Hopp til innhold
Lov
Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om erstatning fra staten til voldsutsatte

Voldserstatningsloven

lov/2022-06-17-57·19 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2023-01-01Kunngjort 2022-06-17Sist endret ved lov/2025-04-25-12 fra 2026-01-01
Erstatnings- og forsikringsrett > Person- og pasientskadeerstatningErstatnings- og forsikringsrett > Skadeserstatning
Innhold19 paragrafer
§ 1

Saklig virkeområde

Den som har blitt utsatt for en forsettlig handling eller forsøk på en forsettlig handling som nevnt i straffeloven §§ 131, 155 a, 251, 253, 255, 257, 259, 264, 272, 273, 275, 282, 284, 291, 295, 296, 297, 299, 302, 304, 305, 312, 313, 314 eller 328 eller for en grovt uaktsom handling som nevnt i straffeloven § 281 eller § 294, eller dennes etterlatte, har rett til erstatning fra staten.

Personer som er utsatt for visse forsettlige eller grovt uaktsomme straffbare handlinger, eller deres etterlatte, har rett til erstatning fra staten.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022

Se ogsåStraffeloven § 131Straffeloven § 251Straffeloven § 253Straffeloven § 255omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 2

Forholdet til andre erstatningsordninger

Loven gjelder ikke for skader som omfattes av bilansvarslova og erstatningsposter som kan kreves dekket etter yrkesskadeforsikringsloven.

Denne loven gjelder ikke for skader som dekkes av bilansvarslova. Den gjelder heller ikke for erstatningsposter som kan kreves dekket etter yrkesskadeforsikringsloven.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022

referert av 1 →

§ 3

Geografisk virkeområde

Loven gjelder for handlinger som har skjedd mens skadevolderen og den voldsutsatte befant seg i Norge eller på norske jurisdiksjonsområder, jf. straffeloven § 4. Loven gjelder også for handlinger som har skjedd i utlandet dersom den voldsutsatte på handlingstidspunktet var bosatt i Norge, jf. folkeregisterloven kapittel 4, og straffesaken er behandlet ved en norsk domstol, jf. straffeloven § 5.

Loven gjelder for voldshandlinger som har skjedd i Norge. Den gjelder også for hendelser i utlandet hvis den utsatte bodde i Norge og saken er behandlet av en norsk domstol.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022

Se ogsåStraffeloven § 4Straffeloven § 5 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 4

Hva som kan kreves erstattet av staten

Den voldsutsatte eller dennes etterlatte har krav på å få erstatning for skade på person, menerstatning, erstatning for en persons død og oppreisning etter skadeserstatningsloven §§ 3-1, 3-2, 3-4 og 3-5. Erstatningen skal ikke avkortes etter skadeserstatningsloven § 1-1, § 1-3 eller § 5-2 første punktum. Erstatning som er betalt av skadevolderen, kommer til fradrag.

Offer for vold eller etterlatte kan kreve erstatning for personskade, død, menerstatning og oppreisning fra staten. Erstatningen blir ikke redusert etter visse regler i skadeserstatningsloven, men penger betalt av gjerningspersonen blir trukket fra.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 3-1Skadeserstatningsloven § 3-2Skadeserstatningsloven § 3-4Skadeserstatningsloven § 3-5omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 6

Utbetaling av erstatning tilkjent ved dom

Den som ved rettskraftig dom er tilkjent erstatning for en handling nevnt i § 1, har rett til å få erstatningen utbetalt av staten dersom forholdet er anmeldt. Første punktum gjelder ikke for fraværsdommer. Krav om utbetaling etter første ledd må være fremmet for Kontoret for voldsoffererstatning innen seks måneder etter at dommen ble rettskraftig.

Personer som har fått tilkjent erstatning gjennom en rettskraftig dom for visse handlinger, kan få pengene utbetalt av staten hvis forholdet er anmeldt. Dette gjelder ikke for fraværsdommer. Kravet må sendes til Kontoret for voldsoffererstatning innen seks måneder etter dommen.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022

Se ogsåVoldserstatningsloven § 1referert av 2 →

§ 7

Utbetaling av erstatning som ikke er tilkjent ved dom

Søknad om erstatning kan fremmes for Kontoret for voldsoffererstatning dersom forholdet er anmeldt og a) straffesaken er avsluttet uten domstolbehandling, b) det er avsagt fraværsdom eller inngått rettsforlik om erstatningskravet, c) erstatningskravet ikke ble behandlet i straffesaken fordi det åpenbart var mest hensiktsmessig å behandle kravet i sivilprosessens former, jf. straffeprosessloven § 427 femte ledd og § 428 fjerde ledd, eller fordi det var til uforholdsmessig ulempe for påtalemyndigheten å fremme kravet i straffesaken, jf. straffeprosessloven § 427 andre ledd andre punktum eller d) det vil være uforholdsmessig tyngende for den voldsutsatte eller dennes etterlatte å vente med å få erstatningskravet behandlet til straffesaken er avsluttet. Søknaden må fremmes innen ett år etter at endelig påtaleavgjørelse er truffet eller dom i straffesaken eller rettsforlik er rettskraftig. Er saken henlagt på grunn av strafferettslig foreldelse, må søknaden i tillegg være fremmet før kravet mot skadevolderen er foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Den som er utsatt for en handling som nevnt i § 1 eller dennes etterlatte, har rett til erstatning fra staten når skadevolderen er ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler. Det får likevel ikke betydning for erstatningen om skadevolderen er død eller ukjent, eller ikke kan holdes ansvarlig for hele erstatningsbeløpet, jf. skadeserstatningsloven § 1-1, § 1-3 eller § 5-2 første punktum. Søknaden kan avslås dersom den voldsutsatte eller dennes etterlatte ikke i tilstrekkelig grad har bistått ved etterforskningen. I tillegg til det som følger av skadeserstatningsloven § 5-1, kan erstatningen settes ned dersom skaden er oppstått under slike forhold at det er urimelig at staten yter erstatning. Den påståtte skadevolderen skal være part i saken. Kontoret for voldsoffererstatning fatter vedtak om erstatning og utbetaler erstatningen når vedtaket er endelig avgjort. Om ikke annet følger av loven her, kommer forvaltningslovens bestemmelser til anvendelse. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om saksbehandlingen etter bestemmelsen her.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 31 mars 2023 nr. 5 (i kraft 1 april 2023 iflg. res. 31 mars 2023 nr. 445).

Se ogsåStraffeprosessloven § 427Straffeprosessloven § 428Voldserstatningsloven § 1Skadeserstatningsloven § 1-1referert av 7 →

§ 8

Tilleggserstatning

Selv om den voldsutsatte eller dennes etterlatte har fått utbetalt erstatning i samsvar med dommen mot skadevolderen i medhold av § 6, kan det etter søknad til Kontoret for voldsoffererstatning utbetales tilleggserstatning dersom a) det er klart at kravet ikke kunne vært fremmet og behandlet i straffesaken fordi kravet ikke var modent da straffesaken ble behandlet, og den voldsutsatte eller dennes etterlatte har krav på vesentlig høyere erstatning, eller dersom vilkårene for ny behandling etter skadeserstatningsloven § 3-8 er oppfylt, b) erstatningsbeløpet i dommen ble avkortet i medhold av skadeserstatningsloven § 1-1, § 1-3 eller § 5-2 første punktum eller c) erstatningen ble avkortet til 60 ganger grunnbeløpet i medhold av § 5. I saker der den voldsutsatte eller dennes etterlatte har fått utbetalt erstatning i medhold av § 7, kan det etter søknad til Kontoret for voldsoffererstatning utbetales tilleggserstatning dersom det er klart at kravet ikke kunne vært fremmet da Kontoret for voldsoffererstatning behandlet søknaden fordi kravet ikke var modent og den voldsutsatte eller dennes etterlatte har krav på vesentlig høyere erstatning, eller dersom vilkårene for ny behandling etter skadeserstatningsloven § 3-8 er oppfylt. For krav om tilleggserstatning gjelder reglene i § 7.

Det er mulig å søke om tilleggserstatning etter vold dersom man allerede har fått utbetalt erstatning. Dette gjelder blant annet hvis kravet ikke var modent under den første behandlingen, eller hvis erstatningen ble avkortet.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022

Se ogsåVoldserstatningsloven § 6Skadeserstatningsloven § 3-8Skadeserstatningsloven § 1-1Skadeserstatningsloven § 1-3referert av 4 →

§ 9

Klage og rettslig overprøving

Vedtak fattet etter §§ 7, 8 eller 12 kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning. Søksmål om gyldigheten av vedtaket kan ikke reises uten at parten har benyttet sin adgang til å klage over vedtaket, og klagen er avgjort. Søksmål må reises mot staten ved Statens sivilrettsforvaltning innen ett år fra det tidspunktet underretningen om det endelige vedtaket er kommet fram til parten. Den som ikke har hatt kjennskap til kravet eller som av andre grunner ikke kan bebreides for å ha unnlatt å komme med innsigelser til kravet, kan i særlige tilfeller bringe saken inn for domstolene selv om klageadgangen ikke har vært benyttet og søksmålsfristen i andre ledd er utløpt.

Vedtak etter loven kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning. For å gå til søksmål må man først ha klaget og fått avgjørelsen. Det finnes unntak for personer som ikke kan bebreides for at klagefristen er utløpt.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022

Se ogsåVoldserstatningsloven § 7 første leddVoldserstatningsloven § 8Voldserstatningsloven § 12omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 10

Dekning av utgifter til advokat og spesialisterklæring

Dersom sakens omfang eller kompleksitet tilsier det, kan partene få dekket utgifter til advokat til behandling av erstatningssaken hos voldserstatningsmyndighetene. Utgiftene dekkes etter den offentlige salærsatsen, jf. salærforskriften § 2. Forvaltningsloven § 36 gjelder ikke. Partenes krav om dekning av advokatutgifter må fremmes før vedtak om voldserstatning fattes. Finner Kontoret for voldsoffererstatning ved behandling av søknaden at en spesialisterklæring vil kunne få avgjørende betydning for søknadens utfall, kan Kontoret for voldsoffererstatning oppnevne en sakkyndig for å avgi erklæring. Utgiftene dekkes etter lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om godtgjøring av advokater og om godtgjøring og oppnevning av sakkyndige etter bestemmelsen her.

Partene kan få dekket utgifter til advokat hvis saken er omfattende eller komplisert. Kontoret for voldsoffererstatning kan også oppnevne en sakkyndig dersom en spesialisterklæring er avgjørende for utfallet av søknaden.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022

Se ogsåSalærforskriften § 2Forvaltningsloven § 36 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 2 →2 forskrifter →

§ 11

Regress

Den voldsutsattes eller dennes etterlattes krav mot skadevolderen eller andre som svarer for skaden, går over på staten i den utstrekning det utbetales erstatning etter loven her. Staten skal kreve regress når det foreligger rettskraftig dom for erstatningskravet. Det samme gjelder når erstatningskravet er rettskraftig avgjort ved rettsforlik eller vedtatt forelegg. Kongen kan gi forskrift om at det ikke skal løpe forsinkelsesrenter på statens regresskrav mens skadevolderen gjennomfører fengselsstraff eller forvaring, nærmere vilkår for når forsinkelsesrenter ikke skal løpe, og hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde.

Når staten betaler ut erstatning til et voldsoffer, overtar staten retten til å kreve pengene tilbake fra gjerningspersonen. Staten skal kreve disse pengene når kravet er endelig avgjort gjennom dom, forlik eller forelegg.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 20. desember 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2022 nr. 118.

omtalt i 5 kilder →referert av 2 →2 forskrifter →

§ 12

Tilbakebetaling

Dersom den voldsutsatte eller dennes etterlatte har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av betydning for vedtaket, kan Kontoret for voldsoffererstatning kreve at erstatningen tilbakebetales. I særlige tilfeller kan Kontoret for voldsoffererstatning også kreve tilbakebetaling dersom retten kjenner vedtaket om voldserstatning ugyldig, og voldserstatningsmyndighetene på bakgrunn av dommen kommer til at erstatningsbeløpet var satt for høyt. Klage på vedtak om tilbakebetaling har oppsettende virkning.

Erstatningen kan kreves betalt tilbake dersom det ble gitt feil opplysninger eller viktige ting ble holdt skjult. Tilbakebetaling kan også skje i særlige tilfeller hvis en domstol kjenner vedtaket ugyldig og beløpet var for høyt. En klage på kravet stopper tilbakebetalingen midlertidig.AI

referert av 3 →

§ 13

Tvangsgrunnlag og tvangsinndrivelse

Statens krav etter §§ 11 og 12 er tvangsgrunnlag for utlegg og innkreves av Innkrevingsmyndigheten.

Statens krav etter loven fungerer som et grunnlag for tvangsinndrivelse. Dette betyr at Innkrevingsmyndigheten kan kreve inn pengene gjennom utlegg.AI

Endret 25. april 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåVoldserstatningsloven § 11Voldserstatningsloven § 12omtalt i 2 kilder →

§ 15

Barn som har opplevd vold mot en nærstående person

Kongen kan i forskrift fastsette at barn som har opplevd vold mot en nærstående person, kan gis rett til erstatning også når skadevolderen ikke er ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler. Det skal i forskriften fastsettes nærmere vilkår for erstatningen og hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde.

Barn som har opplevd vold mot en nærstående person kan få rett til erstatning. Dette kan gjelde selv om den som utøvde volden ikke er ansvarlig etter vanlige erstatningsregler.AI

referert av 2 →2 forskrifter →

§ 16

Tilgang til opplysninger

Dommer og rettsforlik kan uten hinder av taushetsplikt utleveres fra domstolene eller påtalemyndigheten til Kontoret for voldsoffererstatning og Statens sivilrettsforvaltning når dette er nødvendig for at voldserstatningsmyndighetene skal kunne utføre sine oppgaver etter loven her. Kontoret for voldsoffererstatning og Statens sivilrettsforvaltning kan uten hinder av taushetsplikt innhente fra Innkrevingsmyndigheten og Folkeregisteret de opplysningene som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter loven her, og nødvendige opplysninger til utredning og produksjon av statistikk.

Domstoler og påtalemyndigheten kan gi dommer og rettsforlik til voldserstatningsmyndighetene. Myndighetene kan også hente ut nødvendige opplysninger fra Folkeregisteret og Innkrevingsmyndigheten for å utføre sine oppgaver og lage statistikk.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

omtalt i 1 kilde →

§ 17

Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at forskjellige bestemmelser skal tre i kraft til forskjellig tid. Fra den tid loven trer i kraft, oppheves lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m.

Loven trer i kraft når Kongen bestemmer det. Kongen kan beslutte at ulike deler av loven skal begynne å gjelde på ulike tidspunkter. Når loven trer i kraft, oppheves en tidligere lov om erstatning fra staten for personskade.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1 januar 2023 iflg. res. 23 sep 2022 nr. 1635 .
§ 18

Overgangsregler

Loven gjelder for handlinger som har skjedd etter 1. januar 1975 og som det for første gang søkes erstatning for etter lovens ikrafttredelse. Den som har fått utbetalt erstatning i medhold av voldsoffererstatningsloven eller voldsoffererstatningsforskriften, kan få utbetalt erstatning etter loven her dersom voldsoffererstatningen ble avkortet fordi den øvre grensen var lavere enn 60 ganger grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 1-4, per person per sak, og den voldsutsatte eller dennes etterlatte ved dom er tilkjent høyere erstatning fra skadevolderen. Tilleggserstatningen skal bare utbetales i den utstrekning det kan utbetales erstatning etter loven her. Det gjelder ingen søknadsfrist for å fremme kravet. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Loven gjelder for handlinger skjedd etter 1. januar 1975 hvor erstatning søkes for første gang etter at loven trådte i kraft. Personer som fikk avkortet tidligere voldsoffererstatning kan i visse tilfeller få tilleggserstatning. Det er ingen søknadsfrist for å fremme dette kravet.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 1-41 forskrift →

§ 19

Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at det gjøres endringer i andre lover fra det tidspunktet denne loven begynner å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem kan få erstatning fra staten etter denne loven?

Personer som er utsatt for visse forsettlige eller grovt uaktsomme straffbare handlinger, eller deres etterlatte, har rett til erstatning fra staten.

Åpne § 1
Gjelder denne loven for skader som omfattes av bilansvarslova?

Denne loven gjelder ikke for skader som dekkes av bilansvarslova. Den gjelder heller ikke for erstatningsposter som kan kreves dekket etter yrkesskadeforsikringsloven.

Åpne § 2
Gjelder loven hvis volden skjedde i Norge?

Loven gjelder for voldshandlinger som har skjedd i Norge. Den gjelder også for hendelser i utlandet hvis den utsatte bodde i Norge og saken er behandlet av en norsk domstol.

Åpne § 3
Hva kan en voldsutsatt få erstatning for fra staten?

Offer for vold eller etterlatte kan kreve erstatning for personskade, død, menerstatning og oppreisning fra staten. Erstatningen blir ikke redusert etter visse regler i skadeserstatningsloven, men penger betalt av gjerningspersonen blir trukket fra.

Åpne § 4
Hvor mye er det vanligvis maksimalt man kan få i erstatning?

Det er en øvre grense for hvor mye erstatning man kan få per person i hver sak. Denne grensen er 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden, men i særlige tilfeller kan man få mer.

Åpne § 5
Hvem betaler erstatningen hvis man har fått en dom?

Personer som har fått tilkjent erstatning gjennom en rettskraftig dom for visse handlinger, kan få pengene utbetalt av staten hvis forholdet er anmeldt. Dette gjelder ikke for fraværsdommer. Kravet må sendes til Kontoret for voldsoffererstatning innen seks måneder etter dommen.

Åpne § 6
Kan jeg få mer erstatning etter at jeg allerede har fått utbetalt et beløp?

Det er mulig å søke om tilleggserstatning etter vold dersom man allerede har fått utbetalt erstatning. Dette gjelder blant annet hvis kravet ikke var modent under den første behandlingen, eller hvis erstatningen ble avkortet.

Åpne § 8
Hvor kan jeg klage på et vedtak?

Vedtak etter loven kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning. For å gå til søksmål må man først ha klaget og fått avgjørelsen. Det finnes unntak for personer som ikke kan bebreides for at klagefristen er utløpt.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2022

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 44 (2022–2023)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i vergemålsloven mv. (vergemål som frivillig støttetiltak mv.)

Stortinget · 23. mars 2023

Innst. 219 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 14. mars 2023

Innst. 91 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 29. november 2022

Forskrifter med hjemmel i denne loven

5 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Voldserstatningsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.