Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett 2016, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2016, og om avgifter og toll i statsbudsjettet for 2016

1.1 Om innstillingen

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Tor Arne Bell Ljunggren, Torstein Tvedt Solberg, Vegard Grøslie Wennesland og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd, som lyder:

Komiteen viser til at avtalen om revidert nasjonalbudsjett 2016 mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre følger under pkt. 1.2 nedenfor.

Meld. St. 2 (2015–2016) er behandlet under kapittel 2 og Prop. 122 S (2015–2016), samt plenarvedtaksdelen av Prop. 121 LS (2015–2016) er behandlet under kapittel 3 i denne innstilling. Kapittel 5 inneholder en oversikt over de enkelte fraksjonenes primærforslag som avviker fra regjeringens forslag. Kapittel 6 inneholder forslagene fra komiteens mindretall, og kapittel 7 inneholder komiteens tilråding.

Komiteen viser videre til at merknader og forslag som er fremsatt under komiteens behandling og som gjelder budsjettposter som ikke er omhandlet i Prop. 119 S (2015–2016), er lagt kronologisk etter kapittel- og postnummer under omtalen av de respektive departementene.

Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld. St. 2 (2015–2016) og i Prop. 122 S (2015–2016), viser komiteen til at disse er fremsatt i Prop. 121 LS (2015–2016). Komiteen viser til Innst. 385 L (2015–2016) når det gjelder behandlingen av disse.

1.2 Avtale mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre om revidert nasjonalbudsjett for 2016

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre (heretter kalt «avtalepartene») er enige om en helhetlig avtale om revidert nasjonalbudsjett for 2016. Avtalen innebærer at Kristelig Folkeparti og Venstre gir tilslutning til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2016, med følgende endringer:

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster

Kap.

Post

Formål

Prop. 122 S

H, FrP, KrF og V

Utgifter (i tusen kroner)

41

Stortinget

1

Driftsutgifter

932 800

912 800 (-20 000)

51

Riksrevisjonen

1

Driftsutgifter

486 200

471 200 (-15 000)

115

Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

70

Tilskudd til næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

49 242

48 242 (-1 000)

118

Nordområdetiltak mv.

71

Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv.

60 905

56 905 (-4 000)

150

Bistand til Afrika

78

Regionbevilgning for Afrika

2 070 640

2 094 640 (+24 000)

151

Bistand til Asia

78

Regionbevilgning for Asia

591 500

581 500 (-10 000)

152

Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

78

Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika

584 000

574 000 (-10 000)

160

Sivilt samfunn og demokratiutvikling

70

Sivilt samfunn

1 942 688

1 955 488 (+12 800)

170

FN-organisasjoner mv.

70

FNs utviklingsprogram (UNDP)

565 000

560 900 (-4 100)

75

FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

125 000

112 500 (-12 500)

222

Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

1

Driftsutgifter

90 133

93 433 (+3 300)

228

Tilskudd til frittstående skoler mv.

71

Frittstående videregående skoler

1 520 416

1 532 416 (+12 000)

255

Tilskudd til freds- og menneskerettssentre

72

Stiftelsen Arkivet

25 522

26 122 (+600)

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler

31 339 996

31 355 396 (+15 400)

70

Private høyskoler

1 279 859

1 281 859 (+2 000)

315

Frivillighetsformål

86

Tilskudd til internasjonale sykkelritt i Norge

26 000

27 000 (+1 000)

87

Tilskudd til X-Games Oslo

0

8 000 (+8 000)

320

Allmenne kulturformål

78

Ymse faste tiltak

37 298

39 298 (+2 000)

328

Museums- og andre kulturvernformål

70

Det nasjonale museumsnettverket

1 173 881

1 174 881 (+1 000)

410

Domstolene

1

Driftsutgifter

2 094 833

2 098 833 (+4 000)

430

Kriminalomsorgen

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

60 872

65 872 (+5 000)

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter

14 574 199

14 579 199 (+5 000)

70

Tilskudd

74 033

73 533 (-500)

491

Utlendingsnemnda

1

Driftsutgifter

270 090

265 090 (-5 000)

496

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

71

Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

81 208

83 708 (+2 500)

534

Erstatningslokaler for departementene

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

0

-10 000 (-10 000)

552

Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

72

Nasjonale tiltak for regional utvikling

441 400

436 400 (-5 000)

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

31 547 475

31 481 975 (-65 500)

576

Vedlikehold og rehabilitering

60

Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering i kommuner

250 000

400 000 (+150 000)

601

Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

70

Tilskudd

35 130

30 130 (-5 000)

732

Regionale helseforetak

70

Særskilte tilskudd

800 543

801 543 (+1 000)

761

Omsorgstjeneste

62

Dagaktivitetstilbud

276 333

267 333 (-9 000)

65

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

1 062 200

1 045 500 (-16 700)

68

Kompetanse og innovasjon

346 948

348 948 (+2 000)

762

Primærhelsetjeneste

63

Allmennlegetjenester

123 604

99 604 (-24 000)

781

Forsøk og utvikling mv.

79

Tilskudd

62 318

63 318 (+1 000)

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

71

Utvikling og opplysningsarbeid mv.

35 252

34 452 (-800)

855

Statlig forvaltning av barnevernet

22

Kjøp av private barnevernstjenester

1 917 724

1 924 724 (+7 000)

920

Norges forskningsråd

50

Tilskudd til forskning

2 296 636

2 316 636 (+20 000)

1320

Statens vegvesen

34

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

339 900

299 900 (-40 000)

37

E6 vest for Alta

357 600

337 600 (-20 000)

72

Kjøp av riksvegferjetjenester

984 300

954 300 (-30 000)

1350

Jernbaneverket

23

Drift og vedlikehold

8 167 594

8 187 594 (+20 000)

1360

Kystverket

21

Spesielle driftsutgifter

51 736

36 736 (-15 000)

1400

Klima- og miljødepartementet

76

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak

53 305

53 805 (+500)

1481

Klimakvoter

22

Kvotekjøp, generell ordning

200 000

178 000 (-22 000)

1600

Finansdepartementet

1

Driftsutgifter

329 458

326 458 (-3 000)

21

Spesielle driftsutgifter

55 396

52 396 (-3 000)

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1

Driftsutgifter

3 488 899

3 483 899 (-5 000)

1800

Olje- og energidepartementet

21

Spesielle driftsutgifter

24 450

22 950 (-1 500)

1815

Petoro AS

72

Administrasjon, Petoro Iceland AS

3 000

1 500 (-1 500)

73

Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel

10 600

9 100 (-1 500)

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

21

Spesielle driftsutgifter

93 050

91 550 (-1 500)

1840

CO2 -håndtering

50

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

254 600

239 600 (-15 000)

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter

4 175 000

4 122 400 (-52 600)

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend

6 173 579

6 180 079 (+6 500)

72

Rentestøtte

865 662

865 762 (+100)

90

Økt lån og rentegjeld

24 348 023

24 367 923 (+19 900)

2421

Innovasjon Norge

50

Innovasjon – prosjekter, fond

583 500

553 500 (-30 000)

72

Forsknings- og utviklingskontrakter

296 100

306 100 (+10 000)

76

Miljøteknologi

424 500

464 500 (+40 000)

2426

Siva SF

70

Tilskudd

69 992

79 992 (+10 000)

2490

NVE Anlegg

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

3 500

2 500 (-1 000)

Inntekter (i tusen kroner)

5538

Veibruksavgift på drivstoff

72

Veibruksavgift på naturgass og LPG

100 000

6 000 (-94 000)

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter

3 669 249

3 669 349 (+100)

Avtalepartene foreslår følgende endring i vedtak om veibruksavgift på drivstoff:

«I

Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 14. desember 2015 om veibruksavgift på drivstoff del I:

§ 1 første ledd bokstav c skal lyde:

c) naturgass per Sm3: kr 0,00

II

Endringen under I gjøres gjeldende med virkning fra 1. januar 2016.

III

Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff del II:

§ 1 første ledd ny bokstav d skal lyde:

d) LPG per kg: kr 0,69.

§ 6 nytt annet ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.»

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen følge utviklingen og endringene i rammebetingelser og muligheter for flyplassene nøye og gi en grundig vurdering av situasjonen, spesielt av de ikke-statlige flyplassers fremtidige rolle i Østlandsområdet, i forbindelse med budsjettet for 2017.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kriteriene for tilskuddsordningen Aktivitet for seniorer og eldre under kap. 761 post 21 endres slik at Tjukkasgjengen kan omfattes av ordningen.»

Nasjonal organisering rettsmedisinske fag

Flertallet viser til at regjeringen vil legge til rette for ny organisering av rettsmedisinske fag ved at fagområdet innlemmes i Oslo universitetssykehus og ikke lenger skal være en del av Folkehelseinstituttet. Flertallet er enige med regjeringen i at en samlokalisering med OUS kan bidra til faglig styrking og tettere samarbeid, men har over lengre tid også vært bekymret for at organiseringen av rettsmedisinske fag ikke har vært hensiktsmessig. Flertallet mener at et sterkt rettsmedisinsk miljø i Norge er avgjørende for å bekjempe blant annet vold mot barn, og for å styrke rettssikkerheten.

RV-19

Flertallet viser til at det arbeides med å få på plass en bypakke for Moss der utbygging av rv. 19 er et svært sentralt prosjekt, og hvor det samtidig skal etableres dobbeltspor for jernbanen. Pågående planlegging av jernbanen antas å legge en del premisser for valg av løsning for rv. 19. Flertallet ber Samferdselsdepartementet bidra til fortgang i planleggingen, slik at det i størst mulig grad sikres at planlegging og gjennomføring av KVU-veisystemet for Moss/Rygge samordnes med dobbeltsporet gjennom Moss.

Sluttvederlag

Flertallet har merket seg at skatteplikt for sluttvederlag kan ha utilsiktede konsekvenser for ulike ytelser fra folketrygden. Flertallet ber derfor regjeringen utrede konsekvenser og vurdere behov for endringer i trygderegelverket.

Arbeidsforberedende trening

Flertallet viser til anmodningsvedtak nr. 467 av 24. mars 2015 om at regjeringen særlig skal prioritere økning av plasser til det nye sammenslåtte tiltaket Arbeidsforberedende trening (AFT) og til at regjeringen i RNB varsler oppstart av det tiltaket i høst. Flertallet understreker at det nye AFT-tiltaket må startes opp så raskt som mulig for å sikre at flere med nedsatt arbeidsevne får gode oppfølgende tilbud for å komme i jobb.

Internatskoler og merverdiavgiftskompensasjon

Flertallet viser til at frittstående skoler med internat og skoler som gir undervisning til voksne elever uten rett til videregående skole er økonomisk rammet av gjeldende praksis knyttet til regelverket for merverdiavgiftskompensasjon. Dette innebærer for disse skolene bl.a. krav om tilbakebetaling for tidligere mottatt kompensasjon, redusert kompensasjon og omgjøring av vedtak fra skattemyndighetenes side. Flertallet forutsetter at samtlige skoler får kompensert for den tapte merverdiavgiftskompensasjonen som følge av praktiseringen av eksisterende regelverk. Kompensasjonen skal også gjelde for de krav og avkortninger som fremsettes inntil nytt regelverk er kommet på plass, og det forutsettes at et slikt nytt regelverk gjøres gjeldende fra 1. januar 2017. Flertallet viser til at kompensasjonen som både skal gjelde internat og voksne elever uten rett til videregående skole, bevilges over KDs budsjett kap. 228 post 71, men også kan omfatte skoler som får sine driftstilskudd over poster også utenfor kap. 228.

Flertallet viser til at denne situasjonen har skapt utfordrende betingelser for de skoler dette gjelder, og vil understreke behovet for mer forutsigbare og bestandige regelfortolkninger over tid.

Kjøp av private barnevernstjenster

Flertallet viser til at det i budsjett for 2015 ble bevilget midler til kjøp av barnevernstjenester hos fem ideelle foreldre og barn-sentre med 35 mill. kroner. Midlene ble først feilpostert og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015 ble midlene fordelt mellom Bufdir 21 mill. kroner og Oslo kommune 14 mill. kroner. Flertallet viser til at midlene er videreført og prisjustert til 36 mill. kroner i statsbudsjettet for 2016, hvorav 21,6 mill. kroner er disponert av Bufdir. Den resterende summen på 14,4 mill. kroner som ble bevilget til Oslo kommune har ikke gått til kjøp av tjenester hos de to Oslo-baserte sentrene i slikt omfang som forutsatt verken i 2015 eller i 2016. Flertallet ber regjeringen bidra til at midlene bevilget til Oslo kommune går til det formålet de var tiltenkt, og ber regjeringen eventuelt omdisponere midlene fra Oslo kommune til kjøp gjennom Bufdir fra 2017.

Flertallet forutsetter at kjøp av plasser og tjenester fra disse fem ideelle foreldre og barn-sentrene videreføres på samme nivå i 2016 slik avtalen for 2015 la opp til. En eventuell underdekning på posten omdisponeres innenfor rammen til Bufdir.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn å bevilge ytterligere 7 mill. kroner til kjøp av tjenester gjennom Bufdir fra de ideelle foreldre og barn-sentrene.

Datasentre under 5 MW

Flertallet ber regjeringen vurdere redusert elavgift også for datasentre med uttak under 5 MW, tilsvarende den som gjelder for industrien, herunder om det er behov for eventuell notifisering til ESA.

Fengsel Agder

Flertallet viser til Innst. 305 S (2014–2015) om utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen der komiteen skriver:

Flertallet viser til at for å løse kapasitetsutfordringen ble det valgt en midlertidig løsning med leie av soningskapasitet i Nederland, og en permanent løsning om utbygging av kapasitet i Norge. Flertallet understreker derfor viktigheten av at byggingen av 300 plasser i Agder og at dette må iverksettes så raskt som mulig. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 5 mill. kroner slik at utbygging av fengslene i Mandal og Froland kan gjøres parallelt.

Vold mot barn

Flertallet viser til at samarbeidspartiene har satset betydelig på å bekjempe vold mot barn. Statens Barnehus har fått mer en doblet sine budsjetter, men arbeidet har også medført mange flere anmeldelser og dermed en sterk økning i tilrettelagte avhør ved barnehusene. Ifølge Politidirektoratet (POD) ligger det an til en økning på antall tilrettelagte avhør ved barnehusene på ca. 30 pst. sammenlignet med 2015. Mange av avhørene blir fremdeles ikke tatt innen den lovfestede fristen, og hovedproblemet ifølge POD er manglende kapasitet ved barnehusene. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen til økt kapasitet ved Statens Barnehus med 5 mill. kroner under kap. 440 post 1.

Konsekvenser av endringer i prestenes arbeidstidsavtale

Flertallet viser til at boplikten for prester ble opphevd med virkning fra 1. september 2015. I forberedelsene til avviklingen av boplikten har det vært forhandlet med prestenes tjenestemannsorganisasjoner, da tjenestebolig- og bopliktordningen regnes for å være en del av prestenes generelle lønns- og arbeidsvilkår. Det har vært uttrykt bekymring for de økonomiske og kapasitetsmessige konsekvenser disse endringene har fått for prestenes arbeidsavtale.

Flertallet ber regjeringen gjøre en vurdering av de økonomiske og kapasitetsmessige konsekvenser disse endringene har fått, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Bistand Uran – Kasakhstan og Iran

Flertallet har merket seg at det i proposisjonen foreslås å belaste bistandsbudsjettets kap. 152 og 164 med i alt 54,9 mill. kroner til betaling av en leveranse uran fra Kasakhstan til Iran. Beløpet dekkes inn ved reduksjoner i andre kapitler under bistandsbudsjettet. Flertallet mener Iran-avtalen kan være et viktig tiltak i et sikkerhetspolitisk perspektiv, og er kjent med at den aktuelle bevilgningen er et engangstilfelle.

RV-9

Flertallet viser til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2016, hvor et flertall i transport- og kommunikasjonskomiteen pekte på at utbygging av Skomedal kunne startes opp i 2016, under forutsetning av at oppstart kunne dekkes av ledige midler fra mindreforbruk på prosjekter innenfor rv. 9, samt bruk av egenfinansiering. Flertallet viser til at vilkårene nå er på plass. Flertallet forutsetter derfor at arbeidet på Skomedal kan starte opp høsten 2016.

Flertallet viser til at det vil være en forutsetning for prosjektet at Statens vegvesen, Region sør, finner midler til fullføring av prosjektet innenfor egne rammer og bruk av lokal finansiering.

Prosjekteringsarbeid krysningspunkt E18/jernbane Østfold

Flertallet viser til E18-utbyggingen gjennom Østfold med planer om videre utbygging til Vinterbro, inkludert krysningspunkt for E18 og jernbane. Flertallet er opptatt av mest mulig rasjonell fremdrift i samferdselsprosjekter med helhetlig og sammenhengende veiutbygging. Flertallet ber Samferdselsdepartementet sikre at Statens vegvesen og Jernbaneverket inngår enighet om nødvendig sportilgang og stengning for å forsikre at utbyggingen ikke forsinkes. Det må avsettes midler for inneværende år for oppstart av planleggingsarbeidet for å samkjøre E18s kryssing av jernbanesporet med planlagt stans i trafikken.

Hydrogenstrategi

Flertallet viser til at det i forhandlingene om statsbudsjettet, Innst. 2 S (2015–2016) romertallsvedtak 18, ble fattet slik anmodningsvedtak:

Flertallet forventer at ordningen trer i kraft snarest mulig.

X Games

Flertallet viser til budsjettforliket hvor det er bevilget 8 mill. kroner til X Games Oslo. 6 mill. kroner av bevilgningen forutsetter fullfinansiering av arrangementet. Det øvrige forutsettes gitt som generell driftsstøtte. Det forutsettes videre at det foreligger en tilfredsstillende dopingløsning godkjent av Antidoping Norge for arrangementet.

Landstrøm

Flertallet ber regjeringen sikre at Enovas støtte til landstrømanlegg går til de beste og mest miljø- og kostnadseffektive prosjektene.

Husbanken

Flertallet viser til budsjettforliket og forventer at Husbankens utviklingsprosjekt «Morgendagens Generasjonssamfunn» tilgodeses med 1 mill. kroner innenfor kap. 2412 post 21.

Naturgass (LNG)

Flertallet viser til at naturgass som backupgass er viktig for etableringen av et marked for biogass og at regjeringen har foreslått en kompensasjon for veibruksavgift for andel backupgass på inntil 30 pst. Flertallet er opptatt av konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser for biogass. Flertallet mener derfor regjeringen også bør avklare forholdene rundt en kompensasjon for veibruksavgift på backupgass, og undersøke mulighetene for gjennomslag hos ESA. Flertallet ber regjeringen rapportere status på dette arbeidet i forbindelse med statsbudsjettet for 2017. Flertallet mener en slik ordning bør iverksettes så snart det er mulig, men erkjenner at problemstillingen er kompleks og at det kan ta tid. Utgangspunktet bør være at en full avgiftssats kompenseres for en andel backupgass på inntil 50 pst. og at denne kompensasjonen gradvis fases ut innen 2025.

Flertallet legger til grunn at satsen på veibruksavgift på naturgass for 2016 settes til 0,00 kroner per Sm3. Flertallet legger opp til at endringen skal gjelde med virkning for hele 2016. Dette innebærer at avgiftsmyndighetene må korrigere avgiftsinnbetalingene for perioden fra 1. januar til 1. juli 2016. Dette vil være til gunst for de avgiftspliktige.

Flertallet legger videre til grunn at kompensasjoner for økt veibruksavgift på naturgass gitt over rammetilskuddet til fylkeskommunene kan kuttes med 100 pst., siden avgiftssatsen reduseres med 100 pst. Det vises til forslag til avgiftsvedtak.

LPG

Flertallet viser til at veibruksavgift for LPG er vedtatt å innføres fra 1. juli 2016. Flertallet viser til innspill fra Norsk petroleumsinstitutt (NP) og LPG Norge om en gradvis innfasing av veibruksavgiften på LPG. Flertallet viser til at det per i dag ikke er bio-alternativer til auto-LPG i kommersielt salg, og at innføring av full avgift nå vil kunne føre til at et distribusjonsnettverk for fremtidige bio-alternativer vil kunne forsvinne. Flertallet mener derfor veibruksavgift på LPG bør innføres gradvis over en lengre periode, og fremmer derfor forslag om at veibruksavgiften på LPG settes til 0,69 kroner per kg LPG. Dette utgjør 10 pst. av full sats, og satsen forutsettes økt trinnvis i kommende budsjetter opp til full sats i 2025. Det vises til forslag til avgiftsvedtak.

Flytrafikken i Østlandsområdet

Flertallet vil understreke viktigheten av en best mulig utvikling for norsk luftfart. Dette inkluderer en vurdering av OSL og de ikke-statlige lufthavnenes rolle i flytrafikken på det sentrale Østlandsområdet både med tanke på en helhetlig og samfunnsøkonomisk best mulig utvikling av fremtidig kapasitetsutbygging, Avinors rolle og Forsvarets virksomheter. Flertallet viser i denne forbindelse til Innst. 310 S (2015–2016).

Flertallet viser til at utviklingen og endringer i rammebetingelser og markedsmuligheter for flyplassene, særlig de ikke-statlige, kan skje raskt og at det er viktig at regjeringen følger denne utviklingen med stor oppmerksomhet. Flertallet viser til at slike endringer kan ha betydelige konsekvenser både for privat sektor, for ansatte og for staten og skape vesentlige, uønskede ringvirkninger i samfunnet. Det er derfor avgjørende at staten har god oversikt over situasjonen og utviklingen til enhver tid og kan handle på et godt faglig grunnlag om det skulle være nødvendig. Det vises til anmodningsforslag.

TCM

Flertallet viser til at teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad er et demonstrasjonsanlegg av en betydelig størrelse. Prøving og feiling er en naturlig del av aktivitetene som utføres ved anlegget. Det er derfor lagt til grunn at det vil være behov for modifikasjoner og utbedringer av anlegget i driftsperioden. Det har vist seg at behovet for slike investeringer i 2016 er lavere enn opprinnelig forutsatt.

Innlemme Tjukkasgjengen i tilskuddsordningen Aktivitet for seniorer og eldre

Flertallet har merket seg at Tjukkasgjengen er et godt tiltak som har spredt seg rundt i hele Norge. Flertallet viser til at dette er et lavterskeltilbud ettersom man ikke trenger å melde seg inn eller registrere seg, og at dette gjør at mange mennesker kommer seg ut og i aktivitet. Flertallet mener at kriteriene for tilskuddsordningen Aktivitet for seniorer og eldre, kap. 761 post 21, endres slik at Tjukkasgjengen kan omfattes av ordningen. Det vises til anmodningsforslag.

Romanifolket/taternes kulturfond

Flertallet er kjent med at Lotteri- og stiftelsestilsynet har åpnet sak overfor Romanifolket/taternes kulturfond. Flertallet forutsetter at departementet avventer Stiftelsestilsynets vurderinger før det tas nærmere stilling til om tilskuddet kan utbetales, og eventuelt hvordan saken bør følges opp videre. Det er viktig at potten til denne gruppen opprettholdes, og flertallet understreker at kulturstøtte til dette miljøet er viktig.

Norsk helsearkiv og Arkivverkets fellesdepot

Flertallet er opptatt av å få en god løsning for et helsearkiv, og viser til at regjeringen vil legge et digitaliseringsanlegg for arkiv på Tynset. Flertallet viser til at Norsk helsearkiv skal digitalisere pasientjournaler så langt det er mulig, og at digitalisering vil føre til økt tilgjengelighet til dokumentene. Flertallet påpeker videre at ved digitalisering vil behovet for magasinplass for papirarkiv bli redusert, og at kompetansearbeidsplasser knyttet til digitalisering vil bli stadig viktigere i årene som kommer.

Flertallet mener derfor det viktige er at arbeidsplasser knyttet til saksbehandling, kontorbygg og administrasjon skal legges til Tynset. Flertallet mener en løsning for depot og lokalisering av papirdokumenter bør løses på en mest mulig kostnadseffektiv måte og viser til at Kulturdepartementet nå undersøker flere løsninger.

Flertallet viser til helse- og omsorgskomiteens behandling av Dokument 8:79 S (2015–2016) Representantforslag om sikker lagring av pasientopplysninger og understreker at denne merknaden gir uttrykk for et omforent standpunkt.

Flertallet ser frem til at regjeringen innen utgangen av 2016 kommer tilbake til Stortinget på egnet måte når pågående utredninger er gjennomført og beslutningsgrunnlaget anses tilstrekkelig.

Tillatelse lakseoppdrett

Flertallet viser til Prop. 122 S (2015–2016) kap. 919 post 60 Diverse fiskeriformål, der regjeringen foreslår at den ene tillatelsen til lakseoppdrett som ikke ble tildelt i tildelingsrunden 2013 ikke retildeles. Etter flertallets syn bør tillatelsen retildeles, på den måten departementet finner mest hensiktsmessig, selv om det vil kreve noe ressurser hos forvaltningen å tildele denne. Det var også stor interesse knyttet til tillatelsene, og en retildeling vil kunne bidra ytterligere til å fremme næringens arbeid med å løse miljøutfordringene den står overfor.

2.1 Sammendrag fra Meld. St. 2 (2015–2016)

2.1.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

En politikk for arbeid, aktivitet og omstilling

Norge er et land med store muligheter. Vi har en høyt utdannet befolkning og store naturressurser og en åpen økonomi som bidrar til effektiv produksjon og varebytte. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Høy arbeidsinnsats og økende produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping.

Gjennom flere tiår har økende aktivitet i petroleumsnæringen vært en viktig drivkraft for den økonomiske veksten i Norge. Økt etterspørsel fra oljenæringen har trukket opp aktiviteten i fastlandsøkonomien og bidratt til høye inntekter og stadig flere godt betalte jobber. Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi i tiår fremover, men den vil ikke fortsette å trekke opp aktiviteten i fastlandsøkonomien, snarere tvert imot.

Vår økonomi og vår næringsstruktur må omstilles. Fallet i prisene på olje og gass har gjort at omstillingen kommer raskere enn ventet. Redusert aktivitet i petroleumsrelaterte næringer har ført til at ledigheten har økt, særlig på Sør- og Vestlandet. Den fremste utfordringen for Norge blir å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. For å ivareta vårt velferdsnivå er det behov for ny aktivitet som kan bidra til høy sysselsetting og høy samlet verdiskaping.

Regjeringen vil derfor arbeide for gode rammebetingelser for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem, bedre infrastruktur og en kompetent arbeidsstyrke. Det vil styrke næringslivets konkurransekraft. Konkurransedyktige bedrifter vil skape større verdier og trygge arbeidsplasser for fremtiden. Et høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten og gir samtidig større valgmuligheter for den enkelte. Regjeringen vil avregulere og legge til rette for økt konkurranse i både privat og offentlig sektor. Konkurranse fremmer produktivitetsvekst og god ressursutnyttelse.

Regjeringen er opptatt av å sikre høy sysselsetting og lav ledighet. Regjeringen forsterker den finanspolitiske innsatsen med tiltak for aktivitet, arbeid og omstilling. Samlet gir statsbudsjettet et bidrag til økt etterspørsel etter varer og tjenester tilsvarende 1,1 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, vesentlig mer enn gjennomsnittlig økning siden handlingsregelen ble etablert i 2001.

Budsjettet for 2016 inneholder en sterk satsing på investeringer i infrastruktur, forskning og innovasjon. Dette vil redusere næringslivets transportkostnader, styrke nyskapingen og heve kompetansen i befolkningen. Redusert selskapsskatt vil fremme investeringer i norsk næringsliv og legge grunnlaget for økt sysselsetting. Det er viktige tiltak for å styrke Norges vekstevne og for å oppnå en vellykket omstilling av norsk økonomi.

Tiltakspakken som ble vedtatt i fjor høst, støtter opp under sysselsetting i områder som er særlig rammet av lavere oljepris. Regjeringen foreslår å styrke tiltakene rettet mot Sør- og Vestlandet ytterligere med over 900 mill. kroner. Tiltakene er innrettet slik at de raskt gir sysselsetting i områder og sektorer som er særlig rammet av ledighet.

Det er også nødvendig å øke bevilgningene til integreringstiltak i lys av den kraftige tilstrømmingen av asylsøkere i fjor. Arbeidsmarkedet og integrering er særlig prioritert i budsjettrevisjonen.

Budsjettet for 2016 gir en sterk satsing på arbeid, aktivitet og omstilling. Det er usikkerhet om den videre utviklingen i norsk økonomi. Regjeringen er beredt til å fremme nye målrettede tiltak om nødvendig i budsjettet for 2017 som legges fram i oktober.

Den økonomiske politikken innebærer samlet sett en kraftfull innsats i en krevende konjunktursituasjon. Svakere krone bidrar til ny vekst i konkurranseutsatt næringsliv, mens lav rente og ekspansiv finanspolitikk trekker opp veksten i innenlandsk etterspørsel. Vi har ennå ikke sett den fulle effekten av den ekspansive økonomiske politikken som nå føres.

Budsjettpolitikken må innrettes slik at vi får mer ut av pengene som brukes i offentlig sektor. Offentlig virksomhet skal bli mer effektiv. Regjeringen ønsker derfor større oppmerksomhet om resultater og hva vi får igjen for offentlig ressursbruk. Produktivitetsvekst i offentlig sektor betyr at tjenestetilbudet kan forbedres uten utgiftsøkninger, noe som også fremmer konkurransekraft og letter omstilling i privat sektor. I tråd med handlingsregelen er mer av den økte bruken av oljepenger vridd i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser.

Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.

Svekket vekst og behov for omstilling i norsk økonomi

De økonomiske utsiktene er annerledes enn vi har vært vant til de siste 10–15 årene, en periode som var preget av kraftig inntektsvekst fra petroleumseksporten, lav prisvekst på importerte varer, høy arbeidsinnvandring og sterk oppgang i etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft i fastlandsøkonomien.

Flere forhold kan tyde på at vi er på vei mot en ny normal for norsk økonomi. Veksten vil bli lavere fremover enn i perioden etter tusenårsskiftet. En kraftig bedring av bytteforholdet er de siste par årene snudd til en markert forverring som følge av lavere priser på olje og gass. Etterspørselen fra petroleumsnæringen vil avta målt mot størrelsen på fastlandsøkonomien, en utvikling som er blitt forsterket av fallet i prisene på petroleumsprodukter. Det vil kreve omstillinger, særlig i næringer som leverer varer og tjenester til sokkelen. I tillegg falt veksten i produktiviteten tilbake i midten av forrige tiår, og aldringen av befolkningen vil trolig gi lavere vekst i arbeidsstyrken fremover. Arbeidsinnvandringen ser ut til å avta, og mindre netto arbeidsinnvandring kan dempe utslagene i arbeidsledigheten som følger av oljeprisfallet.

Fallet i oljeprisen, fra rundt 110 dollar per fat sommeren 2014 til under 50 dollar per fat nå, gjør Norge til en litt mindre rik nasjon. Utviklingen i olje- og gassprisene har vært svakere enn lagt til grunn i fjor høst selv om oljeprisen har tatt seg litt opp de siste to månedene. Staten bærer en stor del av tapet i form av lavere inntekter fra petroleumsvirksomheten. Det gjør at mindre settes av i Statens pensjonsfond utland. Selv om pensjonsfondet skjermer budsjettet fra løpende svingninger i olje- og gassprisene, vil handlingsrommet i finanspolitikken reduseres over tid dersom prisene blir liggende lavt lenge.

Fallet i oljeprisen reduserer også inntektene i oljenæringen. Etterspørselen fra petroleumsnæringen mot fastlandsøkonomien ligger nå an til å bli noe svakere enn lagt til grunn i fjor høst. Lave priser gjør at oljeselskapene må kutte kostnader, kontrakter om leveranser må reforhandles, og inntektene for leverandørene faller.

Tilbakeslaget i oljenæringen bidrar til at veksten i fastlandsøkonomien i 2016 ser ut til å bli noe svakere enn lagt til grunn i fjor høst. Prisene på olje og gass har vært lavere enn forutsatt. Det preger aktiviteten i petroleumsrettet virksomhet, og arbeidsledigheten har steget videre på Sør- og Vestlandet. Samtidig er utviklingen mer positiv i andre regioner og næringer. Den økonomiske politikken har lagt godt til rette for at veksten vil ta seg opp igjen. Finanspolitikken brukes aktivt for å holde veksten i produksjon og sysselsetting oppe. Renten er satt videre ned, og konkurranseevnen er kraftig forbedret som følge av svakere kronekurs. Lønnsomheten i næringslivet styrkes også gjennom lave tillegg i årets lønnsoppgjør.

Kronen svekket seg markert de siste tre årene fram til i vinter. I det siste har den styrket seg noe igjen, men den er fortsatt nesten 20 pst. svakere enn ved inngangen til 2013. Det er en klar fordel for både eksportbedrifter, leverandører til oljevirksomheten og andre bedrifter som møter konkurranse fra utlandet i det norske hjemmemarkedet. Kronesvekkelsen er en viktig støtdemper for økonomien og bidrar, sammen med veksten i internasjonal økonomi, til økt eksport fra fastlandsøkonomien. Det ventes også at oppgang i fastlandsindustriens investeringer vil trekke aktiviteten i norsk økonomi opp framover.

Lavere lønnsvekst bidrar til å bedre konkurranseevnen for norske bedrifter. I tråd med utfallet av lønnsoppgjøret i frontfaget anslås den samlede årslønnsveksten i år til 2,4 pst., som er vesentlig lavere enn de seneste årene. Den kostnadsmessige konkurranseevnen er betydelig bedret, men kostnadsnivået i Norge er fortsatt klart høyere enn hos et gjennomsnitt av våre handelspartnere.

Husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester har fortsatt å vokse, men veksttakten har avtatt. Forbrukerne er det siste året blitt mer pessimistiske i sine vurderinger av de økonomiske utsiktene. Sammen med reallønnsnedgang peker det mot svak vekst i konsumet i år, selv om lave renter og skattelettelser isolert sett trekker i motsatt retning. Norges Bank satte i mars styringsrenten ned til rekordlave 0,5 pst., og banken varslet videre reduksjon. Boligprisveksten tok seg opp igjen i mars og april, men det er store geografiske forskjeller. Det siste året har boligprisene steget med 10,5 pst. i Oslo, mens de har falt med 7,2 pst. i Stavanger.

Samlet sett anslås veksten i BNP Fastlands-Norge til 1,0 pst. i år, som er det samme som i fjor. Vekstanslaget er 0,8 prosentenheter lavere enn anslått i fjor høst. Neste år ventes veksten å ta seg opp til 1,7 pst., for deretter å ta seg videre opp til trendveksten i økonomien.

Anslagene er usikre. Den videre utviklingen i norsk økonomi påvirkes av hvilken vei prisene på olje og gass går og hvordan husholdninger og bedrifter reagerer på endringer i petroleumspriser og ledighet. Husholdningenes sparing er høy, og investeringsnivået i bedriftene er nokså lavt. Begge deler innebærer isolert sett at etterspørselen etter varer og tjenester kan øke mer enn vi nå ser for oss. På den annen side er det en risiko for at tilbakeslaget på Sør- og Vestlandet blir dypere og sprer seg til øvrige deler av norsk økonomi. Gjelden blant norske husholdninger er kommet opp på et høyt nivå. Mange som opplever bortfall av inntekt, vil måtte stramme betydelig inn på konsumet eller selge boligen for å kunne betjene gjelden sin. Det kan bidra til å utløse boligprisfall og forsterke tilbakeslaget i norsk økonomi.

Sysselsettingen fortsetter å vokse, men arbeidsmarkedet er blitt gradvis mindre stramt siden sommeren 2014. Så langt har arbeidsledigheten først og fremst steget i fylker på Sør- og Vestlandet med sterk tilknytning til oljenæringen, mens ledigheten har falt eller vært uendret i flertallet av de øvrige fylkene. For landet samlet sett har arbeidsledigheten vært nokså stabil siden i fjor høst. Den registrerte ledigheten hos Nav har holdt seg på om lag 3 pst. justert for sesongsvingninger. Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) indikerer at ledigheten har økt mer, og den har siden høsten 2015 ligget rundt 4,6 pst. Forskjellen mellom de to ledighetsmålene er større enn normalt. Spørreundersøkelser og utviklingen i permitterings- og oppsigelsesvarsler peker i retning av videre økning i ledigheten framover, særlig for petroleumstilknyttede virksomheter.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

En godt tilpasset økonomisk politikk

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling. Sundvolden-erklæringen understreker at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Svakere utvikling i oljeprisen har ført til at veksten i fastlandsøkonomien ikke har tatt seg opp slik vi anslo i høst, og ledigheten har gått noe mer opp enn vi så for oss, særlig på Sør- og Vestlandet. Regjeringen foreslår derfor nye, målrettede tiltak for å motvirke arbeidsledighet i områder som er særlig hardt rammet, samtidig som det foreslås økte utgifter til integrering.

Regjeringen foreslår blant annet økte midler til kommunalt vedlikehold, vedlikehold og investeringer i vei og bane, vedlikehold av sykehusbygg og satsing på grønn skipsfart. Det kommer i tillegg til de særskilte tiltakene for økt sysselsetting i saldert budsjett. Flere av investeringsprosjektene som ligger inne i statsbudsjettet for 2016, innebærer også økt aktivitet på Sør- og Vestlandet. Dette gjelder blant annet utbyggingen av E18 Tvedestrand-Arendal, anleggsstart for prosjektet E18 Varoddbrua og fase 2 av barne- og ungdomssenteret ved Haukeland universitetssykehus. Byggene ved dagens sykehus i Stavanger er trange, og enkelte funksjoner er blitt flyttet ut av sykehusområdet til leide arealer. Helse Stavanger har valgt konsept for nytt sykehus i Stavanger og arbeider med detaljplanlegging av dette nå. Regjeringen vil ta stilling til utbyggingsprosjektet i forslaget til statsbudsjett for 2017. Det pågår ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet E39 Rogfast i Rogaland, som omfatter kryssing av Boknafjorden og Kvitsøyfjorden nord for Stavanger med undersjøisk tunnel. Det vil også snarlig settes i gang felles kvalitetssikring (KS2) av to store jernbaneprosjekter på Vossebanen, Ulriken tunnel og strekningen Bergen stasjon–Fløien.

Etter en meget kraftig økning i antall asylankomster til Norge i fjor, har det kommet relativt få så langt i år. De fire første månedene i år har det til sammen kommet 1 185 asylsøkere. Usikkerheten er stor, og beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen legger til grunn et årsanslag for 2016 på 25 000 asylankomster. Arbeidet med bosetting av flyktninger i kommunene går raskere enn tidligere lagt til grunn, og bidrar til at utgiftene på innvandrings- og integreringsområdet øker med 1,3 mrd. kroner.

Samlet sett gir budsjettet for 2016 en etterspørselsimpuls rettet mot fastlandsøkonomien på 1,1 pst. av trend-BNP for fastlands-Norge, opp fra anslått 0,7 pst. i fjor høst. Med unntak for finanskriseåret 2009 og i 2002, er budsjettet for 2016 det mest ekspansive så lenge handlingsregelen har ligget til grunn for finanspolitikken.

Den økonomiske politikken bidrar kraftig til å trekke opp veksten i norsk økonomi. Pengepolitikken er første forsvarslinje i møte med svakere konjunkturer. Kronen har svekket seg markert, og sammen med lavere lønnsvekst har det bidratt til en vesentlig styrking av den kostnadsmessige konkurranseevnen for norsk næringsliv. Mens en svakere krone gir det viktigste bidraget til ny vekst i private, konkurranseutsatte virksomheter, trekker den rekordlave styringsrenten og klart ekspansiv finanspolitikk opp veksten i innenlandsk etterspørsel etter varer og tjenester.

Samtidig som budsjettpolitikken nå brukes aktivt for å dempe tilbakeslaget som følger av lavere oljepris, må den også støtte opp under nødvendige omstillinger i norsk økonomi. Lavere vekstbidrag fra norsk sokkel er en varig, strukturell endring. Hovedsvaret kan ikke være kortsiktige tiltak eller en omfattende utbygging av en allerede stor offentlig sektor. En for rask oppgang i bruken av penger over statsbudsjettet kan virke mot sin hensikt og sette bedringen i konkurranseevnen på spill. Statens viktigste rolle er nå å bidra til at arbeidskraft raskt kan flyttes fra oljerelaterte næringer til annen konkurranseutsatt virksomhet, og ikke til offentlig sektor. For å møte de strukturelle utfordringene har regjeringen satset på tiltak som kan øke produktiviteten og vekstevnen i økonomien.

Med store, svingende og forbigående inntekter fra naturressurser er det viktig for Norge å ha et troverdig ankerfeste for budsjettpolitikken. Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen legger til rette for stabil, høy verdiskaping i fastlandsøkonomien og for at også fremtidige generasjoner skal kunne bruke av olje- og fondsinntektene.

De siste tre årene har kapitalen i pensjonsfondet vokst svært raskt. Bruken av olje- og fondsinntektene ligger følgelig godt under 4 pst. av fondets verdi. Nærmere halvparten av oppgangen i fondsverdien de siste tre årene skyldtes svekkelse av kronen og gir ikke økt kjøpekraft i utlandet. Vi må være forberedt på betydelige svingninger i fondets verdi fremover. Endringene kan gå begge veier, noe fallet i fondsverdien på nærmere 400 mrd. kroner i løpet av første kvartal tydelig demonstrerer. Den store avstanden mellom bruken av oljeinntekter og 4-prosentbanen må ses i sammenheng med at fondsavkastningen nå ser ut til å være på en nedadgående bane målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Nedgangen blir brattere jo lavere fondsavkastningen og oljeprisen blir.

Thøgersen-utvalget la fram sine vurderinger i juni i fjor. Høringsuttalelsene oppsummeres i avsnitt 3.6 i meldingen. Flertallet i utvalget pekte på at flere hensyn trekker i retning av å fase oljeinntektene mer gradvis inn fremover enn i perioden fra 2001 og fram til i dag. Usikkerheten om den videre utviklingen i finansieringsbidraget fra pensjonsfondet tilsier ifølge utvalget isolert sett tilbakeholdenhet i innfasingen av oljeinntekter i årene framover. Da blir banen for bruk av oljeinntekter jevnere, behovet for raske omstillinger i fremtiden reduseres, og vi etterlater et større fond til kommende generasjoner. Samtidig understreket utvalget at den årlige innfasingen av oljeinntekter må tilpasses situasjonen i norsk økonomi.

I denne meldingen pekes det på at det over tid kan være begrenset rom for å trappe opp bruken av olje- og fondsinntekter. Vi må være forberedt på at realavkastningen i Statens pensjonsfond utland de neste 10–15 årene trolig vil bli lavere enn 4 pst. Regjeringen understreker at den årlige oljepengebruken må tilpasses konjunktursituasjonen, samtidig som det må tas hensyn til forventninger om svakere fondsavkastning og at en aldrende befolkning vil øke utgiftene i statsbudsjettet framover.

Regjeringen vil i forbindelse med perspektivmeldingen, som legges fram våren 2017, komme tilbake med en vurdering av anbefalingene fra Thøgersen-utvalget. Vurderingen vil da også kunne bygge på anbefalingene fra Mork-utvalget som i oktober skal gi råd om aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland.

Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor mye oljepenger vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. Stortingsmelding nr. 29 (2000–2001) om nye retningslinjer for finans- og pengepolitikken, fremmet av regjeringen Stoltenberg I, fremhevet at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntekter gir, burde brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen til norsk økonomi. Stortinget sluttet seg til dette og understreket at økningen i bruken av oljeinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan heve produktiviteten, og dermed vekstevnen i resten av økonomien. En enstemmig finanskomité pekte på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Regjeringen viderefører prioriteringen av disse områdene i budsjettet for 2016.

Skal vi opprettholde om lag den samme veksten i levestandard som vi har vent oss til gjennom de siste 40 årene, må produktiviteten vokse raskere enn i de senere årene. For å finansiere velferdsordningene på lang sikt må dessuten fellesskapets inntekter brukes fornuftig. Det krever målrettede reformer i offentlig forvaltning og resten av økonomien. Dette arbeidet er godt i gang, blant annet gjennom Produktivitetskommisjonens to rapporter. I kapittel 5 i denne meldingen gis en særskilt omtale av hvordan regjeringen følger opp rådene fra Produktivitetskommisjonen og OECD. På en rekke områder har regjeringen allerede gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre reformer som vil styrke vekstevnen i norsk økonomi. Både våre egne og andre lands erfaringer tyder på at det kan ta tid før reformer slår ut i økt produktivitet. Skattereform, kommunereform, regionreform av statlig sektor, samferdselsreform og digitalisering av offentlig sektor er eksempler på reformer som vil gi økt produktivitet i både privat og offentlig sektor over tid, og bidra til å redusere byråkrati og frigjøre ressurser for tjenesteproduksjon i offentlig sektor.

Arbeidsinnsatsen er viktig både for verdiskapingen i økonomien og for bærekraften i offentlige finanser. Vi har høy sysselsetting, men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav. Dermed er arbeidsinnsatsen per innbygger ikke høyere enn gjennomsnittet for EU-landene. Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andre land. Å redusere denne andelen er krevende, men viktig.

Fremover vil aldring av befolkningen gi markert høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Bare en mindre del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet. Pensjonsreformen er utformet for å gi langsiktige innsparinger og økt arbeidstilbud, men den er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil derfor bli nødvendig med nye tiltak for å sikre finansiering av de velferdsordningene som allerede er etablert.

Hovedtall i det reviderte budsjettet for 2016

Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2016 innebærer en bruk av oljeinntekter på 206 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det svarer til 2,8 pst. av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet anslås til 7,5 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2016. Det utgjør om lag 39 000 kroner per innbygger. Hver åttende krone som brukes over offentlige budsjetter, hentes nå fra pensjonsfondet. Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 3,5 pst. Den nominelle veksten anslås til 6,0 pst., klart høyere enn den nominelle veksten i fastlandsøkonomien.

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet brukes ofte som et enkelt mål for hvordan budsjettet virker på samlet etterspørsel etter varer og tjenester. Bruken av olje- og fondsinntekter anslås å øke reelt med 34 mrd. kroner fra 2015 til 2016. Målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er etterspørselsimpulsen fra statsbudsjettet 1,1 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge, mot 0,7 pst. i det budsjettet Stortinget vedtok i fjor høst. Drøyt en tredel av økningen i budsjettimpulsen skyldes økte engangsinntekter i 2015 som ikke er videreført til 2016, mens resten skyldes økte utgifter og reduserte inntekter i 2016, herunder økte utgifter til bosetting av flyktninger og de nye tiltakene regjeringen nå legger fram for å styrke sysselsetting på Sør- og Vestlandet.

Budsjettpolitikken og utviklingen i offentlige finanser er nærmere omtalt i avsnitt 3.1 i meldingen.

Kommunenes økonomi

Inntektsveksten i kommunesektoren ble betydelig høyere i 2015 enn anslått i fjor høst. Den viktigste årsaken til oppjusteringen skyldes at kommunesektorens skatteinntekter ble høyere enn lagt til grunn.

I forbindelse med revidert budsjett for 2016 økes overføringene til kommunesektoren med vel 3 mrd. kroner. Av dette er 2,5 mrd. kroner øremerkede tilskudd knyttet til flyktninger og asylsøkere. Som en del av regjeringens tiltakspakke for å motvirke økt ledighet foreslås 250 mill. kroner i form av et engangstilskudd til kommunalt vedlikehold på Sør- og Vestlandet. I tråd med etablert praksis holdes både tilskudd til flyktninger og engangstilskudd til vedlikehold utenom kommuneopplegget.

Nivået på både samlede og frie inntekter i 2016 anslås nå høyere enn lagt til grunn i fjor høst, men som følge av de høyere skatteinntektene i 2015 anslås inntektsveksten noe lavere enn i saldert budsjett. Realveksten anslås nå til 8,3 mrd. kroner for samlede inntekter og 3,4 mrd. kroner for frie inntekter.

I Kommuneproposisjonen 2017 varsler regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på mellom 3 1/4 og 4 mrd. kroner. Det legges opp til at de frie inntektene øker med mellom 3 3/4 og 4 mrd. kroner. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2017. Gitt en effektivisering i kommune-sektoren i denne størrelsesorden vil en vekst i frie inntekter på 3 3/4–4 mrd. kroner øke kommunesektorens handlingsrom med 1 3/4–2 mrd. kroner utover merkostnader til demografi og pensjon, samt satsing på rusfeltet.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.2 i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge fast gjennom året. Regjeringen foreslår derfor kun mindre endringer i skatte- og avgiftsreglene, se Prop. 121 LS (2015–2016) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Forslagene anslås å redusere statens inntekter med om lag 264 mill. kroner påløpt og 257 mill. kroner bokført i 2016.

Hoveddelen av provenytapet skyldes at flypassasjeravgiften blir innført på et senere tidspunkt enn tidligere forutsatt. ESA ga i brev 9. mars uttrykk for at fritaket for transitt- og transferflyginger kan utgjøre statsstøtte. På grunn av dette er iverksettelsen av avgiften utsatt til 1. juni 2016 slik at de nødvendige avklaringer kan gjøres med ESA. Utsettelsen gir et provenytap på om lag 250 mill. kroner påløpt og bokført i forhold til saldert budsjett.

Regjeringen fremmer forslag om fritak for merverdiavgift ved uttak av næringsmidler som leveres vederlagsfritt på veldedig grunnlag. Dette vil bidra til at mat kan gis bort i stedet for å kastes. Fritaket foreslås iverksatt fra 1. juli 2016.

Regjeringen følger også opp anmodningsvedtaket fra Stortinget om å innføre en overgangsordning med unntak for veibruksavgift på naturgass for naturgass brukt som supplement til biogass. Regjeringen foreslår dette utformet som en refusjonsordning. Refusjonen begrenses oppad til 30 pst. av total mengde omsatt gass i 2016. Andelen trappes lineært ned til 0 pst. i 2025. Ordningen notifiseres til ESA og kan ikke tre i kraft før godkjenning foreligger.

Fra 2016 er det innført en ny trinnskatt til erstatning for toppskatten. Dette kan gi noe økt skatt for en liten gruppe som fortsatt skattlegges etter skattebegrensningsregelen. For å unngå det foreslår regjeringen å la skattebegrensningen også gjelde for trinnskattens trinn 1 og 2, og ikke bare for skatt på alminnelig inntekt og trygdeavgift slik reglene er nå. Provenytapet anslås til 14 mill. kroner påløpt og 7 mill. kroner bokført i 2016.

Regjeringen foreslår enkelte endringer i den kommunale eiendomsskatten, blant annet å innføre adgang for kommunene til å frita fritidseiendom fra eiendomsskatt.

Regjeringen foreslår også at lån fra deltakerlignet selskap til personlig deltaker skattlegges som utbytte, slik reglene er for lån fra aksjeselskap til personlig aksjonær.

Formuesskatten kan være spesielt utfordrende i krevende tider når eiere må ta ut utbytte fra virksomheter som går med underskudd for å betale skatten. For selskap som ikke har god tilgang på kapital, kan dette skape likviditetsproblemer for virksomheten og gjøre det vanskeligere å opprettholde aktiviteten. For å forebygge slike problemer vil regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2017 komme tilbake med et forslag til en midlertidig og avgrenset ordning med utsatt formuesskatt for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd. Det tas sikte på at ordningen skal gjelde fra og med i år.

Endringene i skatte- og avgiftsopplegget herunder status for støtte til enøktiltak i private husholdninger og omtale av den generelle ordningen med merverdiavgiftskompensasjon i kommunesektoren, omtales nærmere i kapittel 4 i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet står sentralt i regjeringens økonomiske politikk. Sysselsettingspolitikken skal legge til rette for et fleksibelt arbeidsmarked, slik at flest mulig er i arbeid og får brukt sine evner, og slik at bedriftene får tak i den kompetansen de etterspør.

Som følge av et svakere arbeidsmarked er omfanget av arbeidsmarkedstiltak betydelig økt fra 2015 til 2016. Godt tilpassede tiltak kan styrke den enkeltes muligheter i arbeidsmarkedet og hindre passivitet. I saldert budsjett for 2016 er det lagt opp til henholdsvis 16 000 og 57 900 plasser for arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne. Regjeringen foreslår i denne meldingen at tiltakene for arbeidssøkere trappes opp med ytterligere 1 000 nye plasser for andre halvår i år. Nav har fleksibilitet til å vri tiltaksbruken mot geografiske områder med særlige behov for arbeidsrettet bistand. Det kan være hensiktsmessig dersom forskjellene i arbeidsmarkedet i ulike deler av landet vedvarer eller forsterker seg.

For å hjelpe bedrifter og arbeidstakere gjennom en midlertidig periode med bortfall av etterspørsel og mangel på oppdrag, foreslås det å utvide permitteringsperioden til 52 uker fra 1. juli. Det er godt i tråd med innspill fra partene i arbeidslivet. Samtidig må ikke ordningen svekke mobilitet og hindre nødvendige omstillinger. Økt arbeidsgiverbetaling i permitteringsordningen vil kunne dempe slike uheldige virkninger, og det foreslås å innføre en ny periode med lønnsplikt i 5 dager etter 30 uker med dagpenger, som etterfølges av en forlenget dagpengeperiode på 19 uker.

Regjeringen har nylig fremmet forslag til Stortinget om enkelte endringer i regelverket for dagpenger. Hensikten er å gjøre det lettere å kombinere dagpenger med utdanning og bedre mulighetene for å etablere egen næringsvirksomhet med dagpenger.

Gjennomføringen av lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Koordinerte oppgjør, der sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til å holde lønnsveksten innenfor rammer konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Myndighetene har ansvar for at lover og regler legger til rette for et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og av hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor. Lønnsoppgjør som er tilpasset den økonomiske situasjonen, vil bidra til å dempe utslagene i produksjon, sysselsetting og arbeidsledighet av lavere etterspørsel fra oljenæringen.

Svekkelsen av kronen og lavere lønnsvekst har gitt en klar bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen, men kostnadsnivået i Norge ligger fortsatt klart høyere enn hos våre handelspartnere. I Holden III-utvalget konkluderte partene med at lønnstakerne trolig må godta en vesentlig svakere utvikling i kjøpekraften i en situasjon med kraftig fall i oljeprisen og svak utvikling i verdensøkonomien. På bakgrunn av resultatene fra de gjennomførte oppgjørene så langt anslås årslønnsveksten til 2,4 pst. i år. Med en anslått vekst i konsumprisene på 2,8 pst. innebærer det negativ reallønnsvekst i samfunnet i 2016.

Etter at Holden III-utvalget la fram sin rapport i 2013 har to nye utviklingstrekk særlig betydning for den norske lønnsdannelsen, nemlig fallet i oljeprisen og tilstrømmingen av asylsøkere til Europa. Regjeringen har nylig oppnevnt et partssammensatt offentlig utvalg under ledelse av forsker Ådne Cappelen for å vurdere utfordringer for lønnsdannelsen i lys av disse nye utviklingstrekkene. Utvalget skal legge fram sin innstilling innen 20. september.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Klimapolitikken

På klimakonferansen i Paris i desember 2015 ble partene til klimakonvensjonen enig om en global klimaavtale for å styrke den globale innsatsen mot klimautfordringene. Avtalen har et langsiktig temperaturmål og et kollektivt utslippsmål. Paris-avtalen er den første klimaavtalen som etablerer juridisk bindende forpliktelser for alle parter. Det knytter seg likevel usikkerhet til hvordan Paris-avtalen vil virke. Blant annet opprettholder avtalen, på enkelte områder, skillet mellom industriland og utviklingsland. I tillegg er det partene selv som fastsetter sine bidrag. De foreløpige bidragene til utslippsreduksjoner landene har forpliktet seg til, er langt fra tilstrekkelige til å være på en bane i tråd med avtalens langsiktige temperaturmål. En viktig del av avtalen er derfor at partene må oppdatere eller fornye sine nasjonalt bestemte bidrag regelmessig. Fremover skal det være gjennomganger av partenes felles fremgang i retning av å oppfylle formålet med avtalen og å nå de kollektive målene for reduksjon av klimagassutslipp. Gjennomgangene er ment å styrke det internasjonale samarbeidet over tid. Økt innsats over tid er nødvendig dersom tilstrekkelig utslippsreduksjoner skal oppnås.

Norges har spilt inn at vi vil bidra til å oppfylle Paris-avtalen ved å redusere våre utslipp av klimagasser med minst 40 pst. i 2030 sammenliknet med 1990. Det er i tråd med anslagene fra FNs klimapanel for hva som kreves for å nå togradersmålet, og tilsvarer EUs forpliktelse. Norge er i dialog med EU om en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen.

Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.5 i meldingen.

Det vises til meldingen for nærmere redegjørelse.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett forsterker innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling. Disse medlemmer viser til at utviklingen i norsk økonomi er todelt. Tilbakeslaget i oljenæringen rammer særlig Sør- og Vestlandet, og disse medlemmer vil understreke betydningen av at regjeringen foreslår nye, målrettede tiltak for å bidra til flere jobber i særlig utsatte områder. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden. Regjeringen er opptatt av å sikre høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Disse medlemmer viser til at tilbakeslaget dempes av en kraftfull økonomisk politikk. Pengepolitikken er første forsvarslinje i møte med svakere konjunkturer. Renten er satt ned til et historisk lavt nivå, og kronen har svekket seg markert. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at en svakere krone hjelper eksportbedriftene, mens lav rente styrker mange husholdningers økonomi og gjør det billigere å skaffe kapital til bedrifter og nye prosjekter. Sammen med moderate lønnsoppgjør bidrar det til ny vekst i konkurranseutsatt næringsliv.

Disse medlemmer viser til at finanspolitikken bidrar til å støtte opp under sysselsetting, aktivitet og omstilling i norsk økonomi. Budsjettet for 2016 er blant de mest ekspansive så lenge handlingsregelen har ligget til grunn for finanspolitikken. Disse medlemmer understreker betydningen av at regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Samlet sett anslås bruken av oljepenger i 2016 til 206 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det er 10 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Bruken av oljepenger svarer til 2,8 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, uendret fra anslaget i nasjonalbudsjettet 2016. Disse medlemmer viser til at den økonomiske politikken regjeringen legger opp til, svarer godt på utfordringene som Norge står overfor. Disse medlemmer viser til at de økonomiske utsiktene er annerledes enn i de siste 10–15 årene, en periode preget av kraftig inntektsvekst fra petroleumssektoren, lav prisvekst på importerte varer, høy arbeidsinnvandring og sterk oppgang i etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft i fastlandsøkonomien. Disse medlemmer viser til at flere forhold kan tyde på at vi er på vei mot en ny normal for norsk økonomi og at veksten fremover vil bli lavere enn i perioden etter tusenårsskiftet. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av regjeringens politikk for å arbeide for gode rammebetingelser for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem, bedre infrastruktur og en kompetent arbeidsstyrke.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål at flest mulig skal ha en trygg jobb å gå til, og foreslår nå en rekke nye, målrettede tiltak for å støtte opp om sysselsettingen på Sør- og Vestlandet. Tiltakene er innrettet slik at de virker raskt og kommer i tillegg til tiltakspakken som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2016. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår blant annet økte midler til kommunalt vedlikehold, vedlikehold og investeringer i vei og bane, vedlikehold av sykehusbygg og satsing på grønn skipsfart. Disse medlemmer vil understreke betydningen av regjeringens økonomiske politikk med reduserte skatter og sterkere satsing på forskning, utdanning, infrastruktur for å legge til rette for omstilling og nye arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at dagens anbudssystem favoriserer store internasjonale selskaper og at norske aktører i økende grad opplever at anbud som legges ut, er så store og komplekse at de i praksis utestenges fra å konkurrere. Dette er uheldig både fordi konkurransen begrenses og fordi norsk næringsliv forbigås. Disse medlemmer mener på dette grunnlag at størrelsen på anbud fra det offentlige bør tilpasses slik at også nasjonale aktører får reell mulighet til å konkurrere. Disse medlemmer viser videre til at man tidligere har hatt gode erfaringer med å stille krav til materialvalg og byggeskikk og at dette har resultert i flotte symbolbygg i norsk byggeskikk og med norske materialer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi klare føringer om at valg av kriterier skal skje på en slik måte at norsk næringsliv er konkurransedyktig i anbudsprosesser.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at budsjettprioriteringene synliggjøres gjennom behandlingen av statsbudsjettet hver høst. Revidert budsjett skal være en revisjon av det budsjettet som ble vedtatt, hvor en tar høyde for oppdaterte anslag og kan justere for uforutsette hendelser som har oppstått etter at budsjettet ble vedtatt. Med Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen har revidert nasjonalbudsjett imidlertid blitt et verktøy for å fremme nye forslag som regjeringen ikke fant rom for å prioritere i den ordinære budsjettprosessen, til tross for rekordhøy oljepengebruk ved hver korsvei. Det kan tyde på manglende evne til å prioritere. Disse medlemmer mener likevel det er helt nødvendig å gjøre endringer når en ser hvor dårlig det vedtatte budsjettet fra i høst er tilpasset situasjonen i norsk økonomi.

Disse medlemmer mener regjeringens viktigste oppgave bør være å holde folk i arbeid. Det mislykkes dagens regjering med. Disse medlemmer uttrykte for et år siden bekymring over at arbeidsledigheten i Norge hadde passert 4 pst. for første gang på ti år og at regjeringen møtte utviklingen med passivitet. Siden den gang har ledigheten steget betydelig og nærmer seg 5 pst. 135 000 personer er arbeidsledige ifølge SSB. Det er det høyeste antallet som er målt i Norge siden SSB presenterte kvartalstall for første gang i 1972. Sysselsettingsandelen er fallende. Disse medlemmer er bekymret over at så mange som 72 000 unge under 30 år verken er i arbeid eller under utdanning. Tre av fire arbeidsledige har videregående skole som høyeste avsluttede utdanning, fire av ti har bare grunnskole. Etterslepet på kompetanse, særlig blant de yngste, er bekymringsverdig.

Disse medlemmer viser til at det nesten ikke skapes arbeidsplasser i privat sektor. Hele tre av fire jobber ble opprettet i statsforvaltningen. Med regjeringen Stoltenberg II ble om lag 72 pst. av arbeidsplassene skapt utenfor offentlig sektor. Tross lovnader fra dagens regjeringspartier om «krig mot byråkratiet», er det hittil i år hovedsakelig i byråkratiet det er sysselsettingsvekst.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen atter en gang går til Pensjonsfondet for å hente mer penger, som de gjorde i budsjettet for 2014, nysalderingen 2013, revidert nasjonalbudsjett 2014, budsjettet for 2015, nysalderingen for 2014 og budsjettet for 2016. I år som i fjor nedjusteres vekstanslaget for norsk økonomi fra nasjonalbudsjettet til revidert nasjonalbudsjett, mens den underliggende utgiftsveksten øker ut over anslaget i nasjonalbudsjettet. For 2016 er veksten i offentlig konsum tre ganger høyere enn veksten i BNP, Fastlands-Norge.

Disse medlemmer viser til at veksten i oljepengebruken med dagens regjering har vært større på tre år enn på de ti foregående. Regjeringen setter stadig ny fartsrekord i å gjøre Norge mer oljeavhengig. Mens oljepengebruken økte med om lag 6,5 mrd. kroner pr. år under regjeringen Stoltenberg II, øker den med 25–30 mrd. kroner per år med regjeringen Solberg. Thøgersen-utvalget, som regjeringen satte ned for å vurdere oljepengebruken, anbefaler et sted mellom 5–8 mrd. ekstra oljekroner hvert år, en budsjettimpuls på 0,2 pst. Mens gjennomsnittlig budsjettimpuls med regjeringen Stoltenberg II var 0,28 pst., er snittet med regjeringen Solberg 0,77 pst. Disse medlemmer merker seg at strukturelt budsjettunderskudd økte med 2,1 prosentenheter på åtte år under forrige regjering. Med dagens regjering har den økt med 2,4 prosentenheter på tre år. Disse medlemmer viser til at handlingsregelen og Thøgersen-utvalget åpner for å fravike fra normalen i tider med lavkonjunktur. Problemet oppstår når den langsiktige trenden for oljepengebruk blir for høy. Da får vi den ulempen at oljepengebruken vil stige raskt og deretter falle raskt. I normalåret 2014 var budsjettimpulsen 0,7 pst., altså langt over anbefalingen fra Thøgersen-utvalget. Det beskriver regjeringens sviktende kontroll over oljepengebruken allerede fra dag én.

Disse medlemmer viser til at Siv Jensen ble den første finansministeren til å ta penger ut av Pensjonsfondet. Det ligger an til å bli gjort uttak i størrelsesorden rundt 80 mrd. kroner i 2016. Disse medlemmer registrerer at sittende finansminister, hvis parti har vært en stor motstander av å sette penger på bok, er svært glad i å bruke pengene som kloke politikere før henne har gitt henne muligheten til. Disse medlemmer er forundret over hvor lite inntrykk utvalgsleder Thøgersens ord ser ut til å ha gjort på dagens regjering.

Disse medlemmer viser til at valget 2013 markerte et skille for offentlig pengebruk. Med unntak av finanskriseåret 2009 la regjeringen Stoltenberg aldri opp til større vekst i offentlig konsum enn veksten i økonomien. Med dagens regjering snudde det. I revidert nasjonalbudsjett 2016 framgår det at offentlig konsum øker ytterligere, til 3,0 pst., mens anslaget for veksten i økonomien ble nesten halvert, til 1,0 pst. Disse medlemmer viser til Høyres programformulering om å « sørge for at veksten i offentlig forbruk over tid ikke er større enn veksten i bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge (…)», og Fremskrittspartiets programformulering om at «Veksten i offentlig sektor må holdes lavere enn veksten i privat sektor». Underliggende utgiftsvekst med regjeringen Stoltenberg II var i gjennomsnitt 2,2 pst. pr. år, finanskriseåret 2009 inkludert. Underliggende utgiftsvekst med dagens regjering har i snitt vært 3 pst. per år.

Selv om det kan forsvares å bruke noe mer penger ved lavkonjunktur, mener disse medlemmer det er åpenbart at regjeringen har dårlig styring på økonomien. Disse medlemmer er bekymret for opprydningsarbeidet den framtidige regjeringen får etter dagens.

Disse medlemmer viser til at skattekuttene så langt summerer seg til 21,3 mrd. kroner, mens avgiftene er økt med om lag 3,2 mrd. kroner, og bompengeinnkrevingen for 2014–2016 summerer seg til 27,2 mrd. kroner. Mens «folk flest» har fått om lag en femmer om dagen i skattekutt, har landets rikeste fått 2 100 kroner hver i snitt per dag. Disse medlemmer konstaterer at mens regjeringen har levert på skatteløftene til landets rikeste, har folk flest fått smuler i skattekutt, økte avgifter og økte bompenger. I revidert budsjett blir det, etter et sirkus uten like, enighet på borgerlig side om å innføre en flypassasjeravgift. Fremskrittspartiet, som skal ha foreslått avgiften i budsjettforhandlingene i fjor, rykket nylig ut og krevde omkamp om sin egen avgift, men ble altså til slutt enige med seg selv. Disse medlemmer tviler på at Fremskrittspartiets vingling i saken har bidratt til å gjøre norsk næringsliv tryggere på regjeringens avgiftspolitikk, spesielt etter vinglingen rundt poseavgiften i fjor.

Disse medlemmer har hele tiden hevdet at regjeringen bruker for mye penger totalt, men for lite på å bekjempe ledigheten. Alle som har sett Luksusfellen på tv vet at det er mulig å bruke for mye penger, og samtidig bruke pengene feil. Når regjeringen knuser sparegrisen som skal betale våre barn og barnebarns pensjoner, da må vi stille spørsmålet: Hva brukes pengene til, og hva får vi igjen for det?

Disse medlemmer har gjentatte ganger bedt regjeringen om beregninger av hvor mange arbeidsplasser som skapes gjennom deres skattekuttpolitikk, uten å få svar. Når statsministeren eller finansministeren enten ikke ønsker, eller er ute av stand til å gi et svar på effektene av deres viktigste prioritering, må det lyse en varsellampe. Derfor henvendte Arbeiderpartiet seg til SSB og ba dem beregne virkningen av ulik innretning på finanspolitikken. SSBs ferske analyse viser at generelle skattekutt nesten ikke bidrar til å skape arbeidsplasser. For kostnaden av å generere én arbeidsplass gjennom skattekutt, kunne en fått 15 arbeidsplasser i privat sektor ved heller å prioritere offentlige investeringer, forteller rapporten. Effekten av regjeringens skattekutt er trolig enda lavere enn hva som framgår av rapporten, da den tar som utgangspunkt at skattekuttene «kommer brede grupper av befolkningen til gode». Det er særlig skattekutt for personer med lave inntekter og formuer som gir effekt, gjennom at de øker sitt konsum. Regjeringen har imidlertid målrettet skattekuttene mot dem med de høyeste inntektene og formuene, personer som i liten grad øker sitt konsum som følge av skattekutt.

Disse medlemmer mener tallene forteller en historie om en feilslått og utdatert politikk fra høyresiden. I tillegg til å være kostbare er skattekuttene svært effektive for økte forskjeller, og tilsvarende ineffektive hvis målet er å skape arbeidsplasser. I en periode hvor det, i motsetning til under forrige regjering, ikke skapes private jobber, kunne riktigere pengebruk bidratt til å holde ledigheten lav.

Til tross for manglende resultater, fastholder regjeringen at skattekuttene skal bidra til omstilling og vekst. Disse medlemmer mener vi lykkes langt bedre med omstilling om vi holder folk i arbeid. Da er 135 000 ledige et dårlig utgangpunkt. Det kan virke som at regjeringen mener den viktigste omstillingen skjer i Nav-køen, men høy ledighet er det dyreste og dårligste omstillingstiltaket som finnes. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har prioritert målrettede tiltak mot den økende ledigheten, blant annet gjennom en 75 pst. større tiltakspakke enn den regjeringen foreslo i budsjettet for 2016, samt fire mrd. kroner mer til kommunene, slik at de kan gjøre investeringer. Regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere stemte dessverre ned forslagene i Stortinget.

Disse medlemmer mener enigheten som ble inngått mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene, bekrefter at innsatsen mot den økte ledigheten var altfor svak i regjeringens opprinnelige forslag. Det er positivt at Kristelig Folkeparti og Venstre klarte å øke nivået på tiltak mot ledighet noe, men det er langt fra nok. Disse medlemmer konstaterer at regjeringens tiltakspakke etter revidert budsjett fortsatt er om lag to mrd. kroner lavere enn hva Arbeiderpartiet foreslo i behandlingen av statsbudsjettet for 2016.

Disse medlemmer støtter tiltakene som framgår av forliket, med unntak av omprioriteringene innenfor Utenriksdepartementets rammer, men foreslår langt kraftigere virkemidler for økt aktivitet, hjelp til dem som mister jobben, herunder kompetansehevende tiltak, og omstilling og nye arbeidsplasser. Tiltakene summerer seg til om lag 1,7 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i tillegg til 18,3 mrd. kroner under streken.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår å reversere flypassasjeravgiften, og erstatte den med miljøavgifter. Flypassasjeravgiften er langt mer effektiv for å kutte arbeidsplasser enn å kutte utslipp, den ble vedtatt uten kunnskap om konsekvenser og den vil bli stående som et stjerneeksempel på dårlig politisk håndverk. I tillegg til å reversere regjeringens aktivitetsdempende avgift, foreslår disse medlemmer om lag 900 mill. kroner ekstra til aktivitetsskapende tiltak, herunder en dobling av regjeringens satsing til kommunalt vedlikehold i sør- og vestlandsfylkene, en rekke samferdsels, bygg- og infrastrukturprosjekter og forsering av fergeanbud.

Disse medlemmer prioriterer videre over en halv mrd. kroner ekstra på kompetanseheving og tiltak for å få arbeidsledige tilbake i jobb, herunder 1 000 nye studieplasser, 300 fagskoleplasser, 2 000 tiltaksplasser og en omfattende kompetansepakke.

Norge opplever rekordhøy arbeidsledighet, og en stor andel av de ledige har et kompetansegap som må fylles for å kunne komme tilbake til arbeidslivet. Samtidig er det for få som gjennomfører videregående opplæring. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil prioritere en tetting av dette kompetansegapet i årene som kommer. 100 mill. kroner fordeles på følgende måte:

Kompetansepakke

1. Nye programmer for etter- og videreutdanning på høyskole- og universitetsnivå for å omstille folk fra oljesektoren til teknologer i sykehus og innen omsorgssektoren (20 mill. kroner).

Det er et stort behov for ingeniører i helsesektoren. Ved å hente ledig kapasitet fra petroleumssektoren kan Norge gjøres bedre rustet til å dekke viktige behov i sykehusene. Forslaget bygger på innspill fra NITO.

2. Tilpasset utdanningstilbud ingeniører (45 mill. kroner)

Mange oljeingeniører som nå har mistet jobben mangler formell kompetanse. De har jobbet lenge innen petroleumssektoren, men det er ikke nødvendigvis rett fram å begynne i andre bransjer. Disse medlemmer foreslår en ekstrabevilgning til universiteter og høyskoler på Sør- og Vestlandet, slik at vi kan få på plass et tilpasset utdanningstilbud, kombinert med dagpenger, slik at disse kan stille bedre rustet for jobb i andre bransjer.

3. Tiltak for økt gjennomføring av VGO i Nord-Norge (25 mill. kroner).

Det trengs en sterkere, mer målretta innsats for å skaffe nok læreplasser og øke gjennomføringa i VGO. Det å styrke økonomien til kommunene og fylkeskommunene er det viktigste Stortinget kan gjøre for å støtte opp om det arbeidet som gjøres i skolen hver dag. Regjeringens kutt i budsjettene til de nordnorske fylkeskommunene gjør arbeidet med skoleutvikling vanskeligere for fylkene.

Disse medlemmer ønsker å prøve ut nye tiltak med sikte på at de etter hvert kan bli nasjonale, og ønsker å starte med tiltak i de nordnorske fylkene, siden næringsstruktur og andre forhold gjør at blant annet rekruttering av lærebedrifter er særlig utfordrende her.

Flere lærlinger i statlige virksomheter. Staten må ta ansvar for å ta inn flere lærlinger. Arbeiderpartiet vil forsterke kravene og tiltakene i strategien for statlige lærlinger. Regjeringens strategi har etter ett år hatt liten effekt, og bortimot ingen effekt i de nordligste fylkene. For eksempel hadde staten kun fem lærlinger i Finnmark i 2015. En av årsakene er at regjeringen stiller krav om én lærling i statlige virksomheter med mer enn 100 ansatte. For Nord-Norge vil det innebære kun 12–15 lærlinger i statlige virksomheter totalt. Arbeiderpartiet mener regjeringen må gi en tydeligere bestilling til statlige virksomheter gjennom tildelingsbrev og oppdragsbrev. Samtlige statlige etater som har forutsetninger for det må opprette læreplasser, og større statlige etater må få krav om å ta inn flere læringer, basert på antall ansatte og hvilke yrkesgrupper som finnes i virksomheten. I store statlige virksomheter bør det vurderes å opprette en egen stilling for å styrke arbeidet med lærlingordningen.

Praksistilskudd. Elever kan få økt motivasjon til å fullføre dersom de møter praksis tidligere i videregående opplæring. Disse medlemmer foreslår å innføre et økonomisk tilskudd til bedrifter som tar inn elever i tidlig praksis som del av vekslingsmodellen. Dette kan også lette arbeidet med å rekruttere flere lærebedrifter, fordi flere bedrifter vil dele på oppgaven med å ha elever i opplæring i bedrift. Tilskuddet innføres som en prøveordning i de tre nordligste fylkene for å høste erfaringer med modellen.

Motvirke framtidig lærermangel. Anslag fra SSB tilsier at det vil kunne mangle 38 000 lærere i Norge i 2025. Lærermangelen vil være mest presserende i de nordlige fylkene. Disse medlemmer vil stimulere til at flere begynner lærerkarrieren i nord, gjennom å ettergi 50 000 kroner i studielån for lærerstudenter som etter utdanning tar jobb i Nord-Norge. Dette gjennomføres som et prøveprosjekt for å høste erfaringer, og kunne vurdere om modellen kan overføres til resten av landet. Tiltaket kan også rettes mot rekruttering av yrkesfaglærere. Disse medlemmer forventer at regjeringen sørger for at dette innrettes slik at det er i tråd med gjeldende EØS-regelverk.

Bedre tilbud av samiske læremidler. Det er i dag stor mangel på samiskspråklige læremidler, både trykte og digitale. Dette medfører et stort ekstraarbeid for lærerne, og bidrar til økte forskjeller i skolen. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til samiske læremidler med 10 mill. kroner.

Økt gjennomføring må lønne seg. Det er et mål for både staten og fylkeskommunene å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Likevel vil fylkene kunne oppleve at kostnadene øker når flere elever fullfører. Dette stimulerer ikke til økt innsats for gjennomføring. Statens finansiering av fylkeskommunene må derfor innrettes annerledes. Disse medlemmer foreslår at regjeringen gjennomgår finansieringssystemet slik at det gir økonomiske insentiver til fylkeskommuner og skoler til å øke gjennomføringen i videregående opplæring.

4. Kompetansekartlegging flyktninger (8 mill. kroner).

En del av flyktningene som kommer til Norge mangler helt eller delvis dokumentasjon for sin utdanning. Det kan være personer som kommer fra land der det ikke er mulig å få pålitelig verifikasjon av dokumentasjonen, eller som måtte flykte uten mulighet til å ta med nødvendig dokumentasjon på utdanningsnivå og ferdigheter. Rask godkjenning av utenlandsk utdanning er et viktig tiltak for å få flyktninger raskt i arbeid og kunne ta i bruk den kompetansen de besitter. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til NOKUT for å styrke deres saksbehandlingskapasitet for godkjenning av utenlandsk utdanning og arbeid med veiledning til nyankomne flyktninger.

5. Realkompetansevurdering Nav (2 mill. kroner)

Mange av de nye ledige mangler fullført utdanning, eller har lang arbeidserfaring innen sitt felt, men ikke dokumentasjon. Disse har behov for en god kompetansevurdering for å kunne dokumentere faktisk kompetanse etter mange år i arbeidslivet, og kapasiteten til å gjennomføre slike vurderinger er lavere enn behovet tilsier.

Disse medlemmer foreslår om lag 300 mill. kroner til tiltak for å skape nye jobber, herunder styrking av miljøteknologiordningen, opprettelsen av et akseleratorprogram, RUP-midler, en egen havsatsing og omstillingsmidler til Sør-Varanger.

Disse medlemmer foreslår å øke lånerammene til Husbanken med 7 mrd. kroner og å tilby 11 mrd. kroner i rentefrie lån til kommunene gjennom å utvide investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner til rehabilitering, tilrettelegging og nybygging av skole- og svømmeanlegg med 10 mrd. kroner, og å utvide investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for kommuner til istandsetting av kirkebygg med 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at følgende tabell synliggjør tiltak ut over forliket, med differanse til regjeringens forslag:

Kap.

Post

Beskrivelse

Differanse til regjeringens forslag (mill. kroner)

Økte utgifter

Aktivitetsskapende tiltak

430

45

Prosjektering fengsel Froland

10

572

60

Forsering av fergeanbud

50

315

73 (ny)

Støtte til idrettsanlegg

50

260

50

Bygg UH-sektoren

100

1380

71

Bredbånd

55

328

70

Museumsformål

20

225

65

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg

45,9

342

60

Rentekompensasjon kirkebygg

5,6

576

60

Engangstilskudd til kommunalt vedlikehold i sør- og vestlandsfylkene

250

1320

30

Riksveiinvesteringer (gang, sykkelvei, vedlikehold)

75

572

60

Fylkesveier

134

1360

30

Kystverket, nyanlegg og større vedlikehold

100

895,5

Hjelp til dem som mister jobben/kompetanse

226

22

EVU yrkesfaglærere

20

226

22

Hospitering yrkesfag

10

634

77

250 nye VTA-plasser

20

640

1

Arbeidstilsynet

10

640

21

Regionale verneombud

2,5

649

21

Treparts bransjeprogram

2,5

605

1

Senter mot arbeidslivskriminalitet

3

642

1

Petroleumstilsynet

2,5

5501

70

Skattefrihet for sluttvederlag

24

576

60

Fagskoleplasser, 300 nye

12,57

634

76

2000 nye tiltaksplasser

145

Flere

Flere

Kompetansepakke

100

634

76

Nav Ung Vestlandet

20

2541

70

Forbedret permitteringsregelverk

105

260

50/70

1000 nye studieplasser

39,53

2410

50/72

Lånekassen, stipend og rentestøtte (nye plasser)

16,5

533,1

Omstilling/nye arbeidsplasser

551

60

RUP-midler

100

920

50

Havsatsing

15

920

50

Transfer It

20

900

21

Akseleratorprogrammet

45

900

79

Sørlandslabben (MIL)

10

2426

70

Toppindustrisenter

5

551

60

Omstillingsmidler Sør-Varanger

10

2421

76

Miljøteknologiordningen

100

305

Annet

571

60

Gratis kjernetid

15

315

80

Frivilligheten – integrering

10

410

1

Tinghus Drammen

10

5561

70

Reversere flypassasjeravgift

785

820

Bevilgninger under streken

Verbal

Rentefrie lån

11000

2424

90 - ny

Akseleratorprogram

300

2412

90

Økte lånerammer Husbanken

7000

2410

90

Økte utlån som følge av nye studieplasser

29,85

Sum

18 329,85

Inndekninger

5538

71

50 øre økning i veibruksavgift på diesel

660

5536

71

10 pst. økning i NOX-komponenten i engangsavgiften

34,5

5526

70

Reversere taxfree-endring

30

5531

70

3 pst. økning i tobakksavgiftene

77,5

5526

70

3 pst. økning i alkoholavgiftene

107,5

5548

70

5 pst. økning i avgift på HFK/PFK

10

5542

70

5 pst. økning i grunnavgift på mineralolje

39,5

5543

70

5 pst. økning i CO2-avgift på mineralske produkter

140

5556

70

Gå imot redusert avgift på saft

10

5538

71

Oppheve avgiftsfritak for diesel til båtmotor

14

5526

70

Redusert avgift, øl fra mikrobryggerier

-1,5

5521

70

Redusere merverdiavgift-fritak netthandel til 200 kroner

200

920

50

Omdisp FORNY2020

50

2421

77

Omdisp pre-såkornfond

50

2421

50

Omdisp innovasjonslån

14

915

1

Regelrådet

5,1

1150

77

Pelsdyrsubsidier

7

540

25

Medfinansiering lønnsomme ikt-prosjekter

37,5

531

45

Kongelige eiendommer

5

605

1

Nav – ny vurdering etter 6 mnd. sykemelding

7,25

320

85

Gaveforsterkningsordningen

22,5

3642

3

Avgift Petroleumstilsynet

2,5

226

22

Omdisp EVU

30

5611

85

Utbytte NSB

479

20/21

1

Statlig konsulentbruk

200

2309

1

Ymse

151

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at dette er en budsjettrevisjon og at opplegget som presenteres under, ikke gjenspeiler Senterpartiets politiske prioriteringer på alle områder. Dette medlem har valgt å prioritere enkelte områder der det er særlig påkrevd med en kursendring sammenlignet med regjeringens forslag. Senterpartiet har særlig valgt å fokusere på tiltak mot arbeidsledighet og tiltak for vekst i distriktene.

Dette medlem viser til at Norge nå opplever en sysselsettingskrise. Krisen er asymmetrisk ved at økonomi og sysselsetting viser vekst i noen deler av landet samtidig som andre deler opplever sterk tilbakegang. Dette stiller krav til målrettede finanspolitiske tiltak siden asymmetrien gjør generelle tiltak og pengepolitiske virkemidler mindre egnet. Samtidig reduserer den betydelige nedgangen i statens petroleumsinntekter det finanspolitiske handlingsrommet betraktelig. Det er ingen tvil om at dette er en krevende situasjon, og det er nødvendig med tydelige prioriteringer og målrettede tiltak fra politisk hold. Dessverre er slike prioriteringer vanskelig å spore både i inneværende budsjett og i revidert nasjonalbudsjett, som begge bærer preg av at man fortsetter å øke oljepengebruken i raskt tempo og samtidig unnlater å gjennomføre mange av de tiltakene man faktisk vet motvirker arbeidsledighet. I stedet bruker man oljepenger på generelle og lite målrettede skattelettelser med tilnærmet ingen sysselsettingseffekt. Dette medlem mener at økt oljepengebruk kan være fornuftig som del av en målrettet midlertidig motkonjunkturpolitikk, men når oljepengene hovedsakelig benyttes til å finansiere permanente skattelettelser, vil man raskt kunne befinne seg i en situasjon med permanente store oljekorrigerte underskudd på statsbudsjettet, noe som på lengre sikt vil tære betydelig på oljefondet og nasjonalformuen. I tillegg savner Senterpartiet større satsing på målrettede tiltak for økt sysselsetting og tiltak som kan understøtte den omstillingen som nå er nødvendig i norsk økonomi. Nye anbudsregler som sikrer at norske bedrifter kan konkurrere med store utenlandske aktører, reduserte bompengesatser for større kjøretøy, økte regionale forsknings- og utviklingsmidler, SMB-rabatt i kapitaldekningskravene, bedre avskrivningsordninger og en betydelig styrking av Skattefunn-ordningen er alle tiltak som burde vært gjennomført. Dette medlem ønsker også å påpeke at målrettede finanspolitiske tiltak i noen grad kan gjøre behovet for pengepolitiske virkemidler mindre nødvendig. Man vil da i større grad kunne unngå de negative konsekvensene av svært lav rente, som for eksempel høy boligprisvekst og svekking av pensjoner.

Dette medlem vil ellers påpeke det faktum at Norges mulighet til å føre en uavhengig pengepolitikk og det at vi har en egen valuta i stor grad har bidratt til å dempe de negative konsekvenser oljeprisfallet ellers ville ha hatt på norsk økonomi. Det er paradoksalt at regjeringen og flere andre politiske partier gjennom andre tiltak nå ønsker å svekke den uavhengigheten som har tjent oss så godt.

Dette medlem viser til at regjeringen siden sin tiltredelse har drevet en politikk som i hovedsak har hatt to konsekvenser: sentralisering og skattekutt med svært skeiv fordelingsvirkning. Dersom skattelettelser skal gis for å stimulere økonomien, bør de i størst mulig grad tilfalle lavinntektsgrupper. På denne bakgrunn viser dette medlem til at det i denne budsjettrevisjonen er behov for å motvirke sentralisering og rette opp skeivfordeling som følger av økt arbeidsledighet. Senterpartiet har i denne budsjettrevisjonen derfor valgt å prioritere tiltak som hører inn under to kategorier: tiltak mot arbeidsledighet og tiltak for å styrke distriktene. Dette medlem vil understreke at til tross for at det er Sør- og Vestlandet som har vært hardest rammet av den økende arbeidsledigheten den siste tiden, har enkelte kommuner spredt over hele landet problemer med høy arbeidsledighet. Senterpartiet har valgt å prioritere tiltak som kommer alle disse kommunene til gode. Dette gjør vi blant annet gjennom å sette av til sammen over 2,5 mrd. kroner i en tiltakspakke mot arbeidsledighet som kommer i tillegg til regjeringens opprinnelige pakke og økningen av denne i forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Blant annet foreslår Senterpartiet å ikke innføre flypassasjeravgiften ettersom dette er en avgift med diskutabel miljøvirkning og som vil resultere i tap av et stort antall arbeidsplasser. Et annet tiltak for å motvirke ledighet som prioriteres i denne budsjettrevisjonen, er samferdselsinvesteringer på over 700 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at regjeringen gjennom hele sin regjeringstid har drevet en systematisk og målrettet flytting av arbeidsplasser, ressurser og makt fra distriktene til sentrale strøk. Det er derfor etter dette medlems syn nødvendig å motvirke regjeringens politikk med en tiltakspakke for distriktene som beløper seg på drøyt 1,3 mrd. kroner. Senterpartiet har i denne tiltakspakken blant annet prioritert økte midler til politidistriktene, oppstartsbevilgninger på flere riksveiprosjekter, skredsikring av riks- og fylkesveier, bredbåndsutbygging i distriktene og opprusting av fylkesveier.

Et mer produktivt næringsliv

Dette medlem har merket seg regjeringens omtale av produktivitetskommisjonens arbeid. Dette medlem vil understreke at det er viktig å fokusere på å øke produktiviteten og allsidigheten i norsk økonomi i en periode der vi opplever nedgangstider i petroleumssektoren. Beskrivelsen i rapporten og forslag til tiltak er imidlertid gjennomsyret av regjeringens ideologiske tro på sentralisering, liberalisering og stordrift, og flere av tiltakene som foreslås vil ramme norske arbeidsplasser.

Dette medlem viser videre til omtalen av et mer produktivt næringsliv, der det tas til orde for mer konkurranse mellom offentlige og private tjenestetilbydere. Dette medlem vil påpeke at det offentlige ivaretar en rekke oppgaver i Norge som sikrer grunnleggende velferdsgoder, likebehandling og rettssikkerhet. Dette medlem understreker at målet med offentlige tjenestetilbud til syvende og sist er å skape gode liv for innbyggerne. I meldingen vises det til at produktivitetskommisjonen mener at utskilling av økonomisk aktivitet i egne selskaper som kan gå konkurs, fremstår som den mest hensiktsmessige løsningen for offentlige aktører. Dette medlem er sterkt uenig i dette. En slik løsning vil føre til dårligere vilkår for arbeidstakere og mer usikkerhet for offentlige investeringer.

Dette medlem viser videre til at regjeringen ønsker å utrede hva som hindrer nyetablering i dagligvaremarkedet. Dette medlem er positiv til en slik utredning og mener at maktkonsentrasjonen i dagligvaremarkedet over tid har vært for stor. Dette medlem er imidlertid uenig i at en slik utredning skal bygge på premisset om at importvernet skal svekkes. Dette medlem vil vise til at stortingsflertallet avviste regjeringens forsøk på å svekke tollvernet gjennom reversering av den såkalte «ostetollen». Dette medlem vil videre vise til at det ikke er manglende import som hindrer nyetableringer i dagligvarebransjen. Dette medlem vil i den forbindelse vise til at Norges import av mat fra EU har økt betraktelig i løpet av de senere årene, uten at dette har gitt seg utslag i flere nyetableringer i matvarebransjen.

Regjeringen skriver videre i sin omtale at den «vektlegger at reguleringer ikke skal virke konkurransebegrensende». Dette medlem vil påpeke at det finnes svært mange samfunnshensyn som ivaretas i form av reguleringer, for eksempel hensyn til liv og helse, trygge arbeidsplasser, behovet for å opprettholde arbeidsplasser i Norge og miljøhensyn. Dette medlem vil påpeke at noe av formålet med reguleringer i mange sammenhenger nettopp vil være at andre hensyn enn konkurranse skal ha forrang.

Dette medlem viser til at regjeringen, som et tiltak for å forenkle næringslivets kontakt med myndighetene, ønsker å oppheve serveringsloven. Dette medlem viser til at serveringsloven er ment å virke som et etableringshinder for å unngå uønskede aktører, som kriminelle og useriøse aktører. Dette medlem mener regjeringens forslag om å oppheve loven ikke er godt nok beskrevet i meldingen og mener at det er behov for å gå nøye gjennom hvilke konsekvenser en oppheving av loven kan få.

Utdanning og forskning

Dette medlem har merket seg Produktivitetskommisjonens omtale av utdanningssystemet i Norge og den analysen som framkommer i kommisjonens rapport. Dette medlem deler kommisjonens kritikk når det gjelder enkelte forhold, men er uenig i flere av kommisjonens konklusjonspunkter og mener disse til dels er motstridende.

Dette medlem reagerer på at kommisjonen mener at «terskelen for å komme inn i høyere utdanning bør heves» og stiller seg spørrende til hva som er intensjonen med dette forslaget. Dette medlem deler produktivitetskommisjonens ønske om høyere gjennomføringsgrad i høyere utdanning, men vil understreke at det ikke kan være noe mål å øke den relative gjennomføringsgraden dersom dette innebærer at antallet studenter skal reduseres. Snarere må gjennomføringsgraden økes gjennom bedre tilrettelegging, tettere kontakt mellom studenter og akademisk ansatte og en reell mulighet til å være heltidsstudent.

Dette medlem mener videre at det er inkonsekvent når kommisjonen på den ene siden poengterer at kunnskap skal bygge fremtidens samfunn og på den andre siden mene at færre skal ta del i høyere utdanning ved å argumentere for å heve inntakskravene til studier. Senterpartiet deler kommisjonens oppfatning av at kvaliteten i utdanningene generelt må heves, men mener dette må skje gjennom å bedre den faglige oppfølgingen og veiledningen av studentene, samt gi studenter økonomisk mulighet til å studere på heltid.

Dette medlem mener kommisjonen også bygger på en endimensjonal analyse i sin kritikk av forskningskvaliteten og institusjonene. Norge har allerede flere fremtredende forskningsmiljøer, bl.a. ved Universitetet i Oslo og NTNU, som alle hevder seg internasjonalt. Flere institusjoner har også potensial til å få fram flere forskningsmiljøer i verdensklasse. Samtidig kan ikke forskningspolitikken ensidig forfølge slike ambisjoner, men må oppfylle sitt samfunnsoppdrag, der profesjonsutdanninger som lærerutdanning og sykepleie er av stor betydning, og som ikke nødvendigvis trenger å være verdensledende på forskning. Dette medlem mener det er positivt at institusjoner og forskningsmiljøer streber etter å bli enda bedre og hevde seg sterkere internasjonalt, men dette må ikke gå på bekostning av det samlede samfunnsoppdraget til universitets- og høgskolesektoren. Dette medlem mener at satsingen i de senere års budsjetter allerede har fått en klar slagside i retning av eliteforskning, på bekostning av praksisnær forskning som blant annet foregår ved landets høgskoler. Dette medlem viser i den forbindelse til at fordelingen av stipendiatstillinger gjøres på bakgrunn av institusjonskategori og ikke ut fra samfunnets behov som sådan. Institusjonskategori har ingen betydning for hvorvidt institusjonene som blir tildelt stillingene, kan levere den kunnskapen samfunnet trenger. Dette medlem er bekymret dersom den videre oppfølgingen av langtidsplanen for forskning viderefører dette ved ensidig å sette inn økte ressurser på elitenivå.

Dette medlem vil gjenta Senterpartiets kritikk av langtidsplanen for forskning, som dette medlem mener mangler den nødvendige konkretisering av hvordan økte ressurser skal innrettes. Dette gjelder blant annet konkretisering av hva som er riktig og nok kompetanse, en dimensjoneringsplan, prioritering av byggeprosjektene i hele perioden, avstemming av valg av byggeprosjekter ut i fra utdanningsbehov, forskningspolitiske satsingsområder og en rekrutteringsplan for forskningskompetanse. Dette medlem mener konsekvensen av dette er at langtidsplanen ikke vil fungere som en helhetlig plan, der de ulike innsatsfaktorene og kapasitetselementene kobles sammen og forsterker hverandre gjensidig.

Arbeidsmarkedet

Dette medlem viser til regjeringens omtale av arbeidsmarkedet der regjeringen skriver at «når vi skal omstille oss fra en økonomi med stor vekt på naturressurser til en økonomi som i enda sterkere grad er basert på kunnskap, må arbeidskraften ha tilstrekkelig og relevant kompetanse». Dette medlem vil i denne forbindelse påpeke at det ikke er noen motsetning mellom en økonomi som er bygget på utnyttelse av naturressurser og at arbeidskraften har tilstrekkelig og relevant kompetanse. Norges økonomi har til alle tider vært bygget på utnyttelse av ulike naturressurser. Nettopp fordi vi har klart å kombinere dette med en godt utdannet befolkning med høy kompetanse har vi i løpet av nyere tid blitt et av verdens mest velstående land. Det er derfor ingen grunn til å unngå satsing hverken på utdanning eller på utvinning av naturressurser.

Effektivisering av offentlig sektor

Dette medlem viser til at antallet offentlig ansatte har vokst de siste tjue årene. En del av denne veksten skyldes at samfunnet er blitt mer komplekst og at det er flere arbeidsoppgaver som skal løses enn for tjue år siden. Dette medlem har likevel merket seg at veksten i antall ansatte i departementer og direktorater har skutt fart under den sittende regjeringen. Siden regjeringens tiltredelse er det blitt ansatt mer enn 1 500 nye byråkrater i departementer og direktorater. Dette medlem finner det betimelig å minne om at Fremskrittspartiets leder Siv Jensen så seint som i juni 2013 påpekte om regjeringen Stoltenberg II: «Under Jens’ regime er det blitt fire nye byråkrater per dag. Det er å bruke de store pengene feil» og at Fremskrittspartiets Anders Anundsen senere skrev en kronikk med tittelen «Til krig mot byråkratiet» der han blant fremholdt at «Fremskrittspartiet er bekymret for at en stadig økende andel av Norges yrkesaktive er ansatt i offentlig administrasjon». Til tross for dette, og til tross for at regjeringen har innført en såkalt avbyråkratiseringsreform, har antallet byråkrater i Norge økt raskere enn noen gang under den sittende regjeringen. Dette medlem er særlig bekymret for at veksten i antall byråkrater skjer mens de tjenesteytende delene av offentlig sektor, som for eksempel lensmannskontorer, Nav-kontorer og skattekontorer, sentraliseres og svekkes.

Dette medlem mener at dette gir toppstyrte offentlige tjenester som ikke i like stor grad er i stand til å bistå innbyggerne med det de etterspør bistand til. Faren er til stede for at det oppstår stordriftsulemper i de nye, store sammenslåtte enhetene som regjeringen skaper i offentlig sektor. De som skal yte tjenestene, blir færre, de som skal administrere dem, blir flere, og de som skal benytte seg av dem, opplever at tjenestene blir dårligere og mindre tilgjengelige. Regjeringens mål for offentlig sektor ser ut til å være å skape store enheter med hovedsete i store byer og at dette på sikt skal skape billigere tjenester. Ettersom de virkelig store kostnadsdriverne innenfor offentlig tjenesteyting er lønn til ansatte, vil det mest kostnadseffektive tiltaket være å redusere antall ansatte.

Dette medlem ønsker tjenester nær folk. Dette medlem ser med bekymring på regjeringens administrasjon av offentlig sektor og er bekymret for hvilken samfunnsutvikling dette vil legge til rette for på sikt.

Dette medlem har merket seg regjeringens omtale av offentlige innkjøp der produktivitetskommisjonen har tatt til orde for forenklinger i lov om offentlige anskaffelser. I meldingen står det:

Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for om lag 450 mrd. kroner årlig. Dette medlem vil advare mot en utvikling der det offentlige skal la EØS-regelverk og hensynet til konkurranse være de eneste styringsverktøyene for slike innkjøp. Dette medlem viser til at det finnes en rekke samfunnshensyn som er like viktige som eller viktigere enn konkurranse, for eksempel hensynet til liv og helse, arbeidstakeres rettigheter, hensynet til norske arbeidsplasser og distriktshensyn. Dette medlem motsetter seg derfor at det offentlige skal frata seg selv muligheten til å prioritere disse hensynene foran konkurranse.

Dette medlem mener dessuten det er grunn til å stille spørsmålstegn ved hvorvidt dagens anskaffelsregelverk med utstrakt bruk av omfattende, kompliserte og dyre anbudsprosesser for hele EU/EØS-området er egnet til å nå lovens formål om en effektiv ressursbruk.

Urbanisering, regioner og kommunereform

Dette medlem viser til regjeringens mål om å skape færre og større kommuner i Norge. Regjeringen skriver at «større frihet til å utføre oppgavene i samsvar med lokale forhold og vilkår vil bedre forutsetningen for effektiv drift, og større kommuner vil gi økt rom for slik delegering». Dette medlem viser til Meld. St. 14 (2015–2016) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner der regjeringen redegjorde for hvilke nye oppgaver større kommuner kunne få. Dersom generalistkommuneprinsippet skal legges til grunn – og det har både regjeringen og flertallet i Stortinget slått fast at det skal – vil svært få nye oppgaver av betydning kunne overføres til nye og større kommuner. Regjeringen står derfor igjen med en reform der målet (oppgaveoverføring) er borte og middelet (kommunesammenslåing) er blitt et mål i seg selv. Kommunereformen er nå inne i en fase der det avholdes lokale folkeavstemninger. Hittil har det vært flertall mot sammenslåing i et flertall av kommunene som har avholdt folkeavstemning. Dersom sammenslåinger skal være frivillige, betyr dette at det vil bli svært få sammenslåinger ettersom en frivillig sammenslåing krever ja fra begge eller alle kommunene som skal inngå. Dette medlem mener at mangelen på substansielle oppgaver som kan overføres til kommunene i tråd med generalistprinsippet, og den utbredte folkelige motstanden mot reformen, må være tydelige signaler på at det ikke kan tas i bruk tvang for å slå sammen kommuner som resultat av denne reformen. Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets merknader i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen 2016.

Dette medlem viser til omtalen av OECDs anbefaling om å øke den regionale differensieringen av arbeidsgiveravgiften. Dette medlem er enig i intensjonen om å innrette lavere arbeidsgiveravgift mot områder der det er størst behov, men vil påpeke at dette ikke må brukes til å svekke ordningens betydning for andre områder som også har betydelige utfordringer. Den differensierte arbeidsgiveravgiften har over lang tid vært en av de aller viktigste distriktspolitiske virkemidlene våre. Den sittende regjeringen har i løpet av sin regjeringstid systematisk og målrettet svekket det offentlige tjenestetilbudet i distriktene. Dette medlem kan ikke gå med på en svekkelse av et viktig distriktspolitisk virkemiddel, spesielt med den sittende regjeringens politikk som bakteppe.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener kampen mot økonomisk ulikhet, kampen mot arbeidsløshet, og kampen for en velfungerende integrering er de tre sakene som krever mest oppmerksomhet i årets reviderte budsjett. Mange mennesker skal integreres i det norske samfunnet og gis muligheten til å skaffe seg nødvendig utdanning, godt arbeid, og muligheten til å leve gode liv som en del av det norske fellesskapet. Det krever investeringer nå, som vil gi gevinst i framtida. Dette medlem vil samtidig minne om at en vellykket integrering er spesielt viktig i ei tid der økende økonomisk og sosial usikkerhet gjør seg gjeldende etter hvert som arbeidsløsheten øker. Bak oss ligger mange tapte muligheter til å skaffe mange innen olje-, gass- og leverandørindustriene nye oppdrag som i tillegg kan bidra til den mer langsiktige, grønne omstillingen av Norge. Lenge slo et flertall på Stortinget skråsikkert fast at det ikke var behov for særskilte tiltak mot arbeidsløshet, og at det ikke var behov for bedre permitteringsordninger for utsatte arbeidere i utsatte industrier.

Dette medlem vil i denne sammenhengen sitere Olav Duun, som har skrevet:

Dette medlem mener tvilen med fordel kunne funnet regjeringspartiene på et tidligere stadium. Når det er sagt, vil dette medlem rose enhver forandring til det bedre. Etter lenge å ha argumentert mot å «låse kompetansen inne», og andre nøye utarbeidede argumenter mot å handle konkret mot arbeidsløsheten, har regjeringen sakte men sikkert fulgt oppfordringen fra fagbevegelsen og den politiske venstresiden. Dette medlem mener den foreslåtte tiltakspakken mot arbeidsløshet er for liten, men at den i det minste er et steg i riktig retning sammenliknet med tidligere budsjetter. Dette medlem vil, med Duuns ord, rose den tvilen som tydeligvis har brakt regjeringen fra selverklært handlingslammelse til antydninger til handling, og håper tvilen gjør seg gjeldende i enda større stunder i nær framtid, slik at også større tiltak mot arbeidsløshet kommer til gode for dem som mangler arbeid, og ikke får bidratt til produksjon, verdiskapning og velferd. Arbeidsløshet er et sløseri med samfunnets ressurser, og alvorlig og ofte tragisk for dem som rammes. Dette medlem mener større innsats må til.

Dette medlem vil vise til sine merknader i Innst. 360 S (2014–2015):

Dette medlem mener det siste årets utvikling dessverre viser at disse advarslene stemte, og at mange flere sannsynligvis kunne vært i arbeid i dag om regjeringen gikk med på å handle på et tidligere tidspunkt. Dette medlem mener en arbeidsløshetskrise som den nåværende er et riktig tidspunkt for å gjenreise en mer aktiv nærings- og industripolitikk, med sikte på å skaffe oppdrag i dag for industrien ved bruk av de virkemidlene som er tilgjengelig for staten ikke bare som regulator og innkjøper, men også som eier, og at en samtidig må bruke de mulighetene og den kompetansen som finnes i de industriene som nå er rammet, til å utvikle fremtidens industrioppdrag og eksportmuligheter. Dette medlem mener utdanning er en viktig del av den langsiktige løsningen på de økonomiske utfordringene Norge står overfor, og prioriterer derfor ungdom og utdanning høyt.

Dette medlem vil peke på at en tilbakelent holdning og tro på skattekuttenes helende effekt på lavkonjunktur i olje- og leverandørindustrien åpenbart ikke har vært til hjelp for alle dem som trenger arbeid. Dette medlem foreslår derfor et alternativt revidert budsjett som prioriterer arbeid, integrering, utdanning og ikke minst grønn omstilling.

Kap.

Post

Formål

Beløp i mill. kroner

Utgifter

Integreringstiltak

841

75

Økt støtte til overgangsboliger for folk som bryter ut av sosialt kontrollerende miljøer

20,00

440

60

Øke tilskuddsordning til kommunene for lokalt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme

5,00

440

1

Doble bevilgningen til forebyggingskontakter i lokale politidistrikt

6,80

490

60

Barnehage for alle barn som har vært lenger enn to måneder i asylmottak

106,00

497

70

Reversering språkopplæringskutt i asylmottak

68,00

497

70

Opplæring kultur og samfunn i tillegg til språkopplæringen, ikke på bekostning av

45,00

490

1

Kutt i saksbehandlings- og ventetid asylsøknad og familiegjenforening

10,00

854

85

Refundere kommunene for 100 pst. av barnevernskostnadene for enslige mindreårige asylsøkere

110,00

571

60

Øremerket til skolehelsetjenesten

100,00

495

1

Doble antall minoritetsrådgivere i skolen

18,80

496

71

Tilskudd til JustUnity

1,00

496

71

Tilskudd til Refugees Welcome to Norway

1,00

496

62

Videreføre gratis kjernetid i barnehagen i Groruddalen og inkludere treåringer i ordningen

30,00

Sum integrering

521,60

Sysselsettingspakke

1420

61

Tilskudd til kommunalt klimaarbeid

50,00

634

76

Innføre SVs utvidede ungdomsgaranti

135,00

634

76

1000 tiltaksplasser i tillegg til regjeringens forslag

83,80

634

76

La arbeidsledige avlegge studiepoeng og deler av videregående uten trekk i dagpenger

200,00

634

21

Tilskudd til kompetansegapsprosjekt for ingeniører, Samarbeid mellom NITO, Nav og NHO

0,50

2421

75 (ny)

Innovasjon Norge, Nytt program: «Marin fremtid»

300,00

2421

76

Reversere kutt miljøteknologiordningen

80,00

920

53 (ny)

Transferit – program for overføring av kompetanse fra oljenæringen til andre bransjer

35,00

260

50/70

2000 nye studieplasser utover regjeringens forslag, bl.a. 1000 til IKT. Kutt 200 studieplasser i petroleum og overfør til andre tekniske fag eller realfag

75,00

2410

50

Lånekassen: Økt utbetaling stipend grunnet flere studieplasser

30,25

2410

72

Økt omfang av rentestøtte grunnet flere studieplasser

0,50

270

75

800 flere studentboliger, 3 000 totalt i 2016

45,60

530

31

Etasjeutvidelse, Universitetet i Agder, Campus Kristiansand

50,00

1825

31

Demonstrasjonspark for havvindsindustri, ramme 400 mill. kroner

50,00

551

60

Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

50,00

1350

23,3

Jernbanepakke til Sør-Vestlandet. Økt vedlikehold og planlegging og igangsetting av dobbeltspor Jærbanen til Egersund og Ålgårdbanen

307,91

642

1

La Petroleumstilsynet pålegge plugging av midlertidige brønner

5,00

900

79

Øke tilskuddet til Mechatronics Innovation Laboratory, Universitetet i Agder

10,00

1422

21, 60 og 70

Doble regjeringens satsing på grønn skipsfart

65,00

285

53

Satsing på innovasjon gjennom Forskningsrådet – 100 mill. kroner til Forny2020 og 100 mill. kroner til Brukerstyrt innovasjonsarena

200,00

572

60

Øke lærlingtilskuddet med 5000 kr per kontrakt fra 1. juli 2016

49,00

576

60

Kommunal vedlikeholdspakke, inkluderer alle kommuner med registrert ledighet over landsgjennomsnittet i tillegg til flertallets 350 mill. kroner

177,44

Sum sysselsetting

2000,00

1830

50

Flytt forskningsmidler fra olje (petromaks2 og Demo2000) til fornybar energi (Energix). 70 mill. kroner øremerkes til å doble E-pilot, 20 mill. kroner til forskning på nye svingninger i energimarkedet på grunn av mer fornybar energi

335,00

765

60

Lavterskeltilbud psykisk helse i kommunene

49,76

560

50

Sametinget

15,00

231

21

Kompetansepott i barnehagene

20,00

163

72

Reversere kutt i internasjonalt samisk menneskerettighetsarbeid

0,50

2412

Øke boligtilskudd gjennom Husbanken

25,00

561

50

Reversere kuttet samisk høgskole

1,00

925

1

Havforskningsinstituttet, utrede omfanget av turistfiske

5,00

1420

73

Tilskudd rovtiltiltak for å forebygge konflikt mellom ulv og sauedrift

40,00

855

1

Rette opp forskjellsbehandlingen mot barnevernet i Oslo

160,00

2670

Gi alle minstepensjonister samt alle enslige pensjonister lønnsvekst i pensjonene sine i 2016

612,00

226

22

Reversere regjeringens kutt i videreutdanningspotten for lærere

40,00

170

74

Støtte til UNHCRs arbeid med flyktninger i og rundt Syria

50,00

170

75

Støtte til UNRWA og deres arbeid med palestinske flyktninger

50,00

164

72

Støtte til arbeid mot atomvåpen. 5 mill. øremerket organisasjoner som arbeider med nedrustning, og 5 mill. øremerket Norges oppfølging av juridisk bindende instrument mot kjernevåpen

10,00

1790

1

Styrke Kystvakta

100,00

1795

1

Bevare Forsvarets musikk

2,30

Sum andre tilleggsbevilgninger

1515,56

Tilleggsbevilgninger etter stortingsforhandlinger som SV støtter

150

78

Reversere kutt til arbeid med Nilen-initiativet, regionalt afrikansk program for hiv, aids, reproduktiv helse og rettigheter

24,00

160

70

Reversere kutt til internasjonale organisasjoner og nettverk som arbeider internasjonalt med seksuelle og reproduktive rettigheter

12,80

222

1

Sameskolen i Hattfjelldal, opprettholdelse i ett skoleår i påvente av alternativ organisering

3,30

255

72

Stiftelsen Arkivet

0,60

315

86

Folkehelseaksjon i forbindelse med sykkel-VM i Bergen

1,00

315

87

Tilskudd til X-Games Oslo

8,00

320

78

Melahuset

2,00

328

70

Outsider Art, Sør-Troms museum

1,00

440

1

Statens barnehus, styrking

5,00

846

71

Fargespill, Bergen

2,00

576

60

Engangstilskudd til kommunalt vedlikehold i sør- og vestlandsfylkene

150,00

732

70

Pilotprosjekter ved Valdres lokalmedisinske senter og Evenes luftambulanse

1,00

761

68

Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling, Kristiansund

2,00

762

63

Pilotprosjekter ved Valdres lokalmedisinske senter og Evenes luftambulanse

1,00

781

79

Friluftssykehus, Rikshospitalet

1,00

855

22

Foreldre- og familiesentre

7,00

920

50

Støtte til Forny 2020

20,00

1350

23

Vedlikehold av jernbanen, sør- og vestlandsfylker

20,00

1400

76

Støtte til Bellonas Russlandprosjekt

0,50

2421

72

FoU-kontrakter

10,00

2426

70

Styrke SIVAs inkubatorprogram

10,00

Sum tilleggsbevilgninger etter stortingsforhandlinger

282,20

Sum utgifter

4319,36

Inndekning

5543

70

Øke CO2-avgiften med 30 pst.

750,00

5538

70

Veibruksavgift på bensin, øke 50 øre

190,00

5338

71

Veibruksavgift på autodiesel, øke 1 kr

1200,00

5537

71

Gjeninnfør båtmotoravgift

75,00

5536

71

Engangsavgift: Omlegging av CO2- og NOX-komponent

820,00

5521

70

Reverser endringen i taxfreeordningen fra 2014

40,00

Sum grønne avgifter

3075,00

821

71

Kutte støtten til HRS

0,9170

1734

1

Heimevernsungdommen

4,00

1150

50

Skogsbilvei

30,00

1815

73

Avslutt statlig deltakelse i leting etter olje utenfor Island

9,20

1810

21

Kutt seismikkskyting

29,00

5615

80

økte renteinntekter Husbanken

4,00

1830

72

INTSOK

5,00

1830

50

Flytt forskningsmidler fra olje, petromaks2 og Demo2000, inkluderer regjeringens økning

335,00

1710

1

Forsvarsbygg, drift

31,159

1710

47

Nybygg og nyanlegg

31,800

1740

1

FLO, driftsutgifter

173,260

1792

Redusere Syriaoppdraget

71,00

340

1

Den norske kirke

25,924

Sum kutt

750,26

5622

85

Økt utbytte Avinor fra 35 til 50 pst.

212,50

Kutt fremforhandlet som SV støtter

41

1

Drift Stortinget

20,00

51

1

Drift Riksrevisjonen

15,00

115

70

Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

1,00

491

1

Utlendingsnemnda, nedjusterte kostnader IKT

5,00

552

72

Reduksjon i ramme til Interreg B- og C-programmene m.m.

5,00

534

45

Sikring – erstatningslokaler

10,00

601

70

Reduserte forpliktelser til internasjonale organisasjoner

5,00

761

62

Dagaktivitetstilskudd – ubrukte midler (ikke redusert aktivitet)

9,00

762

63

Underforbruk allmennlegetjenester

25,00

761

65

Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenestene, Tønsberg

16,70

854

71

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagene

0,80

1320

34

Lavere kostnader for prosjektet E6 Kvænangsfjellet

40,00

1320

37

E6 vest for Alta, redusert behov i 2016

20,00

1320

72

Lavere kostnader ved kjøp av riksvegferjetjenester, oppdatert kostnadsindeks

30,00

1481

22

Kjøp av klimakvoter

22,00

1800

21

Spesielle driftsutgifter

1,50

1815

72

Administrasjon, Petoro Iceland AS

1,50

1820

21

Spesielle driftsutgifter

1,50

2309

1

Ymse

52,60

Sum kutt etter stortingsforhandlinger

281,60

Sum inndekning

4319,36

Under strek

Utgifter

2412

90

Øke låneramme Husbanken 20 mrd.

440,00

2410

90

Økt lån Lånekassen

92,66

Inntekter

5312

90

Avdrag Husbanken

3,00

3.1 Sammendrag fra Prop. 122 S (2015–2016)

3.1.1 Rammer for finanspolitikken

Norge er et land med store muligheter. Vi har en høyt utdannet befolkning og store naturressurser, og en åpen økonomi som bidrar til effektiv produksjon og varebytte. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Regjeringen vil derfor særlig prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til å skape et omstillingsdyktig og mangfoldig næringsliv og en effektiv offentlig sektor. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.

Vår økonomi og vår næringsstruktur må omstilles. Fallet i prisene på olje og gass har gjort at omstillingen kommer raskere enn ventet. Veksten i fastlandsøkonomien har ikke tatt seg opp slik vi anslo i høst, og ledigheten har gått noe mer opp enn vi så for oss, særlig på Sør- og Vestlandet. Regjeringen er opptatt av å sikre høy sysselsetting og lav ledighet. I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling. Sundvolden-erklæringen understreker at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Regjeringen foreslår derfor nye, målrettede tiltak for å motvirke arbeidsledighet i områder og næringer som er særlig hardt rammet, samtidig som det foreslås økte utgifter til integrering.

Det vises til Meld. St. 2 (2015–2016) Revidert nasjonalbudsjett 2016 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 121 LS (2015–2016) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av olje- og fondsinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen av underskuddet korrigeres det bl.a. for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet som andel av verdiskapingen i Fastlands-Norge er et forenklet mål på budsjettets virkning på økonomien.

I saldert budsjett 2016 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 195,2 mrd. kroner. Dette innebar en budsjettimpuls på 0,7 prosentenheter, målt som endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Bruken av olje- og fondsinntekter ble anslått 85,8 mrd. kroner lavere enn den fastsatte rettesnoren på 4 pst. av fondets verdi.

Regjeringens forslag til revisjon av 2016-budsjettet innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 205,6 mrd. kroner. Det er 10,4 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Økningen i underskuddet skyldes blant annet lavere strukturelle skatter og avgifter, reduserte utbytter, økte utgifter til innvandrings- og integreringsområdet og nye tiltak mot ledighet. Lavere utgifter under folketrygden bidrar til å redusere underskuddet.

Budsjettimpulsen for 2016 anslås nå til 1,1 prosentenheter. Bruken av olje- og fondsinntekter tilsvarer 2,8 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland, og anslås 92,8 mrd. kroner under 4 pst. av fondets verdi.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske overføringen av olje- og fondsinntekter til statsbudsjettet, som sørger for at statsbudsjettet går i balanse.

Det oljekorrigerte underskuddet i 2016 anslås nå til 215,9 mrd. kroner, mot 209,0 mrd. kroner i saldert budsjett. Økningen i underskuddet skyldes blant annet at anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 12,7 mrd. kroner, mens økte inntekter utenom skatter og avgifter på 6,5 mrd. kroner trekker i motsatt retning. De økte inntektene gjelder i hovedsak økt overføring fra Norges Bank, som delvis motsvares av reduserte selskapsutbytter og lavere nedbetaling av helseforetakenes driftskreditt. Utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomhet øker utgiftene med til sammen 0,7 mrd. kroner.

I det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene for statens kontantbeholdning mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland, vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2015 til 2016 anslås til 3,5 pst., mot 3,2 pst. i saldert budsjett. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 6,0 pst., mot 5,8 pst. i saldert budsjett.

3.1.2 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:

Anmodningsvedtak nr. 357, 25. februar 2014 (Barne- og likestillingsdepartementet):

Anmodningsvedtak nr. 382, 3. februar 2015 (Klima- og miljødepartementet):

Anmodningsvedtak nr. 383, 3. februar 2015 (Klima- og miljødepartementet):

Anmodningsvedtak nr. 416, 12. februar 2015 (Nærings- og fiskeridepartementet):

Anmodningsvedtak nr. 604, 8. juni 2015 (Justis- og beredskapsdepartementet):

Anmodningsvedtak nr. 623, 8. juni 2015 (Barne- og likestillingsdepartementet):

Anmodningsvedtak nr. 682, 15. juni 2015 (Nærings- og fiskeridepartementet):

Anmodningsvedtak nr. 800, 17. juni 2015 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet):

Anmodningsvedtak nr. 86, 28. november 2015 (Kunnskapsdepartementet):

Anmodningsvedtak nr. 87, 28. november 2015 (Kunnskapsdepartementet):

Anmodningsvedtak nr. 69, 2. desember 2015 (Olje- og energidepartementet):

Anmodningsvedtak nr. 68:1, 3. desember 2015 (Justis- og beredskapsdepartementet):

Vurdere endring i forskrift til utlendingsloven for å redusere anketiden fra tre uker, for søkere som åpenbart ikke har beskyttelsesbehov.

Intensivere samarbeid med IOM for å sikre økonomiske incentiver til rask retur av grunnløse asylsøkere.

Utvide 48-timersregelen til å omfatte flere land, der det foreligger et faglig grunnlag for dette, og styrke dialogen med de sentrale returlandene.

Fortsette arbeidet med å differensiere ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.

Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig å sammenligne oss med. Regjeringen bes fortløpende vurdere forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.

Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med nærstående land om dette.

Opprette en hurtigfil for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres til opprinnelseslandet ved avslag.»

Anmodningsvedtak nr. 96, 3. desember 2015 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet):

Anmodningsvedtak nr. 102, 3. desember 2015 og likelydende vedtak nr. 320, 15. desember 2015 (Samferdselsdepartementet):

Anmodningsvedtak nr. 141 a), 8. desember 2015 (Landbruks- og matdepartementet):

Anmodningsvedtak nr. 218, 11. desember 2015 (Nærings- og fiskeridepartementet):

Anmodningsvedtak nr. 436:2, 12. januar 2016 (Justis- og beredskapsdepartementet):

3.1.3 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.2 Avgifter og toll

3.2.1 Endring av produktavgiften i fiskerinæringen

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel 11.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel 7 Komiteens tilråding.

3.2.2 Veibruksavgift på drivstoff

Sammendrag

Det vises til omtale av overgangsordning for veibruksavgift på naturgass i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel 4.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2016, og fremmer følgende forslag:

«I

Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 14. desember 2015 om veibruksavgift på drivstoff del I:

§ 1 første ledd bokstav c skal lyde:

c) naturgass per Sm3: kr 0,00

II

Endringen under I gjøres gjeldende med virkning fra 1. januar 2016.

III

Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff del II:

§ 1 første ledd ny bokstav d skal lyde:

d) LPG per kg: kr 0,69.

§ 6 nytt annet ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at denne overgangsordningen er en direkte subsidie av fossilt drivstoff og dermed CO2-utslipp.

Dette medlem ønsker å øke veibruksavgiften på bensin med 50 øre og på autodiesel med 1 krone og fremmer derfor følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om veibruksavgift på drivstoff:

§ 1 skal lyde:

§ 1 Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff:

a) Bensin per liter

1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 5,49,

2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 5,53,

3. annen bensin: kr 5,53.

b) mineralolje til framdrift av motorvogn (autodiesel) per liter

1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 4,44,

2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 4,44,

3. annen mineralolje: kr 4,50,

c) naturgass per Sm3: kr 5,95.

Andel bioetanol innblandet i bensin, andel biodiesel innblandet i mineralolje og andel biogass innblandet i naturgass, inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregning av avgiften etter første ledd bokstav a til c.

For bioetanol og biodiesel som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften § 3-3 svares avgift etter satsene som gjelder for henholdsvis bensin og mineralolje til framdrift av motorvogn etter første ledd.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift og svovelavgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»

3.2.3 Tollfrihet for informasjonsteknologi

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel 6.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel 7 Komiteens tilråding.

3.2.4 Omtale av trafikkforsikringsavgiften

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel 3.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.2.5 Utsatt iverksettelse av flypassasjeravgiften

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel 5.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår å oppheve vedtak om flypassasjeravgift, og fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om flypassasjeravgift:

§§ 1-4 oppheves.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti skulle ønske flypassasjeravgiften ble utformet klokere enn dagens forslag. Dette medlem mener det er viktig å motivere flyselskapene til å slippe ut mindre utslipp per flyreise, ikke nødvendigvis bare begrense antall flyreiser. Videre mener dette medlem det er viktig å utvikle klimavennlige alternative reisemåter som et alternativ til fossile flyreiser så folk kan velge en annen måte å reise på.

3.2.6 Omtale av arbeidet med sektorunntakene for energi og transport i den differensierte arbeidsgiveravgiften

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel 19.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.2.7 Andre forslag til avgiftsvedtak fremkommet under komiteens behandling

Avgift på alkohol

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om avgift på alkohol:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Alkoholholdig drikk

Volumprosent alkohol

Kr

t.o.m. 0,7

avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer

Brennevinsbasert

over 0,7

7,53 per volumprosent og liter

Annen

over 0,7 t.o.m. 2,7

3,37 per liter

over 2,7 t.o.m. 3,7

12,66 per liter

over 3,7 t.o.m. 4,7

21,93 per liter

over 4,7 t.o.m. 22

4,90 per volumprosent og liter

Etanol til teknisk bruk

over 0,7

sats som for alkoholholdig drikk

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol som er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.»

Avgift på tobakksvarer mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om avgift på tobakksvarer mv.:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt

Kr

Sigarer

2,58

per gram av pakningens nettovekt

Sigaretter

2,58

per stk.

Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning

2,58

per gram av pakningens nettovekt

Skråtobakk

1,04

per gram av pakningens nettovekt

Snus

1,04

per gram av pakningens nettovekt

Sigarettpapir og sigaretthylser

0,0393

per stk.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.»

Avgift på motorvogner mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 3. desember 2015 om avgift på motorvogner mv.:

§ 2 Avgiftsgruppe A, NOx-utslipp (mg/km) skal lyde:

Over 0 – sats per enhet (kr) – 63,75.»

Avgift på veibruksavgift på drivstoff

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 3. desember 2015 om veibruksavgift på drivstoff:

§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:

1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,94,

2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 4,00,

3. annen mineralolje: kr 3,50.»

Grunnavgift på mineralolje

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om grunnavgift på mineralolje mv.:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,72 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,147 per liter.

Avgiftsplikten omfatter ikke

a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

b) drivstoff som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»

Avgift på hydrofluorkaboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK):

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr 0,402 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer.

Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi forskrift om at for HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, skal avgift fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften skal betales etter sjablongsatser. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften, samt fastsettelse av GWP-verdi.»

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om avgifter på alkoholfrie drikkevarer mv.:

§ 1 bokstav a pkt. 2 skal lyde:

Basert på frukt, bær eller frønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff: kr 3,27.

§ 1 bokstav b pkt. 2 skal lyde:

Basert på frukt, bær eller frønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 19,92.»

CO2-avgift på mineralske produkter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om CO2-avgift på mineralske produkter:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

a) mineralolje (generell sats): kr 0,97 per liter.

Mineralolje

til innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,13 per liter,

til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,13 per liter,

til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,33 per liter,

til fiske og fangst i nære farvann: kr 0,29 per liter,

som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 1,18 per liter,

b) bensin: kr 1,02 per liter,

c) naturgass: kr 0,88 per Sm3,

d) LPG: kr 1,32 per kg.

Det skal betales avgift med kr 0,06 per Sm3 naturgass og kr 0 per kg LPG for produkter som leveres til

a) industri og bergverk som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,

b) bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.

c) Fritaket i § 2 første ledd bokstav g kommer ikke til anvendelse for naturgass og LPG, samt for mineralolje og bensin til innenriks kvotepliktig luftfart.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om CO2-avgift på mineralske produkter:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

a) mineralolje (generell sats): kr 1,12 per liter.

Mineralolje

til innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,40 per liter,

til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,40 per liter,

til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,40 per liter,

til fiske og fangst i nære farvann: kr 0,36 per liter,

som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 1,46 per liter,

b) bensin: kr 1,26 per liter,

c) naturgass: kr 1,09 per Sm3,

d) LPG: kr 1,64 per kg.»

Avgift på motorvogner mv.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative reviderte nasjonalbudsjett foreslår å senke innslagspunktet for CO2-komponenten fra 95 gram CO2/km til 80 gram CO2/km og at utslipp i intervallet 80 til 120 gram/km ilegges sats på 815,24 kroner per gram CO2/km. Det gjøres tilsvarende endringer i slagvolumkomponenten, som benyttes til beregning av engangsavgift for biler som ikke har oppgitt CO2-utslipp. Satsen på de neste 40 g/km settes til 815,24 kr per g CO2/km, samt at NOX-komponenten økes til 200 kr per mg/kg.

Avgift på båtmotorer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å gjeninnføre særavgiften på båtmotorer og fremmer derfor følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om båtmotoravgift:

§ 1 Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av båtmotorer (framdriftsmotorer) på minst 9 hk med kr 170,00 per hk. Avgiftsplikten omfatter også båtmotorer til bruk i vannscootere eller jetski og motorblokker til båtmotorer, men ikke elektriske motorer. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2Det gis fritak for avgift på båtmotorer som

a) fra produsents, importørs eller forhandlers lager

1. utføres til utlandet,

2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

b) innføres som reisegods, flyttegods eller arvegods etter tolloven § 5-1,

c) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

1. diplomater,

2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

3. Den nordiske investeringsbank,

d) kommer i retur til produsents, importørs eller forhandlers lager,

e) skal gjenutføres etter reglene i tolloven kapittel 6,

f) fra produsents, importørs eller forhandlers lager leveres til bruk i fartøy som er registrert i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster, unntatt utenbordsmotorer og hekkaggregater,

g) fra produsents, importørs eller forhandlers lager leveres til bruk i fartøy mv. som er registrert i skipsregisteret, unntatt fritidsbåter,

h) brukes i Forsvarets marinefartøy,

i) returneres til selger i utlandet på grunn av reklamasjon.

j) Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

Merverdiavgift

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å reversere endringen i tollfri kvote for alkohol og tobakk fra 2014 og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen reversere omleggingen av tollfri kvote for alkohol og tobakk.»

3.3 Forslag under det enkelte departement

3.3.1 Utenriksdepartementet

3.3.1.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I mai 2016 ble biltjenestene i Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet innlemmet i regjeringens biltjeneste. Det foreslås å redusere kap. 100 post 1 med 2,9 mill. kroner, mot tilsvarende utgiftsøkninger under kap. 20 post 1 og kap. 21 post 1.

For å dekke økte utgifter til spesialutsendingene på utlendingsfeltet foreslås det at bevilgningen under kap. 100 post 1 økes med 3 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under Justis- og beredskapsdepartementets kap. 490 post 72.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 100 post 1 økt med 0,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Ved innføringen i 2015 av nøytral merverdiavgift i staten ble bevilgningen på posten redusert. En gjennomgang viser at uttrekket på posten var for høyt. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.2 Kap. 115 Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

Post 70 Tilskudd til næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

115

Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

70

Tilskudd til næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 1, reduseres med

1 000 000

fra kr 49 242 000 til kr 48 242 000»

3.3.1.3 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)

Sammendrag

Norge skal innbetale 110 mill. USD til Asian Infrastructure Investment Bank (AIIB) over fem år, hvorav 22 mill. USD i 2016.

På grunn av svekket kronekurs foreslås det å øke kap. 116 post 90 med 17,6 mill. kroner for å kunne innfri Norges forpliktelse i 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.4 Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Post 75 EØS-finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres, og post 76 Den norske finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningene til EØS-finansieringsordningene (2009–2014) med samlet 414,1 mill. kroner. Norge, Island og Liechtenstein har forpliktet seg til å stille til rådighet inntil 1,8 mrd. euro gjennom EØS-finansieringsordningene i perioden 2009–2014.

Våren 2015 viste det seg at flere prosjekter under 2009–2014 ordningen var forsinket og ikke ville bli ferdigstilt innen ordinær frist. EØS-landene besluttet i 2015 å forlenge fristen for når enkelte prosjekter må være gjennomført for å få støtte, fra april 2016 til april 2017. Landene har mot slutten av 2015 gitt oppdaterte anslag for prosjektene.

Bevilgningen på kap. 117 post 75 foreslås økt med 257,4 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 117 post 76 foreslås økt med 156,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 77 (Ny) EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres, og post 78 (Ny) Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres

Sammendrag

Avtale om nye EØS-finansieringsordninger 2014–2021 ble underskrevet av Europakommisjonen og giverlandene i juli 2015. Samtykke til ratifikasjon av avtalen er forelagt Stortinget i Prop. 119 S (2015–2016).

Administrative kostnader i 2016 anslås til 81,8 mill. kroner og dekkes innenfor den samlede rammen for ordningene. Av dette gjelder om lag 75 mill. kroner ordningenes sekretariat i Brussel, Financial Mechanism Office (FMO). Resterende beløp gjelder i hovedsak administrative utgifter i Utenriksdepartementet. Det forventes ikke utbetalinger av tilskuddsmidler under de nye EØS-ordningene i 2016.

Det foreslås 45 mill. kroner på kap. 117 post 77 (Ny).

Det foreslås 37 mill. kroner på kap. 117 post 78 (Ny).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag under post 77 og 78.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet over flere år har foreslått å kutte i bevilgningene til EØS-midler. Dette medlem understreker at norske styresmakter hele tiden har presisert at Norge ikke har en formell plikt til å videreføre ordningen med EØS-midler.

Dette medlem viser til at Riksrevisjonen i sin rapport fra 2013 skriver at det er usikkert i hvor stor grad det kan dokumenteres at de norske EØS-midlene har medvirket til sosial og økonomisk utjevning. Dette medlem understreker at norske bevilgninger som skal bekjempe fattigdom og sosiale forskjeller, bør benyttes der man kan får store effekter av midlene. Dette medlem mener det finnes mer effektive måter å motvirke fattigdom på enn å bevilge store årlige beløp som EØS-midler. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at post 77 og 78 ikke etableres med bevilgning på hhv. 45 mill. kroner og 37 mill. kroner, slik regjeringen har foreslått.

Dette medlem går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag.

3.3.1.5 Kap. 118 Nordområdetiltak mv.

Post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv.

Sammendrag

Bevilgningen under kap. 118 post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter omfatter blant annet støtte til en demokratisk utvikling i Nord-Kaukasus, fred- og forsoningsprosjekter mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske befolkningen på Kypros, frivillige bidrag til reformarbeidet i Europarådet mv. Det foreslås at bruksområdet for posten utvides til også å omfatte sekondering av sivilt og militært personell knyttet til sårbare stater, stabiliseringsinnsats og sikkerhetssektorreform.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til prosjektsamarbeid med Russland, Nord-Kaukasus, med 4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

118

Nordområdetiltak mv.

71

Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv., kan overføres, kan nyttes under post 1, reduseres med

4 000 000

fra kr 60 905 000 til kr 56 905 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.6 Kap. 150 Bistand til Afrika

Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 24 mill. kroner. Reduksjonen er knyttet til ikke-avtalefestede regionale tiltak som bl.a. Nilen-initiativet, og til et regionalt afrikansk program for hiv, aids, reproduktiv helse og rettigheter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og går imot regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget fra forhandlingene mellom regjeringen og støttepartiene om å opprettholde nivået på denne posten. Dette medlem vil særlig fremheve viktigheten av det regionale afrikanske program for hiv, aids, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, i en tid hvor dette er under sterkt press internasjonalt.

3.3.1.7 Kap. 151 Bistand til Asia

Post 78 Regionbevilgning for Asia

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere regionbevilgning Asia med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

151

Bistand til Asia

78

Regionbevilgning for Asia, kan overføres, reduseres med

10 000 000

fra kr 591 500 000 til kr 581 500 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.8 Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

Post 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

Sammendrag

Norge inngikk i desember 2015 avtale om betaling av inntil 6,3 mill. USD for leveranse av uran til sivile formål fra Kasakhstan til Iran.

Samlet foreslås det økte utgifter på 54,9 mill. kroner, fordelt på kap. 152 post 78 og kap. 164 post 72.

Bevilgningen på kap.152 post 78 foreslås økt med 28 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere regionbevilgning Midtøsten og Nord-Afrika med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 18 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

152

Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

78

Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres, økes med

18 000 000

fra kr 556 000 000 til kr 574 000 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.9 Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling

Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 12,8 mill. kroner. Reduksjonen vil innebære noe redusert tilskudd til internasjonale organisasjoner og nettverk.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til sivilt samfunn med 12,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 17 000 kroner til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

160

Sivilt samfunn og demokratiutvikling

70

Sivilt samfunn, kan overføres, økes med

17 000

fra kr 1 955 471 000 til kr 1 955 488 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget fra forhandlingene mellom regjeringen og støttepartiene om å opprettholde nivået på denne posten. Dette medlem vil særlig fremheve viktigheten av å støtte internasjonale organisasjoner og nettverk som arbeider internasjonalt med seksuelle og reproduktive rettigheter, i en tid hvor dette arbeidet er under sterkt press internasjonalt og er avhengig av sterke stemmer fra sivilt samfunn.

3.3.1.10 Kap. 161 Næringsutvikling

Post 75 Norfund – tapsavsetting og post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag

For å finansiere økninger på andre poster innenfor bistandsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen på post 75 med 5,5 mill. kroner og bevilgningen på post 95 med 16,5 mill. kroner.

Samlet foreslås det reduksjoner på 22 mill. kroner i bevilgningene til Norfund.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.11 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

Post 72 Menneskerettigheter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Samerådet ikke har fått fornyet sin rammeavtale for internasjonalt menneskerettighetsarbeid. Dette medlem foreslår en økning på denne posten slik at dette viktige arbeidet for urfolks rettigheter kan fortsette.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

163

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

72

Menneskerettigheter, kan overføres, økes med

500 000

fra kr 298 300 000 til kr 298 800 000»

3.3.1.12 Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

Post 72 Global sikkerhet, utvikling og nedrustning, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 26,9 mill. kroner, jf. omtale under kap.152 post 78.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til tilskuddsordningen «Utvikling og nedrustning» som finansieres over denne posten. Det forutsettes at denne tilskuddsordningen utlyses i 2016.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 199 S (2015–2016) hvor en enstemmig komité slår fast at Norge skal

Dette medlem foreslår en økning på 10 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner bevilges til organisasjoner som arbeider internasjonalt med nedrustning, og 5 mill. kroner er øremerket Norges arbeid med å sikre et rettslig bindende rammeverk mot kjernevåpen. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 36,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

164

Fred, forsoning og demokrati

72

Global sikkerhet, utvikling og nedrustning, kan overføres, økes med

36 900 000

fra kr 154 700 000 til kr 191 600 000»

3.3.1.13 Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Det nye forskningsskipet Dr. Fridtjof Nansen er under bygging. Byggekostnadene ble ved kontraktsinngåelsen i 2013 beregnet til 527 mill. kroner, men vil på grunn av svekket krone bli høyere. Noe av kostnadsøkningen dekkes inn gjennom endringer som har gitt besparelser og gjennom dagbøter som følge av forsinket levering. Det er ventet at skipet ferdigstilles høsten 2016.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 21 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Forskning, kan overføres

Sammendrag

For å finansiere økninger på andre poster innenfor bistandsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.14 Kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv.

Post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres

Sammendrag

For å finansiere økninger på andre poster innenfor bistandsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 13,4 mill. kroner. Reduksjonen er knyttet til ikke-avtalefestede prosjekter, bl.a. FNs bosettingsprogram.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Fornybar energi, kan overføres

Sammendrag

For å finansiere økninger på andre poster innenfor bistandsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,8 mill. kroner. Reduksjonen er knyttet til ikke-avtalefestede prosjekter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.15 Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Etter OECDs regelverk kan visse typer oppholdsutgifter til asylsøkere og flyktninger i Norge klassifiseres som utviklingshjelp (ODA) og belastes bistandsbudsjettet. De ODA-godkjente flyktningutgiftene i 2016 anslås nå 10,3 mill. kroner lavere enn i saldert budsjett 2016.

Det vises til nærmere omtale av bevilgningene under Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 10,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.16 Kap. 169 Global helse og utdanning

Post 70 Global helse, kan overføres

Sammendrag

For å finansiere økninger på andre poster innenfor bistandsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 35 mill. kroner. Reduksjonen er bl.a. knyttet til Unitaid.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.17 Kap. 170 FN-organisasjoner mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til UNDP med 4,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 4,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

170

FN-organisasjoner mv.

70

FNs utviklingsprogram (UNDP), reduseres med

4 100 000

fra kr 565 000 000 til kr 560 900 000»

Post 74 FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR)

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning/reduksjon på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

170

FN-organisasjoner mv.

74

FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), økes med

50 000 000

fra kr 350 000 000 til kr 400 000 000»

Post 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til UNRWA med 12,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 12,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

170

FN-organisasjoner mv.

75

FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), reduseres med

12 500 000

fra kr 125 000 000 til kr 112 500 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning/reduksjon på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

170

FN-organisasjoner mv.

75

FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), økes med

50 000 000

fra kr 125 000 000 til kr 175 000 000»

Post 78 Bidrag andre FN-organisasjoner mv., kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på kap. 170 post 78 gjelder andelen av pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner som kan rapporteres som offisiell bistand (ODA). Ved Stortingets behandling av 2016-budsjettet ble bevilgningen redusert med 25 mill. kroner fra regjeringens budsjettforslag. Reduksjonen medfører at det ikke er mulig å dekke alle pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.18 Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Sammendrag

Ved Stortingets behandling av 2016-budsjettet ble bevilgningen på posten redusert med 25 mill. kroner fra regjeringens budsjettforslag. Reduksjonen medfører at det ikke er mulig å innfri avtalefestet bidrag til Verdensbanken.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Sammendrag

Kapitaløkningene i de fleste utviklingsbankene er avtalt i utenlandsk valuta, deriblant kapitaløkningen i Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) som Norge har forpliktet seg til.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3,4 mill. kroner til å dekke merutgifter som følge av endrede valutakursforutsetninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2 Kunnskapsdepartementet

3.3.2.1 Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Norge deltar i EU-programmet ISA2 (Interoperability solutions and common frameworks for European public administrations, businesses and citizens as a means for modernising the public sector). For å dekke Kunnskapsdepartementets andel av utgiftene til programmet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 350 000 kroner.

Økningen er en del av en større omdisponering på 13,2 mill. kroner. Oppgradering av værradaren i Hægebostad (kap. 283 post 50), Kunnskapsdepartementets andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200 post 21) og rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementets budsjett knyttet til Kunnskapsdepartementets andel av kostnadene til innføringen av et nasjonalt register for offentlig støtte under Brønnøysundregistrene (kap. 904 post 21), dekkes inn av tilsvarende reduksjoner for kap. 231 post 21, kap. 260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post 21. Se også omtale under disse postene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.2 Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

Post 1 Driftsutgifter

Samisk videregående skole i Karasjok har fått økt husleie til Statsbygg som følge av et tilbygg for byggfag og ombygging av spesialrom. For å dekke deler av den økte husleien foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på post 45.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til Sameskolen i Hattfjelldal, opprettholdelse i ett skoleår i påvente av alternativ organisering, med 3,3 mill. kroner, tilsvarende en økning på 4 791 000 kroner i forhold til tidligere vedtatte budsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

222

Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

1

Driftsutgifter, økes med

4 791 000

fra kr 88 642 000 til kr 93 433 000»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2016, der Senterpartiet var sterkt uenig i regjeringens forslag om å legge ned sameskolen i Midt-Norge. Disse medlemmer frykter at dersom denne beslutningen blir gjennomført fra kommende skoleår, så vil det medføre at det sårbare kompetansemiljøet som er bygget opp i og rundt skolen i Hattfjelldal, pulveriseres, noe som ikke bare vil ramme de elevene som får verdifull språkundervisning fra skolen, men hele det sørsamiske miljøet i både Norge og Sverige. Disse medlemmer ser positivt på at det i forbindelse med forliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre er besluttet å gi sameskolen i Midt-Norge midler til fortsatt drift.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på post 1. Se omtale under post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.3 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge

Sammendrag

Endrede prognoser viser et anslått merbehov til grunnskoleopplæring på 52 mill. kroner og et anslått mindrebehov til videregående opplæring på 50,7 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 1,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 65 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 45,9 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 45,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

225

Tiltak i grunnopplæringen

65

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres, økes med

45 900 000

fra kr 334 218 000 til kr 380 118 000»

3.3.2.4 Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Sammenlignet med anslaget i saldert budsjett gir nye prognoser et økt inntektsanslag på 25,2 mill. kroner. Det meste av økningen skyldes en oppjustering av anslaget for andelen av personer fra ODA-land som har vært i landet i mindre enn 12 måneder, fra 60 pst. til 65 pst. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 25,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.5 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Tilskudd rettet mot permitterte og oppsagte lærlinger

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Nedgangstider i enkelte næringer fører til at antall permitterte og oppsagte lærlinger stiger. Regjeringen vil gi fylkeskommunene et midlertidig øremerket tilskudd slik at lærlinger som har fått avbrutt opplæringen, raskt kan få en ny læreplass. Det kan være aktuelt å bruke noe av midlene på å styrke fylkeskommunenes kapasitet til å gi gode tilbud om å fullføre til fagbrev gjennom Vg3 i skole. Fylker der ledigheten har økt mest, vil bli prioritert. Det foreslås 15 mill. kroner til dette tilskuddet.

Utvidet forsøk med gratis deltidsplass i SFO

Det er bevilget 20 mill. kroner til utvidet forsøk med gratis deltidsplass i SFO. Forsøkene starter høsten 2016, og det gir et behov for 10 mill. kroner i 2016 til dette. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner i 2016.

Tilskuddsmottakere

Kunnskapsdepartementet vil innenfor bevilgningen på posten gi et tilskudd på 2,5 mill. kroner til WorldSkills Norway. Midlene skal benyttes til deltakelse i yrkes-EM i Gøteborg, arrangering av yrkes-NM 2016 i Bergen og andre tiltak som kan øke interessen for og rekrutteringen til fag- og yrkesopplæring.

Kunnskapsdepartementet vil innenfor bevilgningen på posten gi et tilskudd til Folkehøgskolerådet på 300 000 kroner for å utføre koordinerende oppgaver ved bruk av folkehøyskoler i arbeidet med bosetting av unge flyktninger.

Kunnskapsdepartementet vil innenfor bevilgningen på posten gi et tilskudd til Norsk Folkemuseum på 700 000 kroner for forvaltning av nettstedet minstemme.no fra 1. august 2016. Minstemme.no er et supplerende undervisningsopplegg som skal fremme demokrati og deltakelse i barnehage og skole. Forvaltningsansvaret har til nå ligget hos Senter for IKT i utdanningen, men overføres fra 1. august 2016 til Eidsvoll 1814, som er en avdeling av Norsk Folkemuseum. Norsk Folkemuseum er en stiftelse som mottar årlige tilskudd over Kulturdepartementets kap. 328 post 70.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere

Sammendrag

Omprioritering for kunnskapsbasert omstilling på Sør- og Vestlandet

Det er i 2016 bevilget 100 mill. kroner til stipender for at ansatte i undervisningsstillinger uten godkjent lærerutdanning kan ta praktisk pedagogisk utdanning (PPU/PPU-Y) eller yrkesfaglærerutdanning (YFL). Det er et mindrebehov for stipender på til sammen 40,8 mill. kroner. Samtidig er det økt behov for tiltak for å avhjelpe arbeidsledighet og medvirke til kunnskapsbasert omstilling på Sør- og Vestlandet. I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen foreslår derfor å omprioritere 40,8 mill. kroner av de opprinnelige stipendmidlene til henholdsvis flere studieplasser i PPU og omstilling gjennom investeringer i vitenskapelig utstyr til universiteter og høyskoler på Sør- og Vestlandet, samt økt bevilgning til de regionale forskningsfondene. Se omtale under kap. 260 post 50, kap. 281 post 45, kap. 287 post 60 og kap. 2410 post 50 og post 72.

Videreutdanning for lærere – Kompetanse for kvalitet

Over 10 000 lærere har søkt om videreutdanning innenfor strategien Kompetanse for kvalitet i 2016. Skoleeier har godkjent 6 635 søknader, av disse er 4 419 søknader i de prioriterte fagene engelsk, matematikk og norsk. Måltallet for antall deltakere har siden høsten 2015 vært 5 050, som i utgangspunktet gir mulighet til å gi 5 300 lærere tilbud med en forutsetning om fem pst. frafall, jf. Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet. Regjeringen foreslår å øke antall studieplasser slik at om lag 5 600 lærere får tilbud om videreutdanning i studieåret 2016–2017. Med dette vil så mange som mulig av de som har søkt innenfor matematikk, norsk og engelsk få tilbud. Budsjetteffekten av dette er 40 mill. kroner i 2016.

Dagens måltall på 5 050 studieplasser anslås å innebære et mindrebehov på 80 mill. kroner i 2016 til strategien Kompetanse for kvalitet. Mindrebehovet skyldes hovedsakelig lavere utgifter til å finansiere studieplasser enn antatt, og at satsene i ordningen ikke er prisjustert. Med regjeringens forslag om å gi flere lærere tilbud anslås mindrebehovet til 40 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 80,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til GSIs indikator for andelen årsverk til undervisningspersonale uten godkjent utdanning for de fag og trinn de har undervisning i. Etter denne indikatoren er det om lag 4 pst. av årsverkene til undervisningspersonale i grunnskolen som ikke har godkjent utdanning i undervisningsåret 2015–2016. Det tilsvarer 2036 årsverk i grunnskolen. Dette medlem viser videre til at SSB gjennom KOSTRA publiserer en beslektet indikator om utdanningsbakgrunn for lærere ansatt i hele grunnskolesektoren. Ut fra denne indikatoren er det om lag 12 pst. av lærere i grunnskolesektoren som enten hadde utdanning på videregående/lavere nivå eller universitets- og høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning i 2014. Det tilsvarer om lag 9 325 lærere. SSB publiserer også en slik indikator for lærere ansatt i videregående opplæring. Ut fra denne indikatoren er det om lag 20 pst. av lærerne i videregående opplæring, eller 5 123 lærere, som mangler formell undervisningskompetanse.

Dette medlem har merket seg regjeringens begrunnelse for å redusere i bevilgningen på posten, men mener søkertallene til studieplasser til strategien Kompetanse for kvalitet viser lærernes interesse for videreutdanning, og at dette burde vært imøtekommet i større grad, spesielt med tanke på de skjerpede kompetansekravene som er vedtatt og det høye antallet med ansatte som mangler formell undervisningskompetanse, jf. statistikken fra GSI og SSB.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er svært uheldig at mange lærere som har søkt om å få ta videreutdanning får avslag om dette, og at regjeringen foreslår å redusere midlene som var avsatt til dette formålet i Statsbudsjettet for 2016. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 40 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 40,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

22

Videreutdanning for lærere og skoleledere, reduseres med

40 800 000

fra kr 1 324 132 000 til kr 1 283 332 000»

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag

I Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet ble det informert om at midlene på posten skal brukes til å prøve ut tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring ved hjelp av effektevaluering. Midlene blir tildelt til utvalgte fylkeskommuner og forskningsmiljø etter konkurranse. Da budsjettforslaget ble lagt fram, ble det lagt til grunn at forskningen skulle settes i gang høsten 2016, og at de resterende midlene skulle brukes til å avslutte dagens ordning med stimuleringstilskudd til fylkeskommunenes arbeid mot frafall våren 2016. Gjennom anbudsprosessen med forskningsmiljøene har det kommet fram at det er nødvendig å starte planleggingen og forberedelsene av tiltakene som skal prøves ut tidligere. Alle midlene på posten må derfor brukes på forsknings- og utviklingsprosjektene i 2016.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Post 62 Tilskudd til økt lærertetthet

Sammendrag

Den fireårige ordningen med økt lærertetthet på ungdomstrinnet startet skoleåret 2013–2014 og løper ut skoleåret 2016–2017. Tilskuddet går til kommuner som skoleåret 2011–2012 hadde en gjennomsnittlig gruppestørrelse på over 20 elever per lærer i ordinær undervisning på ungdomstrinnet, og grunnskolepoeng under snittet for landet.

Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å lyse ut et forskningsoppdrag som evaluerer effekten av å tildele ekstra midler til økt lærertetthet på 8.–10. trinn. Hensikten med evalueringen er å få svar på om denne tilskuddsordningen har en effekt på elevenes læringsutbytte, samt eventuelt andre utfallsmål som læringsmiljø. Evalueringen er forventet å være ferdig i løpet av 2017.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Post 63 Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på 1.–4. trinn

Sammendrag

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 ble bevilgningen økt med 320 mill. kroner fra høsten 2016. Fordelingen av disse midlene ses i sammenheng med de 370,4 mill. kronene på posten som i 2016 skal fordeles på 100 kommuner som har flere elever per lærer enn landssnittet. Fra og med 2017 tas det sikte på at alle midlene, totalt 690,4 mill. kroner i 2016, skal fordeles etter grunnskolenøkkelen i inntektssystemet til kommunene. Alle kommuner skal motta midler. Midlene til forskningsprosjektet om effekter av økt lærerinnsats – LÆREEFFEKT – omfattes ikke av den nye fordelingen. Den økte bevilgningen på 320 mill. kroner skal i 2016 fordeles på en slik måte at hver kommune mottar det den ville mottatt om hele beløpet på 690,4 mill. kroner ble fordelt etter grunnskolenøkkelen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.2.6 Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Post 77 Tilskudd til Lycée International de Saint-Germain-en-Laye

Sammendrag

Lycée International har mistet godkjenningen til å drive friskole med rett til statstilskudd etter utløpet av skoleåret 2015–2016. Dette skyldes en rekke brudd på friskoleloven. Stortinget bevilget 2,4 mill. kroner til skolen i 2016 på en ny tilskuddspost kap. 227 post 77, slik at den kan drive videre uten godkjenning i 2016. Et flertall av medlemmene i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen bestående av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ba samtidig om at «regjeringen vurderer løsninger slik at skoletilbud som dette kan fortsette videre».

Regjeringen tar ikke sikte på å fremme forslag om at særtilskuddet videreføres utover skoleåret 2016–2017. Kunnskapsdepartementet vil varsle skolen om dette, og samtidig gjøre oppmerksom på at den har adgang til å fremme ny søknad om godkjenning etter friskoleloven for oppstart høsten 2017. Dette fordrer at skolen gjør tilpasninger i sin nåværende organisering for å tilfredsstille de krav som loven setter.

Friskoleloven gir hjemmel til å godkjenne norske grunnskoler i utlandet. Godkjenning etter friskoleloven bidrar til å sikre kvaliteten på opplæringen, bl.a. ved at skolene følger norske læreplaner og har norsk som undervisningsspråk. Det er per i dag elleve norske grunnskoler i utlandet som er godkjent etter friskoleloven. Alternativet er skoletilbud som organiseres utenfor friskoleloven. Det finnes ingen fast budsjett- eller regelordning for slike skoler. Statlig finansiering av skoler uten godkjenning vil kunne bidra til å undergrave hensikten med regelverket.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til etterretning.

3.3.2.7 Kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler mv.

Post 71 Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning

Sammendrag

Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2016 ble det særskilte tilskuddet til musikklinjen ved Oslo By Steinerskole (OBS) økt med 2,1 mill. kroner, sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet. OBS fikk med dette et særskilt tilskudd på 4,1 mill. kroner. Kongshaug musikkgymnas mottok et særskilt tilskudd på 3,6 mill. kroner. Flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, bestående av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hadde følgende merknad, jf. Innst. 12 S (2015–2016):

Kunnskapsdepartementet viser til at alle frittstående videregående skoler, som er godkjent etter friskoleloven, mottar lovfestet tilskudd på grunnlag av gjennomsnittlige utgifter i offentlige videregående skoler. Satsene beregnes for hvert utdanningsprogram. De seks skolene som er godkjent for utdanningsprogrammet musikk, dans og drama mottar ordinært tilskudd for dette faglige tilbudet, noe som sikrer at disse skolene blir likebehandlet tilskuddsmessig etter loven. Kunnskapsdepartementet legger opp til å videreføre det særskilte tilskuddet til Kongshaug Musikkgymnas og Oslo By Steinerskole på samme nivå og med samme fordeling som i 2016. Kunnskapsdepartementet viser i denne sammenheng til at disse to skolene er de eneste friskolene som er godkjent for programområdet musikk, men ikke dans eller drama.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til etterretning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke driftstilskudd frittstående skoler/internat med 12 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 12 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

228

Tilskudd til frittstående skoler mv.

71

Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning, økes med

12 000 000

fra kr 1 520 416 000 til

kr 1 532 416 000»

3.3.2.8 Kap. 231 Barnehager

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51

Sammendrag

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 8,8 mill. kroner. Av dette skal 3,6 mill. kroner finansiere gratis kjernetid i barnehage for to- og treåringer som er innvilget opphold i Norge, men som fortsatt bor i asylmottak, jf. omtale under kap. 490 post 60.

5,2 mill. kroner av reduksjonen er en del av en større omdisponering på 13,2 mill. kroner. Oppgradering av værradaren i Hægebostad (kap. 283 post 50), Kunnskapsdepartementets andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200 post 21) og rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementets budsjett knyttet til Kunnskapsdepartementets andel av kostnadene til innføringen av et nasjonalt register for offentlig støtte under Brønnøysundregistrene (kap. 904 post 21), dekkes inn av tilsvarende reduksjoner for kap. 231 post 21, kap. 260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post 21. Se også omtale under disse postene.

I 2016 er det etablert en ordning der barnehageeier kan søke om tilretteleggingsmidler for ansatte som ønsker kompetanseheving. Midlene kan blant annet benyttes til å dekke vikarutgifter når den ansatte er på studiesamling. Utbetalingen for studieåret 2016–2017 vil skje i to omganger, med første utbetaling høsten 2016 og andre utbetaling våren 2017. Det foreslås på denne bakgrunn at Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2016 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitt bevilgning på kap. 231 post 21 slik at samlet ramme for gammelt og nytt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak V under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kvalitetsutviklingen av barnehagene handler om økt kompetanse og god bemanning, der minimum 50 pst. er pedagogutdannet. Dette til forskjell fra regjeringen som vil bryte med den nordiske barnehagetradisjonen og gjøre barnehagen mer skolsk. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til kompetansepotten for barnehagene med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 11,25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

231

Barnehager

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51, økes med

11 250 000

fra kr 419 255 000 til kr 430 505 000»

3.3.2.9 Kap. 252 EUs utdannings- og ungdomsprogram

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 33,4 mill. kroner i 2016, hovedsakelig som følge av endringer i valutakurs.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.10 Kap. 253 Folkehøyskoler

Post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Sammendrag

Kristiansand folkehøyskole ble godkjent for oppstart i skoleåret 2015–2016, og det ble bevilget 3,4 mill. kroner til skolen i statsbudsjettet for 2015. Ved en feil ble ikke helårseffekten innarbeidet i budsjettforslaget for 2016. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 4,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.11 Kap 255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre

Post 72 Stiftelsen Arkivet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen med 0,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 0,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

255

Tilskudd til freds- og menneskerettssentre

72

Stiftelsen Arkivet, økes med

600 000

fra kr 25 522 000 til kr 26 122 000»

3.3.2.12 Kap 257 Kompetanse pluss

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen mener programmet Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) bør ha et navn som tydeligere kommuniserer tilskuddsordningens rolle som virkemiddel i kompetansepolitikken, ikke minst sett i lys av omstilling i arbeidslivet som krever kompetansepåfyll. Det foreslås derfor å endre navn på programmet til Kompetanse+. Programmet vil bestå av to komponenter Kompetanse+ arbeid (tidligere BKA) og Kompetanse+ frivillighet (tidligere Basiskompetanse i frivilligheten).

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen mener det er viktig å bidra til at voksne som trenger det, får muligheten til å styrke sine grunnleggende ferdigheter og sin tilknytning til arbeidslivet. BKA-ordningen har lagt til rette for at arbeidsgivere kan gi ansatte muligheten til å styrke slike ferdigheter. Synkende investeringer i olje-, verfts-, og leverandørindustrien, særlig på Sør- og Vestlandet, gjør dette ekstra aktuelt i år. Regjeringen foreslår å styrke nye Kompetanse+ arbeid med 15 mill. kroner i 2016.

Den økte flyktningetilstrømningen til Norge høsten 2015 medfører behov for nye og mer fleksible løsninger for opplæring i norsk og i grunnleggende ferdigheter. Flere studieforbund og andre deler av frivilligheten gjør en viktig innsats for norskopplæring av flyktninger, og regjeringen vil bidra til dette gjennom en styrking av nye Kompetanse+ frivillighet med 5 mill. kroner i 2016.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner i 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.13 Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

Sammendrag

Tilbakeføring av midler

Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og universitetene er tildelt midler til utprøving av et nytt regelverk for klinisk utprøving av legemidler til mennesker. Enkelte av prosjektkostnadene vil ikke påløpe i 2016, men i senere år. Det foreslås å trekke tilbake 2,2 mill. kroner fra universitetene i 2016, og følgelig redusere bevilgningen på posten.

Kompletterende utdanning – utvikling av utdanningsløp

Kunnskapsdepartementet har i 2016 tildelt midler til utvikling av kompletterende utdanning for flyktninger og andre grupper med ferdig utenlandsk utdanning og/eller arbeidserfaring for å oppnå formell kompetanse som lærer og sykepleier. Det er videre satt av midler til studieplasser innenfor disse fagområdene. Det er behov for tilsvarende utvikling av kompletterende utdanninger innenfor realfags- og teknologiutdanninger. Det foreslås derfor en bevilgning på 2 mill. kroner til dette formålet i 2016.

Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger

Det er for 2016 bevilget 150 mill. kroner til universiteter og høyskoler over kap. 260 post 50 til gjennomføring av strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren, jf. Innst. 12 S (2015–2016) og Prop. 1 S (2015–2016). Av disse midlene har Kunnskapsdepartementet tildelt 110 mill. kroner til de fire statlige institusjonene som fusjonerte fra 1. januar. For å kunne støtte opp under sammenslåinger i også den private delen av universitets- og høyskolesektoren foreslår regjeringen å flytte 2 mill. kroner fra kap. 260 post 50 Statlige universiteter og høyskoler til post 70 Private høyskoler.

Det er flere gjennomførte og mulig kommende sammenslåinger av studentsamskipnader. Det foreslås å flytte 6 mill. kroner fra kap. 260 post 50 til kap. 270 post 74 for også å kunne støtte opp under slike sammenslåinger.

Det foreslås videre å redusere SAKS-bevilgningen over kap. 260 post 50 med 4 mill. kroner i 2016. Reduksjonen er en del av en større omdisponering på 13,2 mill. kroner. Oppgradering av værradaren i Hægebostad (kap. 283 post 50), Kunnskapsdepartementets andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200 post 21) og rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementets budsjett av Kunnskapsdepartementets andel av kostnadene til innføringen av et nasjonalt register for offentlig støtte under Brønnøysundregistrene (kap. 904 post 21), dekkes inn av tilsvarende reduksjoner på kap. 231 post 21, kap. 260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post 21. Se også omtale under disse postene.

160 studieplasser til PPU

I statsbudsjettet for 2016 er det et mindreforbruk på 40,8 mill. kroner over kap. 226 post 22 til utdanningsstipend for ansatte i undervisningsstillinger uten godkjent lærerutdanning. Regjeringen foreslår å omdisponere midlene til tiltak for å avhjelpe ledighet på Sør- og Vestlandet, hvorav deler av midlene går til studieplasser til praktisk pedagogisk utdanning (PPU) ved institusjoner på Vestlandet. Se omtale under kap. 226 post 22.

Det foreslås å bevilge 6,5 mill. kroner til å opprette 160 studieplasser i PPU over kap. 260 post 50. Studieplassene vil bli fordelt på Universitetene i Stavanger og Bergen, og høyskolene i Bergen og Stord/Haugesund. Se omtale under kap. 2410 for effekter av forslaget på Lånekassens støtteposter.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 260 post 50 med 5,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til statlige universiteter og høyskoler med 15,4 mill. i forhold til regjeringens forslag fordelt på 7,7 mill. kroner til 200 nye studieplasser IKT og helsefag, samt 7,7 mill. kroner til 200 nye studieplasser Sør- og Vestlandet. Dette tilsvarer en økning på 9 680 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler, økes med

9 680 000

fra kr 31 345 716 000 til kr 31 355 396 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 194,18 kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 194,18 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler, økes med

194 180 000

fra kr 31 345 716 000 til kr 31 539 896 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen og regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til studieplasser til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) med 5,7 mill. kroner. Dette medlem viser til merknad under kap. 226 post 22 og behovet for videreutdanning av ansatte uten formell pedagogisk kompetanse og undervisningskompetanse og at dette bør prioriteres høyere enn det regjeringen legger opp til.

Dette medlem vil for øvrig bemerke at et mindreforbruk, som følge av lavere søkning til PPU inneværende år, trolig kan tilskrives regjeringens opprinnelige krav om at søkere måtte ha master for å kunne opptas til PPU. Dette medlem er kjent med at kravet ikke ble frafalt før to dager før søknadsfristen og at mange potensielle søkere nok ikke var oppmerksom på dette og dermed unnlot å søke i år. Med tanke på det høye antallet såkalt ufaglærte som underviser i skolen, så mener dette medlem det vil være uklokt å heve inntakskravet for PPU og dermed gjøre det vanskeligere for mange voksne å studere PPU.

Dette medlem viser for øvrig til forliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det foreslås her å bevilge 15,4 mill. kroner til statlige og 0,8 mill. kroner til private universiteter og høyskoler. Senterpartiet mener at hele beløpet bør benyttes ved statlige institusjoner.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 16,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10,48 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler, økes med

10 480 000

fra kr 31 345 716 000 til kr 31 356 196 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det må gjøres helt andre grep på antallet og fordelingen av studieplasser enn det regjeringen og flertallet legger opp til om en skal få til omstilling og vekst. Dette medlem ønsker å opprette 2 000 nye studieplasser, med 1 000 studieplasser i kostnadskategori E, 600 i kategori D og 400 i kategori C. Dette medlem viser til flere innspill blant annet fra IKT-Norge og Abelia om økning av studieplasser innenfor IKT og foreslår 1 000 nye studieplasser innen IKT blant de 2 000 nye studieplassene. Videre ønsker dette medlem 300 flere studieplasser til lærerutdanning, 200 flere studieplasser i sykepleie, 100 innen fiskeri og havbruk, 100 innen marinteknologi, 200 plasser til PPU og 100 studieplasser i sivilingeniør innenfor havbruk eller fornybar energi.

Til slutt ønsker dette medlem å kutte 200 studieplasser i petroleumsfag og overføre disse til IKT, marinteknologi, fiskeri og havbruk eller fornybar energi ved samme institusjon etter fagmiljøenes kapasitet og kvalitet. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 69,28 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 75 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler, økes med

69 280 000

fra kr 31 345 716 000 til kr 31 414 996 000»

Post 70 Private høyskoler

Sammendrag

Det foreslås å flytte 2 mill. kroner fra kap. 260 post 50 til post 70. Se omtale under kap. 260 post 50.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til private høyskoler med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag fordelt på 0,4 mill. kroner til 200 nye studieplasser IKT og helsefag, 0,4 mill. kroner til 200 nye studieplasser Sør- og Vestlandet samt 1,2 mill. kroner til Studieplasser NLA, oppstart lærerutdanning, Oslo.

Dette er tilsvarende en økning på 4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universiteter og høyskoler

70

Private høyskoler, økes med

4 000 000

fra kr 1 277 859 000 til kr 1 281 859 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 6,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 6,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universiteter og høyskoler

70

Private høyskoler, økes med

6 500 000

fra kr 1 277 859 000 til kr 1 284 359 000»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag

3.3.2.14 Kap. 270 Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter

Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid

Sammendrag

Det foreslås å flytte 6 mill. kroner fra kap. 260 post 50 til kap. 270 post 74. Se omtale under kap. 260 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Norsk studentorganisasjons krav om bygging av 3 000 studentboliger i året. Dette medlem mener bygging av flere studentboliger er et godt tiltak for å gi studenter økonomisk frihet til å konsentrere seg om studiene. Samtidig er studentboligbygging et godt motkonjunkturtiltak som også vil hjelpe på problemene mange byer har i sine boligmarkeder. Dette medlem viser til høye ensomhetstall blant studenter og ber om at boliger utformet for å forhindre ensomhet prioriteres. Dette medlem foreslår å bygge 800 flere studentboliger i 2016, totalt 3 000 studentboliger, og øke bevilgningen med 45,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 45,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

270

Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter

75

Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, økes med

45 600 000

fra kr 717 446 000 til kr 763 046 000»

3.3.2.15 Kap. 280 Felles enheter

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Administrasjon av SFU-sentrene

Ordningen med SFU (Sentre for fremragende utdanning) skal bidra til utvikling av fremragende kvalitet i høyere utdanning og synliggjøre at utdanning og forskning er likestilte oppgaver for universiteter og høyskoler. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har ansvar for å koordinere, følge opp og synliggjøre ordningen med SFU. Fra og med 2016 vil ordningen utvides med tre til seks nye sentre. Det foreslås derfor å flytte 5 mill. kroner fra kap. 281 post 1 til kap. 280 post 1 til NOKUTs arbeid med å administrere SFU-ordningen.

Studiebarometeret

NOKUT gjennomfører en nasjonal spørreundersøkelse (Studiebarometeret) om studentenes opplevde studiekvalitet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Studiebarometeret gjør det mulig å sammenligne studieprogram innenfor og mellom institusjoner, og er et verktøy for studiesøkere som ønsker å finne informasjon om studentenes oppfatninger av kvaliteten. Undersøkelsen skal gjennomføres årlig. Det foreslås å flytte 1,2 mill. kroner knyttet til drift av Studiebarometeret fra kap. 281 post 1 til kap. 280 post 1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 280 post 1 med 6,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 14,235 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 14,235 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

280

Felles enheter

1

Driftsutgifter, økes med

14 235 000

fra kr 80 456 000 til kr 94 691 000»

Post 73 Tilskudd til NORDUnet, kan overføres

Sammendrag

Kunnskapsdepartementet betaler årlig kontingent til NORDUnet AS. NORDUnet AS organiserer samarbeidet mellom de nordiske forskningsnettene. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner på grunn av høyere eurokurs enn lagt til grunn i saldert budsjett 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.16 Kap. 281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Sammendrag

NOKUT – Sentre for fremragende utdanning

Det foreslås å flytte 5 mill. kroner fra kap. 281 post 1 til kap. 280 post 1 knyttet til NOKUTs arbeid med å administrere SFU-ordningen. Se omtale under kap. 280 post 1.

NOKUT – Studiebarometeret

Det foreslås å flytte 1,2 mill. kroner fra kap. 281 post 1 til kap. 280 post 1 knyttet til NOKUTs drift av Studiebarometeret. Se omtale under kap. 280 post 1.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 281 post 1 med 6,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Vitenskapelig utstyr ved universiteter og høyskoler på Sør- og Vestlandet

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen på posten med 15,9 mill. kroner i 2016 til modernisering av utstyrsparken ved universiteter og høyskoler på Sør- og Vestlandet. Midlene foreslås omdisponert fra kap. 226 post 22. Se omtale under kap. 226 post 22.

Omdisponering

Posten omfatter midler til investeringer til større utstyrsinnkjøp og anskaffelser. Det foreslås å redusere posten med 3 mill. kroner. Reduksjonen er en del av en større omdisponering på 13,2 mill. kroner. Oppgradering av værradaren i Hægebostad (kap. 283 post 50), Kunnskapsdepartementets andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200 post 21) og rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementets budsjett knyttet til Kunnskapsdepartementets andel av kostnadene til innføringen av et nasjonalt register for offentlig støtte under Brønnøysundregistrene (kap. 904 post 21), dekkes inn av tilsvarende reduksjoner for kap. 231 post 21, kap. 260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post 21. Se også omtale under disse postene.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 281 post 45 med 12,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslo å øke posten med 45 millioner kroner utover regjeringens budsjettforslag ved behandling av statsbudsjettet for 2016. Dette medlem deler regjeringens oppfatning om at modernisering av utstyrsparken ved universiteter og høgskoler er viktig og et virkemiddel i arbeidet med omstilling og utvikling av nye arbeidsplasser i regioner som opplever lavkonjunktur. Imidlertid mener dette medlem at behovet for omstilling og stimulering til innovasjon og nyetableringer eksisterer også i andre regioner enn på Sør- og Vestlandet.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 27,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

281

Felles tiltak for universiteter og høyskoler

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

27 900 000

fra kr 24 867 000 til kr 52 767 000»

Post 73 Tilskudd til internasjonale programmer

Sammendrag

Norge betaler årlig kontingent knyttet til Nordisk avtale om adgang til høyere utdanning. Grunnet endring i valutakurser er kontingenten for 2016 høyere enn tidligere anslag tilsa. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner på grunn av høyere eurokurs enn lagt til grunn i saldert budsjett 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.17 Kap. 283 Meteorologiformål

Post 50 Meteorologisk institutt

Sammendrag

Meteorologisk institutt har i dag ti værradarer i drift. Værradaren i Hægebostad i Vest-Agder er fra år 2000, og må nå gjennom en omfattende oppgradering for å sikre stabil drift.

På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner. Økningen er en del av en større omdisponering på 13,2 mill. kroner. Oppgradering av værradaren, Kunnskapsdepartementets andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200 post 21) og rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementets budsjett knyttet til Kunnskapsdepartementets andel av kostnadene til innføringen av et nasjonalt register for offentlig støtte under Brønnøysundregistrene (kap. 904 post 21), dekkes inn av tilsvarende reduksjoner for kap. 231 post 21, kap. 260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post 21. Se også omtale under disse postene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3,3 mill. kroner grunnet endringer i valutakurser og kontingentkrav i lokal valuta for deltakelse i de ulike internasjonale meteorologiske organisasjonene. Det er særlig lavere kontingentanslag for deltakelse i den europeiske organisasjonen for drift og utnyttelse av meteorologiske satellitter, EUMETSAT, som gir et lavere bevilgningsbehov på posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.18 Kap. 285 Norges forskningsråd

Post 53 Strategiske satsinger

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for omstilling og innovasjon. Dette medlem foreslår å bevilge 100 mill. kroner til Forny 2020 og 100 mill. kroner til Brukerstyrt innovasjonsarena under Forskningsrådet. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 200 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 200 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

285

Norges forskningsråd

53

Strategiske satsinger, økes med

200 000 000

fra kr 1 256 047 000 til kr 1 456 047 000»

Post 54 Forskingsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse

Sammendrag

Regjeringen vil legge til rette for etablering av Svalbard Integrated Arctic Observing System (SIOS) i 2016. SIOS er et norskledet samarbeid mellom institusjoner med relevant forskningsinfrastruktur på Svalbard (laboratorier, observatorier, forskningsstasjoner, feltutstyr). Målet er å legge til rette for tverrvitenskapelige studier av jordsystemet, der havstrømmer, atmosfæriske og geologiske forhold, utbredelse av is og snø, planter og dyr henger sammen i kompliserte mønstre.

SIOS vil bli organisert som et samarbeid basert på en Memorandum of Understanding (MoU) mellom institusjonene. MoU-en er ikke juridisk bindende. For å støtte opp om samarbeidet er det behov for en juridisk enhet, blant annet for å ansette direktør og driftsstab. Til dette formål vil Kunnskapsdepartementet be Universitetssenteret på Svalbard (UNIS AS) om å opprette SIOS AS som et ikke-kommersielt heleid datterselskap. Opprettelsen vil skje på basis av de økonomiske og organisatoriske rammer som regjeringen har bestemt. Aksjekapital og norsk andel av driftsmidlene vil bli dekket innenfor ordinære budsjettrammer. Kunnskapsdepartementet vil be Norges forskningsråd om å yte et ekstra tilskudd over kap. 285 post 54 til UNIS AS for å dekke aksjekapitalen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.2.19 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner, grunnet forsinket oppstart av enkelte prosjekter. Reduksjonen er en del av en større omdisponering på 13,2 mill. kroner. Oppgradering av værradaren i Hægebostad (kap. 283 post 50), Kunnskapsdepartementets andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200 post 21) og rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementets budsjett knyttet til Kunnskapsdepartementets andel av kostnadene til innføringen av et nasjonalt register for offentlig støtte under Brønnøysundregistrene (kap. 904 post 21), dekkes inn av tilsvarende reduksjoner for kap. 231 post 21, kap. 260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post 21. Se også omtale under disse postene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 60 Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning

Sammendrag

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. For å understøtte nødvendig omstilling i områder på Sør- og Vestlandet med nedgang i aktivitet grunnet oljeprisfallet de siste årene, foreslås det å øke bevilgningen til de regionale forskningsfondene. Bevilgningen foreslås økt med 15,9 mill. kroner, fordelt med 12,5 mill. kroner til fondsregion Midt-Norge, øremerket FoU-prosjekter i områder med særskilt behov for omstilling i Møre og Romsdal. De resterende midlene tildeles fondsregionene Agder og Vestlandet. Se også omtale under kap. 226 post 22.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har evaluert bruken av samarbeidsmidlene («15 pst.-potten») i ordningen med regionale forskningsfond. NIFU peker på at formålet med samarbeidsmidlene blant annet har vært å få til større FoU-samarbeidssatsinger i regi av flere fondsregioner, og at dette bare i begrenset grad har lykkes. Videre peker NIFU på at det har vært mange små utlysninger, og at beslutningsprosessen for å komme fram til fellesutlysninger har vært meget krevende. NIFUs hovedanbefaling er at nåværende ordning med samarbeidsmidler bør avvikles, og at midlene i «15 pst.-potten» fordeles til hver fondsregion etter samme fordelingsnøkkel som for de øvrige fondsmidlene. Et flertall av fondsregionene støtter forslaget.

Kunnskapsdepartementet mener at forslaget fra NIFU er hensiktsmessig i lys av formålet med regionale forskningsfond. Kunnskapsdepartementet vil derfor endre retningslinjene for regionale forskningsfond og fordele midlene i «15 pst.-potten» til hver fondsregion etter samme fordelingsnøkkel som for de øvrige fondsmidlene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen til de øvrige fem regionale forskningsfondene som regjeringen ikke har tilgodesett med ekstra midler i 2016. Dette medlem er enig i at en økning av de regionale forskningsmidlene er et riktig virkemiddel i arbeidet med omstilling og utvikling av nye arbeidsplasser i regioner som opplever lavkonjunktur. Imidlertid mener dette medlem at behovet for omstilling og stimulering til innovasjon og nyetableringer er gjeldende også i andre regioner enn på Sør- og Vestlandet. Midlene fordeles likt mellom de regionale forskningsfondene som regjeringen ikke har foreslått økte midler til.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 30,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

287

Forskningsinstitutter og andre tiltak

60

Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning, økes med

30 900 000

fra kr 251 562 000 til kr 282 462 000»

3.3.2.20 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner grunnet endrede valutakurser og oppdaterte kontingentkrav. En engangsrabatt i kontingenten til CERN gir et mindrebehov sammenlignet med saldert budsjett 2016. En svekket norsk krone, både mot euro og sveitsiske franc medfører imidlertid behov for å øke bevilgningen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 189 mill. kroner. Merbehovet skyldes en svekket krone mot euro, sammenlignet med valutakursen som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.21 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 45 (Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1

Sammendrag

Det foreslås å bevilge 11,3 mill. kroner på posten for å dekke kostnader til IKT-systemutvikling i forbindelse med forslaget om gradvis innføring av elleve måneders studiestøtte, jf. omtale under Andre saker. Det er lagt opp til å gjennomføre første trinn i støtteutvidelsen våren 2017. For å få dette til må en stor del av det nødvendige systemutviklingsarbeidet gjøres i 2016.

For å sikre at det ikke oppstår regnskapstekniske utfordringer ved eventuell kostnadsføring av lønn knyttet til IKT-investeringen foreslås det å gi post 45 stikkordet «kan nyttes under post 1» i 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Behovet for avsetning til utdanningsstipend er noe lavere enn tidligere anslått. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 19,1 mill. kroner.

Videre foreslås det å øke bevilgningen med 2,4 mill. kroner som følge av forslag om å opprette 160 flere studieplasser på praktisk-pedagogisk utdanning ved fire institusjoner på Vestlandet, jf. omtale under kap. 260 post 50.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 16,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgning til Lånekassen, stipend knyttet til nye studieplasser, med 6,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 10 219 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, reduseres med

10 219 000

fra kr 6 190 298 000 til kr 6 180 079 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 20,75 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 4,031 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for

utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med

4 031 000

fra kr 6 190 298 000 til kr 6 194 329 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag under kap. 260 post 50 om 2 000 flere studieplasser. Dette øker bruken av utdanningslån. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 13,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med

13 531 000

fra kr 6 190 298 000 til kr 6 203 829 000»

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 339,2 mill. kroner. Økt anslag for antall mottakere av grunnstipend gir et økt bevilgningsbehov på 136,8 mill. kroner. I tillegg medfører endret anslag for gjennomsnittlig tildelt bostipend behov for å øke bevilgningen med 40,7 mill. kroner. Videre er anslaget for antall mottakere av stipend til personer med nedsatt funksjonsevne, sykestipend, foreldrestipend, forsørgerstipend og flyktningstipend noe økt, særlig gjelder dette førstnevnte stipend. De endrede anslagene for disse fem stipendene gir samlet et økt bevilgningsbehov på 165,5 mill. kroner. Det er også mindre endringer i anslagene for de øvrige stipendene som omfattes av posten, som i sum trekker bevilgningsbehovet ned med 3,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 27,7 mill. kroner. Økt anslag for gjennomsnittlig tildelt tilleggsstipend til dekning av høye skolepenger ved kvalitetslæresteder i utlandet øker bevilgningsbehovet med 32,4 mill. kroner. Samtidig er det også mindre endringer i anslagene for de øvrige stipendene som omfattes av posten, blant annet reisestipendet som gis til utenlandsstudenter, skolepengestipendet til henholdsvis utenlandsstudenter og elever ved internasjonale skoler og språkstipendet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 55,5 mill. kroner som følge av redusert anslag for ikke-rentebærende lån, samt en økning på 40 000 kroner som følge av forslaget om flere studieplasser på praktisk-pedagogisk utdanning, jf. omtale under kap. 260 post 50.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til Lånekassen, rentestøtte knyttet til nye studieplasser, med 0,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 55 359 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning, reduseres med

55 359 000

fra kr 921 121 000 til kr 865 762 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 0,25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 55,209 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning, reduseres med

55 209 000

fra kr 921 121 000 til kr 865 912 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag under kap. 260 post 50 om 2 000 flere studieplasser. Dette øker bruken av utdanningslån og behovet for økt rentestøtte. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 55 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning, reduseres med

54 959 000

fra kr 921 121 000 til kr 866 162 000»

Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 94,6 mill. kroner. Dette skyldes i all hovedsak høyere anslag for gjeld som ettergis på grunn av uførhet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Tap på utlån

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 30,9 mill. kroner. Endringen skyldes i all hovedsak at det er anslått et økt behov for avskrivning av lån etter gjeldsordningsloven.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner som følge av endrede anslag.

Bevilgningsbehovet på posten øker med 7,4 mill. kroner som følge av forslaget om flere studieplasser på praktisk-pedagogisk utdanning, jf. omtale under kap. 260 post 50.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 4,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke utlån som følge av nye studieplasser med 19,9 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 24 777 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, økes med

24 777 000

fra kr 24 343 146 000 til kr 24 367 923 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 49,75 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 54,627 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, økes med

54 627 000

fra kr 24 343 146 000 til kr 24 397 773 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag under kap. 260 post 50 om 2 000 flere studieplasser. Dette øker bruken av utdanningslån. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 92 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 97,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, økes med

97 537 000

fra kr 24 343 146 000 til kr 24 440 683 000»

3.3.2.22 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Nye anslag viser at avskrivningen av gjeld til kvotestudenter fra ODA-land er lavere enn tidligere anslått. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 3,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 29 Termingebyr

Sammendrag

Litt færre låntakere bruker avtalegiro enn tidligere anslått. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 215 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Purregebyrer

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 67,6 mill. kroner som følge av at færre låntakere mottar andre- og tredjegangs betalingsvarsel enn tidligere anslått.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Redusert lån og rentegjeld

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 607,6 mill. kroner. Hovedårsaken er økt anslag for innbetalinger av lån og renter fra låntakerne. Det ble i 2015 innbetalt 994,1 mill. kroner utover varslet beløp, noe som trolig skyldes det lave rentenivået. Nivået på ekstraordinære innbetalinger videreføres i anslagene for 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 411,5 mill. kroner som følge av økt anslag for lån som blir omgjort til stipend.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.23 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Post 80 Renter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 131,1 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak redusert anslag for påløpte, innbetalte renter fra låntakerne, samt en økning på 40 000 kroner som følge av forslaget om flere studieplasser på praktisk-pedagogisk utdanning, jf. omtale under kap. 260 post 50.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke anslaget for renteinntekter som følge av flere studieplasser med 0,1 mill. kroner, tilsvarende en reduksjon på 130 957 000 kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter, reduseres med

130 957 000

fra kr 3 800 306 000 til kr 3 669 349 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Utredning av differensiert SFO-betaling

Sammendrag

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 87 (2015–2016), jf. Innst. 2 S (2015–2016):

Regjeringen utreder en ordning med differensiert foreldrebetaling i skolefritidsordningen (SFO) etter modell fra ordningen for foreldrebetalingen i barnehagen. Mangel på oppdatert informasjon om hvor mye husholdninger med lav inntekt betaler for SFO i dag gjør beregninger av budsjetteffekten av en slik ordning utfordrende. Det er også en utfordring å beregne effekten av å innføre et eventuelt krav om søskenmoderasjon, som eventuelt også gjelder på tvers av SFO- og barnehagetilbud.

Regjeringen har ikke nå et tilstrekkelig utredet anslag for budsjetteffekten av en ordning med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO. Regjeringen vil utrede dette videre og tar sikte på å komme tilbake til saken i forbindelse med fremleggelsen av budsjettforslaget for 2017.

En ordning med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO medfører behov for en lovendring, som kan gi hjemmel til eventuelt å forskriftsfeste ordningen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Innføring av elleve måneders studiestøtte – oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag

Det vises til anmodningsvedtak nr. 86 (2015–2016), jf. Innst. 2 S (2015–2016):

I Innst. 12 S (2015–2016) uttalte et flertall i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen:

Regjeringen legger opp til å trappe opp studiestøtten i fire like store skritt, slik at støtten økes med en fjerdedel av basisstøttesatsen for én måned i hvert av årene 2017 til 2020. Etter denne planen vil studentene våren 2017 få utbetalt om lag 2 600 kroner mer i basisstøtte enn med dagens regelverk. Opptrappingsplanen innebærer at støtten i vårsemesteret vil øke tilsvarende i de tre påfølgende årene. Eksamensperioden i vårsemesteret ligger ofte tett opp mot slutten av den perioden utdanningsstøtte gis for. Dette kan skape en vanskelig økonomisk situasjon for studentene, spesielt fordi de har mindre mulighet til å arbeide ved siden av utdanningen i eksamensperioden. Ved å utvide støtteperioden for studenter som mottar støtte i vårsemesteret, avhjelpes denne situasjonen.

Regjeringen er opptatt av at studiefinansieringen skal gi gode vilkår for dem som satser på å ta heltidsstudier. Når det legges opp til betydelige økninger i bevilgningene til utdanningsstøtte over en fireårsperiode, som har til formål å lette den økonomiske situasjonen for dem som ønsker å studere på heltid, mener regjeringen at det er riktig at økningen i støttebeløpet forbeholdes heltidsstudenter.

Regjeringen legger opp til å styrke studiestøtten for dem som tar tertiærutdanning, det vil si studenter i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Folkehøyskoleelever som tar eksamensfri utdanning og voksne som tar videregående opplæring eller grunnskoleopplæring vil etter regjeringens forslag ikke omfattes av opptrappingen i støttenivå.

Regjeringen mener at den økte støtten som innføring av elleve måneders studiestøtte innebærer, så langt som mulig bør underlegges de samme betingelsene som gjelder for nåværende støtte. Det betyr at inntil 40 pst. av beløpet som er knyttet til den ellevte måneden vil kunne omgjøres til stipend, dersom vilkårene for omgjøring er oppfylt. Regjeringen foreslår også at ulike stipender for studenter med særskilte behov, eksempelvis sykestipend og forsørgerstipend, skal gis i den ellevte måneden såfremt vilkårene ellers er oppfylt.

Støttebeløpet som er knyttet til den ellevte måneden, vil etter forslaget bli gitt for den perioden som følger umiddelbart etter vårsemesterets slutt. For de aller fleste studenter betyr dette at beløpet vil bli utbetalt 15. juni. I 2017 vil studentene likevel trolig få utbetalt økningen sammen med nåværende siste ordinære støtteutbetaling i midten av mai. Dette skyldes at IKT-løsningen for ny utbetalingsprofil sannsynligvis ikke vil være ferdig tidsnok til at beløpet kan betales ut i egen utbetaling i juni dette året.

Formålet med å innføre elleve måneders studiestøtte er å legge bedre til rette for gjennomføring av heltidsstudier. Kunnskapsdepartementet vil i implementeringen følge med på hvilken effekt tiltaket har på gjennomføringsgraden i høyere utdanning og fagskoleutdanning.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser ingen grunn til utsetting av studenters økonomiske mulighet til å konsentrere seg om sine studier på slutten av vårsemesteret til 2020. Dette medlem mener en styrket studiefinansiering vil gi kvalitet i utdanningen, sikre ordnede forhold i flere tjenestenæringer der studenter arbeider, men har kortvarig tilknytning til arbeidssted. I tillegg vil dette gjøre det lettere for flyktninger å komme seg i arbeid og senke inntektstapet ved å gå fra dagpenger til studiestøtte.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre elleve måneders studiefinansiering umiddelbart med første fulle utbetaling juni 2017. Alle grupper unnlatt i gjeldende opptrappingsplan, tas med.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for økning av utdanningsstøtten til 1,5 G innen 2020 ved behandlingen av statsbudsjettet for 2017.»

Sekundært vil dette medlem vise til viktigheten av livslang læring for omstilling og vekst samt folkehøgskolenes rolle i utdanningssystemet. Dette medlem mener studenter bør ha tid til å prioritere utdanningen sin selv om den er eksamensfri. Dette medlem mener alle grupper omfattet av Lånekassen bør inkluderes i opptrappingsplanen for studiestøtte slik at de slipper å arbeide mer enn normalt mot slutten av semesteret.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere deltidsstudenter i tertiærutdanning, folkehøgskolestudenter og voksne som tar videregående opplæring eller grunnskoleopplæring i opptrappingen av utdanningsstøtten. Dersom utdanningsløpet er ferdig tidlig i semesteret, skal siste utbetaling av utdanningsstøtte være måneden etter semesterets slutt.»

Omleggingen av grunnstipendordningen i 2015–2016 – vurdering av effekter

Sammendrag

Kunnskapsdepartementet informerte i Prop. 1 S (2015–2016) Stortinget om at departementet ville følge nøye med på effektene av endringene i vilkårene for grunnstipend, og at regjeringen ville komme tilbake med en nærmere omtale av dette i revidert nasjonalbudsjett for 2016.

Målgruppen for ordningen med grunnstipend til elever i videregående opplæring er elever fra familier med særlig svak økonomi. Stipendet skal bidra til å dekke levekostnader for å gjøre det mulig å gjennomføre videregående opplæring. Reglene for hvem som kan motta grunnstipend ble endret med virkning fra undervisningsåret 2015–2016. Formålet med endringen var å bedre målrettingen av ordningen. Før endringen mottok om lag 70 000 elever grunnstipend. Dette utgjorde i underkant av 40 pst. av alle elever i videregående opplæring. I statsbudsjettet for 2015 ble det lagt til grunn at endringene i ordningen ville innebære at antallet mottakere ble redusert til om lag 22 000 eller 12 pst. av elevene.

Antallet elever som mottar grunnstipend har som forventet gått betydelig ned i inneværende undervisningsår, men mindre enn lagt til grunn i saldert budsjett 2016, jf. omtale under kap. 2410 post 70. Om lag 17 000 elever har fått innvilget grunnstipend i undervisningsåret 2015–2016. Dette utgjør 9,5 pst. av alle elevene i videregående opplæring. Til sammenligning viser tall fra SSB at andelen fattige barn i Norge de senere årene har ligget på 7,6 pst. Antallet elever som mottar grunnstipend er noe lavere enn det som ble lagt til grunn for budsjettet for 2015. Kunnskapsdepartementet vil understreke at 22 000 mottakere ikke var et mål i seg selv, men et anslag på hvor mange elever som ville motta stipend basert på nye regler.

Om lag 63 pst. av mottakerne mottar høyeste sats på 3 020 kroner per måned, mens henholdsvis ca. 17 og ca. 18 pst. mottar mellomste og laveste sats. Videre er det en liten andel på ca. to pst. som mottar en redusert sats på grunn av behovsprøving mot egen inntekt. Det betyr at flertallet av dem som får grunnstipend får et vesentlig høyere stipend enn de ville fått etter tidligere regler. Dette er i tråd med intensjonene med omleggingen av ordningen. Blant dem som har fått innvilget grunnstipend er gjennomsnittlig forsørgerinntekt på om lag 280 000 kroner per år.

Inntektsgrensene og øvrige vilkår i ordningen ble valgt etter en grundig vurdering av hva som i størst mulig grad balanserer hensynene til at ordningen skal være målrettet mot elever fra familier med svak økonomi og gi likt resultat i situasjoner der forsørgerne har tilnærmet samme forutsetninger for å forsørge eleven. Inntektsgrensene er fastsatt med utgangspunkt i inntektsgrensene i bidragsforskuddsordningen, som er basert på blant annet SIFOs referansebudsjett og SSBs forbruksundersøkelser. Grensene vurderes derfor å gi et godt mål på hvor store midler forsørgere trenger til bolig, underhold, skatt mv.

Stipendet skal som hovedregel behovsprøves mot begge forsørgernes inntekt, uavhengig av om eleven bor sammen med begge forsørgerne. Det er i regelverket gitt unntak fra denne hovedregelen i tilfeller der det er dokumentert at eleven ikke kan få tilskudd fra en av forsørgerne av særlig tyngende sosiale grunner. Klagenemnda i Lånekassen har i en klagesak konkludert med at unntaksregelen omfatter situasjoner der det dokumenteres at en av forsørgerne mangler bidragsevne. I slike tilfeller vil behovsprøvingen heretter foretas kun mot inntekten til hovedforsørgeren.

Kunnskapsdepartementet mener at den nye ordningen treffer målgruppen langt bedre enn den tidligere ordningen og at de fleste elever fra familier med svak økonomi kommer bedre ut med dagens ordning. Dette henger sammen med at flertallet av de som mottar grunnstipend får høyeste sats og dermed 10 000 kroner mer i stipend per år.

Kunnskapsdepartementet vil løpende følge med på hvordan ordningen virker og vurdere hvorvidt det er behov for en større evaluering på et senere tidspunkt.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.3 Kulturdepartementet

3.3.3.1 Kap. 315 Frivillighetsformål

Post 21 Forskning og utredning

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 0,8 mill. kroner for å dekke driftsutgiftene ved videreutvikling av Frivillighetsregisteret. Disse utgiftene har tidligere vært budsjettert på tilskuddspost, kap. 315 post 74, men er etter sin art utgifter til kjøp av varer og tjenester. Bevilgningen på post 74 foreslås redusert tilsvarende, jf. omtale nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 (Ny) Støtte til idrettsanlegg

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

315

Frivillighetsformål

73

(Ny) Støtte til idrettsanlegg, bevilges med

50 000 000»

Post 74 Frivillighetsregister, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner, jf. omtale ovenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 80 (Ny) Integrering

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

315

Frivillighetsformål

80

(Ny) Integrering, bevilges med

10 000 000»

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Sammendrag

Ordningen for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg ble opprettet i 2010. Formålet med ordningen er å lette finansieringen av anleggsinvesteringer for idrettslag og foreninger.

I saldert budsjett 2016 er det bevilget 142,9 mill. kroner til ordningen. Lotteritilsynet har i 2016 mottatt 410 søknader om kompensasjon, med et samlet søknadsbeløp på om lag 200 mill. kroner. Økningen i søknadsmengde følger av at idrettslagene i økende grad investerer i egne anlegg. Godkjent søknadsbeløp vil først være klart når tilsynet har sluttført søknadsbehandlingen. Det godkjente søknadsbeløpet vil erfaringsvis være noe lavere enn det omsøkte.

For å imøtekomme økt etterspørsel foreslås det at bevilgningen på posten økes med 50 mill. kroner. Reglene for ordningen er slik at dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortningen være lik for alle godkjente søknader.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen og forslaget om å øke bevilgningen med kun 50 mill. kroner opp til en samlet bevilgning på 192,9 mill. kroner. Dette til tross for at de innkommende søknadene beløper seg til 200 mill. kroner. Dette medlem viser til at dette betyr at regjeringen spekulerer i at den godkjente søknadssummen vil være lavere enn samlet omsøkt beløp. Dette medlem vil påpeke at dersom bevilgningsøkningen ikke er tilstrekkelig til å innfri alle godkjente søknader fullt ut, så vil idrettslagene oppleve en avkortning. Det vil påvirke økonomien i anleggsprosjektene svært negativt og føre til økonomiske konsekvenser for de søkerne som har regnet med momskompensasjon for blant annet å innfri gjeld.

Dette medlem mener det er urimelig at idrettslagene risikerer å straffes økonomisk gjennom avkortning i momsrefusjon som følge av at bevilgningen er for liten. En underfinansiert rammestyrt ordning oppleves som urettferdig og vilkårlig. For å unngå en slik usikkerhet og sikre frivillige organisasjoner samme vilkår som kommuner og private utbyggere, har Senterpartiet derfor foreslått å gjøre ordningen med kompensasjon til en rettighet og ikke avhengig av årlige bevilgninger. Dette medlem viser i den forbindelse til Senterpartiets representantforslag i Dokument 8:22 S (2014–2015) og Innst. 241 S (2014–2015) der Senterpartiet fikk gjennomslag for forslaget om å gjøre ordningen regelstyrt. Dette vil gi større forutsigbarhet og bedre understøtte den lokale og frivillige innsatsen som er avgjørende for å realisere sårt tiltrengte idrettsanlegg.

Dette medlem er overrasket og svært skuffet over at regjeringen har valgt ikke å følge opp den tidligere flertallsinnstillingen. I stedet opprettholder regjeringen usikkerhet for de idrettslag som påtar seg et samfunnsansvar og søker om refusjon for sine momsutgifter.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 7,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 57,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

315

Frivillighetsformål

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, økes med

57 100 000

fra kr 142 919 000 til kr 200 019 000»

Post 86 Tilskudd til internasjonale sykkelritt i Norge

Sammendrag

Sykkel-VM 2017 i Bergen

Stortinget har gitt samtykke til at Kulturdepartementet kan inngå avtale med arrangøren av Sykkel-VM i Bergen i 2017 om at staten forplikter seg til å dekke utgifter til veg-, politi-, sikkerhets- og kollektivtiltak og frivillighetsprogram på inntil 30 mill. kroner, jf. Innst. 260 S (2013–2014) og Prop. 93 S (2013–2014). Mesterskapet skal avholdes i september 2017. Tiltaket vil bidra til arbeid og aktivitet i et område som er sterkt berørt av lavere oljepris.

Sykkel-VM er et stort arrangement, med et stramt planleggingsskjema. For å sikre framdriften i planleggingen av mesterskapet, er det behov for å utbetale størstedelen av det statlige tilskuddet allerede i 2016. Det foreslås med bakgrunn i dette å utbetale 21 mill. kroner i tilskudd til arrangøren Bergen 2017 AS i inneværende år. Det resterende beløpet av tilsagnsfullmakten vil bli behandlet i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 21 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til Folkehelseaksjon i forbindelse med sykkel-VM i Bergen med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 22 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

315

Frivillighetsformål

86

Tilskudd til internasjonale sykkelritt i Norge, økes med

22 000 000

fra kr 5 000 000 til kr 27 000 000»

Post 87 (Ny) Tilskudd til X Games Oslo

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til X Games Oslo med 8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

315

Frivillighetsformål

87

(Ny) Tilskudd til X Games Oslo, bevilges med

8 000 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.3.2 Kap. 320 Allmenne kulturformål

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Norsk kulturråd har over tid belastet Norsk kulturfond for enkelte driftsutgifter knyttet til tilskuddsordninger, råd og utvalg. I 2016 utgjør dette 9,4 mill. kroner. Dette er utgifter som etter sin art ikke skal dekkes av bevilgningen til Norsk kulturfond på post 55, men av driftsbevilgningen til Norsk kulturråd på post 1. Som følge av dette foreslås bevilgningen på posten økt med 9,4 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 320 post 55, jf. omtale nedenfor.

Det statlige arbeidet med Den kulturelle skolesekken er fra 2016 organisert som en virksomhet under Kulturdepartementet, ved at Rikskonsertene er gitt et nytt og utvidet mandat, jf. Prop. 1 S (2015–2016) Kulturdepartementet. Oppgaver og stillinger knyttet til Den kulturelle skolesekken i Norsk kulturråd er fra 2016 overført til Rikskonsertene. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 323 post 1, jf. omtale nedenfor.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 7,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 53 Sametinget

Sammendrag

I 2017 feires 100-årsjubileet for samenes første landsmøte. Landsmøtet, som fant sted 6. februar 1917, la grunnlaget for valg av denne datoen som Samefolkets dag.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddene til Sametinget med totalt 4 mill. kroner til forberedelsene og gjennomføringen av den nasjonale feiringen av Tråante 2017 (samejubileet). Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner til dette formålet. I tillegg vil det bli gitt et tilskudd på 1 mill. kroner av gjeldende bevilgning til allmenne kulturformål under kap. 320 post 79. Videre foreslås 1 mill. kroner utbetalt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, jf. omtale under kap. 560 post 50 nedenfor.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under kap. 560 post 50.

Post 55 Norsk kulturfond

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 9,4 mill. kroner, mot tilsvarende økning under kap. 320 post 1, jf. omtale ovenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til Melahuset med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

320

Allmenne kulturformål

78

Ymse faste tiltak, økes med

2 000 000

fra kr 37 298 000 til kr 39 298 000»

Post 85 Gaveforsterkningsordning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 22,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 22,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

320

Allmenne kulturformål

85

Gaveforsterkningsordning, reduseres med

22 500 000

fra kr 45 000 000 til kr 22 500 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet synes det er positivt at private midler bidrar til å styrke kulturinstitusjoner og realisere kunstprosjekter. Samtidig er det en bekymring at gaveforsterkningsordningen ikke sikrer at kunstnerisk kvalitet og geografisk fordeling blir ivaretatt ved fordeling av statlige midler. Slik sett er det problematisk at private aktører på denne måten overstyrer hvilke deler av kultursektoren som får midler. Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

320

Allmenne kulturformål

85

Gaveforsterkningsordning, reduseres med

15 000 000

fra kr 45 000 000 til kr 30 000 000»

3.3.3.3 Kap. 323 Musikkformål

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1,5 mill. kroner for å dekke økte utgifter i Rikskonsertene ved overtakelse av oppgaver knyttet til Den kulturelle skolesekken, jf. tilsvarende reduksjon under kap. 320 post 1.

Kulturdepartementet leier lokaler i Schous-kvartalet i Oslo, som disponeres av Riksscenen – scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans. Tidligere har leiekostnadene vært dekket av tilskuddsrammen til Riksscenen, som bevilges under kap. 323 post 78. Kulturdepartementet legger opp til å videreføre leieavtalen før kontrakten utløper i 2029 og stille lokalene til disposisjon for Riksscenen. Bevilgningen på posten foreslås som følge av dette økt med 7 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon i tilskuddet til Riksscenen under kap. 328 post 78.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 8,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 78 Ymse faste tiltak

Sammendrag

Tilskuddet til Riksscenen foreslås redusert med 7 mill. kroner, mot tilsvarende økning under kap. 323 post 1, jf. omtale ovenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.3.4 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten omfatter drift av Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet. I bevilgningen er det fra 2015 tatt hensyn til nettoordningen for statlig betalt merverdiavgift. Da nettoordningen ble innført i 2015 ble det ved en feil trukket ut 1,6 mill. kroner for mye fra posten.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 1,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.3.5 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til Outsider Art, Sør-Troms museum med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

328

Museums- og andre kulturvernformål

70

Det nasjonale museumsnettverket, økes med

1 000 000

fra kr 1 173 881 000 til kr 1 174 881 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 21 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 21 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

328

Museums- og andre kulturvernformål

70

Det nasjonale museumsnettverket, økes med

21 000 000

fra kr 1 173 881 000 til kr 1 194 881 000»

3.3.3.6 Kap. 340 Den norske kirke

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere bevilgningen med 26 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 26 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

340

Den norske kirke

1

Driftsutgifter, reduseres med

25 924 000

fra kr 1 289 538 000 til kr 1 263 614 000»

3.3.3.7 Kap. 342 Kirkebygg og gravplasser

Post 60 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

342

Kirkebygg og gravplasser

60

Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres, økes med

5 600 000

fra kr 44 407 000 til kr 50 007 000»

3.3.3.8 Kap. 3334 Film- og medieformål

Post 70 Gebyr

Sammendrag

Inntektene under denne posten omfatter gebyr for registrering og merking av videogram, som fastsettes årlig av Stortinget, jf. § 10 i lov om film og videogram. Inntektene er redusert som følge av nedgang i omsetningen av dvd og blu-ray de senere årene.

Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen på posten med 7,5 mill. kroner, til 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Internasjonale sykkelritt

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2016 er det opprettet en ny, generell tilskuddspost for internasjonale sykkelritt i Norge, jf. Innst. 14 S (2015–2016). Bevilgningen på posten er på 5 mill. kroner.

Kulturdepartementet tar sikte på å fordele bevilgningen på tre internasjonale sykkelritt i Norge: Tour des Fjords, Tour of Norway og Ladies Tour of Norway. Sammen med Arctic Race of Norway er disse tre rittene de største internasjonale sykkelrittene i Norge med deltakende lag på UCI WorldTeams og UCI Women's Teams nivå. Arctic Race of Norway mottar statlig støtte over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Kulturdepartementet ønsker å bidra til utvikling og økt oppmerksomhet om kvinnesykling. Bevilgningen vil derfor bli fordelt med 1,5 mill. kroner til Tour des Fjords, 1,5 mill. kroner til Tour of Norway og 2 mill. kroner til Ladies Tour of Norway.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Festivalstøtteordningen

Sammendrag

Ordningen for festivalstøtte er fra 2016 endret og lagt til Norsk kulturfond, jf. Innst. 14 S (2015–2016) og Prop. 1 S (2015–2016). Stortinget har bedt Kulturdepartementet om å meddele kriteriene for den nye festivalordningen så raskt som mulig. Norsk kulturråd har lagt opp til at forslag til ny festivalstøtteordning skal behandles endelig av rådet i desember 2016. Kulturdepartementet vil meddele kriteriene for Stortinget etter dette.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Arbeidstidsavtale for prestene – budsjettmessige konsekvenser

Sammendrag

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016) ba flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Kulturdepartementet om å komme nærmere tilbake til budsjett- og kapasitetsmessige konsekvenser av ny arbeidstidsavtale for prester, jf. Innst. 12 S (2015–2016).

Med virkning fra 1. januar 2016 fikk de fleste prester definert arbeidstid. Prestetjenesten var tidligere ikke tidsregulert, men det var en forutsetning at prestene ikke skulle arbeide mer enn fem dager i uken. Avtalen innebærer at de fleste prester nå har en arbeidsuke på 35,5 timer, og tillegg for eksempelvis arbeid på helligdager.

Samtidig med dette ble avtalen som regulerte prestenes beredskapstjeneste, som innebærer at en prest skal være tilgjengelig til enhver tid, avviklet. Beredskapstjeneste inngår også i den nye avtalen, men til en langt lavere kostnad enn tidligere. Etter forutsetningene skal merutgiftene ved den nye arbeidstidsavtalen dekkes ved innsparinger som avviklingen av beredskapsordningen innebærer.

Det var Den norske kirkes presteforening som valgte å si opp avtalene som regulerte forholdet mellom prestenes arbeids- og fritid, og som krevde en ny arbeidstidsavtale. Arbeidstidsavtalen ble inngått uten at det ble framsatt krav om økte budsjettrammer. Det har tatt tid å implementere den nye avtalen. Det pågår arbeidsplanlegging for inneværende år, og departementet vil måtte komme nærmere tilbake med vurdering av eventuelle budsjett- og kapasitetsmessige konsekvenser av avtalen på et senere tidspunkt.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Norsk helsearkiv og Arkivverkets fellesdepot

Sammendrag

Det er fastsatt i lov om spesialisthelsetjenester m.m. § 3-2 a. at virksomheter i spesialisthelsetjenesten skal avlevere pasientjournalarkiv til Norsk helsearkiv.

Statsforvaltningen skal ifølge arkivloven § 10 avlevere eldre og avsluttete arkiv til Arkivverket. Fordi Arkivverket ikke har tilstrekkelig depotkapasitet, har ikke statsforvaltningen etter 1. januar 2015 fått avlevert arkivmateriale til Riksarkivet, Statsarkivet i Oslo og Statsarkivet i Hamar.

På oppdrag fra Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet Statsbygg i 2013 et forprosjekt for et bygg på Tynset for mottak, bevaring og tilgjengeliggjøring av arkivmateriale. En ekstern kvalitetssikring av forprosjektet konkluderte med at et betydelig innsparingspotensial burde utnyttes før prosjektet kunne anses tilstrekkelig modent for realisering.

Norsk helsearkiv skal digitalisere mottatte pasientjournaler så langt det er mulig. Med utstrakt digitalisering av papirdokumentene og kassering av originaler, vil behovet for magasinplass for papirarkiv bli redusert. Digitalisering vil også føre til økt tilgjengelighet til dokumentene. I Prop. 1 S (2015–2016) opplyste Kulturdepartementet at regjeringen vil legge et digitaliseringsanlegg for arkiv på Tynset, mens magasinering av papirarkiv lokaliseres et annet sted.

Regjeringen har arbeidet videre med dette og ønsker å realisere en løsning som innebærer en betydelig reduksjon i kostnadene sammenliknet med forprosjektet fra 2013.

Statsbygg har, som ledd i dette, fått i oppdrag å utarbeide en mulighetsstudie med rom- og funksjonsprogram for et arealeffektivt arkivbygg på Tynset. I studien er det lagt til grunn at bygget skal omfatte mottak av papirarkiv, digitalisering av disse, oppbevaring og tilgjengeliggjøring av de digitale versjonene, kassasjon av papirarkiver som ikke skal bevares, samt i tillegg mottak, bevaring og tilgjengeliggjøring av elektroniske pasientjournaler som skal avleveres til Norsk helsearkiv. I utredningsoppdraget er det lagt til grunn at alle funksjoner knyttet til Norsk helsearkiv med unntak av bevaring av et utvalg papirarkiv skal ivaretas i arkivbygget på Tynset. De mest arbeidskraftintensive funksjonene er knyttet til digitalisering og IT-funksjoner.

Kulturdepartementet undersøker nå flere løsninger for depot for bevaring av eldre og avsluttete papirbaserte arkiv fra statsforvaltningen. Dette gjelder bl.a. om fellesdepotet kan samlokaliseres med Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana. Estimater fra arbeidet så langt viser at kostnadene kan bli betydelig lavere ved å lokalisere depotet for permanent oppbevaring av papirarkiv til fjellanlegget i Mo i Rana framfor det prosjekterte bygget på Tynset.

Regjeringen vil innen utgangen av 2016 komme tilbake til Stortinget på egnet måte når pågående utredninger er gjennomført og beslutningsgrunnlaget anses tilstrekkelig.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Overføring av ansvaret for Nasjonalt pilegrimssenter til Kulturdepartementet

Sammendrag

Det vises til omtale under Klima- og miljødepartementet, Andre saker.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.4 Justis- og beredskapsdepartementet

3.3.4.1 Kap. 61 Høyesterett

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Lønnsjustering for høyesterettsdommere fastsettes av Stortinget. Lønnen til dommere i Høyesterett ble regulert med virkning fra 1. oktober 2015, jf. Innst. 170 S (2015–2016) Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer. Virkningen for perioden 1. oktober 2015 til 31. desember 2016 er beregnet til å utgjøre 0,3 mill. kroner. Det er ikke tatt høyde for dette i saldert budsjett 2016.

I bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2015–2016) var lønnsoppgjøret for dommerne i Høyesterett per 1. oktober 2013 ved en feil ikke medregnet. Helårsvirkningen i 2016 er anslått til 1,5 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 61 post 1 med 1,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.2 Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å bevilge 11 mill. kroner til etablering av en høygradert mobilkommunikasjonsløsning for sivil sektor. Formålet er å legge til rette for mer effektiv samhandling i regjeringen om gradert og fortrolig informasjon. Forsvarsdepartementet vil sørge for tilsvarende anskaffelse for militær sektor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 22 Anslag økte asylankomster – avsetning til senere fordeling

Sammendrag

Grunnet stor usikkerhet knyttet til hvordan økningen i asylankomster høsten 2015 ville påvirke utgiftene i 2016, ble det i saldert budsjett 2016 bevilget 2 mrd. kroner på posten til senere fordeling. Bevilgningen var basert på et anslag for utgiftsøkninger de asylsøkerne som ankom sent i 2015 ville medføre på kap. 225 post 64, kap. 490 postene 21, 60, 70 og 75, kap. 496 postene 60 og 61, kap. 497 post 60, kap. 854 post 65 og kap. 856 post 1. Det foreligger nå oppdaterte prognoser og budsjettberegninger for disse postene, jf. omtale nedenfor. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2 mrd. kroner.

Utgiftsøkningene på ovennevnte poster er samlet høyere enn reduksjonen av bevilgningen på kap. 400 post 22. Dette skyldes hovedsakelig at bosettingen av personer med oppholdstillatelse går raskere enn ventet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 23 Spesielle driftsutgifter, forskning og kunnskapsutvikling, kan overføres

Sammendrag

Det vises til omtale av oppgradering av sikkerheten ved Oslo tinghus under kap. 410 post 1 om bedre sikkerhets- og adgangskontroll i Oslo tinghus. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 400 post 23 med 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.3 Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 4 Anslag økte asylankomster – avsetning til senere fordeling, ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

I saldert budsjett ble det lagt til grunn at 1 mrd. kroner av avsetningen til økte asylankomster på kap. 400 post 22 kan føres som offisiell utviklingshjelp over kap. 3400 post 4. Det foreligger nå oppdaterte prognoser for bevilgningsbehovet på ODA-poster tilknyttet utlendingsfeltet. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.4 Kap. 410 Domstolene

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Lønnsjustering

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsatte 30. november 2015 lønnsendringer for dommere i tingrettene og lagmannsrettene med virkning fra 1. oktober 2015. Det er ikke tatt høyde for disse utgiftene i saldert budsjett 2016. Virkningen for perioden 1. oktober 2015 til 31. desember 2016 er beregnet til å utgjøre 29,4 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med dette beløpet.

Sikkerhet i Oslo tinghus

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 410 post 1 med 2,5 mill. kroner til etablering av bedre sikkerhets- og adgangskontroll i Oslo tinghus, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 400 post 23.

Sakskostnader Finnmarksloven

Det vises til omtale av forslag til endringer i Finnmarksloven under kap. 470 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 410 post 1 med 1,3 mill. kroner.

Driftsmidler i domstolene

Det vises til flertallsmerknad i Innst. 6 S (2015–2016):

Regjeringen ønsker å øke kapasiteten og redusere saksbehandlingstiden i domstolene gjennom modernisering og omorganisering. Regjeringen vil vurdere ulike tiltak for å nå denne målsettingen, og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Drammen tinghus

Det vises til flertallsmerknad i Innst. 6 S (2015–2016):

Regjeringen har igangsatt konseptvalgutredninger for Bergen tinghus og Stavanger tinghus. Regjeringen vil vurdere behovet for nytt tinghus i Drammen i sammenheng med disse prosjektene, når tiltakene er ferdig utredet.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 30,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til nytt tinghus i Drammen, midler til utredning, med 4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 34 650 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

410

Domstolene

1

Driftsutgifter, økes med

34 650 000

fra kr 2 064 183 000 til kr 2 098 833 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 40,65 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

410

Domstolene

1

Driftsutgifter, økes med

40 650 000

fra kr 2 064 183 000 til kr 2 104 833 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.5 Kap. 3410 Domstolene

Post 2 Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolene

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder i hovedsak gebyrinntekter fra partene i jordskiftedomstolene.

Det vises til omtale av økningen i rettsgebyret i Prop 1 S (2015–2016) Justis- og beredskapsdepartementet. Det forventes nå at enkelte av sakene etter ny rettsmiddelordning vil bli avsluttet først i 2017. En del av gebyrinntektene forventes derfor ikke å komme før i 2017. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.6 Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder blant annet utgifter til sakkyndige i barnesaker for domstolene og forliksrådene samt utgifter til tolker i sivile saker der partene har krav på tolk.

Oppdaterte prognoser for forventet antall saker tilsier at utgiftene på posten vil bli høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2016. Det skyldes blant annet en økning i antall barnesaker i domstolene og økt bruk av tolk i tvistesaker. Det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.7 Kap. 430 Kriminalomsorgen

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til prosjektering av nytt fengsel i Agder.

I Meld. St. 12 (2014–2015) Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen beskrives behovet for straffegjennomføringskapasitet i årene som kommer. Det er primært behov for lukkede fengselsplasser, og det samlede behovet er beregnet til 500 nye plasser innen 2020. Det foreslås å øke bevilgingen på posten med 10 mill. kroner til prosjektering av nytt fengsel i Agder. Prosjekteringen legger til grunn at fengselet etableres som et ordinært byggeprosjekt med utgangspunkt i standard byggemetode for nye fengselsbygg (Modell 2015) med 96 plasser. Denne strategien bidrar til raskest mulig gjennomføring. Antall plasser ved fengselet vil utredes nærmere som del av prosjekteringen. Fengselet skal etableres i Mandal.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er et stort behov for fengselsplasser i Norge, og det haster derfor med å bygge de fengsler som er planlagt. I Agder er det planlagt å bygge to fengsler. Dette medlem mener at det vil være den beste løsningen om begge bygges samtidig. Dette medlem viser videre til behov for utvidelse av antall fengselsplasser ved Hustad fengsel og Vik fengsel med ferdigstillelse i 2017. Det foreslås å bevilge totalt 50 mill. kroner til dette, hvorav 40 mill. kroner fremkommer av denne posten, mens 10 mill. kroner som øremerkes Froland fengsel, fremkommer av post 45.

Dette medlem viser til at Senterpartiet stemte imot at det skulle opprettes fengselsplasser for norske innsatte i Nederland. Senterpartiet ønsker å få avviklet denne avtalen snarest mulig. Bevilgningen til dette foreslås redusert med 100 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen med 60 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

430

Kriminalomsorgen

1

Driftsutgifter, reduseres med

50 000 000

fra kr 4 085 224 000 til kr 4 035 224 000»

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til Froland fengsel, midler til utredning, med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

430

Kriminalomsorgen

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

5 000 000

fra kr 60 872 000 til kr 65 872 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

430

Kriminalomsorgen

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

10 000 000

fra kr 60 872 000 til kr 70 872 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.8 Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Norsk bidrag til fellesoperasjoner i Middelhavet

I saldert budsjett 2016 er det ikke tatt høyde for videreføring av det norske bidraget til Frontex-operasjonen Triton i andre halvår av 2016. 2015 var første gang Norge bidro med skip til en slik operasjon i Middelhavet. Fartøyet har per mai 2016 bidratt til å redde over 17 000 personer. Justis- og beredskapsdepartementet har etter ønske fra Frontex inngått avtale om leie av skip som forlenger bidraget i ytterligere seks måneder, fra 16. mai til 16. november 2016. De ekstraordinære merutgiftene dette medfører for politiet, anslås til 63,4 mill. kroner, hvor 29,5 mill. kroner forventes refundert av Frontex. Politiet dekker ordinære lønnsutgifter for eget personell innenfor gjeldende bevilgning. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 63,4 mill. kroner.

Grunnet uforutsette merutgifter for inneværende operasjon som følge av drift, ombygginger og utstyr til personell og migranter, øker utgiftene med 16,5 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 16,5 mill. kroner. Driftsutgiftene refunderes av Frontex, og er anslått til 8 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 3440 post 2.

Justis- og beredskapsdepartementet har etter ønske fra Frontex også forlenget avtale med Redningsselskapet om leie av redningsskøyte til bruk i fellesoperasjonen Poseidon i ytterligere 6 måneder, fra 15. juni til 15. desember 2016. Fartøyet har per mai 2016 bidratt til å redde over 5 200 personer. De anslåtte ekstraordinære merutgiftene for politiet i 2016 som følge av dette på om lag 4 mill. kroner dekkes innenfor gjeldende bevilgning på kap. 440 post 1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 79,9 mill. kroner.

Frontex-kontingent

Europarådet besluttet i desember 2015 å øke budsjettene til operasjonene Triton og Poseidon utover det som var lagt til grunn i saldert budsjett 2016. Norges andel er beregnet å øke med 27,4 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 27,4 mill. kroner.

Oppgradering av sikkerheten på Storskog grensepasseringssted

I en tid da Schengen-samarbeidet har vært under sterkt press, vil regjeringen øke sikkerheten ved Norges Schengen-yttergrense for å ivareta vårt ansvar og stå bedre rustet til å kontrollere hvem som tar seg inn i riket. Det foreslås derfor å oppføre en port og et sikkerhetsgjerde ved passeringsområdet. Merutgiftene for tiltaket er anslått til 3,6 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med dette beløpet.

Forprosjektering av nasjonalt beredskapssenter

Det er i saldert budsjett 2016 bevilget 25 mill. kroner til forprosjektering av nytt beredskapssenter for politiets nasjonale beredskapsressurser på kap. 440 post 1. Fremdriften i prosjekteringsarbeidet tilsier at det er behov for ytterligere 15 mill. kroner til dette arbeidet i 2016. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 15 mill. kroner.

Inndekning

Det vises til forslag om endringer i UDIs IKT-systemer som følge av endringene i utlendingsloven under kap. 490 post 1. Som delvis inndekning for denne utgiftsøkningen foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 5 mill. kroner.

Redusert bruk av fakturering mellom politiets virksomheter

Justis- og beredskapsdepartementet har fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 440 post 1 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3440 post 2. En betydelig andel av inntektsbevilgningen på kap. 3440 post 2 knytter seg til internfakturering i etaten. Som følge av reduksjonen i antall distrikter og omgjøring i bruk av lønnssystemet forventes det redusert bruk av internfakturering. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 50 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 3440 post 2.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 70,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgning til Statens barnehus, styrking, med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 75 900 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter, økes med

75 900 000

fra kr 14 503 299 000 til kr 14 579 199 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det fra flere politidistrikt har kommet varsel om at det ikke er tilstrekkelige midler til å drive forebyggende arbeid, etterforskning og opprettholde beredskapen. Dette medlem mener det er avgjørende at politidistriktene styrkes. Det foreslås derfor å øke midlene til politidistriktene med 100 mill. kroner. Dette medlem foreslår å omprioritere omstillingsmidler gitt i forbindelse med den såkalte nærpolitireformen som Senterpartiet er svært kritisk til på grunn av sentraliseringen den medfører, til operativt arbeid i politidistriktene. Dette utgjør en besparelse på 40 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at antall ansatte i politidirektoratet har økt de siste årene og mener at disse pengene heller bør gå til operativt politiarbeid. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen til politidirektoratet med 70 mill. kroner og til generelle driftsutgifter med 11 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til forliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre der det er enighet om å bevilge midler til styrking av Statens barnehus med 5 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen med 16 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 54,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter, økes med

54 900 000

fra kr 14 503 299 000 til kr 14 558 199 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme står at «Det etableres forebyggingskontakter ved relevante politidistrikter som skal være kontaktpunkt ved bekymring om radikalisering og voldelig ekstremisme, gi råd og videreformidle henvendelser til rette instans». I dag er det kun etablert seks slike kontakter, noe som ikke er tilstrekkelig for faktisk å sikre god forebygging. Derfor foreslår dette medlem å doble bevilgningen til dette formål i tillegg til å støtte flertallets økning til statens barnehus. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 11,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 82 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter, økes med

82 700 000

fra kr 14 503 299 000 til kr 14 585 999 000»

Post 25 Retur av asylsøkere med avslag og andre utlendinger uten lovlig opphold, overslagsbevilgning

Sammendrag

Posten ble opprettet i forbindelse med stortingsforhandlingene om 2016-budsjettet, jf. Innst. S 2 (2015–2016). Opprettelsen av posten innebærer at visse utgifter til retur av straffedømte utlendinger og asylsøkere med endelig avslag samles på en post, som er gitt stikkordet «overslagsbevilgning».

Regjeringen legger til grunn at formålet med den nye bevilgningen er å tilrettelegge for at politiet hurtig kan øke antallet uttransporteringer, dersom behovet og muligheten oppstår. For 2016 foreslår regjeringen at de variable utgiftene til retur av asylsøkere med avslag, bort- og utviste og dublinere føres på posten. Dublin-sakene er underlagt særlige frister, og om disse ikke etterleves må saken realitetsbehandles i Norge. Det foreslås derfor at de variable utgiftene i forbindelse med returer fra alle disse returkategorier bevilges på posten, og ikke kun utgiftene knyttet til straffedømte og asylsøkere med endelig avslag, jf. ordlyden i Innst. 2 S (2015–2016).

Regjeringen vil vurdere budsjetteringen på posten i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2017. Det vil ta noe tid å legge om kontoplan og lære opp ansatte til å føre utgifter på den nye posten. Det foreslås derfor at det budsjetteres med forventede utgifter på post 25 fra og med 1. juni 2016. Dette anslås å utgjøre om lag 115 mill. kroner i 2016.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme er svært viktig, og en oppgave som også må gjøres lokalt av de som kjenner forholdene på stedet. Derfor foreslår dette medlem å øke tilskuddsordningen for lokalt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

60

Tilskudd til kommuner, økes med

5 000 000

fra kr 10 000 000 til kr 15 000 000»

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder ulike tilskuddsordninger under politiet.

Som følge av forsinket fremdrift i forskningsprosjektet rettet mot vold i nære relasjoner foreslås det å redusere bevilgningen med 2,3 mill. kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 452 post 1. Det vises til nærmere omtale under kap. 452 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 2,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

70

Tilskudd, reduseres med

2 800 000

fra kr 76 333 000 til kr 73 533 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.9 Kap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Post 2 Refusjoner mv.

Sammendrag

Redusert bruk av fakturering mellom politiets virksomheter

Som følge av reduksjon i antall distrikter og omgjøring i bruk av lønnssystemet forventes det redusert bruk av intern fakturering i politiet. Oppdaterte prognoser tilsier at bevilgningen bør reduseres med 50 mill. kroner. Det foreslås en tilsvarende reduksjon på kap. 440 post 1.

Refusjoner fra Frontex

Det vises til omtale av forlenget norsk deltakelse i Frontex sine operasjoner i Middelhavet under kap. 440 post 1. Frontex refunderer driftsutgiftene til fartøyet og deler av kostnaden til den operative besetningen. Refusjonene i 2016 er anslått å øke med 37,5 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen med dette beløpet.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 3440 post 2 med 12,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 6 Gebyr – utlendingssaker

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder gebyr i forbindelse med søknad om statsborgerskap, familieinnvandring og arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser. Oppdaterte prognoser tilsier at gebyrinntektene ved utlendingssaker blir noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3440 post 6 med 6,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.10 Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Forbedret nettsikkerhet

Det er behov for forbedret sikkerhet i PSTs graderte nett. Merutgiftene for nødvendige tiltak er beregnet til 9,8 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med dette beløpet.

Livvakttjenesten

Behovet for livvakttjenester har økt sammenlignet med bevilgningsforslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2016. Dette skyldes blant annet endringer i regjeringen, økt reiseaktivitet og utgifter knyttet til NATOs generalsekretær når han oppholder seg i Norge. Det foreslås å øke bevilgningen med 17 mill. kroner.

Nye tilleggslokaler til PST

Bevilgningen ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015 økt med 63,5 mill. kroner til nye tilleggslokaler for PST, jf. Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2015. Bevilgningen på posten ble deretter redusert med 62 mill. kroner i nysalderingen av 2015-budsjettet grunnet forsinkelser i prosjektet.

Statsbygg er nå ferdig med prosjekteringen av flytting til tilleggslokaler for PST og kostnadsrammen for ombygningene er fastsatt. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 62 mill. kroner.

I saldert budsjett 2016 er det bevilget 35 mill. kroner til husleie knyttet til tilleggslokalene. Det forventes nå at innflytting i de nye lokalene vil skje senere enn tidligere lagt til grunn. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 17,5 mill. kroner som følge av utsatt innflytting i de nye lokalene.

Kvoteflyktninger

Merutgiftene for PST i 2016 som følge av økt uttak av 500 flere syriske overføringsflyktninger til Norge i 2015 ble ved en feil ikke hensyntatt i bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2015–2016). Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 1,1 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 444 post 1 med 72,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.11 Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Inndekning

Det vises til forslag om systemendringer i UDIs IKT-systemer under kap. 490 post 1. Som delvis inndekning for denne utgiftsøkningen foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 451 post 1 med 5 mill. kroner.

Modernisering av styringssystemet i Sivilforsvarets varslingsanlegg

Sivilforsvarets tyfonanlegg er det eneste systemet for befolkningsvarsling ved nasjonale kriser. FM-nettet benyttes for å overføre analoge radiosignaler til tyfonene. Når FM-nettet legges ned i 2017, vil det ikke lenger være en bærer for signalene som styrer tyfonanlegget. Det foreslås å øke bevilgningen med 17,5 mill. kroner til et nytt styringssystem for tyfonanleggene.

Samlokalisering av nødmeldingssentraler

I saldert budsjett 2016 er det bevilget 22,7 mill. kroner til oppstart av forbedringstiltak, herunder samlokalisering av politiets operasjonssentraler og brannvesenets 110-sentraler. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal gjennomføre samlokaliseringen. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 451 post 1 med 22,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 455 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 451 post 1 med 35,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.12 Kap. 452 Sentral krisehåndtering

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Installasjon og teknisk drift av gradert beslutnings- og loggføringsverktøy

I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 5,6 mill. kroner til innføring av beslutnings- og loggføringsverktøyet NBN-CIM på Nasjonalt Begrenset Nett. Installasjonen vil bli sluttført i 2016. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 452 post 1 med 0,7 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 455 post 1.

Forsvarsdepartementet har ansvaret for den tekniske driften av verktøyet. Frem til nå har utgiftene blitt dekket av Justis- og beredskapsdepartementet. Det foreslås nå at midlene bevilges på Forsvarsdepartementets budsjett. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 452 post 1 med 5,7 mill. kroner, mot en økning av bevilgningen på kap. 1700 post 1 med 4,7 mill. kroner, og bevilgningen på kap. 1760 post 45 med 1 mill. kroner på Forsvarsdepartementets budsjett.

Oppgradering av teknisk utstyr i situasjonssenteret til JD

Sivilt situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet ble etablert i juli 2012. Fra og med 2. kvartal 2014 ble situasjonssenteret satt i døgnkontinuerlig drift. Denne endringen medførte vesentlig økt bruk, og derav forkortet levetid for utstyret i situasjonssenteret. For å fornye nødvendig teknisk utstyr foreslås det å øke bevilgningen med 3,3 mill. kroner. Det foreslås samtidig at bevilgningen på kap. 440 post 70 reduseres med 2,3 mill. kroner som delvis inndekning for utgiftsøkningen.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 452 post 1 med 1,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.13 Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Endrede investeringsmilepæler

Det er inngått kontrakt for anskaffelse av 16 nye redningshelikoptre til erstatning for dagens Sea King. De første helikoptrene planlegges levert i 2017. Bevilgningen til redningshelikoptertjenesten foreslås redusert med 30 mill. kroner som følge av faseforskyvning av utgifter til 2017.

Valutakursendringer – Sea King 2020

Det er iverksatt en tiltaksplan for eksisterende redningshelikopterflåte som skal bidra til å opprettholde drift og beredskap frem til de nye redningshelikoptrene er innfaset. Flere kontrakter innenfor Sea King 2020-programmet er inngått i fremmed valuta. Som følge av valutakursendringer knyttet til enkelte av vedlikeholdstiltakene foreslås det å øke bevilgningen med 13,4 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 454 post 45 med 16,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.14 Kap. 455 Redningstjenesten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Nødnett i Hovedredningssentralene (HRS)

Implementeringen av Nødnett i Hovedredningssentralene er i sluttfasen, og overgang til ordinær drift vil medføre økte driftskostnader. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 455 post 1 med 3,8 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 455 post 45.

Samlokalisering av nødmeldingssentraler

Det vises til omtale av samlokalisering av nødmeldingssentraler under kap. 451 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 455 post 1 med 22,7 mill. kroner.

Installasjon og teknisk drift av gradert beslutnings- og loggføringsverktøy

Det vises til omtale av installasjon og drift av gradert beslutnings- og loggføringsverktøy under kap. 452 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 455 post 1 med 0,7 mill. kroner.

Bemanning ved hovedredningssentralene

Det vises til flertallsmerknad i Innst. 6 S (2015–2016):

Bevilgningen til hovedredningssentralene ble økt med 9 mill. kroner i 2014. Formålet var blant annet å øke hovedredningssentralenes operative evne. Hovedredningssentralene har hatt høy aktivitet i 2015, og antall hendelser var på om lag samme nivå som i 2014. I 2015 er det autorisert fem nye redningsledere, og hovedredningssentralene ivaretar sin oppgave på en god måte med stabil bemanning og lavt sykefravær. En økning av antall redningsledere er ikke prioritert ifm. revidert nasjonalbudsjett 2016. Regjeringen vil fortløpende vurdere behovet for ressurser til hovedredningssentralene, og vil komme tilbake til spørsmålet om økte bevilgninger dersom situasjonen endrer seg.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 455 post 1 med 19,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Det vises til omtale av implementeringen av Nødnett i Hovedredningssentralene under kap. 455 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 455 post 45 med 3,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.15 Kap. 456 Direktoratet for nødkommunikasjon

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Utbyggingen av Nødnett er i en avslutningsfase. Som følge av endrede investeringsmilepæler foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 456 post 45 med 46,8 mill. kroner. Endringen i investeringsmilepæler påvirker ikke de totale utgiftene knyttet til utbyggingen av Nødnett, men gjelder kun en faseforskyvning av utgiftene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.16 Kap. 3456 Direktoratet for nødkommunikasjon

Post 1 Brukerbetaling

Sammendrag

Oppdaterte prognoser viser lavere brukerinntekter til Nødnett enn tidligere antatt. Det er forventet at brukerne tar i bruk nettet noe senere enn planlagt. Videre er at antall nye brukere foreløpig noe færre enn tidligere lagt til grunn. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 2 Variable refusjoner

Sammendrag

Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) er mellomledd mellom leverandør og brukerne av Nødnett for tilleggsbestillinger som gjøres over DNKs avtaler. DNK viderefakturerer disse kostnadene og mottar refusjoner som inntektsføres på kap. 3456 post 2.

Oppdaterte prognoser viser høyere refusjoner enn tidligere antatt. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 3456 post 2 med 36,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.17 Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med innføring av nettoordningen for merverdiavgift i staten ble bevilgningen på posten redusert med 350 mill. kroner i 2016. Regnskapstall for 2015 tyder på at uttrekket på posten var for høyt. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 110 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.18 Kap. 470 Fri rettshjelp

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 8. desember 2015 et utkast til lovendring på høring som innebærer en justering av § 43 i finnmarksloven. Forslaget innebærer blant annet at tilkjente saksomkostninger bevilges på kap. 470 post 1. Utgiftene til saksomkostninger er i saldert budsjett 2016 bevilget på kap. 410 post 1. Forslaget må sees i sammenheng med § 43 i finnmarksloven om i hvilke tilfeller staten skal dekke partenes sakskostnader i saker for Utmarksdomstolen for Finnmark. Det pågår for tiden konsultasjoner med Sametinget med sikte på å finne en omforent løsning.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 470 post 1 med 1,3 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 410 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.19 Kap. 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning

Post 71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder utgifter som følge av at staten er erstatningsansvarlig etter de alminnelige erstatningsregler eller har inngått forlik uten å erkjenne ansvar. Unntatt er utbetalinger som følge av statens ansvar i kontraktsforhold og ansvar i forbindelse med statens forretningsdrift. Bevilgningen på posten er regelstyrt. På bakgrunn av oppdaterte prognoser for forventete utbetalinger av erstatning foreslås det å øke bevilgningen på posten med 0,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til erstatning i anledning av straffeforfølging og dekning av motpartens sakskostnader. På bakgrunn av oppdaterte prognoser for forventet antall saker i 2016 og gjennomsnittlig utbetaling i sakene foreslås det å øke bevilgningen på posten med 35 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.20 Kap. 472 Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre

Post 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til erstatning i saker etter voldsoffererstatningsloven. På bakgrunn av oppdaterte prognoser for forventet antall saker i 2016 og gjennomsnittlig utbetaling i sakene foreslås det å øke bevilgningen på posten med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.21 Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) ble det foreslått å øke bevilgningen på posten med 2,1 mill. kroner. Stortinget vedtok dette i tråd med regjeringens forslag, jf. Innst. S 2 (2015–2016). På bakgrunn av redusert behov for saksbehandlingskapasitet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 473 post 1 med 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.22 Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Post 50 Tilskudd

Boligtiltak og arealutvikling i Longyearbyen mv.

Longyearbyen ble rammet av et stort snøskred 19. desember 2015. Flere hus ble ødelagt og vil ikke kunne gjenoppbygges i det samme området. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til boligbygging og arealutvikling i Longyearbyen. Videre foreslås det å bevilge 0,9 mill. kroner til å dekke de ekstraordinære merutgifter i forbindelse med skredulykken for Longyearbyen lokalstyre, Sysselmannen og Svalbard kirke.

Redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid barnehage

I 2015 og 2016 er det bevilget til sammen 0,9 mill. kroner til å innføre ny nasjonal ordning for reduksjon av foreldrebetaling og en ordning med gratis kjernetid for fire- og femåringer i barnehager på Svalbard. Longyearbyen skal ikke være et livsløpssamfunn med fullt utbygd tjenestetilbud, og lov om sosiale tjenester gjelder ikke på Svalbard. Endringene i ordningen for foreldrebetaling har en klar sosial innretning. På bakgrunn av dette har Longyearbyen lokalstyre vedtatt ikke å innføre ordningene. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen 0,9 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 480 post 50 med 10,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.23 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Saksbehandlingskapasitet UDI

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til drift av Utlendingsdirektoratet (UDI). UDI har et stort antall asylsaker til behandling etter den store økningen i antall asylsøkere høsten 2015. UDIs bevilgning ble i saldert budsjett 2016 økt med 184 mill. kroner til asylsaksbehandling. Regjeringen foreslår ikke nå endringer i bevilgningen til saksbehandlingskapasitet i UDI. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mange asylsøkere som vil komme til Norge framover. Det anses som sannsynlig at det vil ankomme mellom 5 000 og 50 000 asylsøkere inneværende år. Gjeldende prognose er 25 000 asylsøkere i 2016. Dette er 8 000 lavere enn hva som er lagt til grunn i saldert budsjett 2016.

Endringer i IKT-systemer i UDI

Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) inneholder en rekke forslag til endringer som vil påvirke utlendingsforvaltningens saksbehandling. Dette medfører behov for systemendringer i UDI, herunder i saksbehandlingssystemet DUF. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 490 post 1 med 10 mill. kroner til formålet, mot at bevilgningene på kap. 440 post 1 og kap. 451 post 1 samlet reduseres tilsvarende.

Som følge av nærpolitireformen ble de nye politidistriktene formelt etablert 1. januar 2016. Det må gjøres flere endringer i UDIs systemportefølje som følge av den nye organisasjonsmodellen til politiet. Det foreslås å øke bevilgningen med 5,1 mill. kroner knyttet til IKT-tilpasninger som følge av nærpolitireformen.

Norsk deltakelse i EUs relokaliseringsprogram

Det er i saldert budsjett 2016 lagt til rette for at Norge kan motta 750 asylsøkere gjennom EUs relokaliseringsprogram. Det er bevilget 65 mill. kroner til formålet over kap. 490 post 1. Regjeringen har varslet at bevilgningen vil bli fordelt på andre kapitler og poster når opplegget for mottak av asylsøkere gjennom ordningen er nærmere fastsatt. Justis- og beredskapsdepartementet har denne våren inngått avtaler med greske og italienske myndigheter. Det er imidlertid fortsatt stor usikkerhet knyttet til når relokaliseringen vil bli gjennomført, og hvor mange personer som vil bli relokalisert til Norge inneværende år. Bevilgningen til formålet foreslås derfor ikke fordelt på berørte budsjettposter nå. Siden ingen asylsøkere ble relokalisert de første månedene i 2016 forventes utgiftene, spesielt knyttet til innkvartering, å være lavere enn tidligere anslått. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 9,0 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 490 post 1 med 6,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Sammendrag

Økte utgifter til innkvartering av asylsøkere

Bevilgningen på posten gjelder statens utgifter til drift av asylmottak.

Bevilgningen foreslås økt med 754 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak dyrere innkvarteringsløsninger, inkludert bruk av akuttinnkvartering og større, forenklede mottaksplasser i første kvartal 2016 samt utgifter tilknyttet opprettelsen av ankomstsenteret i Finnmark. Bevilgningsøkningen må ses i sammenheng med bevilgningsreduksjonen på kap. 400 post 22 jf. omtale ovenfor.

Prøveordning med frivillighetskoordinatorer i mottak

Det foreslås å bevilge 5,4 mill. kroner til en prøveordning med frivillighetskoordinatorer i utvalgte mottak. Som følge av de høye ankomsttallene for asylsøkere høsten 2015 er det opprettet mange nye mottak. UDI er i ferd med å inngå intensjonsavtaler med flere store frivillige organisasjoner. Frivillighetskoordinatorene kan bidra til å systematisere kontakten mellom mottakene og ulike samarbeidsaktører. Tiltaket er omtalt i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk.

Dialoggrupper mot vold i mottak

Det foreslås å bevilge 12,4 mill. kroner til dialoggrupper mot vold i utvalgte mottak. Stiftelsen Alternativ til vold (ATV) har utarbeidet et kursopplegg for UDI, der ATV lærer opp mottaksansatte til å holde dialoggrupper for beboere i mottak. Formålet med tiltaket er å redusere vold i og utenfor mottak. Dialoggruppene skal gi rom for refleksjon og meningsutveksling mellom beboerne rundt tema som er knyttet til forebygging av vold. Tiltaket er omtalt i Meld. St. 30 (2015–2016).

Integreringsmottak

Regjeringen foreslår å etablere integreringsmottak for personer med beskyttelsesbehov. Det vises til omtale under kap. 496 post 73. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,8 mill. kroner i 2016 til koordinatorstillinger i forbindelse med etablering av mottakene. Tiltaket er omtalt i Meld. St. 30 (2015–2016).

Endring i fullmakt om innkvartering

For å kunne sørge for tilstrekkelig mottakskapasitet ved en eventuelt sterk økning i asylankomstene, foreslås det å gi Justis- og beredskapsdepartementet fullmakt til blant annet å kunne øke antall plasser i asylmottak selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov. Det vises til nærmere omtale under Andre saker nedenfor, samt forslag til romertallsvedtak.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 490 post 21 med 772,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forventet ventetid for å få behandlet asylsøknaden for en asylsøker fra Syria er 15 måneder og for en fra Somalia 17 måneder. Det er også lang ventetid på søknader om familiegjenforening. Det er derfor avgjørende for integreringen at saksbehandlingstiden går ned. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 16,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter, økes med

16 100 000

fra kr 1 212 951 000 til kr 1 229 051 000»

Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Sammendrag

Oppdaterte prognoser

Vertskommunetilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av asylmottak i kommunen. Som følge av usikkerhet knyttet til varigheten av akuttplasser fikk ikke vertskommuner for akuttmottak utbetalt vertskommunetilskudd forskuddsvis i desember 2015 slik de normalt gjør. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 102,3 mill. kroner i 2016.

Barnehagetilbud til to- og treåringer med oppholdstillatelse i mottak

Regjeringen foreslår at det legges til rette for at kommunene fra barnehageåret 2016–2017 kan tilby gratis kjernetid i barnehage til to- og treåringer som har fått opphold i Norge, men som fortsatt bor i asylmottak. Forslaget er en oppfølging av anmodningsvedtak 436:2 (2015–2016). Det foreslås at ordningen innrettes tilsvarende den nasjonale ordningen for gratis kjernetid med 20 timer gratis oppholdstid per uke. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 490 post 60 med 3,6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon over kap. 231 Barnehager post 21 Spesielle driftsutgifter.

Integreringsmottak

Regjeringen foreslår å etablere integreringsmottak for personer med beskyttelsesbehov. Det vises til omtale under kap. 496 post 73. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,3 mill. kroner i 2016 til barnehageplasser i forbindelse med mottakene. Tiltaket er omtalt i Meld. St. 30 (2015–2016).

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 490 post 60 med 107,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener småbarn på mottak må få gå i barnehage mens de venter på vedtak. Da lærer barna norsk raskt og foreldrene kommer raskt i kontakt med norsk dagligliv og andre voksne. Dette medlem mener det ikke er tilstrekkelig at to-treåringer som har fått innvilget opphold, skal få tilbud om halvdagsplass. Ifølge tall fra Justis- og beredskapsdepartementet omfatter dette kun 90 barn. Derfor foreslår dette medlem at alle barn som har bodd i mottak i mer enn to måneder skal få barnehageplass. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 106 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 213 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

490

Utlendingsdirektoratet

60

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak, økes med

213 195 000

fra kr 599 500 000 til kr 812 695 000»

Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til økonomiske ytelser til beboere i asylmottak. Oppdaterte prognoser tilsier at det vil være færre beboere i mottak enn lagt til grunn i saldert budsjett 2016. Videre mottar beboere i mottak med fri kost lavere ytelser enn beboere i mottak med selvhushold, og det anslås nå at en større andel beboere bor i mottak med fri kost. Samlet gir dette et redusert behov for stønader til beboere i mottak på 141,1 mill. kroner. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 490 post 70 med dette beløpet.

Post 72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, overslagsbevilgning

Spesialutsendinger for utlendingssaker

Justis- og beredskapsdepartementet dekker utgifter til ni spesialutsendinger for utlendingssaker. Spesialutsendingene arbeider med å legge til rette for retur av personer fra Norge gjennom tilrettelegging for enkeltreturer og inngåelse av returavtaler med avsenderland. Erfarings- og lønnsnivået til spesialutsendingene har økt de siste årene. Det foreslås å øke bevilgningen til spesialutsendingene med 3 mill. kroner på kap. 100 Utenriksdepartementet post 1 Driftsutgifter mot en tilsvarende reduksjon over kap. 490 post 72.

Forslaget medfører en reduksjon i ODA-godkjente utgifter over kap. 3490 post 1 på 2,6 mill. kroner.

Overslagsbevilgning

Stortinget vedtok 3. desember 2015 anmodningsvedtak 68. I pkt. 1 i vedtaket bes regjeringen å prioritere arbeidet med rask retur av personer som har fått avslag på sine asylsøknader, og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt på tilstrømningen framover. Videre bes regjeringen kontinuerlig sørge for at utøvende myndigheter har tilstrekkelig ressurser til å drive et effektivt returarbeid. Kap. 490 post 72 er tilført stikkordet «overslagsbevilgning» i saldert budsjett 2016.

Regjeringen legger til grunn at Stortingets vedtak og tilføyelse av stikkordet «overslagsbevilgning» på posten innebærer en mulighet til å etablere og endre programmer, stønader og tilskudd, selv om dette innebærer at gjeldende bevilgning på kap. 490 post 72 i visse situasjoner kan bli overskredet, og videre at regjeringen har fullmakt til å gjøre slike endringer mot etterfølgende framlegg for Stortinget. En overskridelse må være begrunnet med flere eller raskere returer eller tiltak som skal bidra til flere og raskere returer.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen gjelder reiseutgifter for overføringsflyktninger og for flyktninger som vender tilbake til hjemlandet. Som følge av at flere overføringsflyktninger bosettes, forventes reiseutgiftene å bli høyere enn prognosen som lå til grunn for saldert budsjett 2016.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 490 post 75 med 1,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.24 Kap 491 Utlendingsnemnda

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til Utlendingsnemnda, nedjusterte kostnader IKT, med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

491

Utlendingsnemnda

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, reduseres med

5 000 000

fra kr 270 090 000 til kr 265 090 000»

3.3.4.25 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

Post 1 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,6 mill. kroner som følge av forslaget om bevilgningsreduksjon på kap. 490 post 72 mot tilsvarende økning på kap. 100 post 1, jf. omtale under disse postene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Inntektene på kap. 3490 post 3 motsvares av utgifter under Utenriksdepartementets kap. 167 post 21. På bakgrunn av oppdaterte prognoser, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3490 post 3 med 2,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 490 post 75.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 4 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Inntektene på kap. 3490 post 4 motsvares av utgifter på kap. 167 post 21 under Utenriksdepartementet. På bakgrunn av forslag om utgiftsendringer tilknyttet endrede prognoser under kap. 490 post 21 post 60 og post 70, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3490 post 4 med 700,3 mill. kroner.

Som følge av forslag om økte bevilgninger på kap. 490 post 21 og post 60 og kap. 496 post 21 og post 73, knyttet til prøveordning med frivillighetskoordinatorer, dialoggrupper i mottak, barnehagetilbud for to-treåringer med opphold og integreringsmottak, foreslås det å øke bevilgningen med 15,1 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3490 post 4 med 715,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.26 Kap. 495 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Ansvaret for kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ble overført fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fra 1. september 2015. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 495 post 1 med 0,2 mill. kroner mot tilsvarende økning av på kap. 858 post 1 under Barne- og likestillingsdepartementet. Beløpet på 0,2 mill. kroner tilsvarer en justering av lønnsmidler som det ikke var tatt høyde for ved overføringen av midlene for 2016.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er svært viktig å fange opp personer som er i risikoen for tvangsekteskap eller utsatt for sterk sosial kontroll. Minoritetsrådgivere på skolene i spesifikke områder med høy minoritetsandel har vært en suksess for å nå nettopp disse ungdommene, og Sosialistisk Venstreparti vil derfor doble denne satsingen. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 18,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 18,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

495

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

1

Driftsutgifter, økes med

18 591 000

fra kr 252 460 000 til kr 271 051 000»

3.3.4.27 Kap. 496 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen foreslår å etablere integreringsmottak for personer med beskyttelsesbehov. Det vises til omtale under kap. 496 post 73. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 496 post 21 med 0,8 mill. kroner i 2016 til evaluering og seminarer i forbindelse med etablering av integreringsmottak. Det vises også til omtale av tiltaket i Meld. St. 30 (2015–2016).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder utbetaling av integreringstilskudd til kommunene ved bosetting av flyktninger. Tilskuddet skal gi en rimelig dekning av de gjennomsnittlige merutgiftene kommunene har ved bosetting og integrering av flykningene i bosettingsåret og de fire neste årene.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 496 post 60 med 1 653,2 mill. kroner. Endringen skyldes hovedsakelig et høyere antall bosatte flyktninger i 2015 enn det som var lagt til grunn i saldert budsjett 2016. Den høye bosettingen i 2015 medfører økt utbetaling av integreringstilskudd i 2016. I tillegg er bosettingsprognosen for 2016 økt med knapt 3 800 personer sammenlignet med det som lå til grunn for saldert budsjett 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 166,8 mill. kroner. Hovedårsaken til endringen er en økning i prognosen for antall bosatte enslige mindreårige i 2016 sammenlignet med anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 62 Kommunale innvandringstiltak

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at gratis kjernetid i barnehagen i Groruddalen i Oslo for fire- og femåringer har ført til økt deltakelse, og til at tusenvis av unger har fått et langt bedre utgangspunkt for skolestart, utdanning og yrkesliv. Å fjerne ordningen vil være et tilbakesteg for integreringa. Ordningen med gratis kjernetid med et inntektstak vil ikke dekke opp for de som ikke lenger vil få dette tilbudet i Groruddalen. Dette medlem foreslår å bevare ordningen for fire- og femåringer, samt ekspandere den til å gjelde for treåringer i tillegg. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

496

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

62

Kommunale innvandrertiltak, økes med

30 000 000

fra kr 198 157 000 til kr 228 157 000»

Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Sammendrag

I saldert budsjett 2016 er det bevilget 1 mill. kroner til Stefanusalliansen over kap. 496 post 71. Bevilgningen er lagt til de nasjonale ressursmiljøene på post 71. Stefanusalliansens arbeid er imidlertid i stor grad rettet internasjonalt. For å sørge for korrekt postbruk, foreslås det å redusere kap. 496 post 71 med 1 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 496 post 73.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Flertallet foreslår videre å øke bevilgningen til JustUnity med 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Flertallet foreslår i tillegg å øke bevilgningen til Fargespill, Bergen med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Flertallet viser til at dette er tilsvarende en økning på 1,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatte budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

496

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

71

Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet, økes med

1 500 000

fra kr 82 208 000 til kr 83 708 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er viktig å støtte opp om frivillige organisasjoner som vil bekjempe radikalisering og ekstremisme hos ungdom. JustUnity er en organisasjon som hjelper førstelinjetjenester og arbeider direkte med ungdom. Dette medlem vil derfor bevilge 1 mill. kroner i støtte til JustUnity. Dette medlem viser til at det i 2015 kom et historisk høyt antall flyktninger til Norge. Det er svært viktig å støtte frivillige organisasjoner som arbeider for å integrere flyktninger og hjelpe dem. Dette medlem vil derfor bevilge 1 mill. kroner i støtte til Refugees Welcome to Norway. Dette medlem vil redusere bevilgningen til Human Rights Service med det beløpet som ennå ikke er utbetalt på 917 500 kroner. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 1,083 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 0,083 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

496

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

71

Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet, økes med

83 000

fra kr 82 208 000 til kr 82 291 000»

Post 73 Tilskudd

Sammendrag

Integreringsmottak

Regjeringen ønsker å etablere integreringsmottak for personer med beskyttelsesbehov, og prøve ut ulike modeller for slike mottak. De første integreringsmottakene skal etableres innen utgangen av 2016. Formålet er å legge til rette for raskere arbeids- og samfunnsdeltakelse for nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn. Målgruppen for integreringsmottakene er personer i asylmottak som nylig har fått innvilget oppholdstillatelse, samt personer fra grupper som har høy sannsynlighet for å få innvilget sin søknad om beskyttelse.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner i 2016 til kvalifiseringstiltak i forbindelse med etablering av integreringsmottak. Det vises til omtale av tiltaket i Meld. St. 30 (2015–2016).

Youth Can

Det er bevilget 1 mill. kroner på posten til det europeiske ungdomsnettverket mot voldelig ekstremisme Youth Can i 2016. Nettverket skal driftes av Bufdir. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 846 post 79 under Barne- og likestillingsdepartementet til drift av nettverket.

Stefanusalliansen

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1 mill. kroner knyttet til postering av tilskudd til Stefanusalliansen, jf. omtale under kap. 496 post 71.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 496 post 73 med 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.28 Kap. 3496 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Visse innenlandske utgifter til bosetting av overføringsflyktninger kan godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det er anslått en økning i antall bosatte overføringsflyktninger sammenlignet med det som lå til grunn for saldert budsjett 2016. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 18,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 2 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av flyktninger kan godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3496 post 2 med 13,8 mill. kroner. Nedjusteringen skyldes en økning i prognosen for ventetid i mottak for enslige mindreårige, noe som reduserer andelen av utgiftene til det særskilte tilskuddet som kan ODA-godkjennes.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.29 Kap. 497 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Post 21 Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 5,7 mill. kroner i 2016. Midlene skal benyttes til videreutvikling av nettbaserte læringsressurser for norskopplæring. Tilbudet er et supplement til norskopplæringen som gis i mottak og etter introduksjonsloven. Det skal kunne tas i bruk av frivillige aktører og andre som tilbyr norskopplæring. Det vises til omtale av tiltaket i Meld. St. 30 (2015–2016).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Sammendrag

Tilskuddsordningen gjelder kommunenes opplæringstilbud i norsk og samfunnskunnskap til voksne innvandrere i mottak og etter bosetting. Det foreslås å øke bevilgningen med 385,5 mill. kroner, i hovedsak som følge av at antallet deltakere med rett og plikt til norskopplæring har økt sammenlignet med det som lå til grunn for saldert budsjett 2016.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det viktigste for å bli integrert er å lære seg norsk så fort flyktningene kommer til Norge. Nå blir mange sittende over ett år på mottak mens de venter på saksbehandling, og det er derfor viktig å få opplæring i norsk på mottak. Regjeringen kuttet i norskopplæringen med 50 timer, og dette medlem ønsker å reversere dette kuttet i sitt alternative reviderte budsjett. Dette medlem viser til at regjeringen i Meld. St. 30 (2015–2016) har foreslått et nytt obligatorisk kurs i samfunnskunnskap på asylmottak på 50 timer som skal tas fra den ordinære norskopplæringen. Dette medlem er enig i at det skal innføres et slikt kurs for asylsøkere, men er uenig i at det skal tas fra norskopplæringen og har derfor foreslått i alternativt revidert budsjett å finansiere et slikt kurs i tillegg til norskopplæringen. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 113 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 498 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

497

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, økes med

498 505 000

fra kr 1 985 608 000 til kr 2 484 113 000»

3.3.4.30 Kap. 3497 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Post 1 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av flyktninger kan i henhold til retningslinjer fra OECD/DAC godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3497 post 1 med 63,3 mill. kroner. Dette skyldes at antallet som utløser norskopplæring for asylsøkere i mottak har økt sammenlignet med det som lå til grunn for saldert budsjett 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Opptrappingsplan for kriminalomsorgen

Sammendrag

Regjeringen viser til anmodningsvedtak nr. 604 (2014–2015):

Regjeringens mål er å bygge ut og videreutvikle kriminalomsorgens kapasitet for å sørge for god og effektiv straffegjennomføring. Regjeringen baserer sin politikk på langsiktig og helhetlig planlegging, samtidig som det iverksettes tiltak med rask effekt. Dette skal bidra til å sørge for en effektiv straffesakskjede med tilstrekkelig kapasitet til å dekke behovet for gjennomføring av straff og varetekt.

Planlegging og endringer av kriminalomsorgens kapasitet skal være basert på gitte prinsipper og kriterier. Prognoser for kapasitet for straffegjennomføring og varetekt, balanse mellom ulike straffegjennomføringsformer og sikkerhetsnivåer, samt utnyttelse av kriminalomsorgens ressurser skal alltid vurderes. Videre skal faglig innhold som knytter seg til tilbakeføring til samfunnet etter endt straff og aktivisering av domfelte, samt forhold for tilsatte, tillegges vekt.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Endringer i fullmakt om innkvartering av utlendinger som søker beskyttelse

Sammendrag

Stortinget har for 2016 gitt Justis- og beredskapsdepartementet fullmakt til å inngå avtaler om drift av asylmottak med varighet utover 2016 samt øke antall plasser i asylmottak innenfor gjeldende rammer selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov på kap. 490 postene 21, 60 og 70. Det foreslås at fullmakten gis en noe justert ordlyd. Fullmakten må ses i sammenheng med utlendingsloven § 95, som fastsetter at utlendinger som søker beskyttelse i Norge skal tilbys innkvartering. Bevilgningene på de aktuelle postene finansierer i dag utgifter knyttet til innkvartering av personer som søker beskyttelse og har sak til behandling, personer som venter på bosetting og personer med utreiseplikt etter avslag på asylsøknad. Det foreslås ikke endringer i dette. Bevilgningene på de aktuelle postene er bl.a. dimensjonert etter prognoser for antall beboere og plasser i mottak, kapasitetsutnyttelse og gjennomsnittspriser for mottaksplasser. Tallet på asylsøkere til Norge kan variere svært mye på kort tid, og det kan oppstå situasjoner der det for å oppfylle lovens krav er nødvendig for forvaltningen å kunne inngå økonomiske bindinger på vegne av staten utover gjeldende bevilgning, uten først å måtte vente på Stortingets behandling av et oppdatert budsjettforslag. Fullmakten er ment å ivareta dette hensynet, jf. bevilgningsreglementets § 2. Regjeringen legger opp til at innkvarteringen ved bruk av fullmakten vil gjennomføres mest mulig kostnadseffektivt for staten.

Fullmakten foreslås også å omfatte beredskap som vurderes som nødvendig for å gi innkvartering til asylsøkere som ankommer Norge. Dette kan bl.a. gjelde anskaffelse og klargjøring av beredskapstomter som kan settes i stand med innkvarteringsløsninger dersom ankomstene blir høyere enn anslått, inkludert etablering av infrastruktur som strøm, vann og kloakk. Statsbygg og UDI kartlegger nå tomter som kan benyttes til dette formålet. På bakgrunn av de lave ankomstene av asylsøkere så langt i år og den helhetlige vurderingen av budsjettopplegget for 2016, foreslår regjeringen at et slikt beredskapsarbeid ikke igangsettes nå, men at det gjennom fullmakten gis mulighet til å igangsette arbeidet umiddelbart dersom situasjonen endrer seg. Nødvendige utgifter over Statsbyggs kap. 2445 postene 31 og 49 foreslås på denne bakgrunn også omfattet av fullmakten. Anskaffelse og klargjøring av tomter, utlysning av kontrakter i henhold til regelverk og nødvendige reguleringsprosesser i kommunene er tidkrevende. Brakkeleirer vil derfor ikke være en del av beredskapen for 2016.

UDI og Justis- og beredskapsdepartementet arbeider også med andre beredskapsløsninger som ikke krever større investeringer, herunder rammeavtaler for floteller og akuttinnkvarteringsløsninger.

Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak VI under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Utsatt ikrafttredelse av nye krav til statsborgerskap

Sammendrag

Stortinget vedtok i desember 2015 å innføre krav om norskkunnskaper og bestått prøve i samfunnskunnskap for å få norsk statsborgerskap etter søknad, jf. Prop. 144 L (2014–2015). Det ble vedtatt at endringene skulle tre i kraft 1. juli 2016. Som det framgår av lovproposisjonen skal vilkåret om bestått prøve i samfunnskunnskap oppfylles ved å bestå en revidert versjon av eksisterende prøve i samfunnskunnskap på norsk. Revisjonen av prøven skal bestå i å forenkle det språklige nivået, samt endre noen av spørsmålene, slik at de blir av mer allmenn og hverdagslig karakter. Det fremgår av proposisjonens punkt 12.3 at departementet vil sørge for at revisjonen av prøven gjennomføres før de nye vilkårene trer i kraft.

Etter at endringene i statsborgerloven ble vedtatt av Stortinget, startet arbeidet med å revidere prøven i samfunnskunnskap. Det har imidlertid vist seg at det ikke er mulig å gjennomføre en faglig forsvarlig revisjon innen 1. juli i år.

Det foreslås på den bakgrunn å utsette ikrafttredelse av krav om norskkunnskaper og bestått prøve i samfunnskunnskap fra 1. juli 2016 til 1. januar 2017.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Budsjettmessige konsekvenser av økt asyltilstrømming

Sammendrag

Effekten på offentlige budsjetter av økt asyltilstrømming vil merkes over flere år. Asylsøkerne skal tas imot, innkvarteres og, de som får oppholdstillatelse, skal bosettes og integreres i det norske samfunnet. Den store økningen i asylankomster høsten 2015 er derfor ventet å begrense det budsjettmessige handlingsrommet i flere år framover. Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen (BGU) anslår i sin siste rapport at det er sannsynlig at det vil komme mellom 5 000 og 50 000 asylsøkere til Norge i 2016, og at prognosen settes til 25 000.

Det vises for øvrig til nærmere redegjørelse i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3.3.5.1 Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Posten dekker i hovedsak lønn, husleie og andre faste driftsutgifter i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

For å gi rom for en økning i bevilgningen til medfinansieringsordningen for lønnsomme IKT-prosjekter foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT post 25 Medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter.

Som følge av at ansvaret for å forvalte utredningsinstruksen er overført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Finansdepartementet, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 420 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring post 1 Driftsutgifter.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 2,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen dekker departementets behov for statistikk, data, utredninger, forskning og formidling av kunnskap m.m.

Bevilgningen foreslås redusert med 350 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 541 IKT-politikk post 70 Tilskudd til samordning av IKT-politikken.

For å gi rom for en økning i bevilgningen til medfinansieringsordningen for lønnsomme IKT-prosjekter foreslås det å redusere bevilgningen med 2,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT post 25 Medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 2,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.5.2 Kap. 525 Fylkesmannsembetene

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at fylkesmannsembetene i statsbudsjettet for 2016 er tildelt over 1,5 mrd. kroner til ordinære driftsutgifter. I budsjettomtalen er det henvist til at det er igangsatt et tverrdepartementalt arbeid for å bedre styringen av Fylkesmannen og videre til at arbeidet med fornying og effektivisering av det administrative området er prioritert. Senterpartiet har i sitt alternative budsjettopplegg lagt inn en effektiviseringsgevinst på 20 mill. kroner. Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

525

Fylkesmannsembetene

1

Driftsutgifter, reduseres med

20 000 000

fra kr 1 537 278 000 til kr 1 517 278 000»

3.3.5.3 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen dekker midler til prosjektering av bygg. Forprosjektet om nytt bygg for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo er estimert å koste 15 mill. kroner mindre enn tidligere antatt. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 15 mill. kroner til 115 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å igangsette etasjeutvidelsen på Campus Kristiansand ved Universitetet i Agder. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

31

Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, økes med

50 000 000

fra kr 40 000 000 til kr 90 000 000»

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen dekker midler til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Prosjektet nytt fakultetsbygg for medisin og helsefag ved Universitetet i Tromsø vil ha et lavere likviditetsbehov enn bevilget i 2016. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 90 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

531

Eiendommer til kongelige formål

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

5 000 000

fra kr 31 708 000 til kr 26 708 000»

3.3.5.4 Kap 534 Erstatningslokaler for departementene

Post 45 (Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til Sikrings- og erstatningslokaler med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

534

Erstatningslokaler for departementene

45

(Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, bevilges med

-10 000 000»

3.3.5.5 Kap. 2445 Statsbygg

Post 24 Driftsresultat

Sammendrag

Statsbygg innførte nye statlige regnskapsstandarder fra 1. januar 2015. Innføringen medfører at en større andel av vedlikeholdskostnadene skal regnskapsføres som investeringer og avskrives i tråd med forventet levetid. Prognosen for utskiftninger og påkostninger etter de statlige regnskapsstandardene har økt med 90 mill. kroner. Det er derfor behov for å omdisponere 90 mill. kroner fra Statsbyggs driftsbudsjett til post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, jf. omtale under post 45 og kap. 5445 Statsbygg post 39 Avsetninger til investeringsformål. Forslaget innebærer en reduksjon av underpost 24.2 Driftsutgifter med 90 mill. kroner mot en tilsvarende økning av underpost 24.5 Til investeringsformål.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen dekker utgifter til prosjektering av bygg innenfor husleieordningen. Statsbygg har utarbeidet en plan for hvordan forprosjekteringen av nytt regjeringskvartal skal gjennomføres. Kostnadskalkylen og styringsunderlaget for gjennomføring av forprosjekteringen skal nå kvalitetssikres eksternt etter KS2-metodikk. Det var opprinnelig lagt til grunn at regjeringen ville legge fram forslag til kostnadsramme for gjennomføring av forprosjektet for Stortinget våren 2016, men kostnadsrammen vil først bli lagt fram høsten 2016.

Til oppstart av prosjektet er det i 2016 bevilget 35 mill. kroner. Det er behov for å øke bevilgningen til forberedelsene av forprosjekteringen med 20 mill. kroner i 2016 til 55 mill. kroner. Midlene vil bli disponert til helt nødvendige enkelttiltak som ikke forplikter staten til ytterligere utbetalinger eller forutsetter at hele prosjektet blir gjennomført. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets forslag om å avsette 5 mill. kroner i oppstartsbevilgning til arkivet på Tynset. Den planlagte arkivsatsingen har pågått siden 2006 og omfatter nasjonalt helsearkiv og sentraldepot for Arkivverket. Det har vært bred støtte til prosjektet, og kommunen har satset betydelige ressurser på reguleringsplaner, eiendomsovertakelse og veisystemer knyttet til etablering. Dette medlem mener en oppstartsbevilgning er nødvendig for å markere at prosjektet skal gjennomføres. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2445

Statsbygg

30

Prosjektering av bygg, kan overføres, økes med

25 000 000

fra kr 102 613 000 til kr 127 613 000»

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen dekker midler til oppstart av nye byggeprosjekter innenfor husleieordningen. Det er endret likviditetsbehov for enkelte prosjekter. For Ullersmo fengsel foreslås det å øke bevilgningen med 39 mill. kroner og for Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg, foreslås det å øke bevilgningen med 32,4 mill. kroner.

Statsbygg har fullført forprosjektering av sikringstiltakene for regjeringsbyggene R5 og R6 og Regjeringens representasjonsanlegg. Forprosjektet gjennomgår nå en ekstern kvalitetssikring (KS2). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om kostnadsramme. Det er bevilget 60 mill. kroner til oppstart i 2016. Fram til fastsettelse av en kostnadsramme for tiltakene er det behov for 28 mill. kroner i 2016. Midlene vil bli disponert til helt nødvendige enkelttiltak som ikke forplikter staten til ytterligere utbetalinger eller forutsetter at hele prosjektet blir gjennomført. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 32 mill. kroner.

For å sikre tilstrekkelig mottakskapasitet ved eventuelt sterkt økte asylankomster, foreslås det å gi Justis- og beredskapsdepartementet fullmakt til å kjøpe og klargjøre tomter for asylmottak. Eventuelle kostnader til klargjøring med infrastruktur, vann, strøm og kloakk, dekkes over post 31. Statsbygg vil forvalte eiendommene, og Utlendingsdirektoratet vil være leietaker, jf. omtale under post 49 og under Justis- og beredskapsdepartementet samt forslag til romertallsvedtak.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 39,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag. Det vises også til forslag til romertallsvedtak VI under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen dekker utstyr på eiendommene, kostnader til mindre ombygginger, utvidelser, brukertilpasninger og installering av tekniske anlegg som Statsbygg forvalter. Det er behov for å omdisponere 90 mill. kroner fra kap. 2445 post 24.2 Driftsutgifter til post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold for å ivareta endringer som følge av nye statlige regnskapsstandarder, jf. omtale under post 24 og kap. 5445 Statsbygg post 39 Avsetning til investeringsformål. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 90 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Sammendrag

For å sikre tilstrekkelig mottakskapasitet ved eventuelt sterkt økte asylankomster, foreslås det å gi Justis- og beredskapsdepartementet fullmakt til å kjøpe og klargjøre tomter for asylmottak. Eventuelle kostnader til kjøp av eiendommer vil dekkes over post 49. Det vises til omtale under post 31 og under Justis- og beredskapsdepartementet samt forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag. Det vises også til forslag til romertallsvedtak VI under kapittel 7 Komiteens tilråding.

3.3.5.6 Kap. 5445 Statsbygg

Post 39 Avsetning til investeringsformål

Sammendrag

På posten føres avsetninger fra driftsregnskapet som blir brukt til investeringsformål. Ved økt avsetning på kap. 2445 Statsbygg, underpost 24.5 Til investeringsformål økes inntekter på kap. 5445 Statsbygg post 39 tilsvarende. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 90 mill. kroner som følge av innføring av nye statlige regnskapsstandarder, jf. omtale under kap. 2445 Statsbygg post 24 Driftsresultat og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.5.7 Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT

Post 25 Medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter, kan overføres

Sammendrag

Formålet med bevilgningen er å bidra til økt gjennomføring av digitaliseringsprosjekter. Bevilgningen skal delfinansiere små til mellomstore digitaliseringsprosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) forvalter ordningen, som innebærer at statlige virksomheter kan søke om midler til å dekke deler av de totale investeringskostnadene. I 2016 er det bevilget 75 mill. kroner til ordningen.

Omlegging av budsjetteringsordningen

For prosjekter som går over flere år (maksimalt tre år), vil midler bli utbetalt årlig i henhold til budsjetterte prosjektkostnader per år. Midler til ett prosjekt som har fått tilsagn kan derfor bli utbetalt opp til tre år etter at prosjektet startet opp. Det foreslås derfor å legge om budsjetteringen av posten til et system med tilsagnsramme, bevilgning og tilsagnsfullmakt.

Det legges til grunn at om lag 30 pst. av tilsagnene kommer til utbetaling i 2016, om lag 50. pst. kommer til utbetaling i 2017 og om lag 20 pst. kommer til utbetaling i 2018. Dette er basert på prosjekter som har fått tilsagn om midler i 2016.

På bakgrunn av dette foreslås det å nedjustere bevilgningen på posten med 50 mill. kroner i 2016, og at det samtidig etableres en tilsagnsfullmakt på 50 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Økning av tilsagnsrammen

For å bidra til å gjennomføre flere lønnsomme IKT-prosjekter foreslås det å øke tilsagnsrammen for medfinansieringsordningen med 30 mill. kroner i 2016. Dette innebærer at tilsagnsrammen økes fra 75 mill. kroner til 105 mill. kroner. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i 2016 og at tilsagnsfullmakten økes med 20 mill. kroner. Bevilgningsøkningen på 10 mill. kroner foreslås dekket inn gjennom en reduksjon av bevilgningene på kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 571 Rammetilskudd til kommuner post 64 Skjønnstilskudd.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det samlet sett å redusere bevilgningen på posten med 40 mill. kroner til 35 mill. kroner. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 70 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak VII under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning, jf. forslag til vedtak I.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 37,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 77,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

540

Direktoratet for forvaltning og IKT

25

Medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter, kan overføres, reduseres med

77 500 000

fra kr 75 000 000 til kr -2 500 000»

3.3.5.8 Kap. 541 IKT-politikk

Post 70 Tilskudd til forvaltningsutvikling og samordning av IKT-politikken, kan nyttes under kap. 541 post 22

Sammendrag

I 2015 ble det bevilget midler til tilskudd til et råd som bistår regjeringen i arbeidet med åpenhet i forvaltningen gjennom Open Government Partnership (OGP). Rådet har medlemmer fra International Law and Policy Institute (ILPI), Transparency International og IKT-Norge. Rådet vil spille en viktig rolle i å implementere tiltakene i Norges handlingsplan for OGP for perioden 2016–2018. Det er ønskelig å videreføre støtten til rådet i 2016. IKT-Norge vil stå som mottaker av tilskuddet.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 350 000 kroner på posten mot en tilsvarende reduksjon under kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter. For at bevilgningen skal være i henhold til formålet med posten, foreslås det også at postbetegnelsen endres til Tilskudd til forvaltningsutvikling og samordning av IKT-politikken.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.5.9 Kap. 3540 Direktoratet for forvaltning og IKT

Post 86 (Ny) Tvangsmulkt

Sammendrag

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) forvalter og fører tilsyn etter forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger. Difi kan pålegge virksomheter å iverksette nødvendige tiltak for å sikre oppfyllelse av forskriften. Direktoratet kan treffe vedtak om tvangsmulkt etter lov 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne § 29.

For å kunne inntektsføre tvangsmulkt er det behov for en egen post på direktoratets inntektskapittel. Det foreslås på denne bakgrunn å opprette en ny post 86 Tvangsmulkt med en bevilgning på 100 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.5.10 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Sammendrag

Sør-Varanger kommune har utfordringer som følge av konkursen i Sydvaranger gruve i november 2015. Kommunen har på bakgrunn av dette søkt om 120 mill. kroner i ekstraordinære omstillingsmidler.

I alt 422 personer er direkte rammet av nedleggelsen av Sydvaranger gruve. Norconsult anslår at nedleggelsen kan gi en samlet sysselsettingsnedgang i kommunen på om lag 650 personer. Dette utgjør om lag 11,5 pst. av dagens sysselsetting i kommunen. I tillegg har kommunen de senere årene også blitt berørt av redusert handel med Russland. Sør-Varanger er en egen bo- og arbeidsmarkedsregion, og dagpendling til andre større arbeidsmarkeder er vanskelig.

Beløpet Sør-Varanger kommune har søkt om er betydelig høyere enn søknader og bevilgninger i tidligere tilsvarende saker. Det foreslås en tilleggsbevilgning på 20 mill. kroner i ekstraordinære omstillingsmidler til Sør-Varanger kommune i 2016. Regjeringen er innstilt på å bidra med ytterligere 20 mill. kroner i statsbudsjettet for 2017. Midlene vil overføres til Finnmark fylkeskommune som får ansvaret for bruken av midlene i samarbeid med bl.a. kommunen og Innovasjon Norge.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 110 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 130 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

551

Regional utvikling og nyskaping

60

Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, økes med

130 000 000

fra kr 1 156 993 000 til kr 1 286 993 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å styrke det regionale utviklingsarbeidet, særlig i en tid der arbeidsledigheten er høy. Dette medlem foreslår å styrke tilskuddet til fylkeskommunene for regional utvikling med 50 mill. kroner. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 70 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

551

Regional utvikling og nyskaping

60

Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, økes med

70 000 000

fra kr 1 156 993 000 til kr 1 226 993 000»

3.3.5.11 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Sammendrag

Norge er forpliktet til å etablere et register for offentlig støtte innen 1. juli 2016. Brønnøysundregistrene har ansvaret for å opprette registeret. Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal bidra til å dekke utgifter til etablering og drift i 2016. Det foreslås å redusere posten med 2,8 mill. kroner mot tilsvarende økning av kap. 904 Brønnøysundregistrene post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår reduksjon i ramme til Interreg B og C-programmene m.m. med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 7 800 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

552

Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

72

Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres, reduseres med

7 800 000

fra kr 444 200 000 til kr 436 400 000»

3.3.5.12 Kap. 560 Sametinget

Post 50 Sametinget

Sammendrag

Markeringen av 100-årsjubileet for samenes første landsmøte i 1917, Tråante 2017, skal i all hovedsak avholdes i forbindelse med Samefolkets dag 6. februar 2017. Jubileet skal være en nasjonal markering. Jubileet skal markere og formidle kunnskap om samene, samisk kultur og historie i et 100-årsperspektiv. Det vil bli markeringer flere steder i landet. Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Sametinget samarbeider om arrangementet.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1 mill. kroner til Tråante 2017 mot en tilsvarende reduksjon på kap. 561 Tilskudd til samiske formål post 50 Samisk Høgskole, jf. omtale under kap. 561 post 50.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

560

Sametinget

50

Sametinget, økes med

6 000 000

fra kr 279 679 000 til kr 285 679 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Meld. St. 5 (2015–2016) Sametingets virksomhet 2014 sies det at:

Dette medlem viser til at dette arbeidet så langt ikke har blitt gjennomført, og arbeidet ses ikke i sammenheng med hvilke prosedyrer det er mellom regjeringen, Sametinget og Stortinget for budsjettering og tildeling av midler til Sametinget og samiske formål.

Dette medlem påpeker at Sametinget ikke er gitt den selvstendighet og forutsigbarhet som er gitt kommuner og fylkeskommuner som folkevalgte organ. Kommuner og fylkeskommuner finansieres over post 60 i statsbudsjettet.

Dette medlem påpeker at budsjettet til samiske formål de senere årene har hatt en klart svakere utvikling enn finansieringen av tilsvarende formål i statsbudsjettet for øvrig. Denne utviklingen har skjedd uten at dette har vært gjenstand for dialog med Sametinget. Utviklingen er heller ikke et resultat av en oppfølging av prinsipper og føringer fra Stortingets side for hva som skal gjelde for budsjettarbeidet til samiske formål.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til endringer av budsjettering og tildeling av midler til Sametinget i forbindelse med statsbudsjettet 2017. Hensikten er å få utformet løsninger som er forenklende, skaper forutsigbarhet og som bygger på de samme premisser som for andre folkevalgte nivå. Komiteen legger til grunn at regjeringen konsulterer med Sametinget om forslaget.»

Dette medlem ønsker å bevilge Sametinget ytterligere 10 mill. kroner til feiringen av Tråante. Videre ønsker dette medlem å bevilge 5 mil. kroner til drift som kompensasjon for underfinansiering de siste år. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 16 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

560

Sametinget

50

Sametinget, økes med

16 000 000

fra kr 279 679 000 til kr 295 679 000»

3.3.5.13 Kap. 561 Tilskudd til samiske formål

Post 50 Samisk høgskole

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 560 Sametinget post 50 Sametinget, jf. omtale under kap. 560 post 50.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot regjeringens forslag.

3.3.5.14 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Fra 1. mai 2016 er det satt i gang forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøket innebærer at deltakerkommunene i perioden 1. mai 2016 til 30. april 2019 mottar tilskudd til omsorgstjenester som statlige tilskudd eller et øremerket tilskudd, og ikke som rammetilskudd. Kommunene som deltar i forsøket er Spydeberg, Hobøl, Tønsberg, Lillesand, Os (Hordaland), Stjørdal og Selbu.

Forsøket finansieres i hovedsak ved omdisponering fra kommunenes innbyggertilskudd til kap.761 Omsorgstjeneste post 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Uttrekket fra innbyggertilskuddet er beregnet på bakgrunn av innrapportering av netto driftsutgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261 i 2015, og deretter justert med vekst i kommunenes frie inntekter fra 2015 til 2016.

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 873,9 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av kap. 761 post 65 på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Forsøk med ny oppgave- og ansvarsdeling mellom kommunalt og statlig barnevern.

Barne- og likestillingsdepartementet har fra 1. april 2016 iverksatt forsøk med ny oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommunalt og statlig barnevern. Kommunene som deltar i forsøket er Alta, Røyken og Nøtterøy (interkommunalt samarbeid med Tjøme).

Bevilgningen på posten ble økt med 247,6 mill. kroner i saldert budsjett 2016 for å kompensere kommunene som deltar i forsøket. Beregningen som lå til grunn for dette ble gjort før forsøkskommunene var valgt ut. De valgte forsøkskommunene skal ha en samlet kompensasjon på 53,8 mill. kroner i 2016. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 193,8 mill. kroner. Se også omtale under kap. 854 post 60, kap. 855 post 1 og kap. 3855 post 60.

Østre Toten kommune

Østre Toten kommune har rapportert inn for mange personer med psykisk utviklingshemning i kommunen. Det har medført at kommunen har fått beregnet et for høyt innbyggertilskudd. Det foreslås at innbyggertilskuddet til kommunen reduseres med 5,5 mill. kroner, og at midlene omdisponeres til post 64 Skjønnstilskudd.

Samlet foreslås det at bevilgningen på kap. 571 post 60 Innbyggertilskudd reduseres med til sammen 1 073,2 mill. kroner til 117 979,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 1 058,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, reduseres med

1 058 200 000

fra kr 119 052 870 000 til kr 117 994 670 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å øremerke det gjenværende tilskuddet til skolehelsetjenesten. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 973 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, reduseres med

973 200 000

fra kr 119 052 870 000 til kr 118 079 670 000»

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 5,5 mill. kroner, jf. omtale av Østre Toten kommune under post 60 Innbyggertilskudd.

Videre foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT post 25 Medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter.

Samlet foreslås det at bevilgningen økes med 0,5 mill. kroner til 1 854,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.5.15 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår økt lærlingtilskudd med 2 500 kroner per kontrakt fra 1. juli 2016.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår videre at innbyggertilskuddet til fylkeskommunene reduseres med 81 mill. kroner som følge av redusert behov for kompensasjon. Dette tilsvarer en reduksjon på 65 500 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, reduseres med

65 500 000

fra kr 31 547 475 000 til kr 31 481 975 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 199,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 224 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

224 000 000

fra kr 31 547 475 000 til kr 31 771 475 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets forslag om å øke overføringene til kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene med 210 mill. kroner. Økningen forutsettes brukt for å styrke fylkesveibudsjettene, herunder utbedring av flaskehalser.

Dette medlem registrerer at omklassifiseringen av riksveier til fylkesveier som ble gjennomført under den rød-grønne regjeringen, har virket positivt, og at fylkene i tillegg til å disponere overførte samferdselsmidler som følge av reformen, har styrket fylkesveirammene gjennom egne frie midler. Det er likevel slik at budsjettene til vedlikehold og fornying av veinettet er lavere enn behovet, noe Senterpartiet har tatt høyde for gjennom tilføring av ekstra rammer i sine alternative budsjetter.

Dette medlem viser for øvrig til forliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre der det ble enighet om å øke lærlingtilskuddet med 2500 kroner per kontrakt fra 1. juli 2016.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 234,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 234,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

234 500 000

fra kr 31 547 475 000 til kr 31 781 975 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke lærlingtilskuddet med 5 000 kroner per kontrakt fra 1. juli 2016. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 49 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 49 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

49 000 000

fra kr 31 547 475 000 til kr 31 596 475 000»

«Stortinget ber regjeringen innføre strengere krav om bruk av lærlinger som betingelse ved offentlige anbud.»

«Stortinget ber regjeringen påse at kommuner og fylkeskommuner tar inn flere lærlinger i sine velferdstilbud.»

3.3.5.16 Kap. 573 Kommunereform

Post 60 Engangskostnader og reformstøtte ved kommunesammenslåing

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er liten oppslutning om regjeringens kommunereform fra kommunene. Bevilgningene til engangskostnader og reformstøtte kan derfor reduseres i forhold til avsatte bevilgninger i budsjettet for 2016.

Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

573

Kommunereform

60

Engangskostnader og reformstøtte ved kommunesammenslåing, reduseres med

50 000 000

fra kr 100 000 000 til kr 50 000 000»

Post 61 (Ny) Engangskostnader ved fylkessammenslåing

Sammendrag

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har mottatt søknad fra Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune om sammenslåing fra 1. januar 2018. Staten gir delvis kompensasjon for engangskostnader ved sammenslåing av fylker, jf. inndelingsloven § 15.

Det foreslås å opprette en ny post 61 Engangskostnader ved fylkessammenslåing. Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner på posten i 2016 for å dekke engangskostnader ved sammenslåing av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Departementet legger opp til å fremme proposisjon til Stortinget om sammenslåing av fylkeskommunene den 20. mai. Departementet vil omtale kompensasjon for engangskostnader nærmere i denne proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.5.17 Kap. 576 (Nytt) Vedlikehold og rehabilitering

Post 60 (Ny) Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering i kommuner

Sammendrag

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen foreslår et engangstilskudd på 250 mill. kroner til vedlikehold og rehabilitering av veier, bygg og anlegg som er eid av kommunen eller kommunalt foretak. Hensikten er å bidra til økt aktivitet på Sør- og Vestlandet. Tilskuddet kommer i tillegg til kommunesektorens inntekter i statsbudsjettet for 2016.

Midlene fordeles til kommunene i Aust- og Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal med høyere ledighet enn landsgjennomsnittet. Tall fra Nav viser at 3,1 pst. av arbeidsstyrken var registrert helt ledig per april 2016. Tilskuddet fordeles med et likt beløp per helt arbeidsledige person utover landsgjennomsnittet på 3,1 pst. Det innebærer at de kommunene som har en registrert ledighet på 3,1 pst. eller lavere ikke vil motta tilskudd.

Tilskuddet fordeles til kommunene uten søknad. Tilskuddet skal brukes på tiltak som settes i gang i 2016, og som kommer i tillegg til allerede vedtatte tiltak i kommunenes budsjetter for 2016. Det legges opp til en enkel rapportering om bruken av midlene. Midler som ikke er brukt i tråd med formålet, må tilbakebetales.

Det foreslås å opprette et nytt kap. 576 Vedlikehold og rehabilitering og en ny post 60 Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering i kommuner med en bevilgning på 250 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til engangstilskudd til kommunalt vedlikehold i sør- og vestlandsfylkene med 150 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 400 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

576

Vedlikehold og rehabilitering

60

(Ny) Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering i kommuner, bevilges med

400 000 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad. Disse medlemmer foreslår en dobling av regjeringens forslag til tilskudd til kommunalt vedlikehold i sør- og vestlandsfylkene.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 250 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 512,57 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

576

Vedlikehold og rehabilitering

60

(Ny) Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering i kommuner, bevilges med

512 570 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet er tilfreds med at regjeringen igjen foreslår en tiltakspakke og mener det var svært uheldig at det opprinnelige forslaget om en tiltakspakke på 500 mill. kroner i regjeringens budsjettforslag for 2016 ble forhandlet bort i budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre. For tiden er ledigheten størst på Sør- og Vestlandet, men også andre fylker, som Finnmark og Østfold, har en ledighet over landsgjennomsnittet. Vi har derfor foreslått en særskilt post på 150 mill. kroner som skal gå til områder utenfor Sør- og Vestlandet som opplever høy arbeidsledighet. Dette medlem viser for øvrig til forliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre der det ble enighet om å øke engangstilskuddet til kommunalt vedlikehold i sør- og vestlandsfylkene med 150 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 300 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 550 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

576

Vedlikehold og rehabilitering

60

(Ny) Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering i kommuner, bevilges med

550 000 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er risiko for at arbeidsledighetskrisen sprer seg utover de områdene som hittil er rammet. Dette medlem viser til at det tar tid fra fiskal politikk vedtas til den har effekt på realøkonomien. Dette medlem vil derfor at tilskuddet til vedlikehold og rehabilitering i kommuner utvides til å inkludere alle kommuner med registrert arbeidsledighet over landsgjennomsnittet. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 327 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 577 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

576

Vedlikehold og rehabilitering

60

(Ny) Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering i kommuner, bevilges med

577 440 000»

3.3.5.18 Kap. 580 Bostøtte

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bostøtten skal bidra til å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. Bevilgningen for 2016 er 2 763 mill. kroner.

Oppdaterte anslag

Oppdaterte anslag tilsier at det i gjennomsnitt vil bli om lag 105 900 husstander som får bostøtte hver måned i 2016, mot tidligere anslag på 99 600 husstander. Gjennomsnittlig utbetalt bostøtte per mottaker for året anslås til 28 800 kroner, mot tidligere anslag på 27 500 kroner. I tillegg er det satt av midler på posten til etterbetaling, blant annet som følge av opprettinger og klagebehandlinger.

Veksten i gjennomsnittlig utbetalt bostøtte skyldes blant annet at det er flere personer uten trygdeytelser som har rett til bostøtte enn tidligere anslått. Denne gruppen har høyest gjennomsnittlig utbetalt bostøtte per husstand. Samtidig har antallet flyktninger som skal bosettes i 2016 økt kraftig sammenlignet med anslag som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2016. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen med 285 mill. kroner.

Bostøtte til bokollektiv

Ved behandlingen av Dokument 8:135 S (2014–2015) 19. juni 2015 om økt norsk innsats i forbindelse med den humanitære krisen i Syria og nærområdene vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 800:

For å kvalifisere til bostøtte må boligen oppfylle visse krav. Kravene skal sikre at bostøtten ikke finansierer dårlige boliger eller boforhold som er uegnet på lengre sikt. Boligkravene hindrer i dag at personer som bor i bokollektiv kan søke bostøtte hver for seg. Hele kollektivet kan søke under ett, men vil ofte ha for høy samlet inntekt.

Det forventes at kommunene skal bosette flere flyktninger som har fått lovlig opphold i løpet av 2016. Kommunene må ha mulighet til å utnytte boligmassen fleksibelt for å skaffe bolig til flere flyktninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet.

Regjeringen foreslår å utvide bostøtteordningen slik at det kan gis bostøtte individuelt til personer i bokollektiv ut ifra helse- og sosialformål, forutsatt at kommunen har godkjent boligen. Tiltaket vil forenkle bosettingen av flyktninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet.

Med iverksetting 1. juli 2016 anslås det at om lag 2 200 nye husstander i bokollektiv vil få bostøtte i 2016. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen med 21 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 306 mill. kroner til 3 069 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.5.19 Kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak

Post 76 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres

Sammendrag

Tilskudd til utleieboliger skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Bevilgningen for 2016 er 888,3 mill. kroner, og tilsagnsrammen er 1 044,9 mill. kroner. Rammen gir rom for å gi tilsagn om tilskudd til om lag 2 000 boliger.

Høsten 2015 ble tilsagnsrammen økt med 111,1 mill. kroner for å bidra til flere egnede utleieboliger for flyktninger og andre vanskeligstilte, jf. Prop. 152 S (2014–2015) og Innst. 20 S (2014–2015). Stortinget vedtok økningen etter at forslag til statsbudsjett for 2016 ble lagt fram, og konsekvensene ble ikke innarbeidet i saldert budsjett 2016. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen med 37,8 mill. kroner til 926,1 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten foreslås økt med 18,9 mill. kroner til 790,9 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og romertallsvedtak VII under kapittel 7 Komiteens tilråding.

3.3.5.20 Kap. 2410 Husbanken

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke potten for boligtilskudd med 25 mill. kroner. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2412

Husbanken

1

Driftsutgifter, økes med

25 000 000

fra kr 343 692 000 til kr 368 692 000»

3.3.5.21 Kap. 3585 Husleietvistutvalget

Post 1 Gebyrer

Sammendrag

Posten omfatter gebyrinntektene fra behandling av klager for Husleietvistutvalget (HTU). Det koster ett rettsgebyr å få behandlet en sak i HTU. HTUs geografiske virkeområde omfatter Oslo, Akershus, Hordaland og Sør- og Nord-Trøndelag. Bevilgningen for 2016 er 1,1 mill. kroner.

Regjeringen har besluttet at Norge skal oppfylle krav i EU-direktiv 2013/11/EU om alternativ tvisteløsning i forbrukersaker. Direktivet innebærer at forbrukere skal få tilbud om å få løst tvister mot næringsdrivende uten å måtte gå til domstolene. På bakgrunn av dette besluttet regjeringen at HTU fra 1. januar 2016 skal behandle husleietvister fra hele landet der en leietaker som er forbruker, fremmer en klage mot en utleier som driver utleievirksomhet som næring. Saksbehandlingsgebyret for disse sakene skal være 0,2 ganger rettsgebyret. Konsekvensen er innarbeidet i saldert budsjett for 2016.

Iverksettelsen av ordningen i HTU er utsatt til 1. juli 2016 i påvente av en endring av husleieloven. Det vil derfor bli behandlet noen flere saker med fullt rettsgebyr i 2016 enn tidlige anslått. Dette vil isolert sett øke gebyrinntektene for første halvår 2016 med om lag 0,1 mill. kroner.

Regjeringen foreslår imidlertid at alle leietakere skal få lavere rettsgebyr fra 01. juli 2016, også de som klager inn private utleiere. Det vil gjøre at alle leietakere som fremmer sak får det samme gebyret, og administreringen blir enklere for HTU. Dette innebærer at gebyrinntektene reduseres med om lag 0,1 mill. kroner.

På bakgrunn av dette foreslås det ingen endringer i bevilgninger på posten.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.5.22 Kap. 5312 Husbanken

Post 1 Gebyrer m.m.

Sammendrag

Posten omfatter etableringsgebyr for å dekke kostnader ved etablering av lån og stikkprøvekontroller, forvaltningsgebyr ved terminvarsler og varslingsgebyr ved purringer.

Det anslås noe lavere vekst i antall utestående lån, og dermed lavere gebyrinntekter. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Avdrag

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om å øke lånerammen til Husbanken til 20 mrd. kroner. Dette gir økte avdrag. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5312

Husbanken

90

Avdrag, økes med

3 000 000

fra kr 11 000 000 000 til kr 11 003 000 000»

3.3.5.1 Kap. 5615 Husbanken

Post 80 Renter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om å øke lånerammen til Husbanken til 20 mrd. kroner. Dette gir økte renter. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5615

Husbanken

80

Renter, økes med

4 000 000

fra kr 3 093 000 000 til kr 3 097 000 000»

3.3.5.2 Kap. 590 Planlegging og byutvikling

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Sammendrag

Bevilgningen dekker Norges medlemskap i International Hydrographic Organization, en rådgivende og teknisk mellomstatlig organisasjon som skal sørge for at sjø- og havområdene blir målt og at fartøy får tilgang til autoriserte sjøkart. Kontingenten er om lag 88 000 euro, og er bl.a. basert på samlet norsk tonnasje. På grunn av valutaendringer foreslås det å øke bevilgningen med 97 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Utmarksforvaltning

Sammendrag

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal i 2016 sette i gang en forsøksordning for kommunene, for å prøve ut forenklingstiltak innen utmarksforvaltningen, jf. omtale i Prop. 1 S (2015–2016). Departementet har avgrenset utlysningen til kommuner som innen fristen 1. juli 2016 har søkt om kommunesammenslåing. Større kommuner gir bedre kommunal kapasitet og kompetanse til slik forvaltning. Større kommuner vil også gi en mer helhetlig forvaltning av et utmarksområde enn i mindre kommuner som har utmarksområder som krysser kommunegrenser.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Stiftelsen romanifolkets-/taternes kulturfond

Sammendrag

I Innst. 16 S (2015–2016), jf. Prop. 1 S (2015–2016), fremgår det blant annet følgende under kap. 567 Nasjonale minoriteter post 71 Tilskudd til Romanifolkets/taternes kulturfond:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er kjent med at Lotteri- og stiftelsestilsynet undersøker stiftelsen som ledd i sitt tilsynsarbeid, jf. stiftelsesloven § 7 første ledd bokstav b. Stiftelsestilsynet har det primære ansvaret for å føre tilsyn og kontroll med forvaltningen av stiftelser, og vil derfor trolig undersøke flere av de samme forholdene som departementet vil ha behov for å se på som tilskuddsforvalter. Departementet vil derfor avvente Stiftelsestilsynets vurderinger før det tas nærmere stilling til om tilskuddet kan utbetales, og eventuelt hvordan saken bør følges opp videre.

Når Stiftelsestilsynets vurderinger foreligger, vil departementet også vurdere hvordan anbefalingene fra utvalget som kartla politikk og tiltak overfor romanifolket/taterne kan følges opp. Departementet vil blant annet vurdere om midlene bør kanaliseres på andre måter enn gjennom en stiftelse, slik kommunal- og forvaltningskomiteen har bedt om. En av utfordringene med å kanalisere midlene via en stiftelse er at en stiftelse er et eget, selvstendig rettssubjekt med stor uavhengighet, noe som gjøre at departementet har begrenset innsyn og begrenset mulighet til å følge opp om formålet med bevilgningen nås. Ordningen gir også relativt stor innflytelse til styret i stiftelsen over hvem som skal sitte i styret, og det står per i dag relativt få personer (stemmer på årsmøter) bak hvert av de styremedlemmene som skal representere romanifolket/taterne. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil komme med en nærmere redegjørelse i saken til Stortinget i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Husbankens låneramme

Sammendrag

Ved behandlingen av Innst. 2 S (2015–2016) 3. desember 2015 vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 96:

I Prop. 1 S (2015–2016) Statsbudsjettet 2016 foreslo regjeringen en låneramme i Husbanken på 18 mrd. kroner. Det var en reduksjon på 2 mrd. kroner fra 2015. Ved behandling av statsbudsjettet i kommunal- og forvaltningskomiteen viste medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet til at tilgangen på kreditt i det private kredittmarkedet var god, at etterspørselen etter lån fra Husbanken hadde gått ned og at Husbanken anslo at en låneramme på 18 mrd. kroner var tilstrekkelig til å gi lån til prioriterte formål, jf. Innst. 16 S (2015–2016). Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om en låneramme på 18 mrd. kroner i 2016, men ba om at regjeringen fortløpende vurderer behovet for å øke rammen.

Prisstigningen for boliger er fortsatt høy, tilgangen på rimelige boliglån er god og mange husholdninger har tatt opp store lån. Dette kan være en kilde til ustabilitet i norsk økonomi. Regjeringen la derfor fram Strategi for boligmarkedet i juni 2015. Ett av tiltakene i strategien var å begrense private bankers utlån til boligformål. Et annet var å begrense og målrette husbanklån til prosjekter som gir økt boligpolitisk måloppnåelse.

Etterspørselen etter lån i Husbanken falt i 2015. Blant annet ble det søkt om grunnlån for 15,7 mrd. kroner i 2015, en reduksjon på 33 pst. fra året før. Utlånsrammen i 2015 på 20 mrd. kroner ble likevel benyttet fullt ut. Det ble gitt tilsagn om grunnlån for 12 mrd. kroner, startlån for 7 mrd. kroner og lån til barnehager for 1 mrd. kroner. Tilsagn om grunnlån og barnehagelån var noe lavere enn i 2014, mens tilsagn om startlån økte tilsvarende.

Ved utgangen av april i 2016 hadde det kommet inn søknader om grunnlån for 3 mrd. kroner. Økt bosetting av flyktninger og asylsøkere i kommunene tilsier økt etterspørsel etter husbanklån. Det er likevel usikkert når dette behovet vil slå ut i økt låneforbruk. Husbanken prioriterer søknader om lån til boligsosiale formål. Kommunene vil dermed uansett få dekket sine lånebehov for å finansiere boliger til flyktninger og andre vanskeligstilte. Husbanken vurderer fortsatt årets låneramme som tilstrekkelig.

Ut fra en helhetsvurdering mener regjeringen at en utlånsramme på 18 mrd. kroner i 2016 legger godt til rette for at vanskeligstilte på boligmarkedet kan få lån til å etablere seg i egen bolig, samtidig som flere boliger blir bygget med kvaliteter som møter framtidens behov. Regjeringen vil fortsette å følge lånerammen i Husbanken nøye.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 7 000 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 7 000 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2412

Husbanken

90

Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning, økes med

7 000 000 000

fra kr 16 791 000 000 til kr 23 791 000 000»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om endringer i Husbankens lånerammer og bevilgninger ‘under streken’ for 2016 som følge av økningen i rammene for rentekompensasjonsordningene for kommuner og fylkeskommuner til rehabilitering, tilrettelegging og nybygging av skole- og svømmeanlegg med 10 mrd. kroner og investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for kommuner til istandsetting av kirkebygg med 1 mrd. kroner.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke lånerammen til Husbanken til 20 mrd. kroner. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 440 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 440 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2412

Husbanken

90

Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning, økes med

440 000 000

fra kr 16 791 000 000 til kr 17 231 000 000»

3.3.6 Arbeids- og sosialdepartementet

3.3.6.1 Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 61,1 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner knyttet til kunnskapsutviklingsprosjekter i regi av IA-avtalen, jf. omtale under kap. 601 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 35,4 mill. kroner.

Trygderetten

Flere nemnder har siden 2007 leid lokaler og kjøpt administrative tjenester av Trygderetten. Inntektene fra dette faller bort 1. juli 2016 i forbindelse med etablering av det nye organet Helseklage og utflytting av nemndene. Det foreslås en omdisponering fra kap. 601 post 70 til kap. 606 post 1, jf. omtale under kap. 606 post 1.

Bevilgningen under kap. 601 post 70 foreslås redusert med 0,8 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 606 post 1.

IA-kunnskapsutviklingsmidler

Det er iverksatt en rekke kunnskapsutviklingsprosjekter i regi av IA-avtalen. Disse prosjektene er finansiert over kap. 601 post 21. I dialog med arbeidslivets parter er det satt av midler til at enkelte av hovedorganisasjonene i arbeidslivet gjennomfører noen prosjekter. Det er derfor behov for å overføre midler til en tilskuddspost.

Bevilgningen under kap. 601 post 70 foreslås økt med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 601 post 21.

Effektiviseringsnettverk om Nav-kontor med KS

KS har etablert effektiviseringsnettverk hvor kommuner med prosessveiledning fra KS kan utveksle erfaring og læring for å forbedre tjenestene. I samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet vil KS igangsette et toårig forsøk med effektiviseringsnettverk for Nav-kontor. For 2016 vil Arbeids- og sosialdepartementet støtte forsøket med 175 000 kroner innenfor gjeldende bevilgning på posten.

Samlet sett foreslås bevilgningen under kap. 601 post 70 redusert med 0,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår reduserte forpliktelser til internasjonale organisasjoner og reduserer bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 5 270 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

601

Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

70

Tilskudd, reduseres med

5 270 000

fra kr 35 400 000 til kr 30 130 000»

3.3.6.2 Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 11 211,8 mill. kroner.

Yrkesveiledning av flyktninger gjennom karrieresentrene

Regjeringen vil gjennomføre kompetansekartlegging av flyktninger og asylsøkere som bor i asylmottak, jf. Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Gjennomført kompetansekartlegging skal følges av tilbud om veiledning om kvalifisering, utdanning og arbeid som knyttes opp mot bosetting, arbeidslivsbehov og utdanningstilbud i ulike deler av landet. De fylkesvise karrieresentrene under Arbeids- og velferdsetaten vil få et utvidet oppdrag om å gjennomføre veiledning for beboere i mottak basert på kartleggingen. Veiledningen skal bidra til at flere flyktninger kommer raskere i arbeid eller utdanning.

Bevilgningen under kap. 605 post 1 foreslås økt med 6 mill. kroner til dette formålet.

EESSI

EESSI-prosjektet (Electronic Exchange of Social Security Information) har som mål å muliggjøre elektronisk utveksling av trygdeopplysninger mellom Norge og EU/EØS-land. Den gjeldende tidsplanen fra EU viser en antatt produksjonssetting av den sentrale løsningen i prosjektet ved utgangen av 2016. Arbeids- og velferdsetaten vil derfor sette i gang et forprosjekt i 2016 for å starte implementering og test av sentrale leveranser som er varslet levert mot slutten av 2016.

Bevilgningen under kap. 605 post 1 foreslås økt med 6 mill. kroner.

Forsøk med ny medisinsk vurdering etter seks måneder og ny tilskuddsordning for EPJ-leverandører

Forsøk med ny medisinsk vurdering etter seks måneders sykmelding gjennomføres som et randomisert forsøk i Hordaland. Selve driftsfasen for forsøket startet 1. oktober 2015 og vil vare i ett år. Driftsfasen for forsøket er kortere enn tidligere lagt til grunn. Behovet for legeårsverk er derfor redusert. Videre er legene som Arbeids- og velferdsetaten har engasjert i forsøksprosjektet, ansatt på rimeligere vilkår enn tidligere lagt til grunn. Det foreslås å redusere bevilgningen til forsøk med ny medisinsk vurdering etter seks måneder med 4,3 mill. kroner. Av disse midlene foreslås det å omdisponere 1,5 mill. kroner fra kap. 605 post 1 til kap. 605 post 21 til en ny tilskuddsordning for EPJ-leverandører (elektronisk pasientjournal), jf. omtale under kap. 605 post 21.

Bevilgningen under kap. 605 post 1 foreslås redusert med 4,3 mill. kroner.

Tiltaksplasser

Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås økt som følge av forslaget om 1 000 flere tiltaksplasser til ledige i andre halvår 2016, jf. omtale under kap. 634 post 76, og tilhørende behov for personellressurser til etaten. Det foreslås at bevilgningen under kap. 605 post 1 økes med 6,5 mill. kroner tilsvarende halvårsvirkningen av 20 nye stillinger.

Samlet sett foreslås bevilgningen under kap. 605 post 1 økt med 14,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 2,25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 11,95 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter, økes med

11 950 000

fra kr 11 211 838 000 til kr 11 223 788 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge til sammen 100 mill. kroner slik at 3 200 flere personer kan ansettes gjennom ordningen med varig lønnstilskudd til arbeidsgiver. Størsteparten av denne satsingen vil fremkomme i kap. 634 post 76. En mindre del, 21,3 mill. kroner, vil disponeres som driftsutgifter hos Nav.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 21,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 35,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter, økes med

35 500 000

fra kr 11 211 838 000 til kr 11 247 338 000»

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 31,3 mill. kroner. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i 2016 arbeide med å videreutvikle løsningen for elektronisk kommunikasjon av helseopplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og sykmelder. Det innbefatter justering av den elektroniske sykmeldingen, utvidet bruk av dialogmeldinger mellom sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten, samt økt grad av elektronisk formidling av oppfølgingsplan fra arbeidsgiver til sykmelder.

En viktig leverandør av fastlegenes journalsystemer har fortsatt ikke utviklet nødvendig funksjonalitet i sine systemer. Leverandøren leverer tjenester til over halvparten av alle fastleger i landet. I forbindelse med utviklingsarbeidet er det behov for å kunne gi tilskudd til enkelte leverandører, tidsavgrenset til 2016. Tilskuddet er forutsatt holdt innenfor terskelen for bagatellmessig støtte iht. bestemmelsene om statsstøtte i EØS-avtalen.

Bevilgningen under kap. 605 post 21 foreslås økt med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 605 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.3 Kap. 606 Trygderetten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 68,9 mill. kroner. Flere nemnder har siden 2007 leid lokaler og kjøpt administrative tjenester av Trygderetten. Inntektene fra dette faller bort 1. juli 2016 i forbindelse med etablering av det nye organet Helseklage og utflytting av nemndene. Trygderetten har en langvarig leieavtale som utløper i 2017, som også inkluderer leieobjektene til nemndene. Når nemndene flytter ut, vil det på kort sikt ikke være mulig å leie disse lokalene ut på nytt.

Bevilgningen under kap. 606 post 1 foreslås økt med 0,8 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 601 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.4 Kap. 611 Pensjoner av statskassen

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 18,5 mill. kroner. Posten skal dekke utbetalinger for visse grupper som ikke har opptjente pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse.

Det foreslås at Arbeids- og sosialdepartementet får fullmakt til å regulere pensjoner fra statskassen på samme måte som for statspensjonister, jf. forslag til romertallsvedtak. Det foreslås ingen endring i bevilgningen på posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XVI under kapittel 7 Komiteens tilråding.

3.3.6.5 Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 10 350 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 612 post 1 foreslås økt med 473 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 22 (Ny) Sluttoppgjør, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 0 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 612 post 22 foreslås satt til minus 3 mill. kroner.

Anslaget er basert på tre sluttoppgjør som medfører en netto innbetaling på 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 115 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 612 post 70 foreslås økt med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.6 Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 1 177 mill. kroner og omfatter en teknisk beregnet arbeidsgiveravgift av pensjonspremie for ikke-premiebetalende virksomheter. Bevilgningsbehovet er redusert som følge av lavere premiesats og premiegrunnlag enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen under kap. 613 post 1 foreslås redusert med 55 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 13 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.7 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 41 mill. kroner og gjelder utgifter til administrasjon av boliglånsordningen. Anslaget på posten er basert på samme volumforutsetninger som for post 90 Utlån. Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner som følge av lavere etterspørsel etter boliglån enn tidligere forutsatt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 6 200 mill. kroner og omfatter utbetaling av nye lån samt beregnede opptjente renter ved utgangen av året. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1 400 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak at anslaget for antall utbetalte nye lån per uke i 2016 er redusert fra 85 til 68 og at gjennomsnittlig utbetalt beløp er redusert fra 1 380 000 kroner til 1 325 000 kroner.

Beregnede opptjente renter ved utgangen av 2016 er anslått til om lag 102 mill. kroner. Til sammenligning var anslaget i saldert budsjett 108 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 1 400 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.8 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 1 Gebyrinntekter, lån

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 34 mill. kroner og gjelder innbetaling av gebyrer for låntakere i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner som følge av lavere etterspørsel etter boliglån.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 17 000 mill. kroner og omfatter innfrielser og avdrag samt tilbakeføring av opptjente renter ved inngangen til året. Bevilgningen foreslås økt med 1 600 mill. kroner. Forventet gjennomsnittlig innfridd beløp er økt fra 1 100 000 kroner til 1 170 000 kroner. Forventede løpende avdrag er videreført med 3 000 mill. kroner, mens ekstraordinære avdrag er økt med 760 mill. kroner til 1 400 mill. kroner. Antall innfrielser på 1 000 innfrielser per måned videreføres fra saldert budsjett. Samlet utgjør dette en økning i årlig innbetaling på 1 600 mill. kroner sammenlignet med anslaget i saldert budsjett. Bevilgningen under kap. 3614 post 90 foreslås økt med 1 600 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.9 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 80 Renter

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 1 948 mill. kroner og gjelder innbetaling av renter fra lånekundene i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Innbetalingen av renter anslås å reduseres med 264 mill. kroner. Utlånsporteføljen i 2016 forventes å bli lavere som følge av lavere etterspørsel etter nye lån samtidig som innfrielser og ekstraordinære avdrag øker. Det vises til nærmere omtale under kap. 614 og 3614. Det er budsjettert med en effektiv rente på 2,5 pst. eksklusiv gebyrer for 2016.

Bevilgningen under kap. 5607 post 80 foreslås redusert med 264 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.10 Kap. 3616 Gruppelivsforsikring

Post 1 Premieinntekter

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 105 mill. kroner og gjelder innbetaling av premie på gruppelivsforsikring. Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner. Anslaget er basert på fakturagrunnlag som er kjent på budsjetteringstidspunktet samt premiesatser for 2016.

Bevilgningen under kap. 3616 post 1 foreslås økt med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.11 Kap. 2470 Statens pensjonskasse

Post 24 Driftsresultat

Sammendrag

Resultatkravet på kap. 2470 post 24 foreslås økt med 4,7 mill. kroner til et positivt driftsresultat på -27,5 mill. kroner.

Forslaget består av følgende elementer:

Post 24.1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

Driftsinntektene er budsjettert med 645,1 mill. kroner. Inntektene foreslås redusert med 4,5 mill. kroner. Dette skyldes at anslaget for inntekter fra låneområdet er redusert som følge av lavere utlån under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, jf. omtale under kap. 614 og 3614.

Post 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Driftsutgiftene er budsjettert med 473,4 mill. kroner. Utgiftene foreslås redusert med 4,5 mill. kroner, jf. omtale på post 24.1 Driftsinntekter.

Post 24.3 Avskrivninger

Avskrivningene er budsjettert med 124,2 mill. kroner. De foreslås redusert med 3,1 mill. kroner som følge av lavere avskrivningsgrunnlag og lavere avskrivningssatser enn tidligere lagt til grunn.

Post 24.4 Renter av statens kapital

Anslag for renter av statens kapital er budsjettert med 6,7 mill. kroner. De foreslås redusert med 1,6 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak at finansieringen av investeringer som det beregnes rente av fra 2011 konverteres til ny lavere rentesats etter fem år.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.12 Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

Post 21 Forsøk, utviklingstiltak mv.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til NITO, NHO og Nav sitt prosjekt med å kartlegge kompetansegapet blant det arbeidsgivere etterspør av ingeniørkompetanse og det arbeidsledige ingeniører tilbyr. Dette medlem mener tiltaket er prisverdig og ønsker å støtte dette økonomisk. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 0,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

634

Arbeidsmarkedstiltak

21

Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres, økes med

500 000

fra kr 16 166 000 til kr 16 666 000»

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 7 089,9 mill. kroner.

Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak i saldert budsjett 2016 gir rom for å gjennomføre et samlet tiltaksnivå på om lag 64 500 plasser til ledige og personer med nedsatt arbeidsevne, inkludert 500 plasser knyttet til forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd. Av det samlede tiltaksnivået vil om lag 16 000 plasser benyttes for ledige og 48 500 for personer med nedsatt arbeidsevne.

Utsiktene for den økonomiske utviklingen framstår nå som noe svakere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2016. I revidert nasjonalbudsjett styrker derfor regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke tilbudet av arbeidsmarkedstiltak til ledige med 1 000 plasser i andre halvår 2016. Dette tilsvarer en økning på 500 plasser i gjennomsnitt på årsbasis. Det planlagte tiltaksnivået for ledige økes dermed til 16 500 i gjennomsnitt i 2016. Økningen kan også gi rom for arbeidsrettet bistand til flere nyankomne innvandrere.

Forslaget innebærer et økt bevilgningsbehov på 35,3 mill. kroner under kap. 634 post 76. I tillegg innebærer forslaget et økt behov for tilsagnsfullmakt til regnskapsmessig etterslep med utbetaling i 2017 på 50,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Som følge av økt tiltaksnivå foreslås det også å øke bevilgningen til administrative ressurser i Arbeids- og velferdsetaten med 6,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 605 post 1.

Bevilgningen under kap. 634 post 76 foreslås økt med 35,3 mill. kroner.

Innføring av nytt arbeidsforberedende tiltak i skjermet sektor

Endringer i regelverket for arbeidsmarkedstiltakene trådte i kraft 1. januar 2016, med unntak av det nye tiltaket arbeidsforberedende trening (AFT). Arbeids- og sosialdepartementet har forelagt forslaget til det nye AFT-tiltaket for EFTAs overvåkningsorgan ESA (EFTA Surveillance Authority) for å vurdere om tilskuddet kan oppfattes som statsstøtte. ESAs vurdering er at AFT-ordningen ikke innebærer offentlig støtte i henhold til EØS-avtalen artikkel 61 (1). ESA forutsetter at tiltaksarrangørene har attføring som hovedformål og at Arbeids- og velferdsetaten må overvåke at virksomheten ikke har økonomisk aktivitet utover produksjon av varer og tjenester som er uløselig knyttet til attføringsvirksomheten. Arbeids- og sosialdepartementet vil følge opp dette, og det nye AFT-tiltaket vil bli iverksatt andre halvår 2016.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak VIII under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 165 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 200,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

634

Arbeidsmarkedstiltak

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, økes med

200 300 000

fra kr 7 089 910 000 til kr 7 290 210 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet prioriterer å øke bevilgningene til varig lønnstilskudd til arbeidsgiver med 100 mill. kroner med virkning fra 1. juli 2016. Dette medfører at det kan gis lønnstilskudd til arbeidsgivere for i overkant av 3 200 personer. Dette medlem understreker at arbeidssøkere og andre svake grupper som står langt utenfor arbeidsmarkedet, som f.eks. funksjonshemmede, innvandrere, flyktninger, og ungdommer uten fullført videregående utdanning, prioriteres. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 78,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 114 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

634

Arbeidsmarkedstiltak

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, økes med

114 000 000

fra kr 7 089 910 000 til kr 7 203 910 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Fellesforbundets innspill til revidert nasjonalbudsjett og behovet for flere tiltaksplasser. Dette medlem vil doble antallet foreslåtte tiltaksplasser. Til sammen gir dette 2 000 nye tiltaksplasser. Videre mener dette medlem at det bør bli lettere å kombinere utdanning med dagpenger og setter av 200 mill. kroner til dette. Til sist viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis utvidede ungdomsgaranti i deres alternative budsjett for 2016, og ønsker å bevilge 135 mill. kroner til dette. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 327 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 454 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

634

Arbeidsmarkedstiltak

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, økes med

454 100 000

fra kr 7 089 910 000 til

kr 7 544 010 000»

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2016 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

634

Arbeidsmarkedstiltak

76

Tiltak for arbeidssøkere

3012,7 mill. kroner

Dette medlem viser til at Nav dermed kan nekte dagpenger for alle som tar et kurs som kan sies å være del av en grad. Dette er også fastslått fra Trygderetten. Dette medlem mener dette er til hinder for fleksibilitet og fornuftig utdanning for folk som mottar dagpenger, og at regelverket derfor bør endres. En slik endring vil gjøre det mulig å ta kortere enkeltemner, kurs og delkurs med studiepoeng, uten at det er grunnlag for Nav til å gi avslag i dagpenger.

Dette medlem vil videre understreke at det er viktig å opprettholde dagens prinsipielle skille mellom arbeidsledig og student, samtidig som man gjør det noe lettere for arbeidsledige med høyere utdanning å ta korte påbyggingskurs og kompetanseheving for å øke egne muligheter for å få arbeid.

Dette medlem mener at en slik endring vil føre til store muligheter for universiteter og høyskoler til å tilby tilpassede etter- og videreutdanningstilbud for arbeidsledige enn de har muligheter til i dag.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke muligheten for mottakere av dagpenger til å styrke sin kompetanse og sine muligheter i arbeidsmarkedet gjennom å endre forskrift om dagpenger slik at formuleringen «(e)nhver deleksamen regnes i denne sammenheng som del av et lengre utdanningsløp» i § 4-3 tas bort.»

«Stortinget ber regjeringen innføre rett til utdanning, kompetansegivende aktivitet og/eller veiledning og arbeidstilbud innen tre måneder for ungdom under 25 som ikke er i utdanning eller arbeid. Denne retten skal ikke erstatte ordinær studiefinansiering.»

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

634

Arbeidsmarkedstiltak

77

Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres, økes med

20 000 000

fra kr 1 290 840 000 til kr 1 310 840 000»

3.3.6.13 Kap. 635 Ventelønn

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 47 mill. kroner. Nytilgangen på ventelønnsordningen har de siste årene vært svært lav. Antallet offentlige virksomheter som har anledning til å benytte ventelønnsordningen er begrenset, og arbeidsgiver må selv finansiere ventelønn til oppsagte ansatte. I 2015 var tilgangen noe høyere enn de foregående årene med 40 nye aktive mottakere av ventelønn. Årsaken til økningen i 2015 var flere statlige omorganiseringer, flyttinger eller nedleggelser. Økt inngang av nye mottakere i 2015 fører til flere mottakere i 2016 og dermed økte utbetalinger i 2016.

Bevilgningen under kap. 635 post 1 foreslås økt med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.14 Kap. 3635 Ventelønn mv.

Post 1 Refusjon statlig virksomhet mv.

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 31,0 mill. kroner. Utviklingen i gjennomsnittlig refusjonsgrad avhenger av antallet mottakere med fullt refusjonskrav, og av sammensetningen av avgangen fra ordningen fremover. Refusjonsgraden er usikker, men forventes å øke fremover.

Bevilgningen under kap. 3635 post 1 foreslås redusert med 3,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.15 Kap. 640 Arbeidstilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 564,6 mill. kroner. Tidsskriftet Arbeidervern ble avviklet i 2015, og det foreslås derfor en parallell reduksjon av utgiftsbevilgningen mot tilsvarende reduksjon av inntektsbevilgningen, jf. kap. 3640 post 1.

Bevilgningen under kap. 640 post 1 foreslås redusert med 1,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 8,68 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

640

Arbeidstilsynet

1

Driftsutgifter, økes med

8 680 000

fra kr 564 578 000 til kr 573 258 000»

Post 21 Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

640

Arbeidstilsynet

21

Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud, økes med

2 500 000

fra kr 10 410 000 til kr 12 910 000»

3.3.6.16 Kap. 3640 Arbeidstilsynet

Post 1 Diverse inntekter

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 1,3 mill. kroner.

Posten omfatter i hovedsak abonnements- og annonseinntekter knyttet til tidsskriftet Arbeidervern. Tidsskriftet ble avviklet i 2015. Det foreslås derfor en parallell reduksjon av inntektsbevilgningen mot tilsvarende reduksjon av utgiftsbevilgningen, jf. omtale under kap. 640 post 1.

Bevilgningen under kap. 3640 post 1 foreslås redusert med 1,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.17 Kap. 642 Petroleumstilsynet

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 220,3 mill. kroner.

Økt tilsyn – livbåtsystemer på norsk sokkel

Det er behov for økt oppfølging av sikkerheten i petroleumssektoren, bl.a. i tilknytning til evakueringsmidler som livbåtsystemer. I tråd med Forskrift 8. januar 2013 nr. 16 om adgang til å kreve gebyr og sektoravgift for tilsyn og annen oppfølging med arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, foreslås det å øke bevilgningen til Petroleumstilsynet til oppfølging av sikkerheten, jf. også omtale av økte gebyrinntekter under kap. 3642 post 3.

Det foreslås en økning av bevilgningen under kap. 642 post 1 på 5,6 mill. kroner, samt en økning under kap. 3642 post 3 på 7 mill. kroner. Differansen på 1,4 mill. kroner gjelder økte utgifter til merverdiavgift, som vil bli regnskapsført på kap. 1633 post 1.

Petroleumsvirksomheten i nordområdene

Bevilgningen under posten ble for 2016 økt med 5 mill. kroner for å styrke kunnskapen knyttet til petroleumsvirksomheten i nordområdene. Det ble ikke trukket ut andel for merverdiavgift knyttet til denne satsingen. Det foreslås derfor at bevilgningen under posten reduseres med 0,8 mill. kroner

Samlet sett foreslås bevilgningen under kap. 642 post 1 økt med 4,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 7,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

642

Petroleumstilsynet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, økes med

7 300 000

fra kr 220 280 000 til kr 227 580 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til innspill fra Industri Energi om plugging av oljebrønner. Dette medlem mener økt pålegg om permanent plugging av gamle oljebrønner er både et godt omstillings- og sysselsettingstiltak som heller ikke belaster statsfinansene direkte. Dette medlem foreslår 5 mill. kroner til Petroleumstilsynet for å sikre rask igangsettelse av pålegg om permanent plugging av midlertidig pluggede oljebrønner. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 9,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

642

Petroleumstilsynet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, økes med

9 800 000

fra kr 220 280 000 til kr 230 080 000»

«Stortinget ber regjeringen påse at oljeselskapene raskt tar i bruk ledig riggkapasitet for permanent å plugge brønner som i dag er midlertidig plugget på norsk sokkel.»

3.3.6.18 Kap. 649 Treparts bransjeprogrammer

Post 21 Spesielle driftsutgifter – treparts bransjeprogrammer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

649

Treparts bransjeprogrammer

21

Spesielle driftsutgifter – Treparts bransjeprogrammer, økes med

2 500 000

fra kr 2 754 000 til kr 5 254 000»

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 30,9 mill. kroner. Ved innføringen av nettoføringsordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen i 2015 ble det beregnet og trukket ut 3,1 mill. kroner for merverdiavgift under kap. 642 post 21. Da utgiftene på posten i sin helhet viderefaktureres operatørselskapene/kontraktørene (som er utenfor ordningen), ble det ut fra dette lagt til grunn at merverdiavgiftuttrekket skulle tilbakeføres til post 21. Bevilgningen under kap. 642 post 21 ble derfor i Prop. 1 S (2015–2016) økt med 3,2 mill. kroner. I etterkant av dette er det avklart at den ovennevnte justeringen var feil og foreslås derfor nå reversert.

Bevilgningen under kap. 642 post 21 foreslås redusert med 3,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.19 Kap. 3642 Petroleumstilsynet

Post 3 Gebyr tilsyn

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 51,5 mill. kroner.

Økt tilsyn – livbåtsystemer på norsk sokkel

Det er behov for økt oppfølging av sikkerheten i petroleumssektoren bl.a. i tilknytning til evakueringsmidler, jf. omtale under kap. 642 post 1. Det foreslås at bevilgningen under kap. 3642 post 3 økes med 7 mill. kroner som følge av økt tilsynsaktivitet.

Omdisponering av inntekter mellom gebyr og sektoravgift

Petroleumsnæringen er i en krevende situasjon, og Petroleumstilsynet ser behov for å øke oppfølgingen rettet mot enkeltaktører i næringen. På denne bakgrunn har Petroleumstilsynet ved planlegging av aktiviteter i 2016 prioritert økt oppfølging rettet mot enkeltaktører i næringen mot et tilsvarende redusert aktivitetsnivå innen sektorfinansierte aktiviteter. Petroleumstilsynets prognoser gir en beregnet merinntekt på gebyr og tilsvarende mindreinntekt på sektoravgifter på om lag 13 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen på kap. 3642 post 3 økes med 13 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 3642 post 3 foreslås samlet økt med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 2,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 17,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

3642

Petroleumstilsynet

3

Gebyr tilsyn, økes med

17 500 000

fra kr 51 540 000 til kr 69 040 000»

3.3.6.20 Kap. 5571 Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet

Post 70 Petroleumstilsynet – sektoravgift

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 96,6 mill. kroner. Det er behov for en omdisponering av inntekter mellom gebyr og sektoravgift, jf. omtale under kap. 3642 post 3.

Bevilgningen under kap. 5571 post 70 foreslås redusert med 13 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 3642 post 3.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.21 Kap. 660 Krigspensjon

Post 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 95 mill. kroner.

Det anslås nå mindre endringer i gjennomsnittlig ytelse og gjennomsnittlig antall mottakere.

Bevilgningen under kap. 660 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 245 mill. kroner.

Anslaget på posten nedjusteres med 5 mill. kroner, hovedsakelig som følge av nedjustert anslag for gjennomsnittlig ytelse.

Bevilgningen under kap. 660 post 71 foreslås redusert med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.22 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 1 660 mill. kroner.

Anslaget på posten nedjusteres hovedsakelig som følge av redusert anslag for gjennomsnittlig ytelse.

Bevilgningen under kap. 666 post 70 foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.23 Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 383,7 mill. kroner.

Anslaget for 2016 justeres ned som følge av mindre justeringer i både anslag for antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse. Det er usikkerhet knyttet til utviklingen i 2016 som følge av regelendringer fra 1. januar 2016, jf. omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Bevilgningen under kap. 667 post 70 foreslås redusert med 3,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.24 Kap. 2541 Dagpenger

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen i saldert budsjett er 15 264 mill. kroner. I tillegg ble bevilgningen økt med 43 mill. kroner i forbindelse med endringer i dagpengeregelverket, jf. Prop. 64 S (2015–2016) og Innst. 241 S (2015–2016).

Permitteringsregelverk

Dagpenger under permittering er et virkemiddel for å hjelpe bedrifter og arbeidstakere gjennom en midlertidig periode med etterspørselsbortfall og mangel på oppdrag. Ordningen kan gi bedrifter mulighet til å holde på kompetent arbeidskraft gjennom en periode med midlertidige innskrenkninger. Samtidig må ordningen ikke bidra til å hindre en nødvendig omstilling og god mobilitet i arbeidsmarkedet. Økt arbeidsgiverbetaling i permitteringsordningen vil kunne bidra til det.

På denne bakgrunn foreslår regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2016 å utvide perioden arbeidsgivere fritas fra lønnsplikt under permittering og den tilsvarende dagpengeperioden permitterte kan få dagpenger, fra dagens 30 uker til i alt 49 uker i løpet av en 18 måneders periode. Regjeringen foreslår samtidig å innføre en ny, femdagers lønnspliktperiode for arbeidsgivere, som inntrer etter 30 uker. I en løpende permitteringsperiode på 52 uker, vil de permitterte da motta lønn under permittering i til sammen 15 dager (3 uker) og dagpenger i til sammen 49 uker i løpet av en 18 måneders periode. Regjeringen foreslår at endringene gjennomføres med virkning fra 1. juli. Endringene vil gjelde både for permitteringer som allerede var iverksatt, men ikke avsluttet før ikrafttredelsen, og for nye permitteringer som iverksettes etter 1. juli. De nye reglene vil ikke gjelde permitteringer som avsluttes før ikrafttredelsen. Forslaget gir et økt bevilgningsbehov under kap. 2541 Dagpenger, post 70 Dagpenger, på anslagsvis 45 mill. kroner i 2016 og 95 mill. kroner i 2017.

Et mer fleksibelt regelverk

Det er store forskjeller i arbeidsledigheten geografisk og mellom bransjer. Den registrerte ledigheten har økt betydelig i fylker med sterk tilknytning til petroleumsnæringen, mens andre deler av landet hittil er blitt påvirket i mindre grad. En del av de ledige vil ha behov for etter- og videreutdanning når de skal finne veien til andre næringer, og noen av disse har startet utdanningen mens de fortsatt var i arbeid. Som følge av situasjonen på arbeidsmarkedet foreslo regjeringen i Prop. 64 S (2015–2016) regelverksendringer som vil gjøre det lettere å kombinere dagpenger med utdanning. Endringene trådte i kraft 1. mai 2016. Videre har regjeringen foreslått å utvide adgangen til å motta dagpenger under etablering av egen virksomhet fra ni til tolv måneder. Endringen iverksettes 1. juli 2016. Forslagene gir samlet sett et økt bevilgningsbehov under kap. 2541 post 70 på 43 mill. kroner i 2016 og 72 mill. kroner i 2017, jf. Prop. 64 S (2015–2016) og Innst. 241 S (2015–2016).

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling. Regjeringen foreslår nå å avvikle ettårsbegrensningen for å motta dagpenger under opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Tilstrekkelig opplæring i norsk og samfunnskunnskap er viktig for at arbeidsledige innvandrere skal komme i varig arbeid. De fleste som deltar på slik opplæring gjennomfører dette på under ett år, men regjeringen mener at de få som trenger noe mer tid, også bør få mulighet til å fullføre norskopplæringen.

Arbeidssøkere som tar kortvarig utdanning eller opplæring på full tid, skal i dag i sin helhet gjennomføre utdanningen innenfor en periode på tre måneder. Perioden på inntil tre måneder kan deles opp i bolker, men den samlede tid som nyttes til undervisningen kan maksimalt tilsvare tre måneders undervisning på full tid. Utdanning på deltid kan ikke på samme måte tas over en lengre periode enn tre måneder, selv om den tilsvarer tre måneders undervisning på full tid. Det er lite hensiktsmessig å skille mellom studier som er delt opp i bolker og utdanning som foregår på deltid. Regjeringen foreslår derfor at arbeidssøkere kan motta dagpenger og ta utdanning eller opplæring som på normert tid utgjør maksimalt tre måneder, uavhengig av om utdanningen varer lenger fordi den er delt inn i bolker eller fordi den tas på deltid.

Arbeids- og sosialdepartementet vil også be Arbeids- og velferdsdirektoratet om å endre praksis slik at fare for fortrenging av annen virksomhet ikke lenger er et vilkår for å få dagpenger under etablering. De tre ovennevnte endringene gir et økt bevilgningsbehov under kap. 2541 Dagpenger post 70 Dagpenger på anslagsvis 10 mill. kroner i 2016 og 20 mill. kroner i 2017.

Anslagsendring

Bevilgningen under kap. 2541 post 70 foreslås økt med 636 mill. kroner i 2016 som følge av høyere vekst i antallet dagpengemottakere og høyere gjennomsnittlig ytelse per mottaker enn tidligere anslått.

Samlet sett foreslås bevilgningen under kap. 2541 post 70 økt med 691 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet stiller seg kritisk til at regjeringen gjennom Prop. 124 L (2015–2016) innfører en ny arbeidsgiverperiode på fem dager, som skal inntre etter de første 30 ukene i permitteringen. Dette øker arbeidsgiverperioden fra 10 til 15 dager ved permittering utover 30 uker. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett 2016 hvor det åpnes for permittering opp til 52 uker, samtidig som det foreslås å halvere antallet dager med lønnsplikt for arbeidsgiver fra ti til fem dager, samt at det åpnes for delvis permittering i 40 pst., mot 50 pst. i dag. Dette ville kunne lette administreringen for bedriftene som har delvis permitterte ansatte, og skape bedre tilpasninger mellom arbeidskraft og oppdrag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om endring av lov om lønnsplikt under permittering slik at arbeidsgiverperioden ved permitteringer reduseres fra 10 til 5 dager.»

«Stortinget ber regjeringen om å ikke innføre en ny arbeidsgiverperiode på fem dager, som inntrer etter de første 30 ukene ved permitteringer.»

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om at delvis permittering ned mot 40 pst. skal gi grunnlag for dagpenger.»

Disse medlemmer viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 105 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 796 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2541

Dagpenger

70

Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med

796 000 000

fra kr 15 307 000 000 til kr 16 103 000 000»

3.3.6.25 Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

Post 70 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 35 mill. kroner.

Arbeids- og velferdsetaten forskutterer dagpenger til personer som blir omfattet av konkurs. Inntektene under denne posten er knyttet til refusjon av dagpenger i forbindelse med lønnsgaranti ved konkurs. Det er vanligvis et etterslep fra åpnede konkurser til faktisk innbetalte refusjoner av dagpenger.

Regnskapstallene hittil i år viser en nedgang i innbetalte refusjoner av dagpenger i forbindelse med lønnsgaranti ved konkurs.

Bevilgningen under kap. 5705 post 70 foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 0,5 mill. kroner.

Arbeids- og velferdsetaten kan søke refusjon for utbetalte dagpenger til personer som er bosatt i Norge, og som har blitt helt arbeidsledige fra arbeid i et annet EØS-land. Ved utgangen av februar 2016 var det ikke regnskapsført refusjoner under denne ordningen, og Arbeids- og velferdsdirektoratet venter et svært begrenset omfang refusjoner for året som helhet.

Bevilgningen under kap. 5705 post 71 foreslås redusert med 0,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.26 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 860 mill. kroner.

Utgiftsanslaget i 2016 økes på grunnlag av stor usikkerhet i økonomien og økt antall ansatte som er berørt av konkurser. I 2015 var det sammenlignet med 2014 en nedgang i antall foretakskonkurser på 3,1 pst., mens det i samme periode var en økning i antall berørte ansatte på 10,6 pst. Det anslås en moderat nedgang i antall konkurser i 2016, men likevel en klar økning i antall berørte ansatte. Dette tilsier en moderat økning i utgiftene i 2016.

Bevilgningen under kap. 2542 post 70 foreslås økt med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.27 Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Post 70 Dividende

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 205 mill. kroner.

I 2015 var innbetalingene på 184,7 mill. kroner, og dette var en nedgang på 4,1 pst. sammenlignet med året før. Dekningsgraden (refusjonenes andel av utbetalingene) ble også redusert, fra 24,4 pst. i 2014 til 22,8 pst. i 2015. For 2016 forventes en moderat nedgang i antall konkurser og en dekningsgrad på samme nivå som for 2015.

Bevilgningen under kap. 5704 post 70 foreslås redusert med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.28 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 2 580,3 mill. kroner.

Resultater så langt i år tilsier færre mottakere i 2016 og en moderat nedjustering av forventet gjennomsnittlig ytelse sammenlignet med saldert budsjett 2016. Samlet gir det en anslagsreduksjon på om lag 100 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 2620 post 70 foreslås redusert med 100,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 415,3 mill. kroner.

Det anslås nå at utgiftene vil bli om lag 370 mill. kroner, og bevilgningen under kap. 2620 post 72 foreslås redusert med 45,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 76 Bidragsforskott

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 790 mill. kroner.

Antall mottakere i 2016 ser ut til å bli lavere enn tidligere anslått. I saldert budsjett 2016 ble det lagt til grunn en nedgang i antall mottakere på om lag 2 pst. fra 2015 til 2016, mens det nå anslås en nedgang i antall mottakere på om lag 7 pst. Videre ble utgiftene i 2015 lavere enn forventet, noe som gir et lavere inngangsnivå i 2015 enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen under kap. 2620 post 76 foreslås redusert med 70 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.29 Kap. 2650 Sykepenger

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 36 285 mill. kroner.

Det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt ble redusert med 0,1 pst. fra 2014 til 2015. Bevilgningen i saldert budsjett for 2016 er basert på nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet fra 2015 til 2016.. Basert på regnskapstall hittil i år opprettholdes anslaget om nullvekst i fraværet. Anslaget for forventet økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant sykmeldte) er nedjustert fra 2,7 pst. til 2,4 pst. Sysselsettingsveksten er nedjustert fra 0,5 pst. til 0,2 pst. Samlet sett innebærer dette en reduksjon i bevilgningen.

Bevilgningen under kap. 2650 post 70 foreslås redusert med 145 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 1 530 mill. kroner.

Det legges nå til grunn at det trygdefinansierte sykefraværet blant selvstendige i 2016 reduseres med 6 pst. mot en forventet reduksjon på 3 pst. i saldert budsjett. Anslått vekst i sykepengegrunnlaget (inntektene for sykmeldte) nedjusteres fra 2,7 pst. i saldert budsjett til 1,6 pst. Forventet vekst i sykepengegrunnlaget for selvstendige i 2016 på 1,6 pst. er tilsvarende den faktiske veksten i 2015. Videre nedjusteres anslått vekst i sysselsettingen, jf. omtale under post 70, noe som også påvirker utgiftsanslaget for sykepenger til selvstendige.

Bevilgningen under kap. 2650 post 71 foreslås redusert med 130 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 595 mill. kroner.

Antall mottakere av omsorgs- og pleiepenger ble redusert med 8,7 pst. fra 2014 til 2015, mot antatt nullvekst i saldert budsjett. Et lavere inngangsnivå fra 2015 medfører lavere utgifter på posten enn anslått i saldert budsjett. Anslag om en reduksjon på 2 pst. i antall mottakere av pleie-, opplærings- og omsorgspenger i 2016 opprettholdes. Økningen i utbetalingsgrunnlaget nedjusteres fra 2,7 pst. i saldert budsjett til 2,4 pst.

Bevilgningen under kap. 2650 post 72 foreslås redusert med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.30 Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 34 230 mill. kroner.

I 2015 var det i gjennomsnitt om lag 150 900 mottakere av arbeidsavklaringspenger. Det anslås nå at gjennomsnittlig antall mottakere i 2016 blir om lag 147 000, en økning på 300 mottakere sammenlignet med forutsetningene i saldert budsjett. Det ble flere nye mottakere av arbeidsavklaringspenger mot slutten av 2015 og i begynnelsen av 2016 enn tidligere lagt til grunn, samtidig som avgangen til andre ordninger enn uføretrygd ble lavere enn ventet. I motsatt retning trekker en forventet høyere overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Totalt sett medfører dette en svak oppjustering av antall mottakere i 2016. Redusert anslag for gjennomsnittlig utbetaling per mottaker sammenlignet med saldert budsjett, bidrar til en nedjustering av utgiftsanslaget. Redusert anslag for grunnbeløp i 2016 reduserer isolert sett bevilgningen med 67 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 2651 post 70 foreslås redusert med 110 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.31 Kap. 2655 Uførhet

Post 70 Uføretrygd, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 78 824 mill. kroner.

I 2015 var det i gjennomsnitt 312 100 mottakere av uføretrygd. Det anslås nå at gjennomsnittlig antall mottakere i 2016 blir om lag 317 000, en økning på 4 200 mottakere sammenlignet med saldert budsjett. Dette skyldes hovedsakelig et høyere antall mottakere med overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd enn lagt til grunn i saldert budsjett. Økningen i anslaget for antall mottakere bidrar til en isolert økning i utgiftsanslaget på om lag 1,1 mrd. kroner. I motsatt retning trekker at anslaget for gjennomsnittlig utbetaling per mottaker er redusert fra det som ble lagt til grunn i saldert budsjett, og dette bidrar til en reduksjon i utgiftsanslaget på om lag 0,3 mrd. kroner. Redusert anslag for grunnbeløp i 2016 reduserer bevilgningen med 155 mill. kroner. Samlet sett innebærer dette en økning i bevilgningen.

Bevilgningen under kap. 2655 post 70 foreslås økt med 746 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 76 Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er på 51 mill. kroner.

Posten dekker utgifter til uførepensjon for yrkesskader inntruffet før 1971, og utgiftene for denne posten faller marginalt fra år til år. De siste prognosene tilsier at utgiftene på posten 2016 ser ut til å bli 6 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen under kap. 2655 post 76 foreslås redusert med 6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.32 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Post 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 1 670 mill. kroner. Det anslås nå at utgiftene vil bli noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Bevilgningen under kap. 2661 post 71 foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 155 mill. kroner. Det anslås nå at utgiftene vil bli noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Bevilgningen under kap. 2661 post 73 foreslås redusert med 17 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Tilskudd til biler

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 721 mill. kroner. Utgiftene til stønad til bil i 2015 ble lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Et lavere inngangsnivå fra 2015 medfører lavere utgifter på posten i 2016 enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen under kap. 2661 post 74 foreslås redusert med 61 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 275 mill. kroner. Det anslås nå at utgiftene vil bli noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Bevilgningen under kap. 2661 post 76 foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 77 Ortopediske hjelpemidler

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 1 400 mill. kroner. Det anslås nå at utgiftene vil bli noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Bevilgningen under kap. 2661 post 77 foreslås redusert med 50 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 78 Høreapparater

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 635 mill. kroner. Det anslås nå at utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Bevilgningen under kap. 2661 post 78 foreslås økt med 35 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.33 Kap. 2670 Alderdom

Sammendrag

Anslagene for utgiftene til alderspensjon i 2016 er samlet sett nedjustert med 649 mill. kroner. Hovedforklaringen er at redusert anslag for veksten i grunnbeløpet i 2016 gir en utgiftsreduksjon på rundt 400 mill. kroner, mens redusert anslag for gjennomsnittlig pensjon utover effekten av justert G-regulering gir en utgiftsreduksjon på 270 mill. kroner. En marginal økning i anslaget for antall pensjonister gir en utgiftsøkning på rundt 20 mill. kroner. Forslag til bevilgningsendring på de enkelte postene følger nedenfor.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er på 67 432 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 2670 post 70 foreslås redusert med 272 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet prioriterer å øke grunnpensjonen til enslige minstepensjonister med til sammen 200 mill. kroner utover reguleringen av grunnbeløpet og pensjonene fra 1. mai 2016. Denne økningen medfører at enslige minstepensjonister vil få økt sin månedlige pensjon fra 1. mai 2016 med om lag 350 kroner utover det som følger av trygdeoppgjøret. Dette vil gi en årlig inntektsøkning på 2 000 kroner per minstepensjonist.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 200 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 72 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2670

Alderdom

70

Grunnpensjon, overslagsbevilgning, reduseres med

72 000 000

fra kr 67 432 000 000 til kr 67 360 000 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har valgt å kutte fremleggelsen av trygdeoppgjøret på normal måte. Dette medlem viser til Innst. 342 S (2015–2016) der dette medlem foreslår at landets pensjonister skal få den samme behandlingen av sin inntekt som de har gjort de siste tiårene.

Dette medlem viser til at regjeringspartiene selv har rygget litt, og plassert seg i en posisjon der de skal legge frem en melding til Stortinget om trygdeoppgjøret i oktober. Dette medlem viser til at årets trygdeoppgjør foregikk i mai, og neste trygdeoppgjør skjer neste mai. Det å legge frem en melding nærmest midt mellom oppgjørene kan tolkes som et forsøk på å slippe reell behandling av trygdespørsmålet, i en tid der pensjonene kuttes mens Fremskrittspartiet forsøker å slippe oppmerksomhet rundt egne manglende prioriteringer av pensjonistene. På mange måter er en trygdemelding i oktober som å invitere på sopptur i januar, det er, mildt sagt, en bom på sesongen.

Dette medlem viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett velger å legge frem forslag om å bruke mindre på alderspensjoner enn hva Stortinget bevilget til formålet for 2016. Dette til tross for at pensjonistene også i år vil tape kjøpekraft som følge av regjeringens forslag. Dette medlem foreslår derfor å sette av 612 mill. kroner for å regulere alderspensjonen for minstepensjonister og enslige alderspensjonister med lønnsveksten.

Videre mener dette medlem det er nødvendig at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om bedre fordeling og om sikring av uføretrygdede, og andre folketrygdytelser som reguleres i takt med grunnbeløpet, i meldingen regjeringen har varslet om trygdeoppgjøret.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å sikre kjøpekraften for uføretrygdede og andre grupper som taper på regjeringens system.»

«Stortinget ber regjeringen i kommende års trygdeoppgjør sikre at kjøpekraften til pensjonister og uføre ikke svekkes.»

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 612 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 340 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2670

Alderdom

70

Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med

340 000 000

fra kr 67 432 000 000 til kr 67 772 000 000»

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er på 129 250 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 2670 post 71 foreslås redusert med 420 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Ventetillegg, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er på 145 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 2670 post 72 foreslås redusert med 17 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag

Post 73 Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er på 5 740 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 2670 post 73 foreslås økt med 60 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag

3.3.6.34 Kap. 2680 Etterlatte

Sammendrag

Det er lagt til grunn mindre justeringer i anslagene for gjennomsnittlig ytelse og gjennomsnittlig antall mottakere.

Anslaget for utgiftene til etterlattepensjon økes på denne bakgrunn med 9,2 mill. kroner.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er på 1 165,8 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 2680 post 70 foreslås økt med 4,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er på 895 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 2670 post 71 foreslås økt med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag

3.3.6.35 Kap. 2686 Stønad ved gravferd

Post 70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen er på 180 mill. kroner.

Anslagene for gjennomsnittlig antall mottakere av behovsprøvd gravferdsstønad og gjennomsnittlig beløp per mottaker for båretransport er noe oppjustert.

Bevilgningen under kap. 2686 post 70 foreslås økt med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag

3.3.6.36 Kap. 5701 Diverse inntekter

Post 71 Refusjon ved yrkesskade

Bevilgningen på posten er 943,5 mill. kroner.

En del av folketrygdens utgifter ved yrkesskade blir finansiert av arbeidsgivere ved en refusjonsordning knyttet til den obligatoriske yrkesskadeforsikringen etter lov 16. juni 1989 nr. 65. Refusjonen skjer gjennom en fastsatt prosentsats/refusjonssats av de faktiske erstatningsutbetalinger fra forsikringsgiverne. På bakgrunn av reviderte anslag for innbetalinger av refusjoner justeres inntektene på posten ned med 46,5 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 5701 post 71 foreslås redusert med 46,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag

Post 73 Refusjon fra bidragspliktige

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 270 mill. kroner.

Anslagene for refusjonsinntekter henger sammen med forventet utbetalt bidragsforskudd på kap. 2620 post 76. I saldert budsjett er det lagt til grunn at refusjonene vil utgjøre om lag 34 pst. av utgiftene på kap. 2620 post 76. På bakgrunn av oppdaterte anslag forventes inntektene i 2016 å utgjøre om lag 35 pst. av anslåtte utgifter.

Bevilgningen under kap. 5701 post 73 foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag

Post 86 Innkreving feilutbetalinger

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 718 mill. kroner.

I løpet av 2015 var det en klar økning i inntektene. Regnskapsført beløp pr. 31. desember.2015 var om lag 800 mill. kroner. Det er usikkerhet knyttet til anslagene på denne posten. På bakgrunn av utviklingen i 2015 og hittil i år foreslås det en økning i bevilgningen for 2016.

Bevilgningen under kap. 5701 post 86 foreslås økt med 102 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag

Post 88 Hjelpemiddelsentraler m.m.

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 61 mill. kroner.

Inntektsanslagene på posten er økt, hovedsakelig som følge av økte inntekter ved salg av brukte biler.

Bevilgningen under kap. 5701 post 88 foreslås økt med 6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Ny budsjetteringsrutine for G-regulerte ytelser

Sammendrag

Flere utgifter som budsjetteres under Arbeids- og sosialdepartementet omfattes av reguleringen av folketrygdens grunnbeløp (G) og pensjoner per 1. mai. Stortinget sluttet seg til en omlegging av budsjetteringspraksis for G-regulerte ytelser fra og med 2016-budsjettet. Mens praksis til da hadde vært at anslaget for G-reguleringseffekten i neste års budsjett ble budsjettert på kap. 2309 Tilfeldige utgifter under Finansdepartementet, er anslått effekt av neste års G-regulering budsjettert på relevante poster på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett fra og med 2016-budsjettet. Dermed vil det ikke være behov for egen budsjettproposisjon i etterkant av den årlige reguleringen. Endringer i budsjettanslagene som følge av anslått vekst i grunnbeløpet ivaretas i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

De formelle rammene for trygdeoppgjøret endres ikke som følge av endret budsjetteringsrutine.

Trygdeproposisjonen har inneholdt bakgrunnsstoff om selve reguleringen, nærmere detaljer om ytelsene som er omfattet, skatteregler for pensjonister, i tillegg til informasjon om utviklingen av de ulike ytelsene. Protokollen fra drøftingsmøtene har inngått som vedlegg i proposisjonen. Omtalen av reguleringen, beskrivelse av tallgrunnlag og annet bakgrunnsstoff vil heretter gis i Prop. 1 S.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Gjennomgang av prinsippene for regulering av pensjoner

Sammendrag

Dagens regler for regulering av alderspensjon ble innført fra 2011 som en sentral del av pensjonsreformen. Nye regler for regulering og levealdersjustering av pensjoner er de viktigste bidragene til et mer bærekraftig pensjonssystem.

Alderspensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter en fast faktor på 0,75 pst. Satsene for minste pensjonsnivå blir regulert med lønnsveksten og deretter justert for effekten av levealdersjusteringen. Alderspensjon under opptjening og uføretrygd reguleres med lønnsveksten. De nye reglene for regulering av pensjoner gjelder også for andre pensjonsordninger som offentlig tjenestepensjon samt privat og offentlig AFP.

Til grunn for den årlige reguleringen ligger forventet lønnsvekst i reguleringsåret, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene. Forventet lønnsvekst i reguleringsåret settes lik anslaget for gjennomsnittlig årslønnsvekst i revidert nasjonalbudsjett. Faktisk lønnsvekst de siste to år settes til årslønnsvekst for lønnstakere under ett fastsatt av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.

Kongen fastsetter deretter reguleringsfaktorer og satser for minste pensjonsnivå etter at tallgrunnlaget er drøftet med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner.

I forbindelse med trygdeoppgjøret våren 2015 ble det klart at alderspensjonistene kunne få en nedgang i realinntekten fra 2014 til 2015, samtidig som lønnstakerne kunne få reallønnsvekst. På denne bakgrunn ble det bestemt at det skulle foretas en gjennomgang av prinsippene for den årlige reguleringen av pensjoner. I rammen for gjennomgangen fremgikk det blant annet at siktemålet skulle være å unngå en utvikling over flere påfølgende år hvor pensjonistenes realinntekt går ned samtidig som lønnstakerne får reallønnsvekst. Videre fremgikk det at det ikke skulle gis noen innebygd garanti mot redusert realinntekt i enkeltår og at eventuelle endringer ikke skulle svekke bærekraften i pensjonssystemet.

Gjennomgangen av prinsippene for regulering viser at dagens regler gir pensjonistene positiv utvikling i kjøpekraften over tid og på nivå med det som ble forutsatt i arbeidet med pensjonsreformen. Det gjelder både når en ser på utviklingen etter at de nye reglene ble innført i 2011 og når en illustrerer hvordan dagens regler ville ha slått ut om de hadde vært anvendt fra folketrygden ble innført i 1967 og frem til i dag. I perioden 2011–2015 var den gjennomsnittlige årlige reallønnsveksten 1,9 pst. og den gjennomsnittlige årlige realinntektsveksten for pensjonister med pensjon over minstepensjon 1,3 pst. I perioden 1967–2015 var den gjennomsnittlige årlige reallønnsveksten 1,8 pst. og den gjennomsnittlige årlige realinntektsveksten for pensjoner over minstepensjon 1,1 pst. Hvis en hadde benyttet dagens reguleringsprinsipper fra 1967, ville den gjennomsnittlige årlige realinntektsveksten for pensjoner over minstepensjon blitt 1,0 pst.

Nåværende regler for regulering av pensjoner sikrer at pensjonistenes inntektsutvikling står i forhold til arbeidstakernes lønnsutvikling. De bidrar videre til at pensjonsutgiftene står i forhold til lønnstakernes bæreevne til enhver tid. Reglene gir også store systemmessige fordeler ved at en ikke trenger å gjøre usikre anslag for pris- og lønnsvekst langt fram i tid for å beregne årlig pensjon.

Pensjonistenes realinntektsutvikling varierer i takt med reallønnsutviklingen for lønnstakerne. I perioder med sterk reallønnsvekst, som i årene 2011–2014, var realveksten i pensjonene sterk. I perioder med svak reallønnsvekst, som en hadde i 2015 og kan forvente også i årene 2016 og 2017, kan pensjonistene oppleve fall i realinntekten etter ordinær regulering.

Pensjonistenes kjøpekraft påvirkes også av endringer i pensjonsreglene og i skattesystemet. For årene 2014 og 2015 utgjorde samlede skattelettelser til mottakere av alderspensjon om lag 2,2 mrd. kroner. Skatteletten i 2015 førte til at alderspensjonister som betaler skatt, kom ut med økt kjøpekraft til tross for at veksten i bruttopensjon etter ordinær regulering var lavere enn prisveksten.

Stortinget har vedtatt å øke grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister fra 85 pst. til 90 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. september 2016. I tillegg vedtok Stortinget å øke minstepensjonen for enslige alderspensjonister med opptjening etter gammel folketrygd med 4 000 kroner. Arbeids- og velferdsdirektoratet har anslått at økt grunnpensjon for en gift og samboende alderspensjonist med gjennomsnittlig pensjon isolert sett kan øke alderspensjonen med om lag 0,6 pst. i 2016 og ytterligere 1,2 pst. i 2017. Økningen i minstepensjon fra 1. september 2016 bidrar isolert sett til at minstepensjonen for enslige øker med på 0,7 pst. i 2016 og ytterligere 1,5 pst. i 2017.

For 2016 er det vedtatt betydelige lettelser i personbeskatningen som også kommer alderspensjonistene til gode. Endringene i pensjonsreglene og skatteendringene for 2016 og 2017 bidrar til at enslige minstepensjonister og pensjonistpar får en bedre utvikling i kjøpekraften enn det som følger av den ordinære reguleringen.

Dempet reallønnsutvikling er nødvendig for å styrke Norges konkurransekraft internasjonalt. I dagens økonomiske situasjon, med fallende oljepris og økende arbeidsledighet, blir det dermed særlig viktig å sikre at pensjonsutgiftene står i forhold til verdiskapingen i samfunnet og til lønnstakernes bæreevne.

På bakgrunn av gjennomgangen som er foretatt, har regjeringen konkludert med at gjeldende regler om regulering av pensjoner opprettholdes.

Budsjettanslag

Anslått G-regulering i 2016 nedjusteres med 0,2 pst. til 2,5 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2016. Samlet innebærer dette en reduksjon i bevilgningsforslagene på berørte poster under Arbeids- og sosialdepartementet på 676 mill. kroner.

Nedjusteringen påvirker følgende poster:

Utgifter under enkelte poster på kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far, kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger, kap. 2655 Uførhet, kap. 2670 Alderdom, kap. 2680 Etterlatte

Utgifter under kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Utgifter under kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP) og kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til etterretning

3.3.7 Helse- og omsorgsdepartementet

3.3.7.1 Kap. 701 Direktoratet for e-helse

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 8,6 mill. kroner til videre arbeid med én innbygger – én journal. Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet har utarbeidet en forstudie som anbefaler en utviklingsretning, at arbeidet deles opp i faser og et startsted for arbeidet. Forstudien skal vurderes av Helse- og omsorgsdepartementet i 2016. Det er behov for å utarbeide prosjektplan for første fase for å sikre tilstrekkelig framdrift og forberedelser i 2016.

Det foreslås å øke bevilgningen med 15 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under post 70. Flyttingen er knyttet til at den nasjonale elektroniske databasen for behandling av reseptopplysninger (e-reseptformidleren), som følges opp av Direktoratet for e-helse.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 17 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 761 post 67. Flyttingen er knyttet til nasjonalt prosjekt for behandling og oppfølging av kronisk syke på avstand ved hjelp av velferdsteknologi. Det ble i 2015 bevilget 30 mill. kroner til prosjektet, jf. Innst. 11 S (2014–2015). Prosjektet skal omfatte 400–500 pasienter og brukere i minst fire fylker. Utprøvingen av velferdsteknologiske løsninger startet opp høsten 2015 og videreføres i 2016. Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å etablere og lede prosjektet. Fire kommuner ble våren 2015 valgt ut til å delta i det nasjonale prosjektet. For å sikre gjennomføring og utprøving av løsninger i kommunene, foreslås det at en del av bevilgingen nyttes til å finansiere tilskudd til kommunene.

For å samle tilskudd til Standard Norge under én post, foreslås det å redusere bevilgningen med 0,3 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 781 post 79.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 6,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Norsk Helsenett SF

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner mot tilsvarende økning under post 21, jf. omtale der.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.2 Kap. 702 Beredskap

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 6 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 2751 post 70, jf. omtale der.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.3 Kap. 710 Folkehelseinstituttet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,8 mill. kroner i forbindelse med omorganisering av den sentrale helseforvaltningen mot at følgende bevilgninger under andre poster endres:

2,2 mill. kroner reduksjon under kap. 720 post 1

0,2 mill. kroner reduksjon under kap. 721 post 1

0,4 mill. kroner reduksjon under kap. 750 post 1

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen vil legge til rette for ny organisering av rettsmedisinske fag ved Folkehelseinstituttet, og tar sikte på at fagområdet innlemmes i Oslo universitetssykehus (OUS) med virkning fra 1. januar 2017. En samordning med OUS vil bidra til faglig styrking ved å skape større og mer robuste fagmiljøer innenfor de enkelte fagområdene, gi tettere faglig samarbeid, økt tilgang til medisinsk og teknologisk kompetanse, moderne utstyr og en mer effektiv utnyttelse av infrastruktur og lokaler, og vil lette ivaretakelsen av de formelle kravene til opplysningsutveksling mellom virksomhetene. Endringene gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.7.4 Kap. 714 Folkehelse

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til gjennomføring av en befolkningskampanje for redusert bruk av antibiotika i regi av Helsedirektoratet. Tiltaket vil være en oppfølging av Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten, og skal bidra til å redusere antibiotikabruken med 30 pst. innen utløpet av 2020, jf. Stortingets vedtak 423 (2014–2015).

Det foreslås å øke bevilgningen med 7,1 mill. kroner fordi EUs tobakksdirektiv gjøres gjeldende i norsk rett i 2017. Forberedelser i 2016 vil omfatte utvikling og tilrettelegging av IKT-systemer og investeringer i utstyr mv. i regi av Legemiddelverket og Helsedirektoratet.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 12,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den stadig økende erkjennelsen nasjonalt og internasjonalt om at antibiotikaresistens utgjør en alvorlig trussel mot folkehelsen og må bekjempes med kraftfull innsats. Folkehelseinstituttets ekspertutvalg la i 2014 fram sin rapport med forslag til en rekke konkrete og nødvendige tiltak og anslo kostnaden til å være 100 mill. kroner. Dette medlem mener regjeringen går altfor sakte frem når den bevilger kun 5 mill. kroner til en befolkningskampanje og viser til at Senterpartiet i sitt alternative RNB- forslag foreslår at ytterligere 10 mill. kroner settes av til tiltak mot antibiotikaresistens.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 22,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

714

Folkehelse

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79, økes med

22 100 000

fra kr 151 676 000 til kr 173 776 000»

Post 74 Skolefrukt mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 23,8 mill. kroner som følge av overføring av ubrukt bevilgning fra 2015 og lav oppslutning om abonnementsordningen skolefrukt.

Det foreslås at formålet med bevilgningen utvides til å stimulere til gode kost- og måltidsvaner generelt og økt inntak av frukt og grønnsaker spesielt hos barn og unge gjennom tiltak rettet mot skoleeier, foreldre og elever, herunder abonnementsordningen Skolefrukt. Tiltakene skal bidra til å øke barn og unges bevissthet og kunnskap om betydningen av gode mat- og måltidsvaner for helse og trivsel. Tiltakene skal videre understøtte skoleeieres arbeid med å tilrettelegge for gode mat- og måltidsordninger.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringen gjør nedtrekk i skolefruktordningen på 23,8 mill. kroner og at det står igjen 35,6 mill. kroner i ordningen. Senterpartiet foreslår å redusere dette kuttet og mener at regjeringen må møte den lave oppslutningen om abonnementsordningen med å informere om ordningen og gjøre den obligatorisk å tilby elevene. I stedet for å redusere bevilgningene bør midler brukes til å gjøre skolefrukten gratis eller kraftig redusere prisen.

Dette medlem mener det er svært beklagelig at regjeringen valgte å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt i skolen og erstattet den med en abonnementsordning. Det var i 2015 om lag 200 000 færre barn som fikk frukt og grønt på skolen enn før ordningen ble avviklet. Dette medlem viser til at det er dokumentert at inntak av frukt og grønt har klar positiv effekt på folkehelsen og at tidlig etablering av gode kostholdsvaner reduserer risiko for livsstilssykdommer.

Dette medlem går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag.

3.3.7.5 Kap. 720 Helsedirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,2 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 710 post 1, jf. omtale der.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den sterke veksten i byråkratiet i helsesektoren. Bare siden 2013 har Helsedirektoratet vokst med 180 ansatte, til dagens 927 ansatte. Dette medlem mener at ressursene i helsesektoren heller bør brukes på de tjenesteproduserende delene av sektoren i stedet for på byråkratiet.

Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen med 75 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 77 160 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

720

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter, reduseres med

77 160 000

fra kr 1 108 937 000 til kr 1 031 777 000»

3.3.7.6 Kap. 721 Statens helsetilsyn

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,2 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 710 post 1, jf. omtale der.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.7 Kap. 723 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) foreslås økt med 10 mill. kroner. Helseklage er en fusjonering av fem nemnder/enheter med samlokalisering i Bergen i løpet av tre år. Driftsbevilgningene til nemndene er om lag 7,5 mill. kroner lavere enn regnskapet for 2015. I tillegg forventes det en vekst i antall nye klagesaker og økt saksbehandlingstid. For å opprettholde og styrke saksbehandlingskapasiteten foreslås det å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.8 Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Lov om rituell omskjæring av gutter trådte i kraft 1. januar 2015. Det foreslås å sette av 3 mill. kroner til en treårig følgeevaluering av tilbudet om rituell omskjæring. Midlene tildeles Norges forskningsråd som vil få i oppdrag å utlyse midlene. Det er viktig at tilbudet i regi av de regionale helseforetakene evalueres med utgangspunkt i organisering, bruk av private, eventuelle komplikasjoner og forholdet til annen helsehjelp i sykehus.

Bevilgningen foreslås redusert med 3,9 mill. kroner som følge av antatt mindreforbruk.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

Sammendrag

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen foreslår et engangstilskudd på 50 mill. kroner til vedlikeholdstiltak i helseforetakene. Hensikten er å bidra til økt aktivitet i områdene på Sør- og Vestlandet der arbeidsledigheten har økt mest. Midlene foreslås fordelt med 7,5 mill. kroner til Helse Sør-Øst (for å treffe Agderfylkene), 35 mill. kroner til Helse Vest og 7,5 mill. kroner til Helse Midt-Norge (for å treffe Møre og Romsdal). Midlene skal fordeles av de regionale helseforetakene etter individuell vurdering. Vedlikeholdstiltakene skal komme i tillegg til allerede planlagte vedlikeholdstiltak, og det skal rapporteres på sysselsettingseffekten.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til pilotprosjekter ved Valdres lokalmedisinske senter og Evenes luftambulanse med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 51 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

732

Regionale helseforetak

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, økes med

51 000 000

fra kr 750 543 000 til kr 801 543 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til regjeringens forslag om å øke vedlikeholdsmidler til helseforetakene med 50 mill. kroner. Dette medlem mener at sett i lys av arbeidsledighetssituasjonen og det betydelige etterslepet på vedlikehold i sykehusene, så bør denne satsingen økes. Senterpartiet foreslår derfor å øke bevilgningen med ytterligere 50 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til forliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre der det er enighet om å bevilge midler til pilotprosjekter ved Valdres lokalmedisinske senter og Evenes luftambulanse med 1 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 21,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 101 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

732

Regionale helseforetak

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, økes med

101 000 000

fra kr 750 543 000 til kr 851 543 000»

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres

Sammendrag

I Prop. 1 S (2015–2016) ble det lagt til grunn en pensjonskostnad på 18 650 mill. kroner.

Oppdaterte beregninger fra pensjonsleverandørene innebærer et anslag for pensjonskostnaden på 14 100 mill. kroner. Den reduserte kostnaden skyldes hovedsakelig endringer i de økonomiske forutsetningene som ligger til grunn for beregningen av pensjonskostnaden. På denne bakgrunn foreslås det at basisrammen til de regionale helseforetakene samlet reduseres med 4 550 mill. kroner som følge av redusert pensjonskostnad. For Helse Sør-Øst foreslås bevilgningen redusert med 2 449 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 864 mill. kroner knyttet til redusert pensjonskostnad, jf. omtale under kap. 732 post 72.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 654 mill. kroner knyttet til redusert pensjonskostnad, jf. omtale under kap. 732 post 72.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 583 mill. kroner knyttet til redusert pensjonskostnad, jf. omtale under kap. 732 post 72.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

Sammendrag

I saldert budsjett 2015 ble det lagt til rette for en aktivitetsvekst på 1,6 pst. i sykehusene fra 2014 til 2015 med utgangspunkt i anslag for 2014 basert på aktivitetstall per første tertial. Til fradrag kommer økt pasientbehandling som følge av opprettelse av nye døgntilbud. I budsjettet for 2015 er dette anslått til å utgjøre om lag 0,8 pst. av aktiviteten. Endelig aktivitet i 2014 ble om lag 0,5 pst. høyere enn forutsatt i saldert budsjett. Dette innebærer at saldert budsjett 2015 la til rette for en vekst i sykehusene på 0,3 pst.

Faktisk aktivitet i 2015 viser en vekst i antall DRG-poeng (diagnoserelaterte grupper) på om lag 2,5 pst. Det vises til Prop. 27 S (2015–2016), jf. Innst. 125 S (2015–2016), hvor bevilgningen for 2015 samlet ble økt med 562 mill. kroner bl.a. som følge av høyere aktivitet i 2014 og 2015 enn det som ble lagt til grunn i 2015-budsjettet. Analysene for 2015 tilsier at enhetsprisen for antall DRG-poeng er fastsatt 0,1 pst. for høyt. Analysene tilsier at det er utbetalt 16 mill. kroner for mye for 2015-aktiviteten.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2015 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2016, inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget. Eventuelle mer- eller mindreutbetalinger i 2015 vil på vanlig måte bli motregnet mot a kontoutbetalingene til de regionale helseforetakene for 2016.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Post 77 Poliklinisk virksomhet mv., overslagsbevilgning

Sammendrag

I saldert budsjett 2015 var det lagt til rette for en vekst i poliklinisk aktivitet på om lag 6 pst. fra 2014 til 2015. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 27 S (2015–2016) ble bevilgningen økt med 135 mill. kroner som følge av høyere aktivitet. Endelige tall for hele 2015 viser at utbetalingene var ytterligere 21 mill. kroner høyere.

I saldert budsjett 2016 ble det lagt til grunn en aktivitetsvekst på 9 pst. fra 2015 til 2016. Prognosen for 2016, basert på oppdaterte aktivitetstall per februar 2016, indikerer at utbetalingene vil bli om lag 30 mill. kroner høyere enn det som var lagt til grunn i saldert budsjett. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til ev. bevilgningsendringer i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2016.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Post 84 (Ny) MS-tilbud ved Haukeland sykehus

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er betydelig behov for å utvide tilbudet for stamcelletransplantasjon av multippel sklerose-pasienter ved Haukeland universitetssykehus og finansiering av en randomisert kontrollert studie av dette tilbudet. Dette medlem mener regjeringen må sørge for finansiering av denne studien og en raskere opptrapping av dette tilbudet enn i dag. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

732

Regionale helseforetak

84

(Ny) MS-tilbud ved Haukeland sykehus, bevilges med

20 000 000»

3.3.7.9 Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

Sammendrag

Det foreslås 10 mill. kroner til en nasjonal hjerneslagkampanje. Årlig rammes rundt 15 000 personer av hjerneslag i Norge. Hjerneslag er den tredje hyppigste årsaken til død i Norge og den hyppigste årsak til alvorlig funksjonshemning og langvarig institusjonsomsorg. Kampanjen skal starte opp høsten 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Kjøp av opptrening mv., kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 1,7 mill. kroner som følge av antatt mindreforbruk.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.10 Kap. 750 Statens legemiddelverk

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I Prop. 1 S (2015–2016) ble det bevilget 5,6 mill. kroner til arbeidet med implementering av ny EU forordning om klinisk utprøving. Forutsetningen for implementeringen var at IKT-løsning var tilgjengelig. Forsinkelser i IKT-arbeidet gjør at implementering er utsatt til høsten 2018, og bevilgningen foreslås redusert med 5,6 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,4 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 710 post 1, jf. omtale der.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 6,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.11 Kap. 761 Omsorgstjeneste

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under post 60, jf. omtale der.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser for øvrig til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2016, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kriteriene for tilskuddsordningen Aktivitet for seniorer og eldre under kap. 761 post 21 endres slik at Tjukkasgjengen kan omfattes av ordningen.»

Post 60 Kommunale kompetansetiltak, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner mot tilsvarende økning under post 21, som følge av at bevilgningen til Eldreomsorgens ABC og Demensomsorgens ABC er utformet som en anskaffelse og ikke som et tilskudd.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 62 Dagaktivitetstilbud, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 20 mill. kroner som følge av overført mindreforbuk i 2015. Det vil fortsatt være disponibelt beløp på posten slik at det kan legges til rette for etablering av 1 200 nye plasser i 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteens merknader

Komiteen viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til Dagaktivitetstilskudd, ubrukte midler (ikke redusert aktivitet) med 9 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 29 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

761

Omsorgstjeneste

62

Dagaktivitetstilbud, kan overføres, reduseres med

29 000 000

fra kr 296 333 000 til kr 267 333 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at kommunene har et underforbruk av tilskuddsposten til opprettelse av dagaktivitetsplasser for personer med demens. Dette gjelder også for 2015, da det er overført 29,6 mill. kroner. Dette skjer samtidig som Stortinget har vedtatt at det skal lovfestes en plikt om at kommunene skal ha dagaktivitetstilbud til demente innen 2020 og at behovet for slike plasser er anslått å være 9 200 plasser i 2014. Pr. mai 2016 er det gitt tilskudd til i overkant av 400 dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens av de 1 200 plassene regjeringen har lagt til rette for i 2016. Dette medlem forventer at regjeringen sikrer at måltallet for 2016 blir oppfylt. Dette medlem mener alle personer med demens med behov for dagaktivitetsplass ikke vil få tilbud om dette innen 2020, uten at regjeringen endrer finansieringsordningen og reduserer kommunenes andel av kostnadene til maksimalt 50 pst.

Post 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med til sammen 906,2 mill. kroner i 2016. Forslaget gjelder oppstart av forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene 1. mai 2016, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2015–2016). Forsøket starter opp med to modeller og varer i tre år. Sju kommuner deltar i forsøket. Tønsberg, Stjørdal, Hobøl, Os og Lillesand inngår i forsøkets modell A. Spydeberg og Selbu inngår i forsøkets modell B.

Overføring av driftsmidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet

I saldert budsjett for 2016 ble det varslet at midler til forsøket skal overføres fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016. Med bakgrunn i dette foreslås det å overføre 873,9 mill. kroner fra kap. 571 Rammetilskudd til kommuner post 60 Innbyggertilskudd til kap. 761 Omsorgstjenestene post 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Overføringen gjelder for siste halvår 2016 (halvårseffekt). Midlene omfatter driftsmidler for de sju deltakende kommunene i 2016, basert på netto driftsutgifter i 2015.

Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester

Kommunene som deltar i modell A vil få utgiftene til ressurskrevende tjenester dekket gjennom tilskudd som utbetales samme år som utgiftene påløper, i stedet for refusjon gjennom toppfinansieringsordningen påfølgende år. I 2016 vil dette føre til økte utgifter for staten da det også blir utbetalt refusjon for utgiftene kommunene hadde til ressurskrevende tjenester i 2015. Dette vil bli motsvart av lavere utgifter gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester året etter at forsøket avsluttes. Basert på deltakerkommunenes utgifter til ressurskrevende tjenester i 2015 anslår Kommunal- og moderniseringsdepartementet at bevilgningen under kap. 761 post 65 bør økes med 146,2 mill. kroner for å dekke utgifter til ressurskrevende tjenester i 2016.

Redusert bevilgningsbehov til inntektspåslag pga. lavere kommunedeltakelse

I saldert budsjett 2016 ble det besluttet at alle forsøkskommuner skal motta et inntektspåslag tilsvarende 4 pst. av netto driftsutgifter til omsorgstjenestene i 2015. Inntektspåslaget er oppad begrenset til 25 mill. kroner. I saldert budsjett 2016 ble det lagt til grunn at inntil 20 kommuner kunne delta i forsøket. Det er nå klart at sju kommuner vil delta i forsøket. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen til dette formålet med 113,9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2016. Samlet blir inntektspåslaget i 2016 42,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, Tønsberg med 16,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 889 500 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

761

Omsorgstjeneste

65

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning, økes med

889 500 000

fra kr 156 000 000 til kr 1 045 500 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener eldreomsorgen skal være lokal og nær brukerne, en integrert del av lokalsamfunnet, og utvikles i et godt samspill mellom brukere, pårørende, frivillige og tjenestene. Dette medlem er imot innføring av statlig finansiert eldreomsorg og vil avvikle forsøksordningen. Dette medlem mener en positiv utvikling i eldreomsorgen best kan skje med kommunene som eiere og drivere av tjenestene.

Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen med 31,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 874,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

761

Omsorgstjeneste

65

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning, økes med

874 600 000

fra kr 156 000 000 til kr 1 030 600 000»

Post 67 Utviklingstiltak

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 17 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 701 post 21, jf. omtale der.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 68 Kompetanse og innovasjon

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med et engangstilskudd på 10 mill. kroner til etablering av et regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling for Nordmøre i Kristiansund. Midlene skal tildeles Kristiansund kommune og øremerkes til utvikling av helseparken som en arena for samhandling og helsenæring. Regionalt senter skal samlokalisere og sikre samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste, primærhelsetjeneste, private aktører og pasient/brukerorganisasjoner på Nordmøre. Senteret vil blant annet drive forebyggende arbeid og oppfølging innen geriatri, livsstilssykdommer, psykisk helse og levekår. I tillegg til samhandlingen mellom spesialist- og primærhelsetjenesten er det ønskelig å inkludere private aktører og brukerorganisasjoner i senteret.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling, Kristiansund, med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 12 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

761

Omsorgstjeneste

68

Kompetanse og innovasjon, økes med

12 000 000

fra kr 336 948 000 til kr 348 948 000»

3.3.7.12 Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner mot at post 63 reduseres tilsvarende, jf. omtale der.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 63 Allmennlegetjenester

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner mot at post 21 øker tilsvarende, som følge av behov for anskaffelser knyttet til gjennomføringen av kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering.

Videre foreslås det å redusere bevilgningen med 1,3 mill. kroner, som følge av lavere utgifter enn forventet til gjennomføringen av kursene.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 5,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen, underforbruk allmennlegetjenester, med 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Komiteen foreslår videre å øke bevilgning til pilotprosjekter ved Valdres lokalmedisinske senter og Evenes luftambulanse med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse forslagene er tilsvarende en reduksjon på 29 300 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

762

Primærhelsetjeneste

63

Allmennlegetjenester, reduseres med

29 300 000

fra kr 128 904 000 til kr 99 604 000»

3.3.7.13 Kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 mill. kroner mot at bevilgningen på post 75 reduseres tilsvarende, jf. omtale der.

Det foreslås å øremerke 2 mill. kroner til KS sitt arbeid med utvikling og evaluering av gode samarbeidsmodeller i tjenestetilbudet til barn og unge. Det er bevilget 2 mill. kroner til utvikling og evaluering av gode samarbeidsmodeller i tjenestetilbudet til barn og unge, jf. Prop. 1 S (2015–2016). KS har gjennomført læringsnettverk i 2014 og 2015 innen prosjektet «God samhandling for barn og unge med psykiske vansker og rusmiddelproblemer». Det er formålstjenlig å dra veksler på dette arbeidet videre gjennom å implementere og evaluere igangsatte modeller. Det er derfor ønskelig at disse midlene øremerkes til KS, slik at de får videreført arbeidet og at midlene nyttes til sitt formål. Slik det er omtalt i Prop. 1 S (2015–2016) kan ikke disse midlene gis som tilskudd til KS.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 60 Kommunale tjenester, kan overføres

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke tilskuddet til lavterskeltilbud innen psykisk helse i kommunene. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 49,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 49,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

765

Psykisk helse og rusarbeid

60

Kommunale tjenester, kan overføres, økes med

49 760 000

fra kr 383 171 000 til kr 432 931 000»

Post 72 Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Sammendrag

Det ble med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2015–2016) bevilget 3,5 mill. kroner til Blå Kors. Det foreslås å flytte midlene til kap. 781 post 79 for å samle tilskudd til Blå Kors der.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 75 Vold og traumatisk stress

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner mot at post 21 øker tilsvarende. Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1 ble det bevilget 5 mill. kroner fordelt på de fem regionale volds- og traumesentrene over post 75. Bevilgningen til RVTS Sør gis over post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.14 Kap. 781 Forsøk og utvikling mv.

Post 79 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,3 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 701 post 21, jf. omtale der.

Det foreslås å øke bevilgningen med 3,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 765 post 72, jf. omtale der.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 3,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til Friluftssykehus, Rikshospitalet, med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 4,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

781

Forsøk og utvikling mv.

79

Tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med

4 800 000

fra kr 58 518 000 til kr 63 318 000»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.15 Kap. 783 Personell

Post 61 Turnustjeneste

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner som følge av forventet mindreforbruk.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.16 Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.

Post 70 Spesialisthjelp

Sammendrag

Regnskap for 2015 og utgiftsutviklingen hittil i 2016 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen på posten foreslås satt ned med 42,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet er imot innføringen av nøytral merverdiavgift i offentlig sektor. Nøytral merverdiavgift i staten og helseforetakene har som mål å øke bruken av konkurranseutsetting i offentlig sektor, noe som ifølge beregninger fra NHO Service åpner et privat marked i helseforetakene i størrelsesorden 10 mrd. kroner.

Post 71 Psykologhjelp

Sammendrag

Regnskap for 2015 og utgiftsutviklingen hittil i 2016 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen på posten foreslås økt med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Tannbehandling

Sammendrag

Regnskap for 2015 og utgiftsutviklingen hittil i 2016 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2016 anslås lavere enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås redusert med 36 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet merker seg at færre med rett til stønad til tannbehandling har søkt om og fått dette og at posten derfor reduseres med 36 mill. kroner. Dette medlem kjenner til at behovet for tannbehandling er stort i utsatte grupper. Dette medlem mener regjeringen må følge denne utviklingen nøye, finne årsakene til at færre søker og ha som mål at alle som trenger tannbehandling og har rett til støtte, får dette.

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Sammendrag

Regnskap for 2015 og utgiftsutviklingen hittil i 2016 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen på posten foreslås økt med 24,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet merker seg at helseforetakene kjøper stadig flere tjenester av private laboratorier og at utgiftene til dette derfor øker.

3.3.7.17 Kap. 2751 Legemidler mv.

Post 70 Legemidler

Sammendrag

Regnskap for 2015 og utgiftsutviklingen hittil i 2016 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen på posten foreslås økt med 19,5 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 702 post 21. Økningen er knyttet til endringer i forskrift om grossistvirksomhet med legemidler § 5 og legemiddelforskriften § 12-2, som trådte i kraft 1. januar 2016. Forskriftsendringen innebærer at legemiddelgrossister skal sikre bestemte legemidler til bruk i primærhelsetjenesten. Grossistenes kostnader for lagerhold kompenseres ved at maksimal innkjøpspris for apotek heves med 1 pst. for de aktuelle legemidlene. Fra samme tidspunkt opphørte avtalen om beredskapslager av legemidler mellom Helsedirektoratet og Norsk Medisinaldepot.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 25,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Legeerklæringer

Sammendrag

Regnskap for 2015 og utgiftsutviklingen hittil i 2016 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Medisinsk forbruksmateriell

Sammendrag

Regnskap for 2015 og utgiftsutviklingen hittil i 2016 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 25,5 mill. kroner.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2015–2015), jf. Innst. 11 S (2015–2016), ble regjeringen bedt om å redegjøre for kuttene i medisinsk forbruksmateriell, både økonomisk og sosialt for samfunnet og den enkelte som trenger forbruksmateriell.

Formålet med blåreseptordningen er i henhold til folketrygdloven å gi hel eller delvis kompensasjon for medlemmers nødvendige utgifter til helsetjenester ved sykdom, skade mv. Produktene må derfor vurderes både ut fra kriteriet om medisinsk nødvendighet, medisinsk merverdi i forhold til økte kostnader, tilgang til alternative produkter som dekker samme bruksområde og risikoen for feilbruk av produkter til en høy kostnad.

Det er fortsatt et godt utvalg av barriereprodukter for pasienter med stomi eller inkontinens tilgjengelig for refusjon. Det finnes barriereprodukter som er skånsomme i påføringen, slik at barriereklut ikke er nødvendig å kjøpe for brukere til behandling av irritasjonsdermatitt.

Det å fjerne barrierekluter fra blåreseptordningen anses derfor ikke å ha omfattende konsekvenser for brukergruppen, verken sosialt eller økonomisk, i hovedsak fordi brukerne har mulighet til å få stønad til andre barriereprodukter. På bakgrunn av dette vurderes det også som lite trolig at brukerne endrer deltakelse i arbeidslivet på grunn av denne endringen.

Posedeodoranter og poseovertrekk er produkter som kan være med på å heve livskvaliteten for personer med stomi. For brukere med stomi anses plager knyttet til lukt og lyd som vesentlige for livskvaliteten. En del brukere vil ha store utgifter til disse produktene. Det foreslås derfor å reversere tiltaket om å fjerne disse produktene fra blåreseptordningen og bevilgningen foreslås økt med 4,3 mill. kroner.

Samlet foreslåss bevilgningen økt med 29,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringens usolidariske kutt i statsbudsjettet til medisinsk forbruksmateriell til personer med inkontinens skapte helt berettigede sterke reaksjoner. Dette medlem merker seg at regjeringen reverserer bare en liten del av dette kuttet. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 49 750 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2751

Legemidler mv.

72

Medisinsk forbruksmateriell, økes med

49 750 000

fra kr 1 929 500 000 til kr 1 979 250 000»

3.3.7.18 Kap. 2752 Refusjon egenbetaling

Post 70 Egenandelstak 1

Sammendrag

Regnskap for 2015 og utgiftsutviklingen hittil i 2016 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 160 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Egenandelstak 2

Sammendrag

Regnskap for 2015 og utgiftsutviklingen hittil i 2016 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.19 Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv.

Post 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71

Sammendrag

Regnskap for 2015 og utgiftsutviklingen hittil i 2016 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Allmennlegehjelp

Sammendrag

Regnskap for 2015 og utgiftsutviklingen hittil i 2016 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 32 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62

Sammendrag

Regnskap for 2015 og utgiftsutviklingen hittil i 2016 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Jordmorhjelp

Sammendrag

Regnskap for 2015 og utgiftsutviklingen hittil i 2016 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Kiropraktorbehandling

Sammendrag

Regnskap for 2015 og utgiftsutviklingen hittil i 2016 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 75 Logopedisk og ortoptisk behandling

Sammendrag

Regnskap for 2015 og utgiftsutviklingen hittil i 2016 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 14 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.20 Kap. 2756 Andre helsetjenester

Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land

Sammendrag

Regnskap for 2015 og utgiftsutviklingen hittil i 2016 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Helsetjenester i utlandet mv.

Sammendrag

Regnskap for 2015 og utgiftsutviklingen hittil i 2016 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Sammendrag

Regnskap for 2015 og utgiftsutviklingen hittil i 2016 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.21 Kap. 2790 Andre helsetiltak

Post 70 Bidrag

Sammendrag

Regnskap for 2015 og utgiftsutviklingen hittil i 2016 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.22 Kap. 3732 Regionale helseforetak

Post 86 Driftskreditter

I tråd med den etablerte modellen for håndtering av pensjonskostnader og -premier som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2009, skal de regionale helseforetakene gis likviditet til å håndtere pensjonspremien mens det skal tas utgangspunkt i den beregnede pensjonskostnaden for inntektsbevilgningen gjennom basisrammen. Den likviditetsmessige forskjellen mellom pensjonskostnaden og den betalbare pensjonspremien håndteres gjennom krav til nedbetaling av driftskreditten (kap. 3732 post 86) når pensjonspremien er lavere enn pensjonskostnaden. I tilfeller der pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnaden økes driftskredittramme (kap. 732 post 86).

I Prop. 1 S (2015–2016) er det lagt til grunn en betalbar pensjonspremie for de regionale helseforetakene på 14 300 mill. kroner. På bakgrunn av at den generelle lønnsveksten nå anslås noe lavere, legges det nå til grunn et anslag for pensjonspremien på 13 800 mill. kroner. Som omtalt under kap. 732 post 72 er pensjonskostnaden nedjustert med 4 550 mill. kroner, til 14 100 mill. kroner. Dette innebærer at helseforetakene må betale ned 300 mill. kroner på driftskreditten, 4 050 mill. kroner mindre enn lagt til grunn i saldert budsjett. Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn redusert med 4 050 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.23 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

Post 85 Statens overskuddsandel

Sammendrag

Statens andel i 2016 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2015 før ekstraordinære poster. Bevilgningen foreslås økt med 32,7 mill. kroner som følge av at overskuddsandelen er blitt 58,5 mill. kroner og ikke 25,8 mill. kroner som budsjettert. Forskjellen skyldes endret årsresultat som følge av høyere gjennomsnittspris per liter på solgt vare, lavere driftskostnader enn budsjettert samt utsatt effektuering av lønnsoppgjøret til juni.

Andre saker

Felles produksjon av administrative tjenester i den sentrale helseforvaltningen

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 1 S (2015–2016), avsnitt 13.2 om samling av administrative tjenester i den sentrale helseforvaltningen. Det tas sikte på at alle etater skal ta i bruk DFØs fullservicemodell for lønn, regnskap og reiseadministrasjon 1. januar 2017. Det tas videre sikte på å etablere et sentralt tjenestesenter for anskaffelser, IKT og arkiv/dokumentforvaltning innen 1. januar 2018. Senteret foreslås lagt til Norsk Helsenett SF, som har betydelig kompetanse innen IKT-drift, applikasjonsforvaltning og anskaffelser. Det skal utredes å samle utvalgte HR-funksjoner i Helsedirektoratet. Aktuelle tjenester kan være arbeidsrettslig rådgivning, rekruttering og kompetanseutvikling. Forslagene vil følges opp i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Kysthospitalbarna, jf. komitémerknad i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015

Sammendrag

Det vises til merknaden i Innst. 360 S (2014–2015) vedrørende barn innlagt ved Kysthospitalet i Tromsø på 50-tallet.

Spørsmål om en særskilt tilpasning av rettferdsvederlagsordningen (tidligere kalt billighetserstatningsordningen) for de tidligere sanatoriebarna, herunder Kysthospitalbarna, har vært tatt opp med Helse- og omsorgsdepartementet ved flere anledninger. Departementet har tidligere kommet til at det ikke bør etableres en særskilt tilpasning av rettferdsvederlagsordningen for de tidligere sanatoriebarna.

Gjennomgang av praksis i rettferdsvederlagsordningen viser at noen av de tidligere pasientene ved Kysthospitalet i Tromsø har mottatt rettferdsvederlag (tidligere billighetserstatning) fra Stortingets vederlagsordning. Dette viser at ordningen er åpen også for denne pasientgruppen.

Slik eksisterende ordning er innrettet, diskrimineres det ikke mellom pasientgrupper og diagnoser. Alle pasienter uavhengig av alder og diagnoser er omfattet av ordningen.

Det er prinsipielt betenkelig med særordninger hvor én gruppe pasienter behandles i henhold til andre kriterier og gis utvidede rettigheter i forhold til andre pasientgrupper som har vært til behandling i helsetjenesten. En særskilt tilpasning kan føre til usaklig forskjellsbehandling.

Det vil også være problematisk å avgrense en særskilt tilpasning. Barn med tuberkulose oppholdt seg ikke bare ved Kysthospitalet i Tromsø, men også i flere andre institusjoner andre steder i landet. Lange institusjonsopphold omfattet heller ikke bare pasienter diagnostisert med tuberkulose. I tillegg er det en rekke pasientgrupper som har hatt langvarige opphold i helseinstitusjoner pga. sykdom.

Helse- og omsorgsdepartementet fastholder sitt tidligere standpunkt i saken. Det er ved vurderingen lagt vekt på at det er vanskelig å etablere en lempeligere ordning som bare retter seg mot en type diagnose og behandling foretatt ved en type institusjon. Det settes ikke i gang et arbeid for å utrede en særskilt tilpasning av rettferdsvederlagsordning for sanatoriebarna (herunder Kysthospitalbarna i Tromsø).

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til etterretning.

Nøytral merverdiavgift for helseforetakene

Sammendrag

Det arbeides med innføring av en ordning med nøytral merverdiavgift for helseforetakene fra 1. januar 2017, jf. Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016, punkt 31.1. Bakgrunnen for arbeidet er at merverdiavgiften skaper en konkurranseulempe når helseforetak blir belastet merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra private virksomheter, men kan produsere tilsvarende tjenester med egne ansatte uten merverdiavgift.

Et forslag til ordning for helseforetakene var på offentlig høring høsten 2015. Det har ikke kommet vesentlige motforestillinger i høringen som tilsier at det ikke bør innføres en ordning med nøytral merverdiavgift i helseforetakene. Det arbeides derfor videre med innføring av merverdiavgiftskompensasjon for de regionale helseforetakene fra 1. januar 2017. Det er en rekke utfordringer med å inkludere investeringer i ordningen, og i høringen ble det derfor bedt særskilt om høringsinstansenes vurdering av om investeringer bør inngå. På bakgrunn av høringen og høringsinnspillene vil regjeringen foreslå at det innføres en ordning som omfatter all drift, men ikke investeringer. Det er et mål at investeringer skal inngå på sikt, men først etter at en har fått erfaringer fra ordningen som nå innføres.

Et konkret forslag til utforming av ordningen vil bli presentert for Stortinget i forslaget til statsbudsjett for 2017.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.8 Barne- og likestillingsdepartementet

3.3.8.1 Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det er avsatt 6,2 mill. kroner til Nurse Family Partnership-programmet (NFP) på posten. Tiltaket omfatter tidlig kartlegging og hjelp til førstegangsforeldre i risikogrupper. For å sikre korrekt postbruk og samle midlene til tiltaket på ett budsjettkapittel, foreslås 3 mill. kroner overført til kap. 846 post 21 og 3,2 mill. kroner overført til kap. 846 post 71.

I tillegg foreslås det å omdisponere 0,5 mill. kroner til kap. 840 post 70. Midlene skal gå til en kartlegging av behandlingstilbudet i nordiske land til barn og unge som begår seksuelle overgrep. Dette vil være et tilleggsoppdrag til en kartlegging som Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjennomført på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet om behandlingstilbudet til voldsofre og voldsutøvere i Norge. Tilleggsoppdraget skal være et grunnlag for å vurdere hvordan behandlingstilbudet i Norge til barn og unge som begår seksuelle overgrep bør organiseres og ev. styrkes. Barne- og likestillingsdepartementet vil også nytte 0,5 mill. kroner av gjeldende bevilgning på kap. 840 post 21 til å starte arbeidet med å utvikle digitalt informasjonsmateriell til arbeid med vold og seksuelle overgrep i barnehage og skole. De to ovennevnte tiltakene vil inngå i opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn som regjeringen skal legge frem høsten 2016. Se egen omtale av planen under Andre saker, anmodningsvedtak nr. 623 av 8. juni 2015.

Midlene omdisponeres blant annet fra en omfangsundersøkelse om vold og seksuelle overgrep mot barn som ikke kan gjennomføres i 2016. Det er behov for å utarbeide en forskrift til helseforskningsloven for at barn skal kunne delta i en slik undersøkelse. Med forbehold om at en slik undersøkelse vurderes å være etisk forsvarlig, tar Barne- og likestillingsdepartementet sikte på at denne kan igangsettes i 2017.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 6,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post 1

Sammendrag

Det foreslås å flytte 0,5 mill. kroner til posten, jf. omtale under kap. 840 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.8.2 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

Post 23 Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning

Sammendrag

Posten dekker refusjon av utgifter Folkehelseinstituttet (FHI) har til DNA-analyser ved fastsettelse av farskap. FHI anslår bevilgningsbehovet i 2016 til 6 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 1,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til samlivstiltak

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener arbeidet for å bistå de som bryter ut av sosialt kontrollerende og undertrykkende miljøer, styrkes. Dette medlem ønsker å øke støtten til overgangsboliger med 20 mill. kroner. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

841

Samliv og konfliktløsning

70

Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 858 post 1, økes med

20 000 000

fra kr 6 752 000 til kr 26 752 000»

3.3.8.3 Kap. 844 Kontantstøtte

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Bevilgningen foreslås økt med 70 mill. kroner til 1 580 mill. kroner. Hovedårsaken til merbehovet er en høyere etterspørsel etter kontantstøtte enn tidligere anslått.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.8.4 Kap. 845 Barnetrygd

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Bevilgningen foreslås redusert med 30 mill. kroner til 15 140 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes lavere vekst i antall barn med barnetrygd enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.8.5 Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 og post 71

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner til Nurse family partnership-programmet mot en tilsvarende reduksjon under kap. 840 post 21, jf. omtale under denne posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 62 Utvikling i kommunene

Sammendrag

I arbeidet med intensjonsavtalene for utprøving av Nurse family partnership-programmet (NFP), har det blitt avklart at kommunene ikke ønsker å påta seg det formelle arbeidsgiveransvaret for sykepleierne som skal arbeide med programmet i utprøvingsfasen. Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst og Sør påtar seg derfor dette ansvaret.

Dette innebærer at det ikke gis tilskudd direkte til pilotkommunene, men til RBUP. Det foreslås på denne bakgrunn at 10 mill. kroner til NFP-programmet flyttes fra kap. 846 post 62 til kap. 846 post 71 for å sikre korrekt postering av midlene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med til sammen 13,2 mill. kroner til Nurse family partnership-programmet ved flytting av 10 mill. kroner fra kap. 846 post 62 og 3,2 mill. kroner fra kap. 840 post 21, jf. omtale under disse postene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres

Sammendrag

I Justis- og beredskapsdepartementets budsjett for 2016 er det bevilget driftsmidler på 1 mill. kroner på kap. 496 post 73 til Det europeiske ungdomsnettverket mot voldelig ekstremisme – Youth Can. Det foreslås at driftsmidlene overføres til Barne- og likestillingsdepartementet. Bevilgningen på kap. 846 post 79 foreslås økt med 1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 496 post 73.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.8.6 Kap. 3847 EUs ungdomsprogram

Post 1 Tilskudd fra Europakommisjonen

Sammendrag

Inntektsbevilgningen gjelder tilskudd fra Europakommisjonen til drift av det nasjonale kontoret for gjennomføring av tiltak innen ungdomspolitisk samarbeid i programmet Erasmus+. Tilskuddet utbetales i euro. Tilskuddet for 2016 anslås til om lag 1,9 mill. kroner. I tillegg kommer 2,3 mill. kroner som ved en feil ikke ble inntektsført i 2015. Saldert budsjett på posten er 2,3 mill. kroner.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen økes med 1,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.8.7 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Post 60 Kommunalt barnevern

Sammendrag

Forsøk med ny ansvarsdeling i barnevernet ble igangsatt 1. april 2016. I saldert budsjett ble det bevilget 8 mill. kroner på posten til kommunene som er med i forsøket med ny ansvarsdeling i barnevernet. Midlene skal stimulere til økt bruk av hjemmebaserte og forebyggende tiltak i kommunene. Siden det er valgt tre kommuner i stedet for fire som lagt til grunn i saldert budsjett, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 854 post 60 med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 65 Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

I saldert budsjett ble det lagt til grunn at 710 enslige mindreårige flyktninger under 18 år ville bosettes i 2016 og at det ville utbetales refusjon for i gjennomsnitt 1 585 barn. Det forventes nå at 1 740 enslige mindreårige flyktninger under 18 år vil bosettes i 2016, og at det vil utbetales refusjon for i gjennomsnitt 2 075 barn. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 854 post 65 med 180,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det kom mer enn 5 000 enslige mindreårige asylsøkere til Norge i 2015, de er uten omsorgspersoner og krever i stor grad tiltak fra barnevernet. Dette legger et stort press på barnevernet i de kommunene som har asylmottak og de kommunene som skal bosette barna. På grunn av dette har mange kommuner enten ikke ønsket å ta imot, eller ikke like mange, som det IMDi har anmodet om. Dette medlem mener at dette er en kostnad som staten bør dekke 100 pst. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 186 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 290 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

65

Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning, økes med

290 488 000

fra kr 1 578 134 000 til kr 1 868 622 000»

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 3 mill. kroner til SOS Barnebyer sitt prosjekt «Våre nye barn». Prosjektet omfatter omsorg til og integrering av bosatte enslige mindreårige flyktninger og gjennomføres i samarbeid med Asker kommune. Midlene skal gå til å utvikle og prøve ut en ny modell for bosetting og integrering, samt utarbeide en erfaringsguide.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til Nytt styringssystem for helse og sosialfagene med 0,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

71

Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21, økes med

2 200 000

fra kr 32 252 000 til kr 34 452 000»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 855 post 21. Midlene ble flyttet til kap. 854 post 72 i 2015 for å brukes til et forskningsoppdrag ved de regionale kunnskapssentrene for barn og unge (RKBU) og Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP). Flyttingen gjaldt kun for 2015, men ble ved en inkurie videreført i saldert budsjett 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.8.8 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60

Sammendrag

I forbindelse med forsøk med ny ansvarsdeling i barnevernet ble bevilgningen redusert med 99,4 mill. kroner i saldert budsjett. Det antas at Bufetat vil få redusert etterspørsel etter statlige tiltak som følge av forsøket. Oppdaterte beregninger, basert på valget av forsøkskommunene Røyken, Alta og Nøtterøy, tilsier en lavere utgiftsreduksjon enn lagt til grunn i saldert budsjett. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 855 post 1 med 72 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at siden 2004 har Oslo som eneste kommune i Norge hatt ansvaret for at kommunen har det faglige og finansielle ansvaret for barn som er plassert utenfor hjemmet enten i institusjoner eller fosterhjem. I alle andre kommuner er andrelinjebarnevernet et statlig ansvar. I revidert budsjett 2016 fastsatte regjeringen finansieringen av en forsøksordning i tre kommuner som får tilnærmet samme ansvar som det Oslo i dag har for andrelinjebarnevernet, men det økonomiske tilskuddet forsøkskommunene får for det økte ansvaret er vesentlig høyere enn det Oslo får for tilnærmet samme ansvaret. For å tilsvare nivået regjeringen legger til grunn i forsøkskommunene, må finansieringen av Oslos barnevern være 28 pst. høyere.

Dette medlem understreker at en skjevfordeling i myndighetenes finansiering av barnevernet er spesielt alvorlig når vi vet at det bor mange fattige barnefamilier i Oslo. I dag er andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt over 20 pst. i åtte av Oslos 15 bydeler. I bydel Gamle Oslo er andelen på hele 33,5 pst. Regjeringen sier selv i kommuneproposisjonen at fattigdom er en bakenforliggende faktor innenfor barnevern og brukes som et kriterium når det gjelder behov for barnevern i kommunenes inntektssystem. Dette medlem mener derfor at det er oppsiktsvekkende at den kommunen med høyest andel og samlet sett flest fattige barn i Norge skal ha et barnevern som underfinansieres sammenlignet med resten av landet. Dette medlem viser til den rød-grønne regjeringens barnevernsløft som ble stoppet av den nåværende regjeringen og understreker at økte midler er nødvendig for å sikre at barnevernet kan gjøre en god jobb for utsatte barn og unge. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 160 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 232 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

855

Statlig forvaltning av barnevernet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60, økes med

232 000 000

fra kr 4 267 388 000 til kr 4 499 388 000»

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 854 post 72, jf. omtale under denne posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til Foreldre- og familiesentre med 7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

855

Statlig forvaltning av barnevernet

22

Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1, økes med

7 000 000

fra kr 1 917 724 000 til kr 1 924 724 000»

3.3.8.9 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 60 Kommunale egenandeler

Sammendrag

I forbindelse med forsøk med ny ansvarsdeling i barnevernet ble bevilgningen på posten økt med 133 mill. kroner i saldert budsjett. Det antas at Bufetat vil få økte inntekter som følge av forsøket fordi forsøkskommunene skal betale mer for statlige tiltak enn kommuner utenfor forsøket gjør. Oppdaterte beregninger basert på valgte forsøkskommuner viser at forventet inntektsøkning er 9,2 mill. kroner i 2016. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 3855 post 60 med 123,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.8.10 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Posten dekker utgifter til drift av omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere, kjøp av plasser i private omsorgssentre og utgifter til arbeidet med å bosette enslige mindreårige flyktninger fra omsorgssentrene. I saldert budsjett 2016 ble det lagt til grunn at det i gjennomsnitt ville bo 740 barn i omsorgssentrene i 2016. Det forventes nå at det i gjennomsnitt vil bo 850 barn i omsorgssentrene i 2016. Bevilgningen på kap. 856 post 1 foreslås på denne bakgrunn økt med 201 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.8.11 Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Noen innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan ifølge OECD/DACs offisielle statistikkdirektiv godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det forventes nå en økning i antall barn i omsorgssentrene sammenlignet med saldert budsjett, jf. omtale under på kap. 856 post 1. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 3856 post 4 økes med 181 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.8.12 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 209 000 kroner mot tilsvarende reduksjon av kap. 495 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), post 1. Midlene utgjør en justering av lønnsmidler i forbindelse med overføringen av ansvaret for kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse fra IMDi til Bufdir i 2015.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.8.13 Kap. 872 Nedsatt funksjonsevne

Post 71 Universell utforming og økt tilgjengelighet, kan overføres, kan nyttes under post 21

Sammendrag

Det foreslås at Oslo kommune tildeles midler til utvikling av en internettportal for faglig og forbrukerrettet informasjon om hverdags- og velferdsteknologi innenfor gjeldende bevilgning på kap. 872 post 71.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.8.14 Kap. 2530 Foreldrepenger

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 270 mill. kroner til 19 060 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at det i 2015 ble utbetalt mindre enn det som lå til grunn for anslaget i saldert budsjett og en lavere vekst i foreldrepengegrunnlaget enn tidligere anslått.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 8 mill. kroner til 460 mill. kroner. Anslått mindrebehov skyldes i hovedsak at utbetalingene for 2015 ble lavere enn lagt til grunn for saldert budsjett.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner til 55 mill. kroner. Anslått mindrebehov skyldes at det forventes et lavere antall adopterte barn enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Oppfølging av anmodningsvedtak om utvalg om rettigheter til personer med utviklingshemning

Sammendrag

Stortinget vedtok 25. februar 2014 anmodningsvedtak nr. 357, jf. Meld. St. 45 (2012–2013) Frihet og likeverd – om mennesker med utviklingshemning og Innst. 127 S (2013–2014):

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2015–2016) at regjeringen har satt ned et utvalg som skal foreslå egnede og konkrete tiltak som styrker grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemning med tanke på selvstendighet, privat familieliv og deltakelse i samfunnet. Det fremgikk av Prop. 1 S (2015–2016) at utvalget skulle levere sin innstilling 1. juni 2016. Utvalget har fått utsatt frist til 30. september 2016.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Oppfølging av anmodningsvedtak om opptrappingsplan mot vold og seksuelle overgrep

Sammendrag

Stortinget vedtok 8. juni 2015 anmodningsvedtak nr. 623, jf. Innst. 315 S (2014–2015):

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler følgende i brev av 15. januar 2016 til Stortinget:

Regjeringen har startet arbeidet med en opptrappingsplan mot vold og seksuelle overgrep mot barn. Arbeidet koordineres av Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Planen blir lagt frem høsten 2016.

Planen vil bygge på den opptrappingen som Stortinget har lagt opp til i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2016. Den skal også følge opp eksisterende planer, «Et liv uten vold – Handlingsplan om vold i nære relasjoner 2014–2017» og «En god barndom varer livet ut – Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom 2014–2017», med tiltakene og utredningene som er iverksatt innenfor disse planene.

For å sikre en god forankring har departementet arrangert innspillsmøter med relevante organisasjoner og fagmiljøer. Barneombudet vil i tillegg bidra til å sikre barns medvirkning og barneperspektiv i utarbeidelsen av planen.

Planen skal innrettes mot å redusere forekomsten av vold i nære relasjoner og styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep.

Utfordringene som er beskrevet i tidligere planer er i stor grad uendret, og opptrappingsplanen vil omhandle systemansvar og ledelsesforankring, forebygging og avdekking, hjelp og behandling, samarbeid og samordning, samt kompetanse, herunder forskning.

Det vises også til omtale under kap. 840 postene 21 og 70.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.9 Nærings- og fiskeridepartementet

3.3.9.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Nærings- og fiskeridepartementet overtok fra 1. januar 2016 ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i Baneservice AS og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS fra hhv. Samferdselsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på kap. 900 post 1, med 0,2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under Samferdselsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet, jf. omtale under kap. 1300 post 1 og kap. 1100 post 1.

Statens eierandel i Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS er 34 pst, mens Baneservice AS er heleid av staten. Landbruks- og matdepartementets og Samferdselsdepartementets fullmakter til å kunne redusere statens eierskap i selskapene foreslås tilpasset ordlyden til Nærings- og fiskeridepartementets øvrige fullmakter om endringer av statlige eierposter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XVII under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Institutt for energiteknikk (IFE) eier og driver Norges to eksisterende forskningsreaktorer, på Halden og på Kjeller. Virksomheten har generert 17 tonn brukt brensel. Av dette vurderes 12 tonn som ikke lagringsbestandig (ustabilt). IFE har ansvar for sikker drift og forsvarlig oppbevaring av avfall.

15. april 2016 mottok Nærings- og fiskeridepartementet to kvalitetssikringsrapporter om dekommisjonering av atomanlegg og oppbevaring av avfall. Rapportene anslår at det totalt vil koste 14,5 mrd. kroner å rydde opp etter atomreaktorene på Kjeller og i Halden. De viktigste kostnadselementene i en oppryddingsprosess vil i henhold til anbefalingene være riving av reaktorene og tilbakestilling av områdene hvor reaktoranleggene står til fri bruk (1,8 mrd. kroner), stabilisering/reprosessering av brukt brensel (2,6 mrd. kroner) og dypdeponering av brenselet (9,8 mrd. kroner). Gjennomføring vil kreve omfattende planlegging før iverksettelse, og vil kunne strekke seg over flere tiår.

Rapporten om oppbevaring fastslår at brukt metallisk brensel må sikres forsvarlige lagringsforhold. Videre slår den fast at reprosessering er en aktuell stabiliseringsmetode for det ikke-lagringsbestandige brukte brenselet. Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til forberedelser for en mulig prosess for reprosessering, undersøke alternative behandlingsmetoder og oppstart av prosjekt for å håndtere avfall og dekommisjonering.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på kap. 900 post 21, med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 45 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

900

Nærings- og fiskeridepartementet

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med

50 000 000

fra kr 66 462 000 til kr 116 462 000»

Post 71 Miljøtiltak Raufoss

Sammendrag

Refusjon av utgifter til pålagte miljøtiltak i Raufoss Industripark er knyttet til opprydding av forurensning etter den tidligere virksomheten til Raufoss ASA. I saldert budsjett 2016 er det bevilget 1,2 mill. kroner til dekning av pålegg fra Miljødirektoratet.

Refusjonene i 2016 er nå anslått til 4,7 mill. kroner. Hovedårsaken til økningen er at driftsutgiftene til miljøovervåking i Industriparken er beregnet å bli 1,5 mill. kroner høyere som følge av skjerpede krav fra miljømyndighetene. Videre vil oppryddingstiltak knyttet til særskilte prosjekter medføre refusjonskrav på anslagsvis 1,3 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på kap. 900 post 71, med 3,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 911 Konkurransetilsynet, post 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 900 post 75, med 0,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 79 Tilskudd til Mechatronics Innovation Lab

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

900

Nærings- og fiskeridepartementet

79

Tilskudd til Mechatronics Innovation Lab, økes med

10 000 000

fra kr 20 000 000 til kr 30 000 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for omstilling, særlig for næringslivet på Sør- og Vestlandet. Derfor ønsker dette medlem å øke støtten til Mechatronics Innovation Lab ved Universitetet i Agder med 10 mill. kroner. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

3.3.9.2 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Post 1 Driftsutgifter

Ved Stortingets behandling av Prop. 23 S og Innst. 114 S (2015–2016) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Nærings- og fiskeridepartementet ble bevilgningen økt med 3,5 mill. kroner som følge av nye beregninger av betalt merverdiavgift. Tilsvarende økning foreslås for 2016.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på kap. 904 post 1, med 3,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å bevilge 10,2 mill. kroner til å starte arbeidet med nytt saksbehandlingssystem i Brønnøysundregistrene som et ledd i arbeidet med å digitalisere og modernisere offentlig sektor. Det nye systemet vil komme næringslivet til gode gjennom forenklinger og besparelser. Denne bevilgningen kommer i tillegg til allerede foreslått økte bevilgninger fra regjeringen. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 10,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 13,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter, økes med

13 700 000

fra kr 276 914 000 til kr 290 614 000»

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Norge er i henhold til EØS-avtalen forpliktet til å innføre et nasjonalt register for offentlig støtte innen 1. juli 2016. Registeret skal etableres og drives av Brønnøysundregistrene. Etablering og drift av registeret vil koste 14 mill. kroner i 2016. Det foreslås bevilgningsmessig inndekning gjennom en utgiftsreduksjon på 2,8 mill. kroner på budsjettene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, jf. omtale under de enkelte departementer. Under Nærings- og fiskeridepartementets område foreslås det å redusere bevilgningene med 1,4 mill. kroner under kap. 920 post 50, og 1,4 mill. kroner under kap. 2421 post 70.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 904 post 21, med 14 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

Sammendrag

Ved Stortingets behandling av Prop. 23 S og Innst. 114 S (2015–2016) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Nærings- og fiskeridepartementet ble bevilgningen økt med 5 mill. kroner som følge av nye beregninger av betalt merverdiavgift. Tilsvarende økning foreslås for 2016.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på kap. 904 post 22, med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.9.3 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringen det siste året har redusert bevilgningene til geofysisk kartlegging i regi av Norges geologiske undersøkelse. Dette medlem viser til at mineralnæringen opplever utfordrende tider og foreslår derfor å øke bevilgningene til innsamling av geofysiske og geologiske grunnlagsdata. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

905

Norges geologiske undersøkelse

1

Driftsutgifter, økes med

5 000 000

fra kr 148 944 000 til kr 153 944 000»

3.3.9.4 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Sammendrag

Oppfølgingen av fartsområdeutvalgets forslag er en sentral del av regjeringens maritime strategi og innebærer betydelige endringer i innretningen av tilskuddsordningen.

ESA har åpnet sak mot Norge om hvorvidt fartsområdebegrensningene som gjelder for NIS-passasjerskip i utenriksfart er i strid med indre markedsbestemmelser i EU/EØS. Regjeringen har derfor besluttet å utsette notifiseringen og gjennomføringen av den del av ordningen som omfatter NIS-passasjerskip i utenriksfart. Det antas at denne utsettelsen vil gi høyere utbetalinger i tilskuddsordningen for sjøfolk i 2016.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på kap. 909 post 73, med 100 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.9.5 Kap. 911 Konkurransetilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å foreta en gjennomgang av konkurransetilsynets portefølje og blant annet fjerne pådriverrollen.

Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen med 10 014 000 kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 10 014 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

911

Konkurransetilsynet

1

Driftsutgifter, reduseres med

10 014 000

fra kr 95 166 000 til kr 85 152 000»

Post 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Sammendrag

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) hadde myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffelser foretatt før 1. juli 2012. Overtredelsesgebyr kunne ilegges inntil to år etter at kontrakt var inngått, dvs. frem til 1. juli 2014. Vedtakene kan bringes inn for domstolene for overprøving.

Romerike Avfallsforedling IKS ble i 2012 ilagt et gebyr på 0,6 mill. kroner for brudd på regelverket om offentlige anskaffelser. Ved rettskraftig dom er det besluttet at KOFA skal betale tilbake 0,3 mill. kroner av gebyret til bedriften.

KOFA har også hatt ekstraordinære utgifter til ekstern advokathjelp i forbindelse med rettssak knyttet til tidligere gebyrvedtak. Det foreslås å øke bevilgningen med 0,2 mill. kroner under kap. 911 post 23, mot tilsvarende reduksjon under kap. 900 post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 911 post 23, med 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.9.6 Kap. 3911 Konkurransetilsynet

Post 87 (Ny) Overtredelsesgebyr

Sammendrag

Regjeringen har i Prop 51 L (2015–2016) Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) foreslått at Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) skal få tilbake myndigheten til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser. Nemnda hadde denne kompetansen fram til en lovendring 1. juli 2012. Gjeninnføring av kompetansen til KOFA antas å ha preventiv virkning. Dette vil kunne redusere omfanget av ulovlige direkte anskaffelser og styrke konkurransen. Det er stor usikkerhet ved anslaget for overtredelsesgebyr i 2016.

På dette grunnlag foreslås det en bevilgning på 0,1 mill. kroner på kap. 3911 post 87.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.9.7 Kap. 915 Regelrådet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 5,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

915

Regelrådet

1

Driftsutgifter, reduseres med

5 100 000

fra kr 10 186 000 til kr 5 086 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet er kritisk til å bekjempe byråkrati med mer byråkrati og foreslår derfor at regelrådet ikke etableres. Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen med 10 186 000 kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 10 186 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

915

Regelrådet

1

Driftsutgifter, reduseres med

10 186 000

fra kr 10 186 000 til kr 0»

3.3.9.8 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Post 60 Tilskudd til kommuner, kan overføres

Sammendrag

Kommunenes andel av vederlag knyttet til tildeling av oppdrettstillatelser utlyst i 2013

Av de 45 nye grønne oppdrettstillatelser som ble lyst ut i 2013, har Nærings- og fiskeridepartementet besluttet å tildele 44 tillatelser. De samlede inntektene fra tildelingen av tillatelsene ble 1 194,2 mill. kroner. Det er lagt til grunn at vertskommunene skal motta 40 pst., dvs. 477,6 mill. kroner. I 2014 ble det utbetalt 149,8 mill. kroner i vederlag for 14 tillatelser. I 2015 ble det ikke foretatt utbetalinger til kommunene. Det gjenstår å utbetale 327,8 mill. kroner i 2016.

Kommunenes andel av vederlag knyttet til fem pst. vekst på eksisterende tillatelser

I juni 2015 fikk alle etablerte lakse- og ørretoppdrettere tilbud om fem pst. økt kapasitet på eksisterende oppdrettstillatelser. Som vilkår for veksten er det stilt miljøkrav som vil gjelde for hele tillatelsen. Endelig frist for å ta i bruk kapasitetsøkningen og betale vederlag er satt til 1. desember 2016. Det er beregnet at samlet vederlag for veksten blir om lag 720 mill. kroner. Av dette skal vertskommunene motta 50 pst. av vederlaget, dvs. 360 mill. kroner. Det ble bare innbetalt 19 mill. kroner i vederlag i 2015, mens det ikke ble utbetalt noe til kommunene. I saldert budsjett 2016 er det bevilget 270 mill. kroner, og det er dermed behov for å øke bevilgningen med 90 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 919 post 60, med 417,8 mill. kroner.

Ettersom fristen for innbetaling av vederlag er satt til 1. desember 2016, er det en viss risiko for at ikke alle utbetalingene til kommunene kan gjennomføres i 2016. Det foreslås derfor at stikkordet «kan overføres» tilføyes posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.9.9 Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Post 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

Sammendrag

Vederlag knyttet til fem prosent vekst på eksisterende tillatelser

Det vises til omtale under kap. 919 post 60. Samlet vederlag for fem pst. økt kapasitet på eksisterende oppdrettstillatelser er beregnet til 720 mill. kroner. I saldert budsjett 2016 er det lagt til grunn at 25 pst. av vederlaget ble innbetalt i 2015 og 75 pst. i 2016. Det ble imidlertid bare innbetalt 19 mill. kroner i vederlag i 2015. Det legges således til grunn at innbetalt vederlag i 2016 økes med 161 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2016.

Vederlag for tillatelser tildelt i forlik med Eide Fjordbruk AS og Fyllingsnes Fisk AS

Staten har inngått forlik med Eide Fjordbruk AS og Fyllingsnes Fisk AS som oppfølging av Gulating lagmannsretts dom av 17. desember 2014. Eide og Fyllingsnes fikk der medhold i at Fiskeridirektoratets avslag på deres tre søknader om tildeling av oppdrettstillatelser i 2009 var ugyldig. Forliket innebærer at selskapene tildeles tre tilsagn om tillatelser til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret. Eide Fjordbruk AS og Fyllingsnes Fisk AS betaler et vederlag på 45 mill. kroner til staten for disse tre tillatelsene. Selskapene tildeles videre én tillatelse vederlagsfritt som erstatning for påstått økonomisk tap. Forliket innebærer også at staten erstatter selskapenes rentetap med 0,6 mill. kroner over Justis- og beredskapsdepartementets kap. 471 post 71.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3917 post 13, med 206 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.9.10 Kap. 920 Norges forskningsråd

Post 50 Tilskudd til forskning

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 920 post 50, med 1,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til Forny 2020 med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 18,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

920

Norges forskningsråd

50

Tilskudd til forskning, økes med

18 600 000

fra kr 2 298 036 000 til kr 2 316 636 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at flere forskningsmiljøer har beskrevet mulighetene for å øke verdiskapingen i Norge ved å utnytte potensialet for bærekraftig vekst som ligger i Norges kyst- og havområder. For Arbeiderpartiet vil havrommet være det viktigste strategiske området i omstillingen av norsk næringsliv, og i det grønne skiftet. Det vil også være neste kapittel i Arbeiderpartiets nordområdesatsing. Hvilke muligheter som ligger innenfor marin bioøkonomi har vi ikke kunnskap nok i dag til å kvantifisere fullt ut, men det foreligger anslag om en seksdobling av omsetningen. Skal vi ha mulighet til å realisere potensialet som havrommet inneholder, må forskning knyttet til våre hav- og kystområder prioriteres. Anslaget om vekst i havbruksnæringen utgjør en stor del av de totale vekstmulighetene, men også innen fiskerinæringen, nye arter, marin ingrediensindustri, alger og leverandørnæringen er det anslått store vekstmuligheter.

En ufravikelig forutsetning for vekst innenfor alle deler av havrommet er at den skal være miljømessig bærekraftig. For en videre utvikling av havbruksnæringen vil økt kunnskap om miljømessig påvirkning være avgjørende. Det er særlig viktig å øke kunnskapen om havbruksnæringens eventuelle påvirkning på andre arter, herunder kysttorsk og reker. Disse medlemmer vil derfor foreslå 15 mill. kroner i økte midler til forskning innen fjordøkologi. For å utnytte fiskeressursene optimalt er det avgjørende å ha god kunnskap om bestandene. Disse medlemmer foreslår derfor økte midler til bestandskartlegging.

Disse medlemmer viser for øvrig til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 3,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

920

Norges forskningsråd

50

Tilskudd til forskning, økes med

3 600 000

fra kr 2 298 036 000 til kr 2 301 636 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

(Ny) Post 53 Transferit

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil satse på å overføre kompetanse og teknologi fra olje og gass til andre næringer. Initiativet Transferit fra Norsk Industri, Norsk olje og gass, Tekna og Abelia svarer på dette behovet. Dette medlem foreslår å bevilge 35 mill. kroner til oppstart av Transferit. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 35 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 35 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

920

Norges forskningsråd

53

(Ny) Transferit, bevilges med

35 000 000»

3.3.9.11 Kap. 922 Romvirksomhet

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Sammendrag

Kontingent til den europeiske romorganisasjonen ESA betales i euro. Oppdaterte valutaanslag innebærer et økt bevilgningsbehov.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på kap. 922 post 70, med 18,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Sammendrag

Utbetalinger til internasjonal romvirksomhet gjøres i euro og amerikanske dollar. Oppdaterte valutaanslag innebærer et økt bevilgningsbehov.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen under kap. 922 post 71, med 33,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.9.12 Kap. 925 Havforskningsinstituttet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at turistfisket har stort omfang, uten at det finnes nok kunnskap om omfanget. Dette medlem foreslår å styrke Havforskningsinstituttet med 5 mill. kroner for å iverksette nytt arbeid for å kartlegge turistfisket bedre. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

925

Havforskningsinstituttet

1

Driftsutgifter, økes med

5 000 000

fra kr 412 728 000 til kr 417 728 000»

3.3.9.13 Kap. 926 Forskningsfartøy

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til nytt og oppgradert utstyr for datainnhenting mv. Aktuelt utstyr er ekkolodd, sonarer og nye tråler mv. Med dagens kapasitet og rammebetingelser i verfts- og utstyrssektoren antas det at norske leverandører og verft vil være konkurransedyktige. Den foreslåtte oppgraderingen av forskningsfartøy skal gi effektiv datainnhenting i form av mer presise bestandsestimater og en mer kostnadseffektiv toktgjennomføring.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på kap. 926 post 1, med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.9.14 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

Post 70 (Ny) Utbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA

Sammendrag

Eksportfinans ASA inngikk i mars 2008 en avtale med selskapets største private aksjonærer. Avtalen innebærer at selskapet på nærmere angitte vilkår sikres mot verdifall i en definert portefølje av verdipapirer etter 29. februar 2008, innenfor en totalramme på 5 mrd. kroner. De øvrige aksjonærene ble i etterkant invitert til å delta i avtalen på proratarisk basis. Garantiavtalen skjermer Eksportfinans ASA mot ytterligere regnskapsmessige tap som følge av verdifall i verdipapirporteføljen og bidrar dermed til å beskytte egenkapitalen i selskapet. Nærings- og handelsdepartementet tiltrådte avtalen i juni 2008 med et garantiansvar begrenset oppad til 750 mill. kroner, som tilsvarer 15 pst. av den totale garantirammen, jf. St.prp. nr. 62 (2007–2008) og Innst. S. nr. 308 (2007–2008).

Ifølge garantiavtalen er den enkelte garantist hvert år fra og med 2011 forpliktet til å betale Eksportfinans et beløp som tilsvarer garantistens andel av eventuelt verdifall på likviditetsporteføljen ved utgangen av februar. På den andre side skal Eksportfinans betale garantistene dersom porteføljen stiger i verdi.

Per 29. februar 2016 utgjorde det urealiserte verdifallet som dekkes av garantiavtalen 192,3 mill. kroner. Statens andel av dette utgjorde 28,8 mill. kroner. Beløpet ble utbetalt til Eksportfinans ASA i mars 2016, i samsvar med ovennevnte avtalemessige forpliktelser. Det foreslås derfor en bevilgning på posten på 28,8 mill. kroner.

Endret garantiramme

I henhold til garantiavtalen er det DNB Bank ASA, Danske Bank A/S, Nordea Bank AB og Eksportfinans ASA som bestemmer om garantirammen skal innskrenkes eller ikke. Gjennom avtale med Eksportfinans ASA er garantirammen nedjustert til 1,5 mrd. kroner fra 1. mars 2016. Statens andel av den nye garantirammen utgjør 225 mill. kroner. Bakgrunnen for reduksjonen i rammen er at verdipapirporteføljen som garantien knytter seg til er blitt trappet vesentlig ned siden 2008, og garantibehovet dermed er betydelig lavere.

Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2016 er Nærings- og fiskeridepartementet gitt fullmakt til å kunne utgifts- og inntektsføre ut- og innbetalinger knyttet til garantiansvar overfor Eksportfinans ASA innenfor gitt garantiramme på 750 mill. kroner. På bakgrunn av endring av garantiavtalen foreslås det å endre statens garantiramme fra 750 til 225 mill. kroner for 2016, jf. forslag til romertallsvedtak.

Garantistene mottar årlig en garantiprovisjon på 1,2 pst. av garantirammen. Lavere garantiramme medfører lavere provisjonsinntekter, jf. forslag til bevilgningsendring på kap. 3961 post 71.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og romertallsvedtak II under kapittel 7 Komiteens tilråding.

3.3.9.15 Kap. 3961 Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Post 71 Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA

Sammendrag

Det vises til omtale av endring av garantirammen under kap. 950 post 70. Garantistene mottar årlig en garantiprovisjon på 1,2 pst. av garantirammen. Lavere garantiramme medfører lavere provisjonsinntekter. På dette grunnlag foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 3961 post 71, med 5,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.9.16 Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond,

Sammendrag

Det foreslås å øke Innovasjon Norges ramme for innovasjonslåneordningen med 200 mill. kroner, fra 600 til 800 mill. kroner. Landsdekkende innovasjonslån er en etterspurt ordning for risikoavlastning i næringslivet. Innovasjonslån skal virke utløsende ved å bidra med toppfinansiering av prosjekter som private aktører ikke vil ta hele risikoen ved å finansiere. Ordningen kan benyttes til delfinansiering av prosjekter for nyetablering, nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling.

En økning av lånerammen for innovasjonslån med 200 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak, vil kreve at tapsfondsavsetningen for ordningen økes med 60 mill. kroner. På dette grunnlag foreslås bevilgningen på kap. 2421 post 50 økt med 60 mill. kroner. Økningen foreslås dekket inn ved tilsvarende reduksjon av post 76 Miljøteknologi, jf. omtale nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak IX under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til Innovasjon – prosjekter, fond med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2421

Innovasjon Norge

50

Innovasjon – prosjekter, fond, økes med

30 000 000

fra kr 523 500 000 til kr 553 500 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 14 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 16 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2421

Innovasjon Norge

50

Innovasjon – prosjekter, fond, økes med

16 000 000

fra kr 523 500 000 til kr 539 500 000»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Basiskostnader

Sammendrag

Det vises til nærmere omtale under kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 21 Spesielle driftsutgifter, om finansiering av nasjonalt register for offentlig støtte.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 2421 post 70, med 1,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres

Sammendrag

Bedriftsnettverksordningen retter seg mot små og mellomstore bedrifter som ønsker å etablere strategiske og kommersielle samarbeid med andre bedrifter. Ordningen gir risikoavlastning til prosjektene. Tildelinger gjennom ordningen kommer raskt ut til kundene, og ordningen når ut til mange bedrifter. Innovasjon Norge har opplevd en sterk økning i etterspørsel etter ordningen i 2015 og 2016.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen på kap. 2421 post 71, økt med 20 mill. kroner. Økningen foreslås dekket inn ved tilsvarende reduksjon av post 76 Miljøteknologi, jf. omtale nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres

Sammendrag

Innovasjon Norges ordning med forsknings- og utviklingskontrakter er en tilskuddsordning som innebærer et forpliktende og målrettet FoU-arbeid mellom to eller flere parter innen næringslivet (IFU) eller mellom næringslivet og det offentlige (OFU). Målet med prosjektene er å utvikle et nytt produkt, en tjeneste eller en produksjonsprosess basert på definerte behov i markedet.

Vanligvis tar det to til tre år fra et prosjekt under ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter får støtte, til prosjektet er fullført og sluttilskudd kan utbetales. Dette innebærer at det meste av midlene ikke kommer til utbetaling samme år som tilsagn er gitt. En vesentlig del av bevilgningen har derfor gjennom flere år blitt overført til etterfølgende år. For å redusere overføringen til 2016 ble det derfor gjennom Stortingets behandling av Prop. 23 S (2015–2016) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Nærings- og fiskeridepartementet og Innst. 114 S (2015–2016) vedtatt å redusere bevilgningen med 200 mill. kroner og øke tilsagnsfullmakten tilsvarende. Økning av tilsagnsfullmakten ble gjort for at rammen til å inngå nye tilsagn ikke skulle bli redusert. Dette resulterte i at det overførte beløpet fra 2015 til 2016 ble redusert til knapt 180 mill. kroner. Fra 2014 til 2015 ble det overført nesten 424 mill. kroner under ordningen. I proposisjonen framgikk det at Nærings- og fiskeridepartementet tok sikte på å komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslå en permanent løsning for å redusere likviditetsreserven for ordningen.

Økningen av tilsagnsfullmakten for 2015 innebar at en tilsvarende større andel av bevilgningen for 2016 må benyttes til å dekke tilsagn inngått i 2015. Det var ikke tatt hensyn til dette i Prop. 1 S (2015–2016). For å sikre at tilsagnsrammen for 2016 blir opprettholdt på det nivået som var tiltenkt i bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2015–2016), foreslås derfor tilsagnsfullmakten for 2016 økt tilsvarende som for 2015, dvs. fra 100 til 300 mill. kroner.

Videre legges det opp til at Nærings- og fiskeridepartementet jevnlig vurderer bevilgningsbehovet til ordningen og ev. kommer tilbake med forslag til Stortinget om å endre bevilgning og tilsagnsfullmakt i forbindelse med de årlige endringsproposisjonene slik at størrelsen på bevilgningen i større grad kan reflektere det som antas å komme til utbetaling i løpet av året. Det understrekes at dette er en teknisk tilpasning av bevilgningsnivået som ikke skal bidra til å endre tilsagnsrammen for ordningen.

På dette grunnlag foreslås tilsagnsfullmakten under kap. 2421 post 72 økt fra 100 til 300 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak X under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til FOU-kontrakter med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2421

Innovasjon Norge

72

Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres, økes med

10 000 000

fra kr 296 100 000 til kr 306 100 000»

Post 75 (Ny) Marin fremtid, kan overføres

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av å satse på fremtidens næringer, og foreslår å styrke Innovasjon Norge med 300 mill. kroner til havsatsingen Marin fremtid. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 300 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 300 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2421

Innovasjon Norge

75

(Ny) Marin fremtid, kan overføres, bevilges med »

300 000 000

Post 76 Miljøteknologi, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å dekke inn bevilgningsøkningene som foreslås på post 50 og 71 gjennom en reduksjon av bevilgningen til miljøteknologiordningen med totalt 80 mill. kroner. Det antas at midlene vil komme til utbetaling raskere under de ordningene som foreslås økt, og dermed kunne gi raskere resultater, sammenlignet med miljøteknologiordningen. Samtidig vurderes det at omdisponeringen ikke vil svekke Innovasjon Norges grønne profil, da Innovasjon Norge vil prioritere bærekraft og miljøprosjekter særskilt i de ordningene som styrkes. Dette innebærer at bærekraftige prosjekter vil prioriteres foran andre like gode prosjekter, men som ikke er like bærekraftige. Som følge av frigjorte midler fra annullerte tildelinger av tidligere års tilsagn, vil ordningens disponible midler være på om lag samme nivå som tidligere antatt for 2016.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen på kap. 2421 post 76, redusert med 80 mill. kroner.

Videre vises det til omtale under post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, om å i større grad tilpasse bevilgningsnivået på posten til det som forventes å komme til utbetaling samme år. Gjennom Stortingets behandling av Prop. 23 S (2015–2016) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Nærings- og fiskeridepartementet og Innst. 114 S (2015–2016) ble det vedtatt å redusere bevilgningen på post 76 med 300 mill. kroner og innføre en tilsagnsfullmakt på samme beløp. Tilsvarende tilsagnsfullmakt foreslås nå for 2016. Det legges som for post 72 opp til en jevnlig vurdering av størrelsen på bevilgning og tilsagnsfullmakt for at bevilgningen skal reflektere det som antas å komme til utbetaling i løpet av året, samtidig som rammen til å gi nye tilsagn ikke endres.

På dette grunnlag foreslås det innført en tilsagnsfullmakt under kap. 2421 post 76, på 300 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak X under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til Miljøteknologiordningen med 40 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 40 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2421

Innovasjon Norge

76

Miljøteknologi, kan overføres, reduseres med

40 000 000

fra kr 504 500 000 til kr 464 500 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2421

Innovasjon Norge

76

Miljøteknologi, kan overføres, økes med

20 000 000

fra kr 504 500 000 til kr 524 500 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at i en tid med stigende arbeidsledighet er det nødvendig med mer målrettede tiltak. Dette medlem viser til at flertallspartiene fører en uforutsigbar næringspolitikk. Som eksempel kan det vises til miljøteknologiordningen, der man først legger på bevilgningen for så å gjøre kutt som er større enn satsingen. Et annet eksempel er flypassasjeravgiften. Denne avgiften skapte stor usikkerhet i flybransjen helt fram til få dager før avgiften ble innført. Dette medlem peker på at en grønn omlegging av næringslivet vil kunne bli en betydelig styrke for Norge. Dette medlem foreslår derfor kraftigere satsing på miljøteknologi enn det regjeringen gjør. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2421

Innovasjon Norge

76

Miljøteknologi, kan overføres, reduseres med

30 000 000

fra kr 504 500 000 til kr 474 500 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen kutter i miljøteknologisatsingen under Innovasjon Norge i en tid der satsing på nettopp dette er mer nødvendig enn noen sinne.

Dette medlem går imot regjeringens forslag.

Post 77 Tilskudd til pre-såkornfond

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2421

Innovasjon Norge

77

Tilskudd til pre- såkornfond, reduseres med

50 000 000

fra kr 100 000 000 til kr 50 000 000»

3.3.9.17 Kap. 2424 Akseleratorprogram

Post 90 (Ny) offentlig kapital

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 300 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 300 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2424

Akseleratorprogram

90

(Ny) Offentlig kapital, bevilges med

300 000 000»

3.3.9.18 Kap 2426 Siva SF

Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til å styrke SIVAs inkubatorprogram med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2426

Siva SF

70

Tilskudd, økes med

10 000 000

fra kr 69 992 000 til kr 79 992 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad, hvor disse medlemmer foreslår å opprette et toppindustrisenter.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2426

Siva SF

70

Tilskudd, økes med

15 000 000

fra kr 69 992 000 til kr 84 992 000»

3.3.9.19 Kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS

Post 71 Viderefakturerte utgifter

Før Eksportkreditt Norge inngår eller endrer låneavtaler, vil det kunne være behov for å innhente eksterne vurderinger for å sørge for at vesentlige forhold ved lånet og lånedokumentasjonen er tilstrekkelig ivaretatt. Eksportkreditt Norge viderefakturerer normalt utgiftene til låntaker. Utleggene er ikke garantert av tredjeparter, og det kan forekomme enkelte mindre tap. Bevilgningen på posten skal dekke tap for slike utlegg, året etter at tapene inntreffer. Eksportkreditt Norge har i regnskapet for 2015 ingen tap i forbindelse med viderefakturerte utgifter.

På dette grunnlag foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 2429 post 71, med 0,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.9.20 Kap. 5325 Innovasjon Norge

Post 56 Tilbakeføring av tapsfondsmidler fra distriktsrettet låneordning

Sammendrag

Gjennom budsjettforliket i Stortinget høsten 2015 ble det vedtatt å tilbakeføre 43 mill. kroner fra gjenstående tapsfond for distriktsrettet låneordning. Det ble bevilget 75 mill. kroner til tapsfond for denne låneordningen i statsbudsjettet for 2003. Det er flere år siden siste nye lån ble utbetalt. Innovasjon Norge, som forvalter ordningen, har foreslått at gjenværende utestående lån innlemmes i sin portefølje for landsdekkende innovasjonslån for å forenkle sin låneadministrasjon og redusere antall låneregnskap. Per utgangen av 2015 gjensto det sju utestående lån med utestående saldo på til sammen om lag 6 mill. kroner, mens ubenyttet del av tapsfondet utgjorde 49,8 mill. kroner. Innlemming kan gjøres ved at Innovasjon Norge overfører i overkant av 1,7 mill. kroner av gjenstående tapsfond til tapsavsetning for landsdekkende innovasjonslån, for å kunne dekke ev. tap på de gjenværende lånene, mens resterende del av tapsfondet tilbakeføres til statskassen. En tapsavsetning på 1,7 mill. kroner utgjør 29 pst. av gjenværende utlånssaldo.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på kap. 5325 post 56, med 5,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 91 Tilbakeført kapital, såkornfond

Sammendrag

Det er i utgangspunktet forutsatt at lånene til såkornfond skal tilbakebetales etter 15 år, men det kan betales tilbake avdrag på tidligere tidspunkt dersom det selges porteføljeselskaper. Når midlene blir tilbakebetalt til Innovasjon Norge, blir de plassert på en ikke rentebærende konto i Norges Bank. Midlene tilbakeføres til statskassen året etter at de er tilbakebetalt til Innovasjon Norge. I 2015 ble det tilbakebetalt i underkant av 41,6 mill. kroner til Innovasjon Norge, som er 31,6 mill. kroner høyere enn gjeldende bevilgning på posten.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på kap. 5325 post 91, med 31,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.9.21 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Post 80 Renter på lån fra statskassen

Sammendrag

Statens renteinntekter på lån til Innovasjon Norge forventes å bli lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2016. Dette skyldes nedjustering av renteanslag for resterende del av 2016 og lavere renter enn tidligere anslått på inngåtte lån som har hatt eller vil få renteforfall i 2016.

På dette grunnlag foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 5625 post 80, med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Sammendrag

Innovasjon Norges innovasjonslåneordning finansieres ved innlån fra statskassen hvor renten følger statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes normalt av rentemarginen mellom innlån og utlån. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres statskassen påfølgende år. Netto rentemargin i 2015 ble større enn forventet.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på kap. 5625 post 81, med 18,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 (Ny) Utbytte, lavrisikolåneordningen

Sammendrag

Innovasjon Norges lavrisikolåneordning drives på kommersielle vilkår og skal normalt gi utbytte. Utbyttepolitikken for ordningen ble lagt om fra og med utbyttet for 2014. Kravet om ordningens egenkapitalandel ble økt fra 8,0 til 10,5 pst. Det tas utbytte tilsvarende 100 pst. av overskuddet, forutsatt at egenkapitalen er over 10,5 pst. av balansen fra ordningen. Hele ordningens overskudd for 2014 ble benyttet til å bygge opp egenkapitalen. Det var ikke ventet at målet om 10,5 pst. egenkapitalandel ville bli nådd i løpet av 2015, og utbyttet var derfor budsjettert med 0. Ordningen gikk imidlertid så godt at Innovasjon Norge kom i utbytteposisjon i 2015.

På dette grunnlag foreslås en bevilgning på kap. 5625 post 85, på 189,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Både investeringsfond for Øst-Europa og investeringsfond for Nordvest-Russland hadde positivt resultat i 2015. Utbyttet er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet for hvert av fondene.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på kap. 5625 post 86, med 2,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.9.22 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Post 85 Utbytte

Sammendrag

Basert på nye opplysninger fra selskapene hvor Nærings- og fiskeridepartementet forvalter statens eierinteresser foreslås det å redusere de samlede utbytteinntektene i 2016 med 962,5 mill. kroner.

Regnskapstall for 2015 for Statkraft SF viser et negativt utbyttegrunnlag, som i hovedsak skyldes nedskrivninger på investeringer i Tyrkia og i Sverige. Det foreslås derfor at det ikke utbetales utbytte for regnskapsåret 2015. Det gir isolert et redusert utbytte på 1,4 mrd. kroner. Utbyttene fra de børsnoterte selskapene, inkludert Aker Kværner Holding AS, har samlet sett økt med 396,2 mill. kroner. Videre er utbytteanslaget for Mesta AS og Nammo AS oppjustert med hhv. 50 og 7 mill. kroner. I tillegg er utbyttet for GIEK Kredittforsikring AS nedjustert med 0,6 mill. kroner til null.

Nærings- og fiskeridepartementet har fra 1. januar 2016 overtatt ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i Baneservice AS og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS fra hhv. Samferdselsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet, jf. omtale under kap. 900 post 1. Utbytte fra de to selskapene inngår i bevilgningsforslaget under kap. 5656 post 85, mot tilsvarende reduksjon under hhv. kap. 5623 Aksjer i Baneservice AS post 85 Utbytte, og kap. 5651 Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet, 85 Utbytte. Utbytteanslaget for Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS har basert på ny informasjon økt fra 5 mill. kroner til 21,6 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 5656 post 85, med 962,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Anmodningsvedtak om dagligvaremarkedet

Sammendrag

Ved behandlingen av Dokument 8:12 S (2014–2015) 12. februar 2015 om å lovfeste god handelsskikk for å sikre viktige forbrukerinteresser, vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak:

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak:

I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016) Nærings- og fiskeridepartementet mente flertallet i Stortinget at det er mer hensiktsmessig å styrke Konkurransetilsynets innsats overfor dagligvaremarkedet og eventuelt foreslå endringer i konkurranseloven enn å etablere en egen lov om god handelsskikk. Dette er viktige signaler til regjeringens arbeid med tiltak for å bedre effektivitet og konkurranse i dagligvaremarkedet.

For å følge opp Stortingets vedtak har regjeringen igangsatt viktige tiltak:

Norgesgruppen er i dag pålagt utvidet informasjonsplikt om fusjoner og oppkjøp. Dette vil også pålegges de øvrige dagligvarekjedene.

Konkurransetilsynet skal undersøke informasjonsutvekslingen som skjer blant dagligvarekjedene.

Regjeringen setter i gang en ekstern utredning av hva som hindrer nyetablering.

Inngrepshjemmel mot ensidige handlinger uten at aktørene er dominerende skal utredes.

I dag er Norgesgruppen ASA pålagt utvidet informasjonsplikt om oppkjøp og fusjoner i verdikjeden for mat. Denne informasjonsplikten gjelder i alle deler av verdikjeden for mat, herunder både horisontale og vertikale oppkjøp. Regjeringen vil be Konkurransetilsynet om å pålegge de øvrige dagligvarekjedene den samme utvidede informasjonsplikten. Tiltaket vil gjøre Konkurransetilsynet bedre i stand til å vurdere om mindre sammenslåinger/oppkjøp begrenser konkurransen. Dette er særlig viktig for å kunne vurdere konkurransen i små lokale markeder.

Endret inngrepsvilkår i fusjonskontrollen som Stortinget nylig har vedtatt vil også kunne gjøre det lettere å gripe inn mot foretakssammenslutninger i dagligvaremarkedene som forbrukerne vil tape på.

Konkurransetilsynets undersøkelse av informasjonsdelingen mellom dagligvarekjedene er et viktig konkurransetiltak. Informasjonsdeling av visse typer informasjon kan ha store effekter og påvirke konkurranse, prisnivå og produktutvikling negativt – noe som også slår uheldig ut for forbrukerne. Det er derfor viktig at Konkurransetilsynet hele tiden følger nøye med på hva som skjer av denne type handlinger i markedene. Derfor vil Konkurransetilsynet intensivere arbeidet sitt med å overvåke informasjonsutvekslingen i verdikjeden for mat.

Nyetableringer er viktig for å utøve et konkurransepress overfor de eksisterende dagligvarekjedene. På grunn av omfattende etableringshindre skjer ikke dette i dagligvaremarkedene. Regjeringen vil derfor sette i gang en ekstern utredning av hva som hindrer nyetableringer, og hva som vil skje om man endrer på noen av de etableringshindrene som finnes.

En inngrepshjemmel mot ensidige handlinger, selv uten at en aktør er dominerende, skal utredes. En slik eventuell hjemmel kan gjøre Konkurransetilsynet i stand til å fremme konkurranse på en måte som konkurranseloven i dag ikke åpner for. Det vil fortsatt være Konkurransetilsynets faglige vurdering som avgjør om det skal gripes inn eller ikke.

De forholdene som nå skal kartlegges, er to avgrensede spørsmål som ikke har vært kartlagt tidligere. Dette er forhold som kan ha stor betydning for konkurransen i dagligvaremarkedene, og det er derfor viktig at de blir forsvarlig utredet.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Anmodningsvedtak om havbruksfond

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett vedtok Stortinget den 15. juni 2015 følgende:

Inntektene fra framtidig vekst i oppdrettsnæringen skal fordeles med 20 pst. til staten og 80 pst. til kommunal sektor. Kommunal sektors andel skal fordeles gjennom et havbruksfond. Regjeringen foreslår at fordelingen mellom kommuner og fylkeskommuner settes til hhv. 87,5 og 12,5 pst. av havbruksfondet. Lokalitets-MTB (maksimal tillatt biomasse) for alminnelige matfisktillatelser og tillatelser til særlige formål benyttes som fordelingsnøkkel. Kun lokaliteter for laks, ørret og regnbueørret i sjøvann vil inngå i fordelingsnøkkelen. Det holdes av en del av kommunenes andel, tilsvarende 12,5 pst. av havbruksfondet, til fordeling blant kommuner som har klarert ny lokalitets-MTB innenfor siste toårsperiode, med en øvre grense på 5 mill. kroner til en enkeltkommune. Det eventuelt overskytende beløpet fordeles på alle kommuner basert på andel av lokalitets-MTB. Fiskeridirektoratet har det administrative ansvaret for utbetalinger til kommunal sektor. Det vil være behov for å avklare visse konkrete, administrative momenter i forbindelse med hver kapasitetsøkning, eksempelvis hvilken dato som skal legges til grunn for fordelingen mv. Dette vil departementet spesifisere nærmere i egen instruks til Fiskeridirektoratet.

De første utbetalingene fra havbruksfondet vil gjøres når det tildeles ny kapasitet til oppdrettsnæringen. Dette vil mest sannsynlig skje i forbindelse med første kapasitetsjustering etter det nye systemet for vekst i oppdrettsnæringen, jf. Meld St. 16 (2014–2015). Den første vurderingen av kapasitetsjustering vil trolig gjennomføres i 2017.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

U-landsordning GIEK

Sammendrag

Det vises til følgende merknad fra næringskomiteens i Innst. 8 S (2015–2016):

GIEK har som formål å fremme norsk eksport og investeringer i utlandet gjennom å utstede garantier. Når bedrifter søker om eksportgarantier fra GIEK, vurderes søknadene først under Alminnelig garantiordning. Dersom risikoen er høyere enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning, kan GIEK vurdere søknadene under U-landsordningen. Formålet med U-landsordningen er å fremme investeringer i og eksport til mindre utviklede land, og der risikoen i prosjektene er høyere enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning.

U-landsordningen har i 2016 en ramme på 3,15 mrd. kroner, men rammen kan ikke overstige sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond. Per 31. desember 2015 var ordningens grunnfond på de innskutte 450 mill. kroner, samt at GIEK har bygget opp en likviditet på 68 mill. kroner. Ordningen skal gå i balanse på lang sikt, medregnet grunnfondet. Rammen dekker både utestående garantier og tilbud om nye garantier.

Etter flere år med lite aktivitet under U-landsordningen opplevde GIEK i 2015 en økning i søknader som etter GIEKs vurdering faller inn under U-landsordningen. I første kvartal 2016 har imidlertid en del av søknadsmassen falt bort. Erfaringsmessig faller også en del av tilsagnene bort uten å resultere i faktisk garantiansvar for GIEK. Per 31. mars 2016 er utestående garantiansvar på 0,9 mrd. kroner, mens det er gitt tilbud om garanti for 1,4 mrd. kroner, noe som gjorde at tilgjengelig ramme per 31. mars 2016 var på om lag 0,8 mrd. kroner. Regjeringen har vurdert U-landsordningens ramme, men har ikke sett grunnlag for å foreslå endringer.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.10 Landbruks- og matdepartementet

3.3.10.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) overtok fra 1. januar 2016 forvaltningen av statens eierskap i Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO) fra Landbruks- og matdepartementet. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten reduseres med 20 000 kroner, mot tilsvarende økning under kap. 900 post 1, på NFDs budsjett.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen oppnevnte i mars 2016 et lovutvalg som skal gjennomgå lovverket for statsallmenningene. Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 2,6 mill. kroner. Kostnadene foreslås dekket ved å omdisponere 2,6 mill. kroner fra kap. 1138 post 71.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 50 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter

Sammendrag

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til et nytt og fremtidsrettet forsøksveksthus ved Norsk institutt for bioøkonomis (NIBIO) enhet på Særheim i Klepp kommune på Jæren. Dagens veksthus på Særheim er fra 1998 og er lite egnet for framtidsrettet forsøksvirksomhet. Bevilgningen på posten foreslås økt med 18,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.10.2 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Post 70 Støtte til organisasjoner, kan overføres

Sammendrag

I forbindelse med behandling av budsjettet for 2016, jf. Innst. 8 S (2015–2016), var næringskomiteen enig om å opprette en ny post 72 under kap. 1138 knyttet til Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk. Samtidig skulle det overføres 5 mill. kroner fra post 70 til denne posten. Dette ble ved en feil uteglemt ved sluttbehandlingen av statsbudsjettet for 2016, og det foreslås derfor å korrigere for dette nå. Ny post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) foreslås opprettet med en bevilgning på 5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 1138 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2,6 mill. kroner, mot tilsvarende økning under kap. 1100 post 21. Det vises til omtale under kap. 1100 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 (Ny) Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Sammendrag

Det vises til omtalen under kap. 1138 post 70. I tråd med Stortingets forutsetninger opprettes post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) under kap. 1138. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner på posten, mot tilsvarende reduksjon under kap. 1138 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.10.3 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Korreksjon av merverdiavgift

Som følge av feil ved merverdiavgiftsberegning ble det vedtatt å korrigere budsjettposten i 2015, jf. Innst. 116 S (2015–2016). En tilsvarende korreksjon foreslås også for 2016-budsjettet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 4,6 mill. kroner.

Omstilling og utvikling av fylkesmannen som regional reindriftsmyndighet

Det foreslås økt bevilgning på posten knyttet til omstilling og utvikling av fylkesmannen som regional reindriftsmyndighet. Bevilgningen på posten foreslås økt med 1,5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 1142 post 80.

Til sammen foreslås posten økt med 6,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er et behov for å styrke arbeidet mot antibiotikaresistente bakterier og bedre kompensasjonsordningene for bruk som rammes av MRSA. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett satte av penger til full kompensasjon ved utbrudd av MRSA. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 16,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsutgifter, økes med

16 100 000

fra kr 219 711 000 til kr 235 811 000»

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Som følge av feil ved merverdiavgiftsberegning ble det vedtatt å korrigere budsjettposten i 2015, jf. Innst. 116 S (2015–2016). En tilsvarende korreksjon foreslås også for 2016-budsjettet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 0,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Tilskudd til erstatninger m.m., overslagsbevilgning

Sammendrag

Det anslås noe høyere utbetalinger til lovbestemte erstatninger, spesielt knyttet til påvisninger av antibiotikaresistente bakterier (MRSA) i svinebesetninger. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 80 Radioaktivitetstiltak, kan overføres

Sammendrag

For å dekke økte utgifter knyttet til omstilling og utvikling av Fylkesmannen som regional reindriftsmyndighet, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 1142 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.10.4 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingsprogrammet i skogbruket

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil framheve det store potensialet for økt verdiskaping i skogbruket. Norge trenger en massiv satsing på skogen gjennom en egen skogpakke for å stimulere til økt verdiskaping fra skogen gjennom en satsing på alle deler av verdikjeden. Å utløse potensialet for å skape verdier fra skogen krever en kraftfull innsats.

Dette medlem foreslår at det bevilges til sammen 25 mill. kroner til kap. 1149, fordelt på post 71 med: 15 mill. kroner til bygging av skogsbilveier, 5 mill. kroner til gjødsling av skog og 5 mill. kroner til utbedring av kaianlegg.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres, økes med

25 000 000

fra kr 66 175 000 til kr 91 175 000»

3.3.10.5 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 50 Fondsavsetninger

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er behov for nyinvesteringer i landbruket. Økt støtte til investeringer i landbruket vil også ha positiv effekt for sysselsettingen i bygge- og anleggsnæringen. Dette medlem mener at investeringer på små og mellomstore bruk må prioriteres.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en investeringspakke for landbruket der målet er å bidra til fornyelse og nyinvesteringer særlig for små og mellomstore bruk.»

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 36,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 36,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

50

Fondsavsetninger, økes med

36 500 000

fra kr 1 203 053 000 til kr 1 239 553 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å redusere bevilgningen til skogsbilveier. Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

50

Fondsavsetninger, reduseres med

30 000 000

fra kr 1 203 053 000 til kr 1 173 053 000»

Post 77 Utviklingstiltak, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

77

Utviklingstiltak, kan overføres, reduseres med

7 000 000

fra kr 246 880 000 til kr 239 880 000»

3.3.10.6 Kap. 4162 Statskog SF – forvaltning av statlig eierskap

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag

I forbindelse med at Statskog SF i 2010 kjøpte skog fra Orkla ASA fikk foretaket et statlig lån på 475 mill. kroner. Årlig minsteavdrag er 10 mill. kroner. Med grunnlag i justert nedbetalingsplan fra Statskog SF forventer LMD at foretaket vil innbetale 25 mill. kroner i avdrag i 2016. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.10.7 Kap. 5651 Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet

Post 85 Utbytte

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 1100 post 1, om overføring av forvaltningen av VESO fra LMD til NFD. Det er budsjettert med et utbytte fra VESO på 5 mill. kroner i 2016. Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres til 0, mot tilsvarende økning under kap. 5656 post 85.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.10.8 Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte

Post 80 Renter

Sammendrag

Posten omfatter renter på statlig lån til Statskog SF i forbindelse med kjøp av skog fra Orkla ASA i 2010, jf. kap. 4162 post 90. Renten fastsettes årlig med utgangspunkt i pengemarkedsrenten og et risikotillegg i henhold til avtale med Statskog SF. Det forventes at foretaket vil innbetale 3,3 mill. kroner i rente på det statlige lånet i 2016. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 1,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Utbytte

Sammendrag

Utbytte fra Statskog SF settes til 40 pst. av årsresultatet etter skatt, jf. Prop. 1 S (2015–2016). Årsregnskapet for 2015 viser at Statskog SFs resultat etter skatt er på 27,1 mill. kroner. 40 pst. av årsresultatet etter skatt er beregnet til 10,8 mill. kroner. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 9,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

NIBIO – Fullmakt til kjøp av aksjer i innovasjonsselskap

Sammendrag

SIVA, NMBU, NIBIO, Kjeller Innovasjon AS og Akershus fylkeskommune planlegger et felles innovasjonsselskap for kunnskapsmiljøene på Campus Ås. Denne aktøren kan bli en bidragsyter til å skape verdier av kunnskap fra forskning. Regjeringen mener det er i tråd med NIBIOs samfunnsoppdrag om å satse på innovasjonsrettede aktiviteter å være medeier i det nye innovasjonsselskapet.

Det foreslås, jf. forslag til romertallsvedtak, at NIBIO gis fullmakt til å kjøpe aksjer for inntil 500 000 kroner i det planlagte innovasjonsselskapet på Ås. Midlene hentes fra instituttets virksomhetskapital.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XVIII under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag

Stortinget fattet 8. desember 2015 anmodningsvedtak nr. 141 a), jf. Innst. 56 S (2015–2016), der regjeringen anmodes om å:

Jordvernpolitikken er en viktig del av den samlede arealpolitikken. Kommunene er gjennom sin rolle som lokal arealplanmyndighet den viktigste aktøren for konkret oppfølging innen dette politikkområdet. Virkemidlene som det redegjøres for her, er først og fremst virkemidler som berører kommunene direkte, men noen retter seg også mot andre aktører. Utgangspunktet er roller og virkemidler som disse aktørene har, og som derved gir dem mulighet for påvirkning av kommunenes muligheter for å unngå utbygging av dyrket mark.

Plan- og bygningsloven gir kommunene de viktigste virkemidlene for å unngå nedbygging av dyrket mark. Innenfor rammene av plan- og bygningslovens formål, uttrykt i § 1-1, skal planer etter loven blant annet sikre jordressursene.

Nasjonale føringer for den lokale arealpolitikken foreligger i flere oppdaterte dokumenter:

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR BATP). Fastsatt ved kongelig resolusjon 26. september 2014.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015.

Stortinget vedtok 8. desember 2015: «Stortinget fastsetter det årlige målet for omdisponering av dyrka mark til 4 000 dekar. Stortinget ber regjeringen sørge for at målet nås gradvis innen 2020.»

Stortinget har vedtatt et mål om at maksimalt 4 000 dekar dyrket jord skal omdisponeres årlig innen 2020. Jordvernet må balanseres mot storsamfunnets behov, og kommuner og fylkeskommuner står overfor avveininger mellom jordvern og andre samfunnsbehov, som infrastruktur og næringsutvikling.

Det er nødvendig å prioritere mellom jordvern og storsamfunnets behov. Regjeringen og Stortinget har også satt ambisiøse mål når det gjelder infrastrukturutbygging, og mange av vedtakene Stortinget har gjort vil legge beslag på dyrka jord. Til neste år vil Nasjonal transportplan legges fram for Stortinget, og det er viktig at Stortinget der får grunnlag til å prioritere mellom jordvern og utbygging av infrastruktur. Regjeringen vil derfor i Nasjonal transportplan omtale jordvernet og gi Stortinget et grunnlag for å ta avgjørelser om samferdselsutbygging ved å veie disse opp mot hensynet til jordvernet. Målet om jordvern blir derfor lagt inn i Nasjonal transportplan for å gi Stortinget mulighet til å prioritere.

Samferdselsprosjekter som nye vei- og jernbanestrekninger påvirker i stor grad kommunenes arealplanlegging og framtidig utbyggingsmønster. Det er derfor viktig at hensyn til jordressurser inngår i vurderingene både i Nasjonal transportplan og i planlegging av konkrete prosjekter innenfor samferdselssektoren. Prinsippene for verdsetting av landbruksjord i konsekvensutredninger og konseptvalgutredninger som berører dyrket mark, skal gjennomgås. Selv om vurderinger av jordvern inngår i KVU-ene med dagens metodikk, vil regjeringen som en del av oppfølgingen av jordvernstrategien vurdere hvordan dette hensynet blir ivaretatt.

Det eksisterer en omfattende veiledning til støtte for kommunenes arbeid både generelt i planleggingen og for å ivareta jordressursene. I tillegg til veiledning knyttet til plandelen av plan- og bygningsloven (pbl) generelt, er det utarbeidet en temaveileder «Landbruk og planlegging etter pbl». Veiledningen overfor og dialogen med kommunale og regionale planmyndigheter om hvordan hensynet til jordressursene kan ivaretas mer effektivt enn i dag, vil bli styrket. Dette vil både være tiltak rettet mot kommunene og mot øvrige aktører som kan påvirke premissene for kommunale beslutninger, for eksempel regionalt politisk nivå og regional stat.

KS vil bli trukket inn i arbeidet med å styrke veiledningen til lokale myndigheter om hvordan kommunal planlegging kan bidra effektivt til å nå nasjonale jordvernmål.

Fylkesmennene har fått i oppdrag å gjennomføre opplæringstiltak for lokalpolitikere i løpet av 2016, og det er gjennom brev fra landbruks- og matministeren understreket den viktige rollen de har som veiledere overfor kommunene i plansaker.

Kommunene har etter plan- og bygningsloven § 2-1 en plikt til å sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven. Etter jordlova § 8 er det en generell driveplikt på jordbruksareal. Likevel finnes det eksempler på at kvaliteten på jordressursene er dårlig kartlagt og redegjort for i forbindelse med vedtak av planer som innebærer omdisponering av dyrket mark. Det arbeides for å oppnå bedre informasjon om jordressursene i kommunale arealplaner, blant annet gjennom veiledning om hvordan dette kan gjøres og utvikling av kunnskapsgrunnlag om arealressursene.

Kommunene rapporterer omdisponering av areal og nydyrking gjennom KOSTRA (Kommune-stat-rapportering). Omdisponering rapporteres på reguleringstidspunktet, noe som innebærer at statistikken ikke fanger opp faktisk nedbygging av areal. Noen reguleringsplaner blir aldri gjennomført, mens noe nedbygging skjer uten reguleringsplan og blir dermed ikke registrert. For nydyrking er det omsøkt og innvilget tillatelse som registreres, og ikke faktisk utført nydyrking. Landbruksdirektoratet i samarbeid med SSB gjør nå en vurdering av om KOSTRA kan forbedres for å registrere faktisk nedbygging og nydyrking. NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) er dessuten i gang med en utredning av bruk av flyfoto og digitale kart som grunnlag for kartlegging av arealbruksendringer i kommunene.

Som en del av regionreformen vil regjeringen vurdere å gjøre oppfølgingen av regionale planer mer forpliktende for regionalt folkevalgt nivå og for kommunene, samt for de regionale statlige aktørene som deltar i planprosessene, jf. Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver. Vedtak om regionale planer der jordvern er en del av premissene, kan være et aktuelt virkemiddel. Det er utarbeidet flere regionale planer med et slikt jordvernperspektiv, blant annet i Rogaland (Nord-Jæren) og Østfold. Regionale avklaringer av arealpolitikken vil kunne bidra til å beskytte de store sammenhengende landbruksarealene, samtidig som hovedtrekkene i den framtidige arealbruken blir mer forutsigbar for kommuner, utbyggere og andre aktører.

Arealavklaringer over kommunale grenser skjer best gjennom regional eller interkommunal planlegging, der staten og kommunene deltar aktivt. Byutviklingsavtaler skal være et verktøy for forpliktende samarbeid mellom staten, fylkeskommunen og kommunene om arealbruken. Arbeidet med byutviklingsavtaler er startet opp og det tas sikte på at slike avtaler i første omgang inngås for Oslo/Akershusområdet, Bergensområdet, Trondheimsområdet og Stavangerområdet. Slike avtaler kan bidra til oppfølgingen av tiltakene i handlingsprogrammet til interkommunale arealplaner og regionale planer gjennom konkretisering og forpliktelse. En slik arealstrategi med vekt på økt arealutnyttelse i disse områdene, vil samtidig gjøre det lettere å trekke langsiktige grenser for jordvernet, som sikrer de store sammenhengende landbruksarealene.

Regjeringen arbeider for at kommunereformen skal bidra til mer rasjonelle grenseinndelinger og bedre arealarronderinger på kommunalt nivå enn i dag, og derved bedre forutsetninger for å gjøre gode arealpolitiske prioriteringer hvor også jordvernhensyn hensyntas. Større kommuner vil også lettere kunne bygge opp mer solide planfaglige miljøer i kommuneadministrasjonen, noe som vil styrke mulighetene til å drive en god og framtidsrettet strategisk arealplanlegging.

Landbruksdirektoratet er gitt i oppdrag å vurdere forsterking av vernebestemmelsene i jordloven, og muligheten for å begrense og sikre åpenhet rundt opsjonsavtaler om kjøp av dyrket og dyrkbar jord for utbygging.

I arbeidet med endringer i jordlov og konsesjonslov vil det bli redegjort for regelverket knyttet til driveplikt for jordbruksarealer og situasjonen for omdisponert dyrket mark inntil arealet faktisk er bygd ned.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.11 Samferdselsdepartementet

3.3.11.1 Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Forvaltningen av statens eierskap i Baneservice AS ble 1. januar 2016 overført fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 0,2 mill. kroner mot tilsvarende økning under Nærings- og fiskeridepartementet, jf. omtale under kap. 900 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Tilskudd til Redningsselskapet

Sammendrag

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 320 (2015–2016), jf. likelydende vedtak nr. 102:

For å legge til rette for bedre sjøsikkerhet og beredskap langs norskekysten foreslår regjeringen å øke tilskuddet til Redningsselskapet med 10 mill. kroner, som et engangstiltak i 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.11.2 Kap. 1310 Flytransport

Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, kan nyttes under kap. 1311 post 71

Sammendrag

Reduksjon i utgiftene til statlig kjøp

I 2015 gjennomførte Samferdselsdepartementet anbudskonkurranse for drift av regionale flyruter i Sør-Norge for perioden 1. april 2016 til 31. mars 2020. Som følge av at enkelte strekninger er tatt ut av anbudet, samt endrede konkurransevilkår, reduseres utgiftene til statlig kjøp av flyruter med 5,3 mill. kroner i 2016. Helårseffekten er 8 mill. kroner fra og med 2017.

Flypassasjeravgiften

Det vises til beslutningen om å utsette innføring av flypassasjeravgiften til 1. juni 2016. Se omtale i kapittel 5 i Prop. 121 LS (2015–2016) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 10 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 15,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.11.3 Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72

Sammendrag

Økt vedlikehold og dekkelegging i Rogaland

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 25 mill. kroner til å legge asfalt, og øvrig vedlikehold i Rogaland.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for drifts- og vedlikeholdsarbeider

Samferdselsdepartementet har i 2016 fullmakt til å forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt bevilgning for drifts- og vedlikeholdsarbeider med en samlet ramme for gamle og nye forpliktelser på 5 900 mill. kroner og en ramme for forpliktelser som forfaller hvert år på 2 500 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 13 S (2015–2016). Fullmakten omfatter kap. 1320 Statens vegvesen, post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., og post 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift.

Vegdirektoratet foretok i 2015 en gjennomgang av fullmakten for 2015. Gjennomgangen viste at det var mangler i tidligere rapporteringer, og at den samlede fullmaktsrammen for gamle og nye forpliktelser ble overskredet i 2015. Den vedtatte fullmaktsrammen for 2016 er derfor også for lav. Økningen skyldes flere langsiktige kontrakter som strekker seg utover budsjettåret. Det foreslås derfor å øke den samlede rammen for gamle og nye forpliktelser til 7 200 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XI under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning, jf. forslag til vedtak I.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til effektiviseringsprogrammet til Statens vegvesen og mener regjeringens krav til effektiviseringsprogrammet er for høye. Dette medlem vil heller la midlene bli igjen i Statens vegvesen for å løse uløste oppgaver i Statens vegvesen. Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen til effektiviseringsprogrammet med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1320

Statens vegvesen

23

Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, reduseres med

25 000 000

fra kr 10 502 030 000 til kr 10 477 030 000»

Post 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31 og post 72

Sammendrag

Investeringstiltak

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 125 mill. kroner til ulike investeringstiltak på riksveger i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. Forslaget omfatter blant annet trafikksikkerhetstiltak, oppgradering av holdeplasser, rasteplasser, veglys og kryss, samt gang- og sykkelvegtiltak. Alle tiltak som inngår i forslaget framgår av tabellen i proposisjonen.

Statlig delfinansiering av Superbuss i Trondheim

I saldert budsjett 2016 er det bevilget 300 mill. kroner til programområdetiltak langs riksveg i bymiljøavtalene på kap. 1320 post 30. Staten, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune inngikk i februar 2016 en bymiljøavtale for perioden 2016–2023. Avtalen skal godkjennes av bystyret i Trondheim, fylkestinget i Sør-Trøndelag og regjeringen før den trer i kraft.

Bymiljøavtalen for Trondheim omfatter statlig finansiering av 50 pst. av prosjektkostnadene for det fylkeskommunale kollektivinfrastrukturprosjektet omtalt som Superbuss. Det statlige bidraget fastsettes av Stortinget i de årlige budsjettene.

I bymiljøavtalen er det lagt til grunn et statlig bidrag til trinn 1 av Superbussprosjektet på 1,4 mrd. kroner i avtaleperioden. Av dette påløper 90 mill. kroner i 2016.

Midler til statlig delfinansiering av fylkeskommunale kollektivprosjekter gjennom bymiljøavtalene bevilges over kap. 1330 Særskilte transporttiltak, post 63 Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter. Det er ikke bevilget midler til Superbuss i Trondheim på denne posten i saldert budsjett 2016.

For å dekke statens andel til Superbuss i Trondheim i 2016 foreslås det å redusere bevilgningen på kap, 1320 post 30, med 90 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 1330 post 63.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 35 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 75 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 110 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1320

Statens vegvesen

30

Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31 og post 72, økes med

110 000 000

fra kr 14 514 000 000 til kr 14 624 000 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringen ligger bak gjeldende nasjonal transportplan når det gjelder statlig pengebruk til riksveiinvesteringer. Det er et stort behov for investeringer over hele landet, og spesielt flaskehalser trenger utbedring raskt for å sikre effektiv nærings- og persontransport. Dette medlem viser til utbyggingen av E6 på Helgeland hvor det er blitt kjent at prosjektet overskrider fastsatt kostnadsramme. Dette medlem mener der er nødvendig med en tilleggsløyving for å sikre rasjonell fremdrift i prosjektet.

Dette medlem viser til gjeldende NTP hvor utbygging av E39 er et høyt prioritert prosjekt. Strekningen Bjørset–Skei er ikke av tilfredsstillende kvalitet, er ferdig planlagt og har vært lovet oppstart. Dette medlem mener at det er på høy tid med en oppstart av dette prosjektet.

Dette medlem viser til prosjektet Betna-Stormyra på E39, et prosjekt som er prioritert med midler i 2016 i gjeldende NTP, er prioritert i Statens Veivesen sitt handlingsprogram (gjennomføringsstrategien) og som er ferdig planlagt. Dette medlem mener NTP skal fylles opp, og foreslår oppstartsbevilgning til dette prosjektet nå.

Dette medlem viser til prosjektet planlegging av bru på strekningen Anda-Lote på E39. Dette medlem vil sette av 5 mill. kroner til dette prosjektet.

Dette medlem minner om problemstillingen knyttet til «flaskehalser» på riksveinettet næringstransporten generelt og tømmertransporten spesielt.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 325 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 360 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1320

Statens vegvesen

30

Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31 og post 72, økes med

360 000 000

fra kr 14 514 000 000 til kr 14 874 000 000»

Post 31 Skredsikring av riksvei

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det må være en målsetting at alle offentlige veger i Norge skal være sikret mot skred. Klimaendringene vil bety et større sikringsbehov mot skred i fremtiden. Dette medlem vil derfor understreke nødvendigheten av skredsikring både på riksvei og fylkesvei i årene som kommer. Dette medlem minner også om at skredsikringsutfordringene er størst på Vestlandet og i Nord-Norge, og at det foreligger mange prosjekter som er ferdig planlagt. En økning i tilskuddet til skredsikring på fylkesveinettet vil derfor være et godt tiltak for å øke aktiviteten i anleggsbransjen og dermed motvirke økningen i arbeidsledighet på Vestlandet og i distriktene. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1320

Statens vegvesen

31

Skredsikring riksveger, kan overføres, kan nyttes under post 30, økes med

50 000 000

fra kr 662 700 000 til kr 712 700 000»

Post 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen med 40 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag som følge av lavere kostnader for prosjektet E6 Kvænangsfjellet, tilsvarende en reduksjon på 40 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1320

Statens vegvesen

34

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres, reduseres med

40 000 000

fra kr 339 900 000 til kr 299 900 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til forliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre der det er enighet om å redusere bevilgningene til E6 Kvænangsfjellet på grunn av lavere kostnader for prosjektet. Dette medlem minner om at regjeringen tidligere har lovet at økt arbeidsgiveravgift skal kompenseres krone for krone. Kutt i kompensasjonsordningen som Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre her foreslår, er vanskelig forenlig med dette. For Senterpartiet er det uaktuelt å kutte i denne posten. Vi foreslår i stedet å overføre midlene, 40 mill. kroner, til et annet samferdselsprosjekt i regionen: E6 Helgeland.

Post 37 E6 vest for Alta

Komiteen viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag som følge av redusert behov i 2016, E6 vest for Alta, tilsvarende en reduksjon på 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1320

Statens vegvesen

37

E6 vest for Alta, kan overføres, reduseres med

20 000 000

fra kr 357 600 000 til kr 337 600 000»

Post 62 Skredsikring av fylkesvei

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det må være en målsetting at alle offentlige veger i Norge skal være sikret mot skred. Klimaendringene vil bety et større sikringsbehov mot skred i fremtiden. Dette medlem vil derfor understreke nødvendigheten av skredsikring både på riksvei og fylkesvei i årene som kommer. Dette medlem minner også om at skredsikringsutfordringene er størst på Vestlandet og i Nord-Norge, og at det foreligger mange prosjekter som er ferdig planlagt. En økning i tilskuddet til skredsikring på fylkesveinettet vil derfor være et godt tiltak for å øke aktiviteten i anleggsbransjen og dermed motvirke økningen i arbeidsledighet på Vestlandet og i distriktene.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 121 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 121 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1320

Statens vegvesen

62

Skredsikring fylkesveger, kan overføres, økes med

121 000 000

fra kr 671 000 000 til kr 792 000 000»

Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester

Komiteen viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag som følge av lavere kostnader ved kjøp av riksvegferjetjenester, oppdatert kostnadsindeks, tilsvarende en reduksjon på 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1320

Statens vegvesen

72

Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30, reduseres med

30 000 000

fra kr 984 300 000 til kr 954 300 000»

3.3.11.4 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag

Avdraget på statens lån til Svinesundsforbindelsen AS skal betales to ganger i året (juni og desember). For andre halvår 2015 ble imidlertid avdraget først betalt i januar 2016. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.11.5 Kap. 5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS

Post 80 Renter

Sammendrag

Renter på statens lån til Svinesundsforbindelsen AS skal betales to ganger i året (juni og desember). For andre halvår 2015 ble imidlertid rentene først betalt i januar 2016. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 14,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.11.6 Kap. 1324 Tiltak for å redusere bompengekostnader for næringslivet

Post 81 (Ny) kompensasjon til bompengeselskapene

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å prioritere tiltak for sysselsetting som treffer hele landet. Derfor ønsker dette medlem å prioritere å halvere bompengesatsene for tungtransport. Dette er et velegnet tiltak for å lette transportkostnadene til bedrifter over hele landet, og spesielt bedrifter som ligger i distriktene ettersom disse ofte har store transportkostnader.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen halvere bompengekostnadene for tungtransport i næringsvirksomhet for å minske næringslivets transportkostnader.»

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 180 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 180 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1324

Tiltak for å redusere bompengekostnader for næringslivet

81

(Ny) Kompensasjon til bompengeselskapene, bevilges med

180 000 000»

3.3.11.7 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Post 63 Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter

Sammendrag

Det vises til omtale av bymiljøavtale for Trondheim under kap. 1320 post 30. Bevilgningen på kap. 1330 post 63 foreslås økt med 90 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1320 post 30. Utbetaling av midlene vil først skje etter at bymiljøavtalen er trådt i kraft.

Bevilgningen på posten har tidligere omfattet kun tilskudd til Fornebubanen. Det foreslås at tilskudd til Superbuss i Trondheim også bevilges på kap. 1330 post 63, og postbetegnelsen foreslås derfor endret til Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 81 (Ny) Tilskudd til inndekking av kostnader for fylkeskommunen som følge av tunnelsikkerhetsforskriften

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til tunnelsikkerhetsforskriften, en forskrift som pålegger fylkeskommunene store kostnader som det ikke er tatt tilstrekkelig høyde for i overføringene til fylkeskommunene. Dette medlem vil påpeke at de fylkene som har flest tunneler som er omfattet av forskriften, er de fylkene som har fått den største inntektsreduksjonen som følge av det nye inntektssystemet. Dette medlem mener innføring av slike forskrifter må kompenseres, og foreslår en tilskuddsordning til dette formålet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative RNB-forslag der vi oppretter en ny tilskuddsordning med 50 mill. kroner. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1330

Særskilte transporttiltak

81

(Ny) Tilskudd til inndekning av merkostnad for fylkeskommunene som følge av tunnelforskriften, bevilges med »

50 000 000»

3.3.11.8 Kap. 1350 Jernbaneverket

Post 23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30

Sammendrag

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen på posten med 74,5 mill. kroner til tiltak innen vedlikehold og fornying av jernbanestrekninger i Agder-fylkene og Rogaland. Fordeling av den foreslåtte bevilgningsøkningen på posten framgår av tabellen i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til vedlikehold av jernbanen, sør- og vestlandsfylker, med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 94,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1350

Jernbaneverket

23

Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, økes med

94 500 000

fra kr 8 093 094 000 til kr 8 187 594 000»

Post 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23

Sammendrag

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen på posten med 32 mill. kroner til tiltak innen programområdet Sikkerhet og miljø. Fordeling av den foreslåtte bevilgningsøkningen på posten framgår av tabellen i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke vedlikeholdet og utbyggingen av jernbane, og bevilger derfor 307 mill. kroner til dette arbeidet, samt en tilsagnsfullmakt på 400 mill. kroner. Særlig prioritet har vedlikeholdsarbeid på Sør-Vestlandet og framdrift av dobbeltspor på Jærbanen til Egersund samt oppgradering og gjenåpning av Ålgårdbanen. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 307 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 340 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1350

Jernbaneverket

30

Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, økes med

339 910 000

fra kr 5 824 600 000 til kr 6 164 510 000»

«Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2016 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1350

Jernbaneverket

30

Investeringer i linjen

400 mill. kroner»

3.3.11.9 Kap. 1357 (Nytt) Togvedlikeholdsselskap

Post 96 (Ny) Aksjekapital

Sammendrag

Som en del av jernbanereformen legger regjeringen opp til å restrukturere NSB AS, jf. Meld. St. 27 (2014–2015) På rett spor. Reform av jernbanesektoren. Hensikten er å legge til rette for en konkurransenøytral jernbanesektor.

Regjeringen legger opp til at NSB AS' datterselskap Mantena AS skal skilles ut fra morselskapet og overføres til Samferdselsdepartementet. Selskapets hovedvirksomhet er vedlikehold og verkstedtjenester til skinnegående kjøretøy i Norden.

Det foreslås på denne bakgrunn å bevilge 0,1 mill. kroner i aksjekapital på nytt kap. 1357 post 96 for å opprette et interimsselskap for togvedlikehold. Interimsselskapet skal forberede utskilling av Mantena AS fra NSB AS. Regjeringen legger opp til at hoveddelen av de strukturelle endringene i jernbanesektoren kan gjennomføres per 1. januar 2017.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i RNB varsler opprettelse av flere selskap som skal overta deler av aktiviteten til NSB slik at en kan berede grunnen for konkurranseutsetting av flere togstrekninger. Disse medlemmer er uenig i denne privatiseringen av togtilbudet og tror ikke dette vil medføre et bedre tilbud til de reisende.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag.

3.3.11.10 Kap. 1358 (Nytt) Togmateriellselskap

Post 96 (Ny) Aksjekapital

Sammendrag

Det legges opp til å overføre persontogmateriell fra NSB AS og stille det til rådighet for togselskapene som vinner konkurranser om statlig kjøp av persontransport med tog, jf. Meld. St. 27 (2014–2015) På rett spor. Reform av jernbanesektoren. I Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016) opplyses det at Samferdselsdepartementet vil vurdere ulike organisatoriske plasseringer av eierskapet til togmateriellet. Regjeringen mener at den mest hensiktsmessige løsningen er å legge eierskapet av materiellet til et eget selskap, eid av staten ved Samferdselsdepartementet.

Det foreslås på denne bakgrunn å bevilge 0,1 mill. kroner på nytt kap. 1358 post 96 for å opprette et interimsselskap for togmateriell. Interimsselskapet skal forberede utskilling av togmateriellet fra NSB AS. Tidspunkt for utskillingen er ikke fastsatt, men det tas sikte på at dette kan skje i 2017.

Fullmakt til restverdigaranti for togmateriell

Samferdselsdepartementet er gitt fullmakter til å gi restverdigaranti til NSB AS for togmateriellet som inngår i statens kjøp av persontransporttjenester med tog. Når togmateriellet skilles ut fra NSB AS legges det opp til at restverdigarantien følger togene. Dette innebærer at fullmakten om restverdisikring ikke lenger knyttes til eieren av togmateriellet (NSB AS), men til togmateriell som inngår i statens kjøp av persontransport med tog på kap. 1351 post 70. Dette innebærer at fullmakten til å gi restverdigaranti også vil gjelde materiell eid av togmateriellselskapet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XIX under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning, jf. forslag til vedtak I.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i RNB varsler opprettelse av flere selskap som skal overta deler av aktiviteten til NSB slik at en kan berede grunnen for konkurranseutsetting av flere togstrekninger. Disse medlemmer er uenig i denne privatiseringen av togtilbudet og tror ikke dette vil medføre et bedre tilbud til de reisende.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag.

3.3.11.11 Kap. 1359 (Nytt) Salgs- og billetteringsselskap

Post 96 (Ny) Aksjekapital

Sammendrag

Regjeringen legger opp til at alle togselskapene som vinner trafikkpakker skal tilbys et felles og nasjonalt system for salg og billettering for persontransport med tog på ikke-diskriminerende vilkår, jf. Meld. St. 27 (2014–2015) På rett spor. Reform av jernbanesektoren. Et slikt selskap skal sørge for at passasjerene kan kjøpe togbilletter like enkelt og sømløst som i dag, også med flere tilbydere av persontogtjenester.

Det foreslås på denne bakgrunn å bevilge 0,1 mill. kroner på nytt kap. 1359 post 96 for å opprette et interimsselskap for salg og billettering. Interimsselskapet skal forberede overdragelsen av salg og billettering fra NSB AS. Tidspunkt for overføring er ikke fastsatt, men det tas sikte på at dette kan skje i 2017.

Samferdselsdepartementet foreslår at selskapet også får oppgaver knyttet til drift av rutedatabase, nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billettering for all kollektivtrafikk, jf. omtale i Samferdselsdepartementets Prop. 126 S (2015–2016) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane.

Fullmakt til å regnskapsføre utgifter for de tre interimsselskapene

Det vil påløpe driftsutgifter for de tre nye interimsselskapene omtalt under kap. 1357, 1358 og 1359, blant annet til styrehonorarer, revisor, rådgivning og andre forberedende arbeider. Driftsutgiftene er anslått til om lag 2 mill. kroner for togvedlikeholdsselskapet og om lag 2,5 mill. kroner for henholdsvis togmateriellselskapet og salgs- og billetteringsselskapet. Ettersom det er usikkerhet om utgiftsbehovet til interimsselskapene, foreslås det ikke enkeltvise driftsbevilgninger til enhetene.

For å dekke driftsutgiftene foreslås det at Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å utgiftsføre tilskudd til driftsutgifter for de tre interimsselskapene mot tilsvarende innsparing på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift og vedlikehold, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak III under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning, jf. forslag til vedtak I.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i RNB varsler opprettelse av flere selskap som skal overta deler av aktiviteten til NSB slik at en kan berede grunnen for konkurranseutsetting av flere togstrekninger. Disse medlemmer er uenig i denne privatiseringen av togtilbudet og tror ikke dette vil medføre et bedre tilbud til de reisende.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag.

3.3.11.12 Kap. 5623 Aksjer i Baneservice AS

Post 85 Utbytte

Sammendrag

Forvaltningen av statens eierskap i Baneservice AS ble fra 1. januar 2016 overført fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 5623 post 85 med 8,3 mill. kroner, mot tilsvarende økning under Nærings- og fiskeridepartementet, jf. omtale under kap. 5656 post 85.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.11.13 Kap. 1360 Kystverket

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

Sammendrag

Fjerning av eierløse blåskjellanlegg og flomopprydding

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen på posten med 12 mill. kroner til fjerning av eierløse blåskjellanlegg langs kysten av Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, og til å framskynde arbeidet med opprydding etter flom i Aurlandsfjorden.

Ompostering av midler til vedlikehold i Borg havn

I saldert budsjett 2016 er det bevilget 10 mill. kroner til vedlikeholdstiltak i Borg havn. Tiltaket er reelt sett et farledsprosjekt som belastes kap. 1360 post 30. Det foreslås derfor å ompostere 10 mill. kroner fra post 1 til post 30.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til Kystverket med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1360

Kystverket

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med

15 000 000

fra kr 51 736 000 til kr 36 736 000»

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Borg havn – Ørakanalen

Bevilgningen på posten foreslås økt med 15 mill. kroner til å mudre Ørakanalen ved Borg havn. Tiltaket skal sørge for ferskvannstilførsel inn i våtmarksområdet utenfor Øra i Fredrikstad.

Ompostering av midler til vedlikehold i Borg havn

Det vises til omtale under kap. 1360 post 1. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 125 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1360

Kystverket

30

Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres, økes med

125 000 000

fra kr 553 200 000 til kr 678 200 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener tilskudd til nyanlegg og vedlikehold under Kystverket er viktig for hele landet, spesielt med tanke på godsoverføring fra vei til sjø. Det er et stort behov for fornying og vedlikehold langs hele kysten, og vi viser til at regjeringen ligger langt bak gjeldende transportplan på dette området. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 75 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1360

Kystverket

30

Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres, økes med

75 000 000

fra kr 553 200 000 til kr 628 200 000»

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1

Sammendrag

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen på posten med 15 mill. kroner for å anskaffe to nye arbeidsbåter til Kystverket. Arbeidsbåtene benyttes til transport av Kystverkets fagarbeidere for å utføre bygge- og vedlikeholdsoppdrag. Flere arbeidsbåter gir Kystverket økt fleksibilitet i planlegging og gjennomføring av arbeidsoppgaver.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavner

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at tilskudd til lokale fiskerihavner i en årrekke har bidratt sterkt til fornying av mange havneanlegg. Dette medlem vil understreke at stadig økte sikkerhets- og miljøkrav har blitt en forutsetning for modernisering av lokale havner. Det vil i tiden fremover være viktig å sikre og utvikle moderne fiskerihavneanlegg som er tilpasset en moderne fiskeflåte der lengre, bredere og djupere fartøy stiller nye krav til både kai og landareal tilknyttet kaia. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1360

Kystverket

60

Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres, økes med

50 000 000

fra kr 60 500 000 til kr 110 500 000»

3.3.11.14 Kap. 1380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Post 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 55 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 55 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1380

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

71

Tilskudd til bredbåndsutbygging, kan overføres, økes med

55 000 000

fra kr 126 500 000 til kr 181 500 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at den samlede utbyggingskostnaden for bredbåndsutbygging er estimert til 12 mrd. kroner av Norsk bredbåndsforum. Videre vurderer de et behov på 3,2–4 mrd. kroner i offentlige midler for å sikre hele befolkningen tilgang til tilstrekkelig bredbånd. Likevel vil ikke aktørene i bransjen kunne håndtere et større løyvingsnivå enn 4–500 mill. kroner årlig. Dette medlem mener satsingen på bredbånd må forsterkes kraftig slik at hele befolkningen blir sikret tilgang til høyhastighetsbredbånd.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 55 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 55 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1380

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

71

Tilskudd til bredbåndsutbygging, kan overføres, økes med

55 000 000

fra kr 126 500 000 til kr 181 500 000»

3.3.11.15 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS

Post 85 Utbytte

Sammendrag

I saldert budsjett 2016 er det lagt til grunn et utbytte fra Posten Norge AS på 320 mill. kroner. Selskapets årsresultat etter skatt i 2015 er negativt med 61 mill. kroner. Reduksjonen i resultat sammenlignet med anslaget i saldert budsjett 2016 skyldes hovedsakelig nedgangskonjunkturen i Norge, et tiltakende fall i brevmengden, samt avskrivninger og avsetninger. I tråd med gjeldende utbyttepolitikk, som tilsier et utbytte på 50 pst. av årsresultatet i konsernet etter skatt, foreslås det derfor at staten ikke tar utbytte fra Posten Norge AS i 2016. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 320 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.11.16 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS

Post 85 Utbytte

Sammendrag

I saldert budsjett 2016 er det på kap. 5611 Aksjer i NSB AS, post 85 Utbytte lagt til grunn et utbytte fra NSB AS på 595 mill. kroner. NSB AS har for regnskapsåret 2015 et resultat etter skatt og minoriteter på 2 149 mill. kroner. Økningen i resultat sammenlignet med anslaget i saldert budsjett 2016 skyldes blant annet at inntektene fra billettsalg og eiendomsvirksomheten er høyere enn anslått, og reduserte kostnader som følge av lave energipriser.

Gjeldende utbyttepolitikk innebærer at det i utgangspunktet skal tas et utbytte på 50 pst. av konsernresultat etter skatt. Dette tilsier at inntektsbevilgningen for utbytte fra NSB AS økes til 1 074 mill. kroner for 2016. I forbindelse med jernbanereformen skal NSB AS restruktureres, og det legges opp til å opprette nye selskaper basert på utskilt virksomhet fra NSB AS, med påfølgende restrukturering av NSB AS' eksterne finansiering. Det er usikkerhet om blant annet kapitalbehov knyttet til restruktureringen. Det foreslås derfor at utbyttet fra NSB AS ikke økes utover nivået i saldert budsjett 2016 på 595 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 479 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 479 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5611

Aksjer i NSB AS

85

Utbytte, økes med

479 000 000

fra kr 595 000 000 til kr 1 074 000 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at en utbyttepolitikk der staten som eier tar ut 50 pst. av et eventuelt overskudd, er en fornuftig politikk. Når det gjelder utbytte i NSB, har regjeringen foreslått at en lar være å ta ut utbytte i tråd med denne politikken fordi selskapet vil trenge disse pengene for å møte en omstrukturering som følge av jernbanereformen. Dette medlem mener regjeringen bør være tydeligere på hvorfor en slik omstrukturering er nødvendig, hva den skal bidra til og hva den skal koste. Dette medlem foreslår å øke inntektene med 450 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 450 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5611

Aksjer i NSB AS

85

Utbytte, økes med

450 000 000

fra kr 595 000 000 til kr 1 045 000 000»

3.3.11.17 Kap. 5622 Aksjer i Avinor

Post 85 Utbytte

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ikke vil stemme for at det innføres en flypassasjeravgift i Norge. Senterpartiets alternative forslag til revidert nasjonalbudsjett vil derfor gi Avinor økte inntekter, noe som igjen gir rom for å ta noe mer utbytte fra selskapet. Dette medlem foreslår å øke inntektene med 135 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 135 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5622

Aksjer i Avinor AS

85

Utbytte, økes med

135 000 000

fra kr 500 000 000 til kr 635 000 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke utbyttet fra Avinor med 212,5 mill. kroner. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 212,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 212,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5622

Aksjer i Avinor AS

85

Utbytte, økes med

212 500 000

fra kr 500 000 000 til kr 712 500 000»

3.3.12 Andre forslag

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge utviklingen og endringene i rammebetingelser og muligheter for flyplassene nøye og gi en grundig vurdering av situasjonen, spesielt av de ikke-statlige flyplassers fremtidige rolle i Østlandsområdet, i forbindelse med budsjettet for 2017.»

3.3.13 Klima- og miljødepartementet

3.3.13.1 Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1400 post 71, med 20,2 mill. kroner for å dekke Norges deltakelse i EUs kjemikaliebyrå (ECHA). Byråets aktiviteter har i hovedsak vært gebyrfinansiert i perioden 2011–2015. Fra og med 2016 vil byråets aktiviteter avhenge av tilskudd fra EU/EFTA. Som EØS-medlem er Norge forpliktet til å betale på lik linje med land i EU.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår at kap. 1400 post 71 reduseres med 2,7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Kuttet deles forholdsmessig mellom de aktører som får tilskudd fra den norske stat. Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen med 2,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 17,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1400

Klima- og miljødepartementet

71

Internasjonale organisasjoner, økes med

17 500 000

fra kr 48 509 000 til kr 66 009 000»

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen med støtte til Bellona miljø og atomsikkerhet i Russland knyttet til arbeid med sivilsamfunn og problematikken knyttet til Black Carbon og sotforurensning i arktiske strøk med 0,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 0,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1400

Klima- og miljødepartementet

76

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres, økes med

500 000

fra kr 53 305 000 til kr 53 805 000»

3.3.13.2 Kap. 1420 Miljødirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1420 post 1 med 1 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 1420 post 37. Midlene skal benyttes til en prosjektlederstilling for arbeidet med skogplanting.

Det foreslås videre å øke bevilgningen med 3 mill. kroner grunnet forventet merinntekt under kap. 4420 post 1. Det foreslås samtidig å endre en merinntektsfullmakt knyttet til kap. 4420 post 1 slik at bevilgningen på kap. 1420 post 1, kan overskrides ved merinntekter istedenfor kap. 1420 post 23, jf. forslag til romertallsvedtak. Utgiftene forbundet med merinntektene føres i dag primært på kap. 1420 post 1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1420 post 1 med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak IV under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning, jf. forslag til vedtak I.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet går inn for å samle Miljødirektoratets virksomhet i Trondheim og mener derfor at deler av driftsutgiftene kan reduseres. Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 11 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1420

Miljødirektoratet

1

Driftsutgifter, reduseres med

11 000 000

fra kr 596 440 000 til kr 585 440 000»

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1420 post 21 med 2,2 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1420 post 82. Midlene skal benyttes til gjennomføring av den internasjonale Trondheimskonferansen om biologisk mangfold.

Videre foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1420 post 21 med 7 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1420 post 82. Midlene benyttes til statlig arbeid med truede arter og naturtyper, og bør føres på post 21.

Totalt foreslås posten økt med 9,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 22 Statlige vannmiljøtiltak

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner på kap. 1420 post 22 til bruk på kalkingstiltak som staten selv iverksetter, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1420 post 70. Det har ikke kommet inn nok søknader om tilskudd til kalkingstiltak under kap. 1420 post 70 til at hele bevilgningen kan benyttes.

Videre foreslås posten økt med 6,2 mill. kroner ettersom for høyt beløp ble trukket ut fra posten ved innføringen av ordningen med nettoføring av merverdiavgift i staten.

Samlet sett foreslås posten økt med 13,7 mill. kroner.

Det foreslås i tillegg å øke bestillingsfullmakten knyttet til posten med 21,5 mill. kroner til 40,5 mill. kroner som følge av at ferdigstillingen av genbanken for laksefiskbestander i Hardangerfjorden er utsatt til 2017, jf. forslag til romertallsvedtak. Bevilgningen ble redusert med 21,5 mill. kroner i nysalderingen av 2015-budsjettet, samtidig som bestillingsfullmakten ble økt tilsvarende. Selve byggingen av genbanken starter ikke før høsten 2016, og dermed kommer ikke 21,5 mill. kroner til utbetaling før i 2017.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og romertallsvedtak XII under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Post 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1420 post 32 med 2,9 mill. kroner. På grunn av forsinkelser i ferdigstillingen av erstatningsoppgjør i 2015 for allerede vernede områder, ble ikke hele bevilgningen på posten benyttet i 2015. 2,9 mill. kroner i ubrukte midler ble ikke overført til 2016. Det er forventet at erstatningene kommer til utbetaling i 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1420 post 34 med 64 mill. kroner. Erstatningsoppgjør for områder vernet i 2015 er forsinket. Dette medførte at den samlede bevilgningen til formålet i 2015 ikke ble benyttet, og deler av forpliktelsene er ventet å komme til utbetaling i 2016. 68 mill. kroner i ubrukte midler ble ikke overført til 2016.

Videre foreslås det at tilsagnsfullmakten knyttet til kap. 1420 post 34 økes med 56 mill. kroner, fra 1 mill. kroner til 57 mill. kroner, for å ha dekning for utestående tilsagn, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og romertallsvedtak XIII under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Post 37 Skogplanting, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 1420 post 37 med 1 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 1420 post 1 knyttet til arbeidet med skogplanting.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 61 Tilskudd til klimatilpassingstiltak

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunene har en viktig rolle i å bidra til en klimavennlig utvikling og ønsker derfor å styrke dette arbeidet med 50 mill. kroner. En slik styrking kan bidra til økt aktivitet og dermed ha positiv sysselsettingseffekt. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1420

Miljødirektoratet

61

Tilskudd til klimatilpassingstiltak, kan overføres, økes med

50 000 000

fra kr 104 058 000 til kr 154 058 000»

Post 69 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 79

Sammendrag

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen foreslår derfor å øke posten med 20 mill. kroner til opprydding i Stavanger havn. Tiltaket er ettårig, kan iverksettes raskt og er ventet å ha en sysselsettingseffekt i Stavangerområdet.

Videre foreslås det at tilsagnsfullmakten knyttet til posten økes med 6 mill. kroner, fra 151,7 mill. kroner til 157,7 mill. kroner, for å ha dekning for utestående tilsagn i forbindelse med opprydding i Sandefjord, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og romertallsvedtak XIV under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Post 70 Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 7,5 mill. kroner fordi det ikke har kommet inn nok søknader om tilskudd til kalkingstiltak under kap. 1420 post 70 til at hele bevilgningen kan benyttes. Det foreslås at midlene omdisponeres til kap. 1420 post 22, til bruk på kalkingstiltak som staten selv iverksetter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Marin forsøpling, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås at posten tilføyes stikkordet «kan overføres» fordi utbetalingstidspunktet for noen av prosjektene det gis tilskudd til er usikker, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XXIII under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Post 73 Tilskudd til rovvilttiltak

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det i ulveforvaltningen er viktig med økt satsing på forebyggende tiltak for å dempe konflikt og tap av beitedyr, og foreslår derfor økt satsing på dette. Økt satsing på forebygging burde vært et reelt alternativ også for regjeringspartiene, men stortingsflertallet har dessverre isteden vedtatt å svekke bestandsmålet for ulv så mye at det er tvilsomt om Stortingets ulvepolitikk nå er i tråd med internasjonale konvensjoner Norge har forpliktet seg til.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 40 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 40 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1420

Miljødirektoratet

73

Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres, økes med

40 000 000

fra kr 70 051 000 til kr 110 051 000»

Post 82 Tilskudd til truede arter og naturtyper, kan overføres, kan nyttes under post 21

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 1420 post 82 med 2,2 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 1420 post 21. Midlene skal benyttes til gjennomføring av den internasjonale Trondheimskonferansen om biologisk mangfold.

Videre foreslås det å redusere bevilgningen under posten med 7 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 1420 post 21. Midlene benyttes til statlig arbeid med truede arter og naturtyper, og bør føres på post 21.

Samlet foreslås posten redusert med 9,2 mill. kroner.

3.3.13.3 Kap. 4420 Miljødirektoratet

Post 1 Oppdrag og andre diverse inntekter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 4420 post 1 med 3 mill. kroner grunnet forventet merinntekt, jf. kap. 1420 post 1. Det foreslås videre å endre en merinntektsfullmakt knyttet til kap. 4420 post 1 slik at bevilgningen på kap. 1420 post 1 kan overskrides ved merinntekter istedenfor kap. 1420 post 23, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og romertallsvedtak IV under kapittel 7 Komiteens tilråding.

3.3.13.4 Kap. 1422 Miljøvennlig skipsfart

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 60 og 70

Sammendrag

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Det foreslås samlet å øke bevilgningene under kap. 1422 med 65 mill. kroner til klima- og miljøvennlig skipsfart. Formålet med bevilgningene er å stimulere til bygging av klima- og miljøvennlige skip i innenriks transport og spesielt utvikling og innføring av lav- og nullutslippsteknologi. Forslaget er en oppfølging av regjeringens klimapolitikk hvor miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde, og regjeringens arbeid med å stimulere til grønn konkurransekraft. Kap. 1422 post 21 foreslås økt med 4 mill. kroner til ekstern bistand knyttet til utforming av ordningene. Ettersom ordningene er under utvikling og det er noe usikkerhet knyttet til bevilgningsbehovet under de ulike postene, foreslås stikkordet «kan nyttes under» gjensidig tilført post 21, 60 og 70.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens satsing på grønn skipsfart er positiv, men mener den bør økes betraktelig. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 65 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 69 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1422

Miljøvennlig skipsfart

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 60 og 70, økes med

69 000 000

fra kr 5 219 000 til kr 74 219 000»

Post 60 (Ny) Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan nyttes under postene 21 og 70

Sammendrag

Det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til fylkeskommuner og kommuners arbeid med utvikling og innføring av lav- og nullutslippsteknologi i fergesektoren og i andre rutegående samband. Formålet med ordningen er å stimulere til økt bruk av klima- og miljøvennlige skip. Ordningen er under utvikling.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 (Ny) Tilskudd til private, kan nyttes under postene 21 og 60

Sammendrag

Det foreslås å bevilge 41 mill. kroner til utvikling og innføring av lav- og nullutslippsteknologi i innenriks skipsfart. Ordningen skal i første rekke rettes mot aktører innenfor maritim næring, slik som rederier, verft og utstyrsleverandører. Formålet med ordningen er å stimulere til bygging av klima- og miljøvennlige skip. Ordningen er under utvikling.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.13.5 Kap. 1429 Riksantikvaren

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1429 post 1 med 1,7 mill. kroner for å dekke uforutsette driftsutgifter, mot en tilsvarende samlet reduksjon under kap. 1429 post 71, 72 og 74.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 1429 post 71 med 1 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 1429 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 1429 post 72 med 0,4 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 1429 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1429 post 73 med 5 mill. kroner til brannsikring av stavkirker.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Tilskudd til fartøyvern, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 1429 post 74 med 0,3 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 1429 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.13.6 Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1471 post 21 med 2 mill. kroner for å dekke tap av utstyr som følge av ekstremvær på forskningsstasjonen Troll i Antarktis.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.13.7 Kap. 1481 Klimakvoter

Post 22 Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres

Sammendrag

På grunnlag av Stortingets behandling av Prop. 20 S (2015–2016) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Klima- og miljødepartementet, ble det åpnet for at Norge i 2015 kunne gi tilsagn om 25 mill. USD til Verdensbankens nye fond, Transformative Carbon Asset Facility (TCAF). Fullmakten ble gitt ved at henvisningene til Kyoto-mekanismene utgikk fra fullmakten for kvotekjøp. Fullmakten ble imidlertid ikke utnyttet i 2015, og det foreslås derfor tilsvarende endring for 2016.

TCAF skal levere målbare resultater i form av kvoter som bidragsytere eventuelt kan bruke til å oppfylle forpliktelser under den nye klimaavtalen for perioden etter 2020. Norge har et potensielt behov for klimakvoter etter 2020. Dersom en løsning om felles oppfyllelse med EU ikke fører fram, vil målet om minst 40 pst. utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990 være Norges forpliktelse. Målet er betinget av tilgang på fleksible mekanismer under Paris-avtalen og en godskriving av vår deltakelse i EUs kvotesystem som bidrag til å oppfylle forpliktelsen.

Fullmakten for 2016 har en henvisning til «Kyoto-mekanismene». De fleksible mekanismene under Paris-avtalen er ikke knyttet til Kyoto-avtalen. Det foreslås derfor å endre fullmakten ved å ta ut henvisningen til «Kyoto-mekanismene», jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XX under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Komiteen viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til kjøp av klimakvoter med 22 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 22 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1481

Klimakvoter

22

Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres, reduseres med

22 000 000

fra kr 200 000 000 til kr 178 000 000»

3.3.13.8 Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Post 73 Klima- og skogsatsingen, kan overføres

Sammendrag

Utbetalinger til Karbonfondet under Verdensbanken

Klima- og skogsatsingen betaler for verifiserte utslippsreduksjoner fra avskoging bl.a. gjennom å bidra til multilaterale fond. Ved Stortingets behandling av Prop. 20 S (2015–2016) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Klima- og miljødepartementet ble det gitt fullmakt til å utbetale midler til Forest Carbon Partnership Facility Carbon Fund, administrert av Verdensbanken. Det norske bidraget er begrenset oppad til 1,1 mrd. kroner, hvorav 510 mill. kroner ble utbetalt i 2015. Ved utbetaling til Verdensbankens Karbonfond er det nødvendig med unntak fra Stortingets vedtak av 8. november 1984 om utbetalinger av gitte bevilgninger. Det er behov for en tilsvarende fullmakt i 2016 som i 2015 for å kunne utbetale resterende midler til Verdensbanken, jf. forslag til romertallsvedtak. Størrelsen på utbetalingen vil avhenge av framdrift og behov i fondet, samt framdrift i de andre prosjektene Klima- og skogsatsingen finansierer.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XXI under kapittel 7 Komiteens tilråding.

3.3.13.9 Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Post 73 Klima- og skogsatsingen, kan overføres

Sammendrag

Utbetaling av tilskudd til offentlig-privat samarbeid

Klima- og skogsatsingen har som mål å utvikle samarbeidet med privat sektor for å bidra til bærekraftig og avskogingsfri råvareproduksjon (jf. Prop. 1 S (2015–2016) for Klima- og miljødepartementet). For å nå satsingens mål om utslippsreduksjoner fra tropisk skog samtidig som etterspørselen etter mat, fôr, fiber og energi øker, må offentlig sektor søke å tilrettelegge for at produksjonen av slike varer skjer på en bærekraftig og avskogingsfri måte.

Én hindring for private investeringer i bærekraftig og avskogingsfri råvareproduksjon er at risikoen i slike investeringer vurderes å være for høy. Offentlig sektor kan bidra til å redusere risiko i produksjon av slike råvarer. Klima- og skogsatsingen gjør allerede dette bl.a. gjennom bilaterale samarbeid der skogland forplikter seg til å etablere og implementere strategier og forvaltningsregimer for å hindre avskoging. Utprøving av nye, mer bærekraftige forretningsmodeller, til dels under krevende politiske og forretningsmessige forhold, vil likevel kunne vurderes som så risikofylt at investeringer uteblir. I tråd med kriteriene for kap. 1482 post 73 vil det kunne utbetales tilskudd til private aktører for å direkte redusere investors risiko knyttet til investeringer i avskogingsfri og bærekraftig råvareproduksjon, jf. Prop. 20 S (2015–2016) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Klima- og miljødepartementet. Utbetalinger til slike prosjekter vil utgjøre en liten del av klima- og skogsatsingens portefølje og prosjektene skal evalueres underveis. Det kan være et skjønnsspørsmål hva som anses som tidspunktet for behov for tilskudd ved slike utbetalinger. Det kan derfor i enkelte tilfeller være nødvendig med unntak fra Stortingets vedtak av 8. november 1984 om utbetalinger av gitte bevilgninger, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XXII under kapittel 7 Komiteens tilråding.

3.3.13.10 Kap. 4481 Salg av klimakvoter

Post 1 Salgsinntekter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 4481 post 1 med 427,6 mill. kroner som følge av oppdaterte anslag for salgsinntekter. Nedgangen skyldes i hovedsak lavere kvotepris.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Oppfølging av anmodningsvedtak – Handlingsplan om miljøgifter

Sammendrag

Ved behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen (Innst. 146 S (2014–2015), jf. Dokument 8:87 S (2013–2014) og Dokument 8:104 S (2013–2014), fattet Stortinget 3. februar 2015 vedtak nr. 382:

Regjeringen la 15. desember 2015 frem handlingsplanen «Et miljø uten miljøgifter – Handlingsplan for å stanse utslipp av miljøgifter».

Norge har et nasjonalt mål om at «utslipp og bruk av miljøgifter kontinuerlig skal reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen 2020». De prioriterte miljøgiftene som omfattes av 2020-målet – prioritetslisten – omfatter nå over 30 stoffer eller stoffgrupper som til sammen representerer over 350 enkeltstoffer. Handlingsplanen danner rammen for myndighetenes videre arbeid frem mot 2020-målet for miljøgifter og redegjør for de viktigste prioriteringene i arbeidet med miljøgifter framover.

Handlingsplanen omfatter forskning og overvåking, arbeidet med felleseuropeisk og global regulering av miljøgifter, og regulering av nasjonale utslipp. Den omfatter videre miljøgifter i produkter, og næringslivets og forbrukernes rolle, inkludert omtale av forbrukerinformasjon og muligheter for videre bransjedialog. Mulige tiltak for å få mindre miljøgifter fra avfall blir også redegjort for. En viktig del av handlingsplanen er videre omtalen av tilsyn og kontroll med at regelverket om miljøgifter overholdes. Tilsyn og kontroll av miljøgifter i forbrukerprodukter er høyt prioritert, og arbeidet er ytterligere forsterket i 2016.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Regulering av miljøgifter og innholdsdeklarasjon for produkter

Sammendrag

Ved behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen (Innst. 146 S (2014–2015), jf. Dokument 8:87 S (2013–2014) og Dokument 8:104 S (2013–2014), fattet Stortinget 3. februar 2015 vedtak nr. 383:

I Meld. St. 15 (2015–2016) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2014–2015, står det at «Regjeringen vil redegjøre for oppfølging av vedtaket i RNB 2016». Regjeringen legger imidlertid opp til at Klima- og miljødepartementet kommer tilbake med en grundig redegjørelse i statsbudsjettet for 2017.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Overføring av nasjonalt pilegrimssenter til Kulturdepartementet

Sammendrag

Nasjonalt pilegrimssenter (NPS) er del av den statlige pilegrimssatsingen. Senteret er lokalisert i Trondheim og har fire ansatte. NPS er organisatorisk tilknyttet Riksantikvaren og i hovedsak finansiert med midler fra Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Kulturdepartementet. NPS forvalter i tillegg et driftstilskudd til fem regionale pilegrimssentre langs pilegrimsleden til Nidaros.

Det foreslås at virksomheten og finansieringen av NPS overføres til Kulturdepartementet ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) fra 1. juli 2016. Endringen er tatt hensyn til ved oppnevning av nytt styre for NDR fra 2016.

Overføring av budsjettmidlene fra de andre departementene til Kulturdepartementet vil bli foreslått i statsbudsjettet for 2017.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Utsatt endring i personavgiften for laksefiske med garnredskaper i sjøen

Sammendrag

I Prop. 1 S (2015–2016) for Klima- og miljødepartementet ble det redegjort for at personavgiften for laksefiske med garnredskaper i sjøen blir erstattet med en avgift per redskap fra og med 2016. I ettertid har Sametinget bedt om en konsultasjon om denne endringen, og Klima- og miljødepartementet har i lys av dette kommet til at avgiftsomleggingen bør utsettes. Dette innebærer at innretningen og nivået på avgiften for 2015 videreføres i 2016. Personavgiften for fiske med faststående redskap i sjøen med sesongstart før 1. juli får således en årsavgift på 616 kroner, mens satsen for de som har fiskestart etter 1. juli blir 374 kroner. Sjølaksefiskerne er gjennom Miljødirektoratet allerede orientert om at avgiftsomleggingen er utsatt og at innretningen og nivået på avgiften fra 2015 videreføres i 2016.

Utsettelsen forventes ikke å få konsekvenser for budsjetterte inntekter til Statens fiskefond, og det foreslås derfor heller ingen endringer i vedtatte bevilgninger tilknyttet fondet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.14 Finansdepartementet

3.3.14.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Fra 1. mai 2016 ble biltjenestene i Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet innlemmet i regjeringens biltjeneste. Lønnsutgifter til biltjenesten føres på kap. 20 Statsministerens kontor, mens øvrige utgifter føres på kap. 21 Statsrådet. Økt utgiftsbehov på kap. 20 og kap. 21 dekkes ved tilsvarende reduksjoner på kap. 100 Utenriksdepartementet, post 1 og kap. 1700 Forsvarsdepartementet, post 1.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 20 post 1 økes med 3,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.14.2 Kap. 21 Statsrådet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Endringer i regjeringens biltjeneste øker utgiftsbehovet på kap. 21 post 1 med 1,1 mill. kroner.

I statsråd 16. desember 2015 ble det gjort endringer blant regjeringens medlemmer og øvrig politisk ledelse. Som følge av endringene skal det utbetales lønn til fire flere politikere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Dette gir en merutgift på 4,2 mill. kroner.

Endringene blant regjeringens medlemmer og øvrig politisk ledelse ga også engangsutgifter på 3 mill. kroner. Utgiftene er knyttet til fratredelsesytelser for avgåtte politikere og installering og demontering av sikkerhetsutstyr.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 21 post 1 med 8,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Norge fra og med høsten 2013 fikk en europaminister. Europaministeren har overtatt oppgaver som inntil da lå under utenriksministerens portefølje. Senterpartiet mener prinsipielt at dette kan være problematisk ettersom det kan gi rom for misforståelser blant våre utenlandske samarbeidspartnere om hvilken minister som har ansvaret i en rekke saker. Videre mener dette medlem at europaministeren i flere tilfeller har opptrådt i strid med norske interesser overfor EU og har bidratt til å svekke norske forhandlingsposisjoner. Dette var for eksempel tilfellet da tidligere europaminister Vidar Helgesen varslet sine motparter i EU om at regjeringen ønsket å reversere den såkalte «ostetollen» uten at han hadde flertall for en slik drastisk endring på Stortinget. Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 3 333 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

21

Statsrådet

1

Driftsutgifter, økes med

3 333 000

fra kr 159 600 000 til kr 162 933 000»

3.3.14.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I Prop. 34 S (2015–2016) Ny saldering av statsbudsjettet 2015 ble det opplyst om et behov for tilleggslokaler for å gi plass til bemanningsøkning ved Regjeringsadvokatembetet. Ved behandlingen av proposisjonen, jf. Innst. 150 S (2015–2016), ble det gitt fullmakt til å inngå leiekontrakt for tilleggslokaler. I saldert budsjett 2016 er det ikke tatt høyde for utgifter til større lokaler. Det ble i stedet varslet at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget med forslag om bevilgningsøkning når utgiftene til tilleggslokaler er utredet nærmere.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 24 post 1, med 16,5 mill. kroner. Av dette gjelder 1,7 mill. kroner husleie, 7 mill. kroner kostnader til ombygging mv., 6,9 mill. kroner lønn til nyansatte og 0,9 mill. kroner andre driftskostnader.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.14.4 Kap. 3024 Regjeringsadvokaten

Post 1 Erstatning for utgifter i rettssaker

Sammendrag

Inntekter fra tilkjente saksomkostninger i sivile saker med Regjeringsadvokaten som prosessfullmektig føres på kap. 3024 post 1. Det er usikkert hva de samlede inntektene på posten vil bli. I 2014 og 2015 ble det regnskapsført hhv. 16,2 mill. kroner og 21,9 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2016 økt med 3,2 mill. kroner fra 14,8 mill. kroner, til 18 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.14.5 Kap. 41 Stortinget

Stortingets presidentskap har formidlet følgende bevilgningsendringer på kap. 41 Stortinget:

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3 mill. kroner for å dekke merbehov på post 73 og post 74. Det vises til omtale nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til drift Stortinget med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 23 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

41

Stortinget

1

Driftsutgifter, reduseres med

23 000 000

fra kr 935 800 000 til kr 912 800 000»

3.3.14.6 Kap. 51 Riksrevisjonen

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere driftsbevilgningen til Riksrevisjonen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

51

Riksrevisjonen

1

Driftsutgifter, reduseres med

15 000 000

fra kr 486 200 000 til kr 471 200 000»

Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner

Sammendrag

Som følge av økt kontingentbidrag til Nordisk råd og andre internasjonale delegasjoner, samt en svakere norsk krone, foreslås det at bevilgningen på post 73 økes med 1,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Reisetilskudd til skoler

Sammendrag

Skoleklasser som skal besøke «MiniTinget» eller «2050 – Valget er ditt» har siden 1. januar 2014 kunnet søke om reisestøtte hvis de har lang reisevei. Det har siden vært en økning i antall søkere til støtteordningen. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten økes med 1,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.14.7 Kap. 3041 Stortinget

Stortingets presidentskap har formidlet følgende bevilgningsendringer på kap. 3041 Stortinget:

Post 1 Salgsinntekter

Sammendrag

På bakgrunn av økte salgsinntekter i Stortingets kafeteriaer i 2015 foreslås det at bevilgningen for 2016 økes med 0,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 3 Leieinntekter

Sammendrag

Stortingets eiendom i Parkveien 17 i Oslo har vært leid ut de siste årene. På grunn av større oppussingsarbeider har leietaker sagt opp avtalen. Det foreslås derfor at bevilgningen reduseres med 0,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.14.8 Kap. 1600 Finansdepartementet

Post1 Driftsutgifter

Sammendrag

Norge er forpliktet til å etablere et register for offentlig støtte innen 1. juli 2016. Det legges opp til at utgiftene i 2016 skal deles mellom Finansdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. For å dekke Finansdepartementets andel av utgiftene foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1600 post 1 med 2,8 mill. kroner, mot tilsvarende økning under l kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 21 Spesielle driftsutgifter. Det vises til nærmere omtale om saken under Nærings- og fiskeridepartementet kap. 904 post 21.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til administrasjon med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 5,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1600

Finansdepartementet

1

Driftsutgifter, reduseres med

5 800 000

fra kr 332 258 000 til kr 326 458 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

På grunn av blant annet lavere utredningsbehov enn lagt til grunn i saldert budsjett 2016 foreslås bevilgningen på post 21 redusert med 5,1 mill. kroner. Reduksjonen motsvares av forslag om bevilgningsøkninger under kap. 1602 Finanstilsynet, post 1 (2 mill. kroner) og kap. 1610 Tolletaten, post 1 (3,1 mill. kroner). Det vises til omtalen under disse kapitlene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til administrasjon med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 8,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1600

Finansdepartementet

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med

8 100 000

fra kr 60 496 000 til kr 52 396 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.14.9 Kap. 1602 Finanstilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Finanstilsynet betaler bidrag til elleve internasjonale organisasjoner, der nivået på bidragene er fastsatt i utenlandsk valuta. Valutakursutviklingen gjør at utgiftene til bidragene øker målt i norske kroner.

Utgiftene til klagenemnda for revisor- og regnskapsførersaker betales av Finanstilsynet. I 2016 forventes det nå høyere utgifter til klagenemnda enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Samlet foreslås det at bevilgningen på kap. 1602 post 1 økes med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.14.10 Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

DFØ overtok 1. mars 2016 ansvaret for forvaltningen av utredningsinstruksen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette gir økte utgifter på 0,4 mill. kroner som motsvares av tilsvarende reduksjon på kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, post 1. De resterende 30,1 mill. er knyttet til en tilsvarende inntektsøkning, jf. omtalen under kap. 4605 post 1 nedenfor.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1605 post 1 økt med 30,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.14.11 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring

Post 1 Økonomitjenester

Sammendrag

Det meste av inntektene på kap. 4605 post 1 gjelder DFØs viderefakturering av utgifter i forbindelse med elektronisk fakturabehandling, programvarevedlikehold og teknisk drift av lønnssystemer. Et økende antall kunder overflyttes fra en ordning med belastningsfullmakt for DFØ til fakturering fra DFØ. Dette vil øke inntektene og medfører en tilsvarende økning av utgiftene på kap. 1605 post 1.

Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 4605 post 1, økes med 30,1 mill. kroner.

Inntektsøkningen er midlertidig og begrenset til 2016. Det legges opp til at DFØ fra og med 2017 vil motta rammeoverføringer fra de aktuelle departementene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.14.12 Kap. 1610 Tolletaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Fra 1. januar 2017 skal innførselsmerverdiavgift for alle registrerte merverdiavgiftspliktige innberettes og betales i det innenlandske merverdiavgiftssystemet under Skatteetaten. Beregningsgrunnlaget for avgiften skal fortsatt oppgis i tolldeklarasjonen.

Omleggingen fra dagens ordning der avgiften betales ved innførsel eller kort tid etter forutsetter systemutvikling og ny IT-infrastruktur i Tolletaten. De samlede kostnadene er beregnet til om lag 15 mill. kroner. Behovet for 2016 er 10 mill. kroner, mens 5 mill. kroner ble gitt som en tilleggsbevilgning for 2015 ved behandlingen av Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1610 post 1 med 10 mill. kroner. Utgiftsøkningen foreslås dekket inn gjennom tilsvarende utgiftsreduksjoner, jf. forslag om bevilgningsreduksjoner på kap. 1600 Finansdepartementet, post 21 (3,1 mill. kroner) og kap. 1618 Skatteetaten, post 22 (6,7 mill. kroner) og post 70 (0,2 mill. kroner).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.14.13 Kap. 1618 Skatteetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 11 mill. kroner knyttet til en tilsvarende inntektsreduksjon på kap. 4618 post 3. Det vises til omtalen under kap. 4618 post 3.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringen i oppdragsbrev til Skatteetaten av 16. februar 2016 har bedt om at Skatteetaten vurderer sin kontorstruktur med sikte på å redusere antall kontorsteder. Dette medlem påpeker at denne sentraliseringen vil flytte enda flere arbeidsplasser fra distriktene til mer sentrale deler av landet. Dette medlem viser i denne sammenhengen til avtalen som ble inngått mellom regjeringspartiene og Venstre i forbindelse med nytt inntektssystem for kommunene hvor det skal legges fram. Dette medlem viser til at NTL Skatt, som organiserer mange av de ansatte i Skatteetaten, betviler at innsparingene ved omorganiseringen vil bli så stor som regjeringen anslår og frykter i stedet at omorganiseringen vil føre til økte utgifter for staten. Dette medlem viser for øvrig til at Stortinget to ganger har stemt nei til regjeringens forslag om å statliggjøre den kommunale skatteoppkrevingen. I begge tilfeller var bekymring for reduksjon av antall kontorsteder en del av begrunnelsen for at Stortinget stemte nei til forslaget fordi et flertall på Stortinget fryktet at økt sentralisering ville gi dårligere og mer byråkratiske tjenester knyttet til skatt. Det er grunn til å tro at en sentralisering av Skatteetatens kontorer vil ha samme effekt. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av Skatteetatens forslag til ny kontorstruktur for etaten.»

Dette medlem viser ellers til at Senterpartiet i kap. 5521 post 70 har foreslått å avvikle det delvise merverdiavgiftsfritaket for utenlandske nettbutikker. For å sikre effektiv ekspedering og minst mulig heft for forbrukerne foreslås det samtidig å øke Skatteetatens bevilgning med 10 mill. kroner som øremerkes utvikling av et brukervennlig og kostnadseffektivt elektronisk system for innbetaling av avgift ved innførsel.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1618

Skatteetaten

1

Driftsutgifter, reduseres med

1 000 000

fra kr 5 113 954 000 til kr 5 112 954 000»

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med totalt 62,4 mill. kroner. Reduksjonen gjelder flere prosjekter:

EDAG-prosjektet

Prosjektet Elektronisk dialog med arbeidsgivere (EDAG-prosjektet) som ledet frem til a-meldingen, ble formelt avsluttet i 2015. Det gjenstår likevel en del avsluttende aktiviteter i 2016 innenfor rammen av prosjektformålet. På bakgrunn av lavere behov i 2016 enn tidligere antatt foreslås det å redusere utgiftene med 14 mill. kroner. En ytterligere reduksjon vil bli vurdert ifm. nysalderingen av statsbudsjettet for 2016.

MAG-prosjektet

Prosjektet for modernisering av grunnlagsdata (MAG-prosjektet) avsluttes våren 2016. På bakgrunn av lavere behov i 2016 enn tidligere antatt reduseres utgiftene på post 22 med 15 mill. kroner nå. En ytterligere reduksjon vil bli vurdert ifm. nysalderingen.

SAFIR-prosjektet

I bevilgningen til nytt system for avgiftsforvaltning (SAFIR-prosjektet) ligger det inne en avsetning til uforutsette forhold, som det ikke vil være behov for i 2016. Dette reduserer utgiftene på posten med 8,2 mill. kroner.

SOFUS-prosjektet

I bevilgningen til modernisering av systemene for forskuddsutskriving og skatteberegning (SOFUS-prosjektet) ligger det inne en avsetning til uforutsette forhold, som det ikke vil være behov for i 2016. Dette reduserer utgiftene på posten med 17 mill. kroner.

Innloggingsløsning skattelister

Ved innføringen av ny ordning for offentliggjøring av skattelister ble det bevilget 10,5 mill. kroner til utvikling av en innloggingsløsning. Det vises til omtale i Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011. Det er tidligere lagt til grunn at 1,5 mill. kroner til prosjektet ville bli benyttet i 2016. Det viser seg ikke å være behov for dette i 2016, og dette reduserer bevilgningsbehovet på posten med tilsvarende beløp.

Mindre utviklingstiltak

Det er gjennomført mindre utviklingstiltak der utgiftene er blitt lavere enn forventet. Dette reduserer utgiftene på posten med 6,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Skatteetaten gir tilskudd til Norsk senter for skatteforskning ved Norges Handelshøgskole. Avtalt tilskudd er 3 mill. kroner, men bevilgningen er på 3,2 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 0,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.14.14 Kap. 4618 Skatteetaten

Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Sammendrag

På kap. 4618 Skatteetaten har det etter hvert skjedd en forskyvning av inntekter fra post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr til post 5 Gebyr for utleggsforretninger på grunn av økt bruk av særnamsmannskompetansen. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 3 mill. kroner, mens bevilgningen på post 5 foreslås økt tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 3 Andre inntekter

Sammendrag

På kap. 4618 post 3 Andre inntekter, føres diverse inntekter og refusjoner fra andre statsorganer. Inntektene fra trykningsoppdrag og portorefusjoner har de siste årene falt. Reduksjonen antas varig. Inntektsnivået i 2015 (36,2 mill. kroner) anses som mer realistisk enn bevilgningen i saldert budsjett 2016 på 46,3 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 11 mill. kroner, til 35,3 mill. kroner. Inntektsreduksjonen følges av en tilsvarende utgiftsreduksjon på kap. 1618 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner. Det vises til omtale under post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Overtredelsesgebyr

Sammendrag

På post 89 føres inntekter fra gebyrer som ilegges arbeidsgivere som ikke kan legge frem oppdatert personalliste. Gebyrordningen ble innført fra og med 2014. På grunn av kort erfaring med ordningen er det usikkerhet om hvor store inntekter som bør forventes. Ettersom de regnskapsførte inntektene på posten i 2015 var på 13,7 mill. kroner, foreslås bevilgningen på posten økt med 8,6 mill. kroner, fra 4,4 mill. kroner til 13 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.14.15 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på kap. 2309 post 1 er motpost til tilleggsbevilgninger til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder lønnsoppgjøret for statsansatte, takstoppgjøret for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer og regulering av godtgjørelsen til vernepliktige, og til uforutsette utgifter.

Bevilgningsbehovet til inntektsoppgjør mv. er usikkert og avhenger av utfallet av lønnsforhandlingene. I lys av at lønnsvekstanslaget for 2016 nå er lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2016, foreslås bevilgningen på kap. 2309 post 1 redusert med 225 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til ymse med 52,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 277 600 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter, reduseres med

277 600 000

fra kr 4 400 000 000 til kr 4 122 400 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til eget forslag om å redusere utgiftene til statlig konsulentbruk. Kuttet legges av praktiske årsaker på kapittel 2309.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 351 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 576 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter, reduseres med

576 000 000

fra kr 4 400 000 000 til kr 3 824 000 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å redusere konsulentbruken i staten med 125 mill. kroner. I tillegg foreslås det økt gjenbruk og standardisering i offentlige IKT-prosjekter, noe som forventes å gi en besparelse på 100 mill. kroner. For øvrig vises det til forliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre og reduserte generelle driftsutgifter.

Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen med 279,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 504,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter, reduseres med

504 400 000

fra kr 4 400 000 000 til kr 3 895 600 000»

3.3.14.16 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

Post 2 Oppdragsinntekter

Sammendrag

På kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, og kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter, budsjetteres brukerfinansierte oppdrag. Utgifter og inntekter budsjetteres likt. Fordi merverdiavgift på utgifter til slike oppdrag belastes kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 1, budsjetteres inntektsposten likevel høyere enn inntektsposten. Anslått merverdiavgiftsbetaling utgjør differansen.

Budsjettert forskjell for 2016 på nærmere 3,3 mill. kroner ble anslått på grunnlag av regnskapstall for 2014. På bakgrunn av regnskapstall for 2015 forventes inntektene fra merverdiavgiftsbetaling å bli 6,9 mill. kroner.

Det foreslås på denne bakgrunn at inntektsbevilgningen økes med 3,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.14.17 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

Post 29 Ymse

Sammendrag

På dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert budsjett 2016 er det på kap. 5309 post 29 bevilget 150 mill. kroner. Blant annet i lys av regnskapsførte inntekter i første kvartal 2016 foreslås bevilgningen økt med 100 mill. kroner, til 250 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.14.18 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Post 85 Overføring

Sammendrag

Ifølge retningslinjer for Norges Banks årsoppgjørsdisposisjoner skal eventuelt overskudd avsettes til bankens kursreguleringsfond inntil fondet utgjør en viss størrelse av bankens innenlandske og utenlandske aktiva som innebærer en kursrisiko for banken. Et eventuelt overskudd etter avsetninger til kursreguleringsfondet settes i et overføringsfond. Ifølge retningslinjene skal det ved hvert årsoppgjør foretas en overføring fra overføringsfondet til statskassen med et beløp svarende til en tredel av innestående midler i overføringsfondet.

I Norges Banks årsmelding for 2015, fremlagt 9. mars 2016, er overføringen fastsatt til 26 588,8 mill. kroner. I saldert budsjett 2016 er overføringen anslått til 14 800 mill. kroner. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 5351 Overføring fra Norges Bank, post 85 Overføring økes med 11 788,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.14.19 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Post 30 Avskrivninger

Sammendrag

På denne posten inntektsføres summen av avskrivninger på statens kapital som bevilges på underpost 3 i statens forretningsdrift (kap. 2445–2490). På bakgrunn av endringer på disse underpostene foreslås bevilgningen på kap. 5491 post 30 redusert med 3,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.14.20 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

Post 70 Trinnskatt, formuesskatt mv.

Sammendrag

Det vises til forslag om at trinnskattens trinn 1 og 2 skal inngå ved beregning av skatt etter skattebegrensningsregelen. Se omtale i kapittel 8 i Prop. 121 LS (2015–2016) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det var svært uheldig at Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2016 vedtok å skattlegge sluttvederlag. Dette rammer først og fremst eldre arbeidstakere som mister arbeidet ufrivillig som følge av konkurs, reduksjon i arbeidsstokken eller sykdom. Disse medlemmer viser til at sluttvederlag nå regnes som pensjonsgivende inntekt. Dette medfører avkorting mot ytelser fra Nav.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen reversere vedtaket om å skattlegge sluttvederlag, og sikre at ytelser fra folketrygden ikke avkortes med bakgrunn i sluttvederlag.»

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 24 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 31 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5501

Skatter på formue og inntekt

70

Trinnskatt, formuesskatt mv., reduseres med

31 000 000

fra kr 46 543 000 000 til kr 46 512 000 000»

3.3.14.21 Kap. 5521 Merverdiavgift

Post 70 Merverdiavgift

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til respektive hovedmerknader. Disse medlemmer viser til at det ved kjøp fra utenlandsk nettbutikk gis fritak for merverdiavgift for sendinger med verdi (inkludert frakt og forsikring) under 350 kroner. Tilsvarende fritak gis ikke for kjøp fra norske virksomheter. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at norske næringsdrivende gjennom dette blir påført en betydelig konkurranseulempe og at konkurransen på dette markedet dermed hverken er effektiv eller rettferdig. Sett hen til den økende arbeidsledigheten landet nå opplever, er virkningen ordningen har gjennom å redusere norsk sysselsetting også stadig vanskeligere å forsvare.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å redusere grensen for unntak fra merverdiavgift ved netthandel fra utlandet til 200 kroner eksklusive transportkostnader.

Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet i svar på budsjettspørsmål (2014) anslo provenytapet ved å heve grensen fra 200 til 500 kroner til 180 mill. kroner i redusert merverdiavgiftsinnbetaling, og at tapet vil øke over tid. Tapte skatteinntekter (etableringer, inntekter, lønninger) er ikke beregnet.

Disse medlemmer viser til Finansdepartementets svar på spørsmål 45 fra finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 12. oktober 2015, der departementet ikke ser seg i stand til å gi et tilfredsstillende anslag på provenyeffekten av å redusere grensen for avgiftsfrie vareforsendelser til 200 kroner i 2016. Disse medlemmer ser seg derfor nødt til å beregne provenyeffekten på annen måte.

Disse medlemmer viser til Virkes rapport «Netthandel fra utlandet og 200-kronersgrensen for momsfrie kjøp – Ringvirkninger for norsk handelsnæring og offentlige inntekter» (Menon, september 2014). Disse medlemmer viser til at årlig omsetning i netthandel med utlandet beregnes til om lag 10 mrd. kroner, og at skatte- og avgiftsreduksjonen anslås til om lag 2,3 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til utviklingen i norsk økonomi og kronekurs, og legger til grunn et konservativt anslag på usikkert grunnlag om et årlig provenytap på 400 mill. kroner. Halvårseffekten blir 200 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 200 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 200 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift, økes med

200 000 000

fra kr 263 560 000 000 til kr 263 760 000 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem et forslag som gir like konkurransevilkår for norske og utenlandske nettbutikker når det gjelder merverdiavgift.»

«Stortinget ber regjeringen om gjennom forskrift å endre tollforskriften § 5-9-1 slik at tollfritaket for varer med verdi under 350 kroner avvikles fullstendig med virkning fra 1. juli 2016. Stortinget ber også regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring i merverdiavgiftsloven § 7-2 og oppheving av tolloven § 5-9 for å gjenspeile denne endringen.»

Dette medlem viser til at en fjerning av 350 kroner-grensen vil gi økte inntekter på anslagsvis 1 150 mill. kroner. Anslaget er basert på Virkes rapport «Netthandel fra utlandet og 200-kronersgrensen for momsfrie kjøp-ringvirkninger for norsk handelsnæring og offentlige inntekter» (Menon september 2014) og justeringer av denne opp mot dagens forhold. Det vises til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2016 for en mer utførlig gjennomgang av dette.

For å sikre effektiv ekspedering og minst mulig heft for forbrukerne foreslår dette medlem samtidig å øke Skatteetatens bevilgning (kap. 1618 post 1) med 10 mill. kroner som øremerkes utvikling av et brukervennlig og kostnadseffektivt elektronisk system for innbetaling av avgift ved innførsel.

Dette medlem viser videre til at regjeringen har prioritert å utvide kvoten for avgiftsfri innførsel av tobakk og alkohol. Dette er ikke et prioritert satsingsområde for Senterpartiet, og dette medlem vil følgelig halvere den avgiftsfrie tobakkskvoten. Dette vil øke statens inntekter med om lag 265 mill. kroner i halvårsvirkning. Dette medlem foreslår å øke inntektene med 1 415 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 415 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift, økes med

1 415 000 000

fra kr 263 560 000 000 til kr 264 975 000 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kapittel 3.2.7, og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift, økes med

40 000 000

fra kr 263 560 000 000 til kr 263 600 000 000»

3.3.14.22 Kap. 5526 Avgift på alkohol

Post 70 Avgift på alkohol

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 136 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 136 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5526

Avgift på alkohol

70

Avgift på alkohol, økes med

136 000 000

fra kr 13 000 000 000 til kr 13 136 000 000»

3.3.14.23 Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer mv.

Post 70 Avgift på tobakkvarer mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 77,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 77,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5531

Avgift på tobakkvarer mv.

70

Avgift på tobakkvarer mv., økes med

77 500 000

fra kr 7 200 000 000 til kr 7 277 500 000»

3.3.14.24 Kap. 5536 Avgift på motorvogner mv.

Post 71 Engangsavgift

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 34,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 34,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift, økes med

34 500 000

fra kr 17 700 000 000 til kr 17 734 500 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kapittel 3.2.7, og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift, økes med

820 000 000

fra kr 17 700 000 000 til kr 18 520 000 000»

3.3.14.25 Kap. 5537 Avgift på båtmotorer mv.

Post 71 (Ny) Avgift på båtmotorer mv.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kapittel 3.2.7, og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5537

Avgift på båtmotorer mv.

71

(Ny) Avgift på båtmotorer mv., bevilges med

75 000 000»

3.3.14.26 Kap. 5538 Veibruksavgift på drivstoff

Post 70 Veibruksavgift på bensin

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kapittel 3.2.7 og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin, økes med