Hopp til innhold
Forskrift
Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift til voldserstatningsloven

Voldserstatningsforskriften

forskrift/2023-12-14-2088·18 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2024-01-01Kunngjort 2023-12-18Sist endret ved forskrift/2025-12-14-2558 fra 2026-01-01
Hjemmeldelegering-av-kongens-myndighet-etter-voldserstatningslovendelegering-av-kongens-myndighet-etter-lov-17-juni-2022-nr-57-om-erstatning-fra-staten-til-voldsutsatte-11-tredje-ledd-til-justis--og-beredskapsdepartementet§ 10Voldserstatningsloven§ 11Voldserstatningsloven§ 15Voldserstatningsloven
Innhold18 paragrafer

Kapittel 1. Saksbehandlingsregler

§ 1

Krav til søknad om voldserstatning

Søknad om voldserstatning etter voldserstatningsloven § 7, § 8 og § 15 skal inneholde relevante opplysninger om og eventuell dokumentasjon på a) den voldsutsattes eller dennes etterlattes personalia og kontaktinformasjon b) politidistriktet som etterforsket saken eller anmeldelsesnummer dersom det er kjent c) den påståtte skadevolderens personalia og kontaktinformasjon dersom det er kjent d) voldshandlingen e) skader den voldsutsatte er påført som følge av voldshandlingen f) hva det kreves erstatning for g) erstatning som den voldsutsatte tidligere har fått utbetalt som følge av voldshandlingen h) andre ytelser som den voldsutsatte har fått eller kommer til å få som følge av voldshandlingen, og som er relevante med hensyn til fradragsregelen i skadeerstatningsloven § 3-1 tredje ledd i) kontonummer og kontoinnehaver til kontoen erstatningen skal utbetales til.

En søknad om voldserstatning skal inneholde nødvendig informasjon om den skadelidte, gjerningspersonen og selve voldshandlingen. Den må også beskrive skadene, hva man krever erstatning for, og hvilke utbetalinger man allerede har mottatt.AI

Se ogsåVoldserstatningsloven § 7 første leddVoldserstatningsloven § 8Voldserstatningsloven § 15Skadeserstatningsloven § 3-1

§ 3

Behandling av personopplysninger

Voldserstatningsmyndighetene kan behandle personopplysninger, også personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter voldserstatningsloven. Opplysningene kan brukes til administrasjon, saksbehandling, utredning og utarbeiding av statistikk. Voldserstatningsmyndighetene er ansvarlig for at behandling av personopplysninger som nevnt i første ledd skjer i henhold til personopplysningsloven.

Myndighetene kan behandle personopplysninger for å utføre oppgaver etter voldserstatningsloven. Dette inkluderer sensitive opplysninger som brukes til saksbehandling, administrasjon, utredning og statistikk. Behandlingen skal skje i tråd med personopplysningsloven.AI

Kapittel 2. Bruk av sakkyndig og dekning av utgifter til advokat

§ 4

Krav til den sakkyndiges kompetanse

En sakkyndig som oppnevnes etter voldserstatningsloven § 10 andre ledd, skal være godkjent spesialist innenfor fagområdet for erklæringen, ha autorisasjon etter helsepersonelloven § 48, jf. § 48a og § 53, og være eller nylig ha vært i aktiv klinisk virksomhet. En vitenskapelig stilling innenfor fagområdet for erklæringen kan etter en konkret vurdering oppfylle kravet til aktiv klinisk virksomhet.

En sakkyndig som oppnevnes skal være godkjent spesialist på det aktuelle fagområdet. Personen må ha gyldig autorisasjon og være, eller nylig ha vært, i aktiv klinisk virksomhet. En vitenskapelig stilling kan i noen tilfeller telle som klinisk virksomhet.AI

Se ogsåVoldserstatningsloven § 10Helsepersonelloven § 48Helsepersonelloven § 53

§ 5

Krav til den sakkyndiges mandat

Kontoret for voldsoffererstatning skal utforme et skriftlig mandat til den sakkyndige, og i mandatet a) angi presist hva den sakkyndige skal vurdere b) angi kravene i § 6 c) opplyse om at erklæringen skal være en helsefaglig uttalelse, og at den sakkyndige ikke skal vurdere eller svare på rettslige spørsmål d) opplyse om oppdragets omfang og fristen for avslutning av arbeidet.

Kontoret for voldsoffererstatning må gi den sakkyndige et skriftlig oppdrag. Dette skal inneholde nøyaktige instruksjoner om hva som skal vurderes, frister og at uttalelsen kun skal være helsefaglig.AI

Endret 26. mars 2024 · i kraft 21. mars 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 mars 2024 nr. 514.

Se ogsåVoldserstatningsforskriften § 6

§ 6

Krav til spesialisterklæringen

Den sakkyndige skal i den skriftlige erklæringen a) vurdere sin habilitet b) skille klart mellom premisser, vurderinger og konklusjon c) presisere de faktiske forholdene og redegjøre for relevant medisinsk dokumentasjon som erklæringen bygger på d) besvare problemstillingene i mandatet, basert på allment anerkjent metode og klinisk praksis e) belyse usikkerhetsmomenter og eventuelle feilkilder f) angi metoden som er benyttet, og vise til relevante kilder og studier.

Denne regelen fastslår hva en spesialisterklæring skal inneholde. Den sakkyndige må blant annet vurdere sin egen habilitet, skille mellom fakta og konklusjoner, og forklare hvilke metoder og kilder som er brukt.AI

Endret 26. mars 2024 · i kraft 21. mars 2024

referert av 1 →

§ 7

Dekning av utgifter til advokat

Advokatutgifter dekkes etter den offentlige salærsatsen som gjelder på vedtakstidspunktet. En søknad om dekning av utgifter til advokat skal angi hvor mange timer som søkes dekket. Søknaden skal dokumenteres med en spesifisert timeliste. Kontoret for voldsoffererstatning treffer vedtak om dekning av utgifter til advokat. Vedtaket kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning.

Utgifter til advokat dekkes etter offentlig salærsats. Søknaden må inneholde antall timer og en spesifisert timeliste. Vedtaket fattes av Kontoret for voldsoffererstatning og kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning.AI

Kapittel 3. Ettergivelse av forsinkelsesrenter på statens regresskrav mens skadevolderen gjennomfører fengselsstraff eller forvaring

§ 8

Ettergivelse av påløpte forsinkelsesrenter på statens regresskrav mot skadevolderen

Forsinkelsesrenter som løper på statens regresskrav etter voldserstatningsloven mens skadevolderen gjennomfører fengselsstraff eller forvaring etter straffegjennomføringsloven § 10, skal ettergis etter søknad.

Forsinkelsesrenter på statens krav mot den som har voldt skade skal slettes dersom personen soner fengselsstraff eller forvaring. Dette skjer etter at det er sendt inn en søknad.AI

Se ogsåStraffegjennomføringsloven § 10

§ 9

Krav til søknad om ettergivelse av forsinkelsesrenter

Søknad om ettergivelse av forsinkelsesrenter skal fremsettes av skadevolderen overfor Kontoret for voldsoffererstatning innen ett år etter straffegjennomføringens siste dag. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger og dokumentasjon: a) søkerens personalia og kontaktinformasjon b) soningsattest fra kriminalomsorgen som dokumenterer hele perioden det søkes om ettergivelse for, medregnet mulig varetektsopphold c) dokumentasjon på eventuelle nedbetalinger foretatt før eller under straffegjennomføringen, inkludert dato og beløp. Kriminalomsorgen skal utstede soningsattest på forespørsel fra skadevolderen. Dokumentasjon som nevnt i bokstav b og c kan ettersendes dersom søknad fremsettes før straffegjennomføringen er fullført.

Den som har påført andre skade, kan søke om å få slettet forsinkelsesrenter på statens krav mens vedkommende sonet fengsel eller forvaring. Søknaden må sendes til Kontoret for voldsoffererstatning innen ett år etter soningen er ferdig.AI

referert av 1 →

§ 10

Ettergivelsesmyndighet og klageinstans

Kontoret for voldsoffererstatning treffer vedtak om ettergivelse av forsinkelsesrenter på statens regresskrav. Vedtaket kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning.

Kontoret for voldsoffererstatning bestemmer om forsinkelsesrenter på statens krav kan slettes. Et slikt vedtak kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning.AI

§ 11

Nedskriving og tilbakebetaling av forsinkelsesrenter

Ettergitte forsinkelsesrenter skal nedskrives på rentekravet dersom skadevolderen ikke har nedbetalt hele kravet under straffegjennomføringen, og vilkårene for ettergivelse er oppfylt. Dersom hele kravet ble nedbetalt under straffegjennomføringen, og vilkårene for ettergivelse er oppfylt, skal skadevolderen få tilbakebetalt innbetalte forsinkelsesrenter som påløp under straffegjennomføringen. Voldserstatningsmyndighetene beslutter tilbakebetaling i vedtaket om ettergivelse av forsinkelsesrentene. Innkrevingsmyndigheten utfører tilbakebetalingen.

Forsinkelsesrenter kan slettes hvis vilkårene for ettergivelse er oppfylt og kravet ikke er betalt under soning av straff. Hvis kravet ble betalt i denne perioden, skal rentene betales tilbake.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2025 nr. 2558 (i kraft 1 jan 2026).

Kapittel 4. Erstatning til barn som har opplevd vold mot en nærstående

§ 12

Barns rett til erstatning ved opplevd vold mot en nærstående

Barn som har opplevd vold mot en nærstående, har rett til erstatning fra staten dersom handlingen som den nærstående ble utsatt for, omfattes av voldserstatningsloven § 1 og § 3. Med en nærstående menes a) barnets slektninger i rett oppstigende linje b) søsken c) personer i barnets husstand eller d) personer som barnet er i omsorg hos. Erstatning etter første ledd kan bare tilkjennes dersom voldshandlingen mot den nærstående er anmeldt, og straffesaken er avsluttet. Kravet om at straffesaken må være avsluttet gjelder ikke dersom det vil være uforholdsmessig tyngende for barnet å vente med å få erstatningskravet behandlet til straffesaken er avsluttet, jf. voldserstatningsloven § 7 første ledd bokstav d.

Barn kan få erstatning fra staten dersom en nærstående har blitt utsatt for vold som faller under loven. Det kreves normalt at volden er anmeldt og at straffesaken er avsluttet.AI

Se ogsåVoldserstatningsloven § 1Voldserstatningsloven § 3Voldserstatningsloven § 7 første leddreferert av 1 →

§ 13

Hva som kan kreves erstattet av staten

Barnet har rett til oppreisning fra staten som fastsettes til det som er rimelig ut fra påført tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. Dersom barnet er påført personskade som følge av opplevd vold mot en nærstående, har barnet også rett til erstatning fra staten for utgifter og inntektstap etter skadeserstatningsloven § 3-1 og § 3-2a og menerstatning etter skadeserstatningsloven § 3-2. Voldserstatningsloven § 4 andre ledd, § 5 og § 7 tredje ledd fjerde punktum gjelder tilsvarende ved erstatningsutmålingen. Barnet kan søke om tilleggserstatning etter reglene i voldserstatningsloven § 8 andre ledd.

Barn som har opplevd vold mot en nærstående, kan få oppreisning fra staten for tort, smerte og annen ikke-økonomisk skade. De kan også få erstatning for utgifter, inntektstap og menerstatning dersom volden førte til personskade.AI

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 3-1Skadeserstatningsloven § 3-2Voldserstatningsloven § 4Voldserstatningsloven § 5

§ 14

Søknadsfrist

Søknader om erstatning etter § 12 må fremsettes innen tre år fra den dagen barnet fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om den opplevde voldshandlingen. Fristen løper likevel tidligst fra den dagen barnet fyller 18 år.

Det er en tidsfrist for når man kan søke om erstatning for vold mot en nærstående. Fristen begynner å gå fra barnet fikk kunnskap om volden, men tidligst fra det året barnet fyller 18 år.AI

Se ogsåVoldserstatningsforskriften § 12referert av 1 →

§ 15

Voldserstatningsmyndighetenes behandling av erstatningskravet

Den påståtte skadevolderen mot barnets nærstående skal være part i saken. Kontoret for voldsoffererstatning treffer vedtak om erstatning og utbetaler erstatningen når vedtaket er endelig avgjort. Vedtaket kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning.

Personen som er anklaget for vold mot den nærstående skal være part i saken. Kontoret for voldsoffererstatning bestemmer om det skal gis erstatning og betaler ut beløpet når saken er avgjort. Vedtaket kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning.AI

Kapittel 5. Overgangsregler og ikrafttredelse

§ 17

Overgangsregler

Søknadsfristen i § 9 regnes fra tidspunktet for forskriftens ikrafttredelse dersom skadevolderen avsluttet straffegjennomføringen før forskriften trådte i kraft. Søknadsfristen i § 14 løper tidligst fra tidspunktet for forskriftens ikrafttredelse. Forskriftens kapittel 4 gjelder for handlinger som har skjedd etter 1. januar 1975 og som det for første gang søkes om erstatning for etter voldserstatningslovens ikrafttredelse.

Bestemmelsen forklarer hvordan frister for å søke om erstatning skal regnes når forskriften trådte i kraft. Den fastslår også hvilke handlinger kapittel 4 i forskriften gjelder for.AI

Se ogsåVoldserstatningsforskriften § 9Voldserstatningsforskriften § 14

§ 18

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2024.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. januar 2024.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva må stå i en søknad om voldserstatning?

En søknad om voldserstatning skal inneholde nødvendig informasjon om den skadelidte, gjerningspersonen og selve voldshandlingen. Den må også beskrive skadene, hva man krever erstatning for, og hvilke utbetalinger man allerede har mottatt.

Åpne § 1
Får jeg beskjed hvis motparten får se dokumenter i saken min?

Hvis én part får se dokumenter eller opplysninger i en sak, skal den andre parten få beskjed om hva som er delt.

Åpne § 2
Kan myndighetene bruke personopplysninger i saksbehandlingen?

Myndighetene kan behandle personopplysninger for å utføre oppgaver etter voldserstatningsloven. Dette inkluderer sensitive opplysninger som brukes til saksbehandling, administrasjon, utredning og statistikk. Behandlingen skal skje i tråd med personopplysningsloven.

Åpne § 3
Hvilken kompetanse må en sakkyndig ha?

En sakkyndig som oppnevnes skal være godkjent spesialist på det aktuelle fagområdet. Personen må ha gyldig autorisasjon og være, eller nylig ha vært, i aktiv klinisk virksomhet. En vitenskapelig stilling kan i noen tilfeller telle som klinisk virksomhet.

Åpne § 4
Må oppdraget til den sakkyndige være skriftlig?

Kontoret for voldsoffererstatning må gi den sakkyndige et skriftlig oppdrag. Dette skal inneholde nøyaktige instruksjoner om hva som skal vurderes, frister og at uttalelsen kun skal være helsefaglig.

Åpne § 5
Hva skal en sakkyndig vurdere når det gjelder seg selv i erklæringen?

Denne regelen fastslår hva en spesialisterklæring skal inneholde. Den sakkyndige må blant annet vurdere sin egen habilitet, skille mellom fakta og konklusjoner, og forklare hvilke metoder og kilder som er brukt.

Åpne § 6
Hvilken sats brukes for å dekke advokatutgifter?

Utgifter til advokat dekkes etter offentlig salærsats. Søknaden må inneholde antall timer og en spesifisert timeliste. Vedtaket fattes av Kontoret for voldsoffererstatning og kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning.

Åpne § 7
Kan forsinkelsesrenter slettes mens man sitter i fengsel?

Forsinkelsesrenter på statens krav mot den som har voldt skade skal slettes dersom personen soner fengselsstraff eller forvaring. Dette skjer etter at det er sendt inn en søknad.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2024