Hopp til innhold
Lov
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Sosialtjenesteloven

lov/2009-12-18-131·56 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2010-01-01Kunngjort 2009-12-18Sist endret ved lov/2025-06-20-39 fra 2026-01-01
Arbeidsrett > Arbeidsforhold. SysselsettingPensjons- og trygderett > Utenfor folketrygdloven > Sosiale tjenester

Formål

Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.

Innhold56 paragrafer

Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde

§ 1

Lovens formål

Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.

Loven skal bidra til at vanskeligstilte får bedre levekår og økonomisk trygghet. Målet er at folk skal kunne bo selvstendig, komme i arbeid og delta i samfunnet. Den skal også sikre et samordnet tilbud til utsatte barn, unge og deres familier.AI

Endret 20. desember 2022
§ 2

Lovens virkeområde

Lovens bestemmelser om tjenester gjelder for alle som oppholder seg i riket. Kongen kan gi forskrifter som begrenser anvendelsen av loven på personer som ikke er norske statsborgere, eller som ikke har bopel i riket. Kongen kan også gi forskrifter om anvendelse av loven på personer som oppholder seg i utlandet, men som har tilknytning til riket. Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard.

Reglene om sosialtjenester gjelder for alle som oppholder seg i Norge. Det kan imidlertid bli laget egne regler som begrenser lovens bruk for personer uten norsk statsborgerskap eller bopel her i landet, samt regler for Svalbard og personer i utlandet med tilknytning til riket.AI

Endret 20. desember 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 des 2010 nr. 80.

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

Kapittel 2. Ansvar etter loven

§ 3

Kommunens ansvar

Kommunen er ansvarlig for å utføre oppgavene etter denne loven som ikke er lagt til et statlig organ, og å yte tjenester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen. For den som oppholder seg i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester, skal tjenestene likevel ytes av den kommunen som var oppholdskommune forut for inntaket i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester. Dette gjelder også tjenester før utskriving i forbindelse med utskriving og etablering. Etter utskrivingen skal de sosiale tjenestene ytes av den kommunen der vedkommende tar opphold. Tar vedkommende opphold i den kommunen som institusjonen eller boligen ligger i, kan utgiftene kreves refundert av oppholdskommunen forut for inntaket. Kommunens myndighet etter denne loven kan etter reglene i kommuneloven delegeres til et interkommunalt organ eller en annen kommune.

Kommunen har ansvar for å gi sosiale tjenester til alle som oppholder seg der. For personer i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg er det som regel tidligere oppholdskommune som har ansvaret.AI

Endret 20. desember 2022

referert av 2 →

§ 6

Opplæring av kommunens personell

Kommunen har ansvaret for nødvendig opplæring av kommunens personell i arbeids- og velferdsforvaltningen. Kongen kan gi forskrifter om opplæringen.

Kommunen skal sørge for at ansatte i arbeids- og velferdsforvaltningen får den opplæringen som er nødvendig. Regjeringen kan fastsette nærmere regler for denne opplæringen.AI

Endret 20. desember 2022

omtalt i 1 kilde →

§ 7

Kommunens økonomiske ansvar

Den enkelte kommune skal sørge for nødvendige bevilgninger for å yte tjenester som kommunen har ansvaret for etter denne loven. Kostnadene ved tjenester som nevnt i første ledd skal dekkes av den kommunen som etter § 3 er ansvarlig for å yte tjenesten. Bare etter regelen i § 3 tredje ledd kan det kreves at disse kostnadene skal dekkes av andre.

Hver enkelt kommune har plikt til å sette av penger til tjenestene de er ansvarlige for etter denne loven. Som hovedregel skal kommunen som yter tjenesten også betale for den.AI

Endret 20. desember 2022

Se ogsåSosialtjenesteloven § 3

§ 8

Statens ansvar og myndighet

Departementet skal a) følge med at loven og forskriftene og andre bestemmelser som gjelder for tjenester etter denne loven, blir anvendt riktig og på en måte som fremmer lovens formål på en god og hensiktsmessig måte, b) sørge for at erfaringene med loven blir vurdert, og at det blir gjennomført nødvendige endringer i regelverket, c) gi de retningslinjene og instruksene som er nødvendige for å nå det målet som er nevnt i bokstav a, d) arbeide for at det blir satt i gang forskning som kan få betydning for løsningen av oppgaver etter loven, e) sørge for at det finnes et forsvarlig tilbud for utdanning av personale, og at de som skal anvende loven ellers, får forsvarlig veiledning, f) sørge for at det blir utarbeidet informasjonsmateriell som sosialtjenesten kan bruke, jf. § 12. Departementet kan kreve at kommunale organer som hører under denne loven, uten hinder av taushetsplikten gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige for at departementet kan utføre sine oppgaver etter første ledd. Statlig tilsyn med lovligheten av kommunens virksomhet utøves etter nærmere regler i §§ 9 og 10.

Departementet har ansvaret for at sosialtjenesteloven blir brukt riktig og at regelverket holdes oppdatert. De skal sørge for retningslinjer, utdanning av ansatte og informasjonsmateriell. Departementet kan be kommunene om nødvendige opplysninger for å utføre disse oppgavene.AI

Endret 20. desember 2022
Endringshistorikk (2)

Se ogsåSosialtjenesteloven § 12Sosialtjenesteloven § 9Sosialtjenesteloven § 101 forskrift →

§ 9

Statsforvalterens tilsynsvirksomhet

Statsforvalteren skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller sine plikter etter kapittel 4, § 13 andre ledd første punktum, tredje ledd, fjerde ledd første punktum og § 16 første ledd. Statsforvalteren skal også føre tilsyn med kommunens internkontroll med pliktene etter kapittel 4, jf. kommuneloven § 25-1. Reglene i kommuneloven kapittel 30 gjelder for tilsyn etter første ledd. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om statsforvalterens tilsyn.

Statsforvalteren skal kontrollere at kommunen følger pliktene sine etter bestemte regler i sosialtjenesteloven. Dette inkluderer også tilsyn med kommunens egne kontrollsystemer.AI

Endret 20. desember 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 juni 2018 nr. 83 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 25 juni 2019 nr. 879), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 17 juni 2022 nr. 42, 11 juni 2021 nr. 78 som endret ved lov 17 juni 2022 nr. 42 (i kraft 1 aug 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 871).

Se ogsåSosialtjenesteloven § 13 første leddSosialtjenesteloven § 16Kommuneloven § 25-1omtalt i 7 kilder →referert av 1 →

§ 10

Statens helsetilsyns tilsynsvirksomhet

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet med kommunens virksomhet i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Statens helsetilsyn har det faglige ansvaret for å føre tilsyn med hvordan kommunen driver arbeids- og velferdsforvaltningen.AI

Endret 20. desember 2022

referert av 1 →

§ 11

Tilskudd fra staten

Staten skal yte årlig rammetilskudd til delvis dekning av kommunens utgifter. Tilskuddene fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene etter regler fastsatt av Kongen.

Staten gir kommunene et årlig tilskudd for å bidra til å dekke utgiftene deres. Hvordan pengene fordeles bestemmes av regler fastsatt av Kongen.AI

Endret 20. desember 2022

omtalt i 2 kilder →

Kapittel 3. Generelle oppgaver

§ 12

Informasjon og generell forebyggende virksomhet

Kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Kommunen skal søke å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet. Kommunen skal spre kunnskap om sosiale forhold og tjenester i kommunen.

Kommunen skal følge med på innbyggernes levekår og jobbe for å forebygge sosiale problemer. De skal bidra til sosialt fellesskap i nærmiljøet og informere om sosiale forhold og tjenester.AI

Endret 20. desember 2022

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 13

Samarbeid med andre offentlige organer og tjenesteytere og samordning

Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til at sosiale hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer som har betydning for at formålet med loven blir oppnådd. Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal samarbeide med andre sektorer, forvaltningsnivåer og tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi en person oppfølging og et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, og når dette kan bidra til å løse oppgavene som kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningener pålagt etter denne loven. Blir det påvist mangler ved de tjenester som andre deler av forvaltningen skal yte til personer med et særlig hjelpebehov, skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen om nødvendig ta opp saken med rette vedkommende. Er det uklarhet eller uenighet om hvor ansvaret ligger, skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen søke å klargjøre forholdet. Kommunen skal samordne tjenestetilbudet etter andre ledd. Ved behov skal kommunen bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen. Dersom det er oppnevnt barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, skal koordinatoren sørge for samordning av tjenestetilbudet. Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal, i tillegg til å følge opp enkelte personer, samarbeide med andre sektorer, forvaltningsnivåer og tjenesteytere, slik at kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen og de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift. Som ledd i disse oppgavene skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen gi uttalelser og råd og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomheten og i de samarbeidsorganene som blir opprettet. Med tjenesteytere menes kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere som utfører oppgaver på vegne av slike tjenesteytere, barnehager som får tilskudd etter barnehageloven § 19 og skoler som får statstilskudd etter privatskolelova § 6-1.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 78 som endret ved lov 10 juni 2022 nr. 39 (i kraft 1 aug 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 871).

Se ogsåBarnehageloven § 19Privatskolelova § 6-1referert av 3 →

§ 14

Samarbeid med frivillige organisasjoner

Kommunen bør samarbeide med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgavene som kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Kommunen bør samarbeide med frivillige organisasjoner og organisasjoner for brukergrupper som jobber med de samme oppgavene som kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen.AI

§ 15

Boliger til vanskeligstilte

Kommunen skal bistå vanskeligstilte på boligmarkedet etter reglene i lov 20. desember 2022 nr. 121 om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet. Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke i kommunens boligsosiale arbeid.

Kommunen skal hjelpe personer som har problemer med å finne bolig. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal bidra i dette arbeidet.AI

Endret 20. desember 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2022 nr. 121 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 20 des 2022 nr. 2299).

omtalt i 4 kilder →

§ 16

Beredskapsplan, hjelpeplikt og gjensidig bistand

Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap. Sosialberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Kommunen skal gi nødvendig hjelp under ulykker eller andre akutte situasjoner. Dersom forholdene tilsier det, skal kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet. Den kommunen som mottar bistand etter tredje ledd, skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon for utgiftene, med mindre noe annet er avtalt.

Kommunen må ha en plan for sosial beredskap og skal gi nødvendig hjelp ved ulykker eller akutte situasjoner. Kommuner skal kunne hjelpe hverandre i slike situasjoner, og utgifter til slik hjelp skal normalt erstattes.AI

referert av 1 →

Kapittel 4. Individuelle tjenester

§ 17

Opplysning, råd og veiledning

Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det.

Kommunen plikter å gi informasjon, råd og veiledning for å løse eller forebygge sosiale problemer. Hvis kommunen ikke kan hjelpe selv, skal den prøve å finne andre som kan gjøre det.AI

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 18

Stønad til livsopphold

De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Ved vurdering av søknad om stønad til familier skal det ikke tas hensyn til barnetrygd og barns inntekt av arbeid i fritid og skoleferier. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.

Personer som ikke kan forsørge seg selv gjennom jobb eller andre økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk støtte. Støtten skal bidra til at personen blir selvhjulpen. Ved søknad for familier skal ikke barnetrygd eller barnas egne småjobber regnes med.AI

Endret 27. mars 2020 · i kraft 27. mars 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 2015 nr. 106 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1582), 17 juni 2022 nr. 42 (i kraft 1 sep 2022).

omtalt i 7 kilder →referert av 6 →

§ 19

Stønad i særlige tilfeller

Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i § 18 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.

Kommunen kan gi økonomisk hjelp i spesielle tilfeller til personer som trenger det for å komme seg gjennom eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. Dette gjelder selv om de vanlige vilkårene for stønad ikke er oppfylt.AI

Se ogsåSosialtjenesteloven § 18omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 20

Bruk av vilkår

Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også § 21 tredje ledd og § 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover. Ved brudd på vilkår kan det fattes vedtak om at stønaden reduseres, forutsatt at det i vedtaket om stønad er informert om muligheten for slik reduksjon. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om reduksjon av stønaden.

Det kan stilles krav for å få økonomisk stønad, for eksempel at man skal utføre arbeidsoppgaver i kommunen. Kravene må være rimelige og ha sammenheng med stønaden. Ved brudd på kravene kan stønaden reduseres hvis dette var opplyst om på forhånd.AI

Endret 18. desember 2020 · i kraft 18. desember 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2016 nr. 105 (i kraft 1 jan 2017). Endres ved lov 24 apr 2015 nr. 20 som endret ved lov 18 des 2020 nr. 142 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåSosialtjenesteloven § 21Sosialtjenesteloven § 25omtalt i 8 kilder →referert av 3 →

§ 20 a

Bruk av vilkår for personer under 30 år

Det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad til personer under 30 år. Dersom manglende norsk- eller samiskkunnskaper er årsaken til at personen ikke er selvhjulpen, skal det vurderes å stille vilkår om norsk- eller samiskopplæring. Dersom vedkommende har hatt rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram, jf. integreringsloven § 8, og manglende norskkunnskaper er årsaken til at personen ikke er selvhjulpen, skal det stilles vilkår om norskopplæring. Tredje punktum gjelder ikke for samiskspråklige stønadsmottakere. Det skal ikke stilles vilkår om aktivitet når tungtveiende grunner taler mot det. Det kan også stilles andre vilkår for tildeling av økonomisk stønad, inkludert vilkår etter § 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottakeren eller begrense hans eller hennes handle- og valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller i andre lover. Ved brudd på vilkår kan det fattes vedtak om at stønaden reduseres, forutsatt at det i vedtaket om stønad er informert om muligheten for slik reduksjon. Kommunen kan innhente opplysninger om stønadsmottakeres rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram fra Nasjonalt introduksjonsregister. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om plikten til å stille vilkår om aktivitet og reduksjon av stønaden.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2016 nr. 105 (i kraft 1 jan 2017), endret ved lov 18 des 2020 nr. 142 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 18 des 2020 nr. 2836).

Se ogsåIntegreringsloven § 8Sosialtjenesteloven § 25referert av 2 →

§ 21

Stønadsformer

Økonomisk stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester. Økonomisk stønad i form av lån bør vurderes i forhold til om stønadsmottakeren vil bli i stand til å tilbakebetale lånet. Er stønaden gitt som lån eller garanti for lån, skal vedtaket inneholde bestemmelser om lånevilkårene. Hvis det på grunn av særlige forhold må antas at stønadsmottakeren ikke vil bruke stønaden i samsvar med vilkår som er fastsatt etter § 20, kan det vedtas at stønaden helt eller delvis skal gis i form av varer og tjenester.

Økonomisk stønad kan gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller som varer og tjenester. Ved lån skal vilkårene stå i vedtaket. Stønad kan gis som varer og tjenester dersom det er grunn til å tro at pengene ikke vil bli brukt etter vilkårene.AI

Se ogsåSosialtjenesteloven § 20referert av 2 →

§ 22

Utbetaling av stønad

Når det ikke er truffet vedtak som nevnt i § 21 fjerde ledd, skal stønaden utbetales til den som har søkt om stønad. Dersom stønaden skal komme flere til gode, kan det bestemmes at den skal deles mellom dem.

Stønad skal som hovedregel utbetales til personen som har søkt. Hvis pengene skal være til nytte for flere, kan det bestemmes at beløpet skal deles mellom dem.AI

Se ogsåSosialtjenesteloven § 21

§ 23

Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger

Har noen fått utbetalt stønad fordi vedkommende, eller noen som har handlet på vedkommendes vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet opplysninger, kan det vedtas at bidraget skal betales tilbake, eller at en avtale om lån eller garanti for lån skal falle bort.

Hvis man bevisst eller svært uaktsomt har gitt feil informasjon eller holdt tilbake opplysninger for å få stønad, kan pengene kreves betalt tilbake. Det kan også føre til at låneavtaler eller garantier for lån bortfaller.AI

referert av 2 →

§ 24

Inndrivelse av lån og andre former for dekning

Krav på tilbakebetaling av lån er tvangsgrunnlag for utlegg. Det samme er krav som er oppstått fordi kommunen har innfridd et garantiansvar og tilbakebetalingskrav som bygger på § 23.

Krav om tilbakebetaling av lån fra kommunen kan brukes som grunnlag for tvangsinnkreving. Dette gjelder også krav som følger av et garantiansvar eller spesifikke tilbakebetalingskrav.AI

Se ogsåSosialtjenesteloven § 23

§ 25

Refusjon i underholdsbidrag

Stønad som blir gitt i påvente av at søkeren får avgjort krav om underholdsbidrag, kan gis på vilkår av at retten til underholdsbidrag skal overtas av kommunen. Kommunen kan la kravet om underholdsbidrag inndrive etter de reglene som ellers gjelder for slike krav. Det samme gjelder stønad som blir gitt fordi underholdsbidraget ikke betales. Folketrygdens refusjonsrett etter forskotteringsloven § 10 har fortrinnsrett overfor kommunens refusjonsrett etter første ledd.

Kommunen kan gi økonomisk støtte mens man venter på underholdsbidrag, eller hvis bidraget ikke blir betalt. Dette kan skje mot at kommunen overtar retten til å kreve inn pengene. Folketrygdens rett til refusjon går foran kommunens.AI

Endret 18. desember 2020 · i kraft 18. desember 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 jan 2019).

Se ogsåForskotteringsloven § 10omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 26

Refusjon i ytelser fra folketrygden m.m

Dersom en mottaker av økonomisk stønad med tilbakevirkning får innvilget ytelser etter lov om folketrygd eller lovene om krigspensjonering 13. desember 1946 nr. 21 og 22, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløpet som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom. Er stønadsmottakeren gift, kan det kreves refusjon etter regelen i første punktum også hos ektefellen så fremt stønaden er kommet ektefellen til gode.

Hvis man har fått økonomisk stønad og senere får etterbetalt ytelser fra folketrygden eller krigspensjonering, kan kommunen kreve pengene tilbake. Refusjonen kan også kreves fra ektefellen dersom stønaden har kommet denne til gode.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 27

Midlertidig botilbud

Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv.

Kommunen må hjelpe personer som ikke klarer å skaffe seg et midlertidig sted å bo på egen hånd.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 28

Rett til individuell plan

Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med tjenestemottakeren, jf. § 42. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettigheten gjelder for etter første ledd og § 33 første punktum, og om innholdet i individuelle planer.

Personer som trenger langvarige og koordinerte tjenester, har rett til en individuell plan. Planen skal lages sammen med den som mottar tjenestene, og kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere for å sikre et helhetlig tilbud.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 78 (i kraft 1 aug 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 871).

Se ogsåSosialtjenesteloven § 42Sosialtjenesteloven § 33omtalt i 2 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 29

Kvalifiseringsprogram

Kvalifiseringsprogram gjelder for personer mellom 18 og 67 år med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at søkeren har gjennomgått en arbeidsevnevurdering og at tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet. Kommunen er ikke forpliktet til å innvilge program dersom det på grunn av forhold ved søkeren vil være uforholdsmessig byrdefullt å tilby et program. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om retten til kvalifiseringsprogram og om bruken av arbeidsevnevurderinger.

Kvalifiseringsprogram er for personer mellom 18 og 67 år med lav arbeids- og inntektsevne og liten eller ingen annen støtte til livsopphold. Det kreves en arbeidsevnevurdering, og programmet må være nødvendig for at personen skal kunne delta i arbeidslivet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 2010 nr. 80, 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 jan 2019).

omtalt i 5 kilder →referert av 4 →

§ 30

Kvalifiseringsprogrammets innhold

Innholdet i kvalifiseringsprogrammet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger. Den vesentlige delen av programmet skal bestå av tiltak som direkte forventes å styrke deltakers muligheter for overgang til arbeid etter endt program. Programmet kan også inneholde tiltak som kan være med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid. Det kan settes av tid til aktiviteter som bedrer deltakers helse. Programmet skal være helårig og på full tid. Inntil 50 prosent stilling eller gjennomføring av læretid kan kombineres med fortsatt deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. Summen av inntektsgivende arbeid og andre aktiviteter innenfor programmet skal minst utgjøre full tid. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om programmets innhold.

Kvalifiseringsprogrammet skal tilpasses den enkelte og hovedsakelig inneholde tiltak som hjelper deltakeren med å komme i arbeid. Programmet skal være helårig og i full tid, men kan kombineres med deltidssjobb eller læretid.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 jan 2019).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 31

Iverksetting av programmet

Kommunen skal tilrettelegge og iverksette kvalifiseringsprogram for person som omfattes av bestemmelsene i §§ 29 og 30 fra det tidspunktet kvalifiseringsprogrammet angir, men senest innen seks måneder etter at søknad om deltakelse har kommet inn.

Kommunen skal starte opp kvalifiseringsprogrammet for personer som har rett på dette. Programmet skal starte på det tidspunktet det er bestemt, men senest innen seks måneder etter at søknaden er mottatt.AI

Se ogsåSosialtjenesteloven § 29Sosialtjenesteloven § 30

§ 32

Programmets varighet

Kvalifiseringsprogrammet gis så lenge deltakeren oppfyller vilkårene i § 29, men ikke lenger enn to år. Når særlige grunner tilsier det, kan programmet forlenges med inntil ett år. Godkjent permisjon og opphold etter vedtak om avbrudd, jf. § 34 første ledd, regnes ikke med i programmets varighet. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om varigheten av kvalifiseringsprogrammet.

Kvalifiseringsprogrammet varer så lenge vilkårene er oppfylt, men maksimalt i to år. Programmet kan forlenges med inntil ett år ved særlige grunner. Godkjent permisjon og enkelte avbrudd teller ikke med i tiden.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 jan 2019).

Se ogsåSosialtjenesteloven § 29Sosialtjenesteloven § 34omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 33

Individuell plan for deltakere i kvalifiseringsprogram

Deltakere i kvalifiseringsprogram har rett til individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med deltakeren, jf. § 42. Kommunens ansvar etter § 28 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Personer som deltar i et kvalifiseringsprogram har rett til en individuell plan. Denne planen skal lages sammen med deltakeren.AI

Se ogsåSosialtjenesteloven § 42Sosialtjenesteloven § 28referert av 4 →

§ 34

Avbrudd i og avslutning av program

Kommunen kan avbryte programmet for en periode eller avslutte programmet dersom det er saklig begrunnet i forhold ved deltakeren. Programmet skal avsluttes når det er sannsynlig at deltakeren ikke vil gjenoppta deltakelsen i programmet. Kommunen skal også avslutte programmet dersom det har vært avbrutt i ett år. Programmet kan ikke avsluttes på grunn av fravær knyttet til ordinært arbeid, fødsel eller adopsjon det første året etter fraværets start.

Kommunen kan avbryte eller avslutte et program hvis det er saklig begrunnet i forhold ved deltakeren. Programmet skal avsluttes dersom det er sannsynlig at deltakelsen ikke gjenopptas, eller om det har vært avbrutt i ett år. Enkelte typer fravær gir vern mot avslutning det første året.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 jan 2019).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 35

Kvalifiseringsstønad

For den tiden en person deltar i kvalifiseringsprogram, har vedkommende rett til kvalifiseringsstønad. En person har ikke rett til kvalifiseringsstønad i perioden programmet er avbrutt etter § 34 første ledd. Kvalifiseringsstønaden skal på årsbasis være lik 2,041 ganger folketrygdens grunnbeløp. Deltaker under 25 år mottar 2/3 stønad. Antall stønadsdager hvert år settes til 260, slik at stønaden per dag utgjør 1/260 av stønaden på årsbasis. Til den som forsørger barn, ytes et barnetillegg. Departementet gir forskrifter om barnetillegg, herunder om tilleggets størrelse mv.

Personer som deltar i et kvalifiseringsprogram har rett til kvalifiseringsstønad. Stønaden bortfaller hvis programmet blir avbrutt. Det gis et tillegg til dem som forsørger barn.AI

Endret 20. desember 2023 · i kraft 20. desember 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 jan 2019), 20 des 2023 nr. 95 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 20 des 2023 nr. 2132).

Se ogsåSosialtjenesteloven § 34omtalt i 3 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 36

Reduksjon i kvalifiseringsstønad ved fravær

Ved fravær reduseres kvalifiseringsstønaden tilsvarende. Det gjelder ikke ved fravær som skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det er gitt tillatelse til. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om når det kan gis tillatelse til fravær med stønad etter første ledd annet punktum.

Kvalifiseringsstønaden blir redusert hvis man er fraværende. Stønaden opprettholdes dersom fraværet skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner som det er gitt tillatelse til.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 jan 2019).

omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 37

Samordning mellom kvalifiseringsstønad og arbeidsinntekt mv

I den utstrekning en deltaker i kvalifiseringsprogram har inntektsgivende arbeid eller lærlingelønn, reduseres stønaden inkludert barnetillegg tilsvarende, beregnet i forhold til antall timer med inntektsgivende arbeid eller gjennomføring av læretid. Stønaden reduseres ikke på grunn av mottatte barnebidrag.

Stønaden i et kvalifiseringsprogram reduseres dersom man har lønnet arbeid eller lærlingelønn. Reduksjonen skjer basert på antall arbeidstimer eller læretid. Barnebidrag fører ikke til at stønaden reduseres.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 jan 2019).

omtalt i 2 kilder →

§ 38

Samordning mellom kvalifiseringsstønad og andre offentlige ytelser

Kvalifiseringsstønaden reduseres i den utstrekning vedkommende har rett til dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, eller foreldrepenger. Dersom en mottaker av kvalifiseringsstønad får etterbetalt uføretrygd eller ytelser som nevnt i første ledd, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløpet som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom.

Kvalifiseringsstønaden blir mindre dersom man har rett til dagpenger, sykepenger eller foreldrepenger. Hvis man får etterbetalt slike ytelser eller uføretrygd, kan kommunen kreve pengene tilbakeført.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 des 2012 nr. 80, 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799), 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 jan 2019).

omtalt i 4 kilder →

§ 39

Utbetaling av kvalifiseringsstønad

Utbetaling av kvalifiseringsstønad skjer etterskuddsvis på grunnlag av registrert frammøte. Kommunen beslutter hvordan og til hvilke tidspunkter utbetaling skal skje.

Kvalifiseringsstønad utbetales etter at man har møtt opp som avtalt. Det er kommunen som bestemmer hvordan og når pengene utbetales.AI

referert av 1 →

§ 40

Trekk i framtidige utbetalinger m.m

Dersom en person har fått utbetalt høyere kvalifiseringsstønad enn det vedkommende har krav på, kan det overskytende trekkes i framtidig stønad. Dersom det er gitt uriktige opplysninger gjelder § 23 tilsvarende for kvalifiseringsstønad.

Hvis man har fått utbetalt mer kvalifiseringsstønad enn man hadde rett på, kan det overskytende trekkes fra senere utbetalinger. Dersom man har gitt feil opplysninger, gjelder særskilte regler for dette.AI

Se ogsåSosialtjenesteloven § 23referert av 1 →

Kapittel 5. Saksbehandlingen

§ 41

Anvendelse av forvaltningsloven

Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven her. Avgjørelser om tildeling av sosiale tjenester skal regnes som enkeltvedtak.

Forvaltningsloven gjelder for saksbehandlingen i sosialtjenesten, med mindre det er bestemt noe annet i denne loven. Beslutninger om tildeling av sosiale tjenester regnes som enkeltvedtak.AI

§ 42

Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker

Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker. Det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener.

Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med personen som mottar tjenesten. Det skal legges stor vekt på hva denne personen mener.AI

referert av 2 →

§ 43

Innhenting av opplysninger

Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med tjenestemottaker eller slik at vedkommende har kjennskap til innhentingen. I saker som gjelder tjenester etter denne loven, kan kommunen kreve opplysninger fra andre offentlige organer. Like med offentlige organer regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Har tjenestemottaker ikke samtykket i at opplysningene blir innhentet, skal spørsmålet om opplysningene kan gis uten hinder av taushetsplikt, avgjøres etter de taushetsbestemmelser som gjelder for avgiverorganet. I saker som gjelder tjenester etter denne loven, skal kommunen, uten hinder av taushetsplikt, ha tilgang til nødvendige opplysninger i Folkeregisteret. Kommunen skal også ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med utredning og produksjon av statistikk.

Kommunen skal så langt som mulig samarbeide med personen det gjelder når opplysninger hentes inn. Kommunen kan be om informasjon fra andre offentlige organer og har alltid tilgang til nødvendige opplysninger i Folkeregisteret.AI

Endret 22. juni 2018 · i kraft 1. oktober 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 22 juni 2018 nr. 68 (ikr. 1 okt 2018).

omtalt i 3 kilder →

§ 43 a

Behandling av personopplysninger

Kommunen, statsforvalteren, Statens helsetilsyn og Arbeids- og velferdsdirektoratet kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for utførelsen av oppgaver etter loven her. Departementet kan gi forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke typer personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, registerføring og tilgang til registre.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 4 des 2020 nr. 132, endret ved lover 7 mai 2021 nr. 30, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).
§ 44

Taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for kommunen etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g. Overtredelse straffes etter straffeloven § 209. Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning om en tjenestemottakers oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til kommunen. Det kan bare gis opplysninger til andre forvaltningsorganer etter forvaltningsloven § 13 b nr. 6 når dette er nødvendig for å fremme kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningens oppgaver. Uten hinder av taushetsplikten kan kommunen etter forespørsel utlevere tjenestemottakerens kontaktopplysninger og opplysninger om mulig oppholdssted til politiet og kriminalomsorgen til bruk i deres tjeneste. Dersom et barns interesser tilsier det, kan statsforvalteren eller departementet bestemme at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent.

Personer som jobber med sosialtjenester i kommunen har taushetsplikt om personlige forhold. Opplysninger kan i visse tilfeller deles med andre myndigheter, politiet eller kriminalomsorgen. Statsforvalteren eller departementet kan bestemme at opplysninger om barn skal holdes hemmelige.AI

Endret 16. juni 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 16 juni 2017 nr. 45 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 3 nov 2017 nr. 1732), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 18 juni 2021 nr. 127 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2026).

Se ogsåForvaltningsloven § 13Straffeloven § 209Forvaltningsloven § 13 b første leddomtalt i 5 kilder →referert av 1 →

§ 45

Opplysningsplikt til barnevernet

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter denne loven, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter denne loven, skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet opphold a) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt, b) når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, c) når det er grunn til å tro at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring, d) når et barn utsetter sin utvikling for alvorlig fare ved å begå alvorlige eller gjentatte lovbrudd, ved problematisk bruk av rusmiddel, eller ved andre utpreget skadelige handlinger, e) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter denne loven, plikter også å gi opplysninger etter pålegg i samsvar med barnevernsloven § 13-4.

Ansatte i sosialtjenesten plikter å melde fra til barnevernet dersom det er grunn til å tro at barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt, fare eller utnyttelse. Denne plikten gjelder selv om den ansatte har taushetsplikt.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 apr 2018 nr. 5 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 8 juni 2018 nr. 839), 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739), 20 juni 2025 nr. 39 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 19 des 2025 nr. 2711).

Se ogsåBarnevernsloven § 13-4 første leddomtalt i 3 kilder →

§ 46

Folkevalgt organs sammensetning i enkeltsaker

Dersom et folkevalgt organ etter kommunestyrets beslutning skal behandle saker vedrørende enkeltpersoner etter denne lov, skal organet ha tre til fem medlemmer.

Når et folkevalgt organ skal behandle saker om enkeltpersoner etter denne loven, skal organet bestå av tre til fem medlemmer.AI

§ 47

Klage over kommunens vedtak

Enkeltvedtak som kommunen har truffet etter denne loven, kan påklages til statsforvalteren.

Hvis kommunen har gjort et enkeltvedtak etter denne loven, kan dette vedtaket påklages til statsforvalteren.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

referert av 1 →

§ 48

Statsforvalterens kompetanse i klagesaker

Statsforvalteren kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie skjønn, kan statsforvalteren likevel bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig. Dersom et vedtak som gir klageren medhold, ikke kan settes i verk straks, kan statsforvalteren bestemme at det straks skal settes i verk midlertidige tiltak som skal dekke et øyeblikkelig behov.

Statsforvalteren kan vurdere alle sider ved et vedtak. Ved bruk av fritt skjønn kan vedtaket bare endres hvis det er åpenbart urimelig. Statsforvalteren kan også bestemme midlertidige tiltak for å dekke øyeblikkelige behov.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

referert av 1 →

§ 49

Avgjørelse av tvister

Oppstår det tvist mellom kommuner om ansvar etter § 3, kan kommunene kreve at statsforvalteren avgjør tvisten. Departementet kan gi nærmere regler om behandlingsmåten.

Hvis to eller flere kommuner er uenige om hvem som har ansvaret for en ytelse, kan de be statsforvalteren om å avgjøre saken. Departementet kan bestemme hvordan denne prosessen skal gjennomføres.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåSosialtjenesteloven § 3

§ 49 a

Oppfyllelse av enkeltvedtak som er kjent ugyldig

En kommune må oppfylle et vedtak fra et statlig forvaltningsorgan som gir en privat part rett til tjenester etter loven her, selv om kommunen får vedtaket kjent ugyldig gjennom søksmål etter tvisteloven § 1-4 a. Vedtak kan i tilfeller som nevnt i første punktum bare omgjøres til skade for den private parten etter forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c dersom det er ugyldig fordi den private parten, eller noen som handlet på den private partens vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller holdt tilbake opplysninger.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2017 nr. 63 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 757).

Se ogsåForvaltningsloven § 35Tvisteloven § 1-4 a

Kapittel 6. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover

§ 50

Lovens ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Lovens bestemmelser om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad gjelder for den enkelte kommunen fra det tidspunktet det er inngått avtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven §§ 13 og 14, og felles lokalt kontor er etablert. Fra 1. januar 2010 gjelder bestemmelsene for alle landets kommuner.

Loven trer i kraft når Kongen bestemmer det. Reglene om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad gjelder for kommunene etter at avtale er inngått og lokalt kontor er opprettet, men har gjeldt for alle kommuner fra 1. januar 2010.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1 jan 2010 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1584 .

Se ogsåNav-loven § 13Nav-loven § 14

§ 51

Overgangsbestemmelser

Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse for vedtak som er truffet etter lover som blir opphevet ved denne loven, og om saker som er under behandling etter disse lovene.

Kongen kan bestemme hvordan loven skal brukes for vedtak som ble gjort før loven kom, og for saker som allerede var under behandling.AI

Endret 27. mars 2020 · i kraft 27. mars 2020

omtalt i 2 kilder →

§ 51 a

Forskrifter om unntak ved allmennfarlig smittsom sykdom mv

Bestemmelsen i denne paragrafen gjelder ved utbrudd eller fare for utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Departementet kan gi forskrift om midlertidige unntak fra bestemmelsene i § 20, § 20 a og §§ 29 til 40. Departementet kan gi forskrift om midlertidige unntak fra bestemmelsen i § 26 om refusjon i ytelser fra folketrygden m.m.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 27 mars 2020 nr. 10, endret ved lover 15 april 2020 nr. 19 (med virkning fra 16 mars 2020), 17 juni 2022 nr. 42.

Se ogsåSosialtjenesteloven § 20Sosialtjenesteloven § 29Sosialtjenesteloven § 40Sosialtjenesteloven § 26

§ 52

Endringer i andre lover

Med virkning fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at andre lover endres når denne loven trer i kraft.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med sosialtjenesteloven?

Loven skal bidra til at vanskeligstilte får bedre levekår og økonomisk trygghet. Målet er at folk skal kunne bo selvstendig, komme i arbeid og delta i samfunnet. Den skal også sikre et samordnet tilbud til utsatte barn, unge og deres familier.

Åpne § 1
Hvem gjelder lovens bestemmelser om tjenester for?

Reglene om sosialtjenester gjelder for alle som oppholder seg i Norge. Det kan imidlertid bli laget egne regler som begrenser lovens bruk for personer uten norsk statsborgerskap eller bopel her i landet, samt regler for Svalbard og personer i utlandet med tilknytning til riket.

Åpne § 2
Hvem har ansvaret for å utføre oppgavene etter sosialtjenesteloven?

Kommunen har ansvar for å gi sosiale tjenester til alle som oppholder seg der. For personer i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg er det som regel tidligere oppholdskommune som har ansvaret.

Åpne § 3
Hvilket krav stilles til kvaliteten på tjenestene?

Alle tjenester som gis etter denne loven skal holde en forsvarlig standard.

Åpne § 4
Skal kommunen ha internkontroll?

Kommunen plikter å ha systemer for internkontroll. Dette skal skje i tråd med reglene i kommuneloven.

Åpne § 5
Hvem har ansvaret for at de ansatte i velferdsforvaltningen får opplæring?

Kommunen skal sørge for at ansatte i arbeids- og velferdsforvaltningen får den opplæringen som er nødvendig. Regjeringen kan fastsette nærmere regler for denne opplæringen.

Åpne § 6
Hvem skal betale for tjenestene i kommunen?

Hver enkelt kommune har plikt til å sette av penger til tjenestene de er ansvarlige for etter denne loven. Som hovedregel skal kommunen som yter tjenesten også betale for den.

Åpne § 7
Hvem har ansvaret for at loven brukes riktig?

Departementet har ansvaret for at sosialtjenesteloven blir brukt riktig og at regelverket holdes oppdatert. De skal sørge for retningslinjer, utdanning av ansatte og informasjonsmateriell. Departementet kan be kommunene om nødvendige opplysninger for å utføre disse oppgavene.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2023

  3. 2022

  4. 2020

  5. 2018

  6. 2017

  7. 2015

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 52 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 9. desember 2025

Lovvedtak 125 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet)

Stortinget · 11. juni 2025

Innst. 524 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 4. juni 2025

Innst. 4 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 7. desember 2021

Innst. 632 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 1. juni 2021

Innst. 625 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 27. mai 2021

Lovvedtak 88 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

Stortinget · 25. mars 2021

Innst. 296 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 11. mars 2021

Vis alle 40 kilder
Innst. 70 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 10. november 2020

Lovvedtak 62 (2019–2020)Forarbeider

Vedtak til lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)

Stortinget · 21. mars 2020

Innst. 204 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra den særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen

Stortinget · 21. mars 2020

Innst. 198 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 19. mars 2020

Lovvedtak 71 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven, samordningsloven og enkelte andre lover

Stortinget · 5. juni 2019

Innst. 399 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 7. juni 2018

Innst. 369 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 31. mai 2018

Innst. 320 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 23. mai 2017

Innst. 106 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (økning i grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister og andre endringer)

Stortinget · 4. desember 2015

Lovvedtak 113 (2014–2015)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)

Stortinget · 15. juni 2015

Innst 355 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte-, avgifts- og tollovgivningen

Stortinget · 10. juni 2015

Innst. 353 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven mv. (stønader til enslig mor eller far og tilleggsstønader til tiltaksdeltakere)

Stortinget · 4. juni 2015

Innst. 333 S (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner

Stortinget · 2. juni 2015

Lovvedtak 77 (2013–2014)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon)

Stortinget · 16. juni 2014

Lovvedtak 50 (2013–2014)Forarbeider

Vedtak til lov om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet

Stortinget · 23. mai 2014

Innst. 187 S (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter, med unntak av romertall IX

Stortinget · 7. mai 2014

Innst. 179 L (2013–2014)Forarbeider

Innstilling frå justiskomiteen om lov om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet

Stortinget · 6. mai 2014

Lovvedtak 41 (2013–2014)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i gjeldsordningsloven og dekningsloven mv.

Stortinget · 18. mars 2014

Innst. 144 L (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringer i gjeldsordningsloven og dekningsloven mv.

Stortinget · 4. mars 2014

Lovvedtak 45 (2012–2013)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i ligningsloven og merverdiavgiftsloven mv. (kontrollbestemmelser og personalliste)

Stortinget · 2. april 2013

Innst. 218 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i ligningsloven og merverdiavgiftsloven mv. (kontrollbestemmelser og personalliste)

Stortinget · 5. mars 2013

Lovvedtak 91 (2011–2012)Forarbeider

Vedtak til lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven)

Stortinget · 12. juni 2012

Innst. 370 L (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga

Stortinget · 6. juni 2012

Lovvedtak 20 (2011–2012)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover

Stortinget · 5. desember 2011

Innst. 81 L (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover

Stortinget · 29. november 2011

Lovvedtak 63 (2010–2011)Forarbeider

Vedtak til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Stortinget · 14. juni 2011

Innst. 424 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Stortinget · 9. juni 2011

Innst. 370 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om endringer i introduksjonsloven og statsborgerloven

Stortinget · 27. mai 2011

Innst. 141 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (samleproposisjon hausten 2010)

Stortinget · 7. desember 2010

Lovvedtak 12 (2010–2011)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)

Stortinget · 25. november 2010

Innst. 4 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatter og avgifter 2011 – lovendringer

Stortinget · 19. november 2010

Lovvedtak 11 (2021–2022)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven

Stortinget

Forskrifter med hjemmel i denne loven

4 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Sosialtjenesteloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.