Lov

Finansdepartementet

Lov om Finanstilsynet

Finanstilsynsloven

lov/2024-06-21-41·34 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen

I kraft 2025-04-01Kunngjort 2024-06-21Sist endret ved lov/2026-06-19-39 fra 2026-07-01

Bank, finans og regnskapsrett Erstatnings- og forsikringsrett > Ansvarsforsikringer Erstatnings- og forsikringsrett > Livsforsikring Erstatnings- og forsikringsrett > Skadeforsikring Selskaper, fond og foreninger EU/EØS-rett > Arbeids- og sosialpolitikk Pensjons- og trygderett EU/EØS-rett > Finansielle tjenester

Formål

Finanstilsynets virksomhet etter denne loven skal bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder.

Innhold34 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser. Finanstilsynets formål og oppgaver

§ 1-1

Formålet med Finanstilsynets virksomhet

Finanstilsynets virksomhet etter denne loven skal bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder.

Finanstilsynet skal jobbe for at det finansielle systemet er stabilt og at markedene fungerer godt.AI

§ 1-2

Hvem det føres tilsyn med

(1) Finanstilsynet fører etter denne loven tilsyn med: a) banker b) kredittforetak c) finansieringsforetak d) betalingsforetak og opplysningsfullmektiger e) e-pengeforetak f) skadeforsikringsforetak, herunder utenlandske skadeforsikringsforetaks generalagent (hovedagent) i Norge, og gjenforsikringsforetak g) livsforsikringsforetak, herunder utenlandske livsforsikringsforetaks generalagent (hovedagent) i Norge h) kredittforsikringsforetak i) innskuddspensjonsforetak j) sjøtrygdelag k) private, kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser og pensjonsfond samt Norges Banks pensjonskasse l) forsikringsformidlingsforetak m) låneformidlingsforetak n) regulerte markeder o) verdipapirsentraler p) verdipapirforetak og andre foretak som driver virksomhet i forbindelse med verdipapirhandel, samt med overholdelsen av bestemmelser om verdipapirhandel gitt i eller i medhold av lov q) statsautoriserte revisorer og revisjonsselskaper r) statsautoriserte regnskapsførere og regnskapselskaper s) filial av utenlandsk kredittinstitusjon for så vidt gjelder virksomhet som drives i Norge t) utenlandske finansforetaks representasjonskontorer i Norge u) andre foretak, når det er fastsatt i eller i medhold av lov v) andre foretak, når det besluttes ved enkeltvedtak i medhold av lov. (2) Når et foretak som nevnt i første ledd er en del av et konsern, skal det føres tilsyn etter denne loven også med andre foretak i konsernet. Når tilsynsmessige hensyn tilsier det, gjelder dette også den delen av virksomheten til foretakene i konsernet som ikke ellers omfattes av denne loven. (3) Tilsyn etter denne loven føres også med utenlandske foretak som tilsvarer foretak som nevnt i første ledd, eller driver virksomhet som tilsvarer virksomhet som nevnt i første ledd, i den utstrekning foretaket driver virksomhet i Norge. (4) Regler om foretakene i denne loven får tilsvarende anvendelse overfor fysiske personer som nevnt i første ledd. (5) Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra paragrafen her.

Noter (1)

EndringEndres ved lov 6 feb 2026 nr. 2 (i kraft 1 aug 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1152).

referert av 12 →

§ 1-3

Tilsyn med foretak og markeder

(1) Finanstilsynet skal føre tilsyn med at foretakene virker på hensiktsmessig og betryggende måte, i samsvar med lov, bestemmelser gitt i medhold av lov og foretakenes formål og vedtekter. (2) Finanstilsynet skal se til at foretakene under tilsyn i sin virksomhet ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter. (3) For å ivareta sine oppgaver etter loven skal Finanstilsynet følge utviklingen i økonomi og markeder. (4) Finanstilsynet skal føre tilsyn i samarbeid med tilsynsmyndigheter i andre stater som er omfattet av EØS-avtalen, i samsvar med det som følger av regler som gjennomfører EØS-avtalen vedlegg IX. Europeisk tilsynssamarbeid er ellers regulert i lov 17. juni 2016 nr. 30 om EØS-finanstilsyn. (5) Departementet kan gi nærmere forskrifter om Finanstilsynets virksomhet.

Finanstilsynet skal kontrollere at finansforetak følger lover og egne regler, og at de drives på en trygg måte. De skal passe på at forbrukernes rettigheter og interesser blir ivaretatt. Arbeidet skjer også i samarbeid med tilsynsmyndigheter i andre EØS-land.AI

1 forskrift →

§ 1-4

Begrensninger i instruksjons- og omgjøringsmyndighet

(1) Finanstilsynet kan ikke instrueres om behandlingen av enkeltsaker, med unntak av saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning. Finanstilsynet skal gis anledning til å uttale seg før beslutning om instruksjon treffes. (2) Kongen og departementet kan ikke av eget tiltak omgjøre Finanstilsynets vedtak, jf. forvaltningsloven § 35, med unntak av saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning. (3) Begrensninger i instruksjons- og omgjøringsmyndighet etter første og annet ledd gjelder ikke for Finanstilsynets oppgaver og kompetanse a) som krisehåndteringsmyndighet som nevnt i finansforetaksloven § 20-3 b) etter sikkerhetsloven.

Finanstilsynet kan som hovedregel ikke få ordre om hvordan de skal behandle enkeltsaker, og vedtakene deres kan normalt ikke endres av Kongen eller departementet. Unntak gjelder for saker med stor samfunnsmessig betydning eller prinsippielle saker, samt for visse oppgaver knyttet til krisehåndtering og sikkerhet.AI

Endret 19. juni 2026

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 39 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1154).

Se ogsåForvaltningsloven § 35 Finansforetaksloven § 20-3omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

Kapittel 2. Organisering av Finanstilsynet

§ 2-1

Direktør for Finanstilsynet

Finanstilsynet ledes av en direktør som ansettes av Kongen på åremål for en periode på seks år. Åremålet kan gjentas for ytterligere én periode på inntil seks år.

Finanstilsynet ledes av en direktør som ansettes av Kongen. Direktøren ansettes for en periode på seks år, og kan ansettes for én ekstra periode på inntil seks år.AI

§ 2-2

Styre

(1) Finanstilsynet skal ha et styre som behandler og avgjør enkeltsaker der departementets ordinære instruksjonsmyndighet er begrenset, jf. § 1-4. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om styrets ansvar og oppgaver. (2) Styret skal ha syv medlemmer. Medlemmene oppnevnes av Kongen for en periode på inntil fire år. Medlemmene kan gjenoppnevnes for en samlet periode på inntil 12 år. Kongen utpeker styrets leder og nestleder.

Finanstilsynet skal ha et styre som avgjør enkeltsaker der departementet har begrenset myndighet. Styrets ansvar og oppgaver kan fastsettes nærmere i forskrift.AI

Se ogsåFinanstilsynsloven § 1-42 forskrifter →

§ 2-3

Styrets saksbehandling

(1) Styret skal behandle saker i møte. Styrets leder kan bestemme at en sak kan behandles skriftlig eller på annen betryggende måte, hvis ikke et medlem krever møtebehandling. Styret kan delegere behandlingen av saker til direktøren. (2) Direktøren forbereder saker som skal behandles av styret, og er til stede under behandlingen av sakene. (3) Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av medlemmene deltar. Som styrets vedtak gjelder det som flertallet blant deltakerne har stemt for, eller ved stemmelikhet det som styrets møteleder har stemt for. (4) Styret skal føre protokoll.

Styret i Finanstilsynet skal som hovedregel behandle saker i møter, men kan i noen tilfeller gjøre det skriftlig eller delegere oppgaver til direktøren. Vedtak fattes med flertall, og det skal føres protokoll over møtene.AI

referert av 1 →

§ 2-4

Forhold til foretak under tilsyn

Finanstilsynets styremedlemmer og ansatte kan ikke være ansatt eller ha lønnet arbeid i eller være med i styre, representantskap eller tilsvarende organ i foretak under tilsyn.

Ansatte og styremedlemmer i Finanstilsynet har ikke lov til å ha lønnet arbeid eller styreverv i selskaper som tilsynet fører kontroll med.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 2-5

Begrensninger i adgang til å handle finansielle instrumenter

(1) Finanstilsynets styremedlemmer og ansatte kan ikke eie aksjer, obligasjoner, derivater og andre rettigheter til finansielle instrumenter utstedt av foretak under tilsyn. (2) Finanstilsynets styremedlemmer og ansatte kan ikke foreta tegning, kjøp, salg eller bytte av instrumenter som handles på norsk regulert marked, multilateral handelsplass eller organisert handelsfasilitet. (3) Finanstilsynets styremedlemmer og ansatte kan ikke eie andeler i verdipapirfond som har, eller har vedtektsbestemt at det i sin investeringsstrategi skal ha, en overrepresentasjon av finansielle instrumenter utstedt av foretak under tilsyn. (4) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også handler som foretas i fremmed navn og for fremmed regning. (5) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om Finanstilsynets styremedlemmers og ansattes plikt til rapportering om transaksjoner i finansielle instrumenter. Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift dispensere fra bestemmelsene i denne paragrafen.

Styremedlemmer og ansatte i Finanstilsynet har strenge begrensninger på hvilke finansielle instrumenter de kan eie og handle. De kan ikke eie verdipapirer fra foretak under tilsyn eller handle instrumenter på regulerte markeder.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 3 →1 forskrift →

§ 2-6

Melding om lån og kausjon

(1) Finanstilsynets styremedlemmer og direktøren skal gi melding til departementet om lån som de har fått innvilget av et foretak under tilsyn, herunder filialer av utenlandske foretak. Finanstilsynets styremedlemmer og direktøren skal gi melding til departementet om kausjon som de stiller for lån gitt av et foretak under tilsyn, herunder filialer av utenlandske foretak. Finanstilsynets ansatte skal gi tilsvarende melding om lån og kausjon til Finanstilsynet. (2) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om Finanstilsynets styremedlemmers og ansattes plikt til å gi opplysninger om avtaler som nevnt i første ledd.

Ledere og ansatte i Finanstilsynet må melde fra om lån de får, eller kausjoner de stiller, dersom dette skjer i et foretak som Finanstilsynet fører tilsyn med.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 2-7

Taushetsplikt

(1) Finanstilsynets styremedlemmer og ansatte, samt sakkyndige som Finanstilsynet har engasjert i medhold av § 6-2, har taushetsplikt overfor uvedkommende om det som de i sitt arbeid får kjennskap til om en kundes forhold. De må heller ikke gjøre bruk av det i ervervsvirksomhet. Taushetsplikten etter denne loven og forvaltningsloven gjelder også for personer og institusjoner som mottar opplysninger underlagt lovpålagt taushetsplikt fra Finanstilsynet. (2) Taushetsplikten etter denne loven og forvaltningsloven gjelder ikke overfor følgende institusjoner når opplysningene er nødvendige for at institusjonen skal kunne utføre oppgaver som følger av lov eller regler fastsatt med hjemmel i lov: a) Norges Bank b) Bankenes sikringsfond c) Den europeiske sentralbank og andre EØS-staters sentralbanker d) andre EØS-staters innskuddsgarantiordninger e) andre EØS-staters krisehåndteringsmyndigheter f) Single Resolution Board g) andre lands departementer som deltar i et kriseutvalg, jf. finansforetaksloven § 20-46 h) tilsynsmyndigheter som fører tilsyn som nevnt i § 1-2, herunder Den europeiske banktilsynsmyndighet, Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner og Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet i) Det europeiske systemrisikorådet j) Det internasjonale valutafondet k) Verdensbanken l) Den internasjonale oppgjørsbanken m) Rådet for finansiell stabilitet n) EFTAs overvåkningsorgan o) Nasjonal sikkerhetsmyndighet p) regulert marked med tillatelse etter verdipapirhandelloven q) verdipapirsentral med tillatelse etter verdipapirsentralloven r) sentral motpart med tillatelse etter verdipapirhandelloven. (3) Departementet kan gi forskrift om at taushetsplikten ikke skal gjelde overfor krisehåndteringsmyndigheter, og tilsynsmyndigheter når disse fører tilsvarende tilsyn som nevnt i § 1-2, fra land utenfor EØS. Departementet kan gi forskrift om Finanstilsynets utveksling av opplysninger med de myndigheter, organer og foretak taushetsplikten ikke gjelder overfor.

Se ogsåFinanstilsynsloven § 6-2 Finansforetaksloven § 20-46 Finanstilsynsloven § 1-2 første leddreferert av 6 →

Kapittel 3. Gjennomføring av tilsyn

§ 3-1

Opplysningsplikt og rapporteringsplikt for foretak under tilsyn

(1) Foretak under tilsyn plikter å gi alle opplysninger som Finanstilsynet krever, og skal utlevere dokumentasjon og opplysninger på den måten Finanstilsynet fastsetter. (2) Hvis opplysningsplikten etter første ledd ikke oppfylles, kan Finanstilsynet pålegge de enkelte tillitsvalgte og ansatte i foretaket å gi opplysningene. Foretaket skal i slike tilfeller som hovedregel varsles. (3) Foretak under tilsyn skal så raskt som mulig gi Finanstilsynet opplysninger om forhold som kan være avgjørende for om virksomheten kan fortsette sin drift. (4) Denne lovens bestemmelser om opplysningsplikt og rapporteringsplikt gjelder uten hinder av taushetsplikt.

Bedrifter under tilsyn må gi all informasjon og dokumentasjon som Finanstilsynet ber om. De må også raskt melde fra om forhold som kan påvirke om driften kan fortsette. Plikten til å gi informasjon gjelder selv om det finnes taushetsplikt.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 4 →

§ 3-2

Opplysningsplikt for foretak i samme konsern

(1) Finanstilsynet kan pålegge tilknyttet foretak av, deltakende foretak i og tilknyttet foretak av et deltakende foretak i et foretak som nevnt i § 1-2 første ledd bokstav a, b, c, f, g, p eller s eller et tilsvarende utenlandsk foretak, å gi de opplysninger som Finanstilsynet krever og som er nødvendige for å føre tilsyn med slike foretak. Det samme gjelder for foretak som er underlagt felles ledelse med foretaket eller deltakende foretak. Opplysningsplikten etter første og annet punktum gjelder bare hvis foretaket som er under tilsyn, etter pålegg fra Finanstilsynet ikke selv har utlevert opplysningene. (2) Som tilknyttet foretak regnes datterselskap og andre foretak der foretaket har en deltakerinteresse. Som deltakende foretak regnes morselskap og andre foretak som har en deltakerinteresse i foretaket. (3) Finanstilsynet kan pålegge foretak av allmenn interesse etter revisorloven § 1-2 sjette ledd, samt personer og foretak som utfører oppgaver for et revisjonsforetak i forbindelse med revisjon av slike foretak å gi de opplysninger om den lovfestede revisjonen som Finanstilsynet krever og som er nødvendige for å føre tilsyn med revisjonsforetaket. Hvis opplysningsplikten som er pålagt foretaket, ikke oppfylles, kan opplysningsplikten pålegges de enkelte tillitsvalgte, ansatte og andre som utfører oppdrag for foretaket. Foretaket skal i slike tilfeller som hovedregel varsles.

Finanstilsynet kan kreve nødvendig informasjon fra selskaper i samme konsern som et selskap under tilsyn, dersom selskapet selv ikke har utlevert opplysningene. Tilsynet kan også kreve informasjon om lovfestet revisjon fra foretak av allmenn interesse og deres revisorer.AI

Se ogsåFinanstilsynsloven § 1-2 første ledd Revisorloven § 1-2 første leddreferert av 1 →

§ 3-3

Opplysningsplikt og rapporteringsplikt for revisor

(1) Finanstilsynet kan pålegge revisor for et foretak under tilsyn å gjøre nærmere rede for bestemte forhold når det er av betydning for tilsynet med foretaket. (2) Revisor som reviderer årsregnskapet eller avgir revisorbekreftelser for foretak som nevnt i § 1-2 første ledd, plikter uten ugrunnet opphold å rapportere til Finanstilsynet ethvert forhold som revisor blir kjent med under utførelsen av revisjonen av årsregnskapet eller i arbeidet med revisorbekreftelser, hvis forholdet kan: a) innebære en overtredelse av bestemmelser som regulerer foretakets virksomhet, dersom overtredelsen kan medføre tilbakekall av foretakets tillatelse til å drive virksomhet b) medføre vesentlig usikkerhet om foretakets evne til fortsatt drift, eller c) medføre at revisor i revisjonsberetningen konkluderer negativt eller med forbehold, eller med at revisor ikke kan uttale seg. (3) Rapporteringsplikten etter annet ledd gjelder tilsvarende for forhold som revisor blir kjent med under utførelsen av revisjonen av årsregnskapet eller i arbeidet med revisorbekreftelser for foretak som foretaket under tilsyn har nære forbindelser med. Med nære forbindelser menes en situasjon der to eller flere fysiske eller juridiske personer er knyttet til hverandre ved a) deltakerinteresse, det vil si ved å ha eller kontrollere minst 20 prosent av et foretaks stemmeretter eller kapital, eller b) kontroll, det vil si ved en forbindelse mellom et hovedforetak og et underforetak eller ved en tilsvarende forbindelse mellom enhver fysisk eller juridisk person og et foretak. Kontroll anses som hovedregel å foreligge der personer eller foretak eier eller kontrollerer minst 20 prosent av aksjene eller stemmene i foretaket under tilsyn, og der foretaket under tilsyn eier eller kontrollerer minst 20 prosent av aksjene eller stemmene i et foretak, eller der foretak inngår i samme konsern som foretaket under tilsyn. Ethvert underforetak av et underforetak anses også som datterforetak av hovedforetaket som står i spissen for foretakene. En situasjon der to eller flere fysiske eller juridiske personer er varig knyttet til en person ved kontroll, anses også som en nær forbindelse mellom slike personer. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hva som skal regnes som nære forbindelser. (4) Revisor som nevnt i annet ledd og revisor i noterte foretak, som trekker seg etter revisorloven § 9-6, skal sende begrunnelse for fratredelsen til Finanstilsynet. Revisor skal rapportere til Finanstilsynet hvis foretaket velger en ny revisor på ekstraordinær generalforsamling eller revisjonsoppdraget på annen måte utløper før utløpet av tjenestetiden. (5) Forhold som revisor rapporterer i aktsom god tro til Finanstilsynet, skal ikke regnes som brudd på taushetsplikten etter lov, forskrift eller avtale, og ikke medføre ansvar.

Se ogsåFinanstilsynsloven § 1-2 første ledd Revisorloven § 9-6referert av 4 →

§ 3-4

Opplysningsplikt for utenlandske foretak

Utenlandske foretak som nevnt i § 1-2 tredje ledd skal gi Finanstilsynet alle opplysninger som Finanstilsynet krever for å kunne kontrollere at reglene som gjelder for virksomheten i Norge, overholdes.

Utenlandske foretak må gi Finanstilsynet alle opplysninger som kreves for å kontrollere at reglene for virksomheten i Norge blir fulgt.AI

Se ogsåFinanstilsynsloven § 1-2 første leddreferert av 1 →

§ 3-5

Opplysningsplikt i saker om mulig ulovlig virksomhet

(1) Dersom Finanstilsynet finner det nødvendig for å avgjøre om det bør treffes vedtak etter § 4-2, kan Finanstilsynet pålegge den som det antar driver ulovlig virksomhet som nevnt i § 4-2, å gi opplysninger om virksomheten. § 3-1 annet ledd og § 3-3 første ledd gjelder tilsvarende. (2) Pålegg om å gi opplysninger kan også omfatte et foretaks morselskap, eller morselskapet i det konsernet foretaket er en del av.

Finanstilsynet kan pålegge personer eller bedrifter som mistenkes for ulovlig virksomhet å gi opplysninger om driften. Dette kravet om informasjon kan også rettes mot morselskapet i et konsern.AI

Se ogsåFinanstilsynsloven § 4-2 Finanstilsynsloven § 3-1 Finanstilsynsloven § 3-3 første leddreferert av 1 →

§ 3-6

Bevissikring

Finanstilsynet kan som ledd i sitt tilsynsarbeid kreve bevissikring ved domstolene etter domstolloven § 44. Krav om bevissikring fremmes for den tingretten hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes. For øvrig gjelder tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28-4.

Finanstilsynet kan be domstolene om å sikre bevis som en del av tilsynsarbeidet. Slike krav skal sendes til den tingretten hvor bevisene befinner seg eller hvor personene som skal avhøres bor.AI

Se ogsåDomstolloven § 44 Tvisteloven § 28-3 første ledd Tvisteloven § 28-4

§ 3-7

Opplysninger fra Folkeregisteret

Finanstilsynet kan, uten hinder av taushetsplikt, innhente de opplysninger fra folkeregistermyndigheten som er nødvendige for at Finanstilsynet skal kunne utføre oppgaver fastsatt i eller i medhold av lov.

Finanstilsynet har lov til å hente ut nødvendige opplysninger fra folkeregistermyndigheten. Dette kan de gjøre selv om det foreligger taushetsplikt, så lenge informasjonen trengs for å utføre lovfestede oppgaver.AI

Kapittel 4. Finanstilsynets virkemidler

§ 4-1

Pålegg om retting

Finanstilsynet kan pålegge de foretak det har tilsyn med, å rette på forholdet dersom foretaket ikke har overholdt sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, eller har handlet i strid med vilkår for tillatelse. Det samme gjelder dersom foretaket ikke har overholdt vedtekter eller interne retningslinjer fastsatt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.

Finanstilsynet kan kreve at selskaper de fører tilsyn med retter opp i feil. Dette gjelder hvis selskapet har brutt loven, egne regler eller vilkårene for sin tillatelse.AI

omtalt i 4 kilder →referert av 4 →

§ 4-2

Pålegg om stans av ulovlig virksomhet

Antar Finanstilsynet at noen som ikke har nødvendig tillatelse, driver virksomhet som omfattes av § 1-2, kan Finanstilsynet gi pålegg om å stanse virksomheten.

Finanstilsynet kan kreve at en virksomhet stanser aktiviteten sin dersom de mener at den som driver virksomheten mangler nødvendig tillatelse.AI

Se ogsåFinanstilsynsloven § 1-2 første leddreferert av 2 →

§ 4-3

Tvangsmulkt

Hvis et pålegg fra Finanstilsynet med hjemmel i lov eller forskrift ikke følges, kan Finanstilsynet bestemme at de personer eller det foretak, foretakets morselskap eller morselskapet i det konsern som foretaket er en del av, som skal oppfylle pålegget, skal betale en tvangsmulkt til forholdet er rettet.

Hvis et pålegg fra Finanstilsynet ikke blir fulgt, kan tilsynet pålegge personen eller foretaket å betale en tvangsmulkt. Dette gjelder frem til forholdet er rettet.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 4-4

Innkalling av foretakets styrende organer

Finanstilsynet kan innkalle til møter i styre, kontrollkomité og representantskap eller tilsvarende organer i foretak under tilsyn. I slike møter og i generalforsamlinger kan Finanstilsynet la seg representere og sette fram forslag, men har ikke stemmerett. Finanstilsynet kan stille krav om ekstraordinær generalforsamling. Blir ekstraordinær generalforsamling ikke innkalt når Finanstilsynet har stilt krav om det, kan Finanstilsynet kalle inn til slik generalforsamling.

Finanstilsynet kan kalle inn styre og kontrollkomiteer til møter. De kan delta i slike møter og i generalforsamlinger for å fremme forslag, men de kan ikke stemme. Finanstilsynet kan også kreve eller selv kalle inn til ekstraordinær generalforsamling.AI

referert av 1 →

§ 4-5

Anmeldelse

(1) Overtredelse av bestemmelser som gjelder for foretak som Finanstilsynet har tilsyn med, kan meldes av Finanstilsynet til påtalemyndigheten eller til vedkommende offentlige myndighet som saken særskilt hører under. (2) Når Finanstilsynet i sitt tilsynsarbeid får mistanke om at det foreligger forhold med tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven kapittel 18, skal opplysninger om dette oversendes Den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, Økokrim.

Finanstilsynet kan anmelde brudd på regler til påtalemyndigheten eller andre relevante myndigheter. Ved mistanke om utbytte fra straffbare handlinger eller økonomisk kriminalitet skal opplysninger sendes til Økokrim.AI

§ 4-6

Utkontraktering

(1) Med unntak av avtaler om bruk av tjenester fra IKT-leverandører som nevnt i forordning (EU) 2022/2554 kapittel V, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren §§ 1 og 2, skal foretak under tilsyn melde fra til Finanstilsynet ved inngåelse av avtale om utkontraktering av virksomhet som er kritisk eller viktig for foretaket, og ved endringer av slike avtaler. Meldingen skal gis minst 60 dager før iverksettelsen av avtalen eller avtaleendringen. (2) Finanstilsynet kan sette vilkår for utkontrakteringen. Finanstilsynet kan gi foretaket pålegg om ikke å iverksette en avtale eller om å avslutte en avtale dersom Finanstilsynet mener at utkontraktering skjer i et omfang eller på en måte som ikke anses som forsvarlig. Det samme gjelder dersom avtalen om utkontraktering vanskeliggjør tilsynet med den utkontrakterte virksomheten eller med foretakets samlede virksomhet. (3) Finanstilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak fastsette krav til melding etter første ledd. Finanstilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra meldeplikten. Finanstilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak stille krav til standardisering av opplysningene i foretakets interne oversikt over avtaler om utkontraktering.

Foretak under tilsyn må varsle Finanstilsynet når de setter bort oppgaver som er kritiske eller viktige. Finanstilsynet kan sette krav til slike avtaler eller forby dem dersom utførelsen ikke er forsvarlig eller hindrer tilsyn.AI

Endret 27. mai 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lov 27 mai 2025 nr. 18 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1084).

Se ogsåDORA-loven § 1 DORA-loven § 2omtalt i 1 kilde →referert av 2 →1 forskrift →

Kapittel 5. Klage over Finanstilsynets vedtak

§ 5-1

Finanstilsynsklagenemnda

(1) Klage over vedtak truffet av Finanstilsynet skal behandles av Finanstilsynsklagenemnda. Dette gjelder likevel ikke klage over vedtak a) som nevnt i finansforetaksloven § 20-3 om krisehåndteringsmyndighet b) etter gjeldsinformasjonsloven c) etter sikkerhetsloven. (2) Finanstilsynsklagenemnda kan ikke instrueres om behandlingen av den enkelte klagesak. Departementets generelle instrukser og instrukser i medhold av § 1-4 første ledd rettet mot Finanstilsynet skal legges til grunn av klagenemnda i dens behandling av klagesaker. (3) Departementet behandler klager over vedtak eller avgjørelser som Finanstilsynsklagenemnda treffer i første instans. (4) Finanstilsynsklagenemnda kan ikke omgjøre Finanstilsynets vedtak av eget tiltak. (5) Departementet kan i forskrift gi regler om Finanstilsynsklagenemndas sammensetning og virksomhet, saksbehandling, sekretariat og finansiering, samt om rapportering om nemndas virksomhet. (6) For saker der det er tvil om hvilket forvaltningsorgan som er rett klageinstans, kan departementet i forskrift fastsette hvilket forvaltningsorgan som skal behandle klagen.

Klage over vedtak fra Finanstilsynet skal som hovedregel behandles av Finanstilsynsklagenemnda. Det finnes visse unntak for spesielle lover. Departementet behandler klager på vedtak gjort av klagenemnda.AI

Endret 19. juni 2026

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 39 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1154).

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-3 Finanstilsynsloven § 1-4omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 5-2

Søksmål

(1) En part som har fått saken sin behandlet av Finanstilsynsklagenemnda, kan ved å reise søksmål mot staten ved Finanstilsynsklagenemnda prøve gyldigheten av vedtaket. Gjelder vedtaket en sak mellom private parter fattet i medhold av verdipapirhandelloven kapittel 6, må søksmål om vedtaket reises mot den andre private parten, og retten kan prøve alle sider av saken. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke saker som regnes som en sak mellom private parter. (2) Departementet kan ved søksmål få prøvd om Finanstilsynsklagenemndas vedtak i en klagesak skal oppheves helt eller delvis fordi det bygger på feilaktig faktisk grunnlag eller uriktig oppfatning av et rettsspørsmål. Den avgjørelsen retter seg mot, skal varsles om søksmålet. (3) Søksmål etter første og annet ledd må reises innen seks måneder fra det tidspunktet underretningen om det endelige vedtaket er kommet fram til parten.

En person eller part som har fått saken sin behandlet av Finanstilsynsklagenemnda, kan bringe saken inn for retten for å prøve om vedtaket er gyldig. Departementet kan også be retten vurdere om et vedtak skal oppheves på grunn av feil i saken.AI

Kapittel 6. Andre bestemmelser

§ 6-1

Utgifter

(1) Finanstilsynets og Finanstilsynsklagenemndas utgifter skal fordeles på de foretak som etter § 1-2 er under tilsyn, og på utstedere av omsettelige verdipapirer som er notert på regulert marked i EØS med Norge som hjemstat, i budsjettåret. Utgiftene fordeles på de ulike grupper av foretak basert på Finanstilsynets relative ressursbruk etter nærmere regler fastsatt i forskrift. (2) Departementet kan gi forskrift om den nærmere utgiftsfordelingen, herunder a) inndeling av grupper som nevnt i første ledd b) beregningsgrunnlaget for fordeling av utgiftene innen de ulike grupper av foretak, herunder tidspunktet for fastsettelse av beregningsgrunnlaget c) hvilke foretak som skal regnes for å være under tilsyn eller notert på regulert marked i EØS med Norge som hjemstat i budsjettåret d) plikt til å betale gebyr for Finanstilsynets behandling av konsesjonssøknader og saker som gjelder rett til å markedsføre fond i Norge fra utenlandske foretak e) fastsettelse av årlige minste og høyeste beløp som kan fordeles på det enkelte foretak innen hver gruppe av foretak f) fordelingen av Finanstilsynsklagenemndas utgifter mellom og innad i gruppene av foretak g) at grupper av foretak skal unntas fra fordelingen av utgifter etter bestemmelsen her eller forskrifter gitt i medhold av denne bestemmelsen. (3) Ilagte bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.

Utgiftene til Finanstilsynet og Finanstilsynsklagenemnda betales av foretakene som er under tilsyn og utstedere av visse verdipapirer. Fordelingen av kostnadene skjer basert på ressursbruk og nærmere regler i forskrift.AI

Se ogsåFinanstilsynsloven § 1-2 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 7 →2 forskrifter →

§ 6-2

Granskninger mv

(1) Finanstilsynet kan engasjere statsautoriserte revisorer og andre sakkyndige til å utføre oppdrag innenfor Finanstilsynets arbeidsområde. (2) Finanstilsynet kan oppnevne utvalg til å foreta selvstendige granskninger innenfor Finanstilsynets arbeidsområde. Foretak under tilsyn og deres tillitsvalgte og ansatte har samme opplysningsplikt overfor et slikt utvalg som de har overfor Finanstilsynet etter § 3-1. Som ledd i granskningen kan utvalget kreve bevisopptak ved domstolene etter domstolloven § 44. Utvalgets medlemmer har tilsvarende taushetsplikt som angitt i § 2-7 første ledd og må, hvis ikke annet er fastsatt eller forutsatt ved oppnevningen, følge de regler som gjelder for styremedlemmer i Finanstilsynet. (3) Departementet kan bestemme at utgiftene ved oppdrag som nevnt i første og annet ledd helt eller delvis skal refunderes av de foretak hvor oppdragene har vært utført.

Finanstilsynet kan bruke revisorer, eksperter og egne utvalg til å granske saker innenfor sitt område. Bedrifter og ansatte må gi utvalgene samme informasjon som til tilsynet. Departementet kan bestemme at bedriftene må betale for disse oppdragene.AI

Se ogsåFinanstilsynsloven § 3-1 Domstolloven § 44 Finanstilsynsloven § 2-7 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 3 →1 forskrift →

§ 6-3

Finanstilsynets behandling av meldinger, tips mv

Departementet kan i forskrift gi regler om Finanstilsynets behandling av saker som gjelder meldinger, tips eller lignende opplysninger om overtredelser av regelverk.

Departementet kan lage detaljerte regler for hvordan Finanstilsynet skal håndtere tips og meldinger om lovbrudd.AI

§ 6-4

Straff

(1) Tillitsvalgte eller ansatte i foretak under tilsyn som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 3-1, § 3-2, § 3-3, § 3-4, § 3-5, § 4-1, § 4-2, § 4-4 eller § 4-6 eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i disse bestemmelsene, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler, for så vidt forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse. (2) Personer, tillitsvalgte eller ansatte i foretak som forsettlig eller uaktsomt overtrer pålegg gitt med hjemmel i § 4-2 eller § 3-5, straffes som etter første ledd.

Ansatte, tillitsvalgte eller andre personer i virksomheter under tilsyn kan straffes dersom de bryter bestemte regler eller pålegg. Straffen kan være bøter, fengsel i inntil 1 år, eller begge deler, med mindre andre strengere regler gjelder.AI

Se ogsåFinanstilsynsloven § 3-1 Finanstilsynsloven § 3-2 Finanstilsynsloven § 3-3 første ledd Finanstilsynsloven § 3-4referert av 1 →

§ 6-5

Offentliggjøring av vedtak om administrative sanksjoner mv

Finanstilsynet kan offentliggjøre vedtak om administrative sanksjoner.AI

Endret 19. juni 2026

Noter (1)

EndringTilføyes ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Kapittel 7. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover

§ 7-1

Ikrafttreden

(1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene i loven til forskjellig tid. (2) Fra den tid loven trer i kraft, oppheves lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv. Forskrifter gitt i medhold av lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv. gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.

Loven trer i kraft når Kongen bestemmer det, og ulike deler av loven kan starte på forskjellige tidspunkter. Når loven gjelder, oppheves en eldre lov fra 1956, men forskrifter fra den gamle loven fortsetter å gjelde.AI

Noter (1)

Note 1Fra 1. april 2025 iflg. res. 21 mars 2025 nr. 479 .

10 forskrifter →

§ 7-2

Overgangsbestemmelser

Departementet kan gi overgangsbestemmelser. § 6-4 gjelder bare for overtredelser som finner sted etter lovens ikrafttredelse.

Departementet har myndighet til å bestemme regler for overgangsperioder. En bestemt regel om overtredelser gjelder kun for hendelser som skjer etter at loven trådte i kraft.AI

Se ogsåFinanstilsynsloven § 6-41 forskrift →

§ 7-3

Endring av andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at det skal gjøres endringer i andre lover når denne loven trer i kraft.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med Finanstilsynets virksomhet?

Finanstilsynet skal jobbe for at det finansielle systemet er stabilt og at markedene fungerer godt.

Åpne § 1-1

Hva er Finanstilsynets oppgave når det gjelder foretak?

Åpne § 1-3

Kan Finanstilsynet få beskjed om hvordan de skal behandle en enkeltsak?

Åpne § 1-4

Hvem leder Finanstilsynet?

Finanstilsynet ledes av en direktør som ansettes av Kongen. Direktøren ansettes for en periode på seks år, og kan ansettes for én ekstra periode på inntil seks år.

Åpne § 2-1

Hvem utnevner medlemmene i styret?

Finanstilsynet skal ha et styre som avgjør enkeltsaker der departementet har begrenset myndighet. Styrets ansvar og oppgaver kan fastsettes nærmere i forskrift.

Åpne § 2-2

Må styret alltid møtes for å behandle saker?

Åpne § 2-3

Kan ansatte i Finanstilsynet jobbe for selskaper tilsynet fører tilsyn med?

Ansatte og styremedlemmer i Finanstilsynet har ikke lov til å ha lønnet arbeid eller styreverv i selskaper som tilsynet fører kontroll med.

Åpne § 2-4

Kan ansatte i Finanstilsynet eie aksjer i selskaper som er under tilsyn?

Åpne § 2-5

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2026
- 19. juni 2026Endringslov til bokføringsloven mv.2 §§ endret: § 1-4, § 5-1Finansdepartementet
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.1 §§ endret: § 6-5Finansdepartementet
2025
- 27. mai 2025DORA-loven1 §§ endret: § 4-6Finansdepartementet