Forskrift
Energidepartementet
Forskrift om nettregulering og energimarkedet
NEM
I kraft 2019-11-01Kunngjort 2019-10-28Sist endret ved forskrift/2025-12-11-2496 fra 2026-01-01
Formål
Forskriften skal legge til rette for et effektivt energimarked, der omsetning av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, og sikre en effektiv markedsovervåkning. Forskriften skal bidra til å sikre at produksjon, omforming, overføring, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, og at det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.
Innhold54 paragrafer
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
Formål
Forskriften skal legge til rette for et effektivt energimarked, der omsetning av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, og sikre en effektiv markedsovervåkning.
Forskriften skal bidra til å sikre at produksjon, omforming, overføring, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, og at det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.
Forskriften skal sørge for at energimarkedet fungerer effektivt og rasjonelt. Den skal sikre god markedsovervåkning og at hensyn til både private og allmenne interesser blir tatt med i energihåndteringen.AI
Virkeområde
Forskriften gjelder for oppgaver og myndighet som Reguleringsmyndigheten for energi er tillagt i denne forskriften eller andre forskrifter gitt i medhold av energiloven.
Forskriften kapittel 1 og 2 gjelder for oppgaver og myndighet som Reguleringsmyndigheten for energi er tillagt etter naturgassforskriften.
Denne forskriften bestemmer hvilke oppgaver og myndighet Reguleringsmyndigheten for energi har. Den gjelder for oppgaver gitt i denne forskriften, andre forskrifter etter energiloven og i naturgassforskriften.AI
Kapittel 2. Reguleringsmyndighet for energi
Utpeking og organisering
Reguleringsmyndigheten for energi er reguleringsmyndighet for omsetning av elektrisk energi og naturgass etter energiloven § 2-5 og naturgassloven § 4, jf. naturgassforskriften § 1-4.
Reguleringsmyndigheten for energi skal være organisert som en egen, uavhengig enhet innenfor Norges vassdrags- og energidirektorat.
Vassdrags- og energidirektøren kan ikke omdisponere tildelte budsjettmidler mellom Reguleringsmyndigheten for energi og andre deler av Norges vassdrags- og energidirektorat.
Reguleringsmyndigheten for energi er administrativt underlagt Energidepartementet, men kan ikke instrueres i det enkelte tilfellet om utøvelsen av oppgaver og tillagt myndighet eller disponeringen av tildelte budsjettmidler.
Ansatte kan ikke samtidig utføre arbeid i Reguleringsmyndigheten for energi og andre deler av Norges vassdrags- og energidirektorat, eller arbeid i en annen virksomhet, dersom dette er egnet til å svekke tilliten til den ansattes upartiskhet og uavhengighet.
Reguleringsmyndigheten for energi styrer omsetning av elektrisk energi og naturgass. Myndigheten er en uavhengig enhet som ikke kan instrueres i enkeltsaker eller få flyttet budsjettmidler. Ansatte må være upartiske og uavhengige.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024), 17 juni 2025 nr. 1066 (i kraft 1 juli 2025).
Se ogsåEnergiloven § 2-5Naturgassloven § 4Naturgassforskriften § 1-4
Saksbehandling
Søknader m.m. etter denne forskriften skal sendes til Reguleringsmyndigheten for energi. En søknad skal inneholde tilstrekkelig med opplysninger for å vurdere om det bør fattes vedtak og hvilke vilkår som eventuelt skal settes.
Tildelinger av konsesjon skal skje på grunnlag av objektive, transparente og ikke-diskriminerende kriterier.
Enkeltvedtak som Reguleringsmyndigheten for energi fatter i medhold av energiloven, naturgassloven, offentleglova og lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger, kan påklages til Energiklagenemnda.
Søknader skal sendes til Reguleringsmyndigheten for energi og inneholde nok informasjon til at et vedtak kan fattes. Tildeling av konsesjon skal skje etter objektive og rettferdige kriterier. Enkeltvedtak kan påklages til Energiklagenemnda.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 8 sep 2025 nr. 1794 (i kraft 15 sep 2025).
Rapportering
Reguleringsmyndigheten for energi skal utarbeide en årlig rapport til Energidepartementet, byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter og EFTAs overvåkingsorgan om sin virksomhet. Departementet kan fastsette nærmere krav til hva rapporten skal omfatte.
Energidepartementet kan kreve at Reguleringsmyndigheten for energi redegjør for ethvert forhold innenfor sitt eget ansvarsområde.
Reguleringsmyndigheten for energi skal hvert år sende en rapport om virksomheten sin til utvalgte organer og departementet. Departementet kan bestemme hva rapporten skal inneholde og be om redegjørelser for ulike forhold.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).
Samarbeid med andre myndigheter m.m
Reguleringsmyndigheten for energi skal samarbeide med andre norske myndigheter om utførelsen av tillagte oppgaver og med andre lands reguleringsmyndigheter og internasjonale organisasjoner i samsvar med Norges EØS-rettslige forpliktelser.
I utøvelsen av sine oppgaver skal Reguleringsmyndigheten for energi sørge for at beslutninger truffet av EFTAs overvåkingsorgan i henhold til EØS-avtalen vedlegg IV nr. 47 blir gjennomført i samsvar med Norges EØS-rettslige forpliktelser.
Reguleringsmyndigheten for energi skal samarbeide med andre norske myndigheter, utlandske reguleringsmyndigheter og internasjonale organisasjoner. De skal også sørge for at beslutninger fra EFTAs overvåkingsorgan blir gjennomført i tråd med EØS-avtalen.AI
Kapittel 3. Leverings- og tilknytningsplikt
Områdekonsesjonærens leveringsplikt
Områdekonsesjonæren skal etter energiloven § 3-3 levere elektrisk energi til alle kunder innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder for, tilknytte nye anlegg for uttak av elektrisk energi og om nødvendig investere i nettanlegg. Reguleringsmyndigheten for energi kan gi dispensasjon fra disse pliktene når særlige grunner tilsier det.
Konsesjonæren skal uten ugrunnet opphold gjøre nødvendige tiltak for å kunne gjennomføre tilknytning av nye uttakskunder og håndtere forbruksøkninger hos eksisterende kunder.
Et nettselskap og en uttakskunde kan inngå avtale om tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning i forbruket. Det skal ikke gis kompensasjon til uttakskunden ved inngåelse av slik avtale eller ved utkobling eller begrensning i forbruket i henhold til avtalen.
Konsesjonærer skal forelegge for Reguleringsmyndigheten for energi et utkast til vilkår eller metoder for tilknytning til og bruk av nettet til forhåndsgodkjenning. Forhåndsgodkjenning er ikke nødvendig dersom konsesjonæren anvender vilkår som er godkjent og publisert av Reguleringsmyndigheten for energi.
Reguleringsmyndigheten for energi skal ved enkeltvedtak jf. energiloven § 3-3 fjerde ledd, fastsette eller godkjenne vilkår for leveringsplikt eller metoder for å fastsette slike vilkår.
Nettselskapet plikter å levere strøm til alle kunder i sitt område og koble til nye anlegg. De skal handle raskt for å håndtere nye kunder eller økt strømforbruk. Selskapet og kunden kan avtale begrensninger i strømforbruket uten at kunden får kompensasjon.AI
Endret 19. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025
Endringshistorikk (3)
- 19. desember 2024Endr. i NEM
- 7. april 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet
- 1. juli 2020Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 7 april 2021 nr. 1072 (i kraft 15 april 2021), 18 des 2024 nr. 3274 (i kraft 1 jan 2025).
Anleggskonsesjonærens plikt til å tilknytte uttakskunder
Tilknytningsplikten etter energiloven § 3-4 gjelder for den som har konsesjon for nettanlegg hvor nye uttakskunder mest rasjonelt kan tilknyttes, eller en forbruksøkning kan gjennomføres. Hvis tilknytningen medfører behov for investeringer i overliggende nettanlegg, gjelder tilknytningsplikten tilsvarende for konsesjonærer for slikt nett.
Tilknytningsplikten gjelder nødvendig nettkapasitet som sikrer at det er driftsmessig forsvarlig å koble til nye uttakskunder eller tillate forbruksøkningen.
Et nettselskap og en uttakskunde kan inngå avtale om tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning i forbruket. Det skal ikke gis kompensasjon til uttakskunden ved inngåelse av slik avtale eller ved utkobling eller begrensning i forbruket i henhold til avtalen.
Tilknytningsplikten omfatter om nødvendig en plikt til å planlegge, søke konsesjon for og investere i nye nettanlegg uten ugrunnet opphold. Konsesjonæren plikter å legge frem en forsvarlig og veiledende tidsplan for nettilknytningen. Departementet kan i ekstraordinære tilfeller gi dispensasjon jf. energiloven § 3-4 annet ledd, fra tilknytnings- og investeringsplikten for uttakskunder.
Konsesjonærer skal forelegge for Reguleringsmyndigheten for energi et utkast til vilkår og metoder for tilknytning til og bruk av nettet til forhåndsgodkjenning. Forhåndsgodkjenning er ikke nødvendig dersom konsesjonæren anvender vilkår og betingelser som er godkjent og publisert av Reguleringsmyndigheten for energi.
Reguleringsmyndigheten for energi skal ved enkeltvedtak jf. energiloven § 3-4 tredje ledd, fastsette eller godkjenne vilkår for tilknytning av anlegg eller metoder for å fastsette slike vilkår.
Nettselskaper plikter i utgangspunktet å koble til nye kunder eller tillate økt strømforbruk dersom det er rasjonelt og driftsmessig forsvarlig. Dette innebærer at selskapet må planlegge og investere i nødvendige nettanlegg. Det kan avtales begrensninger i forbruket uten at kunden får kompensasjon.AI
Endret 7. april 2021 · i kraft 15. april 2021
Endringshistorikk (2)
- 7. april 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet
- 1. juli 2020Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 7 april 2021 nr. 1072 (i kraft 15 april 2021).
Plikt til å holde av kapasitet til uttakskunder
Nettselskap som har inntektsramme for regionalnett plikter å holde av kapasitet i regionalnettet til uttakskunder med samlet avtalt kapasitet mindre enn 1 MW, basert på forventninger til forbruksutviklingen.
Nettselskap som eier transmisjonsnett plikter å holde av kapasitet i transmisjonsnettet til uttakskunder med samlet avtalt kapasitet mindre enn 5 MW når kundens forventede årlig forbruk er mindre enn 20 GWh, basert på forventninger til forbruksutviklingen.
Dersom et nettselskap ikke kan overholde plikten etter første eller annet ledd, skal nettselskapet informere Reguleringsmyndigheten for energi.
Nettselskaper må sette av kapasitet i strømnettet til kunder med visse forbruksnivåer. Hvis nettselskapet ikke kan oppfylle denne plikten, skal Reguleringsmyndigheten for energi informeres.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 17 juni 2025 nr. 1066 (i kraft 1 juli 2025).
Plikt til å tilknytte anlegg for produksjon av elektrisk energi
Tilknytningsplikten etter energiloven § 3-4a gjelder for den som etter loven kapittel 3 har konsesjon for nettanlegg hvor produksjonsanlegget mest rasjonelt kan tilknyttes, eller en produksjonsøkning kan gjennomføres. Hvis tilknytningen av produsent medfører behov for investeringer i overliggende nettanlegg, gjelder tilknytningsplikten tilsvarende for konsesjonærer for slikt nett.
Tilknytningsplikten gjelder nødvendig nettkapasitet som sikrer at det er driftsmessig forsvarlig å koble til nye kunder eller tillate produksjonsøkningen.
Et nettselskap og en produsent kan inngå en avtale om tilknytning med vilkår om produksjonsbegrensning.
Tilknytningsplikten omfatter om nødvendig en plikt til å planlegge, søke konsesjon for og investere i nye nettanlegg uten ugrunnet opphold. Konsesjonæren plikter å legge frem en forsvarlig og veiledende tidsplan for nettilknytningen eller produksjonsøkningen. Norges vassdrags- og energidirektorat kan gi dispensasjon fra tilknytnings- og investeringsplikten for produksjon etter energiloven § 3-4a tredje ledd dersom tiltaket ikke er samfunnsmessig rasjonelt.
Konsesjonærer skal forelegge for Reguleringsmyndigheten for energi utkast til vilkår og metoder for tilknytning til og bruk av nettet til forhåndsgodkjenning. Forhåndsgodkjenning er ikke nødvendig dersom konsesjonæren anvender vilkår og betingelser som er godkjent og publisert av Reguleringsmyndigheten for energi.
Reguleringsmyndigheten for energi skal ved enkeltvedtak jf. energiloven § 3-4a fjerde ledd, fastsette eller godkjenne vilkår for tilknytning av anlegg eller metoder for å fastsette slike vilkår.
Selskaper med konsesjon for nettanlegg plikter å koble til nye anlegg for strømproduksjon eller tillate økt produksjon. Dette innebærer plikt til å planlegge og investere i nødvendige nettanlegg. Nettselskap og produsenter kan avtale begrensninger i produksjonen.AI
Endret 7. april 2021 · i kraft 15. april 2021
Endringshistorikk (2)
- 7. april 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet
- 1. juli 2020Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 11 des 2025 nr. 2496 (i kraft 1 jan 2026).
Plikt til å foreta modenhetsvurdering
Tilknyttende nettselskap skal uten ugrunnet opphold gjennomføre en modenhetsvurdering av forespørsler om tilknytning eller økt kapasitet for uttak eller innmating av elektrisk energi på 1 MW eller mer. For forespørsler om 10 MW eller mer i distribusjonsnettet, skal overliggende regionalnettselskap ha ansvar for vurderingen. For forespørsler om 100 MW eller mer, skal Statnett ha ansvar for vurderingen. For forespørsler etter andre og tredje punktum skal vurderingen gjennomføres i samarbeid med tilknyttende nettselskap, uten ugrunnet opphold og basert på modenhetskriteriene til nettselskapet som er ansvarlig. Tilknyttende nettselskap skal være aktørens kontaktpunkt også for disse tilknytningsforespørslene.
Modenhetsvurderingen skal som minimum baseres på følgende modenhetskriterier
a) prosjektbeskrivelse
b) reelt kapasitetsbehov
c) tidspunkt for bruk av kapasiteten
d) forpliktende fremdriftsplan
e) status på relevante tillatelser og avtaler
f) lokalisering
g) finansieringsplan.
Alle modenhetskriterier samt nærmere krav til hvordan kriteriene oppfylles, skal gjøres kjent for nettkundene i en skriftlig og lett tilgjengelig sammenstilling. Nettselskapet skal uten ugrunnet opphold gi skriftlig tilbakemelding på om kriteriene for modenhet er oppfylt.
Dersom nettselskapet vurderer en forespørsel om tilknytning eller økt kapasitet som moden, skal aktøren få reservere kapasitet eller bli tildelt plass i en kapasitetskø. Reservasjonen eller tildelingen av køplass skal baseres på datoen for når aktøren sendte inn tilstrekkelig dokumentasjon.
Opprettholdelse av reservasjon eller tildelt plass i køen krever at aktøren som har fått reservere kapasitet eller tildelt plass holder tilstrekkelig fremdrift i prosjektet. Tilknyttende nettselskap skal på jevnlig basis be aktøren om rapportering på oppfyllelse av modenhetskriteriene.
Nettselskapet som er ansvarlig for modenhetsvurderingen etter første ledd skal, basert på rapporteringen, vurdere om modenhetskriteriene fortsatt er oppfylt. Ved vesentlige endringer eller avvik i oppfyllelse av modenhetskriteriene på grunn av forhold som aktøren direkte eller indirekte er ansvarlig for eller må bære risikoen for, skal reservert kapasitet eller plass i kapasitetskøen trekkes tilbake. Beslutningen kan gjelde hele eller deler av kapasiteten, og skal forhåndsvarsles. Forhåndsvarselet og beslutningen skal begrunnes og meddeles aktøren og relevante nettselskap skriftlig uten ugrunnet opphold.
Nettselskap med konsesjon etter energiloven kapittel 3 skal registrere forespørsler og oppbevare informasjon om
a) ny eller økt kapasitet på 1 MW eller mer
b) tidspunkt for når aktøren har levert tilstrekkelig informasjon
c) tidspunktet for reservasjon av kapasitet eller tildelt plass i kapasitetskø
d) tidspunkt for eventuell tilbaketrekning av reservert kapasitet eller plass i kapasitetskø.
Dokumentasjonen etter bokstav a til d skal oppbevares i minst ti år etter at kunden er tilknyttet eller etter avbrutt tilknytningsprosess.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2024 nr. 3274 (i kraft 1 jan 2025).
Overgangsregel for modenhetsvurdering
§ 3-4 skal også gjelde for aktører som har fått reservert kapasitet, plass i kapasitetskøen eller som har sendt forespørsler om tilknytning eller økt kapasitet på 1 MW eller mer, før 1. januar 2025.
Tilknyttende nettselskap skal uten ugrunnet opphold be om dokumentasjon fra aktører omfattet av første ledd slik at modenhetsvurdering kan gjennomføres. Dersom aktøren ikke sender inn denne informasjonen innen seks måneder etter at nettselskapet ba om det, eller dersom nettselskapet på bakgrunn av innsendt informasjon vurderer at aktøren ikke er moden, skal reservert kapasitet eller plass i kapasitetskøen trekkes tilbake. Beslutningen kan gjelde hele eller deler av kapasiteten, og skal forhåndsvarsles. Forhåndsvarselet og beslutningen skal begrunnes og meddeles aktøren og relevante nettselskap skriftlig uten ugrunnet opphold. Dersom nettselskapet vurderer aktøren som moden, vil aktøren beholde sin opprinnelige reservasjon eller plass i kapasitetskø.
Reglene om modenhetsvurdering gjelder også for de som har reservert kapasitet eller stått i kø før 1. januar 2025. Hvis man ikke leverer nødvendig dokumentasjon eller vurderes som ikke moden, kan plassen i køen eller kapasiteten trekkes tilbake.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2024 nr. 3274 (i kraft 1 jan 2025).
Se ogsåEnergiloven § 3-4
Krav til registrering og rapportering av tidsbruk for tilknytninger
Nettselskap med inntektsramme skal for hver forespørsel om tilknytning og endring av eksisterende tilknytning under 1 MW registrere dato for når
a) nettselskapet mottok endelig forespørsel fra kunden
b) tilbud om anleggsbidrag ble sendt til kunden
c) tilbud om anleggsbidrag ble akseptert av kunden
d) forespørselen i bokstav a ble innfridd.
Datoene i bokstav b og c skal bare registreres ved forespørsler som medfører at nettselskap skal kreve inn et anleggsbidrag etter forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 16-1. Nettselskapet skal registrere kapasitetsendringen, og om det er en ny tilknytning eller endring av en eksisterende tilknytning.
Data som registreres etter første og annet ledd skal rapporteres til Reguleringsmyndigheten for energi senest en måned etter at forespørselen i bokstav a ble innfridd, på format fastsatt av Reguleringsmyndigheten for energi. Kapasitetsendringen skal rapporteres i kilowatt. Rapporteringsplikten gjelder fra 1. januar 2026.
Nettselskap med inntektsramme må registrere viktige datoer og detaljer ved forespørsler om nye eller endrede tilknytninger under 1 MW. Opplysningene skal rapporteres til Reguleringsmyndigheten for energi i et bestemt format.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2024 nr. 3274 (i kraft 1 jan 2025).
Prinsipper for nettselskapenes driftsmessig forsvarlighetsvurderinger
Nettselskap skal fastsette og tilgjengeliggjøre prinsipper for vurderinger av om en tilknytning eller kapasitetsøkning er driftsmessig forsvarlig. Prinsippene skal være objektive og ikke-diskriminerende.
Nettselskap skal dokumentere vurderinger i enkeltsaker. På forespørsel fra kunde skal nettselskapet uten ugrunnet opphold gi innsyn i vurderingen som gjelder kunden. Kunden har ikke rett til innsyn i informasjon som er underlagt taushetsplikt.
Nettselskap må ha objektive og like regler for å vurdere om det er forsvarlig å koble til strøm eller øke kapasiteten. Vurderinger i enkeltsaker skal dokumenteres, og kunder kan be om innsyn i sin egen sak, så lenge informasjonen ikke er taushetsbelagt.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 12 sep 2025 nr. 1827 (i kraft 1 jan 2026).
Rett til å nedjustere maksimalt tillatt effektuttak
Nettselskap kan i særlige tilfeller nedjustere en kundes maksimalt tillatte effektuttak etter en konkret vurdering.
Nettselskapets kriterier for nedjustering skal være skriftlige og tilgjengelige for kundene.
Nettselskapet skal varsle kunden skriftlig i rimelig tid før nettselskapet treffer endelig beslutning om å nedjustere kundens maksimalt tillatte effektuttak. Varselet skal begrunnes, og inneholde informasjon om at uenighet kan bringes inn for Reguleringsmyndigheten for energi. Kunden har rett til å uttale seg til varselet.
Nettselskapet kan i visse tilfeller sette ned hvor mye strøm en kunde har lov til å bruke samtidig. Selskapet må ha skriftlige regler for dette, varsle kunden på forhånd og gi kunden mulighet til å uttale seg.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 12 sep 2025 nr. 1827 (i kraft 1 jan 2026).
Kapittel 4. Omsetning av elektrisk energi
Formålet med omsetningskonsesjon
Konsesjonsordningen for omsetning av elektrisk energi har som formål å sikre en samfunnsmessig rasjonell kraftomsetning og nettvirksomhet gjennom å legge til rette for et effektivt kraftmarked og en effektiv drift, utnyttelse og utvikling av elektrisitetsnettet. Det skal tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.
Konsesjonsordningen skal sikre at salg av strøm og drift av strømnettet skjer på en fornuftig måte for samfunnet. Målet er et effektivt marked og en god utnyttelse av nettet, der både offentlige og private interesser blir tatt hensyn til.AI
Virkeområdet for omsetningskonsesjon
Konsesjonsordningen omfatter alle former for leveranse av elektrisk energi. Reguleringsmyndigheten for energi avgjør i tvilstilfeller om det foreligger konsesjonsplikt.
Enheter som omsetter elektrisk energi, eller som kan stå i en eller annen form for monopolsituasjon, må ha omsetningskonsesjon fra Reguleringsmyndigheten for energi. Dette gjelder blant annet enheter som eier eller driver fordelings- eller overføringsnett.
Enheter hvor den konsesjonspliktige virksomhet er av begrenset omfang, kan meddeles konsesjon på forenklede vilkår.
Unntatt fra konsesjonsplikt er
a) gårds- og grendeverk som ikke har høyspenningsanlegg
b) videreformidling av elektrisk energi i forbindelse med utleie eller administrasjon av hele eller deler av bygninger eller anlegg til bolig eller næringsvirksomhet
c) kommuner og fylkeskommuner for den del av virksomheten som består av uttak av konsesjonskraft og videresalg av slik kraft til energiverk, og andre der kommunen eller fylkeskommunen har eierandeler, alt innenfor de rammene som fremgår av vassdragsreguleringsloven og vannfallrettighetsloven.
Det kreves heller ikke konsesjon der dette må anses åpenbart unødvendig.
De fleste som selger eller leverer strøm, eller som eier strømnett, må ha en offisiell tillatelse kalt omsetningskonsesjon. Enkelte mindre virksomheter eller spesielle tilfeller, som utleie av bygg, er unntatt fra dette kravet.AI
Innholdet i søknader om omsetningskonsesjon
Søknader om konsesjon for omsetning av elektrisk energi skal sendes Reguleringsmyndigheten for energi og gi dokumenterte opplysninger om
a) søkerens navn og virksomhet
b) søkerens organisasjon og eierforhold
c) siste års regnskap og årsberetning, eller for nye selskaper vedtekter, åpningsbalanse og budsjett, i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk.
Søknader om tillatelse til å selge strøm skal sendes til Reguleringsmyndigheten for energi. Søknaden må inneholde dokumentasjon på hvem søkeren er, hvordan selskapet er organisert og økonomiske opplysninger.AI
Intern organisering og regnskap
Konsesjonæren plikter å føre regnskap i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Virksomheten skal deles opp i selvstendige virksomhetsområder med separate budsjetter og regnskaper (resultatoppstilling og balanse), og det skal gis separat regnskapsinformasjon om virksomhetsområdene. Regnskapene skal innleveres til Reguleringsmyndigheten for energi i samsvar med bestemmelsene i regnskapsloven om innlevering til sentralt regnskapsregister.
Direkte og indirekte interne overføringer av økonomiske midler mellom monopolvirksomhet og annen virksomhet som konsesjonæren driver, skal fremgå av regnskapene.
Konsesjonæren må følge regnskapsloven og god regnskapsskikk. Virksomheten skal deles inn i områder med egne budsjetter og regnskaper, og alle pengeoverføringer mellom ulike deler av virksomheten skal dokumenteres.AI
Endret 7. april 2021 · i kraft 15. april 2021
Endringshistorikk (2)
- 7. april 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet
- 1. juli 2020Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
Inntekter ved salg av nettjenester
Reguleringsmyndigheten for energi fastsetter ved enkeltvedtak årlige inntektsrammer for den enkelte konsesjonæren. Inntekten skal over tid dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet.
Ved feil i datagrunnlaget for enkeltvedtak om fastsettelse av nettselskapenes inntektsrammer kan vedtaket endres etter klage eller omgjøres uten klage også til skade for den vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, uavhengig av begrensningene i forvaltningsloven § 34 og § 35, dersom hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser tilsier det. Dette skal gjøres i form av korreksjon i enkeltvedtak om inntektsramme senest det andre påfølgende inntektsrammeåret.
Reguleringsmyndigheten for energi gir forskrift etter § 8-5 om hovedprinsippene for beregningen av inntektsrammen. Disse skal revurderes periodevis, og hver periode skal vare minimum 5 år. Konsesjonæren skal sikres en minimumsavkastning, men den oppnådde avkastningen skal ikke være urimelig høy.
Reguleringsmyndigheten for energi bestemmer hvor mye nettselskapene kan tjene hvert år. Inntektene skal dekke driftskostnader og gi en rimelig avkastning. Ved feil i datagrunnlaget kan vedtaket endres eller omgjøres.AI
Endret 23. januar 2025 · i kraft 1. februar 2025
Endringshistorikk (4)
- 23. januar 2025Endr. i NEM
- 2. juli 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
- 7. april 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet
- 1. juli 2020Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 20 jan 2025 nr. 55 (i kraft 1 feb 2025).
Se ogsåForvaltningsloven § 34Forvaltningsloven § 35NEM § 8-5referert av 3 →
Markedsadgang og tariffer
Konsesjonærene skal sørge for markedsadgang for alle som etterspør nettjenester til ikke-diskriminerende og objektive punkttariffer og vilkår. Med punkttariffer forstås tariffer som er referert til kundens tilknytningspunkt til nettet, og som er uavhengig av avtaler om kjøp eller salg av kraft.
Konsesjonærene fastsetter tariffene. Dette omfatter alle priser og annen økonomisk godtgjørelse som konsesjonæren fastsetter for tilknytning til og bruk av elektriske nettanlegg. Tariffene skal utformes slik at de i størst mulig grad gir signaler om effektiv utnyttelse og effektiv utvikling av nettet. Tariffene kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold.
De som eier strømnettet må gi alle tilgang til nettene på like og objektive vilkår. Prisene for å bruke nettet skal være uavhengige av hvem man kjøper strøm fra, men kan variere basert på faktiske nettforhold.AI
Endret 7. april 2021 · i kraft 15. april 2021
Endringshistorikk (2)
- 7. april 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet
- 1. juli 2020Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
Andre vilkår for omsetningskonsesjon
Det skal være en samfunnsøkonomisk riktig fordeling av felleskostnader ved etablering og drift av nettanlegg som også benyttes til annen virksomhet enn overføring av elektrisk energi.
Nettselskaper har taushetsplikt om opplysninger som mottas i forbindelse med virksomheten, og som omfattes av forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2.
Konsesjonærer skal på eget tiltak informere om tariffer og vilkår for bruk av nettet og plikter på forespørsel å gi kunder informasjon om beregning av tariffer og vilkår som er aktuelle for kunden.
Norges- vassdrags og energidirektorat kan ved enkeltvedtak fastsette hvilke anlegg som inngår i transmisjonsnettet, og hvilke som inngår i regionalnettet.
Departementet kan fastsette krav til tariffmessig samordning av nett og nettområder, oppdeling av nett og nettjenester, nærmere vilkår for hvilke anlegg som skal omfattes, samt utpeke hvem som får ansvaret for å administrere slike ordninger.
Reguleringsmyndigheten for energi kan fastsette ytterligere vilkår etter energiloven § 4-1 tredje ledd dersom det finnes påkrevet av hensyn til allmenne interesser, og i særlige tilfeller gi dispensasjon fra vilkår i omsetningskonsesjoner.
Nettselskaper må informere om priser og vilkår for bruk av nettet og har taushetsplikt om visse opplysninger. Kostnader ved nettanlegg skal fordeles samfunnsøkonomisk riktig. Myndighetene kan fastsette hvilke anlegg som hører til ulike nett og gi unntak fra konsesjonsvilkår.AI
Endret 7. april 2021 · i kraft 15. april 2021
Endringshistorikk (2)
- 7. april 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet
- 1. juli 2020Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 30 juni 2020 nr. 1454 (i kraft 1 jan 2021).
Se ogsåForvaltningsloven § 13Energiloven § 4-1referert av 3 →
Måling, avregning og fakturering
Måling, avregning og fakturering skal utføres i samsvar med forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapenes nøytralitet mv. på en måte som sikrer en enkel markedsadgang og legger til rette for en effektiv kraftomsetning. Dette gjelder blant annet regulerkraftavregning, leverandørskifte, måling, avregning og fakturering av nettjenester og elektrisk energi, og felles fakturering av nettjenester og elektrisk energi.
Fakturering gjennomføres på en måte som bidrar til at sluttbruker bevisstgjøres sitt forbruk av elektrisk energi.
Reguleringsmyndigheten for energi skal ved enkeltvedtak utpeke en avregningsansvarlig, og kan fastsette nærmere vilkår overfor denne, jf. energiloven § 4-3 annet ledd.
Reguleringsmyndigheten for energi skal ved enkeltvedtak fastsette eller godkjenne den avregningsansvarliges vilkår, eller metoder for å fastsette slike vilkår, om utøvelsen av avregningsansvaret, jf. energiloven § 4-3 femte ledd. Den avregningsansvarlige skal forelegge forslag til vilkår og metoder for Reguleringsmyndigheten for energi til godkjenning før de gjøres gjeldende.
Måling, avregning og fakturering av strøm og nettjenester skal følge bestemte forskrifter for å sikre effektiv kraftomsetning og enkel markedsadgang. Faktureringen skal bidra til at kunden blir bevisst sitt strømforbruk.AI
Endret 2. juli 2021 · i kraft 1. august 2021
Endringshistorikk (3)
- 2. juli 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
- 7. april 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet
- 1. juli 2020Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 28 juni 2021 nr. 2277 (i kraft 1 aug 2021).
Markedsplasskonsesjon
Det kreves konsesjon fra Reguleringsmyndigheten for energi for å forestå organisering eller drift av en markedsplass for omsetning av elektrisk energi for fysisk levering. En slik konsesjon har som formål å bidra til effektiv prisdannelse i kraftmarkedet gjennom å legge til rette for effektive, hensiktsmessige og tillitvekkende handelssystemer og handelsregler. Det skal tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. Ved tvil om det foreligger konsesjonsplikt, treffes avgjørelsen av Reguleringsmyndigheten for energi.
Reguleringsmyndigheten for energi skal ved enkeltvedtak fastsette eller godkjenne vilkår for handel på markedsplasser som nevnt i første ledd eller metoder for å fastsette slike vilkår.
Det er påkrevd med konsesjon fra Reguleringsmyndigheten for energi for å organisere eller drive en markedsplass for salg av strøm. Formålet er å sikre effektiv prisdannelse og tillitvekkende handelssystemer.AI
Endret 7. april 2021 · i kraft 15. april 2021
Endringshistorikk (2)
- 7. april 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet
- 1. juli 2020Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
Vilkår for markedsplasskonsesjon
Konsesjonær for markedsplass for omsetning av elektrisk energi skal
a) i størst mulig grad bidra til en effektiv prisdannelse og en hensiktsmessig kraftflyt
b) opptre nøytralt og ikke-diskriminerende, noe som omfatter å sikre aktørene nøytral og effektiv tilgang på informasjon som har betydning for prisdannelsen
c) utforme en hensiktsmessig infrastruktur, handelsregler, aktøravtaler og systemer for sikkerhetsstillelse og oppgjør som sikrer tillit og forutberegnelighet for aktørene
d) sørge for at markedsplassen bidrar til en effektiv utøvelse av systemansvaret.
Konsesjonærens inntekter ved organisering og drift av en markedsplass skal dekke kostnadene og gi en rimelig avkastning ved effektiv drift.
Konsesjonærer skal gi myndighetene relevant informasjon.
Reguleringsmyndigheten for energi kan fastsette ytterligere vilkår i konsesjonen dersom det finnes påkrevet av allmenne hensyn.
Denne regelen fastsetter kravene til de som driver en markedsplass for strømsalg. De skal sikre nøytralitet, effektiv prisdannelse og pålitelige systemer for handel. Inntektene skal dekke kostnader og gi en rimelig avkastning.AI
Endret 7. april 2021 · i kraft 15. april 2021
Endringshistorikk (2)
- 7. april 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet
- 1. juli 2020Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
(Organiserte markedsplasser underlagt EØS-regelverk)
Den som skal opptre i Norge som operatør med ansvar for organisering eller drift av markedsplasser for omsetning av elektrisk energi etter regelverk som er harmonisert gjennom EØS-avtalen, skal søke Reguleringsmyndigheten for energi om vedtak om utpeking.
Operatører som er utpekt i en annen EØS-stat, og som ønsker å utvide virksomheten til budområder innenfor kraftmarkedet i Norge, skal gi melding til Reguleringsmyndigheten for energi senest to måneder før virksomhetens oppstart.
Reguleringsmyndigheten for energi skal ved enkeltvedtak fastsette eller godkjenne vilkår for handel på markedsplasser som nevnt i første og annet ledd, eller metoder for å fastsette slike vilkår.
Reguleringsmyndigheten for energi kan ved enkeltvedtak fastsette ytterligere vilkår overfor operatører nevnt i første og annet ledd for å legge til rette for effektiv konkurranse, ivareta hensynet til systemsikkerhet og fremme et effektivt kraftmarked.
De som vil drive markedsplasser for salg av strøm i Norge etter EØS-regler, må søke om utpeking fra Reguleringsmyndigheten for energi. Operatører som allerede er godkjent i et annet EØS-land, må sende en melding før oppstart i Norge. Myndigheten fastsetter vilkårene for handelen på disse markedsplassene.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 28 juni 2021 nr. 2277 (i kraft 1 aug 2021).
Utenlandsforbindelser
Når departementet har gitt konsesjon etter energiloven § 4-2, skal Reguleringsmyndigheten for energi, innenfor rammen av konsesjonsvilkårene, ved enkeltvedtak fastsette eller godkjenne vilkår for tilgang til forbindelsen, eller metoder for å fastsette slike vilkår.
Reguleringsmyndigheten for energi bestemmer vilkårene for hvem som får bruke utenlandsforbindelser for strøm. Dette gjøres gjennom enkeltvedtak innenfor rammene av konsesjonen gitt av departementet.AI
Endret 7. april 2021 · i kraft 15. april 2021
Endringshistorikk (2)
- 7. april 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet
- 1. juli 2020Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
Konsesjonens varighet og saksbehandling
Konsesjoner for omsetning av elektrisk energi og markedsplasskonsesjon etter energiloven § 4-5 kan gis med varighet inntil 10 år.
For søknader om markedsplasskonsesjon etter energiloven § 4-5 skal saksbehandlingsfristen som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum være 18 måneder. Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for søknader om markedsplasskonsesjon.
Konsesjonen kan ikke overdras.
Konsesjoner for omsetning av elektrisk energi og markedsplasskonsesjoner kan gis for opptil 10 år. En markedsplasskonsesjon kan ikke overdras til andre. Det er fastsatt en saksbehandlingsfrist på 18 måneder for markedsplasskonsesjoner, men tillatelse gis ikke automatisk når fristen utløper.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 28 juni 2021 nr. 2277 (i kraft 1 aug 2021).
Uenighet
Uenighet om vilkår for tilknytning til og bruk av nettet kan bringes inn til Reguleringsmyndigheten for energi, som skal fatte vedtak i saken innen to måneder etter at klagen kom fram. Fristen kan forlenges med to måneder hvis Reguleringsmyndigheten for energi ønsker ytterligere opplysninger, og kan etter samtykke fra klageren forlenges ytterligere. Fristen kan også forlenges hvis uenigheten gjelder tariffering av nye større produksjonsanlegg.
Hvis man er uenig om vilkårene for å være tilknyttet eller bruke strømnettet, kan saken sendes til Reguleringsmyndigheten for energi. Myndigheten skal da fatte et vedtak i saken.AI
Nøytral opptreden
Nettselskap skal opptre nøytralt og ikke-diskriminerende.
Et nettselskap innenfor et integrert foretak skal ikke ta beslutninger eller utføre handlinger som kan gi en særlig fordel til andre foretak innenfor gruppen, herunder gi tilgang til informasjon som andre aktører ikke har, og som kan utnyttes i markedet.
Foretak med omsetningskonsesjon og morselskap eller kontrollerende eier i integrert foretak, skal ikke forsøke å oppnå en særlig fordel fra det integrerte nettselskapet.
Nettselskaper skal behandle alle likt og opptre nøytralt. De kan ikke gi selskaper i samme konsern fordeler eller informasjon som andre i markedet ikke har tilgang til.AI
Endret 7. april 2021 · i kraft 15. april 2021
Endringshistorikk (2)
- 7. april 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet
- 1. juli 2020Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 30 juni 2020 nr. 1454 (i kraft 1 jan 2021).
Samarbeid om felles driftssentral
Nettselskap og foretak som driver produksjon av elektrisk energi eller fjernvarmevirksomhet kan samarbeide om felles driftssentral og øvrig driftskontrollsystem.
Ved slikt samarbeid skal nettselskap ha ansvar for anskaffelse, utvikling og drift av driftskontrollsystemet og andre relevante informasjonssystem, samt tildeling av rettigheter i disse. Bare ansatte i nettselskap skal ha adgang til nettselskapets del av driftssentralen.
Ansatte i foretak som driver produksjon av elektrisk energi eller fjernvarmevirksomhet kan ikke utføre driftssentraltjenester for nettselskap. Ansatte i nettselskap kan utføre driftssentraltjenester for foretak som driver produksjon av elektrisk energi eller fjernvarmevirksomhet innenfor rammene i § 4-16 bokstav d.
I ekstraordinære situasjoner kan ansatte i foretak som driver produksjon av elektrisk energi eller fjernvarmevirksomhet få adgang til nettselskaps del av driftssentralen og utføre driftssentraltjenester.
Nettselskaper kan samarbeide med energiprodusenter om felles driftssentral. Nettselskapet har ansvaret for systemene, og kun deres ansatte har normalt tilgang til deres del av sentralen.AI
Endret 7. april 2021 · i kraft 15. april 2021
Endringshistorikk (2)
- 7. april 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet
- 1. juli 2020Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 30 juni 2020 nr. 1454 (i kraft 1 jan 2021, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser).
Se ogsåNEM § 4-16referert av 3 →
Salg av egen kapasitet
Nettselskap kan ikke selge eller leie ut egen kapasitet, unntatt i følgende tilfeller:
a) Salg eller utleie av overskuddskapasitet i et begrenset omfang. Med overskuddskapasitet menes egen kapasitet som er anskaffet og opprettholdes for å dekke behov i foretakets egen nettdrift, men som ikke fullt ut kan benyttes for dette formålet. Nettselskap skal ikke bygge opp eller opprettholde egen kapasitet med formål om å selge eller leie denne ut.
b) Salg av fiberkapasitet engros. Nettselskap skal ikke bygge opp egen fiberkapasitet med formål å selge eller leie denne ut. Salg av fiberkapasitet skal skje på like og ikke-diskriminerende vilkår.
c) I ekstraordinære beredskapssituasjoner kan nettselskap bistå andre foretak. Nettselskapet skal kreve et rimelig vederlag for slike tjenester. Et nettselskap skal ikke bygge opp eller opprettholde egen beredskapskapasitet med formål å bistå andre.
d) Salg av driftssentraltjenester til kraftprodusenter og foretak som driver fjernvarmevirksomhet. Tillatte driftssentraltjenester etter denne bestemmelsen omfatter overvåking av anlegg, i tillegg til koordinerende og nødvendige tiltak for operativ drift av disse. Nettselskapet skal ikke ta kommersielle beslutninger på vegne av konkurranseutsatt virksomhet. Salg av driftssentraltjenester til kraftprodusenter eller foretak som driver fjernvarmevirksomhet skal skje på like og ikke-diskriminerende vilkår. Nettselskap kan selge driftssentraltjenester til andre nettselskap.
Nettselskaper har som hovedregel ikke lov til å selge eller leie ut egen kapasitet. Det finnes imidlertid unntak for overskuddskapasitet, fiberkapasitet, beredskapshjelp og visse driftssentraltjenester.AI
Endret 7. april 2021 · i kraft 15. april 2021
Endringshistorikk (2)
- 7. april 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet
- 1. juli 2020Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 30 juni 2020 nr. 1454 (i kraft 1 jan 2021, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser).
Personer i ledelsen i et nettselskap
Styreleder, styremedlem, daglig leder eller andre ansatte med reell beslutningsmyndighet i et nettselskap som inngår i et integrert foretak, kan ikke delta i ledelsen i et foretak som driver annen virksomhet innenfor det integrerte foretaket. Daglig leder i et nettselskap kan ikke være daglig leder i dets morselskap eller kontrollerende eier.
Denne paragrafen gjelder ikke for nettselskap som har færre nettkunder enn grensen som følger av energiloven § 4-7.
Personer med ledelsesansvar i et nettselskap kan ikke samtidig ha lederroller i andre selskaper i samme konsern. Daglig leder i et nettselskap kan heller ikke være daglig leder i morselskapet. Regelen gjelder ikke for små nettselskaper med få kunder.AI
Endret 7. april 2021 · i kraft 15. april 2021
Endringshistorikk (2)
- 7. april 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet
- 1. juli 2020Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 30 juni 2020 nr. 1454 (i kraft 1 jan 2021).
Markedsføring og kommunikasjon
Nettselskap skal i sin markedsføring og kommunikasjon skille seg klart fra enhver kraftleverandør og fra foretak i det integrerte foretaket som nettselskapet er en del av. Blant annet skal nettselskapets foretaksnavn, andre forretningskjennetegn og varemerke utformes slik at nettselskapet skiller seg klart fra kraftleverandører og fra andre foretak i det integrerte foretaket.
Enhver kraftleverandør og andre foretak i det integrerte foretaket skal i sin markedsføring og kommunikasjon skille seg klart fra nettselskap. Blant annet skal foretaksnavn, andre forretningskjennetegn og varemerke utformes slik at foretaket skiller seg klart fra nettselskap.
Dersom et nettselskap og en kraftleverandør utenfor det integrerte foretaket ikke oppfyller kravene som nevnt i første og annet ledd, ligger plikten til å endre markedsføring og kommunikasjon det foretaket som sist har gjort registrering eller bruk av foretaksnavn, forretningskjennetegn, varemerke eller andre former for markedsføring og kommunikasjon.
I vurderingen etter første og annet ledd skal det legges vekt på hvorvidt det foreligger fare for forveksling eller en utnyttelse av nettselskapets anseelse. I tvilstilfeller kan Reguleringsmyndigheten for energi fatte vedtak om hvorvidt vilkårene i første og annet ledd er oppfylt, og hvem som er pliktsubjekt etter tredje ledd.
Reguleringsmyndigheten for energi kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra kravene i denne paragrafen.
Nettselskap og kraftleverandører skal være tydelig forskjellige i sin markedsføring, navn og varemerker. Dette er for å hindre at kundene forveksler selskapene eller at noen utnytter nettselskapets anseelse.AI
Endret 7. april 2021 · i kraft 15. april 2021
Endringshistorikk (2)
- 7. april 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet
- 1. juli 2020Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 30 juni 2020 nr. 1454 (i kraft 1 jan 2021, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser).
Nettselskap uten inntektsramme
Kravene i energiloven § 4-6 og § 4-7, og forskrift om nettregulering og energimarkedet § 4-15, § 4-16, § 4-17 og § 4-18, gjelder ikke for nettselskap uten inntektsramme.
Visse krav i energiloven og forskrift om nettregulering og energimarkedet gjelder ikke for nettselskap som ikke har inntektsramme.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 30 juni 2020 nr. 1454 (i kraft 1 jan 2021).
Se ogsåEnergiloven § 4-6Energiloven § 4-7NEM § 4-15NEM § 4-16
Kapittel 5. Bestemmelser om markedsadferd og transparens i kraftmarkedet
Definisjoner
I dette kapittelet forstås med:
Engrosenergiprodukt: Engroskontrakter for fysisk levering av elektrisk energi, samt kontrakter til sluttbrukere med en forbrukskapasitet på minst 600 GWh årlig. Med kontrakter forstås også ordre og transaksjoner. Avståelse, mottak samt konsesjonskraftberettigedes disponering av konsesjonskraft er ikke et engrosenergiprodukt etter denne bestemmelsen, med mindre det handles på organisert markedsplass.
Engrosenergimarked: Ethvert marked hvor engrosenergiprodukter handles.
Markedsaktør: Person, inkludert systemansvarlig nettselskap, som forestår produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling eller bruk av energi, og som inngår en eller flere kontrakter knyttet til et engrosenergiprodukt i ett eller flere engrosenergimarkeder.
Innsideinformasjon: Presis informasjon som direkte eller indirekte vedrører ett eller flere engrosenergiprodukter, som ikke er offentliggjort, og som det er sannsynlig at kan påvirke prisen på et engrosenergiprodukt merkbart dersom den blir offentliggjort.
Informasjon:
a) opplysninger om kapasiteten og anvendelsen av anlegg for produksjon, forbruk eller overføring av energi, herunder planlagte eller uforutsette utfall,
b) opplysninger som skal offentliggjøres i henhold til lov, forskrift, øvrige markedsregler eller relevant handelspraksis, dersom disse sannsynligvis vil påvirke prisene på engrosenergiprodukter merkbart, eller
c) andre opplysninger som en markedsaktør sannsynligvis ville benytte som en del av grunnlaget for sin beslutning om å inngå i en transaksjon eller inngi en handelsordre for et engrosenergiprodukt.
Presis informasjon: opplysninger som indikerer at en eller flere omstendigheter eller begivenheter har inntruffet, eller med rimelighet kan ventes å inntreffe. Opplysningene må være tilstrekkelig spesifikke til å trekke slutning om mulig påvirkning av disse omstendighetene eller begivenhetene på prisen på et engrosenergiprodukt.
Markedsmanipulasjon:
a) inngåelse av transaksjon eller inngivelse av handelsordre for et engrosenergiprodukt som gir eller er egnet til å gi uriktige eller villedende signaler om tilbud, etterspørsel eller pris på et engrosenergiprodukt,
b) inngåelse av transaksjon eller inngivelse av handelsordre for et engrosenergiprodukt hvor én eller flere personer i fellesskap sikrer eller forsøker å sikre at prisen ligger på et kunstig nivå. Dette gjelder ikke dersom den som har inngått transaksjonen eller inngitt handelsordren kan påvise at begrunnelsen er legitim, og at transaksjonen eller handelsordren er i overensstemmelse med akseptert markedspraksis på det gjeldende engrosenergimarkedet,
c) inngåelse av transaksjon eller inngivelse av handelsordre for et engrosenergiprodukt hvor det benyttes eller forsøkes benyttet villedende adferd eller andre former for opptreden eller unnlatelse, som gir eller er egnet til å gi uriktige eller villedende signaler vedrørende tilbud, etterspørsel, eller pris på et engrosenergiprodukt, eller
d) spredning av opplysninger gjennom media, internett eller på annen måte, når opplysningene gir eller er egnet til å gi uriktige eller villedende signaler om tilbud, etterspørsel eller pris på et engrosenergiprodukt. Det samme gjelder spredning av rykter eller villedende nyheter som vedkommende visste eller burde ha visst var uriktige eller villedende.
Forsøk på markedsmanipulasjon:
a) inngåelse av transaksjon, inngivelse av handelsordre eller annen handling vedrørende et engrosenergiprodukt med hensikt å gi uriktige eller villedende signaler om tilbud, etterspørsel eller pris på et engrosenergiprodukt,
b) inngåelse av transaksjon, inngivelse av handelsordre eller annen handling med hensikt å sikre at prisen på et engrosenergiprodukt ligger på et kunstig nivå. Dette gjelder ikke dersom den som har inngått transaksjonen eller inngitt handelsordren kan påvise at begrunnelsen er legitim, og at transaksjonen eller handelsordren er i overensstemmelse med akseptert markedspraksis på det gjeldende engrosenergimarkedet,
c) villedende adferd eller andre former for opptreden som gir eller er egnet til å gi uriktige eller villedende signaler om tilbud, etterspørsel eller pris på et engrosenergiprodukt, eller
d) spredning av opplysninger gjennom media, internett eller på annen måte, når opplysningene gir eller er egnet til å gi uriktige eller villedende signaler om tilbud, etterspørsel eller pris på et engrosenergiprodukt.
Forbud mot innsidehandel
For personer som forestår produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling eller bruk av energi og har innsideinformasjon om et engrosenergiprodukt, er det forbudt
a) å benytte slik informasjon, direkte eller indirekte, ved å erverve eller selge, eller forsøke å erverve eller selge, et engrosenergiprodukt, for egen eller tredjemanns regning,
b) å formidle slik informasjon til andre, med mindre det skjer som ledd i personens stilling, virksomhet eller funksjon, eller
c) å anbefale eller tilskynde andre til å erverve eller selge et engrosenergiprodukt på grunnlag av slik informasjon.
Forbudet i første ledd gjelder ikke for
a) transaksjoner for å oppfylle en forpliktelse til erverv eller salg av et engrosenergiprodukt basert på inngått avtale eller inngitt handelsordre før personen kom i besittelse av innsideinformasjon,
b) transaksjon som inngås av kraftprodusenter som utelukkende har til formål å dekke et umiddelbart fysisk tap som følge av uforutsett utfall, dersom markedsaktøren ellers ikke kan overholde eksisterende kontraktsmessige forpliktelser, eller etter avtale med eller instruks fra transmisjonssystemoperatør for å sikre sikker drift av systemet. I slike situasjoner skal produsenten rapportere relevante opplysninger om transaksjonene til Reguleringsmyndigheten for energi. Denne rapporteringsplikten begrenser ikke plikten til å publisere innsideinformasjon i § 5-3 første ledd.
c) markedsaktør som opererer i overensstemmelse med bestemmelser for nødsituasjoner og nasjonale myndigheter har grepet inn for å sikre forsyningen av energi i tilfeller hvor markedsmekanismene er satt ut av spill.
Når en juridisk person har innsideinformasjon om et engrosenergiprodukt, gjelder forbudet i første ledd også fysiske personer som tar del i avgjørelsen om å gjennomføre transaksjonen for den juridiske personens regning.
Offentliggjøring av innsideinformasjon
Markedsaktører skal effektivt og uten ugrunnet opphold offentliggjøre innsideinformasjon som de har om virksomhet eller anlegg som markedsaktøren selv, dens morselskap eller tilknyttet selskap
a) helt eller delvis eier,
b) helt eller delvis har driftsansvar for, eller
c) kontrollerer.
Slik offentliggjøring omfatter opplysninger om kapasitet og anvendelse av anlegg for produksjon, forbruk eller transmisjon av energi, herunder planlagte eller uforutsette utfall for disse anleggene.
En markedsaktør kan på eget ansvar unntaksvis utsette offentliggjøring av innsideinformasjon for ikke å skade egne legitime interesser. Dette gjelder kun hvor utsettelsen ikke kan villede offentligheten, dersom informasjonen behandles fortrolig, og markedsaktøren ikke treffer beslutning om handel med engrosenergiprodukter på grunnlag av informasjonen. Markedsaktøren skal oversende den aktuelle informasjonen samt en begrunnelse for utsettelsen av offentliggjøringen til Reguleringsmyndigheten for energi uten ugrunnet opphold.
Når en markedsaktør eller person som er ansatt av eller handler på vegne av denne, meddeler innsideinformasjon om et engrosenergiprodukt til andre som et normalt ledd i utøvelsen av personens stilling, profesjon eller funksjon, skal markedsaktøren eller personen sikre samtidig, fullstendig og effektiv offentliggjøring av informasjonen. Dersom meddelelse skjer utilsiktet, skal markedsaktøren snarest mulig sikre fullstendig og effektiv offentliggjøring av informasjonen. Dette gjelder ikke i tilfeller hvor personen som mottar innsideinformasjonen har taushetsplikt etter lov, administrativ bestemmelse, vedtekt eller avtale.
Første og annet ledd begrenser ikke markedsaktørers rett til å utsette offentliggjøring av sensitive opplysninger av betydning for beskyttelse av kritisk infrastruktur, som fastsatt i artikkel 2 bokstav d) i rådsdirektiv 2008/114/EF om beskyttelse av europeisk kritisk infrastruktur som gjennomført i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret, hvis opplysningene er klassifisert som unntatt offentlighet i Norge.
Informasjon som offentliggjøres etter denne paragrafen, skal som et minstekrav publiseres på en allment kjent plattform, dersom slik eksisterer, og gir den aktuelle markedsaktøren tilgang til bruk av tjenesten.
Forbud mot markedsmanipulasjon
Enhver deltagelse eller forsøk på deltagelse i markedsmanipulasjon på engrosenergimarkeder er forbudt.
Det er forbudt å drive med markedsmanipulasjon i energimarkedet for engrosenergi. Forbudet gjelder både gjennomføring og forsøk på slik manipulasjon.AI
Krav til rutiner for å avdekke brudd på § 5-2 og § 5-4
En fysisk eller juridisk person som gjennom sin profesjonelle virksomhet tilrettelegger for eller organiserer transaksjoner med engrosenergiprodukter, skal melde fra til Reguleringsmyndigheten for energi uten ugrunnet opphold ved begrunnet mistanke om at en transaksjon innebærer brudd på forbud mot innsidehandel i § 5-2 eller forbud mot markedsmanipulasjon i § 5-4.
Personer som nevnt i første ledd skal etablere og opprettholde effektive ordninger og rutiner for å avdekke brudd på § 5-2 og § 5-4.
Virksomheter som organiserer eller tilrettelegger for handel med engrosenergiprodukter, må ha rutiner for å avdekke lovbrudd. Ved begrunnet mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon, skal Reguleringsmyndigheten for energi varsles uten ugrunnet opphold.AI
Krav til systemansvarlig om deling av data til Reguleringsmyndigheten for energi
Systemansvarlig skal tilrettelegge for deling av data fra regulerkraftmarkedet til Reguleringsmyndigheten for energi som oppdateres løpende. Reguleringsmyndigheten for energi kan stille krav til systemansvarlig om løpende deling av annen data som er nødvendig for å føre tilsyn med markedet, og som systemansvarlig innehar. Systemansvarlig og Reguleringsmyndigheten for energi skal iverksette nødvendige tiltak for å ivareta datasikkerheten.
Den systemansvarlige må dele oppdaterte data fra regulerkraftmarkedet med Reguleringsmyndigheten for energi. Myndigheten kan også kreve annen nødvendig data for tilsyn. Begge parter må sørge for at datasikkerheten er ivaretatt.AI
Krav til markedsplass om deling av data til Reguleringsmyndigheten for energi
Reguleringsmyndigheten for energi kan kreve at konsesjonær for organisert markedsplass for handel med elektrisk energi for fysisk levering, skal dele informasjon om ordre og transaksjoner som gjennomføres på markedsplassen. Konsesjonæren og Reguleringsmyndigheten for energi skal iverksette nødvendige tiltak for å ivareta datasikkerheten.
Reguleringsmyndigheten for energi kan kreve at de som driver en markedsplass for strømhandel deler data om ordre og transaksjoner. Både myndigheten og markedsplassen må sørge for at dataene blir trygt behandlet.AI
Kapittel 6. Systemansvar og tilsyn
Systemansvar
Systemansvaret skal utøves på en samfunnsmessig rasjonell måte. Den systemansvarlige skal sørge for at det til enhver tid er momentan balanse mellom den samlede produksjonen og den samlede bruken av kraft, hensett til kraftutvekslingen med tilknyttede utenlandske systemer. Det skal legges til rette for en tilfredsstillende leveringskvalitet i alle deler av landet.
Den systemansvarlige skal
a) samordne disposisjonene til alle som eier eller helt eller delvis driver produksjon eller nett, organisert markedsplass, omsettere og sluttbrukere, for å sikre momentan balanse
b) være nøytral og uavhengig overfor aktørene i kraftmarkedet
c) i størst mulig grad benytte virkemidler som er basert på markedsprinsipper, blant annet drive og utvikle marked for regulerkraft
d) overvåke utviklingen av kraftsystemet og holde myndighetene løpende orientert om utviklingen i effekt- og energibalansen
e) bidra til at overføringsnettet bygges ut på en samfunnsmessig rasjonell måte.
I forbindelse med vanskelige driftssituasjoner kan den systemansvarlige rekvirere effekttilgang ved å kreve at all tilgjengelig regulerytelse innenfor produksjon og forbruk skal anmeldes i marked for regulerkraft. I helt spesielle driftssituasjoner kan den systemansvarlige foreta en kortvarig tvangsutkobling av forbruket for å opprettholde balansen. Den systemansvarlige kan bli ilagt en kostnad for en slik tvangsutkobling.
De som omfattes av et vedtak fattet av den systemansvarlige under utøvelsen av systemansvaret, plikter å rette seg etter vedtaket.
Den systemansvarlige skal sørge for at det alltid er balanse mellom produksjon og bruk av kraft i hele landet. Oppgaven skal løses nøytralt, i hovedsak gjennom markedet, og ved å koordinere alle aktører i kraftsystemet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 28 juni 2021 nr. 2277 (i kraft 1 aug 2021), 8 mai 2024 nr. 752 (i kraft 1 juli 2024).
Tilsyn med den systemansvarlige
Reguleringsmyndigheten for energi skal ved enkeltvedtak fastsette eller godkjenne den systemansvarliges vilkår, eller metoden for å fastsette slike vilkår, om
a) system- og balansetjenester
b) planlegging, idriftsettelse eller tilknytning av anlegg i kraftsystemet, som bruk av standardvilkår
c) den systemansvarliges kapasitetstildeling og håndtering av flaskehalser i overføringsnettet, blant annet for utenlandsforbindelser etter energiloven § 4-2
d) utøvelsen av systemansvaret.
Den systemansvarlige skal forelegge forslag til vilkår eller metoder for Reguleringsmyndigheten for energi til godkjenning før de gjøres gjeldende.
Reguleringsmyndigheten for energi skal bestemme eller godkjenne vilkårene for den systemansvarlige. Dette gjelder blant annet tjenester, planlegging av anlegg og håndtering av kapasitet i nettet. Den systemansvarlige må sende forslag til godkjenning før vilkårene tas i bruk.AI
Endret 7. april 2021 · i kraft 15. april 2021
Endringshistorikk (2)
- 7. april 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet
- 1. juli 2020Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
Tilsyn med leveringskvalitet
Den som leverer elektrisk energi, plikter å informere tilknyttede aktører om hvilken leveringskvalitet som kan påregnes, slik dette fremgår av forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet. Det kan inngås private avtaler om en annen leveringskvalitet.
De som leverer strøm må informere andre aktører om hvilken kvalitet på leveransen man kan forvente. Det er mulig å avtale en annen kvalitet gjennom private avtaler.AI
Kapittel 7. Transmisjon av elektrisitet
Sertifisering som transmisjonssystemoperatør (TSO)
Eier av anlegg i et transmisjonsnett skal søke Reguleringsmyndigheten for energi om sertifisering som operatør av et transmisjonssystem, jf. energiloven § 4-10. Reguleringsmyndigheten for energi skal kontrollere at kravene etter energiloven § 4-8 er oppfylt.
Eier av anlegg i et transmisjonsnett skal melde fra til Reguleringsmyndigheten for energi om enhver planlagt transaksjon som nødvendiggjør en vurdering av kravene som følger av energiloven § 4-8.
Reguleringsmyndigheten for energi skal igangsette prosedyren for sertifisering når den mottar en melding som tilsier dette, på eget initiativ eller ved en begrunnet forespørsel fra EFTAs overvåkingsorgan. En avgjørelse skal fattes innen fire måneder etter at prosedyren ble igangsatt. Dersom det ikke foreligger en avgjørelse innen fire måneder, skal et vedtak om sertifisering anses gitt.
Reguleringsmyndigheten for energi skal uten ugrunnet opphold underrette EFTAs overvåkingsorgan om vedtak om sertifisering eller stilltiende godkjennelser etter tredje ledd annet punktum, og på forespørsel oversende relevant informasjon knyttet til sertifiseringen.
Første gangs sertifisering skal omsøkes innen ett år fra ikrafttredelsen av EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 av 5. mai 2017.
De som eier anlegg i et transmisjonsnett må søke om sertifisering som operatør. Reguleringsmyndigheten for energi kontrollerer at lovens krav er oppfylt. Planlagte endringer som påvirker kravene skal meldes fra om.AI
Unntak for nye utenlandsforbindelser
En søknad om unntak fra kravene til eier og operatør av transmisjonssystem etter bestemmelsene i EØS-avtalen vedlegg IV nr. 20 (forordning (EF) nr. 714/2009) artikkel 17 skal sendes til Reguleringsmyndigheten for energi, som av eget tiltak skal sende en kopi av søknaden til EFTAs overvåkingsorgan og byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter.
Reguleringsmyndigheten for energi skal i rimelig tid etter at søknaden er mottatt gi en uttalelse til Energidepartementet før departementet fatter vedtak i saken.
Søknader om unntak fra krav til eier og operatør av transmisjonssystem for nye utenlandsforbindelser skal sendes til Reguleringsmyndigheten for energi. Myndigheten skal gi en uttalelse til Energidepartementet før det fattes vedtak i saken.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).
Kapittel 8. Øvrige bestemmelser
Kontroll
Reguleringsmyndigheten for energi kan gi nødvendige pålegg for gjennomføringen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Reguleringsmyndigheten for energi fører kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften blir overholdt.
Enhver plikter uten hinder av taushetsplikt å gi Reguleringsmyndigheten for energi nødvendige opplysninger for utøvelse av myndighet etter denne forskriften.
Reguleringsmyndigheten for energi kan uten hinder av taushetsplikt gi andre norske myndigheter opplysninger når det er nødvendig for å fremme norsk regulering av og en effektiv kontroll med energimarkedet. For å oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor annen stat kan Reguleringsmyndigheten for energi uten hinder av taushetsplikt gi energimyndighetene i andre stater som er part i EØS-avtalen, byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter eller EFTAs overvåkingsorgan opplysninger som er nødvendige for å fremme håndhevelsen av norsk, EØS-rettslig, eller vedkommende stats regulering av energimarkedet.
Ved utlevering av taushetsbelagte opplysninger etter tredje ledd annet punktum skal det stilles som vilkår at opplysningene undergis taushetsplikt hos mottakeren. Opplysningene kan bare formidles videre med samtykke fra det organet som utleverte dem, og bare for det formålet som samtykket omfatter. Ved videreformidling av taushetsbelagte opplysninger skal den opplysningene gjelder, underrettes dersom opplysningene opprinnelig ble innhentet fra vedkommende. Dette gjelder ikke dersom en slik underretning vil motvirke formålet med tiltakene videreformidlingen av opplysningene skal ivareta, eller medføre fare for at tiltakene ikke kan gjennomføres.
Reguleringsmyndigheten for energi fører kontroll med at reglene i forskriften følges og kan gi pålegg om dette. Alle plikter å gi nødvendige opplysninger, uavhengig av taushetsplikt. Opplysninger kan deles med andre norske og internasjonale myndigheter for å sikre kontroll med energimarkedet.AI
Endret 7. april 2021 · i kraft 15. april 2021
Endringshistorikk (2)
- 7. april 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet
- 1. juli 2020Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
Tvangsmulkt
Reguleringsmyndigheten for energi kan ilegge tvangsmulkt ved overtredelse av enkeltvedtak etter § 3-1 femte ledd, § 3-2 sjette ledd, § 3-3 sjette ledd, § 4-4, § 4-5, § 4-6, § 4-7, § 4-8, § 4-9 annet ledd, § 4-10, § 4-11, § 4-14, § 4-15, § 4-16, § 4-17, § 4-18, § 6-2 annet ledd og pålegg som nevnt i § 8-1 første ledd.
Reguleringsmyndigheten for energi kan pålegge tvangsmulkt dersom visse enkeltvedtak eller pålegg blir overtrådt.AI
Endret 7. april 2021 · i kraft 15. april 2021
Endringshistorikk (2)
- 7. april 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet
- 1. juli 2020Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 30 juni 2020 nr. 1454 (i kraft 1 jan 2021), 7 april 2021 nr. 1072 (i kraft 15 april 2021).
Overtredelsesgebyr
Reguleringsmyndigheten for energi kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av § 3-1, § 3-2, § 3-3, § 4-2 annet ledd, § 4-4, § 4-6, § 4-7 første, annet og tredje ledd, § 4-8, § 4-9 første ledd første punktum og enkeltvedtak fastsatt etter annet ledd, § 4-10, § 4-11, § 4-14, § 4-15, § 4-16, § 4-17, § 4-18, § 5-2 første ledd, § 5-3, § 5-4, § 5-5, enkeltvedtak fastsatt etter § 6-2 annet ledd, § 7-1 første, annet og femte ledd, § 8-1 første og annet ledd, samt pålegg gitt i medhold av disse bestemmelsene når det i pålegget er særskilt bestemt at overtredelse kan medføre overtredelsesgebyr, jf. energiloven § 10-7 annet ledd.
Reguleringsmyndigheten for energi kan gi overtredelsesgebyr til den som med vilje eller ved uaktsomhet bryter bestemte regler i loven eller gitte pålegg.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 30 juni 2020 nr. 1454 (i kraft 1 jan 2021).
Straff
Den som overtrer § 3-1, § 3-2, § 3-3, § 4-2 annet ledd, § 4-4, § 4-6, § 4-7 første, annet og tredje ledd, § 4-8, § 4-9 første ledd første punktum og annet ledd, § 4-10, § 4-11, § 4-14 første ledd, § 5-2 første ledd, § 5-3, § 5-4, § 5-5, § 7-1 første, annet og femte ledd, § 8-1 første og annet ledd, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år eller begge deler.
Den som uaktsomt overtrer bestemmelse som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder eller begge deler.
Brudd på spesifikke bestemmelser i loven kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år. Ved uaktsomhet kan straffen være bøter eller fengsel i inntil tre måneder.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 30 juni 2020 nr. 1454 (i kraft 1 jan 2021).
Forskrift
Reguleringsmyndigheten for energi kan gi forskrift om metoder for beregning av nettselskapenes tillatte og faktiske inntekter og håndtering av avvik mellom disse.
Forskriften skal ha bestemmelser for nettselskaper om
a) beregning av tillatte og faktiske inntekter ved salg av nettjenester, blant annet om fastsettelse av årlig inntektsramme, kostnader som kan dekkes inn som tillegg til den årlig inntektsrammen, og fradrag i inntektsrammen for avbruddskostnader
b) håndtering av avvik mellom tillatt og faktisk inntekt, blant annet om Reguleringsmyndigheten for energis enkeltvedtak om fastsettelse av mer- eller mindreinntekt og mer- eller mindreavkastning
c) fordeling av tillatt inntekt for eget nett på ulike nettnivåer basert på objektive og ikke-diskriminerende kriterier.
Reguleringsmyndigheten for energi kan lage regler for hvordan nettselskaper beregner sine tillatte og faktiske inntekter. Reglene skal bestemme hvordan inntektsrammer fastsettes, hvordan avvik håndteres og hvordan inntekter fordeles mellom ulike nettnivåer.AI
Vurdering av reglene om anleggsbidrag
Innen 30. juni 2020 og deretter innen 30. juni hvert annet år, skal Reguleringsmyndigheten for energi vurdere hvorvidt gjeldende regler om anleggsbidrag fra produsenter av fornybar energi er i samsvar med Norges EØS-rettslige forpliktelser. Resultatet av vurderingen skal meddeles departementet.
Reguleringsmyndigheten for energi skal med jevne mellomrom vurdere om reglene for anleggsbidrag fra fornybar energi følger EØS-retten. Resultatet av denne vurderingen skal sendes til departementet.AI
Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. november 2019.
Forskriften begynner å gjelde fra 1. november 2019.AI
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hva er formålet med forskriften?
Forskriften skal sørge for at energimarkedet fungerer effektivt og rasjonelt. Den skal sikre god markedsovervåkning og at hensyn til både private og allmenne interesser blir tatt med i energihåndteringen.
Åpne § 1-1Hvem gjelder denne forskriften for?
Denne forskriften bestemmer hvilke oppgaver og myndighet Reguleringsmyndigheten for energi har. Den gjelder for oppgaver gitt i denne forskriften, andre forskrifter etter energiloven og i naturgassforskriften.
Åpne § 1-2Hva har Reguleringsmyndigheten for energi ansvaret for?
Reguleringsmyndigheten for energi styrer omsetning av elektrisk energi og naturgass. Myndigheten er en uavhengig enhet som ikke kan instrueres i enkeltsaker eller få flyttet budsjettmidler. Ansatte må være upartiske og uavhengige.
Åpne § 2-1Hvor skal søknader sendes?
Søknader skal sendes til Reguleringsmyndigheten for energi og inneholde nok informasjon til at et vedtak kan fattes. Tildeling av konsesjon skal skje etter objektive og rettferdige kriterier. Enkeltvedtak kan påklages til Energiklagenemnda.
Åpne § 2-2Hvor ofte skal det utarbeides rapport om virksomheten?
Reguleringsmyndigheten for energi skal hvert år sende en rapport om virksomheten sin til utvalgte organer og departementet. Departementet kan bestemme hva rapporten skal inneholde og be om redegjørelser for ulike forhold.
Åpne § 2-3Skal Reguleringsmyndigheten for energi samarbeide med andre myndigheter?
Reguleringsmyndigheten for energi skal samarbeide med andre norske myndigheter, utlandske reguleringsmyndigheter og internasjonale organisasjoner. De skal også sørge for at beslutninger fra EFTAs overvåkingsorgan blir gjennomført i tråd med EØS-avtalen.
Åpne § 2-4Må nettselskapet koble til nye anlegg for strømuttak?
Nettselskapet plikter å levere strøm til alle kunder i sitt område og koble til nye anlegg. De skal handle raskt for å håndtere nye kunder eller økt strømforbruk. Selskapet og kunden kan avtale begrensninger i strømforbruket uten at kunden får kompensasjon.
Åpne § 3-1Må nettselskapet koble til nye kunder?
Nettselskaper plikter i utgangspunktet å koble til nye kunder eller tillate økt strømforbruk dersom det er rasjonelt og driftsmessig forsvarlig. Dette innebærer at selskapet må planlegge og investere i nødvendige nettanlegg. Det kan avtales begrensninger i forbruket uten at kunden får kompensasjon.
Åpne § 3-2Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2025
- 12. september 2025i kraft 1. januar 2026Endr. i NEM2 §§ endret: § 3-7, § 3-8Energidepartementet
- 9. september 2025i kraft 15. september 2025Endr. i NEM1 §§ endret: § 2-2Energidepartementet
- 20. juni 2025i kraft 1. juli 2025Endr. i NEM2 §§ endret: § 2-1, § 3-2aEnergidepartementet
- 23. januar 2025i kraft 1. februar 2025Endr. i NEM1 §§ endret: § 4-5Energidepartementet
2024
- 19. desember 2024i kraft 1. januar 2025Endr. i NEM3 §§ endret: § 3-1, § 3-5, § 3-6Energidepartementet
2021
- 2. juli 2021i kraft 1. august 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)6 §§ endret: § 4-3, § 4-5, § 4-8, § 4-10a, § 4-12, § 6-1Olje- og energidepartementet
- 7. april 2021i kraft 15. april 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet19 §§ endretOlje- og energidepartementet
2020
- 1. juli 2020i kraft 1. januar 2021Endr. i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)26 §§ endretOlje- og energidepartementet
Forskrifter med hjemmel i denne loven
3 forskrifter er fastsatt med hjemmel i NEM.
EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.