§ 2-2. Selskap m.v. hjemmehørende i riket

(1) Plikt til å svare skatt har følgende selskaper m.v. såfremt de er hjemmehørende i riket: a) aksjeselskap og allmennaksjeselskap, b) sparebank og annet selveiende finansieringsforetak, c) gjensidig forsikringsselskap, d) samvirkeforetak, e) selskap eller sammenslutning som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, når ansvaret for selskapets eller sammenslutningens forpliktelser er begrenset til selskapets eller sammenslutningens kapital, f) statsforetak etter statsføretakslova, g) interkommunalt selskap, jf lov om interkommunale selskaper, h) innretning eller forening under selvstendig bestyrelse, herunder 1) stiftelser 2) døds-, konkurs- og administrasjonsbo 3) allmenningskasser. (2) Følgende selskaper er ikke egne skattesubjekter: a) ansvarlig selskap, herunder ansvarlig selskap med delt ansvar, jf. selskapsloven § 1-2 første ledd b, b) kommandittselskap, jf. selskapsloven § 1-2 første ledd e, c) indre selskap, jf. selskapsloven § 1-2 første ledd c, d) partrederi, jf. sjøloven kapittel 5, e) andre selskaper som omfattes av selskapsloven § 1-1 første ledd. (3) Deltakerne i selskap som nevnt i annet ledd skattlegges hver for seg for sin andel i selskapets formue og inntekt, jf. §§ 4-40 og 10-40 til 10-45. (4) Skattlegging gjennomføres selv om selskapet eller innretningen er oppløst eller boet er sluttet og midlene utdelt til parthaverne før utgangen av inntektsåret. (5) For selskap m.v. som har plikt til å svare formuesskatt, er formuesskatteplikten betinget av at selskapet, innretningen eller boet ikke er oppløst eller sluttet 1. januar i skattefastsettingsåret. (6) Skatteplikten gjelder all formue og inntekt her i riket og i utlandet. (7) Som hjemmehørende i riket etter første ledd anses selskaper m.v. som: a) er stiftet i henhold til norsk selskapsrett, eller b) har reell ledelse i Norge. I vurderingen av om reell ledelse er i Norge, skal det ses hen til hvor ledelse på styrenivå og daglig ledelse utøves, men også til øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet. (8) Et selskap m.v. som nevnt i syvende ledd, skal likevel ikke anses som hjemmehørende i riket, dersom selskapet etter skatteavtale er hjemmehørende i en annen stat.