Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om studentsamskipnader

forskrift/2008-07-22-828·28 paragrafer·Sist endret 5. august 2014·Utforsk grafen
I kraft 2008-08-01Kunngjort 2008-07-25Sist endret ved forskrift/2014-07-02-929 fra 2014-08-05
Hjemmel§ 10Studentsamskipnadsloven§ 12Studentsamskipnadsloven§ 3Studentsamskipnadsloven§ 5Studentsamskipnadsloven§ 6Studentsamskipnadsloven
Innhold28 paragrafer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1

Virkeområde

Denne forskrift gjelder for studentsamskipnader, tilknyttede utdanningsinstitusjoner og studenter.

Denne forskriften bestemmer hvilke grupper og institusjoner reglene gjelder for. Den omfatter studentsamskipnader, utdanningsinstitusjoner som er tilknyttet disse, og studentene.AI

Kapittel 2. Studentsamskipnadens ledelse

§ 2

Studentsamskipnadens styre

Studentsamskipnaden skal ha et styre på minst 5 medlemmer og ikke flere enn 9 medlemmer. Studentsamskipnaden kan søke departementet om unntak fra denne bestemmelsen. Studentene fatter vedtak om styrets sammensetning og størrelse på den måten § 3 angir og innenfor de rammer studentsamskipnadsloven § 6 og denne forskrift § 2 til § 5 gir. Studentsamskipnadens styre, de tilknyttede utdanningsinstitusjoners styrer og de ansatte i studentsamskipnaden skal gis anledning til å uttale seg før slikt vedtak fattes. Studentene kan bare fatte vedtak om endringer i styrets sammensetning og størrelse i forbindelse med valg. Studentene kan på den måten § 3 angir, bestemme at de skal ha flertallet av stemmene i styret og velge hvem av studentenes styremedlemmer som skal være styreleder. Hvis studentene ikke har valgt styreleder, gjør styret selv dette. Styret velger selv nestleder. Styremedlem tjenestegjør normalt i to år, og kan gjenvelges/gjenoppnevnes. Det kan fastsettes kortere tjenestetid. Et styremedlem blir stående til nytt styremedlem er valgt, selv om tjenestetiden er utløpt. Studentsamskipnadens styre skal ha tilstrekkelig styrekompetanse. Det er styrets ansvar å vurdere behovet for opplæring av nytt styre. Styret tilsetter daglig leder.

Studentsamskipnaden skal ha et styre med mellom 5 og 9 medlemmer. Studentene bestemmer styrets størrelse og sammensetning, men kun i forbindelse med valg. Styret tilsetter daglig leder og skal ha tilstrekkelig kompetanse.AI

Endret 27. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1344 (i kraft 1 jan 2013).

Se ogsåForskrift om studentsamskipnader § 3Studentsamskipnadsloven § 6Studentsamskipnadsloven § 2Studentsamskipnadsloven § 5referert av 1 →

§ 3

Valg av studentenes styremedlemmer

Studentene velger styremedlemmer gjennom sitt studentorgan, opprettet i medhold av lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-1. I de tilfeller slikt studentorgan ikke er opprettet, velger studentene ved urnevalg styremedlemmer til studentsamskipnadens styre. Stemmerett har studenter som har betalt semesteravgift. Ved studentsamskipnader med flere tilknyttede utdanningsinstitusjoner kan studentene opprette et felles organ som velger styremedlemmer til studentsamskipnadens styre. Studentene kan velge et styremedlem som ikke selv er student.

Studentene velger sine representanter til styret i studentsamskipnaden. Dette skjer normalt gjennom et studentorgan eller ved urnevalg. Det er mulig å velge en person som styremedlem selv om vedkommende ikke er student.AI

referert av 2 →

§ 4

Valg av ansattes styremedlemmer

Ansatte i studentsamskipnaden har rett til å kreve representasjon i styret etter lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper § 6-4. Bestemmelsene i lovens § 6-4 gjelder så langt de passer. Etter denne forskrift har de ansatte i studentsamskipnader med mindre enn 30 ansatte rett til å velge ett styremedlem av og blant de ansatte. Krav om styrerepresentasjon må de ansatte sette frem før studentene gjør vedtak om styrets sammensetning og størrelse. Kravet skal rettes skriftlig til styret.

Ansatte i studentsamskipnaden kan kreve å være representert i styret. I samskipnader med færre enn 30 ansatte kan de velge ett styremedlem fra sin egen gruppe.AI

Endret 12. desember 2008 · i kraft 1. januar 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 des 2008 nr. 1314 (i kraft 1 jan 2009).

Se ogsåAksjeloven § 6-4

§ 5

Valg av styremedlemmer fra tilknyttede utdanningsinstitusjoner

De tilknyttede utdanningsinstitusjoner oppnevner til sammen minst ett medlem til styret. Der hvor flere utdanningsinstitusjoner er tilknyttet studentsamskipnaden må det avtales en ordning for fordeling av styremedlemmer mellom utdanningsinstitusjonene. Dette spørsmålet avgjøres lokalt mellom de enkelte utdanningsinstitusjonenes styrer.

Utdanningsinstitusjoner som er tilknyttet en studentsamskipnad skal oppnevne minst ett medlem til styret. Hvis flere institusjoner er tilknyttet, skal de selv avtale hvordan styreplassene fordeles.AI

§ 6

Tilbaketreden og avsetting av styremedlemmer før tjenestetiden opphører

Et styremedlem har rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute dersom særlig grunn foreligger. Styret og den som har valgt/oppnevnt styremedlemmet skal gis rimelig forhåndsvarsel. Utdanningsinstitusjonenes styremedlemmer kan avsettes av den som har oppnevnt styremedlemmet. Studentenes styremedlemmer kan avsettes etter tilsvarende prosedyre som i § 3. For slikt vedtak kreves 2/3 flertall. Studentorganet kan fastsette krav til større flertall.

Styremedlemmer kan trekke seg før tiden hvis det er en særlig grunn til det. Noen styremedlemmer kan avsettes av den som oppnevnte dem, mens andre kan avsettes gjennom en bestemt prosedyre med krav til flertall.AI

Se ogsåForskrift om studentsamskipnader § 3

§ 7

Vedtekter

Styret fastsetter vedtekter for studentsamskipnaden. Vedtektene skal være innenfor rammen av bestemmelser i lov, forskrift og vedtak i studentorganet jf. § 2.

Styret i studentsamskipnaden bestemmer hvilke vedtekter som skal gjelde. Disse vedtektene må følge lover, forskrifter og vedtak gjort i studentorganet.AI

Endret 12. desember 2008 · i kraft 1. januar 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 des 2008 nr. 1314 (i kraft 1 jan 2009).

Se ogsåForskrift om studentsamskipnader § 2referert av 1 →

Kapittel 3. Studentvelferdstjenester

§ 8

Studentvelferdstjenester

Studentvelferdstjenester er velferdstjenester til studenter hvor formålet er å støtte opp om de særskilte behov studentene har i kraft av sin livssituasjon som studenter. Studentvelferdstjenester er tjenester til studenter innen kantine, bolig, trening, helse- og omsorgstjenester, rådgivning, studentsosiale, -demokratiske, -faglige og -kulturelle tiltak, barnehageplasser til barn av studenter og salg av studielitteratur til studenter. Studentvelferdstjenester skal være åpne for alle studenter innenfor studentsamskipnaden på forhåndsfastsatte vilkår. Det kan fastsettes i slike vilkår at enkelte konkrete studentgrupper av særlige grunner kan gis prioritet til enkelte tjenester. Studentsamskipnadens studentvelferdstjenester kan bare tilbys til studenter. All annen aktivitet, overfor utdanningsinstitusjonen og dens ansatte, ansatte ved studentsamskipnaden, offentlige institusjoner som skoler og barnehager, ektefelle/registrert partner/samboer til student og andre, faller utenfor studentsamskipnadens studentvelferdstjenester og skal kategoriseres som tjenester til andre enn studenter. Studentsamskipnadene skal tilpasse studentvelferdstilbudet etter de lokale studentenes ønsker og behov, samt øvrige lokale forutsetninger, som tilbudet på stedet for øvrig, inntektsgrunnlag for tjenestene og studentsamskipnadens økonomi. Det er styrets ansvar å vurdere omfanget av kommersiell aktivitet og om slik aktivitet kan føre til at fokus på studentenes velferd forsvinner, samt vurdere økonomisk risiko for studentsamskipnaden. Styret skal i vurderingen måle omfanget av tjenester til andre enn studenter opp mot studentsamskipnadens omsetning og kostnadene ved å drive tjenesten.

Studentvelferdstjenester skal støtte studenters særskilte behov gjennom tilbud som bolig, helse, trening og kantine. Tjenestene skal være åpne for alle studenter i samskipnaden, men enkelte grupper kan prioriteres. Tilbudene skal tilpasses lokale behov og økonomiske rammer.AI

Endret 4. juli 2014 · i kraft 5. august 2014
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1344 (i kraft 1 jan 2013), 2 juli 2014 nr. 929 (i kraft 5 aug 2014).

referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 4. Regnskapsinformasjon

§ 9

Regnskapsinformasjon

Studentsamskipnadens regnskap skal ha et informasjonsinnhold som bestemt i regnskapsloven og samskipnadslovens § 7. Studentsamskipnadene skal gjennom regnskapet kunne dokumentere at all offentlig støtte til studentvelferd kun kommer studentene til gode. Studentsamskipnader som omsetter varer og tjenester til andre enn studenter, skal utarbeide og presentere en resultatoppstilling for studentvelferdsaktiviteten og en eller flere resultatoppstillinger som omfatter all annen aktivitet hver for seg i sine regnskaper. Dette gjøres ved at resultatoppstillingene for hver av de to typene aktiviteter presenteres i noter både i selskapsregnskap og eventuelle konsernregnskap. Tilsvarende gjelder for selskap der studentsamskipnaden har bestemmende innflytelse.

Studentsamskipnader må følge regnskapsloven og dokumentere at offentlig støtte kun går til studentenes beste. Hvis de selger varer og tjenester til andre enn studenter, skal dette skilles ut i egne resultatoppstillinger i regnskapet.AI

Endret 12. desember 2008 · i kraft 1. januar 2009
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 10 des 2008 nr. 1314 (i kraft 1 jan 2009).

Se ogsåForskrift om studentsamskipnader § 7

§ 10

Kostnadsfordeling

Studentsamskipnadene skal gjennom budsjettering og prisfastsetting sørge for at inntekter fra salg av varer og tjenester til andre enn studenter minst dekker alle direkte og indirekte kostnader samskipnaden har ved å tilby den aktuelle varen eller tjenesten. Det kan fastsettes ulike priser for studenter og andre. Som indirekte kostnader regnes blant annet kostnader til studentsamskipnadens administrasjon og andre fellestjenester, en forholdsmessig andel av husleiekostnader, avskrivninger, lånekostnader osv. Fordelen ved fri stasjon skal særskilt spesifiseres. Dersom andelen av brukere som ikke er studenter eller deler av de indirekte kostnadene ikke kan måles eller er vanskelig å fastsette, skal de estimeres. Regnskapet skal dessuten særskilt spesifisere overskuddet fra andre aktiviteter enn studentvelferdstjenester og vise hvordan overskuddet kommer studentvelferden til gode gjennom opplysninger i noter til regnskapet.

Studentsamskipnader skal prise varer og tjenester slik at kostnadene dekkes når de selges til ikke-studenter. Det er lov å ha ulike priser for studenter og andre. Overskudd fra andre aktiviteter skal gå til studentvelferden.AI

Endret 12. desember 2008 · i kraft 1. januar 2009
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 10 des 2008 nr. 1314 (i kraft 1 jan 2009).

Kapittel 5. Utdanningsinstitusjonens plikt til å stille egnede lokaler til rådighet for studentsamskipnaden (fri stasjon)

§ 11

Fri stasjon

Fri stasjon innebærer at utdanningsinstitusjonen stiller egnede lokaler/arealer med nødvendig basisutstyr til rådighet for studentsamskipnadens studentvelferdsvirksomhet ved institusjonen. Det kan etter avtale med studentsamskipnaden stilles egnede lokaler til rådighet til studentrettede tiltak som drives i regi av andre enn studentsamskipnaden, dersom det kommer studentvelferden på stedet til gode. Fri stasjon er en form for offentlig støtte til studentvelferd, og bruken av det må innrettes slik at det bare kommer studentene til gode. Dersom det er vanskelig å angi hvor stor del av lokalene som benyttes til studentvelferdsvirksomhet, må andelen estimeres. Ved estimering av hvor stor del av lokalene som anvendes til studentvelferdsvirksomhet kan det ses hen til andelen av inntekter fra salg av varer og tjenester som kommer fra andre brukere enn studenter. Dersom studentsamskipnaden ikke har inntekter i tilknytning til studentvelferdsvirksomheten i lokalet, må andel av lokalene som blir benyttet til slik studentvelferdsvirksomhet fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering. Verdien av fri stasjonsytelsen skal beregnes etter faktiske kostnader dersom dette lar seg gjøre eller etter de til enhver tid fastsatte satser av departementet. Eventuelle tilskudd fra utdanningsinstitusjonen for å subsidiere egne ansattes eller andres bruk av velferdstjenestene er ikke en del av fri stasjonsytelsen, og skal nedfelles i en egen avtale. Verdien av fri stasjon skal fremkomme i studentsamskipnadenes regnskap.

Utdanningsinstitusjonen skal stille egnede lokaler og basisutstyr til disposisjon for studentvelferden. Denne støtten skal kun komme studentene til gode, og verdien av lokalene skal føres i regnskapet.AI

Endret 12. desember 2008 · i kraft 1. januar 2009
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 10 des 2008 nr. 1314 (i kraft 1 jan 2009).
§ 12

Lokalene

Lokalene som stilles til rådighet av utdanningsinstitusjonen skal være egnet for den studentsamskipnad det gjelder. Lokalene skal være av en slik art og størrelse at de står i rimelig forhold til antall studenter og det omfang av tjenester studentsamskipnaden utøver overfor studentene ved institusjonen. Det skal være en hensiktsmessig geografisk nærhet mellom de lokalene som stilles til disposisjon og utdanningsvirksomheten. Lokalene som stilles til disposisjon må tilfredsstille gjeldende krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv., § 3-1.

Utdanningsinstitusjonen skal gi studentsamskipnaden lokaler som passer til størrelsen på studentmassen og tjenestene som tilbys. Lokalene skal ligge nærme utdanningstilbudet og følge gjeldende regler for helse, miljø og sikkerhet.AI

Endret 12. desember 2008 · i kraft 1. januar 2009
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 10 des 2008 nr. 1314 (i kraft 1 jan 2009).

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 3-1

§ 13

Avtale om fri stasjon

Studentsamskipnadene og utdanningsinstitusjonene skal inngå skriftlig avtale om fri stasjon. Avtalen skal reforhandles minst hvert femte år og ellers ved endringer i arealsituasjon og studentsamskipnadens tjenestetilbud. Utdanningsinstitusjonen og studentsamskipnaden skal søke å komme til enighet om innholdet i avtalen. Utdanningsinstitusjonen har den endelige myndighet til å bestemme hvilke lokaler som skal stilles til disposisjon for studentsamskipnaden.

Studentsamskipnader og utdanningsinstitusjonene skal ha en skriftlig avtale om fri stasjon. Avtalen skal reforhandles regelmessig eller ved endringer. Utdanningsinstitusjonen bestemmer hvilke lokaler som skal brukes.AI

Endret 12. desember 2008 · i kraft 1. januar 2009
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 10 des 2008 nr. 1314 (i kraft 1 jan 2009).

Kapittel 6. Samarbeidet mellom studentsamskipnad og utdanningsinstitusjon

§ 14

Samarbeid mellom studentsamskipnad og utdanningsinstitusjon

Studentsamskipnad og tilknyttede utdanningsinstitusjoner skal samarbeide om velferdstilbud og læringsmiljø, men slik at begge parter har hovedansvar for sine områder slik de følger av denne forskrift, studentsamskipnadsloven og lov om universiteter og høyskoler. Studentsamskipnaden og de tilknyttede utdanningsinstitusjonene fastsetter nærmere regler om ansvarsfordelingen mellom de tilknyttede utdanningsinstitusjoner og studentsamskipnaden. For å ivareta samarbeidet på best mulig måte skal det avtales faste møter mellom ledelsene for utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnaden.

Studentsamskipnaden og utdanningsinstitusjonene skal samarbeide om læringsmiljø og velferdstilbud. Begge parter beholder hovedansvaret for sine egne områder. De skal avtale faste møter mellom ledelsene og lage egne regler for ansvarsfordelingen.AI

1 forskrift →

Kapittel 7. Betaling av semesteravgift

§ 15

Semesteravgift

Semesteravgiften er en lovpålagt avgift hvis formål er å dekke utgifter som knytter seg til studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested. Semesteravgift skal betales til den studentsamskipnad utdanningsinstitusjonen er knyttet til, hvis ikke annet følger av § 18. Studenter som er tatt opp til studier ved flere utdanningsinstitusjoner skal betale til studentsamskipnaden ved den utdanningsinstitusjonen hvor flest studiepoeng avlegges. Semesteravgiften innkreves så tidlig som mulig i semesteret, og innkreves normalt for ett semester om gangen. Alle studenter ved en studentsamskipnad skal betale den samme semesteravgiften.

Studenter må betale en lovpålagt semesteravgift for å dekke velferdsbehov ved lærestedet. Avgiften betales normalt for ett semester av gangen til den tilknyttede studentsamskipnaden. Alle studentene ved en samskipnad skal betale det samme beløpet.AI

Se ogsåForskrift om studentsamskipnader § 18referert av 3 →2 forskrifter →

§ 16

Bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid

Øverste studentorgan ved utdanningsinstitusjonen fastsetter hvilke typer studentbasert internasjonalt hjelpearbeid det kan kreves inn bidrag til sammen med semesteravgiften, og størrelsen på bidraget. Den som er ansvarlig for innkrevingen fastsetter selv innkrevingsmåte. Ved innkreving skal studentene informeres om at bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid er frivillig og om fremgangsmåte ved eventuelle krav om refusjon av bidrag i ettertid. Organisasjonen som mottar bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid er ansvarlig for refusjon av innbetalt bidrag, hvis ikke annet er avtalt med den ansvarlige for innkrevingen. Den enkelte student skal ikke ha ekstrautgifter ved krav om refusjon av innbetalt bidrag.

Studentorganet bestemmer hvilke internasjonale hjelpearbeid det kan kreves inn bidrag til via semesteravgiften. Det er frivillig å bidra, og studenter skal informeres om hvordan man får pengene tilbake.AI

1 forskrift →

§ 17

Plikt til å betale semesteravgift

Følgende personer skal betale semesteravgift: a) En person som er tatt opp til studier ved en eller flere utdanningsinstitusjoner i Norge som til sammen er normert til 15 studiepoeng eller mer per semester. b) enhver som melder seg opp til eksamen. En person som er tatt opp til studier som til sammen er normert til mindre enn 15 studiepoeng per semester, kan velge å betale semesteravgift. Studenter som er i fødselspermisjon, jf. universitets- og høyskolelovens § 4-5, kan velge å betale semesteravgift. Doktorgradskandidater som får støtte fra Statens lånekasse for utdanning etter reglene i sjette del i forskriftene til lov om utdanningsstøtte til elever og studenter, gjennom Norad eller UD-finansierte programmer, kan velge å betale semesteravgift. Ved tvil skal utdanningsinstitusjonen, etter å ha rådført seg med studentsamskipnaden, avgjøre om en person skal regnes for å være student etter første ledd. Utdanningsinstitusjonen kan bestemme at deltakerne på studier som faller inn under oppdragsreglementet ikke skal betale semesteravgift når det etter en samlet vurdering av undervisningens omfang, undervisnings- og eksamenssted og andre forhold ikke virker rimelig å regne deltakerne som studenter.

Personer som er tatt opp til studier med 15 studiepoeng eller mer per semester, eller som melder seg til eksamen, må betale semesteravgift. Noen grupper kan velge om de vil betale, mens utdanningsinstitusjonen kan bestemme at visse oppdragsstudier slipper betaling.AI

Endret 27. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1343 (i kraft 1 jan 2013).

referert av 5 →1 forskrift →

§ 18

Fjernundervisningsstudenter og studenter ved desentraliserte studier

Studenter som følger undervisning som er organisert som fjernundervisning og som ikke er bosatt i nærheten av den utdanningsinstitusjon der de avlegger eksamen, kan velge å betale semesteravgift til studentsamskipnad som har tilbud ved bostedet. Ansvarlig utdanningsinstitusjon kan bestemme at studenter ved et desentralisert studium skal betale semesteravgift til studentsamskipnaden som har tilbud ved undervisningsstedet. Et slikt vedtak forutsetter en avtale med studentsamskipnaden på undervisningsstedet.

referert av 2 →1 forskrift →

§ 19

Ansvar for innkrevingen

Vedkommende utdanningsinstitusjon krever inn semesteravgiften i samråd med studentsamskipnaden. Innkrevingen kan imidlertid gjennomføres av vedkommende studentsamskipnad når forholdene ligger til rette for det, og avtale er inngått med utdanningsinstitusjonen. Den som krever inn avgiften, kan iverksette tiltak for å kontrollere at avgiften innbetales. Studenter som etter § 18 første ledd kan velge å betale semesteravgift til en annen studentsamskipnad, må dokumentere overfor den ansvarlige for innkreving av semesteravgift ved eksamensinstitusjonen at semesteravgift er betalt til en annen studentsamskipnad.

Utdanningsinstitusjonen krever normalt inn semesteravgiften sammen med studentsamskipnaden. I noen tilfeller kan studentsamskipnaden stå for innkrevingen selv hvis det er avtale om det. Den som krever inn pengene kan kontrollere at de blir betalt.AI

Se ogsåForskrift om studentsamskipnader § 181 forskrift →

§ 20

Studentbevis og semesterkort

Studentbeviset skal ha en slik form at det kan benyttes som legitimasjon i studiesammenheng og der studentmoderasjon ytes. Studentbevis er bare gyldig sammen med semesterkort. Semesterkort utstedes snarest mulig etter at semesteravgift er betalt.

Studentbeviset fungerer som legitimasjon i studiesammenheng og gir tilgang til studentrabatter. Beviset er kun gyldig dersom man også har et semesterkort, som utstedes etter at semesteravgiften er betalt.AI

1 forskrift →

§ 21

Overføring

Overføring av semesteravgift fra utdanningsinstitusjon til studentsamskipnad skal foretas fortløpende, normalt innen en måned etter innbetalingen.

Semesteravgiften skal overføres fra utdanningsinstitusjonen til studentsamskipnaden. Dette skal skje fortløpende, og normalt innen en måned etter at avgiften er betalt inn.AI

1 forskrift →

§ 22

Refusjon

Studenter som har betalt mer enn en gang for samme semester kan kreve å få refundert semesteravgiften. Dette gjelder der det er betalt inn flere ganger til samme studentsamskipnad eller der det er betalt til forskjellige studentsamskipnader for samme tidsrom. Refusjon kan også kreves av studenter som ikke registrerer seg, eller studenter som avbryter studiet tidlig i semesteret etter at semesteravgiften er betalt. For refusjon etter dette ledd kan den enkelte utdanningsinstitusjon i samråd med studentsamskipnaden fastsette en frist for refusjonskravet.

Studenter kan få tilbakebetalt semesteravgiften hvis den er betalt flere ganger for samme semester. Det er også mulig å få pengene tilbake dersom man ikke registrerer seg eller avbryter studiene tidlig i semesteret.AI

referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 8. Tilsyn

§ 23

Tilsyn med utføring av oppgaver

Departementet skal føre tilsyn med at studentsamskipnaden utfører sine oppgaver i tråd med lov om studentsamskipnader og denne forskrift.

Departementet har ansvar for å kontrollere at studentsamskipnadene gjør jobben sin slik loven og forskriften krever.AI

referert av 1 →

§ 24

Kontroll med bruken av offentlige midler

Departementet skal føre kontroll med at bruken av de offentlige midler til studentvelferd som studentsamskipnaden mottar, blir forvaltet i samsvar med lover, forskrifter, og regelverk, samt slik forutsatt i departementets tilskuddsbrev. Kontrollen skal skje etter generelle prinsipper og regler om oppfølging og kontroll med statlig tilskudd.

Departementet skal kontrollere at studentsamskipnadene bruker offentlige midler til studentvelferd på riktig måte. Bruken skal være i tråd med lover, regelverk og departementets tilskuddsbrev.AI

referert av 1 →

§ 25

Omfanget av tilsyn og kontroll med studentsamskipnadene

Tilsyn og kontroll etter § 23 og § 24 skal normalt gjennomføres etterskuddsvis og på et overordnet nivå. Kontroll etter § 24 skal normalt gjennomføres ved kontroll av de rapporter som studentsamskipnadene skal sende departementet i henhold til lov, forskrifter og tilskuddsbrev, herunder revisorgodkjent regnskap. Tilsyn skjer etter eget initiativ fra departementet eller ved at departementet blir gjort oppmerksom på spesielle hendelser. Hvis rapportene eller annen informasjon departementet mottar, avdekker risiko for vesentlige avvik eller lovbrudd, skal departementet fastsette hvilke kontrollpunkter som er mest aktuelle og hvem som skal foreta ytterligere kontroll. Departementet avgjør deretter hvordan studentsamskipnaden skal følges opp, innenfor de rammer lov og regelverk setter.

Departementet fører tilsyn med studentsamskipnadene, hovedsakelig ved å kontrollere rapporter og regnskaper i etterkant. Tilsyn kan skje på eget initiativ eller ved spesielle hendelser. Ved risiko for lovbrudd eller avvik kan departementet bestemme nærmere kontroll og oppfølging.AI

Se ogsåForskrift om studentsamskipnader § 23Forskrift om studentsamskipnader § 24

§ 26

Tilsyn med selskaper studentsamskipnadene har eierinteresser i

Departementet skal føre tilsyn med selskaper studentsamskipnadene stifter eller deltar i jf. studentsamskipnadsloven § 3, 4. ledd. Omfanget av tilsyn avhenger av formålet med og aktiviteten i selskapet, størrelsen på studentsamskipnadens eierandel, samt risiko og vesentlighet i forhold til studentsamskipnadens mulighet til å utføre sine oppgaver.

Departementet fører tilsyn med selskaper som studentsamskipnadene eier eller er med på å stifte. Hvor omfattende tilsynet er, avhenger av selskapets formål, aktivitet, eierandel og risikoen for samskipnadens drift.AI

Se ogsåStudentsamskipnadsloven § 3

§ 27

Studentsamskipnadenes plikter i forbindelse med tilsyn og kontroll

Studentsamskipnadene skal legge til rette for og samarbeide slik at departementet får gjennomført tilsyn og kontroll.

Studentsamskipnadene plikter å samarbeide med departementet slik at tilsyn og kontroll kan gjennomføres. De skal legge til rette for dette arbeidet.AI

Kapittel 9. Ikrafttredelse

§ 28

Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. august 2008. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 12. februar 2001 nr. 153 om studentsamskipnader. Kapittel 4 og kapittel 5 fastsettes senere.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. august 2008. Samtidig sluttet en tidligere forskrift fra 2001 å gjelde. Noen kapitler i forskriften skal vedtas på et senere tidspunkt.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften bestemmer hvilke grupper og institusjoner reglene gjelder for. Den omfatter studentsamskipnader, utdanningsinstitusjoner som er tilknyttet disse, og studentene.

Åpne § 1
Hvor mange medlemmer skal et styre i en studentsamskipnad ha?

Studentsamskipnaden skal ha et styre med mellom 5 og 9 medlemmer. Studentene bestemmer styrets størrelse og sammensetning, men kun i forbindelse med valg. Styret tilsetter daglig leder og skal ha tilstrekkelig kompetanse.

Åpne § 2
Hvordan velger studentene styremedlemmer?

Studentene velger sine representanter til styret i studentsamskipnaden. Dette skjer normalt gjennom et studentorgan eller ved urnevalg. Det er mulig å velge en person som styremedlem selv om vedkommende ikke er student.

Åpne § 3
Kan ansatte i studentsamskipnaden ha representasjon i styret?

Ansatte i studentsamskipnaden kan kreve å være representert i styret. I samskipnader med færre enn 30 ansatte kan de velge ett styremedlem fra sin egen gruppe.

Åpne § 4
Hvor mange medlemmer skal utdanningsinstitusjonene oppnevne til styret?

Utdanningsinstitusjoner som er tilknyttet en studentsamskipnad skal oppnevne minst ett medlem til styret. Hvis flere institusjoner er tilknyttet, skal de selv avtale hvordan styreplassene fordeles.

Åpne § 5
Kan et styremedlem slutte før tjenestetiden er over?

Styremedlemmer kan trekke seg før tiden hvis det er en særlig grunn til det. Noen styremedlemmer kan avsettes av den som oppnevnte dem, mens andre kan avsettes gjennom en bestemt prosedyre med krav til flertall.

Åpne § 6
Hvem bestemmer vedtektene for studentsamskipnaden?

Styret i studentsamskipnaden bestemmer hvilke vedtekter som skal gjelde. Disse vedtektene må følge lover, forskrifter og vedtak gjort i studentorganet.

Åpne § 7
Hva regnes som studentvelferdstjenester?

Studentvelferdstjenester skal støtte studenters særskilte behov gjennom tilbud som bolig, helse, trening og kantine. Tjenestene skal være åpne for alle studenter i samskipnaden, men enkelte grupper kan prioriteres. Tilbudene skal tilpasses lokale behov og økonomiske rammer.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2014

  2. 2012

  3. 2008

Forskrifter med hjemmel i denne loven

3 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Forskrift om studentsamskipnader.