§ 17. Risikoanalyser og beredskapsanalyser

Den ansvarlige skal utføre risikoanalyser som gir et nyansert og mest mulig helhetlig bilde av risikoen forbundet med virksomheten. Analysene skal være formålstjenlige slik at de gir beslutningstøtte relatert til den eller de prosesser, operasjoner eller faser en står ovenfor. Risikoanalyser skal utføres for å identifisere og vurdere hva som kan bidra til blant annet storulykkesrisiko og til miljørisiko knyttet til akutt forurensning, samt vise hvilken effekt ulike prosesser, operasjoner og modifikasjoner har på storulykkes- og miljørisikoen. Det skal gjøres nødvendige vurderinger av følsomhet og usikkerhet. Risikoanalysene skal a) identifisere fare- og ulykkessituasjoner, b) identifisere initierende hendelser og klarlegge årsakene til hendelsene, c) analysere ulykkessekvenser og mulige konsekvenser, og d) identifisere og analysere risikoreduserende tiltak, jf. rammeforskriften § 11 og denne forskriften § 4 og § 5. Risikoanalyser skal utføres og inngå som en del av beslutningsgrunnlaget, blant annet når en skal a) identifisere behovet for og funksjon til nødvendige barrierer, jf. § 4 og § 5, b) identifisere spesifikke ytelseskrav til barrierefunksjoner og barriereelementer, herunder hvilke ulykkeslaster som skal legges til grunn for utforming og drift av anlegget/innretningen, systemer og/eller utstyr, jf. § 5, c) utforme og plassere områder, d) klassifisere systemer og utstyr, jf. aktivitetsforskriften § 46, e) vise at hovedsikkerhetsfunksjonene ivaretas, f) fastsette operasjonelle betingelser og begrensninger, g) velge definerte fare- og ulykkessituasjoner. For større utslipp av olje eller kondensat, skal det gjennomføres drifts- og spredningssimuleringer. Beredskapsanalyser skal utføres og inngå som en del av beslutningsgrunnlaget blant annet når en skal: a) definere fare- og ulykkessituasjoner, b) sette ytelseskrav til beredskapen, c) velge og dimensjonere beredskapstiltak. De miljørettede risiko- og beredskapsanalysene skal oppdateres ved vesentlige endringer som påvirker miljørisikoen eller beredskapssituasjonen. Behov for oppdatering skal uansett vurderes hvert femte år. Vurderingen skal dokumenteres og kunne fremlegges på forespørsel fra Miljødirektoratet.