Hopp til innhold
Lov
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Lov om arbeidstvister

Arbeidstvistloven

lov/2012-01-27-9·65 paragrafer·Sist endret 1. januar 2024·Utforsk grafen
I kraft 2012-03-01Kunngjort 2012-01-27Sist endret ved lov/2023-03-17-3 fra 2024-01-01
Arbeidsrett > Arbeidsforhold. SysselsettingArbeidsrett > ArbeidstvisterArbeidsrett > Tariffavtaler
Innhold65 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Definisjoner

I denne lov menes med: a) arbeidstaker: enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen, og som ikke går inn under lov om offentlige tjenestetvister. b) arbeidsgiver: enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste. c) fagforening: enhver sammenslutning av arbeidstakere eller av arbeidstakeres foreninger som har til formål å vareta arbeidstakernes interesser overfor deres arbeidsgivere. d) arbeidsgiverforening: enhver sammenslutning av arbeidsgivere eller arbeidsgiveres foreninger som har til formål å vareta arbeidsgivernes interesser overfor deres arbeidstakere. e) tariffavtale: en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. f) streik: hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakere i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Som ledd i en streik regnes også når vedkommende bedrift søkes sperret for arbeidskraft. g) lockout: hel eller delvis arbeidsstans som en arbeidsgiver iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening og en fagforening, uten hensyn til om andre arbeidstakere tas inn istedenfor de utestengte. Som ledd i en lockout regnes også når de utestengte arbeidstakerne søkes hindret i å få annet arbeid. h) plassoppsigelse: oppsigelse av arbeidsavtaler med det formål å iverksette streik eller lockout. i) rettstvist: tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller eksistens eller om krav som bygger på en tariffavtale. j) interessetvist: tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om ordningen av fremtidige arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold som ikke omfattes av en tariffavtale eller som skal avløse en tidligere tariffavtale. k) virkedag: alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte hellig- eller høytidsdager.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2020 nr. 71 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1235), 17 mars 2023 nr. 3 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 17 mars 2023 nr. 341).

referert av 2 →

§ 2

Opplysningsplikt

Fagforening og arbeidsgiverforening eller sammenslutning av slike skal når departementet eller riksmekleren krever det, gi opplysninger om foreningens eller sammenslutningens organisasjon, medlemsforhold mv. En sammenslutning av foreninger plikter å gi slike opplysninger også om sine underavdelinger.

Fagforeninger og arbeidsgiverforeninger må gi opplysninger om organisasjon og medlemsforhold hvis departementet eller riksmekleren ber om det. Sammenslutninger av foreninger må også gi opplysninger om sine underavdelinger.AI

Kapittel 2. Tariffavtaler

§ 3

Forhandlinger om inngåelse av tariffavtale

Fagforening, arbeidsgiver, arbeidsgiverforening eller sammenslutning av slike kan fremsette krav om forhandlinger med sikte på å inngå eller revidere en tariffavtale. Dersom motparten ikke møter til forhandlinger eller forhandlingene ikke fører til inngåelse av en ny eller revidert tariffavtale, kan streik eller lockout iverksettes når de vilkår som fremgår av §§ 18 og 25 er oppfylt.

Fagforeninger og arbeidsgivere kan kreve forhandlinger for å lage eller endre en tariffavtale. Hvis man ikke blir enige eller motparten ikke møter, kan det iverksettes streik eller lockout dersom visse vilkår er oppfylt.AI

Endret 19. juni 2020

Se ogsåArbeidstvistloven § 18Arbeidstvistloven § 25

§ 4

Tariffavtalens form og innhold

En tariffavtale skal opprettes skriftlig og bør inneholde bestemmelser om ikrafttredelsestidspunkt, varighet og oppsigelsesfrist.

En tariffavtale må være skriftlig. Den bør inneholde informasjon om når avtalen begynner å gjelde, hvor lenge den varer og hvordan den kan sies opp.AI

§ 5

Tariffavtalens varighet og oppsigelse

(1) Med mindre annet er fastsatt, gjelder tariffavtalen i tre år regnet fra den dag den ble underskrevet. (2) Oppsigelse av tariffavtale skal gjøres skriftlig og senest tre måneder før avtalen utløper, med mindre annen oppsigelsesfrist er fastsatt. (3) Blir en tariffavtale ikke sagt opp innen fristen, forlenges den med ett år.

En tariffavtale gjelder normalt i tre år fra den ble underskrevet. Avtalen må sies opp skriftlig innen en bestemt frist før den utløper, ellers forlenges den med ett år.AI

omtalt i 4 kilder →

§ 6

Tariffavtalens ufravikelighet

Bestemmelse i arbeidsavtale som strider mot en tariffavtale som begge parter er bundet av, er ugyldig.

Hvis en arbeidsavtale inneholder regler som bryter med en tariffavtale begge parter følger, er disse reglene i arbeidsavtalen ugyldige.AI

§ 7

Virkning av utmeldelse av fagforening eller arbeidsgiverforening

Et medlem eller en underavdeling av en fagforening eller arbeidsgiverforening blir ikke ved utmeldelse eller eksklusjon fri for sine forpliktelser etter de tariffavtaler som gjelder for foreningen ved uttredelsen.

Hvis man melder seg ut av eller blir kastet ut av en fagforening eller arbeidsgiverforening, gjelder fortsatt pliktene i tariffavtalen. Man blir altså ikke fri fra avtalene selv om man slutter i foreningen.AI

§ 8

Fredsplikt

(1) Rettstvist må ikke søkes løst ved streik, lockout eller annen arbeidskamp. (2) Interessetvist må ikke søkes løst ved streik, lockout eller annen arbeidskamp før vilkårene i §§ 18 og 25 er oppfylt. Gjelder interessetvisten revisjon av tariffavtale, må dessuten gyldighetstiden for denne være utløpt. (3) Med mindre annet er avtalt, skal den tariffavtale og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd, gjelde så lenge streik, lockout eller annen arbeidskamp ikke må iverksettes etter andre ledd.

Det er generelt fredsplikt i arbeidslivet. Streik og lockout er forbudt for å løse rettstvister, og det er strenge vilkår for å bruke slike tiltak ved interessetvister. Eksisterende avtaler gjelder vanligvis mens man venter på at slike tiltak kan iverksettes.AI

Endret 19. juni 2020

Se ogsåArbeidstvistloven § 18Arbeidstvistloven § 25omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 9

Erstatningsansvar for brudd på tariffavtale mv

(1) Har medlemmer av en fagforening eller arbeidsgiverforening brutt en tariffavtale, er foreningen og vedkommende medlemmer erstatningsansvarlige. Foreningens ansvar inntrer bare når den selv er skyld i bruddet eller i fortsettelsen av det tariffstridige forholdet. En arbeidsgiver, arbeidsgiverforening, fagforening eller deres medlemmer er også erstatningsansvarlige for ulovlig streik, lockout eller annen arbeidskamp, jf. § 8 andre ledd. Andre punktum i bestemmelsen her gjelder tilsvarende. (2) Erstatningsansvaret etter første ledd første og tredje punktum gjelder tilsvarende for andre arbeidstakere som deltar i den tariffstridige eller ulovlige streiken.

Hvis medlemmer av en fagforening eller arbeidsgiverforening bryter en tariffavtale, kan både foreningen og medlemmene bli erstatningsansvarlige. Det samme gjelder for ulovlige streiker, lockouter eller andre arbeidskamper, inkludert for arbeidere som ikke er medlemmer, men som deltar.AI

Endret 19. juni 2020

Se ogsåArbeidstvistloven § 8referert av 2 →

§ 10

Fastsettelse av erstatning for brudd på tariffavtale mv

Erstatning for brudd på tariffavtale eller ulovlig streik eller lockout skal av retten fastsettes under hensyn til skadens størrelse, skadevolderens skyld og økonomiske bæreevne, skadelidtes forhold og omstendighetene for øvrig. Ved særlig formildende omstendigheter kan erstatningen falle helt bort.

Retten bestemmer hvor mye erstatning som skal betales ved brudd på tariffavtale, ulovlig streik eller lockout. Beløpet fastsettes ut fra skadens størrelse, skyld, økonomi og andre omstendigheter. I spesielle tilfeller kan erstatningen falle helt bort.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

Kapittel 3. Mekling

§ 11

Meklere

(1) Kongen oppnevner for tre år av gangen en fast mekler for hele riket (riksmekleren) og en eller flere faste meklere for de enkelte meklingskretser (kretsmeklere). Meklingskretsene fastsettes av Kongen. (2) Kongen kan etter innstilling fra riksmekleren oppnevne særskilte meklere for begrensede tidsrom eller for enkelte tilfeller, samt fast stedfortreder for riksmekleren. (3) Meklerne må oppfylle vilkårene i § 36 første ledd.

Kongen oppnevner en riksmekler og en eller flere kretsmeklere for hele landet og ulike områder. Det kan også oppnevnes særskilte meklere for korte perioder eller enkeltsaker, samt en stedfortreder for riksmekleren.AI

Se ogsåArbeidstvistloven § 36

§ 12

Meklingsinstitusjonens oppgaver og organisering

(1) Meklerne skal mekle i interessetvister mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening i samsvar med bestemmelsene i dette kapitlet. Meklerne skal forsøke å oppnå enighet mellom partene om et rimelig forlik. (2) Riksmekleren leder meklingsinstitusjonen og er de øvrige meklernes overordnede. (3) Riksmekleren kan overlate meklingen i en sak til en kretsmekler eller en særskilt mekler. Riksmekleren kan selv overta meklingen i saker som hører under kretsmeklerne.

Meklere skal forsøke å hjelpe fagforeninger og arbeidsgivere med å bli enige om et rimelig forlik i interessetvister. Riksmekleren leder meklingsinstitusjonen og kan fordele eller overta saker mellom ulike meklere.AI

§ 13

Meklerløfte

Ingen må gjøre tjeneste som mekler før de har avlagt skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter. Forsikringen sendes til departementet. Kongen fastsetter hvordan den skal lyde, jf. domstolloven § 60.

En mekler må skriftlig love å utføre jobben sin samvittighetsfullt før vedkommende kan starte i rollen. Denne forsikringen skal sendes til departementet, og innholdet i løftet bestemmes av Kongen.AI

Se ogsåDomstolloven § 60omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 14

Inhabilitet

(1) Reglene om inhabilitet i domstolloven §§ 106 flg. gjelder tilsvarende for meklerne så langt de passer. (2) Anser riksmekleren seg for inhabil i en tvist, meldes dette snarest mulig til departementet. Er departementet enig i at riksmekleren ikke bør behandle tvisten, overlates behandlingen av saken til en annen oppnevnt mekler. (3) Anser en annen mekler seg for inhabil i en tvist, meldes dette snarest mulig til riksmekleren. Riksmekleren kan enten selv overta behandlingen av tvisten eller overlate den til en annen oppnevnt mekler.

Reglene om inhabilitet i domstolloven gjelder for meklere. Hvis en mekler er inhabil, skal dette meldes, og saken skal overlates til en annen mekler.AI

Se ogsåDomstolloven § 106 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 15

Plassoppsigelse

(1) Plassoppsigelse som ledd i interessetvist skal gis skriftlig. Oppsigelsesfristen er 14 dager hvis ikke annet er fastsatt ved tariffavtale eller annen skriftlig avtale. (2) Plassoppsigelse for den enkelte arbeidstaker gis av arbeidstakeren selv eller dennes fagforening overfor arbeidsgiver, eller av den enkelte arbeidsgiver overfor den enkelte arbeidstaker. (3) Der dette følger av tariffavtale, kan hver av partene gi plassoppsigelse for sine medlemmer til den annen part (kollektiv plassoppsigelse).

En plassoppsigelse i forbindelse med en interessetvist må være skriftlig. Oppsigelsestiden er 14 dager med mindre noe annet er avtalt skriftlig eller i tariffavtale.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 16

Melding til riksmekleren

(1) Når det gis plassoppsigelse i interessetvist, skal det samtidig gis skriftlig melding om dette til riksmekleren. (2) Meldingen skal inneholde: a) kopi av plassoppsigelsen, b) redegjørelse for hva tvisten gjelder, c) opplysninger om ved hvilke bedrifter plassoppsigelse foretas og hvor mange arbeidstakere ved hver bedrift plassoppsigelsen omfatter, d) opplysninger om når plassoppsigelsesfristen løper ut, e) opplysninger om hvorvidt forhandlinger mellom partene er åpnet og i tilfelle om de fremdeles pågår eller er avbrutt. (3) Pågår forhandlinger når melding om plassoppsigelse sendes, skal melding om senere avbrytelse av forhandlingene på samme måte sendes til riksmekleren. (4) Meldingen sendes av den fagforening, arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening som har foretatt plassoppsigelsen. Er den aktuelle fagforening, arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening medlem i en organisasjon med innstillingsrett etter § 39, sendes meldingen om plassoppsigelse til riksmekleren gjennom denne organisasjonen. (5) Meldinger til riksmekleren etter denne paragraf sendes samtidig i kopi til motparten.

Når det gis plassoppsigelse i en interessetvist, skal riksmekleren få en skriftlig melding. Denne meldingen skal inneholde spesifikk informasjon om tvisten og hvem som berøres, og en kopi skal sendes til motparten.AI

Endret 19. juni 2020

Se ogsåArbeidstvistloven § 39referert av 2 →

§ 17

Hvem som omfattes av streik eller lockout

Streik eller lockout iverksettes for samtlige arbeidstakere som omfattes av plassoppsigelsen, med mindre partene er enige om noe annet.

Streik eller lockout gjelder for alle arbeidstakere som er nevnt i plassoppsigelsen. Partene kan likevel avtale andre løsninger.AI

referert av 1 →

§ 18

Tidspunkt for iverksettelse av streik eller lockout

(1) Streik eller lockout må ikke iverksettes før det er gitt plassoppsigelse og oppsigelsesfristen som følger av denne er utløpt, og ikke i noe tilfelle før fire virkedager har gått fra riksmekleren har mottatt melding om at forhandlinger ikke er innledet eller er brutt eller at plassoppsigelsen er utvidet, jf. §§ 16 og 17. (2) Fristen i første ledd starter å løpe første virkedag etter at riksmekleren har mottatt meldingen.

Streik eller lockout kan ikke starte før det er gitt plassoppsigelse og fristen for denne er ute. Det må også ha gått minst fire virkedager etter at riksmekleren har fått beskjed om at forhandlinger ikke er startet, er brutt eller at plassoppsigelsen er utvidet.AI

Endret 19. juni 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2020 nr. 71 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1235).

Se ogsåArbeidstvistloven § 16Arbeidstvistloven § 17omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 19

Midlertidig forbud mot arbeidsstans

(1) Når riksmekleren har fått melding om eller på annen måte er blitt kjent med at forhandlinger ikke er innledet eller er brutt, jf. § 16, skal riksmekleren midlertidig forby partene å iverksette streik eller lockout som kan medføre skade for allmenne interesser, inntil mekling etter dette kapitlet er avsluttet. (2) Blir plassoppsigelsen utvidet, skal riksmekleren på tilsvarende vilkår forby streik eller lockout som følger av utvidelsen. (3) Forbudet sendes til den forening som har sendt eller skulle ha sendt meldingen om plassoppsigelsen. Kopi av melding om forbud skal sendes til motparten. (4) For å være bindende må forbudet være sendt fra riksmekleren innen utløpet av to virkedager etter at riksmekleren mottok melding om at forhandlinger ikke er innledet eller er brutt eller at plassoppsigelsen er utvidet. Fristen i første punktum starter å løpe første virkedag etter at riksmekleren har mottatt meldingen. (5) Hvis det nedlegges forbud mot streik eller lockout i tvist hvor kommune, fylkeskommune eller sammenslutning av slike er part, kan riksmekleren samtidig bestemme at de frister som følger av tjenestetvistloven § 14 tredje ledd og § 17 første og andre ledd skal gjelde for meklingen. (6) Riksmekleren kan overlate til en annen oppnevnt mekler å forby streik eller lockout.

Riksmekleren kan legge ned midlertidig forbud mot streik eller lockout dersom dette kan skade allmenne interesser. Forbudet gjelder frem til meklingen er avsluttet.AI

Endret 19. juni 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2020 nr. 71 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1235).

Se ogsåArbeidstvistloven § 16Tjenestetvistloven § 14Tjenestetvistloven § 17omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 20

Innkalling til mekling

(1) Hvis det er nedlagt forbud mot streik eller lockout etter § 19, skal riksmekleren eller mekleren som saken er overdratt til, straks iverksette mekling. (2) Hvis forbud mot streik eller lockout ikke er nedlagt, kan riksmekleren eller en kretsmekler av eget tiltak eller etter begjæring av en part likevel iverksette mekling i en tvist. (3) Hvis riksmekleren eller en kretsmekler mener det er hensiktsmessig, kan det innkalles til mekling etter reglene i dette kapittel selv om det ikke er gitt plassoppsigelse etter § 15. (4) Mekleren fastsetter tid og sted for meklingen. Meklingsmøte kan også holdes utenfor meklingskretsen. Partene innkalles på den måte mekleren finner hensiktsmessig.

Reglene forklarer hvordan det kan innkalles til mekling i en arbeidstvist. Mekling kan starte enten det er forbudt med streik og lockout, eller av andre årsaker. Mekleren bestemmer når og hvor møtene skal finne sted.AI

Se ogsåArbeidstvistloven § 19Arbeidstvistloven § 15omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 21

Parter og partsrepresentanter

Partene kan møte selv og ved fullmektig. Rådgivere kan også møte. Om partenes plikt til å møte til mekling gjelder reglene i § 51 tilsvarende så langt de passer.

Partene i en arbeidstvist kan møte til mekling selv eller bruke en fullmektig. Det er også tillatt at rådgivere deltar i møtene.AI

Se ogsåArbeidstvistloven § 51omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 22

Innhenting av opplysninger

(1) Mekleren skal innhente alle opplysninger som er nødvendige for å behandle tvisten. (2) Ved innhenting av opplysninger har mekleren myndighet som nevnt i § 48 så langt det passer.

Mekleren skal hente inn all nødvendig informasjon for å kunne behandle en tvist. Mekleren har i denne prosessen bestemte myndigheter for å innhente opplysningene.AI

Se ogsåArbeidstvistloven § 48 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 23

Taushetsplikt

(1) Meklingsmøtene skal holdes for lukkede dører. (2) Enhver som deltar i meklingen, plikter å bevare taushet om det som er fremkommet under meklingen, hvis ikke mekleren tillater offentliggjøring. Taushetsplikten omfatter også en parts egne krav og tilbud. (3) Taushetsplikten gjelder ikke ved forklaringer for Arbeidsretten. (4) Mekleren har ikke vitneplikt for Arbeidsretten om forhold fremkommet under meklingen.

Meklingsmøter skjer i hemmelighet, og alle som deltar må holde det som blir sagt skjult. Dette gjelder også egne krav og tilbud, med mindre mekleren gir lov til å dele det. Unntaket er forklaringer for Arbeidsretten.AI

Endret 19. juni 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2020 nr. 71 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1235).

omtalt i 3 kilder →referert av 4 →

§ 24

Møtebok

(1) I møteboken føres inn tid og sted for meklingsmøtet og meklerens, partenes og partsrepresentantenes navn. Møteboken skal angi de bevis som er gjennomgått og meklingens gang i korthet. (2) Resultatet av meklingen oppsummeres. Har mekleren lagt frem et endelig forslag til løsning av tvisten, skal forslaget føres inn i møteboken uavhengig av utfallet av meklingen. Eventuell frist etter § 26 første ledd for når et avstemningsresultat skal foreligge, skal gjengis.

Møteboken fungerer som en protokoll for meklingsmøtet. Den skal inneholde praktisk informasjon om møtet, hvem som deltok, bevisene som ble brukt og hvordan meklingen gikk. Sluttsummen og eventuelle løsningsforslag fra mekleren skal også føres inn.AI

Se ogsåArbeidstvistloven § 26omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 25

Meklingens avslutning

(1) Hver av partene kan kreve meklingen avsluttet når det har gått ti dager etter at forbudet mot streik eller lockout ble nedlagt etter § 19 første ledd. Dette gjelder ikke hvis vedkommende part ved fravær eller på annen måte ikke har medvirket til meklingen. (2) Meklingen skal avsluttes senest fire dager etter at krav om avslutning er fremsatt. (3) Kommer forlik i stand, skal tariffavtale i overensstemmelse med dette opprettes i samarbeid med mekleren. Tariffavtalen undertegnes av partene eller deres representanter.

Partene kan kreve at meklingen avsluttes ti dager etter at det ble nedlagt forbud mot streik eller lockout, forutsatt at de har medvirket til meklingen. Meklingen skal avsluttes senest fire dager etter et slikt krav. Ved forlik skal det opprettes og undertegnes en tariffavtale.AI

Se ogsåArbeidstvistloven § 19referert av 2 →

§ 26

Avstemning over meklingsforslag

(1) Dersom det skal stemmes over et meklingsforslag, skal mekleren i samråd med partene sette frist for når avstemningsresultatet skal foreligge. (2) Avstemningen skal bare gjelde meklingsforslaget som det foreligger fra mekleren. Avstemningen skal være hemmelig og skriftlig med rene ja- eller nei-stemmer.

Når et meklingsforslag skal stemmes over, bestemmer mekleren og partene sammen når resultatet skal være klart. Avstemningen skal skje skriftlig, hemmelig og med ja- eller nei-svar.AI

referert av 3 →

§ 27

Melding om avstemningsresultat

(1) Partene skal gi riksmekleren skriftlig melding om hvorvidt meklingsforslaget er vedtatt eller forkastet. (2) Forkastes forslaget, skal meldingen gi opplysninger om antallet stemmer for og imot forslaget og om antallet stemmeberettigede. Dersom avstemningsresultatet ikke foreligger innen fristen, anses meklingsforslaget som vedtatt. (3) Ingen deler av avstemningsresultatet må offentliggjøres før riksmekleren har kunngjort hovedresultatet.

Partene skal skriftlig melde til riksmekleren om et meklingsforslag er vedtatt eller forkastet. Hvis resultatet ikke meldes innen fristen, regnes forslaget som vedtatt. Resultatet kan ikke offentliggjøres før riksmekleren har kunngjort hovedresultatet.AI

referert av 2 →

§ 28

Iverksettelse av streik eller lockout når meklingsforslaget forkastes

Dersom meklingsforslaget forkastes og varsel om plassoppsigelse etter § 15 fortsatt gjelder, kan plassoppsigelsen iverksettes med fire dagers varsel mellom partene. Partene kan i tariffavtale avtale kortere frist.

Hvis et meklingsforslag blir forkastet, kan en varslet plassoppsigelse iverksettes. Dette krever fire dagers varsel mellom partene, med mindre tariffavtalen bestemmer en kortere frist.AI

Se ogsåArbeidstvistloven § 15

§ 29

Senere vedtakelse av et meklingsforslag

Vil noen av partene vedta meklerens forslag til løsning av tvisten etter at meklingen er avsluttet, kan erklæring om dette sendes til vedkommende mekler. Mekleren sender kopi av erklæringen til motparten. Godkjenner også denne parten forslaget, innkaller mekleren partene til et møte for opprettelse av tariffavtale.

Hvis begge partene godtar meklerens forslag etter at meklingen er avsluttet, kan de fortsatt bli enige. Mekleren kaller da partene inn til et møte for å opprette en tariffavtale.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 30

Gjenopptakelse av mekling

(1) Partene kan i fellesskap kreve en avsluttet mekling gjenopptatt. (2) Riksmekleren og mekleren som har behandlet saken kan når som helst gjenoppta meklingen. (3) Er det gått en måned etter at meklingen ble avsluttet uten at tvisten i mellomtiden er løst, skal mekleren som har behandlet saken, gjenoppta kontakt med partene med henblikk på å få avsluttet konflikten. Er et meklingsforslag til behandling hos partene, skal mekleren vente til behandlingen er avsluttet. (4) Om partenes plikt til å møte til mekling gjelder reglene i § 51 tilsvarende.

En avsluttet mekling kan startes på nytt dersom partene er enige om det, eller hvis Riksmekleren eller saksbehandleren bestemmer det. Etter en måned skal mekleren kontakte partene igjen dersom saken fortsatt ikke er løst.AI

Se ogsåArbeidstvistloven § 51omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 31

Klage

Vedtak etter dette kapitlet truffet av riksmekleren eller annen mekler oppnevnt etter loven, kan ikke påklages.

Vedtak som er gjort av riksmekleren eller andre lovbestemte meklere i forbindelse med mekling, kan ikke påklages.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 32

Partenes kostnader

Partene bærer hver sine kostnader med meklingen, med mindre annet er avtalt.

Hver part betaler for sine egne utgifter i forbindelse med mekling. Dette gjelder med mindre det er avtalt noe annet.AI

Kapittel 4. Arbeidsretten

§ 33

Arbeidsrettens sete

Arbeidsretten har sete i Oslo. Ved behov kan retten settes andre steder.

Arbeidsretten holder til i Oslo. Ved behov kan retten flyttes til andre steder.AI

Endret 19. juni 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2020 nr. 71 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1235).

omtalt i 2 kilder →

§ 34

Arbeidsrettens domsmyndighet

(1) Arbeidsretten skal behandle rettstvister som nevnt i § 1 bokstav i, tvister om det foreligger brudd på § 8 om fredsplikt og tvister om erstatningsansvar etter § 9. (2) Arbeidsretten skal likevel ikke behandle tvister om erstatningsansvar etter § 9 når saken kun er anlagt mot arbeidstakere som nevnt i § 9 andre ledd. (3) Tvister som knytter seg til tariffavtaler om europeiske samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsordninger, behandles etter lov 23. august 1996 nr. 63 om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. Arbeidsretten skal heller ikke behandle tvister som knytter seg til tariffavtaler inngått etter bestemmelser gitt i medhold av SE-loven § 3 eller SCE-loven § 3. (4) Partene kan vedta privat voldgift om de tvistene som er nevnt i § 8 første ledd og § 9. (5) I en sak om en tariffavtale kan det også inndras krav som utspringer av en arbeidsavtale, hvis kravet etter arbeidsavtalen vil få sin umiddelbare avgjørelse ved dommen i hovedsaken. (6) Domstolloven og tvisteloven får tilsvarende anvendelse for Arbeidsretten så langt de passer og ikke strider mot bestemmelsene i denne loven.

Arbeidsretten behandler rettstvister, brudd på fredsplikt og erstatningsansvar. Enkelte typer tvister om samarbeidsutvalg og tariffavtaler behandles av andre organer. Partene kan i noen tilfeller avtale privat voldgift.AI

Endret 19. juni 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2020 nr. 71 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1235).

Se ogsåArbeidstvistloven § 1 første leddArbeidstvistloven § 8Arbeidstvistloven § 9omtalt i 1 kilde →

§ 35

Søksmål

(1) Er en tariffavtale sluttet mellom en fagforening, dens underavdelinger og medlemmer på den ene side og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening, dens underavdelinger og medlemmer på den annen side, er det bare den overordnede fagforening eller arbeidsgiverforening eller den enkeltstående arbeidsgiver som har søksmålsrett. (2) Den overordnede fagforening eller arbeidsgiverforening kan likevel overdra sin søksmålsrett til en underavdeling som har undertegnet tariffavtalen. Det skal gis skriftlig melding om overdragelsen til Arbeidsretten og tariffmotparten. Overdragelsen kan begrenses til en enkelt tvist eller gis virkning for hele tariffperioden. I sistnevnte tilfelle kan vedkommende underavdeling saksøkes direkte og alene av den annen søksmålsberettigede part i tariffavtalen. (3) Før en sak kan bringes inn for Arbeidsretten, skal partene ha gjennomført eller forsøkt gjennomført forhandlinger om tvisten. (4) Vil en part nedlegge påstand mot navngitte medlemmer av en forening, skal disse stevnes ved siden av foreningen. Tilsvarende gjelder om det skal nedlegges påstand mot andre navngitte personer, jf. § 9 andre ledd.

Hovedregelen er at kun den overordnede fagforeningen, arbeidsgiverforeningen eller en enkeltstående arbeidsgiver kan reise søksmål om tariffavtaler. Retten til å saksøke kan imidlertid overdras til en underavdeling. Partene må ha forsøkt å forhandle før saken bringes inn for Arbeidsretten.AI

Endret 19. juni 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2020 nr. 71 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1235).

Se ogsåArbeidstvistloven § 9omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 36

Krav til Arbeidsrettens dommere

(1) Dommere i Arbeidsretten må være norske statsborgere som er vederheftige og som ikke er fradømt stemmerett i offentlige anliggender. De må ikke være medlem av styret i en fagforening eller arbeidsgiverforening eller være fast ansatt i en slik forening. (2) Rettens fagdommere skal i tillegg oppfylle de krav som gjelder for høyesterettsdommere. (3) En fagdommer i Arbeidsretten må søke departementet om godkjenning for sidegjøremål i slike tilfeller som fremgår av domstolloven § 121c. Departementet fører register over fagdommernes sidegjøremål i samsvar med domstolloven § 121e. En fagdommer skal melde fra om sidegjøremål snarest mulig, og senest innen en måned etter at dommeren påtok seg sidegjøremålet. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med opplysningene i registeret. Departementet bestemmer hvordan opplysninger skal gjøres tilgjengelige for den som ber om det.

Denne bestemmelsen setter krav til hvem som kan være dommere i Arbeidsretten. Dommere må ha norsk statsborgerskap og kan ikke ha lederroller eller fast jobb i fagforeninger eller arbeidsgiverforeninger. Fagdommere må oppfylle samme krav som dommere i Høyesterett.AI

Se ogsåDomstolloven § 121 cDomstolloven § 121 eomtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 37

Arbeidsrettens organisering. Oppnevning og utnevning av dommere mv

(1) De faste dommere i Arbeidsretten er tre fagdommere, hvorav en leder og en nestleder, og fire andre dommere. (2) De tre fagdommerne er embetsmenn. De øvrige fire dommerne og minst to varadommere for hver av rettens sju dommere oppnevnes av Kongen for tre år. De fire dommerne med varadommere oppnevnes etter innstilling, jf. § 39. (3) Departementet kan gi permisjoner, frita og oppnevne dommere og varadommere i Arbeidsretten i oppnevningsperioden. Gjelder permisjonen eller fritaket en dommer eller en varadommer som er oppnevnt etter innstilling, jf. § 39, skal vedkommende organisasjon gis adgang til å innstille på nytt.

Arbeidsretten består av sju dommere, hvorav tre er fagdommere og fire er andre dommere. Kongen utnevner de fire andre dommerne og varadommere for tre år. Departementet kan gi permisjoner og frita dommere.AI

Se ogsåArbeidstvistloven § 39

§ 38

Arbeidsrettens sammensetning i den enkelte sak

(1) I den enkelte sak settes Arbeidsretten med sju dommere. Som hovedregel tilkalles to faste fagdommere og en varadommer for fagdommerne. Videre tilkalles fire dommere oppnevnt etter innstilling etter § 39. Varadommer som er oppnevnt etter innstilling fra en forening hvis innstilling ikke er fulgt ved oppnevningen av de faste dommerne, skal i saker som gjelder denne foreningen eller dens medlemmer likevel tilkalles i stedet for den dommer vedkommende er varadommer for. (2) Hvis en dommer under forhandlingene får forfall som må antas å ville vare lenger enn en uke, oppnevnes stedfortreder etter § 41. Dersom stedfortreder oppnevnes, skal hovedforhandlingen starte på nytt. (3) De dommere som har begynt hovedforhandlingen av en sak, skal føre saken til ende selv om deres tjenestetid løper ut under behandlingen av saken. (4) Arbeidsrettens leder kan ved særlig langvarige saker eller ved andre særlige omstendigheter beslutte at det i tillegg til dommere tilkalt etter første ledd skal tilkalles en varadommer for fagdommerne og en varadommer fra hver side for dommere oppnevnt etter innstilling etter § 39. Første ledd fjerde punktum gjelder tilsvarende. Varadommerne skal følge forhandlingene og tre inn ved forfall. (5) Dersom begge parter samtykker, og retten finner det ubetenkelig, kan retten settes med tre fagdommere eller en fagdommer og en dommer fra hver side oppnevnt etter innstilling etter § 39. Første ledd fjerde punktum gjelder tilsvarende.

Arbeidsretten består normalt av sju dommere i hver sak. Det er egne regler for hvem som kan være varadommere og når saken må starte på nytt hvis en dommer blir borte. I visse tilfeller kan partene bli enige om at retten skal bestå av færre dommere.AI

Endret 19. juni 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2020 nr. 71 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1235).

Se ogsåArbeidstvistloven § 39Arbeidstvistloven § 41omtalt i 1 kilde →

§ 39

Innstillingsretten

(1) Arbeidsgiverforening som omfatter minst 100 arbeidsgivere som til sammen sysselsetter minst 10 000 arbeidstakere, samt fagforening som har minst 10 000 arbeidstakere som medlemmer, kan hver for seg fremsette forslag til to dommere med varadommere. De som foreslås, må ha sagt seg villige til å motta vervet. (2) Blant dem som er foreslått, oppnevnes to dommere med varadommere fra hver side. Er det innkommet konkurrerende forslag fra forskjellige fagforeninger eller arbeidsgiverforeninger, skal de faste dommerne fra hver side oppnevnes blant dem som er foreslått av den fagforening og den arbeidsgiverforening som har flest medlemmer innenfor lovens område. (3) Er ikke innstilling kommet inn til departementet innen en fastsatt frist, skjer oppnevningen uten innstilling.

Store arbeidsgiver- og fagforeninger kan foreslå hvem som skal være dommere i Arbeidsretten. Dommerne blir oppnevnt basert på disse forslagene, men oppnevningen kan skje uten forslag dersom fristen utløper.AI

Endret 19. juni 2020

omtalt i 8 kilder →referert av 9 →

§ 40

Inhabilitet

(1) Reglene om inhabilitet i domstolloven §§ 106 og 107 gjelder tilsvarende for dommere i Arbeidsretten. Når andre særlige omstendigheter foreligger, som er egnet til å svekke tilliten til en dommers habilitet, skal dommeren vike sete. Spørsmål om inhabilitet kan reises av dommerne og partene. Domstolloven § 113 gjelder tilsvarende så langt den passer. (2) Retten avgjør ved kjennelse om noen skal utelukkes som inhabil. Reises spørsmål om å utelukke en innstilt dommer forut for hovedforhandlingen hvor saken skal behandles, treffer rettens tre fagdommere avgjørelsen ved kjennelse. (3) Reises spørsmål om å utelukke en av Arbeidsrettens fagdommere, skal Arbeidsrettens leder innkalle en varadommer for å delta i avgjørelsen av spørsmålet.

Bestemmelsen fastslår når en dommer i Arbeidsretten ikke kan delta i en sak på grunn av inhabilitet. Det beskrives hvem som kan reise spørsmålet og hvordan retten avgjør om en dommer skal vike sete.AI

Se ogsåDomstolloven § 106 første leddDomstolloven § 107Domstolloven § 113referert av 2 →

§ 41

Stedfortreder for en dommer som er inhabil eller har forfall

(1) Hvis alle rettens fagdommere er inhabile eller har forfall, oppnevner departementet stedfortreder for rettens leder. (2) Hvis det kan ventes fremsatt en inhabilitetsinnsigelse mot en dommer som er oppnevnt etter innstilling, og rettens leder eller saksforberedende dommer antar innsigelsen kan bli godkjent av retten, skal varadommer tilkalles. (3) Hvis en dommer er inhabil eller har forfall, skal det tilkalles en varadommer i den rekkefølge oppnevningen viser. For en dommer som er oppnevnt etter innstilling, skal varadommer fra samme forening likevel tilkalles før andre varadommere.

Reglene bestemmer hvem som skal erstatte en dommer som ikke kan delta i en sak på grunn av inhabilitet eller forfall. Dette innebærer bruk av varadommere eller oppnevning av stedfortreder.AI

Endret 19. juni 2020

referert av 1 →

§ 42

Rettens forhandlingsdyktighet

Retten er forhandlings- eller beslutningsdyktig når alle dommere eller varadommere som skal behandle saken er til stede. Ved avgjørelsen av inhabilitetsspørsmål gjelder § 40.

Arbeidsretten kan bare behandle og avgjøre saker når alle dommere eller varadommere som skal delta i saken er til stede.AI

Se ogsåArbeidstvistloven § 40

§ 43

Dommerløfte

Ingen må gjøre tjeneste som dommer i Arbeidsretten før de har avlagt skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter. Forsikringen sendes til departementet. Kongen fastsetter hvordan den skal lyde, jf. domstolloven § 60.

Dommere i Arbeidsretten må love skriftlig at de skal utføre jobben sin samvittighetsfullt. Denne forsikringen skal sendes til departementet, og Kongen bestemmer hva som skal stå i teksten.AI

Se ogsåDomstolloven § 60

§ 44

Partsrepresentanter og prosessfullmektiger

(1) En part kan møte selv eller ved prosessfullmektig. (2) En part kan møte med inntil tre personer i tillegg til en eller flere prosessfullmektiger. (3) Utenlandsk advokat kan være prosessfullmektig når retten etter sakens art og forholdene ellers finner det ubetenkelig. (4) En prosessfullmakt må være uinnskrenket. (5) For øvrig gjelder bestemmelsene i tvisteloven kapittel 2 om parter, prosessdyktighet og stedfortredere og kapittel 3 om prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere tilsvarende så langt de passer.

En part i Arbeidsretten kan møte selv eller bruke en juridisk representant. Det er mulig å ha med opptil tre personer ekstra i tillegg til representantene. Utenlandske advokater kan i visse tilfeller brukes som representant.AI

§ 45

Forberedelsen av saken

(1) Saken bringes inn for Arbeidsretten ved skriftlig stevning. Blir stevningen sendt som papirdokument, skal det sendes så mange eksemplarer at dommerne i saken og saksøkte kan få hvert sitt eksemplar. (2) Stevningen skal inneholde: a) navn og adresse på parter og prosessfullmektiger, b) en fremstilling av saken og de krav som gjøres gjeldende, c) en påstand som angir det domsresultat saksøker krever, d) den faktiske og rettslige begrunnelse for saksøkerens krav, e) oppgave over de bevis som vil bli ført, hvordan de tenkes skaffet til veie, og hva saksøkeren akter å godtgjøre ved dem, f) oppgave over de bevis saksøkeren ønsker fremskaffet av motparten eller ved rettens hjelp, g) grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette, h) saksøkerens syn på den videre behandling av saken. (3) Er det mangler ved stevningen, skal saksøkeren snarest mulig gjøres oppmerksom på dem og forklares hvordan de bør rettes. Retten skal sette en frist for å rette manglene i stevningen. Fristen skal normalt være to uker. (4) Med stevningen skal sendes protokoll fra forhandlinger etter § 35 tredje ledd eller bevis for at saksøkeren har forsøkt å gjennomføre slike forhandlinger. Dersom det ikke er gjennomført eller forsøkt gjennomført forhandlinger, skal saksøkeren gjøres oppmerksom på at retten ikke kan ta saken under behandling, og det skal settes en frist for å gjennomføre slike forhandlinger. Blir det ikke gjennomført eller forsøkt gjennomført forhandlinger innen fristen, kan saksforberedende dommer ved kjennelse bestemme at saken avvises. (5) Når stevningen er i orden, sendes den uten opphold til saksøkte. Retten skal fastsette en frist, som normalt bør være tre uker, til å inngi skriftlig tilsvar. I tilsvaret skal saksøkte fremsette sine bemerkninger til stevningen, eventuelle innsigelser mot at retten behandler saken, nevne de krav som saksøkte vil reise, gi bevisoppgaver svarende til dem som er nevnt under andre ledd bokstav e og f, samt angi saksøktes syn på den videre behandling av saken. Første ledd gjelder tilsvarende. (6) Saksforberedende dommer fastsetter tid og sted for hovedforhandlingen, som skal holdes snarest mulig, men tidligst 48 timer etter at innkallingen er bekreftet mottatt av partene. Hovedforhandlingen skal påbegynnes senest seks måneder etter at vilkårene i femte ledd første punktum er oppfylt, med mindre særlige grunner taler for at det brukes lengre tid til saksforberedelsen. Fristen starter å løpe når stevningen er forkynt for motparten. Hovedforhandlingen kan holdes utenfor rettens faste sete. (7) Er arrest gjort for å sikre et erstatningskrav hvis avgjørelse hører under Arbeidsretten, må sak om erstatningskravet reises innen seks dager.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2020 nr. 71 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1235).

Se ogsåArbeidstvistloven § 35referert av 1 →

§ 46

Partshjelp

(1) Partshjelp kan tillates for a) den som har reelt behov begrunnet i egen rettsstilling for at den ene parten vinner, og b) arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner som har et slikt behov begrunnet i sine medlemmers rettsstilling. (2) Medlem eller underavdeling som ikke har søksmålsrett etter § 35 første ledd, kan ikke opptre som partshjelper med mindre den som har søksmålsrett gir sitt samtykke. (3) Partshjelp må erklæres i prosesskriv senest fire uker før hovedforhandlingen. Retten kan i særlige tilfeller tillate partshjelp som erklæres på et senere tidspunkt. Erklæringen skal angi det som er grunnlaget for partshjelpen, og meddeles partene med en frist for å bestride partshjelpen. Bestrides den, avgjøres spørsmålet om retten til partshjelp ved kjennelse. Inntil det er avsagt kjennelse som nekter partshjelp, kan den som har erklært partshjelp, utøve prosessuelle rettigheter etter fjerde ledd. (4) Partshjelperen trer inn i saken slik den står. Partshjelperen kan foreta prosesshandlinger på vegne av parten. Prosesshandlingene må ikke stride mot partens prosesshandlinger

Bestemmelsen forklarer hvem som kan bistå som partshjelper i en sak for Arbeidsretten. Den setter regler for hvordan partshjelp skal erklæres og hvilke rettigheter en partshjelper har i saken.AI

Endret 19. juni 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2020 nr. 71 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1235).

Se ogsåArbeidstvistloven § 35omtalt i 2 kilder →

§ 47

Forening av saker til felles behandling

Saker som reiser likeartede spørsmål, og som skal behandles med samme sammensetning av retten, kan forenes til felles behandling og til felles avgjørelse.

Saker som handler om lignende spørsmål kan slås sammen. Dette gjelder når sakene skal behandles av den samme sammensetningen av retten, slik at de kan få én felles avgjørelse.AI

§ 48

Saksbehandlingen

(1) Retten skal sørge for at saken blir fullt opplyst. (2) Retten skal på ethvert trinn av saken vurdere muligheten for å få tvisten løst i minnelighet ved å oppfordre partene til å finne en utenrettslig løsning. Plikten etter første punktum gjelder ikke dersom sakens karakter eller forholdene for øvrig taler mot en slik løsning. (3) Saksforberedelsen og hovedforhandlingen styres av en av rettens fagdommere. (4) Saken behandles og bevisene føres på den måte som retten finner passende. Hovedforhandlingen skal være muntlig, med mindre begge parter samtykker i skriftlig behandling og retten finner det ubetenkelig. Tvisteloven § 9-13 om styringen av hovedforhandlingen og § 9-14 andre ledd om muntlig hovedforhandling gjelder tilsvarende så langt de passer. (5) Retten kan innhente forklaringer av parter, sakkyndige og enhver annen hvis forklaring kan være av betydning for saken. Tvisteloven § 22-9 om bevisfritak for belastende personopplysninger gjelder tilsvarende så langt den passer. Det kan ikke føres bevis med opplysninger fra meklere om det som har fremkommet under meklingen. (6) Retten kan pålegge enhver å fremlegge dokumenter, forretningsbøker og andre bevis som vedkommende har rådighet over. Retten kan pålegge en part eller et vitne å undersøke registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale eller andre bevis, samt å legge frem en oversikt over dette. (7) Retten kan foreta befaring og bevisundersøkelse enten selv eller ved ett eller flere av sine medlemmer eller ved oppnevnte sakkyndige. (8) Arbeidsretten kan kreve bevisopptak ved tingretten. Tvisteloven § 21-11 om bevisopptak, § 21-13 om bevisføringen i saker som behandles skriftlig og bestemmelsene i kapittel 27 om bevisopptak i rettssak gjelder tilsvarende så langt de passer. (9) Tvisteloven § 16-4 om utsettelse av hovedforhandlingen gjelder tilsvarende så langt den passer. (10) En part som vil ha gyldig fravær ved et rettsmøte, kan kreve at møtet omberammes. Det samme gjelder når en partsrepresentant eller prosessfullmektig vil ha gyldig fravær og det vil innebære vesentlig ulempe at en annen møter i stedet. Rettens leder eller saksforberedende dommer kan ellers omberamme rettsmøter når det er nødvendig for å sikre forsvarlig behandling eller hvis tungtveiende grunner ellers taler for det. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på behovet for rask, forsvarlig og kostnadseffektiv behandling. Ved omberammelse skal det så vidt mulig fastsettes ny tid for rettsmøtet.

Se ogsåTvisteloven § 9-13Tvisteloven § 9-14Tvisteloven § 22-9Tvisteloven § 21-11referert av 1 →

§ 49

Stansing av saken

(1) Saksforberedende dommer kan stanse en sak på begjæring fra en part dersom utfallet helt eller delvis avhenger av et rettsforhold som vil bli bindende avgjort i en annen sak. Saken kan også stanses dersom tungtveiende grunner ellers taler for det. Det skal legges vekt på behovet for hurtig, forsvarlig og kostnadseffektiv behandling. (2) Avgjørelse om stansing treffes ved kjennelse av saksforberedende dommer. Virkningen av stansing inntrer når kjennelsen er avsagt. Saken bringes i gang igjen når behandlingen kan fortsette. (3) Partene kan avtale stansing av en sak i minst tre måneder. Avtalen får virkning når retten har mottatt den. Saksforberedende dommer bringer saken i gang igjen på begjæring fra en part. Samme sak kan stanses ved avtale mellom partene flere ganger. En sak som er stanset etter avtale mellom partene, heves når den har vært stanset i til sammen to år. (4) Tvisteloven § 16-15 om virkning av stansing og § 16-16 om stansing etter loven gjelder tilsvarende så langt de passer.

En sak i Arbeidsretten kan stanses hvis resultatet avhenger av en annen sak, eller hvis det finnes andre tungtveiende grunner. Partene kan også avtale å stanse saken. En sak som er stanset ved avtale, blir hevet etter totalt to år.AI

Se ogsåTvisteloven § 16-15Tvisteloven § 16-16

§ 50

Fravær for parter, partsrepresentanter og prosessfullmektiger

(1) Hvis en part, partsrepresentant eller prosessfullmektig ikke møter, og det er opplyst eller sannsynlig at vedkommende har gyldig fravær, skal saken utsettes. Tvisteloven § 13-4 om gyldig fravær gjelder tilsvarende så langt den passer. (2) Dersom saksøker ikke møter uten at det er opplyst eller sannsynlig at vedkommende har gyldig fravær, skal saken avvises. (3) Dersom saksøkte ikke møter uten at det er opplyst eller sannsynlig at vedkommende har gyldig fravær, og saksøkeren møter, kan denne kreve saken fremmet. Saken skal i så fall så langt det er mulig behandles som om den fraværende part hadde vært til stede. (4) Hvis ingen part møter, og det ikke er opplyst eller sannsynlig at noen av dem har gyldig fravær, skal saken heves.

Reglene bestemmer hva som skjer hvis noen ikke møter i Arbeidsretten. Saken kan utsettes ved gyldig fravær, men kan avvises, heves eller behandles uten den fraværende parten dersom fraværet ikke er gyldig.AI

Se ogsåTvisteloven § 13-4

§ 51

Møteplikt for vitner, parter og sakkyndige

(1) Enhver som bor eller oppholder seg i Norge, plikter etter innkalling fra retten å møte som vitne for Arbeidsretten. Ved innkallingen skal det bestemmes om forklaringen skal gis direkte for Arbeidsretten eller ved fjernavhør. Tvisteloven § 21-10 om fjernavhør gjelder tilsvarende så langt den passer. (2) Om partenes plikt til å møte personlig etter særlig pålegg gjelder de samme regler som for vitner etter første ledd. (3) Enhver som plikter å vitne i saken, er etter oppnevning av retten pliktig til å gjøre tjeneste som sakkyndig.

Alle som bor eller oppholder seg i Norge må møte som vitne hvis Arbeidsretten kaller dem inn. Det samme gjelder for partene i saken dersom retten pålegger dem å møte. Retten kan også bestemme at personer må stille som sakkyndige.AI

Se ogsåTvisteloven § 21-10referert av 2 →

§ 52

Innkalling av vitner, parter og sakkyndige

(1) Vitner, sakkyndige og andre skal om mulig innkalles med én ukes varsel. Fristen kan innskrenkes til én dag dersom hensynet til rask behandling av saken gjør det påkrevd eller det legges til rette for at vitnet kan avhøres uten å forsømme viktige gjøremål. Vitner og sakkyndige som befinner seg i nærheten av rettsstedet eller et sted hvor fjernavhør kan foretas, plikter å møte straks om dette kan skje uten vesentlig ulempe. (2) Parter skal innkalles med minst 48 timers varsel.

Reglene fastsetter hvor lang tid i forveien vitner, sakkyndige og parter skal kalles inn til Arbeidsretten. Varslingsfristen kan i visse tilfeller forkortes for vitner og sakkyndige.AI

§ 53

Godtgjøring for vitner og sakkyndige

(1) Vitner som retten har innkalt og oppnevnte sakkyndige har krav på godtgjøring etter reglene i lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse mv. (2) Retten kan bestemme at også vitner som fremstilles av partene og sakkyndige som ikke er oppnevnt, skal ha slik godtgjøring.

Vitner innkalt av retten og oppnevnte sakkyndige har krav på godtgjøring. Retten kan også bestemme at andre vitner og sakkyndige skal få godtgjøring.AI

§ 54

Offentlighet og innsynsrett

(1) Rettsmøtene er offentlige hvis ikke retten bestemmer noe annet. Dørene skal lukkes når forhandlingene omfatter forretnings- eller foreningshemmeligheter eller annet som ikke uvedkommende bør få kunnskap om. (2) Enhver som har vært til stede under forhandlinger for lukkede dører, plikter å bevare taushet om det som er fremkommet under forhandlingene, hvis ikke retten tillater offentliggjøring. (3) Bestemmelsene i tvisteloven kapittel 14 om offentlighet og innsynsrett gjelder tilsvarende så langt de passer.

Møter i Arbeidsretten er som hovedregel åpne for alle, med mindre retten bestemmer noe annet. Dørene kan lukkes for å beskytte hemmeligheter. De som er til stede ved lukkede dører, må holde det som blir sagt hemmelig.AI

referert av 1 →

§ 55

Rettsbok

(1) I rettsboken føres inn tid og sted for rettsmøtet, navnene på dommere, protokollfører, parter, partsrepresentanter, prosessfullmektiger, vitner og sakkyndige. (2) Rettsboken skal angi de bevis som er gjennomgått og forhandlingenes gang skal gjengis i korthet. Påstander og innsigelser skal føres inn fullstendig eller vedlegges. På samme måte skal alle rettens avgjørelser og forlik som sluttes mellom partene, føres inn.

Rettsboken er en journal som dokumenterer alt som skjer under et rettsmøte. Den inneholder hvem som var til stede, hvilke bevis som ble brukt, hva som ble sagt, og hva retten bestemte.AI

§ 56

Rettens avgjørelser

(1) Rettens avgjørelser treffes med stemmeflertall. (2) Dom skal avsies snarest mulig etter at saksbehandlingen er avsluttet, og senest fire uker etter avslutning av hovedforhandling. Domsavsigelsen kan skje senere dersom særlige omstendigheter gjør at det ikke er mulig å overholde fristen. Hvis fristen ikke overholdes, skal årsaken oppgis i dommen. (3) Tvisteloven § 19-4 første til tredje ledd om avsigelse og § 19-5 om underretning om avgjørelsen gjelder så langt de passer. (4) Retten kan beslutte å rette en avgjørelse som på grunn av skrive- eller regnefeil, misforståelser, forglemmelser eller lignende klare feil har fått en utforming som ikke stemte med rettens mening. Slik retting kan retten foreta av eget tiltak eller på begjæring av en part. Den dommer som ledet forhandlingene, kan foreta rettelsene dersom det ikke er tvil om hvordan de skal utføres. Beslutning om retting skal tilføyes avgjørelsen slik at det fremgår hva som er rettet. Partene skal underrettes straks. (5) Saksstyrende kjennelser og andre beslutninger kan retten omgjøre når omgjøringen ikke er uforholdsmessig tyngende for en part som har innrettet seg etter avgjørelsen. Tvisteloven § 19-10 fjerde ledd om omgjøring gjelder tilsvarende så langt den passer.

Arbeidsrettens avgjørelser tas med flertall. Dommen skal normalt avsies senest fire uker etter hovedforhandling. Retten kan rette opp i klare feil i avgjørelsen og kan i visse tilfeller omgjøre egne beslutninger.AI

Endret 19. juni 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2020 nr. 71 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1235).

Se ogsåTvisteloven § 19-4Tvisteloven § 19-5Tvisteloven § 19-10omtalt i 2 kilder →

§ 57

Rettsforlik

(1) Det kan inngås rettsforlik under hovedforhandlingen. Rettsforlik føres inn i rettsboken og undertegnes av partene og rettens medlemmer. Har forliket ikke bestemmelser om sakskostnader, skal retten på begjæring fra partene avgjøre spørsmålet etter skjønn. Tvisteloven § 19-11 tredje ledd om rettens kontroll med forliket gjelder tilsvarende. (2) Et rettsforlik har samme virkning som en rettskraftig dom av Arbeidsretten. (3) Spørsmål om et rettsforliks gyldighet kan ankes til Høyesteretts ankeutvalg. Ankefristen er en måned.

Partene i en sak for Arbeidsretten kan inngå et rettsforlik under hovedforhandlingen. Et slikt forlik har samme juridiske virkning som en rettskraftig dom. Spørsmål om forlikets gyldighet kan ankes.AI

Se ogsåTvisteloven § 19-11

§ 58

Sakskostnader

(1) Som hovedregel tilkjennes ikke sakskostnader for Arbeidsretten. Når særlige grunner taler for det, kan retten tilkjenne en part som har vunnet en sak, erstatning for sine sakskostnader fra motparten. Saken anses også vunnet dersom motpartens sak blir avvist eller hevet. (2) Heves en sak som forlikt uten at forliket omfatter sakskostnadene, avgjøres spørsmålet om sakskostnader etter rettens skjønn dersom en av partene krever det. (3) Arbeidsretten kan i særlige tilfeller pålegge en av partene eller begge å dekke statens utgifter til en rettssak etter denne loven.

Hovedregelen er at man ikke får dekket sakskostnader i Arbeidsretten. Retten kan likevel tilkjenne erstatning til den som vinner saken dersom det er særlige grunner for det. I spesielle tilfeller kan retten pålegge partene å betale statens utgifter til rettssaken.AI

Endret 19. juni 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 jan 2019), 19 juni 2020 nr. 71 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1235).

omtalt i 1 kilde →

§ 59

Virkningen av rettens avgjørelser. Rettsmidler

(1) Arbeidsrettens dommer og kjennelser som ikke kan ankes etter tredje eller fjerde ledd, er endelige og kan fullbyrdes etter reglene for høyesterettsdommer. (2) Har Arbeidsretten i sin domsslutning fastslått en bestemt forståelse av en tariffavtale, gjelder denne forståelsen også for enhver arbeidsavtale som bygger på tariffavtalen. (3) En dom kan ankes til Høyesterett til oppheving på det grunnlaget at saken ikke hører under Arbeidsrettens domsmyndighet. En kjennelse som avviser en sak fra Arbeidsretten, kan ankes til Høyesterett. Ankefristen er en måned. (4) Den som ikke er part, kan anke en kjennelse eller beslutning som pålegger vedkommende plikter eller ilegger straff- eller omkostningsansvar. Partene kan anke kjennelser som ilegger dem selv straff- og omkostningsansvar etter §§ 60 og 62. (5) Anke etter fjerde ledd må erklæres straks hvis vedkommende er til stede i retten, og ellers senest tre dager etter at vedkommende har fått meddelelse om avgjørelsen. Så fremt noen har opptrådt som motpart eller kan betraktes som motpart, bør vedkommende underrettes om anken. Anken har oppsettende virkning for den som anker.

Avgjørelser fra Arbeidsretten er i utgangspunktet endelige. Hvis retten fastslår hvordan en tariffavtale skal forstås, gjelder dette også for alle arbeidsavtaler som bygger på denne avtalen. Enkelte beslutninger kan ankes til Høyesterett.AI

Endret 19. juni 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2020 nr. 71 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1235).

Se ogsåArbeidstvistloven § 60Arbeidstvistloven § 62omtalt i 1 kilde →

Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser

§ 60

Fornærmelig oppførsel mv

(1) Den som i et møte for Arbeidsretten fornærmer retten eller noen som møter for den, forstyrrer møtet, krenker rettens verdighet eller ikke lyder påbud fra retten eller fagdommeren som styrer saken, kan utvises og ilegges bøter. Den som skriver noe usømmelig eller fornærmelig i et prosesskriv, kan ilegges bot. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. (2) Bestemmelsene i første ledd gjelder også ved saksbehandling for meklingsinstitusjonen.

Personer som oppfører seg dårlig, forstyrrer eller ikke følger instruksjoner i Arbeidsretten eller meklingsinstitusjonen, kan bli kastet ut og få bot. Det samme gjelder for fornærmelser skrevet i dokumenter til saken.AI

Endret 19. juni 2020

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 61

Brudd på taushetsplikt mv

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt bryter taushetsplikten etter § 23 eller § 54 andre ledd, straffes med bot etter straffeloven § 209. På samme måte straffes den som overtrer § 22 andre ledd ved å videreformidle opplysninger som mekleren innhenter under meklingen, § 26 andre ledd ved å videreformidle opplysninger om avstemningen over meklingsforslaget og § 27 tredje ledd ved å videreformidle avstemningsresultatet før riksmekleren har kunngjort hovedresultatet.

Det er straffbart med bot dersom man med vilje eller ved grov uaktsomhet bryter taushetsplikten. Dette gjelder også videreformidling av opplysninger fra meklingen, avstemningen eller resultatet før riksmekleren har kunngjort det.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåArbeidstvistloven § 23Arbeidstvistloven § 54Straffeloven § 209Arbeidstvistloven § 22omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 62

Fravær mv

(1) Hvis et vitne eller noen som ellers har fått særlig pålegg om å møte personlig, uteblir uten gyldig fravær, ikke i tide melder forfall eller uten tillatelse forlater møtet før det er slutt, kan vedkommende ilegges bot og pålegges helt eller delvis å erstatte de omkostninger som er pådratt. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. (2) Uteblir vedkommende etter ny innkalling eller oppfordring til å møte, kan det enda en gang ilegges bot og omkostningsansvar. (3) Som ugyldig fravær regnes også at noen uten gyldig grunn nekter å påta seg oppgaven som sakkyndig, at en sakkyndig forsømmer sin plikt, og at noen må avvises fordi vedkommende møter beruset. (4) Nekter noen uten gyldig grunn å forklare seg eller avlegge forsikring, kan vedkommende ved kjennelse under saken ilegges bøter og pålegges helt eller delvis å erstatte de omkostninger som nektelsen har forårsaket. Vedkommende kan ikke ilegges slik straff og slikt omkostningsansvar mer enn to ganger i samme sak. (5) Hvis noen ikke etterkommer pålegg om å fremlegge et dokument eller fremvise, forelegge eller gi adgang til en ting eller å etterse og gjøre utdrag av et dokument eller lignende, regnes det som å nekte å forklare seg.

Personer som er pålagt å møte som vitner eller sakkyndige kan få bot og må betale utgifter hvis de uteblir uten gyldig grunn. Det samme gjelder hvis man nekter å forklare seg eller ikke fremlegger dokumenter man har fått beskjed om.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 63

Ansvar for anke

For åpenbart grunnløs anke kan Høyesteretts ankeutvalg ilegge bøter og omkostningsansvar.

Høyesteretts ankeutvalg kan gi bøter og pålegge kostnader dersom en anke er åpenbart grunnløs.AI

Kapittel 6. Ikraftsetting og endringer i andre lover

§ 64

Ikraftsetting

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra den tid loven trer i kraft, oppheves lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister.

Denne bestemmelsen fastslår når loven begynner å gjelde. Den sier også at en eldre lov om arbeidstvister fra 1927 opphører å gjelde når denne loven trer i kraft.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71 .
§ 65

Endringer i andre lover

– – –

Denne bestemmelsen omhandler endringer i andre lover som følge av arbeidstvistloven.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem må gi opplysninger om organisasjonen sin?

Fagforeninger og arbeidsgiverforeninger må gi opplysninger om organisasjon og medlemsforhold hvis departementet eller riksmekleren ber om det. Sammenslutninger av foreninger må også gi opplysninger om sine underavdelinger.

Åpne § 2
Hvem kan kreve forhandlinger om en tariffavtale?

Fagforeninger og arbeidsgivere kan kreve forhandlinger for å lage eller endre en tariffavtale. Hvis man ikke blir enige eller motparten ikke møter, kan det iverksettes streik eller lockout dersom visse vilkår er oppfylt.

Åpne § 3
Må en tariffavtale være skriftlig?

En tariffavtale må være skriftlig. Den bør inneholde informasjon om når avtalen begynner å gjelde, hvor lenge den varer og hvordan den kan sies opp.

Åpne § 4
Hvor lenge gjelder en tariffavtale som hovedregel?

En tariffavtale gjelder normalt i tre år fra den ble underskrevet. Avtalen må sies opp skriftlig innen en bestemt frist før den utløper, ellers forlenges den med ett år.

Åpne § 5
Hva skjer hvis arbeidsavtalen min strider mot tariffavtalen?

Hvis en arbeidsavtale inneholder regler som bryter med en tariffavtale begge parter følger, er disse reglene i arbeidsavtalen ugyldige.

Åpne § 6
Forsvinner pliktene i tariffavtalen hvis jeg melder meg ut av fagforeningen?

Hvis man melder seg ut av eller blir kastet ut av en fagforening eller arbeidsgiverforening, gjelder fortsatt pliktene i tariffavtalen. Man blir altså ikke fri fra avtalene selv om man slutter i foreningen.

Åpne § 7
Kan man bruke streik for å løse en rettstvist?

Det er generelt fredsplikt i arbeidslivet. Streik og lockout er forbudt for å løse rettstvister, og det er strenge vilkår for å bruke slike tiltak ved interessetvister. Eksisterende avtaler gjelder vanligvis mens man venter på at slike tiltak kan iverksettes.

Åpne § 8
Hvem kan bli erstatningsansvarlig hvis en tariffavtale brytes?

Hvis medlemmer av en fagforening eller arbeidsgiverforening bryter en tariffavtale, kan både foreningen og medlemmene bli erstatningsansvarlige. Det samme gjelder for ulovlige streiker, lockouter eller andre arbeidskamper, inkludert for arbeidere som ikke er medlemmer, men som deltar.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2020

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 47 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Parat/YS og NHO Luftfart/NHO i forbindelse med tariffrevisjonen 2025 av Overenskomst for redningsmenn i Bristow Norway

Stortinget · 24. april 2025

Innst. 233 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 8. april 2025

Lovvedtak 7 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Fagforbundet/LO og NHO Geneo / NHO i forbindelse med hovedoppgjøret 2024

Stortinget · 26. november 2024

Innst. 46 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 12. november 2024

Lovvedtak 53 (2023–2024)Forarbeider

Vedtak til lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Parat og NHO Luftfart/CHC Helikopter Service AS vedrørende opprettelse av tariffavtale for piloter i CHC Helikopter Service AS

Stortinget · 21. mars 2024

Innst. 238 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 14. mars 2024

Lovvedtak 55 (2022–2023)Forarbeider

Vedtak til lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Parat/YS og NHO Luftfart/NHO i forbindelse med tariffrevisjonen 2022

Stortinget · 11. mai 2023

Innst. 309 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 2. mai 2023

Vis alle 29 kilder
Lovvedtak 41 (2022–2023)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i arbeidsmiljøloven mv. (arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvar i konsern)

Stortinget · 21. februar 2023

Innst. 181 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 14. februar 2023

Lovvedtak 12 (2022–2023)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov om europeiske selskaper (SE-loven) og lov om europeiske samvirkeforetak (SCE-loven) mv. (forskriftshjemler for saksbehandlingsregler)

Stortinget · 6. desember 2022

Lovvedtak 8 (2022–2023)Forarbeider

Vedtak til lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag og KS i forbindelse med hovedoppgjøret i 2022

Stortinget · 1. desember 2022

Innst. 86 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 29. november 2022

Innst. 65 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 22. november 2022

Lovvedtak 199 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Unio og Oslo kommune i forbindelse med mellomoppgjøret 2021

Stortinget · 15. juni 2021

Lovvedtak 198 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Unio og KS i forbindelse med mellomoppgjøret 2021

Stortinget · 15. juni 2021

Innst. 666 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 14. juni 2021

Innst. 662 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 14. juni 2021

Lovvedtak 76 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom Parat/YS og NHO og Fagforbundet/LO og NHO i forbindelse med hovedtariffoppgjøret 2020

Stortinget · 9. mars 2021

Innst. 274 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 25. februar 2021

Lovvedtak 43 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Den norske legeforening og KS i forbindelse med hovedtariffoppgjøret 2020

Stortinget · 10. desember 2020

Innst. 124 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 1. desember 2020

Lovvedtak 36 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Norsk Sykepleierforbund og NHO Service og Handel i forbindelse med tariffoppgjøret 2018 (Pleie- og omsorgsoverenskomsten)

Stortinget · 13. desember 2018

Innst. 115 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 6. desember 2018

Lovvedtak 117 (2016–2017)Forarbeider

Vedtak til lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven)

Stortinget · 12. juni 2017

Innst. 388 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 1. juni 2017

Lovvedtak 31 (2016–2017)Forarbeider

Vedtak til lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Akademikerne og Spekter i forbindelse med tariffoppgjøret 2016 (helseforetakene)

Stortinget · 12. desember 2016

Innst. 109 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 2. desember 2016

Innst. 125 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i lov om offentlige anskaffelser m.m. (offentlig tilsyn med forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter)

Stortinget · 4. desember 2012

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.