Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften)

I

I forskrift 29. april 2010 nr. 613 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 23 Trening og øvelser

Nytt andre ledd skal lyde:

Operatøren skal, gjennom øvelser, verifisere at alle ytelseskravene for beredskap mot akutt forurensning er oppfylt, og at beredskapsressursene som er forutsatt brukt er operative og tilgjengelige. Verifikasjonen skal være gjennomført før den planlagte aktiviteten starter. Dokumentasjonen skal kunne legges fram på forespørsel fra myndighetene.

§ 51 skal lyde:

Utblåsingssikringer med styringsfunksjoner og annet trykkontrollutstyr på innretningen skal trykk- og funksjonsprøves, jf. § 45 og § 47.

Utblåsingssikringer med styringsfunksjoner og annet trykkontrollutstyr på innretningen skal heloverhales og resertifiseres hvert femte år.

§ 52 Generelle krav til miljøovervåking

Første ledd skal lyde:

Operatøren skal overvåke det ytre miljøet, jf. rammeforskriften § 48.

Tredje ledd skal lyde:

Miljøovervåkingen av forurensning fra regulære utslipp skal omfatte både bunnhabitater (sedimentene, bløt- og hardbunnsfauna) og vannsøylen, og skal gjennomføres og rapporteres som beskrevet i Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300).

Fjerde ledd skal lyde:

Operatørene skal samarbeide om overvåking.

§ 53 Grunnlagsundersøkelser

Andre ledd skal lyde:

Grunnlagsundersøkelser av sedimentene og aktuelle faunaelementer på havbunnen skal utføres og rapporteres i henhold til Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300). En grunnlagsundersøkelse gjelder i seks år, med mindre Miljødirektoratet fastsetter en annen varighet.

§ 54 Miljøovervåking av bunnhabitater

Første ledd skal lyde:

Planer for miljøovervåking av bunnhabitater (sedimenter, bløt- og hardbunnsfauna) skal utarbeides i henhold til Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300).

Femte ledd skal lyde:

Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller gi pålegg om andre typer miljøundersøkelser, og undersøkelser i andre deler av influensområdet, enn de som er beskrevet i Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300).

§ 55 Miljøovervåking av vannsøylen

Første ledd skal lyde:

Planer for miljøovervåking av vannsøylen skal utarbeides i henhold til Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300).

Fjerde ledd skal lyde:

Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller gi pålegg om andre typer miljøundersøkelser, og undersøkelser i andre deler av influensområdet, enn de som er beskrevet i Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300).

§ 56 Oppfølging av overvåkingsresultater

Siste setning oppheves.

§ 57 skal lyde:

Operatøren skal etablere et fjernmålingssystem for å oppdage og kartlegge posisjon, areal, mengde og egenskaper til akutt forurensning.

Fjernmålingssystemet skal, mest mulig uavhengig av sikt, lys og værforhold, gi tilstrekkelig informasjon til å sikre at akutt forurensning fra aktiviteten raskest mulig blir oppdaget og kartlagt. Lekkasjedeteksjon basert blant annet på prosessovervåking, overvåking av vannsøyle og bunnhabitater skal vurderes som en del av fjernmålingssystemet. Det skal foreligge en plan for deteksjon og kartlegging basert på miljørisiko. Fjernmålingssystemet skal gi tilstrekkelig informasjon om utslippsmengde og spredning til at det kan tas beslutning om nødvendige risikoreduserende tiltak, jf. rammeforskriften § 48.

Området rundt innretningen skal overvåkes regelmessig med sikte på deteksjon av akutt forurensning. Behov for kontinuerlig overvåking skal vurderes.

Operatørene skal samarbeide ved å etablere systemer som sikrer at akutt forurensning som har drevet bort fra innretningen blir oppdaget og kartlagt, jf. rammeforskriften § 21 og denne forskriften § 78.

Akutt forurensning som er oppdaget skal kartlegges blant annet med hensyn til utbredelse, drivretning, utslippsmengde. Tykkelsesfordeling på oljeflak på havoverflaten skal kartlegges. Kartleggingen skal i settes i gang snarest mulig etter at den akutte forurensningen er oppdaget. Visuell observasjon på havoverflaten skal gjøres i henhold til Bonn agreement oil appearance code (BAOAC).

Operatøren skal bidra til videreutvikling av fjernmålingsverktøy.

Miljødirektoratet kan stille nærmere krav til deteksjon og kartlegging av akutt forurensning.

§ 58 skal lyde:

Ved akutt forurensning skal miljøundersøkelser iverksettes for å identifisere og beskrive skade på sårbare miljøverdier på åpent hav, ved kysten og i strandsonen. Undersøkelsene skal iverksettes snarest mulig og senest innen 48 timer etter at forurensningen ble oppdaget. De skal bygge på resultater fra kartleggingen av sårbare miljøverdier som er gjennomført i henhold til § 53 og datagrunnlag fra miljørisikoanalysene, jf. styringsforskriften § 17. Virkningen av mekanisk bekjempelse og/eller bruk av dispergerings- og strandrensemidler skal undersøkes både med hensyn til bekjempningsmetodens effektivitet og påvirkningen på miljøverdier.

§ 59 skal lyde:

Dersom det påvises olje eller kondensat i tilknytning til leteaktivitet, skal det snarest mulig foretas en karakterisering av oljen eller kondensatet. Resultatene fra karakteriseringen skal inngå i grunnlaget for vurdering av miljørisiko knyttet til akutt forurensning ved eventuell framtidig aktivitet og i beslutningsgrunnlaget for å redusere risikoen, inkludert dimensjonering og utvikling av beredskap.

Karakteriseringen skal omfatte fysiske og kjemiske egenskaper, inkludert forvitring og skjebne i marint miljø under relevante ytre betingelser.

Olje og kondensat som kan forekomme som akutt forurensing, skal måles regelmessig med hensyn til fysiske og kjemiske parametere. Dersom slike målinger viser endringer av betydning, skal ny karakterisering gjennomføres.

§ 60 skal lyde:

Produsert vann skal renses før utslipp til sjø.

Oljeinnholdet i produsert vann som slippes til sjø, skal være så lavt som mulig, jf. rammeforskriften kapittel II og styringsforskriften § 7 og § 8. Oljeinnholdet skal uansett ikke overstige 30 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned.

For innretninger som har utslipp av produsert vann, skal operatøren gjennomføre miljørettede risikovurderinger av utslippene. Disse skal gjennomføres så snart som mulig etter at produsert vann er tilgjengelig. Nye risikovurderinger skal gjennomføres ved vesentlige endringer i utslippet eller uansett minimum hvert femte år. Miljødirektoratet kan stille nærmere krav til gjennomføring av og frekvens for miljørettede risikovurderinger av utslipp av produsert vann. Dokumentasjon knyttet til gjennomførte risikovurderinger skal kunne fremlegges på forespørsel fra Miljødirektoratet.

Renseanlegg skal utformes og opereres slik at den miljømessige belastningen ved utslipp til sjø blir minst mulig selv om utslippsbegrensningene, jf. annet ledd, vil kunne overholdes også med redusert renseeffekt. Operatøren skal etablere og opprettholde en beste praksis for drift og vedlikehold av prosessanlegget, inkludert renseenheter som inngår i anlegget på den enkelte innretningen.

Operatøren skal jevnlig vurdere mulige tekniske løsninger som kan redusere den miljømessige belastningen ved utslipp av oljeholdig vann. Dokumentasjon knyttet til slike vurderinger skal kunne fremlegges på forespørsel fra Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet kan stille ytterligere krav til utslipp av produsert vann.

Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av produsert vann.

Ny § 60a skal lyde:

Oljeholdig drenasjevann kan slippes til sjø etter rensing. Oljeinnholdet i drenasjevann som slippes til sjø, skal være så lavt som mulig, jf. rammeforskriften kapittel II og styringsforskriften § 7 og § 8. Oljeinnholdet skal uansett ikke overstige 30 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Renseanlegg for drenasjevann skal opereres slik at den miljømessige belastningen ved utslipp til sjø blir minst mulig.

Kjemikalier som følger oljeholdig drenasjevann til sjø etter rensing må være omfattet av tillatelse til utslipp, jf. § 66 første ledd. Det er ikke tillatt å tilsette kjemikalierester eller annet avfall til drenasjevann som slippes til sjø i medhold av denne paragrafen.

Miljødirektoratet kan stille ytterligere krav til utslipp av drenasjevann.

Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av drenasjevann.

Ny § 60b skal lyde:

Oljeholdig fortrengningsvann kan slippes til sjø dersom oljeinnholdet ikke overstiger 30 mg olje per liter vann.

§ 62 skal lyde:

Operatøren skal sørge for at kjemikalier som skal brukes eller slippes ut fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, er testet med hensyn til iboende økotoksikologiske egenskaper. Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal utføres ved laboratorier som er godkjent i henhold til OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis.

Kjemikalier skal testes for de enkelte organiske stoffenes bionedbrytbarhet i henhold til OECDs retningslinjer for testing av kjemikalier, test nummer 306. Dersom denne testen ikke kan benyttes fordi stoffet er uløselig i vann, skal marine BODIS test gjennomføres i henhold til ISO 10708:1997 med modifikasjoner beskrevet i «Biodegradability of chemical substances in seawater – Results of the four OSPARCOM ring tests». Miljødirektoratet kan etter søknad godkjenne bruk av alternative testmetoder for stoff som er kjent giftige for mikroorganismer, dersom metodene er standardiserte.

Kjemikalier skal testes for de enkelte organiske stoffenes potensial for bioakkumulering, i henhold til OECDs retningslinjer for testing av kjemikalier, test nummer 117 eller test nummer 107. Dette gjelder kun for stoff med molekylvekt lavere enn 700 g/mol. For stoff som ikke lar seg teste etter standardiserte metoder, skal bioakkumuleringspotensialet beregnes basert på modelleringer eller faglige vurderinger, som skal dokumenteres og beskrives i HOCNF, jf. femte ledd.

Veksthemming på Skeletonema costatum eller Phaeodactylum tricornutum i henhold til ISO 10253:2006, akutt dødelighet på Acartia tonsa eller Tisbe battaglia i henhold til ISO 14669:1999, akutt giftighet på yngel av Scophtalmus maximus eller yngel av Cyprinodon variegatus i henhold til Part B i OSPARs protokoller for testing av kjemikalier brukt av petroleumsindustrien til havs. Dette gjelder ikke dersom stoffet er uorganisk og har en giftighet på de øvrige testorganismene på EC50 eller LC50 mindre enn eller lik 1 mg/l, eller er organisk og har en giftighet på de øvrige testorganismene på EC50 eller LC50 mindre enn eller lik 10 mg/l, giftighetstest på Corophium sp. i henhold til OSPARs protokoller for testing av kjemikalier brukt av petroleumsindustrien til havs, dersom stoffet synker, har Koc>1000, har log (Pow)>4, på noen annen måte er kjent å adsorberes til partikler eller ende opp i sedimentene, eller inneholder surfaktanter.

Miljødirektoratet kan etter søknad godkjenne andre relevante giftighetstester dersom de er utført etter standardiserte metoder.

smøremidler som ikke går til utslipp til sjø, inkludert slike som leveres i spraybokser, kjemikalier i lukkede systemer som ikke går til utslipp til sjø, og med forbruk under 3000 kg per innretning per år, laboratoriekjemikalier, dispergeringsmidler og strandrensemidler til bekjempelse av akutt forurensning, nye kjemikalier som skal felttestes, jf. § 66, drivstoff, maling og andre overflatebehandlingsmidler, inkludert slike som leveres i spraybokser, gassporstoff, kaliumhydroksid, natriumhydroksid, saltsyre, svovelsyre, salpetersyre og fosforsyre.

Kravene om testing og økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF del 2, gjelder ikke kjemikalier i grønn kategori, jf. § 63, additivpakkene i kjemikalier i lukkede system som ikke går til utslipp til sjø med forbruk over 3000 kg, urenheter og polymerer. For polymerer kan Miljødirektoratet allikevel kreve data, dersom de anser dette som nødvendig for å vurdere stoffets egenskaper.

§ 63 skal lyde:

Operatøren skal kategorisere stoff og kjemikalier som er omfattet av krav til dokumentasjon i henhold til § 62 sjette ledd. Kravet gjelder ikke urenheter i kjemikalier. Kravet gjelder alle kjemikalier med krav til økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF.

stoff på Prioritetslisten, stoff på OSPARs prioritetsliste, stoff på REACH kandidatliste, stoff som har både BOD28 mindre enn 20 prosent og bioakkumuleringspotensial Log Pow større enn eller lik 5, jf. § 62, stoff som har både BOD28 mindre enn 20 prosent og giftighet LC50 eller EC50 mindre enn eller lik 10 mg/l, jf. § 62, stoff som er arvestoffskadelige, Muta 1A og 1B, eller reproduksjonsskadelige, Rep kat 1A og 1B, additivpakker som er unntatt krav om testing i henhold til § 62 sjuende ledd, og ikke er testet.

uorganiske stoff med akutt giftighet, EC50 eller LC50, mindre enn eller lik 1 mg/l, jf. § 62, organiske stoff med BOD28 mindre enn 20 prosent, jf. § 62, organiske stoff eller stoffblandinger som møter to av tre av de følgende kriterier, jf. § 62: BOD28 mindre enn 60 prosent Log Pow, større enn eller lik 3 og molekylvekt mindre enn 700 Akutt giftighet, LC50 eller EC50, mindre enn eller lik 10 mg/l, polymerer som ikke har gjennomgått økotoksikologiske tester, jf. § 62.

underkategori 1 dersom nedbrytningsproduktene forventes å bionedbrytes fullstendig, underkategori 2 dersom nedbrytningsproduktene forventes å bionedbrytes til stoff som ikke er miljøfarlig(e), underkategori 3 dersom nedbrytningsproduktene forventes å bionedbrytes til stoff som kan være miljøfarlig(e).

Vurderingene skal dokumenteres.

stoff på OSPARs PLONOR-liste, stoff på listen i REACH vedlegg IV, enkelte stoff som faller inn under REACH vedlegg V, etter godkjenning fra Miljødirektoratet.

Svart kategori dersom kjemikalien inneholder stoff i svart kategori, jf. andre ledd, Rød kategori dersom kjemikalien inneholder stoff i rød kategori, jf. tredje ledd, men ikke svart kategori, Gul kategori dersom kjemikalien inneholder stoff i gul kategori, jf. fjerde ledd, men ikke svart eller rød kategori. De skal videre kategoriseres i underkategorier, jf. fjerde ledd bokstavene a til c: Underkategori 1 dersom kjemikalien kun inneholder stoff i underkategori 1, Underkategori 2 dersom kjemikalien inneholder stoff i underkategori 2, men ikke underkategori 3, Underkategori 3 dersom kjemikalien inneholder stoff i underkategori 3, Grønn kategori dersom kjemikalien kun inneholder stoff i grønn kategori, jf. femte ledd.

§ 64 skal lyde:

før nye kjemikalier tas i bruk ved inngåelse av kjemikaliekontrakter minimum hvert tredje år for kjemikalier i grønn og gul kategori minimum årlig for kjemikalier i rød og svart kategori.

Miljøvurderingene skal dokumenteres.

§ 65 skal lyde:

Med utgangspunkt i miljøvurderingene gjennomført etter § 64, skal operatøren velge de kjemikaliene som gir lavest risiko for miljøskade. Kjemikalier i svart og rød kategori og gul underkategori 3, jf. § 63, skal kun velges dersom de er nødvendige av tekniske eller sikkerhetsmessige grunner, eller det i spesielle tilfeller er dokumentert at bruk av disse gir lavest risiko for miljøskade.

Operatøren skal bruke kjemikalier med lavest mulig innhold av urenheter.

Operatøren skal ha særskilte planer for substitusjon av kjemikalier i svart og rød kategori, og i gul underkategori 3, jf. § 63. Planene skal gi en oversikt over hvilke kjemikalier som prioriteres skiftet ut og når dette kan skje.

§ 66 Bruk og utslipp av kjemikalier

Femte ledd og nytt sjette ledd skal lyde:

nødvendig bruk og utslipp av kjemikalier i brannvannsystemer, bruk av smøremidler som ikke går til utslipp til sjø, inkludert slike som leveres i spraybokser, bruk av kjemikalier i lukkede systemer, som ikke går til utslipp til sjø, og med forbruk under 3000 kg per innretning per år, bruk av laboratoriekjemikalier, dispergeringsmidler og strandrensemidler til bekjempelse av akutt forurensning, bruk av drivstoff, bruk av maling og andre overflatebehandlingsmidler, inkludert slike som leveres i spraybokser, bruk av gassporstoff, bruk og utslipp av beredskapskjemikalier.

Det er ikke tillatt med utslipp av kjemikalier som brukes for å hindre tapt sirkulasjon og som består av eller inneholder plast.

Nåværende sjette og syvende ledd blir syvende og åttende ledd.

Syvende ledd skal lyde:

Felttesting av kjemikalier i antatt rød, gul eller grønn kategori, som er alternativer til kjemikalier som er inkludert i tillatelsen etter forurensningsloven eller uttesting av kjemikalier innenfor nye bruksområder som ikke er omfattet av tillatelsen, er tillatt. Slik felttesting skal ikke vare lenger enn 14 dager. Totalt forbruk av stoff i antatt rød kategori skal ikke overstige 50 kg. Felttesting av kjemikalier i antatt svart kategori og sporstoff er ikke tillatt.

§ 67 skal lyde:

Dersom operatøren planlegger å ha kjemikalier i beredskap av sikkerhetsmessige grunner, skal det utarbeides en oversikt over disse. Operatøren skal ha retningslinjer for når og i hvilke mengder og konsentrasjoner beredskapskjemikaliene skal brukes. Retningslinjene skal være basert på risikoanalyser, jf. styringsforskriften kapittel V .

§ 70 Måling av mengde olje, andre stoff og vann som slippes ut

Fjerde ledd skal lyde:

Analyser skal utføres på en systematisk og standardisert måte. Oljeinnhold i vann skal analyseres etter OSPAR referansemetode for bestemmelse av dispergert olje i vann (OSPAR Agreement 2005-15) eller analysemetoder som er kalibrert mot denne.

§ 72 skal lyde:

Operatøren skal så langt som mulig unngå at avfall genereres.

Avfall fra virksomheten, skal håndteres på miljømessig og hygienisk forsvarlig måte og i henhold til forurensningsloven og vedtak gitt i medhold av forurensningsloven.

Etterlatelse i marint miljø av avfall, utstyr og annet materiale, som kan medføre skader og ulemper for miljøet og som ikke er omfattet av disponeringsplan vedtatt i medhold av petroleumsloven kapittel 5, er ikke tillatt uten tillatelse fra Miljødirektoratet.

Operatøren skal utarbeide en plan for avfallsbehandling.

Spillolje kan tilsettes produksjonsstrømmen. Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av spillolje.

§ 73 skal lyde:

Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal utarbeide en strategi for beredskap mot fare- og ulykkessituasjoner, jf. også § 9 bokstav c. Beredskapen skal etableres på grunnlag av blant annet resultater fra risiko- og beredskapsanalyser som nevnt i styringsforskriften § 17 og de definerte fare- og ulykkessituasjonene og ytelseskravene til barrierene, jf. styringsforskriften § 5 .

Beredskapen mot akutt forurensning skal ivareta hav, kyst- og strandsone. Operatøren skal ha tre teknisk uavhengige barrierer, jf. styringsforskriften § 5; én nær kilden og i åpent hav, én i fjord- og kystfarvann og én i strandsonen. Barrieren nær kilden og i åpent hav skal kunne håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren. Barrierene i fjord- og kystfarvann og i strandsonen skal kunne håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn.

Der beredskapen er knyttet til aktiviteter som nevnt i styringsforskriften § 25, gjelder styringsforskriften § 26 .

Miljødirektoratet kan sette nærmere krav til omfanget av denne beredskapen.

§ 74 Felles bruk av beredskapsressurser

Første ledd skal lyde:

Ved samarbeid om felles bruk av ulike operatørers beredskapsressurser skal samarbeidet avtalefestes.

§ 76 Beredskapsplaner

Nytt andre ledd skal lyde:

Planer for beredskap mot akutt forurensning skal dokumentere hvilke beredskapsressurser som inngår, responstider og ytelse og kapasitet i forhold til miljørisiko- og beredskapsanalysenes forutsetninger. Aktuelle bekjempelsesmetoder skal være beskrevet i beredskapsplanen.

§ 77 Håndtering av fare- og ulykkessituasjoner

Første ledd bokstav a skal lyde:

rett varsel blir gitt umiddelbart, jf. også innretningsforskriften § 18,

§ 78 skal lyde:

Samarbeidet om den etablerte beredskapen mot akutt forurensning som nevnt i § 73 og rammeforskriften § 21, skal være avtalefestet og til enhver tid ivareta og være oppdatert i forhold til det samlede beredskapsbehovet som følger av miljørisikoen fra petroleumsvirksomheten til havs.

Ved nye aktiviteter skal operatøren om nødvendig iverksette tiltak for å sikre at den samlede aktiviteten ikke medfører uakseptabel risiko.

§ 79 skal lyde:

Ved aksjon mot akutt forurensning skal det så snart som mulig utarbeides en plan for utføring av aksjonen. Den første versjonen av planen skal foreligge senest 2 timer etter at aksjonsledelsen er etablert. Planen skal oppdateres regelmessig gjennom alle aksjonens faser.

Ved aksjon mot akutt forurensning skal ulike tiltaksalternativer vurderes, og den kombinasjonen av tiltak som totalt sett fører til lavest belastning på miljøet velges.

Ved mekanisk bekjempelse skal lagringskapasitet for oppsamlet olje være tilstrekkelig slik at en optimal drift av aksjonen, kan gjennomføres.

Aksjonen skal ikke avsluttes før situasjonen er normalisert som nevnt i § 77 bokstav e, og dette er dokumentert.

§ 86 skal lyde:

Ved en brønnkontrollhendelse skal brønnkontrollen kunne gjenvinnes ved å intervenere direkte i eller på brønnen eller ved boring av én (1) avlastningsbrønn. Dette gjelder for brønner der det er tatt beslutning om planlegging av boreaktivitet etter 1. januar 2016.

I særlige tilfeller kan det planlegges for boreaktiviteter som krever mer enn én (1) avlastningsbrønn for å kunne gjenvinne brønnkontroll ved en brønnkontrollhendelse. Ved planlegging av slike aktiviteter, skal løsningene for å gjenvinne brønnkontroll verifiseres av en organisatorisk uavhengig part senest tre måneder før planlagt oppstart.

Operatøren skal ha tilgang til kapslingsutstyr for havbunnsbrønner der kapsling kan være et tiltak ved en brønnkontrollhendelse.

Det skal utarbeides planer som beskriver hvordan brønnkontrollen kan gjenvinnes.

§ 92 Løfteoperasjoner

Første ledd skal lyde:

Løfteoperasjoner skal klareres, ledes og utføres på en forsvarlig måte, blant annet skal det sikres at personell ikke kommer under hengende last, jf. § 30. Jf. også kapittel VII.

II

Endringene trer i kraft 1. januar 2016.