Lov om foretakspensjon
Foretakspensjonsloven
Innhold126 paragrafer
Del I. Innledende bestemmelser
Kapittel 1. Virkeområde. Definisjoner
Virkeområde
Loven gjelder for foretakspensjonsordninger og foretakene som har eller oppretter slike ordninger. Den fastslår hvem man kan inngå avtale med for å opprette en slik pensjonsordning, og gjelder også for Svalbard.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2005 nr. 124 (ikr. 1 jan 2006), 10 des 2004 nr. 77 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 20 juni 2008 nr. 633), 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Definisjoner
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118), 16 juni 2006 nr. 30, 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 1-1Foretakspensjonsloven § 5-2Foretakspensjonsloven § 4-1Aksjeloven § 1-3
Forskrifter
Kongen har myndighet til å bestemme mer detaljerte regler for hvordan loven skal brukes og gjennomføres i praksis.AI
Del 2. Pensjonsordningen
Kapittel 2. Opprettelse av pensjonsordninger
IPensjonsordning med foretakspensjon
Adgang til å opprette pensjonsordning
Et foretak kan opprette pensjonsordninger som gir arbeidstakere og andre forsikrede tilleggspensjon utover folketrygden. Ordningen skal gi rett til alderspensjon og forsikring ved uførhet, og kan også inkludere uførepensjon og pensjon til etterlatte.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 6-6omtalt i 3 kilder →referert av 1 →
Minstekrav til foretakspensjonsordninger
Loven setter krav til hvor mange ansatte et foretak må ha, og hvilken stillingsbrøk de må ha, for å kunne opprette en pensjonsordning. Det er også regler for opprettelse av pensjonskasser. Hvis kravene ikke lenger er oppfylt, skal ordningen opphøre og avvikles.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2005 nr. 124 (ikr. 1 jan 2006), 10 juni 2005 nr. 44 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 776), 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 693), 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399).
Pensjonsplan
Det skal finnes en pensjonsplan som beskriver vilkårene for og omfanget av pensjonen. Planen skal som hovedregel gjelde for alle ansatte og forsikrede i ordningen. Forsikringsselskapet garanterer vanligvis for ytelsene, med visse unntak for egne investeringsvalg.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 15 juni 2001 nr. 40 (ikr. 15 juni 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 653), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 14 des 2012 nr. 84 (ikr. 1 sep 2014 iflg. vedtak 2 juli 2014 nr. 932).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 5-2Foretakspensjonsloven § 11-1aForetakspensjonsloven § 11-2Foretakspensjonsloven § 4-7 a første leddomtalt i 3 kilder →
Styringsgruppe
Bedrifter med visse typer eller størrelser på pensjonsordninger må ha en styringsgruppe på minst tre personer. Gruppen skal uttale seg om forvaltningen av ordningen og behandle regelverket før det vedtas eller endres.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 15 juni 2001 nr. 40 (ikr. 15 juni 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 653).
Livsforsikringsselskapets plikter
Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser kan bare opprette pensjonsordninger med skattefordel hvis avtalen følger loven og forskriftene. Selskapet må kontrollere om bedriften har andre pensjonsordninger, og at alle ordninger samlet sett følger loven.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475).
Skatteforhold
Dokumenter, kvitteringer og meldinger om foretakspensjon skal tydelig vise at de gjelder denne loven. De skal inneholde detaljer om innbetalinger til premie og fond. Forsikringsselskapet, pensjonskassen, foretaket og forvalteren har ansvar for at opplysningene er korrekte.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).
Tilsyn
Finanstilsynet kontrollerer foretakspensjonsordninger. Hvis reglene brytes, kan tilsynet kreve rettelser eller endringer. Ved manglende oppfølging kan tilsynet gripe inn i styringen eller bestemme at ordningen skal avvikles.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603).
Informasjon til arbeidstakerne
Arbeidsgiver skal gi ansatte skriftlig informasjon om pensjonsreglene, rettigheter og forsikringer. Endringer i regelverket skal også meldes skriftlig. Ansatte kan be om detaljert informasjon om pensjonsopptjening og hva som skjer ved slutt i jobben.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), endret ved lover 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778).
IIParallelle pensjonsordninger
Adgang til å ha parallelle pensjonsordninger
En bedrift kan ha flere ulike pensjonsordninger samtidig. En ansatt kan imidlertid bare være medlem av én av disse ordningene om gangen.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 41 (ikr. 1 juli 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742), endret ved lover 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 13 des 2013 nr. 106 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1444).
Arbeidstakernes valgrett
Hvis en bedrift har flere pensjonsordninger, kan den ansatte som hovedregel selv velge hvilken man vil være med i. Dette gjelder også for nyansatte. Valget er begrenset dersom medlemskapsreglene i en ordning hindrer opptak.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 41 (ikr. 1 juli 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742).
Flytting av medlemskap
Reglene bestemmer når en arbeidstaker kan flytte medlemskapet sitt til en annen pensjonsordning. Dette er alltid mulig hvis det skjer vesentlige endringer i ordningen som påvirker fremtidige rettigheter.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 41 (ikr. 1 juli 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742), endret ved lov 13 des 2013 nr. 106 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1444).
IIIKombinerte pensjonsordninger
Adgang til å ha kombinerte pensjonsordninger
Noter (2)
- EndringTilføyd ved lov 7 juni 2002 nr. 17 (ikr. 1 des 2003 iflg. vedtak 3 nov 2003 nr. 1293) som endret ved lov 13 des 2002 nr. 75, endret ved lover 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 13 des 2013 nr. 106 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1444), 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810).
- Note 1Inkurie: Paragrafen er opphevet.
Se ogsåForetakspensjonsloven § 2-9Tjenestepensjonsloven § 2-10Foretakspensjonsloven § 6-3Foretakspensjonsloven § 6-6referert av 5 →
Kapittel 3. Medlemskap i pensjonsordningen
Krav til regelverket
Reglene for foretakspensjon skal forklare hvem som blir medlem og hvordan man blir tatt opp i ordningen. Det er mulig å ha egne regler eller unntak for spesielle grupper av ansatte, så lenge dette følger loven og forskrifter.AI
Alminnelige regler om medlemskap
Ansatte i et foretak kan bli medlemmer i foretakets pensjonsordning. Ordningen kan også gjelde for arbeidsgiveren og eiere av foretaket. Hovedregelen er at man må være medlem i folketrygden for å kunne delta i ordningen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 3-5omtalt i 1 kilde →referert av 1 →2 forskrifter →
IRett og plikt til medlemskap
Hvem skal være medlem
Alle ansatte over 13 år skal normalt være med i bedriftens pensjonsordning. Man er medlem selv om man ikke opptjener ekstra pensjon akkurat nå. Ansatte som har en annen tilsvarende pensjonsordning betalt av bedriften, skal ikke være medlemmer.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810).
Nye arbeidstakere
Nye ansatte blir medlemmer i pensjonsordningen når de har tjent et visst beløp i lønn, med mindre andre regler gjelder. Pensjonsordningen kan velge å ha lavere krav eller ingen krav til lønn. Uten minstekrav til lønn blir man medlem fra første arbeidsdag.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 10 juni 2005 nr. 44 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 776), 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399), 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810).
Arbeidstakere i deltidsstilling
Ansatte i deltidsstilling skal få opptjent pensjon i forhold til hvor mye de jobber sammenlignet med en fulltidsstilling.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810).
Arbeidstakere med permisjon
Arbeidstakere i tidsavgrenset permisjon skal normalt beholde medlemskapet i pensjonsordningen hvis de skal begynne å jobbe igjen. Det kan gjøres unntak fra dette i regelverket for visse typer permisjoner.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2007 nr. 28 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 652), 17 april 2020 nr. 20, 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810), tidligere § 3-7, 17 april 2020 nr. 20 (i kraft 1 mars 2022. Forlenget til og med 30 juni 2021 iflg. res 9 okt 2020 nr. 2004, forlenget til og med 30. september 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2029, forlenget til og med 31. oktober 2021 iflg. res. 24 sep 2021 nr. 2842, forlenget til og med 31. desember 2021 iflg. res. 29 okt 2021 nr. 3105, forlenget til og med 28. februar 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3812, fjerde og femte ledd ble opphevet).
Arbeidstakere som ikke er arbeidsføre
En arbeidstaker som er syk eller ikke arbeidsfør når vedkommende skulle ha blitt medlem i pensjonsordningen, blir først medlem når arbeidet i stillingen starter. Dette gjelder med mindre regelverket sier noe annet.AI
Endringshistorikk (3)
- 22. desember 2021Endringslov til pensjonslovgivningen mv.
- 17. april 2020Endringslov til foretakspensjonsloven
- 15. juni 2007Endringslov til pensjonslovene
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810), tidligere § 3-8.
IIEldre og pensjonerte arbeidstakere
Eldre arbeidstakere
Arbeidstakere skal normalt tas opp i pensjonsordningen selv om de har mindre enn 10 år igjen til opptjeningsalderen. Regelverket kan likevel bestemme at slike ansatte ikke blir medlemmer, eller får særskilte vilkår. De som ikke blir medlemmer, skal sikres pensjon på andre måter.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810), tidligere § 3-9.
Se ogsåForetakspensjonsloven § 3-3Foretakspensjonsloven § 3-7Foretakspensjonsloven § 4-1omtalt i 1 kilde →referert av 1 →
Arbeidstakere som har nådd opptjeningsalderen
Arbeidstakere som ansettes etter at de har nådd opptjeningsalderen, har i utgangspunktet ikke rett til ytelsesbasert alderspensjon. De skal i stedet sikres pensjon gjennom engangsbetaling eller innskuddspensjon, med mindre andre vilkår gjelder.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011, se dens VII om overgangsregler), 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810), tidligere § 3-10.
Se ogsåForetakspensjonsloven § 4-1omtalt i 4 kilder →referert av 4 →
Arbeidstakere som tar ut alderspensjon
Arbeidstakere som fortsetter å jobbe i foretaket etter at de har begynt å ta ut alderspensjon, har krav på at det betales inn pensjonspremie. Dette gjelder frem til arbeidstakeren når opptjeningsalderen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810), tidligere § 3-11.
Se ogsåForetakspensjonsloven § 4-1Foretakspensjonsloven § 4-5omtalt i 2 kilder →
Kapittel 4. Opptjening av pensjon
IAlminnelige regler
Opptjeningsalder
Hovedregelen er at man har opptjent rett til alderspensjon når man fyller 67 år. Denne alderen kan settes høyere, og i visse tilfeller kan myndighetene bestemme en lavere alder for yrker med spesielle krav eller belastninger.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 4-3omtalt i 2 kilder →referert av 8 →2 forskrifter →
Opptjent pensjon
Bestemmelsen forklarer hvordan pensjon tjenes opp over tid. For ytelsesbasert pensjon avhenger beløpet av hvor lenge man har vært med i ordningen sammenlignet med tiden som kreves for full pensjon. For engangssum avhenger det av ervervede rettigheter og avkastning.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), tidligere § 4-3, 15 juni 2001 nr. 40 (ikr. 15 juni 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 653), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 4-3Foretakspensjonsloven § 11-1aForetakspensjonsloven § 11-2omtalt i 1 kilde →referert av 2 →
IIYtelsesbasert pensjon
Krav til tjenestetid
For å få full pensjon kreves det en bestemt mengde tjenestetid i foretaket. Tiden regnes fra første arbeidsdag, men tid før pensjonsordningen ble opprettet telles vanligvis ikke med. Ved uførhet eller død beregnes tjenestetiden frem til opptjeningsalderen.AI
Endringshistorikk (2)
- 22. desember 2021Endringslov til pensjonslovgivningen mv.
- 15. juni 2007Endringslov til pensjonslovene
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), tidligere § 4-2, 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 4-1omtalt i 1 kilde →referert av 6 →
Skifte av stilling i foretaket
Bestemmelsen forklarer hvordan pensjon påvirkes når man bytter stilling i et foretak. Den regulerer hvordan pensjon beregnes ved overgang til deltidsstilling, lønnsreduksjon eller endring i opptjeningsalder.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 4-3Foretakspensjonsloven § 4-7Foretakspensjonsloven § 4-9omtalt i 1 kilde →referert av 2 →
Medlem som har nådd opptjeningsalderen
Opptjening av ytelsesbasert foretakspensjon stopper når arbeidstakeren fyller 75 år. Ansatte som ikke har full pensjon ved opptjeningsalderen, kan fortsette å opptjene pensjon mens de er i stilling.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 4-2Foretakspensjonsloven § 4-4Foretakspensjonsloven § 3-9omtalt i 3 kilder →referert av 3 →
IIIOpphør av medlemskap. Fripolise
Opphør av medlemskap
Når man slutter i et foretak, opphører medlemskapet i pensjonsordningen. Man beholder rettene til opptjent pensjon, premiereserve og en del av bufferfondet, med mindre man har vært ansatt i mindre enn 12 måneder. Premiereserven kan ikke utbetales.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 16 juni 2023 nr. 43 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 935).
Rett til fripolise
Når en person slutter i et foretak med rett til pensjon, skal det utstedes en fripolise. Denne sikrer retten til opptjent pensjon, premiereserve og en andel av bufferfondet. Fripolisen kan utstedes elektronisk hvis arbeidstakeren godtar det.AI
Endringshistorikk (2)
- 22. desember 2021Endringslov til pensjonslovgivningen mv.
- 15. juni 2007Endringslov til pensjonslovene
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), 27 juni 2008 nr. 62 (ikr. 31 des 2008), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810), 16 juni 2023 nr. 43 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 935).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 11-2Foretakspensjonsloven § 4-8omtalt i 4 kilder →referert av 10 →
Fripolise med investeringsvalg
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 84 (ikr. 1 sep 2014 iflg. vedtak 27 juni 2014 nr. 884), endret ved lover 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810), 16 juni 2023 nr. 43 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 935), 7 mai 2026 nr. 16 (i kraft 1 juli 2026 iflg. forskrift 25 juni 2026 nr. 1341).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 5-7 aForetakspensjonsloven § 5-7 dreferert av 4 →
Investeringsvalg knyttet til utstedte fripoliser
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 84 (ikr. 1 sep 2014 iflg. vedtak 27 juni 2014 nr. 884), endret ved lover 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810), 16 juni 2023 nr. 43 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 935).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 4-7 a første leddreferert av 2 →
Særregler for pensjonskasser
En pensjonskasse kan avtale at et livsforsikringsselskap utsteder fripolise til medlemmer som slutter i foretaket. Hvis pensjonskassen ikke selv har lov til å utstede fripoliser, må den inngå en slik avtale. Ellers er det pensjonskassen selv som utsteder fripolisen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 1-1Foretakspensjonsloven § 4-7omtalt i 1 kilde →referert av 1 →
Forsikringsforholdet etter fripolise
En fripolise er et eget avtaleforhold mellom den som har polisen og forsikringsselskapet eller pensjonskassen. Det er mulig å ta ut hele eller deler av alderspensjonen fra en fripolise, og midlene kan flyttes til et annet godkjent forsikringsselskap.AI
Noter (3)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 10 juni 2005 nr. 44 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 776), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
- Note 1Inkurie: Lovens korttittel er nå forsikringsvirksomhetsloven, se lov 27 juni 2008 nr. 65 .
- Note 2Inkurie: Opphevet, se lov 10 juni 2005 nr. 44 kapittel 6 .
Se ogsåForsikringsavtaleloven § 19-7Foretakspensjonsloven § 5-1Foretakspensjonsloven § 1-1Foretakspensjonsloven § 5-7 bomtalt i 2 kilder →referert av 12 →
Utenlandske statsborgere
Utenlandske statsborgere som har bodd i Norge i under tre år, kan flytte opptjent pensjon til en utenlandsk pensjonsinnretning hvis de slutter i jobben og flytter til utlandet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 1-1omtalt i 1 kilde →referert av 1 →
IVMedregning av tjenestetid i annet foretak
Adgang til medregning
Reglene kan tillate at tid og opptjent pensjon fra andre private ordninger telles med. Dette skjer ved at arbeidstakeren får et tillegg i tjenestetiden, forutsatt at pensjonsmidlene overføres til den nye ordningen.AI
Noter (3)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 19 des 2003 nr. 121 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1767), 10 juni 2005 nr. 44 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 776), 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810).
- Note 1Inkurie: Lovens korttittel er nå forsikringsvirksomhetsloven, se lov 27 juni 2008 nr. 65 .
- Note 2Inkurie: Opphevet, se lov 10 juni 2005 nr. 44 kapittel 6 .
Se ogsåForetakspensjonsloven § 3-8omtalt i 3 kilder →referert av 5 →
Regler for medregning
Reglene bestemmer hvordan tjenestetid fra en tidligere pensjonsordning kan regnes med i en ny ordning. Dette avhenger av om pengene i den gamle ordningen er like store eller mindre enn det de ville vært i den nye.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 19 des 2003 nr. 121 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1767).
Overføring av premiereserve
Penger som er til overs etter at pensjon for tidligere tjenestetid er sikret, skal gjøres om til en fripolise. Dette gjelder også midler knyttet til ytelser som ikke kan føres videre i pensjonsordningen.AI
Se ogsåForetakspensjonsloven § 4-12Foretakspensjonsloven § 5-9referert av 4 →
VFripoliseregister m.v.
Registrering av fripoliser
Fripoliser skal registreres i Fripoliseregisteret. Dette gjelder også for poliser utstedt etter tidligere regler. Regjeringen bestemmer hvordan registeret skal drives og hvem som må gi opplysninger til det.AI
Sammenslåing av fripoliser
En arbeidstaker kan be om at flere fripoliser fra samme pensjonsinnretning blir slått sammen til én ny fripolise. Ved sammenslåing skal den forsikringstekniske kontantverdien være den samme før og etter omregningen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 4-9omtalt i 2 kilder →2 forskrifter →
Kapittel 5. Alderspensjon
IAlminnelige regler
Retten til alderspensjon
Alderspensjon utbetales normalt så lenge arbeidstakeren lever. Det kan imidlertid være regler om at pensjonen stopper eller reduseres fra fylte 77 år eller senere, men den må være utbetalt i minst 10 år først.AI
Endringshistorikk (2)
- 7. mai 2026Endringslov til foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven
- 22. desember 2021Endringslov til pensjonslovgivningen mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 14 des 2012 nr. 84 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1230), 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810), 7 mai 2026 nr. 16 (i kraft 1 juli 2026 iflg. forskrift 25 juni 2026 nr. 1341).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 5-6Foretakspensjonsloven § 5-7 aomtalt i 5 kilder →referert av 4 →1 forskrift →
Alderspensjonens størrelse
Bestemmelsen forklarer hvordan størrelsen på alderspensjon kan beregnes. Den beskriver ulike måter å fastsette pensjonsbeløp på, inkludert engangsbetingalte pensjoner og hvordan lønnsendringer påvirker pensjonen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 15 juni 2001 nr. 40 (ikr. 15 juni 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 653), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 5-5Foretakspensjonsloven § 4-5Foretakspensjonsloven § 11-1aForetakspensjonsloven § 11-2omtalt i 2 kilder →referert av 5 →
IIYtelsesbasert alderspensjon
Forholdsmessighetsprinsippet
Pensjonsytelsene skal fordeles rimelig basert på lønn og tjenestetid sammenlignet med folketrygden. Det er ikke tillatt at personer med høy lønn får en større prosentandel av lønnen i pensjon enn de med lav lønn.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Beregning av lønn
Pensjonsytelser beregnes ut fra lønnen man mottar fra foretaket. Regelverket kan bestemme at visse tillegg ikke telles med, eller at man bruker gjennomsnittslønn eller faste satser for beregningen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Beregnet folketrygd
Reglene bestemmer hvordan folketrygden skal beregnes når pensjonsplanen baserer seg på lønn og folketrygd. Dette inkluderer hvordan grunnpensjon og tilleggspensjon fastsettes, samt hvordan deltidsansatte skal behandles.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Særlige regler om beregning av pensjonsytelser
Regelverket kan bestemme hvordan pensjonen beregnes ved lønnsendringer og for grupper uten medlemsrett. Det kan også fastsettes at livsvarig pensjon forkortes for å øke det årlige beløpet til et visst nivå.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 14 des 2012 nr. 84 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1230).
Grense for samlede pensjonsytelser
Reglene setter en øvre grense for hvor mye man kan få i samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjon. Grensen avhenger av lønnsnivået, og for personer i deltidsstillinger regnes grensen ut forholdsmessig.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 5-5omtalt i 2 kilder →referert av 1 →
IIaa. Uttak av alderspensjon mv.
Alder ved uttak av alderspensjon
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011, se dens VII om overgangsregler).
Uttak av alderspensjon
Noter (2)
- EndringTilføyd ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011, se dens VII om overgangsregler).
- Note 1Inkurie: Paragrafen er opphevet.
Forsikringsteknisk omregning av pensjonsytelser
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011, se dens VII om overgangsregler).
Opplysningsplikt om pensjonsytelser
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011, se dens VII om overgangsregler), endret ved lov 14 des 2012 nr. 84 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1230).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 5-7 cForetakspensjonsloven § 5-7 breferert av 1 →
IIIEndringer i pensjonsplanen m.v.
Endring av pensjonsytelsene
Pensjonsytelser kan endres ved at pensjonsplanen endres etter lovens regler. Det er imidlertid ikke lov å endre planen eller beregningsgrunnlaget på en måte som reduserer medlemmers rett til allerede opptjent pensjon eller premiereserve.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353).
Nedsettelse av ytelsesbasert pensjon
Hvis pensjonsytelsene i en pensjonsplan settes ned, skal tidligere tjenestetid regnes med i den nye planen. Arbeidstakeren skal få en fripolise som sikrer opptjent pensjon som overstiger det man ville opptjent etter den nye planen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 4-7Foretakspensjonsloven § 4-9referert av 6 →
IVRegulering av løpende pensjoner
Årlig regulering
Midler i pensjonistenes overskuddsfond skal hvert år brukes til å øke alderspensjoner under utbetaling. Alle pensjoner, inkludert uføre- og etterlattepensjoner, skal få det samme prosentvise tillegget.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), endret ved lov 15 juni 2007 nr. 28 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 652).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 4-3omtalt i 1 kilde →referert av 7 →
Tilskudd til pensjonistenes overskuddsfond
Hvis overskuddsfondet ikke har nok penger til å dekke pensjonistenes tillegg i et år, kan foretaket flytte nødvendige midler til dette fondet. Pengene kan hentes fra enten premiefondet eller fra foretaket selv.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353).
Overskudd i pensjonistenes overskuddsfond
Hvis det er mer penger i pensjonistenes overskuddsfond enn det som trengs til engangspremie for pensjonstillegg, skal det overskytende beløpet overføres til premiefondet innen utgangen av året.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353).
VUtbetaling av pensjon
Grense for årlig utbetaling av engangsbetalt alderspensjon
Når pensjonen ikke er garantert, er det en grense for hvor mye som kan betales ut i ett enkelt år. Utbetalingen kan ikke overstige det beløpet som kunne vært betalt hvert år i resten av utbetalingsperioden.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), endret ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Kapittel 6. Uførepensjon. Premiefritak ved uførhet
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Premie- og innskuddsfritak ved uførhet
Bedriften må ha en forsikring som sørger for at pensjonssparingen fortsetter selv om en ansatt blir ufør. Denne ordningen gjelder for alle medlemmer under 67 år. Støtten skal tilpasses hvor ufør personen er.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 22 mai 2015 nr. 31 (ikr. 1 jan 2016 iflg. forskr. 15 des 2015 nr. 1480).
Se ogsåTjenestepensjonsloven § 2-1omtalt i 3 kilder →referert av 3 →
Alminnelige regler
Reglene for premiefritak som gjelder for andre pensjonsytelser, gjelder også for uførepensjoner der det er hensiktsmessig.AI
Endringshistorikk (3)
- 26. juni 2026Forskrift om ikrafttredelse og overgangsregler til lov 7. mai 2026 nr. 16 om endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven (forvaltning av garanterte pensjonsprodukter)
- 22. desember 2021Endringslov til pensjonslovgivningen mv.
- 15. juni 2007Endringslov til pensjonslovene
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), tidligere § 6-8.
Se ogsåForetakspensjonsloven § 5-2Foretakspensjonsloven § 5-9omtalt i 1 kilde →
Kapittel 7. Pensjoner til etterlatte
Barnepensjon
Pensjonsordningen kan gi barnepensjon til barn som den avdøde medlemmet forsørget eller hadde plikt til å forsørge. Pensjonen utbetales fra dødsfallet og varer normalt til barnet er 21 år, men kan vare lenger ved uførhet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 4-3omtalt i 1 kilde →referert av 1 →
Ektefellepensjon
Reglene for ektefellepensjon skal være like for menn og kvinner. Pensjonen starter når medlemmet dør og stopper senest når ektefellen dør, men kan i noen tilfeller stoppe etter 10 års utbetaling. Ved utbetaling av barnepensjon skal ektefellepensjonen vare til barnepensjonen opphører.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353).
Fraskilt ektefelle
Retten en fraskilt ektefelle har til pensjon etter etterlatte, blir avgjort etter reglene i ekteskapslovgivningen.AI
Ektefellepensjonens størrelse
Ektefellepensjon beregnes ut fra medlemmets alderspensjon eller lønn når medlemmet dør. Hvis medlemmet dør før opptjeningsalderen er nådd, brukes en bestemt tjenestetid. Det kan i regelverket fastsettes at det skal gjøres fradrag basert på forventet og faktisk inntekt.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 4-3Foretakspensjonsloven § 7-5Foretakspensjonsloven § 7-6omtalt i 1 kilde →
Ektefelle som ikke har fylt 67 år
Reglene bestemmer hvordan etterlattpensjon til ektefeller under 67 år skal beregnes når ektefellen har inntekt. Pensjonen kan bli redusert basert på forventet årlig arbeidsinntekt, men det er visse grenser for hvor mye som trekkes fra.AI
Ektefelle som er mellom 67 og 70 år
For ektefeller mellom 67 og 70 år blir etterlattepensjonen redusert basert på arbeidsinntekt. Fradraget utgjør 40 prosent av inntekten som overstiger 8 ganger grunnbeløpet i folketrygden, så lenge beløpet er minst 10 prosent av grunnbeløpet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Etterlattpensjon til registrert partner
Hvis en pensjonsordning gir rett til ektefellepensjon, skal den også gi rett til pensjon for registrerte partnere. Reglene for utbetaling av etterlattpensjon er de samme for registrerte partnere som for ektefeller.AI
Se ogsåForetakspensjonsloven § 7-2Foretakspensjonsloven § 7-6
Samboerpensjon
Pensjonsordningen kan gi pensjon til samboere etter at et medlem dør. Retten til pensjon for ektefelle eller registrert partner prioriteres over samboerpensjon.AI
Se ogsåForetakspensjonsloven § 7-2Foretakspensjonsloven § 7-6referert av 1 →
Alminnelige regler
Reglene for etterlattpensjon følger i utgangspunktet de samme prinsippene som for andre pensjonsytelser. En pensjonsordning kan gi pensjon til barn selv om den ikke gir pensjon til ektefelle.AI
Se ogsåForetakspensjonsloven § 5-2Foretakspensjonsloven § 5-9
Del 3. Pensjonsordningens midler
Kapittel 8. Alminnelige regler
Midler knyttet til pensjonsordningen
Bestemmelsen forklarer hvilke penger som regnes som en del av en pensjonsordning. Dette inkluderer ulike fond og reserver for pensjon, men ikke midler knyttet til fripoliser.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 7 juni 2002 nr. 17 (ikr. 1 des 2003 iflg. vedtak 3 nov 2003 nr. 1293), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 16 juni 2023 nr. 43 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 935).
Rådighet over pensjonsordningens midler
Midlene i en pensjonsordning skal brukes i tråd med loven. Det er ikke lov å bruke disse midlene til å utbetale pensjon eller andre ytelser til personer som ikke er medlemmer av ordningen.AI
Forholdet til foretaket
Pengene i pensjonsordningen skal holdes adskilt fra bedriftens egne penger. Pensjonsmidlene kan ikke brukes til å betale bedriftens gjeld eller brukes som sikkerhet for kreditorer.AI
Kapitalforvaltningen
Pensjonsmidler skal forvaltes etter gjeldende regler for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser, med mindre annet er avtalt. Lån til foretaket eller medlemmer skal ha vanlig markedsrente. Avkastning skal tilføres henholdsvis premiefondet eller overskuddsfondet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353).
Fordeling av overskudd
Reglene bestemmer hvordan overskudd i en pensjonsordning skal fordeles. Noe av overskuddet går til foretakets premiefond, mens annet overskudd går til pensjonistenes eget fond.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 15 juni 2007 nr. 28 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 652), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåForsikringsvirksomhetsloven § 8-1Foretakspensjonsloven § 5-10Foretakspensjonsloven § 9-7omtalt i 1 kilde →referert av 5 →
Særregler for pensjonskasser
Reglene begrenser hvor høy avkastningen på kapital i en pensjonskasse kan være. Det er også mulig å beholde deler av overskuddet i kassen gjennom vedtektene.AI
Noter (2)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
- Note 1Inkurie: Opphevet, se nå lov 10 juni 2005 nr. 44 .
Flytting av pensjonsordningen
Penger som tilhører en foretakspensjonsordning kan flyttes til en annen pensjonsinnretning. Dette skal skje i tråd med reglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 6.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 des 2003 nr. 121 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1767), 15 juni 2007 nr. 28 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 652), 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399).
Kapittel 9. Premie. Premiereserve
Premiereserve
Pensjonsordningen må alltid ha en stor nok reserve av penger. Dette er for å sikre at medlemmene får utbetalt den pensjonen, uførepensjonen og etterlattpensjonen de har rett på.AI
IPensjonsordning med ytelsesbasert alderspensjon
Årets premie
Pensjonsordningen skal hvert år få nok penger til å dekke medlemmenes opptjente pensjon, risikopremier og kostnader. Ved store lønnsøkninger eller medregning av tidligere tjenestetid finnes det regler for å fordele innbetalingen over flere år.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 4-1omtalt i 1 kilde →referert av 3 →
Premieberegningen
Bestemmelsen forklarer hvordan premien for en pensjonsordning skal beregnes. Den beskriver regler for premiebetaling ved uføregrad, utbetaling av uførepensjon, død før opptjeningsalder og medregning av tidligere tjenestetid.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 des 2003 nr. 121 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1767), 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 4-11Foretakspensjonsloven § 4-12omtalt i 1 kilde →referert av 2 →
Arbeidstakernes tilskudd
Det er satt en grense for hvor mye arbeidstakere kan betale i tilskudd til pensjonsordningen. Tilskuddet kan ikke overstige en bestemt prosentandel av lønnen eller en viss andel av den totale premien.AI
Endring av beregningsgrunnlaget
Finanstilsynet kan kreve at grunnlaget for beregning av pensjon endres hvis sikkerheten for medlemmenes opptjente pensjon ikke er god nok. Nye beregninger gjelder for premier som forfaller etter vedtaket, og manglende reserve kan fordeles over tre år.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
IIPensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon
Innskuddspremie m.v
Pensjonsordningen skal få innskuddspremie for medlemmene slik det står i innskuddspremieplanen. Hvis ordningen inkluderer uførepensjon og etterlattpensjon, skal det også betales premier for dette hvert år. Kostnader utover beregningsgrunnlaget skal dekkes i tillegg.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), endret ved lover 10 juni 2005 nr. 45 (ikr. 7 okt 2005 iflg. res. 7 okt 2005 nr. 1115), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 4-1Foretakspensjonsloven § 9-2Foretakspensjonsloven § 9-3Foretakspensjonsloven § 9-4omtalt i 1 kilde →referert av 1 →
Avkastning
Kongen kan bestemme at premiereserven for opptjent alderspensjon skal få tilført en del av overskuddet eller annen avkastning fra pensjonsordningen hvert år.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353).
Grense for innskuddspremie
Det kan fastsettes grenser for hvor mye som kan betales i innskuddspremie for alderspensjon. Dette kan være et fast beløp eller en prosentandel av lønnen, med mulighet for ulike satser avhengig av lønnsnivå.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353).
Kapittel 10. Premiefond
Premiefond for pensjonsordningen
Bedrifter som har en pensjonsordning skal ha et eget premiefond. Pengene i dette fondet skal forvaltes etter reglene i loven. Hvis en bedrift har flere pensjonsordninger, regnes pengene i premiefondene som ett samlet fond.AI
Midler i premiefondet
Bestemmelsen forklarer hvilke penger som skal settes inn i premiefondet. Dette inkluderer blant annet tilskudd, avkastning, overskudd og penger fra pensjoner som ikke utbetales.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353).
Se ogsåSkatteloven § 6-46 første leddForetakspensjonsloven § 8-4Foretakspensjonsloven § 8-5Foretakspensjonsloven § 5-12referert av 2 →
Bruk av premiefondet
Premiefondet kan kun brukes til bestemte formål, som betaling av årets pensjonspremier, overføringer til overskuddsfond eller spesifikke kostnader. Noen av disse utbetalingene krever at det er nok penger igjen til å dekke premien for inneværende og neste år. Fondet kan også dekke manglende premiereserve ved tap av ansvarlig kapital.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 15 juni 2001 nr. 41 (ikr. 1 juli 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742), 7 juni 2002 nr. 17 (ikr. 1 des 2003 iflg. vedtak 3 nov 2003 nr. 1293), 15 juni 2007 nr. 28 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 652), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 9-2Foretakspensjonsloven § 9-6Foretakspensjonsloven § 5-11Foretakspensjonsloven § 11-1omtalt i 1 kilde →
Overføring til foretaket
Hvis premiefondet blir for stort i forhold til gjennomsnittspremien, skal det overskytende beløpet betales tilbake til foretaket. Foretaket kan også velge å overføre midler som overstiger halvparten av denne grensen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 des 2000 nr. 97 (ikr. 1 jan 2001).
Kapittel 11. Pensjonsordning med investeringsvalg
Ytelsesbasert foretakspensjon med investeringsvalg
Bedriften kan avtale at pensjonsmidler forvaltes som en investeringsportefølje. Styringsgruppen skal få uttale seg før avtale inngås eller endres. Avkastning som er høyere enn forventet fordeles mellom fond, mens underskudd skal dekkes av bedriften eller premiefondet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 15 juni 2001 nr. 40 (ikr. 15 juni 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 653).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 11-5omtalt i 4 kilder →referert av 10 →
Engangsbetalt foretakspensjon med kollektivt investeringsvalg
Når pensjonsmidler forvaltes med kollektivt investeringsvalg, skal foretaket og institusjonen ha en avtale om hvordan pengene investeres. Avkastning og tap fordeles mellom medlemmene. Det kan være ulike investeringsporteføljer basert på medlemmets alder.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 40 (ikr. 15 juni 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 653), endret ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Individuell investeringsportefølje
Bedrifter kan avtale at hver ansatt får en egen pensjonskonto med en tilhørende investeringsportefølje. Den som eier kontoen kan selv endre hvordan pengene investeres, men bærer som hovedregel risikoen for verdifall.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 14 des 2012 nr. 84 (ikr. 1 sep 2014 iflg. vedtak 2 juli 2014 nr. 932), 16 juni 2023 nr. 43 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 935).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 8-7Foretakspensjonsloven § 4-7Foretakspensjonsloven § 4-10omtalt i 2 kilder →referert av 4 →
Premiefond med investeringsportefølje
Bedriften kan avtale at pensjonsmidlene skal forvaltes som en investeringsportefølje. Bedriften kan endre denne porteføljen og bærer normalt risikoen dersom verdiene faller.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353).
Krav til investeringsportefølje
Bestemmelsen fastslår hva en investeringsportefølje i en pensjonsordning kan inneholde. Den kan bestå av fondsandeler, kontanter eller en særskilt investeringsportefølje som er satt sammen etter bestemte retningslinjer.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 20 juni 2003 nr. 43 (ikr. 13 aug 2003 iflg. forskr. 13 aug 2003 nr. 1044), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Registrering og endring av investeringsportefølje
Eiendeler i en investeringsportefølje skal være tydelig registrert. Ved endringer i porteføljen brukes markedsverdi. Institusjonen skal ha betalt ekstra dersom det gis en avkastningsgaranti.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353).
Del 4. Konsernforhold. Selskapsendringer. Opphør
Kapittel 12. Konsernforhold m.v.
Felles pensjonsordning for konsernforetak
Bedrifter i samme konsern kan ha en felles pensjonsordning hvis de sammen oppfyller minstekravene. En bedrift kan også bli med i en ordning som andre bedrifter i konsernet allerede har opprettet. Finanstilsynet kan tillate felles ordninger for andre bedrifter med tilsvarende nær tilknytning.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 2-2omtalt i 2 kilder →referert av 2 →
Gruppeinndeling
Ansatte i ulike foretak skal deles inn i egne grupper i pensjonsordningen. Hver gruppe kan ha sin egen pensjonsplan, men det er også mulig å ha felles plan og beregningsgrunnlag for alle. Tjenestetiden kan beregnes samlet for ansettelser i konsernet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603).
Premie, overskudd m.v
Utgifter til pensjon skal fordeles mellom selskapene basert på hva som trengs for å sikre pensjonen til medlemmene i hver gruppe. Ingen selskaper skal betale mer enn sin fastsatte andel. Overskudd og kostnader fordeles etter gjeldende regler.AI
Fellesfond
En pensjonsordning kan ha ett felles fond for premie og ett felles fond for pensjonistenes overskudd. Bruk av midler i disse fondene skal følge bestemte regler, og det skal føres regnskap som bekrefter at reglene blir fulgt.AI
Se ogsåForetakspensjonsloven § 12-3omtalt i 2 kilder →referert av 2 →
Opphør av konsernforholdet
Hvis et konsernforetak blir solgt eller konsernforholdet ellers opphører, skal foretaket og medlemmene skilles ut fra den felles pensjonsordningen. Dette gjelder også ved opphør av tilknytningsforhold.AI
Tilordning av midler til det utskilte foretaket
Når et foretak skilles ut, skal pensjonsmidlene som tilhører medlemmene i dette foretaket føres over til foretaket. Det finnes regler for hvordan risikoutjevningsfond og egenkapital skal fordeles, men visse midler kan unntas dersom foretaket er solgt og gruppen er liten.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2007 nr. 28 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 652), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Anvendelsen av midler tilordnet det utskilte foretaket
Penger som er satt av til et utskilt foretak skal brukes til å sikre pensjonsrettighetene til medlemmene i gruppen. Midlene kan overføres til en ny pensjonsordning eller brukes ved avslutning av ordningen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 12-6Foretakspensjonsloven § 8-7Foretakspensjonsloven § 15-3omtalt i 3 kilder →referert av 2 →
Kapittel 13. Sammenslåing av foretak
Virkeområde
Reglene i dette kapitlet gjelder når foretak slås sammen og minst ett av dem har en pensjonsordning. Det er tillatt at det sammenslåtte foretaket beholder flere ulike pensjonsordninger samtidig.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 41 (ikr. 1 juli 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742).
IForetaket skal ha pensjonsordning
Opprettelse av ny pensjonsordning
Ved sammenslåing av foretak må en eventuell ny pensjonsordning opprettes etter lovens regler. Den nye ordningen skal som hovedregel overta forpliktelsene fra de tidligere ordningene.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 13-3Foretakspensjonsloven § 5-8Foretakspensjonsloven § 5-9referert av 2 →
Videreføring av tidligere pensjonsplan
Pensjonsplaner kan videreføres ved sammenslåing av foretak dersom alle planene i sammenslåingen følger med. Planen gjelder da for medlemmene som var med på tidspunktet for sammenslåingen. Finanstilsynet må godkjenne videreføring dersom planen er ny eller nylig endret.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603).
Midler knyttet til tidligere pensjonsordning
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 8-7Foretakspensjonsloven § 5-10Foretakspensjonsloven § 5-12Foretakspensjonsloven § 8-5referert av 2 →
IIForetaket skal ikke ha pensjonsordning
Videreføring av tidligere pensjonsordning
Hvis et nytt foretak etter en sammenslåing ikke har egen pensjonsordning, kan pensjonsordningen fra et av de tidligere foretakene fortsette for medlemmene. Dette forutsetter at alle ordningene blir videreført.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603).
Midler knyttet til tidligere ordninger
Når flere tidligere pensjonsordninger skal føres videre, kan pengene som er knyttet til disse ordningene slås sammen. I visse tilfeller kan disse midlene behandles etter egne regler.AI
Se ogsåForetakspensjonsloven § 13-5Foretakspensjonsloven § 13-4 første ledd
Avvikling av tidligere pensjonsordninger
Pensjonsordninger som ikke blir ført videre ved en sammenslåing, skal avsluttes. Avviklingen skal skje i tråd med reglene i loven.AI
Se ogsåForetakspensjonsloven § 13-5
Kapittel 14. Deling av foretak m.v.
Deling av foretaket
Hvis et foretak deles i flere nye foretak, skal pensjonsordningen normalt deles på samme måte. Midlene fordeles basert på medlemmenes rett til pensjon, med mindre ordningen fortsetter som en felles ordning for de nye foretakene.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 5-10Foretakspensjonsloven § 5-12Foretakspensjonsloven § 8-5Foretakspensjonsloven § 15-4omtalt i 1 kilde →referert av 2 →
Utskilling av en del av foretaket
Reglene beskriver hva som skjer med pensjonsordningen når deler av et foretak skilles ut som et nytt eller annet foretak og ansatte flyttes. Det er særskilte regler for fordeling av midler dersom det er få ansatte som flyttes.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 28 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 652).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 14-1Foretakspensjonsloven § 13-2Foretakspensjonsloven § 13-4 første leddForetakspensjonsloven § 13-5
Avvikling av virksomhet i foretaket
Når en virksomhet i et foretak avvikles eller skjæres ned kraftig, skal pensjonsmidlene fordeles mellom de som må slutte og de som blir igjen. Midlene til de som slutter skal brukes til å sikre pensjonsrettighetene deres.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2007 nr. 28 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 652), 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 14-1Foretakspensjonsloven § 4-7Foretakspensjonsloven § 4-9Foretakspensjonsloven § 15-3omtalt i 1 kilde →referert av 2 →
Kapittel 15. Opphør og avvikling
Opphør av pensjonsordningen
Denne regelen forklarer når en pensjonsordning i et foretak skal slutte. Det kan skje gjennom et vedtak, hvis virksomheten avvikles, eller hvis det mangler penger til å betale premien.AI
Avvikling av foretaket
Reglene bestemmer hva som skjer med pensjonen når et foretak avvikles og virksomheten overføres til et annet foretak. Det avhenger av om minst to tredjedeler av pensjonsmedlemmene flyttes til det nye foretaket.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 28 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 652).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 4-7Foretakspensjonsloven § 4-9Foretakspensjonsloven § 15-3Foretakspensjonsloven § 15-4
Avvikling av pensjonsordningen
Når en pensjonsordning avsluttes, skal pengene fordeles mellom medlemmene basert på beregninger fra en aktuar. Fordelingen skjer ut fra medlemmenes premiereserve og premiefond, og pengene skal brukes til å sikre medlemmenes pensjonsrettigheter.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 5-10Foretakspensjonsloven § 5-12Foretakspensjonsloven § 8-5Foretakspensjonsloven § 4-7omtalt i 2 kilder →referert av 6 →
Særregler for pensjonskasser
Når en pensjonskasse avsluttes, skal pengene i risikoutjevningsfondet flyttes til premiefondet. Overskytende egenkapital etter sluttregnskapet brukes som bestemt i vedtektene, eller kan utbetales til foretaket dersom Finanstilsynet godkjenner det.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Omdanning til annen foretakspensjonsordning og lukking
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 15 juni 2001 nr. 41 (ikr. 1 juli 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 5-8Foretakspensjonsloven § 5-9Foretakspensjonsloven § 4-12referert av 3 →
Omdanning til innskuddspensjonsordning eller tjenestepensjonsordning og lukking
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 41 (ikr. 1 juli 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742), endret ved lover 15 juni 2007 nr. 28 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 652), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 13 des 2013 nr. 106 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1444).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 15-5 første leddreferert av 3 →
Kapittel 16. Ikrafttreden. Overgangsregler. Endringer i andre lover
Ikrafttreden
Loven begynner å gjelde fra den datoen Kongen bestemmer. Det er mulig at ulike deler av loven begynner å gjelde på forskjellige tidspunkter.AI
Noter (1)
- Note 1Fra 1 jan 2001 iflg. res. 25 aug 2000 nr. 879 .
Overgangsregler
Noter (2)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1353), 19 des 2003 nr. 121 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1767), 15 juni 2007 nr. 28 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 652), 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603).
- Note 1Lov 18 aug 1911 nr. 8 (opph.).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 2-1Foretakspensjonsloven § 2-2Foretakspensjonsloven § 3-3Foretakspensjonsloven § 3-5referert av 3 →
Endringer i andre lover
Noter (2)
- Note 1Den trådte ikr. 1 jan 2001.
- Note 2Inntektsåret 2001.
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hvem gjelder denne loven for?
Loven gjelder for foretakspensjonsordninger og foretakene som har eller oppretter slike ordninger. Den fastslår hvem man kan inngå avtale med for å opprette en slik pensjonsordning, og gjelder også for Svalbard.
Åpne § 1-1Hvem kan fastsette nærmere regler for loven?
Kongen har myndighet til å bestemme mer detaljerte regler for hvordan loven skal brukes og gjennomføres i praksis.
Åpne § 1-3Kan en bedrift opprette pensjonsordninger for sine ansatte?
Et foretak kan opprette pensjonsordninger som gir arbeidstakere og andre forsikrede tilleggspensjon utover folketrygden. Ordningen skal gi rett til alderspensjon og forsikring ved uførhet, og kan også inkludere uførepensjon og pensjon til etterlatte.
Åpne § 2-1Hva er kravene til antall personer i et foretak for å opprette pensjonsordning?
Loven setter krav til hvor mange ansatte et foretak må ha, og hvilken stillingsbrøk de må ha, for å kunne opprette en pensjonsordning. Det er også regler for opprettelse av pensjonskasser. Hvis kravene ikke lenger er oppfylt, skal ordningen opphøre og avvikles.
Åpne § 2-2Hva skal en pensjonsplan inneholde?
Det skal finnes en pensjonsplan som beskriver vilkårene for og omfanget av pensjonen. Planen skal som hovedregel gjelde for alle ansatte og forsikrede i ordningen. Forsikringsselskapet garanterer vanligvis for ytelsene, med visse unntak for egne investeringsvalg.
Åpne § 2-3Hvor mange personer må en styringsgruppe bestå av?
Bedrifter med visse typer eller størrelser på pensjonsordninger må ha en styringsgruppe på minst tre personer. Gruppen skal uttale seg om forvaltningen av ordningen og behandle regelverket før det vedtas eller endres.
Åpne § 2-4Når kan et livsforsikringsselskap tegne en pensjonsordning med skattefordel?
Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser kan bare opprette pensjonsordninger med skattefordel hvis avtalen følger loven og forskriftene. Selskapet må kontrollere om bedriften har andre pensjonsordninger, og at alle ordninger samlet sett følger loven.
Åpne § 2-5Hva skal det stå på premiekvitteringer og meldinger til skattemyndighetene?
Dokumenter, kvitteringer og meldinger om foretakspensjon skal tydelig vise at de gjelder denne loven. De skal inneholde detaljer om innbetalinger til premie og fond. Forsikringsselskapet, pensjonskassen, foretaket og forvalteren har ansvar for at opplysningene er korrekte.
Åpne § 2-6Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2026
- 26. juni 2026i kraft 25. juni 2026Forskrift om ikrafttredelse og overgangsregler til lov 7. mai 2026 nr. 16 om endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven (forvaltning av garanterte pensjonsprodukter)1 §§ endret: § 6-7Finansdepartementet
- 7. mai 2026Endringslov til foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven1 §§ endret: § 5-1Finansdepartementet
2021
- 22. desember 2021Endringslov til pensjonslovgivningen mv.20 §§ endretFinansdepartementet
2020
- 17. april 2020Endringslov til foretakspensjonsloven1 §§ endret: § 3-7Finansdepartementet
2014
- 4. juli 2014i kraft 1. september 2014Delvis ikrafttr. av lov 2012:84, endr foretakspensjonsloven m.fl.2 §§ endret: § 2-3, § 11-2Finansdepartementet
2007
- 15. juni 2007Endringslov til pensjonslovene22 §§ endretFinansdepartementet
Forarbeider og bakgrunn
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 9. april 2026
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 12. november 2019
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 26. mars 2019
Vedtak til lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)
Stortinget · 7. juni 2018
Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen
Stortinget · 31. mai 2018
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven)
Stortinget · 6. juni 2013
Forskrifter med hjemmel i denne loven
10 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Foretakspensjonsloven.
- Deleg. av myndighet til Finansdepartementet etter foretakspensjonsloven § 3-3 første ledd og § 5-1 annet ledd sjette punktum, innskuddspensjonsloven § 4-2 første ledd første punktum, forsikringsvirksomhetsloven § 3-19 annet ledd tredje punktum og § 4-10a annet ledd tredje punktum samt tjenestepensjonsloven § 3-2 første ledd annet punktumjf. § 3-3 +1
- Delegering av myndighet til Finansdepartementet
- Delegering til FIN etter foretakspensjonslovenjf. § 2-8 +3
- Deleg. til FIN etter foretakspensjonslovenjf. § 1-3 +4
- Deleg. til FIN etter foretakspensjonslovenjf. § 6-4
- Deleg. til FIN etter pensjonslover
- Forskrift om medlemskap i pensjonsordning mv.jf. § 1-3 +1
- Forskrift om overgangsregler til pensjonsloverjf. § 3-7
- Forskrift til foretakspensjonslovenjf. § 1-3 +4
- Ikrafttr. og overgangsregler til lov 2015:31, endr tjenestepensjonsl
EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.
Beslektede lover og forskrifter
Samme rettsområde — mest siterte først.