Hopp til innhold
Lov

§ 3-2. (menerstatning.)

Skadeserstatningsloven·Kapittel 3. Erstatning for skade på person, for andre personlige krenkinger m.m. og for tap av forsørger.·Sist endret 1. mars 2018

(menerstatning.)

Har skadelidte fått varig og betydelig skade av medisinsk art, svares særskilt menerstatning. Denne erstatning fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Prognoser om forkortet levetid som følge av den ansvarsbetingende hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen. Bestemmelsene i § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende for så vidt ytelsene kan anses å gi kompensasjon for menet.

Personer med varig og betydelig medisinsk skade kan få særskilt menerstatning. Beløpet bestemmes ut fra skadens art, størrelse og påvirkning på livsutfoldelsen. Forventet forkortet levetid skal ikke påvirke erstatningen.AI

Endret 12. mai 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 mai 1973 nr. 26, 18 des 1987 nr. 96, 12 mai 2015 nr. 29 (i kraft 1 jan 2016 iflg. res. 12 mai 2015 nr. 468), 18 des 2015 nr. 124 (ikr. 1 mars 2018 iflg. res. 16 feb 2018 nr. 235).

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 3-1omtalt i 13 kilderreferert av 7

Sammenheng

Se også1
Referert av7
Nevnt i8
Endringshistorikk2

Koblinger for § 3-2 i skadeserstatningsloven.

Les hele loven i sammenheng →