Hopp til innhold
Forskrift

§ 1-7. Unntak for visse typer betalingstjenester

Finansforetaksforskriften·Kapittel 1. Formål, virkeområde, definisjoner mv.·Sist endret 1. april 2019

Unntak for visse typer betalingstjenester

Finansforetaksloven gjelder ikke for a) kontante betalinger direkte fra betaleren til betalingsmottakeren uten mellomledd b) betalingstransaksjoner fra betaleren til betalingsmottakeren gjennom en handelsagent som har fullmakt til å forhandle eller inngå avtale om salg eller kjøp av varer eller tjenester på vegne av enten betaleren eller betalingsmottakeren c) yrkesmessig fysisk pengetransport d) betalingstransaksjoner som består i innsamling og utlevering av kontanter i forbindelse med ideell virksomhet eller veldedighet utenfor næringsvirksomhet e) kontantuttak ved kjøp av varer eller tjenester f) veksling av kontanter uten at midlene står på en konto g) betalingstransaksjoner basert på papirbaserte reisesjekker, sjekker, veksler, verdikuponger eller postanvisninger h) betalingstransaksjoner som gjennomføres i et system for oppgjør av betalinger eller verdipapirer mellom oppgjørsagenter, sentrale motparter og/eller sentralbanker samt andre deltakere i systemet og ytere av betalingstjenester i) betalingstransaksjoner knyttet til forvaltning av verdipapirer, herunder utbytte, inntekter og andre utdelinger, eller innløsning eller salg, som foretas av deltakere i system for oppgjør som nevnt i bokstav h eller av investeringsforetak, kredittinstitusjoner, foretak for kollektiv investering i verdipapirer, eller kapitalforvaltningsforetak som utfører investeringstjenester, og alle andre foretak som har tillatelse til å ha finansielle instrumenter i depot j) tjenester levert av ytere av tekniske tjenester som støtter tilbudet av betalingstjenester uten på noe tidspunkt å komme i besittelse av midlene som overføres, med unntak av betalingsfullmakttjenester og kontoinformasjonstjenester k) tjenester basert på spesifikke betalingsinstrumenter, som bare kan benyttes i begrenset omfang, og som: 1) gir innehaveren mulighet for å kjøpe varer eller tjenester kun i utstederens lokaler eller innenfor et begrenset nett av tjenestetilbydere i henhold til en forretningsavtale inngått direkte med en profesjonell utsteder, eller 2) kun kan benyttes til å kjøpe et meget begrenset utvalg av varer eller tjenester, eller 3) kun kan benyttes i én EØS-stat til å kjøpe spesifikke varer eller tjenester fra leverandører som har inngått avtale med utstederen av betalingsinstrumentet. Instrumentene må være regulert av en offentlig myndighet og være gitt ut i tråd med forespørsel fra et foretak eller offentlig myndighet med formål knyttet til skatt eller sosiale ytelser. l) betalingstransaksjoner som en tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett eller elektronisk kommunikasjonstjeneste tilbyr en abonnent som en tilleggstjeneste, dersom 1) betalingstransaksjonen gjelder kjøp av digitalt innhold og stemmebaserte tjenester som faktureres på telefonregningen/regningen til hovedtjenesten, uansett hvilken anordning som brukes, eller 2) betalingstransaksjonen er knyttet til veldedighet eller kjøp av billetter, gjennomføres via en elektronisk anordning og faktureres på hovedtjenestens regning. Unntaket gjelder bare der den enkelte betalingstransaksjonen ikke overskrider et beløp i norske kroner som svarer til 50 euro og betalingstransaksjonenes samlede verdi ikke overskrider et beløp i norske kroner som svarer til 300 euro per måned. m) betalingstransaksjoner som gjennomføres mellom betalingstjenestetilbydere, deres agenter eller filialer for egen regning n) betalingstransaksjoner mellom et morforetak og dets datterforetak eller mellom datterforetak av samme morforetak, uten at noen annen yter av betalingstjenester enn et foretak i samme konsern medvirker som mellomledd o) tjenester som gjelder uttak av kontanter i kontantautomater på vegne av én eller flere kortutstedere, der den som yter uttakstjenesten, ikke er part i kontoavtale med kunden som tar ut penger fra en konto, og ikke yter andre betalingstjenester.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 14 des 2018 nr. 1919 (i kraft 1 jan 2019), endret ved forskrifter 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019), 7 mai 2019 nr. 568 (tidligere § 1-6).

referert av 1

Sammenheng

Referert av1

Koblinger for § 1-7 i finansforetaksforskriften.

Les hele forskriften i sammenheng →