Hopp til innhold
Forskrift
Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift til lov om sosiale tjenester m.v.

Forskrift til sosialtjenesteloven

forskrift/1992-12-04-915·53 paragrafer·Sist endret 1. november 2021·Utforsk grafen
I kraft 1993-01-01Sist endret ved forskrift/2021-10-08-2958 fra 2021-11-01
Hjemmel§ 13-2Helse- og omsorgstjenesteloven
Innhold53 paragrafer

Kapittel 3. Tilsyn med private institusjoner og private boliger med heldøgns omsorgstjenester

§ 3-1

Virkeområde

Statsforvalteren fører tilsyn med private institusjoner og private boliger med heldøgns omsorgstjenester som ikke er tatt inn i kommunens plan, jf. sosialtjenesteloven § 7-10.

Statsforvalteren har ansvaret for å føre tilsyn med private institusjoner og private boliger som tilbyr heldøgns omsorgstjenester, dersom disse ikke er en del av kommunens plan.AI

Endret 1. desember 2006 · i kraft 1. januar 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 des 2002 nr. 1496 (i kraft 1 jan 2003), 1 des 2006 nr. 1326 (i kraft 1 jan 2007), 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).
§ 3-2

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-4

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-5

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-6

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-7

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-8

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-9

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-10

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-11

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-12

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-13

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-14

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-15

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-16

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 4. (Opphevet)

§ 4-1

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 4-2

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 4-3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 4-4

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 4-5

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 4-6

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 4-7

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 4-8

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 5. (Opphevet)

§ 5-1

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-2

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-4

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-5

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-6

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-7

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-8

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-9

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-10

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-11

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-12

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-13

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-14

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-15

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-16

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-17

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-18

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 7. Hva som skal regnes som bolig med heldøgns omsorgstjeneste – sosialtjenestelovens § 7-12.

§ 7-1

Virkeområde

Denne forskriften gjelder de boliger med heldøgns omsorgstjenester som kommunen har ansvaret for etter sosialtjenesteloven § 7-5. Boliger som er regulert i andre lover omfattes ikke av denne forskriften

Denne forskriften gjelder for boliger med heldøgns omsorgstjenester som kommunen er ansvarlig for. Boliger som reguleres av andre lover faller utenfor.AI

§ 7-2

Hva som skal regnes som bolig med heldøgns omsorgstjenester

Som bolig med heldøgns omsorgstjenester regnes: a) aldershjem b) bolig for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for særlig omsorg, herunder avlastningsboliger. c) privat forpleining

Bestemmelsen definerer hvilke typer boenheter som regnes som boliger med heldøgns omsorgstjenester. Dette inkluderer aldershjem, visse boliger for barn og unge under 18 år, samt privat forpleining.AI

Endret 17. desember 2002 · i kraft 1. januar 2003
§ 7-3

Retten til å bringe tvilstilfeller inn for statsforvalteren

Statsforvalteren avgjør i tvilstilfeller hva som skal regnes som bolig med heldøgns omsorgstjenester etter sosialtjenesteloven kap. 7.

Statsforvalteren bestemmer hva som skal regnes som bolig med heldøgns omsorgstjenester dersom det er usikkerhet eller tvil om dette.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).
§ 7-4

Melding til statsforvalteren

Kommunen skal gi melding til statsforvalteren om kommunens boliger med heldøgns omsorgstjenester etter sosialtjenesteloven og tilsvarende private tiltak kommunen har avtale med etter lovens § 7-4, jf. § 7-5 første ledd siste setning.

Kommunen plikter å informere statsforvalteren om boliger med heldøgns omsorgstjenester. Dette gjelder både kommunens egne boliger og private tiltak som kommunen har avtale om.AI

Endret 17. desember 2002 · i kraft 1. januar 2003
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).

Kapittel 8. Vederlag for sosiale tjenester og for opphold i institusjon mv. – sosialtjenesteloven § 11-2 og kommunehelsetjenesteloven § 2-3 femte ledd.

IVederlag utenfor institusjon.

§ 8-1

Tjenester som det er adgang til å kreve vederlag for

Kommunen kan kreve vederlag for de tjenester etter lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstav a som det ikke er gjort unntak for i forskriftens § 8-2 nr 2. Vederlag kan bare kreves av den som mottar tjenesten. Dersom det ytes tjenester i hjemmet på grunn av et mindreårig barns hjelpebehov, anses hjelpen ytt til foreldrene.

Kommunen kan kreve betaling for visse sosiale tjenester, med mindre det er gjort unntak for dem. Betalingen kan kun kreves fra personen som mottar tjenesten. Hvis barn får hjelp i hjemmet, regnes dette som hjelp til foreldrene.AI

Endret 28. desember 2010 · i kraft 1. januar 2011
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 des 1997 nr. 1300 (i kraft 1 jan 1998).

Se ogsåForskrift til sosialtjenesteloven § 8-2referert av 3 →

§ 8-2

Begrensninger i adgangen til å kreve vederlag

Det kan ikke kreves vederlag for: 1) hjemmesykepleie etter lov om helsetjenesten i kommunene § 1-3 2) praktisk bistand og opplæring etter lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstav a til personlig stell og egenomsorg. Med personlig stell og egenomsorg menes hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov 3) avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid etter lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstav b. Med avlastningstiltak menes i denne forskrift tiltak som settes i verk til hjelp for den som har særlig tyngende omsorgsarbeid i tillegg til tjenester den omsorgstrengende er tildelt i samsvar med bestemmelsene i § 4-2 bokstavene a, c og d 4) støttekontakt som tildeles personer eller familier som nevnt i lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstav c 5) omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid etter lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstav e.

Det er visse sosiale og helsemessige tjenester som er gratis. Dette gjelder blant annet hjemmesykepleie, hjelp til personlig stell, avlastningstiltak, støttekontakt og omsorgslønn.AI

Endret 28. desember 2010 · i kraft 1. januar 2011
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 des 1997 nr. 1300 (i kraft 1 jan 1998).

referert av 2 →

§ 8-3

Kommunens adgang til å fastsette betalingssatser m.v. for de enkelte tjenester

Kommunen kan selv fastsette regler for betaling av vederlag og betalingssatser for de tjenester som er nevnt i § 8-1. Vederlaget må likevel ikke overstige kommunens egne utgifter til angjeldende tjeneste (selvkost). Betales tjenestene etter en abonnementsordning kan vederlaget ikke overstige kommunens samlede selvkost for tjenestene til den enkelte i den måneden abonnementet omfatter. Selvkost beregnes til en gjennomsnittlig timelønn for den tjenesten som utføres, tillagt sosiale utgifter samt administrasjonsutgifter som skal utgjøre 10% av timelønnen og sosiale utgifter. Tidsforbruket rundes av til nærmeste halvtime. Vederlaget kan ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger. Det kan ikke kreves dekning i vedkommendes formue.

Kommunen kan selv bestemme prisene for visse sosiale tjenester, men kan ikke ta mer betalt enn det tjenesten faktisk koster. Betalingen kan ikke være så høy at man ikke har nok penger til egne behov eller forsørgeransvar, og man kan ikke kreve penger fra personens formue.AI

Endret 28. desember 2010 · i kraft 1. januar 2011
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 des 1997 nr. 1300 (i kraft 1 jan 1998).

Se ogsåForskrift til sosialtjenesteloven § 8-1referert av 1 →

§ 8-4

Samlet inntektsgradert utgiftstak for visse helsetjenester og sosiale tjenester

Når kommunen bestemmer det maksimale vederlag en person skal betale pr. år for tjenester som nevnt i § 8-1 skal betalingen beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag. Siste tilgjengelige skatteligning pr. 1. januar i det aktuelle året legges til grunn med mindre inntekten er vesentlig endret. Til inntekten legges også hjelpestønad fra folketrygden til hjelp i huset, mens omsorgslønn som nevnt i § 8-2 nr. 5 skal trekkes fra inntektsgrunnlaget. Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G, skal samlet vederlag for tjenester som nevnt i § 8-1 ikke overstige et utgiftstak på kroner 165 pr. måned. Til husstanden regnes bare ektefeller/samboere og i tillegg barn under 18 år, dersom hjelpen ytes på grunnlag av barnets omsorgs- eller pleiebehov. Hvis et av husstandens medlemmer betaler vederlag for langtidsopphold etter § 3 jf. § 6 i forskriften 26. april 1995 nr. 392 om vederlag for opphold i institusjon m.v. – eller mottar avkortede trygdeytelser på grunn av opphold utenfor hjemmet, regnes vedkommende ikke som medlem av husstanden etter bestemmelsen i annet ledd. Departementet gir veiledende retningslinjer for beregningen av vederlag for tjenester som nevnt i § 8-1. For adgangen til å beregne vederlag for annen praktisk bistand enn den som er nevnt i § 8-1 gjelder § 8-3 annet til og med femte ledd tilsvarende.

Kommunen beregner maksbetaling for visse tjenester basert på husstandens samlede skattbare nettoinntekt. Det finnes et månedlig utgiftstak dersom inntekten er under 2 G. Husstanden består av ektefelle, samboer og i visse tilfeller barn under 18 år.AI

Endret 28. desember 2010 · i kraft 1. januar 2011
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 jan 1995 nr. 20, 12 des 1997 nr. 1300 (i kraft 1 jan 1998), 5 jan 2001 nr. 10, 22 des 2008 nr. 1541 (i kraft 1 jan 2009), 16 des 2009 nr. 1553 (i kraft 1 jan 2010), 20 des 2010 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2011).

Se ogsåForskrift til sosialtjenesteloven § 8-1Forskrift til sosialtjenesteloven § 8-2Forskrift til sosialtjenesteloven § 8-3

§ 8-5

Klage

Vedtak om betaling etter denne forskrift kan påklages til statsforvalteren. Statsforvalteren kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøving av det frie skjønn, kan statsforvalteren likevel bare endre et vedtak om betaling for tjenester som nevnt i § 8-1 når skjønnet er åpenbart urimelig. For vedtak om betaling for tjenester etter kommunehelsetjenesteloven gjelder forvaltningslovens §§ 28-34 fullt ut.

Vedtak om betaling for sosiale tjenester kan påklages til statsforvalteren. Statsforvalteren kan vurdere alle sider ved saken, men kan bare endre skjønnsvurderinger dersom disse er åpenbart urimelige.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 12 des 1997 nr. 1300 (i kraft 1 jan 1998), 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).

Se ogsåForskrift til sosialtjenesteloven § 8-1

IIVederlag for opphold i institusjon m v.

§ 8-6

Vederlag for opphold i institusjon og bolig med heldøgns omsorgstjenester

Kommunen kan kreve vederlag for opphold i institusjoner for rusmiddelmisbrukere og boliger med heldøgns omsorgstjenester som nevnt i lov om sosiale tjenester §§ 7-1, 7-5 og 7-10, jf. § 4-2, når kommunen helt eller delvis dekker utgiftene til opphold i slike institusjoner eller boliger, eller har stillet garanti for oppholdet. Ved beregning av vederlaget gjelder forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv., fastsatt av Sosialdepartementet 26. april 1995 nr. 392 med senere endringer.

Kommunen kan kreve betaling for opphold i institusjoner for rusmiddelmisbrukere og boliger med døgnkontinuerlig omsorg. Dette gjelder når kommunen betaler for oppholdet eller har stilt garanti.AI

Endret 31. januar 2001 · i kraft 5. januar 2001
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 des 1997 nr. 1300 (i kraft 1 jan 1998), 5 jan 2001 nr. 10.

Kapittel 12. Ikrafttredelse.

§ 12-1
Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1993.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 1993.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem fører tilsyn med private boliger med heldøgns omsorgstjenester?

Statsforvalteren har ansvaret for å føre tilsyn med private institusjoner og private boliger som tilbyr heldøgns omsorgstjenester, dersom disse ikke er en del av kommunens plan.

Åpne § 3-1
Hva slags boliger gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften gjelder for boliger med heldøgns omsorgstjenester som kommunen er ansvarlig for. Boliger som reguleres av andre lover faller utenfor.

Åpne § 7-1
Hva regnes som bolig med heldøgns omsorgstjenester?

Bestemmelsen definerer hvilke typer boenheter som regnes som boliger med heldøgns omsorgstjenester. Dette inkluderer aldershjem, visse boliger for barn og unge under 18 år, samt privat forpleining.

Åpne § 7-2
Hvem avgjør hva som er en bolig med heldøgns omsorgstjenester hvis det er tvil?

Statsforvalteren bestemmer hva som skal regnes som bolig med heldøgns omsorgstjenester dersom det er usikkerhet eller tvil om dette.

Åpne § 7-3
Hvem skal kommunen gi melding til om boliger med heldøgns omsorgstjenester?

Kommunen plikter å informere statsforvalteren om boliger med heldøgns omsorgstjenester. Dette gjelder både kommunens egne boliger og private tiltak som kommunen har avtale om.

Åpne § 7-4
Kan kommunen ta betalt for sosiale tjenester?

Kommunen kan kreve betaling for visse sosiale tjenester, med mindre det er gjort unntak for dem. Betalingen kan kun kreves fra personen som mottar tjenesten. Hvis barn får hjelp i hjemmet, regnes dette som hjelp til foreldrene.

Åpne § 8-1
Er hjemmesykepleie gratis?

Det er visse sosiale og helsemessige tjenester som er gratis. Dette gjelder blant annet hjemmesykepleie, hjelp til personlig stell, avlastningstiltak, støttekontakt og omsorgslønn.

Åpne § 8-2
Kan kommunen bestemme hva sosiale tjenester skal koste?

Kommunen kan selv bestemme prisene for visse sosiale tjenester, men kan ikke ta mer betalt enn det tjenesten faktisk koster. Betalingen kan ikke være så høy at man ikke har nok penger til egne behov eller forsørgeransvar, og man kan ikke kreve penger fra personens formue.

Åpne § 8-3

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2010

  2. 2009

  3. 2006

  4. 2002

  5. 2001