Hopp til innhold
Forskrift
Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv.

Akuttmedisinforskriften

forskrift/2015-03-20-231·22 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2015-05-01Kunngjort 2015-03-20Sist endret ved forskrift/2025-05-23-839 fra 2026-01-01
Hjemmel§ 39Helsepersonelloven§ 4Helsepersonelloven§ 2-2Helseberedskapsloven§ 6-2Helseberedskapsloven§ 3-1Helse- og omsorgstjenesteloven§ 3-2Helse- og omsorgstjenesteloven§ 7Pasientjournalloven

Formål

Forskriften skal bidra til at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Forskriften skal også bidra til at utstyr som inngår i helse- og omsorgstjenestens kommunikasjonsberedskap fungerer i et landsdekkende nett og sikrer prioritert informasjonsflyt både innenfor og mellom medisinske institusjoner, til mobile enheter og til samarbeidende etater.

Innhold22 paragrafer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1

Formål

Forskriften skal bidra til at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Forskriften skal også bidra til at utstyr som inngår i helse- og omsorgstjenestens kommunikasjonsberedskap fungerer i et landsdekkende nett og sikrer prioritert informasjonsflyt både innenfor og mellom medisinske institusjoner, til mobile enheter og til samarbeidende etater.

Forskriften skal sikre at folk får forsvarlig og koordinert akuttmedisinsk hjelp utenfor sykehus. Den skal også sørge for at kommunikasjonsutstyret fungerer i et landsdekkende nett for å sikre informasjonsflyten.AI

§ 2

Virkeområde

Forskriften regulerer kommunenes og de regionale helseforetakenes akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Dette omfatter kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste og tjenester som ytes av andre etter avtale med kommunen eller regionalt helseforetak.

Denne forskriften gjelder for akuttmedisinsk hjelp som gis utenfor sykehus. Den omfatter tjenester fra kommunene og de regionale helseforetakene.AI

§ 3

Definisjoner

Med akuttmedisin menes i denne forskriften medisinsk diagnostikk, rådgivning, behandling og/eller overvåking ved akutt oppstått/forverring av sykdom eller skade, blant annet akutte psykiske lidelser og rusproblemer og akutte tilstander etter vold og overgrep, der rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for pasientens liv og helse. Med akuttmedisinsk beredskap menes i denne forskriften planer, utstyr og personell som skal sikre befolkningen nødvendige akuttmedisinske tjenester. Med kommunal legevaktordning menes i denne forskriften virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp og foreta nødvendig oppfølging. Med medisinsk nødmeldetjeneste menes i denne forskriften et landsdekkende, organisatorisk og kommunikasjonsteknisk system for varsling og håndtering av henvendelser ved behov for akuttmedisinsk hjelp og kommunikasjon innen helse- og omsorgstjenesten, der kommunenes legevaktnumre, nasjonalt legevaktnummer (116 117) og medisinsk nødtelefon (113) inngår. Med ambulansetjeneste menes i denne forskriften bil-, båt- og luftambulansetjeneste (ambulansehelikoptre og ambulansefly) som inngår i de regionale helseforetakenes akuttmedisinske beredskap utenfor sykehus og der det under transporten er behov for akuttmedisinsk behandling eller overvåking. Med personell i akuttmedisinsk beredskap menes personell ved AMK- og legevaktsentraler, personell i ambulansetjenesten, personell ved sykehusavdelinger med øyeblikkelig-hjelp-funksjon innen somatikk, psykiatri og tverrfaglig spesialisert rusbehandling og helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen, inkludert lege i vakt. Med kommunikasjonsteknisk utstyr menes i denne forskriften teknisk utstyr og programvare som inngår i helse- og omsorgstjenestens landsdekkende kommunikasjonsberedskap. Med utstyr for lydopptak menes et system for opptak, avspilling og lagring av muntlig kommunikasjon mellom innringer og AMK- og legevaktsentral.
§ 4

Samhandling og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester

Kommunene og de regionale helseforetakene skal sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i de ulike tjenestene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester skal sikre at personellet som utfører tjenestene får nødvendig opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver og trening i samhandling og samarbeid mellom alle leddene i den akuttmedisinske kjeden. Alle deler av helse- og omsorgstjenesten som er en del av den akuttmedisinske beredskapen, skal kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett.

Kommunene og regionale helseforetak skal sørge for at akuttmedisinske tjenester fungerer sammen med hverandre og andre nødetater. Personell skal ha nødvendig opplæring i egne oppgaver og samarbeid. Det skal brukes et felles, lukket og landsdekkende kommunikasjonsnett.AI

Endret 20. april 2018 · i kraft 1. mai 2018

referert av 1 →

§ 5

Avtale om bistand fra personer utenfor helse- og omsorgstjenesten (akutthjelper)

Kommunene og de regionale helseforetakene kan, som del av sin akuttmedisinske beredskap, inngå avtale om bistand fra akutthjelpere. Slike akutthjelpere kan være medlemmer av frivillige organisasjoner eller kommunalt brannvesen. Slik bistand kan komme i tillegg til, eller i påvente av, at personell fra de øvrige akuttmedisinske tjenestene kan yte akuttmedisinsk hjelp. Personer som skal yte slik bistand må ha fått nødvendig opplæring.

Kommuner og regionale helseforetak kan avtale hjelp fra akutthjelpere som en del av beredskapen. Dette kan være folk fra brannvesenet eller frivillige organisasjoner som hjelper til før eller sammen med det faste helsepersonellet. De som hjelper til må ha fått nødvendig opplæring.AI

Kapittel 2. Kommunal legevaktordning

§ 6

Kommunens ansvar for kommunal legevaktordning

Kommunen skal tilby legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp, og må sørge for at minst en lege er tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Legevaktordningen skal blant annet a) vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp b) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander ved legekonsultasjoner og sykebesøk og ved behov henvise til andre tjenester i kommunen, blant annet fastlege, og eventuelt spesialisthelsetjeneste og c) yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, blant annet rykke ut umiddelbart når det er nødvendig.

Kommunen plikter å ha en legevakt som kan gi øyeblikkelig hjelp hele døgnet. Dette innebærer at minst én lege alltid skal være tilgjengelig for å vurdere, behandle og ved behov rykke ut til pasienter.AI

§ 7

Kompetansekrav for lege på vakt og krav til bakvakt

Kompetansekrav for lege på vakt og krav til bakvakt i kommunal legevakt fremgår av forskrift 17. februar 2017 nr. 192 om kompetansekrav for leger i den kommunale helse og omsorgstjenesten §§ 3, 3a og 4.

Bestemmelsen viser til en annen forskrift som fastsetter hvilken kompetanse leger på vakt og bakvakt i kommunal legevakt må ha.AI

Endret 23. mai 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (11)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 april 2018 nr. 594 (i kraft 1 mai 2018), 20 des 2019 nr. 1925 (i kraft 1 jan 2020), 30 april 2021 nr. 1318, 20 mai 2022 nr. 880, 28 okt 2022 nr. 1817, 20 juni 2023 nr. 992, 6 des 2024 nr. 2946, 4 april 2025 nr. 599, 23 mai 2025 nr. 839 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåForskrift om kompetansekrav for leger § 3Forskrift om kompetansekrav for leger § 3aForskrift om kompetansekrav for leger § 4referert av 1 →

§ 8

Kompetansekrav til annet helsepersonell

Helsepersonell som arbeider sammen med lege i vakt, blant annet operatører av kommunale legevaktsentraler, jf. § 13 bokstav f, skal ha gjennomført kurs i akuttmedisin og kurs i volds- og overgrepshåndtering.

Helsepersonell som jobber sammen med lege i vakt, inkludert de som jobber på legevaktsentraler, må ha tatt kurs i akuttmedisin. De skal også ha gjennomført kurs i volds- og overgrepshåndtering.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 29. april 2022
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2019 nr. 1925 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåAkuttmedisinforskriften § 13referert av 1 →

§ 9

Krav til utstyr i kommunal legevakt

Kommunen skal sørge for at legevakten er utstyrt slik at helsepersonellet i vakt kan gjennomføre diagnostikk og iverksette nødvendig medisinsk behandling og overvåkning i akutte situasjoner. Kommunen skal sørge for at legevakten er organisert og utstyrt slik at helsepersonell i vakt kan rykke ut umiddelbart.

Kommunen må sørge for at legevakten har det utstyret som trengs for å undersøke, behandle og overvåke pasienter i akutte situasjoner. Legevakten skal være organisert og utstyrt slik at helsepersonell kan rykke ut med en gang.AI

Kapittel 3. Ambulansetjenesten

§ 10

De regionale helseforetakenes ansvar for ambulansetjenester

De regionale helseforetakenes ansvar for ambulansetjenester omfatter a) å bringe kompetent personell og akuttmedisinsk utstyr raskt frem til alvorlig syke eller skadde pasienter b) å utføre nødvendige undersøkelser, prioriteringer, behandling og overvåking, enten alene eller sammen med andre deler av tjenesten c) å bringe syke eller skadde pasienter med behov for overvåking og/eller behandling til forsvarlig behandlingssted og mellom behandlingssteder d) å ha beredskap for å kunne dekke behovet for ambulansetjenester ved større ulykker og kriser innenfor egen helseregion og på tvers av regions- og landegrensene e) å ha beredskap for nødvendig følgetjeneste for gravide til fødestedet og f) å delta i enkle søk og redningsoperasjoner. De regionale helseforetakene har ansvar for at bil-, båt- og luftambulansetjenesten i nødvendig grad er samordnet nasjonalt.

De regionale helseforetakene har ansvaret for at ambulansetjenesten raskt får utstyr og personell til syke og skadde. De skal gi behandling, frakte pasienter til riktig behandlingssted og ha beredskap ved ulykker, kriser og for gravide. Tjenesten skal være samordnet nasjonalt.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)
§ 11

Bemanning og helsefaglig kompetanse i ambulansetjenesten

Ambulansebiler som brukes i ambulansetjenester skal være bemannet med minst to personer, hvorav minst én skal ha autorisasjon som ambulansearbeider eller paramedisiner. Begge personene som bemanner ambulansebilen skal ha førerkort for kjøretøyklassen og minst én av personene skal ha kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy. Der det kun er én ambulansearbeider eller paramedisiner, må den andre personen ha autorisasjon eller lisens som helsepersonell og nødvendig ambulansefaglig kompetanse. Ambulansebiler som brukes til oppgaver etter denne forskriften skal være bemannet med tilstedevakt. Unntak kan gjøres der det er et lavt antall akuttoppdrag pr. år og ambulansen kan være bemannet innen forsvarlig tid etter varsling. Ambulansebåter som brukes i ambulansetjenester skal i tillegg til båtfører være bemannet med minst én person med autorisasjon som ambulansearbeider eller paramedisiner. Ambulansefly skal være bemannet med sykepleier med nødvendig kompetanse. Ambulanse- og redningshelikoptre skal være bemannet med lege og redningsmann med nødvendig kompetanse. Når ambulansetjenesten skal transportere pasienter som har behov for behandling eller overvåking mellom ulike behandlingssteder i helsetjenesten, skal ambulansetjenesten, i samråd med den som rekvirerer transporten, vurdere behovet for ytterligere personell ut i fra oppdragets art. Virksomhetsledelsen kan etter en konkret vurdering gjøre unntak fra kravet i første ledd tredje punktum om autorisasjon eller lisens som helsepersonell, dersom den andre personen som skal bemanne ambulansen er andre års lærling i ambulansefag eller paramedisinerstudent som har fullført og bestått andre studieår av fulltidsstudiet eller tredje år av deltidsstudiet. Virksomhetsledelsen kan etter en konkret vurdering gjøre unntak fra kravet i første ledd tredje punktum om autorisasjon eller lisens som helsepersonell for personell som skal dekke ekstravakter og korttidsvikariater.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 april 2022 nr. 598 (i kraft 1 mai 2022).

referert av 1 →

Kapittel 4. Medisinsk nødmeldetjeneste

§ 12

Kommunens ansvar for nødmeldetjenesten

Kommunen har ansvar for a) å etablere et døgnbemannet telefonnummer med nødvendig linjekapasitet for kobling til et nasjonalt legevaktnummer b) å etablere et fast og offentlig kjent 8-sifret direktenummer til legevaktsentralen c) å etablere og drifte døgnbemannet legevaktsentral d) å legge til rette for sikker drift av nasjonalt legevaktnummer, blant annet å sørge for alternative svarsteder e) å ha et system for sporing/posisjonering av samtaler f) å ha kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr knyttet til et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen og g) å samarbeide med regionale helseforetak for å samordne kommunikasjonen mellom legevaktsentralen, den kommunale legevaktordningen, AMK-sentralene og øvrige akuttmedisinske tjenester.

Kommunen skal sørge for at det finnes en døgnbemannet legevaktsentral med et kjent telefonnummer. De må ha utstyr for sporing av samtaler og sikre god kommunikasjon med andre akuttmedisinske tjenester.AI

§ 13

Krav til organisering og bemanning av legevaktsentralene

Legevaktsentralene (LV-sentralene) skal a) motta og håndtere henvendelser om øyeblikkelig hjelp innenfor legevaktdistriktet via et nasjonalt legevaktnummer b) kunne kommunisere direkte og videreformidle eller konferansekoble henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentral, eller øyeblikkelig hjelp til annen legevaktsentral c) gi medisinskfaglige råd og veiledning, prioritere, registrere, iverksette og følge opp henvendelser om behov for øyeblikkelig hjelp, blant annet å videreformidle henvendelser til helse- og omsorgstjenesten i kommunen, lege i vakt, fastlege, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser d) innrette systemet for mottak av telefonhenvendelser slik at 80 prosent av alle henvendelser normalt kan besvares innen to minutter e) ha utstyr for lydopptak av viktig trafikk, herunder lydopptak til bruk for dokumentasjon og kvalitetssikring av virksomheten og f) bemannes med personell med relevant helsefaglig utdanning på bachelornivå, nødvendig klinisk praksis og gjennomført tilleggsopplæring for arbeid som operatør.

Legevaktsentralene skal ta imot og håndtere henvendelser om øyeblikkelig hjelp via et nasjonalt nummer. De skal gi medisinsk veiledning, prioritere behov og kunne koble anrop videre til AMK eller andre instanser. Sentralene skal ha utstyr for lydopptak og ansatte med relevant helseutdanning.AI

Endret 10. november 2015 · i kraft 6. november 2015

referert av 3 →

§ 14

Det regionale helseforetakets ansvar for nødmeldetjenesten

Det regionale helseforetaket har ansvar for a) å etablere og drifte det til en hver tid gjeldende telefonnummer for medisinsk nødhjelp i helseregionen b) å etablere og drifte AMK-sentraler c) å ha kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr for AMK-sentraler, sykehus med akuttfunksjon, ambulansetjenesten og andre deler av spesialisthelsetjenesten som inngår i det regionale helseforetakets akuttmedisinske beredskap d) å samarbeide med relevante parter for å sikre nødvendig samordning med den kommunale legevaktordningen, legevaktsentralene, brannvesen, politi, hovedredningssentralene og andre samarbeidspartnere og e) å fastsette hvilken AMK-sentral som skal ha overordnet koordineringsansvar i regionen.

Det regionale helseforetaket har ansvaret for å drive nødnummeret for medisinsk nødhjelp og AMK-sentralene i sin region. De skal sørge for nødvendig kommunikasjonsutstyr og samarbeide med andre nødetater og legevaktordningen.AI

§ 15

Krav til AMK-sentralene

AMK-sentralene skal a) håndtere henvendelser om akuttmedisinsk bistand b) besvare 90 prosent av henvendelser fra publikum innen 10 sekunder c) gi nødvendige råd og veiledning, prioritere, registrere, iverksette, koordinere og følge opp akuttmedisinske oppdrag d) umiddelbart iverksette varsling (trippelvarsling) ved behov for samtidig innsats fra flere nødetater e) ved behov varsle hovedredningssentralene samt AMK-sentraler som er berørt f) varsle den kommunale legevaktsentralen om behov for øyeblikkelig hjelp i kommunen g) som hovedregel sette samtalen over til legevaktsentral på forhåndsdefinerte linjer når henvendelsen gjelder allmennmedisinske problemstillinger uten behov for utrykning fra spesialisthelsetjenesten h) ha nødvendig utstyr for å koordinere og følge opp ambulanseoppdrag i) ha et system for å holde oversikt over den akuttmedisinske beredskapen i og utenfor eget ansvarsområde j) ha utstyr for lydopptak av viktig trafikk, inkludert lydopptak til bruk for dokumentasjon og kvalitetssikring av egen virksomhet k) ha et system for sporing/posisjonering av samtaler l) bemannes med sykepleier, ambulansearbeider eller paramedisiner som har gjennomført tilleggsopplæring for arbeid som operatør m) ha tilgjengelig lege med akuttmedisinsk kompetanse på døgnbasis n) i tillegg til norsk kunne kommunisere med innringer på engelsk og ha etablert beredskap med tolketjeneste for samiske språk og aktuelle fremmedspråk o) ha beredskap for å dekke behovet for kapasitet ved større ulykker og kriser og p) ha reserveløsninger for AMK-sentralenes funksjoner ved svikt.

AMK-sentralene skal ta imot nødmeldinger, gi råd og koordinere akuttmedisinske oppdrag. De skal ha nødvendig utstyr for sporing og opptak, samt være bemannet med kvalifisert personell og lege på døgnbasis.AI

Endret 22. april 2022 · i kraft 1. mai 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 april 2022 nr. 598 (i kraft 1 mai 2022).
§ 16

Nærmere om sykehus med akuttfunksjoner

Sykehus med akuttfunksjoner er en del av medisinsk nødmeldetjeneste og skal kunne a) håndtere og koordinere henvendelser om øyeblikkelig-hjelp-innleggelser i sykehuset b) håndtere, kommunisere direkte, videreformidle og konferansekoble henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentraler og legevaktsentraler og c) sette personell i akuttmedisinsk beredskap utenfor sykehus i kontakt med personell i sykehus.

Sykehus med akuttfunksjoner er en del av nødmeldetjenesten. De skal kunne koordinere innleggelser for øyeblikkelig hjelp, kommunisere med AMK og legevaktsentraler, samt koble personell i beredskap utenfor sykehuset med personell på sykehuset.AI

§ 17

Kommunikasjonsberedskap

Kommunen og regionalt helseforetak skal sørge for at personell i akuttmedisinsk beredskap er umiddelbart tilgjengelig i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett for helsetjenesten, jf. § 4, og kan kommunisere med hverandre og med andre nødetater.

Kommunen og helseforetakene må sikre at personell i akuttmedisinsk beredskap er tilgjengelige i et felles, lukket og landsdekkende kommunikasjonsnett. De skal kunne kommunisere med hverandre og andre nødetater.AI

Se ogsåAkuttmedisinforskriften § 4referert av 1 →

Kapittel 5. Funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr

§ 18

Ansvar

De regionale helseforetakene, helseforetakene og kommunene skal sikre og kunne dokumentere at kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i deres kommunikasjonsberedskap, opplæring i bruken av utstyret, organisering, bruk, drift og vedlikehold av utstyret til enhver tid tilfredsstiller krav fastsatt av Helsedirektoratet.

Regionale helseforetak, helseforetak og kommuner har ansvar for at kommunikasjonsteknisk utstyr fungerer etter kravene fra Helsedirektoratet. Dette inkluderer alt fra opplæring og organisering til drift og vedlikehold. De må også kunne dokumentere at kravene er oppfylt.AI

§ 19

Krav til teknisk organisering, kravspesifikasjoner og kommunikasjonsprotokoller/grensesnitt og funksjonsgodkjenning

For å sikre at alle deler av helse- og omsorgstjenesten som er en del av den akuttmedisinske beredskapen skal kunne kommunisere på en forsvarlig og sikker måte i et landsdekkende nett, jf. § 17, kan Helsedirektoratet fastsette nødvendige krav til teknisk organisering, bruk og vedlikehold av det kommunikasjonstekniske utstyret, kravspesifikasjoner, kommunikasjonsprotokoller og grensesnitt for slikt utstyr og krav til opplæring i bruk av utstyret. Dersom det foreligger tvil om kommunikasjonsteknisk utstyr er i samsvar med kravspesifikasjoner eller kommunikasjonsprotokoller og grensesnitt, kan Helsedirektoratet kreve at utstyret skal funksjonsgodkjennes. Helsedirektoratet gir funksjonsgodkjenning og kan fastsette nærmere prosedyrer for slik godkjenning.

Helsedirektoratet kan bestemme hvordan teknisk utstyr for kommunikasjon i akuttmedisinsk beredskap skal organiseres, brukes og vedlikeholdes. De kan også stille krav til opplæring og kreve at utstyret blir funksjonsgodkjent hvis det er tvil om det følger reglene.AI

Se ogsåAkuttmedisinforskriften § 17

Kapittel 6. Krav om oppbevaring av lydopptak

§ 20

Oppbevaring av lydopptak

AMK- og legevaktsentralers lydopptak er å anse som en del av pasientens journal. Opptaket skal oppbevares i tre år etter opptaksdato og deretter slettes. Lydopptaket skal likevel ikke slettes der opptaket er brukt som del av beslutningsgrunnlag i tilsyns-, klage- eller erstatningssaker, inngår i annen saksbehandling eller opptaket av andre årsaker har verdi som dokumentasjon. Arkivforskriften § 14 gjelder tilsvarende.

Lydopptak fra AMK- og legevaktsentraler regnes som en del av pasientjournalen. Opptakene skal slettes etter tre år, med mindre de trengs som dokumentasjon i saker som klager, erstatningssaker eller tilsyn.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 des 2017 nr. 2105 (i kraft 1 jan 2018).

Se ogsåForskrift om offentlege arkiv § 14

Kapittel 7. Overgangsordninger. Ikrafttredelse

§ 21

Overgangsordninger

Krav til grunnkompetanse for lege etter § 7 første ledd skal være oppfylt innen 1. januar 2020. Krav til grunnkompetanse for personell som bemanner legevaktsentralene etter § 13 bokstav f skal være oppfylt innen 1. mai 2018. Krav til kurs for lege etter § 7 første ledd og til annet helsepersonell etter § 8 første ledd skal være oppfylt innen 1. januar 2023. Kompetansekrav til bemanning i ambulansebiler etter § 11 første ledd skal være oppfylt innen 1. mai 2022. Inntil dette tidspunktet skal ambulansebiler som yter ambulansetjenester være bemannet med minst to personer, hvorav minst én skal ha autorisasjon eller lisens som ambulansearbeider. Der det bare er én ambulansearbeider, må den andre personen ha relevant akuttmedisinsk, pleiefaglig og redningsteknisk kompetanse. Minst én person i ambulansebilen må ha sertifikat for kjøretøyklassen og kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy. Krav til utstyr for lydopptak i legevaktsentraler som fastsatt i § 13 bokstav e gjelder fra det tidspunktet innføringen av nødnett er sluttført i alle kommuner.

Bestemmelsen fastsetter frister for når ulike krav til kompetanse og kursing for helsepersonell i akuttmedisinen skal være oppfylt. Den beskriver også krav til bemanning i ambulansebiler og utstyr for lydopptak i legevaktsentraler.AI

Endret 29. april 2022 · i kraft 29. april 2022
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 nov 2015 nr. 1265, 20 april 2018 nr. 594 (i kraft 1 mai 2018), 16 april 2021 nr. 1176, 29 april 2022 nr. 651.

Se ogsåAkuttmedisinforskriften § 8Akuttmedisinforskriften § 7Akuttmedisinforskriften § 13Akuttmedisinforskriften § 11 første ledd

§ 22

Ikrafttredelse

Forskriften, med unntak av § 13 bokstav a, trer i kraft 1. mai 2015. Forskriften § 13 bokstav a trer i kraft 1. september 2015. Fra samme tid oppheves forskrift 18. mars 2005 nr. 252 om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og forskrift 20. desember 2000 nr. 1556 om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helse- og omsorgstjenestens kommunikasjonsberedskap.

Denne bestemmelsen fastslår når forskriften begynner å gjelde. Den viser også hvilke tidligere forskrifter som ikke lenger er gyldige.AI

Se ogsåAkuttmedisinforskriften § 13

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med forskriften når det gjelder hjelp utenfor sykehus?

Forskriften skal sikre at folk får forsvarlig og koordinert akuttmedisinsk hjelp utenfor sykehus. Den skal også sørge for at kommunikasjonsutstyret fungerer i et landsdekkende nett for å sikre informasjonsflyten.

Åpne § 1
Hvilke tjenester utenfor sykehus regulerer denne forskriften?

Denne forskriften gjelder for akuttmedisinsk hjelp som gis utenfor sykehus. Den omfatter tjenester fra kommunene og de regionale helseforetakene.

Åpne § 2
Skal akuttmedisinske tjenester være koordinert med nødetatene?

Kommunene og regionale helseforetak skal sørge for at akuttmedisinske tjenester fungerer sammen med hverandre og andre nødetater. Personell skal ha nødvendig opplæring i egne oppgaver og samarbeid. Det skal brukes et felles, lukket og landsdekkende kommunikasjonsnett.

Åpne § 4
Hvem kan være akutthjelpere?

Kommuner og regionale helseforetak kan avtale hjelp fra akutthjelpere som en del av beredskapen. Dette kan være folk fra brannvesenet eller frivillige organisasjoner som hjelper til før eller sammen med det faste helsepersonellet. De som hjelper til må ha fått nødvendig opplæring.

Åpne § 5
Må kommunen tilby legevakt hele døgnet?

Kommunen plikter å ha en legevakt som kan gi øyeblikkelig hjelp hele døgnet. Dette innebærer at minst én lege alltid skal være tilgjengelig for å vurdere, behandle og ved behov rykke ut til pasienter.

Åpne § 6
Hvor finner man kravene til kompetanse for leger på vakt i kommunal legevakt?

Bestemmelsen viser til en annen forskrift som fastsetter hvilken kompetanse leger på vakt og bakvakt i kommunal legevakt må ha.

Åpne § 7
Hvilke kurs må helsepersonell på legevaktsentralen ha tatt?

Helsepersonell som jobber sammen med lege i vakt, inkludert de som jobber på legevaktsentraler, må ha tatt kurs i akuttmedisin. De skal også ha gjennomført kurs i volds- og overgrepshåndtering.

Åpne § 8
Hva skal kommunen sørge for når det gjelder utstyr på legevakten?

Kommunen må sørge for at legevakten har det utstyret som trengs for å undersøke, behandle og overvåke pasienter i akutte situasjoner. Legevakten skal være organisert og utstyrt slik at helsepersonell kan rykke ut med en gang.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2024

  3. 2023

  4. 2022

  5. 2021

  6. 2019

  7. 2018

  8. 2015

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 85 S (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 13. januar 2026

Innst. 489 S (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 6. juni 2023

Innst. 164 S (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 31. januar 2023

Innst. 108 S (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 18. januar 2022

Innst. 300 S (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 19. mai 2020

Innst. 148 S (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 29. januar 2019

Innst. 405 S (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2015

Stortinget · 7. juni 2016