Hopp til innhold
Forskrift
Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om rekvirering av forbudt narkotikum og bestemte legemidler til humanmedisinsk bruk

forskrift/2022-09-22-1630·9 paragrafer·Sist endret 1. januar 2024·Utforsk grafen
I kraft 2022-09-22Kunngjort 2022-09-23Sist endret ved forskrift/2023-12-21-2281 fra 2024-01-01
HjemmelDelegering etter legemiddellovenDeleg. til SHD etter legemiddelloven§ 5Narkotikaforskriftendelegering-av-departementets-myndighet-til-direktoratet-for-medisinske-produkter-etter-narkotikaforskriften§ 3-1forskrift-om-rekvirering-og-utlevering-av-legemidler-mm§ 10Legemiddelloven§ 2Legemiddelloven§ 22Legemiddelloven§ 23aLegemiddelloven§ 24Legemiddelloven§ 25Legemiddelloven§ 25aLegemiddelloven§ 25bLegemiddelloven§ 8Legemiddelloven§ 11Helsepersonelloven§ 39Helsepersonelloven§ 40Helsepersonelloven§ 6-6Apotekloven§ 6-8Apotekloven§ 17Dyrehelsepersonelloven§ 29Matloven

Formål

Formålet med forskriften er å sikre forsvarlig rekvirering av bestemte legemidler, og forebygge spredning og misbruk av narkotika, herunder sikre forsvarlige kontrolltiltak, samt sikre tilgang til nødvendige legemidler til medisinsk og vitenskapelig bruk.

Innhold9 paragrafer

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1

Formål

Formålet med forskriften er å sikre forsvarlig rekvirering av bestemte legemidler, og forebygge spredning og misbruk av narkotika, herunder sikre forsvarlige kontrolltiltak, samt sikre tilgang til nødvendige legemidler til medisinsk og vitenskapelig bruk.

Denne regelen skal sikre at bestilte legemidler brukes forsvarlig. Den skal hindre misbruk og spredning av narkotika, samtidig som man sikrer tilgang til medisiner for medisinsk og vitenskapelig bruk.AI

§ 1-2

Virkeområde

Forskriften gjelder rekvireringsrett i Norge for legemidlene som er omtalt i forskriftens kapitler 2 til 4.

Denne forskriften bestemmer hvem som har rett til å rekvirere visse legemidler og narkotiske stoffer til medisinsk bruk i Norge. Reglene gjelder for de legemidlene som er listet opp i kapitlene 2 til 4 i forskriften.AI

Kapittel 2. Rekvireringsbestemmelser for sentralstimulerende legemidler

§ 2-1

Sentralstimulerende legemidler

Legemidler som har sentralstimulerende virkning og klassifisert som forbudt narkotikum etter narkotikaforskriftens § 5 er sentralstimulerende legemidler i denne forskriften. Følgende sentralstimulerende legemidler kan rekvireres av leger i § 2-2: a) Amfetamin – ATC Kode – N06BA01 b) Deksamfetamin – ATC-kode – N06BA02 c) Deksmetylfenidat – ATC-kode – N06BA11 d) Lisdeksamfetamin – ATC-kode – N06BA12 e) Metylfenidat – ATC-kode – N06BA04.

Denne bestemmelsen definerer hva som regnes som sentralstimulerende legemidler i forskriften. Den lister opp spesifikke legemidler som leger har lov til å rekvirere.AI

Endret 29. september 2022 · i kraft 28. september 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 28 sep 2022 nr. 1674.

Se ogsåNarkotikaforskriften § 5Forskrift om rekvirering av forbudt narkotikum og bestemte legemidler til humanmedisinsk bruk § 2-2

§ 2-2

Rekvireringsrett til sentralstimulerende legemidler

Leger som kan rekvirere sentralstimulerende legemidler er leger som har rett til å rekvirere legemidler i reseptgruppe A og som er: 1) lege med spesialistgodkjenning innen fagområdene barne- og ungdomspsykiatri, pediatri, psykiatri, nevrologi eller rus- og avhengighetsmedisin. 2) lege som er i spesialisering (LIS-lege) innen fagområdene barne- og ungdomspsykiatri, pediatri, psykiatri, nevrologi eller rus- og avhengighetsmedisin. LIS-lege kan bare rekvirere sentralstimulerende legemidler når: a) virksomheten legger til rette for forsvarlig pasientbehandling. b) selvstendig utredning, diagnostikk og oppstart av legemiddelbehandling ikke utføres før LIS-legen har fått god erfaring med denne typen behandling og har nødvendig veiledning av lege som nevnt i punkt 1). 3) Andre leger som har pasient der behandling med sentralstimulerende legemidler videreføres etter at behandlingen er startet opp av lege i spesialisthelsetjenesten som nevnt i punkt 1) og 2).

Regelen bestemmer hvilke leger som har lov til å skrive ut sentralstimulerende legemidler. Dette gjelder primært spesialister innen visse fagområder, leger i spesialisering under gitte vilkår, og leger som viderefører en behandling startet i spesialisthelsetjenesten.AI

referert av 1 →

Kapittel 3. Rekvireringsbestemmelser for cannabisholdige legemidler til medisinsk bruk

§ 3-1

Cannabisholdige legemidler

Legemidler som inneholder cannabis og den primære psykoaktive komponent tetrahydrocannabinol (THC) er cannabisholdige legemidler i denne forskriften.

Denne bestemmelsen definerer hva som regnes som cannabisholdige legemidler. Det er legemidler som inneholder cannabis og den psykoaktive komponenten tetrahydrocannabinol (THC).AI

§ 3-2

Rekvireringsrett til cannabisholdige legemidler

Leger som kan rekvirere cannabisholdige legemidler er leger som har rett til å rekvirere legemidler i reseptgruppe A: 1) alle leger kan rekvirere cannabisholdige legemidler som er godkjente eller har markedsføringstillatelse i Norge. 2) alle leger kan rekvirere cannabisholdige legemidler med THC-innhold under 1 % som ikke er godkjente eller har markedsføringstillatelse i Norge. 3) lege med spesialistgodkjenning som er ansatt i det offentlige helsevesenet eller i privat sykehus, kan rekvirere cannabisholdige legemidler med THC-innhold over 1 % som ikke er godkjente eller har markedsføringstillatelse i Norge.

Reglene bestemmer hvilke leger som kan skrive ut medisiner som inneholder cannabis. Alle leger kan rekvirere godkjente medisiner eller de med lavt THC-innhold. Leger med spesialistgodkjenning i sykehus eller offentlig helsevesen kan rekvirere medisiner med høyere THC-innhold som ikke er godkjente.AI

§ 3-3

Forutsetninger for bruk av cannabisholdige legemidler

Forutsetninger for rekvireringsretten er at: 1) kriterier gitt i veiledninger fra Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter følges og dokumenteres i journal. 2) rekvirent søker om godkjenningsfritak hos Direktoratet for medisinske produkter før behandling finner sted. 3) pasienten følges nøye med hensyn til effekt og bivirkninger for å finne egnet dosering av legemidlet, samt at mistanke om bivirkninger meldes til RELIS.

For å kunne foreskrive cannabisholdige legemidler må visse kriterier fra direktoratene følges og dokumenteres i journal. Det må søkes om godkjenningsfritak før behandlingen starter, og pasienten skal følges nøye med hensyn til effekt og bivirkninger.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024).

Kapittel 4. Rekvireringsbestemmelser for substitusjonslegemidler

§ 4-1

Rekvireringsrett for substitusjonslegemidler

Legemidler med innhold av metadon kan bare rekvireres til den enkelte pasient når behandlingen er påbegynt i sykehus som ledd i smertebehandling, eller når kriteriene for legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk er oppfylt, jf. andre ledd. Legemidler til bruk for substitusjonsbehandling ved narkotikaavhengighet kan bare rekvireres til den enkelte pasient i følgende tilfeller: 1) når vedkommende er innvilget legemiddelassistert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, jf. forskrift 18. desember 2009 nr. 1641 om legemiddelassistert rehabilitering § 5, eller 2) som ledd i en kortvarig, klart definert og tverrfaglig nedtrappingsplan som er utarbeidet i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Rekvirerende lege må forsikre seg om at ovennevnte vilkår er oppfylt og føre nødvendige opplysninger som bekrefter dette på resepten.

Reglene bestemmer hvem som kan få utskrevet metadon og andre medisiner til substitusjonsbehandling. Dette krever enten behandling i sykehus, godkjent rehabilitering i spesialisthelsetjenesten eller en spesifikk nedtrappingsplan.AI

Kapittel 5. Ikrafttredelse mv.

§ 5-1

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.

Denne forskriften begynner å gjelde med en gang.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne forskriften?

Denne regelen skal sikre at bestilte legemidler brukes forsvarlig. Den skal hindre misbruk og spredning av narkotika, samtidig som man sikrer tilgang til medisiner for medisinsk og vitenskapelig bruk.

Åpne § 1-1
Hva gjelder denne forskriften?

Denne forskriften bestemmer hvem som har rett til å rekvirere visse legemidler og narkotiske stoffer til medisinsk bruk i Norge. Reglene gjelder for de legemidlene som er listet opp i kapitlene 2 til 4 i forskriften.

Åpne § 1-2
Hvilke sentralstimulerende legemidler kan leger rekvirere?

Denne bestemmelsen definerer hva som regnes som sentralstimulerende legemidler i forskriften. Den lister opp spesifikke legemidler som leger har lov til å rekvirere.

Åpne § 2-1
Hvilke spesialistleger kan skrive ut sentralstimulerende legemidler?

Regelen bestemmer hvilke leger som har lov til å skrive ut sentralstimulerende legemidler. Dette gjelder primært spesialister innen visse fagområder, leger i spesialisering under gitte vilkår, og leger som viderefører en behandling startet i spesialisthelsetjenesten.

Åpne § 2-2
Hva regnes som cannabisholdige legemidler?

Denne bestemmelsen definerer hva som regnes som cannabisholdige legemidler. Det er legemidler som inneholder cannabis og den psykoaktive komponenten tetrahydrocannabinol (THC).

Åpne § 3-1
Hvilke leger kan rekvirere cannabis-medisiner?

Reglene bestemmer hvilke leger som kan skrive ut medisiner som inneholder cannabis. Alle leger kan rekvirere godkjente medisiner eller de med lavt THC-innhold. Leger med spesialistgodkjenning i sykehus eller offentlig helsevesen kan rekvirere medisiner med høyere THC-innhold som ikke er godkjente.

Åpne § 3-2
Hva er kravene for å kunne bruke cannabisholdige legemidler?

For å kunne foreskrive cannabisholdige legemidler må visse kriterier fra direktoratene følges og dokumenteres i journal. Det må søkes om godkjenningsfritak før behandlingen starter, og pasienten skal følges nøye med hensyn til effekt og bivirkninger.

Åpne § 3-3
Når kan legemidler med metadon rekvireres til en pasient?

Reglene bestemmer hvem som kan få utskrevet metadon og andre medisiner til substitusjonsbehandling. Dette krever enten behandling i sykehus, godkjent rehabilitering i spesialisthelsetjenesten eller en spesifikk nedtrappingsplan.

Åpne § 4-1

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2022