Hopp til innhold
Forskrift

§ 8-2. Begrensninger i adgangen til å kreve vederlag

Forskrift til sosialtjenesteloven·Kapittel 8. Vederlag for sosiale tjenester og for opphold i institusjon mv. – sosialtjenesteloven § 11-2 og kommunehelsetjenesteloven § 2-3 femte ledd.·Sist endret 1. januar 1998

Begrensninger i adgangen til å kreve vederlag

Det kan ikke kreves vederlag for: 1) hjemmesykepleie etter lov om helsetjenesten i kommunene § 1-3 2) praktisk bistand og opplæring etter lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstav a til personlig stell og egenomsorg. Med personlig stell og egenomsorg menes hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov 3) avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid etter lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstav b. Med avlastningstiltak menes i denne forskrift tiltak som settes i verk til hjelp for den som har særlig tyngende omsorgsarbeid i tillegg til tjenester den omsorgstrengende er tildelt i samsvar med bestemmelsene i § 4-2 bokstavene a, c og d 4) støttekontakt som tildeles personer eller familier som nevnt i lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstav c 5) omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid etter lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstav e.

Det er visse sosiale og helsemessige tjenester som er gratis. Dette gjelder blant annet hjemmesykepleie, hjelp til personlig stell, avlastningstiltak, støttekontakt og omsorgslønn.AI

Endret 28. desember 2010 · i kraft 1. januar 2011
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 des 1997 nr. 1300 (i kraft 1 jan 1998).

referert av 2

Sammenheng

Referert av2
Endringshistorikk3

Koblinger for § 8-2 i forskrift-til-sosialtjenesteloven.

Les hele forskriften i sammenheng →