Hopp til innhold
Forskrift
Finansdepartementet

Forskrift fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14

FSSD Skattedirektoratets skatteforskrift

forskrift/1999-11-22-1160·50 paragrafer·Sist endret 1. januar 2024·Utforsk grafen
I kraft 2000-01-01Sist endret ved forskrift/2023-11-24-1907 fra 2024-01-01
HjemmelDelegering av myndighet til Skattedirektoratet§ 15-3-1FSFIN Forskrift til skatteloven§ 4-10-9FSFIN Forskrift til skatteloven§ 5-13-8FSFIN Forskrift til skatteloven§ 6-13-1FSFIN Forskrift til skatteloven§ 7-3-1FSFIN Forskrift til skatteloven§ 24-5Folketrygdloven§ 10-50Skatteloven§ 10-80Skatteloven§ 10-90Skatteloven§ 12-20Skatteloven§ 15-3Skatteloven§ 5-13Skatteloven§ 6-13Skatteloven§ 6-21Skatteloven§ 7-11Skatteloven§ 9-5Skatteloven§ 8-14Skatteforvaltningsloven
Innhold50 paragrafer

Kapittel 4. Formue

§ 4-10 . Boligeiendom

§ 4-10-1

Anvendelsesområde for verdsetting av flerboligbygg

Boligeiendom med 5 eller flere useksjonerte boenheter verdsettes etter bestemmelsene i § 4-10-2. Utleierom i losjihus, f.eks. pensjonat o.l., regnes ikke som boenhet etter denne forskrift.

Reglene for verdsetting gjelder for boligeiendommer som har 5 eller flere boenheter som ikke er delt opp i seksjoner. Utleierom i losjihus, som for eksempel pensjonater, regnes ikke som boenheter i denne sammenhengen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 mars 2011 nr. 209 (fom inntektsåret 2010). Endret ved forskrift 2 des 2011 nr. 1174 (fom inntektsåret 2011).

Se ogsåFSSD Skattedirektoratets skatteforskrift § 4-10-2

§ 4-10-2

Verdsettelse

(1) Verdien av boligeiendommen settes til summen av beregnet verdi for hver enkelt boenhet. (2) Boenhetens verdi skal beregnes etter reglene i skatteloven § 4-10 annet ledd til fjerde ledd. For boenhet benyttet av eier til fast bolig, anvendes kvadratmetersatsen for primærbolig. For øvrige boenheter anvendes kvadratmetersatsen for sekundærboliger.

Verdien av en boligeiendomsformue er summen av verdien på hver boenhet. Verdien beregnes ulikt avhengig av om boenheten brukes av eier som fast bolig eller ikke.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 mars 2011 nr. 209 (fom inntektsåret 2010), endret ved forskrift 18 jan 2021 nr. 102 (med virkning fra inntektsåret 2021).

Se ogsåSkatteloven § 4-10 første leddreferert av 1 →

§ 4-10-3

Nedsettelse av formuesverdien

Boligeiendommen regnes som sekundærbolig i forhold til reglene om nedsettelse av formuesverdien etter skatteloven § 4-10 tredje ledd. Dette gjelder selv om eier bruker en av boenhetene til fast bolig.

Boligeiendommen regnes som sekundærbolig når man skal beregne nedsettelse av formuesverdien. Dette gjelder selv om eieren bruker en av boenhetene som fast bolig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 mars 2011 nr. 209 (fom inntektsåret 2010), endret ved forskrifter 9 des 2016 nr. 1507 (i kraft 1 jan 2017), 18 jan 2021 nr. 102 (med virkning fra inntektsåret 2021).

Se ogsåSkatteloven § 4-10 første ledd

Kapittel 5. Alminnelig inntekt – bruttoinntekter

§ 5-12 . Utfyllende bestemmelser om arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon

§ 5-x

§ 5-12 . Utfyllende bestemmelser om arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-13-1

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-13-2

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 6. Alminnelig inntekt – fradrag

§ 6-13-1

Fradrag for merkostnader til kost

(1) Fradrag for merkostnader til kost gis som hovedregel etter satser som fastsettes årlig av Skattedirektoratet. Avgjørende for valg av sats er hvor skattyter har bodd. Fradrag etter de to høyeste satsene (hotellsats eller sats for hybel uten kokemulighet/pensjonat/brakke) forutsetter at skattyter kan legitimere arten av bosted. En slik legitimering innebærer at skattyter ved en fortløpende oppstilling må sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg under arbeidsoppholdet. Oppstillingen skal minst inneholde følgende opplysninger: a) dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver reise, b) navn og adresse på overnattingssted/utleier, og ved flere overnattingssteder også dato for overnattingene, og c) type losji fordelt på hotell, pensjonat, brakke eller annet nærmere angitt losji. Ved overnatting på hybel, må det oppgis om den har kokemulighet. (2) Skattyter som er på yrkes- eller tjenestereise, men ikke kan sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg under arbeidsoppholdet, gis fradrag etter laveste sats (sats for hybel med kokemulighet eller overnattet privat). (3) Skattyter som har fradragsrett og som kan dokumentere høyere kostnader til kost enn fastsatt sats for sannsynliggjort bosted, kan i stedet få fradrag for disse kostnadene. Med dokumentasjon menes kvittering, bilag og lignende.

Man kan få fradrag for ekstra utgifter til mat etter satser fastsatt av Skattedirektoratet. Hvilken sats man får avhenger av hvor man har bodd og om man kan dokumentere dette. Det er også mulig å få fradrag for faktiske utgifter dersom disse er høyere enn satsene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 juni 2018 nr. 808 (med virkning for inntektsåret 2018), 31 okt 2023 nr. 1745 (i kraft 1 jan 2023).
§ 6-13-2

Fradrag for merkostnader til losji

Fradrag for merkostnader til losji gis kun når skattyter kan dokumentere kostnadene med kvitteringer, bilag og lignende. Skattyter som under arbeidsopphold utenfor hjemmet bor i brakke eller campingvogn som han selv eier, gis likevel fradrag etter en sats som fastsettes årlig av Skattedirektoratet.

Det gis fradrag for ekstrautgifter til overnatting når dette er dokumentert med kvitteringer eller bilag. Personer som bor i egen brakke eller campingvogn under arbeidsopphold utenfor hjemmet, får fradrag etter en fastsatt sats.AI

§ 6-21-1

Anvendelsesområde for bestemmelsene om avgrensning av representasjonskostnader

(1) Kostnader til representasjon er ikke fradragsberettigede utover det som fremgår i denne forskrift. (2) Med representasjon menes tiltak som henvender seg utad til personer, bedrifter mv. som ikke er knyttet til bedriften. (3) Fradragsrett som nevnt i § 6-21-2 til § 6-21-7 tilkommer næringsdrivende og bare for kostnader som knytter seg til næringen. (4) Rett til fradrag som nevnt i § 6-21-2 til § 6-21-7 gjelder også for kostnader i utlandet.

Reglene bestemmer hva man kan få skattefradrag for når man har utgifter til representasjon. Representasjon er tiltak rettet mot personer eller bedrifter som ikke er knyttet til bedriften. Fradrag gjelder kun for utgifter knyttet til næringen, også i utlandet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 mars 2007 nr. 367 (fom inntektsåret 2007).

Se ogsåFSSD Skattedirektoratets skatteforskrift § 6-21-2 første leddFSSD Skattedirektoratets skatteforskrift § 6-21-7

§ 6-21-2

Kostnad til bevertning

(1) Det gis fradrag for kostnad til en beskjeden bevertning av kunder eller forretningsforbindelser, når bevertningen finner sted i forretningstiden eller i umiddelbar forbindelse med forhandlinger eller demonstrasjoner av varer eller tjenester. Det gis ikke fradrag for kostnad til kjøp av brennevin og tobakksvarer. Bevertningen må finne sted på arbeidsstedet eller på spisested i nærheten av dette hvis det ikke er rimelige serveringsmuligheter på arbeidsstedet for det antall personer det gjelder. Kostnad ved uteservering må under enhver omstendighet ikke overstige den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige satsforskrift. Overstiger kostnaden denne grensen, anses hele beløpet som ikke fradragsberettiget kostnad ved representasjon. Det er videre en forutsetning at det i forbindelse med måltid som nevnt ikke serveres brennevin. I så fall gis det ikke fradrag for kostnad til mat. (2) Det gis ikke delvis fradrag for kostnad ved bevertning som faller på eget personale i forbindelse med en tilstelning av representativ art. (3) Journalisters kostnad til bevertning av intervjuobjekter mv. vil være fradragsberettigede når de etter forholdene må anses rimelige og ikke har karakter av selskapelighet. (4) Det er fradragsrett for bekostning av kunders reiser i anledning av fremvisning av varekolleksjoner og lignende når dette er formålstjenlig fordi vareutvalget er av slikt omfang og beskaffenhet at det vanskelig lar seg gjøre å foreta hensiktsmessig fremvisning andre steder. Faktiske kostnader til kost og losji er også fradragsberettigede såfremt disse ikke overstiger henholdsvis kost etter hotellsatsen uten frokost og satsen for ulegitimert nattillegg i Skattedirektoratets årlige satsforskrift. Tilsvarende gjelder ved innkalling av agenter og kommisjonærer som ikke utelukkende arbeider i bedriftens tjeneste. Andre kostnader i forbindelse med kundereiser kan ikke for noen del fradras inntekten. Kostnader ved kundereiser til utlandet utenfor EØS-området kan ikke føres til fradrag med mindre helt særlige forhold skulle tilsi det.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 mars 2007 nr. 367 (fom inntektsåret 2007), 7 juli 2010 nr. 1078 (fom inntektsåret 2010), 4 juni 2018 nr. 808 (med virkning for inntektsåret 2018), 24 mars 2021 nr. 1029 (med virkning fra inntektsåret 2020), 21 nov 2022 nr. 2001 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra og med inntektsåret 2023).

referert av 5 →

§ 6-21-3

Avgrensning av sosiale kostnader ved velferdstiltak, møter og tilstelninger som omfatter de ansatte i bedriften mv

(1) Det gis fradrag for kostnader til velferdstiltak når kostnadene er pådratt av hensyn til de ansattes interesser. Ved velferdstiltak hvor det også deltar personer som ikke er knyttet til bedriften, gis det fradrag for de deler av kostnadene som etter en forholdsmessig fordeling faller på de personene som er knyttet til bedriften. Som knyttet til bedriften anses eier, ansatt, styremedlem, aksjonær mv. med ledsager. (2) Det gis fradrag for kostnader til møter og tilstelninger for personer som er knyttet til den skattepliktiges bedrift. (3) Ved tilstelninger av ekstraordinær art som for eksempel bedriftsjubileum, innvielse av nybygg mv. som også har representasjonsformål, gis det fradrag for den del av kostnadene ved bevertningen som etter en forholdsmessig fordeling faller på personer som er knyttet til bedriften. (4) Det gis fradrag for kostnader til interne møter i bedriftens organer (generalforsamling, bedriftsforsamling, styre) når kostnadene etter forholdene må anses rimelige og møtet ikke har karakter av selskapelighet.

Bedrifter kan få fradrag for utgifter til velferdstiltak, møter og tilstelninger for personer knyttet til bedriften. Hvis eksterne deltar, gis fradrag kun for den delen av kostnadene som gjelder personene knyttet til bedriften.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 mars 2007 nr. 367 (fom inntektsåret 2007).
§ 6-21-4

Gaver

Det gis ikke fradrag for kostnader til gaver i noen form til kunder eller forretningsforbindelser eller til deres familie. Det samme gjelder for gaver til forretningsforbindelsers personale eller kunder eller til fordel for disse.

Det er ikke mulig å få skattefradrag for gaver kjøpt til kunder eller forretningsforbindelser. Dette gjelder også gaver til deres familie, ansatte eller kunder.AI

§ 6-21-5

Reklame, gavegjenstand mv

(1) Er firmamerke og/eller firmanavn fast knyttet til en gavegjenstand, anses kostnadene som fradragsberettigede reklamekostnader dersom gavegjenstanden er utformet med reklame for øye i et større antall eksemplarer og ikke overstiger den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige satsforskrift. (2) Kontantbeløp, gjenstander mv. som gis til lotterier, er vanligvis å anse som gaver og er ikke fradragsberettiget. Tilsvarende gjelder kostnader til annonser i blader som utgis av foreninger, hvis det betales vesentlig mer enn en naturlig annonsepris skulle betinge. Det samme gjelder også andre former for reklame hvis vederlag ikke kan antas fastsatt på forretningsmessig grunnlag. I den grad det foreligger reklameverdi, begrenses fradragsretten til den reelle reklameverdien for virksomhetsutøveren.

Utgifter til gavegjenstander med firmanavn eller firmamerke kan trekkes fra som reklamekostnader hvis de er laget i et større antall og holder seg under en fastsatt beløpsgrense. Gaver til lotterier og overbetaling for reklame gir normalt ikke fradrag.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 mars 2007 nr. 367 (fom inntektsåret 2007), 21 nov 2022 nr. 2001 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra og med inntektsåret 2023).

referert av 3 →

§ 6-21-6

Oppmerksomheter

Enkle oppmerksomheter overfor forretningsforbindelser som ikke overstiger den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige satsforskrift er fradragsberettigede. Det samme gjelder kranser ved dødsfall uten hensyn til beløpsgrensen nevnt i første punktum.

Enkle gaver til forretningsforbindelser gir fradrag så lenge beløpsgrensen i Skattedirektoratets satsforskrift ikke overstiges. Kranser ved dødsfall gir fradrag uavhengig av beløpsgrensen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 mars 2007 nr. 367 (fom inntektsåret 2007), 21 nov 2022 nr. 2001 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra og med inntektsåret 2023).

referert av 3 →

§ 6-21-7

Representasjonsbygninger, -båter og -biler

(1) Det gis ikke fradrag for kostnader til rene representasjonsbygninger. Kostnad ved bolig som er stilt til disposisjon for bedriftens leder mv. er fradragsberettiget. Dersom boligen er større eller mer kostbart innredet enn vedkommendes eget behov skulle tilsi, gis det ikke fradrag for den del av boligen som etter skattemyndighetenes skjønn må regnes som kostnad ved representasjon. Tilsvarende gjelder også i de tilfeller hvor bedriften ligger på et sted hvor det ikke finnes andre representasjonsmuligheter enn hjemmerepresentasjon, og bedriften holder en større eller en mer kostbar bolig med dette for øye. (2) Det gis ikke fradrag for kostnad til anskaffelse og hold av representasjonsbåter. (3) Hvis det av representative grunner er kjøpt en mer kostbar bil enn den som ellers ville blitt anskaffet, skal fradraget for kostnader til bil reduseres tilsvarende.

Det er generelt ikke fradrag for utgifter til bygninger, båter eller biler som kun brukes til representasjon. Utgifter til bolig for leder kan være fradragsberettiget, men ikke for den delen som anses som representasjon.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1507 (i kraft 1 jan 2017).

referert av 1 →

Kapittel 7. Særregler om inntekt fra egen bolig eller fritidsbolig

§ 7-3 . Andelshavere i boligselskaper

§ 7-3-1

Vilkår for å fastsette skatt på andelshaverens hånd

(1) Ved vurderingen av om prosentkravet i skatteloven § 7-3 tredje ledd er oppfylt, tas det normalt ikke hensyn til at boenheter i selskapet er fremleiet fra den enkelte andelshaver til tredjemann. Er andeler derimot utleid direkte fra boligselskapet, skal dette tas hensyn til. (2) Retten til å få fastsatt skatten etter skatteloven § 7-3 kan falle bort selv om prosentkravet i skatteloven § 7-3 tredje ledd er oppfylt, dersom boligselskapets hovedformål ikke er å gi andelshaverne bolig eller fritidsbolig i hus eiet av selskapet. Dette gjelder blant annet når en større andel av leilighetene fremleies, eller hvor leilighetene leies ut over lengre tidsrom.

Reglene bestemmer når skatten på en bolig skal fastsettes på andelshaverens hånd. Det tas normalt ikke hensyn til om andelshaveren leier ut boligen til andre, men det gjør man om boligselskapet leier ut boligen direkte.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 juni 2005 nr. 596 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-1), 15 sep 2005 nr. 1065 (fom inntektsåret 2005), 9 des 2016 nr. 1507 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 7-3 første ledd

§ 7-3-2

Leie til eie

(1) Med leie til eie som nevnt i skatteloven § 7-3 fjerde ledd tredje strekpunkt, menes avtale om utleie til fysisk person som innenfor en forhåndsbestemt periode på inntil fem år gis rett til å kjøpe andelen. Fristen regnes fra leietakerens innflytting eller fra inngåelse av kontrakt hvis leietakeren allerede bor i boligen ved kontraktsinngåelsen. I avtalen må det være fastsatt hvilke prinsipper prisen skal fastsettes etter. Ved oppsigelse fra leietakerens side før det har gått 3 år fra innflyttingsdato eller dato for kontraktinngåelse, kan boligen benyttes i en ny leie til eie-kontrakt. Samme bolig kan likevel ikke leies ut mer enn to ganger ved slik leie til eie-kontrakt. (2) Leieinntekter og dekning av felleskostnader fra boligbyggelag og annen yrkesutøver som leier ut boenheter ved leie til eie kan utgjøre inntil 30 prosent av samlede leieinntekter og dekning av felleskostnader. (3) Avtale om deleie/sameie hvor fysisk person blir eier av en ideell andel på minst 50 prosent av en borettslagsandel, og boligbyggelag eller annen yrkesutøver som nevnt i burettslagslova § 2-12 blir eier av den andre andelen og leier ut denne til den personlige andelseieren til markedspris, anses ikke som leie til eie etter skatteloven § 7-3 fjerde ledd tredje strekpunkt.

Bestemmelsen definerer hva som regnes som leie til eie, der en person kan kjøpe boligen innen fem år. Den setter regler for hvordan prisen skal fastsettes og hvor mange ganger en bolig kan leies ut på denne måten. Enkelte former for deleie regnes ikke som leie til eie.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 jan 2022 nr. 48 (med virkning fra inntektsåret 2022).

Se ogsåSkatteloven § 7-3 første leddBurettslagslova § 2-12

§ 7-3-3

Dispensasjonsadgang

(1) Skattemyndighetene kan dispensere fra kravet om at minst 85 prosent av leieinntektene skal komme fra andelshavere mv. (2) Dispensasjon kan blant annet gis i følgende tilfeller: a) Når kravet om 85 prosent unntaksvis ikke er oppfylt i enkelte inntektsår. b) Når formålet med utleie av lokaler til andre enn andelshavere mv. er å yte service overfor andelshaverne, for eksempel ved utleie av lokaler til barnehave, selskapslokale og lignende. c) Når et forholdsmessig lite areal leies ut til andre enn andelshavere mv. og grunnen til at kravet om 85 prosent ikke oppfylles er at markedsleie for andre enn andelshavere mv. er forholdsvis høyere enn andelshavernes husleie. d) Når kravet om 85 prosent ikke er oppfylt på grunn av ekstraordinær innbetaling av andel av fellesgjelden jf. burettslagslova § 2-15 andre punktum (IN-ordningen).

Skattemyndighetene kan gi unntak fra kravet om at minst 85 prosent av leieinntektene skal komme fra andelshavere. Slike unntak kan gis i spesielle tilfeller, som ved utleie til barnehage eller når et lite areal leies ut til høy markedsleie.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 juni 2005 nr. 596 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-2), 9 des 2016 nr. 1507 (i kraft 1 jan 2017), 3 jan 2022 nr. 48 (med virkning fra inntektsåret 2022, tidligere § 7-3-2).

Se ogsåBurettslagslova § 2-15

§ 7-3-4

Søknad om dispensasjon

(1) Dispensasjon for det enkelte inntektsår gis etter søknad fra boligselskapet til skattekontoret. (2) Søknad om dispensasjon skal inneholde: a) opplysning om den prosentandel av boligselskapets totale leieinntekter som i inntektsåret kommer fra andre enn andelshavere mv., b) antall andelshavere mv. og antall øvrige leietakere, c) prosent av det totale areal som disponeres av andre enn andelshavere mv., samt deres formål for denne bruken, og d) en kort begrunnelse for hvorfor fastsetting av skatten etter skatteloven § 7-3 vil gi et riktigere resultat enn fastsetting etter regnskap. (3) Har boligselskapet i ett eller flere av de fem siste år ikke oppfylt kravet om 85 prosent, skal dette oppgis. Det skal videre oppgis hvorvidt det i disse årene er gitt dispensasjon. (4) Søknadsfristen er 1. november i inntektsåret. Forutsatt at søknaden tilfredsstiller kravene i denne paragraf, skal den være behandlet og avgjørelsen være meddelt boligselskapet innen 15. desember i inntektsåret. Er avgjørelsen ikke meddelt boligselskapet innen denne fristen, anses søknaden som innvilget.

Et boligselskap kan søke skattekontoret om dispensasjon for et inntektsår. Søknaden må inneholde spesifikk informasjon om leieinntekter, leietakere, areal og begrunnelse. Om svar ikke foreligger innen fristen, regnes søknaden som godkjent.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 juni 2005 nr. 596 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-3), 19 des 2007 nr. 1567 (i kraft 1 jan 2008), 9 des 2016 nr. 1507 (i kraft 1 jan 2017), 3 jan 2022 nr. 48 (med virkning fra inntektsåret 2022, tidligere § 7-3-3).

Se ogsåSkatteloven § 7-3 første ledd

§ 7-3-5

Fastsetting av skatt for boligselskap som ikke oppfyller vilkårene for fastsetting av skatt på andelshaverens hånd

Boligselskap som ikke oppfyller krav til å få fastsatt skatten etter reglene i skatteloven § 7-3, og som heller ikke har fått dispensasjon, skal få fastsatt skatten som eget skattesubjekt etter reglene i skatteloven kapittel 10.

Boligselskaper som ikke oppfyller visse krav eller har fått dispensasjon, blir skattlagt som egne skattesubjekter.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 juni 2005 nr. 596 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-4), 9 des 2016 nr. 1507 (i kraft 1 jan 2017), 3 jan 2022 nr. 48 (med virkning fra inntektsåret 2022, tidligere § 7-3-4).

Se ogsåSkatteloven § 7-3 første ledd

§ 7-11-1

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 7-11-2

Skattlegging av eier av seksjon i boligsameie

(1) For eierseksjon, jf. lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 4 første ledd bokstav a jf. § 2, som sameieren bruker som egen bolig, skal eierseksjonens andel av sameiets felles skattepliktige inntekter, som for eksempel renteinntekter og gevinst ved realisasjon av sameiets eiendommer, regnes som inntekt. (2) Det gis fradrag for eierseksjonens andel av sameiets felles fradragsberettigede kostnader, som for eksempel renteutgifter og tap ved realisasjon av sameiets eiendommer. (3) Har skattyter vært sameier i boligsameiet en del av året, skal skattyters andel av sameiets inntekter og kostnader beregnes for det antall hele måneder skattyteren har vært sameier. Overdragelsesmåneden henføres til den nye sameieren. (4) I tillegg til eierseksjonens formuesverdi, skal den enkelte sameier skattlegges for sin andel av felles bankinnskudd og andre formuesposter utenom boligkomplekset. Tilsvarende kommer den enkelte sameiers andel av felles gjeldsposter til fradrag. Boligsameiets felles formue og gjeld fordeles på boligsameiets sameiere pr. 1. januar året etter inntektsåret. (5) Boligsameierens andel beregnes ut fra sameiebrøken, jf. eierseksjonsloven § 7 første ledd bokstav b jf. § 4 første ledd bokstav i. Er en annen nøkkel for fordeling av sameiets fellesutgifter vedtatt etter eierseksjonsloven § 29 annet ledd, skal denne legges til grunn for fordelingen.

Eiere av seksjoner i et boligsameie skal skatte av sin andel av sameiets felles inntekter og formue. Man får samtidig fradrag for sin andel av felles kostnader og gjeld.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 juni 2005 nr. 596 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-21-20), 15 nov 2006 nr. 1257 (fom inntektsåret 2006, tidligere § 7-11-3), 9 des 2016 nr. 1507 (i kraft 1 jan 2017), 5 juli 2022 nr. 1307 (med virkning fra inntektsåret 2022), 3 okt 2022 nr. 1703 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra og med inntektsåret 2023).

Se ogsåEierseksjonsloven § 4Eierseksjonsloven § 2Eierseksjonsloven § 7Eierseksjonsloven § 29referert av 1 →

§ 7-11-3

Skattlegging av eier av seksjon i boligsameie som ikke er formelt seksjonert

Bestemmelsene i § 7-11-2 gjelder tilsvarende så langt de passer for eierseksjon som faller inn under definisjonen i eierseksjonsloven § 4 første ledd bokstav a jf. § 2, selv om formell seksjonering ikke har funnet sted.

Reglene for skattelegging av egen bolig gjelder også for eiere i boligsameier som ikke er formelt seksjonert, så lenge boligen faller inn under definisjonen i eierseksjonsloven.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 juni 2005 nr. 596 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-21-21), 15 nov 2006 nr. 1257 (fom inntektsåret 2006, tidligere § 7-11-4), 5 juli 2022 nr. 1307 (med virkning fra inntektsåret 2022).

Se ogsåFSSD Skattedirektoratets skatteforskrift § 7-11-2Eierseksjonsloven § 4Eierseksjonsloven § 2

Kapittel 9. Særregler om gevinst og tap ved realisasjon mv.

§ 9-5 . Beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av andel i boligselskap

§ 9-5-1

Gevinstberegningen ved realisasjon av andelsleilighet

(1) Som gevinst regnes differansen mellom andelens inngangsverdi og utgangsverdi, fratrukket omkostningene ved realisasjonen. (2) Ved beregningen av gevinst eller tap skal det korrigeres for endringer i andelens forholdsmessige del av formue og gjeld i eiertiden. Formue omfatter i denne sammenheng bare de eiendeler som ikke inngår i boligselskapets formuesverdi. Andelseierens innskudd regnes ikke som boligselskapets gjeld ved gevinstberegningen. (3) Ved gevinstberegningen legges de bokførte verdier den 1. januar i realisasjonsåret til grunn. Dersom boligselskapets formuesstilling er vesentlig endret fra 1. januar til realisasjonstidspunktet, skal dette tas hensyn til ved beregningen. Dersom andelen realiseres før byggeregnskapet er avsluttet, legges dette tilsvarende til grunn. (4) Når det må antas at vederlaget i betydelig grad er påvirket av at eiendeler som ikke inngår i boligselskapets formuesverdi har en annen verdi enn den bokførte, eller at vederlaget er påvirket av vilkårene for selskapets gjeldsforpliktelser, skal det tas hensyn til verdiforskjellen ved gevinstberegningen.

Gevinst ved salg av andelsleilighet er forskjellen mellom hva man ga for boligen og hva man får solgt den for, minus salgskostnader. Beregningen skal justeres for endringer i boligselskapets formue og gjeld i eiertiden.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1507 (i kraft 1 jan 2017).

Kapittel 10. Særregler om inntektsbeskatning av selskaper, selskapsdeltakere og samvirkeforetak

A

§ 10-20-1

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 10-20-2

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

B

§ 10-50 . Bonus fra samvirkeforetak

§ 10-50-1

Legitimasjon av forbruksforeningers omsetning med medlemmer

(1) Forbruksforeninger, jf. skatteloven § 10-50 (2) a, skal legitimere sin omsetning med medlemmer ved at hvert enkelt kjøp registreres fortløpende med kundens medlemsnummer og kjøpesum, eller ved innlevering av kjøpemerker ved årets utgang. Kontantomsetning kan registreres elektronisk. Fakturert omsetning kan legitimeres ved fakturakopi påført medlemsnummer. (2) Omsetningen med medlemmer skal fremgå av regnskapet, og vise medlemsomsetningen for hvert samvirkelag. (3) Dersom kontantomsetning med medlemmene ikke fullt ut kan legitimeres etter første og annet ledd, kan legitimasjonen suppleres på en betryggende måte som sannsynliggjør den totale medlemsomsetningen.

Forbruksforeninger må dokumentere salg til medlemmer ved å registrere medlemsnummer og sum for hvert kjøp, eller via kjøpemerker. Omsetningen skal være synlig i regnskapet for hvert samvirkelag.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 14 jan 2000 nr. 33 (i kraft 1 jan 2000). Endret ved forskrift 4 nov 2005 nr. 1262 (fom inntektsåret 2005).

Se ogsåSkatteloven § 10-50referert av 1 →

§ 10-50-2

Fastsetting av forbruksforenings omsetning

Forbruksforeningens omsetning med medlemmer legitimert etter § 10-50-1 blir å regne som forbruksforeningens totale omsetning med medlemmer.

Bestemmelsen forklarer hvordan man beregner den totale omsetningen en forbruksforening har med medlemmene sine. Omsetningen med medlemmer som er legitimert, utgjør foreningens totale omsetning med medlemmer.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 14 jan 2000 nr. 33 (i kraft 1 jan 2000).

Se ogsåFSSD Skattedirektoratets skatteforskrift § 10-50-1

§ 10-50-3

Legitimasjon av omsetning i andre typer samvirkeforetak

For øvrige typer samvirkeforetak som omfattes av skatteloven § 10-50, må omsetning med medlemmer og likestilt omsetning fremgå av regnskapsbilag som angir navn og eventuelt medlemsnummer.

Visse typer samvirkeforetak må dokumentere omsetning med medlemmer og likestilt omsetning i regnskapsbilag. Disse bilagene skal inneholde navn og eventuelt medlemsnummer.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 14 jan 2000 nr. 33 (i kraft 1 jan 2000).

Se ogsåSkatteloven § 10-50

§ 10-50-4

Samvirkeforetaks skattemessige næringsinntekt

Samvirkeforetaks skattemessige næringsinntekt fra omsetning med medlemmer fastsettes til en forholdsmessig del av den totale skattemessig næringsinntekt i samme forhold som forholdet mellom medlemsomsetningen og foretakets regulære omsetning. Med skattemessig næringsinntekt menes her inntekten etter fradrag for finanskostnader og tillegg for finansinntekter og eventuelle utleieinntekter, men før fradrag for kjøpsutbytte, jf. skatteloven § 10-50.

Regelen forklarer hvordan man beregner samvirkeforetaks skattbare næringsinntekt fra omsetning med medlemmer. Denne inntekten fastsettes som en forholdsmessig del av den totale skattemessige næringsinntekten basert på medlemsomsetningen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 14 jan 2000 nr. 33 (i kraft 1 jan 2000). Endret ved forskrift 4 nov 2005 nr. 1262 (fom inntektsåret 2005).

Se ogsåSkatteloven § 10-50

§ 10-63-1
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21 første ledd bokstav a.

Listen over hvilke land som regnes som lavskattland er bindende uten at det trengs en ny vurdering. Dette gjelder ved beskatning av inntekt og tap på investeringer, ved NOKUS-beskatning og ved beregning av kreditfradrag.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 sep 2005 nr. 1075 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrifter 3 okt 2006 nr. 1122 (fom 1 jan 2007), 1 okt 2007 nr. 1099 (fom 1 jan 2008), 1 okt 2008 nr. 1077 (fom 1 jan 2009), 1 okt 2009 nr. 1248 (fom 1 jan 2010), 1 okt 2010 nr. 1840 (fom 1 jan 2011), 1 okt 2011 nr. 981 (fom 1 jan 2012), 1 okt 2012 nr. 916 (fom 1 jan 2013), 1 okt 2013 nr. 1198 (fom 1 jan 2014), 24 nov 2014 nr. 1457 (fom 1 jan 2015), 23 sep 2015 nr. 1081 (fom 1 jan 2016), 1 nov 2016 nr. 1266 (fom 1 jan 2017), 26 sep 2017 nr. 1494 (fom 1 jan 2018), 26 sep 2019 nr. 1226 (fom 1 jan 2020, se endringsforskriften), 24 sep 2020 nr. 1812 (fom 1 jan 2021, se endringsforskriften), 23 sep 2022 nr. 1668 (med virkning fra 1 jan 2023, se endringsforskriften).

Se ogsåFSSD Skattedirektoratets skatteforskrift § 10-63-2FSSD Skattedirektoratets skatteforskrift § 10-63-3Skatteloven § 10-63Skatteloven § 2-38 første leddreferert av 1 →

§ 10-63-2
Følgende land anses som lavskattland: •) Andorra •) Anguilla •) Antigua og Barbuda •) Bahamas •) Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren •) Belize •) Bermuda •) BES Islands (Bonaire, St. Eustatius og Saba) •) Caymanøyene •) De forente arabiske emirater •) Isle of Man •) Jomfruøyene (amerikanske) •) Jomfruøyene (britiske) •) Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou) •) Kosovo •) Liberia •) Macao •) Marshalløyene •) Maldivene •) Mauritius •) Moldova •) Monaco •) Montenegro •) Nord-Makedonia •) Paraguay •) Palau (Belau) •) Qatar, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren •) San-Barthélemy (Saint Barts, Saint Barth) •) St. Kitts og Nevis •) St. Vincent og Grenadinene •) Turks- og Caicosøyene •) Usbekistan •) Vanuatu.

Bestemmelsen gir en liste over land som regnes som lavskattland. For Bahrain og Qatar gjelder dette med unntak for selskaper som er skattepliktige for aktiviteter i oljesektoren.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 sep 2005 nr. 1075 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrifter 3 okt 2006 nr. 1122 (fom 1 jan 2007), 1 okt 2007 nr. 1099 (fom 1 jan 2008), 1 okt 2008 nr. 1077 (fom 1 jan 2009), 1 okt 2009 nr. 1248 (fom 1 jan 2010), 1 okt 2010 nr. 1840 (fom 1 jan 2011), 1 okt 2011 nr. 981 (fom 1 jan 2012), 1 okt 2012 nr. 916 (fom 1 jan 2013), 1 okt 2013 nr. 1198 (fom 1 jan 2014), 24 nov 2014 nr. 1457 (fom 1 jan 2015), 23 sep 2015 nr. 1081 (fom 1 jan 2016), 1 nov 2016 nr. 1266 (fom 1 jan 2017), 26 sep 2017 nr. 1494 (fom 1 jan 2018), 26 sep 2019 nr. 1226 (fom 1 jan 2020, se endringsforskriften), 24 sep 2020 nr. 1812 (fom 1 jan 2021, se endringsforskriften), 23 sep 2022 nr. 1668 (med virkning fra 1 jan 2023, se endringsforskriften).

referert av 1 →

§ 10-63-3
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning: •) Australia •) Canada •) Chile •) India •) Japan •) Kina •) New Zealand •) Sør Afrika •) USA. (2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland. (3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.

Listen over land som normalt ikke regnes som lavskattland inkluderer blant andre USA, Canada og Japan. Dette gjelder ikke for selskaper med særskilte skattefritak eller incentivordninger.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 sep 2005 nr. 1075 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrifter 3 okt 2006 nr. 1122 (fom 1 jan 2007), 1 okt 2007 nr. 1099 (fom 1 jan 2008), 1 okt 2008 nr. 1077 (fom 1 jan 2009), 1 okt 2009 nr. 1248 (fom 1 jan 2010), 1 okt 2010 nr. 1840 (fom 1 jan 2011), 1 okt 2011 nr. 981 (fom 1 jan 2012), 1 okt 2012 nr. 916 (fom 1 jan 2013), 1 okt 2013 nr. 1198 (fom 1 jan 2014), 24 nov 2014 nr. 1457 (fom 1 jan 2015), 23 sep 2015 nr. 1081 (fom 1 jan 2016), 1 nov 2016 nr. 1266 (fom 1 jan 2017), 26 sep 2017 nr. 1494 (fom 1 jan 2018), 26 sep 2019 nr. 1226 (fom 1 jan 2020, se endringsforskriften), 24 sep 2020 nr. 1812 (fom 1 jan 2021, se endringsforskriften), 23 sep 2022 nr. 1668 (med virkning fra 1 jan 2023, se endringsforskriften).

Se ogsåFSSD Skattedirektoratets skatteforskrift § 10-63-1Skatteloven § 2-38 første leddSkatteloven § 10-60referert av 1 →

Kapittel 12. Personinntekt

§ 12-2-1

Personinntekt og trygdeavgift når arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget er fastsatt

Den avgjørelse skattemyndighetene har truffet ved eventuell fastsetting av grunnlaget for arbeidsgiveravgift med hensyn til om en ytelse anses opptjent utenfor eller som ledd i næringsvirksomhet, jf. folketrygdloven § 23-2 første og annet ledd, blir å legge til grunn ved fastsetting av mottakerens personinntekt og trygdeavgift, jf. skatteloven § 12-2 og folketrygdloven § 23-3 og § 24-1 første ledd.

Når skattemyndighetene har bestemt om en utbetaling er opptjent som ledd i næringsvirksomhet eller utenfor dette i forbindelse med arbeidsgiveravgift, skal den samme avgjørelsen brukes når man beregner personinntekt og trygdeavgift for den som mottar pengene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2007 nr. 1567 (i kraft 1 jan 2008), 9 des 2016 nr. 1507 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFolketrygdloven § 23-2 første leddSkatteloven § 12-2Folketrygdloven § 23-3 første leddFolketrygdloven § 24-1

§ 12-2-2

Godtgjørelse for forfatterhonorarer

(1) Som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd bokstav a, og som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2 første ledd, regnes godtgjørelse fra forlegger til forfatter og oversetter når godtgjørelsen ikke beregnes etter salg (royalty). (2) Som personinntekt etter skatteloven § 12-10 og § 12-2 bokstav g, regnes godtgjørelse fra forlegger til forfatter og oversetter når godtgjørelsen beregnes etter salg (royalty).

Betaling fra forlag til forfattere og oversettere regnes som personinntekt. Hvordan dette beskattes avhenger av om betalingen er et fast honorar eller basert på salg (royalty).AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 27 feb 2002 nr. 202 (fom inntektsåret 2002), 4 sep 2006 nr. 1021 (fom inntektsåret 2006), 31 okt 2023 nr. 1745 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåSkatteloven § 12-2Folketrygdloven § 23-2 første leddSkatteloven § 12-10

§ 12-2-3

Karensgodtgjørelse

Som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd a, og som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2 første ledd, regnes godtgjørelse som utbetales en arbeidstaker for at denne skal avstå fra å ta stilling i en konkurrerende bedrift eller fra selv å etablere konkurrerende virksomhet i et bestemt tidsrom (karensgodtgjørelse). Dette gjelder selv om godtgjørelsen utbetales etter at arbeidsforholdet er opphørt.

Penger utbetalt for at en arbeidstaker ikke skal jobbe for en konkurrent eller starte egen konkurrerende virksomhet i en periode, regnes som personinntekt. Dette gjelder også om pengene utbetales etter at jobben er avsluttet.AI

Se ogsåSkatteloven § 12-2Folketrygdloven § 23-2 første ledd

§ 12-2-4

Godtgjørelse for idrettsutøvelse som innbetales til fond for idrettsutøvere

(1) Godtgjørelse for idrettsutøvelse fra bedrifter og sponsorer mv. som innbetales til fond for idrettsutøvere godkjent av Finansdepartementet, regnes ikke som personinntekt etter skatteloven § 12-2. (2) Godtgjørelse som nevnt i første ledd regnes som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2 første ledd.

Penger fra bedrifter og sponsorer for idrettsutøvelse som betales til et fond godkjent av Finansdepartementet, regnes ikke som personinntekt. Slike utbetalinger er likevel avgiftspliktige.AI

Se ogsåSkatteloven § 12-2Folketrygdloven § 23-2 første ledd

§ 12-2-5

Godtgjørelse for idrettsutøvelse som utbetales fra fond for idrettsutøvere

(1) Godtgjørelse for idrettsutøvelse som utbetales fra fond for idrettsutøvere godkjent av Finansdepartementet, regnes som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd a. (2) Godtgjørelse som nevnt i første ledd regnes ikke som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2.

Penger utbetalt fra idrettsfond godkjent av Finansdepartementet regnes som personinntekt. Slike utbetalinger er imidlertid ikke avgiftspliktige etter folketrygdloven.AI

Se ogsåSkatteloven § 12-2Folketrygdloven § 23-2 første ledd

§ 12-2-6

Godtgjørelse for pass av barn – barnepassvirksomhet

(1) Som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd bokstav a regnes godtgjørelse som en barnepasser mottar ved pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller barn som har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepassers hjem. (2) Utgiftsgodtgjørelse for barnepass som nevnt i første ledd gitt etter Skattedirektoratets årlige satsforskrift, anses ikke å gi overskudd og regnes ikke med ved fastsettelse av personinntekten.

Betaling for pass av barn under 12 år, eller barn med særlig behov for omsorg, regnes som personinntekt når passet skjer i barnepasserens hjem. Utgiftsgodtgjørelse gitt etter Skattedirektoratets årlige satsforskrift regnes ikke som personinntekt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 nov 2022 nr. 2001 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra og med inntektsåret 2023).

Se ogsåSkatteloven § 12-2

§ 12-2-7

Godtgjørelse for transport av skogsvirke

(1) Som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd a, og som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2 første ledd, regnes godtgjørelse for transport av skogsvirke med egen hest eller traktor når utøveren av slik transport ikke har plikt til å beregne og betale merverdiavgift av godtgjørelsen. (2) Arbeidsgiveravgiften beregnes av samme grunnlag som fastsatt for feriegodtgjørelse i henhold til den til enhver tid gjeldende overenskomst for skogbruket. (3) Som personinntekt etter skatteloven § 12-10 og § 12-2 bokstav f, regnes godtgjørelse for transport av skogsvirke med egen hest eller traktor når utøveren av slik transport har plikt til å beregne og betale merverdiavgift av vederlagene. Slik godtgjørelse regnes ikke som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2.

Betaling for transport av skogsvirke med egen hest eller traktor regnes som personinntekt. Om transportøren skal betale merverdiavgift eller ikke, avgjør om beløpet også skal være grunnlag for folketrygdavgift.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 sep 2006 nr. 1021 (fom inntektsåret 2006).

Se ogsåSkatteloven § 12-2Folketrygdloven § 23-2 første leddSkatteloven § 12-10

Kapittel 15. Skattesatser

§ 15-3 . Kommunale og fylkeskommunale skattevedtak

§ 15-3-1

Forlengelse av frist for kommunenes og fylkeskommunenes forskuddsvedtak

(1) Søknad fra et kommunestyre eller et fylkesting om forlengelse av fristen for forskuddsvedtak sendes Skattedirektoratet, og må være postlagt innen 24. oktober i året forut for vedkommende inntektsår. (2) I søknaden skal det gis opplysning om: a) grunnen til at det anses påkrevet å få forlenget den vedtaksfristen som er fastsatt i skatteloven § 15-3 første ledd, b) hvor lang fristforlengelse det søkes om, c) foregående års forskuddsvedtak, og d) hvilket forskuddsvedtak (skattøre for inntektsskatt og promillesats for formuesskatt) det mest sannsynlig vil bli spørsmål om å nytte for det kommende året, eventuelt innstillinger eller vedtak som allerede måtte foreligge i saken. (3) Med søknaden må følge uttalelse fra skattekontoret om muligheten av å kunne gjennomføre forskuddsutskrivningen på forsvarlig måte og innen rimelig tid dersom den omsøkte fristforlengelse blir innvilget. (4) Gjenpart av søknaden sendes statsforvalteren og skattekontoret. (5) Erklæring fra skattekontoret som nevnt i tredje ledd kan sløyfes dersom kommunestyret eller fylkestinget erklærer at det anser det utenfor tvil at det må nyttes høyeste lovlige satser for inntekts- og formuesskatt. Søknad om utsettelse med forskuddsvedtaket sendes i så fall gjennom statsforvalteren. For øvrig gjelder bestemmelsene i første og annet ledd og gjenpart av søknaden sendes skattekontoret som nevnt i fjerde ledd.

Kommunestyre og fylkesting kan søke Skattedirektoratet om å få utsettelse av fristen for forskuddsvedtak. Søknaden må inneholde begrunnelse, ønsket frist og opplysninger om skattesatser, samt en uttalelse fra skattekontoret.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2007 nr. 1567 (i kraft 1 jan 2008), 19 mai 2021 nr. 1551 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåSkatteloven § 15-3

Kapittel 16. Fradrag i skatt og refusjon

§ 16-30 . Fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet av utbytte eller overskudd fra utenlandsk datterselskap

§ 16-30-1

Dokumentasjonsplikt for den utenlandske skatten

(1) Skattyter som krever fradrag som nevnt i skatteloven § 16-30, skal i vedlegg til skattemeldingen dokumentere: a) morselskapets eierandel og andel av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i det utenlandske datterselskapet i en sammenhengende periode på to år som omfatter tidspunktet for innvinning av utbytte, b) det utbytte morselskapet har mottatt, eventuell kildeskatt av utbyttet som er betalt til datterselskapets hjemstat samt hvordan og for hvilken periode utbyttet er beregnet, c) de selskaps- og regnskapsrettslige regler i datterselskapets hjemstat om inntektsår og utbytteutdeling, d) inntektsskatten som datterselskapet faktisk har betalt til sin hjemstat og det skattemessige overskudd denne skatten er fastsatt på, for det inntektsåret som utbyttet kan henføres til og de fire forutgående år når fradrag kreves for disse, e) at beløpet som det kreves fradrag for utgjør utenlandsk skatt som er fradragsberettiget i norsk skatt, f) at beløpet er innbetalt til datterselskapets hjemstat, og g) at beløpet utgjør endelig fastsatt skatt ved ordinær fastsetting i datterselskapets hjemstat. (2) Når det foreligger skatteavtale med datterselskapets hjemstat er det i forhold til første ledd e tilstrekkelig å dokumentere at skatten er omfattet av avtalen, samt hva slags skatt det kreves fradrag for. Kravet i første ledd g om at skatten må være endelig fastsatt ved ordinær fastsetting gjelder ikke hvor skatten er en kildeskatt ilagt etter skatteavtale. (3) Dersom det kreves at skatt betalt av datterdatterselskapet i utlandet skal tas med ved beregningen av den utenlandske skatten som kan kreves fradratt i norsk skatt, gjelder dokumentasjonskravene i første ledd b – g tilsvarende vedrørende datterdatterselskapet. I tillegg må morselskapet dokumentere datterselskapets eierandel i datterdatterselskapet, og hvordan datterdatterselskapets utbytte er beskattet i datterselskapet i en sammenhengende periode på to år som omfatter tidspunktet for innvinning av utbytte. (4) Skattemyndighetene kan kreve ytterligere dokumentasjon, herunder kan kreves fremlagt regnskap for datter- eller datterdatterselskapet.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 nov 2005 nr. 1262 (fom inntektsåret 2005), 9 des 2016 nr. 1507 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 16-30 første leddreferert av 1 →

§ 16-30-2

Verifisering og oversettelse av dokumentasjon

(1) Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter § 16-30-1 i denne forskrift fremlegges i notarialbekreftet kopi. (2) Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter § 16-30-1 i denne forskrift fremlegges sammen med oversettelse til norsk av autorisert translatør.

Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon leveres som notarialbekreftet kopi. De kan også kreve at dokumentene er oversatt til norsk av en autorisert translatør.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1507 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFSSD Skattedirektoratets skatteforskrift § 16-30-1 første ledd

§ 16-30-3

Opplysningsplikt om endret fastsetting

Et norsk morselskap som har fått fradrag i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datter- eller datterdatterselskap har plikt til å informere norske skattemyndigheter dersom datter- eller datterdatterselskapets fastsetting i utlandet endres slik at den utenlandske skatten tilbakebetales eller nedsettes.

Et norsk morselskap må gi beskjed til skattemyndighetene hvis skatten til et utenlandsk datter- eller datterdatterselskap blir endret. Dette gjelder dersom selskapet har fått fradrag i norsk skatt for den utenlandske skatten, og denne nå blir nedsatt eller betalt tilbake.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1507 (i kraft 1 jan 2017).

Kapittel 19. Ikrafttredelse mv.

§ 19-1

Ikrafttredelse

(1) Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2000. Fra samme dato oppheves følgende forskrifter: a) Forskrift av 18. juni 1970 nr. 9839 om forlengelse av frist for kommunenes og fylkeskommunenes forskuddsvedtak b) Forskrift av 9. desember 1975 nr. 4926 om skattlegging m.v. av gevinst ved salg av andel/aksje i boligselskap c) Forskrift av 24. juni 1976 nr. 8889 om prosentligning m.v. av bolig og fritidseiendommer d) Forskrift av 27. februar 1992 nr. 99 om registrering m.v. av aksjeselskaper som driver ny virksomhet e) Forskrift av 27. februar 1992 nr. 100 om oppgaveplikt for aksjeselskap som driver ny virksomhet f) Forskrift av 30. oktober 1992 nr. 771 om ligning av andelshavere i boligselskaper g) Forskrift av 30. oktober 1992 nr. 772 om adgang til prosentligning i boligselskaper h) Forskrift av 9. desember 1992 nr. 1042 om krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merutgifter til kost og losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet i) Forskrift av 13. juli 1995 nr. 686 om beskatning av prosentlignet eierseksjon i boligsameie j) Forskrift av 8. desember 1997 nr. 1283 om fastsettelse av personinntekt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift i særlige tilfeller k) Forskrift av 22. desember 1997 nr. 1431 om dokumentasjonsplikt ved krav om fradrag i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datterselskap mv. (2) Fra denne forskrifts ikrafttredelse opphører følgende å gjelde: a) Riksskattestyrets rundskriv av 1. april 1974 (nr. 3538) om avgrensning av representasjonsutgifter mot sosiale utgifter og reklameutgifter m.v. b) Direktøren for skattevesenets retningslinjer av 22. desember 1975 om fordeling av særfradrag mellom ektefeller som lignes felles med fordeling av skatten.

Denne forskriften begynte å gjelde 1. januar 2000. Samtidig ble en rekke eldre forskrifter, rundskriv og retningslinjer opphevet eller sluttet å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvor mange boenheter må en eiendom ha for at disse verdsettingsreglene skal gjelde?

Reglene for verdsetting gjelder for boligeiendommer som har 5 eller flere boenheter som ikke er delt opp i seksjoner. Utleierom i losjihus, som for eksempel pensjonater, regnes ikke som boenheter i denne sammenhengen.

Åpne § 4-10-1
Hvordan beregnes verdien av en boligeiendom?

Verdien av en boligeiendomsformue er summen av verdien på hver boenhet. Verdien beregnes ulikt avhengig av om boenheten brukes av eier som fast bolig eller ikke.

Åpne § 4-10-2
Regnes boligen som sekundærbolig ved beregning av formuesverdi?

Boligeiendommen regnes som sekundærbolig når man skal beregne nedsettelse av formuesverdien. Dette gjelder selv om eieren bruker en av boenhetene som fast bolig.

Åpne § 4-10-3
Hva avgjør hvilken sats for fradrag man får?

Man kan få fradrag for ekstra utgifter til mat etter satser fastsatt av Skattedirektoratet. Hvilken sats man får avhenger av hvor man har bodd og om man kan dokumentere dette. Det er også mulig å få fradrag for faktiske utgifter dersom disse er høyere enn satsene.

Åpne § 6-13-1
Hva kreves for å få fradrag for utgifter til losji?

Det gis fradrag for ekstrautgifter til overnatting når dette er dokumentert med kvitteringer eller bilag. Personer som bor i egen brakke eller campingvogn under arbeidsopphold utenfor hjemmet, får fradrag etter en fastsatt sats.

Åpne § 6-13-2
Hva regnes som representasjon?

Reglene bestemmer hva man kan få skattefradrag for når man har utgifter til representasjon. Representasjon er tiltak rettet mot personer eller bedrifter som ikke er knyttet til bedriften. Fradrag gjelder kun for utgifter knyttet til næringen, også i utlandet.

Åpne § 6-21-1
Kan bedriften få fradrag for velferdstiltak for ansatte?

Bedrifter kan få fradrag for utgifter til velferdstiltak, møter og tilstelninger for personer knyttet til bedriften. Hvis eksterne deltar, gis fradrag kun for den delen av kostnadene som gjelder personene knyttet til bedriften.

Åpne § 6-21-3
Kan jeg få fradrag for gaver til kundene mine?

Det er ikke mulig å få skattefradrag for gaver kjøpt til kunder eller forretningsforbindelser. Dette gjelder også gaver til deres familie, ansatte eller kunder.

Åpne § 6-21-4