Forskrift om endring i forskrift om finansforetak og finanskonsern (supplerende gjennomføring av direktiv 2014/59/EU)

I

I forskrift 9. desember 2016 nr. 1502 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften) gjøres følgende endringer:

I forskriften kapittel 20 gjøres følgende endringer:

Ny overskrift til del I skal lyde:

I nåværende del II: Minstekrav til konvertibel gjeld gjøres følgende endringer:

Ny overskrift til del II skal lyde:

Nåværende § 20-3a flyttes fra del I til del II.

Nye § 20-3b til § 20-3i i del II skal lyde:

et sammendrag av hovedpunktene i planen og et sammendrag av den samlede gjenopprettingsevnen, et sammendrag av vesentlige endringer i foretaket siden forrige innsendte gjenopprettingsplan, en kommunikasjons- og informasjonsplan som beskriver hvordan foretaket har tenkt å håndtere eventuelle negative markedsreaksjoner, et utvalg kapital- og likviditetstiltak som er nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette foretakets levedyktighet og finansielle stilling, et estimat av tidsrammen for gjennomføring av hver vesentlige del av planen. en detaljert beskrivelse av alle vesentlige hindringer for effektiv og rask gjennomføring av planen, inkludert en vurdering av konsekvensene for resten av konsernet, kunder og motparter, identifisering av kritiske funksjoner, en detaljert beskrivelse av fremgangsmåten for å fastsette verdien av og omsetteligheten til foretakets hovedforretningsområder, virksomheter og eiendeler, en detaljert beskrivelse av hvordan gjenopprettingsplanlegging er integrert i foretakets selskapsstyringsstruktur, samt retningslinjene og prosedyrene for godkjenning av gjenopprettingsplanen og identifisering av de personene i organisasjonen som er ansvarlige for å utarbeide og gjennomføre planen, ordninger og tiltak for å bevare eller gjenopprette foretakets ansvarlige kapital, ordninger og tiltak for å sikre at foretaket har tilstrekkelig tilgang til nødfinansieringskilder, inkludert potensielle likviditetskilder, en vurdering av tilgjengelig sikkerhet og en vurdering av muligheten for å overføre likviditet mellom ulike konsernforetak og forretningsområder, for å sikre at foretaket kan fortsette sin virksomhet og oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, ordninger og tiltak for å redusere risiko og gjeldsgrad, ordninger og tiltak for å omstrukturere forpliktelser, ordninger og tiltak for å omstrukturere forretningsområder, ordninger og tiltak som er nødvendige for å opprettholde kontinuerlig tilgang til finansiell infrastruktur, ordninger og tiltak som er nødvendige for å opprettholde løpende drift av foretakets operative virksomhet, inkludert nettverks- og informasjonssystemer som er etablert og forvaltet i samsvar med forordning (EU) 2022/2554, jf. DORA-loven § 1, forberedende tiltak for å legge til rette for salg av eiendeler eller forretningsområder innen en tidsramme som gjør det mulig å gjenopprette foretakets finansielle soliditet, andre ledelsestiltak eller -strategier for å gjenopprette finansiell soliditet, og den forventede økonomiske effekten av disse tiltakene eller strategiene, forberedende tiltak som foretaket har iverksatt eller planlegger å iverksette for å legge til rette for gjennomføringen av gjenopprettingsplanen, inkludert de som er nødvendige for å muliggjøre rettidig rekapitalisering av foretaket, og et rammeverk av indikatorer som identifiserer tidspunktet for når passende tiltak nevnt i planen kan iverksettes.

For morforetak i norsk finanskonsern skal gjenopprettingsplanen inneholde informasjon som dekker finanskonsernet og de enkelte konsernforetak, jf. finansforetaksloven § 20-5 fjerde ledd.

Foretak og morforetak i finanskonsern skal i sine gjenopprettingsplaner fastsette et sett med indikatorer som angir når relevante tiltak i gjenopprettingsplanen kan iverksettes. Finanstilsynet skal godkjenne indikatorsettene i forbindelse med vurderingen av gjenopprettingsplanen etter finansforetaksloven § 20-5. Indikatorene kan være av kvalitativ eller kvantitativ art avhengig av foretakets finansielle stilling, og skal enkelt kunne overvåkes. Finanstilsynet skal sikre at foretakene har et egnet system for regelmessig overvåkning av indikatorene.

treffe tiltak i henhold til sin gjenopprettingsplan i tilfeller der den relevante indikatoren ikke er oppfylt, men der styret anser det som hensiktsmessig ut fra omstendighetene, eller unnlate å treffe slike tiltak dersom styret anser at det ikke er hensiktsmessig ut fra omstendighetene.

En beslutning om å iverksette eller unnlate å iverksette tiltak skal meldes til Finanstilsynet uten ugrunnet opphold.

et sammendrag av planens hovedinnhold, et sammendrag av de vesentligste endringene som har skjedd i foretaket etter at de seneste krisehåndteringsopplysningene ble innrapportert, en beskrivelse av hvordan kritiske funksjoner og hovedforretningsområder, i den utstrekning som kreves, kan skilles ut juridisk og økonomisk fra øvrige funksjoner for å sikre fortsatt drift og digital operasjonell motstandskraft hvis foretaket blir kriserammet, en anslått tidsramme for gjennomføringen av hver av planens vesentlige deler, en nærmere beskrivelse av Finanstilsynets vurdering av muligheter og hindringer for krisehåndtering etter finansforetaksloven §§ 20-6 og 20-6a, en beskrivelse av alle tiltak som kreves i henhold til finansforetaksloven § 20-6a tredje ledd for å håndtere eller fjerne hindringer for krisehåndtering som er påvist ved vurderingen som er utført i henhold til finansforetaksloven § 20-6, en beskrivelse av fremgangsmåten for å fastsette verdien av og muligheten for å selge foretakets kritiske funksjoner, hovedforretningsområder og eiendeler, en nærmere beskrivelse av ordninger som skal sikre at opplysningene som kan kreves i henhold til finansforetaksloven § 20-6 tredje ledd, til enhver tid er oppdaterte og tilgjengelige for Finanstilsynet, en redegjørelse fra Finanstilsynet for hvordan krisetiltakene kan finansieres uten at følgende legges til grunn: ekstraordinær finansiell støtte fra det offentlige, utenom bruk av krisetiltaksfondet, likviditetsstøtte fra sentralbanken i en krisesituasjon, eller likviditetsstøtte fra sentralbanken på grunnlag av vilkår som avviker fra standardvilkår når det gjelder sikkerhet, løpetid og rentesatser, en nærmere beskrivelse av de ulike krisehåndteringsstrategiene som kan brukes i forbindelse med de ulike mulige scenariene og gjeldende tidsfrister, en beskrivelse av kritiske innbyrdes avhengigheter, en beskrivelse av mulighetene for å opprettholde tilgangen til betalings- og oppgjørstjenester og annen infrastruktur, og en vurdering av muligheten til å overføre kundenes posisjoner, en analyse av planens innvirkning på foretakets ansatte, herunder en vurdering av eventuelle tilknyttede kostnader, og en beskrivelse av planlagte prosedyrer for at de ansatte blir hørt under krisehåndteringsprosessen, en plan for kommunikasjon med mediene og offentligheten, minstekravet til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld i henhold til finansforetaksloven § 20-9 og eventuelt en frist for å nå dette kravet, når det er relevant, minstekravet til ansvarlig kapital og avtalefestede interne tapsdekningsinstrumenter fastsatt etter §§ 20-7 og 20-7a i forskriften her og eventuelt en frist for å nå dette nivået, en beskrivelse av aktiviteter og systemer som er avgjørende for å opprettholde foretakets operative prosesser, inkludert nettverks- og informasjonssystemer som nevnt i DORA-forordningen, jf. DORA-loven § 1, eventuelle uttalelser fra foretaket om krisetiltaksplanen.

en detaljert beskrivelse av konsernets organisasjonsstruktur, inkludert en liste over alle juridiske enheter, informasjon om de direkte eierne og prosentandelen av stemmeberettigede og ikke-stemmeberettigede rettigheter for hver juridiske enhet, lokasjon, jurisdiksjon for registrering, lisensiering og nøkkelpersonell knyttet til hver juridiske enhet i konsernet, en oversikt over foretakets kritiske funksjoner og hovedforretningsområder, herunder vesentlige eiendeler og forpliktelser knyttet til slike funksjoner og forretningsområder, for hver juridiske enhet i konsernet, en detaljert beskrivelse av foretakets og alle konsernets juridiske enheters forpliktelser, minst delt opp etter typer og beløp for kortsiktig og langsiktig gjeld, sikrede, usikrede og etterstilte forpliktelser, en detaljert beskrivelse av om de forpliktelsene som er gjenstand for nedskrivning eller konvertering, en beskrivelse av prosessene som trengs for å fastslå hvem foretaket har stilt sikkerhet for, hvem som innehar sikkerheten og i hvilken jurisdiksjon sikkerheten befinner seg i, en beskrivelse av foretakets og konsernets juridiske enheters ikke-balanseførte eksponeringer, herunder en oversikt per kritiske funksjon og hovedforretningsområder, informasjon om foretakets vesentlige sikringsforretninger, herunder per juridiske enhet i konsernet, informasjon om foretakets største eller mest kritiske motparter, samt en analyse av virkningen av en eventuell krise hos disse motpartene på foretakets finansielle situasjon, oversikt over hvert system hvor foretaket gjennomfører et vesentlig antall eller verdi av handler, herunder en oversikt per juridisk enhet, kritiske funksjoner og hovedforretningsområder i konsernet, oversikt over hvert betalings-, oppgjørs- eller avregningssystem som foretaket er direkte eller indirekte medlem av, inkludert en kartlegging til juridiske enheter, kritiske funksjoner og hovedforretningsområder i konsernet, en detaljert oversikt og beskrivelse av ledelsesinformasjonssystemene, inkludert systemer for risikostyring, regnskap og finansiell og regulatorisk rapportering med kartlegging til juridiske enheter, kritiske funksjoner og hovedforretningsområder i konsernet, identifikasjon av eierne av systemene nevnt i punkt 13, tjenestenivåavtaler knyttet til disse samt programvare, systemer og lisenser, herunder per juridisk enhet, kritiske funksjoner og hovedforretningsområder i konsernet, og identifikasjon av kritiske IKT-tjenesteleverandører som definert i forordning (EU) 2022/2554, jf. DORA-loven § 1, resultatene av foretakenes testing av digital operasjonell motstandsdyktighet i henhold til forordning (EU) 2022/2554, jf. DORA-loven § 1, identifikasjon og kartlegging av juridiske enheter og forbindelser og avhengigheter mellom dem, som for eksempel: felles eller delt personale, fasiliteter og systemer kapital-, finansierings- eller likviditetsordninger eksisterende eller betingede kreditteksponeringer kryssgarantiavtaler, krysspantordninger, kryssmisligholdsbestemmelser og krysskonsern-nettingavtaler risikooverføringer og back-to-back-handelsordninger; tjenestenivåavtaler, tilsynsmyndighet og krisehåndteringsmyndighet for hver juridiske enhet i konsernet, medlemmet av ledelsen som er ansvarlig for å gi informasjonen som er nødvendig for å utarbeide foretakets krisehåndteringsplan, samt de som er ansvarlige for ulike juridiske enheter, kritiske funksjoner og hovedforretningsområder i konsernet, en beskrivelse av ordningene foretaket har etablert for å sikre at Finanstilsynet ved en eventuell krisehåndtering har all nødvendig informasjon for å bruke krisehåndteringsverktøy og -fullmakter, alle med tredjeparter som foretaket og andre selskap i konsernet har inngått, hvor oppsigelse kan utløses av en beslutning om å ta i bruk et krisehåndteringsverktøy, og hvor konsekvensene av oppsigelsen kan påvirke bruken av verktøyet, en beskrivelse av mulige likviditetskilder for å støtte krisehåndtering, informasjon om beheftede eiendeler, likvide eiendeler, ikke-balanseførte poster, sikringsstrategier og regnskapsføringspraksis.

I hvilken grad foretaket er i stand til å koble hovedforretningsområder og kritiske funksjoner til juridiske enheter, i hvilken grad juridiske og selskapsmessige strukturer er tilpasset hovedforretningsområder og kritiske funksjoner, i hvilken grad det finnes ordninger for å sikre tilgang til nødvendig personell, infrastruktur, finansiering, likviditet og kapital for å støtte og opprettholde hovedforretningsområdene og de kritiske funksjonene, i hvilken grad tjenesteavtaler, inkludert kontraktsmessige ordninger for bruk av IKT-tjenester, er robuste og fullt håndhevbare ved en eventuell krisehåndtering av foretaket, den digitale operasjonelle motstandsdyktigheten til nettverks- og informasjonssystemene som støtter foretakets kritiske funksjoner og kjernevirksomhetsområder, med hensyn til rapporter om større IKT-hendelser og resultater fra testing i henhold til forordning (EU) 2022/2554, jf. DORA-loven § 1, i hvilken grad foretakets styringsstruktur er egnet til å håndtere og sikre etterlevelse av interne retningslinjer knyttet til tjenestenivåavtaler, i hvilken grad foretaket har rutiner for å overføre tjenester til tredjeparter levert under tjenestenivåavtaler ved separasjon av kritiske funksjoner eller hovedforretningsområder, i hvilken grad det finnes beredskapsplaner og tiltak for å sikre kontinuitet i tilgang til betalings- og oppgjørssystemer, hvor godt ledelsesinformasjonssystemene gjør det mulig for Finanstilsynet å innhente nøyaktig og fullstendig informasjon om kjernevirksomhetsområder og kritiske funksjoner for å legge til rette for raske beslutninger, ledelsesinformasjonssystemenes evne til å levere nødvendig informasjon for effektiv krisehåndtering av foretaket til enhver tid, selv under raskt skiftende forhold, i hvilken grad foretaket har testet sine ledelsesinformasjonssystemer under stresscenarier som definert av Finanstilsynet, i hvilken grad foretaket kan sikre kontinuitet i sine ledelsesinformasjonssystemer både for det berørte foretaket og et eventuelt nytt foretak dersom kritiske funksjoner og hovedforretningsområder skilles ut, i hvilken grad foretaket har etablert tilstrekkelige prosesser for å gi Finanstilsynet nødvendig informasjon for å identifisere innskytere og beløp dekket av innskuddsgarantiordningene, når konsernet benytter konserninterne garantier, i hvilken grad disse garantiene gis på markedsvilkår og hvor robuste risikostyringssystemene for disse garantiene er, når konsernet gjennomfører back-to-back-transaksjoner, i hvilken grad disse skjer på markedsvilkår og hvor robuste risikostyringssystemene for slike praksiser er, i hvilken grad bruk av konserninterne garantier eller back-to-back-transaksjoner øker smitteeffekten i konsernet, i hvilken grad konsernets juridiske struktur hindrer bruk av krisehåndteringsverktøy på grunn av antall juridiske enheter, kompleksiteten i konsernstrukturen eller vanskeligheter med å tilpasse forretningsområder til konsernenheter, mengden og typen av foretakets konvertible gjeld, når vurderingen gjelder et holdingforetak i konsern med finansiell og ikke-finansiell virksomhet, i hvilken grad krisehåndtering av konsernforetak som er finansforetak eller finansielle foretak kan påvirke den ikke-finansielle delen av konsernet negativt, eksistensen og robustheten til tjenestenivåavtaler, om myndigheter i tredjeland har nødvendige krisehåndteringsverktøy for å støtte tiltak fra EØS-myndigheter, og muligheten for koordinert handling mellom EØS og tredjeland, muligheten for å bruke krisehåndteringsverktøy på en måte som oppfyller krisehåndteringsmålene, gitt tilgjengelige verktøy og foretakets struktur, i hvilken grad konsernstrukturen gjør det mulig for Finanstilsynet, med mål om å maksimere verdien av konsernet som helhet, å krisehåndtere hele konsernet eller én eller flere konsernselskaper uten å forårsake betydelig direkte eller indirekte negativ effekt på det finansielle systemet, markedstilliten eller økonomien, hvilke ordninger og midler som kan lette krisehåndtering i tilfeller der konsernet har datterselskaper i ulike jurisdiksjoner, hvor sannsynlig det er at krisehåndteringsverktøy anvendes på en slik måte at krisehåndteringsmålene nås, gitt mulige konsekvenser for kreditorer, motparter, kunder og ansatte, samt mulige tiltak fra myndigheter i tredjeland, i hvilken grad det kan foretas en tilstrekkelig vurdering av virkningen av foretakets krisehåndtering på det finansielle systemet og tilliten i finansmarkedene, i hvilken grad krisehåndteringen av foretaket kan ha betydelig direkte eller indirekte negativ effekt på det finansielle systemet, tilliten i markedet, eller økonomien, i hvilken grad smitteeffekter til andre foretak eller finansmarkeder kan begrenses gjennom bruk av krisehåndteringsverktøy og -fullmakter, i hvilken grad krisehåndteringen av foretaket kan få betydelig innvirkning på driften av betalings- og oppgjørssystemer.

Foretak som er tilknyttet et sentralt organ og helt eller delvis er unntatt fra visse nasjonale tilsynskrav i medhold av CRR artikkel 10, jf. CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd, kan av Finanstilsynet fritas fra kravet til å utarbeide gjenopprettingsplan etter § 20-5 og kravet om at det skal utarbeides krisetiltaksplan etter finansforetaksloven § 20-6. Når det gis fritak etter første punktum, skal kravene til gjenopprettings- og krisetiltaksplaner etter finansforetaksloven §§ 20-5 og 20-6 og forskriften her gjelde på konsolidert basis for det sentrale organet og tilknyttede foretak.

Foretak som er medlemmer av en institusjonell beskyttelsesordning som nevnt i CRR artikkel 113 nr. 7, jf. CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd, kan av Finanstilsynet fritas fra kravet til å utarbeide gjenopprettingsplan etter finansforetaksloven § 20-5. Når det gis fritak etter første punktum, må den institusjonelle beskyttelsesordningen oppfylle kravet i finansforetaksloven § 20-5 og forskriften her til gjenopprettingsplaner i samarbeid med hver av sine medlemmer som er fritatt.

Ved fritak etter første eller annet ledd, skal henvisninger til et konsern i lov- eller forskriftsregler om gjenopprettings- eller krisetiltaksplaner forstås som å omfatte et sentralt organ og tilknyttede foretak som nevnt i CRR artikkel 10, jf. CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd, og deres datterforetak. Tilsvarende skal henvisninger til et morforetak eller foretak underlagt konsolidert tilsyn etter finanstilsynsloven § 1-2 nr. 2 forstås som å omfatte et sentralt organ.

foretak hvis samlet verdi av eiendeler overstiger et beløp i norske kroner som tilsvarer 30 milliarder euro, eller foretak hvis totale eiendeler utgjør mer enn 20 prosent av brutto nasjonalprodukt i Norge, med mindre samlet verdi av eiendeler er mindre enn et beløp i norske kroner som tilsvarer 5 milliarder euro.

omfatte ett eller flere av konsernets datterforetak og inneholde bestemmelser om finansiell støtte fra morforetaket til datterforetak, fra datterforetak til morforetaket, mellom de av konsernets datterforetak som er part i avtalen, eller en kombinasjon av disse foretakene, inneholde bestemmelser om finansiell støtte i form av lån, garantier, sikkerhetsstillelse eller en kombinasjon av disse formene for støtte i forbindelse med én eller flere transaksjoner, herunder mellom støttemottakeren og en tredjepart.

Dersom et konsernforetak i samsvar med vilkårene i avtalen om konsernintern støtte samtykker i å gi finansiell støtte til et annet konsernforetak, kan avtalen inneholde en tilsvarende klausul om finansiell støtte fra konsernforetaket som mottar støtten, til konsernforetaket som gir støtten.

alle parter skal inngå avtalen frivillig, når avtalen inngås, skal alle parter ivareta sine egne interesser, og de kan ta hensyn til eventuelle direkte eller indirekte fordeler en part kan få som følge av tildelingen av den finansielle støtten, alle parter som gir finansiell støtte, skal ha full tilgang til relevante opplysninger fra enhver part som mottar finansiell støtte før vederlaget for tildelingen av finansiell støtte fastsettes og før en eventuell beslutning om å gi finansiell støtte treffes, når vederlaget for tildelingen av finansiell støtte fastsettes, kan det tas hensyn til opplysninger som innehas av støttegiveren i kraft av at denne og støttemottakeren er del av samme konsern, og som markedet ikke har tilgang til, og prinsippene for beregning av vederlaget som skal betales for tildeling av finansiell støtte kan fastsettes uten hensyn til en eventuelt midlertidig innvirkning på markedsprisene som følge av hendelser utenfor konsernet.

En avtale om konsernintern finansiell støtte kan bare inngås så lenge ingen av partenes tilsynsmyndigheter mener at vilkårene for tidlig inngripen etter finansforetaksloven §§ 20-11 til 20-14 er oppfylt på tidspunktet for avtaleinngåelsen, jf. finansforetaksloven § 20-8 første ledd annet punktum.

å gi konsernintern finansiell støtte til et konsernforetak som opplever finansielle vanskeligheter, dersom foretaket beslutter å gjøre dette, i enkelttilfeller og i samsvar med konsernets retningslinjer, forutsatt at det ikke utgjør en risiko for konsernet som helhet, eller å utøve virksomhet.

Foretakets melding til Finanstilsynet etter finansforetaksloven § 20-8 femte ledd tredje punktum skal også sendes til Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA), og til konsolidert tilsynsmyndighet for konsernet samt til tilsynsmyndigheten for den konsernenheten som skal motta støtte hvis dette er en annen tilsynsmyndighet enn Finanstilsynet. Meldingen skal inneholde styrets begrunnede vedtak og andre relevante opplysninger om den foreslåtte støtten, herunder en kopi av konsernstøtteavtalen.

Finanstilsynets vedtak etter finansforetaksloven § 20-8 femte ledd tredje punktum om støtten skal godkjennes, forbys eller begrenses skal på tilsvarende måte også sendes til EBA, og til konsolidert tilsynsmyndighet for konsernet samt til tilsynsmyndigheten for den konsernenheten som skal motta støtte hvis dette er en annen tilsynsmyndighet enn Finanstilsynet.

En kopi av styrets endelige vedtak om å yte støtte skal oversendes til Finanstilsynet og EBA, og til konsolidert tilsynsmyndighet for konsernet samt til tilsynsmyndigheten for den konsernenheten som skal motta støtte hvis dette er en annen tilsynsmyndighet enn Finanstilsynet.

forpliktelsen skal ikke omfattes av motregningsavtaler, og verdsettelsen skal ikke foretas etter finansforetaksloven § 20-16

§ 20-7c (Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for datterforetak som ikke er krisehåndteringsenhet) første ledd skal lyde:

Foretak som nevnt i finansforetaksloven § 20-1 første ledd bokstav a og som er datterforetak av en krisehåndteringsenhet, men ikke selv er krisehåndteringsenhet, skal til enhver tid oppfylle et minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som nevnt i finansforetaksloven § 20-9 første ledd fastsatt av Finanstilsynet. Minstekravet skal fastsettes samtidig med krisetiltaksplanen etter finansforetaksloven § 20-6, og skal oppfylles med ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som angitt i finansforetaksloven § 20-25a og § 20-7b i forskriften her.

§ 20-7c (Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for datterforetak som ikke er krisehåndteringsenhet) nytt femte og sjette ledd skal lyde:

garantien stilles for et beløp som minst tilsvarer beløpet for det kravet som garantien erstatter, garantien utløses når datterforetaket ikke kan innfri sin gjeld eller andre forpliktelser etter hvert som de forfaller, eller når datterforetaket oppfyller vilkårene for nedskriving og konvertering i finansforetaksloven § 20-14, alt etter hva som inntreffer først, minst halvparten av garantibeløpet sikres gjennom en avtale om finansiell sikkerhetsstillelse, jf. lov om finansiell sikkerhetsstillelse § 2 første ledd bokstav a, sikkerheten som stilles for garantien, oppfyller kravene i CRR artikkel 197, jf. CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd, som etter passende konservative avkortinger er tilstrekkelig til å dekke beløpet som det stilles sikkerhet for, jf. bokstav c, sikkerheten som stilles for garantien er uten heftelser og benyttes ikke som sikkerhet for andre garantier, sikkerheten har en effektiv løpetid som oppfyller samme løpetidsvilkår som i CRR artikkel 72c nr. 1, jf. CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd, det er ingen juridiske, regulatoriske eller operasjonelle hindringer for å overføre sikkerheten fra krisehåndteringsenheten til det aktuelle datterforetaket, heller ikke hvis krisetiltak brukes overfor krisehåndteringsenheten.

Ved anvendelse av femte ledd bokstav g skal krisehåndteringsenheten, på anmodning fra Finanstilsynet, sørge for en uavhengig skriftlig og begrunnet juridisk betenkning eller på annen tilfredsstillende måte vise at det ikke finnes juridiske, regulatoriske eller operasjonelle hindringer for å overføre sikkerhet fra krisehåndteringsenheten til det berørte datterforetaket.

Ny § 20-7ca i del II skal lyde:

summen av beløpene beregnet etter tredje ledd bokstav a og CRR artikkel 12a, jf. CRR/CRD-forskriften § 2, for individuelle krisehåndteringsenheter, og summen av beløpene beregnet etter tredje ledd bokstav b og CRR artikkel 12a, jf. CRR/CRD-forskriften § 2.

Justeringer etter første ledd kan gjøres for å håndtere forskjeller i beregningen av det samlede risikovektede beregningsgrunnlaget mellom de relevante medlemsstatene ved å justere nivået på kravet, men kan ikke brukes for å fjerne forskjeller som skyldes eksponeringer mellom krisehåndteringsgrupper. Summen av beløpet beregnet etter første ledd bokstav a kan ikke være lavere enn summen av beløpet beregnet etter første ledd bokstav b.

for hver krisehåndteringsenhet, og for morforetaket innenfor EØS-området som om det var den eneste krisehåndteringsenheten i det globalt systemviktige foretaket.

Ny del III skal lyde:

Ny del IV skal lyde:

konvertering av gjeldsinstrumenter til aksjer eller andre eierinstrumenter i henhold til gjeldsinstrumentets opprinnelige avtalevilkår, utløst av en hendelse som inntraff før eller samtidig med at Finanstilsynet traff vedtak om krisehåndtering av foretaket, eller nedskrivning og konvertering av ansvarlig kapital etter § 20-14.

Dersom hovedstolen av et instrument er blitt delvis redusert i tråd med avtalevilkår om reduksjon av hovedstolen som følge av hendelser knyttet til foretakets finansielle stilling, solvens eller graden av ansvarlig kapital, skal Finanstilsynet ved nedskrivning eller konvertering etter finansforetaksloven §§ 20-24 til 20-26 ta utgangspunkt i restbeløpet.

overføringen av aksjer eller andre eierinstrumenter til erververen skal ha umiddelbar rettsvirkning, i vurderingsperioden og en eventuell avhendingsperiode etter bokstav f skal erververens stemmerett knyttet til slike aksjer eller andre eierinstrumenter suspenderes og i sin helhet tildeles Finanstilsynet, jf. finansforetaksloven § 20-14 femte ledd, men uten at Finanstilsynet er forpliktet til å utøve stemmerettene eller på noen måte skal stå til ansvar for å utøve eller avstå fra å utøve stemmerettene, i vurderingsperioden og en eventuell avhendingsperiode etter bokstav f får sanksjoner og andre tiltak for overtredelser av krav til erverv eller avhending av kvalifiserte eierandeler, ikke anvendelse på overføringen av aksjer eller andre eierinstrumenter, når eierprøvingen er fullført, skal erververen umiddelbart få skriftlig melding om hvorvidt overføring av aksjer eller andre eierinstrumenter til erververen er godkjent eller ikke, godkjenner Finanstilsynet overføringen av aksjer eller andre eierinstrumenter til erververen, skal stemmerettene knyttet til slike aksjer eller andre eierinstrumenter anses som tildelt erververen umiddelbart etter at erververen har mottatt melding om en slik godkjenning, dersom overføringen av aksjer eller andre eierinstrumenter til erververen ikke godkjennes, gjelder følgende: stemmeretter knyttet til slike aksjer eller andre eierinstrumenter, jf. bokstav b, skal fortsatt ha full virkning, Finanstilsynet kan kreve at erververen avhender slike aksjer eller andre eierinstrumenter i løpet av en avhendingsperiode som fastsettes av Finanstilsynet hvor gjeldende markedsvilkår er hensyntatt, og dersom erververen ikke fullfører avhendingen i løpet av avhendingsperioden, kan Finanstilsynet ilegge kjøperen sanksjoner og treffe andre tiltak for overtredelser av kravene til erverv eller avhending av kvalifiserte eierandeler i tråd med finansforetaksloven kapittel 22.

Hvis det vedtas bruk av krisetiltak overfor en krisehåndteringsenhet, eller i særlige tilfeller som et unntak fra krisetiltaksplanen overfor et foretak som ikke er en krisehåndteringsenhet, skal beløpet som reduseres, nedskrives eller konverteres etter finansforetaksloven § 20-14 og §§ 20-24 til 20-26 i foretaket, inngå i beregningen av om terskelverdiene i finansforetaksloven §§ 20-28 første ledd bokstav b eller 20-52 fjerde ledd er oppfylt for det aktuelle foretaket.

Ny del V skal lyde:

Nåværende del IIIA blir ny del VI og skal ha overskriften:

I ny del VI gjøres følgende endringer:

Nåværende § 20-10a (Administrasjonsstyrets inntreden i avtaler om elektroniske signatur og eID) blir ny § 20-14.

Ny del VIA skal lyde:

Nåværende del IIA Kontraktsinngrep og tilleggsbeføyelser blir ny del VII og skal ha overskriften

I ny del VII gjøres følgende endringer:

Nåværende § 20-9a (Suspensjon av betalings- og leveringsforpliktelser) blir ny § 20-15.

Nåværende § 20-9b (Avtalevilkår om anerkjennelse av suspensjonsadgang mv.) blir ny § 20-16.

Ny § 20-17 i ny del VII skal lyde:

hvis rettighetene og forpliktelsene som er omfattet av kontrakten har blitt overført til et annet foretak, kan en motpart utøve hevingsretten i henhold til vilkårene i kontrakten kun ved et pågående eller etterfølgende mislighold fra mottakerens side som gir hevingsrett, hvis rettighetene og forpliktelsene som er omfattet av kontrakten forblir hos foretaket som krisehåndteres og kontrakten ikke har vært omfattet av intern oppkapitalisering etter finansforetaksloven § 20-24, kan en motpart utøve hevingsretten i henhold til vilkårene i kontrakten ved suspensjonens utløp.

Ny del VIII skal lyde:

Ny del IX skal lyde:

Nåværende del III. Krisetiltaksfondet blir ny del X og skal ha overskriften:

I ny del X gjøres følgende endringer:

Nåværende § 20-10 (Risikojustering av bidrag til krisetiltaksfondet) blir ny § 20-18.

Ny § 20-19 i ny del X skal lyde:

en verdivurdering foretatt i samsvar med finansforetaksloven § 20-16 for de berørte konsernforetakene, de tapene som skal anerkjennes av hvert berørte konsernforetak på det tidspunktet krisetiltakene anvendes, for hvert berørt konsernforetak, de tapene som vil bli påført hver klasse av aksjeeiere og kreditorer, ethvert bidrag som innskuddsgarantiordninger vil bli pålagt å gi i samsvar med finansforetaksloven § 20-54, det samlede bidraget fra finansieringsordningene for krisehåndtering, jf. finansforetaksloven § 20-53 annet ledd, og bidragets formål og form, grunnlaget for å beregne det beløpet som hver av de nasjonale finansieringsordningene i de medlemsstatene der berørte konsernforetak er etablert, skal gi til finansieringen av krisehåndteringen av konsernet for å bygge opp det samlede bidraget som nevnt i bokstav e, det beløpet som hvert berørte konsernforetaks nasjonale finansieringsordning skal gi til finansieringen av konsernkrisehåndteringen, og disse bidragenes form, det beløpet som finansieringsordningene i medlemsstatene der de berørte konsernforetakene er etablert vil låne fra kredittinstitusjoner, finansielle foretak og andre tredjeparter, jf. finansforetaksloven § 20-50 fjerde ledd, en tidsramme for bruken av finansieringsordningene for krisehåndtering i de EØS-statene der de berørte konsernforetakene er etablert, som bør kunne utvides dersom det er hensiktsmessig.

Med mindre annet er avtalt i finansieringsplanen, skal grunnlaget for fordeling av bidragene nevnt i første ledd bokstav e være forenlig med prinsippene i krisetiltaksplanen, jf. finansforetaksloven § 20-6 første ledd bokstav d.

andelen av konsernets risikovektede eiendeler som innehas av foretak nevnt i finansforetaksloven § 20-1 første ledd, som er etablert i finansieringsordningens hjemstat, andelen av konsernets eiendeler som innehas av foretak nevnt i finansforetaksloven § 20-1 første ledd, som er etablert i finansieringsordningens hjemstat, andelen av tapet som har ført til behovet for krisehåndtering av konsernet, og som oppstod i konsernforetak som er under tilsyn av vedkommende myndigheter i medlemsstaten for den aktuelle finansieringsordningen, og andelen av midlene i konsernfinansieringsordningen som i henhold til finansieringsplanen forventes å bli brukt direkte til fordel for konsernforetak som er etablert i medlemsstaten for den aktuelle finansieringsordningen. En konsernfinansieringsordning kan inngå avtaler om lån eller andre former for støtte fra kredittinstitusjoner, finansielle foretak eller andre tredjeparter.

Krisetiltaksfondet kan garantere for lån som en konsernfinansieringsordning har inngått avtale om i medhold av finansforetaksloven § 20-50 fjerde ledd og fjerde ledd i paragrafen her.

Dersom bruken av en konsernfinansieringsordning genererer inntekter eller fordeler, skal disse fordeles på de nasjonale finansieringsordningene i samsvar med deres bidrag til finansieringen av krisehåndteringen i samsvar med finansforetaksloven § 20-53 annet ledd.

Ny § 20-20 i ny del X skal lyde:

beløpene som innkreves etter finansforetaksloven § 20-51 første ledd første punktum ikke er tilstrekkelige til å dekke tap, kostnader eller andre utgifter som påløper gjennom bruken av finansieringsordningen, ekstraordinære tilleggsbidrag fastsatt etter finansforetaksloven § 20-51 annet ledd ikke umiddelbart er tilgjengelige, og alternative finansieringsordninger etter finansforetaksloven § 20-50 fjerde ledd ikke umiddelbart er tilgjengelige på rimelige vilkår.

Krisetiltaksfondet kan yte lån til finansieringsordninger i andre EØS-stater som anmoder om lån i henhold til vilkårene i første ledd.

Ved anmodninger etter annet ledd bestemmer Finanstilsynet, etter godkjenning fra departementet, om krisetiltaksfondet skal yte lån til den aktuelle finansieringsordningen som har bedt om lånet. Beslutningen skal treffes så raskt som mulig.

Rentesats, nedbetalingsplan og andre vilkår for lånene skal avtales mellom den låntakende finansieringsordningen og de øvrige finansieringsordningene som har valgt å delta. Alle de deltakende finansieringsordningenes lån skal ha samme rentesats, nedbetalingsplan og andre vilkår, med mindre alle deltakende finansieringsordninger avtaler noe annet.

Beløpet som lånes ut fra hver deltakende finansieringsordning, skal være proporsjonalt med andelen de garanterte innskuddene i den aktuelle medlemsstaten utgjør av størrelsen på de totale garanterte innskuddene i alle medlemsstatene til de deltakende finansieringsordningene. Bidragssatsene som følger av første punktum kan fravikes hvis alle deltakende finansieringsordninger samtykker til det.

Et utestående lån til en finansieringsordning for krisehåndtering i en annen EØS-stat etter paragrafen her, skal behandles som en eiendel som tilhører krisetiltaksfondet, og kan medregnes i krisetiltaksfondets målnivå dersom dette er fastsatt.

Nåværende del IV Overgangsbestemmelser blir ny del XI og skal ha overskriften:

I ny del XI gjøres følgende endringer:

Nåværende § 20-11 (Overgangsbestemmelser) blir ny § 20-21.

Vedlegg 1 til forskriften oppheves.

II

Forskriften trer i kraft straks.

Rettelser

Det som er rettet er satt i kursiv.

EØS-henvisningsfeltet skal lyde:

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IX nr. 19b (direktiv 2014/59/EU som senere endret og gjennomført i EØS-avtalen).