Lov
Finansdepartementet
Lov om verdipapirhandel
Verdipapirhandelloven
I kraft 2007-11-01Kunngjort 2007-06-29Sist endret ved lov/2026-06-19-39 fra 2026-07-01
Formål
Lovens formål er å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv handel i finansielle instrumenter og å sikre investorbeskyttelse.
Innhold309 paragrafer
Del 1. Formål, virkeområde og sentrale definisjoner
Kapittel 1. Formål og virkeområde
Lovens formål
Lovens formål er å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv handel i finansielle instrumenter og å sikre investorbeskyttelse.
Loven skal sørge for at handel med finansielle instrumenter skjer på en sikker, ordnet og effektiv måte. Den skal også bidra til å beskytte investorer.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Lovens stedlige virkeområde
Loven gjelder for virksomhet i Norge, med mindre noe annet er bestemt. Kongen avgjør i hvilken utstrekning loven skal gjøres gjeldende for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene.
Loven gjelder for virksomhet i Norge, med mindre det er bestemt noe annet. Det er Kongen som bestemmer om loven også skal gjelde for Svalbard, Jan Mayen, bilandene og Norges økonomiske sone.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Forskrifter
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om verdipapirforetak, markedsoperatør, regulert marked, datarapporteringsforetak og markedsaktører for øvrig dersom dette i særlige tilfeller er nødvendig av hensyn til sikker, ordnet og effektiv handel i finansielle instrumenter, beskyttelse av forbrukere eller Norges utenrikspolitiske interesser.
Departementet har lov til å lage detaljerte regler for ulike aktører i verdipapirmarkedet. Dette kan gjøres for å sikre trygg handel, beskytte forbrukere eller ivareta utenrikspolitiske interesser.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Kapittel 2. Definisjoner
Investeringstjenester og investeringsvirksomhet
(1) Med investeringstjenester og investeringsvirksomhet menes:
1) mottak og formidling av ordre knyttet til ett eller flere finansielle instrumenter,
2) utførelse av ordre på vegne av kunde,
3) omsetning av finansielle instrumenter for egen regning,
4) porteføljeforvaltning,
5) investeringsrådgivning,
6) fulltegningsgaranti for finansielle instrumenter eller plassering av finansielle instrumenter med fulltegningsgaranti,
7) plassering av finansielle instrumenter der foretaket ikke avgir fulltegningsgaranti,
8) drift av en multilateral handelsfasilitet,
9) drift av en organisert handelsfasilitet.
(2) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Bestemmelsen definerer hva som regnes som investeringstjenester og investeringsvirksomhet. Dette inkluderer blant annet rådgivning, forvaltning og utførelse av ordre knyttet til finansielle instrumenter.AI
Endret 22. juni 2022
Endringshistorikk (2)
- 22. juni 2022Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
- 18. juni 2021Endringslov til verdipapirfondloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802).
Finansielle instrumenter
(1) Med finansielle instrumenter menes:
1) omsettelige verdipapirer,
2) pengemarkedsinstrumenter,
3) andeler i innretning for kollektiv investering,
4) opsjoner, terminer, bytteavtaler, fremtidige renteavtaler og alle andre derivatkontrakter som gjelder verdipapirer, valutaer, renter, avkastning eller utslippskvoter, eller andre derivater, finansindekser eller finansielle mål som kan gjøres opp fysisk eller kontant,
5) opsjoner, terminer, bytteavtaler, forwardkontrakter og alle andre derivatkontrakter som gjelder varer og som må gjøres opp kontant, eller som kan gjøres opp kontant dersom en av partene ønsker det av en annen grunn enn mislighold eller annen hendelse som fører til heving av kontrakten,
6) opsjoner, terminer, bytteavtaler og alle andre derivatkontrakter som gjelder varer og som kan gjøres opp fysisk, forutsatt at de omsettes på et regulert marked, en multilateral handelsfasilitet eller en organisert handelsfasilitet, unntatt engroshandlede energiprodukter som handles på en organisert handelsfasilitet og må gjøres opp fysisk,
7) opsjoner, terminer, bytteavtaler, forwardkontrakter og alle andre derivatkontrakter som gjelder varer og har egenskaper som andre finansielle derivater, som kan gjøres opp fysisk dersom ikke annet er nevnt i nr. 6, og som ikke har et kommersielt formål,
8) derivater for overføring av kredittrisiko,
9) finansielle differansekontrakter,
10) opsjoner, terminer, bytteavtaler, fremtidige renteavtaler og alle andre derivatkontrakter som gjelder klimavariasjoner, fraktrater eller inflasjonsrater eller andre offisielle økonomiske statistikker, som må gjøres opp kontant eller kan gjøres opp kontant dersom en av partene ønsker det av en annen grunn enn mislighold eller en annen hendelse som fører til heving av kontrakten, samt alle andre derivatkontrakter som gjelder eiendeler, rettigheter, forpliktelser, indekser og mål som ikke ellers er nevnt i bestemmelsen her, og som har egenskaper som andre finansielle derivater, idet det blant annet tas hensyn til om de omsettes på et regulert marked, på en multilateral handelsfasilitet eller en organisert handelsfasilitet,
11) utslippskvoter etter klimakvoteloven.
(2) Som finansielle instrumenter etter første ledd regnes også slike instrumenter som er utstedt ved hjelp av desentralisert registerteknologi som nevnt i forordning (EU) 2022/858 artikkel 2 punkt 1.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713), 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft 1 aug 2024 iflg. res. 25. juni 2024 nr. 1214).
Definisjoner knyttet til investeringstjenester og investeringsvirksomhet
(1) Med utførelse av ordre på vegne av kunde menes inngåelse av avtaler om kjøp eller salg av finansielle instrumenter på vegne av kunder, herunder avtaler om salg av finansielle instrumenter på tidspunktet for utstedelsen når utsteder er verdipapirforetaket eller kredittinstitusjonen selv.
(2) Med omsetning av finansielle instrumenter for egen regning menes handel mot foretakets egen beholdning.
(3) Med porteføljeforvaltning menes diskresjonær forvaltning av investorers portefølje av finansielle instrumenter på individuell basis og etter investors fullmakt.
(4) Med investeringsrådgivning menes personlig anbefaling til en kunde, på kundens eller verdipapirforetakets initiativ, om en eller flere transaksjoner knyttet til bestemte finansielle instrumenter.
(5) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Bestemmelsen definerer ulike typer investeringstjenester. Dette inkluderer det å utføre ordrer for kunder, handle for egen regning, forvalte porteføljer etter fullmakt og gi personlige anbefalinger om finansielle instrumenter.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802).
Definisjoner knyttet til finansielle instrumenter
(1) Med omsettelige verdipapirer menes de klasser av verdipapirer som kan omsettes på kapitalmarkedet, herunder:
1) aksjer og andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer, samt depotbevis for slike,
2) obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter, samt depotbevis for slike,
3) alle andre verdipapirer som gir rett til å erverve eller selge slike omsettelige verdipapirer, eller som gir rett til kontant oppgjør avregnet mot omsettelige verdipapirer, valutaer, rentesatser eller renteavkastning, varer eller andre indekser eller andre referanser.
(2) Med depotbevis menes verdipapirer som kan omsettes på kapitalmarkedet, som representerer eierskap til verdipapirer utstedt av en utenlandsk utsteder, og som kan tas opp til handel på regulert marked og kan handles på selvstendig grunnlag.
(3) Med pengemarkedsinstrumenter menes de klasser av instrumenter som normalt omsettes i pengemarkedet, slik som statskasseveksler og innskuddsbevis, med unntak av betalingsmidler.
(4) Med børshandlede fond menes fond der minst én andels- eller aksjeklasse handles hele dagen på minst én handelsplass og med minst én prisstiller som treffer tiltak for å sikre at prisen på fondets andeler eller aksjer på handelsplassen ikke avviker betydelig fra deres netto andelsverdi og eventuelt fra deres veiledende netto andelsverdi.
(5) Med sertifikater menes finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirmarkedsforordningen artikkel 2 nr. 1 punkt 27, jf. § 8-1.
(6) Med strukturerte finansielle produkter menes finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirmarkedsforordningen artikkel 2 nr. 1 punkt 28, jf. § 8-1.
(7) Med derivater menes finansielle instrumenter som nevnt i første ledd nr. 3 og § 2-2 første ledd nr. 4 til 10.
(8) Med varederivater menes finansielle instrumenter som nevnt i første ledd nr. 3 som er knyttet til en vare eller underliggende instrument som nevnt i § 2-2 første ledd nr. 10, eller finansielle instrumenter som nevnt i § 2-2 første ledd nr. 5, 6, 7 og 10.
(9) Med landbruksvarederivater menes varederivater som gjelder produkter nevnt i:
1) artikkel 1 og vedlegg I del I til XX og XXIV/1 til forordning (EU) nr. 1308/2013, eller
2) vedlegg I til forordning (EU) nr. 1379/2013.
(10) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 juli 2014 iflg. vedtak 26 juni 2014 nr. 866), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713), 6 des 2019 nr. 76 (ikr. 20 des 2019 iflg. res. 20 des 2019 nr. 1913), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316), 22 juni 2022 nr. 79 (i kraft 1 feb 2023 iflg. res. 13 jan 2023 nr. 42).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 8-1Verdipapirhandelloven § 2-2 første leddreferert av 12 →
Nærstående
Som noens nærstående menes:
1) ektefelle eller en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,
2) mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindreårige barn til en person som nevnt i nr. 1 som vedkommende bor sammen med,
3) selskap innen samme konsern som vedkommende,
4) selskap hvor vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1, 2 eller 5, har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd, allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd,
5) noen som det må antas at vedkommende har forpliktende samarbeid med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som eier av et finansielt instrument, herunder samarbeid der et tilbud vanskeliggjøres eller hindres.
Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som nærstående til en person. Dette inkluderer ektefelle, samboer, mindreårige barn, visse selskaper og personer man samarbeider med om finansielle instrumenter.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Se ogsåAksjeloven § 1-3Selskapsloven § 1-2 første leddomtalt i 8 kilder →referert av 10 →2 forskrifter →
Tilknyttede tjenester
(1) Med tilknyttede tjenester menes:
1) oppbevaring og administrasjon av finansielle instrumenter på kunders vegne, inkludert forvaltning av kontanter og sikkerhetstillelse, samt andre forvaltningstjenester. Dette omfatter ikke virksomhet som består i levering og vedlikehold av verdipapirkontoer etter avsnitt A punkt 2 i vedlegg til forordning (EU) nr. 909/2014,
2) yting av kreditt til en investor som foretar transaksjoner i finansielle instrumenter, når foretaket som yter kreditten er involvert i transaksjonen,
3) rådgivning om foretaks kapitalstruktur, industrielle strategi og beslektede spørsmål, samt rådgivning og tjenester i forbindelse med fusjoner og oppkjøp av foretak,
4) tjenester i tilknytning til valutavirksomhet når dette skjer i forbindelse med ytelse av investeringstjenester,
5) utarbeidelse og formidling av investeringsanbefalinger, finansielle analyser og andre former for generelle anbefalinger vedrørende transaksjoner i finansielle instrumenter,
6) tjenester i tilknytning til fulltegningsgaranti,
7) tjenester i tilknytning til underliggende til derivater og varederivater som definert i § 2-4 nr. 7 og 8, når disse tjenestene har sammenheng med investeringstjenester eller tilknyttede tjenester.
(2) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Bestemmelsen definerer hva som regnes som tilknyttede tjenester i forbindelse med verdipapirhandel. Dette inkluderer blant annet oppbevaring av instrumenter, kreditt til investorer, rådgivning om bedriftsstrategi og utarbeidelse av investeringsanbefalinger.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 juli 2014 iflg. vedtak 26 juni 2014 nr. 866), opphevet ved lov 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 717), tilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-4 første leddomtalt i 8 kilder →referert av 6 →2 forskrifter →
Definisjoner knyttet til foretak, handelsplasser mv
(1) Med verdipapirforetak menes et foretak som yter en eller flere investeringstjenester overfor tredjepersoner eller driver investeringsvirksomhet på forretningsmessig basis.
(2) Med kredittinstitusjon menes et foretak som nevnt i finansforetaksloven § 1-5 fjerde ledd.
(3) Med markedsoperatør menes den som organiserer eller driver et regulert marked og kan være det regulerte markedet selv.
(4) Med regulert marked menes et multilateralt system som regelmessig legger til rette for kobling i systemet av flere tredjeparters kjøps- og salgsinteresser i finansielle instrumenter som er tatt opp til handel på markedet, i samsvar med objektive handelsregler fastsatt av markedet selv og kravene fastsatt i denne lov med forskrifter, slik at det kan inngås bindende handel.
(5) Med multilateral handelsfasilitet eller MHF menes et multilateralt system som legger til rette for kobling i systemet av flere tredjeparters kjøps- og salgsinteresser i finansielle instrumenter i samsvar med objektive handelsregler, slik at det kan inngås bindende handel.
(6) Med organisert handelsfasilitet eller OHF menes et multilateralt system som ikke er et regulert marked eller en multilateral handelsfasilitet, der flere tredjeparters kjøps- og salgsinteresser i obligasjoner, strukturerte finansielle produkter, utslippskvoter eller derivater kan samvirke slik at det kan inngås bindende handel.
(7) Med børs menes regulert marked med tillatelse etter § 13-1.
(8) Med handelsplass menes et regulert marked, en multilateral handelsfasilitet eller en organisert handelsfasilitet.
(9) Med multilateralt system menes et system der flere tredjeparters kjøps- og salgsinteresser i finansielle instrumenter kan samvirke i systemet.
(10) Med systematisk internaliserer menes et verdipapirforetak som på organisert, regelmessig og systematisk måte og i et betydelig omfang, handler for egen regning ved utførelse av kundeordre utenfor handelsplass uten å drive et multilateralt system. Om handelen er regelmessig og systematisk vurderes ut fra antall handler verdipapirforetaket utfører for egen regning utenfor handelsplass. Om omfanget er betydelig vurderes ut fra enten størrelsen på handelen verdipapirforetaket utfører utenfor handelsplass sammenlignet med verdipapirforetakets totale handel i det enkelte finansielle instrumentet, eller ut fra størrelsen på handelen utført av verdipapirforetaket utenfor handelsplass sammenlignet med den totale handelen i EØS i det enkelte finansielle instrumentet. Verdipapirforetak kan velge å registrere seg som systematisk internaliserer selv om det ikke tilfredsstiller kriteriene i denne bestemmelsen.
(11) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713), endret ved lov 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316).
Se ogsåFinansforetaksloven § 1-5Verdipapirhandelloven § 13-1referert av 6 →
Andre definisjoner
(1) Med strukturerte innskudd menes innskudd hvor hovedstolen skal tilbakebetales i sin helhet ved forfall og hvor avkastningen kan avhenge av:
1) en indeks eller en kombinasjon av indekser som ikke i sin helhet er knyttet til en renteindeks,
2) et finansielt instrument eller en kombinasjon av finansielle instrumenter,
3) en vare eller en kombinasjon av varer eller andre fysiske eller ikke-fysiske eiendeler, eller
4) en valuta eller en kombinasjon av valutaer.
(2) Med prisstiller menes person som på kontinuerlig grunnlag tilbyr kjøp eller salg av finansielle instrumenter for egen regning, til priser som personen selv fastsetter.
(3) Med tilknyttet agent menes fysisk eller juridisk person som på bare ett verdipapirforetaks ansvar og regning, markedsfører investeringstjenester eller tilknyttede tjenester, skaffer oppdrag, mottar og formidler instruksjoner eller ordrer i relasjon til investeringstjenester eller finansielle instrumenter, plasserer finansielle instrumenter eller gir råd om slike finansielle instrumenter eller tjenester, jf. § 10-22.
(4) Med hjemstat menes der verdipapirforetaket har sitt forretningskontor.
(5) Med vertsstat menes en annen EØS-stat enn hjemstaten, der et verdipapirforetak har en filial, yter investeringstjenester eller driver investeringsvirksomhet eller der et regulert marked gir fjernmedlemmer eller -deltakere tilgang til handel.
(6) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her, herunder definisjoner av andre relevante uttrykk i loven eller forskrifter til loven.
Bestemmelsen definerer sentrale begreper i loven, som strukturerte innskudd, prisstillere og tilknyttede agenter. Den forklarer også hva som menes med et verdipapirforetaks hjemstat og vertsstat.AI
Endret 20. desember 2024
Endringshistorikk (2)
- 20. desember 2024Endringslov til forsikrings- og finansmarkedslovgivingen
- 18. juni 2021Endringslov til verdipapirfondloven mv.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713), endret ved lov 20 des 2024 nr. 93 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3303).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 10-22 første leddomtalt i 3 kilder →
Del 2. Generelle bestemmelser
Kapittel 3. Generelle atferdsbestemmelser mv.
IMarkedsmisbruk, ulovlig spredning av innsideinformasjon, offentliggjøringsplikter mv.
Markedsmisbruksforordningen
(1) EØS-avtalen vedlegg IX nr. 29a forordning (EU) nr. 596/2014 (markedsmisbruksforordningen), som endret ved forordning (EU) 2016/1011 om referanseverdier og forordning (EU) 2019/2115 om å fremme bruken av SMB-vekstmarkeder, gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
(2) Når det i loven her vises til markedsmisbruksforordningen, menes forordningen slik den til enhver tid er gjennomført og endret etter første eller fjerde ledd.
(3) Finanstilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet, jf. § 19-1, og har stedlig tilsynsmyndighet etter markedsmisbruksforordningen artikkel 22.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her og fastsette bestemmelser i forskrift om meldinger som skal sendes til tilsynsmyndigheten i forbindelse med utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon etter markedsmisbruksforordningen artikkel 17 nr. 4 tredje ledd. Departementet kan også gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført etter første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
EU-regler om markedsmisbruk gjelder som lov i Norge gjennom EØS-avtalen. Finanstilsynet er den nasjonale myndigheten som fører tilsyn med at reglene følges.AI
Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (3)
- 18. juni 2021Endringslov til verdipapirfondloven mv.
- 1. februar 2021Delt ikrafts. av lov 2019:76, endr. i referanserenteloven mv. (gjennomføring av referanseverdiforordningen)
- 6. desember 2019Endringslov til referanserenteloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488), 6 des 2019 nr. 76 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 29 jan 2021 nr. 266. Endring satt i kraft ved res. 20 des 2019 nr. 1913 ble opphevet ved res. 10 jan 2020 nr. 15 for ikrafttredelse av § 3-1 (1)), 31 mars 2023 nr. 4 (i kraft 1 juni 2023 iflg. res. 21 april 2023 nr. 525).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 19-1omtalt i 6 kilder →referert av 13 →3 forskrifter →
Anvendelse på egenkapitalbevis
Egenkapitalbevis er å anse som finansielle instrumenter etter markedsmisbruksforordningen artikkel 3 nr. 1 punkt 1. Markedsmisbruksforordningens bestemmelser om aksjer gjelder tilsvarende for egenkapitalbevis så langt de passer.
Egenkapitalbevis regnes som finansielle instrumenter. Reglene for aksjer gjelder derfor også for egenkapitalbevis der dette er hensiktsmessig.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488).
Personer med ledelsesansvar, meldeplikt
(1) Personer som lever sammen i et ekteskapslignende forhold, skal anses likestilt med ektefeller etter markedsmisbruksforordningen artikkel 3 nr. 1 punkt 26.
(2) Finanstilsynet eller den Finanstilsynet utpeker kan utarbeide og offentliggjøre oversikter over personer som nevnt i markedsmisbruksforordningen artikkel 3 nr. 1 punkt 25, angitt med navn og type tillitsverv eller stilling i selskapet.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om beløpsgrensen for inntreden av meldeplikt og unntak fra meldeplikt etter markedsmisbruksforordningen artikkel 19. Departementet kan også fastsette bestemmelser om plikt til å oversende lister utarbeidet etter markedsmisbruksforordningen artikkel 19 nr. 5 til Finanstilsynet eller den Finanstilsynet utpeker, og hvilken informasjon som skal gis om de listeførte.
Personer i ekteskapslignende forhold regnes som ektefeller i forbindelse med visse regler. Finanstilsynet kan lage lister over personer i ledende stillinger. Departementet kan bestemme når det er plikt til å melde fra om handel og hvem som skal stå på slike lister.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488).
Presisering av personelt virkeområde
Forbudet mot innsidehandel og markedsmanipulasjon i markedsmisbruksforordningen artikkel 14 bokstav a og b og artikkel 15 gjelder også for en fysisk person som for en juridisk persons regning deltar i beslutninger om å gjennomføre slike handlinger eller unnlatelser.
Forbudet mot innsidehandel og markedsmanipulasjon gjelder også for personer som tar beslutninger på vegne av et selskap. Det betyr at man kan holdes ansvarlig selv om handlingen gjøres for en juridisk person.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488).
Innsidelister for utstedere på vekstmarked for små og mellomstore bedrifter
Innsidelister for utstedere av finansielle instrumenter som er tatt opp til handel på et vekstmarked for små og mellomstore bedrifter i Norge, skal omfatte alle personer som er nevnt i markedsmisbruksforordningen artikkel 18 nr. 1 bokstav a.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 31 mars 2023 nr. 4 (i kraft 1 juni 2023 iflg. res. 21 april 2023 nr. 525).
IISalg av finansielle instrumenter som selgeren ikke eier mv.
Shortsalgforordningen
(1) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) nr. 236/2012 (om shortsalg og visse sider ved kredittapsbytteavtaler (shortsalgforordningen)), som endret ved forordning (EU) nr. 909/2014, gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
(2) Når det i loven her vises til shortsalgforordningen, menes forordningen slik den til enhver tid er gjennomført og endret etter første eller tredje ledd.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her og i forskrift gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført i første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
EUs shortsalgforordning gjelder som lov i Norge gjennom EØS-avtalen. Departementet kan lage utfyllende regler og bestemme om unntak for å oppfylle norske forpliktelser i EØS-avtalen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488), 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 mai 2021 iflg. res. 9 april 2021 nr. 1104).
Anvendelse på egenkapitalbevis
Shortsalgforordningens bestemmelser om aksjer gjelder tilsvarende for egenkapitalbevis så langt de passer.
Reglene for shortsalg av aksjer gjelder også for egenkapitalbevis i den grad det er hensiktsmessig.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488).
IIIUrimelige forretningsmetoder
Forbud mot urimelige forretningsmetoder
(1) Ingen må benytte urimelige forretningsmetoder ved handel i finansielle instrumenter.
(2) God forretningsskikk skal iakttas ved henvendelser som rettes til allmennheten eller til enkeltpersoner og som inneholder tilbud eller oppfordring til å fremsette tilbud om kjøp, salg eller tegning av finansielle instrumenter eller som ellers har til formål å fremme handel i finansielle instrumenter.
(3) Bestemmelsen her gjelder for finansielle instrumenter som har tilknytning til Norge.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Det er forbudt å bruke urimelige forretningsmetoder når man handler finansielle instrumenter. God forretningsskikk skal følges ved tilbud og markedsføring av slike instrumenter. Reglene gjelder for instrumenter med tilknytning til Norge.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488).
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Kapittel 4. Meldeplikt
Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for aksjer opptatt til handel på regulert marked i en utsteder med Norge som hjemstat. Norge skal anses som hjemstat for utstedere som nevnt i § 5-4 annet til fjerde ledd. Der Norge er vertsstat for en utsteder, gjelder hjemstatens lovgivning for så vidt gjelder forholdene regulert i dette kapittel.
Reglene om meldeplikt gjelder for aksjer som handles på et regulert marked i et selskap som har Norge som hjemstat. Hvis Norge er vertsstat for selskapet, er det lovene i hjemstaten som gjelder.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 5-4 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 1 →
Flagging av aksjer og stemmeretter
(1) Hvis en aksjeeiers andel av aksjer med tilknyttet stemmerett når, overstiger eller faller under 5 prosent, 10 prosent, 15 prosent, 20 prosent, 25 prosent, 1/3, 50 prosent, 2/3 eller 90 prosent av stemmene som følge av erverv eller avhendelse, skal aksjeeieren gi melding til utstederen og Finanstilsynet eller den Finanstilsynet utpeker.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende for en aksjeeiers andel av aksjekapitalen.
(3) Utlån og innlån av aksjer og tilbakelevering og mottak av utlånte aksjer skal regnes som erverv og avhendelse etter denne paragrafen.
(4) Bestemmelsene i dette kapittelet, og forskrifter fastsatt i medhold av bestemmelser i dette kapittelet gjelder tilsvarende for egenkapitalbevis.
(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om flagging etter denne paragrafen.
Aksjonærer må gi beskjed til selskapet og Finanstilsynet når eierskapet av aksjer eller stemmeretter når, overstiger eller faller under bestemte grenser. Dette gjelder også for egenkapitalbevis og ved utlån eller innlån av aksjer.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566, tidligere § 4-2), 19 apr 2013 nr. 15 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 19 apr 2013 nr. 395), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488, tidligere § 4-3), 22 juni 2022 nr. 80 (i kraft 1 sep 2022 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1106).
Flagging av andre finansielle instrumenter
(1) Plikten til å sende melding etter § 4-2 første ledd gjelder tilsvarende for den som direkte eller indirekte innehar, erverver eller avhender
1) finansielle instrumenter som ved forfall gir innehaveren en ubetinget rett til eller rett til etter eget skjønn å erverve allerede utstedte aksjer som det er knyttet stemmerett til,
2) finansielle instrumenter som ikke er omfattet av nr. 1, men som er knyttet til aksjer nevnt i nr. 1, og har lignende økonomisk virkning som finansielle instrumenter nevnt i nr. 1, uansett om de gir rett til fysisk eller finansielt oppgjør.
(2) Følgende skal anses som finansielle instrumenter etter første ledd:
1) omsettelige verdipapirer,
2) opsjoner,
3) terminkontrakter med løpende avregning,
4) bytteavtaler,
5) framtidige renteavtaler,
6) differansekontrakter,
7) alle andre kontrakter eller avtaler med lignende økonomiske virkninger som kan gjøres opp fysisk eller finansielt.
(3) Antallet stemmeretter skal beregnes ut fra det totale nominelle antallet aksjer som er underliggende for det finansielle instrumentet. Dersom det finansielle instrumentet utelukkende gir mulighet for finansielt oppgjør, skal antallet stemmeretter beregnes på deltajustert grunnlag ved å multiplisere det nominelle antallet underliggende aksjer med instrumentets deltaverdi. Alle finansielle instrumenter som er knyttet til samme underliggende utsteder, skal legges sammen og meldes. Bare lange posisjoner skal tas med i beregningen av stemmeretter. Lange posisjoner skal ikke avregnes mot korte posisjoner knyttet til samme underliggende utsteder.
(4) Dersom en innehaver, erverver eller avhender har gitt melding etter første ledd, skal det gis melding på nytt dersom vedkommende har ervervet de underliggende aksjene, og et slikt erverv fører til at det samlede antall stemmeretter når eller overstiger tersklene fastsatt i § 4-2 første ledd.
(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om flagging etter denne bestemmelsen, herunder beregningen etter tredje ledd.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 juni 2022 nr. 80 (i kraft 1 sep 2022 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1106).
Flagging som følge av annen omstendighet
(1) Plikten til å sende melding etter § 4-2 første ledd gjelder tilsvarende for stemmeretter som den flaggepliktige innehar i følgende situasjoner:
1) stemmeretter som innehas av en tredjeperson og som den flaggepliktige etter avtale har forpliktet seg til å føre en langsiktig, felles strategi med, ved samordnet utøvelse av stemmeretter,
2) midlertidig overdragelse av stemmerett til den flaggepliktige mot vederlag,
3) aksjer med stemmeretter som den flaggepliktige mottar som sikkerhet, og hvor den flaggepliktige kan utøve stemmerett etter eget skjønn og erklærer at vedkommende har til hensikt å stemme for aksjene,
4) aksjer med stemmerett som den flaggepliktige har fått evigvarende rettigheter til,
5) aksjer med stemmerett som den flaggepliktige mottar for deponering, og der den flaggepliktige i mangel av instruks kan stemme for aksjene etter eget skjønn,
6) aksjer med stemmerett som en tredjeperson oppbevarer i eget navn på vegne av den flaggepliktige,
7) tildeling eller tilbakekall av fullmakt uten instruks til den flaggepliktige.
Innehav av aksjer skal beregnes ved både inngåelse og opphør av slike avtaler, herunder ved tildeling og tilbakekall av fullmakt.
(2) Plikten til å sende melding etter § 4-2 første og annet ledd og § 4-3 første ledd gjelder også for en fysisk eller juridisk person som har rett til å erverve, avhende eller utøve stemmeretter som innehas eller kan utøves etter første ledd nr. 1 til 4, av et kontrollert foretak.
(3) Med kontrollert foretak etter annet ledd menes foretak der den fysiske eller juridiske personen
1) innehar flertallet av stemmerettene,
2) har rett til å utnevne eller avsette flertallet av medlemmene i administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganet og samtidig er aksjeeier eller deltaker i foretaket,
3) er aksjeeier eller deltaker og alene kontrollerer flertallet av aksjeeiernes og deltakernes stemmeretter etter avtale inngått med andre aksjeeiere eller deltakere i foretaket, eller
4) har rett til å øve, eller faktisk øver, dominerende innflytelse eller kontroll.
Rett til å utnevne og avsette medlemmer til organer som nevnt i nr. 2 omfatter rettigheter som innehas av ethvert annet foretak som kontrolleres av aksjeeieren, og rettigheter som innehas av en fysisk eller juridisk person som opptrer på vegne av aksjeeieren, eller på vegne av annet foretak som kontrolleres av aksjeeieren, selv om vedkommende opptrer i eget navn.
(4) Meldeplikten etter § 4-2 første ledd gjelder også for fysiske eller juridiske personer som direkte eller indirekte innehar aksjer på vegne av andre i eget navn.
(5) Bestemmelsen i § 4-2 første og annet ledd gjelder tilsvarende ved endringer som følge av selskapsbegivenheter.
(6) Departementet kan i forskrift fastsette regler om flagging som følge av annen omstendighet, herunder konsolidering. Det kan i forskrift gjøres unntak fra reglene i denne bestemmelse.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566, tidligere § 4-3), opphevet ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488), tilføyd ved lov 22 juni 2022 nr. 80 (i kraft 1 sep 2022 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1106).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 4-2Verdipapirhandelloven § 4-3 første leddreferert av 5 →
Unntak fra flaggeplikten
(1) Plikten til å sende melding etter §§ 4-2 og 4-3 gjelder ikke
1) erverv som er foretatt utelukkende for å sikre avvikling av oppgjør innen en periode på to handelsdager etter at handelen er utført,
2) prisstillers erverv eller avhending av en betydelig eierandel som når eller overstiger terskelverdien på 5 prosent, når denne opptrer som prisstiller, forutsatt at prisstilleren ikke påvirker forvaltningen av selskapet eller øver innflytelse på utstederen for at denne skal kjøpe slike aksjer eller rettigheter eller støtte aksjekursen
(2) Aksjer eller eksponeringer som nevnt i § 4-3 første ledd i handelsporteføljen til et verdipapirforetak eller en kredittinstitusjon skal ikke medregnes i institusjonens beholdning dersom denne ikke utøver stemmerettene eller på annen måte benytter disse til å påvirke forvaltningen av selskapet, og aksjene eller eksponeringen i handelsporteføljen hver for seg ikke overstiger terskelverdien på 5 prosent.
(3) Prisstiller som handler aksjer eller rettigheter til aksjer i en utsteder med Norge som hjemstat, skal uten ugrunnet opphold gi melding til Finanstilsynet dersom vedkommende vil benytte unntaket i første ledd nr. 2. Prisstilleren skal opplyse om hvilke utstedere dette gjelder. Tilsvarende melding skal gis ved opphør av aktiviteten som prisstiller.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette regler om unntak fra flaggeplikten i §§ 4-2 og 4-3.
Regelen beskriver situasjoner der man slipper å melde fra om eierandeler i et selskap. Dette gjelder blant annet visse kjøp for å sikre oppgjør, aktiviteter som prisstiller og beholdninger i handelsporteføljen til finansinstitusjoner.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 juni 2022 nr. 80 (i kraft 1 sep 2022 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1106).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 4-2Verdipapirhandelloven § 4-3 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →
Aggregering
(1) Plikten til å sende melding etter §§ 4-2 til 4-4 gjelder tilsvarende når antallet stemmeretter som direkte eller indirekte innehas av en fysisk eller juridisk person etter §§ 4-2 og 4-4, sammenlagt med antallet stemmeretter knyttet til finansielle instrumenter som direkte eller indirekte innehas etter § 4-3, når, overstiger eller faller under tersklene fastsatt i § 4-2 første ledd.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om aggregering.
Regelen betyr at man må legge sammen alle stemmeretter man har, enten de er eid direkte eller indirekte, samt stemmeretter fra finansielle instrumenter. Når summen av disse krysser bestemte grenser, utløses en meldeplikt.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 juni 2022 nr. 80 (i kraft 1 sep 2022 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1106).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 4-2Verdipapirhandelloven § 4-4 første leddVerdipapirhandelloven § 4-3 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 2 →
Frist for melding
(1) Melding etter dette kapittelet skal gis straks, men senest innen åpning av regulert marked andre handelsdag, etter at avtale om erverv eller avhendelse er inngått, eller etter at den meldepliktige blir kjent med eller burde ha blitt kjent med erverv, avhendelse eller annen omstendighet som fører til at meldeplikten inntrer.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette regler om frist for melding, herunder gjøre unntak fra bestemmelsene i første ledd.
Det er meldeplikt når man kjøper eller selger verdipapirer. Meldingen skal gis straks, og senest innen åpning av regulert marked andre handelsdag etter at avtalen er inngått eller man ble kjent med forholdet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 juni 2022 nr. 80 (i kraft 1 sep 2022 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1106).
Krav til melding
(1) Departementet kan i forskrift fastsette regler om krav til melding etter §§ 4-2 til 4-7.
(2) Finanstilsynet eller den Finanstilsynet utpeker, skal offentliggjøre meldinger etter §§ 4-2 til 4-7 etter reglene i § 5-12.
(3) Melding etter dette kapittelet kan gis på norsk eller engelsk.
Departementet kan bestemme reglene for hvordan meldinger skal gis. Finanstilsynet eller deres utvalgte skal sørge for at meldingene blir offentliggjort. Meldingene kan skrives på enten norsk eller engelsk.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 juni 2022 nr. 80 (i kraft 1 sep 2022 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1106).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 4-2Verdipapirhandelloven § 4-7Verdipapirhandelloven § 5-12omtalt i 1 kilde →2 forskrifter →
Kapittel 5. Løpende og periodisk informasjonsplikt, offentliggjøring mv.
ILøpende informasjonsplikt
IIPeriodisk informasjonsplikt mv.
Virkeområde
(1) §§ 5-5 til 5-10 gjelder for utstedere av omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på regulert marked når Norge er hjemstat etter bestemmelsen her.
(2) Norge er hjemstat for utsteder fra EØS som har forretningskontor her, dersom utsteder
1) har utstedt aksjer, eller
2) har utstedt gjeldsinstrumenter hvis pålydende verdi per enhet er mindre enn 1 000 euro, eller tilsvarende verdi i annen valuta.
(3) Norge er hjemstat for utsteder fra land utenfor EØS som har utstedt omsettelige verdipapirer som nevnt i annet ledd nr. 1 eller 2, dersom verdipapirene er opptatt til handel på norsk regulert marked og utsteder har valgt Norge som hjemstat frem til ny hjemstat er valgt og offentliggjort etter femte og sjette ledd.
(4) Norge er hjemstat for utsteder som ikke er omfattet av annet og tredje ledd, dersom utsteder har valgt Norge som hjemstat. Slik utsteder må enten ha forretningskontor i Norge eller ha sine omsettelige verdipapirer opptatt til handel på norsk regulert marked. Valget av Norge som hjemstat etter denne bestemmelsen skal gjelde i minst tre år, med mindre de omsettelige verdipapirene ikke lenger er opptatt til handel på regulert marked eller ny hjemstat er valgt og offentliggjort etter femte og sjette ledd.
(5) Utsteder som nevnt i tredje og fjerde ledd som ikke lenger har verdipapirer tatt opp til handel på norsk regulert marked, men som har sine verdipapirer tatt opp til handel på regulert marked i en eller flere andre EØS-stater, kan velge ny hjemstat blant en av disse statene eller den staten der utsteder har sitt forretningskontor i EØS.
(6) Utsteder skal offentliggjøre sin hjemstat etter annet til femte ledd på samme måte som nevnt i § 5-12. I tillegg skal utsteder opplyse om sin hjemstat til tilsynsmyndighetene i hjemstaten, vertsstaten eller vertsstatene og staten der utsteder har sitt forretningskontor i EØS.
(7) Dersom utstedere som nevnt i tredje og fjerde ledd ikke offentliggjør sin hjemstat innen en frist på tre måneder fra datoen utsteders omsettelige verdipapirer første gang blir opptatt til notering på et regulert marked, skal utsteder ha Norge som hjemstat frem til et eventuelt etterfølgende valg av en annen EØS-stat har blitt offentliggjort av utsteder.
(8) Norge er vertsstat for utsteder med annen EØS-stat som hjemstat hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på norsk regulert marked. Utstedere med Norge som vertsstat skal følge hjemstatens lovgivning for så vidt gjelder forholdene regulert i §§ 5-5 til 5-10.
(9) §§ 5-5 til 5-10 gjelder ikke for stat, regional eller lokal myndighet i stat, internasjonalt offentlig organ eller organisasjon som minst en EØS-stat er medlem i, EØS-sentralbank og Den europeiske sentralbank, samt Det europeiske finansielle stabiliseringsfond og tilsvarende ordninger opprettet for å tilby midlertidig finansiell bistand til stater som har euro som valuta. §§ 5-5 til 5-10 gjelder heller ikke for utsteder som bare utsteder gjeldsinstrumenter hvis pålydende er minst 100 000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta, eller for utstedere av verdipapirfondsandeler. Departementet kan i forskrift gjøre ytterligere unntak fra §§ 5-5 til 5-10, samt gi regler om lovens anvendelse for verdipapirfond.
(10) Dersom ikke annet fremgår av den enkelte bestemmelse, gjelder §§ 5-5 til 5-14 og regler fastsatt i medhold av disse bestemmelsene tilsvarende for egenkapitalbevis så langt det passer.
(11) Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om virkeområde i forskrift, herunder regler om offentliggjøring av valg av hjemstat etter fjerde ledd.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566, se endringslovens XIX), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 5-5 første leddVerdipapirhandelloven § 5-10Verdipapirhandelloven § 5-12Verdipapirhandelloven § 5-14referert av 8 →
Årsrapport
(1) Utstederen skal utarbeide årsrapport i henhold til bestemmelser fastsatt i og i medhold av denne lov. Årsrapporten skal offentliggjøres senest fire måneder etter regnskapsårets utgang. Utstederen skal sørge for at årsrapporten forblir offentlig i minst ti år.
(2) Årsrapporten skal omfatte revidert årsregnskap og årsberetning. Årsrapporten skal i tillegg inneholde erklæringer fra de personene som er ansvarlige hos utstederen, med tydelig angivelse av deres navn og rolle, om følgende forhold:
a) at årsregnskapet, etter deres beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat,
b) at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor, og
c) at årsberetningen, der dette kreves, er utarbeidet i samsvar med standarder for bærekraftsrapportering som er fastsatt i medhold av regnskapsloven § 2-6, og i samsvar med regler fastsatt i medhold av taksonomiforordningen artikkel 8 nr. 4.
(3) Dersom utstederen skal utarbeide konsernregnskap etter regnskapsloven § 3-2 tredje ledd eller lovgivningen i en EØS-stat, skal det reviderte årsregnskapet bestå av konsernregnskap utarbeidet i samsvar med forordning (EF) nr. 1606/2002, jf. regnskapsloven § 3-9 første og annet ledd. Selskapsregnskapet til morselskapet skal være utarbeidet i samsvar med lovgivningen i den EØS-staten der morselskapet har sitt forretningskontor. Dersom det ikke kreves at utstederen skal utarbeide konsernregnskap, skal det reviderte årsregnskapet bestå av regnskap utarbeidet i samsvar med lovgivningen i den EØS-staten der utstederen har sitt forretningskontor.
(4) Årsberetningen skal utarbeides i samsvar med regnskapsloven §§ 2-2 til 2-7 eller lovgivningen i en EØS-stat, og skal omfatte opplysninger som skal gis etter regler fastsatt i medhold av taksonomiforordningen artikkel 8 nr. 4. Hvis utstederen skal utarbeide konsernregnskap, gjelder dette også for årsberetningen for konsernet.
(5) Årsregnskapet skal revideres og revisor skal uttale seg om årsberetningen i samsvar med revisorloven eller nasjonal lovgivning i en EØS-stat. Signert revisjonsberetning skal offentliggjøres sammen med årsrapporten.
(6) Pliktig bærekraftsrapportering i årsberetningen skal attesteres i samsvar med revisorloven eller lovgivningen i en EØS-stat. Attestasjonsuttalelsen skal offentliggjøres sammen med årsrapporten.
(7) Hvis revisor i revisjonsberetningen har konkludert negativt eller med forbehold, eller revisor har påpekt et forhold ved bruk av presisering eller opplyst om andre forhold som brukerne bør gjøres kjent med, skal melding om dette sendes Finanstilsynet og vedkommende regulerte marked så snart revisjonsberetningen er mottatt av utsteder. Slik melding skal også sendes hvis det er tilsvarende konklusjon eller omtale i attestasjonsuttalelsen som nevnt i sjette ledd.
(8) Dersom bedriftsforsamlingen eller representantskapet har vesentlige innsigelser mot styrets forslag til årsregnskap og årsberetning, eller generalforsamlingen ikke vedtar årsregnskapet og årsberetningen, skal melding om dette offentliggjøres etter § 5-12 umiddelbart etter at behandlingen er avsluttet.
(9) Departementet kan i forskrift fastsette regler om innhold, utarbeidelse, offentliggjøring og rapporteringsformat for årsrapport og om ansvarlige personer som nevnt i annet ledd. Departementet kan også fastsette forskrift om krav til revisjon, valg av revisor og revisjonsutvalg.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 25 juni 2010 nr. 33 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 980), 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 mai 2021 iflg. res. 9 april 2021 nr. 1104), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).
Se ogsåRegnskapsloven § 2-6Regnskapsloven § 3-2Regnskapsloven § 3-9 første leddRegnskapsloven § 2-2 første leddreferert av 10 →
Rapportering om betalinger til myndigheter mv
Utstedere som driver virksomhet innen utvinningsindustrien, skal utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport med opplysninger om sine betalinger til myndigheter på land- og prosjektnivå. Det samme gjelder utstedere som driver skogsdrift innen ikke-beplantet skog. Det skal i årsberetningen opplyses om hvor rapporten er offentliggjort.
Utstederens årsrapport skal inneholde erklæring fra de personene som er ansvarlig hos utstederen, med tydelig angivelse av navn og stillingsbetegnelse, om at rapport etter første ledd, etter deres beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med kravene i denne bestemmelsen med tilhørende forskrift.
Plikten til å utarbeide en årlig rapport etter første ledd første og annet punktum gjelder ikke for utsteder som utarbeider en årlig rapport etter tilsvarende utenlandsk regelverk. Det samme unntaket gjelder dersom opplysninger etter første ledd første punktum er tatt inn i morselskapets årlige rapport om konsernets betalinger til myndigheter utarbeidet som konsernrapportering etter reglene i denne paragraf med tilhørende forskrift eller etter tilsvarende utenlandsk regelverk.
Departementet kan i forskrift fastsette at rapporteringsplikten etter første ledd bare skal gjelde for utstedere over en gitt størrelse og betalinger over gitte terskelverdier, samt fastsette andre unntak fra første ledd. Departementet kan i forskrift også fastsette at rapporten skal inneholde andre opplysninger enn betalinger til myndigheter, hva som anses som tilsvarende utenlandsk regelverk, samt gi nærmere regler om definisjoner, offentliggjøring og konsernrapportering.
Selskaper i utvinningsindustrien og visse skogdriftsselskaper skal hvert år offentliggjøre hva de har betalt til myndighetene. Årsberetningen skal vise hvor denne rapporten er publisert, og ansvarlige personer må bekrefte at rapporten er riktig utarbeidet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 13 des 2013 nr. 123 (ikr. 1 jan 2014 med virkning for regnskapsår påbegynt 1 jan 2014 og senere), endret ved lov 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 juli 2014 iflg. vedtak 26 juni 2014 nr. 866).
Halvårsrapport
(1) Utsteder skal utarbeide halvårsrapport for regnskapsårets første seks måneder i henhold til bestemmelser fastsatt i og i medhold av denne lov. Halvårsrapporten skal offentliggjøres så raskt som mulig og senest to måneder etter regnskapsperiodens utgang. Utsteder skal sørge for at halvårsårsrapport forblir offentlig i minst ti år.
(2) Halvårsrapporten skal inneholde:
1) sammendrag av finansregnskap (halvårsregnskap),
2) halvårsberetning, og
3) erklæringer fra de personene som er ansvarlige hos utstederen, med tydelig angivelse av navn og stillingsbetegnelse, om at a) halvårsregnskapet, etter deres beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretaket og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at b) halvårsberetningen, etter deres beste overbevisning, gir en rettvisende oversikt over opplysningene nevnt i fjerde ledd.
(3) Utsteder som er pliktig å utarbeide konsernregnskap etter regnskapsloven § 3-9 første og annet ledd, etter nasjonal lovgivning som gjennomfører forordning (EF) nr. 1606/2002 eller tilsvarende regler i land utenfor EØS, skal ved utarbeiding av halvårsregnskapet benytte den internasjonale regnskapsstandard for delårsregnskaper. Dersom utsteder ikke er forpliktet til å utarbeide konsernregnskap, skal halvårsregnskapet minst inneholde sammenfattede balansetall, sammenfattede tall over inntekt og tap og forklarende noter vedrørende disse tallene. Ved utarbeidelsen av halvårsregnskapet skal utsteder benytte samme krav til prinsippanvendelse for innregning og måling som ved utarbeidelse av årsregnskapet.
(4) Halvårsberetningen skal minst inneholde opplysninger om viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på halvårsregnskapet. Det skal i tillegg gis en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor i neste regnskapsperiode. For aksjeutstedere skal halvårsberetningen inneholde en beskrivelse av nærståendes vesentlige transaksjoner.
(5) Er det avgitt revisjonsberetning eller uttalelse om forenklet revisorkontroll til halvårsrapporten, skal denne offentliggjøres etter § 5-12 sammen med halvårsrapporten. Er det ikke avgitt revisjonsberetning eller uttalelse om forenklet revisorkontroll til halvårsraporten, skal dette tydelig fremgå av halvårsrapporten.
(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om innhold, avleggelse og offentliggjøring av halvårsrapport og om ansvarlige personer som nevnt i annet ledd nr. 3. Departementet kan i forskrift fastsette krav om ytterligere delårsrapportering, inkludert delårsregnskaper, samt om innhold, avleggelse og offentliggjøring av delårsregnskaper.
Noter (2)
- EndringEndret ved lover 15 apr 2011 nr. 10 (ikr. 1 mai 2011 iflg. res. 15 apr 2011 nr. 400), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316).
- Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10b.
Se ogsåRegnskapsloven § 3-9 første leddVerdipapirhandelloven § 5-12referert av 10 →
Utstedere fra land utenfor EØS
Departementet fastsetter forskrift til gjennomføring av direktiv 2004/109/EF artikkel 23. Departementet kan dessuten bestemme at nasjonal lovgivning som gjennomfører artikkel 10 i direktiv 2004/25/EF og artikkel 1 og 2 i direktiv 2006/46/EF skal gjelde tilsvarende for utstedere fra land utenfor EØS.
Departementet bestemmer reglene for utstedere fra land utenfor EØS. Dette gjelder gjennomføring av spesifikke EU-direktiver og muligheten for at nasjonale lover skal gjelde for disse utstederne.AI
Noter (3)
- EndringEndret ved lov 25 juni 2010 nr. 33 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 980).
- Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 29d.
- Note 2Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10d.
Endringer i aksjekapital, rettigheter, lån og vedtekter
(1) Aksjeutsteder skal straks offentliggjøre endring i rettighetene til utsteders aksjer, herunder endringer i tilknyttede finansielle instrumenter utstedt av selskapet.
(2) Aksjeutsteder skal senest ved utgangen av hver måned som det finner sted en aksjekapital- eller stemmerettsendring, offentliggjøre en oversikt over aksjekapitalen og antall stemmer i selskapet.
(3) Annen utsteder enn aksjeutsteder skal straks offentliggjøre endring i rettighetene knyttet til utsteders omsettelige verdipapirer, herunder endrede vilkår eller betingelser som indirekte kan påvirke innehaverens rettsstilling, især som følge av endrede lånebetingelser eller rente.
(4) Opplysninger nevnt i første til fjerde ledd skal offentliggjøres etter § 5-12.
Selskaper som utsteder aksjer eller andre verdipapirer må informere offentlig om endringer i rettigheter, aksjekapital og stemmerett. Enkelte opplysninger skal gjøres kjent straks, mens oversikter over aksjekapital skal publiseres månedlig.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 5-12omtalt i 3 kilder →referert av 1 →
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Informasjon til aksjeeiere mv
(1) Aksjeutsteder skal sørge for at fasiliteter og opplysninger som er nødvendig for at aksjeeierne skal kunne utøve sine rettigheter, er tilgjengelig i Norge. Aksjeutsteder skal videre sørge for at dataintegriteten ivaretas.
(2) Aksjeutsteder skal i innkalling til generalforsamling oppgi antall aksjer og stemmerettigheter, samt gi opplysninger om rettighetene til aksjeeierne.
(3) Aksjeutsteder skal i innkallingen vedlegge et skjema for fullmakt til å stemme, med mindre et slikt skjema er tilgjengelig for aksjeeierne på selskapets internettsider og innkallingen inneholder den informasjonen aksjeeierne trenger for å få tilgang til dokumentene, herunder internettadressen.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om at en aksjeutsteder skal utpeke et foretak som sin representant som aksjeeier skal kunne utøve sine finansielle rettigheter gjennom, herunder om hvilke foretak som kan benyttes som representant og hva som anses som finansielle rettigheter.
(5) Aksjeutsteder skal offentliggjøre opplysninger om tildeling og utbetaling av utbytte, samt om utstedelse av nye aksjer, herunder eventuelle ordninger for tildeling, tegning, annullering og konvertering.
(6) Dersom det er truffet beslutning om det på en generalforsamling, kan aksjeutsteder bruke elektronisk kommunikasjon når meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underretninger og lignende skal gis til en aksjeeier, med mindre aksjeeieren har reservert seg mot dette. Aksjeutsteder skal klart informere om retten til å reservere seg mot elektronisk kommunikasjon og angi en enkel fremgangsmåte for å reservere seg.
(7) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om informasjon til aksjeeier.
Selskaper som utsteder aksjer må sørge for at aksjeeiere får nødvendig informasjon og tilgang til sine rettigheter i Norge. De må gi informasjon om stemmerett, utbytte og nye aksjer, og kan bruke digitale løsninger for kommunikasjon dersom aksjeeierne ikke har reservert seg.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 77 (ikr. 3 aug 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 876), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316), 19 juni 2026 nr. 39 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1154).
Informasjon til långivere mv
(1) Låntager skal sørge for at fasiliteter og opplysninger som er nødvendig for at långiverne skal kunne utøve sine rettigheter, er tilgjengelig i Norge. Låntager skal videre sørge for at dataintegriteten ivaretas.
(2) Låntager skal i innkallingen til långivermøte innta opplysninger om sted, tid, agenda, långivers rett til deltagelse på møtet, utbetaling av rente, utøvelsen av eventuelle konverterings-, bytte-, tegnings- eller annulleringsrettigheter, samt om tilbakebetaling av lånet.
(3) Låntager skal i innkallingen vedlegge en fullmakt til å stemme.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om at en låntager skal utpeke et foretak som sin representant som långiverne skal kunne utøve sine finansielle rettigheter gjennom, herunder om hvilke foretak som kan benyttes som representant og hva som anses som finansielle rettigheter.
(5) Långivermøtet kan holdes i en annen EØS-stat enn Norge såfremt pålydende pr. obligasjon er minst 100 000 euro, eller tilsvarende beløp i annen valuta på utstedelsestidspunktet, og alle fasiliteter og all informasjon som er nødvendig for at långiverne kan utøve sine rettigheter, er stilt til rådighet i den aktuelle EØS-staten.
(6) For kommunikasjon med långiver gjelder § 5-9 sjette ledd tilsvarende.
(7) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om informasjon til långivere.
Den som har lånt penger, må sørge for at långiverne får nødvendig informasjon og tilgang til sine rettigheter i Norge. Det er strenge krav til hva en innkalling til långivermøte skal inneholde og at det skal følge med en stemmefullmakt.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566, se endringslovens XIX).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 5-9omtalt i 1 kilde →referert av 2 →
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
IIIOffentliggjøring mv.
Offentliggjøring, innsending og oppbevaring av opplysninger
(1) Utsteder eller annen person som har søkt om opptak til handel uten utsteders samtykke, skal offentliggjøre opplysninger etter denne lov på en effektiv og ikke-diskriminerende måte. Offentliggjøringen skal skje uten kostnad for eiere og potensielle eiere av de omsettelige verdipapirene og skal i rimelig grad sikre tilgang til opplysningene i EØS-området. Opplysningene skal, samtidig som de offentliggjøres, sendes elektronisk til vedkommende regulerte marked, som skal oppbevare disse på betryggende vis.
(2) Opplysninger nevnt i §§ 5-5, 5-5a og 5-6 skal sendes Finanstilsynet elektronisk samtidig som offentliggjøring etter første ledd skjer. Departementet kan fastsette nærmere regler om slik innsendelse.
(3) Opplysninger som er fortrolige eller hemmelige av hensyn til rikets sikkerhet, forholdet til fremmede stater eller landets forsvar, kan ikke offentliggjøres i henhold til første ledd.
(4) Første ledd første og annet punktum og annet ledd gjelder for utstedere med Norge som hjem- og vertsstat. For utstedere med Norge som vertsstat gjelder nevnte bestemmelser likevel bare der opptak til handel kun finner sted på norsk regulert marked. Slike utstedere skal i tillegg til å offentliggjøre opplysningene, sende disse til vedkommende lands offisielle lagringsmekanisme.
(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om offentliggjøring og oppbevaring av opplysninger, herunder at offentliggjøring og oppbevaring skal skje på annen måte enn angitt i bestemmelsen her. Departementet kan fastsette forskrifter om tilknytning til et felles europeisk tilknytningspunkt for offisielt utpekte lagringsmekanismer for lagringspliktig informasjon.
Selskaper som utsteder verdipapirer skal gjøre informasjon tilgjengelig på en effektiv måte uten kostnad for eierne. Opplysningene skal sendes elektronisk til det aktuelle markedet og i visse tilfeller til Finanstilsynet.AI
Endret 22. juni 2022
Endringshistorikk (2)
- 22. juni 2022Endringslov til verdipapirhandelloven
- 13. desember 2013Endringslov til verdipapirhandelloven
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 13 des 2013 nr. 123 (ikr. 1 jan 2014, med virkning for regnskapsår påbegynt 1 jan 2014 og senere), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 5-5 første leddVerdipapirhandelloven § 5-5aVerdipapirhandelloven § 5-6 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 8 →2 forskrifter →
Språk
(1) Utstedere med Norge som hjemstat og som har omsettelige verdipapirer opptatt til notering bare på norsk regulert marked, skal gi opplysninger på norsk.
(2) Utsteder med Norge som hjemstat og som har omsettelige verdipapirer opptatt til notering på regulert marked både i Norge og i en vertsstat, skal gi opplysninger på norsk og, etter utsteders valg, enten på et språk som bestemt av vertsstatens kompetente myndighet, eller på engelsk.
(3) Finanstilsynet kan bestemme at utsteder som omhandlet i første og annet ledd kan unntas fra kravet om å gi opplysninger på norsk. Kravet om å gi opplysninger på norsk etter første og annet ledd gjelder ikke for rapporter som nevnt i verdipapirhandelloven § 5-5a tredje ledd. Finanstilsynet kan delegere myndigheten etter første punktum til regulert marked.
(4) Utsteder med Norge som vertsstat og som ikke har omsettelige verdipapirer opptatt til notering på regulert marked i hjemstaten, skal gi opplysninger på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
(5) Dersom omsettelige verdipapirer opptas til notering på et regulert marked uten utstederens samtykke, påhviler forpliktelsene i første til fjerde ledd den person som uten utstederens samtykke har bedt om slikt opptak.
(6) Dersom verdipapirer med en pålydende verdi på minst 100.000 euro eller, for obligasjoner i en annen verdi enn euro med en pålydende verdi som minst tilsvarer 100.000 euro på utstedelsesdagen, opptas til notering på et regulert marked i Norge, skal utsteder offentliggjøre opplysningene enten på norsk eller engelsk.
Bestemmelsen fastsetter hvilket språk selskaper skal bruke når de gir opplysninger om verdipapirer på regulert marked. Hovedregelen er at utstedere med Norge som hjemstat skal bruke norsk, men det finnes unntak og muligheter for bruk av engelsk eller andre språk.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 7 sep 2012 nr. 864, se endringslovens XIX), 13 des 2013 nr. 123 (ikr. 1 jan 2014 med virkning for regnskapsår påbegynt 1 jan 2014 og senere).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 5-5aomtalt i 3 kilder →referert av 1 →1 forskrift →
IVLikebehandling
Likebehandling
(1) Utstedere av finansielle instrumenter opptatt til handel på norsk regulert marked, skal likebehandle innehaverne av deres finansielle instrumenter. Utsteder må ikke utsette innehaverne av de finansielle instrumentene for forskjellsbehandling som ikke er saklig begrunnet ut fra utsteders og innehavernes felles interesse.
(2) I forbindelse med omsetning eller utstedelse av finansielle instrumenter eller rettigheter til slike, må utsteders styrende organer, tillitsvalgte eller ledende ansatte ikke treffe tiltak som er egnet til å gi dem selv, enkelte innehavere av finansielle instrumenter eller tredjemenn en urimelig fordel på bekostning av andre innehavere eller utsteder. Det samme gjelder ved omsetning eller utstedelse av finansielle instrumenter eller rettigheter til slike innen konsern som utsteder inngår i.
Selskaper som har finansielle instrumenter på det norske regulerte markedet, må behandle alle som eier disse likt. Det er forbudt å gi enkelte personer eller grupper urimelige fordeler på bekostning av andre.AI
Kapittel 6. Tilbudsplikt og frivillige tilbud ved oppkjøp
Tilbudsplikt ved aksjeerverv
(1) Den som gjennom erverv blir eier av aksjer som representerer mer enn 1/3 av stemmene i et norsk selskap hvis aksjer er notert på norsk regulert marked (notert selskap), plikter å gi tilbud om kjøp av de øvrige aksjene i selskapet. Tilbudsplikten bortfaller dersom det foretas salg i samsvar med § 6-8, jf. § 6-9.
(2) Som erverv etter første ledd regnes også erverv av:
1) aksjer som representerer mer enn 50 prosent av stemmene i et selskap hvis vesentligste virksomhet består i å eie aksjer i et selskap som nevnt i første ledd,
2) andel i ansvarlig selskap eller kommandittselskap som eier aksjer i selskap som nevnt i første ledd, der andelshaverne bare er nærstående som nevnt i § 2-5,
3) tilsvarende andel i utenlandsk selskap som svarer til selskapsformer som nevnt i nr. 1 og 2, samt andre utenlandske foretak dersom tilbudsmyndigheten bestemmer dette.
(3) § 6-5 gjelder tilsvarende ved erverv som nevnt i annet ledd nr. 1 og 3.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette regler som pålegger tilbudsplikt ved erverv av rettigheter eller andre interesser knyttet til aksjer, herunder nærmere regler om hvilke rettigheter eller interesser som skal kunne utløse tilbudsplikt og nærmere regler om slik tilbudsplikt.
(5) Første til fjerde ledd gjelder også når erververen tidligere har fremsatt frivillig tilbud. Første til fjerde ledd gjelder likevel ikke dersom følgende vilkår er oppfylt:
1) det frivillige tilbudet var fremsatt i samsvar med reglene om pliktige tilbud,
2) tilbudspliktgrensen som nevnt i første ledd passeres som følge av tilbudet, og
3) det var opplyst i tilbudsdokumentet at det frivillige tilbudet fremsettes i samsvar med reglene om pliktige tilbud, og at dette medfører at det ikke vil inntre tilbudsplikt selv om tilbudspliktgrensen som nevnt i første ledd passeres som følge av tilbudet.
(6) Første ledd gjelder tilsvarende ved erverv fra noen vedkommende er identifisert med etter § 6-5, når erververen alene eller sammen med en eller flere av de nærstående passerer tilbudspliktgrensen som følge av ervervet.
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 6-8Verdipapirhandelloven § 6-9Verdipapirhandelloven § 2-5Verdipapirhandelloven § 6-5referert av 10 →
Unntak for visse typer erverv
(1) Tilbudsplikt etter § 6-1 og § 6-6 inntrer ikke ved erverv i form av
1) arv eller gave,
2) vederlag ved skifte eller
3) vederlag ved fisjon eller fusjon av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
(2) Tilbudsmyndigheten kan i særlige tilfeller pålegge tilbudsplikt ved erverv som nevnt i første ledd.
(3) Tilbudsmyndigheten kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra tilbudsplikten ved erverv fra noen vedkommende er identifisert med etter § 6-5, jf. § 6-1 sjette ledd.
Det er visse situasjoner der man ikke må komme med et oppkjøpstilbud når man erverver aksjer. Dette gjelder blant annet ved arv, gave, skifte, fisjon eller fusjon. Myndighetene kan likevel pålegge tilbudsplikt eller gjøre unntak i særlige tilfeller.AI
Endret 22. juni 2022
Endringshistorikk (2)
- 22. juni 2022Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
- 18. juni 2021Endringslov til verdipapirfondloven mv.
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 6-1 første leddVerdipapirhandelloven § 6-6Verdipapirhandelloven § 6-5referert av 4 →
Unntak for visse institusjoner
Tilbudsplikt etter § 6-1 og § 6-6 inntrer ikke når en finansinstitusjon erverver aksjer i et selskap for å unngå eller begrense tap på engasjement. Institusjonen skal straks gi melding om slikt erverv til tilbudsmyndigheten. Tilbudsmyndigheten kan pålegge institusjonen plikt til innen en fastsatt frist å fremsette tilbud som nevnt i § 6-1 eller å avhende aksjer slik at tilbudsplikten bortfaller.
Tilbudsplikten etter § 6-1 og § 6-6 gjelder ikke for Statens finansfond.
Finansinstitusjoner slipper plikten til å gi tilbud om oppkjøp dersom aksjer kjøpes for å begrense tap. Statens finansfond er også unntatt denne plikten. Finansinstitusjonen må varsle myndighetene om slike kjøp.AI
Endret 22. juni 2022
Endringshistorikk (2)
- 22. juni 2022Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
- 6. mars 2009Lov om Statens Finansfond
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 6 mars 2009 nr. 12 (ikr. 6 mars 2009 iflg. res. 6 mars 2009 nr. 266).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 6-1 første leddVerdipapirhandelloven § 6-6
Tilbudsmyndigheten
Finanstilsynet er tilbudsmyndighet for selskaper etablert i Norge og selskaper notert på regulert marked i Norge.
Finanstilsynet er myndigheten som håndterer tilbud ved oppkjøp av selskaper. Dette gjelder for selskaper som er etablert i Norge eller som er notert på et regulert marked i Norge.AI
Endret 21. mars 2025 · i kraft 1. april 2025
Endringshistorikk (4)
- 21. mars 2025Delt ikraftsetting av lov 25. juni 2024 nr. 60 om endringer i finansmarkedslovgivningen (samleproposisjon)
- 25. juni 2024Endringslov til finansmarkedslovgivningen
- 22. juni 2022Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
- 18. juni 2021Endringslov til verdipapirfondloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 21 mars 2025 nr. 481).
Konsolidering
(1) I forhold til reglene om tilbudsplikt regnes like med en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves av nærstående som nevnt i § 2-5. Tilbudsplikt inntrer uavhengig av om ervervet foretas av aksjeeieren selv eller av aksjeeierens nærstående som nevnt i § 2-5. Ved vurderingen av om det inntrer gjentatt tilbudsplikt regnes tilbud som tidligere er fremsatt av nærstående som nevnt i § 2-5, like med en erververs tidligere fremsatte tilbud.
(2) Tilbudsmyndigheten avgjør om det skal foretas identifikasjon etter første ledd. Tilbudsmyndighetens vedtak skal meddeles deltakerne i den i gruppen som er gjenstand for identifikasjon.
Reglene om tilbudsplikt gjelder for både aksjeeieren selv og deres nærstående. Aksjer eid av nærstående regnes som aksjeeierens egne aksjer. Tilbudsmyndigheten bestemmer om det skal gjennomføres en identifikasjon av hvem som er nærstående.AI
Endret 22. juni 2022
Endringshistorikk (2)
- 22. juni 2022Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
- 18. juni 2021Endringslov til verdipapirfondloven mv.
Gjentatt tilbudsplikt og etterfølgende erverv
(1) Aksjeeier som eier aksjer som representerer mer enn 1/3 av stemmene i et notert selskap, plikter å gi tilbud om kjøp av de øvrige aksjene i selskapet (gjentatt tilbudsplikt) dersom aksjeeieren gjennom erverv blir eier av aksjer som representerer 40 prosent eller mer av stemmene i selskapet. Første punktum gjelder tilsvarende dersom aksjeeieren gjennom erverv blir eier av 50 prosent eller mer av stemmene i selskapet. Første og annet punktum gjelder ikke ved erverv som skjer i tilknytning til fremsettelse av tilbud som nevnt i § 6-1.
(2) Aksjeeier som har passert tilbudspliktgrense som nevnt i § 6-1 eller § 6-6 første ledd på en måte som ikke utløser tilbudsplikt, og derfor ikke har fremsatt pliktig tilbud, plikter ved ethvert etterfølgende erverv som øker stemmeandelen, å gi tilbud om kjøp av de øvrige aksjene i selskapet.
(3) Tilbudsplikten etter første og annet ledd gjelder likevel ikke dersom det foretas salg av aksjer i samsvar med § 6-8, jf. § 6-9.
En aksjeeier i et notert selskap kan bli pålagt å tilby seg å kjøpe alle resterende aksjer dersom eierandelen øker over visse grenser. Regelen gjelder også for etterfølgende kjøp dersom tidligere grenser ble passert uten at det utløste tilbudsplikt.AI
Endret 22. juni 2022
Endringshistorikk (2)
- 22. juni 2022Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
- 6. mars 2009Lov om Statens Finansfond
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 6-1 første leddVerdipapirhandelloven § 6-8Verdipapirhandelloven § 6-9referert av 9 →
Samtykke til aksjeerverv
Hvis et erverv etter selskapets vedtekter er avhengig av styrets samtykke, anses styret å ha samtykket hvis ikke saken er avgjort innen tre uker etter at melding om ervervet er mottatt av selskapet.
Hvis vedtektene krever styrets godkjenning for å kjøpe aksjer, regnes dette som godkjent dersom styret ikke har tatt en avgjørelse innen tre uker etter at selskapet fikk melding om kjøpet.AI
Melding til tilbudsmyndigheten
(1) Når avtale om erverv som vil utløse tilbudsplikt etter §§ 6-1 til 6-6 er inngått, skal den som har eller vil få tilbudsplikt, straks gi melding om dette til tilbudsmyndigheten og til selskapet. I meldingen skal det angis om det vil bli fremsatt tilbud om kjøp av de øvrige aksjer i selskapet eller om det vil foretas salg i henhold til § 6-9. Tilbudsmyndigheten skal offentliggjøre meldingen.
(2) Den tilbudspliktige og selskapet skal informere sine ansatte umiddelbart etter at meldingen er offentliggjort.
(3) Dersom det ikke gis melding etter første ledd, eller tilbudsplikten på annen måte bestrides, skal tilbudsmyndigheten treffe vedtak vedrørende de spørsmål saken reiser.
(4) Melding om salg kan endres til melding om fremsettelse av tilbud, forutsatt at tilbudet fremsettes innen fristen som er fastsatt i § 6-10 første ledd.
(5) Inntil tilbud fremsettes eller salg er gjennomført, kan det for den del av aksjene som overstiger tilbudspliktgrensen, ikke utøves andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte for aksjene og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse.
Når noen kjøper nok aksjer til at det oppstår tilbudsplikt, skal dette meldes straks til tilbudsmyndigheten og selskapet. De ansatte skal informeres etter at meldingen er offentliggjort. Visse rettigheter i selskapet er begrenset frem til tilbudet er fremmet eller salget er gjennomført.AI
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 6-1 første leddVerdipapirhandelloven § 6-6Verdipapirhandelloven § 6-9Verdipapirhandelloven § 6-10referert av 3 →
Salg av aksjer
(1) Salg av aksjer i henhold til melding eller vedtak som nevnt i § 6-8, skal foretas innen fire uker etter at tilbudsplikten inntrådte.
(2) Salget skal omfatte den del av aksjene som overstiger grensen som nevnt i § 6-1. Ved tilbudsplikt etter § 6-6 kan salget begrenses til de aksjer som er ervervet ved det etterfølgende ervervet.
Aksjer som skal selges etter en melding eller et vedtak, må selges innen fire uker etter at tilbudsplikten inntrådte. Salget skal gjelde aksjene som overstiger en bestemt grense, men kan i noen tilfeller begrenses til de aksjene som ble kjøpt sist.AI
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 6-8Verdipapirhandelloven § 6-1 første leddVerdipapirhandelloven § 6-6omtalt i 1 kilde →referert av 4 →
Tilbudet
(1) Tilbud skal fremsettes uten ugrunnet opphold og senest innen fire uker etter at tilbudsplikten inntrådte.
(2) Tilbudet skal omfatte alle selskapets aksjer, herunder aksjer med begrenset stemmevekt eller uten stemmerett.
(3) Et tilbud kan ikke gjøres betinget.
(4) Tilbudsprisen skal være minst like høy som det høyeste vederlag tilbyderen har betalt eller avtalt i perioden 6 måneder før tilbudsplikten inntrådte. Departementet kan i forskrift gi regler om tilbudsprisen, herunder regler om at tilbudsmyndigheten etter nærmere angitte vilkår kan endre prisen som følger av første punktum. Dersom det er klart at markedskursen når tilbudsplikten inntrer er høyere enn den pris som følger av første punktum, skal tilbudsprisen være minst like høy som markedskursen.
(5) Har tilbyderen etter at tilbudsplikten inntrådte og før utløpet av tilbudsperioden betalt eller avtalt høyere vederlag enn tilbudsprisen, skal nytt tilbud anses fremsatt med en tilbudspris som svarer til det høyere vederlag. Bestemmelsene i § 6-12 annet ledd gjelder tilsvarende for det nye tilbudet.
(6) Oppgjør i henhold til tilbudet skal skje i penger. Et tilbud kan likevel gi aksjeeierne rett til å velge annet oppgjør.
(7) Oppgjøret skal garanteres av finansinstitusjon med tillatelse til å stille slik garanti i Norge. Tilbudsmyndigheten kan gi nærmere forskrifter om garanti som nevnt i første punktum.
(8) Oppgjør skal finne sted snarest, og senest innen 14 dager etter tilbudsperiodens utløp.
(9) Tilbyder skal ikke forskjellsbehandle aksjeeiere ved fremsettelse av tilbud.
Reglene bestemmer hvordan et tilbud om oppkjøp av aksjer skal gjøres. Tilbudet må gjelde alle aksjer, ikke være betinget og ha en pris som følger bestemte minimumskrav. Betaling skal skje i penger og garanteres av en finansinstitusjon.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 24 april 2020 nr. 32. Endres ved lov 24 april 2020 nr. 32 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer, fjerde ledd tredje punktum oppheves.)
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 6-12omtalt i 2 kilder →referert av 4 →3 forskrifter →
Tilbudsperioden
(1) Tilbudet skal angi en frist for aksjeeier til å akseptere tilbudet (tilbudsperioden). Fristen kan ikke settes kortere enn fire uker og ikke lengre enn seks uker.
(2) Departementet kan gi nærmere forskrifter om adgang til å fravike lovens alminnelige krav til lengste tillatte tilbudsperiode.
Et tilbud om oppkjøp skal ha en fastsatt frist for når aksjeeiere må svare. Denne perioden skal være mellom fire og seks uker.AI
Nytt tilbud
(1) Før tilbudsperiodens utløp kan tilbyderen fremsette nytt tilbud, dersom tilbudet blir godkjent av tilbudsmyndigheten. Selskapets aksjeeiere har rett til å velge mellom tilbudene.
(2) Fremsettes nytt tilbud, skal tilbudsperioden forlenges slik at det gjenstår minst to uker til fristens utløp.
En tilbyder kan gi et nytt tilbud før det første tilbudet utløper, forutsatt at tilbudsmyndigheten godkjenner det. Aksjeeiere kan da velge mellom de ulike tilbudene. Ved nytt tilbud skal perioden forlenges med minst to uker.AI
Krav til tilbudsdokument
(1) Den som har tilbudsplikt, skal utarbeide et tilbudsdokument som gjengir tilbudet og gir riktige og fullstendige opplysninger om forhold av betydning ved vurderingen av tilbudet.
(2) I tilbudsdokumentet skal særskilt angis:
1) tilbyders navn og adresse, samt organisasjonsform og organisasjonsnummer dersom tilbyder er et foretak,
2) opplysninger om hvilke aksjer eller aksjeklasser tilbudet gjelder,
3) opplysninger om nærstående som nevnt i § 6-5, herunder grunnlaget for identifikasjonen og eventuelle aksjeeieravtaler,
4) hvilke aksjer og lån som nevnt i aksjeloven § 11-1 og allmennaksjeloven § 11-1 i det noterte selskapet som eies av tilbyder eller noen som nevnt i § 6-5,
5) tilbudsprisen og hvilken metode som er brukt for å fastsette tilbudsprisen, oppgjørsfrist og oppgjørsform, samt hvilke garantier som stilles for oppfyllelse av tilbyders forpliktelser,
6) prinsippene som er lagt til grunn for verdsettelsen av formuesgjenstander som tilbys som oppgjør, herunder opplysninger om forhold som må tillegges vekt ved bedømmelsen av spørsmålet om å tegne eller erverve verdipapirer,
7) frist for aksept av tilbudet og hvordan tilbudet skal aksepteres,
8) hvordan kjøpet av aksjene skal finansieres,
9) særlige fordeler som etter avtale tilstås medlemmer av ledelsen eller styrende organer i selskapet eller som noen av disse er stilt i utsikt,
10) hvilken kontakt tilbyderen har hatt med ledelsen eller styrende organer i selskapet før fremsettelsen av tilbudet,
11) formålet med å overta kontrollen i selskapet og planer for videre drift,
12) reorganisering mv. av selskapet og det konsern som selskapet inngår i,
13) den betydning gjennomføringen av tilbudet vil få for de ansatte, herunder de rettslige, økonomiske og arbeidsmessige virkninger, samt juridiske og skattemessige konsekvenser av tilbudet,
14) den største og minste andel av aksjer som tilbyder forplikter seg til å erverve,
15) opplysninger om utbetaling av erstatning som tilbys for rettigheter som kan bli tilsidesatt som følge av vedtak som nevnt i § 6-17 fjerde ledd,
16) opplysninger om lovvalg og verneting vedrørende tvister som måtte oppstå i forbindelse med inngåtte avtaler mellom tilbyder og aksjeeierne.
(3) Tilbudsdokumentet skal undertegnes av tilbyder.
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 6-5Aksjeloven § 11-1Verdipapirhandelloven § 6-17 første ledd
Godkjennelse og offentliggjøring av tilbudet
(1) Tilbudet og tilbudsdokumentet skal godkjennes av tilbudsmyndigheten før tilbudet fremsettes eller offentliggjøres.
(2) Etter at tilbudet er godkjent, skal den tilbudspliktige sende det til alle aksjeeiere med kjent oppholdssted. Selskapet plikter å medvirke til at utsendelse kan finne sted.
(3) Etter at tilbudet er godkjent, skal den tilbudspliktige og selskapet gjøre tilbudet kjent for sine ansatte.
(4) Tilbudsdokument som er godkjent av kontrollmyndigheten i en annen EØS-stat, skal anses godkjent fra det tidspunkt det foreligger melding fra EØS-staten om at tilbudsdokumentet er utarbeidet i samsvar med nasjonale regler som gjennomfører direktiv 2004/25/EF, og godkjent av kontrollmyndigheten i vedkommende EØS-stat. Tilbudsmyndigheten kan likevel stille krav om at tilbudsdokumentet oversettes.
Et tilbud om oppkjøp må godkjennes av myndighetene før det kan sendes ut eller gjøres kjent. Når tilbudet er godkjent, skal det sendes til alle kjente aksjeeiere og informeres om til de ansatte.AI
Noter (1)
- Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10d.
Gebyr
Tilbudsmyndigheten kan kreve gebyr av tilbyder til dekning av utgifter ved godkjenning som nevnt i § 6-14.
Myndighetene kan kreve at den som gir et tilbud om oppkjøp, betaler et gebyr. Dette gebyret skal dekke utgiftene ved godkjenningen av tilbudet.AI
Selskapets uttalelse om tilbudet
(1) Når det fremsettes tilbud etter reglene om tilbudsplikt, skal selskapets styre utarbeide og offentliggjøre et dokument som inneholder styrets begrunnede vurdering av tilbudets konsekvenser i forhold til selskapets interesser, herunder hvilken effekt tilbudsgivers strategiske planer som angitt i tilbudsdokumentet vil kunne få for de ansatte og for lokaliseringen av selskapets virksomhet. Dersom styret ikke finner å kunne gi en anbefaling til aksjeeierne om hvorvidt de bør akseptere tilbudet eller ikke, skal det redegjøres nærmere for bakgrunnen for dette. Det skal også opplyses om styremedlemmenes og daglig leders eventuelle standpunkt til tilbudet i egenskap av aksjeeiere i selskapet. Dersom styret innen rimelig tid mottar en særskilt uttalelse fra de ansatte om tilbudets innvirkning på sysselsettingen, skal denne vedlegges dokumentet.
(2) Uttalelsen skal foreligge senest én uke før tilbudsperiodens utløp.
(3) Uttalelsen skal sendes tilbudsmyndigheten, og gjøres kjent for aksjeeierne og de ansatte.
(4) Er tilbud fremsatt av noen som er medlem av styret i selskapet, eller er tilbudet fremsatt i forståelse med selskapets styre, avgjør tilbudsmyndigheten hvem som skal avgi uttalelse som nevnt i første ledd på vegne av selskapet.
Når det foreligger et tvungen oppkjøpstilbud, må selskapets styre offentliggjøre en vurdering av hva tilbudet betyr for selskapets interesser, de ansatte og lokaliseringen. Styret skal også opplyse om egne standpunkter som aksjeeiere.AI
Begrensning i selskapets handlefrihet
(1) Etter at selskapet er underrettet om at tilbud skal fremsettes etter § 6-1, § 6-2 annet ledd eller § 6-6 og inntil tilbudsperioden er utløpt og resultatet er klart, kan styret eller daglig leder ikke treffe vedtak om
1) utstedelse av aksjer eller andre finansielle instrumenter av selskapet eller av et datterselskap,
2) fusjon av selskapet eller datterselskap,
3) salg eller kjøp av vesentlige virksomhetsområder i selskapet eller dets datterselskaper, eller andre disposisjoner av vesentlig betydning for arten eller omfanget av virksomheten, eller
4) kjøp eller salg av selskapets aksjer.
(2) Denne paragraf gjelder ikke disposisjoner som er en del av selskapets normale løpende forretningsdrift, eller tilfeller der generalforsamlingen har gitt styret eller daglig leder fullmakt til å treffe de aktuelle vedtak med sikte på oppkjøpssituasjoner.
(3) Selskapets generalforsamling kan gjennom vedtekt fastsette at EØS-regler som svarer til direktiv 2004/25/EF artikkel 9(2) og (3), jf. artikkel 12(2), skal gjelde for selskapet.
(4) Selskapets generalforsamling kan gjennom vedtekt også fastsette at EØS-regler som svarer til direktiv 2004/25/EF artikkel 11, jf. artikkel 12(2), skal gjelde. I et eventuelt vedtak etter første punktum skal selskapets generalforsamling fastsette de nærmere betingelser for beregning og utbetaling av erstatning i henhold til artikkel 11(5) i samme direktiv.
(5) Selskaper som har fattet vedtak i henhold til tredje og fjerde ledd, skal melde vedtaket til tilbudsmyndigheten, samt til de kompetente myndigheter i andre medlemsstater der selskapet er opptatt til notering på et regulert marked, eller hvor det er anmodet om slik notering.
(6) Innkalling til generalforsamling for beslutning av vedtektsfestede tiltak som nevnt i tredje og fjerde ledd kan, uten hensyn til fristen for innkalling til generalforsamling etter allmennaksjeloven § 5-11 b nr. 1, sendes aksjeeierne senest to uker før møtet skal holdes. Vedtektene kan sette en lengre frist for innkalling til generalforsamling for beslutning av vedtak som nevnt i fjerde ledd.
Noter (3)
- EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 77 (ikr. 3 aug 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 876).
- Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10d.
- Note 2Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10g (direktiv 2007/36/EF ).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 6-1 første leddVerdipapirhandelloven § 6-2Verdipapirhandelloven § 6-6Allmennaksjeloven § 5-11 breferert av 3 →
Offentliggjøring av resultat av fremsatt tilbud
Tilbyder skal straks offentliggjøre resultatet av ethvert fremsatt tilbud.
Den som har gitt et tilbud om oppkjøp, må straks offentliggjøre hva resultatet av tilbudet ble.AI
Frivillige tilbud
(1) Bestemmelsene i § 6-10 siste ledd og §§ 6-12 til 6-18 får tilsvarende anvendelse ved frivillige tilbud som innebærer at tilbudsplikt etter § 6-1 inntrer hvis tilbudet aksepteres av de som kan benytte det.
(2) Første ledd gjelder ikke ved tilbud som rettes særskilt til enkelte aksjeeiere, med mindre tilbudet fremsettes samtidig eller i sammenheng og har samme innhold.
(3) Den som har fattet en beslutning om fremsettelse av frivillig tilbud som omhandlet i første ledd, skal straks gi melding til tilbudsmyndigheten og til selskapet. Tilbudsmyndigheten skal offentliggjøre meldingen. Tilbyder og selskapet skal informere sine ansatte umiddelbart etter at meldingen er offentliggjort.
(4) Tilbudet skal fremsettes innen rimelig tid etter at beslutning om fremsettelse av frivillig tilbud er fattet.
(5) Frivillig tilbud som omhandlet i første ledd skal angi en frist for aksjeeier til å akseptere tilbudet. Fristen kan ikke settes kortere enn to uker og ikke lenger enn 10 uker. Departementet kan gi nærmere forskrifter om adgang til å fravike lovens alminnelige krav til lengste tillatte tilbudsperiode.
Reglene for tvungne oppkjøp gjelder også for frivillige tilbud som kan føre til tilbudsplikt. Den som planlegger et slikt tilbud, må varsle tilbudsmyndigheten og selskapet, og informere ansatte. Det skal settes en frist for når aksjeeiere må svare på tilbudet.AI
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 6-10Verdipapirhandelloven § 6-12Verdipapirhandelloven § 6-18Verdipapirhandelloven § 6-1 første leddreferert av 1 →
Utøvelse av aksjeeierrettigheter ved forsømmelse av tilbudsplikt
Aksjeeiere som forsømmer sin tilbudsplikt etter § 6-1, § 6-2 annet ledd eller § 6-6 kan, mens tilbudsplikten foreligger, ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til utbytte og til fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse, uten samtykke fra et flertall av de øvrige aksjeeierne.
Aksjonærer som ikke oppfyller sin plikt til å gi tilbud om kjøp av aksjer, mister retten til å utøve eierrettigheter i selskapet. Unntaket er retten til utbytte og fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse, med mindre et flertall av de andre aksjeeierne samtykker.AI
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 6-1 første leddVerdipapirhandelloven § 6-2Verdipapirhandelloven § 6-6
Tvangssalg av aksjer
(1) Dersom det ikke er fremmet tilbud etter § 6-1, § 6-2 annet ledd eller § 6-6 og fristen for salg etter § 6-9 overskrides, kan tilbudsmyndigheten selge aksjene etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6, jf. § 8-16, kommer ikke til anvendelse.
(2) Tilbudsmyndigheten skal varsle den tilbudspliktige om at tvangssalg vil bli foretatt senest to uker før salg foretas.
Hvis fristen for salg av aksjer overskrides uten at det er fremmet tilbud, kan tilbudsmyndigheten gjennomføre tvangssalg av aksjene. Den som er tilbudspliktig skal varsles senest to uker før salget skjer.AI
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 6-1 første leddVerdipapirhandelloven § 6-2Verdipapirhandelloven § 6-6Verdipapirhandelloven § 6-9
Tvungen overføring av aksjer i forbindelse med tilbudsplikt og frivillig tilbud
(1) Har tilbyder etter fremsettelse av pliktig eller frivillig tilbud etter § 6-19 ervervet mer enn ni tideler av de stemmeberettigede aksjene i målselskapet og en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen, kan tilbyder beslutte overføring av de øvrige aksjer i henhold til lov om allmennaksjeselskaper § 4-25. Gjenværende aksjeeiere har rett til å kreve at tilbyder overtar aksjene.
(2) Dersom tvungen overføring av aksjer finner sted innen tre måneder etter utløpet av tilbudsfristen etter § 6-11, skal tilbudsprisen legges til grunn ved fastsettelsen av løsningssummen hvis ikke særlige grunner tilsier en annen pris.
(3) Har tilbyderen etter å ha satt frem frivillig tilbud ervervet eierandel som angitt i første ledd, kan tvungen overføring av aksjer finne sted uten at det først er fremsatt pliktig tilbud dersom følgende vilkår er oppfylt:
1) tvungen overføring iverksettes senest fire uker etter at erverv av aksjer ved frivillig tilbud er gjennomført,
2) løsningssummen tilsvarer minst det laveste beløp tilbudsprisen ville ha vært ved pliktig tilbud, og
3) det stilles tilsvarende garanti som ved fremsettelse av pliktig tilbud etter § 6-10 syvende ledd. Allmennaksjeloven § 4-25 femte ledd gjelder ikke i den utstrekning det er stilt slik garanti.
Den som kjøper over ni tideler av stemmene i et selskap, kan tvinge de resterende aksjeeiere til å overføre sine aksjer. De som fortsatt eier aksjer, kan også kreve at kjøperen overtar disse.AI
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 6-19Allmennaksjeloven § 4-25 første leddVerdipapirhandelloven § 6-11Verdipapirhandelloven § 6-10referert av 1 →
Overtakelsestilbud med tilknytning til flere stater
(1) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder tilsvarende i forhold til
1) selskap med forretningskontor i annen stat, hvis aksjer eller andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer, ikke er notert på regulert marked i den stat hvor selskapet har sitt forretningskontor, men på norsk regulert marked, og
2) selskap med forretningskontor i Norge, hvis aksjer er notert på regulert marked i annen EØS-stat.
(2) Departementet kan for tilfeller som nevnt i første ledd, gi nærmere forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i dette kapittel, samt om tilbudsmyndighet og om lovvalg.
(3) Tilbudsmyndigheten kan ved enkeltvedtak helt eller delvis gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittel i forhold til selskap med forretningskontor i Norge, hvis aksjer er notert på regulert marked både i Norge og stat utenfor EØS. Tilsvarende gjelder i forhold til selskap med forretningskontor i stat utenfor EØS, hvis aksjer er notert på regulert marked i Norge.
Reglene om tilbudsplikt ved oppkjøp gjelder også for selskaper med kontor i utlandet som er notert på norsk marked, og for norske selskaper notert i et annet EØS-land. Myndighetene kan i visse tilfeller gjøre unntak fra disse reglene.AI
Kapittel 7. Prospektkrav ved offentlige tilbud og opptak til handel
IEØS-prospekter
Prospektforordningen
(1) EØS-avtalen vedlegg IX nr. 29bd forordning (EU) 2017/1129 (om prospekter ved offentlige tilbud og notering på regulert marked (prospektforordningen)), som endret ved forordning (EU) 2019/2115 om å fremme bruken av SMB-vekstmarkeder og forordning (EU) 2021/337 om EU-gjenopprettingsprospekt, gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
(2) Når det i loven her vises til prospektforordningen, menes forordningen slik den til enhver tid er gjennomført eller endret etter første eller tredje ledd.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her og i forskrift gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført i første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
EU-regler om prospekter ved offentlige tilbud og notering på regulert marked gjelder som lov i Norge. Departementet kan lage utfyllende regler og bestemme om unntak.AI
Endret 6. februar 2026
Endringshistorikk (3)
- 6. februar 2026Folkefinansieringsloven
- 22. juni 2022Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
- 22. desember 2021Endringslov til verdipapirhandelloven
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802, kap endret i sin helhet), 22 des 2021 nr. 162 (i kraft 1 mai 2022 iflg. res. 8 april 2022 nr. 551), 31 mars 2023 nr. 4 (i kraft 1 juni 2023 iflg. res. 21 april 2023 nr. 525). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 2 (i kraft 1 aug 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1152).
Anvendelse på egenkapitalbevis
Egenkapitalbevis er å anse som verdipapirer som definert i prospektforordningen artikkel 2 bokstav a. Prospektforordningens bestemmelser om aksjer og § 7-4 første ledd gjelder tilsvarende for egenkapitalbevis så langt det passer.
Egenkapitalbevis regnes som verdipapirer. Reglene som gjelder for aksjer og prospektforordningen gjelder derfor også for egenkapitalbevis der dette er hensiktsmessig.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 7-4omtalt i 3 kilder →referert av 1 →
Beløpsgrense for plikt til å utarbeide EØS-prospekt
Offentlig tilbud om tegning eller kjøp av verdipapirer er unntatt fra kravet om å utarbeide EØS-prospekt etter artikkel 3 nr. 1 i prospektforordningen dersom det samlede vederlaget for hvert slikt tilbud i EØS er mindre enn 8 millioner euro beregnet over en periode på tolv måneder.
Det er ikke krav om å lage et EØS-prospekt ved offentlige tilbud om kjøp eller tegning av verdipapirer dersom det samlede vederlaget i EØS er mindre enn 8 millioner euro over tolv måneder.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802, kap endret i sin helhet).
Ansvar for EØS-prospekt
(1) Når offentlig tilbud om tegning eller kjøp av aksjer fremsettes av selskapet som har utstedt aksjene, er foretakets styre eller tilsvarende styringsorgan ansvarlig for at EØS-prospektet oppfyller relevante informasjonskrav. Tilsvarende gjelder ved opptak til handel på regulert marked.
(2) I andre tilfeller enn etter første ledd skal minst tilbyderen, personen som søker opptak til handel, eller eventuelle garantister etter omstendighetene være ansvarlig for at EØS-prospektet oppfyller informasjonskravene.
Selskapets styre er ansvarlig for at informasjonen i et prospekt er korrekt når selskapet selv tilbyr aksjer eller søker opptak til handel. I andre tilfeller er det tilbyderen, søkeren eller garantister som har dette ansvaret.AI
Endret 22. juni 2022
Endringshistorikk (2)
- 22. juni 2022Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
- 22. juni 2012Overgangsregler til lov 2012:35
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802, kap endret i sin helhet).
IINasjonale prospekter
Plikt til å utarbeide nasjonale prospekter
(1) Ved tilbud om tegning eller kjøp av verdipapirer med et samlet vederlag på mellom 1 million euro og 8 millioner euro beregnet over en periode på 12 måneder, skal det utarbeides nasjonale prospekter etter reglene i kapittelet her.
(2) Med verdipapirer etter første ledd menes omsettelige verdipapirer med unntak av pengemarkedsinstrumenter med kortere løpetid enn 12 måneder.
(3) § 7-2 gjelder tilsvarende så langt det passer.
Det må lages et nasjonalt prospekt når det gis tilbud om kjøp eller tegning av verdipapirer for et beløp mellom 1 million euro og 8 millioner euro over 12 måneder. Regelen gjelder omsettelige verdipapirer, men ikke pengemarkedsinstrumenter med kortere løpetid enn 12 måneder.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 7-2omtalt i 1 kilde →referert av 1 →2 forskrifter →
Unntak fra plikt til å utarbeide nasjonale prospekter
Artikkel 1 nr. 4 og nr. 6 første punktum i prospektforordningen, jf. § 7-1, om unntak fra plikt til å utarbeide prospekt ved offentlig tilbud gjelder tilsvarende for nasjonale prospekter.
Regler om unntak fra plikten til å lage prospekt ved offentlige tilbud gjelder også for nasjonale prospekter.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 7-1omtalt i 1 kilde →2 forskrifter →
Innhold i og ansvar for nasjonale prospekter
(1) Nasjonale prospekter skal inneholde opplysninger som er nødvendige for at investorene skal kunne foreta en velfundert vurdering av utstederens og eventuelle garantisters økonomiske stilling og utsikter, og av rettigheter knyttet til de tilbudte verdipapirene. I vurderingen av hva som er nødvendige opplysninger, skal det blant annet ses hen til særlige forhold hos tilbyderen og arten av de verdipapirene som tilbys. Opplysningene skal fremstilles i en kortfattet, lett forståelig og analyserbar form.
(2) Nasjonale prospekter skal inneholde informasjon om navn og stilling på personer som er ansvarlige for prospektet. § 7-4 gjelder tilsvarende.
(3) Nasjonale prospekter skal inneholde en ansvarserklæring undertegnet av de ansvarlige for prospektet om at opplysningene, så langt de kjenner til, er i samsvar med de faktiske forhold, og at det ikke er utelatt opplysninger som er av en slik art at de kan endre prospektets meningsinnhold, samt at de har truffet alle rimelige tiltak for å sikre dette.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om innholdet i nasjonale prospekter, herunder krav til språk og fremstilling av opplysningene i nærmere angitt rekkefølge.
Nasjonale prospekter skal gi investorer nødvendig informasjon for å kunne vurdere utsteders økonomi og rettighetene til verdipapirene. Informasjonen skal være kortfattet og lett forståelig. De ansvarlige må signere på at opplysningene er korrekte og fullstendige.AI
Endret 22. juni 2022
Endringshistorikk (2)
- 22. juni 2022Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
- 18. juni 2021Endringslov til verdipapirfondloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 7-4omtalt i 3 kilder →referert av 2 →
Registrering av nasjonale prospekter i Foretaksregisteret
Nasjonale prospekter skal registreres i Foretaksregisteret før offentliggjøring.
Nasjonale prospekter må registreres i Foretaksregisteret før de kan gjøres offentlige.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802, kap endret i sin helhet).
Gyldighet og offentliggjøring av nasjonale prospekter
(1) Nasjonale prospekter er gyldige i 12 måneder etter registrering i Foretaksregisteret, forutsatt at det utarbeides et tillegg som nevnt i § 7-10 der det er krav om dette.
(2) Nasjonale prospekter skal offentliggjøres senest når tilbudsperioden starter. Offentliggjøring skjer ved at prospektet gjøres elektronisk tilgjengelig på hjemmesiden til tilbyderen eller tilretteleggeren.
(3) Dersom det orienteres om tilbud i annonser eller på annen måte, skal det samtidig informeres om at nærmere opplysninger fremgår av det nasjonale prospektet, samt hvor prospektet er elektronisk tilgjengelig. Informasjonen skal være i overensstemmelse med opplysningene i prospektet.
(4) Akseptformular kan bare gis ut sammen med et fullstendig nasjonalt prospekt.
Nasjonale prospekter er gyldige i 12 måneder etter registrering i Foretaksregisteret, gitt at nødvendige tillegg utarbeides. Prospektet skal være elektronisk tilgjengelig når tilbudsperioden starter.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802, kap endret i sin helhet).
Tillegg til nasjonale prospekter
(1) Enhver ny vesentlig omstendighet, feil eller unøyaktighet som kan få betydning for vurderingen av verdipapirene, og som oppstår eller blir kjent mellom tidspunktet for registrering av det nasjonale prospektet i Foretaksregisteret og tidspunktet for akseptperiodens utløp, skal fremgå av et tillegg til prospektet.
(2) Tillegget skal registreres i samsvar med § 7-8 og offentliggjøres uten ugrunnet opphold i samsvar med § 7-9.
Hvis det dukker opp viktige nye opplysninger, feil eller unøyaktigheter i et nasjonalt prospekt, må dette meldes gjennom et tillegg. Dette gjelder fra prospektet registreres til akseptperioden er over. Tillegget skal registreres og offentliggjøres raskt.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 7-8Verdipapirhandelloven § 7-9omtalt i 2 kilder →referert av 3 →
Tilbakekall av aksept gitt i tilknytning til nasjonale prospekter
(1) Dersom det nasjonale prospektet ikke inneholder opplysninger om pris eller fremgangsmåten for prisfastsettelsen, kan aksept av tilbudet tilbakekalles innen to dager etter at endelig pris og antall verdipapirer som tilbys er registrert i Foretaksregisteret.
(2) Aksept av tilbud gjort før tillegg til et nasjonalt prospekt ble offentliggjort, jf. § 7-10, kan tilbakekalles innen to dager etter offentliggjøring dersom den nye omstendigheten, feilen eller unøyaktigheten oppstod eller ble kjent før levering av verdipapirene. Siste dato for tilbakekall av aksepten skal angis i tillegget.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om registrering som nevnt i første ledd.
Reglene gir mulighet for å angre på kjøp av verdipapirer i visse tilfeller. Dette gjelder hvis pris ikke var kjent i prospektet, eller hvis det kommer ut viktig ny informasjon etter at man takket ja til tilbudet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 7-10omtalt i 1 kilde →referert av 1 →2 forskrifter →
IIIGenerelle bestemmelser
Prospektmyndigheten
(1) Finanstilsynet er prospektmyndighet etter prospektforordningen og kan foreta kontroll av nasjonale prospekter etter eget tiltak.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette at nasjonale prospekter skal sendes Finanstilsynet for kontroll før prospektet offentliggjøres.
Finanstilsynet har ansvaret for kontroll av nasjonale prospekter. Departementet kan bestemme at slike prospekter skal kontrolleres før de blir offentliggjort.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802, kap endret i sin helhet).
Særlige virkemidler for prospektmyndigheten
(1) Dersom det er grunn til å tro at regler som er gitt i eller i medhold av kapittel 7 er overtrådt, kan Finanstilsynet:
1) gi pålegg om at et offentlig tilbud av verdipapirer eller opptak til handel på regulert marked skal suspenderes i inntil ti sammenhengende arbeidsdager,
2) forby annonsering av et offentlig tilbud av verdipapirer eller opptak til handel på regulert marked i inntil ti sammenhengende arbeidsdager,
3) suspendere, eller pålegge relevante handelsplasser å suspendere, handelen i inntil ti sammenhengende arbeidsdager.
(2) Finanstilsynet kan fatte vedtak om å nekte å behandle og godkjenne et prospekt som er utarbeidet av en utsteder, en tilbyder eller en person som søker om opptak til handel på et regulert marked, som har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av kapittel 7, hvis overtredelsen medfører at det er grunn til å frykte at behandling og godkjenning av prospektet kan svekke investorbeskyttelsen eller tilliten til verdipapirmarkedet.
(3) Dersom Finanstilsynet har truffet tiltak eller nedlagt forbud etter artikkel 42 i verdipapirmarkedsforordningen, jf. § 8-1, kan Finanstilsynet stanse kontrollen av et prospekt som er sendt inn for godkjenning, eller suspendere et tilbud av verdipapirer eller opptak til handel på et regulert marked, eller begrense tilbudet eller opptaket til handel, inntil tiltaket eller forbudet er opphørt.
(4) Finanstilsynet kan pålegge utstedere, tilbydere eller personer som søker om opptak til handel på et regulert marked, å gi supplerende opplysninger i prospektet når dette er nødvendig av hensyn til investorbeskyttelsen.
(5) Finanstilsynet kan offentliggjøre, eller kreve at utstederen offentliggjør, alle vesentlige opplysninger som kan påvirke vurderingen av verdipapirer som tilbys til offentligheten eller tas opp til handel på et regulert marked, for å sikre investorbeskyttelsen eller et velfungerende marked.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 8-1
Gebyr til dekning av utgifter til prospektkontroll
(1) Finanstilsynet kan kreve gebyr til dekning av utgifter ved kontroll av prospekter fra den som har utarbeidet prospektet.
(2) Foretaksregisteret kan kreve gebyr av tilbyderen til dekning av utgifter ved registrering av prospekter.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om beregning og innkreving av gebyr.
Finanstilsynet kan kreve gebyr fra den som har laget et prospekt for å dekke utgifter til kontroll. Foretaksregisteret kan kreve gebyr fra tilbyderen for registrering av prospektet. Regler for beregning og innkreving kan fastsettes i forskrift.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802, kap endret i sin helhet).
Utfyllende forskrifter
Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til §§ 7-1 til 7-14, herunder fastsette ytterligere unntak fra prospektplikt.
Departementet har myndighet til å lage detaljerte regler for prospektkrav. Dette inkluderer muligheten til å bestemme flere unntak fra plikten til å utarbeide prospekt.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566), 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 7-1Verdipapirhandelloven § 7-14omtalt i 3 kilder →2 forskrifter →
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Kapittel 8. Gjennomføring av verdipapirmarkedsforordningen og DLT-forordningen
Verdipapirmarkedsforordningen
(1) EØS-avtalen vedlegg IX (forordning (EU) nr. 600/2014) om markeder for finansielle instrumenter (verdipapirmarkedsforordningen) som endret ved forordning (EU) nr. 1033/2016 og forordning (EU) 2022/2554, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1 gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
(2) Når det i loven her vises til verdipapirmarkedsforordningen, menes forordningen slik den er gjennomført i første ledd.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her og i forskrift gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført i første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
EU-reglene om markeder for finansielle instrumenter gjelder som lov i Norge gjennom EØS-avtalen. Departementet kan lage utfyllende regler og bestemme unntak for å oppfylle norske forpliktelser i avtalen.AI
Endret 6. februar 2026
Endringshistorikk (6)
- 6. februar 2026Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
- 27. mai 2025DORA-loven
- 25. juni 2024Delt ikraftsetting av lov 1. mars 2019 nr. 2 om register over reelle rettighetshavere og delt ikraftsetting av lov 25. juni 2024 nr. 60 om endringer i finansmarkedslovgivningen (samleproposisjon)
- 25. juni 2024Endringslov til finansmarkedslovgivningen
- 22. juni 2022Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
- 18. juni 2021Endringslov til verdipapirfondloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 18 nov 2011 nr. 42 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 18 nov 2011 nr. 1107), 11 apr 2014 nr. 12 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 11 apr 2014 nr. 547), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1748), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316), 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft 1 aug 2024 iflg. res. 25. juni 2024 nr. 1214), 27 mai 2025 nr. 18 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1084). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåDORA-loven § 1omtalt i 7 kilder →referert av 5 →3 forskrifter →
Gjennomføring av DLT-forordningen
(1) EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31cc forordning (EU) 2022/858 (om en pilotordning for markedsinfrastrukturer basert på desentralisert registerteknologi) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
(2) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her og i forskrift gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført i første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
En EU-forordning om pilotordning for markedsinfrastrukturer basert på desentralisert registerteknologi gjelder som lov i Norge. Departementet kan lage utfyllende regler og gjøre endringer for å oppfylle forpliktelser i EØS-avtalen.AI
Endret 25. juni 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (3)
- 25. juni 2024Delt ikraftsetting av lov 1. mars 2019 nr. 2 om register over reelle rettighetshavere og delt ikraftsetting av lov 25. juni 2024 nr. 60 om endringer i finansmarkedslovgivningen (samleproposisjon)
- 25. juni 2024Endringslov til finansmarkedslovgivningen
- 22. juni 2022Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566), opphevet ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713), tilføyd ved lov 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft 1 aug 2024 iflg. res. 25. juni 2024 nr. 1214).
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Del 3. Verdipapirforetak
Kapittel 9. Søknad om og vilkår for tillatelse
ISøknad, saksbehandlingsregler og tilbakekall
Tillatelse til å yte investeringstjenester og investeringsvirksomhet samt tilknyttede tjenester
(1) Investeringstjenester som ytes overfor tredjepersoner, og investeringsvirksomhet som drives på forretningsmessig basis, kan bare utøves av verdipapirforetak som har tillatelse til dette fra Finanstilsynet, og av kredittinstitusjoner som har tillatelse til å yte slike tjenester og drive slik virksomhet etter finansforetaksloven. I tillatelsen skal det angis hvilke investeringstjenester og tilknyttede tjenester foretaket kan yte. Verdipapirforetaket skal søke Finanstilsynet om godkjenning før det tilbyr tilknyttede tjenester utover det som fremgår av tillatelsen.
(2) Tillatelse etter første ledd skal bare gis der konsesjonsmyndigheten anser at vilkårene for å yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet i §§ 9-9 til 9-25 og §§ 9-38 til 9-48 er oppfylt, og der organiseringen av foretaket og forholdet til nære forbindelser er av en slik art at det kan gjennomføres et effektivt og betryggende tilsyn med verdipapirforetaket. Med nære forbindelser menes et forhold som definert i finanstilsynsloven § 3-3 tredje ledd med tilhørende forskriftsbestemmelser.
(3) Tjenester som nevnt i § 2-1 første ledd nr. 1 til 7 som ytes på forretningsmessig basis i forbindelse med andeler i selskap som definert i selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, b, c og e og andeler i tilsvarende utenlandske selskaper, kan bare ytes av foretak som har tillatelse til å yte tilsvarende investeringstjenester etter første ledd.
(4) Bestemmelsene i kapittel 9 og 10 og forskrifter gitt i medhold av disse, med unntak av §§ 9-32 og 9-33, gjelder tilsvarende ved yting av tjenester som nevnt i tredje ledd.
(5) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
For å tilby investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet profesjonelt, må man ha tillatelse fra Finanstilsynet eller være en godkjent kredittinstitusjon. Tillatelsen bestemmer hvilke tjenester foretaket har lov til å tilby.AI
Endret 21. juni 2024
Endringshistorikk (2)
- 21. juni 2024Finanstilsynsloven
- 22. juni 2022Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566), 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 juli 2014 iflg. vedtak 26 juni 2014 nr. 866), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), 21 juni 2024 nr. 41 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 21 mars 2025 nr. 479).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-9Verdipapirhandelloven § 9-25Verdipapirhandelloven § 9-38Verdipapirhandelloven § 9-48omtalt i 6 kilder →referert av 12 →
Systematisk internalisering
(1) Verdipapirforetak skal gi melding til Finanstilsynet ved oppstart eller opphør av systematisk internalisering.
(2) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Verdipapirforetak må varsle Finanstilsynet når de starter eller slutter med systematisk internalisering. Departementet kan lage utfyllende regler for dette.AI
Endret 22. juni 2022
Endringshistorikk (3)
- 22. juni 2022Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
- 18. juni 2021Endringslov til verdipapirfondloven mv.
- 23. april 2021Endringslov til finansforetaksloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566), 20 juni 2014 nr. 28 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 785), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Unntak fra krav om tillatelse
(1) Kravet om tillatelse i § 9-1 og de øvrige bestemmelsene i kapittel 9 og 10 gjelder ikke for:
1) Norges Bank,
2) Folketrygdfondet,
3) offentlige myndigheter som forvalter offentlig gjeld, samt institusjoner som er opprettet av to eller flere EØS-stater for å yte finansiell bistand til medlemmer med betydelige økonomiske problemer,
4) forvaltningsselskaper for verdipapirfond,
5) forsikringsselskaper,
6) pensjonskasser,
7) depotmottakere for verdipapirfond, pensjonskasser og alternative investeringsfond,
8) verdipapirsentral med unntak av det som fremgår av verdipapirsentralforordningen artikkel 73 jf. verdipapirsentralloven § 1-1,
9) forvaltere av alternative investeringsfond.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende for:
1) den som yter investeringstjenester ved enkelte anledninger som ledd i annen lovregulert eller selvregulert yrkesvirksomhet,
2) den som bare yter investeringstjenester overfor selskap innen samme konsern,
3) den som bare yter investeringstjenester som ledd i forvaltning av en ordning for arbeidstakeres eierandeler,
4) den som bare yter investeringstjenester som nevnt i nr. 2 og 3,
5) den som bare driver investeringsrådgivning under utøvelsen av annen yrkesvirksomhet, forutsatt at det ikke ytes særskilt vederlag for investeringsrådgivningen,
6) den som ikke yter andre investeringstjenester eller driver annen investeringsvirksomhet enn handel for egen regning i finansielle instrumenter som ikke er varederivater, utslippskvoter eller derivater på slike. Kravet om tillatelse etter § 9-1 og de øvrige bestemmelsene i kapittel 9 og 10 gjelder likevel hvis foretaket: a) er prisstiller, b) er medlem eller deltaker på et regulert marked eller en multilateral handelsfasilitet, eller har direkte elektronisk tilgang til en handelsplass, jf. § 9-22, med mindre det dreier seg om et ikke-finansielt foretak som utfører transaksjoner på en handelsplass som på en objektivt målbar måte reduserer risiko direkte relatert til forretningsvirksomheten eller likviditetsfinansieringen til foretaket eller foretak i samme konsern, c) driver med høyfrekvent algoritmehandel, jf. § 9-22, eller d) handler for egen regning ved utførelse av kundeordre,
7) a) den som handler for egen regning, herunder prisstillere, i varederivater eller utslippskvoter eller derivater på slike, unntatt personer som handler for egen regning når de utfører kundeordrer, eller b) den som yter investeringstjenester, unntatt handel for egen regning, i varederivater eller utslippskvoter eller derivater på slike, til kundene eller leverandørene av sin hovedvirksomhet, forutsatt: i) at dette for hvert av disse tilfellene, på individuelt nivå og på samlet nivå, er en tilknyttet virksomhet til deres hovedvirksomhet på konsernplan, ii) at disse personene ikke inngår i et konsern som har som hovedvirksomhet å yte investeringstjenester etter direktiv 2014/65/EU, å utføre en aktivitet nevnt i vedlegg I til direktiv 2013/36/EU eller å opptre som prisstiller for varederivater, iii) at disse personene ikke driver med høyfrekvent algoritmehandel, jf. § 9-22, og iv) at disse personene på anmodning opplyser Finanstilsynet om grunnlaget for at de anser at deres virksomhet etter bokstav a og b er en tilknyttet virksomhet til deres hovedvirksomhet,
8) den som er operatør av overføringsnett som definert i artikkel 2 nr. 4 i direktiv 2009/72/EF eller artikkel 2 nr. 4 i direktiv 2009/73/EF når operatøren utfører sine oppgaver, og enhver person som opptrer som tjenesteyter på operatørens vegne med sikte på å utføre operatørens oppgaver, etter disse direktivene eller etter forordning (EF) nr. 714/2009 eller forordning (EF) nr. 715/2009, eller etter regler eller retningslinjer vedtatt i henhold til dette regelverket, og enhver operatør eller forvalter av et energibalanseringssystem, et rørledningsnett eller et system for å opprettholde balansen mellom tilbudet av og etterspørselen etter energi. Dette unntaket fra kravet etter § 9-1 første ledd og de øvrige bestemmelsene i kapittel 9 og 10 får bare anvendelse på personer når de driver investeringsvirksomhet eller yter investeringstjenester i forbindelse med varederivater for å utføre oppgaver som nevnt i første punktum. Kravet om tillatelse i § 9-1 og de øvrige bestemmelsene i kapittel 9 og 10 gjelder likevel ved drift av et annenhåndsmarked, herunder en plattform for handel med finansielle overføringsrettigheter på annenhåndsmarkeder,
9) den som er kvotepliktig etter klimakvoteloven, og som ikke yter andre investeringstjenester eller driver annen investeringsvirksomhet enn handel for egen regning i utslippskvoter, med mindre den kvotepliktige utfører kundeordre eller driver med høyfrekvent algoritmehandel, jf. § 9-22,
10) den som bare yter tjenester som nevnt i § 9-1 tredje ledd overfor kunder som påtar seg et samlet forpliktet investeringsbeløp som minst svarer til 5 000 000 kroner, eller overfor profesjonelle kunder som nevnt i § 10-6.
(3) Bestemmelsene i § 9-23 om algoritmehandel, § 9-24 om direkte elektronisk tilgang og § 9-25 om alminnelig clearingmedlem gjelder likevel for medlemmer eller deltakere på et regulert marked eller en multilateral handelsfasilitet som er omfattet av unntakene i første ledd nr. 4, 5, 6 eller 9, eller annet ledd nr. 7 eller 9.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656), 22 juni 2022 nr. 79 (i kraft 1 feb 2023 iflg. res. 13 jan 2023 nr. 42). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 2 (i kraft 1 aug 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1152).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-1Verdipapirsentralloven § 1-1Verdipapirhandelloven § 9-22 første leddVerdipapirhandelloven § 10-6 første leddreferert av 2 →
Lovens anvendelse for kredittinstitusjoner
(1) Følgende bestemmelser gjelder ikke for kredittinstitusjoner som har tillatelse til å yte en eller flere investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet:
1) § 9-6, § 9-7, § 9-9, § 9-10, § 9-11 annet ledd nr. 1 til 5 og §§ 9-12 til 9-15,
2) § 9-18 annet ledd annet punktum,
3) § 9-32 annet og tredje ledd og § 9-33 annet og tredje ledd,
4) §§ 9-39 til 9-49,
5) § 20-2.
(2) § 9-38 gjelder ikke for kredittinstitusjoner som er bank, og som kun yter investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 1 og nr. 5, dersom banken er medlem av Bankenes sikringsfond og ikke håndterer kunders finansielle instrumenter eller midler utenom å formidle oppgjør.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Visse regler i verdipapirhandelloven gjelder ikke for kredittinstitusjoner som har tillatelse til å drive investeringsvirksomhet. Noen av disse unntakene gjelder spesielt for banker under bestemte vilkår.AI
Endret 6. februar 2026
Endringshistorikk (2)
- 6. februar 2026Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
- 22. juni 2022Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-6Verdipapirhandelloven § 9-7Verdipapirhandelloven § 9-9Verdipapirhandelloven § 9-10 første leddomtalt i 3 kilder →
Lovens anvendelse ved salg og rådgivning knyttet til strukturerte innskudd
(1) Følgende bestemmelser og forskrifter gitt i medhold av disse skal gjelde for verdipapirforetak og kredittinstitusjoner når de selger eller gir råd til kunder om strukturerte innskudd:
1) § 9-11, § 9-16 første ledd nr. 1, 2, 6 og 8, § 9-19 og § 9-38,
2) §§ 10-2 til 10-18 og §§ 10-21 til 10-23,
3) Kapittel 19 til 21
(2) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Bestemmelsen fastslår at visse regler i loven og forskrifter også gjelder for verdipapirforetak og kredittinstitusjoner når de selger eller gir råd om strukturerte innskudd. Departementet kan lage utfyllende regler for dette.AI
Endret 22. juni 2022
Endringshistorikk (2)
- 22. juni 2022Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
- 18. juni 2021Endringslov til verdipapirfondloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-11 første leddVerdipapirhandelloven § 9-16 første leddVerdipapirhandelloven § 9-19 første leddVerdipapirhandelloven § 9-38
Søknad om tillatelse
(1) I søknad om tillatelse skal det opplyses om hvilke av tjenestene som nevnt i § 2-1 foretaket skal yte. Søknaden skal også inneholde opplysninger som viser at de lovbestemte kravene i kapittel 9 og 10 er oppfylt, og andre opplysninger av betydning for vurderingen av om tillatelse skal gis. Konsesjonsmyndighetene kan be om ytterligere opplysninger.
(2) Foretakets vedtekter, driftsplan og interne rutiner for organisering som nevnt i § 9-16 til § 9-19 skal være vedlagt søknaden.
(3) Tillatelse kan bare gis etter samråd med myndighetene i annen EØS-stat dersom søkeren er:
1) datterforetak av et verdipapirforetak, en markedsoperatør eller en kredittinstitusjon med tillatelse i en annen EØS-stat,
2) datterforetak av et hovedforetak for et annet verdipapirforetak eller en kredittinstitusjon med tillatelse i en annen EØS-stat, eller
3) kontrollert av de samme fysiske eller juridiske personer som kontrollerer et verdipapirforetak eller en kredittinstitusjon med tillatelse i en annen EØS-stat.
(4) Vedtak om tillatelse skal meddeles søkeren snarest mulig og senest seks måneder etter at søknaden ble mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunktet slike opplysninger ble mottatt.
(5) Verdipapirforetaket kan starte sin virksomhet umiddelbart etter at tillatelse er gitt.
(6) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Søknader om tillatelse til å yte verdipapirtjenester må inneholde informasjon om tjenestene, oppfyldelse av lovkrav, vedtekter, driftsplan og interne rutiner. Myndighetene kan be om mer informasjon. Tillatelse skal gis senest seks måneder etter at fullstendig søknad er mottatt.AI
Endret 21. mars 2025 · i kraft 1. april 2025
Endringshistorikk (6)
- 21. mars 2025Delt ikraftsetting av lov 25. juni 2024 nr. 60 om endringer i finansmarkedslovgivningen (samleproposisjon)
- 20. desember 2024Endringslov til forsikrings- og finansmarkedslovgivingen
- 25. juni 2024Delt ikraftsetting av lov 1. mars 2019 nr. 2 om register over reelle rettighetshavere og delt ikraftsetting av lov 25. juni 2024 nr. 60 om endringer i finansmarkedslovgivningen (samleproposisjon)
- 22. juni 2022Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
- 18. juni 2021Endringslov til verdipapirfondloven mv.
- 18. juni 2021Delt ikrafts. av lov 2021:101, endr. i verdipapirfondloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), 20 des 2024 nr. 93 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3303).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-1Verdipapirhandelloven § 9-16 første leddVerdipapirhandelloven § 9-19 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 1 →2 forskrifter →
Endring og tilbakekall av tillatelse
(1) Finanstilsynet kan helt eller delvis endre, herunder sette nye vilkår, eller tilbakekalle tillatelse til å yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet dersom verdipapirforetaket:
1) ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på tillatelsen eller har opphørt å yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet i mer enn seks måneder,
2) har fått tillatelsen ved bruk av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter,
3) ikke lenger oppfyller vilkårene for tillatelsen, herunder kravene til ansvarlig kapital,
4) foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, slik at det er grunn til å frykte at fortsettelse av virksomheten kan skade foretakets kunder, tilliten til verdipapirmarkedet eller institusjonene som virker i markedet, eller
5) ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av § 19-7.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende for tillatelse gitt i medhold av § 9-8.
(3) Når tillatelsen bortfaller eller blir kalt tilbake, skal den konsesjonspliktige virksomheten avvikles. Finanstilsynet fører tilsyn under avviklingsperioden og kan gi pålegg om gjennomføringen av avviklingen.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Finanstilsynet kan endre eller trekke tilbake tillatelsen til å drive investeringsvirksomhet hvis visse vilkår ikke lenger er oppfylt. Dersom tillatelsen bortfaller, må virksomheten avvikles under tilsyn av Finanstilsynet.AI
Endret 20. desember 2024
Endringshistorikk (2)
- 20. desember 2024Endringslov til forsikrings- og finansmarkedslovgivingen
- 18. juni 2021Endringslov til verdipapirfondloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), 20 des 2024 nr. 93 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3303).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 19-7 første leddVerdipapirhandelloven § 9-8omtalt i 1 kilde →referert av 3 →
Oppnevning av administrator
(1) Dersom verdipapirforetaket ikke overholder pålegg gitt etter § 9-7 tredje ledd annet punktum, og det anses nødvendig for å ivareta investorenes interesser, kan Finanstilsynet oppnevne en eller flere administratorer til å sikre en forsvarlig avvikling av den konsesjonspliktige virksomheten. Det samme gjelder dersom Finanstilsynet har grunn til å anta at foretaket ikke vil overholde et pålegg gitt etter § 9-7 tredje ledd annet punktum, og risikoen for at kundene vil lide vesentlige tap er betydelig større om oppnevningen må vente. Oppdraget skal gjelde til den konsesjonspliktige virksomheten er avviklet, eller til Finanstilsynet bringer det til opphør. Administratoren skal ha de nødvendige kvalifikasjonene for å utføre oppdraget og skal ikke ha interessekonflikter.
(2) Administratorens oppgaver og myndighet fastsettes av Finanstilsynet i det enkelte tilfellet og kan omfatte daglig leders og styrets oppgaver. Det kan fastsettes at vedtak i bestemte saker ikke kan treffes uten samtykke fra administratoren eller godkjennelse fra Finanstilsynet.
(3) Hvis administratoren helt eller delvis skal overta styrets oppgaver og myndighet, skal Finanstilsynet gi melding til Foretaksregisteret om at det er oppnevnt en administrator, og hvem dette er. Meldingen skal også angi hvilke av styrets oppgaver og hvilken myndighet administratoren har overtatt. Meldingen skal kunngjøres av Foretaksregisteret.
(4) Administratoren skal regelmessig gi Finanstilsynet rapport om utførelsen av sitt oppdrag. Administratoren er ikke ansvarlig for skade voldt under utførelsen av oppdraget, med mindre skaden skyldes eget forsett eller grov uaktsomhet.
(5) Kostnadene til administratoren skal dekkes av verdipapirforetaket.
(6) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 20 des 2024 nr. 93 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3303).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-7
Markedsoperatørers adgang til å drive multilateral handelsfasilitet eller organisert handelsfasilitet
Departementet kan gi markedsoperatør tillatelse til å drive en multilateral handelsfasilitet eller en organisert handelsfasilitet dersom operatøren oppfyller kravene i loven her.
Departementet kan gi markedsoperatører lov til å drive multilateral eller organisert handelsfasilitet. Dette forutsetter at operatøren oppfyller lovens krav.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
IIVilkår for tillatelse
Organisasjonsform
(1) Tillatelse til å yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet kan gis til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
(2) Selskapet skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her og i forskrift gjøre unntak fra kravet til foretaksform i første ledd, og kan i tilfelle fastsette nærmere regler om organisering av virksomheten mv.
For å få tillatelse til å drive investeringsvirksomhet eller yte investeringstjenester, må man som hovedregel være et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Selskapet må ha både hovedkontor og forretningskontor i Norge.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566 og res. 13 des 2013 nr. 1449), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Krav til ledelsen av foretaket
(1) Styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av et verdipapirforetak, skal til enhver tid ha tilstrekkelige kvalifikasjoner og erfaring, ha ført en hederlig vandel og for øvrig ikke ha utvist utilbørlig atferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på en forsvarlig måte. Personer som nevnt i første punktum skal fremlegge ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40.
(2) Personer som nevnt i første ledd skal sette av tilstrekkelig tid til å utføre sine oppgaver i verdipapirforetaket. Ved vurderingen av hvor mange verv og stillinger en person kan ha i tillegg til vervet eller stillingen i verdipapirforetaket, skal det tas hensyn til individuelle forhold og arten, omfanget og kompleksiteten av verdipapirforetakets virksomhet.
(3) Personer som nevnt i første ledd i et verdipapirforetak som er å anse som vesentlig vurdert ut fra størrelse, intern organisering og virksomhetens art, omfang og kompleksitet, kan kun inneha én av følgende kombinasjoner av stillinger og verv samtidig:
1) én stilling som daglig leder kombinert med to styreverv,
2) fire styreverv.
(4) Stilling eller verv i organisasjoner som ikke hovedsakelig har kommersielle formål, regnes ikke med etter tredje ledd. Stilling som daglig leder eller styreverv i foretak innenfor samme konsern, eller i foretak som er medlemmer av samme sikringsordning, forutsatt at vilkårene i artikkel 113 nr. 7 i forordning (EU) nr. 575/2013 er oppfylt, eller foretak hvor verdipapirforetaket eier en kvalifisert eierandel, jf. § 9-12, regnes som én stilling eller ett verv. Finanstilsynet kan gi tillatelse til at personer som nevnt i tredje ledd kan inneha ytterligere ett styreverv. Tredje ledd gjelder ikke for personer som representerer den norske stat.
(5) Foretakets styre skal samlet ha bred erfaring og tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å kunne forstå foretakets virksomhet, herunder de største risikofaktorene som er forbundet med virksomheten.
(6) Styremedlemmer skal utvise hederlighet, integritet og uavhengighet for effektivt å kunne vurdere og føre tilsyn med, og ved behov utfordre, beslutningene som treffes av foretakets daglige ledelse. Styret, daglig leder eller andre som faktisk deltar i ledelsen kan under enhver omstendighet ikke være til skade for en effektiv, sunn og fornuftig ledelse av foretaket eller for markedets integritet.
(7) Verdipapirforetak skal sette av tilstrekkelige ressurser til opplæring av personer som nevnt i første ledd.
(8) Verdipapirforetak skal sikre en tilstrekkelig bredde av kvalifikasjoner og kompetanse ved rekruttering av personer som nevnt i første ledd, og skal fastsette retningslinjer for å fremme mangfold ved slik rekruttering.
(9) Verdipapirforetak skal gi Finanstilsynet melding ved endring av styrets sammensetning og ved skifte av daglig leder eller andre som faktisk deltar i ledelsen av virksomheten. Verdipapirforetaket skal fremlegge alle opplysninger som er nødvendige for å vurdere om verdipapirforetaket oppfyller kravene i bestemmelsen her og § 9-11.
(10) Den faktiske ledelsen av et verdipapirforetak skal forestås av minst to personer som oppfyller kravene i første og annet ledd. Finanstilsynet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet i første punktum.
(11) Styreleder kan ikke være daglig leder i foretaket, med mindre dette er tilfredsstillende begrunnet av foretaket og godkjent av Finanstilsynet.
(12) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566 og res. 13 des 2013 nr. 1449), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316).
Se ogsåPolitiregisterloven § 40 første leddVerdipapirhandelloven § 9-12Verdipapirhandelloven § 9-11 første leddreferert av 8 →
Styrets oppgaver og ansvar
(1) Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av verdipapirforetaket og skal føre tilsyn med foretakets virksomhet. Styret skal sørge for at foretaket organiseres og ledes på en effektiv og fornuftig måte, herunder på en måte som forhindrer interessekonflikter, og som fremmer markedets integritet og kundenes interesser.
(2) Følgende prinsipper skal legges til grunn for styrets forvaltning og tilsyn med verdipapirforetaket:
1) Styret skal fastlegge og føre tilsyn med gjennomføringen av foretakets strategiske mål, risikostrategi og overordnede styrings- og kontrollordninger.
2) Styret skal sikre at systemene for regnskapsføring og finansiell rapportering er robuste, innbyr til tillit og er i samsvar med lov, forskrift og relevante standarder.
3) Styret skal føre tilsyn med offentliggjørings- og kommunikasjonsprosesser.
4) Styret skal føre effektivt tilsyn med foretakets daglige ledelse.
5) Styret skal fastlegge og føre tilsyn med organiseringen av foretakets virksomhet, herunder ressursene, prosedyrene og systemene for foretakets virksomhetsutøvelse og tjenesteyting, samt kompetansekrav for ansatte, sett hen til arten, omfanget og kompleksiteten av foretakets virksomhet og de krav som stilles til foretaket.
6) Styret skal fastlegge og føre tilsyn med strategier for foretakets virksomhetsutøvelse og tjenesteyting, sett hen til foretakets risikotoleranse samt kundene og deres behov, og herunder gjennomføre stresstester ved behov.
7) Styret skal fastlegge og føre tilsyn med en godtgjøringsstrategi for ansatte som deltar i tjenesteyting til kunder, for å fremme ansvarlig forretningsførsel og rettferdig behandling av kunder, samt å unngå interessekonflikter.
(3) Styret skal overvåke og regelmessig vurdere hvor effektiv verdipapirforetakets organisering og ledelse er, samt vurdere egnetheten og gjennomføringen av foretakets strategiske mål og strategier for utøvelsen av foretakets virksomhet, herunder de tjenestene som ytes til foretakets kunder. Styret skal treffe egnede tiltak for å rette opp eventuelle mangler.
(4) Styremedlemmene skal ha tilstrekkelig tilgang til opplysninger og dokumenter som de trenger for å føre tilsyn med beslutninger som treffes av foretakets daglige ledelse.
(5) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
(6) Departementet kan fastsette forskrift om nominasjonskomité.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 25 juni 2010 nr. 33 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 980), 14 juni 2013 nr. 34 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 620), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Eierforhold mv
(1) Den som er eier av kvalifisert eierandel i et verdipapirforetak, skal være egnet til å sikre en forsvarlig og betryggende forvaltning av foretaket.
(2) Med kvalifisert eierandel menes en eierandel som representerer ti prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i verdipapirforetaket, eller som for øvrig gjør det mulig å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av foretaket og dets virksomhet. Like med vedkommende eiers egne eierandeler regnes eierandeler som eies av eierens nærstående etter § 2-5.
(3) Ved beregning av kvalifisert eierandel omfattes ikke eierandeler eller stemmeretter som er overtatt av en kredittinstitusjon eller et verdipapirforetak som følge av at foretaket yter investeringstjenester eller investeringsvirksomhet som angitt i § 2-1 første ledd nr. 6, forutsatt at disse ikke brukes til å utøve innflytelse i foretaket og blir avhendet innen ett år etter overtagelsen.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Eiere med en betydelig andel i et verdipapirforetak må være skikket til å sørge for at foretaket drives på en forsvarlig og betryggende måte. Regelen definerer hva som regnes som en kvalifisert eierandel og hvem som inkluderes i denne beregningen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-5Verdipapirhandelloven § 2-1referert av 3 →2 forskrifter →
Melding om erverv av eierandeler i verdipapirforetak mv
(1) Enhver fysisk eller juridisk person, eller slike personer som opptrer samordnet, som har besluttet direkte eller indirekte å erverve en kvalifisert eierandel i et verdipapirforetak, må sende skriftlig melding om dette til Finanstilsynet. Det samme gjelder direkte eller indirekte erverv som vil medføre at en kvalifisert eierandel økes slik at den vil utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 prosent av kapitalen eller stemmene i verdipapirforetaket, eller slik at eierandelen gir bestemmende innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 i verdipapirforetaket. § 9-12 tredje ledd gjelder tilsvarende.
(2) Erverv som omfattes av første ledd, kan bare gjennomføres etter at tillatelse er gitt av Finanstilsynet.
(3) Melding etter første ledd skal angi størrelsen på den eierandelen det tas sikte på å erverve, og informasjon som er nødvendig for å gjennomføre egnethetsvurdering etter § 9-15.
(4) Enhver som har besluttet å avhende en kvalifisert eierandel eller redusere den slik at eierandelen blir mindre enn en av grensene som nevnt i første ledd, skal gi skriftlig melding om dette til Finanstilsynet.
(5) Et verdipapirforetak skal uten ugrunnet opphold gi Finanstilsynet melding dersom det blir kjent med erverv som innebærer at noen er eller blir eier av kvalifiserte eierandeler i foretaket. Det samme gjelder erverv som innebærer at en eierandel vil utgjøre eller overstige de grensene som er angitt i første ledd. Meldeplikten gjelder også ved avhendelse av kvalifiserte eierandeler eller avhendelse som innebærer at grensene som angitt i første ledd nås eller passeres.
(6) Verdipapirforetak skal minst en gang i året oversende oversikt over eiere av kvalifiserte eierandeler til Finanstilsynet.
(7) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Personer som vil kjøpe eller øke sin eierandel i et verdipapirforetak over visse grenser, må sende skriftlig melding til Finanstilsynet. Slike kjøp kan ikke gjennomføres før Finanstilsynet har gitt tillatelse. Det er også meldeplikt ved salg av slike eierandeler.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-15Aksjeloven § 1-3Verdipapirhandelloven § 9-12omtalt i 2 kilder →referert av 3 →2 forskrifter →
Saksbehandlingsfrister mv
(1) Finanstilsynet skal umiddelbart, og senest innen to virkedager etter å ha mottatt melding etter § 9-13 første ledd, skriftlig bekrefte mottaket overfor erververen. Det samme gjelder etter mottak av opplysninger som angitt i tredje ledd.
(2) Finanstilsynet skal vurdere meldingen innen 60 virkedager, regnet fra det tidspunktet Finanstilsynet har bekreftet mottak av meldingen og opplysninger som angitt i § 9-3 tredje ledd. Ved bekreftelsen etter første ledd skal Finanstilsynet underrette den aktuelle erververen om når vurderingsperioden utløper.
(3) Dersom Finanstilsynet har fremsatt skriftlig krav om ytterligere opplysninger før det er gått 50 virkedager av vurderingsperioden, avbrytes fristen som angitt i annet ledd inntil svaret fra erververen er mottatt. Et slikt avbrudd skal ikke overstige 20 virkedager. Finanstilsynet kan be om flere opplysninger enn angitt i første punktum, men dette kan ikke føre til ytterligere avbrudd i vurderingsperioden.
(4) Finanstilsynet kan forlenge avbruddet som angitt i tredje ledd med inntil 30 virkedager dersom erververen er hjemmehørende eller underlagt lovgivning i en stat utenfor EØS, eller dersom erververen verken er underlagt tilsyn i medhold av verdipapirfondloven, finansforetaksloven eller denne loven.
(5) Dersom Finanstilsynet ikke skriftlig motsetter seg det planlagte ervervet innen utløpet av fristen etter annet ledd, jf. tredje og fjerde ledd, skal tilsynet anses å ha gitt tillatelse til erverv av den eierandelen som er angitt i meldingen til Finanstilsynet etter § 9-13 første ledd.
(6) Finanstilsynet kan sette frist for gjennomføring av ervervet.
(7) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Finanstilsynet skal bekrefte mottak av melding om erverv og vurdere saken innen en bestemt frist. Hvis tilsynet ikke motsetter seg ervervet skriftlig innen fristen, regnes det som at tillatelse er gitt. Finanstilsynet kan sette en frist for når ervervet skal gjennomføres.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-13Verdipapirhandelloven § 9-3 første leddomtalt i 1 kilde →2 forskrifter →
Egnethetsvurdering ved erverv mv
(1) Ved avgjørelsen av om det skal gis tillatelse etter § 9-13 annet ledd, skal Finanstilsynet vurdere om erververen er egnet, og om ervervet av eierandelen er finansielt betryggende. Formålet er å sikre at verdipapirforetaket får en forsvarlig og betryggende ledelse, og det skal tas hensyn til erververs sannsynlige innflytelse på verdipapirforetaket. I vurderingen av ervervet skal Finanstilsynet ta i betraktning følgende forhold:
1) erververens omdømme,
2) omdømmet og erfaringen til personer som etter ervervet vil inngå i styret eller øvrig ledelse av verdipapirforetakets virksomhet,
3) erververens økonomiske soliditet, særlig tatt i betraktning de former for virksomhet som foretaket driver eller må antas å involvere seg i etter ervervet,
4) om verdipapirforetaket fortsatt vil være i stand til å oppfylle tilsynskrav som følger av denne loven og øvrig relevant finansregulering, særlig om konsernet foretaket vil inngå i etter ervervet, er organisert på en slik måte at det muliggjør effektivt tilsyn og effektiv utveksling av informasjon og fordeling av tilsynsoppgaver mellom berørte tilsynsmyndigheter, og
5) om det er grunn til å anta at det i forbindelse med ervervet foregår eller blir gjort forsøk på hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, eller at ervervet vil øke risikoen for dette.
(2) Tillatelse etter § 9-13 annet ledd kan bare nektes dersom Finanstilsynet finner at det er rimelig grunnlag for tvil om erververens egnethet eller om ervervet av eierandelen er finansielt betryggende, jf. første ledd, eller dersom plikten til å gi melding ikke er oppfylt eller opplysninger fremlagt av erververen er ufullstendige eller uriktige.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Finanstilsynet vurderer om en person eller virksomhet er egnet til å kjøpe eierandeler i et verdipapirforetak. De sjekker om kjøpet er finansielt trygt og om ledelsen blir forsvarlig. Tillatelse kan nektes hvis det er tvil om egnetheten eller om opplysningene er feil.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 14 mars 2008 nr. 6 (ikr. 14 mars 2008 iflg. res. 14 mars 2008 nr. 250), 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 27 juni 2008 nr. 63 (ikr. 1 juli 2010 iflg. forskr. 26 mars 2010 nr. 466, endring endret ved lov 19 juni 2009 nr. 48), 14 juni 2013 nr. 34 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 620), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-13omtalt i 1 kilde →referert av 3 →4 forskrifter →
Generelle krav til organisering av virksomheten
(1) Verdipapirforetak skal innrette sin virksomhet på følgende måte:
1) Foretaket skal ha tilstrekkelige og betryggende retningslinjer, rutiner og kontrollmetoder som skal sikre at foretaket, dets ledere, ansatte og tilknyttede agenter etterlever sine forpliktelser etter lov og forskrifter.
2) Foretaket skal være oppbygd og organisert på en slik måte at risikoen for interessekonflikter mellom foretaket og dets kunder, eller foretakets kunder seg imellom, begrenses til et minimum, jf. § 10-2.
3) Foretaket skal treffe rimelige tiltak som skal sikre kontinuitet og regelmessighet i investeringstjenestevirksomheten, herunder ha nødvendige systemer, ressurser og prosedyrer, inkludert IKT-systemer satt opp og håndtert i henhold til forordning (EU) 2022/2554 artikkel 7, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1.
4) Foretaket skal treffe betryggende tiltak slik at operasjonell risiko begrenses til et minimum når det benytter seg av en tredjepart til å utføre operasjonelle funksjoner, jf. annet ledd.
5) Foretaket skal ha gode administrasjons- og regnskapsrutiner, tilfredsstillende interne kontrollordninger og effektive prosedyrer for risikovurdering, samt stillingsinstrukser som særskilt regulerer ansvarsfordelingen mellom daglig leder og andre ledere av virksomheten.
6) Foretaket skal ha tilfredsstillende interne retningslinjer, rutiner og kontrollmetoder for personlige transaksjoner som foretas av foretakets ledere, ansatte og tilknyttede agenter.
7) Foretaket skal ha systemer som sikrer pålitelig og korrekt informasjonsoverføring, og som sikrer at opplysningene til enhver tid behandles fortrolig, samt reduserer risikoen for dataforfalskning, informasjonslekkasje og annen ulovlig tilgang til informasjonen i henhold til kravene i forordning (EU) 2022/2554, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1.
8) Foretaket skal sørge for dokumentasjon av alle investeringstjenester og all investeringsvirksomhet, herunder alle utførte transaksjoner, som skal være minst så fyllestgjørende at Finanstilsynet kan kontrollere om de regler Finanstilsynet har ansvar for, er overholdt. Slik dokumentasjon skal oppbevares i minst fem år, eller lengre tid dersom Finanstilsynet bestemmer det.
9) Foretaket skal ha interne instrukser for de ansattes adgang til å være medlem av styre, bedriftsforsamling eller foretaksforsamling eller ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd i selskaper. Slike instrukser skal også omfatte styremedlemmer som har slik innflytelse i verdipapirforetaket som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd. Tilsvarende instrukser skal utarbeides for tilfeller der det er gitt unntak etter § 10-4 annet ledd.
10) Foretaket skal ha retningslinjer og rutiner for beregning og utbetaling av resultatavhengig godtgjørelse.
(2) Verdipapirforetak som utkontrakterer funksjoner, kan ikke overlate viktige operasjonelle funksjoner til tredjepart dersom dette fører til at:
1) foretakets internkontroll og evne til å påse etterlevelsen av dets forpliktelser blir merkbart forringet, eller
2) Finanstilsynets mulighet for å føre tilsyn med virksomheten merkbart forringes eller vanskeliggjøres.
(3) Styret og daglig leder skal utarbeide interne retningslinjer og instrukser i samsvar med første ledd.
(4) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om godtgjørelsesordninger i verdipapirforetak. Bestemmelsene i finansforetaksloven §§ 15-1 til 15-5 gjelder tilsvarende.
(5) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 14 juni 2013 nr. 34 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 620), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), 27 mai 2025 nr. 18 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1084). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 10-2DORA-loven § 1Aksjeloven § 1-3Verdipapirhandelloven § 10-4referert av 13 →
Retningslinjer for aktivt aksjeeierskap
(1) Verdipapirforetak som yter porteføljeforvaltning skal ha retningslinjer for aktivt eierskap i aksjer tatt opp til handel på regulert marked som ligger i eller driver virksomhet i EØS, eller en forklaring på hvorfor foretaket ikke har slike retningslinjer.
(2) Retningslinjene eller forklaringen skal være offentlig og kostnadsfritt tilgjengelig på foretakets nettside. Dersom foretaket ikke har egen nettside, skal retningslinjene eller forklaringen holdes tilgjengelig på en annen nettside.
(3) Verdipapirforetaket skal årlig offentliggjøre hvordan retningslinjene er gjennomført.
(4) Departementet kan gi forskrift om retningslinjer for aktivt eierskap.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 6 des 2019 nr. 77 (i kraft 11 aug 2023 jfr. res. 11 aug 2023 nr. 1319).
Telefonsamtaler og elektronisk kommunikasjon
(1) Dokumentasjon etter § 9-16 første ledd nr. 8 skal omfatte opptak av alle telefonsamtaler og lagring av all elektronisk kommunikasjon i tilknytning til at det ytes investeringstjenester og utøves investeringsvirksomhet som nevnt i § 2-1 første ledd nr. 1 til 7. Dokumentasjonen skal også omfatte samtaler og kommunikasjon som er ment å føre til at det ytes investeringstjenester eller utøves investeringsvirksomhet.
(2) For å oppfylle kravene i første ledd skal verdipapirforetaket treffe alle rimelige tiltak for å ta opp og lagre relevante telefonsamtaler og elektronisk kommunikasjon som foretas med, sendes fra eller mottas av utstyr som verdipapirforetaket gjør tilgjengelig for en ansatt eller underleverandør, eller som verdipapirforetaket godtar eller tillater at en ansatt eller underleverandør bruker. Verdipapirforetaket skal også treffe alle rimelige tiltak for å hindre at en ansatt eller en underleverandør foretar, sender eller mottar relevante telefonsamtaler og elektronisk kommunikasjon på privateid utstyr som verdipapirforetaket ikke kan dokumentere eller kopiere.
(3) Verdipapirforetaket skal informere sine kunder om at telefonsamtaler eller elektronisk kommunikasjon mellom verdipapirforetaket og dets kunder vil bli tatt opp og lagret. Verdipapirforetaket kan ikke per telefon eller elektronisk kommunikasjon yte investeringstjenester til eller drive investeringsvirksomhet overfor kunder som ikke har fått informasjon etter første punktum. Slik informasjon kan gis én gang før investeringstjenester ytes eller investeringsvirksomhet utøves.
(4) Samtaler eller kommunikasjon som nevnt i første ledd som ikke gjennomføres via telefon eller elektronisk, skal dokumenteres i et varig medium. Slike samtaler fra personlige møter skal registreres i skriftlige protokoller eller notater.
(5) Dokumentasjonen etter denne bestemmelsen skal oppbevares i minst fem år, eller lengre tid dersom Finanstilsynet bestemmer det, og skal på anmodning gjøres tilgjengelig for den berørte kunden.
(6) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-16 første leddVerdipapirhandelloven § 2-1referert av 3 →
Kundemidler og sikkerhetsstillelse mv
(1) Verdipapirforetak skal treffe betryggende tiltak slik at kundens finansielle instrumenter holdes atskilt fra foretakets finansielle instrumenter. Verdipapirforetak kan bare benytte kundens finansielle instrumenter for egen regning dersom kunden uttrykkelig har gitt samtykke til dette.
(2) Verdipapirforetak skal treffe betryggende tiltak slik at kundemidler holdes atskilt fra foretakets midler. Verdipapirforetak kan ikke benytte kundemidler for egen regning.
(3) Et verdipapirforetak skal ikke inngå avtaler med ikke-profesjonelle kunder om finansiell sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett med sikte på å sikre eller dekke kundens nåværende eller fremtidige forpliktelser.
(4) Departementet kan fastsette ytterligere krav til sikring av kundens finansielle instrumenter og kundemidler, samt fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Verdipapirforetak skal holde kundenes penger og verdipapirer adskilt fra sine egne. De kan ikke bruke kundenes penger til egne formål, og kan kun bruke kundenes verdipapirer hvis kunden har sagt ja. Det er forbudt å inngå visse avtaler om sikkerhetsstillelse med ikke-profesjonelle kunder.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 14 juni 2013 nr. 34 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 620), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Produktstyring
(1) Verdipapirforetak som produserer finansielle instrumenter for salg til kunder, skal ha en hensiktsmessig prosess for godkjenning av det enkelte finansielle instrument og vesentlige endringer i et eksisterende finansielt instrument før det markedsføres eller distribueres til kunder. Som en del av godkjenningsprosessen for produktet skal foretaket identifisere en målgruppe av sluttkunder for det enkelte finansielle instrumentet, sikre at all relevant risiko for målgruppen er vurdert, og at det finansielle instrumentet og distribusjonsstrategien oppfyller kravene etter § 10-9 annet ledd.
(2) Verdipapirforetak skal også regelmessig gjennomgå de finansielle instrumentene som foretaket tilbyr eller markedsfører. Ved gjennomgangen skal verdipapirforetaket ta i betraktning hendelser som kan få vesentlig innvirkning på den potensielle risikoen for den identifiserte målgruppen, og vurdere om det finansielle instrumentet fortsatt er forenelig med målgruppens behov, og om foretakets distribusjonsstrategi fortsatt er hensiktsmessig.
(3) Verdipapirforetak som produserer finansielle instrumenter, skal gi eventuelle distributører tilgang til alle relevante opplysninger om det enkelte finansielle instrumentet og godkjenningsprosessen etter første ledd, herunder opplysninger om den identifiserte målgruppen.
(4) Dersom et verdipapirforetak tilbyr eller anbefaler finansielle instrumenter som det ikke selv har produsert, skal verdipapirforetaket ha egnede rutiner og systemer for å innhente opplysninger som nevnt i tredje ledd. Verdipapirforetaket skal sikre at relevante ansatte forstår egenskapene ved det enkelte finansielle instrumentet og den identifiserte målgruppen for instrumentet.
(5) Kravene i første til tredje ledd og i § 10-9 annet og tredje ledd gjelder ikke når det ytes investeringstjenester knyttet til obligasjoner som ikke består av andre derivater enn en skadesløsklausul, og heller ikke for finansielle instrumenter som markedsføres eller distribueres utelukkende til kvalifiserte motparter. Med skadesløsklausul menes en klausul som søker å beskytte investoren ved å sikre at utstederen, ved førtidig innløsning av en obligasjon, er forpliktet til å betale ihendehaveren av obligasjonen et beløp som tilsvarer summen av gjeldende nettoverdi av de resterende forventede kupongbetalinger frem til forfall, og den innløste obligasjonens hovedstol.
(6) Departementet kan gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802), 22 juni 2022 nr. 79 (i kraft 1 feb 2023 iflg. res. 13 jan 2023 nr. 42).
Klagebehandling
Departementet kan i forskrift gi regler om klagebehandling.
Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler i forskrift om hvordan klager skal behandles.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 14 juni 2013 nr. 34 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 620), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316).
Filial
(1) Et verdipapirforetak skal gi melding til Finanstilsynet før det oppretter filial i Norge. Filialen skal ha en leder som oppfyller kravene i § 9-10 første ledd.
(2) Verdipapirforetak som har tillatelse til å yte investeringstjenester, kan yte slike tjenester i annen EØS-stat etter reglene i § 9-33.
(3) Verdipapirforetak kan etter tillatelse fra Finanstilsynet etablere filial eller datterselskap utenfor EØS-området.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Verdipapirforetak må varsle Finanstilsynet før de åpner filial i Norge, og lederen må være kvalifisert. Foretak med tillatelse kan tilby investeringstjenester i andre EØS-land. For å etablere seg utenfor EØS kreves det tillatelse fra Finanstilsynet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 27 juni 2008 nr. 63 (ikr. 1 juli 2010 iflg. forskr. 26 mars 2010 nr. 466, endring endret ved lov 19 juni 2009 nr. 48), 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566), 14 juni 2013 nr. 34 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 620), 16 des 2016 nr. 90 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1592), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-10 første leddVerdipapirhandelloven § 9-33 første leddomtalt i 7 kilder →referert av 3 →3 forskrifter →
Definisjoner av algoritmehandel og direkte elektronisk tilgang
(1) Med algoritmehandel menes handel med finansielle instrumenter der en dataalgoritme automatisk, med begrenset eller ingen menneskelig medvirkning, bestemmer individuelle parametere for en ordre, herunder om ordren skal legges inn, tidspunktet, prisen eller størrelsen på ordren, eller hvordan ordren skal håndteres etter at den er lagt inn. Begrepet omfatter ikke systemer som bare anvendes for å videresende ordrer til en eller flere handelsplasser for å behandle ordrer uten fastsettelse av handelsparametere, eller for å bekrefte ordrer eller behandle utførte transaksjoner etter at handelen er gjennomført.
(2) Med høyfrekvent algoritmehandel menes algoritmehandel som kjennetegnes av:
1) en infrastruktur som skal redusere latenstiden, herunder minst ett av følgende systemer for algoritmebasert registrering av ordrer: samlokalisering, nærhetsbaserte vertstjenester eller direkte elektronisk høyhastighetstilgang,
2) at systemet uten menneskelig medvirkning til den enkelte handel eller ordre tar beslutninger om ordren skal legges inn, om generering, videresending eller utførelse av ordren, og
3) store mengder ordrer, kvoteringer eller kanselleringer den enkelte handelsdag.
(3) Med direkte elektronisk tilgang menes en ordning der medlem, deltaker eller kunde på en handelsplass gir en person tillatelse til å bruke sin handelsidentitet slik at personen kan sende elektroniske ordrer knyttet til et finansielt instrument direkte til handelsplassen, herunder ordninger som innebærer at en person bruker medlemmets, deltakerens eller kundens infrastruktur, eller annet tilkoblingssystem stilt til disposisjon fra medlemmet, deltakeren eller kunden, for å overføre ordrene (direkte markedsadgang), og andre ordninger der en slik infrastruktur ikke brukes (sponset tilgang).
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Algoritmehandel
(1) Verdipapirforetak som utfører algoritmehandel, skal ha effektive systemer og risikokontroller som er egnet for virksomheten, for å sikre at foretakets handelssystemer er robuste og har tilstrekkelig kapasitet i henhold til kravene i forordning (EU) 2022/2554 kapittel II, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1, og er underlagt hensiktsmessige terskler og grenser for handler. Slike systemer og kontroller skal også hindre at det sendes uriktige ordrer eller at systemene skaper eller bidrar til uro i markedet. Verdipapirforetaket skal også ha effektive systemer og risikokontroller som sikrer at handelssystemene ikke kan brukes til formål som er i strid med reglene i kapittel 3 eller med reglene til en handelsplass som foretaket er tilknyttet.
(2) Verdipapirforetak som utfører algoritmehandel, skal ha effektive beredskapsplaner og -systemer i henhold til kravene i forordning (EU) 2022/2554 artikkel 11, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1, for å håndtere en eventuell svikt i dets handelssystemer og skal påse at systemet er fullt testet og tilfredsstillende overvåket slik at det oppfyller kravene i bestemmelsen her og i forordning (EU) 2022/2554 kapittel II og IV, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1.
(3) Verdipapirforetak som utfører algoritmehandel, skal gi melding om dette til Finanstilsynet og den nasjonale tilsynsmyndigheten til handelsplassen der verdipapirforetaket er medlem eller deltaker og utfører algoritmehandel.
(4) Verdipapirforetaket skal dokumentere sine strategier for algoritmehandel, parametere og begrensninger for handelen, de viktigste kontrollmekanismene for regeletterlevelse og risikokontroll som er innført for å sikre at vilkårene i første ledd er oppfylt, samt informasjon om testingen av systemene. Dokumentasjonen skal skje på en slik måte at Finanstilsynet kan kontrollere at kravene i loven er oppfylt. Finanstilsynet kan til enhver tid be om at foretaket fremlegger denne dokumentasjonen og ytterligere opplysninger om foretakets algoritmehandel og systemene som anvendes for denne handelen.
(5) Verdipapirforetak som utfører høyfrekvent algoritmehandel, skal oppbevare nøyaktige og kronologiske opplysninger om alle plasserte ordrer, herunder kansellerte ordrer, utførte ordrer og priser stilt på handelsplasser i et godkjent format, og skal på anmodning gjøre opplysningene tilgjengelige for Finanstilsynet.
(6) Verdipapirforetak som utfører algoritmehandel som del av en prisstillerstrategi, skal, sett hen til det spesifikke markedets likviditet, omfang og art, samt egenskapene til instrumentet som det handles med, utføre denne prisstillingen kontinuerlig i en bestemt andel av handelsplassens åpningstid, unntatt under særlige omstendigheter, slik at handelsplassen tilføres likviditet på en regelmessig og forutsigbar måte. Verdipapirforetaket skal inngå en skriftlig avtale med handelsplassen, som minst fastsetter verdipapirforetakets forpliktelser etter første punktum, og skal ha effektive systemer og kontroller for å sikre at foretaket til enhver tid overholder sine forpliktelser etter avtalen.
(7) Verdipapirforetak anses å følge en prisstillersstrategi etter sjette ledd dersom foretaket handler for egen regning som medlem eller deltaker på en eller flere handelsplasser, og har en strategi som omfatter å stille bindende og samtidige kjøps- og salgskurser av sammenlignbar størrelse og til konkurransedyktige priser som relaterer seg til et eller flere finansielle instrumenter på en enkelt handelsplass eller på tvers av flere handelsplasser, slik at det samlede markedet regelmessig og hyppig tilføres likviditet.
(8) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), 27 mai 2025 nr. 18 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1084).
Direkte elektronisk tilgang
(1) Verdipapirforetak som tilbyr direkte elektronisk tilgang til en handelsplass, skal ha effektive systemer og kontroller som sikrer:
1) at egnetheten til kunder som gis tilgang, vurderes og kontrolleres på hensiktsmessig måte,
2) at kunder som gis tilgang, hindres i å overskride egnede forhåndsbestemte handels- og kredittgrenser,
3) at handel utført av kunder som anvender tjenesten, overvåkes på en hensiktsmessig måte, og
4) at egnede risikokontroller hindrer handel som kan skape risiko for verdipapirforetaket eller uro i markedet eller være i strid med reglene i kapittel 3 eller handelsplassens regler.
(2) Verdipapirforetak som tilbyr direkte elektronisk tilgang, skal sikre at kunder som gis slik tilgang, oppfyller handelsplassens regler og kravene i loven her med unntak av kapittel 3 til 8 og kapittel 13. Verdipapirforetaket skal overvåke transaksjonene for å kunne identifisere overtredelse av disse reglene, uordnede handelsforhold eller atferd som kan innebære markedsmisbruk og som skal rapporteres til Finanstilsynet. Verdipapirforetaket skal sikre at det foreligger en skriftlig avtale med kunder som gis direkte elektronisk tilgang. Avtalen skal omfatte de viktigste rettigheter og forpliktelser som følger av tjenesteytelsen, og det skal fremgå at verdipapirforetaket ifølge avtalen forblir ansvarlig etter loven her.
(3) Et verdipapirforetak som tilbyr direkte elektronisk tilgang til en handelsplass, skal gi melding om dette til Finanstilsynet og tilsynsmyndigheten for handelsplassen der foretaket tilbyr direkte elektronisk tilgang.
(4) Verdipapirforetaket skal dokumentere systemene og kontrollene som beskrevet i denne bestemmelsen, og det skal dokumentere at disse er anvendt på en slik måte at Finanstilsynet kan kontrollere om kravene i loven er oppfylt. Finanstilsynet kan til enhver tid be om at foretaket fremlegger denne dokumentasjonen.
(5) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Alminnelig clearingmedlem
(1) Verdipapirforetak som opptrer som et alminnelig clearingmedlem for kunde, skal ha effektive systemer og kontroller for å sikre at clearingtjenester bare tilbys til kunder som er egnede og oppfyller klart fastlagte kriterier, og at kundene pålegges hensiktsmessige krav for å redusere risikoen for verdipapirforetaket og markedet. Verdipapirforetaket skal sikre at det foreligger en skriftlig avtale med kunden om de viktigste rettighetene og forpliktelsene som gjelder clearingtjenesten.
(2) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Verdipapirforetak som tilbyr clearingtjenester må ha systemer som sikrer at kun egnede kunder får tilbudet. Det skal stilles krav til kundene for å begrense risiko. Det må foreligge en skriftlig avtale om kundens rettigheter og plikter.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
IIISærlige krav til multilaterale handelsfasiliteter og organiserte handelsfasiliteter
Handelsprosessen og gjennomføring av transaksjoner på multilaterale handelsfasiliteter og organiserte handelsfasiliteter
(1) Operatøren av en multilateral handelsfasilitet eller en organisert handelsfasilitet skal:
1) ha klare regler og rutiner for rettferdig og ordnet handel, og fastlegge objektive kriterier for effektiv utførelse av ordrer, og ha ordninger for forsvarlig styring av den tekniske driften av fasiliteten, herunder beredskapsplaner og systemer for å håndtere risiko for systemforstyrrelser,
2) ha klare og offentliggjorte regler for hvilke finansielle instrumenter som skal kunne handles i systemet, og påse at det finnes tilstrekkelig offentlig informasjon til at en bruker kan foreta en velfundert investeringsbeslutning, sett hen til type bruker og type finansielt instrument,
3) ha klare og ikke-diskriminerende regler basert på objektive kriterier om tilgang til fasiliteten,
4) ha ordninger for å kunne identifisere og håndtere potensielle negative virkninger for driften av fasiliteten eller for dens deltakere eller brukere, av eventuelle interessekonflikter mellom på den ene side fasiliteten, operatøren eller dens eiere og på den annen side en velfungerende fasilitet,
5) tilfredsstille kravene i §§ 11-19 til 11-24 og § 11-26, og ha alle nødvendige systemer, prosedyrer og ordninger for å gjøre dette,
6) tydelig informere sine deltakere om deres ansvar for oppgjør og sørge for at det legges til rette for effektiv og rettidig gjennomføring av oppgjør av transaksjoner som er utført i handelssystemet på fasiliteten,
7) ha minst tre aktive brukere eller deltakere som kan delta i prisdannelsen,
8) umiddelbart etterkomme pålegg fra Finanstilsynet om å suspendere eller stryke et finansielt instrument fra handel, jf. § 9-30.
(2) Hvis et omsettelig verdipapir som er opptatt til handel på et regulert marked, omsettes på en multilateral handelsfasilitet eller en organisert handelsfasilitet uten utstederens samtykke, skal utstederen ikke underlegges informasjonsplikter som følge av omsetningen på fasiliteten.
(3) En multilateral handelsfasilitet og en organisert handelsfasilitet skal ved søknad om tillatelse gi Finanstilsynet en detaljert beskrivelse av hvordan fasiliteten fungerer, herunder enhver tilknytning til eller deltakelse fra et regulert marked, annen multilateral handelsfasilitet eller organisert handelsfasilitet eller en systematisk internaliserer som operatøren eier, og en liste over deres deltakere og brukere.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 11-19 første leddVerdipapirhandelloven § 11-24Verdipapirhandelloven § 11-26Verdipapirhandelloven § 9-30 første leddreferert av 2 →
Særlige krav til multilaterale handelsfasiliteter
(1) Operatøren av en multilateral handelsfasilitet skal ha ikke-diskresjonære handelsregler for utførelse av ordrer i fasilitetens systemer.
(2) Reglene i § 9-26 første ledd nr. 3 om tilgang til fasiliteten skal være i samsvar med § 12-4 tredje ledd.
(3) Operatøren av en multilateral handelsfasilitet skal:
1) treffe nødvendige tiltak for å håndtere risikoer fasiliteten er utsatt for, etablere hensiktsmessige ordninger og systemer for å identifisere alle vesentlige risikoer for driften og ha effektive tiltak for å redusere risikoene,
2) sørge for at det legges til rette for effektiv og rettidig gjennomføring av transaksjoner som er utført på fasilitetens systemer,
3) til enhver tid ha tilgang til tilstrekkelige finansielle ressurser for å legge til rette for en velfungerende fasilitet, sett hen til type og omfang av transaksjoner som utføres på fasiliteten, og type og omfang av risikoer fasiliteten er utsatt for.
(4) Kravene i §§ 10-9 til 10-18, § 10-19, § 10-20 første ledd og § 10-21 gjelder ikke for transaksjoner som inngås mellom deltakerne av den multilaterale handelsfasiliteten, eller mellom fasiliteten og dens deltakere, etter fasilitetens regler og under anvendelse av fasilitetens systemer. Kravene i §§ 10-9 til 10-21 gjelder likevel overfor deltakernes kunder når de på vegne av kundene utfører ordre via den multilaterale handelsfasiliteten.
(5) Operatøren av en multilateral handelsfasilitet kan ikke utføre ordre mot egen beholdning eller ved prinsipalmatchingshandel. Med prinsipalmatchingshandel menes en transaksjon der den som legger til rette for transaksjonen går imellom kjøperen og selgeren og utfører begge sidene av transaksjonen simultant uten å eksponere seg for markedsrisiko, og hvor transaksjonen er priset slik at vedkommende verken har tap eller fortjeneste ut over avtalt provisjon, gebyr eller avgift for transaksjonen.
(6) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), 20 des 2024 nr. 93 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3303).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-26 første leddVerdipapirhandelloven § 12-4 første leddVerdipapirhandelloven § 10-9Verdipapirhandelloven § 10-18referert av 2 →
Særlige krav til organiserte handelsfasiliteter
(1) Operatøren av en organisert handelsfasilitet skal treffe nødvendige tiltak for å forhindre at ordrer som plasseres på fasiliteten, utføres mot operatørens egen beholdning eller mot beholdningen til et selskap i samme konsern.
(2) Operatøren av en organisert handelsfasilitet kan utføre ordrer ved prinsipalmatchingshandel, jf. § 9-27 femte ledd, i obligasjoner, strukturerte finansielle produkter, utslippskvoter og derivater som ikke er underlagt clearingplikt etter EMIR artikkel 5 som gjennomført i § 17-1, forutsatt at kunden samtykker i dette. Operatøren skal etablere ordninger som sikrer at foretaket ikke går utover rammene for prinsipalmatchingshandel, jf. § 9-27 femte ledd.
(3) Operatøren av en organisert handelsfasilitet kan bare drive egenhandel som ikke er prinsipalmatchingshandel, jf. § 9-27 femte ledd, i statsobligasjoner som det ikke er et likvid marked for.
(4) Med likvid marked menes et marked for et finansielt instrument eller en klasse av finansielle instrumenter som det til enhver tid finnes klare og villige kjøpere og selgere til. I vurderingen av om markedet har en slik karakter, skal det hensyntas særlige markedsstrukturer for det enkelte finansielle instrumentet eller den enkelte klassen av finansielle instrumenter, og vurderingen skal baseres på følgende kriterier:
1) den gjennomsnittlige transaksjonshyppigheten og -størrelsen under ulike markedsvilkår, hensyntatt produktenes art og livssyklus i den berørte klassen av finansielle instrumenter,
2) antallet og typen markedsdeltakere, herunder forholdet mellom antallet markedsdeltakere og antallet instrumenter som handles når det gjelder et visst produkt, og
3) gjennomsnittlig differanse mellom kjøpskurs og salgskurs dersom slike opplysninger er tilgjengelige.
(5) En organisert handelsfasilitet og en systematisk internaliserer kan ikke drives i samme juridiske enhet. En organisert handelsfasilitet kan heller ikke ha tilknytning til en systematisk internaliserer som gjør det mulig å matche ordrer på fasiliteten og ordrer eller prisstillelse i den systematiske internalisereren. En organisert handelsfasilitet kan ikke ha slik tilknytning til en annen organisert handelsfasilitet at det muliggjør matching mellom ordrer i de to fasilitetene.
(6) Utførelse av en ordre på en organisert handelsfasilitet skal skje på diskresjonært grunnlag ved at operatøren kan velge om ordren skal utføres på en eller begge følgende måter:
1) ved beslutning om å plassere eller å trekke ordren på fasiliteten,
2) ved beslutning om ikke å matche en konkret kundeordre med andre ordrer som er tilgjengelige i fasilitetens systemer på et gitt tidspunkt, forutsatt at dette er i henhold til instruksjon mottatt fra kunden og i samsvar med forpliktelsene etter §§ 10-19 og 10-20.
(7) Operatøren av en organisert handelsfasilitet kan beslutte om, når og hvor stor del av to eller flere ordrer som skal matches i systemet. Operatøren kan legge til rette for forhandlinger mellom to kunder med sikte på å få i stand en transaksjon.
(8) Finanstilsynet kan kreve at operatøren av en organisert handelsfasilitet, enten i forbindelse med søknad om tillatelse eller ved behov, gir en detaljert begrunnelse for hvorfor handelssystemet til fasiliteten ikke anses som et regulert marked, en multilateral handelsfasilitet eller en systematisk internaliserer. Det skal gis en detaljert beskrivelse av hvordan skjønnet vil bli utøvet, herunder når en ordre vil bli trukket og når og hvordan to eller flere ordrer vil bli matchet på fasiliteten. Det skal videre gis opplysninger om bruken av prinsipalmatchingshandler.
(9) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 juli 2014 iflg. vedtak 26 juni 2014 nr. 866), endret ved lover 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-27 første leddVerdipapirhandelloven § 17-1Verdipapirhandelloven § 10-19 første leddVerdipapirhandelloven § 10-20
Markedsovervåkning på multilaterale handelsfasiliteter og organiserte handelsfasiliteter
(1) Operatør av en multilateral handelsfasilitet eller en organisert handelsfasilitet skal etablere effektive ordninger og prosedyrer som sikrer en regelmessig overvåkning av brukernes etterlevelse av fasilitetens egne regler. Operatøren av fasiliteten skal overvåke innsendte ordrer, kanselleringer av ordrer og transaksjoner i fasiliteten med sikte på å avdekke brudd på relevante lover og regler, herunder reglene om markedsmisbruk i kapittel 3, fasilitetens egne regler og andre rettsstridige handelsforhold, samt forstyrrelser i handelssystemet knyttet til et finansielt instrument. Operatøren av fasiliteten skal anvende nødvendige ressurser for å sørge for at overvåkningen er effektiv.
(2) Operatøren av en multilateral handelsfasilitet eller en organisert handelsfasilitet skal umiddelbart gi melding til Finanstilsynet ved mistanke om vesentlige brudd på relevante lover og regler, herunder reglene om markedsmisbruk i kapittel 3, fasilitetens egne regler og andre rettsstridige handelsforhold, samt ved forstyrrelser i handelssystemet knyttet til et finansielt instrument.
(3) Operatøren av en multilateral handelsfasilitet eller en organisert handelsfasilitet skal bistå Finanstilsynet ved mistanker om markedsmisbruk, jf. kapittel 3. Bistanden skal gis uten kostnad for Finanstilsynet.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Operatører av handelsfasiliteter må ha systemer for å overvåke at brukere følger reglene og loven. De skal melde fra til Finanstilsynet ved mistanke om alvorlige lovbrudd eller systemforstyrrelser, og bistå tilsynet uten kostnad.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Suspensjon og strykning av finansielle instrumenter fra handel
(1) Operatør av en multilateral handelsfasilitet eller organisert handelsfasilitet kan suspendere eller stryke et finansielt instrument fra handel på fasiliteten hvis det ikke lenger tilfredsstiller fasilitetens vilkår eller regler. Dette gjelder likevel ikke hvis det kan ventes å medføre vesentlig ulempe for eierne av instrumentet eller fasilitetens oppgaver og funksjon å suspendere eller stryke instrumentet.
(2) Ved suspensjon eller strykning av et finansielt instrument skal operatøren for den multilaterale handelsfasiliteten eller organiserte handelsfasiliteten også suspendere eller stryke eventuelle derivatinstrumenter som har det aktuelle finansielle instrumentet som underliggende, der dette er nødvendig for å fremme hensikten med suspensjonen eller strykningen av det underliggende finansielle instrumentet.
(3) Den som suspenderer eller stryker et finansielt instrument fra handel, skal umiddelbart offentliggjøre beslutningen og gi Finanstilsynet opplysninger om dette.
(4) Finanstilsynet skal kreve at andre markedsplasser og systematiske internaliserere som handler det aktuelle finansielle instrumentet, suspenderer eller stryker instrumentet fra handel dersom beslutningen om suspensjon eller strykning er begrunnet i overtakelsestilbud, mistanke om markedsmisbruk eller ikke-offentliggjøring av innsideinformasjon om utstederen eller det finansielle instrumentet i strid med artikkel 7 og 17 i markedsmisbruksforordningen, jf. § 3-1, med mindre dette kan medføre vesentlig ulempe for eierne av instrumentet eller fasilitetens funksjon. Finanstilsynet skal umiddelbart offentliggjøre beslutningen og gi Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet og relevante tilsynsmyndigheter i andre EØS-stater opplysninger om dette.
(5) Finanstilsynet kan beslutte at en operatør av en multilateral handelsfasilitet eller en organisert handelsfasilitet skal suspendere eller stryke et finansielt instrument på fasiliteten i medhold av første og annet ledd hvis det ikke lenger tilfredsstiller vilkårene for opptak til handel.
(6) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), endret ved lov 18 juni 2021 nr. 101 (ikr. 1 aug 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1985).
Saksbehandling mv
Departementet kan fastsette bestemmelser i forskrift om at § 11-13, § 12-2 syvende ledd og § 12-4 åttende ledd helt eller delvis skal gjelde i tilpasset form for operatør av multilaterale handelsfasiliteter og organiserte handelsfasiliteter. Departementet kan fastsette bestemmelser i forskrift om saksbehandlingen for beslutninger fattet av operatør av multilaterale handelsfasiliteter og organiserte handelsfasiliteter og bestemmelser om klage og omgjøring for slike beslutninger.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802), endret ved lov 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 21 mars 2025 nr. 481).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 11-13Verdipapirhandelloven § 12-2 første leddVerdipapirhandelloven § 12-4 første ledd
IVVekstmarked for små og mellomstore bedrifter
Vekstmarked for små og mellomstore bedrifter
(1) Finanstilsynet kan etter søknad fra operatør av en multilateral handelsfasilitet registrere fasiliteten som vekstmarked for små og mellomstore bedrifter.
(2) Med små og mellomstore bedrifter menes i bestemmelsen her bedrifter som har en gjennomsnittlig markedsverdi på mindre enn et beløp i norske kroner som svarer til 200 millioner euro beregnet på grunnlag av sluttkursen for de tre foregående kalenderårene.
(3) Registrering som vekstmarked for små og mellomstore bedrifter kan bare skje dersom:
1) minst 50 prosent av utstederne av de finansielle instrumentene som er opptatt til handel på en multilateral handelsfasilitet, er små og mellomstore bedrifter på det tidspunkt den multilaterale handelsfasiliteten registreres som et vekstmarked for små og mellomstore bedrifter, og i hvert kalenderår deretter,
2) det er fastsatt egnede kriterier for opptak til handel av finansielle instrumenter fra utstedere på markedet og deres løpende forpliktelser,
3) det før opptak til handel er offentliggjort tilstrekkelige opplysninger til at investorer kan ta en velbegrunnet beslutning om hvorvidt de skal investere i de finansielle instrumentene, enten i et egnet opptaksdokument eller et prospekt dersom kravene i kapittel 7 får anvendelse på et tilbud til offentligheten,
4) en utsteder på markedet fremlegger, eller det fremlegges på vegne av denne, regelmessige og egnede periodiske finansielle rapporter,
5) utstedere på markedet som definert i forordning (EU) nr. 596/2014 artikkel 3 nr. 1 punkt 2, personer med overordnet ansvar som definert i forordningen artikkel 3 nr. 1 punkt 25, og personer med nær forbindelse til slike, som definert i nevnte forordningen artikkel 3 nr. 1 punkt 26, oppfyller relevante krav etter forordningen,
6) påkrevde opplysninger om utstederne på markedet oppbevares og offentliggjøres,
7) det er innført effektive systemer og kontroller for å hindre og avdekke markedsmisbruk på vedkommende marked i samsvar med kravene i kapittel 3.
(4) Finanstilsynet kan avregistrere en multilateral handelsfasilitet som et vekstmarked for små og mellomstore bedrifter dersom verdipapirforetaket eller markedsoperatøren som driver den multilaterale handelsfasiliteten, søker om avregistrering, eller den multilaterale handelsfasiliteten ikke lenger oppfyller kravene i tredje ledd.
(5) Et finansielt instrument som opptas til handel på et vekstmarked for små og mellomstore bedrifter, skal bare kunne handles på et annet vekstmarked for små og mellomstore bedrifter dersom utstederen har blitt underrettet om dette og ikke har gjort innsigelse. Utstederen skal ikke underlegges forpliktelser med hensyn til foretaksstyring eller offentliggjøring av informasjon som følge av handelen på det andre vekstmarkedet.
(6) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
VGrensekryssende virksomhet og filialetablering i annen EØS-stat
Melding om utøvelse av virksomhet i annen EØS-stat
(1) Verdipapirforetak som ønsker å yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet samt tilknyttede tjenester direkte fra forretningssted i Norge til annen EØS-stat, skal gi Finanstilsynet melding om dette.
(2) Meldingen skal inneholde følgende opplysninger:
1) i hvilken EØS-stat foretaket har til hensikt å utøve virksomhet (vertsstaten), og
2) en virksomhetsplan som beskriver hvilke investeringstjenester, investeringsvirksomhet og tilknyttede tjenester som foretaket har til hensikt å utøve. Dersom verdipapirforetaket har til hensikt å benytte tilknyttede agenter etablert i Norge, skal foretaket gi opplysninger om dette, herunder identiteten til de tilknyttede agentene.
(3) Finanstilsynet skal videresende meldingen til tilsynsmyndigheten i vertsstaten innen én måned etter at fullstendig melding som nevnt i første ledd er mottatt, herunder om bruk av tilknyttede agenter og identiteten til disse. Finanstilsynet skal umiddelbart underrette verdipapirforetaket om oversendelsen. Verdipapirforetaket kan starte utøvelsen av sin virksomhet fra det tidspunktet slik underretning er mottatt.
(4) Verdipapirforetak eller markedsoperatør som driver en multilateral handelsfasilitet eller en organisert handelsfasilitet, og som ønsker å utøve slik virksomhet i annen EØS-stat, skal gi Finanstilsynet melding om dette. Meldingen skal inneholde opplysninger om hvilken EØS-stat foretaket har til hensikt å utøve virksomhet i. Finanstilsynet skal oversende meldingen til tilsynsmyndigheten i vertsstaten innen én måned etter å ha mottatt den. Finanstilsynet skal på forespørsel og innen rimelig tid oversende til tilsynsmyndigheten i vertsstaten opplysninger om identiteten til den multilaterale handelsfasilitetens fjerndeltakere som er etablert i vertsstaten.
(5) Kredittinstitusjoner som ønsker å yte tjenester som nevnt i første ledd gjennom tilknyttet agent etablert i Norge, skal gi Finanstilsynet melding om dette. Meldingen skal inneholde opplysninger om identiteten til de tilknyttede agentene. Finanstilsynet skal oversende meldingen til tilsynsmyndigheten i vertsstaten innen én måned etter å ha mottatt den.
(6) Foretaket skal skriftlig informere Finanstilsynet om endringer i opplysningene som nevnt i annet, fjerde og femte ledd minst én måned før gjennomføring av endringen. Finanstilsynet skal informere tilsynsmyndigheten i vertsstaten om endringen.
(7) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Melding om etablering av filial eller bruk av tilknyttet agent etablert i annen EØS-stat
(1) Verdipapirforetak som ønsker å yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet samt tilknyttede tjenester i en annen EØS-stat gjennom etablering av en filial, eller ved å benytte en tilknyttet agent etablert i en annen EØS-stat, skal gi Finanstilsynet melding om dette.
(2) Meldingen skal inneholde følgende:
1) opplysning om i hvilken EØS-stat foretaket har til hensikt å etablere filial eller har til hensikt å benytte tilknyttet agent etablert der uten å etablere filial (vertsstaten),
2) en virksomhetsplan som beskriver de tjenester eller den investeringsvirksomhet som skal utøves,
3) en beskrivelse av filialens organisering, herunder om filialen har til hensikt å benytte tilknyttede agenter etablert i vertsstaten, og eventuelt hvilke tilknyttede agenter dette gjelder,
4) en beskrivelse av den planlagte bruken av tilknyttede agenter og organisasjonsstrukturen som viser hvordan agentene inngår i verdipapirforetakets foretaksstruktur, herunder rapporteringslinjer, dersom foretaket bruker tilknyttede agenter etablert i vertsstaten og ikke har opprettet en filial,
5) opplysning om adresse i vertsstaten der dokumenter kan innhentes,
6) navn på personene som utgjør filialens eller den tilknyttede agentens ledelse.
(3) Finanstilsynet skal oversende meldingen til tilsynsmyndigheten i vertsstaten innen tre måneder etter å ha mottatt den og underrette verdipapirforetaket om dette. Finanstilsynet skal også oversende opplysninger om eventuelle erstatningsordninger som har til formål å verne filialens kunder. Så snart verdipapirforetaket har mottatt melding fra vertsstatens tilsynsmyndighet, kan filialen etableres og starte sin virksomhet. Tilsvarende gjelder dersom verdipapirforetaket ikke har mottatt melding fra vertsstatens tilsynsmyndighet innen to måneder etter at den har mottatt melding fra Finanstilsynet.
(4) Kredittinstitusjoner som ønsker å yte tjenester som nevnt i første ledd gjennom tilknyttet agent etablert i annen EØS-stat, skal gi Finanstilsynet melding om dette. Meldingen skal inneholde opplysninger som nevnt i annet ledd. Tredje ledd gjelder tilsvarende.
(5) Oversendelse til vertsstatens tilsynsmyndighet etter tredje og fjerde ledd skal ikke foretas dersom Finanstilsynet har grunn til å betvile at verdipapirforetakets administrative organisering eller økonomiske stilling er god nok, tatt i betraktning den virksomhet som er planlagt. Finanstilsynets beslutning skal i tilfelle begrunnes overfor verdipapirforetaket innen tre måneder etter at Finanstilsynet har mottatt alle opplysninger i saken.
(6) Foretaket skal skriftlig informere Finanstilsynet om endringer i opplysningene som nevnt i annet og fjerde ledd minst én måned før gjennomføring av endringen. Finanstilsynet skal informere tilsynsmyndigheten i vertsstaten om endringen.
(7) Finanstilsynet skal underrette tilsynsmyndigheten i vertsstaten dersom det foretas endringer i opplysninger som er gitt om eventuelle erstatningsordninger som har til formål å verne filialens kunder.
(8) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), endret ved lov 20 des 2024 nr. 93 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3303).
Virksomhet i Norge fra foretak med hovedsete i annen EØS-stat
(1) Verdipapirforetak og kredittinstitusjoner med hovedsete i en annen EØS-stat (hjemstaten) kan yte investeringstjenester og drive investeringsvirksomhet i Norge på følgende måter:
1) direkte fra forretningssted i hjemstaten, også gjennom bruk av tilknyttet agent etablert i hjemstaten, eller
2) gjennom etablering av filial eller bruk av tilknyttet agent etablert i Norge.
(2) Foretak etter første ledd må ha tillatelse til å yte slike investeringstjenester og være underlagt tilsyn i hjemstaten. Foretaket kan bare yte tilknyttede tjenester sammen med investeringstjenester eller investeringsvirksomhet.
(3) Foretaket kan yte de aktuelle investeringstjenester og drive investeringsvirksomhet i Norge etter første ledd nr. 1 fra det tidspunkt Finanstilsynet har mottatt melding fra tilsynsmyndigheten i hjemstaten.
(4) Innen to måneder etter at Finanstilsynet har mottatt melding fra tilsynsmyndighetene i hjemstaten om etablering av filial eller bruk av tilknyttet agent etter første ledd nr. 2, skal Finanstilsynet bekrefte overfor foretaket at meldingen er mottatt. Filialen kan etableres så snart Finanstilsynet har gitt slik bekreftelse, eller senest to måneder etter at Finanstilsynet har mottatt meldingen.
(5) Dersom verdipapirforetak med hovedsete i en annen EØS-stat benytter en tilknyttet agent etablert i Norge, ansees agenten tilknyttet filialen dersom det er etablert filial. Den tilknyttede agenten er under alle omstendigheter underlagt tilsvarende regler som gjelder for filialer etter loven her. For den tilknyttede agenten gjelder § 10-22 tilsvarende.
(6) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Foretak fra andre EØS-land kan tilby investeringstjenester i Norge. Dette kan skje direkte fra hjemlandet eller gjennom en filial eller agent i Norge. Foretaket må ha tillatelse og tilsyn i sitt hjemland.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), endret ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 10-22 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 8 →
Verdipapirhandellovens anvendelse for filial eller norsk tilknyttet agent av verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat
(1) For foretak med hovedsete i en annen EØS-stat som yter investeringstjenester eller driver investeringsvirksomhet i Norge gjennom filial eller tilknyttet agent etablert i Norge, jf. § 9-34 første ledd nr. 2, gjelder §§ 10-9 til 10-22, artikkel 14 til 26 i verdipapirmarkedsforordningen og forskrifter fastsatt i medhold av disse, samt kapittel 20 og 21.
(2) Departementet kan gjøre unntak fra bestemmelsen her der virksomheten er begrenset, eller der foretakets virksomhet er regulert av tilsvarende bestemmelser fastsatt av myndighetene i foretakets hjemstat.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Reglene for investeringstjenester gjelder også for foretak fra andre EØS-stater som driver virksomhet i Norge gjennom en filial eller agent. Departementet kan i visse tilfeller gjøre unntak fra disse reglene.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-34Verdipapirhandelloven § 10-9Verdipapirhandelloven § 10-22 første leddreferert av 2 →1 forskrift →
VIForetak med hovedsete utenfor EØS
Etablering av filial av foretak med hovedsete utenfor EØS
(1) Tredjestatsforetak kan gis tillatelse av Finanstilsynet til å yte investeringstjenester og drive investeringsvirksomhet i Norge gjennom etablering av norsk filial. Med tredjestatsforetak i bestemmelsen her menes foretak med hovedsete utenfor EØS som ville vært å anse som verdipapirforetak eller kredittinstitusjon som yter investeringstjenester eller driver investeringsvirksomhet om det hadde hatt hovedsete i EØS.
(2) Tillatelse etter første ledd kan gis dersom:
1) foretaket er underlagt betryggende tilsyn i hjemstaten og oppfyller kravene som gjelder for å drive virksomheten i hjemstaten,
2) foretakets hjemstat tar behørig hensyn til anbefalingene fra Financial Action Task Force om bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme,
3) det er etablert tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat og Norge,
4) filialen kan disponere en tilstrekkelig startkapital,
5) personene som utgjør filialens ledelse, tilfredsstiller kravene i § 9-10,
6) foretakets hjemstat og Norge har undertegnet en avtale som tilfredsstiller standardene fastsatt i artikkel 26 i OECDs mønsteravtale om beskatning av inntekter og kapital, og som sikrer effektiv utveksling av opplysninger i skattesaker, herunder eventuelle multilaterale skatteavtaler, og
7) foretaket er medlem i en erstatningsordning for investorer som er godkjent eller anerkjent i samsvar med direktiv 97/9/EF.
(3) Søknad om tillatelse etter første ledd skal inneholde følgende:
1) navnet på myndigheten som er ansvarlig for tilsynet med foretaket i hjemstaten. Dersom flere myndigheter er ansvarlige for tilsynet, skal det gis opplysninger om deres respektive ansvarsområder,
2) alle relevante opplysninger om foretaket, herunder navn, organisasjonsform, forretningskontor og adresse, medlemmer av styre og øvrig ledelse og relevante aksjeeiere,
3) en virksomhetsplan som angir hvilke investeringstjenester som skal ytes, eller hvilken investeringsvirksomhet som skal drives, samt filialens organisasjonsstruktur, herunder en beskrivelse av en eventuell utkontraktering av vesentlige driftsfunksjoner,
4) navnene på personene som utgjør filialens ledelse, og relevante dokumenter som viser at kravene i § 9-10 er oppfylt,
5) opplysninger om startkapitalen som er fritt disponibelt for filialen.
(4) Krav om tillatelse etter første ledd gjelder ikke dersom:
1) Finanstilsynet har truffet vedtak om likeverdighet i medhold av syvende ledd og foretaket har tillatelse etter artikkel 46 til 49 i verdipapirmarkedsforordningen, eller
2) det ytes tjenester direkte fra forretningssted utenfor EØS utelukkende på kundens eget initiativ. Et slikt initiativ fra en kunde gir ikke rett til å markedsføre nye kategorier av investeringsprodukter eller investeringstjenester overfor den berørte kunden uten tillatelse.
(5) Tillatelse etter første ledd skal bare gis der Finanstilsynet anser at vilkårene for tillatelse etter annet til tredje ledd er oppfylt. Vedtak om tillatelse skal meddeles søkeren senest seks måneder etter at søknaden ble mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra tidspunktet slike opplysninger ble mottatt.
(6) Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om at foretak med hovedsete utenfor EØS, kan yte investeringstjenester og drive investeringsvirksomhet uten tillatelse etter første ledd også i andre tilfeller enn etter fjerde ledd, og kan for øvrig gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
(7) Finanstilsynet kan i forskrift gi bestemmelser om at rettslige og tilsynsmessige rammer i tredjestater er likeverdige.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-10 første leddreferert av 4 →
Verdipapirhandellovens anvendelse for filial av foretak med hovedsete utenfor EØS
(1) For filialer med tillatelse etter § 9-36 gjelder følgende av lovens bestemmelser og forskrifter fastsatt i medhold av disse:
1) § 9-7, § 9-10, §§ 9-16 til 9-19, §§ 9-22 til 9-30 og § 9-38
2) § 10-2, §§ 10-9 til 10-17, § 10-19, § 10-20 og § 10-21 første ledd,
3) § 10-23 og kapittel 20,
4) kapittel 19 dersom dette er bestemt av Finanstilsynet på bakgrunn av tilsynsavtale med hjemstatsmyndigheten,
5) artikkel 3 til 26 i verdipapirmarkedsforordningen.
(2) Departementet kan gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Bestemmelsen fastslår hvilke regler i loven og forskriftene som gjelder for filialer av foretak som har sitt hovedsete utenfor EØS og som har fått tillatelse til å drive virksomhet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-36 første leddVerdipapirhandelloven § 9-7Verdipapirhandelloven § 9-10 første leddVerdipapirhandelloven § 9-16 første ledd
VIIVerdipapirforetakenes sikringsfond
Verdipapirforetakenes sikringsfond
(1) Verdipapirforetak skal være medlem av Verdipapirforetakenes sikringsfond.
(2) Fondets formål er å gi dekning for krav som skyldes medlemmenes behandling av kunders midler og finansielle instrumenter ved manglende økonomisk evne hos medlemmene.
(3) Fondets forpliktelser finansieres av medlemmene slik at deres ansvar er prinsipalt proratarisk, subsidiært solidarisk.
(4) Fondet kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte enn de innsigelser verdipapirforetaket selv har overfor skadelidte.
(5) Forpliktelsen fastsatt i første ledd skal anses oppfylt for strukturerte innskudd dersom det strukturerte innskuddet utstedes av en kredittinstitusjon som er medlem i en innskuddsgarantiordning anerkjent etter direktiv 2014/49/EU.
(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fondet, herunder om fondets virksomhet og finansiering, hvem som plikter å være medlem av fondet, ansvarets omfang og om rettigheter og plikter for medlemmene og mulige skadelidte.
(7) Departementet kan i forskrift bestemme i hvilken grad reglene om Verdipapirforetakenes sikringsfond skal gjelde for kredittinstitusjoner og utenlandske foretak som yter investeringstjenester i Norge. Departementet kan i forskrift bestemme at enkelte grupper av investorer eller enkelte typer krav ikke behøver å være dekket av fondet.
Verdipapirforetak må være medlem av et sikringsfond. Fondet skal dekke krav fra kunder hvis foretaket ikke har økonomisk evne til å betale for behandling av midler og finansielle instrumenter.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
VIIIKapitalforhold mv.
Startkapital
(1) Verdipapirforetak med tillatelse til å yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet som nevnt i § 2-1 første ledd nr. 3, 6, 8 og 9 skal ha en startkapital på et beløp i norske kroner som minst svarer til 730 000 euro.
(2) Verdipapirforetak som kun har tillatelse til å yte en eller flere av investeringstjenestene eller drive investeringsvirksomhetene som nevnt i § 2-1 første ledd nr. 1, 2, 4, 5 og 7, og som ikke har tillatelse til å håndtere kunders finansielle instrumenter eller finansielle midler, skal ha en startkapital på et beløp i norske kroner som minst svarer til 50 000 euro.
(3) Øvrige verdipapirforetak skal ha en startkapital på et beløp i norske kroner som minst svarer til 125 000 euro.
(4) Startkapitalkravet skal være oppfylt til enhver tid.
(5) Som startkapital regnes innbetalt aksjekapital, overkursfond og annen egenkapital.
(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om startkapital.
Verdipapirforetak må ha en bestemt mengde startkapital avhengig av hvilke tjenester de har tillatelse til å tilby. Kravet til startkapital må være oppfylt hele tiden.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-1omtalt i 3 kilder →referert av 3 →
Minstekrav til ansvarlig kapital
(1) Et verdipapirforetak skal til enhver tid ha en ren kjernekapital som utgjør minst fire og en halv prosent av et beregningsgrunnlag som følger av § 9-41. Et verdipapirforetaks kjernekapital skal til enhver tid utgjøre minst seks prosent av det samme beregningsgrunnlaget. Et verdipapirforetaks ansvarlige kapital skal til enhver tid utgjøre minst åtte prosent av det samme beregningsgrunnlaget.
(2) Et verdipapirforetaks ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Kjernekapitalen består av ren kjernekapital og annen godkjent kjernekapital.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om hva som skal anses som ren kjernekapital, annen godkjent kjernekapital og tilleggskapital, samt sammensetningen av ansvarlig kapital og for øvrig fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Et verdipapirforetak må alltid ha en viss mengde ansvarlig kapital basert på et bestemt beregningsgrunnlag. Denne kapitalen er delt inn i kjernekapital og tilleggskapital, hvor kjernekapitalen igjen består av ren og annen godkjent kjernekapital.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-41 første leddreferert av 5 →
Beregningsgrunnlag
(1) Beregningsgrunnlaget for minstekravet til ansvarlig kapital skal tilsvare summen av beregningsgrunnlagene for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.
(2) Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i risikovekter etter standardmetoden fastsatt i forskrift, eller med utgangspunkt i risikoparametere helt eller delvis fastsatt av foretaket selv på bakgrunn av interne målemetoder for klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko.
(3) Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i regler etter standardmetoden fastsatt i forskrift, eller med utgangspunkt i interne målemetoder for markedsrisiko.
(4) Beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko skal fastsettes som en andel av gjennomsnittlig inntekt etter basismetoden fastsatt i forskrift, en andel av inntekten innenfor de ulike forretningsområder multiplisert med en indikator på tapserfaring etter sjablongmetoden fastsatt i forskrift, eller på bakgrunn av interne målemetoder for operasjonell risiko etter avansert metode.
(5) Finanstilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak frita verdipapirforetak som ikke har tillatelse til å yte investeringstjenestene som nevnt i § 2-1 første ledd nr. 3 og 6, fra krav til ansvarlig kapital for operasjonell risiko.
(6) Et verdipapirforetak kan ikke uten tillatelse fra Finanstilsynet bruke interne målemetoder for kredittrisiko, markedsrisiko eller operasjonell risiko for beregning av kravet til ansvarlig kapital.
(7) Finanstilsynet kan i særlige tilfeller og for en tidsbegrenset periode samtykke i at et verdipapirforetak kan ha lavere kapitaldekning enn det som følger av bestemmelsen her og § 9-40.
(8) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om:
1) beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko, herunder regler som sikrer at beregningsgrunnlaget i tilstrekkelig grad reflekterer risikoen i verdipapirforetakets eiendeler,
2) bruk av interne målemetoder for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko,
3) hvilke sikkerheter det kan tas hensyn til ved beregningen av minstekrav til kapital,
4) at ren kjernekapital eller kjernekapital minst skal utgjøre en bestemt prosent av verdien av verdipapirforetakets eiendeler og ikke-balanseførte forpliktelser, beregnet uten risikovekting, og regler for slike beregninger om uvektet kjernekapitalandel.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-1Verdipapirhandelloven § 9-40referert av 2 →
Krav til bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer
(1) Et verdipapirforetak skal ha en bevaringsbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to og et halvt prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital etter § 9-40 første ledd.
(2) Et verdipapirforetak skal ha en systemrisikobuffer bestående av ren kjernekapital i tillegg til minstekravet til kapital etter § 9-40 første ledd og bevaringsbuffer etter første ledd. Departementet fastsetter kravet til systemrisikobufferen i forskrift. Kravet kan i særlige tilfeller settes høyere eller lavere enn tre prosent.
(3) Et verdipapirforetak som er systemviktig, skal ha en buffer bestående av ren kjernekapital i tillegg til minstekravet til kapital etter § 9-40 første ledd, bevaringsbuffer etter første ledd og systemrisikobuffer etter annet ledd. Departementet fastsetter kravet til slik buffer i forskrift. Departementet kan i forskrift fastsette kriterier for hvilke foretak som skal regnes som systemviktige, og fastsette særlige virksomhetsregler og soliditetskrav for slike foretak.
(4) Et verdipapirforetak skal ha en motsyklisk kapitalbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre mellom 0 og 2,5 prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital etter § 9-40 første ledd, bevaringsbuffer etter første ledd, systemrisikobuffer etter annet ledd og buffer for systemviktige foretak etter tredje ledd. Departementet fastsetter kravet til den motsykliske kapitalbufferen i forskrift. Kravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn to og et halvt prosentpoeng.
(5) Hvis et verdipapirforetak ikke samtidig kan oppfylle bufferkravene i paragrafen her, minstekrav til ansvarlig kapital etter § 9-40 og fastsatt kapitalbehov etter § 9-47, fratrukket kapitalbehov etter § 9-47 som begrunnes i overdreven gjeldsoppbygging, skal foretaket utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning, og det kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet utbetale utbytte til eiere, bonus til ansatte eller rente på annen godkjent kjernekapital.
(6) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer, om beregningen av bufferkravene og om konsekvenser dersom kravene ikke er oppfylt og for øvrig fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
(7) Departementet kan i forskrift unnta verdipapirforetak fra bestemmelsene i paragrafen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), endret ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-40Verdipapirhandelloven § 9-47 første leddreferert av 5 →
Likviditet og stabil finansiering
(1) Et verdipapirforetak skal sørge for at det til enhver tid har tilstrekkelige likvider til at det kan dekke sine forpliktelser ved forfall.
(2) Et verdipapirforetak skal ha en dokumentert likviditetsstrategi og sørge for forsvarlig likviditetsstyring etter retningslinjer fastsatt av styret. Verdipapirforetakets system for styring og kontroll skal være tilpasset arten, kompleksiteten og omfanget av virksomheten og etablere metoder for å måle likviditetsrisikoen.
(3) Finner Finanstilsynet at likviditetsrisikoen knyttet til virksomheten ikke er forsvarlig, kan Finanstilsynet gi pålegg om å iverksette tiltak for å rette på forholdet.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette minstekrav til verdipapirforetakets beholdning av likvide eiendeler og minstekrav til verdipapirforetakets sammensetning av finansieringskilder for å sikre stabil finansiering av virksomheten og motvirke risiko knyttet til inndekning av fremtidig innlånsbehov.
(5) Departementet kan i forskrift unnta verdipapirforetak fra hele eller deler av bestemmelsen her.
Et verdipapirforetak må alltid ha nok penger til å betale regningene sine når de forfaller. Foretaket skal ha en plan for hvordan de styrer pengene sine, og Finanstilsynet kan kreve tiltak dersom risikoen er for høy.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Unntak fra allmennaksjeloven § 8-1 og aksjeloven § 8-1
Allmennaksjeloven § 8-1 annet ledd og aksjeloven § 8-1 annet ledd gjelder ikke for verdipapirforetak.
Verdipapirforetak slipper å følge visse regler i allmennaksjeloven og aksjeloven som gjelder for andre selskaper.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåAllmennaksjeloven § 8-1
Høyeste engasjement med en enkelt motpart
(1) Et verdipapirforetak kan ikke ha høyere samlet engasjement med en enkelt motpart enn det som til enhver tid er forsvarlig.
(2) Departementet kan i forskrift sette grense for høyeste samlede engasjement med en enkelt motpart, herunder om beregningsmåte for engasjement i og utenfor balansen.
(3) Departementet kan fastsette at en slik grense også skal gjelde engasjementer med to eller flere motparter, når bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse er slik at økonomiske problemer hos den ene kan medføre betalingsvanskeligheter for den andre. Departementet kan for øvrig fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Et verdipapirforetak kan ikke ha et større engasjement med én motpart enn det som er forsvarlig. Departementet kan fastsette grenser for dette, også for grupper av motparter som er økonomisk knyttet til hverandre.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Konsolidering
(1) Kravene i dette kapittelet skal anvendes på konsolidert grunnlag dersom verdipapirforetaket:
1) har en direkte eller indirekte eierandel på 20 prosent eller mer av stemmene eller kapitalen i et annet foretak,
2) har felles ledelse med et annet foretak, eller
3) har morselskap, med mindre halvparten eller mer av virksomheten i konsernet er virksomhet som ikke er konsesjonspliktig og underlagt kapitalkrav som i kapittelet her eller tilsvarende kapitalkrav.
(2) Finanstilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra første ledd nr. 2.
(3) Ved konsolidering av datterselskaper skal konsernregnskap basert på prinsippet om fullkonsolidering legges til grunn. Ved konsolidering av annet enn datterselskaper skal prinsippet om forholdsmessig konsolidering legges til grunn.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om konsolidering, herunder om hva som skal regnes som datterforetak eller morselskap etter første ledd.
Reglene om kapital og tillatelse gjelder for hele konsernet samlet dersom et verdipapirforetak eier mye av et annet selskap, har felles ledelse eller har et morselskap. Det er egne regler for hvordan regnskapet skal legges sammen avhengig av selskapstypen.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging
(1) Et verdipapirforetak skal til enhver tid ha oversikt over, og med jevne mellomrom vurdere, hvilke enkelte risikoer og samlet risiko som er knyttet til virksomheten. Et verdipapirforetak skal til enhver tid ha ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av den virksomhet foretaket driver.
(2) Ved vurderingen av risiko knyttet til virksomheten og samlet risikoeksponering skal det tas hensyn til kredittrisiko, likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, markeds- og valutarisiko, operasjonell risiko og annen risiko knyttet til de enkelte virksomhetsområdene. Vurderingen skal omfatte risikoeksponering som følge av at foretakets eiendeler blir overdratt til eller stilt som sikkerhet overfor andre foretak.
(3) Et verdipapirforetak skal vurdere kapitalbehovet på kort og lengre sikt og hvordan dette kapitalbehovet kan tilfredsstilles. Vurderingen av kapitalbehov skal omfatte størrelsen på og sammensetningen og fordelingen av kapitalen sett i forhold til arten og omfanget av den risiko som til enhver tid er knyttet til virksomheten, og til den risiko som vil kunne oppstå.
(4) Styret skal overvåke og styre verdipapirforetakets samlede risiko og jevnlig vurdere om foretakets styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivå og omfanget av virksomheten. Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om overvåking, vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov. Departementet kan fastsette høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med foretakets risikoeksponering.
(5) Finanstilsynet skal se til at de verdipapirforetak det har tilsyn med, har hensiktsmessige og klare retningslinjer og rutiner, i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, for vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov. Finanstilsynet skal vurdere risikoer som nevnt i annet ledd knyttet til virksomheten, som verdipapirforetaket er og kan bli eksponert for.
(6) Finanstilsynet kan pålegge foretakene å ha en høyere ansvarlig kapital enn de lovbestemte minstekravene.
(7) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om interne retningslinjer og rutiner for vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), endret ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807), 21 juni 2024 nr. 41 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 21 mars 2025 nr. 479). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Opplysningskrav
(1) Et verdipapirforetak skal offentliggjøre informasjon om virksomheten, risikoen knyttet til foretaket og ansvarlig kapital etter bestemmelser fastsatt i forskrift.
(2) Departementet kan i forskriften også stille krav til dokumentasjon, herunder gjøre unntak fra personopplysningsloven.
Verdipapirforetak må offentliggjøre informasjon om driften sin, risiko og kapital. Departementet kan fastsette regler for dette og stille krav til dokumentasjon, inkludert unntak fra personopplysningsloven.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Retting og pålegg
(1) Verdipapirforetak som ikke oppfyller kravene etter §§ 9-39 til 9-48 eller forskrifter fastsatt i medhold av disse bestemmelsene, skal straks iverksette nødvendige tiltak for å rette opp dette. Ved manglende etterlevelse av kravene kan Finanstilsynet pålegge foretaket:
1) å endre organiseringen, styringen og kontrollen av virksomheten og de strategier, prosesser, retningslinjer og rutiner som virksomheten drives etter,
2) et høyere kapitalkrav enn minstekrav som følger av §§ 9-39 til § 9-42,
3) å endre eller begrense virksomheten,
4) å redusere risikoen knyttet til virksomheten, herunder produkter og systemer,
5) å redusere forskjellen i løpetid mellom foretakets forpliktelser og eiendeler,
6) å begrense omfanget av prestasjonsbetinget godtgjørelse,
7) å benytte årets resultat til å øke kjernekapitaldekningen og ikke å utbetale utbytte og rente på kjernekapital.
(2) Finanstilsynet kan gi pålegg etter første ledd som felles pålegg for en gruppe av foretak som er utsatt for samme type risiko eller medfører samme type risiko for det finansielle systemet.
Verdipapirforetak som ikke følger gjeldende krav, må rette opp i dette med en gang. Finanstilsynet kan gi pålegg om endringer i organisering, kapital, virksomhet eller utbytte for å sikre etterlevelse. Slike pålegg kan gjelde enkeltforetak eller grupper av foretak.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-39Verdipapirhandelloven § 9-48Verdipapirhandelloven § 9-42 første leddreferert av 3 →
Godtgjørelsesutvalg
Bestemmelsen omhandler regler for godtgjørelsesutvalg i forbindelse med søknad om og vilkår for tillatelse etter verdipapirhandelloven.AI
Noter (1)
- EndringTilføyes ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Rapportering av særlig høy godtgjørelse
Bestemmelsen omhandler krav om rapportering når det utbetales en særlig høy godtgjørelse.AI
Noter (1)
- EndringTilføyes ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Tilsynsmessig oppfølgning
Bestemmelsen omhandler hvordan tilsynsmyndigheten skal følge opp virksomheter som har fått tillatelse til å drive verdipapirhandel.AI
Noter (1)
- EndringTilføyes ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Retting og pålegg
Bestemmelsen omhandler retting og pålegg knyttet til søknad om og vilkår for tillatelse.AI
Noter (1)
- EndringTilføyes ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Ytterligere kapitalkrav
Denne bestemmelsen omhandler ytterligere krav til kapital for foretak som søker om eller har tillatelse til å drive verdipapirhandel.AI
Noter (1)
- EndringTilføyes ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Særskilte likviditetskrav
Denne bestemmelsen omhandler særskilte krav til likviditet for å få eller beholde en tillatelse.AI
Noter (1)
- EndringTilføyes ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Offentliggjøringskrav
Denne bestemmelsen fastsetter krav til offentliggjøring i forbindelse med søknad om og vilkår for tillatelse etter verdipapirhandelloven.AI
Noter (1)
- EndringTilføyes ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Verdipapirforetak med morforetak i en tredjestat
Bestemmelsen gjelder regler for søknad om og vilkår for tillatelse for verdipapirforetak som har et morforetak i en tredjestat.AI
Noter (1)
- EndringTilføyes ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Kapittel 10. Verdipapirforetakets virksomhet mv.
IGenerelle bestemmelser
Løpende overensstemmelse med vilkår for tillatelse
(1) Verdipapirforetak skal innrette sin virksomhet slik at den til enhver tid er i overensstemmelse med reglene i kapittel 9 og de vilkår som er satt for tillatelsen, og skal opplyse Finanstilsynet om vesentlige endringer i forutsetningene som lå til grunn for tillatelsen.
(2) Departementet kan gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Verdipapirforetak må sørge for at driften alltid følger gjeldende regler og vilkårene i tillatelsen sin. De må også gi beskjed til Finanstilsynet dersom det skjer store endringer i grunnlaget for tillatelsen.AI
Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (2)
- 18. juni 2021Endringslov til verdipapirfondloven mv.
- 16. juni 2017Endringslov til hvitvaskingsloven og verdipapirhandelloven
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Format for informasjon til kunden
(1) All informasjon som et verdipapirforetak er forpliktet til å gi til kunder eller potensielle kunder etter dette kapittelet, skal gis i elektronisk format. En ikke-profesjonell kunde eller potensiell ikke-profesjonell kunde kan likevel kreve å motta informasjonen i papirformat vederlagsfritt.
(2) Verdipapirforetaket skal opplyse ikke-profesjonelle kunder og potensielle ikke-profesjonelle kunder om adgangen til å motta informasjon i papirformat. For eksisterende ikke-profesjonelle kunder som mottar informasjon i papirformat, skal verdipapirforetaket gi et varsel på minimum åtte uker om at informasjon heretter vil gis i elektronisk format med mindre kunden i løpet av varslingsperioden ber om at informasjon fortsatt skal gis i papirformat.
(3) Med elektronisk format menes ethvert varig medium som ikke er papir. Med varig medium menes enhver innretning som gjør en kunde i stand til å lagre opplysninger som er rettet personlig til denne kunden, og på en slik måte at denne i framtiden kan få tilgang til opplysningene i en periode som er tilstrekkelig for opplysningenes formål, og gjør det mulig å gjenskape de lagrede opplysningene i uendret form.
Informasjon fra verdipapirforetak skal som hovedregel gis elektronisk. Ikke-profesjonelle kunder kan likevel kreve å få informasjonen gratis på papir. Foretaket må informere om denne muligheten.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 juni 2022 nr. 79 (i kraft 1 feb 2023 iflg. res. 13 jan 2023 nr. 42).
Interessekonflikter
(1) Verdipapirforetak plikter å treffe alle egnede tiltak for å identifisere og for å hindre eller håndtere interessekonflikter mellom foretaket og kundene og kundene imellom, herunder konflikter som følge av vederlag fra andre enn kunden eller av verdipapirforetakets godtgjørelses- eller insentivordninger.
(2) Dersom tiltakene etter § 9-16 første ledd nr. 2 ikke med rimelig sikkerhet forhindrer risiko for at kundens interesser blir skadelidende, skal foretaket tydelig opplyse kunden om mulige interessekonflikter, og om tiltakene som er truffet for å redusere denne risikoen. Verdipapirforetaket kan ikke yte investeringstjenester eller tilknyttede tjenester overfor kunden før kunden har fått slike opplysninger.
(3) Opplysningene nevnt i annet ledd skal gis på et varig medium, og de skal være tilstrekkelig detaljerte til at kunden ut fra sine forutsetninger kan ta en velbegrunnet beslutning om den tjenesten interessekonflikten gjelder.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Verdipapirforetak må jobbe for å unngå og håndtere konflikter mellom egne interesser og kundens interesser. Hvis risikoen for at kunden lider tap ikke kan fjernes, må kunden få tydelig og detaljert informasjon før tjenester leveres.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-16 første leddreferert av 5 →2 forskrifter →
Verdipapirforetaks adgang til å drive annen næringsvirksomhet
(1) Verdipapirforetak kan utover det som følger av § 9-1, ikke drive annen næringsvirksomhet uten at dette har naturlig sammenheng med utøvelsen av investeringstjenestene eller investeringsvirksomheten.
(2) Finanstilsynet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra første ledd.
(3) Dersom det svekker verdipapirforetakets uavhengige stilling, kan verdipapirforetaket ikke:
1) ha ubegrenset ansvar i annet foretak,
2) ha eiendeler i og delta i driften av annen næringsvirksomhet, eller
3) ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd i et annet foretak.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Verdipapirforetak kan som hovedregel bare drive annen næringsvirksomhet dersom det har naturlig sammenheng med deres investeringstjenester eller investeringsvirksomhet. Visse typer eierskap og innflytelse i andre foretak er forbudt dersom det svekker foretakets uavhengighet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-1Aksjeloven § 1-3referert av 4 →
Ansattes adgang til å drive næringsvirksomhet mv
(1) Ansatte i verdipapirforetak som normalt har innsyn i eller arbeider med foretakets investeringstjenester eller investeringsvirksomhet, må ikke være medlem av styre, bedriftsforsamling eller foretaksforsamling i foretak med finansielle instrumenter som er gjenstand for organisert omsetning eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. Slike ansatte må heller ikke ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd i slikt foretak.
(2) Daglig leder kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsen i første ledd. Styret skal orienteres om beslutningen. Styret kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsen i første ledd for daglig leder.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Ansatte i verdipapirforetak med innsyn i investeringstjenester kan som hovedregel ikke sitte i styret eller ha bestemmende innflytelse i selskaper som omsetter finansielle instrumenter eller forvalter verdipapirfond. Daglig leder eller styret kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra dette.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), opphevet ved lov 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1607), endret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Taushetsplikt for verdipapirforetak og dets ansatte mv
(1) Ansatte, tillitsmenn og personer med bestemmende innflytelse i verdipapirforetak har taushetsplikt om det de under sin virksomhet får kjennskap til om andres forhold, med mindre annet er bestemt i lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende for enhver som utfører arbeid for verdipapirforetaket, selv om vedkommende ikke er ansatt i foretaket.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Ansatte og andre som jobber for et verdipapirforetak, må holde informasjon om andre personer hemmelig. Taushetsplikten gjelder med mindre det finnes lover eller forskrifter som sier noe annet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
IIKlassifisering av kunder
Profesjonelle kunder
(1) Følgende kunder anses som profesjonelle i relasjon til alle investeringstjenester, all investeringsvirksomhet og alle finansielle instrumenter:
1) foretak som har fått tillatelse til, eller er lovregulert for å utøve virksomhet på, finansmarkedene i EØS eller tredjestat og er å anse som, eller driver tilsvarende virksomhet som: a) kredittinstitusjoner, b) verdipapirforetak, c) forsikringsselskaper, d) andre godkjente eller lovregulerte finansforetak, e) innrettinger for kollektiv investering og forvaltningsselskaper for slike innretninger, f) pensjonsforetak og forvalter for slike foretak, g) vare- og varederivatforhandlere, h) lokale foretak, i) andre institusjonelle investorer,
2) store foretak som oppfyller minst to av følgende krav til størrelse på foretaksnivå: a) regnskapsmessig balanse på et beløp i norske kroner som minst svarer til 20 000 000 euro, b) årlig netto omsetning på et beløp i norske kroner som minst svarer til 40 000 000 euro, c) egenkapital på et beløp i norske kroner som minst svarer til 2 000 000 euro,
3) nasjonale og regionale myndigheter, herunder offentlige organer som forvalter offentlig gjeld på nasjonalt eller regionalt plan, sentralbanker og internasjonale og overnasjonale institusjoner,
4) andre institusjonelle investorer som har som hovedvirksomhet å investere i finansielle instrumenter, herunder enheter som driver med verdipapirisering av eiendeler eller andre finansielle transaksjoner.
(2) Verdipapirforetak skal informere kunde som nevnt i første ledd skriftlig om at kunden anses for å være profesjonell, om at den har adgang til å be om en annen kategorisering, og om hvilken betydning kategoriseringen har for graden av investorbeskyttelse.
(3) Dersom en profesjonell kunde ber om behandling som ikke-profesjonell kunde, og verdipapirforetaket samtykker til det, skal verdipapirforetaket og kunden inngå skriftlig avtale om dette. Avtalen skal spesifisere om den gjelder generelt eller i forbindelse med en eller flere angitte transaksjoner, investeringstjenester eller produkttyper.
(4) Verdipapirforetak skal ha skriftlige interne retningslinjer og rutiner for kategorisering av kunder. Profesjonelle kunder er ansvarlige for at verdipapirforetaket holdes løpende underrettet om enhver endring som vil kunne påvirke klassifiseringen. Blir verdipapirforetaket kjent med at kunden ikke lenger oppfyller vilkårene for å bli kategorisert som profesjonell kunde, skal verdipapirforetaket treffe passende forholdsregler.
(5) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 juli 2014 iflg. vedtak 26 juni 2014 nr. 866), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Ikke-profesjonelle kunder
(1) Som ikke-profesjonell kunde regnes enhver kunde som verken anses som profesjonell etter § 10-6 eller er omklassifisert til profesjonell etter § 10-8.
(2) En ikke-profesjonell kunde kan be om å bli behandlet som en profesjonell kunde dersom minst to av følgende tre kriterier er oppfylt:
1) kunden har foretatt transaksjoner av betydelig størrelse på det relevante marked gjennomsnittlig ti ganger per kvartal i de foregående fire kvartaler,
2) størrelsen på kundens finansielle portefølje (kontantbeholdning og finansielle instrumenter) overstiger et beløp i norske kroner som svarer til 500 000 euro,
3) kunden arbeider eller har arbeidet innen finansiell sektor i minst ett år i stilling som krever kunnskap om de relevante transaksjoner eller investeringstjenester.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Reglene bestemmer hvem som regnes som ikke-profesjonelle kunder i verdipapirhandelen. En slik kunde kan be om å bli behandlet som profesjonell dersom visse krav til erfaring, formue eller yrkesbakgrunn er oppfylt.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 10-6 første leddVerdipapirhandelloven § 10-8omtalt i 6 kilder →referert av 3 →
Krav til prosedyre ved avkall på beskyttelse som ikke-profesjonell
(1) Ved anmodning som nevnt i § 10-7 annet ledd skal kunden skriftlig meddele verdipapirforetaket at vedkommende ønsker å bli behandlet som profesjonell. Kunden skal også meddele om dette gjelder generelt, eller bare i relasjon til en bestemt investeringstjeneste, transaksjon eller produkt. Verdipapirforetaket skal gi kunden en tydelig skriftlig advarsel om den investorbeskyttelsen og de rettigheter kunden gir avkall på. Kunden skal i et annet dokument enn kundeavtalen erklære skriftlig at følgene av å gi avkall på denne investorbeskyttelsen er forstått.
(2) Verdipapirforetaket skal treffe alle rimelige tiltak for å sikre at en kunde som anmoder om å bli behandlet som profesjonell kunde, oppfyller kravene i § 10-7 annet ledd før det beslutter å imøtekomme anmodningen.
(3) Verdipapirforetak kan bare etterkomme anmodning som nevnt i § 10-7 annet ledd om foretaket med rimelig sikkerhet kan fastslå at kunden har den nødvendige erfaring, kunnskap og ekspertise til å fatte investeringsbeslutninger i relasjon til relevante investeringstjenester, finansielle instrumenter eller transaksjoner og forstår risikoen forbundet med disse.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
En kunde kan be om å bli behandlet som en profesjonell kunde. Dette krever skriftlig beskjed og en bekreftelse på at kunden forstår hvilke rettigheter som går tapt. Foretaket må sikre at kunden har nok kunnskap og erfaring til å ta egne investeringsbeslutninger.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1607), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 10-7omtalt i 1 kilde →referert av 2 →
IIIInvestorbeskyttelse
God forretningsskikk
(1) Verdipapirforetak skal utøve sin virksomhet i samsvar med god forretningsskikk. Foretaket skal opptre ærlig, redelig og profesjonelt i tråd med kundenes beste interesse og påse at markedets integritet ivaretas på beste måte. Foretaket skal ellers oppfylle kravene etter bestemmelsen her og §§ 10-10 til 10-17, og forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene.
(2) Verdipapirforetak som produserer finansielle instrumenter for salg til kunder, skal sikre at disse er utformet slik at de oppfyller behovene hos en identifisert målgruppe av sluttkunder, jf. § 9-19 første ledd, og at strategien for distribusjon av de finansielle instrumentene er tilpasset den identifiserte målgruppen. Foretaket skal gjennomføre rimelige tiltak for å sikre at det finansielle instrumentet bare distribueres til den identifiserte målgruppen.
(3) Verdipapirforetak skal forstå de finansielle instrumentene foretaket tilbyr eller anbefaler. Foretaket skal vurdere om de finansielle instrumentene møter behovene hos kundene verdipapirforetaket yter investeringstjenester til, og skal blant annet ta i betraktning den identifiserte målgruppen av sluttkunder i denne vurderingen. Verdipapirforetaket skal sikre at det bare tilbyr eller anbefaler finansielle instrumenter når dette er i kundens interesse.
(4) Denne bestemmelsen og §§ 10-10 til 10-17 gjelder tilsvarende for verdipapirforetakets styremedlemmer og ansatte, og for personer og foretak som har bestemmende innflytelse i verdipapirforetaket, herunder innflytelse som nevnt i aksjelovene § 1-3. Tilsvarende gjelder for tilknyttet agent etter § 10-22.
(5) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Verdipapirforetak skal drive virksomheten sin ærlig og profesjonelt til kundenes beste. Finansielle produkter skal være tilpasset en bestemt målgruppe, og foretaket skal kun tilby produkter som er i kundens interesse.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 10-10 første leddVerdipapirhandelloven § 10-17 første leddVerdipapirhandelloven § 9-19 første leddVerdipapirhandelloven § 1-3omtalt i 3 kilder →referert av 12 →2 forskrifter →
Informasjon til kunden
(1) Verdipapirforetak skal påse at all informasjon til kunder eller potensielle kunder er balansert, klar og ikke villedende. Markedsføringsinformasjon skal tydelig angis som sådan.
(2) Verdipapirforetak skal i god tid før det yter investeringstjeneste eller tilknyttet tjeneste gi kunder og potensielle kunder relevant informasjon om verdipapirforetaket og de tjenester det yter, finansielle instrumenter og foreslåtte investeringsstrategier, utførelsesplasser og alle kostnader og gebyrer i samsvar med bestemmelsen her.
(3) Verdipapirforetak skal i god tid før det yter investeringsrådgivning informere kunder eller potensielle kunder:
1) om det ytes uavhengig investeringsrådgivning eller investeringsrådgivning som ikke er uavhengig,
2) om rådgivningen er basert på en bred eller mer begrenset analyse av forskjellige typer finansielle instrumenter, og særlig om utvalget er begrenset til finansielle instrumenter som utstedes eller leveres av foretak som verdipapirforetaket har nære forbindelser til etter § 9-1 annet ledd, eller om andre juridiske eller økonomiske forbindelser er så nære at det kan utgjøre en risiko for at det uavhengige grunnlaget for investeringsrådgivningen svekkes,
3) om verdipapirforetaket vil gi kunden en periodisk egnethetsvurdering.
(4) Informasjonen om finansielle instrumenter og foreslåtte investeringsstrategier etter annet ledd, skal omfatte hensiktsmessig veiledning og advarsel om risiko forbundet med investeringer i de aktuelle instrumentene eller foreslåtte investeringsstrategiene, og informasjon om det finansielle instrumentet er tiltenkt ikke-profesjonelle eller profesjonelle kunder. Ved utformingen av informasjonen skal den identifiserte målgruppen av sluttkunder, jf. § 10-9 annet ledd, tas i betraktning.
(5) Informasjonen om alle kostnader og gebyrer etter annet ledd skal omfatte opplysninger om både investeringstjenester og tilknyttede tjenester, herunder rådgivningskostnader og kostnadene for de finansielle instrumentene som anbefales eller markedsføres. Foretaket skal opplyse om hvordan kunden kan betale kostnader og gebyrer, herunder eventuelle tredjepartsbetalinger.
(6) Informasjonen om alle kostnader og gebyrer som ikke skyldes underliggende markedsrisiko, skal sammenstilles på en slik måte at kunden kan forstå den samlede kostnaden og den kumulative effekten på investeringens avkastning. Foretaket skal på kundens forespørsel spesifisere hver enkelt kostnad. Opplysningene skal, dersom det er aktuelt, gis regelmessig og minimum årlig gjennom investeringens løpetid.
(7) Dersom transaksjonsavtalen inngås ved fjernkommunikasjon, kan informasjon om kostnader og gebyrer gis på et varig medium uten ugrunnet opphold etter at det er inngått avtale dersom
1) bruken av fjernkommunikasjonsmiddelet forhindret foretaket i å gi informasjonen tidligere,
2) kunden har samtykket til å motta informasjon om kostnader og gebyrer uten ugrunnet opphold etter at transaksjonen er utført,
3) verdipapirforetaket har gitt kunden anledning til å utsette transaksjonen for å motta informasjon om kostnader og gebyrer på et varig medium på forhånd, og
4) verdipapirforetaket har gitt kunden tilbud om å få informasjonen over telefon på forhånd.
(8) Opplysninger etter første til syvende ledd skal gis i forståelig form og på en slik måte at kunder og potensielle kunder har en rimelig mulighet til å forstå arten av og risikoen forbundet med investeringstjenesten og de finansielle instrumentene som tilbys, og på denne bakgrunn være i stand til å fatte en informert investeringsbeslutning. Opplysningene kan gis i et standardisert format.
(9) Kravene til opplysninger etter første til åttende ledd gjelder ikke når en investeringstjeneste tilbys som en del av et finansielt produkt som er underlagt informasjonskrav etter finansavtaleloven.
(10) Når en investeringstjeneste tilbys sammen med en annen tjeneste eller et annet produkt som en del av en pakke eller som et vilkår for den samme avtalen eller pakken, skal foretaket informere kunden om det er mulig å kjøpe de ulike tjenestene og produktene separat. Foretaket skal fremlegge en oversikt over de samlede kostnadene ved hvert enkelt produkt og tjeneste. Dersom det er sannsynlig at risikoen forbundet med en slik avtale eller pakke som tilbys til en ikke-profesjonell kunde, er forskjellig fra risikoen forbundet med tjenestene eller produktene enkeltvis, skal foretaket fremlegge en tilstrekkelig beskrivelse av de enkelte tjenestene eller produktene i avtalen eller pakken, samt hvordan samspillet endrer risikoen.
(11) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), 22 juni 2022 nr. 79 (i kraft 1 feb 2023 iflg. res. 13 jan 2023 nr. 42).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-1Verdipapirhandelloven § 10-9referert av 9 →
Opplysningsplikt overfor livsforsikringsforetak og pensjonsforetak
(1) Verdipapirforetak som yter porteføljeforvaltning, skal årlig gi opplysninger til livsforsikringsforetak og pensjonsforetak om investeringer i aksjer tatt opp til handel på regulert marked som ligger i eller driver virksomhet i EØS, som de forvalter på vegne av slike foretak.
(2) Verdipapirforetaket er ikke forpliktet til å gi opplysninger som nevnt i første ledd, dersom opplysningene allerede er tilgjengelig for foretakene.
(3) Departementet kan gi forskrift om innhold, utarbeidelse og offentliggjøring av informasjon som nevnt i første ledd.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 6 des 2019 nr. 77 (i kraft 11 aug 2023 jfr. res. 11 aug 2023 nr. 1319).
Særskilte krav for uavhengig investeringsrådgivning
(1) Verdipapirforetak som informerer kunden om at det yter uavhengig investeringsrådgivning etter § 10-10 tredje ledd nr. 1, skal vurdere et tilstrekkelig utvalg av tilgjengelige finansielle instrumenter. Utvalget må være tilstrekkelig diversifisert ut fra type og utsteder eller produkttilbyder til å sikre at kundens investeringsmål kan oppfylles på egnet måte. Utvalget kan ikke være begrenset til produkter og finansielle instrumenter som utstedes eller tilbys av:
1) foretaket selv eller enheter med nære forbindelser til foretaket etter § 9-1 annet ledd, eller
2) andre enheter som foretaket har så nære juridiske eller økonomiske forbindelser med at det kan innebære en risiko for at det uavhengige grunnlaget for investeringsrådgivningen svekkes.
(2) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Verdipapirforetak som gir uavhengig investeringsrådgivning må vurdere et bredt og variert utvalg av finansielle instrumenter. Utvalget kan ikke være begrenset til foretakets egne produkter eller produkter fra samarbeidspartnere som kan true rådgivningens uavhengighet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 10-10 første leddVerdipapirhandelloven § 9-1omtalt i 2 kilder →referert av 2 →2 forskrifter →
Vederlag fra eller til andre enn kunden
(1) Et verdipapirforetak kan i forbindelse med at det yter investeringstjenester eller tilknyttede tjenester, ikke motta vederlag fra, eller yte vederlag til, andre enn kunden med mindre vederlaget er egnet til å forbedre kvaliteten på tjenesten til kunden, og det ikke svekker foretakets evne til å opptre ærlig, redelig og profesjonelt i samsvar med kundens beste interesser.
(2) Som vederlag etter første ledd omfattes alle former for penge- og naturalytelser. Første ledd omfatter ikke utgifter som muliggjør eller er nødvendige for å gjennomføre investeringstjenesten, herunder kostnader til depotbank, handelsplasser, verdipapirregistre, oppgjørssentraler og juridisk bistand. Slike utgifter må etter sin art ikke gi opphav til konflikt med foretakets plikt til å opptre ærlig, redelig og profesjonelt i samsvar med kundens beste interesser.
(3) Kunden skal før tjenesten ytes motta korrekt, fullstendig og forståelig informasjon om vederlag etter første ledd, herunder vederlagets art og verdi, eller beregningsmåte dersom verdien ikke kan fastsettes. Dersom vederlaget skal overføres til kunden, skal det gis informasjon om fremgangsmåten for slik overføring. Informasjonen skal gis skriftlig.
(4) Et verdipapirforetak som yter porteføljeforvaltning eller informerer kunden om at det yter uavhengig investeringsrådgivning, jf. § 10-10 tredje ledd nr. 1, kan ikke motta og beholde vederlag fra andre enn kunden. Dette gjelder likevel ikke mindre naturalytelser som kan forbedre kvaliteten på tjenesten til kunden og er av slik art og et slikt omfang at foretakets evne til å ivareta kundens beste interesser ikke svekkes. Kunden skal gis skriftlig informasjon om mindre naturalytelser foretaket mottar og beholder.
(5) Første ledd omfatter ikke levering av analyse fra en tredjepart til verdipapirforetak som yter porteføljeforvaltning eller andre investeringstjenester eller tilknyttede tjenester til kunder dersom
1) det er inngått en avtale mellom verdipapirforetaket og analyseleverandøren før ytelsen av utførelses- eller analysetjenestene, som identifiserer den delen av kombinerte gebyrer eller felles betalinger for utførelsestjenester og analyse som knytter seg til analyse,
2) verdipapirforetaket informerer sine kunder om felles betalinger for utførelsestjenester og analyse foretatt overfor en tredjepart som leverer analyse, og
3) analysen som de kombinerte gebyrene eller fellesbetalingene knytter seg til, gjelder utstedere med en markedsverdi som i de siste 36 månedene forut for ytelsen av analysetjenesten ikke oversteg et beløp i norske kroner som svarer til 1 milliard euro, uttrykt ved kursverdien ved årets utgang for de årene de er eller var notert, eller ved egenkapital for de regnskapsårene de ikke er eller var notert.
(6) Med analyse etter femte ledd menes analysemateriale eller -tjenester vedrørende ett eller flere finansielle instrumenter eller andre aktiva, eller utstedere eller potensielle utstedere av finansielle instrumenter, eller vedrørende en bestemt næring eller marked slik at det gir uttrykk for synspunkter om finansielle instrumenter, aktiva eller utstedere innenfor vedkommende næring eller marked. Analyse omfatter også materiale eller tjenester som uttrykkelig eller på andre måter anbefaler eller foreslår en investeringsstrategi og gir en begrunnet vurdering av den gjeldende eller fremtidige verdien eller prisen av finansielle instrumenter eller aktiva, eller som på annen måte inneholder analyse og genuin innsikt og trekker konklusjoner basert på ny eller eksisterende informasjon som kan brukes til å informere en investeringsstrategi, og som kan være egnet til å tilføre verdi til avgjørelsene verdipapirforetaket treffer på vegne av kunder som belastes for analysen.
(7) Departementet kan fastsette forskrift med bestemmelser som i særlige tilfeller forbyr eller stiller ytterligere krav til mottak av vederlag fra, eller yting av vederlag til, andre enn kunden. Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802), 22 juni 2022 nr. 79 (i kraft 1 feb 2023 iflg. res. 13 jan 2023 nr. 42).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 10-10 første leddreferert av 4 →
Avlønning av ansatte
(1) Verdipapirforetak skal ikke avlønne ansatte eller evaluere ansattes prestasjoner på en slik måte at evnen til å påse at kundens interesser ivaretas på beste måte, svekkes. Foretaket skal herunder ikke benytte avlønningsordninger, salgsmål eller andre insentiver som kan påvirke ansatte til å anbefale et bestemt finansielt instrument til en ikke-profesjonell kunde fremfor et annet finansielt instrument som er bedre egnet for kunden.
(2) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Verdipapirforetak kan ikke ha lønnssystemer eller bonuser som gjør at ansatte prioriterer egne mål over kundens interesser. Det er forbudt å bruke salgsmål som presser ansatte til å anbefale produkter som ikke er best egnet for kunden.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Kompetansekrav for ansatte
(1) Verdipapirforetak skal sikre at personer som yter investeringsrådgivning eller gir informasjon om finansielle instrumenter, investeringstjenester eller tilknyttede tjenester, har den kunnskap og kompetanse som kreves for å sikre at foretakets virksomhet oppfyller kravet til god forretningsskikk og øvrige krav som følger av §§ 10-10 til 10-17.
(2) Næringsorganisasjon eller tilknyttet juridisk enhet som gir opplæring til og autoriserer personer ansatt i verdipapirforetak, tilknyttet agent eller filial av utenlandsk foretak som yter investeringstjenester eller driver investeringsvirksomhet i Norge, kan behandle slike opplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 10 som ledd i vurderingen av om en ansatt skal gis autorisasjon, fratas autorisasjon eller gis advarsel.
(3) Departementet kan gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Verdipapirforetak må sørge for at ansatte som gir investeringsråd eller informasjon om finansielle tjenester har nødvendig kunnskap og kompetanse. Dette er for å sikre god forretningsskikk i virksomheten.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 10-10 første leddVerdipapirhandelloven § 10-17 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 2 →2 forskrifter →
Vurdering av egnethet og hensiktsmessighet
(1) Et verdipapirforetak som yter investeringsrådgivning eller driver porteføljeforvaltning, skal innhente nødvendige opplysninger om kundens eller den potensielle kundens kunnskap og erfaring fra det aktuelle investeringsområdet, samt kundens finansielle situasjon og investeringsmål, herunder kundens risikotoleranse og evne til å bære tap. Undersøkelsene skal sette foretaket i stand til å anbefale den investeringstjenesten og de finansielle instrumentene som egner seg for vedkommende, og spesielt at de er i samsvar med kundens risikotoleranse og evne til å bære tap. Dersom foretaket anbefaler en pakke av tjenester eller produkter sammensatt etter § 10-10 niende ledd, skal den samlede pakken være egnet.
(2) Når det ytes investeringsrådgivning eller porteføljeforvaltning som innebærer bytte av finansielle instrumenter, skal verdipapirforetaket innhente nødvendige opplysninger om kundens investeringer og analysere kostnadene og nytten ved byttet av finansielle instrumenter. Ved ytelse av investeringsrådgivning skal verdipapirforetaket informere kunden om hvorvidt nytten ved byttet av finansielle instrumenter er større enn kostnadene byttet medfører. Med bytte av finansielle instrumenter menes å selge et finansielt instrument og kjøpe et annet eller å utøve en rett til å foreta en endring som gjelder et eksisterende finansielt instrument.
(3) Et verdipapirforetak skal når det yter andre investeringstjenester enn investeringsrådgivning eller porteføljeforvaltning, søke å innhente opplysninger om kundens eller den potensielle kundens kunnskap og erfaring fra det aktuelle investeringsområdet. Foretakets undersøkelser skal sette det i stand til å vurdere om den påtenkte investeringstjenesten eller det påtenkte investeringsproduktet er hensiktsmessig for kunden. Dersom en pakke av tjenester eller produkter sammensatt etter § 10-10 tiende ledd er aktuell, skal foretaket vurdere om den samlede pakken er hensiktsmessig.
(4) Hvis verdipapirforetaket vurderer at investeringstjenesten eller investeringsproduktet ikke er hensiktsmessig etter tredje ledd, skal kunden eller den potensielle kunden advares om dette. Dersom kunden eller den potensielle kunden velger å ikke gi opplysninger som verdipapirforetaket plikter å innhente, eller gir ufullstendige opplysninger, skal foretaket advare om at dette gjør at foretaket ikke kan vurdere hva som er hensiktsmessig for vedkommende.
(5) Tredje og fjerde ledd gjelder ikke når verdipapirforetaket yter investeringstjenester som utelukkende består av mottak, formidling og utførelse av ordre, med eller uten tilknyttede tjenester, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
1) tjenestene gjelder finansielle instrumenter som ikke er komplekse,
2) tjenestene ytes på kundens eller den potensielle kundens initiativ,
3) kunden eller den potensielle kunden underrettes klart om at verdipapirforetaket ikke har plikt til å vurdere hensiktsmessigheten av instrumentet eller tjenesten, og at den investorbeskyttelsen som denne plikten medfører dermed ikke er til stede, og
4) verdipapirforetaket etterlever kravene til håndtering av interessekonflikter etter § 10-2.
(6) Unntaket etter femte ledd gjelder ikke når det ytes kreditt etter § 2-6 nr. 2 som overstiger tidligere innvilget kredittramme.
(7) Advarsler etter fjerde ledd kan gis i et standardisert format.
(8) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802), 22 juni 2022 nr. 79 (i kraft 1 feb 2023 iflg. res. 13 jan 2023 nr. 42).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 10-10 første leddVerdipapirhandelloven § 10-2Verdipapirhandelloven § 2-6referert av 4 →
Salg av visse gjelds- og kapitalinstrumenter til ikke-profesjonelle kunder
(1) Instrumenter som inngår i annen godkjent kjernekapital eller tilleggskapital etter finansforetaksloven, eller som er etterstilte gjeldsinstrumenter etter finansforetaksloven § 20-32 første ledd nr. 4, kan bare selges til ikke-profesjonelle kunder når selgeren finner, etter en egnethetsvurdering i samsvar med § 10-15 første ledd, at slike instrumenter er egnede for den ikke-profesjonelle kunden, og selgeren dokumenter egnetheten i samsvar med § 10-17 tredje ledd.
(2) Dersom kundens portefølje av finansielle instrumenter på kjøpstidspunktet ikke overstiger et beløp som svarer til 500 000 euro, skal selgeren i tillegg sørge for at følgende vilkår er oppfylt:
a) kundens investering i instrumenter som nevnt i første ledd overstiger ikke ti prosent av kundens portefølje av finansielle instrumenter.
b) kundens første investering i instrumenter som nevnt i første ledd utgjør et beløp som minst svarer til 10 000 euro.
(3) Kundens portefølje av finansielle instrumenter etter annet ledd omfatter kontanter og finansielle instrumenter, men ikke finansielle instrumenter som er stilt som sikkerhet.
(4) Kunden skal gi selgeren nøyaktige opplysninger om sin portefølje av finansielle instrumenter, herunder tidligere investeringer i instrumenter som nevnt i første ledd.
(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om instrumenter som omfattes av bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-32Verdipapirhandelloven § 10-15 første leddVerdipapirhandelloven § 10-17 første ledd
Ikke-komplekse finansielle instrumenter
(1) Følgende finansielle instrumenter regnes ikke som komplekse etter § 10-15 fjerde ledd nr. 1:
1) aksjer opptatt til handel på et regulert marked eller et likeverdig tredjestatsmarked eller på en multilateral handelsfasilitet, med unntak av aksjer med derivatelement og aksjer i alternative investeringsfond,
2) obligasjoner eller andre gjeldsinstrumenter opptatt til handel på et regulert marked eller et likeverdig tredjestatsmarked eller på en multilateral handelsfasilitet, og som ikke inneholder et derivatelement eller har en struktur som gjør det vanskelig for kunden å forstå risikoen,
3) pengemarkedsinstrumenter som ikke inneholder et derivatelement eller har en struktur som gjør det vanskelig for kunden å forstå risikoen,
4) aksjer eller andeler i UCITS som definert i verdipapirfondloven § 1-2 nr. 4, unntatt strukturerte UCITS som omhandlet i forordning (EU) nr. 583/2010 artikkel 36 nr. 1 annet avsnitt,
5) strukturerte innskudd som ikke har en oppbygning som gjør det vanskelig for kunden å forstå avkastningsrisikoen eller kostnadene ved førtidig oppsigelse av produktet,
6) andre finansielle instrumenter som ikke er å anse som komplekse sett hen til formålet med § 10-15 fjerde ledd.
(2) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her, herunder bestemmelser om hva som er å anse som likeverdig tredjestatsmarked.
Bestemmelsen lister opp hvilke finansielle instrumenter som ikke regnes som komplekse. Dette inkluderer blant annet visse typer aksjer, obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter, så lenge de ikke har egenskaper som gjør risikoen vanskelig å forstå.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 10-15 første leddVerdipapirfondloven § 1-2 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 2 →2 forskrifter →
Rapportering til kunder mv
(1) Verdipapirforetak skal ha et kunderegister som omfatter dokumentene som regulerer avtaleforholdet mellom partene, herunder dokumenter som viser betingelsene for foretakets tjenesteyting overfor kunden. Partenes avtalte rettigheter og plikter kan fremgå i registeret ved henvisning til andre dokumenter eller til offentligrettslig regulering.
(2) Verdipapirforetak skal gi kunden hensiktsmessige rapporter om tjenestene foretaket har utført. Rapportene skal omfatte periodisk informasjon til kunden hvor det tas hensyn til arten og kompleksiteten til de finansielle instrumentene og tjenestene som er ytt. Rapportene skal også omfatte relevante kostnader i tilknytning til transaksjoner og tjenester som er utført for kundens regning.
(3) Verdipapirforetak skal når det yter investeringsrådgiving til en ikke-profesjonell kunde, gi kunden en erklæring om egnethet før transaksjonen gjennomføres. Egnethetserklæringen skal spesifisere foretakets råd og begrunne hvordan rådet svarer til kundens preferanse, mål og andre egenskaper.
(4) Dersom transaksjonsavtalen inngås ved fjernkommunikasjon, kan erklæring etter tredje ledd gis umiddelbart etter at det er inngått avtale dersom:
1) bruken av fjernkommunikasjonsmiddelet forhindret foretaket i å gi informasjonen tidligere,
2) kunden har samtykket til å motta egnethetserklæringen umiddelbart etter at transaksjonen er utført, og
3) verdipapirforetaket har gitt kunden anledning til å utsette transaksjonen for å motta egnethetserklæringen på forhånd.
(5) Når et verdipapirforetak yter porteføljeforvaltning til en ikke-profesjonell kunde eller har informert en slik kunde om at foretaket vil gi kunden en periodisk egnethetsvurdering, skal den periodiske informasjonen til kunden omfatte en oppdatert erklæring om hvordan investeringen svarer til kundens preferanse, mål og andre egenskaper.
(6) Dokumentasjon etter annet til femte ledd skal gis på et varig medium.
(7) Kravene i denne bestemmelsen og i §§ 10-14 til 10-16 gjelder ikke kredittavtaler knyttet til boligeiendom som er underlagt reglene om vurdering av forbrukers kredittverdighet etter finansavtaleloven kapittel 5, dersom det utstedes en pantobligasjon som sikkerhet for kredittavtalen, og det i den forbindelse ytes en investeringstjeneste til forbrukeren.
(8) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 21 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 802), 18 des 2020 nr. 146 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 2 sep 2022 nr. 1528).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 10-14Verdipapirhandelloven § 10-16referert av 11 →
Tjenesteyting via annet verdipapirforetak
(1) Dersom et verdipapirforetak formidler instruksjoner om å utføre investeringstjenester eller tilknyttede tjenester på vegne av en kunde til et annet verdipapirforetak, kan verdipapirforetaket som mottar instruksjonene, legge til grunn informasjonen som gis om kunden og eventuelle anbefalinger i forbindelse med tjenesten eller transaksjonen som kunden har fått fra det andre verdipapirforetaket.
(2) Verdipapirforetaket som formidler instruksjonene, forblir i slike tilfeller ansvarlig for at informasjonen er fullstendig og korrekt, og at eventuelle anbefalinger eller råd er egnet for kunden.
(3) Verdipapirforetaket som mottar instruksjonene, plikter å utføre de aktuelle tjenester basert på informasjonen og anbefalinger som nevnt i første ledd i samsvar med alle relevante bestemmelser i kapittel 10.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Når et verdipapirforetak sender instruksjoner om tjenester for en kunde videre til et annet foretak, kan det mottakende foretaket stole på informasjonen og anbefalingene som følger med. Det foretaket som sender informasjonen, har likevel ansvaret for at opplysningene er riktige og egnet for kunden.AI
Noter (1)
- EndringIkr. 1 nov 2008 for finansielle instrumenter som identifiseres ved ISIN iflg. vedtak 31 okt 2008 nr. 1170, ikr. i sin helhet 16 mars 2009 iflg. vedtak 16 mars 2009 nr. 324, endret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Best mulig resultat ved utførelse av ordre
(1) Verdipapirforetak skal ved utførelse av en kundeordre, gjennomføre tilstrekkelige tiltak for å oppnå best mulig resultat for kunden. Pris, kostnader, hurtighet, sannsynlighet for gjennomføring og oppgjør av ordren, ordrens størrelse og art og andre relevante forhold for å utføre kundeordren skal hensyntas. Dersom kunden har gitt spesifikke instruksjoner, skal ordre utføres i samsvar med disse.
(2) Ved utførelse av ordre på vegne av en ikke-profesjonell kunde, bestemmes best mulige resultat ut fra det samlede vederlaget kunden skal betale i forbindelse med ordreutførelsen. Det samlede vederlaget skal omfatte prisen på det finansielle instrumentet og kostnader ved ordreutførelsen. Kostnadene skal inkludere samtlige direkte kostnader for kunden i forbindelse med utførelsen, herunder avgifter for bruk av utførelsesplass, sentrale motparter og verdipapirregistre, samt andre kostnader og avgifter til en tredjepart som er involvert i utførelsen av ordren.
(3) For å sikre best mulig resultat for kunden når ordren kan utføres på flere utførelsesplasser, og for å sammenligne resultatene som kan oppnås for kunden på de ulike utførelsesplassene nevnt i verdipapirforetakets retningslinjer for ordreutførelse, skal verdipapirforetaket ta hensyn til egne provisjoner og kostnader ved å utføre ordren på de ulike utførelsesplassene.
(4) Verdipapirforetak skal ha effektive systemer, prosedyrer og ordninger for å sikre etterlevelse av bestemmelsen i første ledd. Verdipapirforetaket skal blant annet utarbeide og benytte retningslinjer for utførelse av kundeordrer.
(5) Verdipapirforetakets retningslinjer skal for hver type finansielt instrument foretaket handler med, inneholde informasjon om de ulike utførelsesplasser som benyttes, og hvilke faktorer som bestemmer valget av utførelsesplass. Retningslinjene skal minst omfatte de utførelsesplassene som vanligvis gir best resultat ved utførelse av kundeordrer.
(6) Før utførelse av en kundeordre skal verdipapirforetaket opplyse om foretakets retningslinjer for ordreutførelse og innhente kundens samtykke til disse. Verdipapirforetaket skal på en lettfattelig, tilstrekkelig detaljert og tydelig måte gi kunden informasjon om hvordan ordre blir utført av foretaket.
(7) Dersom retningslinjene tillater at kundeordrer utføres utenfor en handelsplass, skal kundene gis informasjon om dette. Verdipapirforetaket skal innhente uttrykkelig samtykke fra kunden før foretaket utfører kundens ordre utenfor en handelsplass. Slikt samtykke kan innhentes gjennom en generell avtale eller i forbindelse med den enkelte transaksjon.
(8) Verdipapirforetak skal kontrollere sine systemer og retningslinjer for ordreutførelse for å avdekke og utbedre eventuelle svakheter. Blant annet skal verdipapirforetaket jevnlig evaluere om bruk av utførelsesplassene som nevnt i retningslinjene, er egnet til å oppnå best mulig resultat for kundene, eller om det er behov for endringer. I vurderingen skal verdipapirforetaket legge vekt på informasjon som er offentliggjort etter § 10-20. Verdipapirforetaket skal opplyse om alle vesentlige endringer i foretakets systemer og retningslinjer for ordreutførelse til kunder som foretaket har en løpende relasjon med.
(9) På kundens forespørsel skal verdipapirforetaket kunne påvise at kundeordrene er utført i tråd med foretakets retningslinjer.
(10) Etter at verdipapirforetaket har utført en kundeordre, skal foretaket informere kunden om hvor ordren ble utført.
(11) Verdipapirforetak skal ikke motta penge- eller naturalytelser for å utføre ordrer ved en bestemt handelsplass eller utførelsesplass som strider imot bestemmelsene i § 9-16 første ledd nr. 2, § 10-2 eller § 10-12.
(12) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 juli 2014 iflg. vedtak 26 juni 2014 nr. 866), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), 20 des 2024 nr. 93 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3303).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 10-20Verdipapirhandelloven § 9-16 første leddVerdipapirhandelloven § 10-2Verdipapirhandelloven § 10-12 første leddreferert av 5 →
Offentliggjøring av informasjon om ordreutførelse
(1) Handelsplasser og systematiske internaliserere skal minst en gang i året offentligjøre opplysninger om kvaliteten på ordreutførelsen for finansielle instrumenter som er omfattet av handelsplikten i verdipapirmarkedsforordningen artikkel 23 og 28. Tilsvarende skal utførelsesplasser minst en gang i året offentligjøre opplysninger om kvaliteten på ordreutførelsen for finansielle instrumenter som ikke er underlagt denne handelsplikten. Slike rapporter skal offentliggjøres vederlagsfritt og inneholde opplysninger om pris, kostnader, hurtighet og sannsynlighet for gjennomføring av ordren for hvert enkelt finansielt instrument.
(2) Verdipapirforetak som utfører ordrer, skal årlig offentligjøre informasjon om de fem utførelsesplasser der foretaket har hatt høyest handelsvolum det foregående året innenfor hver kategori av finansielle instrumenter. Offentliggjøringen skal inneholde informasjon om kvaliteten på ordreutførelsen.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her, og kan i forskrift fastsette tidsbegrensede unntak fra første ledd.
Handelsplasser, utførelsesplasser og verdipapirforetak skal hvert år offentliggjøre informasjon om hvor godt de utfører ordrer. Rapportene skal være gratis og vise detaljer om pris, kostnader, hurtighet og sannsynlighet for gjennomføring.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), 22 juni 2022 nr. 79 (i kraft 1 feb 2023 iflg. res. 13 jan 2023 nr. 42).
Håndtering av kundeordre
(1) Verdipapirforetak skal etablere prosedyrer og ordninger som sikrer hurtig, rettferdig og effektiv utførelse av kundeordrer, vurdert i forhold til verdipapirforetakets øvrige kundeordrer og foretakets handel for egen regning. Prosedyrene og ordningene skal legge til rette for utførelse av sammenlignbare kundeordrer i den rekkefølgen de er kommet inn.
(2) Dersom en kundeordre som angir pris og antall i aksjer notert på regulert marked eller handlet på en handelsplass, ikke kan utføres umiddelbart på grunn av markedsforholdene, og verdipapirforetaket ikke har mottatt annen instruks fra kunden, skal foretaket straks treffe tiltak for raskest mulig utførelse ved å offentliggjøre ordren på en måte som er tilgjengelig for markedsaktørene. Plikten til å offentliggjøre ordren anses oppfylt dersom ordren gjøres tilgjengelig på en handelsplass.
(3) Finanstilsynet kan frita verdipapirforetak fra plikten til å offentliggjøre ordren etter annet ledd dersom ordren er stor i forhold til den normale markedsstørrelsen etter artikkel 4 i verdipapirmarkedsforordningen.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Verdipapirforetak skal ha systemer som sikrer at kundeordrer utføres raskt, rettferdig og effektivt. Lignende ordrer skal i utgangspunktet behandles i den rekkefølgen de kom inn. Hvis en ordre ikke kan utføres med en gang, skal den gjøres kjent for markedet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Tilknyttede agenter
(1) Verdipapirforetak kan benytte tilknyttede agenter for å markedsføre sine tjenester, skaffe oppdrag, motta og formidle instruksjoner eller ordrer i relasjon til investeringstjenester eller finansielle instrumenter, plassere finansielle instrumenter og gi råd om de finansielle instrumenter, investeringstjenester og tilknyttede tjenester som verdipapirforetaket tilbyr, forutsatt at verdipapirforetaket selv har tillatelse til å yte slike tjenester. Virksomhet som tilknyttet agent krever ikke tillatelse etter § 9-1. Agenten kan være tilknyttet bare ett verdipapirforetak.
(2) Verdipapirforetak er ansvarlig for all virksomhet som agenten forestår på foretakets vegne, og skal ved bruk av agent påse at foretaket fortsatt overholder sine plikter etter denne loven. Verdipapirforetaket plikter å påse at tilknyttede agenter alltid opplyser om agentforholdet ved kontakt med kunder eller potensielle kunder. Opplysningene må minst omfatte verdipapirforetakets identitet, de tjenester som tilbys i agentforholdet, samt at verdipapirforetaket fullt ut er ansvarlig for agentens virksomhet. Opplysningene skal gis skriftlig eller over telefon med lydopptak.
(3) Tilknyttede agenter skal registreres i et offentlig tilgjengelig register. Registeret skal føres av Finanstilsynet. Registeret skal inneholde opplysninger om tilknyttede agenter etablert i Norge, og om norske verdipapirforetaks tilknyttede agenter etablert i en annen EØS-stat. Verdipapirforetak kan bare benytte tilknyttede agenter som er registrert i Norge eller i tilsvarende register i en annen EØS-stat. Verdipapirforetaket skal melde fra til Finanstilsynet dersom tilknytningen til en agent opphører.
(4) Tilknyttede agenter skal ha tilstrekkelig godt omdømme og besitte nødvendig kunnskap og kompetanse til å yte de tilbudte tjenestene, og til å gi relevante opplysninger til kunder. Registrering i Norge kan bare skje dersom verdipapirforetaket bekrefter at foretakets tilknyttede agent er egnet. Finanstilsynet kan nekte registering av en tilknyttet agent dersom agenten ikke anses egnet.
(5) Verdipapirforetak skal iverksette nødvendige tiltak for å unngå at eventuell virksomhet som agenten driver utenfor denne lovens virkeområde, får negative virkninger for virksomheten agenten driver på vegne av verdipapirforetaket.
(6) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Tjenesteyting overfor kvalifiserte motparter
(1) Verdipapirforetak med tillatelse til å yte tjenester som nevnt i § 2-1 første ledd nr. 1 til 3, kan medvirke til eller gjennomføre transaksjoner med kvalifiserte motparter uten å overholde kravene etter § 10-9, § 10-10, §§ 10-11 til § 10-17, § 10-19, § 10-20 og § 10-21 første ledd i forbindelse med disse transaksjonene eller tilknyttede tjenester som er direkte relatert til disse transaksjonene.
(2) Følgende skal regnes som kvalifiserte motparter i bestemmelsen her:
1) verdipapirforetak,
2) kredittinstitusjoner,
3) forsikringsselskap,
4) innretninger for kollektiv investering og forvaltere for slike innretninger,
5) pensjonsforetak og forvaltningsselskaper for slike foretak,
6) andre godkjente eller lovregulerte finansforetak,
7) offentlige myndigheter på nasjonalt nivå, inkludert sentralbanker og overnasjonale organisasjoner.
(3) Kravene i §§ 10-9 til 10-21 skal likevel gjelde dersom en kvalifisert motpart anmoder om dette overfor verdipapirforetaket.
(4) Verdipapirforetak skal opptre ærlig, redelig og profesjonelt overfor en kvalifisert motpart og kommunisere på en måte som er redelig, klar og ikke villedende, tatt i betraktning den kvalifiserte motpartens art og virksomhet.
(5) Verdipapirforetak som inngår i transaksjoner etter første ledd med kvalifiserte motparter, skal innhente uttrykkelig bekreftelse fra den kvalifiserte motparten om at vedkommende samtykker til å bli behandlet som kvalifisert motpart. Bekreftelsen kan innhentes gjennom en generell avtale eller i forbindelse med den enkelte transaksjonen.
(6) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen, herunder utvide kretsen av kvalifiserte motparter, samt fastsette særlige regler i forbindelse med utvidelsen.
Verdipapirforetak kan gjennomføre transaksjoner med kvalifiserte motparter uten å følge visse standardkrav. Dette krever at motparten samtykker i å bli behandlet som en kvalifisert motpart. Foretaket må uansett opptre ærlig, redelig og profesjonelt.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), endret ved lov 22 juni 2022 nr. 79 (i kraft 1 feb 2023 iflg. res. 13 jan 2023 nr. 42).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-1Verdipapirhandelloven § 10-9Verdipapirhandelloven § 10-10 første leddVerdipapirhandelloven § 10-11omtalt i 1 kilde →referert av 2 →2 forskrifter →
Tjenesteyting overfor profesjonelle kunder
(1) Kravene i § 10-10 femte ledd gjelder ikke for tjenester som ytes til profesjonelle kunder, med unntak for investeringsrådgivning og porteføljeforvaltning.
(2) Kravene i § 10-15 annet ledd og § 10-17 annet ledd gjelder ikke for tjenester som ytes til profesjonelle kunder, med mindre kunden har informert verdipapirforetaket på et varig medium om sitt ønske om å fortsette å være beskyttet av disse kravene. Verdipapirforetak skal ha et register over slike kundemeddelelser.
Enkelte regler for beskyttelse gjelder ikke når tjenester ytes til profesjonelle kunder. Unntaket er investeringsrådgivning og porteføljeforvaltning, hvor reglene fortsatt gjelder. Profesjonelle kunder kan be om å beholde visse beskyttelseskrav ved å gi beskjed skriftlig.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 juni 2022 nr. 79 (i kraft 1 feb 2023 iflg. res. 13 jan 2023 nr. 42).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 10-10 første leddVerdipapirhandelloven § 10-15 første leddVerdipapirhandelloven § 10-17 første ledd
Nemndsbehandling av tvister
Finansforetaksloven § 16-3 gjelder tilsvarende for verdipapirforetak.
Tvister med verdipapirforetak skal behandles etter de samme reglene som gjelder for finansforetak i finansforetaksloven.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Se ogsåFinansforetaksloven § 16-3
Lenke til nettbasert prisportal
Departementet kan i forskrift fastsette en plikt for verdipapirforetak til å lenke til prisopplysninger i nettbaserte prisportaler.
Departementet kan bestemme at verdipapirforetak må ha lenker til prisopplysninger i nettbaserte prisportaler.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Del 4. Regulerte markeder
Kapittel 11. Søknad og vilkår for tillatelse for regulert marked
ITillatelse, søknad og tilbakekall
Tillatelse til å drive et regulert marked og løpende overensstemmelse med vilkår
(1) Et regulert marked kan bare drives av markedsoperatør som har tillatelse til dette fra departementet.
(2) Tillatelse etter første ledd skal bare gis der departementet anser at vilkårene etter kapittel 11 og 12 og utfyllende forskrifter er oppfylt.
(3) Markedsoperatøren er ansvarlig for at det regulerte markedet og markedsoperatøren selv innretter virksomheten slik at den til enhver tid er i overensstemmelse med loven her og de vilkår som er satt for tillatelsen, og skal opplyse departementet om vesentlige endringer i forutsetningene som lå til grunn for tillatelsen. Markedsoperatøren skal kunne utøve rettigheter på vegne av det regulerte markedet etter loven her.
(4) Foretak som ikke har tillatelse som markedsoperatør for regulert marked etter denne loven, kan ikke benytte betegnelsen regulert marked i eller som tillegg til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet, dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket har tillatelse etter denne loven.
(5) Departementet kan i forskrift fastsette hvilke bestemmelser etter loven som skal gjelde både markedsoperatøren og regulert marked der disse er to ulike rettssubjekt.
(6) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Det kreves tillatelse fra departementet for å drive et regulert marked. Markedsoperatøren må sørge for at virksomheten alltid følger loven og vilkårene i tillatelsen. Betegnelsen regulert marked kan ikke brukes uten slik tillatelse.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Søknad om tillatelse
(1) I søknad om tillatelse skal markedsoperatøren fremlegge alle opplysninger som departementet trenger for å sikre at de lovbestemte kravene for regulert marked og markedsoperatør er oppfylt, herunder en virksomhetsplan der det blant annet gis opplysninger om arten av virksomheten og organiseringen av denne. Utkast til regler og forretningsvilkår skal vedlegges søknaden. Departementet kan be om ytterligere opplysninger.
(2) Vedtak om tillatelse skal meddeles søkeren snarest mulig og senest seks måneder etter at søknaden ble mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunktet slike opplysninger ble mottatt.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Den som ønsker tillatelse til å drive et regulert marked, må sende en søknad med nødvendige opplysninger, virksomhetsplan, regler og forretningsvilkår. Departementet skal gi svar på søknaden innen seks måneder etter at den er mottatt.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Endring og tilbakekall av tillatelse
(1) Departementet kan helt eller delvis endre, herunder sette nye vilkår, eller tilbakekalle tillatelse til en markedsoperatør dersom:
1) markedsoperatøren ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på tillatelsen eller har opphørt å drive regulert marked i mer enn seks måneder,
2) markedsoperatøren har fått tillatelsen ved bruk av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter,
3) markedsoperatøren ikke lenger oppfyller vilkårene for tillatelsen, herunder krav til ansvarlig kapital,
4) markedsoperatøren foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, slik at det er grunn til å frykte for at fortsettelse av virksomheten kan skade aktører på det regulerte markedet, tilliten til verdipapirmarkedet eller institusjonene som virker i markedet, eller
5) markedsoperatøren ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av § 19-7 eller finanstilsynsloven § 4-1.
(2) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Departementet kan endre eller trekke tilbake tillatelsen for en markedsoperatør. Dette kan skje ved manglende bruk av tillatelsen, feilaktige opplysninger, brudd på vilkår eller alvorlige lovbrudd.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet), 21 juni 2024 nr. 41 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 21 mars 2025 nr. 479).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 19-7 første leddFinanstilsynsloven § 4-1omtalt i 1 kilde →referert av 1 →3 forskrifter →
Sammenslåing og deling av regulert marked mv
(1) Vedtak om sammenslåing eller deling av markedsoperatører skal meddeles departementet minst tre måneder før vedtaket gjennomføres. Tilsvarende gjelder ved avhendelse av en vesentlig del av konsesjonspliktig virksomhet. Departementet avgjør i tvilstilfelle om avhendelsen omfatter en vesentlig del av den konsesjonspliktige virksomheten. Departementet kan innen tre måneder fra melding er mottatt nekte sammenslåing, deling eller avhendelse, sette vilkår for gjennomføring av transaksjonen eller endre tillatelsen.
(2) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Markedsoperatører må varsle departementet før de slår seg sammen, deles eller selger en vesentlig del av virksomheten. Departementet kan nekte slike endringer, sette vilkår eller endre tillatelsen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, kap endret i sin helhet).
Virksomhet i utlandet
(1) En markedsoperatør for norsk regulert marked som skal utøve virksomhet i utlandet gjennom datterselskap eller filial, skal ha tillatelse fra departementet.
(2) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
En markedsoperatør for et norsk regulert marked må ha tillatelse fra departementet for å drive virksomhet i utlandet via filial eller datterselskap. Departementet kan lage utfyllende regler for dette.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
IIVilkår for tillatelse
Organisasjonsform
(1) En markedsoperatør for regulert marked skal være organisert som allmennaksjeselskap.
(2) Departementet kan gjøre unntak fra kravet til foretaksform og fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
En operatør for et regulert marked må være organisert som et allmennaksjeselskap. Departementet kan likevel gjøre unntak fra dette kravet og lage utfyllende regler.AI
Endret 22. juni 2022
Endringshistorikk (2)
- 22. juni 2022Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
- 18. juni 2021Endringslov til verdipapirfondloven mv.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Krav til ledelsen av markedsoperatøren
(1) Markedsoperatøren skal ha et styre med minst fem medlemmer. Daglig leder kan ikke være medlem av styret.
(2) Styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av markedsoperatøren, skal ha tilstrekkelige kvalifikasjoner og erfaring, ha ført en hederlig vandel og for øvrig ikke ha utvist utilbørlig atferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på forsvarlig måte. Personer som nevnt i første punktum skal fremlegge ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40.
(3) Bestemmelsene i § 9-10 annet til niende ledd gjelder tilsvarende for markedsoperatører.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
En markedsoperatør må ha et styre med minst fem medlemmer, og daglig leder kan ikke sitte i dette styret. Ledelsen må ha riktig kompetanse, erfaring og god vandel, og må fremlegge politiattest.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Se ogsåPolitiregisterloven § 40 første leddVerdipapirhandelloven § 9-10 første leddreferert av 1 →
Styrets oppgaver og ansvar
(1) Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av markedsoperatøren og skal føre tilsyn med foretakets virksomhet. Styret skal sørge for at foretaket organiseres og ledes på en effektiv og fornuftig måte, herunder på en måte som sikrer at de ulike delene av virksomheten holdes atskilt og forhindrer interessekonflikter, og som fremmer markedets integritet.
(2) Styret skal overvåke og regelmessig vurdere hvor effektiv markedsoperatørens organisering og ledelse er, og treffe egnede tiltak for å avhjelpe eventuelle mangler.
(3) Styremedlemmene skal ha tilstrekkelig tilgang til opplysninger og dokumenter som de trenger for å føre tilsyn med beslutninger som treffes av markedsoperatørens daglige ledelse.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Styret i en markedsoperatør har det øverste ansvaret for driften og skal følge med på virksomheten. De skal sikre at selskapet er organisert fornuftig, forhindre interessekonflikter og rette opp i mangler.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Nominasjonskomité
Departementet kan i forskrift fastsette regler om krav om nominasjonskomité for markedsoperatøren.
Departementet kan lage regler som bestemmer om en markedsoperatør må ha en nominasjonskomité.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Eierkontroll for regulert marked som ikke er børs
(1) Den som er eier av en betydelig eierandel i markedsoperatør for regulert marked som ikke er børs, eller i det regulerte markedet selv, skal være egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket.
(2) Med betydelig eierandel menes direkte eller indirekte eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i en markedsoperatør for regulert marked som ikke er børs, eller i det regulerte markedet selv, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av foretaket eller det regulerte markedet selv. Likt med eie av aksjer etter første punktum regnes erverv av rett til å bli eier av aksjer når dette må anses som reelt aksjeeie.
(3) Erverv som fører til at erververen blir eier av en betydelig eierandel, kan bare gjennomføres etter at melding om dette på forhånd er sendt Finanstilsynet. Det samme gjelder erverv som øker eierandelen slik at denne direkte eller indirekte overstiger 20, 30 eller 50 prosent av aksjekapitalen eller stemmene. Annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
(4) Likt med aksjeeierens egne aksjer etter første til tredje ledd regnes aksjer som eies eller erverves av aksjeeierens nærstående som definert i § 2-5. Departementet avgjør i tvilstilfelle om aksjer som aksjeeieren ikke eier, skal likestilles med egne aksjer.
(5) Melding om erverv etter tredje ledd skal inneholde opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre eierkontroll etter denne bestemmelsen. Den som erverver en betydelig eierandel, skal fremlegge ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 dersom Finanstilsynet ber om det. Markedsoperatøren skal offentliggjøre opplysninger om egne og det regulerte markedets eiere og eierandeler.
(6) Finanstilsynet skal innen tre måneder fra melding som nevnt i annet og tredje ledd er komplett, nekte slikt erverv dersom vedkommende aksjeeier ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket.
(7) Ved avhendelse av en eierandel som medfører at eierandelens størrelse kommer under grensene som nevnt i annet eller tredje ledd, skal det gis melding til Finanstilsynet.
(8) Departementet kan i forskrift gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-5Politiregisterloven § 40 første leddreferert av 1 →
Internkontroll
(1) Styret i markedsoperatøren skal fastsette retningslinjer for internkontroll og skal forvisse seg om at internkontrollen etableres, gjennomføres og dokumenteres på en forsvarlig måte i samsvar med styrets retningslinjer og pålegg.
(2) Daglig leder skal sørge for at internkontroll etableres og gjennomføres i samsvar med lov og forskrifter samt styrets retningslinjer og pålegg.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Styret i en markedsoperatør skal bestemme reglene for internkontroll og passe på at disse følges og dokumenteres. Daglig leder har ansvaret for at kontrollen faktisk gjennomføres i tråd med loven og styrets beslutninger.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Revisor
Finanstilsynet kan gi nærmere regler om revisors arbeidsoppgaver i en markedsoperatør.
Finanstilsynet har myndighet til å fastsette detaljerte regler for hva en revisor skal jobbe med i en markedsoperatør.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Taushetsplikt for en markedsoperatør og dennes ansatte mv
(1) Ansatte, tillitsmenn og personer med bestemmende innflytelse i en markedsoperatør har taushetsplikt om det de under sin virksomhet får kjennskap til om andres forhold, med mindre annet er bestemt i lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende for enhver som utfører arbeid i en markedsoperatør, selv om vedkommende ikke er ansatt i foretaket.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Personer som jobber for eller bestemmer i en markedsoperatør har taushetsplikt om andre sine forhold. Dette gjelder både ansatte og andre som utfører arbeid der, med mindre lov eller forskrift sier noe annet.AI
Endret 21. mars 2025 · i kraft 1. april 2025
Endringshistorikk (2)
- 21. mars 2025Delt ikraftsetting av lov 25. juni 2024 nr. 60 om endringer i finansmarkedslovgivningen (samleproposisjon)
- 25. juni 2024Endringslov til finansmarkedslovgivningen
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713), endret ved lover 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656), 18 juni 2021 nr. 127 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2026), 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 21 mars 2025 nr. 481).
Habilitetskrav
(1) Tillitsvalgte og ansatte i en markedsoperatør må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at vedkommende må anses for å ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Vedkommende må heller ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som har fremtredende økonomisk særinteresse for selskap, forening eller annen offentlig eller privat institusjon som vedkommende er knyttet til.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger i ansattes og tillitsvalgtes adgang til å ha styreverv eller biverv i selskap hvis finansielle instrumenter er opptatt til notering og handel på vedkommende regulerte marked. Departementet kan fastsette tilsvarende begrensning for ansatte og tillitsvalgte i foretak som inngår i samme konsern som det regulerte markedet. Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Ansatte og tillitsvalgte i en markedsoperatør kan ikke behandle saker der de selv, nærstående eller organisasjoner de er knyttet til, har sterke personlige eller økonomiske interesser. Departementet kan i tillegg sette begrensninger for styreverv og biverv i selskaper som er notert på markedet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Adgangen til å eie finansielle instrumenter m.m
(1) Markedsoperatøren kan ikke eie finansielle instrumenter som er opptatt til notering og handel på et regulert marked som det driver, eller eie rettigheter til slike, med unntak av obligasjoner utstedt av en EØS-stat.
(2) Ansatte i markedsoperatøren kan bare erverve eller avhende finansielle instrumenter i den utstrekning det følger av forskrift fastsatt av departementet. Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger i tillitsvalgtes adgang til å foreta slike transaksjoner, og kan fastsette forskrift om at ansatte og tillitsvalgte skal melde egne handler og handler foretatt av nærstående til det regulerte markedet eller Finanstilsynet. Reglene i annet punktum gjelder tilsvarende for ansatte og tillitsvalgte i foretak som inngår i samme konsern som det regulerte markedet.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
De som driver et regulert marked kan ikke eie finansielle instrumenter som handles der, med unntak av statsobligasjoner fra EØS. For ansatte og tillitsvalgte gjelder egne regler for kjøp, salg og rapportering av handler.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Krav til ansvarlig kapital
(1) En markedsoperatør skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i foretaket.
(2) Ved vurderingen av foretakets risiko skal det blant annet tas hensyn til virksomhetsrisiko, kontraktsrisiko, operasjonell risiko og annen særlig risiko som foretakets virksomhet er eksponert for.
(3) Departementet kan gi nærmere regler om hva som skal regnes som foretakets ansvarlige kapital, samt om minstekrav til ansvarlig kapital.
En markedsoperatør må alltid ha nok ansvarlig kapital til at det er forsvarlig i forhold til virksomhetens omfang og risiko. Det skal tas hensyn til ulike risikotyper når dette vurderes. Departementet kan fastsette nærmere regler og minstekrav.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Likviditetskrav
(1) En markedsoperatør skal ha en beholdning av likvide midler, eller tilgang til slike, som anses betryggende ut fra foretakets virksomhet og situasjon.
(2) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
En markedsoperatør må ha nok tilgjengelige penger eller likvide midler til å sikre driften. Mengden midler skal være betryggende sett i forhold til virksomhetens situasjon.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Organisatoriske krav
(1) Et regulert marked skal fastsette interne regler og treffe nødvendige tiltak som til enhver tid sikrer:
1) identifisering og håndtering av interessekonflikter mellom det regulerte markedet, dets eiere eller markedsoperatør på den ene siden, og markedets oppgaver og funksjoner på den annen side,
2) identifisering og håndtering av vesentlige risikoer som virksomheten utsettes for, herunder håndtering av risiko knyttet til IKT-systemer i henhold til forordning (EU) 2022/2554 kapittel II, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1,
3) transparente og ikke-diskresjonære handelsregler og prosedyrer som sørger for rettferdig og ordnet handel, herunder etablering av objektive kriterier for effektiv gjennomføring av ordrer,
4) at det legges til rette for effektiv og rettidig gjennomføring av transaksjoner i systemet.
(2) Markedsoperatøren kan ikke utføre kundeordrer mot egen beholdning eller ved prinsipalmatchingshandel, jf. § 9-27 femte ledd, på et regulert marked som det driver.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Et regulert marked må ha interne regler som sikrer rettferdig handel og håndtering av risiko og interessekonflikter. Markedsoperatøren kan ikke handle mot egne kundeordrer på markedet den driver.AI
Endret 27. mai 2025
Endringshistorikk (3)
- 27. mai 2025DORA-loven
- 20. desember 2024Endringslov til forsikrings- og finansmarkedslovgivingen
- 23. april 2021Endringslov til finansforetaksloven mv.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713), endret ved lover 20 des 2024 nr. 93 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3303), 27 mai 2025 nr. 18 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1084).
Se ogsåDORA-loven § 1Verdipapirhandelloven § 9-27 første leddomtalt i 2 kilder →2 forskrifter →
Robuste systemer og automatiske handelssperrer på regulert marked
(1) Et regulert marked skal ha effektive systemer, prosedyrer og ordninger for operasjonell motstandsdyktighet i henhold til forordning (EU) 2022/2554 kapittel II, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1, som til enhver tid sikrer at handelssystemet:
1) er robust og har tilstrekkelig kapasitet for å kunne håndtere høye ordre- og meldingsvolum,
2) sikrer velordnet handel ved alvorlig markedsuro,
3) er fullt gjennomtestet.
(2) Et regulert marked skal ha beredskapsplaner og systemer i henhold til forordning (EU) 2022/2554 artikkel 11, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1, som sikrer kontinuerlig drift ved svikt i handelssystemet.
(3) Et regulert marked skal ha effektive systemer og prosedyrer og treffe nødvendige tiltak for å avvise ordrer som overstiger nærmere bestemte volum- og pristerskler, eller som er åpenbart feilaktige.
(4) Det regulerte markedet kan midlertidig stanse eller begrense handelen for en kort periode ved betydelige prissvingninger for et finansielt instrument på det regulerte markedet eller et annet relatert marked. Det regulerte markedet kan i særlige tilfeller kansellere, endre eller korrigere enhver transaksjon.
(5) Det regulerte markedets parametere for stans av handelen skal være hensiktsmessige og ta hensyn til likviditeten innen forskjellige aktivaklasser og underkategorier, markedsmodellens art og type aktører. Parameterne skal settes slik at betydelige forstyrrelser i handelen unngås.
(6) Det regulerte markedet skal underrette Finanstilsynet om parameterne for stans av handel og vesentlige endringer av disse. Et regulert marked som anses vesentlig ut fra likviditeten i det finansielle instrumentet, skal melde stans av handelen i et finansielt instrument til Finanstilsynet. Det regulerte markedet skal ha hensiktsmessige systemer og rutiner for slik melding.
(7) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713), endret ved lov 27 mai 2025 nr. 18 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1084).
Avtaler med prisstillere
(1) Et regulert marked skal ha skriftlige avtaler med alle verdipapirforetak som opptrer som prisstillere.
(2) Et regulert marked skal ha ordninger som sikrer at et tilstrekkelig antall verdipapirforetak inngår avtale med det regulerte markedet om å stille bindende priser slik at markedet tilføres likviditet på en regelmessig og forutsigbar basis, dersom dette er hensiktsmessig ut fra arten og omfanget av handelen på det regulerte markedet.
(3) Avtalene som nevnt i første ledd skal spesifisere hvilke forpliktelser prisstilleren har til å tilføre likviditet og eventuelle andre forpliktelser som pålegges prisstilleren ved deltakelse i ordningen som nevnt i annet ledd. Avtalene skal også spesifisere hvilke insentiver i form av rabatter eller annet som tilbys verdipapirforetaket for å tilføre likviditet på regelmessig og forutsigbar basis og eventuelle andre rettigheter som tilbys ved deltakelse i ordningen som nevnt i annet ledd.
(4) Det regulerte markedet skal overvåke og håndheve prisstillerenes etterlevelse av avtalene. Det regulerte markedet skal underrette Finanstilsynet om innholdet i avtalene og ved forespørsel fremskaffe alle nødvendige opplysninger.
(5) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Et regulert marked skal ha skriftlige avtaler med verdipapirforetak som fungerer som prisstillere. Avtalene skal beskrive pliktene til å bidra med likviditet og hvilke fordeler foretakene får for dette. Markedet må passe på at avtalene blir fulgt.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Algoritmehandel
(1) Et regulert marked skal ha effektive systemer og prosedyrer og treffe nødvendige tiltak for å forhindre at algoritmebaserte handelssystemer skaper eller bidrar til uordnede markedsforhold, og for å håndtere slike markedsforhold dersom de likevel oppstår.
(2) Et regulert marked skal ha systemer som gjør det mulig å bremse ordrestrømmen dersom det er risiko for at kapasiteten i systemet overstiges, herunder systemer som begrenser andelen ikke-utførte ordrer i forhold til transaksjonene som kan gjennomføres i systemet av et medlem.
(3) Et regulert marked skal ha systemer for å håndheve krav til minste tillatte kursendring som kan anvendes på markedet, jf. § 11-24.
(4) Et regulert marked skal kreve at medlemmene gjør hensiktsmessige tester av sine algoritmer, og skal stille testmiljøer tilgjengelig for slik testing i henhold til kravene i forordning (EU) 2022/2554 kapittel II og IV, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1.
(5) Et regulert marked skal ved hjelp av melding fra medlemmene kunne identifisere hvilke ordrer som er generert gjennom algoritmehandel, hvilke algoritmer som er benyttet for ulike ordrer, og hvilke personer som har initiert disse.
(6) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Regulerte markeder må ha systemer som hindrer at algoritmehandel skaper uordnede markedsforhold. De skal kunne bremse ordrestrømmen, kreve testing av algoritmer og kunne identifisere hvem som har startet algoritmene.AI
Endret 27. mai 2025
Endringshistorikk (2)
- 27. mai 2025DORA-loven
- 20. desember 2024Endringslov til forsikrings- og finansmarkedslovgivingen
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713), endret ved lover 20 des 2024 nr. 93 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3303), 27 mai 2025 nr. 18 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1084).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 11-24DORA-loven § 1omtalt i 2 kilder →2 forskrifter →
Direkte elektronisk tilgang
(1) For et regulert marked som tillater direkte elektronisk tilgang, gjelder følgende:
1) Det regulerte markedet skal ha effektive systemer og prosedyrer og treffe nødvendige tiltak for å sikre at bare medlemmer som har tillatelse som verdipapirforetak etter direktiv 2014/65/EU eller som kredittinstitusjon etter direktiv 2013/36/EU, tilbyr slik tilgang. Tilsvarende gjelder for å sikre at medlemmene har fastsatt hensiktsmessige kriterier om egnethet for brukere av tilgangen, og at medlemmene har ansvaret for ordrer og handler som utføres ved anvendelse av tjenesten i samsvar med loven her, jf. § 9-24.
2) Det regulerte markedet skal ha hensiktsmessige regler for risikokontroll og terskler for handel gjennom direkte elektronisk tilgang, og skal kunne skille, og ved behov stanse, ordrer og handler utført gjennom slik tilgang uten å stoppe andre ordrer fra samme medlem.
3) Det regulerte markedet skal ha ordninger for suspensjon eller opphør av direkte elektronisk tilgang gitt av et medlem dersom kravene etter bestemmelsen her ikke overholdes.
(2) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Regler for regulerte markeder som gir direkte elektronisk tilgang. Markedet må sikre at kun godkjente foretak gir tilgang, ha systemer for risikokontroll og kunne stanse enkelthandler. Tilgangen kan suspenderes eller avsluttes dersom reglene ikke følges.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-24 første ledd2 forskrifter →
Samlokaliseringstjenester og avgiftsstruktur
(1) Et regulert marked skal ha klare, rettferdige og ikke-diskriminerende regler om samlokaliseringstjenester.
(2) Et regulert marked skal ha en avgiftsstruktur, herunder for utførelse av ordrer og for rabatter, som er klar, rettferdig og ikke-diskriminerende. Avgiftsstrukturen skal ikke motivere til å legge inn, endre eller kansellere ordrer eller utføre transaksjoner på en måte som bidrar til uordnede markedsforhold eller markedsmisbruk.
(3) Et regulert marked skal stille krav om prisstillelse i enkeltaksjer eller en kurv av aksjer i bytte mot eventuelle rabatter som gis.
(4) Avgifter kan fastsettes for hvert finansielt instrument. Avgift for kansellerte ordrer kan fastsettes ut fra hvor lenge ordren ligger inne før kansellering. Det kan fastsettes høyere avgifter for en ordre som i ettertid kanselleres, og for medlemmer som kansellerer en høy andel av ordrene de legger inn, og for medlemmer som benytter høyfrekvente algoritmer i den utstrekning de høyere avgiftene gjenspeiler den ekstra belastningen slik handel er for kapasiteten i handelssystemet.
(5) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Et regulert marked må ha klare og rettferdige regler for samlokalisering og avgifter. Avgiftsstrukturen skal ikke oppmuntre til markedsmisbruk eller uordnede forhold. Det kan kreves prisstillelse for å få rabatter.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Minste tillatte kursendring
(1) Et regulert marked skal ha regler om minste tillatte kursendring for aksjer, depotbevis, børshandlede fond, sertifikater og andre lignende finansielle instrumenter.
(2) Reglene etter første ledd skal:
1) reflektere det aktuelle finansielle instrumentets likviditetsprofil på forskjellige markeder og gjennomsnittlige differanser mellom kjøpskurs og salgskurs,
2) ta i betraktning behovet for stabile kurser uten å begrense ytterligere reduksjon av differansen mellom kjøpskurs og salgskurs mer enn nødvendig,
3) tilpasse minste tillatte kursendring for det enkelte finansielle instrument på en hensiktsmessig måte.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Et regulert marked må ha regler for hva som er den minste tillatte endringen i kursen på verdipapirer. Reglene skal tilpasses det enkelte instrumentet og ta hensyn til likviditet og behovet for stabile kurser.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Synkronisering
(1) Et regulert marked og dets medlemmer skal synkronisere klokker som anvendes for å registrere dato og tid for hendelser på et regulert marked som er underlagt av rapporteringsplikt.
(2) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Et regulert marked og dets medlemmer må sørge for at klokkene deres viser nøyaktig samme tid. Dette gjelder for hendelser som skal rapporteres.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Transaksjonsrapportering på vegne av verdipapirforetak
(1) Et regulert marked som rapporterer transaksjoner etter artikkel 26 i verdipapirmarkedsforordningen på vegne av verdipapirforetak, skal ha pålitelige sikkerhetssystemer som garanterer sikkerhet og autentisering ved informasjonsoverføringen, reduserer risikoen for dataforfalskning og ulovlig tilgang, og som forebygger informasjonslekkasje og sikrer at opplysningene til enhver tid behandles fortrolig. Et regulert marked skal opprettholde tilstrekkelige ressurser og ha reservesystemer på plass, slik at disse tjenestene kan tilbys og opprettholdes til enhver tid.
(2) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Et regulert marked som rapporterer transaksjoner for verdipapirforetak, må ha sikre systemer for overføring og behandling av informasjon. De skal ha nok ressurser og reservesystemer for at tjenestene alltid fungerer.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Kapittel 12. Virksomhetskrav for regulerte markeder
Virksomhetsbegrensninger
(1) Markedsoperatøren for et regulert marked kan i tillegg til å drive regulert marked bare drive virksomhet som har naturlig sammenheng med drift av det regulerte markedet, og som ikke svekker tilliten til det regulerte markedets integritet og uavhengighet. Departementet avgjør i tvilstilfelle om vilkårene i første punktum er oppfylt.
(2) Dersom en markedsoperatør driver oppgjørsvirksomhet etter kapittel 17, må virksomheten drives i eget foretak. Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsen i første punktum.
(3) Finanstilsynet kan pålegge en markedsoperatør som driver annen virksomhet, å drive denne i et eget foretak.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
En markedsoperatør for et regulert marked kan kun drive annen virksomhet som har naturlig sammenheng med markedet og som ikke svekker tilliten til markedets uavhengighet og integritet. Oppgjørsvirksomhet skal som hovedregel drives i et eget foretak.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Opptak til handel av finansielle instrumenter mv
(1) Det regulerte markedet skal ha klare og oversiktlige regler om opptak av finansielle instrumenter til handel. Reglene skal sørge for at finansielle instrumenter kan handles på en rettferdig, velordnet og effektiv måte, samt at omsettelige verdipapirer, jf. § 2-4 første ledd, er fritt omsettelige.
(2) Ved opptak av derivater til handel skal reglene sørge for at derivatkontraktene er utformet på en slik måte at de legger til rette for en velordnet prisdannelse og effektive oppgjørsbetingelser.
(3) Det regulerte markedet skal ha effektive ordninger for å påse at utstedere av omsettelige verdipapirer som er tatt opp til handel, oppfyller sine forpliktelser etter kapittel 5 og 7.
(4) Det regulerte markedet skal ha ordninger som legger til rette for medlemmenes tilgang til opplysninger som offentliggjøres etter kapittel 5 og 7.
(5) Det regulerte markedet skal ha nødvendige ordninger for å vurdere regelmessig at vilkårene for opptak til handel av finansielle instrumenter etterleves.
(6) Omsettelige verdipapirer som allerede er tatt opp til handel på et annet regulert marked, kan tas opp til handel på et regulert marked uten utstederens samtykke, forutsatt at reglene i kapittel 7 oppfylles. Det regulerte markedet skal gi utstederen melding om at opptak til handel finner sted. Utstederen skal ikke underlegges informasjonsforpliktelser som følge av opptaket.
(7) Markedsoperatøren kan kreve at en utsteder av finansielle instrumenter som er eller søkes tatt opp til handel på det regulerte markedet, og utstederens tillitsvalgte og ansatte, uten hinder av taushetsplikt gir de opplysninger som er nødvendige for at markedsoperatøren skal kunne oppfylle sine lovbestemte plikter. Første punktum gjelder tilsvarende for andre som regelmessig utfører ledelsesfunksjoner for utstederen. Første punktum gjelder videre tilsvarende for annen person som har søkt om opptak til handel av finansielle instrumenter.
(8) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-4 første leddreferert av 4 →
Suspensjon og strykning av finansielle instrumenter
(1) Markedsoperatøren kan suspendere eller stryke et finansielt instrument fra handel på det regulerte markedet hvis det ikke lenger tilfredsstiller det regulerte markedets vilkår. Markedsoperatøren kan likevel ikke suspendere eller stryke et finansielt instrument på det regulerte markedet hvis dette kan ventes å medføre vesentlig ulempe for eierne av instrumentet eller markedets oppgaver og funksjon.
(2) Ved suspensjon eller strykning av et finansielt instrument skal markedsoperatøren for det regulerte markedet også suspendere eller stryke eventuelle derivatinstrumenter som har det aktuelle finansielle instrumentet som underliggende, der dette er nødvendig for å fremme hensikten med suspensjonen eller strykningen av det underliggende finansielle instrumentet.
(3) Den som suspenderer eller stryker et finansielt instrument fra handel på et regulert marked, skal umiddelbart offentliggjøre beslutningen og informere Finanstilsynet om dette.
(4) Finanstilsynet skal kreve at andre handelsplasser og systematiske internaliserere som handler det aktuelle finansielle instrumentet, suspenderer eller stryker instrumentet fra handel dersom beslutningen om suspensjon eller strykning er begrunnet i overtakelsestilbud, mistanke om markedsmisbruk eller manglende offentliggjøring av innsideinformasjon om utstederen eller det finansielle instrumentet i strid med artikkel 7 og 17 i markedsmisbruksforordningen, jf. § 3-1, med mindre dette kan medføre vesentlig ulempe for eierne av instrumentet eller markedets funksjon. Finanstilsynet skal umiddelbart offentliggjøre beslutningen og gi Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet og relevante tilsynsmyndigheter i andre EØS-stater opplysninger om dette.
(5) Finanstilsynet kan beslutte at markedsoperatøren skal suspendere eller stryke et finansielt instrument på et regulert marked i medhold av første og annet ledd hvis det ikke lenger tilfredsstiller vilkårene for opptak til handel.
(6) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713), endret ved lov 18 juni 2021 nr. 101 (ikr. 1 aug 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1985).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 3-1
Medlemskap på regulert marked
(1) Et regulert marked skal ha oversiktlige og ikke-diskriminerende regler basert på objektive kriterier om medlemskap og tilgang til markedet.
(2) Reglene som nevnt i første ledd skal beskrive et medlems forpliktelser som følger av:
1) reguleringen av og virksomheten til det regulerte markedet,
2) markedets handelsregler,
3) profesjonelle standarder for ansatte i verdipapirforetak eller kredittinstitusjoner som deltar på markedet,
4) vilkårene som gjelder for medlemmer som ikke er verdipapirforetak eller kredittinstitusjoner,
5) regler og prosedyrer for oppgjør og clearing av transaksjoner som gjelder på markedet.
(3) Et regulert marked kan oppta verdipapirforetak og kredittinstitusjoner som medlem. Et regulert marked kan også oppta andre juridiske og fysiske personer som medlem, såfremt disse:
1) har tilstrekkelig godt omdømme,
2) har tilstrekkelig evne, kompetanse og erfaring knyttet til handel og transaksjoner,
3) har, der hvor det er relevant, tilstrekkelige organisatoriske ordninger, og
4) har nødvendige finansielle ressurser, tatt i betraktning ulike ordninger for å garantere riktig oppgjør av transaksjoner.
(4) Kravene i §§ 10-9 til 10-21 gjelder ikke for transaksjoner som sluttes mellom medlemmer på et regulert marked. Kravene i §§ 10-9 til 10-21 gjelder likevel overfor medlemmers kunder når de på vegne av kundene utfører ordre på et regulert marked.
(5) Markedsoperatøren skal gi foretak med hovedkontor i en annen EØS-stat og som har tillatelse til å yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet, adgang til medlemskap på regulert marked på like vilkår som andre medlemmer.
(6) Markedsoperatøren skal gi Finanstilsynet melding hvis den har til hensikt å etablere ordninger i annen EØS-stat som kan lette fjernmedlemmers adgang til og mulighet for å handle på markedet. Finanstilsynet skal innen én måned gi opplysningene til tilsynsmyndigheten i den andre EØS-staten.
(7) Markedsoperatøren skal regelmessig oversende en liste over det regulerte markedets medlemmer til Finanstilsynet.
(8) Medlemmer på regulert marked samt tillitsvalgte og ansatte hos medlemmer er uten hinder av taushetsplikt forpliktet til å gi markedsoperatøren for det regulerte markedet de opplysninger som er nødvendige for at markedsoperatøren skal kunne oppfylle sine plikter etter denne loven og annen lovgivning.
(9) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 10-9Verdipapirhandelloven § 10-21referert av 3 →
Markedsovervåkning
(1) Et regulert marked skal etablere effektive ordninger og prosedyrer, herunder ha nødvendige ressurser, som sikrer en regelmessig overvåking av medlemmers etterlevelse av markedets egne regler. Regulerte markeder skal overvåke innsendte ordrer, kanselleringer av ordrer og transaksjoner på markedet med sikte på å avdekke brudd på relevante lover og regler, herunder reglene om markedsmisbruk i kapittel 3, markedets egne regler og andre rettsstridige handelsforhold, samt forstyrrelser i handelssystemet knyttet til et finansielt instrument.
(2) Markedsoperatøren for det regulerte markedet skal umiddelbart gi melding til Finanstilsynet ved mistanke om vesentlige brudd på relevante lover og forskrifter, markedets egne regler eller andre rettsstridige handelsforhold, samt ved forstyrrelser i handelssystemet knyttet til et finansielt instrument.
(3) Markedsoperatøren kan kreve at en verdipapirsentral og en sentral motpart uten hinder av taushetsplikt gir opplysninger som er nødvendige for at det regulerte markedet skal kunne oppfylle sine plikter etter første og annet ledd. Opplysningene kan ikke benyttes til andre formål.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Regulerte markeder må ha systemer for å overvåke at medlemmene følger reglene. De skal oppdage lovbrudd og tekniske feil, og varsle Finanstilsynet ved mistanke om alvorlige brudd.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713), endret ved lov 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).
Valg av oppgjørssystem
Medlemmer på et regulert marked skal ha rett til å velge oppgjørssystem for transaksjoner med finansielle instrumenter som er inngått på markedet, dersom følgende vilkår er oppfylt:
1) det foreligger forbindelser og avtaler mellom det valgte oppgjørssystemet og andre systemer eller ordninger som er nødvendige for å sikre et effektivt og økonomisk oppgjør av den aktuelle transaksjonen, og
2) Finanstilsynet samtykker i at anvendelse av et annet oppgjørssystem enn det som er utpekt av det regulerte markedet, gir tekniske betingelser som er egnet til å sikre at finansmarkedene virker på en smidig og ordnet måte.
Medlemmer på et regulert marked kan velge hvilket system som skal brukes til oppgjør av transaksjoner. Dette kreves det at systemet har nødvendige avtaler for effektivt oppgjør og at Finanstilsynet gir sitt samtykke.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Opptak til handel av finansielle instrumenter utstedt av et regulert marked
(1) Et regulert marked kan ikke oppta til handel omsettelige verdipapirer utstedt av markedsoperatøren for det regulerte markedet, foretak i samme konsern som markedsoperatøren, eller finansielle instrumenter knyttet til slike, uten samtykke fra departementet.
(2) Departementet kan gi samtykke til at et regulert marked opptar til handel omsettelige verdipapirer som er utstedt av et foretak som inngår i konsernforhold med markedsoperatøren for vedkommende regulerte marked eller finansielle instrumenter knyttet til slike. Det kan stilles vilkår for slikt samtykke, herunder at foretak skal underlegges særlig tilsyn fra Finanstilsynet, samt at foretak skal ha opplysningsplikt overfor Finanstilsynet.
(3) Departementet kan gi nærmere regler om prosedyrer, beslutning og kontroll vedrørende slikt opptak, om løpende handel og om tilsyn med utsteder og det regulerte markedet.
Et regulert marked kan ikke tillate handel med verdipapirer utstedt av markedsoperatøren selv eller selskaper i samme konsern uten tillatelse fra departementet. Departementet kan stille krav om særskilt tilsyn og opplysningsplikt ved et slikt samtykke.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Forskrifter om saksbehandling
Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om saksbehandlingen og sakskostnader for beslutninger fattet av en markedsoperatør, og bestemmelser om klage og omgjøring for slike beslutninger.
Departementet kan lage regler for hvordan markedsoperatører skal behandle saker og hvilke kostnader dette medfører. Det kan også fastsettes regler for hvordan man kan klage på eller endre slike beslutninger.AI
Endret 21. mars 2025 · i kraft 1. april 2025
Endringshistorikk (2)
- 21. mars 2025Delt ikraftsetting av lov 25. juni 2024 nr. 60 om endringer i finansmarkedslovgivningen (samleproposisjon)
- 25. juni 2024Endringslov til finansmarkedslovgivningen
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713), endret ved lover 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488), 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 21 mars 2025 nr. 481).
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Kapittel 13. Tillatelse og virksomhetskrav som børs
Tillatelse til å drive virksomhet som børs mv
(1) En børs kan bare drives av en markedsoperatør som har tillatelse til dette fra departementet.
(2) Foretak som ikke har tillatelse som markedsoperatør for børs etter denne loven, kan ikke benytte betegnelsen børs i eller som tillegg til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet, dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket har tillatelse etter denne loven.
(3) Vedtektene og endringer i disse skal forelegges departementet til godkjennelse. Departementet kan gi forskrift om innhold og godkjennelse av markedsoperatørens vedtekter.
(4) Vedtak om avhendelse av en vesentlig del av den konsesjonspliktige virksomheten, skal treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring.
(5) Departementet kan i forskrift fastsette hvilke bestemmelser etter loven som skal gjelde både markedsoperatøren og børs der disse er to ulike rettssubjekt.
(6) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
For å drive en børs må en markedsoperatør ha tillatelse fra departementet. Det er forbudt å kalle seg en børs hvis man ikke har denne tillatelsen. Vedtekter for virksomheten må godkjennes av departementet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Opptak til handel av finansielle instrumenter på børs
(1) Finansielle instrumenter kan opptas til handel på børs etter reglene i § 12-2, og forskrift gitt i medhold av § 12-2, og børsens egne regler dersom vedkommende børs finner at de finansielle instrumentene er egnet for dette og kan forventes å bli gjenstand for regelmessig omsetning.
(2) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Finansielle instrumenter kan tas opp til handel på børs dersom børsen vurderer dem som egnet. Det kreves også at instrumentene forventes å bli omsatt regelmessig.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 12-2 første leddreferert av 2 →2 forskrifter →
Eierkontroll i børs
(1) Erverv som fører til at erververen blir eier av en betydelig eierandel i en markedsoperatør for en børs, eller i børsen selv, krever tillatelse fra departementet. Med betydelig eierandel menes direkte eller indirekte eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av foretaket. Likt med erververens egne aksjer regnes aksjer som eies eller erverves av aksjeeiere som nevnt i § 2-5. Likestilt med eie av aksjer etter første til tredje punktum regnes erverv av rett til å bli eier av aksjer når dette må anses som reelt aksjeeie.
(2) Ethvert erverv som øker eierandelen slik at denne direkte eller indirekte overstiger 20, 30 eller 50 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i en børs, krever tillatelse fra departementet. Første ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
(3) Søknad om tillatelse etter første og annet ledd sendes særskilt for hver aksjeeier som ved ervervet direkte eller indirekte får en eierandel i en børs som utgjør eller overstiger 10, 20, 30 eller 50 prosent.
(4) Tillatelse etter første og annet ledd kan bare gis når erververen anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket. Ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt på:
1) erververens tidligere handlemåte,
2) erververens tilgjengelige økonomiske ressurser og hensynet til forsvarlig virksomhet,
3) om eierskapet vil kunne føre til uønskede virkninger for finansmarkedenes virkemåte, eller børsens evne til å betjene det norske kapitalmarkedet,
4) muligheten for å utøve et effektivt tilsyn, herunder om det er etablert samarbeid med tilsynsmyndighetene i erververens hjemland,
5) om eierskapet vil kunne påvirke rettigheter og plikter for aktørene på vedkommende børs,
6) om den bakenforliggende eierstrukturen hos erververen er i samsvar med de hensyn som ivaretas i denne bestemmelse,
7) om det er grunn til å anta at det i forbindelse med ervervet foregår eller blir gjort forsøk på hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, eller at ervervet vil øke risikoen for dette.
(5) Søknad om tillatelse etter første og annet ledd skal sendes Finanstilsynet med kopi til departementet. Den som erverver en betydelig eierandel, skal fremlegge ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 dersom Finanstilsynet ber om det.
(6) Ved avhendelse av aksjer slik at eierandelen kommer under grensene etter første og annet ledd, skal det gis melding til Finanstilsynet.
(7) Departementet kan i forskrift gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen her, herunder nærmere regler om innholdet i søknad, regler for behandling av søknaden, samt regler om plikt til å gi melding om eiere av betydelige eierandeler i foretaket, og om plikt for juridiske personer som har betydelige eierandeler i foretaket, til å gi melding om hvem som inngår i styret og ledelsen.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-5Politiregisterloven § 40 første leddreferert av 4 →
Erverv uten tillatelse
(1) Dersom en aksjeeier har ervervet aksjer uten nødvendig tillatelse etter § 13-3, kan departementet fastsette en frist for å redusere eierandelen eller søke om nødvendig tillatelse. Dersom denne fristen overskrides, kan departementet selge aksjene. Reglene om tvangsdekning i finansielle instrumenter i tvangsfullbyrdelsesloven gjelder så langt de passer. Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6, jf. § 8-16, kommer ikke til anvendelse. Aksjeeieren skal varsles om at tvangssalg vil bli foretatt senest to uker før salget gjennomføres.
(2) Inntil nedsalg eller tvangssalg har funnet sted kan aksjeeieren for den del av aksjene som overstiger tillatt nivå, ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Hvis noen kjøper aksjer uten lovpålagt tillatelse, kan departementet kreve at eierandelen reduseres eller at det søkes om tillatelse. Hvis dette ikke skjer, kan departementet selge aksjene. Eieren mister da de fleste rettigheter i selskapet, bortsett fra utbytte og fortrinnsrett.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 13-3 første leddTvangsfullbyrdelsesloven § 10-6Tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16omtalt i 3 kilder →referert av 3 →1 forskrift →
Kontrollkomité
Departementet kan i forskrift fastsette regler om at en markedsoperatør for børs skal ha en kontrollkomité, herunder regler om kontrollkomiteens sammensetning, oppgaver, instruks og melding til Finanstilsynet.
Departementet kan bestemme gjennom forskrift at de som driver børs skal ha en kontrollkomité. Reglene kan også fastsette hvordan komiteen skal være satt sammen og hva som er dens oppgaver.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Stans i handel
(1) Departementet kan i ekstraordinære situasjoner vedta at all notering og handel ved børs skal stanses. Så vidt mulig skal børsens og Finanstilsynets uttalelse innhentes før beslutning fattes. Dersom departementets vedtak ikke kan avventes, kan Finanstilsynet treffe slik avgjørelse. Dersom Finanstilsynets vedtak ikke kan avventes, kan børsen treffe slik avgjørelse.
(2) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
I ekstraordinære situasjoner kan departementet bestemme at all handel og notering på børsen skal stoppes. Hvis det haster, kan Finanstilsynet eller børsen selv ta denne avgjørelsen.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Del 5. Datarapporteringstjenester
Kapittel 14. Tillatelse og vilkår for datarapporteringstjenester
Definisjoner av datarapporteringstjenester
(1) Med datarapporteringstjenester menes:
1) drift av en godkjent offentliggjøringsordning,
2) drift av et konsolidert offentliggjøringssystem,
3) drift av en godkjent rapporteringsordning.
(2) Med en godkjent offentliggjøringsordning menes et foretak med tillatelse til å offentliggjøre handelsrapporter på vegne av et verdipapirforetak etter verdipapirmarkedsforordningen artikkel 20 og 21.
(3) Med et konsolidert offentliggjøringssystem menes et foretak med tillatelse til å samle inn handelsrapporter om finansielle instrumenter etter verdipapirmarkedsforordningen artikkel 6, 7, 10, 12, 13, 20 og 21 fra regulert marked, multilateral handelsfasilitet, organisert handelsfasilitet og godkjent offentliggjøringsordning, og til å konsolidere dem til en kontinuerlig, elektronisk, direkte datastrøm med opplysninger om priser og volum for hvert enkelt finansielt instrument.
(4) Med en godkjent rapporteringsordning menes et foretak med tillatelse til å rapportere opplysninger om transaksjoner på vegne av verdipapirforetak til tilsynsmyndigheten eller Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet.
(5) Med datarapporteringsforetak menes foretak som yter datarapporteringstjenester på forretningsmessig basis.
(6) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Bestemmelsen definerer hva som regnes som datarapporteringstjenester. Dette inkluderer drift av offentliggjøringsordninger, konsoliderte offentliggjøringssystemer og godkjente rapporteringsordninger. Foretak som selger slike tjenester kalles datarapporteringsforetak.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Tillatelse til å yte datarapporteringstjenester
(1) Datarapporteringstjenester som ytes på forretningsmessig basis av foretak med hovedsete i Norge, kan bare ytes etter tillatelse fra Finanstilsynet. I tillatelsen skal det angis hvilke datarapporteringstjenester foretaket kan yte.
(2) En markedsoperatør eller et verdipapirforetak som har tillatelse til å drive en handelsplass, kan yte datarapporteringstjenester uten særskilt tillatelse dersom det dokumenteres at foretaket oppfyller kravene i dette kapittelet. Hvilke datarapporteringstjenester foretaket kan yte, skal fremgå av foretakets tillatelse.
(3) Tillatelse kan bare gis dersom Finanstilsynet anser at vilkårene for å yte datarapporteringstjenester etter dette kapittelet er oppfylt.
(4) Foretak som yter datarapporteringstjenester, plikter å innrette sin virksomhet slik at den til enhver tid er i overensstemmelse med reglene i dette kapittelet og de vilkår som er satt for tillatelsen. Foretaket skal opplyse Finanstilsynet om vesentlige endringer i forutsetningene som lå til grunn for tillatelsen.
(5) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Norske firmaer som selger datarapporteringstjenester må som hovedregel ha tillatelse fra Finanstilsynet. Enkelte markedsoperatører og verdipapirforetak med handelsplass kan yte slike tjenester uten egen tillatelse hvis de oppfyller visse krav.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Søknad om tillatelse
(1) I søknad om tillatelse skal alle opplysninger som er nødvendig for å vise at foretaket tilfredsstiller kravene i dette kapittelet, fremlegges, herunder en driftsplan som viser hvilke tjenester som er planlagt og foretakets organisering.
(2) Vedtak om tillatelse skal meddeles søkeren snarest mulig og senest seks måneder etter at en fullstendig søknad er innlevert.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Foretak som søker om tillatelse til datarapporteringstjenester må legge frem alle nødvendige opplysninger og en driftsplan. Vedtak om tillatelse skal gis så raskt som mulig, og senest seks måneder etter at søknaden er fullstendig.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Endring og tilbakekall av tillatelser
(1) Finanstilsynet kan helt eller delvis endre, herunder sette nye vilkår, eller tilbakekalle tillatelsen til å yte datarapporteringstjenester dersom foretaket:
1) ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på den eller ikke har ytt noen datarapporteringstjenester i de foregående seks månedene,
2) har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter,
3) ikke lenger oppfyller vilkårene for tillatelsen,
4) foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, slik at det er grunn til å frykte for at fortsettelse av virksomheten kan skade foretakets kunder, brukerne av rapportert data, tilliten til verdipapirmarkedet eller institusjonene som virker i markedet, eller
5) foretaket ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av § 19-7 eller finanstilsynsloven § 4-1.
(2) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Finanstilsynet kan endre eller trekke tilbake tillatelsen til å levere datarapporteringstjenester. Dette kan skje dersom foretaket bryter regler, gir feil opplysninger eller ikke bruker tillatelsen.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713), 21 juni 2024 nr. 41 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 21 mars 2025 nr. 479).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 19-7 første leddFinanstilsynsloven § 4-1omtalt i 1 kilde →
Krav til ledelsen i datarapporteringsforetak
(1) Styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av et datarapporteringsforetak, skal ha tilstrekkelige kvalifikasjoner og erfaring, ha ført en hederlig vandel og for øvrig ikke ha utvist utilbørlig atferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på forsvarlig måte. Personer omfattet av første punktum skal fremlegge ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40.
(2) Bestemmelsene i § 9-10 annet ledd og femte til niende ledd gjelder tilsvarende for datarapporteringsforetak.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Ledere og styremedlemmer i foretak som driver med datarapportering må ha riktig kompetanse og erfaring. De må ha en ren vandel og opptre på en måte som gjør at de kan utføre jobben forsvarlig. Det kreves politiattest for disse rollene.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Se ogsåPolitiregisterloven § 40 første leddVerdipapirhandelloven § 9-10 første leddreferert av 1 →
Styrets oppgaver og ansvar
Bestemmelsene i § 11-8 gjelder tilsvarende for styret i et datarapporteringsforetak.
Styret i et foretak som driver med datarapportering har de samme oppgavene og det samme ansvaret som styret i et foretak beskrevet i § 11-8.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 11-8
Organisatoriske krav til godkjente offentliggjøringsordninger
(1) En godkjent offentliggjøringsordning skal ha egnede retningslinjer og ordninger for å offentliggjøre opplysningene som kreves etter artikkel 20 og 21 i verdipapirmarkedsforordningen så nær sanntid som mulig, og på rimelige forretningsmessige vilkår.
(2) Opplysningene etter første ledd skal gjøres tilgjengelige vederlagsfritt 15 minutter etter at den godkjente offentliggjøringsordningen har offentliggjort dem.
(3) Offentliggjøringen etter første ledd skal skje effektivt og konsekvent og på en måte som sikrer rask tilgang til opplysningene.
(4) Offentliggjøringen skal være ikke-diskriminerende og i et format som legger til rette for konsolidering av opplysningene med tilsvarende opplysninger fra andre kilder.
(5) Opplysningene som offentliggjøres etter første ledd, skal minst omfatte følgende:
1) det finansielle instrumentets identifikasjon,
2) prisen for den gjennomførte transaksjonen,
3) transaksjonsvolumet,
4) transaksjonstidspunktet,
5) tidspunktet da transaksjonen ble rapportert,
6) prisnoteringen for transaksjonen,
7) koden for handelsplassen der transaksjonen ble gjennomført, eller dersom transaksjonen ble gjennomført gjennom en systematisk internaliserer, koden «SI» eller eventuelt «OTC», og
8) angivelse av at transaksjonen var omfattet av særlige vilkår dersom det er relevant.
(6) En godkjent offentliggjøringsordning skal ha effektive administrative ordninger for å hindre interessekonflikter med kundene. En godkjent offentliggjøringsordning som også er en markedsoperatør eller et verdipapirforetak, skal behandle alle innsamlede opplysninger på en ikke-diskriminerende måte og ha egnede ordninger for å skille forskjellige forretningsfunksjoner.
(7) En godkjent offentliggjøringsordning skal ha pålitelige sikkerhetssystemer som er utformet for å garantere sikkerhet ved informasjonsoverføringen, redusere risikoen for dataforfalskning og ulovlig tilgang, og for å forebygge informasjonslekkasje før offentliggjøringen. Den godkjente offentliggjøringsordningen skal ha tilstrekkelige ressurser og reservesystemer på plass, slik at tjenestene kan tilbys og opprettholdes til enhver tid.
(8) En godkjent offentliggjøringsordning skal ha systemer som effektivt kan kontrollere om handelsrapportene er fullstendige, identifisere utelatelser og åpenbare feil og anmode om at eventuelle feilaktige rapporter overføres på nytt.
(9) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Organisatoriske krav til konsoliderte offentliggjøringssystemer
(1) Et konsolidert offentliggjøringssystem skal ha egnede retningslinjer og ordninger for å samle inn opplysningene som offentliggjøres etter artikkel 6 og 20 i verdipapirmarkedsforordningen, konsolidere dem i en kontinuerlig elektronisk datastrøm og gjøre opplysningene tilgjengelige for offentligheten så nær sanntid som teknisk mulig og på rimelige forretningsmessige vilkår. Opplysningene skal gjøres tilgjengelige på et ikke-diskriminerende grunnlag og i formater som markedsdeltakerne enkelt kan få tilgang til og bruke. Bestemmelsene i § 14-7 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for opplysninger etter første punktum.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende for opplysningene som offentliggjøres etter artikkel 10 og 21 i verdipapirmarkedsforordningen.
(3) Bestemmelsene i § 14-7 femte ledd nr. 1 til nr. 8 gjelder tilsvarende for opplysningene som offentligjøres etter første og annet ledd. Opplysningene som offentligjøres etter første ledd skal også, dersom det er relevant, angi at en dataalgoritme i verdipapirforetaket var ansvarlig for investeringsbeslutningen og utførelsen av transaksjonen. Opplysningene som offentligjøres etter første ledd, skal også angi hvilket av unntakene transaksjonen var omfattet av dersom det ble gjort unntak etter artikkel 4 nr. 1 bokstav a eller b i verdipapirmarkedsforordningen fra forpliktelsen til å offentliggjøre opplysningene etter artikkel 3 nr. 1 i nevnte forordning.
(4) Bestemmelsene i § 14-7 sjette og syvende ledd om håndtering av interessekonflikter, sikkerhetssystemer mv. gjelder tilsvarende for et konsolidert offentliggjøringssystem.
(5) Et konsolidert offentliggjøringssystem skal sikre at dataene som leveres, er konsolidert fra alle regulerte markeder, multilaterale handelsfasiliteter, organiserte handelsfasiliteter og godkjente offentliggjøringsordninger, og omfatter nærmere angitte finansielle instrumenter.
(6) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Organisatoriske krav til godkjente rapporteringsordninger
(1) En godkjent rapporteringsordning skal ha egnede retningslinjer og ordninger for å rapportere opplysningene som kreves etter artikkel 26 i verdipapirmarkedsforordningen, snarest mulig og senest ved utgangen av første virkedag etter den dagen transaksjonen fant sted. Slike opplysninger skal rapporteres i samsvar med kravene i verdipapirmarkedsforordningen artikkel 26.
(2) Bestemmelsene i § 14-7 sjette og syvende ledd om håndtering av interessekonflikter, sikkerhetssystemer mv. gjelder tilsvarende for en godkjent rapporteringsordning.
(3) En godkjent rapporteringsordning skal ha systemer som effektivt kan kontrollere om transaksjonsrapportene er fullstendige og identifisere utelatelser og åpenbare feil som er forårsaket av verdipapirforetaket. Dersom slike feil eller utelatelser forekommer, skal rapporteringsordningen opplyse verdipapirforetaket om dem og anmode om at eventuelle feilaktige rapporter overføres på nytt.
(4) En godkjent rapporteringsordning skal ha systemer som gjør det mulig for den godkjente rapporteringsordningen å oppdage feil eller utelatelser som den selv har forårsaket, og å rette og overføre, eller eventuelt overføre på nytt, korrekte og fullstendige transaksjonsrapporter til Finanstilsynet.
(5) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Godkjente rapporteringsordninger skal ha systemer for rask og korrekt rapportering av transaksjoner. De må kunne oppdage og rette feil, både egne feil og feil fra verdipapirforetaket.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Virksomhet i Norge fra foretak med hovedsete i en annen EØS-stat
(1) Datarapporteringstjenester kan ytes i Norge av foretak med hovedsete i en annen EØS-stat.
(2) Foretak etter første ledd må ha tillatelse til å yte slike datarapporteringstjenester og være underlagt tilsyn i hjemstaten.
Foretak fra andre EØS-land kan tilby datarapporteringstjenester i Norge. For å gjøre dette, må foretaket ha nødvendig tillatelse og være underlagt tilsyn i sitt eget hjemland.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Del 6. Markedet for varederivater, utslippskvoter mv.
Kapittel 15. Fastsettelse, rapportering og håndheving av posisjonsgrenser
Fastsettelse av posisjonsgrenser
(1) Finanstilsynet skal etablere og anvende klare kvantitative grenser for hvor stor nettoposisjon en fysisk eller juridisk person til enhver tid kan inneha i varederivater som handles på norske handelsplasser og økonomisk likeverdige OTC-kontrakter (posisjonsgrenser) dersom disse varederivatene enten er landbruksvarederivater eller anses som kritiske eller vesentlige. Et varederivat skal anses som kritisk eller vesentlig dersom den åpne balansen er på minimum 300 000 lots i gjennomsnitt over en periode på ett år. Den åpne balansen er summen av alle nettoposisjonene til sluttposisjonsholderne. Posisjonsgrensene skal etableres og anvendes for å motvirke markedsmisbruk og for å opprettholde ordnede prisdannelses- og oppgjørsvilkår. Finanstilsynet skal ikke etablere posisjonsgrenser for varederivater som er omsettelige verdipapirer som nevnt i § 2-4 første ledd nummer 3.
(2) Posisjonsgrensene skal etableres på grunnlag av alle posisjoner som innehas av en fysisk eller juridisk person eller på dennes vegne samlet på konsernnivå.
(3) Det skal etableres posisjonsgrense for hvert enkelt landbruksvarederivat og for hvert enkelt kritisk eller vesentlig varederivat som handles på handelsplass og økonomisk likeverdige OTC-kontrakter basert på en særskilt beregningsmetode. Beregningsmetoden anvendes for å fastsette posisjonsgrenser for spotmåneden og for andre måneder basert på egenskaper ved derivatet og markedet for den underliggende varen.
(4) Finanstilsynet skal vurdere og eventuelt endre posisjonsgrenser ved vesentlige endringer i den tilgjengelige mengden underliggende vare eller antallet åpne posisjoner, eller ved annen vesentlig endring i markedet.
(5) Finanstilsynet kan i særlige tilfeller fastsette strengere posisjonsgrenser enn det som følger av beregningsmetoden etter tredje ledd med utfyllende forskrifter, dersom dette er objektivt begrunnet og forholdsmessig. Tilsynsmyndigheten skal ved fastsettelse av strengere posisjonsgrenser ta hensyn til det konkrete markedets likviditet og hvor velfungerende det er. Den strengere posisjonsgrensen skal offentliggjøres på Finanstilsynets nettsider og gjelder maksimalt i seks måneder fra dagen den ble offentliggjort. Den strengere posisjonsgrensen kan fornyes for perioder på inntil seks måneder av gangen. Dersom den strengere posisjonsgrensen ikke blir fornyet etter utløpet av seksmåneders-perioden, utløper den automatisk.
(6) Tilsynsmyndighet for handelsplass i annet EØS-land fastsetter posisjonsgrenser for varederivater som handles på handelsplass i vedkommende EØS-land og økonomisk likeverdige OTC-kontrakter.
(7) Når varederivater som er basert på samme underliggende, og som deler de samme egenskapene, er handlet på handelsplasser i flere EØS-land, skal tilsynsmyndigheten for handelsplassen med det største handelsvolumet i disse varederivatene (sentral tilsynsmyndighet) fastsette en felles posisjonsgrense som skal anvendes ved all handel i dem dersom de er
1) landbruksvarederivater som handles i betydelige volumer på handelsplasser i flere EØS-land, eller
2) kritiske eller vesentlige varederivater.
(8) Ingen skal inneha posisjoner i varederivatkontrakter som overstiger posisjonsgrenser etablert av tilsynsmyndigheten etter første, sjette eller syvende ledd og i samsvar med direktiv 2014/65/EU artikkel 57.
(9) Det kan søkes om unntak fra kravet etter åttende ledd i følgende tilfeller:
1) Ikke-finansielle foretak kan søke om unntak for posisjoner som på en objektivt målbar måte reduserer risikoene direkte knyttet til foretakets forretningsvirksomhet.
2) Finansielle foretak som inngår i et overveiende kommersielt konsern og som opptrer på vegne av et ikke-finansielt foretak som er del av det samme konsernet, kan søke om unntak for posisjoner som på en objektivt målbar måte reduserer risikoene direkte knyttet til det ikke-finansielle foretakets forretningsvirksomhet. Med overveiende kommersielt konsern forstås ethvert konsern der hovedvirksomheten verken er å yte investeringstjenester etter direktiv 2014/65/EU, å utføre en aktivitet nevnt i vedlegg I til direktiv 2013/36/EU eller å opptre som prisstiller for varederivater.
3) Finansielle og ikke-finansielle motparter kan søke om unntak for posisjoner som på en objektivt målbar måte er et resultat av transaksjoner inngått for å oppfylle forpliktelser til å tilføre likviditet på en handelsplass, forutsatt at disse forpliktelsene er satt av myndigheter i samsvar med EU-rett eller med nasjonal rett eller av handelsplasser.
(10) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713), endret ved lov 22 juni 2022 nr. 79 (i kraft 1 feb 2023 iflg. res. 13 jan 2023 nr. 42).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-4 første leddreferert av 4 →
Kontroll av posisjonshåndtering
(1) Et verdipapirforetak eller en markedsoperatør som driver en handelsplass der det handles varederivater, skal foreta kontroll av posisjonshåndteringen. Som ledd i denne kontrollen skal handelsplassen ha myndighet til å
1) overvåke personers åpne posisjoner,
2) få opplysninger, herunder all relevant dokumentasjon, fra personer om a) størrelsen på og formålet med en inngått posisjon eller eksponering, b) reelle eller underliggende eiere, c) eventuelle avtalte ordninger om samhandling, og d) eventuelle tilknyttede eiendeler eller forpliktelser i det underliggende markedet,
3) kreve at en person midlertidig eller varig avslutter eller reduserer en posisjon og ensidig treffe egnede tiltak for å sikre at posisjonen avsluttes eller reduseres dersom personen ikke etterkommer kravet, og
4) kreve at en person midlertidig tilbakefører likviditet til markedet til avtalt pris og i avtalt omfang for å redusere virkningen av en stor eller dominerende posisjon.
(2) Myndigheten til å få opplysninger, herunder all relevant dokumentasjon, etter første ledd nr. 2 skal også omfatte posisjoner i varederivater som er basert på samme underliggende, og som deler de samme egenskapene på andre handelsplasser og i økonomisk likeverdige OTC-kontrakter dersom de holdes gjennom medlemmer eller deltakere.
(3) Verdipapirforetaket eller markedsoperatøren skal gjennomføre kontroll etter første ledd på en transparent og ikke-diskriminerende måte og gi markedsdeltakerne relevante opplysninger om kontrollen. Kontrollen skal tilpasses markedsdeltakernes art og sammensetning og deres bruk av varederivatkontrakter som er tatt opp til handel på handelsplassen.
(4) Verdipapirforetaket eller markedsoperatøren skal gi Finanstilsynet informasjon om posisjonshåndteringskontrollen for den enkelte handelsplass den driver.
(5) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713), endret ved lov 22 juni 2022 nr. 79 (i kraft 1 feb 2023 iflg. res. 13 jan 2023 nr. 42).
Rapportering av posisjoner
(1) Et verdipapirforetak eller en markedsoperatør som driver en handelsplass der det handles varederivater, utslippskvoter eller derivater med utslippskvoter som underliggende, skal rapportere posisjoner på følgende måte:
1) Dersom antall personer og deres åpne posisjoner overskrider en minstegrense, skal verdipapirforetaket eller markedsoperatøren offentliggjøre en ukentlig rapport om de samlede posisjonene som innehas av de forskjellige kategoriene av personer som nevnt i femte ledd, for de forskjellige varederivatene eller utslippskvotene eller derivater av slike som handles på deres handelsplasser. Rapporten skal angi: a) antallet lange og korte posisjoner per kategori, b) endringer i posisjonene siden forrige rapport, c) prosentandelen av det samlede antallet åpne posisjoner for hver kategori, og d) antallet personer som innehar en posisjon i hver kategori.
2) Den ukentlige rapporten skal sendes til Finanstilsynet og Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet.
3) Verdipapirforetaket eller markedsoperatøren skal minst daglig gi Finanstilsynet en fullstendig oversikt over posisjoner som innehas av alle personer på den berørte handelsplassen, herunder medlemmene og deres kunder.
(2) Et verdipapirforetak som handler varederivater, utslippskvoter eller derivater med utslippskvoter som underliggende utenfor en handelsplass, skal minst daglig gi tilsynsmyndigheten til handelsplassen der varederivatene, utslippskvotene eller derivatene med utslippskvoter som underliggende handles, en fullstendig oversikt over sine posisjoner, herunder posisjoner som innehas av kundene og kundenes kunder igjen ned til sluttkundenivå, i
1) nevnte instrumenter som handles på en handelsplass i de tilfeller der dette er relevant, og
2) i økonomisk likeverdige OTC-kontrakter.
For posisjoner i varederivater der det er fastsatt en felles posisjonsgrense etter § 15-1 syvende ledd, skal oversikten nevnt i første punktum i stedet sendes til den sentrale tilsynsmyndigheten.
(3) Medlemmer på regulert marked, deltakere på multilaterale handelsfasiliteter og kunder av organiserte handelsfasiliteter skal minst daglig rapportere følgende til verdipapirforetaket eller markedsoperatøren som driver handelsplassen:
1) opplysninger om sine egne posisjoner som innehas gjennom kontrakter som handles på denne handelsplassen, og
2) opplysninger om posisjonene som innehas av kundene og kundenes kunder ned til sluttkundenivå.
(4) Pliktene etter første til tredje ledd gjelder ikke for de varederivatene som er omsettelige verdipapirer som nevnt i § 2-4 første ledd nr. 3.
(5) Et verdipapirforetak eller en markedsoperatør som driver en handelsplass, skal klassifisere personer som innehar posisjoner i varederivater, utslippskvoter eller derivater med utslippskvoter som underliggende ut fra arten av deres hovedvirksomhet, som enten:
1) verdipapirforetak eller kredittinstitusjon,
2) investeringsfond, enten et foretak for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer etter direktiv 2009/65/EF, eller en forvalter av alternative investeringsfond etter direktiv 2011/61/EU,
3) andre finansforetak, herunder forsikringsforetak og gjenforsikringsforetak etter direktiv 2009/138/EF, og tjenestepensjonsforetak etter direktiv 2003/41/EF,
4) kommersiell aktør, eller
5) operatører med kvoteplikt etter direktiv 2003/87/EF.
(6) I rapportene nevnt i første ledd nr. 1 og oversiktene nevnt i annet ledd skal det skilles mellom posisjoner som på en objektivt målbar måte reduserer risikoene tilknyttet forretningsvirksomheten, og andre posisjoner.
(7) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713), endret ved lov 22 juni 2022 nr. 79 (i kraft 1 feb 2023 iflg. res. 13 jan 2023 nr. 42).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 15-1 første leddVerdipapirhandelloven § 2-4 første leddreferert av 1 →
Opplysningsplikt og pålegg
(1) Finanstilsynet kan kreve opplysninger, herunder all relevant dokumentasjon, om størrelse og formål med posisjoner og eksponeringer som innehas gjennom varederivater, og om eventuelle eiendeler eller forpliktelser i det underliggende markedet.
(2) Finanstilsynet kan kreve at størrelsen på en posisjon reduseres til en størrelse lik eller under en posisjonsgrense etablert etter § 15-1 og utfyllende forskrifter dersom vedkommende opptrer i strid med reglene i dette kapittel med tilhørende forskrifter, eller det anses nødvendig av hensyn til å motvirke markedsmisbruk, eller opprettholde ordnede prisdannelses- og oppgjørsvilkår.
(3) Finanstilsynet kan fatte vedtak om pålegg om å avstå fra å inngå nye varederivatkontrakter dersom vedkommende opptrer i strid med reglene i dette kapittel med tilhørende forskrifter, eller det anses nødvendig av hensyn til å motvirke markedsmisbruk eller opprettholde ordnede prisdannelses- og oppgjørsvilkår.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Finanstilsynet kan kreve informasjon om varederivater og posisjoner. De kan pålegge at posisjoner reduseres eller forby nye kontrakter for å hindre markedsmisbruk eller sikre ordnede forhold.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 15-1 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 3 →
Anvendelsesområde
(1) § 15-4 om opplysningsplikt og pålegg og § 21-4 om overtredelsesgebyr for overtredelse av § 15-1 gjelder uavhengig av om markedsaktøren er etablert eller har virksomhet i Norge, så lenge det gjelder en posisjon i et varederivat som handles på en handelsplass i Norge eller i økonomisk likeverdige OTC-kontrakter og posisjonsgrensen er etablert av Finanstilsynet etter § 15-1 og utfyllende forskrift.
(2) Posisjonsgrenser etablert av tilsynsmyndighet etter § 15-1 første, sjette og syvende ledd i samsvar med direktiv 2014/65/EU artikkel 57, skal legges til grunn ved Finanstilsynets vedtak etter verdipapirhandelloven § 15-4 om opplysningsplikt og pålegg og verdipapirhandelloven § 21-4 om overtredelsesgebyr for overtredelse av verdipapirhandelloven § 15-1.
Reglene om opplysningsplikt, pålegg og gebyrer ved brudd på posisjonsgrenser for varederivater gjelder for alle markedsaktører, uavhengig av hvor de er etablert. Dette gjelder for derivater handlet på norske handelsplasser eller likeverdige OTC-kontrakter.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 15-4Verdipapirhandelloven § 21-4Verdipapirhandelloven § 15-1 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 1 →
Del 7. Verdipapiroppgjøret
Kapittel 16. Generelle bestemmelser
Utførelse av oppdrag
Investeringstjenester som nevnt i § 2-1 første ledd nr. 2 skal utføres i verdipapirforetakets navn. Verdipapirforetaket er ansvarlig overfor oppdragsgiveren og den det slutter avtale med, for oppfyllelse av ordre det har utført. Verdipapirforetaket er ikke ansvarlig overfor oppdragsgiveren dersom oppdragsgiveren på forhånd har godkjent den annen part.
Visse investeringstjenester skal utføres i verdipapirforetakets navn. Foretaket er ansvarlig for at ordrer blir utført, med mindre oppdragsgiveren på forhånd har godkjent motparten.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 12-1).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-1omtalt i 2 kilder →referert av 1 →
Verdipapirforetakets sikkerhetsrett
(1) Verdipapirforetak har tilbakeholdsrett i de finansielle instrumenter som det har kjøpt for oppdragsgiver, for så vidt gjelder krav som springer ut av oppdraget.
(2) Betaler ikke oppdragsgiveren innen tre dager etter oppgjørsfrist, kan foretaket selge de finansielle instrumentene for oppdragsgiverens regning til dekning av sine krav, med mindre annet er avtalt.
(3) Dekningssalg som nevnt i annet ledd, skal foretas til børskurs eller en kurs som etter markedets stilling er rimelig.
Verdipapirforetak kan holde på verdipapirer de har kjøpt for en kunde dersom kunden skylder penger for oppdraget. Hvis betaling ikke skjer i tide, kan foretaket selge papirene til markedspris for å dekke kravet sitt.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 12-2).
Alminnelige ugyldighetsregler
Ved kjøp eller salg av finansielle instrumenter gjennom verdipapirforetak gjelder de alminnelige regler om avtalers ugyldighet tilsvarende i forholdet mellom kjøperen og selgeren.
De vanlige reglene for når en avtale er ugyldig gjelder også ved kjøp og salg av finansielle instrumenter gjennom et verdipapirforetak. Dette gjelder for forholdet mellom kjøperen og selgeren.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 12-3).
Innsigelse ved forsinkelse
Dersom en part ikke har oppfylt sine plikter til den tid som er fastsatt i avtalen, må den annen part straks gi melding dersom han vil påberope forsinkelsen som grunnlag for å heve avtalen, med mindre annet er avtalt.
Hvis en part ikke gjør det han skal i tide, må den andre parten gi beskjed med en gang for å kunne heve avtalen. Dette gjelder med mindre partene har avtalt noe annet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 12-4).
Kapittel 17. OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre
OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre
(1) EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31bc (forordning (EU) nr. 648/2012) om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre (EMIR), som endret ved
a) forordning (EU) nr. 1002/2013
b) direktiv 2014/59/EU
c) forordning (EU) 2015/1515
d) direktiv (EU) 2015/849
e) forordning (EU) nr. 600/2014
f) forordning (EU) nr. 575/2013
g) forordning (EU) 2017/610
h) forordning (EU) 2017/979
i) forordning (EU) 2019/460
j) forordning (EU) 2019/834
k) forordning (EU) 2019/876
l) forordning (EU) 2015/2365
m) forordning (EU) 2017/2402
gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre.
(3) Departementet kan i forskrift gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført i første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
EUs regelverk om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre gjelder som lov i Norge. Departementet kan lage nærmere regler eller fastsette unntak gjennom forskrifter.AI
Endret 6. februar 2026
Endringshistorikk (7)
- 6. februar 2026Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
- 24. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 25. juni 2024 nr. 60 om endringer i finansmarkedslovgivningen (samleproposisjon)
- 20. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 27. mai 2025 nr. 18 om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren (DORA-loven)
- 27. mai 2025DORA-loven
- 25. juni 2024Delt ikraftsetting av lov 1. mars 2019 nr. 2 om register over reelle rettighetshavere og delt ikraftsetting av lov 25. juni 2024 nr. 60 om endringer i finansmarkedslovgivningen (samleproposisjon)
- 25. juni 2024Endringslov til finansmarkedslovgivningen
- 23. april 2021Endringslov til finansforetaksloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 59 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 691), 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566 og res. 13 des 2013 nr. 1449), 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 jan 2015 iflg. forskr. 18 des 2014 nr. 1713), 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 717), 1 juni 2018 nr. 23 (ikr. 15 okt 2018 iflg. res. 14 sep 2018 nr. 1326), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 13-1), 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft 1 aug 2024 iflg. res. 25. juni 2024 nr. 1214, med unntak av første ledd bokstav m), 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1202, gjelder første ledd bokstav m). Endres ved lov 27 mai 2025 nr. 18 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Nasjonal tilsynsmyndighet
Finanstilsynet er vedkommende myndighet etter bestemmelsene gjennomført i § 17-1 første ledd eller i forskrift gitt til utfylling av disse bestemmelsene.
Finanstilsynet er den nasjonale myndigheten som fører tilsyn med OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 jan 2015 iflg. forskr. 18 des 2014 nr. 1713), 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 717), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 13-2).
Taushetsplikt og utlevering av opplysninger
(1) Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for en sentral motpart, har taushetsplikt om det de under sin virksomhet får kjennskap til om andres personlige eller forretningsmessige forhold, med mindre noe annet er bestemt i lov eller forskrift.
(2) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for utlevering av opplysninger til regulert marked som er nødvendige for at regulert marked skal kunne oppfylle sine plikter etter § 12-5.
(3) Når EFTA-domstolen behandler en sak som angår bestemmelsene gjennomført i § 17-1 første ledd eller i forskrift gitt til utfylling av disse bestemmelsene, kan enhver uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi domstolen de opplysninger som domstolen kan kreve i medhold av avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde og avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om utleveringsplikt etter første og annet ledd, herunder om innskrenkninger i denne og om hvilke formål opplysningene kan benyttes til, samt om og i hvilken utstrekning det skal kunne kreves betaling for kostnader ved utleveringen.
Personer som jobber for en sentral motpart har taushetsplikt om personlige og forretningsmessige forhold. Opplysninger kan likevel utleveres til et regulert marked eller EFTA-domstolen under visse forutsetninger.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 jan 2015 iflg. forskr. 18 des 2014 nr. 1713), 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 717), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 13-3).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 12-5Verdipapirhandelloven § 17-1omtalt i 10 kilder →
Organisering av sentral motpart
(1) En sentral motpart skal organiseres som et allmennaksjeselskap.
(2) Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra denne bestemmelsen.
En sentral motpart skal som hovedregel være organisert som et allmennaksjeselskap. Departementet har mulighet til å gjøre unntak fra denne regelen gjennom forskrifter eller enkeltvedtak.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 jan 2015 iflg. forskr. 18 des 2014 nr. 1713), 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 717), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 13-4).
Deltakelse hos sentral motpart på vegne av kunde
Deltakelse hos sentral motpart på vegne av kunde kan bare forestås av verdipapirforetak, kredittinstitusjon eller foretak som driver virksomhet som omfattes av § 2-1.
Kun bestemte typer finansforetak kan handle med en sentral motpart på vegne av en kunde. Dette gjelder for verdipapirforetak, kredittinstitusjoner og foretak med virksomhet som omfattes av § 2-1.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 jan 2015 iflg. forskr. 18 des 2014 nr. 1713), 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 717), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 13-5).
Tillatelse fra tingretten og bistand fra politiet
(1) Stedlig tilsyn etter EMIR artikkel 63 som gjennomført i § 17-1 første ledd, krever tillatelse fra tingretten.
(2) Finanstilsynet kan kreve bistand fra politiet for å gjennomføre rettens beslutning om stedlig tilsyn.
(3) Begjæring om tillatelse etter første ledd fremsettes av Finanstilsynet eller EFTAs overvåkingsorgan for tingretten på det stedet hvor det mest praktisk kan skje. Retten treffer sin avgjørelse ved beslutning. En anke over beslutningen har ikke oppsettende virkning. Straffeprosessloven § 201 første ledd, §§ 117 til 120 jf. § 204, § 207, § 208, § 209, § 213 og kapittel 26 samt forvaltningsloven § 15 annet ledd gjelder så langt de passer. Dersom varsel om stedlig tilsyn kan unnlates etter EMIR artikkel 63 jf. § 17-1, og Finanstilsynet eller EFTAs overvåkingsorgan anmoder retten om det, skal den begjæringen retter seg mot ikke varsles om begjæringen eller beslutningen.
Stedlig tilsyn krever tillatelse fra tingretten. Finanstilsynet kan be politiet om hjelp til å gjennomføre tilsynet. Det er mulig å gjennomføre tilsyn uten at den som blir kontrollert får varsel.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 jan 2015 iflg. forskr. 18 des 2014 nr. 1713), 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 717), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 13-6).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 17-1Straffeprosessloven § 201Straffeprosessloven § 117Straffeprosessloven § 120omtalt i 1 kilde →
Tvangsfullbyrdelse
Finanstilsynet fører kontroll med tvangsgrunnlagets ekthet etter bestemmelsene om tvangsfullbyrdelse i EMIR artikkel 68 nr. 4 som gjennomført i § 17-1 første ledd.
Finanstilsynet kontrollerer om et tvangsgrunnlag er ekte. Dette gjøres etter reglene for tvangsfullbyrdelse i EMIR artikkel 68 nr. 4 og verdipapirhandelloven § 17-1 første ledd.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 717), endret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 13-7).
Forholdet til dekningsloven § 7-3
En sentral motpart kan treffe tiltak som nevnt i EMIR artikkel 48 nr. 5 til 7 uten hinder av dekningsloven § 7-3 første ledd.
En sentral motpart kan gjennomføre visse tiltak etter EMIR-regelverket selv om dekningsloven ellers ville ha hindret dette.AI
Endret 25. juni 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (2)
- 25. juni 2024Delt ikraftsetting av lov 1. mars 2019 nr. 2 om register over reelle rettighetshavere og delt ikraftsetting av lov 25. juni 2024 nr. 60 om endringer i finansmarkedslovgivningen (samleproposisjon)
- 25. juni 2024Endringslov til finansmarkedslovgivningen
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft 1 aug 2024 iflg. res. 25. juni 2024 nr. 1214).
Tilbakekall av tillatelse til sentral motpart
Finanstilsynet kan helt eller delvis tilbakekalle tillatelse gitt etter artikkel 17 i EMIR, jf. § 17-1, dersom foretaket foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av artikkel 4 eller 15 i SFTR, jf. § 17A-1, eller forskrift gitt til utfylling av denne forordningen, slik at det er grunn til å frykte at fortsettelse av virksomheten kan skade tilliten til verdipapirmarkedet eller institusjonene som virker i markedet.
Finanstilsynet kan trekke tilbake hele eller deler av tillatelsen til en sentral motpart. Dette kan skje ved alvorlige eller systematiske lovbrudd som kan skade tilliten til verdipapirmarkedet eller institusjonene i markedet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft 1 aug 2024 iflg. res. 25. juni 2024 nr. 1214).
Kapittel 17A. Verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk av sikkerheter
Verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk av sikkerheter
(1) EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31bh (forordning (EU) 2015/2365) om gjennomsiktighet for verdipapirfinansieringstransaksjoner og for gjenbruk (SFTR), som endret ved forordning (EU) 2019/463, gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk.
(3) Finanstilsynet kan i forskrift gi bestemmelser om at rettslige og tilsynsmessige rammer i tredjestater er likeverdige med det som følger av SFTR som gjennomført i første ledd.
(4) Departementet kan i forskrift gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført i første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
Bestemmelsen slår fast at EU-reglene om gjennomsiktighet for verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk (SFTR) gjelder som lov i Norge. Den gir myndighetene mulighet til å lage utfyllende regler og vurdere om andre lands regelverk er likeverdige.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft 1 aug 2024 iflg. res. 25. juni 2024 nr. 1214).
Tillatelse fra tingretten og bistand fra politiet
(1) Stedlig tilsyn etter SFTR artikkel 9, som gjennomført i § 17A-1 første ledd, jf. EMIR artikkel 63, som gjennomført i § 17-1 første ledd, krever tillatelse fra tingretten.
(2) Finanstilsynet kan kreve bistand fra politiet for å gjennomføre rettens beslutning om stedlig tilsyn.
(3) Begjæring om tillatelse etter første ledd fremsettes av Finanstilsynet eller EFTAs overvåkingsorgan for tingretten på det stedet hvor det mest praktisk kan skje. Retten treffer sin avgjørelse ved beslutning. En anke over beslutningen har ikke oppsettende virkning. Straffeprosessloven § 201 første ledd, §§ 117 til 120 jf. § 204, § 207, § 208, § 209, § 213 og kapittel 26 samt forvaltningsloven § 15 annet ledd gjelder så langt de passer. Dersom varsel om stedlig tilsyn kan unnlates, og Finanstilsynet eller EFTAs overvåkingsorgan anmoder retten om det, skal den begjæringen retter seg mot, ikke varsles om begjæringen eller beslutningen.
Finanstilsynet eller EFTAs overvåkingsorgan må ha tillatelse fra tingretten for å gjennomføre stedlig tilsyn. Politiet kan bistå med å gjennomføre rettens beslutning. I visse tilfeller kan tilsynet skje uten at den det gjelder blir varslet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft 1 aug 2024 iflg. res. 25. juni 2024 nr. 1214).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 17-1Straffeprosessloven § 201Straffeprosessloven § 117Straffeprosessloven § 120
Tvangsfullbyrdelse
Finanstilsynet fører kontroll med tvangsgrunnlagets ekthet etter bestemmelsene om tvangsfullbyrdelse i SFTR artikkel 9, som gjennomført i § 17A-1 første ledd, jf. EMIR artikkel 68 nr. 4, som gjennomført i § 17-1 første ledd.
Finanstilsynet kontrollerer om et tvangsgrunnlag er ekte. Dette skjer i samsvar med bestemte regler for tvangsfullbyrdelse.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft 1 aug 2024 iflg. res. 25. juni 2024 nr. 1214).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 17-1
Kapittel 18. Motregning av enkelte finansielle instrumenter
Anvendelsesområde
Dette kapittelet gjelder finansielle instrumenter som nevnt i § 2-4 syvende ledd og avtaler om handel med valuta. Departementet kan i forskrift bestemme at dette kapittelet også skal gjelde avtaler om andre finansielle instrumenter.
Denne regelen bestemmer hvilke finansielle instrumenter og valutaavtaler reglene om motregning gjelder for. Departementet kan utvide dette til å gjelde andre finansielle instrumenter gjennom forskrift.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 14-1).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-4 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →
Motregning
Skriftlig avtale mellom to parter om at partenes forpliktelser etter avtaler som nevnt i § 18-1 skal motregnes til markedskurs løpende eller ved mislighold, kan gjøres gjeldende uten hinder av dekningsloven §§ 7-3 og 8-1.
To parter kan avtale skriftlig at gjensidige forpliktelser for visse finansielle instrumenter skal motregnes. Dette kan skje løpende eller ved mislighold, og avtalen gjelder selv om dekningsloven ville hindret det.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 14-2).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 18-1Dekningsloven § 7-3Dekningsloven § 8-1omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Del 8. Tilsyn, sanksjoner mv.
Kapittel 19. Tilsyn og administrative virkemidler
Tilsyn med handelen i finansielle instrumenter mv
(1) Tilsynet med virksomheten til verdipapirforetak, handelsplasser, markedsoperatører, datarapporteringsforetak og sentrale motparter, samt med overholdelsen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven her, skal føres av Finanstilsynet.
(2) Finanstilsynet fører kontroll med at årsregnskap, årsberetning, halvårsregnskap og annen finansiell rapportering, samt revisjonsutvalg, valg av revisor og rapportering om betalinger til myndigheter, fra utstedere av omsettelige verdipapirer som er eller søkes tatt opp til handel på regulert marked i EØS og som har Norge som hjemstat, er i samsvar med lov eller forskrifter.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om tilsynet med handelen i finansielle instrumenter. Departementet kan herunder fastsette forskrifter om kontroll og tiltak som nevnt i annet ledd, blant annet for å sikre at det blir gitt korrekt informasjon i tilfeller der den finansielle rapporteringen og rapporteringen om betalinger til myndigheter etter annet ledd ikke er i samsvar med lov eller forskrift.
Finanstilsynet fører tilsyn med verdipapirforetak, handelsplasser og andre finansielle aktører. De kontrollerer også at finansiell rapportering og revisjon fra utstedere av verdipapirer følger loven. Departementet kan lage nærmere regler for dette tilsynet.AI
Endret 21. mars 2025 · i kraft 1. april 2025
Endringshistorikk (2)
- 21. mars 2025Delt ikraftsetting av lov 25. juni 2024 nr. 60 om endringer i finansmarkedslovgivningen (samleproposisjon)
- 25. juni 2024Endringslov til finansmarkedslovgivningen
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566), 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 jan 2015 iflg. forskr. 18 des 2014 nr. 1713), 16 juni 2017 nr. 52 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 784), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 15-1), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488), 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 mai 2021 iflg. res. 9 april 2021 nr. 1104), 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 21 mars 2025 nr. 481).
Kontrollvirksomhet, opplysningsplikt og meldeplikt
(1) Verdipapirforetak, sentrale motparter, datarapporteringsforetak og markedsoperatører, samt IKT tredjeparts tjenesteleverandører som referert til i kapittel V i forordning (EU) 2022/2554, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1, plikter å gi Finanstilsynet de opplysninger som kreves om forhold som angår foretakets forretning og virksomhet. Tilsvarende gjelder foretak i samme konsern. Tilsvarende gjelder også for verdipapirforetaks tilknyttede agenter. Foretaket plikter å fremvise, og i tilfelle utlevere til kontroll, dokumentasjon etter § 9-16 første ledd nr. 8, herunder lydopptak og elektronisk kommunikasjon etter § 9-17, og øvrig fysisk og elektronisk dokumentasjon som angår virksomheten.
(2) Revisor for foretak som nevnt i første ledd plikter på forespørsel å gi Finanstilsynet opplysninger om foretakenes virksomhet.
(3) Dersom det inntreffer forhold som medfører risiko for at foretak som nevnt i første ledd ikke vil kunne oppfylle de fastsatte krav til kapital og likviditet, eller det oppstår andre forhold som kan innebære stor risiko knyttet til driften av foretaket, skal foretaket straks gi melding til Finanstilsynet om dette. Sentral motpart skal i tillegg straks varsle Finanstilsynet dersom det skjer andre vesentlige endringer av betydning for tillatelsen.
(4) Ved mistanke om brudd på verdipapirhandelloven kapittel 3 eller ureglementerte markedsforhold eller ved vesentlige brudd på reglene til en handelsplass, plikter operatøren for handelsplassen og selskap i samme konsern straks å melde fra til og bistå Finanstilsynet. Opplysningene og bistanden skal gis uten kostnad for Finanstilsynet. Dersom operatøren for en handelsplass har grunn til å anta at det er benyttet urimelige forretningsmetoder, opptrådt i strid med god forretningsskikk eller for øvrig handlet i strid med bestemmelsene i loven her, skal dette meddeles Finanstilsynet.
(5) Et foretak plikter å gi de opplysninger som Finanstilsynet anser nødvendige for å avgjøre om det har skjedd overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her vedrørende finansielle instrumenter som er utstedt av foretaket. Tilsvarende gjelder for andre som regelmessig utfører ledelsesfunksjoner for utstederen.
(6) Finanstilsynet kan kreve å få de opplysninger det finner nødvendig i sin kontrollvirksomhet fra en verdipapirsentral på den måten Finanstilsynet finner hensiktsmessig.
(7) Utstedere som nevnt i § 19-1 annet ledd og deres revisor plikter å gi Finanstilsynet de opplysninger om utsteders forhold som Finanstilsynet krever til gjennomføring av kontroll etter § 19-1 annet ledd. Utstedere som nevnt i § 19-1 annet ledd, deres styremedlemmer og andre tillitsvalgte, ledende ansatte og revisor skal gi melding til Finanstilsynet om finansiell rapportering fra utstederen som de anser ikke gir et rettvisende bilde i overensstemmelse med det relevante regelverket for finansiell rapportering.
(8) Finanstilsynet kan pålegge utsteder, tilbyder eller person som søker opptak til handel, og andre som nevnte foretak og personer har bestemmende innflytelse over, eller som har bestemmende innflytelse over disse, plikt til å gi opplysninger og utlevere dokumenter.
(9) Finanstilsynet kan pålegge revisor og ledelsen hos utsteder, tilbyder eller personer som søker opptak til handel, samt finansielle mellommenn, plikt til å gi opplysninger.
(10) Finanstilsynet kan pålegge enhver å innhente den dokumentasjonen som tilsynet krever til gjennomføring av kontroll av at vedkommende har etterlevd bestemmelsene i EMIR, jf. § 17-1, eller i forskrift gitt til utfylling av disse bestemmelsene.
(11) Opplysningsplikten etter bestemmelsen her gjelder uten hinder av taushetsplikt. Opplysningsplikten for et foretak gjelder tilsvarende for deres ansatte, styremedlemmer og andre tillitsvalgte, og for andre som regelmessig utfører ledelsesfunksjoner for foretaket.
(12) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om innholdet av opplysningsplikten eller meldeplikten, herunder bestemmelser om unntak fra taushetsplikt, i hvilket format opplysningene skal gis, og Finanstilsynets behandling av opplysninger som innhentes.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 jan 2015 iflg. forskr. 18 des 2014 nr. 1713), 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1607), 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 717), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 15-2), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488), 27 mai 2025 nr. 18 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1084). Endres ved lov 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåDORA-loven § 1Verdipapirhandelloven § 9-16 første leddVerdipapirhandelloven § 9-17 første leddVerdipapirhandelloven § 19-1referert av 3 →
Opplysningsplikt for enhver ved mistanke om overtredelse av verdipapirhandelloven
(1) Dersom Finanstilsynet har mistanke om overtredelse av kapittel 3, 4, 5 eller kapittel 8 til 15 eller forskrifter gitt for å utfylle disse bestemmelsene, kan enhver pålegges å gi de opplysninger Finanstilsynet krever, herunder å fremlegge dokumenter, elektronisk lagret informasjon og utskrift fra lagringsmedium.
(2) Ved mistanke om overtredelse av markedsmisbruksforordningen, jf. § 3-1, i forbindelse med varederivater, kan Finanstilsynet kreve opplysningene utlevert i standardisert format, samt kreve utlevert transaksjonsrapportering fra markedsdeltagerne på de handelsplasser der de underliggende varene handles. I tillegg kan Finanstilsynet kreve direkte tilgang til handelssystemene.
(3) Opplysningsplikten i første og annet ledd gjelder uten hinder av taushetsplikt, med unntak av opplysninger som vedkommende ville vært forhindret fra å gi i straffesak. Opplysningsplikten gjelder uansett uten hinder av:
1) lovbestemt taushetsplikt som ellers påhviler skattemyndigheter og myndigheter som har til oppgave å overvåke offentlig regulering av ervervsvirksomhet,
2) taushetsplikt etter folkeregisterloven,
3) taushetsplikt etter valutaregisterloven,
4) taushetsplikt som nevnt i ekomloven § 3-10 for så vidt gjelder opplysninger om avtalebasert hemmelig telefonnummer eller andre abonnementsopplysninger og elektronisk kommunikasjonsadresse.
(4) Ved mistanke om overtredelse av artikkel 14 og 15 i markedsmisbruksforordningen, jf. § 3-1, gjelder ikke taushetsplikten som nevnt i ekomloven § 3-10 for så vidt gjelder opplysninger om trafikkdata, dersom det er gitt fritak fra slik taushetsplikt etter bestemmelsen her. Begjæring om fritak fra taushetsplikten fremsettes av Finanstilsynet for tingretten på det sted hvor det mest praktisk kan skje. Retten kan ved kjennelse gi slikt fritak. Ved vurderingen av om fritak skal gis, skal det blant annet legges vekt på hensynet til taushetsplikten og sakens opplysning. Straffeprosessloven § 52 annet ledd og § 170 a gjelder tilsvarende. Etter begjæring fra Finanstilsynet kan retten beslutte å utsette underretning om kjennelsen dersom det er strengt nødvendig for sakens behandling. Straffeprosessloven § 100 a gjelder tilsvarende.
(5) Politi og påtalemyndighet skal etter anmodning fra Finanstilsynet og uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi Finanstilsynet de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle Norges forpliktelser om utveksling av informasjon og tilsynssamarbeid etter EØS-avtalen.
(6) Opplysningene etter bestemmelsen her kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist og kan nedtegnes eller lagres som lydopptak. Den som innkalles til avhør, har rett til å la seg bistå av advokat.
(7) Denne bestemmelsen gjelder selv om det er besluttet bevissikring etter § 19-5 og gis tilsvarende anvendelse der Finanstilsynet anmodes av annen stats myndighet som fører tilsyn som nevnt i finanstilsynsloven, om å innhente opplysninger på bakgrunn av mistanke om tilsvarende overtredelse av vedkommende stats lovgivning.
(8) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om innholdet av opplysningsplikten, herunder bestemmelser om unntak fra taushetsplikt, i hvilket format opplysningene skal gis, Finanstilsynets behandling av opplysninger som innhentes, samt nærmere bestemmelser om domstolskontroll etter fjerde ledd.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 15-3), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488), 13 des 2024 nr. 76 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 13 des 2024 nr. 3095). Endres ved lov 15 apr 2011 nr. 11 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 3-1Ekomloven § 3-10 første leddStraffeprosessloven § 52Verdipapirhandelloven § 19-5referert av 3 →
Opplysningsplikt overfor tilbudsmyndigheten
(1) Tilbudsmyndigheten kan uten hinder av taushetsplikt kreve opplysninger som antas å ha betydning for spørsmål som omfattes av kapittel 6 fra verdipapirforetak, andre foretak og personer.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om opplysningsplikten, herunder unntak fra taushetsplikt og krav til behandling av overskuddsinformasjon.
Tilbudsmyndigheten kan kreve nødvendig informasjon fra personer og foretak, selv om informasjonen er underlagt taushetsplikt. Departementet kan lage utfyllende regler for denne plikten og hvordan informasjon skal behandles.AI
Endret 25. juni 2024
Endringshistorikk (2)
- 25. juni 2024Endringslov til finansmarkedslovgivningen
- 23. april 2021Endringslov til finansforetaksloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 15-4), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488). Oppheves ved lov 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Bevissikring
(1) For å søke etter bevis kan Finanstilsynet, når det er rimelig grunn til å anta at bestemmelsene i kapittel 3, kapittel 7 avsnitt I og II, § 9-23, kapittel 15 eller forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene er overtrådt, eller det er nødvendig for å oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor annen stat, kreve:
1) å få adgang til lokaler, eiendommer og andre oppbevaringssteder hvor det kan finnes bevis for overtredelse,
2) å få adgang til bolig dersom det er særlig grunn til å anta at bevis oppbevares der,
3) å ta med ting, herunder kopi av dokumenter og annen informasjon og elektronisk lagret informasjon som kan ha betydning som bevis for nærmere granskning,
4) å forsegle forretningslokaler, bøker, forretningspapirer eller elektronisk lagringsmedium så lenge undersøkelsen varer og dette anses nødvendig.
(2) Begjæring om adgang til bevissikring fremsettes av Finanstilsynet for tingretten på det sted hvor det mest praktisk kan skje. Retten treffer sin avgjørelse ved beslutning før bevissikringen settes i verk. Den begjæringen retter seg mot, skal ikke varsles om begjæringen eller beslutningen. Anke over beslutningen har ikke oppsettende virkning. Straffeprosessloven § 200, § 201 første ledd, §§ 117 til 120, jf. §§ 204, 207, 208, 209, 213 og kapittel 26 og forvaltningsloven § 15 annet og tredje ledd, gjelder så langt de passer.
(3) Finanstilsynet kan kreve bistand av politiet for å iverksette beslutning om bevissikring.
(4) Dersom det ikke er tid til å avvente rettens beslutning, kan Finanstilsynet kreve at politiet avstenger områder der bevisene kan være, inntil rettens beslutning foreligger.
(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om bevissikring og behandling av overskuddsinformasjon.
Finanstilsynet kan sikre bevis dersom det er grunn til å tro at loven er brutt eller for å oppfylle internasjonale avtaler. Dette kan innebære tilgang til lokaler, bolig og dokumenter, samt beslag og forsegling.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 15-5), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-23 første leddStraffeprosessloven § 200Straffeprosessloven § 201Straffeprosessloven § 117omtalt i 5 kilder →referert av 4 →
Finanstilsynets taushetsplikt
(1) Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om identiteten til personer som har gitt meldinger, tips eller liknende opplysninger om overtredelser av loven og tilhørende forskrifter, og om andre opplysninger som kan gjøre identiteten kjent, med mindre bruk av opplysningene er nødvendig som ledd i ytterligere undersøkelser av overtredelsen eller etterfølgende rettsforfølgning av saken. Taushetsplikten etter første punktum gjelder også identiteten til den fysiske personen opplysningene gjelder. Taushetsplikten etter første og annet punktum gjelder overfor sakens parter og deres representanter.
(2) Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om opplysninger som omhandler sanksjoner og andre tiltak som knytter seg til overtredelse av bestemmelser i loven her, eller forskrifter gitt i medhold av loven, dersom offentliggjøring av opplysningene kan skape alvorlig uro på finansmarkedene eller påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade. Forvaltningsloven § 13 og §§ 13 b til 13 e gjelder ikke for opplysninger som nevnt i første punktum.
(3) Gir Finanstilsynets undersøkelser grunn til å anta at noen er eller vil bli påført tap som følge av at bestemmelser i lov eller i medhold av lov ikke er overholdt, kan Finanstilsynet uten hinder av taushetsplikten etter finanstilsynsloven § 2-7 første ledd underrette vedkommende og utlevere opplysninger så langt det er nødvendig for å undersøke forholdet.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om taushetsplikt etter bestemmelsen her og etter finanstilsynsloven § 2-7 i tilknytning til utøvelse av tilsynsmyndighet etter loven her.
Ansatte i Finanstilsynet og departementet skal holde identiteten til varslere og berørte personer hemmelig. Opplysninger om sanksjoner skal også være taus dersom offentliggjøring kan skape alvorlig uro i finansmarkedene eller føre til uforholdsmessig stor skade.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 juli 2014 iflg. vedtak 26 juni 2014 nr. 866), 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 717), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 15-6), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488), 21 juni 2024 nr. 41 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 21 mars 2025 nr. 479).
Se ogsåForvaltningsloven § 13Finanstilsynsloven § 2-7 første leddomtalt i 2 kilder →
Pålegg mv
(1) Dersom Finanstilsynet har grunn til å anta at noen handler i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, herunder vedtak fattet med hjemmel i loven, kan Finanstilsynet pålegge vedkommende å rette forholdet. Pålegget om retting kan omfatte ethvert tiltak som er nødvendig for å bringe overtredelsen til opphør, herunder å stanse virksomhet eller korrigere falske eller villedende opplysninger.
(2) Pålegg om retting kan også gis dersom verdipapirforetak opptrer i strid med interne retningslinjer og instrukser som nevnt i § 9-16, eller markedsoperatører eller datarapporteringsforetak opptrer i strid med egne regler og forretningsvilkår. Tilsvarende gjelder dersom foretakenes ledelse eller styre ikke oppfyller kravene i § 9-10, § 11-7, § 14-5 eller artikkel 27 i EMIR, jf. § 17-1, eller forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.
(3) Første ledd gjelder tilsvarende dersom Finanstilsynet underrettes av tilsynsmyndigheten i en annen EØS-stat om at et norsk verdipapirforetak har overtrådt regler som gjelder for foretakets virksomhet i vedkommende land. Finanstilsynet skal i tilfelle underrette tilsynsmyndigheten om hvilke pålegg som blir gitt.
(4) Finanstilsynet kan ved pålegg forby verdipapirforetak å drive virksomhet som ikke anses tilfredsstillende regulert i lov, forskrift gitt med hjemmel i lov eller interne retningslinjer og instrukser som nevnt i § 9-16, når virksomheten kan påføre foretaket eller dets kunder uforsvarlig stor risiko. Finanstilsynet kan også gi pålegg om at slik virksomhet bare kan finne sted på bestemte vilkår.
(5) Dersom en eier med kvalifisert eierandel ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket, ikke har fått tillatelser etter § 9-13 annet ledd, § 11-10 sjette ledd eller § 13-3 første ledd eller opptrer i strid med tillatelsen for ervervet, kan Finanstilsynet gi pålegg om at stemmerettighetene knyttet til aksjene ikke kan utøves, eller at aksjene skal avhendes, etter fremgangsmåten i § 13-4.
(6) Finanstilsynet kan gi pålegg om å oppfylle opplysnings- og meldeplikter etter §§ 19-2 og 19-3.
(7) Finanstilsynet kan pålegge foretak som nevnt i § 19-1 annet ledd å innhente den dokumentasjonen som Finanstilsynet krever til gjennomføring av kontroll etter § 19-1 annet ledd. Første ledd gjelder tilsvarende dersom Finanstilsynet har grunn til å anta at noen handler i strid med lov eller forskrifter som er underlagt kontroll etter § 19-1 annet ledd.
(8) Finanstilsynet kan gi pålegg om stans i markedsføring eller salg av finansielle instrumenter eller strukturerte innskudd når verdipapirforetaket som har produsert produktene, ikke har utviklet eller gjennomført en hensiktsmessig prosess for godkjenning, eller på annen måte ikke oppfyller kravene etter § 9-19.
(9) Finanstilsynet kan gi pålegg om at handel i bestemte finansielle instrumenter skal stanses midlertidig eller permanent dersom særlige grunner tilsier det.
(10) Dersom tilbudsmyndigheten har grunn til å anta at noen opptrer i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av kapittel 6, kan tilbudsmyndigheten gi pålegg om retting. Tilbudsmyndigheten kan også gi pålegg om å oppfylle opplysningsplikten etter § 19-4.
(11) Dersom det er nødvendig for å beskytte andre markedsdeltakeres interesser eller markedets integritet, kan Finanstilsynet ved overtredelse av reglene i kapittel 4 og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene, gi pålegg om at stemmerettene til aksjene fra og med terskelen den manglende eller mangelfulle flaggemeldingen gjelder, ikke skal utøves før forholdet er brakt til opphør eller for en nærmere angitt periode.
(12) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om pålegg.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 27 juni 2008 nr. 63 (ikr. 1 juli 2010 iflg. forskr. 26 mars 2010 nr. 466), 25 juni 2010 nr. 33 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 980), 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 juli 2014 iflg. vedtak 26 juni 2014 nr. 866), 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 717), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 15-7), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488), 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 mai 2021 iflg. res. 9 april 2021 nr. 1104), 22 juni 2022 nr. 80 (i kraft 1 sep 2022 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1106). Endres ved lov 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-16 første leddVerdipapirhandelloven § 9-10 første leddVerdipapirhandelloven § 11-7Verdipapirhandelloven § 14-5referert av 7 →
Forbud mot å ha ledelsesfunksjon
(1) Dersom styremedlemmer, andre tillitsvalgte, oppdragstakere eller ansatte i foretak med tillatelse til å drive virksomhet som omfattes av denne loven eller i tilknyttet agent, har overtrådt eller medvirket til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her, kan Finanstilsynet fatte vedtak om at vedkommende ikke kan ha ledelsesfunksjon dersom overtredelsen eller medvirkningen til denne, medfører at vedkommende må anses uskikket til å ha ledelsesfunksjon i et foretak som må ha tillatelse til å drive virksomhet etter loven.
(2) Dersom et foretak har overtrådt SFTR, jf. § 17A-1, artikkel 4 eller 15 eller forskrift gitt til utfylling av disse bestemmelsene, kan Finanstilsynet fatte vedtak om at person med ledelsesfunksjon i foretaket ikke kan ha en slik funksjon, hvis overtredelsen medfører at personen må anses uskikket til å inneha ledelsesfunksjon. Det samme gjelder for andre ansatte i foretaket som kan holdes ansvarlig for overtredelsen.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Finanstilsynet kan bestemme at personer ikke får ha ledelsesfunksjoner dersom de har brutt loven eller medvirket til lovbrudd. Dette gjelder hvis bruddet gjør at personen anses som uskikket til å lede et foretak som krever tillatelse.AI
Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (3)
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.
- 25. juni 2024Delt ikraftsetting av lov 1. mars 2019 nr. 2 om register over reelle rettighetshavere og delt ikraftsetting av lov 25. juni 2024 nr. 60 om endringer i finansmarkedslovgivningen (samleproposisjon)
- 25. juni 2024Endringslov til finansmarkedslovgivningen
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 15-8), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488), 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft 1 aug 2024 iflg. res. 25. juni 2024 nr. 1214). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Midlertidig forbud mot medlemskap på regulert marked mv
(1) Ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her, kan Finanstilsynet fatte vedtak om midlertidig å forby verdipapirforetak å være medlem eller deltaker på regulert marked og multilateral handelsfasilitet eller kunde av organisert handelsfasilitet hvis det er grunn til å frykte at medlemskapet eller deltakerforholdet kan skade det aktuelle markedet eller handelsplassen, andre kunder eller allmenne interesser.
(2) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Finanstilsynet kan midlertidig forby et verdipapirforetak å være medlem eller deltaker på enkelte markeder og handelsplasser. Dette kan skje ved lovbrudd dersom det er frykt for at medlemskapet kan skade markedet, andre kunder eller allmenne interesser.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), opphevet ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 15-9), tilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488).
Tvangsmulkt
(1) Ved pålegg etter loven her kan Finanstilsynet fastsette en tvangsmulkt som løper for hver dag som går etter utløpet av fristen som er satt for oppfyllelse av pålegget, inntil pålegget er oppfylt.
(2) Ved pålegg etter § 19-4 og § 19-7 tiende ledd kan tilbudsmyndigheten fastsette en tvangsmulkt som løper for hver dag som går etter utløpet av fristen som er satt for oppfyllelse av pålegget, inntil pålegget er oppfylt.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om tvangsmulkt, herunder om mulktens størrelse og varighet, frafall av påløpt tvangsmulkt, om den skal være tvangsgrunnlag for utlegg og andre bestemmelser om inndriving.
Finanstilsynet og tilbudsmyndigheten kan pålegge daglige bøter dersom et pålegg ikke blir gjennomført innen fristen. Bøtene løper hver dag frem til pålegget er oppfylt.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488). Endres ved lov 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 19-4Verdipapirhandelloven § 19-7 første leddomtalt i 1 kilde →1 forskrift →
Administrativ inndragning
(1) Finanstilsynet kan helt eller delvis inndra vinning som er oppnådd ved overtredelse av:
1) markedsmisbruksforordningen, jf. § 3-1, artikkel 14 om forbud mot innsidehandel og ulovlig spredning av innsideinformasjon, artikkel 15 om forbud mot markedsmanipulasjon, artikkel 16 om forebygging og avdekking av markedsmisbruk, artikkel 17 om offentliggjøring av innsideinformasjon, artikkel 18 om innsidelister, artikkel 19 om transaksjoner utført av personer med ledelsesansvar og artikkel 20 om investeringsanbefalinger og statistikk,
2) shortsalgforordningen, jf. § 3-5, artikkel 12 til 15 om udekket shortsalg,
3) § 3-7, § 9-1, §§ 10-3 til 10-5, §§ 10-9 til 10-17,
4) forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.
(2) Inndragningen foretas overfor den som vinningen er tilfalt, også når den som vinningen tilfaller, er en annen enn lovovertrederen.
(3) Når størrelsen på vinningen ikke kan godtgjøres, fastsettes beløpet skjønnsmessig.
(4) Dersom vinningen er tilfalt et selskap som inngår i et konsern, hefter selskapets morselskap og morselskapet i det konsern selskapet er en del av, subsidiært for beløpet.
(5) Beslutning om administrativ inndragning etter bestemmelsen her anses ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Forvaltningsloven kapittel IV og V kommer til anvendelse.
(6) Det skal gis en frist for vedtakelse av beslutningen om administrativ inndragning på inntil to måneder.
(7) Dersom beslutningen om administrativ inndragning ikke vedtas, kan Finanstilsynet innen tre måneder etter utløpet av vedtaksfristen reise sak mot vedkommende i den rettskrets der vedkommende kan saksøkes. Saken følger tvisteloven. Megling i forliksrådet er ikke nødvendig.
(8) Det skal gjøres fradrag i kravet om administrativ inndragning for beløp som den ansvarlige etter dom er forpliktet til å betale tilbake til den skadelidte. Det samme gjelder hvis vedkommende på forhånd har foretatt slik tilbakebetaling og godtgjør at tilbakebetaling har funnet sted. Dersom dom som nevnt i første punktum avsies etter at vinning er inndratt, og den ansvarlige ikke har midler til å dekke kravet, skal den inndratte vinningen tilbakeføres til skadelidte i den grad det er nødvendig for å betale det beløpet som er fastsatt i dommen.
(9) Adgangen for Finanstilsynet til å treffe beslutning om administrativ inndragning foreldes ti år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes ved at Finanstilsynet gir forhåndsvarsel eller treffer beslutning om administrativ inndragning.
(10) Vedtatt beslutning om administrativ inndragning er tvangsgrunnlag for utlegg.
(11) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om administrativ inndragning etter bestemmelsen her.
Noter (2)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488), endret ved lov 6 des 2019 nr. 76 (ikr. 20 des 2019 iflg. res. 20 des 2019 nr. 1913).
- Note 1Endring i § 19-11 åttende ledd tredje punktum ved lov 6 des 2019 nr. 76 (ikr. 20 des 2019) kunne ikke innarbeides før tilføyelsen ved lov 21 juni 2019 nr. 41 var satt i kraft 1 mars 2021.
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 3-1Verdipapirhandelloven § 3-5Verdipapirhandelloven § 3-7Verdipapirhandelloven § 9-1referert av 2 →
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Kapittel 20. Tilsyn med verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat
Opplysningsplikt
(1) Finanstilsynet kan til statistisk bruk pålegge verdipapirforetak som yter investeringstjenester gjennom filial eller tilknyttet agent i henhold til § 9-34 første ledd nr. 2, å avgi rapporter om sin virksomhet.
(2) Finanstilsynet kan kreve de opplysninger fra verdipapirforetakene som nevnt i første ledd som anses nødvendige for å kontrollere at de regler som gjelder for virksomheten her i landet overholdes.
Finanstilsynet kan pålegge verdipapirforetak fra andre EØS-stater å rapportere om virksomheten sin. Dette gjelder for statistikk og for å kontrollere at norske regler blir fulgt.AI
Endret 6. februar 2026
Endringshistorikk (2)
- 6. februar 2026Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
- 23. april 2021Endringslov til finansforetaksloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 16-1). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-34omtalt i 2 kilder →2 forskrifter →
Kontroll med foretak med hovedsete i annen stat
(1) Etter forutgående melding til Finanstilsynet kan vedkommende myndighet i verdipapirforetakets hjemstat, i samarbeid med Finanstilsynet, foreta stedlig kontroll i filial eller tilknyttet agent etablert i henhold til § 9-34 første ledd nr. 2. Etter anmodning fra vedkommende myndighet i hjemstaten kan Finanstilsynet foreta den nevnte kontroll.
(2) Første ledd er ikke til hinder for at Finanstilsynet kan foreta den stedlige kontroll som anses nødvendig for å kontrollere at de regler som gjelder for filialens eller den tilknyttede agentens virksomhet her i landet overholdes.
Myndigheter i et annet EØS-land kan, i samarbeid med Finanstilsynet, utføre kontroll av filialer eller agenter i Norge. Finanstilsynet kan også utføre slike kontroller på eget initiativ for å sjekke at norske regler blir fulgt.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 16-2). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-34omtalt i 2 kilder →referert av 1 →
Pålegg om retting m.m
(1) Finanstilsynet skal gi verdipapirforetak som yter investeringstjenester i henhold til § 9-34 pålegg om retting, herunder opphør av virksomhet her i landet, dersom virksomheten drives i strid med lov eller forskrift.
(2) Finanstilsynet kan treffe tiltak for å hindre nye overtredelser dersom pålegg etter første ledd ikke etterkommes.
(3) Før Finanstilsynet gir pålegg etter første ledd, skal tilsynsmyndighetene i verdipapirforetakets hjemstat varsles, og gis anledning til å treffe tiltak for å bringe det lovstridige forhold til opphør.
(4) Hvis det er nødvendig for å verne interessene til investorer og andre som mottar tjenester fra verdipapirforetaket, kan Finanstilsynet treffe nødvendige tiltak uten slikt varsel som nevnt i tredje ledd.
(5) Dersom et foretak med hovedsete i annen EØS-stat har fått sin tillatelse tilbakekalt, skal Finanstilsynet treffe tiltak for å hindre at foretaket fortsatt yter investeringstjenester her i landet.
Finanstilsynet kan pålegge verdipapirforetak fra andre EØS-land å rette opp lovbrudd eller stoppe virksomheten i Norge. Vanligvis skal myndighetene i hjemlandet varsles først, men Finanstilsynet kan handle raskt for å beskytte investorer. Foretak som mister tillatelsen i hjemlandet, skal hindres i å jobbe i Norge.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 16-3).
Dokumentasjon fra norske filialer og tilknyttede agenter av foretak med hovedsete i annen EØS-stat
Finanstilsynet skal ha tilgang til og føre tilsyn med dokumentasjon, herunder opptak av telefonsamtaler og lagring av elektronisk kommunikasjon, etter § 9-16 nr. 8 og § 9-17, foretatt av filial eller tilknyttet agent etablert i Norge etter § 9-34 første ledd nr. 2.
Finanstilsynet kan kontrollere dokumentasjon fra norske filialer og agenter som tilhører verdipapirforetak fra andre EØS-land. Dette inkluderer tilgang til lagret elektronisk kommunikasjon og opptak av telefonsamtaler.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-16 første leddVerdipapirhandelloven § 9-17 første leddVerdipapirhandelloven § 9-34omtalt i 1 kilde →
Tilsyn med foretak utenfor EØS
Finanstilsynet fører tilsyn med filialer av foretak med hovedsete utenfor EØS som har tillatelse til å yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet etter § 9-36.
Finanstilsynet har ansvaret for å føre tilsyn med filialer av selskaper som har hovedsete utenfor EØS, dersom disse har tillatelse til å drive investeringsvirksomhet eller yte investeringstjenester.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-36 første leddomtalt i 1 kilde →
Kapittel 21. Administrative sanksjoner og straff
Overtredelse av markedsmisbruksforordningen mv
(1) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av markedsmisbruksforordningen, jf. § 3-1, artikkel 14 bokstav c om forbud mot ulovlig spredning av innsideinformasjon, artikkel 15 om forbud mot markedsmanipulasjon, artikkel 16 om forebygging og avdekking av markedsmisbruk, artikkel 17 om offentliggjøring av innsideinformasjon, artikkel 18 om innsidelister, artikkel 19 om transaksjoner utført av personer med ledelsesansvar, artikkel 20 om investeringsanbefalinger og statistikk, § 3-7 og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.
(2) For fysiske personer kan det fastsettes overtredelsesgebyr på inntil 43 millioner kroner ved overtredelse av markedsmisbruksforordningen artikkel 14 bokstav c, artikkel 15 og § 3-7, 9 millioner kroner ved overtredelse av artikkel 16 og artikkel 17 og inntil 5 millioner kroner ved overtredelse av artikkel 18, artikkel 19 og artikkel 20.
(3) For juridiske personer kan det fastsettes overtredelsesgebyr på inntil 127 millioner kroner, eller opptil 15 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap, ved overtredelse av markedsmisbruksforordningen artikkel 14 bokstav c, artikkel 15 og § 3-7 og inntil 22 millioner kroner, eller opptil 2 prosent av den samlede årsomsetningen i henhold til siste godkjente årsregnskap, ved overtredelse av artikkel 16 og artikkel 17. Ved overtredelse av artikkel 18, artikkel 19 og artikkel 20 kan det fastsettes et overtredelsesgebyr på inntil 9 millioner kroner.
(4) Overtredelsesgebyret kan fastsettes til inntil tre ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen dersom dette gir høyere gebyr enn utmålingen etter annet og tredje ledd.
(5) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her, herunder bestemmelser om gebyrets størrelse, foreldelse, hvem gebyret skal tilfalle, om det skal være tvangsgrunnlag for utlegg og andre regler om inndriving.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 717), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 17-1), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488), 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 21 mars 2025 nr. 481).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 3-1Verdipapirhandelloven § 3-7referert av 2 →
Overtredelse av shortsalgforordningen
(1) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av shortsalgforordningen, jf. § 3-5, artikkel 5 til 10 om rapportering, artikkel 12 til 15 om udekket shortsalg og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.
(2) Bestemmelsene i § 21-5 tredje til femte ledd gjelder tilsvarende.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Finanstilsynet kan gi overtredelsesgebyr dersom regler om rapportering og udekket shortsalg i shortsalgforordningen brytes. Departementet kan lage utfyllende regler for dette.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), 19 apr 2013 nr. 15 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 19 apr 2013 nr. 395), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1607), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 17-2), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 3-5Verdipapirhandelloven § 21-5omtalt i 1 kilde →referert av 1 →
Overtredelse av reglene om flagging og periodisk rapportering mv
(1) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av reglene i kapittel 4 og § 5-8 første og tredje ledd og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.
(2) Finanstilsynet kan ilegge foretak som nevnt i § 19-1 annet ledd overtredelsesgebyr dersom foretakets finansielle rapportering eller rapportering om betaling til myndigheter, ikke er i samsvar med lov eller forskrift. Klage over slikt vedtak følger reglene i § 19-12.
(3) Annet ledd gjelder tilsvarende dersom foretaket overtrer allmennaksjeloven § 6-41, § 6-43 og § 7-2, revisjonsforordningen, jf. revisorloven § 12-1, artikkel 16 og 17, eller tilsvarende regler som foretaket plikter å følge i medhold av verdipapirhandelloven eller forskrift fastsatt i medhold av denne.
(4) For juridiske personer kan det fastsettes overtredelsesgebyr på inntil 82 millioner kroner, eller opptil 5 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap.
(5) For fysiske personer kan det fastsettes overtredelsesgebyr på inntil 17 millioner kroner.
(6) Overtredelsesgebyret kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen dersom dette gir høyere gebyr enn utmålingen etter tredje og fjerde ledd.
(7) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Finanstilsynet kan gi overtredelsesgebyr hvis reglene om flagging, periodisk rapportering eller finansiell rapportering brytes. Gebyret kan gis til både fysiske personer og juridiske personer.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566), 19 apr 2013 nr. 15 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 19 apr 2013 nr. 395), 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 juli 2014 iflg. vedtak 26 juni 2014 nr. 866), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1607), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 17-3), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488), 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 mai 2021 iflg. res. 9 april 2021 nr. 1104), 22 juni 2022 nr. 80 (i kraft 1 sep 2022 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1106).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 5-8Verdipapirhandelloven § 19-1Verdipapirhandelloven § 19-12Allmennaksjeloven § 6-41omtalt i 3 kilder →referert av 1 →
Overtredelse av regler om prospekt
(1) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av kapittel 7 avsnitt I om EØS-prospekter, avsnitt II om nasjonale prospekter og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.
(2) For juridiske personer kan det fastsettes overtredelsesgebyr på inntil 47 millioner kroner, eller opptil 3 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap.
(3) For fysiske personer kan det fastsettes overtredelsesgebyr på inntil 7 millioner kroner.
(4) Overtredelsesgebyret kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, dersom dette gir høyere gebyr enn utmålingen etter annet og tredje ledd.
(5) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Finanstilsynet kan gi gebyr hvis regler om prospekt brytes. Gebyret kan variere avhengig av om det er en person eller en bedrift som har gjort feilen, og hvor stor fortjenesten var.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), 18 nov 2011 nr. 42 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 18 nov 2011 nr. 1107), 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566), 19 apr 2013 nr. 15 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 19 apr 2013 nr. 395), 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 juli 2014 iflg. vedtak 26 juni 2014 nr. 866), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1607), 16 juni 2017 nr. 52 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 784), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 17-4), 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488).
Overtredelse av regler om verdipapirmarkedet mv
(1) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av kapittel 8 til 15, plikter som følger av enkeltvedtak gitt med hjemmel i noen av bestemmelsene som nevnt og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.
(2) Første ledd gjelder ikke foretak med hovedsete i annen EØS-stat som nevnt i § 9-34. Slike foretak og fysiske personer tilknyttet foretaket, den norske filialen eller den tilknyttede agenten, kan ilegges overtredelsesgebyr ved overtredelse av bestemmelsene nevnt i § 9-35.
(3) For foretak kan det fastsettes overtredelsesgebyr på inntil 43 millioner kroner, eller opptil 10 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap.
(4) For fysiske personer kan det fastsettes overtredelsesgebyr på inntil 43 millioner kroner.
(5) Overtredelsesgebyret kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, dersom dette gir høyere gebyr enn utmålingen etter tredje og fjerde ledd.
(6) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Finanstilsynet kan gi overtredelsesgebyr dersom regler om verdipapirmarkedet brytes. Gebyret kan gis til både foretak og fysiske personer.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-34Verdipapirhandelloven § 9-35omtalt i 1 kilde →referert av 4 →
Overtredelse av regler om verdipapirforetaks kapitalforhold og virksomhetsstyring
Noter (1)
- EndringTilføyes ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Overtredelse av EMIR om OTC-derivater, sentrale motparter mv
(1) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av EMIR, jf. § 17-1, artikkel 4 til 13 om clearing, rapportering og risikoreduksjon mv. for OTC-derivater, artikkel 26 til 54 om organisatoriske krav for sentrale motparter og samvirkingsavtaler og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.
(2) Bestemmelsene i § 21-5 tredje til femte ledd gjelder tilsvarende.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Finanstilsynet kan gi overtredelsesgebyr hvis regler om OTC-derivater, sentrale motparter og samvirkingsavtaler brytes. Dette gjelder spesielt krav til clearing, rapportering og risikoreduksjon.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 17-1Verdipapirhandelloven § 21-5
Overtredelse av SFTR
(1) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelser av SFTR, jf. § 17A-1, artikkel 4 eller 15 eller forskrift gitt til utfylling av disse bestemmelsene.
(2) For juridiske personer kan det ved overtredelse av artikkel 4 eller utfyllende forskrifter til denne bestemmelsen fastsettes et overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner eller inntil 10 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap.
(3) For juridiske personer kan det ved overtredelse av artikkel 15 eller utfyllende forskrifter til denne bestemmelsen fastsettes et overtredelsesgebyr på inntil 150 millioner kroner eller inntil 10 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap.
(4) For fysiske personer kan det fastsettes et overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner.
(5) Overtredelsesgebyret kan fastsettes til inntil tre ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen dersom dette gir høyere gebyr enn utmålingen etter annet til fjerde ledd.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft 1 aug 2024 iflg. res. 25. juni 2024 nr. 1214).
Overtredelse i tilknytning til overtakelsestilbud
(1) Tilbudsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til den som ikke etterkommer tilbudsmyndighetens pålegg etter § 19-4 jf. § 19-7 tiende ledd annet punktum.
(2) Bestemmelsene i § 21-5 tredje til femte ledd gjelder tilsvarende, med mindre annet er bestemt.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her, herunder gebyrets størrelse, foreldelse, hvem gebyret skal tilfalle, om det skal være tvangsgrunnlag for utlegg, og andre regler om inndriving.
Tilbudsmyndigheten kan gi overtredelsesgebyr til personer som ikke følger deres pålegg. Departementet bestemmer nærmere regler for gebyret, inkludert størrelse og hvordan det skal kreves inn.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 19-4Verdipapirhandelloven § 19-7 første leddVerdipapirhandelloven § 21-5
Overtredelse av opplysningsplikt og pålegg mv
(1) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr til den som ikke etterkommer Finanstilsynets pålegg etter § 19-7 femte, sjette eller niende ledd.
(2) Bestemmelsene i § 21-5 tredje til femte ledd gjelder tilsvarende.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her, herunder gebyrets størrelse, foreldelse, hvem gebyret skal tilfalle, om det skal være tvangsgrunnlag for utlegg, og andre regler om inndriving.
Finanstilsynet kan gi gebyr til den som ikke følger deres pålegg om opplysninger. Departementet bestemmer nærmere regler for gebyret, inkludert størrelsen og hvordan det skal kreves inn.AI
Endret 21. mars 2025 · i kraft 1. april 2025
Endringshistorikk (2)
- 21. mars 2025Delt ikraftsetting av lov 25. juni 2024 nr. 60 om endringer i finansmarkedslovgivningen (samleproposisjon)
- 25. juni 2024Endringslov til finansmarkedslovgivningen
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488), endret ved lov 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 21 mars 2025 nr. 481).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 19-7 første leddVerdipapirhandelloven § 21-5omtalt i 1 kilde →referert av 1 →
Vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr
(1) Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr etter kapittelet her for forsettlige eller uaktsomme overtredelser.
(2) Forvaltningsloven § 46 første ledd gjelder for foretak.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om kvalifisert skyldkrav som vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr.
Personer kan kun få overtredelsesgebyr dersom de har handlet med vilje eller vært uaktsomme. For bedrifter gjelder egne regler fra forvaltningsloven, og departementet kan fastsette strengere krav til skyld gjennom forskrift.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Beregning av samlet årsomsetning ved ileggelse av overtredelsesgebyr
Når bestemmelser om overtredelsesgebyr knytter beregning av satser for overtredelsesgebyret til den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap, skal den samlede omsetningen for et morselskap eller et datterselskap av et morselskap som skal utarbeide konsernregnskap etter direktiv 2013/34 EU, være den totale årsomsetningen, eller tilvarende inntekt etter relevante regnskapsdirektiver, etter siste tilgjengelige konsoliderte årsregnskap godkjent av ledelsen i det overordnede morforetaket.
Når et overtredelsesgebyr beregnes ut fra årsomsetning, skal man bruke den totale omsetningen fra det siste godkjente konsernregnskapet dersom selskapet er en del av et konsern.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488).
Foreldelse mv
(1) Adgangen for Finanstilsynet til å ilegge overtredelsesgebyr etter kapittelet her foreldes fem år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes ved at Finanstilsynet gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr.
(2) Departementet kan fastsette forskrifter om renter ved forsinket betaling av overtredelsesgebyr og nærmere bestemmelser om foreldelse.
Finanstilsynet kan ikke gi overtredelsesgebyr etter at fem år har gått siden lovbruddet opphørte. Denne fristen stopper dersom tilsynet sender forhåndsvarsel eller fatter et vedtak.AI
Endret 21. mars 2025 · i kraft 1. april 2025
Endringshistorikk (2)
- 21. mars 2025Delt ikraftsetting av lov 25. juni 2024 nr. 60 om endringer i finansmarkedslovgivningen (samleproposisjon)
- 25. juni 2024Endringslov til finansmarkedslovgivningen
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488), endret ved lov 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 21 mars 2025 nr. 481).
Midlertidig forbud mot å foreta egenhandel i finansielle instrumenter
(1) Dersom ansatte i verdipapirforetak forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene nevnt i § 21-1 første ledd, kan Finanstilsynet fatte vedtak om at vedkommende i en periode på inntil to år ikke skal kunne utføre handel for egen regning i nærmere angitte finansielle instrumenter eller på nærmere angitte markeder.
(2) Finanstilsynet kan etter søknad gjøre unntak fra forbudet for nærmere bestemte handler.
(3) Adgangen til å ilegge forbud etter bestemmelsen her foreldes to år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes ved at Finanstilsynet gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om forbud mot å foreta egenhandel.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Finanstilsynet kan forby ansatte i verdipapirforetak å handle visse finansielle instrumenter eller bruke bestemte markeder for egen regning. Dette kan skje hvis reglene for egenhandel er brutt med vilje eller ved uaktsomhet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488).
Medvirkning
Medvirkning til overtredelse av bestemmelsene som nevnt i §§ 21-1 til 21-8 kan sanksjoneres på samme måte.
Personer som hjelper til med å bryte reglene i de nevnte paragrafene, kan bli straffet på samme måte som den som utførte selve lovbruddet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 21-1 første leddVerdipapirhandelloven § 21-8
Momenter ved ileggelse av administrative sanksjoner
Ved avgjørelsen av om en administrativ sanksjon skal ilegges og ved utmåling kan det tas hensyn til:
1) overtredelsens grovhet og varighet,
2) graden av skyld hos overtrederen,
3) overtrederens finansielle styrke, særlig samlet omsetning eller årsinntekt og eiendeler,
4) oppnådd fortjeneste eller unngått tap,
5) tap påført tredjepart som følge av overtredelsen,
6) vilje til å samarbeide med myndighetene,
7) tidligere overtredelser,
8) forhold som nevnt i forvaltningsloven § 46 annet ledd,
9) andre relevante forhold.
Bestemmelsen beskriver hvilke faktorer som kan vurderes når myndighetene skal bestemme om en administrativ sanksjon skal gis, og hvor stor denne skal være.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Straff
(1) Med bøter eller fengsel inntil 6 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer markedsmisbruksforordningen, jf. § 3-1, artikkel 14 bokstav a eller b om forbud mot innsidehandel eller artikkel 15 om forbud mot markedsmanipulasjon.
(2) Med bøter eller fengsel inntil 4 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer markedsmisbruksforordningen, jf. § 3-1, artikkel 14 bokstav c om forbud mot ulovlig spredning av innsideinformasjon.
(3) Med bøter eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 9-1 eller §§ 10-9 til 10-17.
(4) Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer:
1) markedsmisbruksforordningen, jf. § 3-1, artikkel 16 om forebygging og avdekking av markedsmisbruk, artikkel 17 om offentliggjøring av innsideinformasjon, artikkel 18 om innsidelister, artikkel 19 om transaksjoner utført av personer med ledelsesansvar, artikkel 20 om investeringsanbefalinger og statistikk eller § 3-7,
2) shortsalgforordningen, jf. § 3-5, artikkel 5 til 10 om rapportering eller artikkel 12 til 15 om udekket shortsalg,
3) § 4-2,
4) prospektforordningen, jf. § 7-1, artikkel 3 om plikt til å offentliggjøre et prospekt og unntak, artikkel 6 om prospektet, artikkel 23 om tillegg til prospektet, § 7-5, § 7-7 nr. 1 eller § 7-10,
5) § 9-16 første ledd nr. 8, § 9-17, § 9-18 eller § 9-23,
6) §§ 10-3 til 10-5,
7) § 15-1 åttende ledd, § 15-3 eller § 15-4,
8) unnlater å etterkomme pålegg eller krav etter § 19-5 eller § 19-7, herunder når myndigheten til å gi pålegg er delegert etter § 19-1 fjerde ledd.
(5) Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for utfyllende forskrifter til de enkelte bestemmelsene.
Bestemmelsen fastslår at brudd på regler om markedsmisbruk, innsidehandel, markedsmanipulasjon og prospekter kan straffes. Straffen kan være bøter eller fengsel, avhengig av hvilket lovbrudd det er snakk om.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 3-1Verdipapirhandelloven § 9-1Verdipapirhandelloven § 10-9Verdipapirhandelloven § 10-17 første ledd
Anvendelse på handlinger eller unnlatelser i utlandet
(1) Bestemmelsene i kapittelet her får anvendelse uavhengig av om unnlatelsene eller handlingene har funnet sted i utlandet, og uavhengig av om de er foretatt av norske eller utenlandske statsborgere eller foretak, ved overtredelse av:
1) markedsmisbruksforordningen, jf. § 3-1, når handlingen eller unnlatelsen gjelder: a) instrumenter eller produkter nevnt i markedsmisbruksforordningen artikkel 2 nr. 1 og 2 som er tatt opp eller søkt tatt opp til handel på regulert marked, auksjoneres på auksjonsplattform, handles på multilateral handelsfasilitet eller organisert handelsfasilitet eller er søkt tatt opp til handel på multilateral handelsfasilitet som har virksomhet i Norge, b) instrumenter, produkter eller kontrakter etter markedsmisbruksforordningen artikkel 2 nr. 1 og 2 der verdien avhenger av eller har en effekt på instrumenter som nevnt i bokstav a, c) referanseverdi som nevnt i markedsmisbruksforordningen artikkel 2 nr. 2 når administrator av, eller bidragsyter til, denne har virksomhet i Norge,
2) shortsalgforordningen, jf. § 3-5, eller pålegg gitt i medhold av denne, når handlingen eller unnlatelsen har en tilknytning til Norge som nevnt i shortsalgforordningen artikkel 2 nr. 1 bokstav j,
3) § 3-7 om forbud mot urimelige forretningsmetoder i tilfeller som nevnt i bestemmelsens tredje ledd,
4) § 4-2 om flaggeplikt i tilfeller som nevnt i § 4-1,
5) prospektforordningen, jf. § 7-1, når handlingen eller unnlatelsen har tilknytning til Norge som nevnt i artikkel 2 bokstav m,
6) § 15-4 om posisjonsrapportering i tilfeller som nevnt i § 15-5 første ledd,
7) bestemmelser etter loven her som regulerer nærmere angitt virksomhet,
8) andre bestemmelser når det fremstår klart at handlingen eller unnlatelsen omfattes av det stedlige virkeområdet for handlingsnormen.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende når det for øvrig følger av straffeloven §§ 4 til 8 eller § 1-2 i loven her at bestemmelsene får anvendelse på forholdet.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 41 (ikr. 1 mars 2021 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2488).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 3-1Verdipapirhandelloven § 3-5Verdipapirhandelloven § 3-7Verdipapirhandelloven § 4-2
Del 9. Ikrafttredelse, overgangsregler og endringer i andre lover
Kapittel 22. Ikrafttredelse og overgangsregler
Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Kongen kan fastsette virkningstidspunkt for bestemmelsene i lovens §§ 5-5 og 5-6.
Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Kongen kan velge at ulike deler av loven trer i kraft på forskjellige tidspunkter.AI
Noter (2)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 18-1).
- Note 1Iflg. res. 29 juni 2007 nr. 752 trådte kapittel 1, 2, 3, 7, 8, 9, § 10-1 til § 10-17, § 10-19 , § 10-20 , kapittel 11, 12, 13, 14, § 15-1 (1), (2) første punktum, og (4), § 15-2 (1) til (6) og (8), § 15-3 , § 15-5 , § 15-6 , § 15-7 , § 15-9 , kapittel 16, § 17-1 annet til (4), § 17-2 , § 17-3 , § 18-1 , § 18-2 (1), (4) og (5), § 19-1 nr. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 11, 12, 13, 14 og 15 ikr. 1 nov 2007, og kapittel 4, 5, 6 og § 15-1 (2) annet punktum, (3), § 15-2 (7), § 15-4 , § 15-8 , § 17-1 (1), § 17-4 , § 18-2 (2) og (3) og § 19-1 nr. 10 trådte ikr. 1 jan 2008, slik at § 5-5 og § 5-6 ble gitt virkning for regnskapsperioder som er påbegynt 1 jan 2008 eller senere. Iflg. vedtak 31 okt 2008 nr. 1170 trådte § 10-18 ikr. 1 nov 2008.
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 5-5 første leddVerdipapirhandelloven § 5-6 første ledd
Videreføring av tillatelser og forskrifter mv
(1) Tillatelser etter lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel, og etter lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder og etter opphevede eller endrede bestemmelser i loven her, videreføres. Foretakene må innrette sin virksomhet etter bestemmelsene i loven her.
(2) § 6-6 første ledd gjelder ikke for aksjeeier som ved denne lovs ikrafttredelse falt inn under unntaket i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 4-6 annet ledd nr. 2 og som etter børsnotering uavbrutt har eid aksjer som representerer mer enn 40 prosent av stemmene.
(3) § 6-6 annet ledd gjelder for aksjeeier som passerer tilbudspliktgrensene etter lovens ikrafttredelse. § 6-6 annet ledd gjelder likevel for
1) den som eier aksjer som representerer mellom 1/3 og 40 prosent av stemmene i selskapet ved lovens ikrafttredelse,
2) den som før lovens ikrafttredelse har passert tilbudspliktgrensen på 40 prosent på en måte som ikke utløser tilbudsplikt og derfor ikke har fremsatt pliktig tilbud,
3) den som per 1. desember 1997 eide aksjer som representerer mellom 40 og 45 prosent av stemmene, og som uavbrutt har eid aksjer som representerer mer enn 40 prosent av stemmene frem til lovens ikrafttredelse uten å fremme tilbud i samsvar med bestemmelsene om pliktig tilbud.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette ytterligere overgangsregler.
(5) Forskrifter gitt i medhold av henholdsvis lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel, lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder og i medhold av opphevede eller endrede bestemmelser i loven her, videreføres og gjelder inntil noe annet er bestemt.
Tidligere tillatelser og forskrifter fra eldre lover om verdipapirhandel og regulerte markeder fortsetter å gjelde. Foretak må tilpasse virksomheten sin til den nye loven. Det gjelder spesielle regler for når plikt til å fremsette tilbud om kjøp av aksjer utløses.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 18-2).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 6-6Verdipapirhandelloven § 4-6omtalt i 1 kilde →
Kapittel 23. Endringer i andre lover
Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –
Denne bestemmelsen fastslår at det skal gjøres endringer i andre lover fra det tidspunktet denne loven trer i kraft.AI
Noter (2)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713, tidligere § 19-1).
- Note 1Ikr. 1 nov 2007, bortsett fra nr. 10 som trådte kraft 1 jan 2008.
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hva er formålet med verdipapirhandelloven?
Loven skal sørge for at handel med finansielle instrumenter skjer på en sikker, ordnet og effektiv måte. Den skal også bidra til å beskytte investorer.
Åpne § 1-1Hvor gjelder denne loven?
Loven gjelder for virksomhet i Norge, med mindre det er bestemt noe annet. Det er Kongen som bestemmer om loven også skal gjelde for Svalbard, Jan Mayen, bilandene og Norges økonomiske sone.
Åpne § 1-2Hvem kan lage forskrifter om verdipapirforetak?
Departementet har lov til å lage detaljerte regler for ulike aktører i verdipapirmarkedet. Dette kan gjøres for å sikre trygg handel, beskytte forbrukere eller ivareta utenrikspolitiske interesser.
Åpne § 1-3Hva regnes som investeringstjenester og investeringsvirksomhet?
Bestemmelsen definerer hva som regnes som investeringstjenester og investeringsvirksomhet. Dette inkluderer blant annet rådgivning, forvaltning og utførelse av ordre knyttet til finansielle instrumenter.
Åpne § 2-1Hva menes med utførelse av ordre på vegne av kunde?
Bestemmelsen definerer ulike typer investeringstjenester. Dette inkluderer det å utføre ordrer for kunder, handle for egen regning, forvalte porteføljer etter fullmakt og gi personlige anbefalinger om finansielle instrumenter.
Åpne § 2-3Regnes samboere som nærstående?
Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som nærstående til en person. Dette inkluderer ektefelle, samboer, mindreårige barn, visse selskaper og personer man samarbeider med om finansielle instrumenter.
Åpne § 2-5Hva regnes som tilknyttede tjenester?
Bestemmelsen definerer hva som regnes som tilknyttede tjenester i forbindelse med verdipapirhandel. Dette inkluderer blant annet oppbevaring av instrumenter, kreditt til investorer, rådgivning om bedriftsstrategi og utarbeidelse av investeringsanbefalinger.
Åpne § 2-6Hva kjennetegner et strukturert innskudd?
Bestemmelsen definerer sentrale begreper i loven, som strukturerte innskudd, prisstillere og tilknyttede agenter. Den forklarer også hva som menes med et verdipapirforetaks hjemstat og vertsstat.
Åpne § 2-8Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2026
- 19. juni 2026Endringslov til bokføringsloven mv.1 §§ endret: § 5-9Finansdepartementet
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.2 §§ endret: § 19-8, § 21-9Finansdepartementet
- 6. februar 2026Endringslov til verdipapirhandelloven mv.24 §§ endretFinansdepartementet
- 6. februar 2026Folkefinansieringsloven1 §§ endret: § 7-1Finansdepartementet
2025
- 24. juni 2025i kraft 1. august 2025Delt ikraftsetting av lov 25. juni 2024 nr. 60 om endringer i finansmarkedslovgivningen (samleproposisjon)1 §§ endret: § 17-1Finansdepartementet
- 20. juni 2025i kraft 1. juli 2025Delt ikraftsetting av lov 27. mai 2025 nr. 18 om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren (DORA-loven)1 §§ endret: § 17-1Finansdepartementet
- 27. mai 2025DORA-loven4 §§ endret: § 8-1, § 11-18, § 11-21, § 17-1Finansdepartementet
- 21. mars 2025i kraft 1. april 2025Delt ikraftsetting av lov 25. juni 2024 nr. 60 om endringer i finansmarkedslovgivningen (samleproposisjon)9 §§ endretFinansdepartementet
2024
- 20. desember 2024Endringslov til forsikrings- og finansmarkedslovgivingen5 §§ endret: § 2-8, § 9-6, § 9-7, § 11-18, § 11-21Finansdepartementet
- 25. juni 2024i kraft 1. juli 2024Delt ikraftsetting av lov 1. mars 2019 nr. 2 om register over reelle rettighetshavere og delt ikraftsetting av lov 25. juni 2024 nr. 60 om endringer i finansmarkedslovgivningen (samleproposisjon)6 §§ endret: § 8-1, § 8-2, § 9-6, § 17-1, § 17-8, § 19-8Finansdepartementet
- 25. juni 2024Endringslov til finansmarkedslovgivningen20 §§ endretFinansdepartementet
- 21. juni 2024Endringslov til regnskapsloven mv.1 §§ endret: § 5-8aFinansdepartementet
- 21. juni 2024Finanstilsynsloven4 §§ endret: § 9-1, § 11-3, § 14-4, § 19-6Finansdepartementet
2022
- 22. juni 2022Endringslov til verdipapirhandelloven mv.37 §§ endretFinansdepartementet
- 22. juni 2022Endringslov til verdipapirhandelloven8 §§ endret: § 4-2, § 4-5, § 4-6, § 4-7, § 4-8, § 5-8, § 5-12, § 21-3Finansdepartementet
2021
- 22. desember 2021Endringslov til verdipapirhandelloven1 §§ endret: § 7-1Finansdepartementet
- 18. juni 2021Endringslov til verdipapirfondloven mv.23 §§ endretFinansdepartementet
- 18. juni 2021i kraft 1. august 2021Delt ikrafts. av lov 2021:101, endr. i verdipapirfondloven mv.1 §§ endret: § 9-6Finansdepartementet
- 23. april 2021Endringslov til finansforetaksloven mv.11 §§ endretFinansdepartementet
- 9. april 2021i kraft 1. mai 2021Delt ikrafts. av lov 2020:128, revisorloven1 §§ endret: § 16-3Finansdepartementet
- 1. februar 2021i kraft 1. mars 2021Delt ikrafts. av lov 2019:76, endr. i referanserenteloven mv. (gjennomføring av referanseverdiforordningen)1 §§ endret: § 3-1Finansdepartementet
2019
- 6. desember 2019Endringslov til referanserenteloven mv.1 §§ endret: § 3-1Finansdepartementet
2017
- 16. juni 2017Endringslov til hvitvaskingsloven og verdipapirhandelloven2 §§ endret: § 10-1, § 17-4Finansdepartementet
2016
- 17. juni 2016Lov om EØS-finanstilsyn1 §§ endret: § 3-14aFinansdepartementet
2014
- 19. desember 2014i kraft 1. januar 2015Ikrafts. av endringer i verdipapirhandelloven m.m.3 §§ endret: § 12-1, § 13-1, § 14-3Finansdepartementet
2013
- 13. desember 2013i kraft 1. januar 2014Endringslov til verdipapirhandelloven3 §§ endret: § 5-5a, § 5-12, § 5-13Finansdepartementet
2012
- 22. juni 2012i kraft 1. juli 2012Overgangsregler til lov 2012:351 §§ endret: § 7-4Finansdepartementet
2009
- 6. mars 2009Lov om Statens Finansfond2 §§ endret: § 6-3, § 6-6Finansdepartementet
Forarbeider og bakgrunn
Innst. 262 L (2025–2026)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 7. mai 2026
Innst. 272 L (2024–2025)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 6. mai 2025
Innst. 265 L (2024–2025)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 6. mai 2025
Innst. 75 L (2024–2025)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 6. desember 2024
Lovvedtak 1 (2024–2025)Forarbeider
Vedtak til lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)
Stortinget · 5. november 2024
Innst. 28 L (2024–2025)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen
Stortinget · 24. oktober 2024
Innst. 364 L (2023–2024)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 28. mai 2024
Innst. 226 L (2022–2023)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 14. mars 2023
Vis alle 30 kilder
Innst. 389 L (2021–2022)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 24. mai 2022
Innst. 56 S (2021–2022)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 7. desember 2021
Lovvedtak 194 (2020–2021)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i verdipapirfondloven mv. (gjennomføring av EØS-rett, administrative sanksjoner og andre forvaltningstiltak)
Stortinget · 11. juni 2021
Lovvedtak 172 (2020–2021)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i forvaltningsloven m.m. (utvidet adgang til informasjonsdeling)
Stortinget · 9. juni 2021
Innst. 632 L (2020–2021)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen
Stortinget · 1. juni 2021
Innst. 554 L (2020–2021)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 25. mai 2021
Innst. 301 L (2020–2021)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 16. mars 2021
Lovvedtak 24 (2020–2021)Forarbeider
Vedtak til lov om finansavtaler (finansavtaleloven)
Stortinget · 1. desember 2020
Innst. 104 L (2020–2021)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen
Stortinget · 24. november 2020
Innst. 34 L (2020–2021)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 20. oktober 2020
Innst. 37 L (2019–2020)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 12. november 2019
Lovvedtak 54 (2017–2018)Forarbeider
Vedtak til lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)
Stortinget · 22. mai 2018
Innst. 278 L (2017–2018)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen
Stortinget · 15. mai 2018
Lovvedtak 52 (2017–2018)Forarbeider
Vedtak til lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven)
Stortinget · 14. mai 2018
Innst. 271 L (2017–2018)Forarbeider
Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen
Stortinget · 8. mai 2018
Lovvedtak 45 (2012–2013)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i ligningsloven og merverdiavgiftsloven mv. (kontrollbestemmelser og personalliste)
Stortinget · 2. april 2013
Innst. 218 L (2012–2013)Forarbeider
Innstilling fra finanskomiteen om endringer i ligningsloven og merverdiavgiftsloven mv. (kontrollbestemmelser og personalliste)
Stortinget · 5. mars 2013
Lovvedtak 10 (2011–2012)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i ligningsloven
Stortinget · 24. november 2011
Lovvedtak 47 (2010–2011)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i revisorloven og enkelte andre lover (unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper)
Stortinget · 5. april 2011
Lovvedtak 46 (2010–2011)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett)
Stortinget · 4. april 2011
Lovvedtak 36 (2009–2010)Forarbeider
Vedtak til lov om vergemål (vergemålsloven)
Stortinget · 4. mars 2010
Innst. 154 L (2009–2010)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen
Stortinget · 16. februar 2010
Forskrifter med hjemmel i denne loven
21 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Verdipapirhandelloven.
- CRR/CRD-forskriftenjf. § 9-15 +1
- Deleg. til FIN og SD etter verdipapirhandell.jf. § 18-1
- Forskrift om beregning av ansvarlig kapitaljf. § 9-15
- Forskrift om beregning av foretaksspesifikke satser for kapitalbufferkravjf. § 9-15
- Forskrift om forbud mot markedsføring, distribusjon og salg av binære opsjoner til ikke-profesjonelle mv.jf. § 8-1
- Forskrift om innsendelse av flaggemeldinger mvjf. § 3-6 +3
- Forskrift om konsolidering mv. i tverrsektorielle grupperjf. § 9-21 +1
- Forskrift om land-for-land-rapporteringjf. § 5-5a
- Forskrift om likeverdighetsvurderinger etter EMIRjf. § 17-1
- Forskrift om likeverdsvurderingar etter verdipapirmarkedsdirektivet og -forordningenjf. § 10-11 +64
- Forskrift om overgangsregler til lov 2010:33jf. § 5-7 +1
- Forskrift om unntak fra taushetsplikt ved rapportering til transaksjonsregisterjf. § 10-5
- Forskr overgangsregler, lov 2007:74, lov 2007:75jf. § 18-2
- Midl. forskrift om fastsettelse av pris ved pliktig tilbudjf. § 6-10
- Overgangsregler til lov 2012:35
- Vedtak om fastsettelse av AIIjf. § 10-18
- Verdipapirforskriftenjf. § 10-11 +70
- Forskrift om rapportering om faktiske eller mulige overtredelser av markedsmisbruksforordningenjf. § 19-1 +1
- Forskrift om unntak fra CRR-forordningen (EU) nr. 575/2013jf. § 9-15 +1
- Overgangsregler til lov 22. juni 2022 nr. 80 om endringer i verdipapirhandelloven (flagging)
- Vedtak om delegering av myndighet fra Finansdepartementet til Finanstilsynetjf. § 11-13 +6
EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.
- Direktiv (EF) 9/1997 ↗
- Forordning (EF) 1606/2002 ↗
- Direktiv (EF) 41/2003 ↗
- Direktiv (EF) 87/2003 ↗
- Direktiv (EF) 25/2004 ↗
- Direktiv (EF) 109/2004 ↗
- Direktiv (EF) 46/2006 ↗
- Direktiv (EF) 36/2007 ↗
- Direktiv (EF) 65/2009 ↗
- Direktiv (EF) 72/2009 ↗
- Direktiv (EF) 73/2009 ↗
- Direktiv (EF) 138/2009 ↗
- Forordning (EF) 714/2009 ↗
- Forordning (EF) 715/2009 ↗
- Forordning (EU) 583/2010 ↗
- Direktiv (EU) 61/2011 ↗
- Forordning (EU) 236/2012 ↗
- Forordning (EU) 648/2012 ↗
- Direktiv (EU) 34/2013 ↗
- Direktiv (EU) 36/2013 ↗
Beslektede lover og forskrifter
Samme rettsområde — mest siterte først.