§ 2-7. Taushetsplikt

(1) Finanstilsynets styremedlemmer og ansatte, samt sakkyndige som Finanstilsynet har engasjert i medhold av § 6-2, har taushetsplikt overfor uvedkommende om det som de i sitt arbeid får kjennskap til om en kundes forhold. De må heller ikke gjøre bruk av det i ervervsvirksomhet. Taushetsplikten etter denne loven og forvaltningsloven gjelder også for personer og institusjoner som mottar opplysninger underlagt lovpålagt taushetsplikt fra Finanstilsynet. (2) Taushetsplikten etter denne loven og forvaltningsloven gjelder ikke overfor følgende institusjoner når opplysningene er nødvendige for at institusjonen skal kunne utføre oppgaver som følger av lov eller regler fastsatt med hjemmel i lov: a) Norges Bank b) Bankenes sikringsfond c) Den europeiske sentralbank og andre EØS-staters sentralbanker d) andre EØS-staters innskuddsgarantiordninger e) andre EØS-staters krisehåndteringsmyndigheter f) Single Resolution Board g) andre lands departementer som deltar i et kriseutvalg, jf. finansforetaksloven § 20-46 h) tilsynsmyndigheter som fører tilsyn som nevnt i § 1-2, herunder Den europeiske banktilsynsmyndighet, Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner og Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet i) Det europeiske systemrisikorådet j) Det internasjonale valutafondet k) Verdensbanken l) Den internasjonale oppgjørsbanken m) Rådet for finansiell stabilitet n) EFTAs overvåkningsorgan o) Nasjonal sikkerhetsmyndighet p) regulert marked med tillatelse etter verdipapirhandelloven q) verdipapirsentral med tillatelse etter verdipapirsentralloven r) sentral motpart med tillatelse etter verdipapirhandelloven. (3) Departementet kan gi forskrift om at taushetsplikten ikke skal gjelde overfor krisehåndteringsmyndigheter, og tilsynsmyndigheter når disse fører tilsvarende tilsyn som nevnt i § 1-2, fra land utenfor EØS. Departementet kan gi forskrift om Finanstilsynets utveksling av opplysninger med de myndigheter, organer og foretak taushetsplikten ikke gjelder overfor.