Hopp til innhold
Lov

§ 13.

Rekvisisjonsloven·Sist endret 1. januar 2018
Til å behandle saker om erstatning for ytelser og tap som følge av rekvisisjon skal oppnevnes lokale skjønnsnemnder, nemlig en eller flere alminnelige skjønnsnemnder og bilskjønnsnemnder i hvert fylke og fartøyskjønnsnemnder i distrikter som fastsettes av Kongen. Kongen kan bestemme at det også skal oppnevnes andre særskilte lokale skjønnsnemnder i fylkene eller i andre distrikter. Dessuten kan oppnevnes en skjønnsnemnd for hele riket, Sentralnemnda for rekvisisjonssaker, når dette finnes hensiktsmessig. Kongen bestemmer antallet av lokale skjønnsnemnder og gir nærmere regler om nemndenes virkeområder. Han kan bestemme at lokal skjønnsnemnd som er oppnevnt for et bestemt fylke eller annet distrikt, skal behandle erstatningssaker også fra andre deler av landet.

Det skal opprettes lokale skjønnsnemnder som behandler saker om erstatning for tap og ytelser etter rekvisisjon. Kongen bestemmer antallet nemnder, deres virkeområder og kan opprette en sentralnemnd for hele riket.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901) som endret ved lov 17 juni 2005 nr. 84, 11 mai 2017 nr. 26 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 11 mai 2017 nr. 563).

omtalt i 1 kildereferert av 4

Sammenheng

Referert av4
Nevnt i1

Koblinger for § 13 i rekvisisjonsloven.

Les hele loven i sammenheng →