Forskrift
§ 8-1. Tjenester som det er adgang til å kreve vederlag for
Forskrift til sosialtjenesteloven·Kapittel 8. Vederlag for sosiale tjenester og for opphold i institusjon mv. – sosialtjenesteloven § 11-2 og kommunehelsetjenesteloven § 2-3 femte ledd.·Sist endret 1. januar 1998
Tjenester som det er adgang til å kreve vederlag for
Kommunen kan kreve vederlag for de tjenester etter lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstav a som det ikke er gjort unntak for i forskriftens § 8-2 nr 2.
Vederlag kan bare kreves av den som mottar tjenesten. Dersom det ytes tjenester i hjemmet på grunn av et mindreårig barns hjelpebehov, anses hjelpen ytt til foreldrene.
Kommunen kan kreve betaling for visse sosiale tjenester, med mindre det er gjort unntak for dem. Betalingen kan kun kreves fra personen som mottar tjenesten. Hvis barn får hjelp i hjemmet, regnes dette som hjelp til foreldrene.AI
Endret 28. desember 2010 · i kraft 1. januar 2011
Endringshistorikk (4)
- 28. desember 2010Endr. i forskrift til sosialtjenesteloven
- 17. desember 2009Endr. i forskrift til sosialtjenesteloven
- 6. januar 2009Endr. i forskrift til sosialtjenesteloven
- 31. januar 2001Endr. i forskr til lov om sosiale tjenester m.v.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 12 des 1997 nr. 1300 (i kraft 1 jan 1998).
Se ogsåForskrift til sosialtjenesteloven § 8-2referert av 3 →
Sammenheng
Referert av3
Endringshistorikk4
Koblinger for § 8-1 i forskrift-til-sosialtjenesteloven.