Hopp til innhold
Lov
Kunnskapsdepartementet

Lov om studentsamskipnader

Studentsamskipnadsloven

lov/2007-12-14-116·14 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2008-08-01Kunngjort 2007-12-14Sist endret ved lov/2025-06-20-96 fra 2026-01-01, lov/2025-06-20-101 fra 2025-08-01
Selskaper, fond og foreninger > Stiftelser/legater og foreningerSelskaper, fond og foreningerSkoler, universiteter og forskning > Universiteter og høyskoler
Innhold14 paragrafer
§ 1

Virkeområde

Denne lov gjelder for studentsamskipnader, studenter og institusjoner som omfattes av universitets- og høyskoleloven, og fagskoler som er tilknyttet en studentsamskipnad og studenter ved disse fagskolene. Departementet kan fastsette forskrift for studentsamskipnad for norske studenter i utlandet. I den utstrekning forskrift ikke er fastsatt, kan slik studentsamskipnad velge å fravike bestemmelser i denne lov.

Loven gjelder for studentsamskipnader, studenter og utdanningsinstitusjoner som universiteter, høyskoler og tilknyttede fagskoler. Departementet kan lage egne regler for samskipnader for norske studenter i utlandet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 8 juni 2018 nr. 28 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 8 juni 2018 nr. 826).

omtalt i 1 kilde →

§ 2

Virksomhetsform

En studentsamskipnad er et eget rettssubjekt. Bare studentsamskipnaden er overfor kreditorene ansvarlig for sine forpliktelser. Styret plikter å melde studentsamskipnaden til Foretaksregisteret før den trer i virksomhet. Aksjeloven § 2-20 første og annet ledd gjelder tilsvarende. Departementet beslutter om studentsamskipnader skal opprettes, legges ned, deles eller slås sammen. Sammenslåing av studentsamskipnader kan gjennomføres ved at en eller flere studentsamskipnader overdrar sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet til en annen studentsamskipnad med kontinuitet i rettighets- og forpliktelsesposisjoner. Aksjeloven §§ 13-13 til 13-16 gjelder tilsvarende så langt de passer for slik sammenslåing. Delinger av studentsamskipnader kan gjennomføres ved at studentsamskipnaden delvis overdrar sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser til en eksisterende eller ny studentsamskipnad med kontinuitet i rettighets- og forpliktelsesposisjoner. Aksjeloven §§ 14-7 og 14-8 gjelder tilsvarende så langt de passer for slik deling. Når en studentboligstiftelses eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres i sin helhet ved innlemming i en studentsamskipnad, gjennomføres dette med kontinuitet i rettighets- og forpliktelsesposisjoner. Stiftelsesloven kapittel 6 gjelder så langt den passer ved slik innlemming. Med studentboligstiftelse menes en stiftelse, jf. lov om stiftelser § 2, som i all hovedsak har forvaltning av studentboliger som formål. Første punktum gjelder tilsvarende ved innlemming av en studentsamskipnads heleide aksjeselskap i studentsamskipnaden. Aksjeloven § 13-23 gjelder så langt den passer ved slik innlemming.

En studentsamskipnad er en selvstendig juridisk enhet som alene er ansvarlig for sin gjeld. Departementet bestemmer om slike enheter skal opprettes, legges ned, deles eller slås sammen.AI

Endret 7. september 2012
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 2010 nr. 90 (ikr. 17 des 2010 iflg. res. 17 des 2010 nr. 1662), 7 sep 2012 nr. 65 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 7 sep 2012 nr. 874), 8 juni 2018 nr. 28 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 8 juni 2018 nr. 826).

Se ogsåAksjeloven § 2-20Aksjeloven § 13-13Aksjeloven § 13-16Aksjeloven § 14-7omtalt i 5 kilder →referert av 1 →

§ 3

Studentsamskipnadens oppgaver og organisering

En studentsamskipnad har til oppgave å ta seg av studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested. En studentsamskipnad skal tilby tjenester til studenter. I begrenset omfang kan en studentsamskipnad også tilby tjenester til andre enn studenter. Denne aktiviteten skal gå med overskudd og komme studentvelferden til gode, og holdes regnskapsmessig atskilt fra studentsamskipnadens øvrige virksomhet. Inntekter fra denne aktiviteten skal dekke ekstraomkostningene aktiviteten innebærer, herunder en forholdsmessig andel av felleskostnadene. Departementet kan fastsette nærmere regler i forskrift. Med student forstås i denne lov personer med studierett ved universitet, høyskole eller fagskole, som betaler semesteravgift. Studentgrupper som departementet i forskrift etter studentsamskipnadsloven § 10 kan gi fritak fra krav om betaling av semesteravgift, regnes også som studenter. For å utføre sin virksomhet kan en studentsamskipnad stifte eller delta i selskap. Eier en studentsamskipnad så mange aksjer eller andeler i et selskap at de representerer flertallet av stemmene i dette, anses studentsamskipnaden som morselskap og selskapet som datterselskap. Mor- og datterselskap utgjør til sammen et konsern, jf. selskapsloven § 1-2.

En studentsamskipnad skal ta seg av studentenes velferdsbehov ved læresteder. De kan i begrenset omfang selge tjenester til andre enn studenter for å tjene penger til studentvelferden. Samskipnaden kan også eie selskaper.AI

Endret 7. september 2012
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 sep 2012 nr. 65 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 7 sep 2012 nr. 874), 8 juni 2018 nr. 28 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 8 juni 2018 nr. 826).

Se ogsåStudentsamskipnadsloven § 10Selskapsloven § 1-2 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 4

Universiteter, høyskoler og fagskolers tilknytning til studentsamskipnad

Alle institusjoner som omfattes av universitets- og høyskoleloven skal være tilknyttet en studentsamskipnad. Departementet avgjør hvilken studentsamskipnad den enkelte institusjon skal være tilknyttet. Fagskoler som omfattes av fagskoleloven, har rett til å være tilknyttet en studentsamskipnad. Departementet avgjør hvilken studentsamskipnad den enkelte fagskole skal være tilknyttet. For institusjoner som var omfattet av universitets- og høyskoleloven før 1. august 2008, kan departementet gi fritak fra kravet om tilknytning til en studentsamskipnad når institusjonen har andre tilfredsstillende velferdsordninger og hensynet til studentsamskipnadsstrukturen tilsier det.

Universiteter, høyskoler og fagskoler kan være tilknyttet en studentsamskipnad. For universiteter og høyskoler er dette et krav, mens det for fagskoler er en rett. Departementet bestemmer hvilken samskipnad hver institusjon skal tilhøre.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 juni 2018 nr. 28 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 8 juni 2018 nr. 826), 11 juni 2021 nr. 81 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1972).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 5

Utdanningsinstitusjonens ansvar for studentenes velferd

Utdanningsinstitusjonen har det overordnete ansvar for studentenes læringsmiljø. Utdanningsinstitusjonens ledelse skal, i samarbeid med studentsamskipnaden, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre det helhetlige læringsmiljø ved utdanningsinstitusjonen. Samskipnadsstyrets leder eller den styret gir fullmakt, kan møte med tale- og forslagsrett under utdanningsinstitusjonens behandling av saker som berører studentsamskipnadens arbeid. Utdanningsinstitusjonen har plikt til å stille egnede lokaler til rådighet for studentsamskipnaden («fri stasjon»). Utdanningsinstitusjonen kan også stille egnede lokaler til rådighet til studentrettede tiltak som drives i regi av andre enn studentsamskipnaden, dersom det vil komme studentsamskipnaden og studentvelferden på stedet til gode. Departementet fastsetter forskrift med nærmere regler om utdanningsinstitusjonenes ansvar for studentvelferden, om «fri stasjon» og om samarbeidet med studentsamskipnaden.

Utdanningsinstitusjonen har hovedansvaret for studentenes læringsmiljø og skal samarbeide med studentsamskipnaden for å sikre et godt studiemiljø. Institusjonen må stille egnede lokaler til rådighet for samskipnaden.AI

referert av 1 →2 forskrifter →

§ 6

Studentsamskipnadens ledelse – styret

En studentsamskipnad skal ha et styre, som er studentsamskipnadens øverste myndighet. Styret representerer studentsamskipnaden utad og har ansvaret for at studentsamskipnaden blir forvaltet tilfredsstillende. Styret skal fastsette en styreinstruks, jf. aksjeloven § 6-23. Studentene skal være representert i styret. Dersom de ønsker det, kan studentene velge å ha flertall av stemmene i styret. Utdanningsinstitusjonen skal være representert i styret. Dersom flere utdanningsinstitusjoner er tilknyttet samme studentsamskipnad, velges en eller flere felles representanter fra utdanningsinstitusjonene. Forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e gjelder ikke for utdanningsinstitusjonens representanter i studentsamskipnadens styre når utdanningsinstitusjonens organer behandler saker som angår studentsamskipnaden. Aksjeloven § 6-4 om de ansattes styrerepresentasjon, med unntak av tredje ledd, gjelder tilsvarende for studentsamskipnader. Daglig leder i studentsamskipnaden er styrets sekretær og har tale- og forslagsrett i styret. Daglig leder kan ikke være medlem av styret. For styret og daglig leder i en studentsamskipnad gjelder reglene i aksjeloven §§ 6-1 til 6-34 så langt de passer. Dersom de ordinære regler om styreansvar, konkurs osv. skulle tilsi at oppbud skal begjæres, er dette styrets og styremedlemmenes ansvar, jf. aksjeloven § 6-18. Det skal i størst mulig grad være åpenhet rundt styrets arbeid. Departementet fastsetter nærmere regler om styret, styremedlemmer og om vedtekter for studentsamskipnaden i forskrift.

En studentsamskipnad skal ha et styre som er den øverste myndigheten og har ansvaret for forvaltningen. Både studenter og utdanningsinstitusjoner skal være representert i styret. Det skal være størst mulig åpenhet rundt styrets arbeid.AI

Endret 20. mars 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 sep 2012 nr. 65 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 7 sep 2012 nr. 874), 20 mars 2015 nr. 14 (ikr. 20 mars 2015 iflg. res. 20 mars 2015 nr. 247).

Se ogsåAksjeloven § 6-23Forvaltningsloven § 6 første leddAksjeloven § 6-4Aksjeloven § 6-1omtalt i 3 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 7

Regnskap m.v

Studentsamskipnaden har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Årsberetningens innhold kan begrenses til opplysninger som nevnt i regnskapsloven § 2-2 andre og tiende ledd. Årsregnskapet og årsberetningen skal sendes de organer som velger eller oppnevner styrets medlemmer samt Riksrevisjonen og departementet.

Studentsamskipnaden må føre regnskap etter regnskapsloven. Årsregnskapet og årsberetningen skal sendes til Riksrevisjonen, departementet og organene som velger eller oppnevner styrets medlemmer.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 101 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1092).

Se ogsåRegnskapsloven § 2-2 første leddomtalt i 1 kilde →

§ 8

Revisjon m.v

Studentsamskipnader har revisjonsplikt etter revisorloven. Revisor velges av styret. Valg av revisor krever godkjenning av departementet. Revisor skal være registrert eller statsautorisert. Departementet kan gi revisor pålegg og instrukser med hensyn til revisjonen, men disse må ikke medføre innskrenkning av vedkommendes rettigheter eller plikter etter lov eller forskrifter.

Studentsamskipnader må ha revisor. Styret velger revisor, men departementet må godkjenne valget. Revisoren må være statsautorisert eller registrert.AI

Endret 7. september 2012
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 sep 2012 nr. 65 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 7 sep 2012 nr. 874), 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 juli 2014 iflg. vedtak 26 juni 2014 nr. 866).

omtalt i 2 kilder →

§ 9

Ansvar for styremedlemmer m.fl

Styremedlemmer som forsettlig eller uaktsomt volder studentsamskipnaden tap, svarer en for alle og alle for en for skaden, jf. §§ 5-3 og 2-3 nr. 3, jf. nr. 1 i skadeserstatningsloven. Tilsvarende gjelder for andre som har verv i studentsamskipnaden og for daglig leder. Styremedlemmer, tilknyttede utdanningsinstitusjoner, studentorgan og ansatte i studentsamskipnaden plikter å melde fra til departementet dersom de mener styret eller et styremedlem er i ferd med å bringe studentsamskipnadens virksomhet i fare.

Styremedlemmer, vervsvalgte og daglig leder kan bli erstatningsansvarlige hvis de påfører studentsamskipnaden tap gjennom forsett eller uaktsomhet. Det er plikt å varsle departementet dersom styret eller et styremedlem bringer virksomheten i fare.AI

Endret 7. september 2012
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 sep 2012 nr. 65 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 7 sep 2012 nr. 874).

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 5-3Skadeserstatningsloven § 2-3omtalt i 1 kilde →

§ 10

Semesteravgift

Alle studenter skal betale en semesteravgift til studentsamskipnaden. En student kan ikke tilpliktes å betale semesteravgift til mer enn én studentsamskipnad for samme tidsrom. Den som ikke betaler semesteravgiften, får ikke adgang til eksamen ved utdanningsinstitusjonen. Styret fastsetter hvor stor semesteravgiften skal være. Alle vedtak som vedrører fastsettelse og økning av semesteravgiften skal godkjennes av departementet. Sammen med semesteravgiften kan det kreves inn bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid. Bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid skal være frivillig. Vedkommende utdanningsinstitusjon har ansvar for å kreve inn semesteravgift og bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid etter forskrift gitt av departementet. Dersom studentene ikke gis adgang til å reservere seg mot innbetaling av bidrag til internasjonalt hjelpearbeid i forbindelse med innbetalingen, skal de kunne kreve refusjon i ettertid. Departementet fastsetter nærmere regler om betaling og innkreving samt fritak fra krav om betaling av semesteravgift i forskrift.

Alle studenter må betale en semesteravgift til studentsamskipnaden for å få lov til å ta eksamen. Det kan også kreves inn et frivillig bidrag til internasjonalt hjelpearbeid. Utdanningsinstitusjonen har ansvaret for å kreve inn pengene.AI

omtalt i 4 kilder →referert av 8 →2 forskrifter →

§ 11

Forholdet til annen lovgivning

Forvaltningsloven, arkivlova og språklova gjelder ikke for studentsamskipnadene.

Forvaltningsloven, arkivlova og språklova gjelder ikke for studentsamskipnadene.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 sep 2012 nr. 65 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 7 sep 2012 nr. 874), 21 mai 2021 nr. 42 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 21 mai 2021 nr. 1619), 20 juni 2025 nr. 96 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 12 des 2025 nr. 2510).

omtalt i 3 kilder →

§ 12

Departementets tilsyn

Studentsamskipnaden og selskaper som er omfattet av denne lovs § 3 fjerde ledd, står under tilsyn av departementet. Revisors taushetsplikt gjelder ikke overfor departementet. Departementet fastsetter nærmere regler om tilsynet i forskrift.

Departementet har ansvaret for å føre tilsyn med studentsamskipnaden og tilhørende selskaper. Revisors taushetsplikt gjelder ikke i forhold til dette tilsynet. Nærmere regler for hvordan tilsynet skal gjennomføres bestemmes i forskrift.AI

Endret 7. september 2012
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 sep 2012 nr. 65 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 7 sep 2012 nr. 874).

Se ogsåStudentsamskipnadsloven § 3omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 13

Riksrevisjonens kontroll

Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i studentsamskipnadene og heleide datterselskaper etter riksrevisjonsloven og instruks fastsatt av Stortinget.

Riksrevisjonen kontrollerer hvordan statens interesser forvaltes. De kan gjennomføre undersøkelser i studentsamskipnadene og deres heleide datterselskaper.AI

omtalt i 2 kilder →

§ 14

Sluttbestemmelser

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov 28. juni 1996 nr. 54 om studentsamskipnader. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Loven trer i kraft fra et tidspunkt Kongen bestemmer. Samtidig oppheves den tidligere loven om studentsamskipnader, og Kongen kan fastsette regler for overgangen.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1 aug 2008 iflg. res. 14 des 2007 nr. 1439 .

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder denne loven for?

Loven gjelder for studentsamskipnader, studenter og utdanningsinstitusjoner som universiteter, høyskoler og tilknyttede fagskoler. Departementet kan lage egne regler for samskipnader for norske studenter i utlandet.

Åpne § 1
Hvem har ansvaret for studentsamskipnadens gjeld?

En studentsamskipnad er en selvstendig juridisk enhet som alene er ansvarlig for sin gjeld. Departementet bestemmer om slike enheter skal opprettes, legges ned, deles eller slås sammen.

Åpne § 2
Hva er oppgaven til en studentsamskipnad?

En studentsamskipnad skal ta seg av studentenes velferdsbehov ved læresteder. De kan i begrenset omfang selge tjenester til andre enn studenter for å tjene penger til studentvelferden. Samskipnaden kan også eie selskaper.

Åpne § 3
Må alle universiteter og høyskoler være med i en studentsamskipnad?

Universiteter, høyskoler og fagskoler kan være tilknyttet en studentsamskipnad. For universiteter og høyskoler er dette et krav, mens det for fagskoler er en rett. Departementet bestemmer hvilken samskipnad hver institusjon skal tilhøre.

Åpne § 4
Hvem har det overordnete ansvaret for læringsmiljøet?

Utdanningsinstitusjonen har hovedansvaret for studentenes læringsmiljø og skal samarbeide med studentsamskipnaden for å sikre et godt studiemiljø. Institusjonen må stille egnede lokaler til rådighet for samskipnaden.

Åpne § 5
Hvem har den øverste myndigheten i en studentsamskipnad?

En studentsamskipnad skal ha et styre som er den øverste myndigheten og har ansvaret for forvaltningen. Både studenter og utdanningsinstitusjoner skal være representert i styret. Det skal være størst mulig åpenhet rundt styrets arbeid.

Åpne § 6
Må studentsamskipnaden føre regnskap?

Studentsamskipnaden må føre regnskap etter regnskapsloven. Årsregnskapet og årsberetningen skal sendes til Riksrevisjonen, departementet og organene som velger eller oppnevner styrets medlemmer.

Åpne § 7
Må en studentsamskipnad ha revisor?

Studentsamskipnader må ha revisor. Styret velger revisor, men departementet må godkjenne valget. Revisoren må være statsautorisert eller registrert.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2015

  3. 2012

  4. 2010

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 497 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra utdannings- og forskningskomiteen

Stortinget · 27. mai 2025

Innst. 304 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 13. mai 2025

Innst. 517 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra utdannings- og forskningskomiteen

Stortinget · 20. mai 2021

Innst. 253 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 25. februar 2021

Forskrifter med hjemmel i denne loven

3 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Studentsamskipnadsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.