Lov

Helse- og omsorgsdepartementet

Lov om helseforetak m.m.

Helseforetaksloven

lov/2001-06-15-93·58 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen

I kraft 2002-01-01Sist endret ved lov/2026-06-19-43 fra 2026-07-01

Helse- og omsorgsrett > Helseforetak Selskaper, fond og foreninger

Formål

Innhold58 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1

Lovens og helseforetakenes formål

Lovens formål er å bidra til å oppfylle de målsettinger som er nedfelt i spesialisthelsetjenesteloven § 1-1 og pasient- og brukerrettighetsloven § 1-1, ved 1) at det opprettes regionale helseforetak som etter eiers retningslinjer skal planlegge og organisere spesialisthelsetjenesten og legge til rette for forskning og undervisning, 2) at det legges til rette for at de regionale helseforetakene skal organisere sine sykehus og andre helseinstitusjoner som helseforetak. Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning.

Loven skal bidra til målene i spesialisthelsetjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Helseforetakene skal gi gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det, samt legge til rette for forskning og undervisning.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

Se ogsåSpesialisthelsetjenesteloven § 1-1omtalt i 5 kilder →referert av 2 →

§ 2

Lovens virkeområde

Denne loven gjelder for regionale helseforetak og helseforetak. Regionalt helseforetak er virksomhet som eies av staten alene og som er opprettet i medhold av § 8. Regionalt helseforetak legger til rette for spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning og andre tjenester som står i naturlig sammenheng med dette eller er pålagt i lov. Helseforetak er virksomhet som eies av ett eller flere regionale helseforetak eller helseforetak og som er opprettet i medhold av § 9. Helseforetak yter spesialisthelsetjenester, forskning og undervisning samt andre tjenester som står i naturlig sammenheng med dette, eller som er pålagt i lov eller avtalt med den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Loven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan bestemme at den helt eller delvis skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen og kan fastsette nærmere regler under hensyn til de stedlige forhold, herunder regler som fraviker bestemmelser i denne lov.

Denne loven gjelder for regionale helseforetak og helseforetak. Disse virksomhetene skal blant annet sørge for spesialisthelsetjenester, forskning og undervisning. Loven gjelder normalt ikke på Svalbard og Jan Mayen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 28 feb 2003 nr. 14 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1402), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

Se ogsåHelseforetaksloven § 8 Helseforetaksloven § 9omtalt i 6 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 2a

Regionale helseforetaks ansvar og oppgaver

Regionale helseforetak har et overordnet ansvar for å iverksette den nasjonale helsepolitikken i helseregionen. Regionale helseforetak skal planlegge, organisere, styre og samordne virksomhetene i helseforetakene som de eier. I forbindelse med langsiktig planlegging skal regionale helseforetak vurdere om deler av tjenestene skal ytes gjennom inngåelse av avtale med private eller offentlige virksomheter som de ikke eier selv.

Regionale helseforetak skal gjennomføre den nasjonale helsepolitikken i sin region. De har ansvaret for å planlegge, styre og samordne helseforetakene de eier. De skal også vurdere om enkelte tjenester kan kjøpes fra andre private eller offentlige virksomheter.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

omtalt i 1 kilde →

§ 3

Definisjoner

I denne lov menes med: 1) foretak: regionale helseforetak og helseforetak 2) eier: staten ved departementet i regionale helseforetak og staten ved regionale helseforetak i helseforetak.

Denne bestemmelsen forklarer hva ordene foretak og eier betyr i denne loven. Den viser hvem som er eieren i regionale helseforetak og i helseforetak.AI

§ 4

Helseregioner

Riket inndeles i så mange helseregioner som Kongen bestemmer. I hver helseregion skal det være ett regionalt helseforetak. Staten skal organisere sitt eierskap til virksomheter som yter spesialisthelsetjeneste og tjenester som står i naturlig sammenheng med dette etter denne loven.

Norge er delt inn i helseregioner bestemt av Kongen. Hver region skal ha ett regionalt helseforetak. Staten organiserer eierskapet til spesialisthelsetjenester etter denne loven.AI

§ 5

Forholdet til annen lovgivning

Forvaltningsloven gjelder for foretakenes virksomhet. I saker om ansettelse, oppsigelse eller andre personalsaker kommer likevel bare forvaltningslovens kapittel 2 og 3 til anvendelse. Departementet er klageinstans for enkeltvedtak truffet av foretakene, når ikke særskilt klageinstans er fastsatt i lov eller forskrift. Departementet kan gi forskrift om hvem som skal være klageinstans for enkeltvedtak fattet av foretakene. Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister og lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. gjelder ikke for foretak. Konkurs og gjeldsforhandling etter konkursloven kan ikke åpnes i foretak. Foretakenes eiendeler kan ikke være gjenstand for utlegg eller arrest. Foretakene regnes som organer etter arkivlova § 2 bokstav h.

Forvaltningsloven gjelder for helseforetakene, men i personalsaker gjelder kun enkelte deler av denne loven. Departementet fungerer som hovedregel som klageinstans for enkeltvedtak. Foretakene kan ikke gå konkurs eller få utlegg i eiendelene sine.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026

Endringshistorikk (2)

19. juni 2026Endringslov til konkursloven mv.
20. juni 2025Arkivlova

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 mai 2006 nr. 16 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118), 10 juni 2022 nr. 37, 20 juni 2025 nr. 96 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 12 des 2025 nr. 2510). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåArkivlova § 2omtalt i 12 kilder →referert av 3 →2 forskrifter →

Kapittel 2. Partsstilling og ansvar

§ 6

Partsstilling

Foretaket har selv rettigheter og plikter, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstoler og andre myndigheter.

Et helseforetak fungerer som en egen juridisk person. Det kan inngå avtaler med andre og opptre som part i rettssaker og overfor myndigheter.AI

referert av 1 →

§ 7

Ansvar for foretakets forpliktelser

Eier hefter ubegrenset for foretakets forpliktelser. Når flere foretak eier virksomhet sammen, blir samtlige eiere ansvarlige for virksomhetens forpliktelser. En fordringshaver må først gjøre krav gjeldende mot foretaket. En fordringshaver som har krevd foretaket for klar og forfalt gjeld som ikke er betryggende sikret, kan gjøre kravet gjeldende mot en eier. For å gjøre kravet gjeldende mot en eier må fordringshaveren tidligst fire uker etter første påkrav sende ytterligere et påkrav til den opprinnelige skyldneren med betalingsfrist på minst fire uker, og betaling må ikke være mottatt innen utløpet av fristen.

Eieren har fullt ansvar for gjelden til helseforetaket. Hvis flere eier virksomheten sammen, er alle ansvarlige. En kreditor må først kreve betaling fra foretaket før kravet kan rettes mot eieren.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

Kapittel 3. Stiftelse og vedtekter

§ 8

Opprettelse av regionale helseforetak

Kongen i statsråd treffer vedtak om å opprette regionalt helseforetak. Vedtaket skal uttrykkelig benevne foretaket som regionalt helseforetak og skal inneholde foretakets vedtekter. Det skal dessuten inneholde bestemmelser om: 1) hvem som skal være medlemmer av styret, herunder styrets leder og nestleder, 2) hvem som skal være foretakets revisor, 3) statens innskudd, herunder hvilke sykehus og andre institusjoner foretaket skal overta ved opprettelsen. Det regionale helseforetaket er stiftet når Kongen har truffet vedtak etter første ledd.

Regionale helseforetak opprettes ved vedtak fra Kongen i statsråd. Vedtaket skal inneholde foretakets vedtekter og informasjon om styre, revisor og statens innskudd.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 9

Opprettelse av helseforetak

Utøvende virksomhet skal organiseres som helseforetak. Styret selv i regionale helseforetak eller helseforetak treffer vedtak om å opprette helseforetak. Vedtaket skal uttrykkelig benevne foretaket som helseforetak og inneholde foretakets vedtekter. Det skal dessuten inneholde bestemmelser om: 1) hvem som skal være medlem av styret, herunder styrets leder og nestleder, 2) hvem som skal være foretakets revisor, 3) eierens innskudd. Helseforetaket er stiftet når styret i eiende foretak har truffet vedtak etter første ledd. Dersom flere foretak stifter et helseforetak for å eie det sammen, må styrene dessuten inngå en skriftlig selskapsavtale.

Utøvende virksomhet skal organiseres som helseforetak. Et helseforetak opprettes gjennom et vedtak fra styret i et regionalt helseforetak eller et annet helseforetak. Vedtaket må inneholde vedtekter og informasjon om styre, revisor og eierens innskudd.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 10

Vedtekter for regionale helseforetak

Regionalt helseforetak skal ha vedtekter som i det minste skal angi: 1) det regionale helseforetakets navn, 2) den helseregion det regionale helseforetaket omfatter, 3) det regionale helseforetakets formål, 4) den kommune der det regionale helseforetaket skal ha sitt hovedkontor, 5) antall styremedlemmer, eller laveste og høyeste antall styremedlemmer, 6) helsepolitiske, utdanningspolitiske og forskningspolitiske målsettinger og hovedoppgaver, samt nærmere bestemmelser om universitets- eller høgskolens rettigheter i tilknytning til disse oppgavene, 7) bestemmelser om låneopptak, jf. § 33, 8) hvilke saker eller typer av saker som skal forelegges departementet, jf. § 30, 9) nærmere regler om melding til departementet om foretaket og foretakets virksomhet, jf. § 34. Alle foretakene skal ha en og samme arbeidsgivertilknytning. Kongen i statsråd bestemmer hvilken arbeidsgivertilknytning foretakene skal ha. Vedtektene skal angi hvilken arbeidsgivertilknytning Kongen har bestemt at foretakene skal ha.

Regionale helseforetak må ha vedtekter som beskriver grunnleggende informasjon om foretaket. Dette inkluderer blant annet navn, formål, styresammensetning og hvilken arbeidsgivertilknytning foretakene skal ha.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

Se ogsåHelseforetaksloven § 33 Helseforetaksloven § 30 Helseforetaksloven § 34omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 11

Vedtekter i helseforetak

Helseforetak skal ha vedtekter som i det minste skal angi: 1) foretakets navn, 2) foretak som eier helseforetaket, 3) foretakets virksomhet, herunder hvilke helsetjenester som skal ytes, og hvilke undervisningsoppgaver og forskningsoppgaver helseforetaket skal ha, samt nærmere bestemmelser om universitetets- eller høgskolens rettigheter i tilknytning til disse oppgavene, 4) den kommune der helseforetaket har sitt hovedkontor, 5) antall styremedlemmer, eller laveste og høyeste antall styremedlemmer, 6) helsepolitiske, utdanningspolitiske og forskningspolitiske målsettinger og oppgaver, 7) nærmere regler om rapportering til eieren om foretaket og foretakets virksomhet, 8) bestemmelser om låneopptak, jf. § 33, 9) hvilke saker eller typer saker som skal forelegges departementet, jf. § 30, 10) hvilken arbeidsgivertilknytning helseforetaket skal ha, jf. § 10 annet ledd.

Alle helseforetak skal ha vedtekter. Disse skal beskrive foretakets navn, eier, virksomhet, organisering og målsettinger.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

Se ogsåHelseforetaksloven § 33 Helseforetaksloven § 30 Helseforetaksloven § 10omtalt i 1 kilde →

§ 12

Vedtektsendringer

Endringer i vedtektene vedtas av foretaksmøtet.

Endringer i vedtektene for et helseforetak blir bestemt av foretaksmøtet.AI

§ 13

Registrering i Foretaksregisteret

Foretak skal meldes til Foretaksregisteret senest tre måneder etter at vedtak om å opprette foretak er truffet.

Et helseforetak skal meldes til Foretaksregisteret. Dette skal skje senest tre måneder etter at beslutningen om å opprette foretaket ble tatt.AI

referert av 1 →

Kapittel 4. Foretakets kapital

§ 14

Foretakets egenkapital

Foretaket skal ha en egenkapital som står i forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. Hvis det må antas at foretakets egenkapital er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid varsle foretakets eier, eller foretakets eiere, gi en redegjørelse for foretakets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi foretaket en forsvarlig egenkapital.

Et helseforetak må ha en egenkapital som er stor nok til at driften er forsvarlig. Hvis kapitalen blir for lav, skal styret behandle saken og varsle eierne med en plan for å utbedre situasjonen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

omtalt i 1 kilde →

§ 15

Disponering av foretakets midler

Disponering av foretakets midler besluttes av foretaksmøtet etter forslag fra styret, eller med styrets samtykke.

Det er foretaksmøtet som bestemmer hvordan pengene i helseforetaket skal brukes. Dette skjer enten etter et forslag fra styret eller med styrets samtykke.AI

Kapittel 5. Foretaksmøtet

§ 16

Eierstyring. Foretaksmøtets myndighet mv

Eiere utøver den øverste myndighet i foretak i foretaksmøte. Eier kan ikke utøve eierstyring i foretak utenom foretaksmøte. Eier kan avholde felles foretaksmøte for foretak med en eier. Eiere kan utenfor foretaksmøte tildele foretak bevilgning og sette vilkår for tildelingen. Departementet skal årlig avholde foretaksmøte i løpet av årets to første måneder for å fastsette økonomiske og organisatoriske krav og rammer for regionale helseforetak.

Eierne styrer helseforetaket gjennom foretaksmøtet. Eierstyring kan ikke skje utenom disse møtene, men eiere kan tildele bevilgninger og sette vilkår for disse utenom møtene. Departementet skal holde et årlig møte tidlig i året for å fastsette krav og rammer.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

omtalt i 3 kilder →

§ 16a

Departementets innhenting av opplysninger fra regionale helseforetak

Departementet skal holde seg orientert om foretakenes virksomhet og om virksomheten drives i samsvar med de krav som er stilt i foretaksmøter og de vilkår som er satt for tildeling av bevilgning. Departementet skal innhente skriftlige opplysninger fra regionale helseforetak og avholde rapporteringsmøter. Rapporteringsmøte kan holdes utenom foretaksmøte.

Departementet skal følge med på at helseforetakene driver virksomheten sin i tråd med gitte krav og vilkår for bevilgninger. Dette gjøres ved at departementet henter inn skriftlige opplysninger og holder rapporteringsmøter.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

omtalt i 1 kilde →

§ 17

Ledelsens rett og plikt til å være til stede i foretaksmøtet

Styreleder og daglig leder skal være til stede i foretaksmøtet. Ved forfall skal det utpekes en stedfortreder. Andre styremedlemmer kan være til stede i foretaksmøtet. Styremedlemmer og daglig leder har rett til å uttale seg i foretaksmøtet.

referert av 2 →

§ 18

Innkalling til foretaksmøtet

Eieren innkaller til foretaksmøte og bestemmer innkallingsmåten. Innkallingen skal skje med minst en ukes varsel, med mindre kortere frist i særlige tilfeller er nødvendig. Til møtet innkalles daglig leder, styrets medlemmer og dessuten revisor som reviderte foretakets årsregnskap, dersom de saker som skal behandles er av en slik art at revisors nærvær kan være ønskelig. Revisor skal ellers innkalles når Riksrevisjonen krever det. Etter innkalling har revisor plikt til å møte i foretaksmøtet. Innkallingen skal klart angi de saker som skal behandles i foretaksmøtet. Forslag om å endre vedtektene skal gjengis i innkallingen. Eiere kan bestemme at foretaksmøtet holdes som video- eller telefonmøte. Foretaksmøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen, med mindre samtlige av de som har rett til å være tilstede etter § 17 samtykker i det. Det kan ikke gis samtykke til å vedta andre endringer i vedtektene enn de forslagene til endringer som er gjengitt i innkallingen.

Eieren kaller inn til foretaksmøte og bestemmer hvordan dette skjer. Innkallingen skal inneholde sakslisten, og det er som hovedregel ikke lov å vedta saker som ikke står i innkallingen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

Se ogsåHelseforetaksloven § 17omtalt i 2 kilder →

§ 19

Saksbehandlingen i foretaksmøtet

Foretaksmøtet ledes av eieren. Eieren kan overlate til styrets leder å lede foretaksmøtet. Foretaksmøter for helseforetak ledes av styrets leder. Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for foretaksmøtet. Foretaksmøtets beslutninger skal gjengis i protokollen. Protokollen skal undertegnes av møtelederen og en annen person som velges blant de tilstedeværende. Er noen av de som etter § 17 har rett til å være til stede uenig i eierens beslutning, skal deres oppfatning føres inn i protokollen.

Bestemmelsen forklarer hvem som leder foretaksmøtet og hvordan møtene skal dokumenteres. Det skal føres protokoll over beslutninger som undertegnes av møtelederen og en annen tilstede person. Uenigheter i eierens beslutninger skal også føres inn i protokollen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

Se ogsåHelseforetaksloven § 17omtalt i 2 kilder →

Kapittel 6. Foretakets styre og daglig ledelse

§ 20

Foretakets ledelse

Et foretak ledes av et styre og en daglig leder.

Et helseforetak styres av et styre og en daglig leder.AI

§ 21

Styrets sammensetning mv

Styret skal ha minst fem medlemmer. I helseforetak skal styret ha minst syv medlemmer når de ansatte har representasjon i henhold til § 23 annet ledd. Reglene i aksjeloven § 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende. Foretakets daglige leder kan ikke være medlem av styret. Daglig leder av et helseforetak kan ikke være medlem av styret i det regionale helseforetaket som eier helseforetaket. Styremedlemmene velges av foretaksmøtet med de unntak som følger av §§ 22 og 23. I regionalt helseforetak skal styremedlemmene som velges av foretaksmøtet, ha tilknytning til den regionen som foretaket hører under. Styremedlemmenes godtgjørelse fastsettes av foretaksmøtet. Styret skal ha en leder og en nestleder som velges av foretaksmøtet. Det kan bestemmes i vedtektene at styret velger leder og nestleder blant de styremedlemmene som foretaksmøtet har valgt.

Bestemmelsen fastsetter regler for hvordan styret i et helseforetak skal settes sammen og velges. Den begrenser hvem som kan sitte i styret og bestemmer hvem som velger styremedlemmene og lederne deres.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 des 2003 nr. 120 (ikr. 1 jan 2004), 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

Se ogsåHelseforetaksloven § 23 Aksjeloven § 20-6 Helseforetaksloven § 22omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 21a

Styrets revisjonsutvalg

Styret i regionalt helseforetak velger blant sine medlemmer minst tre personer til styrets revisjonsutvalg. Begge kjønn skal være representert. Styreleder kan ikke velges. Minst ett av medlemmene skal ha kunnskap om regnskap eller revisjon. Styret tilsetter leder for internrevisjonen og fastsetter instruks og årsplaner for internrevisjonen.

Styret i regionale helseforetak skal velge et revisjonsutvalg bestående av minst tre medlemmer. Utvalget skal ha representanter fra begge kjønn og minst én person med kunnskap om regnskap eller revisjon. Styret har også ansvar for å ansette leder for internrevisjonen og bestemme hvordan denne skal jobbe.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

omtalt i 1 kilde →

§ 22

Ansattes styrerepresentasjon i regionalt helseforetak

Inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer skal velges av og blant de ansatte i regionalt helseforetak og helseforetak som regionalt helseforetak eier. Kongen kan gi forskrift om valget, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten og om avgjørelse av tvister om valget, samt om bortfall av vervet som styremedlem. I vedtektene kan det fastsettes at de av styrets medlemmer som er valgt etter første ledd, ikke deltar i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler.

De ansatte i et regionalt helseforetak og dets underliggende foretak skal velge noen av medlemmene i styret. Det er regler for hvor mange representanter de ansatte skal ha. Det kan i vedtektene bestemmes at disse representantene ikke kan delta i visse personalsaker.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 des 2003 nr. 120 (ikr. 1 jan 2004), 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

omtalt i 2 kilder →referert av 5 →1 forskrift →

§ 23

Ansattes styrerepresentasjon i helseforetak

I helseforetak som har flere enn 30 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer, velges av og blant de ansatte. Har helseforetaket flere enn 200 ansatte, skal de ansatte velge ett styremedlem og varamedlem i tillegg til den representasjon som følger av første ledd. Det kan inngås avtale mellom helseforetaket og fagforening som omfatter to tredeler av de ansatte eller et flertall av de ansatte, om at de ansatte i stedet for dette styremedlemmet skal velge to observatører og varamedlemmer. Kongen kan gi forskrift om beregningen av antall ansatte, herunder om bruk av gjennomsnittstall. § 22 annet ledd gjelder tilsvarende.

Ansatte i helseforetak kan ha rett til å velge representanter til styret. Antall plasser avhenger av hvor mange som jobber i foretaket. Det kan avtales at observatører erstatter enkelte styremedlemmer.AI

Se ogsåHelseforetaksloven § 22omtalt i 1 kilde →referert av 7 →1 forskrift →

§ 24

Tjenestetid

Styremedlemmene velges for to år. I vedtektene kan det fastsettes kortere eller lengre tjenestetid, likevel ikke lengre enn fire år. Kortere tjenestetid kan fastsettes ved suppleringsvalg. Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem er valgt selv om tjenestetiden er utløpt.

Styremedlemmer velges vanligvis for to år, men vedtektene kan endre dette til mellom to og fire år. Ved suppleringsvalg kan tiden være kortere. Et medlem blir sittende til en etterfølger er valgt, selv om perioden er ute.AI

§ 25

Opphør av styreverv før tjenestetiden er utløpt

Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Styret og den som har valgt styremedlemmet skal gis rimelig forhåndsvarsel. Et styremedlem kan avsettes av den som har valgt styremedlemmet. Dette gjelder ikke et styremedlem som er valgt etter §§ 22 eller 23. I forbindelse med omorganisering av foretak kan det foretas nytt valg eller suppleringsvalg av styremedlem som er valgt etter §§ 22 eller 23. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om slike valg.

Et styremedlem kan slutte før tiden hvis det er spesielle grunner for det, forutsatt at det gis varsel. De fleste styremedlemmer kan avsettes av den som valgte dem. Ved omorganisering kan det i visse tilfeller holdes nye valg.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

Se ogsåHelseforetaksloven § 22 Helseforetaksloven § 23omtalt i 3 kilder →

§ 26

Styremøter

Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Med mindre styret i det enkelte tilfellet bestemmer noe annet, har daglig leder rett og plikt til å være til stede og rett til å uttale seg på styremøter. Styremøter ledes av lederen, eller i hans fravær, av nestlederen. Er ingen av disse til stede, velger styret selv sin møteleder. Ved styremøter skal det føres protokoll som underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen.

Bestemmelsen regulerer hvordan styremøter i helseforetak skal kalles inn, ledes og dokumenteres. Den fastslår at daglig leder som regel skal delta, og at alle beslutninger skal føres i en protokoll.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 26a

Åpne styremøter

Styremøter i foretak skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller av vedtak etter annet ledd. Dersom det foreligger et reelt og saklig behov, kan styret vedta å behandle en sak for lukkede dører i følgende tilfeller: 1) Av hensyn til personvernet. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører. 2) Orientering om sak som er på et forberedende stadium i saksbehandlingen i foretaket. 3) Informasjon om lovbrudd, saksanlegg eller av hensyn til foretakets partsstilling i sak for norsk domstol. 4) Av hensyn til forsvarlig gjennomføring av økonomi-, lønns-, eller personalforvaltningen til foretaket. 5) Saker som gjelder tilbud og protokoll etter regelverket om offentlige anskaffelser til valget av leverandør er gjort. Vurderingen av om møtet eller deler av møtet skal foregå for lukkede dører, skal gjøres på møtetidspunktet.

Styremøter i helseforetak skal som hovedregel være åpne for alle. Møter kan holdes lukket hvis det er behov for det av hensyn til personvern, taushetsplikt, økonomi eller rettslige forhold.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

omtalt i 1 kilde →

§ 27

Vedtaksførhet og flertallskrav

Styret har vedtakskompetanse når mer enn halvparten av samtlige styremedlemmer er til stede. Styret kan ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmer av styret så vidt mulig er gitt mulighet til å delta i behandlingen av saken. Har et styremedlem forfall og det finnes varamedlem, skal varamedlemmet gis mulighet til å møte. Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for, dersom ikke annet er fastsatt i vedtektene. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal anses som vedtatt. Ved valg og ansettelser anses den valgt eller ansatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmene. Står stemmetallet likt ved valg av styreleder, nestleder eller møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning.

Reglene bestemmer hvordan styret i et helseforetak tar beslutninger. For at et møte skal være gyldig, må over halvparten av medlemmene være til stede, og alle skal ha mulighet til å delta. Vanligvis er det flertallet som bestemmer.AI

Kapittel 7. Styrets oppgaver og kompetanse

§ 28

Styrets oppgaver

Forvaltningen av foretaket hører under styret som har ansvar for en tilfredsstillende organisering av foretakets samlede virksomhet. Styret skal fastsette budsjett og planer for foretakets virksomhet. Styret skal holde seg orientert om foretakets virksomhet og økonomiske stilling. Det skal føre tilsyn med at virksomheten drives i samsvar med målene som er nedfelt i § 1, foretakets vedtekter, vedtak truffet av foretaksmøtet og vedtatte planer og budsjetter. I regionalt helseforetak omfatter styrets plikter etter tredje ledd også helseforetak som foretaket eier. Styret skal sørge for at bokføring og formueforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Styret har det overordnede ansvaret for organiseringen, budsjettene og planene i helseforetaket. De skal føre tilsyn med at driften følger fastsatte mål og regler, samt sikre kontroll over økonomien og bokføringen.AI

Se ogsåHelseforetaksloven § 1omtalt i 1 kilde →

§ 29

Styrets tilsyn med daglig leder

Styret skal føre tilsyn med daglig leder og kan fastsette instruks for denne.

Styret har ansvaret for å følge med på arbeidet til daglig leder. Styret kan også bestemme hvilke regler daglig leder skal følge i jobben sin.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 30

Saker av vesentlig betydning

Foretaksmøtet i regionalt helseforetak treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver. Det samme gjelder vedtak i andre saker som antas å ha prinsipielle sider av betydning eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger, som: 1) Vedtak som kan endre virksomhetens karakter 2) Vedtak om nedleggelse av sykehus. 3) Omfattende endringer i sykehusstrukturen i helseregionen. 4) Omfattende endringer i tjenestetilbudet. 5) Vedtak om endringer i antallet helseforetak i helseregionen. 6) Vedtak om vesentlige endringer i opptaksområdet for helseforetak. Hvilke saker foretaksmøtet i regionalt helseforetak skal fatte vedtak i etter denne bestemmelsen, kan det fastsettes nærmere bestemmelser om i vedtektene. Saker som nevnt i første og annet ledd skal forelegges departementet av styret i det regionale helseforetaket.

Foretaksmøtet i regionalt helseforetak bestemmer i saker som er svært viktige for virksomheten, samfunnet eller har prinsipielle sider. Dette inkluderer blant annet nedleggelse av sykehus og store endringer i tjenestetilbudet. Slike saker skal legges frem for departementet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

omtalt i 13 kilder →referert av 2 →

§ 31

Salg av foretakets faste eiendommer mv

Vedtak om å pantsette eller avhende fast eiendom treffes av foretaksmøtet etter forslag fra styret. Når foretaksmøte i helseforetak skal fatte vedtak etter denne bestemmelsen, skal saken legges fram for departementet før vedtak fattes. Det kan i vedtektene gjøres unntak fra denne bestemmelsen i tilfeller hvor eiendommens verdi ikke overstiger et nærmere bestemt beløp.

Vedtak om å selge eller pantsette faste eiendommer skal tas av foretaksmøtet etter forslag fra styret. Saken skal legges fram for departementet før vedtaket tas, med mindre vedtektene gir unntak for eiendommer under en bestemt verdi.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

omtalt i 3 kilder →

§ 32

Salg av sykehusvirksomhet

Sykehusvirksomhet kan ikke selges uten Stortingets samtykke.

Det er forbudt å selge sykehusvirksomhet med mindre Stortinget har gitt sitt samtykke.AI

§ 33

Lån og garantier

Foretak kan ikke ta opp lån med mindre det er særskilt fastsatt i vedtektene at det skal ha slik adgang. Nærmere bestemmelser om låneopptak fastsettes i vedtektene. Foretaket kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.

Et helseforetak kan bare ta opp lån dersom dette står i vedtektene. Vedtektene skal også bestemme hvordan lån skal tas opp. Foretaket har ikke lov til å stille garanti eller pantsette egne eiendeler for andre sine gjeldsobligasjoner.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 22 juni 2012 nr. 46, 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

omtalt i 6 kilder →referert av 2 →

§ 34

Årlig melding om virksomheten mv. i regionalt helseforetak

Regionalt helseforetak skal hvert år utarbeide en melding om foretaket og foretakets virksomhet som forelegges departementet. Meldingen skal også omfatte de helseforetak som det regionale helseforetaket eier. Meldingen skal blant annet redegjøre for virksomheten i det foregående år, herunder skal det redegjøres for gjennomføringen av krav departementet har stilt til virksomheten. Meldingen skal inneholde en plan for virksomheten i de kommende år. Nærmere regler om meldingens innhold og frist for å forelegge den for departementet fastsettes i vedtektene.

Regionalt helseforetak må hvert år sende en melding om sin egen virksomhet og sine eide helseforetak til departementet. Meldingen skal beskrive fjoråret, hvordan krav fra departementet er fulgt, og inneholde en plan for fremtiden.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 35

Pasienters og andre brukeres innflytelse

Regionalt helseforetak skal sørge for at representanter for pasienter og andre brukere blir hørt i forbindelse med utarbeidelse av plan i henhold til § 34 annet ledd annet punktum. Regionalt helseforetak skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester og andre tjenester som hører naturlig sammen med dette, etablerer systemer for innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter. Regionalt helseforetak skal sørge for at den enkelte pasients utvidede rett til bruk av samisk språk i spesialisthelsetjenesten blir ivaretatt, jf. sameloven § 3-1 bokstav b og § 3-5.

Regionale helseforetak skal sikre at pasienter og brukere blir hørt når planer utarbeides. De skal sørge for systemer som henter inn erfaringer fra brukerne, samt ivareta pasienters utvidede rett til å bruke samisk språk i spesialisthelsetjenesten.AI

Endret 19. juni 2026

Noter (1)

EndringEndret ved lover 22 juni 2012 nr. 46, 19 juni 2026 nr. 43 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1148).

Se ogsåHelseforetaksloven § 34 Sameloven § 3-1 Sameloven § 3-5omtalt i 4 kilder →

Kapittel 8. Daglig leder

§ 36

Daglig leder

Foretaket skal ha en daglig leder som tilsettes av styret, som også fastsetter daglig leders lønn. Styret treffer vedtak om å si opp eller avskjedige daglig leder.

Hvert helseforetak skal ha en daglig leder. Det er styret som ansetter den daglige lederen, bestemmer lønnen og tar beslutning om oppsigelse eller avskjed.AI

omtalt i 2 kilder →

§ 37

Daglig leders myndighet

Daglig leder forestår den daglige ledelsen av foretaket og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. Daglig leder i regionalt helseforetak skal også føre tilsyn med helseforetak som det regionale helseforetaket eier, og skal påse at virksomheten der er i samsvar med det regionale helseforetakets vedtekter og vedtak truffet av foretaksmøtet og styret. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter foretakets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan daglig leder bare avgjøre når styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for foretakets virksomhet. Styret skal i så fall snarest underrettes om saken. Daglig leder skal sørge for at foretakets registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

Daglig leder har ansvaret for den daglige driften av helseforetaket og må følge styrets retningslinjer. Saker av uvanlig art eller stor betydning krever som hovedregel styrets godkjennelse. Daglig leder skal også sørge for lovlig regnskap og trygg forvaltning av formue.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 37a

Internrevisjon

De regionale helseforetakene skal etablere en uavhengig og objektiv internrevisjon. Internrevisjonen skal gjennom en systematisk og strukturert metode og avgivelse av bekreftelse bidra til forbedringer i risikostyring, internkontroll og virksomhetsstyring. Internrevisjonen skal rapportere funksjonelt til styret og administrativt til daglig leder. Internrevisjonen skal også omfatte helseforetakene som det regionale helseforetaket eier, og inngåelse og oppfølging av avtaler med andre tjenesteytere. Internrevisjonen skal gjennomføres i henhold til anerkjente standarder og løpende følge virksomheten. Internrevisjonen kan, uten hinder av taushetsplikt, kreve enhver opplysning, redegjørelse eller ethvert dokument og foreta de undersøkelser som den finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene. Opplysningene skal så langt det er mulig gis uten individualiserende kjennetegn. Reglene om taushetsplikt gjelder tilsvarende for den som mottar opplysningene.

Regionale helseforetak skal ha en uavhengig internrevisjon som bidrar til bedre styring og kontroll. Denne skal følge anerkjente standarder og gjelde også for helseforetakene eieren har ansvar for.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

omtalt i 1 kilde →

§ 38

Daglig leders rapportering til styret

Daglig leder skal minst hver fjerde måned gi styret skriftlig underretning om foretakets virksomhet. I regionalt helseforetak skal underretningen også omfatte virksomheten til de helseforetak som det regionale helseforetaket eier. Det skal særlig redegjøres for foretakets stilling og utvikling i forhold til vedtatte planer og budsjetter.

Daglig leder skal skriftlig informere styret om virksomheten minst hver fjerde måned. Rapporten skal spesielt forklare hvordan foretaket ligger an i forhold til budsjetter og planer.AI

Kapittel 9. Foretakets representasjon utad

§ 39

Foretakets representasjon

Styret representerer foretaket utad og tegner dets firma. Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å tegne foretakets firma. Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter forrige punktum og også selv gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt. Daglig leder representerer foretaket utad i saker som faller inn under dennes myndighet etter § 37.

Styret har hovedansvaret for å representere helseforetaket utad. Styret kan gi fullmakt til enkelte styremedlemmer eller daglig leder til å tegne foretakets firma. Daglig leder representerer foretaket i saker som ligger innenfor vedkommendes myndighet.AI

Se ogsåHelseforetaksloven § 37referert av 1 →

§ 40

Overskridelse av representasjonsretten

Har noen som representerer foretaket utad etter reglene i § 39 ved disposisjon på selskapets vegne gått ut over sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for foretaket når foretaket godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndighet ble overskredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

Hvis en person som representerer helseforetaket gjør noe de ikke har lov til, er ikke avtalen bindende for foretaket. Dette gjelder dersom motparten visste, eller burde visst, at personen manglet myndighet, og det ville være urimelig å kreve at avtalen skal gjelde.AI

Se ogsåHelseforetaksloven § 39

Kapittel 10. Organisering av samarbeid med andre mv.

§ 41

Samarbeid med andre

Foretak skal samarbeide med andre når dette er nødvendig for å fremme foretakets formål eller det er pålagt eller forutsatt i lovgivningen. Foretaket skal også samarbeide med andre når dette er egnet til å fremme de oppgaver og målsettinger foretaket skal ivareta.

Helseforetak skal samarbeide med andre når det er nødvendig for å nå målene sine, eller når loven krever det. Samarbeid skal også skje dersom det bidrar til å løse foretakets oppgaver og målsettinger.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

omtalt i 2 kilder →

§ 42

Ansvarsform for virksomhet eid av foretak

Foretak kan ikke eie hele eller deler av virksomhet som yter spesialisthelsetjenester og som er organisert med begrenset ansvar. Virksomhet som yter spesialisthelsetjenester skal organiseres som helseforetak. Foretak kan ikke eie virksomhet som yter spesialisthelsetjenester sammen med andre enn foretak. Dersom flere foretak eier virksomhet som yter spesialisthelsetjenester sammen, skal virksomheten organiseres som helseforetak eller som ansvarlig selskap i medhold av selskapsloven. Når det er egnet til å fremme foretakets formål, kan foretak eie virksomhet som ikke yter spesialisthelsetjenester alene eller sammen med andre. Kun virksomhet som er en nødvendig og sentral forutsetning for at det kan ytes spesialisthelsetjenester, kan organiseres som helseforetak. Annen virksomhet skal organiseres som selskaper med begrenset ansvar.

Virksomheter som gir spesialisthelsetjenester skal normalt organiseres som helseforetak. Slik virksomhet kan ikke eies som selskaper med begrenset ansvar. Andre typer virksomheter skal som hovedregel organiseres som selskaper med begrenset ansvar.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 11. Regnskap, revisjon og kontroll

§ 43

Regnskap mv

Regnskapslovens bestemmelser gjelder for foretak. Departementet kan i forskrift utfylle eller fravike bestemmelser i regnskapsloven om regnskapsføring av pensjonsforhold. Årsregnskap og årsberetning skal godkjennes av foretaksmøtet.

Helseforetak skal følge regnskapsloven. Departementet kan lage egne regler for hvordan pensjonsforhold føres i regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen må godkjennes av foretaksmøtet.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 62.

omtalt i 1 kilde →

§ 44

Revisjon

Foretak skal ha revisor som velges av foretaksmøtet. Foretaksmøtet godkjenner revisors godtgjørelse.

Helseforetak skal ha en revisor. Det er foretaksmøtet som velger revisoren og bestemmer lønnen til vedkommende.AI

§ 45

Riksrevisjonens kontroll

Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i regionalt helseforetak, helseforetak og heleide datterselskaper til slike foretak etter lov om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget.

Riksrevisjonen kontrollerer hvordan statens interesser forvaltes. De kan gjennomføre undersøkelser i regionale helseforetak, helseforetak og deres heleide datterselskaper.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2004 nr. 21 (ikr. 1 juli 2004).

Kapittel 12. Oppløsning og avvikling

§ 46

Vedtak om oppløsning

Foretaksmøtet treffer vedtak om oppløsning av foretaket.

Det er foretaksmøtet som bestemmer om et helseforetak skal oppløses.AI

referert av 1 →

§ 47

Avviklingsstyre mv

Når foretaksmøtet har truffet vedtak om oppløsning etter § 46, skal det snarest velges avviklingsstyre og gis nærmere regler om avviklingsmåten. Avviklingsstyret velger selv leder og nestleder hvis ikke foretaksmøtet har gjort det. Når avviklingsstyret er valgt, trer det ordinære styret ut av funksjon. Beslutning om oppløsning skal straks meldes til Foretaksregisteret. Foretaksregisteret skal samtidig med registrering av meldingen kunngjøre beslutningen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og varsle foretakets fordringshavere om at de må melde seg til foretaket innen seks uker fra kunngjøringen. Når varslingsfristen overfor kreditorene er utløpt og foretakets forpliktelser eventuelt er dekket, skal avviklingsstyret legge et skriftlig forslag til avviklingsoppgjør frem for foretaksmøtet til godkjenning. Når avviklingsoppgjøret er godkjent av foretaksmøtet, skal avviklingsstyret straks melde fra til Foretaksregisteret om at foretaket er avviklet.

Når et helseforetak skal oppløses, opprettes et avviklingsstyre som overtar for det vanlige styret. Vedtaket skal meldes til Foretaksregisteret, og fordringshavere skal varsles. Til slutt skal foretaksmøtet godkjenne et oppgjør før foretaket formelt er avviklet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 5 sep 2003 nr. 92 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1119), 14 juni 2013 nr. 41 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 638).

Se ogsåHelseforetaksloven § 46omtalt i 1 kilde →

§ 48

Ansvar etter avviklingen

Etter at foretaket er avviklet, svarer i regionalt helseforetak staten og i helseforetak det foretaket eller de foretakene som eide helseforetaket, overfor kreditorer som ikke har fått dekning. Krav som forfaller innen tre år etter det tidspunktet da avviklingen av foretaket ble registrert i Foretaksregisteret, foreldes senest tre år etter registreringen, men likevel ikke tidligere enn seks måneder etter forfall. For øvrig gjelder de alminnelige reglene om foreldelse. For krav som forfaller etter utløpet av treårsfristen, gjelder foreldelseslovens alminnelige regler.

Hvis et helseforetak er avviklet og har gjeld igjen, overtar staten eller eierne ansvaret for å betale kreditorer. Det er spesielle regler for når krav mot disse foretakene foreldes.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 13. Erstatningsansvar

§ 49

Erstatningsansvar

Styremedlem, daglig leder og medlem av avviklingsstyret plikter å erstatte tap som vedkommende forsettlig eller uaktsomt har voldt foretaket, foretakets eier eller andre under utførelsen av sin oppgave. Erstatningsansvar etter første ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 5-2. Beslutning om at foretaket skal gjøre ansvar gjeldende, treffes av foretaksmøtet.

Ledere og styremedlemmer i helseforetak må betale erstatning hvis de med vilje eller ved uaktsomhet påfører foretaket, eieren eller andre et tap i jobben sin. Slikt ansvar kan i noen tilfeller settes ned. Det er foretaksmøtet som bestemmer om erstatning skal kreves.AI

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 5-2

Kapittel 14. Omdanning

§ 50

Omdanning

Fylkeskommunal, kommunal og statlig virksomhet eller del av slik virksomhet kan overføres til regionalt helseforetak eller helseforetak ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten, overføres som en helhet til foretaket. Overføring til foretaket av forpliktelser knyttet til fylkeskommunen, kommunen og staten har frigjørende virkning for denne. Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet. Det skal ikke betales dokumentavgift etter § 6 i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, omregistreringsavgift etter § 1 i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende kjøretøy og båter eller rettsgebyr etter § 21 i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr i forbindelse med omdanninger i medhold av denne bestemmelsen. Det som er bestemt i paragrafen her, gjelder tilsvarende ved overføring av virksomhet til foretak etter loven her fra heleid fylkeskommunalt, kommunalt og statlig selskap eller foretak. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder også ved overføring av virksomhet mellom foretak etter loven her. Forrige punktum medfører ingen begrensninger i ansvaret etter § 7.

Offentlig virksomhet fra stat, kommune eller fylkeskommune kan overføres i sin helhet til et helseforetak. Dette inkluderer eiendeler, rettigheter og forpliktelser. Ved slike overføringer skal det ikke betales dokumentavgift, omregistreringsavgift eller rettsgebyr.AI

Endret 19. juni 2026

Noter (1)

EndringEndret ved lov 14 des 2012 nr. 86 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1210). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 41 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåHelseforetaksloven § 7 Helseforetaksloven § 6 Helseforetaksloven § 1 Helseforetaksloven § 21omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

Kapittel 15. Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover

§ 51

Ikraftsetting

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Loven trer i kraft når Kongen bestemmer det. Kongen kan også velge at ulike deler av loven skal begynne å gjelde på forskjellige tidspunkter.AI

Noter (1)

Note 1Fra 1 juli 2001 for § 1 til § 21 , § 23 til § 51 , § 52 nr. 1, nr. 2, nr. 3, nr. 9, nr. 10 og nr. 11 og § 53 nr. 5, nr. 6, nr. 8, nr. 11 og nr. 17 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 669 . Fra 1 jan 2002 for resten av loven iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417 .

§ 52

Overgangsbestemmelser

Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser. Dersom regionalt helseforetak opprettes før bestemmelsen om statens ansvar for spesialisthelsetjenester, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1, trer i kraft, skal fylkeskommunene gi staten nødvendig innsyn i og tilgang til fylkeskommunens virksomhet. Tjenestemannsloven § 13 nr. 2 til 6 om fortrinnsrett til annen statsstilling og ventelønn skal ved omdanning av den statlige spesialisthelsetjenesten til statlige helseforetak fortsatt gjelde for arbeidstakere som blir sagt opp på grunn av forhold som nevnt i tjenestemannsloven § 13 nr. 1 bokstavene a, b og c. Fortrinnsrett til annen statsstilling og ventelønn etter første punktum opphører tre år etter omdanning til helseforetak. Første og annet punktum gjør ingen innskrenkninger i rettighetene arbeidstakeren har etter arbeidsmiljøloven §§ 60 nr. 2 og 67. Regionale helseforetak trer inn i og overtar fylkeskommunenes rettigheter og plikter etter avtaler som foreligger ved lovens ikraftsetting mellom fylkeskommuner og legespesialister og spesialister i klinisk psykologi, om hel eller delvis godtgjøring av utgifter til drift av privat praksis. Staten dekker delvis utgiftene til renter og avdrag for byggearbeider ved private sykehus som har inngått i en regional helseplan og har mottatt tilskudd til drift og vedlikehold fra en fylkeskommune dersom: a) byggearbeider anslått til samlet mer enn 50 millioner kroner er godkjent av departementet før lovens ikraftsetting, eller b) byggearbeider anslått til samlet mindre enn 50 millioner kroner er vedtatt av fylkestinget før lovens ikraftsetting. Dersom fylkeskommunen har avtale med sykehuset om å dekke tilsvarende utgifter til renter og avdrag som nevnt i første ledd, trer staten inn i denne avtalen i fylkeskommunens sted i stedet for å foreta utbetaling til sykehuset etter bestemmelsene i første ledd. Kongen kan gi forskrift om beregning og utbetaling av statens tilskudd etter første ledd. Fra og med ikraftsettingen av denne loven har staten ved regionale helseforetak, rett og plikt til å overta alle formuesposisjoner som er knyttet til offentlige virksomheter innen spesialisthelsetjenestene somatisk helsevern, psykisk helsevern, rehabiliterings- og habiliteringstjenester, medisinsk nødmeldetjeneste og ambulansetjenester. Videre overtar staten alle formuesposisjoner som er knyttet til virksomhetene offentlige sykehusapotek og alle formuesposisjoner som er knyttet til offentlige tiltak for rusmiddelmisbrukere og som er organisert etter spesialisthelsetjenesteloven. Staten ved regionale helseforetak overtar alle fylkeskommunalt eide formuesposisjoner som er knyttet til universitets- og høgskolefunksjoner. Overtakelsen skal omfatte alle rettigheter og plikter som er knyttet til virksomhetene. Lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom, får ikke anvendelse på overtakelsen. Dersom det åpenbart ikke er naturlig sammenheng mellom en virksomhet og rettigheter som er knyttet til virksomheten, kan det besluttes at staten ikke har rett eller plikt til å overta slike rettigheter dersom det er rimelig at fylkeskommunen eller kommunen beholder dem. Dersom det i forbindelse med overføring til staten av rettigheter og plikter, som nevnt i nr. 6 første ledd, overføres gjeld eller andre forpliktelser knyttet til virksomhetene, er det frigjørende for fylkeskommunen og kommunen. Kreditor og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet. Det skal ikke betales dokumentavgift etter § 6 i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, omregistreringsavgift etter § 1 i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende kjøretøy og båter eller rettsgebyr etter §§ 21 og 24 i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr i forbindelse med statens overtakelse av formuesposisjoner som er en direkte følge av denne loven. Både staten og vedkommende fylkeskommune kan kreve at spørsmål som gjelder nærmere klargjøring og konkretisering av hvilke formuesposisjoner staten har rett og plikt til å overta fra den enkelte fylkeskommune etter nr. 6 første og annet ledd, skal avgjøres av en nemnd. Nemnda vurderer ikke hvilke konkrete gjeldsforpliktelser staten har rett og plikt til å tre inn i. Hvilke regionale helseforetak som skal overta de enkelte formuesposisjoner besluttes av departementet. Nemnda skal ha syv medlemmer. Departementet oppnevner tre medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. Kommunenes Sentralforbund oppnevner tre medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. I tillegg utpeker førstelagmannen i Borgarting leder for nemnda og leders varamedlem. Nemndas leder og leders varamedlem skal ha de egenskapene som er foreskrevet for dommere, se domstolsloven § 53, jf. § 54 annet ledd. Nemndas avgjørelse, som treffes ved kjennelse, skal være begrunnet. Utgiftene til nemndas virksomhet fastsettes og dekkes av departementet. Departementet kan gi nærmere regler for nemndas virksomhet. Spørsmål om rettigheter og plikter etter nr. 6 første og annet ledd, kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler før muligheten til å få saken avgjort av nemnd opprettet etter nr. 9 annet ledd, er nyttet. Klage over beslutninger truffet i medhold av denne loven, gir ikke oppsettende virkning for statens rettigheter og plikter etter nr. 6.

Noter (2)

EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 41 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Note 1Iflg. res. 15 juni 2001 nr. 669 trådte nr. 1, nr. 2, nr. 3, nr. 9, nr. 10 og nr. 11 ikr. 1 juli 2001. Iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417 trådte resten av paragrafen ikr. 1 jan 2002.

Se ogsåDokumentavgiftsloven § 6 Motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 1 Rettsgebyrloven § 21 Rettsgebyrloven § 24

§ 53

Endring i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at det skjer endringer i andre lover fra det tidspunktet denne loven begynner å gjelde.AI

Noter (1)

Note 1Fra 1 juli 2001 for § 53 nr. 5, nr. 6, nr. 8, nr. 11 og nr. 17 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 669 . Fra 1 jan 2002 for resten av loven iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417 .

3 forskrifter →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med helseforetakene?

Åpne § 1

Hvem gjelder denne loven for?

Åpne § 2

Hva er oppgaven til regionale helseforetak når det gjelder nasjonal helsepolitikk?

Åpne § 2a

Hva menes med foretak i denne loven?

Denne bestemmelsen forklarer hva ordene foretak og eier betyr i denne loven. Den viser hvem som er eieren i regionale helseforetak og i helseforetak.

Åpne § 3

Hvor mange helseregioner skal det være i landet?

Norge er delt inn i helseregioner bestemt av Kongen. Hver region skal ha ett regionalt helseforetak. Staten organiserer eierskapet til spesialisthelsetjenester etter denne loven.

Åpne § 4

Gjelder forvaltningsloven for helseforetakene?

Åpne § 5

Kan et helseforetak inngå avtaler med private?

Et helseforetak fungerer som en egen juridisk person. Det kan inngå avtaler med andre og opptre som part i rettssaker og overfor myndigheter.

Åpne § 6

Hvem er ansvarlig for forpliktelsene til helseforetaket?

Eieren har fullt ansvar for gjelden til helseforetaket. Hvis flere eier virksomheten sammen, er alle ansvarlige. En kreditor må først kreve betaling fra foretaket før kravet kan rettes mot eieren.

Åpne § 7

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2026
- 19. juni 2026Endringslov til brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven1 §§ endret: § 35Helse- og omsorgsdepartementet
- 19. juni 2026Endringslov til konkursloven mv.1 §§ endret: § 5Justis- og beredskapsdepartementet
- 19. juni 2026Særavgiftsloven1 §§ endret: § 50Finansdepartementet
2025
- 20. juni 2025Endringslov til helseforetaksloven1 §§ endret: § 43Finansdepartementet
- 20. juni 2025Arkivlova1 §§ endret: § 5Kultur- og likestillingsdepartementet