Hopp til innhold
Forskrift
Finansdepartementet

Forskrift til finanstilsynsloven

Finanstilsynsforskriften

forskrift/2025-03-27-543·32 paragrafer·Sist endret 1. juli 2025·Utforsk grafen
I kraft 2025-04-01Kunngjort 2025-03-27Sist endret ved forskrift/2025-06-25-1311 fra 2025-07-01
Hjemmel§ 1-3Finanstilsynsloven§ 2-2Finanstilsynsloven§ 2-5Finanstilsynsloven§ 5-1Finanstilsynsloven§ 6-1Finanstilsynsloven§ 7-2Finanstilsynsloven
Innhold32 paragrafer

Kapittel 1. Virkeområde

§ 1-1

Anvendelsesområde

Denne forskriften gir utfyllende bestemmelser til lov 21. juni 2024 nr. 41 om Finanstilsynet (finanstilsynsloven).

Denne forskriften inneholder utfyllende regler som hører til finanstilsynsloven.AI

Kapittel 2. Ansvar og oppgaver for styret

§ 2-1

Saker styret skal behandle mv

(1) Enkeltsaker av prinsipiell eller stor betydning skal behandles av styret. Styret skal i samsvar med loven § 2-3 første ledd tredje punktum fastsette en forretningsorden som legger til rette for effektive beslutningsprosesser og hensiktsmessig arbeidsdeling mellom styret og direktøren. (2) Departementet kan fastsette instruks for styret.

Styret skal behandle saker som er prinsipielle eller har stor betydning. De skal ha en forretningsorden som sikrer effektiv beslutningstaking og arbeidsdeling med direktøren. Departementet kan gi styret instruks.AI

Se ogsåFinanstilsynsloven § 2-3

Kapittel 3. Forbud mot handel i finansielle instrumenter mv.

§ 3-1

Dispensasjonsadgang

(1) Direktøren eller den direktøren gir fullmakt kan etter søknad gi ansatte tillatelse til å avhende finansielle instrumenter som omfattet av handleforbudene i finanstilsynsloven § 2-5 første, annet og tredje ledd, dersom gjennomføringen av transaksjonen ikke er egnet til å svekke tilliten til den ansatte eller til Finanstilsynet. (2) Direktøren eller den direktøren gir fullmakt kan etter søknad gi ansatte tillatelse til å erverve finansielle instrumenter som omfattet av handleforbudene i finanstilsynsloven § 2-5 første, annet og tredje ledd, dersom det foreligger særlige grunner for transaksjonen og både gjennomføringen av transaksjonen og det påfølgende eierskap ikke er egnet til å svekke tilliten til den ansatte eller til Finanstilsynet. (3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende for direktøren og styremedlemmer, og slik tillatelse gis av Finansdepartementet. (4) Tillatelser etter denne paragraf kan tidsbegrenses.

Ansatte, direktøren og styremedlemmer kan i visse tilfeller søke om lov til å kjøpe eller selge finansielle instrumenter som egentlig er forbudt. Tillatelsen gis hvis det ikke svekker tilliten til personen eller tilsynet, og for kjøp kreves det i tillegg særlige grunner.AI

Se ogsåFinanstilsynsloven § 2-5

§ 3-2

Plikt til å rapportere personlige transaksjoner mv

(1) Styremedlemmer og ansatte i Finanstilsynet skal løpende rapportere om erverv, avhendelse og andre endringer i eget eierforhold til alle typer finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-2. For andeler i verdipapirfond inntrer rapporteringsplikten ved erverv av andeler for beløp større enn kr 300 000 per forvaltningsselskap, samt ved endringer etter senere erverv for mer enn samlet kr 100 000 per forvaltningsselskap. Melding skal gis uten ugrunnet opphold, og inneholde opplysninger om transaksjonstype, tidspunkt og arten og volumet av de finansielle instrumentene, samt om beholdning etter transaksjonen (2) Rapportering skal skje til direktøren eller den direktøren gir fullmakt. Direktøren og styremedlemmer skal rapportere til Finansdepartementet.

Styremedlemmer og ansatte i Finanstilsynet må rapportere kjøp, salg og endringer i egne finansielle instrumenter. For verdipapirfond gjelder egne beløpsgrenser for når rapportering må skje. Meldingene skal sendes til direktøren eller Finansdepartementet.AI

Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-2 første ledd

Kapittel 4. Utveksling av opplysninger med krisehåndteringsmyndigheter og tilsynsmyndigheter fra land i og utenfor EØS

§ 4-1

Utlevering av opplysninger til krisehåndteringsmyndigheter og tilsynsmyndigheter i land utenfor EØS

Taushetsplikt etter finanstilsynsloven § 2-7 og forvaltningsloven gjelder ikke overfor krisehåndteringsmyndigheter, og tilsynsmyndigheter som fører tilsyn som nevnt i finanstilsynsloven § 1-2, i land utenfor EØS, når opplysningene er nødvendige for at krisehåndteringsmyndigheten og tilsynsmyndigheten skal kunne utføre oppgaver som følger av lov eller regler fastsatt med hjemmel i lov.

Taushetsplikten gjelder ikke når opplysninger skal deles med tilsyns- og krisehåndteringsmyndigheter i land utenfor EØS. Dette forutsetter at informasjonen er nødvendig for at myndighetene skal kunne utføre sine lovpålagte oppgaver.AI

Se ogsåFinanstilsynsloven § 2-7 første leddFinanstilsynsloven § 1-2 første leddreferert av 1 →

§ 4-2

Vilkår for utveksling av opplysninger med tilsynsmyndigheter fra et annet land i eller utenfor EØS

(1) Ved utlevering av opplysninger til tilsynsmyndigheter som nevnt i finanstilsynsloven § 2-7 eller denne forskrift § 4-1 skal Finanstilsynet stille følgende vilkår: 1) Opplysningen kan bare brukes til å utføre tilsynsoppgaver ovenfor foretak som nevnt i finanstilsynsloven § 1-2. 2) Opplysningene skal være undergitt taushetsplikt hos mottaker. Opplysningene kan bare formidles videre med samtykke fra Finanstilsynet og bare for de formål samtykket omfatter. (2) Opplysninger som Finanstilsynet har mottatt fra andre lands tilsynsmyndigheter, kan bare formidles videre med samtykke fra vedkommende myndighet og bare for de formål samtykket omfatter.

Finanstilsynet kan utveksle opplysninger med tilsynsmyndigheter i andre land. Informasjonen skal holdes taus og kan kun brukes til tilsynsoppgaver. Videreformidling av slike opplysninger krever samtykke fra den myndigheten som ga informasjonen.AI

Se ogsåFinanstilsynsloven § 2-7 første leddFinanstilsynsforskriften § 4-1Finanstilsynsloven § 1-2 første ledd

Kapittel 5. Om Finanstilsynsklagenemnda

§ 5-1

Oppnevning og sammensetning av Finanstilsynsklagenemnda

(1) Finanstilsynsklagenemnda skal ha så mange medlemmer som er nødvendig for å utføre nemndas oppgaver. Medlemmene oppnevnes av departementet. (2) Departementet utpeker Finanstilsynsklagenemndas leder og nestleder. Nemndas leder har det overordnede ansvaret for organiseringen av arbeidet i nemnda. (3) Medlemmene i Finanstilsynsklagenemnda skal ha juridisk, økonomisk eller annen relevant kompetanse. Leder og nestleder skal ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. (4) Medlemmene oppnevnes for en periode på inntil fire år og kan gjenoppnevnes. (5) Finanstilsynsklagenemnda treffer avgjørelser og vedtak i et utvalg på tre medlemmer. I særlige tilfeller kan nemndas leder beslutte at avgjørelser og vedtak skal treffes av en forsterket nemnd på fem medlemmer. Lederen fastsetter sammensetningen av nemnda for hver enkelt sak. Lederen deltar i og leder alle utvalgsmøter. (6) Finanstilsynsklagenemnda er vedtaksfør dersom et flertall av de innkalte møter. Nemnda treffer avgjørelser og vedtak ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet teller leders stemme dobbelt. (7) Dersom lederen har forfall, trer nestleder inn i leders sted.

Bestemmelsen forklarer hvordan Finanstilsynsklagenemnda settes sammen, hvem som utnevner medlemmene og hvilke krav som stilles til deres kompetanse. Den beskriver også hvordan nemnda tar beslutninger og hvem som leder arbeidet.AI

§ 5-2

Opphør av verv som medlem av nemnda

(1) Departementet kan løse et medlem fra vervet når medlemmet 1) ber om det av personlige grunner 2) grovt har krenket plikter som følger med vervet. (2) I særlige tilfeller kan departementet løse ett eller flere medlemmer fra vervet hvis det er nødvendig for at nemnda skal ivareta sine oppgaver. (3) Når et medlem av nemnda fratrer etter første eller annet ledd, kan departementet oppnevne et nytt medlem for resten av oppnevningsperioden.

Departementet kan avslutte vervet til et medlem av nemnda dersom medlemmet ber om det eller har brutt pliktene sine grovt. I spesielle tilfeller kan medlemmer fjernes for at nemnda skal kunne utføre oppgavene sine. Departementet kan da oppnevne en erstatter.AI

§ 5-3

Sekretariat

Sekretariatets oppgaver er å forberede saker, utrede juridiske spørsmål, innkalle til og tilrettelegge for Finanstilsynsklagenemndas møter og underrette klager, Finanstilsynet og departementet om Finanstilsynsklagenemndas vedtak. Sekretariatet skal utarbeide en årlig rapport om nemndas virksomhet som skal godkjennes av nemndas leder. Sekretariatet skal for øvrig utføre de oppgavene som nemndas leder pålegger.

Sekretariatet skal forberede og utrede saker for Finanstilsynsklagenemnda, samt styre møtene deres. De skal informere berørte parter om vedtak og lage en årlig rapport. Sekretariatet utfører også andre oppgaver som lederen bestemmer.AI

§ 5-4

Saksbehandlingsregler

(1) Forvaltningsloven gjelder for klagebehandlingen i Finanstilsynsklagenemnda med de endringer og tillegg som følger av bestemmelsene i kapittelet her. (2) For klageberettigede som ikke er gitt melding om Finanstilsynets vedtak, og som heller ikke har krav på slik melding, løper klagefristen fra offentliggjøring av vedtaket. (3) Finanstilsynsklagenemnda kan innhente sakkyndig bistand i saken dersom nemnda finner det nødvendig. (4) Finanstilsynsklagenemnda skal avgjøre saken på grunnlag av sakens dokumenter. Hvis særlige grunner foreligger, kan nemnda beslutte å holde muntlig forhandlingsmøte. Nemnda bestemmer hvilke deler av saken som skal behandles muntlig. (5) Avgjørelser som gjelder saksforberedelsen i Finanstilsynsklagenemnda, treffes av nemndas leder, eller etter lederens bemyndigelse, et av de øvrige medlemmene eller sekretariatet. (6) Finanstilsynsklagenemnda skal behandle saker og treffe vedtak i møte. Vedtak kan treffes ved sirkulasjon til nemndsmedlemmene hvis saken haster, eller hvis saken er kurant. (7) Finanstilsynsklagenemnda skal føre protokoll med opplysninger om når vedtak er truffet, hva vedtaket gjelder, og hvordan nemndas medlemmer har stemt.

Forvaltningsloven gjelder for klagebehandlingen i Finanstilsynsklagenemnda. Saker avgjøres i utgangspunktet basert på dokumenter, men muntlige møter kan holdes ved særlige grunner. Nemnda kan bruke sakkyndig hjelp hvis det er nødvendig.AI

§ 5-5

Særlige saksbehandlingsregler for klage over vedtak etter verdipapirhandelloven kapittel 6

(1) For vedtak etter verdipapirhandelloven kapittel 6 med tilhørende forskrifter er klagefristen to uker. (2) Klagen skal fremsettes skriftlig. Klagen skal inneholde en fullstendig redegjørelse for de feil i rettsanvendelsen, faktiske forhold eller saksbehandling som det gjøres gjeldende at foreligger i det vedtak som er påklaget. Såfremt det anføres at tilbudsmyndighetens vedtak bygger på et uriktig eller mangelfullt faktisk grunnlag, skal klagen inneholde en samlet og fullstendig redegjørelse for de fakta klageren mener skal legges til grunn. Er det tidligere gitt en slik redegjørelse overfor tilbudsmyndigheten, kan det vises til denne. Hvor tilbudsmyndighetens og Finanstilsynsklagenemndas avgjørelse vil bero på et skjønn, bør klagen inneholde de momentene klageren mener har betydning ved skjønnsutøvelsen. (3) Umiddelbart etter mottaket av klagen skal Finanstilsynet meddele denne til eventuelle andre parter i saken. Disse skal gis inntil to ukers frist til å inngi tilsvar. (4) Tilsvaret meddeles klageren uten at det settes frist for ytterligere innlegg. En kort frist for ytterligere innlegg skal imidlertid gis hvor tilsvaret inneholder anførsler eller bevis som ikke tidligere har vært tatt opp av noen part. (5) Etter at fristen for å inngi tilsvar, eventuelt ytterligere innlegg etter fjerde ledd, er utløpt, sender Finanstilsynet saken til Finanstilsynsklagenemnda dersom vedtaket ikke oppheves eller endres. Oversendelsen skal skje senest fire uker etter at klagen ble mottatt. Nemnda skal avgjøre klagen innen fire uker fra den har mottatt saken. (6) Finanstilsynet og Finanstilsynsklagenemnda kan gjøre unntak fra fristene i bestemmelsen her når særlige grunner foreligger. Finanstilsynet og Finanstilsynsklagenemnda kan for sin behandling bestemme at de frister som fastsettes, skal ha preklusiv virkning.

Kapittel 6. Fordeling av utgifter ved tilsyn

IAlminnelige regler

§ 6-1

Virkeområde

Fordeling av Finanstilsynets og Finanstilsynsklagenemndas, herunder dets sekretariats, utgifter, fastsettes av Finanstilsynet i medhold av finanstilsynsloven § 6-1 og reglene i forskriften her.

Bestemmelsen fastslår at Finanstilsynet bestemmer hvordan utgiftene til tilsynet og klagenemnda skal fordeles.AI

Se ogsåFinanstilsynsloven § 6-1

§ 6-2

Foretak under tilsyn i budsjettåret

Utgiftene skal fordeles på foretak som er under tilsyn ved utgangen av budsjettåret. Foretak som kommer under tilsyn i budsjettåret skal betale et minstebeløp fastsatt i medhold av § 6-5.

Utgiftene fordeles mellom foretakene som er under tilsyn ved slutten av budsjettåret. Foretak som blir underlagt tilsyn i løpet av året, må betale et fastsatt minstebeløp.AI

Se ogsåFinanstilsynsforskriften § 6-5

§ 6-3

Tidspunkt for beregning

Ved fordelingen av utgifter skal beregningsgrunnlaget ved inngangen til budsjettåret legges til grunn.

Når utgiftene til tilsyn skal fordeles, bruker man tallene som gjaldt i starten av budsjettåret.AI

§ 6-4

Fratrekk for gebyrer

Inntekter fra gebyrer knyttet til Finanstilsynets virksomhetsutøvelse kommer til fratrekk i fordelt beløp til den gruppen gebyrene refererer seg til.

Penger som kommer inn som gebyrer til Finanstilsynet, trekkes fra i beløpet som den aktuelle gruppen skal betale.AI

§ 6-5

Fastsettelse av minste og høyeste beløp

Finanstilsynet kan fastsette et årlig minste og høyeste beløp som kan fordeles på den enkelte enhet.

Finanstilsynet har mulighet til å bestemme en nedre og øvre grense for hvor mye utgifter som kan fordeles på hver enkelt enhet per år.AI

referert av 1 →

IIFordeling av utgifter som ikke knyttes til en bestemt gruppe foretak. Gebyrer og årsavgift

§ 6-6

Utgifter til tilsynet med overholdelsen av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel mv

Finanstilsynets utgifter til tilsynet med overholdelsen av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel og utgiftene forbundet med det generelle arbeidet knyttet til infrastrukturen i verdipapirmarkedet fordeles på foretak og utstedere som nevnt i finanstilsynsloven § 6-1 første ledd. Fordelingen på foretakene skjer etter størrelsen på beløpene etter fordelingen etter finanstilsynsloven § 6-1 første ledd. Fordelingen på utstedere skjer etter størrelsen på beløpene etter fordeling etter §§ 6-7 til 6-9, jf. § 6-16. Slike utgifter skal likevel ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak, inkassoforetak, revisorer, revisjonsselskap, statsautoriserte regnskapsførere, betalingsforetak, e-pengeforetak, opplysningsfullmektiger, gjeldsinformasjonsforetak og låneformidlere.

Utgifter til tilsyn med verdipapirhandel og markedsinfrastruktur fordeles mellom foretak og utstedere. Noen spesifikke typer foretak, som eiendomsmeglere og inkassoforetak, skal ikke betale sin del av disse utgiftene.AI

Se ogsåFinanstilsynsloven § 6-1Finanstilsynsforskriften § 6-7Finanstilsynsforskriften § 6-9Finanstilsynsforskriften § 6-16

§ 6-8

Utgifter til arbeidet som prospektmyndighet

Finanstilsynets utgifter til arbeidet som prospektmyndighet etter verdipapirhandelloven kapittel 7 skal fordeles på utstedere som nevnt i finanstilsynsloven § 6-1 første ledd.

Utgiftene Finanstilsynet har med arbeidet som prospektmyndighet skal fordeles på utstedere.AI

Se ogsåFinanstilsynsloven § 6-1

§ 6-9

Utgifter til arbeidet som tilbudsmyndighet

Finanstilsynets utgifter til arbeidet som tilbudsmyndighet etter verdipapirhandelloven kapittel 6 fordeles på utstedere som nevnt i finanstilsynsloven § 6-1 første ledd.

Utgiftene Finanstilsynet har ved arbeid som tilbudsmyndighet skal fordeles på utstederne.AI

Se ogsåFinanstilsynsloven § 6-1referert av 1 →

§ 6-10

Utgifter til håndheving av lov om obligatorisk tjenestepensjon

Finanstilsynets utgifter til håndheving av lov om obligatorisk tjenestepensjon fordeles på foretak som kan tilby obligatoriske tjenestepensjonsordninger.

Utgifter som Finanstilsynet har med å følge opp loven om obligatorisk tjenestepensjon, skal betales av foretak som kan tilby slike pensjonsordninger.AI

§ 6-11

Utgifter knyttet til registreringspliktige foretak etter lov om alternative investeringsfond

Finanstilsynets utgifter med registreringspliktige foretak etter lov om forvaltning av alternative investeringsfond § 1-4 skal fordeles på de registrerte foretakene.

Utgiftene Finanstilsynet har i forbindelse med tilsyn av registreringspliktige foretak etter lov om alternative investeringsfond skal fordeles på de foretakene som er registrerte.AI

Se ogsåAIF-loven § 1-4 første ledd

§ 6-12

Utgifter til tilsynet med overholdelse av lov om betalingssystemer mv

Finanstilsynets utgifter til tilsynet med overholdelsen av lov om betalingssystemer m.v., fordeles på foretak som nevnt i finanstilsynsloven § 6-1 etter størrelsen på beløpene som følger av fordelingen etter lovens første ledd. Slike utgifter skal likevel ikke fordeles på eiendomsmeglerforetak, inkassoforetak, revisorer, revisjonsselskap, statsautoriserte regnskapsførere og gjeldsinformasjonsforetak.

Utgiftene Finanstilsynet har til tilsyn med betalingssystemer fordeles mellom enkelte foretak. Noen typer foretak, som eiendomsmeglere og revisorer, skal ikke betale for disse utgiftene.AI

Se ogsåFinanstilsynsloven § 6-1

§ 6-13

Gebyr og årsavgift ved søknad om konsesjon mv

(1) Følgende foretak skal betale gebyr for å få søknader om konsesjon mv. behandlet: a) betalingsforetak b) e-pengeforetak c) opplysningsfullmektiger d) norske agenter av betalingsforetak etablert i annet EØS-land e) norske agenter av forsikringsforetak etablert i annet EØS-land f) forvaltere av alternative investeringsfond som skal markedsføre alternativt investeringsfond der forvalter eller fond er etablert utenfor EØS g) forvaltningsselskap i annet EØS-land som melder om markedsføring av verdipapirfond i Norge h) forvaltere av alternative investeringsfond i annet EØS-land som melder om markedsføring av fond i Norge i) norske agenter som er tilknyttet verdipapirforetak etablert i annet EØS-land j) revisjonsforetak hjemmehørende i et land utenfor EØS som reviderer årsregnskapet til et foretak som er etablert utenfor EØS og som har utstedt omsettelige verdipapirer som er tatt opp til handel på et regulert marked i Norge k) tilbydere av virksomhetstjenester l) tilbydere av vekslingstjenester mellom virtuell valuta og offisiell valuta og tilbydere av oppbevaringstjenester for virtuell valuta. (2) Finanstilsynet fastsetter gebyrene for hvert kalenderår. Gebyrene skal ikke være lavere enn kr 5 000 og ikke høyere enn kr 30 000. Gebyret skal være innbetalt før søknad eller melding behandles. (3) Foretak og personer som nevnt i første ledd bokstav d til k skal betale en årlig avgift som skal dekke kostnadene ved å holde Finanstilsynets virksomhetsregister oppdatert. Finanstilsynet fastsetter gebyrene for hvert kalenderår. Gebyrene skal ikke være høyere enn kr 10 000.

Visse typer finansforetak må betale et gebyr for å få søknader om konsesjon behandlet. Noen av disse foretakene må i tillegg betale en årlig avgift for å holde registeret til Finanstilsynet oppdatert.AI

IIIFordeling av utgifter innad i grupper av foretak

§ 6-14

Fordeling etter størrelsen på forvaltningskapital

(1) For følgende grupper skal utgiftene fordeles etter størrelsen på foretakenes forvaltningskapital: a) forretningsbanker b) sparebanker c) finansieringsforetak d) kredittforetak e) pensjonsforetak f) finansstiftelser og sparebankstiftelser. (2) For filial av banker, finansieringsselskap og kredittforetak fra andre EØS-land, beregnes avgiften ut fra 40 prosent av forvaltningskapitalen. For systemviktige filialer av banker beregnes avgiften ut fra 60 prosent av forvaltningskapitalen.

Utgiftene til tilsyn fordeles basert på hvor stor forvaltningskapital ulike finansforetak har. For filialer fra andre EØS-land beregnes avgiften ut fra en viss prosentandel av forvaltningskapitalen.AI

§ 6-15

Fordeling etter bruttopremier

(1) For følgende grupper skal utgiftene fordeles etter opptjente bruttopremier: a) skadeforsikringsforetak b) sjøtrygdelag. (2) For følgende grupper skal utgiftene fordeles etter forfalte bruttopremier: a) livsforsikringsforetak. (3) For filial fra andre EØS-land beregnes avgiften ut fra 40 prosent av forfalte bruttopremier.

Regelen bestemmer hvordan utgifter ved tilsyn skal fordeles mellom ulike forsikringsselskaper. Fordelingen baseres på bruttopremier, enten opptjente eller forfalte, avhengig av selskapstype.AI

§ 6-16

Fordeling etter inntekt

(1) For følgende grupper skal utgiftene fordeles etter størrelsen på inntekt fra den konsesjonspliktige virksomheten: a) revisorer og revisjonsselskaper b) forsikringsformidlere c) inkassoforetak d) eiendomsmeglerforetak e) betalingsforetak og e-pengeforetak f) infrastrukturforetak (verdipapirsentraler, sentrale motparter, børser og andre regulerte markeder). g) opplysningsfullmektiger h) låneformidlere i) administrator av finansielle referanseverdier. (2) For følgende grupper skal utgiftene fordeles etter størrelsen på inntekt fra den konsesjonspliktige virksomheten og tilleggstjenester: a) verdipapirforetak b) forvaltningsselskap for verdipapirfond c) forvaltere av alternative investeringsfond d) kryptoeiendelstjenesteytere. (3) For filial fra andre EØS-land av foretak nevnt i annet ledd beregnes avgiften ut fra 60 prosent av inntektene fra den konsesjonspliktige virksomheten og tilleggstjenester.

Bestemmelsen forklarer hvordan utgifter til tilsyn skal fordeles mellom ulike typer finansforetak. For de fleste grupper baseres fordelingen på inntekter fra konsesjonspliktig virksomhet, mens noen grupper også må inkludere inntekter fra tilleggstjenester.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 25 juni 2025 nr. 1311 (i kraft 1 juli 2025).

referert av 1 →

§ 6-17

Lik fordeling per enhet

(1) For følgende grupper skal utgiftene fordeles med samme beløp på de som inngår i gruppen: a) regnskapsførere b) advokater med eiendomsmeglerbevilling c) utstederforetak d) gjeldsinformasjonsforetak (2) For utstederforetak skal utgiftene fordeles med 80 prosent på de foretak som har noterte egenkapitalinstrumenter og 20 prosent på de øvrige, med unntak av utgiftene knyttet til Finanstilsynets arbeid som tilbudsmyndighet etter verdipapirhandelloven kapittel 6, som kun fordeles på utstederforetak med aksjer notert på regulert marked i EØS med Norge som hjemstat.

Utgiftene ved tilsyn skal deles likt mellom alle i gruppen for regnskapsførere, advokater med eiendomsmeglerbevilling, utstederforetak og gjeldsinformasjonsforetak. For utstederforetak gjelder det egne regler for hvordan utgiftene fordeles mellom ulike typer foretak.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 25 juni 2025 nr. 1311 (i kraft 1 juli 2025).

Kapittel 7. Ikraftsetting, overgangsbestemmelser, endringer i andre forskrifter mv.

§ 7-1

Ikraftsetting

Forskriften trer i kraft 1. april 2025.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. april 2025.AI

§ 7-2

Overgangsbestemmelser

Ved ikrafttredelse av lov 21. juni 2024 nr. 41 om Finanstilsynet (finanstilsynsloven) gjelder følgende overgangsregler: 1) Vedtak fra Finanstilsynet som er påklaget, men ikke ferdigbehandlet av klageinstansen når loven trer i kraft, skal overføres til Finanstilsynsklagenemnda for behandling. 2) Utlikningen for 2025 fastsettes av Finanstilsynet i samsvar med lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv. (finanstilsynsloven) med tilhørende forskrift 18. desember 2015 nr. 1776 om utlikning av utgifter ved tilsyn.

Når den nye finanstilsynsloven trer i kraft, skal påklager som ikke er ferdigbehandlet overføres til Finanstilsynsklagenemnda. Utlikningen for 2025 fastsettes etter tidligere regler.AI

§ 7-3

Endringer i andre forskrifter

Fra den tid forskriften trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre forskrifter: 1) I forskrift 21. desember 2011 nr. 1467 til verdipapirfondloven oppheves henvisningen i hjemmelsfeltet til lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv. (finanstilsynsloven) § 4. 2) Forskrift 29. juni 2007 nr. 876 til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften) endres som følger: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at det gjøres endringer i andre forskrifter når denne forskriften trer i kraft. Dette inkluderer opphevelse av en henvisning i en forskrift til verdipapirfondloven og endringer i verdipapirforskriften.AI

§ 7-4

Oppheving av eldre forskrifter

Fra den tid forskriften trer i kraft oppheves 1) forskrift 30. november 1998 nr. 1102 om utveksling av opplysninger med tilsynsmyndigheter fra land i og utenfor EØS-området 2) forskrift 22. oktober 2001 nr. 1709 om forsikringsselskapers rapportering av eksponeringer mot konsernselskaper og tilknyttede selskaper 3) forskrift 31. desember 2005 nr. 1809 om kvartalsoppgave for forvaltningsselskap for verdipapirfond 4) forskrift 15. september 2006 nr. 1067 om forbud mot aksjehandel mv. og rapporteringsplikt for handel i finansielle instrumenter for tjenestemenn i Finanstilsynet 5) forskrift 1. februar 2012 nr. 111 om klagenemnd for revisor-, regnskapsfører- og inkassosaker 6) forskrift 18. desember 2015 nr. 1776 om utlikning av utgifter ved tilsyn 7) forskrift 12. april 2019 nr. 505 om unntak fra krav i MiFIR-forskriften om gjennomsiktighet før og etter handel for Bank of England.

Denne bestemmelsen fastslår at flere eldre forskrifter ikke lenger gjelder. De oppheves når denne forskriften trer i kraft.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilken lov gir denne forskriften utfyllende bestemmelser til?

Denne forskriften inneholder utfyllende regler som hører til finanstilsynsloven.

Åpne § 1-1
Hvilke typer saker må behandles av styret?

Styret skal behandle saker som er prinsipielle eller har stor betydning. De skal ha en forretningsorden som sikrer effektiv beslutningstaking og arbeidsdeling med direktøren. Departementet kan gi styret instruks.

Åpne § 2-1
Kan ansatte få lov til å selge finansielle instrumenter som er rammet av handleforbud?

Ansatte, direktøren og styremedlemmer kan i visse tilfeller søke om lov til å kjøpe eller selge finansielle instrumenter som egentlig er forbudt. Tillatelsen gis hvis det ikke svekker tilliten til personen eller tilsynet, og for kjøp kreves det i tillegg særlige grunner.

Åpne § 3-1
Hvem i Finanstilsynet må rapportere om sine finansielle instrumenter?

Styremedlemmer og ansatte i Finanstilsynet må rapportere kjøp, salg og endringer i egne finansielle instrumenter. For verdipapirfond gjelder egne beløpsgrenser for når rapportering må skje. Meldingene skal sendes til direktøren eller Finansdepartementet.

Åpne § 3-2
Gjelder taushetsplikten når opplysninger sendes til myndigheter utenfor EØS?

Taushetsplikten gjelder ikke når opplysninger skal deles med tilsyns- og krisehåndteringsmyndigheter i land utenfor EØS. Dette forutsetter at informasjonen er nødvendig for at myndighetene skal kunne utføre sine lovpålagte oppgaver.

Åpne § 4-1
Hva kan opplysningene som utleveres brukes til?

Finanstilsynet kan utveksle opplysninger med tilsynsmyndigheter i andre land. Informasjonen skal holdes taus og kan kun brukes til tilsynsoppgaver. Videreformidling av slike opplysninger krever samtykke fra den myndigheten som ga informasjonen.

Åpne § 4-2
Hvem utnevner medlemmene i nemnda?

Bestemmelsen forklarer hvordan Finanstilsynsklagenemnda settes sammen, hvem som utnevner medlemmene og hvilke krav som stilles til deres kompetanse. Den beskriver også hvordan nemnda tar beslutninger og hvem som leder arbeidet.

Åpne § 5-1
Kan et medlem slutte hvis de har personlige grunner?

Departementet kan avslutte vervet til et medlem av nemnda dersom medlemmet ber om det eller har brutt pliktene sine grovt. I spesielle tilfeller kan medlemmer fjernes for at nemnda skal kunne utføre oppgavene sine. Departementet kan da oppnevne en erstatter.

Åpne § 5-2