Hopp til innhold
Lov
Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om forsikringsavtaler

Forsikringsavtaleloven

lov/1989-06-16-69·184 paragrafer·Sist endret 1. april 2025·Utforsk grafen
I kraft 1990-07-01Sist endret ved lov/2024-06-21-41 fra 2025-04-01
Bank, finans og regnskapsrett > ForsikringErstatnings- og forsikringsrett > AnsvarsforsikringerErstatnings- og forsikringsrett > LivsforsikringErstatnings- og forsikringsrett > Skadeforsikring
Innhold184 paragrafer

Del 1. Generelle bestemmelser

Kapittel 1. Innledende bestemmelser og generelle plikter

§ 1-1

(lovens alminnelige virkeområde)

Loven gjelder for avtaler om forsikring og forsikringsdistribusjon, med mindre noe annet følger av §§ 1A-1, 2-1 og 10-1 eller andre bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Loven gjelder ikke for avtaler om gjenforsikring. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om lovens virkeområde, herunder kan det gis regler som helt eller delvis unntar enkelte avtaler fra lovens regler.

Denne loven gjelder for avtaler om forsikring og distribusjon av forsikring. Den gjelder ikke for avtaler om gjenforsikring, med mindre andre regler sier noe annet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 2-1Forsikringsavtaleloven § 10-1omtalt i 1 kilde →

§ 1-2

(alminnelige definisjoner)

I denne loven betyr a) forbruker: fysisk person når avtalen har et formål som hovedsakelig ligger utenfor personens forretnings- eller yrkesvirksomhet b) forsikringsdistribusjon: virksomhet som definert i forsikringsformidlingsloven § 1-3 annet og tredje ledd c) forsikringsdistributør: foretak som driver forsikringsdistribusjon d) forsikringsforetak: foretak med konsesjon etter finansforetaksloven § 2-12 e) forsikringsformidler: foretak som kan drive forsikringsformidling etter forsikringsformidlingsloven, jf. forsikringsformidlingsloven § 3-1 f) forsikringsmegler: foretak som driver forsikringsmegling slik det er definert i forsikringsformidlingsloven § 2-1 g) forsikringsagent: foretak som driver forsikringsagentvirksomhet slik det er definert i forsikringsformidlingsloven § 2-3 h) aksessorisk forsikringsagent: foretak som driver aksessorisk forsikringsagentvirksomhet slik det er definert i forsikringsformidlingsloven § 2-4 første ledd i) kunde: en forsikringstaker, jf. §§ 2-2 og 10-2, eller en annen som utleder rett mot forsikringsforetaket av en forsikringsavtale.

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr i forsikringsavtaleloven. Den definerer hvem som regnes som forbruker, kunde og hvilke typer selskaper og roller som finnes innen forsikring.AI

Endret 17. juni 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsformidlingsloven § 1-3Finansforetaksloven § 2-12Forsikringsformidlingsloven § 3-1Forsikringsformidlingsloven § 2-1omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 1-3

(adgangen til å fravike lovens første del)

Når ikke annet er sagt, kan bestemmelsene i lovens første del ikke fravikes ved avtale. § 1-6 kan fravikes ved avtale om store risikoer. Kongen gir i forskrift nærmere regler om hva som skal anses som store risikoer. § 1-6 annet og tredje ledd kan fravikes ved avtale med andre enn forbrukere.

Hovedregelen er at man ikke kan avtale seg bort fra reglene i lovens første del. Det finnes likevel unntak for store risikoer og avtaler med andre enn forbrukere.AI

Endret 27. juni 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 1-6omtalt i 1 kilde →referert av 6 →1 forskrift →

§ 1-4

(anvendelse av lovens første del for forsikringsformidlere og andre)

Med unntak av § 1-7 første ledd gjelder lovens første del tilsvarende for forsikringsformidlere. Lovens første del gjelder så langt den passer også for andre enn forsikringsforetak som ved avtale påtar seg å yte forsikring.

Reglene i lovens første del gjelder også for forsikringsformidlere og andre som avtaler å yte forsikring.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 1-7omtalt i 1 kilde →

§ 1-5

(alminnelige plikter)

For å ivareta kundenes interesser og markedets integritet på beste måte skal forsikringsforetaket på rimelig vis identifisere eventuelle egne interessekonflikter og opptre ærlig, redelig og profesjonelt. Foretaket skal opptre faglig forsvarlig ut fra de plikter som gjelder for tjenesten, og det som ellers er avtalt. Foretaket skal benytte avtalt kommunikasjonsform og norsk eller et annet språk som partene har avtalt. Alle opplysninger skal være klare, og de skal ikke være villedende. Prisopplysninger skal gis i norske kroner, hvis ikke annen valuta er avtalt. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om foretakets plikter etter denne paragrafen, herunder krav til faglige kvalifikasjoner for virksomheten og ansatte i virksomheten, krav om dokumentasjon av kvalifikasjonene og regler om tilsyn med disse kravene.

Forsikringsselskap skal opptre ærlig, profesjonelt og faglig forsvarlig. Informasjonen de gir skal være klar og ikke villedende. Kommunikasjon skal skje på norsk eller annet avtalt språk, og priser skal oppgis i norske kroner med mindre annet er avtalt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 3 →1 forskrift →

§ 1-6

(kommunikasjon)

Meldinger mv. etter denne loven kan sendes til eller gjøres tilgjengelige for mottakeren ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom dette gjøres på en betryggende måte. Forsikringsforetaket skal ved avtaleinngåelsen eller når elektronisk kommunikasjon benyttes første gang, opplyse mottakeren om at vedkommende kan reservere seg mot denne kommunikasjonsformen og om rettsvirkningene av valget, jf. tredje ledd. Har den elektroniske meldingen et innhold som det er avgjørende at mottakeren får kunnskap om, skal foretaket forsikre seg om at mottakeren har fått kunnskap om at meldingen er mottatt. Når det etter avtalerettslige regler er tillagt rettsvirkninger at en melding etter denne loven er kommet frem, anses en elektronisk melding til foretaket å være kommet frem fra det tidspunktet meldingen på en betryggende måte er sendt til eller gjort tilgjengelig for foretaket. En elektronisk melding fra foretaket anses for å være kommet frem først når mottakeren har fått kunnskap om at meldingen er mottatt. Har mottakeren samtykket til elektronisk kommunikasjon, anses meldingen likevel for å ha kommet frem når den på avtalt måte er kommet frem til mottakeren. Stilles det i denne loven krav om at noen skal varsles, skal varselet eller en melding om varselet sendes direkte til mottakeren. Stilles det i denne loven krav om bruk av skriftlig dokument, skal det brukes papir eller et annet varig medium som gjør mottakeren i stand til å lagre informasjonen dokumentet inneholder, og som gir mulighet til uendret gjengivelse av den lagrede informasjonen for bruk i et tidsrom som er tilstrekkelig for formålet. Med skriftlig menes at det er benyttet skrifttegn. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som kan anses for en betryggende måte etter denne paragrafen.

Meldinger kan sendes elektronisk dersom det skjer på en betryggende måte. Man kan reservere seg mot elektronisk kommunikasjon. Krav om skriftlighet kan oppfylles med papir eller andre varige medier.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 1 →

§ 1-7

(opplysninger i alminnelige vilkår og markedsføring)

Opplysninger om forsikringsforetakets alminnelige vilkår skal være enkelt tilgjengelige på foretakets nettsider og i salgslokale. En forbruker skal på forespørsel få utlevert vilkårene på papir. Vilkårene skal være konsistente i sin utforming, språklig klare og lett lesbare på norsk. Prisopplysninger til forbrukere skal gis i norske kroner. Markedsføring av forsikring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring. For øvrig skal markedsføring av forsikring utføres i samsvar med markedsføringslovens regler. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om krav til opplysninger og annet innhold i forsikringsforetakets alminnelige vilkår. Kongen kan i forskrift også gi regler om markedsføring av forsikring, herunder om markedsføring som skal anses som urimelig handelspraksis etter markedsføringsloven § 6.

Forsikringsselskapene må ha vilkår som er enkle å finne, lettleselige og skrevet på norsk. Priser skal oppgis i norske kroner, og reklame for forsikring skal være tydelig merket som markedsføring.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåMarkedsføringsloven § 6referert av 1 →

§ 1-8

(beregning av frister)

Ved beregning av frister etter denne loven som er regnet i dager, regnes ikke med den dagen da fristen begynner å løpe. Derimot medregnes den dagen da den handlingen fristen gjelder, tidligst kan foretas eller senest må være foretatt. Frister etter denne loven som er regnet i uker, måneder eller år, ender på den dagen i den siste uken eller den siste måneden som etter sitt navn eller tall svarer til den dagen da fristen begynner å løpe. Har ikke måneden dette tallet, ender fristen på den siste dagen i måneden. Alle kalenderdager medregnes i en frist. Ender en handlingsfrist på en lørdag, helgedag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag, forlenges fristen til nærmeste virkedag.

Reglene forklarer hvordan frister i forsikringsavtaleloven skal telles. Ved dager regnes ikke startdagen med, mens alle kalenderdager ellers teller. Hvis en frist utløper på en helgedag, forlenges den til første virkedag.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Del 2. Prekontraktuelle plikter ved forsikringsdistribusjon. Angrerett

Kapittel 1A. Innledende bestemmelser

§ 1A-1

(virkeområde for lovens annen del)

Lovens annen del gjelder for forsikringsdistribusjon, med mindre noe annet følger av denne loven eller av forskrifter gitt i medhold av den. § 1C-1 annet ledd, § 1C-2 annet ledd, §§ 1C-10 og 1C-11 og §§ 1D-1 til 1D-4 gjelder ved salg av enhver form for forsikringstjenester. §§ 1B-1 til 1B-3 og kapittel 1C gjelder ikke for aksessoriske forsikringsagenter som er unntatt fra registreringsplikt etter forsikringsformidlingsloven § 2-4 annet ledd, jf. § 1A-3. § 1B-3 gjelder ikke i forbindelse med tegning av forsikring for store risikoer, jf. § 1-3 annet ledd.

Denne bestemmelsen bestemmer når lovens annen del gjelder for distribusjon av forsikring. Den spesifiserer hvilke regler som gjelder for alt salg av forsikringstjenester, og hvem som er unntatt fra visse regler.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsformidlingsloven § 2-4Forsikringsavtaleloven § 1-3

§ 1A-2

(adgangen til å fravike lovens annen del)

Når ikke annet er sagt, kan bestemmelsene i lovens annen del ikke fravikes ved avtale. Med unntak av §§ 1A-3 og 1B-4 kan loven fravikes ved avtale om store risikoer, jf. § 1-3 annet ledd. § 1C-3 kan fravikes ved avtale med andre enn forbrukere.

Hovedregelen er at man ikke kan avtale seg bort fra reglene i lovens annen del. Det finnes likevel unntak for avtaler om store risikoer og avtaler med andre enn forbrukere.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 1-3

§ 1A-3

(forsikringsforetakets og oppdragsgiverens plikter ved forsikringsdistribusjon gjennom andre)

Er forsikringsdistributøren en annen enn forsikringsforetaket som ved avtalen skal påta seg å yte forsikring, gjelder lovens annen del så langt den passer for forsikringsforetakets egen opptreden og egne opplysninger og vilkår. Ved forsikringsdistribusjon gjennom en aksessorisk forsikringsagent som er unntatt fra registreringsplikt etter forsikringsformidlingsloven § 2-4 annet ledd, skal oppdragsgiveren sikre at kunden gis opplysninger som angitt i § 1C-5 annet ledd bokstav a og b og §§ 1C-6 og 1C-7 og at § 1B-1 første ledd og tredje ledd første og annet punktum og § 1C-3 gis tilsvarende anvendelse. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om oppdragsgiverens plikter etter annet ledd. I forskriften kan det gis bestemmelser som fraviker disse reglene.

Bestemmelsen fastslår hvilket regelverk som gjelder når forsikring selges gjennom andre enn selve forsikringsselskapet. Den pålegger oppdragsgiveren å sørge for at kunden får nødvendig informasjon i visse tilfeller.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsformidlingsloven § 2-4

Kapittel 1B. Overordnede plikter

§ 1B-1

(alminnelige prekontraktuelle plikter)

Før avtale inngås skal forsikringsdistributøren identifisere kundens krav og behov på grunnlag av opplysninger innhentet fra kunden, herunder opplysninger om kundens økonomiske situasjon i den utstrekning det er relevant. Tilbud og anbefalinger skal være i samsvar med kundens krav og behov. Ved tilbud om skadeforsikring som er omfattet av lovens tredje del, skal distributøren i nødvendig utstrekning legge forholdene til rette for at kunden kan vurdere forsikringstilbudet, herunder gi informasjon og veiledning om alternative dekningsformer og om aktuelle tilleggsdekninger. Ved tilbud om personforsikring som er omfattet av lovens fjerde del, skal distributøren så vidt det er mulig sørge for at kunden får råd om dekningen av foreliggende forsikringsbehov, herunder gi opplysninger om viktige sider ved de forskjellige typer forsikring som kan dekke behovet. Når distributøren gir kunden en personlig anbefaling, skal distributøren gi kunden et skriftlig dokument som forklarer på hvilken måte det anbefalte produktet best oppfyller kundens ønsker og behov. Omfanget av opplysninger og bistand etter første og annet ledd skal tilpasses forsikringsproduktenes kompleksitet og typen kunde. I alle tilfeller skal kunden i et skriftlig dokument få de opplysningene som er nødvendige for å kunne forstå, overveie og sammenlikne tilgjengelige tilbud. Vilkårene i tilbudet må ikke innebære en usaklig forskjellsbehandling av kunden sammenliknet med vilkår distributøren tilbyr tilsvarende kunder. Distributøren skal dessuten på rimelig vis forsikre seg om at kunden forstår de viktigste opplysningene og eventuell advarsel om risiko forbundet med avtalen. Distributøren kan ikke kreve særskilt vederlag for oppfyllelse av opplysnings- eller varslingsplikter etter denne loven eller forskrift gitt i medhold av den. I den utstrekning det er avtalt, kan det likevel kreves rimelige gebyrer i samsvar med distributørens faktiske kostnader for ytterligere eller hyppigere opplysninger eller varsler mv., eller for at opplysninger stilles til rådighet på annen måte enn det som kreves etter lov eller forskrift. For opplysninger som skal gis i et skriftlig dokument etter annet og tredje ledd, gjelder § 1C-2 første ledd annet punktum tilsvarende. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om distributørens plikter etter denne paragrafen, herunder om plikter for bestemte forsikringsprodukter. I forskriften kan det også gis regler om tidspunktet for oppfyllelsen av pliktene, fastlegging av kundens forsikringsbehov, krav til personlig anbefaling og dokumentasjon og rapportering om utførte tjenester til kunden.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).
§ 1B-2

(personlig anbefaling om forsikringsbaserte investeringsprodukter)

Når forsikringsdistributøren gir kunden en personlig anbefaling om forsikringsbaserte investeringsprodukter, skal distributøren innhente nødvendige opplysninger om kundens kunnskap og erfaring på det aktuelle investeringsområdet og om kundens finansielle situasjon og investeringsmål, herunder kundens risikotoleranse og evne til å bære tap. Undersøkelsene skal sette distributøren i stand til å anbefale et forsikringsbasert investeringsprodukt som egner seg for kunden, og som særlig er i samsvar med kundens risikotoleranse og evne til å bære tap. Anbefalingen skal omfatte forhold som er relevante for senere endringer i sammensetningen av investeringsporteføljen som kunden kan foreta. Tilbud om forsikringsbaserte investeringsprodukter skal alltid bygge på en personlig anbefaling til kunden. Hvis anbefalingen gjelder et forsikringsbasert investeringsprodukt som inngår i en pakke av tjenesteytelser eller produkter, og det også ytes investeringsrådgivning, skal den samlede pakken egne seg for kunden, jf. § 1C-7. Med forsikringsbasert investeringsprodukt menes et forsikringsprodukt som har en utløps- eller gjenkjøpsverdi som helt eller delvis er gjenstand for markedssvingninger, og som ikke har pensjon som hovedformål. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om forsikringsdistributørens plikter etter denne paragrafen. I forskriften kan det også gis regler om tidspunktet for oppfyllelsen av pliktene og dokumentasjon og rapportering om utførte tjenester til kunden.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).
§ 1B-3

(avslag på forsikring)

Forsikringsforetaket kan ikke uten saklig grunn nekte noen på vanlige vilkår en forsikring som foretaket ellers tilbyr allmennheten. Forhold som medfører en særlig risiko, skal regnes som saklig grunn, forutsatt at det er en rimelig sammenheng mellom den særlige risikoen og avslaget. Andre særlige forhold utgjør saklig grunn når de medfører at avslaget ikke kan regnes som urimelig overfor den enkelte. Forhold som det etter bestemmelse i eller i medhold av lov er forbudt å legge vekt på ved risikovurderinger i forsikring, kan ikke utgjøre saklig grunn. Det samme gjelder opplysninger som forsikringsforetaket etter bestemmelse i eller i medhold av lov er avskåret fra å kreve fra forsikringstakeren eller den sikrede. Forsikringssøkeren skal uten ugrunnet opphold underrettes i et skriftlig dokument om avslaget og om begrunnelsen for det. Dette gjelder også ved muntlige henvendelser til forsikringsforetaket. Begrunnelsen skal angi hvilke forhold som ligger til grunn for avslaget, herunder de individuelle risikovurderingene som eventuelt er foretatt. Det skal også redegjøres for eventuell praksis i foretaket, bransjenormer, lov eller forskrift, som innebærer at forsikringssøkeren etter en viss tid eller etter endrede forhold vil kunne søke den aktuelle forsikringen uten å få et tilsvarende avslag. Underretningen om avslag skal inneholde opplysninger om reglene for klagebehandling, for å bringe tvister om forsikringsavtalen inn for utenrettslige klageorgan, for klage til tilsynsmyndighet og om tidsfristen i sjette ledd. En forsikringssøker som vil påberope seg at det foreligger en ulovlig forsikringsnektelse, må gi forsikringsforetaket skriftlig melding om dette eller bringe saken inn for et utenrettslig klageorgan som nevnt i femte ledd innen seks måneder etter at forsikringssøkeren mottok underretning om avslaget i et skriftlig dokument.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).
§ 1B-4

(forbud mot koblingssalg)

Når en forsikring tilbys som tillegg til en vare eller tjeneste, kan det ikke settes som vilkår for kjøp av varen eller tjenesten at kunden tegner forsikring. Slike avtalevilkår er ikke bindende for en forbruker. Første ledd gjelder ikke der forsikring tilbys som tillegg til en investeringstjeneste, betalingskonto eller boliglånsavtale i samsvar med verdipapirhandelloven § 10-10 niende ledd, finansavtaleloven § 4-1 annet ledd eller finansavtaleloven § 5-8. Kongen kan i forskrift gi regler som begrenser adgangen til å gi en kunde gunstige vilkår på betingelse av at en forsikring kjøpes sammen med en annen vare eller tjeneste.

Det er i utgangspunktet forbudt å kreve at en kunde kjøper forsikring for å få lov til å kjøpe en vare eller tjeneste. Slike krav er ikke bindende for forbrukere. Det finnes unntak for enkelte finansielle tjenester som boliglån og betalingskonto.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåVerdipapirhandelloven § 10-10 første leddFinansavtaleloven § 4-1Finansavtaleloven § 5-8

Kapittel 1C. Informasjonsplikter

§ 1C-1

(informasjonsplikt før avtaleinngåelsen)

Når ikke noe annet er særlig bestemt, skal forsikringsdistributøren i god tid før en forsikringsavtale inngås gi kunden de opplysningene som fremgår av §§ 1C-3 til 1C-10. Blir avtalen inngått på forespørsel fra en kunde ved bruk av fjernkommunikasjon, slik at det ikke er mulig å gi kunden alle opplysningene før avtaleinngåelsen, skal de gis kunden umiddelbart etter at avtalen er inngått. Første punktum innebærer ingen begrensning i de regler som gjelder for avtaleinngåelsen. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om opplysningsplikt etter første ledd. I forskriften kan det gis bestemmelser som fraviker disse reglene.

Forsikringsselskapet skal gi kunden nødvendig informasjon før en avtale blir inngått. Hvis avtalen gjøres digitalt eller via telefon og informasjonen ikke kan gis på forhånd, skal den gis rett etter at avtalen er inngått.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).
§ 1C-2

(hvordan informasjonen skal gis)

Når ikke noe annet er særlig bestemt, skal opplysningene etter §§ 1C-3 til 1C-10 gis i et skriftlig dokument. Gis opplysningene ved bruk av et annet varig medium enn papir eller ved hjelp av et nettsted, skal kunden på forespørsel få utlevert opplysningene på papir. Opplysningene kan fremgå av et utkast til avtale. Kunder som er forbrukere, kan når som helst under avtaleforholdet be om å få avtalevilkårene på papir. Når det gis opplysninger etter § 1C-10, skal det tas særlig hensyn til behovet for beskyttelse av personer uten rettslig handleevne, som for eksempel mindreårige. Opplysninger etter § 1C-10 som gis ved fjernsalg, skal gis i en form som er tilpasset den kommunikasjonsmetoden som er brukt. Forbrukeren har rett til å bytte til en annen metode for fjernkommunikasjon, med mindre dette er i strid med avtalen eller den typen forsikringstjeneste som ytes. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om hvordan forsikringsdistributøren skal oppfylle opplysningspliktene etter §§ 1C-4 til 1C-10. I forskriften kan det gis regler som fraviker denne bestemmelsen.

Informasjon fra forsikringsselskapet skal som hovedregel gis skriftlig. Forbrukere kan be om å få avtalevilkårene på papir. Ved fjernsalg skal informasjonen være tilpasset kommunikasjonsmetoden som er brukt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).
§ 1C-3

(standardisert informasjonsdokument)

Ved avtaler om annen forsikring enn livsforsikring skal følgende opplysninger gis i et standardisert informasjonsdokument: a) informasjon om typen forsikring b) en sammenfatning av forsikringsdekningen, herunder de viktigste risikoer som er forsikret, forsikringssum, geografisk virkeområde og en sammenfatning av de risikoer som ikke er dekket c) vilkår om betaling av premier, herunder over hvor lang tid innbetalingene skal skje d) de viktigste unntakene i forsikringen e) plikter ved oppstart av avtalen f) plikter mens avtalen løper g) plikter når det meldes en skade h) avtalens varighet, herunder tidspunktet for start og slutt i) vilkår for oppsigelse av avtalen. Det standardiserte informasjonsdokumentet skal utarbeides av produsenten av det aktuelle skadeforsikringsproduktet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om det standardiserte informasjonsdokumentet, herunder om hva et standardisert informasjonsdokument skal inneholde og hvordan det skal utformes. I forskriften kan det gjøres unntak fra første ledd.

Ved kjøp av andre forsikringer enn livsforsikring skal det gis et standardisert informasjonsdokument. Dette dokumentet skal inneholde viktig informasjon om dekning, betaling, plikter og oppsigelse.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).
§ 1C-4

(informasjon om forsikringsforetaket)

Kunden skal gis følgende opplysninger om forsikringsforetaket: a) foretakets primære virksomhet, foretaksnavn og hovedkontorets adresse b) tilsvarende opplysninger for eventuell filial, agent eller annen representant etablert i Norge c) annen relevant kontaktinformasjon for å kunne kommunisere med foretaket, herunder e-postadresse d) offentlige registre hvor virksomheten er registrert, samt registreringsnummeret eller tilsvarende identifikasjonsopplysninger.

Kunden skal få grunnleggende informasjon om forsikringsselskapet. Dette inkluderer navn, adresse, kontaktinformasjon og opplysninger om hvor selskapet er registrert.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).
§ 1C-5

(informasjon om distribusjonsforholdet)

Er forsikringsdistributøren et forsikringsforetak, skal kunden gis følgende opplysninger om distribusjonsforholdet med mindre noe annet følger av tredje ledd: a) at foretaket er et forsikringsforetak b) om foretaket gir en personlig anbefaling om forsikringen som selges c) eventuelle interessekonflikter mellom foretaket og kundene og kundene imellom og tiltak som er truffet for å redusere risikoen for slike konflikter d) hvilken form for vederlag foretakets ansatte mottar i forbindelse med avtalen, herunder eventuelle innbetalinger etter avtaleinngåelsen i tillegg til løpende premier og planlagte betalinger. Er forsikringsdistributøren en forsikringsformidler, skal kunden gis følgende opplysninger om distribusjonsforholdet med mindre noe annet følger av fjerde ledd: a) forsikringsformidlerens foretaksnavn, geografiske adresse og at forsikringsformidleren er en forsikringsformidler b) tilsvarende opplysninger for eventuell filial, agent eller annen representant etablert i Norge c) om forsikringsformidleren gir en personlig anbefaling om forsikringen som selges d) offentlige registre hvor forsikringsformidleren er registrert, registreringsnummeret eller tilsvarende identifikasjonsopplysninger og hvordan det kan kontrolleres at foretaket er registrert e) eventuelle interessekonflikter mellom foretaket og kundene og kundene imellom og tiltak som i så fall er truffet for å redusere risikoen for slike konflikter f) om forsikringsformidleren representerer kunden eller handler for eller på vegne av forsikringsforetaket og, dersom kunden er en forbruker, hva dette innebærer for forsikringsforetakets ansvar, jf. § 21-3 g) om forsikringsformidleren direkte eller indirekte innehar ti prosent eller mer av stemmerettighetene eller kapitalen i et bestemt forsikringsforetak h) om et bestemt forsikringsforetak, eller morforetaket til et bestemt forsikringsforetak, direkte eller indirekte innehar ti prosent eller mer av stemmerettighetene eller kapitalen i forsikringsformidleren i) om forsikringsformidleren gir en personlig anbefaling på grunnlag av en objektiv analyse. I så fall skal forsikringsformidleren gi den personlige anbefalingen på grunnlag av en analyse av et så stort antall forsikringer som er tilgjengelige på markedet, at foretaket i samsvar med faglige kriterier er i stand til å gi en personlig anbefaling om hvilken forsikring som passer kundens behov. Kunden skal gis informasjon om hva det innebærer at en personlig anbefaling gis på basis av en objektiv analyse j) om forsikringsformidleren er avtalerettslig forpliktet til utelukkende å benytte ett eller flere forsikringsforetak i sin forsikringsformidlingsvirksomhet, og i så fall navnet på dette eller disse k) dersom forsikringsformidleren ikke er avtalerettslig forpliktet som nevnt i bokstav j, og heller ikke yter rådgivning på basis av en objektiv analyse som nevnt i bokstav i, navnene på de forsikringsforetakene som forsikringsformidleren kan benytte og faktisk benytter l) hvilken form for vederlag som mottas i forbindelse med formidlingen m) om utformingen av vederlag som forsikringsformidleren og vedkommende ansatt mottar i forbindelse med formidlingen, herunder om vederlaget er provisjonsbasert, og om kunden skal betale vederlaget direkte eller om det inngår i forsikringspremien eller på annen måte skal betales i forbindelse med forsikringsavtalen n) dersom kunden skal betale vederlaget direkte, størrelsen på vederlaget der dette er mulig å angi og alternativt metoden for beregning av vederlaget o) størrelsen på vederlag som forsikringsformidleren mottar fra forsikringsgiveren i forbindelse med formidlingen p) opplysninger som nevnt i bokstav l og m om hver enkelt innbetaling etter avtaleinngåelsen i tillegg til løpende premier og planlagte betalinger, hvis kunden etter forsikringsavtalen er forpliktet til å betale slike. For andre enn forsikringsforetak som ved avtale påtar seg å yte forsikring, gjelder første ledd så langt det passer. Første ledd gjelder ikke for forsikringsforetak som yter forsikringsformidling etter finansforetaksloven § 16-16. For slike foretak gjelder annet ledd tilsvarende. I tillegg skal foretaket opplyse om at forsikringsforetaket opptrer som formidler og om hvilket forsikringsforetak som påtar seg forsikringsrisikoen. For aksessoriske forsikringsagenter gjelder bare annet ledd bokstav a, b, d og l.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 21-3Finansforetaksloven § 16-16

§ 1C-6

(informasjon om tvisteløsning og klageorgan)

Kunden skal gis opplysninger om adgangen til klagebehandling og behandling av tvister i klageorgan etter §§ 22-1 og 22-2, jf. også § 20-2. I tillegg skal kunden gis opplysninger om hvilket lands lovgivning og hvilket verneting som skal gjelde for avtalen. Hvis partene kan velge dette, skal det opplyses om at dette er valgfritt, og hva forsikringsforetaket foreslår at skal gjelde.

Forsikringsselskapet skal informere kunden om hvordan man kan klage og løse tvister. Kunden skal også få vite hvilket lands lover som gjelder for avtalen, og hvor en eventuell rettssak skal holdes.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 22-1Forsikringsavtaleloven § 22-2Forsikringsavtaleloven § 20-2

§ 1C-7

(informasjon om produktpakker)

Når en forsikring tilbys sammen med en annen tjeneste eller et annet produkt som del av en pakke eller som vilkår for den samme avtalen eller pakken, skal kunden få opplyst om de ulike elementene også tilbys enkeltvis. Kunden skal gis nødvendige opplysninger om hvert element i avtalen, herunder separate opplysninger om omkostninger og gebyrer knyttet til det enkelte element. Hvis risiko eller dekning i en produktpakke skiller seg fra den risiko eller dekning som er forbundet med de enkelte elementene, skal forsikringsdistributøren forklare hvordan sammensetningen av enkeltelementene påvirker den totale risikoen eller dekningen. Et tilbud eller en personlig anbefaling som gjelder en pakke av tjenester eller produkter som nevnt i første ledd, skal inneholde en vurdering av om det er i kundens interesse å kjøpe hele pakken.

Hvis en forsikring selges som en del av en produktpakke, skal kunden få vite om elementene også kan kjøpes hver for seg. Kunden skal ha informasjon om kostnader for hvert element og hvordan pakken påvirker dekningen. Tilbud om pakker skal inneholde en vurdering av om pakken er i kundens interesse.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).
§ 1C-8

(informasjon om avtaler om skadeforsikring)

Ved avtaler som er omfattet av lovens tredje del, skal kunden i tillegg gis følgende opplysninger: a) eventuelle vesentlige begrensninger i dekningen i forhold til det kunden med rimelighet kan vente er dekket etter vedkommende forsikring b) om det gjelder en garantiordning for forsikringsvirksomheten og eventuelt hvilken garanti for forsikringsforpliktelsene ordningen gir c) premiesatser, herunder premien for hver av forsikringene, dersom tegningen gjelder flere forsikringer d) hvilke forhold som ligger til grunn for en eventuelt særlig høy premie, og de individuelle risikovurderingene som eventuelt er foretatt e) eventuell praksis i foretaket, bransjenormer, lov eller forskrift som innebærer at kunden etter en viss tid eller etter endrede forhold vil kunne søke den aktuelle forsikringen til en lavere premie f) den avgiften forsikringstakeren er pliktig til å svare til Norsk Naturskadepool etter lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring § 4 a dersom brannskadeforsikring på ting her i riket formidles til forsikringsforetak som ikke er medlem av Naturskadepoolen.

Kunden skal få spesifikk informasjon ved avtaler om skadeforsikring. Dette inkluderer opplysninger om begrensninger i dekningen, priser og eventuelle garantiordninger.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).
§ 1C-9

(informasjon om avtaler om personforsikring)

Ved avtaler som er omfattet av lovens fjerde del, skal kunden i tillegg gis følgende opplysninger: a) forsikringsavtalens løpetid b) forsikringsavtalens vilkår c) premiesatser, herunder premien for hver av forsikringene, dersom tegningen gjelder flere forsikringer d) garanterte tillegg og utbetaling av dette e) gjenkjøpsverdi f) eventuelle vesentlige begrensninger i dekningen i forhold til det kunden med rimelighet kan vente er dekket etter vedkommende forsikring g) hvilke forhold som ligger til grunn for en eventuelt særlig høy premie, og de individuelle risikovurderingene som eventuelt er foretatt h) eventuell praksis i foretaket, bransjenormer, lov eller forskrift som innebærer at kunden etter en viss tid eller etter endrede forhold vil kunne søke den aktuelle forsikringen til en lavere premie.

Ved avtaler om personforsikring skal kunden få spesifikk informasjon. Dette inkluderer opplysninger om pris, varighet, vilkår, dekning og eventuelle begrensninger.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).
§ 1C-10

(informasjon ved avtaler med forbrukere)

Kunder som er forbrukere, skal i tillegg gis avtalevilkårene og følgende opplysninger: a) eventuelle godkjenningsordninger og kontaktopplysninger til relevant tilsynsmyndighet b) hvilket språk opplysninger og avtalevilkår er tilgjengelige på i samsvar med § 1-5 annet ledd c) avtalens korteste varighet d) eventuell rett eller begrensning i partenes adgang til førtidig eller ensidig å avslutte avtaleforholdet og kostnader som etter avtalen skal betales i denne sammenhengen, jf. §§ 3-6, 3-7, 3-9, 12-3, 12-4 og 12-5 e) vilkår og fremgangsmåte for bruk av eventuell angrerett etter §§ 1D-1 til 1D-4, herunder hvilket beløp forbrukeren kan bli avkrevd ved bruk av angreretten f) ved fjernsalg, hvilket lands lovgivning som ligger til grunn for forsikringsdistributørens kontakt med kunden før avtaleinngåelsen g) forsikringstjenestens viktigste egenskaper h) særskilt risiko knyttet til avtalen i) ordninger for oppfylling av avtalen j) garantifond eller erstatningsordninger k) at forsikringsforetakets fullstendige forsikringsvilkår for de ulike produktene som tilbys, er tilgjengelige på forsikringsforetakets nettsted uten at det krever pålogging l) det totale beløpet for alle kostnader og gebyrer mv. som kunden skal betale, og en spesifikasjon av eventuelle enkeltelementer, eller utregningsgrunnlaget hvis nøyaktig kostnad for tjenestene ikke kan oppgis m) eventuelle kostnader som er avhengige av svingninger i finansmarkedene, og i tilfelle opplysninger om at historisk verdiutvikling og avkastning ikke kan brukes som indikator på fremtidig utvikling og avkastning n) eventuelle særskilte kostnader som kunden skal betale for bruk av fjernkommunikasjonsmiddel o) at det kan finnes andre kostnader som ikke betales gjennom eller blir pålagt gjennom forsikringsdistributøren p) hvilke betalingsordninger som er tilgjengelige. Samtidig som det gis opplysninger etter første ledd, skal det opplyses om eventuelle grenser for hvor lenge opplysningene er gyldige. Så lenge avtaleforholdet består, kan en kunde som er forbruker, kreve å få avtalevilkårene og opplysningene som fremgår av første ledd. Gjelder avtalen flere enkeltstående tjenester på like vilkår som leveres innenfor en periode på ett år, gjelder opplysningsplikten etter første ledd ved første gangs levering selv om det ikke er inngått en innledende avtale om levering av tjenestene. Er det gått mer enn ett år siden siste gang tjenesten ble levert, skal opplysninger gis i samsvar med første ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 1-5Forsikringsavtaleloven § 3-6Forsikringsavtaleloven § 3-7Forsikringsavtaleloven § 3-9

§ 1C-11

(informasjon og særlige plikter ved tilbud til forbruker i telefonsamtale)

Tilbys en forbruker en forsikringstjeneste i en telefonsamtale, skal forsikringsdistributøren opplyse om salgsformålet så snart samtalen har startet. Selv om forbrukeren gir uttrykkelig samtykke til at distributøren kan begrense sin ellers gjeldende opplysningsplikt, skal distributøren likevel opplyse om navnet på personen som kontakter forbrukeren, forholdet til distributøren og opplysninger som nevnt i § 1C-4 bokstav a og b eller § 1C-5 annet ledd bokstav a og b samt gi forbrukeren opplysninger om a) angrerett etter § 1C-10 bokstav e b) forsikringstjenestens viktigste egenskaper og eventuell særskilt risiko som nevnt i § 1C-10 bokstav g og h c) totalbeløpet og eventuelle kostnader som er avhengige av svingninger i finansmarkedene som nevnt i § 1C-10 bokstav l og m d) kostnader utenom betalinger til, eller som blir pålagt gjennom, forsikringsdistributøren som nevnt i § 1C-10 bokstav o. Tilbud som gis i telefonsamtale uten at forbrukeren selv har oppfordret foretaket om å gi tilbudet, må aksepteres skriftlig av forbrukeren for at bindende avtale skal inngås. Denne opplysningen skal gis skriftlig til forbrukeren før avtale inngås. I tillegg til opplysninger som nevnt i første og annet ledd skal det opplyses om at andre opplysninger vil bli gjort tilgjengelige om forbrukeren ber om det, og hva slags type opplysninger dette gjelder. Denne paragrafen medfører ingen begrensing i foretakets plikt etter § 1C-1 annet ledd.

Når forsikring tilbys over telefon, skal selgeren raskt informere om formålet med samtalen. Det er krav om opplysninger om hvem selgeren er, pris, angrerett og tjenestens egenskaper. Avtaler startet av selgeren krever skriftlig aksept fra kunden.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Kapittel 1D. Angrerett

§ 1D-1

(angrerett)

En forbruker har angrerett ved inngåelse av enhver avtale om forsikringstjenester når avtalen inngås ved fjernsalg. Med fjernsalg menes i denne loven avtaler som inngås ved organisert ordning for salg eller tjenesteyting uten at forsikringsdistributøren og kunden er fysisk til stede samtidig, og der inngåelse av avtale skjer utelukkende ved bruk av fjernkommunikasjonsmidler. Første punktum gjelder likevel ikke for a) tjenester der prisen avhenger av svingninger i finansmarkedet som tjenesteyteren ikke har innflytelse på og som kan forekomme før utløpet av angrefristen b) avtaler om reise- og reisegodsforsikring eller andre forsikringsavtaler med kortere varighet enn en måned c) avtaler som fullt ut er oppfylt av partene fordi forbrukeren uttrykkelig har bedt om oppfyllelse uten å bruke angreretten før oppfyllelsen. En forbruker har angrerett ved inngåelse av enhver avtale om forsikringstjenester også når avtalen inngås utenom forsikringsdistributørens faste forretningslokaler som angitt i angrerettloven § 5 bokstav d, jf. bokstav c. Ved bruk av angrerett etter første og annet ledd faller partenes plikt til å oppfylle avtalen bort. Dersom noen av partene har oppfylt hele eller deler av avtalen, skal det skje en tilbakeføring etter reglene i §§ 1D-2 til 1D-4. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om angreretten, herunder om bruk av angrerettskjema og om at enkelte tjenester skal være unntatt fra angreretten i første og annet ledd. I forskrift kan det også fastsettes nærmere regler om gjennomføring av angreretten som helt eller delvis kan fravike reglene i §§ 1D-2 til 1D-4.

Forbrukere har angrerett på forsikringsavtaler som er inngått ved fjernsalg eller utenfor forsikringsselskapets faste lokaler. Det finnes enkelte unntak for visse typer forsikringer eller avtaler som allerede er fullført. Bruk av angreretten fjerner partenes plikt til å oppfylle avtalen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåAngrerettloven § 5 første ledd

§ 1D-2

(fremgangsmåten for å bruke angreretten)

Hvis forbrukeren vil bruke angreretten til å gå fra avtalen, må forbrukeren gi melding til distributøren innen 14 kalenderdager. Ved avtale om livsforsikring og individuelle pensjonsavtaler er fristen 30 dager. Fristen løper fra den dagen avtalen inngås, eller, ved livsforsikring, fra forbrukeren har fått melding om at avtalen er inngått. Dersom avtalen er inngått før forbrukeren mottar avtalevilkår og opplysninger i samsvar med § 1C-10, løper fristen likevel først fra det tidspunktet opplysningsplikten er oppfylt. Sender forbrukeren melding om at angreretten benyttes, anses fristen som overholdt hvis meldingen er sendt før utløpet av fristen.

Forbrukere kan angre på en forsikringsavtale ved å gi melding til distributøren innen en bestemt frist. Fristen starter når avtalen inngås eller når nødvendige opplysninger er mottatt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).
§ 1D-3

(gjennomføring av angrerett ved fjernsalg)

Brukes angreretten til å gå fra en avtale som er inngått ved fjernsalg, kan forbrukeren kun pålegges å betale for den tjenesten som faktisk er levert. Beløpet skal stå i rimelig forhold til omfanget av den tjenesten som allerede er levert, sammenliknet med avtalens fulle oppfyllelse. Retten til betaling forutsetter at oppfyllelse av avtalen er påbegynt på forbrukerens forespørsel, og at forbrukeren er blitt opplyst om det beløpet som skal betales etter reglene i § 1C-10 bokstav e, jf. § 1C-1. Forsikringsdistributøren skal snarest mulig, og senest innen 30 dager, tilbakebetale ethvert beløp som er mottatt fra forbrukeren i forbindelse med avtalen, med unntak av eventuelle beløp etter første ledd. Fristen løper fra den dagen forsikringsdistributøren mottar melding om bruk av angreretten. Forbrukeren skal snarest mulig, og senest innen 30 dager, tilbakeføre ethvert beløp eller annet formuesgode som forbrukeren har mottatt. Fristen løper fra den dagen forbrukeren sender melding om bruk av angreretten. Hvis det til en forsikringstjeneste er knyttet en annen fjernsalgsavtale om tjenester som skal leveres av forsikringsdistributøren, oppheves den andre avtalen uten at det kan kreves vederlag for opphevelsen dersom forbrukeren bruker angreretten etter § 1D-1. Femte ledd gjelder tilsvarende når den tilknyttede tjenesten ytes av en tredjepart på grunnlag av avtale med den som yter forsikringstjenesten. Den som yter forsikringstjenesten, skal i så fall gi melding til tredjeparten umiddelbart etter at melding om bruk av angreretten er mottatt.

Hvis man bruker angreretten ved fjernsalg, skal man som hovedregel ha pengene tilbake. Man kan i noen tilfeller måtte betale for tjenester som allerede er levert, dersom dette var avtalt og påbegynt etter ønske fra forbrukeren.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).
§ 1D-4

(gjennomføring av angrerett ved avtaler inngått utenom foretakets faste forretningslokaler)

Brukes angreretten til å gå fra en avtale som er inngått utenom tjenesteyterens faste forretningslokaler, skal forsikringsdistributøren tilbakebetale det forbrukeren har betalt, og eventuelt et beløp til dekning av returkostnader, senest 14 dager fra den dagen melding om bruk av angreretten er mottatt. Har forbrukeren mottatt varer i forbindelse med tjenesteavtalen, gjelder følgende: a) Returkostnader bæres av selgeren. b) Forbrukeren kan holde varen tilbake inntil han eller hun har mottatt tilbakebetaling og eventuelt et beløp tilsvarende returkostnader fra selgeren. c) Når forbrukeren har mottatt det selgeren skal betale, skal forbrukeren sende eller levere varen til selgeren innen rimelig tid. d) Er varen sendt forbrukeren gjennom posten eller en annen selvstendig fraktfører, skal den sendes tilbake på tilsvarende måte. Dersom selgeren ikke har ordnet med hensiktsmessig returpakning, gjelder bestemmelsen i bokstav e. e) Er varen levert til forbrukeren på annen måte, skal den stilles til selgerens rådighet for avhenting på det stedet varen ble mottatt. Er varen i disse tilfellene levert på et annet sted enn i forbrukerens hjem, kan det avtales at varen skal sendes eller leveres på en annen måte som ikke medfører urimelig ulempe for forbrukeren. f) Forbrukeren plikter ikke å motta eller innløse en vare før den returneres til selgeren, men kan i stedet be den som leverer varen, om å returnere varen til selgeren. g) Dersom forbrukeren har gitt melding til selgeren om at varen kan hentes etter reglene i bokstav e, og dette ikke skjer innen tre måneder fra meldingen er mottatt, tilfaller varen forbrukeren vederlagsfritt. Dersom forbrukeren bruker sin angrerett, faller alle tilknyttede avtaler bort uten kostnad for forbrukeren. Etter å ha mottatt melding om bruk av angrerett skal tjenesteyteren straks gi beskjed til en tredjepart som har inngått en tilknyttet avtale med forbrukeren.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Del 3. Avtaler om skadeforsikring

Kapittel 2. Innledende bestemmelser.

§ 2-1

(virkeområde for lovens tredje del)

Lovens tredje del gjelder for avtaler om skadeforsikring. Med skadeforsikring menes forsikring mot skade på eller tap av ting, rettigheter eller andre fordeler, forsikring mot erstatningsansvar eller kostnader, og annen forsikring som ikke er personforsikring. I tvilstilfeller avgjør Kongen om en forsikring er skadeforsikring. Bestemmelsene i lovens tredje del gjelder ikke for avtaler om kreditt og kausjonsforsikring.

Lovens tredje del gjelder for avtaler om skadeforsikring. Dette omfatter forsikring mot tap av ting, rettigheter, erstatningsansvar og kostnader, så lenge det ikke er personforsikring. Reglene gjelder ikke for kreditt- og kausjonsforsikring.AI

Endret 17. juni 2016
Endringshistorikk (3)
  • 17. juni 2016Lov om klageorganer for forbrukersaker (gjennomføring av direktiv 2013/11/EU og forordning (EU) nr. 524/2013)
  • 27. juni 2008Endringslov til forsikringsavtaleloven
  • 29. april 2005Endringslov til forsikringsavtaleloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324), tidligere § 1-1.

omtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 2-2

(definisjoner)

I lovens tredje del betyr a) forsikringstakeren: den som inngår en individuell eller kollektiv forsikringsavtale med et forsikringsforetak eller en annen som ved avtale påtar seg å yte forsikring, b) sikrede: den som etter forsikringsavtalen vil ha krav på erstatning eller forsikringssum. I ansvarsforsikring er sikrede den hvis erstatningsansvar er dekket, c) kollektiv forsikring: Forsikring hvor rettigheter og plikter for medlemmene av en gruppe blir fastlagt gjennom en avtale som forsikringstakeren inngår på vegne av eller til fordel for medlemmene. I tvilstilfeller avgjør Kongen om en forsikring er kollektiv, d) sikkerhetsforskrift: et påbud i forsikringsavtalen om: 1) at sikrede skal sørge for bestemte anordninger eller treffe bestemte tiltak som er egnet til å forebygge eller begrense skade, 2) at sikrede eller andre ved bruk, oppbevaring eller vedlikehold av forsikringsgjenstanden skal ha bestemte kvalifikasjoner eller sertifikater, 3) at sikrede eller andre ved bruk, oppbevaring eller vedlikehold av forsikringsgjenstanden skal gå fram på bestemte angitte måter.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324), tidligere § 1-2.

omtalt i 3 kilder →referert av 4 →

§ 2-3

(adgangen til å fravike lovens tredje del)

Når ikke annet er sagt, kan bestemmelsene i tredje del ikke fravikes til skade for den som utleder rett mot forsikringsforetaket av forsikringsavtalen. Med unntak for ansvarsforsikring etter § 7-8 kan bestemmelsene likevel fravikes ved avtale om store risikoer, jf. § 1-3 annet ledd, eller ved forsikring i tilknytning til næringsvirksomhet når virksomheten hovedsakelig foregår i utlandet.

Reglene i lovens tredje del kan som hovedregel ikke endres til ulempe for den som har krav mot forsikringsselskapet. Det finnes likevel unntak for avtaler om store risikoer og for visse forsikringer knyttet til næringsvirksomhet i utlandet.AI

Endret 29. april 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 juni 1994 nr. 39 (ikr. 1 okt 1994), 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999), 27 juni 2008 nr. 65 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 750), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324), tidligere § 1-3.

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 7-8Forsikringsavtaleloven § 1-3omtalt i 1 kilde →

§ 2-4

(anvendelse av lovens tredje del for forsikringsformidlere og andre)

Forsikringsforetakets informasjonsplikt etter lovens tredje del gjelder tilsvarende for forsikringsformidlere. Det samme gjelder § 3-3 første ledd første punktum. Forsikringsforetakets plikter etter lovens tredje del gjelder så langt de passer for andre enn forsikringsforetak som ved avtale påtar seg å yte skadeforsikring.

Reglene om informasjonsplikt gjelder også for forsikringsformidlere. De samme pliktene gjelder for andre som har avtalt å gi skadeforsikring, så langt det er hensiktsmessig.AI

Endret 17. juni 2016
Endringshistorikk (2)
  • 17. juni 2016Lov om klageorganer for forbrukersaker (gjennomføring av direktiv 2013/11/EU og forordning (EU) nr. 524/2013)
  • 29. april 2005Endringslov til forsikringsavtaleloven mv.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 3-3omtalt i 1 kilde →

§ 2-5

(forskrifter)

Når det er nødvendig som følge av avtale med fremmed stat, kan Kongen gi supplerende bestemmelser til lovens tredje del.

Kongen kan lage utfyllende regler for lovens tredje del hvis det er nødvendig på grunn av en avtale med en annen stat.AI

Endret 20. desember 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 27 nov 1992 nr. 113, endret ved lover 24 juni 1994 nr. 40, 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324, tidligere § 1-4), 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 24 mai 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811).

omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

Kapittel 3. Forsikringsavtalen m m.

§ 3-1

(forsikringsbevis)

Så snart avtalen er inngått og det er bestemt hvilke vilkår som skal gjelde for forsikringen, skal forsikringsforetaket i et skriftlig dokument gi forsikringstakeren et forsikringsbevis som fastslår at avtale er inngått, og som henviser til vilkårene. Sammen med beviset skal foretaket gi forsikringstakeren disse vilkårene. I forsikringsbeviset skal foretaket fremheve: a) om det har forbeholdt seg at ansvaret først skal begynne å løpe når første premie er betalt, jf § 3-1 første ledd, b) hvilke forbehold det har tatt om begrensning av ansvaret i forbindelse med endring av risikoen, jf §§ 4-6 og 4-7, c) hvilke sikkerhetsforskrifter det har fastsatt. Foretaket kan henvise til sikkerhetsforskrift gitt av andre hvis det er rimelig å kreve at forsikringstakeren kjenner til innholdet. I forsikringsbeviset skal det opplyses at foretaket på forespørsel vil gi forsikringstakeren et eksemplar av den forskriften det er henvist til, d) frist for å gi melding om forsikringstilfellet, jf § 8-5 første ledd, e) muligheten for tvisteløsning i klageorgan, jf. § 22-2, eller andre liknende ordninger som er etablert for å løse tvister. Har forsikringsforetaket forsømt sin plikt til å gi informasjon i samsvar med annet ledd bokstavene a til d, kan det bare påberope seg vedkommende bestemmelse dersom forsikringstakeren eller sikrede likevel var kjent med vilkåret.

Forsikringsselskapet skal gi deg et skriftlig forsikringsbevis og vilkårene når avtalen er inngått. Beviset skal tydelig vise viktige forbehold, sikkerhetsregler og frister. Hvis selskapet glemmer å informere om visse punkter, kan de normalt ikke bruke disse reglene mot deg med mindre du allerede kjente til dem.AI

Endret 20. desember 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324, tidligere § 2-2), 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 24 mai 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 4-6Forsikringsavtaleloven § 4-7Forsikringsavtaleloven § 8-5Forsikringsavtaleloven § 22-2omtalt i 3 kilder →referert av 5 →

§ 3-1 a

(ansvarstiden)

Er ikke annet lovbestemt eller avtalt, begynner forsikringsforetakets ansvar å løpe når forsikringstakeren eller foretaket har godtatt de vilkår som den annen part har stilt. Har forsikringsforetaket sendt aksept i et skriftlig dokument til forsikringstakeren, løper foretakets ansvar fra kl 0000 den dagen da aksepten ble sendt, dersom anmodning om forsikring var kommet til foretaket senest dagen før. Har forsikringstakeren sendt en anmodning i et skriftlig dokument om en bestemt forsikring, og er det på det rene at anmodningen uten videre ville ha blitt imøtekommet av forsikringsforetaket, svarer foretaket allerede for forsikringstilfeller som inntreffer etter at det har mottatt anmodningen. Skal forsikringsforetakets ansvar begynne å løpe en bestemt dag uten at tidspunktet er angitt, begynner ansvaret kl 0000. Gjelder en forsikring til en bestemt dag uten at tidspunktet er angitt, opphører ansvaret kl 2400.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324), tidligere § 3-1.
§ 3-2

(automatisk fornyelse)

Gjelder forsikringen for et bestemt tidsrom på ett år eller mer, fornyes forsikringen automatisk for ett år ved utløpet av forsikringstiden, hvis ikke forsikringstakeren eller forsikringsforetaket varsler om at forsikringen ikke skal fornyes etter reglene i §§ 3-4 og 3-5. Er det uttrykkelig avtalt at forsikringen skal opphøre ved utløpet av forsikringstiden, gjelder ikke første ledd om automatisk fornyelse.

Forsikringer som varer i ett år eller mer, fornyes automatisk for et nytt år når tiden går ut. Dette skjer med mindre forsikringsselskapet eller kunden gir beskjed om at avtalen skal avsluttes. Automatisk fornyelse gjelder ikke hvis det er avtalt at forsikringen skal opphøre.AI

Endret 29. april 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 apr 2005 nr. 22 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 29 apr 2005 nr. 366), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 3-4Forsikringsavtaleloven § 3-5referert av 1 →

§ 3-3

(informasjon ved fornyelse av forsikring mv.)

Ved fornyelse av forsikringen skal forsikringsforetaket i nødvendig utstrekning gi informasjon som nevnt i § 1C-1 til forsikringstakeren senest en måned før forsikringstidens utløp. Foretaket skal også minne om eventuelle særlige bruksbegrensninger eller sikkerhetsforskrifter som det har innført etter at forsikringen ble tegnet eller senest fornyet. § 1B-1 gjelder så langt det er nødvendig. Foretaket skal på en tydelig måte opplyse forsikringstakeren i et skriftlig dokument om når fristen løper ut for å gi varsel som nevnt i § 3-4. Vil forsikringsforetaket endre forsikringsavtalen i forbindelse med fornyelse, skal det sammen med premievarslet for den nye forsikringsperioden gi forsikringstakeren de nye vilkårene med en redegjørelse for de endringer som er gjort. En endring som det ikke er redegjort for på denne måten, kan foretaket ikke påberope.

Forsikringsselskapet skal gi viktig informasjon før forsikringen fornyes. De må informere om nye sikkerhetsregler og fristen for å si opp avtalen. Hvis vilkårene endres, må selskapet forklare hva som er nytt sammen med premievarslet.AI

Endret 29. april 2005
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 29 apr 2005 nr. 22 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 29 apr 2005 nr. 366), endret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 3-4omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 3-4

(varsel fra forsikringstakeren om at forsikringen ikke skal fornyes)

Vil ikke forsikringstakeren at forsikringen skal fornyes automatisk, må han eller hun varsle forsikringsforetaket innen forsikringstidens utløp.

Hvis man ikke ønsker at forsikringen skal fornyes automatisk, må man gi beskjed til forsikringsselskapet. Dette varselet må skje innen forsikringstiden går ut.AI

Endret 29. april 2005
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 29 apr 2005 nr. 22 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 29 apr 2005 nr. 366), endret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 2 →

§ 3-5

(varsel fra forsikringsforetaket om at forsikringen ikke skal fornyes)

Vil ikke forsikringsforetaket at forsikringen skal fornyes automatisk, må det varsle forsikringstakeren om dette senest to måneder før forsikringstidens utløp. Varslet skal gis i et skriftlig dokument og være grunngitt. I motsatt fall fornyes forsikringsforholdet for ett år. Forsikringsforetaket kan bare unnlate å fornye en forsikring etter første ledd når det foreligger særlige grunner som gjør det rimelig å avbryte forsikringsforholdet. Foretaket skal i varslet orientere om adgangen til å benytte utenrettslige tvisteløsningsordninger, eventuelt om andre muligheter for å få prøvd om foretaket har rett til å unnlate fornyelse.

Hvis et forsikringsselskap ikke vil fornye en forsikring automatisk, må de sende et skriftlig og begrunnet varsel senest to måneder før utløp. Det må være rimelige, særlige grunner for å stoppe fornyelsen. Varslet skal informere om hvordan man kan klage på avgjørelsen.AI

Endret 17. juni 2016
Endringshistorikk (2)
  • 17. juni 2016Lov om klageorganer for forbrukersaker (gjennomføring av direktiv 2013/11/EU og forordning (EU) nr. 524/2013)
  • 29. april 2005Endringslov til forsikringsavtaleloven mv.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 29 apr 2005 nr. 22 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 29 apr 2005 nr. 366), endret ved lover 17 juni 2016 nr. 29 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 703), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 3-6

(forsikringstakerens rett til å avbryte forsikringsforholdet)

Forsikringstakeren kan i forsikringstiden si opp en løpende forsikring dersom forsikringsbehovet faller bort eller det foreligger andre særlige grunner, eller for flytting av forsikringen til et annet foretak. Forsikringstakeren skal varsle forsikringsforetaket med en frist på minst en måned. Ved flytting skal det i varslet opplyses om hvilket foretak forsikringen flyttes til og om tidspunktet for flyttingen. Ved kollektiv forsikring kan bestemmelsen i første ledd fravikes i forsikringsavtalen.

Forsikringstakeren kan avslutte en løpende forsikring hvis behovet forsvinner, ved flytting til et annet selskap eller ved andre spesielle grunner. Det kreves varsel med en frist på minst én måned.AI

Endret 17. april 2020 · i kraft 17. april 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 apr 2005 nr. 22 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 29 apr 2005 nr. 366), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 3-7

(forsikringsforetakets rett til å avbryte forsikringsforholdet i forsikringstiden)

Forsikringsforetaket kan si opp en løpende forsikring i samsvar med reglene i §§ 4-3 og 8-1 femte ledd. For øvrig kan det bare si opp en løpende forsikring når det foreligger et særlig forhold som er bestemt angitt i vilkårene, og oppsigelse er rimelig. Oppsigelsen må foretas uten ugrunnet opphold etter at forsikringsforetaket ble kjent med det forhold som medfører at det kan si opp forsikringen. Oppsigelsen skal gis i et skriftlig dokument og være grunngitt. Er ikke en kortere frist fastsatt i loven, skal oppsigelsesfristen være minst to måneder. Foretaket skal i oppsigelsen gi orientering om adgangen til å benytte utenrettslige tvisteløsningsordninger, eventuelt om andre muligheter for å få prøvd om oppsigelsen er lovlig. Det som er bestemt om oppsigelse i første ledd annet punktum, gjelder tilsvarende for forbehold om at forsikringen skal opphøre dersom en bestemt hendelse inntreffer.

Forsikringsselskapet kan si opp en forsikring hvis det er avtalt i vilkårene og oppsigelsen er rimelig. Oppsigelsen må skje skriftlig, være begrunnet og sendes uten unødig opphold. Kunden skal informeres om hvordan man kan klage på beslutningen.AI

Endret 17. april 2020 · i kraft 17. april 2020
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 apr 2005 nr. 22 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 29 apr 2005 nr. 366), tidligere § 3-3, 27 juni 2008 nr. 65 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 750), 17 juni 2016 nr. 29 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 703), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 4-3Forsikringsavtaleloven § 8-1omtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 3-8

(endring av vilkårene i forsikringstiden)

Forsikringsforetaket kan ikke ta forbehold om å endre vilkårene i forsikringstiden.

Et forsikringsselskap har ikke lov til å ta forbehold om at de kan endre vilkårene i avtalen mens forsikringen løper.AI

Endret 29. april 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 apr 2005 nr. 22 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 29 apr 2005 nr. 366), tidligere § 3-4, 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

omtalt i 1 kilde →

§ 3-9

(oppgjøret når forsikringsforholdet blir avbrutt i forsikringstiden)

Opphører forsikringen i forsikringstiden, skal forsikringstakeren godskrives overskytende premie. Dette gjelder selv om forsikringsforetaket for øvrig er helt eller delvis fri for ansvar. Vilkårene skal inneholde regler om premieberegningen for disse tilfellene eller henvise til slike regler. Premien som skal godskrives forsikringstakeren, skal utgjøre en forholdsmessig andel av premien som den gjenstående forsikringstiden utgjør i antall hele måneder i forhold til den samlede forsikringstiden. Er risikoen vesentlig ujevnt fordelt i forsikringstiden, kan det fastsettes i vilkårene at det ved beregningen av premien som skal godskrives forsikringstakeren, skal tas hensyn til slike svingninger i risikoen. Kongen kan i forskrift gi regler om når det kan fastsettes vilkår som nevnt i annet punktum, og om innholdet av slike vilkår. Forsikringsforetaket kan ikke kreve gebyr for kostnader ved at forsikringen opphører i forsikringstiden.

Hvis en forsikring avsluttes før tiden, skal kunden få tilbakebetalt den overskytende premien. Dette gjelder selv om forsikringsselskapet ikke er ansvarlig for avslutningen. Selskapet kan ikke ta gebyr for at forsikringen opphører.AI

Endret 29. april 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 apr 2005 nr. 22 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 29 apr 2005 nr. 366), tidligere § 3-5, 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

Kapittel 4. Alminnelige forutsetninger for forsikringsforetakets ansvar etter forsikringsavtalen

§ 4-1

(forsikringstakerens plikt til å gi opplysninger om risikoen)

I forbindelse med inngåelsen eller fornyelse av en forsikringsavtale kan forsikringsforetaket be om opplysninger om forhold som kan ha betydning for dets vurdering av risikoen. Forsikringstakeren skal gi riktige og fullstendige svar på foretakets spørsmål. Forsikringstakeren skal også av eget tiltak gi opplysninger om særlige forhold som han eller hun må forstå er av vesentlig betydning for foretakets vurdering av risikoen. Ved innhenting av helseopplysninger gjelder § 13-1, § 13-1 a, § 13-1 b og § 13-1 c tilsvarende. Blir forsikringstakeren klar over at han eller hun har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om risikoen, skal forsikringstakeren uten ugrunnet opphold melde fra til forsikringsforetaket om dette.

Når man tegner eller fornyer en forsikring, må man svare sannferdig og fullstendig på selskapets spørsmål. Man må også selv fortelle om viktige forhold som påvirker risikoen. Feil opplysninger må rettes opp overfor selskapet så snart man oppdager dem.AI

Endret 27. juni 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 juni 2008 nr. 65 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 750), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 13-1Forsikringsavtaleloven § 13-1 aForsikringsavtaleloven § 13-1 bForsikringsavtaleloven § 13-1 creferert av 2 →

§ 4-2

(nedsettelse av forsikringsforetakets ansvar når opplysningsplikten er forsømt)

Har forsikringstakeren svikaktig forsømt opplysningsplikten etter § 4-1, og er det inntruffet et forsikringstilfelle, er forsikringsforetaket uten ansvar overfor forsikringstakeren. Har forsikringstakeren ellers forsømt sin opplysningsplikt, og det ikke bare er lite å legge ham eller henne til last, kan forsikringsforetakets ansvar overfor forsikringstakeren settes ned eller falle bort. Ved avgjørelsen etter annet ledd skal det tas hensyn til hvilken betydning feilen har hatt for forsikringsforetakets vurdering av risikoen, til skyldgraden, skadeforløpet og forholdene ellers.

Hvis man bevisst lyver eller holder tilbake informasjon, kan forsikringsselskapet slippe å betale. Ved uaktsomhet kan erstatningen reduseres eller falle bort, avhengig av feilens betydning og skyld.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 19. juni 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 4-1omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 4-3

(forsikringsforetakets rett til å si opp forsikringen når det har fått uriktige opplysninger)

Blir forsikringsforetaket kjent med at de opplysninger det har fått om risikoen er uriktige eller ufullstendige på noe vesentlig punkt, kan det si opp forsikringen med 14 dagers varsel. § 3-7 annet ledd får tilsvarende anvendelse. Har forsikringstakeren opptrådt svikaktig, kan foretaket likevel si opp denne og andre forsikringsavtaler det har med forsikringstakeren med øyeblikkelig virkning.

Forsikringsselskapet kan si opp forsikringen hvis de har fått vesentlig uriktige eller ufullstendige opplysninger om risikoen. Ved svik kan selskapet avslutte denne og andre avtaler med umiddelbar virkning.AI

Endret 17. april 2020 · i kraft 17. april 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 apr 2005 nr. 22 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 29 apr 2005 nr. 366), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 3-7referert av 1 →

§ 4-4

(begrensning av forsikringsforetakets rett til å påberope seg mangelfulle opplysninger)

Forsikringsforetaket kan ikke påberope seg at det har fått uriktige eller ufullstendige opplysninger dersom det kjente eller burde ha kjent til dette forhold da det fikk opplysningene. Det samme gjelder dersom det forhold som opplysningene gjaldt, var uten betydning for foretaket, eller senere har opphørt å ha betydning. Er det utvist svik, gjelder begrensningen i første punktum bare dersom foretaket var klar over at de opplysningene det fikk, var uriktige eller ufullstendige.

Forsikringsselskapet kan ikke bruke feil eller mangler i opplysningene mot kunden hvis selskapet visste eller burde visst om feilen. Dette gjelder også hvis opplysningene ikke hadde betydning for selskapet. Ved svik gjelder dette kun hvis selskapet visste at opplysningene var feil.AI

Endret 29. april 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

omtalt i 1 kilde →

§ 4-5

(ansvarsbegrensning på grunn av forhold som ikke kan opplyses)

Er forsikringsforetaket av særlige grunner avskåret fra å få opplysninger om et bestemt forhold, kan det ta forbehold om ansvarsfrihet eller ansvarsbegrensning knyttet til dette forholdet. Kan spørsmålet avklares innen en viss tid, gjelder forbeholdet bare for dette tidsrommet.

Hvis forsikringsselskapet av spesielle grunner ikke kan få informasjon om et forhold, kan selskapet begrense eller frita seg for ansvar for dette forholdet. Dersom opplysningene kan bli klare senere, gjelder begrensningen bare frem til det tidspunktet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 1 →

§ 4-6

(ansvarsbegrensning på grunn av endring av risikoen)

Forsikringsforetaket kan ta forbehold om at det skal være helt eller delvis uten ansvar dersom et bestemt angitt forhold av vesentlig betydning for risikoen blir endret. Et slikt forbehold kan ikke gjøres gjeldende dersom sikrede verken visste eller burde vite at forholdet ble endret, eller dersom forsikringstilfellet ikke skyldes det endrede forhold.

Forsikringsselskapet kan begrense ansvaret sitt dersom viktige forhold som påvirker risikoen endres. Dette gjelder ikke hvis den forsikrede ikke visste om endringen, eller om hendelsen ikke skyldes den endringen som skjedde.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 4-7

(forbehold om å sette ned erstatningen ved endring av risikoen)

Forsikringsforetaket kan ta forbehold om at dets ansvar for forsikringstilfelle skal bli forholdsmessig satt ned dersom premieberegningen uttrykkelig er gjort avhengig av hvordan forsikringsgjenstanden blir brukt, at det er gjennomført visse sikkerhetstiltak e l, og det er skjedd en endring som betinger høyere premie. Et forbehold som nevnt i første ledd, kan ikke gjøres gjeldende dersom forsikringstilfellet ikke skyldes endringen. Det kan heller ikke gjøres gjeldende dersom sikrede verken har foretatt eller samtykket i endringen, og sikrede har tatt rimelige skritt for å varsle forsikringsforetaket så snart han eller hun har fått vite om den.

Forsikringsselskapet kan redusere erstatningen hvis risikoen har endret seg på en måte som ville krevd høyere premie. Dette gjelder kun hvis selskapet har tatt et slikt forbehold og endringen er årsak til skaden.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 4-8

(overtredelse av sikkerhetsforskrifter)

Forsikringsforetaket kan ta forbehold om at det skal være helt eller delvis uten ansvar dersom en sikkerhetsforskrift er overtrådt, jf. § 2-2 bokstav d. Et slikt forbehold kan ikke gjøres gjeldende dersom det ikke er noe eller bare lite å legge sikrede til last, eller dersom forsikringstilfellet ikke skyldes overtredelsen. Selv om forsikringsforetaket etter denne bestemmelsen kan gjøre gjeldende at en sikkerhetsforskrift er overtrådt, kan det likevel pålegges delvis ansvar under hensyn til arten av den sikkerhetsforskrift som er overtrådt, skyldgraden, skadeforløpet og forholdene ellers.

Forsikringsselskapet kan redusere eller fjerne erstatningen hvis sikkerhetsregler er brutt. Dette gjelder ikke dersom personen ikke har skyld i bruddet, eller hvis bruddet ikke førte til skaden. Selskapet kan likevel bli pålagt å betale delvis erstatning.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 2-2omtalt i 1 kilde →

§ 4-9

(sikredes fremkalling av forsikringstilfellet)

Har sikrede forsettlig fremkalt forsikringstilfellet, er forsikringsforetaket ikke ansvarlig. Er det ikke utvist svik, kan foretaket likevel pålegges delvis ansvar. § 4-12 gjelder i så fall tilsvarende. Har sikrede ved annen forsikring enn ansvarsforsikring grovt uaktsomt fremkalt forsikringstilfellet, kan forsikringsforetakets ansvar settes ned eller falle bort. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på skyldgraden, skadeforløpet, om sikrede var i selvforskyldt rus, og forholdene ellers. Forsikringsforetaket kan ikke påberope seg at sikrede har fremkalt forsikringstilfellet ved en uaktsomhet som ikke er grov. I motorvognforsikring kan forsikringsforetaket uten hinder av bestemmelsene i første, annet og tredje ledd ta forbehold om ansvarsfrihet for forsikringstilfelle som sikrede har voldt mens han eller hun kjørte vognen under selvforskyldt påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Det samme gjelder for forsikringstilfelle som er voldt av en annen mens denne kjørte vognen i slik tilstand, dersom sikrede har medvirket til vognens bruk enda han eller hun visste eller måtte forstå at føreren var påvirket. Forbehold om ansvarsfrihet som nevnt i dette leddet kan likevel settes helt eller delvis til side dersom det må antas at forsikringstilfellet ville ha inntruffet selv om vognføreren ikke hadde vært påvirket, eller dersom det ellers ville virke urimelig om forsikringsforetaket skulle være fri for ansvar. Hadde føreren større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,25 milligram per liter luft, regnes føreren i alle tilfeller for påvirket av alkohol i forhold til bestemmelsen her. Forsikringsforetaket kan ikke påberope seg reglene i denne paragrafen dersom sikrede eller en person som etter § 4-11 skal likestilles med sikrede, på grunn av alder eller sinnstilstand ikke kunne forstå rekkevidden av sin handling.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 sep 2000 nr. 79 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 22 sep 2000 nr. 959), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 4-12Forsikringsavtaleloven § 4-11

§ 4-10

(sikredes plikt til å avverge og gi melding om forsikringstilfelle)

Er det overhengende fare for at et forsikringstilfelle vil inntreffe, eller er et forsikringstilfelle inntruffet, skal sikrede gjøre det som med rimelighet kan ventes av ham eller henne for å avverge eller begrense tapet. Må sikrede forstå at forsikringsforetaket kan få et regresskrav mot tredjeperson, skal sikrede gjøre det som er nødvendig for å sikre kravet inntil foretaket selv kan vareta sitt tarv. Er forsikringstilfellet inntruffet, skal sikrede uten ugrunnet opphold melde fra til forsikringsforetaket. Er det oppstått skade eller tap som følge av at sikrede forsettlig eller grovt uaktsomt har satt til side sine plikter etter første, annet eller tredje ledd, kan forsikringsforetakets ansvar settes ned eller falle bort. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på skyldgraden, skadeforløpet og forholdene ellers.

Den forsikrede skal prøve å hindre eller begrense skaden når det er fare for at noe skjer, eller etter at det har skjedd. Det skal gis beskjed til forsikringsselskapet uten ugrunnet opphold. Hvis man bevisst eller grovt uaktsomt ignorerer disse pliktene, kan erstatningen reduseres eller falle bort.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 4-11

(handlinger og unnlatelser fra sikredes slektninger, hjelpere og liknende personer)

Ved forsikring som ikke har tilknytning til næringsvirksomhet, kan det ikke avtales at sikrede skal kunne tape sin rett til erstatning som følge av handlinger eller unnlatelser fra sikredes slektninger, hjelpere og andre liknende personer som sikrede har tilknytning til. Uten hinder av regelen i første ledd kan det avtales at forsikringsforetaket a) ved forsikring av motorvogner, fartøyer, luftfartøyer og husdyr skal kunne påberope seg handlinger og unnlatelser fra en person som med sikredes samtykke er ansvarlig for forsikringsgjenstanden, b) ved forsikring av bolig, privat fritidssted og innbo skal kunne påberope seg handlinger og unnlatelser fra sikredes ektefelle som bor sammen med sikrede, eller fra personer som sikrede lever sammen med i et fast etablert forhold. Ved forsikring i tilknytning til næringsvirksomhet kan det, med den begrensning som følger av § 7-3 første ledd, avtales at sikrede helt eller delvis skal kunne tape sin rett til erstatning som følge av handlinger eller unnlatelser fra nærmere angitte personer eller persongrupper.

I private forsikringer kan man normalt ikke avtale at man mister retten til erstatning på grunn av hva slektninger eller hjelpere gjør. Det finnes likevel unntak for visse typer forsikringer, som bil, båt, husdyr og bolig. For næringsvirksomhet gjelder andre regler.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 7-3omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 4-12

(hensynet til sikredes livsforhold)

Ved vurderingen av om forsikringsforetakets ansvar skal settes ned eller falle bort etter reglene i dette kapitlet, skal det ved forsikring av bolig, innbo og andre gjenstander som nevnt i lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett § 2-3 første ledd bokstavene a og b tas hensyn til hvilken virkning en avkortning vil få for sikrede eller for andre personer som er økonomisk avhengige av sikrede.

Når forsikringsselskapet vurderer om utbetalingen skal reduseres eller falle bort ved skade på bolig og innbo, skal de se på hvordan dette påvirker den forsikrede og andre som er økonomisk avhengige av vedkommende.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåDekningsloven § 2-3 første leddreferert av 1 →

§ 4-13

(handlinger foretatt for å avverge skade på person eller eiendom)

Forsikringsforetaket kan ikke påberope seg reglene i §§ 4-7 til 4-11 dersom den handling det er tale om, tok sikte på å forebygge skade på person eller eiendom, og handlingen etter de foreliggende forhold måtte anses som forsvarlig.

Forsikringsselskapet kan ikke bruke visse regler for å slippe ansvar dersom en handling ble gjort for å hindre personskade eller skade på eiendom. Dette gjelder så lenge handlingen ble ansett som forsvarlig ut fra situasjonen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 4-7Forsikringsavtaleloven § 4-11omtalt i 1 kilde →

§ 4-14

(forsikringsforetakets plikt til å si fra om at det vil bruke sine rettigheter)

Hvis forsikringsforetaket vil gjøre gjeldende at det etter en av reglene i dette kapitlet er helt eller delvis fri for ansvar eller har rett til å si opp forsikringen, skal det i et skriftlig dokument gi forsikringstakeren eller sikrede beskjed om sitt standpunkt. Beskjeden skal gis uten ugrunnet opphold etter at foretaket ble kjent med det forhold som medfører at regelen kan anvendes. I denne forbindelse skal foretaket også gi orientering om adgangen til å benytte utenrettslige tvisteløsningsordninger, eventuelt om andre muligheter for å få prøvd saken utenfor domstolene. Forsømmer forsikringsforetaket å gi slik beskjed, mister det retten til å påberope seg forholdet.

Forsikringsselskapet må gi skriftlig beskjed hvis de mener de ikke skal betale eller vil si opp forsikringen. De må også informere om hvordan man kan løse saken utenfor domstolene. Hvis selskapet glemmer å gi beskjed, mister de retten til å bruke dette argumentet.AI

Endret 17. juni 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2016 nr. 29 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 703), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

Kapittel 5. Premien.

§ 5-1

(forfallstid, første premievarsel)

Dersom premiebetaling ikke er et vilkår for at forsikringsforetakets ansvar skal begynne å løpe, forfaller premien ved påkrav i samsvar med forsikringsavtalen. Betalingsfristen skal være minst en måned fra den dag foretaket har sendt premievarsel til forsikringstakeren. Har foretakets ansvar begynt å løpe, fortsetter det å løpe selv om betaling ikke skjer innen fristen.

Premien forfaller når forsikringsselskapet sender et påkrav i tråd med avtalen. Betalingsfristen skal være minst en måned fra varselet ble sendt. Forsikringen fortsetter å gjelde selv om betalingen ikke skjer innen fristen, dersom ansvaret allerede har begynt å løpe.AI

Endret 27. juni 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 1 →

§ 5-2

(forsinket premiebetaling, senere premievarsler)

Dersom premien ikke er betalt ved utløpet av betalingsfristen etter § 5-1, og forsikringsforetakets ansvar løper, må foretaket for å bli fri for ansvar sende et nytt premievarsel med minst 14 dagers betalingsfrist fra avsendelsen. Varslet skal klart angi at forsikringen opphører dersom premien ikke blir betalt innen den oppgitte fristen. Godtgjøres det at forsikringstakeren ikke har kunnet betale før fristens utløp på grunn av uforutsette hindringer som ikke kan bebreides forsikringstakeren, løper forsikringsforetakets ansvar i inntil tre måneder etter utløpet av fristen. Betales premien i andre tilfeller enn nevnt i annet ledd etter utløpet av fristen i første ledd, anses betalingen som en anmodning om en ny forsikring. § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende, likevel slik at forsikringsforetaket først svarer fra dagen etter at premien er betalt.

Hvis forsikringspremien ikke er betalt i tide, må selskapet sende et nytt varsel før forsikringen opphører. Ved uforutsette hindringer kan forsikringen vare i inntil tre måneder etter fristen. Betaling etter det nye varslet regnes som en søknad om ny forsikring.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 19. juni 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 5-1Forsikringsavtaleloven § 3-1omtalt i 1 kilde →

§ 5-3

(når betaling skal anses å ha skjedd)

Selv om forsikringsforetaket ikke har mottatt et premiebeløp, skal betaling i forhold til forfallsreglene i dette kapitlet anses å være skjedd når a) penger, sjekk eller annen anvisning er sendt til forsikringsforetaket i posten eller ved telegram, b) beløpet er innbetalt til et postkontor eller en bank, eller c) et betalingsoppdrag er sendt til en bank.

Betaling av forsikringspremien regnes som utført i det øyeblikket pengene er sendt, innbetalt eller et betalingsoppdrag er sendt til banken. Dette gjelder selv om forsikringsselskapet ennå ikke har mottatt pengene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 nov 1996 nr. 67 (ikr. 1 des 1996), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Kapittel 6. Alminnelige regler om forsikringsforetakets ansvar etter forsikringsavtalen

§ 6-1

(erstatningsberegningen)

Når ikke annet er bestemt i forsikringsavtalen, har sikrede krav på full erstatning for sitt økonomiske tap. Skal erstatningen utmåles etter reparasjons- eller gjenanskaffelseskostnad, kan sikrede kreve erstatning for slik kostnad selv om reparasjon eller gjenanskaffelse ikke blir foretatt. Dette gjelder ikke dersom noe annet fremgår av vilkårene. Sikrede kan kreve erstatningen utbetalt i penger, når ikke annet framgår av vilkårene.

Hovedregelen er at den forsikrede skal få full erstatning for sitt økonomiske tap. Man kan få utbetalt erstatning for reparasjon eller nytt kjøp selv om man ikke faktisk gjennomfører dette, med mindre avtalen sier noe annet. Erstatningen kan som regel kreves utbetalt i penger.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 6-2

(taksert forsikringsverdi)

Avtale om at et nærmere angitt tap skal erstattes med et bestemt beløp, kan settes til side etter krav fra forsikringsforetaket bare dersom forsikringstakeren har gitt misvisende opplysninger om forhold av betydning for verdsettelsen. Reglene i §§ 4-1 til 4-5 og 4-14 gjelder tilsvarende.

En avtale om at et bestemt beløp skal utbetales ved et tap, kan settes til side av forsikringsselskapet. Dette kan kun skje dersom den som er forsikret har gitt feilaktige opplysninger om ting som er viktige for verdsettelsen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 jan 1997 nr. 14, 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 4-1Forsikringsavtaleloven § 4-5Forsikringsavtaleloven § 4-14omtalt i 1 kilde →

§ 6-3

(tapet dekkes av flere forsikringer)

Dekkes samme tap av flere forsikringer, kan sikrede velge hvilke forsikringer han eller hun vil bruke, inntil sikrede har fått den erstatning han eller hun i alt har krav på. Er flere forsikringsforetak ansvarlige for sikredes tap etter første ledd, utliknes erstatningen forholdsmessig mellom foretakene etter omfanget av det enkelte foretaks ansvar for tapet, når ikke annet er avtalt mellom foretakene.

Hvis det samme tapet dekkes av flere forsikringer, kan den forsikrede selv velge hvilke forsikringer som skal brukes for å få full erstatning. Forsikringsselskapene deler deretter på kostnadene basert på sitt ansvar, med mindre de har avtalt noe annet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

omtalt i 1 kilde →

§ 6-4

(forsikringsforetakets ansvar for redningskostnader)

Forsikringsforetaket svarer for skade, ansvar, utgifter og annet tap som sikrede er påført under forhold som nevnt i § 4-10, når hensikten med tiltakene var å avverge eller begrense tap som faller inn under forsikringen, og tiltakene hadde en ekstraordinær karakter og måtte anses som forsvarlige. Det samme gjelder slikt tap påført en person som etter § 4-11 hadde plikt til å foreta redningstiltak. Dersom sikrede plikter å dekke tap påført en tredjeperson ved tiltak som nevnt i første ledd, gjelder § 7-6 for tredjepersons krav.

Forsikringsselskapet dekker utgifter og tap som oppstår når man forsøker å hindre eller begrense en forsikret skade. Dette gjelder dersom tiltakene var forsvarlige og av ekstraordinær karakter. Reglene gjelder også for personer med plikt til å foreta redningstiltak.AI

Endret 17. juni 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 4-10Forsikringsavtaleloven § 4-11Forsikringsavtaleloven § 7-6referert av 2 →

Kapittel 7. Tredjepersons rett etter forsikringsavtalen.

§ 7-1

(hvem en forsikring gjelder til fordel for)

Ved forsikring som ikke har tilknytning til næringsvirksomhet, gjelder forsikringen til fordel for forsikringstakeren, ektefellen og andre som er medlem av den faste husstand. Ved forsikring av fast eiendom gjelder forsikringen til fordel for forsikringstakeren og for innehaver av tinglyst eiendomsrett, panterett eller annen tinglyst sikkerhetsrett. Ved forsikring av løsøre som kan registreres særskilt i et realregister (panteloven § 1-1 fjerde ledd), driftstilbehør (panteloven § 3-4 annet ledd, jf § 5-4 første og annet ledd) og varelager (panteloven § 3-11 annet ledd, jf § 5-4 siste ledd), gjelder bestemmelsene i annet ledd tilsvarende, såfremt retten er tinglyst eller registrert i vedkommende register. Bestemmelsene i første til tredje ledd kan fravikes ved avtale.

Regelen bestemmer hvem som har rett til ytelser fra en forsikring. For private forsikringer gjelder dette normalt forsikringstakeren, ektefellen og husstanden. For eiendom og visse registrerbare ting gjelder det også de med tinglyst rett.AI

Endret 17. juni 2016

Se ogsåPanteloven § 1-1Panteloven § 3-4Panteloven § 5-4Panteloven § 3-11referert av 4 →

§ 7-2

(eierskifte)

Skifter den ting forsikringen er knyttet til eier, og ikke annet er avtalt, gjelder forsikringen også til fordel for den nye eier. Ved forsikring som nevnt i § 7-1 annet og tredje ledd gjelder dette selv om retten ikke er tinglyst eller registrert. Er det avtalt at forsikringen skal falle bort om tingen skifter eier, svarer forsikringsforetaket likevel for forsikringstilfeller som inntrer innen fjorten dager etter eierskiftet. Det som er bestemt i første ledd gjelder ikke hvor den nye eier har tegnet forsikring, og ved husdyrforsikring.

Hvis en gjenstand som er forsikret bytter eier, følger forsikringen vanligvis med til den nye eieren. Dette gjelder ikke for husdyr eller hvis den nye eieren har tegnet egen forsikring.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 7-1omtalt i 2 kilder →referert av 6 →

§ 7-3

(medforsikredes vern mot forsikringsforetakets innsigelser)

Overfor en som er medforsikret etter § 7-1, jf § 7-2, kan forsikringsforetaket ikke gjøre gjeldende at det er uten ansvar i forhold til forsikringstakeren eller en annen medforsikret på grunn av en handling eller unnlatelse som skal bedømmes etter reglene i kapittel 4 eller § 8-1. Forsikringsforetaket kan likevel overfor medforsikret ektefelle og husstandsmedlem, jf § 7-1 første ledd, påberope seg et forbehold som nevnt i § 4-11 annet ledd. I forhold til rettighetshaver i løsøre som er medforsikret etter § 7-1 tredje ledd, jf § 7-2, kan bestemmelsene i første ledd fravikes ved avtale.

En person som er medforsikret kan som regel få utbetalt erstatning selv om forsikringsselskapet nekter utbetaling til forsikringstakeren på grunn av feil eller unnlatelser. Dette gjelder ikke dersom det finnes et gyldig forbehold mot ektefelle eller husstandsmedlemmer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 7-1Forsikringsavtaleloven § 7-2Forsikringsavtaleloven § 8-1Forsikringsavtaleloven § 4-11referert av 2 →

§ 7-4

(medforsikredes stilling for øvrig)

Er forsikringsavtalen endret, oppsagt eller bortfalt, gjelder dette ikke i forhold til medforsikrede etter § 7-1 annet og tredje ledd, hvis ikke forsikringsforetaket har varslet vedkommende særskilt om forholdet med en måneds frist. Forsikringsforetaket kan ikke med bindende virkning for medforsikrede etter § 7-1 annet og tredje ledd forhandle med forsikringstakeren om forsikringsoppgjøret eller utbetale erstatning til forsikringstakeren. De medforsikrede kan likevel ikke motsette seg at hele erstatningen utbetales til forsikringstakeren, når skaden er utbedret eller det er stilt betryggende sikkerhet for at erstatningen vil bli brukt til utbedring av skaden. De medforsikrede kan heller ikke motsette seg at erstatningen settes inn i bank hvor den disponeres av forsikringstakeren og medforsikrede i fellesskap. Bestemmelsene i annet ledd får anvendelse i forhold til medforsikrede etter §§ 7-1 første ledd og 7-2, hvis de har meldt seg til forsikringsforetaket.

Endringer, oppsigelser eller bortfall av forsikringen gjelder ikke for medforsikrede med mindre de har fått særskilt varsel. Forsikringsselskapet kan ikke forhandle om oppgjør eller betale ut erstatning til forsikringstakeren uten at medforsikrede er involvert, med visse unntak.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 19. juni 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 7-1Forsikringsavtaleloven § 7-2referert av 2 →

§ 7-6

(skadelidtes stilling ved ansvarsforsikring)

Dekker forsikringen sikredes erstatningsansvar, kan skadelidte kreve erstatning direkte fra forsikringsforetaket. Foretaket og sikrede har plikt til på forespørsel å opplyse skadelidte om det foreligger ansvarsforsikring. Fremsettes krav om erstatning mot forsikringsforetaket, skal dette varsle sikrede uten ugrunnet opphold og holde sikrede underrettet om den videre behandlingen av kravet. Foretakets innrømmelser overfor skadelidte binder ikke sikrede. Blir forsikringsforetaket saksøkt, kan det kreve at skadelidte saksøker sikrede i samme sak. Forsikringsforetaket kan gjøre gjeldende de innsigelser mot kravet som sikrede har i forhold til skadelidte. Foretaket kan også gjøre gjeldende sine innsigelser overfor sikrede, hvis ikke innsigelsene knytter seg til sikredes forhold etter at forsikringstilfellet er inntrådt. Søksmål mot forsikringsforetaket etter denne paragraf må anlegges i Norge, hvis ikke noe annet følger av Norges folkerettslige forpliktelser. Bestemmelsene i denne paragrafen hindrer ikke at en næringsdrivende overfor sikrede frafaller sin rett til å kreve erstatning for skade i næring direkte fra forsikringsforetaket. Slik avtale er likevel uten rettsvirkning ved sikredes insolvens.

Hvis en person har ansvarsforsikring, kan den som er skadelidt kreve erstatning direkte fra forsikringsselskapet. Selskapet og den forsikrede må gi informasjon om forsikringen hvis det blir spurt om det.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 jan 1997 nr. 14, 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

omtalt i 3 kilder →referert av 5 →

§ 7-7

(skadelidtes stilling ved tvungen ansvarsforsikring)

Har forsikringstakeren tegnet ansvarsforsikring for å oppfylle pålegg gitt i eller i medhold av lov (tvungen ansvarsforsikring), gjelder § 7-6 tilsvarende i den utstrekning skadelidtes stilling ikke er særskilt regulert. Forsikringsforetaket kan likevel ikke gjøre gjeldende innsigelser som det kunne ha gjort gjeldende mot forsikringstakeren eller sikrede, dersom det vet eller bør vite at det dreier seg om en tvungen ansvarsforsikring. Er en tvungen ansvarsforsikring oppsagt eller på annen måte bortfalt, får dette virkning i forhold til skadelidte en måned etter at vedkommende myndighet har mottatt varsel om forholdet.

Reglene gjelder for personer som er skadelidte i saker med tvungen ansvarsforsikring. Forsikringsselskapet kan ikke bruke innvendinger mot den skadelidte som egentlig gjelder forsikringstakeren. En oppsagt tvungen forsikring har virkning for skadelidte en måned etter at myndigheten er varslet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 7-6omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 7-8

(skadelidtes stilling ved ansvarsforsikring i tilknytning til større næringsvirksomhet m v)

Hvis forsikring som nevnt i § 1-3 annet ledd dekker sikredes erstatningsansvar, er forsikringsforetaket ansvarlig overfor skadelidte for at erstatningen ikke blir utbetalt til sikrede før denne godtgjør at skadelidte har fått dekning for sitt krav. Sikredes krav mot forsikringsforetaket kan ikke være gjenstand for rettsforfølging til dekning av annet krav enn erstatningskravet. Er sikrede insolvent, gjelder bestemmelsene i §§ 7-6 og 7-7, jf § 8-3 annet og tredje ledd. Bestemmelsene i denne paragrafen kan ikke fravikes til skade for skadelidte.

Forsikringsselskapet skal sørge for at erstatningen ikke utbetales til den forsikrede før skadelidte har fått dekning for kravet sitt. Reglene i denne paragrafen kan ikke endres til ulempe for den som har lidt skade.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 1-3Forsikringsavtaleloven § 7-6Forsikringsavtaleloven § 7-7Forsikringsavtaleloven § 8-3referert av 1 →

Kapittel 8. Erstatningsoppgjør, foreldelse m v.

§ 8-1

(sikredes opplysningsplikt ved skadeoppgjør)

Ved oppgjør skal sikrede gi forsikringsforetaket de opplysninger og dokumenter som er tilgjengelige for sikrede, og som foretaket trenger for å beregne sitt ansvar og utbetale erstatningen. Dersom forsikringsforetaket ber om samtykke til innhenting av taushetsbelagte opplysninger fra en tredjeperson, skal samtykket begrenses til det som trengs på hvert trinn i saken. Samtykket skal oppfylle kravene i personopplysningsloven. Forsikringsforetaket skal på forespørsel gi den som fremmer krav, innsyn i opplysninger om saken og medisinske vurderinger det har utarbeidet eller innhentet i saken, med mindre det er påkrevd å hemmeligholde opplysningene eller vurderingene av hensyn til forebygging, etterforskning, avsløring og rettslig forfølgning av straffbare handlinger. Gir sikrede ved skadeoppgjøret bevisst uriktige eller ufullstendige opplysninger som sikrede vet eller må forstå kan føre til at sikrede får utbetalt en erstatning han eller hun ikke har krav på, mister sikrede ethvert erstatningskrav mot forsikringsforetaket etter denne og andre forsikringsavtaler i anledning samme hendelse. Hvis sikredes forhold bare er lite klanderverdig, bare angår en liten del av kravet, eller hvis det ellers foreligger særlige grunner, kan sikrede likevel få delvis erstatning. § 4-14 gjelder tilsvarende. I tilfeller som nevnt i fjerde ledd kan forsikringsforetaket si opp enhver forsikringsavtale det har med sikrede med en ukes varsel. § 3-7 annet ledd første, annet og fjerde punktum gjelder tilsvarende.

Den som er forsikret må gi forsikringsselskapet nødvendige opplysninger og dokumenter for å få erstatning. Bevisst feilinformasjon kan føre til at man mister retten til erstatning og at forsikringsavtalen sies opp. Man har som hovedregel rett til innsyn i egne opplysninger i saken.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 19. juni 2009
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 apr 2005 nr. 22 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 29 apr 2005 nr. 366), 27 juni 2008 nr. 65 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 750), 19 juni 2009 nr. 77, 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 4-14Forsikringsavtaleloven § 3-7omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 8-2

(fastsetting og utbetaling av erstatning)

Erstatningen skal utbetales så snart forsikringsforetaket har hatt rimelig tid til å klarlegge ansvarsforholdet og beregne erstatningen. Er det på et tidligere tidspunkt på det rene at forsikringsforetaket i hvert fall skal betale en del, skal foretaket utbetale et tilsvarende forskudd. Kongen kan i forskrift gi regler om saksbehandlingen og kostnadsfordelingen ved taksering av skade i forbindelse med skadeoppgjør.

Forsikringsselskapet skal betale erstatningen så snart de har hatt rimelig tid til å avklare ansvaret og beregne summen. Hvis det er klart at selskapet skal betale deler av beløpet, skal de utbetale et forskudd.AI

Endret 17. juni 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 jan 2002 nr. 2, 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

omtalt i 2 kilder →

§ 8-3

(forsikringsforetakets adgang til å motregne i erstatningen)

I en erstatning som tilfaller forsikringstakeren, har forsikringsforetaket bare rett til å motregne med forfalt premie fra samme eller andre forsikringsforhold med foretaket. I erstatning som tilfaller en medforsikret tredjeperson eller en skadelidt under en ansvarsforsikring, kan forsikringsforetaket bare motregne med premie fra samme forsikringsforhold som er forfalt i løpet av de siste to år før erstatningsutbetalingen. Motregning kan bare skje for beløp som ikke kan dekkes ved motregning etter første ledd. Er det flere medforsikrede eller skadelidte som har krav på erstatning, fordeles motregningen med forholdsmessige beløp på hver enkelt. Ved tvungen ansvarsforsikring gjelder § 7-7 annet ledd første punktum tilsvarende for forsikringsforetakets motregningsrett overfor skadelidte.

Forsikringsselskapet kan trekke ubetalt premie fra erstatningen som skal utbetales. For andre enn forsikringstakeren gjelder det strengere regler for hvilken premie som kan trekkes fra og hvor gammel den kan være.AI

Endret 17. juni 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 7-7omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 8-4

(renter av erstatningen)

Sikrede har krav på rente av sitt tilgodehavende når det er gått to måneder etter at melding om forsikringstilfellet ble sendt til forsikringsforetaket. Skal forsikringsforetaket erstatte sikredes utlegg, inntrer renteplikten tidligst to måneder etter at utlegget er gjort. Som utlegg etter forrige punktum regnes også erstatning for gjenoppføring ved brannforsikring. For den del av erstatningen som skal utbetales uavhengig av gjenoppføring, gjelder første ledd. Skal forsikringsforetaket erstatte sikredes avbruddstap eller tidstap, inntrer renteplikten først en måned etter utløpet av den perioden foretaket svarer for. Forsømmer sikrede å gi opplysninger eller utlevere dokumenter som nevnt i § 8-1 første ledd, kan han eller hun ikke kreve rente for den tid som går tapt ved dette. Det samme gjelder hvis sikrede urettmessig avviser fullt eller delvis oppgjør. Renteplikten opphører også når forsikringsforetaket setter erstatningsbeløpet inn i bank i samsvar med § 7-4 annet ledd siste punktum. For renten gjelder ellers lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m m §§ 2 annet ledd og 3. Renter skal betales selv om forsikringssummen dermed overskrides. Forsikringsvilkårene skal gjøre oppmerksom på retten til rente etter denne paragrafen.

Sikrede har rett til renter på erstatningen etter en viss tid. Renteplikten kan utsettes dersom sikrede ikke gir nødvendig informasjon eller dokumentasjon. Renter skal betales selv om den totale summen blir høyere enn forsikringssummen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 8-1Forsikringsavtaleloven § 7-4Forsinkelsesrenteloven § 2omtalt i 1 kilde →

§ 8-5

(frist for å gi melding om forsikringstilfellet og for å foreta rettslige skritt)

Sikrede mister retten til erstatning dersom kravet ikke er meldt til forsikringsforetaket innen ett år etter at sikrede fikk kunnskap om de forhold som begrunner det. Avslår forsikringsforetaket et krav om erstatning helt eller delvis, mister sikrede retten til erstatningen dersom ikke sak er anlagt eller tvisteløsning etter § 22-2 eller nemndbehandling etter §§ 2 eller 3 i lov om naturskadeforsikring er krevd innen seks måneder etter at sikrede fikk melding i et skriftlig dokument om avslaget. Meldingen må angi fristens lengde, hvordan den avbrytes og følgen av at den oversittes. Foreldelsesloven 18. mai 1979 nr. 18 § 10 nr. 2 og 4 gjelder tilsvarende.

Man mister retten til erstatning hvis kravet ikke meldes til forsikringsselskapet innen ett år etter at man ble klar over forholdet. Hvis kravet blir avslått, må man gå videre med saken innen seks måneder etter skriftlig varsel.AI

Endret 20. desember 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1998 nr. 46 (ikr. 1 okt 1998 iflg. res. 26 juni 1998 nr. 600 med virkning bare for krav som er meldt til forsikringsselskapet etter ikrafttredelsestidspunktet), 25 juni 2004 nr. 51 (ikr. 1 juli 2004 iflg. res. 25 juni 2004 nr. 980), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324), 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 24 mai 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 22-2Naturskadeforsikringsloven § 2Naturskadeforsikringsloven § 3Foreldelsesloven § 10omtalt i 4 kilder →referert av 4 →

§ 8-6

(foreldelse)

Krav på erstatning foreldes etter tre år. Fristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderår da sikrede fikk nødvendig kunnskap om de forhold som begrunner kravet. Kravet foreldes likevel senest 10 år etter utløpet av det kalenderår da forsikringstilfellet inntraff. Har forsikringsforetaket sendt sikrede slik melding som nevnt i § 8-5 annet ledd, inntrer foreldelse tidligst ved utløpet av den fastsatte fristen. Ved ansvarsforsikring foreldes foretakets ansvar etter de samme regler som gjelder for sikredes erstatningsansvar, jf likevel tredje ledd. Krav som er meldt til forsikringsforetaket før foreldelsesfristen er utløpt, foreldes tidligst seks måneder etter at sikrede, eller skadelidte (jf §§ 7-6 og 7-7), har fått særskilt melding i et skriftlig dokument om at foreldelse vil bli påberopt. Meldingen må angi hvordan foreldelse avbrytes. Foreldelsesfristen forlenges ikke etter bestemmelsen her dersom det er gått mer enn 10 år fra kravet ble meldt til foretaket. Medfører første punktum ved ansvarsforsikring at skadelidtes krav mot sikrede foreldes før kravet mot forsikringsforetaket, består likevel foretakets ansvar overfor skadelidte. For øvrig gjelder reglene i foreldelsesloven 18. mai 1979 nr. 18. Fristen i første ledd tredje punktum kan likevel ikke forlenges etter lovens § 10.

Krav på erstatning foreldes normalt etter tre år fra slutten av det året man fikk nødvendig kunnskap om kravet. Det er uansett en absolutt frist på 10 år etter det året hendelsen skjedde. Foreldelse kan utsettes dersom kravet er meldt og man får skriftlig varsel om at foreldelse vil bli påberopt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 jan 1997 nr. 14, 26 juni 1998 nr. 46 (ikr. 1 okt 1998 iflg. res. 26 juni 1998 nr. 600 med virkning bare for krav som er meldt til forsikringsselskapet etter ikrafttredelsestidspunktet), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 8-5Forsikringsavtaleloven § 7-6Forsikringsavtaleloven § 7-7Foreldelsesloven § 10referert av 1 →

Kapittel 9. Særlige regler om kollektive forsikringer.

§ 9-1

(forholdet til loven for øvrig)

Når ikke annet følger av reglene i dette kapitlet, gjelder reglene i loven ellers for kollektive forsikringer så langt de passer.

Reglene i denne loven gjelder i utgangspunktet også for kollektive forsikringer, med mindre kapittelet om kollektive forsikringer sier noe annet.AI

Endret 29. april 2005

omtalt i 1 kilde →

§ 9-2

(hva en kollektiv forsikringsavtale skal inneholde)

En avtale om kollektiv forsikring skal inneholde vilkårene, eller regler om hvordan vilkårene skal fastsettes. Avtalen skal dessuten fastsette: a) hvem som er eller kan bli medlemmer etter avtalen, b) om det er adgang til å reservere seg mot medlemskap, c) hvordan man skal forholde seg for å bli medlem, reservere seg mot å bli medlem dersom det er adgang til det, eller tre ut av ordningen, d) om det skal føres fortegnelse over medlemmene, og om fortegnelsen i så fall skal føres av forsikringstakeren eller av forsikringsforetaket, e) om premien skal betales til forsikringsforetaket av forsikringstakeren eller av de enkelte medlemmer, f) forsikringstakerens plikter i forbindelse med melding til eller fra medlemmene, og g) hvilke vilkår som må være oppfylt for at forsikringen skal bli effektiv eller skal kunne opprettholdes.

En kollektiv forsikringsavtale skal beskrive vilkårene for forsikringen. Avtalen må også avklare hvem som kan være medlemmer, hvordan man melder seg inn eller ut, og hvem som betaler premien.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 2 →

§ 9-3

(informasjon om forsikringen)

Når forsikringsordningen er etablert, og senere med passende mellomrom, skal forsikringsforetaket og forsikringstakeren på forsvarlig måte sørge for at de som er eller kan bli medlemmer, blir orientert om forhold som er nevnt i § 9-2 og om tilleggsdekninger det kan være aktuelt for medlemmene å tegne. Hvis vilkårene ikke går fram av forsikringsavtalen, skal det også orienteres om dem. Bruksbegrensninger, sikkerhetsforskrifter og frist for å gi melding om forsikringstilfellet, jf § 2-2 bokstavene b til d skal særlig fremheves.

Forsikringsselskapet og den som har inngått avtalen skal sørge for at medlemmene får nødvendig informasjon om forsikringen. Dette gjelder ved oppstart og med jevne mellomrom. Spesielle regler som bruksbegrensninger, sikkerhetskrav og meldefrister skal fremheves ekstra.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 9-2Forsikringsavtaleloven § 2-2

§ 9-4

(forsikringsbevis)

Blir det i henhold til § 9-2 annet ledd bokstav d ført fortegnelse over medlemmene, skal den som fører fortegnelsen, uten ugrunnet opphold sørge for at enhver som blir medlem får forsikringsbevis og de vilkår som gjelder for forsikringen. Overfor den som har fått forsikringsbevis kan det ikke gjøres gjeldende at han eller hun ikke fyller vilkårene for å være medlem av forsikringsordningen, eller at han eller hun ikke har krav på de ytelsene som fremgår av beviset. Dette gjelder likevel ikke dersom det klart går frem av beviset at han eller hun ikke fyller vilkårene eller ikke har krav på ytelsene. Heller ikke gjelder det hvis forsikringsforetaket kan si seg helt eller delvis fri for ansvar etter reglene i § 4-2, eller hvis det er gitt varsel om opphør eller endring etter § 9-6.

Den som fører listen over medlemmer i en kollektiv forsikring, skal gi nye medlemmer forsikringsbevis og vilkår. Når man har fått et slikt bevis, kan man som hovedregel ikke bli nektet medlemskap eller ytelser med henvisning til manglende vilkår.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 9-2Forsikringsavtaleloven § 4-2Forsikringsavtaleloven § 9-6

§ 9-5

(når forsikringsforetakets ansvar begynner å løpe)

Dersom ikke annet er avtalt eller følger av forholdet, begynner forsikringsforetakets ansvar å løpe når avtalen er inngått. For et medlem som senere kommer til, trer forsikringen i kraft når det i samsvar med avtalen er sendt melding eller betalt premie, eller, om melding ikke er påkrevd, når vedkommende fyller vilkårene for å være medlem. § 3-1 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Hovedregelen er at forsikringsselskapets ansvar starter når avtalen er inngått. For nye medlemmer i en kollektiv forsikring starter dekningen når melding er sendt, premie er betalt, eller når vilkårene for medlemskap er oppfylt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 3-1

§ 9-6

(forsikringens opphør)

Når et medlem av en kollektiv forsikring der det føres fortegnelse over medlemmene, trer ut av den gruppen som avtalen omfatter, opphører forsikringen for medlemmets vedkommende tidligst 14 dager etter at påminnelse i et skriftlig dokument er sendt fra forsikringsforetaket eller forsikringstakeren. I en forsikring hvor det ikke føres fortegnelse, eller hvor påminnelse som nevnt i forrige punktum ikke blir sendt, opphører forsikringen tidligst to måneder etter at medlemmet trådte ut av gruppen. Første og annet punktum gjelder ikke dersom medlemmet har tegnet annen forsikring eller gått inn i tilsvarende annen kollektiv forsikringsordning. Dersom forsikringstakeren eller forsikringsforetaket sier opp eller unnlater å fornye forsikringen, eller dersom foretakets ansvar opphører å løpe på grunn av forsikringstakerens manglende premiebetaling, skal det sendes melding i et skriftlig dokument til medlemmer som det er ført fortegnelse over, eller de skal varsles på annen forsvarlig måte. For det enkelte medlem opphører forsikringen i så fall tidligst en måned etter at melding er sendt eller medlemmet på annen måte er blitt kjent med forholdet. Første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. Reglene i denne paragrafen gjelder ikke ved forsikring som etter sitt formål bare skal gjelde i et begrenset tidsrom.

Bestemmelsen regulerer når en kollektiv forsikring opphører for et medlem som forlater gruppen, eller når hele avtalen sies opp. Den fastsetter krav til varsling og tidsfrister før forsikringen faktisk avsluttes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 2 →

§ 9-7

(endring av vilkårene)

Dersom vilkårene for forsikringen blir endret til skade for medlemmene, gjelder reglene i § 9-6 annet ledd tilsvarende.

Dersom vilkårene i en kollektiv forsikring blir endret til ulempe for medlemmene, gjelder de samme reglene som ved andre typer endringer i avtalen.AI

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 9-6

§ 9-8

(meldinger fra eller til medlemmene av en kollektiv forsikring)

Blir en melding i forsikringsforholdet gitt til forsikringstakeren, kan det ikke gjøres gjeldende at den ikke er kommet fram til forsikringsforetaket. Dette gjelder likevel ikke dersom medlemmet hadde grunn til å tro at meldingen ikke ville komme fram til foretaket, og hadde mulighet for å varsle dette. Har forsikringstakeren etter denne loven eller etter avtalen plikt til å sende melding til medlemmene eller på annen måte varsle dem, og unnlater forsikringstakeren dette, får unnlatelsen i forhold til medlemmene samme virkning som om den var skjedd i forsikringsforetaket. Dette gjelder likevel ikke dersom medlemmet på annet måte var blitt kjent med meldingen og hadde rimelig mulighet for å innrette seg etter den.

Meldinger gitt til den som har tegnet en kollektiv forsikring, regnes som mottatt av forsikringsselskapet. Hvis den som har tegnet forsikringen glemmer å sende nødvendig informasjon videre til medlemmene, regnes dette som om feilen skjedde hos forsikringsselskapet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

omtalt i 1 kilde →

Del 4. Avtaler om personforsikring

Kapittel 10. Innledende bestemmelser.

§ 10-1

(virkeområde for lovens fjerde del)

Lovens fjerde del gjelder for avtaler om personforsikring som inngås med forsikringsforetak. Lovens regler gjelder også for andre avtaler om personforsikring, herunder forholdet mellom pensjonskasser og -fonds og medlemmene, så langt de passer. Med personforsikring menes livsforsikring, ulykkesforsikring og sykeforsikring. Forsikringen kan tegnes på forsikringstakerens eller på en eller flere andre personers liv eller helse. I tvilstilfeller avgjør Kongen om en forsikring er personforsikring, og om det foreligger livsforsikring eller annen personforsikring.

Reglene i lovens fjerde del gjelder for personforsikringer inngått med forsikringsforetak og enkelte pensjonsavtaler. Personforsikring omfatter livs-, ulykkes- og sykeforsikring. Kongen avgjør hva som regnes som personforsikring hvis det er tvil.AI

Endret 17. juni 2016
Endringshistorikk (2)
  • 17. juni 2016Lov om klageorganer for forbrukersaker (gjennomføring av direktiv 2013/11/EU og forordning (EU) nr. 524/2013)
  • 29. april 2005Endringslov til forsikringsavtaleloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 10-2

(definisjoner)

I lovens fjerde del betyr: a) forsikringstakeren: den som inngår en individuell eller kollektiv forsikringsavtale med et forsikringsforetak eller en annen som ved avtale påtar seg å yte forsikring. b) forsikrede: den persons liv eller helse forsikringen knytter seg til, c) kapitalforsikring: forsikring hvor forsikringsforetaket skal utbetale et bestemt beløp. Beløpet kan være oppdelt i terminer, d) livrenteforsikring: forsikring hvor forsikringsforetaket skal utbetale terminbeløp så lenge en person lever eller til personen når en bestemt alder, e) pensjonsforsikring: kapital- eller livrenteforsikring som går inn under de særregler som er gitt om pensjonsforsikring i lovgivningen for øvrig, f) kollektiv forsikring: forsikring som omfatter personer i en nærmere angitt gruppe, og eventuelt deres ektefelle, barn, e l. I tvilstilfeller avgjør Kongen om en forsikring er kollektiv.

Bestemmelsen forklarer hvem og hva ulike begreper betyr i lovens fjerde del. Den definerer roller som forsikringstaker og forsikrede, samt ulike typer forsikringer som kapital-, livrente- og pensjonsforsikring.AI

Endret 29. april 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 10-3

(adgangen til å fravike lovens fjerde del)

Når ikke annet er sagt, kan bestemmelsene i lovens fjerde del ikke fravikes til skade for den som utleder rett mot forsikringsforetaket av forsikringsavtalen.

Reglene i lovens fjerde del kan ikke endres til ugunst for den som har krav mot forsikringsselskapet, med mindre annet er avtalt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).
§ 10-4

(anvendelse av lovens fjerde del for forsikringsformidlere og andre)

Forsikringsforetakets informasjonsplikt etter lovens fjerde del gjelder tilsvarende for forsikringsformidlere. Det samme gjelder § 12-7 første ledd tredje punktum. Forsikringsforetakets plikter etter lovens fjerde del gjelder så langt de passer for andre enn forsikringsforetak som ved avtale påtar seg å yte personforsikring.

Reglene om informasjonsplikt for forsikringsselskaper gjelder også for forsikringsformidlere. Pliktene gjelder i tillegg for andre som avtaler å yte personforsikring, så langt det er hensiktsmessig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 12-7

§ 10-5

(forskrifter)

Når det er nødvendig som følge av avtale med fremmed stat, kan Kongen gi supplerende bestemmelser til del B.

Kongen kan fastsette utfyllende regler for del B dersom dette er nødvendig på grunn av en avtale med en annen stat.AI

Endret 17. juni 2016
Noter (2)
  • EndringTilføyd ved lov 27 nov 1992 nr. 113, endret ved lover 24 juni 1994 nr. 40, 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324), tidligere § 10-4.
  • Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg IX .

1 forskrift →

Kapittel 11. Forsikringsbevis m m.

§ 11-1

(forsikringsbevis)

Så snart avtalen er inngått, skal forsikringsforetaket i et skriftlig dokument gi forsikringstakeren et forsikringsbevis som fastslår at avtale er inngått og henviser til vilkårene. Sammen med beviset skal foretaket gi forsikringstakeren de vilkår som skal gjelde for avtalen. I forsikringsbeviset skal foretaket fremheve: a) om det har forbeholdt seg at ansvaret først skal begynne å løpe når første premie er betalt, jf § 12-2 første ledd. b) hvilke forbehold det har tatt om begrensning av ansvaret på grunn av den forsikredes helsetilstand eller i forbindelse med endring av risikoen, jf §§ 13-5 til 13-7, og hvilke sikkerhetsforskrifter som skal gjelde, jf § 13-9, c) frist for å gi melding om forsikringstilfellet, jf. § 18-5 første ledd. d) retten til å benytte utenrettslige tvisteløsningsordninger, eller andre liknende ordninger som er etablert for å løse tvister. Dersom det i forbindelse med tegningen er oppnevnt begunstiget, skal forsikringsbeviset opplyse om hvem som er oppnevnt. Har forsikringsforetaket forsømt sin plikt til å gi informasjon i samsvar med annet ledd bokstavene a til c, kan det bare påberope seg vedkommende bestemmelse dersom forsikringstakeren likevel var kjent med vilkåret.

Forsikringsselskapet skal gi deg et skriftlig forsikringsbevis og vilkårene med en gang avtalen er inngått. Beviset skal inneholde viktig informasjon om ansvar, sikkerhetsregler, frister og klagemuligheter.AI

Endret 17. juni 2016
Endringshistorikk (3)
  • 17. juni 2016Lov om klageorganer for forbrukersaker (gjennomføring av direktiv 2013/11/EU og forordning (EU) nr. 524/2013)
  • 27. juni 2008Endringslov til forsikringsavtaleloven
  • 29. april 2005Endringslov til forsikringsavtaleloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 jan 1997 nr. 14, 13 juni 1997 nr. 46, 17 juni 2016 nr. 29 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 703), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324), tidligere § 11-2.

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 12-2Forsikringsavtaleloven § 13-5Forsikringsavtaleloven § 13-7Forsikringsavtaleloven § 13-9omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 11-2

(informasjon til forsikringstaker)

I forsikringstiden skal forsikringsforetaket på forsvarlig måte holde forsikringstakeren orientert om de sider av forsikringsavtalen som det er viktig for forsikringstakeren å kjenne til, herunder premiebetaling, forsikringssum og garanterte tillegg og utbetaling av dette, gjenkjøpsverdi samt disposisjoner over forsikringen. Er det fastsatt særlige ansvarsbegrensninger som nevnt i § 13-6, eller sikkerhetsforskrifter, jf § 13-9, skal foretaket også minne om dem. Foretaket skal også orientere om alternative forsikringsformer eller nye tilleggsdekninger det har innført etter at forsikringen ble tegnet eller senest ble fornyet. Gjelder forsikringen for ett år eller mindre, skal informasjon etter første ledd gis ved fornyelse av forsikringen. Forsikringsforetaket skal på anmodning fra tidligere medlemmer av kollektive pensjonsordninger og andre sikrede etter slike ordninger gi informasjon om verdien av opptjente pensjonsrettigheter og vilkårene for forvaltning og regulering av pensjonsrettighetene.

Forsikringsselskapet plikter å holde kunden orientert om viktige deler av forsikringsavtalen, som premie og dekning. De skal også informere om sikkerhetsregler, ansvarsbegrensninger og nye forsikringsmuligheter. Tidligere medlemmer i kollektive pensjonsordninger kan be om informasjon om sine pensjonsrettigheter.AI

Endret 17. juni 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324), tidligere § 11-3.

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 13-6Forsikringsavtaleloven § 13-9omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 11-3

(personlig anbefaling om forsikringsbaserte investeringsprodukter)

Når forsikringsforetaket i forsikringstiden gir forsikringstakeren en personlig anbefaling om forsikringsbaserte investeringsprodukter, gjelder § 1B-2 tilsvarende. Det samme gjelder der en forsikringsformidler gir en slik personlig anbefaling.

Reglene for personlig anbefaling av investeringsprodukter gjelder når et forsikringsselskap eller en forsikringsformidler gir slike råd til kunden i forsikringstiden.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

Kapittel 12. Forsikringsavtalen m m.

§ 12-1

(grunnlaget for forsikringsforetakets vurdering)

Når forsikringsforetaket avgjør om det skal overta en forsikring, og vurderer risikoen, skal det legge til grunn den forsikredes helsetilstand på det tidspunkt da forsikringstakeren avga fullstendig søknad om en bestemt forsikring. Foretaket kan likevel ta hensyn til at den forsikredes helse er forverret etter at søknaden ble avgitt, dersom forverringen har sammenheng med forhold som forelå på søknadstidspunktet, og som blir avdekket ved foretakets undersøkelser.

Forsikringsselskapet skal vurdere helsen din slik den var da du leverte en fullstendig søknad. Selskapet kan likevel legge vekt på helseforverring etter søknaden hvis dette skyldes forhold som allerede var til stede da søknaden ble sendt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

omtalt i 1 kilde →

§ 12-2

(ansvarstiden)

Er ikke annet lovbestemt eller avtalt, begynner forsikringsforetakets ansvar å løpe når forsikringstakeren eller foretaket har godtatt de vilkår som den annen part har stilt. Har forsikringsforetaket sendt aksept i et skriftlig dokument til forsikringstakeren, løper foretakets ansvar fra kl 0000 den dagen da aksepten ble sendt, dersom anmodning om forsikring var kommet til foretaket senest dagen før. Har forsikringstakeren sendt anmodning i et skriftlig dokument om en bestemt forsikring, svarer forsikringsforetaket allerede for forsikringstilfeller som inntreffer etter at det har mottatt anmodningen. Dette gjelder likevel ikke dersom foretaket under enhver omstendighet ville ha avslått forsikringen. Foretaket svarer heller ikke for følgene av forhold som forelå på søknadstidspunktet dersom disse forholdene ville ha blitt avdekket ved foretakets undersøkelser og ført til avslag. Skal forsikringsforetakets ansvar begynne å løpe en bestemt dag uten at tidspunktet er angitt, begynner ansvaret kl 0000. Gjelder en forsikring til en bestemt dag uten at tidspunktet er angitt, opphører ansvaret kl 2400.

Reglene bestemmer når et forsikringsselskap sitt ansvar starter og slutter. Ansvarstiden begynner vanligvis når begge parter er enige om vilkårene, men kan i visse tilfeller starte allerede når en søknad er mottatt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 3 →

§ 12-3

(forsikringstakerens rett til å si opp forsikringsforholdet)

Forsikringstakeren kan ved livsforsikring når som helst avbryte et løpende forsikringsforhold. Forsikringstakeren kan i forsikringstiden si opp en løpende ulykkes- eller sykeforsikring dersom forsikringsbehovet faller bort eller det foreligger andre særlige grunner, eller for flytting av forsikringen til et annet foretak. Forsikringsforetaket skal varsles om oppsigelse av en ulykkes- eller sykeforsikring med en frist på minst en måned. Ved flytting skal det i varslet opplyses om hvilket foretak forsikringen flyttes til og om tidspunktet for flyttingen. Ved kollektiv forsikring kan bestemmelsene i første og annet ledd fravikes i forsikringsavtalen.

En person med livsforsikring kan avslutte denne når som helst. Ulykkes- og sykeforsikring kan sies opp ved flytting til et nytt selskap, hvis behovet forsvinner eller ved andre særlige grunner. For kollektive forsikringer kan egne regler gjelde i avtalen.AI

Endret 29. april 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 apr 2005 nr. 22 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 29 apr 2005 nr. 366), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 1 →

§ 12-4

(forsikringsforetakets rett til å avbryte forsikringsforholdet i forsikringstiden)

Ved livsforsikring kan forsikringsforetaket ikke si opp forsikringen i andre tilfelle enn bestemt i § 13-3. Ved ulykkes- og sykeforsikring kan forsikringsforetaket si opp en løpende forsikring i samsvar med reglene i §§ 13-3 og 18-1 femte ledd. For øvrig kan det bare si opp en løpende forsikring når det foreligger et særlig forhold som er bestemt angitt i vilkårene, og oppsigelse er rimelig. Foretaket kan likevel ikke ta forbehold om rett til oppsigelse på grunn av at den forsikredes helse er forverret etter at forsikringen ble tegnet. Oppsigelsen må foretas uten ugrunnet opphold etter at forsikringsforetaket ble kjent med det forhold som medfører at det kan si opp forsikringen. Oppsigelsen skal gis i et skriftlig dokument og være grunngitt. Er ikke kortere frist fastsatt i loven, skal oppsigelsesfristen være minst to måneder. Foretaket skal i oppsigelsen gi orientering om adgangen til å benytte utenrettslige tvisteløsningsordninger, eventuelt om andre muligheter for å få prøvd lovligheten av oppsigelsen. Det som er bestemt om oppsigelse i annet ledd annet jf tredje punktum, gjelder tilsvarende for forbehold om at forsikringen skal opphøre dersom en bestemt hendelse inntreffer.

Reglene bestemmer når et forsikringsselskap kan avslutte en livs-, ulykkes- eller sykeforsikring. For ulykkes- og sykeforsikring kreves det ofte et spesielt forhold i vilkårene og at oppsigelsen er rimelig. Oppsigelsen må skje skriftlig, være begrunnet og sendes uten ugrunnet opphold.AI

Endret 17. juni 2016
Endringshistorikk (3)
  • 17. juni 2016Lov om klageorganer for forbrukersaker (gjennomføring av direktiv 2013/11/EU og forordning (EU) nr. 524/2013)
  • 19. juni 2009Endringslov til aksjelovene mv.
  • 27. juni 2008Endringslov til forsikringsavtaleloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 juni 2008 nr. 65 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 750), 17 juni 2016 nr. 29 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 703), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 13-3Forsikringsavtaleloven § 18-1omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 12-5

(oppgjøret når forsikringsforholdet blir avbrutt i forsikringstiden)

Opphører forsikringen, skal forsikringstakeren godskrives forsikringens verdi, herunder overskytende premie som er innbetalt. Dette gjelder selv om forsikringsforetaket for øvrig er helt eller delvis fri for ansvar. Vilkårene skal inneholde regler om beregningen av forsikringens verdi og om premieberegningen for disse tilfellene eller henvise til slike regler. Premien som skal godskrives forsikringstakeren, skal utgjøre en forholdsmessig andel av premien som den gjenstående forsikringstiden utgjør i antall hele måneder i forhold til den samlede forsikringstiden. Er risikoen vesentlig ujevnt fordelt i forsikringstiden, kan det fastsettes i vilkårene at det ved beregningen av premien som skal godskrives forsikringstakeren, skal tas hensyn til slike svingninger i risikoen. Kongen kan i forskrift gi regler om når det kan fastsettes vilkår som nevnt i annet punktum, og om innholdet av slike vilkår. Forsikringsforetaket kan ikke kreve gebyr for kostnader ved at forsikringen opphører i forsikringstiden.

Hvis en forsikring avsluttes før tiden, skal kunden få tilbakebetalt forsikringens verdi og overskytende premie. Dette gjelder uavhengig av om forsikringsselskapet er frittatt for ansvar. Selskapet kan ikke ta gebyr for at forsikringen opphører.AI

Endret 17. juni 2016
Endringshistorikk (2)
  • 17. juni 2016Lov om klageorganer for forbrukersaker (gjennomføring av direktiv 2013/11/EU og forordning (EU) nr. 524/2013)
  • 29. april 2005Endringslov til forsikringsavtaleloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 apr 2005 nr. 22, (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 29 apr 2005 nr. 366), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 1 →

§ 12-6

(varsel om opphør av livsforsikring)

Er en livsforsikring avtalt å gjelde for tre år eller mer, skal forsikringsforetaket senest 3 måneder før utløpet av forsikringstiden varsle forsikringstakeren om at forsikringen vil opphøre, og om den rett til å forlenge forsikringsforholdet som forsikringstakeren eventuelt kan ha. Har forsikringen vært fornyet, regnes treårsfristen fra første gang forsikringen ble tegnet.

Hvis en livsforsikring varer i tre år eller mer, må forsikringsselskapet gi beskjed før den utløper. De skal varsle om at forsikringen opphører og om det finnes mulighet for å forlenge den.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).
§ 12-7

(automatisk fornyelse av ulykkes- og sykeforsikring og endring av vilkårene)

Gjelder en ulykkes- eller sykeforsikring for et bestemt tidsrom på ett år eller mer, fornyes forsikringen automatisk for ett år ved utløpet av forsikringstiden, hvis ikke forsikringstakeren eller forsikringsforetaket varsler om at forsikringen ikke skal fornyes etter reglene i §§ 12-8 og 12-9. Ved fornyelse skal foretaket i nødvendig utstrekning sende informasjon som nevnt i § 1C-1 til forsikringstakeren senest en måned før forsikringstidens utløp. § 1B-1 gjelder så langt det er nødvendig. Foretaket skal på en tydelig måte opplyse forsikringstakeren i et skriftlig dokument om når fristen løper ut for å gi varsel som nevnt i § 12-8. Er det uttrykkelig avtalt at forsikringen skal opphøre ved utløpet av forsikringstiden, gjelder ikke første ledd om automatisk fornyelse. Ønsker forsikringsforetaket nye opplysninger om risikoen i forbindelse med fornyelsen, må det sende spørsmål i et skriftlig dokument til forsikringstakeren. I motsatt fall skjer fornyelsen på det grunnlag som forelå da forsikringstakeren sist ga risikoopplysninger. Vil forsikringsforetaket endre vilkårene i forbindelse med fornyelsen, skal det sammen med premievarslet for den nye forsikringsperioden gi forsikringstakeren de nye vilkår med en redegjørelse for de endringer som er gjort. En endring som det ikke er redegjort for på denne måten, kan foretaket ikke påberope seg. Forsikringsforetaket kan i ulykkes- eller sykeforsikring ikke ta forbehold om å endre vilkårene i forsikringstiden.

Ulykkes- og sykeforsikringer som varer i ett år eller mer, fornyes automatisk hvis ingen sier fra om at den skal stoppe. Forsikringsselskapet kan ikke endre vilkårene i løpet av forsikringstiden, og endringer ved fornyelse må forklares skriftlig.AI

Endret 29. april 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 apr 2005 nr. 22 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 29 apr 2005 nr. 366), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 12-8Forsikringsavtaleloven § 12-9referert av 2 →

§ 12-8

(varsel fra forsikringstakeren om at forsikringen ikke skal fornyes)

Vil ikke forsikringstakeren at forsikringen skal fornyes automatisk, må han eller hun varsle forsikringsforetaket innen forsikringstidens utløp.

Hvis man ikke ønsker at en forsikring skal fornyes automatisk, må man gi beskjed til forsikringsselskapet. Dette varslet må skje innen forsikringstiden går ut.AI

Endret 29. april 2005
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 29 apr 2005 nr. 22 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 29 apr 2005 nr. 366), endret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 12-9

(varsel fra forsikringsforetaket om at forsikringen ikke skal fornyes)

Vil ikke forsikringsforetaket at forsikringen skal fornyes automatisk, må det varsle forsikringstakeren om dette senest to måneder før forsikringstidens utløp. Varslet skal gis i et skriftlig dokument og være grunngitt. I motsatt fall fornyes forsikringsforholdet for ett år. Forsikringsforetaket kan bare unnlate å fornye en forsikring etter første ledd når det foreligger særlige grunner som gjør det rimelig å avbryte forsikringsforholdet. Foretaket skal i varslet orientere om adgangen til å benytte utenrettslige tvisteløsningsordninger, eventuelt om andre muligheter for å få prøvd om foretaket har rett til å unnlate fornyelse.

Hvis et forsikringsselskap ikke vil at forsikringen skal fornyes automatisk, må de gi skriftlig og begrunnet varsel senest to måneder før utløp. Selskapet må ha særlige grunner for å stoppe fornyelsen og må informere om hvordan man kan klage på avgjørelsen.AI

Endret 17. juni 2016
Endringshistorikk (2)
  • 17. juni 2016Lov om klageorganer for forbrukersaker (gjennomføring av direktiv 2013/11/EU og forordning (EU) nr. 524/2013)
  • 29. april 2005Endringslov til forsikringsavtaleloven mv.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 29 apr 2005 nr. 22 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 29 apr 2005 nr. 366), endret ved lover 17 juni 2016 nr. 29 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 703), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 12-10

(retten til å fortsette en livsforsikring når gjenkjøpsverdien blir utbetalt)

Er gjenkjøpsverdien av en individuell livsforsikring utbetalt til forsikringstakeren eller til en kreditor, jf §§ 15-8 og 16-2, kan forsikringstakeren uten å gi nye helseopplysninger kreve at forsikringen fortsetter i den gjenværende del av den opprinnelig fastsatte forsikringstid som ren risikoforsikring med fradrag av gjenkjøpsverdien. Forsikringsforetaket skal, senest i forbindelse med utbetalingen av gjenkjøpsverdien, varsle forsikringstakeren om retten til fortsatt forsikring. Krav om slik forsikring må settes fram innen 6 måneder etter at varslet ble sendt.

Hvis gjenkjøpsverdien i en livsforsikring blir utbetalt, kan forsikringstakeren kreve at forsikringen fortsetter som en ren risikoforsikring. Dette kan gjøres uten at man må oppgi nye helseopplysninger. Forsikringsselskapet plikter å varsle om denne retten.AI

Endret 29. april 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 apr 2005 nr. 22 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 29 apr 2005 nr. 366), tidligere § 12-8, 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 15-8Forsikringsavtaleloven § 16-2referert av 1 →

§ 12-11

(midlertidig dekning ved livsforsikring)

Har forsikringsforetaket i livsforsikring forbeholdt seg at ansvaret ikke skal løpe fra første premie er betalt, skal foretaket tilby forsikringstakeren en midlertidig dekning for dødsfall som ikke har sammenheng med den forsikredes helsetilstand på det tidspunktet da den midlertidige dekningen trer i kraft. Hvis ikke annet er avtalt eller følger av fjerde ledd, trer den midlertidige dekningen i kraft så snart premien for den er betalt. Dekningen faller bort dersom fullstendig søknad om en bestemt forsikring ikke er sendt til forsikringsforetaket senest en måned etter at den midlertidige dekningen trådte i kraft. Er slik søknad sendt, faller dekningen bort når den forsikring det er søkt om, enten trer i kraft eller blir avslått, likevel senest en måned etter at forsikringstakeren mottok premievarsel for den forsikring det er søkt om. Har forsikringsforetaket sendt tilbud om forsikring på andre vilkår, faller dekningen bort når fristen for å akseptere tilbudet er utløpt. Den midlertidige dekning skal ha samme omfang som den forsikring det er søkt om, hvis det i vilkårene for den midlertidige dekning ikke er fastsatt en lavere beløpsgrense. Har forsikringsforetaket ikke senest samtidig med at søknad om en bestemt forsikring er mottatt, gjort forsikringstakeren oppmerksom på muligheten for å få midlertidig dekning, svarer foretaket som om slik dekning var avtalt.

Hvis et forsikringsselskap har forbeholdt seg retten til at livsforsikringen ikke starter med en gang, skal de tilby midlertidig dekning ved dødsfall som ikke skyldes helsetilstand. Denne dekningen kan falle bort dersom søknad ikke sendes inn i tide eller hvis den endelige forsikringen trer i kraft eller blir avslått.AI

Endret 29. april 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 apr 2005 nr. 22 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 29 apr 2005 nr. 366), tidligere § 12-9, 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Kapittel 13. Alminnelige forutsetninger for forsikringsforetakets ansvar etter forsikringsavtalen

§ 13-1

(forsikringsforetakets informasjonsplikt)

Forsikringsforetaket skal informere om opplysningsplikten som følger av reglene i dette kapitlet. Foretakets spørsmål i et skriftlig dokument skal vedlegges en kort og lettfattelig forklaring av hvorfor foretaket mener spørsmålene har betydning for risikovurderingen, og hvilken betydning svarene kan ha.

Forsikringsselskapet må informere om hvilke opplysninger man plikter å gi. Når selskapet stiller spørsmål skriftlig, skal de forklare hvorfor spørsmålene er viktige for risikovurderingen og hva svarene kan bety.AI

Endret 27. juni 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 27 juni 2008 nr. 65 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 750), endret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 13-1 a

(forsikringstakerens og den forsikredes plikt til å gi opplysninger om risikoen)

Forsikringsforetaket kan be om opplysninger som kan ha betydning for dets vurdering av risikoen. Så lenge forsikringsforetaket ikke har påtatt seg å dekke forsikringen, skal forsikringstakeren og den forsikrede svare på de spørsmålene som foretaket stiller for å kunne vurdere risikoen. Forsikringstakeren og den forsikrede skal gi riktige og fullstendige svar på foretakets spørsmål. På oppfordring fra foretaket skal forsikringstakeren og den forsikrede gi opplysninger om særlige forhold som de må forstå er av vesentlig betydning for foretakets vurdering av risikoen.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 juni 2008 nr. 65 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 750), tidligere § 13-1, 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 2 →

§ 13-1 b

(tidsgrense for helseopplysninger)

Forsikringsforetaket kan ikke be om helseopplysninger som ligger mer enn ti år tilbake i tid.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 27 juni 2008 nr. 65 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 750), endret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 1 →

§ 13-1 c

(opplysninger som ikke kan brukes)

Helseopplysninger som er innsamlet eller unnlatt slettet i strid med lov, kan ikke påberopes av forsikringsforetaket.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 27 juni 2008 nr. 65 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 750), endret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 1 →

§ 13-2

(nedsettelse av forsikringsforetakets ansvar når opplysningsplikten er forsømt)

Har forsikringstakeren eller den forsikrede svikaktig forsømt opplysningsplikten etter § 13-1 a, og er det inntruffet et forsikringstilfelle, er forsikringsforetaket uten ansvar. Har forsikringstakeren eller den forsikrede ellers forsømt sin opplysningsplikt, og det ikke bare er lite å legge vedkommende til last, kan forsikringsforetakets ansvar settes ned eller falle bort. Ved avgjørelsen etter annet ledd skal det tas hensyn til hvilken betydning feilen har hatt for forsikringsforetakets vurdering av risikoen, og til skyldgraden, skadeforløpet og forholdene ellers.

Hvis man bevisst har holdt tilbake informasjon, slipper forsikringsselskapet å betale. Ved uforsiktighet som ikke er bevisst, kan erstatningen reduseres eller falle helt bort avhengig av situasjonen.AI

Endret 27. juni 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 nov 1992 nr. 113 (ikr. 1 jan 1994), 27 juni 2008 nr. 65 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 750), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 13-1 areferert av 2 →

§ 13-3

(forsikringsforetakets rett til å si opp forsikringen og endring av avtalen når opplysningsplikten er forsømt)

Blir forsikringsforetaket i forsikringstiden kjent med at opplysningsplikten er forsømt, og det ikke bare er lite å legge forsikringstakeren eller den forsikrede til last, kan det si opp forsikringen med 14 dagers varsel. § 12-4 tredje ledd får tilsvarende anvendelse. Har forsikringstakeren opptrådt svikaktig, kan foretaket likevel si opp denne og andre forsikringsavtaler det har med forsikringstakeren med øyeblikkelig virkning. Må det antas at forsikringsforetaket med kunnskap om det rette forhold hadde dekket forsikringen mot høyere premie eller for øvrig på andre vilkår, kan forsikringstakeren innen oppsigelsesfristens utløp kreve å få fortsette forsikringsforholdet på slike vilkår. Så lenge nye vilkår ikke er avtalt, løper den opprinnelige forsikring med den begrensing som følger av § 13-2 annet og tredje ledd, likevel ikke ut over tre måneder fra oppsigelsen. Retten til fortsatt forsikring etter dette leddet, gjelder ikke dersom det har vært utvist svik. Forsikringsforetaket skal i oppsigelsen gjøre forsikringstakeren oppmerksom på den mulighet for fortsatt forsikring som forsikringstakeren kan ha. Krever forsikringstakeren fortsatt forsikring, kan foretaket forlange de nye opplysninger som det trenger for sin vurdering.

Forsikringsselskapet kan si opp forsikringen hvis opplysningsplikten er brutt. Ved svik kan oppsigelsen skje med øyeblikkelig virkning. I noen tilfeller kan kunden be om å fortsette forsikringen mot endrede vilkår eller høyere premie.AI

Endret 27. juni 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 12-4Forsikringsavtaleloven § 13-2referert av 1 →

§ 13-4

(begrensning av forsikringsforetakets rett til å påberope seg mangelfulle opplysninger)

Forsikringsforetaket kan ikke påberope seg at opplysningsplikten er forsømt dersom det kjente eller burde kjent til at opplysningene var uriktige eller ufullstendige, da det fikk opplysningene. Det samme gjelder dersom det forhold som opplysningene gjaldt, var uten betydning for foretaket, eller senere har opphørt å ha betydning. Er det utvist svik, gjelder begrensningen i første punktum bare dersom foretaket var klar over at de opplysningene det fikk, var uriktige eller ufullstendige. Ved livsforsikring kan forsikringsforetaket påberope seg at opplysningsplikten er forsømt bare dersom forsikringstilfellet er inntruffet eller foretaket har gitt varsel etter § 13-13 innen to år etter at foretakets ansvar begynte å løpe. Denne begrensningen gjelder ikke dersom det har vært utvist svik. Ved uføredekning gjelder begrensningen heller ikke der forsikringstakeren eller den forsikrede grovt uaktsomt har forsømt opplysningsplikten.

Forsikringsselskapet kan ikke bruke mangelfulle opplysninger mot kunden hvis selskapet visste eller burde visst om feilene. Dette gjelder også hvis opplysningene var uten betydning. Ved svik er reglene strengere.AI

Endret 27. juni 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 nov 1992 nr. 113 (ikr. 1 jan 1994), 27 juni 2008 nr. 65 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 750), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 13-13

§ 13-5

(ansvarsbegrensning på grunn av den forsikredes helsetilstand)

Omfatter forsikringen følgen av sykdom eller lyte, kan forsikringsforetaket ikke ta forbehold om at det er uten ansvar for det tilfelle at sykdommen eller lytet forelå allerede da foretakets ansvar begynte å løpe. Et slikt forbehold er likevel gyldig dersom a) forbeholdet grunner seg på opplysninger som forsikringsforetaket har fått om den forsikrede, eller b) forsikringsforetaket av særlige grunner er avskåret fra å innhente opplysninger fra den forsikrede. I slike tilfeller svarer foretaket likevel for sykdom eller lyte som den forsikrede ikke hadde kjennskap til da foretakets ansvar begynte å løpe. Ved sykeforsikring kan forsikringsforetaket i vilkårene forbeholde seg at det bare svarer for sykdom som har vist symptomer etter et bestemt tidspunkt. Tilsvarende gjelder ved uføredekning i tilknytning til livsforsikring. Har en tidsbegrenset forsikring vært fornyet, kan forbeholdet bare gjelde sykdom eller lyte som den forsikrede hadde da forsikringen ble tegnet første gang.

Forsikringsselskapet kan som hovedregel ikke nekte utbetaling fordi en sykdom eller lyte fantes før forsikringen startet. Det finnes likevel unntak dersom selskapet hadde opplysninger om tilstanden eller var avskåret fra å hente inn informasjon.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 19. juni 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 2 →

§ 13-6

(ansvarsbegrensning på grunn av farlig virksomhet o l)

Har forsikringsforetaket gjort sitt ansvar avhengig av at den forsikrede ikke deltar i en bestemt virksomhet eller utsetter seg for en bestemt fare, er det likevel ansvarlig for forsikringstilfeller som inntreffer mens forsikrede deltar i virksomheten eller utsetter seg for faren dersom forsikringstilfellet ikke skyldes forholdet.

Hvis et forsikringsselskap har sagt at visse farlige aktiviteter ikke er dekket, kan man likevel få erstatning. Dette gjelder dersom skaden som skjedde ikke skyldtes den farlige aktiviteten.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 2 →

§ 13-7

(forbehold om tilpasning av premien til den forsikredes livsforhold)

Har forsikringsforetaket gjort premiens størrelse avhengig av den forsikredes livsforhold, slik som yrke e l, kan det pålegge forsikringstakeren å melde fra om endring av forholdet. Blir ikke slik melding gitt senest ved første premieinnbetaling etter at endringen fant sted, og fører forsømmelsen til at premien ikke blir forhøyet, kan foretaket kreve at dets ansvar for ethvert forsikringstilfelle blir forholdsmessig nedsatt. Ved beregningen av ansvaret skal den premien legges til grunn som foretaket ville ha krevd dersom det hadde visst at endringen skulle skje. Foretaket skal i forbindelse med premievarsler minne forsikringstakeren om pålegget.

Hvis prisen på forsikringen avhenger av livsforhold som yrke, må man melde fra om endringer. Hvis man ikke gjør dette og premien derfor blir for lav, kan forsikringsselskapet redusere utbetalingen ved en skade. Selskapet skal minne om denne plikten i premievarslene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 1 →

§ 13-8

(forsettlig fremkalling av forsikringstilfellet)

Har den forsikrede forsettlig fremkalt forsikringstilfellet, er forsikringsforetaket ikke ansvarlig. Foretaket er likevel ansvarlig hvis den forsikrede på grunn av alder eller sinnstilstand ikke kunne forstå rekkevidden av sin handling. Foretaket kan ved ulykkesforsikring ta forbehold om at det ikke svarer for selvmord eller forsøk på selvmord som følge av sinnslidelse. Har den forsikrede tatt eller forsøkt å ta sitt eget liv, svarer forsikringsforetaket ved livsforsikring dersom det er gått mer enn ett år etter at foretakets ansvar begynte å løpe, eller dersom det må antas at forsikringen ble tegnet uten tanke på selvmord. Har en kortvarig livsforsikring som bare omfatter dødsrisiko, vært fornyet, regnes ett-årsfristen fra første gang forsikringen ble tegnet.

Forsikringsselskapet slipper å betale hvis den forsikrede med vilje har fremkalt hendelsen. Det finnes unntak for personer som ikke forsto hva de gjorde på grunn av alder eller sinnstilstand. For livsforsikring gjelder egne regler ved selvmord.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 1 →

§ 13-9

(uaktsom fremkalling av forsikringstilfellet)

Har den forsikrede ved annen forsikring enn livsforsikring grovt uaktsomt fremkalt forsikringstilfellet eller økt skadens omfang, kan forsikringsforetakets ansvar settes ned eller falle bort. Det samme gjelder dersom den forsikrede grovt uaktsomt har fremkalt forsikringstilfellet gjennom overtredelse av en sikkerhetsforskrift. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på skyldgraden, skadeforløpet, om forsikrede var i selvforskyldt rus, hvilken virkning nedsettelse eller bortfall av foretakets ansvar vil få for den som har krav på forsikringen eller for andre personer som er økonomisk avhengige av ham eller henne og forholdene ellers. I andre tilfeller enn nevnt i første ledd kan forsikringsforetaket ikke påberope seg at den forsikrede uaktsomt har fremkalt forsikringstilfellet. Forsikringsforetaket kan ikke påberope seg reglene i første ledd dersom den forsikrede på grunn av alder eller sinnstilstand ikke kunne forstå rekkevidden av sin handling.

Hvis man har vært grovt uaktsom når en skade skjedde, eller har gjort skaden større, kan forsikringen reduseres eller falle helt bort. Dette gjelder også ved grove brudd på sikkerhetsforskrifter. Regelen gjelder ikke for livsforsikring eller hvis man ikke forsto hva man gjorde på grunn av alder eller sinnstilstand.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 3 →

§ 13-10

(handlinger foretatt for å avverge skade på person eller eiendom)

Forsikringsforetaket kan ikke påberope seg reglene i §§ 13-6, 13-8 eller 13-9 dersom den handling det er tale om, tok sikte på å forebygge skade på person eller eiendom, og handlingen etter de foreliggende forhold måtte anses forsvarlig.

Forsikringsselskapet kan ikke bruke visse regler for å begrense sitt ansvar hvis en handling ble gjort for å hindre skade på personer eller eiendom. Dette gjelder så lenge handlingen ble ansett som forsvarlig ut fra situasjonen.AI

Endret 29. april 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 13-6Forsikringsavtaleloven § 13-8Forsikringsavtaleloven § 13-9

§ 13-11

(melding om forsikringstilfellet)

Er forsikringstilfellet inntruffet, skal enhver som mener å ha et krav mot forsikringsforetaket, uten ugrunnet opphold melde fra til det. Er forsikringsforetaket blitt avskåret fra å undersøke forhold omkring forsikringstilfellet av betydning for foretakets ansvar eller fra å treffe tiltak som ville ha begrenset skaden, fordi noen som nevnt i første ledd forsettlig eller grovt uaktsomt har forsømt meldeplikten, kan foretakets ansvar overfor vedkommende settes ned eller falle bort.

Den som har et krav mot forsikringsselskapet må melde fra om hendelsen uten ugrunnet opphold. Hvis man med vilje eller ved grov uaktsomhet lar være å melde fra, slik at selskapet ikke får undersøke saken eller begrense skaden, kan erstatningen reduseres eller falle bort.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).
§ 13-12

(tiltak for å begrense skade)

Forsikringsforetaket kan gi den forsikrede pålegg om tiltak som åpenbart vil begrense omfanget av foretakets ansvar, og skal dekke kostnadene ved disse tiltak. Den forsikrede plikter ikke å følge et pålegg som gjør et urimelig inngrep i friheten til å råde over sin person. Har den forsikrede forsettlig eller grovt uaktsomt latt være å følge et pålegg som han eller hun plikter å etterkomme, kan foretakets ansvar settes ned eller falle bort.

Forsikringsselskapet kan be om tiltak for å begrense skadeomfanget og skal betale for dette. Man trenger ikke følge pålegg som griper urimelig inn i personlig frihet. Hvis man bevisst eller grovt uaktsomt ignorerer slike pålegg, kan erstatningen reduseres eller bortfalle.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 19. juni 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).
§ 13-13

(forsikringsforetakets plikt til å si fra om at det vil bruke sine rettigheter)

Vil forsikringsforetaket gjøre gjeldende at det etter en av reglene i dette kapitlet er helt eller delvis fri for ansvar eller har rett til å si opp forsikringen, skal foretaket gi forsikringstakeren eller den som er berettiget til forsikringsytelsen, beskjed i et skriftlig dokument om sitt standpunkt. Beskjeden skal gis uten ugrunnet opphold etter at foretaket ble kjent med det forhold som medfører at reglene kan anvendes. I denne forbindelse skal foretaket også gi orientering om adgangen til å benytte utenrettslige tvisteløsningsordninger, eventuelt om andre muligheter for å få prøvd saken utenfor domstolene. Forsømmer forsikringsforetaket å gi slik beskjed, mister det retten til å påberope seg forholdet. Ved livsforsikring skal foretaket samtidig som det gir beskjed etter første ledd første punktum, registrere i livsforsikringsregisteret at det har påberopt seg forholdet.

Forsikringsselskapet må gi skriftlig beskjed dersom de mener de ikke er ansvarlige for utbetaling eller vil si opp forsikringen. Beskjeden skal sendes uten ugrunnet opphold og inneholde informasjon om hvordan saken kan løses utenfor domstolene.AI

Endret 17. juni 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2016 nr. 29 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 703), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

Kapittel 14. Premien.

§ 14-1

(forfallstid, første premievarsel)

Dersom premiebetaling ikke er et vilkår for at forsikringsforetakets ansvar skal begynne å løpe, forfaller premien ved påkrav i samsvar med forsikringsavtalen. Betalingsfristen skal være minst en måned fra den dag foretaket har sendt premievarsel til forsikringstakeren. Har foretakets ansvar begynt å løpe, fortsetter det å løpe selv om betaling ikke skjer innen fristen.

Premien skal betales når forsikringsselskapet krever det i tråd med avtalen. Betalingsfristen skal være minst en måned fra varselet er sendt. Forsikringen fortsetter å gjelde selv om betalingen ikke skjer innen fristen, dersom ansvaret allerede har begynt å løpe.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 2 →

§ 14-2

(forsinket premiebetaling, senere premievarsler)

Dersom premien ikke er betalt ved utløpet av betalingsfristen etter § 14-1, og forsikringsforetakets ansvar løper, må foretaket for å bli fri for ansvar sende et nytt premievarsel med minst 14 dagers betalingsfrist fra avsendelsen. Varslet skal klart angi at ansvaret opphører dersom premien ikke blir betalt innen den oppgitte fristen. Godtgjøres det at forsikringstakeren ikke har kunnet betale før fristens utløp på grunn av uforutsette hindringer som ikke kan bebreides forsikringstakeren, løper forsikringsforetakets ansvar i inntil tre måneder etter fristens utløp. Betales premien i ulykkes- og sykeforsikring i andre tilfeller enn nevnt i annet ledd etter utløpet av fristen i første ledd, anses betalingen som en anmodning om en ny forsikring. § 12-2 tredje ledd gjelder tilsvarende, likevel slik at forsikringsforetaket først svarer fra dagen etter at premien er betalt.

Hvis forsikringspremien ikke er betalt, må forsikringsselskapet sende et nytt varsel med minst 14 dagers frist før ansvaret opphører. Ved uforutsette hindringer kan ansvaret vare i inntil tre måneder etter fristen. For ulykkes- og sykeforsikring regnes sen betaling som en forespørsel om ny forsikring.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 14-1Forsikringsavtaleloven § 12-2referert av 5 →

§ 14-3

(gjenopptakelse av livsforsikring uten nye helseopplysninger)

Har forsikringsforetakets ansvar i livsforsikring opphørt å løpe etter at det er betalt premie for minst ett år, kan forsikringen settes i kraft igjen uten nye helseopplysninger dersom forfalte premier blir betalt innen seks måneder etter utløpet av den frist som er nevnt i § 14-2 første ledd. Dersom forsikringens gjenkjøpsverdi er utbetalt, må også gjenkjøpsverdien betales tilbake til forsikringsforetaket innen samme frist, jf likevel § 12-10 første ledd. Foretaket kan kreve lovlig forsinkelsesrente av beløpene. Blir forsikringen gjenopptatt, løper foretakets ansvar fra dagen etter at beløpet er betalt.

En livsforsikring kan i visse tilfeller gjenopptas uten at man må oppgi nye helseopplysninger. Dette krever at man betaler ubetalte premier og eventuell utbetalt gjenkjøpsverdi innen en bestemt frist.AI

Endret 29. april 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 83, 29 apr 2005 nr. 22 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 29 apr 2005 nr. 366), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 14-2Forsikringsavtaleloven § 12-10

§ 14-4

(særskilt premievarsel ved livsforsikring)

Ved livsforsikring skal forsikringsforetaket også sende varsel etter § 14-2 første ledd til den som ifølge livsforsikringsregisteret er panthaver i forsikringen. Forsikringstakerens ektefelle, den forsikrede og den som er endelig oppnevnt som begunstiget, kan også kreve slikt varsel. Forsømmer foretaket å sende varsel, kan det ikke gjøres gjeldende overfor vedkommende at premiebetalingen er misligholdt.

Ved livsforsikring skal forsikringsselskapet sende varsel om premie til panthavere. Ektefelle, den forsikrede og begunstigede kan også kreve dette varselet. Hvis selskapet glemmer å sende varselet, kan de ikke hevde at betalingen er misligholdt overfor denne personen.AI

Endret 29. april 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 14-2referert av 1 →

§ 14-5

(når betaling skal anses å ha skjedd)

Selv om forsikringsforetaket ikke har mottatt et premiebeløp, skal betaling i forhold til forfallsreglene i dette kapitlet anses å være skjedd når a) penger, sjekk eller annen anvisning er sendt til forsikringsforetaket i posten eller ved telegram, b) beløpet er innbetalt til et postkontor eller en bank, eller c) et betalingsoppdrag er sendt til en bank.

Betaling av forsikringspremie regnes som utført selv om forsikringsselskapet ikke har mottatt pengene ennå. Det gjelder dersom pengene er sendt i posten, betalt i bank eller på postkontor, eller om det er sendt et betalingsoppdrag.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 nov 1996 nr. 67 (ikr. 1 des 1996), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Kapittel 15. Disposisjoner over forsikringen og retten til forsikringsforetakets ytelser

§ 15-1

(retten til forsikringsforetakets ytelser når forsikringstakeren ikke har disponert over forsikringen)

Dersom forsikringstakeren ikke har disponert over forsikringen på annen måte i samsvar med reglene i dette kapitlet, gjelder reglene i annet til sjette ledd. En forsikringssum som forfaller ved forsikringstakerens død, tilfaller ektefellen. Dette gjelder likevel ikke hvis det før dødsfallet var avsagt dom for eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse, selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig. En forsikringssum som tilfaller ektefellen, regnes ikke til de midler som skal deles likt etter ekteskapsloven § 77, jf § 58, hvis ikke gjenlevende ektefelle overtar boet uskiftet i samsvar med arveloven kapittel 5. En forsikringssum som ikke tilfaller ektefelle etter reglene i annet ledd, tilfaller arvingene etter lov eller testament. Satt forsikringstakeren i uskiftet bo på grunnlag av ekteskap i samsvar med arveloven kapittel 5, inngår forsikringssummen i de midler som skal deles likt mellom førsteavdødes og lengstlevendes arvinger, jf arveloven § 29 første ledd. Er utbetalingen av et beløp knyttet til det vilkår at bestemte personer er i live, tilfaller beløpet dem. Har flere personer tegnet forsikring i fellesskap, og forsikringssummen kommer til utbetaling når den første av dem dør, tilfaller forsikringssummen den eller de gjenlevende av forsikringstakerne. Flere gjenlevende deler forsikringssummen likt, hvis ikke noe annet er avtalt. En forsikringssum som forfaller ved en annen begivenhet enn forsikringstakerens død, tilfaller forsikringstakeren.

Reglene bestemmer hvem som får utbetalt forsikringspenger når forsikringstakeren ikke selv har bestemt hvem som skal få dem. Som hovedregel går pengene til ektefellen, arvinger eller de som er navngitt i avtalen.AI

Endret 29. april 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 4 juli 1991 nr. 47, 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528), 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149, 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåEkteskapsloven § 77Ekteskapsloven § 58Arveloven § 29omtalt i 2 kilder →referert av 6 →

§ 15-2

(oppnevnelse av begunstiget)

Forsikringstakeren kan oppnevne en eller flere personer til, som begunstiget, å motta forsikringssummen med eventuelle tillegg, eller en del av forsikringssummen, når den forfaller. Er forsikringstakeren gift, bør ektefellen underrettes om oppnevnelsen, jf § 15-6. En oppnevnelse av begunstiget kan tilbakekalles hvis ikke forsikringstakeren har gitt den begunstigede tilsagn om at den skal være endelig.

Den som har forsikringen kan bestemme hvem som skal få pengene når forsikringen utbetales. Man kan velge én eller flere personer. Valget kan trekkes tilbake, med mindre man har lovet at det er endelig.AI

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 15-6omtalt i 2 kilder →referert av 5 →

§ 15-3

(fremgangsmåter ved oppnevnelse av begunstiget)

En oppnevnelse av begunstiget og tilbakekall av oppnevnelse må gjøres i melding i et skriftlig dokument til forsikringsforetaket. I forbindelse med tegning av forsikring kan likevel oppnevnelse meldes til foretaket på annen måte. Er det i et testament disponert særskilt over en forsikring, regnes dette som oppnevnelse eller tilbakekall av begunstiget. Oppnevnelse og tilbakekall som ikke er gjort på en av de måtene som er nevnt i første og annet ledd, er ikke gyldig.

For å bestemme eller endre hvem som skal få utbetaling fra en forsikring, må dette normalt meldes skriftlig til forsikringsselskapet. Det er også mulig å gjøre dette gjennom et testament.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 1 →

§ 15-4

(tolkingsregler)

Dersom ikke annet er bestemt eller følger av forholdet, gjelder følgende: a) En oppnevnelse av en begunstiget omfatter bare forsikringssum som forfaller ved død. b) Har forsikringstakeren foretatt flere oppnevnelser, gjelder arveloven § 58 bokstav e tilsvarende. c) Dør den begunstigede før den forsikrede, gjelder arveloven § 58 bokstav b tilsvarende. d) Er den forsikredes ektefelle oppnevnt, gjelder § 15-1 annet ledd tilsvarende. e) Er den forsikredes arvinger oppnevnt, omfatter dette også arvinger etter testament. f) Er forsikringen pantsatt ved forsikringstakerens død, gjelder arveloven § 58 bokstav d tilsvarende i forholdet mellom dødsboet og den begunstigede.

Bestemmelsen forklarer hvordan man skal forstå hvem som får utbetalinger fra en forsikring når noen dør. Den avklarer hvilke regler som gjelder for begunstigede, arvinger og pant i forsikringen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåArveloven § 58Forsikringsavtaleloven § 15-1omtalt i 1 kilde →

§ 15-5

(retten etter forsikringsavtalen når det er oppnevnt en begunstiget)

Oppnevnelse av en begunstiget medfører ingen innskrenkning i forsikringstakerens råderett over forsikringen eller rett etter forsikringsavtalen for øvrig. Blir forsikringen pantsatt, står den begunstigedes rett tilbake for panthaverens, hvis ikke noe annet er avtalt. Er oppnevnelsen endelig, har forsikringstakeren ikke rett til å disponere over forsikringen til skade for den begunstigede. Så lenge forsikringstilfellet ikke er inntruffet, kan den begunstigede ikke disponere over forsikringen. Er forsikringstakeren død og forsikringssummen først skal utbetales på et senere tidspunkt, går alle rettigheter etter forsikringsavtalen over på den begunstigede hvis ikke noe annet går fram av forholdet.

En person som er utpekt som begunstiget, begrenser normalt ikke eierens rett til å styre forsikringen. Hvis oppnevnelsen er endelig, kan ikke eieren gjøre endringer som skader den begunstigedes rett. Etter dødsfall går rettighetene til den begunstigede.AI

§ 15-6

(omgjøring av begunstigelse etter krav fra forsørgede)

Virker det klart urimelig i forhold til ektefelle eller livsarving som forsikringstakeren forsørget eller hadde plikt til å forsørge, og som ellers ville hatt krav på forsikringssummen etter § 15-1, at en begunstiget mottar beløpet, kan den forsørgede kreve forsikringssummen helt eller delvis utbetalt til seg. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på motivet for oppnevnelsen, den forsørgedes og den begunstigedes behov, og om den forsørgede har fått varsel om oppnevnelsen i rimelig tid før dødsfallet. Tilsvarende gjelder i forhold til en livsarving når ektefellen har krav på forsikringssummen etter § 15-1 annet ledd. Krav etter første eller annet ledd må gjøres gjeldende ved saksanlegg mot den begunstigede eller ektefellen innen ett år etter dødsfallet. En begunstiget eller ektefelle som har fått utbetalt forsikringssummen, plikter ikke å betale tilbake mer enn det beløp som var i behold da vedkommende fikk vite om kravet.

Hvis det er klart urimelig at en utpekt person får forsikringssummen, kan ektefelle eller barn som ble forsørget kreve pengene utbetalt til seg selv. Det vurderes ut fra behov, motiv og om vedkommende fikk varsel. Kravet må fremmes ved saksanlegg innen ett år etter dødsfallet.AI

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 15-1referert av 3 →

§ 15-7

(overdragelse av forsikringen)

Blir en forsikring overdradd, går overdragerens rettigheter etter forsikringsavtalen over på erververen hvis ikke noe annet er avtalt. Ved overdragelsen faller tidligere oppnevnelser av begunstiget bort hvis ikke noe annet er avtalt eller følger av forholdet.

Når en forsikring overføres til en ny person, følger rettighetene i avtalen med til den nye eieren. Tidligere avtaler om hvem som skal motta utbetalinger faller bort ved overføringen.AI

§ 15-8

(pantsettelse av forsikringen)

En kapitalforsikring kan pantsettes. Pantet omfatter retten til å få utbetalt forsikringssummen når den forfaller, og retten til forsikringens gjenkjøpsverdi. Tillegg til de opprinnelig bestemte ytelser omfattes ikke av pantsettelsen, hvis ikke noe annet er avtalt. Uten samtykke fra panthaveren kan forsikringsforetaket ikke utbetale forfalte ytelser under forsikringen, jf panteloven § 1-6 annet ledd. Er pantekravet forfalt, kan panthaveren kreve gjenkjøpsverdien utbetalt til seg så langt det er nødvendig for å dekke pantekravet. Panthaveren skal i så fall først med to måneders varsel gi pantsetteren adgang til å avverge panthaverens krav ved enten å dekke pantekravet eller betale et beløp tilsvarende gjenkjøpsverdien. Panthaveren har ikke rett til å realisere pantet på annen måte. Er forsikringen pantsatt ved den forsikredes død, og blir pantekravet dekket av dødsboet, kan boet kreve vederlag av forsikringssummen hvis ikke noe annet følger av forholdet.

En kapitalforsikring kan brukes som sikkerhet for et lån. Panthaveren kan ha rett til utbetaling av forsikringssummen eller gjenkjøpsverdien. Utbetaling av forfalte ytelser krever vanligvis samtykke fra den som har pantet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåPanteloven § 1-6referert av 4 →

§ 15-9

(bortfall av retten til å kreve forsikringssum)

Reglene i arveloven § 72 gjelder tilsvarende for den som har rett til en forsikringssum etter bestemmelsene i dette kapitlet. Dette gjelder også for forsikringsytelser som utløses av invaliditet som er en følge av handlingen. Ved forsikring på fremmed liv tilfaller ytelser som frakjennes forsikringstakeren, den forsikrede, eller hvis den forsikrede er død, den forsikredes etterlatte etter reglene i § 15-1 annet og tredje ledd.

Regler om hvem som mister retten til forsikringspenger i visse situasjoner gjelder også her. Dette inkluderer utbetalinger ved invaliditet. Hvis forsikringstakeren mister retten, kan pengene i stedet gå til den forsikrede eller etterlatte.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåArveloven § 72Forsikringsavtaleloven § 15-1omtalt i 1 kilde →

§ 15-10

(livrenteforsikring)

Reglene i dette kapitlet gjelder for livrenteforsikring så langt det ikke er fastsatt noe annet i eller i medhold av lovgivningen ellers, eller i forsikringsvilkårene med samtykke fra tilsynsmyndigheten.

Reglene i dette kapitlet gjelder også for livrenteforsikring. Dette gjelder med mindre andre lover eller forsikringsvilkår godkjent av tilsynsmyndigheten sier noe annet.AI

Kapittel 16. Forholdet til fordringshaverne.

§ 16-1

(alminnelige regler om kreditorvern)

Før forsikringstilfellet er inntruffet, kan retten etter forsikringsavtalen ikke tjene til gjeldsdekning, hvis ikke forsikringen er overdradd til noen annen enn forsikringstakerens ektefelle eller den forsikrede. Vil i så fall erververens fordringshavere søke dekning i verdien av forsikringen, gjelder reglene i § 15-8 tredje ledd tilsvarende. Forsikringssum som utbetales ved død kan ikke beslaglegges av avdødes fordringshavere, hvis det ikke ved oppnevnelse av en begunstiget er bestemt noe annet. § 15-8 fjerde ledd gjelder i så fall tilsvarende. Forfaller forsikringssummen ved en annen begivenhet enn den forsikredes død, kan den forsikredes fordringshavere i ett år fra forfall ikke søke dekning i den forsikredes krav mot forsikringsforetaket. Tilsvarende gjelder for ektefellens fordringshavere når den forsikredes ektefelle får rett til forsikringssummen ved forfall. Ved livrenteforsikring kan rentenyterens fordringshavere søke dekning i den løpende livrente i samsvar med lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett §§ 2-6, 2-7 og 2-11.

Reglene bestemmer når folk man skylder penger kan kreve betaling fra en forsikring. Som hovedregel kan ikke forsikringer brukes til å dekke gjeld før skaden har skjedd, og utbetalinger ved død er ofte skjermet fra kreditorer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 23 apr 2004 nr. 18 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1665), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 15-8Dekningsloven § 2-6Dekningsloven § 2-7Dekningsloven § 2-11omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 16-2

(omstøtelse av premiebetaling ved konkurs o l)

Forsikringstakerens konkursbo, tvangsakkordbo eller insolvente dødsbo kan kreve vederlag av forsikringsforetaket for premiebetaling som er skjedd i de siste tre år før fristdagen, jf lov 8 juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett § 1-2, i den utstrekning premiebetalingen da den skjedde var åpenbart urimelig, hensett til forsikringstakerens økonomiske stilling og forholdene ellers. Vederlaget utgjør den økning i forsikringens verdi som skyldes den urimelige premiebetalingen. Dersom boet vil gjøre vederlagskrav gjeldende mot forsikringsforetaket, skal det også varsle forsikringstaker en og den som har krav på forsikringssummen ved forfall. Dersom forsikringssummen er utbetalt, kan boet kreve et beløp som nevnt i første ledd tilbakeført fra den som har fått forsikringssummen utbetalt. § 15-6 siste ledd gjelder i så fall tilsvarende. Er forsikringen pantsatt, og er pantsettelsen registrert senest dagen før fristdagen, jf. dekningsloven § 1-2, kan vederlagskrav etter paragrafen her ikke gjøres gjeldende i strid med panthaverens rett. Har forsikringstakeren overdradd forsikringen eller foretatt en endelig oppnevnelse av begunstiget, gjelder tilsvarende i den utstrekning erververen eller den begunstigede har gitt vederlag for retten. Har den begunstigede eller noen som har vern etter § 16-1 første ledd betalt premier, gjelder reglene i første til tredje ledd tilsvarende i forhold til deres fordringshavere. Betaling av premie for pensjonsforsikring i den utstrekning premiene var eller kunne ha vært fradragsberettiget ved beregningen av forsikringstakerens skattbare inntekt, skal ikke regnes som urimelig etter reglene i første ledd.

Hvis en person går konkurs eller dør insolvent, kan boet kreve pengene tilbake for premiebetalinger som var åpenbart urimelige de siste tre årene før fristdagen. Beløpet som kan kreves tilbake er den økningen i forsikringens verdi som den urimelige betalingen ga.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324), 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 24 mai 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåDekningsloven § 1-2Forsikringsavtaleloven § 15-6Forsikringsavtaleloven § 16-1omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

Kapittel 17. Registrering av livsforsikring.

§ 17-1

(livsforsikringsregisteret)

Et livsforsikringsforetak skal registrere de livsforsikringsavtaler som det inngår. For den enkelte avtale skal registeret inneholde opplysninger om a) de forsikringsvilkår som gjelder for avtalen, b) de fastsatte rettigheter vedrørende fremtidige ytelser, c) premiebetaling, og d) hvem som er forsikringstaker og forsikret. Har noen ervervet en rett til forsikringen, skal forsikringsforetaket på begjæring registrere ervervet. Bygger ervervet på en frivillig disposisjon, er det et vilkår for registrering at disposisjonen er foretatt av den som ifølge registeret er forsikringstaker. Foretaket skal gi melding om registreringen til forsikringstakeren og rettighetshaveren. Et tidligere registrert rettserverv kan kreves slettet dersom det legges fram bevis for at rettigheten er falt bort, eller at rettighetshaveren samtykker i slettingen. En gjenkallelig oppnevnelse av en begunstiget kan registreres eller slettes bare etter begjæring fra den som ifølge registeret er forsikringstaker. Melding fra forsikringstakeren etter § 15-3 første ledd anses som begjæring om registrering eller sletting. Er det åpnet offentlig skifte av forsikringstakerens bo, skal dette registreres dersom det begjæres av tingretten, jf arveloven § 91 annet ledd. Er det åpnet offentlige forhandlinger om tvangsakkord, eller er konkurs åpnet i forsikringstakerens bo, skal dette registreres på begjæring av gjeldsnemnda, eventuelt bostyreren eller tingretten, jf konkursloven §§ 36 og 79. Tilsvarende gjelder dersom forsikringstakeren blir fratatt rettslig handleevne, jf. vergemålsloven § 77 første ledd bokstav b. En begjæring om registrering skal føres inn i en journal samme dag som den kommer til forsikringsforetaket, og innføres i registeret snarest mulig.

Livsforsikringsselskaper må føre et register over alle livsforsikringsavtaler de inngår. Registeret skal inneholde informasjon om vilkår, ytelser, betaling og hvem avtalen gjelder for. Endringer i hvem som har rett til forsikringen kan registreres eller slettes under visse vilkår.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12, 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149, 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 15-3Arveloven § 91 første leddKonkursloven § 36Konkursloven § 79omtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 17-2

(utskrift)

Utskrift av registeret kan kreves av forsikringstakeren, forsikringstakerens ektefelle, den forsikrede, en endelig begunstiget, en panthaver i forsikringen eller i en panterett i forsikringen eller av tingretten. En utskrift skal bygge på det som er innført i registeret på det tidspunkt den blir utlevert fra forsikringsforetaket. Utskrift etter første ledd skal bare inneholde opplysninger av betydning for den som begjærer utskriften. For øvrig skal forsikringsforetaket bevare taushet om innholdet av livsforsikringsregisteret. Kongen kan gi nærmere regler om innholdet av utskrift etter annet ledd første punktum, og kan gi bestemmelser om betaling av et nærmere fastsatt gebyr.

Bestemte personer, som forsikringstaker eller ektefelle, kan be om utskrift fra livsforsikringsregisteret. Utskriften skal være oppdatert og inneholder kun opplysninger som er relevante for den som ber om den.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 1 →

§ 17-3

(kollisjon mellom rettserverv i forsikringen)

Registrert rettserverv i forsikringen går i kollisjonstilfelle foran rettserverv i forsikringen som ikke er journalført senest samme dag. Flere rettserverv som er journalført samme dag, er likestilt. Et eldre rettserverv går uten hensyn til et som er bestemt i første ledd foran et yngre, dersom det yngre er stiftet ved frivillig disposisjon, og erververen, da erververens rett ble journalført, kjente eller burde kjent den eldre rett.

Hovedregelen er at den retten til en livsforsikring som ble registrert først, gjelder mest. Hvis flere rettigheter ble registrert samme dag, er de likeverdige. Et eldre krav kan likevel gå foran et nyere hvis den som fikk det nye kravet visste om det eldre kravet.AI

§ 17-4

(godtroende rettighetshavers stilling overfor forsikringsforetaket)

Overfor den som i god tro har fått registrert en rettighet som er ervervet ved avtale, kan forsikringsforetaket ikke gjøre gjeldende andre innsigelser enn dem som er nevnt i melding til rettighetshaveren etter § 17-1 annet ledd tredje punktum. Foretaket kan likevel gjøre gjeldende innsigelser som grunner seg på: a) forhold som nevnt i kapittel 13, og som foretaket først ble kjent med etter at melding etter § 17-1 annet ledd ble sendt, b) at premiebetalingen er misligholdt etter at melding etter § 17-1 annet ledd ble sendt, jf likevel § 14-4, eller c) at det er utbetalt forfalt termin av pensjon, livrente eller rente som etter avtalen skal løpe i et bestemt antall år, selv om utbetalingen er skjedd før melding etter § 17-1 annet ledd ble sendt.

Et forsikringsselskap kan normalt ikke komme med nye innvendinger mot en person som i god tro har fått registrert en rettighet i en livsforsikring. Det finnes imidlertid unntak for visse forhold selskapet ble kjent med senere, manglende premiebetaling eller allerede utbetalte beløp.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 17-1Forsikringsavtaleloven § 14-4referert av 1 →

§ 17-5

(utbetaling av forsikringssummen til den som fremtrer som berettiget)

Har forsikringsforetaket i god tro utbetalt forsikringssummen eller gjenkjøpsverdien til den som er innført i registeret som berettiget, eller som har rett til forsikringssummen etter § 15-1, kan det ikke gjøres gjeldende overfor foretaket at en annen har bedre rett.

Hvis et forsikringsselskap i god tro utbetaler penger til den personen som står oppført som berettiget i registeret, kan ikke andre etterpå kreve at de hadde bedre rett til pengene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 15-1

§ 17-6

(avskjæring av innsigelser fra hjemmelsperson)

Overfor den som i god tro har registrert en rettighet stiftet ved avtale med den som ifølge registeret er forsikringstaker, kan det ikke gjøres gjeldende at vedkommendes råderett bygger på et ugyldig rettserverv. Dette gjelder likevel ikke dersom ugyldigheten skyldes falsk, forfalskning, sinnssykdom, grov tvang som nevnt i avtaleloven § 28, mindreårighet eller vergemål med fratakelse av rettslig handleevne.

Hvis man i god tro registrerer en rettighet basert på hvem som står som forsikringstaker i registeret, kan man som hovedregel ikke få beskjed om at dette var ugyldig. Dette gjelder ikke ved forfalskning, sinnssykdom, grov tvang, mindreårighet eller vergemål.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12.

Se ogsåAvtaleloven § 28omtalt i 1 kilde →

§ 17-7

(hva som menes med forsikringstaker)

Det som i dette kapitlet er bestemt om disposisjoner foretatt av forsikringstakeren, gjelder tilsvarende for disposisjoner foretatt av den som har en begrenset rettighet i forsikringen.

Reglene om hva en forsikringstaker kan gjøre med livsforsikringen, gjelder også for personer som har en begrenset rettighet i den samme forsikringen.AI

§ 17-8

(forskrifter)

Kongen kan gi nærmere forskrifter om livsforsikringsregisteret.

Kongen har myndighet til å bestemme nærmere regler for hvordan livsforsikringsregisteret skal fungere.AI

Kapittel 18. Erstatningsoppgjør, foreldelse m v.

§ 18-1

(opplysningsplikten ved erstatningsoppgjøret)

Den som vil fremme krav mot forsikringsforetaket, skal gi foretaket de opplysninger og dokumenter som er tilgjengelige for ham eller henne, og som foretaket trenger for å kunne ta stilling til og utbetale forsikringsbeløpet. Dersom forsikringsforetaket ber om samtykke til innhenting av taushetsbelagte opplysninger fra en tredjeperson, skal samtykket begrenses til det som trengs på hvert trinn i saken. Samtykket skal oppfylle kravene i personopplysningsloven. Forsikringsforetaket skal på forespørsel gi den som fremmer krav, innsyn i opplysninger om saken og medisinske vurderinger det har utarbeidet eller innhentet i saken, med mindre det er påkrevd å hemmeligholde opplysningene eller vurderingene av hensyn til forebygging, etterforskning, avsløring og rettslig forfølgning av straffbare handlinger. Den som ved skadeoppgjøret gir uriktige eller ufullstendige opplysninger som han eller hun vet eller må forstå kan føre til at det blir utbetalt erstatning han eller hun ikke har krav på, mister ethvert erstatningskrav mot forsikringsforetaket etter denne og andre forsikringsavtaler i anledning samme hending. Dersom forholdet bare er lite klanderverdig, bare angår en liten del av kravet eller dersom det ellers foreligger særlige grunner, kan han eller hun likevel få delvis erstatning. § 13-13 gjelder tilsvarende. I tilfeller som nevnt i fjerde ledd kan forsikringsforetaket si opp enhver forsikringsavtale det har med vedkommende med en ukes varsel. § 12-4 tredje ledd første, annet og fjerde punktum gjelder tilsvarende.

Den som krever erstatning må gi forsikringsselskapet nødvendig informasjon og dokumentasjon. Hvis man bevisst gir feil opplysninger for å få penger man ikke har krav på, kan man miste retten til erstatning og få avsluttet forsikringsavtalene sine.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 19. juni 2009
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 juni 2008 nr. 65 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 750), 19 juni 2009 nr. 77, 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 13-13Forsikringsavtaleloven § 12-4omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 18-2

(utbetaling av erstatning eller forsikringssum)

Krav på erstatning eller forsikringssum forfaller til betaling så snart forsikringsforetaket har hatt rimelig tid til å klarlegge ansvarsforholdet og beregne sitt endelige ansvar. Svarer foretaket for uførhet, kan det i forsikringsvilkårene fastsettes nærmere regler om vurdering av invaliditeten og forfall av kravet. Er det på et tidligere tidspunkt på det rene at forsikringsforetaket i hvert fall skal betale en del, skal foretaket utbetale et tilsvarende forskudd.

Forsikringsselskapet skal betale ut erstatning når de har hatt rimelig tid til å undersøke saken og beregne beløpet. Ved uførhet kan det finnes egne regler i forsikringsvilkårene. Dersom det er klart at selskapet skal betale noe, skal de utbetale et forskudd.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).
§ 18-3

(forsikringsforetakets adgang til å motregne i erstatnings- eller forsikringsbeløpet)

I erstatnings- eller forsikringsbeløp som tilfaller forsikringstakeren, har forsikringsforetaket bare rett til å motregne med forfalt premie fra samme eller andre forsikringsforhold med foretaket. I erstatning- eller forsikringsbeløp som tilfaller andre enn forsikringstakeren, kan forsikringsforetaket bare motregne med premie fra samme forsikringsforhold som er forfalt i løpet av de siste to år før erstatningsutbetalingen. Skal beløpet deles på flere, fordeles motregningen med forholdsmessige beløp på hver enkelt.

Forsikringsselskapet kan trekke fra ubetalt premie i erstatningen som skal utbetales. For forsikringstakeren gjelder dette alle forsikringsforhold, mens det for andre mottakere kun gjelder samme forsikring de siste to årene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).
§ 18-4

(renter av erstatning eller forsikringssum)

Forsikringsforetaket skal svare rente av erstatning eller forsikringssum når det er gått to måneder etter at melding om forsikringstilfellet ble sendt til foretaket. Skal forsikringsforetaket erstatte utlegg, inntrer renteplikten tidligst to måneder etter at utlegget er gjort. Skal foretaket erstatte dagpenger e l, svares rente først fra en måned etter utløpet av den periode foretaket svarer for. Skal foretaket betale bestemte beløp der forfallsdagen er fastsatt i forveien, regnes rente fra forfallsdag. Forsømmer den berettigede å gi opplysninger eller utlevere dokumenter som nevnt i § 18-1 første ledd, kan han eller hun ikke kreve renter for den tid som går tapt ved dette. Det samme gjelder hvis den berettigede urettmessig avviser fullt eller delvis oppgjør. For renten gjelder ellers lov 17 desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m m §§ 2 annet ledd og 3. Renter skal betales selv om forsikringssummen dermed overskrides. Forsikringsvilkårene skal gjøre oppmerksom på retten til rente etter denne paragrafen.

Forsikringsselskapet skal betale renter på erstatningen når utbetalingen drøyer. Det er ulike regler for når rentene begynner å løpe avhengig av hva som skal erstattes. Retten til renter bortfaller for den tiden man selv sinker saken ved å ikke gi nødvendig informasjon.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 18-1Forsinkelsesrenteloven § 2

§ 18-5

(frist i ulykkes- og sykeforsikring for å gi melding om forsikringstilfellet og for å foreta rettslige skritt)

Den som i ulykkes- eller sykeforsikring har rett til erstatning, mister retten dersom kravet ikke er meldt til forsikringsforetaket innen ett år etter at den berettigede fikk kunnskap om de forhold som begrunner kravet. Avslår foretaket i ulykkes- eller sykeforsikring et krav om erstatning helt eller delvis, mister vedkommende retten til erstatning dersom ikke sak er anlagt, eller behandling i utenrettslig tvisteløsningsorgan godkjent i medhold av lov er krevd, innen seks måneder etter at han eller hun fikk melding i et skriftlig dokument om avslaget. Meldingen må angi fristens lengde, hvordan den avbrytes og følgen av at den oversittes. Foreldelsesloven 18. mai 1979 nr. 18 § 10 nr. 2 og 4 gjelder tilsvarende.

I ulykkes- og sykeforsikring må krav meldes til forsikringsselskapet innen ett år etter at man fikk kunnskap om grunnlaget. Ved avslag må saken bringes inn for domstol eller godkjent tvisteløsningsorgan innen seks måneder etter skriftlig melding om avslaget.AI

Endret 17. juni 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 2004 nr. 51 (ikr. 1 juli 2004 iflg. res. 25 juni 2004 nr. 980), 17 juni 2016 nr. 29 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 703), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForeldelsesloven § 10omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 18-6

(foreldelse)

Krav på forsikringssum ved kapitalforsikring i livsforsikring foreldes etter 10 år, og andre krav på erstatning eller forsikringssum etter 3 år. Fristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderår da den berettigede fikk nødvendig kunnskap om de forhold som begrunner kravet. Kravet foreldes likevel senest 20 år, henholdsvis 10 år, etter utløpet av det kalenderår da forsikringstilfellet inntraff. Har forsikringsforetaket i ulykkes- eller sykeforsikring sendt slik melding som nevnt i § 18-5 annet ledd, inntrer foreldelse tidligst ved utløpet av den fastsatte fristen. Krav på pensjons- eller livrenteforsikring foreldes når det er gått 10 år fra den dag da det siste gang ble utbetalt en termin. Er det ikke betalt noen terminer, løper fristen fra den dag da den berettigede kunne ha krevd første termin. Krav på forfalte terminer foreldes dessuten 3 år fra forfall. Krav som er meldt til forsikringsforetaket før foreldelsesfristen er utløpt, foreldes tidligst seks måneder etter at sikrede har fått særskilt melding i et skriftlig dokument om at foreldelse vil bli påberopt. Meldingen må angi hvordan foreldelse avbrytes. Foreldelsesfristen forlenges ikke etter bestemmelsen her dersom det er gått mer enn 10 år fra kravet ble meldt til foretaket. For øvrig gjelder reglene i foreldelsesloven 18 mai 1979 nr. 18. Fristen i første ledd tredje punktum kan likevel ikke forlenges etter lovens § 10.

Reglene bestemmer når et krav mot et forsikringsselskap foreldes og ikke lenger kan kreves utbetalt. Fristene varierer etter type forsikring og når man fikk kunnskap om kravet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 jan 1997 nr. 14, 26 juni 1998 nr. 46 (ikr. 1 okt 1998 iflg. res. 26 juni 1998 nr. 600 med virkning bare for krav som er meldt til forsikringsselskapet etter ikrafttredelsestidspunktet), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 18-5Foreldelsesloven § 10omtalt i 1 kilde →

Kapittel 19. Særlige regler om kollektive forsikringer.

§ 19-1

(forholdet til loven for øvrig)

Når ikke annet følger av reglene i dette kapitlet, gjelder reglene i loven ellers for kollektive forsikringer så langt de passer.

Reglene for kollektive forsikringer følger generelt de samme reglene som resten av loven, med mindre det er bestemt noe annet i det spesifikke kapittelet om kollektive forsikringer.AI

§ 19-2

(hva en kollektiv forsikringsavtale skal inneholde)

En avtale om kollektiv forsikring skal fastsette: a) forsikringsforetakets ytelser under avtalen, b) om det er adgang til å reservere seg mot medlemskap, c) hvem som er eller kan bli medlemmer etter avtalen, d) hvordan man skal forholde seg for å bli medlem, reservere seg mot å bli medlem dersom det er adgang til det, eller tre ut av ordningen. e) om det skal føres fortegnelse over medlemmene, og om fortegnelsen i så fall skal føres av forsikringstakeren eller av forsikringsforetaket, f) om premien skal betales til forsikringsforetaket av forsikringstakeren eller av de enkelte medlemmer, g) forsikringstakerens plikter i forbindelse med meldinger til eller fra medlemmene, h) hvem som har krav på forsikringssummen, dersom reglene i § 15-1 skal fravikes, i) hvilke vilkår som må være oppfylt for at forsikringen skal bli effektiv eller skal kunne opprettholdes, og j) medlemmenes adgang til å disponere over sine rettigheter etter avtalen, jf §§ 19-12 og 19-13. Avtale om kollektiv pensjonsforsikring skal fastsette om forsikringens overskudd skal godskrives forsikringstakeren eller medlemmene. Overskudd på midler tilknyttet foretakspensjonsordning med skattefordel skal likevel anvendes i samsvar med regler gitt i lov om foretakspensjon. Overskudd på midler tilknyttet innskuddspensjonsordning med skattefordel skal anvendes i samsvar med regler gitt i innskuddspensjonsloven.

En avtale om kollektiv forsikring skal inneholde konkrete regler om hvem som kan være med, hvordan man melder seg på eller ut, og hva man får utbetalt. Avtalen skal også avklare hvem som betaler premien og hvordan overskudd i pensjonsforsikringer skal fordeles.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 mars 2000 nr. 16 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 25 aug 2000 nr. 879), 24 nov 2000 nr. 81 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1167), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 15-1Forsikringsavtaleloven § 19-12Forsikringsavtaleloven § 19-13referert av 4 →

§ 19-3

(informasjon om forsikringen)

Når forsikringsordningen er etablert, og senere med passende mellomrom, skal forsikringsforetaket og forsikringstakeren på forsvarlig måte sørge for at de som er eller kan bli medlemmer, blir orientert om de forhold som er nevnt i § 19-2 og om tilleggsdekninger det kan være aktuelt for medlemmene å tegne. Forsikringsforetaket og forsikringstakeren skal på anmodning fra medlemmer gi informasjon om vilkårene for opptjening av rett til pensjon, hvilken betydning det har for pensjonsrettighetene å avslutte arbeidsforholdet, verdien av de opptjente pensjonsrettigheter og vilkårene for forvaltning og regulering av opptjente pensjonsrettigheter.

Forsikringsselskapet og den som har tegnet forsikringen skal sørge for at medlemmer får informasjon om forsikringen og mulige tilleggsdekninger. Medlemmer kan også be om spesifikk informasjon om pensjonsrettigheter og hva som skjer med disse ved avsluttet arbeidsforhold.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 19-2omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 19-4

(forsikringsbevis)

Blir det i henhold til § 19-2 bokstav e ført fortegnelse over medlemmene, skal den som fører fortegnelsen, uten ugrunnet opphold sørge for at enhver som blir medlem, får forsikringsbevis og de vilkår som gjelder for forsikringen. Overfor den som har fått forsikringsbevis, kan det ikke gjøres gjeldende at han eller hun ikke fyller vilkårene for å være medlem av forsikringsordningen, eller at han eller hun ikke har krav på de ytelser som fremgår av beviset. Dette gjelder likevel ikke dersom det klart går frem av beviset at vedkommende ikke fyller vilkårene eller ikke har krav på ytelsene. Heller ikke gjelder det dersom forsikringsforetaket kan si seg helt eller delvis fri for ansvar etter reglene i § 13-2, eller dersom det er gitt varsel om opphør eller endring av avtalen etter § 19-6 eller § 19-8.

Den som fører listen over medlemmer i en kollektiv forsikring skal gi nye medlemmer forsikringsbevis og vilkår. Når man har fått bevis, kan man som hovedregel ikke bli nektet ytelser med begrunnelse i at man ikke oppfyller medlemskravene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 jan 1997 nr. 14, 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 19-2Forsikringsavtaleloven § 13-2Forsikringsavtaleloven § 19-6Forsikringsavtaleloven § 19-8referert av 1 →

§ 19-5

(når forsikringsforetakets ansvar begynner å løpe)

Dersom ikke annet er avtalt eller følger av forholdet, begynner forsikringsforetakets ansvar å løpe når avtalen er inngått. For et medlem som senere kommer til, trer forsikringen i kraft når det i samsvar med avtalen er sendt melding eller betalt premie, eller, om melding ikke er påkrevd, når vedkommende fyller vilkårene for å være medlem. § 12-2 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Hovedregelen er at forsikringen gjelder fra avtalen er inngått. For nye medlemmer i en kollektiv forsikring starter dekningen når melding er sendt, premie er betalt eller når vilkårene for medlemskap er oppfylt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 12-2

§ 19-6

(forsikringens opphør)

Når et medlem av en kollektiv forsikring der det føres fortegnelse over medlemmene, trer ut av den gruppen som avtalen omfatter, opphører forsikringen for medlemmets vedkommende tidligst 14 dager etter at påminnelse i et skriftlig dokument er sendt fra forsikringsforetaket eller forsikringstakeren. I en forsikring der det ikke føres fortegnelse over medlemmene, eller hvor påminnelse som nevnt i første punktum ikke blir sendt, opphører forsikringen tidligst to måneder etter at medlemmet trådte ut av gruppen. Ved forsikringstilfeller som forsikringsforetaket svarer for etter første eller annet punktum, kan foretaket gjøre fradrag i erstatningen i den utstrekning vedkommende i mellomtiden er kommet inn under en tilsvarende forsikring og får erstatning under den. Hvis forsikringstakeren eller forsikringsforetaket sier opp eller unnlater å fornye forsikringen, eller foretakets ansvar opphører å løpe på grunn av forsikringstakerens manglende premiebetaling, skal medlemmene varsles ved melding i et skriftlig dokument eller på annen forsvarlig måte. For det enkelte medlem opphører forsikringen i så fall tidligst en måned etter at varsel er gitt eller medlemmet på annen måte er blitt kjent med forholdet. Første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. Reglene i denne paragrafen gjelder ikke for en forsikring som etter sitt formål bare skal gjelde i et begrenset tidsrom.

Reglene bestemmer når en kollektiv forsikring opphører for et medlem som forlater gruppen, eller når avtalen avsluttes. Det stilles krav til varsling før forsikringen stopper. Erstatningen kan reduseres dersom medlemmet har fått annen tilsvarende forsikring.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 2 →

§ 19-7

(medlemmets rett til å fortsette en livsforsikring individuelt)

Når en kollektiv livsforsikring opphører, har medlemmene hver for seg rett til å fortsette forsikringsforholdet med individuell premieberegning uten å gi nye helseopplysninger. Samme rett har et medlem som av annen grunn enn alder trer ut av den gruppen som forsikringen omfatter. Medlemmet skal i et skriftlig dokument eller på annen forsvarlig måte varsles om adgangen til å tegne fortsettelsesforsikring. Medlemmet må benytte seg av denne adgangen innen seks måneder etter at forsikringsforetakets ansvar er falt bort. Første ledd gjelder bare for en forsikring som er dekket i foretak som har tillatelse til å drive livsforsikringsvirksomhet. Retten til å fortsette forsikringsforholdet etter første ledd gjelder tilsvarende for arbeidstaker som er medlem av pensjonsordning under permittering iht. innskuddspensjonsloven § 4-3 fjerde ledd, foretakspensjonsloven § 3-7 fjerde ledd eller tjenestepensjonsloven § 3-6 fjerde ledd. Forsikringsforetaket skal sende melding som nevnt i første ledd tredje punktum til medlemmene. Fristen i første ledd siste punktum gjelder tilsvarende. Ved gjeninntreden i arbeidsforholdet etter permittering har medlemmet rett til å avslutte forsikringsforholdet og få tilbakebetalt uavløpt premie. Det skal ikke stilles krav om ny egenerklæring, arbeidsdyktighetserklæring eller karensperiode ved gjeninntreden i arbeidsforholdet.

Medlemmer i en kollektiv livsforsikring kan fortsette forsikringen individuelt uten å oppgi nye helseopplysninger dersom avtalen opphører eller man går ut av gruppen. Dette gjelder også ved permittering. Forsikringsselskapet skal varsle om denne muligheten.AI

Endret 17. april 2020 · i kraft 17. april 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 april 2020 nr. 25, 17 april 2020 nr. 25 (i kraft 1 mars 2022. Forlenget til og med 30 juni 2021 iflg. res 9 okt 2020 nr. 2007, forlenget til og med 30. september 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2032, forlenget til og med 31. oktober 2021 iflg. res. 24 sep 2021 nr. 2843, forlenget til og med 31. desember 2021 iflg. res. 29 okt 2021 nr. 3106, forlenget til og med 28. februar 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3814, tredje ledd ble opphevet), 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 4-3Foretakspensjonsloven § 3-7Tjenestepensjonsloven § 3-6omtalt i 3 kilder →referert av 5 →

§ 19-8

(endring av vilkårene)

Forsikringsforetaket kan ta forbehold om at det kan endre vilkår og premie i forsikringstiden. Dersom vilkårene for forsikringen blir endret til skade for medlemmene, gjelder reglene i § 19-6 annet ledd tilsvarende.

Forsikringsselskapet kan i kollektive forsikringer ta forbehold om å endre vilkår og pris i løpet av forsikringstiden. Hvis endringene er til ulempe for medlemmene, gjelder spesielle regler for dette.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 19-6referert av 1 →

§ 19-9

(meldinger fra eller til medlemmene)

Blir en melding i forsikringsforholdet gitt til forsikringstakeren, kan det ikke gjøres gjeldende at den ikke er kommet fram til forsikringsforetaket. Dette gjelder likevel ikke dersom medlemmet hadde grunn til å tro at meldingen ikke ville komme fram til foretaket, og hadde mulighet for å varsle dette. Hvis forsikringstakeren etter denne loven eller etter avtalen har plikt til å sende melding til medlemmene eller på annen måte varsle dem, og forsikringstakeren unnlater dette, får unnlatelsen i forhold til medlemmene samme virkning som om den var skjedd i forsikringsforetaket. Dette gjelder likevel ikke dersom medlemmet på annen måte var blitt kjent med meldingen, og hadde rimelig mulighet til å innrette seg etter den.

Meldinger sendt til forsikringstakeren regnes som mottatt av forsikringsselskapet. Hvis forsikringstakeren glemmer å sende lovpålagte meldinger videre til medlemmene, regnes dette som om feilen skjedde hos forsikringsselskapet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).
§ 19-10

(tegning av livsforsikring uten opplysninger om risikoen)

I kollektiv livsforsikring kan det uten hinder av § 13-5 avtales at forsikringsforetaket ikke svarer for arbeidsuførhet som inntrer innen to år etter at foretakets ansvar begynte å løpe, og som skyldes sykdom eller lyte som medlemmet hadde på dette tidspunkt, og som det må antas at medlemmet kjente til. Tilsvarende gjelder for en risiko knyttet til en medforsikret person som ikke har avgitt helseerklæring. Første punktum får også anvendelse for særlige ytelser som tilfaller etterlatte som følge av medlemmets død, men slik at det ikke kan avtales lengre ansvarsfrihet enn ett år fra det tidspunkt da foretakets ansvar begynte å løpe.

I kollektiv livsforsikring kan det avtales at selskapet ikke utbetaler erstatning for arbeidsuførhet som skyldes sykdom eller lyte man kjente til da forsikringen startet, dersom dette skjer innen to år. For utbetalinger til etterlatte ved død kan det avtales en slik ansvarsfrihet i opptil ett år.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 jan 1997 nr. 14, 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 13-5

§ 19-11

(retten til forsikringssum som forfaller ved et medlems død)

Ved kollektiv forsikring som ikke tjener forsørgelsesformål, kan det avtales at forsikringstakeren skal ha rett til forsikringssummen. Er det tegnet kollektiv forsikring på arbeidstakeres liv, kan det i avtale mellom arbeidsgiveren og de ansatte eller deres organisasjon fastsettes hvilke bestemmelser om retten til forsikringssummen ved et medlems død som skal tas inn i forsikringsavtalen. Tilsvarende gjelder når en forening har tegnet kollektiv forsikring på medlemmenes liv. Er det ikke truffet bestemmelser som nevnt i første og annet ledd, og medlemmet heller ikke har oppnevnt en begunstiget, jf § 19-12, gjelder reglene i § 15-1 annet til fjerde ledd tilsvarende i forhold til medlemmets etterlatte.

Reglene bestemmer hvem som får utbetalt penger når en person i en kollektiv forsikring dør. Det kan avtales hvem som har rett til pengene, eller det kan følges generelle regler for etterlatte dersom ingenting annet er bestemt.AI

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 19-12Forsikringsavtaleloven § 15-1

§ 19-12

(oppnevnelse av begunstiget)

I kollektiv forsikring hvor medlemmene selv melder seg til forsikringsforetaket med ønske om forsikring, kan et medlem oppnevne en begunstiget. Tilsvarende gjelder i annen kollektiv forsikring, hvis ikke noe annet er bestemt i forsikringsavtalen. Ved anvendelsen av reglene i § 15-2 til § 15-6 skal bestemmelser som retter seg mot forsikringstakeren, gis tilsvarende anvendelse på medlemmet.

I kollektive forsikringer kan et medlem i mange tilfeller bestemme hvem som skal motta pengene ved en utbetaling. Dette gjelder når medlemmet selv har meldt seg til forsikringsselskapet, eller hvis avtalen ikke sier noe annet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 15-2Forsikringsavtaleloven § 15-6referert av 2 →

§ 19-13

(overdragelse og pantsettelse)

Så lenge et medlems krav mot forsikringsforetaket ikke er forfalt, kan medlemmet ikke overdra sin rett. Retten etter en kollektiv livsforsikring (kapitalforsikring) kan pantsettes hvis ikke det motsatte er bestemt i avtalen.

En person kan ikke gi fra seg kravet sitt mot forsikringsselskapet før kravet er forfalt. Retten til penger fra en kollektiv livsforsikring kan brukes som pant, med mindre avtalen sier noe annet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 1 →

§ 19-14

(omstøtelse av premiebetaling)

Ved anvendelse av reglene i § 16-2 første ledd skal betaling av premie for pensjonsordning ikke regnes som urimelig i den utstrekning premiene var eller kunne ha vært fradragsberettiget ved beregningen av forsikringstakerens skattbare inntekt.

Betaling av premie for pensjonsordninger regnes ikke som urimelig dersom premiene ga eller kunne gitt skattefradrag for forsikringstakeren.AI

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 16-2

§ 19-15

(registrering av forsikringen)

Ved kollektive forsikringer har forsikringsforetaket ikke plikt til å registrere hvem som er medlemmer i livsforsikringsregisteret, hvis ikke noe annet er avtalt. Utskrift av registeret kan også kreves av den som sannsynliggjør sitt medlemskap i en kollektiv forsikring hvor medlemmene ikke er registrert. Kongen kan bestemme at reglene i §§ 17-2 til 17-4 skal få tilsvarende anvendelse på register over medlemmene av kollektiv forsikring som føres av forsikringstakeren.

Ved kollektive forsikringer trenger ikke forsikringsselskapet å registrere medlemmene i livsforsikringsregisteret med mindre det er avtalt noe annet. Personer som kan bevise at de er med i en slik forsikring, kan likevel be om utskrift av registeret.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 17-2Forsikringsavtaleloven § 17-4

Del 5. Erstatning for pliktbrudd, klagebehandling, tilsyn og sanksjoner mv.

Kapittel 20. Innledende bestemmelser

§ 20-1

(adgangen til å fravike lovens femte del)

Når ikke annet er sagt, kan bestemmelsene i lovens femte del ikke fravikes ved avtale. § 22-1 annet ledd kan fravikes ved avtale om store risikoer, jf. § 1-3 annet ledd. § 21-1, § 21-2 og § 22-1 tredje ledd kan fravikes ved avtale med andre enn forbrukere.

Reglene i lovens femte del gjelder som hovedregel uansett hva man avtaler. Noen av disse reglene kan likevel fravikes ved avtale om store risikoer eller i avtaler med andre enn forbrukere.AI

Endret 17. juni 2016
Endringshistorikk (3)
  • 17. juni 2016Lov om klageorganer for forbrukersaker (gjennomføring av direktiv 2013/11/EU og forordning (EU) nr. 524/2013)
  • 27. juni 2008Endringslov til forsikringsavtaleloven
  • 29. april 2005Endringslov til forsikringsavtaleloven mv.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 1-3Forsikringsavtaleloven § 21-1Forsikringsavtaleloven § 21-2Forsikringsavtaleloven § 22-1omtalt i 5 kilder →1 forskrift →

§ 20-2

(anvendelse av loves femte del for forsikringsformidlere og andre)

Lovens femte del gjelder tilsvarende for forsikringsformidlere og så langt den passer for andre enn forsikringsforetak som ved avtale påtar seg å yte forsikring.

Reglene i lovens femte del gjelder også for forsikringsformidlere. De gjelder i tillegg for andre enn forsikringsforetak som har avtalt å yte forsikring, så langt reglene passer.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 1 →

Kapittel 21. Bevisbyrde og erstatning for pliktbrudd

§ 21-1

(bevisbyrde)

Forsikringsforetaket har bevisbyrden for at foretakets plikter etter lov og forskrift er oppfylt.

Det er forsikringsselskapet som må bevise at de har fulgt loven og forskriftene. Selskapet har ansvaret for å dokumentere at pliktene deres er oppfylt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 1 →

§ 21-2

(erstatning for brudd på alminnelige plikter)

Forsikringsforetaket er ansvarlig for økonomisk tap som er forårsaket av at foretaket ikke har oppfylt sine plikter etter § 1-5 første ledd, og som foretaket med rimelighet kunne forutse som en mulig følge av pliktbruddet. Dette gjelder likevel ikke pliktbrudd som skyldes forhold hos kunden eller andre forhold som foretaket ikke er ansvarlig for. Ved mislighold av foretakets informasjonsplikt gjelder første ledd første punktum bare dersom det må antas at misligholdet har hatt en innvirkning på avtalen. Kunden kan heller ikke gjøre gjeldende som misligholdt informasjonsplikt noe som kunden kjente eller måtte kjenne til da avtalen ble inngått. Er kunden før avtalen ble inngått gjort kjent med forsikringens viktigste egenskaper og deretter uten rimelig grunn unnlater å følge en oppfordring fra forsikringsforetaket om å gjøre seg kjent med opplysningene som kunden mottar fra foretaket, er foretaket ikke ansvarlig etter første ledd første punktum for noe som kunden burde ha blitt kjent med ved å følge oppfordringen. Dette gjelder likevel bare dersom foretaket har gitt opplysningene i samsvar med de krav som følger av lov eller forskrift eller av avtalen. Erstatningen skal svare til det økonomiske tapet som er lidt som følge av at forsikringsforetaket ikke har oppfylt sine plikter. På de vilkår som følger av skadeserstatningsloven § 5-1, kan erstatningen settes ned eller falle bort dersom den direkte skadelidte eller erstatningssøkeren har medvirket til tapet eller latt være å begrense tapet. På de vilkår som følger av skadeserstatningsloven § 5-2, kan erstatningen lempes.

Forsikringsselskapet kan bli erstatningsansvarlig dersom de ikke oppfyller sine plikter og dette fører til et økonomisk tap. Erstatningen skal dekke det faktiske tapet, men kan reduseres dersom kunden selv har bidratt til tapet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 1-5Skadeserstatningsloven § 5-1Skadeserstatningsloven § 5-2referert av 1 →

§ 21-3

(forsikringsforetakets og oppdragsgiverens ansvar for forsikringsformidlerens pliktbrudd)

Når forsikringsformidleren opptrer som forsikringsmegler, svarer ikke forsikringsforetaket for forsikringsmeglerens pliktbrudd. Når forsikringsformidleren opptrer som forsikringsagent eller aksessorisk forsikringsagent, svarer oppdragsgiveren for agentens pliktbrudd, jf. finansforetaksloven § 13-4 tredje ledd.

Regelen bestemmer hvem som er ansvarlig når en forsikringsformidler gjør feil. Ansvar avhenger av om formidleren fungerer som megler eller agent.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåFinansforetaksloven § 13-4referert av 2 →

§ 21-4

(ansvarsfrihet)

Forsikringsforetaket kan ikke holdes ansvarlig for økonomisk tap som er forårsaket av usedvanlige omstendigheter utenfor foretakets kontroll, og som foretaket ikke med rimelighet kunne forutse eller unngå følgene av. Det samme gjelder for tap som er forårsaket av at foretaket er bundet av andre forpliktelser i eller i medhold av lov. Ansvarsfrihet etter første ledd gjelder så lenge de usedvanlige omstendighetene er til stede. Faller de nevnte omstendighetene bort, kan ansvar gjøres gjeldende dersom det fortsatt foreligger mislighold. Første og annet ledd gjelder tilsvarende for oppdragsgiverens ansvar etter § 21-3 annet ledd. En forsikringsagent eller aksessorisk forsikringsagent er ikke ansvarlig dersom agenten godtgjør at tapet er forårsaket av en instruks fra oppdragsgiveren som det var forsvarlig å utføre.

Et forsikringsselskap er ikke ansvarlig for tap som skyldes uvanlige hendelser utenfor selskapets kontroll, som de ikke kunne forutse eller unngå. Det samme gjelder hvis selskapet er bundet av andre lovbestemte plikter.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 21-3

Kapittel 22. Klagebehandling og tilsyn

§ 22-1

(klagebehandling)

Forsikringsforetaket skal ha passende og effektive rutiner for behandling av klager og krav fra kundene etter loven her. En skriftlig beskrivelse av foretakets egen klagebehandling, mulighet for å klage til tilsynsmyndigheter, jf. § 22-3, og mulighet for tvisteløsning i etablert klageorgan, jf. § 22-2, skal være tilgjengelig for kundene. Klager og krav som gjelder brudd på § 1-5 første ledd, skal besvares i et skriftlig dokument. Svaret skal omfatte alle spørsmål kunden har reist, og skal meddeles kunden innen rimelig tid. Dersom et endelig svar ikke foreligger innen 15 virkedager etter mottakelsen, skal foretaket sende et foreløpig svar til kunden med en tydelig angivelse av årsakene til at svaret ikke foreligger, og med en angivelse av når kunden vil motta endelig svar. I ekstraordinære tilfeller utenfor foretakets kontroll kan fristen for å sende et slikt foreløpig svar forlenges til inntil 35 virkedager fra mottakelsen.

Forsikringsselskaper skal ha gode rutiner for å håndtere klager og krav. De må informere kundene om hvordan man klager og hvor man kan få hjelp. Visse klager skal besvares skriftlig innen rimelig tid, eller med et foreløpig svar hvis behandlingen tar tid.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 22-3Forsikringsavtaleloven § 22-2Forsikringsavtaleloven § 1-5referert av 2 →

§ 22-2

(klageorgan)

Kongen kan godkjenne klageorgan for behandling av tvister etter loven her når organet er opprettet ved avtale mellom en finansinstitusjon eller liknende institusjon eller en organisasjon for slike institusjoner på den ene siden og én eller flere organisasjoner som representerer institusjonenes kunder på den andre siden. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om klageorganets virksomhet, herunder om a) hvem som kan bringe saker inn for klageorganet b) vilkår for behandling av saker hos klageorganet c) behandlingens virkning mellom partene, herunder forholdet til alminnelige domstoler, adgangen til å bringe saker direkte inn for tingretten og tvangskraft og rettskraft for klageorganets avgjørelser d) forholdet til annen lovgivning om behandling av tvister i klageorgan e) opplysningsplikt overfor institusjonens kunder.

Kongen kan godkjenne klageorganer som skal behandle tvister etter loven. Dette skjer når organet er opprettet ved avtale mellom finansinstitusjoner og organisasjoner som representerer kundene. Det kan gis forskrifter om hvordan slike organer skal fungere.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

referert av 6 →1 forskrift →

§ 22-3

(tilsyn)

Forbrukertilsynet og Markedsrådet fører ut fra hensyn til forbrukerne tilsyn med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven følges av forsikringsforetaket. Tilsynet utføres i samsvar med reglene i markedsføringsloven §§ 32 til 41, § 42 første ledd annet punktum og §§ 43 til 43 c når ikke annet følger av tredje ledd eller forskrift etter fjerde ledd. Bestemmelsene gitt i eller i medhold av finanstilsynsloven §§ 2-4, 2-5, 2-6 og 2-7, og finansforetaksloven § 22-7 gjelder så langt de passer tilsvarende for ansatte i Forbrukertilsynet og medlemmer av Markedsrådet, med mindre noe annet følger av forskrift etter fjerde ledd. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om Forbrukertilsynets og Markedsrådets tilsynskompetanse, om forholdet til andre tilsynsorgan og til utfylling av reglene nevnt i tredje ledd. Reglene i denne paragrafen medfører ingen begrensninger for Finanstilsynets tilsyn etter ellers gjeldende regler.

Forbrukertilsynet og Markedsrådet kontrollerer at forsikringsselskapene følger reglene i loven for å beskytte forbrukerne. Finanstilsynet har fortsatt sitt eget tilsyn uavhengig av dette.AI

Endret 21. juni 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324, endring endret ved lov 17 juni 2022 nr. 59), endret ved lover 16 juni 2023 nr. 38 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 930), 21 juni 2024 nr. 41 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 21 mars 2025 nr. 479).

Se ogsåMarkedsføringsloven § 32Markedsføringsloven § 41Markedsføringsloven § 42Markedsføringsloven § 43omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

Kapittel 23. Sanksjoner

§ 23-1

(overtredelsesgebyr)

Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av reglene om informasjonsplikt overfor forbruker ved fjernsalg eller salg utenom tjenesteyterens faste forretningslokaler etter §§ 1C-1 til 1C-11 og ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 1D-3 tredje ledd eller § 1D-4 første ledd kan det fastsettes et overtredelsesgebyr etter reglene gitt i eller i medhold av angrerettloven § 29.

Det kan ilegges et overtredelsesgebyr hvis reglene om informasjonsplikt ved fjernsalg eller salg utenfor faste forretningslokaler brytes. Dette gjelder dersom bruddet er gjort med vilje eller skyldes uaktsomhet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324).

Se ogsåAngrerettloven § 29

Del 6. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover

Kapittel 6. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover

§ 24-1

(ikrafttredelse)

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte deler av loven skal tre i kraft til ulik tid. Fra lovens ikrafttredelse oppheves forsikringsavtaleloven av 6 juni 1930 nr. 20.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Kongen kan velge at ulike deler av loven trer i kraft på forskjellige tidspunkter. Den gamle forsikringsavtaleloven fra 1930 opphøres når denne loven trer i kraft.AI

Noter (2)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324), tidligere § 21-1.
  • Note 1Fra 1 juli 1990 iflg. res. 15 des 1989 nr. 1241 .
§ 24-2
Loven gjelder fullt ut for forsikringsavtaler som blir inngått etter lovens ikrafttredelse. For eldre forsikringsavtaler gjelder loven med de unntak og særregler som følger av §§ 24-3 og 24-4.

Loven gjelder for alle forsikringsavtaler som blir inngått etter at loven trådte i kraft. For avtaler som ble inngått tidligere, gjelder loven med visse unntak og særregler.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324), tidligere § 21-2.

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 24-3Forsikringsavtaleloven § 24-4

§ 24-3
For avtaler om skadeforsikring som er inngått før lovens ikrafttredelse, gjelder følgende unntak og særregler: – – –

Bestemmelsen fastslår at det finnes spesielle unntak og regler for skadeforsikringsavtaler som ble inngått før denne loven trådte i kraft.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324), tidligere § 21-3.

referert av 1 →

§ 24-4
For avtaler om personforsikring som er inngått før lovens ikrafttredelse, gjelder følgende unntak og særregler: – – –

Denne bestemmelsen gjelder for avtaler om personforsikring som ble inngått før loven trådte i kraft. Den fastslår at det finnes spesielle unntak og særregler for slike avtaler.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324), tidligere § 21-4.

referert av 1 →

§ 24-5

Endringer i andre lover

Fra den tid loven tar til å gjelde, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at andre lover endres når denne loven trer i kraft.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324), tidligere § 21-5.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva slags avtaler gjelder denne loven for?

Denne loven gjelder for avtaler om forsikring og distribusjon av forsikring. Den gjelder ikke for avtaler om gjenforsikring, med mindre andre regler sier noe annet.

Åpne § 1-1
Hva legges i begrepet forbruker i denne loven?

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr i forsikringsavtaleloven. Den definerer hvem som regnes som forbruker, kunde og hvilke typer selskaper og roller som finnes innen forsikring.

Åpne § 1-2
Kan man avtale at reglene i lovens første del ikke skal gjelde?

Hovedregelen er at man ikke kan avtale seg bort fra reglene i lovens første del. Det finnes likevel unntak for store risikoer og avtaler med andre enn forbrukere.

Åpne § 1-3
Gjelder lovens første del for forsikringsformidlere?

Reglene i lovens første del gjelder også for forsikringsformidlere og andre som avtaler å yte forsikring.

Åpne § 1-4
Hvordan skal et forsikringsselskap opptre mot kundene sine?

Forsikringsselskap skal opptre ærlig, profesjonelt og faglig forsvarlig. Informasjonen de gir skal være klar og ikke villedende. Kommunikasjon skal skje på norsk eller annet avtalt språk, og priser skal oppgis i norske kroner med mindre annet er avtalt.

Åpne § 1-5
Kan forsikringsselskapet sende meg meldinger elektronisk?

Meldinger kan sendes elektronisk dersom det skjer på en betryggende måte. Man kan reservere seg mot elektronisk kommunikasjon. Krav om skriftlighet kan oppfylles med papir eller andre varige medier.

Åpne § 1-6
Hvor skal forsikringsselskapets vilkår være tilgjengelige?

Forsikringsselskapene må ha vilkår som er enkle å finne, lettleselige og skrevet på norsk. Priser skal oppgis i norske kroner, og reklame for forsikring skal være tydelig merket som markedsføring.

Åpne § 1-7
Hvordan regnes frister som er oppgitt i dager?

Reglene forklarer hvordan frister i forsikringsavtaleloven skal telles. Ved dager regnes ikke startdagen med, mens alle kalenderdager ellers teller. Hvis en frist utløper på en helgedag, forlenges den til første virkedag.

Åpne § 1-8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2024

  3. 2023

  4. 2020

  5. 2019

  6. 2016

  7. 2009

  8. 2008

  9. 2005

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 355 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 26. mai 2026

Innst. 364 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 28. mai 2024

Innst. 86 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 5. desember 2023

Innst. 438 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 23. mai 2023

Lovvedtak 69 (2021–2022)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i naturskadeforsikringsloven mv. (etablering av naturskadekapital i Norsk Naturskadepool mv.)

Stortinget · 24. mai 2022

Innst. 308 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 12. mai 2022

Innst. 131 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 1. februar 2022

Innst. 133 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 1. desember 2020

Vis alle 13 kilder
Innst. 232 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 7. april 2020

Innst. 35 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 12. november 2019

Lovvedtak 42 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. (verdipapirsentralloven)

Stortinget · 19. februar 2019

Innst. 166 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 14. februar 2019

Innst. 278 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 15. mai 2018

Forskrifter med hjemmel i denne loven

4 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Forsikringsavtaleloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.