Hopp til innhold
Lov
Helse- og omsorgsdepartementet

Lov om helsepersonell m.v.

Helsepersonelloven

lov/1999-07-02-64·104 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 2001-01-01Sist endret ved lov/2026-06-19-42 fra 2026-07-01
Arbeidsrett > Arbeidsforhold. SysselsettingHelse- og omsorgsrett > HelseforetakHelse- og omsorgsrett > Helsepersonell

Formål

Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.

Innhold104 paragrafer

Kapittel 1. Lovens formål, virkeområde og definisjoner

§ 1

Lovens formål

Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.

Loven skal bidra til at pasienter er trygge og at helsetjenestene holder høy kvalitet. Målet er også at folk skal ha tillit til helsepersonell og tjenestene de får.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 19. juni 2009
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

omtalt i 1 kilde →

§ 2

Lovens virkeområde

Loven gjelder helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i riket. Kongen gir forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. I den utstrekning Kongen bestemmer i forskrift, gjelder loven for personer på norske skip i utenriksfart, i norske sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk, på installasjoner og fartøy i arbeid på norsk kontinentalsokkel og på norsk redningsansvarsområde.

Loven gjelder for helsepersonell og virksomheter som gir helsehjelp i Norge. Den kan også gjelde for visse skip, fly og installasjoner utenfor fastlandet hvis det er bestemt i forskrift.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 19. juni 2009
Endringshistorikk (2)

referert av 1 →2 forskrifter →

§ 3

Definisjoner

Med helsepersonell menes i denne lov: 1) personell med autorisasjon etter § 48 a eller lisens etter § 49, 2) personell i helse- og omsorgstjenesten eller i apotek som utfører handlinger som nevnt i tredje ledd, 3) elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører handlinger som nevnt i tredje ledd. Departementet kan i forskrift bestemme at loven eller enkelte bestemmelser i loven skal gjelde for nærmere angitt personell som ikke omfattes av første ledd, herunder personell som Norge etter folkerettslige regler er forpliktet til å gi rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell. Med helseinstitusjon menes institusjon som hører under spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om hvilke institusjoner som skal omfattes.

Bestemmelsen definerer hvem som regnes som helsepersonell, hva som utgjør helsehjelp og hva som er en helseinstitusjon. Den inkluderer blant annet personer med autorisasjon, ansatte i helsetjenesten og studenter under opplæring.AI

Endret 19. juni 2015
Endringshistorikk (3)
  • 19. juni 2015Endringslov til helsepersonelloven mv. (vilkår for autorisasjon)
  • 19. juni 2009Lov om undersøkelsesutvalg, psykiske lidelser
  • 9. mai 2008Endringslov til helsepersonelloven mv.
Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 9 mai 2008 nr. 33 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1125), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 19 juni 2015 nr. 59 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 678).
  • Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF ).

Se ogsåHelsepersonelloven § 49Helsepersonelloven § 48 aomtalt i 12 kilder →referert av 12 →2 forskrifter →

Kapittel 2. Krav til helsepersonells yrkesutøvelse

§ 4

Forsvarlighet

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Departementet kan i forskrift bestemme at visse typer helsehjelp bare kan gis av personell med særskilte kvalifikasjoner.

Helsepersonell plikter å jobbe faglig forsvarlig og gi omsorgsfull hjelp. De må jobbe ut fra egne kvalifikasjoner og hente hjelp eller henvise pasienter videre når det er nødvendig. Leger og tannleger tar beslutninger i medisinske og odontologiske spørsmål ved samarbeid.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 19. juni 2009
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

Se ogsåPasient- og brukerrettighetsloven § 2-5omtalt i 18 kilder →referert av 4 →5 forskrifter →

§ 4 a

Kompetansekrav for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling

Kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling som kan påføre pasienten alvorlig skade, sykdom, komplikasjon eller bivirkning, kan bare utføres av helsepersonell. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva slags behandling som omfattes av første punktum.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 1 april 2022 nr. 18 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 1 april 2022 nr. 518).

referert av 1 →

§ 4 b

Aldersgrense for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse

Kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling etter § 4 a, eller som utføres av helsepersonell, uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse skal ikke foretas på pasienter under 18 år. For mindre risikofylte former for kosmetisk behandling som ikke kan påføre pasienten alvorlig skade, sykdom, komplikasjoner eller bivirkninger, typisk hudpleie o.l., vil det ikke være 18-årsgrense dersom behandlingen utføres av andre enn helsepersonell. Med kosmetisk inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse menes inngrep, injeksjon eller behandling hvor kosmetiske eller estetiske hensyn er den avgjørende begrunnelsen for inngrepet, injeksjonen eller behandlingen. Første ledd gjelder ikke korrektive inngrep eller annen behandling ved misdannelser, skade eller sykdom, eller etter behandling av slike tilstander, samt tannregulering eller annen tannbehandling som er odontologisk begrunnet, men som samtidig har en kosmetisk betydning.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 1 april 2022 nr. 18 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 1 april 2022 nr. 518).

Se ogsåHelsepersonelloven § 4 areferert av 1 →

§ 5

Bruk av medhjelpere

Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn. Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring.

Helsepersonell kan la andre ansatte gjøre visse oppgaver hvis det er forsvarlig basert på oppgaven, kvalifikasjonene og oppfølgingen. Medhjelpere skal kontrolleres og følges opp. Elever og studenter skal primært få oppgaver for å lære.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 19. juni 2009
Endringshistorikk (2)

omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 6

Ressursbruk

Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasient, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift.

Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke fører til unødvendige kostnader eller tidstap for pasienten, helseinstitusjonen, trygden eller andre.AI

Endret 16. juni 2017 · i kraft 1. juli 2017
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 762).

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 7

Øyeblikkelig hjelp

Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser. Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen.

Helsepersonell plikter å gi nødvendig hjelp med en gang dersom det er akutt. Hjelpen skal gis selv om pasienten ikke kan samtykke eller sier nei. Plikten bortfaller dersom annet kvalifisert personell tar over ansvaret.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 19. juni 2009
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

Se ogsåPasient- og brukerrettighetsloven § 4-9omtalt i 4 kilder →referert av 4 →

§ 8

Pliktmessig avhold

Helsepersonell skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd. Helsepersonell som inntar slike legemidler, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om dette. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om: 1) at helsepersonell skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd, 2) forbud mot inntak av rusmidler i et nærmere bestemt tidsrom før tjenestetiden begynner, og 3) at helsepersonell skal kunne bli fremstilt for prøvetaking med bistand fra politiet i de tilfellene helsepersonell nekter, eller på annen måte unndrar seg, å avgi prøve.

Helsepersonell har forbud mot å bruke rusmidler eller være påvirket av alkohol i arbeidstiden. Legemidler mot sykdom er tillatt, men arbeidsgiver skal informeres. Det kan gis regler om testing og forbud mot rusmidler før arbeidsdagen starter.AI

Endret 4. desember 2020
Endringshistorikk (5)
  • 4. desember 2020Endringslov til helseregisterloven m.m. (tilgjengeliggjøring av helsedata)
  • 19. juni 2015Endringslov til helsepersonelloven mv. (vilkår for autorisasjon)
  • 9. april 2010Endringslov til helseregisterl. og helsepersonell.
  • 9. mai 2008Endringslov til helsepersonelloven mv.
  • 29. juni 2007Endringslov til pasientskadeloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 4 mai 2012 nr. 23.

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 9

Forbud mot gaver m.v. i tjenesten

Helsepersonell må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenestlige handlinger på en utilbørlig måte. Helsepersonell må heller ikke motta fra pasient eller bruker gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke ytelser som er omfattet av første og annet ledd.

Helsepersonell har ikke lov til å ta imot gaver eller fordeler som kan påvirke jobben deres på en ulovlig måte. Det er også forbudt å ta imot gaver fra pasienter eller brukere som har mer enn en ubetydelig verdi.AI

Endret 11. juni 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 22 juni 2012 nr. 46.

omtalt i 4 kilder →1 forskrift →

§ 10

Informasjon til pasienter, medvirkning m.v

Den som yter helse- og omsorgstjenester, skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-2 til 3-4. I helseinstitusjoner skal informasjon etter første punktum gis av den som helseinstitusjonen utpeker. Den som yter helse- og omsorgstjenester, skal sørge for at pasienten eller brukeren får medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten til informasjon etter første ledd.

Helsepersonell skal gi informasjon til pasienter og brukere som har krav på dette. De skal også sørge for at pasienten eller brukeren får være med på å bestemme hvordan tjenestene gjennomføres.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 22 juni 2012 nr. 46, 19 juni 2026 nr. 42 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1142).

Se ogsåPasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 første leddPasient- og brukerrettighetsloven § 3-4Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1omtalt i 13 kilder →referert av 5 →

§ 10 a

Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er pårørende til foreldre eller søsken

Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at barnets forelder eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Helsepersonell som yter helsehjelp til pasient som nevnt i første ledd, skal søke å avklare om pasienten har mindreårige barn eller mindreårige søsken og vedkommendes informasjons- eller oppfølgingsbehov. Når det er nødvendig for å ivareta behovet til pasientens mindreårige barn, skal helsepersonellet blant annet a) samtale med pasienten om barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Innenfor rammene av taushetsplikten skal helsepersonellet også tilby barnet og andre som har omsorg for barnet, å ta del i en slik samtale b) innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig c) bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær. Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger. Når det er nødvendig for å ivareta behovet til pasientens mindreårige søsken, skal helsepersonellet blant annet tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Så langt det er mulig, skal det gjøres i samråd med foreldre eller andre som har omsorgen for søskenet. Tredje ledd bokstav b og c gjelder tilsvarende. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet i helsepersonellets plikter etter denne bestemmelsen.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 70 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 11 des 2009 nr. 1501), endret ved lov 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 8 des 2017 nr. 1951).

referert av 3 →

§ 10 b

Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er etterlatte etter foreldre eller søsken

Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at en forelder eller et søsken dør. Helsepersonell skal, så langt det er mulig i samråd med foreldre eller andre med omsorgen for barnet, søke å avklare barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonell innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig. Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, og opplysninger om avdøde skal gis innenfor rammene som følger av § 24. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet i helsepersonellets plikter etter denne bestemmelsen.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 8 des 2017 nr. 1951).

Se ogsåHelsepersonelloven § 24

§ 11

Rekvirering av reseptbelagte legemidler

Bare leger og tannleger kan rekvirere reseptbelagte legemidler. Departementet kan i forskrift bestemme at annet helsepersonell med autorisasjon eller lisens kan få begrenset rekvireringsrett. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om rekvirering av legemidler, herunder om utforming og utfylling av resept og rekvisisjonsblankett. Det kan også bestemmes at bestemte legemidler eller kategorier av legemidler helt eller delvis kan unntas fra denne retten.

Hovedregelen er at kun leger og tannleger kan skrive ut reseptbelagte medisiner. Departementet kan imidlertid gi andre autoriserte yrkesgrupper en begrenset rett til dette gjennom forskrifter.AI

Endret 4. desember 2020
Endringshistorikk (3)
  • 4. desember 2020Endringslov til helseregisterloven m.m. (tilgjengeliggjøring av helsedata)
  • 16. juni 2017Delt ikrafts. av lov 2017:53, endringar i pasient- og brukarrettslova, helsepersonellova m.m.
  • 29. juni 2007Endringslov til pasientskadeloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 762).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →7 forskrifter →

§ 12

Undersøkelser i forbindelse med straffbare forhold

Lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør skal etter anmodning fra politiet ta blodprøve eller foreta lignende undersøkelse av personer som er mistenkt for straffbart forhold under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel når dette er hjemlet i lov og kan skje uten fare. Lege skal etter anmodning fra påtalemyndigheten foreta kroppslig undersøkelse av mistenkte i straffesak når slik undersøkelse er besluttet etter straffeprosessloven §§ 157 eller 157 a. Videre skal lege etter anmodning fra kriminalomsorgen foreta kroppslig undersøkelse av en innsatt i fengselsanstalt når slik undersøkelse er besluttet etter reglene i straffegjennomføringsloven § 29. Ved anmodning om rusprøve fra politiet, ved vilkår for påtaleunnlatelse, fra kriminalomsorgen, ved vilkår for betinget dom, og fra konfliktrådet, ved gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, skal lege, sykepleier, helsesekretær og bioingeniør ta blodprøve eller lignende rusprøve av personer som var under 18 år på handlingstidspunket. Plikten inntrer når personen møter opp til prøvetaking Lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør har ingen plikt til å foreta undersøkelser etter første til tredje ledd av: 1) ektefelle, samboer, registrert partner, forlovede eller av slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken eller like nær besvogrede. Likt med slektskap regnes adoptiv- og fosterforhold. 2) person som helsepersonellet har til behandling. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten til å foreta undersøkelser etter denne paragrafen, og herunder fastsette bestemmelser om begrensninger i plikten og om fritak.

Bestemmelsen pålegger visse typer helsepersonell å utføre blodprøver og kroppslige undersøkelser på mistenkte etter anmodning fra politi, påtalemyndighet eller kriminalomsorgen. Det finnes unntak dersom personen er nær slektning eller pasient hos helsepersonellet.AI

Endret 20. desember 2023
Endringshistorikk (3)
  • 20. desember 2023Endringslov til konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv
  • 4. desember 2020Endringslov til helseregisterloven m.m. (tilgjengeliggjøring av helsedata)
  • 29. juni 2007Endringslov til pasientskadeloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 20 jan 2012 nr. 6 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 13 juni 2014 nr. 721), 20 juni 2014 nr. 49 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 795), 6 feb 2015 nr. 8 (som etter sin ordlyd endrer tredje ledd, her er endringen innført i fjerde ledd), 19 juni 2015 nr. 60 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 674), 21 juni 2017 nr. 90 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 21 juni 2017 nr. 821), 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 1 sep 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811).

Se ogsåStraffeprosessloven § 157Straffegjennomføringsloven § 29omtalt i 13 kilder →referert av 2 →

§ 12 a

Undersøkelser mv. etter pålegg fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Helsepersonell skal medvirke til eller underkaste seg utåndingsprøve, blodprøve og klinisk legeundersøkelse som pålegges av undersøkelseskommisjonen etter lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 9 andre ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2017 nr. 56 (ikr. 1 mai 2019 iflg. res. 26 apr 2019 nr. 541).

Se ogsåLov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 9

§ 13

Markedsføring

Markedsføring av helse- og omsorgstjenester skal være forsvarlig, nøktern og saklig. Ved markedsføring av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, gjelder første ledd tilsvarende. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om markedsføring av helse- og omsorgstjenester, og kan herunder fastsette forbud mot visse former for markedsføring.

Reklame for helse- og omsorgstjenester skal være saklig, nøktern og forsvarlig. Dette gjelder både for enkeltpersoner og for virksomheter. Departementet kan lage regler som forbyr visse typer markedsføring.AI

Endret 14. juni 2013
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 22 juni 2012 nr. 46.

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 14

Beordring av helsepersonell til vaktordninger

Departementet kan bestemme at helsepersonell skal delta i vaktordning på det sted der de bor eller arbeider. Departementet kan gi nærmere forskrifter om gjennomføring m.v. av vaktordninger.

Departementet har myndighet til å bestemme at helsepersonell skal delta i vaktordninger der de bor eller jobber. Departementet kan også lage nærmere regler for hvordan slike vaktordninger skal gjennomføres.AI

Endret 4. desember 2020
Endringshistorikk (2)

1 forskrift →

§ 15

Krav til attester, erklæringer o.l

Den som utsteder attest, erklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest, erklæring o.l. skal være korrekt og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Attest, erklæring o.l. skal inneholde alle opplysninger som helsepersonellet bør forstå er av betydning for mottageren og for formålet med attesten, erklæringen o.l. Helsepersonellet skal gjøre det klart dersom attesten, erklæringen o.l. bare bygger på en begrenset del av de relevante opplysningene helsepersonellet har. Helsepersonell som er inhabil etter forvaltningsloven § 6, skal ikke utstede attest, erklæring o.l. Når helsepersonell forstår at det kan ha særlig betydning hvordan spesielt sensitive faktiske forhold beskrives i en attest, erklæring o.l. til et forsikringsselskap, skal han eller hun ta dette opp med pasienten. Når det skal utleveres helseopplysninger til et forsikringsselskap, og selskapet kan forstå disse opplysningene som uttrykk for en alvorlig sykdom, skal pasienten orienteres om dette først, dersom det må antas at han eller hun er ukjent med forholdet. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om utforming av og innhold i attester, erklæringer o.l.

Helsepersonell skal være nøyaktige og objektive når de skriver attester og erklæringer. Dokumentene skal kun inneholde nødvendige og korrekte opplysninger. Ved utlevering til forsikringsselskap skal pasienten informeres om sensitive forhold eller alvorlig sykdom.AI

Endret 25. juni 2019 · i kraft 1. oktober 2021
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 mai 2008 nr. 34 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1143), 27 juni 2008 nr. 65 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 750, endring endret ved lov 14 nov 2008 nr. 80).

Se ogsåForvaltningsloven § 6 første leddreferert av 3 →1 forskrift →

Kapittel 3. Krav til organisering av virksomhet

§ 16

Organisering av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester

Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om ordinering av legemidler gjennom virksomhetens prosedyrer som skal kunne erstatte leges eller tannleges individuelle ordinering til enkeltpasienter.

Virksomheter som gir helse- og omsorgstjenester skal være organisert slik at de ansatte kan følge loven. Departementet kan lage regler for hvordan medisiner kan foreskrives gjennom faste prosedyrer i stedet for ved individuelle beslutninger fra lege eller tannlege.AI

Endret 14. juni 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 22 juni 2012 nr. 46.

omtalt i 4 kilder →7 forskrifter →

§ 17

Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter eller brukere

Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det skal ikke gis informasjon om taushetsbelagte opplysninger.

Helsepersonell plikter å informere tilsynsmyndighetene hvis noe kan være farlig for pasienter eller brukere. Dette skal gjøres på eget initiativ, men taushetsbelagte opplysninger skal ikke deles.AI

Endret 11. juni 2021
Endringshistorikk (6)
  • 11. juni 2021Endringslov til helsepersonelloven og pasientjournalloven
  • 25. mai 2021Delvis ikrafts. av lov 2020:133, endr i helseregisterloven m.m.
  • 4. desember 2020Endringslov til helseregisterloven m.m. (tilgjengeliggjøring av helsedata)
  • 16. juni 2017Delt ikrafts. av lov 2017:53, endringar i pasient- og brukarrettslova, helsepersonellova m.m.
  • 14. november 2008Endringslov til helsepersonelloven mv.
  • 29. juni 2007Endringslov til pasientskadeloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 762).

omtalt i 2 kilder →

Kapittel 4. Særskilte regler i tilknytning til autorisasjon, krav om politiattest m.v.

§ 18

Melding om helsepersonells virksomhet

Helsepersonell med autorisasjon eller lisens i privat virksomhet skal gi melding til kommune eller regionalt helseforetak når de åpner, overtar eller trer inn i virksomhet som er omfattet av loven. Melding skal også gis ved virksomhetens opphør. Dersom helsepersonell skal yte tjenester til barn eller personer med utviklingshemning, skal politiattest som nevnt i § 20 a vedlegges meldingen. Inneholder meldingen en politiattest med merknader, skal den straks oversendes statsforvalteren. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke opplysninger som skal gis etter første ledd, når disse skal gis og hvordan de skal registreres og formidles videre til et sentralt register.

Helsepersonell med autorisasjon eller lisens i privat virksomhet må melde fra til kommunen eller regionalt helseforetak når de starter, overtar eller avslutter virksomheten. Ved tjenester til barn eller personer med utviklingshemning skal det legges ved en politiattest.AI

Endret 17. juni 2016
Endringshistorikk (2)
  • 17. juni 2016Endringslov til helse- og omsorgstjenesteloven og helsepersonelloven
  • 29. juni 2007Endringslov til pasientskadeloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 22 des 2006 nr. 100 (ikr. 1 apr 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1527), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåHelsepersonelloven § 20 aomtalt i 3 kilder →referert av 4 →

§ 19

Melding til arbeidsgiver om bierverv og andre engasjement i annen virksomhet

Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal av eget tiltak gi arbeidsgiveren opplysninger om bierverv og engasjement, eierinteresser o.l. i annen virksomhet som vil kunne komme i konflikt med hovedarbeidsgivers interesser. Arbeidsgiveren kan i tillegg kreve at helsepersonell med autorisasjon eller lisens gir opplysninger om all helsefaglig virksomhet som helsepersonellet utfører som selvstendig næringsdrivende, for andre arbeids- eller oppdragsgivere i Norge eller i utlandet, og om eierinteresser, samarbeidsforhold o.l. Det skal gis opplysning om virksomhetens navn og arten og omfanget av helsepersonells bierverv eller engasjement. Denne bestemmelsen begrenser ikke plikten til å opplyse om bierverv som følger av avtale eller andre rettsregler.

Helsepersonell med autorisasjon skal selv informere arbeidsgiver om andre jobber eller eierinteresser som kan være i konflikt med hovedjobben. Arbeidsgiver kan også kreve informasjon om alt helsefaglig arbeid utført som selvstendig eller for andre, uavhengig av konflikt.AI

Endret 25. mai 2021 · i kraft 1. juni 2021
Endringshistorikk (2)
  • 25. mai 2021Delvis ikrafts. av lov 2020:133, endr i helseregisterloven m.m.
  • 4. desember 2020Endringslov til helseregisterloven m.m. (tilgjengeliggjøring av helsedata)

omtalt i 3 kilder →

§ 20

Plikter etter pasientskadeloven

Den som utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten yter helsehjelp som nevnt i pasientskadeloven § 1, skal melde fra og yte tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning etter pasientskadeloven § 8.

Personer som gir helsehjelp utenfor den offentlige tjenesten, må melde fra til og betale tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning.AI

Endret 25. mai 2021 · i kraft 1. juni 2021
Endringshistorikk (4)
  • 25. mai 2021Delvis ikrafts. av lov 2020:133, endr i helseregisterloven m.m.
  • 4. desember 2020Endringslov til helseregisterloven m.m. (tilgjengeliggjøring av helsedata)
  • 17. juni 2016Endringslov til helse- og omsorgstjenesteloven og helsepersonelloven
  • 29. juni 2007Endringslov til pasientskadeloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 juni 2007 nr. 78 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 31 okt 2008 nr. 1611), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

Se ogsåPasientskadeloven § 1Pasientskadeloven § 8omtalt i 6 kilder →

§ 20 a

Krav om politiattest

Den som skal yte spesialisthelsetjenester og tannhelsetjenester til barn, skal fremlegge politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd ved tilbud om stilling, ved inngåelse av avtale etter tannhelsetjenesteloven § 4-2 første ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a syvende ledd, samt ved melding om åpning, overtagelse og inntreden i privat virksomhet, jf. § 18. Den som skal yte spesialisthelsetjenester og tannhelsetjenester til personer med utviklingshemming skal i tilfeller som nevnt i første ledd fremlegge politiattest som viser om vedkommende er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for brudd på overtredelse av straffeloven 1902 §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 første ledd bokstav c, 203 eller 204 a og straffeloven 2005 §§ 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 309, 310, 311, 312 og 314. Overtredelsen skal anmerkes i samsvar med politiregisterloven § 41 nr. 1. Plikten etter første og annet ledd omfatter ikke den som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med barn eller personer med utviklingshemming. Politiattest som nevnt i første og annet ledd skal ikke være eldre enn tre måneder. Den som har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelser av straffeloven 1902 §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 første ledd bokstav c, 203 eller 204 a eller straffeloven 2005 §§ 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 309, 310, 311, 312 og 314, er utelukket fra å yte helse- og omsorgstjenester til barn eller personer med utviklingshemming. Den som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven skal fremlegge politiattest som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 100 (ikr. 1 apr 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1527), endret ved lover 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 21 juni 2013 nr. 82 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 27 sep 2013 nr. 1132 som endret ved res. 13 des 2013 nr. 1449), 11 des 2015 nr. 98 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 11 des 2015 nr. 1438), 17 juni 2016 nr. 49 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 9 des 2016 nr. 1460), 3 mars 2023 nr. 2 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 3 mars 2023 nr. 289).

Se ogsåPolitiregisterloven § 39Tannhelsetjenesteloven § 4-2Helsepersonelloven § 18Straffeloven § 291referert av 5 →

Kapittel 5. Taushetsplikt og tilgjengeliggjøring av opplysninger

§ 21

Helsepersonells taushetsplikt

Opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold helsepersonell får vite om i egenskap av å være helsepersonell, er underlagt taushetsplikt. Taushetsplikten innebærer at helsepersonell a) ikke skal tilgjengeliggjøre opplysningene for andre b) skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysningene c) ikke skal lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte taushetsbelagte opplysninger uten at det er begrunnet i helsehjelp eller administrasjon av slik hjelp eller har hjemmel i eller i medhold av lov. Første og andre ledd gjelder også opplysninger som kan røpe identiteten til personer som tar kontakt med medisinsk nødmeldetjeneste. Dette gjelder likevel ikke når tilgjengeliggjøring av opplysninger om identiteten er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse. Første til tredje ledd gjelder tilsvarende for andre som mottar opplysninger etter §§ 25, 28, 29 a, 29 e og 29 f.

Helsepersonell har taushetsplikt om pasienters helse og personlige forhold. De skal hindre at andre får vite om dette, og kan ikke lese eller bruke slike opplysninger uten at det er nødvendig for helsehjelp eller lovlig.AI

Endret 23. januar 2026
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 23 jan 2026 nr. 1 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 402, tidligere § 21 og § 21a).

Se ogsåHelsepersonelloven § 25Helsepersonelloven § 28 første leddomtalt i 21 kilder →referert av 20 →

§ 21 a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 22

Bortfall av taushetsplikt ved samtykke m.m

Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gjøres tilgjengelige for den som opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker. For personer under 16 år gjelder reglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 tilsvarende for samtykke etter første ledd. For personer over 16 år som mangler beslutningskompetanse, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd, kan nærmeste pårørende gi samtykke etter første ledd. Et forsikringsselskap skal ikke få opplysninger som den opplysningene direkte gjelder, kan nektes innsyn i etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 andre ledd.

Helsepersonell kan gi opplysninger til personen det gjelder, eller til andre hvis personen samtykker. For barn under 16 år eller personer over 16 år uten beslutningskompetanse gjelder egne regler for samtykke. Noen opplysninger kan ikke gis til forsikringsselskap.AI

Endret 23. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 juni 2008 nr. 65 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 750), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 8 des 2017 nr. 1951), 20 juni 2025 nr. 67 (i kraft 1 juni 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1109), 23 jan 2026 nr. 1 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 402).

Se ogsåPasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 første leddPasient- og brukerrettighetsloven § 4-3Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1omtalt i 7 kilder →referert av 3 →

§ 23

Begrensninger i taushetsplikten

Taushetsplikt er ikke til hinder for: a) at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene b) at opplysninger gis videre når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold c) at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt d) at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig e) at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i forskrift når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikten ikke skal gjelde.

Regelen beskriver situasjoner der helsepersonell har lov til å dele opplysninger til tross for taushetsplikten. Dette gjelder blant annet når mottakeren allerede vet om opplysningene eller når personlige kjennetegn er fjernet.AI

Endret 23. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 97 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 703), 23 jan 2026 nr. 1 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 402).

omtalt i 5 kilder →referert av 3 →

§ 24

Opplysninger etter en persons død

Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre dersom vektige grunner taler for dette. I vurderingen av om opplysninger skal gis, skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser. Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en persons død hvis ikke særlige grunner taler mot det.

Taushetsplikten gjelder også etter at en person er død, men opplysninger kan deles hvis det er vektige grunner for det. Nærmeste pårørende har som hovedregel rett til innsyn i journalen til avdøde.AI

Endret 23. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 23 jan 2026 nr. 1 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 402).

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 25

Tilgjengeliggjøring av opplysninger til helsehjelp

Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger om en pasient gjøres tilgjengelige for helsepersonell eller annet samarbeidende personell når opplysningene er relevante og nødvendige for å yte helsehjelp til pasienten. Opplysningene kan gjøres tilgjengelige av virksomheten med ansvar for opplysningene eller av det helsepersonellet som har dokumentert opplysningene etter § 39. Dette kan blant annet skje ved direkte tilgang mellom virksomheter. Personellet som skal bruke opplysningene, har ansvar for å vurdere om opplysningene er relevante og nødvendige. Departementet kan gi forskrift om tilgjengeliggjøring av opplysninger til helsehjelp og adgangen til å motsette seg slik tilgjengeliggjøring.

Helsepersonell kan dele nødvendige og relevante opplysninger om en pasient med andre for å kunne gi helsehjelp. Det er personellet som bruker opplysningene som skal vurdere om informasjonen er nødvendig.AI

Endret 23. januar 2026
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 68, 19 juni 2009 nr. 70 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 11 des 2009 nr. 1501), 20 juni 2014 nr. 43 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1732), 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 8 des 2017 nr. 1951), 20 juni 2025 nr. 67 (i kraft 1 juni 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1109), 23 jan 2026 nr. 1 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 402, tidligere § 25 og § 45).

Se ogsåHelsepersonelloven § 39omtalt i 14 kilder →referert av 4 →

§ 25 a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 25 b

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 26

Oversendelse av epikrise

Ved utskrivning fra helseinstitusjon, etter poliklinisk behandling eller etter behandling hos spesialist skal en epikrise sendes til innleggende eller henvisende helsepersonell, til det helsepersonellet som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, og til pasientens faste lege. Med epikrise menes et sammendrag av tilgjengelige journalopplysninger som gjelder en undersøkelse eller behandling av en pasient, og som er nødvendige for at videre behandling eller oppfølging av pasienten innenfor helse- og omsorgstjenesten kan skje på en forsvarlig måte. Dersom det ikke er mulig å sende epikrisen samtidig med utskrivning eller avslutning av behandlingen, skal den sendes innen forsvarlig tid etter dette. Departementet kan gi forskrift om plikten etter første og andre ledd, herunder hvem epikrisen skal sendes til, hvilke opplysninger epikrisen skal inneholde, og når epikrisen skal være sendt.

Når en pasient avsluttes fra behandling ved en helseinstitusjon eller spesialist, skal et sammendrag av journalopplysningene sendes til fastlegen og annet nødvendig helsepersonell. Dette gjøres for at pasienten skal få en forsvarlig oppfølging.AI

Endret 23. januar 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2013 nr. 39 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 641), 23 jan 2026 nr. 1 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 402, tidligere § 45a).

omtalt i 6 kilder →referert av 4 →

§ 27

Tilgjengeliggjøring av opplysninger til helsepersonell uten behandlerrelasjon

Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gjøres tilgjengelige for a) helsepersonell i helsefaglige arbeidsfellesskap, når formålet er å støtte helsepersonellet i å treffe beslutninger om helsehjelp, å sikre forsvarlig opplæring av helsepersonell eller å gjennomføre helsehjelp b) helsepersonell som har autorisasjon eller lisens etter §§ 48 eller 49, når formålet er ytelse av helsehjelp til en annen pasient enn den som opplysningene gjelder. Opplysninger som tilgjengeliggjøres etter første ledd, skal være relevante og nødvendige for formålet. Opplysningene skal så langt det er mulig, gjøres tilgjengelige uten at pasientens navn eller fødselsnummer fremgår. Departementet kan gi forskrift om at enkelte personellgrupper med særskilte oppgaver i et behandlingsforløp kan få tilgjengeliggjort opplysninger etter første ledd bokstav b på samme vilkår som helsepersonell med autorisasjon eller lisens.

Taushetsplikten hindrer ikke at opplysninger deles med helsepersonell i faglige arbeidsfellesskap for å sikre god helsehjelp eller opplæring. Det er også tillatt å dele opplysninger med autorisert personell for å hjelpe andre pasienter. Informasjonen må være relevant, nødvendig og helst anonym.AI

Endret 23. januar 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 67 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1869), endret ved lov 23 jan 2026 nr. 1 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 402, tidligere § 25a og 25b).

Se ogsåHelsepersonelloven § 48Helsepersonelloven § 49omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 28

Tilgjengeliggjøring av opplysninger til undervisning, ekstern veiledning mv

Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gjøres tilgjengelige for a) helsepersonell som har autorisasjon eller lisens etter §§ 48 eller 49, som tidligere har ytt helsehjelp til pasienten i et konkret behandlingsforløp, og som skal bruke opplysningene til egen læring eller for kvalitetsforbedring av helsehjelpen b) helsepersonell med undervisningsansvar som arbeider i virksomheten der pasientene har mottatt helsehjelp, når formålet er å finne opplysninger om pasienter som egner seg i undervisning for å sikre forsvarlig utdanning av helsepersonell eller helsefaglige studenter c) helsepersonell som er eksterne veiledere, når opplysningene er nødvendige for gjennomføring av vedtak truffet av tilsynsmyndigheten etter §§ 56 og 59 d) personell som bistår med elektronisk bearbeiding av opplysningene, eller som bistår med service og vedlikehold av utstyr, når slik bistand er nødvendig for å oppfylle lovbestemte krav til dokumentasjon e) virksomhetens pasientadministrasjon når det gjelder pasientens fødselsnummer eller annen unik identifikator og opplysninger om diagnose, eventuelle hjelpebehov, tjenestetilbud, innskrivnings- og utskrivningsdato og relevante administrative data f) samarbeidende personell når dette er nødvendig for å ivareta behovene til pasientens mindreårige barn eller mindreårige søsken, jf. § 10 a g) virksomhetens ledelse for å identifisere pasientgrunnlag eller kontaktinformasjon til pasienter for inklusjon i konkrete forsknings- eller kvalitetsforbedringsprosjekter h) en klinisk etikkomité når opplysningene er nødvendige for at komiteen skal kunne bistå helsepersonellet med råd eller drøftelse av etiske utfordringer i et konkret tilfelle, det ikke er praktisk mulig eller det er klart uhensiktsmessig å innhente samtykke fra pasienten, det er registrert i pasientjournalen hvorfor samtykke ikke er innhentet, og hensynet til pasientens integritet og velferd er ivaretatt. Opplysninger som tilgjengeliggjøres etter første ledd, skal være relevante og nødvendige for det aktuelle formålet. Personidentifikasjon skal ikke skje i større utstrekning enn det som er nødvendig for å ivareta formålet. Opplysningene skal så langt det er mulig, tilgjengeliggjøres uten at pasientens navn eller fødselsnummer fremgår. Ved tilgjengeliggjøring etter første ledd bokstav h skal navn eller fødselsnummer ikke fremgå.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 23 jan 2026 nr. 1 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 402).

Se ogsåHelsepersonelloven § 48Helsepersonelloven § 49Helsepersonelloven § 56Helsepersonelloven § 59omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 29

Rett til å motsette seg tilgjengeliggjøring

Pasienten kan motsette seg at opplysninger gjøres tilgjengelige etter §§ 25 til 27 og 28 første ledd bokstavene a, b, c og h. Opplysningene kan heller ikke tilgjengeliggjøres dersom det er grunn til å tro at pasienten ville motsette seg det ved forespørsel. Tilgjengeliggjøring kan likevel skje dersom tungtveiende grunner taler for det.

Pasienter kan nekte at helseopplysninger deles med andre. Opplysninger skal heller ikke deles hvis man tror pasienten ville ha nektet. Likevel kan informasjon deles dersom det finnes tungtveiende grunner for det.AI

Endret 13. mars 2026 · i kraft 1. juni 2026
Endringshistorikk (10)
  • 13. mars 2026Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 71 om endringer i helseforskningsloven mv. (vilkår for medisinsk og helsefaglig forskning og for bruk av helseopplysninger i forskning)
  • 23. januar 2026Endringslov til helsepersonelloven og pasientjournalloven mv.
  • 22. desember 2025Endringslov til helselovgivningen
  • 20. juni 2025Endringslov til helseforskningsloven mv.
  • 11. juni 2021Endringslov til helsepersonelloven og pasientjournalloven
  • 4. desember 2020Endringslov til helseregisterloven m.m. (tilgjengeliggjøring av helsedata)
  • 14. juni 2013Endringslov til helsepersonelloven m.m.
  • 9. april 2010Endringslov til helseregisterl. og helsepersonell.
  • 19. juni 2009Lov om undersøkelsesutvalg, psykiske lidelser
  • 15. juni 2007Endringslov til helsepersonelloven
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 23 jan 2026 nr. 1 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 402)

Se ogsåHelsepersonelloven § 25Helsepersonelloven § 27Helsepersonelloven § 28 første leddreferert av 6 →1 forskrift →

§ 29 a

Opplysninger til virksomhetens ledelse

Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gjøres tilgjengelige for virksomhetens ledelse når formålet er helsehjelp, internkontroll, intern kvalitetsforbedring av tjenesten eller utarbeidelse av statistikk. Ved samarbeid om behandlingsrettede helseregistre etter pasientjournalloven § 9 kan slike opplysninger også gjøres tilgjengelige for ledelsen i samarbeidende virksomhet. Taushetsplikt er heller ikke til hinder for at ledelsen i en annen virksomhet får tilgjengeliggjort opplysninger som gjelder denne virksomhetens pasienter, når formålet er kvalitetsforbedring av behandlingsforløp. Opplysninger som tilgjengeliggjøres etter første og andre ledd, skal være relevante og nødvendige for det aktuelle formålet. Personidentifikasjon skal ikke skje i større utstrekning enn det som er nødvendig for å ivareta formålet. Opplysningene skal så langt det er mulig, tilgjengeliggjøres uten at pasientens navn eller fødselsnummer fremgår.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 juni 2014 nr. 43 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1732), 23 jan 2026 nr. 1 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 402, tidligere § 26).

Se ogsåPasientjournalloven § 9

§ 29 b

Opplysninger som sakkyndig

Taushetsplikt er ikke til hinder for at helsepersonell som opptrer som sakkyndig gir opplysninger til oppdragsgiveren, dersom opplysningene er mottatt under utførelse av oppdraget og har betydning for dette. Den som opptrer som sakkyndig, skal gjøre pasienten oppmerksom på oppdraget og hva dette innebærer.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 23 jan 2026 nr. 1 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 402, tidligere § 27).

referert av 1 →

§ 29 c

Opplysninger til arbeidsgiver

Departementet kan gi forskrift om adgangen til å gi opplysninger om en arbeidstakers helseforhold videre til arbeidsgiveren, i den grad opplysningene gjelder arbeidstakerens skikkethet til et bestemt arbeid eller oppdrag.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 23 jan 2026 nr. 1 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 402, tidligere § 28)
§ 29 d

Opplysninger om særreaksjonsdømte utlendinger

Taushetsplikt er ikke til hinder for at det gis nødvendige opplysninger om særreaksjonsdømte utlendinger til utlendingsmyndighetene til bruk i en utvisningssak. Ved utvisning av en utlending som utholder en strafferettslig særreaksjon, er taushetsplikt ikke til hinder for at det til helse- og omsorgstjenesten i mottakerstaten gis opplysninger som er nødvendige for at mottakerstaten skal kunne vurdere vedkommendes behov for helsemessig oppfølging eller behov for å underlegges en behandling som kan beskytte samfunnet der mot gjentakelsesfare som nevnt i straffeloven § 62.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 apr 2015 nr. 22 (ikr. 1 mai 2015 iflg. res. 24 apr 2015 nr. 405), endret ved lover 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 23 jan 2026 nr. 1 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 402, tidligere § 29a).

Se ogsåStraffeloven § 62

§ 29 e

Dispensasjon fra taushetsplikt

Departementet kan etter søknad bestemme at opplysninger fra pasientjournaler og andre behandlingsrettede helseregistre skal tilgjengeliggjøres uten hinder av taushetsplikt, når: a) opplysningene skal brukes til et uttrykkelig angitt formål knyttet til statistikk, helseanalyser, forskning, utvikling og bruk av beslutningsstøtteverktøy, kvalitetsforbedring, planlegging, styring eller beredskap for å fremme helse, forebygge sykdom og skade eller gi bedre helse- og omsorgstjenester b) det er umulig eller vanskelig å innhente samtykke fra et tilstrekkelig utvalg av de registrerte c) mottakeren har gjort rede for hvilke egnede tekniske og organisatoriske tiltak som skal settes i verk for å ivareta informasjonssikkerheten d) behandlingen av opplysningene er av vesentlig interesse for samfunnet. Det skal ikke tilgjengeliggjøres flere opplysninger enn det som er nødvendig for formålet. Opplysningene skal tilgjengeliggjøres uten navn, fødselsnummer eller andre direkte personentydige kjennetegn med mindre slike opplysninger av særlige grunner er nødvendige. Departementet kan sette som vilkår for tilgjengeliggjøring at mottakeren setter i verk særlige tiltak for å verne den registrertes grunnleggende rettigheter og interesser. Opplysningene kan bare tilgjengeliggjøres dersom det er ubetenkelig ut fra etiske, medisinske og helsefaglige hensyn. For tilgjengeliggjøring til medisinsk og helsefaglig forskning skal mottakeren ha fått forhåndsgodkjenning fra den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, jf. helseforskningsloven § 9. Dersom tilgjengeliggjøring av opplysninger kan true samfunnets evne til å verne grunnleggende verdier og funksjoner og sette liv og helse i fare, skal opplysningene ikke gjøres tilgjengelige. Myndigheten etter første ledd kan delegeres til underordnet forvaltningsorgan eller legges til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Departementet kan gi forskrift om bruk av taushetsbelagte opplysninger i forskning og om helsepersonells adgang til tilgjengeliggjøring og bruk av taushetsbelagte opplysninger til formål som ikke gjelder helsehjelp, og som pasienten samtykker til.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 73 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 866), 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), 4 des 2020 nr. 133 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 21 mai 2021 nr. 1578), 11 juni 2021 nr. 67 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1869), 22 des 2025 nr. 126 (i kraft 15 april 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 401), 20 juni 2025 nr. 71 (i kraft 1 juni 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 400), 23 jan 2026 nr. 1 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 402, tidligere § 29).

Se ogsåHelseforskningsloven § 9referert av 5 →

§ 29 f

Deltakende observasjon av helsepersonells yrkesutøvelse

Departementet kan etter søknad bestemme at taushetsplikt ikke skal være til hinder for deltakende observasjon av helsepersonells yrkesutøvelse. Vilkårene i § 29 e gjelder tilsvarende. Myndigheten etter første ledd kan delegeres til underordnet forvaltningsorgan eller legges til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 9 apr 2010 nr. 14, endret ved lover 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 20 juni 2014 nr. 43 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1732), 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), opphevet ved lov 4 des 2020 nr. 133 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 21 mai 2021 nr. 1578), tilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 71 (i kraft 1 juni 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 400), endret ved lov 23 jan 2026 nr. 1 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 402, tidligere § 29b).

Se ogsåHelsepersonelloven § 29 e første ledd

Kapittel 6. Opplysningsplikt m.v.

§ 30

Opplysningsplikt til Statens helsetilsyn og statsforvalteren

Bestemmelsene i helsetilsynsloven § 7 om plikt til å gi tilsynsmyndigheten opplysninger og adgang til virksomheten på anmodning og adgang til å gi tilsynsmyndigheten opplysninger av eget tiltak uten hinder av taushetsplikt, gjelder for alt helsepersonell og annet personell som yter helse- og omsorgstjenester.

Helsepersonell og andre som jobber med helse- og omsorgstjenester plikter å gi opplysninger til Statens helsetilsyn og statsforvalteren. De har lov til å gi slik informasjon selv om det foreligger taushetsplikt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 15 des 2017 nr. 107 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 26 apr 2019 nr. 541), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåHelsetilsynsloven § 7omtalt i 5 kilder →referert av 1 →

§ 30 a

Opplysninger til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Helsepersonell skal gi undersøkelseskommisjonen adgang til virksomhetens lokaler og opplysninger etter lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 9. Helsepersonell skal forklare seg for Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten etter lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 10.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2017 nr. 56 (ikr. 1 mai 2019 iflg. res. 26 apr 2019 nr. 541).

Se ogsåLov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 9Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 10

§ 31

Opplysninger til nødetater

Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.

Helsepersonell plikter å varsle politi og brannvesen hvis det er nødvendig for å forhindre alvorlig skade på mennesker eller eiendom.AI

§ 32

Opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og skal av eget tiltak gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten opplysninger om slike forhold etter å ha innhentet samtykke fra pasienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt. Uten hinder av taushetsplikt skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten, når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.

Helsepersonell skal gi opplysninger til kommunen hvis det er behov for tiltak der, så lenge pasienten samtykker eller taushetsplikten ikke hindrer det. Ved sannsynlig skade på ufødt barn grunnet rusmisbruk skal opplysninger gis uavhengig av samtykke.AI

Endret 23. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 23 jan 2026 nr. 1 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 402).

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 10-3 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 33

Opplysningsplikt til barnevernet

Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten. Helsepersonell skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet opphold a) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt, b) når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, c) når det er grunn til å tro at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring, d) når et barn har vist alvorlige atferdsvansker ved å begå alvorlige eller gjentatte lovbrudd, ved problematisk bruk av rusmidler, eller ved å ha vist annen form for utpreget normløs atferd, e) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel. Helsepersonell plikter også å gi opplysninger etter pålegg i samsvar med barnevernsloven § 13-4. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for videreformidling av opplysninger etter annet og tredje ledd. Denne personen skal uten ugrunnet opphold gi melder tilbakemelding på om melding etter annet ledd er videreformidlet. Dersom meldingen ikke er videreformidlet, skal det begrunnes. Melder har fortsatt et ansvar for å melde, dersom melder mener at vilkårene etter annet ledd er oppfylt. Personen som har ansvaret for videreformidling av opplysningene skal også påse at barnevernstjenestens tilbakemeldinger etter barnevernsloven § 13-3, uten ugrunnet opphold videreformidles til melder.

Helsepersonell plikter å melde fra til barnevernstjenesten dersom det er grunn til å tro at et barn utsettes for omsorgssvikt, mishandling, utnyttelse eller ikke får nødvendig helsehjelp. Denne plikten gjelder selv om helsepersonell har taushetsplikt.AI

Endret 23. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 apr 2018 nr. 5 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 8 juni 2018 nr. 839), 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739), 20 juni 2025 nr. 39 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 19 des 2025 nr. 2711), 23 jan 2026 nr. 1 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 402).

Se ogsåBarnevernsloven § 13-4 første leddBarnevernsloven § 13-3omtalt i 8 kilder →referert av 1 →

§ 34

Plikt til å gi opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat

Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy eller som arbeider som flygeleder, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal gjøre pasienten oppmerksom på at det er forbudt å føre motorvogn eller luftfartøy eller være i tjeneste som flygeleder så lenge disse kravene ikke er oppfylt. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser til gjennomføring og utfylling av første ledd, og kan gi reglene i første ledd tilsvarende anvendelse i forhold til pasienter som har tjeneste utenfor luftfartøy, dersom tjenesten har betydning for luftfartens sikkerhet.

Lege, psykolog eller optiker skal informere pasienter som ikke oppfyller helsekravene for førerkort, sertifikat for luftfartøy eller jobb som flygeleder om at det er forbudt å utføre disse oppgavene. Hvis helsetilstanden ikke antas å være kortvarig, skal helsepersonellet melde fra til offentlige myndigheter.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (3)
  • 18. juni 2021Endringslov til helsepersonelloven (melding ved helsesvekkelse av betydning for trafikksikkerheten)
  • 4. desember 2020Endringslov til helseregisterloven m.m. (tilgjengeliggjøring av helsedata)
  • 9. mai 2008Endringslov til helsepersonelloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 116 (ikr. 1 april 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 326).

omtalt i 2 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 34 a

Adgang til å gi opplysninger i forbindelse med helsesvekkelse av betydning for øvrig trafikksikkerhet

Lege, psykolog eller optiker kan uten hinder av taushetsplikt gi melding til offentlige myndigheter når det er grunn til å tro at en pasient som fører skinnegående kjøretøy eller fartøy på sjøen eller utfører tjeneste som los, har en helsesvekkelse som kan føre til skade på person. Første punktum gjelder kun dersom føreretten forutsetter helseerklæring. Pasienten skal få beskjed om at melding er gitt. Departementet kan gi forskrift om hvordan meldinger etter første ledd skal gis og behandles av mottakeren. Departementet kan også gi forskrift om at første ledd skal gjelde tilsvarende for andre som utfører tjeneste av betydning for sikkerheten på sjøen eller på skinnegående kjøretøy.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 juni 2021 nr. 116 (ikr. 1 april 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 326).

referert av 1 →

§ 34 b

Adgang til å gi opplysninger i forbindelse med sviktende dyrehold

Helsepersonell kan uten hinder av taushetsplikt gi melding til Mattilsynet eller politiet når det er grunn til å tro at dyr blir utsatt for slik mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell at det anses rettmessig.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 23 jan 2026 nr. 1 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 402).

Kapittel 7. Meldeplikt

§ 35

Melding om fødsler

Lege eller jordmor skal gi melding om fødsel til folkeregistermyndigheten. I meldingen skal det opplyses hvem som er far til barnet etter reglene i barneloven §§ 3 og 4, eller hvem moren har oppgitt som far til barnet i tilfeller der farskapet ikke er klarlagt. Departementet kan i forskrift bestemme at slike meldinger også skal inneholde andre opplysninger. Dersom farskapet ikke er klarlagt eller foreldrene ikke lever sammen, skal fødselsmeldingen sendes til både folkeregistermyndigheten og bidragsfogden. Det skal gis fødselsmelding selv om barnet er dødfødt. Lege eller jordmor skal gi melding om fødsel eller svangerskapsavbrudd etter tolvte uke til Medisinsk fødselsregister i samsvar med forskrift gitt i medhold av helseregisterloven.

Lege eller jordmor plikter å melde fødsler og svangerskapsavbrudd etter tolvte uke til myndighetene. Meldingen skal inneholde opplysninger om far, og det skal sendes melding selv om barnet er dødfødt.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 mai 2001 nr. 24 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 18 mai 2001 nr. 502), 29 juni 2007 nr. 61 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåBarnelova § 3Barnelova § 4 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 2 →2 forskrifter →

§ 36

Melding om dødsfall

Leger skal gi erklæring om dødsfall som de blir kjent med i sin virksomhet. Departementet gir forskrifter om erklæringene. Leger som har gitt legeerklæring om dødsfall, eller som har gitt helsehjelp til en person før vedkommende døde, skal gi nødvendige opplysninger om dødsfallet og dødsårsaken etter forskrift fastsatt av departementet. Er det grunn til å tro at dødsfallet er unaturlig, skal legen underrette politiet i samsvar med forskrift fastsatt av departementet. Er etterforskning iverksatt for å avklare om døden er voldt ved straffbar handling, skal legen gi retten opplysninger av betydning for saken, dersom retten ber om dette.

Leger må utstede erklæring når de blir kjent med et dødsfall i sitt arbeid. De skal gi nødvendig informasjon om dødsårsaken og varsle politiet dersom dødsfallet virker unaturlig. Legen skal også gi opplysninger til retten ved etterforskning av straffbare handlinger.AI

Endret 21. juni 2019 · i kraft 1. oktober 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 10 apr 2019 nr. 11 (ikr. 1 okt 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 794).

omtalt i 6 kilder →referert av 4 →2 forskrifter →

§ 37

Melding til helseregistre m.v

Kongen kan pålegge helsepersonell med autorisasjon eller lisens å gi opplysninger til helseregistre i samsvar med forskrift gitt i medhold av helseregisterloven.

Helsepersonell med autorisasjon eller lisens kan pålegges å gi opplysninger til helseregistre. Dette skal skje i samsvar med forskrifter gitt etter helseregisterloven.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 mai 2001 nr. 24 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 18 mai 2001 nr. 502).

referert av 2 →14 forskrifter →

§ 38

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 38 a

Melding om behov for individuell plan og koordinator

Helsepersonell skal snarest mulig gi melding om pasienters og brukeres behov for individuell plan og koordinator, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5, helse- og omsorgstjenesteloven §§ 7-1 og 7-2, samt spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 a. Helsepersonell som yter spesialisthelsetjenester, skal gi melding til koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet i spesialisthelsetjenesten. Annet helsepersonell skal gi melding til koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet i kommunen.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

Se ogsåPasient- og brukerrettighetsloven § 2-5Helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1Helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2Spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 a

Kapittel 8. Dokumentasjonsplikt

§ 39

Plikt til å føre journal

Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen. Departementet kan i forskrift pålegge helsepersonell som nevnt i første ledd å føre egen journal som pasienten oppbevarer selv (egenjournal).

Helsepersonell som gir helsehjelp plikter å føre journal for hver pasient. I helseinstitusjoner skal én person ha overordnet ansvar for journalene. Det kan gjennom forskrift kreves at pasienten selv oppbevarer sin egen journal.AI

Endret 17. juni 2016
Endringshistorikk (2)
  • 17. juni 2016Endringslov til helse- og omsorgstjenesteloven og helsepersonelloven
  • 19. juni 2009Endringslov til helseregisterl. og helsepersonell.

Se ogsåHelsepersonelloven § 40omtalt i 14 kilder →referert av 18 →3 forskrifter →

§ 40

Krav til journalens innhold m.m

Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pasientjournalens innhold og ansvar for journalen etter denne bestemmelse, herunder om oppbevaring, overdragelse, opphør, avlevering og tilintetgjøring av journal.

Helsepersonell plikter å føre journal etter god yrkesskikk. Journalen skal inneholde nødvendig informasjon om pasienten og helsehjelpen, og være lett forståelig for annet kvalifisert personell. Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene.AI

Endret 17. juni 2016
Endringshistorikk (2)
  • 17. juni 2016Endringslov til helse- og omsorgstjenesteloven og helsepersonelloven
  • 14. juni 2013Endringslov til helsepersonelloven m.m.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 15 des 2017 nr. 107 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 26 apr 2019 nr. 541).

omtalt i 6 kilder →referert av 8 →5 forskrifter →

§ 41

Plikt til å gi pasienter innsyn i journal

Den som yter helsehjelp, skal gi innsyn i journalen til den som har krav på det etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1. I helseinstitusjoner skal den som har det overordnede ansvaret for journalen etter § 39, sørge for at det gis innsyn etter første ledd.

Personer som gir helsehjelp plikter å gi innsyn i pasientjournalen til dem som har rett til dette. Ved helseinstitusjoner er det den med overordnet ansvar for journalen som skal sørge for at innsyn blir gitt.AI

Endret 17. juni 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

Se ogsåPasient- og brukerrettighetsloven § 5-1Helsepersonelloven § 39omtalt i 4 kilder →referert av 4 →

§ 42

Retting av journal

Helsepersonell som nevnt i § 39 skal etter krav fra den opplysningen gjelder, eller av eget tiltak, rette uriktige eller ufullstendige opplysninger, jf. personvernforordningen artikkel 16. Opplysningene skal etter krav fra den opplysningen gjelder, eller av eget tiltak, også rettes dersom de er utilbørlige. Retting skal skje ved at journalen føres på nytt, eller ved at en datert rettelse tilføyes i journalen. Retting skal ikke skje ved at opplysninger eller utsagn slettes. Dersom et krav om retting avslås, skal kravet om retting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen. Avslag på krav om retting kan påklages til statsforvalteren, som avgjør om retting kan foretas. Departementet kan gi forskrift om fremgangsmåten ved retting.

Helsepersonell skal rette opplysninger i journalen som er feil, ufullstendige eller utilbørlige. Dette kan skje etter eget initiativ eller på krav fra den personen det gjelder. Retting skal skje ved nyføring eller tillegg, ikke ved sletting.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 17 juni 2016 nr. 47 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 730), 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåHelsepersonelloven § 39omtalt i 5 kilder →referert av 3 →1 forskrift →

§ 43

Sletting av journalopplysninger

Etter krav fra den journalopplysningene gjelder, eller av eget tiltak, skal helsepersonell som nevnt i § 39 slette opplysninger eller utsagn i journalen, dersom dette er ubetenkelig ut fra allmenne hensyn, ikke strider mot bestemmelsene gitt i eller i medhold av arkivlova § 6 bokstav b, § 13 eller § 20 og: 1) opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder, eller 2) opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp. Dersom krav om sletting avslås, skal kravet om sletting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen. Avslag på krav om sletting kan påklages til statsforvalteren. Dersom statsforvalteren mener at sletting kan være i strid med bestemmelsene gitt i eller i medhold av arkivlova § 6 bokstav b, § 13 eller § 20, skal det innhentes uttalelse fra Nasjonalarkivet. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om sletting etter denne bestemmelse.

Helsepersonell skal slette opplysninger i journalen dersom de er feilaktige og belastende, eller ikke nødvendige for helsehjelpen. Sletting kan skje etter krav fra pasienten eller på eget initiativ, så lenge det ikke strider mot arkivloven eller allmenne hensyn.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 22 juni 2012 nr. 46, 17 juni 2016 nr. 47 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 730), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 20 juni 2025 nr. 96 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 12 des 2025 nr. 2510).

Se ogsåArkivlova § 6Arkivlova § 13Arkivlova § 20Helsepersonelloven § 39omtalt i 7 kilder →referert av 3 →1 forskrift →

§ 44

Journal på feil person

Etter krav fra den opplysningene gjelder, eller av eget tiltak, skal helsepersonell som nevnt i § 39 slette journal, eller opplysninger eller utsagn i en journal, som er ført på feil person, med mindre allmenne hensyn tilsier at sletting ikke bør foretas. Reglene i § 43 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Helsepersonell skal slette opplysninger i en journal hvis de er ført på feil person. Dette kan skje enten på eget initiativ eller etter krav fra personen det gjelder. Sletting kan likevel være utelukket av allmenne hensyn.AI

Se ogsåHelsepersonelloven § 39Helsepersonelloven § 43referert av 3 →

§ 45

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 45 a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 46

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 47

Opptegnelser og journal som bevis

I rettssak eller forvaltningssak om helsepersonells yrkesutøvelse, kan opptegnelser, journal og journalmateriale kreves lagt fram som bevis i original eller bekreftet fotokopi eller utskrift.

Journaler og andre opptegnelser fra helsepersonell kan brukes som bevis i rettssaker eller forvaltningssaker. Disse kan kreves fremlagt som originaler, bekreftede kopier eller utskrifter.AI

Kapittel 9. Vilkår for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning

§ 48

Autorisasjon

Autorisasjonsordningen etter denne lov omfatter følgende grupper helsepersonell: 1) ambulansearbeider 2) apotektekniker 3) audiograf 4) bioingeniør 5) ergoterapeut 6) fotterapeut 7) fysioterapeut 8) helsefagarbeider 9) helsesekretær 10) hjelpepleier 11) jordmor 12) kiropraktor 13) klinisk ernæringsfysiolog 14) lege 15) manuellterapeut 16) naprapat 17) omsorgsarbeider 18) optiker 19) ortopediingeniør 20) ortoptist 21) osteopat 22) paramedisiner 23) perfusjonist 24) provisorfarmasøyt 25) psykolog 26) radiograf 27) reseptarfarmasøyt 28) sykepleier 29) tannhelsesekretær 30) tannlege 31) tannpleier 32) tanntekniker 33) vernepleier Departementet kan i forskrift bestemme at helsepersonellgrupper som ikke omfattes av første ledd, kan gis autorisasjon etter søknad. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på hensynet til pasientsikkerhet, innhold og formålet med utdanningen, i hvilken utstrekning yrket utøves selvstendig og hensynet til harmonisering med andre land.

Bestemmelsen lister opp hvilke grupper av helsepersonell som er omfattet av autorisasjonsordningen. Departementet kan i tillegg bestemme at andre grupper kan få autorisasjon etter søknad.AI

Endret 16. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (8)
  • 16. desember 2022Delt ikraftsetting av lov 25. mars 2022 nr. 14 om endringer i helsepersonelloven (autorisasjon av naprapater, osteopater og paramedisinere).
  • 28. mars 2022Delt ikraftsetting av lov 25. mars 2022 nr. 14 om endringer i helsepersonelloven (autorisasjon av naprapater, osteopater og paramedisinere)
  • 25. mars 2022Endringslov til helsepersonelloven
  • 19. juni 2015Endringslov til helsepersonelloven mv. (vilkår for autorisasjon)
  • 19. juni 2009Endringslov til helsepersonelloven
  • 14. november 2008Endringslov til helsepersonelloven mv.
  • 27. juni 2008Endringslov til helsepersonelloven
  • 9. mai 2008Endringslov til helsepersonelloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 22 des 2006 nr. 100 (ikr. 1 apr 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1527), 27 juni 2008 nr. 64, 14 nov 2008 nr. 80, 19 juni 2015 nr. 59 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 678 – skulle vært endret ved lov 19 juni 2015 nr. 61, som endret annet ledd bokstav c, dette leddet ble opphevet av lov 19 juni 2015 nr. 59), 25 mars 2022 nr. 14 (i kraft 1 mai 2022 iflg. res. 25 mars 2022 nr. 467, se endringslovens del II for overgangsregler), 25 mars 2022 nr. 14 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 16 des 2022 nr. 2251, se endringslovens del II for overgangsregler).

omtalt i 23 kilder →referert av 20 →1 forskrift →

§ 48 a

Vilkår for autorisasjon etter § 48

Rett til autorisasjon etter søknad har den som a) har bestått eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høgskole eller videregående opplæring, b) har bestått utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter § 52, c) har gjennomført utdanning og bestått utenlandsk eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk utdanning og eksamen, eller d) har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet ved bestått eksamen i helsefaglig utdanning, og tilleggsutdanning eller yrkeserfaring. Søkeren må i tillegg a) være under 80 år, b) ikke være uegnet for yrket, og c) ha gjennomført praktisk tjeneste eller oppfylle tilleggskrav dersom dette er fastsatt i forskrift etter tredje ledd. Departementet kan i forskrift fastsette krav om praktisk tjeneste og tilleggskrav for autorisasjon for den enkelte helsepersonellgruppe og gjennomføring av slike krav. Departementet kan også bestemme at kravene skal gjelde for dem som allerede har autorisasjon eller offentlig godkjenning når forskriften trer i kraft.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2015 nr. 59 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 678).

Se ogsåHelsepersonelloven § 52referert av 13 →

§ 49

Lisens

Helsepersonell som ikke har rett til autorisasjon etter § 48 a, kan gis lisens etter søknad. Lisens kan bare gis til helsepersonell som er skikket ut fra lisensens art og omfang. Lisens kan også gis til helsepersonell med utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter § 52. Lisensen kan begrenses i tid, til en bestemt stilling, til visse typer helsehjelp eller på annen måte. Departementet kan gi nærmere forskrifter om betingelsene for å få lisens og de vilkår som kan knyttes til den, herunder at kravene skal gjelde for dem som allerede har lisens ved forskriftens ikrafttredelse.

Helsepersonell som ikke har rett til autorisasjon, kan søke om lisens. Lisens gis til personer som er skikket for oppgavene, inkludert enkelte med utenlandsk eksamen. En lisens kan begrenses i tid, til en bestemt stilling eller til spesifikke typer helsehjelp.AI

Endret 19. juni 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 59 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 678).

Se ogsåHelsepersonelloven § 52Helsepersonelloven § 48 aomtalt i 1 kilde →referert av 11 →1 forskrift →

§ 50

Grenselisens

Offentlig ansatt og autorisert helsepersonell i Sverige og Finland i arbeid langs grensen til Norge, kan utøve virksomhet i tilgrensende norske kommuner uten norsk autorisasjon eller lisens etter §§ 48 og 49.

Offentlig ansatt helsepersonell med autorisasjon fra Sverige eller Finland kan jobbe i norske kommuner langs grensen. Dette gjelder selv om de ikke har norsk autorisasjon eller lisens.AI

Se ogsåHelsepersonelloven § 48Helsepersonelloven § 49referert av 1 →

§ 51

Spesialistutdanning og etterutdanning for spesialister

Departementet kan gi forskrifter om spesialistutdanning for helsepersonell og om etterutdanning for spesialister. Det kan blant annet gis bestemmelser om a) utdanningens innhold og lengde b) utdanningsinstitusjonene, inkludert godkjenning av utdanningsinstitusjoner c) organisering av utdanningsstillinger d) godkjenning av utdanning e) godtgjørelse ved vedtak om godkjenning f) at vilkårene skal gjelde for dem som allerede har spesialistgodkjenning ved forskriftens ikrafttredelse.

Departementet kan lage regler for hvordan spesialistutdanning og etterutdanning for helsepersonell skal gjennomføres. Dette inkluderer regler for utdanningens innhold, institusjoner og godkjenning.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 19. juni 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2015 nr. 60 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 674), 10 juni 2022 nr. 37.

omtalt i 5 kilder →referert av 8 →7 forskrifter →

§ 52

Internasjonale avtaler

På grunnlag av folkerettslige regler som Norge er forpliktet av kan autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning og rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, gis til norsk eller utenlandsk statsborger. Departementet kan i forskrifter gi nærmere bestemmelser til utfylling av første ledd, og kan herunder fastsette særlige vilkår for godkjenning som er nødvendige for å oppfylle internasjonale avtaler.

Internasjonale avtaler kan gi norske og utenlandske statsborgere rett til autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Det kan også gis midlertidig rett til å jobbe som helsepersonell i Norge uten norsk godkjenning.AI

Endret 19. juni 2015
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 9 mai 2008 nr. 33 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1125).

referert av 5 →2 forskrifter →

Kapittel 10. Tildeling og bortfall av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning

§ 53

Tildeling av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning

Helsedirektoratet eller den det bemyndiger gir autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning mot nærmere fastsatt godtgjørelse. Helsedirektoratet eller den det bemyndiger gir også rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, jf. § 52 første ledd. Departementet kan i forskrift pålegge den enkelte utdanningsinstitusjon og andre med utdanningsansvar å gi autorisasjon for utdanninger der det ikke kreves praktisk tjeneste, jf. § 48 a andre ledd bokstav c og 48 a tredje ledd. Helsedirektoratet eller den det bemyndiger kan nekte en søker autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, hvis det foreligger omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbakekall etter § 57. Vedtak etter bestemmelsens første og andre ledd er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Hvis det er grunn til å tro at tilbakekallsgrunn foreligger, kan Helsedirektoratet eller den det bemyndiger pålegge helsepersonell å underkaste seg undersøkelser som omtalt i § 60.

Helsedirektoratet eller utpekte organer tildeler autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning mot betaling. De kan også gi midlertidig rett til å jobbe som helsepersonell i Norge uten slik godkjenning, men kan nekte søknaden dersom det er grunnlag for tilbakekall.AI

Endret 19. juni 2015
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 21 des 2001 nr. 119 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 28 juni 2002 nr. 62 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 638), 9 mai 2008 nr. 33 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1125), 19 juni 2009 nr. 110 (ikr. 1 okt 2011 iflg. res. 16 sep 2011 nr. 950), 19 juni 2015 nr. 59 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 678).

Se ogsåHelsepersonelloven § 52Helsepersonelloven § 57Helsepersonelloven § 60Helsepersonelloven § 48 aomtalt i 3 kilder →referert av 11 →1 forskrift →

§ 54

Bortfall av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning

Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning bortfaller når vedkommende fyller 80 år. Yrkestittelen kan likevel benyttes. Personer over 80 år kan likevel gis lisens og spesialistgodkjenning på visse vilkår, jf. § 49 fjerde ledd og § 51.

Autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning bortfaller automatisk når man fyller 80 år. Man kan likevel fortsette å bruke yrkestittelen sin. Det er mulig å få lisens og spesialistgodkjenning etter 80 år på visse vilkår.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 19 juni 2015 nr. 61 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 680).

Se ogsåHelsepersonelloven § 49Helsepersonelloven § 51omtalt i 2 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 11. Reaksjoner m.v. ved brudd på lovens bestemmelser

§ 55

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 56

Faglig pålegg til helsepersonell

Tilsynsmyndighetene kan gi pålegg til helsepersonell om å gjennomføre tiltak for å heve sin kompetanse. Pålegget kan gis når helsepersonell forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Pålegget må være nødvendig for å forebygge at helsepersonellet foretar nye overtredelser. Faglig pålegg er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Tilsynsmyndighetene kan pålegge helsepersonell å heve sin kompetanse dersom de har brutt loven. Dette kan skje hvis bruddet medfører fare for sikkerheten, belastning for pasienter eller svekker tilliten til tjenesten.AI

Endret 9. mai 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 9 mai 2008 nr. 34 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1143), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 20 mai 2022 nr. 29 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 887).

omtalt i 5 kilder →referert av 8 →

§ 57

Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning

Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, vesentlig mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, vesentlige pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake for alltid dersom a) vilkårene for tilbakekall etter første ledd er oppfylt, og b) innehaveren for fremtiden kan utgjøre en alvorlig fare for pasientsikkerheten eller alvorlig svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake dersom innehaveren til tross for faglig pålegg etter § 56 unnlater å innrette seg etter lovbestemte krav, eller ved brudd på vilkårene for en begrenset autorisasjon etter § 59. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake også dersom vilkår fastsatt i forskrift etter §§ 48 a, 49 eller 51 ikke er oppfylt. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land, kan kalles tilbake dersom godkjenningen i dette landet mister sin gyldighet. Tilbakekall er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Statens helsetilsyn kan ta tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning hvis personen er uegnet til yrket eller har gjort alvorlige feil. Noen ganger kan dette gjøres for alltid dersom det er fare for pasientsikkerheten eller tilliten til tjenesten.AI

Endret 21. juni 2024
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2015 nr. 59 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 678), 15 des 2017 nr. 107 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 26 apr 2019 nr. 541), 20 mai 2022 nr. 29 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 887), 21 juni 2024 nr. 44 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 21. juni 2024 nr. 1100).

Se ogsåHelsepersonelloven § 56Helsepersonelloven § 59Helsepersonelloven § 49Helsepersonelloven § 51omtalt i 6 kilder →referert av 7 →

§ 57 a

Forbud mot å yte helsehjelp for tidligere autorisert helsepersonell mv

Dersom helsepersonell som ikke lenger har autorisasjon eller lisens er til alvorlig fare for pasientsikkerheten eller alvorlig svekker tilliten til helse- og omsorgstjenesten, kan Statens helsetilsyn gi forbud mot å yte helsehjelp. Forbudet skal fremgå av helsepersonellregisteret. Dersom helsepersonell ikke etterlever forbud etter første ledd, kan Statens helsetilsyn fastsette tvangsmulkt i samsvar med helsetilsynsloven § 9. Forbudet oppheves dersom Statens helsetilsyn innvilger søknad om ny autorisasjon eller lisens etter § 62. Forbud er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Departementet kan gi forskrift om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2024 nr. 44 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 21. juni 2024 nr. 1100).

Se ogsåHelsetilsynsloven § 9Helsepersonelloven § 62referert av 1 →

§ 58

Begrenset suspensjon og full suspensjon av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning

Statens helsetilsyn kan gi helsepersonell forbud mot utøvelse av bestemt virksomhet inntil det er tatt endelig beslutning i saken (begrenset suspensjon), dersom det er nødvendig for å stanse virksomhet som kan være til fare for sikkerheten i og tilliten til helse- og omsorgstjenesten. Hvis det er grunn til å tro at vilkårene for tilbakekall etter § 57 er tilstede og helsepersonellet anses å være til fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, kan Statens helsetilsyn midlertidig tilbakekalle en autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning (full suspensjon) inntil det er tatt endelig beslutning i saken. Suspensjon etter første og andre ledd kan gjøres gjeldende i seks måneder, og kan forlenges en gang med ytterligere seks måneder. Suspensjon er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Statens helsetilsyn kan midlertidig nekte helsepersonell å utføre bestemt arbeid eller trekke tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Dette kan skje dersom det er nødvendig for å sikre tryggheten i helse- og omsorgstjenesten i påvente av en endelig beslutning.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 juni 2012 nr. 46, 20 mai 2022 nr. 29 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 887).

Se ogsåHelsepersonelloven § 57omtalt i 3 kilder →

§ 58 a

Suspensjon av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved brudd på opplysningsplikten

Statens helsetilsyn kan suspendere autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren ikke oppfyller pålegg om å gi opplysninger til tilsynsmyndighetene etter § 30, jf. helsetilsynsloven § 7, innen fristen for å oppfylle pålegget. Vedtaket om suspensjon skal oppheves når opplysningene er overlevert til tilsynsmyndigheten. Suspensjon er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 mai 2022 nr. 29 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 887).

Se ogsåHelsepersonelloven § 30Helsetilsynsloven § 7

§ 59

Begrensning av autorisasjon

Statens helsetilsyn kan begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår. Slik begrensning kan fastsettes i tilfeller der det er nødvendig for å gripe inn i yrkesutøvelse som kan være til fare for sikkerheten i og tilliten til helse- og omsorgstjenesten og faglig pålegg etter § 56 ikke fremstår tilstrekkelig. Statens helsetilsyn kan etter søknad oppheve begrensninger etter første ledd hvis helsepersonellet godtgjør at det ikke lenger er grunnlag for slike begrensninger eller at vilkårene som ble stilt er oppfylt. Vedtak om begrensning av autorisasjon og avslag på søknad om opphevelse av fastsatte begrensninger er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Statens helsetilsyn kan begrense hva en person med autorisasjon har lov til å jobbe med under bestemte vilkår. Dette kan skje hvis det er nødvendig for sikkerheten og tilliten til helse- og omsorgstjenesten. Begrensningene kan fjernes dersom det søkes om dette og vilkårene er oppfylt.AI

Endret 9. mai 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 mai 2008 nr. 34 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1143), 20 mai 2022 nr. 29 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 887).

Se ogsåHelsepersonelloven § 56omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 59 a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 60

Pålegg om sakkyndig undersøkelse

I saker der tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning skal vurderes, kan Statens helsetilsyn pålegge helsepersonell å underkaste seg medisinsk eller psykologisk undersøkelse av sakkyndige. Statens helsetilsyn kan suspendere autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning så lenge pålegg etter første ledd ikke etterkommes.

Statens helsetilsyn kan pålegge helsepersonell å gjennomgå medisinsk eller psykologisk undersøkelse når det skal vurderes om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning skal trekkes tilbake. Dersom pålegget ikke følges, kan disse godkjenningene suspenderes.AI

Endret 19. juni 2009

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 61

Frivillig avkall på autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning

Helsepersonell kan selv gi avkall på autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved skriftlig erklæring til statsforvalteren. Autorisasjons-, lisens- eller spesialistgodkjenningsdokumentet skal så vidt mulig innleveres samtidig.

Helsepersonell kan selv velge å gi opp sin autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Dette gjøres ved å sende en skriftlig erklæring til statsforvalteren.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 22 juni 2012 nr. 46, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 62

Ny autorisasjon eller lisens

Statens helsetilsyn kan gi helsepersonell som har mistet autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved tilbakekall eller frivillig avkall, ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning hvis vedkommende godtgjør at han/hun er skikket. Ny autorisasjon kan begrenses etter § 59. Søknad om ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan fremsettes tidligst to år etter vedtak om tilbakekall. Det samme gjelder ved frivillig avkall som er gitt under en pågående tilsynssak. Statens helsetilsyn kan gjøre unntak fra karantenetiden på to år når særlige grunner tilsier det. Hvis autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning er tilbakekalt etter § 57 andre ledd, kan ny søknad fremsettes tidligst ti år etter vedtak om tilbakekall. Avslag på søknad om ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Helsepersonell som har mistet sin autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, kan søke om å få denne tilbake. Statens helsetilsyn kan gi ny godkjenning dersom personen beviser at hen er skikket.AI

Endret 21. juni 2024
Endringshistorikk (2)
  • 21. juni 2024Endringslov til helsepersonelloven og helsetilsynsloven
  • 16. juni 2017Delt ikrafts. av lov 2017:53, endringar i pasient- og brukarrettslova, helsepersonellova m.m.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 762), 21 juni 2024 nr. 44 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 21. juni 2024 nr. 1100).

Se ogsåHelsepersonelloven § 59Helsepersonelloven § 57omtalt i 5 kilder →referert av 3 →

§ 62 a

Pålegg om innlevering av pasientjournalarkiv

Statens helsetilsyn kan ved tilbakekall og suspensjon av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning pålegge helsepersonell å levere inn sitt pasientjournalarkiv til Nasjonalarkivet. Hvis det ved vedtak om tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning for alltid etter § 57 andre ledd ikke er aktuelt å overføre pasientjournalarkivet til et bestemt helsepersonell eller til en bestemt virksomhet, skal helsepersonellet straks levere inn sitt pasientjournalarkiv til Nasjonalarkivet. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om vilkår for å gi pålegg om innlevering, innsyn i og bruk av arkivene og arkivenes depotstatus.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 47 (ikr. 22 juni 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 578), endret ved lover 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 15 des 2017 nr. 107 (ikr. 1 okt 2021 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 871), 21 juni 2024 nr. 44 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 21. juni 2024 nr. 1100), 23 jan 2026 nr. 1 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 402).

Se ogsåHelsepersonelloven § 57

§ 63

Tap av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B

Hvis legers eller tannlegers rekvirering av legemidler i gruppe A og B anses uforsvarlig, kan Statens helsetilsyn helt eller delvis kalle tilbake retten til å rekvirere slike legemidler for en bestemt tid eller for alltid. Det samme gjelder for annet helsepersonell som i forskrift fastsatt i medhold av § 11 er gitt begrenset rett til å rekvirere legemidler. Rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land, kan kalles tilbake av Statens helsetilsyn dersom godkjenningen i det andre landet mister sin gyldighet. Helsepersonell kan selv gi avkall på retten til å rekvirere legemidler som nevnt i første ledd ved skriftlig erklæring til statsforvalteren. Et avkall er bindende i den perioden det er gitt for. Hvis vilkårene for tilbakekallet fortsatt er oppfylt ved utløpet av fristen etter første ledd, kan Statens helsetilsyn treffe nytt vedtak etter første ledd. Når leger eller tannleger ikke selv har rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B, skal kommunelegen, avdelingsoverlegen eller fylkestannlegen rekvirere legemidler som er nødvendige i vedkommendes virksomhet. Disse kan også godta at et annet helsepersonell foretar rekvireringen. Vedtak om tilbakekall av rett til rekvirering er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Statens helsetilsyn kan ta bort retten for leger, tannleger og annet utpekt helsepersonell til å bestille legemidler i gruppe A og B dersom dette gjøres uforsvarlig. Man kan også selv gi avkall på denne retten skriftlig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 22 des 2006 nr. 100 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1527), 22 juni 2012 nr. 46, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåHelsepersonelloven § 11omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 64

Suspensjon av rekvireringsrett

Hvis det er grunn til å tro at vilkårene for å kalle tilbake rekvireringsretten er oppfylt og helsepersonell ansees å være til fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, kan Statens helsetilsyn suspendere retten til å rekvirere legemidler som nevnt i § 63 inntil saken er avgjort, men ikke utover seks måneder. Hvis helsepersonellet forhaler saken, kan suspensjonen forlenges en gang med ytterligere seks måneder. Vedtak om suspensjon av rekvireringsrett er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Statens helsetilsyn kan midlertidig ta fra helsepersonell retten til å skrive ut legemidler dersom personen anses som en fare for sikkerheten i tjenesten. Suspensjonen gjelder til saken er avgjort, men maksimalt seks måneder, med mulighet for én forlengelse ved forhaling.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

Se ogsåHelsepersonelloven § 63omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 65

Forkortelse av frist for tap av rekvireringsretten

Hvis det finnes forsvarlig, kan Statens helsetilsyn etter søknad gi helsepersonellet tilbake retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B før utløpet av den frist som er fastsatt. Avslag på slik søknad er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Endret 9. mai 2008
§ 65 a

Reaksjoner overfor midlertidige yrkesutøvere

Tilsynsmyndighetene kan ilegge følgende reaksjoner til helsepersonell som utøver yrket midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, jf. § 52 første ledd: a) faglig pålegg b) tilbakekall av retten til å utøve yrket midlertidig c) suspensjon av retten til å utøve yrket midlertidig d) begrensning av retten til å utøve yrket midlertidig e) hel eller delvis tilbakekall av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B. f) suspensjon av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B. Reaksjonene ilegges på samme vilkår og etter samme regler som ileggelse av tilsvarende reaksjoner i §§ 56-59 a og §§ 63-64.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 9 mai 2008 nr. 33 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1125), endret ved lov 20 mai 2022 nr. 29 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 887).

Se ogsåHelsepersonelloven § 52Helsepersonelloven § 56Helsepersonelloven § 63Helsepersonelloven § 64referert av 1 →

§ 66

Informasjon til arbeidsgiver og til andre land

Tilsynsmyndighetene skal varsle arbeidsgiver ved faglig pålegg, tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon eller forbud mot å yte helsehjelp. Med arbeidsgiver menes også offentlig myndighet som har driftsavtale med helsepersonellet. Hvis helsepersonellet driver selvstendig praksis med driftsavtale, skal Statens helsetilsyn gi rett offentlig myndighet et forhåndsvarsel når det foreligger berettiget mistanke om at vilkårene for nevnte vedtak foreligger, og vedtaket vil få betydning for muligheten til å oppfylle driftsavtalen. Ved tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett, ved begrensning av autorisasjon, ved gitt faglig pålegg til helsepersonell og forbud mot å yte helsehjelp, skal Statens helsetilsyn uten hinder av taushetsplikten underrette de landene Norge er folkerettslig forpliktet til å informere.

Tilsynsmyndighetene skal varsle arbeidsgiver dersom helsepersonell får faglige pålegg, mister eller får begrenset sin autorisasjon eller får forbud mot å yte helsehjelp. Statens helsetilsyn skal også informere andre land som Norge er forpliktet til å varsle om slike vedtak.AI

Endret 21. juni 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 mai 2021 nr. 31 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1444), 20 mai 2022 nr. 29 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 887), 21 juni 2024 nr. 44 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 21. juni 2024 nr. 1100).

omtalt i 4 kilder →

§ 67

Straff

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser i loven eller i medhold av den, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Overtredelse av § 21 om taushetsplikt straffes etter straffeloven § 209, likevel slik at også medvirkning straffes. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer forbudet i § 21 andre ledd bokstav c mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger, straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år. Grov urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger straffes med fengsel i inntil tre år. Ved avgjørelsen av om den urettmessige tilegnelsen er grov, skal det særlig legges vekt på a) faren for stor skade eller ulempe for pasienten eller brukeren b) om det foreligger en tilsiktet vinning med overtredelsen c) overtredelsens varighet og omfang d) den utviste skyld e) om handlingen er begått av noen som tidligere er ilagt en strafferettslig reaksjon for liknende handlinger.

Brudd på helsepersonelloven kan straffes med bøter eller fengsel. Særlig alvorlige brudd på taushetsplikten, som urettmessig tilegnelse av opplysninger, kan gi strengere straffer.AI

Endret 23. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 18 juni 2021 nr. 122 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 8 april 2022 nr. 570), 23 jan 2026 nr. 1 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 402). Endres ved lov 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåHelsepersonelloven § 21Straffeloven § 209omtalt i 13 kilder →referert av 1 →

§ 67 a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 12. Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda

§ 68

Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda

Det opprettes en Statens helsepersonellnemnd (HPN). I saker etter apotekloven skal nemnda kalle seg Apotekklagenemnda (AKN). Statens helsepersonellnemnd er klageorgan for vedtak etter §§ 53, 56-59 a og 62-65 a. Apotekklagenemnda er klageorgan for vedtak som fastsatt i medhold av apotekloven § 9-1 første ledd.

Det er opprettet en nemnd som heter Statens helsepersonellnemnd. Når nemnda behandler saker etter apotekloven, kalles den Apotekklagenemnda. Nemndene fungerer som klageorganer for bestemte vedtak.AI

Endret 9. mai 2008
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 9 mai 2008 nr. 33 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1125), 9 mai 2008 nr. 34 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1143).

Se ogsåHelsepersonelloven § 53Helsepersonelloven § 56Helsepersonelloven § 62Apotekloven § 9-1referert av 1 →

§ 69

Organisering av Statens helsepersonellnemnd

Statens helsepersonellnemnd skal være et uavhengig organ med høy helsefaglig og juridisk ekspertise som oppnevnes av departementet for tre år av gangen. Statens helsepersonellnemnd skal bestå av tre jurister, hvorav en er leder av nemnda, samt tre personer med helsefaglig bakgrunn og en legrepresentant. Nemndas leder kan bestemme at sekretariatet kan treffe avgjørelser på vegne av nemnda. Statens helsepersonellnemnd kan oppnevne to sakkyndige for bistand i den enkelte sak. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om organiseringen av Statens helsepersonellnemnd.

Statens helsepersonellnemnd er et uavhengig organ med fagfolk innen helse og jus. Medlemmene oppnevnes av departementet for tre år av gangen. Nemnda kan bruke sakkyndige i enkeltsaker, og sekretariatet kan i noen tilfeller ta avgjørelser.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 3 mars 2023 nr. 2 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 3 mars 2023 nr. 289).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 70

Statens helsepersonellnemnds virksomhet

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om saksbehandlingen i Statens helsepersonellnemnd.

Departementet har myndighet til å bestemme detaljene for hvordan saker skal behandles i Statens helsepersonellnemnd gjennom forskrifter.AI

1 forskrift →

§ 71

Domstolskontroll

Vedtak i Statens helsepersonellnemnd etter §§ 53, 56 til 59 a og 62 til 65 a kan bringes inn for retten, som kan prøve alle sider av saken. Søksmål rettes mot staten ved Statens helsepersonellnemnd. I slike saker har staten alminnelig verneting i Bergen. Departementet kan i enkeltsaker overta utøvelsen av statens partsstilling. Søksmål etter første ledd må reises innen seks måneder fra det tidspunkt vedtak i Statens helsepersonellnemnd har kommet fram til den som har klaget til nemnda. Søksmål kan likevel i alle tilfelle reises når det er gått seks måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at nemndas avgjørelse ikke foreligger. Retten kan ved kjennelse beslutte at vedtak etter bestemmelsene i første ledd ikke skal ha virkning før det er truffet endelig vedtak i saken eller før endelig dom foreligger. Når fristene etter andre ledd er utløpt uten at søksmål er reist, har vedtaket samme virkning som rettskraftig dom. Bestemmelsen er ikke til hinder for at vedtak kan bringes inn for Sivilombudet.

Vedtak fra Statens helsepersonellnemnd kan bringes inn for retten, som kan vurdere alle sider av saken. Retten kan bestemme at et vedtak ikke skal gjelde før saken er endelig avgjort. Saken kan også bringes inn for Sivilombudet.AI

Endret 28. april 2023 · i kraft 28. april 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 9 mai 2008 nr. 33 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1125), 9 mai 2008 nr. 34 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1143), 11 des 2015 nr. 97 (ikr. 15 sep 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 727), 11 des 2015 nr. 97 (ikr. 1 nov 2016 for nytt andre og fjerde ledd iflg. res. 17 juni 2016 nr. 727), 18 des 2015 nr. 121 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 6 apr 2018 nr. 553), 20 des 2022 nr. 115, 28 april 2023 nr. 8.

Se ogsåHelsepersonelloven § 53Helsepersonelloven § 56Helsepersonelloven § 62omtalt i 4 kilder →

§ 72

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 13. Forskjellige bestemmelser

§ 73

Erstatning for tap ved suspensjon og tilbakekall

Dersom vedtak om suspensjon eller tilbakekall viser seg å være ugyldig eller blir omgjort av annen grunn, kan det kreves erstatning for lidt tap etter vanlige erstatningsrettslige regler.

Hvis et vedtak om suspensjon eller tilbakekall er ugyldig eller blir omgjort, kan man kreve erstatning for tapet man har hatt. Dette skjer etter vanlige regler for erstatning.AI

§ 74

Bruk av beskyttet tittel

Bare den som har norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter § 53, har rett til å benytte slik yrkesbetegnelse som kjennetegner vedkommende gruppe helsepersonell. Dette gjelder også for den som hadde autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning frem til bortfall på grunn av alder, jf. § 54 første ledd. Personell som har rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, kan benytte den yrkesbetegnelsen de benytter i det landet de er etablert, på en slik måte at tittelen ikke forveksles med tilsvarende norsk tittel. Personell som har rett til å utøve yrke som lege, legespesialist, tannlege, tannlegespesialist, sykepleier, jordmor eller provisorfarmasøyt midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, kan bruke norsk yrkesbetegnelse. Rett til å bruke norsk tittel har også annet personell som har rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, dersom norsk autorisasjonsmyndighet har kontrollert vedkommendes yrkeskvalifikasjoner. Ingen må uriktig benytte titler eller annonsere virksomhet på en slik måte at det kan gis inntrykk av at vedkommende har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke titler som er beskyttet etter denne paragraf.

Kun personer med norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan bruke beskyttede yrkesbetegnelser for helsepersonell. Enkelte som jobber midlertidig i Norge kan også ha rett til å bruke slike titler. Det er forbudt å gi et uriktig inntrykk av at man har slike godkjenninger.AI

Endret 16. juni 2017 · i kraft 1. juli 2017
Endringshistorikk (2)
  • 16. juni 2017Delt ikrafts. av lov 2017:53, endringar i pasient- og brukarrettslova, helsepersonellova m.m.
  • 9. mai 2008Endringslov til helsepersonelloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 mai 2008 nr. 33 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1125), 19 juni 2015 nr. 61 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 680), 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 762).

Se ogsåHelsepersonelloven § 53Helsepersonelloven § 54omtalt i 3 kilder →

§ 75

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet kongen bestemmer. Kongen kan også velge at ulike deler av loven skal begynne å gjelde på forskjellige tidspunkter.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1 jan 2001 unntatt § 38 (opph.) iflg. res. 1 des 2000 nr. 1199 . § 77 (2) nr. 2, ny § 1-3a i lov 19 nov 1982 nr. 66 (kommunehelseloven) , ble satt ikr. 14 apr 2000 iflg. res. 14 apr 2000 nr. 325 .
§ 76

Overgangsordninger

Forskrifter o.l. gitt med hjemmel i lover som oppheves eller endres når loven her trer i kraft, gjelder i den utstrekning de ikke strider mot loven her eller forskrifter fastsatt med hjemmel i loven. Den som ved lovens ikrafttredelse har autorisasjon, offentlig godkjenning som helsepersonell, lisens eller spesialistgodkjenning, beholder sin autorisasjon, godkjenning, lisens eller spesialistgodkjenning etter denne lov. Personer mellom 75 og 80 år som hadde autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning som bortfalt da de fylte 75 år, kan gi melding til Helsedirektoratet eller den det bemyndiger om gjenerverv frem til de fyller 80 år. Helsedirektoratet eller den det bemyndiger skal uten godtgjørelse gi slik autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Bestemmelsene i § 53 andre, tredje og fjerde ledd og § 68 andre ledd første punktum gjelder tilsvarende. Departementet kan fastsette forskrifter til gjennomføring av loven, herunder overgangsbestemmelser.

Gamle regler og forskrifter gjelder fortsatt så lenge de ikke strider mot den nye loven. De som allerede har autorisasjon eller godkjenning, beholder dette. Enkelte personer mellom 75 og 80 år kan få tilbake sin autorisasjon eller godkjenning.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 19 juni 2015 nr. 61 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 680).

Se ogsåHelsepersonelloven § 53Helsepersonelloven § 68omtalt i 1 kilde →referert av 3 →7 forskrifter →

§ 77

Opphevelse av og endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft oppheves følgende lover: – – – Fra samme tid gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at enkelte lover opphøres og at andre lover endres når denne loven trer i kraft.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med helsepersonelloven?

Loven skal bidra til at pasienter er trygge og at helsetjenestene holder høy kvalitet. Målet er også at folk skal ha tillit til helsepersonell og tjenestene de får.

Åpne § 1
Hvem gjelder denne loven for?

Loven gjelder for helsepersonell og virksomheter som gir helsehjelp i Norge. Den kan også gjelde for visse skip, fly og installasjoner utenfor fastlandet hvis det er bestemt i forskrift.

Åpne § 2
Hvem regnes som helsepersonell?

Bestemmelsen definerer hvem som regnes som helsepersonell, hva som utgjør helsehjelp og hva som er en helseinstitusjon. Den inkluderer blant annet personer med autorisasjon, ansatte i helsetjenesten og studenter under opplæring.

Åpne § 3
Hvilke krav stilles til hvordan helsepersonell utfører arbeidet sitt?

Helsepersonell plikter å jobbe faglig forsvarlig og gi omsorgsfull hjelp. De må jobbe ut fra egne kvalifikasjoner og hente hjelp eller henvise pasienter videre når det er nødvendig. Leger og tannleger tar beslutninger i medisinske og odontologiske spørsmål ved samarbeid.

Åpne § 4
Kan helsepersonell gi oppgaver til andre?

Helsepersonell kan la andre ansatte gjøre visse oppgaver hvis det er forsvarlig basert på oppgaven, kvalifikasjonene og oppfølgingen. Medhjelpere skal kontrolleres og følges opp. Elever og studenter skal primært få oppgaver for å lære.

Åpne § 5
Kan helsehjelp føre til unødvendige utgifter for pasienten?

Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke fører til unødvendige kostnader eller tidstap for pasienten, helseinstitusjonen, trygden eller andre.

Åpne § 6
Må helsepersonell hjelpe selv om pasienten sier nei?

Helsepersonell plikter å gi nødvendig hjelp med en gang dersom det er akutt. Hjelpen skal gis selv om pasienten ikke kan samtykke eller sier nei. Plikten bortfaller dersom annet kvalifisert personell tar over ansvaret.

Åpne § 7
Kan helsepersonell drikke alkohol i arbeidstiden?

Helsepersonell har forbud mot å bruke rusmidler eller være påvirket av alkohol i arbeidstiden. Legemidler mot sykdom er tillatt, men arbeidsgiver skal informeres. Det kan gis regler om testing og forbud mot rusmidler før arbeidsdagen starter.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2024

  4. 2023

  5. 2022

  6. 2021

  7. 2020

  8. 2019

  9. 2017

  10. 2016

  11. 2015

  12. 2013

  13. 2010

  14. 2009

  15. 2008

  16. 2007

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 344 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 26. mai 2026

Lovvedtak 7 (2025–2026)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i helselovgivningen (tilgjengeliggjøring av helsedata og krav til tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak)

Stortinget · 11. desember 2025

Innst. 41 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 2. desember 2025

Lovvedtak 125 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet)

Stortinget · 11. juni 2025

Innst. 524 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 4. juni 2025

Innst. 526 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 4. juni 2025

Innst. 400 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 22. mai 2025

Innst. 304 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 13. mai 2025

Vis alle 27 kilder
Innst. 168 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 18. mars 2025

Innst. 86 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 5. desember 2023

Innst. 173 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 7. februar 2023

Lovvedtak 14 (2022–2023)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av ny kjønnsnøytral tittel på Sivilombodsmannen

Stortinget · 6. desember 2022

Innst. 78 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 22. november 2022

Innst. 625 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 27. mai 2021

Innst. 609 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 27. mai 2021

Lovvedtak 88 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

Stortinget · 25. mars 2021

Innst. 296 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 11. mars 2021

Innst. 74 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 10. november 2020

Lovvedtak 62 (2019–2020)Forarbeider

Vedtak til lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)

Stortinget · 21. mars 2020

Innst. 204 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra den særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen

Stortinget · 21. mars 2020

Lovvedtak 68 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i opplæringslova, folkehøgskolelova, friskolelova m.m. (plikt til å tilby skoletur med overnatting, skolebyte for elevar i vidaregåande opplæring, opplæring i kvensk, samansetjing av yrkesopplæringsnemnder, politiattest i vidaregåande skole m.m.)

Stortinget · 4. juni 2019

Innst. 298 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra utdannings- og forskningskomiteen

Stortinget · 28. mai 2019

Innst. 181 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 5. mars 2019

Innst. 361 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 30. mai 2017

Lovvedtak 55 (2016–2017)Forarbeider

Vedtak til lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsloven)

Stortinget · 21. februar 2017

Innst. 190 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Stortinget · 14. februar 2017

Innst. 264 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om endringer i introduksjonsloven (behandling av personopplysninger)

Stortinget · 7. mai 2015

Forskrifter med hjemmel i denne loven

59 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Helsepersonelloven.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.