Hopp til innhold
Lov
Helse- og omsorgsdepartementet

Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv.

Helsetilsynsloven

lov/2017-12-15-107·15 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 2018-07-01Kunngjort 2017-12-15Sist endret ved lov/2025-06-20-74 fra 2026-07-01
Helse- og omsorgsrettHelse- og omsorgsrett > Helseforetak

Formål

Lovens formål er å bidra til å styrke pasient- og brukersikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten gjennom statlig tilsyn og andre tiltak som støtter opp om helse- og omsorgstjenestens arbeid med læring og forbedring. Loven skal også bidra til å styrke befolkningens tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.

Innhold15 paragrafer
§ 1

Lovens formål

Lovens formål er å bidra til å styrke pasient- og brukersikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten gjennom statlig tilsyn og andre tiltak som støtter opp om helse- og omsorgstjenestens arbeid med læring og forbedring. Loven skal også bidra til å styrke befolkningens tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.

Loven skal sørge for bedre sikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Dette skjer gjennom statlig tilsyn og tiltak for læring og forbedring. Målet er også å øke befolkningens tillit til tjenestene og personellet.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 74 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 10 april 2026 nr. 675).

omtalt i 4 kilder →

§ 2

Lovens virkeområde

Loven gjelder helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes i riket. Kongen kan gi forskrift om at loven og forskrifter med hjemmel i loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forholdene. Kongen kan gi forskrift om at loven og forskrifter med hjemmel i loven helt eller delvis skal gjelde på norske skip i utenriksfart, i norske sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk, på installasjoner og fartøy i arbeid på den norske kontinentalsokkelen og på norsk redningsansvarsområde.

Loven gjelder for helse- og omsorgstjenester i Norge. Det kan vedtas at loven også skal gjelde for Svalbard, Jan Mayen, skip i utenriksfart, luftfartøyer i internasjonal trafikk, installasjoner på kontinentalsokkelen og i norsk redningsansvarsområde.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 3

Organisering av tilsynsmyndighetene

Tilsynsmyndighetene består av Statens helsetilsyn som overordnet organ, og statsforvalteren som regionalt organ. Statens helsetilsyn ledes av en direktør. Direktøren utnevnes på åremål av Kongen. Statsforvalteren er tillagt myndighet til å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten og er da direkte underlagt Statens helsetilsyn. I hvert fylke skal det være en fylkeslege. Kongen kan bestemme at en statsforvalter skal ha mer enn ett fylke i sin embetskrets. Statens helsetilsyn kan gi den enkelte statsforvalter oppgaver som omfatter et større geografisk område enn eget fylke.

Tilsynet med helse- og omsorgstjenestene er organisert med Statens helsetilsyn som det overordnete organet og statsforvalteren som det regionale organet. Statens helsetilsyn leder statsforvalteren.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).
§ 4

Tilsynsmyndighetens oppgaver

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i landet og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter. Statens helsetilsyn skal gjennomføre tilsyn, formidle kunnskap, systematisere og identifisere risikoområder, veilede statsforvalteren og bidra til overordnet læring og forbedring i helse- og omsorgstjenesten. Statens helsetilsyn kan innhente rapporter om alvorlige hendelser fra statsforvalteren, jf. § 6 tredje ledd. Statsforvalteren skal føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten og med alt helsepersonell og annet personell i fylket som yter helse- og omsorgstjenester. Statsforvalteren skal føre tilsyn med om tjenestene er i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter. Når det føres tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester, skal dette gjøres etter reglene i kommuneloven kapittel 30. I tilknytning til tilsynet skal statsforvalteren gi råd, veiledning og opplysninger som medvirker til at befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester blir dekket. Statsforvalteren skal holde Statens helsetilsyn orientert om forholdene i helse- og omsorgstjenesten i fylket og om forhold som innvirker på disse. Statsforvalteren skal informere Statens helsetilsyn om forhold som tilsier administrativ reaksjon etter helsepersonelloven kapittel 11. Statsforvalteren skal på grunnlag av meldinger og rapporter fra virksomheter om alvorlige hendelser etter § 6, og etter behov, veilede virksomhetene og støtte opp om virksomhetens styringssystem og systematiske arbeid med å forebygge, avdekke, avverge og lære av alvorlige hendelser. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om tilsynsmyndighetenes saksbehandling.

Statens helsetilsyn har det overordnede ansvaret for tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i hele landet. Statsforvalteren fører tilsyn med tjenestene og personellet i sitt fylke for å sikre at lover og forskrifter følges.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 28 april 2023 nr. 9 (i kraft 28 april 2023 iflg. res. 28 april 2023 nr. 613), 20 juni 2025 nr. 74 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 10 april 2026 nr. 675).

Se ogsåHelsetilsynsloven § 6omtalt i 5 kilder →1 forskrift →

§ 5

Plikt til å opprette internkontrollsystem og tilsyn med at det føres internkontroll

Enhver som yter helse- og omsorgstjenester, skal etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter. Statsforvalteren skal påse at alle som yter helse- og omsorgstjenester, har etablert et internkontrollsystem i samsvar med kravene i første ledd. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om internkontroll etter første ledd.

Alle som gir helse- og omsorgstjenester må ha et system for internkontroll. Dette systemet skal sikre at tjenestene planlegges, utføres og vedlikeholdes etter lovene og forskriftene. Statsforvalteren kontrollerer at dette systemet er på plass.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 6

Melding og rapport om alvorlige hendelser

Formålet med melding og rapport om alvorlige hendelser er å bidra til å styrke arbeidet med læring og forbedring for å kunne forebygge, avdekke og avverge alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten. En virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal snarest mulig og senest innen fem virkedager sende melding til statsforvalteren med kopi til Statens helsetilsyn om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen. Meldeplikten gjelder dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko. Virksomheten skal i tillegg oversende en rapport om hendelsen til statsforvalteren innen tre måneder etter at meldingen er sendt. Rapporten skal blant annet inneholde en gjennomgang av hendelsen og mulige årsaker, hvilke tiltak virksomheten vil sette i verk for at lignende hendelser ikke skal skje igjen, og hvordan pasienten, brukeren, nærmeste pårørende og berørt helsepersonell er fulgt opp og involvert i forbedringsarbeidet. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om melding og rapport som nevnt i andre og tredje ledd, herunder om innholdet i meldingene og rapportene.

Virksomheter som gir helse- og omsorgstjenester må melde fra om dødsfall eller svært alvorlige skader som er uventede. Det skal også sendes en rapport som forklarer årsaker og tiltak for å hindre at det samme skjer igjen.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 mai 2021 nr. 31 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1444), 20 juni 2025 nr. 74 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 10 april 2026 nr. 675).

omtalt i 8 kilder →referert av 5 →

§ 7

Plikt til å gi opplysninger til tilsynsmyndigheten mv

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid i helse- og omsorgstjenesten, skal på anmodning gi tilsynsmyndigheten opplysninger som tilsynsmyndigheten mener er nødvendige for å kunne utføre sine oppgaver i medhold av lov, forskrift eller instruks. Dette gjelder også tilgang til helseopplysninger som behandles elektronisk og hjelpemidler for slik behandling av helseopplysninger som elektronisk pasientjournal, dokumenter, lyd- og bildeopptak og lignende. Den som skal gi opplysning etter første punktum, skal også gi tilsynsmyndigheten adgang til virksomhetens lokaler og utstyr, og yte bistand for at tilsynsmyndigheten kan gjennomføre prøver og kontroller på den måten som tilsynsmyndigheten finner nødvendig. Den som skal gi opplysninger etter første ledd, eller som ønsker å gi opplysninger til tilsynsmyndigheten av eget tiltak, kan gjøre det uten hinder av taushetsplikt dersom det antas å være nødvendig for å fremme tilsynsorganets oppgaver etter lov, forskrift eller instruks. Opplysninger som er gitt tilsynsmyndigheten i henhold til denne bestemmelsen, kan uten hinder av taushetsplikten forelegges sakkyndige til uttalelse eller departementet til orientering. Dersom anmodning etter første ledd ikke etterkommes, kan tilsynsmyndigheten gi pålegg om å gi opplysningene eller om å gi adgang til virksomheten, jf. forvaltningsloven § 14. Pålegget skal inneholde en frist for oppfyllelse.

Personer som jobber i helse- og omsorgstjenesten plikter å gi tilsynsmyndigheten nødvendig informasjon, tilgang til lokaler og utstyr, samt elektroniske pasientjournaler. Taushetsplikten hindrer ikke at slik informasjon gis til tilsynet, sakkyndige eller departementet.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 14omtalt i 4 kilder →referert av 6 →

§ 8

Pålegg om retting, stenging og oppfølging av faglige pålegg

Hvis en virksomhet innen helse- og omsorgstjenesten drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter, brukere eller andre eller på annen måte er uforsvarlig, kan tilsynsmyndighetene gi pålegg om å rette forholdene. Pålegget skal inneholde en frist for oppfyllelse. Hvis statsforvalteren mener at det bør ilegges tvangsmulkt etter § 9, skal saken oversendes Statens helsetilsyn. Dersom virksomheten drives uforsvarlig med fare for liv og helse til pasienter eller brukere, og pålegg om retting ikke etterkommes innen fristen, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om stenging. Tilsynsmyndighetene kan pålegge en virksomhet innen helse- og omsorgstjenesten å legge til rette for og følge opp faglige pålegg etter helsepersonelloven § 56 for helsepersonell som virksomheten har arbeidsgiveransvar for. Tilsvarende kan kommuner pålegges å følge opp faglige pålegg til fastleger.

Tilsynsmyndighetene kan kreve at helsevirksomheter retter opp i uforsvarlige forhold som kan være skadelige. Hvis fare for liv og helse ikke utbedres innen fristen, kan virksomheten stenges. Virksomheter og kommuner kan også pålegges å følge opp faglige pålegg til ansatte eller fastleger.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 mai 2022 nr. 29 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 887), 20 juni 2025 nr. 74 (i kraft 20 juni 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1101).

Se ogsåHelsetilsynsloven § 9Helsepersonelloven § 56omtalt i 7 kilder →referert av 7 →

§ 9

Tvangsmulkt

I pålegg etter § 7 fjerde ledd, § 8 og helsepersonelloven § 57 a kan Statens helsetilsyn fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag, uke eller måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfyllelse av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan kun gis overfor virksomheter som yter spesialisthelsetjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 1-2, og overfor tidligere autorisert helsepersonell som ikke etterlever forbud etter helsepersonelloven § 57 a. Tvangsmulkt kan fastsettes som engangsmulkt. Tvangsmulkt kan fastsettes etter at fristen for å oppfylle pålegget er utløpt. Tilsynsmyndigheten kan redusere eller frafalle påløpt tvangsmulkt. Endelig vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Tvangsmulkten tilfaller statskassen.

Statens helsetilsyn kan pålegge daglige, ukentlige eller månedlige bøter dersom visse pålegg ikke blir fulgt. Dette gjelder for spesialisthelsetjenester og visse tidligere autoriserte helsepersonell. Pengene går til statskassen.AI

Endret 21. juni 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 44 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 21. juni 2024 nr. 1100).

Se ogsåHelsetilsynsloven § 7Helsetilsynsloven § 8Spesialisthelsetjenesteloven § 1-2Helsepersonelloven § 57 aomtalt i 6 kilder →referert av 7 →

§ 10

Administrative reaksjoner overfor helsepersonell

Tilsynsmyndighetene gir administrative reaksjoner etter reglene i helsepersonelloven kapittel 11. Tilsynsmyndighetene skal føre et nasjonalt register over faglige pålegg, tilbakekall, frivillig avkall og suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning og rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon og forbud mot å yte helsehjelp etter helsepersonelloven kapittel 11.

Tilsynsmyndighetene kan gi administrative reaksjoner til helsepersonell etter reglene i helsepersonelloven. De skal også holde et nasjonalt register over slike reaksjoner og begrensninger i autorisasjoner og rettigheter.AI

Endret 21. juni 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 mai 2022 nr. 29 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 887), 21 juni 2024 nr. 44 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 21. juni 2024 nr. 1100).

omtalt i 2 kilder →

§ 11

Klage

Pålegg og vedtak etter § 7 fjerde ledd og §§ 8 og 9 kan påklages til den instansen Kongen bestemmer. Klagen skal gis oppsettende virkning, hvis ikke Statens helsetilsyn bestemmer at vedtaket straks skal iverksettes.

Visse pålegg og vedtak kan klages inn til en instans som Kongen bestemmer. En klage fører normalt til at vedtaket ikke gjennomføres før klagen er avgjort, med mindre Statens helsetilsyn bestemmer at vedtaket skal iverksettes straks.AI

Endret 21. juni 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 44 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 21. juni 2024 nr. 1100).

Se ogsåHelsetilsynsloven § 7Helsetilsynsloven § 8Helsetilsynsloven § 9omtalt i 1 kilde →

§ 12

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 13

Ikraftsetting mv

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Loven trer i kraft når Kongen bestemmer det. Samtidig oppheves en eldre lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten. Kongen kan velge at ulike deler av loven begynner å gjelde på forskjellige tidspunkter.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1 juli 2018 for § 15 nr. 3, for endringene i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter § 3-2 femte og sjette ledd og § 3-3 tredje ledd, iflg. res 22 juni 2018 nr. 948 . Loven § 1 til § 15 nr. 2, § 15 nr. 3 for endringene i § 7-6, samt § 15 nr. 4 til 7, trer i kraft 1. juli 2019 iflg. res. 26 apr 2019 nr. 541 . Loven § 15 nr. 4, for så vidt gjelder endringen i helsepersonelloven § 62a , trer ikr. 1 okt 2021 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 871 .
§ 14

Videreføring av forskrifter

Forskrifter gitt i medhold av lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.

Forskrifter som ble gitt etter den gamle loven om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten gjelder fortsatt. De er fortsatt gyldige selv om den nye loven har trådt i kraft.AI

6 forskrifter →

§ 15

Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at det gjøres endringer i andre lover fra det tidspunktet denne loven begynner å gjelde.AI

Endret 22. juni 2018 · i kraft 1. juli 2018

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne loven?

Loven skal sørge for bedre sikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Dette skjer gjennom statlig tilsyn og tiltak for læring og forbedring. Målet er også å øke befolkningens tillit til tjenestene og personellet.

Åpne § 1
Hvilke tjenester gjelder denne loven for?

Loven gjelder for helse- og omsorgstjenester i Norge. Det kan vedtas at loven også skal gjelde for Svalbard, Jan Mayen, skip i utenriksfart, luftfartøyer i internasjonal trafikk, installasjoner på kontinentalsokkelen og i norsk redningsansvarsområde.

Åpne § 2
Hvilke organer utgjør tilsynsmyndighetene?

Tilsynet med helse- og omsorgstjenestene er organisert med Statens helsetilsyn som det overordnete organet og statsforvalteren som det regionale organet. Statens helsetilsyn leder statsforvalteren.

Åpne § 3
Hvem har det overordnede tilsynet med helsetjenestene i landet?

Statens helsetilsyn har det overordnede ansvaret for tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i hele landet. Statsforvalteren fører tilsyn med tjenestene og personellet i sitt fylke for å sikre at lover og forskrifter følges.

Åpne § 4
Hvem må ha et system for internkontroll?

Alle som gir helse- og omsorgstjenester må ha et system for internkontroll. Dette systemet skal sikre at tjenestene planlegges, utføres og vedlikeholdes etter lovene og forskriftene. Statsforvalteren kontrollerer at dette systemet er på plass.

Åpne § 5
Hva skal skje når en pasient dør eller blir svært alvorlig skadet?

Virksomheter som gir helse- og omsorgstjenester må melde fra om dødsfall eller svært alvorlige skader som er uventede. Det skal også sendes en rapport som forklarer årsaker og tiltak for å hindre at det samme skjer igjen.

Åpne § 6
Må ansatte i helsevesenet gi informasjon til tilsynsmyndigheten?

Personer som jobber i helse- og omsorgstjenesten plikter å gi tilsynsmyndigheten nødvendig informasjon, tilgang til lokaler og utstyr, samt elektroniske pasientjournaler. Taushetsplikten hindrer ikke at slik informasjon gis til tilsynet, sakkyndige eller departementet.

Åpne § 7
Hva skjer hvis en helsevirksomhet drives på en uforsvarlig måte?

Tilsynsmyndighetene kan kreve at helsevirksomheter retter opp i uforsvarlige forhold som kan være skadelige. Hvis fare for liv og helse ikke utbedres innen fristen, kan virksomheten stenges. Virksomheter og kommuner kan også pålegges å følge opp faglige pålegg til ansatte eller fastleger.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2024

  3. 2018

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 88 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

Stortinget · 25. mars 2021

Innst. 296 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 11. mars 2021

Innst. 92 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 2. desember 2019

Forskrifter med hjemmel i denne loven

6 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Helsetilsynsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.