Hopp til innhold
Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten

Aktivitetsforskriften

forskrift/2010-04-29-613·110 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2011-01-01Kunngjort 2010-05-04Sist endret ved forskrift/2025-12-17-2644 fra 2026-01-01
Hjemmel§ 68Rammeforskriften (petroleumsvirksomheten)§ 4Produktkontrolloven§ 40Forurensningsloven§ 42Forurensningsloven§ 9Forurensningsloven§ 1-2Smittevernloven§ 8-4Smittevernloven§ 10-18Petroleumsloven§ 16Helsepersonelloven§ 76Helsepersonelloven§ 16Matloven§ 23Matloven§ 1-3Arbeidsmiljøloven§ 2-2Arbeidsmiljøloven§ 3-2Arbeidsmiljøloven§ 3-3Arbeidsmiljøloven§ 3-5Arbeidsmiljøloven§ 4-2Arbeidsmiljøloven§ 4-3Arbeidsmiljøloven§ 4-5Arbeidsmiljøloven
Innhold110 paragrafer

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1

Virkeområde

Denne forskriften gjelder for petroleumsvirksomhet til havs, med unntak som nevnt i rammeforskriften § 4. Krav i denne forskriften gjelder også for aktiviteter knyttet til anlegg og utstyr som er nødvendig for å utføre bemannede undervannsoperasjoner fra fartøy.

Denne forskriften gjelder for petroleumsvirksomhet til havs. Den gjelder også for aktiviteter knyttet til anlegg og utstyr som trengs for bemannede undervannsoperasjoner fra fartøy.AI

Endret 29. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018).

Se ogsåRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 4

Kapittel II. Ordninger etter arbeidsmiljøloven

§ 4

Koordinerende arbeidsmiljøutvalg for felt og felles, stedlige arbeidsmiljøutvalg for flyttbare innretninger

Det skal opprettes et koordinerende arbeidsmiljøutvalg for hvert felt, eller, der det er gjennomgående enighet om det, et koordinerende arbeidsmiljøutvalg som dekker flere felt, der disse har felles ledelse og driftsorganisasjon, felles entreprenører og kontrakter, og der betydelige personellgrupper arbeider på flere av disse feltene. Det skal også opprettes et felles, stedlig arbeidsmiljøutvalg for hver enkelt flyttbar innretning. Utvalgene skal samordne og behandle verne- og miljøsaker, jf. rammeforskriften § 34 andre ledd. Representanter for arbeidsgivere og arbeidstakere fra de ulike hovedaktivitetsområdene på feltet eller på den flyttbare innretningen skal delta i henholdsvis det koordinerende eller det felles, stedlige arbeidsmiljøutvalget. For flyttbare innretninger skal også en representant for operatøren delta, unntatt under forflytting. Når en flyttbar innretning er en del av petroleumsvirksomheten på et felt, skal operatøren sørge for samordning mellom det felles, stedlige arbeidsmiljøutvalget og det koordinerende arbeidsmiljøutvalget.

Det skal være arbeidsmiljøutvalg for hvert felt og for hver flyttbar innretning. Disse utvalgene skal behandle saker knyttet til vern og miljø. Representanter for både arbeidsgiver og arbeidstaker skal delta i utvalgene.AI

Se ogsåRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 34

§ 5

Bedriftshelsetjeneste

Arbeidsgiveren skal sikre at virksomheten har eller har knyttet til seg godkjent bedriftshelsetjeneste med kompetanse tilpasset virksomhetens risikoforhold. Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal sikre at egen bedriftshelsetjeneste og slikt personale hos de andre arbeidsgiverne, samarbeider.

Arbeidsgiver må sørge for at virksomheten har en godkjent bedriftshelsetjeneste som har riktig kompetanse for virksomhetens risiko. De som driver en innretning skal sikre at ulike bedriftshelsetjenester samarbeider.AI

Endret 28. januar 2019 · i kraft 1. februar 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013).

referert av 1 →

§ 6

Kontroll med arbeidstakernes helse

Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidstakerne gis tilbud om regelmessig helsekontroll for å avdekke langtidsvirkninger av arbeidsmiljøfaktorer. Arbeidstakere som har gjennomgått biologiske undersøkelser, skal ha tilgang til resultatene som angår i hvilken grad vedkommende har vært utsatt for helsefarlige faktorer. Arbeidsgiveren skal også sikre at arbeidstakerne gis tilbud om helsekontroll før de settes til arbeid som kan innebære særskilt helserisiko, slik at forebyggende tiltak kan settes i verk. Arbeidstakere som har vært utsatt for helseskadelig eksponering i sitt arbeid, skal gis tilbud om særskilt helsekontroll dersom de fortsatt er ansatt, slik at eventuelle korrigerende tiltak kan settes i verk.

Arbeidsgiver skal tilby regelmessige helsekontroller for å avdekke langtidseffekter av arbeidsmiljøet. Det skal gis helsekontroll før oppstart i arbeid med særskilt helserisiko, og særskilt kontroll ved helseskadelig eksponering.AI

§ 7

Registrering av arbeidstid

Arbeidsgiveren skal opprette et system for å registrere og følge opp arbeidstiden for alle arbeidstakerne i de enkelte virksomhetene. Det samme gjelder for personell i ledende eller særlig uavhengig stilling som nevnt i arbeidsmiljøloven § 10-12 første og andre ledd, når stillingen er av sikkerhetsmessig betydning. Når arbeid utføres på flere arbeidsplasser for den samme arbeidsgiveren, skal denne arbeidsgiveren registrere den samlede arbeidstiden.

Arbeidsgiver må ha et system for å registrere og følge opp arbeidstiden til alle ansatte. Dette gjelder også for ledere i sikkerhetsmessige viktige stillinger. Ved arbeid på flere steder for samme arbeidsgiver skal den samlede tiden registreres.AI

Endret 19. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025
Endringshistorikk (3)

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 10-12 første ledd

Kapittel III. Helsemessige forhold

§ 8

Helsetjenesten

Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal sikre at enhver som oppholder seg på innretningen, har tilgang til faglig forsvarlige helsetjenester, jf. rammeforskriften § 16. En lege skal være faglig ansvarlig for helsetjenesten. Det skal til enhver tid være det nødvendige antallet sykepleiere på innretningen til å ivareta helsetjenestens oppgaver på en forsvarlig måte. Annet helsepersonell skal knyttes til virksomheten i den grad det er nødvendig. Helsetjenesten skal ha en selvstendig og uavhengig stilling i faglige spørsmål. For lagerskip med maritim besetning gis det åpning for å organisere helsetjenesten i tråd med krav i Sjøfartsdirektoratets regelverk. Operatøren skal synliggjøre at den totale beredskapen er dimensjonert og tilrettelagt på forsvarlig måte.

De som driver en innretning skal sørge for at alle som oppholder seg der har tilgang til forsvarlige helsetjenester. En lege skal ha det faglige ansvaret, og det skal være nok sykepleiere til stede. Helsetjenesten skal være faglig uavhengig.AI

Endret 19. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018).

Se ogsåRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 16referert av 1 →

§ 9

Helsetjenestens oppgaver

Helsetjenesten skal a) fremme helse og bidra til forebygging av sykdom og skade ved å i) innhente og videreformidle informasjon om forhold ved virksomheten som kan virke inn på helsetilstanden, ii) påse at de hygieniske forholdene er forsvarlig ivaretatt, iii) sette i verk forebyggende tiltak innenfor sitt ansvarsområde, b) utføre diagnostikk og behandling i forbindelse med sykdom og skader, deriblant organisere førstehjelp ved ulykker, c) bidra til å etablere den helsemessige beredskapen som en del av virksomhetens totale beredskap, deriblant transport av syke og skadde.

Helsetjenesten skal jobbe for å fremme helse og forebygge sykdom og skade. De skal utføre diagnostikk, behandling og organisere førstehjelp. I tillegg skal de bidra til virksomhetens helsemessige beredskap, inkludert transport av syke og skadde.AI

Endret 28. januar 2019 · i kraft 1. februar 2019
Endringshistorikk (2)
§ 10

Vaktlegeordning

Det skal sikres at en lege kan kontaktes til enhver tid og om nødvendig komme til innretningen på kortest mulig varsel.

Det skal være mulig å kontakte en lege hele tiden. Om det er nødvendig, skal legen kunne komme til innretningen så raskt som mulig.AI

§ 11

Legemidler og medisinsk utstyr

For legemiddelhåndteringen gjelder forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp. Legemidler og medisinsk utstyr skal tilpasses behovet under drift og ved beredskapssituasjoner. Det skal sikres at legemidler og medisinsk utstyr blir regelmessig kontrollert og supplert.

Virksomheter som gir helsehjelp må følge egne regler for håndtering av legemidler. Medisiner og medisinsk utstyr skal være tilpasset behovet i vanlig drift og i beredskap, og skal kontrolleres og fylles på regelmessig.AI

Endret 6. januar 2020 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2019 nr. 2109 (i kraft 1 jan 2020).
§ 12

Smittevern

Den legen som har faglig ansvar for helsetjenesten på innretningen, skal ha slikt ansvar for smittevern som ellers er lagt til kommunelegen etter smittevernloven med tilhørende forskrifter.

Legen med faglig ansvar på en innretning skal ha det samme ansvaret for smittevern som kommunelegen har etter smittevernloven og tilhørende forskrifter.AI

§ 13

Næringsmidler og drikkevann

Det skal til enhver tid være næringsmidler på innretningen i slik mengde og av slik kvalitet at personellets behov ivaretas på en hygienisk og ernæringsmessig forsvarlig måte. For vannforsyningen og drikkevannet i petroleumsvirksomheten gjelder bestemmelsene i drikkevannsforskriften.

Det skal alltid være nok mat av god kvalitet på anlegget slik at de ansatte får dekket sine behov på en hygienisk og sunn måte. For drikkevann og vannforsyning gjelder reglene i drikkevannsforskriften.AI

referert av 1 →

§ 14

Renhold

Renholdet skal planlegges og utføres slik at innemiljøet holder et hygienisk forsvarlig og estetisk tilfredsstillende nivå til enhver tid.

Renholdet skal planlegges og gjennomføres slik at innemiljøet alltid er hygienisk forsvarlig og ser tilfredsstillende ut.AI

Kapittel IV. Forundersøkelser og installering

§ 15

Forundersøkelser

Før innretninger plasseres skal det utføres nødvendige forundersøkelser som sikrer forsvarlig installering, bruk og disponering av innretningene.

Det må gjøres nødvendige undersøkelser før utstyr plasseres. Dette er for å sikre at installering, bruk og disponering skjer på en forsvarlig måte.AI

Endret 21. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024

referert av 1 →

§ 16

Installering og ferdigstilling

Under installering av innretninger og deler av disse skal det sikres at lastene som de utsettes for, ikke overskrider lastene som nevnt i innretningsforskriften § 11. Ved ferdigstilling av innretninger skal det sikres at de oppfyller kravene i innretningsforskriften, jf. også rammeforskriften § 23 og styringsforskriften § 5. Den tekniske tilstanden til anlegg, systemer og utstyr skal opprettholdes til anleggene, systemene og utstyret tas i bruk.

Under installering må det sikres at belastningen på innretningene ikke blir for høy. Når installeringen er ferdig, skal alle krav være oppfylt. Den tekniske tilstanden må opprettholdes frem til utstyret tas i bruk.AI

Endret 27. desember 2012 · i kraft 27. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013).

Se ogsåInnretningsforskriften § 11Rammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 23Styringsforskriften § 5referert av 1 →

Kapittel V. Transport og opphold

§ 17

Transport

Operatøren skal sikre at personer og forsyninger kan transporteres forsvarlig til, fra og mellom innretninger og fartøy under plassering, installering og bruk, og for det valgte disponeringsalternativet. Transporten skal kunne samordnes med beredskapen som nevnt i § 73.

Operatøren må sørge for at folk og utstyr kan fraktes trygt til, fra og mellom anlegg og skip. Dette gjelder under hele prosessen fra plassering til avslutning. Transporten skal kunne samordnes med beredskapen.AI

Endret 28. januar 2019 · i kraft 1. februar 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013).

Se ogsåAktivitetsforskriften § 73

§ 18

Opphold på innretninger

Bare de som arbeider på en innretning, har adgang til den. Andre skal ha tillatelse fra operatøren eller den operatøren gir myndighet. Operatøren skal sikre at det til enhver tid foreligger en samlet oversikt over alle som oppholder seg på eller er på vei til eller fra en innretning eller et fartøy som deltar i petroleumsvirksomheten. Alle som oppholder seg på slike innretninger eller fartøy, skal gis tilstrekkelig informasjon om gjeldende regler for oppholdet, og det skal sikres at de følger disse reglene. Ut fra sikkerhetsmessige hensyn kan Havindustritilsynet ved enkeltvedtak bestemme det totale antallet personer som tillates å oppholde seg på en innretning. I særlige tilfeller kan Havindustritilsynet forby besøk.

Kun ansatte har automatisk tilgang til en innretning, mens andre må ha tillatelse. Operatøren skal ha oversikt over alle personer på stedet, og alle skal få informasjon om og følge gjeldende regler. Myndighetene kan begrense antall personer eller forby besøk av sikkerhetshensyn.AI

Endret 21. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2175 (i kraft 1 jan 2024).
§ 19

Innkvartering og lugardeling

Lugardeling er ikke tillatt, med mindre vilkårene i annet ledd foreligger. Med lugardeling menes at to personer over 24 timer disponerer samme enkeltlugar, men slik at begge sover alene. Etter drøfting av behovet for lugardeling med arbeidstakernes tillitsvalgte kan lugardeling benyttes i følgende tilfeller: a) gjenopprettelse av fysiske barrierer og annen akutt situasjon b) revisjonsstans c) oppkobling og oppstart. Ved lugardeling etter annet ledd bokstav b og c skal det tas hensyn til den enkeltes totale belastning og om nødvendig fordele bruken av lugardeling på alle arbeidstakere som innkvarteres på innretningen i det aktuelle tidsrommet. Bruk av lugardeling skal kompenseres. Ved beslutning om varighet og omfang av slik innkvartering, jf. også styringsforskriften § 11, skal konsekvensen utredes og kompenserende tiltak settes i verk slik at sikkerheten blir ivaretatt og det sikres nødvendig restitusjon og hvile. Hvilke kompenserende tiltak som skal iverksettes skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte.

Hovedregelen er at to personer ikke kan dele én enkeltlugar over 24 timer, selv om de sover hver for seg. Dette er likevel tillatt i visse akutte situasjoner, ved revisjonsstans eller oppstart, etter drøfting med tillitsvalgte. Slik lugardeling skal kompenseres.AI

Endret 6. juli 2012 · i kraft 1. juli 2012
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 28 juni 2012 nr. 691 (i kraft 1 juli 2012).

Se ogsåStyringsforskriften § 11

Kapittel VI. Operasjonelle forutsetninger for oppstart og bruk

§ 20

Oppstart og drift av innretninger

Før innretninger og deler av disse startes opp første gang eller etter tekniske modifikasjoner skal ferdigstillingen som nevnt i § 16, være gjennomført. Ved oppstart som nevnt i første ledd, og under drift, skal i tillegg a) styringssystemet med tilhørende prosesser, ressurser og driftsorganisasjon være etablert, b) styrende dokumenter, deriblant tekniske driftsdokumenter, foreligge i oppdatert versjon og være kjent av driftspersonellet, c) systemer for arbeidstakermedvirkning være etablert, jf. rammeforskriften § 13, d) helsetjenesten være i samsvar med § 8 og e) bedriftshelsetjenesten være i samsvar med § 5.

Innretninger kan ikke startes opp første gang eller etter tekniske endringer før ferdigstillingen er gjennomført. Ved oppstart og drift må styringssystemer, dokumentasjon, medvirkning og helsetjenester være på plass og oppdaterte.AI

Endret 23. desember 2014 · i kraft 1. januar 2015

Se ogsåAktivitetsforskriften § 16Rammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 13Aktivitetsforskriften § 8Aktivitetsforskriften § 5referert av 1 →

§ 21

Kompetanse

Den ansvarlige skal sikre at personellet til enhver tid har den kompetansen som er nødvendig for å kunne utføre aktivitetene i henhold til helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. I tillegg skal personellet kunne håndtere fare- og ulykkessituasjoner, jf. styringsforskriften § 14 og denne forskriften § 23. Personell som skal lede eller utføre klokkedykking eller overflateorientert dykking skal ha gyldig sertifikat. Havindustritilsynet utpeker egnet virksomhet for utdannelse av personell, samt egnet virksomhet som utsteder sertifikat på vegne av Havindustritilsynet. Det kan tas betaling for utstedelse av sertifikat.

Den ansvarlige må sørge for at alle ansatte har nødvendig kompetanse for å jobbe trygt og håndtere ulykker. De som leder eller utfører dykking må ha et gyldig sertifikat utstedt av godkjente virksomheter.AI

Endret 21. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2022 nr. 2443 (i kraft 1 jan 2023), 18 des 2023 nr. 2175 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåStyringsforskriften § 14Styringsforskriften § 23referert av 1 →

§ 22

Opplæring i sikkerhet og arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven

Ledere og andre med ansvar for beslutninger som berører arbeidsmiljøet, skal gis samme opplæring som medlemmer av arbeidsmiljøutvalg og verneombud. Den enkelte arbeidstakeren og lederen skal gis opplæring i arbeidsmiljøfaktorer som er av betydning for utføringen av arbeidet. Ledere med direkte ansvar for arbeid med radioaktive kilder skal ha teoretisk og praktisk strålevernutdanning. Arbeidstakerne skal gis nødvendig opplæring i sikkerhet og helsemessige forhold, og opplæringen skal foregå i arbeidstiden. Det skal settes kriterier for hva som er nødvendig opplæring. Opplæring som nevnt i fjerde ledd, skal gis ved tilsetting, overflytting eller endring av arbeidsoppgaver, innføring av nytt arbeidsutstyr eller endringer av utstyret og ved innføring av ny teknologi som gjelder den enkeltes arbeidsplass eller arbeidsoppgaver. Opplæringen skal tilpasses endret eller ny risiko i virksomheten og gjentas når det er nødvendig.

Alle ansatte og ledere skal ha opplæring i sikkerhet, helse og arbeidsmiljø som er relevant for jobben deres. Denne opplæringen skal skje i arbeidstiden og gis ved ansettelse eller ved endringer i oppgaver og utstyr. Ledere med ansvar for radioaktive kilder må ha både teoretisk og praktisk strålevernutdanning.AI

§ 23

Trening og øvelser

Den ansvarlige skal sikre at det utføres nødvendig trening og nødvendige øvelser, slik at personellet til enhver tid er i stand til å håndtere operasjonelle forstyrrelser og fare- og ulykkessituasjoner på en effektiv måte. Operatøren skal, gjennom øvelser, verifisere at alle ytelseskravene for beredskap mot akutt forurensning er oppfylt, og at beredskapsressursene som er forutsatt brukt er operative og tilgjengelige. Verifikasjonen skal være gjennomført før den planlagte aktiviteten starter. Dokumentasjonen skal kunne legges fram på forespørsel fra myndighetene.

Ansvarlig skal sørge for at personell trener og øver på håndtering av forstyrrelser og ulykker. Operatøren må bekrefte at beredskapen mot akutt forurensning fungerer før aktiviteten starter, og kunne vise dokumentasjon på dette til myndighetene.AI

Endret 19. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 24

Prosedyrer

Den ansvarlige skal sette kriterier for når prosedyrer skal nyttes som virkemiddel for å forebygge feil og fare- og ulykkessituasjoner. Det skal sikres at prosedyrer utformes og brukes slik at de oppfyller sine tiltenkte funksjoner.

Den ansvarlige skal bestemme når det skal brukes prosedyrer for å hindre feil og ulykker. Det skal sørges for at prosedyrene er laget og brukes slik at de faktisk virker.AI

§ 25

Bruk av innretninger

Bruk av innretninger og deler av disse skal være i henhold til krav som er fastsatt i og med hjemmel i av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og eventuelle tilleggsbegrensninger som følger av fabrikasjon, installering og ferdigstilling. Bruken skal til enhver tid være i samsvar med innretningens tekniske tilstand og de forutsetningene for bruk som er lagt til grunn for forsvarlig virksomhet. Ved setting av begrensninger for aktivitetsnivået på innretningen skal det også tas hensyn til status for utføring av vedlikehold.

Innretninger og deres deler skal brukes i tråd med gjeldende helse-, miljø- og sikkerhetslovgivning og tekniske begrensninger. Bruken må alltid samsvare med den tekniske tilstanden og kravene for forsvarlig virksomhet. Vedlikehold skal tas med i vurderingen når aktivitetsnivået begrenses.AI

Endret 6. januar 2016 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 23 des 2013 nr. 1693 (i kraft 1 jan 2014).
§ 26

Sikkerhetssystemer

Det skal fastsettes på forhånd hvilke tiltak og begrensninger som er nødvendige for å opprettholde sikkerhetssystemers barrierefunksjon ved overbroing, utkobling eller annen svekkelse. De kompenserende tiltakene skal settes i verk så raskt som mulig når slik svekkelse oppstår. Status for sikkerhetssystemer skal være kjent og tilgjengelig for relevant personell til enhver tid.

Det må på forhånd være bestemt hvilke tiltak som skal brukes når sikkerhetssystemer blir svekket eller koblet ut. Slike tiltak skal settes i verk raskt. Status for systemene skal alltid være kjent for relevant personell.AI

Endret 6. januar 2016 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 23 des 2013 nr. 1693 (i kraft 1 jan 2014).
§ 27

Kritiske aktiviteter

Det skal sikres at kritiske aktiviteter blir utført innenfor de operasjonelle begrensningene som er forutsatt under prosjektering og i risikoanalysene som nevnt i styringsforskriften § 16, jf. også denne forskriften § 30.

Kritiske aktiviteter må utføres i tråd med de begrensningene som ble lagt til grunn under prosjektering og i risikoanalyser.AI

Se ogsåStyringsforskriften § 16Styringsforskriften § 30

§ 28

Samtidige aktiviteter

Den ansvarlige skal definere hvilke aktiviteter som i kombinasjon med andre aktiviteter skal regnes som samtidige aktiviteter. Ved utføring av samtidige aktiviteter som bidrar til en ikke-akseptabel økning av risiko, skal det settes i verk nødvendige tiltak, jf. styringsforskriften § 9.

Den ansvarlige må bestemme hvilke aktiviteter som regnes som samtidige. Hvis slike aktiviteter sammen fører til en risiko som ikke er akseptabel, skal det gjennomføres nødvendige tiltak.AI

Endret 28. januar 2019 · i kraft 1. februar 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 25 jan 2019 nr. 47 (i kraft 1 feb 2019).

Se ogsåStyringsforskriften § 9referert av 2 →

Kapittel VII. Planlegging og utføring

§ 29

Planlegging

Ved planlegging av aktiviteter på den enkelte innretningen skal den ansvarlige sikre at viktige bidragsytere til risiko holdes under kontroll, både enkeltvis og samlet, jf. også styringsforskriften § 12. Planleggingen skal ta hensyn til status for viktige bidragsytere til risiko og til endringen i risiko som går fram av risikoindikatorene, jf. styringsforskriften § 10.

Den ansvarlige skal sørge for at viktige risikofaktorer er under kontroll når aktiviteter planlegges. Planleggingen skal baseres på nåværende status og endringer som vises i risikoindikatorene.AI

Endret 28. januar 2019 · i kraft 1. februar 2019

Se ogsåStyringsforskriften § 12Styringsforskriften § 10

§ 29a

Lagring, håndtering og bruk av eksplosiv vare

Det skal sikres at eksplosiv vare som kan utgjøre en fare, på en enkel måte kan håndteres og fjernes ved en fare- og ulykkessituasjon. Eksplosiv vare skal være sikret slik at den ikke utilsiktet går av under lagring, håndtering og bruk.

Eksplosive varer må sikres slik at de ikke går av ved et uhell. Det skal være enkelt å flytte eller fjerne slike varer dersom det oppstår en fare eller en ulykke.AI

Endret 7. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 des 2013 nr. 1693 (i kraft 1 jan 2014).
§ 30

Sikkerhetsmessing klarering av aktiviteter

Planlagte aktiviteter skal klareres sikkerhetsmessig før de utføres. Av klareringen skal det gå fram hvilke betingelser som skal oppfylles, deriblant hvilke tiltak som skal settes i verk før, under og etter arbeidet slik at de som deltar i eller kan bli berørt av aktiviteten, ikke skades, og slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner, reduseres.

Alle planlagte aktiviteter må sikkerhetsmessig klareres før de starter. Klareringen skal beskrive nødvendige tiltak før, under og etter arbeidet for å hindre skader og redusere risikoen for farlige feil.AI

Endret 6. januar 2016 · i kraft 1. januar 2016
§ 31

Overvåking og kontroll

Den ansvarlige skal sikre at forhold som er av betydning for en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig utføring av aktivitetene, blir overvåket og holdt under kontroll til enhver tid, jf. styringsforskriften § 19. Aktiviteter i forbindelse med flyværtjeneste skal utføres etter § 37 og § 38 i forskrift om luftfart med helikopter – bruk av offshore helikopterdekk, og i forskrift om flyværtjeneste. Det skal legges til rette for at personell som har kontroll- og overvåkingsfunksjoner, til enhver tid kan hente inn og behandle informasjon om slike forhold på en effektiv måte, jf. også styringsforskriften § 14.

Den ansvarlige må sørge for at alt som påvirker helse og sikkerhet under aktivitetene blir overvåket og kontrollert hele tiden. Personell med kontrollansvar skal ha effektiv tilgang til nødvendig informasjon.AI

Endret 6. januar 2020 · i kraft 1. januar 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2019 nr. 2109 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåStyringsforskriften § 19Styringsforskriften § 14Aktivitetsforskriften § 37Aktivitetsforskriften § 38

§ 32

Overføring av informasjon ved skift- og mannskapsbytte

Ved skift- og mannskapsbytte skal den ansvarlige sikre nødvendig overføring av informasjon om status for sikkerhetssystemer og pågående arbeid, samt annen informasjon som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet ved utføring av aktiviteter, jf. styringsforskriften § 15.

Når det er bytte av skift eller mannskap, skal den ansvarlige sørge for at viktig informasjon blir overført. Dette gjelder status for sikkerhetssystemer, pågående arbeid og annen informasjon som er viktig for helse, miljø og sikkerhet.AI

Se ogsåStyringsforskriften § 15

Kapittel VIII. Arbeidsmiljøfaktorer

§ 33

Tilrettelegging av arbeid

Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidet legges til rette slik at helseskadelig eksponering og uheldige fysiske og psykiske belastninger unngås for den enkelte arbeidstakeren, og slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner, reduseres. Tilretteleggingen skal gjøres ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av akutte og langvarige påvirkninger fra de ulike arbeidsmiljøfaktorene, og ut fra en vurdering av hvordan teknologi og organisasjon påvirker mulighetene for å arbeide sikkert. Arbeidet skal tilrettelegges slik at det tas tilstrekkelig hensyn til arbeidstakernes muligheter, begrensninger og behov for en meningsfylt arbeidssituasjon, jf. § 35. Arbeidet skal planlegges slik at mest mulig arbeid blir utført på dagtid, og slik at arbeidstakerne sikres nødvendig restitusjon og hvile. Arbeidsgiveren skal redusere uheldige belastningsforhold og fare for skader og ulykker på grunnlag av gjennomførte analyser, kartlegginger og innhentede opplysninger om arbeidstakernes egen opplevelse av risiko- og belastningsforhold knyttet til arbeidet.

Arbeidsgiver skal tilrettelegge arbeidet slik at fysiske og psykiske belastninger samt helseskader unngås. Arbeidet skal planlegges for å sikre hvile, restitusjon og mest mulig arbeid på dagtid. Tilretteleggingen skal ta hensyn til den enkelte arbeidstakers behov og begrensninger.AI

Endret 28. januar 2019 · i kraft 1. februar 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 25 jan 2019 nr. 47 (i kraft 1 feb 2019).

Se ogsåAktivitetsforskriften § 35referert av 1 →

§ 34

Ergonomiske forhold

Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidet legges til rette slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldig belastning som følge av manuell håndtering, arbeidsstilling, gjentatte bevegelser, arbeidsintensitet og liknende.

Arbeidsgiver har plikt til å legge til rette for arbeidet slik at ansatte ikke får uheldige belastninger. Dette gjelder blant annet ved tunge løft, dårlige arbeidsstillinger og gjentatte bevegelser.AI

Endret 21. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013), 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018).
§ 35

Psykososiale forhold

Arbeidsgiveren skal sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø ved å ta hensyn til forhold som kan påvirke arbeidstakernes helse, trygghet og velferd. Det skal legges spesiell vekt på samspillet mellom krav til arbeidsytelse, arbeidstakerens opplevelse av kontroll med eget arbeid og sosial støtte i arbeidsmiljøet.

Arbeidsgiver plikter å sørge for et godt psykososialt arbeidsmiljø. Det skal tas hensyn til faktorer som påvirker helse, trygghet og velferd, med særlig vekt på arbeidsprestasjoner, kontroll over eget arbeid og sosial støtte.AI

referert av 1 →

§ 36

Kjemisk helsefare

Arbeidsgiveren skal sikre at helseskadelig kjemisk eksponering ved lagring, bruk, håndtering og avhending av kjemikalier, og ved arbeidsoperasjoner og prosesser som avgir kjemiske komponenter, unngås. Tiltaksverdiene og grenseverdiene i forskrift om tiltaks- og grenseverdier skal korrigeres med en sikkerhetsfaktor på 0,6 for en arbeidsperiode på 12 timer, og for personer som befinner seg under forhøyet trykk, gjelder en sikkerhetsfaktor på 0,2 med unntak for CO og CO2.

Arbeidsgiver skal sørge for at ansatte ikke blir utsatt for helseskadelige kjemikalier under lagring, bruk, håndtering eller avhending. Det gjelder også for prosesser som avgir kjemiske komponenter. Visse grenseverdier skal justeres med sikkerhetsfaktorer ved lange arbeidsperioder eller forhøyet trykk.AI

Endret 18. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013), 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018), 17 des 2025 nr. 2644 (i kraft 1 jan 2026).
§ 37

Stråling

Arbeidsgiveren skal sikre at helseskadelig eksponering ved lagring, bruk, håndtering og avhending av kilder som avgir stråling, unngås.

Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at ansatte ikke utsettes for helseskadelig stråling. Dette gjelder ved lagring, bruk, håndtering og avhending av strålekilder.AI

Endret 6. januar 2020 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018).

referert av 1 →

§ 38

Støy

Arbeidsgiveren skal sikre at ingen arbeidstakere utsettes for hørselskadelig støy. Grenseverdier for hørselskadelig støy er for daglig støyeksponering LEX12h = 83 dB og for toppverdi av lydtrykknivå LpC,peak = 130 dB. Tiltaksverdi for eksponering er LEX12h = 80 dB(A) og LpCpeak = 130 dBC. Dersom tiltaksverdien overskrides, skal det vurderes risikoreduserende tiltak. Det skal gjennomføres faglig kvalifiserte risikovurderinger, jf. styringsforskriften § 18. Disse skal dekke alle forhold som har betydning for å klarlegge helse- og sikkerhetsrisiko knyttet til eksponering for støy. Arbeidet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at arbeidstakerne beskyttes mot støy og slik at støybelastningen reduseres så langt det er mulig. Tiltak skal gjøres ved kilden så langt det er mulig med hensyn til den tekniske utviklingen, eller ved at støyeksponeringen på annen måte begrenses i varighet og intensitet. Dette innebærer også at arbeidet skal tilrettelegges med tilstrekkelige støyfrie perioder. Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon og opplæring om aktuell risiko i forbindelse med støy dersom arbeidstakerne utsettes for støy som er lik eller overskrider LEX12h = 80 dB eller LpC,peak = 130 dB.

Arbeidsgiver skal sørge for at ingen ansatte utsettes for støy som kan skade hørselen. Arbeidet skal planlegges slik at støybelastningen blir så lav som mulig, og ansatte skal få opplæring dersom støynivået er høyt.AI

Endret 6. januar 2020 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018).

Se ogsåStyringsforskriften § 18referert av 1 →

§ 39

Vibrasjoner

Arbeidsgiveren skal sikre at ingen arbeidstakere utsettes for helseskadelige vibrasjoner.

Arbeidsgiver har ansvar for at ansatte ikke blir utsatt for vibrasjoner som kan skade helsen.AI

Endret 29. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013), 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018).
§ 40

Arbeid utendørs

Den ansvarlige skal sette kriterier for hvilke klimatiske forhold som krever vernetiltak ved arbeid utendørs, og under hvilke forhold slikt arbeid skal begrenses eller stanses.

Den ansvarlige må bestemme når været krever beskyttelsestiltak ved utendørs arbeid. Det skal også være fastsatt når utendørs arbeid skal begrenses eller stoppes på grunn av været.AI

Endret 29. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018).
§ 41

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 42

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 43

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 44

Informasjon om risiko ved utføring av arbeid

Det skal sikres at arbeidstakerne gis informasjon om helserisiko og risiko for ulykker ved det arbeidet som skal utføres. Resultater av vurderinger, analyser, målinger, kartlegginger av årsaker til arbeidsbetingede sykdommer, gransking av arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker, og betydningen av disse resultatene for utføringen av arbeidet, skal være tilgjengelig. Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal gjøre seg kjent med disse opplysningene.

Arbeidstakere skal få informasjon om helserisiko og fare for ulykker i arbeidet sitt. Resultater fra analyser, målinger og gransking av ulykker skal være tilgjengelige, og ansatte og tillitsvalgte skal sette seg inn i dette.AI

Endret 28. januar 2019 · i kraft 1. februar 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 25 jan 2019 nr. 47 (i kraft 1 feb 2019).

referert av 1 →

Kapittel IX. Vedlikehold

§ 45

Vedlikehold

Den ansvarlige skal sikre at innretninger eller deler av disse holdes ved like, slik at de er i stand til å utføre sine krevde funksjoner i alle faser av levetiden.

Den ansvarlige må sørge for at anlegg og utstyr vedlikeholdes. Dette er for å sikre at alt fungerer som det skal gjennom hele levetiden.AI

Endret 29. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 des 2016 nr. 1900 (i kraft 1 jan 2017).

referert av 1 →

§ 46

Klassifisering

Innretningers systemer og utstyr skal klassifiseres med hensyn til konsekvensene for helse, miljø og sikkerhet av potensielle funksjonsfeil. For funksjonsfeil som kan føre til alvorlige konsekvenser, skal den ansvarlige identifisere de ulike sviktmodiene med tilhørende sviktårsaker og sviktmekanismer, og anslå sviktsannsynligheten for den enkelte sviktmodusen. Klassifiseringen skal legges til grunn ved valg av vedlikeholdsaktiviteter og vedlikeholdsfrekvens, ved prioritering av ulike vedlikeholdsaktiviteter og ved vurdering av reservedelsbehov.

Systemer og utstyr skal deles inn i kategorier basert på hvilke konsekvenser en feil kan få for helse, miljø og sikkerhet. For alvorlige feil skal årsaker og sannsynlighet for svikt analyseres. Denne inndelingen bestemmer hvordan vedlikeholdet skal utføres, hvor ofte det skjer og behovet for reservedeler.AI

Endret 18. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 des 2016 nr. 1900 (i kraft 1 jan 2017).

referert av 4 →

§ 47

Vedlikeholdsprogram

Sviktmodi som kan utgjøre en helse-, miljø- eller sikkerhetsrisiko, jf. § 46, skal forebygges systematisk ved hjelp av et vedlikeholdsprogram. I programmet skal det inngå aktiviteter for overvåking av ytelse og teknisk tilstand, som sikrer at sviktmodi som er under utvikling eller har inntrådt, blir identifisert og korrigert. Programmet skal også inneholde aktiviteter for overvåking og kontroll av sviktmekanismer som kan føre til slike sviktmodi.

Det skal finnes et systematisk vedlikeholdsprogram for å forebygge risiko for helse, miljø og sikkerhet. Programmet skal sikre at tekniske feil og svakheter blir oppdaget og rettet.AI

Endret 29. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013), 23 des 2013 nr. 1693 (i kraft 1 jan 2014), 15 des 2016 nr. 1900 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåAktivitetsforskriften § 46referert av 2 →

§ 48

Planlegging og prioritering

Det skal utarbeides en samlet plan for utføring av vedlikeholdsprogram og korrigerende vedlikeholdsaktiviteter, jf. styringsforskriften § 12. Det skal foreligge kriterier for setting av prioritet. Vedlikeholdsaktiviteter skal gis en prioritet med tilhørende tidsfrister for utføring. Kriteriene skal ta hensyn til klassifiseringen som nevnt i § 46.

Det skal finnes en samlet plan for gjennomføring av vedlikehold og utbedringstiltak. Det må være klare regler for hvordan man prioriterer oppgavene, og hver aktivitet skal ha en tidsfrist for når den skal være utført.AI

Endret 18. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 des 2025 nr. 2644 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåStyringsforskriften § 12Aktivitetsforskriften § 46

§ 49

Vedlikeholdseffektivitet

Effektiviteten av vedlikeholdet skal evalueres systematisk på grunnlag av registrerte data for ytelse og teknisk tilstand for innretninger eller deler av disse. Evalueringen skal brukes til kontinuerlig forbedring av vedlikeholdsprogrammet, jf. styringsforskriften § 23.

Vedlikeholdet skal vurderes systematisk ved bruk av data om teknisk tilstand og ytelse. Denne vurderingen skal brukes til å forbedre vedlikeholdsprogrammet fortløpende.AI

Se ogsåStyringsforskriften § 23

§ 50

Særskilte krav til tilstandskontroll av konstruksjoner, maritime systemer og rørledningssystemer

Det skal utføres tilstandskontroll av nye konstruksjoner og maritime systemer i løpet av det første bruksåret. For bærende konstruksjoner av ny type skal det samles inn data i to vintersesonger for å sammenlikne dem med konstruksjonsberegningene. Ved bruk av innretninger ut over opprinnelig planlagt levetid skal det vurderes instrumentering av aktuelle konstruksjonsdeler for å kunne måle eventuelle aldringseffekter. Når innretninger disponeres skal operatøren gjennomføre undersøkelser av konstruksjonenes tilstand. Resultatene skal brukes for vurdering av sikkerheten på liknende innretninger. På rørledningssystemer der sviktmodi kan utgjøre en miljø- eller sikkerhetsrisiko, jf. § 46, skal det utføres inspeksjoner for å følge opp mulige sviktmodi som kan påvirke integriteten i rørledningssystemet. Den første inspeksjonen skal utføres etter vedlikeholdsprogrammet som nevnt i § 47. Tidspunktet skal være basert på de gjennomførte risikovurderingene, jf. § 46.

Nye konstruksjoner og maritime systemer skal gjennomgå tilstandskontroll det første året. Det stilles krav til datainnsamling for nye typer bærende konstruksjoner og inspeksjon av rørledningssystemer. Erfaringer fra undersøkelser skal brukes til å vurdere sikkerheten på lignende anlegg.AI

Endret 29. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 23 des 2013 nr. 1693 (i kraft 1 jan 2014), 15 des 2016 nr. 1900 (i kraft 1 jan 2017), 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018).

Se ogsåAktivitetsforskriften § 46Aktivitetsforskriften § 47

§ 51

Særskilte krav til prøving av utblåsingssikring og annet trykkontrollutstyr

Utblåsingssikringer med styringsfunksjoner og annet trykkontrollutstyr skal vedlikeholdes, deriblant trykk- og funksjonsprøves, jf. § 45 og § 47. Utblåsingssikringer med styringsfunksjoner og annet trykkontrollutstyr på innretningen skal heloverhales og resertifiseres hvert femte år.

Utblåsingssikringer med styringsfunksjoner og annet trykkontrollutstyr skal vedlikeholdes, inkludert trykk- og funksjonsprøving. Dette utstyret skal heloverhales og resertifiseres hvert femte år.AI

Endret 29. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018).

Se ogsåAktivitetsforskriften § 45Aktivitetsforskriften § 47

Kapittel X. Overvåking av det ytre miljøet

§ 52

Generelle krav til miljøovervåking

Operatøren skal overvåke det ytre miljøet, jf. rammeforskriften § 48. Overvåkingen skal tilpasses den risiko for forurensning som foreligger, kunne påvise og kartlegge forurensninger av det ytre miljøet, og angi trender i utviklingen av miljøtilstanden. Miljøovervåkingen av forurensning fra regulære utslipp skal omfatte både bunnhabitater (sedimentene, bløt- og hardbunnsfauna) og vannsøylen, og skal gjennomføres og rapporteres som beskrevet i Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300). Operatørene skal samarbeide om overvåking. Det skal legges til rette for at personell som har overvåkingsfunksjoner, til enhver tid kan innhente og behandle informasjon fra overvåking om slike forhold på en effektiv måte. Operatørene skal, som et ledd i miljøovervåkingen, bidra til å utvikle nye metoder for overvåking av sedimenter, bunnfauna og vannsøyle. Miljødirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan i særlige tilfeller stille ytterligere krav til overvåking utover de til enhver tid gjeldende retningslinjer.

Operatører skal overvåke det ytre miljøet for å kartlegge forurensning og utvikling i miljøtilstanden. Overvåkingen skal tilpasses risikoen og omfatte både vannsøylen og bunnhabitater. Operatørene plikter å samarbeide og bidra til utvikling av nye overvåkingsmetoder.AI

Endret 28. januar 2019 · i kraft 1. februar 2019
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 16 des 2014 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018), 25 jan 2019 nr. 47 (i kraft 1 feb 2019).

Se ogsåRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 48

§ 53

Grunnlagsundersøkelser

For å kartlegge miljøstatus skal operatøren utføre grunnlagsundersøkelser a) før leteboring i nye og tidligere ikke undersøkte leteområder, b) før leteboring i områder der det er påvist sårbare miljøverdier (arter og habitater), eller der det er sannsynlig at slike forekommer, c) før produksjonsboring. Grunnlagsundersøkelser av sedimentene og aktuelle faunaelementer på havbunnen skal utføres og rapporteres i henhold til Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300). En grunnlagsundersøkelse gjelder i seks år, med mindre Miljødirektoratet fastsetter en annen varighet.

Operatører må gjennomføre undersøkelser av miljøstatus før visse typer boring starter. Undersøkelser av havbunnen skal følge spesifikke retningslinjer og varer normalt i seks år.AI

Endret 6. januar 2016 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 des 2014 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).

referert av 1 →

§ 54

Miljøovervåking av bunnhabitater

Planer for miljøovervåking av bunnhabitater (sedimenter, bløt- og hardbunnsfauna) skal utarbeides i henhold til Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300). Undersøkelser i den enkelte regionen skal etter regelen gjennomføres hvert tredje år. Undersøkelsene alternerer mellom regionene. Omfanget av overvåkingen skal relateres til sokkelaktiviteten i de enkelte regionene. Overvåking av ny aktivitet kommer i tillegg til, og skal tilpasses, eksisterende overvåking. Prøvene fra de regionale og de feltspesifikke stasjonene skal tas i løpet av samme tokt. De regionale stasjonene skal beskrive de generelle bakgrunnsnivåene i området for de komponentene som skal undersøkes, og fungere som referanser til en forventet normaltilstand. De feltspesifikke stasjonene skal gi informasjon om tilstanden rundt de enkelte innretningene i regionene. Undersøkelser skal gi informasjon om både den vertikale og den horisontale utbredelsen av relevante parametre. Miljødirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan i særlige tilfeller gi pålegg om andre typer miljøundersøkelser, og undersøkelser i andre deler av influensområdet, enn de som er beskrevet i Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300).

Det skal gjennomføres overvåking av bunnhabitater i forbindelse med petroleumsvirksomhet til havs. Undersøkelsene skal kartlegge både generelle bakgrunnsnivåer og tilstanden rundt enkelte innretninger. Miljødirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan i særlige tilfeller pålegge andre undersøkelser.AI

Endret 23. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 16 des 2014 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 19 des 2022 nr. 2443 (i kraft 1 jan 2023).

referert av 1 →

§ 55

Miljøovervåking av vannsøylen

Planer for miljøovervåking av vannsøylen skal utarbeides i henhold til Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300). Vannsøyleovervåkingen skal bestå av undersøkelser i felt. Undersøkelsen i felt skal som et minimum gjelde fisk og blåskjell, og skal gjennomføres hvert tredje år. Overvåkingen skal dokumentere hvorvidt marine organismer fra norske havområder er påvirket av forurensning fra petroleumsvirksomheten. Perioden mellom to feltundersøkelser skal brukes til videreutvikling og kvalifisering av metodikk for framtidig vannsøyleovervåking. Miljødirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan i særlige tilfeller gi pålegg om andre typer miljøundersøkelser, og undersøkelser i andre deler av influensområdet, enn de som er beskrevet i Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300).

Det skal gjennomføres undersøkelser av fisk og blåskjell hvert tredje år for å se om petroleumsvirksomhet forurenser havet. Mellom undersøkelsene skal metodene for overvåkingen utvikles. Myndighetene kan i spesielle tilfeller kreve andre typer undersøkelser.AI

Endret 23. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 16 des 2014 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 19 des 2022 nr. 2443 (i kraft 1 jan 2023).

referert av 1 →

§ 56

Oppfølging av overvåkingsresultater

Dersom miljøovervåkingen avdekker betydelige avvik fra den forventete tilstand eller utviklingen, skal operatøren iverksette tiltak for å finne årsaken til avvikene.

Hvis overvåking av miljøet viser store avvik fra det som var forventet, må operatøren iverksette tiltak for å finne ut hvorfor dette skjer.AI

Endret 6. januar 2016 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 16 des 2014 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).

referert av 1 →

§ 57

Deteksjon og kartlegging av akutt forurensning

Operatøren skal så raskt som mulig oppdage akutt forurensning, jf. rammeforskriften § 48 og styringsforskriften § 29 første ledd bokstav e. Operatøren skal ha et system for å oppdage akutt forurensning. Systemet skal være mest mulig uavhengig av sikt, lys og værforhold og skal bestå av ulike metoder som samlet er egnet for å oppdage aktuelle typer og mengder akutt forurensning som kan oppstå fra innretningene. Systemet må også gi tilstrekkelig informasjon om mindre lekkasjer som over tid kan utgjøre forurensning av betydning. Området rundt innretningen skal overvåkes regelmessig med sikte på deteksjon av akutt forurensning. Behov for kontinuerlig overvåking skal vurderes. Akutt forurensning som er oppdaget, skal kartlegges blant annet med hensyn til utbredelse, drivretning, utslippsmengde og egenskaper. Kartleggingen skal settes i gang snarest mulig etter at den akutte forurensningen er oppdaget. Tykkelsesfordeling på oljeflak på havoverflaten skal kartlegges. Operatøren skal, i samarbeid med operatører i andre utvinningstillatelser, etablere systemer for å sikre deteksjon og kartlegging av akutt forurensning, jf. denne forskriften § 78. Systemet for deteksjon og kartleggingen etter deteksjon skal gi tilstrekkelig informasjon om utslippsmengde og spredning til at det kan tas beslutning om iverksettelse av nødvendige tiltak for å begrense mulige skader på ytre miljø, jf. rammeforskriften § 48. Miljødirektoratet kan stille nærmere krav til deteksjon og kartlegging av akutt forurensning.

Operatøren skal ha systemer for å oppdage og kartlegge akutt forurensning så raskt som mulig. Overvåkingen skal skje regelmessig og være uavhengig av vær og lys. Informasjonen skal brukes til å iverksette tiltak for å begrense miljøskader.AI

Endret 18. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 25 jan 2019 nr. 47 (i kraft 1 feb 2019, se endringsforskriften for overgangsbestemmelse), 17 des 2025 nr. 2644 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 48Styringsforskriften § 29Aktivitetsforskriften § 78referert av 2 →

§ 58

Miljøundersøkelser ved akutt forurensning

Ved akutt forurensning skal miljøundersøkelser iverksettes for å identifisere og beskrive skade på sårbare miljøverdier på åpent hav, ved kysten og i strandsonen. Undersøkelsene skal iverksettes snarest mulig og senest innen 48 timer etter at forurensningen ble oppdaget. De skal bygge på resultater fra kartleggingen av sårbare miljøverdier som er gjennomført i henhold til § 53 og datagrunnlag fra miljørisikoanalysene, jf. styringsforskriften § 17. Virkningen av mekanisk bekjempelse og/eller bruk av dispergerings- og strandrensemidler skal undersøkes både med hensyn til bekjempningsmetodens effektivitet og påvirkningen på miljøverdier.

Ved akutt forurensning skal det gjøres miljøundersøkelser for å finne og beskrive skader på sårbare miljøverdier i havet, ved kysten og i strandsonen. Undersøkelsene skal starte snarest mulig og senest innen 48 timer etter oppdagelse.AI

Endret 6. januar 2016 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåAktivitetsforskriften § 53Styringsforskriften § 17 første leddreferert av 1 →

§ 59

Karakterisering av olje og kondensat

Dersom det påvises olje eller kondensat i tilknytning til leteaktivitet, skal det snarest mulig foretas en karakterisering av oljen eller kondensatet. Resultatene fra karakteriseringen skal inngå i grunnlaget for vurdering av miljørisiko knyttet til akutt forurensning ved eventuell framtidig aktivitet og i beslutningsgrunnlaget for å redusere risiko, inkludert dimensjonering og utvikling av beredskap. Karakteriseringen skal omfatte fysiske og kjemiske egenskaper, inkludert forvitring og skjebne i marint miljø under relevante ytre betingelser. Olje og kondensat som kan forekomme som akutt forurensing, skal måles regelmessig med hensyn til fysiske og kjemiske parametere. Dersom slike målinger viser endringer av betydning, skal ny karakterisering gjennomføres.

Hvis det blir funnet olje eller kondensat ved leteaktivitet, skal dette analyseres for å forstå egenskaper og miljørisiko. Resultatene brukes til å planlegge beredskap og forebygge forurensning. Oljen skal måles regelmessig, og nye analyser gjøres hvis egenskapene endrer seg.AI

Endret 28. januar 2019 · i kraft 1. februar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 25 jan 2019 nr. 47 (i kraft 1 feb 2019).
§ 59a

Analyse av radioaktivitet i formasjonsvann

Dersom det i forbindelse med testing av nye funn blir tilgjengelig prøver av formasjonsvannet, skal disse vannprøvene analyseres for innhold av naturlig forekommende radioaktive stoffer. Dersom prøver av formasjonsvannet ikke blir tatt, skal det tas prøver av produsert vann for analyse av innhold av naturlig forekommende radioaktive stoffer så snart som mulig etter at produsert vann fra feltet er tilgjengelig.

Vannprøver fra nye funn skal analyseres for naturlig radioaktivitet. Hvis man ikke har prøver av formasjonsvann, må man i stedet analysere produsert vann fra feltet så snart det er tilgjengelig.AI

Endret 29. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018).

Kapittel XI. Utslipp til ytre miljø mv.

§ 60

Utslipp av produsert vann

Operatøren kan slippe produsert vann til sjø etter rensing. Med produsert vann menes vann som følger med brønnstrømmen opp fra reservoarene. Oljeinnholdet i produsert vann som slippes til sjø, skal være så lavt som mulig, jf. rammeforskriften kapittel II og styringsforskriften § 7 og § 8. Oljeinnholdet skal uansett ikke overstige 30 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. For utslipp av kjemikalier med produsert vann gjelder kravene i §§ 62 til 66. Det er ikke tillatt å tilsette kjemikalierester eller annet avfall til produsert vann som slippes til sjø. For innretninger som har utslipp av produsert vann, skal operatøren gjennomføre miljørettede risikovurderinger av utslippene. Disse skal gjennomføres så snart som mulig etter at produsert vann er tilgjengelig. Nye risikovurderinger skal gjennomføres ved vesentlige endringer i utslippet eller uansett minimum hvert femte år. Miljødirektoratet kan stille nærmere krav til gjennomføring av og frekvens for miljørettede risikovurderinger av utslipp av produsert vann. Dokumentasjon knyttet til gjennomførte risikovurderinger skal kunne fremlegges på forespørsel fra Miljødirektoratet. Renseanlegg skal utformes og opereres slik at den miljømessige belastningen ved utslipp til sjø blir minst mulig selv om utslippsbegrensningene, jf. annet ledd, vil kunne overholdes også med redusert renseeffekt. Operatøren skal etablere og opprettholde en beste praksis for drift og vedlikehold av prosessanlegget, inkludert renseenheter som inngår i anlegget på den enkelte innretningen. Operatøren skal jevnlig vurdere mulige tekniske løsninger som kan redusere den miljømessige belastningen ved utslipp av oljeholdig vann. Dokumentasjon knyttet til slike vurderinger skal kunne fremlegges på forespørsel fra Miljødirektoratet. Operatøren skal iverksette nødvendige tiltak for å begrense mulige skader på ytre miljø fra oljeforurensning i tilfeller der utslipp av produsert vann medfører synlig olje på havoverflaten. Plikten etter dette ledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås. Miljødirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan i tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 stille feltspesifikke krav til utslipp av produsert vann.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 15 des 2016 nr. 1900 (i kraft 1 jan 2017), 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018), 25 jan 2019 nr. 47 (i kraft 1 feb 2019), 16 des 2020 nr. 2947 (i kraft 1 jan 2021), 18 des 2023 nr. 2175 (i kraft 1 jan 2024), 18 des 2024 nr. 3263 (i kraft 1 jan 2025). Endres ved forskrift 18 des 2024 nr. 3263 (i kraft 1 jan 2028).

Se ogsåStyringsforskriften § 7Styringsforskriften § 8Aktivitetsforskriften § 62 første leddAktivitetsforskriften § 66referert av 1 →

§ 60a

Utslipp av oljeholdig drenasjevann og annet oljeholdig vann

Operatøren kan slippe oljeholdig drenasjevann og annet oljeholdig vann til sjø etter rensing. Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til utslipp av vann fra jetteoperasjoner. Oljeinnholdet i vann som nevnt i første ledd som slippes til sjø, skal være så lavt som mulig, jf. rammeforskriften kapittel II og styringsforskriften § 7 og § 8. Oljeinnholdet skal uansett ikke overstige 15 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for ett kalenderår og 30 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Renseanlegg skal opereres slik at den miljømessige belastningen ved utslipp til sjø blir minst mulig. For utslipp av kjemikalier med drenasjevann og annet oljeholdig vann gjelder §§ 62 til 66. Det er ikke tillatt å tilsette kjemikalierester eller annet avfall til oljeholdig vann som slippes til sjø. Oljeholdig drenasjevann og annet oljeholdig vann som ikke håndteres i henhold til første til fjerde ledd eller injiseres i henhold til tillatelse, jf. § 71, skal samles opp og sendes som avfall til lovlig avfallsanlegg. Det er ikke tillatt å tilsette oljeholdig drenasjevann og annet oljeholdig vann til produksjonsstrømmen til land. Operatøren skal gjennomføre helhetlige vurderinger for å sikre at den beste miljømessige løsningen for håndtering av oljeholdig drenasjevann og annet oljeholdig vann velges. Miljødirektoratet kan i tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 stille feltspesifikke krav til utslipp av oljeholdig drenasjevann og annet oljeholdig vann.

Operatører kan slippe renset oljeholdig vann i sjøen, men oljeinnholdet må være så lavt som mulig og holde seg under bestemte grenser. Vann som ikke kan renses eller injiseres, skal leveres som avfall. Det er forbudt å blande kjemikalierester, avfall eller oljeholdig vann i produksjonsstrømmen til land.AI

Endret 19. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrifter 15 des 2016 nr. 1900 (i kraft 1 jan 2017), 18 des 2019 nr. 2109 (i kraft 1 jan 2020), 16 des 2020 nr. 2947 (i kraft 1 jan 2021), 18 des 2023 nr. 2175 (i kraft 1 jan 2024), 18 des 2024 nr. 3263 (i kraft 1 jan 2025), 18 des 2024 nr. 3263 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåStyringsforskriften § 7Styringsforskriften § 8Aktivitetsforskriften § 62 første leddAktivitetsforskriften § 66referert av 1 →

§ 60b

Utslipp av oljeholdig fortrengningsvann

Oljeholdig fortrengningsvann kan slippes til sjø dersom oljeinnholdet ikke overstiger 15 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned.

Oljeholdig fortrengningsvann kan slippes ut i sjøen. Dette er lov så lenge det gjennomsnittlige oljeinnholdet per kalendermåned ikke er høyere enn 15 mg olje per liter vann.AI

Endret 18. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrifter 18 des 2024 nr. 3263 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2644 (i kraft 1 jan 2026).
§ 61

Utslipp til luft

Operatøren må ha tillatelse til utslipp til luft etter forurensningsloven kapittel 3.

En operatør må ha tillatelse for å kunne slippe ut stoffer til luften. Dette kravet følger av forurensningsloven kapittel 3.AI

§ 61a

Energiledelse

Operatøren skal ha et system for energiledelse for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. Energiledelsessystemet skal følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelsessystemer (NS-EN ISO 50001:2018). Energiledelsessystemet skal inkludere en faklingsstrategi.

Operatøren plikter å ha et system for energiledelse. Systemet skal brukes til å vurdere tiltak for mest mulig energieffektiv produksjon og drift, og skal følge en bestemt norsk standard og inkludere en strategi for fakling.AI

Endret 6. januar 2020 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018), endret ved forskrift 18 des 2019 nr. 2109 (i kraft 1 jan 2020).
§ 61b

Energieffektivisering

Operatøren skal vurdere og, dersom det er teknisk mulig og ikke medfører urimelige kostnader, iverksette tiltak for å redusere energiforbruket gjennom å redusere energibehovet, optimalisere egen energiproduksjon og øke utnyttelsen av overskuddsenergi.

Operatøren skal vurdere og gjennomføre tiltak for å bruke mindre energi. Dette gjelder dersom det er teknisk mulig og ikke koster for mye.AI

Endret 29. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018).
§ 62

Økotoksikologisk testing av kjemikalier

Operatøren skal sørge for at kjemikalier som skal brukes eller slippes ut fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, er testet med hensyn til iboende økotoksikologiske egenskaper. Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal utføres ved laboratorier som er godkjent i henhold til OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis. Kjemikalier skal testes for de enkelte organiske stoffenes bionedbrytbarhet i henhold til OECDs retningslinjer for testing av kjemikalier, test nummer 306. Dersom denne testen ikke kan benyttes fordi stoffet er uløselig i vann, skal marine BODIS test gjennomføres i henhold til ISO 10708:1997 med modifikasjoner beskrevet i «Biodegradability of chemical substances in seawater – Results of the four OSPARCOM ring tests». Miljødirektoratet kan etter søknad godkjenne bruk av alternative testmetoder for stoff som er kjent giftige for mikroorganismer, dersom metodene er standardiserte. Kjemikalier skal testes for de enkelte organiske stoffenes potensial for bioakkumulering, i henhold til OECDs retningslinjer for testing av kjemikalier, test nummer 117 eller test nummer 107. Dette gjelder kun for stoff med molekylvekt lavere enn 700 g/mol. For stoff som ikke lar seg teste etter standardiserte metoder, skal bioakkumuleringspotensialet beregnes basert på modelleringer eller faglige vurderinger, som skal dokumenteres og beskrives i HOCNF, jf. femte ledd. Kjemikalier skal testes for de enkelte organiske og uorganiske stoffenes akutte giftighet med følgende tester: a) Veksthemming på Skeletonema costatum eller Phaeodactylum tricornutum i henhold til ISO 10253:2006, b) akutt dødelighet på Acartia tonsa eller Tisbe battaglia i henhold til ISO 14669:1999, c) akutt giftighet på yngel av Scophtalmus maximus eller yngel av Cyprinodon variegatus i henhold til Part B i OSPARs protokoller for testing av kjemikalier brukt av petroleumsindustrien til havs. Dette gjelder ikke dersom stoffet er uorganisk og har en giftighet på de øvrige testorganismene på EC50 eller LC50 mindre enn eller lik 1 mg/l, eller er organisk og har en giftighet på de øvrige testorganismene på EC50 eller LC50 mindre enn eller lik 10 mg/l, d) giftighetstest på Corophium sp. i henhold til OSPARs protokoller for testing av kjemikalier brukt av petroleumsindustrien til havs, dersom stoffet synker, har Koc > 1000, har log (Pow) > 4, på noen annen måte er kjent å adsorberes til partikler eller ende opp i sedimentene, eller inneholder surfaktanter. Giftighetstester utført på ferskvannsorganismer kan aksepteres dersom resultater fra marine tester ikke er tilgjengelige, og dersom de er utført etter standardiserte metoder. OSPAR Harmonised Offshore Chemical Notification Format (HOCNF) skal foreligge for alle kjemikalier som brukes eller slippes ut. Resultatene fra den økotoksikologiske testingen skal inngå i HOCNF del 2. Kravene om økotoksikologisk testing og dokumentasjon gjelder ikke: a) smøremidler som ikke går til utslipp til sjø, inkludert slike som leveres i spraybokser, b) kjemikalier i lukkede systemer med forbruk under 3000 kg per innretning per år, c) laboratoriekjemikalier, d) dispergeringsmidler og strandrensemidler til bekjempelse av akutt forurensning, e) nye kjemikalier som skal felttestes, jf. § 66, f) drivstoff, g) maling og andre overflatebehandlingsmidler, inkludert slike som leveres i spraybokser, h) gassporstoff, i) hypokloritt produsert på innretningen. Kravene om testing og økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF del 2, gjelder ikke a) kjemikalier i grønn kategori, jf. § 63, b) additivpakkene i kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3000 kg, c) additivpakkene i tetningsoljer for sjøvannspumper som går til utslipp til sjø, d) urenheter, e) kaliumhydroksid, natriumhydroksid, saltsyre, svovelsyre, salpetersyre og fosforsyre, f) polymerer som oppfyller kriteriene som er nedfelt i OSPAR Guidelines for Completing the Harmonised Offshore Chemical Notification Format (HOCNF) (Reference number: 2012/05), g) avgiftsfri diesel tilsatt fargestoff, til bruk som kjemikalium. Miljødirektoratet kan kreve testing og økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF del 2 for polymerer som nevnt i bokstav f når dette er nødvendig for å vurdere stoffets egenskaper.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 16 des 2014 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 15 des 2016 nr. 1900 (i kraft 1 jan 2017), 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018), 25 jan 2019 nr. 47 (i kraft 1 feb 2019), 18 des 2019 nr. 2109 (i kraft 1 jan 2020), 16 des 2021 nr. 3739 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåAktivitetsforskriften § 66Aktivitetsforskriften § 63 første leddreferert av 5 →

§ 63

Kategorisering av stoff og kjemikalier

Operatøren skal kategorisere stoff og kjemikalier som er omfattet av krav til dokumentasjon i henhold til § 62 femte ledd. Kravet gjelder ikke urenheter i kjemikalier. Svart stoff omfatter følgende: a) stoff på Prioritetslisten, b) stoff på OSPARs prioritetsliste, c) stoff som er oppført på kandidatlisten i REACH på grunn av miljøfarlige egenskaper, d) stoff som har både BOD28 mindre enn 20 prosent og bioakkumuleringspotensial Log Pow større enn eller lik 4,5, jf. § 62, e) stoff som har både BOD28 mindre enn 20 prosent og giftighet LC50 eller EC50 mindre enn eller lik 10 mg/l, jf. § 62, f) additivpakker som er unntatt krav om testing i henhold til § 62 sjette ledd, og ikke er testet. Rød kategori omfatter stoff som ikke omfattes av svart kategori, men møter ett eller flere av følgende kriterier: a) uorganiske stoff med akutt giftighet, EC50 eller LC50, mindre enn eller lik 1 mg/l, jf. § 62, b) organiske stoff med BOD28 mindre enn 20 prosent, jf. § 62, c) organiske stoff som møter to av tre av de følgende kriterier, jf. § 62: -) BOD28 mindre enn 60 prosent -) Log Pow, større enn eller lik 3 og molekylvekt mindre enn 700 -) Akutt giftighet, LC50 eller EC50, mindre enn eller lik 10 mg/l. Rød kategori omfatter også d) hypokloritt produsert på innretningen, e) polymerer som ikke har gjennomgått økotoksikologiske tester, jf. § 62, f) stoffene EDTA (CAS nr. 60-00-4 og 64-02-8), DTPA (CAS nr. 67-43-6 og 140-01-2), benzotriazol (CAS nr. 95-14-7) og N-metyldietanolamin (CAS nr. 105-59-9). Gul kategori omfatter stoffer som ikke omfattes av svart, rød eller grønn kategori. Sterke syrer og baser og avgiftsfri diesel tilsatt fargestoff som er fritatt for krav om økotoksikologisk testing, jf. § 62 sjuende ledd, er omfattet av gul kategori. Stoff i gul kategori med BOD28 større enn eller lik 20 prosent og mindre enn 60 prosent, jf. § 62, skal vurderes og kategoriseres i følgende underkategorier: a) underkategori 1 dersom stoffet forventes å bionedbrytes fullstendig eller bionedbrytes til nedbrytningsprodukter som ville falle i gul kategori, jf. første punktum, eller grønn kategori, jf. femte ledd, dersom de var omfattet av kategoriseringskrav, b) underkategori 2 dersom stoffet forventes å bionedbrytes til nedbrytningsprodukter som ville falle i rød kategori dersom de var omfattet av kategoriseringskrav, jf. tredje ledd, c) underkategori 3 dersom stoffet forventes å bionedbrytes til nedbrytningsprodukter som ville falle i svart kategori dersom de var omfattet av krav til kategorisering, jf. andre ledd. Vurderingen og underkategoriseringen som nevnt i tredje punktum, skal dokumenteres skriftlig. Grønn kategori omfatter a) stoff på OSPARs PLONOR-liste, b) stoff på listen i REACH vedlegg IV, c) enkelte stoff som faller inn under REACH vedlegg V. Kjemikalier skal kategoriseres ut i fra innholdsstoffene på følgende måte: a) Svart kategori dersom kjemikaliet inneholder stoff i svart kategori, jf. andre ledd, b) Rød kategori dersom kjemikaliet inneholder stoff i rød kategori, jf. tredje ledd, men ikke svart kategori, c) Gul kategori dersom kjemikaliet inneholder stoff i gul kategori, jf. fjerde ledd, men ikke svart eller rød kategori. Om relevant skal de videre kategoriseres i underkategorier, jf. fjerde ledd bokstavene a til c: 1) Underkategori 1 dersomkjemikaliet kun inneholder stoff i underkategori 1, 2) Underkategori 2 dersom kjemikaliet inneholder stoff i underkategori 2, men ikke underkategori 3, 3) Underkategori 3 dersom kjemikaliet inneholder stoff i underkategori 3, d) Grønn kategori dersom kjemikaliet kun inneholder stoff i grønn kategori, jf. femte ledd
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 des 2014 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 15 des 2016 nr. 1900 (i kraft 1 jan 2017), 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018), 25 jan 2019 nr. 47 (i kraft 1 feb 2019), 18 des 2019 nr. 2109 (i kraft 1 jan 2020), 16 des 2021 nr. 3739 (i kraft 1 jan 2022), 19 des 2022 nr. 2443 (i kraft 1 jan 2023), 18 des 2024 nr. 3263 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåAktivitetsforskriften § 62 første leddreferert av 3 →

§ 64

Miljøvurderinger av kjemikalier

Operatøren skal gjennomføre helhetlige vurderinger av kjemikalienes potensial for miljøskade, basert på kjemikalienes iboende egenskaper, mengder, tid og sted for utslipp, samt andre forhold av betydning. Kravet til miljøvurderinger gjelder ikke for kjemikalier som nevnt i § 62 sjette ledd bokstav a til h. Vurderingene skal gjennomføres a) før nye kjemikalier tas i bruk b) ved inngåelse av kjemikaliekontrakter c) minimum hvert tredje år for kjemikalier i grønn og gul kategori d) minimum årlig for kjemikalier i rød og svart kategori og gul underkategori 2 og 3. Miljøvurderingene skal dokumenteres.

Operatører må gjennomføre og dokumentere vurderinger av kjemikaliers fare for miljøskade. Vurderingene skal baseres på kjemikalienes egenskaper, mengde og utslippsforhold. Det er fastsatt ulike tidsintervaller for hvor ofte vurderingene skal gjentas basert på fargekategori.AI

Endret 18. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 16 des 2014 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 18 des 2019 nr. 2109 (i kraft 1 jan 2020), 16 des 2020 nr. 2947 (i kraft 1 jan 2021), 19 des 2022 nr. 2443 (i kraft 1 jan 2023), 17 des 2025 nr. 2644 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåAktivitetsforskriften § 62 første leddreferert av 2 →

§ 65

Valg av kjemikalier

Med utgangspunkt i miljøvurderingene gjennomført etter § 64, skal operatøren velge de kjemikaliene som gir lavest risiko for miljøskade. Kjemikalier i svart kategori, rød kategori og gul underkategori 2 og 3, jf. § 63, skal kun velges dersom de er nødvendige av tekniske eller sikkerhetsmessige grunner, eller det i særlige tilfeller er dokumentert at bruk av disse gir lavest risiko for miljøskade. Operatøren skal bruke kjemikalier med lavest mulig innhold av urenheter. Operatøren skal ha særskilte planer for substitusjon av kjemikalier i svart kategori, rød kategori og gul underkategori 2 og 3, jf. § 63. Planene skal gi en oversikt over hvilke kjemikalier som prioriteres skiftet ut og når dette kan skje.

Operatøren skal velge kjemikalier som gir lavest risiko for miljøskade og med færrest mulig urenheter. Kjemikalier i svart, rød og visse gule kategorier kan bare brukes hvis det er nødvendig for teknikk eller sikkerhet, eller gir lavest miljørisiko. Det skal finnes planer for å bytte ut slike kjemikalier.AI

Endret 21. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018).

Se ogsåAktivitetsforskriften § 64Aktivitetsforskriften § 63 første leddreferert av 1 →

§ 66

Bruk og utslipp av kjemikalier

Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til utslipp av kjemikalier. Bruk av kjemikalier er lovlig når bruken er i henhold til kravene i denne forskriften § 62 til § 65, innretningsforskriften § 15 og krav gitt i og i medhold av produktkontrolloven. Ubrukte kjemikalier skal ikke slippes til sjø, jf. forurensningsforskriften kapittel 22 om mudring og dumping i sjø og vassdrag. Kjemikalier skal lagres forsvarlig. Bruk og utslipp av kjemikalier skal reduseres så langt det er mulig. Følgende er tillatt når bruken av kjemikaliene er i henhold til kravene i denne forskriften § 62 til § 65, innretningsforskriften § 15 og krav gitt i og i medhold av produktkontrolloven: a) nødvendig utslipp av kjemikalier brukt i brannvannsystemer b) utslipp av vannsporstoff c) utslipp av kjemikalier brukt ved brønnkontrollhendelser for å gjenvinne brønnkontroll, jf. aktivitetsforskriften § 67. d) utslipp av emulsjonsbryter brukt for å skille ut vann fra oppsamlet oljeemulsjon på tank under en aksjon mot akutt forurensning Det er ikke tillatt med utslipp av kjemikalier som brukes for å hindre tapt sirkulasjon og som består av eller inneholder plast. Felttesting av kjemikalier som alternativer til kjemikalier inkludert i tillatelsen etter forurensningsloven, eller felttesting av kjemikalier innenfor nye bruksområder, er tillatt dersom: a) antall dager med forbruk ikke overskrider 14 dager, b) felttestingen ikke omfatter sporstoff, c) felttestingen ikke omfatter kjemikalier i svart kategori eller antatt svart kategori, gul underkategori 3 eller antatt gul underkategori 3, jf. § 63, d) totalt utslipp av stoff i rød kategori eller antatt rød kategori, gul underkategori 2 eller antatt gul underkategori 2, jf. § 63, ikke overstiger 25 kg.

Operatører må ha tillatelse for å slippe ut kjemikalier, og ubrukte kjemikalier skal ikke slippes i sjøen. Bruk og utslipp skal reduseres så mye som mulig, og kjemikaliene må lagres forsvarlig.AI

Endret 18. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (9)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 15 des 2016 nr. 1900 (i kraft 1 jan 2017), 25 jan 2019 nr. 47 (i kraft 1 feb 2019), 18 des 2019 nr. 2109 (i kraft 1 jan 2020), 10 jan 2020 nr. 39, 16 des 2020 nr. 2947 (i kraft 1 jan 2021), 16 des 2021 nr. 3739 (i kraft 1 jan 2022), 18 des 2023 nr. 2175 (i kraft 1 jan 2024, se endringsforskriften for overgangsregel), 17 des 2025 nr. 2644 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåInnretningsforskriften § 15Aktivitetsforskriften § 67Forurensningsloven § 63Aktivitetsforskriften § 62 første leddreferert av 5 →

§ 66a

Bruk og utslipp av radioaktive sporstoffer

Operatøren skal ha tillatelse til bruk og utslipp av radioaktive sporstoffer, og til injeksjon av slike stoffer. Bruk og utslipp av radioaktive sporstoffer skal reduseres så langt det er mulig. Operatøren skal vurdere substitusjon av radioaktive sporstoffer med andre typer sporstoff eller undersøkelser. Undersøkelse ved bruk av radioaktive sporstoffer skal kun utføres av selskaper med godkjenning fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Operatøren skal estimere mengde og konsentrasjon av radioaktive sporstoffer i utslippene.

Det kreves tillatelse for å bruke, slippe ut eller injisere radioaktive sporstoffer. Bruken skal reduseres så mye som mulig, og operatøren skal vurdere om andre metoder kan brukes i stedet. Kun godkjente selskaper kan utføre slike undersøkelser.AI

Endret 28. januar 2019 · i kraft 1. februar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018), endret ved forskrift 25 jan 2019 nr. 47 (i kraft 1 feb 2019).

referert av 1 →

§ 67

Kjemikalier til bruk ved brønnkontrollhendelser

Operatøren skal ha en oversikt over kjemikalier det kan bli behov for å bruke for å gjenvinne brønnkontroll ved brønnkontrollhendelser, jf. aktivitetsforskriften § 66 sjette ledd bokstav, og retningslinjer for bruken av slike kjemikalier. Retningslinjene skal være basert på risikoanalyser, jf. styringsforskriften kapittel V.

Operatøren må ha en liste over kjemikalier som trengs for å få kontroll over en brønn ved uhell. Det skal finnes retningslinjer for bruk av disse kjemikaliene, og disse skal være basert på risikoanalyser.AI

Endret 21. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 18 des 2019 nr. 2109 (i kraft 1 jan 2020), 18 des 2023 nr. 2175 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåAktivitetsforskriften § 66referert av 1 →

§ 68

Utslipp av kaks, sand og andre faste partikler

Borekaks, sand og andre faste partikler skal ikke slippes til sjø dersom vedhenget av basevæske i organisk borevæske eller formasjonsolje er mer enn ti gram per kilo tørr masse. Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 for utslipp av kaks dersom vedhenget av basevæske i organisk borevæske er lik eller under ti gram per kilo tørr masse. Borekaks med vedheng av vannbasert borevæske, og sand og andre faste partikler, kan slippes til sjø dersom innholdet av formasjonsolje er lik eller under ti gram per kilo tørr masse, med mindre annet følger av tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3. Kjemikalier som følger kaks, sand eller andre faste partikler til sjø, må være omfattet av tillatelse til utslipp, jf. § 66 første ledd.

Reglene bestemmer når borekaks, sand og andre faste partikler kan slippes ut i sjøen. Det er strenge grenser for hvor mye olje og basevæske partiklene kan inneholde. Utslipp krever ofte tillatelse etter forurensningsloven.AI

Endret 18. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 des 2016 nr. 1900 (i kraft 1 jan 2017), 18 des 2019 nr. 2109 (i kraft 1 jan 2020), 16 des 2020 nr. 2947 (i kraft 1 jan 2021), 17 des 2025 nr. 2644 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåAktivitetsforskriften § 66

§ 68a

Steinlegging

Steinlegging som er nødvendig for å gjennomføre petroleumsvirksomhet til havs kan finne sted uten særskilt tillatelse dersom: a) aktiviteten gjennomføres i et område hvor det ikke er risiko for at sårbare miljøverdier kan bli negativt påvirket, b) aktiviteten ikke berører forurensede sedimenter, c) det benyttes rene steinmasser. All plassering av steinmasser skal gjennomføres slik at påvirkning på områdene rundt minimeres. Operatøren skal dokumentere type og mengde steinmasser som er benyttet og hvordan steinleggingen er gjennomført, jf. rammeforskriften § 23.

Steinlegging i forbindelse med petroleumsvirksomhet til havs krever ikke særskilt tillatelse dersom visse vilkår er oppfylt. Dette gjelder når det brukes rene steinmasser i områder uten sårbare miljøverdier og uten forurensede sedimenter. Operatøren må dokumentere arbeidet.AI

Endret 19. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2021 nr. 3739 (i kraft 1 jan 2022), endret ved forskrift 18 des 2024 nr. 3263 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 23

§ 68b

Forflytning av masser

Forsettlig forflytning av masser fra bunnen som er nødvendig for å gjennomføre petroleumsvirksomhet til havs kan finne sted uten særskilt tillatelse dersom: a) aktiviteten gjennomføres i et område hvor det ikke er risiko for at sårbare miljøverdier kan bli negativt påvirket, b) aktiviteten ikke berører forurensede sedimenter. Forflytning av masser skal gjennomføres slik at påvirkning på områdene rundt minimeres. Operatøren skal dokumentere hvor og hvordan forflytningen av masser er gjennomført, jf. rammeforskriften § 23.

Det er lov å flytte masser fra havbunnen i forbindelse med petroleumsvirksomhet uten særskilt tillatelse hvis det ikke skader sårbare miljøverdier eller berører forurensede sedimenter. Arbeidet skal gjøres slik at påvirkningen på omgivelsene blir minst mulig, og operatøren må dokumentere arbeidet.AI

Endret 19. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2024 nr. 3263 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 23

§ 69

Formasjonstesting, opprenskning og oppstart av brønner

Operatøren skal ved formasjonstesting, og ved opprenskning og oppstart av produksjonsbrønner, planlegge og gjennomføre aktiviteten slik at utslippene til luft og sjø minimeres, jf. rammeforskriften § 11. Vurderingene av metodevalg, samt tekniske løsninger og tiltak for å minimere utslippene, skal dokumenteres. Dersom aktiviteten medfører fakling eller brenning over brennerbom, skal forbrenningen optimaliseres for å sikre høy forbrenningseffektivitet slik at utslippene til luft og sjø minimeres. Operatøren skal iverksette nødvendige tiltak for å begrense mulige skader på ytre miljø når oljenedfall fra brenning av hydrokarboner medfører synlig olje på havoverflaten. Tiltaksplikten gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås. Oljeholdig vann fra aktiviteten som skal slippes til sjø fra innretningen, skal håndteres i henhold til § 60a. Olje- og kjemikalieholdig vann fra opprenskning og oppstart av produksjonsbrønner kan bare sendes med produksjonsstrømmen til land dersom mottakeren på land har tillatelse til å ta imot slikt vann, og har kapasitet og er egnet i det enkelte tilfellet til å ta det imot. Når slikt vann sendes med produksjonsstrømmen til land, skal operatøren optimalisere doseringen av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen slik at potensialet for miljøskade ved mottakende anlegg minimeres, jf. § 64 første ledd. Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til formasjonstesting, opprenskning og oppstart av brønner.

Operatører må planlegge og dokumentere tiltak for å minimere utslipp til luft og sjø ved testing og oppstart av brønner. Det kreves tillatelse etter forurensningsloven for slike aktiviteter, og utslipp av oljeholdig vann skal håndteres etter bestemte regler.AI

Endret 21. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 des 2016 nr. 1900 (i kraft 1 jan 2017), 25 jan 2019 nr. 47 (i kraft 1 feb 2019), 18 des 2023 nr. 2175 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 11Aktivitetsforskriften § 60aAktivitetsforskriften § 64

§ 70

Måling og beregning

Operatøren skal måle eller beregne utslipp til luft og sjø, forbruk av kjemikalier og injisert volum. I produsert vann som slippes til sjø, skal mengden vann og innhold av olje og andre naturlig forekommende stoffer i produsert vann, måles. Måling og beregning av NOx-utslipp fra energianlegg skal gjøres i henhold til § 70b. Måling av CO-utslipp fra gassturbiner skal gjennomføres iht. § 70c. Målingene og beregningene skal utføres slik at de blir representative og usikkerheten blir så lav som mulig, og skal som et minimum omfatte a) komponenter som er regulert gjennom grenseverdier i tillatelsen etter forurensningsloven eller denne forskriften, b) andre rapporteringspliktige komponenter etter styringsforskriften § 34 første ledd bokstav c. Oljeinnhold i produsert vann skal analyseres etter OSPARs referansemetode for bestemmelse av dispergert olje i vann (OSPAR Agreement 2005-15) eller analysemetoder som er kalibrert mot denne. For øvrig skal prøvetaking og analyse utføres etter Norsk Standard der slik finnes. Operatøren kan selv utføre prøvetaking og analyse av komponenter dersom operatøren deltar i sammenlignende laboratorieprøving (SLP) eller jevnlig verifiserer analysene ved et eksternt, akkreditert laboratorium for de komponentene som er regulert med grenseverdier i tillatelsen etter forurensningsloven eller denne forskriften. Dersom operatøren ikke utfører prøvetaking og analyse selv, skal prøvetaking og analyse utføres av laboratorier som er akkreditert for tjenesten. Operatøren skal ha et måle- og beregningsprogram som inkluderer metoder, vurdering av usikkerheter og kvalitetssikring av målingene og beregningene. Miljødirektoratet kan stille nærmere krav til målinger og beregninger.
Endret 21. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 15 des 2016 nr. 1900 (i kraft 1 jan 2017), 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018), 16 des 2020 nr. 2947 (i kraft 1 jan 2021), 16 des 2021 nr. 3739 (i kraft 1 jan 2022), 18 des 2023 nr. 2175 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåAktivitetsforskriften § 70b første leddAktivitetsforskriften § 70cStyringsforskriften § 34 første ledd

§ 70a

Måling av mengde radioaktive stoffer som slippes ut

Innhold av naturlig forekommende radioaktive stoffer i produsert vann som slippes ut, skal måles, jf. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten. Målehyppighet, utslippsparametere og målemetoder skal være beskrevet i et måleprogram. Måleprogrammet skal settes opp slik at omfanget og kvaliteten av målingene er tilstrekkelig for formålet, for å sikre representative og sammenlignbare målinger. Analyser skal utføres på en systematisk og standardisert måte. Usikkerheten i alle leddene i målingene skal reduseres så langt det er mulig.

Innhold av naturlige radioaktive stoffer i vann som slippes ut skal måles. Det skal finnes et måleprogram som beskriver hvordan dette gjøres, og analysene skal utføres systematisk for å sikre kvalitet og sammenlignbare resultater.AI

Endret 28. januar 2019 · i kraft 1. februar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018), endret ved forskrift 25 jan 2019 nr. 47 (i kraft 1 feb 2019).

referert av 1 →

§ 70b

Måling av NO x -utslipp fra energianlegg

Utslipp fra konvensjonelle turbiner, motorer og kjeler med innfyrt effekt på 10 MW eller mer, som benyttes til å dekke energibehov på innretningen og eventuelle tilknyttede innretninger under normal drift, skal måles ved bruk av Continuous Emission Monitoring System (CEMS), Predictive Emission Monitoring System (PEMS) eller ved årlige akkrediterte utslippsmålinger utført ved representative lastgrader. CEMS eller PEMS skal minimum hvert tredje år verifiseres mot akkrediterte utslippsmålinger utført ved representative lastgrader på alle modeller av turbiner, motorer og kjeler installert på innretningen. Utslipp av NOx fra lav-NOx-turbiner med innfyrt effekt på 10 MW eller mer, som benyttes til å dekke energibehov på innretningen og eventuelle tilknyttede innretninger under normal drift, skal måles ved akkrediterte utslippsmålinger minimum hvert tredje år ved representative lastgrader på den enkelte turbin. Operatøren skal etablere metodikk for å kvantifisere utslippene mellom målekampanjene. Dersom utslipp av NOx fra lav-NOx-turbiner måles ved bruk av PEMS, skal systemet minimum hvert tredje år verifiseres mot akkrediterte utslippsmålinger utført ved representative lastgrader på den enkelte turbin. For CEMS og for PEMS som tilfredsstiller teknisk spesifikasjon SN-CEN/TS 17198:2018, gjelder krav til verifisering som beskrevet i første ledd. Avviket mellom NOx-konsentrasjon som måles med CEMS eller PEMS, og NOx-konsentrasjon som måles ved akkrediterte utslippsmålinger, skal ikke være større enn ± 10 % for konvensjonelle turbiner og ± 10 mg/Nm3 for lav-NOx-turbiner. Med akkrediterte utslippsmålinger som nevnt i første og andre ledd menes utslippsmålinger utført i henhold til ISO-8178-2:2021, NS-EN 14792:2017, NS-EN 14789:2017 og ISO 12039:2019. Den som skal utføre målingene skal være akkreditert etter NS-EN-ISO 17025:2017. Akkrediterte utslippsmålinger for å verifisere PEMS og CEMS skal første gangen være utført innen 1. januar 2026.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2021 nr. 3739 (i kraft 1 jan 2022), endret ved forskrifter 18 des 2023 nr. 2175 (i kraft 1 jan 2024), 17 des 2025 nr. 2644 (i kraft 1 jan 2026).

referert av 2 →

§ 70c

Måling av CO-utslipp fra gassturbiner

Utslipp av CO fra konvensjonelle turbiner som omfattes av § 70b første ledd skal som et minimum måles ved årlige akkrediterte utslippsmålinger, alternativt bestemmes ved bruk av PEMS eller CEMS. Utslipp av CO fra lav-NOx-turbiner som omfattes av § 70b andre ledd skal som et minimum måles ved akkrediterte utslippsmålinger hvert tredje år, alternativt bestemmes ved bruk av PEMS eller CEMS. Ved bruk av PEMS eller CEMS, skal det gjennomføres akkrediterte utslippsmålinger minimum hvert tredje år for å verifisere systemet. Med akkrediterte utslippsmålinger som nevnt i første, andre og tredje ledd menes utslippsmålinger utført i henhold til ISO-8178-2:2021, NS-EN 14789:2017, NS-EN 15058:2017 og ISO 12039:2019. Den som skal utføre målingene skal være akkreditert etter NS-EN-ISO 17025:2017. Utslipp av CO skal rapporteres i operatørenes årlige rapport, jf. styringsforskriften § 34 første ledd bokstav c, og angis i mg/Nm3 ved 15 % oksygen. Kravene til måling og bestemmelse av CO-utslipp i denne paragrafen skal være oppfylt innen 1. januar 2026. Akkrediterte utslippsmålinger som nevnt i tredje ledd skal første gangen være utført innen samme dato.

Reglene fastslår hvordan utslipp av CO fra gassturbiner skal måles, kontrolleres og rapporteres. Det stilles krav til hyppighet på målingene, bruk av godkjente metoder og rapportering i årlige rapporter.AI

Endret 21. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2023 nr. 2175 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåAktivitetsforskriften § 70b første leddStyringsforskriften § 34 første leddreferert av 1 →

§ 71

Injeksjon av produsert vann og annet flytende eller fast materiale til undersjøisk geologisk formasjon

Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av produsert vann og annet fast eller flytende materiale, herunder drenasjevann og annet oljeholdig vann, borekaks med vedheng av borevæsker og formasjonsolje og brønnstrømmer fra brønnopprenskninger og brønnoppstarter, til undersjøiske geologiske formasjoner for endelig deponering. For injeksjon som nevnt i første ledd, gjelder følgende: a) Operatøren skal sikre at injisert materiale blir værende permanent i formasjonen. b) Før valg av lagringsformasjon skal operatøren kartlegge geologien i formasjonen og sikre at lagringsformasjonen er egnet for injeksjon av det aktuelle materialet. c) Operatøren skal ha oversikt over hva som injiseres og i hvilke mengder. d) Operatøren skal overvåke injeksjonen slik at avvik i injeksjonsforløpet som medfører risiko for lekkasje til sjøbunn oppdages så raskt som mulig, jf. aktivitetsforskriften § 57, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes. e) Det er ikke tillatt å blande annet avfall eller materiale inn i volumene som injiseres enn det som følger av tillatelsen.

Operatører må ha tillatelse for å pumpe vann og annet materiale ned i geologiske formasjoner under havbunnen for endelig lagring. Materialet skal holdes permanent i formasjonen, og operatøren må overvåke prosessen for å oppdage lekkasjer.AI

Endret 21. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 des 2020 nr. 2947 (i kraft 1 jan 2021), 18 des 2023 nr. 2175 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåAktivitetsforskriften § 57referert av 1 →

Kapittel XII. Avfall mv.

§ 72

Avfall

Operatøren skal så langt som mulig unngå at avfall genereres. Avfall fra virksomheten, skal håndteres på miljømessig og hygienisk forsvarlig måte og i henhold til forurensningsloven og vedtak gitt i medhold av forurensningsloven. Operatøren skal utarbeide en plan for avfallsbehandling. Operatøren skal måle eller beregne mengde avfall som bringes til lovlig avfallsanlegg eller går til gjenvinning. Spillolje kan tilsettes produksjonsstrømmen.

Operatøren skal prøve å unngå avfall og sørge for at avfall håndteres på en hygienisk og miljømessig forsvarlig måte. Det skal lages en plan for avfallsbehandling, og mengden avfall som gjenvinnes eller leveres til lovlig anlegg skal måles eller beregnes.AI

Endret 23. desember 2020 · i kraft 1. januar 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 16 des 2020 nr. 2947 (i kraft 1 jan 2021).

referert av 1 →

§ 72a

Etterlatelse av avfall, utstyr og annet materiale

Etterlatelse i marint miljø av avfall og annet materiale som kan medføre skader og ulemper for miljøet, er ikke tillatt uten tillatelse fra Miljødirektoratet. Ved leteboringer skal alt fastmontert utstyr som er synlig over sjøbunnen, for eksempel brønnhoder, fjernes etter endt bruk.

Det er forbudt å etterlate avfall og materiale i havet som kan skade miljøet, med mindre Miljødirektoratet har gitt lov. Ved leteboringer skal alt fastmontert utstyr som er synlig over sjøbunnen fjernes når det ikke lenger er i bruk.AI

Endret 23. desember 2020 · i kraft 1. januar 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2020 nr. 2947 (i kraft 1 jan 2021).

referert av 1 →

§ 72b

Avfall som kan inneholde radioaktive stoffer

Avfall som kan inneholde radioaktive stoffer skal måles på innretningene ved hjelp av en metode med tilstrekkelig pålitelighet. Dersom målingen viser at avfallet kan være radioaktivt, skal det utføres prøvetaking når avfallet kommer til land. Ved transport av rør og andre utstyrskomponenter skal alle åpninger forsegles med f.eks. tykk plast slik at ikke radioaktive avleiringer i utstyret kan føre til forurensning av omgivelsene under transporten.

Avfall som kan inneholde radioaktive stoffer må måles med en pålitelig metode. Hvis målingen viser radioaktivitet, skal det tas prøver når avfallet kommer til land. Rør og utstyr skal forsegles under transport for å hindre forurensning.AI

Endret 23. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2022 nr. 2443 (i kraft 1 jan 2023).

Kapittel XIII. Beredskap

§ 73

Beredskapsetablering

Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal utarbeide en strategi for beredskap mot fare- og ulykkessituasjoner, jf. også styringsforskriften § 9 bokstav c. Beredskapen skal etableres på grunnlag av blant annet resultater fra risiko- og beredskapsanalyser som nevnt i styringsforskriften § 17 og de definerte fare- og ulykkessituasjonene og ytelseskravene til barrierene, jf. styringsforskriften § 5. For etablering av beredskap med dispergerings- og strandrensemidler vises det til forurensningsforskriften kapittel 19. Beredskapen mot akutt forurensning skal ivareta hav, kyst- og strandsone. Operatøren skal ha tre teknisk uavhengige barrierer, jf. styringsforskriften § 5; én nær kilden og i åpent hav, én i fjord- og kystfarvann og én i strandsonen. Barrieren nær kilden og i åpent hav skal kunne håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren. Barrierene i fjord- og kystfarvann og i strandsonen skal kunne håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn. Miljødirektoratet kan sette nærmere krav til omfanget av beredskapen mot akutt forurensning. Der beredskapen er knyttet til aktiviteter som nevnt i styringsforskriften § 25, gjelder styringsforskriften § 26.

Den som drifter en innretning skal ha en strategi og beredskap for fare- og ulykkessituasjoner. Dette inkluderer tiltak mot akutt forurensning i hav, kyst og strandsone gjennom tre uavhengige barrierer.AI

Endret 28. januar 2019 · i kraft 1. februar 2019
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 15 des 2016 nr. 1900 (i kraft 1 jan 2017), 25 jan 2019 nr. 47 (i kraft 1 feb 2019).

Se ogsåStyringsforskriften § 9Styringsforskriften § 17 første leddStyringsforskriften § 5Styringsforskriften § 25 første leddreferert av 3 →

§ 74

Felles bruk av beredskapsressurser

Ved samarbeid om felles bruk av ulike operatørers beredskapsressurser skal samarbeidet avtalefestes. Ved bruk av fartøy og flyttbare innretninger som er registrert i et nasjonalt skipsregister, skal operatøren samordne egne og entreprenørenes beredskapsplaner, jf. rammeforskriften § 20 første ledd. Operatøren skal sikre at beredskapen samordnes med den offentlige redningstjenesten, den øvrige helse- og omsorgstjenesten i landet og med kommunens beredskap etter folkehelseloven § 28, slik at tiltakskjeden for reddet, sykt eller skadet personell blir sammenhengende og faglig forsvarlig, jf. rammeforskriften § 20 andre ledd.

Samarbeid om felles beredskapsressurser mellom ulike operatører skal være avtalt skriftlig. Operatøren må samordne egne planer med entreprenører og sikre sammenheng med offentlige rednings-, helse- og kommunale tjenester.AI

Endret 6. januar 2016 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013), 16 des 2014 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 20Folkehelseloven § 28

§ 75

Beredskapsorganisasjon

Beredskapsorganisasjonen skal være robust slik at den kan håndtere fare- og ulykkessituasjoner på en effektiv måte. Ved akutt forurensning skal beredskapsorganisasjonen ivareta nødvendige funksjoner for å kunne utføre aksjoner mot akutt forurensning effektivt.

Beredskapsorganisasjonen skal være sterk nok til å håndtere ulykker og farlige situasjoner på en effektiv måte. Ved akutt forurensning skal organisasjonen kunne utføre nødvendige tiltak effektivt.AI

§ 76

Beredskapsplaner

Det skal utarbeides beredskapsplaner som til enhver tid beskriver beredskapen og inneholder aksjonsplaner for de definerte fare- og ulykkessituasjonene. Planer for beredskap mot akutt forurensning skal dokumentere hvilke beredskapsressurser som inngår, responstider og ytelse og kapasitet i forhold til miljørisiko- og beredskapsanalysenes forutsetninger. Aktuelle bekjempelsesmetoder skal være beskrevet i beredskapsplanen.

Det skal lages beredskapsplaner som beskriver hvordan man håndterer ulike fare- og ulykkessituasjoner. Planer mot akutt forurensning skal dokumentere ressurser, responstid, kapasitet og metoder for bekjempelse.AI

Endret 6. januar 2016 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 77

Håndtering av fare- og ulykkessituasjoner

Den ansvarlige skal sikre at nødvendige tiltak blir satt i verk så raskt som mulig ved fare- og ulykkessituasjoner slik at a) rett varsel blir gitt umiddelbart, b) faresituasjoner ikke utvikler seg til ulykkessituasjoner. Ved ulykkessituasjoner skal det settes i verk bekjempelsestiltak. Bekjempelsestiltak for å begrense akutt forurensning skal iverksettes så nær utslippskilden som mulig, c) personell kan reddes i ulykkessituasjoner, d) personellet på innretningen kan evakueres raskt og effektivt til enhver tid, e) tilstanden kan normaliseres når utviklingen av en fare- og ulykkessituasjon er stanset, blant annet ved å overvåke og sanere forurensningen og restaurere miljøet, og dermed gjenopprette tilstanden slik den var før fare- og ulykkessituasjonen. Det skal settes kriterier for normalisering av det ytre miljøet.

Den ansvarlige må sørge for raske tiltak ved fare og ulykker. Dette innebærer varsling, hindring av ulykker, redning av folk, effektiv evakuering og gjenoppretting av miljøet og tilstanden etterpå.AI

Endret 29. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018).

referert av 5 →

§ 78

Samarbeid om beredskap mot akutt forurensning

Samarbeidet om den etablerte beredskapen mot akutt forurensning som nevnt i § 73 og rammeforskriften § 21, skal være avtalefestet og til enhver tid ivareta og være oppdatert i forhold til det samlede beredskapsbehovet som følger av miljørisiko knyttet til petroleumsvirksomheten til havs. Ved nye aktiviteter skal operatøren om nødvendig iverksette tiltak for å sikre at den samlede aktiviteten ikke medfører uakseptabel risiko.

Samarbeid om beredskap mot akutt forurensning skal være skriftlig avtalt. Avtalene må være oppdaterte og dekke risikoen ved petroleumsvirksomhet til havs. Operatøren skal iverksette tiltak ved nye aktiviteter for å hindre uakseptabel risiko.AI

Endret 18. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 25 jan 2019 nr. 47 (i kraft 1 feb 2019).

Se ogsåAktivitetsforskriften § 73Rammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 21referert av 1 →

§ 79

Aksjon mot akutt forurensning

Ved aksjon mot akutt forurensning skal det så snart som mulig utarbeides en plan for utføring av aksjonen. Den første versjonen av planen skal foreligge senest 2 timer etter at aksjonsledelsen er etablert. Planen skal oppdateres regelmessig gjennom alle aksjonens faser. Ved aksjon mot akutt forurensning skal ulike tiltaksalternativer vurderes, og den kombinasjonen av tiltak som totalt sett fører til lavest belastning på miljøet, velges. For bruk av dispergerings- og strandrensemidler under aksjon mot akutt forurensning vises det til forurensningsforskriften kapittel 19. Ved mekanisk bekjempelse skal lagringskapasitet for oppsamlet olje være tilstrekkelig slik at en optimal drift av aksjonen, kan gjennomføres. Aksjonen skal ikke avsluttes før situasjonen er normalisert som nevnt i § 77 bokstav e, og dette er dokumentert.

Ved akutt forurensning skal det lages en plan for aksjonen som oppdateres jevnlig. Det skal velges tiltak som gir minst belastning på miljøet. Aksjonen kan ikke avsluttes før situasjonen er dokumentert normalisert.AI

Endret 4. januar 2017 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 15 des 2016 nr. 1900 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåAktivitetsforskriften § 77referert av 1 →

Kapittel XIV. Kommunikasjon

§ 80

Kommunikasjon

Det skal sikres at nødvendig intern og ekstern varsling og kommunikasjon blir ivaretatt til enhver tid under installering og drift, og i fare- og ulykkessituasjoner, jf. innretningsforskriften § 18 og § 19. Det skal pekes ut en kommunikasjonsansvarlig om bord for kommunikasjonssystemene på bemannede innretninger.

Det skal være på plass systemer for nødvendig varsling og kommunikasjon både internt og eksternt. Dette gjelder under installering, drift og i ulykkessituasjoner. På bemannede innretninger skal det utpekes en person som er kommunikasjonsansvarlig.AI

Se ogsåInnretningsforskriften § 18Innretningsforskriften § 19

Kapittel XV. Bore- og brønnaktiviteter

§ 81

Brønnprogram

Før brønnaktiviteter settes i gang skal det utarbeides et program som beskriver de enkelte aktivitetene som skal utføres og det utstyret som skal brukes. Programmet skal oppdateres som nevnt i § 20 andre ledd bokstav b.

Det skal lages et program før det startes med bore- og brønnaktiviteter. Programmet skal beskrive hvilke aktiviteter som skal utføres og hvilket utstyr som skal brukes, og det skal oppdateres.AI

Endret 29. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018).

Se ogsåAktivitetsforskriften § 20

§ 82

Brønnens lokasjon og bane

Brønnens lokasjon og bane skal være kjent til enhver tid og velges på grunnlag av brønnparametere som har betydning for en sikker bore- og brønnaktivitet. Det skal kunne bores en avlastningsbrønn fra to alternative lokasjoner. Lokasjonene skal være kartlagt og kjent på forhånd, jf. også § 28. Dersom avstanden til tilstøtende brønner er mindre enn den definerte minimumsavstanden, skal det settes begrensninger, jf. § 28 annet ledd.

Brønnens plassering og retning skal alltid være kjent og valgt for å sikre trygg boring. Det skal være mulig å bore en avlastningsbrønn fra to ulike steder. Hvis brønnen ligger for nær andre brønner, skal det innføres begrensninger.AI

Endret 27. desember 2012 · i kraft 27. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013).

Se ogsåAktivitetsforskriften § 28referert av 1 →

§ 83

Grunn gass og grunne formasjonsvæsker

Den ansvarlige skal sikre at nødvendige tiltak er planlagt og kan settes i verk for å håndtere situasjoner med grunn gass eller andre formasjonsvæsker, jf. også § 82. Ved boring i grunne formasjoner skal valg av brønnkonstruksjon og boreparametere hindre at gass eller formasjonsvæske fra brønnen utgjør en risiko for personell, miljø og innretning.

Den ansvarlige må planlegge tiltak for å håndtere gass og væsker fra grunne formasjoner. Ved boring skal utformingen av brønnen og boreparametere hindre at slike væsker utgjør en risiko for folk, miljø og anlegget.AI

Endret 21. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013), 16 des 2021 nr. 3739 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåAktivitetsforskriften § 82

§ 84

Overvåking av brønnparametere

Under alle bore- og brønnaktiviteter skal bore- og brønndata overvåkes og samles inn for å verifisere brønnprognosene, slik at det kan settes i verk nødvendige tiltak og brønnprogrammet kan justeres om nødvendig.

Under bore- og brønnaktiviteter skal data overvåkes og samles inn. Dette gjøres for å sjekke at prognosene stemmer, slik at man kan gjøre nødvendige tiltak og endre brønnprogrammet.AI

§ 85

Brønnbarrierer

Ved bore- og brønnaktiviteter skal det være testede brønnbarrierer med tilstrekkelig uavhengighet. Dersom en barriere svikter, skal det ikke utføres andre aktiviteter i brønnen enn de som har til hensikt å gjenopprette barrieren. Det skal være pumpe- og væskekapasitet tilgjengelig på innretningen og/eller på fartøy ved utførelse av tung brønnintervensjon. Behovet for pumpe- og væskekapasitet ved utførelse av lett brønnintervensjon skal inngå i den aktivitetsspesifikke risikovurderingen. Ved overlevering av brønner skal barrierestatus være prøvd, verifisert og dokumentert.

Det skal være testede og uavhengige barrierer ved bore- og brønnaktiviteter. Hvis en barriere svikter, kan man kun jobbe med å gjenopprette den. Ved overlevering av brønner skal barrierestatus være prøvd, verifisert og dokumentert.AI

Endret 29. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 23 des 2013 nr. 1693 (i kraft 1 jan 2014), 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018).
§ 86

Brønnkontroll

Ved en brønnkontrollhendelse skal brønnkontrollen kunne gjenvinnes ved å intervenere direkte i eller på brønnen eller ved boring av én (1) avlastningsbrønn. Dette gjelder for brønner der det er tatt beslutning om planlegging av boreaktivitet etter 1. januar 2016. I særlige tilfeller kan det planlegges for boreaktiviteter som krever mer enn én (1) avlastningsbrønn for å kunne gjenvinne brønnkontroll ved en brønnkontrollhendelse. Ved planlegging av slike aktiviteter, skal løsningene for å gjenvinne brønnkontroll verifiseres av en organisatorisk uavhengig part senest tre måneder før planlagt oppstart. Operatøren skal ha tilgang til kapslingsutstyr for havbunnsbrønner der kapsling kan være et tiltak ved en brønnkontrollhendelse. Det skal utarbeides planer som beskriver hvordan brønnkontrollen kan gjenvinnes.

Ved en brønnkontrollhendelse skal det være mulig å gjenvinne kontrollen gjennom direkte tiltak eller ved å bore én avlastningsbrønn. I spesielle tilfeller kan flere avlastningsbrønner være nødvendig, men dette må verifiseres av en uavhengig part. Det skal foreligge planer for gjenvinning av kontrollen.AI

Endret 6. januar 2016 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 87

Kontrollert brønnstrømning

Det skal settes operasjonelle begrensninger for kontrollert brønnstrømning.

Det skal være fastsatt praktiske begrensninger for hvordan kontrollert brønnstrømning skal utføres.AI

§ 88

Sikring av brønner

Alle brønner skal sikres før de forlates slik at brønnintegriteten ivaretas i den tiden de er forlatt. For havbunnskompletterte brønner skal brønnintegriteten overvåkes dersom brønnene planlegges forlatt i mer enn tolv måneder. Letebrønner som påbegynnes etter 1. januar 2014 (dvs. endringsforskriftens ikrafttredelse), skal ikke midlertidig forlates utover to år. I utvinningsbrønner som forlates etter 1. januar 2014 (dvs. endringsforskriftens ikrafttredelse) skal hydrokarbonførende soner plugges og forlates permanent innen tre år dersom brønnen ikke overvåkes kontinuerlig. Det skal være mulig å kontrollere brønnintegriteten ved tilbakekopling på midlertidig forlatte brønner. Radioaktive kilder skal ikke planlegges etterlatt i brønnen. Dersom den radioaktive kilden ikke kan fjernes, skal den etterlates på en forsvarlig måte.

Alle brønner må sikres før de forlates for å bevare integriteten. Det er fastsatt tidsgrenser for hvor lenge ulike typer brønner kan være midlertidig forlatt, og det stilles krav til overvåking og håndtering av radioaktive kilder.AI

Endret 18. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (2)
  • EndringEndret ved forskrifter 23 des 2013 nr. 1693 (i kraft 1 jan 2014), 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018), 17 des 2025 nr. 2644 (i kraft 1 jan 2026).
  • Note 1Forskrift 23. desember 2013 nr. 1693 (Lovdatas anm.).

referert av 2 →

§ 89

Fjernoperering av rør og arbeidsstrenger

Det skal brukes fjernopererte systemer for håndtering av rør og arbeidsstrenger, jf. § 33. Det skal settes begrensinger for personellets adgang til arbeidsområdet for fjernopererte systemer. Det skal være visuell kontakt og radiokommunikasjon mellom personell ved bruk av fjernoperert rørhåndtering, jf. § 92 andre ledd.

Det skal brukes fjernstyrte systemer når rør og arbeidsstrenger håndteres. Tilgangen til dette arbeidsområdet skal være begrenset. Det kreves radiokommunikasjon og visuell kontakt mellom personellet.AI

Endret 29. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013), 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018).

Se ogsåAktivitetsforskriften § 33Aktivitetsforskriften § 92

Kapittel XVI. Maritime operasjoner

§ 90

Posisjonering

Ved utføring av maritime operasjoner skal den ansvarlige sette i verk nødvendige tiltak slik at de som deltar i operasjonene, ikke skades, og slik at sannsynligheten for fare- og ulykkessituasjoner reduseres. Det skal settes krav til opprettholdelse av posisjon for fartøy og innretninger ved utføring av slike operasjoner, og det skal settes kriterier for oppstart og avbrudd.

Den ansvarlige skal sørge for tiltak som hindrer skader og reduserer risikoen for ulykker under maritime operasjoner. Det skal stilles krav til hvordan fartøy og innretninger holder posisjonen, samt når arbeidet skal starte eller avbrytes.AI

Endret 29. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018).

referert av 1 →

Kapittel XVII. Elektriske anlegg

§ 91

Arbeid i og drift av elektriske anlegg

Ved arbeid under spenning, nær spenningssatte anlegg, i eller nær jordede og kortsluttede anlegg og ved drift av lav- og høyspenningsanlegg skal det settes i verk nødvendige tiltak slik at de som utfører arbeidet, ikke skades, og slik at sannsynligheten for fare- og ulykkessituasjoner reduseres. Den ansvarlige skal peke ut en ansvarshavende for de elektriske anleggene.

Når man jobber med eller drifter elektriske anlegg, må det tas nødvendige grep for å hindre personskader og ulykker. Den som er ansvarlig må bestemme hvem som skal ha ansvaret for anleggene.AI

Endret 27. desember 2012 · i kraft 27. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013).

Kapittel XVIII. Løfteoperasjoner

§ 92

Løfteoperasjoner

Løfteoperasjoner skal klareres, ledes og utføres på en forsvarlig måte, jf. kapittel VII. Det skal sikres at personell ikke kommer under hengende last. Alle som deltar i løfteoperasjoner, skal ha radio til å kommunisere med, og radioen skal brukes så sant ikke alle involverte kan kommunisere klart med hverandre ved direkte tale. Den ansvarlige skal sikre at all kommunikasjon foregår på en klar og entydig måte og uten forstyrrelser. Involverte i løfteoperasjoner skal ha informasjon om risikoelementer av betydning for sikker utførelse av operasjonene. Den ansvarlige skal sikre at rollen som operasjonelt ansvarlig for materialhåndtering og løfteoperasjoner er ivaretatt. Den ansvarlige skal også sikre at innretningens ledelse godkjenner løfteoperasjoner med personellforflytting enkeltvis, dersom offshorekraner blir brukt til slike løfteoperasjoner.

Løfteoperasjoner skal planlegges og gjennomføres på en trygg måte. Personell skal ikke oppholde seg under hengende last, og det skal være klar kommunikasjon og informasjon om risiko. Noen typer løfteoperasjoner krever godkjenning fra ledelsen.AI

Endret 23. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018), 19 des 2022 nr. 2443 (i kraft 1 jan 2023).

referert av 1 →

Kapittel XIX. Bemannede undervannsoperasjoner

§ 93

Bemannede undervannsoperasjoner

Under utføring av bemannede undervannsoperasjoner skal det settes i verk operasjonelle tiltak slik at de som deltar i operasjonene ikke påføres skade eller sykdom, og slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner, reduseres, jf. kapittel VII. Dykking dypere enn 50 meter kan bare foretas som metningsdykking.

Det skal tas tiltak for å hindre skade og sykdom under bemannede undervannsoperasjoner. Tiltakene skal også redusere risikoen for feil som kan føre til ulykker. Dykking dypere enn 50 meter skal utføres som metningsdykking.AI

Endret 19. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2024 nr. 3263 (i kraft 1 jan 2025).
§ 94

Tidsbestemmelser

Følgende tidsbestemmelser skal gjelde ved utføring av bemannede undervannsoperasjoner: a) opphold på arbeidsdyp: ved dykking ned til 180 meter skal oppholdet på arbeidsdyp ikke overstige 14 døgn. Ved dypere dykking skal opphold på arbeidsdyp ikke overstige 10 døgn, b) tiden mellom metningsperioder: tiden mellom metningsperioder skal minst være lik varigheten av foregående metningsperiode. Ved dykking dypere enn 180 meter skal tiden mellom metningsperioder være minst to ganger siste metningsperiode, c) klokkeløp: ved dykking ned til 180 meter skal klokkeløpet ikke overskride 8 timer. Ved dypere dykking skal klokkeløpet ikke overskride 6 timer. Dersom dykkerne oppholder seg tørt i undervannskammer, kan klokkeløpet utvides til 8 timer. Tidtakingen av et klokkeløp starter når klammeret mellom klokke og kammer løsnes første gang og stopper når klammeret er påkoblet igjen, og klart til trykkutjevning og endelig overføring av dykkerne tilbake til kammerkomplekset, d) opphold i vann ned til 180 meter: ved dykking ned til 180 meter skal dykkeren ikke oppholde seg i vannet mer enn 4 timer i løpet av en tolvtimers periode. For tremanns klokkeløp kan tiden i vann utvides til totalt 6 timer under forutsetning av at 1) dykkeren returnerer til dykkerklokken i løpet av tredje eller fjerde arbeidstime i vann for minst 30 minutters pause med hjelmen av. Pausen i klokken skal loggføres, men beregnes som del av totalt tillatt vanntid på seks timer, og 2) dykkeren har en «tørr dag» som reservedykker i klokken minst hver tredje dag. e) opphold i vann dypere enn 180 meter: ved dykking dypere enn 180 meter skal dykkeren ikke oppholde seg i vannet mer enn 3 timer i løpet av en tolvtimers periode. Dykkeren skal ha en «tørr dag» som reservedykker i klokken minst hver tredje dag, f) bruk av pustemaske: etter maksimalt 4 timer skal dykkere som bruker pustemaske i undervannskammeret, ha en pause i en atmosfære der det ikke er nødvendig å bruke pustemaske, g) rekompresjon etter undervannsoperasjoner: etter avsluttet metningsperiode skal dykkerne ha umiddelbar tilgang til terapeutisk rekompresjon i minst 24 timer etter endt dekompresjon. Ved overflateorientert dykking skal dykkerne ha umiddelbar tilgang til terapeutisk rekompresjon i minst 12 timer etter endt dekompresjon, h) arbeidsfri ved arbeid under forhøyet trykk: dykkere som har sitt arbeid i vann, eller som arbeider under forhøyet omgivende trykk, skal i en tjuefiretimersperiode ha en sammenhengende arbeidsfri periode på minst 12 timer. Arbeids- og hvileperioder skal spesifiseres i en skiftplan og legges til faste tider på døgnet, i) overflatepersonell med direkte kommunikasjon med dykkere i vann: overflatepersonellet som har den direkte kommunikasjonen med dykkere i vann, skal ikke ha denne funksjonen i mer enn 4 timer sammenhengende uten pause. Total tid for denne funksjonen skal være begrenset oppad til 8 timer i en tolvtimersperiode.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 23 des 2013 nr. 1693 (i kraft 1 jan 2014), 18 des 2024 nr. 3263 (i kraft 1 jan 2025).

Kapittel XX. Avsluttende bestemmelser

§ 95

Tilsyn, vedtak, straff mv

Rammeforskriften kapittel IX gjelder tilsvarende for denne forskriften.

Reglene om tilsyn, vedtak og straff fra Rammeforskriften kapittel IX gjelder også for denne forskriften.AI

§ 96

Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2011. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften).

Denne forskriften trådte i kraft 1. januar 2011. Samtidig ble den tidligere forskriften fra 3. september 2001 nr. 1157 opphevet.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften gjelder for petroleumsvirksomhet til havs. Den gjelder også for aktiviteter knyttet til anlegg og utstyr som trengs for bemannede undervannsoperasjoner fra fartøy.

Åpne § 1
Hvilke regler om ansvar gjelder for denne forskriften?

Bestemmelsen fastslår at reglene om ansvar i rammeforskriften også gjelder for denne forskriften.

Åpne § 2
Hvilke definisjoner gjelder for denne forskriften?

Definisjonene som er gitt i rammeforskriften gjelder også for denne forskriften.

Åpne § 3
Hva skal arbeidsmiljøutvalgene behandle?

Det skal være arbeidsmiljøutvalg for hvert felt og for hver flyttbar innretning. Disse utvalgene skal behandle saker knyttet til vern og miljø. Representanter for både arbeidsgiver og arbeidstaker skal delta i utvalgene.

Åpne § 4
Må bedriften ha bedriftshelsetjeneste?

Arbeidsgiver må sørge for at virksomheten har en godkjent bedriftshelsetjeneste som har riktig kompetanse for virksomhetens risiko. De som driver en innretning skal sikre at ulike bedriftshelsetjenester samarbeider.

Åpne § 5
Har jeg krav på regelmessig helsekontroll i jobben?

Arbeidsgiver skal tilby regelmessige helsekontroller for å avdekke langtidseffekter av arbeidsmiljøet. Det skal gis helsekontroll før oppstart i arbeid med særskilt helserisiko, og særskilt kontroll ved helseskadelig eksponering.

Åpne § 6
Må arbeidsgiver registrere arbeidstiden til alle ansatte?

Arbeidsgiver må ha et system for å registrere og følge opp arbeidstiden til alle ansatte. Dette gjelder også for ledere i sikkerhetsmessige viktige stillinger. Ved arbeid på flere steder for samme arbeidsgiver skal den samlede tiden registreres.

Åpne § 7
Hvem skal ha det faglige ansvaret for helsetjenesten?

De som driver en innretning skal sørge for at alle som oppholder seg der har tilgang til forsvarlige helsetjenester. En lege skal ha det faglige ansvaret, og det skal være nok sykepleiere til stede. Helsetjenesten skal være faglig uavhengig.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2024

    • 19. desember 2024i kraft 1. januar 2025Endr. i aktivitetsforskriften8 §§ endret: § 7, § 8, § 23, § 60a, § 60b, § 68a, § 68b, § 93Energidepartementet, Klima- og miljødepartementet

  3. 2023

  4. 2022

    • 23. desember 2022i kraft 1. januar 2023Endr. i aktivitetsforskriften6 §§ endret: § 21, § 54, § 55, § 64, § 72b, § 92Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Klima- og miljødepartementet

  5. 2021

    • 21. desember 2021i kraft 1. januar 2022Endr. i aktivitetsforskriften5 §§ endret: § 23, § 66, § 68a, § 70, § 83Arbeids- og sosialdepartementet, Klima- og miljødepartementet

  6. 2020

  7. 2019

  8. 2017

  9. 2016

  10. 2014

  11. 2012