Hopp til innhold
Lov
Finansdepartementet

Lov om skatt av formue og inntekt

Skatteloven

lov/1999-03-26-14·364 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 2000-01-01Sist endret ved lov/2026-06-23-66 fra 2026-07-01
Skatte- og avgiftsrett > Inntekts- og formueskatt
Innhold364 paragrafer

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1

Virkeområde

(1) Denne lov gjelder a) formuesskatt til stat og kommune b) inntektsskatt til stat, fylkeskommune og kommune c) grunnrenteskatt til staten og naturressursskatt til fylkeskommune og kommune d) tonnasjeskatt til staten (2) Stortinget kan fastsette unntak fra denne lov for skatt til staten som nevnt i første ledd.

Denne loven bestemmer hvilke typer skatt som skal betales til staten, fylkeskommunen og kommunen. Den omfatter skatt på formue, inntekt, naturressurser og tonnasje.AI

Endret 13. desember 2013
Endringshistorikk (3)
§ 1-2

Hvem som pålegger skatt

(1) Kommunestyret pålegger skatt til kommunen. (2) Fylkestinget pålegger skatt til fylkeskommunen. (3) Stortinget pålegger skatt til staten.

Bestemmelsen fastslår hvem som har myndighet til å pålegge skatt. Det er kommunestyret, fylkestinget og Stortinget som bestemmer skattene til henholdsvis kommunen, fylkeskommunen og staten.AI

Endret 23. mars 2018
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 2004 nr. 77 (med virkning for skatt f o m inntektsåret 2005), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009).
§ 1-3

Forbud mot særinnrømmelser

Kommunestyre og fylkesting kan ikke a) gjøre unntak fra loven eller forskrifter gitt med hjemmel i loven, b) pålegge skatt for noen skattyter etter lavere eller høyere satser enn for andre, c) nedsette eller frafalle lovlig fastsatt skatt, uten særlig hjemmel i denne lov.

Kommunestyre og fylkesting har ikke lov til å gi særfordeler i skattesaker. De kan ikke fravike loven, endre skattesatser for enkelte eller slette lovlig fastsatt skatt uten at loven tillater det.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 20. desember 2019
Endringshistorikk (14)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 67 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1616), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 2. Skattesubjektene og skattepliktens omfang

Hvem som har skatteplikt og skattepliktens omfang

§ 2-1

Person bosatt i riket

(1) Plikt til å svare skatt har enhver person som er bosatt i riket. (2) Person som a) i en eller flere perioder oppholder seg mer enn 183 dager i riket i løpet av enhver tolvmånedersperiode, eller b) i en eller flere perioder oppholder seg mer enn 270 dager i riket i løpet av enhver trettiseksmånedersperiode, anses som bosatt i riket, men først i det inntektsår oppholdet i riket overstiger antallet dager som nevnt i henholdsvis a og b.Bestemmelsen i b gjelder ikke for person bosatt på Svalbard. (3) a) For person som tar fast opphold i utlandet, opphører bostedet i riket for det inntektsår det godtgjøres at personen ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og at personen eller dennes nærstående ikke har disponert bolig i riket. Bostedet opphører uansett ikke før det tidspunkt personen eller dennes nærstående ikke lenger disponerer bolig i riket. b) For person som har vært bosatt i riket i minst ti år før det inntektsår vedkommende tar fast opphold i utlandet, opphører bosted i riket etter utløpet av det tredje inntektsåret etter det inntektsår vedkommende tar slikt fast opphold i utlandet, men bare hvis det for hvert av de tre inntektsårene godtgjøres at personen ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og at personen eller dennes nærstående ikke har disponert bolig i riket. (4) Med nærstående menes en persons ektefelle, samboer eller mindreårige barn. (5) Med å disponere bolig menes å direkte eller indirekte eie, leie eller på annet grunnlag ha rett til å bruke bolig. (6) Med bolig menes: a) boenhet med innlagt helårs vann og avløp, med mindre boenheten i henhold til reguleringsplan, kommuneplanens arealdel eller andre offentligrettslige regler på utflyttingstidspunktet ikke kan benyttes som bolig, og b) enhver boenhet som faktisk er benyttet som bolig. Som bolig anses likevel ikke boenhet som er anskaffet minst fem år før det inntektsår det tas opphold i utlandet og som i denne perioden ikke har vært benyttet som bolig av skattyteren eller dennes nærstående. (7) Plikten til å svare formuesskatt er betinget av at skattyteren bor i riket 31. desember året før skattefastsettingsåret. (8) Utsendt utenrikstjenesteansatt som har stilling ved en norsk utenriksstasjon, anses som bosatt i Norge. Det samme gjelder for arbeidstaker som tjenestegjør i Atlanterhavspaktens organisasjon med fast tjenestested i utlandet. (9) Skatteplikten gjelder all formue og inntekt her i riket og i utlandet. (10) a) En person som nevnt i første ledd som har et arbeidsopphold utenfor riket av minst tolv måneders sammenhengende varighet, kan kreve den samlede skatt nedsatt med et beløp som tilsvarer den delen av skatten som faller på lønnsinntekt ved arbeid utført utenfor riket under arbeidsoppholdet der. Når det gjelder lønn mottatt fra den norske stat, unntatt lønn i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet, kan nedsettelse etter forrige punktum også kreves når personen har flere arbeidsopphold utenfor riket, som hver er av minst seks måneders sammenhengende varighet, og som til sammen utgjør minst tolv måneder innenfor en periode på 30 måneder. b) Kortvarige opphold i riket anses ikke å avbryte et sammenhengende arbeidsopphold etter bokstav a. Slike opphold i riket må ikke overstige seks dager i gjennomsnitt per hele måned i inntektsåret. Skyldes oppholdet i riket forhold som var upåregnelige da arbeidsoppholdet ble påbegynt og som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over, er den tilsvarende grense ni dager. For utreise- og hjemreiseår skal antall dager beregnes ut fra antall hele måneder personen har arbeidsopphold i utlandet i inntektsåret. c) Bestemmelsen i bokstav a kommer ikke til anvendelse for: 1) inntekt som i henhold til overenskomst med annen stat bare kan skattlegges i Norge. 2) inntekt ved arbeidsopphold som hovedsakelig finner sted utenfor andre staters territorium. Opphold på annen stats kontinentalsokkel i forbindelse med arbeid knyttet til undersøkelse av eller utnyttelse av ressurser knyttet til havbunnen eller undergrunnen på denne kontinentalsokkel, likestilles med arbeidsopphold på annen stats territorium. d) For så vidt gjelder lønn mottatt fra den norske stat, unntatt lønn i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet, gjelder bestemmelsen i bokstav a bare skatt til kommune og fylkeskommune. e) Med riket og Norge menes i dette ledd norsk territorium, norsk kontinentalsokkel som fastsatt i kontinentalsokkelloven og sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven. (11) Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler for gjennomføringen av bestemmelsen i tiende ledd og bestemmelser om fritak fra skattlegging i Norge i skatteavtaler med andre stater.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 111 (f o m inntektsåret 2001), 21 juni 2002 nr. 31 (f o m inntektsåret 2002), 21 juni 2002 nr. 31 (f o m inntektsåret 2003), 6 juni 2003 nr. 36 (f o m inntektsåret 2004, se dens IX for overgangsregler), 15 des 2006 nr. 81, 29 juni 2007 nr. 60, 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2008), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023, se endringslovens del X for overgangsregler), 16 juni 2023 nr. 34 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 944), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025), 22 des 2025 nr. 119 (i kraft 1 jan 2026 med virkning fra inntektsåret 2026).

referert av 20 →

§ 2-2

Selskap m.v. hjemmehørende i riket

(1) Plikt til å svare skatt har følgende selskaper m.v. såfremt de er hjemmehørende i riket: a) aksjeselskap og allmennaksjeselskap, b) sparebank og annet selveiende finansieringsforetak, c) gjensidig forsikringsselskap, d) samvirkeforetak, e) selskap eller sammenslutning som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, når ansvaret for selskapets eller sammenslutningens forpliktelser er begrenset til selskapets eller sammenslutningens kapital, f) statsforetak etter statsføretakslova, g) interkommunalt selskap, jf lov om interkommunale selskaper, h) innretning eller forening under selvstendig bestyrelse, herunder 1) stiftelser 2) døds-, konkurs- og administrasjonsbo 3) allmenningskasser. (2) Følgende selskaper er ikke egne skattesubjekter: a) ansvarlig selskap, herunder ansvarlig selskap med delt ansvar, jf. selskapsloven § 1-2 første ledd b, b) kommandittselskap, jf. selskapsloven § 1-2 første ledd e, c) indre selskap, jf. selskapsloven § 1-2 første ledd c, d) partrederi, jf. sjøloven kapittel 5, e) andre selskaper som omfattes av selskapsloven § 1-1 første ledd. (3) Deltakerne i selskap som nevnt i annet ledd skattlegges hver for seg for sin andel i selskapets formue og inntekt, jf. §§ 4-40 og 10-40 til 10-45. (4) Skattlegging gjennomføres selv om selskapet eller innretningen er oppløst eller boet er sluttet og midlene utdelt til parthaverne før utgangen av inntektsåret. (5) For selskap m.v. som har plikt til å svare formuesskatt, er formuesskatteplikten betinget av at selskapet, innretningen eller boet ikke er oppløst eller sluttet 1. januar i skattefastsettingsåret. (6) Skatteplikten gjelder all formue og inntekt her i riket og i utlandet. (7) Som hjemmehørende i riket etter første ledd anses selskaper m.v. som: a) er stiftet i henhold til norsk selskapsrett, eller b) har reell ledelse i Norge. I vurderingen av om reell ledelse er i Norge, skal det ses hen til hvor ledelse på styrenivå og daglig ledelse utøves, men også til øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet. (8) Et selskap m.v. som nevnt i syvende ledd, skal likevel ikke anses som hjemmehørende i riket, dersom selskapet etter skatteavtale er hjemmehørende i en annen stat.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 117 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2000 nr. 111 (f o m inntektsåret 2001), 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019, se dens VI for overgangsregler), 10 april 2025 nr. 9 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 april 2025 nr. 644).

Se ogsåSelskapsloven § 1-2 første leddSelskapsloven § 1-1Skatteloven § 4-40Skatteloven § 10-40referert av 20 →

§ 2-3

Person som ikke er bosatt og selskap m.v. som ikke er hjemmehørende i riket

(1) Person, selskap eller innretning, som ikke har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2, plikter å svare skatt av a) formue i og inntekt av fast eiendom eller løsøre som vedkommende eier eller rår over her i riket, b) formue i og inntekt av virksomhet som vedkommende utøver eller deltar i og som drives her eller bestyres herfra, herunder virksomhet hvor arbeidstaker stilles til rådighet for andre innen riket, c) utbytte på aksjer og renter av egenkapitalbevis i selskap som er hjemmehørende i riket, etter reglene i § 10-13, d) vederlag som skriver seg fra herværende kilder for personlig arbeid i tjeneste utført i riket under midlertidig opphold her, e) vederlag, herunder pensjon, som direktør eller medlem av styre, kontrollkomité eller lignende organ i selskap m.v. hjemmehørende i riket, f) gratiale, tantieme eller lignende ytelse fra selskap m.v. hjemmehørende i riket, g) lønn fra den norske stat begrenset etter § 2-36 tredje ledd, h) inntekt ved arbeid om bord på skip m.v. etter følgende regler: 1) Skatteplikten omfatter inntekt vunnet ved arbeid om bord i tjeneste hos rederi eller hos arbeidsgiver som driver virksomhet på norsk registrert fartøy, begrenset etter § 2-36 fjerde ledd. Dette gjelder ikke når det godtgjøres at vedkommende er skattepliktig til bostedsstaten av hele sin hyreinntekt og dobbeltbeskatning ikke er forebygget gjennom skatteavtale med vedkommende stat. 2) For person bosatt i Norden gjelder skatteplikten etter nr. 1 også ved tjenestegjøring på utenlandsregistrert fartøy som eies eller drives av norsk rederi, eller ved tjeneste hos norsk rederi eller hos norsk arbeidsgiver som driver virksomhet ombord på slikt fartøy. 3) Skatteplikten etter nr. 1 og 2 gjelder likevel ikke for person som er bosatt utenfor Norden og ansatt på skip registrert i Det Norske Internasjonale Skipsregister (NIS) eller er ansatt i tjeneste hos utenlandsk arbeidsgiver som driver virksomhet om bord. Skatteplikten gjelder heller ikke for person som er skattepliktig etter første ledd bokstav k, l, m eller n eller petroleumsskatteloven § 1 første ledd. i) renter etter bestemmelsene i § 10-80, j) vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter eller skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter, etter bestemmelsene i § 10-81. k) formue knyttet til og inntekt av undersøkelse og utvinning av mineralforekomster, og dertil knyttet virksomhet og arbeid, på norsk kontinentalsokkel som fastsatt i kontinentalsokkelloven. Departementet kan i forskrift unnta visse typer skipstransport fra skatteplikten etter denne bokstav, l) formue knyttet til og inntekt av undersøkelse og utnyttelse av fornybare energiressurser, og dertil knyttet virksomhet og arbeid, i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven. Skatteplikten gjelder også omforming og overføring av elektrisk energi utenfor sonene, og virksomhet og arbeid i tilknytning til dette. Forrige punktum gjelder bare i den utstrekning Norges rett til å skattlegge virksomhet og arbeid som nevnt, følger av folkeretten eller av særskilt avtale med fremmed stat. Kongen kan bestemme at skatteplikten etter denne bokstav skal gjelde på norsk kontinentalsokkel som fastsatt i kontinentalsokkelloven, m) formue knyttet til og inntekt av undersøkelse og utøvelse av karbonhåndtering, og dertil knyttet virksomhet og arbeid, i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven og på norsk kontinentalsokkel som fastsatt i kontinentalsokkelloven. Skatteplikten gjelder også transport av CO2 og utnyttelse av undersjøiske reservoarer til lagring av CO2 utenfor norsk kontinentalsokkel, og virksomhet og arbeid i tilknytning til dette. Forrige punktum gjelder bare i den utstrekning Norges rett til å skattlegge virksomhet og arbeid som nevnt, følger av folkeretten eller av særskilt avtale med fremmed stat. Departementet kan i forskrift unnta visse typer skipstransport fra skatteplikten etter denne bokstav, n) formue knyttet til og inntekt av undersøkelse og produksjon av akvatiske organismer (akvakultur) i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven og sedentære arter på norsk kontinentalsokkel som fastsatt i kontinentalsokkelloven, og dertil knyttet virksomhet og arbeid. Departementet kan i forskrift unnta visse typer skipstransport fra skatteplikten etter denne bokstav. (2) Arbeidstaker som er bosatt i utlandet og stilles til rådighet for andre for å utføre arbeid her i riket, plikter å svare skatt av inntekt av dette arbeidet. (3) Person bosatt i annen EØS-stat som er skattepliktig etter første eller annet ledd, som gis fradrag for gjeldsrenter etter § 6-71 annet ledd, skal skattlegges for renteinntekter og andre finansielle inntekter fra debitor bosatt eller hjemmehørende her i riket, eller debitor hjemmehørende i utlandet som har begrenset skatteplikt etter § 2-3 første ledd b. (4) Person som ikke har skatteplikt etter § 2-1, plikter å svare skatt av pensjon, føderåd, livrente og lignende utbetalinger, herunder uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger, som er skattepliktig inntekt etter § 5-1 første ledd, § 5-40 eller § 5-42 bokstav a, når a) utbetalingen skjer fra folketrygden eller fra offentlig tjenestepensjonsordning, b) mottaker har opptjent pensjonspoeng eller opparbeidet pensjonsbeholdning i folketrygden og utbetalingen skjer på grunnlag av forpliktelse som påhviler person, selskap eller innretning hjemmehørende i riket eller person, selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet som er skattepliktig til Norge etter første ledd bokstav b, eller c) utbetalingen skjer for å oppfylle forpliktelse som påhviler annen person, selskap eller innretning på grunnlag av tilskudd mv. som det er gitt fradrag for etter §§ 6-46, 6-47 og 6-72. (5) For inntektsåret 2020 får bestemmelsen i første ledd bokstav b ikke anvendelse for virksomhet som vedkommende utøver mv. her i riket som følge av Covid-19-pandemien, og som under ordinære omstendigheter ikke ville blitt utøvd her i riket. Departementet kan i forskrift bestemme at foregående punktum også skal gjelde for inntektsåret 2021.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2006, tredje og fjerde ledd opphevet, nytt tredje ledd, som siden ble fjerde ledd, tilføyd med virkning fra 13 juni 2006 t o m inntektsåret 2008), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009 for nytt tredje ledd), 6 mars 2009 nr. 14 (f o m inntektsåret 2010 for nytt fjerde ledd), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2015 iflg. res. 26 sep 2014 nr. 1221), 19 juni 2015 nr. 52 (f o m inntektsåret 2015), 19 des 2017 nr. 121, 21 juni 2017 nr. 78 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 21 des 2020 nr. 164, 21 des 2020 nr. 164 (gjelder for inntektsårene 2020 og 2021), 21 des 2020 nr. 164 (ikr. 1 juli 2021, se endringsloven del V for overgangsregler), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåSkatteloven § 2-1 første leddSkatteloven § 2-2 første leddSkatteloven § 10-13Skatteloven § 2-36 første leddreferert av 20 →

§ 2-4

Eier av norsk-kontrollert selskap m.v. i lavskattland

Eier av norsk-kontrollert aksjeselskap og likestilt selskap og sammenslutning i lavskattland er skattepliktig for andel av selskapets resultat etter bestemmelsene i §§ 10-60 til 10-68. Det samme gjelder for skattyter som kontrollerer annen selvstendig innretning og formuesmasse i lavskattland, og som skattyteren har fordeler av.

Personer som eier eller kontrollerer selskaper eller formuer i lavskattland, må betale skatt av sin del av overskuddet. Dette gjelder uavhengig av om det er et aksjeselskap eller andre typer innretninger som gir eieren fordeler.AI

Endret 20. juni 2014 · i kraft 20. juni 2014
Endringshistorikk (3)

Se ogsåSkatteloven § 10-60Skatteloven § 10-68referert av 3 →

§ 2-5

Fylkeskommune og kommune

(1) Fylkeskommunene har plikt til å svare skatt av a) inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft utover omsetning av konsesjonskraft. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i forrige punktum, herunder om fordeling av inntekter og kostnader mellom den skattefrie og den skattepliktige delen av kraftomsetningen, b) gevinst ved realisasjon av aksjer og andeler i aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller annet selskap som er eget skattesubjekt og som på tidspunktet for fylkeskommunens erverv eller senere driver virksomhet som nevnt i a eller direkte eller indirekte eier aksjer og andeler i selskap som driver slik virksomhet. c) rederivirksomhet. Det skal likevel ikke svares skatt av rederivirksomhet som drives til lettelse for trafikken til og fra fylket eller innenfor fylket, når fylkeskommunen ikke oppebærer direkte utbytte av virksomheten, d) eiendom eller innretning utenfor fylkeskommunens område. (2) Kommunene har plikt til å svare skatt av a) inntekt og gevinst som nevnt i første ledd a og b som gjelder tilsvarende, b) eiendom eller innretning utenfor kommunens område. Det skal likevel ikke svares skatt av 1) vannledning med tilhørende dammer og bassenger, 2) gravplass, krematorium med urnelund og urnehall, sykehus og feriekoloni, unntatt formue i og inntekt av virksomhet som kommunen driver i tilknytning til slik eiendom og som går ut over eiendommens egentlige formål. c) inntekt knyttet til avfallshåndtering, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll av avfall mv., samt inntekt fra omsetning og levering av produkter av avfall, herunder elektrisk energi og fjernvarme mv. Dette gjelder likevel ikke håndtering av husholdningsavfall fra kommunens egne innbyggere, som utgjør kommunens lovpålagte plikt etter forurensningsloven §§ 29, 30 og 31, jf. § 34. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i første og annet punktum, herunder gi regler om definisjon av avfallshåndtering og om den nærmere fordeling av inntekter og kostnader mellom den skattefrie og den skattepliktige delen av avfallshåndteringen, samt om begrensning av fradragsrett for renter etter skatteloven § 6-40 fjerde ledd. (3) Skatteplikten etter denne paragraf gjelder ikke så langt inntekten er fritatt etter skatteloven § 2-38. (4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i første ledd b og annet ledd a.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 15 juni 2001 nr. 46 (f o m inntektsåret 2001), 9 des 2005 nr. 113, 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014, se dens IX).

Se ogsåForurensningsloven § 29Forurensningsloven § 30Forurensningsloven § 31Forurensningsloven § 34referert av 3 →

§ 2-10

Skattlegging av ektefellers formue under ett

Ektefeller skattlegges under ett for begges formue når ikke annet er bestemt i denne lov.

Ektefeller blir som hovedregel skattlagt for den samlede formuen til begge to. Dette gjelder med mindre loven sier noe annet.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 20. desember 2019
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 21 juni 2019 nr. 34 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020).

omtalt i 27 kilder →referert av 20 →

§ 2-11

Særskilt skattlegging av ektefellers inntekt

(1) Ektefeller skattlegges særskilt for inntekt når ikke annet er bestemt i denne lov. (2) Ved inntekt av bedrift som tilhører den ene eller begge ektefeller, kan ektefellene etter nærmere dokumentasjon skattlegges for en forholdsmessig andel av overskuddet som svarer til arbeidsinnsats og deltakelse i virksomheten. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjon.

Ektefeller skatter normalt for hver sin inntekt. Ved felles eller individuell bedrift kan overskuddet deles mellom ektefellene basert på arbeidsinnsats og deltakelse.AI

Endret 21. juni 2019 · i kraft 21. juni 2019
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 2004 nr. 42 (f o m inntektsåret 2004), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 21 juni 2019 nr. 34 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020).

omtalt i 5 kilder →referert av 6 →

§ 2-12

Skattlegging av ektefeller hver for seg

Ektefellene skattlegges hver for seg a) det inntektsåret ekteskapet inngås. b) når de ved utløpet av inntektsåret var separert eller levde varig adskilt. Ektefellene skal ikke anses å leve varig adskilt der den ene ektefellen bor på institusjon.

Ektefeller skattlegges hver for seg det året de gifter seg, eller hvis de er separert eller lever varig adskilt ved slutten av året. Det å bo på institusjon regnes ikke som å leve varig adskilt.AI

Endret 22. desember 2021 · i kraft 22. desember 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 21 juni 2019 nr. 34 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020).

omtalt i 5 kilder →

§ 2-13

Fordeling av skatt mellom ektefeller

(1) Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. § 2-10, skal ha skatt av formue fordelt etter størrelsen av den nettoformue hver ektefelle har. (2) Endret skatt ved endring av skattefastsetting senere enn to år etter utløpet av inntektsåret, skal i sin helhet tilregnes den ektefellen som endringen gjelder. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.

Ektefeller som skattlegges sammen for formuen sin, skal dele skatten ut fra hvor mye formue hver av dem eier. Endringer i skatten som skjer mer enn to år etter inntektsåret, tilfaller den ektefellen endringen gjelder.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 20. desember 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 2004 nr. 42 (f o m inntektsåret 2004), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020).

Se ogsåSkatteloven § 2-10omtalt i 5 kilder →referert av 6 →

§ 2-14

Skattlegging av barns formue og inntekt

(1) Når barn er 16 år eller yngre ved utløpet av inntektsåret, skattlegges barnets inntekt og formue med en halvpart på hver av foreldrene hvis foreldrene lever sammen ved utgangen av året. Foreldrene kan kreve en annen fordeling. (2) Lever ikke foreldrene sammen ved utgangen av året, skattlegges barnets inntekt og formue hos den av foreldrene som barnet er folkeregistrert sammen med på dette tidspunkt. Hvis denne av foreldrene ikke har hatt omsorgen for barnet det meste av året, kan vedkommende kreve at barnets formue og inntekt skattlegges hos den annen hvis sistnevnte har hatt omsorgen for barnet det meste av året. (3) Særkullsbarns formue og inntekt skattlegges med en halvpart hos hver av ektefellene. Den av ektefellene som ikke er barnets biologiske mor eller far og som heller ikke har adoptert barnet, kan kreve at barnets formue og inntekt skattlegges hos den andre ektefellen. (4) Barn som i inntektsåret er 13 år eller eldre, skattlegges likevel særskilt for sin arbeidsinntekt. (5) Barn som skattlegges sammen med foreldre etter reglene i første ledd, og som har mottatt engangserstatning eller annen ytelse som omfattes av § 4-22, kan skattlegges særskilt for formue og avkastning av ytelsen. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i første punktum.

Barn som er 16 år eller yngre, blir som hovedregel skattlagt sammen med foreldrene sine. Det finnes egne regler for hvordan dette fordeles avhengig av om foreldrene bor sammen, og barn fra 13 år skattlegges alltid selv for arbeidsinntekt.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 23. juni 2020
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 2004 nr. 42 (f o m inntektsåret 2004), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006), 11 des 2009 nr. 123 (f o m inntektsåret 2009), 5 apr 2013 nr. 10 (f o m inntektsåret 2012), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78.

Se ogsåSkatteloven § 4-22omtalt i 9 kilder →referert av 8 →

§ 2-15

Skattlegging etter dødsfall

(1) Ved dødsfall i inntektsåret skattlegges boet eller arving som har overtatt boet udelt, for sin egen og avdødes samlede inntekt i dette året. Arving kan likevel kreve skattlegging av sin og avdødes inntekt hver for seg. (2) Gjenlevende ektefelle eller samboer som sitter i uskiftet bo, skattlegges for boets formue og inntekt. Har dødsfallet funnet sted i inntektsåret, og den gjenlevende har overtatt boet uskiftet, gjelder §§ 2-10, 2-11 og 2-13 tilsvarende for avdødes og gjenlevendes inntekt og skatt.

Når noen dør, blir boet eller arvingen som overtar boet udelt skattlagt for både sin egen og avdødes samlede inntekt det året. Arvingen kan imidlertid be om at inntektene skattlegges hver for seg. En ektefelle eller samboer som sitter i uskiftet bo, skattlegges for boets inntekt og formue.AI

Endret 21. juni 2017 · i kraft 21. juni 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 2010 nr. 38 (f o m inntektsåret 2009), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78.

Se ogsåSkatteloven § 2-10Skatteloven § 2-11Skatteloven § 2-13omtalt i 3 kilder →referert av 2 →

§ 2-16

Meldepliktige samboere

(1) Bestemmelsene i §§ 2-10 til 2-15 gjelder tilsvarende for samboere hvor den ene er pensjonist med meldeplikt i henhold til folketrygdloven § 25-4 første ledd første punktum. (2) Første ledd omfatter ikke tilfeller hvor samboerskapet er etablert og begge hadde folketrygdpensjon før 1. januar 1994.

Visse regler for skatteplikt gjelder også for samboere der den ene er en pensjonist med meldeplikt. Dette gjelder ikke dersom begge hadde folketrygdpensjon før 1. januar 1994 og samboerskapet ble etablert da.AI

Endret 10. desember 2010 · i kraft 10. desember 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 25 juni 2004 nr. 42 (f o m inntektsåret 2004).

Se ogsåSkatteloven § 2-10Skatteloven § 2-15Folketrygdloven § 25-4omtalt i 4 kilder →referert av 4 →

§ 2-20

Fordeling av inntekt ved eierskifte

Når eiendom eller virksomhet skifter eier i inntektsåret, skattlegges hver av eierne for den inntekten som etter tidfestingsreglene faller i vedkommendes eiertid, jf. likevel § 2-15 om skattlegging etter dødsfall og § 10-41 om realisasjon av andel i selskap med deltakerfastsetting m.v.

Når en eiendom eller virksomhet bytter eier i løpet av et år, blir inntekten fordelt mellom eierne. Hver eier skattlegges for den delen av inntekten som tilhører tiden de selv eide objektet.AI

Endret 21. juni 2017 · i kraft 21. juni 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78.

Se ogsåSkatteloven § 2-15Skatteloven § 10-41omtalt i 2 kilder →

§ 2-30

Fritak for skatteplikt for visse personer og institusjoner

(1) Fritatt for skatteplikt er a) Kongen, Dronningen, den nærmeste arveberettigede til tronen i hvert etterfølgende slektsledd og disse personers ektefeller, samt disses felles barn som ikke er fylt 20 år ved utgangen av inntektsåret b) staten – herunder statlig institusjon, innretning eller fond c) fylkeskommuner og kommuner, med de unntak som følger av § 2-5 d) universitetene og offentlige skoler e) følgende banker mv.: 1) Norges Bank 2) Statens lånekasse for utdanning 3) Innovasjon Norge 4) Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland 5) Folketrygdfondet f) folketrygden g) følgende offentlige bedrifter: 1) Petoro a.s. 2) Norsk Tipping A/S 3) Stiftelsen Norsk Rikstoto 4) Regionalt helseforetak og helseforetak. Helseforetak skal likevel svare skatt av inntekt knyttet til sykehusapotekenes publikumsutsalg og salg av non-invasiv prenatal test (NIPT). Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av forrige punktum, herunder nærmere definisjon av publikumsutsalg og salg av NIPT, og om fordeling av inntekter og kostnader mellom skattefri og skattepliktig del. 5) Norges sjømatråd AS h) selveiende finansieringsforetak og samvirkeforetak av låntakere, unntatt 1) sparebanker 2) finansieringsforetak og samvirkeforetak av låntakere som driver virksomhet som har konsesjon etter lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner 3) finansinstitusjoner og foretak som driver leasingvirksomhet. i) Verdipapirsentralen j) følgende sikringsfond mv.: 1) Bankenes sikringsfond 2) Verdipapirforetakenes sikringsfond 3) Samvirkelagenes Garantifond A/L når vedtektene er godkjent av departementet 4) Boligbyggelagenes sikringsfond 5) Overføringsavtalens sikringsordning k) følgende pris- og markedsutjevningsfond m.v.: 1) Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond 2) sammenslutning av melkeprodusenter i prisregulerende øyemed (melkesentral) l) fiskerhjem m) organ som nevnt i AFP-tilskottsloven § 18. (2) Utlending som oppholder seg i Norge for å studere, skal ikke svare skatt av formue i og inntekt fra utlandet. (3) Departementet kan i forskrift helt eller delvis frita andre staters diplomater og konsulære tjenestemenn med familie og tjenere for plikt til å svare skatt.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 22 des 1999 nr. 103 (ikr. 1 jan 2000), 14 apr 2000 nr. 30 (f o m inntektsåret 2000), 15 juni 2001 nr. 46 (f o m inntektsåret 2000 for første ledd, e, nr. 8, f o m inntektsåret 2001 for første ledd, g, nr. 7), 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 669), 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2001, første ledd, a, f o m inntektsåret 2002), 7 juni 2002 nr. 17 (ikr. 1 apr 2003 iflg. vedtak 19 mars 2003 nr. 347), 19 des 2003 nr. 130 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1598), 12 des 2003 nr. 107 (ikr. 20 feb 2004, med virkning fra 15 okt 2003 iflg. res. 20 feb 2004 nr. 398), 25 juni 2004 nr. 42 (f o m inntektsåret 2004), 10 des 2004 nr. 77, 9 des 2005 nr. 113, 16 juni 2006 nr. 29 (f o m inntektsåret 2006). 29 juni 2007 nr. 60 (f o m inntektsåret 2005), 29 juni 2007 nr. 44 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 937), 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2007), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009, men f o m inntektsåret 2008 for gjensidig brann- og husdyrforsikringsselskaper som har levert selvangivelse for 2007, se dens XI), 19 juni 2009 nr. 54 (f o m inntektsåret 2006), 19 feb 2010 nr. 5 (ikr. 1 jan 2011), 3 sep 2010 nr. 54 (ikr. 1 jan 2011 iflg. res. 3 sep 2010 nr. 1238), 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 22 juni 2012 nr. 36, 21 juni 2013 nr. 69, 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015, se dens XI), 23 juni 2020 nr. 103, 20 des 2024 nr. 86 (med virkning fra inntektsåret 2024), 20 juni 2025 nr. 58 (i kraft 1 juli 2025).

Se ogsåSkatteloven § 2-5 første leddAFP-tilskottsloven § 18referert av 9 →

§ 2-31

Fritak for skatteplikt for visse anlegg, innretninger og virksomheter

(1) Det svares ikke skatt av a) det offentlige veivesen, b) kanal, c) område og naturforekomst vernet etter naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, d) bureisningsbruk med tilhørende hus, innbo, redskap, besetning og beholdninger samt inntekt som bureiseren og familien vinner av, eller ved arbeid med disse. Dette gjelder for det år bureiseren bosetter seg på bruket eller fører opp nødvendige driftsbygninger, og de neste fire år. (2) Departementet kan gi forskrift om hvem som skal anses som bureiser etter første ledd d.

Enkelte anlegg og virksomheter er fritatt for skatt. Dette gjelder blant annet det offentlige veivesen, kanaler, visse vernede områder og naturforekomster, samt bureisningsbruk under bestemte vilkår.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 28 mars 2014 nr. 9 (ikr. 1 juni 2014 iflg. res. 28 mars 2014 nr. 371).

Se ogsåNaturmangfoldloven § 77omtalt i 1 kilde →

§ 2-32

Begrensning av skatteplikt for institusjon eller organisasjon som ikke har erverv til formål m.v

(1) Mild stiftelse, kirkesamfunn, menighet, selskap eller innretning som ikke har erverv til formål, er fritatt for formues- og inntektsskatt. (2) Driver institusjon eller organisasjon som omfattes av første ledd økonomisk virksomhet – herunder bortleie av fast eiendom, også i tilfelle eiendommen delvis er benyttet til egen bruk – vil formue i og inntekt av den økonomiske virksomheten være skattepliktig. Økonomisk virksomhet er unntatt fra skatteplikt når omsetningen av denne virksomheten i inntektsåret ikke overstiger 70.000 kroner. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er den tilsvarende beløpsgrensen 140.000 kroner. (3) For institusjon eller organisasjon som har skatteplikt etter annet ledd, skal gevinst ved realisasjon av driftsmiddel benyttet i den økonomiske virksomheten ikke regnes som inntekt med høyere beløp enn det som er kommet til fradrag i inntekten som avskrivninger. (4) Selveiende institusjon som eier privat skole, er fritatt for skattlegging av skolevirksomheten dersom skolen mottar lovbestemt offentlig tilskudd. Institusjonen er likevel skattepliktig for formue i og inntekt av økonomisk virksomhet utenom undervisning og forskning. (5) Familiestiftelse og andre formuesmasser hvor avkastningen fortrinnsvis tilfaller medlemmer av en bestemt slekt, skattlegges for formue.

omtalt i 9 kilder →referert av 20 →

§ 2-33

Begrensning av skatteplikt for visse bo m.v

(1) Konkursbo og insolvent døds- og administrasjonsbo er bare skattepliktig for inntekt av virksomhet som drives for boets regning. Ved siden av boet kan skyldneren skattlegges for inntekt som skyldneren eller ektefellen erverver, og som ikke tilflyter boet. Skyldneren skal skattlegges for formue som skyldneren eller ektefellen eier ved utløpet av inntektsåret, som ikke er inndratt i boet. Underholdsbidrag som boet betaler skyldneren, fradras i boets inntekt, men skattlegges hos skyldneren. (2) Besitteren av Stamhuset Jarlsberg skattlegges som om vedkommende forpaktet eiendommen.

Konkursbo og bo etter dødsfall eller administrasjon skal kun betale skatt av inntekter fra virksomhet. Skyldneren og ektefellen skattlegges for egne inntekter og formue som ikke tilhører boet. Besitteren av Stamhuset Jarlsberg skattlegges som en forpakter.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 20. desember 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020).

omtalt i 4 kilder →

§ 2-34

Begrensning av skatteplikt for utenlandsk eid skip under norsk drift

(1) Person, selskap eller innretning som ikke har skatteplikt etter §§ 2-1 første eller annet ledd eller 2-2 første eller annet ledd, skal ikke svare skatt av formue i og inntekt vunnet ved eie og drift av a) eget eller innleid skip i internasjonal fart, eller b) eget eller innleid bore- og entreprenørfartøy i internasjonal virksomhet. (2) Første ledd gjelder ikke for tilfeller hvor Norge i skatteavtale er tillagt eksklusiv rett til å skattlegge formue og inntekt som nevnt i første ledd, eller virksomhet som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav k, l, m eller n eller petroleumsskatteloven. (3) Første ledd gjelder for utenlandsk selskap med begrenset ansvar eller utenlandsk innretning bare når skattytere som har skatteplikt etter §§ 2-1 første eller annet ledd eller 2-2 første eller annet ledd (innenlandske skattytere) a) til sammen er direkte eller indirekte deltakere i selskapet eller innretningen med 34 prosent eller mindre, eller b) er skattepliktige for sine forholdsmessige andeler av selskapets eller innretningens overskudd etter § 2-4, jf. § 10-61. (4) Første og tredje ledd gjelder bare dersom skattyter a) godtgjør at vilkårene er oppfylt, og b) fremlegger de opplysningene som er nødvendige for å kunne ta standpunkt til anvendelse av bestemmelsen. Herunder skal norske myndigheter 1) ha tilgang på alle opplysninger vedrørende selskapets eller innretningens eierforhold, og 2) i tilfelle et annet selskap er eier, kunne kreve fremlagt de opplysninger som er nødvendige for å klarlegge eierforholdene til alle selskaper i eierkjeden.

Enkelte utenlandske eiere av skip og fartøyer i internasjonal fart eller virksomhet slipper å betale skatt til Norge for inntekter og formue fra denne driften. Det gjelder visse begrensninger for eierandeler og krav til dokumentasjon av eierforhold.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 20. desember 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåSkatteloven § 2-1 første leddSkatteloven § 2-2 første leddSkatteloven § 2-3 første leddSkatteloven § 2-4omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 2-35

Begrensning av skatteplikt etter denne lov ved skatteplikt etter andre lover

(1) Det skal ikke svares skatt etter denne lov av inntekt som omfattes av lov om skatt på honorarer til utenlandske artister m.v. (2) For skatt til Svalbard gjelder bestemmelser i egen lov. Ved anvendelse av denne lov skal a) personer bosatt på Svalbard og selskaper hjemmehørende på Svalbard likestilles med personer som er bosatt i utlandet, eller selskaper som er hjemmehørende i utlandet. Foregående punktum gjelder likevel ikke § 2-3 fjerde ledd, § 2-38, § 10-13 og §§ 10-60 til 10-68. b) § 10-70 gis tilsvarende anvendelse for personer som tar opphold på Svalbard og anses bosatt der, og ved overføring av eiendel som nevnt i § 10-70 annet ledd til person, selskap eller innretning som er bosatt eller hjemmehørende på Svalbard. Svalbard likestilles med stat innenfor EØS ved anvendelsen av § 10-70. Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bokstav. c) personer bosatt på fastlandet og selskaper hjemmehørende på fastlandet ikke skattlegges for inntekt og formue som er skattlagt til Svalbard.

Reglene bestemmer når inntekt ikke skal skattlegges etter skatteloven fordi den faller under andre lover. Dette gjelder for honorarer til utenlandske artister og skatt til Svalbard.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 20. desember 2024
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 17 juni 2005 nr. 74 (ikr. 17 juni 2005 med virkning for utbytter som innvinnes fra inntektsåret 2004 og for gevinster og tap som realiseres fra og med 26 mars 2004), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2008), 11 des 2009 nr. 123 (med virkning fra 13 okt 2009), 10 des 2010 nr. 67 (f o m inntektsåret 2010), 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 20 des 2024 nr. 86 (med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 20. mars 2024 eller senere).

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første leddSkatteloven § 2-38 første leddSkatteloven § 10-13Skatteloven § 10-60omtalt i 9 kilder →referert av 1 →

§ 2-36

Fritak for enkelte skatter

(1) Fritatt for skatt på formue er a) aksjeselskap og allmennaksjeselskap b) selskap eller sammenslutning som nevnt i § 2-2 første ledd e og g c) verdipapirfond d) statsforetak etter statsføretakslova (2) Fritatt for skatt til kommune og fylkeskommune er norske og utenlandske selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter, jf. § 2-2 første ledd. Dette gjelder likevel ikke dødsbo. (3) Fritatt for skatt til kommune og fylkeskommune er person som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd g, for så vidt gjelder lønn mottatt fra den norske stat. Det samme gjelder utsendt utenrikstjenesteansatt som har stilling ved en norsk utenriksstasjon, og arbeidstaker som tjenestegjør i Atlanterhavspaktens organisasjon med fast tjenestested i utlandet, jf. § 2-1 åttende ledd. (4) Fritatt for skatt til kommune, fylkeskommune og fellesskatt til staten er person som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd h, for så vidt gjelder inntekt ved arbeid om bord i tjeneste hos rederi eller hos arbeidsgiver som driver virksomhet på norsk registrert fartøy. (5) Fritatt for skatt til kommune og fylkeskommune er eierinntekt til personlig skattyter. Som eierinntekt anses utbytte og annen inntekt som skal oppreguleres etter § 5-22 annet ledd tredje punktum, § 10-11 første ledd annet punktum, § 10-21 fjerde ledd tredje punktum, § 10-21 åttende ledd tredje punktum, § 10-31 første ledd fjerde punktum, § 10-31 annet ledd annet punktum, § 10-42 tredje ledd bokstav b og § 10-44 første ledd tredje punktum. (6) Fritatt for skatt på formue er forskningsstiftelse som mottar basisbevilgning fra staten, jf. Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Fritaket omfatter formuesskatt på eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det fritatte skattebeløpet etter forrige punktum skal overføres fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets ikke-økonomiske aktiviteter. (7) Stiftelse som eier aksjer i forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning, jf. femte ledd, er fritatt for formuesskatt på aksjer i forskningsinstituttet. Fritaket er begrenset til et beløp som svarer til en beregnet formuesskatt på eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktiviteter. Fritaket er betinget av at et beløp tilsvarende det fritatte skattebeløpet etter forrige punktum overføres fra stiftelsen til forskningsinstituttet og anvendes i instituttets ikke-økonomiske aktiviteter. (8) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i tredje, sjette og syvende ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025), 10 april 2025 nr. 9 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 april 2025 nr. 644).

Se ogsåSkatteloven § 2-2 første leddSkatteloven § 2-3 første leddSkatteloven § 2-1 første leddSkatteloven § 5-22referert av 20 →

§ 2-37

Begrensning av skatteplikt for å unngå internasjonal dobbeltbeskatning

(1) Skatteplikt etter denne lov kan begrenses ved bestemmelse i avtale inngått i medhold av lov om adgang for Kongen til å inngå overenskomst med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning mv. (2) Person som ikke er bosatt eller selskap m.v. som ikke er hjemmehørende i Norge, kan fritas for skatteplikt for skip ved fart på havn i Norge eller mellom norske havner. Fritaket forutsetter at person som er bosatt eller selskap m.v. som er hjemmehørende i Norge, er fritatt for skattlegging av tilsvarende virksomhet i vedkommende stat. Dersom vilkåret om gjensidighet ikke er oppfylt, kan departementet i forskrift bestemme at utenlandske personer, selskaper og innretninger skal svare skatt av formue i og/eller inntekt av virksomhet som nevnt. Tilsvarende gjelder for fly som trafikkerer norske lufthavner. (3) Etter begjæring av vedkommende kommune kan departementet inngå avtale med annen stat om fordeling av beskatningen når en skattyter driver virksomhet som medfører skatteplikt for inntekt både her i riket og i utlandet. (4) Innehar person eller selskap m.v. som er skattepliktig etter § 2-1 første ledd eller § 2-2 første ledd, minst 95 prosent av aksjekapitalen i utenlandsk selskap som eier fast eiendom eller anlegg med tilbehør i utlandet, og dobbeltbeskatning ikke er forebygd i skatteavtale, kan departementet samtykke i at skattyteren anses som eier av vedkommende eiendom eller anlegg med tilbehør og som deltaker i tilknyttet næringsdrift med så stor del som svarer til skattyterens andel av aksjekapitalen. Det samme gjelder når inntil ti slike skattytere til sammen innehar minst 95 prosent av aksjekapitalen i selskap som omhandlet i første punktum, og aksjene er ervervet i anledning av et interessefellesskap i vedkommende stat.

Skatteplikten i Norge kan begrenses gjennom avtaler med andre land for å unngå at man betaler skatt to ganger. Det finnes egne regler for skattefritak for utenlandske skip og fly, samt regler for eierskap i utenlandske selskaper med eiendom.AI

Endret 23. juni 2026 · i kraft 23. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 23 juni 2026 nr. 66.

Se ogsåSkatteloven § 2-1 første leddSkatteloven § 2-2 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 5 →

§ 2-38

Skattefritak for visse selskaper mv. for inntekt på aksjer og andre eierandeler

(1) Følgende skattytere er fritatt for skatteplikt av inntekt og har ikke fradragsrett for tap etter bestemmelsene i denne paragraf: a) selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd a til d og tilsvarende selskap stiftet i utlandet som er hjemmehørende i Norge, b) verdipapirfond, c) interkommunalt selskap, d) selskap mv. som er heleid av staten, e) forening, f) stiftelse, g) kommune og fylkeskommune, h) konkurs- og administrasjonsbo etter debitor som omfattes av dette ledd, i) selskap mv. hjemmehørende i utlandet som tilsvarer selskap mv. som omfattes av dette ledd. (2) Inntekter og tap som omfattes av første ledd er: a) gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap mv. som nevnt i første ledd a til c eller tilsvarende selskap mv. hjemmehørende i utlandet, samt lovlig utdelt utbytte som nevnt i § 10-11 annet ledd, jf. tredje ledd på slik eierandel, b) gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap som nevnt i § 10-40 første ledd. c) gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av finansielt instrument med eierandel i selskap mv. som nevnt i dette ledd a som underliggende objekt. (3) Følgende inntekter og tap er likevel ikke omfattet av første ledd: a) inntekt eller tap på eierandel i selskap mv. som er hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS, jf. § 10-63, og inntekt på eierandel i selskap mv. som er hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, jf. § 10-63 og som på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, samt finansielt instrument med slike eierandeler som underliggende objekt, b) gevinst på eierandel i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS eller finansielt instrument med slik eierandel som underliggende objekt, dersom skattyteren ikke sammenhengende de to siste årene frem til innvinningstidspunktet har eid minst 10 prosent av kapitalen og hatt minst 10 prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv., c) tap på eierandel i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS eller finansielt instrument med slik eierandel som underliggende objekt, dersom skattyteren og hans nærstående til sammen ikke på noe tidspunkt de to siste årene frem til oppofrelsestidspunktet har eid 10 prosent eller mer av kapitalen eller hatt 10 prosent eller mer av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv., d) utbytte på eierandel i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS, dersom skattyteren ikke sammenhengende i en periode på to år som omfatter innvinningstidspunktet eier minst 10 prosent av kapitalen og har minst 10 prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv. e) gevinst ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap som nevnt i § 10-40 første ledd, dersom selskapets samlede verdi av aksjer mv. som faller inn under a-d i dette ledd, på noe tidspunkt de to siste årene frem til innvinningstidspunktet har oversteget 10 prosent av selskapets totale verdier av aksjer mv. f) tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap som nevnt i § 10-40 første ledd, dersom selskapets samlede verdi av aksjer mv. som faller inn under a-d i dette ledd, i en periode på to år forut for oppofrelsestidspunktet sammenhengende har oversteget 10 prosent av selskapets totale verdier av aksjer mv. g) gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i boligselskap, jf. § 7-3 annet ledd, eller tilsvarende selskap hjemmehørende i utlandet. h) utbytte på eierandel i selskap mv. i den utstrekning selskapet gis fradrag for utdelingen. (4) Som nærstående etter tredje ledd c regnes: a) selskap mv. som skattyteren har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i, b) person eller selskap mv. som har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i skattyteren, c) selskap mv. som nærstående etter b har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i, d) nærstående person etter b sine foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre, samt selskap mv. som disse har betydelig eierinteresse i, og e) selskap mv. som nærstående etter d har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i. Betydelig eierinteresse foreligger ved eie av minst 10 prosent av kapitalen eller innehavelse av minst 10 prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv. (5) Første ledd fritar for skatteplikt etter § 10-13 bare dersom skattyter er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b. (6) a) For skattytere som nevnt i første ledd bokstav a til h, skal tre prosent av utbytte nevnt i annet ledd bokstav a som er fritatt for skatt etter de foregående ledd, likevel anses som skattepliktig inntekt. Første punktum gjelder tilsvarende ved utdeling fra selskap som nevnt i § 10-40 første ledd. Ved inntektsføring etter forrige punktum gjelder § 10-42 tredje ledd a tilsvarende. b) Bestemmelsene i bokstav a gjelder på samme måte for skattytere hjemmehørende i utlandet som er skattepliktige til riket etter § 2-3 første ledd bokstav b. c) Bestemmelsene i bokstav a gjelder ikke for utbytte mottatt av selskap mv. som tilhører samme konsern som det utdelende selskap, jf. aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, dersom vilkår som fastsatt i § 10-4 første ledd er oppfylt. § 10-2 første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. Bestemmelsene i første og annet punktum i denne bokstav gjelder på samme vilkår så langt de passer for utbytte mottatt fra selskap mv. hjemmehørende i land innenfor EØS, og for utbytte betalt til slikt selskap. For selskaper som nevnt i tredje punktum i denne bokstav, gjelder vilkårene fastsatt i § 10-64 b tilsvarende. (7) Departementet kan i forskrift bestemme hva som anses som verdipapirfond etter første ledd, og gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i tredje og fjerde ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 des 2004 nr. 77 (ikr. 10 des 2004 med virkning f o m inntektsåret 2004, og gevinster og tap som realiseres fra og med 26 mars 2004, se endringsloven del XIX for overgangsregler), endret ved lover 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008), 9 mai 2008 nr. 23 (f o m inntektsåret 2008), 27 juni 2008 nr. 60 (f o m inntektsåret 2008), 12 des 2008 nr. 99 (ikr. 7 okt 2008 for nytt sjette ledd), 25 juni 2010 nr. 38 (f o m inntektsåret 2010), 10 des 2010 nr. 67 (ikr. 11 juni 2010 for ny f, nå g, med virkning for eierandeler i boligselskap som realiseres), 24 juni 2011 nr. 23 (f o m 13 mai 2011 for nye e og f med virkning for gevinster og tap realisert), 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 22 juni 2012 nr. 36 (f o m inntektsåret 2012), 22 juni 2012 nr. 40 (f o m inntektsåret 2012), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2012), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016, se dens VII), 20 des 2018 nr. 102 (med virkning fra inntektsåret 2018), 22 des 2025 nr. 119 (i kraft 1 jan 2026 med virkning fra inntektsåret 2026).

Se ogsåSkatteloven § 2-2 første leddSkatteloven § 10-11 første leddSkatteloven § 10-40Skatteloven § 10-63referert av 20 →

§ 2-39

Fritak for skatteplikt for inntekt ved utvinning av petroleum i utlandet

(1) Som skattepliktig inntekt regnes ikke inntekt ved utvinning av petroleum i utlandet utenfor det geografiske området som er angitt i petroleumsskatteloven § 1. (2) Det gis ikke fradrag for kostnader og tap som er pådratt for å erverve, sikre eller vedlikeholde inntekt som nevnt i første ledd. For gjeldsrenter gjelder § 6-91 tilsvarende. (3) Renteinntekter, samt gevinster og tap på valuta og andre finansielle poster, omfattes ikke av første og annet ledd.

Inntekt fra utvinning av petroleum i utlandet er ikke skattepliktig. Utgifter knyttet til denne inntekten gir heller ikke rett til fradrag. Finansielle poster som renter og valutagevinster er unntatt fra disse reglene.AI

Endret 7. desember 2012 · i kraft 7. desember 2012
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2013, se dens VII for overgangsregel: «Selve innføringen av skattefritaket i § 2-39 medfører ikke at driftsmiddel, eiendel eller forpliktelse anses tatt ut av norsk beskatningsområde etter § 9-14 eller § 14-60 »).

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 1 første leddSkatteloven § 6-91 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 2-40

Begrensning av skatteplikt for visse selskap eid av Norges Bank

Aksjeselskap som er direkte eller indirekte heleid av Norges Bank og tilsvarende selskap stiftet i utlandet som er hjemmehørende i Norge, skal ikke svare skatt på inntekt fra kapital som forvaltes i Statens pensjonsfond utland, jf. lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond § 2 annet ledd annet punktum, herunder avkastning i form av gevinst, utbytte, renter og valutagevinst.

Selskaper som Norges Bank eier helt, skal ikke betale skatt på inntekter fra kapital forvaltet i Statens pensjonsfond utland. Dette gjelder også gevinster, utbytte, renter og valutagevinster.AI

Endret 21. juni 2019 · i kraft 21. juni 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd til ved lov 21 juni 2017 nr. 78 (med virkning fra inntektsåret 2017), endret ved lov 21 juni 2019 nr. 34.

Se ogsåStatens pensjonsfond-loven § 2omtalt i 5 kilder →

Kapittel 3. Skattested

§ 3-1

Personlig skattyter og dødsbo

(1) Personlig skattyter svarer skatt til bostedskommunen med de unntak som følger av bestemmelsene i dette kapittel. (2) Bostedskommunen er den kommunen hvor skattyteren er bosatt ved utløpet av 1. januar i inntektsåret. Skattyter som er flyttet fra sitt tidligere bosted, anses fortsatt som bosatt i sin tidligere bostedskommune dersom skattyteren ikke er kommet til sitt nye bosted på dette tidspunktet. Skattyter som ikke har vært bosatt i noen kommune her i landet 1. januar i inntektsåret, skal svare skatt av formue og inntekt til den kommunen hvor vedkommende først bosatte seg eller tok opphold. (3) Dødsbo svarer skatt av formue og inntekt til den kommunen som ville blitt ansett som avdødes bostedskommune, hvis ikke formue eller inntekt etter annen bestemmelse i dette kapittel skal skattlegges i noen annen kommune her i riket. (4) Personlig skattyter anses som bosatt i den kommunen hvor vedkommende har sitt hjem. Opphold utenfor hjemmet som følge av arbeid eller av andre grunner endrer ikke bosted med mindre forholdene ellers er slike at skattyteren må regnes å ha sitt hjem på det nye oppholdsstedet. (5) Person som bor sammen med ektefelle eller barn, anses å ha sitt hjem der ektefelle eller barn er bosatt. For skattyter som forsørger og bor sammen med søsken, regnes deres felles bolig som hjem. (6) Person uten fast oppholdssted anses som bosatt i den kommunen hvor vedkommende etter sine øvrige forhold må antas å ha sitt hjem. Person som faktisk har flyttet fra riket, men som fortsatt er skattemessig bosatt her, anses som bosatt i den kommunen hvor vedkommende var skattepliktig på utflyttingstidspunktet. Norsk sjømann som faktisk har flyttet fra riket, men som fortsatt er skattemessig bosatt her, anses som bosatt i rederiets kontorkommune dersom vedkommende ble overført til ligning i denne kommunen for inntektsåret 2003 eller tidligere. (7) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om skattemessig bosted for personlige skattytere.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2002), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2005), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 21 juni 2019 nr. 34 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020), 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024), 20 juni 2025 nr. 56 (i kraft 1 okt 2025).

referert av 8 →

§ 3-2

Upersonlig skattyter (aksjeselskap, allmennaksjeselskap m.v.)

Selskaper og innretninger svarer kun skatt til staten, jf. § 2-36 annet ledd.

Selskaper og innretninger skal kun betale skatt til staten.AI

Endret 13. desember 2013
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 29 juni 2007 nr. 60 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370).

Se ogsåSkatteloven § 2-36 første leddreferert av 3 →

§ 3-3

Stedbunden skattlegging av fast eiendom og virksomhet

(1) Formue i og inntekt av fast eiendom eller anlegg, samt virksomhet knyttet til fast eiendom eller anlegg, skattlegges i den kommunen hvor eiendommen eller anlegget ligger. (2) Stedbunden skattlegging etter første ledd omfatter blant annet: a) bolighus, leiegård, fritidshus, b) forretningsgård, butikk, kiosk, hotell, bevertningssted, c) fabrikk, industrielt anlegg, verksted, skipsverft, lager, d) personlig skattyters virksomhet som er knyttet til kontor som er åpent i vesentlig samme tid som er vanlig for slik virksomhet, eller til regelmessige tider som er bekjentgjort på forhånd, dersom ikke formuen eller inntekten skattlegges etter noen annen bestemmelse i denne paragraf, e) elektrisitetsverk, jf. § 18-7, f) jordbruk, skog, tomt, annet grunnområde, g) Fiskevær, akvakulturinnretning, opplagsinnretning for hummer o.l., h) anlegg for utnyttelse av naturforekomster (gruve, steinbrudd, grus- og sandtak o.l.), i) vannfall. (3) Stedbunden skattlegging etter første og annet ledd omfatter også a) gevinst ved realisasjon av fast eiendom og rettigheter knyttet til fast eiendom, b) panthavers overtakelse av fast eiendom til brukelighet, c) føderåd (kår), grunnleie eller fast grunnavgift som er påheftet fast eiendom. (4) Inntekt av virksomhet ved omsetning av egne tilvirkede varer skattlegges i tilvirkningskommunen. Foregår det omsetning fra lager i annen kommune, skattlegges 1/10 av inntekten i lagerkommunen. Formue i råstoffbeholdning og tilvirkede varer skattlegges i tilvirkningskommunen. (5) Selskap hvor virksomheten består i lagring og omsetning av petroleum eller lignende, skattlegges med 1/3 av inntekten i kontorkommunen og med 2/3 av inntekten i den eller de kommuner hvor lageret ligger. Mellom flere lagerkommuner fordeles inntekten til skattlegging i forhold til den varemengde som i årets løp er uttatt av lageret innen hver kommune. Formue i lagerbeholdning skattlegges på basis av beholdningen i den enkelte kommune. (6) Inntekt ved avvirkning i egen skog skattlegges fullt ut i den kommunen hvor eiendommen ligger. Skogavgiftsmidler som godkjennes overført til investering i skog i annen kommune, tas til inntekt der. (7) Hører det til fast eiendom rettighet i allmenning i annen kommune (eiendoms- eller bruksrett, herunder seterrett) med tilknyttet anlegg, skattlegges formue i og inntekt av rettigheten med 3/4 i den kommunen hvor den berettigede eiendommen ligger, og med 1/4 i den kommunen hvor allmenningen ligger. Departementet kan gi tillatelse til at de berørte kommunene avtaler en annen fordelingsmåte med virkning for de bruksberettigede. Avtalen skal gjelde for begrenset tid eller inntil utgangen av det første budsjettåret etter at avtalen er sagt opp av en av partene. (8) Skattlegging skjer etter bestemmelsene i denne paragraf, uansett om virksomheten foregår i et lengre eller kortere tidsrom, og uten hensyn til om virksomheten er opphørt ved utløpet av inntektsåret. (9) Denne paragraf gjelder ikke for inntekt fra selskap med deltakerfastsetting og formue i slikt selskap, jf. §§ 10-40 til 10-49.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 79 (ikr. 1 jan 2006), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015), 21 juni 2019 nr. 34.

Se ogsåSkatteloven § 18-7 første leddSkatteloven § 10-40Skatteloven § 10-49referert av 4 →

§ 3-4

Utlending og utenlandsk selskap eller innretning

(1) Person som ikke er bosatt, og selskap eller innretning som ikke er hjemmehørende i riket, som har begrenset skatteplikt etter § 2-3 første ledd a og b, skattlegges i den kommunen som følger av § 3-3. Hvis § 3-3 ikke er anvendelig, skal skattlegging finne sted til den kommunen hvor næringsdriften eller virksomheten foregår. (2) Skattyter som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd d og annet ledd, svarer skatt til den kommunen hvor vedkommende oppholdt seg 1. januar i inntektsåret. Har slik skattyter ikke oppholdt seg i noen kommune her i landet på dette tidspunktet, svares skatten til den kommunen hvor vedkommende oppholdt seg da skatteplikten etter § 2-3 første ledd d og annet ledd oppstod. (3) Skattyter som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd e og f, skattlegges for mottatt godtgjørelse mv. til den kommunen eller de kommunene hvor vedkommende selskaps produksjonsvirksomhet foregår eller hvis selskapet ikke driver produksjonsvirksomhet, til den kommunen hvor kontoret er eller bestyrelsen foregår. Foretas det fordeling av generalkostnadene mellom flere aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper, skal godtgjørelse som nevnt i første punktum fordeles på de samme selskapene og på samme måte. (4) Skattyter som er skattepliktig etter § 10-70, svarer skatt til den kommunen hvor selskapet har sitt kontor (hovedkontor). (5) Person som ikke er bosatt i riket og som regelmessig driver berging med sammenhengende virksomhet på norsk territorium, skattlegges for formue i og inntekt av den virksomheten som drives her, til den kommunen hvor vedkommende skip lengst har vært stasjonert i inntektsåret.

Bestemmelsen forklarer hvilken kommune utlendinger, utenlandske selskaper og visse virksomheter skal betale skatt til. Hvilken kommune som er riktig, avhenger av typen skatteplikt, hvor virksomheten foregår eller hvor personen befant seg på et bestemt tidspunkt.AI

Endret 21. juni 2019 · i kraft 21. juni 2019
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000, tidligere § 3-7), 29 juni 2007 nr. 60 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370), 22 juni 2012 nr. 36 (f o m inntektsåret 2012), 21 juni 2019 nr. 34 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020).

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første leddSkatteloven § 3-3 første leddSkatteloven § 10-70 første leddomtalt i 5 kilder →referert av 2 →

§ 3-5

Særregler for medlemmer av Stortinget og regjeringen mv

(1) Medlemmer av Stortinget og regjeringen som må oppholde seg utenfor hjemmet som følge av det politiske vervet, kan beholde denne boligen som bosted. Det samme gjelder for statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor. Denne boligen må ligge minst 40 kilometer fra arbeidsstedet, være fullverdig og disponeres gjennom et reelt eie- eller leieforhold på alminnelige vilkår. (2) Ektefelle og barn i personens husstand skal anses bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til boligen. (3) Ved flytting til en annen bolig som også oppfyller avstandskravet, kan personen med husstand anses bosatt der på samme vilkår. Personer nevnt i første ledd som i løpet av funksjonsperioden etablerer seg i en slik bolig som oppfyller avstandskravet, kan på nærmere vilkår anses bosatt der. (4) Opphold i statsministerboligen endrer ikke bostedet så lenge statsministeren også disponerer en egen privat bolig gjennom et reelt eie- eller leieforhold. Ektefelle og barn i statsministerens husstand skal anses bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til den private boligen. (5) Departementet kan gi forskrift om kravene til å disponere bolig, herunder besøkshyppighet, kravene til fullverdig bolig og vilkårene for adgangen etter tredje ledd andre punktum til å etablere bosted under funksjonsperioden. (6) Departementet kan gi forskrift om at personer som nevnt i første og tredje ledd kan frasi seg skattefordeler som gjelder for bosatte i Finnmark eller Nord-Troms.

Visse politiske vervsutøvere kan beholde sin private bolig som bosted selv om de må bo andre steder på grunn av jobben. Dette gjelder dersom boligen ligger minst 40 kilometer fra arbeidsstedet og er en fullverdig bolig.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 1. oktober 2025
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 17 des 1999 nr. 94, tilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 56 (i kraft 1 okt 2025).

omtalt i 4 kilder →referert av 4 →

§ 3-6

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 4. Formue

Fellesregler for formue

§ 4-1

Hovedregel om formue

(1) Skattepliktig formue fastsettes til omsetningsverdien pr. 1. januar i skattefastsettingsåret av skattyterens eiendeler med økonomisk verdi, med fradrag for gjeld som skattyteren hefter for. (2) For skattyter med avvikende regnskapsår etter forskriftsbestemmelse vedtatt med hjemmel i skatteforvaltningsloven § 8-16 skal formuesfastsettelsen omfatte formuen ved utløpet av siste regnskapsår før 1. januar i skattefastsettingsåret.

Skattepliktig formue beregnes ut fra verdien av alt man eier minus gjeld per 1. januar. For noen med spesielle regnskapsår gjelder verdien ved slutten av det siste regnskapsåret før 1. januar.AI

Endret 12. januar 2024 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 des 2000 nr. 95, 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 12 jan 2024 nr. 4 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 8-16omtalt i 4 kilder →referert av 16 →

§ 4-2

Eiendeler som ikke medregnes

(1) Ved fastsettelse av skattepliktig formue unntas følgende eiendeler: a) rettighet som er avhengig av at en betingelse inntrer, b) tidsbegrenset bruksrett, c) tidsbegrenset rett til periodisk ytelse, d) krav på lønn, rentetermin eller utbytte av aksje, andel i verdipapirfond og annet verdipapir, så lenge kravet ikke er forfalt til betaling, e) rett til åndsverk eller patent, så lenge retten ikke er gått ut av opphaverens eller oppfinnerens eie, f) forretningsverdi, g) teknisk, merkantil eller annen kunnskap, h) avling som er nødvendig for gårdsdriften, i) eierandelskapital, samt overkursfond og utjevningsfond i sparebanker, j) livsforsikringspolise som er tegnet for å oppfylle kravet til tvungent innskudd i pensjonskasse eller enkekasse. k) Fordring på gevinst som nevnt i § 5-50 annet ledd som ikke er forfalt til betaling. (2) Uten hensyn til bestemmelsen i første ledd c, skal livrenteforsikring som nevnt i forsikringsavtaleloven § 10-2 bokstav d, medtas ved fastsettelse av skattepliktig formue, forutsatt at forsikringen er tegnet i selskap som har eller har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet her i landet. Dette omfatter likevel ikke rettigheter etter folketrygdloven, foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og tjenestepensjonsloven, samt rettigheter etter offentlige tjenestepensjonsordninger og andre pensjonsordninger som er pålagt i lov eller i medhold av lov. Det samme gjelder kollektiv livrenteforsikring som nevnt i forsikringsavtaleloven § 10-2 bokstav f, samt uforfalt krav i tilknytning til uførepensjon under utbetaling. (3) Departementet kan gi forskrift om at også andre arter av livsforsikring og pensjonsspareprodukter enn nevnt under første ledd j ikke skal tas med i formuen.

Denne bestemmelsen lister opp hvilke eiendeler og rettigheter som ikke skal regnes med når man beregner skattepliktig formue. Dette inkluderer blant annet visse typer kunnskap, rettigheter til åndsverk og enkelte pensjonsrelaterte forsikringer.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 apr 2000 nr. 30 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2000 nr. 111 (f o m inntektsåret 2000), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007, se dens XI), 13 des 2013 nr. 106 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1444), 19 des 2017 nr. 121, 21 juni 2019 nr. 34, 20 des 2022 nr. 105.

Se ogsåSkatteloven § 5-50Forsikringsavtaleloven § 10-2omtalt i 6 kilder →referert av 3 →1 forskrift →

§ 4-3

Forpliktelser som det ikke gis fradrag for

(1) Ved fastsettelse av skattepliktig formue gis det ikke fradrag for a) forpliktelse som er avhengig av at en betingelse inntrer, b) tidsbegrenset bruksrett som hviler på skattyterens formue, c) kapitalverdien av føderåd påheftet fast eiendom og verdien av tidsbegrenset plikt til periodisk ytelse, d) rentetermin eller utbytte av verdipapir så lenge betalingsforpliktelsen ikke er forfalt, e) forskuddsskatt og terminskatt som ikke er forfalt, samt restskatt som ikke er fastsatt ved utløpet av inntektsåret, f) skatt, trygdeavgift eller tilleggsskatt og renter som fastsettes ved endring av skattefastsettingen etter utløpet av inntektsåret. (2) Uten hensyn til bestemmelsen i første ledd c, gis det fradrag for verdien av plikt til å yte livrente som er skattepliktig formue etter § 4-2 annet ledd.

Reglene bestemmer hvilke gjeldsposter og forpliktelser man ikke får trekke fra når man beregner skattepliktig formue. Dette gjelder blant annet visse typer skatter, utbytte som ikke er forfalt og betingede forpliktelser.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 16 juni 2023 nr. 47.

Se ogsåSkatteloven § 4-2omtalt i 5 kilder →

§ 4-4

Forpliktelse etter avtale om verdipapirlån

Ved fastsettelse av skattepliktig formue gis det fradrag for forpliktelse til å levere tilbake identisk verdipapir etter avtale om verdipapirlån som nevnt i § 9-11.

Man får skattefradrag for verdipapirer som er lånt ut og som må leveres tilbake til utlåneren. Dette gjelder når formuen beregnes.AI

Endret 23. mars 2018
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 6 juni 2003 nr. 36 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1588).

Se ogsåSkatteloven § 9-11 første ledd

SSærlige verdsettelsesregler

§ 4-10

Fast eiendom, herunder andel i boligselskap

(1) Verdien av fast eiendom kan settes lavere enn omsetningsverdien. (2) Verdien av primærbolig settes til 25 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 25 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Prosentandelen skal likevel være 70 for den delen av den beregnede eller dokumenterte omsetningsverdien som overstiger 14 000 000 kroner. (3) Verdien av sekundærbolig settes til 100 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 100 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. (4) Beregnet omsetningsverdi etter annet og tredje ledd settes til produktet av boligens areal og en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen settes til en beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter, hvor det tas hensyn til boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet. Kvadratmetersatsene fastsettes årlig av Skattedirektoratet på grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralbyrå. (5) Verdsetting av boenhet i boligselskap som omfattes av § 7-3, følger reglene i annet og tredje ledd. Øvrig verdi av andel i slikt selskap settes til andelshavers andel av boligselskapets netto formue utenom boenhetene. Innskudd fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved beregningen av boligselskapets formue. (6) Verdien av fritidsbolig skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 30 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. (7) Verdien av næringseiendom settes til 80 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi. Verdsetting etter første punktum kan foretas ved bruk av differensierte kvadratmetersatser. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 80 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. (8) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2005), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009, se dens XII), 11 des 2009 nr. 123 (f o m inntektsåret 2010, se dens IX for overgangsregler), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2013), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017), 21 juni 2017 nr. 78 (med virkning fra inntektsåret 2017), 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 23 juni 2020 nr. 100 (med virkning fra inntektsåret 2020), 21 des 2020 nr. 164 (ikr. 1 jan 2021 med virkning fra inntektsåret 2021), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023), 23 juni 2026 nr. 66 (med virkning fra inntektsåret 2026).

Se ogsåSkatteloven § 7-3 første leddreferert av 20 →

§ 4-11

Jordbrukseiendom, skog og reinflokk

(1) Jordbrukseiendom verdsettes under ett med bygninger og rettigheter som hører til eiendommen. (2) Verdien av skog settes til den avkastningsverdien skogen har på lengre sikt ved rasjonell skjøtsel og drift etter forskrift, jf. skatteforvaltningsloven § 9-8 tredje ledd. (3) Reinflokk verdsettes ut fra antall kalver under ett år og dyr på ett år eller mer til henholdsvis 15 og 30 prosent av den slakteprisen som ble oppnådd i landsgjennomsnitt for dyr på ett år eller mer i året før inntektsåret.

Bestemmelsen forklarer hvordan jordbrukseiendom, skog og reinflokker skal verdsettes for skattemessige formål. Jordbrukseiendom verdsettes samlet med tilhørende bygninger og rettigheter, mens skog og reinflokk har egne beregningsmetoder.AI

Endret 13. desember 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 9-8omtalt i 1 kilde →referert av 10 →

§ 4-12

Aksje, egenkapitalbevis og andel i verdipapirfond

(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 80 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. (2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 80 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før skattefastsettingsåret fordelt etter pålydende. (3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 80 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi. (4) Departementet kan a) gi forskrift om beregning av aksjeverdien i annet ledd, og om dokumentasjonskrav etter tredje ledd, b) fastsette skjema til bruk ved beregningen, c) ved forskrift bestemme at ikke-børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, verdsettes som bestemt i første ledd, d) ved forskrift gi bestemmelser om samordning av verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper mellom forskjellige skattekontorer. (5) Egenkapitalbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 80 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi. (6) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjeandel i verdipapirfond, jf. skatteloven § 10-20, verdsettes til 80 prosent av aksjeandelens verdi. (7) Ved fastsetting av ikke-børsnotert selskaps skattemessige formuesverdi, medregnes eiendeler og gjeld til full verdi, uten prosentvis reduksjon etter bestemmelser i dette kapittel. Dette gjelder likevel ikke for akvakulturtillatelser, jf. § 4-17 tredje ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2001), 21 juni 2002 nr. 32 (f o m inntektsåret 2003), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 17 juni 2005 nr. 74, 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2006), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008), 29 juni 2007 nr. 60 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2016), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531) som endret ved lov 20 des 2016 nr. 120 (se lovens del VI), 21 juni 2017 nr. 78 (med virkning fra inntektsåret 2017), 19 des 2017 nr. 121 (med virkning fra inntektsåret 2017, se del VIII), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 20 des 2019 nr. 94 (med virkning fra inntektsåret 2019), 23 juni 2020 nr. 100 (med virkning fra inntektsåret 2020), 21 des 2020 nr. 164 (ikr. 1 jan 2021 med virkning fra inntektsåret 2021), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023), 16 juni 2023 nr. 44 (med virkning fra inntektsåret 2023).

Se ogsåSkatteloven § 10-20 første leddSkatteloven § 4-17referert av 5 →

§ 4-13

Særskilt verdsettelsestidspunkt for visse aksjer

(1) For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hvor aksjekapitalen i året før skattefastsettingsåret er forhøyet eller satt ned ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, legges verdien 1. januar i skattefastsettingsåret til grunn ved skattefastsettingen. Det samme gjelder såfremt selskapet det forutgående år har ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen, eller aksjen i året før skattefastsettingsåret er strøket fra notering på børs. For øvrig gjelder § 4-12 annet ledd. (2) For aksjer i ikke-børsnoterte selskap eid av formuesskattepliktig skattyter, skal verdsettelsestidspunktet være den 1. januar i skattefastsettingsåret dersom selskapet i løpet av inntektsåret: a) er stiftet, b) har vært det overtakende selskap i en forenklet fusjon etter aksjeloven § 13-24, eller c) har vært det overtakende selskap i en omvendt mor-datterfusjon etter aksjeloven eller allmennaksjeloven §§ 13-2 flg.

Bestemmelsen fastslår når verdien på visse aksjer skal måles for skatteformål. I utvalgte tilfeller skal verdien per 1. januar i skattefastsettingsåret legges til grunn.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Endringshistorikk (10)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 17 juni 2005 nr. 74, 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 19 des 2017 nr. 121 (med virkning fra inntektsåret 2017, se del VIII), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 20 des 2019 nr. 94 (med virkning fra inntektsåret 2019), 18 juni 2021 nr. 105.

Se ogsåSkatteloven § 4-12 første leddAksjeloven § 13-24Allmennaksjeloven § 13-2omtalt i 13 kilder →referert av 1 →

§ 4-14

Ihendehaverobligasjon, obligasjon registrert i en verdipapirsentral og lignende verdipapir

Ihendehaverobligasjon, obligasjon registrert i en verdipapirsentral og lignende verdipapir verdsettes til kursverdien, eller til antatt omsetningsverdi dersom kursen ikke er notert.

Obligasjoner og lignende verdipapirer skal verdsettes til kursverdien. Dersom kursen ikke er notert, skal man bruke den antatte omsetningsverdien.AI

Endret 13. desember 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).

omtalt i 1 kilde →

§ 4-15

Pantobligasjon, gjeldsbrev, bankinnskudd og annet utestående krav

Pantobligasjon, gjeldsbrev, bankinnskudd og annet utestående krav verdsettes til pålydende. Krav som ikke ventes innfridd helt eller delvis, verdsettes til det kravet med rimelig sikkerhet vil innbringe.

Penger på bok, lån du har gitt andre og lignende krav skal verdsettes til det beløpet som står i avtalen. Hvis man ikke forventer å få pengene tilbake, settes verdien til det man med rimelig sikkerhet kan få inn.AI

Endret 13. desember 2013
§ 4-16

Livsforsikringspolise mv

(1) Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes av § 4-2 første ledd j, jf. § 4-2 tredje ledd, samt livrenteforsikring som nevnt i § 4-2 annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien. Det tas ikke hensyn til avtale eller forsikringsvilkår om at forsikringen ikke kan kreves gjenkjøpt. Er gjenkjøpsverdien ikke tilfredsstillende opplyst, fastsettes den ved skjønn. (2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Verdien av livsforsikringspoliser og livrenteforsikring skal settes til gjenkjøpsverdien i formues sammenheng. Dette gjelder selv om det i avtalen står at forsikringen ikke kan gjenkjøpes. Hvis gjenkjøpsverdien ikke er tilstrekkelig opplyst, blir den fastsatt ved skjønn.AI

Endret 13. desember 2013
Endringshistorikk (2)

Se ogsåSkatteloven § 4-2omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 4-17

Varebeholdning og driftsmidler

(1) Beholdning av varer og råstoffer i virksomhet verdsettes til samme verdi som legges til grunn ved skattefastsettingen, jf. § 14-5 annet ledd. (2) Driftsmidler, unntatt eiendom som nevnt i skatteloven § 4-10 tredje og syvende ledd og akvakulturtillatelser, verdsettes til 70 prosent av skattemessig formuesverdi. (3) Akvakulturtillatelser verdsettes til 25 prosent av omsetningsverdien.

Reglene bestemmer hvordan varer, råstoffer og utstyr i en bedrift skal verdsettes for skatt. Noen driftsmidler og akvakulturtillatelser skal verdsettes til en fast prosentandel av verdien.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (11)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531) som endret ved lov 20 des 2016 nr. 120 (se lovens del VI), 21 juni 2017 nr. 78, 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 23 juni 2020 nr. 100 (med virkning fra inntektsåret 2020), 21 des 2020 nr. 164 (ikr. 1 jan 2021 med virkning fra inntektsåret 2021), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023), 16 juni 2023 nr. 44 (med virkning fra inntektsåret 2023).

Se ogsåSkatteloven § 14-5 første leddSkatteloven § 4-10 første leddomtalt i 20 kilder →referert av 16 →

§ 4-18

Utenlandsk forsikringsselskaps formue

For utenlandsk forsikringsselskap som er skattepliktig her i riket etter § 2-3 første ledd a og b, verdsettes formuen til det tidobbelte av selskapets beregnede årsinntekt, med mindre verdien av selskapets faste eiendommer eller anlegg innen riket, etter fradrag av gjeld, utgjør et større beløp.

Formuen til utenlandske forsikringsselskaper som er skattepliktige i Norge, beregnes som ti ganger selskapets årsinntekt. Dersom verdien av selskapets eiendommer eller anlegg i Norge etter fradrag for gjeld er høyere, brukes dette beløpet i stedet.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første leddreferert av 1 →

§ 4-19

Gjeldsreduksjon for eiendel med verdsettelsesrabatt

(1) Når skattyter har eiendel som nevnt i: a) § 4-10 tredje ledd (sekundærbolig) og § 4-10 syvende ledd (næringseiendom), b) § 4-12 første til tredje og femte til sjette ledd, c) § 4-17 annet og tredje ledd, d) § 4-40 første punktum, skal skattyters fradrag for gjeld reduseres etter reglene i annet og tredje ledd. (2) Den del av skattyters gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av eiendel som gir grunnlag for reduksjon etter første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, verdsettes med samme prosentsats som eiendelen. For ektefeller beregnes gjeldsreduksjonen på grunnlag av ektefellenes samlede eiendeler og gjeld. (3) Ved beregning av forholdet etter annet ledd medregnes primærbolig og eiendelene nevnt i første ledd uten prosentvis reduksjon. (4) Ved beregning av verdien av ikke-børsnotert aksje etter § 4-12 annet og tredje ledd og andel i selskap med deltakerfastsetting etter § 4-40, hvor selskapet eier akvakulturtillatelser som verdsettes etter § 4-17 tredje ledd, skal den delen av selskapets gjeld som svarer til forholdet mellom omsetningsverdien av akvakulturtillatelsen og verdien av selskapets øvrige eiendeler, verdsettes med 25 prosent.

Hvis du eier verdier som har rabatt på skatten, må også fradraget for gjelden din reduseres. Reduksjonen beregnes ut fra hvor stor del av den totale formuen disse verdiene utgjør.AI

Endret 20. desember 2023 · i kraft 20. desember 2023
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017), endret ved lov 21 juni 2017 nr. 78 (med virkning fra inntektsåret 2017), 19 des 2017 nr. 121 (med virkning fra inntektsåret 2017, se del VIII), 20 des 2019 nr. 94 (med virkning fra inntektsåret 2019), 21 des 2020 nr. 164 (ikr. 1 jan 2021 med virkning fra inntektsåret 2021), 16 juni 2023 nr. 44 (med virkning fra inntektsåret 2023), 20 des 2023 nr. 98.

Se ogsåSkatteloven § 4-10 første leddSkatteloven § 4-12 første leddSkatteloven § 4-17Skatteloven § 4-40omtalt i 11 kilder →

Skattefri formue

§ 4-20

Fribeløp i kontanter og privat innbo m.v

(1) Personlig skattyters formue i a) kontanter, sjekker, bankremisser eller andre likvide midler medregnes bare med den del som overstiger 3.000 kroner, b) privat innbo og løsøre, unntatt motorkjøretøy, campingvogn og lystfartøy, medregnes bare med den del av samlet verdi som overstiger 100.000 kroner. (2) Personer som skattlegges under ett, har ett felles fribeløp etter første ledd.

Det er fribeløp for formue i kontanter og privat innbo. Det betyr at bare verdier over visse beløp skal regnes med i formuen. Personer som skattlegges under ett, har ett felles fribeløp.AI

Endret 21. juni 2017 · i kraft 21. juni 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78.

omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 4-21

Skattefrihet for innskuddskonti med småbeløp

Departementet kan bestemme at innskuddskonti med småbeløp skal unntas ved fastsettelse av skattepliktig formue, og kan fastsette hvilke beløp og antall konti som fritaket skal omfatte.

Departementet kan bestemme at bankkontoer med små beløp skal være skattefrie når formuen beregnes. De kan også bestemme hvor store beløpene kan være og hvor mange kontoer dette gjelder for.AI

§ 4-22

Skattefrihet for visse engangserstatnings- og forsikringsutbetalinger til barn

(1) Skattyter som fyller 21 år eller mindre i inntektsåret, er fritatt for formuesskatt på: a) engangserstatning for personskade og tap av forsørger som i hovedsak utmåles etter prinsippene i skadeserstatningsloven kapittel 3 og yrkesskadeforsikringsloven. b) engangserstatning for personskade og tap av forsørger etter en annen stats erstatningsrett, så langt erstatningen er fastsatt etter hovedsakelig tilsvarende prinsipper som i norsk erstatningsrett. c) engangsutbetaling av ulykkes-, sykdoms- eller uføreforsikring ved skade, sykdom eller lyte. d) engangsutbetaling av ulykkesforsikring eller dødsfallsforsikring ved tap av forsørger. (2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Personer som er 21 år eller yngre i inntektsåret, slipper å betale formuesskatt på visse engangserstatninger og forsikringsutbetalinger. Dette gjelder blant annet erstatning for personskade, tap av forsørger og utbetalinger fra ulykkes-, sykdoms- eller uføreforsikring.AI

Endret 21. juni 2017 · i kraft 21. juni 2017
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006), endret ved lover 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007), 5 apr 2013 nr. 10 (f o m inntektsåret 2012).

omtalt i 5 kilder →referert av 1 →

§ 4-30

Fordeling av gjeldsfradrag mellom kommuner

(1) Har skattyter formue i flere kommuner, fratrekkes gjelden forholdsmessig etter størrelsen av bruttoformuen i hver kommune. (2) Hvis skattyterens formue i en kommune bare består av formue i egen fritidsbolig, skal denne formuen ikke tas med i grunnlaget for gjeldsfordelingen så langt skattyteren får dekket gjeldsfradraget i formue i andre kommuner. Foregående punktum gjelder ikke for utleiehytter. (3) Første og annet ledd gjelder særskilt for hver ektefelle når ektefellene får skatten fordelt etter § 2-13. Overstiger den ene ektefellens samlede gjeld vedkommendes samlede bruttoformue, skal det overskytende beløp overføres til fradrag på den andre ektefellens hånd og tas med ved en eventuell fordeling av denne ektefellens gjeld mellom flere kommuner.

Gjeld fordeles forholdsmessig mellom kommunene der man har formue. Formue i egen fritidsbolig regnes normalt ikke med i denne fordelingen hvis gjelden kan trekkes fra i andre kommuner. For ektefeller gjelder reglene hver for seg, men overskytende gjeld kan flyttes mellom dem.AI

Endret 12. desember 2005 · i kraft 9. desember 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2005).

Se ogsåSkatteloven § 2-13omtalt i 18 kilder →referert av 10 →

§ 4-31

Fordeling av gjeldsfradrag mellom Norge og utlandet

(1) Når skattyter som nevnt i § 2-1 og § 2-2 har fast eiendom, eller utøver eller deltar i virksomhet i utlandet, og formue i slik fast eiendom eller virksomhet er unntatt fra skattlegging i Norge etter overenskomst med fremmed stat, skal skattyters fradrag for gjeld begrenses etter reglene i annet til fjerde ledd. For personlig skattyter som har alminnelig skatteplikt til Norge etter § 2-1, skal fradrag for gjeld ikke reduseres som følge av at skattyter eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat der skatteavtalen mellom Norge og den annen stat bygger på unntaksmetoden for unngåelse av dobbeltbeskatning. Når skattyter har krav på og helt eller delvis krever fradrag for gjelden i den annen EØS-stat, avkortes gjeldsfradraget i Norge tilsvarende, likevel begrenset oppad til en andel som svarer til forholdet mellom samlet verdi av skattyters faste eiendom og eiendeler som nevnt i første punktum, og verdien av skattyters samlede eiendeler. (2) Regnskapspliktig skattyter gis ikke fradrag for gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på bokført verdi i regnskap oppgjort i samsvar med regnskapsloven. Ved fordeling av gjeld etter forrige punktum, skal eiendom som nevnt i første ledd annet punktum bare tas med i verdien av skattyters samlede eiendeler. For skattyter som er finansforetak etter finansforetaksloven § 1-3 første ledd, gis ikke fradrag for gjeld som etter overenskomst med fremmed stat skal tilordnes fast eiendom og virksomhet i utlandet, som nevnt i første ledd. (3) Andre skattytere enn nevnt i annet ledd gis ikke fradrag for gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på verdien ved skattefastsettingen. Ved fordeling av gjeld etter forrige punktum, skal eiendom som nevnt i første ledd annet punktum bare tas med i verdien av skattyters samlede eiendeler. (4) Når § 2-37 fjerde ledd anvendes, tas ved beregningen i betraktning den delen av det utenlandske selskapets gjeld som etter forholdsmessig beregning faller på verdien av vedkommende eiendom eller anlegg m.v., i den utstrekning skattyteren regnes som eier av disse. (5) Skattyter som er skattepliktig etter § 2-3, gis fradrag bare for gjeld stiftet til fremme av virksomhet som det skal svares skatt av her i riket. Utenlandsk forsikringsselskap som får formuen fastsatt etter § 4-18, gis ikke fradrag for gjeld. (6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i første til tredje ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 111 (f o m inntektsåret 2000 for selskaper, f o m inntektsåret 2001 for personer), 19 nov 2004 nr. 73 (ikr. 1 jan 2006 iflg. vedtak 1 des 2004 nr. 1531), 16 juni 2006 nr. 29 (f o m inntektsåret 2006), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2013), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 22 des 2025 nr. 119 (i kraft 1 jan 2026 med virkning fra inntektsåret 2026).

Se ogsåSkatteloven § 2-1 første leddSkatteloven § 2-2 første leddFinansforetaksloven § 1-3Skatteloven § 2-37referert av 4 →

§ 4-40

Fastsetting av formue for deltaker i selskap med deltakerfastsetting

For deltaker i selskap med deltakerfastsetting som omfattes av § 10-40, settes verdien av deltakerens selskapsandel ved formuesfastsettingen til en andel av selskapets nettoformue beregnet som om selskapet var skattyter. Ved fastsettelsen av selskapets nettoformue medregnes eiendeler og gjeld til full verdi, uten prosentvis reduksjon etter bestemmelser i dette kapittel. Dette gjelder likevel ikke for akvakulturtillatelser, jf. § 4-17 tredje ledd. Verdien av deltakerens selskapsandel settes til 80 prosent av andelen av nettoformuen beregnet etter denne paragraf.

Verdien av en selskapsandel for deltakere i selskaper med deltakerfastsetting beregnes ut fra selskapets nettoformue. Eiendeler og gjeld regnes til full verdi, men akvakulturtillatelser er et unntak. Den endelige verdien av selskapsandelen settes til 80 prosent av denne andelen.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (10)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531) som endret ved lov 20 des 2016 nr. 120 (se lovens del VI), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 20 des 2019 nr. 94 (med virkning fra inntektsåret 2019), 23 juni 2020 nr. 100 (med virkning fra inntektsåret 2020), 21 des 2020 nr. 164 (ikr. 1 jan 2021 med virkning fra inntektsåret 2021), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023), 16 juni 2023 nr. 44 (med virkning fra inntektsåret 2023).

Se ogsåSkatteloven § 10-40Skatteloven § 4-17omtalt i 14 kilder →referert av 2 →

§ 4-41

Fradragsbegrensning for kommandittister og stille deltakere

Kommandittister og stille deltakere gis fradrag for andel av negativ formue innenfor den delen av innskuddsforpliktelsen som ikke er innkalt.

Kommandittister og stille deltakere kan få fradrag for sin del av negativ formue. Fradraget gjelder kun for den delen av innskuddsforpliktelsen som ennå ikke er innkalt.AI

§ 4-50

Skattlegging av formue for inntekts- eller bruksnyter

Er det ved testament eller annen gyldig disposisjon bestemt at inntektsnytelsen av en kapital eller bruksnytelsen av en eiendom i kortere eller lengre tid skal tilkomme en person, men at selve kapitalen eller eiendommen skal tilfalle en annen person, stiftelse eller innretning, skattlegges rente- eller bruksnyteren for formue av kapitalen eller eiendommen så lenge denne retten vedvarer.

Hvis en person har rett til inntekter eller bruk av en eiendom, mens en annen person eier selve verdien, er det personen som nyter godt av dette som skal betale formuesskatt.AI

Endret 21. juni 2017 · i kraft 21. juni 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78.

omtalt i 2 kilder →

§ 4-51

Forsømmelse av meldeplikt ved realisasjon av aksje og egenkapitalbevis mv

Er det i innsendt aksjonæroppgave oppført noen som har forsømt å gi melding til selskapets eller innretningens styre om at aksje eller egenkapitalbevis m.v. er realisert, skal vedkommende skattlegges som eier av aksjen eller egenkapitalbeviset mv., med mindre vedkommende påviser hvem som er den virkelige eieren.

Hvis man glemmer å melde fra om salg av aksjer eller egenkapitalbevis, kan man bli skattlagt som om man fortsatt eier dem. Dette gjelder med mindre man kan bevise hvem som faktisk eier verdiene.AI

Endret 19. desember 2017 · i kraft 19. desember 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 19 des 2017 nr. 121.

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 4-52

Fondsfradrag for forsikrings- og livrenteselskap

Forsikrings- og livrenteselskap gis fradrag for premiereserven og for andre fond som skal dekke eller sikre forpliktelser selskapet har påtatt seg i avtaler med de forsikrede. Bonusfond kommer til fradrag bare ved forsikring som omfattes av § 6-46 annet ledd og § 6-47 første ledd bokstav c.

Forsikrings- og livrenteselskaper kan trekke fra premiereserven og andre fond som brukes til å dekke forpliktelser overfor de forsikrede. Bonusfond kan i visse tilfeller også trekkes fra.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2022 nr. 105.

Se ogsåSkatteloven § 6-46 første leddSkatteloven § 6-47omtalt i 2 kilder →

§ 4-53

Gjeldsfradrag for stat, helseforetak, fylkeskommune og kommune

(1) Stat, helseforetak, fylkeskommune og kommune gis fradrag for gjeld med et beløp som svarer til halvparten av den skattepliktige bruttoformuen. (2) Når det i tilknytning til kommunal eiendom som nevnt i § 2-5 annet ledd b nr. 2 drives skattepliktig virksomhet, gis det ikke fradrag for gjeld.

Stat, helseforetak, fylkeskommune og kommune får fradrag for gjeld tilsvarende halvparten av den skattepliktige bruttoformuen. Det gis ikke fradrag for gjeld ved skattepliktig virksomhet i tilknytning til visse typer kommunal eiendom.AI

Endret 19. desember 2014 · i kraft 19. desember 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015, se dens XI).

Se ogsåSkatteloven § 2-5 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 4-54

Akvakultur- og fiskeritillatelser

(1) Akvakulturtillatelser og fiskeritillatelser som er skattepliktig etter §§ 4-1 flg., regnes med til den skattepliktige formuen uten hensyn til når tillatelsen ble ervervet. (2) Ved verdsetting av ikke-børsnotert aksje etter § 4-12 annet ledd for inntektsåret 2022, tas det ved fastsetting av formuesverdien av akvakulturtillatelser utgangspunkt i oppnådde auksjonspriser per tonn MTB (maksimal tillatt biomasse) for vedkommende produksjonsområde i 2022. Tilsvarende gjelder for akvakulturtillatelser i produksjonsområde uten auksjon eller uten omsetning, der det tas utgangspunkt i auksjonspriser i nærliggende områder eller gjennomsnittlig auksjonspris vektet på total tonn MTB for alle områder.

Tillatelser for fiskeri og akvakultur skal regnes som en del av den skattepliktige formuen. Verdien av ikke-børsnoterte aksjer med slike tillatelser fastsettes ut fra auksjonspriser per tonn maksimal tillatt biomasse.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), endret ved lov 20 des 2022 nr. 112 (med virkning for inntektsåret 2022).

Se ogsåSkatteloven § 4-1Skatteloven § 4-12 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 4-55

Erstatningsbeløp for tap av primærbolig

Erstatningsbeløp for tap av primærbolig etter brann eller naturskade verdsettes til samme prosentandel av omsetningsverdien som gjelder for primærboliger. Slik verdsettelse gjelder bare det inntektsåret erstatningen utbetales.

Erstatning for brann eller naturskade på primærbolig skal verdsettes til samme prosent av omsetningsverdien som gjelder for primærboliger. Denne verdsettelsen gjelder kun for det året man får utbetalt erstatningen.AI

Endret 22. desember 2021 · i kraft 22. desember 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 des 2021 nr. 152 (med virkning fra inntektsåret 2021).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 5. Alminnelig inntekt – bruttoinntekter

Fellesregler for inntekt

§ 5-1

Hovedregel om inntekt

(1) Som skattepliktig inntekt anses enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet samt pensjon, føderåd og livrente. (2) Som skattepliktig inntekt anses gevinst ved realisasjon av formuesobjekt utenfor virksomhet, sml. § 5-30. Ved realisasjon av formuesobjekt gjelder særregler i kapittel 9, herunder om begrensning av skatteplikten etter forrige punktum. (3) Som skattepliktig inntekt anses underkurs som långiver godtgjør låntaker ved førtidig innfrielse av fastrentelån.

Regelen bestemmer hva som regnes som skattepliktig inntekt. Dette inkluderer fordeler fra arbeid, kapital, virksomhet, pensjon, livrente og føderåd, samt gevinst ved salg av formuesobjekter og visse tilfeller ved innfrielse av lån.AI

Endret 21. desember 2020 · i kraft 21. desember 2020
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 10 des 2004 nr. 77 (ikr. 1 jan 2005).

Se ogsåSkatteloven § 5-30omtalt i 9 kilder →referert av 6 →

§ 5-2

Uttak

(1) Som skattepliktig inntekt anses fordel ved uttak til egen bruk og gaveoverføring – herunder også fra aksjeselskap og allmennaksjeselskap – av formuesgjenstand, vare eller tjeneste. Ved uttak fra enkeltpersonforetak eller sameie, gjelder skatteplikten bare hvor kostprisen helt eller delvis er kommet til fradrag ved skattefastsettingen. Skatteplikten gjelder ikke slik gave som er nevnt i § 9-7 fjerde ledd. Fordelen settes til det beløpet som ville ha blitt regnet som skattepliktig inntekt ved en gjennomføring av transaksjonen til omsetningsverdi, jf. kapittel 9. (2) Skatteplikten etter første ledd gjelder ikke gave hvor mottaker trer inn i givers inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skattemessige posisjoner tilknyttet aksjen eller andelen etter reglene i § 10-33 eller § 10-46.

Det er skatteplikt for fordeler man får ved å ta ut varer, tjenester eller formuesgjenstander til eget bruk eller som gave. Verdien av fordelen regnes som skattepliktig inntekt basert på hva tingen ville kostet i markedet. Enkelte gaver og uttak fra enkeltpersonforetak er unntatt under visse vilkår.AI

Endret 23. mars 2018
Endringshistorikk (11)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118), 17 juni 2005 nr. 74 (ikr. 17 juni 2005 med virkning for uttak foretatt i perioden 26 des 2004 til 31 des 2005), 9 des 2005 nr. 116 (ikr. 8 okt 2005 til 31 des 2005 for nytt fjerde ledd), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2006 for nytt annet ledd), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 19 juni 2009 nr. 54, 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014, se dens VIII), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78.

Se ogsåSkatteloven § 9-7 første leddSkatteloven § 10-33Skatteloven § 10-46omtalt i 4 kilder →referert av 4 →

§ 5-10

Fordel vunnet ved arbeid

Fordel vunnet ved arbeid omfatter blant annet: a) lønn, honorar, feriepenger og annen godtgjørelse vunnet ved arbeid i og utenfor tjenesteforhold, men ikke i virksomhet. Som annen godtgjørelse anses blant annet tantieme, gratiale, ventepenger, tips, provisjon, premier, priser, stipend og lignende ytelser, samt ytelser som omfattes av §§ 5-11 til 5-14, b) godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende, c) ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt, herunder 1) dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven kapittel 4 2) sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 og stønad etter kapittel 9 3) foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14 4) dagpenger i privat syke- og ulykkesforsikring, se likevel unntak i § 5-15 første ledd j nr. 4, d) vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold ved avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver, e) erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse eller urettmessig avskjed, jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 og § 15-14, så langt erstatningen overstiger 1 1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som skattepliktig inntekt fra arbeid. Dette inkluderer lønn, ulike tillegg, styrehonorarer, utbetalinger fra folketrygden og visse erstatninger ved opphør av arbeidsforhold.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 62 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 609), 21 apr 2006 nr. 10 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 21 apr 2006 nr. 428), 19 juni 2009 nr. 54 (f o m inntektsåret 2009), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016, se dens VII), 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019).

Se ogsåSkatteloven § 5-11Skatteloven § 5-14 første leddSkatteloven § 5-15 første leddArbeidsmiljøloven § 15-12omtalt i 11 kilder →referert av 11 →

§ 5-11

Utgiftsgodtgjørelse

(1) Med utgiftsgodtgjørelse menes ytelser som en arbeidstaker mottar til dekning av kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid. (2) Utgiftsgodtgjørelse er skattepliktig så langt den a) gir overskudd etter dekning av kostnader i forbindelse med arbeid, eller b) dekker private kostnader, selv om kostnadene er fradragsberettigede. (3) Reglene for forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser gis tilsvarende anvendelse ved skattefastsettingen, jf. skattebetalingsloven § 5-8 tredje ledd. (4) Departementet kan gi forskrift til utfylling av første ledd.

Utgiftsgodtgjørelse er penger en arbeidstaker får for å dekke kostnader ved utførelse av arbeid. Beløpet er skattepliktig dersom det gir et overskudd eller dekker private kostnader.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 20. desember 2019
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 17 juni 2005 nr. 67 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1616), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020).

Se ogsåSkattebetalingsloven § 5-8omtalt i 5 kilder →referert av 8 →1 forskrift →

§ 5-12

Naturalytelse

(1) Med naturalytelse menes enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler. (2) Verdien av naturalytelser fastsettes etter § 5-3 med mindre annet er særskilt bestemt. (3) Ved helt eller delvis fri kost og losji settes fordelen til den verdien som er fastsatt for beregning av forskuddstrekk etter skattebetalingsloven § 5-8 annet ledd. (4) Fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold fastsettes til differansen mellom en normrentesats og lånets faktiske rentesats. Departementet fastsetter normrentesats til bruk ved beregning av fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold. Fordel ved rimelig lån fra arbeidsgiver regnes ikke som inntekt når lånet – når det blir gitt – ikke overstiger 3/5 av grunnbeløpet i folketrygden og tilbakebetalingstiden er høyst ett år. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. (5) Fordel ved privat bruk av elektronisk kommunikasjon dekket av arbeidsgiver beregnes etter satser som fastsettes av departementet. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første punktum. (6) Fordel ved arbeidsgivers premiebetaling til kollektiv livrente fastsettes til det enkelte medlems andel av den årlige premien til ordningen. Fordel etter første punktum regnes ikke som inntekt når det gis fradrag for premiebetalingen etter §§ 6-45 og 6-72. (7) Departementet gir forskrift om verdsettelsen av fordelen ved fri eller rimelig bolig på tjenestested i utlandet og utfyllende regler om avgrensning av skatteplikten.

Naturalytelse er økonomiske fordeler man får i andre former enn penger. Reglene bestemmer hvordan verdien av slike fordeler, som fri kost, rimelige lån eller elektronisk kommunikasjon, skal beregnes som inntekt.AI

Endret 19. juni 2015 · i kraft 19. juni 2015
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 12 des 2003 nr. 107 (f o m inntektsåret 2004), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2007), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008, men likevel slik at det frem til utgangen av inntektsåret 2010 bare skal fastsettes fordel etter syvende ledd for skattytere som sendes ut til eller tildeles nytt tjenestested i utlandet etter 31 des 2007), 17 juni 2005 nr. 67 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1616), 19 juni 2015 nr. 52 (f o m inntektsåret 2015).

Se ogsåSkatteloven § 5-3Skattebetalingsloven § 5-8Skatteloven § 6-45Skatteloven § 6-72omtalt i 3 kilder →referert av 16 →1 forskrift →

§ 5-13

Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil

(1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny, inntil et beløp fastsatt av departementet i forskrift, og 20 prosent av overskytende listepris. For biler eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektsåret, regnes det bare med 75 prosent av bilens listepris. Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder når arbeidstaker selv dekker bilkostnader. (2) For privat bruk av arbeidsgivers bil som faller utenfor standardreglene, eller hvor listeprisen ikke står i forhold til fordelen ved den private bruken, gis reglene for forskuddstrekk tilsvarende anvendelse ved skattefastsettingen, jf. skattebetalingsloven § 5-8 annet ledd. (3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Herunder kan det gis forskrift om særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjøring og for el-biler.

Reglene bestemmer hvordan man beregner skattepliktig fordel når en ansatt bruker arbeidsgivers bil privat. Beregningen baseres i utgangspunktet på bilens listepris som ny.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 20. desember 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2002), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006), 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020).

Se ogsåSkattebetalingsloven § 5-8omtalt i 3 kilder →referert av 11 →5 forskrifter →

§ 5-14

Særlig om opsjoner og aksjer ervervet ved opsjoner i arbeidsforhold

(1) For fordel ved opsjon mv. i arbeidsforhold gjelder: a) Fordel ved innløsning eller salg av rett til erverv av eller salg av aksje eller egenkapitalbevis i arbeidsforhold, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10. Som slik rett anses både rett til erverv av eksisterende aksje eller egenkapitalbevis og rett til å tegne aksje eller egenkapitalbevis ved en senere emisjon. Dette gjelder også dersom retten er knyttet til fordring eller verdipapir. Fordelen fastsettes slik: 1) Ved innløsning av rett til erverv av aksje eller egenkapitalbevis settes fordelen til differansen mellom aksjens eller egenkapitalbevisets omsetningsverdi og innløsningsprisen, fratrukket skattyters kostpris for retten. Ved innløsning av rett til salg av aksje eller egenkapitalbevis settes fordelen til differansen mellom innløsningsprisen og aksjens eller egenkapitalbevisets omsetningsverdi, fratrukket kostprisen. 2) Ved salg av retten settes fordelen til differansen mellom salgssum og kostpris. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter denne bokstav. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer som skattyteren er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående til annen ikke nærstående regnes som innløsning eller salg fra skattyteren. b) Departementet gir forskrift om tidfesting av og beregning av det enkelte års skattepliktige inntekt etter bokstav a. c) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av skattlegging etter dette ledd. (2) Fordel ved opsjon i arbeidsforhold i selskap i oppstarts- og vekstfasen, samt erverv av aksjer ved innløsning av slik opsjon, anses ikke som fordel vunnet ved arbeid. Inngangsverdi på aksjer som erverves ved innløsning av slike opsjoner, settes til summen av det skattyter har betalt for opsjonen og aksjen, tillagt eventuelle kostnader skattyter har hatt i forbindelse med anskaffelsen av opsjonen og aksjen. Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder om nærmere vilkår knyttet til selskapet, den ansatte og opsjonen.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 23 juni 2000 nr. 45 (f o m inntektsåret 2000), 15 des 2000 nr. 95 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2000 nr. 117 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2001 nr. 113 (f o m inntektsåret 2002), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017), 19 des 2017 nr. 121, 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018 iflg. res. 19 des 2017 nr. 2152), 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020 iflg. res. 20 des 2019 nr. 2141), 23 juni 2020 nr. 100 (med virkning fra inntektsåret 2020), 21 des 2020 nr. 164 (ikr. 1 jan 2021 med virkning fra inntektsåret 2021), 22 des 2021 nr. 152 (med virkning fra 12 okt 2021), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022, se endringsloven del V for overgangsregler).

Se ogsåSkatteloven § 5-10referert av 6 →

§ 5-15

Skattefri arbeidsinntekt

(1) Som inntekt regnes ikke a) arbeidsgivers dekning av kostnader til tillitsvalgtes utøvelse av sitt verv i en arbeidstakerorganisasjon, b) tiltakspenger mv. under deltakelse i arbeidsrettede tiltak etter forskrift gitt med hjemmel i lov om arbeidsmarkedstjenester § 13, c) lønn eller annen inntekt som er fritatt for skattlegging i medhold av gjensidig overenskomst inngått med hjemmel i lov om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner mv., d) godtgjørelse til dekning av økte levekostnader som utbetales til norsk tjenestemann i utlandet. Departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes å være godtgjørelse til dekning av kostnader som nevnt, e) følgende ytelser til sjøfolk m.v.: 1) inntekt om bord på skip i form av -) verdien av fritt opphold om bord, med unntak for fri kost på sokkelinnretning til arbeidstaker med samlet personinntekt på over 600 000 kroner, -) ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godtgjørelse ved forlis, -) krigsrisikotillegg opptjent under fart i erklært krigssone, 2) ytelse fra Nortraships Sjømannsfond og utbetaling i henhold til Stortingets vedtak av 27. april 1972 vedrørende norske sjømenn som seilte for Nortraship i tiden 1. juli 1940 til 30. juni 1945, f) følgende ytelser til tjenestepliktige i Forsvaret og sivile tjenestepliktige: dagpenger, dimisjonsgodtgjørelse, utdanningsbonus av samme størrelse og forsørgertillegg m.v. til tjenestepliktige som ikke er tilsatt samt lagførere og mannskap i Sivilforsvaret etter offentlig regulativ, g) ettergivelse av utdanningslån i Statens lånekasse for utdanning i medhold av lov om utdanningsstøtte § 10 tredje ledd, h) følgende erstatninger i og utenfor tjenesteforhold: 1) menerstatning etter lov om skadeserstatning § 3-2 og erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art etter samme lov §§ 3-5 og 3-6 2) menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdloven § 13-17, i) arbeidsvederlag som ikke er virksomhetsinntekt, når beløpet er under grensen for opplysningsplikt etter forskrift gitt med hjemmel i skatteforvaltningsloven § 7-13, jf. § 7-2, j) Følgende inntekter utenfor tjenesteforhold: 1) kunstnerlønn bevilget av Stortinget 2) kultur- og ærespriser utdelt av stat, fylkeskommune eller kommune 3) vitenskapelig hedersgave og belønning utdelt gjennom universitet, høyskole, vitenskapelig fond og lignende 4) dagpenger som utbetales i privat syke- og ulykkesforsikring med inntil 20 kroner pr. dag 5) bidrag fra fagorganisasjon til lønnstaker 6) verdi av fritidsarbeid på egen bolig, hytte eller bygg tilhørende boligbyggelag til opptjening av eget innskudd i laget 7) verdi av eget husstell og av håndverks- og husflidsarbeid i hjemmet til eget behov, k) fordel vunnet ved skadevolders arbeid for skadelidte, utført etter skriftlig avtale inngått ved mekling i konfliktråd eller etter ungdomsplan eller plan, jf. konfliktrådsloven. l) fordel ved leie av Forsvarets tjenesteboliger. m) utbetalinger fra statens kompensasjons- og oppreisningsordning for pionerdykkere og utbetalinger fra kompensasjonsordningen for kjemikalieskadde oljepionerer. n) arbeidsinntekt inntil 10.000 kroner til barn som ved inntektsårets utgang er 12 år eller yngre. o) standardisert inntektstaperstatning til barn etter skadeserstatningsloven § 3-2 a annet ledd. p) arbeidsgivers dekning av følgende merkostnader for skattyter som av hensyn til arbeidet har opphold utenfor hjemmet: 1) Kostutgifter opp til satser fastsatt av departementet eller høyere kostutgifter dersom disse dokumenteres. Det gis ikke skattefritak for dekning av kost dersom det kan oppbevares og tilberedes mat i pendlerboligen. 2) Dokumenterte utgifter til losji. 3) Utgifter til besøksreiser til hjemmet etter tilsvarende regler som i skatteloven § 6-44. Øvre beløpsgrense gjelder ikke for arbeidsgivers dekning av faktisk dokumenterte utgifter til besøksreiser med rutegående fly til hjem innenfor EØS. Skattefritaket gjelder ikke arbeidsgivers dekning av utgifter til kost, losji og besøksreiser til hjemmet for arbeidstaker som er pendler, og som får standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker eller som skattlegges etter særreglene for utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 20. q) vederlag og betalinger som Politiets sikkerhetstjeneste yter til kilder og kontakter som ledd i sikkerhetstjenestens skjermede etterretningsvirksomhet. (2) Departementet kan bestemme at mindre naturalytelser og andre mindre fordeler skal være skattefrie innenfor fastsatte rammer, og kan herunder fastsette beløpsgrenser. Departementet kan også gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av kostnad til barnehave for ansattes barn. Ytelse i form av utdanning i arbeidsforhold er skattefri etter nærmere regler gitt av departementet. Departementet kan gi nærmere regler og fastsette vilkår for at sikkerhetstiltak finansiert av arbeidsgiver mv. kan mottas skattefritt. Departementet kan gi utfyllende regler og fastsette satser for skattefrie ytelser som kan mottas av ansatte som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000, første ledd ny bokstav l med virkning for inntektsåret 2000), 23 juni 2000 nr. 45 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2000 nr. 117 (f o m inntektsåret 2001, første ledd, l, videreføres), 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 6 juni 2003 nr. 36 (f o m inntektsåret 2002), 25 juni 2004 nr. 42 (f o m inntektsåret 2004), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2005), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 16 juni 2006 nr. 29 (ikr. 1 juli 2006), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007), 15 juni 2007 nr. 23 (f o m inntektsåret 2006), 15 juni 2007 nr. 23 (ikr. 1 juli 2006 for første ledd bokstav e nr. 1 første strekpunkt), 29 juni 2007 nr. 60 (f o m inntektsåret 2007), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008), 9 mai 2008 nr. 23 (f o m inntektsåret 2008), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009), 19 feb 2010 nr. 5 (f o m inntektsåret 2010), 26 apr 2013 nr. 16 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 26 apr 2013 nr. 413), 20 jan 2012 nr. 6 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 13 juni 2014 nr. 721), 20 juni 2014 nr. 49 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 795), 20 juni 2014 nr. 23 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 26 sep 2014 nr. 1220), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016, se dens VII), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017 for endringen i første ledd, a), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 12 aug 2016 nr. 77 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 778), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 18 des 2015 nr. 124 (ikr. 1 mars 2018 iflg. res. 16 feb 2018 nr. 235), 20 des 2019 nr. 94 (med virkning fra inntektsåret 2019), 23 juni 2020 nr. 103, 22 juni 2022 nr. 73, 20 des 2023 nr. 98, 20 des 2024 nr. 86, 20 juni 2025 nr. 56 (i kraft 1 okt 2025), 23 juni 2026 nr. 66.

Se ogsåArbeidsmarkedsloven § 13Utdanningsstøtteloven § 10Skadeserstatningsloven § 3-2Skatteloven § 3-5referert av 14 →

§ 5-16

Fri bolig for medlemmer av Stortinget og regjeringen mv

(1) Som inntekt regnes ikke fordel ved fri bolig til medlemmer av Stortinget og regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor. Fritaket gjelder bare så lenge personen har en annen bolig som utgjør bosted etter § 3-5. Ved utleie av denne boligen gjelder fritaket bare så lenge inntekten er skattefri etter § 7-2 første ledd bokstav a. (2) Som inntekt regnes ikke fordel ved statsministerens private bruk av statsministerboligen.

Medlemmer av Stortinget, regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere betaler ikke skatt for fri bolig. Dette gjelder kun dersom personen har en annen bolig som utgjør bosted. For statsministeren er privat bruk av statsministerboligen skattefri.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 1. oktober 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 56 (i kraft 1 okt 2025).

Se ogsåSkatteloven § 3-5Skatteloven § 7-2omtalt i 1 kilde →

§ 5-20

Fordel vunnet ved kapital

(1) Fordel vunnet ved kapital omfatter blant annet avkastning utenfor virksomhet av a) fast eiendom og løsøre b) finansgjenstander (betalingsmidler, fordringer og verdipapirer m.v.) c) immaterielle rettigheter (opphavsrettigheter og patentrettigheter m.v.) d) rettigheter i kapital som nevnt under a til c. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd. (2) Som fordel vunnet ved kapital regnes a) årlig avkastning på sparedelen av en livsforsikring (kapitalforsikring) med garantert avkastning, for forsikringstakeren, b) avkastning på sparedelen av en livsforsikring (kapitalforsikring) med investeringsvalg uten garantert avkastning. c) utbetaling fra avtaler om individuell sparing til pensjon, jf. § 6-47 første ledd bokstav d. Som kapitalinntekt regnes likevel ikke utbetaling av uføreytelser fra slike avtaler. Departementet kan gi forskrift om beregning av avkastning. Dette ledd gjelder livsforsikring (kapitalforsikring) i forsikringsselskap hjemmehørende i en stat innenfor EØS-området. (3) Som skattepliktig inntekt anses vederlagsfri bruk av andres eiendeler.

Reglene forklarer hva som regnes som inntekt fra kapital. Dette inkluderer avkastning fra eiendom, verdipapirer, rettigheter og visse typer livsforsikringer. Det er også skatteplikt ved gratis bruk av andres eiendeler.AI

Endret 21. desember 2020 · i kraft 21. desember 2020
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 12 des 2003 nr. 107 (f o m inntektsåret 2004, se dens IX), 25 juni 2004 nr. 42 (f o m inntektsåret 2004), 21 juni 2017 nr. 78 (ikr. 1 nov 2017 iflg. res. 21 juni 2017 nr. 836), 19 des 2017 nr. 121, 21 des 2020 nr. 164 (ikr. 1 juli 2021, se endringsloven del V for overgangsregler).

Se ogsåSkatteloven § 6-47omtalt i 6 kilder →referert av 6 →1 forskrift →

§ 5-21

Skattefri kapitalinntekt

(1) Forbruksgjenstander som klær, innbo, personbiler, lystbåter o.l., regnes ikke som inntektsgivende når de brukes av eieren eller eierens familie. (2) Utbetaling av livsforsikring (kapitalforsikring) regnes ikke som inntekt, unntatt a) ved utbetaling fra forsikringsselskap hjemmehørende i en stat utenfor EØS-området, eller b) hvor forsikringen er tegnet av arbeidsgiver til fordel for ansatt, medeier, aksjonær eller disses nærmeste familie, jf. § 10-11 annet ledd, i den utstrekning disse ikke tidligere er skattlagt for innbetalt premie. c) hvor skattlegging skjer ved utbetaling etter § 5-20 annet ledd. (3) Departementet kan bestemme at avkastning på innskuddskonti med små beløp ikke skal regnes som inntekt, og kan fastsette hvilke beløp og hvor mange konti som fritaket skal omfatte. (4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i annet ledd bokstav a.

Visse typer inntekter er skattefrie. Dette gjelder blant annet bruk av egne forbruksgjenstander, utbetaling fra livsforsikring og i noen tilfeller renter på små bankinnskudd.AI

Endret 12. desember 2003 · i kraft 12. desember 2003
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 12 des 2003 nr. 107 (f o m inntektsåret 2004, se dens IX), 25 juni 2004 nr. 42 (f o m inntektsåret 2004).

Se ogsåSkatteloven § 10-11 første leddSkatteloven § 5-20

§ 5-22

Skattlegging av renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskaper mv

(1) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for renter på lån fra personlig skattyter til aksjeselskap, allmennaksjeselskap, likestilt selskap og sammenslutning etter § 10-1, tilsvarende utenlandsk selskap, samt til selskap med deltakerfastsetting, jf. § 10-40. Bestemmelsen gjelder ikke for lån knyttet til mengdegjeldsbrev som er gjenstand for omsetning i organiserte marked innen seks måneder etter utstedelse, og innskudd i bank. Skatteplikten etter denne paragraf kommer i tillegg til den alminnelige skatteplikten for renteinntekter, jf. § 5-20. (2) Renteinntekter etter første ledd er skattepliktige for mottaker. Skattepliktig inntekt settes til faktisk påløpte renter som reduseres med mottakerens skattesats for alminnelig inntekt før det gjøres fradrag for skjerming. Skattepliktig inntekt etter denne bestemmelsen skal oppjusteres med 1,72. (3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og herunder fastsette nærmere regler om beregning av skjerming og skattepliktig renteinntekt.

Renteinntekter fra lån gitt av privatpersoner til selskaper er skattepliktige. Den skattepliktige inntekten beregnes ut fra faktiske renter, men justeres etter bestemte regler før skjerming trekkes fra.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2006), endret ved lover 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 des 2020 nr. 164 (ikr. 1 jan 2021 med virkning fra inntektsåret 2021), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023).

Se ogsåSkatteloven § 10-1Skatteloven § 10-40Skatteloven § 5-20omtalt i 11 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 5-30

Fordel vunnet ved virksomhet

(1) Fordel vunnet ved virksomhet omfatter blant annet fordel vunnet ved omsetning av varer eller tjenester, realisasjon av andre formuesobjekter i virksomheten og avkastning av kapital i virksomheten. (2) Ved realisasjon av formuesobjekt gjelder særregler i kapittel 9. (3) Inntekt vunnet ved virksomhet omfatter også ytelser som nevnt i § 5-10 bokstav c, som erstatter virksomhetsinntekt. (4) Som inntekt vunnet ved virksomhet regnes også midler overført fra premiefond i medhold av lov om foretakspensjon §§ 10-4 og 15-3 tredje ledd siste punktum og midler overført fra innskuddsfond i medhold av innskuddspensjonsloven §§ 9-4 og 13-3 annet ledd. Tilsvarende gjelder for midler overført fra premiefond i en kommunal pensjonsordning i medhold av forsikringsvirksomhetsloven § 4-12.

Denne regelen forklarer hva som regnes som inntekt i en virksomhet. Det inkluderer salg av varer og tjenester, gevinster ved salg av verdier og avkastning på kapital. Enkelte typer pensjonsmidler og erstatninger regnes også som virksomhetsinntekt.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 mars 2000 nr. 16 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 25 aug 2000 nr. 879), 24 nov 2000 nr. 81 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1167), 19 des 2003 nr. 121 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1767), 10 juni 2005 nr. 44 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 776), 20 des 2022 nr. 105.

Se ogsåSkatteloven § 5-10Foretakspensjonsloven § 10-4Foretakspensjonsloven § 15-3Innskuddspensjonsloven § 9-4omtalt i 3 kilder →referert av 5 →

§ 5-31

Skattefri virksomhetsinntekt

Som inntekt regnes ikke a) følgende tilskudd innenfor det geografiske området for distriktsrettet investeringsstøtte: 1) distriktsrettet investeringsstøtte etter regelverk under Kommunal- og distriktsdepartementet, og 2) tilskudd til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr etter forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket av 19. desember 2014 nr. 1816, jf. likevel § 14-44 første ledd siste punktum. b) bidrag fra næringsorganisasjon hvor den næringsdrivende er medlem. c) skattefradrag etter § 16-40.

Enkelte typer tilskudd og bidrag til næringsvirksomhet er skattefrie. Dette gjelder spesifikt visse former for investeringsstøtte i distriktene, bidrag fra medlemsorganisasjoner og bestemte skattefradrag.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2002), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2002 iflg. vedtak 22 okt 2008 nr. 1138), 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 19 des 2014 nr. 80 (ikr. 1 juli 2014), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2015), 22 juni 2022 nr. 73 (med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2022 nr. 105, 16 juni 2023 nr. 47 (med virkning fra inntektsåret 2023).

Se ogsåSkatteloven § 14-44 første leddSkatteloven § 16-40 første leddomtalt i 10 kilder →

§ 5-40

Pensjon mv

(1) Skatteplikten etter § 5-1 omfatter etterlønn ved arbeidstakers død og etterpensjon ved pensjonists død, i den utstrekning beløpet overstiger 1 1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp på det tidspunkt dødsfallet inntraff. (2) Som skattepliktig inntekt anses engangs- og avløsningsbeløp og andre kapitalytelser fra pensjonsordning, føderåd og livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold. (3) Bestemmelsen i annet ledd og § 5-41 gjelder tilsvarende for ytelser fra annen pensjonsordning i arbeidsforhold enn pensjonsforsikring og for individuelle pensjonsavtaler eller fripoliser utgått fra slike avtaler. (4) Dersom utbetaling fra individuell pensjonsavtale eller fripolise utgått fra slik avtale, eller utbetaling fra innskuddspensjonsordning i arbeidsforhold ikke er skattepliktig for mottaker etter § 12-2, skal beløpet skattlegges med en skattesats som Stortinget fastsetter, og etter nærmere regler gitt av departementet.

Reglene bestemmer hvilke typer pensjoner, etterlønn og kapitalutbetalinger som skal skattlegges. Dette inkluderer utbetalinger fra arbeidsforhold, individuelle avtaler og visse ytelser etter dødsfall.AI

Endret 21. desember 2020 · i kraft 21. desember 2020
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 nov 2000 nr. 81 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1167), 21 des 2001 nr. 112 (med virkning f o m 11 okt 2001), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007), 29 juni 2007 nr. 60 (f o m inntektsåret 2007).

Se ogsåSkatteloven § 5-1Skatteloven § 5-41Skatteloven § 12-2omtalt i 17 kilder →referert av 17 →

§ 5-41

Livrente

(1) For livrente som er tegnet i selskap som har eller har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet her i landet, er skatteplikten etter § 5-1 begrenset til den del av livrenten som anses å gå ut over tilbakebetalingen av premie for forsikringen. Det gjelder under forutsetning av at det ikke er gitt fradrag for premien ved skattefastsettingen. Departementet kan gi forskrift om størrelsen av den skattepliktige delen, om vilkår for begrensning av skatteplikten og om hel eller delvis skatteplikt ved brudd på vilkår. (2) Departementet kan gi forskrift om beskatning av utbetalinger fra individuelle pensjonsavtaler hvor sparebeløpet eller premien er innbetalt før 12. mai 2006 og kollektive livrenter hvor premien er innbetalt før 1. januar 2007.

Utbetalinger fra livrente tegnet i norske forsikringsselskaper er bare skattepliktige for den delen som overstiger tilbakebetaling av premien. Dette gjelder hvis man ikke har fått fradrag for premien tidligere.AI

Endret 21. juni 2017 · i kraft 21. juni 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78.

Se ogsåSkatteloven § 5-1omtalt i 2 kilder →referert av 3 →1 forskrift →

§ 5-42

Understøttelser og trygdeytelser m.v

Som skattepliktig inntekt anses a) stønad, omsorgspenger og annen utbetaling fra omsorgs- og trygdeinnretning, herunder arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, ungdomsprogramytelse, aktivitetspenger for unge, uføreytelser fra andre ordninger, overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5 og kapittel 17 A og omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17. b) utdeling fra legat, understøttelsesforening o.l., c) bidrag som etter konkursloven § 106 ytes konkursskyldner eller konkursskyldners familie under bobehandlingen. d) introduksjonsstønad beregnet etter integreringsloven kapittel 5 og kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven.

Bestemmelsen fastslår hvilke typer støtter og trygdeytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt. Dette inkluderer blant annet ulike former for trygd, stønad fra legater og visse bidrag ved konkurs.AI

Endret 23. juni 2026 · i kraft 23. juni 2026
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 4 juli 2003 nr. 80 (ikr. 1 sep 2003), 20 juni 2003 nr. 55 (ikr. 1 jan 2004), 26 okt 2007 nr. 97 (som etter sin ordlyd, formentlig ved en inkurie, endrer § 5-24), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2015 iflg. res. 26 sep 2014 nr. 1221), 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020), 22 des 2021 nr. 152, 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024, se endringsloven for overgangsregel), 25 juni 2024 nr. 61 (med virkning fra inntektsåret 2024), 20 juni 2025 nr. 58 (med virkning fra inntektsåret 2025), 23 juni 2026 nr. 66 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåFolketrygdloven § 15-5Konkursloven § 106omtalt i 16 kilder →referert av 4 →

§ 5-43

Skattefrie pensjoner, understøttelser og trygdeytelser mv

(1) Som inntekt regnes ikke a) barnetrygd etter lov om barnetrygd, b) kontantstøtte etter kontantstøtteloven, c) bidrag til livsopphold etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, d) følgende ytelser etter folketrygdloven: 1) stønad ved helsetjenester etter kapittel 5 2) grunnstønad og hjelpestønad etter kapittel 6 3) gravferdsstønad etter § 7-2 4) stønad etter § 10-5, jf. § 10-7 5) tilleggsstønader etter § 11 A-4 6) engangsstønad ved fødsel eller adopsjon etter § 14-17 7) stønad til barnetilsyn etter §§ 15-10 og 17-10 8) tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter §§ 15-11, 17-10 og 17-15 e) tillegg til hjelp i huset og hjelpeløshetsbidrag etter henholdsvis 1) §§ 6 og 7 i lov om krigspensjonering for militærpersoner 2) §§ 12 og 13 i lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, f) husleiestøtte etter lov om bustøtte og kommunal bostøtte utenfor arbeidsforhold, g) følgende ytelser ved ikke-økonomisk skade: 1) invaliderenter etter lov om ulykkestrygding for fiskarar, lov om ulykkestrygd for industriarbeidere mv. og lov om ulykkestrygd for sjømenn, jf. §§ 53 og 54 i lov om yrkesskadetrygd 2) invaliderenter etter lov om ulykkestrygd for militærpersoner, jf lov av 9. juni 1961 om endring i lov om yrkesskadetrygd del II 3) invalidepensjon etter lov om krigspensjonering for militærpersoner og lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, når ytelsen ikke ble omregnet ved den ervervsmessige omvurdering pr. 1. juli 1962, jf lov av 18. desember 1964 nr. 13 del B 4) invalidepensjon for øvrig med inntil 20 prosent av full invalidepensjon etter samme lover som nevnt i nr. 3 og tilleggslov til disse av 22. mars 1968 nr. 2 5) 25 prosent årlig uførepensjon etter lov om yrkesskadetrygd. h) Barnebidrag og særtilskudd etter barneloven kapittel 8, oppfostringsbidrag etter barnevernsloven og bidragsforskudd etter forskotteringsloven. i) kompensasjonstillegg etter AFP-tilskottsloven § 9. (2) Samordning av helt eller delvis skattefri inntekt etter første ledd d eller g med ytelse som nevnt i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, skal ikke medføre reduksjon av den skattefrie delen. (3) Departementet kan i forskrift gi regler om unntak fra skatteplikt for premiefritak i tilknytning til pensjonsforsikring og om skattlegging av premie som tilbakeføres til forsikringstaker.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 15 juni 2001 nr. 37 (ikr. 1 okt 2003 iflg. res. 31 jan 2003 nr. 78), 20 juni 2003 nr. 40 (ikr. 1 apr 2004 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 728), 17 juni 2005 nr. 65 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2007), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 10 des 2010 nr. 67 (f o m inntektsåret 2011), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 22 juni 2012 nr. 36 (f o m inntektsåret 2012), 21 juni 2013 nr. 69, 19 juni 2015 nr. 42 (ikr. 1 jan 2016), 22 juni 2018 nr. 57, 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024, se endringsloven for overgangsregel), 20 juni 2025 nr. 58. Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåFolketrygdloven § 7-2Folketrygdloven § 10-5Folketrygdloven § 10-7Folketrygdloven § 14-17referert av 2 →

§ 5-50

Tilfeldig inntekt

(1) Som skattepliktig inntekt anses tilfeldige gevinster, herunder gevinst ved konkurranse, spill, lotteri og lignende når verdien overstiger 10.000 kroner, og tilfeldig gevinst ved funn av malm og mineraler m.v. (2) Som inntekt regnes ikke, uansett om utbetaling skjer samlet eller oppdelt over en periode, gevinst fra a) pengespill som omfattes av pengespilloven b) pengespill og lotterier i en annen EØS-stat som godtgjøres å tilsvare de pengespill som lovlig kan tilbys i Norge, og som er underlagt offentlig tilsyn og kontroll i hjemstaten c) offentlig tilgjengelige tiltak arrangert av massemedier Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bokstav b og c. (3) Som inntekt regnes ikke formuesforøkelse ved arv eller gave.

Tilfeldige gevinster fra konkurranser og spill er skattepliktig inntekt dersom verdien er over 10.000 kroner. Gevinster fra pengespill etter pengespilloven, tilsvarende spill i EØS og visse medietiltak er unntatt skatt. Arv og gaver regnes ikke som inntekt.AI

Endret 21. juni 2013 · i kraft 21. juni 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 14 apr 2000 nr. 30 (f o m inntektsåret 2000), 12 des 2003 nr. 107 (f o m inntektsåret 2003 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1760), 21 juni 2013 nr. 69, 18 mars 2022 nr. 12 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 18 mars 2022 nr. 414).

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 5-60

Tilbakebetaling av skatt etter avregning

Som inntekt regnes ikke rente ved tilbakebetaling av skatt etter avregning. Forrige punktum omfatter ikke renter ved tilbakebetaling av skatt på formue i og inntekt av virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5.
Endret 20. desember 2019 · i kraft 20. desember 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 12 des 2008 nr. 99 (ikr. 1 jan 2009), 20 des 2019 nr. 94 (med virkning fra inntektsåret 2019).

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 5 første leddomtalt i 3 kilder →

Kapittel 6. Alminnelig inntekt – fradrag

Fellesregler for fradrag

§ 6-1

Hovedregel om fradrag

(1) Det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Bestemmelser som presiserer, utvider eller innskrenker fradragsretten for kostnader som nevnt i forrige punktum er gitt i §§ 6-10 til 6-32. (2) Det gis ikke fradrag for private kostnader for skattyteren selv eller dennes familie, herunder kostnader til bolig, mat og underhold.

Man kan få fradrag for utgifter som er brukt til å skaffe, holde ved like eller sikre inntekter som det skal betales skatt av. Det gis ikke fradrag for private utgifter til for eksempel bolig, mat og underhold for seg selv eller familien.AI

Endret 23. mars 2018
Endringshistorikk (4)

Se ogsåSkatteloven § 6-10Skatteloven § 6-32 første leddomtalt i 3 kilder →

§ 6-2

Tap

(1) Det gis fradrag for tap ved realisasjon av formuesobjekt i og utenfor virksomhet, etter de nærmere regler og med de begrensninger som følger av kapittel 9. (2) Det gis også fradrag for annet tap i virksomhet, herunder endelig konstatert tap på utestående fordring. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd. (3) Skattyter som nevnt i § 2-38 første ledd, gis ikke fradrag for tap på utestående fordring i virksomhet, dersom skyldneren er et selskap som nevnt i § 2-38 annet ledd a og b og selskapene må anses som nærstående. Det samme gjelder for selskap som nevnt i § 10-40, ved fastsettelse av overskudd eller underskudd etter § 10-41. Første og annet punktum gjelder ikke når skattyters eierandel i skyldner er omfattet av § 2-38 tredje ledd a såfremt fordringens skyldner har vært hjemmehørende i lavskatteland i hele fordringens levetid, eller er omfattet av tredje ledd g. Departementet kan gi forskrift til utfylling, gjennomføring og avgrensning av dette ledd.

Man kan få skattefradrag når man selger noe med tap eller opplever tap i en virksomhet. Dette inkluderer tap på penger man har til gode som ikke blir betalt. Det finnes imidlertid unntak for fradrag mellom nærstående selskaper.AI

Endret 13. desember 2013
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 des 2011 nr. 52 (f o m 6 okt 2011), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2012).

Se ogsåSkatteloven § 2-38 første leddSkatteloven § 10-40Skatteloven § 10-41omtalt i 5 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 6-3

Underskudd

(1) Når fradragsberettigede kostnader overstiger inntekter fra samme inntektskilde, gis det fradrag for underskuddet i inntekt fra andre inntektskilder. (2) Fradrag etter første ledd gis i den kommunen hvor underskuddet er oppstått. Dersom fradraget overstiger inntektene i kommunen, kan fradraget gis i andre kommuner etter § 6-90 første ledd b. (3) Dersom den ene ektefellens fradragsberettigede kostnader overstiger inntekten, overføres det udekkede beløpet til fradrag i den andre ektefellens inntekt. (4) Udekket underskudd ved årets skattefastsetting kan fremføres til fradrag etter § 14-6. Foreldrefradrag etter § 6-48 og særfradrag etter §§ 6-80 til 6-85 tas ikke i betraktning ved fastsettelse av underskudd til fremføring. (5) Når det i skatteavtale med fremmed stat er bestemt at inntekt skal være unntatt fra skattlegging i Norge, kommer tilhørende kostnad eller tilsvarende tap ikke for noen del til fradrag her i landet.

Hvis kostnadene er høyere enn inntektene fra en kilde, kan underskuddet trekkes fra annen inntekt. Underskudd kan i noen tilfeller overføres til ektefelle eller fremføres til senere år. Kostnader knyttet til inntekt som er unntatt skatt i Norge, gir ikke fradrag.AI

Endret 27. mars 2020 · i kraft 27. mars 2020
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 2004 nr. 42, 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2013), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78.

Se ogsåSkatteloven § 6-90Skatteloven § 14-6Skatteloven § 6-48Skatteloven § 6-80omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 6-10

Avskrivning

(1) Det gis fradrag for avskrivning for verdiforringelse ved slit eller elde på betydelige driftsmidler, jf. §§ 14-30 flg. (2) Det gis fradrag for avskrivning av forretningsverdi som er ervervet ved a) kjøp av virksomhet, eller b) overtakelse av virksomhet ved arv eller gave når det er betalt arveavgift av verdien. (3) Fradrag for avskrivning av annet immaterielt driftsmiddel enn forretningsverdi gis bare hvis verdifallet er åpenbart. Er det immaterielle driftsmidlet en tidsbegrenset rettighet kan avskrivninger likevel kreves i samsvar med § 14-50.

Det er mulig å få skattefradrag når utstyr og driftsmidler faller i verdi på grunn av slitasje eller alder. Man kan også få fradrag for kjøpt eller arvet forretningsverdi, samt visse andre immaterielle verdier.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 20. desember 2018
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2005), 20 des 2018 nr. 102 (med virkning fra inntektsåret 2018).

Se ogsåSkatteloven § 14-30Skatteloven § 14-50omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 6-11

Vedlikehold og forsikring av hus, skip og annet driftsmiddel

Det gis fradrag for kostnad til vedlikehold og forsikring av hus samt lignende kostnad for skip, fiskebåt og annet driftsmiddel. Det gis ikke fradrag ved skattefri bruk av egen bolig eller fritidsbolig, jf. kapittel 7.

Det er mulig å få skattefradrag for utgifter til vedlikehold og forsikring av hus, skip og andre driftsmidler. Fradraget gjelder ikke for egen bolig eller fritidsbolig som brukes skattefritt.AI

Endret 29. juni 2007 · i kraft 29. juni 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005).
§ 6-12

Bilhold

(1) Fradrag for kostnad ved bilhold reduseres med det beløp som faller på bruk av bilen til privatkjøring. Reduksjonsbeløpet fastsettes etter § 5-13. (2) Reduksjon etter første ledd skal ikke overstige 75 prosent av de beregnede samlede kostnadene ved bilholdet. Kostnadene fastsettes til driftskostnader med et tillegg for verdiforringelse beregnet ut fra 17 prosent årlige saldoavskrivninger med utgangspunkt i bilens listepris som ny. (3) Departementet kan gi forskrift om beregningen etter annet ledd.

Man får fradrag for utgifter til bil, men dette beløpet reduseres dersom bilen også brukes privat. Reduksjonen kan maksimalt utgjøre 75 prosent av de totale bilkostnadene.AI

Endret 21. desember 2001 · i kraft 21. desember 2001
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2002), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005).

Se ogsåSkatteloven § 5-13referert av 2 →1 forskrift →

§ 6-13

Opphold utenfor hjemmet

(1) Skattyter som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, gis fradrag for merkostnader på grunn av fraværet med de begrensninger som følger av denne paragraf. Fradrag for kost og losji gis for en periode på inntil 24 måneder. Departementet kan gi nærmere regler om tidsbegrensningen i forskrift, herunder unntak for pendlere som bor på brakke. Dersom skattyteren kan oppbevare og tilberede mat i tilknytning til pendlerboligen, gis det ikke fradrag for kost. (2) Fradrag for merkostnader etter første ledd gis etter satser som fastsettes av departementet med mindre skattyteren godtgjør og krever fradrag for større kostnader. Fradrag for reisekostnader ved besøk i hjemmet gis etter § 6-44. (3) I virksomhet skal fradrag for kostutgifter som påføres ved yrkesreise med overnatting ikke reduseres med kostbesparelsen i hjemmet. (4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder gi regler om fradrag for merutgifter for personer med hjem i utlandet.

Personer som må bo borte fra hjemmet på grunn av jobb, kan få fradrag for merkostnadene dette medfører. Fradrag for kost og losji er begrenset i tid. Det gis ikke fradrag for kost dersom det er mulig å lage og oppbevare mat i pendlerboligen.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 20. desember 2024
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2005), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018, se lovens del VIII for overgangsbestemmelse for første ledd annet punktum), 20 des 2024 nr. 86, 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåSkatteloven § 6-44omtalt i 10 kilder →referert av 7 →2 forskrifter →

§ 6-14

Elektronisk kommunikasjonskostnad

Fradrag for kostnad til elektronisk kommunikasjon reduseres med det beløp som faller på privatbruken. Reduksjonsbeløpet fastsettes etter § 5-12 femte ledd. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Man får fradrag for kostnader til elektronisk kommunikasjon, men beløpet reduseres for den delen som brukes privat.AI

Endret 12. desember 2005 · i kraft 9. desember 2005
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006).

Se ogsåSkatteloven § 5-12

§ 6-15

Skatt og avgift på fast eiendom, virksomhet eller yrke m.v

(1) Det gis fradrag for skatt og avgift på fast eiendom eller særskilt virksomhet eller yrke. (2) Det gis ikke fradrag a) ved skattefri bruk av egen bolig eller fritidsbolig, jf. kapittel 7, b) for avgift til statskassen etter Stortingets vedtak om avgift på kraftproduksjon, og c) for suppleringsskatt ilagt av utenlandsk skattemyndighet etter en kvalifisert skatteinkluderingsregel eller en kvalifisert skattefordelingsregel basert på Inclusive Framework sitt modellregelverk, jf. suppleringsskatteloven.

Man kan få fradrag for skatter og avgifter knyttet til fast eiendom, yrke eller særskilt virksomhet. Det er imidlertid ikke fradrag for skatter og avgifter ved skattefri bruk av egen bolig eller hytte, samt for visse spesifikke kraft- og utlandsskatter.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 20. desember 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 20 des 2022 nr. 105 (med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2024 nr. 86 (med virkning fra inntektsåret 2024).

omtalt i 5 kilder →

§ 6-16

Arveavgift

Når krav på en fordel er ervervet ved arv eller gave og fordelen regnes som inntekt, gis fradrag for arveavgift som er betalt av fordelen.

Hvis man mottar arv eller gave som skal skattes som inntekt, kan man få fradrag for den arveavgiften som er betalt for denne fordelen.AI

§ 6-17

Utnyttelse av naturforekomst

Ved fastsettelse av fradrag for kostnad ved utnyttelse av naturforekomst tas det hensyn til forårsaket jordskade. Kan det antas at forekomsten har bevirket en økning av eiendommens kostpris ved ervervet, gis det forholdsmessig fradrag i inntekten.

Det gis fradrag for kostnader ved utnyttelse av naturforekomster, der det tas hensyn til jordskader. Dersom forekomsten førte til høyere kjøpspris for eiendommen, kan man få et forholdsmessig fradrag i inntekten.AI

Endret 29. juni 2007
§ 6-19

Kontingent til arbeidsgiverforening og til visse yrkes- og næringsorganisasjoner

(1) Det gis fradrag for kontingent til arbeidsgiverforening. Fradraget kan ikke settes høyere enn til to promille av samlet utbetalt lønn. Departementet kan samtykke i helt eller delvis fradrag for særkontingent til bransjeforening eller landssammenslutning som er tilsluttet en arbeidsgiverforening. Hvis en arbeidsgiver nekter å inngå tariffavtale med en ansatt som er organisert og som fremsetter krav om tariffavtale, bortfaller arbeidsgiverens fradragsrett. Departementet kan i tvilstilfelle avgjøre om en sammenslutning skal regnes som arbeidsgiverforening. (2) Det gis fradrag for kontingent til landsomfattende yrkes- og næringsorganisasjon når foreningen har som hovedformål å ivareta de økonomiske interessene for den ervervsgruppen skattyteren tilhører. Den delen av kontingenten som går til forsikringspremie eller andre formål utenfor foreningsvirksomheten, er ikke fradragsberettiget. Fradrag gis kun til aktiv yrkesutøver eller næringsdrivende og er betinget av at det senest ved utløpet av fristen for å levere skattemelding legges frem attest for innbetalt kontingent. Fradrag kan enten gis med inntil 8 700 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn. Fradrag gis ikke dersom skattyter krever fradrag for fagforeningskontingent etter § 6-20. Departementet avgjør i tvilstilfelle om en sammenslutning skal regnes som yrkes- eller næringsorganisasjon. Når særlige grunner foreligger, kan departementet bestemme at kontingent til slik organisasjon skal være fradragsberettiget selv om organisasjonen ikke er landsomfattende. (3) Samlet fradrag etter første og annet ledd kan ikke overstige to promille av samlet utbetalt lønn. (4) Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføring av fradragsretten etter denne paragraf, herunder regler om organisasjonenes opplysnings- og oppgaveplikt, avrundingsregler m.v.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 27 juni 2003 nr. 63 (f o m inntektsåret 2003), 12 des 2003 nr. 107 (f o m inntektsåret 2004), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009), 11 des 2009 nr. 123 (f o m inntektsåret 2010), 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2013), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025), 22 des 2025 nr. 119 (i kraft 1 jan 2026 med virkning fra inntektsåret 2026).

Se ogsåSkatteloven § 6-20referert av 2 →

§ 6-20

Fagforeningskontingent

(1) Det gis fradrag for kontingent til landsomfattende arbeidstakerorganisasjon som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister eller har inngått tariffavtale på vegne av medlemmene. Det samme gjelder kontingent til Norges Fiskarlag. (2) Departementet kan bestemme at kontingent til enkelte organisasjoner skal kunne trekkes fra selv om vedkommende organisasjon ikke er landsomfattende. (3) Fradrag er betinget av at skattyter er lønnstaker eller aktiv fisker og betaler slik kontingent. Fradrag kan samlet gis med inntil 8 700 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt bare for en del av året. (4) Innbefatter kontingent som nevnt i første ledd forsikringspremie, kommer også denne delen av kontingenten til fradrag innenfor beløpsgrensen i tredje ledd i den utstrekning premien ikke overstiger grenser som fastsettes av departementet. (5) Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføring av fradragsretten etter denne paragraf, herunder regler om organisasjonenes opplysnings- og oppgaveplikt, avrundingsregler m.v.

Lønnstakere og aktive fiskere kan få skattefradrag for kontingent til landsomfattende arbeidstakerorganisasjoner eller Norges Fiskarlag. Det er en øvre grense for hvor mye som kan trekkes fra.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 22. desember 2025
Endringshistorikk (15)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 27 juni 2003 nr. 63 (f o m inntektsåret 2003), 12 des 2003 nr. 107 (f o m inntektsåret 2004), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009), 11 des 2009 nr. 123 (f o m inntektsåret 2010), 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2013), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2013), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025), 22 des 2025 nr. 119 (i kraft 1 jan 2026 med virkning fra inntektsåret 2026).

omtalt i 26 kilder →referert av 6 →

§ 6-21

Representasjon

Fradrag gis ikke for kostnad ved representasjon. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder om hvordan kostnad ved representasjon skal avgrenses i forhold til kostnad som kan føres til fradrag i inntekt.

Det er ikke lov å få skattefradrag for utgifter til representasjon. Departementet kan lage nærmere regler for hvordan representasjon skal defineres og skilles fra utgifter som gir fradrag.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 4 →6 forskrifter →

§ 6-22

Bestikkelse m.v

Fradrag gis ikke for bestikkelse og annen ytelse som er vederlag for urettmessig motytelse, eller som tar sikte på å oppnå en slik motytelse. Motytelsen er urettmessig både når den strider mot den alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk på det stedet motytelsen skjer eller skulle ha skjedd, og når den ville stride mot den alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk i Norge.

Man får ikke skattefradrag for bestikkelser eller betalinger som gis for å få en urettmessig motytelse. Dette gjelder uavhengig av om handlingen er i strid med moral og skikk i Norge eller i det landet der hendelsen fant sted.AI

§ 6-24

Kostnader med tilknytning til skattefri aksjeinntekt mv

(1) Det gis fradrag for kostnad som pådras for å erverve inntekt som er fritatt for skatteplikt etter § 2-38. (2) Det gis likevel ikke fradrag for ervervs- og realisasjonskostnader, uavhengig av om erverv eller realisasjon gjennomføres.

Man kan få skattefradrag for utgifter knyttet til å tjene inntekt fra aksjer som er fritatt for skatt. Det er imidlertid ikke lov å få fradrag for kostnader ved kjøp eller salg av aksjene.AI

Endret 18. desember 2015 · i kraft 18. desember 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2005), endret ved lov 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016).

Se ogsåSkatteloven § 2-38 første leddomtalt i 2 kilder →

§ 6-25

Kostnader til forskning og utvikling

Kostnader til egen forskning og utvikling knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler, skal behandles som del av kostprisen for vedkommende driftsmiddel.

Utgifter til egen forskning og utvikling i konkrete prosjekter skal regnes som en del av kostprisen for driftsmidlet prosjektet fører til.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2005).

referert av 1 →

§ 6-30

Hva minstefradraget omfatter

(1) Fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre arbeidsinntekt og annen inntekt som omfattes av § 6-31, gis som minstefradrag med mindre skattyteren har hatt større faktiske kostnader. Minstefradraget omfatter likevel ikke fradrag etter §§ 6-13 og 6-20. (2) For øvrig omfatter minstefradraget fradrag for forsikringspremie mv. etter § 6-47 første ledd e til g. Det samme gjelder fradragsberettiget forsikringspremie som inngår i ikke fradragsberettiget fagforeningskontingent.

Minstefradraget gir et standardfradrag for kostnader knyttet til jobb og inntekt. Hvis man har hatt høyere faktiske utgifter enn minstefradraget, kan man få fradrag for disse i stedet. Enkelte spesifikke fradrag og forsikringspremier er også inkludert.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 23. juni 2020
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 mars 2000 nr. 16 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 25 aug 2000), 9 mai 2008 nr. 23 (f o m inntektsåret 2007), 25 juni 2010 nr. 38 (f o m inntektsåret 2010), 22 juni 2018 nr. 57.

Se ogsåSkatteloven § 6-31Skatteloven § 6-13Skatteloven § 6-20Skatteloven § 6-47omtalt i 4 kilder →referert av 4 →

§ 6-31

Hvilke inntekter det gis minstefradrag i

(1) Minstefradrag gis i skattepliktig a) arbeidsinntekt etter § 5-10, b) pensjon, periodiske ytelser m.v. etter §§ 5-40 til 5-42, c) godtgjørelse til medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende, d) godtgjørelse til selvstendig næringsdrivende for pass og stell av barn som ikke er fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepassers hjem. Departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes som næringsvirksomhet, samt fastsette sats for utgiftsgodtgjørelse som ikke skal regnes som næringsinntekt. (2) Minstefradrag i vederlag fra forlegger til forfatter og oversetter gis bare når vederlaget er beregnet på annen måte enn etter salg (royalty). (3) Det gis ikke minstefradrag i barnepensjon fra folketrygden eller i barnepensjon fra andre ordninger, som gir rett til særskilt fradrag etter § 6-49.

Bestemmelsen forklarer hvilke typer inntekter man kan få minstefradrag i. Dette gjelder blant annet lønn, pensjon og enkelte godtgjørelser. Noen typer inntekter, som barnepensjon og royalty, gir ikke rett til dette fradraget.AI

Endret 20. desember 2023 · i kraft 20. desember 2023
Endringshistorikk (17)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2002), 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023), 20 des 2023 nr. 102 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 5-10Skatteloven § 5-40Skatteloven § 5-42Skatteloven § 6-49omtalt i 21 kilder →referert av 6 →5 forskrifter →

§ 6-32

Beregning av minstefradrag

(1) Minstefradrag fastsettes på følgende måte: a) Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 46 prosent av summen av slik inntekt. Tilsvarende gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger, ungdomsprogramytelse, aktivitetspenger for unge, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger samt minstefradrag i overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5, omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17, kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven og introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5. b) Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med 40 prosent av summen av slik inntekt. c) Stortinget fastsetter øvre grenser for minstefradrag etter bokstav a og b. d) Skattyter som både har inntekt som nevnt i bokstav a og b, skal ha summen av minstefradrag i lønnsinntekt og pensjonsinntekt. Summen av minstefradrag skal ikke overstige øvre grense for minstefradrag i lønnsinntekt. (2) Minstefradrag beregnes særskilt for foreldre og barn som skattlegges under ett etter § 2-14 første ledd. Det gis særskilt fradrag i ektefelletillegg etter folketrygdloven, unntatt i ektefelletillegg som er skattefritt etter § 5-43 første ledd bokstav j. (3) Ektefelle som har inntekt av virksomhet som tilhører den andre ektefellen eller begge ektefellene, kan ikke kreve minstefradrag av denne inntekten. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16. (4) Har skattyter bodd i riket i bare en del av inntektsåret, avkortes øvre grense for minstefradraget etter det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret skattyteren har vært bosatt i riket. Tilsvarende gjelder for skattyter som har hatt midlertidig opphold i riket bare en del av året uten å være bosatt her, jf. § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd og for utenlandsk arbeidstaker som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav h, k, l, m eller n, bare en del av året. For skattyter bosatt i utlandet, jf. § 2-3 første ledd e og f, kan fradrag ikke overstige 4 000 kroner.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 14 apr 2000 nr. 30 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2000 nr. 111 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2000 nr. 117 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2002), 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 15 juni 2001 nr. 37 (ikr. 1 okt 2003 iflg. res. 31 jan 2003 nr. 78), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007), 29 juni 2007 nr. 60 (f o m inntektsåret 2007), 19 juni 2009 nr. 54 (f o m inntektsåret 2009), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 10 des 2010 nr. 67 (f o m inntektsåret 2011), 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2013), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014 for enslig mor og far som får innvilget overgangsstønad etter ftrl § 15-6 tidligst fra 1 apr 2014. For enslig forsørger som mottar overgangsstønad 31 mars 2014 eller tidligere, skattlegges overgangsstønaden som pensjonsinntekt og kvalifiserer til skattlegging etter § 17-1 om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Endringene under IV gis virkning for alle mottakere av overgangsstønad etter ftrl § 15-6 fra inntektsåret 2017, se dens VIII), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2015 iflg. res. 26 sep 2014 nr. 1221), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2015 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1400), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 21 juni 2017 nr. 78 (med virkning fra inntektsåret 2017), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 23 juni 2020 nr. 103, 21 des 2020 nr. 164 (ikr. 1 jan 2021 med virkning fra inntektsåret 2021), 18 juni 2021 nr. 105 (med virkning fra inntektsåret 2021), 22 des 2021 nr. 152, 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024, se endringsloven for overgangsregel), 20 des 2023 nr. 102 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024), 25 juni 2024 nr. 61 (med virkning fra inntektsåret 2024), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025), 20 juni 2025 nr. 58 (med virkning fra inntektsåret 2025), 23 juni 2026 nr. 66 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåSkatteloven § 6-31Folketrygdloven § 15-5Skatteloven § 2-14Skatteloven § 5-43 første leddreferert av 13 →

SSærlige bestemmelser om fradrag

§ 6-40

Gjeldsrenter

(1) Det gis fradrag for renter av skattyters gjeld. (2) Det gis fradrag for renter som er betalt i inntektsåret ved kjøp av løsøre på kreditt. Departementet kan gi forskrift om begrensning av og vilkår for fradragsretten etter dette ledd. (3) Det gis fradrag for renter av fondsobligasjoner som kan likestilles med kjernekapital etter de vilkår som er fastsatt i lov eller i medhold av lov. (4) I tilfelle skattyter skal gis begrenset eller fast fradrag for gjeld etter §§ 4-31 femte ledd og 4-53, gis det fradrag bare for rente av den gjeld som kommer til fradrag ved formuesfastsettelsen. (5) Det gis ikke fradrag for a) renter som sparebank og gjensidige forsikringsselskap, samvirkeforetak av låntakere og selveiende finansieringsforetak har utbetalt på egenkapitalbevis, jf. finansforetaksloven §§ 10-9 flg. b) rentetillegg som omfattes av skattebetalingsloven § 11-5, og tilsvarende rente beregnet etter andre lands lovgivning, ved for lite innbetalt skatt. Fradrag gis likevel for renter ved for lite innbetalt skatt på formue i og inntekt av virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5, c) renter som omfattes av skattebetalingsloven § 11-2, og tilsvarende rente beregnet etter andre lands lovgivning, ved for lite innbetalt skatt. Fradrag gis likevel for renter ved for lite innbetalt skatt på formue i og inntekt av virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5. (6) Ved fradrag for rente av gjeld til utenlandsk fordringshaver skal rentekostnaden dokumenteres på den måten departementet har bestemt. (7) Rentekompensasjon etter avtale om verdipapirlån som nevnt i § 9-11, regnes som renter på gjeld. Som rentekompensasjon regnes et beløp som motsvarer den rente som i låneperioden er utdelt på et utlånt verdipapir. Bestemmelsen i § 10-11 tredje ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. (8) Renter og andre kostnader til finansiering ved egentilvirkning av driftsmidler kan behandles som del av kostprisen for vedkommende driftsmiddel.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2001), 27 juni 2003 nr. 63 (f o m inntektsåret 2003), 6 juni 2003 nr. 36 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1588), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2005), 10 juni 2005 nr. 44 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 776), 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 17 juni 2005 nr. 67 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1616) som endret ved lov 12 des 2008 nr. 100, 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 19 des 2017 nr. 121, 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 20 des 2019 nr. 94 (med virkning fra inntektsåret 2019), 23 juni 2020 nr. 103.

Se ogsåSkatteloven § 4-31 første leddSkatteloven § 4-53Finansforetaksloven § 10-9Skattebetalingsloven § 11-5 første leddreferert av 3 →

§ 6-41

Begrensning av rentefradrag i konsern og mellom nærstående

(1) Reglene i denne paragraf om begrensning av fradrag for netto rentekostnader gjelder for a) selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd, b) selskap som nevnt i § 10-40 ved fastsettelse av overskudd og underskudd etter § 10-41, c) selskap mv. som nevnt i § 10-60 ved fastsettelse av overskudd og underskudd etter § 10-65 og d) selskap mv. som ikke er hjemmehørende i riket, men er begrenset skattepliktig etter § 2-3 eller petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2. (2) I netto rentekostnader etter denne paragraf inngår rentekostnader som nevnt i § 6-40, fratrukket renteinntekter. Gevinst og tap på sammensatte obligasjoner som ikke skal dekomponeres i en obligasjonsdel og en derivatdel for skattemessige formål, regnes i sin helhet som renteinntekt eller rentekostnad. Det samme gjelder for gevinst og tap på fordring som er utstedt til høyere eller lavere kurs enn innløsningskursen. Gevinst og tap som nevnt i foregående punktum regnes ikke som renteinntekt eller rentekostnad for innehaver som har ervervet fordringen i annenhåndsmarkedet. (3) Netto rentekostnader kan ikke fradras for den delen som overstiger 25 prosent av alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd før begrensning av fradrag etter denne paragraf, tillagt rentekostnader og skattemessige avskrivninger, og redusert med renteinntekter. For selskap mv. i konsern avskjæres rentefradrag etter første punktum i netto rentekostnader på gjeld til nærstående og ikke-nærstående part. For selskap mv. som ikke er i konsern, avskjæres rentefradrag etter første punktum bare for et beløp inntil størrelsen på netto rentekostnader på gjeld til nærstående part. Det gis ikke fradrag for ytterligere fremført underskudd, jf. § 14-6, eller konsernbidrag, jf. § 10-4, etter at det er foretatt avskjæring av rentefradrag etter dette ledd. (4) Avskjæring av rentefradrag etter tredje ledd foretas bare dersom netto rentekostnader overstiger et terskelbeløp. For selskap mv. i konsern er terskelbeløpet 25 millioner kroner fastsatt samlet for den norske delen av konsernet. For selskap mv. som ikke er i konsern er terskelbeløpet 5 millioner kroner. (5) Med selskap mv. i konsern menes i denne paragraf selskap mv. som regnskapsåret før inntektsåret er konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap som er utarbeidet etter regnskapsspråk nevnt i åttende ledd b. nr. 2, eller som regnskapsåret før inntektsåret kunne ha vært konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap dersom International Financial Reporting Standards (IFRS) hadde vært anvendt. Med selskap mv. i konsern menes i denne paragraf også selskap som er stiftet i inntektsåret når vilkårene nevnt i første punktum er oppfylt på stiftelsestidspunktet. Med nærstående menes i denne paragraf a) selskap mv. som låntakeren, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent, b) person eller selskap mv. som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer låntaker med minst 50 prosent, c) selskap mv. som nærstående etter b, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent, og d) nærstående person etter b sine foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre, samt selskap mv. som disse, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent. Hvis flere fylkeskommuner og kommuner eier eller kontrollerer låntaker, skal eier- eller kontrollandel beregnes samlet for disse fylkeskommunene og kommunene ved vurderingen av om de er nærstående etter dette ledd b. Person eller selskap mv. regnes som nærstående etter tredje ledd dersom kravet til eierskap eller kontroll etter dette ledd har vært oppfylt på noe tidspunkt i inntektsåret. (6) For selskap mv. som er begrenset skattepliktig etter skatteloven § 2-3 eller petroleumskatteloven § 1, jf. § 2, skal ved anvendelsen av denne paragraf de samlede faktiske gjeldsrentene i den norske virksomheten regnes som renter på gjeld til nærstående og renter på gjeld til ikke-nærstående i samme forhold som forholdet mellom selskapet eller innretningens gjeld til nærstående og gjeld til ikke-nærstående vurdert etter femte og syvende ledd på selskapets eller innretningens hånd. Gjeld til nærstående etter foregående punktum settes til gjennomsnittet av slik gjeld per 1. januar og 31. desember i inntektsåret. Tilsvarende settes gjeld til ikke-nærstående til gjennomsnittet av slik gjeld per 1. januar og 31. desember i inntektsåret. (7) Om den gjelden som ligger til grunn for rentekostnaden er opptatt hos en part som ikke er nærstående, anses gjelden likevel som opptatt hos en nærstående part så langt a) en nærstående part har stilt sikkerhet for gjelden, eller b) den part som er nærstående har en fordring på en ikke-nærstående part, og fordringen har sammenheng med gjelden. (8) Egenkapitalbasert unntaksregel a) Selskap mv. i konsern kan uten hensyn til tredje ledd kreve fullt fradrag for sine rentekostnader hvis det godtgjøres at 1) forholdstallet mellom selskapets egenkapital og balansesum (egenkapitalandelen) svarer til eller er høyere enn tilsvarende forholdstall i konsernregnskapet, eller 2) forholdstallet mellom egenkapital og balansesum (egenkapitalandelen) i konsolidert balanseoppstilling for den norske delen av konsernet svarer til eller er høyere enn tilsvarende forholdstall i konsernregnskapet. Sammenligningen av egenkapitalandeler skal skje på grunnlag av utgående balanse i regnskap for året før inntektsåret. Med den norske delen av konsernet menes selskap mv. som er konsolidert linje for linje i konsernregnskapet som benyttes som grunnlag for beregning av konsernets egenkapitalandel, jf. b., for så vidt de på noe tidspunkt i løpet av inntektsåret er skattepliktige til Norge, jf. første ledd. Selskap mv. som nevnt i §§ 10-40 og 10-60 regnes med forholdsmessig etter norske eierandeler. For begrenset skattepliktig medregnes bare regnskapet for den norske virksomheten. Norsk selskaps virksomhet med begrenset skatteplikt til utlandet regnes med dersom Norge anvender kreditmetoden for å unngå dobbeltbeskatning. Selskap som er stiftet i inntektsåret kan ikke kreve fradrag etter nr. 1, men kan kreve fradrag etter nr. 2 dersom vilkårene for slikt unntak er oppfylt for den norske delen av konsernet selskapet stiftes inn i. Selskap mv. som er overtakende selskap ved fusjon i inntektsåret, kan ikke kreve fradrag etter nr. 1. b) Konsernregnskapet som benyttes som grunnlag for beregning av konsernets egenkapitalandel, skal gjelde året før inntektsåret og må oppfylle følgende vilkår: 1) Selskapet mv. som påberoper seg unntaksregelen er konsolidert linje for linje. 2) Konsernregnskapet er utarbeidet etter NGAAP, IFRS, IFRS for SME, GAAP i et EØS-land, UK GAAP, US GAAP eller japansk GAAP. 3) Konsernregnskapet er utarbeidet av det øverste selskapet i konsernet, eller av et direkte underliggende selskap når det følger av regler nevnt i nr. 2 at det øverste selskapet ikke skal utarbeide konsernregnskap eller at selskapet mv. som benytter unntaksregelen ikke skal konsolideres. c) Ved anvendelse av bestemmelsene i dette ledd må selskapsregnskapet, eller den konsoliderte balanseoppstillingen for den norske delen av konsernet, være utarbeidet etter de samme regnskapsprinsippene som konsernregnskapet. Er det anvendt ulike prinsipper mv., må selskapsregnskapet, eller den konsoliderte balanseoppstillingen for den norske delen av konsernet, omarbeides i samsvar med de regnskapsprinsippene som konsernregnskapet er utarbeidet etter. For begrenset skattepliktig skal regnskapet for den norske virksomheten anses som selskapsregnskap. d) Ved beregningen av egenkapitalandelen i selskapet mv., jf. a nr. 1, skal det, etter eventuell omarbeiding i samsvar med c, gjøres følgende justeringer i selskapsregnskapet: 1) Positiv forretningsverdi i konsernregnskapet som kan tilskrives selskapet, legges til balansesum og egenkapital. Negativ forretningsverdi i konsernregnskapet som kan tilskrives selskapet, trekkes fra balansesum og egenkapital. 2) Merverdier i konsernregnskapet som kan tilskrives selskapet, legges til balansesum og egenkapital. Mindreverdier i konsernregnskapet som kan tilskrives selskapet, trekkes fra balansesum og egenkapital. 3) Utsatt skatteforpliktelse knyttet til merverdiene som legges til egenkapital og balansesum, trekkes fra egenkapitalen. Utsatt skattefordel knyttet til mindreverdier som trekkes fra egenkapital og balansesum, legges til egenkapitalen. 4) Er selskapets gjeld verdsatt høyere i konsernregnskapet enn i selskapsregnskapet, legges differansen til balansesum og gjeld. Er selskapets gjeld verdsatt lavere i konsernregnskapet enn i selskapsregnskapet, trekkes differansen fra balansesum og gjeld. 5) Aksjer og andeler i selskap mv. som er konsolidert linje for linje i konsernregnskapet som benyttes som grunnlag for beregning av konsernets egenkapitalandel, jf. b., trekkes fra balansesum og egenkapital. 6) Fordringer mot selskap mv. som er konsolidert linje for linje i konsernregnskapet som benyttes som grunnlag for beregning av konsernets egenkapitalandel, jf. b, trekkes fra balansesum og gjeld. e) For beregningen av egenkapitalandelen i den norske delen av konsernet, jf. a nr. 2, skal det utarbeides en konsolidert balanseoppstilling for den norske delen av konsernet for året før inntektsåret etter samme regnskapsprinsipper som konsernregnskapet som benyttes som grunnlag for beregning av konsernets egenkapitalandel. Den konsoliderte balanseoppstillingen for den norske delen av konsernet skal utarbeides som om konsernet bare består av den norske delen. I den konsoliderte balanseoppstillingen skal det gjøres tilsvarende justeringer for den norske delen av konsernet som i selskapsregnskapet etter d. f) Egenkapital eller balansesum som etter justeringer, jf. d og e, er negativ, skal settes til null ved beregning av egenkapitalandelen. Settes balansesummen til null, skal egenkapitalandelen settes til 100 prosent dersom egenkapitalen er større enn null. Dersom egenkapital og balansesum fastsettes til null, settes egenkapitalandelen til null prosent. Tilsvarende gjelder ved fastsettelse av egenkapitalandel i konsernregnskapet. g) Egenkapitalandelen til selskapet mv., eller den norske delen av konsernet, anses for å svare til egenkapitalandelen i konsernregnskapets balanse hvis den ikke avviker med mer enn to prosentenheter. h) Unntak etter a forutsetter at selskapets regnskap, omarbeiding etter c, justert regnskap etter d, konsolidert balanseoppstilling for den norske delen av konsernet etter e og konsernregnskapet etter b samt tilknyttede opplysninger i skattemeldingen er godkjent av revisor. Den skattepliktige må kunne dokumentere at egenkapitalandelen beregnet etter d eller e svarer til eller er høyere enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet. (9) Uten hensyn til unntaksregelen i åttende ledd og terskelbeløpet i fjerde ledd annet punktum, gjelder bestemmelsen i tredje ledd tredje punktum tilsvarende for selskap mv. i konsern som har netto rentekostnader på gjeld til nærstående part utenfor samme konsern. Ved anvendelsen av forrige punktum skal netto rentekostnader som har en overstigende del som ikke kan fradras, tillegges selskapets netto konserninterne renteinntekter. Avskjæring av rentefradraget etter første punktum foretas bare for et beløp inntil størrelsen på netto rentekostnader til slik nærstående part, og bare dersom netto rentekostnader tillagt netto konserninterne renteinntekter overstiger 5 millioner kroner. (10) Netto rentekostnader som etter tredje ledd ikke er fradragsberettiget, kan fradras i alminnelig inntekt i påfølgende ti år. Fradrag etter foregående punktum gis bare så langt netto rentekostnader ligger innenfor grensen for fradrag etter tredje eller åttende ledd. For selskap mv. som nevnt i § 10-40 og § 10-60, fremføres netto rentekostnader etter første punktum til fradrag i påfølgende ti år ved fastsettelse av overskudd og underskudd etter §§ 10-41 eller 10-65. For selskap mv. som nevnt i foregående punktum skal netto rentekostnad til fremføring reduseres med 25 prosent av årets underskudd i selskapet mv., etter begrensning av fradrag etter denne paragraf. Netto rentekostnader til fremføring etter dette ledd anses å komme til fradrag før årets netto rentekostnader. Dette gjelder også for selskap mv. som benytter unntaksregelen i åttende ledd. (11) Denne paragraf gjelder ikke for finansforetak etter finansforetaksloven § 1-3 første ledd. Gjeld til finansforetak som midlertidig er nærstående til låntaker etter finansforetaksloven § 13-2 annet ledd, skal ikke regnes som gjeld til nærstående ved anvendelse av denne paragraf. Foregående punktum omfatter bare låneavtaler inngått før finansforetaket og låntaker ble nærstående. (12) Denne paragraf gjelder ikke for selskap som er omfattet av petroleumsskatteloven § 3 d. (13) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og herunder gi nærmere regler om hva som skal anses som renteinntekter og rentekostnader, og hva som skal inngå ved beregningen av alminnelig inntekt og årets udekkede underskudd i tredje ledd. Departementet kan i forskrift også gi regler om hvilke nærstående parter som skal omfattes av syvende ledd bokstav a. Videre kan departementet gi forskrift om hvilke selskap som er i konsern, herunder norsk del av konsern, og hvilke poster som skal inngå ved beregningen av egenkapitalandel etter åttende ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014), tidligere § 6-41 endret paragrafnummer til § 6-52, endret ved lover 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 19 des 2017 nr. 121 (med virkning fra inntektsåret 2017, se del VIII), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 20 des 2019 nr. 94, 20 des 2019 nr. 94 (med virkning fra inntektsåret 2019), 22 des 2021 nr. 152 (med virkning fra inntektsåret 2021), 22 des 2021 nr. 152, 22 juni 2022 nr. 73 (med virkning fra inntektsåret 2022), 22 juni 2022 nr. 73 (i kraft 1 jan 2023 med virkning for leveringen av skattemeldingen for 2022), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 2-2 første leddSkatteloven § 10-40Skatteloven § 10-41Skatteloven § 10-60referert av 8 →

§ 6-42

Tilskudd til vitenskapelig forskning og yrkesopplæring

(1) Det gis fradrag for tilskudd til institutt som under medvirkning av staten forestår a) vitenskapelig forskning, b) yrkesopplæring som kan ha betydning for skattyters virksomhet. (2) Utgjør tilskuddet mer enn 10.000 kroner, kan fradraget ikke overstige ti prosent av skattyters inntekt før fradrag for tilskuddet.

omtalt i 6 kilder →referert av 5 →

§ 6-43

Opphevet — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 6-44

Reise mellom hjem og arbeidssted mv

(1) For reiser til hjem innenfor EØS-området gis fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6-13 etter forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt i reiseavstand og reisehyppighet. Fradrag er begrenset til den del av beløpet som overstiger 12 000 kroner, og gis ikke for beløp som overstiger 120 000 kroner i året. (2) For reiser til hjem utenfor EØS-området gis fradrag for dokumenterte utgifter til transport med andre transportmidler enn privatbil. Når skattyter kan dokumentere bruk av privatbil til hjemreisen, gis fradrag for utgiftene ved dette etter satser fastsatt av departementet i forskrift. Beløpsgrensene i første ledd gjelder tilsvarende. (3) Departementet kan i forskrift gi regler om hva som skal anses som reise mellom hjem og arbeidssted, og hva som skal anses som yrkesreise.

Det gis fradrag for reiser mellom hjemmet og arbeidsstedet, samt besøksreiser. For reiser innenfor EØS beregnes dette ut fra avstand og hyppighet, mens reiser utenfor EØS krever dokumentasjon på utgiftene.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 22. desember 2025
Endringshistorikk (17)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 15 des 2000 nr. 95 (f o m inntektsåret 2001), 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2002), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009), 10 des 2010 nr. 67 (f o m inntektsåret 2011), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020), 21 des 2020 nr. 164 (ikr. 1 jan 2021 med virkning fra inntektsåret 2021), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025), 22 des 2025 nr. 119 (i kraft 1 jan 2026 med virkning fra inntektsåret 2026).

Se ogsåSkatteloven § 6-13omtalt i 28 kilder →referert av 9 →1 forskrift →

§ 6-45

Sikring av pensjoner

Fradrag for kostnad til sikring av pensjoner gis bare etter reglene i §§ 6-46, 6-47 og 6-72 når kostnaden ikke er pålagt i eller i medhold av lov. Det gis fradrag for kostnad til sikring av pensjon i offentlig pensjonsordning i arbeidsforhold og for tilskudd til Overføringsavtalens sikringsordning. Departementet kan gi forskrift om vilkår for fradrag m.v. etter annet punktum.

Det er mulig å få skattefradrag for kostnader knyttet til sikring av pensjoner. Dette gjelder blant annet for offentlige pensjonsordninger i arbeidsforhold og tilskudd til Overføringsavtalens sikringsordning.AI

Endret 19. juni 2015 · i kraft 19. juni 2015
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 mars 2000 nr. 16 (f o m inntektsåret 2000), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2007), 19 juni 2015 nr. 52 (f o m inntektsåret 2015).

Se ogsåSkatteloven § 6-46 første leddSkatteloven § 6-47Skatteloven § 6-72omtalt i 1 kilde →referert av 2 →1 forskrift →

§ 6-46

Tilskudd til pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon, lov om innskuddspensjon og lov om tjenestepensjon fra arbeidsgiver, selvstendig næringsdrivende mv

(1) Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til foretakspensjonsordning etter lov om foretakspensjon. Fradraget omfatter a) den skattepliktiges andel av årets premie, b) den skattepliktiges tilskudd til pensjonistenes overskuddsfond, c) tilskudd til premiefond med inntil 50 prosent av gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av årets premie i de to foregående årene, likevel bare så langt fondet ikke overstiger seks ganger gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av premien i de to foregående år. d) pliktig tilskudd i henhold til lov om foretakspensjon § 11-1 fjerde ledd. e) kostnad i henhold til lov om foretakspensjon § 11-5 tredje ledd. f) kostnad i henhold til lov om foretakspensjon §§ 2-12 fjerde ledd, 15-5 syvende ledd og 15-6 femte ledd. (2) Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til innskuddspensjonsordning etter innskuddspensjonsloven. Fradraget omfatter a) den skattepliktiges andel av årets innskudd, b) tilskudd til innskuddsfond med inntil 50 prosent av gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av årets innskudd i de to foregående årene, likevel bare så langt fondet ikke overstiger seks ganger gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av innskuddet i de to foregående år. c) tilskudd og kostnad i henhold til innskuddspensjonsloven § 3-4 femte ledd. d) kostnad i henhold til innskuddspensjonsloven § 14-1 fjerde ledd. (3) Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til tjenestepensjonsordninger etter tjenestepensjonsloven. Fradraget omfatter: a) den skattepliktiges andel av årlig innskudd og premie, b) tilskudd til premiefond med inntil 50 prosent av gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under bokstav a og den skattepliktiges andel av årets premie i de to foregående årene, likevel bare så langt fondet ikke overstiger seks ganger gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av premie i de to foregående år, c) den skattepliktiges andel av tilskudd til regulering av pensjonsbeholdningen etter tjenestepensjonsloven § 4-6 tredje ledd og til regulering av pensjoner under utbetaling etter § 4-14 første ledd, d) årlige kostnader og risikopremier i henhold til tjenestepensjonsloven § 4-8. (4) Det gis fradrag etter annet ledd for tilskudd til pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd for selvstendig næringsdrivende, deltakere som nevnt i § 10-40 og person som nevnt i innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd annet punktum. Det gis fradrag etter første ledd bokstav a for premie til risikoytelser etter lov om foretakspensjon knyttet til pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd. (5) Fradrag kan kreves når premien, tilskuddet eller innskuddet etter første, annet og tredje ledd er endelig betalt til pensjonsordningen innen tre måneder etter utgangen av vedkommende inntektsår. (6) Fradrag etter første, annet, tredje og femte ledd gis bare hvis arbeidsgiver har avtale med det selskapet mv. der pensjonsordningen er tegnet, om at dette ukrevet innberetter opplysninger om utbetalinger fra pensjonsordningen til skattemyndighetene i henhold til skatteforvaltningsloven.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 mars 2000 nr. 16 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 25 aug 2000 nr. 879, se dens § 16-3 for overgangsregler), 24 nov 2000 nr. 81 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1167), 15 des 2000 nr. 95 (f o m inntektsåret 2001), 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000), 15 juni 2001 nr. 41 (f o m inntektsåret 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742), 7 juni 2002 nr. 17 (ikr. 1 des 2003 iflg. vedtak 3 nov 2003 nr. 1293), 16 juni 2006 nr. 29 (f o m inntektsåret 2006), 16 mars 2007 nr. 11 (ikr. 16 mars 2007 iflg. res. 16 mars 2007 nr. 272, med tilbakevirkende kraft for frilansere for innskuddsåret 2006), 14 mars 2008 nr. 6 (f o m inntektsåret 2007), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008 iflg. res. 20 juni 2008 nr. 633), 13 des 2013 nr. 106 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1444), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 22 des 2021 nr. 152.

Se ogsåForetakspensjonsloven § 11-1Foretakspensjonsloven § 11-5Foretakspensjonsloven § 2-12 første leddForetakspensjonsloven § 15-5 første leddreferert av 11 →

§ 6-47

Trygdedes tilskudd m.v. til forsikrings- og pensjonsordninger

(1) Det gis fradrag for a) den trygdedes tilskudd til offentlig pensjonsordning i arbeidsforhold, b) den trygdedes tilskudd til pensjonsordning i arbeidsforhold, som omhandlet i § 6-46 første ledd a og e, § 6-46 annet ledd bokstav a, § 6-46 tredje ledd bokstav a og § 6-46 femte ledd. c) premie, innskudd og kostnader knyttet til administrasjon av individuell pensjonsavtale etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning, herunder kostnader til forvaltning av årets premie eller innskudd til individuell pensjonsavtale. d) premie, innskudd og kostnader knyttet til administrasjon av avtaler om individuell sparing til pensjon herunder kostnader til forvaltning av årets premie eller innskudd til slike avtaler. Samlet fradrag etter bokstav c og d kan ikke overstige 25 000 kroner per år. Departementet kan gi forskrift om vilkår for fradrag etter første punktum. e) premie til frivillig syke- og ulykkesforsikring og til syke- og ulykkesforsikring etablert ved tariff- eller arbeidsavtale med til sammen inntil 700 kroner. Ektefeller kan til sammen ikke kreve større fradrag enn bestemt i forrige punktum, f) premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven §§ 8-36, 8-39 og 13-13, g) tvungne innskudd i vikarkasse. (2) Det gis fradrag for tap på sparedelen ved utbetaling fra en individuell livrente etter § 5-41 første ledd og livsforsikring (kapitalforsikring) i forsikringsselskap hjemmehørende i en stat innenfor EØS-området. Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av første punktum.

Bestemmelsen gir oversikt over hvilke bidrag til pensjon, forsikring og trygd man kan få skattefradrag for. Dette inkluderer både ordninger gjennom arbeidsforhold og private avtaler.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 22. desember 2025
Endringshistorikk (16)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 24 mars 2000 nr. 16 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 25 aug 2000 nr. 879), 24 nov 2000 nr. 81 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1167), 15 des 2000 nr. 95 (f o m inntektsåret 2001), 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000), 15 juni 2001 nr. 41 (f o m inntektsåret 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742), 25 juni 2004 nr. 42 (f o m inntektsåret 2004), 10 juni 2005 nr. 45 (f o m inntektsåret 2005 iflg. res. 7 okt 2005 nr. 1115), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007, se dens XI), 27 juni 2008 nr. 62, 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2008), 13 des 2013 nr. 106 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1444), 21 juni 2017 nr. 78 (ikr. 1 nov 2017 iflg. res. 21 juni 2017 nr. 836), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 22 des 2025 nr. 119 (i kraft 1 jan 2026 med virkning fra inntektsåret 2026).

Se ogsåSkatteloven § 6-46 første leddFolketrygdloven § 8-36Folketrygdloven § 8-39Folketrygdloven § 13-13omtalt i 17 kilder →referert av 15 →1 forskrift →

§ 6-48

Foreldrefradrag

(1) Det gis foreldrefradrag for legitimerte kostnader til pass og stell av hjemmeboende barn som er under 12 år i inntektsåret. (2) For hjemmeboende barn som på grunn av handikap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte kostnader, også om barnet er 12 år eller eldre. (3) Foreldrefradraget etter første og annet ledd begrenses oppad til beløp som fastsettes av Stortinget for det enkelte inntektsår. Begrensningen er felles for ektefeller, og for samboere med felles barn. Fradrag gis med en halvpart hos hver av ektefellene eller samboerne, dersom de ikke er enige om en annen fordeling.

Foreldre kan få skattefradrag for utgifter til pass og stell av barn under 12 år som bor hjemme. Barn over 12 år kan også gi rett til fradrag dersom barnet har særskilte behov for omsorg og pleie på grunn av handikap eller lignende. Stortinget bestemmer den øvre grensen for fradraget.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 22. desember 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 2004 nr. 42 (f o m inntektsåret 2004), 22 des 2025 nr. 119 (i kraft 1 jan 2026 med virkning fra inntektsåret 2026).

omtalt i 20 kilder →referert av 13 →

§ 6-49

Særskilt fradrag i barnepensjon

Det gis særskilt fradrag i barnepensjon fra folketrygden og i barnepensjon fra andre ordninger med inntil 32 600 kroner i året. Fradraget skal ikke overstige mottatt barnepensjon.

Det er mulig å få et særskilt skattefradrag for barnepensjon fra folketrygden og andre ordninger. Fradraget kan være på inntil 32 600 kroner i året, men det kan ikke være høyere enn den utbetalte barnepensjonen.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 22. desember 2025
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 23 juni 2020 nr. 103, 20 des 2023 nr. 102 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025), 22 des 2025 nr. 119 (i kraft 1 jan 2026 med virkning fra inntektsåret 2026).

omtalt i 10 kilder →referert av 2 →

§ 6-50

Gaver til visse frivillige organisasjoner mv

(1) Det gis fradrag for pengegave til selskap, stiftelse eller sammenslutning som har sete her i landet eller i en annen EØS-stat og som ikke har erverv til formål og som driver a) omsorgs- og helsefremmende arbeid for barn eller ungdom, og for eldre, syke, funksjonshemmede eller andre svakstilte grupper, b) barne- og ungdomsrettet arbeid innen musikk, teater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l., c) religiøs eller annen livssynsrettet virksomhet, d) virksomhet til vern av menneskerettigheter eller utviklingshjelp, e) katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av ulykker og skader, eller f) kulturvern, miljøvern, naturvern eller dyrevern. Departementet kan i forskrift gi nærmere regulering og begrensning av hvilke områder innenfor kulturvern som skal være omfattet. (2) Selskapet eller sammenslutningen må ha nasjonalt omfang 1. januar i det år gaven gis. Stiftelser må i det år gaven gis motta offentlig støtte. (3) Ved grove brudd på vilkårene kan skattekontoret for en periode på inntil tre år frata mottaker retten til å motta gaver med fradragsrett etter denne paragraf. (4) For å sikre norsk oppfølging av vedtak av FNs sikkerhetsråd, kan departementet bestemme at en organisasjon som oppfyller vilkårene i første og annet ledd ikke kan motta gaver med rett til fradrag for giver. Det gis ikke fradragsrett for giver for pengegaver ytet etter at departementet har truffet bestemmelse etter forrige punktum. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innhenting av opplysninger fra organisasjonen til bruk for departementets vurdering etter første punktum, samt om anledning for organisasjonen til å kreve ny vurdering etter tre år. (5) Fradrag etter reglene i denne paragraf gis bare når gaven utgjør minst 500 kroner i det året da gaven er gitt. Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 25 000 kroner årlig. (6) En stats alminnelige statskirke likestilles i denne paragraf med sammenslutning etter første ledd. (7) Skattedirektoratet utarbeider så langt som mulig en årlig liste over alle organisasjonene som har mottatt fradragsberettiget gave etter denne paragraf, med oversikt over samlet gavebeløp for den enkelte organisasjon. Listen skal være offentlig tilgjengelig. (8) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og kan herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap, revisjon, registrering i Enhetsregisteret, maskinell innberetning, forhåndsgodkjenning og særlige krav til utenlandske selskaper, sammenslutninger og stiftelser, herunder registrering i offentlig register i hjemstaten, nærmere regulering av stiftelser med sete innenfor EØS-området, krav til dokumentasjon, utstedelse av kvittering for mottatt gave og nærmere regulering av innberetning.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), endret ved lover 21 des 2000 nr. 117 (f o m inntektsåret 2000), 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 12 des 2003 nr. 107 (f o m inntektsåret 2004), 15 juni 2001 nr. 59 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 19 nov 2004 nr. 1489), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 29 juni 2007 nr. 60 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370), 10 des 2010 nr. 67 (f o m inntektsåret 2010 men (1) f nytt annet punktum og oppghevelsen av (2) tredje punktum f o m inntektsåret 2011), 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 13 des 2013 nr. 127 (f o m inntektsåret 2014), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017), 9 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022).

referert av 4 →

§ 6-51

Betaling via bank som vilkår for fradragsrett

(1) Fradrag gis bare for kostnader etter dette kapittel når betaling skjer via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, med mindre betalingen samlet utgjør mindre enn 10.000 kroner. Flere betalinger som gjelder samme leveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende skal vurderes som én betaling ved anvendelse av beløpsgrensen i forrige punktum. Ved løpende eller periodiske ytelser skal flere betalinger ses samlet for kostnader som kommer til fradrag samme år. Når det ikke foreligger rett til fradrag på grunn av betalingsmåten skal beløpet det ikke gis fradrag for, ikke inngå i en eiendels skattemessige avskrivningsgrunnlag, eller i dens skattemessige inngangsverdi ved senere realisasjon. (2) Er det fradragsført en kostnad ved skattefastsettingen, men fradragsrett for kostnaden likevel ikke foreligger som følge av denne bestemmelsen, skal tidligere fradragsført beløp tas til inntekt det år betalingen skjer. (3) Når sterke samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig, kan departementet bestemme at første ledd ikke kommer til anvendelse. (4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder nærmere bestemmelser om at andre betalingsmåter skal likestilles med betaling via bank, gjøre unntak fra kravet om betaling via bank i særlige tilfeller, anvendelse av beløpsgrensen og om krav til dokumentasjon.

For å få skattefradrag for kostnader må betaling skje via bank eller godkjent betalingsformidler. Dette kravet gjelder ikke dersom den samlede betalingen er under 10.000 kroner.AI

Endret 21. juni 2017 · i kraft 21. juni 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 des 2009 nr. 123 (ikr. 1 jan 2011), endret ved lover 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531). 21 juni 2017 nr. 78.

omtalt i 7 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 6-52

Leie-, bruks- eller forpaktningsavgift, understøttelse m.v

Det gis fradrag for leie-, bruks- og forpaktningsavgift, og for pensjon, føderåd eller annen regelmessig ytelse som avtales i forbindelse med overdragelse av fast eiendom eller andre formuesobjekter.

Det er mulig å få skattefradrag for utgifter til leie, bruk eller forpaktning. Man kan også få fradrag for faste utbetalinger, som pensjon eller føderåd, som er avtalt ved overføring av eiendom eller andre verdier.AI

Endret 22. desember 2021 · i kraft 22. desember 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014, tidligere § 6-41), 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020), 22 des 2021 nr. 152.

omtalt i 3 kilder →

§ 6-53

Aksjeinnskudd i oppstartsselskap

(1) Personlig skattyter gis fradrag med inntil 1 million kroner for aksjeinnskudd i forbindelse med stiftelse eller kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer, jf. aksjeloven kapittel 2 og 10. Det gis bare fradrag for aksjeinnskudd på minst 30 000 kroner for den personlige aksjonæren i det enkelte selskap. Aksjeselskap som nevnt i annet ledd kan ikke motta mer enn 5 millioner kroner årlig i fradragsberettigede aksjeinnskudd. (2) Mottaker av aksjeinnskuddet må være norsk aksjeselskap. Selskapet må oppfylle følgende vilkår: a) Selskapet kan ikke være eldre enn seks år, medregnet stiftelsesåret, det året kapitalforhøyelsen registreres i Foretaksregisteret. For selskap stiftet ved skattefri omdanning fra en selskapsform til en annen, beregnes alderen fra stiftelsesåret til det opprinnelige selskapet. For selskap stiftet ved fisjon gjelder annen setning tilsvarende. For selskap stiftet ved fusjon benyttes alderen til det eldste selskapet. Selskapet kan ikke være notert på børs. b) Ved utgangen av året selskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret må selskapet oppfylle følgende vilkår: -) selskapets gjennomsnittlige antall ansatte utgjør mindre enn 25 årsverk, -) både selskapets samlede driftsinntekter og balansesum er lavere enn 40 millioner kroner, -) ett eller flere offentlige organer kan ikke alene eller til sammen kontrollere mer enn 24 prosent av kapital- eller stemmerettsandelene i selskapet. Dersom selskapet inngår i et konsern, jf. aksjeloven § 1-3, skal grenseverdiene beregnes ut fra samtlige selskap i konsernet. c) Ved utgangen av det året selskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, eller det etterfølgende kalenderåret, må selskapet ha en årlig lønnskostnad som danner grunnlag for arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven kapittel 23 første ledd, på minst 400 000 kroner. d) Selskapet må hovedsakelig drive annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning. e) Selskapet kan ikke være i økonomiske vanskeligheter, jf. forordning (EU) nr. 651/2014 artikkel 2 (18), på tidspunktet for kapitalforhøyelsen. f) Selskapet må ha oppfylt krav om tilbakebetaling av tidligere mottatt statsstøtte som er erklært ulovlig og uforenlig med det indre markedet. (3) Personlig skattyter gis fradrag som nevnt i første ledd for aksjeinnskudd fra aksjeselskap der den personlige skattyteren er aksjonær, til selskap som nevnt i annet ledd. Dersom aksjeselskapet som yter aksjeinnskudd har flere aksjonærer, gis den enkelte aksjonær fradrag basert på sin eierandel i selskapet. (4) Det gis ikke fradrag som nevnt i første ledd dersom skattyter eller skattyters nærstående, jf. aksjeloven § 1-5 første ledd, a) er eller har vært aksjonær eller ansatt i selskapet eller i et annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3, på tidspunktet for et aksjeinnskudd i selskap som nevnt i annet ledd, b) har vært aksjonær, ansatt eller eier i tidligere selskap eller annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3, dersom selskapet er stiftet i forbindelse med fusjon, fisjon eller skattefri omdanning, eller c) blir ansatt i selskapet eller i annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3, i løpet av eiertiden som nevnt i femte ledd første setning. d) Begrensningene for ansatte eller ansattes nærstående under bokstavene a), b) og c) gjelder ikke når aksjeinnskuddet er gjort i inntektsårene 2020 og 2021. Ved aksjeinnskudd som nevnt i tredje ledd gjelder fjerde ledd første setning bokstav a tilsvarende så langt den passer for aksjeselskapet som foretar aksjeinnskuddet. (5) Fradrag etter første ledd er betinget av at den personlige skattyteren beholder alle aksjene i minst tre kalenderår etter utløpet av det kalenderåret aksjeselskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret. Realiserer skattyteren aksjer i selskapet i eiertiden som nevnt i første setning, anses aksjer med krav til eiertid å være realisert sist. Fradrag etter første ledd er også betinget av at skattyter eller skattyters nærstående i eiertiden nevnt i første punktum ikke mottar utdeling fra selskapet i forbindelse med kapitalnedsetting, jf. aksjeloven § 12-1 første ledd nr. 2, eller utbytte fra selskapet, jf. skatteloven § 10-11 første ledd. Ved aksjeinnskudd som nevnt i tredje ledd gjelder kravet til eiertid i første punktum tilsvarende for skattyters eierandeler i aksjeselskapet som foretok aksjeinnskuddet. Annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for aksjeselskap som foretar aksjeinnskudd etter tredje ledd. (6) Fradrag etter første ledd er betinget av at aksjeselskapet gir skattemyndighetene opplysninger om hvilke personlige skattytere som har foretatt fradragsberettigede aksjeinnskudd som nevnt i første eller tredje ledd. (7) For kumulering av støtte gjelder § 3 i forskrift 4. desember 1992 nr. 907 om offentlig støtte. (8) Bestemmelsene i (1) til (6) gjelder tilsvarende for aksjeinnskudd i utenlandske selskap som tilsvarer aksjeselskap, forutsatt at det utenlandske selskapet er hjemmehørende i et land innenfor EØS og er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav b.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2017 nr. 78 (med virkning fra 1 juli 2017), endret ved lover 21 juni 2019 nr. 34, 23 juni 2020 nr. 100 (med virkning fra inntektsåret 2020), 23 juni 2020 nr. 100 (med virkning for inntektsårene 2020 og 2021, gjelder (4) bokstav d), 23 juni 2020 nr. 103.

Se ogsåAksjeloven § 1-3Aksjeloven § 1-5Aksjeloven § 12-1Skatteloven § 10-11 første ledd

§ 6-60

Særskilte fradrag for fiskere og fangstfolk

(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 160 000 kroner. (2) Fradrag etter første ledd kan ikke gis samtidig med fradrag etter § 6-61. (3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første og annet ledd. (4) Det gis fradrag for kostnad til kosthold under fiske og fangst.

Fiskere og fangstfolk som har jobbet i minst 130 dager i året kan få et særskilt skattefradrag. Det gis også fradrag for utgifter til kosthold under arbeidet.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 22. desember 2025
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 27 juni 2008 nr. 60 (f o m inntektsåret 2008), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 22 des 2025 nr. 119 (i kraft 1 jan 2026 med virkning fra inntektsåret 2026).

Se ogsåSkatteloven § 6-61omtalt i 6 kilder →referert av 3 →1 forskrift →

§ 6-61

Særskilt fradrag for sjøfolk

(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 prosent av inntekten om bord, begrenset til 86 300 kroner. (2) Sjøfolk er personer som har arbeid om bord på skip i fart som hovedbeskjeftigelse såfremt arbeidet varer til sammen minst 130 dager i samme inntektsår. Statsloser anses ikke som sjøfolk etter denne paragraf. Fradraget gis ikke for inntekt ved arbeid om bord på ferger eller passasjerfartøy i rutetrafikk mellom norske havner når rutens distanse mellom første og siste anløp er under 300 nautiske mil. (3) Inntekt om bord omfatter a) enhver godtgjørelse som utbetales av arbeidsgiver, samt serveringspenger, tips m.v., b) fortjeneste ved salgsvirksomhet om bord, c) sykepenger, hyre og likestilt ytelse ved sykdom eller skade og som trer i stedet for inntekt om bord. (4) Skattyter som har minst 130 dagers arbeid, dels ved arbeid om bord som omfattes av annet ledd, dels som fisker, gis fradrag etter første ledd selv om kravet om 130 dagers arbeid om bord i samme inntektsår etter annet ledd ikke er oppfylt. (5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Sjøfolk kan få et særskilt skattefradrag for inntekten de tjener om bord på skip i fart. For å få dette må arbeidet vare i minst 130 dager i løpet av et inntektsår, men kombinasjon med fiske er også tillatt.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 22. desember 2025
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 22 des 2025 nr. 119 (i kraft 1 jan 2026 med virkning fra inntektsåret 2026).

omtalt i 5 kilder →referert av 11 →1 forskrift →

§ 6-70

Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker

(1) Skattyter som har begrenset skatteplikt etter § 2-3 første ledd h, skal ha standardfradrag etter denne paragraf. Har personen utelukkende skatteplikt etter § 2-3 første ledd bokstav h, k, l, m eller n, skal han ha standardfradrag uansett hvor lenge denne skatteplikten består. (2) Standardfradraget utgjør 10 prosent av samme beregningsgrunnlag som minstefradrag, jf. § 6-31. Fradraget kan ikke settes høyere enn 40.000 kroner. (3) Standardfradraget trer i stedet for andre fradrag enn a) fagforeningskontingent, jf. § 6-20 b) minstefradrag, jf. § 6-30 c) tilskudd til pensjonsordning, jf. §§ 6-47 første ledd a og b og 6-72. d) særskilt fradrag for sjøfolk, jf. § 6-61. (4) Valg av standardfradrag må gjelde begge ektefeller.

Visse utenlandske arbeidstakere kan få et standardfradrag i skatten. Dette fradraget erstatter de fleste andre fradrag, men ikke for eksempel fagforeningskontingent og minstefradrag. Valget om å bruke dette fradraget må gjelde for begge ektefeller.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 20. desember 2024
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006), 19 juni 2015 nr. 52 (f o m inntektsåret 2015), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 22 juni 2018 nr. 57 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 23 juni 2020 nr. 103, 22 juni 2022 nr. 73, 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første leddSkatteloven § 6-31Skatteloven § 6-20Skatteloven § 6-30omtalt i 7 kilder →referert av 3 →

§ 6-71

Fradrag for personlig skattyter med begrenset skatteplikt

(1) Personlig skattyter med begrenset skatteplikt etter § 2-3 kan kreve fradrag som om skatteplikten gjaldt all formue og inntekt etter § 2-1 niende ledd, når skattyteren er bosatt i annen EØS-stat og hele eller tilnærmet hele skattyterens inntekt av arbeid, pensjon, uføreytelser eller virksomhet i inntektsåret skattlegges i Norge. – – –. For ektefeller legges ektefellenes samlede inntekt til grunn ved avgjørelsen av om inntektskravet er oppfylt. (2) Personlig skattyter med begrenset skatteplikt etter § 2-3 kan kreve fradrag for gjeldsrenter som om skatteplikten gjaldt all formue og inntekt etter § 2-1 niende ledd, når skattyteren er bosatt i annen EØS-stat og hele eller tilnærmet hele skattyterens inntekt i inntektsåret skattlegges i Norge. Skattyter må dokumentere at vilkårene for fradragsrett etter første punktum er oppfylt. (3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Personer med begrenset skatteplikt som bor i et annet EØS-land, kan i visse tilfeller få fradrag som om de var fullt skattepliktige. Dette gjelder når nesten all inntekt fra arbeid, pensjon eller virksomhet skattlegges i Norge.AI

Endret 19. juni 2015 · i kraft 19. juni 2015
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006), endret ved lover 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009), 19 juni 2015 nr. 52 (f o m inntektsåret 2015).

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første leddSkatteloven § 2-1 første leddomtalt i 20 kilder →referert av 11 →

§ 6-72

Fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning

(1) Skattyter som har inntekt fra arbeid, gis fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning vedkommende er medlem av ved etablering av skatteplikt til Norge. Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning som nevnt i første punktum. Fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning etter denne bestemmelsen kan ikke overstige grensene for innskudd etter tjenestepensjonsloven § 4-7 første og annet ledd. (2) Skattyter som har inntekt fra virksomhet, gis fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning vedkommende er medlem av ved etablering av skatteplikt til Norge. Fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning etter denne bestemmelsen kan ikke overstige grensene for innskudd etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd. (3) For personlig skattyter med begrenset skatteplikt etter § 2-3 gis det bare fradrag etter denne paragraf hvis hele eller tilnærmet hele skattyters inntekt fra arbeid eller virksomhet i inntektsåret skattlegges i Norge. (4) Der medlemskap i en utenlandsk pensjonsordning etter første eller annet ledd kombineres med medlemskap i en norsk tjenestepensjonsordning, gis kun fradrag for tilskudd til den norske ordningen, jf. §§ 6-46 og 6-47. (5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Personer med inntekt fra arbeid eller virksomhet kan få skattefradrag for bidrag til en utenlandsk pensjonsordning de var medlem av da de ble skattepliktige til Norge. Det er begrensninger for hvor høyt fradraget kan være, og det gis ikke fradrag dersom man også er medlem i en norsk tjenestepensjonsordning.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 20. desember 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2015 nr. 52 (f o m inntektsåret 2015), endret ved lov 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåTjenestepensjonsloven § 4-7Innskuddspensjonsloven § 2-3Skatteloven § 6-46 første leddSkatteloven § 6-47omtalt i 2 kilder →referert av 10 →1 forskrift →

§ 6-80

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 6-81

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 6-82

Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne

Skattyter som på grunn av sykdom eller annen varig svakhet har varig nedsatt ervervsevne av så lett karakter at det ikke gir rett til uføretrygd eller annen offentlig stønad, kan gis særfradrag i alminnelig inntekt etter en samlet vurdering av skattyterens økonomiske situasjon. Særfradraget skal ikke overstige 9 180 kroner.

Personer med varig nedsatt evne til å jobbe på grunn av sykdom eller svakhet kan få et særfradrag i skatten. Dette gjelder når tilstanden er for lett til at man får uføretrygd eller annen offentlig stønad.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 23. juni 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2005), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015), 23 juni 2020 nr. 103.

omtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 6-83

Særfradrag for usedvanlig store kostnader ved sykdom

Denne bestemmelsen gir mulighet for særfradrag i skatten når man har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av sykdom.AI

Endret 3. april 2012 · i kraft 30. mars 2012
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 9 des 2011 nr. 52, se overgangsregler i loven del V (f o m inntektsåret 2012, men slik at skattyter som har fått særfradrag etter § 6-83 for inntektsårene 2010 og 2011, gis særfradrag for store sykdomsutgifter på tilsvarende vilkår fra inntektsårene 2012. Departementet kan i forskrift gi regler om begrensning av fradragsretten). Paragrafen lød før oppheving: Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet, gis særfradrag i alminnelig inntekt så langt kostnadene kan dokumenteres og minst utgjør 9.180 kroner. Kravet til minste kostnads- og fradragsnivå gjelder ikke tilsynskostnader på grunn av forsørget barns sykdom eller annen varig svakhet. Kostnader ved behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen, gir bare rett til særfradrag dersom tilsvarende behandling, pleie eller opphold ikke tilbys av offentlig norsk helse- og sosialvesen og helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud som faglig forsvarlig. Departementet avgjør om vilkårene i dette ledd er oppfylt i det enkelte tilfelle og kan bestemme hva som skal regnes som offentlig helsevesen. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første og annet ledd. Det gis ikke fradrag for kostnader til opphold i alders- og sykehjem eller for kostnader i forbindelse med helsereiser, jf. § 6-1 annet ledd.

omtalt i 8 kilder →referert av 4 →2 forskrifter →

§ 6-84

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 6-85

Begrensning av særfradrag ved bopel i riket en del av året

Har skattyter vært bosatt i riket bare en del av året, reduseres særfradraget slik at det bare gis særfradrag svarende til det antall hele eller påbegynte måneder skattyter har vært bosatt i riket.

Særfradraget blir redusert dersom man bare har bodd i riket i deler av året. Man får bare fradrag for antall hele eller påbegynte måneder man har vært bosatt i riket.AI

referert av 1 →

§ 6-86

Forsøksordning med arbeidsfradrag for unge

(1) Som en forsøksordning gis et eget arbeidsfradrag i alminnelig inntekt til et utvalg av unge skattytere. (2) Arbeidsfradrag gis til et tilfeldig utvalg på 8 prosent av personlige skattytere som er registrert som skattepliktige til Norge i skattemanntallet per 31. oktober 2025, som er født i årene 1991–2006, og som trekkes av skattemyndighetene etter en randomisert metode. (3) Arbeidsfradrag gis med et beløp fastsatt av Stortinget. Fradraget gis i summen av a) arbeidsinntekt etter § 5-10 unntatt dagpenger, jf. § 5-10 c nr. 1 b) beregnet personinntekt etter § 12-2 g c) godtgjørelse etter § 12-2 f. (4) Arbeidsfradraget kan ikke overstige inntekten det beregnes av. Arbeidsfradrag kan ikke gi grunnlag for underskudd som overføres til ektefelle, eller øke eller gi grunnlag for fremførbart underskudd. (5) Arbeidsfradraget gis for en periode av fem inntektsår. (6) Har skattyter vært bosatt i riket bare en del av året, reduseres arbeidsfradraget forholdsmessig etter antall hele eller påbegynte måneder skattyter har vært bosatt i riket. Tilsvarende gjelder for skattyter som har hatt midlertidig opphold i riket bare en del av året uten å være bosatt her. Har skattyter vært bosatt i riket bare en del av året, reduseres beløpsgrensen for nedtrapping forholdsmessig etter antall hele eller påbegynte måneder skattyter har vært bosatt i riket. (7) Arbeidsfradrag gis ikke til skattyter som får standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker etter § 6-70, eller som skattlegges etter særreglene for utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 20. Det samme gjelder skattyter som er skattepliktig til Svalbard for inntekt etter Svalbardskatteloven. (8) Utvelgelsen til å motta arbeidsfradrag er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages. (9) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 des 2025 nr. 119 (i kraft 1 jan 2026 med virkning fra inntektsåret 2026).

Se ogsåSkatteloven § 5-10Skatteloven § 12-2Skatteloven § 6-70referert av 2 →

Fordeling og begrensning av fradrag

§ 6-90

Fordeling av fradrag mellom kommuner

(1) Har skattyter inntekt i flere kommuner, skal følgende fradrag fordeles forholdsmessig etter størrelsen av inntekten i hver kommune: a) fradrag for gjeldsrenter og andre kostnader som ikke har tilknytning til noen bestemt inntektskilde, b) fradrag for underskudd som ikke dekkes av inntekt i den kommunen hvor underskuddet er oppstått, c) særfradrag etter §§ 6-80 til 6-83, d) personfradrag etter § 15-4. (2) Har skattyter inntekt fra reindrift i flere kommuner, skal fradrag for avsetning til avviklings- og omstillingsfond for reineiere etter § 8-3 fordeles i forhold til inntekten fra slik virksomhet i hver kommune. (3) Ved overføring av underskudd mellom ektefeller etter § 6-3 tredje ledd, skal det overførte beløpet fordeles etter reglene i første ledd hos den ektefellen det er overført til.

Hvis man tjener penger i flere kommuner, skal visse fradrag fordeles mellom disse kommunene. Fordelingen skjer basert på hvor stor andel av inntekten som kommer fra hver enkelt kommune.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 23. juni 2020
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2005), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2013), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 23 juni 2020 nr. 103.

Se ogsåSkatteloven § 6-80Skatteloven § 6-83Skatteloven § 15-4 første leddSkatteloven § 8-3 første leddomtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 6-91

Fordeling av fradrag mellom Norge og utlandet

(1) Når skattyter som nevnt i § 2-1 og § 2-2 har fast eiendom, eller utøver eller deltar i virksomhet i utlandet, og inntekt fra slik fast eiendom eller virksomhet er unntatt fra skattlegging i Norge etter overenskomst med fremmed stat, skal skattyters fradrag for gjeldsrenter begrenses etter reglene i annet til fjerde ledd. For personlig skattyter som har alminnelig skatteplikt til Norge etter § 2-1, skal fradrag for gjeldsrenter ikke reduseres som følge av at skattyter eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat der skatteavtalen mellom Norge og den annen stat bygger på unntaksmetoden for unngåelse av dobbeltbeskatning. Når skattyter har krav på og krever helt eller delvis fradrag for gjeldsrentene i den annen EØS-stat, avkortes fradraget i Norge tilsvarende, likevel begrenset oppad til en andel som svarer til forholdet mellom samlet verdi av skattyters faste eiendom og eiendeler som nevnt i første punktum, og verdien av skattyters samlede eiendeler. (2) Regnskapspliktig skattyter gis ikke fradrag for gjeldsrenter som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på bokført verdi i regnskap oppgjort i samsvar med regnskapsloven Ved fordeling av gjeldsrenter etter forrige punktum, skal eiendom som nevnt i første ledd annet punktum bare tas med i verdien av skattyters samlede eiendeler. For skattyter som er finansforetak etter finansforetaksloven § 1-3 første ledd, gis ikke fradrag for gjeldsrenter som etter overenskomst med fremmed stat skal tilordnes fast eiendom og virksomhet i utlandet, som nevnt i første ledd. (3) Andre skattytere enn nevnt i annet ledd har ikke krav på fradrag for gjeldsrenter som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomheten som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på verdien ved skattefastsettingen. Ved fordeling av gjeldsrenter etter forrige punktum, skal eiendom som nevnt i første ledd annet punktum bare tas med i verdien av skattyters samlede eiendeler. (4) Når det foreligger samtykke fra departementet som omhandlet i § 2-37 fjerde ledd, medtas ved fradragsberegningen rente av den delen av det utenlandske selskapets gjeld som etter forholdsmessig fordeling faller på verdien av selskapets eiendeler eller anlegg m.v., i den utstrekning skattyteren anses som eier av disse, jf § 4-31 fjerde ledd. (5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i denne bestemmelse.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2000 nr. 111 (f o m inntektsåret 2000 for selskaper, f o m inntektsåret 2001 for personer), 19 nov 2004 nr. 73 (ikr. 1 jan 2006 iflg. vedtak 1 des 2004 nr. 1531), 16 juni 2006 nr. 29 (f o m inntektsåret 2006), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2013), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 22 des 2025 nr. 119 (i kraft 1 jan 2026 med virkning fra inntektsåret 2026).

Se ogsåSkatteloven § 2-1 første leddSkatteloven § 2-2 første leddFinansforetaksloven § 1-3Skatteloven § 2-37referert av 2 →

§ 6-92

Begrensning av fradrag ved bopel i riket en del av året

Har skattyter vært bosatt i riket bare en del av året, gis det fullt fradrag for kostnad til erverv av inntekt som er opptjent i den del av året skattyter er bosatt i riket og som skattlegges her. For andre kostnader gis fradrag med en forholdsmessig del svarende til hvor lenge skattyteren har vært bosatt i riket.

Hvis man bare har bodd i landet deler av året, får man fullt fradrag for utgifter knyttet til inntekt tjent her. Andre utgifter gir bare fradrag for den delen av året man faktisk har bodd i landet.AI

Kapittel 7. Særregler om inntekt fra egen bolig eller fritidsbolig

Skattefri fordel ved bruk av egen bolig eller fritidsbolig

§ 7-1

Skattefritak for egen bruk

(1) Fordel ved at eier helt eller delvis bruker eiendom som egen bolig er ikke skattepliktig. Fritaket omfatter: a) selveid enebolig, to- eller flermannsbolig, rekkehus, leilighet, mv., b) boenhet i boligselskap, jf. § 7-3, c) våningshus på gårdsbruk. (2) Fordel ved at eier helt eller delvis bruker fritidsbolig selv er ikke skattepliktig. Det samme gjelder for andelshavere i boligselskap, jf. § 7-3.

Det er ikke skattepliktig å bruke sin egen bolig eller fritidsbolig. Dette gjelder uavhengig av om man eier hele eller deler boligen, og om det er snakk om ulike typer boliger eller hytter.AI

Endret 13. desember 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2005).

Se ogsåSkatteloven § 7-3 første leddreferert av 3 →

§ 7-2

Utleieinntekt mv

(1) Utleieinntekt fra egen bolig er skattepliktig, unntatt når leieforholdet varer sammenhengende minst 30 dager og a) eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet etter utleieverdien. b) hele eller en større del av boligen leies ut for inntil 20 000 kroner i inntektsåret. (2) For fritidseiendom som har vært delvis utleid eller utleid i deler av året, regnes 85 prosent av utleieinntekten som overstiger 15 000 kroner, som inntekt. Det samme gjelder utleieinntekt fra egen bolig når leieforholdet er kortere enn 30 dager. (3) Flermannsboliger og utleiehytter omfattes ikke av denne paragrafen. Det samme gjelder når utleie av egen bolig regnes som virksomhet.

Inntekter fra utleie av egen bolig eller hytte er som hovedregel skattepliktige. Det finnes imidlertid unntak for utleie av egen bolig under visse vilkår for bruk og beløp. Enkelte typer boliger og utleievirksomhet følger andre regler.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 20. desember 2024
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), endret ved lover 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2005), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2006), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008), 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025).

omtalt i 7 kilder →referert av 5 →

§ 7-3

Andelshavere i boligselskaper

(1) Boligselskaper skattlegges ikke som selskaper. I stedet skattlegges andelshaverne etter denne paragraf. (2) Boligselskap (borettslag og boligaksjeselskap ) er selskap med delt eller begrenset ansvar og med hovedformål å gi andelshaverne bolig eller fritidsbolig i hus eid av selskapet. (3) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for boligselskap hvor enten a) minst 85 prosent av leieinntektene og dekning av felleskostnader kommer fra -) andelshavere eller aksjonærer, eller -) elever og studenter som er tildelt bolig gjennom elev- eller studentsamskipnad, eller -) leietaker i boligselskap opprettet som ledd i organisert fornyelse av tettbygd strøk. b) en kommune -) sammen med personer som har bolig i vedkommende eiendom, innehar minst 85 prosent av andelskapitalen, eller -) alene innehar over 50 prosent av andelskapitalen. (4) Med andelshaver eller aksjonær etter tredje ledd bokstav a forstås -) personlig andelshaver eller aksjonær, -) juridisk person som eier andel etter burettslagslova § 4-2 første og annet ledd og § 4-3, -) boligbyggelag og annen yrkesutøver som nevnt i burettslagslova § 2-12, som skal stå for erverv eller oppføring av boliger for boligselskapet og som leier ut boenheter til personer som innenfor en bestemt tidsperiode gis rett til å kjøpe andelen (leie til eie). Departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrift, herunder om innholdet av kjøpsretten og hvor stor andel av leieinntektene som kan komme fra yrkesutøver som beskrevet i første punktum. (5) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder selv om vilkårene i tredje ledd ikke er oppfylt, når skattemyndighetene finner at dette vil gi et resultat som stemmer bedre med det virkelige forhold enn skattlegging etter regnskap ville gjøre. Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføring av forrige punktum, herunder gi nærmere regler om beregning av leieinntekt. (6) Inntekt fastsettes på den enkelte andelshaverens hånd, med skattefritak for egen bruk etter § 7-1 første ledd b og annet ledd annet punktum. Den skattepliktige inntekten beregnes slik: a) Bruttoinntekt fastsettes til summen av andel av -) selskapets renteinntekter -) andre inntekter som ikke har tilknytning til selve eiendommen -) gevinst ved realisasjon av selskapets eiendommer. b) Til fradrag i inntekt kommer andel av -) selskapets rentekostnader -) tilskudd til privat tjenestepensjonsordning for ansatte i hovedstilling i selskapet -) selskapets kostnader som ikke har tilknytning til selve eiendommen -) tap ved realisasjon av selskapets eiendommer. c) Departementet gir nærmere regler om hvordan den enkelte andelshavers andel av selskapets inntekter og kostnader fastsettes. d) I tillegg til inntekt som nevnt foran, skattlegges andelshaverne for netto utleieinntekt mv. av egen boenhet når inntekten ikke er fritatt for skatt etter § 7-2. Det samme gjelder for skattepliktig inntekt ved salg og overføring av strøm.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), endret ved lover 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2005), 11 des 2009 nr. 123 (f o m inntektsåret 2010 iflg. vedtak 6 aug 2010 nr. 1167), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2024 nr. 86 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåBurettslagslova § 4-2Burettslagslova § 4-3Burettslagslova § 2-12Skatteloven § 7-1referert av 20 →

§ 7-10

Fradrag for kostnad ved overgang fra skattefritak til skatteplikt

Ved overgang fra skattefritak til skatteplikt for leieinntekter mv., jf. § 7-2, gis det fullt fradrag for vedlikeholdskostnader inntil 10.000 kroner. Fradrag for overskytende beløp reduseres med ti prosent for hvert år det ikke har vært skattepliktig utleieinntekt de siste fem årene. Ved utleie mindre enn halve inntektsåret gis det ikke fradrag for vedlikeholdskostnader. Denne bestemmelsen gjelder ikke når utleien skattlegges etter § 7-2 andre ledd.

Når leieinntekter går fra å være skattefrie til skattepliktige, kan man få fradrag for vedlikehold. Beløpet man kan trekke fra avhenger av hvor lenge utleien har vært skattefri. Fradrag gis ikke dersom utleien har vart i mindre enn halve inntektsåret.AI

Endret 19. desember 2017 · i kraft 19. desember 2017
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2005), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018).

Se ogsåSkatteloven § 7-2omtalt i 3 kilder →

§ 7-11

Inntekter fra energiproduksjon mv

(1) Ved salg og overføring av strøm fra anlegg for produksjon av fornybar energi tilknyttet egen bolig og fritidsbolig etter § 7-1, regnes 85 prosent av inntekten som overstiger 15 000 kroner, som inntekt. Dette gjelder kun når energiproduksjonen har til hovedformål å forsyne egen bolig og fritidsbolig med energi. (2) Anlegg for produksjon av fornybar energi omfattes ikke av denne paragraf når produksjonen krever konsesjon eller er omfattet av skatteloven kapittel 18. (3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder regler for tidfesting av inntekt.

Inntekter fra salg av fornybar energi fra anlegg tilknyttet egen bolig eller fritidsbolig er delvis skattepliktige. Regelen gjelder når hovedformålet med produksjonen er å forsyne egne boliger med energi.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 20. desember 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2024 nr. 86 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 7-1omtalt i 15 kilder →referert av 2 →2 forskrifter →

§ 7-12

Forskrift

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittel, herunder om skattlegging i boligsameier og levering av opplysninger fra slike.

Departementet har lov til å lage detaljerte regler for hvordan kapittelet om inntekt fra egen bolig eller fritidsbolig skal brukes. Dette inkluderer regler for skatt i boligsameier og hvilke opplysninger disse må gi.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 20 des 2024 nr. 86 (med virkning fra inntektsåret 2024, tidligere § 7-11).

1 forskrift →

Kapittel 8. Særregler om fastsettelse av inntekt i visse næringer

Fastsettelse av inntekt i forskjellige næringer

§ 8-1

Jordbruk, fiske, akvakultur m.v

(1) Som inntekt regnes ikke a) tilvekst i beholdning av fisk, akvatiske organismer i akvakultur, pelsdyr og rein, b) tilskudd bevilget av Stortinget til kondemnering av eldre, uhensiktsmessig fiske- og fangstfartøy i den utstrekning tilskuddet overstiger fartøyets nedskrevne verdi. Utbetaling av tilskudd hvor Statens Fiskarbank har overtatt eiendomsretten til fartøyet for alternativ anvendelse, regnes som kondemneringstilskudd, c) tilskudd som stat, kommune eller selskap med offentlig støtte yter til bureising, planering, nydyrking eller overflatedyrking, d) formuesforøkelse vunnet ved planering, nydyrking eller overflatedyrking av jord. (2) Det gis fradrag for innbetaling til medlemskonto i Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond. Utbetaling fra medlemskontoen er skattepliktig inntekt. Departementet kan gi forskrift om den skattemessige virkningen av inn- og utbetalinger på slikt fond. (3) Det gis fradrag for kostnad ved planering for jordbruksformål og ved nydyrking og overflatedyrking på landbrukseiendom, herunder ikke medregnet verdien av skattyterens eget arbeid. Fradrag gis bare når planering og dyrking er gjennomført i samsvar med forskrift gitt av departementet. Fradrag gis ikke for den delen av kostnaden som er dekket ved offentlig tilskudd. Overstiger fradragsberettigede kostnader til planering 10 000 kroner, skal fradraget fordeles etter § 14-84. (4) Dyr som inngår i buskap på gårdsbruk, reinflokk i reindriftsnæringen eller bestand i pelsdyrnæringen, anses som omløpsmidler i virksomhet. Det samme gjelder akvatiske organismer i akvakultur. (5) Ved fastsettelsen av årets positive alminnelige inntekt fra jord- og hagebruk, herunder biinntekt fra slik virksomhet, gis produsenten et jordbruksfradrag på inntil 99 600 kroner per driftsenhet per år. I tillegg til jordbruksinntekten kan det i fradragsgrunnlaget velges å ta med nettoinntekt fra produksjon av biomasse til energiformål, herunder vedproduksjon. For inntekt over 99 600 kroner gis i tillegg et fradrag på 38 prosent av inntekten opp til samlet fradrag på 208 900 kroner. Fradraget kan bare kreves av bruker som har bodd på og drevet jordbruksvirksomhet på driftsenheten over halvparten av inntektsåret. Personer som deler inntekten fra samme næringsoppgave mellom seg, skal dele fradraget forholdsmessig. Minst en av de personer som får fradrag må være registrert som bosatt på en av de landbrukseiendommene som driftsenheten består av. Hver skattyter kan til sammen ikke gjøre krav på mer enn ett helt fradrag. Ektefeller med bopel på samme driftsenhet kan ikke kreve fradrag for annen driftsenhet. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd. (6) Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra reindrift gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 99 600 kroner per år. For inntekt over 99 600 kroner gis i tillegg et fradrag på 38 prosent av den overskytende inntekten opp til et samlet fradrag på 208 900 kroner. Fradraget kan bare kreves av reineier som har drevet reindriftsvirksomhet over halvparten av inntektsåret. Personer som deler inntekten fra samme næringsoppgave mellom seg, skal dele fradraget forholdsmessig. Ektefeller kan til sammen ikke kreve mer enn ett fradrag. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd. (7) Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra skiferproduksjon i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 54 200 kroner per år. For inntekt over 54.200 kroner gis i tillegg et fradrag på 32 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 142.000 kroner. Fradraget kan bare kreves av skiferdriver som har drevet virksomhet over halvparten av inntektsåret. Personer som deler inntekten fra samme næringsoppgave mellom seg, skal dele fradraget forholdsmessig. Ektefeller kan til sammen ikke kreve mer enn ett fradrag. Dersom fordelen av fradraget sammen med fordel av eventuell annen støtte etter EØS-reglene om bagatellmessig støtte overstiger 530.000 kroner, skal fradraget reduseres slik at den samlede støtten ikke overskrider 530.000 kroner. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd. (8) Fradrag etter § 8-1 femte, sjette eller syvende ledd kan til sammen ikke overskride 208 900 kroner. (9) Den kapitaliserte verdi av føderådsytelser anses ikke som en del av kostprisen ved erverv av fast eiendom og eiendeler knyttet til denne ved fordeling av inngangsverdi på de enkelte eiendeler som følger overdragelsen. (10) Underskudd ved drift av våningshus i jordbruk oppstått i inntektsåret 2004 eller tidligere kan fremføres til fradrag bare i inntekt av jordbruk, skogbruk eller pelsdyrnæring.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 des 2000 nr. 95, 20 des 2002 nr. 99, 27 juni 2003 nr. 63 (f o m inntektsåret 2003), 25 juni 2004 nr. 42 (f o m inntektsåret 2004), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2005), 17 juni 2005 nr. 79 (ikr. 1 jan 2006), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 16 juni 2006 nr. 29 (f o m inntektsåret 2006), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009), 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020), 21 des 2020 nr. 164 (ikr. 1 jan 2021 med virkning fra inntektsåret 2021), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025), 20 juni 2025 nr. 58 (med virkning fra inntektsåret 2025), 22 des 2025 nr. 119 (i kraft 1 jan 2026 med virkning fra inntektsåret 2026).

Se ogsåSkatteloven § 14-84referert av 10 →

§ 8-2

Skogsdrift

(1) Offentlige tilskudd til nyanlegg av varig art inntektsbeskattes ikke dersom tilskuddet brukes til nedskrivning av det nye anleggets kostpris, uten tilsvarende fradrag ved inntektsfastsettelsen. (2) Tidligere avsatte skogfondsmidler som utbetales, er skattepliktig inntekt. Ved utbetalingen gjelder følgende særregler: a) Frigitte skogfondsmidler som brukes til skogkultur, bygging og opprusting av skogsveier, sommervedlikehold av skogsbilvei, miljøtiltak, skogbruksplanlegging med miljøregistrering, forsikring mot stormskader og brann på skog, kompetansehevende tiltak, oppmerking av eiendomsgrenser og nødvendige håndlangerutgifter i forbindelse med jordskifte av skog, samt investeringer i bioenergitiltak i tilknytning til bruket og som bidrar til varmeleveranser basert på eget råstoff eller lokale skogressurser, tas til inntekt med 15 prosent. b) Skogfondsmidler som utbetales til investering i avskrivbart driftsmiddel, skal ikke gå til fradrag i driftsmidlets kostpris (avskrivningsgrunnlag). Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd. (3) Når skog er kjøpt til uthogst, fastsettes kjøperens inntekt til det faktiske utbyttet i det enkelte inntektsår. Utbyttet fastsettes ved at de påløpne driftskostnadene og den delen av kjøpesummen som antas å falle på det tømmeret som er hogd i året, trekkes fra tømmerets salsgssum eller antatte salgsverdi. (4) Det gis fradrag for kostnad til skogkultur og bygging av skogsveier. (5) Skattyter som i en kommune enten ikke har skog eller bare har skog som ennå ikke er inntektsgivende, gis fradrag for kostnad til skogreising på egen eiendom med inntil ti prosent av nettoinntekten ved skattleggingen i samme kommune. Fradrag gis bare for skogreising i område som etter departementets bestemmelse skal anses som skogløst eller skogfattig.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003, se endringslovens VI for overgangsregler), 27 mai 2005 nr. 31 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 27 mai 2005 nr. 487), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007, se dens XI), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78.

referert av 2 →

§ 8-3

Avviklings- og omstillingsfond for reineiere

(1) Dersom beholdningen av rein er redusert i inntektsåret med minst en tredjedel som følge av salg til slakt, salg av livdyr eller tap av dyr, gis reineier fradrag i inntekt av reindrift for avsetning til avviklings- og omstillingsfond. Fradrag på grunn av salg av livdyr gis bare når områdestyret etter reindriftsloven har gitt skriftlig underretning om at salget vil fremme nødvendig omstilling i reindriftsnæringen. (2) Avsetningsbeløpet kan for det enkelte år sammen med andre fradragsberettigede fondsavsetninger utgjøre høyst 80 prosent av det beløp inntekten av reindrift eventuelt ved gjennomsnittsfastsetting etter § 14-83 fastsettes til. Avsetningsbeløpet kan ikke være mindre enn 30 000 kroner. (3) Fradrag for avsetning gis bare dersom skattyteren innen utløpet av fristen for å levere skattemelding har satt avsetningsbeløpet inn på særskilt konto i innenlandsk bank. Fradraget skal dokumenteres med erklæring fra banken om at skattekontoret vil få skriftlig underretning når det skjer bevegelse på kontoen eller innskuddet stilles som sikkerhet for gjeld. (4) Fører skattleggingen til at skattyteren kunne ha foretatt større avsetning enn det beløp skattyteren regnet med som maksimum, er det adgang til å øke fradraget tilsvarende, forutsatt at økningen utgjør minst 5 000 kroner. (5) Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene foran, skal legges til skattyterens inntekt – eventuelt ved gjennomsnittsfastsetting etter § 14-83 – for det året eller de årene midlene på bankkontoen heves. Skattlegging skal skje senest ved skattefasttingen for det syvende året etter at det ble gitt fradrag for beløpet. Rentebeløp som godskrives fondskontoen, behandles på samme måte. Innestående midler anses som hevet dersom de stilles som sikkerhet for gjeld. Skattyteren anses for å ha disponert over fondsmidlene i samme rekkefølge som beløpene ble avsatt. Ved skattlegging av fondsmidler gjelder bestemmelsen i § 6-90 annet ledd tilsvarende. (6) Disponerte avsetningsbeløp som legges til skattyterens inntekter etter femte ledd, kan ikke danne grunnlag for ny avsetning etter første ledd. (7) Ved skattyterens død skal avsatte midler på fondskontoen skattlegges i dødsåret. Dødsboet eller gjenlevende ektefelle eller arving som overtar reindriftsvirksomheten udelt, trer likevel inn i avdødes rettigheter og plikter etter denne paragraf. (8) Ved skattyterens konkurs skal avsatte midler på fondskontoen skattlegges i det året konkursen åpnes. (9) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2005), 29 juni 2007 nr. 60 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 21 juni 2019 nr. 34, 20 juni 2025 nr. 58 (med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåSkatteloven § 14-83 første leddSkatteloven § 6-90referert av 1 →

§ 8-4

Bankvirksomhet mv

Det gis fradrag for beløp som finansforetak tilfører innskuddsgarantifondet og krisetiltaksfondet etter finansforetaksloven §§ 19-10 og 20-51.

Finansforetak får skattefradrag for beløp de betaler inn til innskuddsgarantifondet og krisetiltaksfondet.AI

Endret 23. mars 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).

Se ogsåFinansforetaksloven § 19-10 første leddFinansforetaksloven § 20-51 første leddomtalt i 1 kilde →

§ 8-5

Forsikringsvirksomhet

(1) Forsikrings- og pensjonsforetak gis fradrag for avsetninger til forsikringsforpliktelser etter følgende regler: a) Skadeforsikringsforetak gis fradrag for 1) avsetning for ikke opptjent bruttopremie etter forskrift 18. desember 2015 nr. 1775 om årsregnskap for skadeforsikringsforetak § 3-5 første ledd, 2) avsetning for ikke avløpt risiko etter forskrift 18. desember 2015 nr. 1775 om årsregnskap for skadeforsikringsforetak § 3-5 annet ledd og 3) erstatningsavsetning etter forskrift 18. desember 2015 nr. 1775 om årsregnskap for skadeforsikringsforetak § 3-5 tredje ledd. b) Livsforsikringsforetak og pensjonsforetak gis fradrag for 1) avsetning til forsikringsfond eller annet fond som tilsvarer midler i investeringsvalg- og kollektivportefølje og 2) avsetninger som nevnt i a. (2) Gjensidig livsforsikringsselskap kan skattefritt overføre sikkerhetsfond som det har pr. 31. desember 1987, til egenkapitalfondet. Tilsvarende gjelder for livsforsikringsaksjeselskap og forsikringsallmennaksjeselskap der aksjonærene i selskapet eller holdingselskap er interesseorganisasjon eller samvirkeforetak. (3) Ved omdanning av gjensidig livsforsikringsselskap til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap plikter selskapet å inntektsføre de midlene som er overført skattefritt fra sikkerhetsfond til egenkapitalfond. Tilsvarende gjelder dersom aksjer i selskapet overdras eller utstedes til andre enn interesseorganisasjoner og samvirkeforetak. (4) Regnskapslovgivningens regler legges til grunn ved skattlegging av inntekter og fradrag for kostnader, herunder gevinst og tap, knyttet til eiendeler som forvaltes i investeringsvalg- og kollektivportefølje i livsforsikringsforetak og pensjonsforetak. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd. (5) Mottatt konsernbidrag i livsforsikringsforetak og pensjonsforetak, jf. §§ 10-2 til 10-4, er ikke skattepliktig inntekt, for så vidt eierandelen i det avgivende selskapet forvaltes i investeringsvalg- eller kollektivporteføljen. Avgitt konsernbidrag i livsforsikringsforetak og pensjonsforetak er ikke fradragsberettiget for giveren eller skattepliktig inntekt for mottakeren for så vidt eierandelen i det mottakende selskapet forvaltes i investeringsvalg- eller kollektivporteføljen. (6) Ved fusjon og fisjon fastsettes skattemessige verdier i tråd med regnskapsreglene for overtakende selskap, for så vidt gjelder eiendeler som forvaltes i investeringsvalg- og kollektivporteføljen i livsforsikringsforetak og pensjonsforetak. Differanse mellom verdiene fastsatt etter forrige punktum og skattemessige verdier i overdragende selskap er skattepliktig eller fradragsberettiget for overtakende selskap i året for virkningstidspunktet. Forrige punktum gjelder ikke ved innfusjonering av datterselskaper i livsforsikrings- eller pensjonsforetak som forvaltes i investeringsvalg- eller kollektivporteføljen, i den grad eierandelene i datterselskapet er ført etter egenkapitalmetoden. (7) Ved overføring av eiendeler etter § 11-21 til investeringsvalg- og kollektivporteføljen i livsforsikringsforetak og pensjonsforetak, fastsettes skattemessige verdier i tråd med regnskapsreglene for overtakende selskap. Differanse mellom verdiene fastsatt etter forrige punktum og skattemessige verdier i overdragende selskap er skattepliktig eller fradragsberettiget for overtakende selskap i året for overdragelsen. (8) Ved endring av regnskapsprinsipp som får virkning for investeringsvalg- og kollektivporteføljen i livsforsikringsforetak og pensjonsforetak, skal endring av balansestørrelse som er regnskapsført mot egenkapitalen være skattepliktig eller fradragsberettiget i det året prinsippendringen implementeres.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 20 des 2018 nr. 102 (med virkning fra inntektsåret 2018, se overgangsbestemmelse i del VI), 20 des 2019 nr. 94 (med virkning fra inntektsåret 2018).

Se ogsåForskrift om årsregnskap for skadeforsikringsforetak § 3-5 første leddSkatteloven § 10-2Skatteloven § 10-4Skatteloven § 11-21 første leddreferert av 3 →

§ 8-6

Avsetning til fond for selvassuranse av skip

For avsetning til fond for selvassuranse av skip gjelder: a) Det gis fradrag for avsetning til fond til dekning av selvassuranse ved kaskoforsikring av skip på minst 50 tonnasjeenheter/registertonn brutto. Har skattyter to eller flere skip, skal det foretas særskilt avsetning for hvert skip. b) Når ikke annet er bestemt, gis det fradrag med inntil forskjellen mellom premie for full forsikring og den premien skattyter skal svare ifølge polisen. Krever skattyteren fradrag for kostnad vedrørende skipet til dekning av tap som skyldes selvassuranse, gis det fradrag for avsetning til fond som nevnt bare i den utstrekning det beløpet som følger av forrige punktum, overstiger vedkommende kostnad. c) Avsetning for de enkelte år som i løpet av de følgende ti år ikke er brukt til dekning av tap som skyldes selvassuranse, tilbakeføres som inntekt senest det året da tiårsfristen utløper. d) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Eiere av skip på minst 50 tonnasjeenheter kan få skattefradrag for penger satt av til eget forsikringsfond for kaskoforsikring. Det skal settes av egne beløp for hvert enkelt skip. Penger som ikke brukes til tap innen ti år, må føres tilbake som inntekt.AI

§ 8-10

Anvendelsesområde for særreglene for skipsaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper

(1) Bestemmelsene i §§ 8-11 til 8-20 gjelder for aksjeselskap som er stiftet i henhold til aksjeloven og allmennaksjeselskap som er stiftet i henhold til allmennaksjeloven, og som skattlegges etter den særskilte beskatningsordningen i henhold til bestemmelsene i §§ 8-11 til 8-20. (2) Bestemmelsene i §§ 8-11 til 8-20 gjelder også for selskap hjemmehørende i annen EØS-stat, som tilsvarer selskap som nevnt i første ledd, og som kun driver virksomhet som nevnt i § 8-13 med skatteplikt etter § 2-3 første ledd bokstav b eller petroleumsskatteloven § 2, jf. § 1.

Særskilte regler for fastsettelse av inntekt gjelder for norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper i shipping. Reglene gjelder også for tilsvarende selskaper fra andre EØS-land som driver virksomhet i Norge.AI

Endret 21. desember 2020 · i kraft 21. desember 2020
Endringshistorikk (9)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 apr 2000 nr. 30 (f o m inntektsåret 2000), 29 mai 2009 nr. 29 (f o m inntektsåret 2008), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78.

Se ogsåSkatteloven § 8-11 første leddSkatteloven § 8-20Skatteloven § 8-13 første leddSkatteloven § 2-3 første leddomtalt i 25 kilder →referert av 20 →

§ 8-11

Krav til eiendeler i selskapet

(1) Aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet kan kun eie følgende eiendeler: a) skip i fart, b) skip som driver transport av personell eller forsyninger, taubåter, entreprenørskip eller andre hjelpefartøy i petroleumsvirksomhet, c) finansaktiva, unntatt 1) aksjer i ikke-børsnoterte selskaper hvor inntekten ikke fastsettes etter § 8-15 2) andeler i selskaper med deltakerfastsetting m.v. som nevnt i § 10-40 hvor inntekten ikke fastsettes etter § 8-15 3) finansielle instrumenter som gir rett til kjøp og salg av slike aksjer eller andeler, d) aksjer eller andeler i poolsamarbeid, når poolsamarbeidet kun eier eiendeler som nevnt under c, og tilfredsstiller vilkårene i § 8-13. Som poolsamarbeid anses samarbeidsformer hvor to eller flere selskaper inngår avtale om felles drift av fartøy som nevnt i a, b og i, og hvor samarbeidet utgjør et selskap etter selskapsloven, aksjeloven eller allmennaksjeloven, e) andel i selskap med deltakerfastsetting mv. som nevnt i § 10-40, som kun eier eiendeler som nevnt under a-f samt h og i, og hvor inntekten fastsettes etter § 8-15, f) aksjer i selskap som nevnt i § 10-60, som kun eier eiendeler som nevnt under a-f samt h og i, og hvor inntekten fastsettes etter § 8-15, g) aksjer i selskap som nevnt i § 8-10, som kun eier eiendeler som nevnt under a-f samt h og i, og aksjer i selskap som nevnt i denne bokstav, h) driftsmidler i virksomhet som nevnt i § 8-13 første ledd a og b, unntatt driftsmidler som nevnt i § 14-41 h og i og annen fast eiendom og i) fartøy som brukes i virksomhet knyttet til oppsetting, reparasjon, vedlikehold og demontering av vindmøller til havs. (2) Eierandel i selskap som nevnt i første ledd e-g må være minst tre prosent gjennom hele inntektsåret. Vilkåret i første punktum gjelder bare aksjonærer og deltakere som er selskaper innenfor ordningen. (3) Aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet og selskap som nevnt i første ledd g, må eie fartøy som nevnt i første ledd a, b og i eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd e-g. Selskap som nevnt i første ledd e-f må eie fartøy som nevnt i første ledd a, b og i eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd e-f. (4) Realiserer aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet eller selskapet som nevnt i første ledd g eiendel slik at kravet i tredje ledd ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i første ledd a, b og i, eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd e-g, anskaffes senest ett år etter realisasjonen. Alternativt kan selskapet innen samme frist inngå bindende kontrakt om bygging av nytt fartøy som nevnt i første ledd a, b og i. Oppfylles ikke kravet i første eller annet punktum, anses selskapet som trådt ut 1. januar i realisasjonsåret. (5) Realiserer selskap som nevnt i første ledd e-f eiendel slik at kravet i tredje ledd ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i første ledd a, b og i, eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd e-f, anskaffes senest ett år etter realisasjonen. Alternativt kan selskapet innen samme frist inngå bindende kontrakt om bygging av nytt fartøy som nevnt i første ledd a, b og i. Oppfylles ikke kravet i første eller annet punktum, anses selskapet som trådt ut 1. januar i realisasjonsåret. (6) Etter anskaffelse som nevnt i fjerde ledd, må selskapet eie fartøy som nevnt i første ledd a, b og i eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd e-g i minst to år. Etter anskaffelse som nevnt i femte ledd, må selskapet eie fartøy som nevnt i første ledd a, b og i eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd e-f i minst to år. Kravet i første og annet punktum kommer ikke til anvendelse dersom realisasjonen i fjerde eller femte ledd er en ufrivillig realisasjon, jf. § 14-70. Oppfylles ikke kravet i første eller annet punktum, anses selskapet som trådt ut 1. januar i realisasjonsåret etter fjerde eller femte ledd. (7) Ufrivillig realisasjon etter § 14-70 skal ikke anses som brudd på vilkårene i sjette ledd. Etter slik realisasjon løper en ny ettårsfrist etter fjerde og femte ledd. (8) Selskap innenfor ordningen må opprettholde eller øke sin andel EØS-registrert tonnasje i forhold til andelen EØS-registrert tonnasje selskapet eide per 1. juli 2005. Dersom selskapet trer inn i ordningen etter 1. juli 2005, skal måletidspunktet settes til tidspunktet for inntreden i ordningen. Med tonnasje forstås nettotonnasje slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldige her i riket i henhold til forskrift 30. juni 2015 nr. 823 om måling av skip og flyttbare innretninger. Kravet om at selskapet må opprettholde eller øke andelen EØS-registrert tonnasje gjelder ikke så lenge selskapet har minst 60 prosent EØS-registrert tonnasje. Dersom selskap innenfor ordningen har bestemmende innflytelse over et annet selskap innenfor ordningen i henhold til regnskapsloven § 1-3, skal andelen EØS-registrert tonnasje beregnes samlet på morselskapets og datterselskapets hånd. Taubåter og fartøyer som frakter utvunnet materiale fra mudringsvirksomhet må være EØS-registrert. Departementet kan gi nærmere regler om beregning av flaggandel ved fusjon og fisjon av selskaper. (9) Kravet om at selskapet må opprettholde eller øke andelen EØS-registrert tonnasje gjelder ikke for inneværende år dersom den samlede andelen EØS-registrert tonnasje innenfor ordningen per 31. desember i det foregående året er økt eller opprettholdt sammenlignet med den samlede andelen EØS-registrert tonnasje innenfor ordningen per 31. desember året før. Departementet kan gi nærmere regler om selskapenes plikt til å innrapportere opplysninger til skattemyndighetene. (10) Departementet kan gi nærmere regler om hvilke fartøyer som skal omfattes av første ledd a, b og i.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2002), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2005, kravene til EØS-registrering må være oppfylt fra og med 1 juli 2005), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006, se dens VII), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2007, se dens IX), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2007), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 20 des 2016 nr. 111 (ikr. 26 jan 2018 med virkning f o m inntektsåret 2017 iflg. res. 26 jan 2018 nr. 107), 20 des 2018 nr. 102, 20 des 2019 nr. 94.

Se ogsåSkatteloven § 8-15 første leddSkatteloven § 10-40Skatteloven § 8-13 første leddSkatteloven § 10-60referert av 12 →

§ 8-12

Bindingstid og valg om å tre inn i ordningen for selskap som tilhører samme konsern

(1) Valg om å tre inn i ordningen er bindende for det enkelte selskap for en periode på 10 år. Trer et selskap ut av ordningen før utløpet av 10-årsperioden, kan det tidligst tre inn igjen i ordningen etter utløpet av 10-årsperioden. (2) Valg om å tre inn i ordningen skal skje samlet for alle kvalifiserende selskap som tilhører samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, på det tidspunkt selskapene leverer skattemeldingen.

Selskaper i samme konsern må velge samlet om de vil tre inn i ordningen når skattemeldingen leveres. Valget er bindende i 10 år. Hvis et selskap går ut av ordningen før tiden, kan det ikke bli med igjen før 10-årsperioden er over.AI

Endret 29. mai 2009 · i kraft 29. mai 2009
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2007), tilføyd igjen ved lov 29 mai 2009 nr. 29 (f o m inntektsåret 2007 for første ledd, f o m inntektsåret 2009 for annet ledd), endret ved lov 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

Se ogsåAksjeloven § 1-3omtalt i 2 kilder →

§ 8-13

Krav til virksomhet i selskap innenfor ordningen

(1) Selskap innenfor ordningen kan ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne og innleide skip eller hjelpefartøy som nevnt i § 8-11 første ledd a, b og i. Departementet kan likevel gi forskrift om at selskap innenfor ordningen kan drive virksomhet i form av: a) strategisk og kommersiell ledelse samt daglig teknisk drift og vedlikehold av egne og innleide fartøyer, samt fartøyer i konsernforbundet selskap og poolsamarbeid som nevnt i § 8-11 første ledd d b) annen virksomhet med nær tilknytning til sjøtransportvirksomheten som drives av det aktuelle selskapet eller konsernforbundet selskap som skattlegges etter bestemmelsene i §§ 8-10 til 8-20. (2) Arbeidsinnsats i selskap innenfor ordningen kan bare gjelde virksomhet som nevnt i første ledd. (3) Selskap innenfor ordningen kan ikke ha inntekt som oppebæres ved drift av entreprenørskip, når slik virksomhet omfattes av petroleumsskatteloven § 1. (4) Selskap innenfor ordningen kan ikke ha inntekt som oppebæres ved drift i norsk territorialfarvann av fartøy som nevnt i § 8-11 første ledd i, når tilsvarende virksomhet ville medført skatteplikt etter § 2-3 første ledd b for selskap som ikke er hjemmehørende i riket. (5) For selskaper innenfor ordningen gjelder begrensninger i adgangen til å leie ut fartøyer på bareboat-vilkår etter bestemmelsene i sjette til niende ledd nedenfor. (6) Som utleie på bareboat-vilkår regnes utleie der ansvaret for å bemanne fartøyet ikke påhviler uteieren eller et nærstående selskap. Som nærstående selskap etter dette ledd regnes a) selskap der utleieren har direkte eller indirekte interesse i form av eierskap eller stemmerettigheter på 25 prosent eller mer eller rett til å motta 25 prosent eller mer av overskuddet og b) selskap som har direkte eller indirekte interesse i utleieren i form av eierskap eller stemmerettigheter på 25 prosent eller mer eller rett til å motta 25 prosent eller mer av overskuddet. Hvis et selskap har direkte eller indirekte interesse i utleieren og en eller flere andre enheter på 25 prosent eller mer, anses alle selskapene for nærstående. Som nærstående regnes også norske og utenlandske selskaper som utgjør et konsern i henhold til regnskapsloven § 1-3. (7) Ved beregning av tonnasjeandel som er leid ut på bareboat-vilkår etter denne paragraf medtas den samlede innleide og eide tonnasjen i en selskapsgruppe som er omfattet av skatteordningen etter §§ 8-10 til 8-20. Med tonnasje forstås nettotonnasje slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldige her i riket i henhold til forskrift 30. juni 2015 nr. 823 om måling av skip og flyttbare innretninger. I selskapsgruppe etter dette ledd inngår norske og utenlandske selskaper som per 31. desember i inntektsåret utgjør et konsern i henhold til regnskapsloven § 1-3. Tonnasje som leies inn til et selskap på bareboat-vilkår og som leies ut igjen på bareboat-vilkår medtas ikke. Det samme gjelder tonnasje som leies inn til et selskap på time charter- eller voyage charter-vilkår og som leies ut igjen på time charter- eller voyage charter-vilkår, jf. tiende ledd annet punktum, unntatt når tonnasjen inngår i selskapets virksomhet knyttet til salg av transporttjenester. Tonnasje i underliggende selskap som beskattes etter §§ 8-10 til 8-20, jf. § 8-11 første ledd g, medregnes bare dersom det underliggende selskapet tilhører selskapsgruppen. Tonnasjeandelen for inntektsåret beregnes som et vektet snitt av andelene for alle årets dager. Det enkelte selskap kan likevel velge at tonnasjeandelen for inntektsåret skal beregnes som et vektet snitt av alle dager i inntektsåret og de tre siste årene forut for inntektsåret. Tonnasje i underliggende selskap med deltakerfastsetting og NOKUS-selskap, jf. § 8-11 første ledd e og f, medregnes med en forholdsmessig andel. Ved endring i eierandel i løpet av et år medregnes tonnasje i underliggende selskap med deltakerfastsetting og NOKUS-selskap slik at selskapets samlede tonnasje for hele året fordeles i forhold til eierandel og dager andelen har vært eiet. (8) Selskap innenfor ordningen kan ikke leie ut fartøy på bareboat-vilkår dersom: a) leieavtalen overfører eierskapet til fartøyet til leietaker eller en tredjepart ved utløpet av leieperioden, unntatt når prisen skal tilsvare markedspris vurdert på tidspunktet for utløp av leieperioden, b) leietaker eller en tredjepart har rett til å kjøpe fartøyet ved utløpet av leieperioden, unntatt når prisen skal tilsvare markedspris vurdert på tidspunktet for utløp av leieperioden, c) andre forhold gjør det sannsynlig at leietaker eller en tredjepart vil overta fartøyet i løpet av avtaleperioden eller senere, unntatt når prisen skal tilsvare markedspris vurdert på tidspunktet for overtakelse, d) nåverdien av minimum leiebetalinger tilsvarer mer enn 90 prosent av markedsverdien for fartøyet ved inngåelse av leieavtalen, e) hele eller deler av gevinst og tap som følge av variasjoner i restmarkedsverdien av fartøyet tilfaller leietaker, f) leietaker har etter utløpet av den opprinnelige avtalen rett til å fornye denne, til en leie som ligger under markedsleie for et tilsvarende fartøy eller g) leieperioden går over mer enn 50 prosent av fartøyets totale økonomiske levetid, estimert ved leieperiodens begynnelse. Andelen av selskapsgruppens tonnasje som er utleid på bareboat-vilkår kan ikke overstige 40 prosent av gruppens totale tonnasje. (9) Oppfylles ikke vilkårene som nevnt under åttende ledd kan selskap som leier ut hjelpefartøyer i petroleumsvirksomhet mv. på bareboat-vilkår, og som ikke leier ut andre typer fartøyer på slike vilkår, likevel skattlegges etter §§ 8-10 til 8-20 dersom andelen av selskapsgruppens tonnasje som er utleid på bareboat-vilkår ikke overstiger 50 prosent av gruppens totale tonnasje. Departementet gir forskrift om hvilke typer fartøy som omfattes av foregående punktum. Den strategiske ledelsen for fartøy som nevnt i første punktum må utøves av et selskap som er hjemmehørende i en EØS-stat og leieperioden kan være maksimalt fem år, med tillegg på inntil tre år dersom det foreligger avtale om adgang til å forlenge perioden. (10) Andelen av selskapsgruppens tonnasje som er leid inn på time charter- eller voyage charter-vilkår og som ikke er EØS-registrert kan ikke overstige 90 prosent av den totale tonnasjen i selskapsgruppen som er omfattet av skatteordningen etter §§ 8-10 til 8-20. Fartøyer anses som leid inn på time charter- eller voyage charter-vilkår dersom verken innleier eller et selskap i samme selskapsgruppe har overtatt ansvaret for bemanning av fartøyet. Med tonnasje forstås nettotonnasje slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldige her i riket i henhold til forskrift 30. juni 2015 nr. 823 om måling av skip og flyttbare innretninger. I selskapsgruppe etter dette ledd inngår norske og utenlandske selskaper som utgjør et konsern i henhold til regnskapsloven § 1-3 per 31. desember i inntektsåret. Tonnasje som leies inn til et selskap på bareboat-vilkår og som leies ut igjen på bareboat-vilkår medtas ikke. Tonnasje i underliggende selskap som beskattes etter §§ 8-10 til 8-20, jf. § 8-11 første ledd g, medregnes bare dersom det underliggende selskapet tilhører selskapsgruppen. Andelen beregnes som et vektet snitt av andelen for alle inntektsårets dager. Tonnasje i underliggende selskap med deltakerfastsetting og NOKUS-selskap, jf. § 8-11 første ledd e og f, medregnes med en forholdsmessig andel. Ved endring i eierandel i løpet av året medregnes tonnasje i underliggende selskap med deltakerfastsetting og NOKUS-selskap slik at selskapets samlede tonnasje for hele året fordeles i forhold til eierandel og dager andelen har vært eiet.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 apr 2000 nr. 30 (f o m inntektsåret 2000), 17 juni 2005 nr. 74, 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2007, se dens IX), 9 mai 2008 nr. 23 (f o m inntektsåret 2007), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2008), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 20 des 2016 nr. 111 (ikr. 26 jan 2018 med virkning f o m inntektsåret 2017 iflg. res. 26 jan 2018 nr. 107), 14 des 2018 nr. 93 (med virkning for inntekståret 2018), 20 des 2018 nr. 102.

Se ogsåSkatteloven § 8-11 første leddSkatteloven § 8-10Skatteloven § 8-20Petroleumsskatteloven § 1 første leddreferert av 6 →

§ 8-14

Inntreden i ordningen

(1) Vilkårene i §§ 8-11 til 8-19 må være oppfylt gjennom hele inntektsåret. (2) Selskap som trer inn i ordningen etter fisjon med skattemessig kontinuitet, kan ikke tre inn før 1. januar i inntektsåret etter at slik fisjon er gjennomført. (3) Ved inntreden skal det foretas et inntektsoppgjør. Utgangsverdien ved dette inntektsoppgjøret settes til summen av kostpris for selskapets finansielle eiendeler og aksjer i selskaper som nevnt i § 8-11 første ledd d og g som er fritatt fra beskatning ved realisasjon etter § 2-38, skattemessig verdi av øvrige finansaktiva, og markedsverdien av selskapets øvrige eiendeler, fratrukket skattemessig verdi av gjeld. Inngangsverdien settes lik selskapets totale egenkapital, korrigert for egenkapitalandelen av netto midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, herunder fremførbart underskudd. Underskudd kan ikke fremføres til fradrag i senere finansinntekt i selskapet. (4) Ved realisasjon av andel i selskap som nevnt i §§ 10-40 og 10-60, som omfattes av § 2-38, til selskap som skattlegges etter bestemmelsene i §§ 8-10 til 8-20 fra selskap med direkte eller indirekte eierinteresser i det overtakende selskapet, skal det foretas et inntektsoppgjør slik at en positiv differanse mellom skattemessig verdi og markedsverdi for andelen på realisasjonstidspunktet kommer til beskatning i det overtakende selskapet. Tilsvarende gjelder når realisasjonen skjer fra selskap som slikt selskap har direkte eller indirekte eierinteresser i. Inntektsoppgjør etter dette ledd skal ikke foretas ved realisasjon fra selskap som skattlegges etter bestemmelsene i §§ 8-10 til 8-20. (5) Inntekt etter tredje ledd skal også fastsettes når en eiendel overføres til et selskap innenfor ordningen etter reglene i § 11-21. Inntekten skal skattlegges i det mottakende selskapet i transaksjonsåret. (6) Inngår andel i selskap som nevnt i §§ 10-40 eller 10-60 i inntektsoppgjør etter reglene i de tre foregående ledd, og andelen før inntredenen eller realisasjonen er overført ved realisasjon eller uttak fra selskap med direkte eller indirekte eierinteresser i det overtakende selskapet, eller selskap som slikt selskap har direkte eller indirekte eierinteresser i, og eventuell gevinst ved overføringen er fritatt for skatteplikt etter § 2-38, skal inngangsverdien ved inntektsoppgjøret korrigeres ned med en positiv endring i over- eller underpris ved denne overføringen. Dersom andelen er overført mellom flere selskaper som nevnt, og eventuell gevinst ved disse overføringene er fritatt for skatteplikt etter § 2-38, skal inngangsverdien korrigeres ned med en positiv sum av endringer i over- eller underpris ved alle overføringene. Det skal ikke korrigeres for endringer i over- eller underpris ved overføringer som er gjennomført tidligere enn tre inntektsår før året for inntredenen eller realisasjonen. (7) Gevinst beregnet etter reglene i de fire foregående ledd føres på gevinst- og tapskonto. (8) Departementet kan gi forskrift om beregning av markedsverdier etter tredje til femte ledd, herunder pålegge selskapene plikt til å fremlegge dokumentasjon av markedsverdi.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 apr 2000 nr. 30 (f o m inntektsåret 2000), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2007, se dens X), 27 juni 2008 nr. 60 (f o m inntektsåret 2007 for fjerde ledd, likevel slik at inntektsoppgjør skal gjennomføres ved realisasjon av part f o m 5 okt 2007, f o m inntektsåret 2008 for femte til syvende ledd), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

Se ogsåSkatteloven § 8-11 første leddSkatteloven § 8-19Skatteloven § 2-38 første leddSkatteloven § 10-40referert av 3 →

§ 8-15

Fastsettelse av skattepliktig inntekt for selskap innenfor ordningen

(1) Selskap innenfor ordningen er fritatt for skatteplikt på alminnelig inntekt med de unntak som følger av annet til åttende ledd. (2) Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer, gevinster som følge av kurssvingninger på valuta og andre finansielle inntekter er skattepliktige, med mindre skattefritak følger av § 2-38. Tilsvarende kostnader og tap er fradragsberettiget. Skatteplikten eller fradragsretten gjelder likevel ikke gevinst eller tap ved realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 8-11 første ledd d-g. Inntekter fra aktivitet i forbindelse med solidaransvar som nevnt i skipsarbeidsloven § 2-4 tredje ledd og omsorgsplikter som nevnt i skipsarbeidsloven kapittel 8 skattlegges som finansinntekt etter dette ledd. Forrige punktum gjelder ikke inntekter fra aktivitet i forbindelse med rederiers plikter og ansvar overfor arbeidstakere og oppdragstakere i virksomhet som nevnt i § 8-13 om bord på fartøy som nevnt i § 8-11 første ledd a og b. (3) En andel av gevinster som følge av kurssvingninger på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital er skattepliktig. En tilsvarende andel kostnader og tap som følge av kurssvingninger på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta er fradragsberettiget. Ved beregningen skal eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Dette ledd gjelder tilsvarende for gevinster og tap ved realisasjon av finansiell kontrakt der innehaveren har rett (opsjon) til å kjøpe eller selge valuta, samt finansiell kontrakt om å kjøpe, selge eller bytte valuta (terminkontrakt), men slik at ved beregningen skal eiendelenes verdi fastsettes til verdien ved inntektsårets avslutning. (4) Det gis kun fradrag for en andel av selskapets faktiske renteutgifter tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital. Ved beregning av rentefradraget skal eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Bestemmelsen i § 6-41 om begrensning av rentefradrag for nærstående gjelder tilsvarende for fradragsberettiget del av faktisk rentekostnad. (5) Underskudd fastsatt etter reglene i annet til fjerde ledd kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter § 8-14 tredje til femte ledd, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt etter annet til fjerde ledd og sjuende ledd etter reglene i § 14-6. (6) Bestemmelsen i § 10-43 om fradragsbegrensning kommer ikke til anvendelse ved fastsettelse av inntekt som nevnt i annet ledd første punktum for kommandittister og stille deltakere innenfor ordningen. (7) Dersom selskap som nevnt i § 8-10 har en egenkapitalandel som utgjør mer enn 70 prosent av summen av gjeld og egenkapital i henhold til balansen ved det regnskapsmessige årsoppgjør, skal den delen av egenkapitalen som overstiger 70 prosent, multiplisert med en normrente, anses som skattepliktig inntekt etter annet ledd første punktum. Eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Aksjer i selskap som nevnt i § 8-11 første ledd g skal ikke medtas som en del av selskapets balanseførte kapital ved beregningen foran. Ved verdsettelsen av eierselskapets andeler og aksjer i selskaper som omfattes av § 8-11 første ledd e og f som er ført etter egenkapitalmetoden, skal det ikke tas hensyn til slike selskapers balanseførte gjeld. Hvor andeler eller aksjer som nevnt i foregående punktum er ført etter kostmetoden, er det den forholdsmessige andel av dette selskapets balanseførte kapital som skal legges til grunn for beregningen i eierselskapet. Departementet fastsetter normrente i forskrift. (8) Selskap som utarbeider selskapsregnskap etter regnskapsloven § 3-9 tredje eller fjerde ledd skal korrigere for elementer i fond for urealiserte gevinster etter aksjeloven § 3-3 a eller allmennaksjeloven § 3-3 a, i følgende tilfeller: a) ved beregning av forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital etter bestemmelsene i tredje ledd første og annet punktum b) ved beregning av maksimalt rentefradrag etter (4) c) ved beregning av inntektstillegg etter sjuende ledd første punktum. Ved beregningene som nevnt i bokstav a og b skal det bare korrigeres for elementer i fond for urealiserte gevinster som knytter seg til eiendeler. Ved beregningen som nevnt i bokstav c skal det ikke korrigeres for elementer i fond for urealiserte gevinster som knytter seg til eiendeler som ikke medtas som en del av selskapets balanseførte kapital. (9) Selskap som ikke har ført foreslått utbytte etter aksjeloven § 8-2 eller allmennaksjeloven § 8-2 som gjeld i regnskapet, skal medregne foreslått utbytte som gjeld ved beregning av inntektstillegg etter sjuende ledd første punktum. (10) Departementet kan gi overgangsbestemmelser til bestemmelsene i § 8-15 tredje ledd om skatteplikt for valutagevinst og om fradragsrett for valutatap, herunder gi bestemmelser om at kurssvingninger på valuta før 1. januar 2000 ikke får innvirkning på beregningen av gevinst eller tap ved skattleggingen. (11) Departementet kan gi overgangsregler til bestemmelsene i tredje ledd om skattemessig behandling av gevinster og tap på langsiktige valutaposter omfattet av skatteloven § 14-5 femte ledd som er påløpt men ikke realisert per 1. januar 2005.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 14 apr 2000 nr. 30 (f o m inntektsåret 2000), 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2002), 27 juni 2003 nr. 63 (f o m inntektsåret 2003), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2004, gevinster og tap som realiseres fra og med 26 mars 2004, tredje ledd syvende til tiende punktum fra 6 okt 2004, se endringsloven del XIX for overgangsregler, annet ledd nytt fjerde, femte og sjette punktum og syvende ledd første punktum f o m inntektsåret 2005), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2005), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2005), 15 juni 2007 nr. 23 (f o m inntektsåret 2006), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2007, se dens X), 11 des 2009 nr. 123 (med virkning for finansielle kontrakter som inngås fra 1 jan 2010), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014), 20 juni 2014 nr. 33 (f o m inntektsåret 2014).

Se ogsåSkatteloven § 2-38 første leddSkatteloven § 8-11 første leddSkipsarbeidsloven § 2-4Skatteloven § 8-13 første leddreferert av 4 →

§ 8-16

Tonnasjeskatt

(1) Selskap innenfor ordningen skal svare en årlig skatt til staten for skip og hjelpefartøy selskapet eier, beregnet av nettotonnasje, etter satser som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtak. Departementet kan gi bestemmelser om reduksjon i satsene for skip og hjelpefartøy som tilfredsstiller miljøkrav fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Skatt etter første og annet punktum skal også svares for innleid skip og hjelpefartøy når eieren ikke er skattepliktig til Norge for inntekten ved utleie av skipet eller hjelpefartøyet. Bestemmelsene i §§ 10-41 og 10-65 gjelder tilsvarende. (2) Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av denne paragraf, herunder bestemme at tonnasjeskatt ikke skal svares når skipet i et sammenhengende tidsrom av mer enn tre måneder i inntektsåret er i opplag eller ute av drift. Departementet kan også bestemme at leietaker ikke skal svare tonnasjeskatt dersom annen leietaker innenfor ordningen er pliktig til å svare tonnasjeskatt for samme skip eller hjelpefartøy i samme tidsrom.

Selskaper i ordningen betaler en årlig skatt til staten basert på skipenes nettotonnasje. Det kan gis skattereduksjon for fartøy som oppfyller miljøkrav. Skatten gjelder også for innleid skip i visse tilfeller.AI

Endret 12. desember 2008 · i kraft 12. desember 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2008).

Se ogsåSkatteloven § 10-41Skatteloven § 10-65omtalt i 20 kilder →referert av 11 →2 forskrifter →

§ 8-17

Uttreden av ordningen

(1) Selskapet anses som trådt ut av ordningen fra og med det inntektsåret da a) det fremsettes krav om skattlegging etter alminnelige regler, eller b) vilkårene etter §§ 8-11 til 8-13 brytes. (2) Bestemmelsene i § 8-14 tredje ledd annet punktum legges til grunn ved fastsettelse av skattemessige verdier etter uttreden fra ordningen. I tilfeller der det oppstår en forskjell mellom virkelig verdi og andel skattemessig verdi i selskap som nevnt i § 10-40, skal forskjellen føres på en egen konto som kan avregnes i fremtidig andel av overskudd eller underskudd fra samme selskap som skyldes forskjellen. Det samme gjelder aksjer i selskap som nevnt i § 10-60 som omfattes av § 2-38. For aksjer i selskap som nevnt i § 10-60 som ikke omfattes av § 2-38, skal regulering av kostpris ved senere realisasjon av aksjen som nevnt i § 10-68 første ledd bare omfatte deltakerens eiertid etter uttreden. Departementet kan gi forskrift om beregning av markedsverdier etter annet punktum, herunder pålegge selskapene å fremlegge dokumentasjon av markedsverdi. (3) Selskapet anses ikke trådt ut etter første ledd b dersom brudd på vilkårene etter § 8-11 og § 8-13 første og annet ledd rettes innen to måneder etter at bruddet oppsto. Dersom bruddet er uvesentlig eller skyldes forhold utenfor selskapets kontroll, anses ikke selskapet trådt ut av ordningen dersom bruddet rettes innen to måneder etter det tidspunktet selskapet burde ha oppdaget bruddet. Skattekontoret kan forlenge fristen for retting dersom selskapet godtgjør at det vil medføre særlige ulemper å rette bruddet innen fristen. Første og annet punktum gjelder ikke ved gjentatt brudd på vilkår i § 8-13 første og annet ledd innen tre år regnet fra det tidspunktet forrige brudd ble rettet. Denne bestemmelse forlenger ikke fristene etter § 8-11 fjerde og femte ledd. Rettingsadgangen etter dette ledd gjelder ikke ved brudd på vilkåret etter § 8-13 åttende ledd om at andelen av selskapsgruppens tonnasje som er utleid på bareboat-vilkår ikke kan overstige 40 prosent av gruppens totale tonnasje eller ved brudd på vilkåret etter § 8-13 niende ledd om at andelen av selskapsgruppens tonnasje som er utleid på bareboat-vilkår ikke kan overstige 50 prosent av gruppens totale tonnasje. Rettingsadgangen gjelder heller ikke ved brudd på vilkåret i § 8-13 tiende ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 apr 2000 nr. 30 (f o m inntektsåret 2000), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2004, tredje ledd f o m inntektsåret 2005), 15 juni 2007 nr. 23 (f o m inntektsåret 2006), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2007, se dens X), 29 juni 2007 nr. 60 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370), 11 des 2009 nr. 123, 10 des 2010 nr. 67, 14 des 2018 nr. 93 (med virkning fra inntektsåret 2018).

Se ogsåSkatteloven § 8-11 første leddSkatteloven § 8-13 første leddSkatteloven § 8-14 første leddSkatteloven § 10-40

§ 8-18

Forholdet til andre regler

(1) Selskaper innenfor ordningen kan yte og motta konsernbidrag forutsatt at vilkårene for å yte og motta konsernbidrag etter § 10-4 er oppfylt. Konsernbidrag hvor yter eller mottaker er innenfor ordningen skal ikke være fradragsberettiget for yter eller skattepliktig for mottaker. (2) Konsernbidrag avgitt til selskap som har trådt ut av ordningen er ikke skattepliktig inntekt for mottaker og ikke fradragsberettiget for giver i uttredelsesåret og de to påfølgende årene.

Selskaper i ordningen kan gi og få konsernbidrag hvis visse vilkår er oppfylt. Slike bidrag er hverken fradragsberettiget for giveren eller skattepliktige for mottakeren. Dette gjelder også i en periode etter at et selskap har uttrådt av ordningen.AI

Endret 14. desember 2007 · i kraft 14. desember 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 apr 2000 nr. 30 (f o m inntektsåret 2000), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2007, se dens IX).

Se ogsåSkatteloven § 10-4referert av 1 →

§ 8-19

Særlige regler om beregning av endring i skattlagt kapital (RISK) for aksjer i selskap innenfor ordningen

Denne bestemmelsen inneholder særregler for hvordan man beregner endringer i skattlagt kapital for aksjer i selskaper som er en del av en spesifikk ordning.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 apr 2000 nr. 30 (f o m inntektsåret 2000), opphevet ved lov 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2004).

referert av 1 →1 forskrift →

§ 8-20

Forskrift

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 8-10 til 8-18.

Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler gjennom forskrifter. Dette gjelder for hvordan bestemmelsene om inntekt i visse næringer skal fylles ut og gjennomføres.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 apr 2000 nr. 30 – tidligere § 8-19 (f o m inntektsåret 2000).

Se ogsåSkatteloven § 8-10Skatteloven § 8-18referert av 7 →1 forskrift →

Kapittel 9. Særregler om gevinst og tap ved realisasjon m.v.

§ 9-1

Anvendelsesområde

Med mindre annet er bestemt eller følger av sammenhengen, gjelder bestemmelsene i dette kapittel fastsettelse av gevinst og tap ved realisasjon av formuesobjekt a) utenfor virksomhet, jf. § 5-1 annet ledd og § 6-2 b) i virksomhet, jf. § 5-30 og § 6-2.

Reglene i dette kapittelet brukes for å fastslå gevinst eller tap når man selger eller gir fra seg verdier. Dette gjelder både for ting man eier privat og for ting man bruker i en bedrift.AI

Endret 23. mars 2018

Se ogsåSkatteloven § 5-1Skatteloven § 6-2Skatteloven § 5-30

§ 9-2

Hva realisasjon omfatter

(1) Realisasjon omfatter overføring av eiendomsrett mot vederlag og opphør av eiendomsrett, herunder blant annet: a) salg og gavesalg b) tvangsavståelse ved blant annet ekspropriasjon, odelsløsning og tvangssalg c) makeskifte og bytte d) innfrielse eller bortfall av fordring e) endelig avkall på rettighet f) tap, ødeleggelse og tilintetgjørelse g) utrangering h) innløsning av aksje og oppgivelse av aksje ved likvidasjon etter § 10-37 i) – – –. (2) Likestilt med realisasjon er: a) stiftelse av varig rettighet i formuesobjekt mot engangsvederlag b) overføring av eierandeler og finansielle instrumenter mellom kundeportefølje og selskapsportefølje i selskaper mv. som driver forsikringsvirksomhet etter lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (3) Realisasjon omfatter ikke blant annet: a) gaveoverføring b) arveovergang ved dødsfall c) skifte av dødsbo d) overdragelse mellom ektefeller e) skifte av felleseie mellom ektefeller f) oppløsning av tingsrettslig sameie (uten utløsning av eller mellomlag til noen sameier) g) jordskifte etter jordskiftelova h) overføring av konkursdebitors eiendeler til konkursboet.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som realisasjon av verdier. Det inkluderer i hovedsak salg, bytte eller tap av eiendomsrett mot betaling, mens visse overføringer som arv og gaver er unntatt.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 20. desember 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 7 des 2012 nr. 76 (ikr. 8 okt 2012), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736), 20 des 2018 nr. 102 (med virkning fra inntektsåret 2018).

Se ogsåSkatteloven § 10-37omtalt i 5 kilder →referert av 2 →

§ 9-3

Skattefritak for visse realisasjonsgevinster

(1) Gevinst ved realisasjon av følgende formuesobjekter er unntatt fra skatteplikt utenfor virksomhet: a) innbo eller annet løsøre som har vært brukt i eierens eller vedkommendes families bopel eller husholdning, b) utenlandsk betalingsmiddel til personlig forbruk. Departementet kan gi forskrift om hva som kan anses som utenlandsk betalingsmiddel til personlig forbruk, c) 1) muntlige fordringer og andre gjeldsbrev enn mengdegjeldsbrev, 2) mengdegjeldsbrev anskaffet før 10. mai 1990 og rettigheter til mengdegjeldsbrev, 3) gevinst ved realisasjon av fordring som nevnt i nr. 1 og 2, vil likevel være skattepliktig dersom verdien av fordringen tidligere har vært regnet som skattepliktig inntekt eller har inngått i et gevinst/tapsoppgjør med skatterettslig virkning for fordringshaver. (2) Gevinst ved realisasjon av boligeiendom, herunder våningshus på gårdsbruk, selveierleilighet, andelsleilighet, aksjeleilighet og obligasjon med tilhørende borett, er unntatt fra skatteplikt når følgende betingelser er oppfylt: a) Eieren har eid eiendommen (andelen m.v.) i mer enn ett år når realisasjonen finner sted eller avtales. Er huset oppført av eieren, løper ettårsfristen fra huset ble tatt i bruk eller ifølge ferdigattest var oppført, og b) eieren har brukt hele eiendommen som egen bolig i minst ett av de to siste årene før realisasjonen. Når eieren på grunn av sitt arbeid eller av helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen, skal den tid slik brukshindring foreligger, regnes med som botid hvis eieren på ervervstidspunktet ikke kjente til eller burde ha kjent til brukshindringen. Realiseres tidligere felles bolig etter separasjon eller skilsmisse, skal også den ektefellen som er flyttet ut av boligen, godskrives den andre ektefellens botid ved bruk av reglene ovenfor. Tilsvarende gjelder etter samlivsbrudd for tidligere samboere som har eller har hatt felles barn. (3) Annet ledd gjelder tilsvarende for a) boligeiendom når eieren har brukt minst halvparten av bygningen – regnet etter utleieverdien – som egen bolig og den øvrige delen har vært utleid til boligformål, b) den forholdsmessige delen av gevinsten som faller på eierens leilighet ved realisasjon av annen bygning hvor en del har vært benyttet av eieren som egen bolig, herunder bygning som delvis har vært brukt i virksomhet. (4) Gevinst ved realisasjon av fritidsbolig, herunder andel i boligselskap, er unntatt fra skatteplikt når eieren har brukt eiendommen som egen fritidsbolig i minst fem av de siste åtte år før realisasjonen, forutsatt at realisasjonen finner sted eller avtales mer enn fem år etter ervervet og mer enn fem år etter at fritidseiendommen ble tatt i bruk eller ifølge ferdigattest var oppført. (5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av annet til (4). (6) Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk er fritatt for skatteplikt på nærmere vilkår i § 9-13. (7) Gevinst ved samlet realisasjon av særskilte driftsmidler i kraftanlegg som nevnt i § 18-6 første ledd og fallrettigheter eller andel i slike, er unntatt fra skatteplikt dersom overtaker viderefører de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Det samme gjelder ved samlet realisasjon av driftsmidler som nevnt i § 19-6 første ledd bokstav c og akvakulturtillatelse som nevnt i § 19-1 for grunnrenteskattepliktig havbruksvirksomhet, og ved samlet realisasjon av driftsmidler i grunnrenteskattepliktig vindkraftvirksomhet. (8) Gevinst ved erstatning etter lov om forbud mot hold av pelsdyr § 3, er fritatt for skatteplikt. Gevinst ved erstatning etter første punktum for selskap med deltakerfastsetting, er ikke skattepliktig for deltaker ved utdeling etter § 10-42. (9) Annet til sjette ledd gjelder ikke gevinst ved a) realisasjon av tomt. Som tomt regnes også hel eller større del av en eiendom, også bebygd areal, når grunnen etter sin beliggenhet og naturlige beskaffenhet finnes egnet for bygging av boliger, fritidsboliger m.v., eller for utnyttelse til industrielt eller annet forretningsmessig formål o.l., og det må antas at vederlaget i vesentlig grad er bestemt ved muligheten til å bruke grunnen til formål som nevnt, b) realisasjon av vannfall og vannfallsrettighet, strandrettighet, torvtak, steinbrudd, skiferbrudd, mineralforekomst, grustak, sandtak og lignende, c) overføring av rett til å ta ut sand, grus, torv og lignende, d) overføring av varig bruksrett til fast eiendom eller ved stiftelse av rett som varig innskrenker rådigheten over slik eiendom, når vederlaget er fastsatt på grunnlag av at eiendommen har tomteverdi eller omfatter forekomst som nevnt.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 12 des 2003 nr. 107 (f o m inntektsåret 2004, men annet ledd bokstav b nytt fjerde punktum med virkning for samlivsbrudd som finner sted i 2004 eller senere), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2005), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2005, se dens XII), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2005), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2013), 18 juni 2021 nr. 105 (med virkning fra inntektsåret 2019), 16 juni 2023 nr. 44 (med virkning fra inntektsåret 2023), 12 jan 2024 nr. 2 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 9-13 første leddSkatteloven § 18-6Skatteloven § 19-6 første leddSkatteloven § 19-1referert av 6 →

§ 9-4

Fradragsrett for tap

(1) Det gis fradrag for tap ved realisasjon i samme utstrekning som en gevinst er skattepliktig etter bestemmelsene i dette kapittel. (2) Når det i skatteavtale med fremmed stat er bestemt at gevinst skal være unntatt fra skattlegging i Norge, gis det ikke fradrag for tilsvarende tap her i landet.

Det gis skattefradrag for tap ved salg av eiendeler i samme grad som gevinst ved salg er skattepliktig. Dersom en skatteavtale med et annet land gjør at gevinst er fritatt for skatt i Norge, får man heller ikke fradrag for tap.AI

Endret 23. mars 2018
Endringshistorikk (2)
  • 23. mars 2018Endringslov til finansforetaksloven mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker)
  • 10. juni 2005Endringslov til innskuddspensjonsloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000).
§ 9-5

Beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av andel i boligselskap

Ved beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av andel i boligselskap, jf. § 7-3, tas det hensyn til endring i selskapets gjeld i eierens eiertid etter bestemmelser som fastsettes av departementet.

Når man selger en andel i et boligselskap, skal man ta hensyn til endringer i selskapets gjeld i den tiden man har eid boligen. Dette brukes for å beregne om man har hatt gevinst eller tap.AI

Endret 12. desember 2005 · i kraft 9. desember 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2005).

Se ogsåSkatteloven § 7-3 første ledd2 forskrifter →

§ 9-6

Inngangsverdi ved varig rettighetsstiftelse i formuesobjekt

Inngangsverdien ved varig rettighetsstiftelse i formuesobjekt settes til en forholdsmessig andel av inngangsverdien for formuesobjektet.

Når man stifter en varig rettighet i et formuesobjekt, blir inngangsverdien bestemt som en forholdsmessig andel av objektets totale inngangsverdi.AI

Endret 10. juni 2005
§ 9-7

Inngangsverdi mv. for formuesobjekt ervervet ved arv eller gave

(1) Dødsbo og enearving skal tre inn i arvelaters inngangsverdier, skjermingsgrunnlag, negativ beregnet personinntekt og øvrige skattemessige posisjoner (skattemessig kontinuitet). Det samme gjelder for gjenlevende ektefelle og samboer som overtar boet uskiftet i den utstrekning boets eiendeler skal anses som arvet. (2) Den som erverver et formuesobjekt ved utlodning av dødsbo, trer inn i de inngangsverdier og skatteposisjoner knyttet til formuesobjektet som gjaldt for dødsboet. Rettigheter og plikter i henhold til regler om skjermingsgrunnlag, negativ beregnet personinntekt, negativ saldo, tom positiv saldo, positiv og negativ gevinst- og tapskonto, betinget skattefrie gevinster, skattemessig underskudd og andre skatteposisjoner som er knyttet til virksomhet, skal overtas av den som overtar avdødes virksomhet i den grad skatteposisjonene er knyttet til denne virksomheten. Skattemessig underskudd i virksomhet kan likevel bare gå over på arving som har overtatt ansvaret for avdødes gjeld i virksomheten. Hvor slike skatteposisjoner som nevnt i annet punktum ikke er knyttet til et formuesobjekt eller virksomhet, skal hver skatteposisjon overtas av arvingene i samme utstrekning som de er arvinger i boet når de overtar ansvaret for avdødes gjeld. (3) Gavemottaker skal tre inn i givers inngangsverdier og øvrige skatteposisjoner som er knyttet til formuesobjekter overført ved gave. Gavemottaker som overtar giverens virksomhet, skal også tre inn i de skattemessige posisjoner som er nevnt i annet ledd annet punktum og som er knyttet til virksomheten. Skattemessig underskudd kan likevel bare overtas når gavemottakeren har overtatt ansvaret for giverens gjeld i virksomheten. (4) Ved gave, herunder gavesalg og arveforskudd, av formuesgjenstand eller varebeholdning knyttet til giverens virksomhet, gjelder § 5-2 ikke når gavemottakeren er arveberettiget etter lov om arv og dødsboskifte kapittel 2, 3 og 4, og vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten. Når fordel ved uttak til gaveoverføring regnes som skattepliktig inntekt etter § 5-2, skal gavemottakers inngangsverdi settes til den utgangsverdi som giver blir skattlagt for. (5) Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder ikke for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk eller skogbruk, når arvelater eller giver kunne realisert slike eiendommer uten gevinstbeskatning på dødsfalls- eller gavetidspunktet etter § 9-3 annet, tredje eller fjerde ledd eller etter § 9-13. Når fritak for gevinstbeskatning som nevnt gjelder en del av en eiendom, gjelder første punktum kun for denne del. Inngangsverdien for slik eiendom som er ervervet ved arv eller gave eller på skifte med medarvinger, settes til antatt salgsverdi på ervervstidspunktet. For alminnelig gårdsbruk eller skogbruk settes inngangsverdien til tre fjerdedeler av antatt salgsverdi. (6) Ved overdragelse av formuesobjekter i næring mot delvis vederlag (gavesalg) til en som er arveberettiget etter lov om arv og dødsboskifte kapittel 2, 3 og 4 og vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten, kan overdrager velge å unnlate inntektsoppgjør og i stedet la reglene i tredje ledd komme til anvendelse. Skattepliktig gevinst på givers hånd som følge av gavesalg til mottaker i andre tilfeller enn dem som er nevnt i foregående punktum, legges til den inngangsverdi mottaker trer inn i etter første ledd. Fradragsberettiget tap på givers hånd som følge av gavesalg til mottaker trekkes fra den inngangsverdi mottaker trer inn i etter første ledd. (7) Ved arv og gave av aksjer og andeler i selskap som nevnt i § 10-10, jf. 10-1, fra person omfattet av § 10-12 til arving eller gavemottaker som omfattes av § 10-12, gjelder § 10-33. Ved arv og gave av andel i selskap med deltakerfastsetting gjelder § 10-46, jf. § 10-33. (8) Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder om opplysningsplikt ved erverv av formuesobjekt som nevnt i femte ledd og valgadgang som nevnt i sjette ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014, se dens VIII), 20 juni 2014 nr. 33 (f o m inntektsåret 2014), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2014), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåSkatteloven § 5-2Skatteloven § 9-3 første leddSkatteloven § 9-13 første leddSkatteloven § 10-10referert av 6 →

§ 9-8

Oppregulering av inngangsverdi

Departementet kan fastsette regler om oppregulering av inngangsverdien for a) arvet eiendom hvor skattyteren pr. 31. desember 1991 oppfylte vilkårene for skattefrihet etter dagjeldende § 43 annet ledd g i skatteloven b) tomt og annen fast eiendom som pr. 31. desember 1991 falt inn under reglene om oppregulering av kostpris i dagjeldende § 43 femte ledd i skatteloven.

1 forskrift →

§ 9-9

Valutagevinst

Valutagevinst utenfor virksomhet som fremkommer ved realisasjon av muntlig fordring eller annen fordring enn mengdegjeldsbrev, regnes som inntekt. Valutagevinst ved innfrielse av gjeld regnes tilsvarende som inntekt. Denne paragraf gjelder for fordringer og gjeld som er etablert etter 12. april 1991.

Gevinst ved valutakursendringer på fordringer og gjeld regnes som inntekt. Dette gjelder for fordringer og gjeld etablert etter 12. april 1991.AI

§ 9-10

Finansiell opsjon

(1) Gevinst ved realisasjon, innløsning eller bortfall av finansiell opsjon regnes som inntekt. (2) Som finansiell opsjon regnes kontrakt der utstederen gir innehaveren rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge følgende underliggende objekt: a) aksje b) mengdegjeldsbrev c) valuta d) kursnotert finansielt instrument e) variabel referansestørrelse. (3) Beregning av gevinst og tap for innehaver (kjøper): a) Utgangsverdien settes til: 1) Opsjon som er avhendet i inntektsåret: Avhendelsesvederlaget 2) Kjøpsopsjon som er innløst i inntektsåret: Omsetningsverdien av det underliggende objekt på innløsningstidspunktet fratrukket innløsningsprisen 3) Salgsopsjon som er innløst i inntektsåret: Innløsningsprisen fratrukket omsetningsverdien av det underliggende objekt på innløsningstidspunktet 4) Opsjon som er bortfalt i inntektsåret: Null b) Inngangsverdien settes til premien. (4) Beregning av gevinst og tap for utsteder (selger): a) Utgangsverdien settes til premien. b) Inngangsverdien settes til: 1) Kjøpsopsjon som er innløst i inntektsåret: Omsetningsverdien av det underliggende objekt på innløsningstidspunktet fratrukket innløsningsprisen. 2) Salgsopsjon som er innløst i inntektsåret: Innløsningsprisen fratrukket omsetningsverdien av det underliggende objekt på innløsningstidspunktet. 3) Opsjon som er bortfalt i inntektsåret: Null. (5) Transaksjonskostnader forbundet med opsjonen kan føres til fradrag når gevinst skattlegges eller tap fradras. (6) Innløses opsjon ved levering av opsjonens underliggende objekt, settes kjøperens anskaffelsesverdi og selgerens utgangsverdi på det underliggende objekt til objektets omsetningsverdi på innløsningstidspunktet. (7) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Gevinst ved salg, innløsning eller bortfall av en finansiell opsjon regnes som skattepliktig inntekt. Reglene bestemmer hvordan man beregner gevinst og tap for både kjøper og selger av opsjonen, inkludert hvordan transaksjonskostnader håndteres.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 9-11

Lån av verdipapirer

(1) Gevinst anses ikke realisert ved etablering og innfrielse av verdipapirlån. Slik gevinst anses likevel realisert når vilkårene nedenfor i denne paragraf ikke er oppfylt. (2) Tap anses ikke realisert ved etablering og innfrielse av verdipapirlån. (3) Med verdipapirlån forstås en avtale hvor eieren av et verdipapir (utlåneren), mot annet vederlag enn kjøpesummen for dette, overdrar verdipapiret til den annen avtalepart (innlåneren), og hvor den annen avtalepart er forpliktet til å tilbakeføre et identisk verdipapir til den opprinnelige eieren mot annet vederlag enn kjøpesummen for dette. (4) Bestemmelsen i første ledd første punktum gjelder når det er inngått en skriftlig avtale om verdipapirlån, og a) lånet gjelder aksje, egenkapitalbevis eller ihendehaverobligasjon, tatt opp til notering på regulert marked som definert i verdipapirhandelloven § 2-7 fjerde ledd, eller tilsvarende notering på utenlandsk børs, og b) innlåneren påtar seg en forpliktelse til å kompensere utlåneren for all avkastning som i låneperioden utdeles på det utlånte verdipapiret, og c) transaksjonen registreres som lånetransaksjon i vedkommende verdipapirsentral, når lånet omfatter verdipapir som er registrert i verdipapirsentral som omfattes av opplysningsplikt etter skatteforvaltningsloven § 7-3 første ledd bokstav i. (5) Ved utlån av aksje i aksjeselskap og allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge og egenkapitalbevis i sparebanker, skal bestemmelsen i første ledd første punktum bare gjelde dersom lånet er innfridd ved tilbakeføring av et identisk verdipapir til utlånerens verdipapirkonto 1. januar i året etter utlånsåret. (6) Verdipapiret anses realisert, og gevinst tas til inntekt og tap kommer til fradrag, når det anses klart at verdipapirlånet ikke vil bli innfridd med tilbakeføring av et identisk verdipapir til utlåneren. (7) Departementet kan gi bestemmelsen i første ledd første punktum anvendelse for andre finansielle instrumenter enn nevnt i (4) a.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 6 juni 2003 nr. 36 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1588), endret ved lover 29 juni 2007 nr. 74 (ikr. 1 nov 2007 iflg. vedtak 29 juni 2007 nr. 749), 19 des 2017 nr. 121, 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).

Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-7 første leddSkatteforvaltningsloven § 7-3 første leddreferert av 8 →

§ 9-12

Realisasjon av verdipapir dekket ved lån (dekket shortsalg)

(1) Verdipapir som skattyter har fått tilgang til etter en avtale om verdipapirlån som nevnt i § 9-11 tredje ledd, anses realisert når skattyter erverver et identisk verdipapir (dekningskjøp). Verdipapiret anses likevel realisert senest på det tidspunkt skattyter gjør opp sin forpliktelse etter låneavtalen. (2) Gevinst og tap skal beregnes etter følgende regler: a) Utgangsverdien settes til vederlaget ved realisasjonen. b) Inngangsverdien settes til summen av: 1) anskaffelseskostnaden ved dekningskjøpet, eventuelt beløp som trer i stedet for tilbakelevering av lånt verdipapir, 2) premie (vederlag for lånet) betalt til utlåneren, og 3) kompensasjon for annen avkastning enn utbytte utdelt på utlånt verdipapir i låneperioden.

Reglene forklarer når et lånt verdipapir som er solgt, regnes som solgt på nytt, og hvordan gevinst eller tap skal beregnes. Dette skjer enten ved kjøp av et identisk papir eller når lånet gjøres opp.AI

Endret 11. desember 2009 · i kraft 11. desember 2009
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 6 juni 2003 nr. 36 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1588), endret ved lov 11 des 2009 nr. 123 (f o m inntektsåret 2009).

Se ogsåSkatteloven § 9-11 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 9-13

Skattefritak ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk

(1) Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk til personer som er arveberettiget etter lov om arv og dødsboskifte kapittel 2, 3 og 4, er fritatt for skatteplikt når vederlaget ikke overstiger tre fjerdedeler av antatt salgsverdi, og eieren har eid eiendommen i minst ti år når realisasjonen finner sted eller avtales. Gevinstskattefritaket etter første punktum omfatter realisasjon til arveberettiget slektning av selgerens ektefelle. (2) Fritaket gjelder også landbrukseiendom eiet i sameie mellom personer som alle er innenfor familiekretsen som nevnt i første ledd, når eiendommen overdras til en av sameierne eller til annet familiemedlem innenfor kretsen. (3) Fritaket gjelder også ved overdragelse av andel i selskap som nevnt i § 10-40 innenfor familiekretsen som nevnt i første ledd, men bare for den forholdsmessige del av gevinsten som gjelder alminnelig gårdsbruk eller skogbruk som landbruksvirksomheten er basert på. Ved realisasjon etter foregående punktum anses eiertidskravet etter første ledd oppfylt av andelseieren i den grad denne gjennom selskapet eller på annen måte har eiet eiendommen i minst ti år. (4) Fritaket gjelder også for selskap med deltakerfastsetting ved overdragelse av landbrukseiendom eiet av selskapet i minst ti år, hvor alle deltakerne er slektninger som nevnt, og hvor eiendommen overdras til en av deltakerne eller et annet familiemedlem innenfor kretsen. Overdras en landbrukseiendom fra et selskap med deltakerfastsetting etter foregående punktum til en av deltakerne eller til en av deltakernes ektefelle eller til person innenfor familiekretsen, anses forskjellen mellom antatt salgsverdi og vederlaget ikke som skattepliktig utdeling fra selskapet i henhold til § 10-42 første og annet ledd. (5) Ved oppløsning av selskap med deltakerfastsetting i landbruket blir gevinst som skriver seg fra salg av landbrukseiendom som for seg ville vært skattefri for deltakeren etter første ledd, å holde utenfor ved beregning av over- eller underskudd på deltakerens andel. (6) Skattefritaket i første ledd omfatter også melkekvote som realiseres sammen med det alminnelige gårdsbruket. (7) Gjenstår det ved realisasjonen mindre enn fem år av fristen, fritas en femtedel av gevinsten for skattlegging for hvert år eieren har eid eiendommen mer enn fem år. Gjenstående tid avrundes oppover til nærmeste antall hele år. (8) Gevinst ved vern av skog i forbindelse med etablering eller utvidelse av verneområde etter naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, er fritatt for skatteplikt. Det samme gjelder ved vern etter markaloven. Gevinst ved vern som er fritatt for skatt etter første og annet punktum for selskap med deltakerfastsetting, er ikke skattepliktig for deltaker ved utdeling etter § 10-42.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2005), endret ved lover 28 mars 2014 nr. 9 (ikr. 1 juni 2014 iflg. res. 28 mars 2014 nr. 371), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåSkatteloven § 10-40Skatteloven § 10-42 første leddNaturmangfoldloven § 77referert av 2 →

§ 9-14

Skatteplikt for gevinst på eiendeler mv. som tas ut av norsk beskatningsområde

(1) Gevinst på eiendel eller forpliktelse som nevnt i tredje ledd, og som tas ut av norsk beskatningsområde, er skattepliktig som om eiendelen eller forpliktelsen var realisert siste dag før dette tidspunktet. Skatteplikt etter dette ledd omfatter ikke gevinst ved overføringer som innebærer realisasjon eller uttak til egen bruk eller gaveoverføring som medfører skatteplikt etter § 5-2. Skatteplikt etter dette ledd omfatter heller ikke gevinst knyttet til forpliktelser som blir realisert ved oppfyllelse, ettergivelse, overføring mv. (2) Med eiendel eller forpliktelse som tas ut av norsk beskatningsområde menes blant annet: a) eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler skattepliktig etter § 2-1 eller § 2-2, når skatteplikten opphører etter disse bestemmelser eller etter skatteavtale med fremmed stat, b) eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler skattepliktig etter § 2-3, når skattyterens skatteplikt opphører etter denne bestemmelsen eller etter skatteavtale med fremmed stat, eller når eiendelens eller forpliktelsens tilknytning til riket eller til virksomhet i riket som nevnt i § 2-3 opphører, og c) eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler utenlandsk selskap eller innretning hvor deltakerne skattlegges etter § 10-61, når norsk kontroll av selskapet eller innretningen opphører. Med skatteplikt som nevnt under a og b likestilles skatteplikt etter petroleumsskatteloven § 2. Selv om vilkårene under a, b eller c er oppfylt, anses en eiendel eller forpliktelse ikke for tatt ut av norsk beskatningsområde dersom den samtidig får slik tilknytning til Norge at norsk skattelovgivning får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen. Eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler selskap som nevnt i § 10-40 anses tatt ut av norsk beskatningsområde a) ved overføring av andel i selskapet fra deltaker som har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2, til deltaker som ikke har slik skatteplikt og b) når eiendelen eller forpliktelsen på annen måte mister tilknytning til Norge slik at norsk skattelovgivning ikke får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen. Eiendel eller forpliktelse som nevnt i foregående punktum anses tatt ut av beskatningsområdet med en forholdsmessig del, svarende til den overførte andelen. Den forholdsmessige delen av gevinsten eller tapet skal tas med ved beregning av årets overskudd eller underskudd på andelen uten fordeling mellom overdrager og erverver etter § 10-41 tredje ledd. (3) Skatteplikt etter denne paragraf omfatter gevinst på a) fysiske driftsmidler som nevnt i § 14-41 første ledd a samt c til j, b) finansielle eiendeler, c) forpliktelser, d) omsetningsgjenstander, og e) immaterielle eiendeler. (4) Skatteplikt etter denne paragraf omfatter ikke a) gevinst på eiendeler som er nevnt i tredje ledd b, og som ved uttaket tilhører person som er bosatt i riket etter § 2-1 første ledd, b) gevinst som på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum ville vært fritatt for skatteplikt etter § 2-38. Det samme gjelder gevinst som ville vært fritatt etter § 10-20 annet ledd, når utflyttingen er resultat av skattefri fusjon etter § 11-11 åttende ledd, eller c) gevinst på eiendeler som nevnt i § 9-3 første ledd c. (5) Skatteplikt etter denne paragraf omfatter bare gevinst på eiendeler og forpliktelser som nevnt i tredje ledd a samt c til e, dersom gevinsten ved en realisasjon på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum ville ha vært skattepliktig etter bestemmelsen i § 5-30 første ledd. (6) Tap på eiendel eller forpliktelse som nevnt i tredje ledd, og som tas ut av norsk beskatningsområde, er fradragsberettiget for skattyter som er skattepliktig til riket etter §§ 2-1 eller 2-2 eller som anses skattemessig hjemmehørende i annen EØS-stat på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum. Det gis ikke fradrag for tap som har kommet til fradrag i annen stat. Tapet fastsettes ved skattleggingen for det året realisasjonen anses å ha funnet sted, jf. § 14-27. (7) Det kan kreves fradrag i norsk skatt etter denne paragraf for skatt på gevinst på eiendeler og forpliktelser som nevnt i tredje ledd, som det godtgjøres ville blitt utløst til en annen EØS-stat ved en realisasjon på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum. Skatteverdien av tapsfradrag reduseres tilsvarende. Departementet kan gi nærmere regler om beregning av fradraget. (8) Ved gevinstberegningen fastsettes utgangsverdien til markedsverdien på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted. Bestemmelsene i §§ 10-30 til 10-36 og § 10-44 gjelder så langt de passer. Når det ikke foreligger en kjent markedsverdi, fastsettes denne ved skjønn. Utgangsverdien skal reduseres med eventuell inntektsføring etter § 14-64 ved uttaket fra norsk beskatningsområde. (9) Skattyter kan kreve utsettelse med innbetaling av fastsatt og forfalt skatt dersom skattyter er hjemmehørende i riket etter §§ 2-1 eller 2-2 eller anses skattemessig hjemmehørende i annen EØS-stat. Skatten skal likevel innbetales med en syvendedel av opprinnelig skattebeløp for hvert inntektsår fra og med uttaksåret. Retten til utsettelse etter denne paragraf begrenses til årets netto fastsatte skatt på inntekten. Det skal beregnes renter som nevnt i skattebetalingsloven § 11-6 annet ledd, fra det tidspunkt restskatt knyttet til fastsatt skatt etter denne paragraf skulle vært betalt etter bestemmelsene i skattebetalingsloven § 10-21. Det må stilles betryggende sikkerhet for skatteforpliktelsen og påløpte renter dersom det ved uttaket eller på et senere tidspunkt foreligger en reell risiko for at skatte- og rentekravet ikke kan inndrives. Avgjørelsen av om det foreligger reell risiko som nevnt i femte punktum, treffes med endelig virkning av Skattedirektoratet. Dersom det ikke lenger foreligger reell risiko som nevnt i femte punktum, skal Skattedirektoratet etter krav fra skattyteren treffe avgjørelse om at sikkerhetsstillelse ikke er påkrevet. Foreldelsesfristen for skattekravet og påløpte renter, jf. skattebetalingsloven § 12-1, løper fra tidspunktet for opphør av retten til utsettelse med betaling av skatten. (10) Retten til utsettelse med betaling av skatten med renter etter bestemmelsen i forrige ledd opphører ved realisasjon, ved uttak til egen bruk, ved gaveoverføring og ved opphør av virksomhet i selskap med andel som nevnt i § 10-70 første ledd, jf. § 10-70 annet ledd b. Retten til utsettelse opphører også når skattyteren ikke lenger er hjemmehørende i riket etter §§ 2-1 eller 2-2 og ikke anses skattemessig hjemmehørende i annen EØS-stat, samt når det ikke lenger foreligger betryggende sikkerhet etter niende ledd fjerde punktum. (11) Hvis eiendel eller forpliktelse som nevnt i tredje ledd a til c igjen får slik tilknytning til Norge at norsk skattelovgivning får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen, settes inngangsverdien til markedsverdien på tilknytningstidspunktet. (12) Dersom gevinst ved inntak i norsk beskatningsområde av eiendel eller forpliktelse som nevnt i tredje ledd er skattepliktig til annen stat, gis fradrag i skatt etter denne paragraf etter reglene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 så langt de passer. Det gis bare fradrag i skatt etter dette ledd for skatt til utlandet på del av gevinst på eiendel ved inntak som svarer til differansen mellom utgangsverdien som er lagt til grunn ved gevinstberegningen i utlandet og den skattemessige verdi som er fastsatt ved inntaket til norsk beskatningsområde. Fradrag i norsk skatt etter dette ledd gis ikke der eiendelen eller forpliktelsen ikke samtidig med uttaket fra norsk beskatningsområde får tilknytning til en etablering i en EØS-stat som nevnt i § 10-64 b. Fradrag i norsk skatt etter dette ledd gis bare dersom skattyter er skattepliktig til riket etter §§ 2-1 eller 2-2 eller anses skattemessig hjemmehørende i annen EØS-stat på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum. (13) Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder om plikt til å levere oppgave med beregning av gevinst eller tap.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2008 for uttak fra norsk beskatningsområde etter 6 okt 2008), endret ved lover 22 juni 2012 nr. 40 (ikr. 22 juni 2012 for (4), (5), (6), (7), (9), (10), (11) og (12) med virkning for uttak f o m 15 mai 2012, ikr. 22 juni 2012 for (2) og (3)), 7 des 2012 nr. 76, 21 juni 2013 nr. 69 (ikr. 21 juni 2013, (2) med virkning for uttak f o m 22 juni 2012, (9) med virkning for uttak f o m 15 mai 2012), 13 des 2013 nr. 117 (ikr. 13 des 2013, (9) med virkning for uttak f o m 15 mai 2012), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2014, (3) a til c med virkning for uttak f o m 19 juni 2014), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 25 juni 2024 nr. 61.

Se ogsåSkatteloven § 5-2Skatteloven § 2-1 første leddSkatteloven § 2-2 første leddSkatteloven § 2-3 første leddreferert av 11 →

Kapittel 10. Særregler om inntektsbeskatning av selskaper, selskapsdeltakere og samvirkeforetak

Skattlegging av aksjeselskap og allmennaksjeselskap m.v.

§ 10-1

Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattlegging av aksjeselskap, allmennaksjeselskap m.v

(1) Bestemmelsen i §§ 10-2 til 10-4 gjelder for aksjeselskap og allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning. Som likestilt med aksjeselskap regnes selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd b til e. For selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd f og g, gjelder bestemmelsene så langt de passer. (2) Bestemmelsene gjelder ikke for boligselskap som får inntekten fastsatt etter § 7-3.

Reglene for skattlegging av aksjeselskap og allmennaksjeselskap gjelder også for selskaper som er likestilt med disse. Reglene gjelder ikke for boligselskaper som får inntekten fastsatt etter bestemte regler.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (15)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2005), 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016, se dens VII), 23 juni 2020 nr. 103.

Se ogsåSkatteloven § 10-2Skatteloven § 10-4Skatteloven § 2-2 første leddSkatteloven § 7-3 første leddomtalt i 11 kilder →referert av 16 →

§ 10-2

Fradrag for konsernbidrag

(1) Aksjeselskap og allmennaksjeselskap har krav på fradrag for konsernbidrag ved skattleggingen så langt dette, før nedjustering etter annet punktum, ligger innenfor den ellers skattepliktige alminnelige inntekt, og for så vidt konsernbidraget ellers er lovlig etter aksjelovens og allmennaksjelovens regler. For selskap som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2 a, skal fradragsberettiget konsernbidrag til selskap som ikke svarer finansskatt på lønn, nedjusteres med en faktor som settes til skattesatsen på alminnelig inntekt delt på skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap som svarer finansskatt på lønn. Likestilt selskap og sammenslutning kan kreve fradrag for konsernbidrag i den utstrekning aksjeselskap og allmennaksjeselskap kan gjøre det. Bestemmelsen i § 10-4 første ledd annet punktum gjelder likevel ikke når et samvirkeforetak yter konsernbidrag til et foretak som inngår i samme føderative samvirke, jf. samvirkeloven § 32. (2) Det kan ikke kreves fradrag i inntekt som skattlegges etter reglene i petroleumsskatteloven. Det kan ikke kreves fradrag for konsernbidrag til dekning av underskudd i virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven §§ 3 og 5. Det kan ikke kreves fradrag for konsernbidrag til dekning av underskudd som etter § 14-6 femte ledd ikke kan fremføres til fradrag i senere år.

Aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, likestilte selskaper og sammenslutninger kan få skattefradrag for konsernbidrag. Fradraget må være innenfor den skattepliktige alminnelige inntekten og være lovlig etter aksjelovgivningen. Noen selskaper kan få fradraget nedjustert, og visse bidrag knyttet til petroleumsskatt eller ikke-fremførbart underskudd gir ikke fradrag.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022
Endringshistorikk (11)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2012), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78 (med virkning fra inntektsåret 2017).

Se ogsåSkatteloven § 10-4Samvirkelova § 32Petroleumsskatteloven § 3 første leddSkatteloven § 14-6omtalt i 5 kilder →referert av 8 →

§ 10-3

Skatteplikt for mottatt konsernbidrag

(1) Konsernbidrag regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren i samme inntektsår som det er fradragsberettiget for giveren. For selskap som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2 a, skal skattepliktig konsernbidrag fra selskap som ikke svarer finansskatt på lønn, nedjusteres med en faktor som settes til skattesatsen på alminnelig inntekt delt på skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap som svarer finansskatt på lønn. Den del av konsernbidraget som giveren ikke får fradrag for på grunn av reglene i § 10-2 annet ledd eller fordi det overstiger den ellers skattepliktige alminnelige inntekt, er ikke skattepliktig for mottakeren. (2) Konsernbidrag regnes ikke som utbytte i forhold til reglene i §§ 10-10 til 10-13.

Konsernbidrag regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren i samme år som giveren får fradrag. Delen av bidraget som giveren ikke får fradrag for, er ikke skattepliktig for mottakeren. Konsernbidrag regnes ikke som utbytte.AI

Endret 21. juni 2017 · i kraft 21. juni 2017
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 19 juni 2009 nr. 54 (f o m inntektsåret 2009), 21 juni 2017 nr. 78 (med virkning fra inntektsåret 2017).

Se ogsåSkatteloven § 10-2Skatteloven § 10-10Skatteloven § 10-13Folketrygdloven § 23-2 aomtalt i 2 kilder →

§ 10-4

Vilkår for rett til å yte og motta konsernbidrag

(1) Giver og mottaker må være norske selskaper eller sammenslutninger. Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper må tilhøre samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, og morselskapet må eie mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet samt ha en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen, jf. aksjeloven § 4-26 og allmennaksjeloven § 4-25. Kravene må være oppfylt ved utgangen av inntektsåret. Det kan ytes konsernbidrag mellom selskaper hjemmehørende i Norge selv om morselskapet er hjemmehørende i en annen stat, dersom selskapene ellers tilfredsstiller kravene. (2) Utenlandsk selskap hjemmehørende i land innenfor EØS anses likestilt med norsk selskap hvis: a) det utenlandske selskapet tilsvarer et norsk selskap eller sammenslutning som nevnt i § 10-2 første ledd, b) selskapet er skattepliktig etter § 2-3 første ledd b eller petroleumsskatteloven § 2, jf. § 1, og c) det mottatte konsernbidrag er skattepliktig inntekt i Norge for mottakeren. (3) Det kan også ytes konsernbidrag til utenlandsk selskap som nevnt i annet ledd a, begrenset til mottakers underskudd til fremføring, jf. § 14-6.

Selskaper i samme konsern kan gi og motta konsernbidrag dersom visse krav til eierskap og stemmerett er oppfylt. Regelen gjelder i utgangspunktet for norske selskaper, men kan i visse tilfeller også gjelde selskaper i EØS.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (9)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2005), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018).

Se ogsåAksjeloven § 1-3Aksjeloven § 4-26 første leddAllmennaksjeloven § 4-25 første leddSkatteloven § 10-2omtalt i 3 kilder →referert av 19 →

§ 10-5

Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

(1) Et morselskap kan kreve fradrag for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap når morselskapet dokumenterer at vilkårene i denne paragrafen er oppfylt, og konsernbidraget i tillegg oppfyller vilkårene for fradrag i § 10-2. (2) Datterselskapet må a) tilsvare selskap mv. som omfattes av § 10-1 første ledd, og b) være hjemmehørende, reelt etablert og ha drevet reell økonomisk aktivitet i en annen EØS-stat. (3) Morselskapet må ved utgangen av inntektsåret konsernbidraget ytes for, eie mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet og ha en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. Fradrag for konsernbidrag gis ikke dersom morselskapet eier datterselskapet gjennom selskap som er hjemmehørende i en annen utenlandsk stat enn datterselskapet. (4) Konsernbidraget må dekke et endelig underskudd hos datterselskapet. Et underskudd anses endelig når følgende vilkår er oppfylt: a) Det er ikke, har ikke vært, og kan ikke bli mulig for datterselskapet eller noen annen å få fradrag for underskuddet i den staten datterselskapet er hjemmehørende. b) Grunnen til at underskuddet ikke kan fradras av datterselskapet, er en annen enn at det mangler en rettslig mulighet til dette, eller at muligheten til å fradra underskuddet er tidsmessig begrenset. c) Virksomheten i datterselskapet er opphørt, og det er satt i gang en prosess for å likvidere datterselskapet umiddelbart etter utgangen av det inntektsåret konsernbidraget ytes for. d) Datterselskapet er likvidert innen utgangen av året etter det inntektsåret konsernbidraget ytes for. Vurderingen i bokstav a og b skal gjøres på grunnlag av situasjonen ved utgangen av det inntektsåret konsernbidraget ytes for. Muligheten til å utnytte underskuddet skal vurderes fra det tidspunktet underskuddet oppstod. (5) Fradraget kan ikke overstige det laveste beløpet av underskuddet beregnet etter henholdsvis norske skatteregler og skattereglene i datterselskapets hjemstat. Beregningen skal gjøres på grunnlag av situasjonen ved utgangen av det inntektsåret konsernbidraget ytes for. Underskudd oppstått etter dette tidspunktet, regnes ikke med. Ved beregningen skal det ses bort fra underskudd, herunder latent tap, som er oppstått før eiervilkårene i tredje ledd ble oppfylt. (6) Det endelige underskuddet reduseres når det i løpet av de siste fem inntektsårene medregnet det inntektsåret konsernbidraget ytes for, har skjedd følgende overføringer mellom datterselskapet og selskap mv. som det er i interessefellesskap med: a) Datterselskapet har overført eiendel eller forpliktelse med latent gevinst, og den latente gevinsten er ikke skattlagt hos datterselskapet. Det endelige underskuddet reduseres da med et beløp tilsvarende den latente gevinsten på overføringstidspunktet. b) Datterselskapet har blitt tilført eiendel eller forpliktelse med latent tap, og det latente tapet er fradratt hos datterselskapet innen utgangen av det inntektsåret konsernbidraget ytes for. Det endelige underskuddet reduseres da med et beløp tilsvarende det latente tapet på overføringstidspunktet. c) Datterselskapet har overført eiendel eller forpliktelse og fått fradrag i forbindelse med overføringen innen utgangen av det inntektsåret konsernbidraget ytes for. Det endelige underskuddet reduseres da med et beløp tilsvarende det fradragsførte beløpet. (7) Fradraget gis med virkning for det inntektsåret konsernbidraget ytes for. (8) Oppstår det netto skattepliktig inntekt i datterselskapet etter utgangen av det inntektsåret konsernbidraget ytes for, skal denne inntektsføres hos morselskapet i det inntektsåret inntekten oppstod. Tilsvarende inntektsføring skal skje dersom det etter utgangen av det inntektsåret konsernbidraget ytes for er foretatt overføring som nevnt i sjette ledd. Ved beregningen av netto skattepliktig inntekt etter første punktum skal det ses bort fra det mottatte konsernbidraget. Inntektsføringen etter dette leddet skal ikke overstige fradraget for konsernbidrag. (9) Retten til fradrag faller bort dersom datterselskapet ikke er likvidert innen utgangen av året etter det inntektsåret konsernbidraget ytes for. Dette gjelder likevel ikke dersom offentligrettslig regulering eller andre tvingende hensyn tilsier at likvidasjonen tar lengre tid, og likvidasjonen gjennomføres uten unødig opphold. Bortfall etter dette leddet skjer ved endring av skattefastsettingen for det inntektsåret morselskapet fikk fradrag for konsernbidraget. (10) Dersom det gjennomføres en endelig endring av datterselskapets skattefastsetting i hjemstaten som medfører at hele eller deler av underskuddet ikke kan anses som endelig, skal fradraget for konsernbidrag reduseres tilsvarende.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012, tidligere § 10-6), opphevet ved lov 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), tilføyd ved lov 22 des 2021 nr. 152 (med virkning fra inntektsåret 2021).

Se ogsåSkatteloven § 10-2Skatteloven § 10-1

§ 10-10

Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattlegging av utbytte

(1) Bestemmelsene i §§ 10-11 til 10-13 gjelder for aksjonærer og deltakere i likestilt selskap og sammenslutning etter § 10-1, samt i tilsvarende utenlandske selskaper mv. Bestemmelsene i §§ 10-11 til 10-13 gjelder også for skattyter som oppebærer utbyttekompensasjon som nevnt i § 10-11 tredje ledd fra selskap mv. som nevnt i § 10-1. (2) Med aksjonær likestilles i §§ 10-10 til 10-13 eier av egenkapitalbevis og deltaker i selskap eller sammenslutning som omfattes av § 10-1. (3) Med aksje likestilles i §§ 10-10 til 10-13 egenkapitalbevis, medlemskap og andre andeler i selskap og sammenslutning som omfattes av § 10-1. (4) Med aksjekapital likestilles i dette kapittel andre former for innskuddskapital i selskap og annen sammenslutning som omfattes av § 10-1.

Reglene for skattlegging av utbytte gjelder for aksjonærer og deltakere i selskaper, inkludert utenlandske selskaper. Bestemmelsene omfatter også personer som mottar utbyttekompensasjon.AI

Endret 19. desember 2017 · i kraft 19. desember 2017
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 117 (f o m inntektsåret 2000), 6 juni 2003 nr. 36 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1588), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2006), 19 des 2017 nr. 121.

Se ogsåSkatteloven § 10-11 første leddSkatteloven § 10-13Skatteloven § 10-1referert av 4 →

§ 10-11

Skatteplikt for utbytte

(1) Utbytte fra selskaper som omfattes av § 10-1, regnes som skattepliktig inntekt, jf. §§ 5-20 og 5-30. For personlig aksjonær skal skattepliktig utbytte etter fradrag for skjerming etter § 10-12, oppjusteres med 1,72. Forrige punktum gjelder tilsvarende for dødsbo, administrasjonsbo dersom boet tilhører en fysisk person, samt for konkursbo der konkursdebitor er en fysisk person. (2) Som utbytte regnes enhver utdeling som innebærer en vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær. Dette gjelder ikke for tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, eller utbetaling ved likvidasjon av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, jf. 10-37. – – –. Avkastning på fondsobligasjoner nevnt i § 6-40 tredje ledd anses ikke som utbytte. Som utbytte til vedkommende aksjonær regnes også vederlagsfri overføring til aksjonærens ektefelle eller til personer som aksjonæren er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som onkel eller tante. (3) Mottatt utbyttekompensasjon etter en avtale om verdipapirlån som nevnt i § 9-11, regnes som utbytte på utlånt aksje. Som utbyttekompensasjon regnes et beløp som motsvarer det utbyttet som i låneperioden er utdelt på en utlånt aksje. Slik utbyttekompensasjon skal anses å være betalt mellom partene i en avtale om verdipapirlån, uavhengig av om avtalen inneholder en egen bestemmelse om slik betaling. (4) Kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes direkte eller indirekte fra selskap som omfattes av § 10-1, samt tilsvarende utenlandsk selskap, til personlig skattyter som direkte eller indirekte eier aksjer eller andeler i selskapet, skal regnes som utbytte for skattyter. Det samme gjelder dersom det ytes kreditt eller sikkerhetsstillelse til personlig skattyter fra annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, som selskapet den personlige skattyteren direkte eller indirekte er aksjonær i. Som kreditt eller sikkerhetsstillelse til vedkommende skattyter regnes også kreditt eller sikkerhetsstillelse som gis til skattyterens ektefelle eller til person som skattyteren er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante. Departementet kan ved forskrift bestemme at enkelte typer kreditt eller sikkerhetsstillelse ikke skal anses som utbytte. (5) Besluttet utbytte som motregnes mot kreditt som tidligere er regnet som utbytte etter reglene i fjerde ledd, anses ikke som skattepliktig utbytte for aksjonæren. (6) Tilbakebetaling av kreditt som tidligere er ansett som utbytte for aksjonær etter reglene i fjerde ledd, skal anses som innbetalt kapital for aksjonæren. Tilbakebetalingsbeløpet skal også legges til aksjonærens inngangsverdi på aksjene i selskapet. (7) Som innbetalt aksjekapital etter reglene i annet ledd regnes ikke aksjer som er utstedt ved forhøyelse av aksjekapitalen uten nytegning, og tilskrivning på aksjer. (8) Ved utbetaling til aksjonærene i forbindelse med en nedskrivning av aksjekapitalen skal denne utbetalingen i tilfelle avregnes mot den forhøyelsen av kapitalen uten nytegning som er foretatt sist. (9) Etterbetalinger som nevnt i § 10-50 første ledd, samt utbetalinger fra medlemskapitalkonti som nevnt i § 10-50 femte ledd, regnes ikke som utbytte etter §§ 10-11 til 10-13. (10) Bestemmelsen i § 4-51 får tilsvarende anvendelse ved forsømmelse av meldeplikt ved realisasjon av aksje, egenkapitalbevis m.v. (11) Departementet kan ved forskrift bestemme at mindre beløp som utdeles fra samvirkeforetak ikke skal skattlegges som utbytte.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2001), 28 juni 2002 nr. 49, 6 juni 2003 nr. 36 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1588), 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 18 des 2015 nr. 115 (ikr. 7 okt 2015), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 17 juni 2016 nr. 40 (med virkning fra 11 mai 2016), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017), 19 des 2017 nr. 121, 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018). 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2022 nr. 105 (med virkning fra 6 okt 2022), 20 des 2023 nr. 102 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 10-1Skatteloven § 5-20Skatteloven § 5-30Skatteloven § 10-12referert av 20 →

§ 10-12

Fradrag for skjerming

(1) Personlig skattyter som har alminnelig skatteplikt til Norge for mottatt utbytte, gis fradrag for skjerming i fastsatt alminnelig inntekt. Dette gjelder bare dersom utbyttet er lovlig utdelt fra selskapet. Fradraget kan ikke overstige aksjonærens utbytte for det aktuelle år, knyttet til den enkelte aksje. Dersom skjermingen overstiger årets utbytte, kan ubenyttet skjerming fremføres til fradrag i senere års utbytte på samme aksje. Fremføringsretten omfatter ikke skjermingsfradrag som ikke er benyttet som følge av at utbyttet er fritatt for skatteplikt etter § 10-11 syvende ledd. (2) Skjermingen beregnes for den enkelte aksje, og settes til aksjens skjermingsgrunnlag multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget settes til aksjens inngangsverdi, jf. § 10-32 annet ledd, tillagt aksjens ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år. Skjermingsrenten fastsettes av departementet i forskrift. Skjermingen tilordnes eier av aksjen 31. desember i inntektsåret. (3) Første ledd gjelder tilsvarende for dødsbo, administrasjonsbo dersom boet tilhører en fysisk person, samt for konkursbo der konkursdebitor er en fysisk person. (4) Departementet kan ved forskrift bestemme at andelskapital i samvirkeforetak under en viss beløpsgrense, ikke kan danne grunnlag for skjerming etter denne bestemmelsens første og annet ledd.

Personer som betaler skatt til Norge for utbytte, kan få et fradrag kalt skjerming. Fradraget gjelder for lovlig utdelt utbytte og kan overføres til senere år dersom det er høyere enn utbyttet i det aktuelle året.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022
Endringshistorikk (9)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 des 2000 nr. 95 (med virkning f o m 5 sep 2000), 21 des 2001 nr. 113 (f o m inntektsåret 2002), 17 juni 2005 nr. 74 (med virkning for inntektsåret 2005), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2006), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016, se dens VII).

Se ogsåSkatteloven § 10-11 første leddSkatteloven § 10-32omtalt i 3 kilder →referert av 12 →1 forskrift →

§ 10-13

Utenlandsk aksjonær

(1) Av utbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten etter en sats som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtak, jf. kapittel 15. Tilsvarende gjelder utbytte som tas ut fra aksjesparekonto av kontohaver som er hjemmehørende i utlandet. Utbyttet skal ikke oppjusteres etter § 10-11 første ledd annet punktum. Ansvaret for skatt på utbyttekompensasjon som nevnt i § 10-11 tredje ledd påhviler innlåner som etter avtale om verdipapirlån, jf. § 9-11, svarer slik kompensasjon til kontraktsmotpart hjemmehørende i utlandet. Reglene i denne paragraf gjelder ikke for den delen av utdeling fra verdipapirfond som behandles som rente etter § 10-20 første ledd annet punktum. (2) Personlig aksjonær bosatt i en annen EØS-stat som har svart skatt etter første ledd, gis etter søknad fradrag for skjerming etter § 10-12 ved endring av skatteberegningen.

Aksjonærer som bor i utlandet må betale skatt til staten på utbytte de mottar. Personlige aksjonærer fra EØS-stater kan søke om fradrag for skjerming ved endring av skatteberegningen.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 20. desember 2019
Endringshistorikk (12)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 6 juni 2003 nr. 36 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1588), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006), 29 juni 2007 nr. 60 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016, se dens VII), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 19 des 2017 nr. 121, 20 des 2019 nr. 94 (med virkning fra inntektsåret 2019).

Se ogsåSkatteloven § 10-11 første leddSkatteloven § 9-11 første leddSkatteloven § 10-20 første leddSkatteloven § 10-12omtalt i 21 kilder →referert av 20 →

§ 10-20

Skattlegging av verdipapirfond og andelseiere

(1) For verdipapirfond som oppfyller vilkårene i syvende ledd første punktum, regnes 1 prosent av mottatt utbytte som skattepliktig brutto inntekt. I inntekten etter forrige punktum gis fradrag for fondets forvaltningskostnader. Bestemmelsene i §§ 14-6 og 14-7 gjelder tilsvarende, men slik at underskudd kan fremføres i maksimalt 5 år. Øvrig beskatning skjer hos andelseierne etter annet til sjette ledd. (2) Ved utdeling fra fondet skattlegges andelseierne på følgende måte: a) Utdeling fra verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte. b) Utdeling fra verdipapirfond med mindre enn 20 prosent aksjeandel skattlegges som renteinntekt. c) Utdeling fra verdipapirfond med mellom 20 og 80 prosent aksjeandel splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som rente, beregnet forholdsmessig etter tredje ledd. (3) Aksjeandelen beregnes ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse. For fond som er etablert i inntektsåret, beregnes andelen ut fra forholdet ved inntektsårets slutt. Aksjer i underliggende fond inngår i beregningen, med en tilsvarende forholdsmessig del. Likt med aksjer regnes annen andel i selskap som omfattes av § 10-10 tredje ledd, og andel i selskap hvor deltakerne skattlegges etter § 10-40 til § 10-49. (4) Bare den delen av andelens inngangsverdi som tilsvarer aksjeandelen i ervervsåret, er skjermingsgrunnlag etter § 10-12. Annet og tredje ledd gjelder tilsvarende ved beregning av aksjeandelen i ervervsåret. (5) Utdeling som skattlegges som renteinntekt etter annet ledd, gir ikke rett til fradrag for skjerming eller skattefritak etter § 2-38. (6) Gevinst ved realisasjon av andel i verdipapirfond skattlegges etter § 10-30 flg. For andelseiere i fond med andre verdipapirer enn aksjer, begrenses skattefritak for gevinst etter § 2-38 forholdsmessig til den beregnede aksjeandelen i fondet. Tilsvarende gjelder for tap. Gjennomsnittet av aksjeandelen i ervervsåret og i salgsåret legges til grunn. Annet og tredje ledd gjelder tilsvarende ved beregning av aksjeandelen i ervervsåret og i salgsåret. Bare den beregnede aksjeandelen oppjusteres etter § 10-11 første ledd annet punktum. (7) Første til sjette ledd får anvendelse for verdipapirfond med tillatelse etter verdipapirfondloven § 4-1 og tilsvarende fond etablert i EØS. Annet til sjette ledd får også anvendelse for tilsvarende fond etablert utenfor EØS. Departementet kan i forskrift bestemme hva som anses som tilsvarende fond etablert i eller utenfor EØS, og fastsette dokumentasjonskrav. (8) Sjette ledd får ikke anvendelse på andeler i verdipapirfond når disse er eid i forbindelse med individuell pensjonsavtale etter § 6-47 første ledd c eller avtale om individuell sparing til pensjon etter § 6-47 første ledd d og avtalen er inngått mellom andelseier og forvaltningsselskap. Tilsvarende gjelder for andel i verdipapirfond som er eid i forbindelse med innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven. (9) Dersom fondet ikke har innrapportert opplysninger som er nødvendige for å fastsette aksjeandel etter tredje ledd, må andelseier dokumentere dette. Dersom tilfredsstillende dokumentasjon ikke foreligger, skattlegges utdelingen som rente. Ved beregning av aksjeandel i slike fond inngår andeler i andre fond dersom de til sammen utgjør mer enn 25 prosent av samlet verdi ved inntektsårets begynnelse. Ved slik beregning medtas bare aksjer som underliggende fond eier direkte, med en tilsvarende forholdsmessig del. Dersom dokumentasjon kun mangler for andel i underliggende fond, anses andelen i fondet som andre verdipapirer enn aksjer. (10) Investering i verdipapir gjennom kapitalforsikring skattlegges på tilsvarende måte, når det ved den forsikredes død eller uførhet vil bli utbetalt mindre enn 50 prosent tillegg til gjenstående sparebeholdning på forsikringskontoen. Det samme gjelder når det ved den forsikredes død eller uførhet blir utbetalt et fast beløp som utgjør mindre enn 100 prosent tillegg til innbetalte sparebeløp. Fradrag for skjerming gis hos forsikringstaker, og beregnes ut fra aksjeandelen ved det enkelte års begynnelse. Helt eller delvis gjenkjøp av slik kapitalforsikring er å anse som realisasjon og følger reglene i sjette ledd, men slik at gjennomsnittlig aksjeandel for hvert år i eierperioden legges til grunn. Investering i annet enn verdipapir skal ved beregning av aksjeandelen regnes som andre verdipapirer. For kapitalforsikring eiet av skattyter i § 2-38 første ledd skal det samme gjelde investeringer på forsikringskontoen som ikke er fritatt etter § 2-38.
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), tilføyd igjen ved lov 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016, se dens VII), endret ved lover 17 juni 2016 nr. 40 (f o m inntektsåret 2016), 19 des 2017 nr. 121, 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019, se dens VIII), 22 des 2025 nr. 119 (i kraft 1 jan 2026 med virkning fra inntektsåret 2026, se endringsloven del V for overgangsregel).

Se ogsåSkatteloven § 14-6Skatteloven § 14-7Skatteloven § 10-10Skatteloven § 10-40referert av 5 →

§ 10-21

Skattlegging av aksjesparekonto og kontohaver

(1) Med aksjesparekonto menes en investeringskonto som kan opprettes av personlig skattyter bosatt i EØS, hos tilbyder av aksjesparekonto. Departementet kan gi forskrift om hvem som kan tilby aksjesparekonto og hvilke tjenester som må inngå i ordningen. (2) Midler på aksjesparekonto kan bare benyttes til å investere i børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis i selskap hjemmehørende i land innenfor EØS og andeler i aksjefond hjemmehørende i land innenfor EØS. Med aksjefond menes i denne paragraf verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel ved inntektsårets begynnelse, jf. § 10-20 tredje ledd bokstav a. Det kan ikke opptjenes renter på kontoen. (3) Gevinst ved realisasjon av aksjer, egenkapitalbevis og andeler knyttet til aksjesparekontoen er fritatt for skatt. Det samme gjelder utbytte på slike eierandeler. Tap gir ikke rett til fradrag. (4) Ved uttak fra aksjesparekonto anses uttak først å være tilbakebetaling av innskudd. Uttak ut over tilbakebetaling av innskudd på kontoen regnes som skattepliktig inntekt. Skattepliktig uttak etter fradrag for skjerming etter femte ledd, skal oppjusteres med 1,72. For kontohavere bosatt i utlandet anses uttak ut over tilbakebetaling av innskudd på kontoen som utbytte. (5) Kontohaver gis fradrag for skjerming i fastsatt alminnelig inntekt. Fradraget kan ikke overstige kontohaverens skattepliktige uttak fra kontoen tillagt utbytte for det aktuelle år fra aksjer, egenkapitalbevis og andeler knyttet til kontoen. Dersom skjermingen overstiger skattepliktig uttak og utbytte fra aksjer, egenkapitalbevis og andeler knyttet til kontoen, kan ubenyttet skjerming fremføres til fradrag i senere års uttak og utbytter. Skjermingen beregnes til kontoens skjermingsgrunnlag multiplisert med en skjermingsrente, jf. § 10-12 annet ledd tredje punktum. Skjermingsgrunnlaget settes til kontohavers laveste innskudd på kontoen i løpet av inntektsåret, tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år. Skjermingen tilordnes kontohaver 31. desember i inntektsåret. (6) Overføring av aksje, egenkapitalbevis eller andel i aksjefond fra kontohaver til aksjesparekonto anses som innskudd på kontoen. Innskuddet settes til aksjens, egenkapitalbevisets eller aksjefondsandelens verdi på overføringstidspunktet. Overføringen skattlegges som realisasjon hos kontohaveren, jf. § 10-31. Ved beregningen av gevinst og tap settes vederlaget til aksjen, egenkapitalbeviset eller aksjefondsandelens verdi på overføringstidspunktet. Overføring av aksje, egenkapitalbevis eller andel fra aksjesparekonto til kontohaver anses som uttak fra kontoen. Uttaket settes til aksjens, egenkapitalbevisets eller aksjefondsandelens verdi på overføringstidspunktet. For kontohavere bosatt i utlandet, anses gevinst ved realisasjon av aksjer, egenkapitalbevis eller aksjefondsandeler knyttet til kontoen som innskudd på kontoen, og tap reduserer innskuddet. (7) Kontohaver kan overføre aksjer, egenkapitalbevis og andeler i aksjefond mellom egne aksjesparekontoer uten beskatning. Ved overføring av aksjer, egenkapitalbevis, andeler i aksjefond og kontanter mellom egne aksjesparekontoer, overføres samtidig en andel av kontohavers innskudd og ubenyttet skjerming fra tidligere år på den avgivende kontoen til den mottakende kontoen. Innskudd og ubenyttet skjerming overføres i samme forhold som overføring av verdier fra den avgivende kontoen. Det samme gjelder ved overføring til arvings aksjesparekonto i forbindelse med utlodning fra dødsbo og overføring til ektefelles aksjesparekonto i forbindelse med skilsmisse. (8) Ved opphør av aksjesparekonto skattlegges innestående på kontoen fratrukket innskudd på kontoen på samme måte som uttak fra kontoen, jf. fjerde og femte ledd. Er innestående på kontoen lavere enn innskudd på kontoen, anses differansen som tap på aksjer. Tapet skal oppjusteres med 1,72 og kan føres til fradrag i kontohavers inntekt.
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), tilføyd ved lov 20 des 2016 nr. 111 (ikr. 1 sep 2017 iflg. res. 21 juni 2017 nr. 833, se lovens del VIII for overgangsregler), endret ved lover 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2022 nr. 105 (med virkning fra 6 okt 2022).

Se ogsåSkatteloven § 10-20 første leddSkatteloven § 10-12Skatteloven § 10-31referert av 6 →

§ 10-22

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 10-23

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 10-24

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 10-25

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 10-30

Anvendelsesområde for bestemmelsene om gevinstbeskatning av aksjer m.v

(1) Bestemmelsene i §§ 10-31 til 10-37 gjelder for aksjer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Likt med aksje regnes egenkapitalbevis, medlemskap og andre andeler i selskap og sammenslutning som omfattes av § 10-1, samt i tilsvarende utenlandske selskaper mv. Bestemmelsen gjelder ikke for aksje i boligselskap som nevnt i § 7-3. (2) Bestemmelsene i § 10-31 og § 10-32 første ledd får anvendelse på fortrinnsrett til tegning av aksje og tildelingsbevis.

Reglene om beskatning av gevinst gjelder for aksjer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Dette inkluderer også egenkapitalbevis, medlemskap og lignende andeler i norske og utenlandske selskaper. Reglene gjelder ikke for aksjer i boligselskaper.AI

Endret 19. desember 2017 · i kraft 19. desember 2017
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 des 2000 nr. 95 (f o m inntektsåret 2000), 24 nov 2000 nr. 81 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1167), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2006), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016, se dens VII), 19 des 2017 nr. 121.

Se ogsåSkatteloven § 10-31Skatteloven § 10-37Skatteloven § 10-1Skatteloven § 7-3 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 10-31

Skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tap

(1) Gevinst ved realisasjon av aksje regnes som skattepliktig inntekt, jf. §§ 5-20, 5-30 og kapittel 9. Ubenyttet skjerming, jf. § 10-12, kan føres til fradrag i fastsatt alminnelig inntekt. Fradraget kan ikke være større enn gevinsten ved realisasjon av aksjen. For personlig aksjonær skal skattepliktig gevinst etter fradrag for ubenyttet skjerming, oppjusteres med 1,72. (2) Tap ved realisasjon av aksje kan føres til fradrag i skattyters inntekt, jf. § 6-2 og kapittel 9. For personlig aksjonær skal tapet oppjusteres med 1,72. (3) Første ledd siste punktum og annet ledd siste punktum gjelder tilsvarende for dødsbo, administrasjonsbo dersom boet tilhører en fysisk person, samt for konkursbo der konkursdebitor er en fysisk person.

Gevinst ved salg av aksjer er skattepliktig inntekt, mens tap gir rett til fradrag. For personlige aksjonærer skal både gevinst og tap oppjusteres med 1,72. Ubenyttet skjerming kan gi fradrag i gevinsten.AI

Endret 20. desember 2023 · i kraft 20. desember 2023
Endringshistorikk (11)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 16 juni 2000 nr. 40 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 16 juni 2000 nr. 577), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2006), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016, se dens VII), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2022 nr. 105 (med virkning fra 6 okt 2022), 20 des 2023 nr. 102 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 5-20Skatteloven § 5-30Skatteloven § 10-12Skatteloven § 6-2omtalt i 12 kilder →referert av 11 →

§ 10-32

Beregning av gevinst og tap

(1) Gevinst eller tap etter § 10-31 settes til vederlaget ved realisasjonen, fratrukket aksjens inngangsverdi. (2) Dersom ikke annet er bestemt, settes aksjens inngangsverdi til det beløp skattyter har betalt for aksjen, tillagt eventuelle kostnader som skattyter har hatt til mekler eller lignende ved anskaffelse av aksjen. (3) Inngangsverdien på fondsaksje settes til en forholdsmessig del av inngangsverdien på den eller de aksjer som fondsaksjen knytter seg til. Inngangsverdien på de sistnevnte aksjene reduseres tilsvarende. Fordeling av kostprisen skjer på grunnlag av antall aksjer før og etter fondsemisjonen. (4) Når det i skatteavtale med fremmed stat er bestemt at utbytte skal være unntatt fra skattlegging i Norge, skal et beregnet tap ved realisasjon reduseres med mottatt utbytte de siste ti år.

Gevinst eller tap ved salg av aksjer beregnes som forskjellen mellom salgssummen og det aksjene kostet å kjøpe. Kostnader til mekler ved kjøp kan legges til kostprisen. For enkelte utenlandske aksjer kan mottatt utbytte redusere et beregnet tap.AI

Endret 19. desember 2017 · i kraft 19. desember 2017
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 des 2000 nr. 95, 15 juni 2001 nr. 46 (f o m inntektsåret 2001), 21 des 2001 nr. 113 (f o m inntektsåret 2002), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2006), 19 des 2017 nr. 121 (med virkning fra 12 okt 2017).

Se ogsåSkatteloven § 10-31omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 10-33

Skattemessig kontinuitet ved arv og gave av visse aksjer og andeler

(1) Ved arv eller gave av aksje og andel i selskap som nevnt i § 10-10, jf. § 10-1, fra person omfattet av § 10-12 til arving eller gavemottaker som omfattes av § 10-12, trer arvingen eller gavemottakeren inn i arvelaters eller givers inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skattemessige posisjoner tilknyttet aksjen eller andelen. (2) Dødsbo skal tre inn i arvelaters inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skattemessige posisjoner tilknyttet aksjen eller andelen. Det samme gjelder for gjenlevende ektefelle som overtar boet uskiftet, i den utstrekning aksjene eller andelene skal anses som arvet. Den som erverver aksje eller andel ved utlodning av dødsbo, trer inn i inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skattemessige posisjoner tilknyttet aksjen eller andelen som gjaldt for dødsboet. (3) Gevinst på givers hånd som følge av gavesalg til mottaker, legges til den inngangsverdi og det skjermingsgrunnlag mottaker trer inn i etter reglene i første og annet ledd. Fradragsberettiget tap på givers hånd som følge av gavesalg til mottaker trekkes fra den inngangsverdi og det skjermingsgrunnlag mottaker trer inn i etter reglene i første og annet ledd. Blir skjermingsgrunnlaget etter regelen i første og annet punktum lavere enn det vederlag mottaker betalte for aksjen eller andelen, skal skjermingsgrunnlaget være lik vederlaget.

Når visse aksjer eller andeler overføres som arv eller gave, overtar mottakeren de skattemessige verdiene til den som ga eller etterlot seg aksjene. Dette gjelder også for dødsbo og ektefelle som sitter i uskiftet bo.AI

Endret 22. juni 2018 · i kraft 22. juni 2018
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2006), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 22 juni 2018 nr. 57 (med virkning fra inntektsåret 2018).

Se ogsåSkatteloven § 10-10Skatteloven § 10-1Skatteloven § 10-12omtalt i 5 kilder →referert av 3 →

§ 10-34

Omfordeling av aksjers kostpris og ubenyttet skjerming

(1) Den enkelte aksjes kostpris og ubenyttet skjerming fra tidligere år skal endres i følgende tilfeller: a) ved fondsemisjon med økning av antall aksjer i selskapet, b) når antall aksjer i selskapet økes ved at den enkelte aksje splittes i flere aksjer, c) når antall aksjer i selskapet reduseres ved at et antall aksjer gjøres om til en ny aksje, d) ved skattefri fusjon for så vidt gjelder kostpris og skjerming for aksjene i det overdragende selskapet, som skal omfordeles på vederlag i form av aksjer i det overtakende selskap eller i det overtakende selskaps morselskap, e) ved skattefri fisjon for så vidt gjelder kostpris og skjerming for innløste aksjer i det overdragende (fisjonerende) selskapet, som skal omfordeles på vederlag i form av aksjer i det eller de overtakende (utfisjonerte) selskap eller i overtakende selskaps morselskap, f) for skattefri fisjon som gjennomføres uten innløsning av aksjer, for så vidt gjelder kostpris og skjerming for aksjene i det overdragende selskap som skal omfordeles på vederlag i form av aksjer i det eller de overtakende selskap eller i overtakende selskaps morselskap. (2) Når det har skjedd en slik omfordeling skal selskapet uten ugrunnet opphold, og senest ved utgangen av omfordelingsåret, sende melding om omfordelingen til skattekontoret. Dette gjelder likevel ikke selskap som omfattes av skatteforvaltningsloven § 7-7 første og annet ledd. Departementet kan gi nærmere regler om omfordelingsmelding etter denne bestemmelse. (3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om omfordeling av aksjers kostpris og ubenyttet skjerming fra tidligere år.

Regelen bestemmer når kostpris og ubenyttet skjerming for aksjer skal endres og fordeles på nytt. Dette skjer ved visse hendelser som splittelse, fusjoner eller emisjoner i selskapet. Selskapet må melde fra om omfordelingen til skattekontoret.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 15 des 2000 nr. 95 (f o m inntektsåret 2000, tredje ledd fjerde punktum ikr. 1 jan 2001), 28 juni 2002 nr. 49, 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 12 des 2003 nr. 107 (f o m inntektsåret 2003, tredje ledd nytt femte punktum og (4) nytt annet punktum ikr. 1 jan 2004), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2004, opphevelsen av annet ledd sjette og syvende punktum med virkning for realisasjoner som skjer fra og med 26 mars 2004, se endringsloven del XVIII for ikrafttredelse), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2004), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2006), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 29 juni 2007 nr. 60 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370), 26 apr 2013 nr. 16 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 26 apr 2013 nr. 413), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 7-7omtalt i 3 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 10-35

Nedsetting av selskapets aksjekapital

Nedsetting av selskapets aksjekapital med minsking av aksjens pålydende og tilbakebetaling til aksjonæren skal redusere inngangsverdien på aksjen fra det tidspunkt beløpet er tilbakebetalt. Det samme gjelder tilbakebetaling av innbetalt overkurs.

Når et selskap setter ned aksjekapitalen ved å redusere aksjens pålydende verdi og betaler dette tilbake til aksjonæren, reduseres aksjens inngangsverdi. Det samme skjer ved tilbakebetaling av innbetalt overkurs.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022

referert av 2 →

§ 10-36

Først inn, først ut-prinsippet (FIFU)

(1) Dersom skattyter eier flere aksjer fra samme aksjeklasse i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, anses den aksjen som var først anskaffet, for å være realisert først. Dette gjelder tilsvarende når aksjer overføres som gave. (2) Aksjer og egenkapitalbevis ervervet før 1. januar 1992 anses for å være ervervet 1. januar 1992. (3) Foreligger det ikke opplysninger om når en aksje er anskaffet, anses denne aksjen som realisert først dersom den har lavere inngangsverdi enn den av aksjene med kjent anskaffelsestidspunkt som ble anskaffet først. (4) Første til tredje ledd gjelder innenfor hver portefølje som nevnt i forsikringsvirksomhetsloven § 3-11.

Når man selger aksjer fra samme klasse i et selskap, regnes de aksjene som ble kjøpt først som solgt først. Dette gjelder også for aksjer man har fått i gave.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 23. juni 2020
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 24 juni 2011 nr. 23 (ikr. 13 mai 2011), 7 des 2012 nr. 76 (ikr. 8 okt 2012), 19 des 2017 nr. 121, 23 juni 2020 nr. 103.

Se ogsåForsikringsvirksomhetsloven § 3-11 første leddomtalt i 5 kilder →referert av 3 →

§ 10-37

Likvidasjon og innløsning

(1) Som realisasjon av aksje regnes registrering av utdeling av likvidasjonsoverskudd på aksjeeierens konto i Verdipapirsentralen eller tilsvarende oppgivelse av aksjen ved selskapets likvidasjon. Utdeling etter aksjeloven § 16-9 og allmennaksjeloven § 16-9 regnes som vederlag for aksjen. (2) Som realisasjon regnes også innløsning av enkelt aksje. (3) Ved utflytting av selskap mv., jf. § 10-71, anses aksje mv. i selskapet mv. realisert på det tidspunkt skatteplikten til riket opphører etter § 2-2 første ledd eller da selskapet mv. skal anses som hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale, dersom selskapet mv. blir hjemmehørende i stat utenfor EØS eller i lavskatteland innenfor EØS og etter utflyttingen ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b. (4) Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke der et utflyttet selskap mv., jf. § 10-71, likvideres etter norsk selskapslovgivning. Ved likvidasjon av et utflyttet selskap mv. etter norsk selskapslovgivning skal inngangsverdi, ervervstidspunkter og øvrige skatteposisjoner knyttet til aksjene mv. i det utflyttede selskapet videreføres uendret. (5) Ved flytting av selskap mv. hjemmehørende i en annen EØS-stat gjelder fjerde ledd tilsvarende, unntatt når selskapet blir hjemmehørende i stat utenfor EØS eller i lavskatteland innenfor EØS og etter flyttingen ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b. (6) Gevinst eller tap fastsettes etter reglene i §§ 10-31 til 10-36 så langt de passer.

Reglene forklarer når salg eller avslutning av aksjer regnes som en realisasjon i skattemessig forstand. Dette gjelder blant annet ved avvikling av selskaper, innløsning av aksjer eller når et selskap flyttes ut av landet.AI

Endret 10. juni 2011 · i kraft 10. juni 2011
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 16 juni 2006 nr. 29 (f o m inntektsåret 2006), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2008), 10 juni 2011 nr. 16.

Se ogsåAksjeloven § 16-9Skatteloven § 10-71 første leddSkatteloven § 2-2 første leddSkatteloven § 10-64omtalt i 5 kilder →referert av 2 →

§ 10-40

Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattlegging av deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap mv

(1) Bestemmelsene i §§ 10-41 til 10-48 gjelder for deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap, indre selskap, partrederi og for stille deltakere. (2) Bestemmelsene gjelder ikke for samarbeidsavtaler i petroleumsvirksomheten som nevnt i selskapsloven § 1-1 fjerde ledd. Bestemmelsene gjelder heller ikke for selskaper og sameier som driver produksjon av vannkraft eller vindkraft, når deltakerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig basis.
Endret 25. juni 2024 · i kraft 25. juni 2024
Endringshistorikk (24)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 3 des 1999 nr. 81 (ikr. 1 jan 2000), 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006, se dens XI), 25 juni 2024 nr. 61 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 10-41Skatteloven § 10-48Selskapsloven § 1-1omtalt i 16 kilder →referert av 20 →

§ 10-41

Fastsettelse av alminnelig inntekt

(1) Ved fastsettelse av alminnelig inntekt settes deltakers overskudd eller underskudd på deltakelsen til en andel av selskapets overskudd eller underskudd fastsatt etter reglene i skattelovgivningen som om selskapet var skattyter. Andel av underskudd i utenlandsk selskap kommer bare til fradrag dersom deltakeren uttrykkelig erklærer at alt underlagsmateriale til selskapets regnskap vil bli fremlagt på skattemyndighetenes begjæring. (2) Inntekter og tap som nevnt i § 2-38 annet ledd, inngår ikke i inntekten som fastsettes etter denne paragraf. Bestemmelsene i § 2-38 tredje, fjerde og syvende ledd gjelder tilsvarende. Det skal likevel inntektsføres 3 prosent av utbytte som nevnt i § 2-38 annet ledd a, og av utdeling fra selskap som nevnt i § 10-40 første ledd. (3) Ved realisasjon av andel i løpet av inntektsåret skal årets overskudd eller underskudd på andelen fordeles forholdsmessig mellom overdrager og erverver av andelen etter antall måneder av året hver av dem har vært eier av andelen. Overdragelsesmåneden henføres til erververen.

Reglene bestemmer hvordan overskudd eller underskudd i et selskap skal fordeles på deltakerne når den alminnelige inntekten beregnes. Ved salg av en eierandel fordeles årets resultat mellom selger og kjøper basert på hvor mange måneder hver har eid andelen.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 23. juni 2020
Endringshistorikk (12)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006), 16 juni 2006 nr. 29 (ikr. 12 mai 2006), 12 des 2008 nr. 99 (ikr. 7 okt 2008), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2012), 13 des 2013 nr. 117 (med virkning fra inntektsåret 2013), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 23 juni 2020 nr. 103.

Se ogsåSkatteloven § 2-38 første leddSkatteloven § 10-40omtalt i 5 kilder →referert av 10 →

§ 10-42

Tillegg i alminnelig inntekt ved utdeling

(1) Når personlig deltaker mottar utdeling fra selskapet, skal det beregnes tillegg i alminnelig inntekt etter denne paragraf. Tilsvarende gjelder når personlig deltakers konkursbo, dødsbo eller administrasjonsbo mottar utdeling fra selskapet. (2) Som utdeling regnes enhver vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til deltaker. Bestemmelsen i § 10-11 annet ledd siste punktum gjelder tilsvarende. (3) Tillegget fastsettes slik: a) I verdien av utdelingen gjøres det fradrag for overskuddsandel etter § 10-41 multiplisert med deltakerens skattesats for alminnelig inntekt, og skjerming etter femte ledd. b) Nettoverdien av bokstav a oppjusteres med 1,72. (4) Som utdeling regnes ikke tilbakebetaling av innbetalt kapital. For selskap med bestemt selskapskapital, er tilbakebetaling av innbetalt kapital betinget av særskilt vedtak om kapitalnedsettelse. I innbetalt kapital etter dette ledd medregnes korreksjoner i skjermingsgrunnlaget etter syvende ledd. (5) Skjerming settes til skjermingsgrunnlaget etter sjette ledd multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsrenten fastsettes av departementet i forskrift. (6) Skjermingsgrunnlaget er summen av netto kostpris for selskapsandelen, anskaffelseskostnader og deltakerens innskudd i selskapet, tillagt ubenyttet skjerming for tidligere år. Innskuddet fastsettes til verdien ved utgangen av året. Tilbakebetaling av innbetalt kapital etter (4) reduserer skjermingsgrunnlaget. (7) Er årets utdeling mindre enn inntektskatt etter § 10-41, skal differansen tillegges skjermingsgrunnlaget. Ved underskudd etter § 10-41 reduseres skjermingsgrunnlaget med deltakerens underskuddsandel, multiplisert med deltakerens skattesats på alminnelig inntekt. (8) Skjermingen tilkommer den som er deltaker ved årets utgang. (9) Dersom skjermingen overstiger årets utdeling fratrukket inntektskatt etter § 10-41, kan ubenyttet skjerming fremføres til fradrag i senere års utdeling fra samme selskap. Departementet kan gi forskrift om at ubenyttet skjerming skal kunne overføres mellom virksomheter med høy grad av økonomisk og innholdsmessig nærhet. (10) Ved negativt skjermingsgrunnlag settes årets skjerming til null. (11) Bestemmelsene i § 10-11 fjerde til sjette ledd får tilsvarende anvendelse for lån fra selskapet til personlig deltaker. (12) Departementet kan i forskrift bestemme at det skal gis fradrag etter tredje ledd også for naturressursskatt og grunnrenteskatt, jf. §§ 18-2 og 18-3, og fastsette nærmere regler om dette.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 15 juni 2007 nr. 23 (f o m inntektsåret 2006), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 17 juni 2016 nr. 40 (med virkning fra 11 mai 2016 for nytt (11)), 17 juni 2016 nr. 40, 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2022 nr. 105 (med virkning fra 6 okt 2022), 20 des 2023 nr. 102 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 10-11 første leddSkatteloven § 10-41Skatteloven § 18-2Skatteloven § 18-3 første leddreferert av 19 →

§ 10-43

Underskudd for kommandittister og stille deltakere

Kommandittister og stille deltakere må fremføre andel av underskudd i selskapet til fradrag i senere års overskudd fra selskapet eller i gevinst ved realisasjon av andel i samme selskap. Reglene i § 14-6 gis tilsvarende anvendelse så langt de passer.

Kommandittister og stille deltakere kan ikke trekke underskudd fra selskapet fra annen inntekt med en gang. Underskuddet må i stedet brukes til å redusere skatt på senere overskudd eller gevinst fra det samme selskapet.AI

Endret 19. desember 2014 · i kraft 19. desember 2014
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015).

Se ogsåSkatteloven § 14-6omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 10-44

Gevinst og tap ved realisasjon av andel

(1) Gevinst ved realisasjon av andel, herunder innløsning av enkeltandeler eller oppløsning av selskapet, er skattepliktig som alminnelig inntekt. Tilsvarende tap er fradragsberettiget i annen alminnelig inntekt. For personlig deltaker skal gevinst og tap etter fradrag for ubenyttet skjerming oppjusteres med 1,72. Tilsvarende gjelder for personlig deltakers konkursbo, dødsbo eller administrasjonsbo. Departementet kan gi nærmere regler om skattemessig oppløsning av selskap. (2) Gevinst eller tap settes til netto vederlag ved realisasjonen, fratrukket realisasjonskostnader og inngangsverdi etter tredje ledd. Ubenyttet skjerming, jf. § 10-42 niende ledd, kan føres til fradrag i gevinst ved realisasjon av andelen. (3) Andelens inngangsverdi er netto kostpris for andelen og anskaffelseskostnader, tillagt deltakerens netto innskudd i selskapet og korrigert for endring i skjermingsgrunnlaget i eierperioden etter § 10-42 syvende ledd. (4) Gevinst inntektsføres og tap fradragsføres i realisasjonsåret. (5) Departementet kan gi forskrift om hvordan inntekt skal fastsettes for deltakere som har endret ligningsmåte fra brutto- til nettoligning, og som pr. 31. desember 1991 hadde rett til 1) oppregulering av inngangsverdien på eiendeler som tilhørte selskapet, eller 2) skattefritak etter dagjeldende skattelov av 18. august 1911 nr. 8 § 43 annet ledd c-f for gevinst knyttet til selskapets eiendom.

Gevinst ved salg eller oppløsning av en selskapsandel er skattepliktig inntekt, mens tap gir rett til fradrag. For personlige deltakere skal gevinst og tap oppjusteres med 1,72 etter fradrag for ubenyttet skjerming.AI

Endret 20. desember 2023 · i kraft 20. desember 2023
Endringshistorikk (13)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006), 19 des 2014 nr. 80, 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 17 juni 2016 nr. 40, 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2022 nr. 105 (med virkning fra 6 okt 2022), 20 des 2023 nr. 102 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 10-42 første leddomtalt i 16 kilder →referert av 13 →2 forskrifter →

§ 10-45

Disposisjoner mellom deltaker og selskap

I forhold til § 10-41 og § 10-42 anses disposisjoner mellom deltaker og selskap som foretatt mellom selvstendige skattesubjekter.

Handlinger og avtaler mellom en deltaker og et selskap skal behandles som om de er gjort mellom to helt separate parter når det gjelder skatt.AI

Endret 17. juni 2005 · i kraft 17. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006).

Se ogsåSkatteloven § 10-41Skatteloven § 10-42 første leddreferert av 4 →

§ 10-46

Skattemessig kontinuitet ved arv og gave av andel i selskap med deltakerfastsetting

Skatteloven § 10-33 gjelder tilsvarende ved arv og gave av andel i selskap med deltakerfastsetting.

Reglene om skattemessig kontinuitet gjelder når man arver eller får gave i form av en andel i et selskap med deltakerfastsetting. Det betyr at de samme skattereglene som ved andre overføringer også gjelder her.AI

Endret 13. desember 2013 · i kraft 13. desember 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006), endret ved lov 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

Se ogsåSkatteloven § 10-33omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 10-47

Særlig om utenlandsforhold

(1) Personlig deltaker som på grunn av skatteavtale med fremmed stat eller på grunn av begrenset skatteplikt til riket, jf. § 2-3, ikke kan skattlegges her for hele sin del av selskapets inntekt i inntektsåret eller noen av de fire forutgående årene, kan kreve at tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42 begrenses forholdsmessig etter nærmere regler som departementet fastsetter i forskrift. (2) Personlig deltaker kan kreve at tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42 begrenses forholdsmessig også i andre tilfeller enn nevnt i første ledd, når det er åpenbart at utdelingen må anses tatt fra virksomhet som ikke er skattlagt i riket på grunn av skatteavtale med fremmed stat eller deltakerens begrensede skatteplikt til riket, jf. § 2-3. (3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende når personlig deltakers dødsbo eller konkursbo mottar utdeling fra selskapet. (4) Krav etter første og annet ledd må dokumenteres på den måten departementet fastsetter i forskrift. (5) Krav etter første og annet ledd må fremsettes før utløpet av fristen for å levere skattemelding, eller om kravet ikke kan godtgjøres da, senest seks måneder etter at kravet kan godtgjøres. Kravet kan ikke under noen omstendighet fremsettes senere enn tre år etter inntektsåret. (6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fradrag for skjerming i utenlandsforhold, jf. § 10-42 tredje og femte ledd.

Personlige deltakere med begrenset skatteplikt eller skatteavtaler med andre land kan i visse tilfeller be om at tillegg i alminnelig inntekt begrenses forholdsmessig. Dette gjelder også for dødsbo og konkursbo. Kravet må dokumenteres og fremsettes innen bestemte frister.AI

Endret 9. mai 2008 · i kraft 9. mai 2008
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006), endret ved lover 9 mai 2008 nr. 23 (f o m inntektsåret 2008), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

Se ogsåSkatteloven § 10-42 første leddSkatteloven § 2-3 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 3 →1 forskrift →

§ 10-48

Ektefeller

Departementet kan gi bestemmelser om at ektefeller skal anses som selvstendige deltakere i selskap med deltakerfastsetting på nærmere vilkår, og gi nærmere regler om fordeling av selskapets overskudd, underskudd, eiendeler og gjeld mellom ektefellene.

Departementet kan bestemme at ektefeller skal regnes som egne deltakere i et selskap. Det kan også lages regler for hvordan selskapets overskudd, underskudd, eiendeler og gjeld skal fordeles mellom ektefellene.AI

Endret 20. desember 2016 · i kraft 20. desember 2016
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 des 2014 nr. 80 (tidligere § 10-48 endret paragrafnummer til § 10-49), endret ved lov 20 des 2016 nr. 111 (ikr. 1 jan 2017).

omtalt i 2 kilder →referert av 3 →2 forskrifter →

§ 10-49

Overgangsbestemmelse

Deltakeres skjermingsgrunnlag, inngangsverdi og innbetalt kapital pr. 1. januar 2006 beregnes på grunnlag av selskapets skattemessige verdier. Departementet gir nærmere regler om fastsettelse av skjermingsgrunnlag, inngangsverdi og innbetalt kapital etter denne paragraf.

Bestemmelsen forklarer hvordan skjermingsgrunnlag, inngangsverdi og innbetalt kapital skal beregnes per 1. januar 2006. Dette skal gjøres basert på verdiene selskapet har skattemessig. Departementet bestemmer de nærmere reglene for dette.AI

Endret 19. desember 2017 · i kraft 19. desember 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006), endret ved lov 19 des 2014 nr. 80 (tidligere § 10-48).

referert av 4 →2 forskrifter →

§ 10-50

Etterbetaling fra samvirkeforetak

(1) Samvirkeforetak kan kreve fradrag i inntekten for etterbetalinger til medlemmene etter samvirkeloven § 27. Fradrag gis bare i inntekt av omsetning med medlemmene. Omsetning med medlemmene og likestilt omsetning må fremgå av regnskapet og kunne legitimeres. (2) Første ledd omfatter følgende samvirkeforetak: a) Forbrukersamvirke med fast utsalgssted, når mer enn halvparten av den regulære omsetning skjer til foretakets medlemmer. b) Innkjøpsforetak som fordeler forutbestilte varer blant sine medlemmer. c) Foretak som utelukkende eller hovedsakelig 1) kjøper inn råemner eller driftsmidler til bruk i jordbruk, skogbruk eller fiske, 2) forhandler produkter fra medlemmenes jordbruks-, skogbruks- eller fiskerivirksomhet, eller 3) foredler produkter fra medlemmenes jordbruks- eller fiskerivirksomhet. (3) Likestilt med kjøp fra egne medlemmer er: a) fiskesalgslags innkjøp fra medlem av annet fiskesalgslag hvis leveransen gir fiskeren rett til etterbetaling på lik linje med lagets egne medlemmer, b) innkjøp som salgssamvirkeforetak i jordbrukets tjeneste foretar fra et tilsvarende samvirkeforetak i markedsregulerende hensikt, c) kjøp etter pålegg fra statlig myndighet. (4) Som jordbruksvirksomhet regnes også hagebruk, gartneri, biavl og pelsdyravl som blir drevet i forbindelse med jordbruk. (5) Utbetalinger fra medlemskapitalkonti etter samvirkeloven § 29 likestilles i denne paragraf med etterbetalinger til medlemmene etter første ledd. Fradrag for utbetaling fra medlemskapitalkonto gis bare i den utstrekning midlene ved avsetning kunne ha vært utbetalt til medlemmet som etterbetaling med fradragsrett for foretaket etter første ledd. (6) Departementet kan gi forskrift om hvordan inntekt fra medlemmene skal fastsettes, og om kravene til legitimasjon.

Enkelte samvirkeforetak kan få skattefradrag for penger som betales tilbake til medlemmene. Dette gjelder kun for inntekter fra omsetning med medlemmene, og beløpene må være dokumentert i regnskapet.AI

Endret 12. desember 2008 · i kraft 12. desember 2008
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2008). Endres ved lov 15 des 2006 nr. 81 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer). Endres ved lov 12 des 2008 nr. 99 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåSamvirkelova § 27Samvirkelova § 29omtalt i 1 kilde →referert av 4 →2 forskrifter →

§ 10-51

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 10-60

Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattlegging av eiere av norsk-kontrollerte selskaper m.v. hjemmehørende i lavskattland

Bestemmelsene i §§ 10-61 til 10-68 gjelder for deltaker i norsk-kontrollert aksjeselskap og likestilt selskap eller sammenslutning, jf. § 10-1, som er hjemmehørende i lavskattland. Reglene gjelder videre for skattyter som alene eller sammen med andre direkte eller indirekte kontrollerer annen selvstendig innretning eller formuesmasse hjemmehørende i lavskattland, og som skattyteren direkte eller indirekte har fordeler av.

Reglene gjelder for personer som eier eller kontrollerer selskaper eller formuesmasser i land med lav skatt. Dette inkluderer både direkte og indirekte eierskap i norsk-kontrollerte selskaper og andre lignende sammenslutninger.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Endringshistorikk (12)

Se ogsåSkatteloven § 10-61Skatteloven § 10-68Skatteloven § 10-1omtalt i 8 kilder →referert av 20 →

§ 10-61

Skatteplikt/fradragsrett for andel av selskapets eller innretningens resultat

Eier m.v. som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer selskap eller innretning som nevnt i § 10-60, er skattepliktig for sin forholdsmessige andel av selskapets eller innretningens overskudd, fastsatt etter reglene i § 10-65, uten hensyn til utdeling av verdier fra selskapet eller innretningen, jf. likevel § 10-64. Underskudd fastsatt etter de samme reglene, kan fremføres til fradrag i senere års inntekt fra selskapet. Reglene i § 14-6 gis anvendelse så langt de passer.

Eiere av visse selskaper må betale skatt av sin del av selskapets overskudd, uavhengig av om pengene blir utbetalt. Hvis selskapet går med underskudd, kan dette brukes til fradrag i fremtidig inntekt fra selskapet.AI

Endret 22. juni 2012 · i kraft 22. juni 2012
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 27 juni 2003 nr. 63 (f o m inntektsåret 2003).

Se ogsåSkatteloven § 10-60Skatteloven § 10-65Skatteloven § 10-64Skatteloven § 14-6referert av 5 →

§ 10-62

Norsk kontroll

(1) Norsk kontroll av utenlandsk selskap eller innretning anses å foreligge hvor minst halvparten av selskapets eller innretningens andeler eller kapital direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av norske skattytere både ved inntektsårets begynnelse og utgang. (2) Norsk kontroll foreligger også dersom selskapet eller innretningen ble ansett som norsk-kontrollert i året før inntektsåret, unntatt dersom mindre enn halvparten av andelene eller kapitalen direkte eller indirekte kontrolleres av norske skattytere både ved inntektsårets begynnelse og utgang. (3) Dersom norske skattytere eier eller kontrollerer mer enn 60 prosent av andelene eller kapitalen ved inntektsårets utgang, foreligger norsk kontroll uavhengig av bestemmelsene i første og annet ledd. Tilsvarende foreligger ikke norsk kontroll dersom norske skattytere eier eller kontrollerer mindre enn 40 prosent av andelene eller kapitalen ved inntektsårets utgang.

Et utenlandsk selskap regnes som norsk-kontrollert hvis norske skattytere eier eller kontrollerer minst halvparten av kapitalen. Det finnes også spesielle regler for når kontrollen opprettholdes fra året før, eller når eierandelen er over 60 prosent eller under 40 prosent.AI

§ 10-63

Lavskattland

Som lavskattland regnes land hvor den alminnelige inntektsskatt på selskapets eller innretningens samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet eller innretningen ville ha blitt ilagt dersom det/den hadde vært hjemmehørende i Norge.

Et land regnes som et lavskattland dersom selskapsskatten der er mindre enn to tredjedeler av hva skatten ville vært om selskapet var hjemmehørende i Norge.AI

Endret 21. desember 2020 · i kraft 21. desember 2020
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78.

omtalt i 2 kilder →referert av 7 →

§ 10-64

Begrensning i skatteplikten/fradragsretten som følge av skatteavtale eller EØS-avtalen

Skattlegging etter reglene i §§ 10-61 til 10-68 foretas ikke når a) selskapet eller innretningen er omfattet av avtale Norge har inngått med annen stat til unngåelse av dobbeltbeskatning, og selskapets eller innretningens inntekter ikke hovedsakelig er av passiv karakter, eller b) deltakeren dokumenterer at selskapet eller innretningen reelt er etablert i en EØS-stat og driver reell økonomisk aktivitet der, og Norge i medhold av skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra etableringsstaten. Dersom det ikke foreligger slik overenskomst, gjelder tilsvarende når deltakeren legger fram erklæring fra skattemyndighetene i etableringsstaten som bekrefter at dokumentasjonen er riktig.

Selskaper eller deltakere kan slippe skattlegging i Norge dersom de er omfattet av en skatteavtale med en annen stat og ikke hovedsakelig har passive inntekter. Det kan også gjelde hvis selskapet er reelt etablert i en EØS-stat og driver reell økonomisk aktivitet der.AI

Endret 21. desember 2020 · i kraft 21. desember 2020
Endringshistorikk (9)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2007), 9 mai 2008 nr. 23 (f o m inntektsåret 2007).

Se ogsåSkatteloven § 10-61Skatteloven § 10-68referert av 9 →

§ 10-65

Fastsettelse av alminnelig inntekt

(1) Eiers inntekt settes til vedkommendes andel av selskapets eller innretningens overskudd eller underskudd fastsatt etter reglene i norsk skattelovgivning som om selskapet eller innretningen var skattyter. (2) Inntekter og tap som nevnt i § 2-38 annet ledd, inngår ikke i inntekten som fastsettes etter denne paragraf. Bestemmelsene i § 2-38 tredje, fjerde og syvende ledd gjelder tilsvarende. For deltaker som omfattes av § 10-67 annet ledd, skal likevel 22 prosent inntektsføres. Det skal også inntektsføres 3 prosent av utbytte som nevnt i § 2-38 annet ledd a. Bestemmelsen i § 2-38 sjette ledd c gjelder tilsvarende. Videre skal det også inntektsføres 3 prosent av utdeling fra selskap som nevnt i § 10-40 første ledd. (3) Skattyter som indirekte eier eller kontrollerer andel i selskap eller innretning som nevnt i § 10-60, skal skattlegges direkte for vedkommendes andel av selskapets eller innretningens overskudd eller underskudd. Skattlegging etter forrige punktum skal bare skje når indirekte eie eller kontroll av andel skjer gjennom norsk-kontrollert utenlandsk selskap eller innretning hvor overskuddet ikke skattlegges løpende i Norge.

En eiers skattbare inntekt er basert på deres del av selskapets overskudd eller underskudd. Enkelte utbytter og utdelinger skal i liten grad inntektsføres. Personer som indirekte eier eller kontrollerer slike selskaper kan i visse tilfeller skattlegges direkte.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 23. juni 2020
Endringshistorikk (9)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2013), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 23 juni 2020 nr. 103.

Se ogsåSkatteloven § 2-38 første leddSkatteloven § 10-67Skatteloven § 10-40Skatteloven § 10-60omtalt i 9 kilder →referert av 7 →

§ 10-66

Fradragsbegrensning for underskudd

Underskudd kan bare fremføres dersom det uttrykkelig erklæres at alt underlagsmateriale til selskapets regnskap vil bli fremlagt på skattemyndighetenes begjæring.

Et selskap kan bare flytte underskudd til senere år dersom det erklæres at alt grunnlag for regnskapet skal legges fram hvis skattemyndighetene ber om det.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 juni 2003 nr. 63 (f o m inntektsåret 2003), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

omtalt i 1 kilde →

§ 10-67

Skattlegging av utdelt overskudd

(1) For deltaker som ikke omfattes av § 10-12 første og tredje ledd, er mottatt utbytte ikke skattepliktig i den utstrekning det samlede utbyttet ligger innenfor den samlede inntekten som er skattlagt i medhold av § 10-65 eller er unntatt beskatning etter § 10-65 annet ledd. (2) For deltaker som nevnt i § 10-12 første og tredje ledd, skal 78 prosent av mottatt utbytte, etter at utbyttet er økt med den andel av aksjonærens fradrag etter § 16-20 annet ledd som vedrører utbyttet, legges til grunn som utbytte og oppjusteres etter § 10-11 første ledd annet punktum.

Reglene bestemmer når utdelt overskudd fra et selskap er skattepliktig. For noen deltakere er utbyttet skattefritt dersom det holder seg innenfor inntekten som allerede er skattlagt eller unntatt skatt.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 23. juni 2020
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2006), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2007), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2013), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018). 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019).

Se ogsåSkatteloven § 10-12Skatteloven § 10-65Skatteloven § 16-20 første leddSkatteloven § 10-11 første leddomtalt i 6 kilder →referert av 1 →

§ 10-68

Gevinst og tap ved realisasjon av aksje

(1) Ved realisasjon av aksje skal aksjens inngangsverdi opp- eller nedreguleres med endring i selskapets beskattede inntekt gjennom deltakerens eiertid. Aksjens inngangsverdi skal også oppreguleres med inntekt som er unntatt beskatning etter § 10-65 annet ledd. Det skal kun foretas regulering i år deltakerne skattlegges etter reglene i dette kapittel. (2) Første ledd gjelder ikke deltaker som nevnt i § 10-12 første og tredje ledd.

Når en aksje selges, skal verdien man kjøpte den for justeres basert på selskapets beskattede inntekt og visse typer skattefrie inntekter i perioden man eide aksjen. Justeringen skjer kun i år man skattlegges etter reglene i dette kapittelet.AI

Endret 13. desember 2013 · i kraft 13. desember 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 juni 2003 nr. 63 (f o m inntektsåret 2003), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2006), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2007), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2013).

Se ogsåSkatteloven § 10-65Skatteloven § 10-12omtalt i 1 kilde →referert av 14 →

§ 10-70

Skatteplikt for gevinst på aksjer og andeler mv. ved utflytting og ved overføring

(1) Gevinst på eiendel som nevnt i annet ledd, og som personlig skattyter eier på det tidspunkt skatteplikten til riket opphører etter § 2-1 tredje ledd eller da skattyter skal anses bosatt i en annen stat etter skatteavtale, er skattepliktig som om eiendelen var realisert siste dag før dette tidspunktet, jf. § 14-25. Tilsvarende gjelder ved overføring av eiendel som nevnt i annet ledd til person, selskap eller innretning som ikke har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2 eller som skal anses bosatt eller hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale. Ved utlodning av eiendel fra dødsbo til mottaker som nevnt i foregående punktum skal skjæringstidspunktet være dagen før utlodningen. (2) Skatteplikt etter denne paragraf omfatter gevinst på: a) aksje, andel og egenkapitalbevis i norsk selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd a-e, b) aksjesparekonto som nevnt i § 10-21, c) andel i norsk selskap som nevnt i § 2-2 annet ledd, d) aksje og andel i tilsvarende utenlandsk selskap mv. som nevnt i bokstav a til c og f, e) tegningsrett til aksje, opsjon og annet finansielt instrument hvor det underliggende objektet er eiendel som nevnt i bokstav a til d eller f, og f) kapitalforsikring som omfattes av § 10-20 tiende ledd. (3) Tap er fradragsberettiget ved utflytting og overføring til annen EØS-stat, i samme utstrekning og på samme vilkår som gevinst er skattepliktig etter denne paragraf. Retten til fradrag etter første punktum faller bort hvis skattyter eller mottaker innen utløpet av fristen i syvende ledd flytter til en stat utenfor EØS. Tilsvarende gjelder hvis eiendelen som det knytter seg utflyttingsskatt til, overføres til mottaker bosatt eller hjemmehørende utenfor EØS. Departementet kan gi forskrift om vilkår for rett til tapsfradrag. (4) Skatteplikt ved utflytting etter første ledd første punktum er begrenset til den delen av skattyters samlede gevinst som, fratrukket fradragsberettigede tap, overstiger 3 millioner kroner. Skatteplikt ved overføring som nevnt i første ledd annet punktum, gjelder for samlet gevinst, fratrukket fradragsberettiget tap, når netto gevinst eller tap overstiger 100 000 kroner i inntektsåret. Skjer utflytting og overføring i samme inntektsår, skal samlet gevinst, fratrukket fradragsberettiget tap, på overførte eiendeler som ikke er skattlagt etter denne paragraf, medregnes ved utflyttingen. (5) Ved gevinstberegningen fastsettes utgangsverdien til markedsverdien på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted. Bestemmelsene i §§ 10-30 til 10-36 og § 10-44 gjelder så langt de passer. Når det ikke foreligger en kjent markedsverdi, fastsettes denne ved skjønn. Departementet kan gi forskrift om verdsettelsen. Gevinst på aksjesparekonto settes til differansen mellom innskudd på kontoen og markedsverdien av kontoen på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted. § 10-21 fjerde ledd tredje punktum og femte ledd om skjermingsfradrag og oppjustering gjelder tilsvarende. (6) Ved beregning av skatt etter denne paragraf skal inngangsverdien for eiendeler som skattyter eide ved innflyttingen, fastsettes til markedsverdien på det tidspunkt skattyteren ble bosatt i riket etter § 2-1 første ledd eller da skattyter skal anses bosatt i riket etter skatteavtale med annen stat. Dersom skattyter tidligere har vært bosatt i riket, skal inngangsverdien etter første punktum reduseres med et beløp tilsvarende gevinst opparbeidet i en tidligere periode som bosatt her, og som ikke er skattlagt her. Tilsvarende gjelder ved tap, slik at beløpet tillegges inngangsverdien etter første punktum. Departementet kan gi forskrift til utfylling av dette ledd. (7) Skattyter kan gis 12 års utsettelse med innbetaling av fastsatt skatt, regnet fra utløpet av det året utflyttingsskatten skal tidfestes til, jf. første ledd og § 14-25. Det er et vilkår for utsettelse at det blir stilt betryggende sikkerhet for skatteforpliktelsen og eventuelt renter. Ved flytting og overføring til annen EØS-stat kreves sikkerhetsstillelse likevel bare dersom det er en reell risiko for at skatte- og eventuelt rentekravet ikke kan inndrives. Ved utsettelse kan skattyter velge mellom følgende betalingsmåter: a) Fastsatt skatt betales med en tolvtedel hvert år. Ved delvis oppgjør av skatteforpliktelsen som følge av opphør av retten til fortsatt utsettelse, jf. åttende ledd, reduseres fremtidige årlige avdrag med en forholdsmessig andel. b) Fastsatt skatt betales ved utløpet av utsettelsesperioden. Det skal svares renter fra det tidspunktet utflyttingsskatten skulle vært betalt hvis utsatt forfall ikke hadde vært gitt, til betaling skjer. Departementet kan gi forskrift til gjennomføring av dette ledd, og om vilkår for utsettelse, herunder om sikkerhetsstillelse og renter. (8) Retten til utsettelse med betaling av skatten etter forrige ledd bortfaller ved realisasjon, skattyters død, overføring til person mv. som nevnt i første ledd annet punktum, og ved opphør av virksomhet i selskap som nevnt i annet ledd bokstav c. Retten til utsettelse bortfaller likevel ikke ved skattyters død dersom personlige arvinger påtar seg pliktene avdøde hadde etter denne paragraf. Ved uttak ut over tilbakebetaling av innskudd på aksjesparekonto som det knytter seg utflyttingsskatt til, bortfaller retten til utsettelse for et forholdsmessig beløp. Ved utdeling av utbytte mv. på andre eiendeler som det knytter seg utflyttingsskatt til, bortfaller retten til utsettelse for et beløp tilsvarende utdelingen multiplisert med 0,7. Departementet kan gi forskrift til utfylling av dette ledd, herunder gi regler om at bortfall av rett til utsettelse ved utdelinger på nærmere vilkår kan begrenses, slik at summen av skatt på utdelingen og det beløpet som det ikke lenger gis utsettelse for, ikke overstiger 100 prosent av utdelingen. (9) Hvis skattyteren igjen blir bosatt i riket etter § 2-1 eller skal anses bosatt i Norge etter skatteavtale innen 12 år etter utgangen av det året utflyttingsskatten skal tidfestes til, bortfaller skattleggingen etter denne paragraf for de eiendelene skattyter eier på tilbakeflyttingstidspunktet. Det samme gjelder påløpte renter. Hvis skattyter igjen blir bosatt i riket senere enn 12 år etter utgangen av det året utflyttingsskatten skal tidfestes til, og da har gjort opp utflyttingsskatten i sin helhet, skal opprinnelig inngangsverdi på eiendeler som er i behold, justeres med den verdiendringen som er utflyttingsbeskattet etter første til åttende ledd. Innskudd på aksjesparekonto skal justeres på tilsvarende måte. Har skattyter delvis gjort opp utflyttingsskatten som følge av utdeling som nevnt i åttende ledd fjerde punktum, skal opprinnelig inngangsverdi på eiendeler som er i behold, justeres. Justeringen skal skje med et beløp tilsvarende den andelen av latent gevinst eller tap som er endelig gjort opp som følge av utdelingen. Har skattyter mottatt tilbakebetaling av innbetalt kapital, skal inngangsverdien reduseres, jf. §§ 10-35, 10-42 sjette ledd tredje punktum og 10-44 tredje ledd. Departementet kan gi forskrift til utfylling av dette ledd. (10) For overføringer ved arv som nevnt i åttende ledd annet punktum, gjelder skatteloven § 9-7 tilsvarende. Det samme gjelder for overføringer ved arv som nevnt i første ledd annet punktum. (11) Skattyter skal uoppfordret og uten unødig opphold gi skattemyndighetene alle opplysninger som har betydning for rettigheter og plikter etter denne paragraf. Dette gjelder tilsvarende for arving som har overtatt eiendeler som har vært skattlagt etter denne paragraf. Retten til utsettelse med betaling av utflyttingsskattekravet opphører ved brudd på opplysningsplikten. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder frister for å gi opplysninger.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007), endret ved lover 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 19 des 2017 nr. 121, 20 des 2022 nr. 105 (med virkning for overføringer og utflyttinger som skjer 29. november 2022 eller senere, se endringslovens del X for overgangsregler), 20 des 2023 nr. 98 (med virkning fra 3 des 2023), 20 des 2024 nr. 86 (med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 20. mars 2024 eller senere), 20 des 2024 nr. 86 (med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 7. oktober 2024 eller senere), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning for utlodninger som skjer fra 1. januar 2025).

Se ogsåSkatteloven § 2-1 første leddSkatteloven § 14-25Skatteloven § 2-2 første leddSkatteloven § 10-21 første leddreferert av 12 →

§ 10-71

Skatteplikt for gevinst på eiendeler mv. ved utflytting av selskap

(1) Gevinst og tap på eiendel som selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd eier på det tidspunkt skatteplikten til riket opphører etter § 2-2 første ledd eller da selskapet skal anses som hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale, er skattepliktig eller fradragsberettiget som om eiendelen var realisert siste dag før dette tidspunktet. Tilsvarende skal gevinst og tap på forpliktelse som selskapet har, være skattepliktig eller fradragsberettiget som om gevinsten eller tapet var realisert siste dag før skatteplikten til riket opphører som nevnt. Ved gevinst- og tapsberegningen fastsettes utgangsverdien til markedsverdien på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted. (2) Skatteplikt etter første ledd gjelder bare i tilfeller der selskapet mv. blir hjemmehørende i stat utenfor EØS, eller blir hjemmehørende i et lavskatteland, jf. § 10-63, innenfor EØS og selskapet mv. etter utflyttingen ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b. (3) Ved skattefri utflytting etter annet ledd gjelder § 9-14 for eiendeler og forpliktelser som tas ut av norsk beskatningsområde ved utflyttingen. (4) Likvidasjon etter norsk selskapslovgivning av selskap mv. som tidligere er utflyttet, jf. første ledd, anses ikke som realisasjon. Ved likvidasjon av et utflyttet selskap mv. etter norsk selskapslovgivning skal skattemessige verdier og ervervstidspunkter for eiendeler og forpliktelser videreføres uendret. (5) Ved flytting av selskap mv. hjemmehørende i en annen EØS-stat gjelder fjerde ledd tilsvarende, unntatt når selskapet blir hjemmehørende i stat utenfor EØS eller i lavskatteland innenfor EØS og etter flyttingen ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2007 for selskaper som opphører å være skattemessig hjemmehørende i riket etter skatteloven § 2-2 eller skatteavtale med annen stat etter 4 okt 2007), endret ved lover 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2008), 10 juni 2011 nr. 16.

Se ogsåSkatteloven § 2-2 første leddSkatteloven § 10-63Skatteloven § 10-64Skatteloven § 9-14 første leddreferert av 3 →

§ 10-80

Kildeskatt på renter

(1) Selskap eller innretning hjemmehørende i et lavskatteland, jf. § 10-63, skal svare skatt til staten av renter av gjeld mottatt fra nærstående selskap eller innretning a) som nevnt i § 2-2 første ledd, b) som nevnt i § 10-40, eller tilsvarende utenlandsk selskap eller innretning, når minst en av deltakerne skattlegges i Norge etter reglene i §§ 10-40 til 10-49, c) som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2, d) som er skattepliktig etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b, når betalingen tilordnes virksomhet som er skattepliktig til Norge, eller e) som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav k, l, m eller n, når betalingen tilordnes virksomhet som er skattepliktig til Norge. Nærstående etter denne bestemmelsen er regulert i § 10-82. (2) Skatteplikt etter første ledd gjelder ikke for a) selskap eller innretning som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b, b) selskap eller innretning der alle deltakerne oppfyller vilkårene for å svare skatt for deltakelse i selskapet etter reglene i §§ 10-60 til 10-68, c) renter som skattlegges etter § 2-3 første ledd bokstav b, k, l, m eller n eller petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2, d) rentebetalinger ved leasing av fysiske eiendeler for selskaper som skattlegges etter §§ 8-10 til 8-20, eller e) andel av rentebetaling når deltaker i selskap med deltakerfastsetting, jf. første ledd bokstav b, ikke kan skattlegges i Norge for sin del av selskapets inntekt. Skatteplikten reduseres forholdsmessig.

Selskaper i lavskatteland må betale kildeskatt til staten for renter på lån fra nærstående selskaper eller foretak. Det finnes unntak for selskaper med reell økonomisk aktivitet i EØS-land og visse andre spesifiserte tilfeller.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 20. desember 2024
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 2020 nr. 164 som endret ved lov 18 juni 2021 nr. 113 (ikr. 1 juli 2021, se endringsloven del V etter endringen for overgangsregler), endret ved lov 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåSkatteloven § 10-63Skatteloven § 2-2 første leddSkatteloven § 10-40Skatteloven § 10-49omtalt i 14 kilder →referert av 14 →3 forskrifter →

§ 10-81

Kildeskatt på vederlag for bruk eller rett til å bruke immaterielle rettigheter og visse fysiske eiendeler

(1) Selskap eller innretning hjemmehørende i et lavskatteland, jf. § 10-63, skal svare skatt til staten av vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter, jf. § 5-20 første ledd, eller for bruk av eller retten til å bruke skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter, mottatt fra nærstående selskap eller innretning a) som nevnt i § 2-2 første ledd, b) som nevnt i § 10-40, eller tilsvarende utenlandsk selskap eller innretning, når minst en av deltakerne skattlegges i Norge etter reglene i §§ 10-40 til 10-49, c) som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2, d) som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav b, når betalingen tilordnes virksomhet som er skattepliktig til Norge, eller e) som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav k, l, m eller n, når betalingen tilordnes virksomhet som er skattepliktig til Norge. Nærstående etter denne bestemmelsen er regulert i § 10-82. (2) Skatteplikt etter første ledd gjelder ikke for a) selskap eller innretning som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b, b) selskap eller innretning der alle deltakerne oppfyller vilkårene for å svare skatt for deltakelse i selskapet etter reglene i §§ 10-60 til 10-68, c) vederlag som skattlegges etter § 2-3 første ledd bokstav a, b, k, l, m eller n eller petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2, d) vederlag for bruk eller retten til å bruke skip og fartøyer mottatt fra selskap som skattlegges etter bestemmelsene i §§ 8-10 til 8-20, eller e) andel av vederlag når deltaker i selskap med deltakerfastsetting, jf. første ledd bokstav b, ikke kan skattlegges i Norge her for sin del av selskapets inntekt. Skatteplikten reduseres forholdsmessig.

Selskaper i lavskatteland må betale skatt til staten for betalinger de mottar fra nærstående selskaper for bruk av immaterielle rettigheter eller visse fysiske eiendeler som skip, fly og rigger. Det finnes unntak for selskaper med reell økonomisk aktivitet i EØS-land og visse andre skatteforhold.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 20. desember 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 2020 nr. 164 som endret ved lov 18 juni 2021 nr. 113 (ikr. 1 juli 2021, se endringsloven del V etter endringen for overgangsregler), endret ved lov 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåSkatteloven § 10-63Skatteloven § 5-20Skatteloven § 2-2 første leddSkatteloven § 10-40omtalt i 13 kilder →referert av 12 →

§ 10-82

Nærstående selskap eller innretning

(1) Som nærstående etter §§ 10-80 og 10-81 regnes: a) selskap eller innretning som betaleren direkte eller indirekte eier eller kontrollerer med minst 50 prosent, b) selskap eller innretning som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer betaleren med minst 50 prosent, c) selskap eller innretning som nærstående etter b, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent. (2) Selskap mv. regnes som nærstående etter første ledd dersom kravet til eierskap eller kontroll er eller har vært oppfylt på noe tidspunkt i inntektsåret før betalingen er tidfestet.

Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som nærstående selskaper eller innretninger. Dette gjelder når et selskap eier eller kontrollerer minst 50 prosent av et annet, eller omvendt. Det gjelder også selskaper som eies av et selskap som igjen er nærstående.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 2020 nr. 164 (ikr. 1 juli 2021, se endringsloven del V som endret ved lov 18 juni 2021 nr. 113 for overgangsregler).

Se ogsåSkatteloven § 10-80Skatteloven § 10-81omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 10-90

Forskrift

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittel.

Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler for hvordan bestemmelsene i dette kapittelet skal brukes og gjennomføres.AI

Endret 21. desember 2020 · i kraft 21. desember 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007, tidligere § 10-70), 21 des 2020 nr. 164 som endret ved lov 18 juni 2021 nr. 113 (ikr. 1 juli 2021, tidligere § 10-80, se endringsloven del V for overgangsregler).

1 forskrift →

Kapittel 11. Omorganisering

Fusjon og fisjon av selskaper

§ 11-1

Anvendelsesområde for bestemmelsene om fusjon og fisjon av selskaper

(1) For fusjon (sammenslutning) og fisjon (deling) av selskaper gjelder alminnelige regler om inntektsbeskatning med de fritak og begrensninger som følger av dette kapittel. (2) Bestemmelsene i § 11-2 til 11-10 gjelder hvor selskapene som inngår i fusjonen eller fisjonen, er hjemmehørende i Norge. Bestemmelsen i § 11-11 gjelder for grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte.

Reglene om skatt ved sammenslutning eller deling av selskaper følger i utgangspunktet vanlige regler for inntektsskatt. Det finnes egne regler for selskaper som er hjemmehørende i Norge, samt egne regler for grenseoverskridende endringer.AI

Endret 10. juni 2011 · i kraft 10. juni 2011
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 10 juni 2011 nr. 16 (f o m inntektsåret 2011).

Se ogsåSkatteloven § 11-2Skatteloven § 11-11 første leddomtalt i 2 kilder →

§ 11-2

Skattefri fusjon av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper m.v

(1) To eller flere aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper kan fusjoneres uten skattlegging av selskapene og aksjonærene når fusjonen skjer etter kapittel 13 i aksjeloven eller kapittel 13 i allmennaksjeloven. Skattefritaket omfatter likevel ikke fusjon i konsern etter nevnte lovers § 13-2 annet ledd der vederlaget er aksjer i annet datterselskap. (2) To eller flere samvirkeforetak kan fusjoneres uten skattlegging av foretakene eller deltakerne når fusjonen skjer etter reglene i samvirkeloven kapittel 8. (3) Selskaper og sammenslutninger som er skattemessig likestilt med aksjeselskap og allmennaksjeselskap etter bestemmelsene i § 10-1, kan fusjoneres uten skattlegging etter de samme prinsipper og vilkår som gjelder for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, jf. første ledd. Overtakende selskap eller sammenslutning må være likeartet med overdragende selskap eller sammenslutning. Er overdragende selskap en sparebank, skal vederlag i form av egenkapitalbevis som utstedes eller overføres til en sparebankstiftelse opprettet av den overdragende sparebanken i forbindelse med sammenslåingen, likestilles med vederlag til eier av et overdragende selskap. (4) Departementet kan gi forskrift om at det ikke skal være adgang til å innfusjonere aksjeselskap i borettslag uten skattlegging.

Visse typer selskaper og foretak kan slå seg sammen uten at dette utløser skatt for selskapene eller eierne. Dette gjelder blant annet aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak som følger spesifikke lovregler for fusjon.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 22. desember 2025
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 20 des 2023 nr. 98 (med virkning fra inntektsåret 2023), 22 des 2025 nr. 119 (med virkning fra 15 okt 2025).

Se ogsåAksjeloven § 13-2Skatteloven § 10-1omtalt i 19 kilder →referert av 7 →1 forskrift →

§ 11-3

Skattefri fusjon av selskap med deltakerfastsetting

To eller flere selskaper hvor deltakerne skattlegges etter §§ 10-40 til 10-45, kan fusjoneres uten skattlegging ved at ett eller flere selskaper overdrar sine samlede eiendeler, rettigheter, og forpliktelser til et annet selskap med samme selskaps- og ansvarsform, eller ved at et selskap erverver alle andeler i et annet selskap med samme selskaps- og ansvarsform, når deltakerne som vederlag mottar andeler i det overtakende selskapet eller andeler med et tillegg som ikke overstiger 20 prosent av det samlede vederlaget.

To eller flere selskaper med samme form kan fusjoneres skattefritt. Dette skjer når eiendeler og plikter overføres, eller når et selskap kjøper alle andeler i et annet, og deltakerne får andeler i det overtakende selskapet som betaling.AI

Endret 13. desember 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

Se ogsåSkatteloven § 10-40Skatteloven § 10-45omtalt i 1 kilde →

§ 11-4

Skattefri fisjon av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper m.v

(1) Et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap kan fisjoneres uten skattlegging av selskapet og aksjonærene når fisjonen skjer etter kapittel 14 i aksjeloven eller kapittel 14 i allmennaksjeloven. Skattefritaket omfatter likevel ikke fisjon i konsern etter de nevnte lovene § 14-2 tredje ledd der vederlaget er aksjer i annet datterselskap. (2) Et samvirkeforetak kan fisjoneres uten skattlegging av foretakene eller deltakerne når fisjonen skjer etter reglene i samvirkeloven kapittel 9. (3) Selskaper og sammenslutninger som er skattemessig likestilt med aksjeselskap og allmennaksjeselskap etter § 10-1, kan fisjoneres uten skattlegging etter de samme prinsipper og vilkår som gjelder for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, jf. første ledd. Overtakende selskap eller sammenslutning må være likeartet med overdragende selskap eller sammenslutning. Er overdragende selskap en sparebank, skal vederlag i form av egenkapitalbevis som overføres til en sparebankstiftelse opprettet av den overdragende sparebanken i forbindelse med delingen, likestilles med vederlag til eier av et overdragende selskap.

Selskaper som aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak kan i visse tilfeller deles opp uten at dette utløser skatt for selskapene eller eierne. Dette gjelder når delingen skjer etter bestemte regler i aksjeloven, allmennaksjeloven eller samvirkeloven.AI

Endret 20. desember 2023 · i kraft 20. desember 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 20 des 2023 nr. 98 (med virkning fra inntektsåret 2023).

Se ogsåAksjeloven § 14-2Skatteloven § 10-1omtalt i 1 kilde →

§ 11-5

Skattefri fisjon av selskap med deltakerfastsetting

Et selskap som nevnt i § 10-40, kan fisjoneres uten skattlegging ved at det overdrar en del av sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser til annet selskap med samme selskaps- og ansvarsform, eller ved at det overdrar sine samlede eiendeler, rettigheter og forpliktelser til to eller flere andre selskaper med samme selskaps- og ansvarsform, når deltakerne som vederlag mottar andeler i det overdragende eller det overtakende selskapet eller andeler med et tillegg som ikke overstiger 20 prosent av det samlede vederlaget.

Et selskap kan deles opp og overføre eiendeler, rettigheter og plikter til andre selskaper av samme type uten at det utløser skatt. Dette gjelder når deltakerne får andeler i selskapene som vederlag, eventuelt med et tillegg på maksimalt 20 prosent.AI

Endret 27. mars 2020 · i kraft 27. mars 2020
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

Se ogsåSkatteloven § 10-40omtalt i 1 kilde →referert av 5 →

§ 11-6

Skatteplikt for annet vederlag enn aksjer og andeler

(1) Skattefritak ved fusjon og fisjon omfatter ikke annet vederlag til aksjonær eller deltaker enn aksjer eller andeler i selskap som direkte deltar i fusjonen eller fisjonen. (2) Skattefritaket omfatter heller ikke gavedisposisjoner ved fusjon eller fisjon.

Skattefritaket ved fusjon og fisjon gjelder kun når man mottar aksjer eller andeler i selskapene som er med i prosessen. Andre typer vederlag eller gaver er ikke skattefrie.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022
Endringshistorikk (4)

referert av 1 →

§ 11-7

Rett og plikt til skattemessig kontinuitet

(1) Når fusjon eller fisjon gjennomføres etter dette kapittel, skal overtakende selskap videreføre de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Overdragende selskaps øvrige skatteposisjoner overtas på samme måte uendret av overtakende selskap. (2) Ved fusjon i konsern etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 13-2 annet ledd og fisjon i konsern etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 14-2 tredje ledd, der vederlaget er aksjer i overtakende selskaps morselskap, og der kapitalforhøyelsen i morselskapet gjennomføres ved at en fordring utstedt av overtakende selskap nyttes som aksjeinnskudd, skal skattemessig verdi på fordringen settes lik fordringens pålydende. (3) Gevinst ved realisasjon av fordring som nevnt i annet ledd, anses som skattepliktig inntekt for morselskapet. Det gis fradrag for tap. Tap eller gevinst som følge av at fordringen innfris til en annen verdi enn skattemessig verdi, er fradragsberettiget eller skattepliktig for det overtakende selskap. (4) Samlet inngangsverdi og ervervstidspunkt for skattyters vederlag i form av aksjer og andeler settes lik skattyters samlede inngangsverdi og ervervstidspunkt for aksjer og andeler i overdragende selskap. Samlet inngangsverdi for vederlag i form av egenkapitalbevis som utstedes eller overføres til en sparebankstiftelse opprettet av den overdragende sparebanken i forbindelse med en sammenslåing eller deling av sparebanker, settes lik verdien av egenkapitalbevisene. (5) Reglene i første og annet ledd påvirkes ikke av øvrige regler av betydning for den enkelte skatteposisjon.

Ved fusjon eller fisjon skal det nye selskapet overta de skattemessige verdiene og tidspunktene for eiendeler og forpliktelser. Dette gjelder også for andre skatteposisjoner, som overføres uendret.AI

Endret 20. desember 2023 · i kraft 20. desember 2023
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 2004 nr. 77 (ikr. 10 des 2004 med virkning f o m 6 okt 2004), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 10 juni 2011 nr. 16 (f o m inntektsåret 2011), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015), 19 des 2017 nr. 121, 20 des 2023 nr. 98 (med virkning fra inntektsåret 2023, se endringsloven for overgangsregel, endring endret ved lov 25 juni 2024 nr. 65 (gjelder overgangsregelen)).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-2Allmennaksjeloven § 14-2omtalt i 10 kilder →referert av 4 →

§ 11-8

Fordeling ved skattefri fisjon

(1) Ved fisjon av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap fordeles nominell og innbetalt aksjekapital i samme forhold som nettoverdiene fordeles imellom selskapene. (2) Ved fisjon av selskap med deltakerfastsetting hvor deltakerne eier andeler i flere av de fisjonerte selskapene, skal over- og underpris på selskapsandeler fordeles i samme forhold som selskapets nettoverdier. Det samme gjelder tillegg til fradragsramme i henhold til overgangsregler til skattereformen, fremførbart underskudd etter oppfylt fradragsramme i kommandittselskapet, jf. § 10-43 (4), differansesaldoer knyttet til driftsmidler som nevnt i § 14-41 første ledd a-d og differanse som nevnt i § 11-7 (4) første punktum. (3) Skatteposisjoner som ikke er knyttet til overførte eiendeler og gjeld i det overdragende selskapet overføres til det selskapet som fortsetter den virksomheten som skatteposisjonene skriver seg fra. Kan ikke dette sannsynliggjøres, fordeles posisjonene mellom selskapene i samme forhold som nettoverdiene i selskapet fordeles i. Avsetning etter § 14-70 skal overtas av ett selskap. (4) Ved fisjon overføres skatteposisjoner knyttet til eiendeler og gjeld i det overdragende selskapet til det selskapet som overtar eiendelene og gjelden. Samlesaldo i det overdragende selskapet fordeles i samme forhold som omsetningsverdien på fisjonstidspunktet for driftsmidler som inngår på saldo.

Reglene bestemmer hvordan aksjekapital, verdier og skatteposisjoner skal fordeles når et selskap deles i to eller flere selskaper (fisjon). Hovedregelen er at fordelingen skal skje i samme forhold som selskapets nettoverdier.AI

Endret 14. desember 2007 · i kraft 14. desember 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 2004 nr. 77 (ikr. 10 des 2004 med virkning f o m 6 okt 2004), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

Se ogsåSkatteloven § 10-43Skatteloven § 14-41 første leddSkatteloven § 11-7Skatteloven § 14-70 første leddomtalt i 1 kilde →

§ 11-9

Avvikling av overdragende selskap

Når en fusjon eller fisjon innebærer at et selskap overdrar samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser til andre selskaper, skal det overdragende selskapet oppløses og avvikles straks etter overdragelsen. For aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper gjelder aksjelovens og allmennaksjelovens regler om slik oppløsning og avvikling.

Hvis et selskap overfører alle sine eiendeler, rettigheter og plikter til andre selskaper ved en fusjon eller fisjon, skal selskapet oppløses og avvikles med en gang.AI

§ 11-10

Virkningstidspunkt for fusjon og fisjon

(1) Skattefri fusjon og fisjon av selskaper som nevnt i § 10-40 får virkning fra det tidspunktet det overdragende selskapet foretar innskudd i det overtakende selskapet. (2) Fusjon av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper etter dette kapittel får virkning fra det tidspunkt da virkningene av fusjonen selskapsrettslig er inntrådt i henhold til aksjeloven § 13-16 eller allmennaksjeloven § 13-17. (3) Fisjon av aksjeselskap og allmennaksjeselskap etter dette kapittel får virkning fra det tidspunkt da virkningene av fisjonen selskapsrettslig er inntrådt i henhold til aksjeloven § 14-8 eller allmennaksjeloven § 14-8.

Bestemmelsen fastslår når fusjoner og fisjoner av selskaper trer i kraft skattemessig. Tidspunktet avhenger av om det er snakk om skattefrie prosesser eller selskapsrettslige regler for aksjeselskaper.AI

Se ogsåSkatteloven § 10-40Aksjeloven § 13-16Allmennaksjeloven § 13-17Aksjeloven § 14-8referert av 1 →

§ 11-11

Grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte

(1) Ett eller flere aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper hjemmehørende i Norge kan a) fusjonere med overtakende selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i annen EØS-stat uten skattlegging av selskapene og aksjonærene når fusjonen skjer etter kapittel 13 i aksjeloven eller kapittel 13 i allmennaksjeloven, b) utfisjoneres til overtakende selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i annen eller andre EØS-stater uten skattlegging av selskapene og aksjonærene når fisjonen skjer etter kapittel 14 i aksjeloven eller kapittel 14 i allmennaksjeloven. Annet vederlag enn aksjer i selskap som direkte deltar i fusjonen eller fisjonen, må ikke overstige 20 prosent av det samlede vederlaget. Bestemmelsene i §§ 11-6 til 11-10 gjelder tilsvarende. (2) Stiftelse av europeisk samvirkeforetak (SCE-foretak) ved fusjon etter § 5 i SCE-loven kan gjennomføres skattefritt på de samme vilkår som gjelder for fusjon etter første ledd. (3) Ved skattefri fusjon og fisjon som nevnt i første og annet ledd gjelder §§ 9-14 og 14-27 for eiendeler, rettigheter og forpliktelser i det overdragende selskapet som tas ut av norsk beskatningsområde ved fusjonen eller fisjonen, jf. § 9-14 annet ledd. (4) Aksjebytte ved overføring av minst 90 prosent av aksjene i overdragende aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge mot aksjer i overtakende selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i annen stat kan gjennomføres uten skattlegging av aksjonærene. Tilsvarende gjelder der overtakende aksjeselskap eller allmennaksjeselskap er hjemmehørende i Norge og overdragende selskap med begrenset ansvar er hjemmehørende i annen stat. Annet vederlag enn aksjer i selskap som direkte deltar i aksjebyttet, må ikke overstige 20 prosent av det samlede vederlaget. Bestemmelsene i §§ 11-6 og 11-10 gjelder tilsvarende. Norske skatteposisjoner videreføres med kontinuitet etter § 11-7. (5) Fusjon og fisjon av selskaper med begrenset ansvar hjemmehørende i en eller flere andre stater gjennomføres uten beskatning av selskapet og aksjonærene når transaksjonen gjennomføres med kontinuitet for norske skatteposisjoner etter § 11-7. Tilsvarende kan aksjebytte som nevnt i fjerde ledd mellom selskaper hjemmehørende i en eller flere andre stater, gjennomføres uten beskatning av aksjonærene. Dersom overdragende selskap i fusjon eller fisjon som nevnt i første punktum har eiendeler, rettigheter og forpliktelser tilknyttet norsk beskatningsområde, gjelder tredje ledd tilsvarende. (6) Fusjon mellom overtakende aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge og selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i annen EØS-stat gjennomføres uten skattlegging av selskapene og aksjonærene når fusjonen skjer etter kapittel 13 i aksjeloven eller kapittel 13 i allmennaksjeloven. Bestemmelsene i §§ 11-6 til 11-10 gjelder tilsvarende. Norske skatteposisjoner videreføres med kontinuitet etter § 11-7. Annet vederlag enn aksjer i selskap som direkte deltar i fusjonen, må ikke overstige 20 prosent av det samlede vederlaget. Tilsvarende gjelder ved fisjon av selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i annen EØS-stat når overtakende aksjeselskap eller allmennaksjeselskap er hjemmehørende i Norge og fisjonen skjer etter kapittel 14 i aksjeloven eller kapittel 14 i allmennaksjeloven. (7) Skattefritak etter denne paragraf gjelder ikke når ett eller flere av selskapene som deltar i fusjonen, fisjonen eller aksjebyttet er hjemmehørende i et lavskatteland utenfor EØS, jf. § 10-63. Det samme gjelder når ett eller flere selskaper er hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS dersom selskapet eller selskapene ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i den EØS-staten, jf. § 10-64 bokstav b. (8) Første, tredje, femte, sjette og syvende ledd gjelder tilsvarende ved fusjon av verdipapirfond. Skattefrihet etter dette ledd gjelder bare for fusjon som gjennomføres i samsvar med verdipapirfondloven kapittel fem eller annen lovgivning i en EØS-stat basert på direktiv 2009/65/EF. Bestemmelsene i §§ 11-6 og 11-7 gjelder tilsvarende.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 2011 nr. 16 (f o m inntektsåret 2011), 20 des 2022 nr. 105 (med virkning fra inntektsåret 2022, se endringslovens del X for overgangsregler), 20 des 2023 nr. 98 (med virkning fra inntektsåret 2023).

Se ogsåSkatteloven § 11-6Skatteloven § 11-10Skatteloven § 9-14 første leddSkatteloven § 14-27referert av 8 →

§ 11-20

Skattefri omdanning av virksomhet

(1) Departementet kan gi forskrift om at følgende selskap eller foretak kan omdannes til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap uten å utløse skattlegging: a) enkeltpersonforetak, b) virksomhet drevet av kommune eller fylkeskommune, c) interkommunalt selskap, d) selskap med deltakerfastsetting som omfattes av § 10-40, e) samvirkeforetak, f) statsforetak, g) norskregistrert utenlandsk foretak skattepliktig etter § 2-2 første ledd e. Departementet kan også gi forskrift om omdanning fra enkeltpersonforetak til selskap med deltakerfastsetting som omfattes av 10-40. (2) Ved omdanning etter foregående ledd skal skattemessige inngangsverdier og ervervstidspunkt videreføres, og skatteposisjoner knyttet til virksomheten overføres uendret til selskapet.

Visse typer selskaper og foretak kan omdannes til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap uten at det utløser skatt. Ved en slik omdanning skal verdier og skatteposisjoner overføres uendret til det nye selskapet.AI

Endret 27. mars 2020 · i kraft 27. mars 2020
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118), 10 juni 2011 nr. 16 (f o m inntektsåret 2011), 7 des 2012 nr. 76, 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

Se ogsåSkatteloven § 10-40Skatteloven § 2-2 første leddomtalt i 7 kilder →referert av 12 →2 forskrifter →

§ 11-21

Skattefri overføring av eiendeler mv. mellom selskaper

(1) Departementet kan gi forskrift om at eiendeler og forpliktelser i virksomhet kan overføres uten å utløse skattlegging i følgende tilfeller: a) Fra et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap til et annet, forutsatt at selskapene tilhører samme konsern og forutsatt at morselskapet på transaksjonstidspunktet eier mer enn 90 prosent av aksjene i datterselskapene og har en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. Dette gjelder også når morselskapet ikke er hjemmehørende i riket, og når selskap eller sammenslutning som nevnt i § 10-1 første ledd er morselskap. b) Mellom selskap med deltakerfastsetting som omfattes av § 10-40, forutsatt at selskapene i det vesentlige har samme eiere. c) Fra et selskap som nevnt i første ledd bokstav a, b eller e til et tilsvarende selskap hjemmehørende i en stat Norge har inngått skatteavtale med. Ved overføring etter denne bestemmelsen fra selskap som nevnt i bokstav e, er det et vilkår at Norge etter folkerettslig overenskomst med den andre staten kan kreve bistand til innfordring. d) Når et selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i en stat Norge har inngått skatteavtale med, som gir Norge rett til å kreve utlevert opplysninger om skattyterens inntekts- og formuesforhold samt få bistand til innfordring, overfører eiendeler og forpliktelser med tilknytning til virksomhet skattepliktig til Norge etter § 2-3 til selskap med begrenset ansvar i samme konsern hjemmehørende i Norge. e) Når et selskap med begrenset ansvar overfører eiendeler og forpliktelser med tilknytning til virksomhet som er skattepliktig til Norge etter § 2-3 til annet konsernselskaps virksomhet med tilsvarende skatteplikt til Norge og konsernselskapene er hjemmehørende i en stat Norge har inngått skatteavtale med. I tilfeller som nevnt i bokstav d og e kan det gis bestemmelser om at skatteposisjoner knyttet til virksomheten, skal overføres. (2) Ved overføring etter første ledd skal skatteposisjoner knyttet til eiendelene følge eiendelene uendret. Overdragende skattyters fastsatte naturressursskatt til fremføring etter skatteloven § 18-2 fjerde ledd siste punktum og negative grunnrenteinntekt til fremføring etter skatteloven § 18-3 fjerde ledd på tidspunktet for overføring av kraftverk, kan overføres tilsvarende. (3) Departementet kan i konkrete saker samtykke i overføring av eiendeler i virksomhet mellom selskaper som omfattes av første ledd a. Det kan settes vilkår for samtykket etter denne bestemmelsen. (4) Bestemmelsen i tredje ledd gjelder tilsvarende ved realisasjon etter uttak av eiendeler fra norsk beskatningsområde, jf. § 9-14 tiende ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2001 nr. 112 (med virkning fra 1 jan 2001, se dens VI), 28 juni 2002 nr. 49, 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2008), 10 juni 2011 nr. 16, 19 juni 2015 nr. 52 (f o m inntektsåret 2015), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

Se ogsåSkatteloven § 10-1Skatteloven § 10-40Skatteloven § 2-3 første leddSkatteloven § 18-2referert av 5 →

§ 11-22

Skattefritak ved realisasjon som ledd i rasjonalisering av virksomhet

(1) Departementet kan samtykke i at inntekt ved realisasjon av a) fast eiendom b) virksomhet c) aksjer, eller d) andeler i selskap med deltakerfastsetting etter § 10-40, skal være fritatt for skattlegging, eller skattlegges etter lavere satser enn fastsatt i Stortingets og kommunestyrets skattevedtak, når realisasjonen er ledd i omorganisering eller omlegging av virksomhet med sikte på å gjøre den mer rasjonell og effektiv. (2) Fritak eller nedsettelse kan bare gis når særlige grunner taler for det, og fritaket eller nedsettelsen klart vil lette omorganiseringen eller omleggingen. (3) Til fritaket eller nedsettelsen kan det knyttes vilkår, herunder med hensyn til bruken av vederlaget eller deler av det. Overdragende skattyters fastsatte naturressursskatt til fremføring etter skatteloven § 18-2 fjerde ledd siste punktum og negative grunnrenteinntekt til fremføring etter skatteloven § 18-3 fjerde ledd på tidspunktet for overføring av kraftverk, kan tillates overført. Overdragende sparebanks og gjensidige livsforsikringsselskaps skatteposisjoner, herunder fremførbare underskudd etter skatteloven § 14-6 og ubenyttede godtgjørelsesfradrag etter skatteloven § 10-12 fjerde ledd på tidspunktet for overføring, kan tillates overført. (4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende for skattepliktig tilskudd som ytes til skattyter mot at virksomheten helt eller delvis blir nedlagt som ledd i strukturrasjonalisering eller lignende. (5) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende ved realisasjon etter uttak av eiendeler og forpliktelser fra norsk beskatningsområde, jf. § 9-14 tiende ledd.

Departementet kan gi skattefritak eller lavere skatt ved salg av eiendom, virksomhet, aksjer eller andeler dersom dette er en del av en omorganisering for å gjøre virksomheten mer effektiv. Slike lettelser krever særlige grunner og må bidra til å forenkle omleggingen.AI

Endret 10. juni 2011 · i kraft 10. juni 2011
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 112 (med virkning fra 1 jan 2001, se dens VI), 21 juni 2002 nr. 32 (ikr. 21 juni 2002 iflg. res. 21 juni 2002 nr. 571), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2008), 10 juni 2011 nr. 16 (f o m inntektsåret 2011), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

Se ogsåSkatteloven § 10-40Skatteloven § 18-2Skatteloven § 18-3 første leddSkatteloven § 14-6omtalt i 10 kilder →

Kapittel 12. Personinntekt

Fellesregler for personinntekt

§ 12-1

Anvendelsesområde

Dette kapittel gjelder fastsettelse av personinntekt. Personinntekt er grunnlag for fastsetting av trinnskatt til staten og trygdeavgift til folketrygden.

Bestemmelsen forklarer hva personinntekt brukes til. Den danner grunnlaget for beregning av trinnskatt til staten og trygdeavgift til folketrygden.AI

Endret 21. juni 2019 · i kraft 21. juni 2019
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2019 nr. 34.

omtalt i 6 kilder →

§ 12-2

Hva personinntekt omfatter

Personinntekt omfatter: a) fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10, b) pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser. Som personinntekt regnes likevel ikke barnepensjon fra folketrygden eller barnepensjon fra andre ordninger og etterlønn og etterpensjon etter § 5-40 første ledd. Som personinntekt regnes heller ikke utbetaling fra kollektiv livrente i arbeidsforhold opprettet etter inntektsåret 2006, der premien er tatt til inntekt etter § 5-12 sjette ledd og § 12-2 første ledd bokstav a. c) arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, ungdomsprogramytelse, aktivitetspenger for unge og overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5 og kapittel 17 A. d) engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning. e) engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven. f) godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i selskap med deltakerfastsetting, g) beregnet personinntekt etter §§ 12-10 til 12-13. h) introduksjonsstønad beregnet etter integreringsloven kapittel 5 og kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. i) støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg. j) uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger. k) omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17.

Bestemmelsen definerer hva som regnes som personinntekt. Dette inkluderer blant annet lønn fra arbeid, ulike typer pensjoner, uføretrygd og enkelte sosiale ytelser.AI

Endret 23. juni 2026 · i kraft 23. juni 2026
Endringshistorikk (19)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 111 (f o m inntektsåret 2000), 24 nov 2000 nr. 81 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1167), 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2001 nr. 112 (med virkning f o m 11 okt 2001), 4 juli 2003 nr. 80 (ikr. 1 sep 2003), 20 juni 2003 nr. 55 (ikr. 1 jan 2004), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006), 16 juni 2006 nr. 29 (f o m inntektsåret 2007), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007, se dens XI), 26 okt 2007 nr. 97, 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2007), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009), 11 des 2009 nr. 123 (f o m inntektsåret 2010), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 7 des 2012 nr. 76, 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2015 iflg. res. 26 sep 2014 nr. 1221 for ny j), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2019 nr. 34, 22 des 2021 nr. 152, 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024, se endringsloven for overgangsregel), 20 des 2023 nr. 102 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024), 20 juni 2025 nr. 58 (med virkning fra inntektsåret 2025), 23 juni 2026 nr. 66 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåSkatteloven § 5-10Skatteloven § 5-40Skatteloven § 5-12Folketrygdloven § 15-5omtalt i 36 kilder →referert av 19 →

§ 12-3

Personinntekt for ektefeller

Har begge ektefellene personinntekt, skal personinntekten fastsettes særskilt for hver av dem.

Ektefeller som begge har personinntekt, får denne beregnet hver for seg.AI

Endret 23. mars 2018
§ 12-10

Vilkår for beregning av personinntekt

(1) Det skal beregnes personinntekt for eier av enkeltpersonforetak. (2) Beregnet personinntekt fastsettes bare når et foretak driver virksomhet. Det skal beregnes personinntekt av inntekt som er innvunnet i virksomheten, selv om inntekten tidfestes etter at virksomheten har opphørt.

Eiere av enkeltpersonforetak skal beregne personinntekt. Dette gjøres når foretaket driver virksomhet, og gjelder også inntekter som kommer etter at virksomheten er avsluttet.AI

Endret 21. juni 2019 · i kraft 21. juni 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006).

referert av 4 →

§ 12-11

Beregning av personinntekt

(1) Alminnelig inntekt fra virksomheten før fradrag for fremførbart underskudd er utgangspunkt for beregning av personinntekt, jf. § 12-2 g. I den alminnelige inntekten gjøres de tillegg og fradrag som fremgår av denne og etterfølgende paragrafer. (2) Følgende poster legges til: a) faktiske kapitalkostnader og -tap. Tap på kundefordringer skal likevel ikke legges til, heller ikke renter på gjeld som nevnt i § 12-12 annet ledd c, i den utstrekning gjelden ikke overstiger skjermingsgrunnlaget før fradrag etter § 12-12 annet ledd c, b) særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk etter § 6-60, særskilt fradrag for sjøfolk etter § 6-61, jordbruksfradrag fastsatt etter § 8-1 femte ledd, reindriftsfradrag fastsatt etter § 8-1 sjette ledd og skiferfradrag fastsatt etter § 8-1 sjuende ledd. (3) Følgende poster trekkes fra: a) faktiske kapitalinntekter som avkastning av aksjer, bankinnskudd, obligasjoner, gjeldsbrev, utestående fordringer og lignende. Inntekt av kundefordringer skal likevel ikke trekkes fra, b) gevinst ved realisasjon av formuesobjekter som nevnt under a, c) beregnet skjermingsfradrag i virksomheten fastsatt etter § 12-12. (4) For enkeltpersonforetak beregnes ikke personinntekt av gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk, melkekvote eller skogbruk.

Bestemmelsen forklarer hvordan personinntekt fra virksomhet beregnes. Man tar utgangspunkt i alminnelig inntekt og gjør spesifikke tillegg og fradrag for kapital og særskilte yrkesfradrag.AI

Endret 20. desember 2023 · i kraft 20. desember 2023
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 des 2000 nr. 95 (f o m inntektsåret 2000), 27 juni 2003 nr. 63 (f o m inntektsåret 2003), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006, tidligere § 12-12), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008), 19 juni 2009 nr. 54, 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 16 juni 2023 nr. 47, 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 12-2Skatteloven § 12-12 første leddSkatteloven § 6-60Skatteloven § 6-61omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 12-12

Skjermingsfradrag

(1) Skjermingsfradraget er lik skjermingsgrunnlaget etter annet ledd multiplisert med skjermingsrenten etter tredje ledd. (2) Skjermingsgrunnlaget fastsettes etter følgende regler: a) Skjermingsgrunnlaget omfatter følgende eiendeler, forutsatt at de har virket i virksomheten: 1) varige og betydelige driftsmidler, jf. § 14-40 første ledd, 2) varer, 3) kundefordringer, 4) ervervet forretningsverdi og annet ervervet immaterielt formuesobjekt. Skjermingsgrunnlaget kan tillegges forsknings- og utviklingskostnader i den utstrekning de ikke er skattemessig fradratt. b) Eiendeler som benyttes til velferdstiltak som for det vesentligste brukes utenom arbeidstid, skal ikke regnes med i skjermingsgrunnlaget. c) Ved fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget gjøres det fradrag for gjeld til finansinstitusjoner og gjeld som knytter seg til mengdegjeldsbrev. d) Ved fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget fradras verdien av leverandørkreditter og forskuddsbetalinger fra kunder. e) Skjermingsgrunnlaget skal verdsettes til middelverdien av de inngående og utgående verdier. Skattemessig verdi legges til grunn ved verdsettelsen, med følgende unntak: 1) Ikke-avskrivbar eiendel skal verdsettes til den høyeste verdi av eiendelens historiske kostpris og verdien ved skattefastsettingen. 2) Eiendel kan verdsettes til bokført verdi i regnskap oppgjort etter reglene i regnskapsloven dersom slik verdsettelse er lagt til grunn for eiendelen ved fastsettelsen av kapitalavkastningsgrunnlaget i inntektsåret 1999. Skattyteren kan frafalle fortsatt verdsettelse etter dette nummer, til fordel for verdsettelse til skattemessig verdi eller etter nr. 1. 3) Driftsmidler som etter sin art skal regnes med i skjermingsgrunnlaget, men som har en uforholdsmessig høy verdi, skal regnes med kun for et beløp som anses alminnelig i den aktuelle type virksomhet. f) Den verdsettelsesmetoden som er lagt til grunn det første året for eiendelen, er bindende for senere år. (3) Departementet fastsetter i forskrift den maksimale skjermingsrenten for det enkelte inntektsår.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 15 des 2000 nr. 95 (f o m inntektsåret 2000), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006, tidligere § 12-13), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

Se ogsåSkatteloven § 14-40referert av 6 →

§ 12-13

Fremføring av negativ beregnet personinntekt

(1) Beregnet negativ personinntekt kan ikke trekkes fra i personinntekt utenfor virksomheten, men kan kreves fremført mot positiv beregnet personinntekt i senere år fra den samme virksomheten. (2) Adgangen til å fremføre negativ beregnet personinntekt faller bort i den utstrekning skattyteren unnlater fremføring det første året vedkommende har anledning til det.

Hvis man har underskudd fra en virksomhet, kan dette ikke trekkes fra annen inntekt. Underskuddet kan i stedet flyttes til senere år for å redusere skatt på overskudd fra samme virksomhet.AI

Endret 23. mars 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006), endret paragrafnummer fra § 12-16, 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012, tidligere § 12-14).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 12-20

Forskrift

Departementet kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittel.

Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler for hvordan bestemmelsene i dette kapittelet skal fylles ut og gjennomføres.AI

2 forskrifter →

Kapittel 13. Interessefellesskap og omgåelse

§ 13-1

Interessefellesskap

(1) Det kan foretas fastsettelse ved skjønn hvis skattyters formue eller inntekt er redusert på grunn av direkte eller indirekte interessefellesskap med annen person, selskap eller innretning. (2) Er den andre personen, selskapet eller innretningen som er nevnt i første ledd, bosatt eller hjemmehørende i en stat utenfor EØS, og det er grunn til å anta at formuen eller inntekten er redusert, skal reduksjonen anses for å være en følge av interessefellesskap med mindre skattyteren godtgjør at det ikke er tilfelle. Første punktum får tilsvarende anvendelse når den andre personen, selskapet eller innretningen er bosatt eller hjemmehørende i en stat innenfor EØS, dersom Norge ikke kan kreve opplysninger om vedkommendes formues- og inntektsforhold i medhold av folkerettslig overenskomst. (3) Ved skjønnet skal formue eller inntekt fastsettes som om interessefellesskap ikke hadde foreligget. (4) Når det foreligger interessefellesskap mellom foretak hjemmehørende i Norge og utlandet, og deres kommersielle eller finansielle samkvem er underlagt armlengdebetingelser nedfelt i skatteavtale mellom de respektive stater, skal det ved avgjørelsen av om formue eller inntekt er redusert etter første ledd og ved skjønnsmessig fastsettelse av formue eller inntekt etter tredje ledd, tas hensyn til retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter som er vedtatt av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Disse retningslinjer bør, så langt de passer, tas tilsvarende hensyn til i andre tilfeller enn foran nevnt. Det foranstående gjelder bare i den utstrekning Norge har sluttet seg til retningslinjene og så fremt departementet ikke har bestemt noe annet.

Myndighetene kan anslå skattbar inntekt eller formue dersom denne er redusert på grunn av et interessefellesskap med andre. Ved slike anslag skal verdiene fastsettes som om dette fellesskapet ikke eksisterte.AI

Endret 29. juni 2007 · i kraft 29. juni 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 29 juni 2007 nr. 72 (ikr. 1 jan 2008).

omtalt i 6 kilder →referert av 5 →

§ 13-2

Omgåelse

(1) Ved omgåelse kan skattlegging gjennomføres etter denne paragraf. (2) En omgåelse foreligger når det er foretatt en disposisjon eller flere sammenhengende disposisjoner som a) tilsier at hovedformålet var å oppnå en skattefordel, og b) etter en totalvurdering ikke kan legges til grunn for beskatningen, jf. tredje ledd. (3) Ved totalvurderingen skal det blant annet legges vekt på følgende: a) forretningsmessig egenverdi og andre virkninger av disposisjonen enn skattefordeler i Norge eller i utlandet, b) skattefordelens størrelse og graden av skatteformål, c) om disposisjonen er en uhensiktsmessig vei frem til det økonomiske formål med disposisjonen, d) om samme resultat kunne vært oppnådd på en måte som ikke rammes av denne paragraf, e) de aktuelle skattereglenes rettstekniske utforming, herunder om en regel er skarpt avgrenset tidsmessig, kvantitativt eller på annen måte, f) om skatteregler er utnyttet i strid med sitt formål eller grunnleggende skatterettslige hensyn. (4) Skattlegging etter denne paragraf skal finne sted som om disposisjonen eller disposisjonene var gjennomført på en måte som reflekterer det økonomiske innholdet. (5) Hvis skattlegging på grunnlag av disposisjonens økonomiske innhold ikke lar seg gjennomføre, kan skattlegging skje ved analogisk anvendelse av aktuelle skatteregler som er ufordelaktige for skattyteren, eller ved innskrenkende tolkning av aktuelle skatteregler som er fordelaktige for skattyteren. (6) Skattlegging etter fjerde og femte ledd gjennomføres bare så langt det er nødvendig for å hindre at det oppnås en slik skattefordel som omtalt i annet ledd. (7) Denne paragraf får også anvendelse for trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og finansskatt.

Regelen hindrer at man unngår skatt gjennom kunstige grep. Hvis hovedmålet med en handling er å oppnå en skattefordel, kan myndighetene beskatte forholdet som om det var gjennomført på en måte som gjenspeiler det faktiske økonomiske innholdet.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 20. desember 2019
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 29 nov 2019 nr. 73 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra 1 jan 2020).

omtalt i 7 kilder →referert av 1 →

§ 13-3

Bortfall eller oppgjør av generelle skatteposisjoner ved skattemotiverte transaksjoner

Denne paragraf gjelder selskap eller sammenslutning som nevnt i § 2-2 første og annet ledd, og som har skatteposisjon uten tilknytning til eiendel eller gjeldspost. Dette omfatter blant annet skatteposisjoner som underskudd, tom positiv saldo og saldo på gevinst- og tapskonto. Når slikt selskap mv. er part i omorganisering etter kapittel 11 eller får endret eierforhold som følge av slik omorganisering eller annen transaksjon, og det er sannsynlig at utnyttelse av den generelle skatteposisjonen er det overveiende motiv for transaksjonen, skal skatteposisjonen a) falle bort dersom den representerer en skattefordel, eller b) inntektsføres uten rett til avregning mot underskudd dersom den representerer en skatteforpliktelse. Inntektsføringen kan heller ikke danne grunnlag for konsernbidrag.

Skattefordeler eller skatteforpliktelser som ikke er knyttet til eiendeler eller gjeld, kan falle bort eller bli inntektsført. Dette skjer dersom selskapet er part i en omorganisering eller eierskifte hvor hovedmotivet er å utnytte disse skatteposisjonene.AI

Endret 29. november 2019 · i kraft 1. januar 2020
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 29 nov 2019 nr. 73 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra 1 jan 2020).

Se ogsåSkatteloven § 2-2 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 2 →

Kapittel 14. Tidfesting av inntekt og fradrag i inntekt

Inntektsperioder og alminnelige regler for tidfesting

§ 14-1

Inntektsperioder

(1) Med mindre annet er bestemt, er inntektsperioden kalenderåret. (2) Er skatteplikten avhengig av bostedet og skattyteren anses som bosatt i riket bare en del av inntektsåret, jf. § 2-1 annet til sjette ledd, fastsettes inntekten til det beløpet som etter bestemmelsene i dette kapittel skal tas til inntekt i vedkommende tidsrom. (3) For næringsdrivende regnskapspliktig skattyter som etter regnskapsloven § 1-7 første ledd annet og tredje punktum benytter et annet regnskapsår enn kalenderåret (avvikende regnskapsår), fastsettes inntekten til det beløpet den har utgjort i det siste regnskapsåret som er utløpt før 1. januar det året skatten fastsettes. (4) Tredje ledd gjelder tilsvarende når staten, Opplysningsvesenets fond eller en kommune skal skattlegges og det foreligger regnskap som ikke følger kalenderåret. (5) Går skattyteren over til å benytte et annet regnskapsår enn tidligere, skal inntekten i tidsrommet mellom det forrige regnskapsårets avslutning og det nye regnskapsårets begynnelse skattlegges særskilt. Det gis fradrag for avskrivninger i denne perioden med en forholdsmessig del etter hvor mange påbegynte måneder skattyteren har benyttet det nye regnskapsåret.

Hovedregelen er at inntekt regnes per kalenderår. For enkelte næringsdrivende og offentlige instanser kan et annet regnskapsår brukes. Personer som bare er bosatt i Norge i deler av året, skattlegges for dette tidsrommet.AI

Endret 21. juni 2017 · i kraft 21. juni 2017
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006), 15 des 2006 nr. 81 (ikr. 1 juli 2005), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2008), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78.

Se ogsåSkatteloven § 2-1 første leddRegnskapsloven § 1-7omtalt i 2 kilder →

§ 14-2

Hovedregel om tidfesting

(1) Med mindre annet er bestemt, skal en fordel tas til inntekt i det året da fordelen tilflyter skattyteren. Fordeler som innvinnes ved overføring fra andre, tas til inntekt når skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen. (2) Med mindre annet er bestemt, skal en kostnad fradras i det året da det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyteren til å dekke eller innfri kostnaden. Det ses bort fra plikt til å utføre, unnlate eller tåle noe i framtiden. (3) Uttak eller overføring av verdier til endret bruk etter § 5-2 inntektsføres på uttaks- eller overføringstidspunktet.

Hovedregelen er at inntekter skal skattlegges i det året man mottar fordelen eller får en ubetinget rett til den. Utgifter kan trekkes fra i det året man får en ubetinget plikt til å betale dem.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2005).

Se ogsåSkatteloven § 5-2omtalt i 7 kilder →referert av 2 →

§ 14-3

Tidfesting av arbeidsinntekt m.v

(1) Arbeidsinntekt, pensjonsinntekt, underholdsbidrag o.l. tas til inntekt i det året da beløpet utbetales eller ytelsen erlegges, eller i tilfelle på det tidligere tidspunkt da det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt. Fordel ved arbeidsgivers premie til kollektiv livrente som nevnt i § 5-12 sjette ledd tas til inntekt i det året arbeidsgiver innbetaler premien. (2) Første ledd gjelder tilsvarende for inntekt ved salg av egenproduserte kunstverk som nevnt i merverdiavgiftsloven § 3-7 fjerde ledd. (3) Kostnad til erverv av inntekt som nevnt i første og annet ledd fradras i det inntektsåret da kostnaden betales eller utredes. Det samme gjelder for kostnad til underholdsbidrag og annen ytelse som nevnt i §§ 5-40 til 5-42. (4) Ved inn- og utflytting i riket gjelder: a) Forskudd på godtgjørelse for arbeid her i landet som er utbetalt til skattyteren før innflytting, skattlegges som om det var utbetalt på innflyttingstidspunktet. b) Opptjent godtgjørelse for arbeid her i landet som skattyteren på utflyttingstidspunktet ikke har fått utbetalt eller fått oppgjør for, men som vedkommende før utflytting har ervervet en ubetinget rett til, skattlegges som om den var utbetalt på utflyttingstidspunktet. c) Bokstav a og b gjelder tilsvarende for arbeidsinntekt som omfattes av § 2-3 første ledd bokstav d, h, k, l, m eller n og annet ledd, og for arbeidsinntekt som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. så langt bestemmelsene passer. d) Kostnad til erverv av inntekt som nevnt i a og b fradras på det tidspunkt skattyteren trer ut av norsk beskatningsområde. Er slik kostnad utredet før innflytting, fradras den på innflyttingstidspunktet. (5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Departementet kan også gi forskrift om tidfesting av og beregning av det enkelte års skattepliktige inntekt for a) etterbetaling av offentlig eller privat pensjon, samt av trygdeytelse som utbetales av trygdemyndighetene i henhold til lov, b) åremålstilsatte i Forsvaret og flygere som kontraktsmessig tjenestegjør i Luftforsvaret ut over plikttjenesten.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2007), 19 juni 2009 nr. 58 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 6 nov 2009 nr. 1347), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåSkatteloven § 5-12Merverdiavgiftsloven § 3-7Skatteloven § 5-40Skatteloven § 5-42referert av 2 →

§ 14-4

Tidfesting for regnskapspliktige

(1) Denne paragraf gjelder for virksomhet som det er fastsatt regnskapsplikt for i lov eller med hjemmel i lov. (2) Regnskapslovgivningens regler om vurdering etter kursen ved regnskapsårets slutt, legges til grunn ved tidfestingen av gevinst og tap på kortsiktige fordringer og gjeld i utenlandsk valuta, jf. § 14-5 femte ledd.

Regelen gjelder for virksomheter med regnskapsplikt. Ved beregning av gevinst og tap på kortsiktige fordringer og gjeld i utenlandsk valuta, skal man bruke kursen ved regnskapsårets slutt.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 20. desember 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2005), 19 nov 2004 nr. 73 (ikr. 1 jan 2006 iflg. vedtak 1 des 2004 nr. 1531), 16 juni 2006 nr. 29 (f o m inntektsåret 2006), 20 des 2018 nr. 102 (med virkning fra inntektsåret 2018).

Se ogsåSkatteloven § 14-5 første leddomtalt i 1 kilde →

§ 14-5

Nærmere om tidfesting av varekostnad, opp- og nedskriving av fordringer m.v

(1) Denne paragraf gjelder for virksomhet som det er fastsatt bokføringsplikt for i lov eller med hjemmel i lov. (2) Varebeholdning vurderes etter følgende regler: a) Verdien settes til anskaffelsesverdi, eller tilvirkningsverdi for vare som er tilvirket av skattyteren, herunder vare som er tilvirket etter bestilling. Til tilvirkningsverdi regnes kostpris for råstoff, halvfabrikata, hjelpestoff og produksjonslønn. b) Ved verdsettelse av ikke-individualiserbare varer anses de først anskaffede varer å være realisert først. c) Ved fastsettelse av inntekten skal det ikke tas hensyn til opp- eller nedskrivning av verdien av beholdning av varer og varekontrakter. d) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd og kan herunder gi bestemmelser som avviker fra reglene i c for 1) bokhandler- og forlagsbransjen, 2) kunstnere som tilvirker kunstverk uten fysisk bruksformål, 3) innkjøpt buskap, herunder verpehøner og kyllinger. (3) Tilvirkningskontrakt som ikke er fullført, verdsettes etter reglene for tilvirkning etter bestilling, jf. annet ledd a. Bestemmelsen i foregående punktum gjelder uavhengig av den tidsmessige plassering av inntekter og fradrag på slik tilvirkningskontrakt i skattyterens årsregnskap. (4) For opp- eller nedskrivning av fordringer gjelder: a) Ved fastsettelse av inntekten skal det – bortsett fra unntakene i b, c og f – ikke tas hensyn til opp- eller nedskrivning av verdien av fordringer. b) Tap på utestående kundefordringer kan nedskrives med virkning for inntektsfastsettelsen. Nedskrivningen beregnes ved hjelp av en nedskrivningsfaktor som settes lik forholdet mellom 1) endelig konstatert tap på kundefordringer fratrukket merverdiavgift i løpet av det inntektsåret nedskrivningen gjelder og i det foregående året, og 2) de siste to års kredittsalg, fratrukket merverdiavgift, multiplisert med et faktortall som fastsettes av departementet. c) Nedskrivningsbeløpet etter b beregnes ved å multiplisere nedskrivningsfaktoren med kundefordringsmassen ved årets utløp, medregnet merverdiavgift. Andre avgifter som skattyteren vil få refundert av det offentlige ved tap på kundefordringer, skal ikke medregnes. d) I stedet for fradrag etter b gis det i ny virksomhet fradrag med to prosent av fordringsmassen ved utgangen av etableringsåret og de to påfølgende inntektsårene. e) Nedskrivningsbeløp etter b, c og d tas til inntekt ved utløpet av det påfølgende inntektsåret, i den utstrekning beløpet ikke motsvarer tap i inntektsåret. Ny avsetning foretas i tilfelle etter forholdene på dette tidspunkt. f) Dette ledd omfatter ikke finansforetak som etter finansforetaksloven har konsesjon til å yte kreditt og stille garantier for egen regning. g) Institusjoner som nevnt under f, kan føre til fradrag tap på utlån og garantier som er ført til kostnad i årsregnskapet i samsvar med regnskapslovgivningens regler. Departementet kan gi forskrift om overgangsregler og om utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i første punktum ved anvendelse av endrede regnskapsregler om behandling av utlån og garantier i årsregnskapet, herunder gi bestemmelser om at beregnede og resultatførte renteinntekter etter nevnte regnskapsregler, skal legges til grunn ved beskatningen. h) For institusjoner nevnt under f som kan føre til fradrag tap på utlån og garantier som er ført til kostnad i årsregnskapet i samsvar med regnskapslovgivningens regler i g, som går over til anvendelse av IFRS 9 og der det oppstår en differanse i utgående tapsavsetninger beregnet etter IAS 39 eller utlånsforskriften, sammenlignet med de inngående tapsavsetningene beregnet etter IFRS 9, gjelder følgende: 1) Økte tapsavsetninger knyttet til tap på utlån og garantier som føres direkte mot egenkapitalen i forbindelse med implementering av IFRS 9, jf. regnskapsloven § 4-3 annet ledd og IAS 8, kan fradras i sin helhet i overgangsåret. 2) Reduserte tapsavsetninger knyttet til tap på utlån og garantier som føres direkte mot egenkapitalen i forbindelse med implementering av IFRS 9, jf. regnskapsloven § 4-3 annet ledd og IAS 8, skal inntektsføres i sin helhet i overgangsåret. 3) Institusjoner som gikk over til IFRS 9 i regnskapsåret 2018, kan fradra økte tapsavsetninger og skal inntektsføre reduserte tapsavsetninger i inntektsåret 2019. i) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd og kan herunder bestemme at d ikke skal gjelde i nærmere bestemte tilfeller hvor det erfaringsmessig er ubetydelige tap på utestående kundefordringer. (5) a) Fordring og gjeld i utenlandsk valuta som forfaller mer enn ett år etter utløpet av det regnskapsåret fordringen eller gjeldsposten er ervervet i, vurderes etter følgende regler: 1) Fordringen kan ikke vurderes etter lavere kurs enn den laveste av kursene på årsoppgjørstidspunktet og ervervstidspunktet. 2) Gjeld kan ikke vurderes etter høyere kurs enn den høyeste av kursene på [års]oppgjørstidspunktet og tidspunktet for låneopptak. 3) Urealisert valutatap motregnes mot urealisert valutagevinst. b) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd. (6) Departementet kan gi forskrift om at grupper av skattytere uavhengig av regnskapsloven og bokføringsloven skal ta hensyn til endringer i varebeholdning, utestående fordringer og gjeld.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2000 nr. 111 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2000 nr. 117 (f o m inntektsåret 2000), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2005), 19 nov 2004 nr. 73 (ikr. 1 jan 2006 iflg. vedtak 1 des 2004 nr. 1531), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2005), 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 20 des 2018 nr. 102, 20 des 2018 nr. 102 (med virkning fra inntektsåret 2018), 20 des 2019 nr. 94 som endret ved lov 23 juni 2020 nr. 109 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2019).

Se ogsåRegnskapsloven § 4-3referert av 20 →

§ 14-6

Fremføring av underskudd

(1) Det gis fradrag for underskudd som omfattes av § 6-3 første ledd, som skattyteren har hatt i et forutgående år. Underskudd i et tidligere år skal være fratrukket i sin helhet før det gis fradrag for underskudd i et senere år. (2) Hvis skattyter åpner offentlig akkordforhandling eller oppnår underhåndsakkord med en eller flere av sine kreditorer, kan underskudd for inntektsåret og tidligere år bare kreves fratrukket for den del som overstiger det ettergitte gjeldsbeløpet. (3) Blir skattyters bo behandlet som konkursbo, kan underskudd for inntektsåret og tidligere år bare kreves fratrukket med inntil det beløp skattyter tilbakebetaler til kreditorene av udekket gjeld etter konkursen. (4) Det gis ikke fradrag i et senere år for underskudd ved virksomhet som nevnt i § 2-39 oppstått i inntektsåret 2012. Første punktum gjelder likevel ikke den delen av underskuddet som skyldes tap pådratt ved realisasjon av formuesobjekt før 15. juni 2012. (5) Retten til fradrag for underskudd faller bort for den del det er mottatt konsernbidrag for etter § 10-4 tredje ledd.

Underskudd fra tidligere år kan trekkes fra i senere år. Det er regler for hvordan dette begrenses ved gjeldsforhandlinger, konkurs eller mottatte konsernbidrag.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Endringshistorikk (14)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2005), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2012), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015, se dens X), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåSkatteloven § 6-3Skatteloven § 2-39Skatteloven § 10-4omtalt i 9 kilder →referert av 12 →

§ 14-7

Tilbakeføring av underskudd

(1) Når det ved opphør av en virksomhet er et udekket underskudd som er oppstått i det året da virksomheten opphører, skal skattefastsettingen for det foregående, og om nødvendig også for det nest foregående, året endres, idet det i inntekten for disse år gis fradrag for det udekkede underskuddet. Er underskuddet oppstått i året forut for opphørsåret, skal skattefastsettingen for det foregående året endres tilsvarende. (2) Første ledd gjelder tilsvarende når et underskudd står udekket ved oppløsning av et selskap eller annen skattepliktig innretning.

Hvis en virksomhet eller et selskap avsluttes med et udekket underskudd, kan dette underskuddet føres tilbake til tidligere år. Dette gir rett til fradrag i inntekten for tidligere år, slik at skatten endres.AI

Endret 21. juni 2017 · i kraft 21. juni 2017
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2005), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015, se dens X), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78.

omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 14-8

Tidfesting av inntekt ved uforklart formuesøkning

Uforklart formuesøkning kan regnes som inntekt for det året da det er konstatert at den er til stede, hvis skattyteren ikke godtgjør at økningen er lagt opp av inntekt som skal skattlegges i tidligere år.

Hvis formuen din øker uten at du kan forklare hvor pengene kommer fra, kan dette bli regnet som inntekt. Det gjelder for det året det blir oppdaget at formuen har økt.AI

Endret 12. desember 2005 · i kraft 9. desember 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006, tidligere § 14-9).

SSærregler om tidfesting

§ 14-20

Gjeldsrenter

(1) Denne paragraf gjelder ikke for virksomhet som det er fastsatt bokføringsplikt for i lov eller med hjemmel i lov. (2) For påløpte renter som ikke er betalt ved forfall gjelder følgende unntak fra § 14-2: a) For fordringshaveren: 1) Renter som er forfalt og ikke betalt i det år rentene er påløpt inntektsbeskattes i det år betaling skjer. 2) Fordringshavere som er skattlagt for påløpte renter som forfaller i senere år, gis fradrag i forfallsåret for rentebeløp som ikke er betalt ved utløpet av forfallsåret. Beløpet skattlegges i det senere år når betaling skjer. b) For skyldneren: 1) Renter som er forfalt og ikke betalt i det år rentene er påløpt kommer til fradrag i det år betaling skjer. 2) Skyldnere som har fått fradrag for påløpte renter som forfaller i senere år, gis et inntektstillegg i forfallsåret for rentebeløp som ikke er betalt ved utløpet av forfallsåret. Beløpet kommer til fradrag i det senere år når betaling skjer. c) Dette ledd gjelder tilsvarende for fordringshaverens og skyldnerens dødsbo. (3) For renter av gjeld til Statens lånekasse for utdanning gjelder § 14-3 tredje ledd tilsvarende.

Reglene bestemmer når renter skal skattlegges eller gis fradrag dersom rentene ikke er betalt ved forfall. For både den som har lånt ut penger og den som har lånt, skjer beskatning eller fradrag i det året betalingen faktisk finner sted.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 nov 2004 nr. 73 (ikr. 1 jan 2006 iflg. vedtak 1 des 2004 nr. 1531).

Se ogsåSkatteloven § 14-2Skatteloven § 14-3 første ledd

§ 14-21

Inntekt av sparedelen av livsforsikring

Avkastning av sparedelen av livsforsikring (kapitalforsikring) skattlegges i året etter opptjeningsåret.

Avkastning fra sparedelen av en livsforsikring skattlegges ikke med en gang. Skatten beregnes og betales i året etter at avkastningen ble opptjent.AI

§ 14-22

Inntekt av pelsdyroppdrett

Drives oppdrett av pelsdyr av en enkelt eier eller av ansvarlig selskap, regnes inntekt ved salg av pelsdyr eller skinn for oppebåret i det året da salget fant sted eller skinnet ble markedsført. Dyr eller skinn regnes som solgt for deres antatte verdi når de blir overført til en annen kommune.

Inntekt fra pelsdyroppdrett regnes som opptjent i det året salget skjer eller skinnet blir markedsført. Hvis dyr eller skinn flyttes til en annen kommune, regnes de som solgt for sin antatte verdi.AI

§ 14-23

Renteelement ved mengdegjeldsbrev

(1) Innehaver av mengdegjeldsbrev inntekts- eller fradragsfører renteelement som ligger i at mengdegjeldsbrevet skal innfris til en høyere eller lavere kurs enn kursen på ervervstidspunktet i det året mengdegjeldsbrevet er realisert. (2) Utsteder av mengdegjeldsbrev inntekts- eller fradragsfører renteelement som nevnt i første ledd i det året mengdegjeldsbrevet er innfridd.

Regelen bestemmer når man skal føre renteelementet fra et mengdegjeldsbrev som inntekt eller fradrag. Dette skal skje i det året brevet blir realisert eller innfridd.AI

Endret 13. desember 2013 · i kraft 13. desember 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014 for mengdegjeldsbrev utstedt fra og med 1 jan 2014).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 14-24

Gevinst og tap ved realisasjon av verdipapir dekket ved lån

Gevinst og tap ved realisasjon av verdipapir dekket ved lån (dekket shortsalg) inntektsføres eller fradragsføres når verdipapiret anses realisert etter § 9-12 første ledd.

Gevinst eller tap ved salg av verdipapirer som er dekket ved lån skal føres som inntekt eller fradrag. Dette skjer på det tidspunktet verdipapiret anses som realisert.AI

Endret 6. juni 2003 · i kraft 6. juni 2003
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 6 juni 2003 nr. 36 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1588).

Se ogsåSkatteloven § 9-12

§ 14-25

Gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting

Gevinst og tap på eiendel som nevnt i § 10-70 annet ledd tas til inntekt eller fradras siste dag før skatteplikten til riket opphører etter bestemmelsene i § 2-1 tredje ledd eller da skattyter skal anses bosatt i en annen stat etter skatteavtale.

Gevinst eller tap på aksjer og andeler skal regnes som inntekt eller fradrag den siste dagen før man slutter å være skattepliktig til Norge. Dette gjelder også når man anses som bosatt i en annen stat etter en skatteavtale.AI

Endret 15. desember 2006 · i kraft 15. desember 2006
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007).

Se ogsåSkatteloven § 10-70 første leddSkatteloven § 2-1 første leddreferert av 1 →

§ 14-26

Gevinst og tap på eiendeler og forpliktelser ved utflytting av selskap

Gevinst og tap på eiendel og forpliktelse som nevnt i § 10-71 tas til inntekt eller fradras siste dag før skatteplikten til riket opphører etter § 2-2 første ledd eller da selskapet skal anses som hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale.

Når et selskap flytter ut av landet, skal gevinst og tap på eiendeler og forpliktelser regnes som inntekt eller fradrag. Dette skjer den siste dagen før selskapet slutter å være skattepliktig til riket eller regnes som hjemmehørende i en annen stat.AI

Endret 12. desember 2008 · i kraft 12. desember 2008
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2007 for selskaper som opphører å være skattemessig hjemmehørende i riket etter skatteloven § 2-2 eller skatteavtale med annen stat etter 4 okt 2007), endret ved lov 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2008).

Se ogsåSkatteloven § 10-71 første leddSkatteloven § 2-2 første leddomtalt i 1 kilde →

§ 14-27

Gevinst og tap på eiendeler mv. som tas ut av norsk beskatningsområde

Gevinst og tap på eiendel eller forpliktelse som nevnt i § 9-14 tredje ledd tas til inntekt eller fradras siste dag før eiendelen eller forpliktelsen er tatt ut av norsk beskatningsområde etter bestemmelsene i § 9-14 annet ledd.

Når en eiendel eller forpliktelse tas ut av det norske beskatningsområdet, skal gevinst eller tap regnes som inntekt eller fradrag. Dette skal skje den siste dagen før uttaket finner sted.AI

Endret 21. juni 2017 · i kraft 21. juni 2017
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2008).

Se ogsåSkatteloven § 9-14 første leddreferert av 2 →

§ 14-28

Tidfesting for forsikringsforetak og pensjonsforetak

(1) Regnskapslovgivningens regler legges til grunn ved tidfestingen av inntekter og kostnader, herunder gevinst og tap, knyttet til investeringsvalg- og kollektivportefølje i livsforsikringsforetak og pensjonsforetak, jf. § 8-5 fjerde ledd. (2) Fradrag for premie til skadeforsikring skal tidfestes til det inntektsåret forsikringsdekningen gjelder for. (3) Premieinntekt i skadeforsikringsforetak inntektsføres ved forfall.

Reglene bestemmer når inntekter og kostnader for forsikrings- og pensjonsforetak skal føres i regnskapet. For skadeforsikring skal fradrag for premie føres i det året dekningen gjelder, mens premieinntekt føres når den forfaller.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 20. desember 2018
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2018 nr. 102 (med virkning fra inntektsåret 2018).

Se ogsåSkatteloven § 8-5 første leddomtalt i 1 kilde →

§ 14-29

Tilskudd og erstatninger ved produksjon av mat og fôr i jordbruk og hagebruk

(1) Tilskudd eller erstatning knyttet til produksjon av mat og fôr i jordbruk og hagebruk som skal dekke inntektsbortfall, kan fordeles til beskatning med et likt beløp over de årene inntekten bortfaller. (2) Skal slike ytelser benyttes til å dekke kostnader, kan skattlegging utsettes til kostnaden påløper. (3) Tilskudd til driftsomstilling eller erstatning som benyttes til investeringer, kan nedskrives på disse investeringene. Skattlegging kan utsettes til investeringene skjer og nedskrivning kan foretas. (4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Reglene bestemmer når tilskudd og erstatninger i jord- og hagebruk skal skattlegges. Avhengig av om pengene skal dekke tapt inntekt, utgifter eller investeringer, kan skattleggingen fordeles eller utsettes.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2022 nr. 105 (med virkning fra inntektsåret 2022).

omtalt i 1 kilde →

Fellesregler for avskrivning

§ 14-30

Tidspunkt for erverv av driftsmiddel

Driftsmiddel som avskrives etter bestemmelsene i dette kapittel anses som ervervet ved levering. Driftsmiddel som skattyteren selv tilvirker, anses som ervervet når det er ferdig.

Regelen bestemmer når et driftsmiddel regnes som anskaffet. Dette skjer ved levering, eller når tingen er ferdig dersom man har laget den selv.AI

referert av 2 →

§ 14-40

Hvilke driftsmidler som kan saldoavskrives

(1) Følgende driftsmidler avskrives etter §§ 14-41 til 14-48: a) Varige og betydelige driftsmidler. Et driftsmiddel regnes som varig når det ved ervervet antas å ha en brukstid på minst tre år. Det regnes som betydelig når kostpris er 30 000 kroner eller høyere, inkludert merverdiavgift dersom det ikke foreligger fradragsrett. b) Ervervet forretningsverdi med kostpris på 30 000 kroner eller høyere. (2) Driftsmiddel med kortere brukstid enn tre år eller lavere kostpris enn 30 000 kroner kan fradragsføres i anskaffelsesåret eller avskrives. (3) Påkostning på driftsmiddel som avskrives, skal føres inn på saldo selv om påkostningen er mindre enn 30 000 kroner.

Reglene bestemmer hvilke utstyr og verdier i en bedrift som skal avskrives over tid, og hva som kan utgiftsføres med en gang. Dette gjelder for utstyr med en viss verdi og forventet levetid, samt kjøpte forretningsverdier.AI

Endret 20. desember 2023 · i kraft 20. desember 2023
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 6 juni 2003 nr. 36 (f o m inntektsåret 2003), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 14-41 første leddSkatteloven § 14-48 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 12 →

§ 14-41

Avskrivningsgrupper (saldogrupper)

(1) Driftsmidler som avskrives etter § 14-40, inndeles i følgende saldogrupper: a) kontormaskiner o.l. b) ervervet forretningsverdi c) vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede d) personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.v. e) skip, fartøyer, rigger m.v. f) fly, helikopter g) anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak, og slike driftsmidler benyttet i annen virksomhet h) bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v. Som anlegg regnes blant annet tekniske hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv., herunder renseanlegg, trykkluftanlegg, kjølesystem og lignende. Som anlegg regnes også frukt- og bærfelt. i) forretningsbygg. j) fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. Departementet kan gi forskrift om avgrensning av fast teknisk installasjon. (2) Når de enkelte delene av et bygg kan henføres til forskjellige avskrivningsgrupper eller ikke er avskrivbare (kombinerte bygg), bedømmes bygget under ett i forhold til spørsmålet om avskrivning på grunnlag av leieverdien for de forskjellige delene. Er bygget delt opp i eierseksjoner, bedømmes hver eierseksjon for seg. (3) Bygningsmessig arbeid ved montering av produksjonsmaskineri kan avskrives sammen med dette i gruppe d. (4) Driftsmidler som inngår i gruppe a, b, c og d avskrives under ett. Grupperingen foretas for hver av skattyterens næringer, jf. § 14-42 første ledd, og for hver kommune når samme næring drives i flere kommuner, jf. § 14-45 første ledd. I gruppene e, f, g, h og i føres hvert enkelt driftsmiddel på egen saldo. Driftsmidler som inngår i gruppe j skal avskrives under ett for hver bygning.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2002), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009, se dens X), 19 juni 2009 nr. 54 (f o m inntektsåret 2009), 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020).

Se ogsåSkatteloven § 14-40Skatteloven § 14-42Skatteloven § 14-45referert av 15 →

§ 14-42

Grunnlag for avskrivning og inntektsføring av negativ saldo

(1) Hver saldo, jf. § 14-41, er ett avskrivningsgrunnlag eller grunnlag for inntektsføring av negativ saldo. (2) Saldoen består av saldo etter foregående års avskrivninger eller inntektsføring av negativ saldo, med a) tillegg av summen av kostpris for driftsmidler m.v. som er ervervet i løpet av inntektsåret. Bidrag til erverv av driftsmiddel fra staten, en kommune eller et selskap med offentlig støtte, skal trekkes fra i kostprisen. Det samme gjelder beløp som skal fradras etter særskilt bestemmelse i lov eller forskrift. Fradrag skal likevel ikke gjøres for følgende tilskudd innenfor det geografiske området for distriktsrettet investeringsstøtte: 1) distriktsrettet investeringsstøtte etter regelverk under Kommunal- og distriktsdepartementet, og 2) tilskudd til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr etter forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket av 19. desember 2014 nr. 1816, b) fradrag for nedskrivning etter § 14-44 annet ledd, c) korreksjon for inntekts- og kostnadsføring etter § 14-47. (3) I kombinerte bygg holdes eierens egen boligdel utenfor saldo. Ved utskillelsen settes verdien til den del av byggets nedskrevne verdi som svarer til forholdet mellom leieverdiene.

Bestemmelsen forklarer hvordan man beregner grunnlaget for avskrivning og inntektsføring av negative saldoer. Den beskriver hva som skal legges til og trekkes fra i saldoen, inkludert hvordan offentlige bidrag håndteres og hvordan boligdel i kombinerte bygg behandles.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 46, 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 19 des 2014 nr. 80 (ikr. 1 juli 2014), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2015), 22 juni 2022 nr. 73 (med virkning fra inntektsåret 2022), 16 juni 2023 nr. 47 (med virkning fra inntektsåret 2023).

Se ogsåSkatteloven § 14-41 første leddSkatteloven § 14-44 første leddSkatteloven § 14-47omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 14-43

Avskrivningssatser

(1) Saldo for driftsmidler m.v. som nevnt i § 14-41 første ledd kan avskrives med inntil følgende sats: a) kontormaskiner og lignende – 30 prosent b) ervervet forretningsverdi – 20 prosent c) vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede – 24 prosent d) personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 20 prosent. e) skip, fartøyer, rigger m.v. – 14 prosent f) fly, helikopter – 12 prosent g) anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak, og slike driftsmidler benyttet i annen virksomhet – 5 prosent h) bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv. – 4 prosent i) forretningsbygg – 2 prosent j) fast teknisk installasjon i bygninger – 10 prosent. (2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for bygg med en så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 10 prosent. Det samme gjelder for anlegg med en brukstid på ikke over 20 år fra det er nytt. (3) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for husdyrbygg i jord- og skogbruk. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 6 prosent. Når de enkelte delene av et bygg kan henføres til forskjellige avskrivningsgrupper eller avskrivningssatser, eller ikke er avskrivbare, kan bygget avskrives med forhøyet sats for husdyrbygg dersom 50 prosent eller mer av bygningens areal benyttes til dette formål. Departementet kan gi forskrift om avgrensning av husdyrbygg i jord- og skogbruk. Forhøyet avskrivningssats gjelder også for frukt- og bærfelt. Fruktfelt kan avskrives med 10 prosent. Bærfelt kan avskrives med 20 prosent. (4) – – – (5) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d, som er ervervet fra og med det tidspunktet Kongen bestemmer og ut inntektsåret 2020, kan i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris i inntektsåret 2020. Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d, jf. § 14-40 tredje ledd. Avskrivning etter første punktum gjelder ikke ved erverv av driftsmidler fra nærstående part. Som nærstående part anses part definert som nærstående etter skatteloven § 6-41 femte ledd. Departementet kan i forskrift gi regler om utfylling og gjennomføring av dette ledd. (6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler, herunder regler om utfylling, gjennomføring og ikraftsetting, om hvilke skip som kan føres på ny midlertidig skattemessig saldo for skip i nærskipsfart med virkning for inntektsåret 2020. Ny midlertidig skattemessig saldo for skip i nærskipsfart kan ikke gjelde for skip ervervet fra nærstående part. Som nærstående part anses part definert som nærstående etter skatteloven § 6-41 femte ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 15 des 2000 nr. 95 (f o m inntektsåret 2000), 15 juni 2001 nr. 44 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2002), 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009). 27 feb 2009 nr. 9 (for inntektsåret 2009), 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014), 19 des 2014 nr. 80, 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015, se dens XIII), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017), 20 des 2016 nr. 111 som endret ved lov 19 des 2017 nr. 129 (ikr. 26 jan 2018 med virkning f o m inntektsåret 2017 iflg. res. 26 jan 2018 nr. 107), 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020), 23 juni 2020 nr. 103 (med virkning for inntektsåret 2020), 23 juni 2020 nr. 103 (i kraft 20 juli 2020 iflg. forskrift 29 sep 2020 nr. 1900 med virkning for inntektsåret 2020), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 14-41 første leddSkatteloven § 14-40Skatteloven § 6-41 første leddreferert av 8 →

§ 14-44

Gevinst og tap ved realisasjon m.v. av driftsmiddel som saldoavskrives

(1) Ved realisasjon av driftsmiddel som saldoavskrives, kan skattyteren ta hele eller deler av vederlaget til inntekt i realisasjonsåret. Følgende tilskudd innenfor det geografiske området for distriktsrettet investeringsstøtte regnes som en del av vederlaget ved realisasjon av driftsmidlet innen fem år etter at det ble ervervet: a) distriktsrettet investeringsstøtte etter regelverk under Kommunal- og distriktsdepartementet, og b) tilskudd til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr etter forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket av 19. desember 2014 nr. 1816. (2) Ved realisasjon av driftsmiddel mv. i saldogruppe a til d, samt j, jf. § 14-41 første ledd, skal vederlaget så langt det ikke er inntektsført, nedskrives på saldoen for driftsmidlet. Ved realisasjon av egenutviklet forretningsverdi nedskrives vederlaget på saldoen for ervervet forretningsverdi så langt beløpet ikke er inntektsført. (3) Ved realisasjon av driftsmiddel i saldogruppe e til i skal gevinst eller tap føres på gevinst- og tapskontoen, jf § 14-45. Også negativ saldo på saldogruppe b føres på gevinst- og tapskontoen. Ved beregning av gevinst eller tap holdes beløp inntektsført etter første ledd utenfor. (4) For gevinst på driftsmiddel i saldogruppe e til i realisert ved brann eller annen ulykke eller ved ekspropriasjon m.v. gjelder § 14-70 så langt den passer. For driftsmidler i saldogruppe j gjelder reglene om betinget skattefritak så langt de passer for eventuell negativ saldo som oppstår som følge av nedskrivning av saldo for driftsmidlene. Hvis skattyteren ikke oppfyller vilkårene for gjenanskaffelse, skal 20 prosent av gevinsten (evt. negativ saldo i saldogruppe j), eller en forholdsmessig del av den, skattlegges i det inntektsåret fristen løper ut. Den resterende gevinsten (evt. negativ saldo i saldogruppe j) skal i samme inntektsår føres på gevinst- og tapskontoen, jf. § 14-45. (5) Første til (4) gjelder tilsvarende ved uttak av driftsmiddel som avskrives etter §§ 14-40 til 14-48 og 18-6. (6) Gevinst ved realisasjon av hel buskap på gårdsbruk ved opphør av driftsgren kan legges til gevinst- og tapskontoen etter reglene i § 14-45.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2002), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009), 19 juni 2009 nr. 54 (f o m inntektsåret 2009), 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 19 des 2014 nr. 80 (ikr. 1 juli 2014), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2015), 22 juni 2022 nr. 73 (med virkning fra inntektsåret 2022), 16 juni 2023 nr. 47 (med virkning fra inntektsåret 2023).

Se ogsåSkatteloven § 14-41 første leddSkatteloven § 14-45Skatteloven § 14-70 første leddSkatteloven § 14-40referert av 7 →

§ 14-45

Gevinst- og tapskonto

(1) Skattyteren skal føre gevinst- og tapskonto særskilt for hver næring og for hver kommune som skattyteren er skattepliktig til, og som skal tilordnes gevinst eller tap undergitt stedbunden skattlegging etter § 3-3. (2) Grunnlaget for årets inntekts- eller kostnadsføring er saldo fra forrige år etter inntekts- eller kostnadsføring, tillagt gevinster ved realisasjon av driftsmidler i gruppe e til i i inntektsåret, jf § 14-44 tredje ledd, samt den delen av gevinst som ikke skal inntektsføres direkte etter § 14-44 (4). Tilsvarende skal tap ved realisasjon av driftsmidler i gruppe e til i i året fradras i saldoen. Er vederlaget inntektsført direkte, skal resterende saldo for driftsmidlet fradras. Saldoen skal videre korrigeres med inntekts- og fradragsføring etter § 14-47. Saldoen tillegges også gevinst i form av negativ saldo fra saldogruppe b, jf. § 14-44 tredje ledd annet punktum. (3) Saldoen skal tillegges gevinster som ikke er inntektsført og fradras tap på driftsmidler som nevnt i § 14-53. (4) Er saldoen positiv skal minst 20 prosent av saldoen inntektsføres. Er saldoen negativ skal inntil 20 prosent fradragsføres.

Reglene beskriver hvordan man skal føre en gevinst- og tapskonto for næringsvirksomhet. Kontoen brukes til å holde styr på gevinster og tap ved salg av driftsmidler, og bestemmer hvor mye som skal føres som inntekt eller fradrag hvert år.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 20. desember 2018
Endringshistorikk (11)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2002), 9 mai 2008 nr. 23 (f o m inntektsåret 2008), 19 juni 2015 nr. 52 (ikr. 9 sep 2016 med virkning fra inntektsåret 2015, iflg. res. 9 sep 2016 nr. 1049).

Se ogsåSkatteloven § 3-3 første leddSkatteloven § 14-44 første leddSkatteloven § 14-47Skatteloven § 14-53omtalt i 3 kilder →referert av 10 →

§ 14-46

Inntektsføring av negativ saldo

For inntektsår hvor saldo i gruppe a, c, d og j, fastsatt i henhold til § 14-42, er negativ, skal en andel minst tilsvarende gruppens maksimale avskrivningssats inntektsføres.

Hvis saldoen i gruppe a, c, d eller j er negativ, må en del av dette beløpet føres som inntekt. Beløpet som skal inntektsføres skal være minst like stort som gruppens maksimale avskrivningssats.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 19. juni 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 54 (f o m inntektsåret 2009).

Se ogsåSkatteloven § 14-42referert av 2 →

§ 14-47

Rest på saldo

(1) Avskrivningsgrunnlag og tapssaldo på gevinst- og tapskonto som ved utløpet av inntektsåret, før reduksjon med årets fradragsføring, er mindre enn 30 000 kroner, kan i sin helhet fradragsføres i dette året. (2) Negativ saldo i gruppe a, c, d og j og gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto som ved utløpet av inntektsåret, før årets inntektsføring, er mindre enn 30 000 kroner, skal i sin helhet inntektsføres dette året.

Små beløp på avskrivningsgrunnlag, tapssaldo eller gevinstsaldo kan føres i sin helhet i samme år. Dette gjelder når beløpet er mindre enn 30 000 kroner ved utløpet av inntektsåret.AI

Endret 20. desember 2023 · i kraft 20. desember 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 54 (f o m inntektsåret 2009), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024).

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 14-48

Oppgjør ved dødsfall eller ved oppløsning (likvidasjon) av selskap

(1) Før dødsbo under offentlig skifte sluttes, skal negativ saldo i gruppe a, c, d og j, samt gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto, føres til inntekt. Tilsvarende skal tapssaldo på gevinst- og tapskonto og positiv saldo i gruppe a, c, d og j hvor tilhørende driftsmiddel er realisert, føres til fradrag. Første og annet punktum gjelder ikke så langt skatteposisjoner som nevnt er overtatt av arving etter reglene i § 9-7. (2) Første ledd gjelder tilsvarende ved fullstendig likvidasjon av aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet skattepliktig selskap eller innretning, og ved oppløsning av selskap som nevnt i § 2-2 annet ledd. Første ledd gjelder ikke for negativ saldo i gruppe a, c, d og j eller gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto, ved likvidasjon etter norsk selskapsrett av selskap mv. som tidligere er utflyttet, jf. skatteloven § 10-71 første ledd. (3) Første ledd gjelder også tilsvarende ved opphør av skatteplikt etter bestemmelsene i §§ 2-1 til 2-4. Gjelder opphøret deltaker som omfattes av § 2-2 annet ledd, skal inntekts- og fradragsføring skje med slik andel som etter det underliggende rettsforhold må tilordnes deltakeren. Inntekts- og fradragsføring etter det foregående punktum påvirker ikke grunnlaget for fastsettelse av alminnelig inntekt etter § 10-41. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder om avregning dersom skatteplikt inntrer på nytt. (4) Tredje ledd gjelder ikke for negativ saldo i gruppe a, c, d og j, og heller ikke for gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto, når skattyter er eller blir hjemmehørende i annen stat i EØS, unntatt for selskap mv. som er eller blir hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS og som etter flyttingen ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b. Bestemmelsene i §§ 14-45 til 14-47 gjelder for inntektsføring av negativ saldo i gruppe a, c, d og j og gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto etter utflyttingen. Det må stilles sikkerhet svarende til skatteforpliktelsen, i form av bankgaranti, pant i verdipapirer eller annen betryggende sikkerhet, dersom det ved flyttingen eller på et senere tidspunkt foreligger en reell risiko for at skattekravet ikke kan inndrives. Kravet til sikkerhetsstillelse fastsettes av Skattedirektoratet. Avgjørelsen av om det foreligger reell risiko som nevnt i tredje punktum, treffes med endelig virkning av Skattedirektoratet. Dersom det ikke lenger foreligger reell risiko som nevnt i tredje punktum, skal Skattedirektoratet etter krav fra skattyteren treffe avgjørelse om at sikkerhetsstillelse ikke er påkrevet. Dersom kravet om betryggende sikkerhet i et senere inntektsår ikke lenger er oppfylt, skal negativ saldo i gruppe a, c, d og j og gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto inntektsføres i sin helhet dette året. Tredje ledd gjelder tilsvarende for skattyter som tidligere er utflyttet, og som blir hjemmehørende utenfor EØS, samt for selskap mv. som er eller blir hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS og ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b. (5) Tredje ledd gjelder ikke ved fusjon og fisjon som nevnt i § 11-11 første ledd, unntatt når ett eller flere av selskapene som deltar i fusjonen eller fisjonen er hjemmehørende utenfor EØS, eller hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS og ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b. Bestemmelsene i fjerde ledd annet til sjuende punktum gjelder tilsvarende.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 117 (f o m inntektsåret 2000), 19 juni 2009 nr. 54 (f o m inntektsåret 2009), 24 juni 2011 nr. 23 (f o m inntektsåret 2011), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014, se dens VIII), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2014).

Se ogsåSkatteloven § 9-7 første leddSkatteloven § 2-2 første leddSkatteloven § 10-71 første leddSkatteloven § 2-1 første leddreferert av 8 →

§ 14-50

Avskrivning av tidsbegrensede rettigheter

Tidsbegrenset rettighet avskrives med like store årlige beløp over driftsmidlets levetid. Høyere årlig avskrivningsfradrag gis bare hvis verdifallet åpenbart skjer hurtigere.

Rettigheter med en tidsbegrensing skal skrives ned med samme beløp hvert år i rettighetens levetid. Det er kun mulig å få et høyere årlig fradrag dersom verdien synker betydelig raskere.AI

referert av 1 →

§ 14-51

Avskrivning av vindkraftverk

Driftsmidler i vindkraftverk ervervet fra og med 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021, avskrives med like store årlige beløp over fem år, når arbeid på prosjektet ikke er påbegynt før 19. juni 2015. Det samme gjelder for internt nettanlegg og betongfundament for vindkraftverk. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen, herunder presisere hvilke driftsmidler bestemmelsen skal gjelde for.

Utstyr, nettanlegg og fundamenter i vindkraftverk kjøpt i perioden fra 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021 kan avskrives med like store beløp hvert år over fem år. Dette gjelder dersom arbeidet med prosjektet ikke startet før 19. juni 2015.AI

Endret 9. september 2016 · i kraft 9. september 2016
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2015 nr. 52 (ikr. 9 sep 2016 med virkning fra inntektsåret 2015, iflg. res. 9 sep 2016 nr. 1049), tidligere § 14-51 endret paragrafnummer til § 14-52, endret ved lov 17 juni 2016 nr. 40 (ikr. 9 sep 2016 med virkning fra inntektsåret 2015, iflg. res. 9 sep 2016 nr. 1049).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 14-52

Driftsmidler i bergverksvirksomhet

Ved bergverksdrift gis avskrivning med en passende prosent av den kapitalen som er nedlagt i virksomheten, iberegnet det som er betalt for mineralforekomsten. Ved fastsettelsen av avskrivningsprosenten tas det hensyn til hvor langt tidsrom som antas å ville gå før forekomsten er uttømt.

Bedrifter som driver med bergverk kan få skattefradrag gjennom avskrivning av kapitalen som er brukt i virksomheten. Dette inkluderer betaling for mineralforekomsten. Prosenten for fradraget bestemmes ut fra hvor lenge det antas at forekomsten varer.AI

Endret 9. september 2016 · i kraft 9. september 2016
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 52 (ikr. 9 sep 2016 iflg. res. 9 sep 2016 nr. 1049, tidligere § 14-51).
§ 14-53

Gevinst og tap ved realisasjon m.v. av driftsmidler som ikke kan saldoavskrives

Gevinst ved realisasjon og uttak av driftsmidler i virksomhet som ikke kan saldoavskrives, kan helt eller delvis tas til inntekt i realisasjonsåret. I den grad gevinsten ikke er inntektsført, legges den til gevinst- og tapskontoen etter reglene i § 14-45, med mindre annet følger av særlig lov eller forskrift. Tap ved realisasjon kommer til fradrag i gevinst- og tapskontoen. Dette ledd omfatter ikke verdipapirer, fordringer eller andre finansielle eiendeler.

Når driftsmidler som ikke kan saldoavskrives selges eller tas ut av virksomheten, kan gevinsten regnes som inntekt i samme år. Gevinst som ikke inntektsføres, eller tap ved salg, føres på gevinst- og tapskontoen.AI

Endret 9. september 2016 · i kraft 9. september 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 52 (ikr. 9 sep 2016 iflg. res. 9 sep 2016 nr. 1049, tidligere § 14-52).

Se ogsåSkatteloven § 14-45referert av 2 →

§ 14-60

Anvendelsesområde for bestemmelsene om driftsmiddel som tas inn i og ut av norsk beskatningsområde

(1) Bestemmelsene i §§ 14-60 til 14-66 får virkning for driftsmiddel som tas inn i og ut av norsk beskatningsområde. Bestemmelsene gjelder ikke for driftsmiddel som omfattes av petroleumsskatteloven § 3 første ledd b. (2) Med driftsmiddel som tas inn i norsk beskatningsområde, menes driftsmiddel som etter anskaffelsen får slik tilknytning til Norge at norsk skattelovgivning får virkning for inntekter og kostnader knyttet til driftsmidlet. (3) Med driftsmiddel som tas ut av norsk beskatningsområde, menes blant annet: a) driftsmiddel som tilhører skattepliktig etter § 2-1 eller § 2-2, når skatteplikten opphører etter disse bestemmelser eller etter skatteavtale med fremmed stat, b) driftsmiddel som tilhører skattepliktig etter § 2-3, når skattyterens skatteplikt opphører etter denne bestemmelsen eller etter skatteavtale med fremmed stat, eller når driftsmidlets tilknytning til riket eller til virksomhet i riket som nevnt i § 2-3 opphører, og c) driftsmiddel som tilhører utenlandsk selskap eller innretning hvor deltakerne skattlegges etter § 10-61, når norsk kontroll av selskapet eller innretningen opphører. Med skatteplikt som nevnt under a og b likestilles skatteplikt etter petroleumsskatteloven § 2. Selv om vilkårene under a, b eller c er oppfylt, anses et driftsmiddel ikke for tatt ut av norsk beskatningsområde dersom det samtidig gis slik tilknytning som nevnt i annet ledd. Driftsmiddel som tilhører selskap som nevnt i § 10-40 anses tatt ut av norsk beskatningsområde a) ved overføring av andel i selskapet fra deltaker som har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2, til deltaker som ikke har slik skatteplikt og b) når driftsmidlet på annen måte mister tilknytning til Norge slik at norsk skattelovgivning ikke får virkning for inntekter og kostnader knyttet til driftsmidlet. Driftsmiddel som nevnt i foregående punktum anses tatt ut av beskatningsområdet med en forholdsmessig del, svarende til den overførte andelen. (4) Bestemmelsene i §§ 14-62 til 14-64 gjelder bare for driftsmidler som omfattes av §§ 14-40 til 14-48. (5) For driftsmiddel tilhørende skattytere som er skattepliktige til riket etter skatteloven §§ 2-1 eller 2-2, eller som anses hjemmehørende i en annen EØS-stat etter skatteavtale, gjelder bestemmelsene i §§ 14-60 til 14-62 og § 14-65 med følgende unntak: a) Inntaksverdi etter § 14-61 første ledd beregnes ut fra eierens anskaffelsesverdi og maksimale saldoavskrivninger etter bestemmelsene i § 14-43 over skattyters eiertid frem til 1. januar i inntaksåret. b) Avskrivning etter inntak i norsk beskatningsområde beregnes etter bestemmelsene i §§ 14-40 til 14-43. Avskrivning beregnes forholdsmessig for den del av inntaks- og uttaksår som driftsmidlet er i norsk beskatningsområde. c) Ikke-varige og ubetydelig driftsmidler, jf. § 14-40 annet ledd, kan bare fradragsføres i anskaffelsesåret. (6) Bestemmelsene i § 14-63 og § 14-64 gjelder ikke for driftsmiddel tilhørende skattytere som er skattepliktige til riket etter skatteloven §§ 2-1 eller 2-2, eller som anses hjemmehørende i en annen EØS-stat etter skatteavtale.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008), 22 juni 2012 nr. 40, 21 juni 2013 nr. 69 (ikr. 21 juni 2013 med virkning for uttak fra norsk beskatningsområde fra og med 22 juni 2012).

Se ogsåSkatteloven § 14-66Petroleumsskatteloven § 3 første leddSkatteloven § 2-1 første leddSkatteloven § 2-2 første leddreferert av 4 →

§ 14-61

Fastsetting av inntaksverdi

(1) For driftsmiddel som tas inn i norsk beskatningsområde settes inntaksverdien til eierens anskaffelsespris, redusert med beregnede avskrivninger etter § 14-62 første ledd for eiertiden frem til inntakstidspunktet. Anskaffelsesprisen omregnes etter valutakursen på anskaffelsestidspunktet. Har driftsmidlet tidligere vært avskrevet i norsk beskatningsområde, medregnes i stedet disse faktiske avskrivninger for et slikt tidsrom. (2) Inntaksverdien utgjør den nedskrevne verdi som er gjenstand for videre avskrivning i norsk beskatningsområde.

Når et driftsmiddel tas inn i Norge, fastsettes verdien til det eieren betalte minus avskrivninger for tiden før inntak. Denne verdien brukes som grunnlag for videre avskrivninger i Norge.AI

Endret 14. desember 2007 · i kraft 14. desember 2007

Se ogsåSkatteloven § 14-62referert av 3 →

§ 14-62

Lineær avskrivning

(1) Avskrivning med sikte på å fastsette inntaksverdi etter § 14-61 første ledd beregnes lineært ut fra eierens anskaffelsesverdi. Avskrivning beregnes forholdsmessig for del av inntaksår som driftsmidlet ikke er i norsk beskatningsområde. (2) Avskrivning etter inntak i norsk beskatningsområde beregnes lineært. Avskrivning beregnes forholdsmessig for den del av inntaks- og uttaksår som driftsmidlet er i norsk beskatningsområde. (3) Departementet gir forskrift med nærmere regler og satser for lineær avskrivning etter første og annet ledd.

Bestemmelsen forklarer at avskrivninger beregnes lineært basert på hva eieren betalte for driftsmidlet. Det gjøres tilpasninger dersom driftsmidlet bare er i norsk beskatningsområde i deler av året.AI

Endret 12. desember 2008 · i kraft 12. desember 2008

Se ogsåSkatteloven § 14-61referert av 5 →1 forskrift →

§ 14-63

Overgang til saldoavskrivning

(1) Driftsmiddel som avskrives etter bestemmelsene i § 14-62 skal avskrives etter bestemmelsene i §§ 14-40 til 14-48 fra og med det fjerde hele inntektsår som driftsmidlet uten avbrudd er i norsk beskatningsområde. Departementet kan fastsette avvikende minsteperiode etter første punktum for særskilte typer driftsmidler. (2) Dersom skattyteren på forhånd sannsynliggjør at driftsmidlet vil bli i norsk beskatningsområde ut over det fjerde hele inntektsår etter inntakstidspunktet, kan skattyteren kreve at driftsmidlet avskrives etter §§ 14-40 til 14-48 fra og med det inntektsår slik sannsynliggjøring foreligger for. Opplysninger til slik sannsynliggjøring må senest være gitt innen skattyters frist for å levere skattemelding for vedkommende inntektsår.

Reglene bestemmer når et driftsmiddel skal overgå til saldoavskrivning. Dette skjer normalt etter det fjerde hele inntektsåret i norsk beskatningsområde, men det kan i visse tilfeller skje tidligere.AI

Endret 14. desember 2007 · i kraft 14. desember 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

Se ogsåSkatteloven § 14-62Skatteloven § 14-40Skatteloven § 14-48 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 14-64

Inntektsoppgjør ved uttak fra norsk beskatningsområde

(1) Ved uttak av driftsmiddel fra norsk beskatningsområde skal det foretas et inntektsoppgjør etter bestemmelsene i annet til (4) nedenfor. Dette gjelder ikke for driftsmiddel som er avskrevet etter bestemmelsene i § 14-62 annet ledd. (2) Inntektsoppgjør foretas dersom driftsmidlet tas ut innen fire år fra utgangen av det år driftsmidlet ble påbegynt avskrevet av skattyteren etter norske regler, og ikke senere er tatt ut av norsk beskatningsområde. For skip, fartøy, rigger m.v. etter § 14-43 første ledd e er fristen åtte år. Inntektsoppgjør unnlates dersom driftsmidlet tas inn igjen i norsk beskatningsområde av samme eier innen ett år etter uttakstidspunktet. (3) Ved inntektsoppgjøret regnes differansen mellom foretatte avskrivninger i perioden og beregnede avskrivninger etter § 14-62 annet ledd som skattepliktig inntekt for uttaksåret, og inntektsføres for dette året. Negativ differanse gir ikke rett til inntektsfradrag. Ved uttak av driftsmiddel gjennom overføring av andel i selskap som nevnt i § 10-40, jf. § 14-60 tredje ledd fjerde punktum bokstav a, skal inntekten ved inntektsoppgjøret tas med ved beregning av årets overskudd eller underskudd på andelen uten fordeling mellom overdrager og erverver etter § 10-41 tredje ledd. (4) Skattyteren kan pålegges å stille sikkerhet for skatt av inntekten etter tredje ledd. Departementet gir nærmere bestemmelser om slik sikkerhetsstillelse.

Når utstyr tas ut av norsk beskatningsområde, skal det i visse tilfeller gjøres et inntektsoppgjør. Dette betyr at differansen mellom faktiske og beregnede avskrivninger kan bli skattepliktig inntekt. Det kan stilles krav om sikkerhet for skatten.AI

Endret 21. juni 2013 · i kraft 21. juni 2013
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2013 nr. 69.

Se ogsåSkatteloven § 14-62Skatteloven § 14-43 første leddSkatteloven § 10-40Skatteloven § 14-60 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 14-65

Andel i selskap med deltakerfastsetting

(1) For andel i selskap med deltakerfastsetting som tas inn i norsk beskatningsområde, får reglene i §§ 14-61 til 14-63 anvendelse for den forholdsmessige del av selskapets driftsmidler som andelen representerer. (2) For andel i selskap med deltakerfastsetting som tas ut av norsk beskatningsområde, får reglene i § 14-64 anvendelse for den forholdsmessige del av selskapets driftsmidler som andelen representerer. Fristen etter § 14-64 annet ledd regnes fra utgangen av det år driftsmidlet ble påbegynt avskrevet av selskapet. Ved inntektsoppgjøret etter § 14-64 tredje ledd skal bare medregnes foretatte avskrivninger i vedkommende deltakers eiertid.

Bestemmelsen forklarer hvilke regler som gjelder når en eierandel i et selskap med deltakerfastsetting flyttes inn i eller ut av det norske beskatningsområdet. Reglene gjelder for den delen av selskapets driftsmidler som eierandelen representerer.AI

Endret 14. desember 2007 · i kraft 14. desember 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

Se ogsåSkatteloven § 14-61Skatteloven § 14-63Skatteloven § 14-64omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 14-70

Betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon

(1) Gevinst ved realisasjon av formuesobjekt kan på de vilkårene som er nevnt i annet ledd, kreves fritatt for inntektsskatt når objektet a) er gått tapt ved brann eller annen ulykke, b) er ekspropriert eller solgt til erverver som kunne krevd det ekspropriert. Likestilt med ekspropriasjon er odelsløsning og makeskifte i tilfelle hvor erververen kunne krevd objektet avstått ved ekspropriasjon. (2) Gevinst ved realisasjon som nevnt i første ledd kan kreves fritatt for inntektsskatt så langt skattyteren bruker vederlaget til å erverve nytt objekt av samme art. (3) Nytt formuesobjekt må være ervervet eller bindende avtale om erverv må være inngått innen utløpet av det tredje året etter realisasjonsåret. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om sikkerhetsstillelse i de tilfeller der reinvestering ikke har funnet sted innen utløpet av året etter realisasjonsåret. Gevinsten skal fradras det nye objektets kostpris uten å komme til fradrag ved skattefastsettingen. (4) Oppfylles ikke vilkårene for fritak som nevnt under annet ledd, skal endring av skattefastsettingen foretas for gevinsten eller en forholdsmessig del av den etter skatteforvaltningsloven § 12-1. For gevinst på driftsmiddel i saldogruppe e til h og negativ saldo i saldogruppe j gjelder § 14-44 fjerde ledd tredje og fjerde punktum. (5) Fritaket gjelder ikke for a) varer b) andre omløpsmidler c) avskrivbare driftsmidler som omfattes av § 14-41 første ledd saldogruppe a til d. (6) Omfatter realisasjonen minst 25 prosent av beholdningen regnet etter omsetningsverdi, gjelder fritaket likevel for a) buskap på gårdsbruk b) rein i reindriftsnæring c) pelsdyr i pelsdyrnæring d) akvatiske organismer i akvakultur. (7) Nedslakting av buskap på gårdsbruk som omfattes av sjette ledd, anses som ufrivillig realisasjon når den pålegges av veterinærmyndighet eller er ansett som ønskelig ifølge attest fra slik myndighet. Når fjøs eller annet anlegg for slik buskap av veterinærmyndigheten er pålagt å stå tomt en periode etter pålagt nedslakting på grunn av smittefaren etter sykdom, forlenges reinvesteringsfristen etter tredje ledd med lengden av nevnte stengningsperiode. Eventuell resterende skattepliktig gevinst i tilfeller som nevnt i dette ledd kan legges til gevinst- og tapskonto etter reglene i § 14-45. (8) Ved opphør av skatteplikt gjelder § 14-48 tredje ledd tilsvarende for gevinst som er fritatt for skattlegging etter denne paragraf.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 17 juni 2005 nr. 79 (ikr. 1 jan 2006), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006), 16 juni 2006 nr. 29 (f o m inntektsåret 2006), 19 juni 2009 nr. 54 (f o m inntektsåret 2009), 20 des 2016 nr. 111, 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78.

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 12-1Skatteloven § 14-44 første leddSkatteloven § 14-41 første leddSkatteloven § 14-45referert av 6 →

§ 14-71

Betinget skattefritak ved makeskifte med offentlig myndighet m.v

(1) Gevinst ved realisasjon av fast eiendom som ikke omfattes av §§ 14-40 til 14-48 eller § 14-53, kan kreves fritatt for inntektsbeskatning i det året da realisasjonen finner sted, så langt skattyteren som vederlag har mottatt ny fast eiendom som ledd i makeskifte med kommune, fylkeskommune, staten eller selskap hvor kommune eller fylkeskommune eier minst 50 prosent av aksjene. (2) Gevinsten tas til beskatning ved overdragelse av den nye eiendommen hvis realisasjon av den frabyttede eiendommen på dette tidspunktet ville ha medført skatteplikt for gevinsten.

Gevinst ved salg av fast eiendom kan være skattefri dersom man bytter eiendommen mot ny eiendom fra det offentlige eller selskaper kontrollert av det offentlige. Skatten utsettes frem til den nye eiendommen selges, dersom det opprinnelige salget ville vært skattepliktig.AI

Endret 21. oktober 2016 · i kraft 21. oktober 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 52 (ikr. 21 okt 2016 med virkning f o m inntektsåret 2015 iflg. res. 21 okt 2016 nr. 1220).

Se ogsåSkatteloven § 14-40Skatteloven § 14-48 første leddSkatteloven § 14-53omtalt i 1 kilde →

§ 14-72

Betinget skattefritak ved innløsning av festet tomt

(1) Gevinst av vederlag ved innløsning av festetomt, kan kreves fritatt for beskatning så langt skattyteren bruker vederlaget til erverv av annen tomt som bortfestes, eller i erverv av eller påkostning på areal, bygg eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet. Dette gjelder likevel ikke bolig- og fritidseiendom. Departementet kan i forskrift gi regler til presisering og avgrensning av reinvesteringsområdet etter første og annet punktum. (2) § 14-70 tredje, fjerde og åttende ledd gjelder tilsvarende.

Gevinst fra innløsning av festetomt kan i visse tilfeller slippe skatt. Dette skjer dersom pengene brukes til å kjøpe annen tomt som bortfestes, eller til investering i eiendom og anlegg som brukes i næring eller annen inntektsgivende aktivitet. Regelen gjelder ikke for bolig- og fritidseiendom.AI

Endret 29. juni 2007 · i kraft 29. juni 2007
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2005), endret ved lover 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007), 29 juni 2007 nr. 60 (f o m inntektsåret 2007).

Se ogsåSkatteloven § 14-70 første leddomtalt i 1 kilde →

§ 14-73

Betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon av landbrukseiendom

(1) Gevinst ved realisasjon av landbrukseiendom eller del av slik eiendom som følge av ekspropriasjon, brann eller annen ulykke kan kreves fritatt for beskatning så langt skattyter bruker vederlaget til erverv av eller påkostning på areal, bygg eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet. Det kan etter denne bestemmelsen ikke reinvesteres i bolig- eller fritidseiendom. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for salg og makeskifte i tilfeller der erververen kunne krevd objektet avstått ved ekspropriasjon og ved odelsløsning. Departementet kan i forskrift gi regler om presisering og avgrensning av reinvesteringsområdet etter første og annet punktum. (2) § 14-70 tredje, fjerde og åttende ledd gjelder tilsvarende.

Gevinst ved ufrivillig salg av landbrukseiendom kan bli skattefri dersom pengene brukes til å kjøpe eller utbedre eiendom i næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet. Det er ikke lov å reinvestere i bolig- eller fritidseiendom.AI

Endret 18. desember 2015 · i kraft 18. desember 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014), endret ved lov 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016).

Se ogsåSkatteloven § 14-70 første leddomtalt i 2 kilder →

§ 14-80

Utjevning av åndsverksinntekt

Opphaver til åndsverk (herunder patentert oppfinnelse) kan, når personinntekten i det sist forløpne året i vesentlig grad overstiger personinntekten i de to forutgående årene, kreve å få den samlede personinntekten for disse tre årene fordelt med like stort beløp hvert år. Fordelingen av inntekt etter første punktum legges til grunn for beregning av trinnskatt etter Stortingets årlige skattevedtak, for beregning av pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15, og for beregning av trygdeavgift etter folketrygdloven § 23-3. Endring av skattefastsettingen skal i tilfelle foretas for de to forutgående årene. Kravet må fremsettes innen den fristen som gjelder for innlevering av skattemeldingen.

Personer som har skapt et åndsverk kan be om at høy inntekt i ett år fordeles likt over tre år. Dette gjelder hvis inntekten i det siste året er vesentlig høyere enn i de to foregående årene.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 20 des 2022 nr. 105.

Se ogsåFolketrygdloven § 3-15 første leddFolketrygdloven § 23-3 første leddomtalt i 5 kilder →

§ 14-81

Utjevning av skogbruksinntekt i enkeltpersonforetak

(1) Årets overskudd fra skogbruksvirksomhet, herunder uttak av tømmer til eget bruk, som ikke er inntektsført direkte i inntektsåret, skal føres på tømmerkonto. Årets underskudd fra skogbruk skal føres på tømmerkonto. Er saldoen positiv, skal minst 20 prosent av saldoen inntektsføres. Er saldoen negativ, skal inntil 20 prosent fradragsføres. Negativ saldo på tømmerkonto kan alltid føres mot årets overskudd fra skogbruksvirksomhet. Bestemmelsene om gevinst- og tapskonto, jf. § 14-45, gjelder tilsvarende så langt de passer for tømmerkonto. (2) Inntekter fra jakt, fiske, torvuttak og lignende, leieinntekter fra slike aktiviteter og ikke skattepliktig del av uttak fra skogfondskonto, skal ikke omfattes av tømmerkonto. (3) Føring på tømmerkonto foretas før fradrag for gjeldsrenter. (4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Overskudd og underskudd fra skogbruk i enkeltpersonforetak skal føres på en tømmerkonto. En viss del av saldoen skal inntektsføres eller fradragsføres hvert år.AI

Endret 17. juni 2016 · i kraft 17. juni 2016
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2005), tidligere § 14-81 endret paragrafnummer til § 14-82, endret ved lover 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2005), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015, se dens X), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 17 juni 2016 nr. 40 (f o m inntektsåret 2016), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531) som endret ved lov 20 des 2016 nr. 120 (se lovens del VII).

Se ogsåSkatteloven § 14-45omtalt i 6 kilder →referert av 2 →

§ 14-82

Utjevning av jordbruksinntekt i enkeltpersonforetak

(1) Årets overskudd fra jord- og hagebruksvirksomhet som ikke er inntektsført direkte i inntektsåret, føres på jordbrukskonto. Inntekt fra jord- og hagebruksvirksomhet etter denne paragraf skal forstås tilsvarende som inntekt som kan danne grunnlag for jordbruksfradrag, jf. § 8-1 femte ledd. Årets underskudd fra jord- og hagebruksvirksomhet føres på jordbrukskonto. Positiv saldo inntektsføres med minst 80 prosent. Negativ saldo fradragsføres med inntil 80 prosent. Negativ saldo på jordbrukskonto kan føres mot årets overskudd fra jordbruksvirksomhet. Bestemmelsene om gevinst- og tapskonto, jf. § 14-45, gjelder tilsvarende så langt de passer for jordbrukskonto. (2) Inntekter fra utnyttelse av jakt- og fiskerettigheter, uttak av jord, sand, stein, utleie av bygninger og driftsmidler, utføring av tjenester for andre med slike mv., jf. Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 8-1-11 bokstav a nr. 3, 4 og 6, og bokstav b, omfattes ikke av jordbrukskonto. (3) Føring på jordbrukskonto foretas før fradrag for gjeldsrenter. (4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Overskudd og underskudd fra jord- og hagebruksvirksomhet kan føres på en jordbrukskonto. Dette gjør det mulig å utjevne inntekten over tid, der positive eller negative saldi kan inntektsføres eller fradragsføres med visse prosentsatser.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 22. desember 2025
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 58 (med virkning fra inntektsåret 2025), endret ved lov 22 des 2025 nr. 119 (i kraft 1 jan 2026 med virkning fra inntektsåret 2026).

Se ogsåSkatteloven § 8-1 første leddSkatteloven § 14-45FSFIN Forskrift til skatteloven § 8-1-11omtalt i 10 kilder →referert av 2 →

§ 14-83

Gjennomsnittsfastsetting for reindrift

(1) Inntekt fra enkeltpersonforetak av reindrift og bierverv knyttet til denne, fastsettes på følgende måte: a) Når skattyteren har drevet næringen i tre hele år, fastsettes inntekten til gjennomsnittet av de beløp årsinntektene utgjorde i det siste og de to foregående årene. Det foretas likevel ikke gjennomsnittsfastsetting for tredje og fjerde år dersom årsinntekten ligger mer enn 15 prosent under gjennomsnittsinntekten for vedkommende år. Når det før gjennomsnittsfastsettingen er påbegynt, fremkommer et underskudd som overføres eller fremføres til fradrag i annen inntekt skattyteren har, skal årsinntekten ved gjennomsnittsfastsetting for senere år settes til 0 kroner. b) Gjennomsnittsberegning foretas før fradrag for gjeldsrenter. Dersom kostprisen ved kjøp og inngangsverdien ved arv eller arveforskudd av livdyr overstiger den summen som er fastsatt for direkte kostnadsføring av avskrivbare driftsmidler, skal kostnadsfordelingen skje over tre år med like store årlige beløp. c) Vedtak om endret skattefastsetting som treffes før skattefastsettingen for det påfølgende året legges ut, skal det tas hensyn til ved gjennomsnittsfastsettingen. Senere endring tilregnes det året endringen gjelder. (2) Ved opphør eller realisasjon av virksomheten og dersom skattyteren går konkurs, avbrytes gjennomsnittsfastsettingen. Gjennomsnittsfastsetting foretas ikke for dette året. Gjennomsnittsfastsettingen avbrytes likevel ikke a) når virksomheten innen utgangen av skattyterens dødsår overtas udelt av arving eller av gjenlevende ektefelle i uskifte, og vedkommende skattlegges under ett med avdøde og dennes dødsbo for dødsåret, b) når avdøde og skattyterens dødsbo skattlegges under ett for dødsåret. (3) Dersom det ved avbrudd av gjennomsnittsfastsettingen viser seg at gjennomsnittsinntekten i det siste eller nest siste året avviker mer enn ti prosent fra det beløpet årsinntekten utgjorde, legges årsinntekten til grunn for inntektsfastsettelsen gjennom endring av skattefastsettingen for vedkommende inntektsår.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005, endret paragrafnummer fra § 14-82, tidligere § 14-81 ble opphevet), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2005, endret paragrafnummer fra § 14-81), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015, se dens X), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 20 des 2018 nr. 102, 20 juni 2025 nr. 58 (med virkning fra inntektsåret 2025, tidligere § 14-82).

referert av 1 →

§ 14-84

Fordeling av fradrag for kostnad ved planering til jordbruksformål

Kostnad ved planering til jordbruksformål som er fradragsberettiget etter § 8-1 og som overstiger 10.000 kroner, skal i sin helhet føres til fradrag med 1/10 for det året da arbeidet er ferdig, og med 1/10 for hvert av de ni følgende årene uavhengig av om eiendommen overdras.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005, endret paragrafnummer fra § 14-83 til § 14-82), 17 juni 2005 nr. 74 (endret paragrafnummer fra § 14-82 til § 14-83), 20 juni 2025 nr. 58 (med virkning fra inntektsåret 2025, tidligere § 14-83).

Se ogsåSkatteloven § 8-1 første leddreferert av 1 →

§ 14-90

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 15. Skattesatser

§ 15-1

Satser for statsskatt

Stortinget fastsetter hvert år satser for skatt til staten av formue og inntekt, herunder skatt av utbytte betalt til aksjonær bosatt i utlandet etter § 10-13.

Stortinget bestemmer hver år hvor mye man skal betale i skatt til staten for inntekt og formue. Dette inkluderer også skatt på utbytte til aksjonærer som bor i utlandet.AI

Se ogsåSkatteloven § 10-13

§ 15-2

Satser for kommunal og fylkeskommunal skatt

(1) Stortinget fastsetter hvert år maksimumssatser for a) skatt til kommunene av formue og inntekt b) skatt til fylkeskommunene av inntekt

Stortinget bestemmer hvert år hvor mye det maksimalt kan være i skatt til kommunene og fylkeskommunene. Dette gjelder skatt på inntekt og formue.AI

Endret 12. desember 2008 · i kraft 12. desember 2008
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 12 des 2003 nr. 107 (f o m inntektsåret 2004), 10 des 2004 nr. 77 (med virkning for skatt f o m inntektsåret 2005), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009).
§ 15-3

Kommunale og fylkeskommunale skattevedtak

(1) Kommunestyrer og fylkesting skal i forbindelse med budsjettet vedta satser for inntektsskatt til kommune og fylkeskommune. Disse satsene skal gjelde ved utskriving av forskuddstrekk og forskuddsskatt for personlige skattytere for det kommende inntektsåret for skattytere som plikter å betale forskudd på skatt etter skattebetalingsloven kapitlene 4 til 6. Vedtak må gjøres senest 1. november i året før inntektsåret. Departementet kan i forskrift forlenge denne fristen og gi nærmere regler om gjennomføringen av fristforlengelsen. (2) Er vedtak etter første ledd ikke gjort innen den fastsatte fristen, skal foregående års vedtak gjelde ved utskrivning av forskudd på skatt. (3) De skattesatsene som gjelder ved utskrivning av forskudd på skatt, skal gjelde også ved skattefastsettingen. Kommunestyre og fylkesting kan likevel innen utgangen av april måned i året etter inntektsåret vedta andre skattesatser som skal gjelde ved skattefastsettingen. Vedtaket må godkjennes av statsforvalteren for å bli gyldig.

Kommunestyrer og fylkesting bestemmer satsene for inntektsskatt i forbindelse med budsjettet. Disse satsene brukes til forskuddsskatt og skattefastsetting, men kan i visse tilfeller endres i etterkant.AI

Endret 21. juni 2017 · i kraft 21. juni 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 67 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1616), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →2 forskrifter →

§ 15-4

Personfradrag i alminnelig inntekt

(1) Personlig skattyter skal ha personfradrag i alminnelig inntekt. Stortinget fastsetter personfradrag i klasse 1 for det enkelte inntektsår. (2) Er en av ektefellene avgått ved døden i inntektsåret, og ektefellens inntekt skattlegges særskilt etter § 2-11 første og annet ledd, gis personfradrag i avdødes inntekt. Det samme gjelder når arving som har overtatt boet uskiftet, krever sin og avdødes inntekt skattlagt særskilt. Dødsbo skal for det inntektsåret dødsfallet fant sted, ha samme personfradrag som avdøde ville ha hatt i live. Hvis gjenlevende ektefelle er eller sannsynligvis vil bli skattlagt særskilt, skal boet ha personfradrag. Boet skal ikke ha personfradrag for de etterfølgende inntektsårene. Reglene om ektefeller i dette ledd gjelder tilsvarende for gjenlevende samboer som overtar boet uskiftet i medhold av lov om arv og dødsboskifte § 32. (3) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16. (4) Personfradrag gis bare når skattyteren enten a) er bosatt i riket, b) har begrenset skatteplikt for arbeid utført i riket etter § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd, eller c) er skattepliktig for arbeidsinntekt etter § 2-3 første ledd bokstav h, k, l, m eller n. (5) Har skattyteren vært bosatt i riket bare en del av året, reduseres personfradraget slik at det gis personfradrag svarende til det antall hele eller påbegynte måneder skattyteren har vært bosatt i riket. Tilsvarende gjelder for person som har begrenset skatteplikt for arbeid utført i riket etter § 2-3 første ledd d og annet ledd ved opphold i riket en del av året, og for utenlandsk arbeidstaker som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav h, k, l, m eller n, bare en del av året. (6) Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009), 25 juni 2010 nr. 38 (f o m inntektsåret 2009), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2013), 19 juni 2015 nr. 52, 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149, 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåSkatteloven § 2-11Arveloven § 32Skatteloven § 2-16Skatteloven § 2-3 første leddreferert av 20 →

§ 15-5

Særskilt fradrag i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms

(1) Personlig skattyter som etter § 3-1 er skattemessig bosatt i en kommune i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, og som får fastsatt personfradrag etter § 15-4, skal ha et særskilt fradrag i alminnelig inntekt. Fradrag gis likevel ikke til barn som ikke er fylt 17 år ved utløpet av inntektsåret. (2) Fradraget gis ved skatteberegningen med 45 000 kroner, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og trinnskatt. (3) Fradraget skal ikke påvirke alminnelig inntekt fastsatt etter skattelovgivningens øvrige bestemmelser. (4) Ved beregningen av skatter får reglene om personfradrag tilsvarende anvendelse for fradrag etter denne paragraf, jf. likevel skattebetalingsloven § 8-2 annet ledd. (5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og kan gi særlige regler for grupper av skattytere.

Personer som bor i Finnmark eller utvalgte kommuner i Troms kan få et særskilt fradrag i sin alminnelige inntekt. Fradraget gjelder ikke for barn under 17 år, og påvirker ikke beregningen av trygdeavgift og trinnskatt.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 22. desember 2025
Endringshistorikk (12)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 67 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1616), 22 juni 2012 nr. 36 (f o m inntektsåret 2012), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 22 juni 2022 nr. 73, 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024), 22 des 2025 nr. 119 (i kraft 1 jan 2026 med virkning fra inntektsåret 2026).

Se ogsåSkatteloven § 3-1 første leddSkatteloven § 15-4 første leddSkattebetalingsloven § 8-2omtalt i 21 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 16. Fradrag i skatt og refusjon

Fradrag i skatt for pensjonsinntekt

§ 16-1

Skattefradrag for pensjonsinntekt

(1) Det gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift med et beløp som fastsettes av Stortinget, for skattyter som a) mottar alderspensjon etter folketrygdloven, b) mottar avtalefestet pensjon (AFP) etter lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 1 eller andre tilsvarende avtaler eller lovfestede ordninger, c) mottar stønad etter lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg og har fylt 67 år, eller d) er skattepliktig hit for tilsvarende pensjonsinntekt som angitt i bokstav a, b og c, fra annen EØS-stat. (2) Fradraget reduseres a) tilsvarende pensjonsgraden ved uttak av gradert alderspensjon etter folketrygdloven, b) tilsvarende prosentvis reduksjon i avtalefestet pensjon når slik pensjon er redusert mot arbeidsinntekt, og c) tilsvarende antall måneder i løpet av inntektsåret som skattyter har mottatt pensjon som nevnt i første ledd. Det samme gjelder for skattyter som har vært bosatt i riket bare en del av inntektsåret. (3) Fradraget nedtrappes når skattyters samlede pensjonsinntekt mv. etter § 12-2 bokstav b, i og j overstiger fastsatte beløpsgrenser. Beløpsgrensene fastsettes årlig av Stortinget i to trinn. Fradraget nedtrappes med 19,1 prosent av pensjonsinntekt mv. som overstiger beløpsgrensen i trinn 1, og med 6 prosent av pensjonsinntekt mv. som overstiger beløpsgrensen i trinn 2. Beløpsgrensene reduseres tilsvarende som etter annet ledd. Pensjonsinntekt fra utlandet som ikke er skattepliktig hit, inngår i samlet pensjonsinntekt mv. etter dette ledd. I samlet pensjonsinntekt mv. etter dette ledd inngår ikke ytelser som nevnt i skatteloven § 12-2 bokstav j og § 17-1 første ledd forut for overgang fra slike ytelser til alderspensjon i løpet av inntektsåret. (4) Skattyter som oppfyller vilkårene for skattefradrag etter denne paragrafen og for skattebegrensning etter §§ 17-1 eller 17-4 i samme inntektsår, får skatten fastsatt etter den bestemmelsen som gir lavest skatt. (5) Skattyter med begrenset skatteplikt etter § 2-3 fjerde ledd kan kreve skattefradrag etter denne paragraf dersom a) skattyteren er bosatt i annen EØS-stat, b) Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra denne staten om skattyterens inntekts- og formuesforhold, og c) hele eller tilnærmet hele skattyterens alminnelige inntekt i inntektsåret skattlegges i Norge. (6) Skattefradraget fastsettes ikke med høyere beløp enn summen av fastsatte inntektsskatter og trygdeavgift. (7) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 15 des 2000 nr. 95 (f o m inntektsåret 2001), tilføyd igjen ved lov 24 juni 2011 nr. 23 (f o m inntektsåret 2011), endret ved lover 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2015 iflg. res. 26 sep 2014 nr. 1221), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020), 23 juni 2020 nr. 103 (ikr. 1 okt 2020), 22 des 2021 nr. 152, 25 juni 2024 nr. 61 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025), 23 juni 2026 nr. 66.

Se ogsåSkatteloven § 12-2Skatteloven § 17-1 første leddSkatteloven § 17-4Skatteloven § 2-3 første leddreferert av 11 →

§ 16-10

Skattefradrag ved boligsparing for ungdom (BSU)

(1) Personlig skattyter gis til og med det inntektsåret vedkommende fyller 33 år, fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift for innskudd på boligsparekonto i innenlandsk bank, samvirkeforetak eller fast organisert innenlandsk spareforening, eller i tilsvarende spareinstitusjon i annen EØS-stat, når innskuddet skal brukes til erverv av egen bolig. Tilsvarende gjelder når innskuddet skal brukes til påkostninger på eller vedlikehold av egen bolig. Det gis ikke fradrag når skattyter per 31. desember i inntektsåret helt eller delvis eier primær- eller sekundærbolig. Foregående punktum gjelder både direkte og indirekte eie. Fra og med det år skattyteren disponerer over sparebeløpet etter denne bestemmelsen gis det ikke skattefradrag. En person får fradrag bare for innskudd på en konto. (2) Skattefradrag for boligsparing gis med 10 prosent av innbetalt sparebeløp. (3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 27 500 kroner per inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 300.000 kroner. For ektefeller gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som skattlegges under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som skattlegges særskilt. (4) Skattefradrag gis ikke med høyere beløp enn summen av fastsatte inntektsskatter og trygdeavgift. Det overskytende beløpet kan ikke fremføres til senere fradrag. (5) Fødselsnummer skal registreres når boligsparekonto opprettes. Fradrag gis på grunnlag av melding fra vedkommende spareinstitusjon. Ved sparing på boligsparekonto i annen EØS-stat gis fradrag på grunnlag av dokumentasjon fra skattyter. (6) Når det er gitt skattefradrag etter første ledd, og vilkårene for boligsparing anses brutt, skal det gjøres et tillegg i fastsatt skatt for det året vilkårene anses brutt. Tillegget skal svare til det skattebeløpet som det tidligere er gitt fradrag for. (7) Departementet kan gi regler om adgangen til å disponere over avkastningen på kontoen. (8) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 12 des 2003 nr. 107 (f o m inntektsåret 2004), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009), 24 juni 2011 nr. 23 (f o m inntektsåret 2011), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 23 juni 2020 nr. 103, 21 des 2020 nr. 164 (ikr. 1 jan 2021 med virkning fra inntektsåret 2021), lov 18 juni 2021 nr. 105 (med virkning fra inntektsåret 2021), 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023).

Se ogsåSkatteloven § 2-14referert av 5 →

§ 16-20

Skattefradrag for skatt betalt i fremmed stat

(1) Skattyter som nevnt i §§ 2-1 og 2-2 som her i riket må svare skatt av a) inntekt med kilde i fremmed stat, eller b) formue i fremmed stat, kan kreve fradrag i norsk skatt for endelig fastsatt inntektsskatt eller formuesskatt eller tilsvarende skatt som godtgjøres å være ilagt skattyteren og betalt i vedkommende fremmede stat hvor inntekten har kilde eller formuen er. I norsk skatt ilagt virksomhet som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven §§ 3 og 5, kan det bare kreves fradrag for skatt ilagt og betalt i fremmed stat av inntekt som er skattepliktig i Norge etter de nevnte bestemmelsene. Det gis ikke fradrag for skatt betalt i fremmed stat av inntekt som er skattepliktig etter § 2-38 sjette ledd. Skattyter som etter skatteavtale skal anses som skattemessig bosatt eller hjemmehørende i fremmed stat, kan ikke kreve fradrag i norsk skatt etter bestemmelsene i denne paragraf. (2) Skattyter som nevnt i første ledd som må svare skatt av inntekt eller formue for deltakelse i selskap som nevnt i §§ 10-40 til 10-47 og 10-60 til 10-68, kan kreve fradrag i norsk skatt for en forholdsmessig del av den skatten som selskapet har betalt. For så vidt gjelder skatt som selskapet har betalt til andre stater enn den staten selskapet er hjemmehørende i, gis det ikke fradrag for et større beløp enn det Norge ville vært forpliktet til å gi fradrag for ved direkte anvendelse av skatteavtale mellom Norge og vedkommende tredjestat. (3) Skattyter som nevnt i annet ledd kan kreve fradrag i norsk inntektsskatt for kildeskatt av utbytte fra selskapet som godtgjøres å være ilagt skattyteren og betalt i vedkommende fremmede stat hvor selskapet er hjemmehørende. (4) Første ledd gjelder ikke suppleringsskatt ilagt av utenlandsk skattemyndighet etter en kvalifisert skatteinkluderingsregel eller en kvalifisert skattefordelingsregel basert på Inclusive Framework sitt modellregelverk, jf. suppleringsskatteloven.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2007 nr. 23 (f o m inntektsåret 2007), 19 juni 2009 nr. 54 (med virkning fra 1 jan 2009), 20 des 2024 nr. 86 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 2-1 første leddSkatteloven § 2-2 første leddPetroleumsskatteloven § 3 første leddSkatteloven § 2-38 første leddreferert av 20 →

§ 16-21

Begrensninger i fradragsretten – maksimalt kreditfradrag

(1) Fradrag i norsk inntektsskatt etter § 16-20 kan ikke overstige den delen av norsk skatt på samlet skattepliktig inntekt, beregnet før fradraget, som forholdsmessig faller på hver av de to kategoriene utenlandsinntekt: a) inntekt ved virksomhet i lavskatteland, jf. § 10-63, og inntekt skattlagt etter reglene i §§ 10-60 til 10-68, b) annen utenlandsinntekt. Fradraget er også begrenset til den inntektsskatten som skattyteren har betalt i kildestaten innenfor hver av inntektskategoriene a og b. Utenlandsk inntektsskatt kan bare komme til fradrag i norsk inntektsskatt. Ved fastsettelse av samlet skattepliktig inntekt etter første punktum, medtas ikke oppjustering etter § 10-11, § 10-21, § 10-31, § 10-42 og § 10-44. (2) Fradrag i norsk formuesskatt etter § 16-20 kan ikke overstige den delen av norsk skatt på samlet skattepliktig formue, beregnet før fradraget, som forholdsmessig faller på utenlandsformuen. Fradraget er også begrenset til den formuesskatten som skattyteren har betalt i den staten hvor formuen er. Utenlandsk formuesskatt kan bare komme til fradrag i norsk formuesskatt. (3) Med utenlandsinntekt og utenlandsformue menes inntekt med kilde i utlandet og formue i utlandet, som skattlegges i utlandet og som inngår i skattyterens samlede inntekt eller formue som er skattepliktig i Norge. (4) Utenlandsk skatt kan bare fradras i norsk skatt i det inntektsåret som den utenlandske skatten må henføres til etter reglene i vedkommende stat.

Reglene begrenser hvor mye skatt betalt i utlandet man kan trekke fra i norsk skatt. Fradraget kan ikke være høyere enn den norske skatten som faller på den utenlandske inntekten eller formuen, og det kan ikke overstige det beløpet som faktisk er betalt i utlandet.AI

Endret 27. mars 2020 · i kraft 27. mars 2020
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2007 nr. 23 (f o m inntektsåret 2007), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2013), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018).

Se ogsåSkatteloven § 16-20 første leddSkatteloven § 10-63Skatteloven § 10-60Skatteloven § 10-68omtalt i 4 kilder →referert av 5 →

§ 16-22

Frem- og tilbakeføring av skattefradraget

(1) Utenlandsk skatt som ikke kommer til fradrag ved dette årets skatteoppgjør, kan fremføres til fradrag i skatt i de inntil fem påfølgende årene innenfor hver av inntektskategoriene i § 16-21 første ledd a og b. Skatt betalt i utlandet i et tidligere år fradras i sin helhet før det gis fradrag for skatt betalt i utlandet i et senere år. Fremført fradrag gis etter at det er gitt fradrag for utenlandsk skatt som knytter seg til vedkommende inntektsår. Samlet fradrag for det enkelte år, innenfor hver av inntektskategoriene i § 16-21 første ledd a og b, kan ikke overstige det maksimale kreditfradraget for dette året. (2) Utenlandsk skatt som ikke kommer til fradrag ved dette årets skatteoppgjør, kan tilbakeføres til fradrag i skatt i foregående år innenfor hver av inntektskategoriene i § 16-21 første ledd a og b. Samlet fradrag for foregående år, innenfor hver av inntektskategoriene i § 16-21 første ledd a og b, kan ikke overstige det maksimale kreditfradraget for dette året. Tilbakeføring etter dette ledd er, innenfor hver av inntektskategoriene i § 16-21 første ledd a og b, betinget av at skattyter kan sannsynliggjøre at vedkommende i løpet av de fem påfølgende årene ikke vil bli skattepliktig her i riket for slik inntekt med kilde i utlandet.

Utenlandsk skatt som ikke kan trekkes fra i år, kan i noen tilfeller flyttes til fremtidige eller tidligere år. Det er grenser for hvor mye som kan trekkes fra per år, og det er visse vilkår for å flytte fradraget tilbake i tid.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2007 nr. 23 (f o m inntektsåret 2007 og f o m inntektsåret 2008), 24 juni 2011 nr. 23 (f o m inntektsåret 2011), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2013), 16 juni 2023 nr. 47.

Se ogsåSkatteloven § 16-21omtalt i 5 kilder →

§ 16-23

Bestemmelser om kilde

(1) Inntekt av arbeid om bord på norske skip i utenriks fart anses ikke å ha kilde i fremmed stat. (2) Inntekt vunnet ved og formue som knytter seg til virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 1 første ledd i område som nevnt i petroleumsskatteloven § 1 første ledd a, b og d, anses ikke som inntekt med kilde i eller formue i fremmed stat. Inntekt vunnet ved og formue som knytter seg til virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 1 første ledd i område som nevnt i petroleumsskatteloven § 1 første ledd c, anses som inntekt med kilde i eller formue i fremmed stat.

Løn fra arbeid på norske skip i utenriks fart regnes ikke som inntekt fra utlandet. Det samme gjelder inntekt og formue fra petroleumsvirksomhet i visse områder, mens det i andre områder regnes som utenlandsk inntekt og formue.AI

Endret 15. juni 2007 · i kraft 15. juni 2007
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2007 nr. 23 (f o m inntektsåret 2007), tidligere § 16-23 endret paragrafnummer til § 16-24.

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 1 første ledd

§ 16-24

Fradrag etter andre regler

Ved fradrag i skatten etter §§ 16-20 til 16-29 gis det ikke fradrag for den utenlandske skatten etter andre regler.

Det gis ikke fradrag for utenlandsk skatt etter andre regler når det gis fradrag i skatten etter bestemmelsene i paragrafene 16-20 til 16-29.AI

Endret 15. juni 2007 · i kraft 15. juni 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 23 (f o m inntektsåret 2007, tidligere § 16-23).

Se ogsåSkatteloven § 16-20 første leddSkatteloven § 16-29

§ 16-25

Frist for fremsetting av krav om skattefradrag

Krav om fradrag etter §§ 16-20 til 16-29 må fremsettes før utløpet av fristen for å levere skattemelding for det året inntekten fra utlandet er skattepliktig her i riket, eller om kravet ikke kan godtgjøres før, senest seks måneder etter at endelig skatt er fastsatt i utlandet. Kravet kan ikke under noen omstendighet fremsettes senere enn ti år etter utløpet av det året inntekten fra utlandet er skattepliktig her i riket.

Regelen bestemmer når man må be om skattefradrag for inntekter fra utlandet. Kravet må normalt sendes inn innen fristen for skattemeldingen, eller senest seks måneder etter at skatten i utlandet er fastsatt. Det er en absolutt grense på ti år.AI

Endret 15. juni 2007 · i kraft 15. juni 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2007 nr. 23 (f o m inntektsåret 2007, tidligere § 16-24), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

Se ogsåSkatteloven § 16-20 første leddSkatteloven § 16-29omtalt i 1 kilde →

§ 16-26

Særskilt skatteordning i fremmed stat

Departementet kan i særlige tilfelle samtykke i at det gis fradrag i norsk skatt etter § 16-20 for beløp som anses å være skatt som er belastet skattyteren i fremmed stat.

Departementet kan i spesielle tilfeller tillate at skatt betalt til en annen stat blir trukket fra den norske skatten.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 23 (f o m inntektsåret 2007, tidligere § 16-25).

Se ogsåSkatteloven § 16-20 første leddreferert av 1 →

§ 16-27

Skattefradrag i henhold til overenskomst med fremmed stat

Bestemmelsene i §§ 16-20 til 16-26 gis anvendelse så langt de passer, når det ved overenskomst med fremmed stat er bestemt at begge stater kan skattlegge inntekt eller formue som oppebæres av en person bosatt eller et selskap hjemmehørende i Norge. Det gis ikke fradrag for et større beløp enn det Norge i henhold til overenskomsten er forpliktet til å gi fradrag for.

Reglene om skattefradrag gjelder også når Norge og en annen stat begge kan skattlegge den samme inntekten eller formuen. Man får ikke større fradrag enn det Norge er forpliktet til å gi etter avtalen med den andre staten.AI

Endret 15. juni 2007 · i kraft 15. juni 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 23 (f o m inntektsåret 2007, tidligere § 16-26).

Se ogsåSkatteloven § 16-20 første leddSkatteloven § 16-26

§ 16-28

Inntektsføring av tidligere inntektsfradrag

(1) Ved hel eller delvis avhendelse av virksomhet i utlandet til et utenlandsk selskap eller innretning som undergis selvstendig skattlegging, og som eies eller kontrolleres av den eller de samme skattepliktige, skal et beløp svarende til hva som måtte være fradragsført i inntekt fra andre kilder når realisasjonsåret og fire forutgående år ses under ett, tas til inntekt i realisasjonsåret eller senest i løpet av de to påfølgende årene. (2) Det utenlandske selskapet eller innretningen anses som eid eller kontrollert av den eller de samme skattepliktige dersom minst halvparten av selskapets eller innretningens andeler eller kapital direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av den eller de samme skattepliktige. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om når selskapet eller innretningen anses eid eller kontrollert av den eller de samme skattepliktige. (3) Skattyteren kan kreve utsettelse med inntektsbeskatningen så lenge han fortsatt skattlegges som eier av de enkelte eiendeler etter bestemmelsene i § 2-37 fjerde ledd eller §§ 10-60 til 10-68. (4) Beløp som føres tilbake til beskatning etter første ledd, skal regnes med i kostprisen for skattyterens andel i selskapet.

Hvis man selger en virksomhet i utlandet til et selskap man selv eier eller kontrollerer, må tidligere fradrag føres tilbake som inntekt. Dette gjelder beløp som er fradragsført i inntekt fra andre kilder.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 23. juni 2020
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2007 nr. 23 (f o m inntektsåret 2007, tidligere § 16-27), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 23 juni 2020 nr. 103.

Se ogsåSkatteloven § 2-37Skatteloven § 10-60Skatteloven § 10-68omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 16-29

Forskrift

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av §§ 16-20 til 16-28.

Departementet har lov til å lage utfyllende regler for hvordan visse bestemmelser om fradrag i skatt og refusjon skal brukes og gjennomføres.AI

Endret 22. juni 2012 · i kraft 22. juni 2012
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 21 juni 2002 nr. 31 (f o m inntektsåret 2002), 15 juni 2007 nr. 23 (f o m inntektsåret 2007, tidligere § 16-28).

Se ogsåSkatteloven § 16-20 første leddSkatteloven § 16-28referert av 16 →1 forskrift →

§ 16-30

Fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet av utbytte eller overskudd fra utenlandsk datterselskap

(1) I riket hjemmehørende aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger (morselskaper) etter § 10-1, som eier minst ti prosent av kapitalen og har minst ti prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i tilsvarende selskap eller sammenslutning som ikke har skatteplikt etter § 2-2 (utenlandsk selskap eller sammenslutning), kan kreve fradrag i norsk skatt etter denne paragraf. Eier- og stemmekravet må være oppfylt sammenhengende i en periode på to år som omfatter tidspunktet morselskapet innvinner utbytte fra datterselskapet. (2) Selskap som nevnt i første ledd kan kreve fradrag i norsk skatt for a) skatt av utbytte som godtgjøres å være betalt til annen stat, b) endelig fastsatt inntektsskatt av datterselskaps overskudd, eller annen tilsvarende skatt som godtgjøres å være betalt av datterselskapet til den staten datterselskapet er hjemmehørende i, for det inntektsåret som utbyttet kan henføres til. Det kan bare kreves fradrag for en forholdsmessig del som tilsvarer den andelen av datterselskapets overskudd etter skatt som er mottatt av det norske selskapet som utbytte i inntektsåret. Det gis ikke fradrag for suppleringsskatt ilagt av utenlandsk skattemyndighet etter en kvalifisert skatteinkluderingsregel eller en kvalifisert skattefordelingsregel basert på Inclusive Framework sitt modellregelverk, jf. suppleringsskatteloven. (3) Morselskapet kan i det året datterselskapet mottar utbytte fra et datterdatterselskap kreve at endelig fastsatt og betalt inntektsskatt i datterdatterselskapet for det inntektsåret utbyttet kan henføres til, regnes som betalt av datterselskapet. Dette gjelder bare når datterdatterselskapet er hjemmehørende i samme stat som datterselskapet. Datterdatterselskapets skatt som skal regnes som betalt av datterselskapet er begrenset til den andelen av datterdatterselskapets skatt som svarer til den andelen av datterdatterselskapets overskudd etter skatt som er mottatt som utbytte av datterselskapet. Overskudd etter skatt i datterselskapet settes i tilfelle til skattlagt overskudd fastsatt av datterselskapets hjemstat, fratrukket skatt betalt av datterselskapet og fratrukket eventuelt inntektsført godtgjørelse knyttet til utbytte fra datterdatterselskapet. Dersom utbytte fra datterdatterselskapet ikke inngår i datterselskapets skattepliktige overskudd, skal dette utbyttet tillegges. Vilkåret for at datterdatterselskapets skatt skal regnes som betalt av datterselskapet er at morselskapet gjennom det datterselskapet som morselskapet mottar utbytte fra indirekte eier minst 25 prosent av datterdatterselskapet. Eierkravet må være oppfylt ved utgangen av det inntektsåret morselskapet mottar utbytte fra datterselskapet. (4) Selskapet kan kreve at endelig fastsatt og betalt inntektsskatt i datterselskapet i inntil fire år forut for det året utbyttet skal henføres til, skal regnes som betalt det året det kreves fradrag i den utstrekning morselskapet ikke tidligere har krevet fradrag for denne skatten, og at inntekt etter skatt i samme periode skal regnes som opptjent dette året. For hvert av årene kan det kreves at skatt som vedkommer utbytte fra datterdatterselskapet som datterselskapet har mottatt i vedkommende år, regnes som betalt av datterselskapet. Skatt og overskudd etter skatt i datterdatterselskapet ses under ett for det året utbyttet skal henføres til og inntektsår forut for utbytteutdelingen innen samme periode som nevnt ovenfor. Dersom det kreves fradrag for skatt betalt i tidligere år, må kravene til eier- og stemmeandel ved utgangen av hvert inntektsår være oppfylt i datter- og eventuelt datterdatterselskapet fra og med det året det kreves kredit for, til og med det året utbytte utdeles til det norske morselskapet. (5) Et beløp tilsvarende det som fradras etter annet ledd b, regnes som inntekt for det innenlandske selskapet eller sammenslutningen. (6) Fradrag i norsk skatt etter første ledd er begrenset til den norske skatten som faller på det mottatte utbyttet og det beløpet som inntektsføres etter femte ledd. Det beløpet som inntektsføres etter femte ledd, reduseres tilsvarende. (7) Godtgjørelse som det norske morselskapet mottar fra den andre staten for selskapsskatt betalt av datterselskapet, reduserer skattefradraget uten å redusere det beløpet som skal inntektsføres etter femte ledd. (8) Det gis ikke fradrag etter andre ledd bokstav a for skatt betalt til annen stat av inntekt som er skattepliktig etter § 2-38 sjette ledd. (9) Det gis ikke fradrag for skatt som datterselskap eller datterdatterselskap betaler til en annen stat enn hjemstaten. (10) Ved beregning av eierkrav etter denne paragraf medregnes ikke aksjer som er utlånt eller innlånt etter avtale om verdipapirlån som nevnt i § 9-11 tredje ledd. (11) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 6 juni 2003 nr. 36 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1588), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 19 juni 2009 nr. 54 (med virkning fra 1 jan 2009), 20 des 2023 nr. 102, 20 des 2024 nr. 86 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 10-1Skatteloven § 2-2 første leddSkatteloven § 2-38 første leddSkatteloven § 9-11 første leddreferert av 5 →

§ 16-31

Fremføring av skattefradrag etter § 16-30

Fradrag beregnet etter § 16-30 som ikke kan utnyttes av selskapet, kan fremføres til fradrag i skatt for et senere år, forutsatt at fradraget er inntektsført i samsvar med § 16-30 annet ledd. Bestemmelsene i § 14-6 gis anvendelse så langt de passer.

Selskaper kan flytte skattefradrag som ikke blir brukt i år, til senere år. Dette krever at fradraget er ført som inntekt på riktig måte.AI

Se ogsåSkatteloven § 16-30 første leddSkatteloven § 14-6

§ 16-32

Frist for å fremsette krav om skattefradrag etter § 16-30

Krav om fradrag etter § 16-30 må fremsettes så snart som mulig og senest seks måneder etter at endelig skatt for vedkommende år er fastsatt i utlandet.

Krav om skattefradrag må sendes inn så raskt som mulig. Det må være gjort senest seks måneder etter at den endelige skatten for det aktuelle året ble fastsatt i utlandet.AI

Se ogsåSkatteloven § 16-30 første leddreferert av 1 →

§ 16-40

Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU-fradrag)

(1) Skattyter som driver virksomhet, gis fradrag i skatt og trygdeavgifter for 19 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt etter bestemmelsene i denne paragraf. (2) Det gis fradrag for skattyters kostnader til egenutført og innkjøpt forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 25 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Kostnadene må være fradragsberettiget etter kapittel 6. (3) Det kan også gis fradrag etter annet ledd ved samarbeidsprosjekter mellom flere skattytere når prosjektet er godkjent av Norges forskningsråd. Ved slike prosjekter gjelder kostnadsrammen pr. prosjekt, fordelt på deltakerne etter deltakerandel. (4) For selskap som nevnt i § 2-2 annet ledd gjelder kostnadsrammen også for selskapet. (5) I konsern etter aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3 skal prosjekter med innbyrdes sammenheng behandles som ett prosjekt. Fradragsgrunnlaget behandles da som i tredje ledd annet punktum. (6) Overstiger fastsatt fradrag den utliknede skatt, skal det overskytende beløp utbetales ved avregningsoppgjøret etter skattebetalingsloven. (7) Det gis kun fradrag for kostnader ved kjøp av FoU-tjenester fra foretak innenfor EØS og land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med. (8) Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av denne paragraf, herunder gi regler om godkjennelse av prosjekter og institusjoner, om hva som regnes som forsknings- og utviklingskostnader og om saksbehandlings- og klageregler for godkjenningsordningen. Departementet kan gi forskrift om utveksling av opplysninger tilknyttet et forsknings- og utviklingsprosjekt mellom Norges forskningsråd og skattemyndighetene uavhengig av taushetsplikt, og gi forskrift om sanksjoner ved brudd på vilkårene for godkjenning av prosjekt.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 2001 nr. 113 (f o m inntektsåret 2002. Tidligere § 16-40 ble § 16-50), endret ved lover 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2002, og ny ordlyd f o m inntektsåret 2003), 27 feb 2009 nr. 9 (ikr. 19 aug 2009 iflg. vedtak 19 aug 2009 nr. 1079), 24 juni 2011 nr. 23 (ikr. 1 juli 2011), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020).

Se ogsåSkatteloven § 2-2 første leddAksjeloven § 1-3referert av 7 →

§ 16-41

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 16-50

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 16-60

Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattefradrag for underskudd for inntektsåret 2020

(1) Bestemmelsene i §§ 16-61 til 16-64 gjelder for selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd. (2) Bestemmelsene gjelder også for selskap mv. som tilsvarer selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd, og som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav b eller etter petroleumsskatteloven § 2, jf. § 1. (3) Bestemmelsene gjelder ikke for selskap som er stiftet i inntektsåret etter bestemmelsene om skattefri omdanning av virksomhet, jf. § 11-20. (4) Bestemmelsene gjelder ikke for selskap mv. som er oppløst i inntektsåret.

Reglene om skattefradrag for underskudd i 2020 gjelder for visse typer selskaper. Reglene gjelder ikke for selskaper som er stiftet gjennom skattefri omdanning eller selskaper som er oppløst i samme år.AI

Endret 27. mars 2020 · i kraft 27. mars 2020
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 27 feb 2009 nr. 9 (med virkning for inntektsårene 2008 og 2009), tilføyd igjen ved lov 10 des 2010 nr. 67 (f o m inntektsåret 2011, se dens VI for overgangsregel), endret ved lover 24 juni 2011 nr. 23 (f o m inntektsåret 2011), 27 mars 2020 nr. 9 (med virkning for inntektsåret 2020).

Se ogsåSkatteloven § 16-61Skatteloven § 16-64Skatteloven § 2-2 første leddSkatteloven § 2-3 første leddomtalt i 8 kilder →referert av 1 →

§ 16-61

Skattefradrag for underskudd for inntektsåret 2020

(1) Det gis fradrag i skatt for 22 prosent av underskudd for inntektsåret 2020 som omfattes av § 6-3 første ledd, dersom skattyter ikke krever unntak fra denne bestemmelsen. (2) Hvis skattyter åpner offentlig akkordforhandling eller oppnår underhåndsakkord med én eller flere av sine kreditorer, skal skattefradrag som nevnt i første ledd bare gis for den del av underskuddet som overstiger det ettergitte gjeldsbeløpet. (3) Det gis ikke fradrag i skatt som nevnt i første ledd for underskudd fastsatt etter bestemmelsene i § 10-65. (4) Det gis ikke fradrag i skatt som nevnt i første ledd for udekket underskudd i virksomhet som er oppstått i året for opphør av denne virksomheten. (5) For selskap som svarer finansskatt, jf. Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2020 § 3-3 annet ledd, gis fradrag i skatt for 25 prosent av underskudd for inntektsåret 2020 som omfattes av § 6-3 første ledd, dersom skattyter ikke krever unntak fra denne bestemmelsen.

Det gis skattefradrag for underskudd for inntektsåret 2020. Det finnes visse begrensninger for fradraget ved gjeldsforhandlinger, spesielle typer underskudd eller ved opphør av virksomhet.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 27 feb 2009 nr. 9 (med virkning for inntektsårene 2008 og 2009), endret ved lov 27 mars 2020 nr. 9 (med virkning for inntektsåret 2020). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåSkatteloven § 6-3Skatteloven § 10-65Stortingets skattevedtak 2020 § 3-3omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 16-62

Maksimalt fradragsbeløp

(1) Det gis ikke fradrag i skatt for underskudd som overstiger samlet positiv alminnelig inntekt for det forutgående året og det nest forutgående året. (2) Det gis ikke fradrag i skatt for del av underskudd som overstiger 30 millioner kroner. (3) Når fusjon er gjennomført i inntektsåret, skal det ved beregning av beløpsgrensen etter første ledd gjøres tillegg for det overdragende selskapets alminnelige inntekt for det forutgående året og det nest forutgående året. Når fusjon er gjennomført i året forut for inntektsåret, skal det ved beregning av beløpsgrensen etter første ledd gjøres tillegg for det overdragende selskapets alminnelige inntekt for det nest forutgående året. (4) Når fisjon er gjennomført i inntektsåret, foretas en fordeling av det overdragende selskapets alminnelige inntekt for det forutgående året og det nest forutgående året ved beregning av beløpsgrensen etter første ledd. Inntekten fordeles i samme forhold som nominell og innbetalt selskapskapital er fordelt mellom selskapene. Beløpsgrensen for tilbakeføring på 30 millioner kroner per underskuddsår, jf. annet ledd, fordeles mellom selskapene i samme forhold. (5) Når fisjon er gjennomført i året forut for inntektsåret, foretas en fordeling av det overdragende selskapets alminnelige inntekt for det nest forutgående året i samme forhold som nominell og innbetalt selskapskapital er fordelt mellom selskapene.

Det er grenser for hvor mye underskudd man kan få fradrag i skatt for. Fradraget kan ikke være høyere enn summen av positiv inntekt fra de to foregående årene, og det er et tak på 30 millioner kroner.AI

Endret 27. mars 2020 · i kraft 27. mars 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 27 feb 2009 nr. 9 (med virkning for inntektsårene 2008 og 2009), endret ved lov 27 mars 2020 nr. 9 (med virkning for inntektsåret 2020).

referert av 1 →

§ 16-63

Skatteavregning, endring av skattefastsetting mv

(1) Til gode skatt som følge av fastsatt fradrag skal utbetales ved skatteoppgjøret etter skattebetalingsloven. Rentegodtgjørelse gis etter skattebetalingsloven § 11-5 tredje ledd. (2) Underskudd til fremføring fra 2020 til senere år, jf. § 14-6, reduseres med et beløp tilsvarende det beløpet som ligger til grunn for skattefradraget. (3) Ved beregning av maksimalt kreditfradrag, jf. § 16-21, for inntektsårene fra og med 2020 til og med 2023, skal det ses bort fra reduksjon av underskudd til fremføring etter annet ledd. (4) Det kan ikke tas opp spørsmål om endring av fastsetting, jf. skatteforvaltningsloven kapittel 13, som gjelder skattefradrag for underskudd i 2020, i tilfeller der skattyter som følge av endring av fastsettingen for et år forut for inntektsåret får redusert eller økt grunnlag for skattefradrag, jf. § 16-62 første ledd.

Skattefradrag som gir penger til gode skal utbetales ved skatteoppgjøret med renter. Underskudd som føres videre til senere år blir redusert med beløpet som er brukt til skattefradrag.AI

Endret 27. mars 2020 · i kraft 27. mars 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 27 feb 2009 nr. 9 (med virkning for inntektsårene 2008 og 2009, likevel slik at bestemmelsen tredje ledd skal gjelde ved beregning av maksimalt kreditfradrag for inntektsårene fra og med 2009 til og med 2012), endret ved lover 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 27 mars 2020 nr. 9 (med virkning for inntektsåret 2020).

Se ogsåSkattebetalingsloven § 11-5 første leddSkatteloven § 14-6Skatteloven § 16-21Skatteloven § 16-62omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 16-70

Skattefradrag for kildeskatt på renter og royalty mv. betalt av NOKUS-selskap

(1) Skattyter som her i riket er skattepliktig for deltakelse i selskap som nevnt i §§ 10-60 til 10-68, kan kreve fradrag i inntektsskatt for en forholdsmessig del av den skatten selskapet har betalt etter reglene i §§ 10-80 til 10-82. Det gis ikke fradrag for et større beløp enn skattyterens forholdsmessige andel av den skatten som Norge i henhold til skatteavtale mellom Norge og selskapets hjemstat har rett til å ilegge. (2) Fradrag etter denne paragraf og § 16-71 skal foretas etter at eventuelt fradrag etter §§ 16-20 til 16-29 og §§ 16-30 til 16-33 er foretatt.

Personer som er skattepliktige for deltakelse i visse selskaper, kan få fradrag i inntektsskatten for en del av skatten selskapet har betalt. Fradraget kan ikke være høyere enn det Norge har rett til å ilegge etter skatteavtaler.AI

Endret 22. desember 2021 · i kraft 22. desember 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 juni 2021 nr. 105, endret ved lov 22 des 2021 nr. 152 (med virkning fra inntektsåret 2021).

Se ogsåSkatteloven § 10-60Skatteloven § 10-68Skatteloven § 10-80Skatteloven § 10-82omtalt i 5 kilder →referert av 2 →

§ 16-71

Frem- og tilbakeføring av skattefradraget

(1) Ubenyttet skattefradrag etter § 16-70 kan kreves fradratt i inntektsskatt i de fem påfølgende årene. Skattefradrag etter § 16-70 for et tidligere år fradras i sin helhet før det gis fradrag for senere år. Fremført skattefradrag gis etter at det er gitt fradrag for skatt som knytter seg til vedkommende inntektsår. (2) Ubenyttet skattefradrag etter § 16-70 kan tilbakeføres til fradrag i skatt i det foregående året. Tilbakeføring etter dette ledd er betinget av at skattyter sannsynliggjør at vedkommende i løpet av de fem påfølgende årene ikke vil bli skattepliktig her i riket.

Skattefradrag som ikke er brukt kan flyttes til de fem neste årene. Det er også mulig å flytte fradraget tilbake til året før dersom man kan sannsynliggjøre at man ikke vil være skattepliktig i Norge de neste fem årene.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 juni 2021 nr. 105.

Se ogsåSkatteloven § 16-70omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

Kapittel 17. Skattebegrensning

Begrensning ved lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne

§ 17-1

Begrensning ved lav alminnelig inntekt

(1) Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd, fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget, skal det for skattyter som mottar pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 17 A, ikke fastsettes skatt eller trygdeavgift. (2) Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd, fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, overstiger de fastsatte grensebeløpene, skal summen av a) inntektsskatt til kommunen, b) inntektsskatt til fylkeskommunen, c) fellesskatt til staten, d) trinnskatt til staten fastsatt etter de to laveste prosentsatsene, e) trygdeavgift, ikke utgjøre mer enn 55 prosent av overstigende beløp. Ved anvendelsen av dette ledd tas det ikke hensyn til lovbestemte fradrag i skatt. (3) Ved anvendelsen av første og annet ledd skal alminnelig inntekt tillegges en og en halv prosent av skattyters nettoformue ved statsskattefastsettingen, utover 200 000 kroner for enslige og 100 000 kroner for hver ektefelle. Bolig brukt som egen primærbolig holdes utenfor ved beregningen av nettoformue. (4) Har skattyter hatt opphold i riket bare en del av inntektsåret, skal alminnelig inntekt – med tillegg etter tredje ledd – omregnes til årsinntekt på grunnlag av det antall hele måneder oppholdet har vart før det foretas skattebegrensning. Skattebegrensningen skal deretter reduseres forholdsmessig. (5) Skattyter med begrenset skatteplikt etter § 2-3 fjerde ledd kan kreve skattebegrensning etter denne paragraf dersom a) skattyteren er bosatt i annen EØS-stat b) Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra denne staten om skattyterens inntekts- og formuesforhold og c) hele eller tilnærmet hele skattyterens alminnelige inntekt i inntektsåret skattlegges i Norge. (6) Ved bruk av alminnelig inntekt etter denne paragraf medtas ikke oppjustering etter § 10-11, § 10-21, § 10-31, § 10-42 og § 10-44.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 20 juni 2003 nr. 55 (ikr. 1 jan 2004), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008), 19 juni 2009 nr. 54 (f o m inntektsåret 2009), 6 mars 2009 nr. 14 (f o m inntektsåret 2010), 11 des 2009 nr. 123 (f o m inntektsåret 2010), 19 feb 2010 nr. 5 (f o m inntektsåret 2010), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 10 des 2010 nr. 67 (f o m inntektsåret 2011), 24 juni 2011 nr. 23 (f o m inntektsåret 2011), 16 des 2011 nr. 58 (ikr. 1 jan 2012), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014 for enslig mor og far som får innvilget overgangsstønad etter ftrl § 15-6 tidligst fra 1 apr 2014. For enslig forsørger som mottar overgangsstønad 31 mars 2014 eller tidligere, skattlegges overgangsstønaden som pensjonsinntekt og kvalifiserer til skattlegging etter § 17-1 om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Endringene under IV gis virkning for alle mottakere av overgangsstønad etter ftrl § 15-6 fra inntektsåret 2017, se dens VIII), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2015 iflg. res. 26 sep 2014 nr. 1221, se lov 19 des 2014 nr. 87 for overgangsregel), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 17 juni 2016 nr. 40 (f o m inntektsåret 2016), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024, se endringsloven for overgangsregel).

Se ogsåSkatteloven § 10-42 første leddSkatteloven § 2-3 første leddSkatteloven § 10-11 første leddSkatteloven § 10-21 første leddreferert av 20 →

§ 17-2

Særlig om begrensning ved lav alminnelig inntekt for ektefeller

(1) Ved skattebegrensning etter § 17-1 skal ektefellers inntekt fastsettes hver for seg. Ved denne beregningen fordeles formue og inntekter og fradrag som kan fordeles fritt mellom ektefeller, med en halvpart på hver av ektefellene. (2) Ektefellers inntekt skal fastsettes under ett for ektefeller som får skattebegrensning ved liten skatteevne etter § 17-4. Skattenedsettelsen fordeles forholdsmessig på hver ektefelles andel av skatten før nedsettelsen. (3) Reglene om ektefeller i denne paragrafen gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.

Reglene bestemmer hvordan inntekt skal beregnes for ektefeller og samboere ved skattebegrensning. Som hovedregel fastsettes inntekten hver for seg, mens formue, inntekter og fradrag som kan fordeles fritt, deles likt mellom partene.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 23. juni 2020
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 2010 nr. 67 (f o m inntektsåret 2011, se dens VI), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2015 iflg. res. 26 sep 2014 nr. 1221), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 21 juni 2019 nr. 34, 23 juni 2020 nr. 103.

Se ogsåSkatteloven § 17-1 første leddSkatteloven § 17-4Skatteloven § 2-16omtalt i 25 kilder →referert av 11 →

§ 17-3

Særlig om begrensning ved lav alminnelig inntekt for dødsbo

Dødsbo skal for det inntektsåret dødsfallet fant sted, ha den skattebegrensningen som avdøde ville hatt krav på etter § 17-1. For ektefeller som omfattes av § 17-2 annet ledd, skal gjenlevende ektefelle for dette året vurderes sammen med avdøde ved anvendelsen av skattebegrensningsregelen i § 17-1.

Dødsbo har rett til skattebegrensning i det året dødsfallet skjedde, basert på hva den avdøde ville hatt krav på. For visse ektefeller skal den gjenlevende og den avdøde vurderes sammen når regelen om skattebegrensning brukes.AI

Endret 10. desember 2010 · i kraft 10. desember 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 10 des 2010 nr. 67 (f o m inntektsåret 2011).

Se ogsåSkatteloven § 17-1 første leddSkatteloven § 17-2omtalt i 1 kilde →

§ 17-4

Begrensning ved liten skatteevne

(1) Hvis skattyter har så lav inntekt at den sammen med andre fordeler som er tilflytt skattyteren, eller som denne har hatt adgang til å få utbetalt eller erlagt, ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold for vedkommende selv og i tilfelle de personene som denne har plikt til å forsørge, kan skatten beregnes etter § 17-1. Slik skatteberegning kan bare foretas når skattyterens økonomiske stilling også ellers er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse. (2) Ved avgjørelsen etter første ledd skal det tas hensyn til formue og inntekt hos ektefellen og hos andre husholdningsmedlemmer. Som inntekt regnes også skattefrie inntekter, unntatt sosiale stønader. (3) Skattebegrensning skal i alminnelighet ikke gis når a) skattyters inntekt og formue er fastsatt ved skjønn, b) skattyter har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året, c) inntektsnedgangen er forbigående, d) den lave inntekt skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold i riket e.l. (4) Ved utøvelse av skjønn etter første til tredje ledd skal det ses bort fra fradrag for kostnader som reelt sett ikke bidrar til skattyterens evne til å sørge for underhold for seg selv eller andre som vedkommende plikter å forsørge. (5) For inntektsåret 2018 kan skattebegrensning etter denne bestemmelsen kun gis til skattytere med tilsvarende rett til skattebegrensning for inntektsåret 2017. For etterfølgende inntektsår kreves det at skattyter hadde rett på skattebegrensning det foregående inntektsår.

Personer med svært lav inntekt og økonomi kan få redusert skatt hvis de ikke har nok til livsopphold for seg selv og sine forsørgede. Det tas hensyn til formue og inntekt hos ektefelle og andre i husstanden.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 23. juni 2020
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 20 des 2018 nr. 102 (med virkning fra inntektsåret 2018).

Se ogsåSkatteloven § 17-1 første leddomtalt i 8 kilder →referert av 4 →

§ 17-10

Begrensning av kildeskatt på pensjon, uføretrygd og andre uføreytelser

(1) Kildeskatt på pensjon, uføretrygd og andre uføreytelser fastsatt for skattepliktige etter § 2-3 fjerde ledd, kan kreves nedsatt dersom skattyteren: a) er bosatt i annen EØS-stat, b) har opptjent rett til pensjon, uføretrygd eller andre uføreytelser i Norge ved fri bevegelighet for arbeidstakere innen EØS-området, og c) ikke får utnyttet retten til personlige fradrag i bostedsstaten. (2) Kildeskatten skal settes ned til skatten på pensjon, uføretrygd og andre uføreytelser som ville blitt beregnet etter satsene som gjelder for skattepliktige etter § 2-1. Ved beregningen gis fradrag etter §§ 6-30 til 6-32 og § 15-4 første ledd. Fradragene beregnes etter forholdet mellom inntekt som er skattepliktig til Norge etter § 2-3 fjerde ledd og skattyterens samlede inntekt i Norge og i utlandet. Tilsvarende skal innslagspunktene for trinnskatten settes ned forholdsmessig. For pensjon gis også forholdsmessig fradrag etter § 16-1. (3) Skattyter må dokumentere at vilkårene etter første ledd er oppfylt.

Personer som bor i et annet EØS-land kan få redusert kildeskatt på pensjon og uføreytelser fra Norge. Dette gjelder hvis ytelsene er opptjent gjennom fri bevegelighet i EØS og man ikke får brukt personlige fradrag i landet man bor i.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 23. juni 2020
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 6 juni 2003 nr. 36 (f o m inntektsåret 2003), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008), opphevet ved lov 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009), tilføyd ved lov 20 des 2019 nr. 94 (med virkning fra inntektsåret 2019), 23 juni 2020 nr. 103 (med virkning fra inntektsåret 2019).

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første leddSkatteloven § 2-1 første leddSkatteloven § 6-30Skatteloven § 6-32 første leddomtalt i 3 kilder →

§ 17-11

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 18. Særregler ved skattlegging av kraftforetak

§ 18-1

Anvendelsesområde

(1) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for skattlegging av inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft og vindkraft på land i Norge. (2) Definisjoner: a) Med kraftanlegg menes kraftstasjonen med tilhørende reguleringsanlegg eller andel i slike, men unntatt fjernledninger og fordelingsanlegg. Produksjonslinjer skal likevel regnes som en del av kraftanlegget. b) Med kraftverk menes selve kraftstasjonen. c) Med reguleringsanlegg menes anlegg for regulering av vannføringen i et vassdrag med tilhørende rettigheter. d) Med kraftforetak menes bedrift som driver produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft. e) Med vindkraftanlegg menes en eller flere vindturbiner, med tilhørende elektrisk utrustning for produksjon av elektrisk energi fra vindenergi, herunder interne elektriske anlegg (kabler eller luftledninger), interne transformatoranlegg og produksjonslinjer, samt andre bygningstekniske konstruksjoner, styrings- og overvåkningsanlegg mv. som hører til anlegget.

Dette kapittelet i skatteloven gjelder skattlegging av inntekt fra vannkraft og vindkraft på land i Norge. Det definerer hva som regnes som kraftanlegg, kraftverk, reguleringsanlegg, kraftforetak og vindkraftanlegg.AI

Endret 12. januar 2024 · i kraft 12. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 2017 nr. 121 (med virkning fra inntektsåret 2017, se del VIII), 12 jan 2024 nr. 2 (med virkning fra inntektsåret 2024).

omtalt i 5 kilder →referert av 1 →

Skattlegging av vannkraft

§ 18-2

Naturressursskatt til kommunen og fylkeskommunen

(1) Eier av kraftverk skal svare naturressursskatt til de kommunene og fylkeskommunene som er tilordnet kraftanleggsformuen i henhold til § 3-3, jf. § 18-7. (2) Naturressursskatten fastsettes for hvert kraftverk på grunnlag av 1/7 av kraftverkets samlede produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og de seks foregående årene. Av produksjon i kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10.000 kVA, fastsettes ikke naturressursskatt. (3) Naturressursskatt til kommunen beregnes etter en sats på 1,13 øre pr. kilowattime. Naturressursskatt til fylkeskommunen beregnes etter en sats på 0,21 øre pr. kilowattime. (4) Naturressursskatt kan ikke kreves som fradrag i alminnelig inntekt. Naturressursskatt kan kreves fratrukket i fastsatt fellesskatt til staten. Selskaper og innretninger som nevnt i § 2-36 annet ledd kan kreve naturressursskatt fratrukket i fastsatt skatt til staten av alminnelig inntekt. Dersom naturressursskatten overstiger fellesskatt eller fastsatt inntektsskatt til staten for inntektsåret, kan det overskytende fremføres til fradrag senere år med rente som departementet fastsetter i forskrift. (5) Ved fastsetting og betaling av naturressursskatt gjelder skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven. (6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Eiere av kraftverk må betale naturressursskatt til kommunen og fylkeskommunen. Skatten beregnes basert på kraftverkets produksjon, men gjelder ikke for anlegg med lav merkeytelse.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 20. desember 2024
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2000 nr. 117 (f o m inntektsåret 2000), 12 des 2003 nr. 104, 12 des 2003 nr. 107 (f o m inntektsåret 2004), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2015), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåSkatteloven § 3-3 første leddSkatteloven § 18-7 første leddSkatteloven § 2-36 første leddomtalt i 7 kilder →referert av 11 →12 forskrifter →

§ 18-3

Grunnrenteskatt til staten

(1) Eier av kraftverk skal svare skatt til staten på grunnlag av grunnrenteinntekt beregnet ved det enkelte kraftverk og som fastsettes etter bestemmelsene i annet til ellevte ledd. Skatt på grunnrenteinntekt beregnes etter en sats som for det enkelte år vedtas av Stortinget. (2) Beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt av løpende inntekt fra kraftvirksomhet er brutto salgsinntekter som fastsettes på følgende måte: a) Årlige brutto salgsinntekter settes til summen av spotmarkedspriser multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i de tilhørende tidsavsnitt, med følgende unntak: 1) Kraft som tas ut av kraftverket i henhold til vilkår for konsesjon, verdsettes til oppnådde priser. 2) Kraft som leveres i henhold til langsiktig kjøpekontrakt eller leieavtale inngått før 1. januar 1996 med uavhengig kjøper eller leietaker og med varighet på syv år eller mer, verdsettes til kontraktsprisen. Dette gjelder tilsvarende for kraft levert i henhold til tilsvarende fremtidige kontrakter på vilkår fastsatt av Stortinget, leieavtaler og andre kontrakter som nevnt i samsvar med avgrensninger og retningslinjer fastsatt av departementet i forskrift. I tillegg skal kraft levert i henhold til langsiktig kjøpekontrakt med uavhengig kjøper inngått fra og med 1. januar 2024, som ikke er levert i henhold til vilkår fastsatt av Stortinget, verdsettes til kontraktsprisen når kontrakten har varighet på fra og med tre år og inntil syv år. Departementet fastsetter avgrensninger og retningslinjer i forskrift. 3) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om verdsetting av kraft som forbrukes i skattyters produksjonsvirksomhet, og kraft som tas ut av eier og forbrukes i egen produksjonsvirksomhet, herunder selskap i samme konsern, til markedspris. 4) Kraft som leveres til en strømleverandør i henhold til langsiktig fastpriskontrakt, og som leveres videre i henhold til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet, verdsettes til kontraktsprisen. Den nærmere avgrensningen og retningslinjene for unntaket fastsettes av departementet i forskrift. Bestemmelsene i dette nummer gjelder ikke konsesjonskraft eller kraft som forbrukes i produksjonsvirksomhet. b) Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som benyttes i kraftproduksjon tillegges brutto salgsinntekter. Skattemessig verdi for driftsmidler som omfattes av § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 5 første punktum, inngår ikke ved beregningen av gevinst etter foregående punktum. Bestemmelsene i §§ 14-44 til 14-46 gjelder tilsvarende ved inntektsføring av gevinst som nevnt. c) Driftsstøtte til produksjon av ny vannkraft tillegges brutto salgsinntekter. d) Inntekt fra utstedte elsertifikater tillegges brutto salgsinntekter. e) Inntekt fra utstedte opprinnelsesgarantier tillegges brutto salgsinntekter. (3) Grunnrenteinntekten for løpende inntekt fra kraftvirksomhet fremkommer ved at det i beregningsgrunnlaget gis følgende fradrag: a) I brutto salgsinntekter etter annet ledd fradras følgende påløpte kostnader som har eller vil få sammenheng med produksjonen ved kraftverket: 1) Driftskostnader som regulært følger av kraftproduksjonen, herunder arbeidslønn og andre personalkostnader, kostnader til vedlikehold, forsikring, administrasjon, erstatninger til grunneiere, pumping, tap ved realisasjon av driftsmidler som fradragsføres etter bestemmelsene i §§ 14-44 til 14-46, og andre produksjonskostnader som er henførbare til kraftverket. Det gis ikke fradrag for salgs-, overførings- eller finanskostnader. Det gis likevel fradrag for kostnader som påløper ved innmating av kraft til nettet. Kostnader som etter sin art faller inn under første punktum, og som er til nytte ved produksjonen i flere kraftverk som skattyter driver, skal fordeles på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte for hvert kraftverk. Tilsvarende fordeling skal foretas for kostnader som er til nytte både for kraftproduksjon og annen virksomhet som skattyter driver. Det gis ikke fradrag for kostnader til leie av fallrettighet. 2) Konsesjonsavgift samt eiendomsskatt for kraftverket. 3) Inntektsårets skattemessige avskrivninger av driftsmidler som er knyttet til kraftproduksjonen. Det gis ikke fradrag for avskrivning av tidsbegrenset fallrettighet. Det ses bort fra avskrivninger for driftsmidler som omfattes av § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 5 første punktum. 4) Kostnader etter denne bokstav som er pådratt i byggetiden fra og med inntektsåret 2008 kan føres til fradrag i inntektsåret forutsatt at det foreligger kostnader knyttet til kraftverket som skal behandles som en del av kostprisen etter bokstav b annet punktum. 5) I beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt kan inntektsårets kostnader som ellers er aktiveringspliktige, fradragsføres umiddelbart i stedet for å avskrives. Kostnader til erverv av kraftanlegg kan ikke fradragsføres umiddelbart. Det samme gjelder kostnader til erverv av fallrettighet. Dersom kraftanlegget endres slik at det ikke skal fastsettes grunnrenteinntekt, jf. tiende ledd, skal skattemessige verdier for driftsmidler som har blitt fradragsført umiddelbart etter første punktum, tilbakeføres som inntekt i grunnlaget for grunnrenteskatt for det året tiende ledd får anvendelse. b) I tillegg gis det fradrag for en friinntekt, tilsvarende gjennomsnittet av de skattemessige verdier av driftsmidlene pr. 1. januar og 31. desember i inntektsåret, herunder ervervet forretningsverdi og immaterielle rettigheter knyttet til kraftproduksjonen i kraftverket, multiplisert med en normrente fastsatt av departementet i forskrift. Kostnader til driftsmidler som omfattes av § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 5 første punktum, inngår ikke ved beregningen av fradrag etter første punktum. Ved beregning av fradrag etter første punktum blir kostnader som skal behandles som en del av kostprisen for driftsmidler som nevnt, å hensynta fra og med det inntektsår det oppstår en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri kostnaden. Det ses bort fra skattemessig verdi av fallrettighet ved beregning av friinntekt etter denne bokstav. Forrige punktum gjelder ikke ervervede fallrettigheter som før 5. oktober 2010 er tilknyttet utbygde kraftverk. c) I beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt skal en særlig beregnet selskapsskatt for den delen av virksomheten som er grunnrenteskattepliktig, føres til fradrag. Ved beregningen medtas de samme inntekts- og kostnadsstørrelsene som brukes ved fastsettelse av grunnrenteskatten. Kostnader til driftsmidler knyttet til kraftproduksjon som utgiftsføres umiddelbart etter bokstav a nr. 5 første punktum, skal likevel avskrives etter skattelovens alminnelige regler, og fradras i grunnlaget for beregnet selskapsskatt. Beregnet underskudd etter denne bokstav fremføres til fradrag i beregnet selskapsskatt for senere inntektsår uten rente. (4) Dersom fradragene i brutto salgsinntekter fører til at grunnrenteinntekten blir negativ, skal differansen beregnet for inntektsår forut for 2007 fremføres til fradrag i neste års grunnrenteinntekt beregnet ved kraftverket. Differansen fremføres med rente fastsatt av departementet i forskrift. Slik negativ grunnrenteinntekt ved et kraftverk kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved et annet kraftverk som skattyteren eier, eller i skattyterens øvrige inntekter. Slik negativ grunnrenteinntekt kan likevel trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved et annet kraftverk skattyter har en eierandel i som anses etablert som ledd i opprusting og utvidelse knyttet til det kraftverk den negative grunnrenteinntekt er beregnet ved, fra det tidspunkt det er adgang til å aktivere kostnader for beregning av friinntektsgrunnlaget for det nye kraftverket, jf. § 18-3 tredje ledd bokstav b annet punktum, med virkning for inntektsåret 2008 eller senere år. (5) Negativ grunnrenteinntekt ved et kraftverk beregnet for inntektsåret 2007 eller senere år skal trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt etter fradrag for negativ grunnrenteinntekt etter reglene i fjerde ledd første punktum, ved et annet kraftverk skattyteren eier. Dersom beregningen av grunnrenteinntekt etter samordning etter foregående punktum blir negativ, utbetales fra staten skatteverdien av den negative grunnrenteinntekten ved avregningsoppgjøret for inntektsåret etter skattebetalingsloven. Dersom beregning av grunnrenteinntekt etter samordning etter første punktum blir positiv for aksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning, jf. § 10-1 første ledd, kan selskapets positive grunnrenteinntekt samordnes mot negativ grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret som nevnt i annet punktum, i annet selskap som tilhører samme konsern, jf. § 10-4, ved utgangen av inntektsåret. Dersom beregningen av grunnrenteinntekt etter tredje punktum blir negativ, utbetales fra staten skatteverdien av den negative grunnrenteinntekten ved avregningsoppgjøret for inntektsåret etter skattebetalingsloven. (6) Beregnet grunnrenteinntekt for skattyter etter femte ledd fordeles mellom skattyters enkelte kraftverk i samsvar med det enkelte kraftverks forholdsmessige bidrag. Positiv grunnrenteinntekt etter samordning og fremføring etter femte ledd fordeles mellom de kraftverk som har positiv grunnrenteinntekt det aktuelle inntektsår etter størrelsen på de for verkene beregnede positive inntektsbeløp. (7) Endring av grunnrenteinntekt fastsatt etter annet til femte ledd, skal påvirke fordelingen av beregnet positiv grunnrenteinntekt mellom de enkelte kraftverk etter sjette ledd annet punktum med virkning fra 1. januar det året vedtak om endring treffes. (8) Underskudd eller tap i andre inntektskilder kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved et kraftverk. (9) Beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt ved realisasjon av kraftverk og fallrettighet fastsettes på følgende måte: a) For overdrager skal det i realisasjonsåret beregnes grunnrenteinntekt tilsvarende vederlaget, fratrukket summen av skattemessig verdi av driftsmidler som benyttes i kraftproduksjonen, aktiverte kostnader til erverv av vannfall og eventuell negativ grunnrenteinntekt til fremføring, jf. fjerde ledd. Skattemessig verdi for driftsmidler som omfattes av § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 5 første punktum, inngår ikke ved beregningen av fradrag etter første punktum. Positiv differanse etter første punktum omfattes av reglene om samordning av grunnrenteinntekt etter femte ledd. Negativ differanse kan tilbakeføres og fradras med tillegg av rente fastsatt av departementet i forskrift i grunnrenteinntekt beregnet for det realiserte kraftverk for samme eller tidligere inntektsår. Negativ differanse som overstiger fradrag for negativ grunnrenteinntekt til fremføring etter første punktum, kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt beregnet for kraftverk skattyter eier for realisasjonsåret. Negativ differanse som ikke nøytraliseres ved fradrag etter foregående punktum, behandles etter reglene i fjerde punktum. b) Kraftverk og fallrettighet kan realiseres uten beskatning som nevnt i dette ledd bokstav a. Slik overdragelse kan bare skje dersom kraftverk og fallrettighet overføres samlet og overtaker viderefører de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Kostnader til driftsmidler som omfattes av § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 5 første punktum, inngår ikke i skattemessige verdier etter første punktum. Ved slik realisasjon kan negativ grunnrenteinntekt knyttet til kraftverket etter fjerde ledd på overdragelsestidspunktet overdras til overtaker. c) Ved bortfall av skattemessig eierskap til kraftverk i forbindelse med hjemfall til staten, gjelder reglene i dette ledd bokstav a tilsvarende. d) Når kraftverk og fallrettighet overdras til ny eier i løpet av inntektsåret, skal grunnrenteinntekt fastsettes særskilt for overdrager og erverver på grunnlag av den enkeltes forhold. Fradrag for friinntekt etter tredje ledd reduseres forholdsmessig etter hvor stor del av året den enkelte har eid kraftverket. (10) Av produksjon i kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt. (11) I kraftverk som skattlegges etter en bruttometode, jf. § 10-40 annet ledd, fastsettes grunnrenteinntekt for hver deltaker. (12) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 12 des 2003 nr. 104, 12 des 2003 nr. 107 (f o m inntektsåret 2004), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2006), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2007), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008, se dens XI), 9 mai 2008 nr. 23 (f o m inntektsåret 2008), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2008), 10 des 2010 nr. 67 (f o m inntektsåret 2011), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015 iflg. res. 18 sep 2015 nr. 1056), 19 juni 2015 nr. 52 (f o m inntektsåret 2016), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 des 2020 nr. 164 (ikr. 1 jan 2021 med virkning fra inntektsåret 2021), 22 des 2021 nr. 152 (med virkning fra inntektsåret 2021, se endringsloven del V for overgangsregler), 20 des 2022 nr. 105, 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023, se endringsloven del X for overgangsregel til annet ledd bokstav a nr. 4), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024), 25 juni 2024 nr. 61 (med virkning fra inntektsåret 2024), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025), 22 des 2025 nr. 119 (med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåSkatteloven § 14-44 første leddSkatteloven § 14-46Skatteloven § 10-1Skatteloven § 10-4referert av 20 →

§ 18-4

Skattlegging av kommunalt eide kraftforetak

Bestemmelsen i § 10-45 gjelder tilsvarende for låneforhold mellom kommunalt eid kraftforetak og eierkommunen når låneforholdet er vedtatt av kommunestyret.

Reglene for skattlegging av visse lån gjelder også for lån mellom et kommunalt eid kraftforetak og eierkommunen. Dette forutsetter at lånet er vedtatt av kommunestyret.AI

Endret 17. juni 2005 · i kraft 17. juni 2005
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 12 des 2003 nr. 107 (f o m inntektsåret 2004), tilføyd igjen ved lov 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2004).

Se ogsåSkatteloven § 10-451 forskrift →

§ 18-5

Verdsettelse av kraftanlegg

(1) Kraftanlegg verdsettes til antatt salgsverdi pr. 1. januar i fastsettingsåret ved taksering av fremtidige inntekter og utgifter over ubegrenset tid. Ved takseringen kapitaliseres brutto salgsinntekter fastsatt etter bestemmelsene i annet ledd, fratrukket kostnadene som nevnt i § 18-3 tredje ledd a nr. 1 og nr. 2 og pliktig skatt på grunnrenteinntekt for kraftverket fastsatt etter bestemmelsene i tredje ledd. Deretter fratrekkes nåverdien av fremtidige kostnader til utskifting av driftsmidler fastsatt etter bestemmelsene i (4). (2) Brutto salgsinntekter settes til gjennomsnittet av summen av hver av de siste fem årenes spotmarkedspriser multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i de tilhørende tidsavsnittene i de enkelte år, med unntak for kraft som tas ut av kraftverket i henhold til vilkår for konsesjon, som verdsettes til oppnådde priser. Har kraftverket vært omfattet av denne bestemmelsen i færre enn fem år, legges gjennomsnittet av disse årene til grunn. Omsetningsverdien av produksjonen fra de foregående årene justeres med den årlige gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret. (3) Fradraget etter første ledd for kostnader settes til gjennomsnittet av summen for hver av de siste fem årenes kostnader for verket som nevnt i § 18-3 tredje ledd a nr. 1 og nr. 2, eller de færre årene verket har vært omfattet av reglene i § 18-3. Fradraget for pliktig skatt på grunnrenteinntekt for kraftverket fastsatt etter bestemmelsene i § 18-3 for inntektsår til og med 2006 og deretter kraftverkets andel fastsatt etter § 18-3 sjette ledd annet punktum, settes til gjennomsnittet av summen av slik skatt for verket for hver av de siste fem årene, eller de færre årene verket har vært omfattet av reglene om beregning av slik inntekt. Kostnader og grunnrenteskatt fra de foregående årene justeres med den årlige gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret. (4) Fradraget etter første ledd for fremtidige kostnader til utskifting av driftsmidler gis for driftsmidler som er knyttet til kraftproduksjonen, jf. § 18-3 tredje ledd, bokstav a. nr. 3, når disse i henhold til skattemessige avskrivningsregler må anses å ha begrenset levetid. Driftsmiddel som nevnt i foregående punktum kan bare verdsettes særskilt med den andel av driftsmiddelet som ikke er knyttet til kraftproduksjonen. Dette gjelder likevel ikke for driftsmiddel som ligger i en annen kommune enn kraftanlegget. Gjenstående levetid for driftsmiddel som er i bruk i kraftanlegget, settes til gjenstående skattemessig levetid for driftsmidlet som følger av §§ 18-6 første ledd og 14-43 første ledd. Gjenstående levetid fastsatt etter bestemmelsen i annet punktum kan fravikes dersom skattemyndighetene på bakgrunn av befaring finner å måtte legge til grunn en annen gjenstående levetid for driftsmidlet. Minste gjenstående levetider for driftsmidler som avskrives etter § 18-6 settes til 40 år for avskrivningsgruppe a og 15 år for avskrivningsgruppe b. For driftsmidler som avskrives etter §§ 14-41 og 14-43 settes minste gjenstående levetid til 10 år for avskrivningsgruppe g og 10 år for avskrivningsgruppe i. (5) Formue i kraftanlegg med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA, settes til skattemessig verdi pr. 1. januar i skattefastsettingsåret. (6) Formue i et kraftanleggs anleggsdeler som ikke er satt i drift, settes lik investert kapital pr. 1. januar i skattefastsettingsåret. (7) I kraftanlegg som skattlegges etter en bruttometode, jf. § 10-40 annet ledd, verdsettes formuen for hver deltaker. (8) Formue i anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft settes til skattemessig verdi pr. 1. januar i skattefastsettingsåret. (9) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i denne paragraf. Rentesats ved kapitalisering bestemmes av departementet i forskrift.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 23 juni 2000 nr. 46 (f o m inntektsåret 2000), 6 juni 2003 nr. 36 (f o m inntektsåret 2002), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2007), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 19 des 2017 nr. 121 (med virkning fra inntektsåret 2017, se del VIII), 22 des 2025 nr. 119 (med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første leddSkatteloven § 18-6Skatteloven § 14-41 første leddSkatteloven § 14-43 første leddreferert av 15 →

§ 18-6

Lineær avskrivning for særskilte driftsmidler i kraftanlegg

(1) Følgende særskilte driftsmidler som benyttes i kraftproduksjon skal avskrives lineært over lovforutsatt levetid med inntil angitt andel av anskaffelsesverdi som årlig avskrivningsbeløp: a) dammer, tunneler, rørgater (unntatt rør), kraftstasjoner (inkludert atkomsttunneler): 1,5 prosent årlig over 67 år, b) maskinteknisk utrustning i kraftstasjon, generatorer, rør, foring i sjakt/tunnel, luker, rister, etc.: 2,5 prosent årlig over 40 år. (2) Driftsmidler i kraftverk som hjemfaller til staten, kan avskrives med en høyere sats i den grad det er nødvendig for at driftsmidlene skal være helt avskrevet ved konsesjonstidens utløp. Avskrivningene skal i så fall foretas med like store beløp fra ervervsåret eller det året avskrivningene endres, frem til året for hjemfall. (3) For hvert driftsmiddel føres egen konto. (4) For påkostninger på driftsmiddel føres egen konto. Påkostning på driftsmiddel avskrives med samme sats og over en like lang periode som angitt i første ledd for driftsmidlet. (5) Ved realisasjon av driftsmidler som nevnt i første ledd, gjelder tilsvarende bestemmelser som for driftsmidler som nevnt i § 14-41 første ledd e – i, jf § 14-44.

Bestemmelsen fastsetter hvordan utstyr i kraftanlegg skal avskrives lineært over en bestemt levetid. Det skilles mellom anlegg som dammer og tunneler, og maskinteknisk utrustning. For anlegg som hjemfaller til staten kan avskrivningssatsen være høyere.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2002).

Se ogsåSkatteloven § 14-41 første leddSkatteloven § 14-44 første leddreferert av 5 →

§ 18-7

Skattested

(1) Formue i kraftanlegg som helt eller delvis nytter reguleringsanlegg å øke vassdragets naturlige lavvannføring, skattlegges i den eller de kommuner som berøres av reguleringen. Denne delen av formuen fastsettes til: a) den tekniske verdien av reguleringsanlegget, b) den samlede verdien av erstatninger m.v. for reguleringen ovenfor reguleringsanlegget eller – hvis erstatningen ikke kan bringes på det rene eller erstatning ikke er ytet – den tilsvarende verdien, c) ti prosent av den del av bruttoformuen i kraftanlegget – fratrukket verdiene etter a og b – som forholdsmessig svarer til den kraftøkningen som er innvunnet ved reguleringen sammenlignet med den samlede kraftmengden. (2) Verdien etter første ledd a skattlegges i den eller de kommuner hvor reguleringsanlegget ligger. Verdien etter første ledd b skattlegges i vedkommende kommuner, mens verdien etter første ledd c fordeles til skattlegging mellom de kommunene som støter til reguleringsanlegget, i forhold til verdien etter første ledd b. Hvis eieren av kraftverket ikke er medeier i reguleringen, skal verdiene etter første ledd a og b skattlegges hos eieren av reguleringen, mens verdien etter første ledd c skattlegges hos eieren av kraftverket. (3) Når kraftverket helt eller delvis ligger i en annen kommune enn vannfallet, skal 60 prosent av formuen i kraftverket – formuen i kraftanlegget fratrukket verdiene etter første ledd a-c – skattlegges i den eller de kommuner der vannfallet ligger. De resterende 40 prosent av formuen i kraftverket skattlegges i kraftverkskommunen. Dersom kraftverket ligger i flere kommuner fordeles de resterende 40 prosent mellom disse iht. de alminnelige reglene om stedbundet skattlegging. De berørte kommunene kan etter godkjenning fra departementet avtale en annen fordeling. (4) Nytter kraftverket vann fra to eller flere vassdrag, skal den del av formuen som faller på vannfallskommunene fordeles mellom vassdragskommunene i forhold til vassdragenes bidrag til den samlede utnyttbare vannføringen i kraftanlegget multiplisert med de utnyttede fallhøydene. Ligger et vassdrag i to eller flere kommuner, skal den delen av formuen som faller på vassdragskommunen, fordeles mellom vedkommende kommuner i forhold til de utnyttede fallhøyder. Gjelder det et overført vassdrag, skjer fordeling som nevnt i foregående punktum mellom samtlige kommuner som berøres av overføringen, i forhold til fallhøydene innen hver kommune. (5) Formue i kraftanlegg som ble prosentlignet før 1. januar 1997, eller som ble tilordnet skattegrunnlag i 1996 i henhold til reglene om stedbundet skattlegging, skal fordeles til skattlegging mellom regulerings-, vannfalls- og kraftverkskommuner i samme forhold som formuen ble fordelt ved ligningen for inntektsåret 1996 etter reglene i første til (4). (6) Bruttoinntekt ved produksjon og omsetning av elektrisk kraft tilordnes det enkelte kraftverk på følgende måte: a) Bruttoinntekt som kan henføres til et bestemt kraftverk, tilordnes dette kraftverket. b) Bruttoinntekt som ikke kan henføres til et bestemt kraftverk, fordeles på det enkelte kraftverk etter den andelen kraftverkets brutto salgsinntekter etter § 18-3 annet ledd fratrukket inntekt etter a utgjør av kraftforetakets totale brutto salgsinntekter etter § 18-3 annet ledd fratrukket inntekt etter a tillagt brutto kraftkjøpskostnad. (7) Inntekten fra kraftverket fordeles til skattlegging i forhold til de skattemessige formuesverdiene i hver kommune, jf. femte ledd. Tilsvarende gjelder for inntekt ved overføring og distribusjon av elektrisk kraft i henholdsvis sentral-, regional- og distribusjonsnett. Fordeling skjer i alle tilfeller før fradrag for gjeldsrenter og generalkostnader (jf. § 6-90). (8) I kraftanlegg som ble prosentlignet før 1. januar 1997 eller som ble tilordnet skattegrunnlag i 1996 i henhold til reglene om stedbunden skattlegging, fordeles naturressursskatt etter § 18-2 mellom berettigede kommuner i forhold til fordelingen av formuen i kraftanlegget, jf femte ledd. I kraftanlegg som ble regnskapslignet før 1. januar 1997, men som ikke ble tilordnet skattegrunnlag i 1996, fordeles naturressursskatt etter § 18-2 mellom berettigede kommuner i forhold til fordelingen av formue i kraftanlegget etter reglene i første til (4). Mellom berettigede fylkeskommuner fordeles naturressursskatten i forhold til skattemessige formuesverdier i hver fylkeskommune.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000).

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første leddSkatteloven § 6-90Skatteloven § 18-2referert av 2 →

§ 18-8

Skattemessig inngangsverdi for avskrivbare fysiske driftsmidler som er særskilte for kraftforetak

For driftsmidler som pr. 1. januar 1997 inngikk i skattyters åpningsbalanse med skattemessig inngangsverdi fastsatt etter lov 28. juni 1996 nr. 41 om endringer i lov 18. august 1911 om skatt på formue og inntekt Overgangsregel til §§ 19 e, 26 c, 136 annet ledd A nr. 1 første ledd eller B, skal gjenanskaffelsesverdi beregnet av Norges vassdrags- og energidirektorat tilsvare de verdier som ble fastsatt og rapportert av direktoratet i 1997 etter § 2-7 i forskrift 20. januar 1997 nr. 79 om fastsettelse av skattemessige inngangsverdier pr. 1. januar 1997 for særskilte driftsmidler i kraftforetak.

Regelen bestemmer hvordan inngangsverdien for visse driftsmidler i kraftforetak skal beregnes. For driftsmidler i åpningsbalansen per 1. januar 1997 skal gjenanskaffelsesverdien være lik verdiene som ble fastsatt og rapportert av Norges vassdrags- og energidirektorat i 1997.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 31 mai 2002 nr. 16 (f o m inntektsåret 2001).

omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 18-10

Grunnrenteskatt til staten for vindkraftanlegg

(1) Eier av vindkraftanlegg skal svare skatt til staten på grunnlag av grunnrenteinntekt beregnet ved det enkelte vindkraftanlegget. Grunnrenteinntekten fastsettes etter bestemmelsene i annet til åttende ledd. Skatt på grunnrenteinntekt beregnes etter en sats som for det enkelte år vedtas av Stortinget. (2) Grunnrenteskatt ilegges kraft som er produsert i landbaserte vindkraftanlegg. Skatteplikten omfatter også kraft produsert utenfor vindkraftanleggets ordinære drift, for eksempel ved prøvedrift, testkjøring og liknende. Kraft som er forbrukt i eventuelt hjelpeutstyr i forbindelse med produksjon av elektrisk energi, kraft tapt i hovedtransformatoren ved produksjon i vindkraftanlegget og energi fra eventuell hjelpegenerator omfattes ikke av skatteplikten. Beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt av løpende inntekt fra vindkraftvirksomhet er brutto salgsinntekter som fastsettes på følgende måte: a) Årlige brutto salgsinntekter settes til summen av spotmarkedspriser multiplisert med faktisk produksjon ved vindkraftanlegget i de tilhørende tidsavsnitt, med følgende unntak: 1) Kraft som leveres i henhold til kjøpekontrakt mellom uavhengige parter inngått før 28. september 2022, verdsettes til kontraktsprisen. Kraft som leveres til spotmarkedspris, der det før 28. september 2022 er inngått avtale med uavhengig part om finansiell sikring mot spotmarkedsprisen i prisområdet der kraften er levert, eller mot nordisk systempris, verdsettes til sikret pris. Første og annet punktum omfatter avtaler om sikring som er inngått av konsernforbundet selskap, jf. § 10-4. Ved avtale om sikring som omfattes av annet punktum, skal gevinst eller tap knyttet til markedsutviklingen for elektrisk kraft for inntektsåret inngå i grunnrenteinntekten. Dette nummer gjelder avtaler som er inngått med formål om å prissikre leveranser av kraft fra vindkraftanlegg. Avtaler som har vært omfattet av § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 2, omfattes ikke av dette nummer. Med uavhengig part menes kontraktspart som ikke har direkte eller indirekte interessefellesskap med selger, jf. § 13-1. Ved oppgjør før tiden av kjøpekontrakt som nevnt i første punktum, skal gevinsten eller tapet ved oppgjøret inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt. Forrige punktum gjelder også ved oppgjør før tiden av avtale om sikring som nevnt i annet punktum, for så vidt gjelder gevinst eller tap for inntektsåret og gjenstående sikringsperiode. Den nærmere avgrensningen og retningslinjene for unntaket fastsettes av departementet i forskrift. 2) Kraft som leveres til en strømleverandør i henhold til langsiktig fastpriskontrakt, og som leveres videre i henhold til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet, verdsettes til kontraktsprisen. Den nærmere avgrensningen og retningslinjene for unntaket fastsettes av departementet i forskrift. 3) Kraft som leveres i henhold til kjøpekontrakt mellom uavhengige parter inngått i perioden 2024 til 2030, verdsettes til kontraktsprisen. Dette nummer gjelder avtaler som er inngått i perioden 2024 til 2030 med formål om å prissikre leveranser av kraft fra vindkraftanlegg for prosjekter som etableres i perioden 2024 til 2030. Avtaler som har vært omfattet av § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 2 omfattes ikke av dette nummer. Med uavhengig part menes i dette nummer kontraktspart som ikke har direkte eller indirekte interessefellesskap med selger, jf. § 13-1. Ved oppgjør før tiden av avtaler som nevnt i første og annet punktum, skal gevinsten eller tapet ved oppgjøret inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt. Den nærmere avgrensningen og retningslinjene for unntaket fastsettes av departementet i forskrift. b) Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som benyttes i vindkraftproduksjon, tillegges brutto salgsinntekter. For driftsmidler som nevnt i tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum, inntektsføres gevinsten i realisasjonsåret. For øvrige driftsmidler gjelder reglene i §§ 14-44 til 14-46. c) Driftsstøtte til produksjon av ny vindkraft tillegges brutto salgsinntekter. d) Inntekt fra utstedte elsertifikater tillegges brutto salgsinntekter. e) Inntekt fra utstedte opprinnelsesgarantier tillegges brutto salgsinntekter. (3) Grunnrenteinntekten for løpende inntekt fra vindkraftvirksomhet fremkommer ved at det i beregningsgrunnlaget gis følgende fradrag: a) I brutto salgsinntekter etter annet ledd fradras følgende påløpte kostnader som har eller vil få sammenheng med produksjonen ved vindkraftanlegget: 1) Driftskostnader som regulært følger av vindkraftproduksjonen, herunder arbeidslønn og andre personalkostnader, kostnader til vedlikehold, forsikring, administrasjon, erstatninger til grunneiere og rettighetshavere for tap av inntekt fra virksomhet som må opphøre helt eller delvis ved etablering av vindkraftanlegget og tap ved realisasjon av driftsmidler som ikke omfattes av nr. 6 første punktum. Tap ved realisasjon av driftsmidler som nevnt i forrige punktum fradragsføres etter reglene i §§ 14-44 til 14-46. Det gis ikke fradrag for ervervskostnader til grunn eller andre ytelser til grunneier, kommuner mv. Det gis heller ikke fradrag for salgs-, overførings- eller finanskostnader. Det gis likevel fradrag for kostnader som påløper ved innmating av kraft til nettet. Kostnader som etter sin art faller inn under første punktum, og som er til nytte ved produksjonen i flere vindkraftanlegg som den skattepliktige driver, skal fordeles på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte for hvert vindkraftanlegg. Tilsvarende fordeling skal foretas for kostnader som er til nytte for både vindkraftproduksjon og annen virksomhet som den skattepliktige driver. Pådratte kostnader til fjerning av vindkraftanlegg og tilbakeføring av område etter vilkår i konsesjon, kan føres til fradrag. 2) Eiendomsskatt for vindkraftanlegget. 3) Inntektsårets skattemessige avskrivninger, jf. kapittel 14, for driftsmidler som er knyttet til vindkraftproduksjonen: a) For skattepliktig som for inntektsåret 2023 eller tidligere inntektsår ikke har avskrevet driftsmidlene etter §§ 14-40 til 14-43 med maksimale satser, reduseres grunnlaget for avskrivninger som om maksimale satser var benyttet. b) For driftsmidler ervervet fra og med 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021, som har vært avskrevet etter de særskilte bestemmelsene i § 14-51, skal grunnlaget for avskrivninger etter første punktum fastsettes som om driftsmidlene ikke har vært avskrevet etter § 14-51, men som om driftsmidlene var avskrevet med maksimale satser etter §§ 14-40 til 14-43. c) Beregnet grunnlag for avskrivninger etter denne paragraf kan multipliseres med 1,4. Ved oppjustering etter første punktum kan samlet grunnlag for avskrivninger likevel ikke overstige 85 prosent av anskaffelsesverdien for anleggets fysiske avskrivbare driftsmidler. Departementet kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift. d) Beregnet grunnlag for avskrivninger etter denne paragraf avskrives med like store årlige beløp over fem år. e) Det ses bort fra avskrivninger for driftsmidler som omfattes av bokstav a nr. 6 første punktum. f) Det gis ikke fradrag for avskrivninger av ervervskostnader til grunn eller andre ytelser til grunneier, kommuner mv. 4) I tillegg gis et fradrag tilsvarende gjennomsnittet av de skattemessige verdiene i grunnrenteinntekten av driftsmidlene knyttet til kraftproduksjonen pr. 1. januar og 31. desember i inntektsåret, herunder ervervet forretningsverdi og immaterielle rettigheter, multiplisert med en normrente fastsatt av departementet i forskrift. Kostnader til driftsmidler som omfattes av tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum, inngår ikke ved beregningen av fradrag etter første punktum. Ved beregning av fradrag etter første punktum blir kostnader som skal behandles som en del av kostprisen for driftsmidler som nevnt, å hensynta fra og med inntektsåret det oppstår en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri kostnaden. Det ses bort fra aktiverte kostnader til erverv av grunn, ytelser til kommuner mv. ved beregning av fradrag etter denne bokstav. 5) Kostnader etter denne bokstav som er pådratt i byggetiden kan føres til fradrag fra tidspunktet den skattepliktige begynner å aktivere investeringskostnader for anlegget for fastsetting av alminnelig inntekt. 6) Inntektsårets kostnader som ellers er aktiveringspliktige, fradras umiddelbart i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt. Kostnader til erverv av vindkraftanlegg kan ikke fradras umiddelbart. b) I beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt skal en særlig beregnet selskapsskatt for det grunnrenteskattepliktige vindkraftanlegget, føres til fradrag. Ved beregningen medtas de samme inntekts- og kostnadsstørrelsene som brukes ved fastsettelse av grunnrenteskatten. Kostnader til driftsmidler skal likevel avskrives etter skattelovens alminnelige regler, og fradras i grunnlaget for beregnet selskapsskatt. Grunnlaget for avskrivninger for driftsmidler ervervet før 1. januar 2024 fastsettes på samme måte som i bokstav a nr. 3 a. til c. Driftsmidler som avskrives etter § 14-51 i alminnelig inntektsskatt skal likevel avskrives med samme beløp som i alminnelig inntektsskatt, mens den oppjusterte delen etter bokstav a nr. 3 b. og c. avskrives etter skattelovens alminnelige regler. Beregnet negativ selskapsskatt fremføres til fradrag i beregnet selskapsskatt for senere inntektsår uten rente. (4) Dersom fradragene i brutto salgsinntekter fører til at grunnrenteinntekten for vindkraftanlegget blir negativ, skal differansen fremføres til fradrag i neste års grunnrenteinntekt beregnet ved vindkraftanlegget. Differansen fremføres med rente fastsatt av departementet i forskrift. (5) Ved opphør av driften, med fjerning av vindkraftanlegg og tilbakeføring av området i samsvar med konsesjon, skal det foretas et inntektsoppgjør for driftsmidler som er knyttet til kraftproduksjonen. Dersom årets grunnrenteinntekt, inkludert fremført, negativ grunnrenteinntekt fra tidligere inntektsår, blir negativ, utbetales skatteverdien av den negative grunnrenteinntekten fra staten ved avregningsoppgjøret for inntektsåret etter skattebetalingsloven. (6) Underskudd eller tap i andre inntektskilder kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved et vindkraftanlegg. (7) Beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt ved realisasjon av vindkraftanlegg fastsettes på følgende måte: a) For overdrager skal det i realisasjonsåret beregnes grunnrenteinntekt tilsvarende vederlaget, fratrukket summen av skattemessig verdi i grunnrenteinntekten av driftsmidler som benyttes i kraftproduksjonen ved vindkraftanlegget, aktiverte kostnader til erverv av grunn, ytelser til kommuner mv. og eventuell negativ grunnrenteinntekt til fremføring, jf. fjerde ledd. Skattemessig verdi for driftsmidler som omfattes av tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum, inngår ikke ved beregningen av fradrag etter første punktum. Negativ differanse kan tilbakeføres og fradras i grunnrenteinntekt beregnet for det realiserte vindkraftanlegget for samme eller tidligere inntektsår, med tillegg av rente fastsatt av departementet i forskrift. b) Vindkraftanlegg kan realiseres uten beskatning som nevnt i bokstav a. Slik overdragelse kan bare skje dersom vindkraftanlegget overføres samlet og overtaker viderefører de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Kostnader til driftsmidler som omfattes av tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum, inngår ikke i skattemessige verdier etter første punktum. Ved slik realisasjon kan negativ grunnrenteinntekt etter fjerde ledd og fremført produksjonsavgift etter § 18-10 femte ledd, på overdragelsestidspunktet, overdras til overtaker. c) Når vindkraftanlegg overdras til ny eier i løpet av inntektsåret, skal grunnrenteinntekt fastsettes særskilt for overdrager og erverver på grunnlag av den enkeltes forhold. (8) Av produksjon i vindkraftanlegg med generatorer som har en samlet maksimal installert effekt i henhold til konsesjon under 1 MW, fastsettes ikke grunnrenteinntekt. For vindkraftanlegg med mer enn fem vindturbiner fastsettes likevel grunnrenteinntekt. (9) I kraftverk som skattlegges etter en bruttometode, jf. § 10-40 annet ledd, fastsettes grunnrenteinntekt for hver deltaker. (10) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 jan 2024 nr. 2 (med virkning fra inntektsåret 2024), endret ved lover 25 juni 2024 nr. 61 (med virkning fra inntektsåret 2024), 20 des 2024 nr. 86, 22 des 2025 nr. 119 (med virkning fra inntektsåret 2025). Endres ved lov 12 jan 2024 nr. 2 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåSkatteloven § 10-4Skatteloven § 18-3 første leddSkatteloven § 13-1Skatteloven § 14-44 første leddreferert av 17 →

§ 18-11

Avgift på landbasert vindkraft

(1) Avgift etter Stortingets vedtak om avgift på landbasert vindkraft, kan kreves fratrukket i fastsatt grunnrenteskatt som kan henføres til vindkraftanlegget. Dersom eier av vindkraftanlegget ikke er innehaver av konsesjonen, må eieren av vindkraftanlegget kunne dokumentere at avgiften ikke inngår i fradragsberettiget vederlag til driftsoperatøren. Dersom avgiften overstiger grunnrenteskatt for inntektsåret, kan det overskytende fremføres til fradrag i senere inntektsår med rente som departementet fastsetter i forskrift. (2) Avgift etter Stortingets vedtak om avgift på landbasert vindkraft, kan ikke fradras i alminnelig inntekt. Forrige punktum gjelder ikke avgift for vindkraftanlegg som den avgiftspliktige ikke eier.

Avgift på landbasert vindkraft kan trekkes fra i grunnrenteskatt for vindkraftanlegget. Hvis avgiften er høyere enn skatten, kan resten flyttes til senere år med renter. Avgiften kan normalt ikke trekkes fra i vanlig inntekt.AI

Endret 12. januar 2024 · i kraft 12. januar 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 jan 2024 nr. 2 (med virkning fra inntektsåret 2024).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

Kapittel 19. Særregler ved skattlegging av havbruksvirksomhet

§ 19-1

Anvendelsesområde

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for skattlegging av grunnrenteinntekt fra virksomhet basert på tillatelse som nevnt i akvakulturloven §§ 6 og 7, jf. § 4, jf. laksetildelingsforskriften kapittel 3.

Denne regelen bestemmer hvem som må betale skatt på grunnrenteinntekter fra havbruk. Den gjelder for virksomheter som driver basert på spesifikke tillatelser i henhold til akvakulturloven og laksetildelingsforskriften.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 44 (med virkning fra inntektsåret 2023).

Se ogsåAkvakulturloven § 6Akvakulturloven § 7Akvakulturloven § 4referert av 5 →

§ 19-2

Skattesubjekt

Innehaver av akvakulturtillatelser som nevnt i § 19-1 skal svare grunnrenteskatt til staten etter reglene i dette kapittelet. Dette gjelder selv om innehaveren har leid ut tillatelsen etter akvakulturloven § 19 tredje ledd.

De som har tillatelse til havbruksvirksomhet skal betale grunnrenteskatt til staten. Dette gjelder også selv om tillatelsen er leid ut til andre.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 44 (med virkning fra inntektsåret 2023).

Se ogsåSkatteloven § 19-1Akvakulturloven § 19omtalt i 1 kilde →referert av 7 →

§ 19-3

Definisjoner

I dette kapittelet gjelder følgende definisjoner: a) Et morselskap utgjør sammen med ett eller flere datterselskap et konsern. b) Et foretak er et morselskap hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller andeler har bestemmende innflytelse over et annet foretak. Det andre foretaket anses som datterselskap. Dersom ett konsernselskap eller flere konsernselskaper sammen har bestemmende innflytelse over et annet foretak, anses også dette foretaket som et datterselskap. c) Dersom en personlig eier, alene eller sammen med nærstående, har bestemmende innflytelse over to eller flere foretak eller morselskap, skal disse foretakene og deres datterselskap også anses som et konsern. d) En personlig eier eller et foretak skal alltid anses å ha bestemmende innflytelse hvis personen eller foretaket eier så mange aksjer eller andeler i et foretak at de representerer flertallet av stemmene i det andre foretaket, eller hvis personen eller foretaket har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre foretakets styre. Ved beregningen av stemmerettigheter og rettigheter til å velge eller avsette styremedlemmer skal rettigheter som morselskapet og morselskapets datterselskap har, regnes med. Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for morselskapets eller et datterselskaps regning. e) Som noens nærstående menes: 1) ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold; 2) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken; 3) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i nr. 1 og nr. 2; 4) ektefelle til, og en person som bor sammen i ekteskapsliknende forhold med, noen som er nevnt i nr. 2 og 3; 5) foretak der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1 til 4, har slik bestemmende innflytelse som nevnt i bokstav d.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 44 (med virkning fra inntektsåret 2023).

referert av 2 →

§ 19-4

Fastsettelse av grunnrenteskatt

(1) Skattepliktig grunnrenteinntekt beregnes på følgende måte: a) Til fradrag i samlet årlig brutto inntekt fastsatt etter § 19-5 kommer kostnader etter § 19-6 og fremført negativ grunnrenteinntekt fra tidligere år, jf. § 19-7 annet ledd. Negativ grunnrenteinntekt i et tidligere år skal fradras i sin helhet før det gis fradrag for negativ grunnrenteinntekt i et senere år. b) I beregningsgrunnlaget etter bokstav a kan negativ og positiv grunnrenteinntekt samordnes som beskrevet i § 19-7 første ledd. c) I beregningsgrunnlaget etter bokstav a og b kan det trekkes fra et bunnfradrag som beskrevet i § 19-8. (2) Grunnrenteskatt på skattepliktig grunnrenteinntekt fastsettes etter første ledd og en sats som for det enkelte år vedtas av Stortinget. (3) I fastsatt grunnrenteskatt etter annet ledd kan produksjonavgiften trekkes fra som beskrevet i § 19-9.

Reglene forklarer hvordan grunnrenteskatt for havbruksvirksomhet beregnes. Skatten fastsettes basert på inntekt minus kostnader, tidligere underskudd og et bunnfradrag. Stortinget bestemmer skattesatsen for hvert år.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 44 (med virkning fra inntektsåret 2023).

Se ogsåSkatteloven § 19-5 første leddSkatteloven § 19-6 første leddSkatteloven § 19-7Skatteloven § 19-8referert av 1 →

§ 19-5

Brutto inntekt og skatteavregningspriser

(1) I samlet årlig brutto inntekt inngår følgende: a) Årlige brutto inntekter av salg av laks, ørret og regnbueørret. Brutto inntekt i forrige punktum settes til markedsverdien ved merdkanten av solgt laks, ørret og regnbueørret multiplisert med slaktevolum. b) Inntekt fra salg av levende fisk i sjøfasen. c) Gevinst ved realisasjon og uttak av driftsmiddel som benyttes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten. For driftsmidler som nevnt i § 19-6 første ledd bokstav c inntektsføres gevinsten i realisasjonsåret. For øvrige driftsmidler tidfestes gevinsten etter reglene i kapittel 14, og gevinsten fordeles i henhold til vurderingen i annet ledd, i det foregående inntektsåret. Ved samlet realisasjon av havbruksvirksomhet gjelder § 9-3 syvende ledd. d) Inntekter fra avtaler om finansiell sikring mot spotmarkedsprisen, dersom disse er inngått med uavhengig part og rapportert til prisrådet, jf. tredje ledd. (2) Inntekter vunnet også ved virksomhet som ikke er skattepliktig etter dette kapittelet, skal fordeles på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom inntektsandel og nytte for hver virksomhet. (3) Til bruk ved fastsettingen av brutto inntekt etter første ledd bokstav a og d kan et prisråd for havbruk, felles for flere eller for et enkelt salg, med bindende virkning fastsette en skatteavregningspris for laks, ørret og regnbueørret som produseres i henhold til akvakulturtillatelse som nevnt i § 19-1. Skatteavregningsprisen skal svare til markedsverdien ved merdkanten av laks, ørret og regnbueørret. Departementet kan bestemme at prisrådet ikke skal fastsette skatteavregningspriser for nærmere angitte salg, og kan fastsette nærmere retningslinjer for metode som prisrådet skal følge ved fastsettingen av skatteavregningspris. Departementet oppnevner medlemmer av prisrådet. Prisrådet kan ikke instrueres, verken generelt eller i enkeltsaker. Forvaltningsloven gjelder for behandling av saker om fastsetting av skatteavregningspris etter dette ledd. Departementet kan i forskrift fravike forvaltningslovens bestemmelser. (4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i denne paragraf. Det kan gis forskrift om oppnevning og organisering av et prisråd for havbruk. Videre kan det gis forskrift om at grunnrenteskattepliktig etter § 19-2 har opplysnings- og dokumentasjonsplikt overfor prisrådet om salgs- og avtalevilkår ved kjøp og salg av laks, ørret og regnbueørret, taushetsplikt og unntak fra taushetsplikt og deling av slike opplysninger mellom prisrådet og andre offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikt. Departementet kan gi forskrift om at prisrådet kan ilegge tvangsmulkt for å sikre etterlevelse av opplysnings- og dokumentasjonsplikt. Forskriften kan inneholde bestemmelser om klage- og søksmålsrett for grunnrenteskattepliktig som nevnt, og om at klageorganet ikke kan instrueres, verken generelt eller i enkeltsaker.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 44 (med virkning fra inntektsåret 2023), endret ved lover 16 juni 2023 nr. 44 (i kraft 24 nov 2023 iflg. res. 24 nov 2023 nr. 1904), 20 des 2023 nr. 102 (i kraft 20 des 2023 iflg. res. 20 des 2023 nr. 2136), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024), 23 juni 2026 nr. 66.

Se ogsåSkatteloven § 19-6 første leddSkatteloven § 9-3 første leddSkatteloven § 19-1Skatteloven § 19-2referert av 4 →

§ 19-6

Fradragsberettigede kostnader

(1) I brutto inntekt fastsatt etter § 19-5 kommer følgende kostnader til fradrag: a) Pådratte driftskostnader som regulært følger av havbruksproduksjonen, herunder kostnader til innkjøp eller produksjon av settefisk, fôr, røkting, forebygging og behandling av sykdommer o.l., arbeidskostnader og andre personalkostnader, kostnader til vedlikehold, forsikring og administrasjon. b) Vederlag for kjøp av levende fisk i sjøfasen. c) Inntektsårets kostnader knyttet til flytende oppdrettsanlegg i sjø, som ellers er aktiveringspliktige, kan fradras det året kostnadene pådras. Til slikt anlegg regnes fysiske installasjoner som merder, flytemodul, fôringsmaskin, fôringslager, oppholdsrom, sanitæranlegg og lignende, samt anker, lodd og lignende til forankring, og andre fysiske innretninger knyttet til anlegget som utelukkende er til bruk i den grunnrenteskattepliktiges virksomhet etter § 19-1. Dette gjelder likevel ikke slike driftsmidler som nevnt i dette ledd bokstav f. d) Årets avskrivning av driftsmidler som ikke inngår i bokstav c, til bruk i den grunnrenteskattepliktiges virksomhet etter § 19-1, kan fradras i grunnrenteinntekten etter skattelovens alminnelige regler når de helt eller delvis benyttes som innsatsfaktor i grunnrentevirksomheten. e) Årets avskrivning av skattemessig gjenstående verdi på driftsmiddel som nevnt i bokstav c anskaffet før 1. januar 2023, skal fradras etter reglene i kapittel 14. Det gis likevel ikke fradrag for avskrivning av tidsubegrenset akvakulturtillatelse. f) Årets avskrivning på driftsmiddel som er overdratt til skattyter etter § 19-2 fra selskap som nevnt i § 19-3. Årets avskrivning fastsettes med utgangspunkt i det overdragende selskapets skattemessige verdier på de overdratte driftsmidlene på overdragelsestidspunktet. Driftsmidlene avskrives etter bokstav e. g) Tap ved realisasjon og uttak av driftsmiddel som benyttes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten. Tapet tidfestes etter reglene i kapittel 14. h) Tap fra avtaler om finansiell sikring mot spotmarkedsprisen, dersom disse er inngått med uavhengig part og rapportert til prisrådet, jf. § 19-5 tredje ledd. i) 40 prosent av betalt vederlag for kjøp av tillatelser og kapasitet på auksjonene i 2018 og 2020 og fastpristildelingen i 2020, fordelt over årene 2023–2027 med like beløp og nedjustert med skattesatsen på alminnelig inntekt. Fradraget tilkommer den som innehar tillatelse som nevnt i første punktum for det inntektsår fradraget kan kreves. j) Eiendomsskatt på flytende oppdrettsanlegg i sjø, jf. eigedomsskattelova § 4 tredje ledd, og øvrig eiendomsskatt på havbruksanlegg som helt eller delvis anvendes til matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøfasen. k) Forskningsavgift som fastsatt i medhold av lov 7. juli 2000 nr. 68. (2) Kostnader som etter sin art faller inn under første ledd, og som også er til nytte i virksomhet som ikke er skattepliktig etter dette kapittelet, skal fordeles på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte for hver virksomhet. (3) En beregnet selskapsskatt for den delen av virksomheten som er grunnrenteskattepliktig fradras i grunnrenteinntekten. Skattesatsen settes til satsen for alminnelig inntekt i inntektsåret. I beregningen inngår de samme inntektsstørrelsene og kostnadsstørrelsene som inngår i grunnrenteinntekten. Utgifter til driftsmidler som fradras etter første ledd bokstav c skal likevel avskrives etter skattelovens alminnelige regler i grunnlaget for beregnet selskapsskatt. Gevinst som nevnt i § 19-5 første ledd bokstav c annet punktum skal inntektsføres etter skattelovens alminnelige regler i grunnlaget for beregnet selskapsskatt. Beregnet negativ selskapsskatt fremføres til fradrag i beregnet selskapsskatt for senere inntektsår. (4) Det gis ikke fradrag for følgende kostnader: a) Salgs- og markedsføringskostnader. b) Finanskostnader. c) Vederlag ved erverv av akvakulturtillatelser, unntatt for tillatelser som nevnt i første ledd bokstav i. Det gis heller ikke fradrag for vederlag ved konvertering av utviklingstillatelser. d) Kostnader i tilknytning til erverv av akvakulturtillatelser. e) Kostnader til leie av akvakulturtillatelser der det er gitt dispensasjon til leie etter akvakulturloven § 19 tredje ledd. f) Vederlag ved erverv av driftsmidler som er utviklet på grunnlag av skattyters utviklingstillatelse. g) Ytelser til kommuner, lokalsamfunn mv.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 44 (med virkning fra inntektsåret 2023), endret ved lover 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024), 20 juni 2025 nr. 58.

Se ogsåSkatteloven § 19-5 første leddSkatteloven § 19-1Skatteloven § 19-2Skatteloven § 19-3 første leddreferert av 3 →

§ 19-7

Samordning og fremføring av negativ grunnrenteinntekt

(1) Dersom et aksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning, jf. § 10-1 første ledd, har negativ grunnrenteinntekt etter beregningen i § 19-4 første ledd bokstav a, kan inntil hele den negative grunnrenteinntekten trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt i et annet selskap som tilhører samme konsern etter samme bestemmelser som i § 10-4, ved utgangen av inntektsåret. Slik samordning kan likevel ikke medføre at selskapet med negativ grunnrenteinntekt får positiv grunnrenteinntekt som følge av samordningen. (2) Dersom grunnrenteinntekten for et foretak blir negativ etter beregningen i § 19-4 første ledd bokstav a og b kan negativ grunnrenteinntekt fremføres til fradrag i senere års grunnrenteinntekt beregnet for det grunnrenteskattepliktige foretaket. Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rente fastsatt av departementet i forskrift. Negativ grunnrenteinntekt kan ikke trekkes fra i den grunnrenteskattepliktiges øvrige inntekter.

Selskaper i samme konsern kan motregne negativ grunnrenteinntekt mot positiv grunnrenteinntekt i andre selskaper i konsernet. Negativ grunnrenteinntekt kan også flyttes fram til fradrag i senere år for det samme foretaket med renter.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 44 (med virkning fra inntektsåret 2023).

Se ogsåSkatteloven § 10-1Skatteloven § 19-4Skatteloven § 10-4referert av 3 →2 forskrifter →

§ 19-8

Bunnfradrag

Stortinget vedtar hvert år et bunnfradrag. Ved beregningen av grunnrenteinntekten nedjusteres bunnfradraget med skattesatsen på alminnelig inntekt. Bunnfradraget kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret. Bunnfradraget kan kun komme til fradrag én gang på konsernnivå, jf. § 19-3. Bunnfradrag i konsern fordeles forholdsmessig mellom selskapene med matfisktillatelser ut fra maksimalt tillatt biomasse som innehas av hvert selskap i konsernet. Ubenyttet bunnfradrag kan ikke fremføres til fradrag i fremtidig grunnrenteinntekt.

Stortinget fastsetter hvert år et bunnfradrag som kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt. Fradraget gjelder kun én gang per konsern og fordeles mellom selskaper med matfisktillatelser basert på biomasse. Ubrukt fradrag kan ikke brukes senere.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
  • 16. juni 2023Endringslov til skatteloven
  • 23. mars 2018Endringslov til finansforetaksloven mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 44 (med virkning fra inntektsåret 2023).

Se ogsåSkatteloven § 19-3 første leddreferert av 1 →

§ 19-9

Produksjonsavgift

Produksjonsavgift på produksjon av fisk fastsatt i medhold av særavgiftsloven kan kreves fratrukket i fastsatt grunnrenteskatt til staten. Ubenyttet produksjonsavgift til fratrekk for aksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning, jf. § 10-1 første ledd, kan trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt etter samme bestemmelser som i § 10-4, i et annet selskap som tilhører samme konsern, ved utgangen av inntektsåret. En grunnrenteskattepliktig kan ikke få negativt fastsatt grunnrenteskatt som følge av fratrukket produksjonsavgift. Produksjonsavgift som ikke kan trekkes fra i inntektsårets grunnrenteskatt, kan ikke kreves fratrukket i grunnrenteskatt i et fremtidig inntektsår. Produksjonsavgift kan ikke trekkes fra i alminnelig inntekt.

Produksjonsavgift på fisk kan trekkes fra i grunnrenteskatt til staten. For selskaper i samme konsern kan ubenyttet avgift overføres og trekkes fra i et annet selskap. Det er ikke lov å få negativ grunnrenteskatt, og avgiften kan ikke trekkes fra i alminnelig inntekt.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
  • 16. juni 2023Endringslov til skatteloven
  • 23. mars 2018Endringslov til finansforetaksloven mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 44 (med virkning fra inntektsåret 2023).

Se ogsåSkatteloven § 10-1Skatteloven § 10-4referert av 1 →

§ 19-10

Behandling av underskudd eller tap i andre inntektskilder

Underskudd eller tap i andre inntekter kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt beregnet etter dette kapittelet.

Underskudd eller tap fra andre inntektskilder kan ikke brukes til å redusere skattbar grunnrenteinntekt fra havbruksvirksomhet.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
  • 16. juni 2023Endringslov til skatteloven
  • 23. mars 2018Endringslov til finansforetaksloven mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 44 (med virkning fra inntektsåret 2023).
§ 19-11

Realisasjon eller opphør av grunnrenteskattepliktig havbruksvirksomhet

Beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt ved realisasjon eller opphør av havbruksvirksomhet fastsettes på følgende måte: a) For overdrager skal det i realisasjonsåret beregnes grunnrenteinntekt svarende til vederlaget, fratrukket summen av skattemessig verdi av driftsmidler som benyttes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten. Vederlag som kan henføres til akvakulturtillatelser, skal likevel ikke inngå ved fastsettingen av grunnrenteinntekten. Eventuell negativ grunnrenteinntekt til fremføring kommer til fradrag, jf. § 19-7 annet ledd. b) For havbruksvirksomhet som overdras til ny eier i løpet av inntektsåret, skal grunnrenteinntekt fastsettes forholdsmessig for overdrager og erverver etter den enkeltes forhold og eiertid. c) Dersom det ved opphør av grunnrenteskattepliktig virksomhet foreligger negativ grunnrenteinntekt, kan grunnrenteskattepliktig kreve skatteverdien utbetalt fra staten.

Reglene bestemmer hvordan grunnrenteinntekt skal beregnes når havbruksvirksomhet selges eller avsluttes. Ved salg trekkes verdien av driftsmidler fra betalingen, mens vederlag for akvakulturtillatelser ikke regnes med. Ved opphør kan man kreve utbetalt skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
  • 16. juni 2023Endringslov til skatteloven
  • 23. mars 2018Endringslov til finansforetaksloven mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker)

Se ogsåSkatteloven § 19-7

Kapittel 20. Særregler om skattlegging av utenlandske arbeidstakere mv. (kildeskatteordning)

§ 20-1

Anvendelsesområde

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder beskatning av person for inntekt som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd d-f eller § 2-3 annet ledd.

Denne bestemmelsen fastslår hvem reglene for kildeskatt på utenlandske arbeidstakere gjelder for. Den definerer hvilke typer skattepliktig inntekt som faller inn under disse særreglene.AI

Endret 23. mars 2018
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2018 nr. 57 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), endret ved lov 16 juni 2023 nr. 44 (tidligere § 19-1, med virkning fra inntektsåret 2023).

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første leddreferert av 4 →

§ 20-2

Fradrag

Det gis ingen fradrag i inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i dette kapittel. Det gis heller ingen fradrag i fastsatt skatt.

Det gis ingen fradrag i inntekten som skattlegges etter disse reglene. Det gis heller ingen fradrag i den fastsatte skatten.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2018 nr. 57 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), endret ved lov 16 juni 2023 nr. 44 (tidligere § 19-2, med virkning fra inntektsåret 2023).

omtalt i 2 kilder →

§ 20-3

Inntektstak

Har skattyter årlig brutto arbeidsinntekt, jf. § 20-1, over et fastsatt inntektstak, skal skattlegging skje etter skattelovens alminnelige regler for hele inntekten.

Hvis en persons brutto arbeidsinntekt per år er høyere enn et fastsatt tak, skal hele inntekten skattlegges etter de vanlige reglene i skatteloven.AI

Endret 20. desember 2023 · i kraft 20. desember 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2018 nr. 57 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), endret ved lov 16 juni 2023 nr. 44 (tidligere § 19-3, med virkning fra inntektsåret 2023), 20 des 2023 nr. 98.

Se ogsåSkatteloven § 20-1omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 20-4

Andre inntekter

Har skattyter andre skattepliktige inntekter enn nevnt i § 20-1, skal vedkommende skattlegges etter skattelovens alminnelige regler for alle inntekter. Skattlegging etter bestemmelsene i dette kapittel kan likevel kombineres med skatteplikt for kildeskatt på pensjon mv. jf. § 2-3 fjerde ledd, kildeskatt på utbytte jf. § 10-13 og med inntekt som skattlegges etter artistskatteloven.

Hvis en skattepliktig person har andre skattepliktige inntekter enn det som er nevnt i § 20-1, gjelder de vanlige reglene for skattlegging av all inntekt. Noen særskilte skatter for pensjon, utbytte og artistinntekter kan likevel kombineres med dette.AI

Endret 20. desember 2023 · i kraft 20. desember 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2018 nr. 57 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), endret ved lover 16 juni 2023 nr. 44 (tidligere § 19-4, med virkning fra inntektsåret 2023), 20 des 2023 nr. 98.

Se ogsåSkatteloven § 20-1Skatteloven § 2-3 første leddSkatteloven § 10-13omtalt i 1 kilde →

§ 20-5

Forholdet til bostedsreglene

Skattyter i ordningen som blir bosatt i riket jf. § 2-1, skattlegges etter skattelovens alminnelige regler, men først for inntektsåret etter det inntektsår vilkårene i § 2-1 er oppfylt. Første punktum gjelder ikke hvis skattyter har kapitalinntekt over et fastsatt beløp.

Personer i kildeskatteordningen som blir bosatt i riket, skal skattlegges etter alminnelige regler. Dette gjelder fra og med det året etter at vilkårene for bosetting er oppfylt. Regelen gjelder ikke dersom personen har kapitalinntekt over et fastsatt beløp.AI

Endret 23. mars 2018
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2018 nr. 57 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), endret ved lov 16 juni 2023 nr. 44 (tidligere § 19-5, med virkning fra inntektsåret 2023).

Se ogsåSkatteloven § 2-1 første leddreferert av 1 →

§ 20-6

Valgadgang

Skattyter kan i stedet velge å bli skattlagt etter skattelovens alminnelige regler.

Personer som omfattes av kildeskatteordningen kan velge å bli skattlagt etter de vanlige reglene i skatteloven i stedet.AI

Endret 23. mars 2018
Endringshistorikk (2)
  • 23. mars 2018Endringslov til finansforetaksloven mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker)
  • 29. juni 2007Folketrygdfondloven
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2018 nr. 57 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), endret ved lov 16 juni 2023 nr. 44 (tidligere § 19-6, med virkning fra inntektsåret 2023).

referert av 1 →

§ 20-7

Forskrift

Departementet kan gi forskrift om skattesubjektene i ordningen, jf. § 20-1, inntektstak for arbeidsinntekt, jf. § 20-3, inntektstak for kapitalinntekt, jf. § 20-5 annet punktum og vilkår for valgadgang, jf. § 20-6.

Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler for kildeskatteordningen. Dette gjelder blant annet hvem som omfattes, grenser for inntekt og vilkår for å velge ordningen.AI

Endret 20. desember 2023 · i kraft 20. desember 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2018 nr. 57 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), endret ved lov 16 juni 2023 nr. 44 (tidligere § 19-7, med virkning fra inntektsåret 2023), 20 des 2023 nr. 98.

Se ogsåSkatteloven § 20-1Skatteloven § 20-3Skatteloven § 20-5Skatteloven § 20-6omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

Kapittel 21. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover

§ 21-1

Ikrafttredelse

Denne lov trer i kraft 1. januar 2000. Fra samme dato blir lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt opphevet.

Denne loven begynte å gjelde fra 1. januar 2000. Samtidig sluttet den gamle loven om skatt av formue og inntekt fra 1911 å gjelde.AI

Endret 23. mars 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 juni 2018 nr. 57 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019, tidligere § 19-1), 16 juni 2023 nr. 44 (tidligere § 20-1, med virkning fra inntektsåret 2023).
§ 21-2

Overgangsbestemmelser

(1) Til bestemmelsene i kapittel 9 Særregler om gevinst og tap ved realisasjon mv., gjelder følgende overgangsbestemmelser: a) For egenkapitalbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kreditt- og hypotekforeninger og selveiende finansieringsforetak som kunne vært avhendet skattefritt etter lov av 23. desember 1988 nr. 98 § 3 fram til 1. januar 1992, kan skattyter kreve at inngangsverdien pr. 1. januar 1992 fastsettes på følgende måte: 1) Inngangsverdien for egenkapitalbevis notert på norsk børs settes til et gjennomsnitt av kursnotert verdi i tidsrommet 1. november 1991 til 31. desember 1991. 2) For andre egenkapitalbevis settes inngangsverdien til den antatte salgsverdien. b) – – – (2) Til bestemmelsene i kapittel 10 Særregler om inntektsbeskatning av selskaper, selskapsdeltakere og samvirkeforetak, gjelder følgende overgangsbestemmelser: a) Realisasjon av aksje hvor inngangsverdien er oppregulert med hjemmel i den tidligere selskapsskatteloven av 20. juli 1991 nr. 65 § 10-2 nr. 4 annet og tredje ledd, behandles på følgende måte: 1) Ved realisasjon kommer tap bare til fradrag i den utstrekning realisasjonsverdien er lavere enn den høyeste av: -) aksjens andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi pr. 1. januar 1992, eller -) aksjens historiske kostpris. 2) Er aksjens inngangsverdi regulert i henhold til § 10-34 slik den lød frem til 1. januar 2006 før endring i henhold til lov 10. desember 2004 nr. 77, og § 10-35, skal verdiene under strekpunktene ovenfor reguleres tilsvarende. 3) Skattemyndighetene er bundet av den oversikt over aksjer som kan oppreguleres som skattyter rettidig har gitt melding om, dersom skattyter ikke har fått annen beskjed innen 1. januar 2002. b) – – – c) – – – d) – – – e) Departementet kan gi overgangsregler for deltakere i norsk-kontrollerte selskaper mv. hjemmehørende i lavskatteland. (3) Til bestemmelsene i kapittel 14 Tidfesting av inntekt og fradrag i inntekt, gjelder følgende overgangsbestemmelser: a) – – – b) – – – c) Avskrivning på forretningsverdi etter reglene i §§ 14-40 til 14-48 kan bare kreves for forretningsverdi ervervet fra og med 1. januar 1992. d) – – – e) Skattyter som hadde gjenværende negativ saldo etablert i inntektsåret 1991 eller et tidligere inntektsår i medhold av dagjeldende skattelov av 18. august 1911 nr. 8 § 44 A-6 første og annet ledd, kunne anvende deler av saldomassen til blant annet erverv av aksjer og egenkapitalbevis i banker mv. og aksjer i børsnoterte selskaper som driver norsk landbasert virksomhet, jf regler i tidligere overgangslov av 20. juli 1991 nr. 54 § 44 A. Ved realisasjon av aksje, andel eller egenkapitalbevis som er ervervet etter de nevnte reglene, kommer 70 prosent av det investerte beløpet til fradrag i inngangsverdien på de ervervede aksjene mv. Ble aksjene mv. tegnet i selskap som i 1992 var skattepliktig til en kommune i Nord-Norge eller til Namdalen, jf tidligere lov av 19. juni 1969 nr. 72 om særlige skatteregler til fremme av distriktsutbygging § 10 første ledd annet punktum, kommer 50 prosent av det investerte beløpet til fradrag i inngangsverdien på de ervervede aksjene mv. (4) – – – (5) – – – (6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av overgangsbestemmelsene.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), endret ved lover 23 juni 2000 nr. 45 (f o m inntektsåret 2000), 15 des 2000 nr. 95 (f o m inntektsåret 2000), 15 juni 2001 nr. 46 (opphevet (4), ikr. 15 juni 2001, annet ledd, a, nr. 1 f o m inntektsåret 2001), 21 des 2001 nr. 113 (f o m inntektsåret 2002), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 19 des 2017 nr. 121. 22 juni 2018 nr. 57 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019, tidligere § 19-2), 20 des 2022 nr. 105, 16 juni 2023 nr. 44 (tidligere § 20-2, med virkning fra inntektsåret 2023).

Se ogsåSkatteloven § 10-34Skatteloven § 10-35Skatteloven § 14-40Skatteloven § 14-48 første ledd

§ 21-3

Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at andre lover blir endret når denne loven trer i kraft.AI

Endret 23. mars 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (tidligere § 19-2), 22 juni 2018 nr. 57 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019, tidligere § 19-3), 16 juni 2023 nr. 44 (tidligere § 20-3, med virkning fra inntektsåret 2023).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke typer skatt gjelder denne loven for?

Denne loven bestemmer hvilke typer skatt som skal betales til staten, fylkeskommunen og kommunen. Den omfatter skatt på formue, inntekt, naturressurser og tonnasje.

Åpne § 1-1
Hvem bestemmer skatten til kommunen?

Bestemmelsen fastslår hvem som har myndighet til å pålegge skatt. Det er kommunestyret, fylkestinget og Stortinget som bestemmer skattene til henholdsvis kommunen, fylkeskommunen og staten.

Åpne § 1-2
Kan kommunestyret gi meg et unntak fra skatteloven?

Kommunestyre og fylkesting har ikke lov til å gi særfordeler i skattesaker. De kan ikke fravike loven, endre skattesatser for enkelte eller slette lovlig fastsatt skatt uten at loven tillater det.

Åpne § 1-3
Gjelder forvaltningsloven i saker etter skatteloven?

Forvaltningsloven gjelder ikke når saker behandles etter skatteloven.

Åpne § 1-4
Må jeg betale skatt hvis jeg eier et norsk-kontrollert selskap i et lavskattland?

Personer som eier eller kontrollerer selskaper eller formuer i lavskattland, må betale skatt av sin del av overskuddet. Dette gjelder uavhengig av om det er et aksjeselskap eller andre typer innretninger som gir eieren fordeler.

Åpne § 2-4
Blir ektefeller skattlagt for formuen sin sammen?

Ektefeller blir som hovedregel skattlagt for den samlede formuen til begge to. Dette gjelder med mindre loven sier noe annet.

Åpne § 2-10
Blir ektefeller skattlagt hver for seg?

Ektefeller skatter normalt for hver sin inntekt. Ved felles eller individuell bedrift kan overskuddet deles mellom ektefellene basert på arbeidsinnsats og deltakelse.

Åpne § 2-11
Blir ektefeller skattlagt hver for seg det året de gifter seg?

Ektefeller skattlegges hver for seg det året de gifter seg, eller hvis de er separert eller lever varig adskilt ved slutten av året. Det å bo på institusjon regnes ikke som å leve varig adskilt.

Åpne § 2-12

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2024

  4. 2023

  5. 2022

  6. 2021

  7. 2020

  8. 2019

  9. 2018

  10. 2017

  11. 2016

  12. 2015

  13. 2014

  14. 2013

  15. 2012

  16. 2011

  17. 2010

  18. 2009

  19. 2008

  20. 2007

  21. 2006

  22. 2005

  23. 2003

  24. 2002

  25. 2001

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 355 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 26. mai 2026

Lovvedtak 126 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om barn og foreldre (barnelova)

Stortinget · 11. juni 2025

Innst. 526 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 4. juni 2025

Lovvedtak 40 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om statsføretak (statsføretakslova)

Stortinget · 25. mars 2025

Innst. 167 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 18. mars 2025

Lovvedtak 98 (2022–2023)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i utenrikstjenesteloven mv. (rekruttering og forflytning i utenrikstjenesten og kjønnsnøytrale titler)

Stortinget · 7. juni 2023

Innst. 396 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå utanriks- og forsvarskomiteen

Stortinget · 23. mai 2023

Innst. 372 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 23. mai 2023

Vis alle 46 kilder
Innst. 449 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 9. juni 2022

Innst. 163 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 15. februar 2022

Lovvedtak 173 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om barnevern (barnevernsloven)

Stortinget · 10. juni 2021

Innst. 625 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 27. mai 2021

Innst. 332 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 13. april 2021

Lovvedtak 88 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

Stortinget · 25. mars 2021

Innst. 296 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 11. mars 2021

Lovvedtak 35 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i arveloven (landbrukseiendommer i dødsbo mv.)

Stortinget · 10. desember 2020

Innst. 133 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 1. desember 2020

Lovvedtak 40 (2019–2020)Forarbeider

Vedtak til lov om endring i lov 20. desember 2018 nr. 102 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Stortinget · 13. desember 2019

Innst. 166 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 14. februar 2019

Lovvedtak 35 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov 20. desember 2016 nr. 111 om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Stortinget · 12. desember 2018

Lovvedtak 2 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Stortinget · 8. november 2018

Lovvedtak 110 (2017–2018)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lov 20. desember 2016 nr. 111 om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)

Stortinget · 11. juni 2018

Innst. 137 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 27. februar 2018

Lovvedtak 26 (2017–2018)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov 20. desember 2016 nr. 111 om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)

Stortinget · 12. desember 2017

Lovvedtak 92 (2015–2016)Forarbeider

Vedtak til lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven)

Stortinget · 8. juni 2016

Lovvedtak 12 (2015–2016)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i skadeserstatningsloven mv. (standardisert inntektstaperstatning til barn)

Stortinget · 26. november 2015

Lovvedtak 103 (2014–2015)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven mv. (stønader til enslig mor eller far og tilleggsstønader til tiltaksdeltakere)

Stortinget · 11. juni 2015

Innst 355 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte-, avgifts- og tollovgivningen

Stortinget · 10. juni 2015

Lovvedtak 35 (2014–2015)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov 13. desember 2013 nr. 117 om endringer i skatteloven

Stortinget · 15. desember 2014

Lovvedtak 34 (2014–2015)Forarbeider

Vedtak til lov om overgangsregel til lov 7. desember 2012 nr. 76 del V om endringer i skatteloven

Stortinget · 15. desember 2014

Lovvedtak 69 (2013–2014)Forarbeider

Vedtak til lov om konfliktrådsbehandling (konfliktrådsloven)

Stortinget · 16. juni 2014

Lovvedtak 82 (2013–2014)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Stortinget · 16. juni 2014

Innst. 261 L (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte-, avgifts- og tollovgivningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2014

Stortinget · 11. juni 2014

Innst. 113 L (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i viltloven, naturmangfoldloven mv.

Stortinget · 30. januar 2014

Lovvedtak 12 (2013–2014)Forarbeider

Vedtak til lov om opphevelse av lov 17. desember 1999 nr. 94 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Stortinget · 5. desember 2013

Lovvedtak 21 (2013–2014)Forarbeider

Vedtak til lov om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Stortinget · 5. desember 2013

Innst. 456 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven)

Stortinget · 6. juni 2013

Lovvedtak 88 (2011–2012)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt og formue

Stortinget · 12. juni 2012

Lovvedtak 24 (2011–2012)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i straffeloven, straffeprosessloven, straffegjennomføringsloven, konfliktrådsloven m.fl. (barn og straff)

Stortinget · 6. desember 2011

Lovvedtak 59 (2010–2011)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i gravferdsloven og enkelte andre lover

Stortinget · 8. juni 2011

6 flere kilder — utforsk hele grafen →

Forskrifter med hjemmel i denne loven

27 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Skatteloven.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.