Lov
§ 3-3. Stedbunden skattlegging av fast eiendom og virksomhet
Stedbunden skattlegging av fast eiendom og virksomhet
(1) Formue i og inntekt av fast eiendom eller anlegg, samt virksomhet knyttet til fast eiendom eller anlegg, skattlegges i den kommunen hvor eiendommen eller anlegget ligger.
(2) Stedbunden skattlegging etter første ledd omfatter blant annet:
a) bolighus, leiegård, fritidshus,
b) forretningsgård, butikk, kiosk, hotell, bevertningssted,
c) fabrikk, industrielt anlegg, verksted, skipsverft, lager,
d) personlig skattyters virksomhet som er knyttet til kontor som er åpent i vesentlig samme tid som er vanlig for slik virksomhet, eller til regelmessige tider som er bekjentgjort på forhånd, dersom ikke formuen eller inntekten skattlegges etter noen annen bestemmelse i denne paragraf,
e) elektrisitetsverk, jf. § 18-7,
f) jordbruk, skog, tomt, annet grunnområde,
g) Fiskevær, akvakulturinnretning, opplagsinnretning for hummer o.l.,
h) anlegg for utnyttelse av naturforekomster (gruve, steinbrudd, grus- og sandtak o.l.),
i) vannfall.
(3) Stedbunden skattlegging etter første og annet ledd omfatter også
a) gevinst ved realisasjon av fast eiendom og rettigheter knyttet til fast eiendom,
b) panthavers overtakelse av fast eiendom til brukelighet,
c) føderåd (kår), grunnleie eller fast grunnavgift som er påheftet fast eiendom.
(4) Inntekt av virksomhet ved omsetning av egne tilvirkede varer skattlegges i tilvirkningskommunen. Foregår det omsetning fra lager i annen kommune, skattlegges 1/10 av inntekten i lagerkommunen. Formue i råstoffbeholdning og tilvirkede varer skattlegges i tilvirkningskommunen.
(5) Selskap hvor virksomheten består i lagring og omsetning av petroleum eller lignende, skattlegges med 1/3 av inntekten i kontorkommunen og med 2/3 av inntekten i den eller de kommuner hvor lageret ligger. Mellom flere lagerkommuner fordeles inntekten til skattlegging i forhold til den varemengde som i årets løp er uttatt av lageret innen hver kommune. Formue i lagerbeholdning skattlegges på basis av beholdningen i den enkelte kommune.
(6) Inntekt ved avvirkning i egen skog skattlegges fullt ut i den kommunen hvor eiendommen ligger. Skogavgiftsmidler som godkjennes overført til investering i skog i annen kommune, tas til inntekt der.
(7) Hører det til fast eiendom rettighet i allmenning i annen kommune (eiendoms- eller bruksrett, herunder seterrett) med tilknyttet anlegg, skattlegges formue i og inntekt av rettigheten med 3/4 i den kommunen hvor den berettigede eiendommen ligger, og med 1/4 i den kommunen hvor allmenningen ligger. Departementet kan gi tillatelse til at de berørte kommunene avtaler en annen fordelingsmåte med virkning for de bruksberettigede. Avtalen skal gjelde for begrenset tid eller inntil utgangen av det første budsjettåret etter at avtalen er sagt opp av en av partene.
(8) Skattlegging skjer etter bestemmelsene i denne paragraf, uansett om virksomheten foregår i et lengre eller kortere tidsrom, og uten hensyn til om virksomheten er opphørt ved utløpet av inntektsåret.
(9) Denne paragraf gjelder ikke for inntekt fra selskap med deltakerfastsetting og formue i slikt selskap, jf. §§ 10-40 til 10-49.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 79 (ikr. 1 jan 2006), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015), 21 juni 2019 nr. 34.
Se ogsåSkatteloven § 18-7 første leddSkatteloven § 10-40Skatteloven § 10-49referert av 4 →
Sammenheng
Referert av4
Koblinger for § 3-3 i skatteloven.