Forskrift om nasjonal kjernejournal

Forskriften etablerer en nasjonal kjernejournal som sammenstiller vesentlige helseopplysninger om den registrerte og gjør opplysningene tilgjengelige for helsepersonell som trenger dem for å yte forsvarlig helsehjelp. Formålet med den nasjonale kjernejournalen er å øke pasientsikkerheten ved å bidra til rask og sikker tilgang til strukturert informasjon om pasienten.

Helsedirektoratet er dataansvarlig for den nasjonale kjernejournalen.

En nasjonal kjernejournal kan opprettes for alle personer som omfattes av pasient- og brukerettighetsloven § 1-2 og som har fødselsnummer eller D-nummer. Den registrerte har rett til å reservere seg mot behandling av helseopplysninger i registeret.

Uten samtykke kan en nasjonal kjernejournal inneholde: 1) navn og fødselsnummer eller D-nummer 2) kontaktinformasjon til den registrerte 3) kontaktinformasjon til a) pårørende b) fastlege eller annen lege c) aktuelle kommunale helse- og omsorgstjenester 4) en oversikt over legemidler og annet rekvirert på resept a) fra Reseptformidleren som er rekvirert og/eller utlevert b) ordinert internt i sykehjem c) fra fastlege eller annet behandlende helsepersonell 5) kritisk informasjon om a) alvorlige allergiske reaksjoner og andre overfølsomhetsreaksjoner b) implantater c) helsehjelp som kan være kontraindisert d) andre kritiske opplysninger, blant annet dersom vanlig behandlingsrutine ikke skal følges, komplikasjoner etter tidligere helsehjelp, medisinsk tilstand som krever særlig oppmerksomhet, pågående behandling og meldepliktige infeksjonssykdommer der sykdommen vil kunne påvirke valg av helsehjelp 6) laboratorie- og bildediagnostiske svar om a) medisinsk biokjemi b) klinisk farmakologi c) immunologi og transfusjonsmedisin d) medisinsk mikrobiologi e) medisinsk genetikk f) patologi g) radiologi h) nukleærmedisin 7) pasientens kontakt med helsetjenesten ved a) tid og sted for kontakt med spesialisthelsetjenesten b) tid og sted for kontakt med kommunal helse- og omsorgstjeneste 8) referanse til ytterligere informasjon, herunder epikriser, prøvesvar, billedundersøkelser og henvisninger 9) pasientens felter 10) administrativ informasjon om a) eventuell reservasjon mot at det opprettes en kjernejournal b) samtykke til tilgang til journalopplysninger c) tilgangsbegrensninger d) krav om retting og sletting som er under behandling i primærkilden e) logg over hvem som har hatt tilgang til opplysninger om pasienten. Samtykker den registrerte kan kjernejournalen inneholde: a) førstevalg behandling b) avtalte behandlings- og omsorgstiltak c) reservasjon mot behandling, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9. Den enkelte kan reservere seg mot at det registreres informasjon som nevnt i første ledd nr. 6. Har den registrerte reservert seg mot at det opprettes en kjernejournal, skal bare opplysninger som nevnt i § 4 første ledd nr. 1 og nr. 10 bokstav a registreres. Dataansvarlig skal fastsette forhåndsdefinerte fagområder for laboratorie- og bildediagnostiske svar som nevnt i § 4 første ledd nr. 6, som ikke skal gjøres digitalt tilgjengelig for pasienten før rekvirenten eller behandlende lege har vurdert svaret. Rekvirentene skal i enkelttilfeller ha mulighet til å overstyre de forhåndsdefinerte innstillingene.

Helsepersonell som yter helsehjelp kan uten hinder av taushetsplikten melde opplysninger etter § 4 første ledd nr. 3 bokstav b, nr. 4 bokstav c, nr. 5, nr. 6, nr. 7 og nr. 9 til den nasjonale kjernejournalen. Virksomheten helsepersonellet er tilsatt i, har ansvar for at det er rutiner som sikrer at dette kan ivaretas. Kommunen kan uten hinder av taushetsplikten melde opplysninger som nevnt i § 4 første ledd nr. 3 bokstav c, nr. 4 bokstav b, nr. 6 bokstav b. Plikt til å melde informasjon som nevnt i § 4 nr. 5 og 6, inntrer fra det tidspunkt teknisk løsning for automatisert innmelding er tilgjengelig for den enkelte virksomheten. Opplysningene skal meldes i det formatet og etter de rutinene som er fastsatt av den dataansvarlige. Den dataansvarlige har ansvar for at bare opplysninger som nevnt i § 4 registreres og behandles i kjernejournalen. Opplysninger som ikke oppfyller kravene etter første og annet ledd skal avvises, og avsenderen skal varsles.

Den registrerte har rett til innsyn i egne opplysninger i den nasjonale kjernejournalen, og i opplysninger om hvem som har gjort oppslag i kjernejournalen. Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1, jf. § 3-3 og § 3-4 gjelder tilsvarende. Den registrerte skal informeres om oppslag i nasjonal kjernejournal. Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 og § 3-4 gjelder tilsvarende. Krav om retting eller sletting av opplysninger skal fremsettes overfor primærkilden for opplysningene, med mindre feilen oppstod ved registreringen i den nasjonale kjernejournalen. Den registrerte kan kreve at tilgangen til opplysningene i den nasjonale kjernejournalen blir sperret, jf. helsepersonelloven § 29 og pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3.

Kravet om samtykke etter pasientjournalloven § 13 fjerde ledd gjelder ikke i akuttsituasjoner der det er alvorlig fare for pasientens liv, når det ikke er tid til å innhente pasientens samtykke eller dersom pasienten på grunn av sin fysiske eller psykiske tilstand ikke er i stand til å samtykke. Det skal registreres i kjernejournalen hvorfor samtykke ikke er innhentet. Når det er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp til pasienten, kan tilgang til helseopplysninger i den nasjonale kjernejournalen gis uten pasientens samtykke til følgende helsepersonell: a) fastlegen b) helsepersonell med legemiddelansvar i sykehjem og i hjemmesykepleien c) lege og sykepleier i spesialisthelsetjenesten d) helsepersonell som har oppgaver knyttet til gjennomgang, vurdering eller samstemming av en pasients legemiddelbruk i spesialisthelsetjenesten e) helsepersonell i den akuttmedisinske kjeden. Første og andre ledd gjelder tilsvarende for tilgjengeliggjøring av pasientens legemiddelliste, jf. forskrift om pasientjournal § 9 og reseptformidlerforskriften § 1-3 nr. 7. Pasienten kan motsette seg at pasientens legemiddelliste gjøres tilgjengelig, jf. pasientjournalloven § 17.

Trekker den registrerte tilbake sitt samtykke om tilgang, har ikke helsepersonellet lenger den tilgangen som samtykket omfattet. Trekker den registrerte tilbake sitt samtykke om registrering av opplysninger etter § 4 annet ledd, skal opplysningene slettes.

Tilgang til den nasjonale kjernejournalen skal skje gjennom autorisasjons- og autentiseringsløsningen i egen virksomhet. Hver virksomhet skal etablere nødvendige organisatoriske og tekniske tiltak for tildeling, administrasjon og kontroll av autorisasjoner for tilgang til helseopplysninger i nasjonal kjernejournal. En autorisasjon skal knyttes til en entydig identifisert person i en bestemt rolle og være tidsbegrenset. Den som gis elektronisk tilgang til helseopplysninger i nasjonal kjernejournal skal autentiseres på et høyt sikkerhetsnivå. Den dataansvarlige for den nasjonale kjernejournalen kan sette vilkår for tilgang, oppbevare oversikt over utstedte autorisasjoner og føre kontroll med at tilgang skjer i samsvar med reglene for tilgangsstyring. Helsepersonell som trenger det for å yte forsvarlig helsehjelp, kan gis tilgang til pasientens legemiddelliste, jf. pasientjournalforskriften § 9 og reseptformidlerforskriften § 1-3 nr. 7, ved sin tilgang til nasjonal kjernejournal.

Opplysninger i den nasjonale kjernejournalen skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet med behandlingen av dem. Opplysningene etter § 4 første ledd nr. 4 og nr. 6 bokstav b skal slettes etter tre år. Opplysninger etter § 4 første ledd nr. 8 og andre ledd bokstav c skal lagres inntil de endres eller slettes av pasienten selv. Opplysninger etter § 4 andre ledd bokstav a og b skal lagres inntil de endres eller slettes av pasienten selv, fastlegen eller annet behandlende helsepersonell. Opplysninger etter § 4 første ledd nr. 9 bokstav e skal slettes fem år etter at en kjernejournal er slettet.

Opplysninger om den registrerte kan ikke utleveres eller på annen måte tilgjengeliggjøres fra den nasjonale kjernejournalen til arbeidsgivere, forsikringsselskap eller påtalemyndigheten selv om den registrerte samtykker.

Forskriften trer i kraft straks.

Samtidig gjøres følgende endringer i andre forskrifter: 1) I forskrift 21. desember 2007 nr. 1610 om behandling av helseopplysninger i nasjonal database for elektroniske resepter gjøres følgende endringer: – – – 2) I forskrift 7. desember 2007 nr. 1389 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister gjøres følgende endringer: – – –