Hopp til innhold
Forskrift
Opphevet
Finansdepartementet

Forskrift om taksering av formues-, inntekts og fradragsposter mv. som må fastsettes ved skjønn til bruk ved fastsettingen for 2023

Forskrift om takseringsregler, 2023

forskrift/2023-11-27-1922·95 paragrafer·Sist endret 14. februar 2024·Utforsk grafen
I kraft Inntektsåret 2023Kunngjort 2023-11-29Sist endret ved forskrift/2024-02-14-263
Denne forskriften er opphevet og gjelder ikke lenger. Teksten under er den sist gjeldende versjonen søklov har, og vises kun som historikk.
Hjemmeldelegering-av-myndighet-til-skattedirektoratet-til-å-gi-vedtak-etter-skatteforvaltningsloven-og-utforme-meldinger§ 9-8Skatteforvaltningsloven
Innhold95 paragrafer

Kapittel 1. Generell del (fast eiendom, lønnstakere, private forhold, mv.)

§ 1-1

Formuessatser

Er ikke annet bestemt i skatteloven eller i den enkelte paragraf nedenfor, skal formuesobjektenes verdi settes til omsetningsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret, jf. skatteloven § 4-1 første ledd.

Hovedregelen er at verdien på formuesobjekter skal settes til omsetningsverdien per 1. januar i skattefastsettingsåret. Dette gjelder med mindre skatteloven eller andre spesifikke bestemmelser sier noe annet.AI

Se ogsåSkatteloven § 4-1referert av 4 →

§ 1-1-1

Bolig- og fritidseiendommer

Boligeiendommer (herunder i boligselskap som omfattes av skatteloven § 7-3) formuesverdsettes etter reglene i skatteloven § 4-10. Bolig- og fritidseiendommer i utlandet og på Svalbard verdsettes etter de regler som gjelder for fritidseiendommer i Norge. Om fritidseiendommer leid ut i eierens næringsvirksomhet, se § 2-1-1. For fritidseiendommer (herunder i boligselskap som omfattes av skatteloven § 7-3) skal det ikke foretas noen generell økning av formuesverdiene for inntektsåret 2023. Dette gjelder også for fritidseiendommer på Svalbard og i utlandet. Har en fritidseiendom i løpet av 2023 steget i verdi pga. påkostninger mv., skal eiendommens formuesverdi heves til takstnivået (formuesverdier) for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen. Dette gjelder også når påkostninger mv. er foretatt tidligere uten å være tatt hensyn til pga. manglende eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene. Omsetning eller endrede eiendomsskattetakster i kommunen gir i seg selv ikke grunnlag for å endre formuesverdien. Ved første gangs taksering av nybygde fritidseiendommer skal formuesverdien verken overstige 30 prosent av eiendommens kostpris inkludert grunn, eller 30 prosent av eiendommens markedsverdi. Samme norm kan benyttes for tilbygg og påkostninger. Formuesverdien på fritidseiendommer som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan settes ned av skattepliktige.

Boligeiendommer verdsettes etter skatteloven, mens fritidseiendommer i Norge, utlandet og på Svalbard følger egne regler. For fritidseiendommer er det ingen generell verdiøkning for 2023, men verdien kan justeres ved påkostninger eller ved første taksering av nybygg.AI

Se ogsåSkatteloven § 7-3 første leddSkatteloven § 4-10 første leddForskrift om takseringsregler, 2023 § 2-1-1Forskrift om takseringsregler, 2023 § 2-1

§ 1-1-2

Annen fast eiendom utenfor virksomhet, herunder ubebygde tomter

Det skal ikke foretas noen generell økning av formuesverdiene for inntektsåret 2023. Ved første gangs taksering skal formuesverdien verken overstige 80 prosent av eiendommens kostpris inkludert grunn, eller 80 prosent av eiendommens markedsverdi. Formuesverdier som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan settes ned av skattepliktige. Omsetning av en eiendom eller endrede eiendomsskattetakster i kommunen gir i seg selv ikke grunnlag for endring av formuesverdien. Skattepliktige kan sette ned etablerte formuesverdier som overstiger 80 prosent av dokumentert markedsverdi. Formuesverdien skal i slike tilfeller settes til maksimalt 80 prosent av dokumentert markedsverdi.

Det skal ikke være generell økning av formuesverdier for inntektsåret 2023. Ved første taksering og ved dokumentert markedsverdi skal formuesverdien ikke være høyere enn 80 prosent av kostpris eller markedsverdi.AI

§ 1-1-3

Private biler/motorsykler/snøscootere/bobil

Private biler/motorsykler/snøscootere/bobil verdsettes med utgangspunkt i hovedimportørs listepris for kjøretøyet ved registrering som ny med tillegg av listepris for eventuelt ekstrautstyr: Registreringsår som ny 2023 75 prosent 2022 65 prosent 2021 55 prosent 2020 45 prosent 2019 40 prosent 2018 30 prosent 2017 20 prosent 2008 t.o.m. 2016 15 prosent 1994 t.o.m. 2007 1000 kr Kjøretøy registrert som ny i 1993 eller tidligere anses som veterankjøretøy og verdsettes til antatt salgsverdi. Har kjøretøyet av spesielle grunner gått særskilt ned i verdi, kan verdien settes lavere enn hva som følger av skalaen ovenfor.

Bestemmelsen forklarer hvordan private kjøretøy skal verdsettes. Verdien baseres normalt på importørens listepris og en prosentandel ut fra registreringsår, mens eldre kjøretøy vurderes etter salgsverdi.AI

referert av 1 →

§ 1-1-5

Lystfartøy

Båt med antatt salgsverdi (medregnet motor og fast utstyr) på kr 50 000 eller høyere, regnes som lystfartøy. Formuesverdien kan i utgangspunktet settes til 75 prosent av forsikringssummen eller antatt salgsverdi. For båt med antatt salgsverdi på mindre enn kr 50 000, se § 1-1-6.

Båter med en salgsverdi på 50 000 kroner eller mer regnes som lystfartøy. Formuesverdien på slike båter kan settes til 75 prosent av forsikringssummen eller salgsverdien.AI

Se ogsåForskrift om takseringsregler, 2023 § 1-1-6Forskrift om takseringsregler, 2023 § 1-1

§ 1-1-6

Innbo og annet løsøre som ikke gir inntekt

Innbo og annet løsøre (unntatt motorkjøretøy, campingvogn og lystfartøy, som omfattes av bestemmelsene ovenfor) kan vanligvis verdsettes i forhold til forsikringssummen slik: • Av de første kr 1 000 000 fastsettes formuesverdien til 10 prosent • Av de neste kr 400 000 fastsettes formuesverdien til 20 prosent • Fra kr 1 400 001 fastsettes formuesverdien til 40 prosent. Er forsikringssummen ikke kjent, for eksempel ved kollektiv hjemforsikring, eller når innbo og løsøre ikke er forsikret, kan antatt gjenanskaffelsesverdi tre i stedet for forsikringssummen ved beregningen ovenfor. Formue som faller inn under § 1-1-6, er bare skattepliktig med den del av samlet verdi som overstiger kr 100 000, jf. skatteloven § 4-20 første ledd bokstav b.

Innbo og løsøre verdsettes til formue basert på forsikringssum eller gjenanskaffelsesverdi. Det gjelder ulike prosentsatser avhengig av beløp. Kun verdien som overstiger kr 100 000 er skattepliktig.AI

Se ogsåSkatteloven § 4-20Forskrift om takseringsregler, 2023 § 1-1referert av 1 →

§ 1-1-7

Festeavgift til bolig- og fritidsformål

Formuesverdien av bortfesters krav på festeavgift beregnes ved å multiplisere den årlige festeavgiften med en kapitaliseringsfaktor, se § 2-1-5. Fester kan kreve fradrag for beregnet festeavgift ved fastsettelse av formuen. Gjeldsfradraget beregnes ved å multiplisere den årlige festeavgiften med en kapitaliseringsfaktor, se § 2-1-5.

Reglene forklarer hvordan verdien av festeavgift skal beregnes for bolig og fritidsbolig. Dette gjelder både for den som mottar avgiften og for den som betaler den.AI

Se ogsåForskrift om takseringsregler, 2023 § 2-1-5Forskrift om takseringsregler, 2023 § 2-1referert av 1 →

§ 1-2

Inntektssatser

Denne bestemmelsen omhandler inntektssatser knyttet til takseringsregler for fast eiendom, lønnstakere og private forhold.AI

Skattepliktig overskudd på utgiftsgodtgjørelser til lønnstakere

§ 1-2-1

Kostbesparelse — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-2-2

Godtgjørelse til kost og losji ved yrkes-/tjenestereiser eller arbeidsopphold med overnatting – innenlands og utenlands — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-2-3

Godtgjørelse til kost og losji ved yrkes-/tjenestereiser eller arbeidsopphold med overnatting – utenlands — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-2-4

Kost på yrkes-/tjenestereiser uten overnatting — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-2-5

Langtransportsjåfører – kost ved kjøring i Norge og i utlandet — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-2-6

Fastsetting av overskudd på kilometergodtgjørelse utbetalt etter kilometersatser for bruk av privat bil mv — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-2-7

Smusstillegg – skattefri del

Ved fastsettingen anses 1/3 av smusstillegget som skattefritt, men i alminnelighet ikke over kr 2 588.

En del av smusstillegget regnes som skattefritt. Dette gjelder vanligvis opptil en tredjedel av tillegget, men normalt ikke over 2 588 kr.AI

§ 1-2-8

Utstyrsgodtgjørelse til idrettsdommere

Utstyrsgodtgjørelse til idrettsdommere innen lagidretter hvor det er nødvendig med spesielt utstyr, som f.eks. sko, drakt, beskyttelse mv., anses ikke å gi skattepliktig overskudd når godtgjørelsen utgjør inntil kr 310 per oppdrag. Vilkåret er at samlet utstyrsgodtgjørelse fra samme oppdragsgiver ikke overstiger kr 3 100 per år. Det er videre en forutsetning at dommeren faktisk har kostnader til slikt utstyr, og at slike kostnader ikke blir dekket på annen måte. Utstyrsgodtgjørelsen kan utbetales i tillegg til beløp som kan utbetales skattefritt etter sktl. § 5-15 (1) bokstav i, jf. forskrift av 23. november 2016 nr. 1360 (skatteforvaltningsforskriften) § 7-2-1.

Idrettsdommere i lagidretter kan få skattefri godtgjørelse for spesielt utstyr. Dette gjelder så lenge beløpene holder seg innenfor gitte grenser og dommeren faktisk har utgifter som ikke dekkes andre steder.AI

Se ogsåSkatteloven § 5-15 første leddSkatteforvaltningsforskriften § 7-2-1 første ledd

§ 1-2-9

Redskaps- og verktøyhold mv

Ved fastsettingen kan det legges til grunn at godtgjørelse på kr 36 per time som skogsarbeidere mottar til dekning av kostnader ved hold av motorsag og annen redskap (avskrivning, vedlikehold og driftskostnader), ikke gir skattepliktig overskudd.

Skogsarbeidere kan få en fast godtgjørelse per time for hold av motorsag og redskap. Dette beløpet regnes ikke som skattepliktig overskudd.AI

§ 1-2-15

Særregler ved fastsetting av fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-2-16

Fordel ved erverv av datautstyr og mobiltelefon brukt i arbeidsforhold

Fordel ved erverv av datautstyr og mobiltelefon brukt i arbeidet, settes til differansen mellom markedsverdi og det vederlag den ansatte har betalt for datautstyret/mobiltelefonen. Kan ikke annen verdi spesifikt påvises, legges følgende markedsverdi til grunn: Utstyr som er mindre enn 1 år gammelt: 80 prosent av opprinnelig kostpris Utstyr som er mellom 1 og 2 år gammelt: 50 prosent av opprinnelig kostpris Utstyr som er mellom 2 og 3 år gammelt: 20 prosent av opprinnelig kostpris Utstyr som er 3 år eller eldre: kr 500 (inklusive merverdiavgift) Med opprinnelig kostpris menes arbeidsgivers faktiske anskaffelseskostnader inklusive merverdiavgift og fratrukket eventuelle rabatter.

Når en ansatt kjøper datautstyr eller mobiltelefon fra arbeidsgiver, regnes den skattepliktige fordelen som forskjellen mellom markedsverdien og prisen den ansatte betalte. Hvis markedsverdien er ukjent, brukes faste prosenter av kostprisen basert på utstyrets alder.AI

§ 1-2-17

Fordel ved kost og losji når fordelen ikke er fastsatt etter tariff — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-2-20

Tariffestet brenselstilskudd til prester — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-2-30

Fordringer

Avkastning av fordringer fastsettes på bakgrunn av fordringens art, men likevel ikke under 4 prosent når skattepliktig ikke har fastsatt et beløp.

Avkastningen av fordringer bestemmes ut fra hvilken type fordring det er. Dersom skattepliktig ikke har fastsatt et beløp, skal avkastningen ikke være under 4 prosent.AI

§ 1-3-1

Fradrag for merkostnader til losji ved opphold i brakke/campingvogn

Bor skattepliktige under arbeidsopphold utenfor hjemmet i egen brakke/campingvogn, som ikke anses som driftsmiddel, fastsettes fradraget til kr 73 per døgn.

Personer som bor i egen brakke eller campingvogn under arbeidsopphold utenfor hjemmet kan få et fastsatt fradrag. Dette gjelder dersom boenheten ikke regnes som et driftsmiddel.AI

referert av 1 →

§ 1-3-2

Fradrag for merkostnader til kost ved opphold på hybel med kokemuligheter og privat overnatting

Skattepliktige som er på yrkes-/tjenestereise og har bodd på hybel med kokemulighet eller har overnattet privat, kan fastsette fradrag for merkostnader til kost med kr 98 per døgn fra og med første døgn. For den del av reisen som varer ut over hele døgn fastsettes fradrag etter tilsvarende sats som for siste overnattingssted.

Personer på yrkes- eller tjenestereise som bor på hybel med kokemulighet eller privat, kan få fradrag for merkostnader til kost. Fradraget er på kr 98 per døgn fra første dag. For reiser som varer ut over hele døgn, brukes samme sats som for siste overnattingssted.AI

referert av 1 →

§ 1-3-3

Fradrag for merkostnader til kost ved opphold på hybel uten kokemuligheter eller på pensjonat eller brakke

Skattepliktige på yrkes-/tjenestereise eller som har arbeidsopphold utenfor hjemmet, som har bodd på hybel uten kokemulighet eller på pensjonat eller brakke, kan fastsette fradrag for merkostnader til kost med kr 177 per døgn frem til og med 31. august og kr 250 per døgn fra 1. september 2023 regnet fra og med første døgn. Skattepliktige må kunne sannsynliggjøre overnatting i den perioden satsen gjelder for. For den del av reisen som varer ut over hele døgn fastsettes fradrag etter tilsvarende sats som for siste overnattingssted.

Personer på yrkesreise eller arbeidsopphold utenfor hjemmet kan få fradrag for ekstra kostnader til mat hvis de bor på brakke, pensjonat eller hybel uten kokemulighet. Det kreves dokumentasjon på overnattingen i den aktuelle perioden.AI

referert av 1 →

§ 1-3-4

Fradrag for merkostnader til kost på yrkes-/tjenestereiser eller arbeidsopphold utenfor hjemmet som varer ett døgn eller mer – hotellopphold

Skattepliktige som har overnatting på hotell og frokost ikke er inkludert i romprisen, kan fastsette fradrag for merkostnader til kost med kr 634 per døgn. Når kostnader til frokost er inkludert i romprisen eller disse kostnadene blir refundert etter regning, settes fradragssatsen til kr 507. Kan ikke skattepliktige godtgjøre å ha bodd på hotell, kan fradrag fastsettes etter pensjonat-/brakkesatsen i § 1-3-3, dersom slik overnatting kan sannsynliggjøres, eventuelt etter § 1-3-2. For den del av reisen som varer ut over hele døgn fastsettes fradrag etter tilsvarende sats som for siste overnattingssted.

Regelen fastsetter hvor mye man kan trekke fra i skatten for matutgifter ved arbeidsopphold på hotell. Beløpet avhenger av om frokost er inkludert i prisen eller blir refundert.AI

Se ogsåForskrift om takseringsregler, 2023 § 1-3-3Forskrift om takseringsregler, 2023 § 1-3-2Forskrift om takseringsregler, 2023 § 1-3

§ 1-3-5

Fradrag for merkostnader til kost på besøksreiser for skattepliktig som har fri kost på arbeidsstedet

Fradrag for merkostnader til kost når besøksreisen mellom sted for arbeidsopphold og hjem ikke medfører overnatting, men varer i 6 timer eller mer, settes til kr 106 hver vei. Slikt fradrag skal bare fastsettes av skattepliktige som faktisk kjøper mat på reisen og når kostnadene ikke er dekket av arbeidsgiver.

Man kan få fradrag for utgifter til mat ved besøksreiser som varer i minst 6 timer uten overnatting. Fradraget gis per vei dersom man faktisk har kjøpt mat og ikke har fått dette dekket av arbeidsgiver.AI

§ 1-3-6

Langtransportsjåfører – fradrag for merkostnader til kost ved kjøring i Norge og i utlandet

Fradrag for merkostnader til kost for langtransportsjåfører for kjøring i Norge og i utlandet, settes til kr 300 per døgn for perioden frem til og med 31. august og til kr 350 fra 1. september 2023. Satsen inkluderer småutgifter.

Langtransportsjåfører får fradrag for merkostnader til kost ved kjøring i Norge og utlandet. Satsen inkluderer småutgifter.AI

§ 1-3-7

Beregning av antall fraværsdøgn

Fradragene ovenfor beregnes på grunnlag av det antall døgn skattepliktige faktisk har vært fraværende fra sitt hjem av hensyn til arbeidet, inklusive selve reisen til og fra arbeidet. Skattepliktige som bor utenfor hjemmet hele året og som reiser hjem hver uke, kan som norm legge til grunn følgende fraværsdøgn: Uten lørdagsfri 280 dager Fri annenhver lørdag 255 dager Fri hver lørdag 240 dager Ved færre hjemreiser enn hver uke, må antall fraværsdøgn forhøyes.

Regelen forklarer hvordan man beregner antall dager man er borte fra hjemmet i forbindelse med jobb. Det inkluderer reisetid. For personer som bor borte hele året og reiser hjem ukentlig, finnes det faste satser for antall dager basert på hvor ofte man har fri på lørdager.AI

§ 1-3-8

Fradrag for daglig reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) og pendleres besøksreiser til hjemmet

Fradrag settes til kr 1,70 per km, uansett reiselengde i året. Avstandsfradrag for reise mellom hjem og arbeidssted og fradrag for besøksreiser til hjem i Norge eller i andre land innenfor EØS-området, er begrenset til den del av beløpet som overstiger kr 14 400, og gis ikke for beløp som overstiger kr 97 000 i året, jf. sktl. § 6-44 første ledd. Reglene om avstandsfradrag gjelder i utgangspunktet ikke for skattepliktige som reiser til hjem utenfor EØS-området, jf. sktl. § 6-44 annet ledd første punktum. Skattepliktig som kan dokumentere bruk av privatbil til hjemreisene, kan likevel fastsette fradrag for utgiftene etter kilometersatsene som benyttes ved standardisert avstandsfradrag etter satsene ovenfor.

Man kan få fradrag for reiser mellom hjem og arbeidssted, samt pendleres besøksreiser. Det er en fast sats per kilometer, men det er en nedre og øvre grense for hvor mye man faktisk får i fradrag per år.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-44

§ 1-3-20

Fradragssatser for privatbil og andre framkomstmidler som brukes noe i virksomhet/yrke

For bil som ikke skattlegges som yrkesbil, kan det fastsettes fradrag for bruk i yrket med kr 3,50 per km. Ved bruk av motorbåt til yrkeskjøring, vil det i alminnelighet kunne nyttes en fradragssats på kr 7,50 per km. Ved bruk av snøscooter og ATV, kan nyttes en fradragssats på kr 10,00 per km. Ved bruk av tung motorsykkel (over 125 ccm), kan nyttes en fradragssats på kr 2,95 per km. Ved bruk av moped eller lett motorsykkel (opp til 125 ccm) og andre motoriserte fremkomstmidler kan nyttes en fradragssats på kr 2,00 per km. Har skattepliktige har hatt med passasjerer, økes satsene ovenfor med kr 1,00 per km per passasjer. Ved kjøring på skogs- og anleggsvei, økes fradragssatsen med kr 1,00 per km. Har skattepliktige tatt med seg utstyr og materiell som på grunn av vekt og/eller beskaffenhet for øvrig ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrind, økes fradragssatsene med kr 1,00 per km (f.eks. tilhenger). Ved utleie av bil som formidles via nettbasert markedsplass og leietaker dekker kostnadene til drivstoff i tillegg til leien, gis det fradrag for utgifter med kr 2,80 per kilometer.

Bestemmelsen fastsetter hvor mye man kan trekke fra i skatt for bruk av privatbil og andre kjøretøy i jobb. Satsene varierer etter type kjøretøy og kan økes ved passasjerer, tung last eller kjøring på anleggsvei.AI

referert av 1 →

§ 1-3-21

Fradragssats for redskaps- og verktøyhold for bygningsarbeidere

Når bygningsarbeidere selv må holde verktøy i sitt arbeid uten særskilt godtgjørelse, kan fradraget for håndverktøy fastsettes til kr 3 100 per år.

Bygningsarbeidere som selv må betale for eget verktøy uten å få ekstra godtgjørelse, kan få et fastsatt fradrag på kr 3 100 per år for håndverktøy.AI

§ 1-3-22

Fradrag for uniformskostnader for drosjesjåfører

Fradrag for uniform for drosjesjåfører kan fastsettes med kr 3 100 per år.

Drosjesjåfører kan få et fast fradrag for utgifter til uniform. Beløpet er satt til 3 100 kroner per år.AI

§ 1-3-23

Fradrag for faglitteratur

Når vilkårene for fradrag er oppfylt, kan fradrag for faglitteratur fastsettes med inntil kr 2 050 per år uten nærmere spesifikasjon.

Det er mulig å få fradrag for faglitteratur uten å måtte spesifisere kjøpene, så lenge vilkårene for fradrag er oppfylt. Dette gjelder for beløp inntil kr 2 050 per år.AI

§ 1-3-24

Spesielle fradragssatser for journalister mv

Journalister mv. kan fastsette fradrag for kostnader til bøker, tidsskrifter, aviser mv. med inntil kr 2 050 i inntektsåret uten spesifikasjon. Kostnader til internasjonalt pressekort kan fastsettes med kr 750 når pressekort er utstedt i inntektsåret. Når kostnadene til reise i yrket ikke kan sannsynliggjøres, kan fradrag etter skjønn fastsettes med kr 3 100 per år samlet for reiser med egen bil og offentlig kommunikasjonsmiddel.

Journalister og lignende yrkesgrupper kan få faste fradrag for utgifter til faglitteratur, internasjonalt pressekort og yrkesreiser. Noen av disse fradragene kan gis uten at hver enkelt utgift må spesifiseres.AI

§ 1-3-25

Fradragssats ved bruk av eget hjem til møte-/kursvirksomhet

Ved avholdelse av møte/kurs i hjemmet som ledd i inntektsgivende arbeid, kan det fastsettes fradrag med kr 10 per deltaker per møte til dekning av kostnadene til strøm, fyring, rengjøring, slitasje o.l.

Hvis man holder møter eller kurs i eget hjem som en del av jobben, kan man få et fast fradrag per deltaker. Dette skal dekke utgifter til strøm, varme, vask og slitasje.AI

referert av 1 →

§ 1-3-26

Standardfradrag for bruk av bolig i ervervsvirksomhet (hjemmekontor mv.)

Benytter eieren minst halvparten av eiendommen til egen bolig regnet etter utleieverdien, kan det fastsettes standardfradrag med kr 2 050 for de kostnader som knytter seg til den del av eiendommen som brukes i eierens ervervsvirksomhet. I stedet for standardfradrag kan eieren fastsette fradrag for faktiske kostnader knyttet til ervervsdelen av boligen. For lønnstakere inngår kostnadene i minstefradraget.

Eiere som bruker minst halvparten av boligens utleieverdi til egen bolig, kan få et standardfradrag for den delen av boligen som brukes i næring. Man kan også velge å trekke fra faktiske kostnader i stedet. For lønnstakere inngår disse kostnadene i minstefradraget.AI

referert av 1 →

§ 1-3-30

Fradrag for kostnader til doktormiddag — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-3-40

Fradragssats for barnepassere

Den som passer andres barn i eget hjem, herunder driver familiebarnehage som næringsvirksomhet i eget hjem, kan istedenfor fradrag for faktiske kostnader, fastsette standardfradrag. Standardfradraget skal utgjøre 50 prosent av vederlaget for barnepass, men høyst kr 1 322 per måned for hvert barn til dekning av kostnader til kosthold, ekstra kostnader til vask, oppvarming mv. Har skattepliktig valgt standardfradrag, er valget bindende for de neste 5 inntektsår såfremt forholdene ikke endres vesentlig.

Personer som passer andres barn i eget hjem kan velge et fast standardfradrag i stedet for å trekke fra faktiske kostnader. Valget av standardfradrag er bindende i 5 inntektsår med mindre forholdene endres vesentlig.AI

Kapittel 2. Innenfor virksomhet

§ 2-1

Formuessatser

Er ikke annet bestemt i takseringsreglene for øvrig, skal formuesobjektenes verdi settes til omsetningsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret, jf. skatteloven § 4-1.

Hovedregelen er at verdien på formuesobjekter skal settes til markedsverdien slik den var 1. januar i året skatten fastsettes. Dette gjelder med mindre andre takseringsregler bestemmer noe annet.AI

Se ogsåSkatteloven § 4-1referert av 6 →

§ 2-1-1

Næringseiendom

Utleid næringseiendom i Norge og utlandet, samt ikke-utleid næringseiendom i Norge verdsettes etter reglene i skatteloven § 4-10 og forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 4-10-2 til 4-10-9. Som næringseiendom regnes bl.a. kontorlokaler, butikker, lager, verksteder, fabrikker, hotell, parkeringshus, samt tomter. Fritidseiendommer som leies ut i eierens næringsvirksomhet skal formuesverdsettes etter reglene for utleid næringseiendom. Ved første gangs taksering av ikke-utleid næringseiendom i utlandet skal formuesverdien verken overstige 80 prosent av eiendommens kostpris inkludert grunn, eller 80 prosent av eiendommens markedsverdi, sml. sktl. § 4-10 7. ledd 3. Omsetning av eiendommen gir i seg selv ikke grunnlag for endring av formuesverdien. Kraftverk: Bestemmelsene over gjelder ikke kraftanlegg som verdsettes etter skatteloven § 18-5. Skogbrukseiendommer verdsettes etter reglene i § 3-1-1. Jordbrukseiendommer verdsettes etter reglene i § 3-1-2.

Bestemmelsen forklarer hvordan næringseiendom skal verdsettes for skatteformål. Den definerer hva som regnes som næringseiendom og gir særregler for eiendom i utlandet, kraftverk, skog og jordbruk.AI

Se ogsåSkatteloven § 4-10 første leddFSFIN Forskrift til skatteloven § 4-10-2FSFIN Forskrift til skatteloven § 4-10-9Skatteloven § 18-5 første leddreferert av 1 →

§ 2-1-2

Driftsløsøre

Formuesverdien for driftsløsøre (saldogruppene a, c og d) settes til 70 prosent av den skattemessig nedskrevne verdien ved utgangen av inntektsåret. Er saldoen negativ, settes den skattemessige formuesverdien til kr 0. Positiv saldoverdi reduseres dersom den skattepliktige påviser at den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere enn nedskrevet verdi. Fast teknisk utstyr skal formuesfastsettes sammen med bygningen (driftsmidlet). Dette gjelder også den delen av det faste utstyret som inngår i saldogruppe d. Vanligvis skal likevel ikke verdien på saldogruppe d reduseres ved formuesberegningen. Slik reduksjon skal bare foretas dersom det kan dokumenteres at samlet salgsverdi på driftsmidlene i saldogruppe d, ikke medregnet det faste tekniske utstyret, er lavere enn gruppens saldoverdi. Saldo i saldogruppe j (fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l.) inngår ved formuesfastsettingen som en del av bygningen, og skal derfor ikke anses som egen formuespost.

Formuesverdien for driftsløsøre regnes normalt som 70 prosent av den skattemessige verdien. Fast teknisk utstyr og installasjoner i bygninger regnes som en del av bygningen i formuesberegningen.AI

referert av 1 →

§ 2-1-3

Innkjøpt varelager

Innkjøpt varelager verdsettes til anskaffelsesverdien, jf. skatteloven § 14-5 annet ledd, bokstav a.

Varelager som er kjøpt inn skal verdsettes til det det kostet å anskaffe varene.AI

Se ogsåSkatteloven § 14-5 første ledd

§ 2-1-4

Verdsetting av skip, fiskefartøyer, borefartøyer mv

Generelt gjelder for tilfellene a–d: • Skatteloven § 4-17 andre ledd tilsier at verdien av driftsmidler i inntektsgivende aktivitet, fastsettes til 70 prosent av skattemessig formuesverdi, mot 75 prosent for 2022. Eksempel: 10 år gammelt skip med historisk kostpris kr 1000 settes til skattemessig formuesverdi lik kr 190 etter nedenstående tabell. Verdien som skal inn i skattemeldingen settes til 70 prosent av skattemessig formuesverdi, lik kr 190 x 0,70 = kr 133. a) Skip – med kjent kostpris Verdsettingsreglene gjelder alle typer skip, borefartøyer, boligrigger, fiskefartøyer, taubåter mv. (jf. Ot.prp.nr.1 (1997–1998) punkt 6.4) Nybygde skip skal i leveringsåret (år 1) verdsettes til 85 prosent av kostpris uansett når i året de leveres. Fra år 2 til og med år 15 skal gjenværende skattemessig formuesverdi årlig reduseres med 15 prosent. Avrundet uten desimaler vil den skattemessige formuesverdien utgjøre i prosent av kostpris som ny. Leveringsår Prosent av kostpris 1 85 2 72 3 61 4 52 5 44 6 37 7 31 8 26 9 22 10 19 11 16 12 14 13 12 14 10 15 10 Skip levert i 2008 eller tidligere, verdsettes til 10 prosent av kostpris. Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold mv. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede skattemessige formuesverdien, kan salgsverdien legges til grunn, jf. skatteloven § 4-1 første ledd. Med «salgsverdien» menes her verdien uten justering opp eller ned for påhvilende certepartier/konsesjoner. Selv om et skip skifter eier, skal skipets kostpris som nytt legges til grunn for beregningen. b) Skip – med ukjent kostpris Ved kjøp av skip hvor det ikke er mulig å fastslå byggeprisen, kan det tas utgangspunkt i 85 prosent av kjøpers kostpris. Det gis videre 15 prosent årlig reduksjon av gjenværende formuesverdi inntil skipet har nådd en alder på 15 år fra det var ferdigbygd. Restverdien blir stående videre som skattemessig formuesverdi. Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold mv. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede skattemessige formuesverdien, kan salgsverdien legges til grunn, jf. skatteloven § 4-1 første ledd. Med «salgsverdien» menes her verdien uten justering opp eller ned for påhvilende certepartier/konsesjoner. c) Påkostninger Betydelige påkostninger skal vurderes for seg og verdsettes særskilt. Påkostninger på 20 prosent og over av skipets kostpris som nytt eller brukt, anses som betydelige. Slike påkostninger skal verdsettes til 85 prosent i år 1 med en årlig reduksjon på 15 prosent av gjenværende verdi i 15 år. Verdien kan ikke settes lavere enn 10 prosent av påkostningens kostpris. En betydelig påkostning vil etter dette behandles tilsvarende anskaffelsen av et nytt skip, jf. § 2-1-4 a. Den skattemessige formuesverdien av det «opprinnelige» skipet må reduseres med eventuell forholdsmessig verdi av utstyr som tas ut i forbindelse med en ombygging. Påkostninger på under 20 prosent av skipets kostpris skal ikke verdsettes særskilt. Slike mindre påkostninger vil dermed ikke ha innvirkning på den skattemessige formuesfastsettingen. Påkostninger fordelt over flere år vil kunne ses i sammenheng ved anvendelse av 20-prosentgrensen. d) Kontrakter Nybyggingskontrakter for skip skal verdsettes til 85 prosent av kontraktsprisen.

Se ogsåSkatteloven § 4-17Skatteloven § 4-1Forskrift om takseringsregler, 2023 § 2-1

§ 2-1-5

Kapitaliseringsfaktor

Kapitaliseringsfaktoren for 2023 er fastsatt til 10. Denne skal nyttes ved beregningen av formuesverdien på varige rettigheter, utleierettigheter (jf. § 3-1-1 og § 3-1-2), formuesverdien på retten til å kreve festeavgift (jf. § 1-1-7 og § 3-1-3) og gjeldsfradrag (jf. § 1-1-7).

Kapitaliseringsfaktoren for 2023 er satt til 10. Denne faktoren brukes til å beregne formuesverdi på visse rettigheter og gjeldsfradrag.AI

Se ogsåForskrift om takseringsregler, 2023 § 3-1-1Forskrift om takseringsregler, 2023 § 3-1-2 første leddForskrift om takseringsregler, 2023 § 1-1-7Forskrift om takseringsregler, 2023 § 3-1-3referert av 3 →

§ 2-2

Inntektssatser

Denne bestemmelsen omhandler inntektssatser innenfor virksomhet.AI

§ 2-2-1

Uttak — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 2-2-2

Uttak av klær i bloggvirksomhet

Når klær som det gis fradrag for i bloggvirksomhet tas ut til privat bruk, skal inntektsføring foretas med et beløp tilsvarende 60 prosent av varens kostpris. Privat bruk omfatter også når varene gis bort til venner, veldedige organisasjoner eller lignende. Andre varer verdsettes til det beløp skattyter ville oppnådd ved salg av de uttatte varene.

Hvis klær som er fradragsført i bloggvirksomhet brukes privat eller gis bort, skal 60 prosent av kostprisen føres som inntekt. Andre varer skal verdsettes til det man kunne fått ved et salg.AI

§ 2-3

Fradragssatser

Bokføringspliktige skattytere gis fradrag for faktiske kostnader, dokumentert ved bilag, med mindre annet er bestemt nedenfor.

Skattebetalere som har plikt til bokføring får fradrag for faktiske utgifter. Disse utgiftene må dokumenteres med bilag, med mindre det finnes andre regler.AI

referert av 1 →

§ 2-3-1

Kostnader til kost og losji til ansatte (når disse ikke er fastsatt etter tariff)

Satsene tilsvarer satsene for fri kost og losji i forskrift 22. november 2022 nr. 2002 (satsforskriften) § 6. Satser for inntektsåret 2023: Sats per dag, kroner Fritt opphold (kost og losji) 138 Fri kost (alle måltider) 98 Fri kost (to måltider) 76 Fri kost (ett måltid) 50 Fritt losji (eget eller delt rom) 40 Det skal bare regnes med det antall dager som arbeidstakeren faktisk mottar slike ytelser

Regelen fastsetter hva det kostnadsføres som når ansatte får gratis mat og overnatting i forbindelse med jobb. Det skal kun beregnes beløp for de dagene den ansatte faktisk mottar slike ytelser.AI

Se ogsåSatsforskriften 2023 § 6referert av 1 →

§ 2-3-2

Lønn til hjemmeværende barn som samtidig går på skole

Normalsatser for arbeid utført av barn: 1.1.2023–20.4.2023 21.4.–31.12.2023 Alder Timesats, kroner Timesats, kroner 17 år 137 148 16 år 132 143 15 år 115 124 14 år 101 110 13 år 90 98 Det kan bare unntaksvis bli tale om å fradragsføre lønn til egne barn under 13 år. For barn mellom 13 og 15 år er timesatsene redusert skjønnsmessig i forhold til satsene for barn i alderen 16–17 år. Eventuell overgang til høyere sats gjelder fra og med den måneden vedkommende fyller år. Satsene bør normalt legges til grunn uansett til hvilke tider arbeidet er utført. Kost til forsørgede barn kan ikke ses på som betaling for arbeid.

Bestemmelsen fastsetter faste timesatser for lønn til barn som bor hjemme og går på skole. Det er sjelden mulig å få fradrag for lønn til barn under 13 år, og mat til barna regnes ikke som lønn.AI

§ 2-3-3

Eierens private campingvogn brukt av ansatte i virksomheten

For campingvogn, som er anskaffet til privat bruk, som også brukes til spisebrakke/overnattingsbrakke for ansatte i eierens virksomhet, kan det bare gis fradrag for den ekstra verdiforringelsen som skyldes bruken i virksomheten. Slik ekstra verdiforringelse settes skjønnsmessig til kr 146 per døgn. Det årlige fradraget begrenses oppad til 10 prosent av vognens kostpris som ny dersom skattyteren eier den, eller til den årlige leie dersom campingvognen leies.

Hvis en eier lar ansatte bruke en privat campingvogn som brakke i bedriften, kan man få fradrag for verdiforringelse. Fradraget beregnes per døgn, men det finnes en øvre grense for hvor mye som kan trekkes fra årlig.AI

§ 2-3-4

Diverse satser ved bruk av private formuesobjekter i virksomhet

Der skattepliktige benytter egne private formuesobjekter i virksomhet, gis fradrag etter samme satser som for lønnstakere, se kapittel 1. a) Bruk av privat bil/båt i virksomheten: Se § 1-3-20. b) Campingvogn brukt av eieren til overnatting – i egen virksomhet: Se § 1-3-1. c) Bruk av eget hjem til møte- og kursvirksomhet: Se § 1-3-25. d) Bruk av bolig i ervervsvirksomhet (hjemmekontor): Se § 1-3-26.

Personer som bruker egne private eiendeler i sin virksomhet, kan få fradrag. Satsene som brukes for dette er de samme som for lønnstakere.AI

Se ogsåForskrift om takseringsregler, 2023 § 1-3-20Forskrift om takseringsregler, 2023 § 1-3-1Forskrift om takseringsregler, 2023 § 1-3-25Forskrift om takseringsregler, 2023 § 1-3-26

§ 2-3-5

Avgrensning av representasjonskostnader — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 2-3-6

Kostnader til sjøhyre mv. for ikke bokføringspliktige fiskere

Foreligger ikke dokumentasjon, kan fradrag for merkostnad til sjøhyre mv. godtas med inntil kr 3100 for helårsfiskere og kr 2050 for sesongfiskere. Fradraget inngår i et ev. minstefradrag.

Fiskere som ikke har bokføringsplikt kan få et fast fradrag for merkostnader til sjøhyre og lignende hvis de mangler dokumentasjon. Fradraget varierer etter om man er helårsfisker eller sesongfisker, og det regnes som en del av et eventuelt minstefradrag.AI

Kapittel 3. Spesielle verdsettingsregler og satser for primærnæringene

§ 3-1

Formuessatser

Er ikke annet bestemt i denne forskriften, skal formuesobjektenes verdi settes til omsetningsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret, jf. skatteloven § 4-1.

Verdien på formuesobjekter i primærnæringene skal som hovedregel være det samme som omsetningsverdien per 1. januar i skattefastsettingsåret.AI

Se ogsåSkatteloven § 4-1referert av 4 →

§ 3-1-1

Skogbrukseiendommer

Skogeiendommer verdsettes til avkastningsverdien skogen har på lengre sikt ved rasjonell skjøtsel og drift, jf. skatteloven § 4-11, andre ledd og kapittel 4 i denne forskriften. Verdien av skogbrukseiendom i inntektsgivende aktivitet, fastsettes til 70 prosent av skattemessig formuesverdi, jf. skatteloven § 4-17 andre ledd. Dette tilsvarer en nedjustering av formuesverdiene med 6,7 prosent i forhold til verdien for 2022. Formuesverdien for 2023 vil fremgå av forhåndsutfylt skattemelding. Generell revisjon av de skattemessige formuesverdiene skal skje når Skattedirektoratet bestemmer. Har skogverdien endret seg vesentlig i året (f.eks. pga. tilkjøp, frasalg, fredning, naturskade eller lignende), må verdien beregnes på nytt, og rapporteres i skattemeldingen. Skogfaktor som skal nyttes ved beregningen er satt til 5, jf. § 4-9 i denne forskriften. For å beregne den skattemessige formuesverdien av utleide rettigheter (jakt-, fiske- og fallrettigheter mv.) knyttet til skogeiendommen, kapitaliseres brutto leieverdi med kapitaliseringsfaktor 10, se § 2-1-5. Om bortfestede tomter til bolig- og fritidsformål, se § 3-1-3. Den skattemessige formuesverdien på jaktrettighet utnyttet av den skattepliktige selv, beregnes ved at antall felte dyr innen de forskjellige kategoriene som er nevnt under § 3-2-5, multipliseres med de verdiene som er angitt der. Det totale produktet multipliseres med kapitaliseringsfaktoren, se § 2-1-5.

Skogeiendommer verdsettes basert på langsiktig avkastning ved rasjonell drift. Formuesverdien for eiendom i inntektsgivende aktivitet settes til 70 prosent av skattemessig formuesverdi. Ved vesentlige endringer i skogverdien må verdien beregnes på nytt og rapporteres.AI

Se ogsåSkatteloven § 4-11Skatteloven § 4-17Forskrift om takseringsregler, 2023 § 4-9Forskrift om takseringsregler, 2023 § 2-1-5referert av 3 →

§ 3-1-2

Jordbrukseiendommer

Jordbrukseiendommer skal verdsettes under ett med bygninger og rettigheter som hører til eiendommen, jf. skatteloven § 4-11 første ledd. Det skal ikke foretas noen generell økning av de skattemessige formuesverdiene per 1. januar 2024. Verdien av jordbrukseiendom i inntektsgivende aktivitet fastsettes til 70 prosent av skattemessig formuesverdi, jf. skatteloven § 4-17 andre ledd. Dette tilsvarer en nedjustering av formuesverdiene med 6,7 prosent i forhold til verdien for 2022. Formuesverdien for 2023 vil fremgå av forhåndsutfylt skattemelding. Eksempel: Jordbrukseiendom ble for skattefastsettingsåret 2016 satt til skattemessig formuesverdi lik kr 1000. Etter at 10 prosent formuesrabatt ble lagt inn for skattefastsettingsåret 2017 ble verdien i forhåndsutfylt skattemelding satt til kr 900. For skattefastsettingsåret 2023 settes verdien til 70 prosent av verdien i 2016. I praksis utgjør det 70/75 av verdien som ble nyttet ved forhåndsutfyllingen for 2022. Skattemessig formuesverdi for enkeltstående eiendommer som er vesentlig lavere enn skattemessig formuesverdi for sammenlignbare eiendommer, skal økes. Har en eiendom steget i verdi fra 1. januar 2023 pga. vesentlige påkostninger mv., skal den skattemessige formuesverdien økes. Det samme gjelder for påkostninger mv. foretatt tidligere år, men som pga. manglende eller ufullstendige opplysninger først er blitt kjent for skattemyndighetene på et senere tidspunkt. Skattemessig formuesverdi på eiendommer som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan settes ned. Omsetning av en eiendom gir i seg selv ikke grunnlag for endring av den skattemessige formuesverdien. Retningslinjene ovenfor gjelder selv om det er fastsatt endrede eiendomsskattetakster i kommunen. Den skattemessige formuesverdien skal settes ned, dersom den for våningshus som nyttes som primærbolig overstiger 25 prosent av husets dokumenterte omsetningsverdi, se sktl. § 4-10 andre ledd andre punktum. Prosentandelen skal likevel være 70 for den delen av den dokumenterte omsetningsverdien som overstiger 10 000 000 kroner, se sktl. § 4-10 andre ledd tredje punktum. Den skattemessige formuesverdien av våningshus som nyttes som sekundærbolig skal settes til 100 prosent av den dokumenterte omsetningsverdien, se sktl. § 4-10 tredje ledd. Den skattemessige formuesverdien av våningshus som nyttes som fritidsbolig skal settes ned dersom den overstiger 30 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi For den øvrige del av eiendommen skal formuesverdien før verdsettingsrabatt etter skatteloven § 4-17 andre ledd, verken overstige 80 prosent av eiendommens kostpris (for nybygg inkludert grunn) eller 80 prosent av eiendommens markedsverdi. Den skattemessige formuesverdien på jakt-, fiske- og fallrettigheter skal inngå i jordbrukseiendommens totale skattemessige formuesverdi, jf. skatteloven § 4-11, første ledd. Om beregning av verdiene, se § 3-1-1 «Skogbrukseiendommer». Om bortfestede tomter til bolig- og fritidsformål, se § 3-1-3. Om driftsløsøre, se til § 2-1-2.

Se ogsåSkatteloven § 4-11Skatteloven § 4-17Skatteloven § 4-10 første leddForskrift om takseringsregler, 2023 § 3-1-1referert av 2 →

§ 3-1-3

Bortfestede tomter til bolig- og fritidsformål

Formuesverdien av kravet på festeavgift beregnes ved å multiplisere den årlige festeavgiften med kapitaliseringsfaktor 10, se § 2-1-5.

Regelen forklarer hvordan man beregner formuesverdien av kravet på festeavgift for tomter som er bortfestet til bolig- og fritidsformål. Verdien finnes ved å gange den årlige festeavgiften med kapitaliseringsfaktor 10.AI

Se ogsåForskrift om takseringsregler, 2023 § 2-1-5Forskrift om takseringsregler, 2023 § 2-1referert av 3 →

§ 3-1-4

Varelager, buskap og oppdrettsfisk

Varebeholdning settes til anskaffelsesverdi, eller tilvirkningsverdi for egentilvirkede varer, jf. skatteloven § 14-5 annet ledd, bokstav a. Som tilvirkningsverdi regnes kostpris for råstoff, halvfabrikata, hjelpestoffer og produksjonslønn. a. Buskap Reglene om verdsetting av buskap er gitt i kapittel 5 i denne forskriften. Storfe Ordinære satser, kroner I prosent av voksne dyr Kyr tilført i året (har kalvet) 8700 Kviger over 12 måneder (ikke kalvet) 6100 70 Kviger under 12 måneder 2600 30 Okser over 12 måneder 6100 70 Okser under 12 måneder 2600 30 Griser Ordinære satser, kroner I prosent av voksne dyr Avlsgriser tilført i året (over 6 måneder) 2900 Slakteferdige griser 2100 Slaktegriser ca. 4 måneder 1700 80 Slaktegriser ca. 3 måneder 1250 60 Smågriser ca. 2 måneder 850 40 Smågriser under 2 måneder 400 20 Småfe Ordinære satser, kroner I prosent av voksne dyr Sauer tilført i året (over 12 måneder) 760 Sauer under 12 måneder 460 60 Geiter tilført i året (over 9 måneder) 480 Geiter under 9 måneder 140 30 Fjørfe Etter forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 14-5-3 skal verpehøner og kyllinger som skal settes inn i eggproduksjon verdsettes til slakteverdi. Slakteverdien settes til: Verdi per stk., kroner Verpehøner 4 Kyllinger 4 Innkjøpte dyr (kyllinger) til oppfôring skal settes til innkjøpsprisen med tillegg av medgåtte fôrkostnader mv. fram til årsskiftet. Pelsdyr Satsene nedenfor skal nyttes ved fastsetting av formuesverdier på levende dyr og usolgte skinn. Aksjeselskaper skal ved fastsettingen bruke satsene både på levende dyr og skinn som ikke er solgt. Enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper skal ved fastsettingen bare bruke satsene på markedsførte skinn som ikke er solgt. Verdi per stk., kroner Sølvrev 340 Blårev og annen rev 315 Mink 140 Hester I) Hester som nyttes eller skal nyttes i trav- og galoppsport Trav- og galopphester føres opp med antatt salgsverdi. Hester av eget oppal under 1 år bør normalt settes til minst kr 25 100. Denne verdi økes for hvert år inntil 3 år. Hester som har nådd denne alder i 2023, skal verdsettes til minst kr 59 200. Er hesten forsikret og 15 prosent av forsikringssummen overstiger satsene foran, legges 15 prosent av forsikringssummen til grunn. Verdien for slike hester eid utenfor næringsvirksomhet, kan ikke settes ned før det er sannsynlig at vedkommende hest har en lavere salgsverdi. II) Andre innkjøpte hester verdsettes til salgsverdi. III) Hester av eget oppal og innkjøpte hester til bruk i virksomhet (unntatt hester under romertall I), fastsettes til tilvirkningsverdien ved eget oppal. Satser for eget oppal: Fjording Verdi, kroner Dølahest Verdi, kroner Hester inntil 1 år 1900 2600 Hester inntil 2 år 4600 6500 Hester inntil 3 år 7300 10200 Hester over 3 år 9200 12800 Verdien av voksne hester under romertall III blir stående uendret inntil realisasjon. Andre dyr Formuessatsene for rein er fastsatt etter bestemmelsene i skatteloven § 4-11, tredje ledd. Satsene har ingen betydning for fastsettingen av inntekt, jf. skatteloven § 8-1, første ledd, bokstav a. Verdi per dyr, kroner Rein over 1 år 1100 Rein under 1 år (fjorårskalver) 600 Bifolk (uten kube) 430 b. Korn Tilvirkningsverdi per kg, kroner Mathvete 1,50 Fôrhvete 1,50 Matrug 1,50 Fôrrug 1,50 Rughvete 1,40 Bygg 1,40 Havre 1,40 Oljefrø 3,60 c. Poteter Tilvirkningsverdi per kg, kroner Matpoteter 1,60 Fabrikkpoteter 1,10 d. Avlingslager til oppfôring på egen buskap Tilvirkningsverdi per kg, kroner Høy 1,45 Halm, ammoniakkbehandlet 0,95 Grassurfôr 0,45 Tilvirkningsverdien på andre fôrmidler settes til kr 1,50 per fôrenhet. (FEm) e. Lager av skogsvirke (som ikke er levert) Tilvirkningsverdien settes til kostnadene ved hogst, kjøring mv. Verdien av eget arbeid skal ikke tas med. f. Annet varelager for salg Salgsprodukter verdsettes til ca. 40 prosent av netto salgsverdi. Planter på friland i planteskoler verdsettes til 20 prosent av netto salgsverdi ved engrossalg. g. Oppdrettsfisk, skjell mv. På grunn av risikoen for sykdom, skade, svinn etc. settes verdien på oppdrettsfisk og skjell til 65 prosent av tilvirkningsverdien. I tilvirkningsverdien inngår kostnader til innkjøp av yngel/smolt/settefisk, til fôr og til leid arbeidskraft. Beholdning av blåskjell og lignende stående i sjøen, verdsettes ikke.

Se ogsåSkatteloven § 14-5 første leddFSFIN Forskrift til skatteloven § 14-5-3Skatteloven § 4-11Skatteloven § 8-1 første ledd

§ 3-1-5

Akvakulturtillatelse som gir rett til oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret

Akvakulturtillatelse som gir rett til oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret er skattepliktig formue jf. skatteloven § 4-1 jf. § 4-54. Akvakulturtillatelser verdsettes til 25 prosent av omsetningsverdien, se skatteloven § 4-17 tredje ledd. For nærmere veiledning se Skattedirektoratets veiledning «Veiledning til bruk ved formuesfastsettelse av akvakulturtillatelser som gir rett til produksjon i sjø av laks, ørret og regnbueørret» 2. februar 2023. Bestemmelsen gjelder ikke-tidsbegrensede kommersielle matfisktillatelser som er i selskapets eie etter akvakulturregisteret, det vil si akvakulturtillatelser registrert som Matfisk, Matfisk (5 prosent MTB økning), Matfisk-Grønn A–C, Matfisk-Grønn A (5 prosent MTB økning), Matfisk Grønn-konvertert og Økologisk Matfisk.

Tillatelser til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjø regnes som skattepliktig formue. Verdien på disse tillatelsene settes til 25 prosent av omsetningsverdien.AI

Se ogsåSkatteloven § 4-1Skatteloven § 4-54Skatteloven § 4-17

§ 3-2

Inntektssatser

Bestemmelsen omhandler hvilke inntektssatser som skal brukes ved verdsetting for primærnæringene.AI

referert av 2 →

§ 3-2-1

Veiledende produksjonsmengder når pålitelige oppgaver ikke foreligger

a. Melk per årsgeit 400 kg b. Ull per voksen sau 3,5 kg c. Ull per lam 1,5 kg d. Egg per høne 16 kg e. Honning per kube 35 kg

Reglene fastsetter veiledende mengder for produksjon av melk, ull, egg og honning. Disse tallene brukes når det ikke finnes pålitelige opplysninger om den faktiske produksjonen.AI

§ 3-2-2

Verdsetting av produkter uttatt til husholdning og føderåd

Produkter/varer som tas ut fra næringen til husholdning og føderåd verdsettes til omsetningsverdi, dvs. den verdien produktet/varen ville fått ved salg.

Varer som tas ut fra en primærnæring til eget bruk i husholdningen eller som føderåd, skal verdsettes til den prisen varen ville hatt ved salg.AI

§ 3-2-3

Normer for verdsetting av uttatte naturalier til eget bruk

Verdien av uttatt melk per husstandsmedlem: kr 400 per år. For personer over 70 år reduseres satsen for melk til det halve. Verdien av uttatte poteter per hustandsmedlem: kr 120 per år. For barn under 10 år og for personer over 70 år reduseres satsen for poteter til det halve. Verdien av uttatt fisk per husstandsmedlem: Kr 1 900 per år. For barn under 10 år og personer over 70 år reduseres satsen til det halve. Verdien av uttatt reinkjøtt settes til kr 2 950 pr. husstandsmedlem. For barn under 10 år og personer over 70 år reduseres satsen til det halve.

Bestemmelsen fastsetter faste verdier for melk, poteter, fisk og reinkjøtt som tas ut til eget bruk i primærnæringene. For visse aldersgrupper reduseres disse verdiene til det halve.AI

§ 3-2-4

Brutto leieverdi av kårbolig på gårdsbruk

Leieverdiene beregnes etter følgende sjablongverdier: Bruksareal Leieverdi, kroner Over 100 m2 39 200 60–100 m2 29 400 Under 60 m2 19 600 Bruksareal er det arealet i boligen som er innredet til boformål. Det inkluderer kott, ganger, vindfang mv., og innredede rom i kjeller og loft (for eksempel vaskerom, stue, soverom mv.). Det er bare areal innenfor en takhøyde på min. 1,90 m som teller med. Det er uten betydning om bare deler av boligen faktisk benyttes. Er det ikke bade-/dusjrom eller wc i boligen, reduseres verdien med 25 prosent. Dersom kåryter og kårmottaker med borett bor sammen (ikke i hver sin leilighet), anses boligen som «kårbolig», og leieverdien er skattepliktig for kårmottaker. Leieverdien beregnes etter sjablongverdiene, men reduseres med 40 prosent. Kåryter kan kreve fradrag for 60 prosent av kostnadene knyttet til boligen.

Reglene fastsetter hvordan leieverdien for kårboliger på gårdsbruk skal beregnes basert på boligens størrelse. Verdien kan reduseres dersom boligen mangler bad eller toalett, eller om kåryter og kårmottaker bor sammen.AI

referert av 1 →

§ 3-2-5

Netto fordel av egen utnyttet jaktrett

Når den som disponerer en jaktrett selv har utnyttet denne, skal nettofordelen per felte dyr settes lik satsene som er gjengitt nedenfor: Verdi per dyr, kroner Elg; eldre okse 10 600 Elg, ungdyr (1½ år) + eldre hunndyr 8 300 Elg, kalv 3 500 Reinsdyr (voksen) 2 000 Hjort (voksen) 3 600

Regelen fastsetter verdien av den økonomiske fordelen man får når man bruker sin egen jaktrett til å felle dyr. Det er bestemt faste satser for hva hvert dyr er verdt basert på art og alder.AI

referert av 1 →

§ 3-2-6

Verdi av uttatt brensel fra egen skog

Uttak av ved til privat bruk og kårytelse, fra skog som er eller inngår i egen virksomhet, inntektsføres med kr 650 per løs m3 (kr 2 100 per favn). Dersom uttaket består av energivirke i form av flis, settes inntekten til kr 240 per løs m3.

Vedtaking av ved fra egen skog til privat bruk eller kårytelse skal regnes som inntekt. Det gjelder ulike satser avhengig av om det er snakk om vanlig ved eller flis.AI

§ 3-2-7

Verdien av stallplass og uttatt grovfôr til hester som nyttes utenom jord- og skogbruksnæringen

Verdien av stallplass og uttatt grovfôr til hester som nyttes i travsport eller på annen måte utenom jord- og skogbruksnæringen, settes til kr 20 100 for voksne trav- og galopphester. For hobbyhester utenom trav- og galoppsport, settes uttaket til kr 13 900 og for ponnier til kr 9 100. Satsene reduseres skjønnsmessig for føll og unghester.

Bestemmelsen fastsetter faste verdier for stallplass og grovfôr til hester som brukes utenfor jord- og skogbruksnæringen. Det er ulike satser for trav- og galopphester, hobbyhester og ponnier, mens verdien for føll og unghester reduseres skjønnsmessig.AI

§ 3-2-8

Definisjon av «tre normalårsverk» i forskrift 19. november 1999 nr.1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 10-42-3 «Om overføring av skjerming mellom virksomheter»

Tre normalårsverk jf. forskriften § 10-42-3 a utgjør 750 dagsverk eller 5625 arbeidstimer.

Bestemmelsen definerer hva som regnes som tre normalårsverk. Dette tilsvarer enten 750 dagsverk eller 5625 arbeidstimer.AI

§ 3-3

Fradragssatser

Bestemmelsen fastsetter hvilke fradragssatser som gjelder for primærnæringene.AI

§ 3-3-1

Kostnader til kost i forbindelse med gårdsturisme, grønn omsorg og forpleining

Drives gårdsturisme, grønn omsorg eller forpleining som virksomhet, og virksomheten omfatter bespisning, kan det, som alternativ til fradrag for dokumenterte kostnader, fastsettes fradrag for kost tilsvarende satsene i § 2-3-1 med et tillegg på 30 prosent.

Virksomheter innen gårdsturisme, grønn omsorg og forpleining som tilbyr mat, kan få et fastsatt fradrag for kost. Dette fradraget er et alternativ til å bruke dokumenterte kostnader.AI

Se ogsåForskrift om takseringsregler, 2023 § 2-3-1Forskrift om takseringsregler, 2023 § 2-3

§ 3-3-2

Kostnader til kost mv. for ikke bokføringspliktige lottfiskere

Ikke bokføringspliktige lottakere som ikke tar del i felles kosthold om bord, kan kreve fradrag for dokumenterte kostnader til kost. Fradrag for småutgifter kan bare kreves for dokumenterte merkostnader til telefon, ekstra avis mv. Hjemmefiskere (overnatting hjemme) som ikke kan dokumentere kostutgifter, må fastsette fradraget skjønnsmessig. Som veiledning for skjønnet kan nyttes en sats på kr 115 per dag.

Lottakere som ikke er bokføringspliktige og ikke har felles kosthold, kan få fradrag for dokumenterte matutgifter. Småutgifter til telefon og avis kan også trekkes fra hvis de er dokumentert. Hjemmefiskere uten dokumentasjon må fastsette fradraget skjønnsmessig.AI

§ 3-3-3

Kostnader ved brutto fastsetting av egen utnyttet jaktrett

Kostnader til gevær, ammunisjon, mv. kan maksimalt føres til fradrag med kr 3 100.

Det er fastsatt en øvre grense for hvor mye man kan trekke fra i kostnader til gevær og ammunisjon ved fastsetting av egen utnyttet jaktrett.AI

§ 3-3-4

Fradrag for fôrkostnader til gjeterhund i sau- og reindriftsnæring

Hvis høyere kostnader ikke kan dokumenteres med bilag, kan det alternativt kreves et samlet fradrag for kostnader til fôr på kr 2 700 for hver næringsdrivende (ved deling av næringsinntekt mellom ektefeller anses ektefellene i denne sammenheng som én næringsdrivende). For lønnet gjeters hundehold inngår kostnadene i minstefradraget.

Næringsdrivende i sau- og reindrift kan få et fast fradrag for fôrkostnader til gjeterhund hvis de ikke har kvitteringer for høyere utgifter. Ektefeller som deler inntekt regnes som én næringsdrivende. For lønnede gjetere dekkes fôret av minstefradraget.AI

§ 3-3-5

Fradrag for merkostnader til kost i reindriftsnæring

Hvis høyere kostnader ikke kan dokumenteres med bilag, kan reineiere som må overnatte utenfor sin bolig eller sekundærbolig, fastsette fradrag for merkostnader til kost etter en sats tilsvarende satsen for kostbesparelse i hjemmet. Satsen er kr 98 per døgn. Det må godtgjøres at oppholdet har vært nødvendig i forbindelse med reindriften.

Reineiere som må overnatte utenfor boligen sin i forbindelse med reindriften, kan få fradrag for merkostnader til kost. Hvis utgiftene ikke kan dokumenteres med bilag, kan en fastsatt sats per døgn brukes.AI

Kapittel 4. Særlig om verdsetting av skog

§ 4-1

Kapitlets virkeområde

Dette kapitlet for fastsetting av formuesverdi på skogeiendommer gjelder den avkastningsverdien som skogen gir på lengre sikt ved rasjonell skjøtsel og drift. Kapitlet gjelder bare for økonomisk drivbare arealer. Det gjelder ikke fastsettelse av verdi av sandtak, torvtak, steinbrudd, tomter, jaktrettigheter, fiskerettigheter og lignende. Med økonomisk drivbare arealer menes arealer med skog i hogstklassene 1–5 hvor driftsforholdene (terreng og avstand til vei mv.) er slik at avvirkningen, når skogen er hogstmoden, gir økonomisk overskudd per avvirket kubikkmeter trevirke.

Reglene for verdsetting av skogeiendommer gjelder for arealer der skogdrift gir økonomisk overskudd. Dette gjelder skog i hogstklasse 1–5 med driftsforhold som tillater lønnsom avvirkning. Reglene gjelder ikke for tomter, steinbrudd eller rettigheter til jakt og fiske.AI

§ 4-2

Hvem har rapporteringsplikt etter dette kapittel

Alle som eier økonomisk drivbar skog med tilvekst ut over det som er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og til mindre reparasjoner, skal fastsette formuesverdien i skattemeldingen.

Eiere av skog som vokser mer enn det som trengs til eget bruk på gården, må oppgi skogens formuesverdi i skattemeldingen.AI

§ 4-3

Verdsetting

Fastsetting av formuesverdien på skogeiendommer skal skje ved å kapitalisere en soneberegnet nettoverdi av den årlige nyttbare tilveksten. Nettoverdien per kubikkmeter tilvekst fremkommer ved at det fra gjennomsnittspriser som nevnt i § 4-5, gjøres fradrag for kostnader som nevnt i § 4-6.

Formuesverdien på skogeiendommer beregnes basert på den årlige nyttbare tilveksten i ulike soner. Verdien per kubikkmeter finner man ved å trekke kostnader fra gjennomsnittsprisene.AI

Se ogsåForskrift om takseringsregler, 2023 § 4-5Forskrift om takseringsregler, 2023 § 4-6

§ 4-4

Årlig nyttbar tilvekst

Skogeiendommens årlig nyttbare tilvekst fremkommer ved å multiplisere eiendommens økonomisk drivbare areal, fordelt på 4 bonitetsklasser, med den fastsatte tilvekstraten for den enkelte bonitetsklasse. Skogeieren skal oppgi størrelsen på det økonomisk drivbare skogarealet på sin eiendom, og hvordan dette fordeler seg på de fire bonitetsklassene, Svært høy (H 23–26), Høy (H 17–20), Middels (H 11–14) og Lav (H 6–8). Tilvekstratene for de enkelte bonitetsklassene er fastsatt til: • Svært høy 0,7 m3 per daa • Høy 0,4 m3 per daa • Middels 0,25 m3 per daa • Lav 0,08 m3 per daa.

Regelen forklarer hvordan man beregner den årlige nyttige tilveksten i en skog. Dette gjøres ved å gange det drivbare arealet med en fastsatt tilvekstrate basert på skogens bonitetsklasse.AI

§ 4-5

Priser

Ved verdsettingen legges til grunn at landets skogareal deles i tre prissoner, se vedlegg. I hver sone fastsetter Skattedirektoratet en beregnet gjennomsnittspris. Det er ikke adgang til å foreta individuell korreksjon av prisene. Sjablong for prissone hentes automatisk basert på kommune og gårds- og bruksnummer og verdien beregnes automatisk i skattemeldingen.

Skogarealer deles inn i tre prissoner med gjennomsnittspriser fastsatt av Skattedirektoratet. Prisene kan ikke endres for enkelte tilfeller, og verdien beregnes automatisk i skattemeldingen basert på kommune og eiendomsnummer.AI

Endret 15. februar 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 feb 2024 nr. 263 (i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023).

referert av 1 →

§ 4-6

Kostnader

Ved verdsettingen legges til grunn at landets skogareal deles i tre kostnadssoner, se vedlegg. I hver sone fastsetter Skattedirektoratet en gjennomsnittskostnad (kostnadssjablong) som beregnes på grunnlag av erfaringstall for faste kostnader og driftskostnader. Det er ikke adgang til å avvike fra gjennomsnittskostnaden (kostnadssjablongen) med mindre dette følger av § 4-7. Sjablong for kostnadssone hentes automatisk basert på kommune og gårds- og bruksnummer og verdien beregnes automatisk i skattemeldingen.

Skogareal deles inn i tre kostnadssoner for å fastsette verdien. Skattedirektoratet bestemmer en gjennomsnittskostnad for hver sone som brukes i beregningen. Som hovedregel kan man ikke avvike fra disse gjennomsnittskostnadene.AI

Endret 15. februar 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 feb 2024 nr. 263 (i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023).

Se ogsåForskrift om takseringsregler, 2023 § 4-7referert av 1 →

§ 4-7

Korreksjon for spesielt høye kostnader

Er skogeierens reelle driftskostnader (inkludert indirekte kostnader) vesentlig høyere enn den kostnadssjablongen som gjelder for den kommunen eiendommen ligger i, og årsaken er enten vanskelig terreng eller over gjennomsnittlig lang driftsvei, kan den skattepliktige kreve å nytte en høyere kostnadssjablong.

Skogeiere kan kreve å bruke en høyere kostnadssjablong dersom de faktiske driftskostnadene er betydelig høyere enn normalen i kommunen. Dette gjelder hvis årsaken er vanskelig terreng eller spesielt lang vei til driftsstedet.AI

Endret 15. februar 2024

referert av 1 →

§ 4-8

Korreksjon for unormal hogstklassefordeling

Kan det dokumenteres at arealet med ungskog (hogstklassene 1, 2 og 3) utgjør 70 prosent eller mer av det økonomisk drivbare arealet, reduseres formuesverdien med 15 prosent. Tilsvarende vil ungskogsareal på 85 prosent eller mer av det økonomisk drivbare arealet, gi en reduksjon i formuesverdien på 25 prosent.

Formuesverdien på skog kan reduseres dersom en stor del av arealet består av ungskog. Reduksjonen avhenger av hvor stor prosentandel av det økonomisk drivbare arealet som er ungskog.AI

§ 4-9

Kapitalisering

Ved kapitalisering av nettoverdien av den årlige nyttbare tilveksten, er skogfaktoren fastsatt til 5.

Bestemmelsen fastsetter at skogfaktoren skal være 5 når man beregner verdien av den årlige nyttbare tilveksten i skog.AI

referert av 1 →

§ 4-10

Manglende eller ufullstendig rapportering

Unnlater skogeieren å opplyse om vesentlige endringer i skogeiendommens formuesverdi, eller det oppgis uriktige tall, vil skogeiendommens formuesverdi bli fastsatt ved skjønn. Ved skjønnet kan skattekontoret innhente veiledende grunnlagsmateriale fra den lokale skogforvaltningen.

Hvis en skogeier ikke opplyser om viktige endringer i verdien på skogen, eller gir feil tall, blir verdien fastsatt ved skjønn. Skattekontoret kan da hente inn informasjon fra den lokale skogforvaltningen.AI

Endret 15. februar 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 feb 2024 nr. 263 (i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023).
§ 4-11

Generelle revisjoner

Generelle revisjoner av skogens formuesverdi skal skje når Skattedirektoratet bestemmer det.

Skattedirektoratet bestemmer når det skal gjennomføres generelle revisjoner av hva skog er verdt i formuesverdi.AI

§ 4-12

Enkeltrevisjoner

Formuesverdien på den enkelte skogeiendom skal revideres når den formuesverdi som ble fastsatt ved siste revisjon, er uriktig som en følge av følgende forhold: • tilkjøp • frasalg • fredning • naturskader • dokumentasjon av endret fordeling av areal på bonitetsklasser (eks. ny skogbruksplan, områdeplan eller lignende). Revisjonen foretas etter initiativ fra skogeieren, eller når de regionale fastsettingsmyndigheter finner det nødvendig.

Verdien av en skogeiendom skal endres dersom den tidligere verdien er blitt feil på grunn av spesifikke hendelser som salg, kjøp eller naturskader. En slik endring kan skje etter ønske fra eieren eller på initiativ fra myndighetene.AI

Kapittel 5. Særlig om åpningsbalanse og senere balanse i jord- og skogbruk

§ 5-1

Åpningsbalanse

Denne bestemmelsen omhandler reglene for åpningsbalanse og senere balanse innenfor jord- og skogbruk.AI

§ 5-1-1

Overføring av formuesobjekter ved arv, gave eller gavesalg

Ved overføring av formuesobjekter ved arv, gave eller gavesalg skal gavemottaker tre inn i givers inngangsverdier og øvrige skatteposisjoner, som er knyttet til formuesobjektene, jf. skatteloven § 9-7 første til tredje ledd. Ved overføring av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk når giveren kunne realisert slike eiendommer uten gevinstbeskatning på gavetidspunktet, settes inngangsverdien til ¾ av antatt salgsverdi, jf. skatteloven § 9-7 femte ledd. Ved gavesalg til nærstående som overtar hele eller deler av virksomheten, kan overdrageren velge å unnlate inntektsoppgjør og i stedet la gavemottakeren tre inn i overdragerens inngangsverdier og skatteposisjoner som er knyttet til den overførte virksomheten, jf. skatteloven § 9-7 tredje til sjette ledd.

Ved arv, gave eller gavesalg overtar mottakeren som hovedregel giverens skattemessige verdier. For gårdsbruk og skogbruk kan inngangsverdien i visse tilfeller settes til ¾ av salgsverdien. Ved gavesalg av virksomhet til nærstående kan man velge at mottakeren overtar giverens skatteposisjoner.AI

Se ogsåSkatteloven § 9-7 første ledd

§ 5-1-2

Overføring av formuesobjekter uten kontinuitet

I åpningsbalansen skal aktiva være inndelt i grupper og skal for jord- og skogbrukets vedkommende være spesifisert etter gjeldende skjema for rapportering. Fordringer og gjeld skal være spesifisert i balansen eller på særskilt liste over saldi i reskontroboken. Innestående skogavgiftsmidler som skogeieren ikke har et ubetinget krav på å få utbetalt, tas ikke med i skogbrukets balanse. Ved verdsettelsen av de forskjellige eiendeler i åpningsbalansen i nye regnskaper skal følgende regler følges: • Ved oppføring av fast eiendom, maskiner og redskap skal en ta utgangspunkt i den virkelige kostpris for den nåværende eier. • Har eieren overtatt eiendommen med løsøre under ett, må kostprisen fordeles på fast eiendom og løsøre etter skjønn. Kostprisen for den faste eiendommen må fordeles på jord, bygninger (og andre avskrivbare anlegg) og skog. • Hester føres opp enkeltvis med navn, alder og antatt salgsverdi. • Andre husdyr føres opp i grupper etter art, kjønn og alder. • Kuer føres opp med gjennomsnittlig slakteverdi med tillegg av 15 prosent. Høyere antatt salgsverdi basert på størrelse, alder, kvalitet og drektighetsgrad må dokumenteres. • For kviger, kalver, okser og griser over 2 måneder finnes enhetsprisen for hver gruppe på grunnlag av antatt salgsverdi for det enkelte dyr. • Smågriser, sauer, geiter og fjærfe verdsettes etter en felles enhetspris innen hver gruppe, beregnet på grunnlag av antatt salgsverdi. • Avlingslager skal føres opp med antatt salgsverdi. Halvfabrikata som f.eks. planter i vekst, verdsettes til salgsverdien på vedkommende stadium. • Innkjøpt varelager i jordbruket som kraftfôr, kunstgjødsel, drivstoffer mv. verdsettes til innkjøpspris med tillegg av frakt. • Materiallager i jordbruket foredlet av virke fra egen skog føres opp med netto salgsverdi på det tidspunkt da virket ble foredlet. Innkjøpt materiallager i jordbruket verdsettes til innkjøpspris med tillegg av frakt. • Hvis det drives foredling av skogsvirke med salg for øye, føres materiallageret opp med antatt netto salgsverdi på det tidspunkt da virket ble foredlet. • Lager av tømmer, kubb, ved o.l. under skogbrukets balanse verdsettes etter påløpte direkte driftsutgifter, verdi av eget arbeid og bruk av egne driftsmidler medregnet, men uten tillegg for rotverdien.
§ 5-2

Senere balanse

Fast eiendom, maskiner og redskap skal i utgående balanse føres opp med de samme verdier som eiendelene er ført opp med i årets åpningsbalanse, ev. kjøpesum ved overtakelse av næring i løpet av året. Det gjøres tillegg for nyanlegg, forbedringer og aktiveringspliktige tilkjøp, og fradrag for offentlige tilskudd, avskrivninger, frasalg o.l. samt fradrag for skattepliktig del av frigitt skogavgift til nyanlegg i skogbruket. Dyr som var voksne allerede ved årets begynnelse og som fremdeles er i behold, skal ved årets slutt verdsettes etter beregnet gjennomsnittsverdi av alle voksne dyr innen den enkelte dyreart i åpningsbalansen. Som voksne ved årets begynnelse regnes i denne forbindelse storfe over 2 år, avlsgriser over 1/2 år, geiter over 9 måneder og dessuten sauer, gjess, ender og kalkuner som var over 1 år. Innkjøp av hel besetning (eller del av besetning ved etappevis overtakelse) likestilles med åpningsbalanse i første punktum. Nye dyr av samme slag som er nevnt i annet ledd og som er av eget oppal, skal i prinsippet verdsettes til tilvirkningsverdien som for andre varer. Skattedirektoratet fastsetter hvert år etter at Landbruks- og matdepartementets uttalelse er innhentet, de enhetspriser som skal nyttes for nye dyr ved årets fastsetting. Med utgangspunkt i enhetsprisene for nye voksne dyr, jf. 3. ledd, fastsettes enhetspriser for nye dyr av eget oppal etter følgende forholdstall: • Kviger over 12 måneder (ikke kalvet) 70 pst. • Kviger under 12 måneder 30 pst. • Okser over 12 måneder 70 pst. • Okser under 12 måneder 30 pst. • Sauer under 12 måneder 60 pst. • Geiter under 9 måneder 30 pst. • Slaktegriser ca. 5 måneder 100 pst. • Slaktegriser ca. 4 måneder 80 pst. • Slaktegriser ca. 3 måneder 60 pst. • Smågriser ca. 2 måneder 40 pst. • Smågriser under 2 måneder 20 pst. Beregnet enhetspris, jf. 3. og 4. ledd, som overstiger kr 1 000, avrundes til nærmeste kr 100. Enhetspriser på kr 500–1 000 avrundes til nærmeste kr 50. Lavere enhetspris avrundes til nærmeste kr 10. Ved beregning av ny enhetspris for dyr fra åpningsbalansen, jf. reglene i 2. ledd, foretas avrunding til nærmeste kr 10. Innkjøpte dyr av samme slag som nevnt foran til fornyelse og utvidelse av egen buskap, verdsettes etter samme retningslinjer som buskap av eget oppal. Fôringsdyr og ungdyr innkjøpt med tanke på salg som slakt eller omsetning som livdyr, verdsettes til innkjøpspris med tillegg av beregnede fôrutgifter mv fram til årsskiftet (tilvirkningsverdien). Hester av eget oppal og innkjøpte hester i jord- og skogbruksnæring ansettes til tilvirkningsverdien ved eget oppal. Verdien av voksne hester blir stående uendret inntil realisasjon. Verpehøner og kyllinger som skal settes inn i eggproduksjon, verdsettes til slakteverdi. Lager av grovfôr, korn, frø, grønnsaker, frukt og planter for salg i veksthus eller på friland skal balanseføres etter tilvirkningsverdien, jf. skatteloven § 14-5 andre ledd bokstav a. Den samme verdsettelsesmåte nyttes også for lager av foredlet skogsvirke samt lager av ull, huder og skinn. Dersom ikke noe annet kan dokumenteres nyttes takseringsreglenes bestemmelser om varelagervurdering i landbruket. Lager av tømmer, kubb, ved mv. skal verdsettes til tilvirkningsverdien. Dette tilsvarer stort sett utgiftsførte beløp til hogging, kjøring mv av lagerpartiet. Verdien av eget arbeid skal ikke tas med, men derimot skal direkte kostnader ved bruk av egne maskiner tas med. Den årlige sluttbalansen (utgående balanse) blir uten endringer å regne som åpningsbalanse (inngående balanse) for det påfølgende regnskapsår. Dersom skattemyndighetene har endret balanseverdiene med endelig virkning, skal skattyteren gjennomføre tilsvarende rettinger i regnskapet.

Se ogsåSkatteloven § 14-5 første ledd

Vedlegg

Vedlegg

Pris- og kostnadssoner til bruk ved fastsetting av formuesverdier for skog per 1. januar 2024Pris- og kostnadssonerPrisKostnadAvkastningsverdiSoneKr/m3Kr/m3(Pris-kostnad), kr/m3A1315185130A2315210105A331523580B1300185115B230021090B330023565C126018575C226021050C326023525 Pris – og kostnadssone for den enkelte kommune* FylkeKommunenr.KommuneSoneOSLO0301Oslo kommuneA1ROGALAND1101EigersundB3ROGALAND1103StavangerC3ROGALAND1106HaugesundC3ROGALAND1108SandnesC3ROGALAND1111SokndalC3ROGALAND1112LundB3ROGALAND1114BjerkreimB3ROGALAND1119HåC3ROGALAND1120KleppC3ROGALAND1121TimeC3ROGALAND1122GjesdalB3ROGALAND1124SolaB3ROGALAND1127RandabergB3ROGALAND1130StrandC3ROGALAND1133HjelmelandB3ROGALAND1134SuldalB3ROGALAND1135SaudaB3ROGALAND1144KvitsøyROGALAND1145BoknC3ROGALAND1146TysværC3ROGALAND1149KarmøyC3ROGALAND1151UtsiraROGALAND1160VindafjordB3MØRE OG ROMSDAL1505KristiansundC3MØRE OG ROMSDAL1506MoldeC3MØRE OG ROMSDAL1507ÅlesundC3MØRE OG ROMSDAL1511VanylvenC3MØRE OG ROMSDAL1514SandeC3MØRE OG ROMSDAL1515HerøyC3MØRE OG ROMSDAL1516UlsteinC3MØRE OG ROMSDAL1517HareidC3MØRE OG ROMSDAL1520ØrstaC3MØRE OG ROMSDAL1525StrandaC3MØRE OG ROMSDAL1528SykkylvenC3MØRE OG ROMSDAL1531SulaC3MØRE OG ROMSDAL1532GiskeC3MØRE OG ROMSDAL1535VestnesB3MØRE OG ROMSDAL1539RaumaA3MØRE OG ROMSDAL1547AukraC3MØRE OG ROMSDAL1554AverøyC3MØRE OG ROMSDAL1557GjemnesB3MØRE OG ROMSDAL1560TingvollC2MØRE OG ROMSDAL1563SunndalA3MØRE OG ROMSDAL1566SurnadalA3MØRE OG ROMSDAL1573SmølaMØRE OG ROMSDAL1576AureC3MØRE OG ROMSDAL1577VoldaC3MØRE OG ROMSDAL1578FjordC3MØRE OG ROMSDAL1579HustadvikaC3NORDLAND1804BodøB3NORDLAND1806NarvikC3NORDLAND1811BindalB3NORDLAND1812SømnaC3NORDLAND1813BrønnøyC2NORDLAND1815VegaC3NORDLAND1816VevelstadB3NORDLAND1818HerøyNORDLAND1820AlstahaugB2NORDLAND1822LeirfjordC2NORDLAND1824VefsnB2NORDLAND1825GraneB2NORDLAND1826HattfjelldalC2NORDLAND1827DønnaC3NORDLAND1828NesnaC2NORDLAND1832HemnesB2NORDLAND1833RanaB2NORDLAND1834LurøyB2NORDLAND1835TrænaNORDLAND1836RødøyB3NORDLAND1837MeløyB3NORDLAND1838GildeskålB3NORDLAND1839BeiarnB3NORDLAND1840SaltdalB3NORDLAND1841FauskeB3NORDLAND1845SørfoldB3NORDLAND1848SteigenC3NORDLAND1851LødingenB3NORDLAND1853EvenesC3NORDLAND1856RøstNORDLAND1857VærøyNORDLAND1859FlakstadNORDLAND1860VestvågøyB3NORDLAND1865VåganB3NORDLAND1866HadselB3NORDLAND1867BøB3NORDLAND1868ØksnesB3NORDLAND1870SortlandB3NORDLAND1871AndøyB3NORDLAND1874MoskenesNORDLAND1875HamarøyC3VIKEN3001HaldenB1VIKEN3002MossB1VIKEN3003SarpsborgB1VIKEN3004FredrikstadB1VIKEN3005DrammenB2VIKEN3006KongsbergB1VIKEN3007RingerikeB1VIKEN3011HvalerC1VIKEN3012AremarkB1VIKEN3013MarkerB1VIKEN3014Indre ØstfoldB1VIKEN3015SkiptvetB1VIKEN3016RakkestadB1VIKEN3017RådeB1VIKEN3018VålerA1VIKEN3019VestbyA1VIKEN3020Nordre FolloA1VIKEN3021ÅsA1VIKEN3022FrognA1VIKEN3023NesoddenA1VIKEN3024BærumA1VIKEN3025AskerB1VIKEN3026Aurskog- HølandB1VIKEN3027RælingenA1VIKEN3028EnebakkA1VIKEN3029LørenskogA1VIKEN3030LillestrømA1VIKEN3031NittedalA1VIKEN3032GjerdrumA1VIKEN3033UllensakerA1VIKEN3034NesA1VIKEN3035EidsvollA1VIKEN3036NannestadA1VIKEN3037HurdalA1VIKEN3038HoleB1VIKEN3039FlåC2VIKEN3040NesbyenB2VIKEN3041GolB2VIKEN3042HemsedalC2VIKEN3043ÅlB2VIKEN3044HolB3VIKEN3045SigdalB1VIKEN3046KrødsheradB1VIKEN3047ModumB1VIKEN3048Øvre EikerB1VIKEN3049LierB1VIKEN3050FlesbergA2VIKEN3051RollagB2VIKEN3052Nore og UvdalB2VIKEN3053JevnakerB2VIKEN3054LunnerB2INNLANDET3401KongsvingerA1INNLANDET3403HamarA1INNLANDET3405LillehammerB1INNLANDET3407GjøvikA1INNLANDET3411RingsakerA1INNLANDET3412LøtenA1INNLANDET3413StangeA1INNLANDET3414Nord-OdalA1INNLANDET3415Sør-OdalA1INNLANDET3416EidskogA1INNLANDET3417GrueA1INNLANDET3418ÅsnesA1INNLANDET3419VålerA1INNLANDET3420ElverumB1INNLANDET3421TrysilB1INNLANDET3422ÅmotA1INNLANDET3423Stor-ElvdalB1INNLANDET3424RendalenB2INNLANDET3425EngerdalB2INNLANDET3426TolgaC2INNLANDET3427TynsetC2INNLANDET3428AlvdalC2INNLANDET3429FolldalC2INNLANDET3430OsC2INNLANDET3431DovreB2INNLANDET3432LesjaC2INNLANDET3433SkjåkB2INNLANDET3434LomC2INNLANDET3435VågåC2INNLANDET3436Nord-FronB2INNLANDET3437SelC2INNLANDET3438Sør-FronB2INNLANDET3439RingebuB2INNLANDET3440ØyerA1INNLANDET3441GausdalB2INNLANDET3442Østre TotenA1INNLANDET3443Vestre TotenA1INNLANDET3446GranA2INNLANDET3447Søndre LandA1INNLANDET3448Nordre LandA2INNLANDET3449Sør-AurdalA2INNLANDET3450EtnedalB2INNLANDET3451Nord-AurdalB2INNLANDET3452Vestre SlidreC2INNLANDET3453Øystre SlidreC2INNLANDET3454VangC2VESTFOLD OG TELEMARK3801HortenB2VESTFOLD OG TELEMARK3802HolmestrandB2VESTFOLD OG TELEMARK3803TønsbergB2VESTFOLD OG TELEMARK3804SandefjordB2VESTFOLD OG TELEMARK3805LarvikB2VESTFOLD OG TELEMARK3806PorsgrunnB2VESTFOLD OG TELEMARK3807SkienB2VESTFOLD OG TELEMARK3808NotoddenB2VESTFOLD OG TELEMARK3811FærderC2VESTFOLD OG TELEMARK3812SiljanB2VESTFOLD OG TELEMARK3813BambleB2VESTFOLD OG TELEMARK3814KragerøB2VESTFOLD OG TELEMARK3815DrangedalB2VESTFOLD OG TELEMARK3816NomeB2VESTFOLD OG TELEMARK3817Midt-TelemarkB2VESTFOLD OG TELEMARK3818TinnB2VESTFOLD OG TELEMARK3819HjartdalB2VESTFOLD OG TELEMARK3820SeljordB3VESTFOLD OG TELEMARK3821KviteseidB3VESTFOLD OG TELEMARK3822NissedalB2VESTFOLD OG TELEMARK3823FyresdalB2VESTFOLD OG TELEMARK3824TokkeB3VESTFOLD OG TELEMARK3825VinjeB3AGDER4201RisørB2AGDER4202GrimstadB2AGDER4203ArendalB2AGDER4204KristiansandC2AGDER4205LindesnesB2AGDER4206FarsundC2AGDER4207FlekkefjordC2AGDER4211GjerstadB2AGDER4212VegårsheiB2AGDER4213TvedestrandB2AGDER4214FrolandB2AGDER4215LillesandB2AGDER4216BirkenesB2AGDER4217ÅmliB2AGDER4218IvelandB2AGDER4219Evje og HornnesB2AGDER4220ByglandB2AGDER4221ValleB2AGDER4222BykleC2AGDER4223VenneslaB2AGDER4224ÅseralB2AGDER4225LyngdalB2AGDER4226HægebostadB2AGDER4227KvinesdalC2AGDER4228SirdalC2VESTLAND4601BergenC3VESTLAND4602KinnC3VESTLAND4611EtneB3VESTLAND4612SveioC3VESTLAND4613BømloC3VESTLAND4614StordC3VESTLAND4615FitjarC3VESTLAND4616TysnesC3VESTLAND4617KvinnheradC3VESTLAND4618UllensvangC3VESTLAND4619EidfjordC3VESTLAND4620UlvikB3VESTLAND4621VossB3VESTLAND4622KvamC3VESTLAND4623SamnangerC3VESTLAND4624BjørnafjordenC3VESTLAND4625AustevollC3VESTLAND4626ØygardenC3VESTLAND4627AskøyC3VESTLAND4628VaksdalB3VESTLAND4629ModalenC3VESTLAND4630OsterøyC3VESTLAND4631AlverC3VESTLAND4632AustrheimC3VESTLAND4633FedjeVESTLAND4634MasfjordenC3VESTLAND4635GulenC3VESTLAND4636SolundC3VESTLAND4637HyllestadC3VESTLAND4638HøyangerC3VESTLAND4639VikB3VESTLAND4640SogndalC3VESTLAND4641AurlandB3VESTLAND4642LærdalB3VESTLAND4643ÅrdalB3VESTLAND4644LusterC3VESTLAND4645AskvollC3VESTLAND4646FjalerC3VESTLAND4647SunnfjordC3VESTLAND4648BremangerC3VESTLAND4649StadC3VESTLAND4650GloppenC3VESTLAND4651StrynB3TRØNDELAG5001TrondheimB2TRØNDELAG5006SteinkjerB2TRØNDELAG5007NamsosC2TRØNDELAG5014FrøyaC3TRØNDELAG5020OsenC3TRØNDELAG5021OppdalA2TRØNDELAG5022RennebuA2TRØNDELAG5025RørosC3TRØNDELAG5026HoltålenB3TRØNDELAG5027Midtre GauldalA2TRØNDELAG5028MelhusB2TRØNDELAG5029SkaunB2TRØNDELAG5031MalvikB2TRØNDELAG5032SelbuB2TRØNDELAG5033TydalB2TRØNDELAG5034MeråkerB2TRØNDELAG5035StjørdalA2TRØNDELAG5036FrostaC2TRØNDELAG5037LevangerB1TRØNDELAG5038VerdalB1TRØNDELAG5041SnåsaB2TRØNDELAG5042LierneB1TRØNDELAG5043RøyrvikB2TRØNDELAG5044NamsskoganB2TRØNDELAG5045GrongA2TRØNDELAG5046HøylandetA2TRØNDELAG5047OverhallaA1TRØNDELAG5049FlatangerC2TRØNDELAG5052LekaC2TRØNDELAG5053InderøyB1TRØNDELAG5054Indre FosenC3TRØNDELAG5055HeimC3TRØNDELAG5056HitraC3TRØNDELAG5057ØrlandC3TRØNDELAG5058ÅfjordC3TRØNDELAG5059OrklandC3TRØNDELAG5060NærøysundC2TRØNDELAG5061RindalA3TROMS OG FINNMARK5401TromsøC3TROMS OG FINNMARK5402HarstadC3TROMS OG FINNMARK5403AltaTROMS OG FINNMARK5404VardøTROMS OG FINNMARK5405VadsøTROMS OG FINNMARK5406HammerfestTROMS OG FINNMARK5411KvæfjordC3TROMS OG FINNMARK5412TjeldsundC3TROMS OG FINNMARK5413IbestadC3TROMS OG FINNMARK5414GratangenC3TROMS OG FINNMARK5415LavangenC3TROMS OG FINNMARK5416BarduC3TROMS OG FINNMARK5417SalangenC3TROMS OG FINNMARK5418MålselvC3TROMS OG FINNMARK5419SørreisaC3TROMS OG FINNMARK5420DyrøyC3TROMS OG FINNMARK5421SenjaC3TROMS OG FINNMARK5422BalsfjordC3TROMS OG FINNMARK5423KarlsøyC3TROMS OG FINNMARK5424LyngenC3TROMS OG FINNMARK5425StorfjordC3TROMS OG FINNMARK5426Gáivuotna/KåfjordC3TROMS OG FINNMARK5427SkjervøyC3TROMS OG FINNMARK5428NordreisaC3TROMS OG FINNMARK5429KvænangenC3TROMS OG FINNMARK5430KautokeinoTROMS OG FINNMARK5432LoppaTROMS OG FINNMARK5433HasvikTROMS OG FINNMARK5434MåsøyTROMS OG FINNMARK5435NordkappTROMS OG FINNMARK5436PorsangerTROMS OG FINNMARK5437KarasjokTROMS OG FINNMARK5438LebesbyTROMS OG FINNMARK5439GamvikTROMS OG FINNMARK5440BerlevågTROMS OG FINNMARK5441TanaTROMS OG FINNMARK5442NessebyTROMS OG FINNMARK5443BåtsfjordTROMS OG FINNMARK5444Sør-Varanger

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilken verdi skal brukes for formuesobjekter?

Hovedregelen er at verdien på formuesobjekter skal settes til omsetningsverdien per 1. januar i skattefastsettingsåret. Dette gjelder med mindre skatteloven eller andre spesifikke bestemmelser sier noe annet.

Åpne § 1-1
Hvordan verdsettes boligeiendommer?

Boligeiendommer verdsettes etter skatteloven, mens fritidseiendommer i Norge, utlandet og på Svalbard følger egne regler. For fritidseiendommer er det ingen generell verdiøkning for 2023, men verdien kan justeres ved påkostninger eller ved første taksering av nybygg.

Åpne § 1-1-1
Skal formuesverdiene økes generelt for inntektsåret 2023?

Det skal ikke være generell økning av formuesverdier for inntektsåret 2023. Ved første taksering og ved dokumentert markedsverdi skal formuesverdien ikke være høyere enn 80 prosent av kostpris eller markedsverdi.

Åpne § 1-1-2
Hvordan beregnes verdien av en privat bil?

Bestemmelsen forklarer hvordan private kjøretøy skal verdsettes. Verdien baseres normalt på importørens listepris og en prosentandel ut fra registreringsår, mens eldre kjøretøy vurderes etter salgsverdi.

Åpne § 1-1-3
Hvordan beregnes verdien på en campingvogn?

Campingvogner skal verdsettes basert på hva det koster å kjøpe vognen ny i følge en fastsatt prisliste.

Åpne § 1-1-4
Hva regnes som et lystfartøy?

Båter med en salgsverdi på 50 000 kroner eller mer regnes som lystfartøy. Formuesverdien på slike båter kan settes til 75 prosent av forsikringssummen eller salgsverdien.

Åpne § 1-1-5
Hvordan beregnes formuesverdien av innbo?

Innbo og løsøre verdsettes til formue basert på forsikringssum eller gjenanskaffelsesverdi. Det gjelder ulike prosentsatser avhengig av beløp. Kun verdien som overstiger kr 100 000 er skattepliktig.

Åpne § 1-1-6
Hvordan beregnes formuesverdien av krav på festeavgift?

Reglene forklarer hvordan verdien av festeavgift skal beregnes for bolig og fritidsbolig. Dette gjelder både for den som mottar avgiften og for den som betaler den.

Åpne § 1-1-7

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2024