Lov

Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om yrkesskadeforsikring

Yrkesskadeforsikringsloven

lov/1989-06-16-65·21 paragrafer·Sist endret 20. desember 2022·Utforsk grafen

I kraft 1990-01-01Sist endret ved lov/2022-12-20-115

Erstatnings- og forsikringsrett > Person- og pasientskadeerstatning Erstatnings- og forsikringsrett > Skadeserstatning

Innhold21 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Lovens virkeområde, definisjoner.

§ 1

Lovens virkeområde

Loven gjelder ved personskade påført arbeidstakere hos arbeidsgivere i riket. Kongen kan gi nærmere regler om virkeområdet, herunder om lovens anvendelse på a) norske arbeidsgivere i utlandet, b) utenlandske arbeidsgivere i Norge, c) arbeidstakere på skip, boreplattformer o.l.

Loven gjelder når arbeidstakere blir påført personskade hos arbeidsgivere i riket. Det kan gis nærmere regler for hvordan loven gjelder for enkelte grupper, som for eksempel skip, boreplattformer eller ved arbeid i utlandet.AI

1 forskrift →

§ 2

Definisjoner

I loven menes med a) arbeidsgiver: det offentlige og enhver annen som i eller utenfor ervervsvirksomhet har noen i sin tjeneste, b) arbeidstaker: enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste, også ombud i offentlig virksomhet, tjenestepliktige i Forsvaret og andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige, samt innsatte, pasienter e.l. som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens anstalter, i helseinstitusjoner e.l.

Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som arbeidsgiver og arbeidstaker etter loven. Den inkluderer både offentlige og private arbeidsgivere, samt et bredt utvalg av personer som utfører arbeid eller verv.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 12 aug 2016 nr. 77 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 778), 20 des 2022 nr. 115.

omtalt i 2 kilder →

Kapittel 2. Yrkesskadeforsikring.

§ 3

Plikt til å tegne yrkesskadeforsikring

Arbeidsgivere plikter å tegne forsikring (yrkesskadeforsikring) til dekning av yrkesskade og yrkessykdom som nevnt i kapittel 3. Yrkesskadeforsikringen skal gi rett til full erstatning uten hensyn til om noen har skyld i skaden. Staten er unntatt fra forsikringsplikten. Departementet kan samtykke i at kommuner eller fylkeskommuner unnlater å tegne yrkesskadeforsikring. Arbeidstakere i staten eller i en kommune eller fylkeskommune som er unntatt fra forsikringsplikten, kan kreve erstatning for skade som nevnt i kapittel 3 direkte av arbeidsgiveren.

Arbeidsgivere må ha yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Forsikringen skal gi full erstatning uavhengig av skyld. Staten er fritatt fra denne plikten, og det samme kan gjelde for kommuner og fylkeskommuner.AI

referert av 3 →1 forskrift →

§ 4

Nærmere om yrkesskadeforsikringen

Yrkesskadeforsikring skal tegnes i et forsikringsselskap eller i en forsikringspool av solidarisk ansvarlige forsikringsselskaper. Forsikringsgivere må godkjennes av Kongen. Kravet om godkjenning gjelder ikke for forsikringsgivere som har hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, og som er godkjent i sitt hjemland. Forsikringsvilkårene må meddeles Kongen før de anvendes. Forsikringsvilkårene og annen nødvendig informasjon om forsikringsforholdet må foreligge på norsk. Forsikringsgivere skal motta og besvare henvendelser fra arbeidstakere om erstatning etter loven, på norsk. Arbeidstakeren kan kreve at erstatning etter loven utbetales i norsk valuta. Yrkesskadeforsikringen skal i forholdet mellom forsikringsgiveren og forsikringstakeren anses som en ansvarsforsikring, selv om forsikringstakeren selv ikke er ansvarlig for de skader som dekkes av loven. Forsikringsgivere som tilbyr forsikring etter loven, må være tilsluttet en forening av slike forsikringsgivere (Yrkesskadeforsikringsforeningen). Foreningen skal ha vedtekter som er godkjent av Kongen.

Yrkesskadeforsikring skal tegnes i godkjente forsikringsselskaper. Forsikringsvilkårene og kommunikasjonen med arbeidstakere skal foregå på norsk, og erstatning kan kreves utbetalt i norsk valuta.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lov 24 juni 1994 nr. 40 (ikr. 1 juli 1994).
Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 7a (direktiv 92/49 art. 55).

omtalt i 1 kilde →3 forskrifter →

§ 5

Direkte krav mot forsikringsgiveren, hvilken forsikringsgiver som svarer

Yrkesskadeforsikringen gjelder direkte til fordel for skadelidte. Forsikringsgiveren til den arbeidsgiver som skadelidte har når skaden eller sykdommen blir konstatert, er ansvarlig for å utbetale erstatning etter loven. Dette gjelder selv om skaden må anses forårsaket mens arbeidstakeren var i tjeneste hos en annen arbeidsgiver. En skade anses konstatert på det første tidspunkt da skadelidte enten a) døde av skaden eller sykdommen uten å ha søkt legehjelp, b) første gang søkte legehjelp for skaden eller sykdommen, eller c) første gang meldte krav til forsikringsgiveren på grunn av skaden eller sykdommen. Dersom arbeidstakeren ikke lenger er i arbeid, svarer forsikringsgiveren til arbeidstakerens siste arbeidsgiver.

Forsikringen gjelder direkte for den som er skadet. Det er forsikringsselskapet til arbeidsgiveren man har når skaden blir konstatert som skal betale erstatningen. Hvis man ikke lenger er i arbeid, er det forsikringsselskapet til siste arbeidsgiver som er ansvarlig.AI

referert av 3 →

§ 6

Opphør av en forsikringsavtale

Opphører en forsikringsavtale å gjelde svarer forsikringsgiveren likevel inntil ny forsikringsavtale trer i kraft. Forsikringsgiverens ansvar faller likevel bort senest fire måneder etter opphøret av avtalen. Forsikringsgiveren skal i betalingsvarsel eller oppsigelse gjøre arbeidsgiveren kjent med de følger som manglende forsikring kan ha.

Hvis en yrkesskadeforsikring opphører, fortsetter forsikringsselskapet å være ansvarlig fram til en ny avtale starter. Dette ansvaret varer likevel i maksimalt fire måneder etter at avtalen opphørte. Forsikringsselskapet skal informere arbeidsgiver om konsekvensene av å mangle forsikring.AI

Endret 17. juni 2022

referert av 1 →

§ 7

Manglende forsikring

Dersom ingen forsikringsgiver er ansvarlig etter §§ 5 eller 6, svarer de forsikringsgivere som tilbyr yrkesskadeforsikring etter loven, i fellesskap for arbeidstakerens tap. Forsikringsgiverne er solidarisk ansvarlige. Kongen kan gi nærmere regler om fordelingen av skadesummen mellom dem.

Hvis ingen spesifikk forsikringsgiver er ansvarlig, må de som tilbyr yrkesskadeforsikring etter loven dele på ansvaret for arbeidstakerens tap. Disse forsikringsgiverne er solidarisk ansvarlige.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lov 24 juni 1994 nr. 40 (ikr. 1 juli 1994 iflg. res. 1 juli 1994 nr. 534).
Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 1 (direktiv 2009/138 art. 207).

Se ogsåYrkesskadeforsikringsloven § 5 Yrkesskadeforsikringsloven § 6referert av 3 →1 forskrift →

§ 8

Personlig ansvar, regress

Arbeidsgiveren hefter ikke overfor arbeidstakeren for krav etter loven. Arbeidstakeren kan likevel kreve erstatning etter alminnelige erstatningsregler for skader eller sykdommer som ikke går inn under loven. Forsikringsgiveren kan kreve regress hos en arbeidsgiver som forsettlig har voldt skaden eller sykdommen. Regressadgangen omfatter også refusjon til folketrygden. Når forsikringsgiverne i fellesskap har utbetalt erstatning etter reglene i § 7, kan de kreve regress hos den uforsikrede arbeidsgiveren uten hensyn til skyld. Kan arbeidstakeren etter alminnelige erstatningsregler kreve at en tredjeperson erstatter tap som omfattes av loven, inntrer forsikringsgiveren i arbeidstakerens rett overfor denne tredjepersonen.

Arbeidsgiver er i utgangspunktet ikke ansvarlig overfor arbeidstaker for krav etter denne loven. Det er likevel mulig å kreve erstatning etter vanlige regler for skader som ikke dekkes av loven. Forsikringsselskapet kan i visse tilfeller kreve pengene tilbake fra arbeidsgiver.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 des 1990 nr. 80.

Se ogsåYrkesskadeforsikringsloven § 7

§ 9

Registreringsplikt, innsynsrett

Forsikringsgiverne skal registrere krav som følge av yrkesskade og yrkessykdom. Offentlige myndigheter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner kan kreve innsyn i registeret for bruk i skadeforebyggende arbeid. Kongen kan gi nærmere regler om registreringen, herunder om at opplysninger av personlig karakter ikke skal registreres, og om taushetsplikt overfor andre enn dem som etter annet punktum har innsynsrett.

Forsikringsselskaper må registrere krav om yrkesskade og yrkessykdom. Visse myndigheter og organisasjoner kan få se på disse opplysningene for å forebygge skader. Det kan settes regler for hva som skal registreres og hvem som skal ha taushetsplikt.AI

1 forskrift →

Kapittel 3. Skader som skal dekkes av yrkesskadeforsikringen, erstatningens størrelse m.m.

§ 10

Dekningsområdet

Yrkesskadeforsikringen skal, med de unntak som følger av § 11, dekke skader og sykdommer som arbeidstakere påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.

Yrkesskadeforsikringen skal dekke skader og sykdommer som arbeidstakere får mens de er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Det finnes enkelte unntak fra denne regelen.AI

Se ogsåYrkesskadeforsikringsloven § 11omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 11

Skader og sykdommer som skal dekkes av forsikringen

Yrkesskadeforsikringen skal dekke a) skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade), b) Skade og sykdom som i medhold av folketrygdloven § 13-4 er likestilt med yrkesskade. c) annen skade og sykdom, dersom denne skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Skade og sykdom som nevnt i første ledd bokstav b skal anses forårsaket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, hvis ikke forsikringsgiveren kan bevise at dette åpenbart ikke er tilfellet. Ved vurderingen av om en skade eller sykdom gir rett til dekning, skal det ses bort fra arbeidstakerens særlige mottakelighet for skaden eller sykdommen, hvis ikke den særlige mottakeligheten må anses som den helt overveiende årsak.

Yrkesskadeforsikringen dekker skader og sykdommer som skyldes arbeidsulykker, skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Den dekker også tilfeller som er likestilt med yrkesskade. Personlig sårbarhet for skade teller normalt ikke mot retten til dekning.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997).

Se ogsåFolketrygdloven § 13-4omtalt i 8 kilder →referert av 4 →

§ 12

Tap som omfattes

Yrkesskadeforsikringen skal dekke lidt tap, tap i framtidig erverv og utgifter som skaden antas å påføre skadelidte i framtiden. Hvis skadelidte har fått varig og betydelig skade av medisinsk art, skal det gis særskilt ménerstatning. Loven gjelder ikke oppreisning for skade av ikke-økonomisk art etter skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26 § 3-5. Yrkesskadeforsikringen skal ved dødsfall gi erstatning til dem som arbeidstakeren helt eller delvis forsørget. Skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26 § 3-4 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

Yrkesskadeforsikringen dekker økonomiske tap og utgifter som følge av en skade, både nåværende og fremtidige. Ved varig medisinsk skade gis det ménerstatning, og ved dødsfall gis erstatning til etterlatte som ble forsørget.AI

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 3-5 Skadeserstatningsloven § 3-4omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 13

Erstatningsutmåling

Skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26 kap. 3 gjelder så langt ikke annet er bestemt i eller i medhold av denne lov. Kongen kan gi regler om utmålingen av erstatning etter loven.

Reglene i skadeserstatningsloven kapittel 3 gjelder for utregning av erstatning, med mindre yrkesskadeforsikringsloven sier noe annet. Kongen kan i tillegg fastsette egne regler for hvordan erstatningen skal beregnes.AI

omtalt i 5 kilder →referert av 8 →1 forskrift →

§ 14

Medvirkning

Erstatningen kan settes ned eller falle bort dersom arbeidstakeren forsettlig eller grovt uaktsomt har medvirket til skaden. Dette skal likevel ikke innskrenke etterlattes rett til erstatning. Skadeserstatningsloven § 5-1 gjelder tilsvarende så langt den passer.

Erstatningen kan reduseres eller fjernes hvis arbeidstakeren har bidratt til skaden med vilje eller gjennom grov uaktsomhet. Dette gjelder ikke for etterlattes rett til erstatning.AI

Endret 17. juni 2022

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 5-1omtalt i 6 kilder →referert av 4 →

§ 15

Foreldelse

Arbeidstakerens krav mot forsikringsgiveren etter loven foreldes etter tre år. Fristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderår da arbeidstakeren fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet. Foreldelsesfristene i forsikringsavtaleloven og foreldelsesloven av 18. mai 1979 nr. 18 § 9 gjelder ikke. For øvrig gjelder reglene i foreldelsesloven så langt de passer. Krav som er meldt til selskapet før foreldelsesfristen er utløpt, foreldes tidligst seks måneder etter at arbeidstakeren har fått særskilt skriftlig melding om at foreldelse vil bli påberopt. Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 20-3 gjelder tilsvarende. Meldingen må angi hvordan foreldelse avbrytes. Foreldelsesfristen forlenges ikke etter bestemmelsen her dersom det er gått mer enn 10 år fra kravet ble meldt til selskapet.

Krav mot forsikringsselskapet foreldes etter tre år. Fristen starter ved utløpet av det året man fikk eller burde fått kunnskap om grunnlaget for kravet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 26 juni 1998 nr. 46 (ikr. 1 okt 1998 iflg. res. 26 juni 1998 nr. 600), 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475).

Se ogsåForeldelsesloven § 9omtalt i 6 kilder →referert av 4 →

Kapittel 4. Ufravikelighet, saksbehandling, forholdet til andre lover, straff.

§ 16

Ufravikelighet

Avtaler som begrenser arbeidstakeres rettigheter etter loven er ugyldige.

Loven er ufravikelig. Det betyr at avtaler som begrenser rettighetene til arbeidstakere etter denne loven, ikke er gyldige.AI

§ 17

Fullmakt til å gi saksbehandlingsregler

Kongen kan gi regler om behandling og avgjørelse av tvister mellom forsikringsgiveren, forsikringstakeren og/eller skadelidte, herunder om opprettelse av en yrkesskadenemnd og om frist for søksmål om nemndas avgjørelse.

Kongen har myndighet til å fastsette regler for hvordan tvister mellom forsikringsselskapet, den som har tegnet forsikringen og den skadede skal behandles. Dette inkluderer muligheten for å opprette en egen nemnd for yrkesskader og regler for når man må saksøke over nemndas avgjørelse.AI

§ 18

Forholdet til andre lover

Forsikringsavtaleloven gjelder for yrkesskadeforsikringen dersom ikke annet er bestemt i eller i medhold av loven her eller går fram av sammenhengen.

Forsikringsavtaleloven gjelder for yrkesskadeforsikringen. Dette gjelder så sant det ikke er bestemt noe annet i denne loven eller følger av sammenhengen.AI

§ 19

Straff

Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 3 straffes arbeidsgiveren eller den som i arbeidsgiverens sted leder virksomheten, med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.

Arbeidsgiver eller leder for virksomheten kan straffes med bøter eller fengsel i opptil 3 måneder hvis de med vilje eller ved uaktsomhet bryter reglene i § 3.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 juli 1991 nr. 66.

Se ogsåYrkesskadeforsikringsloven § 3

Kapittel 5. Ikrafttredelse og overgangsregler.

§ 20

Ikrafttredelse

Loven trer ikraft fra den tid Kongen bestemmer.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer.AI

Noter (1)

Note 1Fra 1 jan 1990 iflg. res. 13 okt 1989 nr. 1040 .

§ 21

Overgangsregler

Loven gjelder ikke for skader eller sykdommer som er konstatert før lovens ikrafttredelse.

Loven gjelder ikke for skader eller sykdommer som ble konstatert før loven trådte i kraft.AI

omtalt i 1 kilde →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder loven for når det skjer en personskade?

Åpne § 1

Hvem regnes som arbeidsgiver etter denne loven?

Åpne § 2

Må arbeidsgiver tegne forsikring mot yrkesskade?

Åpne § 3

Hvilket språk skal forsikringsvilkårene være på?

Yrkesskadeforsikring skal tegnes i godkjente forsikringsselskaper. Forsikringsvilkårene og kommunikasjonen med arbeidstakere skal foregå på norsk, og erstatning kan kreves utbetalt i norsk valuta.

Åpne § 4

Hvem har rett til ytelsene fra yrkesskadeforsikringen?

Åpne § 5

Hva skjer med forsikringen hvis avtalen opphører?

Åpne § 6

Hva skjer hvis ingen forsikringsgiver er ansvarlig for tapet?

Hvis ingen spesifikk forsikringsgiver er ansvarlig, må de som tilbyr yrkesskadeforsikring etter loven dele på ansvaret for arbeidstakerens tap. Disse forsikringsgiverne er solidarisk ansvarlige.

Åpne § 7

Er arbeidsgiver ansvarlig for krav etter denne loven?

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2022
- 17. juni 2022Endringslov til forsvarsloven mv.2 §§ endret: § 6, § 14Forsvarsdepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 78 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 22. november 2022

Innst. 400 S (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 8. juni 2018

Innst. 401 S (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 14. juni 2017

Innst. 400 S (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett 2016, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2016, og om avgifter og toll i statsbudsjettet for 2016

Stortinget · 10. juni 2016

Innst. 19 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om endringer i stortingsgodtgjørelsesloven (yrkesskadedekning og tilbakebetaling)

Stortinget · 16. oktober 2014

Innst. 470 S (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett for 2013, og om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2013

Stortinget · 14. juni 2013

Lovvedtak 60 (2009–2010)Forarbeider

Vedtak til lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)

Stortinget · 8. juni 2010

Innst. 311 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen