Hopp til innhold
Lov
Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om skadeserstatning

Skadeserstatningsloven

lov/1969-06-13-26·32 paragrafer·Sist endret 1. juli 2022·Utforsk grafen
I kraft 1969-07-01Sist endret ved lov/2022-04-08-22 fra 2022-07-01
Erstatnings- og forsikringsrett > Skadeserstatning
Innhold32 paragrafer

Kapittel 1. Ansvar i visse særlige forhold.

§ 1-1

(barns ansvar.)

Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.

Barn og ungdom under 18 år kan bli pliktige til å betale erstatning for skader de har forårsaket med vilje eller ved uaktsomhet. Det avgjøres om det er rimelig basert på barnets alder, utvikling, oppførsel, økonomi og andre forhold.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 1-2

(foreldres ansvar m.v.)

1. Foreldre plikter å erstatte skade voldt av barn og ungdom under 18 år, såfremt de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig å kreve av dem for å hindre skadeforvoldelse. 2. Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil 5.000 kroner for hver enkelt skadevolding.

Foreldre kan bli erstatningsansvarlige hvis de ikke har passet godt nok på barn under 18 år. Foreldre som bor sammen med og har omsorg for barn under 18 år, er uansett ansvarlige for skader barnet har gjort med vilje eller ved uaktsomhet, opptil 5.000 kroner.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 13 feb 1976 nr. 1, 21 juni 1985 nr. 81, 12 mai 1995 nr. 21.

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 1-3

(sinnssykes ansvar m.v.)

1. Den som er sinnssyk, åndssvak, bevisstløs eller befinner seg i en lignende forstyrrelse av sinnstilstanden, plikter å erstatte den skade han volder for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers. Var skadevolderen selvforskyldt brakt i en forbigående tilstand som nevnt, har han det ansvar som ellers ville følge av alminnelige erstatningsregler.

Personer med alvorlige sinnslidelser eller bevisstløshet kan bli erstatningsansvarlige for skader de påfører andre. Det vurderes om det er rimelig at de må betale ut fra deres oppførsel, økonomi og andre forhold. Hvis tilstanden var selvforskyldt, gjelder vanlige regler for erstatning.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 1985 nr. 81.

omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 1-4

(ansvar for nødhandlinger.)

Skadevolder plikter å erstatte skade han lovlig har voldt for å avverge truende fare. Dette gjelder likevel ikke når skaden er voldt på person eller gjenstand som faren truet fra, med mindre skadevolderen selv er skyld i faren.

Den som påfører noen skade for å avverge en truende fare, må som hovedregel betale erstatning. Dette gjelder ikke hvis skaden skjedde på den personen eller tingen som utgjorde faren, med mindre den som hjalp selv var skyld i faren.AI

§ 1-5

(ansvar for dyr)

1. Eier og innehaver av dyr plikter uansett skyld fra sin side å erstatte skade som dyret volder på person eller på klær eller andre vanlige bruksting mens noen har dem på seg. 2. Eier og innehaver av hund eller ville dyr som holdes i fangenskap, plikter uansett skyld fra sin side å erstatte også tingskade som dyret volder. 3. Ansvar uten skyld for skade på person, klær eller bruksting som nevnt i nr. 1, gjelder ikke så langt skaden er dekket av en motorvogns trafikkforsikring. Ansvar uten skyld etter nr. 2 gjelder ikke skade som hund volder på annen hund eller motorvogn. 4. Skade som voldes av dyr og som ikke går inn under bestemmelsene om ansvar uten skyld i nr. 1 til 3 ovenfor, plikter eier og innehaver å erstatte dersom han har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade. 5. Bestemmelsene i paragrafen gjør ikke noen endring i de særlige regler om ansvar for dyr som er gitt i annen lov eller det ansvar uten skyld som følger av alminnelige erstatningsregler.

Eiere og innehavere av dyr må betale erstatning for skader dyret påfører personer, klær eller ting man har på seg, uavhengig av skyld. For hunder og ville dyr i fangenskap gjelder dette ansvaret også for andre tingskader. I andre tilfeller må det være mangel på tilsyn for at eieren skal bli ansvarlig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 1985 nr. 81.

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 1-6

(ansvar for skade voldt ved korrupsjon)

1. Den som har lidt skade som følge av korrupsjon, kan kreve erstatning fra den som med forsett eller uaktsomhet svarer for korrupsjonen eller for medvirkning til korrupsjonen. Erstatning kan også kreves fra den ansvarliges arbeidsgiver hvis korrupsjonen er skjedd i tilknytning til utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, med mindre denne påviser at det er truffet alle rimelige forholdsregler for å unngå korrupsjon og ansvar heller ikke vil være rimelig etter en samlet vurdering av omstendighetene i saken. Lovens § 2-1 nr. 2 og nr. 3, § 2-2 og § 2-3 gjelder tilsvarende. 2. Erstatning skal dekke den skadelidtes økonomiske tap, jf. kapittel 3 og 4. 3. Med korrupsjon menes atferd som nevnt i straffeloven §§ 387 og 389. Dette gjelder uten hensyn til om noen er straffskyldig. Hører den ansvarlige eller dennes arbeidsgiver hjemme i Norge, gjelder ansvaret også om korrupsjonen skjer i utlandet eller skaden oppstår i utlandet.

Personer som har lidt skade på grunn av korrupsjon kan kreve erstatning fra den som utførte eller hjalp til med korrupsjonen. Arbeidsgiver kan også bli erstatningsansvarlig hvis korrupsjonen skjedde i arbeid eller verv, med mindre visse vilkår er oppfylt. Erstatningen skal dekke det økonomiske tapet.AI

Endret 11. januar 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 jan 2008 nr. 1 (ikr. 1 mars 2008 iflg. res. 11 jan 2008 nr. 3), endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 2-1Skadeserstatningsloven § 2-2Skadeserstatningsloven § 2-3Straffeloven § 387omtalt i 1 kilde →

Kapittel 2. Det offentliges og andre arbeidsgiveres ansvar m.v.

§ 2-1

(arbeidsgivers ansvar for arbeidstaker.)

1. Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet. 2. Med arbeidsgiver menes her det offentlige og enhver annen som i eller utenfor ervervsvirksomhet har noen i sin tjeneste. 3. Med arbeidstaker menes enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste, unntatt verv som tillitsvalgt i annet foretak. Like med arbeidstaker regnes ombud i offentlig virksomhet, de som gjør tjeneste i Forsvaret og andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige, samt innsatte, pasienter e.l. som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens anstalter, i helseinstitusjoner e.l. 4. Om pasientskadeerstatning gjelder pasientskadeloven.

Arbeidsgiver er ansvarlig for skader en ansatt forårsaker ved uaktsomhet eller med vilje under utførelsen av arbeid eller verv. Dette gjelder ikke dersom den ansatte handler langt utenfor det som er rimelig å forvente i den aktuelle jobben.AI

Endret 11. januar 2008
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 13 juni 1997 nr. 44 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615), 15 juni 2001 nr. 53 (ikr. 1 jan 2003 for den offentlige helsetjenesten iflg. res. 20 des 2002 nr. 1623), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 12 aug 2016 nr. 77 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 778).

omtalt i 9 kilder →referert av 4 →

§ 2-2

(lemping av arbeidsgiverens ansvar.)

1. Arbeidsgiverens ansvar kan lempes etter § 5-2. 2. Ansvaret kan dessuten lempes dersom skaden beror på vedtak av offentlig myndighet og skadelidte uten rimelig grunn har latt være å forsøke å få endret vedtaket.

Arbeidsgiverens erstatningsansvar kan i visse tilfeller bli satt ned. Dette kan skje etter generelle regler om lemping, eller dersom skaden skyldes et offentlig vedtak som den skadelidte ikke har forsøkt å endre uten rimelig grunn.AI

Endret 11. januar 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 13 feb 1976 nr. 1, 21 juni 1985 nr. 81.

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 5-2referert av 1 →

§ 2-3

(lemping av arbeidstakers ansvar.)

1. Den som er blitt ansvarlig for arbeidstaker etter § 2-1, kan kreve dekning av ham for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne, arbeidstakerens stilling og forholdene for øvrig. 2. Arbeidstakers ansvar overfor skadelidte kan lempes når forhold som nevnt i nr. 1 gjør det rimelig, og det finnes forsvarlig også under hensyn til skadelidte. Arbeidstaker som selv erstatter skaden, kan kreve tilbake det arbeidsgiveren bør bære etter nr. 1. 3. Regelen i nr. 1 gjelder tilsvarende dersom arbeidsgiver gjør krav gjeldende mot arbeidstaker som i hans tjeneste har påført ham skade.

En arbeidsgiver kan kreve at en ansatt betaler for skader, men beløpet kan reduseres basert på hva som er rimelig. Arbeidstakerens ansvar overfor den skadelidte kan også settes ned hvis det er rimelig og forsvarlig.AI

Endret 11. januar 2008

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 2-1omtalt i 4 kilder →referert av 4 →

Kapittel 3. Erstatning for skade på person, for andre personlige krenkinger m.m. og for tap av forsørger.

§ 3-1

(erstatning for skade på person.)

Erstatning for skade på person skal dekke lidt skade, tap i framtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i framtiden. Erstatning for tap i inntekt og framtidig erverv fastsettes særskilt og under hensyn til skadelidtes muligheter for å skaffe seg inntekt ved arbeid som med rimelighet kan ventes av ham på bakgrunn av hans evner, utdanning, praksis, alder og muligheter for omskolering. Med inntekt likestilles verdien av arbeid i heimen. Ved erstatningsutmålingen gjøres fradrag for lønn under sykdom og liknende ytelser, trygdeytelser, ytelser fra pensjonsordning i arbeidsforhold eller yrke og for forsikringsytelser i den utstrekning den erstatningsansvarlige har betalt premien. Videre kan tas hensyn til forsikringsytelser som ikke går inn under foregående punktum, til annen vesentlig økonomisk støtte som skadelidte har fått eller kommer til å få som følge av skaden og til forholdene ellers. Har skadelidte på skadevirkningstidspunktet ikke fylt 19 år, utmåles erstatningen for varig tap i erverv etter § 3-2 a.

Erstatning for personskade skal dekke faktiske tap, fremtidige utgifter og tap av fremtidig inntekt. Ved beregning av inntektstap legges det vekt på personens evner, utdanning og muligheter for omskolering. Arbeid i hjemmet regnes som inntekt.AI

Endret 8. april 2022
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 mai 1973 nr. 26, 13 feb 1976 nr. 1, 21 juni 1985 nr. 81, 18 des 1987 nr. 96, 18 des 2015 nr. 124 (ikr. 1 mars 2018 iflg. res. 16 feb 2018 nr. 235).

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 3-2 a første leddomtalt i 7 kilder →referert av 18 →

§ 3-2

(menerstatning.)

Har skadelidte fått varig og betydelig skade av medisinsk art, svares særskilt menerstatning. Denne erstatning fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Prognoser om forkortet levetid som følge av den ansvarsbetingende hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen. Bestemmelsene i § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende for så vidt ytelsene kan anses å gi kompensasjon for menet.

Personer med varig og betydelig medisinsk skade kan få særskilt menerstatning. Beløpet bestemmes ut fra skadens art, størrelse og påvirkning på livsutfoldelsen. Forventet forkortet levetid skal ikke påvirke erstatningen.AI

Endret 12. mai 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 mai 1973 nr. 26, 18 des 1987 nr. 96, 12 mai 2015 nr. 29 (i kraft 1 jan 2016 iflg. res. 12 mai 2015 nr. 468), 18 des 2015 nr. 124 (ikr. 1 mars 2018 iflg. res. 16 feb 2018 nr. 235).

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 3-1omtalt i 13 kilder →referert av 7 →

§ 3-2 a

(inntektstaperstatning til barn)

1. Har den skadelidte på skadevirkningstidspunktet ikke fylt 19 år, ytes erstatning for varig tap i erverv, herunder tap i verdien av arbeid i heimen, etter paragrafen her. 2. Inntektstap frem til og med det året den skadelidte fyller 21 år, erstattes med et antall G etter forskrift gitt av Kongen. Det gis ikke erstatning etter første punktum ved lavere medisinsk invaliditet enn ti prosent. 3. Inntektstap etter det året den skadelidte fyller 21 år, erstattes med 50,8 G og utmåles dette året. Dersom utmålingen likevel først skjer et senere år, fastsettes erstatningen til 51,8 G. Er den skadelidtes ervervsuførhet lavere enn 100 prosent, reduseres erstatningen etter første og annet punktum forholdsmessig. Har den skadelidte en uføregrad som ikke oppfyller kravet for å motta uføretrygd etter folketrygdloven § 12-7, fastsettes erstatningen likevel til en forholdsmessig andel av et antall G etter regler gitt av Kongen i forskrift. Er det åpenbart at den skadelidte er 100 prosent varig ervervsufør, kan erstatningen fastsettes tidligere enn det året den skadelidte fyller 21 år. Skadevolderen eller dennes representant kan også når som helst oppfylle sin betalingsforpliktelse ved å betale en erstatning som om den skadelidte er 100 prosent varig ervervsufør. Utmåles erstatningen tidligere enn det året den skadelidte fyller 21 år, skal erstatningsbeløpet aldersjusteres etter regler fastsatt av Kongen i forskrift. Den erstatningsansvarlige kan pålegges å stille sikkerhet for den skadelidtes krav på erstatning etter dette leddet. 4. Skadevolderen eller dennes representant plikter å gi en skadelidt med kjent adresse særskilt melding om rett til oppgjør etter tredje ledd det året den skadelidte fyller 19 år. Meldingen skal sendes ved rekommandert brev. 5. Hadde den skadelidte de siste to årene før skadevirkningstidspunktet en gjennomsnittlig arbeidsinntekt på 5 G eller mer, kan beløpene som følger av en utmåling etter annet og tredje ledd, forhøyes i det omfang det finnes rimelig. 6. Ved varig medisinsk invaliditet til og med 25 prosent kan den skadelidte, som et alternativ til erstatning etter annet og tredje ledd, kreve at inntektstaperstatningen fastsettes til en engangserstatning etter regler gitt av Kongen i forskrift. Første punktum gjelder ikke ved lavere medisinsk invaliditet enn ti prosent. Kravet må fremmes skriftlig innen det året den skadelidte fyller 16 år, likevel senest fem år fra skadevirkningstidspunktet. 7. I tillegg til erstatning etter annet og tredje ledd eller etter sjette ledd erstattes tap i verdien av arbeid i heimen med a) 4 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av tyngre hjemmearbeid, eller b) 8 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av også lettere hjemmearbeid. 8. Ved fastsettingen av erstatning etter paragrafen her skal det gjøres fradrag for forsikringsytelser i den utstrekning den erstatningsansvarlige har betalt premien. 9. Dersom den skadelidte ikke er medlem av folketrygden, jf. folketrygdloven kapittel 2, og bestemmelsene foran leder til et åpenbart urimelig resultat, kan erstatningen forhøyes eller reduseres i det omfang det finnes rimelig. 10. Med «G» menes grunnbeløpet i folketrygden, jf. folketrygdloven § 1-4, med den verdien det har på oppgjørstidspunktet. Med «oppgjørstidspunktet» menes det tidspunktet partene kommer til enighet eller det treffes avgjørelse som blir rettskraftig. Er erstatningen i det vesentlige utbetalt før dette, regnes likevel tidspunktet for utbetalingen som oppgjørstidspunktet. 11. Ved erstatningskrav etter paragrafen her løper renter etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. tidligst fra to uker etter oppgjørstidspunktet, jf. tiende ledd annet og tredje punktum. 12. Dersom retten av særlige grunner fastsetter erstatning etter denne bestemmelsen til terminbeløp, jf. § 3-9, skal terminbeløpet fastsettes til et antall G og slik at det tas hensyn til den skadelidtes skattesituasjon.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 des 1987 nr. 96, endret ved lover 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 18 des 2015 nr. 124 (ikr. 1 mars 2018 iflg. res. 16 feb 2018 nr. 235). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 47 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer, se endringsloven del II for overgangsregler).

Se ogsåFolketrygdloven § 12-7Folketrygdloven § 1-4Skadeserstatningsloven § 3-9referert av 9 →

§ 3-3

(erstatning for visse personlige krenkelser m.m.)

Bestemmelsene i §§ 3-1, 3-2 og 3-2 a gjelder tilsvarende ved erstatning for krenking eller mislig atferd som nevnt i straffeloven §§ 222, 251, 253, 254, 257, 259, 262, 263, 266, 267 a, 268 første ledd, 271, 282, 291, 294, 295, 296, 299, 302, 304, 312, 313, 314, 327 eller 330.

Reglene for erstatning ved personskade gjelder også for visse typer krenkelser og mislig atferd som er nevnt i straffeloven.AI

Endret 8. april 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 25 mai 1973 nr. 26, endret ved lover 18 des 1987 nr. 96, 22 mai 1992 nr. 49, 1 juli 1994 nr. 50 (ikr. 1 jan 1995), 11 aug 2000 nr. 76, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 18 des 2015 nr. 124 (ikr. 1 mars 2018 iflg. res. 16 feb 2018 nr. 235), 11 juni 2021 nr. 74 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1865), 8 april 2022 nr. 22 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 8 april 2022 nr. 547).

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 3-1Skadeserstatningsloven § 3-2Straffeloven § 222Straffeloven § 251omtalt i 5 kilder →referert av 1 →

§ 3-4

(erstatning for en persons død.)

Erstatning for tap av forsørger ved dødsfall tilkommer den eller de etterlatte som avdøde ved dødsfallet helt eller delvis forsørget. Erstatning kan etter forholdene tilkjennes selv om den avdøde ikke ved dødsfallet forsørget den etterlatte, forutsatt at denne i nær framtid kunne pårekne forsørging. Erstatning for tap av forsørger fastsettes under hensyn til forsørgingens omfang og den etterlattes muligheter for selv å bidra til sin forsørging. Erstatningen fastsettes særskilt for hver enkelt erstatningsberettiget. Bestemmelsene i § 3-1 annet ledds siste punktum og tredje ledd gjelder tilsvarende. Erstatning for dødsfall skal videre dekke vanlige utgifter til gravferden, og for så vidt det finnes rimelig, andre utgifter i anledning av dødsfallet. Bestemmelsen i § 3-1 tredje ledds første punktum gjelder tilsvarende.

Etterlatte som ble forsørget av en person som døde, kan ha rett til erstatning. Beløpet avhenger av hvor mye støtte man fikk og om man kan forsørge seg selv. Erstatningen skal også dekke gravferd og andre rimelige utgifter ved dødsfallet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 25 mai 1973 nr. 26.

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 3-1omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 3-5

(erstatning (oppreisning) for skade av ikke økonomisk art.)

Den som forsettlig eller grovt aktløst har a) voldt skade på person eller b) tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i § 3-3, kan – uansett om det ytes menerstatning etter § 3-2 eller standardisert erstatning etter § 3-2a – pålegges å betale den fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. Ved krenking eller mislig atferd som nevnt i straffeloven §§ 299 eller 302, skal det ved utmålingen av oppreisning særlig legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte. Har flere i fellesskap voldt skade, tilføyd krenking eller utvist mislig atferd, kan det fastsettes separate krav om oppreisning for den enkelte ansvarlige. I vurderingen etter første punktum skal det særlig legges vekt på den økte belastningen for fornærmede av at flere handlet i fellesskap. Den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt en annens død, kan pålegges å betale avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre slik oppreisning som nevnt i første ledd.

Personer som med vilje eller ved grov uaktsomhet har skadet andre, krenket noen eller forårsaket et dødsfall, kan pålegges å betale en engangssum i oppreisning. Beløpet skal dekke tort og smerte samt ikke-økonomisk skade.AI

Endret 21. juni 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 25 mai 1973 nr. 26, endret ved lover 18 des 1987 nr. 96, 22 mai 1992 nr. 49, 1 juli 1994 nr. 50 (ikr. 1 jan 1995), 11 aug 2000 nr. 76, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 21 juni 2017 nr. 91 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 21 juni 2017 nr. 822).

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 3-3Skadeserstatningsloven § 3-2Straffeloven § 299Straffeloven § 302omtalt i 13 kilder →referert av 7 →

§ 3-6

(erstatning for krenking av privatlivets fred)

Den som uaktsomt har krenket privatlivets fred, skal yte erstatning for den lidte skade og slik erstatning for tap i fremtidig erverv som retten under hensyn til den utviste skyld og forholdene ellers finner rimelig. Han kan også pålegges å betale slik erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art som retten finner rimelig. I dom som går ut på straff, kan retten pålegge domfelte å betale til fornærmede et beløp til kunngjøring av dommen.

Den som uaktsomt har krenket privatlivets fred, skal betale erstatning for skade og tap av fremtidig inntekt. Retten kan også tilkjenne oppreisning for ikke-økonomisk skade, samt beløp til kunngjøring av dommen i straffesaker.AI

Endret 29. mai 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 25 mai 1973 nr. 26, endret ved lover 13 juni 1980 nr. 36, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 29 mai 2020 nr. 59 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 29 mai 2020 nr. 1107).

omtalt i 4 kilder →referert av 5 →

§ 3-6 a

(erstatning for ærekrenkelser)

Den som uaktsomt har satt frem en ytring som er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme, skal yte erstatning for den lidte skade og slik erstatning for tap i fremtidig erverv som retten ut fra den utviste skyld og forholdene ellers finner rimelig. Han kan også pålegges å betale slik erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art som retten finner rimelig. Dersom den krenkede døde mindre enn 15 år før krenkelsen etter første ledd fant sted, kan krav om oppreisning settes frem av hans nærmeste. En ærekrenkende ytring medfører ikke ansvar etter første ledd dersom den anses berettiget etter en avveining av de hensyn som begrunner ytringsfrihet. Ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt på om ytringen hviler på et fyldestgjørende faktisk grunnlag, på ytringens grad av krenkelse, og om hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse, om allmenne interesser eller andre gode grunner tilsa at den ble satt frem, og om ytreren har vært i aktsom god tro med hensyn til de momenter som kan gjøre ytringen berettiget.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), endret ved lov 29 mai 2020 nr. 59 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 29 mai 2020 nr. 1107).

referert av 1 →

§ 3-7

(regress for trygdeytelser, pensjonsytelser, forsikringsytelser og lønn under sykdom o l)

1. Trygden eller en pensjonsinnretning kan ikke kreve regress hos den ansvarlige for trygdens eller pensjonsinnretningens utgifter og ansvar på grunn av skaden, med mindre denne er voldt forsettlig av den erstatningsansvarlige selv. Ved personskadeforsikring gjelder det samme for forsikringsselskapets regress mot den ansvarlige. Regressretten gjelder bare i den utstrekning ytelsene tillegges betydning ved utmålingen av skadevolderens ansvar overfor den skadelidte (jf § 3-1 tredje ledd). 2. Arbeidsgiveren kan kreve regress for lønn under sykdom eller liknende ytelser, så langt tredjemann er erstatningsansvarlig etter ellers gjeldende erstatningsregler. Regressretten omfatter ikke ytelser som arbeidsgiveren kan kreve dekket av trygden. 3. Ved forsikring som en arbeidsgiver har tegnet for en ansatt, kan selskapet forbeholde seg rett til regress mot den ansvarlige skadevolder.

Reglene bestemmer når et forsikringsselskap, pensjonskasse, trygd eller arbeidsgiver kan kreve pengene sine tilbake fra den som har forårsaket en skade. Hovedregelen er at trygd og pensjon ikke kan kreves tilbake med mindre skaden var med vilje.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 25 mai 1973 nr. 26, endret ved lov 21 juni 1985 nr. 81.

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 3-1referert av 1 →

§ 3-8

(adgang til ny sak)

Et avsluttet oppgjør om menerstatning eller erstatning for tap i framtidig erverv eller utgifter, kan kreves opptatt til ny behandling hvis en forverring av skadelidtes helse rokker ved det som ble lagt til grunn for oppgjøret, og det er klar sannsynlighetsovervekt for at dette vil gi rett til en vesentlig høyere erstatning.

Et avsluttet erstatningsoppgjør kan behandles på nytt dersom helsen til den skadde forverres. Dette krever at forverringen endrer grunnlaget for det tidligere oppgjøret og at det er sannsynlig at erstatningen vil bli vesentlig høyere.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 25 mai 1973 nr. 26, opphevet ved lov 21 juni 1985 nr. 81, tilføyd igjen ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 3-9

(engangserstatning eller terminvise beløp, kapitaliseringsrente)

Erstatning for personskade og tap av forsørger fastsettes til en engangssum, med mindre retten av særlige grunner finner å burde fastsette erstatningen helt eller delvis til terminbeløp. Ved fastsettelse av menerstatning anses prognoser om forkortet levetid som følge av den ansvarsbetingende hendelsen ikke som en særlig grunn etter første punktum. For betaling av terminbeløp kan den erstatningsansvarlige pålegges å stille sikkerhet. Når det finnes grunn til det, kan tingretten i den rettskrets der skadelidte har alminnelig verneting, etter begjæring av en part ved kjennelse helt eller delvis omgjøre terminbeløp til engangserstatning. Kongen kan i forskrift fastsette en kapitaliseringsrente (realrente) som skal anvendes for å komme frem til nåverdien av fremtidig tap når erstatningen fastsettes til en engangssum. Hvis særlige hensyn tilsier det, kan retten anvende en annen rente enn den som følger av forskrift gitt i medhold av første punktum. Kongen kan fastsette en egen kapitaliseringsrente (realrente) som kan anvendes i tilfeller der erstatningen fullt ut eller delvis skal plasseres som bankinnskudd etter vergemålsloven § 51 første ledd.

Erstatning for personskade og tap av forsørger gis vanligvis som én stor sum. Retten kan i spesielle tilfeller bestemme at pengene skal utbetales i faste avdrag. Det er mulig å kreve sikkerhet for utbetaling av slike avdrag.AI

Endret 30. april 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 25 mai 1973 nr. 26, endret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 12 mai 2015 nr. 29 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 12 mai 2015 nr. 468 for erstatningsbetingende hendelser etter dette tidspunkt, jf. lovens del III nr. 2), 30 april 2021 nr. 27 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1335).

Se ogsåVergemålsloven § 51omtalt i 6 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 3-10

(rådighetsbegrensning m.m.)

Erstatningskrav etter dette kapitlet kan ikke overdras eller pantsettes så lenge kravet ikke er godkjent eller rettskraftig avgjort. Retten kan likevel samtykke i overdragelse av slikt erstatningskrav etter at kravet er oppstått. Krav på erstatning etter § 3-2 eller oppreising etter § 3-5 eller § 3-6 kan heller ikke overføres ved arv, så lenge det ikke er godkjent eller gjort gjeldende ved søksmål, eller det er meldt til Norsk Pasientskadeerstatning etter pasientskadeloven § 9. Når særlige grunner foreligger, kan retten begrense rådigheten over et godkjent eller tilkjent erstatningsbeløp. Reglene i lov om fordringshavernes dekningsrett § 3-9 annet til fjerde ledd får i så fall anvendelse, men slik at også retten i samband med bestemmelse om rådighetsbegrensning kan treffe nærmere bestemmelse om forvaltningen av midlene. Avgjørelse etter denne paragraf treffes ved kjennelse av tingretten i den rettskrets der skadelidte har sitt alminnelige verneting med mindre spørsmålet bringes inn for den dømmende rett eller Pasientskadenemnda til avgjørelse i samband med avgjørelsen av erstatningskravet eller ved kjennelse forut for dette.

Erstatningskrav for personskade kan som hovedregel ikke selges, pantsettes eller arves før kravet er endelig avgjort eller godkjent. Retten kan i visse tilfeller gi tillatelse til overføring eller begrense hvordan pengene brukes etter at de er tildelt.AI

Endret 15. juni 2001
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 25 mai 1973 nr. 26, endret ved lover 13 juni 1975 nr. 37, 13 feb 1976 nr. 1, 8 juni 1984 nr. 60, 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 15 juni 2001 nr. 53 (ikr. for den offentlige helsetjenesten fra 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1623) som endret ved lov 14 des 2001 nr. 98, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 3-2Skadeserstatningsloven § 3-5Skadeserstatningsloven § 3-6Pasientskadeloven § 9omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

Kapittel 4. Erstatning for tingskade og annen formuesskade.

§ 4-1

(erstatningsutmålingen)

Erstatning for tingskade og annen formuesskade skal dekke den skadelidtes økonomiske tap.

Erstatning for skade på ting eller andre økonomiske tap skal dekke det faktiske økonomiske tapet den skadelidte har hatt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 1985 nr. 81.

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 4-2

(skadevolderens stilling når skaden er dekket ved forsikring)

1. I det omfanget det er på det rene at en skade kan kreves dekket av forsikring for tingskade eller annen formuesskade, kan den skadelidte bare gjøre gjeldende sitt erstatningskrav mot den ansvarlige skadevolder dersom skaden er voldt: a) ved forsett eller grov uaktsomhet av den ansvarlige selv, eller b) i hans yrke, ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet. 2. Dersom skadevolderen har betalt erstatning i større utstrekning enn han plikter etter paragrafen her, kan han kreve det overskytende fra vedkommende forsikringsselskap i det omfang skaden er dekket av forsikringen.

Hvis en tingskade er dekket av forsikring, kan man som regel ikke kreve erstatning fra personen som er ansvarlig for skaden. Unntaket er hvis skaden skjedde med vilje, ved grov uaktsomhet eller i forbindelse med arbeid.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 1985 nr. 81.

referert av 2 →

§ 4-3

(forsikringsselskapets regress for utbetalt erstatning)

I den utstrekning selskapet ved forsikring for tingskade eller annen formuesskade har betalt erstatning til skadelidte, kan det kreve regress hos den ansvarlige skadevolder så langt skadelidte kunne ha krevd erstatning hos skadevolderen etter § 4-2.

Hvis et forsikringsselskap har betalt erstatning for tingskade eller formuesskade, kan selskapet kreve pengene tilbake fra personen som er ansvarlig for skaden.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 1985 nr. 81.

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 4-2referert av 1 →

§ 4-4

(særregler om utvidet adgang til å gå på skadevolderen og om utvidet regress)

1. Begrensningene i den skadelidtes krav og forsikringsselskapets regress i § 4-2 jf § 4-3 gjelder ikke ved: a) transport-, sjø- og luftfartsforsikring når skaden er voldt i næringsvirksomhet b) ved kredittforsikring og garantiforsikring. 2. Ved trafikkforsikring kan forsikringsselskapet kreve regress etter bilansvarslova §§ 8, 12 og 13 uten hensyn til reglene i § 4-3.

Bestemmelsen gir visse forsikringsselskaper utvidet rett til å kreve erstatning tilbake fra den som har voldt skaden. Dette gjelder spesielt for transport, sjøfart, luftfart, kreditt, garanti og trafikkforsikring.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 1985 nr. 81.

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 4-2Skadeserstatningsloven § 4-3Bilansvarslova § 8Bilansvarslova § 12

Kapittel 5. Alminnelige bestemmelser

§ 5-1

(den skadelidtes medvirkning)

1. Dersom den direkte skadelidte eller erstatningssøkeren har medvirket til skaden ved egen skyld, kan erstatningen settes ned eller falle bort for så vidt det er rimelig når en tar hensyn til atferden, og dens betydning for at skaden skjedde, omfanget av skaden og forholdene ellers. Dette gjelder likevel ikke dersom skadelidte på skadetiden ikke hadde fylt 10 år. 2. Som medvirkning reknes det også når den direkte skadelidte eller erstatningssøkeren har latt være i rimelig utstrekning å fjerne eller minske risikoen for skade eller etter evne å begrense skaden. 3. Reglene i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende ved medvirkning av andre personer eller forhold som den direkte skadelidte eller erstatningssøkeren i denne sammenheng hefter for.

Erstatningen kan reduseres eller bortfalle hvis den som er skadet har bidratt til skaden gjennom egen skyld. Dette gjelder også hvis man ikke har gjort nok for å begrense skaden. Regelen gjelder ikke for barn under 10 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 1985 nr. 81, endret ved lov 18 des 1987 nr. 96.

omtalt i 8 kilder →referert av 8 →

§ 5-2

(lemping av erstatningsansvar)

Erstatningsansvaret kan lempes når retten under hensyn til skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne, foreliggende forsikringer og forsikringsmuligheter, skyldforhold og forholdene ellers finner at ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige. Det samme gjelder når det i særlige tilfelle er rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden.

Retten kan redusere erstatningsbeløpet dersom det virker urimelig tyngende for den som skal betale. Det kan også skje dersom det er rimelig at den som ble skadet bærer hele eller deler av tapet selv.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 1985 nr. 81.

omtalt i 6 kilder →referert av 20 →

§ 5-3

(skade voldt av flere)

1. Flere som plikter å betale erstatning for samme skade, svarer en for alle og alle for en. Det samme gjelder flere som plikter å betale oppreisning for samme skade, krenking eller mislige atferd, dersom ikke retten bestemmer annet. 2. I hvilken utstrekning den som har betalt erstatning eller oppreising kan gjøre krav gjeldende mot andre ansvarlige, avgjøres under hensyn til ansvarsgrunnlaget og forholdene ellers.

Når flere personer er ansvarlige for samme skade, kan skadelidte kreve hele beløpet fra én av dem. Den som har betalt, kan i ettertid kreve penger fra de andre ansvarlige.AI

Endret 21. juni 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 1985 nr. 81, endret ved lov 21 juni 2017 nr. 91 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 21 juni 2017 nr. 822).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 5-4

(den skadelidtes krav dekkes foran regresskrav)

Regresskrav kan ikke gjøres gjeldende til fortrengsel for den erstatningsberettigetes eller hans etterlattes krav på erstatning eller oppreising for samme skade.

Den som har krav på erstatning eller oppreising skal få utbetalt pengene sine før andre krav om tilbakebetaling blir prioritert for den samme skaden.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 1985 nr. 81.
§ 5-5

(forholdet til annen lovgivning m v)

Reglene i loven her gjelder ikke i den utstrekning annet følger av lovgivningen eller av internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av.

Reglene i denne loven gjelder ikke dersom andre lover eller internasjonale avtaler Norge er bundet av, sier noe annet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 1985 nr. 81.

Kapittel 6. Ikrafttredelse. Oppheving og endring av andre lover.

§ 6-1

(ikrafttredelse.)

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1 juli 1969 iflg. res. 13 juni 1969.
§ 6-2

(oppheving og endring av andre lover.)

Fra det tidspunkt loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i lovgivningen ellers: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at andre lover blir endret eller opphevet når denne loven trer i kraft.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kan barn under 18 år bli ansvarlige for å betale erstatning?

Barn og ungdom under 18 år kan bli pliktige til å betale erstatning for skader de har forårsaket med vilje eller ved uaktsomhet. Det avgjøres om det er rimelig basert på barnets alder, utvikling, oppførsel, økonomi og andre forhold.

Åpne § 1-1
Må foreldre betale for skader barn under 18 år har gjort?

Foreldre kan bli erstatningsansvarlige hvis de ikke har passet godt nok på barn under 18 år. Foreldre som bor sammen med og har omsorg for barn under 18 år, er uansett ansvarlige for skader barnet har gjort med vilje eller ved uaktsomhet, opptil 5.000 kroner.

Åpne § 1-2
Må en person som er sinnssyk betale for skader han har gjort?

Personer med alvorlige sinnslidelser eller bevisstløshet kan bli erstatningsansvarlige for skader de påfører andre. Det vurderes om det er rimelig at de må betale ut fra deres oppførsel, økonomi og andre forhold. Hvis tilstanden var selvforskyldt, gjelder vanlige regler for erstatning.

Åpne § 1-3
Må jeg betale erstatning hvis jeg gjør en lovlig skade for å stoppe en fare?

Den som påfører noen skade for å avverge en truende fare, må som hovedregel betale erstatning. Dette gjelder ikke hvis skaden skjedde på den personen eller tingen som utgjorde faren, med mindre den som hjalp selv var skyld i faren.

Åpne § 1-4
Må eieren betale hvis dyret skader en person?

Eiere og innehavere av dyr må betale erstatning for skader dyret påfører personer, klær eller ting man har på seg, uavhengig av skyld. For hunder og ville dyr i fangenskap gjelder dette ansvaret også for andre tingskader. I andre tilfeller må det være mangel på tilsyn for at eieren skal bli ansvarlig.

Åpne § 1-5
Kan jeg få erstatning hvis jeg har blitt skadet av korrupsjon?

Personer som har lidt skade på grunn av korrupsjon kan kreve erstatning fra den som utførte eller hjalp til med korrupsjonen. Arbeidsgiver kan også bli erstatningsansvarlig hvis korrupsjonen skjedde i arbeid eller verv, med mindre visse vilkår er oppfylt. Erstatningen skal dekke det økonomiske tapet.

Åpne § 1-6
Er sjefen ansvarlig hvis en ansatt gjør en feil i jobben?

Arbeidsgiver er ansvarlig for skader en ansatt forårsaker ved uaktsomhet eller med vilje under utførelsen av arbeid eller verv. Dette gjelder ikke dersom den ansatte handler langt utenfor det som er rimelig å forvente i den aktuelle jobben.

Åpne § 2-1
Kan arbeidsgiver slippe å betale full erstatning?

Arbeidsgiverens erstatningsansvar kan i visse tilfeller bli satt ned. Dette kan skje etter generelle regler om lemping, eller dersom skaden skyldes et offentlig vedtak som den skadelidte ikke har forsøkt å endre uten rimelig grunn.

Åpne § 2-2

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2022

  2. 2021

  3. 2020

  4. 2017

  5. 2015

  6. 2008

  7. 2001

    • 15. juni 2001Pasientskadeloven5 §§ endret: § 2-1, § 3-2, § 3-5, § 3-6, § 3-10Justis- og politidepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 159 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 15. februar 2022

Innst. 459 L ( 2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 18. mai 2021

Lovvedtak 53 (2017–2018)Forarbeider

Vedtak til lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven)

Stortinget · 15. mai 2018

Innst. 258 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 8. mai 2018

Lovvedtak 82 (2016–2017)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø)

Stortinget · 22. mai 2017

Innst. 302 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Stortinget · 16. mai 2017

Innst. 331 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra justiskomiteen om lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 (straffelovens ikraftsettingslov)

Stortinget · 2. juni 2015

Lovvedtak 77 (2013–2014)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon)

Stortinget · 16. juni 2014

Vis alle 13 kilder
Innst. 289 L (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon)

Stortinget · 12. juni 2014

Lovvedtak 131 (2012–2013)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i opplæringslova og privatskolelova (spesialundervisning m.m.)

Stortinget · 17. juni 2013

Innst. 369 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om endringer i opplæringslova og privatskolelova (spesialundervisning m.m.)

Stortinget · 28. mai 2013

Lovvedtak 53 (2012–2013)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m.

Stortinget · 29. april 2013

Innst. 261 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra justiskomiteen om endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m. (styrking av håndhevingsreglene)

Stortinget · 23. april 2013

Forskrifter med hjemmel i denne loven

1 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Skadeserstatningsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.