Forskrift
Helse- og omsorgsdepartementet
Forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev
Forskrift om håndtering av humane celler og vev
I kraft 2016-01-01Kunngjort 2015-12-11Sist endret ved forskrift/2023-12-21-2281 fra 2024-01-01
Hjemmel§ 27Legemiddelloven§ 4-4Smittevernloven§ 8-4Smittevernloven§ 3-3Spesialisthelsetjenesteloven§ 4-1Spesialisthelsetjenesteloven§ 16Helsepersonelloven§ 4Helsepersonelloven§ 9Behandlingsbiobankloven§ 2-12Bioteknologiloven§ 7-4Bioteknologiloven§ 17Transplantasjonslova§ 4Transplantasjonslova§ 6Transplantasjonslova§ 14Helsetilsynsloven
Formål
Forskriftens formål er å fastsette kvalitets- og sikkerhetsstandarder ved håndtering av humane celler og vev til anvendelse på mennesker for å oppnå et sterkt vern av menneskers helse, herunder unngå at sykdommer overføres via celler og vev.
Innhold61 paragrafer
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
Formål
Forskriftens formål er å fastsette kvalitets- og sikkerhetsstandarder ved håndtering av humane celler og vev til anvendelse på mennesker for å oppnå et sterkt vern av menneskers helse, herunder unngå at sykdommer overføres via celler og vev.
Denne forskriften bestemmer hvilke krav til kvalitet og sikkerhet som gjelder når celler og vev fra mennesker skal brukes på mennesker. Målet er å beskytte folks helse og hindre at sykdommer smitter gjennom celler og vev.AI
Virkeområde
Forskriften gjelder for anskaffelse, donasjon, uttak, testing, konservering, oppbevaring, koding, merking, prosessering og distribusjon av humane celler og vev til anvendelse på mennesker.
Forskriften gjelder også for:
a) Humane celler og vev som er importert fra land utenfor EU/EØS.
b) Fremstilte produkter basert på humane celler og vev beregnet til bruk på mennesker. Dersom fremstilte produkter basert på humane celler og vev er regulert av annet regelverk, gjelder denne forskriften kun for donasjon, uttak og testing.
c) Håndtering av egg, sæd og embryo beregnet for assistert befruktning.
Forskriften gjelder ikke for:
a) Celler og vev som anvendes som autologt transplant under samme kirurgiske inngrep.
b) Blod og blodkomponenter, jf. forskrift 4. februar 2005 nr. 80 om tapping, testing, prosessering, oppbevaring, distribusjon og utlevering av humant blod og blodkomponenter og behandling av helseopplysninger i blodgiverregistre.
c) Organer eller deler av organer som er beregnet til bruk til samme formål som hele organet i menneskekroppen, jf. forskrift 7. desember 2015 nr. 1401 om kvalitet og sikkerhet for humane organer beregnet for transplantasjon.
Denne forskriften bestemmer hvilke regler som gjelder når menneskeceller og vev skal hentes ut, behandles og brukes på mennesker. Den inkluderer også produkter basert på celler og vev, samt egg, sæd og embryo til befruktning. Enkelte typer transplantasjoner, blod og organer er unntatt.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017).
Definisjoner
I denne forskriften forstås med:
a) allogen bruk: celler og vev som uttas fra en person og brukes på en annen.
b) alvorlig uønsket hendelse: en utilsiktet eller uheldig hendelse knyttet til uttak, testing, behandling, oppbevaring og distribusjon av celler og vev som kan medføre overføring av smittsomme sykdommer, død eller en livstruende eller invalidiserende tilstand eller uførhet hos pasient eller donor, eller som kan medføre eller forlenge sykehusopphold eller sykdom.
c) alvorlig bivirkning: en utilsiktet reaksjon, herunder en smittsom sykdom, i forbindelse med uttak eller anvendelse av celler og vev på mennesker, som er dødelig, livstruende, invalidiserende eller medfører uførhet eller som medfører eller forlenger sykehusopphold eller sykdom hos donor eller mottaker.
d) anskaffelse: prosess der celler og vev gjøres tilgjengelig ved innførsel eller kjøp fra en annen virksomhet.
e) anvendelse på mennesker: anvendelse av celler eller vev på eller i menneskekroppen, samt anvendelse utenfor kroppen.
f) autolog bruk: celler og vev som uttas fra og brukes på samme person.
g) celler: individuelle humane celler eller en samling humane celler som ikke holdes sammen av noe form for bindevev.
h) direkte bruk: en prosedyre der celler eller vev doneres og brukes uten mellomliggende lagring.
i) distribusjon: transport og levering av celler og vev til anvendelse på mennesker.
j) donasjon: avgivelse av humane celler og vev.
k) donor: enhver menneskelig kilde til celler og vev, både levende og død.
l) donasjonsprøve: blodprøve fra donor som tas for analyse av biologiske markører i forbindelse med donasjon av celler og vev.
m) frigivelse: arbeidsoperasjon som skal sikre at bare celler og vev som oppfyller kravene til kvalitet og sikkerhet, frigis fra karantene.
n) karantene: status for celler og vev som er oppbevart fysisk adskilt eller isolert på annen effektiv måte i påvente av at kravene for frigivelse er oppfylt.
o) kjønnsceller: celler og vev som brukes ved assistert befruktning.
p) konservering: bruk av kjemiske stoffer, endringer i miljøet omkring, eller annet som iverksettes under håndteringen med sikte på å forhindre eller forsinke den biologiske eller fysiske forringelsen av celler eller vev.
q) kritisk: brukes om et forhold eller et objekt som har betydning for cellers og vevs kvalitet eller sikkerhet, eller om et objekt som kommer i kontakt med celler og vev.
r) organ: en differensiert og vital del av menneskekroppen, bestående av forskjellig vev som opprettholder dets struktur, blodforsyning og evne til å utvikle fysiologiske funksjoner med en betydelig grad av autonomi.
s) partnerdonasjon: sæddonasjon fra en mann til en kvinne som han er gift eller samboende med i ekteskapsliknende forhold.
t) prosessering: alle aktiviteter i forbindelse med å bearbeide, håndtere, konservere og emballere celler og vev.
u) tredjepart: ekstern part som tilhører en annen juridisk enhet enn den godkjente virksomheten.
v) uttak: prosess hvorved celler eller vev gjøres tilgjengelig.
w) vev: enhver del av menneskekroppen som består av celler og intercellulærsubstans.
x) virksomhet: den juridiske personen som håndterer celler og vev, eksempelvis helseforetak.
Følgende begreper benyttes i tilknytning til felles europeisk kode (SEC):
a) donasjonsidentifikasjonssekvens: første del av felles europeisk kode (SEC) som består av EU-vevssenterkode og det entydige donasjonsnummeret.
b) engangsimport: import av en særlig type celler eller vev som skal anvendes på en eller flere tiltenkte mottakere som det importerende vevssenter har kjennskap til før importen finner sted. Import fra den samme tredjelandsleverandør som finner sted regelmessig eller gjentatte ganger anses ikke som engangsimport.
c) EU-vevssenterkode: den unike identifikasjonen for virksomhetene som er godkjent, utpekt eller har fått lisens i EU//EØS. Koden består av en ISO-landkode og det virksomhetsnummeret som er oppført i EU-vevssenterkompendiet.
d) EU-vevssenterkompendium: register over alle virksomheter som er godkjent, utpekt eller har fått lisens av kompetent myndighet i EU/EØS.
e) felles europeisk kode (SEC): unik identifikator som anvendes på celler og vev som distribueres i EU. Koden består av en donasjonsidentifikasjonssekvens og en produktidentifikasjonssekvens, jf. vedlegg 3.
f) nødstilfelle: en uforutsigbar situasjon hvor det i praksis ikke finnes noen annen mulighet enn straks å importere celler og vev fra et land utenfor EU/EØS for omgående bruk på en eller flere mottakere som vil få alvorlig helseskade uten en slik import.
g) produktidentifikasjonssekvens: andre del av felles europeisk kode (SEC) bestående av produktkode, sublotnummer og holdbarhetsdato.
h) produktkode: identifikatoren for den aktuelle typen celle eller vev. Produktkoden består av produktkodesystemidentifikatoren som viser hvilket kodingssystem virksomheten benytter («E» for EUTC, «A» for ISBT 128, «B» for Eurocode), og det celle- og vevsnummer som er fastsatt i det respektive kodingssystemet for produkttypen.
i) sublotnummer: nummer som kjennetegner og unikt identifiserer celler og vev med samme unike donasjonsnummer, samme produktkode og samme vevssenterkode.
j) tredjelandsleverandør: vevssenter eller annen enhet etablert i et land utenfor EU/EØS som er ansvarlig for en aktivitet etter denne forskriften eller som eksporterer celler og vev til en virksomhet som importerer celler og vev.
k) unikt donasjonsnummer: det unike nummeret som er tildelt en spesifikk donasjon av celler og vev i overensstemmelse med de enkelte medlemsstaters system for tildeling av slike numre.
l) virksomhet som importerer celler og vev: virksomhet som importerer celler og vev beregnet til bruk på mennesker fra et land utenfor EU/EØS etter en kontraktsmessig avtale.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017).
Godkjenning og vilkår
Anskaffelse, donasjon, uttak, testing, konservering, oppbevaring, koding, merking, prosessering og distribusjon av humane celler og vev beregnet til anvendelse på mennesker, kan bare finne sted ved virksomheter som er godkjent for et eller flere av disse formålene av Direktoratet for medisinske produkter. Krav om godkjenning etter denne forskrift gjelder ikke uttak i forbindelse med partnerdonasjon av sædceller for direkte bruk.
Godkjenning kan bare gis når virksomheten oppfyller kravene som følger av denne forskriften. Direktoratet for medisinske produkter kan knytte ytterligere vilkår til godkjenningen.
Direktoratet for medisinske produkter avgjør hvilke aktiviteter virksomheten kan utføre og hvilke framstillingsprosedyrer som skal benyttes. Dette omfatter også godkjenning av tredjepartsavtaler.
Anskaffelse av celler og vev ved import fra land utenfor EU/EØS kan bare finne sted ved virksomheter som er godkjent av Direktoratet for medisinske produkter for dette formålet, jf. § 44. Gjenpart av avtaler med tredjelandsleverandører skal vedlegges søknad til Direktoratet for medisinske produkter om godkjenning for import.
Virksomheten skal skriftlig underrette Direktoratet for medisinske produkter når opplysninger knyttet til felles europeisk kode (SEC) skal oppdateres eller korrigeres. Slik underretning skal også gis når virksomheten får opplysninger om manglende etterlevelse av felles europeisk kode (SEC).
Virksomheten har ansvaret for at nødvendige godkjenninger etter denne forskriften foreligger, inkludert godkjenning av egne laboratorier som smittetester donorer av celler og vev. Virksomheten har i tillegg ansvar for å skaffe seg godkjenning etter bioteknologiloven og registrering som biobank der dette er aktuelt.
Direktoratet for medisinske produkter skal sikre at alle godkjente virksomheter tildeles en unik virksomhetskode.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017), 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024).
Se ogsåForskrift om håndtering av humane celler og vev § 44referert av 2 →
Årsrapporter og godkjenningsregister
Virksomheten skal innen 1. april hvert år rapportere sine aktiviteter til Direktoratet for medisinske produkter. Rapporten skal blant annet inneholde en oversikt over de typer og mengder av celler og vev som virksomheten har anskaffet, uttatt, testet, konservert, oppbevart, prosessert, distribuert eller kassert. Rapporten skal gi en oversikt over cellenes og vevets opprinnelses- og bestemmelsessted, også når nevnte celler og vev er importert fra land utenfor EU/EØS. Rapporten skal være offentlig tilgjengelig.
Direktoratet for medisinske produkter skal føre et offentlig tilgjengelig register over virksomhetene. Registeret skal inneholde opplysninger om de aktiviteter hver virksomhet er godkjent for å utføre. Virksomheter som importerer celler og vev fra land utenfor EU/EØS skal inkluderes i registeret. Direktoratet for medisinske produkter skal gjøre informasjon om importvirksomhet tilgjengelig for andre land i EU/EØS.
Direktoratet for medisinske produkter skal gi opplysninger til EU-vevssenterkompendiet i henhold til Kommisjonsdirektiv (EU) 2015/565 vedlegg VIII.
Direktoratet for medisinske produkter skal melde inn/ajourføre eventuelle endringer i EU-vevssenterkompendiet i henhold til Kommisjonsdirektiv EU 2015/565 vedlegg IV.
Direktoratet for medisinske produkter skal overvåke og håndheve bruk av felles europeisk kode (SEC) og melde fra til Europakommisjonen ved behov for oppdatering av gjeldende kodeverk.
Opplysninger som skal sendes inn i henhold til bioteknologiloven og denne forskriften, kan samles i en felles rapport fra virksomheten.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017), 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024).
Kapittel 2. Ledelse, organisering og styring av virksomheten
Ansvarlig person
Hver virksomhet skal ha en ansvarlig person med medisinsk eller biologisk utdanning av høyere grad, og minst to års praksis fra relevant fagområde etter avsluttet utdanning.
Den ansvarlige personen skal sørge for at anskaffelse, donasjon, uttak, testing, konservering, oppbevaring, koding, merking, prosessering og distribusjon av humane celler og vev til anvendelse på mennesker foregår i samsvar med gjeldende regelverk.
Direktoratet for medisinske produkter skal underrettes om navnet på den ansvarlige personen. Dersom det midlertidig eller permanent utpekes en annen person som ansvarlig, skal Direktoratet for medisinske produkter snarest mulig informeres om navnet på den nye ansvarlige personen og datoen for vedkommendes tiltredelse.
Kravet om ansvarlig person gjelder ikke for virksomheter som utelukkende gjennomfører uttak.
Alle virksomheter som håndterer humane celler og vev må ha en ansvarlig person med høyere utdanning innen medisin eller biologi og relevant praksis. Denne personen skal sikre at alt arbeid skjer etter regelverket. Direktoratet for medisinske produkter skal få beskjed om hvem som er ansvarlig.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017), 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024).
Krav til personalets kompetanse
Anskaffelse, donasjon, uttak, testing, konservering, oppbevaring, koding, merking, prosessering og distribusjon av humane celler og vev kan bare utføres av kvalifisert personell med tilstrekkelig og oppdatert kompetanse.
Virksomheten skal ha tilstrekkelig personale for å kunne utføre sine aktiviteter forsvarlig. Alt personale skal ha klare, dokumenterte og oppdaterte oppgavebeskrivelser.
Virksomheten skal ha tilgang til en autorisert lege som er utpekt til å gi råd om og overvåke virksomhetens medisinskfaglige aktiviteter. Dette omfatter donorutvelgelse, gjennomgang av kliniske resultater etter anvendelsen av celler og vev, samt kontakt med behandlende lege dersom dette er relevant. Kravet gjelder ikke for virksomhet som kun tester cellene og vevet.
Alle oppgaver knyttet til humane celler og vev skal utføres av kvalifisert personell med oppdatert kompetanse. Virksomheten må ha nok ansatte og klare oppgavebeskrivelser. En autorisert lege skal gi råd om og overvåke det medisinskfaglige arbeidet, med mindre virksomheten kun driver med testing.AI
Endret 14. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
- 14. desember 2016Endr. i forskrift om håndtering av humane celler og vev mfl.
- 13. september 2016Endr. i forskrift om håndtering av humane celler og vev
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017).
Internkontroll mv
Virksomhetene skal følge forskrift 28. oktober 2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Virksomhetene skal blant annet utarbeide:
a) Standardprosedyrer for alle prosesser som har innvirkning på kvaliteten og sikkerheten ved håndteringen av humane celler og vev. Prosedyrene skal beskrive fasene i en bestemt prosess, materialer og metoder som skal brukes og det forventede sluttproduktet.
b) Retningslinjer og rutiner som sikrer effektiv, pålitelig og korrekt journalføring, donorregistrering, koding og uttaks- og mottaksrapportering.
c) Prosedyrer for å håndtere avvik fra kvalitets- og sikkerhetsstandardene som følger av denne forskriften.
d) Prosedyrer for identifisering, registrering og håndtering av celler og vev som ikke oppfyller kravene til kvalitet og sikkerhet som er fastsatt i denne forskriften.
Når avvik oppdages, skal det iverksettes undersøkelser og besluttes om korrigerende og forebyggende tiltak bør iverksettes.
Gjennomførte undersøkelser og korrigerende tiltak skal dokumenteres, iverksettes i rett tid, gjennomføres effektivt og evalueres.
Alle prosedyrer, retningslinjer mv. som inngår i systemet for kvalitetsforbedring ved håndtering av humane celler og vev skal nedtegnes.
Det skal foreligge en historisk oversikt over gjennomganger og eventuelle endringer i prosedyrer, retningslinjer og rutiner. Den siste versjonen av prosedyrer, retningslinjer og rutiner skal være i bruk og tilgjengelig for personalet.
Tilsynsmyndigheten, jf. § 56, kan gi pålegg om annen skriftlig dokumentasjon.
Uavhengige kvalifiserte personer skal minst hvert annet år kontrollere at virksomheter som koder, prosesserer, konserverer, oppbevarer og distribuerer celler og vev overholder forskriftens krav, prosedyrer, retningslinjer og rutiner.
Virksomheter som håndterer humane celler og vev må ha et system for internkontroll. Dette innebærer skriftlige prosedyrer for kvalitet og sikkerhet, rutiner for journalføring og faste systemer for å håndtere avvik. Uavhengige personer skal kontrollere at kravene følges minst hvert annet år.AI
Endret 14. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
- 14. desember 2016Endr. i forskrift om håndtering av humane celler og vev mfl.
- 13. september 2016Endr. i forskrift om håndtering av humane celler og vev
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 8 des 2016 nr. 1500 (i kraft 1 jan 2017).
Se ogsåForskrift om håndtering av humane celler og vev § 56referert av 2 →
Avtaler med tredjepart
Virksomheten skal inngå skriftlige avtaler med tredjeparter som skal utføre aktivitet som kan ha innvirkning på cellers og vevs kvalitet og sikkerhet.
Ved valg av tredjepart skal virksomheten legge vekt på tredjepartens evne til å oppfylle kravene som følger av denne forskriften.
Virksomheten skal føre en fullstendig liste over avtaler med tredjepart som nevnt i første ledd. Virksomheten skal, på anmodning fra Direktoratet for medisinske produkter eller tilsynsmyndighet etter § 56, legge fram kopi av avtaler med tredjepart.
Avtalen skal sikre at prosedyrer og krav som gjelder for prosessene tredjeparten skal utføre blir ivaretatt, herunder regulere nærmere prosedyrer, samarbeidsvilkår og ansvarsfordeling.
Virksomheter må ha skriftlige avtaler med eksterne aktører som påvirker kvaliteten og sikkerheten til celler og vev. Avtalene skal beskrive ansvar, samarbeid og prosedyrer. Det skal føres en fullstendig liste over slike avtaler.AI
Endret 14. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
- 14. desember 2016Endr. i forskrift om håndtering av humane celler og vev mfl.
- 13. september 2016Endr. i forskrift om håndtering av humane celler og vev
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017), 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024).
Avtaler med tredjelandsleverandører
Virksomheten skal inngå skriftlige avtaler med tredjelandsleverandører før import av celler og vev. Overføring av celler og vev fra land utenfor EU/EØS kan bare finne sted etter godkjenning fra Direktoratet for medisinske produkter jf. § 4 og § 44.
Avtalen mellom virksomheten og tredjelandsleverandøren skal sikre at:
a) kravene etter forskriften oppfylles, herunder smittetesting av donor og innhenting av skriftlig samtykke til donasjon,
b) tredjelandsleverandøren legger fram dokumentasjonen som kreves etter § 9b,
c) tredjelandsleverandøren straks varsler om mistanker eller kunnskap om alvorlige uønskede hendelser eller bivirkninger, som kan påvirke kvaliteten og sikkerheten til aktuelle celler og vev,
d) tredjelandsleverandøren informerer om alle vesentlige endringer, herunder endringer i aktivitet, enhver tilbakekallelse av leverandørens godkjenning til å eksportere celler og vev, informasjon om andre lignende avgjørelser om avvik som kan ha innflytelse på kvaliteten og sikkerheten til celler og vev som er påpekt av kompetent myndighet i land utenfor EU/EØS,
e) tredjelandsleverandøren og/eller dennes underleverandør(er) oppbevarer helseopplysninger om celler og vev i overensstemmelse med § 51, og at det er sørget for at de fortsatt oppbevares dersom celler og vev eksporteres og dersom tredjelandsleverandøren slutter med aktivitetene og
f) den skriftlige avtalen regelmessig gjennomgås og eventuelt revideres.
Avtalen skal også inneholde:
a) en liste over tredjelandsleverandørens standard operasjonsprosedyrer jf. § 8 andre ledd bokstav b, som angår importerte cellers og vevs kvalitet og sikkerhet og et samtykke til å legge disse prosedyrene fram etter anmodning og
b) betingelsene for transport av celler og vev mellom tredjelandsleverandøren og den virksomheten som importerer celler og vev.
Det skal gå fram av avtalen at Direktoratet for medisinske produkter og tilsynsmyndigheten etter § 56 har rett til å føre tilsyn med tredjelandsleverandørens aktivitet og lokaler, herunder inspeksjon på stedet, i avtalens løpetid og i en periode på to år etter avtalens utløp.
Avtalen skal også sikre virksomhetens rett til å regelmessig gjennomføre revisjoner hos tredjelandsleverandøren.
Kravene i denne paragrafen gjelder ikke ved engangsimport jf. § 3 andre ledd bokstav b.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017), endret ved forskrift 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024).
Se ogsåForskrift om håndtering av humane celler og vev § 4 første leddForskrift om håndtering av humane celler og vev § 44Forskrift om håndtering av humane celler og vev § 9bForskrift om håndtering av humane celler og vev § 51
Dokumentasjon om tredjelandsleverandører
Virksomheter som planlegger å importere celler og vev fra land utenfor EU/EØS skal kunne fremlegge følgende dokumentasjon om tredjelandsleverandøren:
1) En detaljert beskrivelse av kriteriene for identifikasjon, utvelgelse og evaluering av donor, opplysninger som er lagt fram for donor eller donors familie samt opplysninger om hvordan man har oppnådd samtykke fra donor eller donors familie, og om donasjonen var frivillig og vederlagsfri.
2) Detaljerte opplysninger om testsentre tredjelandsleverandørene anvender, og om testene sentrene utfører.
3) Detaljerte opplysninger om metoder som anvendes ved behandlingen av cellene og vevet, herunder opplysninger om valideringen i forbindelse med den kritiske behandlingsprosedyren.
4) En detaljert beskrivelse av lokalene, kritisk utstyr, materialer og kriterier som anvendes ved kvalitetskontroll og kontroll av miljøet i forbindelse med aktivitetene tredjelandsleverandøren utfører.
5) Detaljerte opplysninger om betingelsene for tredjelandsleverandørers frigivelse av celler og vev.
6) Opplysninger om underleverandører som brukes av tredjelandsleverandørene, herunder navn, adresse og aktiviteter disse utfører.
7) Et sammendrag av rapporten fra det siste tilsynet kompetent myndighet i land utenfor EU/EØS har utført hos tredjelandsleverandøren, herunder dato for tilsynet, temaet for tilsynet og oppsummering av funn og eventuelle avvik.
8) Et sammendrag av det siste tilsynet hos tredjelandsleverandøren som er utført av, eller på vegne av, virksomheten som importerer celler og vev.
9) Relevant nasjonal eller internasjonal godkjenning.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017).
Kapittel 3. Krav til virksomhetenes lokaler og utstyr mv. ved prosessering
Generelle krav til utstyr mv
Alt utstyr og materialer skal være utformet, vedlikeholdt og tilpasset den tiltenkte bruk slik at risiko for mottakere og personell minimeres.
Nytt og reparert utstyr skal testes når det installeres, og valideres før bruk. Testresultatene skal dokumenteres.
Virksomhetens prosedyrer skal omfatte nøyaktige spesifikasjoner for tilsettingsstoffer og emballasjematerialer.
Bestemmelsene gjelder ikke for virksomheter som har donorutvelgelse, uttak eller testing som sine eneste aktiviteter.
Utstyr og materialer ved prosessering skal være trygge og tilpasset bruken for å minske risikoen for personell og mottakere. Nytt eller reparert utstyr må testes og dokumenteres før bruk. Reglene gjelder ikke for virksomheter som kun driver med donorutvelgelse, uttak eller testing.AI
Krav til kritisk utstyr
Alt kritisk utstyr og tekniske apparater skal være identifisert og validert, samt jevnlig inspisert og vedlikeholdt i overensstemmelse med produsentens anvisninger. Utstyr eller materiale som har betydning for kritiske oppbevarings- eller behandlingsparametere, skal overvåkes slik at feil og mangler identifiseres. Overvåkingen skal også sikre at de kritiske parameterne til enhver tid holdes innenfor akseptable nivåer. Alt utstyr med en kritisk målefunksjon skal kalibreres mot en eventuell sporbar standard.
Vedlikehold, service, rengjøring, desinfisering og rensing av alt kritisk utstyr skal utføres jevnlig og dokumenteres.
Hver enkelt del av det kritiske utstyret skal ha en standard operasjonsprosedyre med en detaljert beskrivelse av tiltak ved feil eller driftsstans.
Kritiske reagenser og materialer skal oppfylle dokumenterte krav og spesifikasjoner, herunder relevante krav i lov om medisinsk utstyr.
Bestemmelsene gjelder ikke for virksomheter som har donorutvelgelse, uttak eller testing som sine eneste aktiviteter.
Kritisk utstyr ved prosessering av celler og vev skal være identifisert, validert og vedlikeholdes etter produsentens anvisninger. Utstyret må overvåkes og kalibreres for å sikre riktige nivåer. Alt vedlikehold og rengjøring skal dokumenteres, og det skal finnes prosedyrer for feil og driftsstans.AI
Anlegg og lokaler
Virksomheten skal ha egnede lokaler for sine aktiviteter.
Håndtering av celler og vev som eksponeres for omgivelsene, skal skje i omgivelser med en definert luftkvalitet og renhet som begrenser kontamineringsrisikoen, herunder krysskontaminering. Tiltak som sikrer luftkvaliteten og renheten skal valideres og overvåkes.
Når annet ikke følger av fjerde ledd, skal luftkvaliteten når celler og vev eksponeres for omgivelsene under behandling ha maksimumstall for partikler og mikroorganismer som tilsvarer verdiene for GMP klasse A. Bakgrunnsmiljøet skal minst tilsvare GMP klasse D.
Mindre strenge krav til luftkvalitet kan godtas dersom det
a) anvendes en validert prosess for mikrobiell inaktivering eller endelig sterilisering
b) påvises at eksponering i klasse A-miljø er skadelig for egenskapene til de berørte celler og vev
c) påvises at den tilførselsmåte eller tilførselsvei som benyttes (på mottakeren) medfører en vesentlig lavere risiko for bakterie- eller soppinfeksjon (hos mottaker) enn transplantasjon, eller
d) ikke er teknisk mulig å gjennomføre håndteringen i klasse A-miljø.
Dersom virksomheten benytter mindre strenge krav til luftkvaliteten etter fjerde ledd, skal luftkvaliteten spesifiseres. Det skal påvises og dokumenteres at omgivelsene tilfredsstiller kravene til kvalitet og sikkerhet. Prosedyrer for hygiene og påkledning skal være tilgjengelig.
Virksomheten skal ha prosedyrer for adgangskontroll, rengjøring, vedlikehold og avfallshåndtering. Det skal også være prosedyrer for re-etablering av virksomhetens aktiviteter i nødssituasjoner.
Bestemmelsene gjelder ikke for virksomheter som har donorutvelgelse, uttak eller testing som sine eneste aktiviteter.
Virksomheter som behandler humane celler og vev må ha egnede lokaler med kontrollert luftkvalitet for å hindre forurensning. Det kreves faste rutiner for hygiene, renhold, adgang og avfallshåndtering, samt planer for nødssituasjoner.AI
Oppbevaringsbetingelser
Dersom virksomheten oppbevarer celler og vev, skal det tydelig angis hvilke oppbevaringsbetingelser som er nødvendig for å bevare celler og vevs påkrevde egenskaper, herunder relevante parametere som temperatur, fuktighet eller luftkvalitet. Disse og andre kritiske parametere for oppbevaring skal kontrolleres og overvåkes. Det skal dokumenteres at de angitte oppbevaringsbetingelsene overholdes.
For å unngå forveksling og krysskontaminering, skal det ved oppbevaring være tydelig fysisk skille mellom celler og vev som er frigitt og celler og vev som ikke er frigitt eller som er i karantene. Celler og vev som er forkastet skal oppbevares atskilt fra øvrige celler og vev. Celler og vev som er innsamlet etter særlige kriterier skal oppbevares i fysisk atskilte områder både under karantene og etter frigivelse.
Bestemmelsene gjelder ikke for virksomheter som har donorutvelgelse, uttak eller testing som sine eneste aktiviteter.
Virksomheter som oppbevarer celler og vev må ha klare regler for temperatur, fuktighet og luftkvalitet, og dette skal overvåkes og dokumenteres. Det skal være fysisk skille mellom celler og vev som er frigitt, i karantene eller forkastet.AI
Endret 14. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
- 14. desember 2016Endr. i forskrift om håndtering av humane celler og vev mfl.
- 13. september 2016Endr. i forskrift om håndtering av humane celler og vev
Kapittel 4. Donasjon og laboratorieundersøkelser
Frivillig og vederlagsfri donasjon
Enhver donasjon av celler og vev skal være frivillig og vederlagsfri. Donor kan motta en kompensasjon begrenset til godtgjøring for utgifter og ulemper i forbindelse med donasjonen. Det skal ikke ligge kommersielle formål bak uttak av celler og vev.
Virksomheter som importerer celler og vev skal gjennom avtale og følgedokumenter forsikre seg om at celler og vev er donert frivillig og vederlagsfritt.
Donasjon av celler og vev skal skje frivillig og uten betaling. Donorer kan få dekket utgifter og ulemper, men donasjonen skal ikke ha et kommersielt formål. Ved import skal det sikres at donasjonen var frivillig og vederlagsfri.AI
Endret 14. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
- 14. desember 2016Endr. i forskrift om håndtering av humane celler og vev mfl.
- 13. september 2016Endr. i forskrift om håndtering av humane celler og vev
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017).
Eksklusjonskriterier
En person skal utelukkes som donor dersom
a) donor har hatt en sykdom med ukjent årsak,
b) donor har eller har hatt en ondartet sykdom, med unntak av primær basalcellekarcinom, karcinom in situ i livmorhalsen og visse primærsvulster i sentralnervesystemet. Unntak skal vurderes på et vitenskapelig grunnlag. Donorer med en ondartet sykdom kan vurderes for hornhinnedonasjon. Dette gjelder imidlertid ikke donorer med retinoblastoma, hematologiske kreftformer eller ondartede svulster som kan angripe fremre del av øyet
c) donasjon medfører risiko for overføring av sykdommer forårsaket av prioner
d) donor har en systemisk infeksjon eller en betydelig lokal infeksjon i de celler eller vev som skal doneres, og som ikke er under kontroll på tidspunktet for donasjonen. Donorer med bakteriell septikemi kan vurderes for øyedonasjon, men bare dersom hornhinnen oppbevares i organkultur slik at en eventuell bakteriell kontaminering av vevet kan påvises
e) det er påvist at donor har hatt eller har risiko for smitte med HIV, akutt eller kronisk hepatitt B (unntatt personer med dokumentert immunstatus), hepatitt C eller HTLV I/II. Det samme gjelder dersom det foreligger konstaterte risikofaktorer eller paraklinisk evidens for risiko for smitte med disse infeksjonene
f) donor har hatt en kronisk systemisk autoimmun sykdom som kan ha skadet kvaliteten på materialet som skal uttas
g) indikasjoner på at testresultater av donorblod kan være ugyldig grunnet blodfortynning eller behandling med immunsuppressiva, og det ikke er tilgjengelig prøve fra ubehandlet donor
h) det konstateres andre risikofaktorer for smittsomme sykdommer hos donor
i) det er fysiske tegn som kan tyde på overførbar sykdom
j) donor har inntatt eller har vært eksponert for et stoff som kan overføres til mottakeren i en mengde som kan være helseskadelig
k) donor nylig er vaksinert med levende svekket virus og risiko for overføring ikke kan utelukkes
l) donor har mottatt xenotransplantater.
Et barn som er født av en mor med HIV-infeksjon eller som fyller noen av utelukkelseskriteriene i første ledd, skal utelukkes som donor til risikoen kan avskrives endelig. Barn under 18 måneder som er født av en mor med HIV-, hepatitt B- eller C- eller HTLV-infeksjon eller risiko for slik infeksjon og som er blitt ammet i løpet av de 12 foregående måneder, skal utelukkes som donor uavhengig av testresultater. Barn i samme situasjon som ikke er blitt ammet i løpet av de foregående 12 måneder kan godtas som donorer dersom tester, legeundersøkelser eller legejournaler ikke viser tegn på smitte med overnevnte virus.
Avdød person skal utelukkes som donor dersom dødsårsaken er ukjent. Dødsårsaken anses ikke som ukjent dersom en obduksjon etter uttak gir opplysninger om dødsårsaken.
Virksomheten kan om nødvendig fastsette ytterligere eksklusjonskriterier.
Valg av levende donorer
Levende donorer velges ut etter en vurdering av personens helse og medisinske historie basert på et spørreskjema, og en samtale med helsepersonell som er kvalifisert og utdannet for dette formål. Formålet med vurderingen er å identifisere og utelukke donasjoner som kan medføre en helserisiko for donor selv eller for andre.
Kriteriene for valg av donorer skal fastsettes og dokumenteres av virksomheten på grunnlag av de spesifikke celler eller vev som skal doneres, donorens fysiske og medisinske tilstand og adferd, og resultatene av kliniske undersøkelser og laboratorieundersøkelser som fastslår donorens helsetilstand. Ved direkte overføring til mottaker skal kriteriene for valg av donor fastsettes og dokumenteres av legen som foretar transplantasjonen.
Uttaksprosessen skal ikke ha negative konsekvenser for donors helse. Ved donasjon av blod fra navlestreng eller fosterhinne gjelder dette både for mor og barn.
Bestemmelsene i første og andre ledd er ikke obligatoriske ved partnerdonasjon av sædceller til direkte bruk.
Levende donorer skal velges ut basert på en vurdering av helse og medisinsk historie for å unngå helserisiko for donor eller andre. Uttaksprosessen skal ikke skade donorens helse. Reglene gjelder ikke for partnerdonasjon av sædceller til direkte bruk.AI
Obligatoriske laboratorieundersøkelser for donorer
Alle smittetester av donorer skal utføres ved et laboratorium som er godkjent av Direktoratet for medisinske produkter for dette formålet. Minstekravet til testing er:
a) HIV 1 og 2 (Anti-HIV 1, 2)
b) Hepatitt B (HBsAg og Anti-HBc)
c) Hepatitt C (Anti-HCV)
d) Syfilis (Treponema pallidum. Validert prøvingsalgoritme, se fjerde ledd).
Donorer som kommer fra høyrisikoområder for HTLV I/II, eller som har partnere eller foreldre med bakgrunn fra slike områder, skal undersøkes for antistoffer mot HTLV-I og HTLV-II.
Er anti-HBc-resultatet positivt og HbsAg-resultatet negativt skal det foretas ytterligere undersøkelser for å vurdere om donoren kan tillates for klinisk bruk.
Det skal anvendes en validert prøvingsalgoritme for å utelukke forekomsten av en aktiv infeksjon med Treponema pallidum. Celler og vev kan frigis for bruk når en test er negativ. Hvis en ikke-spesifikk test gir positivt utslag, kan celler og vev likevel uttas eller frigis dersom en påfølgende spesifikk test er negativ. Personer som tester positivt med Treponema-spesifikk test kan også vurderes som donor av celler og vev for klinisk bruk, men bare etter en grundig risikovurdering.
Virksomheten kan foreta ytterligere tester av donor når dette er berettiget.
Ved import av celler og vev skal virksomheten sørge for at de norske minstekravene til laboratorieundersøkelser er oppfylt. Virksomheten må ved import av celler og vev vurdere om den epidemiologiske situasjonen i opprinnelseslandet tilsier ytterligere testing før import til Norge.
Ved autolog donasjon utføres ikke testene i første ledd, med mindre uttatte celler og vev skal oppbevares eller dyrkes. Positive testresultater er ikke til hinder for at de celler eller vev det gjelder, eller produkter som er fremstilt på basis av disse, oppbevares, behandles og reimplanteres. Det forutsettes at det benyttes isolerte, egnede oppbevaringsfasiliteter som sikrer at det ikke er risiko for krysskontaminering av andre implantater og smitte fra eller sammenblanding med fremmede elementer.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017), 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024).
Alminnelige krav som skal være oppfylt ved laboratorieundersøkelser
Validerte tester som benyttes ved laboratorieundersøkelser, skal utføres av et kompetent laboratorium som er godkjent av Direktoratet for medisinske produkter, og benytter CE-merket utstyr og prøvingssett.
Laboratorieundersøkelsene skal utføres på donorens serum eller plasma, og ikke på andre væsker eller sekreter med mindre dette er klinisk berettiget. I slike tilfeller skal undersøkelsen være validert for den aktuelle væsken.
Det skal brukes en algoritme for å vurdere graden av blodfortynning når det
a) er tilført blod, blodbestanddeler eller kolloider i løpet av 48 timer før blodprøvetakingen eller donors død, eller
b) når det er tilført krystalloider i løpet av den siste timen før blodprøvetakingen eller donors død.
Når undersøkelsen viser en blodfortynning på over 50 prosent, kan virksomheten bare akseptere celler og vev hvis de anvendte testprosedyrer er validert til slik plasma, eller om det foreligger en prøve som er tatt før tilførselen.
Laboratorieundersøkelser av donorer må gjøres av godkjente laboratorier med CE-merket utstyr. Prøvene skal som hovedregel tas fra serum eller plasma. Ved høy grad av blodfortynning gjelder særskilte krav til validering eller bruk av tidligere prøver.AI
Endret 14. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
- 14. desember 2016Endr. i forskrift om håndtering av humane celler og vev mfl.
- 13. september 2016Endr. i forskrift om håndtering av humane celler og vev
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017), 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024).
Tidspunkt for uttak av blodprøver eller andre prøver fra levende donor
Ved uttak av stamceller fra benmarg og perifert blod, skal donasjonsprøver tas innen 30 dager før donasjonen.
Andre donasjonsprøver skal tas på donasjonstidspunktet, eller når dette ikke er mulig, så snart som mulig og senest 7 dager etter donasjonstidspunktet.
For celler og vev av allogene donorer som kan oppbevares i lengre perioder skal prøvetakingen og undersøkelsene gjentas etter 180 dager. Donasjonsprøven kan i slike tilfeller tas opptil 30 dager før donasjonen, eller opp til 7 dager etter donasjonen.
Dersom donasjonsprøvene i tillegg undersøkes ved hjelp av PCR for HIV, HBV og HCV er det ikke nødvendig å gjenta undersøkelsen på en ny donasjonsprøve, og krav om karantene bortfaller. Det samme gjelder dersom prosesseringen omfatter et inaktiveringstrinn som er validert for de aktuelle virus. Dette gjelder ikke ved donasjon av stamceller fra beinmarg eller perifert blod.
Dersom donor er nyfødt kan donasjonsprøvene utføres på donors mor dersom dette er faglig forsvarlig og hensiktsmessig ut fra hensynet til det nyfødte barnet.
Ved sæddonasjon gjelder bestemmelsene i § 23.
Bestemmelsen fastsetter når det skal tas prøver fra personer som donerer celler og vev. Det er ulike regler for når prøvene skal tas avhengig av type donasjon og hvordan prøvene undersøkes. For nyfødte donorer kan prøvene i noen tilfeller tas fra moren.AI
Se ogsåForskrift om håndtering av humane celler og vev § 23referert av 2 →
Tidspunkt for uttak av prøver for død donor
Er blodprøvene etter § 19 fra død donor, skal de være tatt umiddelbart før dødens inntreden, eller, når dette ikke er mulig, så snart som mulig og senest 24 timer etter at døden er inntruffet.
Blodprøver fra døde donorer skal tas rett før døden inntreffer. Hvis det ikke er mulig, skal prøvene tas så snart som mulig og senest 24 timer etter dødsfallet.AI
Partnerdonasjon av sædceller
Ved partnerdonasjon av sædceller skal donor testes i henhold til § 17 første ledd litra a, b og c. Slik testing er ikke obligatorisk ved partnerdonasjon av sædceller til direkte bruk.
Ved partnerdonasjon av sædceller som er prosessert til bruk ved direkte intrauterin inseminasjon og som ikke skal oppbevares, kan testing av donor etter første ledd utelates dersom virksomheten kan dokumentere at det er brukt validerte prosedyrer for å unngå krysskontaminering og eksponering av personalet.
Testing for HTLV-1 antistoffer skal gjennomføres dersom donor bor i eller kommer fra høyinsidensområder eller har seksualpartner eller er barn av foreldre som kommer fra slike områder.
Virksomheten kan foreta ytterligere tester dersom dette er berettiget ut fra donors bakgrunn eller eksponering for sykdom eller på grunn av særlige omstendigheter ved donasjonen for øvrig.
Materialet skal oppbevares isolert dersom
a) resultatene av tester for HIV 1 og 2, hepatitt B eller hepatitt C er positive
b) resultatene av testene ikke foreligger, eller
c) det er kjent at donor utgjør en mulig kilde til infeksjon.
Ved partnerdonasjon av sædceller skal ansvarlig lege begrunne og dokumentere at donasjonen er berettiget og sikker både for mottaker og eventuelle barn født etter assistert befruktning med donorsæd. Vurderingen skal gjøres på grunnlag av pasientens tidligere sykdomsforhold og de tester som er foretatt.
Reglene bestemmer hvilke tester som må gjøres ved partnerdonasjon av sædceller. Visse tester kan utelates ved direkte bruk eller spesielle prosedyrer. Legen må dokumentere at donasjonen er sikker for mottaker og barn.AI
Se ogsåForskrift om håndtering av humane celler og vev § 17 første leddreferert av 1 →
Donasjon av sædceller til andre enn partner
Ved donasjon av sædceller til andre enn partner, skal donor velges ut i samsvar med § 16. Donasjonsprøvene skal tas i samsvar med § 23 og testes i samsvar med § 17. Det skal også tas prøve fra urinrøret for å teste for gonoré, og en urinprøve skal være testet for klamydia ved hjelp av PCR. Prøvene skal være negative.
Bestemmelsen i § 21 tredje, fjerde og femte ledd kommer tilsvarende til anvendelse.
Ved donasjon av sædceller til andre enn partner gjelder spesifikke regler for utvelgelse, prøvetaking og testing. Det kreves negative tester for gonoré og klamydia.AI
Se ogsåForskrift om håndtering av humane celler og vev § 16Forskrift om håndtering av humane celler og vev § 23Forskrift om håndtering av humane celler og vev § 17 første leddForskrift om håndtering av humane celler og vev § 21
Tidspunkter for testing ved sæddonasjon
Donasjonsprøven skal tas på tidspunktet for donasjon.
Sæd donert fra andre enn partner skal holdes i karantene minst 180 dager etter siste donasjon. Deretter skal ny donasjonsprøve fra donor undersøkes. Krav om karantene bortfaller hvis donasjonsprøvene i tillegg er inaktivert eller testes som beskrevet i § 19 fjerde ledd.
Ved behandling av det samme paret med assistert befruktning innenfor samme behandlingsforløp, skal det tas nye prøver hvis det har gått mer enn 24 måneder siden forrige prøvetaking.
Sæddonasjoner skal testes ved donasjon. Prøver fra andre enn partner skal i utgangspunktet i karantene i 180 dager før ny testing, med mindre spesielle krav til inaktivering eller testing er oppfylt. Ved behandling av samme par skal det tas nye prøver etter 24 måneder.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017).
Se ogsåForskrift om håndtering av humane celler og vev § 19referert av 2 →
Genetisk test
Ved sæddonasjon fra andre enn partner skal det gjennom familieanamnese vurderes om det er risiko for overføring av arvelige sykdommer fra donor. Der det er relevant skal donor, etter samtykke, også testes for bærertilstand av autosomalt recessive gener med dokumentert høyere forekomst hos personer med donors etniske bakgrunn enn i andre befolkningsgrupper.
Ved sæddonasjon fra andre enn partner skal det undersøkes om donor kan overføre arvelige sykdommer gjennom familiehistorikk. Donor kan også testes for spesifikke genetiske bærertilstander knyttet til etnisitet dersom dette er relevant.AI
Prosedyrer ved utvelgelse, evaluering og testing
Virksomheten skal ha prosedyrer som sikrer evaluering og utvelgelse av donor i samsvar med kravene i denne forskrift, samt forsvarlig håndtering av donors identitet og opplysninger om samtykke eller tillatelse fra donor eller donors familie. Virksomhetens prosedyrer skal omfatte vurdering av utvelgelseskriteriene og testene.
Ved innhenting av relevante opplysninger skal utpekt personale gjennomføre en samtale med donor. Dersom virksomheten finner det nødvendig, skal opplysninger også innhentes fra andre kilder, herunder fra donors pasientjournal, obduksjonsrapport ved avdød donor, samtale med behandlende lege eller fastlege eller samtale med en person som kjente avdøde godt. Ved avdød donor skal en lege undersøke kroppen for eventuelle tegn som kan utelukke donor. Denne undersøkelsen skal også gjennomføres på levende donor dersom virksomheten finner det nødvendig.
Dersom personalet som velger donor ikke er ansatt i virksomheten, skal det inngås skriftlige avtaler der det spesifiseres hvilke prosedyrer som skal følges.
Resultatene av donorevalueringen og testprosedyrene som nevnt i første og annet ledd, skal dokumenteres og underskrives av helsepersonell med nødvendige kvalifikasjoner for formålet.
Virksomheter må ha faste rutiner for hvordan donorer velges ut og testes, samt hvordan identitet og samtykke håndteres. Opplysninger skal innhentes gjennom samtaler, journaler eller undersøkelser av kroppen. Alle resultater skal dokumenteres og signeres av kvalifisert helsepersonell.AI
Kapittel 5. Lovlig uttak, informasjon, opplysninger og prosedyrer i forbindelse med donasjon
Lovlig uttak
Uttak av celler og vev kan bare gjøres i samsvar med bestemmelsene om samtykke mv. i transplantasjonslova § 5 til § 7 og § 13 eller bioteknologiloven § 2-9.
Den som samtykker etter første ledd, må også samtykke til at opplysninger som nevnt i § 47 og § 48 (donasjonsregister) og § 52 (meldeordning) registreres og behandles. Person autorisert for dette formålet av virksomhetens ansvarlige person, skal bekrefte og registrere at samtykke foreligger.
Virksomheter som importerer celler og vev skal gjennom avtale og følgedokumenter forsikre seg om at celler og vev er donert etter reglene i første ledd.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017).
Se ogsåTransplantasjonslova § 5Transplantasjonslova § 7Transplantasjonslova § 13Bioteknologiloven § 2-9
Informasjon
Før uttak skal den som har ansvar for donasjonsprosessen sikre at donor, eller den som samtykker på donors vegne, på riktig måte mottar nødvendig og relevant informasjon om de forhold som er knyttet til donasjon og uttak, jf. også transplantasjonslova § 7 sjette ledd. Den som informeres skal gis anledning til å stille spørsmål og få tilfredsstillende svar på disse.
Informasjon skal gis av en fagperson som er i stand til å formidle informasjonen på en egnet og klar måte, ved å benytte ord og uttrykk som lett forstås av mottakeren.
Virksomheten skal sørge for at de som skal samtykke til donasjon får informasjon om registrering av helseopplysninger og behandlingen av disse. Det skal også gis fullstendig informasjon om sporbarhetskravet etter § 40, og at dette til enhver tid går foran donorens ønske om å få slettet opplysninger om seg selv når det gjelder materiale som er brukt.
Donorer eller deres representanter skal få nødvendig informasjon om donasjon og uttak før dette skjer. Informasjonen skal gis av en fagperson på en forståelig måte. Det skal gis opplysninger om behandling av helseopplysninger og krav til sporbarhet.AI
Se ogsåTransplantasjonslova § 7Forskrift om håndtering av humane celler og vev § 40
Donors og mottakers identitet
Donors identitet skal ikke gjøres kjent for mottaker eller dennes familie og omvendt, jf. også transplantasjonslova § 17 og bioteknologiloven § 2-9. Barn som er født etter assistert befruktning med donorsæd, har etter fylte 18 år rett til å få opplysninger om sædgivers identitet, jf. bioteknologiloven § 2-7.
Hvem som har donert celler eller vev skal holdes hemmelig for mottakeren og dennes familie, og omvendt. Barn født ved hjelp av donorsæd kan få vite hvem giveren er når de fyller 18 år.AI
Se ogsåTransplantasjonslova § 17Bioteknologiloven § 2-9Bioteknologiloven § 2-7
Opplysninger i pasientjournal
Virksomhet som evaluerer donor etter forskriften kapittel 4 og 5, som uttar celler og vev eller som mottar celler og vev skal føre pasientjournal etter forskrift om pasientjournal, og sørge for at følgende opplysninger om donor journalføres:
a) fornavn, etternavn og fødselsnummer (donoridentifikasjon) samt opplysninger om, hvordan og av hvem donor er identifisert. Hvis donasjonen gjelder mor og barn skal begges personalia oppgis, såfremt barnets fødselsdato og navn er kjent. Ved partnerdonasjon av sædceller skal også partneren identifiseres
b) alder og kjønn, samt tilstrekkelig informasjon om medisinsk og atferdsmessig historie til at utelukkelseskriteriene om nødvendig kan anvendes
c) kliniske data, herunder laboratorietestresultater, resultat av fysisk legeundersøkelse og andre gjennomførte tester
d) blodfortynningsalgoritmen
e) resultatene av obduksjon. Hvis det dreier seg om celler og vev som ikke kan oppbevares, skal det være registrert en foreløpig muntlig obduksjonsrapport
f) alle nødvendige opplysninger om uttak og donors sykdomsforhold.
En person utpekt av virksomheten skal bekrefte og registrere hvordan og av hvem donor er sikkert identifisert samt at donor har bekreftet at de opplysninger han har avgitt er korrekte.
Virksomheter som jobber med donasjon av celler og vev må føre pasientjournal. Journalen skal inneholde spesifikke opplysninger om donor, medisinske tester, uttaket og hvordan donor er identifisert.AI
Prosedyrer for uttak av celler og vev
Uttak av celler og vev fra levende donorer skal skje under forhold som sikrer donors helse, sikkerhet og privatliv. Prosedyren skal egne seg for den aktuelle donorkategori, og den type celler og vev som doneres.
Uttak skal finne sted i hensiktsmessige lokaler på en måte som beskytter materialets egenskaper og minimerer risiko for kontaminering. Det skal innføres prosedyrer som minimerer risiko for kontaminasjon og mikrobiell smitte fra personell til celler og vev.
Det skal tas nødvendig hensyn til nasjonale og internasjonale standarder, herunder om sterilisering av legemidler og medisinsk utstyr. Kvalifiserte sterile instrumenter og utstyr skal benyttes ved uttak av celler og vev. Dersom gjenbruk av instrumenter er nødvendig, skal det anvendes en validert rengjørings- og steriliseringsprosedyre for å fjerne smitte. Utstyret skal være CE-merket når det er mulig.
Når personalet som tar ut celler og vev ikke er ansatt i virksomheten, skal det inngås skriftlige avtaler der det spesifiseres hvilke(n) type(r) celler og vev som skal tas ut, hvilke prøver som skal tas ut til testing og hvilke protokoller som skal følges.
Dersom en uønsket hendelse som har eller kan ha skadet levende donor inntreffer under uttakning av celler og vev, skal hendelsen og resultatet av årsaksundersøkelsen registreres. Uttaksvirksomheten skal straks gi opplysningene videre til mottaksvirksomheten, jf. forskriften § 55.
Særlige regler for uttak der donor er død
Dersom donor er død skal uttaksstedet registreres. Det skal være begrenset adgang til uttaksstedet, og personalet som foretar uttaket skal være kledd på en hensiktsmessig måte. Tiden mellom tidspunkt for død og uttak skal spesifiseres.
Utseendet til den avdøde skal gjenopprettes så godt det lar seg gjøre.
Ved uttak fra døde donorer skal stedet registreres og ha begrenset adgang. Personalet må bruke riktig bekledning, og tiden fra død til uttak skal spesifiseres. Den avdødes utseende skal gjenopprettes så godt som mulig.AI
Uttaksrapport
Virksomhet som foretar uttak av celler og vev skal utarbeide en uttaksrapport som sendes til virksomheten som skal motta materialet. Rapporten skal som et minimum inneholde:
a) navn og adresse på virksomheten som skal motta cellene eller vevet
b) donoridentifikasjonsdata, jf. § 29 første ledd, bokstav a)
c) beskrivelse og identifikasjon av uttatte celler og vev, herunder prøver til testing
d) identifikasjon av den person som er ansvarlig for uttaket, herunder vedkommendes underskrift
e) dato og klokkeslett (eller start- og sluttidspunkt for uttaket), uttakssted, benyttet fremgangsmåte, opplysninger om uønskede hendelser som er inntruffet og, ved behov, opplysninger om forholdene på uttaksstedet
f) identifikasjonsnummer eller partinummer for reagenser, samt oppløsninger som er brukt under transporten.
Ved uttak fra døde donorer skal rapporten også dokumentere de forhold kroppen oppbevares under, herunder om den er nedkjølt eller ikke, samt start- og sluttidspunkt for nedkjølingen. Rapporten skal også om mulig inneholde opplysninger om dødstidspunktet, med dato og klokkeslett.
Det skal fremgå av uttaksrapporten dersom sæd til bruk i partnerdonasjon ejakuleres i hjemmet. Rapporten skal i så fall kun inneholde navn og adresse på den virksomhet som skal motta sæden og donoridentifikasjonsdata, jf. § 29.
Virksomheter som henter ut celler og vev må skrive en rapport som sendes til mottakeren. Rapporten skal inneholde detaljer om donoren, hva som er hentet ut, hvem som utførte jobben og hvordan det ble gjort.AI
Se ogsåForskrift om håndtering av humane celler og vev § 29referert av 1 →
Kapittel 6. Prosessering, oppbevaring, distribusjon og mottak
Prosedyrer ved prosessering
Virksomhet som prosesserer celler og vev skal ha prosedyrer som oppfyller følgende kriterier
a) kritiske prosedyrer skal valideres
b) det skal påvises at virksomheten kan gjennomføre den validerte prosess konsekvent og effektivt
c) prosedyrer skal dokumenteres i samsvar med § 8 tredje ledd nr. 2
d) all prosessering skal gjennomføres i samsvar med godkjente standardiserte operasjonsprosedyrer
e) prosedyrer for mikrobiell inaktivering skal spesifiseres, dokumenteres og valideres
f) prosedyrer for kassering av celler og vev skal følge reglene for behandling av smittefarlig materiale og skal hindre kontaminering av annet donert materiale, andre produkter, utstyr, omgivelsene og personalet
g) vesentlig endring i prosedyrer skal valideres og dokumenteres før de gjennomføres
h) prosedyrer skal evalueres jevnlig.
Virksomheter som behandler menneskeceller og vev må ha faste, dokumenterte og testede rutiner. Alle viktige prosesser og endringer skal valideres, og det skal finnes sikre regler for fjerning av materiale for å hindre smitte.AI
Oppbevaring og frigivelse av produkter
Virksomhet som oppbevarer og frigir celler og vev fra karantene, skal ha prosedyrer som oppfyller følgende kriterier:
a) maksimal oppbevaringstid skal angis for hver enkelt oppbevaringsmåte.
b) virksomheten skal ha et system som sikrer at celler og vev ikke kan frigis før alle krav fastsatt i denne forskrift er oppfylt. Det skal finnes en standard operasjonsprosedyre som spesifiserer forholdene, ansvarsområdene og prosedyrene knyttet til frigivelse av celler og vev.
c) systemet for identifisering av celler og vev på hvert trinn av håndteringen skal klart skille mellom frigitte, ikke frigitte (karantene) og kasserte produkter.
d) det skal dokumenteres at cellene og vevene før frigivelsen oppfylte alle relevante spesifikasjoner. Dokumentasjonen skal vise at alle gjeldende erklæringer, relevante helsejournaler, håndteringsopplysninger og testresultater er kontrollert etter en skriftlig prosedyre av en person som ansvarlig person har autorisert for oppgaven.
e) dersom det gjøres endringer i prosedyrene som bedrer kvaliteten eller sikkerheten ved utvelgelse av donorer, testing eller håndtering, skal det gjennomføres en dokumentert risikovurdering autorisert av ansvarlig person for å fastslå hva som skal skje med celler og vev som er lagret før endringen fant sted.
Celler og vev som er omfattet av kravet til bruk av felles europeisk kode (SEC), skal være merket med slik kode før frigivelse.
Importerte celler og vev skal holdes i karantene til mottaker har kontrollert at kravene til frigivelse etter norske bestemmelser er oppfylt. Dette gjelder ved import fra land i EU/EØS og fra land utenfor EU/EØS.
Virksomheter som lagrer og frigir celler og vev må ha faste prosedyrer for oppbevaringstid og kontroll. Det skal være et system som sikrer at ingen produkter frigis før alle krav er oppfylt og dokumentert. Importerte produkter skal holdes i karantene til norske krav er kontrollert.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017).
Distribusjon
Virksomhet som distribuerer vev og celler, skal ha prosedyrer som oppfyller følgende kriterier
a) krav til kritiske transportforhold, som temperatur og maksimal distribusjonstid, skal fastsettes slik at vevets og cellenes nødvendige egenskaper bevares
b) beholderen og pakningen skal sikre at vevet og cellene bevares under de angitte forhold. Alle beholdere og pakninger skal valideres for formålet
c) dersom distribusjonen utføres av en innleid tredjepart, skal det foreligge en skriftlig avtale som sikrer riktige transportforhold
d) virksomheten skal ha prosedyrer for håndtering av forespørsler om vev og celler. Reglene for tildeling av vev og celler til bestemte pasienter eller helseinstitusjoner skal dokumenteres og gjøres tilgjengelig for partene på anmodning.
Virksomheten har ansvar for kvaliteten på cellene og vevet under transporten og den øvrige distribusjonen.
Virksomhet som importerer celler og vev skal gjennom avtaledokumenter sikre at transportbetingelsene etter denne forskriften blir fulgt.
Celler og vev som distribueres, skal være merket med felles europeisk kode (SEC).
Direktoratet for medisinske produkter kan godkjenne at nærmere angitte celler og vev distribueres fra uttaksvirksomheten til en helseinstitusjon for direkte bruk.
Virksomheter som sender vev og celler må ha faste rutiner for transport, pakking og tildeling til pasienter. De har det fulle ansvaret for kvaliteten underveis. Alt materiale skal merkes med en felles europeisk kode.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017), 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024).
Mottak av celler og vev
Virksomhet som mottar celler og vev, skal foreta en dokumentert kontroll av at forsendelsen oppfyller kravene fastsatt i forskriften og mottakervirksomhetens spesifikasjoner.
Celler og vev skal holdes i karantene inntil det er verifisert at materialet og tilhørende dokumentasjon oppfyller kravene i denne forskrift. Gjennomgang av relevante opplysninger om donor og uttak skal foretas av en kompetent person utpekt av virksomheten.
Virksomheten skal dokumentere standarder og spesifikasjoner som anvendes ved kontroll av forsendelser som inneholder celler og vev, inkludert prøver for ytterligere testing. Disse skal omfatte tekniske spesifikasjoner og andre kriterier som virksomheten anser for avgjørende for å opprettholde en akseptabel kvalitet på celler og vev.
Virksomheten skal ha dokumenterte prosedyrer for håndtering og isolering av forsendelser som ikke oppfyller forskriftens krav eller som ikke er tilstrekkelig testet. Formålet med prosedyrene skal være å utelukke risikoen for kontaminering av andre celler og vev som behandles, konserveres eller oppbevares.
Godkjenning eller avvisning av mottatte celler og vev skal dokumenteres.
Virksomheten skal kassere celler og vev som ikke oppfyller kravene til forsvarlig emballering, jf. § 37.
Virksomheter som mottar celler og vev må kontrollere og dokumentere at alt er i henhold til gjeldende krav. Materialet skal holdes i karantene til det er godkjent av en kompetent person. Det skal finnes faste prosedyrer for håndtering av materiale som ikke oppfyller kravene.AI
Kapittel 7. Emballering og merking
Emballering
Virksomheten skal fastsette og anvende prosedyrer for kontroll av emballering og oppbevaringssteder for å forebygge forhold som kan ha uheldige innvirkninger på cellers og vevs funksjon eller tilstand.
Alle uttatte celler og vev skal pakkes på en måte som minimerer risiko for kontaminering, og oppbevares ved en temperatur som bevarer materialets nødvendige egenskaper og biologisk funksjon. Emballasjen skal være slik at de ansvarlige for videre pakking og transport av materialet ikke kan utsettes for smitte. Det emballerte materialet skal sendes i en beholder som er egnet for transport av biologisk materiale og som sikrer at kvaliteten bevares.
Alle ledsagende vevs- eller blodprøver som skal testes, skal være merket på korrekt måte for å sikre identifikasjon av donor og skal være forsynt med opplysninger om tidspunkt og sted for prøveuttak.
Virksomheter må ha faste rutiner for pakking og oppbevaring av celler og vev for å hindre skade på materialet. Emballasjen skal hindre smitte og kontaminering, og prøver skal merkes slik at donor, tid og sted for uttak er kjent.AI
Merking
All emballasje som inneholder celler eller vev skal merkes på tidspunktet for uttak. Cellene eller vevet skal være merket fram til anvendelsen. Primærbeholderen skal som et minimum merkes med
a) donoridentifikasjonsdata
b) typen celler eller vev, deres identifikasjonsnummer eller identifikasjonskode, og parti eller partinummer hvis dette benyttes
c) navn, adresse, telefonnummer og kontaktperson for den virksomheten forsendelsen kommer fra
d) holdbarhetsdato
e) felles europeiske kode (SEC) der dette er påkrevd. Felles europeisk kode (SEC) erstatter merking og opplysningene i bokstavene a–d
f) dersom det er kjent at celler og vev har testet positivt for en relevant laboratorieundersøkelse for infeksjonssykdom, skal de merkes med teksten «smittefarlig materiale».
Følgende opplysninger skal framgå av primærbeholderen, så langt plassen tillater dette
a) dato og hvis mulig klokkeslett for donasjonen
b) dato for distribusjonen
c) advarsler
d) opplysninger om eventuelle tilsetningsstoffer
e) ved autolog donasjon, teksten «Kun til autolog bruk»
f) opplysninger om hvem donasjonen er bestemt for ved mottakerbestemt donasjon
g) beskrivelse av og eventuelt størrelsen på celle- eller vevsproduktet
h) morfologi og funksjonsdata ved behov
i) hvilke laboratorieundersøkelser som er utført på donor og resultatene av dem
j) oppbevaringsbetingelser
k) anvisninger om åpning av emballasjen og om nødvendig, om håndtering eller rekonstruksjon
l) holdbarhetsdatoer etter åpning eller rekonstruksjon
m) anvisninger om rapportering av alvorlige bivirkninger og uønskede hendelser som fastsatt i denne forskrift
n) forekomst av potensielt skadelige rester
o) felles europeisk kode (SEC) der dette er påkrevd
p) uttakingsland og eksporterende land (dersom dette ikke er uttakingslandet).
De opplysningene det ikke er plass til på primærbeholderens etikett skal framgå av en følgeseddel. Følgeseddelen skal emballeres sammen med primærbeholderen på en måte som sikrer at de ikke blir atskilt.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017).
Ytre merking av transportbeholderen
Ved transport skal primærbeholderen plasseres i en transportbeholder som minst er merket med følgende opplysninger:
a) navn, adresse og telefonnummer til virksomheten som forsendelsen kommer fra,
b) navn, adresse og telefonnummer til virksomheten der materialet skal anvendes på mennesker,
c) navn, adresse, telefonnummer og eventuell kontaktperson på eventuelle mellomledd,
d) teksten «Humane celler og vev» og «Forsiktig»,
e) teksten «Må ikke bestråles»,
f) dato og klokkeslett for anvendelsen,
g) anbefalte transport- og oppbevaringsbetingelser,
h) sikkerhetsanvisninger og kjølemetode hvis relevant,
i) ved autolog anvendelse teksten «Kun til autolog bruk»,
j) dersom det er kjent at cellene eller vevet har testet positivt for infeksjonssykdom, skal de merkes med teksten «Smittefarlig materiale».
Transportbeholdere for humane celler og vev skal ha en utvendig merking med spesifikke opplysninger. Dette inkluderer kontaktinformasjon til avsender, mottaker og eventuelle mellomledd, samt viktige instruksjoner for håndtering og sikkerhet.AI
Kapittel 8. Sporbarhet, tilbakekall, kvalitet og sikkerhet
Sporbarhet
Virksomheten skal sikre at celler og vev skal kunne spores på alle trinn i håndteringsprosessen fra donor til mottaker og omvendt. Sporbarheten skal, der dette er relevant, ivaretas ved bruk av felles europeisk kode (SEC). Dette gjelder også der celler og vev er merket med sublotnummer.
Kravet etter første ledd omfatter:
a) anskaffelse, donasjon, uttak, testing, konservering, oppbevaring, koding, merking, prosessering og distribusjon av humane celler og vev til anvendelse på mennesker.
b) identifisering av donor,
c) mottak, prosessering eller oppbevaring av cellene eller vevet,
d) identifisering av den medisinske institusjon som anvender cellene eller vevet på en pasient og
e) identifisering av den aktuelle pasienten.
I tillegg skal alle relevante opplysninger om produkter og materialer som kommer i kontakt med celler eller vev, kunne spores og identifiseres.
Celler og vev som skal anvendes i legemidler til bruk i avansert terapi, skal kunne spores inntil de er overført til produsenten av legemidlene.
Virksomheter må sørge for at menneskeceller og vev kan spores i begge retninger, fra donor til mottaker og omvendt. Dette gjelder alle ledd i prosessen og inkluderer materialer som kommer i kontakt med vevet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017).
Felles europeisk kode (SEC)
Virksomheter, herunder virksomheter som importerer celler og vev, skal tildele alle donerte celler og vev en unik kode i henhold til felles europeisk kode (SEC) senest innen distribusjon for anvendelse til mennesker. Koden skal sikre korrekt identifisering av virksomheten som tar ut celler og vev og av donoren. Koden skal også sikre sporbarhet for donert materiale og opplysninger om de viktigste egenskapene og kjennetegnene ved celler og vev. Denne bestemmelsen kommer også til anvendelse når cellene og vevet skal inngå i produktfremstilling.
Virksomheten beslutter selv hvilket system som skal benyttes for å tildele celler og vev et unikt donasjonsnummer. Alle 13 alfanumeriske tegn som kreves for SEC skal fylles ut.
Virksomheten skal sikre at celler og vev merkes med felles europeisk kode (SEC) og at denne påføres alle relevante følgedokumenter. Koden skal ikke kunne slettes eller endres. Dersom beholderen med celler og vev er for liten til at det er mulig å feste kodeetiketten, skal beholderen merkes slik at sporbarheten sikres.
Felles europeisk kode (SEC) skal være i overensstemmelse med spesifikasjonene i vedlegg 3.
Celler og vev som det ikke er etablert krav til holdbarhet for, tildeles utløpsdato 00000000.
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke ved partnerdonasjon av kjønnsceller innenfor samme virksomhet, men ved distribusjon må felles europeisk kode (SEC) minst påføres følgedokumenter. Bestemmelsene gjelder heller ikke for celler og vev som er importert i et nødstilfelle, jf. § 44 fjerde ledd.
Alle donerte celler og vev skal ha en unik europeisk kode (SEC) før bruk på mennesker. Koden skal sikre at man kan spore materialet tilbake til donor og virksomhet, og skal stå på beholderen og i dokumentene.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017).
Tilbakekall
Virksomheten skal på en rask, presis og verifiserbar måte, trekke tilbake alle produkter som kan ha forbindelse med en uønsket hendelse eller bivirkning.
Virksomhet som distribuerer vev og celler, skal ha prosedyrer som oppfyller følgende kriterier
a) virksomheten skal utpeke personell som kan vurdere behov for tilbakekalling samt iverksette og samordne nødvendige tiltak
b) en tilbakekallingsprosedyre skal beskrive ansvarsforholdene, fremgangsmåte og hvordan melding gis til myndighetene jf. § 53, § 54 og § 55
c) virksomheten skal angi et tidsrom for når tiltak for å gjennomføre tilbakekalling skal være utført, herunder sporing av alle relevante celler og vev, og eventuell tilbakesporing
d) virksomheten skal ha et dokumentert system for håndtering av tilbakesendte produkter, herunder eventuelle kriterier for videre lagring
e) virksomheten skal ha prosedyrer for håndtering av forespørsler om vev og celler. Reglene for tildeling av vev og celler til bestemte pasienter eller helseinstitusjoner skal være dokumenterte og etter anmodning stilles til rådighet.
Virksomheter må raskt kunne trekke tilbake produkter ved uønskede hendelser eller bivirkninger. De skal ha faste prosedyrer for hvem som har ansvar, hvordan myndighetene varsles, og hvordan produkter spores og håndteres.AI
Se ogsåForskrift om håndtering av humane celler og vev § 53Forskrift om håndtering av humane celler og vev § 54Forskrift om håndtering av humane celler og vev § 55
Rapportering av relevante opplysninger
Personer eller institusjoner som benytter humane celler og vev som omfattes av denne forskriften, skal rapportere alle relevante opplysninger til de virksomhetene som er involvert i anskaffelse, donasjon, uttak, testing, konservering, oppbevaring, koding, merking, prosessering og distribusjon av humane celler og vev til anvendelse på mennesker. Formålet med rapporteringen er å legge forholdene til rette for sporbarhet og sikre kontroll med kvalitet og sikkerhet.
De som bruker humane celler og vev skal dele all viktig informasjon med virksomhetene som har vært involvert i prosessen. Dette gjøres for å sikre kontroll over kvalitet og sikkerhet, samt for å kunne spore cellene og vevet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017).
Overføring av celler og vev til og fra land utenfor EØS-området
Overføring av humane celler og vev til og fra land utenfor EØS-området kan bare foretas av virksomheter som er godkjent av Direktoratet for medisinske produkter for dette formål. Direktoratet for medisinske produkter kan knytte vilkår til godkjenningen.
Virksomheter med tillatelse til å overføre celler og vev til og fra land utenfor EØS-området, skal sikre sporbarhet fra donor til mottaker og omvendt, jf. § 40. Virksomheten skal ved skriftlig avtale sikre at det biologiske materialet oppfyller kravene til kvalitets- og sikkerhetsstandarder som følger av gjeldende regelverk.
Direktoratet for medisinske produkter kan for nærmere bestemte typer celler og vev, eller i nødstilfelle, godkjenne direkte overføring til eller fra en virksomhet utenfor EØS-området dersom formålet er umiddelbar transplantasjon. Det forutsettes at virksomheten er godkjent for slik overføring etter første ledd.
I nødstilfelle kan Direktoratet for medisinske produkter gi umiddelbar godkjenning for overføring av nærmere bestemte celler og vev til eller fra land utenfor EØS-området for andre akutte behandlingsbehov. Slik godkjenning kan gis til virksomheter som ikke er godkjent etter første ledd, eller ikke er godkjent etter denne forskrift.
Godkjenning etter fjerde ledd kan bare gis når virksomheten har sikret eller dokumentert at det biologiske materialet oppfyller de nødvendige krav til kvalitet og sikkerhet.
Kun virksomheter godkjent av Direktoratet for medisinske produkter kan sende humane celler og vev til eller fra land utenfor EØS. De må sikre sporbarhet mellom donor og mottaker, samt at materialet følger kvalitets- og sikkerhetsstandarder.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017), 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024).
Se ogsåForskrift om håndtering av humane celler og vev § 40referert av 3 →
Kapittel 9. Virksomhetens donasjonsregister
Etablering av donasjonsregister og formål
Hver enkelt virksomhet skal føre et register over donorer, helseopplysninger for disse, donerte celler og vev og tildelt felles europeisk kode (SEC) der det er relevant. Registeret skal også inneholde opplysninger om mottakere av celler og vev.
Formålet med registrene er å samle inn og innenfor forskriftens rammer behandle opplysninger om celler og vev og donorer i Norge for å nå formålene som nevnt i § 1, herunder bidra til å sikre sporbarhet fra donor til mottaker og omvendt.
Alle virksomheter må ha et register over donorer, helseopplysninger, donerte celler og vev, samt mottakere. Registeret skal sikre at man kan spore celler og vev fra donor til mottaker og tilbake igjen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017).
Dataansvarlig og databehandler
Helseforetaket er dataansvarlig for de enkelte donasjonsregistre som er tilknyttet et helseforetak. I virksomheter som ikke er tilknyttet et helseforetak, er virksomheten dataansvarlig. Dataansvarlig kan inngå skriftlig avtale med en databehandler om behandling av helseopplysninger i registeret.
Helseforetak eller andre virksomheter har det juridiske ansvaret for egne donasjonsregistre. Den ansvarlige kan avtale skriftlig at en databehandler skal håndtere helseopplysningene i registeret.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 4 juli 2018 nr. 1154 (i kraft 20 juli 2018).
Mottakers registrering av opplysninger i donasjonsregistre
Virksomheter som mottar celler og vev for prosessering, oppbevaring eller bruk skal med donorens samtykke registrere følgende opplysninger i donasjonsregister:
a) hvilken bruk av cellene og vevet som donor har samtykket til, og eventuelle instrukser om hva som skal skje med cellene og vevet hvis disse ikke blir brukt (samtykkeerklæring)
b) donordokumentasjon, jf. § 29
c) uttaksrapport, jf. § 32
d) sporbarhetsopplysninger, jf. § 48
e) dokumentasjon for donors egnethet til å donere materiale til mottakeren dersom hematopoietiske stamceller doneres. Dersom donor ikke er i slekt med mottaker, og virksomheten som er ansvarlig for uttaket kun har begrenset adgang til mottakers data, skal den enhet som foretar transplantasjonen motta de opplysninger om donoren som er påkrevd for å bekrefte dennes egnethet
f) ved allogen donasjon dokumenteres en vurdering av om den samlede donorevalueringen oppfyller utvelgelseskriteriene. Vurderingen skal gjøres av en person som er utdannet til dette formål
g) ved cellekulturer beregnet på autolog anvendelse, dokumenteres sannsynligheten for allergi mot medisiner hos mottakeren.
Ved partnerdonasjon av kjønnsceller skal mottaker registrere følgende opplysninger:
a) hva donor har samtykket til, og eventuelle instrukser om hva som skal skje med cellene og vevet hvis disse ikke blir brukt
b) donoridentifikasjon og donorkjennetegn: donorkategori, alder, kjønn og fødselsnummer
c) risikofaktorer
d) partneridentifikasjon
e) uttakssted
f) uttatte celler og vev samt relevante kjennetegn.
Virksomheter som mottar celler og vev skal føre et donasjonsregister med opplysninger om donor og samtykke. Ved partnerdonasjon av kjønnsceller skal det registreres spesifikke opplysninger om både donor og partner.AI
Se ogsåForskrift om håndtering av humane celler og vev § 29Forskrift om håndtering av humane celler og vev § 32Forskrift om håndtering av humane celler og vev § 48referert av 1 →
Registrering av sporbarhetsopplysninger i donasjonsregistre
Virksomheter som evaluerer donor eller anskaffer, uttar, koder, konserverer, oppbevarer, merker, prosesserer eller distribuerer celler og vev skal med donorens samtykke minst registrere følgende opplysninger om donor, produkt og bruk på mennesker i et donasjonsregister for å oppfylle kravet til sporbarhet i § 40:
a) identifikasjon av virksomhet som har valgt donor og virksomhet som har tatt ut materialet
b) entydig donoridentifikasjon
c) dato for uttak
d) sted for uttak
e) type donasjon
f) identifikasjon (inkludert kontaktopplysninger) av de (n) virksomheten (e) der materialet er håndtert
g) type celler og vev
h) batchnummer dersom dette brukes
i) sublotnummer dersom dette brukes
j) holdbarhetsdato
k) status for cellene eller vevet
l) beskrivelse og opprinnelse for produktet, anvendte prosesseringstrinn, materiale og tilsetningsstoffer som har vært i kontakt med produktet og som kan innvirke på deres kvalitet eller sikkerhet
m) identifikasjon av den enheten som foretar sluttmerking
n) dato for distribusjon eller kassering
o) identifikasjon av sluttbruker
p) felles europeisk kode (SEC) der dette er relevant.
Medisinsk institusjon som kun anvender celler og vev i pasientbehandling skal minst registrere følgende opplysninger for å oppfylle kravet til sporbarhet i § 40:
a) identifikasjon av den virksomhet som har skaffet materialet til veie
b) identifikasjon av sluttbruker
c) type celler og vev
d) produktidentifikasjon
e) identifikasjon av mottaker
f) dato for bruk av materialet i behandling
g) felles europeisk kode (SEC) der dette er relevant.
Virksomheter som håndterer celler og vev skal føre et donasjonsregister med detaljert informasjon om donor, produktet og bruken på mennesker. Medisinsk institusjoner som kun bruker dette i pasientbehandling har forenklede krav til hva som skal registreres for å sikre sporbarhet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017).
Se ogsåForskrift om håndtering av humane celler og vev § 40referert av 3 →
Behandling av helseopplysninger i donasjonsregistre
Opplysninger i donasjonsregistre kan anvendes til formål som er forenlige med § 1, herunder statistiske eller vitenskapelige formål som har til hensikt å fremme kvalitet og sikkerhet på området. Opplysningene kan også benyttes til formål som donor har gitt særskilt samtykke til.
Alle data som er tilgjengelige for tredjepart skal være anonymisert eller kodet.
Opplysninger om enkeltindivider som er fremkommet ved behandling av helseopplysninger etter forskriften, kan ikke brukes i forsikringsøyemed, i straffesaker eller av arbeidsgivere selv om den registrerte samtykker.
Opplysninger kan bare behandles til andre formål enn beskrevet i første ledd dersom det er adgang til å behandle opplysningene etter denne forskriften, eller på andre grunnlag i samsvar med reglene om taushetsplikt og personvernforordningen artikkel 6 og 9.
Opplysninger i donasjonsregistre kan brukes til kvalitetssikring, statistikk, vitenskap eller formål donoren har samtykket til. Data til tredjepart skal være anonymisert eller kodet. Visse opplysninger kan aldri brukes til forsikring, straffesaker eller av arbeidsgivere.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 4 juli 2018 nr. 1154 (i kraft 20 juli 2018).
Taushetsplikt
Enhver som behandler helseopplysninger etter denne forskriften har taushetsplikt etter helseregisterloven § 17. Taushetsplikten gjelder også donorens fødselsdato, personnummer, adresse, bostedskommune og sporbarhetskode.
Alle som behandler helseopplysninger i forbindelse med denne forskriften, må holde disse opplysningene hemmelige. Taushetsplikten gjelder også personlige opplysninger som adresse, fødselsdato og sporbarhetskode.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017).
Se ogsåHelseregisterloven § 17
Oppbevaring av helseopplysninger
Alle opplysninger, herunder rådata, som er kritiske for cellenes eller vevets kvalitet og sikkerhet, skal være tilgjengelige i minst 10 år etter holdbarhetsdatoen, den kliniske anvendelsen eller disponeringen. Opplysninger som nevnt i § 48 om sporbarhet skal likevel oppbevares minst i 30 år etter klinisk bruk eller utløpsdato.
Opplysninger som er viktige for kvaliteten og sikkerheten til celler og vev skal oppbevares i minst 10 år. Informasjon om sporbarhet skal oppbevares i minst 30 år.AI
Se ogsåForskrift om håndtering av humane celler og vev § 48referert av 1 →
Kapittel 10. Sentralisert meldeordning
Register for meldinger om alvorlige uønskede hendelser og bivirkninger
Direktoratet for medisinske produkter skal etablere et nasjonalt register (meldingsregister for celler og vev) over alvorlige uønskede hendelser og alvorlige bivirkninger som nevnt i § 53 og § 54.
Registerets formål er å samle inn og behandle data fra virksomheter som håndterer celler og vev som skal anvendes på mennesker for å fremme sporbarhet og kvalitets- og sikkerhetskontroller.
Registeret kan på forskriftens område benyttes til å
a) understøtte virksomhetenes plikt til å spore og trekke tilbake celler og vev som kan forbindes med alvorlig uønskede hendelser
b) understøtte virksomhetenes plikt til å undersøke og evaluere alvorlige uønskede hendelser og alvorlige bivirkninger for å identifisere årsaker som kan forhindres
c) gi grunnlag for overvåkning av kvalitet og sikkerhet på nasjonalt nivå
d) gi grunnlag for nasjonalt arbeid med pasientsikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten
e) gi grunnlag for formidling av relevante opplysninger om alvorlige uønskede hendelser og alvorlige bivirkninger til andre myndigheter
f) Direktoratet for medisinske produkter er dataansvarlig for registeret og kan inngå skriftlig avtale med en databehandler om behandling av helseopplysninger i registeret.
Registrerte opplysninger skal oppbevares i minst 30 år etter at de innkom til helsemyndigheten.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 4 juli 2018 nr. 1154 (i kraft 20 juli 2018), 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024).
Se ogsåForskrift om håndtering av humane celler og vev § 53Forskrift om håndtering av humane celler og vev § 54referert av 1 →
Melding om alvorlige uønskede hendelser
Virksomheten skal, i henhold til etablerte rutiner, registrere og straks gi melding til Direktoratet for medisinske produkter om alvorlige uønskede hendelser som skjer ved anskaffelse, donasjon, uttak, testing, konservering, oppbevaring, koding, merking, prosessering og distribusjon av humane celler og vev til anvendelse på mennesker og som kan påvirke kvaliteten og sikkerheten til celler og vev.
Den ansvarlige personen i virksomheten skal sørge for at meldingen minst inneholder de opplysningene som følger av skjema A i forskriftens vedlegg 1.
Virksomheten skal evaluere hendelsen for å identifisere årsaker i prosessen som kan forhindres. Konklusjoner av undersøkelsen skal meldes til Direktoratet for medisinske produkter og minst gi de opplysninger som følger av skjema B i forskriftens vedlegg 1.
Virksomheter skal straks melde fra om alvorlige uønskede hendelser knyttet til håndtering av humane celler og vev som kan påvirke kvalitet og sikkerhet. De må også undersøke årsaken til hendelsen og rapportere konklusjonen til Direktoratet for medisinske produkter.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017), 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024).
Melding om alvorlige bivirkninger
Virksomhetene skal i henhold til etablerte rutiner registrere og straks gi melding til Direktoratet for medisinske produkter om
a) alvorlige bivirkninger hos donor som oppstår under eller i forbindelse med uttak og som kan påvirke kvaliteten og sikkerheten til celler og vev som uttas
b) alvorlige bivirkninger hos pasient som oppstår under eller i forbindelse med anvendelse av celler og vev og som kan ha sammenheng med kvaliteten og sikkerheten til celler og vev.
Den ansvarlige personen i virksomheten skal sørge for at meldingen minst inneholder de opplysningene som følger av skjema A i forskriftens vedlegg 2.
Virksomheten skal iverksette undersøkelser for å identifisere årsaker og konsekvenser. Konklusjoner av undersøkelsene og analyse av årsak og konsekvenser skal straks meldes til Direktoratet for medisinske produkter og minst gi de opplysninger som følger av skjema B i forskriftens vedlegg 2.
Virksomheten skal også gi opplysninger til Direktoratet for medisinske produkter om hvilke tiltak som er truffet om eventuell sporing og tilbaketrekking av andre impliserte celler og vev som er blitt distribuert til anvendelse på mennesker.
Virksomheter må straks melde fra om alvorlige bivirkninger hos donorer og pasienter til Direktoratet for medisinske produkter. De skal undersøke årsaker og konsekvenser, samt informere om tiltak for sporing og tilbaketrekking av berørte celler og vev.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024).
Melding fra virksomhet som kun uttar eller anvender celler og vev
Når andre enn virksomheten selv gjør uttak av celler og vev hos levende donor, skal virksomheten sørge for at det er innført prosedyrer som sikrer at uttatte celler og vev registreres. Det skal også innføres prosedyrer som sikrer at det straks gis opplysninger til virksomheten om alvorlige uønskede hendelser og alvorlige bivirkninger som kan ha betydning for celler og vevs kvalitet og sikkerhet.
Kliniske avdelinger og helsepersonell som mottar og anvender celler og vev i pasientbehandling, skal innføre prosedyrer som sikrer at anvendte celler og vev registreres. Det skal også innføres prosedyrer som sikrer at det straks gis opplysninger til virksomheten som har distribuert celler og vev om alvorlige uønskede hendelser og alvorlige bivirkninger, under eller etter den kliniske anvendelsen, som kan ha sammenheng med cellers og vevs kvalitet og sikkerhet.
Virksomheter som distribuerer celler og vev til anvendelse i pasientbehandling skal sørge for å gi informasjon til kliniske avdelinger og helsepersonell med ansvar for anvendelse av celler og vev, om hvordan opplysningene som nevnt i andre ledd skal gis.
Virksomheter som henter ut eller bruker celler og vev må ha rutiner for registrering. Det skal sendes rask melding om alvorlige bivirkninger eller hendelser som påvirker kvalitet og sikkerhet. De som distribuerer cellene skal informere om hvordan slike meldinger skal gis.AI
Kapittel 11. Generelle bestemmelser
Tilsyn
Statens helsetilsyn fører i samsvar med lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes.
Direktoratet for medisinske produkter fører i samsvar med lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler § 28 tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift om donasjon, uttak og testing overholdes når cellene eller vevet skal inngå i framstilte produkter som klassifiseres som legemidler.
Virksomheten skal sørge for at alle nødvendige opplysninger gjøres tilgjengelig for tilsyn. Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for tilsynet.
Tilsyn med virksomhetene utføres jevnlig og minst hvert annet år. Tilsyn med import av celler og vev fra land utenfor EU/EØS og tredjelandsleverandørens aktiviteter, kan også finne sted dersom et annet EU/EØS-land retter en begrunnet anmodning om slikt tilsyn til norske myndigheter.
Statens helsetilsyn og Direktoratet for medisinske produkter fører tilsyn med at reglene for humane celler og vev følges. Virksomheter må gi nødvendig informasjon til tilsynet. Tilsynet skjer jevnlig og minst hvert annet år.AI
Endret 14. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
- 14. desember 2016Endr. i forskrift om håndtering av humane celler og vev mfl.
- 13. september 2016Endr. i forskrift om håndtering av humane celler og vev
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 8 des 2016 nr. 1500 (i kraft 29 apr 2017), 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024).
Tilbaketrekking av godkjenning
Direktoratet for medisinske produkter kan inndra eller midlertidig trekke tilbake en godkjenning dersom virksomheten ikke drives i samsvar med denne forskrift eller vilkår fastsatt i vedtak etter § 4.
Direktoratet for medisinske produkter kan fjerne eller pause en godkjenning. Dette kan skje dersom virksomheten ikke følger forskriften eller gitte vilkår.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024).
Se ogsåForskrift om håndtering av humane celler og vev § 4 første ledd
Ikraftsetting
Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.
Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2016.AI
Overgangsbestemmelse
Celler og vev som er på lager 28. april 2017 er unntatt fra kravet om felles europeisk kode (SEC), forutsatt at celler og vev er frigitt for bruk innen fem år etter denne datoen. Unntaket forutsetter at opprinnelig merking sikrer full sporbarhet.
Celler og vev på lager 28. april 2017 trenger ikke felles europeisk kode hvis de brukes innen fem år. Dette gjelder kun dersom den opprinnelige merkingen sikrer full sporbarhet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 7 sep 2016 nr. 1052 (i kraft 29 april 2017).
Vedlegg
Vedlegg 1. Melding av alvorlige uønskede hendelser
A. Hurtig melding av mistanke om alvorlige uønskede hendelser
Virksomhet
Meldingsidentifikasjon
EU-vevssenterkode (der dette er relevant)
Meldingsdato (år/måned/dag)
Dato for alvorlig uønsket hendelse (år/måned/dag)
Eventuelle celle-/vevstyper involvert i den alvorlige uønskede hendelsen
Alvorlig uønsket hendelse som kan påvirke vevs og cellers kvalitet og sikkerhet som følge av et avvik i forbindelse med: Spesifisering
Feil ved celler og vev Feil ved utstyret Menneskelig feil Annet (spesifiseres)
Uttak
Testing
Prosessering
Konservering
Oppbevaring
Distribusjon
Materialer
Annet (spesifiseres)
B. Konklusjon om undersøkelse av alvorlige uønskede hendelser
Virksomhet
Meldingsidentifikasjon
EU-vevssenterkode (der dette er relevant)
Bekreftelsesdato (år/måned/dag)
Dato for den alvorlige uønskede hendelsen (år/måned/dag)
Analyse av den grunnleggende årsaken (nærmere opplysninger)
Hvilke korrigerende tiltak er iverksatt (nærmere opplysninger)
Vedlegg 2. Melding av alvorlige bivirkninger
A. Hurtig melding av mistanke om alvorlige bivirkninger
Virksomhet
Meldingsidentifikasjon
Meldingsdato (år/måned/dag)
Berørt person (mottaker eller donor)
Dato og sted for uttak eller anvendelse på mennesker (år/måned/dag)
Entydig donasjonsidentifikasjonsnummer
Dato for den alvorlige bivirkning som det er mistanke om (år/måned/dag)
Celle-/vevstype som er involvert i den alvorlige bivirkning som det er mistanke om
Type alvorlig(e) bivirkning(er) det er mistanke om
EU-vevssenterkode (der dette er relevant)
Felles europeisk kode (SEC) for celle- og vevstype som er involvert i den alvorlige bivirkning som det er mistanke om (der dette er relevant)
B. Konklusjon om undersøkelse av alvorlige bivirkninger
Virksomhet
Meldingsidentifikasjon
Bekreftelsesdato (år/måned/dag)
Dato for alvorlig bivirkning (år/måned/dag)
Entydig donasjonsidentifikasjonsnummer
Bekreftelse av alvorlig bivirkning (ja/nei)
Endring av alvorlig bivirkning (ja/nei) Hvis ja, spesifiser
Klinisk resultat (hvis det er kjent):
Fullstendig helbredelse
Lette sequelae
Alvorlige sequelae
Dødsfall
Undersøkelsesresultat og endelige konklusjoner
Anbefalinger vedrørende forebyggende og korrigerende tiltak
EU-vevssenterkode (der dette er relevant)
Felles europeisk kode (SEC) for celle- og vevstype som er bekreftet involvert i den alvorlige bivirkningen (der dette er relevant)
Vedlegg 3.
Oppbyggingen av felles europeisk kode (SEC)
Felles europeisk kode (SEC) skal starte med bokstavene «SEC» og kunne leses manuelt. Ved utskrift skal koden ha donoridentifikasjonssekvens og produktidentifikasjonssekvens adskilt med mellomrom eller linjeskift.
Produktkoden skal bestå av produktkodesystemidentifikator som skal vise hvilket kodesystem virksomheten anvender («E» for EUTC, «A» for ISBT128 og «B» for Eurocode), og det vevs- og celleproduktnummer (Produktnummer) som er fastsatt i det respektive kodingssystemet. Virksomheter som allerede benytter ISBT128 eller Eurocode kan fortsette å bruke disse da produktkompendiet kobler alle ISBT128 og Eurocodekoder til de korresponderende EUTC- kodene (produktkodingssystem for celler og vev utviklet av EU med register over alle typer celler og vev i omløp i EU). Uavhengig av hvilket av de overnevnte kodesystem som anvendes, skal produktkoden bestå av produktkodesystemidentifikatoren og produktnummer bestående av 7 alfanumeriske tegn. I de tilfeller produktnummeret er kortere enn 7 tegn skal nuller utfylle manglende felt foran produktnummeret.
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hva er formålet med reglene for håndtering av menneskeceller og vev?
Denne forskriften bestemmer hvilke krav til kvalitet og sikkerhet som gjelder når celler og vev fra mennesker skal brukes på mennesker. Målet er å beskytte folks helse og hindre at sykdommer smitter gjennom celler og vev.
Åpne § 1Gjelder reglene for celler og vev som er importert fra land utenfor EU/EØS?
Denne forskriften bestemmer hvilke regler som gjelder når menneskeceller og vev skal hentes ut, behandles og brukes på mennesker. Den inkluderer også produkter basert på celler og vev, samt egg, sæd og embryo til befruktning. Enkelte typer transplantasjoner, blod og organer er unntatt.
Åpne § 2Hvilken utdanning må den ansvarlige personen ha?
Alle virksomheter som håndterer humane celler og vev må ha en ansvarlig person med høyere utdanning innen medisin eller biologi og relevant praksis. Denne personen skal sikre at alt arbeid skjer etter regelverket. Direktoratet for medisinske produkter skal få beskjed om hvem som er ansvarlig.
Åpne § 6Hvilke krav stilles til kompetansen hos de som jobber med celler og vev?
Alle oppgaver knyttet til humane celler og vev skal utføres av kvalifisert personell med oppdatert kompetanse. Virksomheten må ha nok ansatte og klare oppgavebeskrivelser. En autorisert lege skal gi råd om og overvåke det medisinskfaglige arbeidet, med mindre virksomheten kun driver med testing.
Åpne § 7Må virksomheten ha skriftlige prosedyrer for håndtering av celler og vev?
Virksomheter som håndterer humane celler og vev må ha et system for internkontroll. Dette innebærer skriftlige prosedyrer for kvalitet og sikkerhet, rutiner for journalføring og faste systemer for å håndtere avvik. Uavhengige personer skal kontrollere at kravene følges minst hvert annet år.
Åpne § 8Må avtaler med tredjeparter være skriftlige?
Virksomheter må ha skriftlige avtaler med eksterne aktører som påvirker kvaliteten og sikkerheten til celler og vev. Avtalene skal beskrive ansvar, samarbeid og prosedyrer. Det skal føres en fullstendig liste over slike avtaler.
Åpne § 9Hva er kravet til utstyr og materialer som brukes ved prosessering?
Utstyr og materialer ved prosessering skal være trygge og tilpasset bruken for å minske risikoen for personell og mottakere. Nytt eller reparert utstyr må testes og dokumenteres før bruk. Reglene gjelder ikke for virksomheter som kun driver med donorutvelgelse, uttak eller testing.
Åpne § 10Hva skal skje hvis det oppstår feil eller driftsstans på utstyret?
Kritisk utstyr ved prosessering av celler og vev skal være identifisert, validert og vedlikeholdes etter produsentens anvisninger. Utstyret må overvåkes og kalibreres for å sikre riktige nivåer. Alt vedlikehold og rengjøring skal dokumenteres, og det skal finnes prosedyrer for feil og driftsstans.
Åpne § 11Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2016
- 14. desember 2016i kraft 1. januar 2017Endr. i forskrift om håndtering av humane celler og vev mfl.10 §§ endretHelse- og omsorgsdepartementet
- 13. september 2016i kraft 29. april 2017Endr. i forskrift om håndtering av humane celler og vev25 §§ endretHelse- og omsorgsdepartementet
EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.