Hopp til innhold
Lov
Finansdepartementet

Lov om skatteforvaltning

Skatteforvaltningsloven

lov/2016-05-27-14·150 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2017-01-01Kunngjort 2016-05-27Sist endret ved lov/2025-12-22-117 fra 2026-01-01
Skatte- og avgiftsrett > Skatteforvaltning
Innhold150 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1

Lovens virkeområde

Loven gjelder for fastsetting av a) skatt på formue og inntekt, tonnasjeskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt etter skatteloven og trygdeavgift etter folketrygdloven kapittel 23 (formues- og inntektsskatt) b) skatt på formue og inntekt etter Svalbardskatteloven (svalbardskatt) c) skatt på inntekt etter Jan Mayen-skatteloven (Jan Mayen-skatt) d) skatt på inntekt etter artistskatteloven (artistskatt) e) skatt på formue og inntekt etter petroleumsskatteloven (petroleumsskatt) f) merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven (merverdiavgift) g) arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven kapittel 23 (arbeidsgiveravgift) h) særavgifter etter særavgiftsloven (særavgifter) i) avgifter etter motorkjøretøy- og båtavgiftsloven (motorkjøretøyavgifter) j) kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. etter merverdiavgiftskompensasjonsloven (merverdiavgiftskompensasjon) k) finansskatt på lønn etter folketrygdloven kapittel 23 (finansskatt på lønn) l) suppleringsskatt etter suppleringsskatteloven.

Denne loven bestemmer hvordan ulike typer skatter og avgifter skal fastsettes. Den gjelder for alt fra vanlig inntektsskatt og merverdiavgift til spesialskatter for eksempel for Svalbard og petroleum.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2016 nr. 120, 12 jan 2024 nr. 7 (i kraft 1 jan 2024). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 41 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

omtalt i 9 kilder →referert av 3 →

§ 1-2

Definisjoner

I denne loven menes med a) skatt: skatter, avgifter og merverdiavgiftskompensasjon som nevnt i § 1-1 b) skattepliktig: fysisk eller juridisk person som skal svare eller få kompensert skatt c) skattemyndigheter: myndigheter som nevnt i kapittel 2 d) enkeltvedtak: avgjørelse som treffes av skattemyndighetene i medhold av denne loven og som er bestemmende for rettigheter eller plikter til en bestemt skattepliktig, tredjepart eller trekkpliktig.

Bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr i skatteforvaltningsloven. Den definerer hvem som er skattepliktige, hva skatt omfatter, hvem som er skattemyndigheter og hva et enkeltvedtak er.AI

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 1-1

§ 1-3

Forholdet til forvaltningsloven

Forvaltningsloven gjelder ikke for behandling av saker etter denne loven, med følgende unntak: a) Forvaltningsloven § 15 a om elektronisk kommunikasjon og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen gjelder for behandlingen av saker etter denne loven. Departementet kan gi forskrift som angitt i forvaltningsloven § 15 a tredje ledd for behandlingen av saker etter loven her. b) Forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter gjelder for behandlingen av saker etter denne loven.

Skatteforvaltningsloven erstatter forvaltningsloven i de fleste saker. Unntaket er reglene om elektronisk kommunikasjon og regler om forskrifter, som fortsatt gjelder.AI

Endret 22. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022

Se ogsåForvaltningsloven § 15 a

Kapittel 2. Skattemyndigheter

§ 2-1

Formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn, merverdiavgift og suppleringsskatt

Skattekontoret, Skattedirektoratet, Skatteklagenemnda og sekretariatet for Skatteklagenemnda er myndigheter for formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn, merverdiavgift og suppleringsskatt.

Bestemmelsen fastslår hvilke organer som er skattemyndigheter. Den lister opp hvilke skatter og avgifter disse organene har myndighet over.AI

Endret 12. januar 2024 · i kraft 1. januar 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2016 nr. 120, 12 jan 2024 nr. 7 (i kraft 1 jan 2024).

omtalt i 4 kilder →referert av 7 →

§ 2-2

Petroleumsskatt

Oljeskattekontoret og Klagenemnda for petroleumsskatt er myndigheter for skatt på formue i og inntekt av virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5. Skattemyndighetene som nevnt i § 2-1 er myndighet for skatt på annen formue og inntekt etter petroleumsskatteloven.

Oljeskattekontoret og Klagenemnda for petroleumsskatt har ansvaret for skatt på formue og inntekt fra petroleumsvirksomhet. Andre skattemyndigheter har ansvaret for annen formue og inntekt etter petroleumsskatteloven.AI

Endret 21. desember 2020 · i kraft 21. desember 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2016 nr. 120, 21 juni 2017 nr. 86.

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 5 første leddSkatteforvaltningsloven § 2-1omtalt i 3 kilder →

§ 2-3

Svalbardskatt

Skattekontoret, Skattedirektoratet og Skatteklagenemnda for Svalbard er myndigheter for svalbardskatt.

Skattekontoret, Skattedirektoratet og Skatteklagenemnda for Svalbard er de myndighetene som har ansvaret for svalbardskatt.AI

referert av 2 →

§ 2-4

Merverdiavgiftskompensasjon

Skattekontoret og Skattedirektoratet er myndigheter for merverdiavgiftskompensasjon.

Skattekontoret og Skattedirektoratet er de ansvarlige myndighetene når det gjelder merverdiavgiftskompensasjon.AI

§ 2-5

Særavgifter

Skattekontoret og Skattedirektoratet er myndigheter for særavgifter.

Skattekontoret og Skattedirektoratet har ansvaret for særavgifter.AI

§ 2-6

Motorkjøretøyavgifter

Skattekontoret og Skattedirektoratet er myndigheter for motorkjøretøyavgifter.

Skattekontoret og Skattedirektoratet er de instansene som har ansvaret for avgifter på motorkjøretøy.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringOppheves ved lov 19 juni 2026 nr. 41 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 2-7

Skattemyndighet i første instans

Skattekontoret og Oljeskattekontoret er skattemyndigheter i første instans.

Skattekontoret og Oljeskattekontoret er de første instansene man forholder seg til i skattesaker.AI

referert av 1 →

§ 2-8

Oppnevning av nemndsmedlemmer, sammensetning av nemndene og organisering av nemndenes arbeid

(1) Departementet oppnevner medlemmer av Skatteklagenemnda og Klagenemnda for petroleumsskatt. (2) Longyearbyen lokalstyre oppnevner medlemmer av Skatteklagenemnda for Svalbard. (3) Departementet kan gi forskrift om oppnevning av nemndsmedlemmer, sammensetning av nemndene og organisering av nemndenes arbeid.

Bestemmelsen forklarer hvem som utnevner medlemmene i de ulike skattenemndene. Departementet og Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for dette, avhengig av hvilken nemnd det gjelder. Departementet kan også lage detaljerte regler for hvordan nemndene skal organiseres.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 2-9

Nemndenes uavhengige stilling

(1) Departementet, Skattedirektoratet, skattekontoret og Oljeskattekontoret kan verken generelt eller i enkeltsaker instruere Skatteklagenemnda, Skatteklagenemnda for Svalbard og Klagenemnda for petroleumsskatt. (2) Departementet, Skattedirektoratet, skattekontoret og Oljeskattekontoret kan ikke endre vedtak fra Skatteklagenemnda, Skatteklagenemnda for Svalbard og Klagenemnda for petroleumsskatt. Første punktum gjelder ikke endringer i skattefastsettingen etter § 12-1 tredje ledd. (3) Departementet, Skattedirektoratet og skattekontoret kan verken generelt eller i enkeltsaker instruere sekretariatet for Skatteklagenemnda.

Skatteklagenemndene er uavhengige og kan ikke styres eller instrueres av departementet eller skattemyndighetene. Vedtak fra disse nemndene kan i utgangspunktet ikke endres av myndighetene.AI

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 12-1

§ 2-10

Utelukkingsgrunner

Utelukket fra å gjøre tjeneste som medlem av nemnd som nevnt i §§ 2-1 til 2-3 er a) Riksadvokaten, statsadvokater, politiembetsmenn, politiadvokater og politifullmektiger b) ansatte i Finansdepartementet, tjenestemenn i Skattedirektoratet, ved skattekontorene og i sekretariatet for Skatteklagenemnda c) enhver som i løpet av de ti siste årene er straffet for overtredelse av denne loven, ligningsloven, merverdiavgiftsloven, skattebetalingsloven, innkrevingsloven, straffeloven §§ 378 til 380 og 406, regnskapsloven eller bokføringsloven d) enhver som i løpet av de ti siste årene er ilagt skjerpet tilleggsskatt etter § 14-6.

Bestemmelsen fastslår hvem som ikke kan være medlem av nemndene. Dette gjelder visse politi- og skatteansatte, samt personer som er straffet for bestemte lovbrudd eller har fått skjerpet tilleggsskatt de siste ti årene.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 2017 nr. 86, 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 2-1Skatteforvaltningsloven § 2-3Straffeloven § 378Straffeloven § 380omtalt i 3 kilder →

§ 2-12

Engasjert hjelp

Skattemyndighetene kan engasjere sakkyndig bistand til saksforberedelse på alle trinn. Engasjert sakkyndig kan gis adgang til å møte i nemnd. Den sakkyndige kan også gis fullmakt til å treffe avgjørelser etter kapittel 10.

Skatteetaten kan bruke eksterne eksperter til å forberede saker. Disse ekspertene kan få lov til å delta i nemnd og kan få fullmakt til å ta avgjørelser i saker.AI

referert av 1 →

§ 2-13

Myndighet til andre organer

Departementet kan gi forskrift om at andre organer enn de som er nevnt i dette kapitlet, kan utøve myndighet etter denne loven. Departementet kan gi forskrift om hvilke saksbehandlingsregler som da skal gjelde, herunder gjøre unntak fra skatteforvaltningsloven.

Departementet kan bestemme at andre organer enn de som normalt er nevnt, kan bruke denne loven. De kan også bestemme hvilke regler for saksbehandling som skal gjelde, og kan gjøre unntak fra loven.AI

Endret 21. desember 2020 · i kraft 21. desember 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 des 2020 nr. 171.

omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

Kapittel 3. Taushetsplikt

§ 3-1

Hovedregelen om taushetsplikt

(1) Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til skattemyndighetene, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det vedkommende i sitt arbeid har fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. Den som tiltrer verv, stilling eller oppdrag, skal gi skriftlig erklæring om at vedkommende kjenner og vil overholde taushetsplikten. (2) Taushetsplikten omfatter ikke a) innholdet i skattelister som etter § 9-7 skal legges ut til alminnelig ettersyn, eller senere endringer i disse b) opplysninger om at en næringsdrivende er eller ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, etter forenklet registreringsordning for merverdiavgift eller i medhold av særavgiftsloven c) registreringspliktig statsstøtte etter lov om nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte § 7 første ledd.

Ansatte og oppdragstakere hos skattemyndighetene har taushetsplikt om personlige og økonomiske forhold de får vite om i jobben. De må skriftlig bekrefte at de skal overholde denne plikten. Noen opplysninger, som skattelister og MVA-registrering, er unntatt.AI

Endret 21. desember 2020 · i kraft 21. desember 2020
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2016 nr. 120, 4 mars 2022 nr. 7 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 16 des 2022 nr. 2252).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 9-7 første leddStøtteprosessloven § 7omtalt i 3 kilder →referert av 13 →

§ 3-3

Utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter

(1) Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger utleveres til andre offentlige myndigheter dersom dette er nødvendig for å utføre mottakerorganets oppgaver etter lov, eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte. (2) Utleveringen må ikke være uforholdsmessig ut fra de ulempene den medfører i form av inngrep i personvernet og fare for at opplysninger av konkurransemessig betydning kommer på avveie. (3) Departementet kan gi forskrift om utlevering av opplysninger til andre offentlige myndigheter i deres interesse, blant annet om hvem det skal utleveres opplysninger til, hvilke opplysninger som kan utleveres, hvilke kriterier som skal vektlegges ved vurderingen av om utleveringen er forholdsmessig og om at opplysninger i enkelte tilfeller alltid skal kunne utleveres.

Opplysninger kan utleveres til andre offentlige myndigheter hvis det er nødvendig for at myndigheten kan utføre sine lovbestemte oppgaver eller for å hindre uforsvarlig virksomhet. Utleveringen skal ikke være uforholdsmessig med tanke på personvern eller konkurranseforhold.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. juli 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2016 nr. 120, 11 mai 2017 nr. 26 (ikr. 1 juni 2017 iflg. res. 11 mai 2017 nr. 563), 20 des 2018 nr. 110 (ikr. 1 okt 2019 iflg. res. 13 sep 2019 nr. 1120).

omtalt i 8 kilder →referert av 5 →1 forskrift →

§ 3-4

Utlevering av opplysninger til finansforetak mv

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger om fødselsnummer og d-nummer for personlig skattepliktig eller organisasjonsnummer for upersonlig skattepliktig, navn, adresse, skatteklasse, fastsatt nettoformue og nettoinntekt, skatter og avgifter kan gis til finansforetak (jf. finansforetaksloven), forsikringsvirksomhet (jf. forsikringsvirksomhetsloven) og kredittopplysningsvirksomhet. Med kredittopplysningsvirksomhet menes virksomhet som består i å gi meddelelse som belyser kredittverdighet og økonomisk vederheftighet. Disse virksomhetenes bruk av opplysningene skal følge reglene i personopplysningsloven.

Visse opplysninger om skattepliktige kan utleveres til finansforetak, forsikringsselskaper og kredittopplysningsvirksomheter. Dette gjelder blant annet navn, adresse, inntekt og formue. Bruken av disse opplysningene skal følge personopplysningsloven.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 23. juni 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 23 juni 2020 nr. 108.

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 3-1omtalt i 2 kilder →

§ 3-5

Utlevering av opplysninger om petroleumsvirksomhet

(1) Opplysninger som skattemyndighetene får om selskaper eller personer som er skattepliktige etter petroleumsskatteloven, kan uten hinder av taushetsplikt gjøres tilgjengelig for annen offentlig myndighet i den utstrekning dette er nødvendig for arbeid med å anslå framtidige skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen i forbindelse med utarbeidelse av meldinger og proposisjoner til Stortinget. (2) Opplysninger som skattemyndighetene får i henhold til § 8-10, kan gis til Energidepartementet uten hinder av taushetsplikten.

Opplysninger om skattepliktige i petroleumsvirksomheten kan deles med andre offentlige myndigheter dersom det er nødvendig for å beregne fremtidige skatter og avgifter til Stortinget. Visse opplysninger kan også gis til Energidepartementet.AI

Endret 22. mars 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 22 mars 2024 nr. 11 (i kraft 1 april 2024 iflg. res. 22 mars 2024 nr. 516).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 8-10omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 3-6

Utlevering av opplysninger til bruk i arbeid med pensjon

(1) Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at fellesorganet etter AFP-tilskottsloven § 18 gis tilgang til opplysninger om brutto arbeidsinntekt for arbeidstakere som er omfattet av en avtale om avtalefestet pensjon. (2) Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at pensjonsinnretning som har offentlig tjenestepensjon eller tjenestepensjon etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven, gis tilgang til nødvendige lønnsopplysninger som er gitt etter § 7-2, og pensjonsgivende inntekt for personer som mottar uførepensjon eller avtalefestet pensjon fra innretningen. (3) Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at privat pensjonsinnretning gis tilgang til nødvendige lønnsopplysninger som er gitt etter § 7-2, til bruk i arbeidet med pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven. (4) Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at pensjonsinnretning gis tilgang til nødvendige lønnsopplysninger som er gitt etter § 7-2 og pensjonsgivende inntekt, til bruk i arbeidet med avtalefestet pensjon i kommunal sektor for arbeidstakere født i 1963 eller senere. (5) Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at pensjonsinnretning gis tilgang til nødvendige lønnsopplysninger som er gitt etter § 7-2, og opplysninger om pensjonsgivende inntekt, til bruk i arbeidet med tidligpensjon og særalderspåslag og etteroppgjør i kommunal sektor for arbeidstakere født i 1963 eller senere.

Bestemmelsen gir unntak fra taushetsplikten slik at ulike pensjonsinnretninger kan få tilgang til nødvendige lønns- og inntektsopplysninger. Dette gjelder for å kunne utføre arbeid med ulike typer pensjonsordninger.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 22. desember 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2016 nr. 120, 21 juni 2019 nr. 25 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 781), 23 juni 2020 nr. 108, 21 des 2020 nr. 171 (ikr. 1 jan 2021), 20 des 2024 nr. 93 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3303), 22 des 2025 nr. 117 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 3-1AFP-tilskottsloven § 18Skatteforvaltningsloven § 7-2 første leddomtalt i 9 kilder →referert av 1 →

§ 3-7

Begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at a) opplysninger gjøres kjent i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker b) opplysninger brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte c) opplysninger brukes når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder.

Denne regelen forklarer når taushetsplikten ikke gjelder. Opplysninger kan deles hvis personen samtykker, hvis dataene er anonymisert, eller hvis informasjonen allerede er kjent for allmennheten.AI

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 3-1

§ 3-9

Utlevering av opplysninger til Advokattilsynet

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger gis til Advokattilsynet til bruk for tilsynsformål.

Opplysninger kan gis til Advokattilsynet for at de skal kunne utføre tilsyn. Taushetsplikten hindrer ikke at slike opplysninger blir utlevert.AI

Endret 21. juni 2024 · i kraft 21. juni 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2018 nr. 110 (ikr. 1 okt 2019 iflg. res. 13 sep 2019 nr. 1120), endret ved lov 12 mai 2022 nr. 28 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2461, endring endret ved lov 21 juni 2024 nr. 46).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 3-1omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 3-10

Utlevering av opplysninger til avdødes ektefelle, samboer og arving

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger gis til avdødes ektefelle, samboer og arving, jf. arveloven § 2 første og tredje ledd, når vedkommende kan vise til et saklig behov for innsyn, eller til den som har fullmakt som nevnt i arveloven § 92 første til tredje ledd. Når skifteformen er valgt, er det den eller de som representerer boet, jf. arveloven §§ 118 og 134, som har rett til innsyn.

Skatteetaten kan gi opplysninger om en avdød person til ektefelle, samboer eller arving dersom det er et saklig behov for det. Opplysninger kan også gis til personer med fullmakt eller til de som representerer boet ved valgt skifteform.AI

Endret 31. mai 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2018 nr. 110 (ikr. 1 okt 2019 iflg. res. 13 sep 2019 nr. 1120), endret ved lover 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200, endring endret ved lov 18 des 2020 nr. 149), 31 mai 2024 nr. 25 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 871).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 3-1Arveloven § 2Arveloven § 92Arveloven § 118 første leddomtalt i 8 kilder →referert av 2 →

§ 3-11

Overført taushetsplikt

Hvis opplysninger gis i tilfeller som nevnt i §§ 3-2, 3-3, 3-5, 3-6, 3-8 eller 3-9 til noen som ikke selv har taushetsplikt etter annen lov, eller til Finansdepartementet, gjelder taushetsplikten etter § 3-1 tilsvarende for den som får opplysningene. Den som gir opplysningene, skal samtidig gjøre oppmerksom på dette. Opplysningene kan likevel brukes til det formålet som begrunnet at de ble gitt.

Personer eller departementer som mottar opplysninger underlagt taushetsplikt, overtar selv denne plikten. Den som gir fra seg informasjonen må informere om dette. Opplysningene kan likevel brukes til det formålet de ble gitt for.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. juli 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2018 nr. 110 (ikr. 1 okt 2019 iflg. res. 13 sep 2019 nr. 1120, tidligere § 3-9).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 3-2Skatteforvaltningsloven § 3-3Skatteforvaltningsloven § 3-5Skatteforvaltningsloven § 3-6omtalt i 2 kilder →

Kapittel 4. Habilitet

§ 4-1

Habilitet

(1) Inhabil til å delta i tilrettelegging av grunnlaget for en avgjørelse og ved avgjørelse av en sak er en tjenestemann og enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for skattemyndighetene når a) saken gjelder vedkommende selv eller noen som vedkommende er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, eller i sidelinjen til og med søskenbarn b) saken gjelder noen som vedkommende er eller har vært gift, forlovet eller samboer med, eller saken gjelder barn til noen som vedkommende er gift, forlovet eller samboer med c) saken gjelder vedkommendes fosterfar, fostermor eller fosterbarn d) saken gjelder noen som vedkommende er eller har vært verge eller fullmektig for e) saken gjelder selskap, sammenslutning, innretning, forretningsforetak eller bo der vedkommende selv eller noen som nevnt i bokstav a til d, har en ikke uvesentlig økonomisk interesse, eller der vedkommende selv, ektefelle eller samboer er medlem av styre, representantskap eller bedriftsforsamling f) saken gjelder vedkommendes klient, arbeidsgiver, noen som er vedkommendes direkte underordnede eller overordnede i arbeidsforhold utenfor skatteforvaltningen, noen som er ansatt i vedkommendes egen tjeneste, eller noen som vedkommende står i direkte konkurranseforhold til g) en direkte overordnet tjenestemann er inhabil i saken h) vedkommende har deltatt i tidligere avgjørelse i saken som medlem av nemnd eller i) andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. (2) Første ledd bokstav g er ikke til hinder for at tjenestemenn hos skattemyndighetene forbereder saken. (3) Første ledd gjelder ikke dersom det er åpenbart at tilknytningen til saken eller dem den angår, ikke vil kunne påvirke vedkommendes standpunkt, og verken offentlige eller private interesser tilsier at vedkommende viker sete.
§ 4-2

Avgjørelse av habilitetsspørsmålet

(1) Tjenestemannen mv. avgjør habilitetsspørsmålet selv. Vedkommende skal forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse dersom den saken angår krever det, og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller hvis tjenestemannen selv finner grunn til det. (2) Nemnder avgjør selv om et medlem er inhabilt, men medlemmet deltar ikke i avgjørelsen. Er det spørsmål om inhabilitet for flere medlemmer i samme sak, deltar ingen av dem i avgjørelsen av habilitetsspørsmålene. Fører det til at organet ikke kan treffe vedtak, skal likevel alle medlemmer delta i avgjørelsen av habilitetsspørsmål. Et medlem skal si ifra i god tid om forhold som gjør eller kan gjøre vedkommende inhabil. Før spørsmålet avgjøres, bør vararepresentant eller annen stedfortreder innkalles og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad.

Reglene bestemmer hvem som skal avgjøre om en saksbehandler eller et medlem av en nemnd er inhabil. Som hovedregel avgjør saksbehandleren dette selv, mens nemnder avgjør habiliteten til egne medlemmer.AI

§ 4-3

Foreløpig avgjørelse

Selv om en tjenestemann er inhabil, kan vedkommende behandle eller treffe foreløpig avgjørelse i en sak dersom utsetting ikke kan skje uten vesentlig ulempe eller skadevirkning.

En person som er inhabil, kan likevel ta en foreløpig avgjørelse i en sak. Dette er lov dersom det vil føre til stor ulempe eller skade å vente.AI

§ 4-4

Stedfortreder

Når en tjenestemann er inhabil, skal det om nødvendig oppnevnes eller velges en stedfortreder for vedkommende. Dersom det er forbundet med særlig ulempe å få oppnevnt en stedfortreder, kan departementet for det enkelte tilfelle beslutte at saken skal overføres til sideordnet eller overordnet skattemyndighet.

Hvis en saksbehandler er inhabil, skal det etter behov utnevnes en annen person til å ta over saken. Dersom dette er svært vanskelig, kan departementet bestemme at saken flyttes til en annen skattemyndighet.AI

Kapittel 5. Alminnelige saksbehandlingsregler

§ 5-1

Veiledningsplikt

(1) Skattemyndighetene skal på forespørsel gi veiledning om utfylling av meldinger mv. Når arbeidssituasjonen tillater det, skal skattemyndighetene gi veiledning om lover, forskrifter og vanlig praksis som har betydning for de rettigheter og plikter vedkommende har, og om mulig peke på forhold som særlig kan ha betydning. (2) Den som ønsker det, skal, når ikke særlige grunner taler mot det, gis anledning til å samtale om sin skatteplikt eller sin plikt til å gi opplysninger med en tilsatt hos skattemyndighetene. Gir skattepliktig ved slike samtaler nye opplysninger av betydning for saken, skal opplysningene så vidt mulig nedtegnes. (3) Dersom noen henvender seg til et annet organ enn det som skal behandle saken, skal organet som mottar henvendelsen, om mulig vise vedkommende til rett organ eller av eget initiativ videresende henvendelsen til rett organ. Avsenderen skal orienteres dersom henvendelsen videresendes. (4) Inneholder en henvendelse feil, misforståelser, unøyaktigheter eller andre mangler som avsenderen bør rette, skal skattemyndighetene om nødvendig gi beskjed om dette. Skattemyndighetene bør samtidig gi frist til å rette opp mangelen og eventuelt gi veiledning om hvordan dette kan gjøres.

Skattemyndighetene skal hjelpe med utfylling av meldinger og gi veiledning om rettigheter og plikter. De skal som hovedregel gi mulighet for samtale om skatteplikt og hjelpe folk med å rette opp feil i henvendelser.AI

referert av 1 →

§ 5-2

Saksbehandlingstid, foreløpig svar

(1) Skattemyndighetene skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. (2) Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal organet som mottok henvendelsen, snarest mulig gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og så vidt mulig angi når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig.

Skatteetaten skal behandle saker uten ugrunnet opphold. Hvis det tar uforholdsmessig lang tid å svare, skal de i utgangspunktet gi et foreløpig svar med forklaring og forventet tidspunkt for svar.AI

referert av 1 →

§ 5-3

Fullmektig

(1) Enhver som har rettigheter eller plikter overfor skattemyndighetene, har rett til å la seg bistå eller representere av fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen. (2) Fullmektig skal legge fram fullmakt når skattemyndighetene ber om det. (3) Meldinger og henvendelser fra skattemyndighetene skal rettes til fullmektigen når forholdet klart dekkes av fullmakten. Når hensynet til fullmaktsgiveren tilsier det, kan meldinger og henvendelser rettes til denne direkte. Fullmektigen skal gjøres kjent med slike henvendelser når det kan ha betydning for vedkommende. (4) Tredje ledd er ikke til hinder for at skattemeldinger, skattetrekksmeldinger, meldinger om skatteoppgjør og lignende masseutsendelser sendes direkte til en skattepliktig som har fullmektig.

Personer som har rettigheter eller plikter overfor skattemyndighetene, kan bruke en fullmektig til å hjelpe eller representere seg i saksbehandlingen. Fullmektigen skal som regel motta meldinger fra myndighetene, men visse masseutsendelser sendes fortsatt direkte til den skattepliktige.AI

§ 5-4

Partsinnsyn i saksdokumenter

(1) Enhver har rett til å gjøre seg kjent med saksdokumenter i sin egen sak. (2) Skattemyndighetene kan likevel holde tilbake dokument a) som er utarbeidet for saksforberedelsen av organet selv, over-, under- eller sideordnet organ eller av oppnevnt eller engasjert rådgiver eller sakkyndig eller b) når hensynet til skattemyndighetenes kontrollarbeid tilsier det. (3) Selv om et dokument eller deler av det er unntatt etter annet ledd bokstav a, har vedkommende rett til å gjøre seg kjent med de deler av det som inneholder faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum. Dette gjelder likevel ikke faktiske opplysninger uten betydning for avgjørelsen og heller ikke når opplysningene eller bearbeidelsen finnes i et annet dokument som den som ber om innsyn, har tilgang til. (4) Når det er adgang til å gjøre unntak fra innsyn, skal skattemyndighetene likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn. Innsyn bør gis dersom hensynet til den som ber om innsyn, veier tyngre enn behovet for unntak. (5) Den som ber om innsyn, har ikke krav på å gjøre seg kjent med opplysninger som angår andres tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessige analyser og beregninger og forretningshemmeligheter ellers, når opplysningene er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin egen næringsvirksomhet. (6) Skattemyndighetene bestemmer ut fra hensynet til en forsvarlig saksbehandling hvordan dokumentet eller deler av dokumentet skal gjøres kjent for den som ber om innsyn. På anmodning skal det gis kopi av dokument. Har vedkommende krav på innsyn i deler av et dokument, kan opplysningene gis ved utdrag. (7) Blir krav om å få gjøre seg kjent med et bestemt dokument eller en bestemt opplysning avslått, skal det opplyses om hvilken bestemmelse avslaget er hjemlet i. Avslaget skal opplyse om retten til å klage etter åttende ledd og klagefristen. (8) Avslag på krav om innsyn kan påklages i samsvar med reglene i kapittel 13. Klagefristen er likevel tre uker.

referert av 4 →

§ 5-5

Fristberegning mv

(1) Når ikke annet er bestemt, begynner frister etter denne loven eller forskrift i medhold av loven å løpe fra det tidspunktet meldingen er kommet fram. (2) Fristen regnes i overensstemmelse med domstolloven §§ 148 og 149. (3) Departementet kan gi forskrift om fristavbrudd og angivelse av fristutløpsdato.

Hovedregelen er at frister begynner å løpe fra det tidspunktet en melding er kommet fram. Beregningen av fristene skal skje i samsvar med domstolloven.AI

Se ogsåDomstolloven § 148Domstolloven § 1491 forskrift →

§ 5-6

Forhåndsvarsling

(1) Før enkeltvedtak treffes, skal den vedtaket retter seg mot varsles med en passende frist for å uttale seg om saken. Den som har klagerett etter § 13-2, skal varsles om vedtak som nevnt i denne bestemmelsen. Fristen for å uttale seg er seks måneder i saker om Safe Harbour-regler gitt i medhold av suppleringsskatteloven § 5-7. (2) Forhåndsvarselet skal gjøre rede for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at den vedtaket retter seg mot, på forsvarlig måte kan ivareta sine interesser. (3) Forhåndsvarsling kan unnlates dersom a) varsling vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres b) den vedtaket retter seg mot, ikke har kjent adresse, og ettersporing vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig sett hen til vedkommendes interesser og til betydningen av varselet eller c) den vedtaket retter seg mot, allerede ved søknad, klage eller på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig. (4) Forhåndsvarsling skal unnlates ved vedtak som nevnt i § 9-2 tredje ledd. (5) Er enkeltvedtak truffet uten at det er gitt pliktig varsel, kan den vedtaket retter seg mot, ved klage bringe vedtaket inn for samme myndighet til ny behandling. (6) Er forhåndsvarsel sendt og det er klart at vedtak likevel ikke vil bli truffet, skal den som har mottatt varsel informeres om sakens utfall.

Før det tas en beslutning som gjelder deg, skal du vanligvis få varsel og mulighet til å uttale deg. Varselet skal forklare hva saken gjelder. I visse tilfeller kan varsling utelates.AI

Endret 12. januar 2024 · i kraft 1. januar 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 jan 2024 nr. 7 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 13-2Suppleringsskatteloven § 5-7Skatteforvaltningsloven § 9-2omtalt i 2 kilder →referert av 4 →

§ 5-7

Begrunnelse

(1) Enkeltvedtak skal begrunnes. Dette gjelder likevel ikke vedtak som nevnt i § 9-2 tredje ledd. (2) Begrunnelsens omfang og innhold skal tilpasses vedtakets art og viktighet. I begrunnelsen skal det vises til de regler og de faktiske forhold vedtaket bygger på, med mindre dette må anses unødvendig. Er de faktiske forholdene beskrevet av den skattepliktige eller tredjeparten selv eller i et dokument som er gjort kjent for vedkommende, er en henvisning til den tidligere framstillingen tilstrekkelig. Er vedtaket i samsvar med forhåndsvarsel fra skattemyndighetene, og den skattepliktige eller tredjeparten ikke har hatt innvendinger, er en henvisning til varselet tilstrekkelig. (3) Begrunnelse kan unnlates i den utstrekning det ikke kan gis uten å røpe opplysning som den skattepliktige eller tredjeparten etter § 5-4 femte ledd ikke har krav på å gjøre seg kjent med.

Enkeltvedtak skal som hovedregel begrunnes. Innholdet i begrunnelsen skal tilpasses hvor viktig vedtaket er, og det skal vises til hvilke regler og fakta som ligger til grunn.AI

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 9-2Skatteforvaltningsloven § 5-4 første leddreferert av 1 →

§ 5-8

Melding om enkeltvedtak

(1) Skattemyndighetene skal melde fra om enkeltvedtak til den vedtaket retter seg mot. (2) I meldingen skal det gis opplysninger om eventuell klageadgang, klagefrist, klageinstans og framgangsmåten ved klage, om retten etter § 5-4 til å se sakens dokumenter og om eventuell søksmålsfrist. Ved endring av tidligere vedtak skal det opplyses om retten til å kreve dekning for sakskostnader etter § 5-9, med mindre det er usannsynlig at den vedtaket retter seg mot, har hatt vesentlige sakskostnader, eller det må antas at vedkommende kjenner retten. Er det etter § 15-5 stilt vilkår for å reise søksmål, skal det opplyses om dette.

Skattemyndighetene skal gi beskjed til personen det gjelder når det er gjort et enkeltvedtak. Meldingen skal inneholde informasjon om hvordan man klager, rett til innsyn i dokumenter og eventuelle frister for søksmål.AI

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 5-4 første leddSkatteforvaltningsloven § 5-9Skatteforvaltningsloven § 15-5referert av 1 →

§ 5-9

Sakskostnader

(1) Når skattemyndighetenes enkeltvedtak blir endret til gunst for den vedtaket retter seg mot, skal vedkommende tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Dette gjelder likevel ikke dersom endringen skyldes vedkommendes eget forhold eller forhold utenfor vedkommendes og skattemyndighetenes kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det. (2) Spørsmålet om dekning for sakskostnader avgjøres av den myndigheten som endrer vedtaket. Spørsmålet avgjøres likevel av a) skattekontoret når endringsvedtaket er truffet av Skatteklagenemnda b) Oljeskattekontoret når endringsvedtaket er truffet av Klagenemnda for petroleumsskatt. (3) Fristen for å sette fram krav om dekning av sakskostnader er seks uker etter at melding om endringsavgjørelsen er kommet fram. (4) Avgjørelse om sakskostnader kan påklages i samsvar med reglene om klage over enkeltvedtak om skattefastsetting i kapittel 13.

Hvis et vedtak fra skattemyndighetene blir endret til din fordel, kan du få dekket nødvendige og vesentlige kostnader. Dette gjelder ikke hvis endringen skyldes egne forhold, forhold utenfor kontroll eller andre særlige grunner.AI

referert av 1 →

§ 5-10

Virkning av saksbehandlingsfeil

Er reglene om behandlingsmåten i denne loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.

Et enkeltvedtak er fortsatt gyldig selv om det er gjort feil i saksbehandlingen, så lenge feilen sannsynligvis ikke påvirket resultatet av vedtaket.AI

§ 5-11

Sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser

(1) Skattemyndighetene kan sammenstille innhentede personopplysninger når det er nødvendig for deres arbeid med fastsetting av skatt, herunder til kontroll-, veilednings-, analyse- og statistikkformål. Skattemyndighetene kan benytte innhentede personopplysninger til profilering til samme formål, når profileringen er nødvendig for å målrette tiltak som fremmer etterlevelse av loven. Graden av personidentifikasjon skal ikke være større enn det som er nødvendig for formålet. (2) Skattemyndighetene kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling. Behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen. (3) Skattemyndighetene kan benytte særlige kategorier av personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, ved sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser. (4) Departementet kan gi forskrift om sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser, blant annet om formålet med behandlingen, hvilke personopplysninger som kan behandles og hvem det kan behandles personopplysninger om.

Skattemyndighetene kan sammenstille og profilere personopplysninger for å fastsette skatt og fremme lovlydighet. De kan ta automatiserte avgjørelser så lenge saksbehandlingen er forsvarlig og ikke baserer seg på usikkert skjønn. Man har rett til at en person går gjennom en automatisert avgjørelse.AI

Endret 22. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 des 2021 nr. 158 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3804).

omtalt i 3 kilder →

§ 5-12

Bruk av personopplysninger ved utvikling og testing av IT-systemer

(1) Skattemyndighetene kan behandle innhentede personopplysninger for å utvikle og teste IT-systemer dersom det vil være umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger. (2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om behandling etter første ledd.

Skattemyndighetene kan bruke ekte personopplysninger når de utvikler og tester IT-systemer. Dette er kun tillatt hvis det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å bruke anonyme eller fiktive opplysninger i stedet.AI

Endret 22. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2018 nr. 110 (ikr. 1 juli 2019), endret ved lov 22 des 2021 nr. 158 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3804, tidligere § 5-11).

Kapittel 6. Bindende forhåndsuttalelser

§ 6-1

Bindende forhåndsuttalelser

(1) Skattemyndighetene kan på anmodning fra en skattepliktig mv. gi bindende forhåndsuttalelse om de skattemessige virkningene av en konkret planlagt disposisjon før den igangsettes. Dette gjelder bare når det er av vesentlig betydning for den skattepliktige å få klarlagt virkningene før igangsetting, eller spørsmålet er av allmenn interesse. (2) Oljeskattekontoret kan på anmodning gi bindende forhåndsuttalelse om hva som skal medregnes som skattepliktig inntekt etter petroleumsskatteloven § 5 første ledd ved realisasjon av naturgass. Dette gjelder bare for transaksjoner mellom parter med interessefellesskap, jf. skatteloven § 13-1. Første punktum gjelder tilsvarende når skattepliktig etter § 5 tar naturgass ut av særskattepliktig virksomhet. Departementet kan bestemme at dette leddet ikke skal gjelde for enkelte typer naturgass. (3) Forhåndsuttalelse gitt etter første ledd, skal legges til grunn som bindende ved fastsettingen dersom den uttalelsen gjelder krever det, og den faktiske disposisjonen er gjennomført i samsvar med forutsetningene for uttalelsen. Forhåndsuttalelse gitt etter annet ledd, skal legges til grunn som bindende ved fastsettingen hvis den skattepliktige har gitt riktige og fullstendige opplysninger, og den faktiske gjennomføringen er i samsvar med forutsetningene for uttalelsen. Fastsetting avgjort med bindende virkning i forhåndsuttalelse gitt etter annet ledd, kan ikke påklages.

Skattemyndighetene kan gi bindende svar på skattevirkningene av en planlagt handling før den utføres. Dette krever at det er av vesentlig betydning for personen eller at saken er av allmenn interesse. Svaret er bindende dersom handlingen gjennomføres som beskrevet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2016 nr. 120.

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 5 første leddSkatteloven § 13-1omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 6-2

Klage og domstolsprøving

(1) En bindende forhåndsuttalelse etter § 6-1 første ledd kan påklages i samsvar med reglene om klage over enkeltvedtak om skattefastsetting i kapittel 13. Skattemyndighetenes beslutning om ikke å gi bindende forhåndsuttalelse kan ikke påklages. (2) En bindende forhåndsuttalelse kan ikke prøves i egen sak for domstol. Fastsetting hvor bindende forhåndsuttalelse etter § 6-1 første ledd er lagt til grunn, kan likevel bringes inn for domstol etter ellers gjeldende bestemmelser.

En bindende forhåndsuttalelse kan påklages etter reglene for skattefastsetting. Beslutninger om å ikke gi en slik uttalelse kan derimot ikke påklages. Selve uttalelsen kan ikke prøves for domstolen i en egen sak.AI

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 6-1

§ 6-4

Forskrift

Departementet kan gi forskrift om hvem som skal gi bindende forhåndsuttalelser, hvem som kan anmode om bindende forhåndsuttalelse, krav til anmodningens innhold, gebyr, saksbehandling, klage og endring.

Departementet har lov til å lage detaljerte regler for bindende forhåndsuttalelser. Dette gjelder blant annet hvem som kan be om uttalelsen, hva søknaden skal inneholde og hvordan saken skal behandles.AI

1 forskrift →

Kapittel 7. Opplysningsplikt for tredjeparter

§ 7-1

Alminnelige bestemmelser

Den som har opplysningsplikt etter dette kapitlet, skal innrette sin bokføring slik at opplysningene kan gis og kontrolleres. Departementet kan gi forskrift om hvordan bokføringen skal innrettes.

Personer eller virksomheter med opplysningsplikt må organisere bokføringen sin slik at informasjon kan gis og kontrolleres. Departementet kan bestemme nærmere regler for hvordan dette skal gjøres.AI

§ 7-2

Lønnsopplysninger mv

(1) Den som selv eller gjennom andre i løpet av en kalendermåned har utbetalt eller ytet fordel som nevnt i dette leddet, skal etter reglene i a-opplysningsloven gi opplysninger om alt som er ytet til den enkelte mottaker. Opplysningene skal omfatte a) lønn og annen godtgjøring for arbeid b) pensjon, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, uføreytelser fra andre ordninger, introduksjonsstønad etter integreringsloven, kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven, føderåd i jord- og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, foreldrepenger, dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger og lignende ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren. c) tips med det beløpet som skal tas med ved beregningen av skattetrekk d) gratiale, tantieme og godtgjøring til medlem av styre eller representantskap eller til annen tillitsmann e) reise-, diett- og representasjonsgodtgjøring samt annen godtgjøring til dekning av utgifter ved utførelse av arbeid, oppdrag eller verv som nevnt i bokstav a til f f) lott eller part ved fiske eller fangstvirksomhet g) godtgjøring til medlemmer av faste arbeidslag som utfører arbeid for egen regning h) godtgjøring for barnepass også når dette skjer i barnepasserens hjem som ledd i selvstendig næringsvirksomhet i) vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold etter avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver j) engangsutbetalinger til rettighetshaver, begunstiget, bo eller arving etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning eller etter forsikringsbevis eller pensjonskapitalbevis utgått fra en individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA). Det samme gjelder for engangsutbetalinger etter innskuddspensjonsloven. (2) Dersom en arbeidstaker i et tjenesteforhold mottar ytelse som nevnt i første ledd fra andre enn den som har arbeidstakeren i sin tjeneste, påhviler plikten til å gi opplysninger etter bestemmelsen her likevel den som har arbeidstakeren i sin tjeneste. (3) Lønnsopplysningene skal omfatte a) fradrag som er gjort ved lønnsutbetalingene, slik som medlemsinnskudd til tjenestepensjonsordning, fradragsberettiget fagforeningskontingent mv. Det samme gjelder fradragsberettiget fagforeningskontingent som lønnstakeren legitimerer å ha betalt direkte til sin fagforening. b) inntektsfradrag som gis ved fastsettingen, slik som sjømannsfradrag mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2016 nr. 120, 19 des 2017 nr. 128 (ikr. 1 jan 2018 med virkning for inntektsåret 2018), 22 juni 2018 nr. 71 (ikr. 1 jan 2019 med virkning for inntektsåret 2019), 20 des 2018 nr. 110 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 23 juni 2020 nr. 108, 6 nov 2020 nr. 127 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 6 nov 2020 nr. 2247), 18 juni 2021 nr. 109.

referert av 16 →

§ 7-3

Finansielle forhold og forsikringer

(1) Plikt til å gi opplysninger om finansielle forhold og forsikringer har a) banker, jf. finansforetaksloven § 2-7 b) kredittforetak, jf. finansforetaksloven § 2-8 c) finansieringsforetak, jf. finansforetaksloven § 2-9 d) e-pengeforetak, jf. finansforetaksloven § 2-11 e) forsikringsforetak, jf. finansforetaksloven § 2-12, og forsikringsforetaks eierselskap f) pensjonskasser, jf. finansforetaksloven § 2-16 g) låneformidlingsforetak, jf. låneformidlingsloven § 2-2 h) verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven § 2-7 første ledd i) verdipapirsentraler j) verdipapirfond og forvaltningsselskaper, jf. verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1 og 2 k) alternative investeringsfond og forvalter, jf. AIF-loven § 1-2 bokstav a og b l) innretning som primært, og som ledd i sin forretningsvirksomhet, investerer, administrerer eller forvalter finansielle aktiva eller penger for andres regning m) innretning hvis bruttoinntekt primært kan henføres til investering, reinvestering eller handel med finansielle aktiva, når innretningen styres, forvaltes eller på annen måte ledes av en annen innretning som omfattes av dette leddet n) andre som har penger til forvaltning eller driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring, samt andre som tar del i forvaltningen eller omsetningen av finansielle instrumenter eller andre finansielle produkter for andres regning som ledd i sin forretningsvirksomhet. Departementet kan gi forskrift om opplysningspliktiges registreringsplikt hos utenlandske skattemyndigheter. (2) Det skal blant annet gis opplysninger om a) innskuddskonti og lånekonti b) innskudd i verdipapirfond og alternative investeringsfond c) innskudd og andre interesser i innretninger som nevnt i første ledd bokstav l og m d) finansielle instrumenter og andre finansielle produkter e) forsikringer f) individuelle pensjonsavtaler og avtaler om individuell sparing til pensjon g) innskuddspensjonsordninger h) spesifiserte elektroniske pengeprodukter i) digitale sentralbankpenger. Opplysningene skal blant annet vise saldo eller verdi, avkastning, utbetalinger, erverv og realisasjon. Utbetalinger knyttet til individuelle pensjonsavtaler og innskuddspensjonsordninger følger reglene i § 7-2. Tilsvarende gjelder for utbetalinger av uføreytelser knyttet til avtaler om individuell sparing til pensjon. Departementet kan gi forskrift om opplysningsplikt ved formidling av bestemte betalinger, og om at opplysningspliktige som nevnt i første ledd bokstav a, skal gi opplysninger om kontonummer som er aktuelle for overføring av eventuelle tilgodebeløp etter skatteavregning. (3) Det skal gis opplysninger som nevnt i annet ledd, for blant annet den enkelte kontohaver, disponent, investor, forsikringstaker, forsikrede og mottaker av utbetalinger og reelle rettighetshaver. Opplysningspliktige skal identifisere kontohavere mv. som nevnt i første punktum. Departementet kan gi forskrift om framgangsmåten ved slik identifisering, herunder om innhenting av egenerklæring om skattemessig bosted mv. Det kan gis forskrift om konsekvensene av at framgangsmåten ikke blir fulgt, herunder at kontoavtale kan sperres, avsluttes eller ikke kan inngås. Det kan også gis forskrift om at opplysningspliktige skal oppbevare opplysninger og dokumentasjon benyttet i forbindelse med identifisering. (4) Dersom opplysningspliktig etter denne bestemmelsen innretter seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmed stat, skal pliktene etter denne bestemmelsen likevel gjelde. Opplysningspliktig som har grunn til å tro at kontohaver eller annen person har innrettet seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmed stat, skal foreta undersøkelser for å avkrefte eller bekrefte mistanken. Dersom mistanken ikke kan avkreftes, skal den opplysningspliktige gi de opplysningene som foreligger, herunder om de forholdene som har medført mistanke.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2016 nr. 120, 21 juni 2017 nr. 86, 19 des 2017 nr. 128, 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656), 20 juni 2025 nr. 64.

Se ogsåFinansforetaksloven § 2-7Finansforetaksloven § 2-8Finansforetaksloven § 2-9Finansforetaksloven § 2-11referert av 10 →

§ 7-4

Fordringer og gjeld i selskapsforhold

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning som nevnt i skatteloven § 10-1, og selskap med deltakerfastsetting, jf. skatteloven § 10-40, plikter å gi opplysninger om gjeld og rentebetalinger til personlig skattepliktig. Opplysningene spesifiseres slik at lånesaldo ved inngangen til hver kalendermåned framgår. Bestemmelsen gjelder ikke for lån knyttet til mengdegjeldsbrev og innskudd i bank.

Visse selskaper må gi opplysninger om gjeld og rentebetalinger til personer som er skattepliktige. Informasjonen skal vise lånesaldoen ved starten av hver kalendermåned. Regelen gjelder ikke for bankinnskudd eller mengdegjeldsbrev.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2017 nr. 86.

Se ogsåSkatteloven § 10-1Skatteloven § 10-40omtalt i 2 kilder →

§ 7-5

Kjøp, salg, formidling, leie, utbetalinger mv

(1) Den som har leid fast eiendom som ikke utelukkende skal tjene hans eget boligbehov, skal gi opplysninger om påløpt leie samt utbetaling i siste år til den enkelte utleier, uansett om leietakeren har foretatt utbetalingen selv. (2) Allmenning skal gi opplysninger om hva den enkelte bruksberettigede i siste år har mottatt fra allmenningen av trevirke, i kontanter, rabatter eller andre fordeler og samtidig meddele hvor stor del av det utdelte som blir skattlagt på allmenningens hånd. (3) Norsk pasientskadeerstatning skal gi opplysninger om utbetalinger i siste år til skadelidte. Utbetaler av erstatning for personskade og tap av forsørger skal gi opplysninger om slike utbetalinger siste år, unntatt når fysiske personer er utbetaler. (4) Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond skal levere årlig oversikt over medlemskontienes saldo og bevegelse. (5) Næringsdrivende som utøver næring ved å kjøpe eller omsette landbruksprodukter, herunder levende dyr, skal gi opplysninger om all omsetning med produsentene. (6) Godkjent salgsorganisasjon for fisk, jf. fiskesalslagslova § 8, skal gi opplysninger om all omsetning av råfisk som i førstehånd er omsatt eller godkjent omsatt gjennom salgsorganisasjonen. (7) Formidler av drosjetjenester og driftsansvarlig for kontrollutrustning skal gi opplysninger fra skiftlappen for løyvehavere som er tilknyttet virksomheten eller kontrollutrustningen. Departementet kan gi forskrift om at formidlere av drosjetjenester som anvender digitale plattformer, skal ha plikter etter § 7-11. (8) For den som formidler utleie av fast eiendom hvor betaling for formidlingen er knyttet til gjennomførte transaksjoner, gjelder opplysningsplikten etter § 7-11 tilsvarende dersom formidlingen ikke har skjedd gjennom en digital plattform. Det samme gjelder for den som på vegne av utleier inngår kontrakt om utleie av fast eiendom hvor betaling for tjenesten er knyttet til gjennomførte transaksjoner. (9) Opplysningsplikten etter fjerde, femte, sjette og syvende ledd gjelder uavhengig av om vedkommende utbetaler eller mottar betalinger selv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2018 nr. 110 (ikr. 1 jan 2020), 18 des 2020 nr. 161 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 18 des 2020 nr. 2877), 20 juni 2025 nr. 64 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1089).

Se ogsåFiskesalslagslova § 8Skatteforvaltningsloven § 7-11referert av 3 →

§ 7-6

Oppdragstakere og arbeidstakere

(1) Næringsdrivende og offentlig organ som gir person bosatt i utlandet eller selskap hjemmehørende i utlandet et oppdrag i riket eller på kontinentalsokkelen, skal gi opplysninger om oppdraget og eventuelle underoppdrag. Plikten omfatter opplysninger om hovedoppdragsgiver i kontraktskjeden, egen oppdragsgiver og oppdragstakere begrenset til to ledd nedover i kontraktskjeden. Oppdragstakeren har plikt til å gi opplysninger om egne arbeidstakere som benyttes til å utføre oppdraget. (2) Departementet kan bestemme at opplysningsplikten etter første ledd også skal gjelde for oppdrag til enkelte grupper av oppdragstakere som ikke er bosatt eller hjemmehørende i utlandet.

Næringsdrivende og offentlige organer må gi opplysninger når de gir oppdrag til personer eller selskaper fra utlandet. Dette gjelder også informasjon om hvem som er involvert i kontraktskjeden og hvilke arbeidstakere som utfører jobben.AI

Endret 22. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 2017 nr. 128 (ikr. 1 jan 2018), 22 des 2021 nr. 158 (ikr. 1 jan 2022).

omtalt i 9 kilder →referert av 9 →1 forskrift →

§ 7-7

Aksjonærer mv

(1) Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal gi opplysninger om forhold som har betydning for skattleggingen av aksjonærene, blant annet over a) aksjekapitalens størrelse og aksjenes antall og størrelse, herunder endringer i løpet av skattleggingsperioden som følge av stiftelse, emisjoner, fusjon, fisjon mv. b) eiere av aksjer per 1. januar i fastsettingsåret, identifisert ved fødselsnummer, organisasjonsnummer eller d-nummer, endringer av aksjonærsammensetningen i løpet av skattleggingsperioden, utdelt utbytte og øvrige opplysninger som kan få betydning for skattleggingen av den enkelte aksjonær ved realisasjon av aksjer c) aksjenes formuesverdi, hvis aksjene ikke er børsnoterte. (2) Skattekontoret kan pålegge selskapet å levere ny melding over aksjonærene og deres skattekommuner, når verdsettingen av selskapets aksjer er endret. (3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende for sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og selveiende finansieringsforetak som har utstedt egenkapitalbevis, jf. finansforetaksloven kapittel 10, for samvirkeforetak av låntakere og for selskaper og sammenslutninger der medlemmene har begrenset ansvar, og som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, unntatt boligselskaper hvor andelshaverne skattlegges etter skatteloven § 7-3. (4) Departementet kan gi forskrift om at det skal gis opplysninger om forhold som nevnt, for tidligere år samt begrense plikten etter første og annet ledd for selskaper som nevnt i tredje ledd.

Selskaper må gi opplysninger om aksjonærer og forhold som påvirker deres skattlegging. Dette inkluderer informasjon om aksjekapital, eiere og utbytte. Reglene gjelder også for enkelte andre foretak som sparebanker og samvirkeforetak.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 23. juni 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 23 juni 2020 nr. 108.

Se ogsåSkatteloven § 7-3 første leddomtalt i 5 kilder →referert av 3 →

§ 7-8

Arv

Offentlige myndigheter som forestår skifte, og testamentsfullbyrdere plikter uten hensyn til mulig taushetsplikt å gi de opplysningene som departementet gir forskrift om, til kontroll med skattefastsettingen.

Offentlige myndigheter som styrer skifte, og de som skal gjennomføre et testament, må gi opplysninger til skattekontrollen. Dette gjelder selv om det foreligger taushetsplikt.AI

§ 7-9

Offentlige myndigheter

(1) Departementet kan gi forskrift om at offentlige myndigheter mv. skal gi opplysninger som nevnt i § 10-5 første ledd og annet ledd bokstav a, b, c og h, om ikke navngitt person, bo, selskap eller innretning. (2) Innkrevingsmyndigheten skal gi opplysninger til skattemyndighetene om bidragspliktiges gjeld i forbindelse med pliktig underholdsbidrag og andre mellomværender med Innkrevingsmyndigheten. (3) Skattemyndighetene skal, uten hinder av taushetsplikt hos folkeregistermyndigheten, ha tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret som er nødvendige for fastsetting av skatt. (4) Skattemyndighetene skal, uten hinder av taushetsplikt hos Fiskeridirektoratet, ha tilgang til opplysninger fra Fiskeridirektoratet som er nødvendige for fastsetting av særavgift.

Bestemmelsen gir skattemyndighetene rett til å hente nødvendig informasjon fra andre offentlige myndigheter. Dette inkluderer opplysninger fra Folkeregisteret, Fiskeridirektoratet og Innkrevingsmyndigheten for å fastsette skatt og avgift.AI

Endret 25. april 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 2017 nr. 122 (ikr. 1 apr 2018 iflg. res. 16 feb 2018 nr. 220), 22 juni 2018 nr. 71, 23 juni 2020 nr. 108, 22 des 2021 nr. 158 (ikr. 1 jan 2022), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 10-5 første leddomtalt i 8 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 7-10

Annen opplysningsplikt for tredjepart

(1) Det skal gis opplysninger til skattemyndighetene fra a) institutter som forestår vitenskapelig forskning eller yrkesopplæring, om tilskudd som gir giveren rett til fradrag etter skatteloven § 6-42 b) institusjoner som mottar betaling for pass og stell av barn, om kostnader som er påløpt i året for foreldre og andre foresatte for pass og stell av barn c) selskaper, stiftelser og sammenslutninger som nevnt i skatteloven § 6-50, om gaver som gir giveren rett til fradrag etter nevnte bestemmelse, med opplysning om giverens navn og fødselsnummer eller organisasjonsnummer d) boligselskap og boligsameier som omfattes av skatteloven §§ 7-3 og 7-11, om fordeling av inntekter, kostnader, formue og gjeld mellom andelshaverne eller sameierne e) den som selv eller gjennom andre har utbetalt vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art f) Enova om beløp som skal gis som avregningsfradrag for ENØK-tiltak på egen bolig g) den som selv eller gjennom andre har utbetalt honorar eller annen godtgjøring til opphaver til åndsverk h) selskap i oppstarts- og vekstfasen om tildelte og innløste opsjoner til ansatte etter ordningen i skatteloven § 5-14 andre ledd i) kraftleverandør om private strømkunders inntekt ved salg og overføring av strøm fra anlegg for produksjon av fornybar energi i bolig og fritidseiendom. (2) Opplysningsplikten etter første ledd bokstav e omfatter også vederlag for varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse med slike tjenester.

Visse organisasjoner og personer må gi opplysninger til skattemyndighetene om utbetalinger, kostnader eller tildelinger. Dette gjelder blant annet for barnehager, boligselskaper, Enova og de som betaler for tjenester eller åndsverk.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 20. juni 2025
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2016 nr. 120, 19 des 2017 nr. 128 (ikr. 1 jan 2018 med virkning for inntektsåret 2018), 21 juni 2019 nr. 38, 21 des 2020 nr. 171 (ikr. 1 jan 2021), 22 des 2021 nr. 158 (ikr. 1 jan 2022), 20 des 2024 nr. 89 (i kraft 1 jan 2025), 20 juni 2025 nr. 59.

Se ogsåSkatteloven § 6-42Skatteloven § 6-50 første leddSkatteloven § 7-3 første leddSkatteloven § 7-11omtalt i 11 kilder →referert av 2 →

§ 7-11

Salg av tjenester og utleie gjennom digitale plattformer

(1) Digitale plattformer skal gi opplysninger om salg av tjenester, utleie av fast eiendom og utleie av transportmidler som formidles gjennom plattformen mot vederlag. Det skal blant annet gis opplysninger om utleieren eller tjenesteyteren, om det formidlingen gjelder og om vederlaget. (2) Digitale plattformer skal identifisere utleiere og tjenesteytere. Departementet kan gi forskrift om framgangsmåten ved slik identifisering, herunder om hvilke opplysninger plattformen skal innhente. Det kan gis forskrift om konsekvensene av at den digitale plattformen ikke får opplysninger fra utleieren eller tjenesteyteren, herunder om plikt for plattformen til å utelukke denne fra tjenesten eller å holde tilbake vederlag. Det kan også gis forskrift om at den digitale plattformen skal oppbevare opplysninger og dokumentasjon benyttet i forbindelse med identifisering.

Digitale plattformer må gi opplysninger om salg av tjenester og utleie av eiendom eller transportmidler som skjer via plattformen. De må også identifisere hvem som leier ut eller selger tjenestene, samt hva betalingen gjelder.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 64 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1089).

omtalt i 3 kilder →referert av 7 →1 forskrift →

§ 7-12

Kryptoeiendeler

(1) Vekslings- og oppbevaringstjenester skal gi opplysninger om kryptoeiendeler og andre finansielle forhold. Departementet kan gi forskrift om hva som regnes som kryptoeiendel, og nærmere avgrensninger av hvilke tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester som er opplysningspliktige. (2) For den enkelte bruker av tjenesten skal det blant annet gis opplysninger om a) vekslinger mellom kryptoeiendeler og offisiell valuta b) vekslinger mellom kryptoeiendeler c) overføringer av kryptoeiendeler som vederlag for kjøp eller salg av varer eller tjenester d) annen veksling eller overføring av kryptoeiendeler som ikke er dekket av bokstav a, b eller c e) innestående verdier. Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger som skal gis, hvilke brukere det skal gis opplysninger om og beregning av markedsverdien av kryptoeiendeler og utenlandsk valuta. (3) Opplysningspliktige skal identifisere brukere av tjenesten. For brukere som er juridiske personer, skal opplysningspliktige også identifisere reelle rettighetshavere. Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger som skal gis, og framgangsmåten ved slik identifisering, herunder om innhenting av egenerklæring om skattemessig bosted mv. Det kan gis forskrift om konsekvensene av at framgangsmåten ikke blir fulgt, herunder at det ikke kan gjennomføres overføringer eller transaksjoner på vegne av brukeren. Det kan også gis forskrift om at opplysningspliktige skal oppbevare opplysninger og dokumentasjon benyttet i forbindelse med identifisering og overføring. (4) Dersom opplysningspliktige etter denne bestemmelsen innretter seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmed stat, skal pliktene etter denne bestemmelsen likevel gjelde. Opplysningspliktige som har grunn til å tro at bruker eller annen person har innrettet seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmed stat, skal foreta undersøkelser for å avkrefte eller bekrefte mistanken. Dersom mistanken ikke kan avkreftes, skal den opplysningspliktige gi de opplysningene som foreligger, herunder om de forholdene som har medført mistanke.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 64 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1089).

referert av 7 →

§ 7-13

Hvem opplysningsplikten påhviler

(1) I enkeltpersonforetak påhviler opplysningsplikten etter dette kapitlet innehaveren. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning påhviler opplysningsplikten den daglige lederen av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder. Er selskap mv. som nevnt i forrige punktum, ikke skattepliktig, påhviler opplysningsplikten også revisor. (2) Opplysningsplikten etter § 7-2 første ledd bokstav f påhviler reder og fører (høvedsmann, notbas) for fiske- og fangstfartøy, mens opplysningsplikten etter § 7-2 første ledd bokstav g påhviler formannen for arbeidslaget. Når det foreligger forhold som nevnt i skattebetalingsloven § 4-1 annet ledd, påhviler opplysningsplikten den som har plikt til å foreta forskuddstrekk. Opplysningsplikten etter § 7-5 fjerde ledd påhviler fondsstyret.

Bestemmelsen forklarer hvem som har ansvar for å gi opplysninger til skattemyndighetene. Ansvarspersonen varierer avhengig av om det er et enkeltpersonforetak, et selskap eller andre typer virksomheter.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 22. desember 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 2017 nr. 128 (ikr. 1 jan 2018 med virkning for inntektsåret 2018), 20 juni 2025 nr. 64 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1089, tidligere § 7-11).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 7-2 første leddSkattebetalingsloven § 4-1Skatteforvaltningsloven § 7-5 første leddomtalt i 8 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 7-14

Identifikasjon av skattepliktig og kopi av opplysninger

(1) Meldinger med opplysninger som nevnt i dette kapitlet, skal for personlige skattepliktige inneholde fødselsnummer eller d-nummer. For selskaper, samvirkeforetak, foreninger, sammenslutninger mv. skal meldingen inneholde organisasjonsnummer, eller når slikt ikke finnes, annen identifikasjon etter regler gitt av Skattedirektoratet. Skattedirektoratet kan bestemme at meldingen skal inneholde utenlandsk identifikasjonsnummer. (2) Den opplysningspliktige kan kreve at skattepliktig oppgir sitt fødsels-, d- eller organisasjonsnummer. Den opplysningspliktige kan også kreve at skattepliktig som har utenlandsk identifikasjonsnummer, oppgir dette. Den opplysningspliktige kan registrere slik identifikasjon også på grunnlag av opplysninger fra andre enn skattepliktig. (3) Skattepliktig skal ha kopi av opplysninger som nevnt i dette kapitlet, med unntak av opplysninger gitt etter § 7-9 fjerde ledd. Det skal framgå av kopien at opplysningene også er sendt skattemyndighetene. For opplysninger som er gitt etter § 7-2, skal skattepliktig motta en sammenstilt oversikt.

Meldinger om skatt skal inneholde personnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer for å identifisere hvem opplysningene gjelder. Den som gir opplysningene kan kreve disse numrene fra den skattepliktige. Personen det gjelder har som hovedregel rett til kopi av opplysningene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 des 2021 nr. 158 (ikr. 1 jan 2022), 20 juni 2025 nr. 64 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1089, tidligere § 7-12).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 7-9Skatteforvaltningsloven § 7-2 første ledd1 forskrift →

§ 7-15

Forskrifter mv

(1) Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i opplysningsplikten etter dette kapitlet, hvordan opplysninger skal gis, signatur, leveringsfrist og leveringssted, bekreftelse av opplysninger fra revisor samt om fritak fra å levere melding etter dette kapitlet. (2) Departementet kan utforme meldinger som skal brukes ved levering av opplysninger etter dette kapitlet.

Departementet kan bestemme nærmere regler for hvordan opplysninger skal leveres og hvem som kan få fritak. De kan også lage egne skjemaer eller meldinger som skal brukes til dette formålet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 2017 nr. 86, 22 des 2025 nr. 122, 20 juni 2025 nr. 64 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1089, tidligere § 7-13).

1 forskrift →

Kapittel 8. Opplysningsplikt for skattepliktige, trekkpliktige mv.

§ 8-1

Alminnelig opplysningsplikt

Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil.

Alle som skal levere skattemelding har plikt til å gi riktige og fullstendige opplysninger. Man skal opptre aktsomt og lojalt, og gi beskjed til skattemyndighetene dersom man oppdager feil.AI

§ 8-2

Skattemelding for formues- og inntektsskatt, svalbardskatt og petroleumsskatt

(1) Skattemelding med opplysninger om den skattepliktiges formue og inntekt, fradragsposter og andre opplysninger som har betydning for fastsetting av skattegrunnlaget etter kapittel 9, skal leveres av den som a) har hatt formue eller inntekt som er skattepliktig her i landet etter annen bestemmelse i skatteloven enn §§ 10-80, 10-81 eller 10-13 og den som ville ha vært skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd dersom den ikke etter skatteavtale hadde vært hjemmehørende i en annen stat. b) er skattepliktig etter Svalbardskatteloven §§ 2-1 eller 2-3, og som ikke har begrenset skatteplikt etter Svalbardskatteloven § 2-1 annet ledd. Skattemelding skal også leveres av personer og selskaper som er skattepliktige til Svalbard for formue og inntekt som nevnt i svalbardskatteloven § 3-2. c) har hatt formue eller inntekt som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven. (2) Foreldre skal ta barns formue og inntekt med i sin skattemelding når fastsettingen skal skje samlet med foreldrenes formue og inntekt. Barn som ikke har annen inntekt eller formue, er fritatt fra å levere skattemelding. (3) Skattemyndighetene kan utstede skattemeldinger med forhåndsutfylt informasjon som har betydning for fastsetting av skattegrunnlaget etter kapittel 9. Skattemyndighetene kan endre skattemeldingen med opplysninger som nevnt i første punktum, før meldingen er levert av den skattepliktige, dersom den skattepliktige blir varslet om dette. (4) Lønnstakere og pensjonister som mottar forhåndsutfylt skattemelding for formues- og inntektsskatt, kan unnlate å levere skattemeldingen når meldingen er riktig og fullstendig utfylt. Hvis skattemeldingen ikke er levert innen leveringsfristens utløp, anses den skattepliktige for å ha gitt de opplysningene som framgår av den forhåndsutfylte skattemeldingen. (5) Skattepliktig som bare har inntekt som skattlegges etter kapittel 20 i skatteloven (kildeskatteordning), er fritatt fra å levere skattemelding.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2016 nr. 120, 21 juni 2017 nr. 86, 22 juni 2018 nr. 71, 22 juni 2018 nr. 71 (ikr. 1 jan 2019 med virkning for inntektsåret 2019), 20 des 2018 nr. 110 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 21 des 2020 nr. 171 (ikr. 1 juli 2021), 20 des 2023 nr. 101.

Se ogsåSkatteloven § 10-80Skatteloven § 10-81Skatteloven § 10-13Skatteloven § 2-2 første leddreferert av 3 →

§ 8-3

Skattemelding for merverdiavgift

(1) Skattemelding med opplysninger om den skattepliktiges omsetning, uttak, innførsel, utgående merverdiavgift, fradragsberettiget inngående merverdiavgift, innførselsmerverdiavgift og andre opplysninger som har betydning for fastsettingen av merverdiavgift, skal leveres av a) den som er eller skal være registrert i Merverdiavgiftsregisteret b) mottakere av fjernleverbare tjenester som plikter å beregne merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 11-3 første ledd annet punktum c) mottakere av klimakvoter som plikter å beregne merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 11-1 annet ledd annet punktum d) mottakere av gull som plikter å beregne merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 11-1 tredje ledd annet punktum e) tilbyder i forenklet registreringsordning etter merverdiavgiftsloven f) den reder, høvedsmann eller fisker som ved lottfiske leverer fisken til kjøperen, eller som på fartøyets eller fiskerens vegne mottar oppgjøret for fisken. (2) Skattemelding skal leveres selv om det ikke har vært merverdiavgiftpliktig omsetning eller uttak i terminen. Skattekontoret kan i enkelttilfeller frita fra leveringsplikten for en eller flere terminer. Skattepliktige som nevnt i første ledd bokstav b til d, skal bare levere skattemelding for de terminer det oppstår plikt til å beregne merverdiavgift. Delte virksomheter og kommuner mv. som er kompensasjonsberettigete, skal oppgi all merverdiavgift som oppstår ved innførsel av varer, i skattemeldingen. (3) Skattepliktig som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal levere skattemelding med opplysninger som har betydning for fastsettingen av merverdiavgift som oppstår ved innførsel.

Visse personer og virksomheter må levere skattemelding med opplysninger om merverdiavgift. Dette gjelder selv om det ikke har vært omsetning i perioden, med mindre skattekontoret har gitt fritak.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2017 nr. 86.

Se ogsåMerverdiavgiftsloven § 11-3Merverdiavgiftsloven § 11-1omtalt i 10 kilder →referert av 13 →

§ 8-4

Skattemelding for særavgifter

(1) Den som er registrert i medhold av særavgiftsloven, skal levere skattemelding med opplysninger om uttak fra virksomhetens godkjente lokale av avgiftspliktige varer, uttak av varer som er fritatt for avgift, innførte varer som ikke er lagt på godkjent lokale, og andre opplysninger som har betydning for fastsetting av særavgifter. (2) Fritatt fra å levere skattemelding etter første ledd er likevel a) registrerte virksomheter som produserer eller innfører teknisk etanol med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent, og som utelukkende innfører eller produserer teknisk etanol med godkjent denaturering b) registrerte importører av avgiftspliktige varer som skal brukes til råvarer, eller er til avgiftsfri bruk etter bestemmelsene i Stortingets avgiftsvedtak. (3) Skattemelding for særavgifter skal leveres selv om det ikke skal oppkreves avgift for perioden. (4) Bruker som er berettiget til helt eller delvis avgiftsfri bruk av ellers avgiftspliktige varer, skal levere skattemelding dersom vilkårene for fritak ikke oppfylles. (5) Skattepliktig som ikke er registrert i medhold av særavgiftsloven, skal levere skattemelding med opplysninger som har betydning for fastsettingen av særavgift som oppstår ved innførsel. (6) Skattemyndighetene kan utstede skattemeldinger med forhåndsutfylt informasjon som har betydning for fastsetting av skattegrunnlaget etter kapittel 9.

Virksomheter registrert for særavgifter må levere skattemelding med opplysninger om uttak og innførsel av avgiftspliktige varer. Dette gjelder selv om det ikke skal betales avgift for perioden. Enkelte virksomheter er fritatt fra denne plikten.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 22 des 2021 nr. 158 (ikr. 1 jan 2022). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 41 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

omtalt i 3 kilder →referert av 4 →

§ 8-5

Skattemelding for motorkjøretøyavgifter

Den som er skattepliktig etter motorkjøretøy- og båtavgiftsloven, skal levere skattemelding med opplysninger om bruk eller endring av motorkjøretøy og andre opplysninger som har betydning for fastsetting av motorkjøretøyavgifter. Dette gjelder likevel ikke når den skattepliktige har gitt riktige og fullstendige opplysninger til vegmyndighetene.

Personer som skal betale motorkjøretøyavgift må sende inn skattemelding med opplysninger om bruk eller endring av kjøretøy. Dette er ikke nødvendig hvis riktige og fullstendige opplysninger allerede er gitt til vegmyndighetene.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringOppheves ved lov 19 juni 2026 nr. 41 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 8-6

Skattemelding for arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn

(1) Arbeidsgiver som skal beregne arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven, skal levere skattemelding med opplysninger om beregnet arbeidsgiveravgift og grunnlaget for beregning av avgift etter reglene i a-opplysningsloven. (2) Arbeidsgiver som skal beregne finansskatt på lønn etter folketrygdloven, skal levere skattemelding med opplysninger om beregnet finansskatt på lønn og grunnlaget for beregning av finansskatt på lønn etter reglene i a-opplysningsloven. (3) Når det foreligger forhold som nevnt i skattebetalingsloven § 4-1 annet ledd, påhviler opplysningsplikten etter første og annet ledd den som har plikt til å foreta forskuddstrekk.

Arbeidsgivere må levere skattemelding med opplysninger om beregnet arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn, samt grunnlaget for dette. I visse tilfeller er det den som skal foreta forskuddstrekk som har denne plikten.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2016 nr. 120.

Se ogsåSkattebetalingsloven § 4-1omtalt i 10 kilder →referert av 5 →

§ 8-7

Skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon

Den som krever å få kompensert merverdiavgift etter merverdiavgiftskompensasjonsloven, skal levere skattemelding med opplysninger som har betydning for fastsetting av merverdiavgiftskompensasjon. Grunnlaget for kompensasjonskravet skal kontrolleres og attesteres av statsautorisert revisor eller kommunerevisor.

Personer som krever kompensasjon for merverdiavgift, må sende inn skattemelding med nødvendige opplysninger. Kravet om kompensasjon skal kontrolleres og bekreftes av en revisor.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 64.

omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 8-8

Melding om trekk mv

(1) Arbeidsgivere som skal foreta lønnstrekk for skatt etter Svalbardskatteloven § 3-1, Jan Mayen-skatteloven § 1 og skatteloven kapittel 20 (kildeskatteordning), skal levere melding om foretatt lønnstrekk etter reglene i a-opplysningsloven. (2) Den som skal engasjere utenlandsk artist eller arrangere forestilling eller framvisning mv. hvor utenlandsk artist deltar, plikter å levere melding om arrangementet. Det samme gjelder den som stiller plass til rådighet for utenlandske arrangører, eller utenlandske artister som selv arrangerer forestilling. Artist som ingen har meldeplikt for etter første eller annet punktum, skal selv levere melding. Meldingen skal inneholde opplysninger om den meldepliktige selv, den trekkpliktige og artisten og om kontraktsvilkår. Det skal leveres melding til skattekontoret selv om det ikke skal svares skatt etter artistskatteloven. Den trekkpliktige etter artistskatteloven § 7 skal også levere melding med oversikt over skattepliktige ytelser som er utbetalt til artisten i forbindelse med arrangementet, og eventuelle fradragsberettigede utgifter. (3) Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning som skal foreta skattetrekk etter skattebetalingsloven § 5-4a, skal levere melding om foretatt skattetrekk. Det samme gjelder tilbyder av aksjesparekonto og innlåner som etter avtale om verdipapirlån, jf. skatteloven § 9-11, utbetaler utbyttekompensasjon som nevnt i skatteloven § 10-11 tredje ledd, til kontraktsmotpart hjemmehørende i utlandet. (4) Den som skal foreta skattetrekk ved utbetaling av renter eller vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter eller skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter etter skattebetalingsloven § 5-4b, skal levere melding om foretatt skattetrekk.

Bestemmelsen pålegger arbeidsgivere, selskaper og arrangører å sende melding når de trekker skatt fra lønn, utbytte eller andre ytelser. Dette gjelder også for arrangementer med utenlandske artister, uavhengig av om det skal betales skatt eller ikke.AI

Endret 20. desember 2023 · i kraft 20. desember 2023
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 juni 2018 nr. 71 (ikr. 1 jan 2018 med virkning for inntektsåret 2019), 20 des 2019 nr. 101 (med virkning fra 1 jan 2019), 21 des 2020 nr. 171 (ikr. 1 juli 2021), 20 des 2023 nr. 101.

Se ogsåSvalbardskatteloven § 3-1Jan Mayen-skatteloven § 1Artistskatteloven § 7Skattebetalingsloven § 5-4aomtalt i 11 kilder →referert av 9 →

§ 8-9

Selskapsmelding mv. for selskap med deltakerfastsetting

(1) Selskap hvor deltakerne skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-48, skal levere selskapsmelding. (2) Selskapsmeldingen skal inneholde spesifikasjon av selskapets brutto formue og inntekt, fradragsposter og ellers andre opplysninger som har betydning for deltakernes skatteplikt, herunder fastsettingen av personinntekt etter skatteloven § 12-2 bokstav f og tillegg i alminnelig inntekt etter skatteloven § 10-42. (3) Selskapet skal også levere melding med opplysninger om hver deltaker per første dag etter utløpet av skattleggingsperioden. Det skal gis opplysninger om deltakernes selskapsandel, deres andel av overskudd eller underskudd og andre forhold som har betydning for deltakernes skatteplikt. (4) Departementet kan bestemme at deltakere i utenlandske selskaper, herunder deltakere i norsk-kontrollerte utenlandske selskaper mv. hjemmehørende i lavskatteland, jf. skatteloven §§ 10-60 til 10-68, alene eller i fellesskap skal levere selskapsmelding og melding om deltakernes formue og inntekt fra selskapet.

Selskaper med deltakerfastsetting plikter å levere selskapsmelding. Denne skal inneholde opplysninger om selskapets formue, inntekt og fradrag, samt spesifisert informasjon om hver enkelt deltakers andel av overskudd eller underskudd.AI

Se ogsåSkatteloven § 10-40Skatteloven § 10-48Skatteloven § 12-2Skatteloven § 10-42 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 7 →

§ 8-10

Melding om realisasjon av naturgass mv

(1) Skattepliktig som nevnt i petroleumsskatteloven § 5, skal gi opplysninger om avtale- og salgsvilkår for all realisasjon av naturgass som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5. (2) Opplysningsplikten etter første ledd gjelder tilsvarende for den som på vegne av staten realiserer naturgass som produseres fra statens deltakerandeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel (SDØE), for så vidt gjelder slik gass. (3) Oljeskattekontoret kan pålegge opplysningspliktig etter denne bestemmelsen å sende inn kopi av avtale om realisasjon av naturgass. (4) Departementet kan bestemme at første ledd ikke skal gjelde for enkelte typer naturgass.

Personer og selskaper som selger naturgass som er skattepliktig, må gi opplysninger om avtale- og salgsvilkårene. Dette gjelder også for de som selger gass på vegne av staten. Oljeskattekontoret kan be om å få kopier av avtalene.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 23. juni 2020

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 5 første leddreferert av 2 →

§ 8-11

Melding og annen dokumentasjon for kontrollerte transaksjoner mv

(1) Selskap eller innretning som har plikt til å levere skattemelding i medhold av § 8-2 første ledd, skal også levere melding med opplysninger om art og omfang av transaksjoner og mellomværender med nærstående selskaper eller innretninger. Tilsvarende gjelder for selskap som har plikt til å levere selskapsmelding i medhold av § 8-9 første ledd. (2) Selskap eller innretning som nevnt i første ledd, skal utarbeide dokumentasjon som gir grunnlag for å vurdere om priser og vilkår i deres transaksjoner og mellomværender med nærstående selskaper og innretninger samsvarer med det som ville vært fastsatt i transaksjoner og mellomværender inngått mellom uavhengige parter under sammenlignbare forhold og omstendigheter. Dokumentasjonen skal legges fram, utleveres eller sendes innen 45 dager etter krav fra skattemyndighetene, og skal oppbevares av den dokumentasjonspliktige i minst ti år etter utgangen av skattleggingsperioden. (3) Unntatt fra plikten til å utarbeide og levere dokumentasjon etter annet ledd er selskap eller innretning som nevnt i første ledd, som i regnskapsåret sammen med nærstående har færre enn 250 ansatte, og enten a) har en salgsinntekt som ikke overstiger 400 millioner kroner eller b) har en balansesum som ikke overstiger 350 millioner kroner. Selskap eller innretning som nevnt i første ledd, som har transaksjoner eller mellomværender med nærstående selskap eller innretning som er hjemmehørende i stat hvor Norge ikke kan kreve opplysninger om medkontrahentens inntekts- eller formuesforhold i medhold av folkerettslig overenskomst, skal utarbeide skriftlig dokumentasjon for slike transaksjoner og mellomværender uavhengig av beregningene i foregående punktum. Første punktum gjelder heller ikke for skattepliktige etter petroleumsskatteloven § 5. (4) Som nærstående etter første, annet og tredje ledd regnes a) selskap eller innretning som den opplysnings- eller dokumentasjonspliktige, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent b) person, selskap eller innretning som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer den opplysnings- eller dokumentasjonspliktige med minst 50 prosent c) selskap eller innretning som nærstående etter bokstav b, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent d) nærstående person etter bokstav b sine foreldre, søsken barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre samt selskap eller innretning som disse, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent. (5) Opplysnings- og dokumentasjonsplikten etter første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for disposisjoner som er gjennomført mellom a) selskap eller innretning som er hjemmehørende i Norge, og dets faste driftssteder i utlandet b) selskap eller innretning som er hjemmehørende i utlandet, og dets faste driftssteder i Norge. (6) Stat, fylkeskommune og kommune regnes ikke som innretning etter denne paragrafen. Selskaper og innretninger har likevel opplysnings- og dokumentasjonsplikt etter første til fjerde ledd for transaksjoner og mellomværender med en fylkeskommune eller kommune som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer selskapet eller innretningen med minst 50 prosent.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2017 nr. 86.

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 8-2 første leddSkatteforvaltningsloven § 8-9Petroleumsskatteloven § 5 første leddreferert av 7 →

§ 8-12

Melding om flernasjonale konserns fordeling av inntekt, skatt mv

(1) Morselskap som er hjemmehørende i Norge og har foretak i utlandet, skal levere melding for hvert regnskapsår med opplysninger om fordelingen av inntekt og skatt i de landene konsernet har foretak. Meldingen skal også inneholde en beskrivelse av konsernets økonomiske aktivitet i hvert enkelt land, samt opplysninger om hvert foretak i konsernet og den økonomiske aktiviteten foretakene driver. (2) Opplysningsplikten etter første ledd gjelder tilsvarende for andre foretak i Norge enn morselskap som er hjemmehørende i Norge, dersom a) det utenlandske morselskapet ikke har plikt til å levere melding i landet der det er hjemmehørende, b) landet der morselskapet er hjemmehørende har inngått en folkerettslig overenskomst med Norge som gir grunnlag for utveksling av opplysninger, men ikke har en avtale om automatisk utveksling av meldinger med virkning ved utløpet av det året det skal leveres melding etter første ledd, eller c) skattemyndighetene har varslet foretaket i Norge om at landet der morselskapet er hjemmehørende, ikke overholder avtale som nevnt i bokstav b eller av andre grunner ikke sender meldinger til Norge. (3) Foretak som er hjemmehørende i Norge og som inngår i et konsern der ett eller flere foretak har plikt til å levere melding etter første og annet ledd, skal opplyse skattemyndighetene om hvilket foretak i konsernet som skal levere melding, og i hvilket land dette foretaket er hjemmehørende. (4) Opplysningsplikten etter første, annet og tredje ledd gjelder ikke dersom konsernet hadde en samlet inntekt under 6 500 000 000 kroner i året før regnskapsåret. (5) Meldingen skal utarbeides på engelsk. (6) Skattemyndighetene kan bare utlevere meldingen til andre etter reglene i § 3-3 og til utenlandske myndigheter etter folkerettslig avtale.

Norske morselskap med utenlandske foretak må hvert regnskapsår rapportere hvordan inntekter og skatt er fordelt mellom landene i konsernet. Dette gjelder også for andre norske foretak under visse vilkår. Rapporteringsplikten gjelder ikke for konsern med en samlet inntekt under 6 500 000 000 kroner i året før regnskapsåret.AI

Endret 22. juni 2018 · i kraft 22. juni 2018
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2016 nr. 120 (ikr. 1 jan 2017, se lovens VI), endret ved lov 22 juni 2018 nr. 71 (med virkning for regnskapsår som begynner 1 jan 2018 eller senere).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 3-3omtalt i 4 kilder →referert av 5 →

§ 8-13

Melding om registrering for merverdiavgift og særavgifter

(1) Den som skal registreres for merverdiavgift eller særavgifter, skal levere melding om registrering med opplysninger om virksomheten, dokumentasjon for at vilkårene for registrering er oppfylt og andre opplysninger som har betydning for registreringen. (2) Den som er registrert for merverdiavgift eller særavgifter, skal levere melding med opplysninger om og dokumentasjon for endringer i tidligere gitte opplysninger, eller at virksomheten ikke lenger oppfyller vilkårene for å være registrert, og andre opplysninger med betydning for registreringen. (3) Den som er utpekt etter regler i eller i medhold av konkursloven §§ 79 og 138, skal levere melding om åpning og avslutning av behandlingen av konkursboet til en registrert skattepliktig. (4) Tingretten skal levere melding om åpning og avslutning av bobehandlingen ved offentlig skifte av dødsboet til en registrert skattepliktig hvor avdødes gjeld ikke er overtatt.

Personer som skal registreres for merverdiavgift eller særavgifter, må melde fra om dette og legge ved nødvendig dokumentasjon. Det skal også meldes om endringer eller hvis vilkårene for registrering ikke lenger er oppfylt. Ved konkurs eller dødsbo skal det sendes melding om åpning og avslutning av behandlingen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2016 nr. 120 (ikr. 1 jan 2017, se lovens VI, tidligere § 8-12), 30 april 2021 nr. 28 (ikr. 15 mai 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1334).

Se ogsåKonkursloven § 79Konkursloven § 138omtalt i 2 kilder →referert av 5 →

§ 8-14

Skattemelding og melding for suppleringsskatt

(1) Skattepliktig som skal svare skatt etter suppleringsskatteloven skal levere skattemelding med opplysninger om beregning av skatten og andre opplysninger som har betydning for fastsetting av denne etter § 9-1 første ledd og § 9-2 første ledd. (2) Konsernenheter som er lokalisert i Norge som er omfattet av suppleringsskatteloven, skal levere melding med opplysninger om og beregning av suppleringsskatt. Meldingen kan blant annet inneholde informasjon om samtlige enheter i konsernet og opplysninger som er nødvendige for å beregne suppleringsskatt i andre jurisdiksjoner. Meldingen skal utarbeides på engelsk. (3) Plikten etter annet ledd gjelder ikke hvis opplysningene er gitt av øverste morselskap i konsernet, eller en rapporterende konsernenhet, og det er lokalisert i en jurisdiksjon Norge har informasjonsutvekslingsavtale med for den aktuelle skattleggingsperioden. (4) Konsernenheter i Norge skal gi notifikasjon om hvilken konsernenhet som skal gi opplysningene som nevnt i tredje ledd, og i hvilken jurisdiksjon enheten er lokalisert. Denne opplysningsplikten gjelder ikke hvis notifikasjon er gitt av annen norsk konsernenhet, dersom det i notifikasjonen også opplyses om hvilke konsernenheter det gis notifikasjon på vegne av.

Skattepliktige som skal betale suppleringsskatt må levere skattemelding med beregninger og nødvendige opplysninger. Konsernenheter i Norge skal levere en melding på engelsk om suppleringsskatten, med mindre opplysningene gis av et morselskap i et land Norge utveksler informasjon med.AI

Endret 12. januar 2024 · i kraft 1. januar 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 jan 2024 nr. 7 (i kraft 1 jan 2024, se endringslov del II for overgangsregel).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 9-1Skatteforvaltningsloven § 9-2omtalt i 6 kilder →referert av 3 →2 forskrifter →

§ 8-15

Levering av skattemelding mv

(1) Myndig person skal levere meldinger etter dette kapitlet selv eller ved fullmektig. (2) For skattepliktig som er mindreårig, eller som er satt under vergemål, skal vergen levere skattemelding når vergens mandat omfatter levering av slik melding. Dette gjelder ikke barn som etter skatteloven § 2-14 er selvstendig skattepliktig, og som fastsetter skattegrunnlaget selv. (3) For selskap og innretning skal meldinger etter dette kapitlet leveres av den som etter alminnelige selskapsrettslige regler kan forplikte selskapet, eller andre som er registrert hos skattemyndighetene med signaturfullmakt. (4) For bo skal skattemelding leveres av skifteforvalteren, bostyreren, testamentfullbyrderen eller de selvskiftende arvinger.

Bestemmelsen forklarer hvem som har ansvar for å levere skattemeldinger. Dette gjelder for voksne, barn, personer under vergemål, selskaper og bo.AI

Endret 12. januar 2024 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2016 nr. 120 (ikr. 1 jan 2017, se loven VI, tidligere § 8-13), 12 jan 2024 nr. 7 (i kraft 1 jan 2024, tidligere § 8-14).

Se ogsåSkatteloven § 2-14omtalt i 4 kilder →1 forskrift →

§ 8-16

Forskrifter mv

(1) Departementet kan gi forskrift om skattleggingsperioder, hvordan opplysninger skal gis, signatur, leveringsfrist og leveringssted, bekreftelse av opplysninger fra revisor, samt om fritak fra å levere melding etter dette kapitlet. (2) Departementet kan utforme meldinger som skal brukes ved levering av opplysninger etter dette kapitlet.

Departementet har myndighet til å bestemme hvordan opplysninger til skattemyndighetene skal leveres. De kan lage regler for frister, signatur og hvilke skjemaer som skal brukes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2016 nr. 120 (ikr. 1 jan 2017, se lovens VI, tidligere § 8-14), 20 des 2019 nr. 101, 12 jan 2024 nr. 7 (i kraft 1 jan 2024, tidligere § 8-15).

omtalt i 4 kilder →referert av 5 →1 forskrift →

Kapittel 9. Fastsetting

§ 9-1

Fastsetting av skattegrunnlaget

(1) Skattepliktige fastsetter grunnlaget for formues- og inntektsskatt, petroleumsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn, særavgifter, svalbardskatt etter Svalbardskatteloven § 3-2, merverdiavgiftskompensasjon og suppleringsskatt ved levering av skattemelding som nevnt i kapittel 8. (2) Skattemyndighetene fastsetter grunnlaget for motorkjøretøyavgifter. (3) Trekkpliktige fastsetter grunnlaget for skatt av inntekt etter skatteloven kapittel 20 (kildeskatteordning), artistskatt, skatt av renter og vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter og skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter etter skatteloven §§ 10-80 og 10-81, skatt av utbytte og uttak fra aksjesparekonto som er skattepliktig etter skatteloven § 10-13, og skatt som skal beregnes etter Svalbardskatteloven § 3-1, ved levering av melding om trekk som nevnt i § 8-8.

Den som er skattepliktig skal selv bestemme grunnlaget for skatt og avgift ved å levere skattemelding. Skattemyndighetene bestemmer grunnlaget for avgifter på motorkjøretøy. De som har plikt til å trekke skatt, fastsetter grunnlaget for visse typer kildeskatt og andre spesifikke skatter.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2016 nr. 120, 22 juni 2018 nr. 71 (ikr. 1 jan 2019 med virkning for inntektsåret 2019), 20 des 2019 nr. 101 (med virkning fra 1 jan 2019), 21 des 2020 nr. 171 (ikr. 1 juli 2021), 20 des 2023 nr. 101, 12 jan 2024 nr. 7 (i kraft 1 jan 2024). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 41 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåSvalbardskatteloven § 3-2 første leddSkatteloven § 10-80Skatteloven § 10-81Skatteloven § 10-13omtalt i 14 kilder →referert av 5 →

§ 9-2

Beregning av skatt

(1) Skattepliktige beregner merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn, særavgifter, merverdiavgiftskompensasjon og suppleringsskatt av grunnlaget som er fastsatt etter § 9-1 første ledd. (2) Trekkpliktige beregner skatt av inntekt etter skatteloven kapittel 20 (kildeskatteordning), artistskatt, skatt av renter og vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter og skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter etter skatteloven §§ 10-80 og 10-81, skatt av utbytte som er skattepliktig etter skatteloven § 10-13, og skatt som skal beregnes etter Svalbardskatteloven § 3-1, av grunnlaget som er fastsatt etter § 9-1 tredje ledd. (3) Skattemyndighetene beregner øvrig skatt.

Bestemmelsen fordeler hvem som skal regne ut ulike typer skatter. Noen skatter beregnes av den skattepliktige selv, mens andre beregnes av de som har plikt til å trekke skatt. Resten av skattene beregnes av skattemyndighetene.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2016 nr. 120, 22 juni 2018 nr. 71 (ikr. 1 jan 2019 med virkning for inntektsåret 2019), 21 des 2020 nr. 171 (ikr. 1 juli 2021), 20 des 2023 nr. 101, 12 jan 2024 nr. 7 (i kraft 1 jan 2024). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 41 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 9-1Skatteloven § 10-80Skatteloven § 10-81Skatteloven § 10-13omtalt i 12 kilder →referert av 6 →

§ 9-3

Melding om skatteoppgjør mv

(1) Når beregningen av formues- og inntektsskatt, petroleumsskatt og svalbardskatt etter Svalbardskatteloven § 3-2 er gjennomført, skal melding om skatteoppgjør snarest mulig sendes skattepliktig. (2) Melding om fastsetting av formue og inntekt fastsatt etter reglene i skatteloven § 10-40 til 10-45, sendes selskapets styre og daglig leder. (3) Melding om skatteoppgjør kan ikke sendes senere enn 1. desember i fastsettingsåret.

Skattepliktige skal få melding om skatteoppgjør så snart beregningen av skatt er ferdig. For selskaper sendes meldingen om fastsetting av formue og inntekt til styret og daglig leder. Meldingen skal sendes senest 1. desember i fastsettingsåret.AI

Se ogsåSvalbardskatteloven § 3-2 første leddSkatteloven § 10-40referert av 1 →

§ 9-4

Skatte- og trekkpliktiges endring av fastsetting mv

(1) Skattepliktige kan endre opplysninger i tidligere leverte skattemeldinger for formues- og inntektsskatt, svalbardskatt, petroleumsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn og særavgifter ved levering av endringsmelding. Trekkpliktige etter skattebetalingsloven § 5-4 (kildeskatteordning), skattebetalingsloven § 5-4b, Svalbardskatteloven § 3-1, Jan Mayen-skatteloven og artistskatteloven kan på samme måte endre opplysninger i levert melding om trekk. Dette gjelder likevel ikke grunnlag som er fastsatt av skattemyndighetene, eller på områder hvor myndighetene har varslet om at fastsettingen er under kontroll. Skattepliktige etter petroleumsskatteloven § 5 kan ikke endre opplysninger i tidligere leverte skattemeldinger etter første punktum. Første punktum gjelder ikke for krav om inntreden eller uttreden av rederiskatteordningen, jf. skatteloven §§ 8-10 til 8-20. (2) Endringsmelding som nevnt i første ledd, må være kommet fram til skattemyndighetene senest tre år etter leveringsfristen for skattemelding og melding om trekk. (3) Departementet kan gi forskrift om hvordan opplysninger skal gis og leveringssted for endringsmelding og kan utforme endringsmeldinger. Departementet kan gi forskrift om vilkår for endring av beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift ved for mye angitt merverdiavgift i salgsdokumentasjon.

Personer og virksomheter kan rette opp feil i tidligere leverte skattemeldinger og meldinger om trekk ved å sende en endringsmelding. Dette gjelder ikke dersom myndighetene allerede har fastsatt grunnlaget eller varslet om kontroll.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2016 nr. 120, 21 juni 2017 nr. 86, 22 juni 2018 nr. 71 (ikr. 1 jan 2019 med virkning for inntektsåret 2019), 23 juni 2020 nr. 108, 21 des 2020 nr. 171 (ikr. 1 juli 2021), 22 des 2025 nr. 122. Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 41 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåSkattebetalingsloven § 5-4Skattebetalingsloven § 5-4bSvalbardskatteloven § 3-1Petroleumsskatteloven § 5 første leddomtalt i 16 kilder →referert av 7 →1 forskrift →

§ 9-5

Trekkpliktiges adgang til å endre fastsatt skatt på utbytte til utenlandske aksjonærer

(1) Trekkpliktig aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning kan endre fastsettingen av skatt som nevnt i skatteloven § 10-13, ved levering av melding med endringer i melding etter § 8-8. Det samme gjelder for tilbyder av aksjesparekonto. Endringsmeldingen må være kommet fram til skattemyndighetene innen tre måneder etter leveringsfristen for meldingen om trekk, men likevel senest 31. desember i året da utbyttet ble utbetalt eller det tidligere tidspunktet da det oppsto adgang for aksjonæren til å få utbyttet utbetalt. (2) Departementet kan gi forskrift om innholdet i endringsmeldingen, herunder krav til dokumentasjon.

Selskaper og tilbydere av aksjesparekonto kan endre den fastsatte skatten på utbytte til utenlandske aksjonærer. Dette gjøres ved å sende en endringsmelding til skattemyndighetene innen bestemte tidsfrister.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 20. desember 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2019 nr. 101 (med virkning fra 1 jan 2019).

Se ogsåSkatteloven § 10-13Skatteforvaltningsloven § 8-8omtalt i 2 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 9-6

Søknad om refusjon av skatt fastsatt ved trekk

(1) Skattepliktige kan søke refusjon av skatt fastsatt ved trekk etter §§ 9-1 og 9-2. (2) Fristen for å søke refusjon er seks måneder etter utløpet av den trekkpliktiges frist for å fastsette skatten. Fristen for å søke refusjon av skatt på utbytte etter skatteloven § 10-13 er likevel fem år regnet fra utgangen av året da fristen for å fastsette skatten etter §§ 9-1 og 9-2, løp ut. Søknad om refusjon av skatt på utbytte etter skatteloven § 10-13 kan ikke fremmes før utløpet av perioden for den trekkpliktiges endringsadgang etter § 9-5. Fristen for å søke refusjon av skatt etter skatteloven §§ 10-80 og 10-81 og kapittel 20 (kildeskatteordning), er tre år etter utløpet av året skatten er fastsatt for. (3) Departementet kan gi forskrift om innholdet i søknaden om refusjon, herunder krav til dokumentasjon.

Personer som er skattepliktige kan søke om å få tilbakebetalt skatt som er trukket. Det finnes ulike frister for når man må søke, avhengig av hva slags skatt det gjelder. Departementet bestemmer hva søknaden skal inneholde og hvilken dokumentasjon som kreves.AI

Endret 20. desember 2023 · i kraft 20. desember 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2018 nr. 110 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 21 des 2020 nr. 171 (ikr. 1 juli 2021), 20 des 2023 nr. 101.

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 9-1Skatteforvaltningsloven § 9-2Skatteloven § 10-13Skatteforvaltningsloven § 9-5omtalt i 7 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 9-7

Skatteliste

(1) Når fristen for å sende skatteoppgjør i § 9-3 tredje ledd er utløpt, utarbeides det en liste over alle skattepliktiges fastsatte formues- og inntektsskatt, svalbardskatt og petroleumsskatt. Det kan gis innsyn i og utskrift av opplysninger i listen så langt det følger av bestemmelsen her. Offentleglova får ikke anvendelse ved krav om innsyn i slike opplysninger. (2) Skattelisten skal inneholde den enkelte skattepliktiges navn, postnummer, poststed, kommune, fødselsår for personlig skattepliktig, organisasjonsnummer for upersonlig skattepliktig, fastsatt nettoformue, nettoinntekt og skatt. (3) Skattelisten skal ikke inneholde opplysninger om avdøde personer, opplysninger om personer som er 17 år eller yngre ved skattleggingsperiodens utgang, opplysninger om personer med adresse som er sperret i henhold til bestemmelsene gitt i eller i medhold av folkeregisterloven, opplysninger om personer uten fast bopel og opplysninger om personer der opplysningene som inngår i skattelisten kan røpe et klientforhold. Tillegg i alminnelig inntekt etter skatteloven § 10-42 skal ikke medtas i nettoinntekten i skattelisten. Oppjustering av alminnelig inntekt etter skatteloven §§ 10-11, 10-31, 10-42 og 10-44 skal ikke medtas i nettoinntekten i skattelisten. (4) Personlig skattepliktig skal bare tas med for den kommunen hvor vedkommende er skattepliktig etter skatteloven §§ 3-1 eller 3-4. Liste over personlige og upersonlige skattepliktige kan legges ut til forskjellig tidspunkt. Departementet kan bestemme at det skal legges ut skattelister for bestemte grupper skattepliktige, og hvor slike lister skal legges ut. (5) Skattedirektoratet gjør skattelisten tilgjengelig på Internett til alminnelig ettersyn. Utlegging av listene kunngjøres. Den enkelte skattepliktige skal ha tilgang til opplysninger om søk foretatt på egen person. (6) På anmodning skal opplysninger fra skattelistene om den enkelte skattepliktige gis skriftlig til den skattepliktige selv, ektefelle, dødsbo, konkursbo eller domstol. Slike opplysninger kan også i rimelig utstrekning gis skriftlig til andre. Når opplysninger gis til andre etter foregående punktum, skal den enkelte skattepliktige ha tilgang til informasjon om hvem som har fått opplysningene utlevert. Skattemyndighetene kan gjøre unntak fra plikten til å informere den skattepliktige når opplysningene gis til offentlig myndighet. (7) Fullstendige skattelister kan utleveres i elektronisk form til pressen. Listen over personlige skattepliktige kan likevel bare utleveres dersom det inngås avtale mellom den enkelte redaksjon og Skattedirektoratet om at hele eller deler av den mottatte skattelisten ikke kan legges ut på Internett eller gis videre til andre. Det kan kreves betaling ved utlevering av skattelister.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2016 nr. 120.

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 9-3Skatteloven § 10-42 første leddSkatteloven § 10-11 første leddSkatteloven § 10-31referert av 1 →

§ 9-8

Takseringsregler mv

(1) Departementet kan gi forskrift om takseringsregler for formues-, inntekts- og fradragsposter som må fastsettes ved skjønn. Reglene legges til grunn ved fastsettingen med mindre forholdene i den enkelte saken tilsier et ikke ubetydelig avvik fra takseringsregelen. (2) Skattekontoret kan fastsette en lokal takseringsregel når lokale forhold tilsier at en takseringsregel fravikes for en gruppe skattepliktige, eller når takseringsregel for hele landet ikke er fastsatt. (3) Departementet kan gi forskrift om verdsetting av skogeiendom. (4) Skattedirektoratet kan oppnevne særskilte takstutvalg for å gi forslag til verdsetting av bestemte formuesobjekter eller arter av formuesobjekter.

Departementet kan lage regler for hvordan formue, inntekt og fradrag skal vurderes når det kreves skjønn. Skattekontoret kan lage lokale regler, og det kan opprettes egne utvalg for å foreslå verdier på bestemte eiendeler.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →9 forskrifter →

§ 9-9

Betalingsnedsettelse og betalingsutsettelse mv. – lempning

(1) Skattemyndighetene kan sette ned eller ettergi fastsatt skatt dersom det av særlige grunner knyttet til fastsettingen virker særlig urimelig å fastholde hele kravet. (2) Vedtak som nevnt i første ledd, kan i alminnelighet først treffes når skattefastsettingen er foretatt. I skattleggingsperioden kan det av årsaker som nevnt i første ledd, gis utsettelse med innbetaling av utskrevet forskuddsskatt og det kan samtykkes i fritak fra forskuddstrekk eller skattetrekk eller tilbakebetaling av trekk. Endelig avgjørelse om nedsettelse eller ettergivelse blir også i disse tilfellene å treffe etter at fastsettingen er foretatt.

Skattemyndighetene kan redusere eller slette skattekrav dersom det er særlig urimelig å kreve inn hele beløpet på grunn av spesielle forhold ved fastsettingen. Det kan også gis utsettelse for betaling av forskuddsskatt.AI

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 10. Kontroll

§ 10-1

Kontrollopplysninger fra skattepliktige mv

(1) Skattepliktig og andre skal etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger som kan ha betydning for vedkommendes bokføring eller skatteplikt og kontrollen av denne. Skattemyndighetene kan kreve at den skattepliktige dokumenterer opplysningene ved for eksempel å gi innsyn i, legge fram, sammenstille, utlevere eller sende inn regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer. Bestemmelsene her gjelder tilsvarende for trekkpliktig som nevnt i § 8-8. (2) Den som kan pålegges å gi opplysninger etter første ledd, har plikt til å gi opplysningene uten hensyn til den taushetsplikten vedkommende er pålagt ved lov eller på annen måte. Opplysninger som angår rikets sikkerhet, kan likevel bare kreves framlagt etter samtykke fra Kongen.

Skattemyndighetene kan kreve opplysninger og dokumentasjon som er relevante for skatteplikt og bokføring. Plikten til å gi opplysninger gjelder selv om man har taushetsplikt, med unntak av opplysninger om rikets sikkerhet.AI

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 8-8omtalt i 5 kilder →referert av 7 →

§ 10-2

Kontrollopplysninger fra tredjepart

(1) Enhver tredjepart plikter etter krav fra skattemyndighetene å gi opplysninger som kan ha betydning for noens skatteplikt. (2) Advokater og andre tredjeparter plikter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, etter krav fra skattemyndighetene å gi opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, herunder hvem som er parter i overføringene, på deres konti tilhørende skattepliktig. (3) Innhenting av opplysninger for målretting av kontroller kan bare foretas når det foreligger særlig grunn. (4) I den utstrekning opplysningene ikke knytter seg til deres næringsvirksomhet, plikter fysiske personer bare å gi opplysninger i følgende tilfeller: a) Den som lar utføre arbeid på bygg eller anlegg, plikter etter krav fra skattemyndighetene å gi opplysninger om hvem som har levert materialer mv. og hvem som for egen regning har medvirket til arbeidet. Det skal gis opplysninger om varelevering og -kjøp, tjenester, vederlag og andre forhold som knytter seg til det enkelte mellomværendet og oppgjøret for dette. b) Enhver skyldner eller fordringshaver plikter etter krav fra skattemyndighetene å gi opplysninger om tilgodehavende og gjeld som navngitt person, bo, selskap eller innretning har, og om renter, provisjoner mv. som knytter seg til fordringen eller gjelden. c) Den som ved leie eller på annen måte stiller fast eiendom helt eller delvis til rådighet for noen, eller bestyrer forretninger for noen, plikter etter krav fra skattemyndighetene å gi de opplysninger om forholdet som har betydning for spørsmålet om vedkommende er skattepliktig til kommunen og for omfanget av skatteplikten. d) Den som har utbetalt eller ytet lønn eller annen godtgjøring for arbeid, plikter etter krav fra skattemyndighetene å gi opplysninger om alt som i siste skattleggingsperiode er ytet til den enkelte mottaker. e) Oppdragsgiver plikter etter krav fra skattemyndighetene å gi opplysninger om de mellommenn vedkommende har gitt oppdrag, og om størrelsen på vederlag som omfattes av oppdraget gjennom et nærmere angitt tidsrom. (5) Skattemyndighetene kan kreve at tredjepart dokumenterer opplysningene ved for eksempel å gi innsyn i, legge fram, sammenstille, utlevere eller sende inn regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer.

referert av 6 →

§ 10-3

Kontrollopplysninger ved skifte av dødsbo

Utstedes det proklama ved skifte av dødsbo, plikter arving, tingrettsdommer, testamentsfullbyrder og andre som yter hjelp ved skifteoppgjøret, etter krav fra skattemyndighetene å gi opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om boet skylder skatt.

Når det utstedes proklama ved skifte av dødsbo, må arvinger og andre involverte gi nødvendige opplysninger til skattemyndighetene. Dette gjelder for å avgjøre om boet skylder skatt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200, endring endret ved lov 18 des 2020 nr. 149).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 10-4

Kontroll hos den opplysningspliktige

(1) Skattemyndighetene kan foreta kontroll hos den som plikter å gi opplysninger etter denne loven. De opplysningspliktige plikter likevel ikke å gi adgang til kontroll i deres private hjem, med mindre næringsvirksomhet utøves fra den næringsdrivendes private hjem. (2) Ved kontroll som nevnt i første ledd, skal den opplysningspliktige gi opplysninger som vedkommende plikter å gi ved kontroll etter §§ 10-1 til 10-3. Den opplysningspliktige skal videre gi skattemyndighetene adgang til befaring, besiktigelse, gjennomsyn av arkiver, opptelling av eiendeler, taksering mv. av fast eiendom, anlegg, innretninger, transportmidler mv. Ved kontroll av særavgiftspliktige varer kan myndighetene kreve vareprøver avgitt uten vederlag. Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan skattemyndighetene kopiere til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos den opplysningspliktige eller hos skattemyndighetene. (3) Den opplysningspliktige eller en fullmektig skal, når skattemyndighetene krever det, være til stede ved kontroll som nevnt i første ledd, og yte nødvendig veiledning og bistand. (4) Departementet kan samtykke i at representant for skattemyndighetene i en annen stat kan være til stede ved kontroll som nevnt i første ledd, når det på gjensidig grunnlag er inngått overenskomst om dette med vedkommende stat.

Skattemyndighetene kan gjennomføre kontroll hos personer som har plikt til å gi opplysninger. De kan be om dokumenter, foreta befaringer og telle eiendeler, men har som hovedregel ikke tilgang til private hjem.AI

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 10-1Skatteforvaltningsloven § 10-3omtalt i 4 kilder →referert av 8 →

§ 10-5

Kontrollopplysninger fra offentlige myndigheter

(1) Offentlige myndigheter, innretninger mv. og tjenestemenn plikter etter krav fra skattemyndighetene å gi de opplysninger som de er blitt kjent med i sitt arbeid, og skal i nødvendig utstrekning gi utskrift av protokoll, kopi av dokumenter mv. (2) Uten hinder av taushetsplikt som de ellers har, skal a) myndigheter som fastsetter eller innkrever skatt, tollavgift eller andre avgifter, eller som utbetaler erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv., etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger om de fastsatte, innkrevde eller utbetalte beløp, om grunnlaget for dem og om gjeld, beløp til gode og renter b) myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner etter verdipapirhandelloven, etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger som de er blitt kjent med under dette arbeidet, såfremt opplysningene er gitt kontrollorganet i medhold av lovbestemt opplysningsplikt c) myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner etter eiendomsmeglingsloven, etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger som de er blitt kjent med under dette arbeidet d) konfliktrådene etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger om innholdet i avtale inngått under megling i konfliktråd, jf. konfliktrådsloven e) andre skattemyndigheter, politiet og Mattilsynet gi opplysninger som er av betydning for skattemyndighetenes vurdering av om vilkårene for registrering av produsent eller importør av alkoholholdig drikk og teknisk etanol etter bestemmelser gitt i eller i medhold av særavgiftsloven, er oppfylt f) utlendingsmyndighetene etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger om oppholds- og arbeidstillatelse i Norge for utenlandske artister g) politiet etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger om utenlandske artister som tar engasjement i politidistriktet, samt arrangørens navn og adresse h) tollmyndighetene gi opplysninger om vareførselen til og fra landet av betydning for skattemyndighetenes fastsetting av skatt ved innførsel.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 des 2016 nr. 88 (ikr. 1 okt 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 718), 22 juni 2018 nr. 71, 11 mars 2022 nr. 8 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 16 sep 2022 nr. 1575).

referert av 4 →

§ 10-6

Kontrollopplysninger fra tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste

Når særlige hensyn gjør det nødvendig, og det foreligger mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan Skattedirektoratet eller den direktoratet gir fullmakt pålegge tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste å gi opplysninger om avtalebasert hemmelig telefonnummer eller andre abonnementsopplysninger samt elektronisk kommunikasjonsadresse.

Skatteetaten kan i visse tilfeller kreve utlevert informasjon fra leverandører av elektroniske kommunikasjonstjenester. Dette gjelder når det er mistanke om lovbrudd og særlige hensyn gjør det nødvendig.AI

referert av 1 →

§ 10-7

Kontrollopplysninger om eierinteresse i utenlandsk selskap mv

Skattepliktige som direkte eller indirekte har eierinteresse i utenlandsk selskap eller innretning, skal etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger om det utenlandske selskapet eller innretningen. Skattemyndighetene kan kreve at den skattepliktige dokumenterer opplysningene ved for eksempel å gi innsyn i, legge fram, sammenstille, utlevere eller sende inn regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer, såfremt dokumentene er i den skattepliktiges besittelse. Dersom eierandelen utgjør 50 prosent eller mer, eller den skattepliktige har bestemmende innflytelse i det utenlandske selskapet eller innretningen, plikter den skattepliktige å framskaffe opplysningene. Den skattepliktige plikter å oppbevare dokumentasjonen i fem år etter utløpet av vedkommende skattleggingsperiode. Departementet kan gi forskrift om fritak for og avgrensning av oppbevaringsplikten samt plikten til å framskaffe opplysninger vedrørende utenlandsk selskap eller innretning.

Personer med eierinteresser i selskaper i utlandet må gi opplysninger om disse hvis skattemyndighetene ber om det. Dette gjelder spesielt ved eierandeler på 50 prosent eller mer, eller ved bestemmende innflytelse. Dokumentasjon må oppbevares i fem år etter skattleggingsperioden.AI

referert av 2 →

§ 10-8

Kontroll av motorvogner

(1) Skattemyndighetene, tollmyndighetene, Statens vegvesen og politiet kan når som helst uten varsel kontrollere motorvogner for å påse at bestemmelsene om årsavgift for motorvogn, vektårsavgift og engangsavgift og bestemmelsene om bruk av avgiftsfri biodiesel og merket mineralolje blir overholdt. (2) Ved kontroll plikter føreren å a) stanse straks og ellers forholde seg som det blir anvist ved tegn eller skilt b) oppholde seg ved motorvognen til kontrollen er avsluttet eller til det er gitt tillatelse til å forlate stedet c) vise fram offentlige dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen, og gi opplysninger som kontrollmyndigheten mener har betydning for avgiftskontrollen d) kjøre til anvist veie- eller kontrollplass. (3) Skattemyndighetene kan kreve at skattepliktig framstiller kjøretøy hos Statens vegvesen for kontroll av kjøretøyets registreringsforhold av hensyn til om riktig avgift er fastsatt.

Visse myndigheter kan uten varsel kontrollere motorvogner for å sjekke at avgifter og regler for drivstoff er fulgt. Sjåføren må følge instruksene fra kontrollørene og vise frem nødvendige dokumenter.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 68 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 869). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 41 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 10-9

Plikt til å framvise HMS-kort

Dersom arbeidsgiver skal utstyre en arbeidstaker med HMS-kort etter regler gitt i medhold av arbeidsmiljøloven § 4-1 syvende ledd, kan skattemyndighetene kreve at arbeidstakeren framviser HMS-kortet.

Skattemyndighetene kan be om å få se HMS-kortet til en arbeidstaker dersom arbeidsgiver skal utstyre vedkommende med et slikt kort.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2016 nr. 120.

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 4-1 første leddomtalt i 1 kilde →

§ 10-10

Hvem pliktene påhviler i selskap mv

I enkeltpersonforetak påhviler pliktene etter dette kapitlet innehaveren. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning påhviler pliktene den daglige lederen av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder. For person bosatt i utlandet eller selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet påhviler pliktene personens, selskapets eller innretningens norske representant.

Bestemmelsen fastslår hvem som er ansvarlig for kontrollpliktene i ulike organisasjonsformer. Ansvaret ligger hos innehaveren i enkeltpersonforetak, den daglige lederen eller styrelederen i selskaper, og hos en norsk representant for utlandsbaserte enheter.AI

omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 10-11

Framgangsmåten ved kontroll

(1) Den skattepliktige og andre opplysningspliktige skal gis rimelig varsel og ha rett til å være til stede og å uttale seg ved kontroll i medhold av § 10-4. Dette gjelder bare når det kan gjennomføres uten at formålet med kontrollen settes i fare. (2) Ved kontroll i medhold av § 10-4 skal det utarbeides rapport. Rapportens omfang og innhold skal tilpasses den kontrollen som er foretatt. Rapporten skal sendes den opplysningspliktige, med unntak av opplysninger om andre opplysningspliktige. Ved andre kontroller tilpasses kravet til dokumentasjon den kontrollen som er foretatt.
Endret 20. desember 2019 · i kraft 20. desember 2019

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 10-4omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 10-12

Politiets bistandsplikt

Politiet skal på anmodning fra skattemyndighetene yte bistand ved kontroll etter dette kapitlet. Politiet kan kreve opplysninger og utlevering av materiale som nevnt i § 10-4.

Politiet plikter å hjelpe skattemyndighetene når de gjennomfører kontroll. Politiet kan også kreve å få utlevert informasjon og materiale i forbindelse med dette.AI

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 10-4omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 10-13

Klage

(1) Den som får pålegg om å gi opplysninger eller medvirke til kontroll etter dette kapitlet, kan påklage pålegget med den begrunnelse at det ikke foreligger plikt eller lovlig adgang til å etterkomme pålegget. Skattemyndighetene skal opplyse om klageadgangen i forbindelse med pålegget. (2) Klage, som kan være muntlig, må framsettes innen en uke. (3) Organet som har gitt pålegget, skal enten omgjøre det eller snarest mulig legge klagen fram for nærmeste overordnede organ til avgjørelse. (4) Pålegget skal etterkommes selv om klagen ikke er avgjort, med mindre den som ga pålegget gir utsetting. Utsetting bør gis når klagen reiser rimelig tvil om lovligheten av pålegget. Utsetting skal gis hvis pålegget gjelder framlegging av dokumenter, når disse blir forseglet og deponert etter regler gitt i forskrift.

Man kan klage på et pålegg om å gi opplysninger eller medvirke til kontroll hvis man mener det ikke er lovlig. Pålegget må likevel følges mens klagen behandles, med mindre det er gitt utsetting.AI

Endret 21. desember 2020 · i kraft 21. desember 2020
Endringshistorikk (4)

omtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 10-14

Forskrifter

Departementet kan gi forskrift om framgangsmåten ved kontroll etter dette kapitlet, herunder om hvordan opplysninger skal gis, krav til legitimasjon, varsel og informasjon til den som kontrolleres, tilgang til elektronisk arkiv, kopiering av elektronisk informasjon, krav til rapport, tilbakelevering av dokumenter, sletting av informasjon og om klage over pålegg.

Departementet kan lage detaljerte regler for hvordan kontroller skal gjennomføres. Dette inkluderer regler for varsling, dokumentasjon og håndtering av informasjon.AI

omtalt i 4 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 10-15

Bevissikring

(1) Når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger overtredelse av § 14-3, kan skattemyndighetene kreve adgang til lokaler, eiendommer, transportmidler og andre oppbevaringssteder for å søke etter bevis. Skattemyndighetene kan kreve adgang til bolig og hos tredjepart når det er særlig grunn til å anta at bevis oppbevares der. (2) Bevissikring kan bare foretas når det er tilstrekkelig grunn til det. Bevissikring kan ikke foretas når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep. (3) Skattemyndighetene kan forsegle forretningslokaler, bøker, forretningspapirer eller elektroniske lagringsmedier så lenge undersøkelsen varer og dette anses nødvendig. Skattemyndighetene kan ta med ting, herunder kopi av dokumenter og annen informasjon og elektronisk lagret informasjon, som kan ha betydning som bevis for nærmere undersøkelse. Originale dokumenter kan tas med når originalen i seg selv antas å ha særskilt bevisverdi, når bevisverdien vil reduseres ved kopiering, eller når dokumentet antas å være et særlig sentralt bevis for lovovertredelse. Når skattemyndighetene tar med originaldokumenter etter denne bestemmelsen, skal de kontrollerte få kopi av dokumentene, så fremt det kan skje uten skade eller fare for kontrollen. (4) Begjæringer om adgang til bevissikring fremsettes av skattemyndighetene for tingretten på det stedet hvor det mest praktisk kan skje. (5) Retten treffer avgjørelsen ved beslutning før bevissikring settes i verk. Rettens beslutning skal angi hvor bevissikringen skal gjennomføres, og hvilken type overtredelse som antas å foreligge. Dersom det er fare for bevisforspillelse, kan beslutningen treffes uten at den som avgjørelsen rammer, gis adgang til å uttale seg. En anke over en beslutning om bevissikring har ikke oppsettende virkning. Straffeprosessloven §§ 200, 201 første ledd, 204, 205 tredje ledd, 207, 208, 209, 213 og kapittel 26 gis tilsvarende anvendelse. (6) Skattemyndighetene kan kreve bistand av politiet til å iverksette en beslutning om bevissikring. Ved bevissikring i bolig skal skattemyndighetene ha bistand fra politiet. (7) Dersom det ikke er tid til å avvente rettens beslutning, kan skattemyndighetene kreve at politiet avstenger områder der bevisene kan være, inntil rettens beslutning foreligger. (8) Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av bevissikring.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2018 nr. 110 (ikr. 1 juli 2019).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 14-3Straffeprosessloven § 200Straffeprosessloven § 201Straffeprosessloven § 204referert av 2 →

Kapittel 11. Pålegg om bokføring, revisjon og oppbevaring av regnskapsmateriale

§ 11-1

Pålegg om bokføring

(1) Skattemyndighetene kan pålegge skattepliktige og tredjeparter som er bokføringspliktige etter bokføringsloven, å oppfylle sin plikt til å innrette bokføringen, spesifikasjonen, dokumentasjonen og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold av bokføringsloven. Det samme gjelder plikt til å oppbevare dokumentasjon i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av § 7-3 tredje ledd, § 7-11 annet ledd og § 7-12 tredje ledd. (2) Pålegg om bokføring rettes til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon, og sendes hvert medlem. Det skal fastsettes en frist for oppfyllelse. Fristen skal være minimum fire uker og ikke lengre enn ett år.

Skattemyndighetene kan pålegge skattepliktige og andre med bokføringsplikt å følge reglene for regnskap og dokumentasjon. For selskaper og organisasjoner sendes pålegget til styret og alle medlemmer, med en fastsatt frist.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 23 juni 2020 nr. 108, 20 juni 2025 nr. 64 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1089).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 7-3 første leddSkatteforvaltningsloven § 7-11Skatteforvaltningsloven § 7-12 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 11-2

Pålegg om revisjon

(1) Når skattepliktiges årsregnskap er fastsatt i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av regnskapsloven eller bokføringsloven eller god regnskapsskikk eller bokføringsskikk, kan skattemyndighetene gi pålegg om at ett eller flere årsregnskap skal revideres av en statsautorisert revisor i samsvar med bestemmelsene i revisorloven for a) aksjeselskap der det er truffet beslutning i medhold av aksjeloven § 7-6 b) selskap som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 13, som er organisert etter en utenlandsk selskapsform som i det vesentligste tilsvarer definisjonen av aksjeselskap i aksjeloven § 1-1 annet ledd, og som ikke har revisjonsplikt etter revisorloven § 2-1. (2) Pålegg om revisjon kan gis på grunnlag av forhold som nevnt i første ledd knyttet til årsregnskapet for siste regnskapsår samt de tre foregående årene. (3) Pålegg om revisjon kan ikke gjelde for mer enn tre regnskapsår. (4) Pålegg om revisjon rettes til styret i selskapet. (5) Departementet kan gi forskrift om varsel, krav til påleggets form og innhold, virkningen av pålegg ved selskapsomdanninger, melding til Foretaksregisteret, innsending av villighetserklæring og om når pålegg om revisjon ikke kan gis.

Skattemyndighetene kan pålegge visse aksjeselskaper å få årsregnskapet revidert av en statsautorisert revisor dersom regnskapet er i strid med gjeldende lover eller god skikk. Slikt pålegg rettes til selskapets styre.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 juni 2021 nr. 109, 20 juni 2025 nr. 64.

Se ogsåAksjeloven § 7-6 første leddRegnskapsloven § 1-2 første leddAksjeloven § 1-1Revisorloven § 2-1 første leddomtalt i 4 kilder →referert av 3 →1 forskrift →

§ 11-3

Pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale

(1) Skattemyndighetene kan i forbindelse med kontroll pålegge skattepliktige som er bokføringspliktige etter bokføringsloven, å oppbevare regnskapsmateriale etter bokføringsloven § 13 første ledd nr. 1 til 4 i mer enn fem år etter regnskapsårets slutt. (2) I enkeltpersonforetak rettes pålegg etter første ledd til foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning rettes pålegget til daglig leder av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder.

Skattemyndighetene kan pålegge virksomheter å oppbevare regnskapsmateriale i mer enn fem år etter at regnskapsåret er slutt. Pålegget rettes til innehaver av enkeltpersonforetak, eller til daglig leder eller styreleder i selskaper og foreninger.AI

Se ogsåBokføringsloven § 13 første ledd

§ 11-4

Klage over pålegg

(1) Den som får pålegg etter dette kapitlet, kan påklage pålegget i samsvar med reglene om klage over enkeltvedtak i kapittel 13 med den begrunnelse at det ikke foreligger plikt eller lovlig adgang til å etterkomme pålegget. Klagefristen er likevel tre uker. Skattemyndighetene skal opplyse om klageadgangen i forbindelse med pålegget. (2) Skattemyndighetene kan bestemme at pålegget ikke skal settes i kraft før klagen er avgjort.

Hvis man får et pålegg om bokføring, revisjon eller oppbevaring av regnskapsmateriale, kan dette påklages. Klagen må begrunnes med at det ikke er plikt eller lovlig adgang til å følge pålegget. Skattemyndighetene kan bestemme at pålegget ikke skal gjelde før klagen er avgjort.AI

Kapittel 12. Endring uten klage

§ 12-1

Endring av skattefastsetting mv

(1) Skattemyndighetene som nevnt i § 2-7, kan endre enhver skattefastsetting når fastsettingen er uriktig. Reglene får tilsvarende anvendelse dersom det ikke foreligger noen skattefastsetting etter kapittel 9. (2) Før fastsettingen tas opp til endring etter første ledd, skal skattemyndighetene vurdere om det er grunn til det under hensyn til blant annet den skattepliktiges forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning. (3) Skattemyndighetene skal ta opp skattefastsettingen til endring når a) endringen følger av, eller forutsettes i, utfallet av et søksmål. Dette gjelder også søksmål etter § 15-2. b) skattelovgivningen foreskriver endring av fastsettingen som følge av omstendigheter som inntreffer etter fastsettingen eller c) endringen følger av en avtale som nevnt i dobbeltbeskatningsavtaleloven. (4) Skattemyndighetene kan endre beregningen av formue og inntekt fra selskap som skal levere selskapsmelding som nevnt i § 8-9.

Skattemyndighetene kan endre en skattefastsetting dersom den er uriktig. De skal vurdere om det er grunn til endring basert på blant annet tid og sakens opplysninger. I visse tilfeller, som etter søksmål eller avtaler, skal endringen gjennomføres.AI

Endret 21. juni 2019 · i kraft 21. juni 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 38.

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 2-7Skatteforvaltningsloven § 15-2Skatteforvaltningsloven § 8-9omtalt i 8 kilder →referert av 9 →

§ 12-2

Skjønnsfastsetting

(1) Skattemyndighetene kan fastsette det faktiske grunnlaget for skattefastsettingen ved skjønn når det ikke foreligger noen fastsetting etter kapittel 9 eller leverte meldinger ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på. (2) Skjønnet skal settes til det som framstår som riktig ut fra opplysningene i saken.

Skattemyndighetene kan bruke skjønn for å bestemme skattegrunnlaget dersom det mangler fastsetting eller meldinger som gir et forsvarlig grunnlag. Skjønnet skal baseres på det som fremstår som riktig ut fra opplysningene i saken.AI

§ 12-3

Endring av vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret

Skattemyndighetene kan endre vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret eller i forenklet registreringsordning når det samtidig er truffet vedtak etter § 12-1 som har direkte sammenheng med registrerings- eller slettingsvedtaket.

Skattemyndighetene kan endre et vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret. Dette gjelder når det samtidig er gjort et annet vedtak som har direkte sammenheng med dette.AI

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 12-1referert av 1 →

§ 12-4

Summarisk fellesoppgjør

(1) Når arbeidsgiver har levert uriktige eller ufullstendige opplysninger om ytelser til ansatte, og det medfører uforholdsmessig byrde å gjennomføre ordinære endringssaker for den enkelte ansatte, kan skattemyndighetene i stedet treffe vedtak om et summarisk oppgjør av formues- og inntektsskatt og arbeidsgiveravgift på arbeidsgiverens hånd (summarisk fellesoppgjør). (2) Forhold som omfattes av et vedtak om summarisk fellesoppgjør, kan ikke tas opp som ordinær endringssak for den enkelte skattepliktige eller være gjenstand for klage fra denne. (3) Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i vilkårene etter første ledd samt om beregning og gjennomføring av summarisk fellesoppgjør.

Hvis en arbeidsgiver har gitt feil opplysninger om lønn og det er for belastende å rette dette for hver enkelt ansatt, kan skattemyndighetene gjøre et felles oppgjør med arbeidsgiveren. Dette oppgjøret kan ikke klages på av den ansatte eller endres gjennom en vanlig endringssak.AI

omtalt i 8 kilder →referert av 5 →1 forskrift →

§ 12-5

Fastsetting for flere skattleggingsperioder under ett

For skattepliktig som har skattleggingsperiode på seks måneder eller kortere, kan fastsetting etter § 12-1 foretas samlet, men ikke for et lengre tidsrom enn ett år. Retting av konkrete poster i en skattefastsetting må knyttes til bestemte skattleggingsperioder.

Skattefastsetting kan gjøres samlet for flere perioder hvis hver periode er seks måneder eller kortere. Dette kan maksimalt gjelde for ett år. Endringer i spesifikke poster må knyttes til bestemte perioder.AI

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 12-1omtalt i 1 kilde →

§ 12-6

Frister for endring av skattefastsetting mv

(1) Fristen for å ta opp saker til endring etter §§ 12-1, 12-3 og 12-4 er fem år etter utgangen av skattleggingsperioden. For skatter som ikke fastsettes for en bestemt tidsperiode, gjelder fristen fra utgangen av det kalenderåret da den ordinære fristen for å gjennomføre fastsetting etter kapittel 9, løp ut. Fastsetting av merverdiavgiftskompensasjon kan ikke tas opp til endring til gunst for den skattepliktige etter utløpet av fristene som nevnt i merverdiavgiftskompensasjonsloven § 10. For endring av fastsetting av suppleringsskatt er fristen fem år etter levering av skattemeldingen. Fristen for å bestride bruk av Safe Harbour-regler gitt i medhold av suppleringsskatteloven § 5-7 er likevel tre år etter at melding for suppleringsskatt er mottatt. Når det ikke er fastsatt skatt etter skatteloven § 10-70 første ledd, er fristen for å ta opp saken til endring 15 år etter utgangen av skattleggingsperioden. (2) Fristen er ti år dersom den skattepliktige ilegges skjerpet tilleggsskatt eller anmeldes for brudd på straffebestemmelsene i straffeloven §§ 378 til 380. Vedtak om endring som er truffet i medhold av tiårsfristen, bortfaller dersom vedtaket om skjerpet tilleggsskatt oppheves eller anmeldelsen ikke leder til straffereaksjon for brudd på de nevnte bestemmelsene. Fristen er ti år også i saker hvor det ikke ilegges tilleggsskatt fordi vilkårene i § 14-4 bokstav d er oppfylt. (3) Etter den skattepliktiges død kan sak om endring innenfor fristene i første og annet ledd, tas opp senest to år etter dødsfallet. Toårsfristen gjelder ikke så lenge boet verken er overtatt av selvskiftende arvinger eller er endelig oppgjort uten slik overtaking. (4) Med mindre det foreligger nye opplysninger i saken, må sak om endring av skattegrunnlaget i vedtak etter §§ 12-1, 12-3 og 12-4 tas opp senest fire måneder etter vedtakstidspunktet dersom endringen er til ugunst for den skattepliktige. Saken må uansett tas opp innenfor fristene i første til tredje ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2016 nr. 120, 12 jan 2024 nr. 7 (i kraft 1 jan 2024), 20 des 2024 nr. 89.

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 12-1Skatteforvaltningsloven § 12-3Skatteforvaltningsloven § 12-4Merverdiavgiftskompensasjonsloven § 10referert av 9 →

§ 12-7

Utsatt friststart

Når skattelovgivningen foreskriver endring av skattefastsettingen som følge av omstendigheter som inntreffer etter fastsettingen, regnes fristene etter § 12-6 fra utgangen av det kalenderåret da vilkårene for å foreta endringen ble oppfylt.

Når skattefastsettelsen endres på grunn av ting som skjedde etter at den ble fastsatt, starter fristene å løpe fra slutten av det året vilkårene for endringen ble oppfylt.AI

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 12-6 første ledd

§ 12-8

Unntak fra fristene for å ta opp skattefastsetting mv. til endring

Fristene i § 12-6 er ikke til hinder for at skattefastsettingen tas opp til endring a) når endringen følger av, eller forutsettes i, utfallet av et søksmål b) som følge av en uttalelse fra Sivilombudet i en sak der den skattepliktige er part c) når det er klart at vanskelige livsforhold hos den skattepliktige har ført til uriktig fastsetting.

Det finnes tilfeller der skattefastsettingen kan endres selv om de vanlige fristene er utløpt. Dette gjelder ved domstolsavgjørelser, uttalelser fra Sivilombudet eller ved vanskelige livsforhold.AI

Endret 22. juni 2022 · i kraft 22. juni 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 juni 2022 nr. 75, 20 des 2022 nr. 115.

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 12-6 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 12-9

Fordeling av kompetanse mellom Oljeskattekontoret og andre skattemyndigheter

Oljeskattekontoret avgjør med bindende virkning for andre skattemyndigheter enn Klagenemnda for petroleumsskatt hvilke inntekts- og formuesposter som omfattes av petroleumsskatteloven § 5 første ledd, og hva som skal anses som skattepliktig inntekt og fradragsberettiget kostnad for finansielle poster som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 d annet til syvende ledd.

Oljeskattekontoret bestemmer hvilke inntekts- og formuesposter som faller under petroleumsskatteloven. De avgjør også hva som er skattepliktig inntekt og fradragsberettiget kostnad for visse finansielle poster. Beslutningene er bindende for andre skattemyndigheter, bortsett fra Klagenemnda for petroleumsskatt.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 5 første ledd

§ 12-10

Endring av skattefastsetting overfor trekkpliktige

Skattemyndighetene kan treffe vedtak om endring av skattefastsetting etter § 12-1 overfor den som har trekkplikt etter skattebetalingsloven § 5-4 første ledd (kildeskatteordning), artistskatteloven, Svalbardskatteloven og Jan Mayen-skatteloven.

Skattemyndighetene kan endre skattefastsettingen for personer eller virksomheter som har plikt til å trekke skatt for andre.AI

Endret 22. juni 2018 · i kraft 22. juni 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 22 juni 2018 nr. 71 (ikr. 1 jan 2019 med virkning for inntektsåret 2019).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 12-1Skattebetalingsloven § 5-4omtalt i 1 kilde →

§ 12-11

Endring uten klage av andre enkeltvedtak enn vedtak om skattefastsetting

(1) Andre enkeltvedtak enn vedtak om skattefastsetting kan endres av det organet som har truffet vedtaket, uten at det er påklaget dersom a) endringen ikke er til skade for noen vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser b) underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende, og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort eller c) vedtaket må anses ugyldig. (2) Foreligger vilkårene etter første ledd, kan vedtaket endres også av klageinstansen eller av annet overordnet organ. (3) Dersom hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser tilsier det, kan klageinstans eller overordnet myndighet endre underordnet organs vedtak til skade for den vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, selv om vilkårene etter første ledd bokstav b eller c ikke er oppfylt. Melding om at vedtaket vil bli overprøvd, må i så fall sendes vedkommende innen tre uker etter at det ble sendt melding om vedtaket, og melding om at vedtaket er omgjort må sendes vedkommende innen tre måneder etter samme tidspunkt. Gjelder det overprøving av vedtak i klagesak, må melding om at vedtaket er omgjort likevel sendes vedkommende innen tre uker. (4) De begrensningene i adgangen til å endre et vedtak uten at det er påklaget som er forutsatt ellers i denne bestemmelsen, gjelder ikke når endringsadgangen følger av annen lov, av vedtaket selv eller av alminnelige forvaltningsrettslige regler.

Visse vedtak kan endres uten at det er klaget på dersom endringen ikke er til skade for personen, hvis vedtaket ikke nådde frem, eller hvis det er ugyldig. Overordnede organer kan i noen tilfeller endre vedtak til skade for personen hvis hensynet til andre eller offentlige interesser krever det.AI

Kapittel 13. Klage

§ 13-1

Hvilke avgjørelser som kan påklages og hvem som har klagerett

(1) Enkeltvedtak kan påklages av den vedtaket retter seg mot. Vedtak om skattefastsetting kan også påklages av den som er endelig ansvarlig for den skattepliktiges skatt. (2) Klageinstansens vedtak i klagesak kan ikke påklages. Klageinstansens vedtak om å avvise klagen kan likevel påklages, unntatt a) når også underinstansen traff vedtak om å avvise klagen b) når underinstansen har prøvd avvisningsspørsmålet og kommet til at vilkårene for realitetsbehandling er til stede c) når Kongen vil være klageinstans d) når klagen er avvist av en klagenemnd.

Personer som får et enkeltvedtak mot seg, kan klage på dette. Vedtak om skattefastsetting kan også klages på av den som har det endelige ansvaret for skatten. Som hovedregel kan man ikke klage på avgjørelsen fra klageinstansen.AI

referert av 1 →

§ 13-2

Klage fra andre

(1) Aksjeselskap og allmennaksjeselskap kan klage på vedtak om verdsettingen av aksjene i selskapet. (2) Selskap hvor deltakerne skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-45, kan klage på vedtak om beregning av formue og inntekt fra selskapet. (3) Boligselskap kan klage på vedtak om beregning av formue og inntekt fra selskapet. (4) Den som skal svare skatt etter eigedomsskattelova, har samme rett til å klage etter § 13-1 som den skattepliktige har over avgjørelse som får betydning for eiendomsskatten.

Visse typer selskaper og personer som betaler eiendomsskatt, har rett til å klage på bestemte vedtak. Dette gjelder blant annet verdsetting av aksjer, beregning av formue og inntekt, samt avgjørelser om eiendomsskatt.AI

Se ogsåSkatteloven § 10-40Skatteloven § 10-45Skatteforvaltningsloven § 13-1omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 13-3

Klageinstans

(1) Klageinstans er det forvaltningsorganet (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorganet som har truffet enkeltvedtaket (underinstansen). (2) Skatteklagenemnda er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, merverdiavgift, petroleumsskatt som ikke er omfattet av fjerde ledd, finansskatt på lønn, arbeidsgiveravgift og suppleringsskatt. Det samme gjelder klage over vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret, når det samtidig klages over vedtak etter § 12-1 som har direkte sammenheng med registrerings- eller slettingsvedtaket. Skatteklagenemnda skal ikke være klageinstans ved klager over vedtak om liten skatteevne etter skatteloven § 17-4. Departementet kan gi forskrift om at Skattedirektoratet gjøres til klageinstans ved klager over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift når klagen gjelder mindre beløp. Saker som skal avgjøres av Skatteklagenemnda, forberedes for nemnda av sekretariatet for Skatteklagenemnda. (3) Skatteklagenemnda for Svalbard er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av skatt etter Svalbardskatteloven. Saker som skal avgjøres av Skatteklagenemnda for Svalbard, fremmes for nemnda av skattekontoret. (4) Klagenemnda for petroleumsskatt er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av skatt på formue i og inntekt av virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5 første ledd. Saker som skal avgjøres av Klagenemnda for petroleumsskatt, fremmes for nemnda av Oljeskattekontoret.

Bestemmelsen forklarer hvem som behandler klager på skattevedtak. Som hovedregel er det organet som er nærmest overordnet det organet som fattet vedtaket, men for mange skattetyper er det Skatteklagenemnda eller spesialnemnder som gjelder.AI

Endret 12. januar 2024 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2016 nr. 120, 21 juni 2017 nr. 86, 22 juni 2018 nr. 71 (ikr. 1 aug 2018), 12 jan 2024 nr. 7 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 12-1Skatteloven § 17-4Petroleumsskatteloven § 5 første leddomtalt i 8 kilder →1 forskrift →

§ 13-4

Klagefrist. Oppreisning for oversittelse av klagefristen

(1) Klagefristen er seks uker. (2) Dersom klageren er avhengig av å få opplysninger fra skattemyndighetene for å klage, kan klageren levere klage innen seks uker etter at skattemyndighetene har sendt de nødvendige opplysningene. Første gang en bolig verdsettes etter eigedomsskattelova § 8 C, er fristen for å klage over vedtak som får betydning for eiendomsskatten, seks uker fra skatteseddelen mottas fra kommunen. (3) Selv om klagefristen er oversittet, kan skattemyndighetene ta klagen under behandling dersom det er grunn til det under hensyn til blant annet klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning. Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet.

Fristen for å klage er seks uker. Fristen kan forlenges dersom man venter på opplysninger fra skattemyndighetene. Selv om fristen er ute, kan skattemyndighetene i noen tilfeller behandle klagen likevel.AI

Endret 22. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022

referert av 4 →

§ 13-5

Klagens adressat, form og innhold

(1) Klagen skal sendes til det organet som har truffet vedtaket som påklages. (2) Klagen skal være skriftlig. (3) Klagen skal vise til det vedtaket som det klages over, og om påkrevd gi opplysninger til vurdering av klagerett og av om klagefrist er overholdt. Den skal inneholde bestemte påstander og redegjøre for de forhold påstandene bygger på. Klage over vedtak om fastsetting av merverdiavgift som følge av at skattemelding ikke er kommet inn, behandles bare dersom klageren samtidig med klagen sender inn skattemelding for den eller de skattleggingsperioder vedtaket gjelder. (4) Inneholder en klage feil eller mangler, setter forvaltningsorganet en kort frist for retting eller utfylling.

En klage skal sendes skriftlig til organet som tok avgjørelsen. Klagen må beskrive hva man er uenig i og hvilke grunner som ligger til grunn for dette. Ved feil eller mangler i klagen vil organet be om retting.AI

§ 13-6

Saksforberedelse i klagesak

(1) Om saksforberedelse mv. av klagesaker gjelder kapittel 5 tilsvarende, når ikke annet følger av reglene i denne bestemmelsen. (2) Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken, jf. likevel § 13-4 tredje ledd. (3) Underinstansen kan endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. (4) Blir det ikke truffet vedtak som nevnt i annet eller tredje ledd, skal sakens dokumenter sendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt. Underinstansen kan avgi uttalelse i saken. (5) Klageren skal sendes utkast til underinstansens uttalelse. I saker hvor klageinstansen er en nemnd, skal klageren sendes utkast til innstilling til vedtak i nemnda. Første og annet punktum gjelder likevel ikke opplysninger som kan unntas fra innsyn etter § 5-4 femte ledd.

Bestemmelsen forklarer hvordan en klagesak skal forberedes. Underinstansen kan enten avvise klagen, endre vedtaket eller sende saken videre til klageinstansen for avgjørelse.AI

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 13-4Skatteforvaltningsloven § 5-4 første ledd

§ 13-7

Klageinstansens kompetanse

(1) Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal klageinstansen avvise saken, jf. likevel § 13-4 tredje ledd. Klageinstansen er ikke bundet av at underinstansen har ansett vilkårene for å være oppfylt. (2) Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunktene som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. (3) Klageinstansen kan selv treffe nytt vedtak i saken, eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling.

Hvis vilkårene for å behandle en klage ikke er oppfylt, skal klageinstansen avvise saken. Når en klage behandles, kan instansen vurdere alle sider av saken, inkludert nye opplysninger. De kan enten fatte et nytt vedtak eller sende saken tilbake for ny behandling.AI

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 13-4

§ 13-8

Fordeling av kompetanse mellom Klagenemnda for petroleumsskatt og andre skattemyndigheter

Klagenemnda for petroleumsskatt avgjør med bindende virkning for andre skattemyndigheter hvilke inntekts- og formuesposter som omfattes av petroleumsskatteloven § 5 første ledd, og hva som skal anses som skattepliktig inntekt og fradragsberettiget kostnad for finansielle poster som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 d annet til syvende ledd.

Klagenemnda for petroleumsskatt bestemmer hvilke inntekter og formuer som skal beskattes etter petroleumsskatteloven. De avgjør også hva som er skattepliktig inntekt og fradrag for finansielle poster. Disse avgjørelsene er bindende for andre skattemyndigheter.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 5 første ledd

§ 13-9

Endring av klagenemndenes avgjørelser

(1) En klagenemnd kan innenfor fristen i § 12-6 første ledd endre sin skattefastsetting når det foreligger nye omstendigheter og tungtveiende hensyn tilsier at saken tas opp. Fristen i § 12-6 første ledd er likevel ikke til hinder for at skattefastsettingen tas opp til endring innen seks måneder etter at vedtaket ble sendt den skattepliktige. (2) En klagenemnd kan, uavhengig av fristene i kapittel 12, endre sin skattefastsetting som følge av en uttalelse fra Sivilombudet i en sak der den skattepliktige er part.

En klagenemnd kan endre sin skattefastsetting dersom det dukker opp nye omstendigheter og det er tungtveiende grunner for det. Endring kan også skje etter en uttalelse fra Sivilombudet.AI

Endret 20. desember 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 juni 2022 nr. 75, 20 des 2022 nr. 115, 20 des 2023 nr. 105 (i kraft 20 des 2023 iflg. res. 20 des 2023 nr. 2136, se denne for overgangsregel).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 12-6 første leddomtalt i 4 kilder →

Kapittel 14. Administrative reaksjoner og straff

§ 14-1

Tvangsmulkt

(1) For å fremtvinge levering av pliktige opplysninger kan skattemyndighetene ilegge den som har plikt til å gi opplysninger etter kapittel 7 og 8 eller forespurte opplysninger etter §§ 10-1, 10-2, 10-3, 10-5, 10-6 og 10-7, en daglig løpende tvangsmulkt når opplysningene ikke gis innen de fastsatte frister. Det samme gjelder når det er åpenbare feil ved de opplysninger som gis. Tvangsmulkt kan også ilegges den som ikke oppfyller pliktene til å identifisere kontohavere mv., utleiere, tjenesteytere eller brukere etter § 7-3 tredje ledd, § 7-11 annet ledd eller § 7-12 tredje ledd, og den som ikke retter seg etter pålegg om bokføring etter § 11-1 innen den fastsatte fristen. (2) Samlet tvangsmulkt etter første ledd første og annet punktum kan ikke overstige 50 ganger rettsgebyret, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. Samlet tvangsmulkt etter første ledd tredje punktum kan ikke overstige en million kroner. (3) Skattemyndighetene kan redusere eller frafalle påløpt mulkt som følge av særlige grunner som forelå ved ileggelsen. (4) Tvangsmulkt påløper ikke dersom oppfyllelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige. (5) Departementet kan gi forskrift om når pliktige opplysninger anses å ikke være gitt og om nivået på og utmåling av tvangsmulkten.

Skattemyndighetene kan pålegge daglige bøter dersom man ikke gir lovpålagte opplysninger innen fristen eller gir opplysninger med åpenbare feil. Dette gjelder også ved manglende identifikasjon av kontohavere, utleiere eller brukere, samt brudd på pålegg om bokføring.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967), 20 juni 2025 nr. 64 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1089).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 10-1Skatteforvaltningsloven § 10-2 første leddSkatteforvaltningsloven § 10-3Skatteforvaltningsloven § 10-5 første leddomtalt i 10 kilder →referert av 9 →1 forskrift →

§ 14-2

Saksbehandlingsregler ved ileggelse av tvangsmulkt

(1) Ved vedtak om tvangsmulkt kan forhåndsvarsel etter § 5-6 unnlates. I melding om vedtak om tvangsmulkt, jf. § 5-8, skal skattemyndighetene opplyse om hvilke plikter som nevnt i § 14-1 første ledd som ikke anses å være oppfylt, frist for når tvangsmulkten begynner å løpe og størrelsen på tvangsmulkten. (2) Tvangsmulkten tilfaller statskassen.

Myndighetene kan ilegge tvangsmulkt uten å sende forhåndsvarsel. Vedtaket skal opplyse om hvilke plikter som er brutt, når mulkten starter og hvor stor den er. Pengene går til statskassen.AI

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 5-6Skatteforvaltningsloven § 5-8Skatteforvaltningsloven § 14-1omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 14-3

Tilleggsskatt

(1) Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. (2) Tilleggsskatt ilegges ikke når skattepliktiges eller trekkpliktiges forhold må anses unnskyldelig. (3) Tilleggsskatt kan fastsettes samtidig med den skatten den skal beregnes av, eller ved en senere særskilt fastsetting. Fristene i §§ 12-6 til 12-8 gjelder tilsvarende.

Tilleggsskatt kan bli gitt dersom man gir feil, mangelfulle eller ingen opplysninger til skattemyndighetene, og dette kan føre til skattemessige fordeler. Tilleggsskatt gis ikke hvis forholdet anses som unnskyldelig.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. juli 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2017 nr. 86.

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 8-8Skatteforvaltningsloven § 12-6 første leddSkatteforvaltningsloven § 12-8omtalt i 3 kilder →referert av 4 →

§ 14-4

Unntak fra tilleggsskatt

Tilleggsskatt fastsettes ikke a) av riktige og fullstendige opplysninger som er forhåndsutfylt i skattemeldingen b) når de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes åpenbare regne- eller skrivefeil c) når selger unnlater å beregne merverdiavgift av ordinær bokført omsetning, og det godtgjøres at kjøper har full fradragsrett, eller kjøper ville hatt rett til kompensasjon for merverdiavgiften etter merverdiavgiftskompensasjonsloven d) når den skattepliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan fastsettes riktig skatt. Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses framkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som skattemyndighetene har fått fra andre. Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort. e) når tilleggsskatten for det enkelte forholdet vil bli under 1 000 kroner eller f) når den skattepliktige er død.

Bestemmelsen lister opp tilfeller der man slipper å betale tilleggsskatt. Dette gjelder blant annet ved små feil, dødsfall eller når man frivillig retter opp i feil før myndighetene oppdager det.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2016 nr. 120.

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 14-5

Satser og beregningsgrunnlag for tilleggsskatt

(1) Tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd. Satsen skal være ti prosent når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder opplysninger som også er gitt av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 7, og opplysninger som selskapet har gitt etter § 8-9 for deltakere som skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-48. (2) Formues- og inntektstillegg som gir grunn for å anvende tilleggsskatt, anses å utgjøre den øverste delen av den skattepliktiges formue og inntekt. (3) Har den skattepliktige et skattemessig underskudd, beregnes tilleggsskatten av den skatten som ville blitt fastsatt på grunnlag av den unndratte formuen eller inntekten. Det samme gjelder når den fastsatte skatten er lavere enn den skatten som ville blitt fastsatt på grunnlag av den unndratte formuen eller inntekten. (4) Ved tidfestingsfeil beregnes tilleggsskatten av nettofordelen ved den utsatte fastsettingen. Tidfestingsfeil foreligger i denne sammenheng når a) de uriktige eller ufullstendige opplysningene har ført til en skattebesparelse som uten at det er nødvendig med nye opplysninger fra den skattepliktige, ville ha ført til en tilsvarende skattebyrde i senere perioder b) den skattepliktige selv har oppgitt skattegrunnlaget i senere perioder, eller unnlatt å fradragsføre kostnaden i senere perioder, før skattemyndighetene har tatt opp forholdet c) skattemyndighetene har tatt opp forholdet, men den skattepliktige sannsynliggjør at grunnlaget uansett ville blitt tatt med eller kostnaden unnlatt fradragsført i senere perioder. (5) Ilagt tvangsmulkt etter § 14-1 første ledd første og annet punktum skal komme til fradrag i beregnet tilleggsskatt for unnlatt levering etter § 14-3 første ledd annet punktum.

Bestemmelsen forklarer hvordan tilleggsskatt beregnes basert på den skattemessige fordelen man har oppnådd. Den fastsetter ulike satser avhengig av om opplysningene også er gitt av arbeidsgiver eller andre, og hvordan beregningen skal gjøres ved underskudd eller tidfestingsfeil.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2016 nr. 120.

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 8-9Skatteloven § 10-40Skatteloven § 10-48Skatteforvaltningsloven § 14-1omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 14-6

Skjerpet tilleggsskatt

(1) Skjerpet tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som forsettlig eller grovt uaktsomt gir skattemyndighetene uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler. Skjerpet tilleggsskatt kan bare ilegges i tillegg til tilleggsskatt etter § 14-3. Bestemmelsen i § 14-4 gjelder tilsvarende. (2) Skjerpet tilleggsskatt kan fastsettes i et eget vedtak samtidig med eller etter fastsetting av tilleggsskatt etter § 14-3. Bestemmelsen i § 14-3 tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende. (3) Skjerpet tilleggsskatt beregnes med 20 eller 40 prosent av den skatten som er eller kunne vært unndratt. § 14-5 annet til femte ledd gjelder tilsvarende. (4) Skal skattepliktig for samme år svare skjerpet tilleggsskatt etter forskjellige satser, fordeles den skatten som skjerpet tilleggsskatt skal beregnes av, forholdsmessig etter størrelsen på den formuen eller inntekten som de ulike satsene skal anvendes på.

Skjerpet tilleggsskatt gis dersom man bevisst eller svært uaktsomt gir feil eller mangelfulle opplysninger for å oppnå skattefordeler. Dette kommer i tillegg til vanlig tilleggsskatt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2016 nr. 120.

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 8-8Skatteforvaltningsloven § 14-3Skatteforvaltningsloven § 14-4Skatteforvaltningsloven § 14-5omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 14-7

Overtredelsesgebyr

(1) Skattemyndighetene kan ilegge overtredelsesgebyr overfor a) tredjeparter som ikke oppfyller sine opplysningsplikter etter kapittel 7, herunder plikten til å identifisere kontohavere mv., utleiere, tjenesteytere eller brukere etter § 7-3 tredje ledd, § 7-11 annet ledd eller § 7-12 tredje ledd b) den som ikke medvirker til kontroll etter § 10-4 c) den som ikke oppfyller sine plikter til å føre og oppbevare personalliste gitt i medhold av bokføringsloven d) en bokføringspliktig som forsettlig eller uaktsomt overtrer sine plikter til å registrere og dokumentere kontantsalg etter regler gitt i eller i medhold av bokføringsloven § 10 a. (2) Overtredelsesgebyr ilegges ikke tredjepart som er ilagt tvangsmulkt for den samme opplysningssvikten. (3) Overtredelsesgebyr etter første ledd bokstav a, c og d skal utgjøre ti rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. Ved gjentatt overtredelse innen tolv måneder fra ileggelse av overtredelsesgebyr skal gebyret utgjøre 20 rettsgebyr. Et tilleggsgebyr på inntil to rettsgebyr kan ilegges for hver person, selskap eller lignende som det ikke er levert opplysninger om, og hver person som ikke er registrert i samsvar med bestemmelsene om føring av personalliste. (4) Overtredelsesgebyr etter første ledd bokstav b kan utgjøre inntil 50 rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. (5) Overtredelsesgebyr ilegges ikke dersom oppfyllelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige. (6) Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen. (7) Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for beregning og om utmåling av overtredelsesgebyr.

Skattemyndighetene kan gi overtredelsesgebyr dersom man ikke oppfyller opplysningsplikter, hindrer kontroll eller bryter reglene for personallister og kontantsalg. Gebyret gis ikke hvis det var umulig å oppfylle pliktene på grunn av forhold utenfor personens kontroll.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2016 nr. 120, 20 des 2016 nr. 120 (ikr. 1 jan 2019), 20 juni 2025 nr. 64 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1089).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 7-3 første leddSkatteforvaltningsloven § 7-11Skatteforvaltningsloven § 7-12 første leddSkatteforvaltningsloven § 10-4omtalt i 3 kilder →referert av 4 →

§ 14-8

Varsel

I varsel etter § 5-6 om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr skal fristen for å uttale seg være minst tre uker. Varsel etter § 5-6 kan unnlates når overtredelsesgebyr ilegges på stedet.

Når det sendes varsel om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr, skal man få minst tre uker på seg til å uttale seg. Varsel kan unnlates dersom overtredelsesgebyret blir gitt på stedet.AI

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 5-6omtalt i 9 kilder →referert av 4 →

§ 14-9

Veiledning om taushetsrett mv

I sak om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr skal skattemyndighetene, så langt det er nødvendig for at en part kan ivareta sine interesser i saken, veilede skattepliktig og tredjepart om rekkevidden av retten til ikke å svare på spørsmål eller utlevere dokumenter eller gjenstander når svaret eller utleveringen kan utsette vedkommende for tilleggsskatt, overtredelsesgebyr eller straff.

I saker om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr skal skattemyndighetene gi veiledning om retten til å ikke svare på spørsmål eller utlevere ting. Dette gjelder når svaret eller utleveringen kan føre til straff, tilleggsskatt eller gebyr.AI

§ 14-10

Utsatt iverksetting av vedtak om sanksjon

(1) Vedtak om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr skal ikke iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. (2) Dersom skattepliktig eller tredjepart akter å prøve vedtakets gyldighet for domstolene, skal vedtaket etter anmodning ikke iverksettes før etter utløpet av søksmålsfristen eller endelig rettsavgjørelse foreligger.

Vedtak om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr skal ikke gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Vedtaket skal heller ikke iverksettes før en rettsavgjørelse foreligger dersom det er bedt om dette for å prøve gyldigheten i domstolen.AI

omtalt i 13 kilder →referert av 7 →

§ 14-11

Domstolenes kompetanse ved prøving av vedtak om administrative sanksjoner

Ved prøving av vedtak om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr kan retten prøve alle sider av saken.

Når domstolen vurderer vedtak om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr, kan retten gå gjennom alle sider av saken.AI

referert av 4 →

§ 14-12

Kompensasjon for urimelig lang saksbehandlingstid

Departementet kan gi forskrift om utmåling av kompensasjon dersom tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr ikke er fastsatt, frafalt eller henlagt innen rimelig tid, herunder hvilken periode kompensasjon skal gis for, hvordan kompensasjon skal gis, hvordan kompensasjon skal utmåles og størrelsen på kompensasjonen.

Departementet kan lage regler for økonomisk kompensasjon dersom saksbehandlingen av tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr tar urimelig lang tid.AI

Endret 20. desember 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2023 nr. 105 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 20 des 2023 nr. 2136).

omtalt i 17 kilder →referert av 3 →1 forskrift →

§ 14-13

Straff for tredjeparts opplysningssvikt mv

(1) Med bot eller fengsel inntil to år straffes opplysningspliktig tredjepart som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene, eller unnlater å gi pliktig opplysning. (2) Med bot eller fengsel inntil ett år straffes den som grovt uaktsomt overtrer gjerningsbeskrivelsen i første ledd.

Tredjeparter som gir feil, ufullstendige eller manglende opplysninger til skattemyndighetene kan straffes med bot eller fengsel. Det er også straffbart å overtre dette kravet ved grov uaktsomhet.AI

Endret 20. desember 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2023 nr. 105 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 20 des 2023 nr. 2136, tidligere § 14-12).

omtalt i 17 kilder →referert av 1 →

§ 14-14

Straff for unnlatt medvirkning til kontroll

Med bot eller fengsel inntil to år straffes den som unnlater å medvirke til kontroll etter § 10-4.

Den som ikke medvirker til kontroll kan straffes. Straffen kan være bot eller fengsel i inntil to år.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2016 nr. 120, 20 des 2023 nr. 105 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 20 des 2023 nr. 2136, tidligere § 14-13).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 10-4

Kapittel 15. Søksmål mv.

§ 15-1

Søksmål fra skattepliktige mv

(1) Den som har klageadgang over en avgjørelse skattemyndighetene har truffet etter denne loven, kan reise søksmål om prøving av avgjørelsen. Det kan også reises søksmål om prøving av avgjørelsen i klagesaken. (2) Tvisteloven § 1-3 gjelder ikke. (3) Skattemyndighetene skal varsle kommunen dersom den skattepliktige går til søksmål om vedtak som har betydning for utskrivingen av eiendomsskatt på kraftanlegg.

Personer som har rett til å klage på en avgjørelse fra skattemyndighetene, kan bringe saken inn for domstolene. Dette gjelder både for den opprinnelige avgjørelsen og for avgjørelsen i en klagesak.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 des 2021 nr. 158 (ikr. 1 jan 2022), 20 juni 2025 nr. 59 (i kraft 1 jan 2026 med virkning fra skatteåret 2026).

Se ogsåTvisteloven § 1-3omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 15-2

Søksmål fra departementet eller en kommune

(1) Departementet kan ved søksmål få prøvd om nemndsvedtak i sak om fastsetting av skatt skal oppheves helt eller delvis fordi det bygger på feilaktig faktisk grunnlag eller uriktig oppfatning av et rettsspørsmål. Dette gjelder likevel ikke avgjørelse truffet på grunnlag av en bindende forhåndsuttalelse etter kapittel 6. (2) Kommunestyret kan ved søksmål få prøvd vedtak som gjelder spørsmålet om hva som er rett skattested for enkelte skattepliktige. Søksmål anlegges mot den andre eller de andre kommunene som er part i tvisten. (3) Kommunestyret kan ved søksmål få prøvd vedtak som gjelder spørsmål av betydning for utskrivingen av eiendomsskatt. Kommunestyret kan også få prøvd den skattepliktiges fastsetting av skattegrunnlaget for kraftanlegg, som har betydning for utskrivingen av eiendomsskatt. (4) Den avgjørelsen retter seg mot, skal varsles om søksmålet.

Departementet og kommuner kan i visse tilfeller gå til søksmål for å få prøvd vedtak om skatt. Dette gjelder blant annet feil i faktum, rett skattested og utskriving av eiendomsskatt. Den som blir saksøkt, skal varsles om søksmålet.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 59 (i kraft 1 jan 2026 med virkning fra skatteåret 2026).

omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 15-3

Partsstilling

(1) Ved søksmål til prøving av avgjørelser etter denne loven utøves statens partsstilling av den skattemyndigheten som har truffet avgjørelsen. Er avgjørelsen truffet av en nemnd, utøves partsstillingen av skattekontoret. (2) Departementet kan i enkeltsak eller i grupper av saker overta utøvelsen av partsstillingen eller overføre den til annen skattemyndighet. (3) Søksmål om nemndsvedtak etter § 15-2 første ledd skal rettes mot nemnda ved lederen.

Bestemmelsen forklarer hvem som representerer staten når et skattevedtak blir brakt inn for domstolene. Som regel er dette myndigheten som tok avgjørelsen, men departementet kan i visse tilfeller flytte dette ansvaret.AI

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 15-21 forskrift →

§ 15-4

Søksmålsfrist

(1) Søksmål må reises innen seks måneder etter at avgjørelsen ble sendt den skattepliktige. Søksmål som nevnt i § 15-2 tredje ledd må reises innen seks måneder etter at melding om fastsetting av skattegrunnlaget for kraftanlegg som har betydning for utskrivingen av eiendomsskatt, ble sendt kommunen. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14. (2) Ved avvisning av klage der avvisningsspørsmålet behandles etter § 13-4 tredje ledd første punktum, løper søksmålsfristen for det påklagde vedtaket fra avvisningsvedtaket ble sendt den skattepliktige, med mindre søksmålsfristen allerede var utløpt da klagen ble sendt. (3) Søksmålsfristen avbrytes dersom det omtvistede spørsmålet klages inn for Sivilombudet. Ny søksmålsfrist på seks måneder løper fra ombudets melding om avsluttet behandling er kommet fram til den skattepliktige, eller fra den skattepliktige blir varslet om myndighetenes svar på ombudets anmodning om fornyet behandling. Søksmålsfristen etter første ledd avbrytes likevel ikke dersom klagen ikke fører til realitetsavgjørelse hos ombudet, og dette skyldes et forsettlig forhold fra den skattepliktiges side.

Søksmål må normalt reises innen seks måneder etter at et vedtak ble sendt. Fristen kan i visse tilfeller avbrytes dersom saken klages inn for Sivilombudet.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 20. juni 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 des 2021 nr. 158 (ikr. 1 jan 2022), 22 juni 2022 nr. 75, 20 des 2022 nr. 115, 20 juni 2025 nr. 59 (i kraft 1 jan 2026 med virkning fra skatteåret 2026).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 15-2Tvisteloven § 16-12Tvisteloven § 16-14Skatteforvaltningsloven § 13-4omtalt i 16 kilder →referert av 2 →

§ 15-5

Adgang til å stille vilkår for å reise søksmål

(1) Det forvaltningsorganet som har truffet enkeltvedtak i medhold av denne loven, kan bestemme at søksmål om gyldigheten av vedtaket ikke skal kunne reises uten at adgangen til å klage over vedtaket er benyttet, og at klagen er avgjort av den høyeste klageinstansen som står åpen. (2) Søksmål skal i alle tilfeller kunne reises når det har gått ett år fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Forutsatt at klagen ble fremmet innen klagefristen, utløper søksmålsfristen etter § 15-4 ikke før klageinstansen har truffet avgjørelse i saken.

Forvaltningsorganet kan kreve at man først har klaget på et vedtak og fått svar fra høyeste instans før man kan gå til søksmål. Man kan likevel saksøke etter ett år dersom saken ikke er avgjort og det ikke skyldes forsømmelse fra klageren.AI

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 15-4referert av 1 →

§ 15-6

Fastsetting etter avsagt dom mv

(1) Når domstolen kommer til at den skattepliktige bare skal betale en del av den fastsatte skatten, eller bare skal ha tilbake en del av et tilbakebetalingskrav, og det ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger til å fastslå det riktige beløpet, skal det i domsslutningen angis hvordan ny fastsetting skal utføres. (2) Kommer domstolen til at myndighetenes avgjørelse i sak om fastsetting ikke kan opprettholdes på grunn av formelle mangler, skal avgjørelsen henvises til ny behandling hos vedkommende skattemyndighet. (3) Endelig rettsavgjørelse og forlik er bindende for alle skattekreditorer.

Hvis en domstol ikke kan fastslå nøyaktig skattebeløp, skal dommen forklare hvordan ny fastsetting skal skje. Domstolen kan sende saken tilbake til skattemyndighetene ved formelle feil. Rettsavgjørelser og forlik er bindende for alle skattekreditorer.AI

referert av 1 →

§ 15-7

Avgjørelse i fordelingstvist

(1) Kommuner som er uenige om hvor en skattepliktig sin formue og inntekt skal skattlegges etter skatteloven kapittel 2 og 3, kan i fellesskap kreve at Skattedirektoratet avgjør tvisten med bindende virkning. (2) Avgjørelsen skal begrunnes for så vidt grunnene kan antas å ha betydning ut over den foreliggende saken.

Hvis to kommuner er uenige om hvem som skal skattlegge en persons inntekt eller formue, kan de be Skattedirektoratet avgjøre saken. En slik avgjørelse er bindende for kommunene.AI

Kapittel 16. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover

§ 16-1

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Samtidig som denne loven trer i kraft, blir ligningsloven opphevet.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531 .
§ 16-2

Overgangsbestemmelser

(1) § 12-6 gjelder for skattefastsettinger som tas opp til endring etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Skattemyndighetene kan likevel ikke endre fastsettinger for skattleggingsperiodene 2012 til 2014 til ugunst for den skattepliktige dersom det ikke ville ha vært adgang til å endre fastsettingen etter fristreglene i ligningsloven. (2) §§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene. (3) Departementet kan gi forskrift om overgangsbestemmelser.

Bestemmelsen forklarer hvilke regler som gjelder når loven trådte i kraft. Den bestemmer om nye eller gamle regler skal brukes ved endring av skattefastsettinger og ved feil i opplysninger.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2017 nr. 86.

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 12-6 første leddSkatteforvaltningsloven § 14-3Skatteforvaltningsloven § 14-7omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 16-3

Endringer i andre lover

Fra det tidspunkt loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at det skjer endringer i andre lover fra det tidspunktet denne loven trer i kraft.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2016 nr. 120.

omtalt i 2 kilder →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Gjelder denne loven for merverdiavgift?

Denne loven bestemmer hvordan ulike typer skatter og avgifter skal fastsettes. Den gjelder for alt fra vanlig inntektsskatt og merverdiavgift til spesialskatter for eksempel for Svalbard og petroleum.

Åpne § 1-1
Hva menes med skatt i denne loven?

Bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr i skatteforvaltningsloven. Den definerer hvem som er skattepliktige, hva skatt omfatter, hvem som er skattemyndigheter og hva et enkeltvedtak er.

Åpne § 1-2
Gjelder forvaltningsloven når man behandler saker etter skatteforvaltningsloven?

Skatteforvaltningsloven erstatter forvaltningsloven i de fleste saker. Unntaket er reglene om elektronisk kommunikasjon og regler om forskrifter, som fortsatt gjelder.

Åpne § 1-3
Hvilke organer er skattemyndigheter?

Bestemmelsen fastslår hvilke organer som er skattemyndigheter. Den lister opp hvilke skatter og avgifter disse organene har myndighet over.

Åpne § 2-1
Hvilke myndigheter har ansvar for petroleumsskatt?

Oljeskattekontoret og Klagenemnda for petroleumsskatt har ansvaret for skatt på formue og inntekt fra petroleumsvirksomhet. Andre skattemyndigheter har ansvaret for annen formue og inntekt etter petroleumsskatteloven.

Åpne § 2-2
Hvilke myndigheter har ansvar for svalbardskatt?

Skattekontoret, Skattedirektoratet og Skatteklagenemnda for Svalbard er de myndighetene som har ansvaret for svalbardskatt.

Åpne § 2-3
Hvem er myndighet for merverdiavgiftskompensasjon?

Skattekontoret og Skattedirektoratet er de ansvarlige myndighetene når det gjelder merverdiavgiftskompensasjon.

Åpne § 2-4
Hvilke myndigheter har ansvar for særavgifter?

Skattekontoret og Skattedirektoratet har ansvaret for særavgifter.

Åpne § 2-5

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

    • 19. juni 2026Særavgiftsloven8 §§ endret: § 1-1, § 2-6, § 8-4, § 8-5, § 9-1, § 9-2, § 9-4, § 10-8Finansdepartementet

  2. 2025

  3. 2024

  4. 2023

  5. 2022

  6. 2021

  7. 2020

  8. 2019

  9. 2018

  10. 2017

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 52 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 9. desember 2025

Innst. 4 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 9. desember 2024

Innst. 392 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 30. mai 2024

Innst. 392 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 30. mai 2024

Innst. 190 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 6. februar 2024

Innst. 4 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 7. desember 2023

Innst. 78 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 22. november 2022

Innst. 449 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 9. juni 2022

Vis alle 17 kilder
Lovvedtak 26 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i yrkestransportlova og skatteforvaltningsloven (tilsyn med kontrollutrustninger og tredjepartsrapportering til skattemyndighetene i drosjenæringen)

Stortinget · 7. desember 2020

Innst. 140 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen

Stortinget · 1. desember 2020

Lovvedtak 3 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) – BERIKTIGET

Stortinget · 13. oktober 2020

Innst. 389 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 23. juni 2020

Innst. 312 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen

Stortinget · 28. mai 2019

Lovvedtak 42 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. (verdipapirsentralloven)

Stortinget · 19. februar 2019

Innst. 200 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 21. februar 2017

Lovvedtak 9 (2016–2017)Forarbeider

Vedtak til lov om folkeregistrering (folkeregisterloven)

Stortinget · 24. november 2016

Innst. 65 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 15. november 2016

Forskrifter med hjemmel i denne loven

22 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Skatteforvaltningsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.