Hopp til innhold

Formål

Formålet med denne forskriften er å a) fremme et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet i virksomhet som omfattes av denne forskriften, b) oppnå systematisk gjennomføring av tiltak for å oppfylle kravene og nå målene som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, c) videreutvikle og forbedre nivået for helse, miljø og sikkerhet.

Innhold74 paragrafer

Kapittel I. Innledende bestemmelser

Formål

Formålet med denne forskriften er å a) fremme et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet i virksomhet som omfattes av denne forskriften, b) oppnå systematisk gjennomføring av tiltak for å oppfylle kravene og nå målene som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, c) videreutvikle og forbedre nivået for helse, miljø og sikkerhet.

Forskriften skal bidra til et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Den skal sikre at tiltak gjennomføres systematisk og at sikkerhetsnivået stadig forbedres.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 20. desember 2018Endr. i rammeforskriften

referert av 1

Virkeområde

Forskriften gjelder for petroleumsvirksomhet, jf. § 6 bokstav g, og for annen virksomhet på landanlegg, jf. § 6 bokstav e. Kapittel VI, VII og VIII i denne forskriften gjelder kun for petroleumsvirksomhet til havs. Denne forskriften gjelder ikke for Svalbard.

Denne forskriften gjelder for petroleumsvirksomhet og annen virksomhet på landanlegg. Enkelte kapitler gjelder kun for petroleumsvirksomhet til havs. Reglene gjelder ikke for Svalbard.AI

Se ogsåRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 6 første leddreferert av 8

Anvendelse av maritimt regelverk i petroleumsvirksomheten til havs

For flyttbare innretninger som er registrert i et nasjonalt skipsregister, og som følger et maritimt driftskonsept, kan relevante tekniske krav i Sjøfartsdirektoratets regelverk for flyttbare innretninger med utfyllende klasseregler som er gitt av en klasseinstitusjon, eller internasjonale flaggstatsregler med utfyllende klasseregler som gir samme sikkerhetsnivå, med de presiseringer og begrensninger som følger av innretningsforskriften § 1 legges til grunn i stedet for tekniske krav som er gitt i og i medhold av petroleumsloven. Det maritime regelverket som velges brukt, skal legges til grunn i sin helhet. Havindustritilsynet kan fastsette tilleggskrav, når disse kravene kan begrunnes ut fra sikkerhetsmessige hensyn.

Flyttbare innretninger som er registrert i et skipsregister og følger et maritimt driftskonsept, kan bruke maritimt regelverk i stedet for tekniske krav i petroleumsloven. Det valgte maritime regelverket må brukes i sin helhet. Havindustritilsynet kan i tillegg stille egne sikkerhetskrav.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 20. desember 2018Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2018 nr. 2070 (i kraft 1 jan 2019), 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåInnretningsforskriften § 1 første leddreferert av 2

Arbeidsmiljølovens anvendelse i petroleumsvirksomhet til havs i henhold til arbeidsmiljøloven § 1-3 tredje ledd

Arbeidsmiljøloven og denne forskriften gjelder for bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomhet som blir utført fra fartøy eller innretninger, dersom det ikke er gitt særskilte regler. Fartøy med gangbro kan anvendes til innkvartering av arbeidstakere som arbeider på enklere innretninger. Arbeidsmiljøloven og denne forskriften gjelder for disse arbeidstakerne, også når de innkvarteres på denne typen fartøy. Unntatt fra arbeidsmiljøloven og bestemmelser i denne forskriften som er fastsatt i medhold av arbeidsmiljøloven er a) forsynings-, beredskaps- og ankerhåndteringstjeneste med fartøy, seismiske eller geologiske undersøkelser med fartøy og annen sammenlignbar aktivitet, som regnes som sjøfart, b) fartøy som utfører konstruksjons-, rørleggings- eller vedlikeholdsaktiviteter i petroleumsvirksomheten, dersom ikke noe annet blir fastsatt særskilt av Arbeidsdepartementet ved forskrift eller enkeltvedtak.

Arbeidsmiljøloven og denne forskriften gjelder for bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomhet fra fartøy eller innretninger. Reglene gjelder også for arbeidstakere på enklere innretninger som bor på fartøy med gangbro.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 26. april 2019Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 april 2019 nr. 533.

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 1-3referert av 7

Enkelte helselovers anvendelse i petroleumsvirksomhet til havs

Følgende lover gjøres gjeldende så langt de passer for petroleumsvirksomhet til havs: a) helsepersonelloven av 2. juli 1999 nr. 64, b) pasient- og brukerrettighetsloven av 2. juli 1999 nr. 63 med unntak av kapittel 8 om pasient- og brukerombud, c) smittevernloven av 5. august 1994 nr. 55, d) helseberedskapsloven av 23. juni 2000 nr. 56. Det samme gjelder forskrifter som er fastsatt av Kongen eller Helse- og omsorgsdepartementet i medhold av legemiddelloven og lovene som nevnt i bokstav a til c. Forskrifter hjemlet i helseberedskapsloven gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs, med mindre noe annet fremgår uttrykkelig av den enkelte forskriften.

Visse helselover og tilhørende forskrifter gjelder for petroleumsvirksomhet til havs dersom de passer for dette formålet. Det er likevel unntak for enkelte regler om pasientombud og visse forskrifter knyttet til helseberedskap.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 mars 2012 nr. 210.

referert av 1

Definisjoner

I denne forskriften menes med: a) Den ansvarlige: Operatør og andre som deltar i virksomhet som er omfattet av denne forskriften, uten å være rettighetshaver eller eier av landanlegg. b) Helsemessige forhold: Forhold som vedrører helsetjeneste, helsemessig beredskap, transport av syke og skadde, hygieniske forhold, drikkevannsforsyning, produksjon og frambud av næringsmidler samt andre forhold av betydning for helse og hygiene. Det omfatter også kvalifikasjonskrav for og opplæring av personell for ivaretakelse av ovennevnte forhold. c) Helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen: Hjemmelslovene og vedtak fattet i medhold av disse innenfor virkeområdet, jf. § 2, og helselovgivning som gjelder etter § 1-5 i petroleumsloven. d) Innretning: Installasjoner, anlegg og annet utstyr for petroleumsvirksomhet, likevel ikke forsynings- og hjelpefartøy eller skip som transporterer petroleum i bulk. Innretning omfatter også rørledning og kabel når ikke annet er bestemt. e) Landanlegg: Petroleumsanleggene på Kårstø, Sture, Kollsnes, Mongstad, Tjeldbergodden, Melkøya, Nyhamna og tilknyttede rørledningssystemer, samt reservegasskraftverket på Nyhamna, gasskraftverk i Hammerfest, Skogn og Grenland og tilknyttede rørledningssystemer, herunder de delene av landanlegget som også faller inn under petroleumslovens definisjon av innretning, jf. petroleumsloven § 1-6. f) Operatør: Når aktiviteten er underlagt petroleumsloven: den som på rettighetshavers vegne forestår den daglige ledelse av petroleumsvirksomheten. Utenfor petroleumslovens virkeområde: den som på eiers vegne forestår den daglige ledelse av virksomheten. g) Petroleumsvirksomhet: All virksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster, herunder undersøkelse, leteboring, utvinning, transport, utnyttelse og avslutning samt planlegging av slike aktiviteter, likevel ikke transport av petroleum i bulk med skip. h) Rettighetshaver: Fysisk eller juridisk person, eller flere slike personer, som etter petroleumsloven eller tidligere lovgivning innehar en tillatelse til undersøkelse, utvinning, transport eller utnyttelse. Er en tillatelse gitt til flere slike personer sammen kan uttrykket rettighetshaver omfatte både rettighetshaverne samlet og den enkelte deltaker. i) Sikkerhetssone: Et geografisk avgrenset område ved innretning til havs med forbud mot eller begrensninger med hensyn til opphold, gjennomfart eller operasjoner av uvedkommende fartøy, det vil si fartøy som ikke inngår i rettighetshaverens petroleumsvirksomhet eller som ikke er gitt full eller begrenset adgang av myndigheter eller rettighetshavere, deriblant også luftfartøy. Med mindre Kongen bestemmer noe annet, strekker sonen seg fra havbunnen til maksimalt 500 meter over høyeste punkt på en innretning i vertikalplanet. Horisontalt strekker sonen seg 500 meter ut fra innretningens ytterpunkter, der denne til enhver tid befinner seg. Sonen begrenser ikke aktivitet som er særskilt tillatt etter petroleumsloven eller som er utøvelse av offentlig myndighet. j) Oppholdsperiode: Med oppholdsperiode som nevnt i denne forskriften kapittel VI, menes det tidsrommet en arbeidstaker oppholder seg i sammenheng på innretninger eller fartøy som omfattes av denne forskriften.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mai 2013 nr. 514, 17 mars 2023 nr. 347 (i kraft 1 april 2023).

Se ogsåRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 2Petroleumsloven § 1-5Petroleumsloven § 1-6 første leddreferert av 12

Ansvar etter denne forskriften

Operatøren og andre som deltar i virksomheten er ansvarlig etter denne forskriften. Den ansvarlige skal sikre at krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, blir etterlevd. Operatøren skal påse at alle som utfører arbeid for seg, enten personlig, ved ansatte, ved entreprenører eller underentreprenører, etterlever krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. I tillegg til de pliktene som rettighetshaverne og eierne av landanlegg har etter enkelte bestemmelser i denne forskriften, er disse ansvarlige for å påse at operatøren etterlever krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Arbeidstakerne har plikt til å medvirke jf. arbeidsmiljøloven § 2-3 og brann- og eksplosjonsvernloven § 25.

Operatøren og andre deltakere i virksomheten er ansvarlige for at helse-, miljø- og sikkerhetsregler følges. Operatøren skal sørge for at alle som utfører arbeid for dem overholder disse kravene. Rettighetshavere og eiere av landanlegg skal kontrollere at operatøren følger reglene.AI

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 2-3Brann- og eksplosjonsvernloven § 25referert av 5

Arbeidsgivers plikter overfor andre enn egne arbeidstakere

De enkelte arbeidsgiverne som samtidig driver virksomhet på samme arbeidsplass, skal samarbeide om å etterleve bestemmelsene som er gitt i denne forskriften, jf. arbeidsmiljøloven § 2-2 første ledd. De skal også informere hverandre og sine egne arbeidstakere om risikoforhold på arbeidsplassen. Arbeidsgiverne skal se til at arbeidstakere fra andre virksomheter som utfører arbeid i arbeidsgivernes virksomhet, har fått nødvendig instruksjon i håndtering av sikkerhets- og helserisikoen ved arbeidet. Hovedbedriften er ansvarlig for å samordne de enkelte virksomhetenes verne- og arbeidsmiljøarbeid og har særlig plikt til å a) sørge for at det etableres rutiner for informasjonsutveksling mellom de ulike gruppene av arbeidstakere på arbeidsplassen, b) se til at alle arbeidstakerne er knyttet til et verneombud på arbeidsplassen, og at de gis anledning til å fremme saker for arbeidsmiljøutvalget, c) se til at verneombud og verne- og helsepersonale har nødvendig innsikt i arbeidsoperasjonene på arbeidsplassen, og d) se til at overtredelser av relevante bestemmelser i arbeidsmiljøloven og utfyllende forskrifter blir påpekt og rettet.

Arbeidsgivere som jobber på samme sted skal samarbeide om sikkerhet og informere hverandre og sine ansatte om risiko. Hovedbedriften har ansvaret for å samordne HMS-arbeidet og sørge for at alle ansatte har tilgang til verneombud og rutiner for informasjon.AI

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 2-2

Kapittel II. Grunnleggende krav til helse, miljø og sikkerhet

Bruk av prinsippene i kapittel II

Rettighetshaveren, eieren av landanlegg, operatøren og andre som deltar i virksomheten jf. § 7, er ansvarlig for at prinsippene i dette kapittelet etterleves. Prinsippene skal også legges til grunn ved myndighetenes håndhevelse av denne forskriften og utfyllende forskrifter.

De som driver petroleumsvirksomhet, inkludert eiere og operatører, har ansvar for at grunnleggende HMS-prinsipper følges. Myndighetene skal også bruke disse prinsippene når de kontrollerer at reglene blir overholdt.AI

Se ogsåRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 7

Forsvarlig virksomhet

Virksomheten skal være forsvarlig både ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av alle faktorer som har betydning for planlegging og gjennomføring av virksomheten når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Det skal også tas hensyn til de enkelte virksomhetenes egenart, stedlige forhold og operasjonelle forutsetninger. Et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet skal etableres, opprettholdes og videreutvikles.

All virksomhet skal utføres på en forsvarlig måte når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Det skal tas hensyn til lokale forhold og virksomhetens egenart. Et høyt sikkerhetsnivå skal bygges opp, holdes ved like og utvikles videre.AI

referert av 1

Prinsipper for risikoreduksjon

Skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Ved reduksjon av risiko skal den ansvarlige velge de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsningene som etter en enkeltvis og samlet vurdering av skadepotensialet og nåværende og framtidig bruk gir de beste resultater, så sant kostnadene ikke står i et vesentlig misforhold til den risikoreduksjonen som oppnås. Dersom man mangler tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger bruk av de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsningene kan ha for helse, miljø eller sikkerhet, skal det velges løsninger som reduserer usikkerheten om virkningen av løsningene. Faktorer som kan volde skade eller ulempe for mennesker, miljø eller materielle verdier i virksomheten skal erstattes med faktorer som etter en samlet vurdering har mindre potensial for skade eller ulempe. Vurderinger som nevnt i denne paragrafen skal gjøres i alle faser av virksomheten. For landanleggene får ikke denne bestemmelsen anvendelse på forvaltningen av det ytre miljøet.

Fare for skade på mennesker, miljø og verdier skal forhindres eller begrenses. Risikoen skal reduseres så mye som mulig ved å velge de beste løsningene, så lenge kostnadene ikke er altfor høye i forhold til effekten. Vurderinger av risiko skal skje i alle faser av virksomheten.AI

referert av 5

Organisasjon og kompetanse

Operatøren skal ha en organisasjon i Norge som på selvstendig grunnlag er i stand til å sikre at petroleumsvirksomhet gjennomføres i tråd med regelverket. Den ansvarlige skal sikre at alle som utfører arbeid for seg i virksomhet som omfattes av denne forskriften, har kompetanse til å utføre det arbeidet de er satt til å gjøre, på en forsvarlig måte. Havindustritilsynet kan ved enkeltvedtak eller forskrift kreve endringer i organiseringen av petroleumsvirksomhet, deriblant sammensetningen og antallet av personellet. Første og tredje ledd gjelder for landanleggene så langt disse faller inn under petroleumslovens virkeområde.

Operatøren må ha en organisasjon i Norge som kan sørge for at regelverket følges. Den ansvarlige skal sikre at alle arbeidere har riktig kompetanse for å utføre jobben forsvarlig. Havindustritilsynet kan kreve endringer i organiseringen og personellet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

referert av 1

Tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning

Den ansvarlige skal sikre at arbeidstakerne og deres tillitsvalgte gis anledning til å medvirke i saker som har betydning for arbeidsmiljøet og sikkerheten i virksomheten etter krav gitt i og i medhold av arbeidsmiljøloven og denne forskriften. Slik medvirkning skal ivaretas i de ulike fasene av virksomheten. For å fremme helse, miljø og sikkerhet, skal det sikres at arbeidstakerne og deres tillitsvalgte gis anledning til å medvirke ved etablering, oppfølging og videreutvikling av styringssystem som nevnt i denne forskriften § 17. Den som enkeltvedtak retter seg mot, skal sikre at arbeidstakernes tillitsvalgte gjøres kjent med disse vedtakene.

Den ansvarlige skal sørge for at arbeidstakere og tillitsvalgte får være med på å bestemme i saker som gjelder arbeidsmiljø og sikkerhet. Dette gjelder i alle faser av virksomheten, inkludert når styringssystemer skal lages eller utvikles.AI

Se ogsåRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 17referert av 3

Bruk av norsk språk

Norsk språk skal brukes i størst mulig grad i virksomheten. Andre språk kan brukes dersom det er nødvendig eller hensiktsmessig for å gjennomføre virksomheten, og det ikke går på bekostning av sikkerheten.

Norsk skal brukes så mye som mulig i virksomheten. Andre språk er tillatt dersom det er nødvendig eller hensiktsmessig, så lenge det ikke svekker sikkerheten.AI

God helse-, miljø- og sikkerhetskultur

En god helse-, miljø- og sikkerhetskultur som omfatter alle faser og aktivitetsområder skal fremmes gjennom kontinuerlig arbeid for å redusere risiko og forbedre helse, miljø og sikkerhet.

Det skal jobbes kontinuerlig for å redusere risiko og forbedre helse, miljø og sikkerhet. Dette skal bidra til en god sikkerhetskultur i alle faser og aktivitetsområder.AI

referert av 1

Helsemessige forhold

Helsemessige forhold skal ivaretas på en forsvarlig måte i alle faser av petroleumsvirksomheten til havs. Den ansvarlige skal sikre en forsvarlig helsetjeneste for alle som oppholder seg på innretninger som deltar i petroleumsvirksomheten til havs. Helsetjenesten skal ivareta forebyggende arbeid og yte kurative helsetjenester. For helsemessige forhold på landanlegg gjelder den generelle helse- og arbeidsmiljølovgivning. For helsemessige forhold på landanlegg for petroleumsvirksomhet gjelder også teknisk og operasjonell forskrift.

Helse skal tas vare på på en forsvarlig måte i all petroleumsvirksomhet til havs. Den ansvarlige skal sørge for helsetjenester som både forebygger sykdom og gir behandling. På landanlegg gjelder generelle lover for helse og arbeidsmiljø.AI

referert av 1

Kapittel III. Styring av virksomheten

Plikt til å etablere, følge opp og videreutvikle styringssystem

Den ansvarlige skal etablere, følge opp og videreutvikle et styringssystem for å sikre etterlevelse av krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Rettighetshaveren og eieren av landanlegg skal etablere, følge opp og videreutvikle et styringssystem for å sikre etterlevelse av krav gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som er rettet mot rettighetshavere og eiere av landanlegg. Arbeidstakerne skal medvirke ved etablering, oppfølging og videreutvikling av styringssystem.

Ansvarlige personer, rettighetshavere og eiere av landanlegg må lage og vedlikeholde systemer som sikrer at helse-, miljø- og sikkerhetsregler følges. Arbeidstakere skal delta i dette arbeidet.AI

referert av 2

Kvalifisering og oppfølging av andre deltakere

Ved kontraktsinngåelsen skal den ansvarlige sikre at entreprenører og leverandører er kvalifisert til å ivareta regelverkets krav til helse, miljø og sikkerhet. Den ansvarlige skal videre følge opp at deltakerne etterlever kravene under gjennomføringen av oppdraget i virksomhet som omfattes av denne forskriften. Operatøren skal sikre at mangler ved andre deltakeres styring av helse, miljø og sikkerhet blir korrigert og at nødvendige tilpasninger blir gjort mellom eget og andre deltakeres styringssystem for å sikre den nødvendige helheten.

Den ansvarlige skal sjekke at leverandører og entreprenører kan oppfylle kravene til helse, miljø og sikkerhet når kontrakten inngås. Det skal følges opp at kravene blir holdt underveis, og operatøren må sørge for at mangler blir rettet og at styringssystemene fungerer sammen.AI

Verifikasjoner

Den ansvarlige skal ta stilling til behov for og omfang av verifikasjoner, metode for og grad av uavhengighet i verifikasjonen for å dokumentere at krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen er oppfylt. Når verifikasjoner er besluttet gjennomført, skal slike verifikasjoner utføres i henhold til et helhetlig og entydig verifikasjonsprogram og verifikasjonsgrunnlag. Operatøren skal fastsette verifikasjonsgrunnlaget for den samlede virksomheten etter å ha foretatt en vurdering av omfang av, metoder for og graden av uavhengighet i verifikasjonen. Operatøren skal også foreta en samlet vurdering av resultatene fra gjennomførte verifikasjoner.

Den ansvarlige må bestemme behovet for og måten man kontrollerer at helse-, miljø- og sikkerhetskrav er fulgt på. Slike kontroller skal følge et fast program og grunnlag. Operatøren skal vurdere resultatene fra kontrollene samlet.AI

referert av 2

Kapittel IV. Beredskap

Samordning av beredskap til havs

Operatøren skal sikre at beredskapen er samordnet når det brukes flere innretninger eller fartøy samtidig. Operatørens beredskapstiltak skal være egnet til å samordnes med offentlige beredskapsressurser. Operatøren skal lede og koordinere innsatsen av beredskapsressursene ved fare- og ulykkessituasjoner, inntil eventuelt offentlige instanser overtar dette ansvaret. Havindustritilsynet og Miljødirektoratet kan på sine respektive områder fastsette krav om at det skal være stasjonert beredskapsfartøy, deriblant luftfartøy, ved innretninger eller fartøy som deltar i petroleumsvirksomheten. Det kan fastsettes krav til de funksjonene som beredskapsfartøy skal kunne ivareta.

Operatøren skal sørge for at beredskapen er samordnet når flere fartøy eller innretninger brukes samtidig. Operatøren leder innsatsen ved ulykker frem til offentlige instanser eventuelt tar over. Myndighetene kan stille krav om stasjonering og funksjoner for beredskapsfartøy.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 21. juni 2016Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

referert av 1

Samarbeid om beredskap til havs

Operatøren skal samarbeide med operatører i andre utvinningstillatelser for å sikre nødvendig beredskap på områdene helse, miljø og sikkerhet. Når særlige grunner tilsier det, kan Havindustritilsynet og Miljødirektoratet gi pålegg om og fastsette vilkår for slikt samarbeid, deriblant gi pålegg om at finansieringen skal være et kollektivt ansvar.

Operatører på sokkelen skal samarbeide om beredskap for helse, miljø og sikkerhet. Myndighetene kan i visse tilfeller pålegge samarbeid og bestemme hvordan dette skal finansieres.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 21. juni 2016Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 17 juni 2016 nr. 719, 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

referert av 1

Beredskap på landanlegg

Operatøren skal etablere og til enhver tid opprettholde effektiv beredskap med sikte på å møte fare- og ulykkessituasjoner. Beredskapen skal være samordnet og egnet til å bli samordnet med offentlige beredskapsressurser. Operatører som har nabovirksomheter og -anlegg som innen et geografisk avgrenset område som også håndterer farlig stoff, skal aktivt bidra til utveksling av informasjon slik at de berørte til enhver tid har full oversikt over de mengder farlig stoff som håndteres. Operatører skal aktivt bidra til å samordne tiltak slik at sikkerhet, herunder beredskap, blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Ved fare- og ulykkessituasjoner som nevnt i første ledd, kan Energidepartementet bestemme at andre innenfor sitt myndighetsområde eller private skal stille nødvendige beredskapsmessige ressurser til rådighet for rettighetshavers eller eier av landanleggets regning, og departementet kan for rettighetshavers eller eier av landanleggets regning også iverksette tiltak for å skaffe nødvendige tilleggsressurser på annen måte.

Operatører av landanlegg må ha en effektiv og samordnet beredskap for fare- og ulykkessituasjoner. De skal dele informasjon om farlige stoffer med nabovirksomheter. Energidepartementet kan pålegge andre å stille ressurser til rådighet ved ulykker.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 21. juni 2016Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 juni 2016 nr. 719, 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

referert av 2

Kapittel V. Materiale og opplysninger

Generelle krav til materiale og opplysninger

Den ansvarlige skal utarbeide og oppbevare materiale og opplysninger som er nødvendig for å kunne sikre og dokumentere at virksomheten planlegges og gjennomføres på en forsvarlig måte. Den ansvarlige skal sikre at det kan skaffes til veie dokumentasjon på at krav fastsatt i og i medhold av denne forskriften og utfyllende forskrifter, er oppfylt. Den ansvarlige skal fastsette kriterier for hva som er nødvendig dokumentasjon. Omfanget av dokumentasjonen skal være tilpasset virksomhetens egenart og den aktiviteten som gjennomføres. Slikt materiale og slike opplysninger som nevnt i første ledd skal gjøres vederlagsfritt tilgjengelig i Norge for myndigheter som nevnt i denne forskriften § 67.

Den ansvarlige må lage og ta vare på dokumentasjon som beviser at virksomheten planlegges og utføres forsvarlig. Mengden dokumentasjon skal tilpasses aktivitetens art. Materialet skal være gratis tilgjengelig for myndighetene i Norge.AI

Se ogsåRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 67referert av 6

Bruk av anerkjente normer

Når den ansvarlige bruker en norm som anbefales i veiledningen til en forskriftsbestemmelse som en måte å oppfylle forskriftens krav på innen helse-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, kan den ansvarlige normalt legge til grunn at forskriftens krav er oppfylt. Ved bruk av andre løsninger enn de som anbefales i veiledningen til en forskriftsbestemmelse, skal den ansvarlige kunne dokumentere at den valgte løsningen oppfyller forskriftens krav. Kombinasjoner av deler av normer skal unngås, hvis ikke den ansvarlige kan dokumentere at en oppnår et tilsvarende nivå for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet som det forskriftens krav angir. Eksisterende dokumentasjon, deriblant maritime sertifikater som er utstedt av norsk eller fremmed flaggstatsmyndighet, kan legges til grunn for å dokumentere oppfylling av krav som er gitt i eller i medhold av denne forskriften.

Den ansvarlige kan normalt regne kravene til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet som oppfylt ved å bruke anbefalte normer. Brukes andre løsninger, må det dokumenteres at kravene likevel er oppfylt. Maritime sertifikater kan brukes som dokumentasjon.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 20. desember 2018Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2070 (i kraft 1 jan 2019).

referert av 1

Søknad om samsvarsuttalelse for enkelte flyttbare innretninger til havs

Havindustritilsynet utsteder samsvarsuttalelse for følgende flyttbare innretninger som er registrert i et nasjonalt skipsregister: boreinnretninger, boliginnretninger, innretninger for produksjon, lagring og avskipning, innretninger for boring, produksjon, lagring og avskipning samt brønnintervensjonsinnretninger. Samsvarsuttalelsen utstedes etter søknad fra den som står for driften av en slik innretning uten å være operatør. Søknaden skal inneholde opplysninger om innretningens tekniske tilstand og søkerens organisasjon og relevante styringssystem, og en uttalelse om søknaden fra arbeidstakernes organisasjoner eller deres tillitsvalgte. Samsvarsuttalelsen skal inngå i dokumentasjonsgrunnlaget knyttet til bruk av flyttbare innretninger, jf. § 29.
Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 28. mai 2013Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mai 2013 nr. 514, 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 29referert av 1

Dokumentasjon i tidlig fase

Når det besluttes å starte planlegging av en leteboringsaktivitet, skal Havindustritilsynet informeres om tidspunktet for igangsettelse av planarbeidet. Planene skal dokumentere hvordan arbeidet organiseres, styres og utføres, samt opplysninger om den kompetansen som kreves for å utføre arbeidet. Når det besluttes å utarbeide planer med sikte på godkjennelse eller tillatelse etter petroleumsloven § 4-2 og § 4-3, skal Havindustritilsynet informeres om tidspunktet for igangsettelse av planarbeidet. Planene skal dokumentere hvordan arbeidet organiseres, styres og utføres, samt opplysninger om den kompetansen som kreves for å utføre arbeidet. Dersom det med sikte på godkjennelse eller tillatelse etter petroleumsloven § 4-2 og § 4-3 planlegges å bruke helt eller delvis ferdigprosjektert eller ferdigfabrikkert innretning for å gjennomføre petroleumsvirksomheten, skal det i tillegg til dokumentasjon som nevnt i andre ledd gjøres rede for hvilke aktiviteter som settes i verk for å kvalifisere innretningen for bruk i denne virksomheten. Dokumentasjon av planene som nevnt i denne paragrafens første og andre ledd skal være tilgjengelig og kunne forelegges Havindustritilsynet ved behov.

Havindustritilsynet skal varsles når planlegging av leteboring eller planer for godkjenning og tillatelse starter. Planene må dokumentere organisering, styring, utførelse og nødvendig kompetanse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for tilsynet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåPetroleumsloven § 4-2Petroleumsloven § 4-3referert av 1

Forhold som gjelder helse, miljø og sikkerhet i plan for utbygging og drift (PUD) av petroleumsforekomster og plan for anlegg og drift (PAD) av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum

1. Felles bestemmelser Planer som rettighetshaveren skal utarbeide etter petroleumsloven § 4-2 og § 4-3, skal inneholde en overordnet redegjørelse for forhold ved den valgte utvinningsstrategien og utbyggingsløsningen. Planene skal sendes til Energidepartementet med kopi til Sokkeldirektoratet og Havindustritilsynet. Dokumentasjonen som nevnt i første ledd, skal tilpasses utbyggingens eller prosjektets omfang. Redegjørelsen i utbyggingsdelen skal omfatte a) målene for helse, miljø og sikkerhet og akseptkriteriene for risiko, b) organisering av prosjektet og prosjektets styringssystemer, c) operatørens håndtering av grenseflatene mellom deltakerne i utbyggingen og koordineringen og oppfølgingen av deltakernes aktiviteter, d) forhold som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet ved eventuell samordning av petroleumsvirksomhet, e) framdriften i prosjektet, f) program for kvalifisering av ny teknologi, g) en plan for utføring og oppfølging av analyser, h) en oversikt over fag- eller områdespesifikke dokumenter som kan utdype beskrivelsen i planene, i) en oversikt over standarder og spesifikasjoner som skal gjelde for utbyggingen, j) kravene til drift og vedlikehold, k) planer for helsetjeneste, herunder forebyggende helsetjeneste og kurative tjenester, hygiene og helsemessig beredskap, l) andre forhold som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet. 2. Petroleumsvirksomhet på land I tillegg til dokumentasjonen som nevnt i nr. 1, skal redegjørelsen i utbyggingsdelen av PUD og PAD omfatte a) beskrivelse av lokalisering og arealdisponerings-/situasjonsplan, b) forslag til areal med rådighetsbegrensning og vurdering av behovet for reguleringsplan eller endring i eksisterende reguleringsplan, c) opplysninger om hvilke tillatelser og lignende som det er søkt om etter gjeldende lovgivning ellers. 3. Petroleumsvirksomhet til havs I tillegg til dokumentasjonen som nevnt i nr. 1, skal redegjørelsen i utbyggingsdelen av PUD og PAD omfatte a) hovedplanen for bore- og brønnaktiviteter for utvinningsbrønner, b) en vurdering av utbyggingsløsninger med hensyn til bruk av bemannede undervannsoperasjoner i alle faser av petroleumsvirksomheten, c) sikkerhetssonene ved utbygging og drift av petroleumsforekomstene, d) hvordan innretningen kan disponeres ved avslutningen av petroleumsvirksomheten. Dersom det etter petroleumsloven § 4-2 eller § 4-3 søkes om fritak fra krav om planer som nevnt i første ledd, skal hovedplanen for bore- og brønnaktiviteter som nevnt i nr. 3 bokstav a, legges ved.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mai 2013 nr. 514, 17 juni 2016 nr. 719, 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåPetroleumsloven § 4-2Petroleumsloven § 4-3referert av 3

Søknad om tillatelse til utbygging av ny virksomhet på land

Den som vil etablere landanlegg eller deler av slike som ikke omfattes av planer som nevnt i § 27, skal søke Havindustritilsynet om tillatelse. Søknaden skal gi opplysninger som tilsvarer det som kreves i § 27, for landanlegg.

Personer eller selskaper som ønsker å bygge nye anlegg på land som ikke er dekket av eksisterende planer, må søke Havindustritilsynet om tillatelse. Søknaden skal inneholde spesifikke opplysninger om landanlegget.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 27 første ledd

Søknad om samtykke

Havindustritilsynet kan bestemme i forskrift eller ved enkeltvedtak at operatøren skal innhente samtykke fra Havindustritilsynet før visse aktiviteter settes i gang, deriblant gi bestemmelser om dokumentasjonen som skal følge med søknad om samtykke. Havindustritilsynet kan ved enkeltvedtak avgrense samtykket til å gjelde enkelte trinn eller faser. For å ivareta sikkerheten i petroleumsvirksomheten til havs, kan Havindustritilsynet bestemme i forskrift eller ved enkeltvedtak at operatøren skal innhente samtykke før bruk eller fjerning av et fartøy.

Havindustritilsynet kan kreve at operatøren søker om samtykke før visse aktiviteter starter, inkludert bruk eller fjerning av fartøy. Tilsynet kan også bestemme hvilken dokumentasjon som kreves og begrense samtykket til spesifikke faser.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

referert av 11 forskrift

Avslutningsplan

Planen som rettighetshaveren skal utarbeide etter petroleumsloven § 5-1, skal sendes til Energidepartementet med kopi til Sokkeldirektoratet og Havindustritilsynet. I tillegg til dokumentasjon som nevnt i forskrift til petroleumsloven § 44, skal planen inneholde en beskrivelse av a) risikoen under og etter en eventuell fjerning, b) metoder som planlegges nyttet ved en eventuell fjerning, deriblant reflyting av strukturen, c) analyser som planlegges utført, d) operasjoner som planlegges nyttet ved en eventuell fjerning, e) konsekvenser av en eventuell fjerning for tilstøtende felt og innretninger, f) andre forhold som er av betydning for en forsvarlig gjennomføring, g) eventuelle tiltak for å motvirke forurensning jf. forurensningsloven § 20. Paragrafen gjelder for landanleggene så langt disse faller inn under petroleumslovens virkeområde.

Rettighetshaveren skal lage en avslutningsplan som sendes til Energidepartementet, Sokkeldirektoratet og Havindustritilsynet. Planen skal beskrive risiko, metoder, analyser og operasjoner ved en eventuell fjerning, samt konsekvenser for andre felt og tiltak mot forurensning. Reglene gjelder også for relevante landanlegg.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 21. juni 2016Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 juni 2016 nr. 719, 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåPetroleumsloven § 5-1Forurensningsloven § 20referert av 1

Opphør av virksomhet på landanlegg

Når det besluttes at driften av landanlegg eller deler av disse som ikke omfattes av en avslutningsplan, skal opphøre, skal den ansvarlige i god tid informere Havindustritilsynet og Miljødirektoratet om opphør. Havindustritilsynet kan i forbindelse med opphør stille vilkår som sikrer at opphøret skjer på en forsvarlig måte. Miljødirektoratet kan kreve at eventuelle tiltak for å motvirke mulig framtidig forurensning, jf. forurensningsloven § 20, beskrives.

Når driften av landanlegg som ikke har en avslutningsplan skal avsluttes, skal ansvarlig varsle Havindustritilsynet og Miljødirektoratet. Tilsynene kan sette krav til at avslutningen skjer forsvarlig og at tiltak mot fremtidig forurensning beskrives.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (3)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 21. juni 2016Endr. i rammeforskriften
  • 2. desember 2011Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 2 des 2011 nr. 1149, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåForurensningsloven § 20

Offentlig tilgjengelige opplysninger om sikkerhet

Havindustritilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak bestemme at den ansvarlige skal gjøre offentlig tilgjengelig opplysninger som er av betydning for sikkerheten, herunder når og hvordan slik offentliggjøring skal skje.

Havindustritilsynet kan bestemme at informasjon om sikkerhet skal gjøres offentlig. De kan også bestemme når og hvordan denne informasjonen skal gjøres tilgjengelig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

1 forskrift

Kapittel VI. Særregler etter arbeidsmiljøloven til havs

Flere arbeidsgivere på samme arbeidsplass, hovedbedrift

Operatøren er hovedbedrift etter arbeidsmiljøloven § 2-2 andre ledd. Operatøren og den som står for driften av en innretning eller for en bemannet undervannsoperasjon som blir utført fra fartøy eller innretninger, kan likevel avtale hvem som skal regnes som hovedbedrift.

Operatøren er som hovedregel hovedbedriften på arbeidsplassen. Det er likevel mulig å avtale hvem som skal regnes som hovedbedrift dersom andre står for driften av innretningen eller undervannsoperasjonen.AI

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 2-2referert av 1

Felles arbeidsmiljøutvalg

Der arbeidsforholdene tilsier det, kan Havindustritilsynet bestemme at det skal opprettes felles arbeidsmiljøutvalg. Slike felles arbeidsmiljøutvalg får plikter og rettigheter som andre arbeidsmiljøutvalg etter arbeidsmiljøloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av den. Årsrapport fra den enkelte arbeidsgiverens arbeidsmiljøutvalg og fra felles arbeidsmiljøutvalg skal sendes Havindustritilsynet på forespørsel.

Havindustritilsynet kan bestemme at det skal opprettes felles arbeidsmiljøutvalg dersom arbeidsforholdene tilsier det. Disse utvalgene har samme rettigheter og plikter som andre arbeidsmiljøutvalg. Årsrapporter skal sendes til tilsynet hvis de ber om det.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

referert av 1

Det ansvarlige verneombudets rett til å stanse farlig arbeid

Det ansvarlige verneombudet kan med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 6-3 kreve at en arbeidsoperasjon eller arbeidsprosess blir stanset av den som er ansvarlig for operasjonen eller prosessen. Stansingen skal gjennomføres straks dersom verneombudet ikke godtar at det settes i verk andre tiltak.

Det ansvarlige verneombudet kan kreve at farlig arbeid stanses. Arbeidet skal stoppes umiddelbart hvis verneombudet ikke godtar andre tiltak.AI

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 6-3

Minstealder

Arbeidstakere som deltar i petroleumsvirksomheten til havs etter denne forskriften, skal ha fylt 18 år når de tiltrer arbeidet.

Personer som skal jobbe i petroleumsvirksomheten til havs, må være minst 18 år gamle når de begynner i jobben.AI

Den alminnelige arbeidstiden

Arbeidsmiljøloven § 10-4 første, andre, fjerde og femte ledd og § 10-5 gjelder ikke på denne forskriftens område. Arbeidsmiljøloven § 10-4 tredje ledd gjelder bare for arbeidstakere som har vaktplikt etter avtale, instruks og liknende. Den alminnelige arbeidstiden skal ikke overstige tolv timer i døgnet og 36 timer i uken i gjennomsnitt i løpet av en periode på høyst ett år. For arbeidstakere som jevnlig arbeider mer enn tre timer om natten skal den alminnelige arbeidstiden ikke overstige 8 timer i døgnet i gjennomsnitt i løpet av en periode på ett år. Energidepartementet kan bestemme at arbeidsmiljøloven § 10-12 fjerde ledd, også skal gjelde for arbeidstakersammenslutninger som ikke har innstillingsrett, men som organiserer arbeidstakere i flere virksomheter, og som ikke har et avgrenset geografisk virkefelt. For arbeidstakere på flyttbare innretninger som er registrert i fremmed stats skipsregister, kan Energidepartementet vedta at bestemmelser om arbeidstid som er fastsatt i tariffavtaler for sammenlignbar virksomhet i medhold av arbeidsmiljøloven § 10-12 fjerde ledd eller forrige ledd, skal gjelde tilsvarende.

Den alminnelige arbeidstiden kan være opptil tolv timer i døgnet og 36 timer i uken i gjennomsnitt over ett år. For dem som ofte jobber natt, er grensen i gjennomsnitt 8 timer i døgnet over ett år.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 21. juni 2016Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 juni 2016 nr. 719, 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 10-4 første leddArbeidsmiljøloven § 10-5 første leddArbeidsmiljøloven § 10-12 første ledd

Planer over arbeidstidsordninger og oppholdsperioder

Arbeidsmiljøloven § 10-3 første punktum gjelder ikke på denne forskriftens område. Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal sikre at det er utarbeidet planer over de arbeidstidsordningene og oppholdsperiodene som skal nyttes, både for egne arbeidstakere og for arbeidstakere hos entreprenører og underentreprenører. Arbeidstakerne skal informeres om disse planene tidligst mulig, og senest ved ankomsten til innretningen.

Den som driver en innretning skal ha planer for arbeidstid og oppholdsperioder for alle ansatte og underleverandører. Arbeidstakerne skal få informasjon om disse planene så tidlig som mulig, og senest når de kommer til innretningen.AI

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 10-3

Arbeidsfrie perioder

Arbeidsmiljøloven § 10-8 gjelder ikke på denne forskriftens område. Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode på minst 11 timer i løpet av ett døgn. Den arbeidsfrie perioden skal plasseres mellom to hovedarbeidsperioder. Den arbeidsfrie perioden kan reduseres til 8 timer dersom arbeidstakerne sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern. Den arbeidsfrie perioden mellom to oppholdsperioder skal ha en sammenhengende varighet på minst en tredel av den sist avsluttede oppholdsperioden. Den tiden som brukes til reiser til og fra arbeidsstedet ved begynnelsen eller slutten av hver arbeids- eller oppholdsperiode, skal ikke regnes som arbeidstid. Reisetid til og fra boligkvarter kan likevel ikke medføre at kravet til 8 timers hvile i andre ledd reduseres.

Arbeidstakere skal ha minst 11 timer sammenhengende hvile i løpet av et døgn mellom to arbeidsperioder. Denne hvilen kan reduseres til 8 timer hvis det gis annen passende hvile eller vern. Det skal også være en arbeidsfri periode mellom to oppholdsperioder.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 20. desember 2018Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2070 (i kraft 1 jan 2019).

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 10-8

Pauser

Arbeidsmiljøloven § 10-9 første ledd, andre og tredje punktum gjelder ikke på denne forskriftens område. Hvilepauser skal være på minst en halv time dersom arbeidstiden er minst åtte timer i døgnet, og én time når arbeidstiden er tolv timer i døgnet. Hvilepauser skal regnes som arbeidstid.

Arbeidere på denne forskriftens område har krav på hvilepauser. Pausene regnes som arbeidstid.AI

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 10-9

Overtid

Arbeidsmiljøloven § 10-6 fjerde til og med niende ledd gjelder ikke på denne forskriftens område. Den samlede arbeidstiden, medregnet overtid, skal ikke overstige 16 timer i døgnet. Overtiden skal ikke overstige 200 timer innenfor en periode på 52 uker. Ved virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiveren og arbeidstakernes tillitsvalgte inngå en skriftlig avtale om overtid på opptil 300 timer innenfor en periode på 52 uker for den enkelte arbeidstakeren.

Reglene setter grenser for hvor mye overtid man kan jobbe til havs. Det er fastsatt en maksimal arbeidstid per døgn og en øvre grense for total overtid per år, med mulighet for høyere grense gjennom skriftlig avtale.AI

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 10-6 første ledd

Oppholdsperioder

Oppholdsperioden skal ikke overskride 14 døgn. Ved særlige og tidsavgrensede behov, kan arbeidsgiveren utvide oppholdsperioden med opp til sju døgn for en enkelt periode, etter å ha drøftet det med arbeidstakernes tillitsvalgte. Når vilkårene som nevnt i andre ledd er til stede, kan Havindustritilsynet fatte vedtak om å utvide oppholdsperioden utover sju døgn. For arbeidstakere med særskilte kvalifikasjoner kan Havindustritilsynet etter søknad godkjenne oppholdsperioder som overskrider 14 døgn i særlige tilfeller. En uttalelse fra det aktuelle arbeidsmiljøutvalget skal følge søknaden. Arbeidstaker har rett til å bli fritatt fra utvidet oppholdsperiode på samme vilkår som er fastsatt i arbeidsmiljøloven § 10-6 tiende ledd.

Hovedregelen er at oppholdsperioden maksimalt er 14 døgn. Under visse vilkår kan arbeidsgiver eller Havindustritilsynet utvide denne perioden. Arbeidstakere kan ha rett til å bli fritatt fra utvidet oppholdsperiode.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 10-6 første ledd

Nattarbeid

Arbeidsmiljøloven § 10-11 gjelder ikke på denne forskriftens område. Arbeid mellom kl. 23.00 og kl. 06.00 eller mellom kl. 00.00 og kl. 07.00 er nattarbeid. Nattarbeid er tillatt når: a) det er nødvendig for å opprettholde produksjonen eller arbeidet gjelder aktiviteter direkte knyttet til bore- og brønnoperasjoner, herunder nødvendige støttefunksjoner b) helse-, miljø- og sikkerhetsrisikoen reduseres dersom arbeidet utføres om natten eller c) driften på innretningen er stengt og arbeidet ikke innebærer en særlig risiko. Arbeidsgiver skal drøfte nødvendigheten av nattarbeid med arbeidstakers tillitsvalgte før det iverksettes. Arbeidstiden for arbeidstaker som arbeider mer enn tre timer om natten skal ikke overstige åtte timer i løpet av 24 timer dersom arbeidet innebærer en særlig risiko eller betydelige fysiske eller psykiske belastninger. Arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale at bestemmelsene i forrige punktum skal fravikes. Arbeidstakerne skal i så fall sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder også for arbeidstaker i ledende eller særlig uavhengig stilling.

Reglene bestemmer når det er lov med nattarbeid i petroleumsvirksomheten og hvordan dette skal organiseres. Arbeidsgiver må drøfte nattarbeid med tillitsvalgte. Det er satte grenser for arbeidstid ved nattarbeid med særlig risiko eller belastning.AI

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 10-11 første ledd

Søndagsarbeid

Arbeidsmiljøloven § 10-10 gjelder ikke på denne forskriftens område.

Reglene om søndagsarbeid i arbeidsmiljøloven gjelder ikke for petroleumsvirksomheten til havs.AI

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 10-10

Kapittel VII. Utforming og utrusting av innretninger og utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten til havs

Utbyggingsløsninger

De enkelte innretningene som inngår i en utbyggingsløsning skal utformes, prosjekteres og bygges for å kunne plasseres, brukes og eventuelt fjernes på en forsvarlig måte. Det samme gjelder for anlegg og annet utstyr som er nødvendig for å utføre bemannede undervannsoperasjoner fra fartøy. Undervannsinnretninger og rørledningssystemer skal i tillegg utformes og installeres slik at innretningene kan tåle mekanisk skade som skyldes annen aktivitet, og slik at de ikke påfører fiskeredskaper skade eller hindrer fiskeriaktivitet i urimelig grad.

Innretninger i utbyggingsløsninger skal utformes og bygges for forsvarlig plassering, bruk og fjerning. Dette gjelder også utstyr for bemannede undervannsoperasjoner. Undervannsinnretninger og rørledninger skal tåle skader og ikke hindre fiskeri unødig.AI

referert av 1

Data om oseanografi, meteorologi og jordskjelv

Petroleumsvirksomheten skal baseres på representative data om oseanografi, meteorologi og jordskjelv. Dersom slike data ikke er tilgjengelig, skal det settes i verk innsamling av slike data, slik at de nødvendige dataene er tilgjengelig for planlegging og gjennomføring av petroleumsvirksomheten. Havindustritilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak stille krav om innsamling, behandling og rapportering av slike data ved bruk av innretninger. Havindustritilsynet kan i forskrift gi bestemmelser om utplassering av instrumenter for registrering av data om oseanografi, meteorologi og jordskjelv som kan ha betydning for å sikre eller verifisere en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av petroleumsvirksomheten. Havindustritilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak pålegge rettighetshaveren å bekoste instrumentering som nevnt i andre ledd, herunder vedlikehold, og arbeid ved registrering, bearbeiding og rapportering av innsamlede data.

Petroleumsvirksomhet skal baseres på representative data om vær, hav og jordskjelv. Mangler slike data, må de samles inn for planlegging og gjennomføring. Havindustritilsynet kan stille krav til innsamling, rapportering og hvem som skal betale for dette.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

1 forskrift

Plassering av innretninger, trasévalg

Innretninger, deriblant brønner, skal plasseres i sikker avstand fra andre innretninger og fra objekter som fyr, sjømerker, kabler, rørledninger og særlig sårbare miljøverdier og lignende, slik at de ikke utgjør en uakseptabel risiko for andre innretninger, annen virksomhet eller det ytre miljøet. Ved kryssing av andre rørledninger, kabler eller ledninger av enhver art, skal framgangsmåten avtales med eierne i hvert enkelt tilfelle.

Anlegg og brønner i petroleumsvirksomheten skal plasseres i sikker avstand fra andre installasjoner, kabler og sårbar natur for å unngå uakseptabel risiko. Ved kryssing av andre rør eller kabler skal fremgangsmåten avtales med eierne.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 21. juni 2016Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 juni 2016 nr. 719.

referert av 2

Ankerlegging som kan skade sårbare miljøverdier

Ved legging av ankere og ankerliner som kan gi mekanisk skade på sårbare miljøverdier skal oppankring gjennomføres slik at skade minimeres. Ved ankerlegging skal det tas hensyn til innretningens mulighet til forhaling. Operatøren skal i det enkelte tilfelle vurdere hva som er tilstrekkelig avstand mellom sårbare miljøverdier av betydning og ankre og ankerliner, og gjennomføre risikoreduserende tiltak for å hindre skade på miljøverdiene. Ankerleggingsoperasjoner skal overvåkes for å sikre at ankerlegging utføres med minst mulig skade på sårbare miljøverdier.

Ved legging av ankere og ankerliner skal skader på sårbare miljøverdier minimeres. Operatøren må vurdere riktig avstand til miljøverdiene og iverksette tiltak for å hindre skade. Operasjonene skal overvåkes for å sikre minst mulig skade.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 juni 2016 nr. 719.

Plikt til å overvåke det ytre miljøet

For å sikre at beslutningsgrunnlaget og kunnskapen om det marine miljøet er tilstrekkelig for å opprettholde en akseptabel miljøtilstand, skal operatøren gjennomføre overvåking av det ytre miljøet. Det skal framskaffes tilstrekkelig informasjon til at forurensning som skyldes egen virksomhet blir oppdaget, kartlagt og vurdert, og at nødvendige tiltak blir iverksatt snarest mulig.

Operatøren plikter å overvåke det ytre miljøet for å sikre kunnskap om miljøtilstanden. Dette gjøres for å oppdage, kartlegge og vurdere forurensning fra egen virksomhet, slik at tiltak kan settes i verk raskt.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (3)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 20. desember 2018Endr. i rammeforskriften
  • 21. juni 2016Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 juni 2016 nr. 719, 20 des 2018 nr. 2070 (i kraft 1 jan 2019).

referert av 2

Bruk av innretninger

Innretninger skal være klargjort for planlagt bruk og skal brukes og eventuelt fjernes på en forsvarlig måte, i samsvar med forutsetningene for bruk som er lagt til grunn ved utforming, prosjektering og bygging.

Innretninger skal være klare for den bruken de er planlagt til. De skal brukes og fjernes på en forsvarlig måte, og i tråd med hvordan de ble designet og bygget.AI

referert av 1

Sikkerhetsarbeid ved arbeidskonflikter

Ved arbeidskonflikter skal den ansvarlige sette i verk nødvendige tiltak for å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå. Arbeidsgiver og arbeidstakerne i det enkelte selskap skal på forhånd inngå avtale om sikkerhetsarbeid ved en arbeidskonflikt. Avtalene skal inneholde: a) Nedkjøringsavtale: Hvordan aktiviteter avvikles og brønner sikres i henhold til gjeldende brønnprogram, og hvilke funksjoner og stillinger som inngår i dette arbeidet. b) Avtale om sikkerhetsbemanning: Hvilke funksjoner og stillinger som inngår i sikkerhetsarbeid etter at nedstenging er gjennomført og avsluttet, og hva sikkerhetsbemanningen skal gjøre. Arbeidstakerne skal delta i nødvendig sikkerhetsarbeid etter avtale før en arbeidsstans settes i verk. Sikkerhetsbemanningen skal gå fram av bemanningsplanen for innretningen.

Ved arbeidskonflikter skal den ansvarlige sørge for et forsvarlig sikkerhetsnivå. Arbeidsgiver og arbeidstakerne skal ha avtaler om hvordan anlegg stenges ned og hvem som skal utføre sikkerhetsarbeid.AI

Kapittel VIII. Sikkerhetssoner til havs

Forholdet til folkeretten

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med de begrensningene som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat.

Reglene om sikkerhetssoner til havs gjelder, men må vike dersom folkeretten eller avtaler med andre land setter begrensninger for dem.AI

Etablering av sikkerhetssoner

Rundt og over innretninger, unntatt undervannsinnretninger, rørledninger og kabler, skal det være sikkerhetssone, med mindre Energidepartementet fastsetter annet. Dersom operatøren anser det unødvendig å etablere sikkerhetssone ut fra en sikkerhetsmessig vurdering, skal søknad om at slik sone ikke etableres, sendes departementet senest samtidig med plan for utbygging og drift av forekomsten, jf. § 27.

Det skal normalt være sikkerhetssoner rundt og over innretninger til havs. Undervannsinnretninger, rørledninger og kabler er unntatt fra dette kravet. Energidepartementet kan bestemme at soner ikke skal etableres.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 21. juni 2016Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 juni 2016 nr. 719, 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 27 første ledd

Etablering av sikkerhetssoner for undervannsinnretninger

Energidepartementet kan opprette sikkerhetssoner rundt og over undervannsinnretninger med unntak av rørledninger og kabler.

Energidepartementet har myndighet til å opprette sikkerhetssoner rundt og over innretninger som ligger under vann. Dette gjelder ikke for kabler og rørledninger.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 21. juni 2016Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 juni 2016 nr. 719, 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

referert av 1

Midlertidig utelukkelses- og fareområde

I fare- og ulykkessituasjoner som kan medføre personskade eller tap av menneskeliv, alvorlig forurensing, stor materiell skade eller vesentlig produksjonsstans, kan Energidepartementet etablere midlertidige utelukkelses- eller fareområder, i den utstrekning det anses nødvendig for å hindre eller begrense de nevnte skadevirkningene.

Energidepartementet kan opprette midlertidige områder der det er forbudt å oppholde seg ved fare eller ulykker. Dette gjøres for å hindre personskader, forurensing, materielle skader eller stans i produksjonen.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (3)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 21. juni 2016Endr. i rammeforskriften
  • 28. mai 2013Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mai 2013 nr. 514, 17 juni 2016 nr. 719, 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

referert av 1

Krav til konsekvensvurderinger med mer

Før det fattes vedtak etter § 53 eller § 54, skal det finne sted en avveining mellom de ulike interessene som blir berørt. Ved denne avveiningen skal det blant annet legges vekt på hvilke konsekvenser opprettelse av, endringer i eller opphør av slike soner, kan ha for gjennomføring av petroleumsvirksomheten og annen virksomhet. Det skal videre vurderes og klargjøres hvilke restriksjoner som vil gjelde i sikkerhetssonen.

Før det tas beslutning om sikkerhetssoner til havs, skal ulike interesser veies mot hverandre. Man skal vurdere konsekvensene for petroleumsvirksomhet og andre aktiviteter, samt avklare hvilke restriksjoner som gjelder i sonen.AI

Se ogsåRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 53Rammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 54

Opphevelse av sikkerhetssoner

Etablerte sikkerhetssoner skal oppheves når vilkårene for opprettelsen ikke lenger er til stede, eller når tidsperioden for sonene er utløpt.

Sikkerhetssoner til havs skal fjernes når grunnlaget for sonen ikke lenger finnes, eller når tiden for sonen er ute.AI

Overvåking av sikkerhetssoner

Operatøren skal overvåke all aktivitet i sikkerhetssoner. Operatøren skal også følge med i det som skjer utenfor sonene når slik aktivitet kan medføre fare for sikkerheten i petroleumsvirksomheten.

Operatøren plikter å overvåke all aktivitet som foregår innenfor sikkerhetssonene. Det skal også følges med på aktivitet utenfor sonene dersom dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for petroleumsvirksomheten.AI

Varsling og melding i forbindelse med inntrenging i sikkerhetssoner

Operatøren skal varsle fartøy som er i ferd med å trenge inn i en sikkerhetssone når det ikke har rett til å gå inn i et slikt område. Operatøren skal også varsle fartøy utenfor en sikkerhetssone dersom fartøyene kan utgjøre en fare for sikkerheten i petroleumsvirksomheten. Dersom en gjenstand kan true sikkerheten i petroleumsvirksomheten, skal operatøren varsle den som har ansvaret for gjenstanden dersom det er mulig. Operatøren skal varsle Hovedredningssentralen og Havindustritilsynet om situasjoner som nevnt i første og andre ledd, og som kan medføre alvorlig fare for sikkerheten i petroleumsvirksomheten. Energidepartementet kan fastsette varslingsrutiner. Operatøren skal i tillegg melde krenking av sikkerhetssoner til rette politimyndighet og til Havindustritilsynet etter rutiner som fastsettes av Energidepartementet.

Operatøren skal varsle fartøy som beveger seg inn i en sikkerhetssone uten tillatelse, eller som utgjør en fare for virksomheten. Ansvarlige for gjenstander som truer sikkerheten skal også varsles. Alvorlige hendelser og krenkinger skal meldes til myndighetene.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 21. juni 2016Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 juni 2016 nr. 719, 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

referert av 1

Tiltak mot inntrengende fartøy eller gjenstander

Ved krenking av sikkerhetssoner og i faresituasjoner som nevnt i § 58, skal operatøren avvise fartøy eller gjenstander så langt dette er mulig og forsvarlig. Avvisningen kan bestå i tilrettevisning eller bortvisning. Dersom sikkerhetssoner krenkes av fartøy eller gjenstander, og krenkingen medfører alvorlig fare for sikkerheten i petroleumsvirksomheten, kan avvisningen bestå i fysiske tiltak. Tilsvarende gjelder hvis fartøy eller gjenstander utenfor sikkerhetssoner medfører slik fare, og operatøren først har gitt varsel som nevnt i § 58.

Operatøren skal avvise fartøy eller gjenstander som bryter sikkerhetssoner, så lenge det er mulig og forsvarlig. Dette kan skje ved tilrettevisning eller bortvisning. Fysiske tiltak er tillatt dersom det er alvorlig fare for sikkerheten i petroleumsvirksomheten.AI

Se ogsåRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 58

Merking av sikkerhetssoner

Sikkerhetssoner som opprettes skal bare merkes dersom operatøren eller Energidepartementet finner det nødvendig. En eventuell merking skal være etter internasjonale merkeregler. Energidepartementet kan kreve endring av merking.

Sikkerhetssoner til havs skal kun merkes dersom det anses som nødvendig. Eventuell merking må følge internasjonale regler, og Energidepartementet kan kreve at merkingen endres.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 21. juni 2016Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 juni 2016 nr. 719, 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Kunngjøring av sikkerhetssoner

I god tid før en sikkerhetssone etableres, skal operatøren sikre nødvendig kunngjøring. Kunngjøringen skal blant annet stå i «Etterretninger for sjøfarende» og i fiskeripressen og være etter rutiner som er fastsatt av Energidepartementet. Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om sikkerhetssonen og de forbudene eller begrensningene som gjelder for den. Sonens posisjon, utstrekning og varighet, samt eventuell merking og andre nødvendige opplysninger skal også oppgis. Opphevelse av en sikkerhetssone skal kunngjøres på tilsvarende måte.

Operatøren må informere offentlig før en sikkerhetssone til havs opprettes eller fjernes. Informasjonen skal publiseres i fiskeripressen og «Etterretninger for sjøfarende» etter departementets rutiner.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 21. juni 2016Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 juni 2016 nr. 719, 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Kapittel IX. Avsluttende bestemmelser

Saksbehandling og taushetsplikt

Denne paragrafen gjelder sikkerhet og arbeidsmiljø for petroleumsvirksomhet til havs. Reglene i forvaltningsloven § 18 første ledd, kommer ikke til anvendelse ved søknad om utvinningstillatelse. Opplysninger av enhver art som meddeles myndighetene i forbindelse med søknad om utvinningstillatelse, skal være underlagt taushetsplikt inntil utvinningstillatelsene til de aktuelle områder er tildelt. Deretter skal opplysningene være underlagt taushetsplikt i den utstrekning dette følger av forvaltningsloven i et tidsrom av 20 år, jf. forvaltningsloven § 13c tredje ledd. For opplysninger om geologiske, reservoartekniske og produksjonstekniske forhold i rapporter eller annet materiale som sendes offentlige myndigheter gjelder bestemmelser om taushetsplikt i forskrift til petroleumsloven § 85 tredje og fjerde ledd. For øvrig kommer bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 til § 13f til anvendelse for forvaltningsorganer som mottar eller behandler opplysninger eller materiale om petroleumsvirksomhet, dog slik at taushetsplikt bortfaller etter 20 år, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 og § 13c tredje ledd. Bestemmelsene i denne paragrafen er ikke til hinder for at departementet gir generelle uttalelser om virksomheten, og heller ikke for utveksling av informasjon som forutsatt i enhetsregisterloven kapittel 6. Bestemmelsen i denne paragrafen er heller ikke til hinder for utveksling av informasjon med Energidepartementet og Sokkeldirektoratet.

Reglene bestemmer hvilken informasjon som skal holdes hemmelig når myndighetene behandler søknader om utvinningstillatelse og rapporter om petroleumsvirksomhet. Det er fastsatt regler for når taushetsplikt gjelder og når den opphører.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåForvaltningsloven § 18Forvaltningsloven § 13Forvaltningsloven § 13 c

Myndighetenes adgang til innretninger og fartøy

Representanter fra Energidepartementet, Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Havindustritilsynet, Miljødirektoratet, Statens helsetilsyn, Statens strålevern eller annen myndighet som Havindustritilsynet bestemmer, skal ha adgang til innretninger og fartøy for petroleumsvirksomhet til enhver tid, samt til materiale og opplysninger som er nødvendig for å gjennomføre tilsynsvirksomhet, og ha rett til å delta i undersøkelser. Representanter for myndighetene har rett til å oppholde seg på innretninger og fartøy så lenge det er nødvendig. Operatøren skal sørge for transport av representanter for myndighetene til og fra fartøy og innretninger til havs, samt for opphold om bord.

Utvalgte myndigheter har tilgang til anlegg og fartøy i petroleumsvirksomheten når som helst. De kan få utlevert nødvendig materiale og opplysninger, og delta i undersøkelser. Operatøren skal stå for transport og opphold.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (3)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 19. desember 2017Endr. i rammeforskriften
  • 21. juni 2016Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 17 juni 2016 nr. 719, 15 des 2017 nr. 2134 (i kraft 1 jan 2018), 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Observatører

Representanter fra Energidepartementet og Havindustritilsynet skal kunne delta som observatører i samarbeidsorganer som opprettes i henhold til avtaler som nevnt i petroleumsloven § 3-3, av hensyn til samordnet virksomhet som nevnt i petroleumsloven § 4-7 og i eventuelle samarbeidsorganer som opprettes i forbindelse med anlegg og drift av innretninger som nevnt i petroleumsloven § 4-3.

Representanter fra Energidepartementet og Havindustritilsynet har rett til å delta som observatører i ulike samarbeidsorganer. Dette gjelder organer knyttet til samordnet virksomhet og anlegg og drift av innretninger.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 21. juni 2016Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 juni 2016 nr. 719, 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåPetroleumsloven § 3-3Petroleumsloven § 4-7Petroleumsloven § 4-3

Opplæring av offentlig ansatte

Energidepartementet kan pålegge rettighetshaveren å stå for opplæring av ansatte i Energidepartementet, Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Havindustritilsynet, Miljødirektoratet, Statens helsetilsyn, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller annen norsk myndighet. Opplæringen skal skje etter nærmere avtale. Energidepartementet kan pålegge rettighetshaveren å sørge for at lærere som underviser i petroleumstilknyttede fag ved norske undervisningsinstitusjoner, får hospitere ved rettighetshaverens kontorer, anlegg og innretninger.

Energidepartementet kan pålegge rettighetshavere å gi opplæring til ansatte i utvalgte departementer, direktorater og andre norske myndigheter. De kan også pålegges å la lærere i petroleumstilknyttede fag hospitere ved sine kontorer og anlegg.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (3)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 19. desember 2017Endr. i rammeforskriften
  • 21. juni 2016Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 17 juni 2016 nr. 719, 15 des 2017 nr. 2134 (i kraft 1 jan 2018), 20 des 2018 nr. 2067 (i kraft 1 jan 2019), 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Adgang til å kreve gebyr og sektoravgift

Forskrift 8. januar 2013 nr. 16 om adgang til å kreve gebyr og sektoravgift for tilsyn og annen oppfølging med arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten gjelder på denne forskriftens område.

En egen forskrift bestemmer når det kan kreves gebyr og sektoravgift for tilsyn og oppfølging av arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 28. mai 2013Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 24 mai 2013 nr. 514.

Tilsynsmyndighet

Havindustritilsynet, Miljødirektoratet, Statens helsetilsyn, Mattilsynet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller den disse gir myndighet, fører tilsyn på sine respektive ansvarsområder med at de kravene som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, blir etterlevd. Havindustritilsynet fører tilsyn med systemet for styring som etableres etter denne forskriften og fatter de vedtakene som er nødvendige for å gjennomføre bestemmelser om krav til de administrative delene av styringssystemene som er gitt i denne forskriften eller i utfyllende forskrifter, med de begrensninger som følger av denne paragrafens tredje ledd. Dette gjøres i samarbeid med Miljødirektoratet, Statens helsetilsyn, Mattilsynet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller den disse gir myndighet på deres ansvarsområder. For landanleggene som nevnt i § 6 bokstav e, fører likevel Miljødirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet tilsyn med styringssystemet på forurensningslovens område. Havindustritilsynet kan gjøre unntak fra krav til styringssystem som er gitt i denne forskriften eller utfyllende forskrifter for petroleumsvirksomhet til havs. For virksomhet på landanlegg kan de respektive myndighetene for sine områder gjøre unntak fra krav til styringssystem. Tilsynsmyndighetene kan på sine respektive myndighetsområder pålegge operatøren å få gjennomført, eller eventuelt selv å gjennomføre verifikasjoner, jf. § 19.

Flere ulike direktorater og tilsyn fører kontroll med at regler for helse, miljø og sikkerhet blir fulgt i petroleumsvirksomheten. Havindustritilsynet har hovedansvaret for styringssystemene, men samarbeider med andre myndigheter. Myndighetene kan i visse tilfeller gjøre unntak fra kravene eller kreve verifikasjoner.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (3)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 19. desember 2017Endr. i rammeforskriften
  • 21. juni 2016Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 15 des 2017 nr. 2134 (i kraft 1 jan 2018), 20 des 2018 nr. 2067 (i kraft 1 jan 2019), 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 6 første leddRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 19referert av 31 forskrift

Forskrifter

Havindustritilsynet, Miljødirektoratet, Helsedirektoratet, Mattilsynet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan på sine respektive ansvarsområder gi de forskriftene som er nødvendige for å utfylle denne forskriften, blant annet bestemmelser om a) styring av petroleumsvirksomheten med mer, herunder innhold i, oppfølging av og videreutvikling av styringssystem; materiale og opplysninger, blant annet bestemmelser om innhold, omfang, type, format og tidspunkt for innsending eller tilgjengelighet, b) utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten, c) utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten, og d) utforming og utrusting av landanlegg og utføring av aktiviteter på landanlegg.

Flere ulike direktorater og tilsyn har lov til å lage utfyllende regler for petroleumsvirksomheten. Dette gjelder blant annet styringssystemer, utforming av innretninger og landanlegg, samt hvordan aktiviteter skal utføres.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 19. desember 2017Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 15 des 2017 nr. 2134 (i kraft 1 jan 2018), 20 des 2018 nr. 2067 (i kraft 1 jan 2019), 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

9 forskrifter

Enkeltvedtak

Energidepartementet, Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, tilsynsmyndighetene som nevnt i § 67 eller den de gir myndighet kan fatte de enkeltvedtakene som er nødvendige for å gjennomføre bestemmelser som er gitt i denne forskriften og utfyllende forskrifter, med de presiseringene som går fram av § 67.

Bestemmelsen gir utvalgte departementer, direktorater og tilsynsmyndigheter lov til å fatte enkeltvedtak. Dette er nødvendig for å kunne gjennomføre reglene i denne og utfyllende forskrifter.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 21. juni 2016Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 juni 2016 nr. 719, 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 671 forskrift

Unntak

Energidepartementet, Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, tilsynsmyndighetene som nevnt i § 67 eller den de gir myndighet kan gjøre unntak fra bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av denne forskriften på sine respektive ansvarsområder når det foreligger særlige forhold, med de presiseringene som går fram av denne forskriften § 67. Dersom unntaket kan ha betydning for sikkerheten og arbeidsmiljøet, skal en uttalelse fra arbeidstakernes tillitsvalgte legges ved søknaden om unntak.

Bestemte departementer, direktorater og tilsynsmyndigheter kan gi unntak fra reglene i denne forskriften hvis det foreligger særlige forhold. Ved søknad om unntak som kan påvirke sikkerhet og arbeidsmiljø, må det legges ved en uttalelse fra tillitsvalgte.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 21. juni 2016Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 juni 2016 nr. 719, 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåRammeforskriften (petroleumsvirksomheten) § 67

Klage

Enkeltvedtak i medhold av denne forskriften, som er fattet av departementene som første instans kan påklages til Kongen. Enkeltvedtak som er fattet av Havindustritilsynet i medhold av denne forskriften kan påklages til Energidepartementet. Enkeltvedtak som er fattet av Miljødirektoratet, kan påklages til Klima- og miljødepartementet. Enkeltvedtak som er fattet av Helsedirektoratet eller den det gir myndighet, kan påklages til henholdsvis Helse- og omsorgsdepartementet eller Helsedirektoratet. Enkeltvedtak som er fattet av Statens helsetilsyn eller den det gir myndighet, kan påklages til henholdsvis Helse- og omsorgsdepartementet eller Statens helsetilsyn. Enkeltvedtak som er fattet av Mattilsynet eller den det gir myndighet kan påklages til overordnet organ i Mattilsynet i henhold til matloven § 23. Enkeltvedtak etter forurensningsloven som er fattet av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, kan påklages til Klima- og miljødepartementet.

Denne bestemmelsen forklarer hvem man kan klage til dersom man er uenig i et enkeltvedtak fattet etter forskriften. Hvilket organ som mottar klagen avhenger av hvem som har tatt beslutningen.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (3)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrifter og delegeringsvedtak som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet og som følge av overføring av ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet
  • 19. desember 2017Endr. i rammeforskriften
  • 21. juni 2016Endr. i rammeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 17 juni 2016 nr. 719, 15 des 2017 nr. 2134 (i kraft 1 jan 2018), 20 des 2018 nr. 2067 (i kraft 1 jan 2019), 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåMatloven § 23

Reaksjonsmidler

Bestemmelser om straff og andre reaksjonsmidler som går fram av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen gjelder ved brudd på krav som er gitt i og i medhold av denne forskriften.

Regler om straff og andre sanksjoner fra helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen gjelder dersom man bryter kravene i denne forskriften.AI

Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2011. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 31. august 2001 nr. 1016 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) og midlertidig forskrift 19. desember 2003 nr. 1595 om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer. Enkeltvedtak truffet i medhold av disse forskrifter gjelder fortsatt.

Denne forskriften begynte å gjelde 1. januar 2011. To tidligere forskrifter om helse, miljø og sikkerhet ble opphevet samtidig, men tidligere enkeltvedtak er fortsatt gyldige.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne forskriften?

Forskriften skal bidra til et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Den skal sikre at tiltak gjennomføres systematisk og at sikkerhetsnivået stadig forbedres.

Åpne § 1
Hvilken virksomhet gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften gjelder for petroleumsvirksomhet og annen virksomhet på landanlegg. Enkelte kapitler gjelder kun for petroleumsvirksomhet til havs. Reglene gjelder ikke for Svalbard.

Åpne § 2
Kan maritime regler brukes i stedet for petroleumsloven for flyttbare innretninger?

Flyttbare innretninger som er registrert i et skipsregister og følger et maritimt driftskonsept, kan bruke maritimt regelverk i stedet for tekniske krav i petroleumsloven. Det valgte maritime regelverket må brukes i sin helhet. Havindustritilsynet kan i tillegg stille egne sikkerhetskrav.

Åpne § 3
Gjelder arbeidsmiljøloven for bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomhet?

Arbeidsmiljøloven og denne forskriften gjelder for bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomhet fra fartøy eller innretninger. Reglene gjelder også for arbeidstakere på enklere innretninger som bor på fartøy med gangbro.

Åpne § 4
Gjelder helsepersonelloven for petroleumsvirksomhet til havs?

Visse helselover og tilhørende forskrifter gjelder for petroleumsvirksomhet til havs dersom de passer for dette formålet. Det er likevel unntak for enkelte regler om pasientombud og visse forskrifter knyttet til helseberedskap.

Åpne § 5
Hvem har ansvaret for at helse-, miljø- og sikkerhetsregler blir fulgt?

Operatøren og andre deltakere i virksomheten er ansvarlige for at helse-, miljø- og sikkerhetsregler følges. Operatøren skal sørge for at alle som utfører arbeid for dem overholder disse kravene. Rettighetshavere og eiere av landanlegg skal kontrollere at operatøren følger reglene.

Åpne § 7
Hva skal arbeidsgivere som jobber på samme sted gjøre sammen?

Arbeidsgivere som jobber på samme sted skal samarbeide om sikkerhet og informere hverandre og sine ansatte om risiko. Hovedbedriften har ansvaret for å samordne HMS-arbeidet og sørge for at alle ansatte har tilgang til verneombud og rutiner for informasjon.

Åpne § 8
Hvem har ansvaret for at prinsippene i kapittelet blir fulgt?

De som driver petroleumsvirksomhet, inkludert eiere og operatører, har ansvar for at grunnleggende HMS-prinsipper følges. Myndighetene skal også bruke disse prinsippene når de kontrollerer at reglene blir overholdt.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2023

  2. 2019

  3. 2018

    • 20. desember 2018i kraft 1. januar 2019Endr. i rammeforskriften5 §§ endret: § 1, § 3, § 24, § 39, § 48Arbeids- og sosialdepartementet
  4. 2017

    • 19. desember 2017i kraft 1. januar 2018Endr. i rammeforskriften5 §§ endret: § 63, § 65, § 67, § 68, § 71Arbeids- og sosialdepartementet
  5. 2016

  6. 2013

  7. 2011

Forarbeider og bakgrunn

Forskrifter med hjemmel i denne loven

13 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Rammeforskriften (petroleumsvirksomheten).