Hopp til innhold
Lov
Helse- og omsorgsdepartementet

Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.

Spesialisthelsetjenesteloven

lov/1999-07-02-61·65 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 2001-01-01Sist endret ved lov/2026-06-19-42 fra 2026-07-01
Helse- og omsorgsrett > HelseforetakHelse- og omsorgsrett > HelsepersonellHelse- og omsorgsrett > Kommunehelsetjeneste

Formål

Lovens formål er særlig å: 1) fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning, 2) bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, 3) bidra til et likeverdig tjenestetilbud, 4) bidra til at ressursene utnyttes best mulig, 5) bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og 6) bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene.

Innhold65 paragrafer

Kapittel 1. Formål og virkeområde

§ 1-1

Lovens formål

Lovens formål er særlig å: 1) fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning, 2) bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, 3) bidra til et likeverdig tjenestetilbud, 4) bidra til at ressursene utnyttes best mulig, 5) bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og 6) bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene.

Loven skal bidra til å fremme folkehelsen og motvirke sykdom, skade og lidelse. Den skal sikre at spesialisthelsetjenesten er tilgjengelig, har god kvalitet, er likeverdig og tilpasset pasientenes behov.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 1. september 2025
Endringshistorikk (2)
  • 20. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 67 om endringer i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bedre beslutningsgrunnlag og behandling)
  • 20. mai 2016Endringslov til psykisk helsevernloven mv.

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 1-2

Lovens virkeområde

Loven gjelder for spesialisthelsetjenester som tilbys eller ytes i riket av staten og private, når ikke annet følger av de enkelte bestemmelser i loven. Departementet kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle bestemme hva som er spesialisthelsetjeneste. Kongen gir forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. Kongen kan bestemme om og i hvilken utstrekning bestemmelser som er gitt i denne lov skal gjelde på norske skip i utenriksfart, i norske sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk, og på installasjoner og fartøy i arbeid på norsk kontinentalsokkel.

Loven gjelder for spesialisthelsetjenester som leveres av både staten og private i Norge. Departementet bestemmer hva som regnes som en spesialisthelsetjeneste. Det kan gis egne regler for Svalbard, Jan Mayen, norske skip og installasjoner på kontinentalsokkelen.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 1. september 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417).

omtalt i 4 kilder →referert av 5 →2 forskrifter →

§ 1-3

Folkerettslige forpliktelser om trygdekoordinering

Kongen kan i forskrift gjennomføre bilaterale avtaler med andre land om trygdekoordinering. Bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av denne loven, skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig for å overholde forpliktelser som følger av EØS-avtalens hoveddel, bilaterale avtaler som nevnt i første ledd og forordninger og avtaler som nevnt i folketrygdloven §§ 1-3 a og 1-3 b.

Regjeringen kan lage regler for hvordan trygdeordninger skal samordnes med andre land. Internasjonale avtaler og EØS-regler går foran lovens egne bestemmelser når dette er nødvendig.AI

Endret 16. juni 2017
Endringshistorikk (2)
  • 16. juni 2017Endringslov til pasient- og brukarrettslova, helsepersonellova m.m.
  • 17. juni 2016Endringslov til pasient- og brukerrettighetsloven mv.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 25 nov 2022 nr. 86 (i kraft 25 nov 2022 iflg. res. 25 nov 2022 nr. 2013).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 2. Ansvarsfordeling og generelle oppgaver

§ 2-1

Statens ansvar for spesialisthelsetjenester

Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste.

Staten har det overordnede ansvaret for at befolkningen får den spesialisthelsetjenesten som er nødvendig.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 1. september 2025
Endringshistorikk (7)
  • 20. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 67 om endringer i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bedre beslutningsgrunnlag og behandling)
  • 16. desember 2022Endringslov til pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven
  • 4. desember 2020Endringslov til helsepersonelloven mv.
  • 20. desember 2019Endringslov til spesialisthelsetjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven
  • 11. desember 2015Endringslov til spesialisthelsetjenesteloven m.m.
  • 22. mai 2015Endringslov til to helselover
  • 21. desember 2007Endringslov til pasientrettighetsloven
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417).

omtalt i 28 kilder →referert av 6 →

§ 2-1 a

De regionale helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenester

Det regionale helseforetaket skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder 1) sykehustjenester, 2) medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester, 3) akuttmedisinsk beredskap, 4) medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt, 5) tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, herunder institusjonsplasser som kan ta imot rusmiddelavhengige med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 til 10-4, 6) transport til undersøkelse eller behandling i helse- og omsorgstjenesten og 7) transport av behandlingspersonell. Det regionale helseforetaket skal innrette sitt tjenestetilbud i tråd med følgende prioriteringskriterier: a) nytten av tiltak i pasientbehandling, b) ressursbruk som tiltak legger beslag på og c) alvorlighetsgraden av de tilstander som skal behandles. Det regionale helseforetaket skal sørge for at helseinstitusjoner som det eier, eller som mottar tilskudd fra de regionale helseforetakene til sin virksomhet, bidrar til å fremme folkehelsen og forebygge sykdom og skade, og innretter sitt tjenestetilbud i samsvar med vilkårene i andre ledd. De regionale helseforetakenes ansvar etter første ledd innebærer en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om pliktens innhold. De regionale helseforetakene skal peke ut institusjoner i det enkelte helseforetak som kan ta imot rusmiddelavhengige med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 til 10-4. Det regionale helseforetaket plikter å yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner i helseregionen. Tjenester som nevnt i første ledd kan ytes av de regionale helseforetakene selv, eller ved at de inngår avtale med andre tjenesteytere. Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om krav til tjenester som omfattes av denne loven.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 23 juni 2000 nr. 56 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 22 juni 2001 nr. 698), 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 2-1), 28 nov 2003 nr. 96 (ikr. 1 jan 2004), 28 nov 2003 nr. 99 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403), 25 juni 2004 nr. 46, 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 20 des 2019 nr. 103 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 20 des 2019 nr. 1933).

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 10-2Helse- og omsorgstjenesteloven § 10-4referert av 16 →

§ 2-1b

Beredskapsplan

Det regionale helseforetaket skal utarbeide beredskapsplan etter lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap for institusjoner og tjenester som det regionale helseforetaket skal sørge for, jf. § 2-1a i denne lov. Beredskapsplanen skal samordnes med kommunenes, fylkeskommunenes og de andre regionale helseforetakenes beredskapsplaner.

De regionale helseforetakene skal lage planer for beredskap for sine institusjoner og tjenester. Disse planene skal samordnes med planene til kommunene, fylkeskommunene og andre regionale helseforetak.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 23 juni 2000 nr. 56 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 22 juni 2001 nr. 698), endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 2-1a).
§ 2-1c

Bistand ved ulykker og andre akutte situasjoner

Dersom forholdene tilsier det, skal helsetjenesten til det regionale helseforetaket yte bistand til andre regionale helseforetak ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av det regionale helseforetaket som har bistandsbehovet. Det regionale helseforetaket som mottar bistand etter første ledd, skal yte kompensasjon for utgifter som pådras til det regionale helseforetaket som bidrar med hjelp, med mindre noe annet er avtalt.

Regionale helseforetak skal hjelpe hverandre ved ulykker og akutte situasjoner hvis det er behov for det. Det foretaket som får hjelp, skal i utgangspunktet betale for utgiftene til det som hjelper.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 23 juni 2000 nr. 56 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 22 juni 2001 nr. 698), endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 2-1b).
§ 2-1d

Det regionale helseforetakets adgang til å disponere helsepersonell i enkelte akutte situasjoner

Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter, kan det regionale helseforetaket pålegge helsepersonell som tjenestegjør i det regionale helseforetaket og institusjoner som det regionale helseforetaket eier, å utføre nærmere tilvist arbeid. Departementet kan pålegge lege å delta i lokal redningssentral.

Det regionale helseforetaket kan pålegge eget helsepersonell å utføre spesifikt arbeid ved ulykker eller andre akutte situasjoner med ekstraordinær pasientpågang. Departementet kan i tillegg pålegge leger å delta i lokal redningssentral.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 23 juni 2000 nr. 56 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 22 juni 2001 nr. 698), endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 2-1c).

1 forskrift →

§ 2-1 e

Samarbeid

Det regionale helseforetaket skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester som nevnt i § 2-1 a, samarbeider med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, og samarbeider med barnekoordinator dersom dette er oppnevnt etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a. Det regionale helseforetaket skal, i tillegg til å følge opp enkelte pasienter, sørge for nødvendig samarbeid mellom ulike helseforetak innad i det regionale helseforetaket, med andre regionale helseforetak og andre tjenesteytere, slik at helseforetaket og de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift. Med tjenesteytere etter første og andre ledd menes kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere som yter tjenester på vegne av slike tjenesteytere, barnehager som får tilskudd etter barnehageloven § 19 og skoler som får statstilskudd etter privatskolelova § 6-1. De regionale helseforetakene skal sørge for at det inngås samarbeidsavtaler som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1. Det regionale helseforetaket kan beslutte at ett eller flere av helseforetakene det eier, skal inngå og være part i slike avtaler.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), endret ved lov 11 juni 2021 nr. 78 som endret ved lov 10 juni 2022 nr. 39 (i kraft 1 aug 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 871).

Se ogsåBarnehageloven § 19Privatskolelova § 6-1Spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a første leddreferert av 2 →

§ 2-1 f

De regionale helseforetakenes ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep

De regionale helseforetakene skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. De regionale helseforetakene skal legge til rette for at spesialisthelsetjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2017 nr. 55 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 777).
§ 2-2

Plikt til forsvarlighet

Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud.

Alle helsetjenester innen spesialisthelsetjenesten skal være forsvarlige. Tjenesten skal organiseres slik at personalet kan følge loven, og slik at pasientene får et helhetlig og koordinert tilbud.AI

Endret 4. desember 2020
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 2-3), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

omtalt i 9 kilder →referert av 4 →

§ 2-3

Departementets bestemmelser om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og markedsføring av spesialisthelsetjenester

Departementet kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle gi bestemmelser om: 1) nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og 2) markedsføring av tjenester som omfattes av denne loven, herunder forbud mot visse former for markedsføring.

Departementet har myndighet til å bestemme hvilke tjenester i spesialisthelsetjenesten som skal være nasjonale. De kan også lage regler for hvordan slike tjenester skal markedsføres, inkludert å forby enkelte typer markedsføring.AI

Endret 4. desember 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 2-4), 4 mai 2012 nr. 23.

omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 2-4

Ventelisteregistrering

Departementet kan gi forskrifter om 1) føring av ventelister over pasienter som søker og har behov for helsehjelp som omfattes av denne loven, 2) ansvar for å skaffe registrerte pasienter innenfor visse prioriterte pasientgrupper helsehjelp på offentlig institusjon, samt pasienters rett til selv å skaffe slik helsehjelp, og 3) plikt for regionale helseforetak til å rapportere aktivitetstall for de virksomhetene de eier og de private helsetjenestene de har avtaler med.

Departementet kan bestemme reglene for hvordan ventelister for helsehjelp skal føres. De kan også regulere hvem som har ansvar for å gi prioriterte grupper hjelp, og hvordan aktivitetstall skal rapporteres.AI

Endret 16. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (6)
  • 16. desember 2022Delt ikraftsetting av lov 16. desember 2022 nr. 92 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg)
  • 16. desember 2022Endringslov til pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven
  • 4. desember 2020Endringslov til helsepersonelloven mv.
  • 17. juni 2016Endringslov til pasient- og brukerrettighetsloven mv.
  • 22. mai 2015Endringslov til to helselover
  • 21. desember 2007Endringslov til pasientrettighetsloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 2-5), 12 des 2003 nr. 110 (ikr. 1 sep 2004 iflg. res. 19 mars 2004 nr. 540).

1 forskrift →

§ 2-4 a

Klinisk etikkomité

Helseforetaket skal opprette en klinisk etikkomité. Andre virksomheter som omfattes av denne loven, kan opprette en klinisk etikkomité. Den kliniske etikkomiteen skal bidra til å øke helsepersonellets kompetanse i å identifisere, analysere og avklare etiske verdispørsmål i forbindelse med pasientbehandling og ved prioritering av ressurser. På forespørsel fra helsepersonell eller pasienter skal den kliniske etikkomiteen bistå med råd om hvordan konkrete etiske utfordringer ved behandlingen av den enkelte pasient kan løses. Pasientens nærmeste pårørende kan også be om bistand fra den kliniske etikkomiteen dersom dette antas å være i samsvar med pasientens ønske. Den kliniske etikkomiteen skal være tverrfaglig sammensatt og ha medisinsk og helsefaglig kompetanse. Den kliniske etikkomiteen skal også ha brukerrepresentant. Komiteen skal så langt det er mulig, ha kompetanse i medisinsk etikk og helserett. Den kliniske etikkomiteen skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 mai 2021 nr. 31 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1444).

referert av 2 →

§ 2-5

Individuell plan

Helseforetaket skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Helseforetaket skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene. Dersom en pasient har behov for tjenester både etter loven her og etter helse- og omsorgstjenesteloven, skal kommunen sørge for at arbeidet med planen settes i gang og koordineres. Helseforetaket skal så snart som mulig varsle kommunen når det ser at det er behov for en individuell plan som omfatter tjenester både fra spesialisthelsetjenesten og kommunen, og skal i slike tilfeller medvirke i kommunens arbeid med individuell plan. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasientgrupper plikten omfatter etter første ledd, og om innholdet i individuelle planer.

Pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud skal ha en individuell plan. Helseforetaket og kommunen skal samarbeide om planen dersom pasienten trenger tjenester fra begge steder.AI

Endret 4. desember 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 2-6), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 11 juni 2021 nr. 78 (i kraft 1 aug 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 871).

omtalt i 11 kilder →referert av 7 →2 forskrifter →

§ 2-5 a

Koordinator

For pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal det oppnevnes koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient, sikre samordning av tjenestetilbudet i forbindelse med institusjonsopphold og overfor andre tjenesteytere samt sikre fremdrift i arbeidet med individuell plan. Koordinatoren skal samarbeide med barnekoordinator dersom dette er oppnevnt etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a. Koordinatoren skal være helsepersonell. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke oppgaver koordinatoren skal ha.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), endret ved lover 11 des 2015 nr. 97 (ikr. 15 sep 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 727), 11 juni 2021 nr. 78 (i kraft 1 aug 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 871).

referert av 7 →

§ 2-5 b

Koordinerende enhet

Helseforetaket skal ha en koordinerende enhet som skal ha en generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstiltak i helseregionen. Enheten skal ha oversikt over, og nødvendig kontakt med, habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunen. I tillegg skal enheten ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator, jf. §§ 2-5 og 2-5 a. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvilket ansvar den koordinerende enheten skal ha.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

Se ogsåSpesialisthelsetjenesteloven § 2-5Spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 areferert av 1 →

§ 2-5 c

Kontaktlege

Helseinstitusjon som omfattes av denne loven skal oppnevne kontaktlege for pasienter som har alvorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet. Kontaktlegen skal være involvert i behandlingen eller oppfølgingen av pasienten. Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal peke ut kontaktlege for pasienten så snart som mulig etter at det er vurdert at pasienten har rett til kontaktlege, senest første virkedag etter innleggelse eller poliklinisk undersøkelse. Pasienten skal så snart som mulig få vite hvem som er hans eller hennes kontaktlege, og skal orienteres om hvilket ansvar og hvilke oppgaver kontaktlegen har. Kontaktlegen skal være pasientens faste medisinskfaglige kontakt. For å sikre kontinuitet i pasientforløpet skal helseinstitusjon som omfattes av denne loven vurdere om kontaktlegen også skal være informasjonsansvarlig etter helsepersonelloven § 10 og journalansvarlig etter helsepersonelloven § 39. For tjenester i det psykiske helsevernet kan kontaktpsykolog utnevnes i stedet for kontaktlege dersom det er mest hensiktsmessig ut fra den behandling eller oppfølging som skal gis. Det samme gjelder tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, jf. § 2-1 a første ledd nr. 5. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasientgrupper som omfattes og hvilke oppgaver og hvilket ansvar kontaktlegen eller kontaktpsykologen skal ha.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 des 2015 nr. 97 (ikr. 15 sep 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 727), endret ved lov 16 juni 2017 nr. 55 (ikr. 16 juni 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 777).

Se ogsåHelsepersonelloven § 10Helsepersonelloven § 39Spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a første leddreferert av 3 →

§ 2-5 d

Midlertidige unntak fra plikter

Når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig å foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til å sikre at spesialisthelsetjenestens kapasitet ikke overskrides, kan departementet gi forskrift om helt eller delvis unntak fra følgende bestemmelser: a) § 2-5 om individuell plan b) § 2-5 a om koordinator c) § 2-5 c om kontaktlege.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 juni 2022 nr. 35 (i kraft 15 juni 2022 iflg. res. 10 juni 2022 nr. 994), oppheva ved lov 10 juni 2022 nr. 35 (i kraft 1 juli 2024, endring endret ved lov 2 juni 2023 nr. 17), tilføyd ved lov 25 juni 2024 nr. 53 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 25 juni 2024 nr. 1212), opphevet ved lov 25 juni 2024 nr. 53 (i kraft 1 juli 2026), tilføyd ved lov 12 juni 2026 nr. 22 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 12 juni 2026 nr. 1076). Oppheves ved lov 12 juni 2026 nr. 22 (i kraft 1 juli 2028).

Se ogsåSpesialisthelsetjenesteloven § 2-5Spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 aSpesialisthelsetjenesteloven § 2-5 c

§ 2-6

Utskrivningsklare pasienter

Regionalt helseforetak skal inngå samarbeidsavtale med kommunene om utskrivningsklare pasienter, jf. § 2-1 e annet ledd. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om ordningens omfang og innhold og kriterier for når en pasient er utskrivningsklar, herunder kriterier for samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten om utskrivningsklare pasienter, og betalingssatser etter første ledd.

Regionalt helseforetak og kommunene skal ha en samarbeidsavtale om pasienter som er klare for utskrivelse. Departementet kan bestemme nærmere regler for ordningen, inkludert kriterier for utskrivning og betaling.AI

Endret 16. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (4)
  • 16. desember 2022Delt ikraftsetting av lov 16. desember 2022 nr. 92 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg)
  • 16. desember 2022Endringslov til pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven
  • 22. mai 2015Endringslov til to helselover
  • 19. juni 2009Endringslov til helsepersonelloven mv.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

Se ogsåSpesialisthelsetjenesteloven § 2-1 eomtalt i 1 kilde →1 forskrift →

Kapittel 3. Særlige plikter og oppgaver

§ 3-1

Øyeblikkelig hjelp

Sykehus og fødestuer skal straks motta pasienter som trenger somatisk helsehjelp, når det etter de foreliggende opplysninger må antas at den hjelp institusjonen eller avdelingen kan gi er påtrengende nødvendig. Institusjonen eller avdelingen skal motta pasientene for undersøkelse og om nødvendig behandling. Regionale helseforetak skal utpeke det nødvendige antall helseinstitusjoner eller avdelinger i slike institusjoner innen helseregionen med tilsvarende plikt overfor pasienter som trenger psykiatrisk helsehjelp, og pasienter som trenger tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter denne bestemmelsen inntrer ikke dersom institusjonen eller avdelingen vet at nødvendig hjelp vil bli ytet av andre som etter forholdene er nærmere til å yte den i tide. Arbeidsgiver kan pålegge helsepersonell ansatt i institusjoner nevnt i første og annet ledd, å rykke ut til person som trenger øyeblikkelig hjelp. Departementet kan gi forskrift om det nærmere innhold i plikten til å yte øyeblikkelig hjelp.

Sykehus og fødestuer skal straks ta imot pasienter som trenger akutt somatisk hjelp. Det skal også finnes steder som gir øyeblikkelig psykiatrisk hjelp og behandling for rusmiddelmisbruk. Plikten bortfaller dersom andre kan gi nødvendig hjelp raskere.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 1. september 2025
Endringshistorikk (3)
  • 20. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 67 om endringer i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bedre beslutningsgrunnlag og behandling)
  • 16. juni 2017Endringslov til pasient- og brukarrettslova, helsepersonellova m.m.
  • 21. desember 2007Endringslov til pasientrettighetsloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 23 juni 2000 nr. 56 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 22 juni 2001 nr. 698), 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 21 des 2007 nr. 123 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1574).

omtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 3-1 a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-2

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-2 a

Plikt til bevaring, kassasjon og avlevering av pasientarkiv

Virksomheter i spesialisthelsetjenesten som omfattes av bevarings-, kassasjons- og avleveringsbestemmelsene i arkivlova kapittel 2, skal avlevere sitt pasientjournalarkiv til Norsk helsearkiv, jf. arkivlova § 4 første ledd. Private virksomheter i spesialisthelsetjenesten plikter å bevare sitt pasientjournalarkiv og avlevere dette til Norsk helsearkiv etter at forskriftsmessig kassasjon er utført. Taushetsplikt er ikke til hinder for avlevering etter første og andre ledd. Bevaring, kassasjon og avlevering etter første og andre ledd skal skje i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av arkivlova §§ 12 til 15 og helseregisterloven § 12.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 47 (ikr. 22 juni 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 578), endret ved lover 22 juni 2018 nr. 76, 20 juni 2025 nr. 96 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 12 des 2025 nr. 2510).

Se ogsåArkivlova § 4Arkivlova § 12Arkivlova § 15

§ 3-3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-3 a

Melding og rapport om alvorlige hendelser

Virksomheter som er omfattet av loven her, skal snarest mulig og senest innen fem virkedager sende melding til statsforvalteren og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen, jf. helsetilsynsloven § 6 og lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 7. Meldeplikten gjelder dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko. En kopi av meldingen skal sendes til Statens helsetilsyn. Virksomheten skal i tillegg oversende en rapport om hendelsen til statsforvalteren innen tre måneder etter at melding er sendt. Rapporten skal blant annet inneholde en gjennomgang av hendelsen og mulige årsaker, hvilke tiltak virksomheten vil sette i verk for at lignende hendelser ikke skal skje igjen, og hvordan pasienten, brukeren, nærmeste pårørende og berørt helsepersonell er fulgt opp og involvert i forbedringsarbeidet.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), endret ved lover 16 juni 2017 nr. 56 (ikr. 1 mai 2019 iflg. res. 26 apr 2019 nr. 541), 15 des 2017 nr. 107 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 26 apr 2019 nr. 541), 7 mai 2021 nr. 31 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1444), 20 juni 2025 nr. 74 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 10 april 2026 nr. 675).

Se ogsåHelsetilsynsloven § 6Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 7referert av 1 →

§ 3-4

Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg

Helseinstitusjon som omfattes av denne lov, skal opprette kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg som ledd i det systematiske arbeidet institusjonen skal utføre i henhold til § 2-1 a tredje ledd og § 3-4 a. Utvalgene kan uten hinder av taushetsplikt kreve opplysninger som er nødvendige for utførelse av deres arbeid. Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om utvalgenes arbeid, herunder om informasjon til pasienter og om habilitet for utvalgets medlemmer.

Helseinstitusjoner skal ha et eget utvalg for kvalitet og pasientsikkerhet. Dette utvalget har rett til å be om nødvendige opplysninger, selv om informasjonen er underlagt taushetsplikt.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 1. september 2025
Endringshistorikk (2)
  • 20. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 67 om endringer i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bedre beslutningsgrunnlag og behandling)
  • 16. juni 2017Endringslov til pasient- og brukarrettslova, helsepersonellova m.m.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

Se ogsåSpesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a første leddSpesialisthelsetjenesteloven § 3-4 aomtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 3-4 a

Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet

Enhver som yter helsetjenester etter denne lov, skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten etter første ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

referert av 2 →

§ 3-5

Om deltakelse i undervisning og opplæring

De regionale helseforetakene skal sørge for at behovet for undervisning og opplæring av helsefaglige elever, lærlinger, studenter, turnuskandidater og spesialister dekkes innen helseregionen. Departementet kan gi forskrifter om plikten til å delta i undervisning og opplæring, herunder om private helseinstitusjoners plikt.

De regionale helseforetakene har ansvar for at utdanning og opplæring av helsefaglig personell blir ivaretatt i sin region. Departementet kan bestemme hvem som plikter å delta i dette, inkludert private institusjoner.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 1. september 2025
Endringshistorikk (2)
  • 20. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 67 om endringer i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bedre beslutningsgrunnlag og behandling)
  • 16. juni 2017Endringslov til pasient- og brukarrettslova, helsepersonellova m.m.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417).

referert av 1 →7 forskrifter →

§ 3-6

Særlige plikter i forbindelse med barns institusjonsopphold

Departementet kan gi forskrift om helseinstitusjonenes særlige plikter i forhold til barn som oppholder seg i institusjonen, herunder bestemmelser om dekning av pårørendes utgifter til mat, reise og overnatting når de av hensyn til barnet oppholder seg i institusjonen store deler av døgnet.

Departementet kan lage regler for hvilke plikter helseinstitusjoner har overfor barn som bor der. Dette kan inkludere regler om at utgifter til mat, reise og overnatting for pårørende skal dekkes.AI

3 forskrifter →

§ 3-7

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-7 a

Om barneansvarlig personell mv

Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell. Barneansvarlig personell skal ha ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige som er pårørende barn eller søsken av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter, eller er etterlatte barn eller søsken etter slike pasienter. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om barneansvarlig personell i forskrift.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 70 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 11 des 2009 nr. 1501), endret ved lov 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 8 des 2017 nr. 1951).
§ 3-8

Sykehusenes oppgaver

Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1) pasientbehandling, 2) utdanning av helsepersonell, 3) forskning, og 4) opplæring av pasienter og pårørende.

Sykehusene har ansvar for pasientbehandling, forskning og utdanning av helsepersonell. De skal også sørge for opplæring av pasienter og deres pårørende.AI

omtalt i 2 kilder →

§ 3-8 a

Beskyttelse av betegnelsen sykehus

Departementet kan i forskrift stille vilkår for bruk av betegnelsen sykehus. Departementet kan fastsette regler om overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt bruker betegnelsen sykehus i strid med vilkår fastsatt i forskrift etter første ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 72 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1122).
§ 3-9

Ledelse i sykehus

Sykehus skal organiseres slik at det er en ansvarlig leder på alle nivåer. Departementet kan i forskrift kreve at lederen skal ha bestemte kvalifikasjoner. Dersom kravet til forsvarlighet gjør det nødvendig, skal det pekes ut medisinskfaglige rådgivere.

Sykehus skal være organisert med en ansvarlig leder på alle nivåer. Departementet kan bestemme hvilke kvalifikasjoner lederen må ha. Det skal utnevnes medisinskfaglige rådgivere hvis det er nødvendig for at driften skal være forsvarlig.AI

Endret 16. juni 2017

omtalt i 1 kilde →

§ 3-10

Opplæring, etterutdanning og videreutdanning

Virksomheter som yter helsetjenester som omfattes av denne loven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig.

Virksomheter som gir spesialisthelsetjenester må sørge for at ansatte får nødvendig opplæring og utdanning. Dette er for at hver enkelt ansatt skal kunne utføre jobben sin på en forsvarlig måte.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 2-7).
§ 3-11

Om informasjon

Helseinstitusjoner som omfattes av loven her, har plikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2, § 2-2 a, § 2-3, § 2-4, § 2-4 a annet ledd bokstav a og § 2-5. Helseinstitusjoner som omfattes av loven her, har plikt til å sørge for at det gis slik informasjon som pasienten har rett til å motta etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2. Tilsvarende gjelder for informasjon til pasientens nærmeste pårørende etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 tredje ledd. Virksomheter som er omfattet av loven her, har plikt til å besvare henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra pasienter eller den som opptrer på vegne av pasienten. Bestemmelsen gjelder også henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra nærmeste pårørende til en avdød pasient eller fra nærmeste pårørende til en pasient over 18 år som mangler beslutningskompetanse etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 annet ledd. Henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet skal besvares på egnet måte og blant annet oppfylle krav til informasjon i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3. Departementet kan gi forskrift om det nærmere innhold i informasjonsplikten etter første til fjerde ledd.

Helseinstitusjoner plikter å gi nødvendig informasjon til allmennheten, pasienter og pårørende slik at rettigheter kan ivaretas. De må også svare på henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra pasienter, deres representanter og nærmeste pårørende.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (5)
  • 20. juni 2025Endringslov til psykisk helsevernloven mv
  • 20. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 67 om endringer i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bedre beslutningsgrunnlag og behandling)
  • 25. april 2025Endringslov til psykisk helsevernloven mv
  • 4. desember 2020Endringslov til helsepersonelloven mv.
  • 7. juni 2013Endringslov til pasient- og brukerrettighetsloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 2-8), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 7 juni 2013 nr. 29 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 6 des 2013 nr. 1398), 4 des 2020 nr. 134 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2622), 20 mai 2022 nr. 29 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 887), 28 april 2023 nr. 9 (i kraft 1 juni 2024 iflg. res. 26 april 2024 nr. 746), 20 juni 2025 nr. 67 (i kraft 1 juni 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1109).

Se ogsåPasient- og brukerrettighetsloven § 2-2Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-3Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5omtalt i 8 kilder →

§ 3-11 a

Om medvirkning

Helseinstitusjoner som omfattes av loven her, skal sørge for at pasienten eller brukeren får medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2026 nr. 42 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1142).

Se ogsåPasient- og brukerrettighetsloven § 3-1

§ 3-12

Henvisning fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten

Helseinstitusjon som omfattes av denne loven skal vurdere henvisning fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten om behandling som nevnt i § 2-1 a første ledd nr. 5. Kongen kan fastsette nærmere forskrifter om den kommunale helse- og omsorgstjenestens og sosialtjenestens adgang til å henvise til behandling som nevnt i § 2-1 a første ledd nr. 5.

Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten plikter å vurdere henvisninger om behandling som kommer fra sosialtjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403), endret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

Se ogsåSpesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a første leddomtalt i 2 kilder →

§ 3-13

Varsel til tilsynsmyndigheten

Helseinstitusjon som omfattes av denne loven skal uten ugrunnet opphold varsle statsforvalteren ved innleggelse med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 og 10-3. Varsel skal også gis ved innleggelse med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven § 10-4 dersom samtykket er gitt ved direkte overgang fra opphold med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 og 10-3.

Helseinstitusjoner plikter å varsle statsforvalteren når pasienter legges inn med hjemmel i bestemte bestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven. Dette gjelder også ved overgang til samtykke etter slike innleggelser.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403), endret ved lover 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 10-2Helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3 første leddHelse- og omsorgstjenesteloven § 10-4omtalt i 1 kilde →

§ 3-14

Adgang til tilbakeføring ved rømming fra behandling for rusmiddelavhengighet m.m

Er en person plassert i en institusjon med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2, 10-3 eller 10-4, kan institusjonen begrense adgangen til å forlate institusjonen i den utstrekning det er nødvendig etter vedtakets formål. Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av opphold ved institusjoner som tilbyr behandling for rusmiddelavhengighet. Det kan herunder gis regler om fastsettelse av husordensregler, rusmiddeltesting av pasientens biologiske materiale, forvaltning av pasientens midler, pasientens rettigheter og plikter, saksbehandling og klage og vern om pasientens personlige integritet. Det kan dessuten gis regler om følgende tvangstiltak: a) kontroll av pasientens post b) forbud mot rusmidler, legemidler, skadelige stoffer og farlige gjenstander i institusjonen c) beslaglegging og tilintetgjøring av rusmidler, legemidler, skadelige stoffer og farlige gjenstander d) kroppsvisitasjon, undersøkelse av munnhulen og undersøkelse av pasientens rom og eiendeler når dette er nødvendig for å oppnå formålet med oppholdet, herunder rutinekontroll ved innleggelse eller etter opphold utenfor institusjonen e) adgang til å nekte besøk f) adgang til å nekte permisjoner og annet fravær g) beslag av pasientens egne elektroniske kommunikasjonsmidler dersom kamera- eller lydopptaksfunksjon gjør beslag nødvendig av hensyn til andre pasienters eller ansattes personvern h) adgang til å kreve biologisk materiale av pasient innlagt i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 og 10-3 når rusmiddeltesting er nødvendig for å oppnå formålet med oppholdet i) bruk av tvang i nødssituasjoner i tråd med alminnelige nødretts- og nødvergebetraktninger.

Institusjoner for behandling av rusmiddelavhengighet kan begrense pasientens mulighet til å forlate stedet. Det kan settes regler for oppholdet og brukes ulike tvangstiltak for å nå målet med behandlingen.AI

Endret 20. mai 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403), endret ved lover 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 20 mai 2016 nr. 10 (ikr. 1 nov 2016 iflg. res. 26 aug 2016 nr. 1002 – endring ved lov 22 juni 2012 nr. 46 opphevet fra 1 nov 2016).

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 10-2Helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3 første leddHelse- og omsorgstjenesteloven § 10-4omtalt i 6 kilder →1 forskrift →

§ 3-15

Varsel til kommunen ved utskrivning

Når utskrivning fra tjeneste som nevnt i § 2-1 a første ledd nr. 5 bør medføre tiltak fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og pasienten ønsker det, skal kommunen varsles om utskrivningen i god tid på forhånd. Utskrivning skal planlegges og forberedes i samarbeid mellom berørte parter. Ved utskrivning etter innleggelse med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 og 10-3 skal kommunen alltid varsles.

Kommunen skal varsles i god tid før en pasient skrives ut fra spesialisthelsetjenesten dersom utskrivningen krever kommunale tiltak og pasienten ønsker det. Utskrivningen skal planlegges i samarbeid mellom de berørte partene. Ved visse tvanginnleggelser skal kommunen alltid varsles.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403), endret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 10-2Helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3 første leddSpesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a første leddomtalt i 1 kilde →

§ 3-16

Legemiddelassistert rehabilitering av personer med rusmiddelavhengighet

Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om legemiddelassistert rehabilitering av personer med rusmiddelavhengighet og kan blant annet gi regler om: a) formål med legemiddelassistert rehabilitering b) kriterier for inntak og utskrivning c) krav om at det skal utarbeides individuell plan for alle pasienter i legemiddelassistert rehabilitering d) når individuell plan skal utarbeides og konsekvenser for behandlingen dersom individuell plan ikke foreligger e) ansvarsgrupper f) hvem som beslutter inntak og utskrivning fra legemiddelassistert rehabilitering g) adgang til å kreve urinprøver og blodprøver for kontrollformål. Regler etter første ledd bokstav b og d kan gjøre unntak fra reglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 andre og tredje ledd, § 2-2 a andre og tredje ledd og 2-2 b første ledd første punktum.

Regjeringen kan bestemme nærmere regler for legemiddelassistert rehabilitering av personer med rusmiddelavhengighet. Dette kan gjelde alt fra formål og kriterier for inntak til bruk av kontrollprøver og krav om individuell plan.AI

Endret 21. desember 2007
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 2007 nr. 123 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1574), endret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 28 april 2023 nr. 9 (i kraft 1 juni 2024 iflg. res. 26 april 2024 nr. 746).

Se ogsåPasient- og brukerrettighetsloven § 2-2omtalt i 4 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 3-17

Politiattest

Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal innhente politiattest fra helsepersonell i samsvar med helsepersonelloven § 20 a.

Helseinstitusjoner plikter å innhente politiattest fra helsepersonell. Dette skal skje i samsvar med reglene i helsepersonelloven.AI

Endret 21. desember 2007
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 100 (ikr. 1 apr 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1527), endret ved lov 21 des 2007 nr. 123 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1574, tidligere § 3-16).

Se ogsåHelsepersonelloven § 20 a

Kapittel 4. Godkjenning av helseinstitusjoner og helsetjenester. Legefordeling

§ 4-1

Godkjenning av virksomheter og helsetjenester

Departementet kan gi forskrift om krav til godkjenning av virksomheter og helsetjenester som omfattes av denne loven når hensyn til tjenestetilbudets kvalitet, pasientsikkerhet, samfunnssikkerhet eller beredskap tilsier det. Bruk av betegnelsen universitetssykehus skal godkjennes av departementet. Departementet kan gi forskrift om krav til godkjenning av private virksomheter og helsetjenester som omfattes av denne loven, for å sikre nødvendige helsepersonellressurser for et forsvarlig offentlig tilbud av spesialisthelsetjenester eller kommunale helse- og omsorgstjenester. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om vilkår for tildeling av godkjenning som kreves i medhold av første og andre ledd. Departementet kan tilbakekalle godkjenning når virksomheten som er tildelt godkjenningen ikke fyller kravene som er satt i forskrift. Den som er tildelt godkjenning plikter å gi departementet de opplysningene som departementet krever for å kunne utføre sine oppgaver. Departementet kan utføre gransking i form av stedlig undersøkelse (inspeksjon).

Departementet kan bestemme hvilke krav som må oppfylles for at helseinstitusjoner og helsetjenester skal bli godkjent. Godkjenningen kan trekkes tilbake hvis kravene ikke blir fulgt. Virksomhetene må gi departementet nødvendig informasjon og godta inspeksjoner.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
  • 20. juni 2025Endringslov til spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven
  • 7. desember 2018Endringslov til spesialisthelsetjenesteloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 7 des 2018 nr. 91 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 7 des 2018 nr. 1851), 20 juni 2025 nr. 72 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1122).

omtalt i 5 kilder →6 forskrifter →

§ 4-2

Legefordeling

Departementet kan hvert år fastsette: 1) antall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes ved helseinstitusjoner og helsetjenester som mottar tilskudd til drift og vedlikehold fra et regionalt helseforetak eller fra staten, 2) antall nye hjemler for avtaler om drift av privat spesialistpraksis som kan opprettes av hvert enkelt regionale helseforetak og 3) antall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes ved statlige helseinstitusjoner og helsetjenester. Antall nye stillinger og avtalehjemler som nevnt i første ledd angis som en samlet ramme for hver enkelt helseregion fordelt på de ulike medisinske spesialiteter. De regionale helseforetakene fordeler stillingene som nevnt i første ledd. Departementet kan sette vilkår for fordelingen. Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om tildeling av avtalehjemmel til lege- og psykologspesialister.

Departementet bestemmer hvert år hvor mange nye spesialistlegestillinger og avtaler om privat spesialistpraksis som kan opprettes. Dette gjøres gjennom en samlet ramme for hver helseregion, mens de regionale helseforetakene står for selve fordelingen.AI

Endret 7. juni 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 5-5), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 4-3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 4-4

Felles system for å beslutte hvilke metoder som kan tilbys i spesialisthelsetjenesten

De regionale helseforetakene skal sørge for et felles system for å beslutte hvilke metoder som kan tilbys i spesialisthelsetjenesten. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om organiseringen av og saksbehandlingen i systemet. Beslutningene som nevnt i første ledd regnes ikke som vedtak, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a.

De regionale helseforetakene skal ha et felles system for å bestemme hvilke behandlingsmetoder som kan brukes i spesialisthelsetjenesten. Departementet kan lage regler for hvordan dette systemet skal organiseres og fungere. Beslutningene i dette systemet regnes ikke som forvaltningsvedtak.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 1. september 2025
Endringshistorikk (3)
  • 20. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 67 om endringer i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bedre beslutningsgrunnlag og behandling)
  • 20. desember 2019Endringslov til spesialisthelsetjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven
  • 16. juni 2017Endringslov til pasient- og brukarrettslova, helsepersonellova m.m.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2019 nr. 103 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 20 des 2019 nr. 1933).

Se ogsåForvaltningsloven § 2omtalt i 4 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

Kapittel 5. Finansiering

§ 5-1

Pasientens bostedsregion

Som bostedsregion skal regnes den helseregion der pasienten har sin faste bopel. Dersom pasienten ikke har fast bopel, skal den helseregion hvor vedkommende har sitt faste oppholdssted regnes som bostedsregion. For pasient som oppholder seg i institusjon eller privat forpleiningssted hvor oppholdsutgiftene helt eller delvis dekkes av det offentlige etter denne loven, skal forholdene på den tid da vedkommende ble mottatt i institusjon eller forpleiningssted legges til grunn. Inntil et barn fyller 16 år har barnet samme bostedsregion som foreldrene eller som den av foreldrene barnet lever hos eller senest levde hos. For barn som fyller 16 år under opphold i institusjon eller forpleiningssted som nevnt i annet ledd, skal det ved fortsatt opphold legges til grunn samme bostedsregion som før barnet fylte 16 år. Departementet avgjør i tvilstilfeller hvor en pasient har bostedsregion.

Reglene bestemmer hvilken helseregion som regnes som pasientens bostedsregion. Dette baseres normalt på fast bopel eller oppholdssted, mens barn under 16 år følger foreldrene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 6-5).

referert av 2 →1 forskrift →

§ 5-2

Refusjonskrav mot det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion

Det regionale helseforetakets behandlings- og forpleiningsutgifter og reiseutgifter til behandling skal dekkes av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion, jf. § 5-1. Det samme gjelder utgifter til behandling, forpleining og reise som ytes av andre tjenesteytere etter avtale med det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion, jf. § 2-1a. Til gjennomføring av psykisk helsevern dekkes også andre utgifter av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion. Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion skal dekke utgifter til behandling og forpleining når det i henhold til internasjonal overenskomst foreligger rett til å reise til utlandet for å få nødvendig behandling. Dette gjelder også når andre norske myndigheter har forskottert beløpet overfor utenlandsk tjenesteyter. Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion skal dekke utgifter til behandling, forpleining, reise og opphold og reise og opphold for nødvendig ledsager når en pasient har rett til nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 b første ledd eller § 2-4 a annet ledd bokstav a, og en annen norsk myndighet har forskuttert beløpet overfor norske eller utenlandske tjenesteytere. Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion skal dekke utgifter til spesialisthelsetjenester mottatt i et annet EØS-land i den utstrekning helsehjelpen gir rett til stønad etter regler fastsatt i forskrift i medhold av folketrygdloven § 5-24 a. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om utgiftsdekningen. Departementet kan gi forskrift om beregning av utgifter som nevnt i første og annet ledd, og kan fastsette samme refusjonssatser for en eller flere grupper av institusjoner. Utgifter til laboratorie- og røntgentjenester dekkes bare av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion, jf. § 5-1, dersom dette følger av avtale mellom det regionale helseforetaket i bostedsregionen og den som yter slike tjenester. De regionale helseforetakene skal gjøre kjent hvilke medisinske laboratorier og røntgeninstitutt de har avtale med. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om finansieringen av laboratorie- og røntgentjenester, herunder overgangsordninger.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 6-6), 28 nov 2003 nr. 96 (ikr. 1 jan 2004), 12 des 2003 nr. 110 (ikr. 1 sep 2004 iflg. res. 19 mars 2004 nr. 540), 19 juni 2009 nr. 72 (ikr. 1 jan 2011 iflg. res. 3 des 2010 nr. 1508), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 4 des 2020 nr. 134 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2622), 28 april 2023 nr. 9 (i kraft 1 juni 2024 iflg. res. 26 april 2024 nr. 746).

Se ogsåSpesialisthelsetjenesteloven § 5-1Spesialisthelsetjenesteloven § 2-4 aFolketrygdloven § 5-24 areferert av 1 →

§ 5-3

Dekning av utgifter for pasient som ikke har bosted i riket

Pasient som ikke har bosted i riket, skal dekke behandlings- og forpleiningsutgiftene selv. Før planlagt spesialisthelsetjeneste ytes, kan helseinstitusjonen eller tjenesteyteren kreve dokumentasjon på at pasienten kan dekke behandlings- og forpleiningsutgiftene. Helseinstitusjonen eller tjenesteyteren skal sørge for at pasienten mottar en spesifisert regning som viser hvilke ytelser pasienten har mottatt, og hvilken pris som er beregnet for ytelsene. Dersom pasienten ikke kan dekke utgiftene selv, skal de dekkes av vedkommende helseinstitusjon eller tjenesteyter. Folketrygden skal dekke behandlings- og forpleiningsutgifter for pasient som ikke har bosted i riket dersom vedkommende er trygdet etter folketrygdloven eller er stønadsberettiget i henhold til gjensidig avtale med annen stat. Utgifter til gjennomføring av tvungent psykisk helsevern skal dekkes av staten. Departementet kan gi forskrift om beregning av behandlings- og forpleiningsutgifter som nevnt i første ledd.

Personer uten bosted i Norge må som hovedregel betale for behandling og opphold i spesialisthelsetjenesten selv. Noen kan få utgiftene dekket av folketrygden eller staten. Helseinstitusjonen kan kreve bevis på betalingsevne før planlagt hjelp gis.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 6-7), 21 juni 2013 nr. 79 (ikr. 1 mars 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1735).

omtalt i 3 kilder →

§ 5-4

Dekning av utgifter til kontrollkommisjonenes virksomhet

Staten dekker utgiftene til kontrollkommisjonenes virksomhet, jf. lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern § 6-1. Departementet kan gi forskrift om hvilke utgifter som omfattes av første ledd.

Staten betaler for utgiftene til kontrollkommisjonene. Departementet kan bestemme nærmere hvilke utgifter som dekkes gjennom forskrifter.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 6-8).

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 6-12 forskrifter →

§ 5-5

Pasienters egenbetaling

Departementet kan gi forskrift om: 1) pasienters betaling for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, 2) pasienters betaling for reservert time som ikke benyttes og som gjelder poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, 3) adgang til å bestemme at pasienter som oppholder seg i langtidsinstitusjoner helt eller delvis skal dekke 25 prosent av forpleiningsutgiftene når dette finnes rimelig etter pasientens økonomiske kår. Det kan ikke tas refusjon i kontantytelser som pasienten oppebærer etter folketrygdloven og heller ikke i midler som skriver seg fra slike ytelser, 4) pasienters betaling for reise til undersøkelse og behandling, herunder fritak for betaling for enkelte pasientgrupper, 5) pasienters betaling for opphold i opptreningsinstitusjoner og andre private rehabiliteringsinstitusjoner som har driftsavtale med regionalt helseforetak, herunder om fritak for betaling for enkelte pasientgrupper. For inngrep omfattet av lov om rituell omskjæring av gutter skal det kreves egenbetaling. Egenbetaling skal kreves uavhengig av om inngrepet skjer i forbindelse med innleggelse i sykehus eller ved poliklinisk behandling ved institusjon. Egenbetaling skal kreves uavhengig av om inngrepet foretas av helseforetaket eller av spesialist med avtale med det regionale helseforetaket om å utføre inngrepet på vegne av helseforetaket. Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet etter annet ledd, herunder fastsette størrelsen på egenbetalingen.

Departementet kan bestemme hva pasienter skal betale for ulike tjenester i spesialisthelsetjenesten. Det skal alltid betales for rituell omskjæring av gutter, uavhengig av hvor inngrepet utføres.AI

Endret 23. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (4)
  • 23. desember 2019Delt ikrafts. av lov 2019:103, endr. i spesialisthelsetjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven
  • 20. desember 2019Endringslov til spesialisthelsetjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven
  • 17. juni 2016Endringslov til pasient- og brukerrettighetsloven mv.
  • 20. juni 2014Lov om rituell omskjæring av gutter
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 6-9), 28 nov 2003 nr. 96 (ikr. 1 jan 2004), 21 des 2005 nr. 127 (ikr. 1 jan 2006), 20 juni 2014 nr. 40 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 5 des 2014 nr. 1512), 17 juni 2016 nr. 48 (ikr. 17 juni 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 706). Endres ved lov 20 des 2019 nr. 103 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

omtalt i 10 kilder →referert av 4 →11 forskrifter →

§ 5-6

Innhenting av driftsopplysninger

Departementet kan kreve seg forelagt budsjett, regnskap og andre opplysninger om drift av offentlig finansiert spesialisthelsetjeneste.

Departementet har rett til å be om budsjett, regnskap og annen informasjon om hvordan offentlig finansiert spesialisthelsetjeneste drives.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 6-2).

Kapittel 6. Taushetsplikt, opplysningsplikt og veiledningsplikt

§ 6-1

Taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for en helseinstitusjon som omfattes av denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g. Taushetsplikten gjelder også pasientens fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning om en pasients oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til helseinstitusjonen. Opplysning om en pasients navn, transportbehov og om pasienten skal betale egenandel og eventuelt beløpet kan gis til transportør i forbindelse med transport etter § 2-1a første ledd nr. 6.

Alle som jobber ved en helseinstitusjon har taushetsplikt. Dette gjelder også personlige opplysninger som fødselsdato, bosted og yrke. Noen opplysninger kan likevel deles med transportører eller om det ikke skader tilliten til institusjonen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 7-1), 18 des 2009 nr. 137 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1583), 18 juni 2021 nr. 127 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2026).

Se ogsåForvaltningsloven § 13Spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a første leddomtalt i 7 kilder →referert av 3 →

§ 6-2

Opplysningsplikt til Statens helsetilsyn og statsforvalteren

Bestemmelsene i helsetilsynsloven § 7 om plikt til å gi tilsynsmyndigheten opplysninger og adgang til virksomheten på anmodning, og adgang til å gi tilsynsmyndigheten opplysninger av eget tiltak uten hinder av taushetsplikt, gjelder for enhver som utfører tjeneste eller arbeid som angår helsetjenester som omfattes av denne loven.

Personer som jobber med spesialisthelsetjenester plikter å gi Statens helsetilsyn og statsforvalteren opplysninger og tilgang til virksomheten når dette blir bedt om. De kan også velge å gi informasjon til disse myndighetene selv om det foreligger taushetsplikt.AI

Endret 21. desember 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 7-2), 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 15 des 2017 nr. 107 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 26 apr 2019 nr. 541), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåHelsetilsynsloven § 7omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 6-3

Veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, skal gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.

Helsepersonell i statlige helseinstitusjoner eller virksomheter med tilskudd fra regionale helseforetak skal hjelpe kommunale helse- og omsorgstjenester. De plikter å gi råd, veiledning og nødvendig informasjon om helseforhold slik at kommunen kan utføre sine lovpålagte oppgaver.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 7-4), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

omtalt i 4 kilder →

§ 6-4

Bistand fra politiet

Helsepersonell kan uten hinder av taushetsplikt gi ut taushetsbelagte opplysninger når dette er nødvendig for å innhente bistand fra politiet til fullbyrdelse av tvangsvedtak overfor rusmiddelavhengige etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 og 10-3 eller vilkår etter helse- og omsorgstjenesteloven § 10-4. Politiet har plikt til å yte slik bistand.

Helsepersonell kan gi ut taushetsbelagte opplysninger til politiet når det er nødvendig for å få hjelp til å gjennomføre tvangsvedtak overfor rusmiddelavhengige. Politiet plikter å hjelpe i slike tilfeller.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 1. september 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403), endret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 10-2Helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3 første leddHelse- og omsorgstjenesteloven § 10-4omtalt i 1 kilde →

Kapittel 7. Forskjellige bestemmelser

§ 7-1

Pålegg og tvangsmulkt

Tilsynsmyndighetene kan gi pålegg om retting. Statens helsetilsyn kan gi pålegg om stenging og fastsette tvangsmulkt etter reglene i helsetilsynsloven §§ 8 og 9. Hvis statsforvalteren mener at det bør ilegges tvangsmulkt etter § 9, skal saken oversendes Statens helsetilsyn.

Tilsynsmyndighetene kan kreve at feil blir rettet. Statens helsetilsyn har myndighet til å stenge virksomheter og kreve tvangsmulkt. Hvis statsforvalteren mener tvangsmulkt er nødvendig, skal saken sendes til Statens helsetilsyn.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (3)
  • 20. juni 2025Endringslov til helsetilsynsloven mv.
  • 20. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 74 om endringer i helsetilsynsloven mv. (ny meldeordning i helse- og omsorgstjenesten)
  • 7. juni 2013Endringslov til pasient- og brukerrettighetsloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 8-1), 15 des 2017 nr. 107 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 26 apr 2019 nr. 541), 20 juni 2025 nr. 74 (i kraft 20 juni 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1101).

Se ogsåHelsetilsynsloven § 8Helsetilsynsloven § 9omtalt i 13 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 7-2

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 7-3

Nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer

Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Departementet kan bestemme på hvilke områder direktoratet skal utarbeide slike retningslinjer og veiledere. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester. Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i spesialisthelsetjenesten, og som grunnlag for at pasienter kan ivareta sine rettigheter. Kvalitetsindikatorene skal gjøres offentlig tilgjengelige.

Helsedirektoratet skal lage og oppdatere faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer for helse- og omsorgstjenesten. Disse skal bygge på god praksis og gjøres offentlig tilgjengelige for å sikre forbedringer og pasientrettigheter.AI

Endret 20. desember 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), endret ved lov 20 des 2023 nr. 106 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 20 des 2023 nr. 2128).

omtalt i 4 kilder →

Kapittel 8. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser, endringer i andre lover m.m.

§ 8-1

Oppfyllelse av internasjonal overenskomst

Kongen kan gi forskrifter i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle internasjonale overenskomster.

Regjeringen har myndighet til å lage utfyllende regler dersom det er nødvendig for at Norge skal oppfylle internasjonale avtaler.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 9-1).
§ 8-2

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft til forskjellig tid. Fra tidspunktet for ikrafttredelse blir følgende lover opphevet: Lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v., lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern kapittel I, V og §§ 21 a, 21 b og 22.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen kan velge at ulike deler av loven skal begynne å gjelde på forskjellige tidspunkter. Når loven trer i kraft, blir enkelte tidligere lover om sykehus og psykisk helsevern opphevet.AI

Noter (2)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 9-2).
  • Note 1Fra 1 jan 2001 iflg. res. 1 des 2000 nr. 1196 med unntak av § 2-6 og § 9-4 nr. 3 som ble satt ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 8 juni 2001 nr. 595 .
§ 8-3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 8-4

Endringer i andre lover

– – –

Denne bestemmelsen handler om endringer i andre lover.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417, tidligere § 9-4).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med loven?

Loven skal bidra til å fremme folkehelsen og motvirke sykdom, skade og lidelse. Den skal sikre at spesialisthelsetjenesten er tilgjengelig, har god kvalitet, er likeverdig og tilpasset pasientenes behov.

Åpne § 1-1
Gjelder loven for private spesialisthelsetjenester?

Loven gjelder for spesialisthelsetjenester som leveres av både staten og private i Norge. Departementet bestemmer hva som regnes som en spesialisthelsetjeneste. Det kan gis egne regler for Svalbard, Jan Mayen, norske skip og installasjoner på kontinentalsokkelen.

Åpne § 1-2
Kan staten inngå avtaler med andre land om trygdekoordinering?

Regjeringen kan lage regler for hvordan trygdeordninger skal samordnes med andre land. Internasjonale avtaler og EØS-regler går foran lovens egne bestemmelser når dette er nødvendig.

Åpne § 1-3
Hvem har ansvaret for at folk får nødvendige spesialisthelsetjenester?

Staten har det overordnede ansvaret for at befolkningen får den spesialisthelsetjenesten som er nødvendig.

Åpne § 2-1
Hvem skal utarbeide beredskapsplanen for spesialisthelsetjenesten?

De regionale helseforetakene skal lage planer for beredskap for sine institusjoner og tjenester. Disse planene skal samordnes med planene til kommunene, fylkeskommunene og andre regionale helseforetak.

Åpne § 2-1b
Kan et regionalt helseforetak be om hjelp fra et annet ved ulykker?

Regionale helseforetak skal hjelpe hverandre ved ulykker og akutte situasjoner hvis det er behov for det. Det foretaket som får hjelp, skal i utgangspunktet betale for utgiftene til det som hjelper.

Åpne § 2-1c
Kan helsepersonell pålegges spesielle oppgaver ved ulykker?

Det regionale helseforetaket kan pålegge eget helsepersonell å utføre spesifikt arbeid ved ulykker eller andre akutte situasjoner med ekstraordinær pasientpågang. Departementet kan i tillegg pålegge leger å delta i lokal redningssentral.

Åpne § 2-1d
Hvilket krav stilles til kvaliteten på helsetjenestene?

Alle helsetjenester innen spesialisthelsetjenesten skal være forsvarlige. Tjenesten skal organiseres slik at personalet kan følge loven, og slik at pasientene får et helhetlig og koordinert tilbud.

Åpne § 2-2

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2023

  4. 2022

  5. 2020

  6. 2019

  7. 2018

  8. 2017

  9. 2016

  10. 2015

  11. 2014

  12. 2013

  13. 2012

  14. 2009

  15. 2007

  16. 2004

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 447 S (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 9. juni 2026

Lovvedtak 65 (2025–2026)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester)

Stortinget · 4. juni 2026

Innst. 344 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 26. mai 2026

Innst. 336 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 19. mai 2026

Innst. 71 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 16. desember 2025

Innst. 304 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 13. mai 2025

Innst. 168 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 18. mars 2025

Innst. 430 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 7. juni 2024

Vis alle 27 kilder
Innst. 33 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 26. oktober 2022

Innst. 352 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 23. mai 2022

Innst. 632 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 1. juni 2021

Lovvedtak 88 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

Stortinget · 25. mars 2021

Innst. 317 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 23. mars 2021

Innst. 296 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 11. mars 2021

Lovvedtak 17 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (brexit-loven)

Stortinget · 17. november 2020

Innst. 75 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 10. november 2020

Innst. 49 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 3. november 2020

Innst. 204 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra den særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen

Stortinget · 21. mars 2020

Lovvedtak 62 (2019–2020)Forarbeider

Vedtak til lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)

Stortinget · 21. mars 2020

Lovvedtak 50 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i spesialisthelsetenestelova m.m. (avvikling av meldeordninga m.m.)

Stortinget · 28. mars 2019

Innst. 353 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 29. mai 2018

Lovvedtak 108 (2016–2017)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.)

Stortinget · 8. juni 2017

Innst. 361 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 30. mai 2017

Lovvedtak 15 (2015–2016)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i helselovgivningen (Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mv.)

Stortinget · 7. desember 2015

Lovvedtak 73 (2014–2015)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven (henvisning fra psykolog)�

Stortinget · 21. mai 2015

Lovvedtak 72 (2013–2014)Forarbeider

Vedtak til lov om rituell omskjæring av gutter

Stortinget · 16. juni 2014

Innst. 290 L (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om rituell omskjæring av gutter

Stortinget · 12. juni 2014

Forskrifter med hjemmel i denne loven

43 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Spesialisthelsetjenesteloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.