Lov

Landbruks- og matdepartementet

Lov om erstatning for naturskader

Naturskadeerstatningsloven

lov/2014-08-15-59·25 paragrafer·Sist endret 1. juli 2019·Utforsk grafen

I kraft 2017-01-01Kunngjort 2014-08-15Sist endret ved lov/2019-05-24-18 fra 2019-07-01

Erstatnings- og forsikringsrett > Naturskadeforsikring Erstatnings- og forsikringsrett > Skadeserstatning Miljøvern, natur og friluftsliv > Naturmangfold/naturfredning

Formål

Den statlige erstatningsordningen for naturskader har til formål å yte erstatning etter en naturulykke slik at skadelidte kan fortsette sin virksomhet.

Innhold25 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Formål

Den statlige erstatningsordningen for naturskader har til formål å yte erstatning etter en naturulykke slik at skadelidte kan fortsette sin virksomhet.

Loven fastslår at staten har en erstatningsordning for naturskader. Målet er at den som har lidt skade etter en naturulykke skal kunne fortsette med virksomheten sin.AI

§ 2

Lovens virkeområde

Det ytes erstatning etter denne loven for naturskade på fast eiendom og løsøre i Norge. For Svalbard, Jan Mayen og bilandene gjelder loven i det omfang og med de stedlige tilpasninger Kongen bestemmer. Det ytes ikke erstatning dersom det er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikringsordning, eller dersom skadelidte faktisk får dekket skaden av en forsikring. Loven omfatter ikke skade som rammer avling på rot. Loven omfatter ikke stormskader på skog. Kongen kan i forskrift bestemme at slike skader likevel kan dekkes. Loven omfatter ikke petroleumsvirksomheten.

Loven gir erstatning for naturskader på løsøre og fast eiendom i Norge. Erstatning gis ikke dersom skaden kan eller er dekket av vanlig forsikring. Enkelte typer skader, som avlinger, skog og petroleumsvirksomhet, faller utenfor loven.AI

1 forskrift →

§ 3

Kretsen av erstatningsberettigede

Eier av fast eiendom og løsøre har krav på erstatning etter denne loven. Tomtefestere og andre rettighetshavere kan også kreve erstatning dersom de kan godtgjøre å ha den økonomiske interessen i og rådigheten over skadeobjektet. Dette gjelder også i de tilfellene hvor skaden er skjedd på eiendom som nevnt i tredje ledd. Skade på eiendom som tilhører staten, en kommune eller en fylkeskommune erstattes ikke. Det samme gjelder for eiendom som tilhører selskap, foretak eller stiftelse mv. som er dannet ved overføring av midler fra stat, kommune eller fylkeskommune, eller hvor noen av disse har en fremtredende økonomisk interesse.

Eiere av fast eiendom og løsøre har rett til erstatning etter denne loven. Tomtefestere og andre med økonomisk interesse i objektet kan også få erstatning. Eiendom som tilhører det offentlige eller selskaper kontrollert av det offentlige dekkes ikke.AI

Kapittel 2. Vilkår for og utmåling av erstatning

§ 4

Erstatningsvilkår

Erstatning ytes ved naturskade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd. I særlige tilfeller kan det ytes hel eller delvis erstatning for skader som er en nærliggende følge av naturulykken, selv om årsakskravet etter første ledd ikke er oppfylt. Det kan også ytes hel eller delvis erstatning for skade som direkte skyldes nedbør eller isgang når særlige forhold tilsier det.

Loven gir rett til erstatning for skader som direkte skyldes naturulykker som for eksempel flom eller storm. I visse tilfeller kan man få erstatning for følgeskader, eller skader forårsaket av isgang og nedbør.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 5

Grunnlag for erstatningsutmåling

Erstatningen fastsettes på grunnlag av kostnaden ved nødvendige tiltak for å føre skadeobjektet tilbake til samme stand som rett før skadetidspunktet. Dersom gjenopprettingskostnaden er vesentlig større enn bruksverdien eller gjenoppretting ikke kan skje av andre grunner, erstattes den verdiforringelse skaden har medført. Tapt løsøre erstattes med gjenanskaffelsesverdien på skadetidspunktet. Til grunn for kostnadsvurderingen legges prisforholdene på skadetidspunktet. Utgifter til sikringstiltak erstattes ikke med mindre annet følger av denne loven.

Erstatningen skal dekke kostnadene ved å sette ting tilbake i samme stand som før skaden skjedde. Hvis det er for dyrt eller umulig å reparere, gis erstatning for verdiforringelsen. Tapt løsøre erstattes med verdien for å kjøpe nytt på skadetidspunktet.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 7 →

§ 6

Avkorting

Erstatningen etter § 5 kan nedsettes eller etter omstendighetene helt nektes når: a) skaden har rammet eiendom der gjenopprettingskostnaden overstiger bruksverdien, b) skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon sammenlignet med de påkjenninger eiendommen kan ventes å bli utsatt for, dårlig vedlikehold eller manglende tilsyn, c) den skadelidte kan lastes for ikke å ha forebygget skaden eller hindret skadens omfang, d) gjenopprettingen medfører en verdistigning på skadeobjektet. Ved avgjørelse etter første ledd bokstav b og c skal det legges vekt på den skadelidtes forutsetninger for å innse hvilke krav som må stilles, skadelidtes mulighet for utbedring av mangelen og forholdene ellers. Avkorting skal ikke skje hvis den skadelidte bare er lite å legge til last.

Erstatningen for naturskade kan reduseres eller bortfalle i visse tilfeller. Dette gjelder blant annet ved dårlig vedlikehold, manglende forebygging eller dersom eiendommen øker i verdi etter reparasjon.AI

Se ogsåNaturskadeerstatningsloven § 5

§ 7

Dekning av merkostnader

Det kan etter søknad fra skadelidte ytes tilskudd til dekning av merkostnader når skaden utbedres på en slik måte at faren for naturskade minskes. Kongen kan i forskrift fastsette vilkår og nærmere regler for dekning av merkostnader.

Man kan søke om økonomisk støtte til ekstrautgifter hvis skaden utbedres slik at risikoen for nye naturskader blir mindre. Detaljer om vilkår og regler for dette kan fastsettes i forskrift.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 8

Redningsomkostninger

Det kan ytes erstatning for rimelige og nødvendige utlegg som skadelidte har hatt for å avverge naturskaden eller for å begrense skadens omfang. Kongen kan i forskrift fastsette vilkår og nærmere regler for dekning av redningsomkostninger.

Man kan få erstatning for utgifter som var nødvendige og rimelige for å stoppe eller begrense en naturskade. Regjeringen kan bestemme nærmere regler for hvordan denne erstatningen skal gis.AI

referert av 2 →1 forskrift →

§ 9

Egenandel og minsteutbetaling

Ved erstatning for naturskade etter denne loven, skal det trekkes en egenandel fastsatt av Kongen. Kongen kan i forskrift gi regler om egenandel. Kongen kan i forskrift gi regler om at dersom erstatningsbeløpet ikke overstiger et nærmere angitt beløp, skal det ikke utbetales erstatning.

Det skal trekkes en egenandel ved erstatning for naturskade. Det kan også være fastsatt en nedre grense for hvor stort erstatningsbeløpet må være for at det skal utbetales penger.AI

1 forskrift →

§ 10

Reduksjon i erstatningene ved større naturulykker

Hvis det etter en større naturulykke ikke bevilges tilstrekkelige midler til å dekke de krav som de skadelidte har etter lovens bestemmelser, kan erstatningen reduseres. Allerede fastsatte og ikke utbetalte erstatninger for skader som inntraff før ulykken, kan reduseres i samme grad. Det skal likevel tas hensyn til om dette vil være urimelig overfor skadelidte som har pådratt seg forpliktelser for å få skaden gjenopprettet. Det kan gjennomføres tilsvarende reduksjoner i erstatningene for skader som inntreffer senere i det løpende og det kommende budsjettåret. Vedtaket kan ikke påklages.

Erstatningen kan reduseres dersom det ikke er nok penger til å dekke alle krav etter en større naturulykke. Dette kan også gjelde erstatninger som allerede er bestemt, men ikke utbetalt, samt fremtidige skader. Det skal vurderes om reduksjonen er urimelig for den skadelidte.AI

Kapittel 3. Avgjørelsesmyndighet, krav til søknaden, saksbehandling m.m.

§ 11

Ansvarlig myndighet

Landbruksdirektoratet avgjør søknader om naturskadeerstatning etter denne loven.

Landbruksdirektoratet er organet som behandler og tar avgjørelser i søknader om erstatning for naturskader.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 24 mai 2019 nr. 18 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 24 mai 2019 nr. 673).

§ 12

Innsending av søknad og søknadsfrist

Søknad om erstatning rettes til Landbruksdirektoratet på fastsatt skjema innen tre måneder etter at skaden har skjedd. Er søknadsfristen oversittet, kan søknaden behandles dersom særlige grunner taler for det.

Søknad om erstatning for naturskade skal sendes til Landbruksdirektoratet på et bestemt skjema. Dette må gjøres innen tre måneder etter skaden. Det er mulig å få behandlet søknaden etter fristens utløp dersom det finnes særlige grunner for det.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 24 mai 2019 nr. 18 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 24 mai 2019 nr. 673).

§ 13

Dokumentasjon og taksering

Skadelidte skal gjennom søknaden dokumentere at det foreligger en naturskade og hvilke kostnader som er nødvendige for å gjenopprette skaden. Landbruksdirektoratet kan innhente takst når det anses nødvendig for å opplyse saken. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om søknadens innhold og om taksering.

Den som har fått en naturskade, må dokumentere skaden og kostnadene for utbedring i søknaden. Landbruksdirektoratet kan hente inn en takst hvis det er nødvendig for saken. Det kan gis nærmere regler om søknad og taksering i forskrift.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 24 mai 2019 nr. 18 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 24 mai 2019 nr. 673).

referert av 1 →1 forskrift →

§ 14

Utbetaling og bruk av erstatningen

Erstatning til gjenoppretting av skaden utbetales når skadelidte kan dokumentere at gjenoppretting er skjedd. Skadelidte kan etter søknad få utbetalt erstatningen til fri rådighet dersom det foreligger særlige grunner. Erstatningen bortfaller dersom gjenoppretting ikke er skjedd innen tre år etter at erstatningen ble endelig fastsatt. Landbruksdirektoratet kan etter søknad fra skadelidte forlenge fristen. Det kan utbetales forskudd på erstatningen etter søknad fra skadelidte. Utbetalingen kan gjøres betinget av at skadelidte dokumenterer at forskuddet skal anvendes i tråd med erstatningsvedtaket. Vedtak om forskudd kan ikke påklages. Utbetaling av erstatning til fri rådighet og erstatning etter § 5 andre og tredje ledd skjer straks vedtaket er fattet. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om vilkår, dokumentasjon og kontroll for utbetaling av erstatningen.

Erstatning for gjenoppretting utbetales når skaden er utbedret. Man kan søke om å få pengene til fri rådighet ved særlige grunner eller be om forskudd. Erstatningen bortfaller hvis gjenoppretting ikke skjer innen tre år, med mindre fristen forlenges.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 24 mai 2019 nr. 18 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 24 mai 2019 nr. 673).

Se ogsåNaturskadeerstatningsloven § 5referert av 3 →1 forskrift →

§ 15

Tvist om hvem som har rett til erstatning

Ved tvist om hvem som har rett til naturskadeerstatning, går eier foran fester og andre rettighetshavere. Dette gjelder ikke dersom fester eller rettighetshaver etter avtale eller rettskraftig avgjørelse har rett til å gjenopprette skaden. Har både eier og fester eller annen rettighetshaver rett til erstatning, kan rettighetshaverne ikke motsette seg at hele erstatningen utbetales til den som har gjenopprettet skaden.

Hvis det er uenighet om hvem som skal ha erstatning for naturskade, har eieren fortrinn. Dette gjelder ikke hvis andre har avtalt eller fått bestemt at de skal utbedre skaden. Erstatningen kan utbetales i sin helhet til den som faktisk har rettet opp skaden.AI

§ 16

Regress

Dersom handlinger eller unnlatelser fra tredjeperson har bidratt til at skadeomfanget har blitt mer omfattende enn det ellers ville ha vært, går skadelidtes eventuelle erstatningskrav mot tredjepersonen over på staten i den utstrekning det utbetales erstatning etter denne loven. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om behandlingen av krav etter første ledd, herunder bestemmelser om forhåndsvarsel.

Hvis en annen person har bidratt til at en naturskade ble større, overføres retten til å kreve erstatning fra den skadelidte til staten. Dette gjelder for den delen av erstatningen staten har betalt ut.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 17

Tilbakebetaling

Dersom en skadelidt har mottatt erstatning i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Feilaktig utbetalt erstatning kan også kreves tilbakebetalt dersom skadelidte eller noen som har handlet på skadelidtes vegne, har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger, eller når skadelidte har fått dekket tapet på annen måte. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra Landbruksdirektoratet eller annet organ som foretar utbetaling på vegne av Landbruksdirektoratet.

Erstatning kan kreves tilbakebetalt dersom den er mottatt i strid med redelighet og god tro. Dette gjelder også ved feilaktige utbetalinger som skyldes uriktige opplysninger, at tapet er dekket andre steder, eller at det har skjedd en feil hos utbetalingsorganet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 24 mai 2019 nr. 18 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 24 mai 2019 nr. 673).

§ 18

Overdragelse og transport av erstatning

Krav om erstatning etter denne lov kan ikke overdras uten samtykke fra Landbruksdirektoratet. Krav om erstatning kan ikke gjøres til gjenstand for utlegg, eller arrest, eller inndras i konkursbo eller insolvent dødsbo. Erstatningsbeløpet kan transporteres til den som skal stå for gjenopprettingen av skaden.

Krav på erstatning kan ikke gis videre til andre uten tillatelse fra Landbruksdirektoratet. Beløpet kan ikke tas i utlegg, arrest eller inndras i bo ved konkurs eller død. Erstatningen kan betales direkte til den som skal reparere skaden.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 24 mai 2019 nr. 18 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 24 mai 2019 nr. 673).

§ 19

Forenklet saksbehandling ved store naturulykker

Kongen kan i forskrift bestemme at reglene i §§ 13 og 14, og forskrifter gitt med hjemmel i disse, kan fravikes ved store naturulykker som har rammet et stort område og et stort antall personer.

Ved store naturulykker som rammer mange mennesker og store områder, kan myndighetene bestemme at visse regler for saksbehandling ikke skal gjelde. Dette skjer gjennom forskrifter.AI

Se ogsåNaturskadeerstatningsloven § 13 Naturskadeerstatningsloven § 141 forskrift →

Kapittel 4. Klage- og søksmålsadgang

§ 20

Klage

Skadelidte kan klage over vedtak etter denne lov til Klagenemnda for naturskadesaker. Fristen for å klage er tre uker etter at vedtak om erstatning er mottatt. For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel VI med mindre annet følger av loven her. Krav om sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 avgjøres av Landbruksdirektoratet. Avgjørelsen kan påklages til Klagenemnda for naturskadesaker. Kongen er klageinstans for avgjørelser Landbruksdirektoratet tar om partsinnsyn etter forvaltningsloven kapittel V i saker etter loven her. Det samme gjelder for avgjørelser Landbruksdirektoratet tar etter offentleglova, dersom innsynskravet knytter seg til en sak etter loven her.

Personer som har lidd naturskade kan klage på vedtak til Klagenemnda for naturskadesaker. Klagefristen er tre uker fra vedtaket om erstatning ble mottatt. Visse avgjørelser om sakskostnader og innsyn har egne klageinstanser.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 24 mai 2019 nr. 18 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 24 mai 2019 nr. 673).

Se ogsåForvaltningsloven § 36 første ledd

§ 21

Klagenemnda for naturskadesaker

Klagenemnda for naturskadesaker skal bestå av fem medlemmer med personlige stedfortredere. Klagenemnda oppnevnes av Kongen for fem år av gangen. Klagenemnda skal bestå av to jurister og tre fagkyndige. Klagenemndas leder skal være jurist. Klagenemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og departementet. Kongen eller departementet kan ikke gi instruks om eller omgjøre Klagenemndas utøving av myndighet i enkeltsaker. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om Klagenemndas sammensetning og organisering.

Klagenemnda for naturskadesaker er et uavhengig organ som består av fem medlemmer, inkludert to jurister og tre fagkyndige. Kongen eller departementet kan ikke styre hvordan nemnda avgjør enkeltsaker.AI

omtalt i 4 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 22

Søksmålsadgang

Søksmål kan ikke reises med mindre skadelidte har benyttet adgangen til å klage til Klagenemnda for naturskadesaker. Søksmål må reises innen tre måneder etter at skadelidte har mottatt nemndas vedtak.

Man kan ikke gå til søksmål før man har klaget saken inn for Klagenemnda for naturskadesaker. Søksmål må reises innen tre måneder etter at vedtaket fra nemnda er mottatt.AI

Kapittel 5. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover

§ 23

Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Loven trer i kraft når Kongen har bestemt det.AI

Noter (1)

Note 1Fra 1 jan 2017 iflg. res. 15 aug 2014 nr. 1084 .

§ 24

Overgangsbestemmelser

Naturskader som er meldt inn til lensmann, namsfogd eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver før lovens ikrafttredelse, oversendes Landbruksdirektoratet for videre behandling. Reglene i lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader legges til grunn for erstatningsvedtaket så langt de passer. Dersom rettskraftig lensmannsskjønn foreligger, legges dette til grunn for erstatningsvedtaket. Klagesaker som ikke er behandlet før lovens ikrafttredelse, behandles av Klagenemnda for naturskadesaker. Klagenemnda skal legge reglene i lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader til grunn for sitt vedtak så langt de passer.

Bestemmelsen forklarer hvordan naturskadesaker som ble meldt før den nye loven trådte i kraft skal håndteres. Saker sendes til Landbruksdirektoratet, mens ubehandlede klagesaker behandles av Klagenemnda for naturskadesaker.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 24 mai 2019 nr. 18 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 24 mai 2019 nr. 673).

§ 25

Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at det skjer endringer i andre lover når denne loven begynner å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med den statlige erstatningsordningen for naturskader?

Loven fastslår at staten har en erstatningsordning for naturskader. Målet er at den som har lidt skade etter en naturulykke skal kunne fortsette med virksomheten sin.

Åpne § 1

Hva slags eiendeler kan man få erstatning for ved naturskade?

Åpne § 2

Hvem kan kreve erstatning for skader på fast eiendom og løsøre?

Åpne § 3

Hvilke typer naturulykker gir rett til erstatning?

Åpne § 4

Hvordan beregnes erstatningen for skader?

Åpne § 5

Kan jeg få mindre i erstatning hvis huset var dårlig vedlikeholdt?

Åpne § 6

Kan jeg få støtte til ekstrautgifter når jeg reparerer en naturskade?

Man kan søke om økonomisk støtte til ekstrautgifter hvis skaden utbedres slik at risikoen for nye naturskader blir mindre. Detaljer om vilkår og regler for dette kan fastsettes i forskrift.

Åpne § 7

Kan jeg få dekket utgifter for å begrense en naturskade?

Man kan få erstatning for utgifter som var nødvendige og rimelige for å stoppe eller begrense en naturskade. Regjeringen kan bestemme nærmere regler for hvordan denne erstatningen skal gis.

Åpne § 8

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 53 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i jordlova mv. (klimahensyn ved nydyrking)

Stortinget · 11. april 2019

Innst. 228 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 28. mars 2019

Forskrifter med hjemmel i denne loven

4 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Naturskadeerstatningsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.