Forskrift

Finansdepartementet

Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14

FSFIN Forskrift til skatteloven

forskrift/1999-11-19-1158·535 paragrafer·Sist endret 18. februar 2026·Utforsk grafen

I kraft 2000-01-01Sist endret ved forskrift/2026-02-18-242

Innhold535 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 2. Skattesubjektene og skattepliktens omfang

§ 2-1-1

Lønnsinntekt

(1) Med lønnsinntekt menes ytelser som nevnt i skatteloven § 5-10 bokstavene a og d, samt følgende ytelser i den utstrekning de trer i stedet for lønnsinntekt: a) sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8, herunder sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden, b) fødselspenger og adopsjonspenger etter folketrygdloven kapittel 14, c) tilsvarende ytelser fra offentlig trygdeordning i annen stat eller fra privat forsikringsordning (finansiert av arbeidsgiver), men kun i den periode personen ville hatt krav på slike ytelser fra den norske folketrygden dersom vedkommende hadde vært medlem av den norske folketrygden. (2) Med lønnsinntekt menes ikke inntekt for arbeid utført i riket under opphold som nevnt i § 2-1-5, eller inntekt som nevnt i skatteloven § 5-14.

Bestemmelsen definerer hva som regnes som lønnsinntekt. Dette inkluderer vanlig lønn og visse ytelser som sykepenger, fødsels- og adopsjonspenger, samt tilsvarende utbetalinger fra andre land eller forsikringer.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 19 nov 2003 nr. 1357 (fom inntektsåret 2003), endret ved forskrifter 15 nov 2005 nr. 1284 (fom inntektsåret 2005), 20 des 2022 nr. 2397 (med virkning fra og med inntektsåret 2023).

Se ogsåSkatteloven § 5-10 FSFIN Forskrift til skatteloven § 2-1-5 Skatteloven § 5-14 første leddreferert av 1 →

§ 2-1-2

Lønn fra den norske stat

Som lønn fra den norske stat anses også lønn utbetalt av andre, såfremt lønnen dekkes av statlige midler som er øremerket til avlønning av et bestemt antall personer til bestemte oppdrag.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 19 nov 2003 nr. 1357 (fom inntektsåret 2003). Endret ved forskrift 15 nov 2005 nr. 1284 (fom inntektsåret 2005).

§ 2-1-3

Arbeidsopphold

(1) Med arbeidsopphold menes opphold hvor hovedformålet er å utføre personlige tjenester av økonomisk karakter i eller utenfor et tjenesteforhold, men ikke som ledd i virksomhet. Utenlandsopphold hvor personen arbeider mindre enn femti prosent av full stilling, anses ikke som arbeidsopphold. (2) Opphold hvor personen mottar ytelser som nevnt i § 2-1-1 bokstavene a-c anses også som arbeidsopphold. Det gjelder likevel ikke dersom personen på det tidspunkt vedkommende tok arbeidsopphold utenfor riket visste eller burde ha visst at vilkårene for ytelser som nevnt i § 2-1-1 bokstavene a-c var oppfylt eller ville bli oppfylt i løpet av oppholdet.

Et arbeidsopphold er når hovedmålet er å utføre betalte tjenester, enten som ansatt eller ikke, men ikke som en del av egen virksomhet. Opphold med arbeid i mindre enn femti prosent av full stilling regnes ikke som arbeidsopphold. Visse ytelser kan også regnes som arbeidsopphold.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 19 nov 2003 nr. 1357 (fom inntektsåret 2003). Endret ved forskrift 15 nov 2005 nr. 1284 (fom inntektsåret 2005).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 2-1-1

§ 2-1-4

Beregning av oppholdstid utenfor riket

(1) Oppholdstid utenfor riket etter skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav a regnes fra og med første hele døgn (00.00 – 24.00) utenfor riket til og med siste hele døgn (00.00 – 24.00) utenfor riket. (2) Seks-, tolv- og 30-månedersperiodene som nevnt i skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav a, regnes fra dato til dato. (3) Arbeidsopphold utenfor riket med inntekt som nevnt i skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav c, kan medregnes ved beregningen av oppholdets lengde etter skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav a. (4) Arbeidsopphold utenfor riket med lønn fra andre enn den norske stat, kan ikke medregnes i seks- eller tolv-månedersperiodene som nevnt i skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav a annet punktum. (5) Opptjente opphold i riket som nevnt i § 2-1-5 og § 2-1-6, kan ikke medregnes i seks- eller tolv-månedersperiodene som nevnt i skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav a, når slike opphold avslutter et arbeidsopphold utenfor riket. Opptjente opphold i riket kan tas ut samlet.

Denne bestemmelsen forklarer hvordan man teller dager og måneder når man er utenfor landet. Den beskriver hvilke typer arbeidsopphold som kan telles med, og hva som ikke skal regnes med i tidsperiodene.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 19 nov 2003 nr. 1357 (fom inntektsåret 2003). Endret ved forskrift 15 nov 2005 nr. 1284 (fom inntektsåret 2005).

Se ogsåSkatteloven § 2-1 første ledd FSFIN Forskrift til skatteloven § 2-1-5 FSFIN Forskrift til skatteloven § 2-1-6

§ 2-1-5

Opphold i riket

(1) Personen opptjener rett til å oppholde seg i riket under utlandsoppholdet i inntil seks dager for hver hele måned vedkommende har hatt arbeidsopphold utenfor riket i inntektsåret. (2) Ved beregningen av oppholdsdager i riket, regnes ethvert døgn eller del av døgn som en dag.

Personer som jobber i utlandet kan oppholde seg i Norge i inntil seks dager per hele måned de har jobbet utenfor riket i løpet av året. Ved telling av dager regnes ethvert døgn eller del av døgn som en full dag.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 19 nov 2003 nr. 1357 (fom inntektsåret 2003), endret ved forskrifter 15 nov 2005 nr. 1284 (fom inntektsåret 2005), 20 des 2022 nr. 2397 (med virkning fra og med inntektsåret 2023).

referert av 3 →

§ 2-1-6

Utvidet opphold i riket som følge av upåregnelige forhold som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over

(1) I tillegg til opphold som nevnt i § 2-1-5, opptjener personen rett til å oppholde seg i riket under utlandsoppholdet i inntil tre dager for hver hele måned vedkommende har hatt arbeidsopphold utenfor riket i inntektsåret, hvis oppholdet i riket skyldes forhold som var upåregnelige da arbeidsoppholdet ble påbegynt og som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over. (2) Ved beregningen av oppholdsdager i riket, regnes ethvert døgn eller del av døgn som en dag. (3) Retten til utvidet opphold i riket bortfaller uansett når personens opphold i riket ikke lenger skyldes upåregnelige forhold som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over. (4) Med upåregnelige forhold menes hendelser, inngrep eller hindringer som ikke med rimelighet kunne tas i betraktning da arbeidsoppholdet ble påbegynt. Dette omfatter ytre begivenheter som krig, uro, stengte grenser, naturkatastrofer, samt egen alvorlig sykdom eller alvorlig sykdom hos personens ektefelle, samboer, mindreårige barn eller foreldre.

Personer på arbeidsopphold utenfor riket kan få rett til ekstra dager i riket dersom oppholdet skyldes uforutsette hendelser som hverken personen eller arbeidsgiveren kan kontrollere. Denne retten gjelder for inntil tre dager per hele måned man har jobbet i utlandet i inntektsåret.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 19 nov 2003 nr. 1357 (fom inntektsåret 2003), endret ved forskrifter 15 nov 2005 nr. 1284 (fom inntektsåret 2005), 20 des 2022 nr. 2397 (med virkning fra og med inntektsåret 2023).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 2-1-5referert av 1 →

§ 2-1-7

Arbeidsopphold som hovedsakelig finner sted utenfor andre staters territorium

Et arbeidsopphold anses hovedsakelig å finne sted utenfor andre staters territorium etter skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav c nr. 2 når skattyter i inntektsåret, oppholder seg mer utenfor enn innenfor andre staters territorium.

Et arbeidsopphold regnes som å hovedsakelig finne sted utenfor andre staters territorium hvis personen oppholder seg mer utenfor enn innenfor andre staters territorium i løpet av inntektsåret.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 19 nov 2003 nr. 1357 (fom inntektsåret 2003), endret ved forskrifter 15 nov 2005 nr. 1284 (fom inntektsåret 2005), 20 des 2022 nr. 2397 (med virkning fra og med inntektsåret 2023).

Se ogsåSkatteloven § 2-1 første ledd

§ 2-1-8

Gjennomføring av skattenedsettelsen

Skattenedsettelse som nevnt i skatteloven § 2-1 tiende ledd gjennomføres etter bestemmelsene i § 16-29 del B i denne forskrift.

Bestemmelsen forklarer hvordan en bestemt skattenedsettelse skal gjennomføres i praksis. Dette skjer etter reglene som står i forskriftens § 16-29 del B.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 19 nov 2003 nr. 1357 (fom inntektsåret 2003). Endret ved forskrifter 15 nov 2005 nr. 1284 (fom inntektsåret 2005), 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012).

Se ogsåSkatteloven § 2-1 første ledd Skatteloven § 16-29

§ 2-1-9

Dokumentasjonsplikt

Person som krever skattenedsettelse etter skatteloven § 2-1 tiende ledd, må godtgjøre at vilkårene er oppfylt. Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon på fremmed språk også fremlegges i norsk oversettelse foretatt av autorisert translatør.

Den som ber om skattenedsettelse må bevise at kravene til dette er oppfylt. Skattemyndighetene kan kreve at dokumenter på andre språk oversettes av en autorisert translatør.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 19 nov 2003 nr. 1357 (fom inntektsåret 2003), endret ved forskrifter 15 nov 2005 nr. 1284 (fom inntektsåret 2005), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 2-1 første ledd

§ 2-5-1

Anvendelsesområde for bestemmelsene om kommuners og fylkeskommuners skatteplikt for kraftinntekter

(1) Bestemmelsene i denne forskrift § 2-5 gjelder for kommuner og fylkeskommuner som både omsetter kraft ervervet i henhold til vilkår for konsesjon (konsesjonskraft), jf. vannfallrettighetsloven § 19 og vassdragsreguleringsloven § 22, og driver skattepliktig omsetning av annen kraft. (2) Når omsetning av konsesjonskraft skjer ved bruk av et eget selskap, men for kommunens regning og risiko, skal inntekter og utgifter knyttet til videresalget skattemessig tilordnes kommunen. Bestemmelsene i denne forskrift § 2-5 gjelder i så fall for fordelingen av inntekter og kostnader i omsetningsselskapet.

Reglene gjelder for kommuner og fylkeskommuner som selger både konsesjonskraft og annen skattepliktig kraft. Dersom et eget selskap selger kraften på vegne av kommunen, skal inntekter og utgifter regnes som kommunens.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 9 des 2009 nr. 1486 (fom inntektsåret 2009), 19 des 2017 nr. 2291 (i kraft 1 jan 2018).

Se ogsåVannfallrettighetsloven § 19 første ledd Vassdragsreguleringsloven § 22 første ledd

§ 2-5-2

Fordeling mellom skattefri omsetning av konsesjonskraft og skattepliktig kraftomsetning

(1) Bruttoinntekter knyttet til omsetning av kraft skal fordeles forholdsmessig mellom omsetning av konsesjonskraft og omsetning av annen kraft etter de andelene konsesjonskraft og annen kraft utgjør av samlet omsatt kvantum i løpet av inntektsåret. (2) Kostnader til kjøp av kraft og andre kostnader knyttet til omsetning av kraft, fordeles til skattepliktig kraftomsetning bare i den grad skattyter dokumenterer at kostnaden faktisk knytter seg til slik omsetning. Kostnader som er felles for omsetning av konsesjonskraft og annen kraft fordeles forholdsmessig etter de samme andelene som i første ledd.

Inntekter fra kraftsalg skal deles mellom skattefri konsesjonskraft og skattepliktig kraft basert på mengden som er solgt av hver type. Kostnader fordeles på samme måte, med mindre man kan dokumentere at kostnaden kun gjelder skattepliktig kraft.AI

§ 2-5-3

Oppgaveplikt

Skattyter skal som vedlegg til skattemeldingen levere en egen oppgave for omsetning av konsesjonskraft.

Personer som betaler skatt må levere en egen oppgave om salg av konsesjonskraft. Denne oppgaven skal legges ved skattemeldingen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 2-3. Person som ikke er bosatt og selskap mv. som ikke er hjemmehørende i riket

§ 2-3-1

Unntak fra begrenset skatteplikt som følge av covid-19-pandemien

For inntektsåret 2021 får bestemmelsen i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b ikke anvendelse for virksomhet som vedkommende utøver mv. her i riket som følge av covid-19-pandemien, og som under ordinære omstendigheter ikke ville blitt utøvd her i riket.

Enkelte regler om begrenset skatteplikt gjelder ikke for virksomhet i Norge i 2021 som skyldes covid-19-pandemien, og som normalt ikke ville blitt utført i Norge.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 25 jan 2021 nr. 195 (med virkning for inntektsåret 2021.)

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første ledd

§ 2-3-2

Unntak fra begrenset skatteplikt for visse former for skipstransport

(1) Unntatt fra skatteplikt etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav k er transport av havbunnsmineraler med skip fra utvinningssted på norsk kontinentalsokkel. (2) Unntatt fra skatteplikt etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav m er transport av CO2 med skip til lagringssted i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven og på norsk kontinentalsokkel. (3) Unntatt fra skatteplikt etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav n er transport av ferdig utvokste akvatiske organismer med skip fra lokalitet i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven og på norsk kontinentalsokkel, til havn.

Enkelte typer skipstransport er unntatt fra skatteplikt. Dette gjelder transport av havbunnsmineraler, CO2 til lagring, samt ferdig utvokste akvatiske organismer fra kontinentalsokkelen eller økonomiske soner.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2182 (med virkning fra inntektsåret 2024), endret ved forskrift 20 des 2024 nr. 3398 (med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første ledd

§ 2-30-1

Fritak for skatteplikt for fremmede staters diplomatiske og konsulære tjenestemenn mv

(1) Formues- og inntektsskatt til stat og kommune kan ikke pålegges: a) Sjefen for fremmed stats diplomatiske stasjon i riket, samt personer som tilhører stasjonens diplomatiske personale. b) Medlemmer av familien til personer som nevnt under a, forutsatt at de tilhører vedkommendes husstand og ikke er norske borgere. c) Fremmed stats lønte (ikke-honorære) konsuler. d) Medlemmer av familien til personer som nevnt under c, forutsatt at de tilhører vedkommendes husstand og ikke er norske borgere. e) Personer som tilhører det administrative eller tekniske personale ved fremmed stats diplomatiske stasjon eller fremmed stats konsulære stasjoner, forutsatt at vedkommende ikke er norsk borger eller fast bosatt i riket. f) Medlemmer av familien til personer som er nevnt under e, forutsatt at de tilhører vedkommendes husstand og ikke er norske borgere eller er fast bosatt i riket. (2) Skattefriheten etter første ledd omfatter ikke formue og inntekt mv. av kilder som omhandlet i skatteloven § 2-3. (3) Ved skattlegging av inntekt som omhandlet i skatteloven § 2-3 første ledd d, settes skattyter i klasse 1 eller høyere i samsvar med de alminnelige regler for personfradrag. Hvis skattyter også mottar lønn eller annen godtgjørelse for personlig arbeid som er fritatt for skatt etter første ledd, settes vedkommende likevel i klasse 0. Ved skattlegging av formue og inntekt fra kilder som omhandlet for øvrig i skatteloven § 2-3, settes skattyter i klasse 0. (4) Skatt av inntekt kan ikke pålegges følgende personer, når de ikke er norske borgere eller fast bosatt i riket: a) Fremmed stats honorære konsuler for så vidt gjelder godtgjørelse som utbetales fra senderstaten for utøvelse av konsulær virksomhet, b) Personer som tilhører hjelpe- eller tjenerpersonalet ved fremmed stats diplomatiske stasjon eller ved fremmed stats konsulære stasjoner som ledes av en lønnet (ikke-honorær) konsul, for så vidt gjelder den lønn vedkommende mottar ved stasjonen, c) Privat tjener hos skattefri person som nevnt i første ledd a, c og e, for så vidt gjelder den lønn vedkommende mottar som tjener. (5) Hvis en fremmed stat overfor personer som er tilknyttet en norsk utenriksstasjon anvender skatteregler som medfører større skattebyrde enn bestemmelsene i denne paragraf, kan departementet bestemme at tilsvarende restriksjoner skal anvendes overfor personer som er tilknyttet vedkommende fremmede stats diplomatiske stasjon eller dens konsulære stasjoner i riket.

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første ledd

§ 2-30-2

Salg av non-invasiv prenatal test (NIPT)

Med salg av non-invasiv prenatal test (NIPT) forstås å yte NIPT-tjenester mot pasientbetaling, jf. forskrift 20. desember 2016 nr. 1848, som overstiger halvparten av summen av helseforetakets kostnader ved tilbudet og markedsmessig avkastning.

Bestemmelsen definerer hva som regnes som salg av non-invasiv prenatal test (NIPT). Det er snakk om NIPT-tjenester der pasientbetalingen er høyere enn halvparten av kostnadene pluss markedsmessig avkastning.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 16 juni 2025 nr. 1019 (med virkning fra inntektsåret 2025).

§ 2-36-1

Anvendelsesområde

Forskningsstiftelse som mottar basisbevilgning fra Staten etter retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, er fritatt for formuesskatt på formuesobjekter som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktivitet. Som forskningsaktiviteter regnes grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. Finansielle eiendeler som aksjer mv. omfattes når disse har en særlig og nær tilknytning til forskningsaktiviteten. Slik særlig og nær tilknytning foreligger bl.a. for aksjer i selskaper som eier bygninger eller laboratorier som benyttes i forskningen mv. Skattefritaket gjelder videre for driftskapital i form av bankinnskudd, obligasjoner og andre likvide, finansielle eiendeler som stiftelsen eier, men ikke kapitalplasseringer på børs e.l. Fritaket etter foregående punktum er begrenset til en forholdsmessig andel som tilsvarer andelen av materielle og immaterielle eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktivitet.

Forskningsstiftelser som får basisbevilgning fra staten er fritatt for formuesskatt på objekter som hovedsakelig brukes til forskning. Dette inkluderer grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid, samt visse finansielle eiendeler og driftskapital.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2008 nr. 1438 (i kraft 1 jan 2008).

referert av 1 →

§ 2-36-2

Beregning av skattefordelen

Skattefordelen av formuesskattefritaket tilsvarer en beregnet formuesskatt på de formuesobjektene som hovedsakelig benyttes i forskningsstiftelsens forskningsaktiviteter. Skattefordelen tilsvarer skatten av nettoformuen på de formuesobjekter som hovedsakelig benyttes i forskningsaktiviteter. Ved beregningen skal gjeld fordeles forholdsmessig etter forholdet mellom formuesobjektene som kommer inn under unntaket og andre objekter som inngår i forskningsstiftelsens skattepliktige formue. Grunnlaget for og beregningen av skattefordelen skal fremgå av skattemeldingen.

Skattefordelen for forskningsstiftelser beregnes som den formuesskatten man slipper å betale for objekter som hovedsakelig brukes i forskningsaktiviteter. Gjeld skal fordeles forholdsmessig mellom disse objektene og andre skattepliktige objekter. Beregningen skal stå i skattemeldingen.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2008 nr. 1438 (i kraft 1 jan 2008), endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

referert av 1 →

§ 2-36-3

Stiftelse som eier aksjer i forskningsinstitutt

Stiftelse som selv ikke mottar basisbevilgning, men som eier aksjer i forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning fra Staten etter retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, er fritatt for formuesskatt på aksjer i slikt forskningsinstitutt. Fritaket gjelder da en beregnet skattefordel i det underliggende aksjeselskapet dersom det i stedet var organisert som en stiftelse. Har forskningsinstituttet flere eiere, gjelder fritaket stiftelsens forholdsmessige andel av skattefordelen. Vilkårene i § 2-36-1 annet til syvende punktum, og § 2-36-2 gjelder tilsvarende.

Stiftelser som eier aksjer i forskningsinstitutter som mottar basisbevilgning fra staten, er fritatt for formuesskatt på disse aksjene. Fritaket gjelder den beregnede skattefordelen stiftelsen ville hatt dersom instituttet var organisert som en stiftelse.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2008 nr. 1438 (i kraft 1 jan 2008).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 2-36-1 FSFIN Forskrift til skatteloven § 2-36-2referert av 1 →

§ 2-36-4

Anvendelse av skattefordelen til ikke-økonomiske aktiviteter

(1) Fritak for formuesskatt er betinget av at et beløp som svarer til skattefordelen av fritaket nyttes til forskningsstiftelsens ikke-økonomiske aktiviteter. Som ikke-økonomisk aktivitet regnes i denne sammenheng bl.a. utdannelse med sikte på flere og bedre kvalifiserte menneskelige ressurser, utføring av uavhengig forskning og utvikling med sikte på å erverve mer kunnskap og bedre forståelse, samt formidling av forskningsresultater. Skattefordelen skal regnskapsføres på egen konto. Regnskapsføringen må innrettes slik at det fremgår at skattefordelen er anvendt til ikke-økonomisk aktivitet. Beløpet forutsettes anvendt i den ikke-økonomiske aktiviteten i det samme inntektsår som overføringen fant sted, eller senere inntektsår. (2) Stiftelse som er fritatt for formuesskatt etter forskriftens § 2-36-3, plikter å overføre til forskningsinstituttet et beløp tilsvarende størrelsen av skattefordelen. Vilkårene i første ledd gjelder tilsvarende.

Forskningsstiftelser som er fritatt for formuesskatt, må bruke et tilsvarende beløp på ikke-økonomiske aktiviteter. Dette inkluderer blant annet utdanning, uavhengig forskning og formidling av resultater. Beløpet skal føres på en egen konto i regnskapet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2008 nr. 1438 (i kraft 1 jan 2008).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 2-36-3

§ 2-38-1

Verdipapirfond

Som verdipapirfond etter skatteloven § 2-38 første ledd b, anses verdipapirfond med tillatelse etter verdipapirfondloven § 4-1 og tilsvarende fond etablert i andre stater. Bestemmelsen i § 10-20-1 gjelder tilsvarende.

Regelen forklarer hva som regnes som verdipapirfond i skattesammenheng. Dette gjelder fond med tillatelse etter verdipapirfondloven og tilsvarende fond fra andre land.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 juni 2013 nr. 659 (fom inntektsåret 2012), opphevet ved forskrift 20 des 2018 nr. 2197 (med virkning fra inntektsåret 2018), tilføyd ved forskrift 22 des 2025 nr. 2861 (med virkning fra inntektsåret 2026).

Se ogsåSkatteloven § 2-38 første ledd Verdipapirfondloven § 4-1 første ledd FSFIN Forskrift til skatteloven § 10-20-1

§ 2-38-2

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 3. Skattested

ASkattemessig bosted for pendlere

§ 3-1-1

Hovedregel om det skattemessige bosted for pendlere

(1) En person anses bosatt der vedkommende har sitt hjem. Bestemmelsene i denne forskrift § 3-1 regulerer nærmere hvilken bolig som anses som hjemmet når personen pendler mellom flere boliger. (2) Når ikke annet følger av loven eller av bestemmelsene nedenfor i § 3-1, anses den boligen hvor en person tar sin overveiende døgnhvile å være denne personens hjem.

En person regnes som bosatt der man har sitt hjem. For pendlere som har flere boliger, er hovedregelen at hjemmet er den boligen hvor man har sin overveiende døgnhvile.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 10 nov 2000 nr. 1107 (fom inntektsåret 2001).

referert av 1 →

§ 3-1-2

Familiependlere

(1) En person anses å ha sitt hjem der ektefelle eller barn er bosatt dersom denne boligen er felles. For skattyter som forsørger og bor sammen med søsken, regnes deres felles bolig som hjem. Felles hjem med ektefelle går foran felles hjem med andre. (2) Pendler ektefeller mellom flere felles boliger, anses de å ha sitt hjem i den ene av boligene etter følgende rangorden: -) den boligen som de også har felles med barn, -) den boligen som er selvstendig etter kriteriene i § 3-1-4, -) den boligen hvor ektefellene til sammen har sin overveiende døgnhvile. Ektefeller som tar til å pendle mellom flere felles boliger, kan uansett andre og tredje strekpunkt kreve å beholde sin registrering dersom vilkårene i § 3-1-3 femte ledd er oppfylt for begge ektefellene.

Reglene bestemmer hvor en person regnes for å ha sitt hjem når man pendlere med familie. Hjemmet er normalt der ektefelle eller barn bor, eller der man bor sammen med søsken man forsørger.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 10 nov 2000 nr. 1107 (fom inntektsåret 2001).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 3-1-4 FSFIN Forskrift til skatteloven § 3-1-3 første leddreferert av 2 →

§ 3-1-3

Enslige pendlere

(1) Som enslig regnes person som ikke går inn under § 3-1-2. (2) Enslig som pendler mellom foreldrehjem og annen bolig, anses bosatt i foreldrehjemmet. Fyller personen 22 år eller mer i inntektsåret, og den andre boligen er selvstendig etter § 3-1-4, anses vedkommende likevel som bosatt i den selvstendige boligen. (3) Enslig som har overveiende døgnhvile i annen bolig enn foreldrehjemmet, kan kreve å bli registrert som bosatt i denne boligen. Kravet må fremsettes før 1. januar i inntektsåret. Slik registrering kan ikke omgjøres så lenge boligsituasjonen mv. i det vesentlige er uforandret. (4) Med foreldrehjem forstås det skattemessige bostedet til foreldre eller andre som personen har vokst opp hos. Kan flere boliger regnes som foreldrehjem for personen, gjelder døgnhvileregelen i § 3-1-1 andre ledd i forholdet mellom disse. (5) Skattyter som tar til å pendle fra en kommune der han har vært bosatt i minst tre år da pendlingen tar til, til en bolig i en annen kommune, kan kreve å forbli registrert som bosatt i den første kommunen, dersom -) boligen på det opprinnelige bostedet har minst dobbelt så stort areal av primærrom som den andre boligen, og -) skattyter eier den første boligen eller har utgifter til leie av denne. Skattyter som har benyttet en eiendom som bolig mot å dekke driftskostnadene, likestilles med skattyter som tar til å pendle fra en eid eller leid bolig dersom skattyter er nær slektning av eiendommens eier eller er mottaker etter en føderådskontrakt. Bolig i boenhet der det bor flere, anses å ha som areal av primærrom boenhetens totale areal av primærrom delt på antallet beboere i boenheten som er over 15 år. § 3-1-4 andre og tredje ledd gjelder så langt de passer. (6) I andre tilfeller enn som nevnt i første til femte ledd skal enslig som pendler mellom to eller flere boliger, anses å ha sitt hjem i den av boligene som er selvstendig, jf. § 3-1-4. Ved pendling mellom selvstendige boliger, eller kun mellom uselvstendige boliger, gjelder døgnhvileregelen i § 3-1-1 andre ledd, dersom ikke den enslige krever noe annet på grunnlag av femte ledd.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 10 nov 2000 nr. 1107 (fom inntektsåret 2001), endret ved forskrifter 29 nov 2005 nr. 1343 (fom inntektsåret 2005), 26 nov 2008 nr. 1258 (fom inntektsåret 2008), 19 des 2019 nr. 2003 (med virkning fra inntektsåret 2020).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 3-1-2 FSFIN Forskrift til skatteloven § 3-1-4 FSFIN Forskrift til skatteloven § 3-1-1referert av 2 →

§ 3-1-4

Selvstendig og uselvstendig bolig

(1) Som selvstendig bolig regnes kun hus eller leilighet som -) har minst 30 kvadratmeter areal av primærrom, og -) har innlagt vann og avløp, og -) pendleren eier eller disponerer for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet av minst ett år, og -) pendleren har tilgang til alle ukens dager. I boenhet der det bor mer enn en, settes kravet til areal av primærrom til 30 kvadratmeter tillagt 20 kvadratmeter for hver ytterligere beboer i boenheten som er over 15 år. (2) Skattyteren må dokumentere boligenes areal av primærrom, enten ved oppmåling av takstmann eller på annen måte som skattemyndighetene finner tilfredsstillende. Skattemyndighetene kan legge bruksarealet til grunn dersom dette er bedre dokumentert enn areal av primærrom. (3) Dersom personen leier bolig i boenhet der det også bor andre, kan han kreve at vurderingen gjøres ut fra et arealkrav på 30 kvadratmeter, der det legges til grunn det arealet som han disponerer alene, tillagt hans andel av areal i boenheten som etter sin art er felles. Areal i boenheten som etter sin art er felles, tas ikke i betraktning i boenhet med 7 eller flere beboere over 15 år. (4) Bolig som ikke anses selvstendig, regnes som uselvstendig bolig.

Reglene definerer hva som regnes som en selvstendig bolig for pendlere. Dette krever minimumsareal av primærrom, innlagt vann og avløp, samt tilgang til boligen hver dag i minst ett år.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 10 nov 2000 nr. 1107 (fom inntektsåret 2001), endret ved forskrifter 26 nov 2008 nr. 1258 (fom inntektsåret 2008), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

referert av 3 →

§ 3-1-5

Krav til pendling (besøkshyppighet)

(1) For familiependlere, jf. § 3-1-2, gjelder de krav til besøkshyppighet som skal til for at boligen skal kunne anses som det felles hjem. (2) For enslige, jf. § 3-1-3, kreves så regelmessige og hyppige hjembesøk som forholdene gjør rimelig. Ved vurderingen legges vekt på avstand, reisemuligheter og økonomi. For enslige som fyller 22 år eller mer i inntektsåret, regnes besøk vanligvis ikke som pendling dersom de foregår sjeldnere enn hver tredje uke.

Reglene bestemmer hvor ofte man må besøke hjemmet sitt for å regnes som pendler. For enslige vurderes dette ut fra avstand, reise og økonomi, men det er vanligvis et krav om besøk minst hver tredje uke for personer over 22 år.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 10 nov 2000 nr. 1107 (fom inntektsåret 2001).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 3-1-2 FSFIN Forskrift til skatteloven § 3-1-3 første ledd

§ 3-1-6

Forskriftsfullmakt til Skattedirektoratet

Skattedirektoratet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av § 3-1 i denne forskrift.

Skattedirektoratet har lov til å lage utfyllende regler for hvordan reglene om skattested skal brukes og gjennomføres.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 10 nov 2000 nr. 1107 (fom inntektsåret 2001).

§ 3-1-7

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

BSkattemessig bosted for personer med institusjonsopphold

§ 3-1-10

Skattemessig bosted for personer på alders- og sykehjem

Personer som blir innlagt på alders- eller sykehjem i en annen kommune enn bostedskommunen, regnes fortsatt som bosatt i den kommunen hvor de hadde sitt bosted på innleggelsestidspunktet. Forutsetningen er at kommunen som personen var bosatt i på innleggelsestidspunktet fortsatt skal ha det rettslige og økonomiske ansvaret for å tilby vedkommende alders- og sykehjemsplass.

Personer som flytter til alders- eller sykehjem i en annen kommune, regnes fortsatt som bosatt i sin opprinnelige kommune. Dette gjelder så lenge den opprinnelige kommunen fortsatt har det rettslige og økonomiske ansvaret for plassen.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 7 juli 2005 nr. 806 (fom inntektsåret 2005).

CSkattemessig bosted for personer med strengt fortrolig adresse

§ 3-1-11

Skattemessig bosted for personer med strengt fortrolig adresse

Med strengt fortrolig adresse menes adresse hvor det vil kunne forårsake betydelig skade for enkeltperson at adressen blir kjent for uvedkommende. Politiet bestemmer om en persons adresse skal anses som strengt fortrolig. Skatteetaten kan bestemme at personer som har strengt fortrolig adresse, skal anses å ha skattemessig bosted i en annen kommune enn den kommunen hvor de har sitt bosted.

En adresse er strengt fortrolig hvis det kan føre til betydelig skade at andre får vite hvor man bor. Politiet avgjør hvem som får slik adresse. Skatteetaten kan bestemme at man skal betale skatt til en annen kommune enn der man faktisk bor.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 28 aug 2018 nr. 1269 (med virkning fra inntektsåret 2017).

§ 3-5. Særregler for medlemmer av Stortinget og regjeringen mv.

§ 3-5-1

Medlemmer av Stortinget og regjeringen mv

(1) Med fullverdig bolig menes låsbar boenhet til boligformål som har minst 35 kvadratmeter internt bruksareal, innlagt vann og avløp og som disponeres eksklusivt av representant mv. alle ukens dager. (2) Der eid boenhet kun delvis brukes av representant mv. med husstand, øker arealkravet etter første ledd med 20 kvadratmeter for hver ytterligere beboer over 15 år. Representant mv. må disponere minst halvparten av boligen regnet etter boligens utleieverdi, og ha eksklusiv bruksrett til minimum ett soverom. (3) Boenhet som ikke oppfyller arealkravene etter første og annet ledd, kan også anses som fullverdig bolig i den første funksjonsperioden dersom representanten mv. var etablert i denne ved tiltredelsen. (4) Leid rom i bofellesskap (kollektiv) kan også anses som fullverdig bolig i den første funksjonsperioden dersom representanten mv. var etablert i denne ved tiltredelsen. Representanten mv. må ha eksklusiv bruksrett til minimum ett soverom og det må være et bofelleskap på like vilkår. De øvrige beboerne kan ikke være representantens husstandsmedlemmer eller nærstående i rett opp- eller nedstigende linje. (5) Det kreves normalt minst tre hjemreiser i året. (6) Ved etablering av bosted etter skatteloven § 3-5 tredje ledd annet punktum, kan følgende forhold begrunne bosted etter særregelen: -) etablering av bosted i tidligere hjemdistrikt eller valgdistrikt, -) etablering av bosted i forbindelse med barnehage, skole eller utdanning for hjemmeboende barn, -) etablering av felles bolig med ektefelle som har eller har hatt bosted i distriktet eller -) etablering av bosted mot slutten av funksjonsperioden med sikte på fremtidig arbeid. Med hjemdistrikt forstås fylke og nærliggende områder.

Reglene definerer hva som regnes som en fullverdig bolig for medlemmer av Stortinget og regjeringen. Det stilles krav til størrelse, fasiliteter og bruksrett. Det er også fastsatt vilkår for når andre boformer eller bosteder kan godkjennes.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 16 sep 2025 nr. 1845 (i kraft 1 okt 2025).

Se ogsåSkatteloven § 3-5

§ 3-5-2

Rikspolitikeres adgang til å frasi seg skattemessige fordeler ved å anses som bosatt i Finnmark eller Nord-Troms

(1) Medlemmer av Stortinget og Regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor som er ansett som bosatt i Finnmark eller Nord-Troms, kan frasi seg de skattemessige fordelene ved dette. Dette gjelder fordelen av et særskilt fradrag i alminnelig inntekt og lavere skattesats på alminnelig inntekt. (2) Melding om å frasi seg skattemessige fordeler ved å anses bosatt i Finnmark eller Nord-Troms gis til skattekontoret for ett år av gangen. Slik melding endrer ikke skattyterens skattemessige bosted.

Visse rikspolitikere som regnes som bosatt i Finnmark eller Nord-Troms, kan velge å ikke bruke de skattemessige fordelene dette gir. Dette gjelder særskilt fradrag og lavere skattesats.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 16 sep 2025 nr. 1845 (i kraft 1 okt 2025).

Kapittel 4. Formue

§ 4-12-1

Anvendelsesområde for bestemmelsene om formuesverdi av ikke-børsnoterte aksjer

Bestemmelsene i denne forskrift § 4-12 gjelder beregning av formuesverdien av aksjer i ikke-børsnotert selskap som nevnt i skatteloven § 4-12 annet ledd.

Denne bestemmelsen forklarer hvilke regler som brukes for å regne ut formuesverdien av aksjer i selskaper som ikke er børsnoterte.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 23 des 2005 nr. 1701 (fom inntektsåret 2005).

Se ogsåSkatteloven § 4-12 første ledd

§ 4-12-2

Selskapets skattemessige formuesverdi

(1) Som selskapets skattemessige formuesverdi regnes dets samlede nettoformue 1. januar i inntektsåret. Nettoformuen kan ikke settes lavere enn null. (2) Skattelovgivningens regler om fastsetting av brutto formue og gjeld legges til grunn, med de unntak og særregler som følger av tredje og fjerde ledd. (3) I selskapets formue medregnes også utenlandsk formue, selv om slik formue er unntatt fra direkte beskatning i Norge. Gjeldsfordeling etter skatteloven § 4-31 gjennomføres ikke for selskapet. (4) Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i verdipapirfond medregnes til full verdi etter skatteloven § 4-12 og § 4-13, uten prosentvis reduksjon som der bestemt.

Selskapets formuesverdi er den samlede nettoformuen per 1. januar i inntektsåret. Denne verdien kan ikke være lavere enn null. Formuen inkluderer også utenlandsk formue og visse verdipapirer til full verdi.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 23 des 2005 nr. 1701 (fom inntektsåret 2005 og inntektsåret 2006), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 28 okt 2022 nr. 1808.

Se ogsåSkatteloven § 4-31 første ledd Skatteloven § 4-12 første ledd Skatteloven § 4-13

§ 4-12-4

Fordeling på aksjene

(1) Den fastsatte selskapsformuen fordeles på aksjene i forhold til aksjenes pålydende på verdsettelsestidspunktet. For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hvor aksjekapitalen i inntektsåret er forhøyet eller satt ned uten innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, fordeles selskapsformuen på aksjene i forhold til aksjenes pålydende pr. 1. januar i skattefastsettingsåret. Egne aksjer som selskapet har på dette tidspunktet, ses det bort fra ved fordelingen. (2) Den enkelte aksjes formuesverdi fastsettes til den andelen av selskapsformuen som faller på aksjen ved fordelingen etter første ledd.

Selskapsformuen fordeles på aksjene basert på aksjenes pålydende verdi. Verdien av hver enkelt aksje blir den delen av formuen som faller på aksjen etter denne fordelingen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 6 nov 2000 nr. 1099 (fom inntektsåret 2000), 23 des 2005 nr. 1701 (fom inntektsåret 2006), 18 des 2007 nr. 1487 (fom inntektsåret 2007), 18 des 2007 nr. 1487 (fom inntektsåret 2008), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 4-12-5

Oppgaveplikt og fastsettelse

Beregning av aksjenes formuesverdi skal vedlegges selskapets skattemelding. Dette gjelder likevel ikke for ikke-børsnotert selskap som direkte eller indirekte i sin helhet eies av et børsnotert aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Første punktum gjelder heller ikke for ikke-børsnotert selskap som direkte eller indirekte i sin helhet er eid av personer eller institusjoner som er fritatt for skatteplikt etter skatteloven § 2-30.

Selskapets skattemelding skal inneholde en beregning av aksjenes formuesverdi. Det finnes unntak for selskaper som er eid av børsnoterte selskaper eller av personer og institusjoner som er fritatt for skatteplikt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 23 des 2005 nr. 1701 (fom inntektsåret 2005), 21 des 2007 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2008), 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009), 15 mai 2009 nr. 519 (fom inntektsåret 2008), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 2-30 første leddreferert av 2 →

§ 4-12-6

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 4-16-1

Anvendelsesområde for bestemmelsene om livsforsikringers gjenkjøpsverdi

Når gjenkjøpsverdien til en livsforsikringspolise ikke er tilfredsstillende opplyst fastsettes den etter bestemmelsene i denne forskrift § 4-16.

Reglene i denne forskriften bestemmer hvordan gjenkjøpsverdien til en livsforsikringspolise skal fastsettes dersom opplysningene om verdien ikke er tilfredsstillende.AI

§ 4-16-2

Betaling av premie i hele forsikringstiden

(1) For forsikringer hvor det etter avtalen skal betales premie i hele forsikringstiden, fastsettes gjenkjøpsverdien på følgende måte: Gjenstående tid til forsikringens opphør Gjenkjøpsverdi i prosent av innbetalte premiebeløp Til og med 5 år 97 Fra og med 6 til og med 10 år 85 Fra og med 11 til og med 15 år 74 Fra og med 16 til og med 20 år 64 Fra og med 21 til og med 25 år 56 Fra og med 26 til og med 30 år 49 Fra og med 31 til og med 35 år 43 Fra og med 36 år og over 40 (2) For livsvarige poliser regnes opphørstidspunktet ved fylte 90 år. (3) I polisens første fem år antas polisen ikke å ha gjenkjøpsverdi. (4) Beregningen skal utføres på polisens pålydende premie, uten fradrag for bonusandeler som selskapet utbetaler til den forsikrede, i form av avdrag på premiekvitteringen eller på annen måte.

Reglene bestemmer hvordan gjenkjøpsverdien for forsikringer skal beregnes når det betales premie i hele forsikringstiden. Verdien fastsettes som en prosentandel av innbetalt premie basert på tiden som gjenstår til forsikringen opphører.AI

§ 4-16-3

Fullt betalt forsikring

(1) For fullt betalte forsikringer, dvs. forsikringer med engangspremie, fripoliser eller med kort premiebetalingstid som er sluttført, fastsettes gjenkjøpsverdien på følgende måte: Gjenstående tid til forsikringens opphør Gjenkjøpsverdi i prosent av forsikringssummen Forsikring tegnet før 1.1.1939: Forsikring tegnet etter 1.1.1939: Til og med 5 år 83 86 (89) Fra og med 5 til og med 10 år 70 75 (80) Fra og med 11 til og med 15 år 59 66 (71) Fra og med 16 til og med 20 år 50 58 (64) Fra og med 21 til og med 25 år 43 51 (57) Fra og med 26 til og med 30 år 37 46 (52) Fra og med 31 til og med 35 år 33 41 (47) Fra og med 36 til og med 40 år 30 37 (43) Fra og med 41 til og med 45 år 27 34 (40) Fra og med 46 til og med 50 år 24 31 (37) Fra og med 51 år og over 22 28 (34) Tallene i parentes gjelder for forsikringer som er tegnet med engangspremie etter 12. mars 1942. (2) Beregningen skal foretas på polisens pålydende forsikringssum. For poliser som både har a) en forsikringssum for tilfelle av dødsfall, og b) en forsikringssum til utbetaling ved forsikringstidens utløp, anses b som polisens «pålydende» beløp, når b er større enn a. Dette gjelder inntil gjenkjøpsverdien har nådd en størrelse lik den minste av a eller b, som deretter forblir uforandret gjenkjøpsverdi i resten av forsikringstiden. I alle andre tilfeller anses den minste forsikringssummen som pålydende.

Regelen forklarer hvordan man regner ut gjenkjøpsverdien for forsikringer som er fullt betalt. Verdien fastsettes som en prosentandel av forsikringssummen basert på når forsikringen ble tegnet og hvor lang tid det er igjen til den opphører.AI

referert av 1 →

§ 4-16-4

Når betaling skal stanse før forsikringstidens utløp

For forsikringer hvor premiebetalingen ennå løper, men hvor den etter polisen skal stanse flere år før forsikringstidens utløp, gjelder følgende: a) Før premie er betalt for fulle fem år, skal det ikke fastsettes noen gjenkjøpsverdi. b) Etter fem år fastsettes gjenkjøpsverdien til 2/3 av den innbetalte premiesummen, så lenge premiebetalingen løper. c) Når premiebetalingen er avsluttet, faller forsikringen inn under reglene i § 4-16-3. d) For øvrig skal beregningen utføres på polisens pålydende premie, uten fradrag for bonus.

Reglene bestemmer hvordan gjenkjøpsverdien for forsikringer skal beregnes når betalingen stopper før forsikringstiden er ute. Det er ulike regler avhengig av hvor lenge det er betalt premie.AI

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 4-16-3

§ 4-16-5

Formuesverdi

En livsforsikringspolises formuesverdi skal fastsettes til en viss brøkdel av den gjenkjøpsverdien som den etter forsikringens art faktisk har. Avtale eller forsikringsvilkår om at forsikring ikke kan kreves gjenkjøpt, er uten betydning.

Verdien av en livsforsikring i skattemessig formue beregnes som en del av polisen sin gjenkjøpsverdi. Det har ingen betydning om det i avtalen står at forsikringen ikke kan gjenkjøpes.AI

§ 4-2. Eiendeler som ikke medregnes

§ 4-2-1

Midler i visse pensjonsavtaler

Midler i individuelle pensjonsavtaler etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning og i avtaler om individuell sparing til pensjon, jf. skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d, er fritatt fra formuesbeskatning.

Penger på individuelle pensjonsavtaler og avtaler om individuell sparing til pensjon er fritatt for formuesskatt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 nov 2009 nr. 1384, endret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

Se ogsåSkatteloven § 6-47

I

§ 4-10-1

Andel i boligselskap

Bestemmelser om fordeling av formue og inntekt mellom andelshavere i boligselskap er gitt i denne forskrift § 7-3.

Denne bestemmelsen viser til hvor man finner reglene for hvordan formue og inntekt skal fordeles mellom de som eier andeler i et boligselskap.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009).

II

§ 4-10-2

Næringseiendom

(1) Næringseiendom etter skatteloven § 4-10 omfatter alle typer næringseiendom, herunder tomter og næringseiendom i utlandet. (2) Fritidsbolig som leies ut i eierens næringsvirksomhet anses som utleid næringseiendom etter skatteloven § 4-10. (3) Følgende eiendom anses ikke som næringseiendom etter skatteloven § 4-10: a) bolig som verdsettes etter skatteloven § 4-10 annet og tredje ledd b) andel i boligselskap som verdsettes etter skatteloven § 4-10 femte ledd c) jordbrukseiendom og skog som verdsettes etter skatteloven § 4-11 d) kraftanlegg som verdsettes etter skatteloven § 18-5.

Bestemmelsen definerer hva som regnes som næringseiendom i skattesammenheng. Dette inkluderer alle typer næringseiendom og tomter, også i utlandet. En fritidsbolig som leies ut i eierens næringsvirksomhet regnes også som næringseiendom.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009, men fom inntektsåret 2008 for verdsettelse av utleid næringseiendom eid av ikke-børsnoterte aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, se endringsforskriften III for overgangsregler), endret ved forskrifter 15 mai 2009 nr. 519 (fom inntektsåret 2008), 18 nov 2010 nr. 1461 (fom inntektsåret 2010), 2 feb 2021 nr. 285 (med virkning fra inntektsåret 2021).

Se ogsåSkatteloven § 4-10 første ledd Skatteloven § 4-11 Skatteloven § 18-5 første leddreferert av 3 →

§ 4-10-3

Verdsettingsmetoder for næringseiendom

(1) Næringseiendom verdsettes som utleid næringseiendom etter § 4-10-4 til § 4-10-9 dersom utleid del av eiendommen, herunder en forholdsmessig andel av fellesområder, overstiger 50 prosent av eiendommens samlede areal. Det ses bort fra grunnareal (tomt) etter forrige punktum der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon. (2) Næringseiendom som ikke verdsettes etter første ledd, verdsettes som ikke-utleid næringseiendom etter § 4-10-4 til § 4-10-9. (3) Næringseiendom verdsettes ikke etter første og annet ledd dersom eiendommen i sin helhet eies av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er fritatt fra oppgaveplikt etter § 4-12-5 første ledd annet og tredje punktum. Ikke-utleid næringseiendom i utlandet verdsettes ikke etter annet ledd.

Reglene bestemmer hvordan næringseiendom skal verdsettes. Eiendommen regnes som utleid dersom mer enn 50 prosent av arealet er utleid, ellers regnes den som ikke-utleid. Enkelte selskaper og eiendommer i utlandet er unntatt fra disse reglene.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009, men fom inntektsåret 2008 for verdsettelse av utleid næringseiendom eid av ikke-børsnoterte aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, se endringsforskriften III for overgangsregler). Endret ved forskrift 18 nov 2010 nr. 1461 (fom inntektsåret 2010).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 4-10-4 FSFIN Forskrift til skatteloven § 4-10-9 FSFIN Forskrift til skatteloven § 4-12-5referert av 1 →

§ 4-10-4

Hovedregel om verdsetting av næringseiendom

(1) Verdien av næringseiendom fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi. (2) Grunnlaget for beregning av utleieverdi etter første ledd for utleid næringseiendom utgjør gjennomsnittet av samlet brutto utleieinntekt for inntektsåret og de to foregående inntektsårene fratrukket eierkostnader. Eierkostnader etter forrige punktum fastsettes til ti prosent av gjennomsnittet av samlet brutto utleieinntekt for inntektsåret og de to foregående inntektsårene. (3) Grunnlaget for beregning av utleieverdi etter første ledd for ikke-utleid næringseiendom utgjør produktet av eiendommens areal og en beregnet kvadratmeterleie multiplisert med faktoren 0,9. Det ses bort fra grunnareal (tomt) ved arealberegningen etter første punktum der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon. Grunnlaget for beregning av kvadratmeterleie etter første punktum differensieres med hensyn til areal, eiendomstype og geografisk beliggenhet, og fastsettes årlig av Skattedirektoratet på grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralbyrå. Ikke-utleid næringseiendom verdsettes ved bruk av kvadratmeterleie som representerer det eiendommen arealmessig i hovedsak benyttes til. (4) Beregnet utleieverdi fremkommer ved at grunnlaget etter andre eller tredje ledd divideres med en kalkulasjonsfaktor.

Verdien av næringseiendom beregnes ut fra en utleieverdi. For utleid eiendom brukes gjennomsnittlig leieinntekt minus eierkostnader. For ikke-utleid eiendom brukes areal og en fastsatt kvadratmeterleie.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009, og 2008 se endringsforskriften III for overgangsregler), endret ved forskrifter 18 nov 2010 nr. 1461 (fom inntektsåret 2010, se endringsforskriften III for overgangsregler), 12 des 2012 nr. 1237 (fom inntektsåret 2013), 10 mars 2014 nr. 260 (fom inntektsåret 2014), 6 aug 2015 nr. 954 (fom inntektsåret 2015).

referert av 5 →

§ 4-10-5

Kalkulasjonsfaktor

(1) Kalkulasjonsfaktoren etter § 4-10-4 fjerde ledd fastsettes til årsgjennomsnittet av renten for statsobligasjoner med 10 års løpetid i inntektsåret, pluss et tillegg på 5 prosentpoeng. Kalkulasjonsfaktoren avrundes til nærmeste tusendel. I kalkulasjonsfaktoren legges det til 1 prosentpoeng for eiendommer i andre kommuner enn Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. (2) Skattedirektoratet beregner og kunngjør kalkulasjonsfaktoren i januar i året etter inntektsåret.

Bestemmelsen forklarer hvordan kalkulasjonsfaktoren for formue beregnes. Den baseres på gjennomsnittlig rente for statsobligasjoner med et fast tillegg, og kan variere avhengig av hvilken kommune eiendommen ligger i.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009, se endringsforskriften III for overgangsregler og kalkulasjonsfaktoren for 2008), endret ved forskrifter 18 nov 2010 nr. 1461 (fom inntektsåret 2010), 18 des 2023 nr. 2098 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 4-10-4referert av 1 →

§ 4-10-6

Utleie av næringseiendom i mindre enn tre år

Dersom eier har leid ut næringseiendommen i mindre enn tre år, legges inntektsårets brutto utleieinntekt til grunn etter § 4-10-4 annet ledd. I slike tilfeller skal eierkostnader fastsettes til 10 prosent av inntektsårets brutto utleieinntekt.

Når næringseiendom har vært leid ut i mindre enn tre år, beregnes eierkostnadene som 10 prosent av den brutto utleieinntekten man har hatt i året.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009, men fom inntektsåret 2008 for verdsettelse av utleid næringseiendom eid av ikke-børsnoterte aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, se endringsforskriften III for overgangsregler). Endret ved forskrift 18 nov 2010 nr. 1461 (fom inntektsåret 2010).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 4-10-4

§ 4-10-7

Utleie av næringseiendom i deler av inntektsåret, bortfall av utleieinntekt mv

(1) Ved utleie av næringseiendom i deler av inntektsåret skal samlet utleieinntekt divideres på antall måneder næringseiendommen har vært leid ut, og multipliseres med 12. Tilsvarende fremgangsmåte benyttes ved inntektsbortfall i en del av inntektsåret. Beregnet utleieinntekt etter dette ledd legges til grunn etter § 4-10-4 annet ledd. Blir eiendommen benyttet av eieren ved utgangen av inntektsåret, skal eiendommen verdsettes som ikke-utleid næringseiendom. (2) Ved inntektsbortfall et helt inntektsår skal siste innrapporterte utleieverdi legges til grunn etter § 4-10-4 annet ledd, forutsatt at eiendommen ikke blir benyttet av eieren ved utgangen av inntektsåret. (3) Utleie i deler av en måned avrundes opp til nærmeste hele måned etter første og annet ledd. (4) Inntektsårets brutto utleieinntekt legges til grunn etter § 4-10-4 annet ledd for eiendom som ikke er mulig å leie ut i deler av året (sesongavhengig utleie).

Reglene bestemmer hvordan utleieinntekt for næringseiendom beregnes når eiendommen kun er leid ut i deler av året. Det gjøres en utregning for å finne en årlig verdi, med mindre eieren bruker eiendommen selv ved årets slutt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009, men fom inntektsåret 2008 for verdsettelse av utleid næringseiendom eid av ikke-børsnoterte aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, se endringsforskriften III for overgangsregler). Endret ved forskrift 18 nov 2010 nr. 1461 (fom inntektsåret 2010).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 4-10-4

§ 4-10-8

Delutleie av næringseiendom

Ved delutleie av næringseiendom skal inntektsårets utleieinntekt divideres på utleid del av eiendommen, og deretter multipliseres med eiendommens samlede areal. Forholdsmessig andel av fellesområder medregnes som utleid del av eiendommen etter forrige punktum der tilgang til slikt areal inngår i avtalt leie. Det ses bort fra grunnareal (tomt) etter første punktum der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon. Beregnet utleieinntekt etter denne paragraf legges til grunn etter § 4-10-4 annet ledd.

Regelen forklarer hvordan man beregner utleieinntekt når bare deler av en næringseiendom leies ut. Man ser på inntekten fra den utleide delen og regner dette om til en verdi for hele eiendommen.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009, men fom inntektsåret 2008 for verdsettelse av utleid næringseiendom eid av ikke-børsnoterte aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, se endringsforskriften III for overgangsregler). Endret ved forskrift 18 nov 2010 nr. 1461 (fom inntektsåret 2010).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 4-10-4

§ 4-10-9

Ny bruk av eiendommen, eierskifte, arealberegning mv

(1) Ved overgang fra næringseiendom til fritidsbolig skal formuesverdien i overgangsåret bygge på beregnet utleieverdi fra foregående inntektsår. (2) Ved overdragelse av utleid næringseiendom skal verdsettelsen i ervervsåret bygge på overtakende eiers utleieinntekt. (3) Blir eiendommen delt i inntektsåret, skal matrikkelenhet som leies ut verdsettes på grunnlag av utleieinntekt fra og med tidspunktet for registrering i matrikkelen. (4) Ved realisasjon av aksjer i et ikke-børsnotert aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er fritatt fra oppgaveplikt etter § 4-12-5 første ledd annet og tredje punktum, skal næringseiendom eid av slike selskaper i realisasjonsåret verdsettes etter § 4-10-3 første eller annet ledd. (5) Formuesverdi av næringseiendom under oppførelse settes til en forholdsmessig andel av anslått formuesverdi av ferdigstilt eiendom etter § 4-10-3 annet ledd. (6) Skattyter kan velge om bruksareal (BRA) eller bruttoareal (BTA) skal legges til grunn ved verdsetting av næringseiendom. (7) I særlige tilfeller kan en matrikkelenhet oppdeles i underenheter ved verdsettingen. Flere matrikkelenheter kan i særlige tilfeller verdsettes under ett. Skattedirektoratet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første og andre punktum.

Bestemmelsen forklarer hvordan næringseiendom skal verdsettes for formuesskatt ved endret bruk, eierskifte, oppdeling eller bygging. Den gir også regler for hvilke arealmål som kan brukes og hvordan eiendom i selskaper skal verdsettes.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009, se endringsforskriften III for overgangsregler), endret ved forskrifter 15 mai 2009 nr. 519 (fom inntektsåret 2008), 18 nov 2010 nr. 1461 (fom inntektsåret 2010), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 4-12-5 FSFIN Forskrift til skatteloven § 4-10-3referert av 4 →1 forskrift →

§ 4-10-10

Forenklet beregningsmetode for skattytere som dokumenterer verdien av eiendommen

(1) For næringseiendom som er verdsatt etter skatteloven § 4-10 syvende ledd tredje punktum, kan formuesgrunnlaget for eiendommen de fem påfølgende inntektsårene settes til den beregnede utleieverdien, redusert med et forholdsmessig fradrag. (2) Fradraget etter første ledd settes til det prosentvise avviket mellom næringseiendommens beregnede utleieverdi etter skatteloven § 4-10 syvende ledd første punktum og eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. (3) For næringseiendom som er verdsatt etter skatteloven § 4-10 syvende ledd tredje punktum før inntektsåret 2024, skal beregnet utleieverdi for de resterende inntektsårene etter første og annet ledd fastsettes uten tillegget i kalkulasjonsfaktoren som fremgår av § 4-10-5 første ledd tredje punktum.

Næringseiendom kan i fem år ha et formuesgrunnlag basert på utleieverdien minus et fradrag. Fradraget beregnes ut fra forskjellen mellom utleieverdien og eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 2 feb 2021 nr. 285 (med virkning fra inntektsåret 2021), endret ved forskrifter 5 mars 2021 nr. 614, 18 des 2023 nr. 2098 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 4-10 første ledd FSFIN Forskrift til skatteloven § 4-10-5

§ 4-10-11

Krav til dokumentasjon

(1) Ved verdsettelse av næringseiendom basert på eiendommens dokumenterte omsetningsverdi, jf. skatteloven § 4-10 syvende ledd tredje punktum, skal dokumentasjonen: a) tidligst være utarbeidet i det første inntektsåret den skal benyttes for, b) være ferdig utarbeidet senest på det tidspunktet det kreves nedsettelse, og kunne fremlegges umiddelbart for skattemyndighetene på forespørsel, c) ikke være utarbeidet av noen som er i et interessefellesskap med eller er i et nærstående- eller avhengighetsforhold til skattyter, d) være utarbeidet av noen med relevant, faglig kompetanse til å foreta verdivurdering av næringseiendom, herunder takstmann eller næringsmegler, og e) inneholde en redegjørelse for vurderingen av eiendommens omsetningsverdi og forutsetningene som denne bygger på. (2) Som dokumentert omsetningsverdi regnes også eiendommens observerbare omsetningsverdi i inntektsåret det kreves nedsettelse, forutsatt at omsetningen er et fritt salg mellom uavhengige parter.

Reglene fastsetter kravene til dokumentasjon når man skal bruke markedsverdi for å verdsette næringseiendom i skattesammenheng. Dokumentasjonen må være utarbeidet av en uavhengig fagperson eller baseres på et fritt salg mellom uavhengige parter.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 28 okt 2022 nr. 1808 (med virkning fra og med inntektsåret 2022).

Se ogsåSkatteloven § 4-10 første ledd

III

§ 4-10-12

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 5. Alminnelig inntekt – bruttoinntekter

§ 5-11-1

Utgifter til kost, losji og transport mellom bolig på arbeidsstedet og annen bolig

(1) For arbeidstaker som ikke er pendler, anses ikke kostnader til kost, losji og arbeidsreise til og fra arbeidsstedet som kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid. Godtgjørelse for slike kostnader er skattepliktig arbeidsinntekt. (2) For arbeidstaker som er pendler og som får standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, er utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til kost, losji og besøksreiser til hjemmet skattepliktig arbeidsinntekt. Tilsvarende gjelder for arbeidstaker som er pendler og som skattlegges etter særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 20.

Arbeidstakere som ikke er pendlere, får ikke fradrag for utgifter til mat, bolig og reise til jobb. Godtgjørelse for slike utgifter er skattepliktig inntekt. Det samme gjelder for pendlere som får standardfradrag eller skattlegges etter særregler for utenlandske arbeidstakere.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2002 nr. 1800 (fom inntektsåret 2003), endret ved forskrifter 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005), 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2005), 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 18 des 2023 nr. 2098.

referert av 4 →

§ 5-11-10

Utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til elektroniske kommunikasjonstjenester

Utgiftsgodtgjørelse for kostnader til elektroniske kommunikasjonstjenester er skattepliktig for den del som faller på privat bruk. Det skattepliktige overskudd beregnes ved å anvende reglene i § 5-12-20 og § 5-12-21 tilsvarende så langt de passer, dog slik at overskuddet ikke skal settes høyere enn beløpet som er godtgjort. Dersom arbeidstaker også disponerer elektronisk kommunikasjonstjeneste som naturalytelse, skal summen av overskudd etter første ledd og fordel etter § 5-12-21 ikke overstige 4392 kroner.

Godtgjørelse for elektroniske kommunikasjonstjenester er skattepliktig for den delen som brukes privat. Det skattepliktige beløpet kan ikke være høyere enn det som faktisk er utbetalt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrift 10 des 2013 nr. 1422 (fom inntektsåret 2014).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 5-12-20 FSFIN Forskrift til skatteloven § 5-12-21referert av 1 →

A

§ 5-12-1

Rimelig lån i deler av året

Ved rimelig lån i deler av et inntektsår, gjennomføres fordelsbeskatningen forholdsmessig for det antall måneder arbeidstakeren har hatt lånet. Del av måned regnes som hel måned.

Hvis et lån kun har vart i deler av året, beregnes skatten for fordelen kun for de månedene lånet var tilgjengelig. En del av en måned telles som en hel måned.AI

§ 5-12-2

Långiver

Som långiver i arbeidsforhold regnes arbeidsgiver som yter lån til låntaker som nevnt i § 5-12-3. Arbeidsgiveren regnes også som långiver når vedkommende er formidler av lånet eller lånet er foranlediget av arbeidsforholdet. Som lån i arbeidsforhold anses dermed også lån fra a) andre selskaper i et konsern, b) andre virksomheter som drives av arbeidsgiveren eller i fellesskap med andre, c) andre hvor arbeidsgiveren garanterer for lånet, d) pensjonskasser, fondsinnretninger o.l. som arbeidsgiver har opprettet, eller som følger av arbeidsavtale.

Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som långiver i et arbeidsforhold. Dette gjelder ikke bare arbeidsgiveren selv, men også lån fra konsernselskaper, andre virksomheter arbeidsgiver driver, eller lån som arbeidsgiver garanterer for.AI

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 5-12-3referert av 1 →

§ 5-12-3

Låntaker

(1) Som låntaker i arbeidsforhold regnes arbeidstaker, tidligere arbeidstaker, nåværende og tidligere medlem av styre, representantskap, utvalg, råd o.l. samt gjenlevende ektefelle eller dødsboet til noen av disse. (2) Er rimelig lån fra långiver som nevnt i § 5-12-2 opptatt i navnet til arbeidstakerens ektefelle, familiemedlemmer, samboer eller andre, skal arbeidstakeren skattlegges for rentefordelen.

Bestemmelsen definerer hvem som regnes som låntaker i et arbeidsforhold. Den slår fast at skatteplikt for rentefordeler også gjelder dersom lånet er tatt opp i navnet til ektefelle, samboer eller andre familiemedlemmer.AI

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 5-12-2referert av 1 →

§ 5-12-4

Tidligere arbeidsforhold

Som skattepliktig inntekt anses rentefordel av rimelig lån som a) fortsetter å bestå etter arbeidsforholdets opphør, eller b) er opptatt hos tidligere arbeidsgiver.

Rentegevinst fra gunstige lån er skattepliktig inntekt dersom lånet fortsetter etter at man har sluttet i jobben, eller hvis lånet er tatt opp hos en tidligere arbeidsgiver.AI

§ 5-12-5

Beregning av normrenten

(1) Normrenten fastsettes på grunnlag av en basisrente. Basisrenten fastsettes av Finanstilsynet med utgangspunkt i uttrekk av priser på boliglån fra Finansportalen. Uttrekket tar utgangspunkt i et standard annuitets boliglån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet, med avdragstid på 30 år, en låntaker på 45 år og for landsdekkende markedsområde. Boliglån hvor det er krav om at også andre produkter er omfattet av kundeforholdet, for eksempel lønnskonto, inngår ved uttrekket av priser, men det kan ikke stilles krav om spesiell yrkestilknytning eller medlemskap i organisasjoner. Ved uttrekk av lån kan det ses bort fra lån som inneholder vilkår om kjøp av tjenester som antas egnet til å påvirke prisen på boliglånet. (2) Ved beregning av basisrenten skal hver finansinstitusjon bare regnes med én gang i hvert uttrekk. Uttrekk foretas på angitte observasjonstidspunkter i observasjonsperioden på to måneder med start den 1. i hver av månedene januar, mars, mai, juli, september og november. Observasjonstidspunktene er hver tirsdag i observasjonsperioden, eller påfølgende hverdag dersom tirsdagen faller på en hellig- eller høytidsdag. (3) Basisrenten utgjør det aritmetiske gjennomsnittet av de fem laveste prisene på boliglån for hver av observasjonstidspunktene i observasjonsperioden. Gjennomsnittet regnes ut med tre desimaler. Basisrenten fastsettes innen utløpet av den tiende dagen etter observasjonsperioden. Finanstilsynet publiserer basisrenten på tilsynets hjemmeside på Internett. (4) Normrenten fastsettes av Skattedirektoratet senest den 12. dagen etter utløpet av observasjonsperioden for fastsettelse av basisrenten og er lik den fastsatte basisrenten med et fradrag på 0,15 prosentenheter og deretter avrundet til nærmeste 0,1 prosentenhet. Normrenten skal bare endres dersom basisrenten etter fradraget på 0,15 prosentenheter, men før avrunding, tilsier en endring på minst 0,1 prosentenhet sammenlignet med den gjeldende normrenten. Normrenten, og endringer i denne, publiseres på Skattedirektoratets hjemmeside på Internett og gjelder fra et tidspunkt 2 kalendermåneder etter utløpet av observasjonsperioden.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2003 nr. 1641 (fom inntektsåret 2004), endret ved forskrifter 12 des 2013 nr. 1492 (fom 1 mars 2014), forskrift 15 des 2014 nr. 1678 (fom 1 mars 2015), 18 des 2015 nr. 1768 som endret ved forskrift 19 feb 2016 nr. 167 (fom 1 mars 2016).

referert av 3 →

B

§ 5-12-10

Kost, losji og transport mellom bolig på arbeidsstedet og annen bolig

Fordel som består i helt eller delvis fri kost, losji eller transport mellom bolig på arbeidsstedet og annen bolig for arbeidstaker som ikke er pendler og arbeidstaker som får standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, er skattepliktig så langt ikke skattefritak følger av § 5-15. Tilsvarende gjelder for arbeidstaker som er pendler og som skattlegges etter særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 20.

Gratis mat, bolig eller transport mellom boliger på arbeidsstedet er som hovedregel skattepliktig inntekt. Dette gjelder for arbeidstakere som ikke er pendlere, samt enkelte utenlandske arbeidstakere.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2002 nr. 1800 (fom inntektsåret 2003), endret ved forskrifter 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005), 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2005), 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 18 des 2023 nr. 2098.

C

§ 5-12-20

Virkeområde

Bestemmelsene i § 5-12 C gjelder fastsettelse av skatteplikt for arbeidstakers fordel ved adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste utenfor ordinær arbeidssituasjon, når det foreligger tjenstlig behov for den ansatte til å disponere tjenesten. Videre gis det særlige bestemmelser om den skattemessige behandlingen av fellesfakturerte varer og tjenester mv. Elektronisk kommunikasjonstjeneste skal forstås slik begrepet er definert i lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 1-5.

Reglene bestemmer når privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjenester er skattepliktig. Dette gjelder når det er et tjenstlig behov for at den ansatte har tilgang til tjenesten. Det gis også regler for fellesfakturerte varer og tjenester.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrift 10 des 2013 nr. 1422 (fom inntektsåret 2014).

referert av 2 →

§ 5-12-21

Fastsettelse av fordelen

Fordel ved adgang til privat bruk av en eller flere tjenester som nevnt i § 5-12-20 fastsettes til 4392 kroner. Det gis ikke fradrag for arbeidstakers egenbetaling mv. Arbeidstaker som får fordel beregnet etter denne bestemmelsen kan i tillegg få dekket andre varer og tjenester som faktureres sammen med den elektroniske kommunikasjonstjenesten etter forbruk (fellesfakturert) eller inngår i abonnementskostnaden (tilleggstjeneste) inntil en samlet verdi på 1000 kroner uten at dette anses som en fordel.

Det er fastsatt en bestemt verdi for fordelen ved privat bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester. Det gis ikke fradrag for egenbetaling. En begrenset sum for tilleggstjenester regnes ikke som en fordel.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrift 10 des 2013 nr. 1422 (fom inntektsåret 2014).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 5-12-20referert av 2 →

§ 5-12-22

Privat bruk del av året

Ved adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste i del av inntektsåret, gjennomføres fordelsberegningen forholdsmessig for det antall hele og påbegynte måneder arbeidstaker har disponert tjenesten.

Hvis man bare har hatt tilgang til arbeidsgivers elektronisk kommunikasjonstjeneste i deler av året, beregnes skattefordelen forholdsmessig. Beregningen gjøres basert på antall hele og påbegynte måneder tjenesten var tilgjengelig.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2006). Endret ved forskrift 25 jan 2006 nr. 73 (fom inntektsåret 2006).

§ 5-12-23

Sporadisk bruksadgang

Sporadisk adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste anses ikke å gi noen skattepliktig fordel. Dersom tjenesten disponeres mer enn 14 dager i løpet av en periode på 30 dager, eller mer enn 30 dager i løpet av et inntektsår, anses dette ikke som sporadisk bruksadgang.

Tilfeldig privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste er ikke skattepliktig. Bruken regnes ikke som tilfeldig dersom den skjer mer enn 14 dager i løpet av 30 dager, eller mer enn 30 dager i løpet av et inntektsår.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrift 10 des 2013 nr. 1422 (fom inntektsåret 2014).

§ 5-12-24

Skattedirektoratet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 5-12 C.

Skattedirektoratet har myndighet til å bestemme hvordan reglene i § 5-12 C skal fylles ut og gjennomføres i praksis.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2006).

D

§ 5-12-30

Virkeområde mv

Bestemmelsene i denne forskrift § 5-12 D gjelder verdsettelse av skattepliktig fordel for arbeidstaker som disponerer fri eller subsidiert bolig i utlandet. Skattebetalingsforskriften av 21. desember 2007 nr. 1766 § 5-8 kapittel C gjelder ikke, med mindre verdsettelsen skal skje etter bestemmelsen i § 5-12-31 første ledd annet punktum. Fordel av fri eller subsidiert bolig i utlandet skal fastsettes til den laveste av verdiene fastsatt i samsvar med § 5-12-31 om individuell verdsettelse eller § 5-12-32 om sjablonmessig verdsettelse. Sjablonmessig verdsettelse gjennomføres dersom arbeidstakeren ikke krever individuell verdsettelse innen fristen for skattemeldingen.

Reglene bestemmer hvordan man beregner skattepliktig fordel for arbeidstakere med gratis eller billig bolig i utlandet. Verdien settes til det laveste beløpet av enten en individuell eller en sjablonmessig verdsettelse. Sjablonmessig verdi brukes hvis man ikke krever individuell verdsettelse innen fristen.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 16 april 2008 nr. 363 (fom inntektsåret 2008), endret ved forskrifter 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 26 april 2017 nr. 517 (med virkning fra inntektsåret 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 5-12-31 FSFIN Forskrift til skatteloven § 5-12-32

§ 5-12-31

Individuell verdsettelse

Verdien av fordel av fri eller subsidiert bolig kan fastsettes til arbeidsgivers kostnad til leie av boligen. Dersom arbeidsgiver eier boligen, skal fordelen fastsettes til hva det vil koste å leie en tilsvarende bolig på stedet. Dekker arbeidsgiver kostnader til elektrisitet, brensel/oppvarming/kjøling og andre driftsutgifter (vann- og avløpsavgifter, forsikring mv.), skal kostnadene for dette legges til den fastsatte verdien etter første ledd. Fordelen fastsettes til 9/10 av den samlede verdien etter første og annet ledd. Er det rom i boligen som hovedsakelig anvendes til representasjon eller kontor i arbeidsgivers tjeneste, skal det ikke fastsettes fordel av det areal som benyttes til disse formålene. Fordelingen skal skje forholdsmessig etter det areal som anvendes til henholdsvis bolig og representasjon/kontor. Fordelen fastsettes pr. måned. Det skal bare regnes fordel av hele måneder. Betaler arbeidstaker en del av leien, skal egenbetalingen gå til fradrag i den fastsatte verdien etter første og annet ledd. Fordelen skal omregnes til norske kroner etter kjøpskursen på utlønningstidspunktet.

Reglene bestemmer hvordan verdien av gratis eller billig bolig fra arbeidsgiver skal beregnes. Verdien baseres på leiekostnader og driftsutgifter, mens kontorareal holdes utenfor. Sluttsummen utgjør 9/10 av den totale verdien.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 16 april 2008 nr. 363 (fom inntektsåret 2008).

referert av 2 →

§ 5-12-32

Sjablonmessig verdsettelse

I stedet for verdsettelse etter § 5-12-31 kan månedlig verdi for bolig med ett og to rom settes til 1/12 av folketrygdens grunnbeløp (G). For bolig med tre eller flere rom kan månedlig verdi settes til 1/8 av G. Grunnbeløpet ved inntektsårets begynnelse legges til grunn ved fastsettelse etter første ledd. Separat kjøkken, alkove, bad, gang og bod regnes ikke som rom etter første ledd. Det ses også bort fra rom som nevnt i § 5-12-31 fjerde ledd. Bebos boligen normalt bare av én person, settes fordelen etter første ledd ikke høyere enn for bolig med inntil to rom. Betaler arbeidstaker en del av leien, skal egenbetalingen gå til fradrag i den fastsatte verdien. Verdsettelsen etter denne paragraf inkluderer kostnader som nevnt i § 5-12-31 annet ledd. Verdsettelse etter sjablon omfatter ikke kostnader til drift av telefon, Internett og fjernsyn.

Denne regelen gir en forenklet metode for å beregne skattemessig verdi av bolig. Verdien avhenger av antall rom og folketrygdens grunnbeløp. Eventuell egenbetaling fra arbeidstaker trekkes fra verdien.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 16 april 2008 nr. 363 (fom inntektsåret 2008).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 5-12-31referert av 1 →

§ 5-12-33

Skifte av bolig

Ved skifte av bolig på tjenestestedet skal fordelen fastsettes til verdien av den boligen som disponeres i begynnelsen av måneden.

Når man bytter bolig på tjenestestedet, beregnes fordelen ut fra verdien på den boligen man hadde til disposisjon i starten av måneden.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 16 april 2008 nr. 363 (fom inntektsåret 2008).

§ 5-12-34

Flere deler bolig

Disponerer flere arbeidstakere hos samme arbeidsgiver en boenhet sammen, skal den fastsatte bofordelen fordeles med likt beløp på hver av dem.

Hvis flere ansatte hos samme arbeidsgiver bor sammen i en boenhet, skal verdien av bofordelen deles likt mellom dem.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 16 april 2008 nr. 363 (fom inntektsåret 2008).

§ 5-12-35

Unntaksregel for uselvstendig bolig

Det skal ikke fastsettes fordel for bolig som etter § 3-1-4 ikke anses som selvstendig.

Det skal ikke beregnes skattefordel for boliger som ikke regnes som selvstendige.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 16 april 2008 nr. 363 (fom inntektsåret 2008).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 3-1-4

§ 5-13. Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil

§ 5-13-1

Hvilke biler bestemmelsene gjelder for

Bestemmelsene i § 5-13 i denne forskrift gjelder for alle typer biler herunder varebiler, kombinerte biler, lastebiler og busser. Bestemmelsene gjelder likevel ikke for følgende biler: a) lastebiler med totalvekt på 7.500 kg eller mer og busser med mer enn 15 passasjerplasser. b) biler som det i lov eller i medhold av lov er fastsatt forbud mot å benytte til annen privatkjøring enn arbeidsreise. c) biler som er registrert for ni passasjerer eller mer såfremt de brukes i kjøreordning organisert av arbeidsgiver for transport av ansatte på arbeidsreise og ikke brukes privat utover arbeidsreise. Fordelen ved bruk av biler som nevnt i annet ledd fastsettes på grunnlag av faktisk bruk etter skatteloven § 5-10. Når den ansatte disponerer bil som oppfyller krav til varebil klasse 2 eller lastebil med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg, jf. forskrift om engangsavgift på motorvogner § 2-3 og § 2-6, og det foreligger tjenstlig behov for en slik bil, fastsettes fordelen etter dette ledd. Fordelen fastsettes etter skatteloven § 5-13, men med et bunnfradrag i beregningsgrunnlaget. Fordelen kan alternativt fastsettes individuelt ved å multiplisere antall kilometer bilen er brukt privat i inntektsåret med en kilometersats. Individuell fastsettelse forutsetter at det føres elektronisk kjørebok. I arbeidsforhold må kjøreboken administreres av arbeidsgiver og individuell fastsettelse må være brukt ved beregning av forskuddstrekk mv. Elektronisk kjørebok skal dokumentere total kjørelengde samt total kjørelengde for yrkeskjøring. Differansen mellom total kjørelengde og yrkeskjøring anses som privat bruk. Skattedirektoratet fastsetter bunnfradrag og kilometersats som nevnt i fjerde ledd.

Reglene gjelder for de fleste biler, inkludert varebiler, lastebiler og busser. Enkelte store kjøretøy og biler med strenge begrensninger for privat bruk er unntatt. For visse varebiler og lastebiler kan fordelen beregnes med bunnfradrag eller per kjørte kilometer.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 10 jan 2000 nr. 19 (fom skatteåret 2000), 22 juni 2000 nr. 680 (fom inntektsåret 2000), 17 des 2015 nr. 1717 (fom inntektsåret 2016).

Se ogsåSkatteloven § 5-10 Forskrift om engangsavgift på motorvogner § 2-3 Forskrift om engangsavgift på motorvogner § 2-6 Skatteloven § 5-13referert av 8 →3 forskrifter →

§ 5-13-2

Sporadisk bruk

Sporadisk privat bruk skal ikke utløse fordelsbeskatning etter disse bestemmelser. Privat bruk mer enn 10 dager i et inntektsår, eller samlet privat kjørelengde som overstiger 1 000 kilometer per inntektsår, anses ikke som sporadisk bruk.

Litt privat bruk av goder utløser ikke skatt. Bruk som overstiger 10 dager eller 1 000 kilometer i løpet av et år regnes ikke som sporadisk bruk.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 10 jan 2000 nr. 19 (fom skatteåret 2000), 17 des 2015 nr. 1717 (fom inntektsåret 2016).

§ 5-13-3

Hva fordelsfastsettelsen etter skatteloven § 5-13 omfatter

Fordelen fastsatt etter skatteloven § 5-13 omfatter arbeidsgivers dekning av alle bilutgifter vedrørende skattyter og hans husstands private bruk av bilen. Arbeidsgivers dekning av bilutgifter som skattyter selv utreder omfattes dersom skattyter leverer arbeidsgiver originalbilag som vedlegges arbeidsgivers regnskap. Utgifter som ikke har direkte tilknytning til bilen, som utgifter til ferge, bompenger, parkering og trafikkbøter/-gebyrer omfattes ikke.

Regelen betyr at det er skattepliktig når arbeidsgiver betaler for privat bruk av bil for den ansatte og dennes husstand. Dette gjelder også utlegg som den ansatte har betalt selv og fått refundert mot kvittering.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 10 jan 2000 nr. 19 (fom skatteåret 2000), 24 mai 2002 nr. 478 (fom inntektsåret 2002), 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005).

Se ogsåSkatteloven § 5-13

§ 5-13-4

Listepris m.m

Bilens listepris settes til hovedimportørens listepris på tidspunktet for første gangs registrering, inklusive merverdiavgift og vrakpant, eksklusive frakt- og registreringsomkostninger. Listeprisen tillegges listepris for ekstrautstyr som ikke bare har verdi for yrkesbruken, uavhengig av om ekstrautstyret er kjøpt samtidig med bilen eller på et annet tidspunkt. Dersom det ikke foreligger listepris for ekstrautstyr, tillegges reell anskaffelsespris. Oppholder arbeidstakeren seg i utlandet og bilen ikke er anskaffet i Norge, settes listepris til opprinnelig listepris som ny i oppholdslandet. Det kan kreves fremlagt dokumentasjon for den listepris som er lagt til grunn ved beregning av fordelen. Kan listeprisen ikke fremskaffes, fastsettes den ved skjønn.

Reglene forklarer hvordan listeprisen på en bil skal beregnes. Den inkluderer merverdiavgift, vrakpant og ekstrautstyr som ikke bare har verdi for yrkesbruken. Hvis bilen er kjøpt i utlandet, brukes listeprisen fra det landet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 10 jan 2000 nr. 19 (fom skatteåret 2000), 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005).

§ 5-13-5

Særlig omfattende yrkeskjøring m.m

Når det dokumenteres ved elektronisk kjørebok at yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i inntektsåret, verdsettes bilen til 75 prosent av bilens listepris som ny. Dette gjelder likevel ikke for varebiler mv. som nevnt i § 5-13-1 fjerde ledd. Den reduserte listeprisen etter første punktum reduseres med 25 prosent for biler som er eldre enn tre år per 1. januar i inntektsåret. I særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk, kan fordelen fastsettes ved skjønn.

Hvis man dokumenterer med elektronisk kjørebok at yrkeskjøringen er over 40 000 km i året, settes bilens verdi til 75 prosent av listeprisen. For biler eldre enn tre år reduseres denne verdien med ytterligere 25 prosent. I spesielle tilfeller kan verdien fastsettes ved skjønn.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 10 jan 2000 nr. 19 (fom skatteåret 2000), 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005), 12 des 2008 nr. 1329 (fom inntektsåret 2009), 17 des 2015 nr. 1717 (fom inntektsåret 2016), 14 des 2017 nr. 2101 (med virkning fra inntektsåret 2018), 7 april 2022 nr. 564 (med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2022 nr. 2397 (med virkning fra og med inntektsåret 2023), 18 des 2023 nr. 2098.

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 5-13-1referert av 7 →

§ 5-13-6

Bruk av firmabil en del av inntektsåret

Har skattyter hatt firmabilordning deler av inntektsåret, gjennomføres fordelsbeskatningen forholdsmessig for det antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. Brukshindringer pga. forhold ved bilen, herunder verkstedopphold, skal ikke redusere fordelsbeskatningen. Individuelle brukshindringer, herunder feriefravær eller sykdom, tas ikke i betraktning.

Skatten for bruk av firmabil beregnes ut fra hvor mange hele og påbegynte måneder bilen har vært tilgjengelig. At bilen er på verksted, eller at brukeren er syk eller i ferie, gir ingen reduksjon i beskatningen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 10 jan 2000 nr. 19 (fom skatteåret 2000), 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005).

referert av 1 →

§ 5-13-7

Skifte av bil

Skiftes den bil som brukes privat i løpet av året med en bil med en annen listepris, skal fordelsfastsettelsen fordeles mellom bilene etter hele kalendermåneder. For den kalendermåned bilskiftet skjer skal fordelen beregnes bare på grunnlag av listeprisen til den bil som skattyter disponerte på det vanlige tidspunkt for siste trekkberegning i vedkommende måned, som om skattyter har disponert bilen hele måneden.

Hvis man bytter privatbil i løpet av året, beregnes skattefordelen fordelt på bilene etter hele kalendermåneder. I måneden byttet skjer, brukes listeprisen på bilen man hadde på tidspunktet for siste trekkberegning.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 10 jan 2000 nr. 19 (fom skatteåret 2000), 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005), 12 des 2008 nr. 1329 (fom inntektsåret 2009).

§ 5-13-8

Innslagspunkt for trinn 2 ved fordelsberegning etter skatteloven § 5-13

Departementets myndighet etter skatteloven § 5-13 første ledd første punktum delegeres til Skattedirektoratet.

Myndigheten til å bestemme innslagspunktet for trinn 2 ved beregning av fordeler er flyttet fra departementet til Skattedirektoratet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 10 jan 2000 nr. 19 (fom skatteåret 2000), opphevet ved forskrift 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005), tilføyd igjen ved forskrift 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2006).

Se ogsåSkatteloven § 5-134 forskrifter →

§ 5-13-9

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-14-1

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-14-10

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-14-11

Beregning av skatt på opsjoner i arbeidsforhold

(1) Skatt på fordel ved opsjon i arbeidsforhold kan for innløsnings- eller salgsåret fastsettes til det beløp som skatten ville ha utgjort dersom opsjonsfordelen var blitt tidfestet med et like stort beløp i hvert av inntektsårene fra og med ervervsåret til og med innløsnings- eller salgsåret. Dette gjelder likevel bare når skatten blir lavere ved slik beregning enn ved ordinær skatteberegning for innløsnings- eller salgsåret. (2) Krav om beregning etter første ledd må settes fram av skattyteren innen fristen for levering av skattemeldingen.

Skatten på opsjoner i arbeidsforhold kan beregnes slik at fordelen fordeles likt over årene fra man fikk opsjonen til den ble løst inn eller solgt. Dette kan brukes dersom det gir en lavere skatt enn vanlig beregning.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 3 jan 2001 nr. 4 (fom inntektsåret 2000), opphevet ved forskrift 19 des 2002 nr. 1716 (fom inntektsåret 2002), tilføyd igjen ved forskrift 20 des 2017 nr. 2377 (med virkning fra inntektsåret 2018).

§ 5-14-12

Skattlegging av opsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen

(1) Som selskap i oppstarts- og vekstfasen etter skatteloven § 5-14 annet ledd anses aksjeselskap hjemmehørende i Norge som oppfyller følgende vilkår: a) selskapets gjennomsnittlige antall årsverk var 150 eller færre, og samlede driftsinntekter var 80 millioner kroner eller mindre og balansesum var 200 millioner kroner eller mindre, i inntektsåret før tildelingstidspunktet, b) selskapet er ikke eldre enn tolv år i tildelingsåret, medregnet stiftelsesåret. For selskap stiftet ved skattefri omdanning fra en selskapsform til en annen, beregnes alderen fra stiftelsesåret til det opprinnelige selskapet. For selskap stiftet ved fisjon gjelder annet punktum tilsvarende. For selskap som har vært part i fusjon, benyttes alderen til det eldste selskapet, c) ett eller flere offentlige organer kontrollerer ikke alene eller til sammen 25 prosent eller mer av kapital- eller stemmeandelene i selskapet på tildelingstidspunktet, d) selskapet driver ikke kull- eller stålvirksomhet, e) selskapet driver hovedsakelig annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning, f) maksimalt 30 prosent av selskapets samlede lønnskostnader er knyttet til en eller flere av følgende: -) aktiviteter omfattet av næringshovedområde L «Finansiell tjenesteyting» i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering, -) omsetning av eiendom eller råvarer, -) langtidsutleie av lokaler eller boliger, -) juridisk rådgivning, revisjon eller regnskap, og g) selskapet har ikke utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte og var ikke i økonomiske vanskeligheter på tildelingstidspunktet. Dersom selskapet inngår i et konsern, jf. aksjeloven § 1-3, må vilkårene i dette ledd også være oppfylt for konsernet sett under ett. Samtlige selskap i konsernet må være aksjeselskap. Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for utenlandske selskap som tilsvarer aksjeselskap, forutsatt at det utenlandske selskapet er hjemmehørende i et land innenfor EØS eller et land Norge har inngått folkerettslig overenskomst med som inneholder en artikkel om informasjonsutveksling, og er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav b. (2) Skattlegging etter skatteloven § 5-14 annet ledd gjelder for ansatte som: a) gjennomsnittlig har minst 25 timer arbeidstid i selskapet per uke, beregnet på årsbasis, ved tildeling og frem til innløsning av opsjonen, og b) verken alene eller sammen med nærstående, jf. aksjeloven § 1-5 første ledd, direkte eller indirekte kontrollerer mer enn 5 prosent av aksjene eller stemmene i selskapet i tildelingsåret, samt de to foregående årene. Dersom selskapet inngår i et konsern, jf. aksjeloven § 1-3, gjelder dette ledd bokstav b også for konsernet sett under ett. (3) Skattlegging etter skatteloven § 5-14 annet ledd gjelder for opsjoner som: a) tildeles den ansatte 1. januar 2022 eller senere, b) gir den ansatte rett til å erverve aksjer i arbeidsgiverselskapet, c) ikke kan omsettes eller overdras ved arv, gave eller på annen måte, d) har en innløsningskurs som ikke er lavere enn markedsverdien på de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet, og e) innløses tidligst tre år, og senest ti år, etter tildelingstidspunktet. (4) Samlet verdi av de underliggende aksjene knyttet til selskapets opsjoner under ordningen kan ikke overstige 60 millioner kroner, beregnet på tildelingstidspunktet. Samlet verdi av de underliggende aksjene knyttet til den enkelte ansattes opsjoner under ordningen kan ikke overstige 3 millioner kroner, beregnet på tildelingstidspunktet.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 24 mai 2002 nr. 478 (fom inntektsåret 2002), endret ved forskrifter 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2017 nr. 2377 (med virkning fra inntektsåret 2018), 18 des 2019 nr. 1898 (med virkning fra inntektsåret 2020), 25 juni 2020 nr. 1363 (med virkning fra inntektsåret 2020), 22 des 2021 nr. 3880 (med virkning fra inntektsåret 2022), 12 mars 2025 nr. 422 (med virkning fra 13 mars 2025), 12 mars 2025 nr. 422 (i kraft 1 sep 2025).

Se ogsåSkatteloven § 5-14 første ledd Aksjeloven § 1-3 Aksjeloven § 1-5referert av 1 →

A

§ 5-15-1

Gaver i arbeidsforhold

(1) Gaver fra egen arbeidsgiver til en verdi av inntil 8 000 kroner regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven gis etter minst 20 års tjenestetid i bedriften og består av annet enn pengebeløp. Det samme gjelder når slike gaver gis etter minst 10 års ytterligere tjenestetid. (2) Jubileums- eller oppmerksomhetsgaver i arbeidsforhold til en verdi av inntil 4 000 kroner per år regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består av annet enn pengebeløp. Som jubileums- eller oppmerksomhetsgaver regnes gaver i anledning av at a) bedriften har bestått i 25 år eller i et antall år som er delelig med 25, b) mottakeren gifter seg, c) mottakeren fyller 50 år, og deretter hvert tiende år, d) mottakeren slutter etter minst 10 år i bedriften eller går av med pensjon. (3) Gaver i arbeidsforhold til en verdi av inntil 5 000 kroner per år regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består av annet enn pengebeløp. (4) Dersom beløpsgrensene etter de foregående leddene overstiges, er overstigende beløp skattepliktig inntekt. Beløpsgrensene i annet og tredje ledd gjelder samlet for gaver både fra egen arbeidsgiver og tredjeparter.

Visse gaver fra arbeidsgiver er skattefrie så lenge de ikke er penger. Det finnes ulike beløpsgrenser avhengig av om gaven er knyttet til tjenestetid, jubileum eller er en generell gave. Beløp som overstiger disse grensene, må skattes av.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 12 des 2003 nr. 1543 (fom inntektsåret 2004), 9 okt 2009 nr. 1259 (fom inntektsåret 2009), 18 des 2018 nr. 2048 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 3 april 2019 nr. 448 (med virkning fra inntektsåret 2019), 13 jan 2021 nr. 75 (med virkning fra og med inntektsåret 2021).

§ 5-15-2

Gaver utenfor arbeidsforhold

Erkjentlighetsgave for enkeltstående arbeidsprestasjon regnes ikke som skattepliktig inntekt når verdien av gaven ikke overstiger 500 kroner. Skattefritaket gjelder bare når gaven består av annet enn pengebeløp.

Gaver som takk for en enkeltstående arbeidsprestasjon er skattefrie dersom verdien er 500 kroner eller mindre. Dette gjelder kun dersom gaven ikke er penger.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 18 des 2018 nr. 2048 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019).

§ 5-15-3

Personalrabatter

(1) Personalrabatter, herunder 100 prosent rabatt, på varer og tjenester som mottas i et arbeidsforhold regnes ikke som skattepliktig inntekt for den del av rabattene som samlet gir en prisreduksjon på inntil 10 000 kroner per år. Bestemmelsene i dette ledd gjelder varer og tjenester som omsettes i arbeidsgivers virksomhet eller i et annet selskap i samme konsern. (2) Rabatter som ytes via arbeidsgivers leverandører eller kunder likestilles med personalrabatter etter første ledd. (3) Rabatter som nevnt i første og annet ledd skal beregnes på grunnlag av varens eller tjenestens omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet.

Ansatte kan få rabatt på varer og tjenester fra arbeidsgiver, konsernet eller deres leverandører og kunder uten at det utløser skatt. Dette gjelder for rabatter som samlet gir en prisreduksjon på inntil 10 000 kroner per år.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 18 des 2018 nr. 2048 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 3 april 2019 nr. 448 (med virkning fra inntektsåret 2019, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 1 juli 2019 nr. 951 som endret ved forskrifter 30 okt 2019 nr. 1440 og 29 april 2020 nr. 894 (overgangsregelen forlenget til og med 31 des 2020), 20 des 2024 nr. 3405 (med virkning fra inntektsåret 2025).

§ 5-15-4

Fordel ved privat bruk av datautstyr utplassert hos arbeidstaker av arbeidsgiver

(1) Fordel ved privat bruk av datautstyr utplassert hos arbeidstaker av arbeidsgiver regnes ikke som skattepliktig inntekt når utplasseringen er begrunnet i tjenstlig bruk. Overføring av eiendomsretten til datautstyret er ikke omfattet av skattefritaket etter denne bestemmelse. (2) Som tjenstlig bruk regnes all bruk som leder til leveranse av tekster, beregninger, tegninger og andre maskinelle produkter fra den ansatte til arbeidsgiveren. Øvelsesbruk med sikte på økt ferdighet til å utøve slik produksjon på hjemmemaskin regnes også som tjenestebruk. Datatreningen må være egnet til å gi den ansatte en IT-kompetanse som arbeidsgiveren har nytte av i den ansattes nåværende stilling, eller i fremtidig stilling i samme foretak eller konsern når det foreligger konkrete holdepunkter for et slikt skifte av stilling. (3) Med datautstyr menes datamaskin og programvare, samt uselvstendig tilleggsutstyr, så langt dette er nødvendig ut fra tjenstlig behov. Skattefritaket omfatter ikke tilleggsutstyr som i hovedsak har en selvstendig funksjon uten at det er knyttet til datamaskinen, slik som eksempelvis kamera, videokamera og MP3-spiller.

Det er ikke skattepliktig å bruke arbeidsgivers datautstyr privat dersom utstyret er plassert hos den ansatte av tjenstlige grunner. Dette gjelder for datamaskiner og nødvendig tilleggsutstyr, men ikke hvis den ansatte får eierskap til utstyret.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 6 mai 2003 nr. 563 (fom 1 jan 2003), 14 des 2005 nr. 1463 (se endringsforskriften for overgangsregler), 3 des 2009 nr. 1441 (fom 13 okt 2009, se endringsforskriften for overgangsregler).

§ 5-15-5

Enkelte andre naturalytelser mv

(1) Naturalytelser som kan anses som rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, for eksempel rimelig mat i bedriftskantine, bruk av bedriftshytte, tilstelninger o.l., regnes ikke som skattepliktig inntekt. (2) Dersom arbeidsgiver dekker et måltid til en verdi av inntil 200 kroner for arbeidstaker som arbeider minst 10 timer sammenhengende utenfor hjemmet, regnes dette ikke som skattepliktig inntekt når arbeidsgiver kjøper inn måltidet eller dekker arbeidstakerens dokumenterte kostnader. (3) Fordel ved privat tilgang til en eller flere aviser dekket av arbeidsgiver skal ikke regnes som skattepliktig inntekt for arbeidstaker når det foreligger tjenstlig behov for den ansatte til å disponere tjenesten. Med aviser menes aviser som nevnt i merverdiavgiftsloven § 6-1 første ledd. (4) Fordel ved uniform eller annet spesielt arbeidstøy (verne- og vareklær) stillet til disposisjon av arbeidsgiver, regnes ikke som skattepliktig inntekt. (5) Lønnsmottakere på tjenestereise med overnatting skattlegges ikke for kostbesparelse i hjemmet når kost dekkes etter regning eller ved administrativ forpleining. (6) Fordel i form av arbeidsgivers dekning av reise mellom hjem og arbeidssted, regnes ikke som skattepliktig inntekt når reisen skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet. Ved vurderingen av dette legges det vekt på om reisen er uforutsigbar, om den skjer til uvanlig tid eller under tidsnød etter forsinkelse på arbeidsstedet, og om alternativ transport ikke finnes. Det kan også legges vekt på behov for skjermet transport (sikkerhetskjøring). (7) Fordel ved redusert årsavgift på betalingskort i arbeidsforhold regnes ikke som skattepliktig inntekt. Det samme gjelder fordel ved at arbeidsgiver helt eller delvis dekker årsavgiften. Skattefritaket gjelder bare kort som det er et tjenestlig behov for, og hvor privat bruk ikke påfører arbeidsgiver ekstra kostnader. (8) Forsvarets dekning av inntil to besøksreiser årlig for personer som nevnt i bestemmelser for transporttjenesten i Forsvaret (BTF 4-002), regnes ikke som skattepliktig inntekt. (9) Fordel i form av arbeidsgivers dekning av ansattes røykeavvenningskurs regnes ikke som skattepliktig inntekt. (10) Fordel i form av arbeidsgivers dekning av arbeidsreise regnes ikke som skattepliktig inntekt når arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon, og skattyters øvrige lønn og godtgjørelse fra organisasjonen ikke overstiger beløpsgrensen per ansatt som gir slike organisasjoner fritak for arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven av 28. februar 1997 nr. 19 § 23-2. Når skattyter får refundert reisekostnader, er det et vilkår for skattefritak at kostnadene dokumenteres med kvittering eller annet originalbilag. Når dekningen av arbeidsreise skjer som bilgodtgjørelse, er det et vilkår for skattefritak at godtgjørelsen ikke overstiger de satser for kilometergodtgjørelse utbetalt etter kilometersatser for bruk av privat bil mv. som er fastsatt i Skattedirektoratets årlige satsforskrift. Videre er det et vilkår at bilgodtgjørelsen legitimeres ved reiseregning utarbeidet av arbeidstakeren. Reiseregningen må inneholde opplysninger som nevnt i skattebetalingsforskriften av 21. desember 2007 nr. 1766 § 5-6-12 ellevte ledd. (11) Bestemmelsene i foregående ledd gjelder tilsvarende ved offentlig dekning av arbeidsreise for skattytere i anledning politiske verv. (12) Fordel i form av at arbeidsgiver: a) yter eller godtgjør utgifter til skjermet transport, b) installerer eller dekker utgifter til installasjon av sikkerhetstiltak i ansattes bolig eller fritidsbolig, eller c) yter eller godtgjør utgifter til særlig sikker bolig, regnes ikke som skattepliktig inntekt når sikkerhetstiltaket er tilrådd av politiet eller av Politiets sikkerhetstjeneste. Tilrådingen skal gjelde en angitt enkeltperson og eventuelt personer i samme husstand. Tilrådingen skal angi hva tiltaket skal bestå av og for hvilket tidsrom det skal gjelde. For tiltak under bokstav c er det en forutsetning for skattefritaket at den ansatte med sin husstand disponerer en egen privat bolig i tillegg, og ikke har skattepliktig leieinntekt av denne etter skatteloven § 7-2 første ledd. Er dette vilkåret ikke oppfylt, fastsetter Skattedirektoratet verdien av den private fordelen. (13) Fordel ved arbeidsgivers dekning av personalforsikringer som overstiger den enkelte ansattes forholdsmessige andel av arbeidsgivers samlede premie til ordninger den ansatte er omfattet av, regnes ikke som skattepliktig inntekt. (14) Pendlerbolig i form av brakke eller pensjonat regnes ikke å være egnet for å oppbevare og tilberede mat, og anses ikke for å ha kokemuligheter.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 27 aug 2001 nr. 998 (fom inntektsåret 2001), 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2006), 25 jan 2006 nr. 73 (fom inntektsåret 2006), 26 mai 2008 nr. 506 (fom inntektsåret 2008), 6 jan 2015 nr. 13 (fom inntektsåret 2015), 4 april 2016 nr. 351 (fom inntektsåret 2016), 13 jan 2017 nr. 23 (fom inntektsåret 2016), 26 april 2017 nr. 517 (med virkning fra inntektsåret 2017), 19 des 2017 nr. 2376 (med virkning fra inntektsåret 2018), 18 des 2018 nr. 2048 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019, tidligere § 5-15-6), 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 1 juli 2019 nr. 951 (med virkning fra og med inntektsåret 2019), 19 des 2019 nr. 2003, 26 juni 2020 nr. 1406, 24 feb 2021 nr. 541, 20 des 2021 nr. 3731, 20 des 2022 nr. 2397 (med virkning fra og med inntektsåret 2023), 18 des 2023 nr. 2098, 22 des 2025 nr. 2861.

Se ogsåMerverdiavgiftsloven § 6-1 Folketrygdloven § 23-2 første ledd Skattebetalingsforskriften § 5-6-12 første ledd Skatteloven § 7-2referert av 3 →

§ 5-15-6

Inntekt av naturproduksjon utenfor virksomhet

(1) Som skattepliktig inntekt regnes ikke avkastning av hobbyvirksomhet. Det samme gjelder avkastning av hage- og naturprodukter som kan høstes fritt. For salgsinntekter av slike produkter er skattefritaket begrenset til et beløp på 10 000 kroner. (2) Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke når inntekten er innvunnet som ledd i virksomhet.

Inntekt fra hobbyvirksomhet er ikke skattepliktig. Det samme gjelder produkter fra natur og hage som kan høstes fritt, men her er skattefritaket begrenset til 10 000 kroner ved salg. Dette gjelder ikke dersom inntekten kommer fra en virksomhet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 18 des 2018 nr. 2048 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019, tidligere § 5-15-7), 20 des 2024 nr. 3405 (med virkning fra inntektsåret 2025).

§ 5-15-7

Kjøregodtgjørelse

Overskudd på kjøregodtgjørelse etter satser fastsatt av Skattedirektoratet ved bruk av privat bil i tjeneste regnes ikke som skattepliktig inntekt.

Hvis man bruker privat bil i jobben, er overskuddet fra kjøregodtgjørelse etter Skattedirektoratets satser skattefritt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2001 nr. 1596 (fom inntektsåret 2002). Endret ved forskrifter 24 juni 2002 nr. 743 (fom 1 jan 2002), 2 nov 2011 nr. 1070 (fom inntektsåret 2011), 18 des 2018 nr. 2048 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019, tidligere § 5-15-8).

§ 5-15-8

Fri kost til frivillige

Ytelse i form av fri kost til frivillige regnes ikke som skattepliktig inntekt. Skattefriheten gjelder ikke for frivillige som også mottar annen skattepliktig godtgjørelse ved slik aktivitet.

Gratis mat til frivillige er som hovedregel skattefri. Dette gjelder ikke dersom den frivillige også får annen skattepliktig betaling for arbeidet sitt.AI

Noter (1)

EndringOpphevet ved forskrift 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2006), tilføyd igjen ved forskrift 5 nov 2009 nr. 1339 (fom inntektsåret 2009), endret ved forskrift 18 des 2018 nr. 2048 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019, tidligere § 5-15-9).

§ 5-15-9

Influensavaksine og enkelte andre vaksiner

Fordel ved arbeidsgivers dekning av influensavaksine regnes ikke som skattepliktig inntekt. Det samme gjelder fordel ved arbeidsgivers dekning av vaksiner mot pandemier og andre smittsomme sykdommer med stor negativ virkning for samfunnet.

Det er ikke skattepliktig hvis arbeidsgiver betaler for influensavaksine. Det samme gjelder for vaksiner mot pandemier og andre smittsomme sykdommer som har stor negativ virkning for samfunnet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 13 jan 2021 nr. 75 (med virkning fra og med inntektsåret 2021).

B

§ 5-15-10

Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattefritak for utdanning i arbeidsforhold

Denne forskrift § 5-15 del B gjelder vilkår for skattefritak for ytelse i form av utdanning i arbeidsforhold.

Denne bestemmelsen fastslår at reglene i forskriftens § 5-15 del B gjelder for vilkårene om skattefritak for utdanning tatt i et arbeidsforhold.AI

§ 5-15-11

Skattefrie ytelser til utdanning

(1) Skattefritaket omfatter arbeidsgivers dekning av kostnader til a) undervisning, eksamensavgift mv., skolebøker og annet materiell knyttet direkte til utdanningen, b) reise til undervisningsstedet og merkostnader til opphold utenfor hjemmet, herunder kostnader til besøksreiser til hjemmet, i de tilfeller skattyter på grunn av utdanningen må bo utenfor sitt egentlige hjem. Reglene i skatteloven § 6-13 gjelder tilsvarende. (2) Utbetaler arbeidsgiver godtgjørelse til dekning av utdanning, omfatter skattefritaket den del av godtgjørelsen som dekker ovennevnte kostnader. Det er et vilkår at arbeidstaker utarbeider og underskriver en oppgave til arbeidsgiver over størrelsen og arten av den pådratte kostnaden og at arbeidsgiver ikke har grunn til å anta at utbetalingen gir overskudd. Dersom utbetalingen foretas før kostnaden pådras, må arbeidstaker før utbetalingen levere et anslag over størrelsen og arten av de forventede kostnadene. Etter at kostnaden er pådratt, må arbeidstaker snarest levere endelig oppgave til arbeidsgiver. (3) Utbetaler arbeidsgiver godtgjørelse for at skattyter skal gjennomføre en utdanning uten at legitimasjonskravene i annet ledd er oppfylt, skal godtgjørelsen inntektsføres i sin helhet. Skattyter kan ved fastsettelsen av alminnelig inntekt kreve fradrag for kostnader som nevnt i første ledd. Fradraget er begrenset til denne godtgjørelsen. Kostnader som nevnt i første ledd a inngår i minstefradraget etter skatteloven § 6-30.

Arbeidsgiver kan dekke utgifter til utdanning, bøker, reise og opphold uten at dette regnes som skattepliktig inntekt. For at utbetalinger skal være skattefrie, må arbeidstaker dokumentere hva pengene brukes til.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-13 Skatteloven § 6-30

§ 5-15-12

Utdanningens tilknytning til skattyters arbeid

(1) Skattefritaket gjelder bare dersom utdanningen a) gir kompetanse som kan benyttes i nåværende eller fremtidig arbeid hos nåværende arbeidsgiver, eller b) dekkes i forbindelse med opphør av arbeidsforhold og gir kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos annen arbeidsgiver. (2) Skattefritak etter første ledd b begrenses til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

Utdanning er skattefri dersom den gir kompetanse som kan brukes i nåværende eller fremtidig jobb hos nåværende arbeidsgiver. Det er også skattefritt ved avslutning av arbeidsforhold hvis kompetansen kan brukes til å søke ny jobb hos andre.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 4 april 2001 nr. 387 (fom inntektsåret 2001), 12 des 2003 nr. 1543 (fom inntektsåret 2004).

referert av 2 →

§ 5-15-13

Særlig om intern utdanning

(1) Er vilkårene i § 5-15-12 oppfylt, regnes ytelse i form av intern utdanning som skattefri. (2) En utdanning anses som intern dersom den arrangeres av arbeidsgiver og i det alt vesentligste bare tilbys til arbeidstakere hos arbeidsgiver. Utdanning arrangert av annet foretak enn det arbeidstaker er ansatt i skal anses arrangert av arbeidsgiver dersom vilkårene i forskrift av 4. desember 1997 nr. 1255 § 3 er oppfylt. For ansatte i kommuner og fylkeskommuner anses utdanning som er arrangert av den kommune eller fylkeskommune vedkommende er ansatt i som arrangert av arbeidsgiver. For ansatte i staten anses utdanning arrangert av enhet underlagt samme departement som den enhet vedkommende er ansatt i, som arrangert av arbeidsgiver.

Intern utdanning er skattefri hvis visse vilkår er oppfylt. Utdanningen regnes som intern når den arrangeres av arbeidsgiver og hovedsakelig kun tilbys egne ansatte.AI

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 5-15-12referert av 1 →

§ 5-15-14

Særlig om annen utdanning

(1) Er vilkårene i § 5-15-12 oppfylt, regnes utdanning som ikke omfattes av § 5-15-13 som skattefri etter reglene i denne paragraf. (2) Ytelsen regnes som skattefri dersom utdanningen er beregnet til normalt å skulle gjennomføres på inntil fire semester, maksimalt 20 måneder, ved full tids studium mv. Er utdanningen beregnet til normalt å skulle gjennomføres på mer enn 20 måneder ved full tids studium mv., begrenses skattefritaket til ytelser for de første 20 måneder av utdanningen som dekkes. Arbeidsgivers dekning av flere, kortere, uavhengige kurs mv., anses som skattefri selv om disse til sammen har en varighet på over 20 måneder. Kurs som bygger på hverandre, eller som alene eller sammen med andre kurs kan lede til en grad, regnes ikke som uavhengige. (3) For kurs med varighet over to måneder, er det et vilkår for skattefritaket etter denne paragraf at arbeidstakeren har arbeidet i heltidsstilling hos arbeidsgiver i minst ett år ved oppstart av utdanningen. Ved deltidsstilling forlenges kravet om arbeidsperiode forholdsmessig. (4) Skattefritaket gjelder uavhengig av om arbeidstakeren har fått dekket utdanning hos tidligere arbeidsgiver. (5) For vurderingen av hvem som er skattyters arbeidsgiver gjelder bestemmelsene i § 5-15-13 annet ledd annet til fjerde punktum tilsvarende.

Utdanning betalt av arbeidsgiver kan være skattefri dersom den normalt varer i opptil 20 måneder. For lengre utdanninger gjelder skattefritaket kun for de første 20 månedene. For kurs over to måneder kreves det at den ansatte har vært ansatt i minst ett år.AI

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 5-15-12 FSFIN Forskrift til skatteloven § 5-15-13

I

§ 5-20-1

§ 5-20-1. Anvendelsesområde for bestemmelsene om kapitalforsikring (1) Bestemmelsene i denne forskrift § 5-20 gjelder kapitalforsikring i norsk livsforsikringsselskap som skal utbetales enten på et fastsatt fremtidig tidspunkt eller ved forsikredes tidligere død eller uførhet. Bestemmelsene gjelder selv om beløpet skal utbetales i flere terminer. (2) Bestemmelsene i denne forskrift § 5-20 gjelder også kapitalforsikring som skal utbetales bare dersom den forsikrede lever på et fastsatt fremtidig tidspunkt (opplevelsesforsikring).

Reglene gjelder for kapitalforsikring i norske livsforsikringsselskaper. Dette inkluderer forsikringer som utbetales ved død, uførhet, på et bestemt tidspunkt eller dersom den forsikrede lever på et fastsatt tidspunkt.AI

§ 5-20-2

§ 5-20-2. Skattesubjekt (1) Plikten til å svare inntektsskatt av årlig avkastning av sparing under en kapitalforsikring påhviler forsikringstakeren. (2) Er det flere forsikringstakere under samme forsikring, fordeles avkastningen mellom dem i samme forhold som premien for forsikringen fordeles i det innbyrdes forhold mellom dem. Når ikke annet fremgår, fordeles avkastningen med en like stor del på hver.

Det er personen som har tegnet kapitalforsikringen som skal betale skatt av avkastningen. Hvis flere personer har tegnet forsikringen sammen, deles avkastningen mellom dem.AI

§ 5-20-3

§ 5-20-3. Definisjoner I denne forskrift § 5-20 betyr a) Premien: Den premien forsikringstakeren har betalt i løpet av året, herunder beløp som er kreditert forsikringstakeren ved innvilget premiefritak. b) Risikopremien: Anses å utgjøre den årlige risikopremien som ville ha blitt beregnet for den forsikrede for det aktuelle kalenderår med utgangspunkt i den udekkede risikoen ved forsikringspoliseårets begynnelse, og med anvendelse av det beregningsgrunnlaget som er benyttet ved beregningen av risikopremien. Når premien er beregnet ved anvendelse av rabatt på et beregningsgrunnlag, beregnes risikopremien med utgangspunkt i de beregningselementene som det er tatt utgangspunkt i ved fastsettelsen av rabatten. Årsrisikopremien er lik null når premiereserven er større enn forsikringssummen ved inntruffet forsikringstilfelle. Selskapet skal beregne risikopremien etter retningslinjer godkjent av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan fastsette forskrifter om beregningsmåten eller gi et selskap pålegg om hvordan beregningen skal utføres. c) Risikoomkostningsdelen: Den del av premien som skal dekke omkostningene ved risikodekningen under forsikringen. Risikoomkostningsdelen skal anses å utgjøre tre tideler av risikopremien. d) Sparesaldoen: Den samlede sparing under en forsikring, beregnet etter reglene i denne forskrift § 5-20. e) Årsavkastningen: Avkastningen i ett år av oppsparingen under forsikringen, beregnet etter reglene i denne forskrift § 5-20. f) Verdien av forsikringen: Sparesaldoen med fradrag av saldoen på den skattetrekkskonto som er knyttet til forsikringen. g) Selskapet: Det livsforsikringsselskapet som har tegnet forsikringene.

Bestemmelsen forklarer hvilke begreper som brukes når man beregner skattepliktig inntekt for livsforsikringer. Den definerer hva som regnes som premie, risikopremie, sparesaldo og avkastning.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

II

§ 5-20-4

§ 5-20-4. Kontoføring (1) Selskapet skal opprette og føre en konto for hver forsikring. Er det flere forsikringstakere under en forsikring, føres særskilt konto for hver av dem. (2) Kontoen skal opprettes når forsikringen tegnes. (3) Kontoen for en forsikring skal for hvert år vise a) sparesaldoen ved utgangen av foregående år, b) sparesaldoen ved utgangen av året, c) årsavkastningen, d) skattetrekk foretatt av selskapet til dekning av forsikringstakerens inntektsskatt av årsavkastningen, e) utbetaling av forsikringsbeløp i løpet av året, f) verdien av forsikringen ved utgangen av året.

Forsikringsselskapet skal ha en egen konto for hver forsikring og hver forsikringstaker. Kontoen skal opprettes når forsikringen tegnes. Den skal årlig vise saldo, avkastning, skattetrekk, utbetalinger og forsikringens verdi.AI

§ 5-20-5

§ 5-20-5. Beregning av sparesaldoen (1) Sparesaldoen for en forsikring skal utgjøre summen av a) bruttoreserven for forsikringen beregnet etter det beregningsgrunnlaget som gjelder for forsikringen, og b) forsikringens andel av selskapets overskudd (overskuddsandelen). (2) Med Finanstilsynets godkjennelse kan nettoreserven fratrukket godkjent gjenkjøpsfradrag her anses som en forsikrings bruttoreserve. Overskuddsandelen for en forsikring er en andel av det samlede overskuddet selskapet har opparbeidet som følge av høyere avkastning av selskapets midler og andre avvik fra beregningsgrunnlaget for selskapets premier. (3) Ved beregning av overskuddsandelen skal det ikke tas hensyn til overskudd på risikopremier. Slikt overskudd skal anvendes som tillegg til de forsikringssummene som skal utbetales ved død eller uførhet. (4) Selskapets retningslinjer for beregningen av overskuddsandelen og for anvendelsen av overskudd på risikopremier skal godkjennes av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan fastsette slike retningslinjer ved forskrift eller gi et selskap pålegg om hvordan beregningen skal utføres. (5) Tredje ledd, jf. fjerde ledd, trer i kraft etter særskilt bestemmelse av Finanstilsynet.

Bestemmelsen forklarer hvordan sparesaldoen for en forsikring skal beregnes. Den består av bruttoreserven for forsikringen pluss forsikringens andel av selskapets overskudd.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

§ 5-20-6

§ 5-20-6. Årsavkastningen (1) Selskapet skal for hvert år beregne årsavkastningen under forsikringen. (2) Årsavkastningen utgjør det beløpet som fremkommer etter at det fra sparesaldoen ved årets utgang er gjort fradrag for a) sparesaldoen ved utgangen av foregående år, b) premien, fratrukket risikopremien og risikoomkostningsdelen, c) renter som i løpet av året er belastet den skattetrekkskontoen som er knyttet til forsikringen. (3) Har selskapet foretatt utbetaling under forsikringen i løpet av året, gjelder reglene i annet ledd tilsvarende for beregning av avkastningen frem til utbetalingstidspunktet og for beregning av avkastningen fra utbetalingstidspunktet og til årets utløp.

Selskapet skal hvert år regne ut årsavkastningen for forsikringen. Avkastningen beregnes ved å se på endringen i sparesaldoen, og ta hensyn til innbetalt premie og renter på skattetrekkskontoen.AI

§ 5-20-7

§ 5-20-7. Skattepliktig årsavkastning Årsavkastningen er ikke skattepliktig med mindre sparesaldoen for forsikringen ved årets utløp er større enn summen av alle premier betalt under forsikringen med fradrag av summen av alle risikopremier og risikoomkostningsdeler som premiebetalingene dekker.

Årsavkastningen på en forsikring er som hovedregel ikke skattepliktig. Det blir skattepliktig dersom sparesaldoen ved årets slutt er høyere enn summen av betalte premier, når risikopremier og risikoomkostningsdeler er trukket fra.AI

§ 5-20-8

§ 5-20-8. Meldinger til forsikringstakere (1) Hvert år skal selskapet innen 1. mai sende forsikringstakerne kontoutskrift eller annen oversikt over avkastningen i foregående år. Selskapet skal samtidig gjøre oppmerksom på a) forsikringstakerens rett til å be om at selskapet foretar skattetrekk, jf. § 5-20-9 og § 5-20-11, b) hvordan forsikringstakeren skal gå frem for å få foretatt skattetrekk og fristen for å be om trekk, c) andre opplysninger som forsikringstakerne vil ha bruk for når de skal ta standpunkt til spørsmålet om skattetrekk. (2) Har en forsikringstaker allerede krevet skatt trukket for det aktuelle året, jf. § 5-20-9 første ledd annet punktum, plikter selskapet ikke å sende melding som nevnt i første ledd. (3) Selskapet skal for hver forsikringstaker lage en årsoversikt som viser samlet avkastning under de forsikringene vedkommende har i selskapet og samlet skattetrekk. Dessuten skal det i årsoversikten gis annen informasjon som forsikringstakeren trenger for å kunne bedømme sine rettigheter under forsikringen i fremtiden. (4) Hvert år skal selskapet før utgangen av året sende forsikringstakeren kontoutskrift og årsoversikt for foregående år.

Forsikringsselskaper må hvert år sende oversikt over avkastning til forsikringstakerne. De skal informere om muligheten for skattetrekk og hvordan man ber om dette. Det skal også utarbeides en samlet årsoversikt over avkastning og skattetrekk.AI

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 5-20-9 FSFIN Forskrift til skatteloven § 5-20-11

III

§ 5-20-9

§ 5-20-9. Selskapets plikt til å trekke skatt (1) Selskapet skal foreta årlig skattetrekk til dekning av forsikringstakerens inntektsskatt av skattepliktig årsavkastning i det foregående år, jf. skattebetalingsloven § 5-4 og § 5-6. Krav om skattetrekk gjelder inntil ny foreholdsordre er gitt. (2) Selskapet skal føre egen skattetrekkskonto for hver forsikring. Trekkbeløp forrentes etter selskapets gjennomsnittsrente som beregnet etter tredje ledd, og føres til fradrag ved beregning av årsavkastningen. (3) Selskapet skal for hvert år beregne avkastningen ved forvaltningen av dets midler i form av en gjennomsnittsrente. Beregningen skal godkjennes av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan fastsette slike retningslinjer ved forskrift eller gi et selskap pålegg om hvordan beregningen skal utføres.

Selskapet plikter å trekke skatt for forsikringstakerens skattepliktige årsavkastning fra året før. Det skal føres en egen skattetrekkskonto for hver forsikring, og beregningen av gjennomsnittsrenten skal godkjennes av Finanstilsynet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 22 des 2008 nr. 1582 (i kraft 1 jan 2009), 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

Se ogsåSkattebetalingsloven § 5-4 Skattebetalingsloven § 5-6referert av 3 →

§ 5-20-10

§ 5-20-10. Trekkprosent Skattetrekket skal beregnes etter bestemmelsene i skattebetalingsloven § 5-5 fjerde ledd.

Bestemmelsen fastslår hvordan prosenten for skattetrekk skal beregnes. Beregningen skal følge reglene i skattebetalingsloven § 5-5 fjerde ledd.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 22 des 2008 nr. 1582 (i kraft 1 jan 2009).

Se ogsåSkattebetalingsloven § 5-5 første leddreferert av 1 →

§ 5-20-11

§ 5-20-11. Skattetrekk og oppgjør ved utbetaling av forsikringen (1) Dersom forsikringstakeren har bedt om at det skal foretas trekk i henhold til § 5-20-9, skal selskapet ved utbetaling av forsikringen foreta skattetrekk av forventet avkastning i utbetalingsåret, og av foregående års beregnet eller forventet avkastning når trekk ikke allerede er foretatt. Trekket beregnes etter § 5-20-10. (2) Når forsikringssummen utbetales ved forsikringens opphør, skal det gjøres fradrag for saldoen på skattetrekkskontoen. Forsikringstakeren er uten ansvar overfor selskapet for skattetrekkbeløp som ikke kan dekkes på denne måte.

Selskapet skal trekke skatt av avkastningen når forsikringen utbetales, dersom forsikringstakeren har bedt om dette. Ved opphør trekkes saldoen på skattetrekkskontoen fra utbetalingen. Forsikringstakeren er ikke ansvarlig for skattetrekk som ikke kan dekkes slik.AI

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 5-20-9 FSFIN Forskrift til skatteloven § 5-20-10referert av 2 →

§ 5-20-12

§ 5-20-12. Unntaksregler (1) Selskapets plikt til å trekke skatt i henhold til § 5-20-9 og § 5-20-11 gjelder ikke forsikringer hvor det i henhold til forsikringsvilkårene foreligger alminnelig adgang til uttak fra forsikringens sparekonto. Finanstilsynet skal godkjenne den enkelte forsikringsordning som unntas fra trekkplikten. (2) Dersom samlet årlig avkastning av sparing under forsikringstakerens kapitalforsikring(er) i selskapet ikke overstiger 300 kroner, har selskapet ikke plikt til a) å foreta skattetrekk etter reglene i § 5-20 del III, og b) å sende oppgave over avkastningen til skattemyndighetene etter skatteforvaltningsloven § 7-10.

Selskapet slipper å trekke skatt fra forsikringer der det er vanlig adgang til uttak fra sparekontoen, forutsatt at Finanstilsynet har godkjent ordningen. Det er heller ingen plikt til skattetrekk eller rapportering hvis den årlige avkastningen er 300 kroner eller mindre.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 18 des 2014 nr. 1792 (fom inntektsåret 2015), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 5-20-9 FSFIN Forskrift til skatteloven § 5-20-11 Skatteforvaltningsloven § 7-10

§ 5-20-13

§ 5-20-13. Innbetaling av skattetrekk – trekkoppgave mv. Når trekkåret er ute, skal selskapet for hver forsikringstaker sende opplysninger over summen av det skattetrekk som er foretatt i trekkåret etter skattebetalingsloven § 5-6 første ledd bokstav f. Skatteforvaltningsloven § 7-12 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Selskapet skal sende opplysninger om det totale skattetrekket som er gjort for hver forsikringstaker når trekkåret er avsluttet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 18 des 2014 nr. 1792 (fom inntektsåret 2015), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkattebetalingsloven § 5-6 Skatteforvaltningsloven § 7-12 første ledd

§ 5-20-14

§ 5-20-14. (Opphevet)

Denne bestemmelsen er opphevet. Det betyr at regelen ikke lenger er i kraft.AI

Noter (1)

EndringOpphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1582 (i kraft 1 jan 2009).

§ 5-20-15

§ 5-20-15. Forenklede løsninger Hvis et selskap på grunn av tekniske forhold ikke kan etterkomme bestemmelsene i denne forskrift § 5-20 fullt ut, kan det søke Finanstilsynet om godkjennelse for tekniske tilpasninger vedrørende beregningsmåte og lignende forhold.

Selskaper som ikke kan følge reglene i forskriften på grunn av tekniske forhold, kan søke Finanstilsynet om å få godkjent tekniske tilpasninger. Dette gjelder for eksempel beregningsmåten.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

§ 5-20-16

§ 5-20-16. Utfyllende bestemmelser fastsatt av Finanstilsynet Bestemmelser til utfylling av denne forskrift § 5-20 er fastsatt av Finanstilsynet i forskrift av 20. august 1987 nr. 4052 om beregning for risikopremien og årlig avkastning av sparing under kapitalforsikring.

Finanstilsynet har fastsatt utfyllende regler for hvordan man beregner risikopremie og årlig avkastning ved sparing i kapitalforsikring.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

§ 5-22. Ekstra skatt på renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskap mv.

§ 5-22-1

Anvendelsesområde

Bestemmelsene i denne forskrift § 5-22 gjelder ekstra skatt på renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskap mv. som nevnt i skatteloven § 5-22. Bestemmelsen i skatteloven § 5-22 gjelder ikke for renter på spareinnskudd i samvirkeforetak.

Denne regelen handler om ekstra skatt på renteinntekter fra lån gitt av en person til et selskap. Regelen gjelder ikke for renter på spareinnskudd i samvirkeforetak.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006). Endret ved forskrift 15 des 2006 nr. 1466 (fom inntektsåret 2006).

Se ogsåSkatteloven § 5-22

§ 5-22-2

Skattepliktig renteinntekt

(1) Det skal svares ekstra skatt på renteinntekter for de dager i kalendermåneden hvor den effektive rentesatsen overstiger satsen for skjermingsrenten etter denne forskrift. (2) Grunnlaget for beregning av skattepliktige renteinntekter er faktiske påløpte renter i kalendermåneden. Hvis skattyter har ytet flere lån til samme selskap, skal renteinntektene på alle lånene inngå i grunnlaget. (3) Grunnlaget etter annet ledd reduseres med satsen for skatt på alminnelig inntekt. (4) Det gjøres deretter fradrag for skjerming fastsatt etter denne forskrift.

Det skal betales ekstra skatt på renteinntekter når den effektive renten er høyere enn skjermingsrenten. Beregningen baseres på faktiske renter i måneden, og inkluderer alle lån til samme selskap. Grunnlaget reduseres med skatt på alminnelig inntekt og skjerming.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

§ 5-22-3

Skjermingsfradrag

(1) Det beregnes et skjermingsfradrag den siste datoen i hver kalendermåned det skal svares ekstra skatt på renteinntekter. (2) Skjermingsfradraget utgjør lånesaldoen den første i samme måned multiplisert med skjermingsrenten etter denne forskrift. Ved låneopptak i løpet av kalendermåneden legges lånesaldoen ved opptaksdatoen til grunn. Ved utstedelse av fordring til underkurs skal utstedelseskursen legges til grunn som utgangspunkt for lånesaldoen. (3) Skjermingsfradraget tilordnes den som er kreditor den datoen lånesaldoen beregnes.

Regelen forklarer hvordan man beregner et skjermingsfradrag for renteinntekter. Fradraget baseres på lånesaldoen og en bestemt skjermingsrente.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

§ 5-22-4

Skjermingsrente

(1) Skjermingsrenten er rentegrunnlaget etter annet ledd nedjustert med skattesatsen på alminnelig inntekt og avrundet til nærmeste tiendedels prosentpoeng. (2) Rentegrunnlaget er den rentesatsen som publiseres av Norges Bank den 15. eller nærmeste påfølgende virkedag i februar, april, juni, august, oktober og desember på statskasseveksler med 3 måneders løpetid, med et tillegg på 0,5 prosentenheter. (3) Skjermingsrenten fastsettes av departementet innen utgangen av de månedene som er nevnt i annet ledd og skal gjelde for de to påfølgende kalendermånedene. Den skal bare endres dersom rentegrunnlaget etter annet ledd fører til en endring av skjermingsrenten på minst ¼ prosentpoeng. (4) Skjermingsrenten og endringer i denne publiseres på Skattedirektoratets hjemmeside på Internett.

Bestemmelsen forklarer hvordan skjermingsrenten beregnes og fastsettes. Renten baseres på Norges Banks satser for statskasseveksler med et tillegg, og justeres for skattesatsen på alminnelig inntekt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrifter 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2006), 11 sep 2014 nr. 1169, 2 des 2016 nr. 1431, 31 mai 2017 nr. 673.

§ 5-41-1

Anvendelsesområde for bestemmelsene om livrente

Bestemmelsene i denne forskrift § 5-41 får anvendelse når livrente ifølge polisen er tegnet i selskap som har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet her i landet, og det ikke har vært gitt fradrag for premien ved fastsettingen av skatt. Bestemmelsene gjelder ikke kollektiv livrente som er tegnet før inntektsåret 2007. Bestemmelsene i denne forskrift § 5-41 om beregning av skattepliktig inntekt gjelder tilsvarende så langt de passer for: a) livrente som er tegnet som fortsettelsesforsikring etter lov om foretakspensjon § 4-9, b) livrente som er tegnet etter lov om tjenestepensjon § 6-4, c) livrente som er tegnet som fortsettelsesforsikring utgått fra kommunal pensjonsordning, d) livrente som er tegnet etter lov om individuell pensjonsordning § 5-3, e) livrente som er tegnet etter overgangsbestemmelsene i denne forskrift § 6-47-41.

Reglene om livrente gjelder når forsikringen er tegnet i et selskap med tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet i Norge, og det ikke er gitt fradrag for premien. Reglene gjelder ikke kollektiv livrente tegnet før inntektsåret 2007.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1703 (fom inntektsåret 2010), 17 des 2015 nr. 1693 (fom inntektsåret 2015), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåForetakspensjonsloven § 4-9 Tjenestepensjonsloven § 6-4 Lov om individuell pensjonsordning § 5-3 FSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-41referert av 1 →

§ 5-41-2

Definisjoner

I § 5-41 i denne forskrift betyr: a) Livrente: Forsikring hvor selskapet skal utbetale terminbeløp så lenge en person lever eller til personen når en bestemt alder, jf. forsikringsavtaleloven § 10-2. Skal terminbeløp utbetales inntil personen når en bestemt alder, må den avtalte forsikringstiden (tiden fra tegningstidspunktet til siste avtalteutbetaling) være minst tolv år regnet fra tegningstidspunktet. Utbetalingstiden (tiden fra første til siste utbetaling) må i disse tilfellene være seks år eller mer. Tegnes livrenteforsikringen av arbeidsgiver for å finansiere førtidspensjonering av arbeidstaker frem til arbeidstaker når lovhjemlet pensjonsalder, kan kravene til forsikringstid og utbetalingstid fravikes i den grad de ikke kan oppfylles frem til lovhjemlet pensjonsalder. Den avtalte utbetalingstiden må likevel være minst to år regnet fra den kalendermåneden utbetalingene begynner å løpe. Når kravene til forsikringstid eller utbetalingstid fravikes etter de to foregående punktumene, kan det ikke foretas utbetaling etter at lovhjemlet pensjonsalder er nådd. Premieinnbetalingen kan ikke overstige 66 prosent av arbeidstakers lønn i det siste året før fratredelsestidspunktet, likevel maksimalt 66 prosent av tolv ganger folketrygdens grunnbeløp (G), multiplisert med antall utbetalingsår etter polisen. Annet til og med syvende punktum gjelder ikke for kollektiv livrente. b) Livrente med rett til tilbakebetaling: Livrente som ved forsikredes død gir rett til tilbakebetaling av de innbetalte premiene uten renter, og der livrentebeløp som er utbetalt, skal trekkes fra premiebeløpet. c) Livrente uten rett til tilbakebetaling: Livrente som ved forsikredes død ikke gir rett til tilbakebetaling av de innbetalte premiene. d) Livrente med garanti: Livrente som etter forsikringsavtalen i alle tilfelle vil bli utbetalt minst i et garantert antall år. I tillegg til garantiperioden må det være avtalt en ugarantert utbetalingsperiode på minst fem hele år. Ved tegning av livsvarige livrenter kan den garanterte perioden ikke overstige statistisk forventet gjenstående levetid. e) Overlevelsesrente: Livrente som tar til å løpe ved en bestemt persons død, og så lenge den andre forsikrede lever, eventuelt til et avtalt tidligere opphørstidspunkt. f) Livsvarig overlevelsesrente: Livrente som tar til å løpe ved en bestemt persons død og som opphører ved forsikredes død. g) Opphørende overlevelsesrente: Livrente som tar til å løpe ved en bestemt persons død og frem til et avtalt tidspunkt, men ikke lenger enn til forsikredes død. h) Ektefellerente: Overlevelsesrente som er tegnet i tilknytning til livrenter som nevnt i a – d. i) Barnerente: Overlevelsesrente som er tegnet i tilknytning til annen livrente og som skal løpe til den måned barnet er 25 år, eventuelt utover denne alderen hvis barnet blir varig ufør. I en kollektiv livrente kan det avtales lavere aldersgrense. j) Uførerente: Risikoforsikring som ikke omfatter sparing. k) Innbetalt premie: Det beløpet som er betalt for forsikringen medregnet beløp som er kreditert som premiefritak ved uførhet. Overskudd anvendt til premiereduksjon, regnes ikke som innbetalt premie. I en kollektiv livrente er innbetalt premie det beløpet som er skattepliktig etter skatteloven § 5-12 sjette ledd. Ved ervervsmessig uførhet regnes også arbeidsgivers premiefritak som innbetalt premie. l) Avbruddsverdi: Forsikringens brutto matematiske verdi på det tidspunktet et forsikringsforhold avbrytes, dvs. de innbetalte premier med fradrag for risiko og omkostninger, og med tillegg av renter. m) Gjenkjøpsverdi: Det beløpet forsikrede får utbetalt hvis forsikringsforholdet avbrytes. n) Kollektiv livrente: Forsikring i arbeidsforhold som omfatter flere personer i en nærmere angitt gruppe, og eventuelt ektefelle, barn eller lignende, jf. forsikringsavtaleloven § 10-2.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1703 (fom inntektsåret 2010).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 10-2 Skatteloven § 5-12referert av 6 →

§ 5-41-3

Livrente

(1) Livrente som nevnt i § 5-41-1 annet ledd og i § 5-41-2 a-d og n, som overstiger innbetalt premie, jf. § 5-41-2 k, er skattepliktig inntekt. Inntekten settes til differansen mellom årets ytelser og et årlig fradragsbeløp beregnet etter annet ledd. Det gis fradrag for tap når differansen som nevnt i annet punktum er negativ. (2) Årlig fradragsbeløp framkommer ved at summen av alle innbetalte premier, jf. § 5-41-2 k, divideres med det antall år som det er avtalt at livrenten skal løpe. I en ytelse etter § 5-41-4 tredje ledd er det årlige fradragsbeløpet summen av innbetalte premier som ikke har kommet til fradrag på tidspunktet for hovedsikredes død, dividert på det antall år det er avtalt at ytelsen skal løpe. Hvis forsikringen skal løpe etter at forsikrede har fylt 90 år, skal bare årene frem til og med det året forsikrede fyller 90 år regnes med. Det tallet det divideres med, skal ikke være større enn 25, og ikke mindre enn 2. Det årlige fradragsbeløpet skal være det samme i hele den tiden livrenten løper, med mindre det i en kollektiv livrente er avtalt at ytelsene skal trappes opp eller ned i bestemte perioder. I slike tilfeller skal fradragsbeløpet fordeles forholdsmessig. (3) Består forsikringen av flere deler, jf. § 5-41-4 og § 5-41-5, og den samlede premien ikke kan fordeles på den enkelte delytelsen, kan innbetalt premie ikke settes høyere enn premien ved nytegning av en tilsvarende forsikring. Summen av delpremiene kan ikke overstige den samlede innbetalte premien, jf. § 5-41-2 k. De beregnede delpremiene ved nytegning skal i tilfelle reduseres forholdsmessig.

Utbetalinger fra livrente som er høyere enn det man har betalt inn i premie, regnes som skattepliktig inntekt. Man får et årlig fradrag basert på innbetalt premie delt på antall år avtalen løper. Hvis utbetalingen er lavere enn fradraget, regnes dette som et tap.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2004), 18 des 2009 nr. 1703 (fom inntektsåret 2010).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 5-41-1 FSFIN Forskrift til skatteloven § 5-41-2 første ledd FSFIN Forskrift til skatteloven § 5-41-4 FSFIN Forskrift til skatteloven § 5-41-5referert av 3 →

§ 5-41-4

Overlevelsesrente og ektefellerente

(1) Bestemmelsene i § 5-41-3 gjelder tilsvarende for overlevelsesrenter, jf. § 5-41-2 e – g. Når fradragsbeløpet beregnes, legges forsikringens avbruddsverdi, jf. § 5-41-2 l, på det tidspunkt forsikringstilfellet inntreffer, til grunn i stedet for summen av innbetalte premier. (2) Første ledd gjelder også for: a) ektefellerente, jf. § 5-41-2 h, tilknyttet livrente uten tilbakebetaling og livrente med garanti, b) livrente med garanti som begynner å løpe på grunn av dødsfall før oppnådd alder etter polisen. (3) Bestemmelsene i § 5-41-3 gjelder tilsvarende for ytelser til etterlatte fra en kollektiv livrente, med unntak for ytelser som nevnt i § 5-41-5.

Reglene for beregning av fradrag gjelder også for overlevelsesrente og ektefellerente. Ved overlevelsesrente brukes forsikringens avbruddsverdi i stedet for innbetalte premier når fradraget beregnes.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1703 (fom inntektsåret 2010).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 5-41-3 FSFIN Forskrift til skatteloven § 5-41-2 første ledd FSFIN Forskrift til skatteloven § 5-41-5referert av 2 →

§ 5-41-5

Ytelser til etterlatte barn

Barnerente etter § 5-41-2 i er ikke skattepliktig inntekt. Dette gjelder selv om det er avtalt at livrenten skal løpe etter fylte 25 år hvis barnet blir varig ufør.

Barnerente er ikke skattepliktig inntekt. Dette gjelder også dersom det er avtalt at utbetalingen skal fortsette etter fylte 25 år hvis barnet blir varig ufør.AI

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 5-41-2 første leddreferert av 3 →

§ 5-41-6

Uførerenter

For uførerente, jf. § 5-41-2 j, skal 20 prosent av terminbeløpet regnes som inntekt.

En del av utbetalingen fra uførerente skal regnes som inntekt. Det gjelder 20 prosent av beløpet per termin.AI

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 5-41-2 første ledd

§ 5-41-7

Tilbakebetalingsbeløp

Innbetalt premiebeløp som tilbakebetales ved den forsikredes død, er ikke skattepliktig inntekt. Dette gjelder både når forsikringen er utstedt på samme polise som hovedforsikringen, og når den er utstedt på en egen polise. Tilbakebetalinger ut over innbetalt premiebeløp er skattepliktig inntekt for mottakeren.

Penger man har betalt inn i forsikringspremie er ikke skattepliktige når disse betales tilbake ved dødsfall. Beløp som overstiger det man selv har betalt inn, skal det imidlertid betales skatt av.AI

§ 5-41-8

Gjenkjøp av livrenter

(1) Hvis en livrente gjenkjøpes, er den skattepliktige inntekten gjenkjøpsverdien med fradrag av den del av den innbetalte premie som ikke allerede er kommet til fradrag ved tidligere utbetaling, jf. § 5-41-3. Det gis fradrag for tap når innbetalte midler som ikke allerede er kommet til fradrag ved tidligere utbetaling etter § 5-41-3 overstiger gjenkjøpsverdien. (2) Ved gjenkjøp av livrenter før vilkårene til minste forsikringstid i § 5-41-2 a er oppfylt, settes den skattepliktige inntekten til en åttendedel av gjenkjøpsverdien i tillegg til den skattepliktige inntekten som følger av første ledd. Bestemmelsen i dette ledd gjelder ikke dersom gjenkjøpsverdien er satt lavere eller lik innbetalte premier. (3) Hvis en overlevelsesrente blir gjenkjøpt før forsikringstilfellet er inntruffet, er den skattepliktige inntekten den delen av gjenkjøpsverdien som overstiger innbetalt premie. Dette gjelder tilsvarende ved gjenkjøp av ektefellerenter og uførerenter. Hvis en overlevelsesrente gjenkjøpes etter at forsikringstilfellet er inntruffet, gjelder første ledd tilsvarende. I stedet for summen av innbetalte premier legges til grunn forsikringens avbruddsverdi, jf. § 5-41-2 k, på det tidspunkt forsikringstilfellet har inntruffet. Dette gjelder tilsvarende for ektefellerenter. Gjenkjøpsverdien av barnerente etter § 5-41-2 i er ikke skattepliktig inntekt. Hvis en uførerente gjenkjøpes etter at forsikringstilfellet er inntruffet, er 20 prosent av den utbetalte gjenkjøpsverdien skattepliktig inntekt. Hvis det er nødvendig å fordele premien på den enkelte delytelsen, gjelder reglene i § 5-41-3 tredje ledd tilsvarende.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2004), 2 feb 2007 nr. 125 (fom inntektsåret 2007), 2 feb 2007 nr. 125 (fom inntektsåret 2011).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 5-41-3 FSFIN Forskrift til skatteloven § 5-41-2 første leddreferert av 1 →

§ 5-41-9

Forholdsmessighet i utbetalingene mellom innbetalt beløp og avkastning

(1) Innbetalt premie og livrentens avkastning skal utbetales med like store årlige beløp. Det gjelder likevel ikke den delen av utbetalingen som skyldes justeringer for tilbakeføring av årets overskudd i løpet av den aktuelle utbetalingstiden. Det gjelder heller ikke når det er avtalt at ytelsene i en kollektiv livrente skal trappes opp eller ned i en begrenset periode. I slike tilfeller skal utbetaling av innbetalt premie og avkastning fordeles forholdmessig. (2) Er ikke ytelsene garanterte i utbetalingsperioden, skal den terminvise utbetaling ikke utgjøre et større beløp enn avtalens verdi på utbetalingstidspunktet dividert på gjenstående antall terminer, inklusive den aktuelle termin. Er livrenten livsvarig, beregnes gjenstående antall utbetalingsterminer med utgangspunkt i forsikringens beregningsgrunnlag.

Utbetalinger fra livrente skal normalt bestå av like store årlige beløp fordelt mellom innbetalt premie og avkastning. Det finnes unntak for justeringer av overskudd og avtalte endringer i kollektive livrenter. Hvis ytelsene ikke er garanterte, settes det en grense for størrelsen på hver utbetaling.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 27 juni 2003 nr. 874, 18 des 2009 nr. 1703 (fom inntektsåret 2010).

§ 5-41-10

Utbetalinger fra poliser som ikke er i samsvar med forskriftsbestemmelsene

Ytelser på livrente som ikke tilfredsstiller vilkårene i denne forskrift, regnes i sin helhet som skattepliktig inntekt.

Utbetalinger fra livrente som ikke oppfyller kravene i forskriften, skal i sin helhet skattlegges som inntekt.AI

§ 5-41-11

Overgangsregler

Hvis forsikringsavtalen er inngått før 1. januar 1985 og livrenten løp før 1. januar 1990, gjelder følgende overgangsregler: a) Fradragsbeløpet etter § 5-41-3 er forsikringens avbruddsverdi, jf. § 5-41-2, 1. januar 1990 dividert med det antall år det er avtalt at livrenten skal løpe etter denne datoen. Den skattepliktige inntekten skal likevel være minst like stor som etter Sosialdepartementets regler av 23. april 1954 om skattlegging av livrenter. b) For livrenter etter § 5-41-4 og § 5-41-5 tegnet forut for 1. januar 1990 gjelder Sosialdepartementets regler av 23. april 1954 om skattlegging av livrenter så lenge livrenten løper. c) Ved gjenkjøp av livrente etter § 5-41-8, skal forsikringens avbruddsverdi 1. januar 1990 benyttes i stedet for summen av premier som er innbetalt inntil dette tidspunktet. Innbetaling av premie og tilskudd til premiefond til Egen pensjonsforsikring etter tidligere lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt § 44 annet ledd nr. 1, foretatt i inntektsåret 1996 eller tidligere, og som ikke har kommet til fradrag ved fastsettingen av skatt, regnes som livrente dersom vilkårene i denne forskrift er oppfylt. Et beløp tilsvarende det beløp som det ikke er gitt fradrag for, unntas fra skattlegging ved utbetaling under forsikringen. Skattyter må dokumentere, med bekreftelse fra skattekontoret, at fradrag ikke er gitt for de respektive årene.

Bestemmelsen inneholder særskilte regler for skattlegging av livrenter og forsikringsavtaler som ble inngått før 1985 eller 1990. Den fastslår hvordan fradrag og skatt skal beregnes for disse eldre avtalene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 5-41-3 FSFIN Forskrift til skatteloven § 5-41-2 første ledd FSFIN Forskrift til skatteloven § 5-41-4 FSFIN Forskrift til skatteloven § 5-41-5

§ 5-43-1

Anvendelsesområde

Bestemmelsene i denne forskrift § 5-43 regulerer skattefritak for premiefritak ved ervervsmessig uførhet i tilknytning til pensjonsforsikring og skatteplikt for premie som tilbakeføres til forsikringstaker.

Denne regelen bestemmer når det er skattefritak for premiefritak ved uførhet i pensjonsforsikringer. Den regulerer også om premie som betales tilbake til forsikringstaker er skattepliktig.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2000 nr. 1400 (fom inntektsåret 2000).

§ 5-43-2

Skattefritak for premiefritak

Som inntekt regnes ikke premiefritak ved ervervsmessig uførhet i tilknytning til a) individuell pensjonsforsikringsavtale etter skatteloven (IPA), b) fortsettelsesforsikring utgått fra en privat tjenestepensjonsordning etter skatteloven, c) fortsettelsesforsikring etter lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon § 4-9.

Visse typer premiefritak ved ervervsmessig uførhet regnes ikke som skattbar inntekt. Dette gjelder for spesifikke pensjonsavtaler og forsikringsordninger.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2000 nr. 1400 (fom inntektsåret 2000).

Se ogsåForetakspensjonsloven § 4-9

§ 5-43-3

Skatteplikt for premie som tilbakeføres

Når det er gitt fradrag for premie etter skatteloven § 6-47 c og d første og tredje punktum og skattyter får premiefritak, skal premie som returneres tas til inntekt i tilbakeføringsåret. Inntekten begrenses til premie det er gitt fradrag for ved fastsettingen av skatt.

Hvis man har fått skattefradrag for en premie og deretter får premien tilbakebetalt på grunn av premiefritak, skal det returnerte beløpet regnes som skattbar inntekt. Inntektstaket er begrenset til den delen av premien man faktisk fikk fradrag for.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2000 nr. 1400 (fom inntektsåret 2000), endret ved forskrifter 21 des 2000 nr. 1400 (fom inntektsåret 2001), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Kapittel 6. Alminnelig inntekt – fradrag

§ 6-2-1

Endelig konstatert tap

(1) Tap på utestående fordring som nevnt i skatteloven § 6-2 annet ledd anses endelig konstatert i den utstrekning a) foretatt tvangsinndrivning eller inkasso har vært forgjeves, eller b) fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier, eller c) offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller d) det ellers er helt klart at fordringen ikke kan bli oppfylt på grunn av skyldners manglende betalingsevne. (2) En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon e.l.

Reglene forklarer når et tap på penger man har til gode regnes som endelig konstatert for skatteformål. Dette skjer blant annet ved mislykket inkasso, uteblitt betaling etter purringer eller når skyldneren ikke kan betale. Tapet gjelder ikke hvis kravet er sikret med pant eller kausjon.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2888 (med virkning fra inntektsåret 2026).

Se ogsåSkatteloven § 6-2

§ 6-2-2

Avskjæring av fradrag ved tap på utestående fordring

(1) Kreditorselskapet og debitorselskapet anses som nærstående når kreditorselskapet på noe tidspunkt i fordringens levetid, men likevel ikke lenger tilbake enn 1. januar det fjerde året forut for realisasjonsåret, har eid 90 prosent eller mer av aksjene eller selskapsandelene i debitorselskapet. Det samme gjelder ved indirekte eie der kravet til eierandel er oppfylt i hvert ledd i eierkjeden. Kreditorselskap og debitorselskap anses også som nærstående når kreditorselskapet sammen med ett eller flere andre nærstående selskap, oppfyller kravet til eierandel i debitorselskapet. Kreditor- og debitorselskap som begge eies av et selskap med eierandel som nevnt i første eller annet punktum, anses som nærstående. Forrige punktum gjelder likevel ikke dersom debitorselskapet eier 90 prosent eller mer av aksjene eller selskapsandelene i kreditorselskapet. (2) Avskjæring av tap på utestående fordring etter skatteloven § 6-2 tredje ledd gjelder ikke for: a) kundefordringer, b) utestående fordringer hvor verdien av fordringen tidligere har vært regnet som skattepliktig inntekt eller har inngått i et gevinst/tapsoppgjør med skatterettslig virkning for kreditorselskapet eller selskap som etter første ledd er nærstående til kreditorselskapet, c) fordring der fradragsretten følger av skatteloven § 11-7 tredje ledd, d) tap som nevnt i skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav g, når fordringen er en del av kreditors ordinære utlånsvirksomhet, e) valutatap på fordringer, i samme utstrekning som valutagevinst er skattepliktig. (3) Tap på kundefordringer som nevnt i annet ledd bokstav a og rentefordringer etter annet ledd bokstav b, kan likevel avskjæres etter skatteloven § 6-2 tredje ledd om vilkårene for tapsføring ikke er oppfylt, innen 24 måneder fra fordringen ble etablert. Kundefordring anses etablert da den nærstående ble fakturert eller skulle vært fakturert etter bestemmelser fastsatt i eller i medhold av bokføringsloven. Rentefordring anses etablert ved utløpet av det kalenderår rentene er påløpt. Tidsperioden forlenges mens debitor er i offentlige gjeldsforhandlinger, under bobehandling etter konkursåpning eller er under rekonstruksjonsforhandlinger.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 8 mars 2012 nr. 205 (med virkning fom 6 okt 2011), endret ved forskrifter 10 nov 2025 nr. 2260 (med virkning fra inntektsåret 2025), 18 des 2025 nr. 2888 (med virkning fra inntektsåret 2026 for fordringer etablert etter 31. desember 2025).

Se ogsåSkatteloven § 6-2 Skatteloven § 11-7 Skatteloven § 14-5 første ledd

§ 6-40-1

Anvendelsesområde for bestemmelsene om kredittkjøpskostnader mv

(1) Bestemmelsene i denne forskrift § 6-40 regulerer adgangen til fradrag for renter og kostnader ved kjøp av løsøre på kreditt (kredittkjøp) som nevnt i fjerde ledd nr. 1 og 2. (2) Bestemmelsene i denne forskrift § 6-40 gjelder ikke ved kjøp av driftsmidler eller ved næringsdrivendes kjøp av varer beregnet for videresalg eller bruk i næringen. (3) Bestemmelsene i denne forskrift § 6-40 gjelder ikke ved kontokjøp, jf. fjerde ledd nr. 2, hvis kredittyteren er en sparebank, en forretningsbank eller et finansieringsforetak som har fått tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet etter lov 10. juni 1988 nr. 40 kapittel 3. (4) I denne forskrift menes med 1) kredittkjøp: a) kjøp av løsøre der det er avtalt utsettelse med betaling av kjøpesummen eller noen del av den, b) kjøp av løsøre der kjøpesummen helt eller delvis dekkes ved lån og kreditten gis av selgeren eller av en annen på grunnlag av avtale med selgeren (lånekjøp), eller c) leie eller annen avtale om bruk av løsøre som i realiteten tjener til å sikre et avhendingsvederlag, dersom det er meningen at mottakeren skal bli eier av tingen 2) kontokjøp: kredittkjøp der kjøpesummen helt eller delvis dekkes på grunnlag av avtale mellom kjøperen (kontohaveren) og kredittyteren om løpende kreditt (kontokredittavtale).

Reglene bestemmer hvem som kan få skattefradrag for renter og kostnader når man kjøper løsøre på kreditt. Reglene gjelder ikke for kjøp i næring eller kontokjøp fra visse banker og finansforetak.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 22 des 2011 nr. 1491 (fom inntektsåret 2011).

referert av 1 →

§ 6-40-2

Skriftlig kontrakt mv

(1) Fradrag for renter og kostnader ved kredittkjøp kan bare kreves hvis kjøper ved skriftlig kontrakt, ved skriftlig bekreftelse fra selger eller på annen tilfredsstillende måte kan dokumentere følgende: a) gjenstandens art, b) salgsdato, c) kontantprisen: Den pris som selgeren ville krevd ved kontant betaling, d) kontantinnsatsen: Det beløp kjøperen skal betale kontant, e) kredittkostnader: Alle kostnader, herunder rente, provisjon, gebyr, avgifter og andre utgifter som kjøperen skal betale på grunn av kreditten, f) kredittiden: Hvor lang tid gjelden skal betales over angitt i måneder, og i tilfelle når de enkelte avdrag skal betales, g) effektiv rente ved inngåelsen av kontrakten: Kredittkostnadene angitt som en årlig etterskuddsvis rente, beregnet av den del av kontantprisen som kjøperen får kreditt for (kredittbeløpet) og under hensyn til eventuelle nedbetalinger av kredittbeløpet i kredittiden, h) navn og adresse på selger, i) navn, adresse og fødselsdato på kjøper. (2) Dokumentasjon etter første ledd skal fremlegges på skattemyndighetenes begjæring. (3) Denne paragraf gjelder ikke ved kontokjøp og ved lånekjøp der lån ytes av en annen enn selger.

For å få fradrag for renter og kostnader ved kredittkjøp, må kjøper kunne dokumentere detaljer om kjøpet skriftlig. Dokumentasjonen skal legges frem hvis skattemyndighetene ber om det. Regelen gjelder ikke ved kontokjøp eller lån fra andre enn selger.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 22 des 2011 nr. 1491 (fom inntektsåret 2011), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

referert av 1 →

§ 6-40-3

Dokumentasjon av påløpte renter og kostnader

(1) Fradrag for renter og kostnader ved kredittkjøp kan bare kreves hvis kjøper ved skriftlig oppgave fra kredittyter eller på annen tilfredsstillende måte kan dokumentere følgende: a) kredittkostnader påløpt i inntektsåret, b) hvor stor del, angitt i kroner, av påløpte kredittkostnader som er fradragsberettiget etter reglene i § 6-40-4, c) avdrag betalt i inntektsåret, d) resterende gjeld ved årets utgang. (2) Dokumentasjon etter første ledd skal fremlegges på skattemyndighetenes begjæring.

For å få fradrag for renter og kostnader ved kredittkjøp, må man kunne dokumentere utgiftene skriftlig. Dokumentasjonen skal kunne legges frem dersom skattemyndighetene ber om det.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-40-4

§ 6-40-4

Maksimumsgrenser

(1) Fradrag kan bare kreves for kredittkostnader som er påløpt i inntektsåret. (2) For hver avtale om kredittkjøp, er fradraget begrenset til en sats på 17 prosent effektiv rente. Hvis oppgitt effektiv rente, jf. § 6-40-2 første ledd g, er høyere, blir maksimum fradragsbeløp å beregne forholdsmessig på grunnlag av betalte kredittkostnader i inntektsåret (§ 6-40-3 første ledd a), effektiv rente (§ 6-40-2 første ledd g) og maksimumssats 17 prosent: (kostnad x 17 prosent)/(effektiv rente) (3) For hver avtale om kontokreditt, jf. § 6-40-1 fjerde ledd nr. 2, er fradraget begrenset til den delen av påløpte kredittkostnader som tilsvarer 17 prosent rente av det til enhver tid skyldige beløpet og under hensyn til avdrag betalt i inntektsåret.

Man kan bare få fradrag for kredittkostnader som har oppstått i det aktuelle inntektsåret. For kredittkjøp og kontokreditt er det satt en øvre grense for hvor mye av rentene man kan trekke fra.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 22 des 2011 nr. 1491 (fom inntektsåret 2011).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-40-2 FSFIN Forskrift til skatteloven § 6-40-1referert av 1 →

§ 6-45-1

Anvendelsesområde

Bestemmelsene i denne forskrift § 6-45 regulerer adgangen til fradrag for arbeidsgivers og medlemmers andel av premie til offentlig pensjonsordning.

Denne regelen bestemmer hvem som kan få skattefradrag for premiebetalinger til offentlig pensjonsordning. Den gjelder både for arbeidsgiverens og medlemmens del av premien.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 8 mars 2002 nr. 258 (fom inntektsåret 2002). Endret ved forskrifter 5 juli 2002 nr. 788 (fom inntektsåret 2002), 2 mai 2007 nr. 494 (fom inntektsåret 2007).

§ 6-45-2

Vilkår for fradrag

(1) Det gis fradrag for premie til pensjonsordninger tilsvarende de ordninger som kan opprettes i medhold av lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 24. Det gis på lik linje fradrag for premie til Norges Banks pensjonskasse. (2) Rett til fradrag har: a) foretak som har eller har hatt en kommunal, herunder fylkeskommunal, eierandel, eller b) foretak med nær tilknytning til kommune eller fylkeskommune, eller c) foretak hvor Norges Bank har eller har hatt eierandel, og hvor det ikke meldes nye medlemmer inn i Norges Banks pensjonskasse. (3) Ansatte i Norges Bank med medlemskap i Norges Banks pensjonskasse gis fradrag for sin andel av premie til Norges Banks pensjonskasse.

Visse foretak og ansatte i Norges Bank kan få skattefradrag for pensjonspremier. Dette gjelder foretak med eierandel i eller tilknytning til kommuner, fylkeskommuner eller Norges Bank.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 8 mars 2002 nr. 258 (fom inntektsåret 2002). Endret ved forskrifter 5 juli 2002 nr. 788 (fom inntektsåret 2002), 11 juni 2003 nr. 694 (fom inntektsåret 2003), 2 mai 2007 nr. 494 (fom inntektsåret 2007).

§ 6-45-3

Opplysninger

(1) Det skal fremgå av premiekvitteringer mv. og oppgaver til skattemyndighetene at dokumentene gjelder pensjonsordning i foretak etter denne forskrift § 6-45. (2) Foretaket og den institusjonen som forvalter pensjonsordningen er ansvarlige for at opplysninger som fremgår av dokumentene etter første ledd er riktige.

Dokumenter og oppgaver til skattemyndighetene må vise at de gjelder pensjonsordninger i foretak. Bedriften og forvalteren av ordningen har ansvar for at opplysningene i dokumentene er korrekte.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 8 mars 2002 nr. 258 (fom inntektsåret 2002), endret ved forskrifter 5 juli 2002 nr. 788 (fom inntektsåret 2002), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 6-12. Bilhold

§ 6-12-1

Beregning av bilholdskostnader ved reduksjon av fradrag for privat bruk

(1) Samlede kostnader ved bilhold etter skatteloven § 6-12 annet ledd beregnes på følgende måte: a) Som kostnader regnes de faktiske utgifter skattyter har hatt vedrørende bilen i året. Finansieringsutgifter medregnes likevel ikke, med unntak for leievederlag. b) Eier skattyter bilen, tillegges for verdiforringelse 17 prosent saldoavskrivninger med utgangspunkt i bilens listepris som ny. c) For skattyter med leiet bil tillegges ikke beregnede kostnader for verdiforringelse. d) Regnes det med privatkjøring bare for en del av den perioden skattyteren har hatt bilen, avkortes kostnadene forholdsmessig ved beregning av maksimalt tilbakeføringsbeløp. (2) Skattedirektoratet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Bestemmelsen forklarer hvordan man beregner kostnader ved bilhold når fradraget skal reduseres på grunn av privat bruk. Dette inkluderer faktiske utgifter og verdiforringelse, mens finansieringskostnader normalt ikke regnes med.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005).

Se ogsåSkatteloven § 6-12

A

§ 6-13-1

Delegasjon

(1) Det kan gis fradrag for merutgifter ved kost og losji for skattyter som på grunn av arbeidet må bo utenfor hjemmet. Fradraget for slike kostnader gis for en periode på inntil 24 måneder fra det tidspunktet skattyteren først gis fradrag. Fradragsperioden kan forlenges med inntil nye 24 måneder ved skifte av kommune for både pendlerbolig og arbeidssted. Tidsbegrensningen gjelder ikke for pendler som bor på brakke. (2) Pendlerbolig i form av brakke eller pensjonat regnes ikke å være egnet for å oppbevare og tilberede mat, og anses ikke for å ha kokemuligheter. (3) Departementets myndighet etter skatteloven § 6-13 annet ledd til å fastsette satser og etter fjerde ledd til å gi regler til utfylling og gjennomføring, delegeres til Skattedirektoratet.

Personer som må bo borte fra hjemmet på grunn av jobb, kan få fradrag for utgifter til mat og bolig. Dette gjelder i utgangspunktet for opptil 24 måneder, men kan forlenges ved flytting til ny kommune. Regelen om tidsbegrensning gjelder ikke for de som bor på brakke.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 19 des 2017 nr. 2376 (med virkning fra inntektsåret 2018, men likevel slik at bortfall av fradragsrett etter § 6-13-1 første ledd tidligst får virkning fra 1. januar 2020), 25 mai 2018 nr. 762 (fra inntektsåret 2018), 20 des 2022 nr. 2397 (med virkning fra og med inntektsåret 2023), 20 des 2024 nr. 3405 (med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåSkatteloven § 6-131 forskrift →

B

§ 6-13-10

Anvendelsesområde og forholdet til andre fradrag

(1) Bestemmelsene i denne forskrift § 6-13 del B gjelder fradrag for merkostnader til kost, losji, småutgifter og besøksreiser til hjemmet etter skatteloven § 6-13 for person som er skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2-1, § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd og lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 1, og som av hensyn til sitt arbeid må bo utenfor det hjem vedkommende har i en annen stat. Bestemmelsene regulerer ikke det skattemessige bostedet i Norge etter skatteloven § 3-1. (2) Fradrag etter denne forskrift § 6-13 del B inngår i eventuelt fradrag etter skatteloven § 6-70. (3) Ved krav om fradrag etter denne forskrift § 6-13 del B bortfaller rett til fradrag for eventuelle merutgifter ved å pendle mellom boliger i Norge.

Reglene gir fradrag for utgifter til mat, bolig, småutgifter og reiser hjem for personer som må bo utenfor sitt hjem i en annen stat på grunn av jobb. Slike fradrag påvirker muligheten for andre fradrag, inkludert reiseutgifter mellom boliger i Norge.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 20 des 2002 nr. 1800 (fom inntektsåret 2003), 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005), 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2005), 19 des 2013 nr. 1638 (fom inntektsåret 2014).

Se ogsåSkatteloven § 2-1 første ledd Skatteloven § 2-3 første ledd Petroleumsskatteloven § 1 første ledd Skatteloven § 3-1 første ledd

§ 6-13-11

Fradragsvilkår

Vilkåret for fradrag for merutgifter til kost, losji og besøksreiser til hjem i en annen stat er at skattyteren har sitt virkelige hjem i en annen stat og pendler mellom dette hjemmet og norsk sokkel, jf. lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster § 1, eller mellom dette hjemmet og norsk bolig etter de kriteriene som følger av skatteloven § 3-1 femte til niende ledd.

Personer som bor i en annen stat og pendler til norsk sokkel eller norsk bolig, kan få fradrag for ekstra utgifter til mat, overnatting og reiser hjem.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005), 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2005), 19 des 2013 nr. 1638 (fom inntektsåret 2014).

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 1 første ledd Skatteloven § 3-1 første ledd

§ 6-13-12

Dokumentasjonsplikt

(1) Person som krever fradrag for merutgifter ved besøksreiser til familie i en annen stat, skal dokumentere familietilknytningen med vigsels- eller fødselsattest, samt felles bostedsadresse i utlandet. Enslige må dokumentere bostedsadresse i utlandet, samt sannsynliggjøre boligenes standard. (2) Bestemmelser gitt i medhold av denne forskrift § 6-13 del A gjelder tilsvarende når kravet til virkelig hjem i en annen stat er oppfylt. Antallet besøksreiser til det utenlandske hjemmet kan kreves dokumentert med kvitteringer, bilag mv. Ved bruk av bil innrømmes fradrag etter satser som fastsettes årlig av Skattedirektoratet. (3) Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne paragraf fremlegges i notarialbekreftet kopi sammen med oversettelse til norsk av autorisert translatør. (4) Utgifter betalt i utenlandsk valuta skal omregnes til norske kroner etter en årlig gjennomsnittskurs.

Den som vil ha fradrag for besøksreiser til familie i utlandet, må kunne dokumentere familietilknytning og bostedsadresse. Det kan kreves bevis for antall reiser og boligens standard. Utgifter i utenlandsk valuta skal regnes om til norske kroner.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 19 des 2013 nr. 1638 (fom inntektsåret 2014), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 6-19. Kontingent til arbeidsgiverforening og til visse yrkes- og næringsorganisasjoner

§ 6-19-1

Delegering

Departementets myndighet etter skatteloven § 6-19 første ledd tredje og femte punktum og annet ledd sjette og syvende punktum delegeres til Skattedirektoratet.

Myndigheten som Departementet har etter visse deler av skatteloven, er overført til Skattedirektoratet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2010 nr. 1769 (med virkning fra 1 jan 2011).

Se ogsåSkatteloven § 6-19 første ledd

§ 6-31-1

Minstefradrag i utbetaling fra fond for idrettsutøvere

Minstefradrag kan også kreves i utbetaling fra fond for idrettsutøvere.

Personer som mottar utbetalinger fra fond for idrettsutøvere, har rett til å kreve minstefradrag for disse pengene.AI

§ 6-31-2

Delegering

Departementets myndighet etter skatteloven § 6-31 første ledd bokstav d delegeres til Skattedirektoratet.

Myndigheten til å ta avgjørelser etter en bestemt regel i skatteloven er flyttet fra departementet til Skattedirektoratet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2397 (med virkning fra og med inntektsåret 2023).

Se ogsåSkatteloven § 6-311 forskrift →

§ 6-41-1

Terskelbeløpet for den norske delen av konsernet

(1) Med den norske delen av konsernet i skatteloven § 6-41 fjerde ledd annet punktum menes selskap mv. som i utgående balanse i et konsernregnskap for inntektsåret kunne ha vært konsolidert linje for linje dersom IFRS hadde vært anvendt, for så vidt de på noe tidspunkt i løpet av inntektsåret er skattepliktige til Norge. (2) Hvis selskap mv. i konsern, jf. skatteloven § 6-41 femte ledd, ved utgangen av inntektsåret ikke kunne ha vært konsolidert i et konsernregnskap som nevnt i første ledd, gjelder terskelbeløpet i skatteloven § 6-41 fjerde ledd annet punktum for det enkelte selskapet mv. (3) Selskap mv. som nevnt i skatteloven § 6-41 ellevte og tolvte ledd skal ikke medregnes i den norske delen av konsernet etter skatteloven § 6-41 fjerde ledd annet punktum.

Bestemmelsen forklarer hvilke selskaper som regnes som den norske delen av et konsern når man skal beregne et terskelbeløp. Dette gjelder selskaper som er skattepliktige til Norge og som kunne vært konsolidert i et konsernregnskap etter IFRS-regler.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 6 des 2019 nr. 1649 (med virkning fra inntektsåret 2019), endret ved forskrift 20 des 2019 nr. 2099 (med virkning fra inntektsåret 2019).

Se ogsåSkatteloven § 6-41 første ledd

§ 6-41-2

Konsernregnskapet

Med det øverste selskapet i konsernet i skatteloven § 6-41 åttende ledd b nr. 3, menes det øverste selskapet i konsernet som kan utarbeide konsernregnskap etter regnskapsspråk som nevnt i § 6-41 åttende ledd b nr. 2.

Bestemmelsen forklarer hva som legges til grunn for definisjonen av det øverste selskapet i et konsern. Det er det selskapet som har mulighet til å utarbeide konsernregnskap etter bestemte regnskapsregler.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 6 des 2019 nr. 1649 (med virkning fra inntektsåret 2019).

Se ogsåSkatteloven § 6-41 første ledd

§ 6-41-3

Sikkerhetsstillelse fra nærstående part

Bestemmelsen i skatteloven § 6-41 syvende ledd a gjelder ikke: a) i tilfeller der selskapet eller innretningen som har stilt sikkerhet, er eid eller kontrollert direkte eller indirekte med minst 50 prosent av låntakeren. b) i tilfeller der sikkerheten fra den nærstående parten er stilt i form av pant i eierandel i låntakeren eller fordring på låntakeren.

Regelen om sikkerhetsstillelse fra nærstående part gjelder ikke hvis låntakeren eier eller kontrollerer minst 50 prosent av den som stiller sikkerhet. Den gjelder heller ikke hvis sikkerheten er pant i eierandeler eller fordringer i låntakeren.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 24 april 2014 nr. 570 (fom inntektsåret 2014), endret ved forskrift 6 des 2019 nr. 1649 (med virkning fra inntektsåret 2019, tidligere § 6-41-1).

Se ogsåSkatteloven § 6-41 første ledd

§ 6-41-4

Nærstående part utenfor samme konsern som den skattepliktige

(1) Med nærstående part utenfor samme konsern i skatteloven § 6-41 niende ledd menes følgende: a) i tilfeller der den skattepliktige er unntatt fra avskjæring av rentefradrag etter skatteloven § 6-41 åttende ledd, menes nærstående part som ikke er konsolidert linje for linje i konsernregnskapet som benyttes som grunnlag for beregning av konsernets egenkapitalandel, jf. skatteloven § 6-41 åttende ledd b, b) i tilfeller der den skattepliktige er unntatt fra avskjæring av rentefradrag etter skatteloven § 6-41 fjerde ledd annet punktum, men er konsolidert linje for linje i et konsernregnskap som oppfyller kravene i skatteloven § 6-41 åttende ledd b, menes nærstående part som ikke er konsolidert linje for linje i dette konsernregnskap, og c) i tilfeller der det ikke foreligger konsernregnskap som nevnt i denne bestemmelse første ledd b, menes nærstående part som for regnskapsåret før inntektsåret ikke kunne ha vært konsolidert linje for linje i utgående balanse i samme konsernregnskap som den skattepliktige dersom IFRS hadde vært anvendt. (2) Som nærstående part utenfor samme konsern etter første ledd anses likevel ikke en nærstående part som i utgående balanse i inntektsåret er konsolidert linje for linje i et konsernregnskap som oppfyller kravene i skatteloven § 6-41 åttende ledd bokstav b, der den skattepliktige også er konsolidert linje for linje.

Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som en nærstående part utenfor samme konsern i forbindelse med rentefradrag. Dette avhenger av om partene er ført opp linje for linje i et konsernregnskap eller om IFRS-regler ville ha gjort det mulig.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2019 nr. 2099 (med virkning fra inntektsåret 2019).

Se ogsåSkatteloven § 6-41 første leddreferert av 1 →

§ 6-41-5

Sikkerhetsstillelse mv. fra nærstående part utenfor samme konsern

(1) Ved anvendelsen av skatteloven § 6-41 syvende ledd for selskap mv. i konsern, jf. skatteloven § 6-41 femte ledd, skal gjeld som er opptatt hos en part som ikke er nærstående, anses som opptatt hos en nærstående part utenfor samme konsern, jf. skatteloven § 6-41 niende ledd, så langt: a) en nærstående part utenfor samme konsern har stilt sikkerhet for gjelden, eller b) en nærstående part utenfor samme konsern har en fordring på en part som ikke er nærstående, og fordringen har sammenheng med gjelden. (2) FSFIN § 6-41-4 gjelder tilsvarende ved vurderingen av om en part i denne paragraf skal anses som nærstående part utenfor samme konsern.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2019 nr. 2099 (med virkning fra inntektsåret 2019).

Se ogsåSkatteloven § 6-41 første ledd FSFIN Forskrift til skatteloven § 6-41-4

§ 6-41-6

Særlig om konsernbidrag ved beregning av maksimalt rentefradrag

(1) I alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd etter § 6-41 tredje ledd første punktum skal fratrekkes konsernbidrag mottatt fra selskap som benytter den egenkapitalbaserte unntaksregelen i § 6-41 åttende ledd eller fra selskap som nevnt i § 6-41 ellevte eller tolvte ledd. (2) Første ledd gjelder tilsvarende for konsernbidrag mottatt direkte eller indirekte fra selskap som har mottatt konsernbidrag som nevnt i første ledd. Konsernbidrag som skal fratrekkes i alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd etter dette ledd, skal begrenses oppad til størrelsen på konsernbidrag gitt av selskap som benytter den egenkapitalbaserte unntaksregelen i § 6-41 åttende ledd eller som gitt av selskap som nevnt i § 6-41 ellevte eller tolvte ledd. (3) Konsernbidrag som etter annet ledd skal fratrekkes i alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd for mottakende selskap, skal legges til i alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd etter § 6-41 tredje ledd.

Regelen bestemmer hvordan konsernbidrag fra visse selskaper skal trekkes fra når man beregner maksimalt rentefradrag. Dette gjelder både direkte mottatte bidrag og bidrag mottatt indirekte via andre selskaper.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2164 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 6-41 første ledd

A

§ 6-44-1

Hovedregel for arbeidsreise

(1) Innenfor EØS gis fradrag etter kilometersats for arbeidsreise når avstanden er minst 2,5 kilometer hver vei. Kilometersatsen fastsettes årlig i Skattedirektoratets takseringsregler. (2) Samlet fradrag for kostnad ved arbeidsreise og besøksreise til hjemmet etter denne forskrift § 6-44 A kan ikke overstige øvre beløpsgrense for slike fradrag etter skatteloven § 6-44 første ledd. (3) Det gis ikke fradrag etter foregående ledd for arbeidsreiser som arbeidsgiver besørger. Det gis likevel fradrag for betalt egenandel der arbeidsgiver besørger transport, begrenset opp til fradrag etter første og annet ledd. Skattyter som krever fradrag for kostnader til yrkesbil, gis ikke fradrag etter første ledd med større beløp enn det som faktisk har redusert fradraget som kostnader til arbeidsreiser etter bestemmelsene i skatteloven § 6-12. (4) Det gis fradrag for kortere strekning enn 2,5 kilometer hver vei når det er rimelig på grunn av uførhet, alder eller helbredstilstand. (5) Det påvirker ikke retten til fradrag at flere reiser sammen i én bil.

Man kan få skattefradrag for reise mellom hjem og jobb innenfor EØS hvis avstanden er minst 2,5 kilometer hver vei. Det finnes unntak for kortere strekninger ved uførhet, alder eller helse. Fradraget begrenses dersom arbeidsgiver betaler for reisen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 18 jan 2000 nr. 43 (fom inntektsåret 2000), 27 feb 2012 nr. 180 (fom inntektsåret 2012), 7 mars 2012 nr. 203 (fom inntektsåret 2012), 19 des 2013 nr. 1638 (fom inntektsåret 2014), 18 des 2018 nr. 2049 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 22 des 2021 nr. 3884 (med virkning fra inntektsåret 2022).

Se ogsåSkatteloven § 6-12 Skatteloven § 6-44referert av 2 →

§ 6-44-2

Beregning av reiseavstand

(1) Reiseavstanden settes til korteste strekning av vei og distanse med rutegående transportmiddel bortsett fra fly, uavhengig av faktisk reisemåte. Dersom vei eller rutegående transportmiddel ikke finnes, settes reiseavstanden til strekningen for den mest hensiktsmessige reisemåte. (2) Når reiseavstanden etter første ledd settes til distanse med rutegående transportmiddel som ikke følger vei, settes reiseavstanden likevel til strekning på vei, når bruk av bil fører til minst to timer kortere reise- og ventetid regnet under ett for hver gang skattyteren reiser hjemmefra til vedkommende kommer hjem igjen, sammenlignet med bruk av det rutegående transportmidlet. (3) Den samlede daglige reiseavstanden kan avrundes opp til nærmeste kilometer.

Reiseavstanden beregnes ut fra den korteste veien eller ruten med kollektivtransport, uavhengig av hvordan man faktisk reiser. Hvis bil gir minst to timer kortere reisetid tur-retur enn kollektivtransport, kan vei legges til grunn. Den daglige avstanden kan rundes opp til nærmeste kilometer.AI

referert av 1 →

§ 6-44-3

Beregning av antall reisedager

(1) Antall reisedager fastsettes som hovedregel etter antall faktiske arbeidsdager. For skattyter som arbeider deltid ved redusert antall arbeidsdager, fastsettes antall arbeidsdager alltid som faktiske arbeidsdager. (2) Det regnes normalt med 230 arbeidsdager i et helt år og en reise tur-retur hver arbeidsdag. Fravær på grunn av sykdom, avspaseringer, permisjoner, yrkesreiser og lignende, skal trekkes fra i det totale antall arbeidsdager dersom fraværet utgjør mer enn 15 arbeidsdager i løpet av året.

Antall reisedager beregnes som hovedregel etter faktiske arbeidsdager. For et helt år regnes det normalt med 230 arbeidsdager og én tur-retur-reise per dag. Fravær over 15 arbeidsdager i året skal trekkes fra i totalen.AI

§ 6-44-4

Fradrag for kostnader til ferge og bom

(1) Det gis fradrag for kostnader til ferge og bom dersom kostnadene overstiger 3.300 kroner i året. Fradrag for kostnader til ferge gis som alternativ til fradrag etter standardsatsen for reiseavstand med ferge. (2) Fradrag for kostnader etter foregående ledd forutsetter at bruk av egen bil er nødvendig. Bruk av egen bil anses som nødvendig i forhold til fradragsrett etter første ledd, når det fører til minst to timer kortere reise- og ventetid regnet under ett for hver gang skattyteren reiser hjemmefra til vedkommende kommer hjem igjen, sammenlignet med bruk av rutegående transportmiddel på samme og på alternativ reisestrekning. Har skattyteren flere slike reiser samme dag, gjelder vilkåret om to timer kortere reisetid for hver reise. (3) Kostnadene dokumenteres med kvittering. Rimeligste billettalternativ legges til grunn.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 6 nov 2000 nr. 1099 (fom inntektsåret 2000).

referert av 2 →

§ 6-44-5

Fradrag for besøksreiser til hjemmet for pendlere

(1) For pendleres besøksreiser til hjem innenfor EØS gis det fradrag etter sats pr. kilometer for korteste strekning av vei og distanse med rutegående transportmiddel etter hovedregelen i § 6-44-1, jf. § 6-44-2. I tillegg kan det gis fradrag for kostnader til ferge og bom etter bestemmelsen i § 6-44-4. (2) Alternativt kan det gis fradrag for faktisk dokumenterte kostnader til rutegående fly. Kostnadene dokumenteres med kopi av flybillettstamme, eventuelt reisebeskrivelse og originalkvittering for betalt reise. (3) Fradrag gis for det antall besøk som faktisk har funnet sted.

Pendlere kan få skattefradrag for reiser hjem til familien innenfor EØS. Man kan få fradrag basert på kilometer eller for faktiske utgifter til fly, ferge og bom.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 19 des 2013 nr. 1638 (fom inntektsåret 2014).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-44-1 FSFIN Forskrift til skatteloven § 6-44-2 FSFIN Forskrift til skatteloven § 6-44-4

§ 6-44-6

Satsen for bruk av privatbil til arbeidsreise og besøksreise til hjem utenfor EØS

Satsen for bruk av privatbil til arbeidsreise og besøksreise til hjem utenfor EØS skal tilsvare kilometersatsen for arbeidsreise etter § 6-44-1, som fastsettes årlig i Skattedirektoratets takseringsregler.

Regelen fastslår hvilken sats som skal brukes når man får fradrag for bruk av privatbil til arbeidsreiser og besøksreiser til hjem utenfor EØS. Satsen er den samme som for vanlige arbeidsreiser og blir bestemt hvert år av Skattedirektoratet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2013 nr. 1638 (fom inntektsåret 2014), endret ved forskrift 22 des 2021 nr. 3884 (med virkning fra inntektsåret 2022).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-44-1

B

§ 6-44-10

Anvendelsesområde

Bestemmelsene i § 6-44 B regulerer skattemessig klassifisering av reise som foretas på strekningen a) mellom skattyters bolig og arbeidssted. b) mellom arbeidssteder. Reisen klassifiseres enten som arbeidsreise eller som yrkesreise. Klassifiseringen legges til grunn både i forhold til regler om fradrag i inntekt, og i forhold til regler om skattlegging av dekning av reisekostnader.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 jan 2000 nr. 43 (fom inntektsåret 2000, som endret ved forskrift 27 aug 2001 nr. 1000).

§ 6-44-11

Definisjoner

(1) Med fast arbeidssted skal forstås: a) Sted hvor skattyter normalt utfører sitt arbeid. Det skal særlig legges vekt på om skattyters arbeid på stedet skjer regelmessig og med en viss hyppighet. Dersom skattyter i det samme arbeidsforhold arbeider på flere arbeidssteder, anses bare det arbeidsstedet hvor det meste av arbeidstiden tilbringes i den enkelte kalendermåned som nevnt i skattebetalingsloven § 5-11 første ledd som sted hvor skattyter normalt utfører sitt arbeid i kalendermåneden. b) Sted hvor skattyter ikke normalt utfører sitt arbeid, jf. bokstav a, men som likevel er det samme i en periode på mer enn to uker. c) Oppmøtested for tildeling av og/eller forberedelse til arbeid når oppmøtestedet er det samme i en periode på mer enn to uker. d) Oppmøtested for transport til eller fra arbeidssted på sokkelinnretning, fartøy eller i utlandet. (2) Det foretas en selvstendig vurdering av om det foreligger fast arbeidssted etter vilkårene i bokstavene a-d for det enkelte arbeidsforhold. (3) Med ikke-fast arbeidssted skal forstås: a) Arbeids- eller oppmøtested som ikke omfattes av første ledd. b) Særskilt sted for møte, kurs og lignende, der skattyter er deltaker. c) Sted hvor skattyter ikke arbeider mer enn 10 dager i inntektsåret. Det foretas en selvstendig vurdering for hvert arbeidsforhold. (4) Arbeidsfravær på inntil tre dager påvirker ikke anvendelsen av to-ukersgrensene i første ledd. Ved lengre fravær anvendes to-ukersgrensene særskilt for arbeidsperiodene før og etter fraværet.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som et fast og et ikke-fast arbeidssted. Dette avgjøres ut fra hvor ofte man jobber på et sted, hvor man møter opp for å få arbeid, eller hvor man tilbringer mest tid i en måned.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 jan 2000 nr. 43 som endret ved forskrift 27 aug 2001 nr. 1000 (fom inntektsåret 2000), endret ved forskrift 22 nov 2000 nr. 1166 (fom inntektsåret 2000), 4 des 2013 nr. 1395, 18 des 2014 nr. 1792 (fom inntektsåret 2015).

Se ogsåSkattebetalingsloven § 5-11referert av 1 →

§ 6-44-12

Arbeidsreise

Som arbeidsreise anses: a) reise mellom bolig og fast arbeidssted. b) reise mellom faste arbeidssteder. c) reise mellom hjem eller arbeidssted og undervisningssted hvor det ytes undervisning etter introduksjonsloven.

Bestemmelsen definerer hva som regnes som en arbeidsreise. Dette inkluderer reiser mellom hjem og fast arbeidssted, mellom ulike faste arbeidssteder, eller reiser til steder hvor man underviser etter introduksjonsloven.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 jan 2000 nr. 43 (fom inntektsåret 2000, som endret ved forskrift 27 aug 2001 nr. 1000). Endret ved forskrift 3 sep 2003 nr. 1125 (fom 1 sep 2003).

§ 6-44-13

Yrkesreise

Som yrkesreise anses: a) Reise mellom bolig og ikke-fast arbeidssted. b) Reise mellom fast arbeidssted og ikke-fast arbeidssted. c) Reise der skattyter av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet. Dette gjelder likevel ikke besøksreise til hjemmet. d) Reise der medlem av Stortinget og regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor av hensyn til det politiske vervet eller arbeidet må bo utenfor hjemmet. e) Reise fra bolig til fast arbeidssted før en yrkesreise påbegynnes fra arbeidsstedet dersom skattyter oppholder seg på arbeidsstedet i kort tid, og ikke utfører alminnelig arbeid under oppholdet. Det samme gjelder tilsvarende returreise. f) Reise mellom bolig og fast arbeidssted når arbeidet regelmessig gjør det påkrevet å frakte arbeidsutstyr med bil. g) Reise fra det sted skattyter oppholder seg til fast arbeidssted når reisen foretas på grunn av nødvendig tilkalling utenom ordinær arbeidstid. Det samme gjelder returreisen. h) Reise fra oppmøtested som nevnt i § 6-44-11 første ledd d til fast arbeidssted på sokkelinnretning, fartøy eller i utlandet. Det samme gjelder returreisen.

Bestemmelsen definerer hvilke typer reiser som regnes som yrkesreiser. Dette inkluderer reiser mellom bolig og arbeidssteder, reiser som krever overnatting borte fra hjemmet, og visse spesialreiser knyttet til utstyr eller tilkalling.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 jan 2000 nr. 43 (fom inntektsåret 2000, som endret ved forskrift 27 aug 2001 nr. 1000), endret ved forskrifter 22 nov 2000 nr. 1166 (fom inntektsåret 2000 og inntektsåret 2001), 19 sep 2013 nr. 1096 (fom 1 okt 2013), 16 sep 2025 nr. 1845 (i kraft 1 okt 2025).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-44-11

§ 6-44-14

Kombinert arbeids- og yrkesreise

Ved reise til/fra fast arbeidssted via ikke fast arbeidssted, regnes merreise utover avstanden mellom bolig og fast arbeidssted som yrkesreise.

Når man reiser til eller fra et fast arbeidssted via et annet arbeidssted som ikke er fast, regnes den ekstra reiseveien som en yrkesreise.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 jan 2000 nr. 43 (fom inntektsåret 2000, som endret ved forskrift 27 aug 2001 nr. 1000). Endret ved forskrift 22 nov 2000 nr. 1166 (fom inntektsåret 2001).

§ 6-44-15

Forholdet til skattefritak ved dekning av visse reiser til og fra hjemmet

Bestemmelsene i § 6-44 B påvirker ikke skattefritak for visse reiser til eller fra hjemmet etter § 5-15 A Forskjellige ytelser.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 jan 2000 nr. 43 (fom inntektsåret 2000, som endret ved forskrift 27 aug 2001 nr. 1000).

A

§ 6-47-1

Virkeområde mv

Bestemmelsene i § 6-47-1 til § 6-47-17 gjelder avtaler om individuell sparing til pensjon som inngås mellom en pensjonsinnretning (institusjonen) og en person (kunden).

Reglene gjelder for avtaler om individuell pensjonssparing. Dette er avtaler som er inngått mellom en pensjonsinnretning og en kunde.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-17referert av 2 →

§ 6-47-2

Hvem som kan inngå avtale om individuell sparing til pensjon

(1) Avtale om individuell sparing til pensjon kan inngås av personer som har fylt 18 år. (2) Avtale om individuell sparing til pensjon kan inngås med institusjon som har tillatelse fra norske myndigheter til å drive virksomhet her i riket som bank, livsforsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. (3) Avtale om individuell sparing til pensjon kan også inngås med kredittinstitusjon, livsforsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond som er hjemmehørende i annen stat innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, og som har adgang til å drive tilsvarende virksomhet som nevnt i andre ledd her i riket.

Personer over 18 år kan inngå avtale om individuell sparing til pensjon. Avtalen kan gjøres med godkjente finansinstitusjoner i Norge eller tilsvarende institusjoner i EØS-området.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

referert av 1 →

§ 6-47-3

Krav til pensjonsytelser mv

(1) Avtalen om individuell sparing til pensjon skal gi kunden rett til alderspensjon i samsvar med bestemmelsene i § 6-47-1 til § 6-47-17. (2) Avtalen om individuell sparing til pensjon kan, i tillegg til alderspensjon, omfatte forsikring som gir rett til innskuddsfritak i samsvar med uføregraden når uføregraden er minst 20 prosent. Avtalen kan også omfatte forsikring for finansiell risiko knyttet til verdiutviklingen på alderspensjonskapitalen. (3) Samlet årlig innbetaling av innskudd, vederlag for eventuell forsikring knyttet til avtalen, vederlag for administrasjon av avtalen og vederlag for forvaltning av årets innskudd, kan for hver person ikke overstige 25 000 kroner. Innbetaling som nevnt i første punktum kan ikke trekkes av pensjonskapitalen.

Avtaler om individuell pensjonssparing skal gi rett til alderspensjon. De kan også inneholde forsikring ved uføregrad på minst 20 prosent og forsikring mot finansiell risiko. Det er en øvre grense for hvor mye som kan betales inn årlig.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017), endret ved forskrifter 22 des 2021 nr. 3880 (med virkning fra inntektsåret 2022), 18 feb 2026 nr. 242 (med virkning fra inntektsåret 2026).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-1 FSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-17referert av 3 →

§ 6-47-4

Pensjonskapitalen

(1) En kundes pensjonskapital omfatter de midler som til enhver tid er knyttet til en avtale om individuell sparing til pensjon. (2) Pensjonskapital knyttet til avtale om individuell sparing til pensjon kan ikke utbetales av institusjonen på annen måte enn som årlige eller terminvise pensjonsytelser, med mindre annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av bestemmelsene i § 6-47-1 til § 6-47-17. (3) Pensjonskapitalen og retten til utbetaling av ytelser etter en avtale om individuell sparing til pensjon kan ikke overdras eller pantsettes av kunden eller på annen måte benyttes til dekning av kundens kreditorer. Kundens rettigheter etter avtalen om individuell sparing til pensjon kan heller ikke gjenkjøpes av institusjonen. (4) Motregning kan ikke skje i midler som inngår i pensjonskapitalen. Ved utbetaling av ytelser kan det likevel foretas motregning med krav som utspringer av avtalen om individuell sparing til pensjon (konnekse krav).

Pensjonskapital er penger knyttet til en avtale om individuell pensjonssparing. Midlene skal utbetales som faste ytelser og kan ikke gis bort, pantsettes eller brukes til å betale gjeld. Det er i utgangspunktet ikke lov med motregning i kapitalen.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-1 FSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-17referert av 2 →

§ 6-47-5

Avtalen om individuell sparing til pensjon

(1) Avtalen om individuell sparing til pensjon skal inngås skriftlig. Avtalen skal angi at den omfatter rett til alderspensjon og vilkårene for utbetaling, om det er knyttet forsikring til avtalen, samt hvilke regler som skal gjelde for adgangen for kunden og institusjonen til å endre, flytte eller si opp avtalen i avtaleperioden. (2) Avtalen skal angi vilkårene for forvaltning av pensjonskapitalen. Avtalen skal angi om det er institusjonen eller kunden som velger hvilke eiendeler som skal inngå i porteføljen, kundens rett til å endre sammensetningen av porteføljen og vilkårene for slik endring. Dersom institusjonen velger hvilke eiendeler som skal inngå i porteføljen, skal institusjonen før avtalen inngås gi kunden relevante eksempler på ulike innskuddsnivåer og antatt alderspensjonskapital ved 62 år og 67 år, inkludert informasjon om usikkerheten i beregningsforutsetningene. (3) Avtalen om individuell sparing til pensjon skal også fastsette vederlaget til institusjonen for administrasjon av avtalen, herunder vederlag for forvaltning av alderspensjonskapitalen samt i tilfelle vederlag for forsikring som er tilknyttet avtalen. For livsforsikringsforetak og pensjonsforetak skal fastsatt vederlag for forvaltning av alderspensjonskapitalen også omfatte den godtgjørelse for kapitalforvaltning hos institusjonen eller annen kapitalforvalter, herunder tegningsprovisjoner, som avregnes mot avkastningen ved forvaltning av alderspensjonskapitalen, herunder midler plassert direkte eller indirekte i andeler i verdipapirfond eller annen investeringsportefølje. Livsforsikringsforetak og pensjonsforetak skal sørge for at også avregnede beløp blir tilordnet som avkastning av alderspensjonskapitalen. For øvrige institusjoner skal avtalen angi om det for kunden vil påløpe andre kostnader knyttet til avtalen enn det vederlaget kunden betaler direkte til institusjonen, for eksempel forvaltningsgodtgjørelse i fond som inngår i porteføljen. Samtlige typer kostnader og størrelsen på disse skal spesifiseres i avtalen. (4) Dersom institusjonen garanterer en avkastning som skal oppnås ved forvaltningen av alderspensjonskapitalen, skal avtalen angi størrelsen på avkastningsgarantien og vederlaget for denne garantien. Avkastning tilordnes alderspensjonskapitalen selv om den overstiger garantert avkastning. (5) Dersom institusjonen ikke kan tilby forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet, kan det i avtalen om individuell sparing til pensjon angis at slik forsikring kan tegnes i et livsforsikringsforetak. (6) Institusjonen kan ikke kreve eget gebyr for inngåelsen av avtale om individuell sparing til pensjon, med mindre dette er særskilt avtalt med den enkelte kunde.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

referert av 2 →

§ 6-47-6

Flytterett

(1) Kunden kan flytte avtalen om individuell sparing til pensjon med tilhørende midler til en annen institusjon. Avtaler skal kunne flyttes mellom de ulike typer av institusjoner som angitt i § 6-47-2. Flytting skal omfatte pensjonskapitalen uten tilknyttede forsikringer som angitt i § 6-47-3 andre ledd. Ved flytting mellom livsforsikringsforetak eller fra pensjonsforetak til livsforsikringsforetak kan det likevel avtales at forsikringer skal følge med. (2) Flytting skal skje etter forsikringsvirksomhetsloven § 6-13 og § 6-14 sjette ledd, likevel slik at avtalen kan sies opp med én måneds varsel. Dersom den institusjonen avtalen flyttes til skal foreta ny helseprøving av kunden, kan oppgjørsfristen etter forsikringsvirksomhetsloven § 6-6 likevel forskyves med den tid utover en måned som det tar før endelig helseprøving foreligger.

Kunder kan flytte avtaler om individuell sparing til pensjon og tilhørende midler til en annen institusjon. Flytting skal normalt gjelde pensjonskapitalen, men det kan avtales at forsikringer også følger med i visse tilfeller.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-2 FSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-3 Forsikringsvirksomhetsloven § 6-13 Forsikringsvirksomhetsloven § 6-14referert av 1 →

§ 6-47-7

Institusjonens informasjonsplikt

(1) Før avtalen om individuell sparing til pensjon inngås, skal institusjonen skriftlig gi kunden opplysninger om binding av pensjonskapitalen i avtaleperioden, om at avtalen gir rett til alderspensjon, om eventuell forsikring knyttet til avtalen, samtlige kostnader knyttet til avtalen samt reglene for utbetaling av ytelser. Før avtalen inngås, skal institusjonen også opplyse om relevante skatteregler. I løpet av avtaleperioden skal institusjonen informere om eventuelle endringer i skattereglene. (2) Dersom kunden skal velge hvilke eiendeler som skal inngå i porteføljen, skal institusjonen før avtalen inngås kartlegge kundens behov og ønske om risiko, og opplyse om den risiko kunden påtar seg. Institusjonen skal i alle tilfelle gi kunden råd om sammensetningen av investeringsporteføljen tilpasset blant annet gjenstående tid til uttak av alderspensjon. Når kunden har nådd en alder med få år igjen til uttak av pensjon, skal institusjonen gi råd om risikoreduserende tiltak. Institusjonen skal gi kunden en skriftlig sammenfatning av de opplysninger og råd som gis etter leddet her. (3) Institusjonen skal hvert år gi kunden kontoutskrift med informasjon som angitt i § 6-47-8. Kontoutskriften skal vedlegges oppdatert informasjon over utviklingen av alderspensjonskapitalen og pensjonsytelsene under ulike innskuddsnivåer og beregningsforutsetninger, inkludert informasjon om usikkerheten i beregningsforutsetningene. (4) Opplysningene som nevnt i første til tredje ledd skal gis på norsk, men kan gis på annet språk hvis kunden ber om dette.

Institusjonen skal gi skriftlig informasjon om kostnader, risiko, skatteregler og utbetaling før en avtale om individuell pensjonssparing inngås. De skal gi råd om investeringer og sende ut årlige kontoutskrifter med informasjon om pensjonskapitalen.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-8

§ 6-47-8

Kontoføring

(1) Institusjonen skal føre konto for hver avtale om individuell sparing til pensjon. Kontoen skal for hvert år minst angi: a) Årets innskudd. b) Årets vederlag for eventuell forsikring tilknyttet avtalen i henhold til § 6-47-3 andre ledd. c) Årets vederlag for administrasjon av avtalen. d) Årets vederlag for forvaltning av pensjonskapitalen. Det skal angis hvilke direkte og indirekte kostnader som er påløpt. e) Årets avkastning av pensjonskapitalen etter kostnader (netto). Livsforsikringsforetak og pensjonsforetak skal i tillegg opplyse om avregnede beløp som er tilordnet som avkastning av pensjonskapitalen. f) Årets overskudd knyttet til uførhetsrisiko. g) Endringen i alderspensjonskapitalen i løpet av året og samlet alderspensjonskapital ved utgangen av året.

Institusjonen skal ha en egen konto for hver avtale om individuell pensjonssparing. Kontoen skal hvert år vise innskudd, kostnader, avkastning og den totale verdien av pensjonskapitalen.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-3referert av 1 →

§ 6-47-9

Årlige innbetalinger

(1) Kunden skal selv velge størrelse på og tidspunkt for innbetaling til avtalen. Avtalen kan inneholde en betalingsplan som fastsetter hvilke årlige innbetalinger kunden skal foreta, og tidspunkt for innbetalinger. Kunden kan endre betalingsplanen ved melding til institusjonen. Kunden kan fortsette innbetaling inntil kunden har fylt 75 år.

Kunden bestemmer selv hvor mye og når det skal betales inn til avtalen. En fast betalingsplan kan avtales, men denne kan endres ved å gi beskjed til institusjonen. Det er mulig å betale inn frem til man er 75 år.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

§ 6-47-10

Avtalen avbrytes av kunden

(1) Kunden kan når som helst avbryte avtalen om individuell sparing til pensjon ved melding til institusjonen. Ved avbrudd av avtalen skal institusjonen utstede pensjonskapitalbevis etter reglene i innskuddspensjonsloven § 6-2. Pensjonskapitalbeviset skal angi hvilke vederlag kunden skal dekke etter at avtalen om individuell sparing til pensjon er avbrutt. (2) Alderspensjonskapitalen i henhold til pensjonskapitalbevis som nevnt i første ledd kan overføres til en annen avtale om individuell sparing til pensjon som kunden har etter forskriften her, og inngå i alderspensjonskapitalen knyttet til denne avtalen. (3) Forsikringsavtalelovens regler om avbrudd av forsikringsavtale og manglende premiebetaling gjelder tilsvarende.

En kunde kan når som helst avbryte en avtale om individuell sparing til pensjon ved å gi beskjed til institusjonen. Ved avbrudd skal det utstedes et pensjonskapitalbevis, og pengene kan overføres til en annen spareavtale for pensjon.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 6-2

§ 6-47-11

Alder ved uttak av alderspensjon mv

(1) Kunden kan tidligst ta ut alderspensjon ved fylte 62 år. (2) Det kan ikke stilles som vilkår i avtalen om individuell sparing til pensjon at alderspensjon bare kan eller må tas ut samtidig med uttak av alderspensjon fra folketrygden. Det kan heller ikke stilles som vilkår at kunden ikke har heltids- eller deltidsstilling. (3) Har kunden rett til uføreytelser fra folketrygden, kan kunden kreve at institusjonen straks begynner utbetaling av pensjon. Årlig ytelse fastsettes i samsvar med uføregraden og etter § 6-47-13 tredje til femte ledd så langt de passer, og utbetales så lenge kunden har rett til uføreytelser fra folketrygden. Gjenværende pensjonskapital utbetales etter reglene om alderspensjon.

Pensjon kan tidligst tas ut fra fylte 62 år. Avtaler kan ikke kreve at uttaket skjer samtidig med folketrygden eller at man er uten jobb. Ved rett til uføreytelser kan man kreve utbetaling av pensjon.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-13

§ 6-47-12

Uttak av alderspensjon

(1) Kunden skal gi institusjonen melding som angir fra hvilket tidspunkt alderspensjon skal utbetales. Det er adgang til å ta ut mindre enn full alderspensjon etter reglene i § 6-47-13. Alderspensjon kommer uansett til utbetaling ved fylte 75 år, med mindre kunden gir særskilt melding om at pensjon ikke skal utbetales. (2) Uttak av pensjon er ikke til hinder for at kunden fortsetter innbetaling av innskudd i henhold til avtalen om individuell sparing til pensjon. Det foretas omberegning av årlig alderspensjon etter regler fastsatt i avtalen.

Kunden må gi melding om når alderspensjon skal utbetales. Det er mulig å ta ut mindre enn full pensjon. Pensjonen utbetales automatisk fra fylte 75 år hvis man ikke gir beskjed om annet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-13referert av 3 →

§ 6-47-13

Utbetaling av alderspensjon

(1) Alderspensjon skal utbetales i et fastsatt antall år fra uttak av pensjon og minst til fylte 80 år, men ikke i noe tilfelle i mindre enn 10 år. Både institusjonen og kunden kan likevel kreve at utbetalingstiden settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. (2) Kunden kan bestemme at alderspensjon skal utbetales i en lengre periode enn fastsatt i første ledd første punktum, men ikke lenger enn at årlig uttak av alderspensjon minst utgjør om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Utbetalingsperiodens lengde kan endres ved fylte 67 år og for øvrig etter avtale mellom kunden og institusjonen. Kunden kan uansett på ethvert tidspunkt etter uttak endre uttaksgraden til fullt uttak av pensjon. (3) Alderspensjonen i et enkelt år fastsettes med sikte på at den ikke skal utgjøre en større andel av pensjonskapitalen enn den andelen det aktuelle året utgjør av den gjenværende utbetalingsperioden beregnet etter første eller annet ledd. Det kan avtales at alderspensjonen etter 10 års utbetaling skal settes ned, men ikke med mer enn 50 prosent. Ved fastsettelse av årlig alderspensjon tas det hensyn til forhold som nevnt i fjerde og femte ledd. (4) Kunden kan kreve at utbetalingen av alderspensjonen skal utsettes eller at alderspensjonen ikke skal utbetales i den utstrekning kunden mottar lønn. Kunden kan også kreve at den årlige alderspensjonen i den første delen av utbetalingsperioden og for et bestemt antall år bare skal utgjøre en mindre del av alderspensjonen beregnet etter andre ledd. Ikke utbetalt alderspensjon blir værende i pensjonskapitalen. (5) Avtalt tidspunkt for opphør, utbetaling eller nedsettelse av alderspensjonen kan senere endres innenfor rammen av paragrafen her.

Reglene bestemmer hvordan alderspensjon skal betales ut over tid. De setter rammer for hvor mange år utbetalingene skal vare og gir muligheter for å endre utbetalingsgraden eller utsette utbetalingene.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

referert av 2 →

§ 6-47-14

Ved kundens død

(1) Retten til pensjonskapitalen faller ikke bort ved kundens død. (2) Ved kundens død skal pensjonskapital som forvaltes i avtale om individuell sparing til pensjon benyttes til barnepensjon eller i tilfelle til etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer etter reglene i innskuddspensjonsloven § 7-7. (3) Pensjonskapital som ikke benyttes til ytelser etter annet ledd, utbetales som et engangsbeløp til dødsboet.

Pensjonskapitalen forsvinner ikke når kunden dør. Pengene skal i første rekke brukes til barnepensjon eller pensjon til ektefelle, partner eller samboer. Eventuelle resterende midler utbetales som et engangsbeløp til dødsboet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 7-7referert av 1 →

§ 6-47-15

Innskuddsfritak ved uførhet

(1) Dersom avtalen omfatter forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet, har kunde som blir ufør med en uføregrad på minst 20 prosent, rett til innskuddsfritak i samsvar med uføregraden. Uføregraden beregnes etter tjenestepensjonsloven § 8-4 første ledd. (2) Innskuddsfritaket løper så lenge uføregraden er minst 20 prosent, men ikke lenger enn fram til kunden har fylt 67 år.

Hvis en forsikringsavtale gir rett til det, kan personer som blir uføre få fritak for å betale innskudd. Fritaket avhenger av uføregraden og varer frem til personen fyller 67 år, så lenge uføregraden er på minst 20 prosent.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

Se ogsåTjenestepensjonsloven § 8-4referert av 3 →

§ 6-47-16

Skatteforhold

(1) Det skal fremgå av avtalevilkårene, kvitteringer for innbetalt innskudd, vederlag som nevnt i § 6-47-3 og meldinger til skattemyndighetene at dokumentene gjelder avtale om individuell sparing til pensjon etter skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d. (2) Institusjonen er ansvarlig for at opplysninger som fremgår av dokumenter som nevnt i første ledd er riktige.

Dokumenter knyttet til individuell pensjonssparing skal tydelig vise at de gjelder denne typen sparing. Institusjonen har ansvaret for at opplysningene i dokumentene er riktige.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-3 Skatteloven § 6-47referert av 1 →

§ 6-47-17

Tilsyn

(1) Finanstilsynet fører tilsyn med ordninger med individuell sparing til pensjon. (2) Finner Finanstilsynet at en ordning med individuell sparing til pensjon er eller forvaltes i strid med lov eller forskrift, kan Finanstilsynet pålegge institusjonen å rette på forholdet innen en fastsatt frist. (3) Bestemmelsene i foretakspensjonsloven § 2-7 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.

Finanstilsynet kontrollerer ordninger for individuell pensjonssparing. Hvis de oppdager feil eller lovbrudd, kan de kreve at institusjonen retter opp i dette innen en bestemt frist.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

Se ogsåForetakspensjonsloven § 2-7referert av 6 →

I

§ 6-47-20

§ 6-47-20. Anvendelsesområde for bestemmelsene om IPA Bestemmelsene i § 6-47 i denne forskrift gjelder individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA). Slike avtaler kan bare inngås som pensjonsforsikringsavtale eller pensjonsspareavtale etter disse bestemmelsene.

Denne regelen bestemmer hvem og hva bestemmelsene om individuelle pensjonsavtaler (IPA) gjelder for. Slike avtaler kan kun inngås som pensjonsforsikringsavtaler eller pensjonsspareavtaler.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-1.)

referert av 1 →

§ 6-47-21

§ 6-47-21. Definisjoner I § 6-47 i denne forskrift betyr: a) rettighetshaver: Den avtalepart som erverver en rett til ytelser etter pensjonsavtalen. b) begunstiget: Annen person enn rettighetshaver, som etter pensjonsavtalen skal motta ytelser. c) samboer: -) Person som rettighetshaveren har felles bolig og felles barn med, eller -) Person som rettighetshaveren lever sammen med i ekteskapslignende eller partnerskapslignende forhold når det godtgjøres at forholdet har bestått uavbrutt i de fem siste år før inngåelsen av pensjonsavtalen, og det ikke foreligger forhold som er til hinder for at lovlig ekteskap eller registrert partnerskap inngås. d) registrert partner: Partner som er registrert i henhold til partnerskapsloven.

Bestemmelsen definerer hvem som regnes som rettighetshaver, begunstiget, samboer og registrert partner i forbindelse med pensjonsavtaler og skattefradrag.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-2).

§ 6-47-22

§ 6-47-22. Pensjonsforsikringsavtale (1) Pensjonsforsikringsavtale kan bare inngås med selskap som har tillatelse til å drive livsforsikringsvirksomhet etter forsikringsvirksomhetsloven § 2-1 og § 2-4 første ledd, og filial i Norge av livsforsikringsselskap med hovedsete i annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. (2) Rettighetshaver må være minst 18 år ved inngåelse av pensjonsforsikringsavtale. Denne begrensningen gjelder likevel ikke i den utstrekning det foretas innbetaling i samsvar med skatteloven § 5-40 tredje ledd siste punktum. (3) Pensjonsforsikringsavtale skal gi rett til ytelser som nevnt i § 6-47 del II (alderspensjon), og kan gi rett til ytelser som nevnt i § 6-47 del III (pensjoner til begunstigede) og § 6-47-19 (uførepensjon) og § 6-47-20. Rettighetshaver som har individuell pensjonsavtale som gir rett til ytelser etter § 6-47 del II, kan likevel tegne pensjonsforsikringsavtale som bare gir rett til ytelser som nevnt i § 6-47 del III og § 6-47-19 og § 6-47-20. (4) Finanstilsynet kan godkjenne at pensjonsforsikringsavtale inngås med pensjonskasse når tillatelse til å tegne individuelle pensjonsforsikringsavtaler er gitt før 25. september 1997.

Reglene bestemmer hvem man kan inngå pensjonsforsikringsavtale med og hvem som kan tegne slike avtaler. Avtalene skal gi rett til alderspensjon, og kan i tillegg gi rett til uførepensjon og ytelser til begunstigede.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-3).

Se ogsåForsikringsvirksomhetsloven § 2-1 Forsikringsvirksomhetsloven § 2-4 Skatteloven § 5-40 FSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-20

§ 6-47-23

§ 6-47-23. Pensjonsspareavtale (1) Pensjonsspareavtale kan bare inngås med selskap som har tillatelse til å drive: a) bankvirksomhet etter sparebankloven § 2 første eller fjerde ledd, b) bankvirksomhet etter forretningsbankloven § 8 første eller annet ledd, c) livsforsikringsvirksomhet etter forsikringsvirksomhetsloven § 2-1 og § 2-4 første ledd, eller d) verdipapirfondsforvaltning etter verdipapirfondloven § 1-3 fjerde ledd og § 2-2. (2) Pensjonsspareavtale kan også inngås med filial i Norge av foretak med hovedsete i annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde og som driver tilsvarende virksomhet som nevnt i første ledd. (3) Rettighetshaver må være minst 18 år ved inngåelse av pensjonsspareavtale. Denne begrensningen gjelder likevel ikke i den utstrekning det foretas innbetaling i samsvar med skatteloven § 5-40 tredje ledd siste punktum. (4) Pensjonsspareavtale skal gi rett til ytelser som nevnt i § 6-47 del II, og kan gi rett til ytelser som nevnt i § 6-47-15 (etterlattepensjon) og § 6-47-17 (livsarvingspensjon).

En pensjonsspareavtale kan bare inngås med godkjente banker, forsikringsselskaper eller verdipapirfondsforvaltere. Som hovedregel må personen være minst 18 år for å inngå avtalen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-4).

Se ogsåForsikringsvirksomhetsloven § 2-1 Forsikringsvirksomhetsloven § 2-4 Verdipapirfondloven § 1-3 Verdipapirfondloven § 2-2

§ 6-47-24

§ 6-47-24. Kontinuitet i avtalte rettigheter (1) Rett til ytelser skal avtales i forbindelse med avtaleinngåelsen og kan ikke omgjøres med mindre annet følger av § 6-47. Som rett til ytelse regnes ikke avtale om hvordan kapitalen skal forvaltes eller avtale om avkastningsgaranti. (2) Bestemmelsene i første ledd gjelder også dersom midlene tilknyttet en individuell pensjonsavtale overføres til annet selskap, jf. § 6-47-25 og forskrift av 27. november 1991 nr. 757 om rett til overføring av oppsamlede midler knyttet til kollektiv eller individuell livs- eller pensjonsforsikring. (3) Dersom ikke annet er fastsatt i denne forskrift, i lov eller i medhold av lov, skal utbetalt beløp for ytelser som nevnt i denne forskrift for hvert år i hele utbetalingsperioden være minst like stort som foregående år.

Rettigheter til ytelser skal avtales når avtalen inngås og kan normalt ikke endres. Dette gjelder også ved overføring av midler til et annet selskap. Utbetalingene skal hvert år være minst like store som det foregående året.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 27 juni 2003 nr. 874, 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-5).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-25

§ 6-47-25

§ 6-47-25. Oppnevning av begunstiget mv. (1) Rettighetshaver kan i pensjonsforsikringsavtale oppnevne begunstiget i samsvar med bestemmelsene i § 6-47 del III. Rettighetshaver kan i pensjonsspareavtale oppnevne begunstiget i samsvar med bestemmelsene i § 6-47-15 og § 6-47-17. Den eller de personer som er begunstiget, skal navngis i pensjonsavtalen. En begunstigets rett til ytelser kan gjøres betinget av at annen begunstigets rett til ytelser har bortfalt (subsidiær oppnevning). (2) Bestemmelsen i § 6-47-5 er ikke til hinder for at oppnevning av begunstiget og begunstigedes rett til ytelser kan omgjøres. For pensjonsspareavtaler gjelder forsikringsavtaleloven § 15-2 tilsvarende. (3) Dersom en pensjonsspareavtale ikke inneholder navngitt begunstiget, skal gjenværende pensjonsformue ved rettighetshavers død utbetales som et engangsbeløp til boet. Bestemmelsen gjelder tilsvarende hvis navngitte begunstigede ikke lenger er i live.

Den som har en pensjonsavtale kan bestemme hvem som skal få utbetalinger etter vedkommende. Det er mulig å utpeke flere personer i en bestemt rekkefølge. Hvis ingen er navngitt, eller den utvalgte er død, går pengene til boet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-6).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-15 FSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-17 FSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-5 første ledd Forsikringsavtaleloven § 15-2referert av 1 →

§ 6-47-26

§ 6-47-26. Binding, motregning, pantsettelse og omstøtelse av pensjonsmidler (1) Midler som er innbetalt i tilknytning til en individuell pensjonsavtale, kan ikke utbetales til rettighetshaver på annen måte enn som ytelser i henhold til § 6-47 del II og IV. Det samme gjelder avkastning opptjent på slike midler. Individuell pensjonsavtale kan ikke gjenkjøpes. (2) Motregning kan ikke skje i midler som er innbetalt i tilknytning til en individuell pensjonsavtale. Det kan likevel motregnes i pensjonsutbetalinger med krav som springer ut av samme rettsforhold (konnekse krav). (3) Et pengekrav etter en individuell pensjonsavtale kan ikke pantsettes. (4) Forsikringsavtaleloven § 16-2 om omstøtelse av premiebetaling gjelder tilsvarende for midler innbetalt i tilknytning til en individuell pensjonsavtale.

Penger i en individuell pensjonsavtale kan kun utbetales som pensjonsytelser og kan ikke gjenkjøpes. Midlene kan ikke pantsettes eller motregnes, med unntak av krav som knytter seg til samme forhold. Regler om omstøtelse av premiebetaling gjelder også her.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-7).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 16-2

§ 6-47-27

§ 6-47-27. Unntak fra minstekravet til ytelsesperiodens lengde Dersom årlig pensjonsytelse fra et selskap til rettighetshaver eller en begunstiget er mindre enn 10 prosent av folketrygdens grunnbeløp, kan ytelsesperioden omgjøres til det største antall hele år som er nødvendig for at den årlige ytelse skal utgjøre minst 10 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Dersom vedkommende mottar ytelser etter flere individuelle pensjonsavtaler i selskapet, skal alle disse medregnes ved beregning av den årlige ytelsen etter første punktum.

Hvis den årlige pensjonsutbetalingen fra et selskap er for lav, kan utbetalingsperioden forkortes. Dette gjøres for at den årlige utbetalingen skal utgjøre minst 10 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Flere pensjonsavtaler i samme selskap legges sammen i beregningen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-8).

§ 6-47-28

§ 6-47-28. Dokumentasjon Betegnelsen «Individuell pensjonsavtale etter skatteloven» skal påføres forsikringsbeviset eller dokumentet for pensjonsspareavtalen. Samme betegnelse skal fremgå av kvittering og årsoppgave til rettighetshaveren og på meldinger (innberetninger) som sendes skattemyndighetene. Selskapet skal bekrefte i avtaledokumentet at innskudd, premie og tilskudd til premiefond er i samsvar med bestemmelsene i § 6-47.

Forsikringsbevis, kvitteringer, årsoppgaver og meldinger til skattemyndighetene skal merkes med teksten «Individuell pensjonsavtale etter skatteloven». Selskapet må i avtalen bekrefte at innskudd, premie og tilskudd følger gjeldende regler.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-9).

§ 6-47-29

§ 6-47-29. Krav til informasjon (1) Selskapet skal gi rettighetshaver opplysninger om reglene om binding av pensjonsmidlene i kontraktstiden og opplysninger om retten til å overføre midler til annet selskap. (2) Informasjon som selskapet skal gi i henhold til første ledd, skal gis til rettighetshaver senest i forbindelse med inngåelse av avtalen. Opplysningene skal gis skriftlig på norsk. Opplysningene kan gis på et annet språk når rettighetshaver ber om det.

Selskapet må skriftlig informere rettighetshaver om regler for binding av pensjonsmidler og muligheten for å flytte midler til et annet selskap. Informasjonen skal gis på norsk når avtalen inngås, med mindre rettighetshaver ber om et annet språk.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-10).

§ 6-47-30

§ 6-47-30. Formuesskatt Midler i individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven er fritatt fra formuesbeskatning, jf. skatteloven § 4-2 tredje ledd. Dette gjelder likevel ikke for midler plassert i premiefond.

Penger i individuelle pensjonsavtaler er fritatt for formuesskatt. Dette gjelder imidlertid ikke for midler som er plassert i premiefond.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 18 nov 2009 nr. 1384, 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-11).

Se ogsåSkatteloven § 4-2

II

§ 6-47-31

§ 6-47-31. Hovedregel om alderspensjon (1) Alderspensjon er ytelser som tilstås fra avtalt pensjonsalder, og som opphører når rettighetshaver når avtalt opphørsalder eller dør. (2) Pensjonsalderen er 64 år med mindre høyere pensjonsalder er avtalt. (3) For rettighetshaver som ved tegningen er medlem av lovfestet tjenestepensjonsordning i stilling som for vedkommende medfører lavere pensjonsalder enn aldersgrensen etter annet ledd, kan det avtales samme pensjonsalder som gjelder i tjenestepensjonsordningen. Tilsvarende gjelder for rettighetshaver som er medlem av privat tjenestepensjonsordning etter skatteloven eller kommunal pensjonsordning. Innbetaling under pensjonsavtale med slik lavere pensjonsalder er fradragsberettiget så lenge vedkommende er medlem av pensjonsordninger som nevnt. (4) Ytelsesperioden skal være minst ti år fra avtalt pensjonsalder. Er det avtalt lavere pensjonsalder enn 67 år, kan det avtales at pensjonsbeløpet skal settes ned ved fylte 67 år, men ikke med mer enn 50 prosent. (5) Bestemmelsene i § 6-47-5 er ikke til hinder for at avtalt pensjonsalder og opphørsalder kan endres.

Reglene definerer hva som regnes som alderspensjon, herunder når utbetalingene starter og slutter. De fastsetter rammer for pensjonsalder og hvor lenge utbetalingene må vare.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-12).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-5 første ledd

§ 6-47-32

§ 6-47-32. Lavere pensjonsalder for særskilte yrker (1) For følgende yrkesgrupper kan det avtales pensjonsalder som angitt nedenfor: a) Flypiloter – pensjonsalder 55 år b) Dykkere – pensjonsalder 55 år c) Flybesetningsmedlemmer, unntatt piloter – pensjonsalder 60 år d) Yrkessjåfører – pensjonsalder 62 år (2) Lavere pensjonsalder som nevnt i første ledd kan anvendes for rettighetshaver som på avtaleinngåelsestidspunktet har yrke som nevnt. Innbetaling under pensjonsavtale med slik lavere pensjonsalder er fradragsberettiget så lenge vedkommende har yrke som nevnt.

Visse yrkesgrupper kan avtale en lavere pensjonsalder. Innbetalinger til pensjonsavtaler med slik lavere alder gir rett til skattefradrag så lenge personen jobber i det aktuelle yrket.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-13).

§ 6-47-33

§ 6-47-33. Avtale om fremskutt utbetaling i pensjonsavtale som ikke gir rett til uførepensjon mv. (1) I pensjonsspareavtale kan det avtales at utbetalingen av alderspensjon kan begynne inntil fem år før pensjonsalderen, eller fra fylte 62 år hvis pensjonsalderen er høyere enn 67 år. Det samme gjelder pensjonsforsikringsavtale som ikke gir rett til uførepensjon, eller hvor uførepensjonen er avtalt å opphøre før den avtalte pensjonsalder. Det er et vilkår for slik avtale om fremskutt utbetaling at rettighetshaver tilstås sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon fra folketrygden, og at uføregraden i folketrygden må antas å være minst 75 prosent. (2) Når pensjonsavtalen gir rett til uførepensjon som er lavere enn alderspensjonen, gjelder første ledd tilsvarende for den del av alderspensjonen som overstiger uførepensjonen.

Det er mulig å avtale at utbetaling av alderspensjon kan starte tidligere enn vanlig i visse pensjonsavtaler. Dette krever at personen får ytelser fra folketrygden og har en antatt uføregrad på minst 75 prosent.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 9 april 2010 nr. 506, 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-14).

III

§ 6-47-34

§ 6-47-34. Etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer (1) Etterlattepensjon til ektefelle er ytelser som tilstås fra rettighetshavers død, og som opphører senest ved ektefelles eller fraskilt ektefelles død. (2) Etterlattepensjon til ektefelle skal ha en ytelsesperiode på minst ti år etter rettighetshavers død. Det kan likevel avtales at slik pensjon skal opphøre når etterlatt ektefelle har fylt 77 år. (3) Samboer og registrert partner likestilles med ektefelle etter bestemmelsene i denne paragraf.

Bestemmelsen forklarer hva etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer er. Den fastsetter regler for når pensjonen starter, når den opphører og hvor lenge den skal vare.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-15).

§ 6-47-35

§ 6-47-35. Barnepensjon Barnepensjon er ytelser som tilstås rettighetshavers etterlatte barn, stebarn eller fosterbarn fra rettighetshavers død, og som opphører ved barnets død, likevel senest når barnet fyller 21 år. Det kan avtales at pensjon fortsatt skal utbetales også etter dette tidspunkt til barn som har blitt ervervsufør, men ikke utover den perioden ervervsuførheten varer.

Barnepensjon er utbetalinger til barn, stebarn eller fosterbarn etter at rettighetshaver har dødd. Pensjonen stopper normalt når barnet fyller 21 år, men kan fortsette dersom barnet blir ervervsufør.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-16).

§ 6-47-36

§ 6-47-36. Livsarvingspensjon (1) Livsarvingspensjon er ytelser som tilstås etterlatt livsarving, og som opphører senest ved livsarvings død. (2) Livsarvingspensjon skal ha en ytelsesperiode på minst ti år etter rettighetshavers død.

Livsarvingspensjon er utbetalinger til etterlatte livsarvinger som stopper når mottakeren dør. Slike ytelser skal utbetales i minst ti år etter at rettighetshaveren døde.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-17).

IV

§ 6-47-37

§ 6-47-37. Ytelser (1) Pensjonsforsikringsavtale skal fastsette den eller de ytelser som skal utbetales. (2) Er ikke ytelsene garanterte i utbetalingsperioden, skal den terminvise utbetaling ikke utgjøre et større beløp enn avtalens verdi på utbetalingstidspunktet dividert på gjenstående antall terminer, inklusive den aktuelle termin. Ved beregning av gjenværende utbetalingsperiode for alderspensjonen kan det tas utgangspunkt i at alderspensjonen skal løpe i det minimum antall år som er fastsatt i lov eller i medhold av lov. Er det avtalt at alderspensjonen skal settes ned fra fylte 67 år, jf. § 6-47-12, kan det tas hensyn til dette ved beregning av største terminvise utbetaling.

En pensjonsforsikringsavtale skal bestemme hvilke ytelser som skal utbetales. Hvis utbetalingene ikke er garanterte, er det regler for hvor stort hvert utbetalingsbeløp maksimalt kan være.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 27 juni 2003 nr. 874, 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-18).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-12

§ 6-47-38

§ 6-47-38. Uførepensjon Uførepensjon er ytelser som tilstås rettighetshaver ved inntrådt ervervsuførhet og som opphører senest når alderspensjonen skal begynne å løpe. Uførepensjon ytes i forhold til graden av ervervsuførhet, men slik at det kan ytes pensjon først når uføregraden utgjør 25 prosent eller mer. Ved minst 50 prosent ervervsuførhet skal pensjonen ytes etter samme grad som i folketrygden, men slik at denne grad kan fravikes når særlige grunner tilsier det.

Uførepensjon gis til personer som er blitt ervervsuføre, og varer frem til alderspensjonen starter. Pensjonen utbetales basert på hvor stor uførheten er, og krever en uføregrad på minst 25 prosent.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-19).

§ 6-47-39

§ 6-47-39. Premiefritak Pensjonsforsikringsavtale kan inneholde avtale om premiefritak. Premiefritak er forsikring som medfører at premien blir dekket av selskapet etter tilsvarende regler som for uførepensjon.

En pensjonsforsikring kan ha en avtale om premiefritak. Det betyr at forsikringsselskapet betaler premien etter samme regler som gjelder for uførepensjon.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-20).

§ 6-47-40

§ 6-47-40. Premiefond (1) Midler i premiefond kan bare nyttes til hel eller delvis dekning av årets premie, med mindre annet følger av bestemmelsene i denne paragraf. (2) Hvis det er midler i premiefondet og rettighetshaver tilstås uførepensjon fra folketrygden på grunnlag av minst 75 prosent ervervsuførhet, kan det avtales at innestående midler utbetales som uførepensjon etter en fast plan, i den utstrekning premiefondet er mer enn tilstrekkelig til å dekke premie for den gjenstående del av rettighetshavers forpliktelser, og i tilfelle med anvendelse av selskapets beregningsgrunnlag. Slik uførepensjon kan ikke settes høyere enn alderspensjonen. (3) Hvis det er midler i premiefondet når rettighetshaver når pensjonsalder, skal midlene benyttes til økning av ytelser som nevnt i § 6-47 del II, III og IV. Ytelsene skal beregnes etter en fast plan, og med anvendelse av selskapets forsikringstekniske beregningsgrunnlag. (4) Hvis det er midler i premiefondet ved rettighetshavers død, og pensjonsforsikringsavtalen gir rett til ytelser som nevnt i § 6-47 del III, skal midlene anvendes til forholdsmessig økning av disse ytelsene. Dersom pensjonsforsikringsavtalen ikke gir rett til ytelser som nevnt i § 6-47 del III, skal midlene likevel anvendes til slike ytelser, i følgende prioritetsrekkefølge: a) Ytelser som nevnt i § 6-47-15 dersom rettighetshaver har etterlatt ektefelle, registrert partner eller samboer. b) Ytelser som nevnt i § 6-47-16 dersom rettighetshaver har etterlatt barn, stebarn eller fosterbarn under 21 år. c) Ytelser som nevnt i § 6-47-17 dersom rettighetshaver har annen etterlatt livsarving. Hvis rettighetshaver ikke har etterlatte som er eller kunne ha vært sikret ytelser som nevnt i § 6-47 del III, skal midlene i premiefondet behandles på samme måte som forsikringsmidler for øvrig.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-21).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-15 FSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-16 FSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-17

§ 6-47-41

§ 6-47-41. Opphør av premiebetaling Når forfalt premie ikke lenger betales og heller ikke kan dekkes av premiefond, reduseres forsikringens ytelser til de ytelsene som er fullt betalt.

Hvis man slutter å betale på en forsikring og det ikke finnes midler i et premiefond til å dekke dette, blir forsikringens ytelser redusert. Ytelsene blir begrenset til det som er fullt betalt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-22).

referert av 1 →

§ 6-47-42

§ 6-47-42. Forsikringsteknisk omregning av pensjon ved avtaleendring Ved endring av pensjonsforsikringsavtale som nevnt i § 6-47-6 annet ledd, § 6-47-12 femte ledd og § 6-47-14, skal pensjonen omregnes på forsikringsteknisk grunnlag og med anvendelse av beregningsgrunnlaget som gjelder for forsikringen. Ved slik avtaleendring kan forsikringsselskapet beregne et fradrag i de forsikringstekniske avsetningene som står i forhold til endring i risiko. Som grunnlag for slik beregning kan selskapet kreve at det framlegges legeerklæring på tidspunktet for avtaleendring.

Ved endring av visse pensjonsforsikringsavtaler skal pensjonen regnes om etter forsikringstekniske regler. Forsikringsselskapet kan gjøre fradrag i avsetningene basert på endret risiko, og kan be om legeerklæring for å gjøre denne beregningen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-23).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-6 FSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-12 FSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-14

V

§ 6-47-43

§ 6-47-43. Terminbeløp (1) Alderspensjon og ytelser som nevnt i § 6-47 del III skal utbetales i terminer av høyst ett års varighet. (2) Er ikke ytelsene garanterte i utbetalingsperioden, skal den terminvise utbetaling ikke utgjøre et større beløp enn avtalens verdi på utbetalingstidspunktet dividert på gjenstående antall terminer, inklusive den aktuelle termin. Ved beregning av gjenværende utbetalingsperiode for alderspensjonen kan det tas utgangspunkt i at alderspensjonen skal løpe i det minimum antall år som er fastsatt i lov eller i medhold av lov. Er det avtalt at alderspensjonen skal settes ned fra fylte 67 år, jf. § 6-47-12, kan det tas hensyn til dette ved beregning av største terminvise utbetaling.

Alderspensjon og lignende ytelser skal utbetales i terminer som varer i maksimalt ett år. Hvis ytelsene ikke er garanterte, er det begrensninger for hvor høyt det enkelte terminbeløpet kan være.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 27 juni 2003 nr. 874, 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-24).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-12

§ 6-47-44

§ 6-47-44. Flytterett Pensjonsspareavtale skal gi rettighetshaver rett til å kreve oppsparte midler under pensjonsspareavtalen overført til annet selskap som nevnt i § 6-47-4.

En pensjonsspareavtale skal gi rett til å flytte de oppsparte pengene til et annet selskap.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-25).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-4

§ 6-47-45

§ 6-47-45. (Opphevet)

Denne bestemmelsen er opphevet. Det betyr at regelen ikke lenger gjelder.AI

Noter (1)

EndringOpphevet ved forskrift 27 juni 2003 nr. 874, endret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-26).

§ 6-47-46

§ 6-47-46. Pensjonsspareavtale med livsforsikringsselskap Forsikring inngått i henhold til forskrift av 18. september 1995 nr. 797 om inndeling i forsikringsklasser som grunnlag for konsesjonstildeling § 1 punkt VI (kapitaliseringsprodukter), regnes som pensjonsspareavtale inngått med livsforsikringsselskap.

Bestemmelsen slår fast at visse forsikringer, definert som kapitaliseringsprodukter, skal regnes som pensjonsspareavtaler når de er inngått med et livsforsikringsselskap.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 27 juni 2003 nr. 874, 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-27).

§ 6-47-47

§ 6-47-47. Utfyllende informasjonskrav for bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond (1) Bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond som nevnt i § 6-47-4, skal gi følgende opplysninger til rettighetshaver ved avtaleinngåelse: a) Beskrivelse av hvilke ytelser avtalen omfatter og vilkårene som må være oppfylt for at ytelsene skal komme til utbetaling. b) Hvilken rett rettighetshaver har til å endre avtalens innhold i kontraktstiden, herunder når og hvordan rettighetshaver kan bruke denne retten. c) Betingelser for oppsigelse av avtalen, herunder betingelser for oppsigelse med sikte på overføring av midler til et annet selskap. d) En kort redegjørelse for de skattereglene som gjelder for pensjonsavtalen. (2) Bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond skal hvert år sende rettighetshaver utskrift av kontoen for pensjonsspareavtalen.

Banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond skal gi spesifikk informasjon til kunden når en avtale inngås. De må også sende ut en årlig kontoutskrift for pensjonsspareavtalen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 27 juni 2003 nr. 874, 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-28).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 6-47-4

VI

§ 6-47-48

§ 6-47-48. Overgangsregler (1) Alderspensjon med garanti som er tegnet i medhold av den tidligere forskrift av 28. juni 1968 nr. 9391 om egen pensjonsforsikring i henhold til skatteloven § 44 annet ledd nr. 1 § 3, og som er behandlet i samsvar med tidligere forskrift av 4. desember 1992 nr. 886 om egen pensjonsforsikring etter skatteloven § 10 annet ledd c, kan følge avtalte vilkår for så vidt gjelder adgangen til garanterte utbetalinger. Dette gjelder bare dersom vilkårene oppfyller kravene i tidligere forskrift av 28. juni 1968 nr. 9391. For øvrig skal slike kontrakter behandles i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift § 6-47. (2) For egen pensjonsforsikring etter skatteloven med årlig premiebetaling som er tegnet i samsvar med tidligere gjeldende bestemmelser, og som det er innbetalt premie for knyttet til inntektsåret 1996 eller tidligere, gis det bare inntektsfradrag for innbetaling av innskudd, premie eller tilskudd til premiefond når pensjonsavtalen i sin helhet er i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift § 6-47, jf. skatteloven § 6-47 c.

Bestemmelsen fastslår hvilke regler som gjelder for eldre pensjonsavtaler og egen pensjonsforsikring. Enkelte eldre avtaler kan følge egne vilkår for garanterte utbetalinger, mens andre må følge gjeldende forskrift for å gi rett til inntektsfradrag.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-29).

VII

§ 6-47-49

§ 6-47-49. Overgangsregler til oppheving av skatteloven § 6-47 bokstav c Bestemmelsene i § 6-47 i denne forskrift om individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) skal gjelde videre for avtaler inngått før 12. mai 2006, etter opphevelsen av skatteloven § 6-47 bokstav c.

Reglene om individuelle pensjonsavtaler (IPA) i denne forskriften gjelder fortsatt for avtaler som ble inngått før 12. mai 2006.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 2 feb 2007 nr. 126 (fom inntektsåret 2007), endret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-30).

Se ogsåSkatteloven § 6-47

§ 6-47-50

§ 6-47-50. Utbetaling av innestående midler (1) Rettighetshaver etter en individuell pensjonsavtale skal ha rett til å få samlet verdi av innestående midler utbetalt, dersom disse midlene etter kontoutskrift pr. 31. desember 2006 ikke utgjorde mer enn 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). For en pensjonsforsikringsavtale er den samlede verdien av innestående midler samlet verdi/flytteverdi ved utgangen av året, ajourført på utbetalingstidspunktet, jf. forskrift 26. mai 1995 nr. 583 om kontoføring og kontoutskrift § 5 (post 13). (2) Dersom verdien på utbetalingstidspunktet for en pensjonsforsikringsavtale utgjør mer enn halvparten av G, kan selskapet beregne et fradrag i de forsikringstekniske avsetningene som står i forhold til endring i risiko. Som grunnlag for slik beregning kan selskapet kreve at det fremlegges legeerklæring. Selskapet skal orientere rettighetshaver skriftlig om det vil kreve fradrag og grunnlaget for fradraget. Videre skal selskapet opplyse hva innestående verdi ved aktuell utbetalingsdato er og hvor stort fradraget er samme dato, før rettighetshaver tar endelig standpunkt til om retten til utbetaling skal benyttes. (3) Selskapet skal innen 30. juni 2007 opplyse rettighetshaveren skriftlig om retten til å kreve utbetaling etter første ledd. Rettighetshaver som vil benytte adgangen til utbetaling, må sende skriftlig melding om dette til selskapet innen 31. desember 2010.

Personer med en individuell pensjonsavtale kan få utbetalt alle pengene sine hvis beløpet per 31. desember 2006 var maksimalt 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Selskapet kan i visse tilfeller trekke fra et beløp basert på risiko.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 2 feb 2007 nr. 126 (fom inntektsåret 2007), endret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-31).

§ 6-47-51

§ 6-47-51. (Opphevet)

Denne bestemmelsen er opphevet. Det betyr at regelen ikke lenger er i kraft.AI

Noter (1)

EndringOpphevet ved forskrift 16 des 2008 nr. 1427 (fom inntektsåret 2009), endret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-32).

VIII

§ 6-47-52

§ 6-47-52. Overgangsregler til oppheving av skatteloven § 6-47 bokstav d (1) Rettighetshaver etter en avtale om fortsettelsesforsikring etter lov om foretakspensjon § 4-9 eller avtale om fortsatt pensjonssparing etter lov om innskuddspensjon § 6-5 første ledd, skal ha rett til å få samlede innestående midler utbetalt dersom disse midlene etter kontoutskrift pr. 31. desember 2006 ikke utgjorde mer enn 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). For en avtale om fortsettelsesforsikring er den samlede verdien av innestående midler samlet verdi/flytteverdi ved utgangen av året, ajourført på utbetalingstidspunktet, jf. forskrift 26. mai 1995 nr. 583 om kontoføring og kontoutskrift § 5 (post 13). (2) Dersom verdien på utbetalingstidspunktet for en avtale om fortsettelsesforsikring utgjør mer enn halvparten av G, kan selskapet beregne et fradrag i de forsikringstekniske avsetningene som står i forhold til endring i risiko. Som grunnlag for slik beregning kan selskapet kreve at det fremlegges legeerklæring. Selskapet skal orientere rettighetshaver skriftlig om det vil kreve fradrag og grunnlaget for fradraget. Videre skal selskapet opplyse hva innestående verdi ved aktuell utbetalingsdato er og hvor stort fradraget er samme dato, før rettighetshaver tar endelig standpunkt til om retten til utbetaling skal benyttes. (3) Selskapet skal innen 30. juni 2007 opplyse rettighetshaveren skriftlig om retten til å kreve utbetaling. Rettighetshaver som vil benytte adgangen til utbetaling etter første ledd, må sende skriftlig melding om dette til selskapet innen 31. desember 2010.

Personer med visse typer pensjonsavtaler kan ha rett til å få utbetalt midlene sine dersom beløpet ikke var over 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden per 31. desember 2006. Selskapet kan i noen tilfeller trekke fra et beløp basert på endring i risiko.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 2 feb 2007 nr. 126 (fom inntektsåret 2007), endret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-40).

Se ogsåSkatteloven § 6-47 Foretakspensjonsloven § 4-9 Innskuddspensjonsloven § 6-5

§ 6-47-53

§ 6-47-53. Rett til å inngå ny forsikringsavtale (1) Rettighetshaver etter en avtale om fortsettelsesforsikring skal ha rett til å inngå ny avtale på tilsvarende vilkår og med rett til samme ytelser som den eksisterende forsikringsavtalen uten å gi nye helseopplysninger. Gebyr ved etablering av ny avtale kan ikke settes høyere enn maksimalt tillatt gebyr ved flytting av individuell livsforsikringsavtale. (2) Rettighetshaver som vil benytte adgangen til å inngå ny avtale etter første ledd, må sende skriftlig melding om dette til selskapet innen 30. juni 2009, jf. lov om individuell pensjonsordning § 5-1 fjerde ledd. Dersom denne retten benyttes, er det ikke tillatt å foreta innbetaling på den opprinnelige avtalen.

Personer med fortsettelsesforsikring kan inngå en ny avtale med samme vilkår og ytelser uten å opplyse om helse. Gebyret for dette kan ikke være høyere enn maksimalt tillatt gebyr ved flytting av individuell livsforsikring.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 2 feb 2007 nr. 126 (fom inntektsåret 2007), endret ved forskrifter 16 des 2008 nr. 1427 (i kraft 27 juni 2008), 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-41).

Se ogsåLov om individuell pensjonsordning § 5-1

§ 6-50. Gaver til visse frivillige organisasjoner

§ 6-50-1

Krav til nasjonalt omfang

Ved vurderingen av om selskapet, stiftelsen eller sammenslutningen har nasjonalt omfang kan det legges vekt på både organisasjonens formål og aktiviteter.

Når man skal vurdere om en organisasjon har nasjonalt omfang, kan man se på hva organisasjonen har som formål og hvilke aktiviteter den driver med.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2000 nr. 1396 (fom inntektsåret 2000).

§ 6-50-2

Krav til organisasjonens vedtekter

Selskapet, stiftelsen eller sammenslutningen må ha vedtekter som inneholder bestemmelser om dets formål. Alle organisasjonsledd må være bundet av vedtektsbestemmelsene om formål.

Selskaper, stiftelser eller sammenslutninger må ha vedtekter som beskriver organisasjonens formål. Alle ledd i organisasjonen skal være bundet av disse reglene om formål.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2000 nr. 1396 (fom inntektsåret 2000).

§ 6-50-3

Krav til regnskap, revisjon, maskinell innberetning og registrering i Enhetsregisteret

(1) Selskapets, stiftelsens eller sammenslutningens sentrale ledd skal føre ett samlet regnskap over mottatte gaver. Regnskapet skal være revidert av revisor, og vise at verdier tilsvarende de mottatte gaver er brukt eller satt av til et godkjent formål som nevnt i skatteloven § 6-50 første ledd. Kravet til revisjon gjelder bare hvis summen av de mottatte gaver overstiger 10 000 kroner i året. (2) Selskapets, stiftelsens eller sammenslutningens sentrale ledd skal gi de nødvendige opplysninger til Skattedirektoratet innen fastsatte frister, jf. skatteforvaltningsloven § 7-10 bokstav c. (3) Selskapet, stiftelsen, sammenslutningen, herunder tros- og livssynssamfunn må være registrert i Enhetsregisteret på innberetningstidspunktet. Registrering må være skjedd før det gis forhåndsuttalelse om at organisasjonen faller inn under ordningen. (4) Første ledd første punktum og annet ledd gjelder tilsvarende for Den norske kirke.

Organisasjoner som mottar gaver må føre et samlet regnskap som viser at pengene brukes til godkjente formål. Det er krav om revisjon dersom gavebeløpet overstiger 10 000 kroner i året. Organisasjonen må være registrert i Enhetsregisteret og gi opplysninger til Skattedirektoratet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2000 nr. 1396 (fom inntektsåret 2000), endret ved forskrifter 11 des 2003 nr. 1528 (fom inntektsåret 2004), 30 aug 2005 nr. 942 (fom inntektsåret 2005), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 31 jan 2017 nr. 109.

Se ogsåSkatteloven § 6-50 første ledd Skatteforvaltningsloven § 7-10

§ 6-50-4

Kontrollopplysninger fra organisasjonene

Organisasjonene skal etter krav fra departementet gi opplysninger som kan ha betydning for en utelukkelsesvurdering. Departementet kan kreve at organisasjonene dokumenterer opplysningene ved for eksempel å gi innsyn i, legge fram, sammenstille, utlevere eller sende inn regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer.

Organisasjoner plikter å gi opplysninger til departementet når dette er nødvendig for å vurdere om noen skal utelukkes. Departementet kan kreve dokumentasjon i form av for eksempel regnskaper, kontrakter og styreprotokoller.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 aug 2025 nr. 1664.

§ 6-51-1

Betaling via bank

(1) Med betaling via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling menes betaling fra konto til konto eller betaling på annen måte til mottakers konto i bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling. (2) Med bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, menes også utenlandsk bank eller foretak som har tillatelse til å drive betalingsformidling.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som betaling via bank eller betalingsformidler. Det omfatter overføringer fra en konto til en annen, inkludert bruk av utenlandske banker og foretak med tillatelse til å drive med betalingsformidling.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2010 nr. 1652 (i kraft 1 jan 2011).

§ 6-60-1

Arbeidsinntekt av fiske eller fangst

(1) Som arbeidsinntekt av fisket eller fangsten etter skatteloven § 6-60 første ledd regnes også lott eller part som er vederlag for arbeid eller for bruken av redskap som skattyter holder, jf. skattebetalingsloven § 5-6 første ledd bokstav c første punktum. Dessuten medregnes verdien av fisk til eget bruk etter takseringsregler fastsatt av Skattedirektoratet. (2) Ved beregningen av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten etter skatteloven § 6-60 første ledd gjøres det ikke fradrag for skattyters kostnader til trygdepremier, personlig utstyr som arbeidsklær og lignende samt reisekostnader eller eventuelle merkostnader ved opphold utenfor hjemmet. (3) Minstefradrag kommer ikke til fradrag ved beregningen av netto arbeidsinntekt etter skatteloven § 6-60 første ledd.

Regelen bestemmer hva som regnes som arbeidsinntekt ved fiske og fangst, inkludert lott og fisk til eget bruk. Den fastslår også at visse kostnader og minstefradrag ikke kan trekkes fra i denne inntekten.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 13 des 2021 nr. 3487.

Se ogsåSkatteloven § 6-60 Skattebetalingsloven § 5-6

§ 6-60-2

Vilkårene om hovedbeskjeftigelse og minst 130 dagers deltakelse i fiske eller fangst i samme inntektsår

(1) Vilkåret om minst 130 dager deltakelse i fiske eller fangst i inntektsåret anses oppfylt for skattyter som har en arbeids- eller oppdragsavtale som i gjennomsnitt forutsetter minst 130 dagers deltakelse pr. år. For fisker med ansvar for det fartøyet fisket skal utføres fra (selvstendig næringsdrivende), kan alternativt den forutsatte varighet dokumenteres med driftsopplegg for fartøyet. Det kreves i tillegg at fiske eller fangst er skattyters hovedbeskjeftigelse. (2) Det gis fradrag etter skatteloven § 6-60 selv om fisket eller fangsten avsluttes tidlig eller påbegynnes sent i inntektsåret, forutsatt at deltakelsen for øvrig oppfyller vilkårene i første ledd.

For å få fradraget må fiske eller fangst være personens hovedbeskjeftigelse. Det kreves deltakelse i minst 130 dager i året, noe som kan dokumenteres gjennom avtaler eller driftsopplegg.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 12 des 2008 nr. 1328 (fom inntektsåret 2009).

Se ogsåSkatteloven § 6-60

§ 6-61-1

Skip i fart

Som skip i fart etter skatteloven § 6-61 annet ledd regnes ikke: a) skip under 100 brutto registertonn, b) skip uten eget fremdriftsmaskineri, c) skip som vesentlig går i fart på norske innsjøer og elver, d) skip i stasjonær virksomhet og havnetrafikk. Det samme gjelder skip i annen virksomhet over begrenset fartsområde hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil, med mindre mannskapet har avtalt turnusordning som forutsetter sammenhengende opphold om bord på skipet i minst 3 uker om gangen. Skip i annen virksomhet over begrenset fartsområde som utfører fartøysoperasjoner med stasjonære innslag, herunder brønnbåter, anses ikke for å være i stasjonær virksomhet etter denne bestemmelsen. e) losjiskip eller skip som brukes som arbeidsplattformer, misjonsskip, teaterskip o.l. i eller mellom norske havner, f) skip som tilhører eller drives av Forsvaret, med mindre skipet er et marinefartøy med kommando heist. Marinefartøy med kommando heist anses som skip i fart selv om vedkommende fartøy måler under 100 brutto registertonn, g) lystfartøy, representasjonsfartøy, skyssfartøy o.l., h) fiske- og fangstfartøy i den tid fartøyet brukes til fiske og fangst, i) fartøy i petroleumsvirksomheten for så vidt angår undersøkelse, leteboring, utvinning, utnyttelse og rørledningstransport. Denne begrensningen gjelder ikke på fartøy som driver forsynings-, beredskaps-, og ankerhåndteringstjeneste, seismiske eller geologiske undersøkelser og annen sammenliknbar virksomhet, samt konstruksjons-, rørleggings-, eller vedlikeholdsaktivitet.

Bestemmelsen definerer hvilke typer fartøy som ikke regnes som skip i fart. Dette gjelder blant annet små skip, lystbåter, visse fiskefartøy og skip som brukes i stasjonær virksomhet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 19 des 2023 nr. 2162 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 6-61

§ 6-61-2

Vilkårene om hovedbeskjeftigelse og minst 130 dager arbeid om bord i samme inntektsår

(1) Vilkåret om minst 130 dager arbeid om bord i inntektsåret anses oppfylt for arbeidstakere som omfattes av tariffavtale som i gjennomsnitt forutsetter minst 130 dager om bord pr. år. Det kreves i tillegg at arbeidet om bord er arbeidstakers hovedbeskjeftigelse. (2) Det gis fradrag etter skatteloven § 6-61 selv om arbeidsforholdet avsluttes tidlig eller påbegynnes sent i inntektsåret, forutsatt at arbeidsforholdet for øvrig oppfyller vilkårene i første ledd.

Personer med tariffavtale som i gjennomsnitt krever minst 130 dager arbeid om bord, anses for å oppfylle kravet til antall dager. Det er i tillegg et krav om at arbeidet om bord er hovedbeskjeftigelsen. Dette gjelder også om arbeidsforholdet starter sent eller avsluttes tidlig i året.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-61

§ 6-61-3

Særlige typer inntekt om bord

(1) Eier av skipet, herunder medeier, kan kreve fradrag etter skatteloven § 6-61 i inntekt som skriver seg fra eget arbeid om bord, begrenset til vanlig tariffmessig hyre i den stilling eieren har om bord. (2) Som inntekt av arbeid om bord regnes for øvrig ikke inntekt oppebåret som ledd i selvstendig næringsvirksomhet om bord.

Eiere av skip kan få skattefradrag for inntekter de tjener på eget arbeid om bord. Fradraget er begrenset til hva som er vanlig tariffmessig lønn for den aktuelle stillingen. Inntekter fra selvstendig næringsvirksomhet om bord regnes ikke som arbeidsinntekt.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-61

§ 6-61-4

Krav til dokumentasjon for sjøfolk i arbeid om bord på utenlandske skip

Sjøfolk bosatt i Norge som arbeider om bord på utenlandske skip, må ved krav om fradrag etter skatteloven § 6-61 fremlegge nærmere angitt dokumentasjon. For sjøfolk ansatt om bord på skip i fart må dokumentasjonen være utstedt av rederiet. Dokumentasjonen må inneholde opplysninger om: a) hvilke tidsrom vedkommende har arbeidet om bord, b) hva slags type skip arbeidet er utført om bord på, c) skipets navn og fartsområde, d) størrelsen på den inntekten som er oppebåret i det tidsrom hvor det kreves fradrag etter skatteloven § 6-61.

Sjøfolk bosatt i Norge som jobber på utenlandske skip må levere dokumentasjon fra rederiet for å få visse fradrag. Dokumentene må vise tidsrom for arbeid, skipstype, skipets navn, fartsområde og inntekt.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-61

§ 6-72-1

Vilkår for fradrag

Fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning etter skatteloven § 6-72 gis dersom følgende vilkår er oppfylt: a) Skattyter må ha vært medlem i ordningen i minst ett år før skatteplikten til Norge etableres. b) Det er gitt fradrag for tilskudd til ordningen før skatteplikten til Norge etableres. c) Alderspensjon skal være hovedytelse i ordningen. d) Pensjonsinnretningen må ha nødvendig tillatelse til å utøve slik virksomhet i hjemstaten, og skal være underlagt tilsyn fra offentlig myndighet der. e) Norske myndigheter kan kreve utlevert opplysninger fra etableringsstaten i medhold av skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst. Dersom det ikke foreligger slik overenskomst, gjelder tilsvarende når skattyter legger fram erklæring fra offentlig myndighet i etableringsstaten som bekrefter forhold av betydning for fradragsretten.

Regelen beskriver når man kan få skattefradrag for innskudd til en utenlandsk pensjonsordning. For at dette skal være mulig, må visse krav til medlemskap, ordningens type og tilsyn i hjemlandet være oppfylt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 okt 2015 nr. 1176 (fom inntekståret 2015), endret ved forskrift 20 des 2024 nr. 3405 (med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåSkatteloven § 6-72

§ 6-86-1

Nærmere om utvelgelsen

(1) Arbeidsfradrag etter skatteloven § 6-86 gis til et tilfeldig utvalg på 8 prosent av personlige skattytere som er registrert som skattepliktige til Norge i skattemanntallet per 31. oktober 2025, er født i årene 1991–2006 og som trekkes av skattemyndighetene etter en randomisert metode. (2) Trekningen gjennomføres som følger: a) Skattemyndighetene sammenstiller opplysninger om alle skattepliktige personer som er født i årene 1991–2006, og deler disse inn i undergrupper etter kjønn, fødselsår, inntekt og bosatt-status. Innad i hver av disse undergruppene trekkes 8 prosent av skattyterne tilfeldig ut til å få rett til arbeidsfradrag gjennom hele forsøket. b) Trekningen foregår ved hjelp av en programkode (algoritme) som trekker tilfeldige tall, som igjen danner grunnlaget for hvem som skal få og ikke få rett til arbeidsfradrag. Programkoden som skal brukes, er offentlig tilgjengelig på regjeringen.no. c) Nøkkelen for programkoden settes til åpningskursen på Oslo Børs (OSEBX) den 3. november 2025 (1611,82). d) Utfallet av trekningen vil gis av kombinasjonen av: -) datasettet som inneholder alle i målgruppen, -) programkoden og -) nøkkelen.

Et tilfeldig utvalg av skattepliktige personer født mellom 1991 og 2006 kan få arbeidsfradrag. Utvelgelsen skjer ved hjelp av en offentlig programkode og en tilfeldig nøkkel basert på Oslo Børs.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 22 des 2025 nr. 2861 (med virkning fra inntektsåret 2026).

Se ogsåSkatteloven § 6-86 første ledd

§ 6-86-2

Reservasjon og samtykke

Forsøket krever ikke samtykke og det er ikke mulig for personlige skattytere å reservere seg mot forsøket.

Forsøket krever ikke samtykke. Personlige skattytere kan ikke reservere seg mot at forsøket gjennomføres.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 22 des 2025 nr. 2861 (med virkning fra inntektsåret 2026).

Kapittel 7. Særregler om inntekt fra egen bolig- eller fritidseiendom

AVilkår for fastsetting av skatt på andelshavernes hånd

§ 7-3-1

Delegering

Departementets myndighet etter skatteloven § 7-3 fjerde og femte ledd delegeres til Skattedirektoratet.

Myndigheten departementet har etter skatteloven § 7-3 fjerde og femte ledd er overført til Skattedirektoratet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 16 okt 2000 nr. 1065 (fom inntektsåret 2000), endret ved forskrifter 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-1), 22 des 2021 nr. 3843.

Se ogsåSkatteloven § 7-3 første ledd1 forskrift →

BFordeling av formue og inntekt mellom andelshavere i boligselskaper

§ 7-3-10

Anvendelsesområde

Bestemmelsene i § 7-3 del B gjelder fordeling av formue og inntekt mellom andelshavere i boligselskaper, jf. skatteloven § 4-10 tredje ledd og § 7-3. Formue i form av andelshavers boenhet omfattet av skatteloven § 4-10 annet ledd i boligselskapet omfattes ikke av denne forskriften.

Denne forskriften bestemmer hvordan formue og inntekt skal fordeles mellom dem som eier andeler i boligselskaper. Noen typer boenheter er unntatt fra disse reglene.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 16 okt 2000 nr. 1065 (fom inntektsåret 2000). Endret ved forskrifter 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-10), 23 juni 2010 nr. 959 (fom inntektsåret 2010), 26 okt 2010 nr. 1375 (fom inntektsåret 2010).

Se ogsåSkatteloven § 4-10 første ledd

§ 7-3-11

Definisjoner

I denne forskrift § 7-3 del B betyr: a) Boligselskap: Selskap som omfattes av skatteloven § 7-3. b) Langsiktig fellesgjeld: Fellesgjeld i boligselskapet hvor hele eller deler av beløpet forfaller til betaling mer enn ett år etter gjeldsstiftelsen.

Bestemmelsen forklarer hva som menes med boligselskap og langsiktig fellesgjeld i denne delen av forskriften. Langsiktig fellesgjeld er gjeld i boligselskapet som forfaller til betaling mer enn ett år etter at gjelden ble stiftet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 16 okt 2000 nr. 1065 (fom inntektsåret 2000). Endret ved forskrift 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-11).

Se ogsåSkatteloven § 7-3 første ledd

§ 7-3-12

Valg av fordelingsmetode

(1) Inntekt og formue fordeles mellom andelshaverne etter en av disse metodene: a) Husleiebrøk, jf. § 7-3-13 b) Andelsbrøk og andelskonto, jf. § 7-3-14. (2) Vedtak om valg av fordelingsmetode og om fastsettelse av fordelingen treffes av generalforsamlingen i samsvar med lov om borettslag og alminnelige vedtaksprinsipper.

Reglene bestemmer hvordan inntekt og formue skal fordeles mellom de som eier andeler i en eiendom. Fordelingen kan skje etter husleiebrøk eller andelsbrøk og andelskonto. Det er generalforsamlingen som bestemmer hvilken metode som skal brukes.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 16 okt 2000 nr. 1065 (fom inntektsåret 2000). Endret ved forskrift 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-12).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 7-3-13 FSFIN Forskrift til skatteloven § 7-3-14

§ 7-3-13

Fordeling etter husleiebrøk

Ved fordeling etter husleiebrøk fordeles alle inntekts- og formuespostene unntatt formuesverdien av boenhet omfattet av skatteloven § 4-10 annet ledd, på andelshaverne etter forholdet mellom påløpt husleie for den enkelte boenhet i året og påløpt husleie for samtlige boenheter for andelshaverne i året. Som påført husleie for samtlige boenheter regnes også beregnet husleie i året for boenheter som er pålagt brukt som bolig for andelshaverne, men som ikke er ferdigstilt eller solgt.

Regelen forklarer hvordan inntekter og formue skal fordeles mellom eiere basert på husleiebrøk. Fordelingen skjer etter forholdet mellom leien for den enkelte boligen og den totale leien for alle boligene.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 16 okt 2000 nr. 1065 (fom inntektsåret 2000), endret ved forskrifter 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-13), 23 juni 2010 nr. 959 (fom inntektsåret 2010), 26 okt 2010 nr. 1375 (fom inntektsåret 2010), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 4-10 første leddreferert av 1 →

§ 7-3-14

Fordeling etter andelsbrøk og andelskonto

(1) Følgende formues- og inntektsposter kontoføres: a) Langsiktig fellesgjeld: For hver enkelt boenhet føres en egen konto med boenhetens andel av langsiktig fellesgjeld. I nye boligselskaper settes inngående verdi på kontoen til boenhetens andel av fellesgjelden slik den er beregnet av selskapet. Kontoen korrigeres for senere nedbetalinger mv. fra andelshaver. b) Renter av langsiktig fellesgjeld: Rentene fordeles på samme måte som gjelden. (2) Øvrige inntekts- og formuesposter unntatt formuesverdien av andelshavers boenhet omfattet av skatteloven § 4-10 annet ledd, fordeles etter andelsbrøk. Andelsbrøk fastsettes etter det opprinnelige forholdet mellom den enkelte boenhetens innskudd med tillegg av andel fellesgjeld og samlet innskudd med tillegg av samlet fellesgjeld.

Bestemmelsen forklarer hvordan gjeld, renter og andre inntekter og formuesposter i et boligselskap skal fordeles på de enkelte boenhetene. Fordelingen skjer enten gjennom egne kontoer for gjeld og renter, eller etter en fastsatt andelsbrøk.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 16 okt 2000 nr. 1065 (fom inntektsåret 2000), endret ved forskrifter 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-14), 23 juni 2010 nr. 959 (fom inntektsåret 2010), 26 okt 2010 nr. 1375 (fom inntektsåret 2010), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 4-10 første leddreferert av 2 →

§ 7-3-15

Endring av fordelingsmetode

Ved overgang fra husleiebrøk til andelsbrøk og andelskonto gjelder: a) Poster som skal fordeles etter andelskonto: Inngående verdi på kontiene skal fastsettes i samsvar med husleiebrøken for siste inntektsår. b) Poster som skal fordeles ved andelsbrøk: I stedet for den fordeling som følger av § 7-3-14 annet ledd, kan generalforsamlingen vedta at fordeling skal skje i samsvar med husleiebrøken for siste inntektsår.

Reglene forklarer hvordan verdier og poster skal fordeles når man bytter fra husleiebrøk til andelsbrøk og andelskonto. Det beskrives hvordan inngående verdier skal fastsettes og hvilke muligheter generalforsamlingen har for vedtak om fordeling.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 16 okt 2000 nr. 1065 (fom inntektsåret 2000). Endret ved forskrift 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-15).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 7-3-14

§ 7-3-16

Realisasjon av andel

Ved realisasjon av andel i året fordeles inntekter og utgifter forholdsmessig mellom den nye og den tidligere andelshaveren. Fordelingen skjer etter antall hele måneder hver har vært eier av andelen. Overdragelsesmåneden henføres til den nye andelshaveren.

Når en andel selges, deles inntekter og utgifter mellom selger og kjøper. Fordelingen gjøres basert på antall hele måneder hver person har eid andelen. Måneden salget skjer, regnes som kjøperens eiertid.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 16 okt 2000 nr. 1065 (fom inntektsåret 2000). Endret ved forskrift 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-16).

§ 7-3-17

Overgangsregel til oppheving av skatteloven § 7-3 femte ledd bokstav d

Kostnader og inntekter som er fastsatt på andelshavernes hånd etter skatteloven § 7-3 femte ledd bokstav a til c for inntektsår til og med 2009, men som ikke er fordelt til skattlegging eller fradrag hos andelshaverne, skal tas til inntekt eller føres til fradrag i sin helhet hos andelshaverne for inntektsåret 2010.

Kostnader og inntekter for andelshavere som ble fastsatt frem til og med 2009, men ikke fordelt, skal tas med i skatteregnskapet for 2010.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 6 aug 2010 nr. 1168.

Se ogsåSkatteloven § 7-3 første ledd

§ 7-11. Forskjellige bestemmelser

§ 7-11-1

Tidfesting av inntekter ved energiproduksjon

Inntekter som beskattes etter skatteloven § 7-11 første ledd, tas til inntekt når skattyteren har en ubetinget rett til ytelsen, jf. skatteloven § 14-2 første ledd, men tidligst på det tidspunktet vederlaget blir beløpsmessig bestemt.

Inntekter fra energiproduksjon i egen bolig eller fritidseiendom skal skattlegges når man har en ubetinget rett til pengene, og når beløpet er fastslått.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2024 nr. 3405 (med virkning fra inntekstsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 7-11 Skatteloven § 14-2

Kapittel 8. Særregler om fastsettelse av inntekt i visse næringer

§ 8-15-20

Beregning av gevinst og tap på langsiktige valutaposter som er etablert før 1. januar 2005

Ved beregning av urealisert og realisert gevinst og tap på de enkelte fordringer og gjeldsposter omfattet av skatteloven § 14-5 femte ledd etablert før 1. januar 2005, foretas det ingen reduksjon av gevinsten eller tapet for en forholdsmessig andel etter skatteloven § 8-15 annet ledd fjerde og femte punktum.

Regelen gjelder beregning av gevinst og tap på valutaposter som ble opprettet før 1. januar 2005. For slike poster skal det ikke gjøres fradrag for en forholdsmessig andel av gevinsten eller tapet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 23 des 2005 nr. 1701 (fom inntektsåret 2005).

Se ogsåSkatteloven § 8-15 første ledd Skatteloven § 14-5 første ledd

A

§ 8-1-1

Markedsutjevningskonto i pelsdyrnæringens markedsutjevningsfond

(1) For medlemmer av Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond regnes ut- og innbetalinger på medlemskonto i fondet gjennom skinnavregninger som tillegg til, henholdsvis fradrag i, skattyterens inntekt av pelsdyrnæringen på inn-/utbetalingstidspunktet, jf. skatteloven § 8-1 annet ledd. Eventuelle renter som godskrives på markedsutjevningskontoen følger bestemmelsen i første punktum. (2) Ved opphør av næring mv. gjelder følgende særregler: a) Eventuell gjenstående rest på konto skattlegges i sin helhet det tiende inntektsår etter at skattyteren har oppnådd full alderspensjon. b) Ved opphør av pelsdyrnæring og ellers ved utmelding av fondet før oppnådd pensjonsalder, jf. a, skal eventuell gjenstående rest på konto skattlegges i sin helhet det femte inntektsår etter opphøret/uttredenen. c) Ved dødsfall skal restbeløpet på konto skattlegges i dødsåret. Gjenlevende ektefelle som fortsetter pelsdyrnæringen, kan likevel fortsatt la midlene stå ubeskattet på konto, slik at gjenlevende skattlegges ved uttak etter vanlige regler. (3) Skattytere som har innestående midler på markedsutjevningskonto, eller har gjeld til fondet, skal alltid levere utfylt pelsdyrskjema.

Innbetalinger og utbetalinger til og fra markedsutjevningskonto for pelsdyrnæringen påvirker den skattbare inntekten. Det finnes særregler for når penger på kontoen skal skattlegges ved opphør, utmelding eller dødsfall. Personer med midler på konto eller gjeld til fondet må levere pelsdyrskjema.AI

Se ogsåSkatteloven § 8-1 første ledd

B

§ 8-1-10

Anvendelsesområde

Bestemmelsene i § 8-1 del B gjelder beregning av jordbruksfradrag, jf. skatteloven § 8-1 femte ledd.

Denne bestemmelsen bestemmer at reglene i § 8-1 del B skal brukes når man beregner jordbruksfradrag.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 15 des 2004 nr. 1727 (fom inntektsåret 2004). Endret ved forskrift 25 sep 2012 nr. 908 (fom inntektsåret 2012).

Se ogsåSkatteloven § 8-1 første ledd

§ 8-1-11

Definisjoner

I skatteloven § 8-1 femte ledd betyr: a) Jord- og hagebruk: Virksomhet som ved bruk av jorda og/eller gjennom husdyrhold produserer mat eller fôr. Som jord- og hagebruk regnes også: 1) gartneridrift 2) dyrking av blomster og andre plantevekster på friland eller under glass, plast og lignende, samt tiltrekking av planter 3) pelsdyrnæring 4) avl, oppdrett (til to års alder) og oppstalling av hest, når dette skjer ved utnyttelse av gårdens produksjonsmidler og hovedsaklig egenprodusert fôr 5) bihold 6) følgende aktiviteter dersom de drives i tilknytning til virksomheten: -) utnyttelse av jakt- og fiskerettigheter -) uttak av jord, sand, stein og torv -) sanking av bær, kongler, mose, tang, tare og lignende -) utføring av tjenester for andre med betydelige driftsmidler som minst 60 prosent nyttes i egen jord- eller skogbruksvirksomhet eller utleie av slike driftsmidler, forutsatt at virksomheten ikke utøves som selvstendig næring. For utleid bygning er det ikke krav om bruk i egen jord- eller skogbruksvirksomhet. b) Biinntekter: Omsetning i annen næringsvirksomhet dersom denne omsetningen ikke overstiger 30 000 kroner.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som jord- og hagebruk, inkludert gartneri, pelsdyr og visse tilleggsaktiviteter. Den definerer også hva som er biinntekter fra annen næringsvirksomhet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 15 des 2004 nr. 1727 (fom inntektsåret 2004). Endret ved forskrift 25 sep 2012 nr. 908 (fom inntektsåret 2012).

Se ogsåSkatteloven § 8-1 første leddreferert av 1 →

§ 8-1-12

Inntekter fra deltakelse i samdrift

Jordbruker som deltar i samdrift vil, enten deltakerne har krav på hvert sitt fradrag eller ett fradrag forholdsmessig fordelt, kunne ta sin del av overskuddet, arbeidsgodtgjørelse og eventuelle leieinntekter fra samdriften med i sitt grunnlag for beregning av jordbruksfradrag.

En jordbruker som er med i en samdrift, kan inkludere sin del av overskudd, arbeidsgodtgjørelse og leieinntekter når jordbruksfradraget skal beregnes.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 15 des 2004 nr. 1727 (fom inntektsåret 2004).

§ 8-1-13

Inntekt fra produksjon av biobrensel

Velges brutto inntekter fra produksjon av biomasse til energiformål ført som jordbruksinntekt, jf. skatteloven § 8-1 femte ledd, skal nettoinntekten som prosent av brutto omsetning i denne produksjonen settes til 55 prosent.

Hvis brutto inntekter fra produksjon av biomasse til energiformål føres som jordbruksinntekt, skal nettoinntekten beregnes som 55 prosent av brutto omsetning i denne produksjonen.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 15 des 2004 nr. 1727 (fom inntektsåret 2004). Endret ved forskrift 25 sep 2012 nr. 908 (fom inntektsåret 2012).

Se ogsåSkatteloven § 8-1 første ledd

§ 8-2. Skogsdrift

§ 8-2-1

Skattefordel ved bruk av skogfond til bestemte formål

(1) Generelt a) Skattefordel ved bruk av skogfond etter skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav a, gjelder for det samlede beløp som en skattyter får utbetalt fra skogfondet i løpet av kalenderåret til skogkultur, bygging og opprusting av skogsveier, sommervedlikehold av skogsbilvei, miljøtiltak, skogbruksplanlegging med miljøregistrering, forsikring mot stormskader og brann på skog, kompetansehevende tiltak, oppmerking av eiendomsgrenser og nødvendige håndtlangerutgifter i forbindelse med jordskifte av skog, samt investeringer i bioenergitiltak i tilknytning til bruket og som bidrar til varmeleveranser basert på eget råstoff eller lokale skogressurser. b) For en skattyter som har skogeiendom i flere kommuner, skal den reduserte inntekten fordeles på hver enkelt kommune i forhold til skogfond brukt med skattefordel i vedkommende kommune. For skogeier som etter avtale med skattemyndighetene fører felles regnskap for sine skoger, skal imidlertid den beregnede skattefrie delen av skogfondet fratrekkes i sin helhet før driftsresultatet fordeles etter avtalen. c) De investeringene som foretas, skal være faglig og økonomisk forsvarlige, og investeringene må ikke være i strid med skogbrukslovens formål og bestemmelser, eller forskrifter gitt i medhold av lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk. d) Kostnader som ikke kan dokumenteres f.eks. eget arbeid og bruk av eget driftsapparat, forutsettes kontrollert av kommunen slik at skattefordel ved bruk av skogfond bare gis for kostnader som ikke overstiger det som anses normalt ved en rasjonell arbeidsordning, og som er i tråd med ordinært kostnadsnivå for innkjøp og entreprenørarbeid på vedkommende område. (2) Anvendelse av skogfond med skattefordel til etablering og pleie av skog (skogkultur) Skattefordel gis ved bruk av skogfond til alle nødvendige tiltak i forbindelse med etablering og pleie av skog, herunder tynning, inntil det kan hogges virke som gir positiv rotnetto, samt til gjødsling av skog uansett skogens alder. Kostnadene reduseres med inntekter av tynning. (3) Anvendelse av skogfond med skattefordel til skogsveier m.m. a) Det gis skattefordel ved bruk av skogfond til bygging, ombygging og annen opprusting av skogsveier, både bilvei og traktorvei, når veien er i samsvar med de normaler som til enhver tid er fastsatt for skogsvei. b) Bruk av skogfond til sommervedlikehold av skogsbilveier, gir skattefordel, men ikke vintervedlikehold av skogsbilvei (snøbrøyting, strøing mv.) og vedlikehold av traktorvei. Bruk til løpende, hyppig sommervedlikehold av skogsbilvei, som høvling, skraping, slådding, salting, vegetasjonsfjerning og -sprøyting mv., gir bare skattefordel for årlige kostnader inntil 4 kroner per meter behandlet vei. Bruk til vedlikeholdsgrusing, grøfterensk og annen grøfteopparbeiding, samt til utskiftning av stikkrenner og andre tekniske deler av veien, gir bare skattefordel for tiltak i henhold til vedlikeholdsprogram med kostnadsoverslag som er forhåndsgodkjent av skogmyndigheten. Begrensningene i de to foregående punktum gjelder ikke ved utbedring av betydelig veiskade ved flom, ras eller annen uforutsett hendelse. (4) Anvendelse av skogfond med skattefordel til miljøtiltak Skattefordel gis ved bruk av skogfond til skogbrukstiltak som tar konkrete miljøhensyn knyttet til biologisk mangfold, landskapsverdier, kulturminner og friluftsområder, i områder der det blir drevet skogbruk. (5) Bruk av skogfond med skattefordel til investeringer i bioenergitiltak, som bidrar til varmeleveranser Skattefordel ved bruk av skogfond til investeringer i bioenergitiltak gis for investeringer i anlegg og utstyr, men ikke løpende utgifter, som nyttes i produksjon av ferdig varme for levering. Investeringene og produksjonen må skje i tilknytning til bruket. Produksjonen må være basert på brukets eget råstoff eller lokale skogressurser, og minst 75 prosent av produksjonskapasiteten må være egnet til leveranser, dvs. som ferdig varme levert til andre. Produksjon av ved og annet brensel basert på trevirke for levering, regnes ikke som produksjon av varme. (6) Forhåndsgodkjenning Bruk av skogfond med skattefordel forutsetter at anvendelsen er forhåndsgodkjent av skogbruksmyndigheten i den grad dette er et krav i henhold til bestemmelser om bruk av skogfond gitt i medhold av skogbruksloven.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 24 okt 2003 nr. 1258 (fom inntektsåret 2003), 10 jan 2007 nr. 18 (fom inntektsåret 2007), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 8-2 første ledd

§ 8-2-2

Skattemessig oppløsning av selskap med deltakerfastsetting uten virksomhet

Denne paragrafen gjelder for selskap med deltakerfastsetting med aktivitet som ikke fyller de alminnelige vilkårene for virksomhet etter skatteloven, men som likevel til og med inntektsåret 2015 har vært behandlet som skogbruk etter skatteloven § 14-81. For slike selskap gjelder reglene i § 10-44-2 a til c i denne forskrift tilsvarende. Selskap som nevnt i første ledd kan oppløses uten realisasjonsbeskatning etter skatteloven § 5-1 jf. § 9-2 dersom følgende vilkår er oppfylt: a) Selskapet driver ikke annen skattepliktig virksomhet. b) Skogeiendommen og andre eiendeler, rettigheter og plikter knyttet til skogeiendommen overtas i sameie av de tidligere selskapsdeltakerne i samme forhold som de eide andeler i selskapet. c) Selskapets skatteposisjoner knyttet til skogsdriften, herunder skattemessige inngangsverdier og ervervstidspunkt for overførte eiendeler, ikke skattlagte inntekter og pådratte, ikke fradragsførte kostnader, videreføres hos sameierne i samme forhold som de eide andeler i selskapet. Sameierens inngangsverdi på skogen justeres for eventuell differanse mellom vederlaget for andelen og deltakerens andel av selskapets skattemessige verdier på ervervstidspunktet (over- eller underpris).

Selskaper som har vært behandlet som skogbruk, kan oppløses uten at det utløses skatt. Dette krever at selskapet ikke driver annen skattepliktig virksomhet og at eiendelene overtas av deltakerne i samme forhold som de eide selskapet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 7 april 2017 nr. 456 (med virkning fra og med inntektsåret 2016. Selskap som nevnt i første ledd og som kan ha inntektsåret 2019 som siste år med gjennomsnittsfastsetting etter lov 19. desember 2014 nr. 80, kan velge at selskapet ikke skal anses skattemessig oppløst før senest i 2020).

Se ogsåSkatteloven § 14-81 FSFIN Forskrift til skatteloven § 10-44-2 Skatteloven § 5-1 Skatteloven § 9-2

§ 8-5-1

Hovedregel

Livsforsikringsselskap og pensjonsforetak gis fradrag i inntekt som nevnt i skatteloven § 8-5 fjerde ledd etter bestemmelsene i § 8-5-2.

Livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak har rett til visse fradrag i inntekten sin. Hvordan disse fradragene fastsettes, følger egne regler.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2018 nr. 2197 (med virkning fra inntektsåret 2018).

Se ogsåSkatteloven § 8-5 første leddreferert av 1 →

§ 8-5-2

Fradragsgrunnlag og fradragsberegning

(1) I grunnlaget for beregning av fradrag etter § 8-5-1 inngår følgende inntekter som tilflyter livsforsikringsselskap og pensjonsforetak: a) Andel av overskudd etter forsikringsvirksomhetsloven § 3-16 tredje ledd, b) Andel av overskudd etter forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.) § 7-1, c) Andel av overskudd etter forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.) § 4-1, d) Nettoinntekt ved samlet kapitalforvaltning etter forsikringsvirksomhetsloven § 3-11 niende ledd. (2) Fradraget utgjør grunnlaget etter første ledd multiplisert med en faktor. Faktoren settes til den del av inntekten etter skatteloven § 8-5 fjerde ledd som er benevnt som skattefri etter skatteloven § 2-38 andre til fjerde ledd. (3) Fradraget skal korrigeres for inntekt etter skatteloven § 2-38 sjette ledd.

Bestemmelsen forklarer hvordan livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak skal beregne fradrag. Beregningen baserer seg på visse typer overskudd og nettoinntekt fra kapitalforvaltning, som så multipliseres med en bestemt faktor.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2018 nr. 2197 (med virkning fra inntektsåret 2018).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 8-5-1 Forsikringsvirksomhetsloven § 3-16 Forsikringsvirksomhetsloven § 3-11 første ledd Skatteloven § 8-5 første ledd

A

§ 8-11-1

Skip i fart

(1) Som skip i fart etter skatteloven § 8-11 første ledd a regnes ikke: a) skip under 100 brutto registertonn, b) skip uten eget fremdriftsmaskineri, med mindre skipet drives i tilknytning med skip i fart med eget driftsmaskineri, c) skip som vesentlig går i fart på norske innsjøer og elver, d) skip i stasjonær virksomhet og havnetrafikk, eller annen virksomhet over begrenset fartsområde hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil, likevel slik at taubåt anses som skip i fart når fartøyet driver virksomhet som nevnt i mindre enn halvparten av inntektsåret. Ventedager skal fordeles forholdsmessig mellom virksomhet som nevnt og annen transportvirksomhet. e) losjiskip eller skip som brukes som arbeidsplattformer, misjonsskip, teaterskip o.l. i eller mellom norske havner, f) lystfartøy, representasjonsfartøy, skyssfartøy o.l., g) fiske- og fangstfartøy i den tid fartøyet brukes til fiske og fangst, h) ferger eller passasjerfartøy i rutetrafikk mellom norske havner når rutens distanse mellom første og siste anløpssted er under 300 nautiske mil. (2) Skip i utenriksfart som har eget fremdriftsmaskineri anses som skip i fart, uavhengig av størrelse og utstrekningen på skipets fartsområde. Taubåt i utenriksfart anses som skip i fart bare dersom taubåten i mindre enn halvparten av inntektsåret benyttes til stasjonær virksomhet og havnetrafikk eller annen virksomhet der utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil. Ventedager skal fordeles forholdsmessig mellom virksomhet som nevnt og annen transportvirksomhet. (3) Skip i opplag, på verksted e.l. likestilles med skip i fart dersom skipet var i fart eller ble bygget umiddelbart før det ble lagt i opplag, på verksted e.l. (4) Skip uten eget fremdriftsmaskineri anses som skip i fart bare dersom skipet er på minst 1 000 brutto registertonn, er EØS-registrert, ikke vesentlig går i fart på innsjøer og elver og oppfyller vilkårene som nevnt i første ledd d til h.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 26 mai 2008 nr. 490 (fom inntektsåret 2007), 14 des 2018 nr. 2011 (med virkning fra og med inntektsåret 2018, se endringsforskriften III for overgangsbestemmelse).

Se ogsåSkatteloven § 8-11 første ledd

B

§ 8-11-2

Definisjoner

(1) Med selskapets flaggkrav menes den andel EØS-registrert nettotonnasje som selskapet eide på måletidspunktet, jf. skatteloven § 8-11 åttende ledd. I tilfeller der det er foretatt omregninger etter § 8-11-4 første og annet ledd eller § 8-11-5 annet ledd, er selskapets flaggkrav den andel EØS-registrert nettotonnasje som er beregnet etter disse bestemmelsene. (2) Med en konsolidert selskapsgruppe menes to eller flere selskap hvor inntekten fastsettes etter skatteloven § 8-15, og hvor andelen EØS-registrert nettotonnasje skal beregnes samlet etter skatteloven § 8-11 åttende ledd femte punktum. (3) Med EØS-registrert nettotonnasje eid på måletidspunktet, menes den EØS-registrerte nettotonnasje selskapet eide per 1. juli 2005 eller ved senere inntreden. Dersom det er foretatt omregninger etter bestemmelsene i § 8-11-4 første og annet ledd eller § 8-11-5 annet ledd, vil den EØS-registrerte nettotonnasje som er beregnet for selskapet etter disse bestemmelsene være ny beregnet EØS-registrert nettotonnasje eid på måletidspunktet. (4) Med nettotonnasje eid på måletidspunktet, menes den nettotonnasje selskapet eide per 1. juli 2005 eller ved senere inntreden. Dersom det er foretatt omregninger etter § 8-11-4 første og annet ledd eller § 8-11-5 annet ledd, vil den nettotonnasje som er beregnet for selskapet etter disse bestemmelsene være ny nettotonnasje eid på måletidspunket.

Bestemmelsen forklarer hva som legges til grunn når man beregner selskapets flaggkrav og nettotonnasje. Den definerer også hva som regnes som en konsolidert selskapsgruppe i denne sammenhengen.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 30 okt 2008 nr. 1163 (fom inntektsåret 2005).

Se ogsåSkatteloven § 8-11 første ledd FSFIN Forskrift til skatteloven § 8-11-5 Skatteloven § 8-15 første ledd FSFIN Forskrift til skatteloven § 8-11-4 første leddreferert av 2 →

§ 8-11-3

Beregning av flaggkrav ved konsolidering

(1) For en konsolidert selskapsgruppe beregnes flaggkravet som forholdet mellom selskapenes samlede EØS-registrerte nettotonnasje eid på måletidspunktet, jf. § 8-11-2 tredje ledd og selskapenes samlede nettotonnasje eid på måletidspunktet, jf. § 8-11-2 fjerde ledd. (2) Der et selskap har bestemmende innflytelse over et deltakerlignet selskap eller NOKUS-selskap, jf. regnskapsloven § 1-3, skal EØS-registrert nettotonnasje og total nettotonnasje i det deltakerlignede selskapet eller NOKUS-selskapet i sin helhet tilordnes selskapet med bestemmende innflytelse.

Bestemmelsen forklarer hvordan flaggkravet beregnes for selskapsgrupper som er konsolidert. Den fastslår at tonnasje i selskaper med bestemmende innflytelse skal regnes som en del av dette selskapets tonnasje.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 30 okt 2008 nr. 1163 (fom inntektsåret 2005).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 8-11-2 Regnskapsloven § 1-3referert av 2 →

§ 8-11-4

Beregning av flaggkrav ved skattefri fusjon og fisjon av selskap

(1) Ved fusjon etter bestemmelsene i skatteloven kapittel 11 beregnes nytt flaggkrav for overtakende selskap som forholdet mellom de fusjonerte selskapenes samlede EØS-registrerte nettotonnasje eid på måletidspunktet, jf. § 8-11-2 tredje ledd og de fusjonerte selskapenes samlede nettotonnasje eid på måletidspunktet, jf. § 8-11-2 fjerde ledd. (2) Ved fisjon etter bestemmelsene i skatteloven kapittel 11 beregnes ny andel EØS-registrert nettotonnasje for overdragende og overtakende selskap på følgende måte: a) For overdragende og overtakende selskap beregnes en ny verdi for EØS-registrert nettotonnasje eid på måletidspunktet. Verdien beregnes ved at selskapene får en andel av det fisjonerte selskapets totale EØS-registrerte nettotonnasje på måletidspunktet som forholdsmessig tilsvarer den andelen det overdragende eller overtakende selskapet får av den totale EØS-registrerte nettotonnasjen ved fisjonen. b) For overdragende og overtakende selskap beregnes en ny verdi for nettotonnasje eid på måletidspunktet. Verdien beregnes ved at selskapet får en andel av det fisjonerte selskapets totale nettotonnasje på måletidspunktet som forholdsmessig tilsvarer den andelen det overdragende eller overtagende selskapet får av den totale nettotonnasjen ved fisjonen. c) På bakgrunn av de beregnede nye verdiene for EØS-registrert nettotonnasje eid på måletidspunktet og nettotonnasje eid på måletidspunktet, fastsettes nytt flaggkrav for overtakende og overdragende selskap. Der fisjonen skjer ved overføring til et eksisterende selskap, beregnes nytt flaggkrav for det overtakende selskapet som ved fusjon, jf. første ledd. (3) I tilfeller hvor fusjonen eller fisjonen medfører endringer i en konsolidert selskapsgruppe, omregnes flaggkravet for den konsoliderte selskapsgruppen etter reglene i § 8-11-3 første ledd.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 30 okt 2008 nr. 1163 (fom inntektsåret 2005, se endringsforskriften for overgangsregler).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 8-11-3referert av 1 →

§ 8-11-5

Beregning av flaggkrav ved endringer i selskapsstrukturen

(1) Ved oppkjøp, inntreden, nystiftelse mv. av selskap som fører til at ett eller flere selskaper blir tilknyttet en eksisterende konsolidert selskapsgruppe, skal det foretas en omregning av flaggkravet på grunnlag av flaggkravet for selskapene som inngår i den konsoliderte selskapsgruppen, jf. § 8-11-3 første ledd. (2) Ved salg, uttreden mv. av selskaper som fører til opphør av en konsolidert selskapsgruppe, eller til at et eller flere selskap ikke lenger skal inngå i en konsolidert selskapsgruppe, beregnes nytt flaggkrav for hvert av selskapene som har inngått i den konsoliderte selskapsgruppen på følgende måte: a) For hvert selskap beregnes en ny verdi for nettotonnasje eid på måletidspunktet. Verdien beregnes ved at selskapet får en andel av den totale nettotonnasjen de selskap som inngikk i den konsoliderte selskapsgruppen eide på måletidspunktet, som forholdsmessig tilsvarer den andelen selskapet eier av den totale nettotonnasjen på tidspunktet for endring. b) For hvert selskap beregnes en ny verdi for EØS-registrert nettotonnasje eid på måletidspunktet. Verdien beregnes ved at selskapet får en andel av den totale EØS-registrerte nettotonnasjen de selskap som inngikk i den konsoliderte selskapsgruppen eide på måletidspunktet, som forholdsmessig tilsvarer den andelen selskapet eier av den totale EØS-registrerte nettotonnasjen på tidspunktet for endring. c) For selskaper som etter endringen ikke lenger inngår i en konsolidert selskapsgruppe, beregnes nytt flaggkrav etter § 8-11-2 første ledd, basert på ny beregnet EØS-registrert nettotonnasje på måletidspunktet og ny beregnet nettotonnasje på måletidspunktet. For konsoliderte selskapsgrupper beregnes nytt konsolidert flaggkrav etter § 8-11-3 første ledd.

Regelen forklarer hvordan flaggkravet skal beregnes når selskaper i en konsolidert gruppe endres. Dette gjelder ved oppkjøp, nystiftelse, salg eller når selskaper slutter å være en del av gruppen.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 30 okt 2008 nr. 1163 (fom inntektsåret 2005, se endringsforskriften for overgangsregler).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 8-11-3 FSFIN Forskrift til skatteloven § 8-11-2referert av 1 →

§ 8-13. Krav til virksomhet i selskap innenfor ordningen

§ 8-13-1

Strategisk og kommersiell ledelse og annen tilknyttet virksomhet

(1) Selskap innenfor ordningen kan drive virksomhet i form av a) strategisk og kommersiell ledelse samt daglig teknisk drift og vedlikehold av egne og innleide fartøyer, samt kvalifiserte fartøyer som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd a eller b i konsernforbundet selskap b) strategisk og kommersiell ledelse samt daglig teknisk drift og vedlikehold av fartøy i poolsamarbeid som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd d, dersom selskapet er deltaker i poolen, eller konsernforbundet selskap som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd e til g er deltaker i poolen c) følgende aktiviteter knyttet til gods som transporteres på et kvalifisert fartøy eid eller innleid av selskapet eller konsernforbundet selskap som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd e til g, når aktiviteten utøves i nær tilknytning til godstransportvirksomheten: 1) lasting og lossing av gods, 2) midlertidig plassering av gods i eller i nærheten av havn i påvente av videre transport, 3) transport av gods i havneområdet, 4) utleie av containere for gods om bord, d) følgende aktiviteter knyttet til persontransport på et kvalifisert fartøy eid eller innleid av selskapet eller konsernforbundet selskap som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd e til g, når aktiviteten utøves i nær tilknytning til persontransportvirksomheten: 1) på- og avstigning av passasjerer, 2) drift av billettkontorer og passasjerterminaler, 3) transport av personer i havneområdet, 4) salg av varer til forbruk om bord, 5) salg av tjenester som står i en naturlig sammenheng med passasjertransporten, 6) utleie av lokaler om bord, e) samlet transporttjeneste som består av sjøtransport med eid eller innleid kvalifisert fartøy som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd a eller b samt land- og/eller flytransport, når det er inngått avtale med en tredjepart om land- og/eller flytransporten. I forbindelse med avtale om samlet transporttjeneste som nevnt i foregående punktum kan sjøtransport med eget eller innleid skip erstattes av annen type transport dersom transporten med eget eller innleid skip ikke kan gjennomføres på grunn av forhold som var upåregnelige på tidspunktet for inngåelsen av avtalen om samlet transporttjeneste. Selskapet kan ikke beregne seg fortjeneste på land- og/eller lufttransport. f) Aktivitet i forbindelse med rederiers plikter og ansvar etter skipsarbeidsloven § 2-4, herunder solidaransvar som nevnt i skipsarbeidsloven § 2-4 tredje ledd og omsorgsplikter som nevnt i skipsarbeidsloven kapittel 8. (2) Med konsernforbundet selskap menes i denne paragraf selskap som etter regnskapsloven § 1-3 tilhører samme konsern.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 26 mai 2008 nr. 490 (fom inntektsåret 2007), endret ved forskrifter 3 mars 2009 nr. 261 (fom inntektsåret 2007), 16 aug 2013 nr. 989 (i kraft 20 aug 2013).

Se ogsåSkatteloven § 8-11 første ledd Skipsarbeidsloven § 2-4 Regnskapsloven § 1-3

§ 8-13-2

Anvendelsesområde for begrensningene i utleie på bareboat-vilkår av hjelpefartøyer i petroleumsvirksomhet mv

Begrensningsregelen i skatteloven § 8-13 niende ledd gjelder for: a) hjelpefartøyer i petroleumsvirksomhet, jf. skatteloven § 8-11 første ledd bokstav b, b) skytteltankskip (shuttle tankers) som ikke er omfattet av skatteloven § 8-11 første ledd bokstav b, c) brønnbåter for frakt av fisk, d) kabelleggingsfartøyer som ikke er omfattet av skatteloven § 8-11 første ledd bokstav b eller i, e) taubåter som ikke brukes i tradisjonelle fraktoppdrag og som ikke er omfattet av skatteloven § 8-11 første ledd bokstav b, f) seismikkfartøyer som ikke er omfattet av skatteloven § 8-11 første ledd bokstav b og g) vindmøllefartøyer, jf. skatteloven § 8-11 første ledd bokstav i.

Denne regelen fastslår hvilke typer fartøyer det gjelder begrensninger for når de leies ut på bareboat-vilkår. Dette inkluderer blant annet visse skip i petroleumsvirksomhet, fisketransport og vindkraft.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 14 des 2018 nr. 2011 (med virkning fra og med inntektsåret 2018).

Se ogsåSkatteloven § 8-13 første ledd Skatteloven § 8-11 første ledd

A

§ 8-15-1

Normrente

Normrenten etter skatteloven § 8-15 syvende ledd settes til årsgjennomsnittet av renten på norske statsobligasjoner med tre års løpetid i det aktuelle inntektsår tillagt 0,5 prosentpoeng.

Bestemmelsen forklarer hvordan normrenten skal beregnes. Den fastsettes som gjennomsnittlig rente på norske statsobligasjoner med tre års løpetid i det aktuelle året, pluss 0,5 prosentpoeng.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 29 jan 2001 nr. 84, 5 feb 2002 nr. 131, 18 feb 2003 nr. 191, 16 feb 2004 nr. 397, 11 feb 2005 nr. 135 (fom inntektsåret 2004).

Se ogsåSkatteloven § 8-15 første ledd

B

§ 8-15-10

Anvendelsesområde

Bestemmelsene i § 8-15 del B gjelder for valutaposter som er ervervet før 1. januar 2000 og som ved lov av 17. desember 1999 nr. 94 ble skattepliktige fra og med inntektsåret 2000.

Reglene i denne delen gjelder for valutaposter som ble kjøpt før 1. januar 2000, og som ble skattepliktige fra og med inntektsåret 2000.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2000 nr. 1306 (fom inntektsåret 2000).

referert av 1 →

§ 8-15-11

Fastsettelse av skattemessig inngangsverdi og ervervstidspunkt

(1) Det skal fastsettes skattemessig inngangsverdi på valutaposter som nevnt i § 8-15-10 per 1. januar 2000. (2) Inngangsverdi på valutaposter skal fastsettes til valutakurs per 31. desember 1999. (3) Valutaposten skal angis i norske kroner. Ved omregning til norske kroner skal den kurs skattyter selv kan benytte per 31. desember 1999 ved omveksling legges til grunn. (4) Valutaposten anses i skattemessig sammenheng for ervervet per 31. desember 1999.

Reglene bestemmer hvordan verdien av valutaposter skal fastsettes for skatt før år 2000. Verdien skal regnes om til norske kroner basert på kursen ved utgangen av 1999.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2000 nr. 1306 (fom inntektsåret 2000).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 8-15-10

A

§ 8-16-1

Alminnelige regler om fastsettelse av tonnasjeskatt

(1) Tonnasjeskatt etter skatteloven § 8-16 fastsettes pr. dag, uavhengig av om skipet eller hjelpefartøyet har vært i drift eller ikke. Har skipet eller hjelpefartøyet vært ute av drift i et sammenhengende tidsrom av mer enn tre måneder i inntektsåret, skal tonnasjeskatt likevel ikke svares for det tidsrom skipet eller hjelpefartøyet har vært ute av drift. (2) Ved erverv av skip eller hjelpefartøy, skal tonnasjeskatt svares fra leveringstidspunktet. Ved realisasjon av skip eller hjelpefartøy i inntektsåret, skal det svares tonnasjeskatt frem til realisasjonstidspunktet. (3) Tonnasjeskatt for innleiet skip eller hjelpefartøy, skal beregnes for det tidsrom eier har stillet skipet eller hjelpefartøyet til leietakers rådighet. Har leietaker videreleiet skipet eller hjelpefartøyet, skal andre leietakere ikke svare tonnasjeskatt for samme skip eller hjelpefartøy for det tidsrom utleier plikter å betale slik skatt. (4) Med skipets eller hjelpefartøyets nettotonnasje forstås nettotonnasje slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldig her i riket i henhold til forskrift 30. juni 2015 nr. 823 om måling av skip og flyttbare innretninger. Ved beregning av tonnasjeskatt skal nettotonnasjen avrundes til nærmeste hele tusen tonn. For skip med nettotonnasje under 1 000 tonn skal nettotonnasjen avrundes til nærmeste hele 100 tonn. For skip med nettotonnasje under 50 tonn skal nettotonnasjen avrundes til 100 tonn.

Tonnasjeskatt beregnes per dag for skip og hjelpefartøy, uavhengig av drift. Skatten skal ikke betales dersom fartøyet er ute av drift i mer enn tre måneder sammenhengende i et inntektsår. Skatten beregnes ut fra nettotonnasjen i gyldig målebrev med spesifikke avrundingsregler.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 18 des 2000 nr. 1306 (fom inntektsåret 2000), 26 mai 2008 nr. 490, 14 des 2018 nr. 2011 (med virkning fra og med inntektsåret 2018).

Se ogsåSkatteloven § 8-16

B

§ 8-16-10

Anvendelsesområde

Bestemmelsene i § 8-16 del B gjelder ved beregning av tonnasjeskatt for skip og hjelpefartøy som er deklarert i henhold til bestemmelsene i forskrift 28. november 2000 nr. 1194 om miljødeklarasjon i forbindelse med miljødifferensiering for skip og flyttbare innretninger.

Reglene i denne delen gjelder for beregning av tonnasjeskatt. Dette gjelder for skip og hjelpefartøy som er deklarert etter bestemte regler om miljødeklarasjon.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2000 nr. 1306 (fom inntektsåret 2000). Endret ved forskrift 26 mai 2008 nr. 490.

§ 8-16-11

Krav om reduksjon i beregnet tonnasjeskatt

(1) Skattyter kan kreve reduksjon i tonnasjeskatt for skip eller hjelpefartøy etter bestemmelsene i § 8-16 del B for den del av inntektsåret det foreligger miljødeklarasjon for fartøyet. (2) Første ledd gjelder tilsvarende inntil 2 måneder etter at fartøyet har skiftet reder, jf. forskrift av 28. november 2000 nr. 1194 om miljødeklarasjon i forbindelse med miljødifferensiering for skip og flyttbare innretninger § 6 tredje ledd nr. 1, dersom ny miljødeklarasjon etableres for fartøyet innen utløpet av nevnte periode. (3) Krav om reduksjon i tonnasjeskatt etter første og annet ledd må fremmes ved levering av skattemeldingen for det enkelte inntektsår. (4) Skattyter som fremmer krav etter denne bestemmelse anses overfor skattemyndighetene selv å ha gitt opplysningene i miljødeklarasjonen for fartøyet.

Skattytere kan be om reduksjon i tonnasjeskatt for skip og hjelpefartøy dersom det foreligger en miljødeklarasjon. Dette gjelder også i inntil 2 måneder etter at et fartøy har skiftet reder, forutsatt at ny miljødeklarasjon etableres. Kravet må sendes inn sammen med skattemeldingen.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2000 nr. 1306 (fom inntektsåret 2000), endret ved forskrifter 26 mai 2008 nr. 490, 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåForskrift om miljødeklarasjon for skip mv. § 6referert av 1 →

§ 8-16-12

Miljøfaktor

(1) Ved krav etter § 8-16-11 første ledd beregnes reduksjonen i tonnasjeskatt på grunnlag av deklarert miljøfaktor i henhold til bestemmelsene i forskrift av 28. november 2000 nr. 1194 om miljødeklarasjon i forbindelse med miljødifferensiering for skip og flyttbare innretninger. (2) Ved krav etter § 8-16-11 annet ledd beregnes reduksjonen i tonnasjeskatt på grunnlag av ny deklarert miljøfaktor for fartøyet. (3) Skattyter kan ved klage innen fristen som følger av skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd kreve at vedtak etter forskrift 28. november 2000 nr. 1194 om miljødeklarasjon i forbindelse med miljødifferensiering for skip og flyttbare innretninger, overprøves av Miljøverndepartementet med virkning for fastsetting av skatt.

Regelen bestemmer hvordan reduksjon i tonnasjeskatt beregnes basert på skipets miljøfaktor. Miljøfaktoren fastsettes gjennom en miljødeklarasjon. Vedtak om miljøfaktor kan påklages til Miljøverndepartementet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2000 nr. 1306 (fom inntektsåret 2000), endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 8-16-11 Skatteforvaltningsloven § 13-4

§ 8-16-13

Reduksjonsfaktor

(1) Beregnet tonnasjeskatt per dag for skip eller hjelpefartøy med miljøfaktor større enn 0 reduseres med 1/40 for hvert hele trinn på miljøskalaen. Ved beregning av reduksjon i tonnasjeskatten skal følgende reduksjonsfaktor benyttes: Miljøfaktor ≥1 1-2 2-3 3-4 4-5 5-6 6-7 7-8 8-9 9-10 Reduksjonsfaktor 1/40 2/40 3/40 4/40 5/40 6/40 7/40 8/40 9/40 10/40 (2) For skip eller hjelpefartøy med registrert miljøfaktor 0 skal det svares tonnasjeskatt som angitt i Stortingets skattevedtak for inntektsåret.

Skip og hjelpefartøy med en miljøfaktor over 0 får redusert tonnasjeskatten. Reduksjonen avhenger av hvilket trinn på miljøskalaen fartøyet ligger på. Fartøy med miljøfaktor 0 betaler skatten som er bestemt i Stortingets skattevedtak.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2000 nr. 1306 (fom inntektsåret 2000), endret ved forskrift 26 mai 2008 nr. 490.

§ 8-16-14

Dokumentasjon

(1) Kopi av bekreftet registrert miljødeklarasjon skal vedlegges skattemeldingen første året skattyter krever reduksjon i tonnasjeskatten for skipet eller hjelpefartøyet etter bestemmelsene i § 8-16 del B. (2) Er det i løpet av inntektsåret gitt ny miljødeklarasjon for skip eller hjelpefartøy, skal bekreftet kopi av denne vedlegges skattemeldingen for dette året.

En bekreftet kopi av miljødeklarasjonen må legges ved skattemeldingen det første året man ber om reduksjon i tonnasjeskatten. Hvis det kommer en ny miljødeklarasjon i løpet av året, skal denne også legges ved.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2000 nr. 1306 (fom inntektsåret 2000), endret ved forskrifter 26 mai 2008 nr. 490, 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 8-16-15

Ugyldig miljødeklarasjon

(1) Skattyters fastsetting av skatt skal endres i samsvar med vedtak i henhold til forskrift 28. november 2000 nr. 1194 om miljødeklarasjon i forbindelse med miljødifferensiering for skip og flyttbare innretninger § 8 nr. 1, jf. § 6. (2) Skattyter plikter å opplyse om vedtak som nevnt i første ledd ved levering av skattemeldingen for det året vedtak er fattet.

Hvis en miljødeklarasjon blir kjent ugyldig, skal skattefastsettelsen endres. Skattyter må informere om et slikt vedtak når skattemeldingen leveres for det aktuelle året.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2000 nr. 1306 (fom inntektsåret 2000), endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåForskrift om miljødeklarasjon for skip mv. § 8 Forskrift om miljødeklarasjon for skip mv. § 6

A

§ 8-20-1

Formål

Fond for miljøtiltak mv. har til formål å fremme investeringer i miljøtiltak innenfor skipsfartsnæringen som reduserer miljøpåvirkning fra næringen som er til skade eller ulempe for miljøet.

Fond for miljøtiltak skal bidra til at skipsfartsnæringen investerer i miljøtiltak. Målet er å redusere miljøpåvirkning som skader eller er til ulempe for miljøet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 14 mars 2008 nr. 299 (fom inntektsåret 2007).

referert av 1 →

§ 8-20-2

Anvendelsesområde

Bestemmelsene i § 8-20-1 til § 8-20-7 gjelder for selskaper som er lignet etter den særskilte beskatningsordningen i henhold til skatteloven § 8-10 til § 8-20 for inntektsåret 2006, og som for inntektsåret 2007 fortsatt skal lignes etter den særskilte beskatningsordningen.

Reglene gjelder for selskaper som ble beskattet etter en særskilt ordning i 2006, og som fortsatt skal beskattes etter denne ordningen i 2007.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 14 mars 2008 nr. 299 (fom inntektsåret 2007). Endret ved forskrift 14 april 2009 nr. 423 (fom inntektsåret 2008).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 8-20-1 FSFIN Forskrift til skatteloven § 8-20-7 Skatteloven § 8-10 Skatteloven § 8-20

§ 8-20-3

Definisjon av miljøtiltak

(1) Med miljøtiltak menes ethvert tiltak som fører til reduksjon av forurensning. Som forurensning regnes miljøpåvirkning som omfattes av forurensningsloven § 6 og § 27. Som forurensning regnes også tilførsel av fremmede organismer til vann. (2) Følgende tiltak skal ikke anses som miljøtiltak: a) Ulykkesforebyggende tiltak av den art som er regulert i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs av 1. november 1974 nr. 1 med endringer (SOLAS 74). b) Del av tiltak som oppfyller miljøkrav som følger av gjeldende miljøregelverk som er vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) og som har trådt i kraft, eller strengere krav for fartøy som følge av registrering i norsk eller utenlandsk skipsregister som har virkning for virksomheten. c) Tiltak som gjennomføres mindre enn 12 måneder før tiltaket er påkrevd etter miljøregelverket. Dette gjelder likevel ikke for tiltak som etter sin art ikke har virkning i mer enn 12 måneder. (3) Som miljøtiltak regnes bare tiltak som antas å ha en miljøgevinst med en dokumenterbar miljøvirkning i minst 12 måneder, dersom tiltaket etter sin art er egnet til å gi en slik varig effekt. (4) Investering i følgende anses som miljøtiltak: a) Gassmotor, brenselcellemotor og hybridmotor. b) Motortekniske ombygninger. c) Vannemulsjon. d) SCR-katalysator. e) Anlegg for håndtering av ballastvann. (5) Følgende løpende tiltak anses som miljøtiltak: a) Kjøp av urea eller ammoniakk til bruk i SCR-katalysator. b) Kjøp av varer eller tjenester som reduserer bruken av biocidholdige bunnstoff. c) Kjøp av drivstoff med lavt svovelinnhold. Med lavt svovelinnhold menes 0,5 pst. eller mindre for skip med fartsområde helt eller delvis i Nord- eller Østersjøen, slik disse områdene er definert i forskrift 16. juni 1983 nr. 1122 om hindring av forurensning fra skip § 7-10 første ledd a og b, og for andre skip 1,5 pst. eller mindre. (6) Opphugging av skip kan anses som miljøtiltak for så vidt opphuggingen gjennomføres i henhold til kravene i det til enhver tid gjeldende utkast til konvensjon om skipsopphugging, og til konvensjonen når denne blir fastsatt av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO). (7) Skattyter kan kreve at andre typer tiltak enn de som er nevnt i fjerde til sjette ledd skal anses som miljøtiltak.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 14 mars 2008 nr. 299 (fom inntektsåret 2007).

Se ogsåForurensningsloven § 6 Forurensningsloven § 27referert av 2 →

§ 8-20-4

Forsknings- og utviklingsprosjekter

(1) Skattyter kan kreve fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til egenutført og innkjøpt forsknings- og utviklingsprosjekt, herunder prosjekter som utføres eller kjøpes inn sammen med andre selskaper og sammenslutninger mv. (2) Med forsknings- og utviklingsprosjekt forstås et avgrenset og målrettet prosjekt med sikte på å fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring, herunder utvikling av produkter og utstyr, som antas å være til nytte i forbindelse med utvikling og iverksettelse av miljøtiltak som nevnt i § 8-20-3. (3) Alminnelig bedriftsorientert produkt- og tjenesteutvikling uten forskningspreg omfattes ikke, herunder prosjekter som: a) har karakter av løpende drift, eller b) hovedsakelig omfatter organisasjonsutvikling, opplæring eller kvalitetssikring.

Skattytere kan få fradrag i fond for miljøtiltak for utgifter til forskning og utvikling. Dette gjelder prosjekter som skal gi ny kunnskap eller utstyr for miljøtiltak, men ikke vanlig produktutvikling eller daglig drift.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 14 mars 2008 nr. 299 (fom inntektsåret 2007).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 8-20-3 første leddreferert av 1 →

§ 8-20-5

Fradrag i fond for miljøtiltak mv

(1) Det gis fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til tiltak som oppfyller vilkårene for å være miljøtiltak, jf. § 8-20-3 og § 8-20-4. Det gis kun fradrag for den del av totalkostnaden som medfører en reduksjon av forurensning. Dersom kostnaden knyttet til miljøgevinsten ikke kan skilles ut som en del av totalkostnaden, kan differansen mellom totalkostnaden og kostnaden for en teknisk sammenlignbar investering som ikke medfører en miljøgevinst fradragsføres fond for miljøtiltak mv. Med teknisk sammenlignbar investering menes investering med tilsvarende produksjonskapasitet og tekniske spesifikasjoner. (2) En kostnad fradras i fond for miljøtiltak mv. i det året det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyteren til å dekke eller innfri kostnaden. Kostnad som det er oppstått en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri i inntektsåret 2007, kan likevel kreves fradratt for inntektsåret 2008. (3) Kostnader til formuesobjekt som realiseres innen to år etter ervervelsen gir ikke rett til fradrag i fond for miljøtiltak mv. (4) Det gis ikke fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader som kreves fradratt i egen eller annen skattyters inntekt eller skatt ved skattefastsetting i Norge. (5) Det gis fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til dokumentasjon, verifisering og regnskapsføring vedrørende fondet. (6) Skattemyndighetenes avgjørelse om fradrag i fond for miljøtiltak mv. kan påklages etter reglene i skatteforvaltningsloven kapittel 13.

Det kan gis skattefradrag for kostnader til miljøtiltak som reduserer forurensning. Fradraget gjelder når det oppstår en ubetinget forpliktelse til å betale, men ikke for utstyr som selges innen to år. Kostnader til administrasjon av fondet gir også rett til fradrag.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 14 mars 2008 nr. 299 (fom inntektsåret 2007), endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 8-20-3 første ledd FSFIN Forskrift til skatteloven § 8-20-4

§ 8-20-6

Dokumentasjon

(1) Skattyter skal i vedlegg til skattemeldingen fremlegge dokumentasjon vedrørende: a) Restsaldo på fond for miljøtiltak mv. per 31. desember i inntektsåret. b) Tiltak med miljøgevinst som er foretatt i inntektsåret. c) Tiltakenes miljøgevinst, herunder at disse har en miljøvirkning i minst 12 måneder. d) Kostnadene knyttet til miljøgevinsten. (2) Som dokumentasjon regnes blant annet utførte utslippsmålinger, produktbeskrivelser og dokumentasjon fra leverandør. (3) Fremlagt dokumentasjon skal være verifisert av klassifikasjonsselskap som har avtale i henhold til skipssikkerhetsloven § 41. Dokumentasjon kan forhåndsverifiseres dersom det foreligger tilstrekkelig grunnlag for å foreta en vurdering av miljøtiltaket før det iverksettes. (4) Det skal føres eget regnskap for fond for miljøtiltak mv.

Skattytere må legge ved dokumentasjon om miljøtiltak og kostnader til skattemeldingen. Dokumentasjonen skal bekreftes av et klassifikasjonsselskap. Det må føres eget regnskap for fond for miljøtiltak.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 14 mars 2008 nr. 299 (fom inntektsåret 2007), endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkipssikkerhetsloven § 41

§ 8-20-7

Tiltak som gjennomføres i underliggende selskap, poolsamarbeid og konsernforbundet selskap

(1) Skattyter kan kreve fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til miljøtiltak som gjennomføres i underliggende selskap som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd e og f. Det gis fradrag for en andel av kostnadene til miljøtiltak mv. som tilsvarer eierandelen i selskapet på tidspunktet for gjennomføringen av tiltaket. (2) Skattyter kan kreve fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til miljøtiltak som gjennomføres i poolsamarbeid som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd d. Det gis fradrag for en andel av kostnadene til miljøtiltak mv. som tilsvarer deltakerens andel av poolsamarbeidets overskudd og underskudd. (3) Skattyter kan kreve fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til miljøtiltak som gjennomføres i norsk eller utenlandsk konsernforbundet selskap eller sammenslutning. Vilkårene i skatteloven § 10-4 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Tiltaket må være knyttet til virksomhet i det konsernforbundne selskapet som etter sin art oppfyller vilkårene i skatteloven § 8-11 og § 8-13.

Skattytere kan få fradrag i fond for miljøtiltak som gjennomføres i underliggende selskaper, poolsamarbeid eller konsernforbundne selskaper. Fradraget beregnes ut fra eierandel eller andel av overskudd og underskudd.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 14 mars 2008 nr. 299 (fom inntektsåret 2007).

Se ogsåSkatteloven § 8-11 første ledd Skatteloven § 10-4 Skatteloven § 8-13 første leddreferert av 1 →

§ 8-20-8

(Opphevet fom inntektsåret 2008, jf forskrift 14 april 2009 nr. 423 .)

Denne bestemmelsen er opphevet. Den gjelder ikke lenger fra og med inntektsåret 2008.AI

B

§ 8-20-10

Justering av regnskapsmessige verdier

Ved fastsettelse av regnskapsmessige verdier etter første ledd annet punktum og åttende ledd første punktum i overgangsregler til endringer i skatteloven § 8-14, § 8-15 og § 8-17, jf. lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) del X, skal det foretas følgende justeringer: a) Selskap som utarbeider selskapsregnskap etter regnskapsloven § 3-9 tredje eller fjerde ledd skal, for så vidt gjelder driftsmidler og andeler i selskaper som nevnt i skatteloven § 10-40 og § 10-60, korrigere for differanse mellom bokført verdi og den verdi eiendelen ville vært bokført til dersom eiendelen hadde vært vurdert etter norske regnskapsregler, med eventuelle justeringer etter bokstav b. b) Dersom andel i selskap som nevnt i skatteloven § 10-40 eller § 10-60 er vurdert etter kostmetoden, skal regnskapsmessig verdi erstattes av andel av det underliggende selskapets regnskapsmessige egenkapital på tidspunktet for inntreden, med eventuelle justeringer etter bokstav c. Verdien kan likevel ikke settes lavere enn deltakerens bokførte verdi av andelen eller aksjene. c) Ved verdsettelse av andel i selskap som nevnt i skatteloven § 10-40 og § 10-60 skal verdien korrigeres for andel av urealisert valutagevinst eller -tap som ikke er inntektsført eller fradragsført i det underliggende selskap. Korrigering skal bare foretas for andel av urealisert valutagevinst eller -tap som er oppstått i deltakerens eiertid. For aksjer i selskaper som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd d og g som ville vært fritatt fra beskatning ved realisasjon etter skatteloven § 2-38 og øvrige finansielle eiendeler, skal regnskapsmessig verdi erstattes med kostpris. Justering etter denne bokstav skal foretas uavhengig av hvilken regnskapsmetode andelen er bokført etter. d) I tilfeller der det er inngått en leasingavtale, og leaser anses som eier regnskapsmessig, men som leier skattemessig, skal det ved fastsettelse av regnskapsmessig verdi for den eiendel leasingavtalen angår, gjøres fradrag for regnskapsmessig verdi av gjeld knyttet til leasingavtalen. Det samme gjelder i tilfeller der det er inngått en leasingavtale, og leiebeløpene balanseføres til nåverdi regnskapsmessig, men til nominell verdi skattemessig.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 26 mai 2008 nr. 490 (fom inntektsåret 2007).

Se ogsåSkatteloven § 8-14 første ledd Regnskapsloven § 3-9 første ledd Skatteloven § 10-40 Skatteloven § 10-60

C

§ 8-20-20

Fastsetting av inngangsverdi ved gevinstberegning

Ved beskatning etter del X åttende ledd annet og tredje punktum i lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) skal inngangsverdien ved gevinstberegningen utgjøres av den verdien som er lagt til grunn ved inntredenbeskatningen, justert for inn- og utbetalinger i selskapet etter inntreden.

Regelen forklarer hvordan man beregner inngangsverdien når man skal finne ut av gevinsten. Verdien fastsettes ut fra det som ble brukt ved inntredenbeskatningen, men justeres for penger som er betalt inn til eller ut fra selskapet etter dette.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 26 mai 2008 nr. 490 (fom inntektsåret 2007).

Kapittel 9. Særregler om gevinst og tap ved realisasjon mv.

§ 9-3. Skattefritak for visse realisasjonsgevinster

§ 9-3-1

Oppregulering av kostpris ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk

(1) Bestemmelsene i § 9-3-2 gjelder oppregulering av kostpris ved realisasjon i 2005 eller senere av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk, og som per 31. desember 2004 var omfattet av skatteloven § 9-3 sjette ledd om skattefrihet for gevinst, slik den da lød. (2) Reglene om kostprisregulering gjelder bare den del av kostpris og tillegg som etter fordeling ikke faller på avskrivbare driftsmidler eller våningshus som bebos av den som realiserer eiendommen.

Reglene beskriver hvordan kostprisen kan oppreguleres ved salg av gård eller skog som var skattefrie før 2005. Oppreguleringen gjelder kun for den delen av kostprisen som ikke er knyttet til avskrivbare driftsmidler eller bolighuset til selgeren.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2005 nr. 1658 (fom inntektsåret 2005).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 9-3-2 Skatteloven § 9-3 første leddreferert av 2 →

§ 9-3-2

Satser

(1) Ved realisasjon av eiendom som faller inn under § 9-3-1 skal kostprisen pr. 31. desember 2004 fastsettes ved en oppregulering av historisk kostpris basert på en gjennomsnittlig årlig prisvekst for eiendommen. Den årlige prosentvise prisveksten (P) fastsettes med utgangspunkt i historisk kostpris (K), salgsprisen (S) og antall år selger har eid eiendommen (n) etter følgende formel: • \(P=[(S/K)^{1/n}-1]\cdot100\%\) (2) Salgsprisen må justeres forholdsmessig for den delen som faller på eiendeler hvor kostprisen ikke skal oppreguleres. Ervervsåret og salgsåret skal regnes som hele år uavhengig av når på året ervervet eller salget skjedde. (3) Har selgeren trinnvis skaffet seg eller påkostet eiendommen, skal hver økning i kostprisen beregnes særskilt, etter at salgsprisen er henført til de forskjellige eiendeler.

Bestemmelsen forklarer hvordan man beregner kostprisen på eiendom per 31. desember 2004. Dette gjøres ved å justere den opprinnelige prisen basert på en gjennomsnittlig årlig prisvekst frem til salget.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2005 nr. 1658 (fom inntektsåret 2005).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 9-3-1referert av 2 →

§ 9-3-3

Frist for å benytte oppregulering

Benytter skattyter oppregulert kostpris i henhold til bestemmelsen i § 9-3-2 som inngangsverdi, må nødvendig dokumentasjon leveres sammen med skattemeldingen for det inntektsåret eiendommen realiseres.

Hvis man bruker oppregulert kostpris som inngangsverdi, må nødvendig dokumentasjon leveres sammen med skattemeldingen for året eiendommen blir solgt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2005 nr. 1658 (fom inntektsåret 2005), endret ved forskrifter 21 des 2007 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2008), 26 nov 2012 nr. 1094 (fom inntektsåret 2013), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 9-3-2

§ 9-3-4

Tidligere oppreguleringer av kostpris

Tidligere oppregulering av kostpris på jord- eller skogbrukseiendom i henhold til denne forskrift § 9-8-3 annet ledd bokstav d, legges til grunn i de tilfellene oppregulering kan kreves med hjemmel i § 9-3-1.

Bestemmelsen slår fast at tidligere oppreguleringer av kostpris på jord- eller skogbrukseiendom skal legges til grunn når det kreves ny oppregulering.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2005 nr. 1658 (fom inntektsåret 2005).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 9-8-3 FSFIN Forskrift til skatteloven § 9-3-1

IEiendel ervervet ved arv før 1. januar 1992

§ 9-8-1

Anvendelsesområde

Bestemmelsene i § 9-8 del I gjelder oppregulering av inngangsverdien for arvet eiendel hvor skattyter pr. 31. desember 1991 oppfylte vilkårene for skattefrihet ved avhendelse etter dagjeldende § 43 annet ledd g i skatteloven.

Reglene gjelder for å øke inngangsverdien på eiendeler som er arvet. Dette gjelder for personer som per 31. desember 1991 oppfylte visse krav til skattefrihet ved salg.AI

referert av 1 →

§ 9-8-2

Alternative inngangsverdier

For eiendel som nevnt i § 9-8-1 kan skattyteren kreve at inngangsverdien pr. 1. januar 1992: a) fastsettes på grunnlag av takst som er levert til skattemyndighetene i bostedskommunen innen 1. juli 1994, i henhold til tidligere forskrift 13. januar 1993 nr. 20, eller b) settes til arveavgiftsgrunnlaget oppregulert etter bestemmelsene i § 9-8 del II.

Bestemmelsen gir mulighet til å velge mellom to ulike måter å fastsette inngangsverdien på en eiendel per 1. januar 1992. Man kan bruke enten en takst levert til kommunen eller et oppregulert arveavgiftsgrunnlag.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 9-8-1

IIFast eiendom ervervet før 1. januar 1992

§ 9-8-3

Anvendelsesområde for bestemmelsene om kostprisregulering

(1) Bestemmelsene i § 9-8 del II gjelder oppregulering av kostpris på eiendom som realiseres i 1992 eller senere og som pr. 31. desember 1991 falt inn under området for omregning av kostpris, jf. annet ledd. Reglene gjelder ikke eiendom som er ervervet i 1991 og senere. (2) Reglene om kostprisregulering gjelder beregning av gevinst ved realisasjon av: a) tomt og annen fast eiendom uten avskrivbare bygninger eller anlegg utenom næringsvirksomhet og rettigheter over slik eiendom, b) avskrivbar bygning hvorav en del har vært brukt av selgeren som egen bolig, for så vidt gjelder den del av kostprisen som faller på boligen, c) ikke avskrivbar arbeider- og funksjonærbolig, d) leiegårder vesentlig bestemt til beboelse, og alminnelig gårdsbruk og skogbruk, for så vidt gjelder den del av kostprisen som ikke faller på avskrivbare bygninger og anlegg.

Reglene bestemmer når man kan justere opp kjøpsprisen på eiendom for å beregne gevinst ved salg. Dette gjelder eiendommer som ble kjøpt før 1991, og som faller under bestemte kategorier som tomter, boliger eller gårdsbruk.AI

referert av 2 →

§ 9-8-4

Satser

(1) Ved avhendelse av eiendel som omhandlet i § 9-8-3 skal kostprisen pr. 31. desember 1991 settes til opprinnelig kostpris med prosentvis tillegg etter følgende tabell: Ervervsår Eierår Prosentsats for oppregulering av kostpris 1990 2 3 1989 3 6 1988 4 10 1987 5 16 1986 6 22 1985 7 28 1984 8 36 1983 9 42 1982 10 50 1981 11 60 1980 12 70 1979 13 80 1978 14 90 1977 15 100 1976 16 110 1975 17 120 1974 18 130 1973 19 140 1972 20 150 1971 21 160 1970 22 170 1969 23 180 1968 24 190 1967 25 200 1966 26 210 1965 27 220 1964 28 230 1963 29 240 1962 30 250 1961 31 260 1960 32 270 1959 33 280 1958 34 290 1957 35 300 1956 36 310 1955 37 320 1954 38 330 1953 39 340 1952 40 350 1951 41 360 1950 42 370 1949 43 380 1948 44 390 1947 og tidl 45 og mer 400 (2) Oppregulert kostpris kan ikke settes høyere enn det femdobbelte av den opprinnelige kostprisen. (3) Ervervsåret skal regnes som et helt eierår. (4) Har selgeren trinnvis skaffet seg eller kostet på eiendelen, skal hver økning i kostprisen beregnes særskilt etter tabellen i første ledd.

Bestemmelsen fastslår hvordan kostprisen på en eiendel skal justeres opp per 31. desember 1991. Justeringen skjer med en prosentsats basert på når eiendelen ble ervervet.AI

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 9-8-3referert av 1 →

§ 9-8-5

Begrensning i fradragsrett for tap

Kostpris fastsatt etter bestemmelsene i denne forskrift § 9-8 del II kan ikke settes høyere enn til realisasjonsvederlaget.

Kostprisen kan ikke settes høyere enn det beløpet man fikk ved salg av eiendelen. Dette begrenser muligheten til å få fradrag for tap.AI

referert av 1 →

§ 9-8-6

Frist for å benytte oppregulering

Benytter skattyter oppregulert kostpris i henhold til bestemmelsene i § 9-8-4 og § 9-8-5 som inngangsverdi, må nødvendig dokumentasjon leveres sammen med skattemeldingen for det inntektsåret eiendommen realiseres.

Hvis man bruker oppregulert kostpris som inngangsverdi, må dokumentasjon på dette leveres sammen med skattemeldingen for året eiendommen blir solgt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 21 des 2007 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2008), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 9-8-4 FSFIN Forskrift til skatteloven § 9-8-5

§ 9-10. Finansiell opsjon

§ 9-10-1

Anvendelsesområde

(1) Bestemmelsene i denne forskrift § 9-10 gjelder fastsettelse av omsetningsverdien for finansielle opsjoners underliggende objekt ved beregningen av gevinst og tap etter skatteloven § 9-10 tredje og fjerde ledd. (2) Med mindre annet er uttrykkelig sagt, gjelder reglene uavhengig av om opsjonen og/eller det underliggende objektet er norsk eller utenlandsk.

Reglene i denne forskriften forklarer hvordan man fastsetter omsetningsverdien for det underliggende objektet i finansielle opsjoner. Dette brukes når man skal beregne gevinst og tap.AI

Se ogsåSkatteloven § 9-10

§ 9-10-2

Børsnotert finansiell opsjon

For børsnotert finansiell opsjon settes omsetningsverdien av opsjonens underliggende objekt til sist noterte omsetningskurs for det underliggende objekt på innløsningsdagen, eventuelt tidligere dersom det ikke er notert omsetningskurs denne dagen. Er gjenstående kjøperkurs høyere eller gjenstående selgerkurs lavere enn sist noterte omsetningskurs, skal denne benyttes. Foregående punktum gjelder uavhengig av om sist noterte omsetningskurs skriver seg fra innløsningsdagen eller tidligere.

Regelen forklarer hvordan man finner verdien på det underliggende objektet i en børsnotert finansiell opsjon ved innløsning. Hovedregelen er at man bruker den siste noterte kursen, men det finnes særregler dersom kjøper- eller selgerkurs er mer gunstig.AI

referert av 1 →

§ 9-10-3

Ikke-børsnotert finansiell opsjon

(1) For ikke-børsnotert finansiell opsjon med børsnotert underliggende objekt gjelder prinsippene i § 9-10-2 tilsvarende. (2) For andre ikke-børsnoterte finansielle opsjoner settes omsetningsverdien av opsjonens underliggende objekt til antatt salgsverdi på innløsningsdagen.

Bestemmelsen forklarer hvordan man fastsetter verdien av finansielle opsjoner som ikke er børsnoterte. For visse opsjoner gjelder egne prinsipper, mens for andre settes verdien til antatt salgsverdi på dagen opsjonen løses inn.AI

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 9-10-2

§ 9-10-4

Offentliggjøring

Oslo Børs sørger for at omsetningsverdien av de underliggende objekter for norske børsnoterte opsjoner offentliggjøres på en hensiktsmessig måte.

Oslo Børs har ansvar for å gjøre omsetningsverdien for norske børsnoterte opsjoner kjent for allmennheten på en passende måte.AI

§ 9-14-1

Unntak for fysiske driftsmidler med kortvarig tilknytning til norsk beskatningsområde

(1) Gevinst på eiendel som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd a som ikke har hatt tilknytning til norsk beskatningsområde i til sammen minst åtte måneder i løpet av de tre siste årene forut for tidspunktet som nevnt i skatteloven § 9-14 første ledd første punktum, omfattes ikke av skatteplikten etter § 9-14 første ledd. Det skal likevel leveres oppgave som nevnt i § 9-14-3 første ledd. (2) Tap på eiendel som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd a som ikke har hatt tilknytning til norsk beskatningsområde i til sammen minst åtte måneder i løpet av de tre siste årene forut for tidspunktet som nevnt i skatteloven § 9-14 første ledd første punktum, gir ikke rett til fradrag etter skatteloven § 9-14 sjuende ledd. (3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke i tilfeller der eiendelen er anskaffet senere enn to år forut for tidspunktet for første gangs inntak til norsk beskatningsområde. (4) Gevinst og tap på eiendel som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd a som tidligere er tatt inn i norsk beskatningsområde, reduseres forholdsmessig for den del av skattyters eiertid som driftsmidlet ikke har hatt tilknytning til norsk beskatningsområde. Dersom skattyter kan kreve fradrag i skatt etter skatteloven § 9-14 tolvte ledd, skal det ikke foretas reduksjon av gevinst etter dette ledd for den tidsperioden som gevinstskatten til den andre staten knytter seg til. Bestemmelsen i dette ledd gjelder ikke for tilfeller som nevnt i tredje ledd. Bestemmelsen gjelder heller ikke i tilfeller der eiendelen har fått ny inngangsverdi etter skatteloven § 9-14 ellevte ledd.

Gevinst på visse driftsmidler er ikke skattepliktig dersom de har vært knyttet til Norge i mindre enn åtte måneder i løpet av de tre siste årene. Tap på slike eiendeler gir heller ikke rett til fradrag. Gevinst og tap kan i visse tilfeller reduseres basert på hvor lang tid eiendelen har vært knyttet til Norge.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 19 mai 2009 nr. 538 (fom inntektsåret 2008), endret ved forskrifter 9 sep 2013 nr. 1068 (se endringsforskriften for overgangsbestemmelse), 22 des 2014 nr. 1865 (fom inntektsåret 2015), 9 okt 2015 nr. 1191.

Se ogsåSkatteloven § 9-14 første ledd

§ 9-14-2

Terskelbeløp

(1) Gevinst på eiendel som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd a som ikke overstiger 5 millioner kroner, omfattes ikke av skatteplikten etter skatteloven § 9-14 første ledd. Tap på eiendel som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd a som ikke overstiger 5 millioner kroner, gir ikke rett til fradrag etter skatteloven § 9-14 sjuende ledd. (2) Samlet gevinst for alle eiendeler eller forpliktelser innenfor hver av objektgruppene som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd b til e som fratrukket fradragberettiget tap ikke overstiger 1 million kroner i løpet av inntektsåret, omfattes ikke av skatteplikten etter skatteloven § 9-14 første ledd. Samlet tap for alle eiendeler eller forpliktelser innenfor hver av objektgruppene som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd b til e som tillagt skattepliktig gevinst ikke overstiger 1 million kroner i løpet av inntektsåret, gir ikke rett til fradrag etter skatteloven § 9-14 sjuende ledd. (3) Ved beregning av gevinst og tap etter første ledd som skal sammenholdes med terskelbeløp, skal det tas hensyn til reduksjon av utgangsverdi etter skatteloven § 9-14 åttende ledd fjerde punktum. (4) Det skal leveres oppgave som nevnt i § 9-14-3 første ledd selv om gevinsten ikke overstiger terskelbeløpene som nevnt første og annet ledd i denne paragraf.

Reglene fastsetter grenser for når gevinst eller tap på visse eiendeler skal skattlegges eller gi fradrag. Noen eiendeler har en grense på 5 millioner kroner, mens andre objektgrupper har en samlet grense på 1 million kroner per inntektsår. Opplysninger må leveres selv om beløpene er under disse grensene.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 19 mai 2009 nr. 538 (fom inntektsåret 2008), endret ved forskrift 9 sep 2013 nr. 1068 (se endringsforskriften for overgangsbestemmelse).

Se ogsåSkatteloven § 9-14 første ledd FSFIN Forskrift til skatteloven § 9-14-3

§ 9-14-3

Utsettelse med innbetaling av fastsatt skatt

(1) Utsettelse med innbetaling av fastsatt skatt etter skatteloven § 9-14 niende ledd er betinget av at det leveres oppgave over eiendeler og forpliktelser som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd a til c, med beregning av gevinst, sammen med skattemeldingen for det år gevinsten er innvunnet, jf. skatteloven § 9-14 første ledd første punktum. (2) Fortsatt utsettelse med innbetaling av skatten er betinget av at det sammen med skattemeldingen i hvert av de påfølgende år etter skattefastsettingsåret dokumenteres at eiendel eller forpliktelse som nevnt er i behold, og hvor skattyteren har sitt skattemessige bosted. For skattyter som ikke skal levere skattemelding er fristen 31. mai. (3) Sikkerhetsstillelsen skal svare til skatteforpliktelsen, og kan skje i form av bankgaranti, pant i verdipapirer eller annen betryggende sikkerhet. Kravet til sikkerhetsstillelse og dens varighet fastsettes av Skattedirektoratet. (4) Når rett til utsettelse med innbetaling av skatten ikke lenger foreligger, skal skattyteren innen to måneder informere skattekontoret om den betalingsutløsende hendelsen.

Det er mulig å utsette betaling av fastsatt skatt hvis man leverer oppgave over eiendeler og forpliktelser sammen med skattemeldingen. For å beholde utsettelsen må man dokumentere at verdiene fortsatt er i behold hvert år. Det kreves sikkerhet for skattebeløpet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 19 mai 2009 nr. 538 (fom inntektsåret 2008), endret ved forskrifter 9 sep 2013 nr. 1068 (se endringsforskriften for overgangsbestemmelse), 9 okt 2015 nr. 1191, 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 9-14 første leddreferert av 1 →

§ 9-14-4

Beregning av fradrag for tenkt skatt

(1) Når det ikke foreligger en kjent markedsverdi, skal utgangsverdien ved beregning av fradrag for tenkt skatt etter skatteloven § 9-14 sjuende ledd fastsettes ved skjønn. Norske regler legges til grunn for verdsettelsen, jf. skatteloven § 9-14 åttende ledd. (2) Ved beregning av fradrag for tenkt skatt etter skatteloven § 9-14 sjuende ledd, der eiendelen eller forpliktelsen er gitt tilknytning til den andre EØS-statens beskatningsområde etter anskaffelse eller inntak i norsk beskatningsområde, settes inngangsverdien til markedsverdien på tilknytningstidspunktet med fradrag for faktiske avskrivninger i den andre EØS-staten. Dersom verdien beregnet etter foregående punktum er lavere enn den skattemessige verdien på tidspunktet som nevnt i skatteloven § 9-14 første ledd første punktum, settes inngangsverdien til den skattemessige verdien på sistnevnte tidspunkt. (3) Ved beregning av fradrag for tenkt skatt etter skatteloven § 9-14 sjuende ledd gis reglene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 anvendelse så langt de passer.

Bestemmelsen forklarer hvordan man beregner fradrag for tenkt skatt. Hvis markedsverdien er ukjent, skal verdien fastsettes ved skjønn etter norske regler. Det gis også regler for hvordan inngangsverdien skal settes når eiendeler er knyttet til en annen EØS-stat.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2013 nr. 1068 (se endringsforskriften for overgangsbestemmelse).

Se ogsåSkatteloven § 9-14 første ledd Skatteloven § 16-20 første ledd Skatteloven § 16-29

§ 9-14-5

Oppgave med beregning av gevinst

Det skal leveres oppgave over eiendeler og forpliktelser som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd, med beregning av gevinst, sammen med skattemeldingen for det år gevinsten er innvunnet, jf. skatteloven § 9-14 første ledd første punktum.

Når man har oppnådd en gevinst, må man levere en oppgave over eiendeler og forpliktelser. Denne oppgaven skal inneholde beregning av gevinsten og leveres sammen med skattemeldingen for det aktuelle året.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2013 nr. 1068, endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 9-14 første ledd

Kapittel 10. Særregler om inntektsbeskatning av selskaper, selskapsdeltakere og samvirkeforetak

§ 10-11. Skatteplikt for utbytte

§ 10-11-1

Unntak fra reglene om at lån fra selskap til aksjonær skal anses som utbytte

Lån fra selskap til aksjonær skal ikke anses som utbytte i følgende tilfeller: a) Kreditt eller sikkerhetsstillelse fra finansforetak, jf. finansforetaksloven § 1-3. b) Kreditt under 100 000 kroner fra selskap til aksjonær dersom kreditten innfris innen 60 dager etter at den ble gitt. c) Kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet, dersom fordringen innfris innen 30 dager etter at den ble gitt. d) Kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes fra arbeidsgiver dersom arbeidstakeren på lånetidspunktet ikke direkte eller indirekte eier mer enn fem prosent av aksjene eller andelene eller har mer enn fem prosent av stemmene på generalforsamlingen i arbeidsgiverselskapet eller et annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, som arbeidsgiverselskapet. Aksjer eller selskapsandeler som eies av den ansattes ektefelle, samboer eller person som den ansatte er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante, skal regnes med ved beregningen av den ansattes aksje- eller selskapsandel.

Hovedregelen er at lån fra et selskap til en aksjonær regnes som utbytte, men det finnes unntak. Dette gjelder blant annet lån fra finansforetak, småtillempede beløp med kort frist, og visse lån til ansatte med liten eierandel.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 5 feb 2016 nr. 100 (i kraft 7 okt 2015).

Se ogsåFinansforetaksloven § 1-3

§ 10-11-2

Samvirkeforetak – unntak fra skatteplikt

Mottatt rente av andelskapital i samvirkeforetak regnes ikke som skattepliktig inntekt når beløpet er inntil 100 kroner. Dersom beløpet overstiger 100 kroner, regnes hele beløpet som skattepliktig inntekt.

Renter fra andelskapital i samvirkeforetak er skattefrie så lenge beløpet er 100 kroner eller mindre. Hvis beløpet er over 100 kroner, skal hele summen skattlegges som inntekt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006), 5 feb 2016 nr. 100 (i kraft 7 okt 2015, tidligere § 10-11-1).

referert av 1 →

§ 10-12-1

Skjermingsrente

(1) Skjermingsrenten beregnes med utgangspunkt i aritmetisk gjennomsnittlig observert rente på statskasseveksler med 3 måneders løpetid, slik den publiseres av Norges Bank, med et tillegg på 0,5 prosentenheter. Renten nedjusteres med skattesatsen på alminnelig inntekt og skal avrundes til nærmeste tiendedels prosentpoeng. (2) Skattedirektoratet beregner og kunngjør renten for det enkelte inntektsår i januar i året etter inntektsåret.

Reglene forklarer hvordan skjermingsrenten skal beregnes og fastsettes. Renten baseres på gjennomsnittlig rente på statskasseveksler med tillegg, og justeres for skattesatsen på alminnelig inntekt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrifter 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2006), 3 jan 2007 nr. 2, 11 sep 2014 nr. 1169, 2 des 2016 nr. 1431, 31 mai 2017 nr. 673.

referert av 2 →

§ 10-12-10

Nedre grense for andelskapital i samvirkeforetak

Andelskapital på inntil 3000 kroner i samvirkeforetak kan ikke danne grunnlag for skjerming. Andelskapital utover grensen etter første punktum inngår i sin helhet i grunnlaget for skjerming. Det samme gjelder når renten på andelskapitalen overstiger grensen for skatteplikt etter forskriften § 10-11-2.

Andelskapital i samvirkeforetak på inntil 3000 kroner gir ikke rett til skjerming. Beløp over denne grensen gir full skjerming. Det samme gjelder dersom renten på kapitalen overstiger grensen for skatteplikt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrift 19 aug 2020 nr. 1664.

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 10-11-2

§ 10-13-1

Delegering

Departementets myndighet etter skatteloven § 10-13 første ledd annet punktum delegeres til Skattedirektoratet.

Myndigheten som Departementet har etter skatteloven § 10-13 første ledd annet punktum, er overført til Skattedirektoratet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 14 nov 2007 nr. 1253 (i kraft 1 jan 2008).

Se ogsåSkatteloven § 10-13

§ 10-20-1

Verdipapirfond

(1) Ved vurderingen av om et verdipapirfond som er etablert etter lovgivningen i en annen stat, tilsvarer et nasjonalt fond etter verdipapirfondloven, skal det legges vekt på om fondet: a) retter seg mot en ubestemt krets av personer tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1, b) gir adgang til å kreve innløsning av andeler, tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 4-12, c) gir andelseierne rådighet og ansvar tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 4-16, d) er underlagt plasseringsregler knyttet til investeringsområdet, likviditet og diversifisering, tilsvarende som etter verdipapirfondloven kapittel 6 og 7, e) er underlagt informasjonsplikter til andelseierne, tilsvarende som etter verdipapirfondloven kapittel 8, f) er underlagt kontroll av en depotmottaker eller tilsvarende, tilsvarende som etter verdipapirfondloven kapittel 10, g) er underlagt tilsyn i etableringsstaten, tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 11-2. (2) Ved vurderingen etter første ledd skal det legges vekt på om vilkårene og reguleringene fyller de samme funksjonene og har det samme hovedinnholdet som tilsvarende norske bestemmelser. En konkret helhetsvurdering legges til grunn. Unntak fra kravene godtas i samme utstrekning som etter tilsvarende norske bestemmelser. (3) Skattyter må dokumentere at vilkårene i denne paragraf er oppfylt.

Reglene bestemmer hvordan man vurderer om et utenlandsk verdipapirfond skal anses som det samme som et norsk fond. Det gjøres en helhetsvurdering av fondets organisering, regler og tilsyn. Skattyter har ansvaret for å dokumentere at kravene er oppfylt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 22 des 2025 nr. 2861 (med virkning fra inntektsåret 2026).

Se ogsåVerdipapirfondloven § 1-2 første ledd Verdipapirfondloven § 4-12 Verdipapirfondloven § 4-16 Verdipapirfondloven § 11-2referert av 1 →

§ 10-21-1

Hvem som kan tilby aksjesparekonto

Aksjesparekonto kan tilbys av institusjoner som har tillatelse fra norske myndigheter til å drive virksomhet her i riket som bank, verdipapirforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. Aksjesparekonto kan også tilbys av bank, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond som er hjemmehørende innenfor EØS, og som har adgang til å drive tilsvarende virksomhet som nevnt i første ledd her i riket.

Bestemmelsen fastslår hvem som har lov til å tilby aksjesparekonto. Dette gjelder institusjoner med norsk tillatelse, samt utvalgte selskaper hjemmehørende i EØS som kan drive tilsvarende virksomhet i Norge.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 21 juni 2017 nr. 853 (i kraft 1 sep 2017).

§ 10-21-2

Tilbyders informasjonsplikt

Før avtalen om aksjesparekonto inngås, skal tilbyder gi kontohaver opplysninger om hvilke midler som kan inngå på kontoen, relevante skatteregler og kostnader knyttet til kontoen. Tilbyder skal også opplyse om at det ikke løper renter på innestående kontanter på kontoen, og om forholdet til innskuddsgarantiordningen. Tilbyder skal minimum to ganger i året gi kontohaver periodisk informasjon om beholdningen av finansielle instrumenter og kontanter på aksjesparekontoen. Kontoutskriften skal også gi informasjon om kontohavers samlede innskudd på kontoen. Dersom det er kontanter på kontoen, skal det gjøres særlig oppmerksom på at det ikke påløper renter på kontantbeholdningen.

Den som tilbyr aksjesparekonto skal gi informasjon om kostnader, skatteregler og hvilke midler som kan brukes før avtalen inngås. Det skal opplyses at kontanter på kontoen ikke gir renter. Kontohaver skal få oversikt over beholdning og innskudd minst to ganger i året.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 21 juni 2017 nr. 853 (i kraft 1 sep 2017), endret ved forskrift 22 des 2025 nr. 2861.

§ 10-21-3

Avtale om aksjesparekonto

Avtale om aksjesparekonto skal inngås skriftlig. Avtalen skal angi hvilke midler som kan inngå på kontoen. Den skal regulere føring og avvikling av kontoen og tilleggstjenester institusjonen skal yte. Avtalen skal også opplyse om kostnader ved kontoføringen, samt dekning av kostnader i forbindelse med flytting eller avvikling av konto.

En avtale om aksjesparekonto må være skriftlig. Den skal forklare hvilke midler som kan settes inn, hvordan kontoen drives og avsluttes, samt hvilke tilleggstjenester og kostnader som gjelder.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 21 juni 2017 nr. 853 (i kraft 1 sep 2017).

§ 10-21-4

Kontoføring

Tilbyder skal føre aksjesparekontoen og ha kontroll på innestående finansielle instrumenter og kontanter på kontoen. Tilbyder kan inngå samarbeid med tredjeparter om utførelse av oppgaver i forbindelse med aksjesparekonto. Kontoen skal angi: a) Innskudd på kontoen b) Oversikt over finansielle instrumenter på kontoen c) Kontantbeholdning d) Ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år e) Skjermingsgrunnlag f) Beregnet skjermingsfradrag for skattleggingsperioden g) Skattepliktig uttak på kontoen i løpet av skattleggingsperioden h) Kontoens markedsverdi ved årsskiftet i) Mottatt utbytte.

Den som tilbyr aksjesparekonto skal føre regnskap over kontoen og holde kontroll på verdier og penger. Kontoen skal vise detaljer om innskudd, beholdning, utbytte, markedsverdi og skjermingsfradrag.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 21 juni 2017 nr. 853 (i kraft 1 sep 2017).

referert av 1 →

§ 10-21-5

Overføring og oppsigelse av konto

Ved begjæring fra annen tilbyder om overføring av aksjesparekontoen, skal tilbyder innen 10 virkedager overføre alle finansielle instrumenter og kontanter på kontoen til den nye tilbyderen. Oppgjør for salg av verdipapirer med oppgjørstid ut over 10 dager, overføres til ny tilbyder senest fem dager etter oppgjørstidspunktet. Tilbyder skal også overføre informasjon som nevnt i § 10-21-4, og annen informasjon som er nødvendig for at den nye tilbyderen skal kunne foreta korrekt innrapportering til skattemyndighetene ved utgangen av skattleggingsperioden. Tilbydernes krav om dekning av kostnader i forbindelse med flytting av konto kan ikke overstige tilbyders kostnader forbundet med flyttingen. Frister og regler for dekning av kostnader i første ledd gjelder tilsvarende ved kontohavers oppsigelse av konto.

Når en aksjesparekonto flyttes til en ny tilbyder eller slettes, skal verdipapirer og penger overføres innen bestemte frister. Den gamle tilbyderen må også sende nødvendig informasjon for skatterapportering. Kostnadene for flyttingen kan ikke være høyere enn de faktiske utgiftene tilbyderen har.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 21 juni 2017 nr. 853 (i kraft 1 sep 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 10-21-4

§ 10-x

§ 10-34. (Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 10-42-1

Skjermingsrente

Skjermingsrenten fastsettes som nevnt i § 10-12-1.

Denne bestemmelsen slår fast at skjermingsrenten for selskaper, selskapsdeltakere og samvirkeforetak fastsettes etter reglene i en annen spesifisert paragraf.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 10-12-1

§ 10-42-2

Avkortning av skjermingsgrunnlaget i stiftelsesåret

I selskapets stiftelsesår avkortes verdien av skjermingsgrunnlaget forholdsmessig. Avkortning gis for antall måneder i stiftelsesåret før stiftelsesmåneden.

Verdien av skjermingsgrunnlaget blir redusert i året selskapet stiftes. Reduksjonen gjelder for antall måneder i stiftelsesåret før måneden selskapet ble stiftet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1890 (fom inntektsåret 2015).

§ 10-42-3

Overføring av skjerming mellom virksomheter

Ubenyttet skjerming, jf. skatteloven § 10-42 niende ledd, kan overføres mellom deltakerlignede selskaper når a) begge selskapene driver virksomhet innenfor ett eller flere av følgende områder -) alminnelig gårdsbruk og bierverv knyttet til dette, -) reindrift og bierverv knyttet til denne, jf. skatteloven § 14-82, -) alminnelig gårdsbruk, skogbruk og uttak av sand, grus, stein og torv fra eiendommen når den samlede årlige virksomheten ikke overstiger tre normalårsverk, -) alminnelig gårdsbruk, skogbruk og fiske og fangst når den samlede årlige virksomheten ikke overstiger tre normalårsverk. b) det er høy grad av innholdsmessig og økonomisk nærhet mellom selskapene. Ved vurderingen legges blant annet vekt på om det er nyttet felles anlegg, driftsmidler, personale, regnskap og finansiering og om selskapene kompletterer hverandre med sikte på å gi et tilbud av varer og tjenester som hører sammen. c) bokstav a og b gjelder tilsvarende når en eller flere av virksomhetene drives som enkeltpersonforetak.

Ubenyttet skjerming kan i visse tilfeller flyttes mellom selskaper som driver med for eksempel landbruk, reindrift eller fiske. Dette krever at det er sterk økonomisk og innholdsmessig sammenheng mellom virksomhetene.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

Se ogsåSkatteloven § 10-42 første ledd Skatteloven § 14-82referert av 1 →

§ 10-42-4

Fradrag i utdeling for skatt på grunnrenteinntekt

Det gjøres fradrag for deltakerens andel av skatt på grunnrenteinntekt i utdeling til deltaker etter reglene i skatteloven § 10-42 tredje ledd.

Når det gjøres utdeling til en deltaker, skal deltakerens andel av skatt på grunnrenteinntekt trekkes fra.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 12 des 2005 nr. 1445 (fom inntektsåret 2006).

Se ogsåSkatteloven § 10-42 første ledd

§ 10-43-1

(Opphevet fom inntektsåret 2015 ved forskrift 19 des 2014 nr. 1890 .)

Denne bestemmelsen er opphevet. Den gjelder ikke lenger fra og med inntektsåret 2015.AI

§ 10-44-1

Særregler ved endring av fastsettingsmåte fra brutto- til nettofastsetting

(1) For deltaker som har endret fastsettingsmåte fra brutto- til nettofastsetting i forbindelse med skattereformen 1992, og som pr. 31. desember 1991 hadde rett til oppregulering av inngangsverdien på eiendel som tilhørte selskapet, gjelder følgende: Deltakeren kan på det tidspunkt selskapet realiserer eiendelen kreve fradrag for differansen mellom sin andel av den oppregulerte verdien og sin skattemessig bokførte verdi på eiendelen pr. 31. desember 1991. (2) Fradraget etter første ledd gis ved at beløpet føres på deltakerens gevinst- og tapskonto etter skatteloven § 14-45. (3) Ved overføring av andel følger rettighet etter første ledd andelen.

Deltakere som endret fastsettingsmåte ved skattereformen 1992, kan få fradrag når selskapet selger en eiendel. Fradraget gjelder differansen mellom oppregulert verdi og skattemessig bokført verdi per 31. desember 1991. Retten til fradraget følger andelen ved overføring.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 21 des 2005 nr. 1659 (fom inntektsåret 2005), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 14-45

§ 10-44-2

Skattemessig oppløsning

Et selskap med deltakerfastsetting anses skattemessig oppløst når: a) selskapet er registrert i Foretaksregisteret og det er gjennomført en formell oppløsning og avvikling etter reglene i selskapsloven. b) selskapet er registrert i Foretaksregisteret, virksomheten har opphørt og selskapet i de to foregående inntektsår ikke har levert selskapsmelding eller annen melding som nevnt i skatteforvaltningsloven § 8-9. c) selskapet ikke er registrert i Foretaksregisteret og virksomheten har opphørt. d) andeler skifter eier på en slik måte at det etterpå bare er igjen en eier til det tidligere selskapets eiendeler/virksomhet. Det gjelder likevel ikke dersom den gjenværende eier overdrar deler av selskapet til en annen innen åtte måneder etter eierskiftet. Har gjenværende eier overtatt andeler som følge av arv, anses eierskiftet å finne sted på tidspunktet for utlodning eller udelt boovertakelse. e) selskapet tas under konkursbehandling. Oppløsning anses å finne sted på det tidspunkt konkursbehandlingen åpnes.

Bestemmelsen forklarer når et selskap med deltakerfastsetting regnes som skattemessig oppløst. Dette kan skje ved formell avvikling, opphør av drift uten rapportering, når det bare er én eier igjen, eller ved konkurs.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2014 nr. 1890 (fom inntektsåret 2015), endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 8-9referert av 1 →

§ 10-47-1

Fastsetting av tillegg i alminnelig inntekt ved utdeling

(1) Når tillegg i alminnelig inntekt ved utdeling fra selskapet skal begrenses forholdsmessig etter skatteloven § 10-47, skal tillegget fastsettes etter skatteloven § 10-42 med de avvik og presiseringer som følger av denne paragraf. (2) Tillegget i alminnelig inntekt fastsettes til den forholdsmessige del av utdelingen som anses foretatt fra virksomhet som er eller har vært skattepliktig til Norge, jf. tredje til og med syvende ledd. (3) Når grunnlaget for å begrense tillegget i alminnelig inntekt er skatteloven § 10-47 første ledd, skal tillegget fastsettes etter fjerde til og med sjette ledd. (4) Om en utdeling skal anses foretatt fra virksomhet som er eller har vært skattepliktig til Norge, eller fra annen virksomhet, avgjøres etter følgende kriterier: a) Med mindre annet følger nedenfor, skal utdeling som skriver seg fra en bestemt virksomhet, anses utdelt fra denne virksomheten. b) Utdeling som ikke skriver seg fra en bestemt virksomhet, anses utdelt fra virksomhet som er eller har vært skattepliktig til Norge i samme forhold som skattyters nettoinntekt fra selskapsdeltakelsen fastsatt i Norge i inntektsåret og de fire forutgående årene (telleren), utgjør av skattyters samlede nettoinntekt fra selskapsdeltakelsen i samme periode (nevneren). c) Utdeling av kontanter, bankinnskudd og tilsvarende likvide midler anses ikke å skrive seg fra en bestemt virksomhet, jf. b. (5) Ved anvendelsen av fjerde ledd b skal følgende gjelde: a) Telleren baseres på nettoinntekten fastsatt ved fastsatt i Norge. b) Nevneren baseres på nettoinntekten fastsatt i Norge og, i den utstrekning inntekt fra selskapsdeltakelsen ikke er eller har vært skattepliktig til Norge, på nettoinntekten fastsatt i den eller de stater der inntekten er opptjent (kildestaten). For skattyter som er bosatt i et utland og som skattlegges der for hele sin forholdsmessige del av selskapsinntekten (globalskatteplikt), baseres nevneren på nettoinntekten fastsatt i skattyters bostedsstat. c) Utdeling som nevnt i skatteloven § 10-42 første ledd regnes ikke som skattepliktig inntekt. d) Skattyter som er bosatt i Norge skal både i telleren og i nevneren medregne sin forholdsmessige del av inntekter og tap som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd på selskapets aksjer mv. Dersom slik inntekt eller slikt tap er knyttet til virksomhet som ikke er eller ikke har vært skattepliktig til Norge, skal inntekten eller tapet likevel bare medregnes i nevneren. e) Skattyter som er bosatt i utlandet skal både i telleren og i nevneren medregne sin forholdsmessige del av inntekter og tap som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd på selskapets aksjer mv. når inntekten eller tapet er knyttet til virksomhet som er eller har vært skattepliktig til Norge. Dersom slik inntekt eller slikt tap ikke er knyttet til virksomhet som er eller har vært skattepliktig til Norge, skal inntekten eller tapet bare medregnes i nevneren. (6) Dersom skattyter eller skattemyndigheten godtgjør at fordeling etter fjerde ledd åpenbart ikke gjenspeiler hvilket virksomhetsområde utdelingen skriver seg fra og at resultatet av å anvende nevnte fordelingsregel fremstår som urimelig, kan en annen fordeling legges til grunn. (7) Når grunnlaget for å begrense tillegget i alminnelig inntekt er skatteloven § 10-47 annet ledd, skal tillegget fastsettes ved skjønn, jf. annet ledd. (8) I utdeling som nevnt i annet ledd gjøres et forholdsmessig fradrag for skjerming, jf. skatteloven § 10-42 tredje og femte ledd, som svarer til den andelen utdeling etter annet ledd utgjør av samlet utdeling skattyteren mottar fra selskapet. Skjerming som ikke kommer til fradrag etter første punktum, faller bort.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2008 nr. 1141 (fom inntektsåret 2008), endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 10-47 Skatteloven § 10-42 første ledd Skatteloven § 2-38 første leddreferert av 1 →

§ 10-47-2

Gevinst og tap ved realisasjon av andel

Når skatteloven § 2-3 eller bestemmelse i skatteavtale med fremmed stat medfører at skattlegging etter skatteloven § 10-44 ikke kan gjennomføres fullt ut for andelen som sådan, gis bare forholdsmessig fradrag for ubenyttet skjerming, jf. skatteloven § 10-44 annet ledd.

Hvis skatteloven eller en skatteavtale hindrer full skattlegging av en andel, får man bare et forholdsmessig fradrag for ubrukt skjerming.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2008 nr. 1141 (fom inntektsåret 2008).

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første ledd Skatteloven § 10-44

§ 10-47-3

Dokumentasjonsplikt

(1) Skattyter som krever forholdsmessig begrensning av skatteplikt for utdeling etter skatteloven § 10-47 skal dokumentere at vilkårene er oppfylt. (2) Skattyter har plikt til å informere norske skattemyndigheter dersom fastsettingen i en annen stat endres slik at fordelingsgrunnlaget etter § 10-47-1 fjerde ledd b endres.

Skattytere som ber om begrensning av skatteplikt for utdeling, må kunne dokumentere at kravene er møtt. Man må også informere norske skattemyndigheter dersom fastsettingen i en annen stat endres slik at fordelingsgrunnlaget endres.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2008 nr. 1141 (fom inntektsåret 2008), endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 10-47 FSFIN Forskrift til skatteloven § 10-47-1 første ledd

§ 10-48-1

Ektefeller som selvstendige deltakere

(1) Ektefeller anses som selvstendige deltakere i selskap med deltakerfastsetting når samtlige av følgende vilkår er oppfylt: a) Det er inngått selskapsavtale etter selskapsloven § 2-3 hvor begge ektefellene er oppført som selvstendige deltakere. b) Selskapsavtalen er registrert i Foretaksregisteret. c) Begge ektefellene er registrert som deltakere i Foretaksregisteret. (2) Når vilkårene i første ledd er oppfylt, gjelder følgende: a) Overskudd i selskapet fordeles likt mellom ektefellene dersom ikke en annen fordeling følger av selskapsavtale registrert i Foretaksregisteret. Dersom en annen fordeling følger av den registrerte selskapsavtalen, legges denne til grunn. Underskudd fordeles på tilsvarende måte. b) Formue i selskapet fordeles mellom ektefellene etter ektefellenes eierandel ved utgangen av året, eller eventuelt annen spesifisert fordeling. (3) De foregående ledd gjelder ikke for indre selskap. Ektefeller som er deltakere i indre selskap uten andre deltakere, behandles under ett. Ektefellene behandles under ett også når det er andre deltakere enn ektefellene, og ektefellene har levert felles deltakeroppgave. (4) Skatteloven § 9-2 tredje ledd d og e får ikke anvendelse når ektefellene omdanner et enkeltpersonforetak til selskap med deltakerfastsetting som ektefellene driver alene sammen, og hvor vilkårene i første ledd er oppfylt. Omdanning kan skje skattefritt på vanlige vilkår etter skatteloven § 11-20. (5) Dersom to som i fellesskap driver et selskap med deltakerfastsetting som ikke er registrert i Foretaksregisteret, inngår ekteskap, skal selskapet anses oppløst fra og med det år atskilt skattlegging av ektefellene opphører. Det samme gjelder når vilkårene i første ledd ikke er oppfylt. Selskapet skal likevel ikke anses oppløst dersom vilkårene i først ledd blir oppfylt innen åtte måneder etter at ekteskapet ble inngått.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2014 nr. 1890 (fom inntektsåret 2015, se denne for overgangsregler), endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSelskapsloven § 2-3 Skatteloven § 9-2 Skatteloven § 11-20

§ 10-49-1

Skjermingsgrunnlag og inngangsverdi pr. 1. januar 2006

(1) Denne paragraf gjelder fastsettelse av skjermingsgrunnlag og inngangsverdi for andel i selskap med deltakerfastsetting, jf. skatteloven § 10-40, pr. 1. januar 2006. (2) Skjermingsgrunnlaget og inngangsverdien settes til deltakerens faktiske andel av selskapets skattemessige verdier pr. 1. januar 2006, korrigert for over- eller underpris ved erverv av selskapsandelen. (3) I grunnlaget etter annet ledd inngår også a) kostnader som deltakeren har hatt til mekler eller liknende ved anskaffelse av andelen b) differanser etter fusjon eller fisjon etter skatteloven § 11-7 femte ledd. (4) Ved negativt skjermingsgrunnlag settes årets skjerming til null, jf. skatteloven § 10-42 tiende ledd.

Bestemmelsen forklarer hvordan man beregner skjermingsgrunnlag og inngangsverdi for selskapsandeler per 1. januar 2006. Dette gjøres basert på deltakerens faktiske andel av selskapets skattemessige verdier, med visse justeringer.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrifter 19 des 2014 nr. 1890 (fom inntektsåret 2015, tidligere § 10-48-1), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 10-40 Skatteloven § 11-7 Skatteloven § 10-42 første ledd

§ 10-49-2

Innbetalt kapital pr. 1. januar 2006

(1) Denne paragraf gjelder fastsettelse av innbetalt kapital for andel i deltakerlignet selskap, jf. skatteloven § 10-40, pr. 1. januar 2006. (2) Innbetalt kapital settes til deltakerens faktiske andel av selskapets skattemessige verdier pr. 1. januar 2006.

Bestemmelsen forklarer hvordan innbetalt kapital for en andel i et deltakerlignet selskap skal fastsettes per 1. januar 2006. Kapitalen skal settes til deltakerens faktiske andel av selskapets skattemessige verdier på denne datoen.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1890 (fom inntektsåret 2015, tidligere § 10-48-2).

Se ogsåSkatteloven § 10-40

§ 10-68-1

Anvendelsesområde

Bestemmelsene i denne forskrift § 10-68 gjelder ved realisasjon av aksje mv. i norsk-kontrollert aksjeselskap og likestilt selskap som er hjemmehørende i lavskatteland.

Denne regelen gjelder når man selger eller overfører aksjer i selskaper som er kontrollert fra Norge, men som er hjemmehørende i et land med lav skatt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

§ 10-68-2

Gevinst og tap ved realisasjon av aksje

(1) Ved skattepliktig realisasjon av aksje skal inngangsverdien opp- eller nedreguleres med aksjens forholdsmessige andel av endringen i tilbakeholdt overskudd i selskapet. Regulering av inngangsverdi skal skje gjennom eiertiden for de år deltakeren har blitt løpende beskattet etter regelen i skatteloven § 10-60 flg. om skattlegging av eiere av norsk-kontrollerte selskaper mv. hjemmehørende i lavskatteland. (2) Reguleringen skjer ved at tilbakeholdt beskattet inntekt for selskapet fastsettes først, jf. § 10-68-3 og at individuelle korreksjoner deretter foretas for den enkelte deltaker, jf. § 10-68-4.

Når aksjer selges eller overføres, skal verdien man betalte for dem justeres basert på endringer i selskapets tilbakeholdte overskudd. Dette gjelder for eiere som allerede er løpende beskattet etter særregler for selskaper i lavskatteland.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

Se ogsåSkatteloven § 10-60 FSFIN Forskrift til skatteloven § 10-68-3 FSFIN Forskrift til skatteloven § 10-68-4

§ 10-68-3

Foreløpig beregning av tilbakeholdt beskattet inntekt for selskapet

(1) Endring i selskapets beskattede inntekt for det enkelte år beregnes på grunnlag av selskapets skattepliktige overskudd i inntektsåret, beregnet i samsvar med skatteloven § 10-65. Ved skattemessig underskudd i inntektsåret, settes årets skattepliktige overskudd til kroner 0,-. Overskuddet reduseres med avsatt utbytte, utbetalt utbytte som ikke er kommet til fradrag tidligere år og betalt selskapsskatt i utlandet. (2) Endring i det norsk-kontrollerte utenlandske selskapets tilbakeholdte beskattede kapital fordeles på aksjene i selskapet etter pålydende.

Regelen forklarer hvordan man beregner endring i et selskaps beskattede inntekt. Overskuddet justeres for utbytte og skatt betalt i utlandet. Ved underskudd settes overskuddet til 0 kroner.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

Se ogsåSkatteloven § 10-65referert av 3 →

§ 10-68-4

Individuelle korreksjoner på deltakeren

(1) Deltakerens andel av selskapets tilbakeholdte skattlagte inntekt etter § 10-68-3, tillegges følgende poster: -) deltakers inntektstillegg for uttak av driftsmidler fra selskapet etter skatteloven § 14-60, -) utbetalt utbytte som ikke er mottatt av deltakeren, men som har redusert selskapets tilbakeholdte beskattede inntekt og -) deltakerens andel av økning av skattlagt kapital som følge av endring av selskapets skattepliktige inntekt for tidligere år . Følgende poster trekkes fra: -) deltakerens andel av fremførbart underskudd fra selskapet oppstått fra og med inntektsåret 2003, i den grad underskuddet er kommet til fradrag i årets skattepliktige inntekt fra selskapet, -) utbetalt utbytte som ikke er tatt hensyn til ved beregningen av tilbakeholdt skattlagt inntekt for selskapet, -) deltakerens kredittfradrag for skatt som deltakeren eller selskapet har betalt i utlandet, -) deltakerens andel av fremførbart underskudd fra selskapet for 2002 eller tidligere inntektsår som ikke har kommet til fradrag i årets skattepliktige inntekt fra selskapet og -) deltakers andel av reduksjon av skattlagt kapital som følge av endring av selskapets inntekt for tidligere år. (2) For deltakere som ikke omfattes av skatteloven § 2-38 første ledd, skal det korrigeres for utbytte, kapitalgevinster og -tap som ikke inngår i tilbakeholdt skattlagt kapital etter § 10-68-3.

Bestemmelsen forklarer hvordan man justerer en deltagers andel av et selskaps tilbakeholdte skattepliktige inntekt. Visse poster skal legges til, mens andre poster skal trekkes fra for å finne det endelige beløpet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 10-68-3 Skatteloven § 14-60 første ledd Skatteloven § 2-38 første leddreferert av 2 →

§ 10-68-5

Indirekte eie

(1) Hvor indirekte eie eller kontroll skjer gjennom norsk-kontrollert utenlandsk selskap eller innretning som ikke beskattes løpende i Norge, skal aksjene i dette selskapet opp- eller nedreguleres med tilbakeholdt skattlagt inntekt i det underliggende selskap, i samsvar med bestemmelsene foran. Det skal ikke foretas korreksjon for avsatt eller utdelt utbytte etter § 10-68-3 første ledd tredje punktum. Korreksjoner etter § 10-68-4 skal bare foretas i den grad de enkelte poster tilkommer deltakeren direkte. (2) Hvor indirekte eie eller kontroll skjer gjennom norsk-kontrollert utenlandsk selskap eller innretning som beskattes løpende i Norge, skal det for hvert av selskapene beregnes endring i beskattet inntekt i samsvar med bestemmelsene foran. Den beregnede endringen i beskattet inntekt for det underliggende selskapet skal medtas ved beregningen av endring i beskattet inntekt for det selskapet som er høyere i eierkjeden.

Reglene forklarer hvordan man beregner skattbar inntekt når eierskap i et selskap skjer indirekte gjennom andre selskaper. Det skilles mellom utenlandske selskaper som beskattes løpende i Norge og selskaper som ikke det.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 10-68-3 FSFIN Forskrift til skatteloven § 10-68-4

§ 10-70-1

Utsettelse med betaling av fastsatt skatt

(1) Utsettelse med innbetaling av fastsatt skatt etter skatteloven § 10-70 er betinget av at det leveres opplysninger som nevnt i skatteloven § 10-70 ellevte ledd, herunder oppgave over eiendeler som nevnt i skatteloven § 10-70 annet ledd og beregning av gevinst sammen med skattemeldingen for det året skattyteren påstår at skatteplikten til riket er opphørt etter skatteloven § 2-1 eller skatteavtale med annen stat. Tilsvarende gjelder når skattemyndighetene anser skattyterens skatteplikt til riket etter skatteloven § 2-1 eller skatteavtale med annen stat for å være opphørt på et annet tidspunkt enn den datoen skattyteren har fastsatt, og ved overføring av eiendel til mottaker bosatt eller hjemmehørende i utlandet. Ved overføringer ved arv etter § 10-70 første ledd tredje punktum ligger opplysningspliktene etter denne paragraf hos dødsboet, enearving som har overtatt ansvaret for avdødes gjeld eller gjenlevende ektefelle som overtar bo i uskifte. (2) Fortsatt utsettelse med innbetaling av skatten er betinget av at det innen 30. april i hvert av de påfølgende år etter utflyttingen eller overføringen til mottaker som nevnt i skatteloven § 10-70 første ledd annet punktum dokumenteres at eiendel som nevnt er i behold, og hvor skattyteren har sitt skattemessige bosted. For aksjesparekonto må det dokumenteres at det ikke er gjort uttak fra kontoen utover tilbakebetaling av innskudd. Ved vesentlig mislighold av opplysningspliktene bortfaller utsettelsen. Før slikt bortfall kan skje, skal skattyter varsles og gis en frist på minst tre uker til å gi de nødvendige opplysningene. Tilsvarende gjelder for andre opplysninger av betydning for å avgjøre om vilkårene for fortsatt rett til utsettelse er oppfylt. (3) Hvis skattyteren innen 12 år, regnet fra utløpet av det året utflyttingsskatten er tidfestet til, flytter videre til en stat hvor rett til utsettelse med innbetaling av skatten er betinget av at det stilles betryggende sikkerhet, må det stilles slik sikkerhet for at det fortsatt kan gis utsettelse med innbetaling av skatten. Tilsvarende gjelder ved overføring ved arv til person, selskap eller innretning som ikke har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2, eller som skal anses bosatt eller hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale. (4) Sikkerhetsstillelsen skal svare til skatteforpliktelsenog eventuelle renter, og kan skje i form av bankgaranti, pant i verdipapirer eller annen betryggende sikkerhet. Kravet til sikkerhetsstillelse og dens varighet fastsettes av skattemyndighetene. Ved utflytting som nevnt i skatteloven § 10-70 første ledd første punktum, skal sikkerhet i de eiendelene som er omfattet av utflyttingsskatt, anses som betryggende. Dette gjelder selv om verdien av eiendelene faller etter utflyttingstidspunktet. (5) Når rett til utsettelse med innbetaling av skatten ikke lenger foreligger, skal skattyteren innen to måneder informere skattekontoret om den betalingsutløsende hendelsen. (6) Renter som nevnt i skatteloven § 10-70 syvende ledd bokstav b, skal beregnes fra det tidspunktet restskatt eller tilgodebeløp knyttet til fastsatt skatt etter skatteloven § 10-70 skulle vært betalt etter bestemmelsene i skattebetalingsloven § 10-21, om det ikke var gitt utsatt forfall. Renteberegningen skal skje årlig etter satsene i skattebetalingsloven § 11-6 annet ledd. Beregnede renter legges til hovedstolen frem til betaling skjer. (7) Betalingsutsettelsen gjennomføres ved at den fastsatte skatten ikke medtas ved avregningen for inntektsåret. Ved betaling av utflyttingsskatten etter skatteloven § 10-70 syvende ledd gjennomføres avregningen ved utgangen av året før skatten skal betales. Ved bortfall av retten til utsettelse etter skatteloven § 10-70 åttende ledd tas gevinsten eller tapet med i en ny avregning for utflyttingsåret.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2006 nr. 1500 (fom inntektsåret 2007), endret ved forskrifter 26 jan 2007 nr. 94 (fom inntektsåret 2007), 21 des 2007 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2008), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2024 nr. 3387 (med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 20 mars 2024 eller senere), 20 des 2024 nr. 3387 (med virkning for utlodninger som skjer 1 jan 2025 eller senere).

Se ogsåSkatteloven § 10-70 første ledd Skatteloven § 2-1 første ledd Skatteloven § 2-2 første ledd Skattebetalingsloven § 10-21

§ 10-70-2

Endring av skattefastsettingen ved bortfall av retten til tapsfradrag

Når retten til tapsfradrag bortfaller som følge av videre flytting eller overføring ut av EØS-området, jf. skatteloven § 10-70 tredje ledd annet og tredje punktum, skal det skje en ny skattefastsetting for utflyttingsåret hvor tapet holdes utenom beregningen. Tilsvarende gjelder hvis skattyteren igjen blir bosatt i riket etter skatteloven § 2-1 eller skal anses som bosatt i Norge etter skatteavtale innen 12 år etter utgangen av det året utflyttingsskatten skal tidfestes til, jf. skatteloven § 10-70 niende ledd første punktum. Skattyteren skal gi opplysninger om dette til skattemyndighetene innen to måneder etter flyttingen eller overføringen.

Hvis retten til tapsfradrag bortfaller ved flytting ut av EØS-området, eller hvis man flytter tilbake til Norge innen 12 år, skal skatten for utflyttingsåret beregnes på nytt uten tapet. Opplysninger om dette må gis til skattemyndighetene innen to måneder.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2006 nr. 1500 (fom inntektsåret 2007), endret ved forskrifter 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2024 nr. 3387 (med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 20 mars 2024 eller senere).

Se ogsåSkatteloven § 10-70 første ledd Skatteloven § 2-1 første ledd

§ 10-70-3

Opphør av betalingsutsettelse ved uttak fra aksjesparekonto

Ved uttak ut over tilbakebetaling av innskudd på aksjesparekonto som inngår i fastsatt utflyttingsskatt, bortfaller utsettelsesadgangen for en forholdsmessig del av utflyttingsskattekravet, jf. skatteloven § 10-70 åttende ledd tredje punktum. Som forholdsmessig del anses uttaket som nevnt i første punktum dividert med grunnlaget for fastsetting av utflyttingsskatten. Skattyteren skal gi opplysninger om slikt uttak til skattemyndighetene innen to måneder etter uttaket.

Hvis man tar ut mer penger fra en aksjesparekonto enn det man selv har satt inn, må en del av utflyttingsskatten betales med en gang. Man må informere skattemyndighetene om uttaket innen to måneder.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2024 nr. 3387 (med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 20 mars 2024 eller senere).

Se ogsåSkatteloven § 10-70 første ledd

§ 10-70-4

Opphør av betalingsutsettelse ved utdeling av utbytte mv

Ved utdeling av utbytte mv. på eiendeler som det knytter seg utflyttingsskatt til, bortfaller retten til utsettelse for et beløp som nevnt i skatteloven § 10-70 åttende ledd fjerde punktum. Hvis summen av dette beløpet (avdraget på utflyttingsskatten) og skatten på utdelingen overstiger det utdelte beløpet, kan avdraget reduseres med det beløpet som overstiger utdelingen. Slik reduksjon er betinget av at skattyter har uttømt muligheter for kreditfradrag og kan dokumentere at skatten er betalt til de respektive lands skattemyndigheter.

Retten til å utsette betaling av utflyttingsskatt opphører når det deles ut utbytte fra eiendelene. Beløpet som skal betales kan i visse tilfeller reduseres dersom skatten blir høyere enn utbyttet som er delt ut.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2024 nr. 3387 (med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 20 mars 2024 eller senere), endret ved forskrift 20 des 2024 nr. 3387 (med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 7 okt 2024 eller senere).

Se ogsåSkatteloven § 10-70 første ledd

§ 10-70-5

Opplysninger om inngangsverdi ved tilbakeflytting

Skattyter som omfattes av skatteloven § 10-70 niende ledd, skal i skattemeldingen for innflyttingsåret gi nødvendige opplysninger for fastsetting av skattemessig inngangsverdi på de aktuelle eiendeler. Tilsvarende gjelder for skattyter som har mottatt tilbakebetaling av innbetalt kapital.

Personer som flytter tilbake til landet, må oppgi nødvendige detaljer i skattemeldingen for å fastslå den skattemessige verdien på eiendelene sine. Dette gjelder også for de som har fått tilbakebetalt innbetalt kapital.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2024 nr. 3387 (med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 7 okt 2024 eller senere).

Se ogsåSkatteloven § 10-70 første ledd

§ 10-70-6

Forskriftsfullmakt til Skattedirektoratet

Skattedirektoratet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av skatteloven § 10-70 ellevte ledd.

Skattedirektoratet har myndighet til å lage utfyllende regler for hvordan en bestemt del av skatteloven skal brukes og gjennomføres.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2024 nr. 3387 (med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 7 okt 2024 eller senere).

Se ogsåSkatteloven § 10-70 første ledd

Kapittel 11. Omdanning

§ 11-20-1

Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattefri omdanning

(1) Med omdanning menes endring av et selskap eller foretaks juridiske form, der all virksomhet og det vesentligste av tilhørende eiendeler og gjeld i selskap eller foretak overføres til et nystiftet selskap som har en annen juridisk form. (2) Bestemmelsene i denne forskrift § 11-20 gjelder skattefri omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap av: a) enkeltpersonforetak, b) virksomhet drevet av kommune eller fylkeskommune, c) interkommunalt selskap, d) deltakerlignet selskap som omfattes av skatteloven § 10-40, e) samvirkeforetak, f) statsforetak, g) norskregistrert utenlandsk selskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd e. (3) Bestemmelsene og prinsippene i denne forskrift § 11-20 gjelder tilsvarende så langt de passer ved omdanning fra enkeltpersonforetak til deltakerlignet selskap som omfattes av skatteloven § 10-40.

Reglene forklarer hva som regnes som omdanning og når dette kan skje skattefritt. Omdanning skjer når et selskap bytter juridisk form og overfører virksomhet, eiendeler og gjeld til et nytt selskap.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012), 24 mai 2013 nr. 517 (fom inntektsåret 2013).

Se ogsåSkatteloven § 10-40 Skatteloven § 2-2 første leddreferert av 2 →

§ 11-20-2

Hovedregel

Omdanning kan foretas uten beskatning når nystiftet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap overtar virksomhet, eiendeler og eventuelt gjeld og trer inn i de skatteposisjoner som knytter seg til virksomheten. Det er en forutsetning at gjennomføringen skjer på de vilkårene som følger av § 11-20-3 til § 11-20-11.

Det er mulig å gjennomføre en omdanning uten at det utløser skatt. Dette gjelder når et nytt aksjeselskap eller allmennaksjeselskap overtar virksomheten, eiendelene, gjelden og de skattemessige posisjonene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 11-20-3 FSFIN Forskrift til skatteloven § 11-20-11

§ 11-20-3

Overføring til nystiftet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap

(1) Aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet regnes som nystiftet når det i henhold til stiftelsesdokumentet skjer en overføring av igangværende virksomhet med eiendeler og eventuelt gjeld til hel eller delvis dekning av aksjekapitalen. (2) Overføring kan også skje til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er nystiftet ved kontantinnskudd, og hvor den personlig næringsdrivende, eller eierne av selskap som nevnt i § 11-20-1 annet ledd g, eier alle aksjene. Aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet regnes som nystiftet såfremt det ikke har drevet noen form for aktivitet før overføringen. (3) Det må fremlegges for skattemyndighetene erklæring fra revisor om at overtatte eiendeler ikke er ført opp i selskapets balanse med høyere beløp enn virkelige verdier. Dette gjelder også når overføring av virksomheten skjer til selskap nystiftet ved kontantinnskudd og hvor overføringen ikke medfører kapitalutvidelse i selskapet. (4) Aksjekapitalens pålydende kan ikke settes høyere enn den positive netto egenkapital som fremkommer etter de verdien ved skattefastsettingen, inkludert eventuelt kontantinnskudd. Minimumskravet til egenkapital i aksjeloven § 3-1 første ledd eller allmennaksjeselskapsloven § 3-1 første ledd må være oppfylt både etter skattefastsatte og virkelige verdier.

Reglene forklarer når et aksjeselskap regnes som nystiftet ved overføring av en virksomhet. Det kreves bekreftelse fra revisor på at verdiene på eiendelene er korrekte, og at selskapets aksjekapital ikke overstiger den faktiske egenkapitalen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012), 24 mai 2013 nr. 517 (fom inntektsåret 2013), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 11-20-1 Aksjeloven § 3-1referert av 1 →

§ 11-20-4

Virkningstidspunkt

(1) Overgang til selskapsfastsetting kan bare finne sted fra 1. januar i et inntektsår. Er selskapet stiftet og melding sendt Foretaksregisteret innen 1. juli, kan selskapsfastsetting gjennomføres med virkning fra 1. januar samme år, forutsatt at selskapet har foretatt skattetrekk og beregnet arbeidsgiveravgift senest fra 1. juli. Dokumentasjon for at aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet er meldt til Foretaksregisteret innen fristen, må vedlegges skattemeldingen. (2) Omdanning av norskregistrert utenlandsk selskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd e kan bare ha virkning fra 1. januar i et inntektsår. Er det overtakende selskapet stiftet og melding sendt Foretaksregisteret innen 1. juli, kan det overtakende selskapet, på tilsvarende vilkår som i første ledd, skattlegges for f hele den overførte virksomheten mv. fra 1. januar samme år.

Overgang til selskapsfastsetting kan normalt bare skje fra 1. januar. Det er mulig å få dette med virkning fra 1. januar samme år dersom selskapet er stiftet og meldt til Foretaksregisteret innen 1. juli, og skattetrekk og arbeidsgiveravgift er håndtert fra 1. juli.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012), 24 mai 2013 nr. 517 (fom inntektsåret 2013), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 2-2 første ledd

§ 11-20-5

Overføring av eiendeler og forpliktelser

(1) Med de unntak som er fastsatt i denne paragraf, må aktivitet, driftsmidler og forpliktelser i den virksomhet som omdannes, i det vesentlige overføres til aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet. (2) Selskapsandeler som nevnt i skatteloven § 2-2 annet ledd, kan bare overføres sammen med aktiv annen virksomhet. (3) Spesifisert oppgave over eiendeler, deres alder og tilstand, og over forpliktelser som overføres, må vedlegges skattemeldingen. (4) Ved omdanning av enkeltpersonforetak til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, gjelder følgende: a) Fast eiendom som er eiendel i virksomheten, kreves ikke overført. Forutsatt at aktiviteten ved drift av den faste eiendommen har et slikt omfang at den i seg selv vil bli å anse som virksomhet, kan det i forbindelse med omdanningen stiftes et særskilt aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som den faste eiendom og driften av denne overføres til. Forskriftens bestemmelser gjelder også for overføring til slikt særskilt eiendomsaksjeselskap. b) Aksjer og andre finansaktiva kan fritt overføres. c) Bolig- eller fritidseiendom som den næringsdrivende selv bruker, kan ikke overføres til aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet i forbindelse med omdanningen. Det samme gjelder andre eiendeler hovedsakelig bestemt for privat bruk. d) Gjeldsposter kreves ikke overført.

Ved omdanning skal det meste av virksomhetens eiendeler og forpliktelser overføres til det nye selskapet. Enkelte ting, som privat bolig eller gjeld, trenger ikke eller kan ikke overføres. En liste over hva som overføres må legges ved skattemeldingen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 2-2 første ledd

§ 11-20-6

Rett og plikt til skattemessig kontinuitet

(1) Det overtakende selskap viderefører de skattemessige verdier og ervervstidspunkter for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Overdragende foretaks øvrige skatteposisjoner overtas på samme måte uendret av overtakende selskap. (2) Ved ombytting av eierandeler i overdragende selskap til aksjer i det overtakende selskap, skal samlet inngangsverdi og ervervstidspunkt for vederlag i form av aksjer eller andeler settes lik samlet inngangsverdi og ervervstidspunkt for eierandeler mv. i det overdragende selskap. I tilfeller der det overdragende selskapet ikke avvikles eller slettes, skal inngangsverdiene på eierandelene eller aksjene i selskapene fordeles i samme forhold som nettoverdiene fordeles mellom selskapene. (3) Opptjente ikke skattlagte inntekter og pådratte ikke fradragsførte kostnader må overføres i den utstrekning postene kan henføres til den næring som overføres. Det samme gjelder rett til fradrag ved inntektsansettelsen etter skatteloven § 14-6 første ledd for underskudd ved skattefastsettingen i tidligere år.

Ved en omdanning overtar det nye selskapet de skattemessige verdiene, tidspunktene for kjøp og andre skatteposisjoner fra det gamle selskapet. Dette gjelder også for ubenyttede fradrag og inntekter som hører til virksomheten som overføres.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012), 24 mai 2013 nr. 517 (fom inntektsåret 2013), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 14-6

§ 11-20-7

Skatteposisjoner som ikke kan overføres

Skatteposisjoner som er forbeholdt personlig næringsdrivende, kan ikke overføres til aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet.

Skatteposisjoner som kun gjelder for personlig næringsdrivende, kan ikke flyttes over til et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap ved en omdanning.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 11-20-8).

§ 11-20-8

Kontinuitet på eiersiden

(1) Den tidligere personlige eier av enkeltpersonforetak må tegne aksjer i selskapet tilsvarende verdien av aksjeinnskuddet og inneha en tilsvarende andel av stemmeretter. (2) Omdanning må ikke medføre forskyvning av eierinteressene i selskapet. Aksjekapital og stemmeretter må fordeles i samsvar med hver enkelt deltakers eierandel eller tilsvarende rettigheter før overføringen.

Når et enkeltpersonforetak gjøres om til et aksjeselskap, skal den tidligere eieren få aksjer og stemmeretter som tilsvarer verdien av det som ble skutt inn. Eierforholdene og fordelingen av stemmeretter skal være de samme som før omdanningen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 11-20-9).

§ 11-20-9

Skatteplikt for annet vederlag enn aksjer og andeler

Skattefritaket ved omdanning omfatter ikke annet vederlag til eiere eller rettighetshavere i det overdragende selskapet enn aksjer og andeler i det overtakende selskapet.

Skattefritaket ved omdanning gjelder kun for aksjer og andeler som mottas i det nye selskapet. Andre typer betalinger eller goder som mottas i forbindelse med omdanningen er skattepliktige.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012).

§ 11-20-10

Avvikling av overdragende selskap

Når omdanning innebærer at et selskap overdrar samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser til annet selskap, skal det overdragende selskapet så langt mulig oppløses og avvikles straks etter overdragelsen. Ved omdanning av selskap som nevnt i § 11-20-1 annet ledd g er det likevel tilstrekkelig at selskapet så langt det er mulig oppløses og avvikles innen fristen for å levere skattemeldingen.

Et selskap som overfører alle sine eiendeler, rettigheter og plikter til et annet selskap ved en omdanning, skal som hovedregel oppløses og avvikles med en gang. For visse typer omdanning er det nok at dette skjer innen fristen for skattemeldingen.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012), endret ved forskrifter 24 mai 2013 nr. 517 (fom inntektsåret 2013), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 11-20-1

§ 11-20-11

Solidaransvar for skatter

De tidligere eiere er personlig solidarisk ansvarlige – en for alle og alle for en – for de skatteforpliktelser som måtte oppstå på selskapets hånd som følge av at investeringsforpliktelser ikke overholdes for overførte avsetninger.

Tidligere eiere er sammen ansvarlige for skatten dersom selskapet ikke oppfyller investeringsforpliktelser for overførte avsetninger. Dette betyr at hver enkelt person kan holdes ansvarlig for hele beløpet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 11-20-10).

referert av 1 →

§ 11-2. Skattefri fusjon av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper mv.

§ 11-2-1

Innfusjonering av aksjeselskap i borettslag

Aksjeselskap kan ikke innfusjoneres i borettslag uten skattlegging.

Det er ikke mulig å flytte et aksjeselskap inn i et borettslag uten at det utløser skatt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 22 des 2025 nr. 2861 (se endringsforskriften for overgangsregler).

§ 11-21-1

Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattefri overføring av eiendeler

(1) Bestemmelsene i § 11-21 i denne forskrift gjelder overføring av eiendeler mv. mellom norske aksjeselskaper som inngår i konsern hvor et morselskap på overføringstidspunktet eier mer enn 90 prosent av aksjene i datterselskapene og har en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen. Selskap der morselskapet sammen med datterselskap eller ett eller flere datterselskaper til sammen har eier- og stemmerettsandel som nevnt i første punktum, anses som datterselskap etter forskriften. Bestemmelsene i § 11-21 gjelder også overføring av eiendeler mellom norske selskaper som nevnt selv om morselskapet er hjemmehørende i fremmed stat, og når likestilt selskap eller sammenslutning som nevnt i skatteloven § 10-1 første ledd er morselskap. (2) Bestemmelsene gjelder tilsvarende så langt de passer ved overføring av eiendeler mellom norske selskaper som nevnt i skatteloven § 10-40 første ledd. (3) Bestemmelsene gjelder også ved overføring av eiendeler og forpliktelser som nevnt i skatteloven § 11-21 første ledd bokstav d og e. (4) Ved overføring av eiendeler og forpliktelser som nevnt i skatteloven § 11-21 første ledd bokstav c gjelder § 11-21-11. (5) Forskriften gjelder ikke ved overføring av eiendel fra virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 5. (6) Bestemmelsene i § 11-21 gjelder ikke ved overføring av finansaktiva som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd bokstav c, som mottas av selskap i de inntektsår selskapet beskattes etter reglene i skatteloven § 8-10 flg. Regelen i første punktum gjelder bare ved overføring fra selskap som faller utenfor ordningen i skatteloven § 8-10 flg.

Reglene gjelder skattefri overføring av eiendeler mellom norske aksjeselskaper i samme konsern. For at dette skal gjelde, må morselskapet eie og kontrollere over 90 prosent av datterselskapene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 6 juni 2000 nr. 568 (fom inntektsåret 2000), 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012), 21 des 2015 nr. 1804 (fom inntektsåret 2015).

Se ogsåSkatteloven § 10-1 Skatteloven § 10-40 Petroleumsskatteloven § 5 første ledd Skatteloven § 8-11 første leddreferert av 4 →

§ 11-21-2

Hovedregel

(1) Eiendeler mv. kan overføres mellom selskaper som nevnt i § 11-21-1 første og annet ledd og som nevnt i tredje ledd, uten at det utløser beskatning for det overdragende selskapet. Overføringen gjennomføres etter bestemmelsene i § 11-21-3 til § 11-21-8. Overføring kan også skje til datterselskap som nevnt i § 11-21-1 som stiftes i forbindelse med overføringen. (2) Skattefritaket etter første ledd er betinget av at det mottakende selskapet forblir en del av konsernet slik dette er definert i § 11-21-1, også etter at overføringen av eiendeler er gjennomført. Ved brudd på vilkåret i år etter overføringsåret gjelder § 11-21-10.

Eiendeler kan overføres mellom visse selskaper uten at det utløser skatt for selskapet som gir fra seg eiendelene. For at dette skal være skattefritt, må det mottakende selskapet fortsette å være en del av konsernet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012), 21 des 2015 nr. 1804 (fom inntektsåret 2015).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 11-21-1 FSFIN Forskrift til skatteloven § 11-21-3 FSFIN Forskrift til skatteloven § 11-21-8 FSFIN Forskrift til skatteloven § 11-21-10referert av 1 →

§ 11-21-3

Inngangsverdier, avskrivningsgrunnlag og ervervstidspunkt på det mottakende selskaps hånd

Inngangsverdier og avskrivningsgrunnlag ved skattefastsettingen settes på det mottakende selskaps hånd lik verdien ved skattefastsettingen hos det overdragende selskap på overføringstidspunktet. Overførte eiendeler anses ervervet av det mottakende selskap på det ervervstidspunkt som ville gjelde på det overdragende selskaps hånd.

Ved en omdanning overtar det mottakende selskapet de samme verdiene og avskrivningsgrunnlagene som det overdragende selskapet hadde. Eiendelene regnes som ervervet på samme tidspunkt som for det selskapet som ga fra seg eiendelene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

referert av 1 →

§ 11-21-4

Deling av saldo mv

Ved overføring av driftsmidler som inngår på samlesaldo hos det overdragende selskap, må en tilsvarende del av saldo overføres til det mottakende selskap. Er det ført et fullstendig skatteregnskap for hvert enkelt driftsmiddel, legges de nedskrevne verdier som fremgår av dette til grunn. Dersom slikt skatteregnskap ikke foreligger, foretas en forholdsmessig fordeling på grunnlag av driftsmidlenes omsetningsverdi. Tilsvarende gjelder ved deling av skattefastsatt verdi av varelager.

Når driftsmidler flyttes fra ett selskap til et annet, skal en tilsvarende del av saldoen følgе med. Verdien fastsettes enten etter skatteregnskapet for det enkelte driftsmiddelet eller etter en forholdsmessig fordeling av omsetningsverdien. Det samme gjelder for varelager.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

referert av 1 →

§ 11-21-5

Overføring av skattemessige forpliktelser og skatteposisjoner

(1) Det mottakende selskap trer inn i det overdragende selskaps skattemessige forpliktelser som måtte være knyttet til det overførte. (2) Det mottakende selskap trer inn i det overdragende selskaps skatteposisjoner knyttet til virksomheten ved overdragelse av hele virksomheten etter § 11-21-1 tredje ledd, jf. skatteloven § 11-21 første ledd d.

Ved en omdanning overtar det mottakende selskapet skattemessige forpliktelser knyttet til det som er overført. Ved overføring av hele virksomheten overtar det mottakende selskapet også skatteposisjoner knyttet til virksomheten.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 11-21-1 Skatteloven § 11-21 første ledd

§ 11-21-6

Vederlaget for overført eiendel

(1) Samlet vederlag må være lovlig etter de selskaps- og regnskapsrettslige regler som gjelder for overføringer innen konsernet. (2) Består vederlaget helt eller delvis av aksjer som utstedes i det mottakende selskap, skal kostpris ved skattefastsettingen på det overdragende selskaps hånd settes lik pålydende, eventuelt med tillegg av overkurs som er tillagt det mottakende selskaps reservefond. Tilsvarende beløp vil utgjøre innbetalt aksjekapital i det mottakende selskap i forbindelse med overføringen i forhold til skatteloven § 10-11 annet ledd. I den utstrekning fordring som stiftes ved overføringen senere omgjøres til aksjekapital i det mottakende selskap, skal disse aksjenes samlede pålydende være lik pålydende av fordringen.

Vederlaget ved overføring av eiendeler i et konsern må følge selskaps- og regnskapsreglene. Dersom vederlaget er aksjer, bestemmes kostprisen ut fra pålydende verdi og eventuell overkurs.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 10-11 første ledd

§ 11-21-7

Sikkerhetsstillelse for skatt

Ved overføring av eiendeler mot vederlag, enten dette ytes i form av aksjer i det mottakende selskap, kontantbeløp, gjeldsovertakelse, fordring på restkjøpesum eller annet, som overstiger fastsatt inngangsverdi av det overførte, må det mottakende selskap stille sikkerhet for skatt som vil kunne fastsettes på gevinst ved senere realisasjon av eiendelene. Kravet til sikkerhetsstillelse og dens varighet fastsettes av skattekontoret etter nærmere bestemmelser.

Når et selskap overtar eiendeler for en verdi som er høyere enn inngangsverdien, må selskapet stille sikkerhet for skatt. Dette gjelder uavhengig av om betalingen skjer med aksjer, penger eller gjeld. Skattekontoret bestemmer kravene til sikkerheten og hvor lenge den skal vare.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 11-21-8

Oppgaver til skattemyndighetene

Redegjørelse for overføringen med krav om anvendelse av forskriften, herunder oppstilling som viser vederlag, inngangsverdi og de beregninger som er lagt til grunn for eventuell deling i henhold til § 11-21-4, må vedlegges selskapenes skattemeldinger for det år overføringen finner sted. Medfører overføringen utvidelse av det mottakende selskaps aksjekapital, må dessuten oppgave over selskapets samlede innbetalte aksjekapital i relasjon til skatteloven § 10-11 annet ledd vedlegges.

Selskaper som gjennomfører en overføring må legge ved en forklaring til skattemeldingen det året dette skjer. Forklaringen skal vise vederlag, inngangsverdi og beregninger. Ved utvidelse av aksjekapitalen må det også opplyses om selskapets samlede innbetalte aksjekapital.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 11-21-4 Skatteloven § 10-11 første leddreferert av 2 →

§ 11-21-9

Påberopelse av skattefritaksreglene

Bestemmelsene i § 11-21-2 til § 11-21-8 får bare anvendelse når det overdragende og mottakende selskap krever det.

Skattefritak ved omdanning gjelder ikke automatisk. Reglene blir bare brukt dersom både det selskapet som overdrar og det selskapet som mottar krever det.AI

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 11-21-2 FSFIN Forskrift til skatteloven § 11-21-8

§ 11-21-10

Opphør av betinget skattefritak ved konsernopphør

(1) Ved aksjesalg, kapitalutvidelse eller annen transaksjon som bringer det mottakende selskap ut av konserntilknytningen, jf. § 11-21-1, tas den fritatte inntekten til beskatning i det overdragende selskap i konsernopphørsåret. Ved overføring som nevnt i § 11-21-1 tredje ledd tas den fritatte inntekten til beskatning i det overførende, utenlandske selskapet i overføringsåret. Det gis betalingsutsettelse frem til konsernopphørsåret. Det mottakende selskapet er solidarisk ansvarlig for betalingsforpliktelsen, og skal melde fra til skattemyndighetene om endringer i eierforholdene innen to uker etter overføringen. (2) Dette gjelder bare når den tidligere overførte eiendel fortsatt er i behold hos det mottakende selskap. Det skattepliktige beløp begrenses til differansen mellom dokumentert virkelig verdi på eiendelen på konsernopphørstidspunktet og dens skattemessige inngangsverdi på det tidligere overføringstidspunktet. Ved skattlegging etter første ledd kan det mottakende selskap skrive opp skattemessig verdi på den tidligere overførte eiendel med det skattlagte beløp som gjelder denne eiendelen.

Skattefritak opphører dersom et selskap ut av et konsern gjennom salg eller andre transaksjoner. Den fritatte inntekten blir da skattbar. Dette gjelder kun hvis eiendelen fortsatt er i selskapets eie.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 11-21-1referert av 1 →

§ 11-21-11

Overføring etter § 11-21-1 fjerde ledd

(1) Overføring som nevnt i § 11-21-1 fjerde ledd skattlegges som om det var foretatt et uttak fra norsk beskatningsområde skattepliktig etter skatteloven § 9-14. Ved overføring etter denne paragraf gjelder vilkårene i skatteloven § 9-14 så langt de passer. Det overførende og mottakende selskap er solidarisk ansvarlige for betaling av skatt etter første punktum, og begge selskap er ansvarlige for å oppfylle øvrige plikter som følger av skatteloven § 9-14. Det mottakende selskap skal innen to uker etter overføringen sende en erklæring til det skattekontor hvor det overførende selskap er hjemmehørende om at det vedtar skattebetalingsplikt og øvrige plikter som nevnt i denne paragraf. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende så langt de passer ved overføring fra selskap som nevnt i skatteloven § 11-21 første ledd bokstav b til tilsvarende utenlandsk selskap. (2) Retten til utsettelse med innbetaling av den fastsatte skatten etter første ledd opphører når ett av selskapene ikke lenger er en del av konsernet, slik dette er definert i § 11-21-1. (3) Retten til utsettelse med innbetaling av den fastsatte skatten etter første ledd opphører ikke når et selskap hjemmehørende i Norge etter skatteloven § 2-2, blir begrenset skattepliktig etter skatteloven § 2-3 og denne plikten ikke opphører som følge av skatteavtale med annen stat. Ved overføring fra selskap som nevnt i skatteloven § 11-21 første ledd bokstav e opphører retten til utsettelse med innbetaling av den fastsatte skatten etter første ledd, når skatteplikt for dette selskapet opphører etter skatteloven § 2-3 eller etter skatteavtale med fremmed stat. Det gjelder likevel ikke hvis skattyter blir hjemmehørende i riket etter skatteloven § 2-2 eller anses skattemessig hjemmehørende i en annen EØS-stat.

Visse overføringer skattlegges som om verdier tas ut av norsk beskatningsområde. Både det selskapet som overfører og det som mottar er ansvarlige for å betale skatten. Mottakeren må sende en erklæring til skattekontoret om dette ansvaret.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012), endret ved forskrifter 21 des 2015 nr. 1804 (fom inntektsåret 2015), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 11-21-1 Skatteloven § 9-14 første ledd Skatteloven § 11-21 første ledd Skatteloven § 2-2 første ledd

Kapittel 12. Personinntekt

§ 12-9. (Opphevet)

§ 12-x

§ 12-9. (Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

I

§ 12-12-1

Krav til eiendeler i skjermingsgrunnlaget, jf. skatteloven § 12-12 annet ledd a

Eiendeler som inngår i skjermingsgrunnlaget må ha virket i virksomhet som er skattepliktig til Norge.

Eiendeler som skal være med i skjermingsgrunnlaget må ha vært brukt i en virksomhet som er skattepliktig til Norge.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

Se ogsåSkatteloven § 12-12 første ledd

§ 12-12-2

Særlig om leiet eiendom mot innskudd

(1) Eier skattyter aksje eller andel i boligselskap som fastsetter skatten etter skatteloven § 7-3 med tilknyttet leierett til lokaler som skattyteren selv benytter i sin næring, kan et fastsatt reduksjonsbeløp regnes som kapitalinntekt i forhold til skatteloven § 12-11 tredje ledd a og trekkes fra ved beregningen av personinntekt. Det samme gjelder hvor skattyteren eier obligasjon med tilhørende bruksrett til slike lokaler, og leien som følge av obligasjonen utgjør maksimalt 50 prosent av markedsleien. Reduksjonen anses ikke å være en følge av obligasjonen hvis lokalene eies av personer innenfor den krets som er nevnt i skatteloven § 10-11 annet ledd siste punktum eller selskaper eller innretninger som direkte eller indirekte eies av personer innenfor denne krets. (2) Reduksjonsbeløpet fastsettes som differansen mellom beregnet brutto avkastning av innskuddet og faktisk leie mv. Som faktisk leie regnes også kostnadsført andel av tidligere betalt engangsleie o.l. (3) Beregnet brutto avkastning etter annet ledd fremkommer ved at verdien av den faste eiendommen, så langt den omfattes av bruksretten, multipliseres med skjermingsrenten etter skatteloven § 12-12 tredje ledd, jf. § 12-12-10 nedenfor. Verdien fastsettes som om de leide lokalene var eiet av leietaker. Bestemmelsene i denne forskrift § 12-12 del II gjelder tilsvarende så langt de passer for slik leiet eiendom. Utgjør denne en del av en større eiendom, kan en forholdsmessig del av eiers verdi av hele eiendommen tilregnes den leide delen.

Personer som leier lokaler til næring gjennom aksjer eller obligasjoner i boligselskaper, kan i visse tilfeller trekke et reduksjonsbeløp fra i beregningen av personinntekten. Beløpet er forskjellen mellom beregnet brutto avkastning av innskuddet og den faktiske leien.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 7-3 første ledd Skatteloven § 12-11 Skatteloven § 10-11 første ledd Skatteloven § 12-12 første ledd

§ 12-12-3

Særlig om leverandørkreditter og forskuddsbetaling fra kunder, jf. skatteloven § 12-12 annet ledd d

(1) Med kreditt fra leverandører og forskuddsbetaling fra kunder menes enhver kreditt og forskuddsbetaling vedrørende omløpsmidler, driftsmidler som inngår i skjermingsgrunnlaget og tjenester. (2) Kreditt og forskudd i utenlandsk valuta omregnes etter kursen på de aktuelle tidspunktene.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som leverandørkreditt og forskuddsbetaling fra kunder. Dette gjelder kreditt og betaling for omløpsmidler, driftsmidler i skjermingsgrunnlaget og tjenester. Beløp i utenlandsk valuta skal regnes om til norsk kurs.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

Se ogsåSkatteloven § 12-12 første leddreferert av 1 →

II

§ 12-12-4

Forholdet mellom utgående og inngående verdi

(1) Inngående verdi for et inntektsår settes lik utgående verdi for foregående inntektsår. (2) Første gangs verdsettelse av eiendel ervervet i inntektsåret gjelder utgående verdi dette året. Ved inntreden av plikt til beregning av personinntekt fra et bestemt inntektsår, gjelder første gangs verdsettelse inngående verdi for eiendel som skattyteren hadde ved inngangen til dette inntektsåret.

Verdien på en eiendel ved starten av et år skal være den samme som verdien ved slutten av året før. For nye eiendeler gjelder den første verdsettelsen ved årets slutt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

§ 12-12-5

Valgadgang med hensyn til verdsettelsesmetode

(1) Det kan velges forskjellig verdsettelsesmetode for forskjellige eiendeler som inngår i skjermingsgrunnlaget. (2) Eiendeler ført på samlesaldo, jf. skatteloven § 14-41 fjerde ledd første punktum, må med unntak som nevnt i § 12-12-9 annet ledd, likevel verdsettes på samme måte. Verdsettelsen skal også gjelde eiendeler som tilkommer senere på samlesaldoen.

Man kan velge ulike metoder for å fastsette verdien av forskjellige eiendeler i skjermingsgrunnlaget. Eiendeler på samlesaldo må imidlertid verdsettes på samme måte, inkludert eiendeler som kommer til senere.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

Se ogsåSkatteloven § 14-41 første ledd

§ 12-12-6

Middelverdiberegningen

(1) Eiendelenes verdi skal fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse (inngående verdi) og verdien ved inntektsårets avslutning (utgående verdi). Dette gjelder også når skattyteren er gitt anledning til å benytte avvikende regnskapsår. (2) Inngående verdi i virksomhet som har startet i inntektsåret skal fastsettes etter åpningsstatus. (3) Utgående verdi i virksomhet som har opphørt i inntektsåret skal fastsettes etter avslutningsstatus. (4) Er virksomheten drevet en del av inntektsåret, skal skjermingsgrunnlaget reduseres tilsvarende, regnet etter antall hele måneder virksomheten har vært drevet.

Verdien på eiendeler beregnes som gjennomsnittet av verdien ved starten og slutten av året. For virksomheter som starter eller slutter i løpet av året, brukes henholdsvis åpnings- og avslutningsstatus. Skjermingsgrunnlaget reduseres hvis virksomheten kun var i drift deler av året.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

referert av 1 →

§ 12-12-7

Middelverdiberegningen etter verdien på andre tidspunkter enn ved inntektsårets begynnelse og slutt

(1) Dersom virksomheten kan dokumentere verdien av varene, beregnet som gjennomsnittet av verdien ved inngangen og utgangen av inntektsåret samt utgangen av februar, april, juni, august og oktober, betydelig overstiger middelverdiberegningen etter § 12-12-6, kan denne gjennomsnittsverdien kreves lagt til grunn som inngående og utgående verdi av varene det aktuelle inntektsår. For skattytere som er gitt anledning til å benytte avvikende regnskapsår, skal i tillegg verdiene ved utgangen av desember nyttes. Dersom utgangen av avvikende regnskapsår faller sammen med noen av de tidspunktene som er angitt ovenfor, skal verdiene på dette tidspunktet hensyntas bare en gang. (2) Med betydelig avvik forstås tilfeller hvor verdien etter første ledd overstiger middelverdiberegningen etter § 12-12-6 med minst 40 prosent. Dersom middelverdiberegningen av varene etter § 12-12-6 er 0, regnes avviket alltid som betydelig. (3) Dersom verdien av varene beregnes etter første ledd, skal samme beregning legges til grunn også for kundefordringer og de forskuddsbetalinger fra kunder som er angitt i § 12-12-3. (4) Beregninger som viser at vilkårene for middelverdiberegning etter denne paragraf er oppfylt må vedlegges skjema for beregning av personinntekt.

Virksomheter kan bruke et gjennomsnitt av vareverdier målt flere ganger i året i stedet for standard beregning, dersom dette gir en betydelig høyere verdi. Dette gjelder også for kundefordringer og visse forskuddsbetalinger.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 12-12-6 FSFIN Forskrift til skatteloven § 12-12-3

§ 12-12-8

Verdsettelse etter skattemessig verdi og verdien ved skattefastsettingen

(1) Verdsettelse etter skattemessig verdi eller verdien ved skattefastsettingen omfatter eiendeler som ikke går inn under § 12-12-9. (2) Med skattemessig verdi i skatteloven § 12-12 annet ledd e menes skattemessige saldoverdier. Med verdien ved skattefastsettingen menes verdier lagt til grunn ved formuesfastsettingen. (3) Er verdien ved skattefastsettingen for flere eiendeler fastsatt under ett, skal verdien av de eiendeler som ikke inngår i skjermingsgrunnlaget trekkes ut med det beløp som utgjør eiendelens forholdsmessige andel av verdien ved skattefastsettingen. Tilsvarende gjelder dersom noen av eiendelene som inngår i en samlet verdi ved skattefastsettingen skal verdsettes etter en annen verdsettelsesmetode.

Bestemmelsen forklarer hvordan visse eiendeler skal verdsettes skattemessig. Dette skjer enten gjennom skattemessige saldoverdier eller verdier som er brukt ved fastsetting av formue. Hvis flere eiendeler har én samlet verdi, skal den enkelte eiendelens andel regnes ut forholdsmessig.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 12-12-9 Skatteloven § 12-12 første ledd

§ 12-12-9

Verdsettelse etter regnskapsmessig verdi

(1) Eiendeler kan verdsettes til regnskapsmessig verdi dersom slik verdsettelse er lagt til grunn som utgående verdi for eiendelen ved fastsettelsen av kapitalavkastningsgrunnlaget i inntektsåret 1999. (2) Er det på saldo som i inntektsåret 1999, ved fastsettelsen av kapitalavkastningsgrunnlaget, ble verdsatt til regnskapsmessig verdi ført driftsmidler ervervet 1. januar 2000 eller senere, skal de nyervervede driftsmidlene skilles ut og verdsettes som om de hadde inngått i egen saldo. (3) Varer kan verdsettes til regnskapsmessig verdi dersom skattyter kan dokumentere at regnskapsmessig verdi er lagt til grunn som utgående verdi for disse varene ved fastsettelsen av kapitalavkastningsgrunnlaget i inntektsåret 1999. (4) Varelager kan maksimalt oppføres til kostpris for varene. For bearbeidete varer kan kostprisen tillegges direkte og indirekte tilvirkningskostnader. Det skal gjennomføres nedskrivninger som følger av regnskapsreglene. (5) Frafall av fortsatt verdsettelse til regnskapsmessig verdi kan gjøres med virkning for inngående og utgående verdi i frafallsåret, eller med virkning kun for utgående verdi i frafallsåret.

Reglene bestemmer når eiendeler og varer kan verdsettes til regnskapsmessig verdi. Det er visse krav til dokumentasjon og hvordan nyervervede driftsmidler skal håndteres. Det er også regler for maksimal verdi på varelager og muligheten for å slutte med denne verdsettelsen.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

referert av 1 →

III

§ 12-12-10

Skjermingsrenten

(1) Den maksimale skjermingsrenten for enkeltpersonforetak fastsettes av Finansdepartementet som nevnt i § 10-12-1 første ledd første punktum og annet ledd. Renten avrundes til nærmeste tiendedels prosentpoeng. (2) Valg av skjermingsrente for det enkelte inntektsår må gjøres senest ved innsending av skattemeldingen innen fristen. Valg av skjermingsrente under den maksimale skjermingsrenten må gjelde hele prosentenheter. Dersom det ikke er gjort et klart valg innen fristens utløp, legges den maksimale skjermingsrenten til grunn.

Finansdepartementet bestemmer den maksimale skjermingsrenten for enkeltpersonforetak. Man kan velge en lavere rente i hele prosentenheter når man sender inn skattemeldingen. Hvis man ikke velger, brukes den maksimale renten.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 10-12-1

§ 12-13. (Opphevet)

§ 12-13-1

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 12-13-2

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 12-20-1

Felles beregning av personinntekt og samordning av beregnet personinntekt

For felles beregning av personinntekt i enkeltpersonforetak, gjelder reglene i denne forskrift § 10-42-3 tilsvarende så langt de passer. Personinntekten kan likevel ikke beregnes under ett for flere næringer når det for disse næringene er fastsatt forskjellige satser for trygdeavgift, jf. folketrygdloven § 23-3. Beregnet negativ personinntekt fra en næring kan imidlertid komme til fradrag i beregnet personinntekt fra en annen næring dersom vilkårene i § 10-42-3 er oppfylt. Trygdeavgiften beregnes av nettoresultatet etter en sats som gjelder for den næringen som har gitt positiv personinntekt vedkommende inntektsår.

Personinntekt fra flere enkeltpersonforetak kan i mange tilfeller beregnes samlet. Det er imidlertid ikke lov å slå sammen inntekt fra næringer som har ulike satser for trygdeavgift. Underskudd fra én næring kan likevel trekkes fra inntekt i en annen næring.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006), 29 juni 2007 nr. 746 (fom inntektsåret 2007).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 10-42-3 Folketrygdloven § 23-3 første ledd

Kapittel 14. Tidfesting av inntekt og fradrag i inntekt

A

§ 14-3-1

Beregning av skatt på etterbetalte pensjoner og trygdeytelser

Skatt og trygdeavgift på etterbetalte offentlige eller private pensjoner samt trygdeytelser som utbetales gjennom trygdemyndighetene i henhold til lov, skal ved skattefastsettingen for utbetalingsåret beregnes til det beløpet som skatten og trygdeavgiften ville ha utgjort om pensjons- eller trygdebeløpene var blitt skattlagt i de år utbetalingene refererer seg til. Dette gjelder likevel bare når skattyteren har skattemessig fordel av det.

Når man får etterbetalt pensjon eller trygdeytelser, skal skatten beregnes som om pengene ble utbetalt i de årene de egentlig tilhører. Dette skjer kun dersom det fører til lavere skatt for personen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

B

§ 14-3-10

Bonus ved åremåls tilsettinger i Forsvaret

Skatt på bonus ved åremåls tilsetting i Forsvaret, som utbetales i én sum ved tjenestens slutt, skal ved skattefastsettingen for utbetalingsåret beregnes til det beløpet som skatten ville ha utgjort om beløpet var blitt fordelt på de enkelte år i tjenestetiden. Ved beregningen fordeles beløpet forholdsmessig etter størrelsen av den godtgjørelsen for det enkelte år som bonus er beregnet av. Dette gjelder likevel bare når skattyteren har skattemessig fordel av det.

Bonus utbetalt ved slutt i åremåls tilsettinger i Forsvaret skattlegges på en spesiell måte. Skatten beregnes som om beløpet var fordelt over hele tjenestetiden, forutsatt at dette er gunstig for den som får pengene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 14-3-11

Bonus til flyvere i Luftforsvaret – forskuddsbetaling

(1) Bonus som forskuddsbetales til flyvere i henhold til personlig tjenestekontrakt med Luftforsvaret, skattlegges i utbetalingsåret. (2) Skatten beregnes ved at flygerens øvrige inntekt dette år tillegges 1/4 av utbetalt bonus og skatten av denne 1/4 multipliseres med 4. (3) Luftforsvaret skal a) snarest mulig opplyse skattemyndighetene om at kontrakt som nevnt i første ledd er inngått, om kontraktstidens lengde og om størrelsen av og tidspunktet for utbetaling av den første bonus, b) innen 1. november året før annen og tredje periodes begynnelse opplyse skattemyndighetene om den bonus som utbetales i begynnelsen av det kommende år, c) opplyse om bonusutbetalingen sammen med flyverens lønnsoppgave, d) melde fra om endring/avbrytelse av kontrakten sammen med oppgave over eventuell tilbakebetaling av bonus og lønnstillegg. (4) Skattemyndighetene skal på grunnlag av opplysningene som Luftforsvaret plikter å gi etter tredje ledd a) sørge for en forskuddsutskriving som tar hensyn til den særlige skatteberegning etter annet ledd for det år bonus utbetales, b) foreta endelig beregning av skatten for utbetalingsåret i samsvar med annet ledd. (5) Ved pliktig tilbakebetaling av bonus og lønnstillegg skal tidligere innkrevet skatt på disse inntektene refunderes skattyteren.

Bonus som utbetales på forskudd til flyvere i Luftforsvaret skattlegges i det året pengene utbetales. Skatten beregnes etter en spesiell metode der en del av bonusen legges til annen inntekt. Betalt skatt skal refunderes dersom bonusen må betales tilbake.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 14-3-12

Bonus til flyvere i Luftforsvaret – etterskuddsbetaling

(1) Bonus i form av engangsbeløp som flyvere i henhold til personlig tjenestekontrakt med Luftforsvaret skal ha utbetalt ved kontrakttidens utløp, skal skattlegges i utbetalingsåret. Skatten beregnes til det beløp den ville ha utgjort dersom bonusen var blitt tillagt inntekten det enkelte kontraktsår med et forholdsmessig beløp. (2) Luftforsvaret skal a) opplyse skattemyndighetene om at kontrakt som nevnt i første ledd er inngått, kontrakttidens lengde og bonusbeløpets størrelse. Denne informasjonen gis sammen med flyverens lønnsoppgave for det året tjenestekontrakten er inngått. På tilsvarende måte skal det gis melding om eventuell endring/avbrytelse av kontrakten, b) hvert år innhente oppgave fra skattemyndighetene over beregnet skatt som ville blitt fastsatt på den forholdsmessige andel av bonusen, jf. tredje ledd, c) ved utbetaling av bonusen foreta et trekk basert på summen av oppgaver innhentet i medhold av b over beregnet skatt. Har flyveren vært skattepliktig til flere kommuner i tjenestekontraktstiden, fordeles trekkbeløpet på disse i henhold til oppgaver innhentet i medhold av b. (3) Skattemyndighetene skal på bakgrunn av opplysningene som Luftforsvaret plikter å gi etter annet ledd, hvert år beregne den skatten som ville blitt fastsatt på bonusen dersom denne var tillagt inntekten det enkelte år i kontrakttiden med et like stort beløp. Melding om skatteberegningen sendes Luftforsvaret

Bonus til flyvere i Luftforsvaret skattlegges i året den utbetales. Skatten beregnes ut fra hva den ville vært dersom bonusen var fordelt på hvert enkelt år i kontraktsperioden.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 21 des 2007 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2008), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

A

§ 14-5-1

Bokhandler- og forlagsbransjens beholdning av bøker

(1) Denne paragraf gjelder skattemessig verdsettelse av beholdning av bøker hos bokforlag og bokhandlere som følger bestemmelsene om lagerhold i Bransjeavtalen mellom Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening. Bestemmelsen omfatter bare bøker som kan omsettes i siste ledd uten merverdiavgift, jf. forskrift av 20. desember 1969 nr. 2 om gjennomføring av avgiftsfritaket på bøker. (2) Bokhandlere kan ved verdsettelsen av beholdningen av bøker ha ett eksemplar av hver tittel nedskrevet til null. (3) Forlagenes beholdning av bøker som er eldre enn tre år, kan verdsettes til null. Ved vurderingen av om en bok er eldre enn tre år, skal siste trykningsår for tittelen legges til grunn. (4) Utgivelser med vesentlig enklere eller vesentlig dyrere utstyr regnes som ny tittel i forhold til ordinær utgave.

Regelen bestemmer hvordan bokforlag og bokhandlere skal verdsette boklagre skattemessig. Den gjelder for bøker som selges uten merverdiavgift og følger bransjeavtalen.AI

§ 14-5-2

Varelager for billedkunstnere

Beholdning av egenproduserte kunstverk som angitt i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift § 3-7 (4), verdsettes til null.

Kunstnere som lager egne kunstverk, skal sette verdien på disse verkene til null når de føres som varelager.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 8 jan 2019 nr. 11.

Se ogsåMerverdiavgiftsloven § 3-7

§ 14-5-3

Buskap og verpehøns

Innkjøpt buskap til fornyelse eller utvidelse av egen buskap verdsettes etter samme retningslinjer som buskap av eget oppal. Verpehøner og kyllinger verdsettes til slakteverdi.

Reglene forklarer hvordan buskap og høns skal verdsettes. Innkjøpt buskap for fornyelse eller utvidelse følger samme regler som egenoppallet buskap. Verpehøner og kyllinger skal verdsettes til slakteverdi.AI

referert av 3 →

§ 14-5-4

Utfyllende bestemmelser

Skattedirektoratet kan gi nærmere regler om vurdering av varebeholdninger og kan herunder gi regler om bruk av vareopptellingslister.

Skattedirektoratet har myndighet til å bestemme hvordan varebeholdninger skal vurderes. Dette inkluderer muligheten til å lage regler for bruk av lister ved opptelling av varer.AI

B

§ 14-5-10

Faktortall

Ved beregning av nedskrivningssatsen etter skatteloven § 14-5 fjerde ledd b nr. 2 settes faktortallet til 4.

Bestemmelsen fastslår at faktortallet skal være 4 når man beregner nedskrivningssatsen i henhold til den angitte regelen i skatteloven.AI

Se ogsåSkatteloven § 14-5 første ledd

§ 14-5-11

Ny virksomhet

(1) Ved vurderingen av om det foreligger ny virksomhet som nevnt i skatteloven § 14-5 fjerde ledd d i en tidligere etablert virksomhet, skal det blant annet legges vekt på hvorvidt det har skjedd vesentlige endringer med hensyn til arten av varer og tjenester som produseres og omsettes, kundekrets, produksjonsmetoder, omløps- og anleggsmidler. (2) Det foreligger ikke ny virksomhet når en tidligere drevet virksomhet i det vesentligste drives videre i nyetablert virksomhet med samme eiere. Tilsvarende gjelder virksomhet som i det vesentlige videreføres etter en omdannelse eller omorganisering, for eksempel ved fusjon eller fisjon av selskaper eller etter konkurs. (3) Når virksomheten anses for å være en videreføring av tidligere drevet virksomhet, kan nedskrivning skje etter skatteloven § 14-5 fjerde ledd b og c. Beregning av nedskrivningsbeløp skjer på grunnlag av den tidligere virksomhetens erfaringsmateriale.

Reglene bestemmer når en virksomhet regnes som ny eller som en videreføring av en gammel. Det ses på endringer i varer, tjenester, kunder og produksjon. Ved videreføring kan tidligere erfaringer brukes til å beregne nedskrivning.AI

Se ogsåSkatteloven § 14-5 første ledd

§ 14-5-12

Etableringsåret

Med etableringsåret i skatteloven § 14-5 fjerde ledd d menes det året da virksomhetens omsetning kom i gang.

Bestemmelsen forklarer hva som legges til grunn for etableringsåret. Det defineres som det året virksomheten begynte å ha omsetning.AI

Se ogsåSkatteloven § 14-5 første ledd

§ 14-5-13

Unntak ved ikke tapsutsatt omsetning

(1) Skattytere som har etablert ny virksomhet, har ikke adgang til nedskrivning på kundefordringer etter skatteloven § 14-5 fjerde ledd d når mer enn 50 prosent av kredittsalget skjer til: a) samvirkeorganisasjon hvor skattyter er medlem, b) norsk og utenlandsk selskap innen konsern med eierforhold som nevnt i aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, eller c) det offentlige, eller offentlig eid virksomhet hvor stat eller kommune kan pålegges å dekke kreditorene. (2) Det er ikke adgang til nedskrivning etter skatteloven § 14-5 fjerde ledd d på kundefordringer oppstått i virksomhet som er særskattepliktig etter petroleumsskatteloven.

Skattytere med ny virksomhet kan i visse tilfeller ikke føre nedskrivning på kundefordringer hvis over halvparten av salget skjer til spesifikke grupper. Det er heller ikke lov med slik nedskrivning for virksomhet som er særskattepliktig etter petroleumsskatteloven.AI

Se ogsåSkatteloven § 14-5 første ledd Aksjeloven § 1-3

C

§ 14-5-20

Omvurderingskonto

Skattyter som kommer inn under bestemmelsene i skatteloven § 14-5, skal føre en omvurderingskonto for langsiktige fordrings- og gjeldsposter i fremmed valuta, på følgende måte: a) Omvurderingskontoen tillegges urealisert tap og fratrekkes urealisert gevinst på de enkelte poster i henhold til kursen pr. 31. desember i inntektsåret i forhold til kursen for de enkelte poster på anskaffelsestidspunktet. Dersom den enkelte post viser urealisert tap, kan skattyter likevel velge å sette denne posten til null i omvurderingskontoen. b) Dersom resultatet på omvurderingskontoen viser at urealisert gevinst overstiger urealisert tap, kan omvurderingskontoen settes til null. I andre tilfeller settes omvurderingskontoen til netto resultat. c) Endring på omvurderingskontoen i forhold til foregående inntektsår tas i betraktning med virkning for skattefastsettingen.

Reglene beskriver hvordan man skal bruke en omvurderingskonto for gjeld og fordringer i utenlandsk valuta. Kontoen skal vise urealisert gevinst eller tap basert på valutakursen ved slutten av året. Endringer på kontoen påvirker skatten.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 14-5 første ledd

§ 14-5-21

Ikke-konvertibel valuta

Urealisert tap eller gevinst på langsiktig fordrings- eller gjeldspost i ikke-konvertibel fremmed valuta skal føres til omvurderingskontoen dersom skattyter konsekvent gjennomfører dette for alle fordrings- og gjeldsposter i samme ikke-konvertible valuta. Urealisert tap eller gevinst som i henhold til første punktum ikke føres til omvurderingskontoen, kan ikke utgifts- eller inntektsføres med virkning for fastsettingen av skatt.

Urealisert tap eller gevinst på langsiktige poster i ikke-konvertibel valuta kan føres til en omvurderingskonto. Dette krever at man gjør det samme for alle poster i den aktuelle valutaen. Verdier som ikke føres til slik konto, kan ikke brukes til å endre skatten.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 14-5-22

Valutatap

(1) Dersom urealisert valutatap behandles som del av kostpris på driftsmiddel, skal tapet avskrives etter skattelovgivningens bestemmelser om avskrivning av kostpris på driftsmidler. (2) Dersom urealisert valutatap som delkostnad oppføres som anleggsmiddel etter bestemmelsene i regnskapsloven § 5-3, skal tapet avskrives årlig med rimelig beløp. (3) Dersom urealisert valutatap behandles som nevnt i første eller annet ledd, kan skattyter ikke utgiftsføre tapet med virkning for fastsettingen av skatt i henhold til skatteloven § 14-5 femte ledd og denne forskrift § 14-5 C.

Reglene bestemmer hvordan urealisert valutatap skal håndteres skattemessig. Tapet kan enten avskrives som del av kostprisen på et driftsmiddel eller som et anleggsmiddel. Hvis man velger avskrivning, kan man ikke utgiftsføre tapet samtidig.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåRegnskapsloven § 5-3 Skatteloven § 14-5 første ledd

D

§ 14-5-30

Beregning av skattepliktig årsoverskudd for enkelte grupper

Skattedirektoratet kan gi forskrift om beregning av skattepliktig årsoverskudd for enkelte grupper av regnskapspliktige skattytere etter skatteloven § 14-5 sjette ledd.

Skattedirektoratet har myndighet til å bestemme hvordan skattepliktig årsoverskudd skal beregnes for visse grupper av skattytere som har plikt til å føre regnskap.AI

Se ogsåSkatteloven § 14-5 første ledd

E

§ 14-5-40

Overgangsregler ved overgang til anvendelse av forskrift 21. desember 2004 nr. 1740 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner

Den del av beregnede utgående tapsavsetninger etter forskrift 14. november 1991 nr. 4236 for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak og Den norske Industribank A/S om vurdering av tap på utlån, garantier m.v. som overstiger beregnede nedskrivninger for verdifall etter forskrift 21. desember 2004 nr. 1740 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner og som ved overgang til anvendelse av sistnevnte forskrift føres direkte mot egenkapitalen, skal inntektsføres med minst en femtedel hvert år fra og med overgangsåret.

Regelen gjelder finansinstitusjoner som går over til en ny forskrift for utlån og garantier. Beløp som føres direkte mot egenkapitalen ved denne overgangen, skal føres som inntekt med minst en femtedel hvert år.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 29 mai 2006 nr. 565 (fom inntektsåret 2005).

§ 14-5-41

Utfyllende regler til skatteloven § 14-5 fjerde ledd g ved anvendelse av forskrift 21. desember 2004 nr. 1740 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner, internasjonal regnskapsstandard (IAS) 39 «Finansielle instrumenter – innregning og måling» og IFRS 9 Finansielle instrumenter som fastsatt ved forskrift 17. desember 2004 nr. 1852 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder § 2

(1) For utlån som skattyter i selskapsregnskapet har øremerket for vurdering til virkelig verdi over resultatet etter internasjonal regnskapsstandard (IAS) 39 «Finansielle instrumenter – innregning og måling», skal fradrag for tap på utlån etter skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav g være basert på vurdering til amortisert kost med anvendelse av effektiv rentemetode i samsvar med regnskapsreglene. (2) Beregnede og resultatførte renteinntekter ved vurdering av utlån til amortisert kost med anvendelse av effektiv rentemetode, jf. forskrift 21. desember 2004 nr. 1740 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner, internasjonal regnskapsstandard (IAS) 39 «Finansielle instrumenter – innregning og måling» punkt 9 og første ledd i denne forskrift, skal legges til grunn for skatteformål og erstatter de alminnelige skatteregler for klassifisering, beregning og tidfesting av renteinntekter og andre inntektselementer knyttet til utlån. Inntekts- eller kostnadselementer knyttet til utlån som ikke inngår i vurderingen av utlån til amortisert kost etter nevnte regnskapsregler skal behandles etter de alminnelige skatteregler. (3) Denne bestemmelsens første og annet ledd gjelder tilsvarende for finansforetak, jf. skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav f, som avlegger regnskap etter IFRS 9.

Reglene bestemmer hvordan utlån i selskapsregnskapet skal behandles skattemessig når spesifikke regnskapsstandarder brukes. Fradrag for tap og beregning av renteinntekter skal baseres på amortisert kost og effektiv rentemetode.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 29 mai 2006 nr. 565 (fom inntektsåret 2005), endret ved forskrifter 26 mai 2008 nr. 505 (fom inntektsåret 2007), 14 des 2018 nr. 2006 (med virkning fra og med inntektsåret 2018).

Se ogsåSkatteloven § 14-5 første ledd Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder § 2

§ 14-41. Overgangsregel til skatteloven § 14-41 første ledd bokstav j

§ 14-41-1

Overgangsregel ved utskillelse av faste, tekniske installasjoner i bygg som egen saldogruppe

(1) Saldo for bygg som inneholder faste, tekniske installasjoner pr. 31. desember 2008, jf. skatteloven § 14-41 første ledd bokstav h og i, skal fordeles mellom saldo for bygning og ny saldo for faste, tekniske installasjoner i saldogruppe j etter bestemmelsene i annet og tredje ledd. De nye saldi etter fordeling blir inngående saldi før avskrivning for inntektsåret 2009. (2) For bygning som var skattemessig aktivert til avskrivning før 31. desember 2008, skal 40 prosent av saldoverdien pr. 31. desember 2008 henføres til ny saldo for bygningens faste, tekniske installasjoner. Dersom faste, tekniske installasjoner er helt ubetydelige, gjelder tredje ledd tilsvarende. (3) For bygninger som er skattemessig aktivert til avskrivning etter 31. desember 2008 fordeles faktisk kostpris, herunder senere påkostninger, mellom bygningssaldo og saldo for faste, tekniske installasjoner. For bygninger som har skiftet eier etter 31. desember 2008 fordeles kostpris mellom bygningssaldo og saldo for faste, tekniske installasjoner etter omsetningsverdi.

Regelen beskriver hvordan verdien av bygg skal fordeles mellom selve bygningen og tekniske installasjoner når disse skilles ut i egne grupper for avskrivning. Fordelingen gjøres ulikt avhengig av når bygget ble aktivert for avskrivning.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 aug 2009 nr. 1097 (fom inntektsåret 2009). Endret ved forskrift 4 des 2009 nr. 1451 (fom inntektsåret 2009).

Se ogsåSkatteloven § 14-41 første ledd

§ 14-43-1

Overgangsregel ved innføring av forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser i saldogruppe c

(1) Saldo for kjøretøy i saldogruppe c, jf. skatteloven § 14-41 første ledd bokstav c, som pr. 31. desember 2014 inneholder både vogntog/lastebiler og/eller buss og varebil/drosjebil og/eller kjøretøy for transport av funksjonshemmede, skal deles i to saldoer – henholdsvis saldo for varebiler mv. (saldo c 1) og saldo for vogntog mv. (saldo c 2) – etter bestemmelsene i denne paragraf. De nye saldoene etter delingen blir inngående saldoer for avskrivning for inntektsåret 2015, med 20 pst. avskrivning for saldo c 1 og 22 pst. avskrivning for saldo c 2, jf. skatteloven § 14-43 første ledd bokstav c og fjerde ledd. (2) For kjøretøy i gammel saldogruppe c som er skattemessig aktivert til avskrivning etter 31. desember 2009, gjelder følgende: faktisk kostpris for det enkelte kjøretøy, herunder senere påkostninger, med fradrag for 20 pst. saldoavskrivning for hvert år av eiertiden, fordeles til henholdsvis saldo c 1 eller saldo c 2 etter kjøretøyets art. Tilsvarende fordeling av eldre enkeltkjøretøy kan foretas når skattyter har regnskapsdokumentasjon for kjøretøyenes faktiske kostpris og ervervsår. (3) Dersom restsaldoverdien, etter fradrag for beregnede avskrivninger etter foregående ledd for de driftsmidler hvor det finnes slik dokumentasjon, avviker fra saldoverdien pr. 31. desember 2014, må differansen fordeles forholdsmessig mellom saldo c 1 og saldo c 2 ut fra forholdet mellom de beregnede saldoverdiene i de to gruppene.

Reglene forklarer hvordan saldogruppe c for kjøretøy skal deles i to nye grupper: saldo c 1 for varebiler og saldo c 2 for vogntog, lastebiler og busser. Dette bestemmer hvilken avskrivningssats som skal brukes for de ulike kjøretøytypene.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 2 nov 2015 nr. 1274 (fom inntektsåret 2015).

Se ogsåSkatteloven § 14-41 første ledd Skatteloven § 14-43 første ledd

§ 14-43-2

Midlertidig startavskrivning i 2020

(1) Startavskrivning med inntil 10 prosent av kostprisen kan kreves for driftsmiddel i saldogruppe d som etter 19. juli 2020 er besluttet anskaffet eller påkostet og som for inntektsåret 2020 også avskrives ordinært. (2) Startavskrivningen reduserer ikke grunnlaget for ervervsårets ordinære saldoavskrivning for det nyervervede driftsmidlet/påkostningen. (3) Det kan bare kreves startavskrivninger så langt samlet støtte ikke overstiger 8 millioner kroner. Støtten utgjør 0,5 prosent av kostprisen for det nyervervede driftsmidlet eller påkostningen. (4) Dersom foretaket anses å være en del av et konsern, jf. forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte, gjelder beløpsgrensen i tredje ledd for hele konsernet under ett. (5) Startavskrivninger kan ikke kreves dersom støtten beregnet etter tredje ledd og annen støtte gitt med grunnlag i EU-kommisjonens midlertidige retningslinjer for statsstøtte under virusutbruddet etter art. 107 (3)b/61(3)b punkt 3.1, samlet overstiger 8 millioner kroner. Støtten kan gis sammen med med annen bagatellmessig støtte (de minimis) innenfor en grense på 8 mill. kroner for året 2020. Støtten kan gis sammen med støtte under gruppeunntaksforordningene eller annen notifisert støtte, så lenge beløpsgrensene eller støtteintensiteten i det aktuelle tiltaket ikke overskrides. (6) Startavskrivning kan ikke kreves av skattyter som var i vanskeligheter 31. desember 2019. Med skattyter i vanskeligheter, menes foretak der minst én av følgende hendelser har inntruffet: a) når det gjelder et foretak med begrenset ansvar, dersom mer enn halvparten av dets tegnede aksjekapital har forsvunnet som følge av akkumulerte tap. Dette er tilfelle når fradrag av akkumulerte tap fra reservene (og alle andre poster som vanligvis anses som en del av selskapets ansvarlige kapital) fører til et negativt kumulativt beløp som overstiger halvparten av den tegnede aksjekapitalen. I denne bestemmelsen menes med «selskap med begrenset ansvar» særlig selskapstyper omhandlet i vedlegg I til direktiv 2013/34/EU (1), og «aksjekapital» omfatter overkurs når det er relevant, b) når det gjelder et foretak der minst noen medlemmer har ubegrenset ansvar for foretakets gjeld, dersom mer enn halvparten av kapitalen som er oppført i selskapets regnskap, har forsvunnet som følge av akkumulerte tap. I denne bestemmelsen menes med «et selskap der minst noen medlemmer har ubegrenset ansvar for selskapets gjeld» særlig selskapstyper omhandlet i vedlegg II til direktiv 2013/34/EU, c) foretaket er gjenstand for kollektiv insolvensbehandling eller oppfyller de fastsatte kriterier i nasjonal lovgivning for å være gjenstand for kollektiv insolvensbehandling etter anmodning fra kreditorene, d) foretaket har mottatt krisestøtte og har ennå ikke tilbakebetalt lånet eller innløst garantien, eller det har mottatt omstruktureringsstøtte og er fortsatt omfattet av en omstruktureringsplan, e) når det gjelder foretak som ikke er små eller mellomstore, dersom følgende gjelder for de to foregående årene: 1) foretakets bokførte forhold mellom gjeld og egenkapital har vært større enn 7,5 og 2) foretakets EBITDA-rentedekningsgrad har vært lavere enn 1,0. (7) Små og mellomstore foretak som nevnt under og som har eksistert i mindre enn tre år regnet fra det tidspunktet foretaket ble registrert i Foretaksregisteret, anses ikke å være i vanskeligheter selv om hendelsene som nevnt i første ledd bokstav a og b har inntruffet. (8) Små foretak som nevnt under, er ikke utelukket fra å kreve startavskrivninger selv om de var i vanskeligheter 31. desember 2019, med mindre foretaket er gjenstand for kollektiv insolvensbehandling, eller har mottatt krise- eller omstruktureringsstøtte. (9) Med mellomstore foretak menes virksomheter som har rett eller plikt til registrering i Foretaksregisteret og som på konsolidert nivå: a) sysselsetter færre enn 250 personer, og b) har en årsomsetning som ikke overstiger 500 millioner kroner, eller c) har en samlet årsbalanse som ikke overstiger 430 millioner kroner. (10) Med små foretak menes virksomheter som har rett eller plikt til registrering i Foretaksregisteret og som på konsolidert nivå: a) sysselsetter færre enn 50 personer, og b) har en årsomsetning eller en årsbalanse som ikke overstiger 100 millioner kroner. Inngår skattyter i et konsern, skal vilkårene i første til tredje ledd vurderes både for den konkrete skattyteren og på konsolidert nivå. (11) Med begrepet kollektiv insolvensbehandling menes konkursbehandling etter konkursloven. Skattyter anses å oppfylle kriteriene for å være gjenstand for kollektiv insolvensbehandling når skattyt er insolvent etter konkursloven § 61. (12) Med begrepene krisestøtte og omstruktureringsstøtte menes statsstøtte tildelt i medhold av krise- og omstruktureringsretningslinjer, fastsatt av EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) 10. september 2014.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 8 okt 2020 nr. 1989 (gjelder for driftsmidler besluttet anskaffet eller påkostet etter 19 juli 2020 og til og med 31 des 2020).

Se ogsåKonkursloven § 61

§ 14-62-1

Anvendelsesområde for bestemmelsene om lineær avskrivning

Bestemmelsene i denne forskrift § 14-62 gjelder lineær avskrivning på driftsmidler som tas inn i og ut av norsk beskatningsområde, jf. skatteloven § 14-60 flg. Dette omfatter både beregnet avskrivning etter skatteloven § 14-62 første ledd for fastsetting av inntaksverdi, og faktisk avskrivning etter skatteloven § 14-62 annet ledd til fradrag etter inntak i norsk beskatningsområde.

Reglene i denne forskriften gjelder for lineær avskrivning av driftsmidler som flyttes inn i eller ut av det norske skatteområdet. Dette gjelder både beregning av inntaksverdi og fradrag for faktisk avskrivning.AI

Se ogsåSkatteloven § 14-60 første ledd Skatteloven § 14-62

§ 14-62-2

Avskrivningssatser

(1) Det anvendes følgende avskrivningssatser: a) Kontormaskiner, verktøy, rekvisita o.l.: 20 prosent. b) Større data-anlegg, instrumenter, inventar, biler, vogntog o.l., rullende og faste maskiner og materiell med kostpris under 2 millioner kroner: 12 prosent. c) Rullende og faste maskiner og materiell, herunder dykkerutstyr, sveisestasjoner, kraner, pumper, kompressorer o.l., så fremt driftsmidlet har en kostpris på minst 2 millioner kroner: 10 prosent. d) Fly, helikopter o.l., spesialfartøyer benyttet i oljesektoren slik som dykkerfartøyer og fjernstyrte undervannsfartøyer: 7 prosent. e) Skip og fartøyer som ikke går inn under gruppe d, herunder passasjerskip og frakteskip bygget for spesialfart, rørleggingsfartøyer, rigger, floteller, lektere: 4 prosent. (2) Dersom driftsmidlet har inntaksverdi lavere enn 30 000 kroner, kan inntaksverdien føres til fradrag i inntaksåret.

Regelen bestemmer hvor stor prosentandel av verdien på ulike driftsmidler som kan skrives av hvert år. Noen typer utstyr kan i stedet føres som et fullt fradrag med en gang dersom verdien er lav nok.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 23 mai 2024 nr. 814 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 14-62-3

Endring av avskrivningssatsen ut fra særlige forhold

(1) Skattemyndighetene kan forhøye satsen for det enkelte driftsmiddel med inntil 50 prosent dersom særlige forhold gjør at driftsmidlets gjenværende levetid må antas å være vesentlig kortere enn hva som ellers er vanlig for driftsmidler av tilsvarende alder og art, for eksempel på grunn av ekstraordinær slitasje. Avskrivningssatsen kan økes tilsvarende dersom driftsmidlet er anskaffet brukt. I slike tilfeller fastsettes avskrivningssatsen konkret ut fra driftsmidlets antatte gjenværende levetid. (2) Skattemyndighetene kan sette ned satsen for det enkelte driftsmiddel med inntil 50 prosent dersom særlige forhold gjør at driftsmidlets gjenværende levetid antas å være vesentlig lengre enn hva som ellers er vanlig for driftsmidler av tilsvarende alder og art. (3) Forhøyelse etter første ledd eller nedsettelse etter annet ledd kan fastsettes for hele driftsmidlets levetid eller for enkelte perioder.

Skattemyndighetene kan endre avskrivningssatsen for et driftsmiddel dersom levetiden er vesentlig kortere eller lengre enn normalt. Dette kan skje på grunn av for eksempel ekstraordinær slitasje eller at utstyret er kjøpt brukt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 14-62-4

Avskrivning for del av et år

For inntaks- og uttaksår fastsettes avskrivning forholdsmessig for det antall dager avskrivninger gjelder. For anskaffelsesåret fastsettes beregnede avskrivninger forholdsmessig for det antall dager skattyteren har vært eier av driftsmidlet. Dersom skattyteren ikke kan dokumentere anskaffelsestidspunktet, anses et driftsmiddel som anskaffet 1. januar i anskaffelsesåret.

Avskrivninger beregnes ut fra antall dager man eier et driftsmiddel i år for kjøp og salg. Hvis man ikke kan bevise når noe ble kjøpt, regnes det som kjøpt 1. januar i det året.AI

§ 14-70-1

(Opphevet fom inntektsåret 2009, jf. forskrift 13 nov 2009 nr. 1368 .)

Denne bestemmelsen er opphevet og gjelder ikke lenger.AI

Kapittel 15. Skattesatser

§ 15-3. Kommunale og fylkeskommunale skattevedtak

§ 15-3-1

Forlengelse av frist for kommunenes og fylkeskommunenes forskuddsvedtak

Departementets myndighet etter skatteloven § 15-3 delegeres til Skattedirektoratet.

Myndigheten til å forlenge fristen for forskuddsvedtak for kommuner og fylkeskommuner er flyttet fra departementet til Skattedirektoratet.AI

Se ogsåSkatteloven § 15-31 forskrift →

Kapittel 16. Fradrag i skatt og refusjon

§ 16-10. Skattefradrag ved boligsparing for ungdom (BSU)

§ 16-10-1

Vilkår for opprettelse av konto

(1) Skattyter kan bare ha én boligsparekonto for ungdom (BSU-konto), og kan ikke ha benyttet seg av ordningen tidligere, unntatt i tilfeller som nevnt i § 16-10-5 annet ledd c og d. (2) Ektefeller må opprette hver sin sparekonto. (3) Skattyter som eier bolig per 31. desember i inntektsåret, kan ikke få skattefradrag for innbetalte sparebeløp dette året. Dette gjelder ved eie av primær- og sekundærbolig i Norge og i utlandet, men ikke ved eie av fritidsbolig.

Hver person kan bare ha én BSU-konto og kan ikke ha brukt ordningen før. Ektefeller må ha hver sin konto. Man får ikke skattefradrag det året man eier bolig, med mindre det bare er en fritidsbolig.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 22 feb 2021 nr. 502 (med virkning fra inntektsåret 2021).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 16-10-5

§ 16-10-2

Sparebeløp

(1) En ektefelle som overtar den andre ektefellens konto, jf. § 16-10-5 annet ledd bokstav c eller d, kan ikke fortsette sparingen på egen konto hvis summen av innbetalt sparebeløp på egen og overtatt konto overstiger beløpsgrensen i skatteloven § 16-10 tredje ledd annet punktum. (2) Påløpte renter regnes ikke som innbetalt sparebeløp og regnes ikke med i beløpsgrensene foran. Det kan ikke innbetales nye sparebeløp etter at skattyter anvender sparemidler (jf. § 16-10-4) eller bryter kontrakten (jf. § 16-10-5).

En ektefelle som overtar partnerens sparekonto, kan ikke spare mer på egen konto dersom den totale summen av innbetalingene overstiger beløpsgrensen i skatteloven. Renter teller ikke som innbetalt sparebeløp.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 19 des 2002 nr. 1716 (fom inntektsåret 2002), 15 des 2008 nr. 1365 (fom inntektsåret 2009).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 16-10-5 Skatteloven § 16-10 første ledd FSFIN Forskrift til skatteloven § 16-10-4

§ 16-10-3

Beregning av skattefradrag

(1) Når ektefeller skattlegges etter skatteloven § 2-10 og § 2-11, gis fradrag først i den skatt som fordeles på den av ektefellene som har inngått kontrakten. Overstigende beløp kommer kun til fradrag i skatten til den andre ektefellen dersom sistnevnte ektefelle oppfyller vilkåret om ikke å eie bolig. (2) Det gis ikke fradrag i skatten fra og med det inntektsåret skattyter anvender sparemidler (jf. § 16-10-4) eller bryter kontrakten (jf. § 16-10-5).

Skattefradrag gis først til den ektefellen som har inngått kontrakten. Overskytende beløp kan trekkes fra den andre ektefellen dersom denne ikke eier bolig. Fradraget opphører hvis man bruker sparemidler eller bryter kontrakten.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 26 juni 2020 nr. 1406, 22 feb 2021 nr. 502 (med virkning fra inntektsåret 2021).

Se ogsåSkatteloven § 2-10 Skatteloven § 2-11 FSFIN Forskrift til skatteloven § 16-10-4 FSFIN Forskrift til skatteloven § 16-10-5

§ 16-10-4

Anvendelse av sparemidler

(1) Innbetalt sparebeløp må anvendes til å dekke kostnader til erverv av, påkostning på eller vedlikehold av egen bolig. Det samme gjelder renter på slike innskudd påløpt frem til og med det inntektsåret skattyteren fyller 33 år. Uttak kan fordeles over flere inntektsår. (2) Med egen bolig menes den boligen som skattyter bruker som sin faste bopel (hjem). (3) Bolig ervervet til eget bruk regnes som egen bolig selv om skattyter på grunn av sitt arbeid eller av helsemessige eller lignende grunner som skattyteren ikke kjente eller burde kjenne på ervervstidspunktet, er forhindret fra å bruke boligen, jf. skatteloven § 9-3 annet ledd b annet punktum. (4) Som kostnad til erverv av egen bolig regnes også kjøpesum for nødvendig tomt, og utbetaling på nødvendig aksje, andel eller obligasjon. (5) Som kostnad til erverv av egen bolig regnes også betaling av renter og avdrag på lån til boligen eller nødvendig aksje, andel eller obligasjon o.l. (6) Innbetalt sparebeløp og renter på slike innskudd kan også anvendes til å betale renter og avdrag på lån til påkostning på eller vedlikehold av egen bolig.

Penger fra sparekontoen må brukes til kjøp, oppussing eller vedlikehold av boligen man bor i. Dette inkluderer også betaling av renter og avdrag på lån til boligen. Uttak av pengene kan spres over flere år.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 22 feb 2021 nr. 502 (med virkning fra og med inntektsåret 2021), 7 sep 2021 nr. 2693 (med virkning fra og med inntektsåret 2021),

Se ogsåSkatteloven § 9-3 første leddreferert av 3 →

§ 16-10-5

Kontraktsbrudd

(1) Vilkårene for boligsparingen anses brutt a) ved uttak av innbetalt sparebeløp eller renter påløpt frem til og med det året skattyter fyller 33 år, til annet formål enn det som følger av § 16-10-4, b) ved overdragelse, c) ved frivillig sikkerhetsstillelse, d) for den del av sparebeløpet som overstiger boligens kostpris mv. ved erverv av bolig. I slike tilfeller anses først innbetalt sparebeløp anvendt til erverv av bolig, dernest akkumulerte renter, e) hvis skattyter ikke overholder opplysningsplikten ved sparing på boligsparekonto i annen EØS-stat. (2) Vilkårene for boligsparing anses ikke brutt a) ved uttak av årets innbetalte sparebeløp senest 31. desember i inntektsåret, b) ved uttak av renter som påløper etter det inntektsåret skattyter fyller 33 år, c) hvis gjenlevende ektefelle overtar kontrakten, d) ved overdragelse av hele sparebeløpet til ektefelle ved separasjon eller skilsmisse, e) hvis skattyter går konkurs og midlene anvendes til dekning av kreditorene, f) hvis skattyter godtgjør at det foreligger særlige omstendigheter som har forhindret skattyter fra å oppfylle sin opplysningsplikt ved sparing på boligsparekonto i annen EØS-stat.

Bestemmelsen forklarer når reglene for boligsparing regnes som brutt og når de ikke gjør det. Dette gjelder blant annet ved uttak av penger, overføringer eller manglende opplysninger om konto i andre EØS-land.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 19 des 2002 nr. 1716 (fom inntektsåret 2002), 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2004).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 16-10-4referert av 4 →

§ 16-10-6

Rett til boliglån

(1) Banker er ved opprettelse av BSU-konto forpliktet til å tilby spareren boliglån i tilknytning til boligspareordningen. (2) Banken skal tilby spareren førsteprioritets pantelån til bolig, begrenset oppad til fire ganger det innestående beløpet på BSU-kontoen (sparebeløp inklusiv opparbeidede renter). Det pliktige lånebeløpet er begrenset til å ligge innenfor 80 prosent av det laveste av boligens kjøpesum og lånetakst. Vilkårene på boliglånet skal følge de rente- og avdragsbetingelsene som banken til enhver tid ellers tilbyr for lån med tilsvarende sikkerhet. (3) Utlånsforpliktelsen inntrer når spareren ønsker å anvende det oppsparte beløpet på BSU-kontoen til erverv av egen bolig. Det stilles ikke krav om at spareren etablerer seg for første gang i egen bolig. (4) Bankens plikt til å tilby førsteprioritets pantelån til bolig bortfaller dersom spareren bryter boligsparekontrakten, eller spareren på annen måte misligholder sine løpende betalingsforpliktelser overfor banken eller annen finansinstitusjon. Spareren plikter, når lån skal opptas, å gi nødvendige opplysninger om sin økonomi. Bankens utlånsplikt bortfaller dersom spareren ikke kan dokumentere økonomisk evne til å betale renter og avdrag på lånet. (5) Ved overføring av BSU-konto til annen bank, plikter den nye banken å tilby lån under de forutsetningene som er nevnt i bestemmelsen her. (6) Ved overføring av BSU-konto til spareinstitusjon som ikke er forpliktet til å tilby lån, bortfaller utlånsforpliktelsen.

Banker må tilby boliglån til personer med BSU-konto når pengene skal brukes til boligkjøp. Lånet kan være opptil fire ganger sparebeløpet, men begrenses av boligens verdi. Retten til lån kan falle bort ved mislighold eller manglende betalingsevne.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 22 feb 2021 nr. 502 (med virkning fra inntektsåret 2021).

§ 16-10-7

Spareinstitusjonens og skattyterens opplysningsplikt når BSU-kontoen er opprettet i annen EØS-stat

Ved opprettelse av BSU-konto i annen EØS-stat, jf. skatteloven § 16-10 første ledd første punktum, fastsetter Skattedirektoratet nærmere regler om hvilke opplysninger spareinstitusjonen skal gi og på hvilken måte opplysningene gis. Skattedirektoratet fastsetter også nærmere regler om hvilke opplysninger og hvilken dokumentasjon som kreves av skattytere som har opprettet BSU-konto i annen EØS-stat.

Skattedirektoratet bestemmer hvilken informasjon banker og skattytere må gi når en BSU-konto er opprettet i et annet EØS-land. Dette gjelder både for hvilke opplysninger som kreves og hvordan de skal leveres.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2004), 22 feb 2021 nr. 502 (fom inntektsåret 2021).

Se ogsåSkatteloven § 16-10 første ledd

§ 16-10-8

Skattyters død

(1) Ved skattyters død anses boligsparekontrakten bortfalt, slik at tidligere skattefradrag for utført sparing blir endelige og investeringsforpliktelsene for det akkumulerte sparebeløp bortfaller. (2) Gjenlevende ektefelle som oppfyller vilkårene for å få skattefradrag ved BSU, har likevel rett til å overta kontrakten, jf. § 16-10-5 annet ledd bokstav c.

Når en person med BSU-konto dør, bortfaller kontrakten. Tidligere skattefradrag forblir gyldige, og kravet om å bruke pengene på bolig bortfaller. En gjenlevende ektefelle kan under visse vilkår overta kontrakten.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2002 nr. 1716 (fom inntektsåret 2002), endret ved forskrift 22 feb 2021 nr. 502 (med virkning fra inntektsåret 2021, tidligere § 16-10-9).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 16-10-5

I

§ 16-29-1

§ 16-29-1. Anvendelsesområde for bestemmelsene om fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet Bestemmelsene i § 16-29 del A i denne forskrift gjelder fradrag i norsk skatt etter reglene i skatteloven § 16-20 flg. eller skatteavtale, for skatt betalt til fremmed stat.

Reglene i denne forskriften bestemmer hvordan man kan få fradrag i norsk skatt for skatt som er betalt til en annen stat. Dette gjelder enten etter skattelovens regler eller etter en skatteavtale.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 9 okt 2000 nr. 1054 (fom inntektsåret 2000), 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-1).

Se ogsåSkatteloven § 16-20 første leddreferert av 1 →

II

§ 16-29-2

§ 16-29-2. Skatt betalt til fremmed stat Som krediterbar skatt betalt til fremmed stat regnes utenlandsk skatt av skattyterens inntekt med kilde i utlandet når denne inntekten også er skattepliktig til Norge.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-2).

§ 16-29-3

§ 16-29-3. Avvikende skatteår Når skattyteren i den fremmede stat skattlegges etter et skatteår som avviker i forhold til det norske, kan det ikke gis større fradrag enn for den forholdsmessige del av den utenlandske skatt som svarer til den andel av den utenlandske nettoinntekt som er oppebåret innenfor det norske skatteåret.

Hvis skatteåret i utlandet er annerledes enn i Norge, begrenses fradraget. Man får kun fradrag for den delen av den utenlandske skatten som gjelder for inntekt tjent i det norske skatteåret.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-3).

§ 16-29-4

§ 16-29-4. Tilordning av inntekter og kostnader ved beregningen av maksimalt kreditfradrag Ved beregningen av det maksimale kreditfradraget etter skatteloven § 16-21 anvendes følgende fremgangsmåte: (1) Med mindre annet følger nedenfor, skal inntekter og kostnader tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a og b, etter hvor inntekten rettmessig er oppebåret eller kostnaden rettmessig er pådratt. (2) Gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge, skal tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a og b, forholdsmessig etter hvor nettoinntekten etter første ledd er tilordnet. Skattyter som driver virksomhet i annen EØS-stat kan likevel tilordne gjeldsrenter i tråd med prinsippene i første ledd, dersom skattyter godtgjør at 90 prosent eller mer av gjeldsrentene er tilknyttet skattyters virksomhet i Norge. Dersom 90 prosent eller mer av gjeldsrentene er tilknyttet skattyters virksomhet utenfor Norge, skal gjeldsrentene tilordnes i tråd med prinsippene i første ledd. Ved tilordning av gjeldsrenter etter første punktum skal inntekt av arbeid eller pensjon som oppebæres fra fremmed stat likestilles med norsk inntekt ved fastsettelse av nettoinntekten etter første ledd. Andelshavers andel av kostnader i boligselskap, jf. skatteloven § 7-3 femte ledd b, tilordnes Norge og utlandet på samme måte som gjeldsrenter. (3) Kostnader som ikke kan tilordnes en bestemt virksomhet eller inntekt, og som ikke er omfattet av annet ledd, skal tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a og b, forholdsmessig etter hvor nettoinntekten etter første ledd er tilordnet. Følgende fradragsberettigede kostnader skal alltid tilordnes slik: a) bidrag til forskning etter skatteloven § 6-42, b) foreldrefradrag etter skatteloven § 6-48, og c) særfradrag etter skatteloven § 6-80 og § 6-82. Ved tilordning etter første punktum av kostnader som nevnt i annet punktum b–d, skal inntekt av arbeid, pensjon eller virksomhet som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat. (4) Kostnader som nevnt i tredje ledd første punktum kan unntaksvis tilordnes etter en annen fordelingsnøkkel, dersom skattyter godtgjør at en slik fordelingsnøkkel gir et rimelig resultat i overensstemmelse med alminnelig aksepterte forretningsmessige og bedriftsøkonomiske prinsipper og skattyter godtgjør at en slik fordelingsnøkkel anvendes konsekvent. (5) Fradragsberettiget konsernbidrag skal i giverselskapet tilordnes Norge så langt selskapet etter første til fjerde ledd har nettoinntekt tilordnet Norge. Avgitt fradragsberettiget konsernbidrag ut over dette skal tilordnes utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a og b. Skattepliktig konsernbidrag skal i mottakerselskapet tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a og b, på samme måte som fradragsberettiget konsernbidrag tilordnes Norge eller utlandet i giverselskapet. (6) Minstefradrag tilordnes Norge eller utlandet, jf. skatteloven § 16-21 første ledd b, forholdsmessig etter hvor inntekt som nevnt i skatteloven § 6-31 er tilordnet. Ved tilordning av minstefradrag etter foregående punktum skal inntekt som nevnt i skatteloven § 6-31 som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat. (7) Personfradrag etter skatteloven § 15-4 tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a og b, forholdsmessig etter hvor nettoinntekten etter første til sjette ledd er tilordnet. Ved tilordning av personfradrag etter foregående punktum skal inntekt av arbeid, pensjon eller virksomhet som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat. (8) Når ektefeller leverer egen skattemelding skal det ved beregningen av det maksimale kreditfradrag legges til grunn at vedkommende skal ha personfradrag i klasse 1. Den enkelte ektefelles gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge tilordnes etter annet ledd.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 14 nov 2007 nr. 1256 (fom inntektsåret 2007), 13 des 2011 nr. 1275, 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-4), 12 mars 2014 nr. 289, 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 19 des 2019 nr. 2003, 19 des 2019 nr. 2003 (med virkning fra inntektsåret 2020).

Se ogsåSkatteloven § 16-21 Skatteloven § 7-3 første ledd Skatteloven § 6-42 Skatteloven § 6-48referert av 1 →

§ 16-29-5

§ 16-29-5. Tidfestingen av inntekter og kostnader ved beregningen av maksimalt kreditfradrag Ved beregningen av det maksimale kreditfradraget skal inntekter og kostnader tidfestes i samsvar med norsk skattelovgivning.

Norske skatteregler bestemmer når inntekter og kostnader skal regnes med for å finne det maksimale kreditfradraget.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 14 nov 2007 nr. 1256 (fom inntektsåret 2007), 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-5).

§ 16-29-6

§ 16-29-6. Beløp i fremmed valuta (1) Regnskapspliktige omregner etter kursen på transaksjonstidspunktet. Regnskapspliktige kan velge å benytte en månedlig gjennomsnittskurs i den utstrekning dette er i samsvar med norsk regnskapsrett. Dersom filialregnskap føres i fremmed valuta etter regnskapsloven § 3-4, skal årlig gjennomsnittskurs legges til grunn ved omregningen. (2) Ved fastsetting av skatt etter reglene i skatteloven § 10-40 og § 10-60 flg. (NOKUS-reglene), skjer omregning etter kursen ved inntektsårets slutt. (3) Ikke-regnskapspliktige skattytere omregner etter kursen på transaksjonstidspunktet eller etter en årlig gjennomsnittskurs. (4) Hvis skattyter kan dokumentere at en vesentlig del av utenlandsinntekten er vekslet om på et annet tidspunkt og til en annen kurs enn det som følger ved omregning etter norske regler, kan skattemyndighetene samtykke i at en annen kurs skal anvendes ved omregningen.

Bestemmelsen forklarer hvilken valutakurs som skal brukes når beløp i fremmed valuta skal regnes om til norske kroner for skatteformål. Reglene varierer avhengig av om personen er regnskapspliktig eller ikke, og hvilken type inntekt det gjelder.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-6), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåRegnskapsloven § 3-4 Skatteloven § 10-40 Skatteloven § 10-60

§ 16-29-7

§ 16-29-7. Beregnet personinntekt fra utenlandsk aksjeselskap (1) Skattyter som tilordnes beregnet personinntekt fra utenlandsk aksjeselskap kan, som et alternativ til å la denne inntekten inngå i globalinntekten i tilordningsåret ved beregning av det maksimale skattefradrag, velge å tilordne denne inntekten til foregående års globalinntekt og foreta ny beregning av det maksimale skattefradraget for foregående år. Differansen mellom det foregående års korrigerte skattefradrag og det skattefradraget som er gitt ved det foregående års skattefastsetting, kan fradras i årets skatt. (2) Skattyter må overfor skattemyndighetene fremme krav om å få beregnet skattefradraget som angitt i første ledd. Slikt krav må fremmes til samme tid som kravet om skattefradrag fremmes.

Personer med beregnet personinntekt fra utenlandske aksjeselskaper kan velge å føre denne inntekten på fjorårets globale inntekt i stedet for inneværende år. Dette gjøres for å beregne det maksimale skattefradraget på nytt, og differansen kan trekkes fra årets skatt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-7), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

III

§ 16-29-8

§ 16-29-8. Dokumentasjonsplikt for den utenlandske skatten Skattyter som krever fradrag som nevnt i § 16-29-1, skal dokumentere: a) at beløpet som det kreves fradrag for utgjør utenlandsk skatt som er fradragsberettiget i norsk skatt, b) at beløpet er innbetalt til fremmed stat, og c) at beløpet utgjør endelig skatt ved ordinær skattefastsetting i fremmed stat.

Den som ønsker fradrag for skatt betalt i utlandet, må kunne bevise at skatten er fradragsberettiget i Norge. Det må dokumenteres at beløpet er betalt til den utenlandske staten og at dette er den endelige skatten.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-8), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 16-29-1

§ 16-29-9

§ 16-29-9. Dokumentasjonsplikt for beregning av utenlandsk inntekt og formue (1) Skattyter skal fastsette en fordeling av inntekter og kostnader mellom Norge og fremmede stater på et eget skjema som skal vedlegges skattemeldingen. (2) Skattemyndighetene kan kreve nærmere dokumentasjon av inntekter og kostnader i fremmed stat, herunder eventuelt fremlagt regnskap for virksomhet i fremmed stat. Skattyter som krever tilordning av gjeldsrenter i henhold til § 16-29-4 annet ledd annet punktum, skal fremlegge dokumentasjon på at 90 prosent eller mer av gjeldsrentene er tilknyttet skattyters virksomhet i Norge. (3) Tilsvarende gjelder for beregning av utenlandsk formue.

Personer som har inntekter, kostnader eller formue i utlandet, må bruke et eget skjema i skattemeldingen for å fordele dette mellom Norge og andre land. Skattemyndighetene kan be om ytterligere dokumentasjon og regnskap for å kontrollere tallene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 14 nov 2007 nr. 1256 (fom inntektsåret 2007), 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-9), 12 mars 2014 nr. 289, 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 16-29-4 første ledd

§ 16-29-10

§ 16-29-10. Verifisering og oversettelse av dokumentasjon (1) Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne forskrift fremlegges i notarialbekreftet kopi. (2) Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne forskrift fremlegges sammen med oversettelse til norsk av autorisert translatør.

Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon leveres som notarialbekreftet kopi. De kan også kreve at dokumentene er oversatt til norsk av en autorisert translatør.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-10), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 16-29-11

§ 16-29-11. Opplysningsplikt om endret skattefastsetting Skattyter har plikt til å informere norske skattemyndigheter dersom den utenlandske skattefastsettingen endres slik at den utenlandske skatten nedsettes.

Hvis skatten i utlandet blir satt ned, må personen gi beskjed til norske skattemyndigheter. Dette er en lovpålagt opplysningsplikt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-11), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

B

§ 16-29-20

Anvendelsesområde for bestemmelsene om den alternative fordelingsmetoden

(1) Bestemmelsene i § 16-29 del B i denne forskrift gjelder ved: a) Fastsettelse av norsk skatt på skattyters øvrige inntekter når vedkommende oppebærer 1) inntekt fra utlandet som etter skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst er unntatt fra skattlegging i Norge og alternativ fordeling etter avtalen kan anvendes, eller 2) lønnsinntekt fra utlandet som er unntatt fra skattlegging i Norge i henhold til skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst og avtalen har progresjonsforbehold. b) Fastsettelse av norsk skatt når skattyter oppebærer 1) inntekt fra utlandet som gir rett til skattenedsettelse i henhold til en skatteavtale, eller 2) lønnsinntekt opptjent ved arbeidsopphold utenfor riket som gir rett til skattenedsettelse i henhold til skatteloven § 2-1 tiende ledd. (2) Dersom skattyter både har inntekt som omfattes av reglene om fradrag i norsk skatt for skatt betalt i fremmed stat i skatteloven § 16-20 flg. og inntekt som omfattes av bestemmelsene i § 16-29 del B i denne forskrift, skal nedsettelsen av norsk skatt etter reglene i § 16-29 del B i denne forskrift foretas før det beregnes maksimalt kreditfradrag etter skatteloven § 16-21. (3) Inntekter som omfattes av bestemmelsene i § 16-29 del B i denne forskrift, skal verken tas med i globalinntekten eller i utenlandsinntekten ved beregningen av det maksimale kreditfradrag i skatteloven § 16-21.

Reglene om alternativ fordelingsmetode gjelder når man har utlandsinntekt som er unntatt skatt i Norge, eller når man har krav på skattenedsettelse etter skatteavtaler eller loven. Den forklarer også rekkefølgen for hvordan skattenedsettelser og kreditfradrag skal beregnes.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 okt 2000 nr. 1054 (fom inntektsåret 2000). Endret ved forskrifter 19 nov 2003 nr. 1357 (fom inntektsåret 2003), 15 nov 2005 nr. 1284 (fom inntektsåret 2005), 14 nov 2007 nr. 1256 (fom inntektsåret 2007), 18 juni 2009 nr. 667 (fom inntektsåret 2009), 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-20).

Se ogsåSkatteloven § 2-1 første ledd Skatteloven § 16-20 første ledd Skatteloven § 16-21referert av 4 →

§ 16-29-21

Fastsettelse av det beløp som norsk skatt skal nedsettes med

Det beløp som norsk skatt skal nedsettes med, fastsettes til den del av den norske skatten av samlet skattepliktig inntekt og inntekt som omfattes av § 16-29-20 første ledd bokstav a), som forholdsmessig faller på inntekten som omfattes av § 16-29-20 første ledd.

Bestemmelsen forklarer hvordan man beregner hvor mye den norske skatten skal reduseres med. Nedsettelsen tilsvarer den delen av skatten som forholdsmessig gjelder for den spesifiserte inntekten.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 okt 2000 nr. 1054 (fom inntektsåret 2000). Endret ved forskrifter 19 nov 2003 nr. 1357 (fom inntektsåret 2003), 15 nov 2005 nr. 1284 (fom inntektsåret 2005), 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-21).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 16-29-20

§ 16-29-22

Tilordning av inntekter og kostnader ved fastsettelse av norsk skatt på inntekt som omfattes av § 16-29-20 første ledd

Ved fastsettelse av den del av den norske skatten som forholdsmessig faller på inntekter som er omfattet av § 16-29-20 første ledd, anvendes følgende fremgangsmåte: (1) Inntekter som omfattes av § 16-29-20 første ledd skal tilordnes utlandet. Tilsvarende gjelder for kostnader som har direkte tilknytning til slike inntekter. (2) Gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge skal tilordnes Norge. Det samme gjelder andelshavers andel av kostnader i boligselskap, jf. skatteloven § 7-3 femte ledd b. (3) Kostnader som ikke kan tilordnes en bestemt inntektskilde og som ikke omfattes av annet ledd, skal tilordnes Norge eller utlandet forholdsmessig etter hvor nettoinntekten etter første ledd er tilordnet. Følgende fradragsberettigede kostnader skal alltid tilordnes slik: a) foreldrefradrag etter skatteloven § 6-48, og b) særfradrag etter skatteloven § 6-80 og § 6-82. Ved tilordning etter første punktum av kostnader som nevnt i annet punktum, skal inntekt av arbeid eller pensjon som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat. (4) Minstefradrag tilordnes Norge eller utlandet forholdsmessig etter hvor inntekt som nevnt i skatteloven § 6-31 er tilordnet. Ved tilordning av minstefradrag etter foregående punktum skal inntekt av arbeid eller pensjon som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat. (5) Personfradrag etter skatteloven § 15-4 tilordnes Norge eller utlandet forholdsmessig etter hvor nettoinntekten etter første til femte ledd er tilordnet. Ved tilordning av personfradrag etter foregående punktum skal inntekt av arbeid eller pensjon som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat. (6) Når ektefeller skattlegges særskilt eller felles med fordeling av skatt, skal hver ektefelle ses for seg ved fastsettingen av den del av den norske skatten som forholdsmessig faller på inntekten som er omfattet av § 16-29-20 første ledd. Den enkelte ektefelles gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge tilordnes etter annet ledd.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 okt 2000 nr. 1054 (fom inntektsåret 2000), endret ved forskrifter 19 nov 2003 nr. 1357 (fom inntektsåret 2003), 15 nov 2005 nr. 1284 (fom inntektsåret 2005), 14 nov 2007 nr. 1256 (fom inntektsåret 2007), 13 des 2011 nr. 1275, 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-22), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 19 des 2019 nr. 2003, 19 des 2019 nr. 2003 (med virkning fra inntektsåret 2020).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 16-29-20 Skatteloven § 7-3 første ledd Skatteloven § 6-48 Skatteloven § 6-80

§ 16-29-23

Tidfesting av inntekter og kostnader

Når inntekt som er omfattet av § 16-29-20 første ledd skal inngå i beregningsgrunnlaget for fastsettelse av norsk skatt, skal inntekter og kostnader tidfestes i samsvar med norsk skattelovgivning.

Inntekter og kostnader som skal brukes til å beregne norsk skatt, skal tidfestes i henhold til reglene i norsk skattelovgivning.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 okt 2000 nr. 1054 (fom inntektsåret 2000), endret ved forskrifter 19 nov 2003 nr. 1357 (fom inntektsåret 2003), 15 nov 2005 nr. 1284 (fom inntektsåret 2005), 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-23).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 16-29-20

§ 16-29-24

Beløp i fremmed valuta

(1) Beløp i fremmed valuta skal omregnes etter kursen på transaksjonstidspunktet eller etter en årlig gjennomsnittskurs. (2) Hvis skattyter kan dokumentere at en vesentlig del av inntekten som er omfattet av § 16-29-20 første ledd, er vekslet om på et annet tidspunkt og til en annen kurs enn det som følger av første ledd, kan skattemyndighetene samtykke i at en annen kurs skal anvendes ved omregningen.

Beløp i utenlandsk valuta skal regnes om til norske kroner etter kursen på transaksjonsdagen eller en gjennomsnittskurs for året. Skattemyndighetene kan i visse tilfeller godta en annen kurs dersom det dokumenteres at pengene ble vekslet til en annen kurs.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 okt 2000 nr. 1054 (fom inntektsåret 2000), endret ved forskrifter 19 nov 2003 nr. 1357 (fom inntektsåret 2003), 15 nov 2005 nr. 1284 (fom inntektsåret 2005), 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-24), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 16-29-20

§ 16-29-25

Dokumentasjonsplikt

(1) Skattyter skal fastsette en fordeling av inntekter og kostnader mellom Norge og andre stater på et eget skjema som skal vedlegges skattemeldingen. (2) Skattemyndighetene kan kreve nærmere dokumentasjon av inntekter og utgifter i andre stater. (3) Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne forskrift fremlegges i notarialbekreftet kopi. (4) Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne forskrift fremlegges sammen med oversettelse til norsk av autorisert translatør.

Personer som har inntekter og kostnader i flere land, må bruke et eget skjema i skattemeldingen for å vise fordelingen. Skattemyndighetene kan be om utfyllende dokumentasjon, bekreftede kopier og offisielle oversettelser til norsk.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 9 okt 2000 nr. 1054 (fom inntektsåret 2000), endret ved forskrifter 19 nov 2003 nr. 1357 (fom inntektsåret 2003), 15 nov 2005 nr. 1284 (fom inntektsåret 2005), 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-25), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 19 des 2019 nr. 2003.

§ 16-40. Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU-fradrag)

§ 16-40-1

Anvendelsesområde

(1) Bestemmelsene i § 16-40 gjelder ved krav om fradrag i skatt og trygdeavgift for kostnader til egenutført og innkjøpt forsknings- og utviklingsprosjekt. (2) Støtte etter skatteloven § 16-40 og denne forskrift § 16-40 er forenlig med forskrift 14. november 2008 nr. 1213 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte, jf. EØS-avtalens vedlegg XV nr. 1j og forordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntaksforordningen) artikkel 25.

Reglene gjelder for fradrag i skatt og trygdeavgift når man har hatt kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter. Dette gjelder både for arbeid man har utført selv og arbeid man har kjøpt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 4 des 2002 nr. 1347 (fom inntektsåret 2002 jf. forskrift 20 des 2002 nr. 1626), endret ved forskrifter 19 aug 2009 nr. 1096, 4 mars 2015 nr. 192 (fom inntektsåret 2015).

Se ogsåSkatteloven § 16-40 første ledd

§ 16-40-2

Definisjon av forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU)

(1) Med forsknings- og utviklingsprosjekt i skatteloven § 16-40 forstås et avgrenset og målrettet prosjekt med sikte på å fremskaffe ny kunnskap eller nye ferdigheter som antas å være til nytte for bedriften i forbindelse med utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser. Dette omfatter tilegnelse, kombinasjon og bruk av eksisterende kunnskap og ferdigheter for å utarbeide planer, prosjekter eller utkast til nye, endrede eller forbedrede varer, tjenester eller produksjonsprosesser. Eksperimentell produksjon og prøving av varer, tjenester eller produksjonsprosesser er tilsvarende støtteberettiget, forutsatt at de ikke kan brukes eller endres for å brukes til industrielle eller kommersielle formål. (2) Utvikling av kommersielt anvendelige prototyper og forsøksprosjekter er også omfattet, dersom prototypen nødvendigvis er det endelige, kommersielle produktet, og dersom den er for kostbar å fremstille for bare å brukes til demonstrasjon og validering. I tilfelle en etterfølgende kommersiell bruk av prototype eller pilotprosjekt genererer inntekter, må disse trekkes fra i de berettigede kostnader. (3) Alminnelig bedriftsorientert produktutvikling uten forskningspreg omfattes ikke, herunder: a) aktivitet med karakter av løpende drift, herunder rutinemessig eller regelmessige endringer av varer, tjenester, produksjonslinjer, produksjonsprosesser, eksisterende tjenester eller annen pågående aktivitet, selv om slike endringer kan innebære forbedringer, b) modifikasjon og endring av bedriftens varer, tjenester eller produksjonsprosesser, når dette ikke fordrer utvikling av ny kunnskap eller nye ferdigheter eller bruk av eksisterende kunnskap på nye måter, c) organisasjonsutvikling, opplæring eller kompetansetiltak, d) kunde- eller markedsundersøkelser, e) installasjon eller tilpasning av innkjøpt produksjonsutstyr, f) kunstnerisk, musikalsk, filmatisk, litterær eller lignende aktivitet, g) aktivitet som består i å lage anlegg for produksjon, h) erverv, oppføring eller utbedring av fast eiendom, kjøretøy, skip eller fly, i) kartlegging av og leting etter mineralske forekomster, naturressurser eller lignende, med mindre det dreier seg om å utvikle nye eller forbedrede metoder og teknikker, j) kontingenter, eller andeler til finansiering av fellesforskning der hvor dette ikke er knyttet til gjennomføring av et konkret samarbeidsprosjekt hvor bedriften er aktivt involvert, k) kontroll, kvalitetssikring og validering av løpende produksjon og levering av varer og tjenester.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 4 des 2002 nr. 1347 (fom inntektsåret 2002 jf. forskrift 20 des 2002 nr. 1626), endret ved forskrifter 24 mars 2003 nr. 393 (fom inntektsåret 2003), 14 jan 2011 nr. 31 (fom inntektsåret 2011).

Se ogsåSkatteloven § 16-40 første ledd

§ 16-40-3

Definisjon av nærstående

(1) Med nærstående menes i dette kapittel: a) selskap mv. som virksomheten, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent, b) person eller selskap mv. som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer virksomheten med minst 50 prosent, c) selskap mv. som nærstående etter b, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent, d) nærstående person etter bokstav b sine foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre, samt selskap mv. som disse, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent, e) styremedlem eller daglig leder i virksomheten, og f) ektefelle til, eller en person som lever sammen i ekteskapsliknende forhold med, person som er nevnt i e. (2) Person eller selskap mv. regnes som nærstående dersom kravet til eierskap eller kontroll har vært oppfylt på noe tidspunkt i inntektsåret.

Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som nærstående i forbindelse med skattefradrag og refusjon. Dette inkluderer personer og selskaper med betydelig eierskap, kontroll eller familiære bånd til virksomheten, samt ledelsen.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2019 nr. 1886 (med virkning fra inntektsåret 2020), endret ved forskrift 30 okt 2020 nr. 2206 (med virkning fra inntektsåret 2020, tidligere § 16-40-12).

referert av 2 →

§ 16-40-4

Godkjenning av prosjekter mv

(1) Norges forskningsråd godkjenner om det planlagte prosjekt innebærer forsknings- og utviklingsarbeid som omfattes av ordningen. (2) Søknad om godkjennelse må inneholde alle nødvendige opplysninger for at Norges forskningsråd skal kunne ta stilling til om prosjektet oppfyller vilkårene i lov og forskrift. Søknad skal sendes på skjema fastsatt av Norges forskningsråd. (3) Søknad om godkjennelse av prosjekt som mottas av Norges forskningsråd før 1. september skal realitetsbehandles innen utløpet av søknadsåret. Tidspunktet for avslag på søknad om godkjenning av prosjekt i første instans legges til grunn etter § 16-40-6 annet ledd siste punktum dersom det er søkt før søknadsfristen og det særskilte klageorganet godkjenner prosjektet etter klage fra skattyter, jf. § 16-40-9 tredje ledd. Norges forskningsråd kan gi regler om rekkefølge for behandling av søknader som mottas etter søknadsfristen i søknadsåret.

Norges forskningsråd avgjør om et planlagt prosjekt er forsknings- og utviklingsarbeid som gir rett til ordningen. Søknader må sendes på fastsatt skjema og inneholde alle nødvendige opplysninger.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 4 des 2002 nr. 1347 (fom inntektsåret 2002 jf. forskrift 20 des 2002 nr. 1626), endret ved forskrifter 23 mai 2006 nr. 534 (fom inntektsåret 2006), 30 okt 2020 nr. 2206 (med virkning fra inntektsåret 2020).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 16-40-6 første ledd FSFIN Forskrift til skatteloven § 16-40-9referert av 1 →

§ 16-40-5

Definisjon av små og mellomstore bedrifter (SMB)

(1) Skattyter anses som en SMB dersom virksomheten oppfyller følgende vilkår: a) Virksomheten har færre enn 250 ansatte, og b) Virksomheten har en årlig salgsinntekt som ikke overstiger 50 millioner euro, eller en årlig balansesum som ikke overstiger 43 millioner euro. (2) For en uavhengig virksomhet, jf. bokstav a, beregnes antall ansatte og finansielle beløp på grunnlag av denne virksomhetens regnskap. Har virksomheten partnervirksomhet eller tilknyttet virksomhet, jf. bokstavene b til e, skal disse inkluderes ved beregningen av antall ansatte og finansielle beløp etter reglene i tredje ledd. a) «Uavhengig virksomhet» er en virksomhet som ikke er klassifisert som partnervirksomhet i henhold til bokstav b eller som tilknyttet virksomhet i henhold til bokstav d. b) «Partnervirksomhet» er alle virksomheter som ikke er klassifisert som tilknyttede virksomheter i henhold til bokstav d, og som det er følgende forbindelse mellom: en virksomhet (virksomhet som befinner seg på tidligere ledd i omsetningskjeden) som alene eller i fellesskap med en eller flere tilknyttede virksomheter i henhold til bokstav d har 25 prosent eller mer av kapitalen eller stemmerettighetene i en annen virksomhet (som befinner seg på et senere ledd i omsetningskjeden). c) En virksomhet kan imidlertid betegnes som uavhengig, dvs. uten partnervirksomhet, selv om terskelen på 25 prosent nås eller overstiges av følgende investorer, forutsatt at disse investorene verken enkeltvis eller i fellesskap er tilknyttet, i henhold til bokstav d, den berørte virksomhet: 1) offentlige investeringsselskaper, venture-selskaper, fysiske personer eller grupper av enkeltpersoner som regelmessig utøver virksomhet som risikokapitalinvestorer som investerer egenkapital i ikke-børsnoterte foretak (private investorer), forutsatt at samlet investering for disse private investorene i samme foretak er mindre enn 1 250 000 euro, 2) universiteter eller sentre for ideell forskning, 3) institusjonelle investorer, herunder fond for regionsutvikling, 4) selvstendig lokale myndigheter med et årlig budsjett på mindre enn 10 millioner euro og færre enn 5000 innbyggere. d) «Tilknyttet virksomhet» er alle virksomheter som har en av følgende forbindelser med hverandre: 1) en virksomhet sitter med flertallet av aksjeeiernes eller deltakernes stemmerettigheter i en annen virksomhet, 2) en virksomhet har rett til å utpeke eller fjerne et flertall av medlemmene av administrasjon, ledelses- eller kontrollorganet i en annen virksomhet, 3) en virksomhet har rett til å ha dominerende innflytelse på en annen virksomhet i henhold til en kontrakt inngått med den virksomheten eller i henhold til en bestemmelse i dens vedtekter, 4) en virksomhet som er aksjeeier eller deltaker i en annen virksomhet, kontrollerer alene i henhold til en avtale med andre aksjeeiere eller deltagere i denne virksomheten et flertall av aksjeeiernes eller deltagernes stemmerettigheter i denne virksomheten. e) En dominerende innflytelse anses ikke for å foreligge dersom investorene som nevnt i bokstav c ikke direkte eller indirekte deltar i forvaltningen av den berørte virksomheten, med forbehold for deres rettigheter som aksjeeiere. Virksomheter som opprettholder en forbindelse som nevnt i bokstav d, gjennom en eller flere virksomheter, eller med en investor som nevnt i bokstav b eller c, anses også for å være tilknyttet. Virksomheter som opprettholder en eller flere slike forbindelser gjennom en fysisk person eller en gruppe fysiske personer som opptrer i fellesskap, skal også anses som tilknyttede virksomheter dersom de utøver sin virksomhet eller en del av sin virksomhet i det samme relevante markedet eller i tilgrensende markeder. Som et «tilgrensende marked» anses markeder for et produkt eller en tjeneste som befinner seg på et umiddelbart foregående eller etterfølgende ledd i omsetningskjeden. (3) a) For en virksomhet som har partnervirksomheter eller tilknyttede virksomheter blir dataene, herunder antall ansatte, utarbeidet på grunnlag av virksomhetens regnskaper og andre opplysninger om virksomheten eller, dersom slike foreligger, virksomhetens konsoliderte regnskaper, eller de konsoliderte regnskapene virksomheten inngår i ved konsolidering. Til dataene nevnt i første punktum legges data om den berørte virksomhetens eventuelle umiddelbart overordnede eller underordnede partnervirksomheter. Dataene skal legges sammen proporsjonalt med andelen av kapitalen eller stemmerettene (den høyeste av disse to prosentandelene). Ved gjensidige eierinteresser skal den høyeste prosentandelen anvendes. Til dataene nevnt i første punktum og annet til fjerde punktum legges 100 prosent av dataene for enhver virksomhet som er direkte eller indirekte knyttet til den berørte virksomheten og som ikke allerede inngår i regnskapene ved konsolidering. b) Ved anvendelse av bokstav a skal dataene for partnervirksomhetene til den berørte virksomheten hentes fra deres regnskaper og andre data, eventuelt i konsolidert form. Til disse legges 100 prosent av dataene for virksomheter som er knyttet til disse partnervirksomhetene, med mindre deres regnskapsdata allerede inngår ved konsolidering. Ved anvendelse av nevnte bokstav a skal dataene for virksomhetene som er knyttet til den berørte virksomheten hentes fra deres regnskaper og andre data, eventuelt i konsolidert form. Til disse legges proporsjonalt dataene for eventuelle partnervirksomheter til de tilknyttede virksomhetene som befinner seg på et umiddelbart foregående eller etterfølgende ledd i omsetningskjeden, med mindre de allerede inngår i det konsoliderte regnskapet i et forhold som minst tilsvarer den prosentandelen som er fastsatt i bokstav a annet til fjerde punktum. c) Dersom antall ansatte i en gitt virksomhet ikke framgår av de konsoliderte regnskapene, skal det beregnes ved å legge sammen dataene for denne virksomhetens partnervirksomheter proporsjonalt og legge til dataene for de virksomhetene den berørte virksomheten er tilknyttet. (4) Med unntak av tilfellene nevnt i annet ledd bokstav c kan en virksomhet ikke anses å tilhøre kategorien små og mellomstore bedrifter dersom 25 prosent eller mer av kapitalen eller stemmerettene direkte eller indirekte kontrolleres av ett eller flere offentlige organer enkeltvis eller i fellesskap. (5) Virksomheter kan avgi en erklæring om sin status som uavhengig virksomhet, partnervirksomhet eller tilknyttet virksomhet, samt om opplysningene om tersklene fastsatt i første ledd. Erklæringen kan avgis selv om kapitalen er spredt på en slik måte at det ikke er mulig å fastslå nøyaktig hvem som eier den, og i så fall kan virksomheten erklære i god tro at den har rimelig grunn til å anta at en enkelt virksomhet eller flere innbyrdes tilknyttede virksomheter i fellesskap ikke eier 25 prosent eller mer av den. Slike erklæringer utgjør ingen innskrenkninger for kontroller og undersøkelser fastlagt i lov eller i medhold av lov. (6) Ved avgjørelsen av om kravet med hensyn til salgsinntekt eller balansesum er oppfylt legges virksomhetens siste godkjente årsregnskap til grunn. For nystartet virksomhet hvor det ennå ikke foreligger godkjent årsregnskap legges det til grunn et pålitelig anslag fastsatt i løpet av året. (7) Ved avgjørelsen av om kravet med hensyn til antall ansatte er oppfylt legges gjennomsnittlig antall årsverk i virksomheten i siste avsluttede regnskapsår til grunn. (8) Ved omregning fra euro til norske kroner legges det til grunn den omregningskurs som følger av Eurostat det aktuelle regnskapsåret.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 4 des 2002 nr. 1347 (fom inntektsåret 2002 jf. forskrift 20 des 2002 nr. 1626), endret ved forskrifter 24 mars 2003 nr. 393 (fom inntektsåret 2003), 14 jan 2011 nr. 31 (fom inntektsåret 2011), 7 april 2011 nr. 365 (fom inntektsåret 2011), 11 mars 2013 nr. 263 (fom inntektsåret 2012), 30 okt 2020 nr. 2206 (med virkning fra inntektsåret 2020).

§ 16-40-6

Nærmere om fradragsgrunnlaget

(1) Det gis fradrag for kostnader etter § 16-40 som er attestert av revisor. (2) Fradraget gis for kostnader direkte tilknyttet godkjent prosjekt, og som er fradragsberettiget i henhold til skatteloven kapittel 6. Videre må kostnadene være omfattet av artikkel 25 (3) i forordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntaksforordningen). Kostnader pådratt før godkjennelse av prosjektet kommer til fradrag når de er pådratt i det inntektsår godkjennelsen ble gitt. (3) Personalkostnader og indirekte kostnader henført til godkjent prosjekt beregnes med utgangspunkt i antall timer som ansatt FoU-personell (prosjektleder, vitenskaplig og teknisk personell) utfører på prosjektet med en timesats på 1,2 promille av avtalt og reell årslønn ved utløpet av prosjektperioden eller inntektsåret. Faste avtalte naturalytelser anses som avtalt årslønn etter første punktum. Uregelmessige tillegg som bonuser, overtidsgodtgjørelse mv. inngår ikke i avtalt årslønn etter første punktum. Avtalt årslønn til deltidsansatt FoU-personell omregnes til heltidsstilling ved beregningen etter første punktum. Ved beregningen av kostnader etter første punktum begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1850 timer pr. år, og timesatsen begrenses til maksimum 700 kroner pr. time. Tilsvarende maksimal timesats gjelder også ved kjøp av FoU-tjenester fra nærstående. Ved avgjørelsen av hvem som anses som nærstående, gjelder § 16-40-3. (4) Små og mellomstore bedrifter får fradrag for kostnader knyttet til førstegangs patentering. Fradraget gjelder alle kostnader forut for tildelingen av rettigheten i første jurisdiksjon, herunder kostnader knyttet til utarbeiding, inngivelse og oppfølgning av søknaden så vel som kostnader til å fornye søknaden før rettigheten er tildelt. (5) Det gis ikke fradrag for alminnelige driftskostnader. Som alminnelige driftskostnader regnes kostnader til skattyters ordinære virksomhet, herunder andel i felleskostnader utover § 16-40-6 tredje ledd. Det gis ikke fradrag for kostnader til eksperimentell produksjon og utprøving av varer, tjenester og produksjonsprosesser som kan bli brukt eller omformet til å bli brukt i industrielle anvendelser eller kommersielt. (6) Det gis ikke fradrag i skatt for kostnader i tilknytning til forskningstjenester som omsettes (oppdragsforskning). (7) Dersom skattyter mottar annen offentlig støtte, må det fremgå av revisorbekreftet dokument at summen av den offentlige støtten til prosjektet ikke overstiger høyeste tillatte samlet støtte i henhold til artikkel 8 i forordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntaksforordningen). Hvor samlet offentlig støtte til prosjektet overstiger høyeste tillatte samlet støtte gjøres det reduksjon i skattefradraget. Som offentlig støtte regnes finansiell bistand til prosjektet fra offentlige virkemidler, støtte til prosjektet fra Den europeiske union og differensiert arbeidsgiveravgift.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 4 des 2002 nr. 1347 (fom inntektsåret 2002 jf. forskrift 20 des 2002 nr. 1626), endret ved forskrifter 13 des 2006 nr. 1412 (fom inntektsskatteåret 2007), 14 jan 2011 nr. 31 (fom inntektsåret 2011), 10 jan 2014 nr. 20 (fom inntektsåret 2014), 4 mars 2015 nr. 192 (fom inntektsåret 2015), 17 des 2019 nr. 1886 (med virkning fra inntektsåret 2020), 18 okt 2024 nr. 2531.

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 16-40-3referert av 2 →

§ 16-40-7

Skattefradrag

Ved fordeling av skatt mellom skattekreditorene skal skattefradraget etter skatteloven § 16-40 i sin helhet belastes staten.

Når skatt skal fordeles mellom ulike kreditorer, skal skattefradraget i sin helhet belastes staten.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 4 des 2002 nr. 1347 (fom inntektsåret 2002 jf. forskrift 20 des 2002 nr. 1626).

Se ogsåSkatteloven § 16-40 første ledd

§ 16-40-8

Dokumentasjonsplikt overfor skattemyndighetene

(1) Skattyter som krever fradrag etter skatteloven § 16-40 skal i tilknytning til aktuelle opplysninger i skattemeldingen fremlegge revisors bekreftelse som nevnt i § 16-40-6. Det skal føres eget regnskap for prosjektet som på oppfordring fremlegges for skattemyndighetene. (2) Regnskapet etter første ledd må dokumentere både de beregnede og de faktiske kostnadene. Prosjektregnskapet må føres løpende gjennom året. Som dokumentasjon av personal- og indirekte kostnader må det kunne fremlegges timelister for FoU-personale som viser, fordelt pr. dag, navn på FoU-person, antall timer samt hvilke delmål som er bearbeidet. FoU-medarbeider og prosjektansvarlig signerer timelistene løpende, og minst hvert kvartal. Vedkommendes nominelle årslønn samt tidspunkt og størrelse på siste lønnsregulering må kunne dokumenteres. Virksomhet som krever fradrag for FoU-tjenester kjøpt fra nærstående for over 100 000 kr eks. mva., plikter som dokumentasjon for kostnadene å vedlegge underleverandørers prosjektregnskap og grunnlagsdokumentasjon ved faktura. Ved avgjørelsen av hvem som anses som nærstående, gjelder § 16-40-3. (3) Norges forskningsråd gir skattemyndighetene underretning om godkjente prosjekter.

Skattytere som krever fradrag etter skatteloven § 16-40 må legge frem bekreftelse fra revisor og ha et eget regnskap for prosjektet. Regnskapet skal føres løpende og dokumentere både beregnede og faktiske kostnader.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 4 des 2002 nr. 1347 (fom inntektsåret 2002 jf. forskrift 20 des 2002 nr. 1626), endret ved forskrifter 14 jan 2011 nr. 31 (fom inntektsåret 2011), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 17 des 2019 nr. 1886 (med virkning fra inntektsåret 2020), 12 mai 2022 nr. 865 (i kraft 1 jan 2023 med virkning for levering av skattemeldingen for 2022), 18 okt 2024 nr. 2531.

Se ogsåSkatteloven § 16-40 første ledd FSFIN Forskrift til skatteloven § 16-40-6 første ledd FSFIN Forskrift til skatteloven § 16-40-3

§ 16-40-9

Kompetanseforhold og klageadgang

(1) Skattemyndighetene avgjør om vilkårene i skatteloven § 16-40 og denne forskrift § 16-40 er oppfylt med de unntak som følger av tredje ledd. (2) Skatteforvaltningsloven kommer til anvendelse ved skattemyndighetenes behandling av saker etter skatteloven § 16-40. (3) Norges forskningsråds avgjørelser vedrørende godkjenning av prosjekter, herunder tilbaketrekking av slik godkjenning, kan påklages til særskilt klageorgan etter reglene i forvaltningsloven så langt de passer.

Skattemyndighetene bestemmer om vilkårene for fradrag og refusjon er oppfylt. Skatteforvaltningsloven gjelder for behandlingen av disse sakene. Vedtak fra Norges forskningsråd om prosjektgodkjenninger kan påklages til et eget klageorgan.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 4 des 2002 nr. 1347 (fom inntektsåret 2002 jf. forskrift 20 des 2002 nr. 1626), endret ved forskrifter 14 jan 2011 nr. 31 (fom inntektsåret 2011), 1 juli 2011 nr. 709, 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 30 okt 2020 nr. 2206 (med virkning fra inntektsåret 2020).

Se ogsåSkatteloven § 16-40 første leddreferert av 1 →

§ 16-40-10

Rapportering til Norges forskningsråd

(1) Norges forskningsråd kan kreve at bedriften skal rapportere fremdrift og oppnådde resultater i godkjent prosjekt. (2) Norges forskningsråd kan inndra godkjenningen etter § 16-40-4 dersom skattyter ikke oppfyller rapporteringsplikten etter første ledd, eller innrapporterer uriktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder godkjent prosjekt som ikke oppfyller vilkårene for forsknings- og utviklingsarbeid i § 16-40-4. Inndragning av godkjenning etter første og andre punktum kan gis virkning for inneværende og tidligere inntektsår. Krav om tilbakesøking av skattefradrag etter § 16-40 anses som et skatte- og avgiftskrav etter skattebetalingsloven.

Bedrifter med godkjente prosjekter må rapportere om fremdrift og resultater til Norges forskningsråd. Manglende, feilaktige eller mangelfulle opplysninger kan føre til at godkjenningen trekkes tilbake. Dette kan gjelde for både nåværende og tidligere år.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 4 des 2002 nr. 1347 (fom inntektsåret 2002 jf. forskrift 20 des 2002 nr. 1626), endret ved forskrifter 14 jan 2011 nr. 31 (fom inntektsåret 2011), 1 juli 2011 nr. 709.

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 16-40-4

§ 16-40-11

Utveksling av opplysninger

Norges forskningsråd og skattemyndighetene kan uavhengig av taushetsplikt utveksle opplysninger for å sikre kontroll av et forsknings- og utviklingsprosjekt etter skatteloven § 16-40. Også opplysninger som Norges forskningsråd mottar etter første punktum er underlagt taushetspliktsreglene i skatteforvaltningsloven.

Norges forskningsråd og skattemyndighetene kan dele informasjon med hverandre for å kontrollere prosjekter innen forskning og utvikling. Opplysninger som deles, skal behandles konfidensielt etter reglene om taushetsplikt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 1 juli 2011 nr. 709, endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 16-40 første ledd

Kapittel 18. Særregler ved skattlegging av kraftforetak

I

§ 18-2-1

Anvendelsesområde for bestemmelsene om naturressursskatt

Bestemmelsene i § 18-2 i denne forskrift gjelder ved fastsettelse og betaling av naturressursskatt til kommune og fylkeskommune, jf. skatteloven § 18-2.

Denne regelen bestemmer at bestemmelsene i forskriftens § 18-2 gjelder når naturressursskatt skal fastsettes og betales til kommune og fylkeskommune.AI

Se ogsåSkatteloven § 18-2

§ 18-2-2

Plikt til å svare naturressursskatt

Eier av vannkraftverk skal svare naturressursskatt, jf. skatteloven § 18-2 første ledd.

Eiere av vannkraftverk plikter å betale naturressursskatt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 14 des 2003 nr. 1574.

Se ogsåSkatteloven § 18-2

§ 18-2-3

Beregningsenhet for naturressursskatt

(1) Kraftverket er beregningsenhet for naturressursskatten, jf. skatteloven § 18-2 annet ledd. (2) Generatorer tilkoblet turbiner som har inntak i vassdraget samme sted og utløp i vassdraget samme sted, slik at samme vannfall utnyttes, regnes å tilhøre samme kraftverk.

Naturressursskatt beregnes per kraftverk. Generatorer som utnytter det samme vannfallet med inntak og utløp på samme sted, regnes som ett og samme kraftverk.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 14 okt 2013 nr. 1222 (fom inntektsåret 2014).

Se ogsåSkatteloven § 18-2

II

§ 18-2-4

Beregningsgrunnlaget

(1) Naturressursskatten fastsettes for hvert kraftverk på grunnlag av 1/7 av kraftverkets samlede produksjon for inntektsåret og de seks foregående årene, jf. skatteloven § 18-2 annet ledd. Produksjonen måles ved kraftverkets apparatanlegg for utgående ledninger og kraften opptransformert en gang. (2) For kraftverk uten måling ved apparatanlegg for utgående ledninger beregnes naturressursskatten på grunnlag av faktisk produksjon målt ved generatorklemme, med fradrag av 1,5 prosent. Fradraget anses å utgjøre summen av forbruk i kraftverket og tap ved en gangs opptransformering. (3) Dersom produksjonstallene ikke kan dokumenteres eller sannsynliggjøres på tilfredsstillende måte, fastsetter skattemyndighetene beregningsgrunnlaget skjønnsmessig blant annet på grunnlag av de opplysningene som er registrert hos Statnett og påstemplet merkeytelse omregnet til installert effekt multiplisert med antall timer i det aktuelle tidsrommet. (4) Total produksjon for kraftverket skal reduseres med medgått pumpekraft, i verket eller i separate pumper. Medgått pumpekraftkvantum som har vært til nytte ved produksjonen i flere kraftverk som skattyteren har plikt til å svare naturressursskatt for, skal fordeles på de enkelte kraftverkene. Fordelingen skal gi samsvar mellom andel av medgått pumpekraftkvantum og nytte for hvert kraftverk, beregnet etter forholdet mellom energiekvivalentene nedstrøms det magasin det pumpes til. (5) Beregningsgrunnlaget for kraftverket avrundes nedover til nærmeste 1.000 kWh.

Naturressursskatten for et kraftverk beregnes ut fra en gjennomsnittsproduksjon over syv år. Det er regler for hvordan produksjonen måles, hvordan pumpekraft trekkes fra, og hvordan skattemyndighetene kan anslå grunnlaget dersom tallene mangler.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 18-2

§ 18-2-5

Ombygging

(1) Ombygging av et kraftverk medfører ikke at kraftverket anses som nytt i forhold til innfasingen av naturressursskatten, jf. skatteloven § 18-2 annet ledd. (2) Kraftverk kan imidlertid regnes som nytt i forhold til beregning av naturressursskatten dersom ombyggingen medfører at inntaksstedet og/eller utløpsstedet i vassdraget endres slik at utnyttet fallhøyde økes med 10 prosent eller mer. Skattemyndighetene avgjør om utnyttet fallhøyde er økt med 10 prosent eller mer etter å ha innhentet sakkyndig uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Ombygging av et kraftverk betyr normalt ikke at det regnes som et nytt anlegg for naturressursskatten. Det blir likevel sett på som nytt dersom endringer i inntak eller utløp øker fallhøyden med 10 prosent eller mer.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 18-2

§ 18-2-6

Realisasjon av kraftverk

Ved realisasjon av kraftverk videreføres kraftverkets beregningsgrunnlag med hensyn til naturressursskatten. Naturressursskatten for overdragelsesåret fordeles mellom kjøper og selger i forhold til hvor stor del av inntektsåret de har eid verket.

Når et kraftverk selges, følger beregningsgrunnlaget for naturressursskatten med til den nye eieren. Skatten for året salget skjer, deles mellom kjøper og selger basert på hvor lenge hver av dem har eid verket.AI

§ 18-2-7

Omdisponering av vannfall

Dersom et kraftverk disponerer vannfall som helt eller delvis ble disponert av et annet kraftverk i grunnlagsperioden, skal kraftverket videreføre det andre kraftverkets beregningsgrunnlag i den grad det andre kraftverket har fått nedsatt sitt beregningsgrunnlag etter § 18-2-8.

Hvis et kraftverk overtar vannfall som tidligere ble brukt av et annet kraftverk, skal det overta beregningsgrunnlaget fra det forrige kraftverket i den grad dette grunnlaget var nedsatt.AI

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 18-2-8

§ 18-2-8

Nedsettelse av beregningsgrunnlaget

Dersom kraftverkets midlere produksjonsevne er varig redusert med 10 prosent eller mer, nedsettes beregningsgrunnlaget for naturressursskatt tilsvarende. Produksjonen i alle år som inngår i grunnlagsperioden før produksjonsevnen er redusert, reduseres prosentvis like mye som reduksjonen i midlere produksjonsevne. Skattemyndighetene godkjenner en slik reduksjon i midlere produksjonsevne etter å ha innhentet sakkyndig uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Hvis et kraftverk får en varig reduksjon i produksjonsevnen på 10 prosent eller mer, skal grunnlaget for naturressursskatt settes ned tilsvarende. Skattemyndighetene godkjenner dette etter en uttalelse fra NVE.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

referert av 1 →

III

§ 18-2-9

Samordning av naturressursskatt mot fellesskatt til staten

Fastsatt naturressursskatt som overstiger skattyterens utlignede fellesskatt for inntektsåret, kan fremføres med rente til fradrag i fellesskatt for senere år, jf. skatteloven § 18-2 fjerde ledd. Skattyters adgang til å fremføre naturressursskatt til fradrag i fellesskatt for senere år, opphører ikke ved skattyters realisasjon av kraftverket, eller ved at kraftverket tas varig ut av produksjon.

Hvis naturressursskatten er høyere enn den utlignede fellesskatten, kan det overskytende beløpet med rente trekkes fra i fellesskatten i senere år. Denne retten til fradrag fortsetter selv om kraftverket selges eller tas ut av drift.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 26 jan 2009 nr. 80 (fom inntektsåret 2009, tidligere § 18-2-10), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 18-2

I

§ 18-3-1

Anvendelsesområde for bestemmelsene om grunnrenteskatt

Bestemmelsene i § 18-3 i denne forskrift gjelder ved fastsettelse av grunnrenteinntekt i vannkraftverk i henhold til bestemmelsene i skatteloven § 18-3. Bestemmelsene gjelder tilsvarende ved fastsettelsen av formuesverdien i kraftverket, jf. skatteloven § 18-5 første og annet ledd.

Denne regelen bestemmer når bestemmelsene om grunnrenteskatt skal brukes. De gjelder ved fastsettelse av grunnrenteinntekt og formuesverdi i vannkraftverk.AI

Se ogsåSkatteloven § 18-5 første ledd Skatteloven § 18-3 første ledd

§ 18-3-2

Plikt til å svare grunnrenteskatt

Eier av vannkraftverk skal svare grunnrenteskatt, jf. skatteloven § 18-3 første ledd.

Eiere av vannkraftverk plikter å betale grunnrenteskatt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 14 des 2003 nr. 1574.

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første ledd

§ 18-3-3

Beregningsenhet for grunnrenteskatt

(1) Kraftverket er beregningsenhet for grunnrenteskatten, jf. skatteloven § 18-3 første ledd. For kraftforetak som skattlegges etter en bruttometode fastsettes likevel grunnrenteinntekt for hver deltaker, jf. skatteloven § 18-3 ellevte ledd. (2) Generatorer tilkoblet turbiner som har inntak i vassdraget samme sted og utløp i vassdraget samme sted, slik at samme vannfall utnyttes, regnes å tilhøre samme kraftverk.

Grunnrenteskatten beregnes vanligvis per kraftverk. For foretak som skattlegges etter en bruttometode, fastsettes inntekten for hver enkelt deltaker. Flere generatorer regnes som ett kraftverk hvis de utnytter samme vannfall.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 9 des 2009 nr. 1486 (fom inntektsåret 2009), 14 okt 2013 nr. 1222 (fom inntektsåret 2014), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første ledd

§ 18-3-4

Beregningsgrunnlaget – nærmere om forbruk i produksjonsvirksomhet

Som forbruk i produksjonsvirksomhet regnes bare forbruk i industriell virksomhet som oppfyller vilkårene for registrering i Statistisk sentralbyrås industristatistikk i NACE-kode 20, 21, 24 eller 27, slik disse var avgrenset pr. 1. januar 1997, når kraftleveransen skal verdsettes til kontraktspris etter reglene i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2 eller til prisen etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 3, jf. denne forskrift § 18-3-10, § 18-3-11, § 18-3-13 første ledd a og § 18-3-14.

Bestemmelsen definerer hva som regnes som forbruk i produksjonsvirksomhet ved skattlegging av kraftforetak. Det gjelder kun industriell virksomhet som oppfyller visse krav til registrering i Statistisk sentralbyrås industristatistikk.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 26 jan 2009 nr. 80 (fom inntektsåret 2009), 19 des 2016 nr. 1716 (med virkning fra inntektsåret 2017).

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første ledd

§ 18-3-5

Forbruk eller produksjon av kraft i konsern

Skattyter kan kreve at kraft som produseres eller forbrukes i produksjonsvirksomhet i selskap i samme konsern som skattyter, jf. skatteloven § 10-4, likestilles med kraft som produseres eller forbrukes i skattyters egen produksjonsvirksomhet i forhold til disse bestemmelsene, jf. denne forskrift § 18-3-10, § 18-3-11, § 18-3-13 første ledd a og c og § 18-3-14.

Selskaper i samme konsern kan be om at kraft som produseres eller brukes i konsernet, skal behandles som om det var selskapets egen kraftproduksjon ogt forbruk.AI

Se ogsåSkatteloven § 10-4 FSFIN Forskrift til skatteloven § 18-3-14

§ 18-3-6

Kravet om uavhengige kontraktsparter i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2

Med uavhengig kjøper eller leietaker menes kontraktsparter som ikke har noe direkte eller indirekte interessefellesskap med selger eller utleier, jf. skatteloven § 13-1.

Regelen forklarer hva som menes med en uavhengig kjøper eller leietaker. Det er parter som ikke har noe direkte eller indirekte interessefellesskap med den som selger eller leier ut.AI

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første ledd Skatteloven § 13-1

§ 18-3-7

Pumpekraft og pumpekraftverk

Med pumpekraft menes kraft som er medgått til å pumpe vann til ovenforliggende magasin. Med pumpekraftverk menes kraftverk der turbinen også kan benyttes som pumpe.

Bestemmelsen forklarer hva som legges til grunn for begrepene pumpekraft og pumpekraftverk. Pumpekraft er strøm brukt til å pumpe vann opp til et magasin, mens et pumpekraftverk er et anlegg der turbinen også kan brukes som pumpe.AI

II

§ 18-3-8

Plikt til måling av produksjon i vannkraftverk og omregning av spotmarkedspriser til norske kroner

(1) Skattyter har plikt til å måle kraftproduksjonen i hvert tidsavsnitt i spotprismarkedet i hvert kraftverk. Produksjonsdataene må lagres på elektronisk lesbart medium og oppbevares i sju år etter inntektsårets utgang. (2) Produksjonen måles ved kraftverkets apparatanlegg for utgående ledninger og kraften opptransformert en gang. For kraftverk uten måling ved apparatanlegg for utgående ledninger, måles produksjonen ved generatorklemme med fradrag av 1,5 prosent. Fratrekket utgjør summen av forbruk i kraftverket og tap ved en gangs opptransformering. (3) Dersom produksjonstallene ikke kan dokumenteres eller sannsynliggjøres på tilfredsstillende måte, fastsetter skattemyndighetene beregningsgrunnlaget skjønnsmessig, blant annet på grunnlag av de opplysningene som er registrert hos Statnett og påstemplet merkeytelse omregnet til installert effekt multiplisert med antall tidsavsnitt i det aktuelle tidsrommet. (4) Spotmarkedspriser som ikke noteres i norske kroner, omregnes til norske kroner med dagskursen som gjelder i det tilhørende døgnet, fastsatt av Nord Pool Spot AS.

Kraftverk må måle og lagre produksjonsdata elektronisk i sju år etter året er omme. Hvis tallene mangler, kan skattemyndighetene fastsette grunnlaget ved skjønn. Spotpriser i annen valuta skal regnes om til norske kroner etter dagskurs fra Nord Pool Spot AS.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2006 nr. 265 (med virkning fra 1 jan 2006), 22 des 2014 nr. 1865 (i kraft 1 jan 2015), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 22 des 2025 nr. 2865 (med virkning fra inntektsåret 2025).

§ 18-3-9

Særlig om plikt til måling av pumpekraft

Skattyter har plikt til å måle kraft medgått til pumping i hvert tidsavsnitt for pumper og pumpestasjoner med merkeytelse over 10.000 kVA. For øvrige pumper og pumpestasjoner legges det til grunn at pumpingen skjer jevnt i tidsavsnittene i de perioder pumpen faktisk har vært i drift. Hvis det ikke kan dokumenteres hvilke perioder pumpen har vært i drift, fastsettes driftsperioden ved skjønn.

Skattytere må måle strømbruken til store pumper og pumpestasjoner i hvert tidsavsnitt. For mindre anlegg legges det til grunn at bruken er jevn mens de er i drift, eller det gjøres et skjønn hvis driftstiden ikke kan dokumenteres.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 22 des 2025 nr. 2865 (med virkning fra inntektsåret 2025).

referert av 1 →

III

§ 18-3-10

Nye langsiktige kontrakter med uavhengig kjøper

(1) Kraft levert i henhold til kontrakter som er inngått etter 1. januar 1996 på stortingsbestemte vilkår med varighet på syv år eller mer, verdsettes til kontraktsprisen. (2) Kraft levert i henhold til andre kontrakter som er inngått etter 1. januar 1996 med uavhengig kjøper, verdsettes til kontraktsprisen dersom kontrakten har en varighet på minst syv år og omfatter en samlet kraftleveranse på minst 150 GWh i løpet av kontraktsperioden og kraften forbrukes i kjøpers produksjonsvirksomhet. Kraft levert i henhold til langsiktig kjøpekontrakt med uavhengig kjøper inngått fra og med 1. januar 2024, som ikke er levert i henhold til vilkår fastsatt av Stortinget, verdsettes til kontraktsprisen når kontrakten har en varighet på fra og med tre år og inntil syv år, omfatter en samlet kraftleveranse på minst 150 GWh i løpet av kontraktsperioden og kraften forbrukes i kjøpers produksjonsvirksomhet. Det er ikke til hinder for verdsettelse til kontraktspris at kjøperen har organisert kraftkjøpsvirksomheten og produksjonsvirksomheten i selskaper som er adskilte skattesubjekter.

Regelen bestemmer når kraft levert til en uavhengig kjøper skal verdsettes til kontraktsprisen ved skattlegging. Dette gjelder for kontrakter med visse krav til varighet, mengde kraft og bruk av kraften i produksjon.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 20 des 2023 nr. 2183 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 18-3-11

Nye leieavtaler mellom uavhengige parter

For leieavtaler som er inngått etter 1. januar 1996 mellom uavhengige parter, og som har en varighet på femten år eller mer, skal kraften verdsettes til kontraktspris når den tas ut av leietaker og forbrukes i produksjonsvirksomhet eid av leietaker, herunder selskap i samme konsern.

For leieavtaler mellom uavhengige parter inngått etter 1. januar 1996 med varighet på femten år eller mer, skal kraften verdsettes til kontraktspris. Dette gjelder når kraften brukes i produksjonsvirksomhet eid av leietaker eller selskaper i samme konsern.AI

§ 18-3-12

Kravet til varighet for eksisterende kontrakter eller leieavtaler

Forlengelse av kontrakter som nevnt i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2 regnes som et fortsatt kontraktsforhold når det skjer på grunnlag av kjøpers eller leietakers opsjon. Dersom kontrakten forlenges etter opsjon utøvd av selger eller utleier regnes det som et nytt kontraktsforhold.

Regelen avgjør om en forlenget kontrakt regnes som det samme forholdet eller en ny avtale. Det avhenger av hvem som bruker retten til å forlenge avtalen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 20 des 2023 nr. 2183 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første ledd

IV

§ 18-3-13

Krav til dokumentasjon

Dersom skattyter har kraft som forbrukes i egen produksjonsvirksomhet (interne leveranser) og som skal verdsettes etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 3, eller har mottatt leveranse av kraft som skal verdsettes etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2, må det fremlegges en dokumentert oversikt for det enkelte inntektsår som viser: a) årets forbruk av kraft i skattyters produksjonsvirksomhet b) årets krafttilgang i henhold til kontrakter eller leieavtaler som skal verdsettes etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2 c) årets produksjon i skattyters egne kraftverk, samt andel av kraftproduksjon som skattyter har rett til å disponere i kraftverk hvor skattyter har eierandeler. Oversikten gis på et eget skjema som vedlegg til skattemeldingen.

Kraftforetak som bruker egen strøm i produksjonen eller mottar strøm etter bestemte regler, må levere en dokumentert oversikt for hvert inntektsår. Denne oversikten skal sendes som et eget skjema sammen med skattemeldingen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første leddreferert av 1 →

§ 18-3-14

Grense for hvilke interne leveranser som det tas hensyn til

Årets kraftproduksjon i skattyters egne kraftverk, samt andel av kraftproduksjon som skattyter har rett til å disponere i kraftverk hvor skattyter har eierandeler, kan verdsettes etter bestemmelsene i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 3. Slik verdsettelse kan likevel bare skje i den grad årets forbruk av kraft i skattyters produksjonsvirksomhet overstiger årets tilgang på kraft i henhold til kontrakter eller leieavtaler som verdsettes etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2.

Kraftforetak kan verdsette egen kraftproduksjon og eierandeler i kraftverk etter spesielle regler. Dette gjelder kun for det kraftforbruket i virksomheten som overstiger det man har tilgang til gjennom kontrakter eller leieavtaler.AI

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første leddreferert av 1 →

§ 18-3-15

Kraftselgers informasjonsplikt

Ved inngåelse av kontrakt eller leieavtale som skal verdsettes etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2, plikter kraftselger å informere kraftkjøper om at kraften er levert i henhold til kontrakt eller leieavtale som hos produsenten skal verdsettes etter reglene i det nevnte unntak.

Kraftselgere må informere kraftkjøpere hvis kraften leveres gjennom en kontrakt eller leieavtale som skal verdsettes etter bestemte unntaksregler i skatteloven.AI

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første ledd

§ 18-3-16

Kraftkjøpers informasjonsplikt

Ved inngåelse av kontrakt eller leieavtale som skal verdsettes etter reglene i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2, plikter kraftkjøper å informere kraftselger om det samlede årlige kraftvolumet i eventuelle andre tilsvarende kontrakter foretaket eller selskap i samme konsern allerede har inngått med andre produsenter, og om samlet årlig kraftforbruk i egen produksjonsvirksomhet.

Kjøpere av kraft må gi selgeren informasjon om hvor mye strøm de kjøper fra andre produsenter gjennom lignende avtaler. De må også informere om det totale årlige strømforbruket i sin egen produksjon.AI

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første ledd

§ 18-3-17

Forholdet mellom langsiktige kontrakter eller leieavtaler når kraftleveransene overstiger foretakets forbruk

(1) Når årets krafttilgang hos kraftkjøper eller leietaker etter § 18-3-13 første ledd b overstiger årets forbruk av kraft etter § 18-3-13 første ledd a, skal leveranse av kraft som nevnt i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2 annet og tredje punktum verdsettes til spotmarkedspris hos produsenten i den grad leveransen overstiger forbruket. Dette gjelder likevel ikke for kontrakter inngått på vilkår fastsatt av Stortinget. (2) Dersom kraftkjøper har inngått kontrakter eller leieavtaler som nevnt i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2 med flere produsenter, skal kontraktene eller leieavtalene avregnes mot forbruket etter tidspunktet for inngåelsen i kronologisk rekkefølge. Verdsettelse hos produsenten må dermed eventuelt skje etter de alminnelige reglene for de nyeste kontraktene dersom forbruket ikke er tilstrekkelig til å dekke alle kontraktene fullt ut.

Hvis et kraftforetak får mer strøm fra kontrakter enn det faktisk bruker, skal den overflødige strømmen verdsettes til spotmarkedspris. Dette gjelder ikke for kontrakter med vilkår fastsatt av Stortinget. Ved flere kontrakter regnes forbruket av på de eldste kontraktene først.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 20 des 2023 nr. 2183 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 18-3-13 Skatteloven § 18-3 første ledd

V

§ 18-3-18

Uttaksprofil for konsesjonskraft

Den faktiske uttaksprofilen for konsesjonskraft legges til grunn når skattyter kan dokumentere denne enten i henhold til måling av faktisk uttak eller i henhold til anmeldt kvantum fra kunden. Ellers fastsettes uttaksprofilen for konsesjonskraftleveranser sjablonmessig ut fra normal forbruksprofil i alminnelig forsyning.

Regelen bestemmer hvordan man beregner uttaket av konsesjonskraft for skatt. Man bruker faktiske målinger eller opplyste mengder fra kunden hvis dette kan dokumenteres. Hvis ikke, brukes en standard profil for vanlig kraftforsyning.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 22 des 2025 nr. 2865 (med virkning fra inntektsåret 2025).

§ 18-3-19

Uttaksprofil for kraft som skal verdsettes til kontraktsprisen

(1) For kontrakter som skal verdsettes til kontraktsprisen etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2, skal den faktiske uttaksprofilen legges til grunn når skattyter kan dokumentere uttaksprofilen enten ved målinger av faktisk uttak i hvert tidsavsnitt eller ved anmeldt kvantum i hvert tidsavsnitt fra kunden. For kontrakter hvor skattyter ikke kan dokumentere uttaksprofilen, legges det til grunn at leveransene er jevnt fordelt over alle tidsavsnitt i året. (2) For kontrakter som gjelder leveranser i deler av året kan det likevel legges til grunn at leveransene er jevnt fordelt over leveringsperioden. (3) Bestemmelsene gjelder tilsvarende for leieavtaler når utleier disponerer deler av kraftverkets produksjon.

Regelen bestemmer hvordan man beregner uttak av kraft for skattelegging. Faktisk uttak brukes hvis det kan dokumenteres, ellers regnes leveransene som jevnt fordelt. Dette gjelder også for visse leieavtaler.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 22 des 2025 nr. 2865 (med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første ledd

§ 18-3-20

Uttaksprofil for kraft som skal verdsettes til prisen etter § 18-3-23

For interne leveranser som skal verdsettes etter § 18-3-23 legges det til grunn at leveransene er jevnt fordelt over alle tidsavsnitt i året.

For interne leveranser av kraft som skal verdsettes etter spesielle regler, legges det til grunn at leveransene er jevnt fordelt over hele året.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 19 des 2016 nr. 1716 (med virkning fra inntektsåret 2017), 22 des 2025 nr. 2865 (med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 18-3-23

§ 18-3-21

Tilordning av konsesjonskraft til kraftverk

(1) Når plikt til å levere konsesjonskraft påhviler flere kraftverk samlet, anses konsesjonskraftforpliktelsen fordelt mellom kraftverkene slik det er fastlagt i vilkårene for konsesjon. (2) Dersom vilkårene for konsesjon ikke fastlegger hvordan forpliktelsen skal fordeles på de enkelte kraftverk, skal konsesjonskraftforpliktelsen fordeles forholdsmessig mellom de relevante kraftverkene etter faktisk årsproduksjon. (3) Dersom skattyter kan dokumentere kraftverkets faktiske leveranse av konsesjonskraft, kan denne i stedet legges til grunn.

Reglene bestemmer hvordan plikten til å levere konsesjonskraft skal fordeles mellom flere kraftverk. Fordelingen skjer først etter konsesjonsvilkårene, deretter etter produksjon, eller etter dokumentert faktisk leveranse.AI

§ 18-3-22

Tilordning til kraftverk av leveranse som skal verdsettes til kontraktsprisen eller til prisen på kraft etter § 18-3-23

(1) Leveranser som det skal tas hensyn til etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2 og 3, fordeles etter kraftverkenes faktiske årsproduksjon på kraftverk som skattyter eller selskap i samme konsern eier, jf. skatteloven § 10-4. (2) Når skattyter eller selskap i samme konsern eier en andel av et bruttolignet kraftverk, skal leveranser som nevnt i første ledd fordeles på denne andelen av verkets faktiske årsproduksjon. Tilsvarende gjelder når utleier disponerer deler av kraftverkets produksjon. (3) Leieinntekter skal i sin helhet tilordnes leietakers andel av produksjonen i det utleide kraftverket.

Bestemmelsen forklarer hvordan leveranser og inntekter skal fordeles mellom ulike kraftverk. Fordelingen skjer basert på hvor mye hvert kraftverk faktisk produserer i løpet av et år.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 19 des 2016 nr. 1716 (med virkning fra inntektsåret 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 18-3-23 Skatteloven § 18-3 første ledd Skatteloven § 10-4

VI

§ 18-3-23

Prisen på kraft ved interne leveranser

Prisen på kraft som skal verdsettes etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 3, settes lik det volumveide gjennomsnittet av prisen på kraft levert til den skattepliktige i skattleggingsperioden i henhold til langsiktige kjøpskontrakter som nevnt i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2 annet og tredje punktum, inngått mellom den skattepliktige, herunder selskap i samme konsern, og uavhengig kontraktspart.

Prisen på kraft ved interne leveranser skal være det samme som det gjennomsnittlige volumveide beløpet for kraft kjøpt gjennom langsiktige kontrakter med uavhengige parter.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 19 des 2016 nr. 1716 (med virkning fra inntektsåret 2017), 20 des 2023 nr. 2183 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første leddreferert av 2 →8 forskrifter →

§ 18-3-24

Fradrag for kraftkjøpskostnader ved verdsettelsen

Samlede kraftleveranser som skal verdsettes til annet enn spotmarkedspris og som tilordnes et kraftverk i et tidsavsnitt, kan overstige faktisk produksjon ved kraftverket i samme tidsavsnitt. I slike tilfeller anses differansen dekket med kraftkjøp til tilhørende spotmarkedspris og kommer til fradrag ved verdsettelsen.

Kraftleveranser som ikke verdsettes til spotmarkedspris kan være høyere enn det kraftverket faktisk har produsert. Differansen regnes da som kraftkjøp til spotmarkedspris og gir fradrag ved verdsettelsen.AI

referert av 1 →

§ 18-3-25

Verdsettelse når spotmarkedspris er lavest

Prisen etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 1, nr. 2 og nr. 3 legges til grunn ved skattleggingen også når spotmarkedsprisen er lavere.

Bestemmelsen slår fast at visse priser skal legges til grunn ved skattlegging av kraftforetak, selv i tilfeller der spotmarkedsprisen er lavere.AI

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første ledd

VII

§ 18-3-26

Beregning av fradrag for kostnader til pumping

(1) Kostnader knyttet til pumping kan trekkes fra i brutto salgsinntekter, jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd a nr. 1. Kostnadene for pumper og pumpestasjoner med merkeytelse over 10.000 kVA settes til medgått pumpekraftkvantum i et tidsavsnitt multiplisert med tilhørende spotmarkedspris. For øvrige pumper og pumpestasjoner benyttes en gjennomsnittlig spotmarkedspris for driftsperioden fastsatt etter § 18-3-9. (2) Medgått pumpekraftkvantum som har vært til nytte ved produksjonen i flere kraftverk som skattyteren har plikt til å svare grunnrenteskatt for, skal fordeles på de enkelte kraftverkene. Fordelingen skal gi samsvar mellom andel av medgått pumpekraftkvantum og nytte for hvert kraftverk, beregnet etter forholdet mellom energiekvivalentene nedstrøms det magasin det pumpes til.

Utgifter til pumping kan trekkes fra i salgsinntektene for kraftforetak. Hvordan kostnaden beregnes avhenger av pumpestasjonens merkeytelse. Hvis pumpingen gagner flere kraftverk, skal kostnaden fordeles mellom disse.AI

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første ledd FSFIN Forskrift til skatteloven § 18-3-9

§ 18-3-27

Beregning av fradrag for kostnader knyttet til innmating av kraft til nettet

(1) Innmatingsavgift som bæres av skattyter kan trekkes fra i brutto salgsinntekter, jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd a nr. 1. (2) Tilsvarende gjelder kostnader som påløper ved å bringe kraften fra kraftverkets apparatanlegg for utgående ledninger frem til innmatingspunktet i nettet, når kraftleveransen skal verdsettes til spotmarkedspris eller når skattyter godtgjør at avtalt pris for kraftleveransen inkluderer innmatingskostnader til sentralnettet. Kostnader ved fysisk tap i tilknytning til dette fastsettes sjablonmessig som en prosentvis andel av bruttoinntekten. Tapet beregnes ved at en tapsfaktor multipliseres med antall 100 meter linjelengde, der linjelengden avrundes oppover til nærmeste 100 meter. Følgende tapsfaktor skal brukes: Spenningsnivå Linjetype 11 kV 22 kV 66 kV 132 kV 300 kv 420 kv Luftledning 0,078 0,064 0,027 0,012 0,003 0,003 Kabel 0,078 0,04 0,018 0,003 0,003 0,003

Kraftforetak kan få skattefradrag for innmatingsavgift og kostnader med å frakte kraft fra anlegget til nettet. Tap av kraft i denne prosessen beregnes etter faste satser basert på spenningsnivå, linjetype og lengde.AI

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første ledd

§ 18-3-28

Beregning av friinntekt i realisasjonsåret

(1) Ved realisasjon av kraftverk skal friinntekt etter skatteloven § 18-3 tredje ledd b, jf. sjette ledd b, beregnes separat for overdrager og erverver. (2) For overdrager beregnes friinntekten på bakgrunn av dennes inngående skattemessige verdier av driftsmidler mv. pr. 1. januar i realisasjonsåret. (3) For erverver beregnes friinntekten på bakgrunn av gjennomsnittet av dennes inn- og utgående skattemessige verdier av driftsmidler mv. De inngående skattemessige verdiene settes til kjøpesummen. De utgående skattemessige verdiene settes til de skattemessige verdiene av driftsmidler mv. pr. 31. desember i anskaffelsesåret. (4) For overdrager og erverver reduseres friinntekten forholdsmessig etter hvor stor del av inntektsåret de har eid kraftverket.

Når et kraftverk selges, beregnes friinntekt hver for seg for den som selger og den som kjøper. Beregningen baseres på skattemessige verdier av driftsmidler, og friinntekten fordeles etter hvor stor del av året hver part har eid kraftverket.AI

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første ledd

VIII

§ 18-3-29

Unntak for langsiktige kontrakter for kraft til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet

(1) Kraft som er levert i henhold til langsiktige fastpriskontrakter, og som er avtalt viderelevert til sluttbruker, verdsettes til kontraktsprisen, jf. skatteloven § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 4, når følgende vilkår er oppfylt: 1) Kraftprodusent og sluttbruker må befinne seg innenfor et samlet, sørlig eller et samlet, nordlig prisområde. Det samlede sørlige prisområdet består av prisområdene NO1, NO2 og NO5. Det samlede nordlige prisområdet består av prisområde NO3 og NO4. 2) Kontrakten og avtalene med sluttbrukere må ha en varighet på 3, 5, eller 7 år. 3) Kontraktene og avtalene i sluttbrukermarkedet må gjelde et fast volum. Det kan ikke avtales et variabelt volum til fastpris, som en del av standard fastprisavtale i sluttbrukermarkedet. 4) Det må følge av kontrakten mellom kraftprodusent og strømleverandør at avtalt kraftvolum etter kontrakten, skal tilsvare kraftvolum som er avtalt videresolgt til sluttbruker. Videresalget må være avtalt i henhold til Energi Norges Standardavtale fastpris 3, 5 og 7 år – Næring, eller avtale som inneholder tilsvarende vilkår. Kontraktene som inngås mellom kraftprodusenter og strømleverandører, må samsvare med avtalene som inngås mellom strømleverandører og sluttbrukere, når det gjelder varighet, avtalt volum, tiden for avtalt levering og prisområde i henhold til inndelingen i dette ledd nr. 1. Fastprisavtalene kan også inngås direkte mellom kraftprodusent og sluttbruker, i henhold til Energi Norges Standardavtale fastpris 3, 5 og 7 år – Næring, eller avtale som inneholder tilsvarende vilkår. 5) Det må følge av kontrakten at prispåslaget ved salg i sluttbrukermarkedet maksimalt kan utgjøre 2,5 øre/kWh, samt et maksimalt pristillegg på 99 kroner per målepunkt, ikke medregnet merverdiavgift eller pris for elsertifikater. 6) Kontrakten og avtaler om strøm i sluttbrukermarkedet må være inngått på forretningsmessig grunnlag. Dette gjelder også for avtalt pris ved oppgjør av over- og underforbruk. 7) Tilleggstjenester kan ikke inngå i de standardiserte fastprisavtalene, men kan tilbys i separate avtaler med sluttbrukere. 8) Kraftprodusenten må rapportere de oppnådde kontraktsprisene for hvert tidsavsnitt, samlet og volumvektet for kontrakter inngått med den enkelte leverandør. (2) Følgende omfattes ikke av første ledd: 1) Kraft som forbrukes i produksjonsvirksomhet som nevnt i § 18-3-4. Når kraften leveres til sluttbrukere som ikke har kraftkjøpsavtaler med fastpris på til sammen 150 GWh eller mer, gjelder unntaket uavhengig av bestemmelsen i forrige punktum. 2) Konsesjonskraft som omfattes av skatteloven § 18-3 andre ledd bokstav a nr. 2. (3) Det er ikke til hinder for verdsettelse til kontraktspris, jf. første ledd, at strømleverandør har organisert kraftkjøpsvirksomheten og salgsvirksomheten til sluttbruker i selskaper som er atskilte skattesubjekter. Samlet prispåslag kan likevel ikke overstige 2,5 øre/kWh.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2022 nr. 2457 (med virkning fra og med inntektsåret 2023 og med virkning for kontrakter mellom kraftprodusent og strømleverandør inngått i 2022, 2023 og 2024 og for kraft som leveres fra og med 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2023 nr. 2184 (med virkning fra inntektsåret 2024), 20 des 2024 nr. 3390 (med virkning fra inntektsåret 2025), 22 des 2025 nr. 2865 (med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første leddreferert av 4 →

§ 18-3-30

Verdsettelse for kraft levert etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 4 når spotmarkedspris er lavest

Prisen etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 4, jf. § 18-3-29 første ledd, legges til grunn ved skattleggingen også når spotmarkedsprisen er lavere.

Denne regelen bestemmer at en bestemt pris skal brukes ved skattlegging av kraftforetak. Dette gjelder selv om spotmarkedsprisen er lavere.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2022 nr. 2457 (med virkning fra og med inntektsåret 2023 og med virkning for kontrakter mellom kraftprodusent og strømleverandør inngått i 2022, 2023 og 2024 og for kraft som leveres fra og med 1 jan 2023).

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første ledd FSFIN Forskrift til skatteloven § 18-3-29 første ledd

§ 18-3-31

Brudd på betingelser og avslutning av fastpriskontrakt som nevnt i § 18-3-29

(1) Ved brudd på betingelsene som nevnt i § 18-3-29, herunder krav om standard fastprisavtaler med sluttbruker og maksimalt prispåslag, verdsettes kraften som er avtalt levert til den aktuelle sluttbrukeren, til spotmarkedspris hos produsenten for inntektsåret og den resterende kontraktsperioden. Dersom kontraktsprisen for kraftvolumet er høyere enn spotmarkedsprisen, et inntektsår sett under ett, verdsettes kraften likevel til kontraktsprisen. (2) Første ledd gjelder ikke dersom en fastprisavtale med sluttbruker avsluttes. (3) Vederlag til en kraftprodusent ved avslutning eller endring av en fastpriskontrakt skal inngå i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt. Vederlag fra kraftprodusent til kraftkjøper kommer til fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt.

Hvis betingelsene for fastpriskontrakter brytes, skal kraften som regel verdsettes til spotmarkedspris. Dersom kontraktsprisen er høyere enn spotprisen, brukes kontraktsprisen. Betalinger ved avslutning eller endring av kontrakter påvirker beregningen av grunnrenteskatt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2022 nr. 2457 (med virkning fra og med inntektsåret 2023 og med virkning for kontrakter mellom kraftprodusent og strømleverandør inngått i 2022, 2023 og 2024 og for kraft som leveres fra og med 1 jan 2023).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 18-3-29 første ledd

§ 18-3-32

Uttaksprofil for kraft som skal verdsettes til kontraktsprisen etter § 18-3 annet ledd a nr. 4

For fastpriskontrakter som skal verdsettes til kontraktsprisen etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 4, jf. § 18-3-29 første ledd, skal avtalt uttaksprofil, slik den fremgår av fastpriskontrakten, legges til grunn.

For fastpriskontrakter som skal verdsettes til kontraktspris, skal den uttaksprofilen som er avtalt i kontrakten legges til grunn.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2022 nr. 2457 (med virkning fra og med inntektsåret 2023 og med virkning for kontrakter mellom kraftprodusent og strømleverandør inngått i 2022, 2023 og 2024 og for kraft som leveres fra og med 1 jan 2023).

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første ledd FSFIN Forskrift til skatteloven § 18-3-29 første ledd

§ 18-3-33

Tilordning til kraftverk av leveranse som skal verdsettes etter § 18-3 annet ledd a nr. 4

(1) Leveranser som det skal tas hensyn til etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 4, fordeles etter kraftverkenes faktiske årsproduksjon på kraftverk som den skattepliktige eller selskap i samme konsern eier, jf. skatteloven § 10-4. Fordelingen gjennomføres separat for hhv. samlet sørlig og samlet nordlig prisområde, jf. § 18-3-29 første ledd nr. 1. Bestemmelsen i § 18-3-24 gjelder tilsvarende. Eventuell differanse dekkes med kraftkjøp til tilhørende spotmarkedspris i sluttbrukers prisområde. Dersom eier av vannkraftverk også eier vindkraftanlegg, fordeles leveransene på både vannkraftverk og vindkraftanlegg. (2) Når skattepliktig eller selskap i samme konsern eier en andel av et bruttolignet kraftverk, skal leveranser som nevnt i første og annet ledd fordeles på denne andelen av verkets faktiske årsproduksjon.

Regelen bestemmer hvordan visse kraftleveranser skal fordeles mellom kraftverk som eies av samme skattepliktige eller konsern. Fordelingen skjer basert på kraftverkenes faktiske årsproduksjon, delt opp i nordlig og sørlig prisområde.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2022 nr. 2457 (med virkning fra og med inntektsåret 2023 og med virkning for kontrakter mellom kraftprodusent og strømleverandør inngått i 2022, 2023 og 2024 og for kraft som leveres fra og med 1 jan 2023), endret ved forskrifter 20 des 2023 nr. 2184 (med virkning fra inntektsåret 2024), 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024), 20 des 2024 nr. 3390 (med virkning fra inntektsåret 2025), 22 des 2025 nr. 2865 (med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første ledd Skatteloven § 10-4 FSFIN Forskrift til skatteloven § 18-3-29 første ledd FSFIN Forskrift til skatteloven § 18-3-24

I

§ 18-5-1

Anvendelsesområde for bestemmelsene om verdsettelse

Bestemmelsene i § 18-5 i denne forskrift gjelder ved fastsettelse av formuesverdien i kraftanlegg i henhold til bestemmelsene i skatteloven § 18-5 første og annet ledd.

Denne bestemmelsen forklarer hvem reglene for verdsettelse av kraftanlegg gjelder for. Den viser til hvilke deler av skatteloven som ligger til grunn for å fastsette formuesverdien.AI

Se ogsåSkatteloven § 18-5 første ledd

§ 18-5-2

Beregningsenhet ved fastsettelse av formuesverdi

(1) Kraftanlegget er beregningsenhet ved fastsettelse av formuesverdien, jf. skatteloven § 18-5 første ledd. For kraftverk som skattlegges etter en bruttometode, fastsettes likevel formuesverdien for hver deltaker, jf. skatteloven § 18-5 femte ledd. (2) Generatorer tilkoblet turbiner som har inntak i vassdraget samme sted og utløp i vassdraget samme sted, slik at samme vannfall utnyttes, regnes å tilhøre samme kraftverk.

Regelen bestemmer hvordan formuesverdien for kraftforetak skal beregnes. Som hovedregel er det hele kraftanlegget som er enheten for beregning, med mindre kraftverket skattlegges etter en bruttometode.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 14 okt 2013 nr. 1222 (fom inntektsåret 2014), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 18-5 første ledd

II

§ 18-5-3

Beregnet markedsverdi

(1) Den takserte markedsverdien fastsettes som nåverdien over uendelig tid av et rullerende gjennomsnitt av kraftverkets brutto salgsinntekter for de fem siste inntektsårene, fastsatt etter skatteloven § 18-5 annet ledd med overgangsregler, samt § 18-3 og § 18-5 del III i denne forskrift, fratrukket kraftverkets driftsutgifter i henhold til skatteloven § 18-3 tredje ledd a nr. 1 og 2 og pliktig skatt på grunnrenteinntekt for kraftverket i inntektsåret. Deretter fratrekkes nåverdien av fremtidige utgifter til utskiftning av driftsmidler etter skatteloven § 18-5 første ledd annet punktum, jf. også § 18-5-9, § 18-5-10 og § 18-5-11. (2) Det tas ikke hensyn til hjemfall ved nåverdiberegningen. (3) Alle størrelser som inngår i nåverdiberegningen verdsettes til kroneverdien pr. 1. januar i takseringsåret, der konsumprisindeksen benyttes som omregningsfaktor. (4) I nåverdiberegningen benyttes en diskonteringsrente (realrente) som fastsatt i § 18-8-4.

Bestemmelsen forklarer hvordan man beregner markedsverdien av et kraftverk. Verdien fastsettes basert på gjennomsnittlige salgsinntekter minus driftsutgifter og skatt, samt fremtidige utgifter til utskiftning av utstyr.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1505 (fom inntektsåret 2009).

Se ogsåSkatteloven § 18-5 første ledd Skatteloven § 18-3 første ledd FSFIN Forskrift til skatteloven § 18-8-4referert av 1 →

§ 18-5-4

Årlig justering av beregnet markedsverdi

Skattemyndighetene skal foreta en årlig justering av den beregnede markedsverdien, jf. § 18-5-3 første ledd første punktum.

Skattemyndighetene skal hvert år justere den beregnede markedsverdien for kraftforetak.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 10 des 2001 nr. 1381 (fom inntektsåret 2000 og eiendomsskatteåret 2001), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 18-5-3

III

§ 18-5-5

Beregningsgrunnlaget for brutto salgsinntekter

Bestemmelsene om fastsettelse av brutto salgsinntekter i § 18-3 om grunnrenteinntekt til staten får tilsvarende anvendelse ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for brutto salgsinntekter etter skatteloven § 18-5 annet ledd, jf. § 18-3-1.

Reglene for hvordan man beregner brutto salgsinntekter for grunnrenteinntekt til staten gjelder også når man skal finne beregningsgrunnlaget for brutto salgsinntekter etter skatteloven.AI

Se ogsåSkatteloven § 18-5 første ledd

§ 18-5-6

Omdisponering av vannfall

Dersom et kraftverk disponerer vannfall som helt eller delvis ble disponert av et annet kraftverk i grunnlagsperioden, skal dette kraftverket videreføre det andre kraftverkets beregningsgrunnlag for brutto salgsinntekter i den grad det andre kraftverket har fått nedsatt sitt beregningsgrunnlag for brutto salgsinntekter etter § 18-5-7.

Hvis et kraftverk overtar vannfall som tidligere ble brukt av et annet kraftverk, skal det nye kraftverket overta det tidligere kraftverkets beregningsgrunnlag for brutto salgsinntekter dersom dette grunnlaget ble nedsatt.AI

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 18-5-7

§ 18-5-7

Nedsettelse av beregningsgrunnlaget for brutto salgsinntekter

Dersom kraftverkets midlere produksjonsevne er varig redusert med 10 prosent eller mer, nedsettes beregningsgrunnlaget for brutto salgsinntekter tilsvarende. Brutto salgsinntekter i alle år som inngår i grunnlagsperioden før produksjonsevnen er redusert, reduseres prosentvis like mye som reduksjonen i midlere produksjonsevne. Skattemyndighetene godkjenner en slik reduksjon i midlere produksjonsevne etter å ha innhentet sakkyndig uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Hvis et kraftverks produksjonsevne er varig redusert med 10 prosent eller mer, skal grunnlaget for brutto salgsinntekter settes ned tilsvarende. Dette gjelder også for år i grunnlagsperioden før reduksjonen skjedde. Endringen må godkjennes av skattemyndighetene basert på en uttalelse fra NVE.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

referert av 1 →

IV

§ 18-5-8

Driftsmidler det skal beregnes fremtidige utskiftningskostnader for

Fremtidige utskiftningskostnader skal fastsettes for driftsmidler som utgjør en del av kraftanlegget, og som i henhold til skattemessige avskrivningsregler må anses å ha begrenset levetid.

Regelen bestemmer hvilke driftsmidler i et kraftanlegg det skal beregnes fremtidige utskiftningskostnader for. Dette gjelder utstyr som regnes for å ha en begrenset levetid etter skattereglene.AI

referert av 1 →

§ 18-5-9

Fastsettelse av investeringskostnader ved fremtidige utskiftninger av driftsmidler

(1) Investeringskostnader ved fremtidig utskifting av et driftsmiddel settes lik sist observerte historiske anskaffelseskostnad for det aktuelle driftsmidlet på takseringstidspunktet, der kroneverdien oppjusteres med konsumprisindeksen fra anskaffelsesåret til takseringsåret. (2) Dersom driftsmidlet er ervervet før 1. januar 1997, settes investeringskostnadene til den verdien som er lagt til grunn for driftsmidlet i den skattemessige åpningsbalansen pr. 1. januar 1997, der kroneverdien oppjusteres med konsumprisindeksen fra 1. januar 1997 til 1. januar i takseringsåret. (3) Ved utskiftning av fast teknisk installasjon i bygning som nevnt § 18-5-11 femte ledd, skal grunnlaget etter første og andre ledd reduseres med kostpris for den nye faste tekniske installasjonen.

Reglene bestemmer hvordan man beregner kostnader ved utskifting av utstyr i kraftforetak. Verdien baseres på historiske kostnader som justeres for prisstigning. For tekniske installasjoner i bygninger skal kostprisen for den nye installasjonen trekkes fra.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1505 (fom inntektsåret 2009).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 18-5-11referert av 1 →

§ 18-5-10

Fastsettelse av gjenstående levetid for driftsmidler som er i bruk i kraftanlegget

(1) Gjenstående levetid for driftsmiddel som er i bruk i kraftanlegget, settes til gjenstående skattemessige levetid for driftsmidlet, jf. skatteloven § 18-6 første ledd og § 14-43 første ledd sammenholdt med forskriften § 18-5-11 annet, tredje og femte ledd. (2) For driftsmiddel som avskrives iht. skatteloven § 18-6 første ledd, kan den gjenstående levetid som er utledet av avskrivningsreglene fravikes dersom skattemyndighetene på bakgrunn av befaring etter § 18-5-13 finner å måtte legge til grunn en annen gjenstående levetid for driftsmidlet.

Regelen bestemmer hvordan man fastsetter den gjenværende levetiden for utstyr i kraftanlegg når det skal beregnes skatt. Skattemyndighetene kan endre denne levetiden dersom de gjør en befaring av utstyret.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 30 nov 2010 nr. 1505 (fom inntektsåret 2009), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 18-6 Skatteloven § 14-43 første ledd FSFIN Forskrift til skatteloven § 18-5-11 FSFIN Forskrift til skatteloven § 18-5-13referert av 1 →

§ 18-5-11

Fastsettelse av levetider for fremtidige driftsmidler ved beregning av fremtidige utskiftningskostnader

(1) Ved beregningen av nåverdien av fremtidige kostnader til utskiftning legges det til grunn at første gangs utskiftning av driftsmidlet skjer etter utløpet av den gjenstående levetiden som følger av § 18-5-10. (2) Ved beregningen av fremtidige kostnader til utskiftning settes levetiden for fremtidige investeringer i driftsmidler som avskrives lineært etter skatteloven § 18-6 første ledd lik den lovforutsatte levetiden for de aktuelle driftsmidlene. (3) For driftsmidler som saldoavskrives etter skatteloven § 14-41, settes levetidene i de ulike avskrivningsgruppene etter skatteloven § 14-43 til: -) avskrivningsgruppe a og b: 5 år -) avskrivningsgruppe c: 7 år -) avskrivningsgruppe d og e: 8 år -) avskrivningsgruppe f: 14 år -) avskrivningsgruppe g: 31 år -) avskrivningsgruppe h: 38 år -) avskrivningsgruppe i: 67 år -) avskrivningsgruppe j: 20 år. (4) For driftsmidler som avskrives etter avskrivningsgruppene a – d kan fremtidige utskiftningskostnader beregnes samlet med en gjennomsnittlig levetid på syv år. (5) Driftsmidler som skal henføres til saldogruppe j, bedømmes under ett sammen med bygget ved beregning av fremtidige utskiftningskostnader etter skatteloven § 18-5 fjerde ledd når driftsmidlene er ervervet før 1. januar 2010. Tilsvarende gjelder påkostninger foretatt før 1. januar 2010 på driftsmidler som skal henføres til saldogruppe j.

Bestemmelsen forklarer hvordan man skal fastsette levetiden for utstyr i kraftforetak når man beregner fremtidige kostnader for utskiftning. Dette gjelder både for utstyr som avskrives lineært og utstyr i ulike saldoavskrivningsgrupper.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 4 juli 2000 nr. 717 (fom inntektåret 2000 og eiendomsskatteåret 2001), 14 des 2003 nr. 1574 (fom inntektsåret 2003), 14 okt 2004 nr. 1375, 30 nov 2010 nr. 1505 (fom inntektsåret 2009).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 18-5-10 Skatteloven § 18-6 Skatteloven § 14-41 første ledd Skatteloven § 14-43 første leddreferert av 3 →

§ 18-5-12

Skattyters opplysningsplikt

(1) Skattyter skal på eget skjema som vedlegg til skattemeldingen, angi hvilke driftsmidler som utgjør en del av kraftanlegget etter § 18-5-8, beregnede investeringskostnader for fremtidige utskiftninger av driftsmidlene etter § 18-5-9 og beregnede levetider for fremtidige driftsmidler etter § 18-5-11. (2) Skjema til bruk ved beregningen av formuesverdien i kraftanlegg etter reglene i skatteloven § 18-5 første og annet ledd kan fastsettes av Skattedirektoratet.

Kraftforetak må sende inn et eget skjema sammen med skattemeldingen. Her skal det opplyses om hvilke driftsmidler som er i kraftanlegget, beregnede investeringskostnader og forventet levetid for disse.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 18-5-8 FSFIN Forskrift til skatteloven § 18-5-9 FSFIN Forskrift til skatteloven § 18-5-11 Skatteloven § 18-5 første ledd

V

§ 18-5-13

Befaring etter skatteloven § 18-5 fjerde ledd tredje punktum

Det kan gjennomføres befaring av kraftanlegg for vurdering av gjenstående levetid for driftsmidler i kraftanlegg. For befaringen gjelder reglene i skatteforvaltningsloven tilsvarende

Det kan gjennomføres befaring av kraftanlegg for å vurdere hvor lenge driftsmidlene i anlegget kan brukes. Reglene i skatteforvaltningsloven gjelder for slike befaringer.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 10 des 2001 nr. 1381 (fom inntektsåret 2000 og eiendomsskatteåret 2001), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteloven § 18-5 første leddreferert av 1 →

§ 18-5-14

Sakkyndig bistand

Vedkommende skattekontor engasjerer sakkyndig bistand når det skal foretas befaring i kraftanlegg, jf. skatteforvaltningsloven § 2-12. Som hovedregel skal det engasjeres særskilt takstutvalg etter skatteforvaltningsloven § 9-8.

Skattekontoret bruker fagfolk når det skal gjøres befaring i kraftanlegg. Som hovedregel skal det brukes et eget takstutvalg til dette.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 10 des 2001 nr. 1381 (fom inntektsåret 2000 og eiendomsskatteåret 2001, tidligere § 18-5-15), 21 des 2007 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2008), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 2-12 Skatteforvaltningsloven § 9-8

§ 18-8. Rentebestemmelser for skattlegging av kraftforetak (gitt med hjemmel i skatteloven § 18-2 fjerde ledd, § 18-3 tredje ledd b og niende ledd a og § 18-5 niende ledd)

§ 18-8-1

Normert risikofri rente

Den normerte risikofrie renten skal for det enkelte inntektsår være årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid fra 2007.

Bestemmelsen fastslår hvordan den normerte risikofrie renten skal beregnes for kraftforetak. Renten skal være det årlige gjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenværende løpetid fra 2007.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 31 jan 2008 nr. 90 (fom inntektsåret 2007), 12 des 2025 nr. 2585 (med virkning fra inntektsåret 2025).

referert av 2 →

§ 18-8-2

Normrente ved fremføring av overskytende naturressursskatt

Rentesatsen etter skatteloven § 18-2 fjerde ledd fjerde punktum settes til renten etter § 18-8-1 tillagt 0,5 prosentpoeng, korrigert til renten etter skatt.

Denne regelen fastsetter hvordan rentesatsen skal beregnes når overskytende naturressursskatt føres frem. Satsen baseres på en bestemt rente med et tillegg på 0,5 prosentpoeng, korrigert til renten etter skatt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 16 aug 2005 nr. 894 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 18-8-3), 31 jan 2008 nr. 90 (fom inntektsåret 2007), 14 okt 2013 nr. 1222 (fom inntektsåret 2014).

Se ogsåSkatteloven § 18-2

§ 18-8-3

Normrente for friinntekt, for fremføring av negativ grunnrenteinntekt og for tilbakeføring av negativt skattegrunnlag ved realisasjon

Rentesatsen etter skatteloven § 18-3 tredje ledd b settes til renten etter § 18-8-1, korrigert til renten etter skatt. Renten etter skatteloven § 18-3 fjerde ledd annet punktum settes til renten etter § 18-8-1 tillagt 2 prosentpoeng, korrigert til renten etter skatt. Renten etter skatteloven § 18-3 niende ledd a settes til renten etter § 18-8-1, korrigert til renten etter skatt.

Bestemmelsen fastsetter hvilke rentesatser som skal brukes ved skattlegging av kraftforetak. Rentene er basert på en spesifisert sats, i noen tilfeller med et tillegg på 2 prosentpoeng, og er korrigert til renten etter skatt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 16 aug 2005 nr. 894 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 18-8-4), 31 jan 2008 nr. 90 (fom inntektsåret 2007), 26 jan 2009 nr. 80 (fom inntektsåret 2008), 19 jan 2022 nr. 81.

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første ledd FSFIN Forskrift til skatteloven § 18-8-1

§ 18-8-4

Normrente ved kapitalisering etter skatteloven § 18-5 niende ledd

Rentesatsen etter skatteloven § 18-5 niende ledd annet punktum settes til 4,5 pst.

Bestemmelsen fastslår at normrenten ved kapitalisering for kraftforetak er 4,5 pst.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 4 juli 2000 nr. 717 (fom inntektsåret 2000 og eiendomsskatteåret 2001), 16 aug 2005 nr. 894 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 18-8-5), 31 jan 2008 nr. 90 (fom inntektsåret 2007), 15 des 2008 nr. 1361 (fom inntektsåret 2008), 21 des 2011 nr. 1468 (for inntektsåret 2011), 20 des 2012 nr. 1383 (for inntektsåret 2012), 30 jan 2014 nr. 79 (fom inntektsåret 2013).

Se ogsåSkatteloven § 18-5 første leddreferert av 2 →

§ 18-8-5

Avrunding av renten

Rentene etter § 18-8-1 til § 18-8-4 avrundes til nærmeste tiendels prosentpoeng.

Rentene for kraftforetak skal avrundes til nærmeste tiendels prosentpoeng.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 16 aug 2005 nr. 894 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 18-8-6), 31 jan 2008 nr. 90 (fom inntektsåret 2007), 15 des 2008 nr. 1361 (fom inntektsåret 2008), 21 des 2011 nr. 1468 (med virkning for inntektsåret 2011).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 18-8-1 FSFIN Forskrift til skatteloven § 18-8-4

§ 18-10-1

Anvendelsesområde for bestemmelsene om grunnrenteskatt

Bestemmelsene i § 18-10 i denne forskrift gjelder ved fastsettelse av grunnrenteinntekt i vindkraftanlegg i henhold til bestemmelsene i skatteloven § 18-10.

Denne bestemmelsen forklarer at reglene i forskriftens paragraf 18-10 skal brukes når man skal fastsette grunnrenteinntekten for vindkraftanlegg.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 18-10 første ledd

§ 18-10-2

Plikt til å svare grunnrenteskatt

Eier av vindkraftanlegg skal svare grunnrenteskatt, jf. skatteloven § 18-10 første ledd.

Eiere av vindkraftanlegg plikter å betale grunnrenteskatt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 18-10 første ledd

§ 18-10-3

Beregningsenhet for grunnrenteskatt

Vindkraftanlegget er beregningsenhet for grunnrenteskatten, jf. skatteloven § 18-10 første ledd. For vindkraftanlegg som skattlegges etter en bruttometode, fastsettes likevel grunnrenteinntekt for hver deltaker, jf. skatteloven § 18-10 niende ledd.

Grunnrenteskatten beregnes ut fra det enkelte vindkraftanlegget. Dersom det brukes en bruttometode for skattlegging, fastsettes grunnrenteinntekten for hver enkelt deltaker.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 18-10 første ledd

§ 18-10-4

Plikt til måling av produksjon i vindkraftanlegg og omregning av spotmarkedspriser til norske kroner

(1) Skattyter har plikt til å måle faktisk kraftproduksjon i hvert tidsavsnitt i spotprismarkedet i hvert vindkraftanlegg. Produksjonsdataene må lagres og oppbevares i fem år etter inntektsårets utgang. (2) Med faktisk kraftproduksjon i hvert tidsavsnitt menes netto produksjon, som definert i § 3-4 tredje ledd i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. (forskrift om kraftomsetning og nettjenester). (3) Dersom produksjonstallene ikke kan dokumenteres eller sannsynliggjøres på tilfredsstillende måte, fastsettes beregningsgrunnlaget skjønnsmessig. Grunnlaget er blant annet de opplysningene som er registrert hos Statnett, og påstemplet merkeytelse omregnet til installert effekt multiplisert med antall tidsavsnitt i det aktuelle tidsrommet. (4) Spotmarkedspriser som ikke noteres i norske kroner, omregnes til norske kroner med dagskursen som gjelder i det tilhørende døgnet, fastsatt av Nord Pool AS.

Vindkraftanlegg må måle og lagre faktisk kraftproduksjon i hvert tidsavsnitt i spotprismarkedet. Produksjonsdata skal oppbevares i fem år. Priser i andre valutaer enn norske kroner skal regnes om til norske kroner.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024), endret ved forskrift 22 des 2025 nr. 2865 (med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåForskrift om kraftomsetning og nettjenester § 3-4

§ 18-10-5

Kontrakter som verdsettes til kontraktsprisen, jf. skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 og nr. 3

(1) Kraft som er levert i henhold til kjøpekontrakt som omfattes av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 første punktum, verdsettes til kontraktsprisen. Endringer av avtalevilkår i eller forlengelse av slik kjøpekontrakt innebærer at kontrakten ikke lenger er omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 første punktum. Dette gjelder likevel ikke når endringer i avtalevilkår eller forlengelse av kjøpekontrakt skjer på grunnlag av kjøpers opsjon avtalt før 28. september 2022. Kjøpekontrakter som har begynt å løpe før vindkraftanlegg er satt i drift, er ikke omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 første punktum. (2) Kraft som er levert til spotmarkedspris, og som er prissikret, jf. skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 annet punktum, verdsettes til sikret pris. Bruttoinntekten i grunnrenteskatten fastsettes ved at salgsinntekten først beregnes ved spotmarkedspriser i de tidsavsnittene og med det volumet anlegget produserer. Deretter beregnes det per kontrakt et årlig oppgjør av gevinst eller tap ved den finansielle sikringen, knyttet til markedsutviklingen for elektrisk kraft i løpet av det aktuelle inntektsåret. Ved førtidig oppgjør av sikringsavtaler skal gevinst eller tap for den gjenstående sikringsperioden også inngå i grunnrenteinntekten for oppgjørsåret. For den finansielle sikringen summeres til slutt en samlet, årlig nettogevinst eller -tap for sikringsavtalene. Sikringsavtaler som har begynt å løpe før vindkraftanlegg er satt i drift, er ikke omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 annet punktum. Endringer eller forlengelse av sikringsavtale innebærer at avtalen ikke lenger er omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 annet punktum. (3) Kraft som er levert i henhold til kjøpekontrakt som omfattes av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 3, verdsettes til kontraktsprisen. Kontraktene må ha en varighet på minst tre år og være knyttet til et vindkraftanlegg som etableres i perioden 2024-2030 og blir omfattet av grunnrenteskatt i den samme perioden. Kontrakten må gjelde kraft levert til kjøper som befinner seg i samme prisområde som vindkraftanlegget produserer. Endringer av vilkår i eller forlengelse av slik kjøpekontrakt innebærer at kontrakten ikke lenger er omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 3. (4) Skattepliktig må kunne dokumentere at hele eller deler av en prissikringsavtale, jf. første til tredje ledd, er inngått med formål om å prissikre leveranser av kraft fra norsk vindkraftproduksjon. En slik avtale er i så fall omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 og 3 i alle årene prissikringsavtalen løper. (5) Kontrakter som skattlegges etter skatteloven § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 2, er ikke omfattet av denne paragrafen.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024), endret ved forskrift 22 des 2025 nr. 2865 (med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåSkatteloven § 18-10 første ledd Skatteloven § 18-3 første ledd

§ 18-10-6

Uttaksprofil for kraft som skal verdsettes til kontraktsprisen

For kontrakter som skal verdsettes til kontraktsprisen etter skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 første punktum og nr. 3, skal den faktiske uttaksprofilen legges til grunn ved skattefastsettingen.

For visse kontrakter skal den faktiske uttaksprofilen for kraft legges til grunn når man beregner skatt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 18-10 første ledd

§ 18-10-7

Tilordning til vindkraftanlegg av leveranse som skal verdsettes til kontraktsprisen etter skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 og 3

(1) Leveranser som det skal tas hensyn til etter skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 første punktum, fordeles etter vindkraftanleggenes faktiske årsproduksjon på anlegg etablert før 28. september 2022 som den skattepliktige eller selskap i samme konsern eier, jf. skatteloven § 10-4. (2) Samlet, årlig nettogevinst eller -tap ved finansiell sikring, jf. § 18-10-5 annet ledd femte punktum, fordeles sjablonmessig etter vindkraftanleggenes faktiske årsproduksjon på anlegg etablert før 28. september 2022 som den skattepliktige eller selskap i samme konsern eier, jf. skatteloven § 10-4. Samlet kraftvolum omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 til 3, som fordeles til et vindkraftanlegg, kan overstige årsproduksjonen i det aktuelle anlegget. Tilordnet finansiell sikring skal i så fall avkortes med en andel lik overstigende volum delt på finansielt sikret volum, oppad begrenset til 1. Avkortningen gjelder bare gevinst eller tap for det aktuelle inntektsåret. Ved oppgjør før tiden gjelder avkortningen ikke for etterfølgende avtaleår. (3) Leveranser omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 3, fordeles for hvert prisområde mellom vindkraftanlegg omfattet av § 18-10-5 tredje ledd, ut fra vindkraftanleggenes faktiske årsproduksjon.

Bestemmelsen forklarer hvordan leveranser og gevinster eller tap fra finansiell sikring skal fordeles mellom vindkraftanlegg. Fordelingen skjer i utgangspunktet basert på anleggenes faktiske årsproduksjon.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 18-10 første ledd Skatteloven § 10-4

§ 18-10-8

Fradrag for kraftkjøpskostnader ved verdsettelsen

Samlede kraftleveranser som skal verdsettes til annet enn spotmarkedspris og som tilordnes et vindkraftanlegg i et tidsavsnitt, kan overstige faktisk produksjon ved vindkraftanlegget i samme tidsavsnitt. Differansen anses dekket med kraftkjøp til tilhørende spotmarkedspris og kommer til fradrag ved verdsettelsen. Ved oppgjør før tiden gis ikke fradrag for dekningskjøp etter opphørstidspunktet. Differanse som skyldes finansiell sikring som nevnt i skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 annet punktum, skal ikke anses dekket med kraftkjøp.

Vindkraftanlegg kan få fradrag for kraftkjøp dersom leveransene som skal verdsettes er større enn den faktiske produksjonen. Differansen regnes som kjøpt til spotmarkedspris. Fradrag gis ikke for kjøp gjort etter at oppgjøret er avsluttet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 18-10 første ledd

§ 18-10-9

Verdsettelse når spotmarkedspris er lavest

Prisen etter skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 til 3 legges til grunn ved skattleggingen også når spotmarkedsprisen er lavest.

Bestemmelsen fastslår at bestemte priser skal legges til grunn ved skattlegging av kraftforetak, selv i tilfeller der spotmarkedsprisen er den laveste prisen.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 18-10 første ledd

§ 18-10-10

Beregning av fradrag for kostnader knyttet til innmating av kraft til nettet

(1) Innmatingsavgift som bæres av den skattepliktige, kan trekkes fra i brutto salgsinntekter, jf. skatteloven § 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 1. (2) Tilsvarende gjelder kostnader som påløper ved innmating av kraft i tilknytningspunktet, når kraftleveransen skal verdsettes til spotmarkedspris eller når skattepliktig godtgjør at avtalt pris for kraftleveransen inkluderer innmatingskostnader. Kostnader ved fysisk tap i tilknytning til dette fastsettes sjablonmessig som en prosentvis andel av bruttoinntekten. Tapet beregnes ved at en tapsfaktor multipliseres med antall 100 meter linjelengde, der linjelengden avrundes oppover til nærmeste 100 meter. Følgende tapsfaktor skal brukes: Spenningsnivå Linjetype 11 kV 22 kV 66 kV 132 kV 300 kv 420 kv Luftledning 0,078 0,064 0,027 0,012 0,003 0,003 Kabel 0,078 0,04 0,018 0,003 0,003 0,003

Kraftforetak kan få fradrag for innmatingsavgift og kostnader ved innmating av kraft til nettet. Fysisk tap ved innmating beregnes etter faste satser basert på linjelengde, linjetype og spenningsnivå.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 18-10 første ledd

§ 18-10-11

Unntak for langsiktige kontrakter for kraft til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet, jf. skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 2

(1) Kraft som er levert i henhold til langsiktige fastpriskontrakter, og som er avtalt viderelevert til sluttbruker, verdsettes til kontraktsprisen, jf. skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 2, når følgende vilkår er oppfylt: 1) Kraftprodusent og sluttbruker må befinne seg innenfor et samlet, sørlig eller et samlet, nordlig prisområde. Det samlede sørlige prisområdet består av prisområdene NO1, NO2 og NO5. Det samlede nordlige prisområdet består av prisområdene NO3 og NO4. 2) Kontrakten og avtalene med sluttbrukere må ha en varighet på 3, 5, eller 7 år. 3) Kontraktene og avtalene i sluttbrukermarkedet må gjelde et fast volum. Det kan ikke avtales et variabelt volum til fastpris, som en del av standard fastprisavtale i sluttbrukermarkedet. 4) Det må følge av kontrakten mellom kraftprodusent og strømleverandør at avtalt kraftvolum etter kontrakten, skal tilsvare kraftvolum som er avtalt videresolgt til sluttbruker. Videresalget må være avtalt i henhold til Energi Norges Standardavtale fastpris 3, 5 og 7 år – Næring, eller avtale som inneholder tilsvarende vilkår. Kontraktene som inngås mellom kraftprodusenter og strømleverandører, må samsvare med avtalene som inngås mellom strømleverandører og sluttbrukere, når det gjelder varighet, avtalt volum, tiden for avtalt levering og prisområde i henhold til inndelingen i dette ledd nr. 1. Fastprisavtalene kan også inngås direkte mellom kraftprodusent og sluttbruker, i henhold til Energi Norges Standardavtale fastpris 3, 5 og 7 år – Næring, eller avtale som inneholder tilsvarende vilkår. 5) Det må følge av kontrakten at prispåslaget ved salg i sluttbrukermarkedet maksimalt kan utgjøre 2,5 øre/kWh, samt et maksimalt pristillegg på 99 kroner per målepunkt, ikke medregnet merverdiavgift eller pris for elsertifikater. 6) Kontrakten og avtaler om strøm i sluttbrukermarkedet må være inngått på forretningsmessig grunnlag. Dette gjelder også for avtalt pris ved oppgjør av over- og underforbruk. 7) Tilleggstjenester kan ikke inngå i de standardiserte fastprisavtalene, men kan tilbys i separate avtaler med sluttbrukere. 8) Kraftprodusenten må rapportere de oppnådde kontraktsprisene for hvert tidsavsnitt, samlet og volumvektet for kontrakter inngått med den enkelte leverandør. (2) Det er ikke til hinder for verdsettelse til kontraktspris, jf. første ledd, at strømleverandør har organisert kraftkjøpsvirksomheten og salgsvirksomheten til sluttbruker i selskaper som er atskilte skattesubjekter. Samlet prispåslag kan likevel ikke overstige 2,5 øre/kWh.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024), endret ved forskrift 20 des 2024 nr. 3390 (med virkning fra inntektsåret 2025), 22 des 2025 nr. 2865 (med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåSkatteloven § 18-10 første leddreferert av 1 →

§ 18-10-12

Brudd på betingelser og avslutning av fastpriskontrakt som nevnt i § 18-10-11

(1) Ved brudd på betingelsene som nevnt i § 18-10-11, herunder krav om standard fastprisavtaler med sluttbruker og maksimalt prispåslag, verdsettes kraften som er avtalt levert til den aktuelle sluttbrukeren, til spotmarkedspris hos produsenten for inntektsåret og den resterende kontraktsperioden. Dersom kontraktsprisen for kraftvolumet er høyere enn spotmarkedsprisen, et inntektsår sett under ett, verdsettes kraften likevel til kontraktsprisen. (2) Første ledd gjelder ikke dersom en fastprisavtale med sluttbruker avsluttes. (3) Vederlag til kraftprodusent ved avslutning eller endring av en fastpriskontrakt skal inngå i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt. Vederlag fra kraftprodusent til kraftkjøper kommer til fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt.

Hvis betingelser for fastpriskontrakter brytes, skal kraften normalt verdsettes til spotmarkedspris. Hvis kontraktsprisen er høyere enn spotpris for året, brukes kontraktsprisen. Betalinger ved avslutning eller endring av slike kontrakter påvirker grunnlaget for grunnrenteskatt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 18-10-11 første ledd

§ 18-10-13

Uttaksprofil for kraft som skal verdsettes til kontraktsprisen etter § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 2

For fastpriskontrakter som skal verdsettes til kontraktsprisen etter skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 2, jf. § 18-10-11 første ledd, skal avtalt uttaksprofil, slik den fremgår av fastpriskontrakten, legges til grunn.

For fastpriskontrakter som skal verdsettes til kontraktsprisen, skal man bruke den uttaksprofilen som er avtalt i kontrakten.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 18-10 første ledd

§ 18-10-14

Tilordning av leveranse som skal verdsettes til kontraktsprisen etter § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 2

(1) Leveranser som det skal tas hensyn til etter skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 2, fordeles etter vindkraftanleggenes faktiske årsproduksjon på anlegg som den skattepliktige eller selskap i samme konsern eier, jf. skatteloven § 10-4. Fordelingen gjennomføres separat for hhv. samlet sørlig og samlet nordlig prisområde, jf. § 18-10-11 første ledd nr. 1. Eventuell differanse dekkes med kraftkjøp til tilhørende spotmarkedspris i sluttbrukers prisområde. Dersom eier av vindkraftanlegg også eier vannkraftverk, fordeles leveransene på både vindkraftanleggene og vannkraftverkene. (2) Når skattepliktig eller selskap i samme konsern eier en andel av et bruttolignet vindkraftanlegg, skal leveranser som nevnt i første ledd fordeles på denne andelen av verkets faktiske årsproduksjon.

Regelen forklarer hvordan leveranser som skal verdsettes til kontraktspris skal fordeles på vindkraftanlegg. Fordelingen skjer basert på anleggenes faktiske årsproduksjon og gjøres separat for nordlig og sørlig prisområde.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 18-10 første ledd Skatteloven § 10-4

§ 18-10-15

Inngangsverdi for investeringer før inntektsåret 2024

(1) I særlig beregnet selskapsskatt skal inngangsverdien for driftsmidler fastsatt etter skatteloven § 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 3 c, avskrives etter skattelovens alminnelige regler. Ved oppjustering av avskrivningsgrunnlaget etter c og hvor samlet inngangsverdi overstiger 85 pst. av anskaffelsesverdien, skal tilsvarende reduksjon gjøres i inngangsverdiene for beregnet selskapsskatt. Reduksjonen fordeles da etter verdien i de ulike avskrivningsgruppene, som andel av samlet inngangsverdi for avskrivningsgruppene. (2) Aktiverte driftsmidler som ikke er avskrivbare, er ikke omfattet av skatteloven § 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 3 c.

Reglene bestemmer hvordan inngangsverdien for driftsmidler skal avskrives ved beregning av selskapsskatt. Hvis den oppjusterte verdien blir for høy i forhold til anskaffelseskostnaden, skal inngangsverdien reduseres og fordeles mellom avskrivningsgruppene. Driftsmidler som ikke kan avskrives, er ikke omfattet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 18-10 første ledd

§ 18-10-16

Rente ved skattlegging av vindkraftanlegg

Renten i skatteloven §§ 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 4, 18-10 fjerde ledd, 18-10 sjuende ledd bokstav a og 18-11, skal for det enkelte inntektsåret være årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid, korrigert til renten etter skatt på alminnelig inntekt. Renten avrundes til nærmeste tiendels prosentpoeng.

Bestemmelsen fastslår hvordan renten skal beregnes ved skattlegging av vindkraftanlegg. Renten skal være årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders løpetid, korrigert for skatt på alminnelig inntekt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 18-10 første ledd Skatteloven § 18-11

Kapittel 19. Særregler ved skattlegging av havbruksvirksomhet

§ 19-5. Skatteavregningspriser og prisråd for havbruk

§ 19-5-1

Bruk av skatteavregningspriser i grunnrenteskatten

Til bruk ved skattefastsettingen kan prisrådet for havbruk fastsette skatteavregningspriser for laks, ørret og regnbueørret fra grunnrenteskattepliktig virksomhet, jf. skatteloven § 19-1.

Prisrådet for havbruk kan bestemme faste priser som skal brukes når man beregner grunnrenteskatt for laks, ørret og regnbueørret fra skattepliktig virksomhet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 19-1

§ 19-5-2

Verdsetting av kontrakter for løpende salg og salg til fastpris mv

(1) Skatteavregningsprisen skal svare til hva laks, ørret og regnbueørret ved merdkanten kunne ha vært omsatt for mellom uavhengige parter i et fritt marked. Med uavhengige parter menes parter som ikke er i et interessefellesskap som kunne ha påvirket avtalt pris, jf. skatteloven § 13-1. Ved verdsettingen skal det blant annet tas hensyn til oppnådde og noterte priser for laks, ørret og regnbueørret, med nødvendig justering for kvalitetsforskjeller og transportkostnader mv. til aktuelle markeder, leveringstid, betalingstid og vilkår for øvrig, oppnådde og noterte priser for solgt produkt med nødvendig justering for bearbeiding mv. og eventuelle andre sammenlignbare priser eller verdsettinger. Det skal tas hensyn til om interessefellesskap eller andre forhold kan ha påvirket prisfastsettingen. (2) Skatteavregningsprisen for henholdsvis fastpriskontrakter og avtaler om finansiell sikring, jf. skatteloven § 19-5 første ledd bokstav d, skal svare til hva laks, ørret og regnbueørret ved merdkanten kunne ha vært omsatt for mellom uavhengige parter i et fritt marked på tidspunktet for kontraktsinngåelsen.

Regelen bestemmer hvordan prisen på fisk skal fastsettes for skatt. Prisen skal være det fisken kunne vært solgt for mellom uavhengige parter i et fritt marked ved merdkanten.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 13-1 Skatteloven § 19-5 første ledd

§ 19-5-3

Fastsettingen av skatteavregningspriser

(1) Skatteavregningspriser som fastsettes av prisrådet etter § 19-5-2, fastsettes etterskuddsvis, for laks, ørret og regnbueørret som selges i et bestemt tidsrom, av en bestemt kvalitet og vekt. Skatteavregningspriser fastsettes fire ganger årlig, etter utløpet av hvert kvartal. Skatteavregningsprisene kan likevel settes med et annet intervall dersom prisrådet finner det hensiktsmessig. (2) Skatteavregningspris fastsettes normalt for en enkelt uke. Skatteavregningspris kan fastsettes for en kortere eller lengre periode enn en enkelt uke dersom prisrådet finner det hensiktsmessig og det ikke er urimelig. (3) Prisrådet kan unnlate å fastsette skatteavregningspris for enkelte salg, kvaliteter eller produksjonsområder når særlige hensyn tilsier det. (4) Departementet kan bestemme at skatteavregningspris ikke skal fastsettes for enkelte salg, kvaliteter eller produksjonsområder.

Reglene bestemmer hvordan skatteavregningspriser for laks, ørret og regnbueørret skal fastsettes. Prisene fastsettes normalt fire ganger i året for salg i bestemte tidsrom, med spesifikk kvalitet og vekt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 19-5-4

Forberedende saksbehandling

(1) Grunnrenteskattepliktig etter skatteloven § 19-2 kan innen fire uker etter hvert kvartal gi uttalelse om skatteavregningspriser for vedkommende kvartal. Prisrådet kan også innkalle de skattepliktige til drøfting og innhenting av ytterligere opplysninger. (2) Prisrådet skal deretter, enten skriftlig eller i møte med de berørte grunnrenteskattepliktige, gi en foreløpig vurdering av prisingsspørsmålet. Etter at de foreløpige vurderinger er kunngjort for de berørte grunnrenteskattepliktige, kan disse avgi uttalelse innen to uker. Når prisrådet finner grunn til det, kan det settes lengre frister for uttalelse.

Selskaper som betaler grunnrenteskatt kan uttale seg om skatteavregningspriser etter hvert kvartal. Prisrådet gir en foreløpig vurdering som de skattepliktige kan kommentere.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 19-2

§ 19-5-5

Særlige regler om partsinnsyn

Skjønnsmessige holdepunkter og tallfesting av disse i tilknytning til skjønnet anses ikke som faktiske opplysninger og bearbeiding av faktum etter forvaltningsloven § 18c. Øvrige berørte parter har ikke krav på å gjøre seg kjent med dokumenter som er lagt frem for prisrådet av en part, med mindre parten ønsker dokumenter eller deler av disse gjort kjent for andre berørte parter.

Skjønnsmessige vurderinger og tall knyttet til disse regnes ikke som faktiske opplysninger. Andre involverte parter har som hovedregel ikke rett til innsyn i dokumenter som er sendt til prisrådet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåForvaltningsloven § 18 c

§ 19-5-6

Taushetsplikt

(1) Skatteforvaltningsloven § 3-1 første ledd gjelder tilsvarende for medlemmer i prisrådet, sekretariatet for prisrådet og klageorganet. For øvrig gjelder forvaltningsloven § 13a til § 13e som utfyllende regler, likevel slik at reglene i § 19-5-5 om partsinnsyn går foran. (2) Opplysninger som prisrådet får etter § 19-5-9 kan gis til skattemyndighetene uten hinder av taushetsplikten.

Personer i prisrådet, sekretariatet og klageorganet har taushetsplikt. Opplysninger som prisrådet mottar etter bestemte regler kan imidlertid deles med skattemyndighetene.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 3-1 Forvaltningsloven § 13 a

§ 19-5-7

Klage

Prisrådets vedtak om skatteavregningspris kan påklages til Fiskeridirektoratet. Klage må være innkommet til prisrådet for havbruk innen 30 dager etter at vedtaket er fattet. De øvrige parter skal uten ugrunnet opphold underrettes om klagen og ha anledning til å slutte seg til klagesaken, selv om de ikke har påklaget vedtaket innen fristens utløp. § 19-5-5 gjelder tilsvarende. Fiskeridirektoratet kan ikke instrueres, verken generelt eller i enkeltsaker, når det behandler klager på prisrådets vedtak.

Vedtak om skatteavregningspris fra Prisrådet kan påklages til Fiskeridirektoratet. Klagen må sendes til Prisrådet for havbruk innen 30 dager. Andre involverte parter skal få beskjed om klagen og kan bli med i saken.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 19-5-8

Søksmål

Søksmål til prøving av gyldigheten av vedtak om skatteavregningspris kan ikke reises med mindre klagemulighetene etter denne forskriften er utnyttet. For øvrig gjelder forvaltningsloven § 27b annet punktum.

Man kan ikke gå til søksmål for å prøve gyldigheten av et vedtak om skatteavregningspris før alle klagemuligheter i forskriften er brukt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåForvaltningsloven § 27 b

§ 19-5-9

Opplysnings- og dokumentasjonsplikt

(1) Grunnrenteskattepliktige etter skatteloven § 19-2 plikter å gi alle opplysninger som kreves for fastsetting av skatteavregningspris. Vedkommende skal også gi ytterligere opplysninger dersom disse må antas å være av betydning for verdsetting av laks, ørret og regnbueørret etter skatteloven § 19-5 tredje ledd. (2) Opplysninger om salg mv. av laks, ørret og regnbueørret kan bl.a. kreves gitt på særskilt prisoppgaveskjema som fastsettes av departementet. Prisoppgaven skal innsendes til prisrådet. Departementet fastsetter frist for innsending av prisoppgave. (3) Endringer i innsendte opplysninger skal meddeles prisrådet innen 15 dager etter at den oppgavepliktige er blitt kjent med endringen. (4) Prisrådet kan pålegge skattepliktig etter skatteloven § 19-2 å sende inn kopi av avtale om salg av laks, ørret og regnbueørret. Dersom salg har skjedd til nærstående part, kan skattepliktig pålegges å sende inn kopi av avtale om nærstående selskaps salg til uavhengig part. (5) Skatteforvaltningsloven § 14-1 og § 14-2 gjelder tilsvarende ved overtredelse av bestemmelsene i de foregående ledd. (6) Dersom skattepliktig ønsker å få lagt til grunn ved skattefastsettingen skatteavregningspris for avtaler om finansiell sikring fastsatt av prisrådet, jf. § 19-5-2 annet ledd, må skattepliktig rapportere slaktevolum, kontraktspris og dato for kontraktsinngåelse senest én uke etter bindende inngått kontrakt med uavhengig part, på en av rådet nærmere fastsatt måte.

De som er grunnrenteskatteplige må gi alle nødvendige opplysninger for å fastsette skatteavregningspris og verdsettelse av fisk. Det kan kreves prisoppgaver på egne skjemaer og kopier av salgsavtaler. Endringer i opplysninger må meldes raskt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåSkatteloven § 19-2 Skatteloven § 19-5 første ledd Skatteforvaltningsloven § 14-1 Skatteforvaltningsloven § 14-2

§ 19-5-10

Prisråd for havbruk

(1) Prisrådet skal bestå av minst fem medlemmer, hvorav en leder og en nestleder. (2) Funksjonstiden for medlemmer og varamedlemmer er to år. I det enkelte tilfelle kan det fastsettes en annen funksjonstid for å sikre kontinuitet i rådet. (3) Rådet kan fatte vedtak når minst fire av rådets medlemmer eller deres varamedlemmer er til stede, og et flertall av de tilstedeværende stemmer for vedtaket. (4) Drøftelser med berørte parter eller innhenting av opplysninger kan, etter rådets nærmere bestemmelse, overlates til et medlem eller et utvalg, eller til rådets sekretariat.

Bestemmelsen fastsetter hvordan prisrådet for havbruk skal være organisert. Den beskriver reglene for antall medlemmer, funksjonstid og hvordan rådet tar beslutninger.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 19-5-11

Definisjoner

(1) Med fastpriskontrakt menes bindende inngått avtale om levering av laks, ørret og regnbueørret med en varighet på minimum én måned. (2) Med slaktevolum menes kilogram sløyd fisk, omregnet etter forskrift om særavgifter § 3-24-2.

Bestemmelsen definerer hva som regnes som en fastpriskontrakt og hva som menes med slaktevolum innen havbruksvirksomhet. En fastpriskontrakt gjelder levering av laks, ørret og regnbueørret i minst én måned.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Se ogsåForskrift om særavgifter § 3-24-2

§ 19-7-1

Rente for fremføring av negativ grunnrenteinntekt

Den risikofrie renten ved fremføring av negativ grunnrenteinntekt, jf. skatteloven § 19-7 annet ledd, skal for det enkelte inntektsår være årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid, korrigert til renten etter skatt på alminnelig inntekt. Renten avrundes til nærmeste tiendels prosentpoeng.

Bestemmelsen fastslår hvordan renten skal beregnes når negativ grunnrenteinntekt føres videre til neste år. Renten baseres på gjennomsnittet for statskasseveksler med 12 måneders løpetid, justert for skatt på alminnelig inntekt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024), endret ved forskrift 12 des 2025 nr. 2585 (med virkning fra inntektsåret 2025).

Se ogsåSkatteloven § 19-71 forskrift →

Kapittel 20. Særregler om skattlegging av utenlandske arbeidstakere mv. (kildeskatteordning)

§ 20-1. Anvendelsesområde

§ 20-1-1

Begrensninger i anvendelsesområdet

Personer som anses bosatt på Svalbard etter skatteloven § 2-35 annet ledd bokstav a, omfattes ikke av særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 20.

Særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere gjelder ikke for personer som anses som bosatt på Svalbard.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), endret ved forskrifter 19 des 2019 nr. 2003 (med virkning fra inntektsåret 2019), 18 des 2023 nr. 2098 (tidligere § 19-1-1).

Se ogsåSkatteloven § 2-35

§ 20-3-1

Inntektstakets størrelse

Har skattyter årlig brutto arbeidsinntekt, jf. skatteloven § 20-1, som overstiger trinn 3 i trinnskatten, skal skattlegging skje etter skattelovens alminnelige regler for hele inntekten.

Hvis en persons brutto arbeidsinntekt er høyere enn trinn 3 i trinnskatten, skal hele inntekten skattlegges etter de vanlige reglene i skatteloven.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), endret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2098 (tidligere § 19-3-1).

Se ogsåSkatteloven § 20-1

§ 20-5-1

Inntektstak for kapitalinntekter

Har skattyter som blir bosatt i riket, jf. skatteloven 2-1, brutto kapitalinntekter som overstiger 10 000 kroner, skal skattlegging skje etter skattelovens alminnelige regler.

Personer som bosetter seg i riket og har brutto kapitalinntekter over 10 000 kroner, skal skatte etter de alminnelige reglene i skatteloven.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), endret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2098 (tidligere § 19-5-1).

§ 20-6-1

Overgang til alminnelige regler

(1) Skattyter kan velge å tre ut av kildeskatteordningen innenfor inntektsåret som kildeskatten blir fastsatt for. Slikt valg tas ved å søke om skattekort for skattlegging etter skattelovens alminnelige regler. (2) Skattyter kan også tre ut av kildeskatteordningen etter utløpet av det inntektsåret kildeskatten er fastsatt for. Slikt valg må tas innen tre år etter utløpet av inntektsåret kildeskatten er fastsatt for. (3) Skattyter som har valgt skattlegging etter skattelovens alminnelige regler, kan ikke tre inn i kildeskatteordningen innenfor samme inntektsår.

Personer i kildeskatteordningen kan velge å gå over til vanlige skatteregler. Dette kan gjøres i løpet av inntektsåret eller innen tre år etter at året er utløpt. Når man har valgt vanlige regler, kan man ikke gå tilbake til kildeskatteordningen i samme år.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), endret ved forskrifter 11 jan 2021 nr. 81 (med virkning fra 1 jan 2019), 18 des 2023 nr. 2098 (tidligere § 19-6-1).

Kapittel 21. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover

§ 21-1. Ikrafttredelse

§ 21-x

§ 21-1. Ikrafttredelse — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 21-2-1

Alminnelige bestemmelser om differansesaldi (jf. skatteloven § 19-2 annet ledd c)

(1) Deltaker som fikk en høyere skattemessig verdi på sin andel som følge av overgang fra bruttoligning til nettoligning ved innføring av reglene i den tidligere selskapsskatteloven av 20. juli 1991 nr. 65 kapittel 6, skal inntektsføre slike differanser etter reglene i denne paragraf. Deltaker som fikk en lavere skattemessig verdi på sin andel som følge av overgang fra bruttoligning til nettoligning, kan fradragsføre slike differanser etter reglene i denne paragraf. (2) Differansene føres på særskilte differansesaldi inndelt i følgende grupper: a) kontormaskiner og lignende b) ervervet forretningsverdi c) vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede d) personbiler, traktorer, andre rullende maskiner og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. e) skip, fartøyer, rigger mv. f) fly, helikopter g) bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv. h) forretningsbygg i) ikke avskrivbare eiendeler. (3) Hver saldo etter annet ledd er eget grunnlag for inntekts- eller fradragsføring. Årets saldo består av saldo etter forrige års inntekts- eller fradragsføring. (4) Differanser til inntektsføring inntektsføres med minst de satsene som er nevnt i a – h. Differanser til fradragsføring kan fradragsføres med inntil de satsene som er nevnt i a – h: a) kontormaskiner og lignende, 30 prosent b) ervervet forretningsverdi, 30 prosent c) vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede, 25 prosent d) personbiler, traktorer, andre rullende maskiner og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv., 20 prosent e) skip, fartøyer, rigger mv., 20 prosent f) fly, helikopter, 12 prosent g) bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv., 5 prosent h) forretningsbygg, 2 prosent. (5) Differanser som gjelder ikke avskrivbare eiendeler, jf. annet ledd i, skal ikke inntekts- eller fradragsføres etter denne paragraf. (6) Differanser som gjelder forretningsbygg og bygg med kort levetid, som etter skatteloven § 14-43 annet ledd kan avskrives etter en høyere sats, inntekts- eller fradragsføres med denne satsen. (7) Realiserer selskapet driftsmiddel som nevnt i skatteloven § 14-41 første ledd a – d, får dette ingen virkning for inntekts- eller fradragsføring av differansesaldi knyttet til driftsmidlet etter annet ledd a – d. Realiserer selskapet driftsmiddel som nevnt i skatteloven § 14-41 første ledd e – h eller ikke-avskrivbart driftsmiddel, skal differansesaldo til inntektsføring etter annet ledd e – i tas til inntekt, mens differansesaldo til fradragsføring kan føres til fradrag. Slik inntekts- og fradragsføring gjøres ved at beløpet føres på skattyterens gevinst- og tapskonto. (8) Behandling av differansesaldi ved realisasjon og annen overdragelse av selskapsandel behandles på følgende måte: a) Dersom deltakeren realiserer andel i selskapet, skal deltakerens gjenstående differansesaldo til inntekts- eller fradragsføring behandles henholdsvis som under- eller overpris ved gevinst- eller tapsoppgjøret etter skatteloven § 10-44. b) Dersom deltakeren overdrar andel i selskapet på annen måte enn nevnt i a, skal deltakerens gjenstående differansesaldo derfra overføres til deltakerens gevinst- og tapskonto vedrørende selskapet og følge reglene i skatteloven § 14-45. (9) Differansesaldo til inntektsføring skal inntektsføres i sin helhet når saldoen er mindre enn 15.000 kroner. Differansesaldo til fradragsføring kan fradragsføres i sin helhet når saldoen er mindre enn 15.000 kroner. (10) Endelig oppgjør av differansesaldi skal skje i inntektsåret 2002. Gjenværende differansesaldi skal gjøres opp eller overføres til deltakerens gevinst- og tapskonto etter reglene i skatteloven § 14-45.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019, tidligere § 19-2-1), 18 des 2023 nr. 2098 (tidligere § 20-2-1).

Se ogsåSkatteloven § 19-2 Skatteloven § 14-43 første ledd Skatteloven § 14-41 første ledd Skatteloven § 10-44

§ 21-2-2

Særlig om differanser i norsk-kontrollerte selskaper hjemmehørende i lavskatteland (jf. skatteloven § 19-2 annet ledd e)

Aksjonær som fikk andel i høyere eller lavere skattemessige verdier ved innføringen av reglene i den tidligere selskapsskatteloven av 20. juli 1991 nr. 65 kapittel 7, inntekts- eller fradragsfører differansen ved overføring til gevinst- og tapskonto, jf. skatteloven § 14-45. Ved realisasjon av aksjene eller ved opphør av skatteplikt etter bestemmelsene i skatteloven § 10-60 til § 10-68, behandles differansene på følgende måte: a) Ved realisasjon av aksjene eller ved opphør av skatteplikt etter bestemmelsene i skatteloven § 10-60 til § 10-68, faller gjenværende differanser bort. b) Realiseres bare en del av aksjene, faller en forholdsmessig del av differansene bort. c) Ved realisasjon av aksjer, skal inntektsført differanse legges til aksjenes inngangsverdi. Tilsvarende skal fradragsført differanse trekkes fra inngangsverdien.

Reglene bestemmer hvordan differanser i skattemessig verdi for aksjer i selskaper i lavskatteland skal håndteres. Differanser kan føres til gevinst- og tapskonto, og bortfaller helt eller delvis ved salg av aksjene eller ved opphør av skatteplikt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019, tidligere § 19-2-2), 18 des 2023 nr. 2098 (tidligere § 20-2-2).

Se ogsåSkatteloven § 19-2 Skatteloven § 14-45 Skatteloven § 10-60 Skatteloven § 10-68

§ 21-2-3

Utfyllende bestemmelser til skatteloven § 19-2 tredje ledd e

Reglene i skatteloven § 19-2 tredje ledd e siste punktum om 50 prosent fradrag i inngangsverdien får også virkning for aksjer som ble ervervet i investeringsselskaper og aksjefond som: a) var skattepliktige til en kommune i et område som pr. 31. desember 1992 var omfattet av distriktsskatteloven § 10 med forskrift, og b) utelukkende har til formål å investere i samme område.

Regelen om 50 prosent fradrag i inngangsverdien gjelder også for aksjer i investeringsselskaper og aksjefond som var skattepliktige til en kommune i et bestemt område per 31. desember 1992, og som kun skal investere i dette området.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019, tidligere § 19-2-3), 18 des 2023 nr. 2098 (tidligere § 20-2-3).

Se ogsåSkatteloven § 19-2

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Regnes sykepenger som lønnsinntekt?

Åpne § 2-1-1

Hva regnes som et arbeidsopphold?

Åpne § 2-1-3

Hvordan regnes et døgn utenfor riket?

Åpne § 2-1-4

Hvordan telles dager når man beregner opphold i riket?

Åpne § 2-1-5

Hva skjer med retten til utvidet opphold hvis forholdene ikke lenger er upåregnelige?

Åpne § 2-1-6

Når regnes et arbeidsopphold som å hovedsakelig finne sted utenfor andre staters territorium?

Et arbeidsopphold regnes som å hovedsakelig finne sted utenfor andre staters territorium hvis personen oppholder seg mer utenfor enn innenfor andre staters territorium i løpet av inntektsåret.

Åpne § 2-1-7

Hvordan gjennomføres skattenedsettelsen nevnt i skatteloven § 2-1 tiende ledd?

Bestemmelsen forklarer hvordan en bestemt skattenedsettelse skal gjennomføres i praksis. Dette skjer etter reglene som står i forskriftens § 16-29 del B.

Åpne § 2-1-8

Må jeg bevise at jeg har rett på skattenedsettelse?

Den som ber om skattenedsettelse må bevise at kravene til dette er oppfylt. Skattemyndighetene kan kreve at dokumenter på andre språk oversettes av en autorisert translatør.

Åpne § 2-1-9

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 540 S (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 17. juni 2025

Innst. 361 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 15. juni 2020

Lovvedtak 25 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i skatteloven

Stortinget · 12. desember 2018

Innst. 4 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 5. desember 2018

Innst. 23 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 23. oktober 2018

Innst. 261 L (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte-, avgifts- og tollovgivningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2014

Stortinget · 11. juni 2014

Innst. 3 S (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2014

Stortinget · 28. november 2013

Innst. 335 S� (2012–2013) �Forarbeider

Innstilling fra Stortingets presidentskap om forskrift om endringer i stortingsgodtgjørelsesforskriften (dekning av reiseutgifter) �

Stortinget · 23. mai 2013

Vis alle 16 kilder

Innst. 4 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2013 – lovsaker

Stortinget · 20. november 2012

Innst. 4 L (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatter og avgifter 2012 – lovendringer

Stortinget · 18. november 2011

Innst. 430 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte- og avgiftsreglene mv.

Stortinget · 10. juni 2011

Innst. 420 S (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og endringer i avgiftsvedtak

Stortinget · 10. juni 2011

Innst. 120 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov om individuell pensjonsordning mv.

Stortinget · 2. desember 2010

Innst. 4 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatter og avgifter 2011 – lovendringer

Stortinget · 19. november 2010

Innst. 351 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 11. juni 2010

Innst. 4 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 20. november 2009

Forskrifter med hjemmel i denne loven

15 forskrifter er fastsatt med hjemmel i FSFIN Forskrift til skatteloven.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.