Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Ingrid Liland, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til at det i Stortingets forretningsorden § 43 tredje og fjerde ledd står følgende om finanskomiteens oppgaver:

«Senest 30. november skal finanskomiteen avgi innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder fastsatt av Stortinget. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. […] I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.

Stortinget skal behandle innstillingen nevnt i tredje ledd innen en uke etter avgivelse. Stortingets rammevedtak er bindende for den etterfølgende budsjettbehandlingen samme år.»

Komiteen viser til at regjeringen Støre la frem Meld. St. 1 (2025–2026), Prop. 1 S (2025–2026) og Prop. 1 LS (2025–2026) 15. oktober 2025. Komiteen viser til at forhandlingene om statsbudsjettet 2026 mellom regjeringspartiet Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ikke førte frem. Det er derfor ikke flertall for noe rammeforslag i denne innstillingen. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt har valgt å fremme et fremforhandlet forslag mellom disse partiene som komiteens tilråding. Det vises for øvrig til finansdebatten 5. desember 2025 med tilhørende løse verbalforslag.

Komiteen har disponert innstillingen som følger:

I kapittel 2 behandles nasjonalbudsjettet for 2026, herunder hovedlinjer i den økonomiske politikken. I kapittel 3 behandles regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 18 S (2025–2026). I pkt. 3.1.2.1 presenteres budsjettavtalen mellom regjeringspartiet Arbeiderpartiet og Senterpartiet og Rødt. Det vises til vedlegg 2, som viser budsjettforliket fordelt på kapittel og post. Merknadene fra hvert enkelt parti om forslaget til statsbudsjett for 2026 følger videre under pkt. 3.1. Det vises til de respektive fagkomiteenes innstillinger for gjennomgangen av de enkelte rammeområdene. Pkt. 3.2 viser en oversikt over partienes primærstandpunkter på nettorammenivå. Pkt. 3.3 gjelder statens lånebehov. Pkt. 3.4 gjelder omtale av særskilte saker. Forslag fra komiteens mindretall er gjengitt i kapittel 4. Komiteens tilråding finnes i kapittel 5.

Det vises til rettebrev fra finansminister Jens Stoltenberg av 10. november 2025. Brevet er lagt ved denne innstillingen som vedlegg 1.

Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Sammendrag fra Meld. St. 1 (2025–2026)

Trygghet for fremtiden

I årene fremover skal regjeringen bidra til at folk får bedre råd, at flere kommer i arbeid og at næringslivet har forutsigbare rammebetingelser. Vi skal styrke fellesskolen og vi skal forbedre helsetjenesten. Forsvaret, beredskapen og politiet skal rustes opp for å møte en ny sikkerhetspolitisk situasjon med krig i Europa, flere trusler og mer kriminalitet. I en usikker verden blir det europeiske samarbeidet enda viktigere. Regjeringen garanterer for EØS-avtalen og vil forsterke samarbeidet med EU.

Regjeringens forslag til budsjett for 2026 er et viktig steg på veien for å skape trygghet for fremtiden. Budsjettet legger til rette for at prisveksten kan gå ned, samtidig som kjøpekraften kan gå opp. Norgesprisen på strøm og lavere barnehagepris vil få full effekt i folks økonomi i 2026. Budsjettet legger til rette for lav arbeidsledighet og høy sysselsetting, og redusert inntektsskatt sikrer at folk får mer igjen for arbeidet.

Regjeringen foreslår å styrke kommuneøkonomien slik at kommunene kan fortsette å levere gode velferdstjenester til befolkningen. Leseløftet i skolen starter i 2026, og i budsjettet prioriteres blant annet flere bøker og styrking av skolebibliotekene. Regjeringen foreslår 900 flere fagskoleplasser i 2026 for å dekke kompetansebehov i arbeidslivet.

I helsetjenesten fortsetter ventetidsløftet samtidig som regjeringen setter av midler til lånerammer for fem nye investeringsprosjekter i sykehusene. Regjeringen følger opp opptrappingsplanen for psykisk helse og foreslår også en ny tilskuddsordning til tilpasning av egen bolig slik at eldre kan bo lenger hjemme.

Regjeringen trygger landet med et sterkere forsvar og økt innsats mot kriminalitet. Den omfattende støtten til Ukraina videreføres. I tillegg fortsetter vi styrkingen av det norske Forsvaret, i tråd med langtidsplanen.

Den økonomiske politikken skal ivareta både hensynet til en god konjunkturutvikling og sikre at velferd og offentlige tjenester er bærekraftige over tid. Det krever bevisste valg om hvordan ressursene brukes best mulig, både nå og i årene som kommer. Norge vil trenge flere reformer i årene fremover. Vi står overfor store omstillinger med knapphet på arbeidskraft, viktige omsorgsoppgaver overfor en aldrende befolkning og behovet for å redusere klimagassutslippene. Regjeringen vil bidra til at vi kommer gjennom disse omstillingene på en måte som tar vare på de små forskjellene og den høye tilliten vi har i Norge. Utgangspunktet i Norge er godt, med høy sysselsetting, høy finansformue og en omstillingsdyktig økonomi.

Norsk økonomi

Til tross for geopolitisk uro og handelskonflikter, er det internasjonalt utsikter til moderat vekst hos våre handelspartnere. Prisveksten har kommet ned, men i USA bidrar økte tollsatser til høyere priser og til at veksten i økonomien dempes. Vekstutsiktene i Europa er svakere enn i USA, men veksten er anslått å ta seg noe opp. Fremover kan militær opprustning i flere land bidra til økt aktivitet i industrien og stimulere den økonomiske aktiviteten.

I norsk økonomi er veksten på vei opp. Aktivitetsnivået har de siste årene blitt holdt oppe av sterk utvikling i fastlandseksporten, petroleumsinvesteringene samt en ekspansiv finanspolitikk. Fremover er det særlig sterkere oppgang i husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester som bidrar til høyere aktivitet. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås til 2,0 pst. i år og 2,1 pst. neste år.

Den registrerte arbeidsledigheten er på et lavt nivå. Ved utgangen av september i år var 2,1 pst. av arbeidsstyrken registrert som helt ledige, noe som er godt under gjennomsnittet for de siste 20 årene. Nivået ventes å holde seg lavt fremover. Arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftundersøkelsen (AKU) har økt noe og tilsvarte 4,4 pst. i første halvår i år. Sysselsettingen har økt, og denne utviklingen ventes å fortsette fremover. En god del av oppgangen i år og til neste år anslås å komme som følge av økt sysselsetting blant innvandrere fra Ukraina.

Konsumprisveksten har kommet betydelig ned fra det høye nivået etter at energiprisene skjøt fart i 2022/2023. Kjerneprisveksten (KPI-JAE) har det siste året variert rundt 3 pst., som er høyere enn inflasjonsmålet på 2 pst. Veksten holdes oppe av utviklingen i prisene på norskproduserte varer og tjenester. Veksten i KPI-JAE anslås til 2,9 pst. i år og 2,5 pst. til neste år. Den samlede konsumprisindeksen (KPI) anslås å vokse med 2,8 pst. i år og 2,2 pst. til neste år.

God lønnsomhet i industrien sammen med lav ledighet har gitt rom for økt lønnsvekst de siste årene. Lønnsveksten anslås til 4,4 pst. i år, i tråd med rammen i frontfagsoppgjøret. For de neste årene ventes noe lavere årslønnsvekst, men likevel betydelig reallønnsvekst.

Etter å ha ligget uendret på 4,5 pst. gjennom 2024 og inn i 2025, ble styringsrenten satt ned til 4,25 pst. i juni og videre til 4 pst. i september. Norges Bank sin rentebane fra september indikerer at rentenivået vil avta gradvis de neste tre årene.

Samlet sett går det godt i norsk økonomi. Aktiviteten vokser raskere enn i foregående år, arbeidsledigheten holder seg stabilt lav, og husholdningenes kjøpekraft øker. Den gode utviklingen ventes å fortsette til neste år. Bakteppet er likevel en urolig verden, og utviklingen kan bli vesentlig annerledes. Eskalering av handelskonflikter og tiltakende global uro kan utløse nye runder med høyere prisvekst og lavere økonomisk vekst. I motsatt fall, dersom pågående konflikter blir dempet, vil det kunne styrke optimismen blant husholdninger og bedrifter, og løfte aktiviteten. Her hjemme hviler prognosen om fortsatt aktivitetsvekst på at lønningene skal vokse raskere enn prisene og at rentenivået reduseres gradvis de neste årene. Skulle prisveksten vise seg å være mer gjenstridig, for eksempel fordi veksten i lønnskostnader påvirker prisene mer enn lagt til grunn eller fordi etterspørselen etter varer og tjenester vokser raskere enn ventet, kan det ta lengre tid før både prisvekst og renter går ned.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

Et budsjett for trygg økonomisk styring

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. I tråd med denne skal finanspolitikken bidra til en stabil økonomisk utvikling, både på kort og lang sikt.

Finanspolitikken, pengepolitikken og lønnsdannelsen spiller alle viktige roller i å stabilisere den økonomiske utviklingen i møte med forstyrrelser, slik som vi har opplevd de seneste årene. Den økonomiske politikken har samlet sett lykkes godt i å holde arbeidsledigheten lav og sysselsettingen høy, samtidig som prisveksten er på god vei ned.

Det finanspolitiske opplegget for 2026 viderefører en trygg økonomisk styring. Regjeringen foreslår en bruk av fondsmidler på 579 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2026. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør det 13,1 pst., opp fra 12,6 pst. i år. Bruken av fondsmidler må ses i sammenheng med støtten til Ukraina som foreslås videreført på 85 mrd. kroner, tilsvarende 1,9 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Ifølge makromodellene KVARTS og NORA har finanspolitikken for 2026 en om lag nøytral effekt på aktiviteten i økonomien neste år.

Målt som andel av verdien i Statens pensjonsfond utland (SPU) anslås bruken av fondsmidler å tilsvare 2,8 pst. Fondsverdien er beregningsteknisk anslått til 20 500 mrd. kroner ved inngangen til 2026, som er 765 mrd. kroner høyere enn ved inngangen til 2025. Utviklingen i økonomien og fondsverdien fremover er usikker. Finanspolitikken må ta høyde for at man i fremtiden vil ønske å øke bruken av fondsmidler ved større økonomiske tilbakeslag og tilpasse seg et eventuelt fall i fondsverdien over noe tid. I takt med at fondet har økt i størrelse, har bruken av fondsmidler økt. Fondet finansierer nå mer enn en fjerdedel av statsbudsjettet. Det kan gjøre det mer krevende enn tidligere å tilpasse bruken av fondsmidler dersom fondet skulle falle mye i verdi.

I de kommende årene ventes de samlede inntektene på statsbudsjettet å vokse mindre enn før. Veksten i skatte- og avgiftsinntektene ventes å holde seg oppe. Fortsatt økt fondsverdi som følge av høy utvinning av petroleum på kort sikt, gjør at bruken av fondsinntektene over budsjettet kan øke noe også de nærmeste årene, men mindre enn vi har vært vant med. Samtidig ventes utgifter med særlig sterke bindinger, som utgifter som følger av befolkningsutviklingen og opptrapping av Forsvaret, å legge beslag på en betydelig del av inntektsveksten. Etter at økte utgifter med særlig sterke bindinger er dekket, tilsier fremskrivingene at det vil være rom for anslagsvis 3–7 mrd. kroner til andre satsinger årlig de neste årene. Ser man enda noen år lengre frem, inn i neste stortingsperiode, er det utsikter til at høyt prioriterte utgifter vil stige raskere enn inntektene.

Regjeringens hovedprioriteringer

Trygghet for landet

De siste årene har regjeringen og Stortinget tatt viktige beslutninger for å styrke norsk sikkerhet og beskytte våre felles verdier. Arbeidet med å ivareta sikkerhet, fred og solidaritet videreføres i 2026.

For å møte et skjerpet trusselbilde og varige endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen, prioriterer regjeringen samfunnssikkerhet, beredskap og forsvar. Norge fortsetter også å stille opp for Ukraina og støtter deres forsvarskamp for frihet, selvstendighet og demokrati gjennom å videreføre et ekstraordinært høyt nivå på støtten.

Forsvarsbudsjettet foreslås økt med 4,2 mrd. kroner, i tråd med de økonomiske rammene i den nye langtidsplanen for forsvarssektoren. Samlet anslås forsvarsutgiftene til 3,4 pst. av BNP i 2026. Regjeringen øker driftsrammene og styrker Forsvarets beredskap og evne til utholdenhet gjennom mer ressurser til materielldrift, reservedeler og personell. Det vil legge til rette for at Forsvaret kan videreføre et høyt aktivitetsnivå, og øke aktivitetsnivået innenfor enkelte forsvarsgrener og avdelinger. Videreutvikling av Etterretningstjenesten og økt situasjonsforståelse prioriteres også.

Norge vil også i 2026 gi militær og sivil støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Regjeringen foreslår til sammen 85 mrd. kroner i 2026, tilsvarende som i 2025. Forslaget inkluderer å videreføre den midlertidige og ekstraordinære økningen på 50 mrd. kroner fra 2025, som også i 2026 skal gå uavkortet til internasjonale initiativer og kjøp fra ukrainsk forsvarsindustri. I 2026 foreslås den samlede støtten til Ukraina fordelt med 15 mrd. kroner i sivil støtte og 70 mrd. kroner i militær støtte. Den sivile delen av Nansen-programmet inngår i bistandsrammen, som er på 56,6 mrd. kroner i budsjettforslaget, tilsvarende 1 pst. av bruttonasjonalinntekt (BNI) i 2026.

Mottak, bosetting og integrering av flyktninger vil også neste år kreve betydelige midler. Flyktningankomstene er anslått å bli vesentlig lavere i 2025 og 2026 enn i årene 2022–2024, men ankomstnivået er fortsatt høyt sammenliknet med før Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

Regjeringen prioriterer samfunnssikkerhet og beredskap, blant annet gjennom å følge opp hovedmålene i totalberedskapsmeldingen, utredning av nytt nødnett, styrke Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og igangsette arbeid med fremtidig energiforsyning på Svalbard.

Regjeringen fortsetter arbeidet med å forebygge, forhindre og bekjempe kriminalitet, gjennom blant annet å øke grunnfinansieringen til politiet og spesialenheten, øke innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet og utvide ordningen med hurtigspor for unge lovbrytere. Straff i Norge skal virke kriminalitetsforebyggende, og det skal være et godt innhold i straffegjennomføringen og tilstrekkelig bemanning i fengslene. Regjeringen prioriterer derfor økt studieopptak i kriminalomsorgen, økt bemanning i fengslene og flere plasser ved ungdomsenhetene.

Trygghet for folks økonomi

Innføring av Norgespris og lavere elavgift vil sammen med den eksisterende strømstønadsordningen bidra til mer forutsigbare strøm- og fjernvarmeutgifter for husholdningene i en tid med svingende og tidvis svært høye strømpriser. Norgespris på 40 øre per kWh eksklusive avgifter er en fastprisordning, og husholdninger kan frivillig inngå avtale for boliger og fritidsboliger. Strømstønadsordningen dekker 90 pst. av strømprisen som overstiger 77 øre per kWh eksklusive avgifter. Innføring av Norgespris anslås å øke statens utgifter med 5,9 mrd. kroner. Samlet foreslår regjeringen 11,5 mrd. kroner til Norgespris og stønadsordningene for strøm og fjernvarme. Elavgiften foreslås redusert med 4 mrd. kroner, og det kommer også store deler av næringslivet til gode.

Regjeringen foreslår å redusere inntektsskatten med mer enn 4 mrd. kroner, blant annet gjennom økt personfradrag og redusert trygdeavgift på lønn, trygd og næringsinntekt. Det gir brede skattelettelser.

Regjeringen holder maksprisen i barnehage lav. Husholdninger skal maksimalt betale 1 200 kroner per måned for en barnehageplass. I de minst sentrale kommunene (sone 5 og 6) videreføres makspris på 700 kroner per måned. Barnehager i innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms er gratis. Regjeringen viderefører tolv timer gratis skolefritidsordning (SFO) for elever på første, andre og tredje trinn. Med det sparer en familie med ett barn i SFO på disse trinnene gjennomsnittlig i underkant av 24 000 kroner årlig sammenlignet med i 2021.

Bevilgningen til jordbruksavtalen foreslås økt med i underkant av 1,2 mrd. kroner i 2026 til 30,1 mrd. kroner, i henhold til inngått jordbruksavtale. Økningen gir kompensasjon for anslått kostnadsvekst og følger opp opptrappingsplanen for inntekt i jordbruket, jf. Meld. St. 11 (2023–2024). I tråd med opptrappingsplanen har regjeringen i de seneste jordbruksavtalene bidratt til at det beregnede inntektsgapet ligger an til å bli tettet i både 2025 og 2026.

Trygghet for velferden

Kommunene yter mange av de viktigste velferdstjenestene i Norge, og flertallet av de offentlig ansatte jobber i kommunesektoren. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er sentralt for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Regjeringens forslag innebærer en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,2 mrd. kroner. I tillegg ble bevilgningene til kommunesektoren økt med 1,6 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025, og dette videreføres i 2026.

I grunnskolen er gode leseferdigheter og motivasjon for å lese viktig. Regjeringen vil bruke én milliard kroner over de neste fire årene på å løfte leseferdighetene til elevene. I 2026 foreslår regjeringen blant annet å øke tilskuddet til skolebibliotek og til fysiske lærebøker.

Regjeringens forslag til budsjett bidrar til en forutsigbar sykehusøkonomi. Sykehusenes bevilgning økes med 3,4 mrd. kroner for å bidra til økt aktivitet, i hovedsak som følge av befolkningsutviklingen. Det foretas store investeringer i sykehusene, og det foreslås å bevilge midler til investeringslån i fem nye sykehusbygg, deriblant å igangsette byggingen av Mjøssykehuset.

Regjeringen fortsetter satsingen på heldøgns omsorgsplasser, som sykehjem og omsorgsboliger. Samtidig foreslås det en ny tilskuddsordning til tilpasning av egen bolig slik at eldre kan bo lenger hjemme.

Regjeringen følger opp opptrappingsplanen for psykisk helse. For 2026 foreslås det å styrke lavterskeltilbud i kommunene og tilbud drevet av ideelle og frivillige organisasjoner. I tillegg foreslås det midler til digitale selvhjelps- og behandlingstilbud innen psykisk helse og til helseteam tilknyttet alle barnevernsinstitusjoner.

Det statlige barnevernet skal bidra til å ivareta de mest sårbare barna. Bevilgningene til det statlige barnevernet foreslås økt, blant annet fordi flere barn har behov for tiltak og at prisene på tiltak øker.

Mange mennesker står utenfor arbeidslivet. For å øke sysselsettingen, få flere i jobb og færre på trygd, foreslår regjeringen å trappe opp arbeidsmarkedspolitikken. Forslaget til statsbudsjett legger derfor opp til økt bruk av arbeidsmarkedstiltak, forsøk med et arbeidsrettet ungdomsprogram og et rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren for unge som står utenfor arbeid og utdanning.

Folketrygden gir økonomisk trygghet gjennom inntektssikring og kompensasjon i livssituasjoner som arbeidsløshet, sykdom, uførhet og alderdom. I regjeringens forslag for 2026 øker utgiftene til folketrygden utenom dagpenger mv. med 39,3 mrd. kroner i løpende priser fra Saldert budsjett 2025. Målt i faste priser øker utgiftene med 15,6 mrd. kroner. Veksten drives særlig av økte utgifter til alderspensjon, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

En klimapolitikk som kutter utslipp

Regjeringen fører en klimapolitikk som bidrar til at nedgangen i norske klimagassutslipp fortsetter. Regjeringen er opptatt av å gi langsiktige og forutsigbare signaler om fremtidig CO2-avgiftsnivå slik at næringer og husholdninger kan ta høyde for dette i sine beslutninger. Mot 2030 følger regjeringen opp den varslede opptrappingen av klimaavgiftene til om lag 2 400 2025-kroner. Regjeringen varsler nå at klimaavgiften vil bli trappet opp i samme tempo også etter 2030, til 3 400 2025-kroner i 2035. Økte avgifter på utslipp under innsatsfordelingen er et effektivt virkemiddel for å kutte norske utslipp, og bidrar til å innfri Norges klimaforpliktelser. Regjeringen tar sikte på at fremtidige merinntekter fra økte klimaavgifter tilbakeføres til skatteyterne gjennom brede lettelser i skatter og avgifter. Dette er i tråd med regjeringens skatteløfte. For å bevare insentivene til å ta klimavennlige valg skal lettelsene i minst mulig grad redusere effekten av klimatiltak.

Langskip-prosjektet er et viktig bidrag til utvikling av teknologi som kan gi globale utslippskutt. I august 2025 ble de første volumene med CO2fra Heidelberg Materials CO2-fangstanlegget i Brevik injisert i Northern Lights sitt lager under havbunnen på norsk sokkel. Hafslund Celsios CO2-fangstprosjekt på Klemetsrud er under bygging. Forventede kostnader for Langskip er 35 mrd. 2025-kroner, hvorav det statlige bidraget anslås til 23 mrd. 2025-kroner.

Norge bidrar også betydelig til å redusere klimagassutslipp internasjonalt. Norge har som mål å doble årlig klimafinansiering til utviklingsland fra 7 mrd. kroner i 2020 til 14 mrd. kroner senest i 2026. Norges klimafinansiering i 2024 var på 18,7 mrd. kroner og målet anses dermed som nådd for tredje år på rad. Arbeidet for reduserte utslipp fra avskoging og skogsforringelse i utviklingsland er en av de viktigste klima- og natursatsingene og regjeringen vil forlenge initiativet til 2035.

Som en del av statsbudsjettet legger regjeringen frem en plan som viser hvordan Norge skal nå klimamålene, se særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2025–2026) under Klima- og miljødepartementet Regjeringens klimastatus og -plan.

Innsparinger, omprioriteringer og bedre ressursbruk

Trygg økonomisk styring fordrer tydelige prioriteringer. Omprioriteringer er nødvendig for å skape rom for nye satsinger og mer effektiv bruk av ressurser. Bedre målretting og innretning av tjenester og støtteordninger kan også bidra til at arbeidskraft og andre ressurser i det norske samfunnet utnyttes bedre.

Regjeringen foreslår en reduksjon i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Bevilgningene til Innovasjon Norge over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett og bevilgningene til de distrikts- og regionalpolitiske tilskuddene over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett foreslås redusert med om lag 400 mill. kroner. I tillegg foreslår regjeringen å redusere lånerammen for Grønn industrifinansiering fra 5 000 til 4 100 mill. kroner, og å avvikle låneordningen for bygging av miljøvennlige skip, der etterspørselen etter lån har vært begrenset. Med reduserte bevilgninger må virkemiddelaktørene i større grad prioritere blant de beste prosjektene.

Regjeringen har siden den tiltrådte satset på Enova som et sentralt virkemiddel for å stimulere til klima- og energiomstilling. I 2026 foreslår regjeringen å redusere overføringen til Klima- og energifondet med om lag 1,9 mrd. kroner, til 7,2 mrd. kroner. Av dette er 1 mrd. kroner midler som Stortinget i 2025 øremerket til tiltak i kvotepliktig sektor, noe som ikke påvirker oppfyllelse av Norges klimaforpliktelser for 2030. Den foreslått bevilgningen er 3,9 mrd. kroner høyere enn i 2021, og gir Enova betydelige midler til å støtte utvikling av klima- og energiteknologi.

Regjeringens forslag til formål under Nasjonal transportplan (NTP) gir en nominell økning på 1,5 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2025. Bevilgningen er tilstrekkelig for å legge til rette for rasjonell fremdrift i alle igangsatte investeringsprosjekter og gir rom for oppstart av flere mindre investeringsprosjekter på vei, jernbane og i de største byområdene. Det foreslås ikke kostnadsrammer for oppstart av nye, store infrastrukturprosjekter i 2026-budsjettet. I tråd med prioriteringene i NTP tar vi vare på eksisterende infrastruktur, og prioriterer drift, vedlikehold og fornying av jernbanen. Regjeringen prioriterer et fremdeles høyt nivå på drift og vedlikehold av riksveiene, med en reell styrking i 2026.

Regjeringen foreslår å stanse arbeidet med Stad skipstunnel. Alle tilbud som er kommet inn, ligger langt over kostnadsrammen som Stortinget har vedtatt. Oppdatert kostnadsramme for prosjektet er om lag 9,4 mrd. kroner. Stans av prosjektet gir en besparelse på om lag 140 mill. kroner i 2026 og vesentlig større besparelser de kommende årene.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til tilskuddsordningen for bredbåndsutbygging med 370 mill. kroner. Dekningsgraden for bredbånd i Norge er allerede svært god, og over 99 pst. av husstander har i dag tilbud om bredbånd med minst 100 Mbit/s hastighet. Regjeringen vil justere ordningen for å legge til rette for større og mer effektive utbyggingsprosjekter og bidra til utbygging av dekning der behovet er størst. Regjeringen foreslår i tillegg å øke bevilgningen til telesikkerhet- og beredskap betydelig for å redusere sårbarheter og heve motstandskraften i den digitale infrastrukturen.

For å stimulere til arbeid foreslår regjeringen å fase ut stønadene til enslig mor eller far for nye mottakere med unntak av enslige med aleneomsorg for særlig tilsynskrevende barn og enslige med barn under 14 måneder. Overgangsstønaden kan gi svake insentiver til arbeid, og dagens innretning med inntil tre års varighet og mulighet for forlengelse, kan virke innlåsende og motvirke overgang til selvforsørgelse. Siden stønadene ble innført på 1960-tallet er det kommet til mange andre ordninger for kvalifisering og arbeid uavhengig av sivil status, herunder rett til barnehageplass og redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO. Barnefamilieutvalget anbefalte at stønadene avvikles.

Regjeringen foreslår å gjøre den nye gjeldssletteordningen for distriktene mer målrettet ved å begrense antallet kommuner som omfattes til å gjelde de minst sentrale, hvor det er størst problemer med mangel på kompetent arbeidskraft. Det foreslås også å begrense perioden en kan få slettet utdanningsgjeld til tre år. Dette retter ordningen over tid i større grad mot de i etableringsfasen og gjør ordningen mer treffsikker.

Regjeringen foreslår å videreføre flere ordninger nominelt, deriblant kontantstøtten og barnetrygden. Barnetrygden har blitt økt i flere omganger de siste årene. Det økte tillegget i barnetrygden for beboere i Nord-Troms, Finnmark og Svalbard videreføres fra Revidert nasjonalbudsjett 2025.

Skatte- og avgiftsopplegget

Forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 2026 er i tråd med regjeringens skatteløfte om at de samlede skattene og avgiftene på norske privatpersoner og bedrifter skal holdes på samme nivå som i dag i den kommende stortingsperioden, og at selskapsskattesatsen ikke skal økes. Forbedringer av skatte- og avgiftssystemet gir rom for brede lettelser som bidrar til trygghet for folks økonomi.

Inntektsskatten reduseres blant annet gjennom økt personfradrag og redusert trygdeavgift på lønn, trygd og næringsinntekt. Det gir brede lettelser samtidig som de omfordelende egenskapene til skattesystemet opprettholdes. Forslaget gjør det også mer lønnsomt å jobbe ettersom man sitter igjen med litt mer etter skatt for hver ekstra krone man tjener.

Regjeringen foreslår å gjennomføre en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Regjeringen mener det er behov for mer kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag, og økonomiske insentiver generelt, påvirker arbeidstilbud og yrkesdeltakelse. Et arbeidsfradrag skiller seg fra generelle lettelser ved at det ikke gis i trygdeinntekt. Hvis trygdede skal holdes utenfor brede lettelser, må det i så fall begrunnes med at det er nødvendig for å få flere i jobb og færre på trygd. Det vil forsøksordningen gi kunnskap om.

Elbiler utgjør nå 95 pst. av nybilsalget. Det betyr at målet om at alle nye personbiler skal være elektriske i 2025, i praksis er nådd. Etter regjeringens vurdering er tiden moden for å fase ut elbilfordelene i merverdiavgiftssystemet. Vi bør ikke ha et system som subsidierer kjøp av personbiler fremfor annet forbruk. I 2026 foreslås det å redusere innslagspunktet for merverdiavgift ved kjøp av elbil til 300 000 kroner, og det varsles at merverdiavgiftsfordelene ved kjøp av ny elbil fjernes helt fra 2027. Samtidig foreslås det å justere engangsavgiften på bil slik at systemet forenkles og insentivene til å velge elbil opprettholdes.

Flere åpenbare hull i skattesystemet foreslås tettet. Blant annet stenges muligheten for at finansforetak med virksomhet i utlandet kan oppnå doble rentefradrag. Det er en oppfølging av en avgjørelse i Høyesterett om fordelingen av rentefradrag mellom virksomheter i Norge og utlandet. Fra dagen budsjettet legges frem, tettes et skattehull i eiendomssektoren der gevinstbeskatning kan unngås gjennom målrettet skatteplanlegging. Det tettes også hull i merverdiavgiftsreglene for internasjonal handel med tjenester, der internasjonale foretak i dag kan oppnå gunstigere avgiftsbehandling enn nasjonale foretak.

For å redusere strømutgiftene til både husholdninger og næringsliv reduseres elavgiften til 4,18 øre per kWh gjennom hele året.

Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om en helhetlig skattereform i løpet av 2027. Formålet er å legge til rette for en enighet om viktige elementer i skattesystemet på tvers av politiske skillelinjer. På den måten kan det oppnås rimelig forutsigbarhet om skattesystemet framover, som kan stå seg på tvers av skiftende regjeringer. For å få innspill til regjeringens arbeid med stortingsmelding og berede grunnen for et bredt forlik, vil regjeringen ta initiativ til en bredt forankret skattekommisjon.

Skatte- og avgiftsopplegget er nærmere beskrevet i Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026.

Komiteens merknader

Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringens forslag til budsjett som trygger økonomien, fellesskapet og landet. Det legger til rette for trygg økonomisk styring – der prisveksten kan fortsette å gå ned, ledigheten holdes lav, sysselsettingen er høy og næringslivet får forutsigbare rammebetingelser og vekst – en styring der kjøpekraften fortsetter å øke og folk får bedre råd.

Disse medlemmer viser til at skatteløftet holdes ved at det samlede skatte- og avgiftsnivået i 2026 holdes uendret med regjeringens forslag. Uttaket fra pensjonsfondet er innenfor handlingsregelen, i tråd med en ansvarlig finanspolitikk. Flere tiltak, inkludert Norgespris på strøm og lavere barnehagepris, gir trygghet for folks økonomi. Dette budsjettet bidrar til at den gode utviklingen i norsk økonomi kan fortsette.

Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget sikrer trygghet for landet ved at Forsvaret, beredskapen og politiet rustes opp for å møte en ny sikkerhetspolitisk situasjon med krig i Europa, flere trusler og mer kriminalitet. Regjeringen viderefører den omfattende støtten til Ukraina og deres forsvarskamp for frihet på 85 mrd. kroner og fortsetter styrkingen av det norske Forsvaret i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren. Forsvarsbudsjettet foreslås økt. Samlet anslås forsvarsutgiftene til 3,4 pst. av BNP i 2026.

Disse medlemmer peker på at forslaget også sikrer trygghet for velferden ved å styrke kommuneøkonomien, herunder en historisk vekst i kommunenes frie inntekter. Dette gjør at kommunene kan fortsette å levere gode velferdstjenester. I tillegg foreslås det økning i sykehusenes bevilgning.

Disse medlemmer viser til at den økonomiske politikken skal være tilpasset situasjonen i økonomien og samtidig ivareta bærekraften i offentlige finanser. Det krever klare prioriteringer og bevisste valg om hvordan våre felles midler skal brukes. Norge står overfor store omstillinger, med knapphet på arbeidskraft, viktige omsorgsoppgaver overfor en aldrende befolkning og behov for å redusere klimagassutslippene. Norge har et godt utgangspunkt, med høy sysselsetting, et pensjonsfond som forvaltes klokt, og en omstillingsdyktig økonomi. Disse medlemmer mener at forslaget til budsjett er et viktig steg i riktig retning, og at det trygger landet i en urolig tid.

Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet vil gi folk større frihet og mener at innbyggerne skal få beholde mer av sine egne penger. Disse medlemmer viser til at den økonomiske situasjonen for både folk og bedrifter de siste årene er blitt betydelig svekket. Norge har i dag et av de høyeste skattetrykkene i OECD-området, og disse medlemmer mener at den rødgrønne regjeringen har unnlatt å ta nødvendige grep som kunne avhjulpet situasjonen for mange.

Disse medlemmer fremhever at Fremskrittspartiet vil gi folk økt økonomisk handlefrihet og derfor prioriterer å redusere skatter og avgifter. Disse medlemmer viser til at partiet foreslår å øke personfradraget, øke frikortgrensen og redusere trinnskatten slik at alle får skattelette. Videre foreslås det å reversere regjeringens foreslåtte kutt i foreldrefradraget. Målet er at flere skal sitte igjen med mer av egen lønn, og at norske bedrifter skal kunne gå med overskudd.

Disse medlemmer understreker videre at Fremskrittspartiet ønsker lavere avgifter og tar avstand fra at avgiftssystemet brukes til symbolpolitikk uten hensyn til folks økonomi. Det foreslås derfor å halvere momsen på mat og halvere veibruksavgiften på drivstoff. Disse medlemmer viser også til at partiet sier nei til økning i CO2-avgiftene, og at ingen skal betale mer enn 50 øre per kilowattime for strøm inkludert merverdiavgift.

Disse medlemmer viser til at forutsigbare rammevilkår for næringslivet er avgjørende, og at bedriftene må gis nødvendig økonomisk handlingsrom. Fremskrittspartiet ønsker et samfunn som legger til rette for vekst, ikke et skattesystem som driver investeringer og kapital ut av landet.

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet ønsker et samfunn der alle kan føle seg trygge. Det pekes på behovet for å styrke politiet slik at etaten blir bedre rustet til å bekjempe kriminalitet, herunder målrettede tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet. Disse medlemmer understreker også viktigheten av en streng innvandringspolitikk og god integrering som en del av arbeidet for et trygt samfunn.

Disse medlemmer mener det må være trygt å ferdes på norske veier, og viser til at Fremskrittspartiet derfor prioriterer bygging av nye, trafikksikre veier, samtidig som vedlikehold av eksisterende veinett styrkes. Videre viser disse medlemmer til at barn og unge har krav på undervisning i trygge omgivelser, med gode lærere, et godt skolemiljø, valgfrihet og sunn konkurranse.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener at alle skal få hjelp til å bli friske og ha tilgang på den omsorgen og de tjenestene de trenger. Det vises til behovet for gode, raske og trygge helsetjenester der enkeltmennesket settes i sentrum, og at folk skal kunne stole på at de får den hjelpen de trenger, når de trenger den.

Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at samfunnet blir best når enkeltmennesker, familier og bedrifter har frihet til å skape. Det kan være arbeidsplasser, gode liv, trygg omsorg eller læring i skolen. Frihet er viktig fordi mennesker er forskjellige, og fordi folk kjenner sin egen hverdag best. Frihet gjør at mennesker tar ansvar. Personlig initiativ og ansvar er avgjørende når vi skal skape muligheter og løse våre utfordringer. Samtidig trenger vi sterke fellesskap som kan sikre friheten. I en farligere verden er nasjonalstaten vårt viktigste vern mot trusler. Norge står sterkest når vi samarbeider med land som deler våre frihetsverdier. Dette er utgangspunktet for Høyres budsjettforslag, som er redegjort for senere i innstillingen.

Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen Støre setter kortsiktige hensyn foran ansvarlig økonomisk styring. Statens utgifter har vokst sterkt gjennom regjeringens periode, og en stadig større del av budsjettet bindes opp av løpende utgifter som ikke øker inntektene i økonomien. Regjeringen varsler selv et svært begrenset handlingsrom de kommende årene. Dette er etter disse medlemmers syn et resultat av manglende reformvilje for å øke produktiviteten og arbeidstilbudet i økonomien. En politikk som øker de offentlige utgiftene varig uten samtidig å styrke vekstevnen, gjør velferdssamfunnet sårbart.

Samtidig har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti økt skattene varig med over 22 mrd. kroner siden 2021. Regjeringen har også benyttet midlertidige skatter for å løse sine budsjettbehov og gjort en lang rekke brå skatteendringer. Slik uforutsigbarhet skaper politisk risiko og svekker investeringsviljen i norske bedrifter.

Mens skattene er økt, har næringsstøtten nådd et historisk høyt nivå. Regjeringen Støre svekker det næringslivet som forsøker å tjene penger og skape verdi, og belønner virksomhet som ønsker å drive for skattebetalernes regning.

Disse medlemmer påpeker at en bærekraftig velferdsstat ikke kan bygges på økende utgifter, uforutsigbare skatter og fravær av reformer. Norge trenger en politikk som gjør samfunnet mindre avhengig av offentlige budsjetter. Når regjeringen velger å bruke mer penger i stedet for å gjøre krevende, men nødvendige endringer, svekkes både handlefriheten og tilliten til den økonomiske styringen.

Disse medlemmer viser til Høyres forslag til statsbudsjett, som gir større verdiskaping fremfor økte skatter, omstilling fremfor økte utgifter og forutsigbarhet fremfor politisk risiko. Dette er etter disse medlemmers syn veien til et tryggere og friere Norge.

Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den utfordrende tiden både Norge og verden er i, må få stor betydning for innretningen for statsbudsjettet for 2026. Dyrtid påvirker både enkeltpersoner, kommuner og sykehus. Klima- og naturkrisen gir alvorlige konsekvenser. Det er krig i Europa, og man ser katastrofale konsekvenser av konflikten i Gaza. Folk flest opplever trange økonomiske tider, og kommunene har fått økte utgifter som gir dem mindre handlingsrom til å styrke og utvikle velferden. I forrige stortingsperioden, har Sosialistisk Venstreparti bidratt til omfordeling og til å styrke velferden, redusere klimagassutslipp og forhindre naturtap, og har også sørget for solidaritet med resten av verden. Dette arbeidet må fortsette i denne stortingsperioden.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2026. Sosialistisk Venstrepartis viktigste prioriteringer er at ulikheten skal ned og velferden skal styrkes, å kutte i klimagassutslippene, å ta vare på naturen og internasjonal solidaritet. Dette gjenspeiles i de konkrete forslagene.

Dette medlem understreker viktigheten av en velferdsstat som stiller opp og fyller den rollen den var tiltenkt, gjennom økte velferdsytelser, billigere velferdstjenester og et mer omfordelende skattesystem. Sosialistisk Venstreparti vil fortsette å satse på velferdsreformer som billigere tannhelse, gratis SFO og barnehage, økt barnetrygd og en sosial boligpolitikk. De økonomiske forskjellene i Norge er for store, og ulikheten vokser. De siste 20 årene har de lave lønningene i Norge falt, sammenlignet med medianlønnen, mens de høyeste har økt. De rikeste ti prosentene eier mer enn alle andre til sammen. Sosialistisk Venstreparti vil ha et samfunn med små forskjeller. De som har minst, må få mer, samtidig som de som har mest, må bidra mer.

Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, der skattesystemet gjøres mer omfordelende ved at de med høyest formue og inntekt i større grad betaler skatt etter evne, mens folk med vanlige og lave inntekter får lavere skatt. Samtidig står velferden ved et veiskille. Kommune-Norge og sykehusene står i en bemanningskrise, en krise som vil vedvare om man ikke tar grep for å omfordele mer fra de som har mest, til fellesskapets velferd.

Norge og resten av verden merker i større og større grad de alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Dette medlem mener regjeringens klimainnsats og tiltak for utslippskutt i Norge ikke er tilstrekkelige. Både ambisjonsnivået og innsatsen må opp, utslippene må kuttes raskere for hvert år som går, og oljeavhengigheten må reduseres.

Dette medlem mener det ikke er rom for mer olje og gass. Den høye aktiviteten i petroleumsbransjen er til hinder for en rettferdig og styrt omlegging fra olje og gass til eksisterende og nye grønne næringer. Det er derfor behov for en økt innsats for omstilling. Man må satse mye sterkere på norsk grønn industri og på den måten også sikre økonomi og arbeidsplasser for fremtiden.

I utfordrende tider er internasjonal solidaritet ekstra viktig. Dette medlem vil understreke at Norge må ha en human flyktningpolitikk som sikrer at Norge fortsatt tar imot mennesker på flukt. Norge må bidra i humanitære katastrofer, gi langsiktig utviklingshjelp og styrke menneskerettigheter og demokrati samt bruke én prosent av bruttonasjonalinntekten på bistand.

Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringen legger frem et budsjett som i stort viser en økonomi som går godt. Det vises til at budsjettet legger til rette for en fortsatt lav arbeidsledighet, en høy sysselsetting og en prisvekst på vei ned, med dertil hørende utsikter til økt kjøpekraft.

Dette medlem mener imidlertid at det bak overskriftene ikke tas tilstrekkelige grep for å sikre verdiskaping og beredskap i hele landet, og at regjeringen ikke tar tilstrekkelig inn over seg at det må tas både sosiale og geografiske hensyn for å lette hverdagsøkonomien for folk.

Dette medlem mener videre at et livskraftig næringsliv over hele landet er avgjørende for sysselsetting og trygghet. Senterpartiet vil gi små og store bedrifter forutsigbare rammevilkår, tilgang på kapital og relevant kompetanse. Her er det viktig med et skatte- og avgiftssystem som fremmer verdiskaping og styrker lokalt eierskap.

Dette medlem er enig i at de overordnede tallene viser et bilde av at norsk økonomi går godt. Samtidig viser også tallene at handlingsrommet fremover snevres inn, ikke minst på grunn av demografi og et betydelig behov for omstilling i flere sektorer. I lys av dette mener dette medlem det er uheldig at regjeringen kutter målrettet i en rekke ordninger som er ment å bidra til økt verdiskaping i hele landet.

Dette medlem vil videre påpeke viktigheten av at vi har sterke kommuner. Når kommunene sliter med økonomien, går det utover alle som er avhengige av de hverdagsnære tjenestene kommunen tilbyr. Dette medlem mener det er avgjørende å styrke kommuneøkonomien betraktelig mer enn regjeringen gjør i sitt forslag. Det er videre viktig at kommunene blir gitt tilstrekkelige verktøy for utvikling og omstilling og økt handlingsrom i form av redusert styringstrykk.

Dette medlem støtter de grepene som er tatt for å styrke norsk sikkerhet og å beskytte våre felles verdier i en urolig verden, og er glad for at dette arbeidet videreføres. Støtten til Ukrainas forsvarskamp gjennom Nansen-programmet er omfattende og viktig, og Norge må fortsette å være en langsiktig bidragsyter.

Dette medlem viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen krever styrket totalberedskap – med politi, forsvar, helse, næringsliv og matproduksjon i hele landet. Senterpartiet vil ruste folk og lokalsamfunn til å møte kriser og har i sitt alternative statsbudsjett flere forslag som kompletterer og utfyller regjeringens arbeid med oppfølgingen av totalberedskapsmeldingen.

Dette medlem viser til at regjeringen fremhever at man i en usikker verden i større grad må se mot Europa, og i den sammenheng peker på at man vil forsterke samarbeidet med EU. Senterpartiet sier ja til europeisk og internasjonalt samarbeid og solidaritet, men nei til EU-medlemskap og overnasjonalt styre. Senterpartiet er tydelige på at Norges framtid skal bestemmes i Norge – av folk som kjenner landet og verdiene Norge er bygget på.

Dette medlem viser til at det er viktig med et rettferdig og omfordelende skatte- og avgiftssystem som sikrer finansieringen av velferdstjenester, samtidig som vanlige folk og småbedrifter skjermes. Dette medlem vil særlig påpeke at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett prioriterer lettelser og endringer i skatte- og avgiftspolitikken for både husholdninger og næringsliv. Senterpartiet støtter skatte- og avgiftsgrep som fremmer miljøvennlig utvikling, men er imot økte avgifter som kun fungerer som symbolpolitikk, og mener tiltakene må tilpasses slik at norsk næringsliv beholder sin konkurransekraft.

Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det ikke mangler mat, strøm og penger i Norge. Det som mangler er politisk vilje til å fordele ressursene på en rettferdig måte. Lønnsveksten har stoppet opp, mens prisen på livsnødvendigheter har økt. Samtidig har de på toppen blitt rikere. Ulikhetene har økt under regjeringene til både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, selv om både Høyre og Arbeiderpartiet sier at de vil ha små forskjeller.

Velferden er under press i store deler av landet. Skoler, busslinjer og helsetilbud legges ned, mens det er for få folk på jobb i velferdsstatens frontlinje. Samtidig er minsteytelsene så lave at de knapt er til å leve av. Altfor mange mangler økonomisk trygghet.

Dette medlem viser til at det er mulig å gjøre langt mer for å styrke velferden og få ned forskjellene enn det regjeringa har gjort i sitt forslag til statsbudsjett. I Rødts alternative statsbudsjett kommer Rødt med alternative forslag for å stanse usosiale kutt, utvide velferden og føre en politikk for at folk flest sitter igjen med mer.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å starte innfasingen av egenandelstak og frikort for tannhelse. Samtidig foreslår Rødt å redusere egenandelen på andre helsetjenester og medisin. Målet er å gjøre det billigere å være syk i Norge, både i kroppen og i munnen. Rødt foreslår også å øke velferdsstatens minsteytelser for pensjonister, uføre og folk som får arbeidsavklaringspenger (AAP), og å reversere en rekke kutt i regjeringas forslag.

Rødt vil ha et rettferdig skattesystem, hvor de som har mest, også bidrar mest til fellesskapet. Regjeringen Solberg ga flere titalls milliarder i skattegaver til de rikeste. Disse skattegavene er fremdeles ikke fullt ut reversert. Dette medlem viser til at Rødt foreslår å gjøre skattesystemet mer progressivt, ved å gi skattekutt til alle som tjener under 800 000 kroner i året, og øke skattene for de med store formuer og millioninntekter. Slik sikrer Rødt hverdagsvelferden og velferdsstatens sikkerhetsnett for alle, samtidig som Rødt demmer opp for en utvikling hvor pengeseddelen får stadig større innflytelse, på bekostning av stemmeseddelen.

Dette medlem viser til at mange kommuner sitter med høy gjeld og store underskudd. Mange ser seg nødt til å kutte i folks hverdagsvelferd for å få balanse i budsjettet. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å sette av 15 mrd. kroner mer enn regjeringa til å løfte velferden og økonomien i kommunesektoren, inkludert 5 mrd. kroner i frie inntekter. Pengene går til å styrke bemanningen i barnehage, skole, SFO og i helsevesenet, til sykehjems- og barnehageplasser, og til en krisepakke til kollektivtrafikken.

Dette medlem mener at det er nødvendig med en langt kraftigere satsing enn den regjeringa legger fram dersom vi skal unngå klima- og naturkriser. Samtidig er det avgjørende at kostnadene fordeles på en rettferdig måte dersom vi skal få med folk på miljøpolitikken. Rødt foreslår derfor å sette av over 1,5 mrd. kroner til klima- og naturtiltak. I tillegg foreslår Rødt kutt i miljø- og klimaskadelige prosjekter, fra gruvedrift på havbunnen til nye, store motorveiprosjekter.

Dette medlem mener at Norge kan og må gjøre mer for å stanse krigen i Midtøsten og okkupasjonen av Palestina. Norge bør sette makt bak kravene, og det må innføres sanksjoner mot Israel. Oljefondet må trekke sine investeringer ut av landet og ut av selskaper som produserer våpen til Israels krigsmaskin. Rødt foreslår å øke bistanden betraktelig til gjenoppbyggingen av Gaza og å støtte etableringen av en selvstendig palestinsk stat og en rettferdig, varig fred i tråd med folkeretten.

Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at vi går inn enda et år preget av stor geopolitisk og økonomisk usikkerhet, vedvarende klima- og naturrisiko og økende sosial og økonomisk ulikhet. Regjeringens egne nøkkeltall beskriver en økonomi med moderat vekst, lav ledighet og nedadgående prisvekst, men samtidig et behov for ansvarlig styring under uforutsigbare globale rammer.

Dette medlem understreker at de ekstraordinære petroleumsinntektene vi har hatt de siste årene, må forstås som unntaksvise og anvendes med et klart solidarisk begrunnelsesrammeverk, blant annet til Ukraina og land hardt rammet av krig og klimakrise. Samtidig viser SSBs målinger og påfølgende oppdateringer at oljeinvesteringene har ligget på historisk høye nivåer i 2025, og for 2026 anslås fortsatt svært høye investeringer (om lag 250 mrd. kroner), som utgjør seks ganger så mye det som investeres i fastlandsindustrien.

Dette medlem mener at dagens oljeinvesteringer ikke bare skader klima og natur, men også svekker økonomiens langsiktige bærekraft: Investeringene driver opp kostnadsnivået, øker prispresset og binder arbeidskraft og kapital i en sektor vi må nedskalere. Dette gir «crowding out»-effekter for grønnere og mer bærekraftig næringsutvikling og offentlig velferd, og kan bidra til å forsterke ulikhet gjennom høyere levekostnader. Faglige analyser (bl.a. fra SSB) viser at petroleumssektorens etterspørsel påvirker lønnsdannelse og kostnader i fastlandsøkonomien, og at en styrt nedbygging gir begrensede langsiktige velstandsvirkninger sammenlignet med kortsiktige tilbakeslag – noe som understreker behovet for planlagt omstilling fremfor fortsatt høye investeringer.

Dette medlem peker videre på at kommunesektoren står i en demografisk endring med rask vekst i antall eldre, som fordrer ytterligere omstilling på toppen av kostnadene kommunene bærer ved klimatilpasning, utslippsreduksjon og naturbevaring. Når oljeøkonomien presser opp generelt prisnivå i samfunnet, svekkes både kommuneøkonomien og velferden i folks hverdag. Overordnede samfunnsmål forsterker behovet for robuste og utjevnende velferdstjenester.

Økende sosial sårbarhet blant unge er særlig bekymringsfullt. SSBs levekårs- og livskvalitetsdata, sammen med FHIs temarapport, viser vedvarende økonomiske problemer for en del husholdninger og tegn til svakere psykisk helse og livskvalitet hos yngre – der fattigdom og utenforskap henger sammen med helseutfall. Dette medlem mener en grønn sosialpolitikk reduserer levekostnader og sørger for å bygge inkluderende løp inn i arbeid og utdanning.

Regjeringen omtaler årets statsbudsjett som om lag nøytralt på aktivitetsnivå, ifølge KVARTS/NORA. Dette medlem er uenig i at «budsjettimpuls» alene er avgjørende for god styring. For å sikre varig økonomisk balanse må styringen i større grad bygge på et helhetlig ressursregnskap – hvor ressursknapphet, økologiske tålegrenser og naturens bidrag til velferd måles systematisk. Arbeidet med nasjonalt naturregnskap (natur- og økosystemregnskap) må derfor løftes og integreres i budsjettene som et likestilt styringsgrunnlag ved siden av nasjonalregnskapet.

I tillegg er det utvilsomt at arbeidskraften er samfunnets viktigste ressurs. Miljøpartiet De Grønne vil skape flere jobber med mening, åpne flere dører for å få unge inn i arbeid og jobbe for generell arbeidstidsreduksjon. Dette vil gi en mer rettferdig fordeling av arbeid fremfor å ty til en stadig «hardere arbeidslinje» med pisk og skatteinsentiver, grep som først og fremst gagner de mest ressurssterke. Miljøpartiet De Grønnes kurs i arbeidslivspolitikken mener dette medlem at gir bedre folkehelse og høyere produktivitet over tid, og er mer robust politikk i en økonomi der naturens grenser og demografiutviklingen setter rammene.

Naturen er grunnlaget for all velferd, og naturen leverer økosystemtjenester som matproduksjon, flomsikring og rekreasjon. Dette medlem vil peke på at arter som har gitt liv, bosetting og livsgrunnlag i Norge i tusenvis av år, og som har vært definerende for norsk kultur og næringsutvikling, nå er truet. Dette medlem viser til at arter som villaks og villrein er på rødlista, og at mange fiskebestander, herunder torsk, er i sterk tilbakegang i flere landsdeler. Det samme gjelder sjøfugl og insekter i hele landet. Dette medlem mener naturen må inn som styrende faktor i økonomisk politikk – med bindende mål for restaurering, vern og bærekraftig bruk – og at dette må gjenspeiles i budsjettstrukturen, indikatorene og resultatrapporteringen. Det vises til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for en helhetlig plan for å stanse naturtap, restaurere våtmarker og skog, og forsterke innsatsen i sårbare kyst- og fjordområder.

Dette medlem vil understreke at Norge trenger en ny klimapolitikk, og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en rekke tiltak for å kutte utslipp både på kort og lang sikt. Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes klimaplan, som viser hvordan Norge kan føre en helhetlig og ambisiøs klimapolitikk som gjør Norge til en del av løsningen i internasjonal klimapolitikk – ikke en del av problemet.

Billig og tilgjengelig kollektivtransport er en viktig stolpe i en fremtidsrettet grønn sosialpolitikk. I lys av den dokumenterte kollektivkrisen, hvor høyere kontraktskostnader i kollektivsektoren utløser kutt og dyrere billetter, vil dette medlem understreke at styrket kollektivtransport fra statlig hold er både god klimapolitikk og god omfordelingspolitikk. Lavere billettpriser og et bedre og mer tilgjengelig tilbud gir reell mobilitet, reduserer husholdningenes transportutgifter og styrker muligheter for deltakelse i arbeid og utdanning.

Avslutningsvis mener dette medlem at fortsatt høy satsing på olje gjør styringen dyrere og mer risikabel, mens en styrt grønn omstilling – med natur som styringsgrunnlag, inkluderende arbeidsliv og sterke kollektiv- og velferdssystemer – gir bedre økonomisk robusthet, lavere levekostnader og mindre ulikhet over tid. Det vises til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2026 for helhetlige forslag for grønn omstilling, ivaretakelse av naturen og sosial rettferdighet.

Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at finanspolitikken bør spille på lag med pengepolitikken i en tid der det fortsatt er behov for å få ned prisveksten. Samtidig er pengepolitikken klart viktigst i inflasjonsstyringen.

Dette medlem er kritisk til innretningen på regjeringens finanspolitikk. Dette medlem viser til at regjeringen har tatt bort effektiviseringskravet for staten i form av den såkalte ABE-reformen, og den viser liten vilje til å begrense næringsstøtte, med svak begrunnelse, eller til å prioritere klimatiltakene med størst effekt. Samtidig har regjeringen kommet med brå og nærings- og sysselsettingsfiendtlige skatteøkninger for bedriftene.

Dette medlem viser til at regjeringen verken gjør nok for å la folk sitte igjen med mer her og nå, eller for å investere for fremtiden ved å legge til rette for mer valgfrihet for familiene, en skole der barna lærer det de skal, og der vilkårene for verdiskaping blir styrket.

Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge går inn i 2026 i en økonomisk situasjon som preges av usikkerhet, men også av muligheter dersom politikken innrettes riktig. Internasjonale konflikter, særlig Russlands krig mot Ukraina og en fortsatt ustabil situasjon i Midtøsten, bidrar fortsatt til økt geopolitisk risiko og uforutsigbarhet i globale markeder. USAs tollmur og hyppige endringer av tollsatser mot en rekke land, inkludert Norge, medfører usikkerhet, og sprer seg også til vårt kontinent, senest illustrert gjennom EUs siste beskyttelsestiltak som toll og minstepris på ferrolegeringer, som rammer norske bedrifter og norsk industri. For en liten og åpen økonomi som den norske, med stor avhengighet av handel, energi og kapitalbevegelser, skaper dette vedvarende utfordringer.

Samtidig peker regjeringens egne analyser i Gul bok (Prop. 1 S (2025–2026)) på at inflasjonen er på vei ned, at energiprisene har stabilisert seg, og at flere av våre handelspartnere har redusert styringsrentene. Det gir et noe lysere bakteppe enn for ett år siden. Likevel står Norge fortsatt i en situasjon med svak kronekurs, høyere inflasjon enn målet til Norges Bank, og et særnorsk høyt rentenivå. Dette medlem mener regjeringen undervurderer betydningen av en svak krone for både inflasjon, husholdninger og konkurranseutsatt næringsliv og har svært positive prognoser til bl.a. boligvekst som det er vanskelig å se logikken i, særlig når regjeringen samtidig foreslår skattegrep som ifølge boligbransjen selv betyr at det vil bli bygget 3 000 færre boliger neste år.

Dette medlem vil understreke at en høyere styringsrente over lengre tid rammer norske husholdninger hardere enn nødvendig. For en familie med et boliglån på tre mill. kroner betyr renteforskjellen mot Sverige titusenvis av kroner i året. I sum overstiger dette de endringene i skatt og ytelser som regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2026. En stabil og forutsigbar økonomisk politikk som trekker i samme retning som pengepolitikken, er avgjørende for at norske husholdninger skal få lavere rente tidligere.

Dette medlem viser til at Gul bok gjør det tydelig at regjeringens statsbudsjett for 2026 innebærer en ekspansiv budsjettimpuls, og at oljepengebruken igjen øker. Når økonomien fortsatt går relativt godt, arbeidsledigheten er lav og presset i arbeidsmarkedet fortsatt er betydelig, er dette etter dette medlemssyn ikke en ansvarlig tilnærming, særlig ikke dersom den økte oljepengebruken ikke går til tiltak som reduserer presset i økonomien, f.eks. målrettede skattelettelser til husholdninger og bedrifter. Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser uttrykte i sin uttalelse fra februar 2025 tydelig at finanspolitikken må bidra til langsiktig bærekraft og moderasjon i oljepengebruken, og at skattesystemet må utformes slik at det styrker insentivene til arbeid og sparing over tid.

Dette medlem mener regjeringen i liten grad følger disse anbefalingene. Tvert imot har regjeringen valgt en økonomisk politikk som både svekker arbeidsinsentivene og øker risikoen for at rentenedgangen kommer senere enn nødvendig. Regjeringen legger frem få konkrete strukturelle reformer som kan dempe presset i økonomien, øke produktiviteten og sikre bedre ressursbruk i offentlig sektor. I stedet velger regjeringen å lappe på stadig større utgiftsvekst i folketrygden uten en tydelig plan for å snu utviklingen i sykefravær, uføretrygd og helserelaterte ytelser, som allerede binder opp en stadig større del av statsbudsjettet og spiser handlingsrom for framtidige generasjoner.

Dette medlem er også bekymret for at investeringer i olje og gass fortsatt vokser kraftig, på bekostning av investeringer i nye grønne næringer. Regjeringens egen «Grønn bok» viser at utslippene ikke faller raskt nok, og at mange næringer mangler rammevilkår som gjør det lønnsomt å velge lavutslippsløsninger. En grønn og kunnskapsbasert omstilling av norsk økonomi trenger stabile rammevilkår, forutsigbare skatter og et skattesystem som belønner investeringer og innovasjon. I stedet preges skattepolitikken de siste årene av uforutsigbarhet, raske endringer og manglende forankring i Stortinget. Dette undergraver tilliten i næringslivet og svekker viljen til å investere i Norge.

Dette medlem viser til at Finanspolitikkutvalget i sine analyser understreker betydningen av et skattesystem som stimulerer til arbeid, sparing og langsiktig konkurransekraft. Venstre deler denne vurderingen. Det er etter dette medlems syn nødvendig med et bredt politisk forlik om skattesystemet for å sikre forutsigbarhet, vekst og langsiktig bærekraft i statsfinansene. Samtidig må et slikt forlik bidra til at den omstillingen Norge skal gjennom de neste årene, skjer så lite smertefullt som mulig.

Dette medlem mener også at regjeringen undervurderer behovet for reformer i offentlig sektor. I en tid der arbeidskraft blir en knapp ressurs, må vi bruke ressursene smartere, ikke bare mer. Det er nødvendig å prioritere hardere, gjennomføre strukturelle endringer og fremme innovasjon og digitalisering — ikke kompensere for svak styring med økt pengebruk.

Etter dette medlems syn er det et paradoks at regjeringen i Gul bok selv peker på behovet for langsiktig bærekraft og reformer, samtidig som budsjettforslaget i begrenset grad følger opp disse analysene med konkrete tiltak.

Dette medlem mener derfor at finanspolitikken for 2026 må legge større vekt på:

en raskere nedgang i renten gjennom ansvarlig pengebruk

å styrke arbeidslinjen gjennom bedre skatteinsentiver generelt, og målrettet mot unge og eldre spesielt,

å redusere veksten i folketrygdutgifter gjennom reformer

å prioritere grønn omstilling og økte investeringer i fremtidens næringsliv

å sikre en stabil og langsiktig skattepolitikk som gir forutsigbarhet for husholdninger og næringsliv.

Norsk økonomi står sterkt, men grunnlaget for framtidig velferd og verdiskaping er under press. Dette medlem mener at Norge nå trenger en økonomisk politikk som er både ansvarlig, framtidsrettet og rettferdig – der arbeidet kommer først, grønn omstilling prioriteres tydeligere, og fellesskapets ressurser forvaltes med langsiktig perspektiv.

Dette medlem viser igjen til at Venstre i langt større grad enn regjeringen følger anbefalingene og hovedkonklusjonene fra Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser fra 6. februar i år. I likhet med hovedkonklusjonene i uttalelsen fra utvalget er Venstres alternative statsbudsjett i langt større grad enn regjeringens forslag innrettet for å øke sysselsettingsgraden og få ned sykefraværet. Dette medlem følger anbefalingene om at det bør gjøres endringer i sykepengeordningen, både for arbeidsgivere og arbeidstakere, og at skatt på lav arbeidsinntekt bør reduseres.

Dette medlem er også enig i prinsippet om at uttak fra SPN og SPU begge bør regnes som bruk av fondsmidler og følge prinsippene i handlingsregelen, og at deler av fondsuttaket bør brukes til å holde skatte- og avgiftsnivået nede.

Dette medlem vil også peke på at Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser var svært tydelige på at det finanspolitiske rammeverket ikke er til hinder for betydelig støtte til Ukraina.

Dette medlem viser videre til Venstres hovedmerknad til statsbudsjettet under pkt. 3.1.2.9 i denne innstillingen og til innstillingene fra fagkomiteene Venstre er representert i, for beskrivelse av Venstres samlede politiske plan for et Norge som kan mer.

Hovedtrekk og prioriteringer i budsjettet for 2026

Sammendrag fra Prop. 1 S (2025–2026) Gul bok

Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Trygghet for fremtiden

I årene fremover skal regjeringen bidra til at folk får bedre råd, at flere kommer i arbeid og at næringslivet har forutsigbare rammebetingelser. Vi skal styrke fellesskolen og vi skal forbedre helsetjenesten. Forsvaret, beredskapen og politiet skal rustes opp for å møte en ny sikkerhetspolitisk situasjon med krig i Europa, flere trusler og mer kriminalitet. I en usikker verden blir det europeiske samarbeidet enda viktigere. Regjeringen garanterer for EØS-avtalen og vil forsterke samarbeidet med EU.

Regjeringens forslag til budsjett for 2026 er et viktig steg på veien for å skape trygghet for fremtiden. Budsjettet legger til rette for at prisveksten kan gå ned, samtidig som kjøpekraften kan gå opp. Norgesprisen på strøm og lavere barnehagepris vil få full effekt i folks økonomi i 2026. Budsjettet legger til rette for lav arbeidsledighet og høy sysselsetting, og redusert inntektsskatt sikrer at folk får mer igjen for arbeidet.

Regjeringen foreslår å styrke kommuneøkonomien slik at kommunene kan fortsette å levere gode velferdstjenester til befolkningen. Leseløftet i skolen starter i 2026, og i budsjettet prioriteres blant annet flere bøker og styrking av skolebibliotekene. Regjeringen foreslår 900 flere fagskoleplasser i 2026 for å dekke kompetansebehov i arbeidslivet.

I helsetjenesten fortsetter ventetidsløftet samtidig som regjeringen setter av midler til lånerammer for fem nye investeringsprosjekter i sykehusene. Regjeringen følger opp opptrappingsplanen for psykisk helse og foreslår også en ny tilskuddsordning til tilpasning av egen bolig slik at eldre kan bo lenger hjemme.

Regjeringen trygger landet med et sterkere forsvar og økt innsats mot kriminalitet. Den omfattende støtten til Ukraina videreføres. I tillegg fortsetter vi styrkingen av det norske Forsvaret, i tråd med langtidsplanen.

Den økonomiske politikken skal ivareta både hensynet til en god konjunkturutvikling og sikre at velferd og offentlige tjenester er bærekraftige over tid. Det krever bevisste valg om hvordan ressursene brukes best mulig, både nå og i årene som kommer. Norge vil trenge flere reformer i årene fremover. Vi står overfor store omstillinger med knapphet på arbeidskraft, viktige omsorgsoppgaver overfor en aldrende befolkning og behovet for å redusere klimagassutslippene. Regjeringen vil bidra til at vi kommer gjennom disse omstillingene på en måte som tar vare på de små forskjellene og den høye tilliten vi har i Norge. Utgangspunktet i Norge er godt, med høy sysselsetting, høy finansformue og en omstillingsdyktig økonomi.

Regjeringens hovedprioriteringer

Trygghet for landet

De siste årene har regjeringen og Stortinget tatt viktige beslutninger for å styrke norsk sikkerhet og beskytte våre felles verdier. Arbeidet med å ivareta sikkerhet, fred og solidaritet videreføres i 2026.

For å møte et skjerpet trusselbilde og varige endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen, prioriterer regjeringen samfunnssikkerhet, beredskap og forsvar. Norge fortsetter også å stille opp for Ukraina og støtter deres forsvarskamp for frihet, selvstendighet og demokrati gjennom å videreføre et ekstraordinært høyt nivå på støtten.

Forsvarsbudsjettet foreslås økt med 4,2 mrd. kroner, i tråd med de økonomiske rammene i den nye langtidsplanen for forsvarssektoren. Samlet anslås forsvarsutgiftene til 3,4 pst. av BNP i 2026. Regjeringen øker driftsrammene og styrker Forsvarets beredskap og evne til utholdenhet gjennom mer ressurser til materielldrift, reservedeler og personell. Det vil legge til rette for at Forsvaret kan videreføre et høyt aktivitetsnivå, og øke aktivitetsnivået innenfor enkelte forsvarsgrener og avdelinger. Videreutvikling av Etterretningstjenesten og økt situasjonsforståelse prioriteres også.

Norge vil også i 2026 gi militær og sivil støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Regjeringen foreslår til sammen 85 mrd. kroner i 2026, tilsvarende som i 2025. Forslaget inkluderer å videreføre den midlertidige og ekstraordinære økningen på 50 mrd. kroner fra 2025, som også i 2026 skal gå uavkortet til internasjonale initiativer og kjøp fra ukrainsk forsvarsindustri. I 2026 foreslås den samlede støtten til Ukraina fordelt med 15 mrd. kroner i sivil støtte og 70 mrd. kroner i militær støtte. Den sivile delen av Nansen-programmet inngår i bistandsrammen, som er på 56,6 mrd. kroner i budsjettforslaget, tilsvarende 1 pst. av bruttonasjonalinntekt (BNI) i 2026.

Mottak, bosetting og integrering av flyktninger vil også neste år kreve betydelige midler. Flyktningankomstene er anslått å bli vesentlig lavere i 2025 og 2026 enn i årene 2022–2024, men ankomstnivået er fortsatt høyt sammenliknet med før Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

Regjeringen prioriterer samfunnssikkerhet og beredskap, blant annet gjennom å følge opp hovedmålene i totalberedskapsmeldingen, utredning av nytt nødnett, styrke Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og igangsette arbeid med fremtidig energiforsyning på Svalbard.

Regjeringen fortsetter arbeidet med å forebygge, forhindre og bekjempe kriminalitet, gjennom blant annet å øke grunnfinansieringen til politiet og spesialenheten, øke innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet og utvide ordningen med hurtigspor for unge lovbrytere. Straff i Norge skal virke kriminalitetsforebyggende, og det skal være et godt innhold i straffegjennomføringen og tilstrekkelig bemanning i fengslene. Regjeringen prioriterer derfor økt studieopptak i kriminalomsorgen, økt bemanning i fengslene og flere plasser ved ungdomsenhetene.

Trygghet for folks økonomi

Innføring av Norgespris og lavere elavgift vil sammen med den eksisterende strømstønadsordningen bidra til mer forutsigbare strøm- og fjernvarmeutgifter for husholdningene i en tid med svingende og tidvis svært høye strømpriser. Norgespris på 40 øre per kWh eksklusive avgifter er en fastprisordning, og husholdninger kan frivillig inngå avtale for boliger og fritidsboliger. Strømstønadsordningen dekker 90 pst. av strømprisen som overstiger 77 øre per kWh eksklusive avgifter. Innføring av Norgespris anslås å øke statens utgifter med 5,9 mrd. kroner. Samlet foreslår regjeringen 11,5 mrd. kroner til Norgespris og stønadsordningene for strøm og fjernvarme. Elavgiften foreslås redusert med 4 mrd. kroner, og det kommer også store deler av næringslivet til gode.

Regjeringen foreslår å redusere inntektsskatten med mer enn 4 mrd. kroner, blant annet gjennom økt personfradrag og redusert trygdeavgift på lønn, trygd og næringsinntekt. Det gir brede skattelettelser.

Regjeringen holder maksprisen i barnehage lav. Husholdninger skal maksimalt betale 1 200 kroner per måned for en barnehageplass. I de minst sentrale kommunene (sone 5 og 6) videreføres makspris på 700 kroner per måned. Barnehager i innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms er gratis. Regjeringen viderefører tolv timer gratis skolefritidsordning (SFO) for elever på første, andre og tredje trinn. Med det sparer en familie med ett barn i SFO på disse trinnene gjennomsnittlig i underkant av 24 000 kroner årlig sammenlignet med i 2021.

Bevilgningen til jordbruksavtalen foreslås økt med i underkant av 1,2 mrd. kroner i 2026 til 30,1 mrd. kroner, i henhold til inngått jordbruksavtale. Økningen gir kompensasjon for anslått kostnadsvekst og følger opp opptrappingsplanen for inntekt i jordbruket, jf. Meld. St. 11 (2023–2024). I tråd med opptrappingsplanen har regjeringen i de seneste jordbruksavtalene bidratt til at det beregnede inntektsgapet ligger an til å bli tettet i både 2025 og 2026.

Trygghet for velferden

Kommunene yter mange av de viktigste velferdstjenestene i Norge, og flertallet av de offentlig ansatte jobber i kommunesektoren. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er sentralt for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Regjeringens forslag innebærer en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,2 mrd. kroner. I tillegg ble bevilgningene til kommunesektoren økt med 1,6 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025, og dette videreføres i 2026.

I grunnskolen er gode leseferdigheter og motivasjon for å lese viktig. Regjeringen vil bruke én milliard kroner over de neste fire årene på å løfte leseferdighetene til elevene. I 2026 foreslår regjeringen blant annet å øke tilskuddet til skolebibliotek og til fysiske lærebøker.

Regjeringens forslag til budsjett bidrar til en forutsigbar sykehusøkonomi. Sykehusenes bevilgning økes med 3,4 mrd. kroner for å bidra til økt aktivitet, i hovedsak som følge av befolkningsutviklingen. Det foretas store investeringer i sykehusene, og det foreslås å bevilge midler til investeringslån i fem nye sykehusbygg, deriblant å igangsette byggingen av Mjøssykehuset.

Regjeringen fortsetter satsingen på heldøgns omsorgsplasser, som sykehjem og omsorgsboliger. Samtidig foreslås det en ny tilskuddsordning til tilpasning av egen bolig slik at eldre kan bo lenger hjemme.

Regjeringen følger opp opptrappingsplanen for psykisk helse. For 2026 foreslås det å styrke lavterskeltilbud i kommunene og tilbud drevet av ideelle og frivillige organisasjoner. I tillegg foreslås det midler til digitale selvhjelps- og behandlingstilbud innen psykisk helse og til helseteam tilknyttet alle barnevernsinstitusjoner.

Det statlige barnevernet skal bidra til å ivareta de mest sårbare barna. Bevilgningene til det statlige barnevernet foreslås økt, blant annet fordi flere barn har behov for tiltak og at prisene på tiltak øker.

Mange mennesker står utenfor arbeidslivet. For å øke sysselsettingen, få flere i jobb og færre på trygd, foreslår regjeringen å trappe opp arbeidsmarkedspolitikken. Forslaget til statsbudsjett legger derfor opp til økt bruk av arbeidsmarkedstiltak, forsøk med et arbeidsrettet ungdomsprogram og et rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren for unge som står utenfor arbeid og utdanning.

Folketrygden gir økonomisk trygghet gjennom inntektssikring og kompensasjon i livssituasjoner som arbeidsløshet, sykdom, uførhet og alderdom. I regjeringens forslag for 2026 øker utgiftene til folketrygden utenom dagpenger mv. med 39,3 mrd. kroner i løpende priser fra Saldert budsjett 2025. Målt i faste priser øker utgiftene med 15,6 mrd. kroner. Veksten drives særlig av økte utgifter til alderspensjon, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

En klimapolitikk som kutter utslipp

Regjeringen fører en klimapolitikk som bidrar til at nedgangen i norske klimagassutslipp fortsetter. Regjeringen er opptatt av å gi langsiktige og forutsigbare signaler om fremtidig CO2-avgiftsnivå slik at næringer og husholdninger kan ta høyde for dette i sine beslutninger. Mot 2030 følger regjeringen opp den varslede opptrappingen av klimaavgiftene til om lag 2 400 2025-kroner. Regjeringen varsler nå at klimaavgiften vil bli trappet opp i samme tempo også etter 2030, til 3 400 2025-kroner i 2035. Økte avgifter på utslipp under innsatsfordelingen er et effektivt virkemiddel for å kutte norske utslipp, og bidrar til å innfri Norges klimaforpliktelser. Regjeringen tar sikte på at fremtidige merinntekter fra økte klimaavgifter tilbakeføres til skatteyterne gjennom brede lettelser i skatter og avgifter. Dette er i tråd med regjeringens skatteløfte. For å bevare insentivene til å ta klimavennlige valg skal lettelsene i minst mulig grad redusere effekten av klimatiltak.

Langskip-prosjektet er et viktig bidrag til utvikling av teknologi som kan gi globale utslippskutt. I august 2025 ble de første volumene med CO2fra Heidelberg Materials CO2-fangstanlegget i Brevik injisert i Northern Lights sitt lager under havbunnen på norsk sokkel. Hafslund Celsios CO2-fangstprosjekt på Klemetsrud er under bygging. Forventede kostnader for Langskip er 35 mrd. 2025-kroner, hvorav det statlige bidraget anslås til 23 mrd. 2025-kroner.

Norge bidrar også betydelig til å redusere klimagassutslipp internasjonalt. Norge har som mål å doble årlig klimafinansiering til utviklingsland fra 7 mrd. kroner i 2020 til 14 mrd. kroner senest i 2026. Norges klimafinansiering i 2024 var på 18,7 mrd. kroner og målet anses dermed som nådd for tredje år på rad. Arbeidet for reduserte utslipp fra avskoging og skogsforringelse i utviklingsland er en av de viktigste klima- og natursatsingene og regjeringen vil forlenge initiativet til 2035.

Som en del av statsbudsjettet legger regjeringen frem en plan som viser hvordan Norge skal nå klimamålene, se særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2025–2026) under Klima- og miljødepartementet Regjeringens klimastatus og -plan.

Innsparinger, omprioriteringer og bedre ressursbruk

Trygg økonomisk styring fordrer tydelige prioriteringer. Omprioriteringer er nødvendig for å skape rom for nye satsinger og mer effektiv bruk av ressurser. Bedre målretting og innretning av tjenester og støtteordninger kan også bidra til at arbeidskraft og andre ressurser i det norske samfunnet utnyttes bedre.

Regjeringen foreslår en reduksjon i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Bevilgningene til Innovasjon Norge over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett og bevilgningene til de distrikts- og regionalpolitiske tilskuddene over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett foreslås redusert med om lag 400 mill. kroner. I tillegg foreslår regjeringen å redusere lånerammen for Grønn industrifinansiering fra 5 000 til 4 100 mill. kroner, og at gjenværende tapsavsetning til låneordningen for bygging av miljøvennlige skip ved årsskiftet føres tilbake til statskassen. Etterspørselen etter lån under ordningen har vært begrenset. Med reduserte bevilgninger må virkemiddelaktørene i større grad prioritere blant de beste prosjektene.

Regjeringen har siden den tiltrådte satset på Enova som et sentralt virkemiddel for å stimulere til klima- og energiomstilling. I 2026 foreslår regjeringen å redusere overføringen til Klima- og energifondet med om lag 1,9 mrd. kroner, til 7,2 mrd. kroner. Av dette er 1 mrd. kroner midler som Stortinget i 2025 øremerket til tiltak i kvotepliktig sektor, noe som ikke påvirker oppfyllelse av Norges klimaforpliktelser for 2030. Den foreslått bevilgningen er 3,9 mrd. kroner høyere enn i 2021, og gir Enova betydelige midler til å støtte utvikling av klima- og energiteknologi.

Regjeringens forslag til formål under Nasjonal transportplan (NTP) gir en nominell økning på 1,5 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2025. Bevilgningen er tilstrekkelig for å legge til rette for rasjonell fremdrift i alle igangsatte investeringsprosjekter og gir rom for oppstart av flere mindre investeringsprosjekter på vei, jernbane og i de største byområdene. Det foreslås ikke kostnadsrammer for oppstart av nye, store infrastrukturprosjekter i 2026-budsjettet. I tråd med prioriteringene i NTP tar vi vare på eksisterende infrastruktur. Regjeringen prioriterer drift, vedlikehold og fornying av jernbanen, og et fremdeles høyt nivå på drift og vedlikehold av riksveiene, med en reell styrking i 2026.

Regjeringen foreslår å stanse arbeidet med Stad skipstunnel. Alle tilbud som er kommet inn, ligger langt over kostnadsrammen som Stortinget har vedtatt. Oppdatert kostnadsramme for prosjektet er om lag 9,4 mrd. kroner. Stans av prosjektet gir en besparelse på om lag 140 mill. kroner i 2026 og vesentlig større besparelser de kommende årene.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til tilskuddsordningen for bredbåndsutbygging med 370 mill. kroner. Dekningsgraden for bredbånd i Norge er allerede svært god, og over 99 pst. av husstander har i dag tilbud om bredbånd med minst 100 Mbit/s hastighet. Regjeringen vil justere ordningen for å legge til rette for større og mer effektive utbyggingsprosjekter og bidra til utbygging av dekning der behovet er størst. Regjeringen foreslår i tillegg å øke bevilgningen til telesikkerhet- og beredskap betydelig for å redusere sårbarheter og heve motstandskraften i den digitale infrastrukturen.

For å stimulere til arbeid foreslår regjeringen å fase ut stønadene til enslig mor eller far for nye mottakere med unntak av enslige med aleneomsorg for særlig tilsynskrevende barn og enslige med barn under 14 måneder. Overgangsstønaden kan gi svake insentiver til arbeid, og dagens innretning med inntil tre års varighet og mulighet for forlengelse, kan virke innlåsende og motvirke overgang til selvforsørgelse. Siden stønadene ble innført på 1960-tallet er det kommet til mange andre ordninger for kvalifisering og arbeid uavhengig av sivil status, herunder rett til barnehageplass og redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO. Barnefamilieutvalget anbefalte at stønadene avvikles.

Regjeringen foreslår å gjøre den nye gjeldssletteordningen for distriktene mer målrettet ved å begrense antallet kommuner som omfattes til å gjelde de minst sentrale, hvor det er størst problemer med mangel på kompetent arbeidskraft. Det foreslås også å begrense perioden en kan få slettet utdanningsgjeld til tre år. Dette retter ordningen over tid i større grad mot de i etableringsfasen og gjør ordningen mer treffsikker.

Regjeringen foreslår å videreføre flere ordninger nominelt, deriblant kontantstøtten og barnetrygden. Barnetrygden har blitt økt i flere omganger de siste årene. Det økte tillegget i barnetrygden for beboere i Nord-Troms, Finnmark og Svalbard videreføres fra revidert nasjonalbudsjett 2025.

Komiteens merknader

Merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt viser til budsjettforliket inngått mellom partene 29. november 2025 og tilhørende avtale. Disse medlemmer er enige om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne. Det er enighet om at forliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Disse medlemmer viser til at forliket medfører følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Forlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt

Oppsummering av hovedtall

Endringer

Beløp (mill. kroner)

Utgiftsendringer

12 102,00

Inndekninger

7 753,00

Skatte- og avgiftsendringer (påvirker oljepengebruken)

-254,00

Sum endring oljepengebruk

4 603,46

Utgiftsendringer

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse av tiltak

2026 (mill. kroner)

AID

634

77

Opprette 200 nye VTA-plasser

22,00

AID

605

1

Administrativ oppfølging av 200 nye VTA-plasser

8,00

AID

2655

70

Øke fribeløpet for uføre til 1G, implementeres fra 1. oktober

191,00

AID

605

1

Admin. kostnader ved økt fribeløp

6,00

AID

612

1

Merutgifter SPK som følge av økt fribeløp

6,90

AID

621

70

Reversere kutt i tilskuddet til humanitære tiltak for EØS-borgere

10,00

AID

601

70

Øke tilskuddet til Fair Play Bygg Norge

2,00

AID

640

1

Styrke Arbeidstilsynet

15,00

BFD

572

60

Styrke barnevernet i Oslo

50,00

BFD

2530

71

Reversere kutt i engangsstønaden

135,00

BFD

2530

70

Reversere kutt i engangsstønaden

-1,00

BFD

881

77

Øke bevilgningen til Nasjonaljubileet 2030

3,00

BFD

845

70

Prisjustere barnetrygd 1. februar

609,00

BFD

840

70

Styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner m.m. hos SEIF

2,00

DFD

1541

60

Tilskudd til bredbåndsutbygging

125,00

FD

1730

1

Øke bevilgningen til Forsvarshistorisk museum

17,00

FD

1700

71

Økt ammunisjonsbidrag til Det frivillige skyttervesen

2,00

FIN

1610

45

Styrke innsatsen mot narkotikasmugling. Ny mobil skanner i Oslo Havn

42,00

HOD

2711

72

Reversere kutt av gratis tannhelsetjenester til personer med sterkt nedsatt egenomsorg

35,00

HOD

770

70

Styrke ordningen med tannhelsetilbudet til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk odontofobi (TOO)

25,00

HOD

701

60

Styrke helseteknologiordningen, målrettet satsing på personellbesparende teknologi

50,00

HOD

760

70

Aktivitetstilskudd til eldre

10,00

HOD

760

70

Styrking av tilskuddsordning og øremerke 24,4 mill. kroner til Amathea

10,00

HOD

760

60

Styrke tilskuddsordningen for kommunal legevakt i distriktene

20,00

HOD

770

21

Arbeid med tannhelseplan – ettårig bevilgning til økt kapasitet og kjøp av utredningsarbeid i arbeidet med et høringsnotat med påfølgende proposisjon samt etterfølgende oppfølgingsarbeid

20,00

HOD

770

70

Regionale odontologiske senter

20,00

HOD

732

72

Styrking psykisk helse, rus og vold (Døgnplasser)

54,65

HOD

732

73

Styrking psykisk helse, rus og vold (Døgnplasser)

19,20

HOD

732

74

Styrking psykisk helse, rus og vold (Døgnplasser)

14,17

HOD

732

75

Styrking psykisk helse, rus og vold (Døgnplasser)

11,98

HOD

2711

72

Tannbehandling. Takstøkning 10%. HELFO

315,70

HOD

714

60

Opprettholde teknologiordningen i vannbransjen

6,00

HOD

760

70

Gjeninnføre øyremerkt tilskot til Pårøyrandesenteret i Stavanger

10,00

HOD

760

70

Auke løyvinga til Verdigheitssenteret

1,00

HOD

765

72

Aktivitetstilbud for personer med rusmiddelproblemer

10,00

HOD

732

72

Sykehus – aktivitetsvekst

207,60

HOD

732

73

Sykehus – aktivitetsvekst

73,20

HOD

732

74

Sykehus – aktivitetsvekst

54,60

HOD

732

75

Sykehus – aktivitetsvekst

47,00

HOD

732

76

Sykehus – aktivitetsvekst

81,30

HOD

732

77

Sykehus – aktivitetsvekst

11,30

HOD

732

80

Sykehus – aktivitetsvekst

25,00

HOD

2752

72

Nominelt videreført egenandelstak

185,00

JD

410

1

Hurtigspor Sør-Øst og Trøndelag: Styrking av tingretter og ev. lagmannsretter

9,60

JD

433

1

Hurtigspor Sør-Øst og Trøndelag: Styrking av Konfliktrådet

8,10

JD

430

1

Hurtigspor Sør-Øst og Trøndelag: styrking av kriminalomsorgen

4,30

JD

440

1

Hurtigspor Sør-Øst og Trøndelag: styrking av politiet

10,20

JD

443

1

Hurtigspor Sør-Øst og Trøndelag: styrking av påtalemyndighet

2,00

JD

466

70

Hurtigspor Sør-Øst og Trøndelag: involvering av forsvarer

0,10

JD

451

1

Styrke Sivilforsvaret – flere tjenestepliktige

35,00

JD

470

72

Øke tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak

30,00

JD

440

1

Øke etterforskningskapasiteten i politiet

20,00

JD

480

50

Økt støtte til Den norske kirke på Svalbard

1,50

JD

455

71

Økt tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenestene

12,50

JD

455

71

Etablere tilskudd til mat- og omsorgsorganisasjoner

4,00

JD

440

1

Styrke politiets arbeid mot narkotika- og økonomisk kriminialitet

50,00

JD

440

1

Opprettholde de 14 passkontorene som er foreslått nedlagt

23,00

JD

433

70

FRI-Rosa kompetanse

1,00

KD

231

60

Utvide ordningen med toppet bemanning i barnehage

600,00

KD

2410

73

Gjeldssletteordningen gjøres gjeldende også for kommuner i sentralitetssone 5

793,80

KD

257

70

Treårig bransjeprogram rettet inn mot ansatte i SFO for å øke kvaliteten

15,00

KD

225

62

Gratis halvdagsplass på SFO for 4. klasse i levekårsutsatte områder fra 1. august (Ny)

142,00

KD

275

70

Andøya Space Education

3,00

AID

671

73

Antirasistisk senter, driftstilskudd

3,00

KD

2410

50

Behalde ordninga med 40 pst. omgjering av basislånet frå lån til stipend for elevar som fullfører skulegang på folkehøgskule

97,30

KD

226

21

Gi auka støtte til stiftinga Lenken

1,00

KD

260

50

Studieplasser i sykepleie ved Høgskulen i Molde, Nord universitet og Universitetet i Tromsø

20,00

KDD

571

60

Kommunerammen – frie inntekter fordelt etter samlet kostnadsnøkkel

3000,00

KDD

571

60

Kommunerammen – redusert styringstrykk

592,80

KDD

572

60

Fylkeskommunen – frie inntekter fordelt per innbygger

1000,00

KDD

572

60

Fylkeskommunen – omfordeling ut fra ferje- og fylkesvegnøkkel

*375,00

KDD

572

60

Fylkeskommunen – redusert styringstrykk

716,90

KDD

572

60

Fylkeskommunen – rassikring

100,00

KDD

554

73

Merkurordningen

19,00

KDD

553

69

Reversere kutt Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION)

60,20

KDD

2412

90

Øke lånerammen til Husbanken med 2 mrd. kroner

*141,00

KDD

553

63

Støtte til Europeisk ungdomshovedstad Tromsø

5,00

KDD

553

63

Grensetjenesten Sverige, Finland, Norge

2,60

KDD

560

50

Sametinget

10,00

KDD

577

70

Partistøtte

20,00

KLD

1420

80

Øke bevilgningen til å restaurere vannmiljø i Oslofjorden

32,50

KLD

1420

80

Øke tilskudd til planlegging av nitrogenfjerning

20,00

KLD

1420

61

Klimasats

22,00

KLD

1420

31

Naturrestaurering

100,00

KLD

1428

50

Enova – reduksjon av blandede og biogene klimagassutslipp

700,00

KLD

1420

86

Økt rammetilskudd til miljøorganisasjoner

6,00

KLD

1420

85

Runde miljøsenter

2,50

KLD

1420

60

Styrke Natursats

30,00

KLD

1420

71

Øremerket bevilgning til Mausund feltstasjon

2,00

KLD

1420

78

Øke bevilgningen til friluftsorganisasjoner

7,00

KLD

1420

73

Tilskudd til forebyggende og konfliktdempende rovdyrtiltak

20,00

KLD

1410

21

Bestandsovervåkning og bestandsregulering av jerv

2,00

KLD

1400

76

Lokalisere Kirkebevaringsfondet til Waisenhuset

1,30

KUD

320

74

Støtte til Leveld Kunstnartun på Ål

1,00

KUD

323

70

Støtte til Trøndelag teater

5,00

KUD

328

70

Støtte til Ryfylkemuseet

1,00

KUD

320

75

Øke driftstilskudd til Kloden teater

1,00

KUD

325

60

Øke tilskuddet til Regionale kulturfond

30,00

KUD

315

60

Øke støtten til frivillighetssentraler

5,00

KUD

315

78

Øke tilskudd til Noregs Ungdomslag

1,00

KUD

320

74

Støtte til Foreningen Norden

1,00

KUD

320

74

Økt støtte til Norges Husflidslag

1,50

KUD

322

70

Tilskudd til Unge Viken Teater

10,00

KUD

352

70

TV BRA

2,00

KUD

328

78

Aukrust-senteret

3,00

KUD

327

1

Nidarosdomen restaureringsarbeider

5,00

KUD

327

71

Tilskudd til Kystpilgrimsleia

1,00

KUD

323

70

Turneteateret i Trøndelag

2,50

KUD

320

74

Stiftinga Hilmar Alexandersen

0,60

KUD

328

78

Prosjektstøtte til Frolands Verk

1,00

KUD

320

74

Musikk i Innlandet

1,00

KUD

328

78

Ishavsmuseet

1,00

KUD

323

70

Teater Vestland

1,00

KUD

323

70

Det Vestnorske Teatret

1,00

KUD

326

73

Noregs Mållag

1,00

LMD

1135

50

Styrke arbeid med alternativer til dyreforsøk

6,00

LMD

1115

1

Styrke Mattilsynet

20,00

LMD

1142

80

Reversere kutt til beredskapslager matmjøl

1,00

LMD

1142

60

Økt tilskudd til veterinærdekning i kommunene

30,00

LMD

1138

75

Dyrsku'n

1,80

LMD

1142

81

Tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark

19,00

LMD

1149

73

Klimatiltak i skog

30,00

LMD

1149

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket

20,00

LMD

1149

71

Flaskehalsprosjekt for vegar for skogbruket

25,00

LMD

1161

75

Oppsyn i statsallmenningar

2,50

NFD

919

77

Ikke avvikle tilskuddet til kystrekeflåten

23,20

NFD

900

75

Akvariet i Bergen

5,00

KDD

572

60

Gratis ferger

255,00

SD

4320

4

Gratis ferger – reduksjon i salgsinntekter

8,50

SD

1330

62

Kollektivtransport – tilskuddsordning for å redusere pris på periodebillett tilsvarende omtrent 100 kroner

620,00

UD

118

72

Støtte til norske organisasjoner for kjernefysisk nedrustning og norske fredsorganisasjoner

9,00

UD

118

74

Europa-opplysning: likt fordelt mellom Nei til EU og Europabevegelsen

3,00

UD

159

70

Støtte til organisasjoner som jobber med bosettervoldproblematikk

10,00

UD

118

74

Øke støtten til Den internasjonale straffedomstolen

10,00

UD

159

70

Øremerking opplæring og kompetanseheving av palestinske selvstyremyndigheter

*5,00

UD

115

70

Kultur i nordområdesatsinga

6,00

Sum utgiftsendringer

12 102,00

Skatt og avgift

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse av tiltak

2026 (mill. kroner)

FIN

5501

70

Øke satsen i trinn 4 med 0,1 prosentenhet

168

FIN

5501

70

Øke satsen i trinn 5 med 0,1 prosentenhet

112

FIN

5501

72

Øke personfradraget med 330 kroner

-282

FIN

5538

70

Redusere veibruksavgiften på bensin med 0,48 kr/l (reversere hele økningen i CO2-avgift på bensin)

-230

FIN

5538

71

Redusere veibruksavgiften på mineralolje og biodiesel med 0,72 kr/l

-1 350

FIN

5501

72

Øke fiskerfradraget til 160 000 kroner (omtrent lønnsjustering)

-9

5501

72

Øke det uavhengige fradraget i jordbruksfradraget til 99 600 og det maksimale fradraget til 208 900 kroner (tilsvarer omtrent lønnsjustering). Reindriftsfradraget følger jordbruksfradraget.

-26

FIN

5501

72

Øke sjøfolkfradraget til 86 300 kroner (tilsvarer lønnsjustering)

-11

FIN

5501

72

Redusere nedre grense i reisefradraget til 12 000 kroner, satsen til 1,90 kr/km og øvre grense til 120 000 kroner

-75

FIN

5543

70

Halv opptrapping av CO2-avgift på veksthusnæringen

-6

FIN

5541

70

Redusere det foreslåtte kuttet i elavgiften (2,95 øre per kWh til 7,13 øre per kW)

1 455

Sum endringer skatt og avgift

-254

Skatt og avgift på sokkelen

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse av tiltak

2026 (mill. kroner)

FIN

5508

70

Øke CO2-avgiften på sokkelen i 2026 slik at samlet CO2-pris på sokkelen blir 2010 kr/tonn

*200

Inndekninger

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse av tiltak

2026 (mill. kroner)

AID

3640

86

Overtredelsesgebyr (anslagsendring)

30,50

AID

605

1

Endret periodisering av utgifter ifm. oppfølging av pensjonsforliket

25,50

AID

634

1

Reduksjon i arbeidsmarkedstiltakene

7,00

AID

634

75

Reduksjon i arbeidsmarkedstiltakene

15,00

AID

634

76

Reduksjon i arbeidsmarkedstiltakene

21,00

AID

605

1

Reduksjon i arbeidsmarkedstiltakene

7,00

AID/HOD

634

1

Redusert satsing i det nye rekrutteringsprogrammet for omsorgssektoren

7,50

AID/HOD

760

60

Utpakking rekrutteringsprogram

18,00

Flere

Flere

Flere

Kutt i byråkrati sentralforvaltningen (se egen tabell)

104,70

BFD

846

21

Nedjustert budsjett på inkluderingstiltak på fritidsfeltet (periodisering)

6,70

FD

4760

45

Tilbakebetaling forlik om NH90

3 300,00

DFD

1515

22

Mindrebehov Prosjekt IKT i nytt regjeringskvartal

40,00

DFD

1543

70

Reduksjon i satsingen Sikkerhetsplan for digital infrastruktur i en ny tid

20,00

ED

1825

60

Lavere etterspørsel etter tilskudd til energitiltak i kommunale bygg – Husbanken

100,00

HOD

732

72

Økning «ikke møtt-gebyr somatikk» med 221 kroner

17,20

HOD

732

73

Økning «ikke møtt-gebyr somatikk» med 221 kroner

6,00

HOD

732

74

Økning «ikke møtt-gebyr somatikk» med 221 kroner

4,40

HOD

732

75

Økning «ikke møtt-gebyr somatikk» med 221 kroner

3,80

HOD

732

77

Økning egenandel for bildediagnostikk med 100 kroner

163,00

HOD

2711

76

Økning egenandel for bildediagnostikk med 100 kroner

75,00

HOD

2752

72

Økning egenandel for bildediagnostikk med 100 kroner

-170,00

HOD

701

21

Digital samhandling, mindreforbruk pga. forsinkede prosjekter i satsingen Steg 2

30,00

HOD

760

71

Avvikle fondet for etter- og videreutdanning for kiropraktorer

11,40

HOD

741

70

Reduksjon i anslag for advokatutgifter basert på historikk

7,00

HOD

732

72

Kutt i konsulentbruk i RHF og HF

54,65

HOD

732

73

Kutt i konsulentbruk i RHF og HF

19,20

HOD

732

74

Kutt i konsulentbruk i RHF og HF

14,17

HOD

732

75

Kutt i konsulentbruk i RHF og HF

11,98

KD

231

70

Avvikle statsforvalternes tilskudd til svømming i barnehagene

77,50

KD

226

22

Etter- og videreutdanning for ansatte i skolen

95,00

KDD

5615

80

Øke låneramma til Husbanken med 2 mrd. kroner – renteinntekter

3,00

KLD

1471

45

Kjøp av materiell til forskningsstasjonen Troll (periodisering)

95,00

LMD

1138

76

Kutte regjeringens satsning på en ordning med rekruttering til mat- og serveringsbransjen

10,00

NFD

2421

74

Kutt i bevilgningene til reiseliv og rådgivnings- og kompetansetjenester for eksport og internasjonalisering

100,00

NFD

928

72

Reduksjon tilskudd til Nofima

5,00

NFD

3950

50

Tilbakeføring av tapsavsetningsmidler fra lån Norwegian Air Shuttle

59,00

NFD

5325

53

Innovasjon Norge – tilbakeføring av ubrukte tiltakspakkemidler

91,00

SD

1320

73

Anslagsendring: tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

35,40

UD

118

71

Redusert støtte til tenketanker innen sikkerhetspolitikk i Washington DC

3,00

UD

118

76

Reduksjon i bevilgningen til russlandskompetanse

10,00

UD

115

71

Reduksjon utenrikstjenesten: næringsfremme

3,00

UD

115

22

Reduksjon utenrikstjenesten: næringsfremme, spesielle driftsutgifter

2,00

UD

144

71

Redusere bevilgningen for nordmenn valgt til internasjonale verv

5,00

NFD

5460

85

Eksfin – midlertidig lånegaranti i forbindelse med midlertidig høye strømpriser

3,00

NFD

5460

85

Eksfin – garantiordning for reforsikring av kredittforsikring (tapsavsetning)

5,60

ED

1850

75

Norwegian Energy Partners

45,00

ED

1810

21

Kartlegging av havbunnsmineraler

150,00

NFD

5460

85

Eksfin – lånegarantiordning for små og mellomstore bedrifter (tapsavsetning)

705,00

KLD

4428

51

Tilbakeføring av bevilgninger til midlertidig energitilskuddsordning til næringslivet ifb. høye strømpriser

800,00

SD

1332

63

Anslagsendring: oppdatert prognose for bruk av statlige midler til Fornebubanen i 2026

190,00

Redusert styringstrykk – tilskudd til kommuner og fylkeskommuner som flyttes inn i kommunerammen, og som derfor avvikles som egne tilskuddsordninger

KD

225

69

Tiltak for fullføring av videregående opplæring – tilskudd til arbeid med flere lærlingeplasser

465,90

KD

226

61

Tilskuddsordning til veiledning for nyutdannede lærere

225,80

AID

621

63

Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte

33,00

HOD

714

60

ABC-kampanje for god psykisk helse

20,00

HOD

714

60

Program for folkehelsearbeid i kommunene

82,00

HOD

760

61

Frisklivs-, lærings- og mestringstilbud

34,39

HOD

765

62

Kommunalt rusarbeid

448,61

Sum inndekninger

7 753,00

Kutt i byråkrati i sentralforvaltningen

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse av tiltak

2026 mill. kroner

FIN

51

1

Driftskutt Riksrevisjonen

8,00

FIN

41

1

Driftskutt Stortinget

5,00

UD

100

1

Driftskutt UD

5,00

KD

200

1

Driftskutt KD

1,00

KD

256

1

Driftskutt HK-dir

10,00

KD

2410

1

Driftskutt Lånekassen

3,00

KUD

300

1

Driftskutt KUD

0,60

KUD

320

1

Driftskutt Kulturdirektoratet

0,50

KUD

326

1

Driftskutt Nasjonalbiblioteket

0,50

KUD

329

1

Driftskutt Arkivverket

0,50

JD

400

1

Driftskutt JD

1,00

JD

440

1

Driftskutt Politiet

7,00

JD

451

1

Driftskutt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

2,00

KDD

500

1

Driftskutt KDD

1,00

KDD

595

1

Driftskutt Statens kartverk

1,50

KDD

554

1

Driftskutt Kompetansesenter for distriktsutvikling

0,50

AID

600

1

Driftskutt AID

1,00

HOD

700

1

Driftskutt HOD

1,00

HOD

703

21

Driftskutt internasjonalt arbeid

1,00

HOD

745

1

Driftskutt Folkehelseinstituttet

2,00

HOD

747

1

Driftskutt Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

1,00

HOD

748

1

Driftskutt Statens helsetilsyn

2,00

BFD

800

1

Driftskutt BFD

0,60

BFD

860

50

Driftskutt Forbrukerrådet

1,00

BFD

868

1

Driftskutt Forbrukertilsynet

1,00

NFD

900

1

Driftskutt NFD

1,50

NFD

905

1

Driftskutt Norges geologiske undersøkelser (NGU) (statlig finansiert del)

0,30

NFD

907

1

Driftskutt Norsk nukleær dekommisjonering (NND)

0,80

NFD

910

1

Driftskutt Sjøfartsdirektoratet (statlig finansiert del)

0,30

NFD

916

1

Driftskutt Kystverket (statlig finansiert del)

2,20

NFD

917

1

Driftskutt Fiskeridirektoratet (statlig finansiert del)

1,00

NFD

923

1

Driftskutt Havforskningsinstituttet (statlig finansiert del)

1,00

NFD

2460

24

Driftskutt Eksfinansiering Norge

0,40

NFD

928

50

Driftskutt NFDs tilskudd/oppdrag til Veterinærinstituttet

0,30

LMD

1100

1

Driftskutt LMD

0,60

LMD

1136

50

Driftskutt NIBIO

0,60

LMD

1142

1

Driftskutt Landbruksdirektoratet

0,70

SD

1300

1

Driftskutt SD

0,60

SD

1320

1

Driftskutt Statens vegvesen (SVV)

9,50

SD

1352

1

Driftskutt Jernbanedirektoratet

2,00

SD

1352

21

Driftskutt Jernbanedirektoratet

5,00

KLD

1429

1

Driftskutt Riksantikvaren

0,50

DFD

1500

1

Driftskutt DFD

1,00

DFD

1540

1

Driftskutt Digitaliseringsdirektoratet

3,50

DFD

2445

24

Driftskutt Statsbygg

1,50

FIN

20

1

Driftskutt SMK

0,20

FIN

1600

1

Driftskutt FIN

1,00

FIN

1605

1

Driftskutt DFØ

0,50

FIN

1610

1

Driftskutt Tolletaten

1,00

FIN

1620

1

Driftskutt SSB

0,50

FD

1700

1

Driftskutt FD

2,50

ED

1800

1

Driftskutt ED

1,00

ED

1810

1

Driftskutt Sokkeldirektoratet

1,00

ED

1850

70

Driftskutt Gassnova

5,00

ED

1825

21

Driftskutt oppfølging handlingsplan for energiøkonomisering

1,00

SUM

104,70

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 634 post 77 foreslås økt med 22 mill. kroner for å opprette 200 nye tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA).

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås økt med 8 mill. kroner for å sikre administrativ oppfølging i forbindelse med oppretting av 200 nye tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA).

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås økt med 6 mill. kroner som følge av administrative kostnader knyttet til økning av fribeløpet for uføre.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 2655 post 70 foreslås økt med 191 mill. kroner for å øke fribeløpet for uføre til 1 G, med virkning fra 1. januar 2026, og iverksettelse 1. oktober 2026.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 612 post 1 foreslås økt med 6,9 mill. kroner for å håndtere merutgifter i Statens pensjonskasse (SPK) som følge av økt fribeløp.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 621 post 70 foreslås økt med 10 mill. kroner for å reversere kutt i tilskuddet til humanitære tiltak for EØS-borgere.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 601 post 70 foreslås økt med 2 mill. kroner for å øke tilskuddet til Fair Play Bygg Norge.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 640 post 1 foreslås økt med 15 mill. kroner for å styrke Arbeidstilsynet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås økt med 50 mill. kroner for å styrke barnevernet i Oslo.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 2530 post 71 foreslås økt med 135 mill. kroner for å reversere kutt i engangsstønaden.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 2530 post 70 foreslås redusert med 1 mill. kroner i forbindelse med å reversere kutt i engangsstønaden.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 881 post 77 foreslås økt med 3 mill. kroner for å øke tilskuddet til Nasjonaljubileet 2030 (FOU).

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 845 post 70 foreslås økt med 609 mill. kroner for å prisjustere barnetrygden fra 1. februar 2026.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 840 post 70 foreslås økt med 2 mill. kroner for å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner m.m. hos Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1541 post 60 foreslås økt med 125 mill. kroner for å øke tilskudd til bredbåndsutbygging.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1730 post 1 foreslås økt med 17 mill. kroner for å øke bevilgningen til Forsvarshistorisk museum.

Disse medlemmer legger til grunn at 14 av de 17 mill. kroner i tilleggsbevilgning til Forsvarshistorisk museum brukes til drift i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren. 3 mill. kroner skal forsterke den søknadsbaserte ordningen for historieformidling som i dag er avgrenset til andre verdenskrig, samt utvide ordningen til å gjelde forsvarsrelatert historieformidling generelt.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1700 post 71 foreslås økt med 2 mill. kroner for å øke ammunisjonsbidrag til Det frivillige skyttervesen.

Disse medlemmer legger til grunn at økningen til Det frivillige skyttervesen på 2 mill. kroner bevilges som et særskilt tillegg på toppen av reelt videreført bevilgning fra 2025.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1610 post 45 foreslås økt med 42 mill. kroner for å styrke innsatsen mot narkotikasmugling gjennom anskaffelse av ny skanner i Oslo Havn.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 2711 post 72 foreslås økt med 35 mill. kroner for å reversere kutt av gratis tannhelsetjenester til personer med sterkt nedsatt egenomsorg.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 770 post 70 foreslås økt med 25 mill. kroner for å styrke ordningen med tannhelsetilbudet til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk odontofobi (TOO).

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 701 post 60 foreslås økt med 50 mill. kroner for å styrke helseteknologiordningen for en målrettet satsing på personellbesparende teknologi.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 760 post 70 foreslås økt med 10 mill. kroner til aktivitetstilskudd til eldre for å reversere kuttet til Pensjonistforbundet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 760 post 70 foreslås økt med 10 mill. kroner for styrking av tilskuddsordning, og at 24,4 mill. kroner av tilskuddsordningen øremerkes Amathea.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 760 post 60 foreslås økt med 20 mill. kroner for å styrke tilskuddsordningen for kommunal legevakt i distriktene.

Disse medlemmer legger til grunn at omleggingen av tilskuddsordningen for helsestasjoner og skolehelsetjenester ikke vil føre til en reduksjon i årsverk/kapasitet i disse tjenestene, men at omleggingen i stedet vil legge til rette for styrking og mer målretting av slike tilbud til det beste for brukerne.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 770 post 21 foreslås økt med 20 mill. kroner i forbindelse med arbeid tilknyttet en tannhelseplan. Midlene er en ettårig bevilgning til økt kapasitet og kjøp av utredningsarbeid i arbeidet med et høringsnotat med påfølgende proposisjon samt etterfølgende oppfølgingsarbeid.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 770 post 70 foreslås økt med 20 mill. kroner for regionale odontologiske senter.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 732 post 72 foreslås økt med 54,65 mill. kroner for å sikre flere døgnplasser innen psykisk helse, rus og vold.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 732 post 73 foreslås økt med 19,2 mill. kroner for å sikre flere døgnplasser innen psykisk helse, rus og vold.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 732 post 74 foreslås økt med 14,17 mill. kroner for å sikre flere døgnplasser innen psykisk helse, rus og vold.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 732 post 75 foreslås økt med 11,98 mill. kroner for å sikre flere døgnplasser innen psykisk helse, rus og vold.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 2711 post 72 foreslås økt med 315,74 mill. kroner for å øke takster for tannbehandling med 10 prosent.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 714 post 60 foreslås økt med 6 mill. kroner for å opprettholde teknologiordningen i vannbransjen.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 760 post 70 foreslås økt med 10 mill. kroner for å gjeninnføre øremerket tilskudd til Pårørendesenteret i Stavanger.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 760 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner for å øke bevilgningen til Verdighetsenteret.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 732 post 72 foreslås økt med 207,6 mill. kroner for å styrke sykehusene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 732 post 73 foreslås økt med 73,2 mill. kroner for å styrke sykehusene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 732 post 74 foreslås økt med 54,6 mill. kroner for å styrke sykehusene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 732 post 75 foreslås økt med 47 mill. kroner for å styrke sykehusene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 732 post 76 foreslås økt med 81,3 mill. kroner for å styrke sykehusene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 732 post 77 foreslås økt med 11,3 mill. kroner for å styrke sykehusene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 732 post 80 foreslås økt med 25 mill. kroner for å styrke sykehusene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 2752 post 72 foreslås økt med 185 mill. kroner som følge av at man nominelt viderefører egenandelstaket for helsetjenester heller enn å prisjustere dette.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 765 post 72 foreslås økt med 10 mill. kroner for å styrke aktivitetstilbudet til personer med rusmiddelproblemer. Disse medlemmer viser til at styrkingen av ordningen skal legge til rette for å bredde ut tiltak som kan øke livskvalitet for mennesker med rusutfordringer gjennom aktivitet og idrett. Disse medlemmer viser til at for eksempel Gatelagene med økte tilskudd vil kunne utvide sitt tilbud med flere lag og økt aktivitet.»

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 410 post 1 foreslås økt med 9,6 mill. kroner for å innføre hurtigspor i politidistriktene Sør-Øst og Trøndelag, herunder styrking av tingretter og ev. lagmannsretter.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 433 post 1 foreslås økt med 8,125 mill. kroner for å innføre hurtigspor i politidistriktene Sør-Øst og Trøndelag, herunder styrking av Konfliktrådet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 430 post 1 foreslås økt med 4,3 mill. kroner for å innføre hurtigspor i politidistriktene Sør-Øst og Trøndelag, herunder styrking av kriminalomsorgen.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 440 post 1 foreslås økt med 10,2 mill. kroner for å innføre hurtigspor i politidistriktene Sør-Øst og Trøndelag, herunder styrking av politiet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 443 post 1 foreslås økt med 2 mill. kroner for å innføre hurtigspor i politidistriktene Sør-Øst og Trøndelag, herunder styrking av påtalemyndighet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 466 post 70 foreslås økt med 0,1 mill. kroner for å innføre hurtigspor i politidistriktene Sør-Øst og Trøndelag, herunder involvering av forsvarer.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 451 post 1 foreslås økt med 35 mill. kroner for å styrke Sivilforsvaret ved å øke antallet tjenestepliktige med 250.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 470 post 72 foreslås økt med 30 mill. kroner for å øke tilskudd til spesielle rettshjelptiltak.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 440 post 1 foreslås økt med 20 mill. kroner for å øke etterforskningskapasiteten i politiet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 480 post 50 foreslås økt med 1,5 mill. kroner for å øke støtten til Den norske kirke på Svalbard.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 455 post 71 foreslås økt med 12,5 mill. kroner for å øke tilskuddet til frivillige organisasjoner i redningstjenestene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 455 post 71 foreslås økt med 4 mill. kroner for å etablere tilskudd til mat- og omsorgsorganisasjoners beredskapsarbeid.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 440 post 1 foreslås økt med 50 mill. kroner for å styrke politiets arbeid mot narkotika- og økonomisk kriminalitet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 440 post 1 foreslås økt med 23 mill. kroner for å opprettholde 14 passkontor som er foreslått nedlagt i Prop. 1 S (2025–2026).

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 443 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner for å støtte FRI – Rosa kompetanse.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 231 post 60 foreslås økt med 600 mill. kroner for å utvide ordningen med tilskudd til toppet bemanning i barnehagene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 2410 post 73 foreslås økt med 793,8 mill. kroner for at gjeldssletteordningen i distriktene gjøres gjeldende for kommuner i sentralitetssone 5.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 257 post 70 foreslås økt med 15 mill. kroner for å innføre et treårig bransjeprogram rettet inn mot ansatte i SFO for å øke kvaliteten.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 225 post 62 (ny post) foreslås økt med 142 mill. kroner for å innføre gratis halvdagsplass på SFO i 4. klasse i levekårsutsatte områder.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 275 post 70 foreslås økt med 3 mill. kroner for å støtte Andøya Space Education. Midlene skal bidra til at senteret i samarbeid med akkrediterte utdanningsinstitusjoner kan tilrettelegge for relevante tilbud til studenter.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 671 post 73 foreslås økt med 3 mill. kroner som skal øremerkes driftstilskudd til Antirasistisk senter.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 2410 post 50 foreslås økt med 97,3 mill. kroner for å beholde ordningen med 40 pst. omgjøring av basislånet fra lån til stipend for elever som fullfører skolegang på folkehøyskole.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 226 post 21 foreslås økt med 1 mill. kroner for å øke støtten til stiftelsen Lenken.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 260 post 50 foreslås økt med 20 mill. kroner som følge av at man ikke legger opp til redusert antall studieplasser i sykepleie ved Nord universitet, UiT og Høgskolen i Molde.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 571 post 60 foreslås økt med 3 000 mill. kroner for å øke kommunerammen, herunder frie inntekter fordelt etter samlet kostnadsnøkkel.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 571 post 60 foreslås økt med 592,8 mill. kroner for å øke kommunerammen som følge av redusert styringstrykk.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås økt med 1 000 mill. kroner for å styrke fylkeskommunen, herunder frie inntekter fordelt per innbygger.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås økt med 100 mill. kroner for å styrke arbeidet med rassikring over tabell C-rassikring.

Disse medlemmer viser til at økningen i fylkesrammen begrunnes med en styrking av den fylkeskommunale kollektivtransporten.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås økt med 716,9 mill. kroner til fylkeskommunen gjennom redusert styringstrykk.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 554 post 73 foreslås økt med 19 mill. kroner til Merkurordningen.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 553 post 69 foreslås økt med 60,2 mill. kroner for å reversere kutt i Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION).

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 553 post 63 foreslås økt med 5 mill. kroner i støtte til europeisk ungdomshovedstad Tromsø.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 553 post 63 foreslås økt med 2,55 mill. kroner for å støtte Grensetjenesten Sverige, Finland og Norge.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 560 post 50 foreslås økt med 10 mill. kroner for å støtte Sametinget.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 577 post 70 foreslås økt med 20 mill. kroner for å øke partistøtten.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 80 foreslås økt med 32,5 mill. kroner for å restaurere vannmiljø i Oslofjorden.

Disse medlemmer understreker viktigheten av en samlet og koordinert innsats for å redde Oslofjorden. Det er derfor viktig at det kommer en fornyet plan for Oslofjorden. Disse medlemmer understreker viktigheten at denne setter ambisiøse mål for reduksjon i nitrogenavrenningen til Oslofjorden, som kan etterleves og er verifiserbare. I denne sammenhengen vil disse medlemmer også øke tilskuddet til planlegging av nitrogenfjerning med 20 millioner. Disse medlemmer mener at det er viktig at det er finansiering til å restaurere vannmiljøer i Oslofjorden.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 80 foreslås økt med 20 mill. kroner for å øke tilskudd til planlegging av nitrogenfjerning.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 61 foreslås økt med 22 mill. kroner til Klimasats.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 31 foreslås økt med 100 mill. kroner til naturrestaurering.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1428 post 50 foreslås økt med 700 mill. kroner til Enova for reduksjon av blandede og biogene klimagassutslipp.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 86 foreslås økt med 6 mill. kroner for å øke rammen for tilskudd til miljøorganisasjoner.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 85 foreslås økt med 2,5 mill. kroner til Runde miljøsenter.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 60 foreslås økt med 30 mill. kroner for å styrke Natursats.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 71 foreslås økt med 2 mill. kroner som øremerket bevilgning til Mausund feltstasjon.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 78 foreslås økt med 7 mill. kroner for å øke bevilgningen til friluftsorganisasjoner.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 73 foreslås økt med 20 mill. kroner for å øke tilskuddet til forebyggende og konfliktdempende rovdyrtiltak.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1410 post 21 foreslås økt med 2 mill. kroner til bestandsovervåkning og bestandsregulering av jerv.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1400 post 76 foreslås økt med 1,25 mill. kroner knyttet til leieavtale om Waisenhuset.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 320 post 74 foreslås økt med 1 mill. kroner til Leveld Kunstnartun på Ål.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 323 post 70 foreslås økt med 5 mill. kroner til Trøndelag teater.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 328 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner til Ryfylkemuseet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 320 post 75 foreslås økt med 1 mill. kroner for å øke driftstilskudd til Kloden teater.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 325 post 60 foreslås økt med 30 mill. kroner for å øke tilskuddet til regionale kulturfond.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 315 post 60 foreslås økt med 5 mill. kroner for å øke støtten til frivillighetssentraler.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 315 post 78 foreslås økt med 1 mill. kroner for å øke tilskudd til Noregs Ungdomslag.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 320 post 74 foreslås økt med 1 mill. kroner til Foreningen Norden.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 320 post 74 foreslås økt med 1,5 mill. kroner for til Norges Husflidslag.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 322 post 70 foreslås økt med 10 mill. kroner til tilskudd til Unge Viken Teater.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 352 post 70 foreslås økt med 2 mill. kroner til TV BRA.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 328 post 78 foreslås økt med 3 mill. kroner til Aukrust-senteret.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 327 post 1 foreslås økt med 5 mill. kroner i støtte til Nidarosdomens restaureringsarbeid.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 327 post 71 foreslås økt med 1 mill. kroner til tilskudd til Kystpilgrimsleia.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 323 post 70 foreslås økt med 2,5 mill. kroner til Turnéteatret i Trøndelag.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 320 post 74 foreslås økt med 0,6 mill. kroner til Stiftinga Hilmar Alexandersen.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 328 post 78 foreslås økt med 1 mill. kroner til prosjektstøtte til Frolands Verk.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 320 post 74 foreslås økt med 1 mill. kroner til Musikk i Innlandet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 328 post 78 foreslås økt med 1 mill. kroner til Ishavsmuseet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 323 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner til Teater Vestland.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 323 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner til Det Vestnorske Teatret.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 326 post 73 foreslås økt med 1 mill. kroner til Noregs Mållag.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1135 post 50 foreslås økt med 6 mill. kroner for å styrke arbeidet med alternativer til dyreforsøk.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1115 post 1 foreslås økt med 20 mill. kroner for å styrke Mattilsynet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1142 post 80 foreslås økt med 1 mill. kroner for å opprettholde ordningen beredskapslager matmel.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1142 post 60 foreslås økt med 30 mill. kroner for å øke tilskuddet til veterinærdekning i kommunene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1138 post 75 foreslås økt med 1,8 mill. kroner til Dyrsku'n.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1142 post 81 foreslås økt med 19 mill. kroner til tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1149 post 73 foreslås økt med 30 mill. kroner til klimatiltak i skog.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1149 post 71 foreslås økt med 20 mill. kroner til tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1149 post 71 foreslås økt med 25 mill. kroner til flaskehalsprosjekter for veier i skogbruket.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1161 post 75 foreslås økt med 2,5 mill. kroner til oppsyn i statsallmenninger.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 919 post 77 foreslås økt med 23,2 mill. kroner for å opprettholde tilskuddet til kystrekeflåten.

Disse medlemmer viser til omtale av Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) i nysalderingen Prop. 26 S (2025–2026). Disse medlemmer viser til betydningen av at offentlige virksomheter i økende grad skal velge å gjennomføre innovative anskaffelsesprosedyrer. Disse medlemmer imøteser regjeringens videre vurderinger av ordningen i revidert nasjonalbudsjett 2026 og vektlegger at midler bevilget til LUP i Prop. 1 S (2025–2026) benyttes i henhold til formålet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 900 post 75 foreslås økt med 5 mill. kroner til Akvariet i Bergen. Disse medlemmer viser til at bevilgningen må vurderes opp mot statsstøtteregelverket før utbetaling.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås økt med 255 mill. kroner for å videreføre ordningen for gratis ferjer på samband med mindre enn 100 000 passasjerer årlig, samt til øyer og andre samfunn uten veiforbindelse til fastlandet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 4320 post 4 foreslås redusert med 8,5 mill. kroner, som følge av reduserte billettinntekter på grunn av videreføring av ordningen for gratis ferjer på samband med mindre enn 100 000 passasjerer årlig, samt til øyer og andre samfunn uten veiforbindelse til fastlandet.

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på kap. 1330 post 62 på 620 mill. kroner for å etablere en tilskuddsordning for å redusere pris på periodebillett i kollektivtransporten.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 118 post 72 foreslås økt med 9 mill. kroner. Midlene skal benyttes til norske fredsorganisasjoner og norske organisasjoner som arbeider for kjernefysisk nedrustning.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 118 post 74 foreslås økt med 3 mill. kroner for å økte støtten til Europa-opplysning. Bevilgningen fordeles likt mellom Nei til EU og Europabevegelsen.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 159 post 70 foreslås økt med 10 mill. kroner til organisasjoner som jobber med bosettervoldproblematikk.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 118 post 74 foreslås økt med 10 mill. kroner for å øke støtten til Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Disse medlemmer viser til at under bevilgningen på kap. 159 post 70 skal det øremerkes 5 mill. kroner til opplæring og kompetanseheving av palestinske selvstyremyndigheter.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 115 post 70 foreslås økt med 6 mill. kroner til kultur i nordområdesatsingen.

Disse medlemmer viser til tidligere vedtak i Stortinget hvor regjeringen er bedt om å komme med forslag til nytt klimafinansieringsmål og en opptrappingsplan for klimainnsatsfinansiering (KIF) og bes om at dette følges opp raskt.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 5501 post 70 foreslås økt med 168 mill. kroner i forbindelse med at satsen i trinnskattens trinn 4 økes med 0,1 prosentenhet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 5501 post 70 foreslås økt med 112 mill. kroner i forbindelse med at satsen i trinnskattens trinn 5 økes med 0,1 prosentenhet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 5501 post 72 foreslås redusert med 282 mill. kroner i forbindelse med at personfradraget økes med 330 kroner.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 5538 post 70 foreslås redusert med 230 mill. kroner i forbindelse med at veibruksavgiften på bensin reduseres med 0,48 kr/liter Dette gir reelt uendret pumpepris på bensin.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 5538 post 71 foreslås redusert med 1 350 mill. kroner for å redusere veibruksavgiften på mineralolje og biodiesel med 0,72 kr/l. Dette gir reelt uendret pumpepris på diesel, men en økning i avgiftene på mineralolje med 0,08 kr/l og en reduksjon i avgiftene på biodiesel med 0,47 kr/l.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 5501 post 72 foreslås redusert med 9 mill. kroner i forbindelse med økning av fiskerfradraget til 160 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 5501 post 72 foreslås redusert med 26 mill. kroner for å øke det uavhengige fradraget i jordbruksfradraget til 99 600 og det maksimale fradraget til 208 900 kroner.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 5501 post 72 foreslås redusert med 11 mill. kroner for å øke sjøfolkfradraget til 86 300 kroner.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 5501 post 72 foreslås redusert med 75 mill. kroner for å redusere nedre grense i reisefradraget til 12 000 kroner, satsen til 1,90 kr/km og øvre grense til 120 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 5543 post 70 foreslås redusert med 6 mill. kroner som følge av en halvering av opptrapping av CO2-avgift på veksthusnæringen.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 5541 post 70 foreslås økt med 1455 mill. kroner som følge av at man reduserer det foreslåtte kuttet i elavgiften.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 5508 post 70 foreslås økt med 200 mill. kroner for å øke CO2-avgiften på sokkelen i 2026 slik at samlet CO2-pris på sokkelen blir 2 010 kr/tonn.

Inndekninger

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 3640 post 86 foreslås økt med 30,5 mill. kroner som følge av anslagsendring på overtredelsesgebyr.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås redusert med 25,5 mill. som følge av endring i tidsplan for utvikling av nye IKT-systemer for pensjon.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 634 post 1 foreslås redusert med 7 mill. kroner som følge av en redusert satsing på arbeidsmarkedstiltak.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 634 post 75 foreslås redusert med 15 mill. kroner som følge av en redusert satsing på arbeidsmarkedstiltak.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 634 post 76 foreslås redusert med 21 mill. kroner som følge av en redusert satsing på arbeidsmarkedstiltak.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås redusert med 7 mill. kroner som følge av en redusert satsing på arbeidsmarkedstiltak.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 634 post 1 foreslås redusert med 7,5 mill. kroner som følge av reduksjon i satsingen på nytt rekrutteringsprogram for unge inn i helse- og omsorgstjenesten.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 760 post 60 foreslås redusert med 18 mill. kroner som følge av reduksjon i satsingen på nytt rekrutteringsprogram for unge inn i helse- og omsorgstjenesten.

Disse medlemmer understreker at det er viktig å sikre effektiv ressursbruk for å kunne levere viktige tjenester til folk på en god måte. Disse medlemmer legger derfor opp til kutt i byråkrati i sentralforvaltningen på en rekke områder. Til sammen foreslås det reduksjon i bevilgninger på 104,7 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 51 post 1 foreslås redusert med 8 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Riksrevisjonen.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 41 post 1 foreslås redusert med 5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Stortinget.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 100 post 1 foreslås redusert med 5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i UD.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 200 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i KD.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 256 post 1 foreslås redusert med 10 mill. kroner for et kutt i byråkrati i HK-dir.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 2410 post 1 foreslås redusert med 3 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Lånekassen.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 300 post 1 foreslås redusert med 0,6 mill. kroner for et kutt i byråkrati i KUD.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 320 post 1 foreslås redusert med 0,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Kulturdirektoratet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 326 post 1 foreslås redusert med 0,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Nasjonalbiblioteket.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 329 post 1 foreslås redusert med 0,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Arkivverket.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 400 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i JD.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 440 post 1 foreslås redusert med 7 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Politiet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 451 post 1 foreslås redusert med 2 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 500 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i KDD.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 595 post 1 foreslås redusert med 1,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Statens kartverk.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 554 post 1 foreslås redusert med 0,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Kompetansesenter for distriktsutvikling.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 600 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i AID.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 700 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i HOD.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 703 post 21 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i internasjonalt arbeid.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 745 post 1 foreslås redusert med 2 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Folkehelseinstituttet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 747 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 748 post 1 foreslås redusert med 2 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Statens helsetilsyn.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 800 post 1 foreslås redusert med 0,6 mill. kroner for et kutt i byråkrati i BFD.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 860 post 50 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Forbrukerrådet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 868 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Forbrukertilsynet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 900 post 1 foreslås redusert med 1,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i NFD.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 905 post 1 foreslås redusert med 0,3 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Norges geologiske undersøkelser (NGU) (statlig finansiert del).

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 907 post 1 foreslås redusert med 0,8 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Norsk nukleær dekommisjonering (NND).

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 910 post 1 foreslås redusert med 0,3 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Sjøfartsdirektoratet (statlig finansiert del).

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 916 post 1 foreslås redusert med 2,2 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Kystverket (statlig finansiert del).

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 917 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Fiskeridirektoratet (statlig finansiert del).

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 923 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Havforskningsinstituttet (statlig finansiert del).

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 2460 post 24 foreslås redusert med 0,4 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Eksfinansiering Norge.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 928 post 50 foreslås redusert med 0,3 mill. kroner for et kutt i byråkrati i NFDs tilskudd/oppdrag til Veterinærinstituttet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1100 post 1 foreslås redusert med 0,6 mill. kroner for et kutt i byråkrati i LMD.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1136 post 50 foreslås redusert med 0,6 mill. kroner for et kutt i byråkrati i NIBIO.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1142 post 1 foreslås redusert med 0,7 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Landbruksdirektoratet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1300 post 1 foreslås redusert med 0,6 mill. kroner for et kutt i byråkrati i SD.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1320 post 1 foreslås redusert med 9,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Statens vegvesen (SVV).

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1352 post 1 foreslås redusert med 2 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Jernbanedirektoratet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1352 post 21 foreslås redusert med 5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Jernbanedirektoratet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1429 post 1 foreslås redusert med 0,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Riksantikvaren.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1500 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i DFD.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1540 post 1 foreslås redusert med 3,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Digitaliseringsdirektoratet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 2445 post 24 foreslås redusert med 1,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Statsbygg.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 20 post 1 foreslås redusert med 0,2 mill. kroner for et kutt i byråkrati i SMK.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1600 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i FIN.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1605 post 1 foreslås redusert med 0,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i DFØ.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1610 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Tolletaten.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1620 post 1 foreslås redusert med 0,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i SSB.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1700 post 1 foreslås redusert med 2,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i FD.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1800 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i ED.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1810 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Sokkeldirektoratet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1850 post 70 foreslås redusert med 5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Gassnova.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1825 post 21 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i oppfølgingen av handlingsplan for energiøkonomisering.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 846 post 21 foreslås redusert med 6,7 mill. kroner som følge av et nedjustert budsjett på inkluderingstiltak på fritidsfeltet ettersom prosjektet forskyves.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 4760 post 45 foreslås økt med 3 300 mill. kroner som følge av tilbakebetaling av midler etter forlik om Forsvarets NH-90-helikoptre.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1515 post 22 foreslås redusert med 40 mill. kroner som følge av lavere behov for midler til Prosjekt IKT i nytt regjeringskvartal enn anslått.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1543 post 70 foreslås redusert med 20 mill. kroner som følge av en reduksjon i satsingen Sikkerhetsplan for digital infrastruktur i en ny tid.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1825 post 60 foreslås redusert med 100 mill. kroner som følge av lavere etterspørsel etter tilskudd til energitiltak i kommunale bygg gjennom Husbanken.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 732 post 72 foreslås redusert med 17,2 mill. kroner som følge av en økning i ikke møtt-gebyret innenfor somatikken på 221 kroner.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 732 post 73 foreslås redusert med 6 mill. kroner som følge av en økning i ikke møtt-gebyret innenfor somatikken på 221 kroner.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 732 post 74 foreslås redusert med 4,4 mill. kroner som følge av en økning i ikke møtt-gebyret innenfor somatikken på 221 kroner.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 732 post 75 foreslås redusert med 3,8 mill. kroner som følge av en økning i ikke møtt-gebyret innenfor somatikken på 221 kroner.

Disse medlemmer er enige om at helsetjenesten innenfor lovens rammer bør vise skjønn i ileggelsen av ikke møtt-gebyr også for somatiske tjenester til personer med ruslidelse og psykisk sykdom.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 732 post 77 foreslås redusert med 163 mill. kroner som følge av en økning i egenandel for bildediagnostikk på 100 kroner.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 2711 post 76 foreslås redusert med 75 mill. kroner som følge av en økning i egenandel for bildediagnostikk på 100 kroner.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 2752 post 72 foreslås økt med 170 mill. kroner som følge av en økning i egenandel for bildediagnostikk på 100 kroner.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 701 post 21 foreslås redusert med 30 mill. kroner for digital samhandling som følge av mindreforbruk på grunn av forsinkelser i prosjekter.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 760 post 71 foreslås redusert med 11,4 mill. kroner for å avvikle fondet for etter- og videreutdanning for kiropraktorer.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 741 post 70 foreslås redusert med 7 mill. kroner som følge av endret anslag for advokatutgifter.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 732 post 72 foreslås redusert med 54,65 mill. kroner som følge av kutt i konsulentbruk i helseforetakene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 732 post 73 foreslås redusert med 19,2 mill. kroner som følge av kutt i konsulentbruk i helseforetakene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 732 post 74 foreslås redusert med 14,17 mill. kroner som følge av kutt i konsulentbruk i helseforetakene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 732 post 75 foreslås redusert med 11,98 mill. kroner som følge av kutt i konsulentbruk i helseforetakene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 231 post 70 foreslås redusert med 77,5 mill. kroner for å avvikle statsforvalternes søknadsordning for svømming i barnehagene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 226 post 22 foreslås redusert med 95 mill. kroner ved redusert bevilgning til etter- og videreutdanning for lærere.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 5615 post 80 foreslås økt med 3 mill. kroner på grunn av økte renteinntekter til Husbanken som følge av at lånerammen økes med 2 mrd. kroner, jf. kap. 2412 post 19.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1471 post 45 foreslås redusert med 95 mill. kroner som følge av redusert bevilgningsbehov i 2026 for kjøp av materiell til forskningsstasjonen Troll.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 4428 post 51 foreslås redusert med 800 mill. kroner som følge av endret anslag for midlertidig energitilskuddsordning til næringslivet.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1138 post 76 foreslås redusert med 10 mill. kroner for å kutte regjeringens satsing på en ordning med rekruttering til mat og serveringsbransjen.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 2421 post 74 foreslås redusert med 100 mill. kroner som følge av redusert støtte til reiseliv og rådgivnings- og kompetansetjenester for eksport og internasjonalisering.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 928 post 72 foreslås redusert med 5 mill. kroner for å redusere tilskuddet til Nofima.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 3950 post 50 foreslås redusert med 59 mill. kroner som følge av tilbakeføring tapsavsetningsmidler fra lån til Norwegian Air Shuttle.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 5325 post 53 foreslås redusert med 91 mill. kroner som følge av tilbakeføring av ubrukte tiltakspakkemidler fra Innovasjon Norge.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1320 post 73 foreslås redusert med 35,4 mill. kroner som følge av anslagsendring for tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 118 post 71 foreslås redusert med 3 mill. kroner for å redusere støtte til tenketanker innen sikkerhetspolitikk i Washington DC.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 118 post 76 foreslås redusert med 10 mill. kroner for å redusere bevilgningen til russlandskompetanse.

Disse medlemmer mener et sterkt russisk sivilsamfunn og frie medier utgjør en motvekt til den autoritære utviklingen i Russland, og at vi må ta vare på den russlandskompetansen som er bygd opp gjennom flere tiår i samarbeid mellom norske og russiske organisasjoner. Disse medlemmer viser til et langvarig samarbeid mellom norske og russiske miljøvernorganisasjoner. Tilskuddsordningen skal omfatte dette samarbeidet også i 2026, slik at kompetansen og samarbeidet mellom norsk og russisk miljøbevegelse opprettholdes.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 115 post 71 foreslås redusert med 3 mill. kroner for å redusere støtten til næringsfremme i utenrikstjenesten.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 115 post 22 foreslås redusert med 2 mill. kroner for å redusere støtten til spesielle driftsutgifter til næringsfremme i utenrikstjenesten.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 144 post 71 foreslås redusert med 5 mill. kroner for å redusere støtten for nordmenn valgt til internasjonale verv.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 5460 post 85 foreslås redusert med 3 mill. kroner knyttet til Eksfin – midlertidig lånegaranti i forbindelse med midlertidig høye strømpriser.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 5460 post 85 foreslås redusert med 5,6 mill. kroner fordi det ikke lenger er grunnlag for tapsavsetningen i Eksfin for garantiordning for reforsikring av kredittforsikring (tapsavsetning).

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1850 post 75 foreslås redusert med 45 mill. kroner for å redusere støtten til stiftelsen Norwegian Energy Partners.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1810 post 21 foreslås redusert med 150 mill. kroner fordi det ikke er behov for kartlegging som følge av at man fryser satsingen på leting og utvinning av havbunnsmineraler.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 5460 post 85 foreslås redusert med 705 mill. kroner som følge av at det ikke lenger er behov for tapsavsetningen i Eksfin sin lånegarantiordning for små og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 1332 post 63 foreslås redusert med 190 mill. kroner som følge av oppdatert prognose for bruk av statlige midler til Fornebubanen i 2026.

Disse medlemmer mener vårt velferdssamfunn må tilby brede universelle velferdsordninger som treffer flest mulig på best mulig måte. Kommunene og fylkeskommunene spiller en avgjørende rolle i å levere viktige velferdstjenester for folk i hele landet.

For å legge til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan løse sine oppgaver på en best mulig måte, gjøres det en rekke endringer i bevilgninger for å redusere styringstrykket på kommunene ved å flytte øremerkede midler og tilskuddsordninger inn i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer understreker at dette ikke gjøres for å svekke tiltakene de ulike tilskuddsordningene og øremerkede midlene er tiltenkt til, men for å gi rom og tillit til kommunene til å levere tjenester på en god måte i tråd med lokale forhold.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 225 post 69 foreslås redusert med 465,9 mill. kroner for å avvikle tilskuddet til arbeid med flere lærlingeplasser som tiltak for fullføring av videregående opplæring og heller innlemme disse midlene i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 226 post 61 foreslås redusert med 225,8 mill. kroner for å avvikle tilskuddsordningen til veiledning for nyutdannede lærere og heller innlemme disse midlene i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 621 post 63 foreslås redusert med 33 mill. kroner, i form av midler under posten som ikke er bundet opp i pågående aktiviteter for 2026, og at disse midlene innlemmes i rammetilskuddet til kommunene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 714 post 60 foreslås redusert med 20 mill. kroner for å avvikle den fylkeskommunale tilskuddsordningen ABC-kampanje for god psykisk helse og heller innlemme disse midlene i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 714 post 60 foreslås redusert med 82 mill. kroner for å avvikle program for folkehelsearbeid i kommunene og heller innlemme disse midlene i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 760 post 61 foreslås redusert med 34,391 mill. kroner for å avvikle tilskuddsordningen for frisklivs-, lærings- og mestringstilbud og heller innlemme disse midlene i rammetilskuddet til kommunene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på kap. 765 post 62 foreslås redusert med 448,611 mill. kroner for å avvikle tilskuddsordningen for kommunalt rusarbeid og heller innlemme disse midlene i rammetilskuddet til kommunene.

Anmodningsvedtak:

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av gradering i uføretrygd og andre helserelaterte ytelser som sykelønn og arbeidsavklaringspenger og sikre at graderte og ugraderte ytelser står i forhold til hverandre.»

«Stortinget ber regjeringen øke fribeløpet i uføretrygden til 1 G med iverksettelse 1. oktober 2026. De to første årene etter at man har fått innvilget uføretrygd, skal den uføretrygdede kunne tjene inntil 0,4 G uten avkorting av trygd. De påfølgende årene skal fribeløpet økes til 1 G. Dette gjelder for løpende og nye saker. Forholdet til tjenestepensjonsordningene skal vurderes.»

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak der Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om oppfølgingen av anbefalingene i NOU 2024:18 En universell tannhelsetjeneste, med særlig fokus på å redusere geografiske, sosiale og økonomiske forskjeller og gradvis utvide det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at første skritt i oppfølgingen av anbefalingene i NOU 2024: 18 er et høringsnotat, i stedet for en stortingsmelding, med forslag til en helhetlig tannhelsereform høsten 2026, slik at det er mulig med en oppstart i 2027. Målet er at tannhelse skal være en tilgjengelig og sosialt utjevnende del av vår felles helsetjeneste.»

Disse medlemmer legger til grunn følgende fremdrift for en tannhelsereform i Norge:

1. I 2026 bevilges det 20 mill. kroner for å ressurssette et arbeid som med utgangspunkt i anbefalingene fra Tannhelseutvalget (NOU 2024:18), data som foreligger fra fylkeskommunene, HELFO og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), skal utarbeide et høringsnotat. Høringsnotatet skal skissere ulike modeller for gjennomføring av en tannhelsereform. Det skal høres minimum tre modeller. Modellene skal foreslå hvordan tannhelsetjenestene kan likestilles med andre helsetjenester. Minst én modell skal stille krav til avtale med det offentlige for at private tannleger og tannpleiere skal kunne utløse refusjoner innenfor et fastsatt takstsystem der tannhelsetjenestene inkluderes i egenandelsordningen. Minst én modell skal ha en frikortordning/egenandelstak. En modell må ta utgangspunkt i dagens utgiftsnivå over statsbudsjettet, inkludert økninger for 2026, slik utredningsinstruksen krever. Det er ønskelig at modellene er skalerbare.

2. Høringsnotatet skal berede grunnen for en lovproposisjon med meldingsdel som fremmes for Stortinget i 2027.

3. Høringsnotatet skal foreslå prioriteringskriterier for tannhelsetjenesten som samsvarer og henger godt sammen med prioriteringskriteriene for den øvrige helsetjenesten; nytte, ressurs og alvorlighet.

4. Høringsnotatet skal i tillegg til nødvendig regelverk også innebære ulike veier til en opptrapping og styrking av den offentlige tannhelsetjenesten og tannhelsetjenesten i spesialisthelsetjenesten og se på kompetansebehovet i sektoren.

5. Stortinget bevilger følgende økninger i budsjettet for 2026. Økningene skal inngå i det som ligger til grunn i modellen som tar utgangspunkt i dagens utgiftsnivå over statsbudsjettet, når høringsnotatet utformes.

Stortinget øker bevilgningen til TOO-ordningen med 25 mill. kroner

Stortinget reverserer forslaget om å fjerne takst 14 (varig nedsatt evne til egenomsorg). Bevilgningen til folketrygdens refusjonsordning over kap. 2711, post 72 økes med 35 mill. kroner.

Stortinget øker bevilgningene til de regionale odontologiske kompetansesentrene med 20 mill. kroner blant annet for å sikre hensiktsmessig organisering, bedret spesialistkompetanse og økt forskningsaktivitet.

Stortinget øker bevilgningen med 315,7 mill. kroner til HELFO for å øke tannhelsesatsene med 10 pst. Hensikten er å redusere egenbetalingen tilsvarende. Stortinget ber regjeringen overvåke prisutviklingen med mål om at økte takster for refusjon ikke motsvares av økt egenbetaling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede, i dialog med fylkeskommunene, muligheten til å innføre et nasjonalt månedskort for kollektivtransport.»

Disse medlemmer understreker at:

1. Utredningen skal belyse hvordan dette vil påvirke reisemønstre, kan få flere til å velge å reise kollektivt, redusere biltrafikk, samt økonomiske, operative og rettslige konsekvenser. Utredningen skal ta for seg konsekvensene for både byområder og de delene av landet der det er lavere kollektivdekning og færre reisende.

2. Det skal vurderes minimum tre modeller, hvor en modell skal ta utgangspunkt i dagens utgiftsnivå over statsbudsjettet til kollektivtransporten. En modell skal ta utgangspunkt i at det innføres et reisekort som gir rett til å reise ubegrenset med fylkeskommunal kollektivtrafikk og offentlig kjøpt persontransport med tog i hele landet for 499 kroner per måned. En modell må ta utgangspunkt i dagens utgiftsnivå over statsbudsjettet, inkludert økninger for 2026 slik utredningsinstruksen krever. Det er ønskelig at modellene er skalerbare.

3. I 2026 skal det, i påvente av utredningen, gjøres følgende tiltak for å sikre et best mulig kollektivtilbud, samt reduserte priser for de reisende:

Det bevilges 620 mill. kroner til en midlertidig søknadsordning som fylkeskommunene kan søke på for å redusere prisen på periodebilletter til de reisende.

Det bevilges 1 000 mill. kroner til fylkeskommunene for å sikre den fylkeskommunale kollektivtransporten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre avbøtende tiltak for negative konsekvenser for natur og miljø i Nye Veiers prosjekter gjennom Lågendeltaet og Hellstranda.»

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig sende et forslag på høring som vil bidra til å hindre etablering av datasenter som utvinner krypotovaluta i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen om å ikke utlyse 1. konsesjonsrunde for havbunnsmineraler i denne stortingsperioden.»

«Stortinget ber regjeringen jobbe aktivt med å redusere bruken av innleie slik at det blir forsvarlig å avvikle det avgrensede unntaket fra innleiereglene for helse- og omsorgssektoren.»

«Stortinget ber regjeringen i Kommuneproposisjonen 2027 redegjøre for ordningen med premieavvik og redegjøre for ev. tiltak for å forbedre ordningen.»

«Stortinget ber regjeringen om å ikke foreslå endringer i sosialtjenesteloven som åpner for at barnetrygd kan regnes som inntekt, ved utmåling av sosialhjelp i hele stortingsperioden.»

«Stortinget ber regjeringen innenfor innbyggertilskuddet omfordele 375 mill. kroner fra samlet kostnadsnøkkel til hhv. 250 mill. kroner til delkostnadsnøkkel for fylkesvei og 125 mill. kroner til delkostnadsnøkkel for ferje.»

Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2024–2025), jf. Innst. 2 S (2024–2025) Vedtak 91, hvor Stortinget vedtok at regjeringen skulle utforme et støtteprogram som en serie med auksjoner for å kutte store utslipp og oppnå negative CO2-utslipp innen industri og avfallshåndtering og komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2026.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at 700 mill. kroner av bevilgningen i 2026 til Klima- og energifondet, som forvaltes av Enova, øremerkes til en egen utlysning som skal utløse reduksjoner av blandede og biogene klimagassutslipp fra industri- og avfallshåndtering, med sikte på gjennomføring i 2026 og senest i løpet av første halvår 2027.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norges Bank gjennomgår hvordan Norges Bank vil følge opp Finansdepartementets og Stortingets krav om at det i påvente av nytt etisk rammeverk skal være styrket aktsomhet og raskere reaksjon i situasjoner der forutsetningene for Statens pensjonsfond utlands investeringer i et land endres vesentlig i løpet av kort tid, for eksempel som følge av krig. Regjeringen skal følge opp Norges forpliktelser etter folkemordkonvensjonen og sikre at Norge ikke risikerer medansvar for folkerettsbrudd i Palestina.»

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med land i regionen, arbeide for israelsk medansvar for gjenoppbyggingen av Gaza. Som sentral bidragsyter har Norge interesse av å bidra til en avklaring av erstatningsansvar.»

«Stortinget ber regjeringen ta opp Israels folkerettslige ansvar for å forhindre overgrep fra og straffeforfølge overtredelser begått av voldelige bosettere, i relevante internasjonale fora.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om forbud mot innførsel av varer med opprinnelse i, og utførsel av varer til, de folkerettsstridige israelske bosetningene i Palestina og ta initiativ til at andre land innfører lignende forbud.»

«Stortinget ber regjeringen fremme en resolusjon i FNs generalforsamling som understreker Israels ansvar for å etterleve Den internasjonale domstolens rådgivende uttalelse av 22. oktober 2025.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for bedre offentlig tilgjengelige data om leiemarkedet, herunder om omfang av utleie og leiepris.»

Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 og mener budsjettet gir innbyggerne økt økonomisk handlefrihet, styrket trygghet og bedre velferd. Disse medlemmer mener at hovedutfordringen i norsk økonomi er at skatter, avgifter og offentlige reguleringer begrenser verdiskaping og folks mulighet til å prioritere egne penger. Budsjettet er derfor innrettet mot brede skattelettelser, betydelige avgiftskutt og tydelige omprioriteringer bort fra symbolske tiltak og statlige subsidier til ulønnsomme prosjekter.

Mer økonomisk handlefrihet – skatte- og avgiftslettelser

Disse medlemmer vil at folk skal få beholde mer av egne inntekter. Disse medlemmer foreslår derfor skattelettelser til alle lønnsmottakere og pensjonister, redusert formuesskatt og omfattende kutt i avgifter.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2026 kutter inntektsskatten for alle ved å:

øke personfradraget til 127 850 kroner,

øke frikortgrensen til 150 000 kroner,

fjerne trinn 1 i trinnskatten, og

redusere satsen i trinn 2 med 0,5 pst.

Disse medlemmer mener dette styrker arbeidslinjen og gjør det mer lønnsomt å jobbe. Lettelsene gir om lag 6 600 kroner mindre i skatt for en gjennomsnittlig skattebetaler.

Lettelser i inntektsskatten gjennom økt personfradrag og kutt i trinnskatten:

Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner.

Bruttoinntekt

Personfradrag 127 850 kr

Redusere trinnskatten med 0,5 pst. i trinn 2

Fjerne trinnskatten i trinn 1

Sum

0–99 999 kr

0

0

0

0

100 000–199 999 kr

0

0

0

0

200 000–249 999 kr

-600

0

0

-600

250 000–299 999 kr

-1 400

0

-400

-1 800

300 000– 49 999 kr

-2 600

0

-1 200

-3 800

350 000–399 999 kr

-2 800

-200

s-1 400

-4 400

400 000–449 999 kr

-3 000

-400

-1 600

-5 000

450 000–499 999 kr

-3 000

-600

-1 600

-520

500 000–549 999 kr

-3 000

-800

-1 600

-5 400

550 000–599 999 kr

-3 000

-1 200

-1 600

-5 800

600 000–699 999 kr

-3 000

-1 600

-1 600

-6 200

700 000–799 999 kr

-3 000

-2 000

-1 600

-6 600

800 000–999 999 kr

-3 000

-2 000

-1 600

-6 600

1 000 000–1 999 999 kr

-3 000

-2 000

-1 600

-6 600

2 000 000–2 999 999 kr

-3 000

-2 000

-1 600

-6 600

3 000 000 kr og over

-3 000

-2 000

-1 600

-6 600

Økt frikortgrense

Disse medlemmer viser til at frikortgrensen i dag er 100 000 kroner, og foreslår å heve denne til 150 000 kroner. Dette innebærer en skattelettelse på opptil 12 000 kroner for studenter og deltidsarbeidende.

Halvering av matmomsen

Disse medlemmer viser til den kraftige økningen i matutgifter de siste årene og at utgiftene til mat og drikke for en familie med to voksne og to barn, på 5 og 11 år, har økt med rundt 40 200 kroner sammenlignet med 2021, ifølge SIFO. Dette tilsvarer en økning på 30 pst.

Disse medlemmer foreslår derfor å halvere merverdiavgiften på mat fra 1. april 2026. Forslaget gir årlige besparelser på om lag 2 500 kroner ved et matforbruk på 50 000 kroner, 4 900 kroner ved 100 000 kroner, 7 400 kroner ved 150 000 kroner og 9 800 kroner ved 200 000 kroner.

Makspris på strøm

Disse medlemmer mener strøm er en nødvendighetsvare og viser til at høye strømpriser har svekket husholdningenes økonomi. Disse medlemmer foreslår en makspris på 50 øre/kWt inkl. mva., slik at forbrukerne skjermes mot pristopper og selv får nyte godt av perioder med lav strømpris. Forslaget anslås å gi årlige besparelser på om lag 2 400 kroner ved et årsforbruk på 12 000 kWh, 4 000 kroner ved 20 000 kWh og 6 000 kroner ved 30 000 kWh.

Lavere drivstoffavgifter

Disse medlemmer viser til at drivstoffavgiftene utgjør en stor del av pumpeprisene og rammer alle som er avhengig av bilen i hverdagen hardt. Disse medlemmer foreslår å halvere veibruksavgiften og reversere økningen i CO₂-avgiften på bensin og diesel. Dette reduserer pumpeprisen på bensin med om lag 3 kroner per liter og diesel med om lag 2,50 kroner per liter (inkl. mva.). Forslaget gir årlige besparelser på om lag 3 800–7 600 kroner for bensinbilister og 2 400–4 700 kroner for dieselbilister avhengig av kjørelengde.

Mer til pensjonistene og redusert formuesskatt

Disse medlemmer viser til at pensjon skal gi eldre en verdig alderdom, og foreslår å øke minstepensjonen med 10 000 kroner fra 1. mai 2026. Disse medlemmer viser til at mange pensjonister rammes av formuesskatten på nedbetalte boliger. Disse medlemmer foreslår å heve innslagspunktet i formuesskatten fra 1,9 til 3 mill. kroner (6 mill. kroner for ektepar) og redusere satsen til 0,8 pst. som et første steg mot avvikling av formuesskatten.

Enklere å eie og leie bolig

Disse medlemmer mener boligkrisen er politikerskapt, blant annet gjennom skjerpet beskatning og økte krav. Disse medlemmer foreslår å:

reversere regjeringens nye verdsettingsmodell for bolig,

redusere verdsettingen av sekundærbolig til 80 pst. for å øke tilbudet av utleieboliger og dempe leieprisene,

arbeide for å avvikle eiendomsskatten, og

be regjeringen fremme forslag til fradrag i dokumentavgiften for førstegangskjøpere under 35 år.

Reversere kutt i foreldrefradraget

Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått å kutte foreldrefradraget fra 25 000 til 15 000 kroner for første barn og fra 15 000 til 10 000 kroner for barn utover det første. Disse medlemmer mener at dette er et usosialt kutt som gjør hverdagen dyrere for barnefamilier, og foreslår derfor å reversere regjeringens kutt.

Redusere bøtesatsene

Disse medlemmer viser til at bøtenivået ble økt med 30 pst. i 2023 uten dokumentert trafikksikkerhetseffekt. Disse medlemmer mener bøter skal stå i rimelig forhold til overtredelsen, og foreslår å senke bøtesatsene til 2020-nivå.

Samlet om skatte- og avgiftskutt

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett inneholder samlede skatte- og avgiftslettelser på 54 mrd. kroner, herunder skattelette på 36 mrd. kroner, avgiftskutt på 16,0 mrd. kroner og forbedret strømstøtte på 2,0 mrd. kroner.

Skatte- og avgiftskutt

Skattelette

35 720 000 000

Avgiftskutt

16 016 000 000

Strømstøtte

2 000 000 000

Total skatt/avgift/strømstøtte

53 736 000 000

Skattelettelser, utvalgte poster

Øke personfradraget til 127 850 kr

11 590 000 000

Frikortgrense 150 000 kr

1 190 000 000

Fjerne trinnskatt trinn 1

5 900 000 000

Redusere formuesskatten til 0,8 pst. og øke bunnfradraget til 3 mill.

12 590 000 000

Redusere trinnskatten i 2. trinn med 0,5 prosentpoeng

5 030 000 000

Sekundærbolig, verdsettelse 80 pst.

850 000 000

Reversere kutt i foreldrefradraget

50 000 000

Reversere skjerpelse i boligbeskatning (ny modell)

435 000 000

Avgiftslettelser, utvalgte poster

Merverdiavgift mat, halveres 1. april

8 000 000 000

Bensin

1 050 000 000

Biodiesel

410 000 000

Diesel

2 400 000 000

Reversere økning CO2-avgift

1 488 000 000

Et sunt næringsliv – lavere eierbeskatning og mindre subsidier

Disse medlemmer mener statens rolle skal være å legge til rette for verdiskaping gjennom brede og forutsigbare rammevilkår, ikke å plukke vinnere. Disse medlemmer mener at det næringspolitiske virkemiddelapparatet og dagens subsidier i større grad bør reduseres og fjernes. Politikere skal ikke tappe lønnsomme bedrifter for å holde liv i ulønnsomme og politisk utvalgte prosjekter.

Formuesskatt og exit-skatt

Disse medlemmer viser til at formuesskatten er en skadelig dobbeltbeskatning som tapper bedrifter for kapital, svekker norsk eierskap og hemmer innovasjon. Disse medlemmer foreslår å senke formuesskattesatsen til 0,8 pst. og øke bunnfradraget til 3 mill. kroner (6 mill. kroner for ektepar), som første steg mot full avvikling.

Gründere skal ikke måtte flytte ut av Norge når de får en god idé, og høykompetent arbeidskraft som ønsker å jobbe i Norge en kortere periode, skal ikke skremmes vekk av exit-skatten. Denne skatten gjør at vi mister både kapital og kompetanse som kunne bidratt til vekst, innovasjon og nye arbeidsplasser.

Derfor vil disse medlemmer endre exit-skatten og foreslår å innrette og forenkle exit-skattereglene slik at beskatning baseres på realiserte verdier og ikke begrenser mobilitet av eiendeler inn og ut av landet.

Grunnrenteskatt på havbruk

Disse medlemmer foreslår å senke grunnrenteskatten på havbruk til 15 pst. for neste år. Grunnrenteskatten er basert på selskapenes årlige overskudd, og provenyeffekten for 2026 vil først bokføres i 2027, da anslått til 1,5 mrd. kroner. Fremskrittspartiet foreslår også å avvikle normprisrådet og understreker at grunnrenteskatten på sikt bør fases ut.

CO 2 -avgifter

Disse medlemmer viser til at regjeringens stadig økende CO2-avgifter, sammen med et høyt samlet skatte- og avgiftstrykk, svekker konkurransekraften i norsk næringsliv og rammer arbeidsplasser over hele landet. I en tid med økende kostnader, lavere lønnsomhet og et krevende økonomisk klima mener disse medlemmer at det er avgjørende å prioritere tiltak som styrker verdiskapingen, reduserer byrdene for næringslivet og sikrer norske arbeidsplasser.

For å få ned kostnadene og bedre rammevilkårene foreslår disse medlemmer følgende endringer:

Fiskerinæringen er en av landets viktigste eksportnæringer. Økende CO2-avgifter rammer flåten hardt og svekker lønnsomheten, uten at det finnes realistiske nullutslippsalternativer. Disse medlemmer foreslår derfor å fjerne CO2-avgiften for fiskeflåten.

De siste års kraftige avgiftsøkninger bidrar til økte priser for både folk og bedrifter. Disse medlemmer foreslår å reversere regjeringens økning i CO2-avgiften for å redusere kostnadspresset.

Petroleumssektoren er omfattet av EUs kvotehandelssystem, som allerede sikrer at utslipp prises. En nasjonal CO2-avgift på toppen av kvoteprisene innebærer dobbel regulering og svekker rammevilkårene for en av landets viktigste næringer. Disse medlemmer foreslår derfor å avvikle CO2-avgiften for kvotepliktig sektor i petroleumsvirksomheten.

Regjeringen har bedt om fullmakt til å kunne innføre en ny CO2-avgift på naturgass og LPG som brukes i industrien. Industrien er allerede under betydelig kostnadspress, og en slik avgift vil svekke konkurranseevnen og risikere å flytte utslipp og arbeidsplasser ut av landet. Disse medlemmer foreslår å fjerne denne fullmakten.

Kutt i eierbeskatningen og næringslivet

Fjerne CO2-avgift for fiskeflåten

1 100 000 000

Redusere CO2-avgift på avfallsforbrenning

150 000 000

Reduksjon i formuesskatten

12 590 000 000

Reduksjon i grunnrenteskatten

0

Reversere økning CO2-avgift

1 488 000 000

Virkningene av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for eksempelfamilier

Husholdning 1

Familie på to voksne og to barn

Hun tjener 600 000 kroner

Redusert inntektsskatt

6 200

Han tjener 700 000 kroner

Redusert inntektsskatt

6 600

Bolig med årsforbruk 20 000 kWh per år

Redusert strømregning

4 000

Kjører dieselbil 20 000 km per år, bruker 0,6 l/mil

Redusert kostnad

3 100

Har et forbruk på mat på ca. 200 000 i året

Sparer på matmoms

9 800

SUM BESPARELSER

29 700

Husholdning 2

Familie på to voksne

Hun tjener 700 000 kroner og er fagorganisert

Redusert inntektsskatt

5 600

Han tjener 600 000 kroner

Redusert inntektsskatt

6 200

Bolig med årsforbruk 20 000 kWh per år

Redusert strømregning

4 000

Kjører bensinbil 15 000 km per år, bruker 0,8 l/mil

Redusert kostnad

3 800

Har et forbruk på mat på ca. 150 000 i året

Sparer på matmoms

7 400

Han har større helseutgifter

Redusert egenandelstak

406

SUM BESPARELSER

27 406

Husholdning 3

Pensjonistpar

Han har pensjon på 500 000 kroner

Redusert inntektsskatt

5 400

Hun har pensjon på 400 000 kroner

Redusert inntektsskatt

5 000

Gjeldfri bolig til 10 mill. kroner, 500 000 i bankinnskudd og hytte til 4 mill.

Formuesskatten bortfaller

5 300

Bolig med årsforbruk 15 000 kWh per år

Redusert strømregning

3 000

Kjører dieselbil 12 000 km per år, bruker 0,6 l/mil

Redusert kostnad

1 900

Har et forbruk på mat på ca. 100 000 i året

Sparer på matmoms

4 900

Strømforbruk hytte

Redusert strømregning

2 400

SUM BESPARELSER

27 900

Husholdning 4

Minstepensjonist

Minstepensjon på 279 933 kroner

Betaler ikke inntektsskatt

0

Bolig med årsforbruk på 12 000 kWh per år

Redusert strømregning

2 400

Gjeldfri bolig til 10 mill. kroner i markedsverdi

Formuesskatten bortfaller

6 000

Kjører bensinbil 5 000 km per år, bruker 0,8l/mil

Redusert kostnad

1 300

Har et forbruk på mat på ca. 50 000 i året

Sparer på matmoms

3 300

Økning i minstepensjon

Økning minstepensjon fra 1. mai

6 700

SUM BESPARELSER

19700

Husholdning 5

Studenten

Tjener 140 000 kroner på deltidsjobb

Redusert skatt

10 000

Hybel med strømforbruk på 6 000 kWh/år

Redusert strømregning

1 200

Har et forbruk på mat på ca. 50 000 i året

Sparer på matmoms

2 500

Økt studiestøtte

Stipendandel økes med

3 000

SUM BESPARELSER

16 700

Husholdning 6

Aleneboer

Tjener 700 000 kroner

Redusert skatt

6 660

Bolig med strømforbruk på 15 000 kWh/år

Redusert strømregning

3 000

Kjører bensinbil 15 000 km per år, bruker 0,8 l/mil

Redusert kostnad

3 800

Har et forbruk på mat på ca. 100 000 kr i året

Sparer på matmoms

4 900

SUM BESPARELSER

18 360

Kutt i virkemiddelapparatet

Disse medlemmer viser til at det gjøres omfattende kutt i Innovasjon Norge, Enova, Nysnø og andre ordninger, samt avvikling av Bionova og flere klimatiltak med marginal effekt. Disse medlemmer mener dette frigjør midler til kjerneoppgaver og skatte- og avgiftslettelser.

Kutt i virkemiddelapparatet

Nedskalering Innovasjon Norge – Tilskudd og tapsavsetning

-600 000 000

Nedskalering Innovasjon Norge – Basiskostnader ned

-75 000 000

Nedskalering Innovasjon Norge – innovative næringsmiljøer

-65 000 000

Nedskalering Innovasjon Norge – Reiseliv etc.

-400 000 000

Nedskalering Innovasjon Norge – Grønn Plattform

-311 400 000

Nedskalering Innovasjon Norge – Miljøteknologi

-200 000 000

Utslippsfire anleggsplasser

-28 400 000

Tilskudd innovasjon Norge

-36 300 000

Elfly subsidier

-40 000 000

Tilbakeføre tapsavsetning til Grønn industrifinansiering

-890 000 000

Avvikle Bionova

-185 000 000

Halvere tilskudd til klimaordninger i Landbrukets Utviklingsfond

-541 500 000

Tilbakeføre tilgjengelig kapital i Nysnø

-450 000 000

Kostnadssenkende og direkte tilskudd reindriftsavtalen – tilbakeføring til 2023-nivå

-50 553 000

Kutt til Enova/Overføring til Klima- og energifondet

-2 720 358 000

Langskip – fangst og lagring av CO2

-1 900 000 000

Klima- og energifondet

-1 300 000 000

Vi tar tryggheten tilbake – justis og beredskap

Disse medlemmer mener at en av de viktigste oppgavene staten har, er å sørge for innbyggernes trygghet og sikkerhet. Politiet skal sørge for din trygghet mot kriminalitet. Forsvaret skal forsvare våre grenser og kjempe for vår frihet og trygghet i eget land.

Utviklingen i trusselbildet blir stadig mer alvorlig. For å sikre en trygg hverdag må politiet ha kapasitet både til å følge opp hverdagskriminalitet og til å håndtere store og alvorlige hendelser.

Disse medlemmer viser til økende ungdoms- og gjengkriminalitet og foreslår derfor en betydelig styrking av politi og beredskap, herunder:

1,4 mrd. kroner til styrket grunnbemanning i politiet, tilsvarende 1 000 nye politifolk,

50 nye politiadvokater,

100 mill. kroner øremerket tiltak mot ungdomskriminalitet,

hurtigspor for unge lovbrytere i alle tingretter,

styrket kriminalomsorg og økt kapasitet i varetekt og soning for unge,

150 mill. kroner ekstra mot gjengkriminalitet, samt styrking av Tolletaten og Sivilforsvaret.

Økning politiet, justis, og beredskap

Styrke grunnbemanning politiet

1 400 000 000

Tiltak mot ungdomskriminalitet

100 000 000

Hurtigspor for unge lovbrytere i alle tingretter

12 900 000

Styrking av kriminalomsorgen, herunder særlig økning av kapasiteten for varetekts- og soningsplasser for unge lovbrytere

150 000 000

Påtalemyndigheten i politiet, med særlig prioritering av inndragning

50 000 000

IT-satsing i politiet på etterretning og etterforskning

50 000 000

IT-satsing i domstolene

26 000 000

Politihøgskolen

37 000 000

Bekjempelse av gjengkriminalitet

150 000 000

Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten

5 000 000

Sivilforsvaret, styrket grunnbemanning og arbeid med økt tilfluktsromskapasitet

50 000 000

Styrking av Tolletaten

100 000 000

Samferdsel – trygge veier, mindre bompenger og bedre beredskap

Gode og trygge veier bygger Norge for fremtiden. Disse medlemmer vil fortsette utbyggingen av et transportsystem som binder landsdelene sammen. Bilen er vårt viktigste og mest fleksible transportmiddel, og det er derfor avgjørende at bilen er en integrert del av transportsystemet, også i byområdene.

Disse medlemmer vil fortsette utbyggingen av et høyhastighets veinett som sikrer effektiv og trygg trafikkavvikling. Samtidig vil disse medlemmer fortsette satsingen på jernbane, med en videre utvikling av dobbeltspor for persontransporten rundt byområdene og med en utbygging av krysningsspor for godstrafikk over lengre strekninger.

Disse medlemmer vil bygge ut og vedlikeholde vei og jernbane raskere, og redusere bilistenes kostnader. Disse medlemmer foreslår:

ekstra midler til Nye Veier og Statens vegvesen,

1,4 mrd. kroner til reduserte bompengetakster, utvidet til alle prosjekter utenfor byområdene,

betydelig styrking av vedlikehold av riks- og fylkesveier,

rassikring, midtoppmerking og døgnåpne hvileplasser,

økt jernbanevedlikehold og fornying, og

særskilt beredskapsportefølje for kritisk infrastruktur.

Samferdselssatsinger

Store prosjekter

500 000 000

Forsterket midtoppmerking

80 000 000

Sikkerhetsmerking for MC

20 000 000

Beredskapsportefølje

250 000 000

Skred- og rassikring

500 000 000

Døgnåpne hvile- og rasteplasser

50 000 000

Tilskudd fylkesveier

1 000 000 000

Riksveivedlikehold

600 000 000

Tilskuddsordning lavere bompengetakster

1 395 000 000

Bompenger Mandal-Kristiansand E39

270 000 000

Nye Veier utbygging

1 000 000 000

Nye Veier Fellesprosjekt E16/Ringeriksbanen

150 000 000

Nye Veier drift

500 000 000

Program for bytransport

1 000 000 000

Jernbanevedlikehold

500 000 000

Jernbane fornying

200 000 000

Jernbaneinvestering Stokke-Torp-Sandefjord

20 000 000

Stadt Skipstunnel

100 000 000

Forsvar

Russlands invasjon av Ukraina har vist oss at fred og frihet ikke kan tas for gitt. Alliansetilknytningen til NATO er viktigere enn noen gang. Disse medlemmer vil sikre nasjonal suverenitet med et sterkt forsvar og allmenn verneplikt.

Det er avgjørende at fremdriften i planen og økonomistyringen sikrer vekst i forsvarsevnen og oppbygging av kapasiteter og kapabiliteter. Derfor foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til Forsvaret med 1 mrd. kroner.

Innvandring

Disse medlemmer mener at et trygt samfunn for alle inkluderer en streng innvandringspolitikk og god integrering. Ingen av disse forholdene ivaretas godt nok av dagens regjering. Arbeiderparti-regjeringens politikk har ført til at Norge nå tar imot langt flere innvandrere enn for eksempel Sverige, både når det gjelder ukrainske flyktninger og ordinære asylsøkere.

Disse medlemmer mener det også er på høy tid å anerkjenne at kriminalitetsutfordringene vi ser i dag, i stor grad også er et resultat av feilslått innvandrings- og integreringspolitikk.

Energi, miljø og næring

Disse medlemmer mener norsk energi- og klimapolitikk må bygge på realisme og verdiskaping. Disse medlemmer viser til betydningen av olje- og gassnæringen, ønsker mer vannkraft gjennom oppgradering og skånsom utbygging, og mener kjernekraft bør inngå i fremtidig energimiks. Disse medlemmer avviser symbolske klimatiltak som Langskip og elektrifisering av sokkelen og foreslår omprioriteringer innen klima- og miljøfeltet.

Økning, energi og miljø

Nitrogenrensing av Oslofjorden

100 000 000

Spesielle driftsutgifter, økt seismisk aktivitet

100 000 000

Driftsutgifter til raskere behandling av konsesjonssøknader

25 000 000

Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling

50 000 000

Kjøp av klimakvoter

100 000 000

Krisetiltak for bevaring av villaksen

25 000 000

Påskoging og gjødsling

38 000 000

Flom- og skredforebygging

200 000 000

Utdanning

Norske barn bor i ett av verdens rikeste land. Da har de også krav på en god undervisning i trygge rammer. Gode lærere, godt skolemiljø, valgfrihet, konkurranse og vekt på kvalitet skal sørge for dette.

Skole og barnehage er blant kommunenes kjerneoppgaver og må prioriteres. Trygghet i skolehverdagen er en forutsetning for trivsel og læring, og for at alle elevene skal glede seg til å gå på skolen. I mange lokalsamfunn er folk urolige for at skoler legges ned og at kvaliteten på undervisningen ikke er god nok.

Disse medlemmer vil styrke læringsmiljøet og kvaliteten i skolen. Disse medlemmer foreslår blant annet 50 mill. kroner til nye spesialskoleplasser, 1 mrd. kroner til styrking av skolesektoren, økte midler til videregående skoler og fagskoler, samt en forutsigbar opptrapping av studiestøtten til 1,5 G over fire år.

Satsinger utdanning

Utvikling og innkjøp i vgs

300 000 000

Øke kapitaltilskuddet til private skoler med 5 pst.

4 200 000

Nye spesialskoleplasser for elever med utagerende oppførsel og behov for særlig oppfølging

50 000 000

Digital tilgang til helsesøster og psykolog i vgs – prøveprosjekt

10 000 000

Toppidrettstilskudd til to skoler godkjent av Olympiatoppen

20 000 000

Beholde øremerkede midler til maritim utdanning

10 000 000

Tilskudd vitensentre

22 800 000

Tekniske og maritime fagskoleplasser

20 000 000

Studentvelferd – digital psykologhjelp for utenlandsstudentene i regi av ANSA

3 000 000

Knytte studiestøtte opp til 1,5 G over fire år

188 725 000

Helse og omsorg

Disse medlemmer vil sikre gode, raske og trygge helsetjenester. Du skal kunne stole på at du får den hjelpen du trenger når du trenger den, uten å måtte betale dyrt av egen lomme. Disse medlemmer vil ha en sterk satsing på helse med et mangfoldig tilbud som er tilpasset hver enkelt, det er nøkkelen til en god helsetjeneste. Tjenestene skal komme når du selv trenger dem, og hver enkelt skal ha valgfrihet i helsetilbudet.

Disse medlemmer mener helsekøene må ned og eldreomsorgen styrkes. Disse medlemmer foreslår:

1 mrd. kroner til å redusere helsekøer,

500 mill. kroner til kjøp av privat kapasitet,

200 mill. kroner til flere intensivplasser,

økt psykisk helsesatsing, blant annet flere døgnplasser og ACT/FACT-team,

etablering av 100 nye LIS1-stillinger,

reduksjon av egenandelstaket til 3 000 kroner,

en eldrepakke med bygging av 4 000 heldøgns omsorgsplasser, økt investeringstilskudd og 1,5 mrd. kroner øremerket drift i kommunene,

en krisepakke til Helse Møre og Romsdal på 200 mill. kroner.

Sykehusene

2 614 000 000

Styrke sykehusene: kjøpe private tjenester, redusere helsekøer, styrke pakkeforløp og driftsbudsjett, samt flere intensivplasser m.m.

1 958 000 000

Psykisk helsevern

400 000 000

Innkjøp av medisiner

100 000 000

Etablere 100 nye LIS1-plasser

106 000 000

Innføre livmorhalskreftprogram etter modell fra Sverige

50 000 000

Disse medlemmer viser til at eldre og syke skal ha en trygg og god eldreomsorg, og mener at en av samfunnets viktigste oppgaver er å ta vare på dem som har bygget landet. Disse medlemmer konstaterer at dagens eldreomsorg ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset den enkeltes behov, og at manglende utbygging av sykehjemsplasser er et hovedproblem, særlig sett i lys av en raskt aldrende befolkning.

Disse medlemmer foreslår derfor å sette av midler til bygging av 4 000 heldøgns omsorgsplasser, hvilket er 2 500 flere plasser enn regjeringens forslag. Dette anses nødvendig for å møte det økende behovet i årene som kommer. For å bidra til raskere utbygging foreslår disse medlemmer videre å øke investeringstilskuddet til kommunene til 60 pst. av faktisk kostnad per heldøgns omsorgsplass.

Disse medlemmer foreslår i tillegg å styrke driften av eldreomsorgen gjennom et øremerket tilskudd til kommunene på 1,5 mrd. kroner. Videre foreslår disse medlemmer å bevilge 50 mill. kroner til tiltak mot vold og overgrep mot eldre.

Eldreomsorgen

2 490 900 000

Eldrepakke 1: Tilskudd til 4 000 heldøgns omsorgsplasser, hvorav 2 500 til netto tilvekst

560 900 000

Eldrepakke 2: Styrke eldreomsorgen øremerket til kommunene

1 500 000 000

Eldrepakke 3: Øke investeringstilskuddet til å utgjøre 60 pst. av den faktiske kostnaden per heldøgns omsorgsplass

375 000 000

Tilskudd lavterskeltilbud for personer med demens

5 000 000

Tiltak for å bekjempe vold og overgrep mot eldre

50 000 000

Varig tilrettelagt arbeid, VTA

VTA er et statlig arbeidsmarkedstiltak rettet mot personer som mottar uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging i arbeidslivet. En VTA-plass kan bidra til å bedre livskvalitet ved at den VTA-ansatte innlemmes i arbeid, opplever sosialt fellesskap og mestring. Disse medlemmer foreslår derfor at det opprettes 500 nye plasser neste år.

Kommuneøkonomi

Disse medlemmer viser til at kommunene utgjør en grunnleggende del av det norske demokratiet og er den fremste leverandøren av sentrale velferdstjenester i befolkningens hverdag. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er etter disse medlemmers syn avgjørende for at kommunene skal kunne levere tjenester som sikrer trygghet og omsorg i hele landet.

Disse medlemmer konstaterer at stadig flere kommuner opplever svekket økonomisk handlefrihet under dagens regjering, noe som medfører kutt i kjerneoppgaver som barnehage, skole, eldreomsorg og andre grunnleggende velferdstjenester. Disse medlemmer mener denne utviklingen er uholdbar.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å styrke kommuneøkonomien med om lag 5,8 mrd. kroner. Etter disse medlemmers vurdering vil dette bidra til bedre omsorgstilbud, økt trygghet og større lokal handlingsfrihet til å prioritere tjenester som er viktige for innbyggerne.

Kommunepakken

5 771 800 000

Tilskudd til 4000 heldøgns omsorgsplasser, hvorav 2500 til netto tilvekst.

560 900 000

Styrke eldreomsorgen øremerket til kommunene

1 500 000 000

Eldrepakke 3: Øke investeringstilskuddet til å utgjøre 60 pst. av den faktiske kostnaden per heldøgns omsorgsplass

375 000 000

Tilskudd fylkesveier (medfinansiering, søkbar)

1 000 000 000

Flom- og skredforebygging

200 000 000

Nitrogenrensing Oslofjorden

100 000 000

Økning øremerket skole/barnehage

1 000 000 000

Pensjonstilskudd til private barnehager

450 000 000

Utvikling og innkjøp i VGS

300 000 000

Ressurskrevende brukere

200 000 000

Trygge helsetjenester i kommunene: Økt driftstøtte til Pårørendealliansen

1 900 000

Trygge helsetjenester i kommunene: Reversere kutt i tilskudd til vertskommunene etter HVPU-reformen

84 000 000

Politikk handler om å prioritere – inndekninger

Disse medlemmer viser til at betydelige offentlige midler hvert år brukes på klimatiltak, bistand, byråkrati og innvandringstiltak. Disse medlemmer mener dette har langsiktige konsekvenser for statens økonomi og at ressursbruken må prioriteres bedre.

Kutt i offentlig sektor

Disse medlemmer mener det er et klart effektiviseringspotensial i offentlig sektor, og foreslår en avbyråkratiseringsreform. For 2026 foreslås et generelt kutt på 1,5 pst. i statlige etater, med dels unntak av sykehusene, den operative polititjenesten og Forsvaret. Disse medlemmer foreslår videre å avvikle fylkeskommunen og statsforvalterne, og overføre oppgaver til stat, kommuner eller private aktører.

Bistand

Disse medlemmer viser til at Norges bistandsnivå ligger godt over FNs anbefaling, og foreslår å redusere nivået. Det foreslås netto kutt i bistandsbudsjettet på om lag 20 mrd. kroner, samtidig som nødhjelp styrkes med 2,5 mrd. kroner. Disse medlemmer mener innsatsen må målrettes bedre og at overføringene til store internasjonale aktører bør reduseres.

Klimatiltak

Disse medlemmer mener at deler av norsk klimapolitikk består av symboltiltak med marginal eller udokumentert effekt. Det foreslås derfor kutt i slike tiltak og reduksjoner i virkemiddelapparatet knyttet til politisk prioriterte «grønne» næringer, til fordel for en mer kostnadseffektiv og forutsigbar klimapolitikk.

Innvandringspolitikk

Disse medlemmer mener ytelsene til asylsøkere må harmoniseres med nivået i Sverige og Danmark. Disse medlemmer ønsker i 2026 at Norge legger seg på minimum samme nivå som våre naboland Sverige og Danmark, både når det gjelder ordinære asylsøkere og ukrainske flyktninger, samtidig som vi går inn for å motta 0 kvoteflyktninger. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett legges det til grunn 1 000 ordinære asylsøkere, 0 kvoteflyktninger og 3 500 ukrainske flyktninger i 2026. Disse medlemmer mener dette vil redusere kostnader og belastningen på integrerings- og velferdssystemene.

Inndekninger

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative budsjett omprioriterer midler fra klimatiltak med lav effekt, bistand, byråkrati og store statlige prosjekter til helse, omsorg, beredskap og skatte- og avgiftslettelser. Satsingene finansieres gjennom omdisponeringer, økte utbytteforventninger og en moderat økning i anslaget for uttak fra Statens pensjonsfond utland.

Ved siden av omtalte omdisponeringer fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026 komme tilbake til Stortinget med forslag om å avvikle Prisrådet for havbruk og redusere grunnrentesatsen til 15 pst.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til innretning og nivå på fradrag i dokumentavgiften for førstegangskjøpere under 35 år.»

«Stortinget ber regjeringen avvikle Nysnø klimainvesteringer og fullføre avviklingen i 2026.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem et nytt og målrettet forslag som tetter skattehullet knyttet til bruk av borettslagsmodellen for rene utleieaktører, uten å ramme boligutviklere som bruker modellen til nye prosjekter.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innrette og forenkle exit-skattereglene slik at beskatning baseres på realiserte verdier og ikke begrenser mobilitet av personer og eiendeler inn og ut av landet.»

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av å forskyve reduksjonen av innslagspunktet for mva. på elbilkjøp til 300 000 kroner fra 1. januar til 1. april 2026.»

«Stortinget ber regjeringen styrke offentlige organers kontrollvirksomhet og komme tilbake med konkrete tiltak mot svindel mot offentlige ordninger.»

«Stortinget ber regjeringen stanse arbeidet med å innføre miljøavgift på mineralgjødsel.»

«Stortinget ber regjeringen utsette innføring av krav om lavere kadmiumnivå i gulrot og løk.»

«Stortinget ber regjeringen ikke overføre Sivas inkubasjons- og næringshageprogrammer til Innovasjon Norge.»

«Stortinget ber regjeringen stanse prosessen med å overføre Trandum til kriminalomsorgen.»

«Stortinget ber regjeringen stanse prosessen med å implementere Politidirektoratet i politiets post (kap. 440 post 1) på statsbudsjettet.»

«Stortinget ber regjeringen avskaffe ressursallokeringsmodellen som ressursfordelingsmodell i politiet, og innføre en modell der politiets reelle behov ligger til grunn for ressursfordeling.»

«Stortinget ber regjeringen etablere målstyring der politiet måles på avverget organisert kriminalitet og svindelforsøk.»

«Stortinget ber regjeringen ivareta Advokattilsynets uavhengighet ved at tilsynet ikke tas inn i fremtidige forslag til statsbudsjett.»

«Stortinget ber regjeringen øremerke tilskudd til fylkesvei til vedlikehold.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med nødvendige lovforslag til strømstøtteordning for næringslivet.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med målrettede tiltak for å redusere strømprisbelastningen i næringslivet og utjevne prisforskjeller mellom prisområder.»

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2027 avvikle CO₂-avgift for virksomhet som er og vil bli kvotepliktig.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre at kontraktsansvaret for fristbruddordningen ligger hos regionale helseforetak.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere utvidet politiattest for helsepersonell og komme tilbake til Stortinget innen sommeren 2026.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at også godkjente Inn på tunet-gårder uten medlemskap i Inn på tunet Norge SA kan motta tilskudd.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette prostatakreftscreening for menn fra 45 år i løpet av 2026.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide mammografiscreeningen til 45–74 år.»

«Stortinget ber regjeringen justere terskelverdien for vurdering av Nye metoder og komme tilbake til Stortinget innen sommeren 2026.»

«Stortinget ber regjeringen sikre tannbehandling for eldre i sykehjem/hjemmetjenester og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ordning for stamcellebehandling i Norge og/eller støtte til behandling i utlandet.»

«Stortinget ber regjeringen snarlig innvilge refusjon for vaksine mot helvetesild.»

«Stortinget ber regjeringen oppheve taket på antall bytter av fastlege.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets vedtak om meldeplikt ved mistanke om vold/overgrep mot eldre.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til statlig finansiering av eldreomsorg i tråd med forsøket 2016–2021, senest ved revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til finansiering av ressurskrevende tjenester som reduserer kommunenes egenandel, senest ved revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre refusjon for kiropraktorbehandling til 2024-nivå.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser til 60 pst. av faktisk kostnad.»

«Stortinget ber regjeringen utvide livmorhalskreftprogrammet etter modell fra Sverige.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å finansiere Wegovy på blå resept senest ved revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem opptrappingsplan for filminsentivordningen med mål om regelstyring.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om regelstyrt mva.-kompensasjon til frivillige organisasjoner.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp Voldtektsutvalgets utredning om å fullfinansiere voldtekts- og incestsentrene og kommer tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for sentrene, med mål om statlig fullfinansiering.»

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre gaveforsterkningsordningen for kunst og kultur.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre plattformnøytralt mva.-fritak for elektroniske nyhetstjenester.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en større andel av tippemidlene tilfaller barne- og ungdomsidretten.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å nedbetale bompengegjeld etter modell fra Gardermobanen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengeordningen i transportsektoren.»

«Stortinget ber regjeringen utvide tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster til alle riksveiprosjekter utenfor byområder.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at elbiler med rekkeviddeforlenger behandles som andre elbiler med hensyn til engangsavgiften.»

«Stortinget ber regjeringen fjerne omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken.»

«Stortinget ber regjeringen avvikle krav/ordninger for utslippsfrie anleggsplasser.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for opptrapping av pensjonen til minstepensjonister opp til EUs fattigdomsgrense.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for å sikre at det er nok midler til å søke om, og få innvilget, aktivitetshjelpemidler hele året.»

«Stortinget ber regjeringen styrke bevilgningen til Notodden Lufthavn for å sikre nødvendig beredskap, opprettholde tårntjenesten og ivareta kritiske trenings- og utdanningsfunksjoner.»

«Stortinget ber regjeringen utløse opsjon på kjøp av SAR Queen (AgustaWestland AW101) før avtalen går ut ved årsskiftet, for å sikre helikopterkapasitet for Forsvarets 330-skvadron ved redningshelikopterbasen i Tromsø.»

«Stortinget ber regjeringen utløse opsjon for anskaffelsen av tre AW 169-maskiner fra Leonardo Helicopters, i tråd med opsjonen i kontrakten fra 2017.»

«Stortinget ber regjeringen utløse deler av opsjonen på å kjøpe nye tog på Rørosbanen.»

Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Forslaget prioriterer frihet til å skape gode liv, verdier og velferd i hele landet. Endringene fra regjeringens forslag er oppsummert i tabellene under.

Kap.

Post

Beskrivelse (tall i tusen kroner)

Beløp

01 UD

151

73

FNs stedlige koordinatorer

20 000

161

70

Bistand til utdanning

325 000

163

71

Bistand til bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling

15 000

165

71

Norfunds klimainvesteringsfond

305 000

91

Norfunds klimainvesteringsfond (lånemidler)

915 000

118

72

UD. Ikke lyse ut prosjektmidler til organisasjoner som jobber med nedrustning

-4 000

144

70

NOREC. Ikke nye utlysninger for 2026

-25 000

151

70

Bistand til fred og konfliktløsning

-150 000

71

Bistand til globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning

-50 000

159

70

Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

-200 000

72

Bistand til Afghanistan

-100 000

75

Bistand til Afrika

-1 000 000

76

Bistand til Asia

-170 000

77

Bistand til Latin-Amerika og Karibia

-100 000

161

71

Bistand til forskning

-47 182

73

Bistand til styresett og offentlige institusjoner

-120 000

162

70

Bistand næringsutvikling

-60 000

71

Bistand småskala landbruk

-59 383

72

Bistand til fornybar energi omprioriteres til Norfunds klimainvesteringsfond

-270 000

170

70

Ikke opprette kunnskapssenter for bistand. Redusere informasjonsstøtten til norske organisasjoner

-40 000

Sum 01 UD

-815 565

02 KD

226

21

Leseløft: Oppfølging av kommuner med svake skoleresultater

10 000

Leseløft: Videreføring og forbedring av kartleggingsprøver, nasjonale prøver og skolemiljøundersøkelse

30 000

22

Øremerke kompetansemidler til videreutdanning for lærere i matematikk, naturfag, norsk og lesing og skriving som grunnleggende ferdighet

561 000

71

Realfagsløft: Nasjonal satsing på talentsenter i realfag

15 000

285

71

Forskningsrådet

472 000

225

69

Øremerket tilskudd til fylkene (arbeid med læreplasser). Innlemmes i rammetilskudd

-465 900

Øremerket tilskudd til fylkene (desentral opplæring). Innlemmes i rammetilskudd

-15 000

226

21

Kvalitetsmidler. Midler til omprioriteres til forsøk med nivådeling

-20 000

Midler omprioriteres til videreføring og forbedring av kartleggingsprøver, nasjonale prøver og skolemiljøundersøkelse

-30 000

Rentekompensasjonsordning utgår. Omprioriteres til å styrke praktisk og variert undervisning

-80 000

22

Øremerke nasjonale kompetansemidler til videreutdanning av lærere i matematikk, naturfag, norsk og lesing og skriving som grunnleggende ferdighet

-561 000

62

Øremerket tilskudd til kommunene (skolebibliotek og bøker). Innlemmes i rammetilskudd

-103 150

63

Øremerket tilskudd til kommunene (utstyr). Innlemmes i rammetilskudd

-190 920

65

Øremerket tilskudd til kommunene (beredskapsteam i skolen). Innlemmes i rammetilskudd med særskilt fordeling

-80 000

Øremerket tilskudd til kommunene (skolemiljøteam). Innlemmes i rammetilskudd

-45 000

231

21

Arbeidsgruppe som skal utrede gratis barnehage

-5 000

Rekrutteringsmidler barnehagesektoren omprioriteres

-15 000

2410

1

Gjeldssletteordning utgår

-268 000

Sum 02 KD

-790 970

03 KUD

315

86

Arctic race

5 000

320

75

Stiftelsen Kunstnernes Hus. Støtte til oppussing

20 000

325

71

Gjeninnføre, styrke og utvide ordningen «Kultur som næring»

25 000

85

Gjeninnføre gaveforsterkningsordningen. Halvårseffekt

50 000

300

1

KUD. Innsparing

-8 400

320

55

Norsk kulturfond. Reduksjon

-200 000

72

Færre kunstnerstipender

-60 000

73

Kunstnerstipend

-20 000

74

Redusert bevilgning i tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

-50 000

325

60

Øremerket tilskudd til kommunene (regionale kulturfond). Innlemmes i rammetilskudd

-40 000

326

1

Nasjonalbiblioteket og Språkrådet. Innsparing. Satsningen på kunstig intelligens skjermes

-30 000

328

70

Det nasjonale museumsnettverket

-82 000

329

1

Arkivverket. Innsparing i drift

-18 000

78

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

-9 500

334

1

Norsk filminstitutt. Innsparing

-5 900

50

Filmfondet. Nominell videreføring

-11 000

339

1

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Innsparing i drift

-5 200

Sum 03 KUD

-440 000

04 JD

410

1

Digitalisering av domstolene

25 000

Dommerfullmektigordningen

13 000

Hurtigdomstol i alle distrikter

35 000

430

1

Kriminalomsorgen. Exit-program

5 000

Kriminalomsorgen. Flere fengselsbetjenter

30 000

440

1

Politiet. Økte ressurser

453 735

Påtalemyndigheten. Inndragningsteam

8 000

442

1

Politihøgskolen. Flere studieplasser

45 000

443

1

Påtalemyndigheten. Flere jurister

67 500

490

1

Asylsøkere. Tilbakevendingsstøtte økes fra 17 500 til 50 000 kr

60 000

3461

1

Advokattilsynet flyttes ut av statsbudsjettet

304

Advokattilsynet flyttes ut av statsbudsjettet (avgiftsinntekt)

56 900

410

1

Legge ned nye tingretter

-28 000

430

1

Kriminalomsorgen. Ha to forvaltningsnivåer

-14 500

Utvidet soning med elektronisk kontroll fra 6 til 12 mnd.

-54 630

440

1

Politidirektoratet. Reduksjon

-50 000

Politiet. Legge ned 18 kontorer. Beholde Mortensrud og Magnormoen

-100 000

453

1

Legge ned Sivil klareringsmyndighet og overføre ansvaret til NSM

-70 673

461

1

Advokattilsynet flyttes ut av statsbudsjettet

-56 891

3410

1

Økning i rettsgebyret for å finansiere digitalisering i domstolene mv.

-70 000

3440

6

Gebyr for statsborgerskap økes fra 6 500 kr til 10 000 kr

-100 000

Lik gebyrsats for søknad om oppholdstillatelse for voksne og barn

-40 400

Sum 04 JD

214 345

05 KDD

500

70

Buildingsmart. Styrke digitaliseringsarbeidet i bygg, anlegg og eiendom

2 000

571

60

Innføring av pakkeforløp for demenssykdom. Forsøksprosjekt

10 000

Kommunene. Tilskudd per skolebygg omprioriteres til frie inntekter

1 403 222

Kommunene. Økning i frie inntekter

4 000 000

Økt frihet til kommunene. 13 øremerkede tilskudd innlemmes i rammetilskuddet

974 575

572

60

Barnevern i Oslo. Anslag på likeverdig finansering

225 000

Beredskapskurs for elever i videregående skole

35 500

Økt frihet til fylkene. Seks øremerkede tilskudd innlemmes i rammetilskuddet

882 100

581

76

Tilskudd for utleieboliger

100 000

553

60

Fylkeskommunale studiesentre. Øremerket støtte utgår

-74 674

61

Innovasjon Norge og Siva. Øremerkede fylkeskommunale midler utgår og omprioriteres til kommunene

-793 553

65

Omstillingstiltak i kommuner med sysselsettingsfall omprioriteres

-60 000

66

Bygdevekstavtaler utgår

-73 963

571

60

Kommunene. Tilskudd per skolebygg omprioriteres til frie inntekter

-1 403 222

Lik maksimal barnehagepris utenfor tiltakssonen

-149 710

572

60

Tannlege. Redusert egenandel for 21–28-åringer utgår

-840 000

581

72

Bygdevekstavtaler utgår

-11 000

78

Boligtiltak, færre forsøk med utprøving. Beholder tilskudd til leieboerforeninger

-10 000

590

71

DOGA. Økt brukerfinansiering

-16 830

81

Avvikler tilskudd til kompetansetiltak innen planlegging og geodata

-8 200

1510

1

Departementenes fellestjenester. Reduserer aktivitetsnivå og tjenesteleveranser

-23 200

Sum 05 KDD

4 168 045

06 AID

605

1

Jobbpakke: Forsøk med arbeidsorientert uføretrygd

50 000

Jobbpakke: Varig tilrettelagt arbeid. 500 nye VTA-plasser

22 000

634

70

Jobbpakke: Arbeidsrettet ytelse for unge

100 000

77

Jobbpakke: Varig tilrettelagt arbeid. 500 nye VTA-plasser

56 000

640

1

Arbeidstilsynet. Bekjempe arbeidslivskriminalitet

2 000

671

62

Jobbpakke: Utvide Jobbsjansen med 500 plasser

86 900

Ungdomskriminalitetspakken: Sommerjobb-prosjekt for ungdommer

3 300

2655

70

Jobbpakke: Ny avkortningsmodell for uføretrygd. Beholde fribeløp på 0,4 G og innføre halvert avkortning opp til 1,2 G

249 000

605

1

Nav. Midler til tillitsreform omdisponeres til jobbtiltak

-335 000

621

63

Øremerket tilskudd til kommunene (sosiale tjenester mv.). Innlemmes i rammetilskudd med særskilt fordeling

-207 546

640

1

Arbeidstilsynet. Kostnader for nytt innleieregelverk

-10 000

671

62

Øremerket tilskudd til fylkene (fagopplæring innvandrere). Innlemmes i rammetilskudd med særskilt fordeling

-17 300

Øremerket tilskudd til kommunene (utvikling av kvalifiserings- og integreringstiltak). Innlemmes i rammetilskudd med særskilt fordeling

-53 500

2541

70

Avvikle lang opptjeningsperiode for dagpenger

-780 000

Ferietillegg til dagpenger erstattes med ferie i dagpengeperioden

-1 240 000

2650

70

Sykepenger. Innsparing på grunn av økt kjøp av privat behandlingskapasitet for å få folk tilbake i jobb og utrulling av Rask psykisk helsehjelp

-300 000

75

Ferietillegg til dagpenger erstattes med ferie i dagpengeperioden

-70 000

2652

70

Nav. Midler til tillitsreform omdisponeres til jobbtiltak

-7 000

2655

70

Uføretrygd og barnetillegg kan ikke utgjøre mer enn 95 pst. av inntekt før uførhet

-302 000

3640

85

Arbeidstilsynet. 20 pst. økning av tvangsmulkt (inntekt)

-1 435

86

Arbeidstilsynet. 20 pst. økning av tvangsmulkt (inntekt)

-5 890

Sum 06 AID

-2 760 471

07 HOD

732

70

Styrking av sykehusene. 300 mill. kr øremerkes økt kjøp av privat kapasitet og 200 mill. kr til 100 nye behandlingsplasser i rus

1 200 000

760

63

Ny ordning for trygghetsboliger for eldre

44 500

70

Øremerke tilskudd til Stiftelsen Amathea

24 400

765

21

Rask psykisk helsehjelp

22 500

Selvmordsforebyggingsprogrammet Youth Aware og Mental Health (YAM) inn i skolen

10 000

71

Ikke gjennomføre regjeringens kutt til Pårørendesenteret. Opprettholde tilskudd

9 500

72

Fotballstiftelsen. Gatelagene

5 000

701

60

Øremerket tilskudd til kommunene (helseteknologi). Innlemmes i rammetilskudd

-72 568

714

21

Helsedirektoratets arbeid med kommunikasjon om levevaner og helse utgår

-22 700

60

Øremerket tilskudd til fylkene (psykisk helse). Innlemmes i rammetilskudd med særskilt fordeling

-20 300

Øremerket tilskudd til kommunene (folkehelse). Innlemmes i rammetilskudd

-86 700

74

Tilskudd til skolefrukt

-20 996

760

21

Reversere regjeringens kutt til Stiftelsen Amathea

-24 400

60

Utprøving av kommunal nettlege utgår

-80 000

Øremerket tilskudd til kommunene (kompetansetiltak). Innlemmes i rammetilskuddet

-8 800

Øremerket tilskudd til kommunene (veiledning av studenter). Innlemmes i rammetilskudd med særskilt fordeling

-10 500

61

Øremerket tilskudd til kommunene (lærings- og mestringstilbud). Innlemmes i rammetilskuddet

-34 391

72

Tilskudd til aldersoppgradering av bolig. Omprioriteres til satsing på trygghetsboliger for eldre

-69 000

Sum 07 HOD

865 545

08 BFD

845

70

Prisjustere barnetrygden

609 000

846

61

Økt tilskudd til fritidsaktiviteter. 30 000 flere barn vil kunne delta på aktivitet/tilbud

25 000

Sum 08 BFD

634 000

09 NFD

900

81

Innovative anskaffelser. Leverandørutviklingsprogrammet (LUP)

5 400

906

33

Hurtigspor Fensfeltet. Tilskudd til kartlegging, pilot og administrasjon til de berørte kommunene

20 000

924

70

Nasjonal medfinansieringsordning for prosjekter i EUs DIGITAL-program

15 000

952

50

Investinor. Risikokapital til fond i fond

70 000

95

Investinor. Lånemidler til fond i fond

130 000

900

75

Diverse likestillingstiltak i fiskeriene

-817

Investeringskapital for samisk næringsliv

-7 000

910

1

Sjøfartsdirektoratet. Økte administrative kostnader fra endringer i allmenngjøringsloven

-16 500

911

1

Konkurransetilsynet. Innsparing i drift

-7 570

917

23

Prisråd for havbruk

-17 900

919

73

CO2-avgift på fiske i fjerne farvann avvikles. CO2-kompensasjon utgår

-140 000

930

70

DOGA. Økt brukerfinansiering

-6 512

935

1

Avvikle Nordic Innovation Award, innovasjon skjer i markedet

-300

940

21

NFD. Internasjonaliseringstiltak

-17 454

2421

50

Innovasjon Norge. Batteriprosjekter

-200 000

Innovasjon Norge. Forenkling av drift og reduksjon av virkemidler

-200 000

70

Innovasjon Norge. Redusere basiskostnader til bl.a. messer og politikkutforming

-64 000

74

Avvikle Eksportprisen. Eksportsuksess måles i markedet

-65

Innovasjon Norge. Reduksjon i bevilgning til reiseliv, profilering, kompetanse og messer

-50 000

75

Innovasjon Norge. Reduksjon i Grønn plattform

-116 258

3953

70

Nysnø. Tilbakeføre deler av ubrukt kapital og vurdere synergier med Investinor

-449 400

5325

54

Ordning med subsidierte lån avvikles ("grønn industrifinansiering"). Ubrukt tapsavsetning tilbakeføres (inntekt)

-560 000

Sum 09 NFD

-1 613 376

11 LMD

1138

70

Matsentralen

2 000

Tilskudd til mat og helse i skolen

300

Tilskudd. Stiftelsen Geitmyra matkultursenter for barn

300

1142

21

Beredskapslagring av såkorn hos private aktører

6 000

81

Tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark opprettholdes

14 000

1150

50

Jordbruksavtalen. Drenering

11 000

Jordbruksavtalen. Presisjonsjordbruk

4 000

73

Jordbruksavtalen. Pristilskudd grønt

50 000

Jordbruksavtalen. Pristilskudd korn

50 000

1136

50

Avvikle Plantearven-prisen

-100

1138

72

Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk

-4 500

73

Nasjonalt senter for fjellandbruk

-4 358

1139

71

Avvikle jordvernspris, administrative kostnader

-20

Avvikle Kulturlandskapsprisen

-90

1142

1

Landbruksdirektoratet. Innsparing i drift

-15 890

1150

50

Avvikle Bedriftsutviklingsprisen i landbruket, Innovasjon Norge

-1 400

Jordbruksavtalen. Landbrukets økoløft

-2 000

Jordbruksavtalen. Redusere og avvikle diverse tilskudd

-150 000

Jordbruksavtalen. Tiltak beiteområder

-41 000

Jordbruksavtalen. Utviklingstiltak innen økologisk landbruk

-6 350

Tilskudd til mjølkeseter

-6 000

73

Jordbruksavtalen. Pristilskudd melk

-100 000

74

Jordbruksavtalen. Tilskudd til økologisk drift

-84 300

Overføringer til jordbruk. Reduksjon

-1 500 000

1152

70

Bionova avvikles

-185 000

Sum 11 LMD

-1 963 408

13 SD

1320

30

SVV. Oppstart E16 Hylland–Slæn

17 000

SVV. Oppstart rv. 291 Holmenbrua

11 000

SVV. Oppstart rv. 94 Saragammen–Rypefjord

10 000

SVV. Utbedring rv. 7 Ørgenvika–Kittilsvik

50 000

65

Fylkene. Økte midler til fylkesvei

500 000

1321

70

Nye veier. Forberedende arbeid Ringeriksporteføljen

200 000

Nye Veier. Økt ramme

374 000

1352

73

Bane NOR. Kryssingsspor på Ofotbanen

121 000

Bane NOR. Planlegging Sandefjord–Stokke

30 000

1300

1

SD. Effektivisering

-10 000

1315

71

Avinor. Effektivisering i kommunikasjon mv.

-3 000

1320

1

SVV. Automatisk trafikkontroll

-20 000

22

Statens vegvesen. Vedlikeholdsmidler omprioriteres fra riksvei til fylkesvei

-500 000

30

SVV. Planlegging E16 Nymoen–Eggemoen

-20 000

SVV. Planlegging rv. 4 Grua–Roa

-10 000

66

Øremerket tilskudd til kommunene (lokale veier). Innlemmes i rammetilskuddet

-41 500

1330

60

Øremerket tilskudd til fylkene (TT-ordning). Innlemmes i rammetilskudd med særskilt fordeling

-363 600

76

Entur. Effektivisering

-6 000

1332

66

Redusert tilskudd til billettapp-utvikling i fylkene

-14 000

1352

1

Jernbanedirektoratet. Effektivisering

-10 000

21

Jernbanedirektoratet. Planlegging av nye prosjekter

-7 000

70

Reduserte utgifter til eksterne konsulenttjenester som følge av sammenslåing av VY og Flytoget

-24 500

71

Bane NOR. Konkurranseutsetting drift og vedlikehold

-200 000

73

Bane NOR. Benytte ubrukt likviditet

-301 000

Jernbanedirektoratet. Planlegging Oslo–Fredrikstad (Råde–Seut)

-90 000

5672

86

Bane NOR. Avvikling av driftskreditt

-500 000

Sum 13 SD

-807 600

14 KLD

1420

22

Samlet miljøtiltak for Oslofjorden

161 400

32

Frivillig skogvern

100 000

71

Marin forsøpling

10 000

1428

50

Enova. Øremerke midler til punktutslippsprogram (1 mrd. kr)

1 000 000

1420

21

Miljøtiltak for Oslofjorden samles på én budsjettpost

-25 000

66

Tilskudd til tilgang til Oslofjorden

-3 199

73

Tilskudd til felling av rovvilt

-20 000

80

Miljøtiltak for Oslofjorden samles på én budsjettpost

-136 400

1428

50

Enova. Reduksjon i næringsstøtte

-1 500 000

Enova. Øremerke midler til punktutslippsprogram

-1 000 000

1429

1

Riksantikvaren. Nominell videreføring

-9 524

1432

50

Norsk kulturminnefond. Nominell videreføring

-4 941

1481

22

Kjøp av klimakvoter i FN

-60 000

1482

73

Bistand klima og skog

-100 000

Sum 14 KLD

-1 587 664

15 DFD

1540

21

Opprette Startoff

5 000

26

Økt støtte til Stimulab

4 600

1515

1

Departementsakademiet

-7 000

DFD. Reduksjon

-23 300

1520

1

Statsforvalterne. Innsparing

-128 000

1541

60

Bredbåndsstøtten avvikles

-34 110

2309

1

Statsbygg. Gjennomgang og reforhandling av leiekontrakter. Samme arealnorm som RKV

-200 000

2445

24

Statsbygg. Innsparing

-86 000

5447

40

Salg av Nasjonalgalleriet og Oslo fengsel

-1 200 000

Sum 15 DFD

-1 668 810

16 FIN

1610

1

Tolletaten. Skanner til Oslo Havn, tollbåt og personell i kontrollenheten

55 000

1618

1

Skatteetaten. Økt kontroll

60 000

41

1

Stortinget. Innsparing i drift

-50 000

45

1

NIM. Nominell videreføring

-4 471

51

1

Riksrevisjonen. Innsparing i drift

-20 000

1650

89

Avvikle statens fond i Tromsø. Lavere rentekostnader

-400 000

2309

1

ABE-reformen (1 pst. effektiviseringskrav). Medregnet tilbakeføring til helseforetakene

-3 600 000

Økt bruk av felles innkjøpsavtaler

-100 000

5501

70

Skatteetaten. Økt kontroll (inntekt)

-250 000

Sum 16 FIN

-4 309 471

17 FD

1720

1

Forsvaret. Mer trening og aktivitet

1 000 000

1760

45

FD. Øremerkede midler til soldatutrustning

100 000

Sum 17 FD

1 100 000

18 ED

1800

72

Nasjonal kompetansetjeneste, sol og vannkraft

2 000

1820

70

Auksjonsbasert støtte til solparker

190 000

1800

21

ED. Redusere kjøp av eksterne tjenester

-1 600

72

Nasjonal kompetansetjeneste, vindkraft

-2 000

1810

21

Havbunnsmineralkartlegging

-75 000

1825

60

Støtte til energitiltak i kommunale bygg utgår

-300 000

1850

73

Havbunnsmineralforskning

-25 000

4810

1

Gjennomføre 26. konsesjonsrunde

-10 000

5582

75

Havindustritilsynet. Kostnadsdekkende sektoravgift (inntekt)

-174 000

Sum 18 ED

-395 600

Inndekninger tatt inn etter budsjettavtalen mellom Ap, Sp og R

4760

45

Tilbakebetaling forlik om NH90

-3 300 000

5460

85

Eksfin – Lånegarantiordning for små og mellomstore bedrifter (tapsavsetning)

-705 000

4428

51

Anslagsendring: Midlertidig energitilskuddsordning til næringslivet, ubenyttet bevilgning

-800 000

1332

63

Anslagsendring: Oppdatert prognose for bruk av statlige midler til Fornebubanen i 2026

-190 000

Sum ytterligere inndekning

-4 995 000

Memo

Skatt (se egen tabell)

16 178 000

Endringer på 90-poster

-1 045 000

Balanse (endring i oljepengebruk)

-33 000

Skatteendringer (tall i mill. kroner)

2026

Påløpt

Inntektsskatt

-6 850

-6 950

Arbeidsfradrag (4 300 kr)

-12 370

-12 370

Nytt pensjonsfradrag (2 000 kr)

-1 830

-1 830

Øke frikortgrensen til 150 000 kr

-1 190

-1 190

Fradrag for gaver til frivillighet økes til 30 000 kr

-40

-40

Omprioritere reduksjon i trygdeavgiften

2 345

2 345

Forsøk med jobbfradrag

500

500

Fagforeningsfradrag på 2021-nivå

980

980

Utflyttingsskatt. Justeringer

0

-100

Boligsparing for ungdom. Åpnes for fondsplassering, som IPS

0

0

Formuesskatt

-6 120

-6 120

Formuesskatt. Aksjer og driftsmidler verdsettes til 60 pst.

-5 430

-5 430

Formuesskatt. Heve bunnfradraget med 100 000 kr

-690

-690

Øvrig næringsskatt

-68

-1 168

Opsjonsskatt oppstartsbedrifter. Heve inntektsgrensen til 300 mill. kr

-18

-18

SkatteFUNN. Øke til 30 mill. kroner

-50

-50

Havbruksskatt. 15 pst. sats og avvikling av bunnfradraget

0

-1 100

Avgifter

1 615

1 875

Ikke innføre CO2-avgift på fiske i fjerne farvann

-140

-140

Mva.-fritak på bøker

1 000

1 200

Tobakksavgift (utenom snus) økes 15 pst.

650

710

Avvikle fritak i svovelavgift for kull, koks og utslipp fra raffinering

105

105

Netto reduksjon i skatte- og avgiftsnivået

-16 168

-17 118

Frihet til å skape gode liv

Disse medlemmer mener Norge skal være et land hvor flest mulig kan forsørge seg selv og leve de livene de ønsker. Staten skal samtidig sørge for trygghet, med et sterkt forsvar og et politi som har ressursene de trenger.

For å styrke folks økonomi foreslår disse medlemmer et jobbfradrag som gir 4 300 kroner lavere skatt for personer i arbeid, som første steg i innføringen av et større fradrag. Det foreslås videre et eget pensjonsfradrag som reduserer skatten til pensjonister med 2 000 kroner årlig. Bunnfradraget i formuesskatten økes. Frikortgrensen foreslås satt til 150 000 kroner.

Disse medlemmer foreslår å videreføre maksprisen i barnehage på 1 200 kroner og sørge for at barnetrygden for barn over seks år prisjusteres. Barnehageforliket følges opp med midler til å dekke pensjonskostnader i private barnehager. Støtte til deltakelse i fritidsaktiviteter trappes opp, slik at om lag 30 000 flere barn kan delta. For å gi utsatte grupper et bedre botilbud foreslås det å gjeninnføre Husbankens tilskudd til utleieboliger.

Arbeid er mer enn inntekt; det er deltakelse, mestring og selvstendighet. Derfor trengs det tiltak for å få flere i jobb og redusere utenforskap.

Disse medlemmer foreslår derfor arbeidsorientert uføretrygd og lavere avkorting for uføre som kombinerer arbeid og trygd. For å hindre at unge faller varig utenfor, foreslår disse medlemmer en nasjonal arbeidsrettet ytelse for unge. Antallet nye varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) dobles til 1 000 plasser. Plassene i Jobbsjansen økes med 500.

Disse medlemmer peker på at kriminaliteten blir grovere, og at kriminelle nettverk har fått større fotfeste i hele landet. Høyre foreslår derfor en betydelig styrking av politiet, inkludert økt bemanning i politidistriktene og økt opptak til Politihøgskolen. Det foreslås også flere påtalejurister, hurtigspor i domstolene i alle distrikter for saker om ungdomskriminalitet og nødvendige digitaliseringstiltak i domstolene. Rettssikkerheten styrkes ved at dommerfullmektigordningen finansieres, og at Advokattilsynets uavhengighet ivaretas. Exit-programmet styrkes, og kriminalomsorgen tilføres midler til flere fengselsbetjenter.

Når det gjelder Forsvaret, mener disse medlemmer at regjeringens foreslåtte aktivitetsnivå ikke er tilpasset den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen. Disse medlemmer foreslår derfor en styrking av Forsvarets driftsbudsjett. Det gis prioritet til grunnutrustning, tjenestevåpen og ammunisjon til soldater i Hæren og Heimevernet.

Frihet til å skape verdier

Disse medlemmer mener at Norge trenger et mer vekstkraftig næringsliv for å finansiere velferden og skape nye arbeidsplasser. Bedriftene møter i dag høyere skatter, økt uforutsigbarhet og regler som svekker investeringsviljen. For å gjøre eierbeskatningen mer konkurransedyktig foreslås formuesskatten redusert med 6,1 mrd. kroner. Havbruksskatten foreslås satt til 15 pst., samtidig som bunnfradraget avvikles.

Disse medlemmer mener næringslivet skal skape verdier fremfor å motta subsidier. Mindre subsidier legger til rette for lavere skatt.

For å gjøre det lettere for oppstartsselskaper å tiltrekke seg kompetanse foreslås forbedringer i opsjonsbeskatningen. Utflyttingsskatten justeres for å redusere barrierene for personer som ønsker å flytte til eller bli boende i Norge for å bygge virksomheter. SkatteFUNN styrkes, og det foreslås økte midler for å støtte norske aktørers deltakelse i EU-prosjekter.

Disse medlemmer påpeker at Norge har et begrenset og umodent marked for venturekapital. Det foreslås tiltak for å utløse mer privat risikokapital, herunder vurdering av organiseringen av Nysnø og Investinor og styrking av Investinors fond-i-fond-mandat. Det foreslås et nytt punktutslippsprogram for industrien. Videre foreslås gjenopprettelse av StartOff-programmet og reversering av regjeringens kutt i innovative anskaffelser.

For å sikre Norges konkurransekraft og tilgang på rimelig strøm foreslår disse medlemmer å prioritere lønnsom utbygging av kraft og nett, med særlig satsing på solkraft, som kan bygges raskt og med lavt konfliktnivå.

Frihet til å skape god velferd i hele landet

Disse medlemmer mener at gode tjenester skapes nærmest innbyggerne, og at lokalkunnskap gir bedre beslutninger. Under Støre-regjeringen har kommuneøkonomien blitt kraftig svekket, samtidig som styringstrykket fra staten har økt. For å bedre økonomien foreslår disse medlemmer å gi kommunene større frihet og 4 mrd. kroner mer i frie inntekter.

Om lag 1 mrd. kroner av økningen i frie inntekter er begrunnet med et kunnskapsløft i skolen. Disse medlemmer foreslår tiltak for å styrke laget rundt eleven med flere yrkesgrupper, et leseløft med flere kvalifiserte lærere og mer nivådelt undervisning, et realfagsløft med mer praktisk undervisning og en fraværspakke for å sikre tettere oppfølging og alternative opplæringsarenaer.

Disse medlemmer foreslår videre å starte avviklingen av fylkeskommunen og overføre de fleste oppgavene til kommunene, noe som kan frigjøre betydelige midler til tjenestene.

Disse medlemmer vil bygge pasientens helsetjeneste og foreslår økte midler til sykehusene for å behandle flere pasienter. For akutt- og fødselshjelp foreslås det å avvikle aktivitetsfinansiering for å redusere administrasjon. Det foreslås økte midler til psykisk helse og rus, bedre tilbud til personer med demens og økt kjøp av ledig kapasitet fra private for å redusere helsekøene.

Disse medlemmer foreslår å prioritere viktige prosjekter innenfor vei og bane, herunder økte midler til Nye Veier. Det foreslås en omprioritering fra riksvei til fylkesvei der vedlikeholdsbehovet er størst.

Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Ulikheten må ned

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at samfunnets ulikheter i makt og rikdom er for store, og at klimakrisen vokser. I en tid med altfor stor ulikhet og klimakrise må skattesystemet omfordele mer for å redusere den økonomiske ulikheten, gi inntekter til å opprettholde og bygge ut velferdsstaten og bidra til å nå klimamålene.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett, der Sosialistisk Venstreparti foreslår store endringer i inntektsskatten og utbytteskatten, slik at de som tjener under 1 mill. kroner, og særlig de som tjener under 800 000 kroner, får betydelig mindre skatt i 2026, mens de som tjener over 1 mill. kroner, får betydelige økninger i skatten. Formuesskatten gjøres mer progressiv gjennom økt bunnfradrag, økt skatt for store aksjeformuer og et nytt trinn med økt sats for formuer over 100 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker samtidig bunnfradraget i formuesskatten til 2 mill. kroner. De siste årene har Sosialistisk Venstreparti fått betydelige gjennomslag for å tette store skattehull, herunder den endrede utflyttingsskatten. I sitt alternative forslag til statsbudsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti flere grep for å gjøre skattesystemet mer rettferdig, slik at en skattlegges etter evne og ikke etter vilje. Et viktig tiltak som Sosialistisk Venstreparti foreslår, er å øke skatten på bankenes enorme overskudd.

Dette medlem vil også fremheve at Sosialistisk Venstreparti reduserer skatten for pensjonister, fiskere og sjømenn og øker frikortgrensen til 150 000 kroner. Boligmarkedet i Norge er en motor for ulikhet, særlig fordi de som er kommet inn på boligmarkedet, nyter godt av store skattefordeler og boligprisvekst. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor en ny boligskatt for dyre boliger med verdi over 10 mill. kroner. Samtidig foreslår Sosialistisk Venstreparti å redusere dokumentavgiften for førstegangskjøpere for å gjøre det rimeligere å kjøpe seg ny bolig og redusere satsen fra 2,5 til 2 pst. for alle. Dette medlem vil understreke at om vi skal nå klimamålene våre, må skattene og avgiftene endres, slik at det blir dyrere å forurense og billigere å velge grønt. For å sikre fortsatt konkurransedyktighet med fossile biler foreslår dette medlem å utsette regjeringens foreslåtte reduksjon i mva.-fritak til 1. mars, samtidig som dette medlem foreslår å øke engangsavgiften på fossile biler. Sosialistisk Venstreparti mener at en videre utfasing av mva. på elbil må skje gradvis og maksimalt med 100 000 kroner per år fra 2027. Omstillingen innen nyttetransporten må skje raskere enn i dag, og derfor foreslår dette medlem å øke engangsavgiften for varebiler. Dette medlem foreslår også å øke veibruksavgiften på diesel og bensin.

Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke opptrappingen av CO2-avgiften for å nå klimamålene. Sosialistisk Venstreparti vil fortsette arbeidet med å få på plass en grønn folkebonus som kompenserer folk for økte miljøavgifter, ved å øke personfradraget i inntektsskatten med 24 mrd. kroner, slik at folk kommer betydelig bedre ut selv om miljøavgiftene øker. I tillegg foreslår dette medlem å innføre mva.-fritak på reparasjon av klær, sko, husholdningsvarer, fritidsvarer og elektronikk.

Dette medlem vil videre påpeke at oljeselskapene er landets største forurensere, men har relativt lave kostnader for sine utslipp og svært høy profitt. Skal Norge nå sine klimamål, må utslippene fra oljeindustrien mye raskere ned. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke CO2-avgiften på sokkelen og i tillegg innføre en omstillingsavgift på olje og gass, slik at kostnaden for å produsere olje og gass øker. Sosialistisk Venstreparti foreslår også å fjerne flere av skattefordelene til oljeselskapene.

Et rettferdig grønt skifte

Klima- og miljøkrisen og ulikhetskrisen vil definere verden i lang tid framover. Oppgavene kan ikke løses hver for seg. Dette medlem vil understreke at fortsetter vi som før, binder vi norsk næringsliv fast i en fossil fremtid, mens resten av verden er på vei over til utslippsfrie løsninger. Da risikerer vi en brå omstilling med store tap av arbeidsplasser når markedet for alvor snur mot grønne løsninger. En slik strategi er både klimafiendtlig og uansvarlig. Tida er overmoden for å ta norsk økonomi ut av oljealderen. Heldigvis har vi i Norge gode forutsetninger for et grønt skifte. Vi har høykompetente arbeidstakere og etablerte leverandørindustrier, vi har naturressurser, og vi har tilgang på kapital. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett og understreker at Sosialistisk Venstreparti vil bygge landet grønt for å sikre arbeidsplasser og vår felles velferd.

Dette medlem mener at Norge må bevilge mer penger til omstilling, og innretningen på disse pengene må være grønn og risikovillig nok til å realisere viktige omstillingsprosjekter. Derfor ønsker Sosialistisk Venstreparti å gi Nysnø enda større handlingsrom til å gjøre store løft innen grønn industri og å gi Siva en tydeligere rolle i å bygge nye grønne verdikjeder. I sitt alternative forslag til statsbudsjett gir Sosialistisk Venstreparti Siva midler til å utvikle infrastruktur for CO2-håndtering og tilrettelegge for grønn industriutvikling. Dette medlem er svært kritisk til regjeringens kutt i støtte til Enova, og i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås 1 500 mill. kroner til klimakutt i industrien gjennom Punktutslippsprogrammet samt 100 mill. kroner til karbonfangst og -lagring på forbrenningsanlegg. Dette medlem foreslår også å styrke miljøteknologiordningen for å kutte utslipp i industrien. Skipsfarten er en stor utslippssektor som må kutte utslipp raskt for at klimamålene skal nås, og Sosialistisk Venstreparti vil få fortgang på omstillingen gjennom økte midler til bl.a. Hurtigbåtprogrammet og risikolåneordningen for lav- og nullutslippsskip for å støtte omstilling av fiskefartøy under 15 meter.

Dette medlem viser til at et rettferdig grønt skifte krever omstilling i alle sektorer, og at alle klimagassutslipp i realiteten skjer lokalt. Derfor har kommunene en viktig rolle i å kutte utslipp. Det er grunnen til at Sosialistisk Venstreparti har videreført ordningen Klimasats i sitt forslag, som gir kommuner støtte til å kutte utslipp. Det er mye å hente på å energieffektivisere allerede eksisterende bygninger. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å bevilge 700 mill. kroner mer til energieffektivisering i boliger, borettslag og yrkesbygg gjennom Enova samt 200 mill. kroner til energieffektivisering i kommunale bygg og leiligheter. For å styrke insentivene for å ta i bruk mer solkraft setter Sosialistisk Venstreparti av penger til å innføre en Norgespris på solkraft på 75 øre/kWh.

Naturkrisen og tapet av norsk natur er svært alvorlig. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti over 1 mrd. kroner ekstra til natursaker. Det bygges ned natur over hele landet, og mange avgjørelser er basert på gamle reguleringsplaner. Sosialistisk Venstreparti vil derfor styrke kommunenes kompetanse og mulighet til å gjennomgå gamle planer gjennom ordningen Natursats. Vern av skog er et annet svært viktig virkemiddel for å sikre den mest verdifulle skogen vår, og dette medlem foreslår å øke støtten til frivillig skogvern til 1 mrd. kroner. Oslofjorden er i en kritisk miljøtilstand, og Sosialistisk Venstreparti foreslår 80 mill. kroner til naturrestaurering og tiltak i Oslofjorden, i tillegg til at dette medlem foreslår å opprette en rentekompensasjonsordning til kommuner for investeringer i vann- og avløpsanlegg. En annen stor trussel for naturmangfoldet er miljøfiendtlige motorveier, og dette medlem understreker at Sosialistisk Venstreparti vil kutte i naturfiendtlige motorveier og samtidig stanse naturtap. Dette medlem mener det trengs radikale endringer i transportsektoren, som står for en tredjedel av klimagassutslippene i Norge. Sosialistisk Venstreparti vil jobbe for å minske vedlikeholdsetterslepet og gjøre hverdagsveiene i distriktene tryggere gjennom vedlikehold, ras- og skredsikring. Dette medlem foreslår å sette av 500 mill. kroner ekstra til vedlikehold av fylkesveier.

Det er helt nødvendig å ta vare på eksisterende infrastruktur i en grønn omstillingsprosess. Sosialistisk Venstreparti vil også styrke jernbanen og ta igjen vedlikeholdsetterslep med 1 mrd. kroner ekstra sammenlignet med regjeringens forslag. Når vi skal reise langt eller frakte gods over store avstander, må vi velge jernbane. Norske byer og tettsteder må bli mindre bilbaserte og mer framkommelige. Da må satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange trappes kraftig opp. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor investeringer i kollektivtrafikk, gang- og sykkelveier, og vi må ta grep for å forhindre flere rutekutt i fylkene. Til sammen foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett 1 mrd. kroner mer til kollektivtrafikk.

Utvikling av velferden for fremtiden

Dette medlem ønsker å utvikle velferdsstaten til det beste for de mange. Vi må innføre nye reformer for å møte fremtidens utfordringer. I forrige stortingsperiode har Sosialistisk Venstreparti vist at det er mulig å både bevare og utvikle velferden vår. Økt barnetrygd, gratis SFO for 1.–3. klasse, billigere barnehage og billigere tannhelse betyr mest for dem som har minst fra før. I statsbudsjettet for 2026 ønsker Sosialistisk Venstreparti å fortsette å styrke disse områdene. Dette medlem ønsker å innføre gratis halvdagsplass på SFO for alle barn på fjerdetrinn, og dette medlem styrker kvaliteten ved å øke bemanningen. SFO skal være et gratis fellesskap med lek, fysisk aktivitet og kulturtilbud, og Sosialistisk Venstreparti mener alle skal få være med på leken. I tillegg foreslår dette medlem å gjøre barnehagen gratis for alle, samtidig som det foreslås å styrke bemanningen i barnehagene med 1 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti fortsetter arbeidet med en tannhelsereform ved å gi alle barn som trenger det, gratis tannregulering og rabattert tannhelse for alle som er under 30 og over 75. Dette medlem foreslår å styrke den fylkeskommunale tannhelsetjenesten med 500 mill. kroner. Målet er god og rimelig tannhelse til alle, så det ikke skal koste mer å gå til tannlegen enn å gå til legen. Sosialistisk Venstreparti foreslår å fortsette satsingen på barnetrygden med til sammen 144 kroner mer i måneden per barn fra 1. mai, som gir både prisjustering og en økning i barnetrygden. Dette vil gi barnefamilier i hele landet bedre råd og sikre at enda færre barn vokser opp i fattige familier. Arbeiderpartiets usosiale kutt reverseres i dette forslaget. Det gjelder den foreslåtte endringen Arbeiderpartiet åpner opp for, der sosialhjelp kan avkortes mot barnetrygd, i tillegg til reduksjonen i engangsstønad, utfasingen av overgangsstønaden, samt kuttene i ordningen med tannbehandling til mennesker med psykiske problemer og akuttovernatting.

Økonomisk trygghet til alle

Dette medlem mener det er viktig at alle skal kunne leve gode liv, også når man ikke kan jobbe. Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke både minstepensjonen og garantipensjonen. Dette medlem foreslår å øke fribeløpet for uføre til 1 G, så flere kan prøve seg i arbeidslivet uten å tape penger på det. Sosialistisk Venstreparti vil også styrke sykefraværsoppfølgingen i Nav og potten til aktivitetshjelpemidler. Tilrettelegging er helt nødvendig for at alle skal kunne delta i samfunnet.

Sosialistisk Venstreparti vil bygge sterke lokalsamfunn både i bygd og i by. Distriktspolitikk handler om moderne og bærekraftige lokalsamfunn der det skapes trygge og gode arbeidsplasser, og der folk har nærhet til skole, offentlige servicetilbud, jobber og aktiviteter. Gjennom en styrket kommuneøkonomi vil Sosialistisk Venstreparti gi et bedre velferdstilbud. Dette medlem foreslår å styrke kommuneøkonomien med i underkant av 10 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett, hvorav 2,5 mrd. kroner i frie midler til kommunene. Dette medlem foreslår også 1,5 mrd. kroner til fylkeskommunene for å styrke kollektivtilbudet, ta igjen etterslep på fylkesveiene og styrke fylkeskommunenes oppgaver.

Et sterkt helsevesen

Selv om dette medlem mener at vi har et svært godt helsevesen, er det behov for å ta vare på, bygge ut og styrke det offentlige helsevesenet vårt. Som pasient skal du være trygg på at du får den hjelpen du skal ha, når du trenger den, og helsevesenet skal være et godt sted å jobbe. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 1,2 mrd. kroner ekstra til sykehusene for økt grunnbemanning. Dette medlem foreslår også å styrke hele behandlingskjeden, særlig lavterskeltilbudene som hjelper folk tidlig, og foreslår å bevilge 150 mill. kroner mer til oppsøkende og helhetlige tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblemer som ACT- og FACT-team. Videre vil dette medlem begrense de private aktørene i helsetjenestene og skattlegge private helseforsikringer for å forhindre en todeling av helsevesenet.

En god oppvekst og utdanning for de mange

Dette medlem vil påpeke at investering i en god oppvekst er det viktigste vi kan gjøre. Derfor er det viktig for Sosialistisk Venstreparti å styrke barnehagene med flere ansatte, gi et løft for yrkesfagene og sikre nok lærere og andre yrkesgrupper i skolen. Sosialistisk Venstreparti fortsetter sin satsing på studentenes økonomi og velferd gjennom å øke studiestøtten og bygge ut og oppgradere studentboliger. Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke barnevernet og sikre at alle barn har gode fritidsaktiviteter. Dette medlem mener det er på tide at omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere blir overført til barnevernet.

Å kunne delta i fritidstilbud er utrolig viktig, ikke minst i ungdomstida. Det er en arena for fellesskap og mestring og legger grunnlaget for resten av livet. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti en stor satsing på fritidsklubber og tiltak for å gjøre det billigere å delta i idrettsaktiviteter i hele landet. For mange unge gir det å jobbe ikke bare en viktig tilgang på penger, men også tilhørighet og erfaring, og en viktig arena for mestring. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett å satse 100 mill. kroner på ungdomsjobber, som gir 6 000 flere jobbtilbud for unge i hele landet.

Dette medlem mener at vi må bekjempe kriminalitet blant barn og unge først og fremst med forebygging og rask reaksjon. Kriminaliteten bekjempes gjennom sterke fellesskap som forebygger at mennesker faller utenfor samfunnet. Sosialistisk Venstreparti vil blant annet satse på fritidsklubber, ungdomsjobber og hurtigspor i domstolsapparatet.

Kultur og medier: limet i samfunnet

Dette medlem vil understreke viktigheten av kultur, særlig i utfordrende tider. Et rikt og mangfoldig kulturliv der alle har mulighet til å delta, krever at vi støtter de som lager og formidler kunst og kultur, og gjør kunst og kultur mer tilgjengelig der folk bor. Kulturfondet og filmfondet foreslås også å få et nødvendig løft i dette budsjettet, slik at det frie kulturfeltet styrkes. Dette medlem satser på alliansene, Norsk skuespiller- og danseallianse og Musikeralliansen, som sørger for at kunstnerne får lønn mellom oppdrag og et sosialt sikkerhetsnett.

Dette medlem foreslår også en satsing på folkebibliotekene for å sikre leselyst og kunnskap i hele landet. En sterk og uavhengig presse er viktigere enn på lenge. Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke pressestøtten, etablere en egen ordning for unge lesere og jobbe for at merverdiavgift skal være plattformnøytralt, slik at den gjelder for både papir og digitale medier.

Likestilling, diskriminering og antirasisme

Dette medlem mener arbeidet mot diskriminering må styrkes. Rasisme, vold og diskriminering er en trussel mot et godt og trygt samfunn. Sosialistisk Venstreparti vil styrke de frivillige organisasjonenes arbeid mot rasisme og diskriminering. Når mennesker med ulike minoritetstilhørigheter, inkludert skeive og funksjonshindrede, opplever hatkriminalitet og hatytringer, må politiet jobbe målrettet for å sikre deres trygghet. Sosialistisk Venstreparti styrker derfor det nasjonale kompetansemiljøet innen hatkriminalitet i sitt alternative statsbudsjettet.

Urfolk og nasjonale minoriteter

Fornorskningspolitikken som ble ført mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner, var altomfattende og langvarig, og dette medlem mener at politikken for å reparere skadene etter fornorskningen også må være altomfattende og langvarig. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti fortsetter oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport i sitt alternative statsbudsjett gjennom å styrke urfolks og nasjonale minoriteters egne folkevalgte organer, institusjoner og organisasjoner.

Rettssikkerhet og kamp mot vold

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i forrige stortingsperiode sikret en historisk økning i inntekts- og formuesgrensen for fri rettshjelp og en økning i salærsatsen, styrket distriktenes tilgang til advokater og sakkyndige og løftet de frivillige rettshjelpstiltakene. Denne satsingen ønsker dette medlem å fortsette i sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Dette medlem foreslår å oppjustere inntektsgrensen for fri rettshjelp med 100 mill. kroner og foreslår å øke tilskudd til spesielle rettshjelptiltak, som bl.a. Jussbuss, rettssentrene, Gatejuristen, JURK og NOAS, med 45 mill. kroner.

Dette medlem viser til at trange budsjetter over tid har svekket rehabiliteringen av innsatte og forverret arbeidsforholdene til ansatte i kriminalomsorgen, og Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å bevilge 160 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett til økt bemanning, opprusting og vedlikehold i fengslene.

Dette medlem mener det er et alvorlig samfunnsproblem at mange mennesker blir utsatt for vold, overgrep og trusler. Sosialistisk Venstreparti vil sikre tiltak for å bekjempe vold og overgrep og styrke voldsutsattes støtteapparat. Dette medlem foreslår å styrke finansieringen av og ruste opp krisesentrene. Altfor mange blir utsatt for voldtekt og andre overgrep uten at politiet oppklarer sakene. Vi trenger et taktskifte i hvordan slike saker etterforskes og arbeides med juridisk, gjennom å øremerke ressurser til politiet. Barn mistenkt for straffbare handlinger har et behov for særskilt tilrettelegging nettopp fordi de er barn, og mange av dem har erfaring som utsatte. Dette medlem ønsker derfor å styrke Statens barnehus, slik at mistenkte barn opptil 18 år også kan få tilrettelagte avhør og mer helhetlig oppfølging og ivaretakelse.

Internasjonal solidaritet i krisetid

Dette medlem viser til at vi lever i en tid hvor krig herjer mange steder og sivile lidelser er historisk høye. Behovene for nødhjelp er ufattelig store, og stadig flere mennesker legger på flukt. Norge må stå opp for mennesker i nød og støtte de kreftene som kjemper mot krig, undertrykking og urettferdighet. Dette medlem mener at det er ekstra viktig at Norge, som har store inntekter fra salg av olje og gass, opprettholder målet om minst 1 pst. av bruttonasjonalinntekten til bistand. Vår uavhengige posisjon utenfor EU og erfaring med diplomati gir Norge en mulighet til å bidra til fred, folkerett og nedrustning. Sosialistisk Venstreparti vil styrke dette arbeidet.

Vi skal bistå det ukrainske folket uten å kutte i støtte til det globale sør. Derfor foreslår dette medlem å tilføre bistandsbudsjettet friske midler og reversere mange av de kuttene regjeringen har gjort. Sosialistisk Venstreparti mener at vi burde forplikte oss med samme engasjement og langsiktighet i gjenoppbyggingen av Gaza som vi gjør i Ukraina. En større støttepakke bør etter dette medlems vurdering finansieres over oljefondet, og Stortinget må inviteres med i utformingen av programmets innretning.

Bistandsbudsjettet har over tid blitt uthulet. Dette medlem foreslår en nødvendig opprydding, å ta Klimainvesteringsfondet ut og droppe unødvendig risikokapital til lønnsomme fond. Dette frigjør midler slik at vi kan styrke sivilsamfunn, menneskerettighetsforkjempere og de kreftene som kjemper for demokrati og rettferdighet. Sosialistisk Venstreparti verner om den viktige kjernestøtten og vrir penger fra internasjonale finansinstitusjoner over til FN.

En human flyktningpolitikk

For Sosialistisk Venstreparti er det ikke akseptabelt å forskjellsbehandle mennesker på flukt. Dette medlem mener at et rikt land som Norge ikke trenger å kutte i kvoteflyktninger selv om vi også tar imot mange fra våre nærområder. Sosialistisk Venstreparti ønsker at Norge skal ta imot 5 000 kvoteflyktninger hvert år, i tråd med FNs anbefalinger.

For å styrke rettssikkerheten i utlendingsforvaltningen må flere få mulighet til å forklare seg muntlig for Utlendingsnemnda. Dette medlem ønsker derfor å styrke UNE, slik at det skal gjennomføres flere nemndsmøter med muntlig høring.

Styrket nasjonal forsvarsevne

Dette medlem viser til at det norske forsvaret har blitt bygd ned de siste tiårene, og vi er i ferd med å miste verdifull kompetanse fordi erfarne folk forlater Forsvaret. Sosialistisk Venstreparti foreslår å styrke satsingen på Forsvarets viktigste ressurs: personellet. Norge må bli mindre avhengig av USA og ikke delta i USAs kriger rundt om i verden. Forsvaret skal forsvare landet vårt, ikke drive krig mot andre. Sosialistisk Venstreparti ønsker derfor å kutte bidragene til NATOs militæroperasjoner utenfor Europa. I langtidsplanen for forsvarssektoren fikk Sosialistisk Venstreparti gjennomslag for tiltak som skal stoppe personellflukten. Spesielt viktig er det å få på plass en god pensjonsordning. I dette statsbudsjettet ønsker dette medlem å følge opp med penger til å løse pensjonsfloken og få flere årsverk i Forsvaret, både militære og sivile. Samtidig ønsker dette medlem å øke satsingen på øving, trening og seiling i Hæren og Sjøforsvaret.

Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2026, der det er lagt frem et helhetlig forslag til endringer i regjeringens budsjettfremlegg. Senterpartiet prioriterer hele Norge gjennom satsinger som vil bidra til at folk har en tryggere hverdagsøkonomi, sørger for at kommunene våre kan tilby gode tjenester nær folk, og har et sterkt fokus på beredskap og tiltak for å styrke næringslivet over hele landet. Forslaget er nærmere gjort rede for i Senterpartiets helhetlige alternative budsjett.

Dette medlem viser til at det i det videre er gjort rede for innholdet i Senterpartiets alternative budsjett.

Et budsjett for hele Norge

Dette medlem viser til at Senterpartiets mål er at hele Norge skal ha like muligheter, og at vi skal ta hele landet i bruk. Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra – med sterke lokalsamfunn, inkluderende folkestyre og tjenester nær folk. Senterpartiet tror på et Norge med små forskjeller, der alle har like muligheter uavhengig av bakgrunn og bosted.

Hele Norge

Dette medlem viser til at samferdselspolitikken med vei, jernbane, havner og farleder, ferger, hurtigbåter, bredbånd og flyplasser binder hele Norge sammen. Senterpartiet foreslår å styrke dette i sitt alternative statsbudsjett gjennom blant annet en fylkesveimilliard for å ta vare på hverdagsveiene, halverte hurtigbåtpriser og fortsatt satsing på bredbåndsutbygging. I tillegg vil en generell styrking av kommuneøkonomien kunne bidra til at flere fylker kan opprettholde og styrke sine kollektivtilbud. Senterpartiet er opptatt av kollektivtransport i by og bygd og viser dette gjennom å prioritere både økt statlig finansiering og fleksible løsninger som bestillingstransport i distriktene.

Dette medlem vil påpeke spesielt at det er viktig at ordningen med gratis og reduserte priser på ferjestrekninger i hele Norge opprettholdes, og ikke avvikles eller reduseres kraftig, slik regjeringen foreslo i sitt budsjettfremlegg, men som de raskt måtte gå tilbake på etter fremleggelsen.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag har redusert eller fjernet en rekke viktige distriktspolitiske ordninger, slik som satsing på den digitale allemannsretten gjennom bredbåndsutbygging og midlene til forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION). Senterpartiet er kritisk til dette og foreslår i sitt alternative statsbudsjett å opprettholde flere av disse ordningene.

Dette medlem mener utdanning og kompetanse er avgjørende for utviklinga av samfunnet, og at alle skal ha tilgang til gode utdanningsmuligheter, uansett hvor i landet de bor. For Senterpartiet er ordningen med gjeldsslette for studenter i våre minst sentrale kommuner et samfunnsbyggende grep, både som tiltak for spredt bosetting, men også for å sørge for at vi sprer kompetansen vi som samfunn har investert i, rundt om i hele landet. Folkehøyskolene representerer et viktig utdanningstilbud som bør styrkes heller enn å svekkes, og Senterpartiet går imot forslaget om å redusere stipendandelen for folkehøyskoleelevene.

Dette medlem vil peke på at det er viktig å fordele studieplasser over hele landet og ikke bare til Oslo, og viser til Senterpartiets forslag om å flytte studieplasser innen sykepleie og kvanteteknologi ut i landet.

Dette medlem vil fremheve at velferdsstaten sin bærekraft er avhengig av høy sysselsetting og at flest mulig er i inntektsgivende arbeid. Samtidig må vi ha et sterkt sikkerhetsnett for de som ikke kan jobbe, enten midlertidig eller varig. Senterpartiet arbeider for et trygt og inkluderende samfunn der alle får muligheter til arbeid, og mener det er en nøkkel til fremtidig bærekraft, ikke minst sett i lys av en utvikling med lavere fødselstall og en aldrende befolkning. Raskere og bedre oppfølging gjennom ei styrket førstelinje i Nav er avgjørende, og dette medlem prioriterer midler til dette i sitt alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til at kultur og frivillighet er viktig for å skape fellesskap som binder oss sammen, bygger vår identitet, forebygger utenforskap og styrker demokratiet vårt. I Senterpartiets alternative statsbudsjett løftes dette feltet med en bred satsing på kulturarv, frivillige organisasjoner, idrett og tiltak som gir flere mulighet til å delta. Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått å kutte i støtten til en rekke organisasjoner over Landbruks- og matdepartementets budsjetter. Dette går Senterpartiet imot.

Dette medlem vil peke på at Senterpartiet foreslår å flytte ansvaret for hele kulturminnepolitikken fra Klima- og miljødepartementet til Kultur- og likestillingsdepartementet. Det vil samle ansvaret for kulturminner, museer, språk og frivillig kulturarv og sikre bedre samordning og ressursbruk. I tillegg foreslås det å øke støtten til industrielt kulturvern og fartøyvern og etablere nye bygningsvernsentre. Arbeidet med de kulturhistoriske verdiene i forsvarssektoren skulle ifølge langtidsplanen for forsvarssektoren styrkes for å bygge kunnskap, historisk forståelse og forsvarsvilje. Dette følges ikke i tilstrekkelig grad opp i regjeringens budsjettforslag, og Senterpartiet foreslår derfor økte bevilgninger til dette.

Dette medlem vil påpeke at språket også er en del av kulturarven. Senterpartiet foreslår et nynorskløft for å sikre at nynorsk språk og kultur får vokse og være synlig i hele landet. Det foreslås også økt støtte til arbeidet frem mot Nasjonaljubileet 2030.

Trygg hverdagsøkonomi

Dette medlem mener det er svært viktig at folk har en trygg hverdagsøkonomi. Skatte- og avgiftssystemet bør være både rettferdig og omfordelende og sikre finansieringen av velferdstjenester, samtidig som vanlige folk og småbedrifter skjermes. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil redusere både skatter og avgifter, slik at folk kan få mer igjen for egen arbeidsinnsats. Det handler om å gi vanlige folk litt mer rom i hverdagen – ikke store skattelettelser til dem som har aller mest. Senterpartiet foreslår en omfordeling i inntektsskatten og foreslår å øke flere viktige fradrag.

Dette medlem viser til at Senterpartiet jobber for å redusere avgifter som rammer folk flest, som avgifter på strøm, mat, drivstoff og vann- og avløpstjenester. Senterpartiet fikk i forrige stortingsperiode gjennomslag for en rekke tiltak for å lette hverdagsøkonomien for folk. For 2026 foreslår Senterpartiet å redusere matmomsen fra 15 til 10 pst.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å øke de samlede drivstoffavgiftene kraftig. Dette tar ikke hensyn til folks hverdagsøkonomi og straffer de som har en gammel bensin- eller dieselbil, samtidig som det har en svært beskjeden klimaeffekt. Senterpartiet prioriterer å sette ned drivstoffavgiftene. I tillegg foreslår Senterpartiet økt reisefradrag for pendlere og at fradragene for sjøfolk, jordbrukere og fiskere styrkes, på samme måte som regjeringen justerer fagforeningsfradraget.

Dette medlem viser til at det i 2024 ble befolkningsvekst og fødselsoverskudd i Norge. Dette er svært positivt og en trend det må legges til rette for at kan fortsette. Familieøkonomi må ikke være et hinder for at folk får barn, og Senterpartiet foreslår både dobbel barnetrygd for tredje barn og en styrking av foreldrestipend for de som får barn når de studerer.

Tjenester nær folk

Dette medlem mener at for at lokalsamfunn skal vokse og utvikle seg, må hverdagsnære tjenester som barnehage, skole, sykehjem og tilstrekkelig kollektivtransport være tilgjengelige. Dette medlem viser til at mange kommuner og fylkeskommuner i dag står i en svært krevende økonomisk situasjon, og mener det er avgjørende med en kraftig styrking av kommuneøkonomien. Senterpartiet foreslår å styrke kommunene betydelig i sitt alternative budsjett, med en økning i frie inntekter til kommunene på 5 mrd. kroner og 1,5 mrd. kroner til fylkeskommunene, til sammen 6,5 mrd. kroner. Dette kommer på toppen av regjeringens forslag om totalt 1,3 mrd. kroner i vekst i de frie inntektene til kommunesektoren utenom kompensasjon for pensjon og demografi, som dette medlem mener er altfor svakt. Dette medlem viser også til at det i revidert nasjonalbudsjett for 2025 ble enighet mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om en økning på 1,6 mrd. kroner til kommunesektoren, og at regjeringen skulle «legge til grunn at vekst i frie inntekter til kommunesektoren for 2026 skal regnes fra vedtatt nivå i revidert budsjett for 2025». Til sammen viser dette at Senterpartiet prioriterer tjenester nær folk høyt og tar signalene om kommunenes økonomiske situasjon på alvor.

Dette medlem viser til at Senterpartiet, innenfor økningen av frie inntekter, foreslår å fjerne flere øremerkede midler og søkbare poster og flytter pengene inn i kommuneramma for å gi kommunene økt handlefrihet. Dette medlem viser også til at Senterpartiet foreslår å redusere kapitaldekningskravet for kommunale lån, noe som vil kunne gi mange kommuner økt handlingsrom.

Dette medlem vil peke på at kommunesektoren står overfor komplekse samfunnsutfordringer som ikke kan løses med penger alene. Det kreves også omstilling og nye løsninger. Senterpartiet mener det er avgjørende å kombinere økte overføringer med virkemidler som fremmer innovasjon, digitalisering og teknologiutvikling, slik at kommunene og fylkeskommunene kan fortsette å gi gode tjenester til innbyggerne framover, til tross for demografiske endringer. I Senterpartiets alternative budsjett foreslås det derfor å styrke flere ordninger som kan bidra til dette.

Dette medlem vil også vise til Husbankens viktige rolle og at Husbanken bør styrkes og få en tydeligere rolle i å sikre boligbygging i distriktene. Senterpartiet foreslår også å gjenetablere ordningen for boligetablering i distriktene for å stimulere til mer boligbygging og mer velfungerende boligmarkeder.

Dette medlem vil fremheve at gode, offentlige helse- og omsorgstjenester er en bærebjelke i det norske velferdssamfunnet. Sykehusene står i en krevende økonomisk situasjon, mye på grunn av tunge investeringer som må lånefinansieres. Senterpartiet mener at denne modellen bidrar til mer sentralisering og byråkrati og mindre pasientbehandling og et dårligere tjenestetilbud. Derfor foreslår Senterpartiet blant annet økt finansiering til sykehusene og økt støtte til rehabilitering for å unngå kutt tjenestetilbud, i tillegg til en styrket fastlegeordning og midler til å styrke rekrutteringen av leger. I påvente av en ny finansieringsordning for sykehusene foreslår dette medlem også et eget tilskudd for å redusere lånekostnadene.

Dette medlem mener det er viktig at skattebetalernes penger forvaltes ansvarlig og på en måte som skaper tillit i befolkningen. Senterpartiet er kritiske til den omfattende bruken av dyre konsulent- og kommunikasjonstjenester, store lønnsgap mellom ledere og vanlige ansatte, samt kostbare statlige IT-løsninger og utbyggingsprosjekter. Senterpartiet går imot å bruke penger på å prosjektere et nytt trinn i regjeringskvartalet og vil i stedet bruke ressursene på vekst og utvikling blant annet gjennom å beholde flere av de regionalpolitiske tiltakene som regjeringen foreslår å avvikle. Dette medlem viser i tillegg til at det i Senterpartiets alternative budsjett foreslås en rekke målrettede kutt i byråkrati og konsulentbruk.

Beredskap og et styrket nasjonalt totalforsvar

Dette medlem viser til at forsvar dypest sett handler om å forsvare vår alles mulighet til å leve de livene vi ønsker i Norge. Dette medlem mener den beste beredskap og forsvar er bosetting, god infrastruktur og næringsvirksomhet spredt over hele Norge. Senterpartiet vil styrke totalforsvaret over hele Norge. Totalforsvaret omfatter samarbeid mellom det sivile samfunn og Forsvaret i hele krisespektret: fra fred, via sikkerhetspolitisk krise og til væpnet konflikt.

Dette medlem viser til at vi for å møte dagens sikkerhetspolitiske utfordringer må styrke beredskapen lokalt og sikre at hele landet er med i forsvarsløftet. Bredden innen beredskap og forsvar bør styrkes ytterligere, og dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår midler både til økt bemanning og mer øving og trening i Heimevernet, resten av Forsvaret og Sivilforsvaret. Rammene til politiet og tolletaten foreslås økt, og det prioriteres midler til flere andre områder som i sum bedrer totalberedskapen. Blant annet foreslås det å beholde ordningene for beredskapslagring av matmjøl og tilskuddet til næringsmiddelbedrifter i nord.

Dette medlem vil peke på at folk er Forsvarets viktigste ressurs, og for å lykkes med forsvarssatsingen må vi rekruttere flere dyktige og motiverte mennesker, og samtidig ta godt vare på dem som allerede er i tjeneste. Gode arbeids- og boforhold er avgjørende, og dette medlem vil forbedre utnyttelsen av eksisterende eiendom, bygg og anlegg (EBA) i tillegg til investeringer i nye bygg. Forsvarsløftet vil bidra med positive ringvirkninger for lokalsamfunnene. Lokale entreprenører, håndverkere og leverandører og godt samarbeid med lokalsamfunn og kommuner trengs for at vi skal lykkes.

Dette medlem mener kriminalitetsbekjempelse og beredskap må starte lokalt – og kunne handle raskt. Senterpartiet foreslår økte bevilgning til blant annet politiet for å sikre tryggere nærmiljø og samfunn gjennom forebygging, lokal tilstedeværelse og bedre ressursbruk. Dette medlem vil styrke innsatsen mot ungdomskriminalitet og organisert kriminalitet, samtidig som dette medlem bygger opp sivil motstandskraft og trygghet i hele landet.

Dette medlem vil også særlig bemerke viktigheten av en velfungerende tolletat. Det er avgjørende for nasjonal kontroll og spiller en nøkkelrolle i å bekjempe grensekryssende kriminalitet, stanse narkotikasmugling og sikre at lover og regler følges. Senterpartiet vil styrke bemanningen ved grensene og ta i bruk moderne teknologi for å gjøre grensehåndhevelsen mer effektiv. Dette medlem vil sikre at Tolletaten har kapasitet til å kontrollere både varer og kjøretøy og til å avdekke organisert kriminalitet.

Dette medlem er tydelig på at Norge fortsatt skal være en solidarisk aktør internasjonalt, som bidrar i kampen mot fattigdom, sykdommer og klimaendringer i tråd med FNs bærekraftsmål. I Senterpartiets alternative budsjett foreslås det å styrke den tradisjonelle bistanden samlet sett, å omprioritere fra mindre til mer effektiv bistand innenfor både tradisjonell bistand og klimabistand og å løfte frem matsikkerhet, flyktninger, likestilling og kvinnehelse.

Dette medlem er klar på at Senterpartiet står fast i støtten til Ukrainas kamp for frihet og selvstendighet. Norge skal bidra med militær, økonomisk og humanitær støtte. Russlands angrepskrig mot Ukraina er et brudd på folkeretten og en trussel mot europeisk sikkerhet.

Næringsliv og rammevilkår

Dette medlem mener at et livskraftig næringsliv over hele landet er avgjørende for sysselsetting og trygghet. Senterpartiet vil gi små og store bedrifter forutsigbare rammevilkår, tilgang på kapital og relevant kompetanse. Dette medlem ønsker et skatte- og avgiftssystem som fremmer verdiskaping og styrker lokalt eierskap. Dette medlem vil fremheve at verdiskapingen skjer i hele landet. I sitt alternative budsjett har Senterpartiet prioritert satsinger og rammevilkår som både angår næringslivet generelt, men også tiltak rettet spesielt mot landbruk, skogbruk, maritime næringer og virksomheter langs kysten og i distriktene.

Detter medlem viser til at Senterpartiet peker på skogen som en viktig og åpenbar del av klimaløsningen og samtidig som en kilde til betydelig lokal verdiskaping. Skogen er en av våre viktigste allierte i klimakampen. Tiltak som planting, gjødsling og ungskogpleie er blant de mest kostnadseffektive klimatiltakene vi har. Senterpartiet vil etablere en ny tilskuddsordning for klimatiltak i skog, med mål om å øke opptaket av CO₂ med 10 millioner tonn årlig innen slutten av århundret. Senterpartiet foreslår å styrke en rekke ordninger som skogbruket har over flere departementers budsjetter, og dette medlem foreslår blant annet tiltak for å bedre logistikken rundt utfrakt av tømmer, slik som støtte til flaskehalsprosjekter for veier i skogbruket.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår flere tiltak for landbruket, særlig tiltak for bedre veterinærdekning, økt jordbruksfradrag og økte investeringsmidler knyttet til kravet om løsdriftsfjøs. Senterpartiet foreslår å styrke kystnæringene med bedre rammevilkår, økt fiskerfradrag og støtte til automatisering i fiskeindustrien. Senterpartiet foreslår å øke taket i ordninga for sysselsetting av sjøfolk og styrke kontrollen med turistfiske. Senterpartiet foreslår også grep på avgiftssiden for å kunne opprettholde og styrke nærskipsfarten og fiskeriene.

Dette medlem vil fremheve biogass som et godt eksempel på jordnær og kostnadseffektiv klimapolitikk. Den utnytter norske ressurser og bygger på lokale verdikjeder. Biogassproduksjon skaper arbeidsplasser, reduserer utslipp og gir ny energi, samtidig som den bidrar til bedre utnyttelse av avfall og husdyrgjødsel. Senterpartiet foreslår å flytte biogasstilskuddet i Enova til et industrielt biogassprogram under Bionova og sette av 500 mill. kroner til ordningen.

Dette medlem mener at tilgangen på ren og rimelig energi er et av våre viktigste konkurransefortrinn. For å sikre husholdninger og industri over hele landet må vi føre en kraftpolitikk som setter norske behov først. Senterpartiet vil regulere eksporten, prioritere norsk forsyning og satse på opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk. Lokalsamfunn som stiller natur og areal til rådighet, skal få en rettferdig andel av verdiskapingen. Senterpartiet er motstandere av økt skattlegging av småkraft, som regjeringen har sendt på høring.

Dette medlem vil være tydelig på at det er avgjørende viktig at vi på energi- og klimafeltet satser på tiltak som virker – som biogass, skogtiltak og opprusting av vannkraft – og sier nei til symbolpolitikk som svekker norsk næringsliv. Klima- og miljøpolitikken må ta utgangspunkt i norske forhold og folks hverdag. I møte med klimaendringer, naturtap og økende beredskapsbehov trengs løsninger som faktisk virker, både for miljøet, økonomien og lokalsamfunnene.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår flere endringer i det næringsrettede virkemiddelapparatet under Siva. Senterpartiet mener dette ikke bør avgjøres i statsbudsjettet, men legges frem som egen sak for Stortinget våren 2026.

Dette medlem er tydelig på viktigheten av olje- og gassnæringen. Den gir arbeidsplasser, inntekter til fellesskapet og bidrar til Europas energisikkerhet. Norsk sokkel er blant verdens mest ansvarlige, med høye krav til sikkerhet og miljø. Senterpartiet vil sikre forutsigbare rammevilkår og et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Det grønne skiftet må bygge på den kompetansen og ressursene vi allerede har – ikke avvikle dem. En ansvarlig petroleumspolitikk er en forutsetning for å lykkes med omstillingen.

Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker å styrke det private næringslivet fordi dette sikrer verdiskaping, kompetanse, arbeidsplasser og fremtidige investeringer i Norge. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår endringer i skatte- og avgiftsopplegget som særlig vil komme eiere av små og mellomstore bedrifter til gode, blant annet økt bunnfradrag i formuesskatten og økte verdsettelsesrabatter på driftsmidler. Senterpartiet sier nei til avgiften på mineralgjødsel, som svekker norsk matproduksjon og bryter med statens klimaavtale med landbruket. Dette medlem viser også til at Senterpartiet foreslår å ikke gi fullmakt til å innføre CO₂-avgift for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon og elektrolyse, da dette skaper unødvendig usikkerhet for industrien.

Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det er mangel på både folk og penger i velferden. I medieoppslag beskrives en hverdag hvor sykepleiere må løpe på jobb for å få arbeidsdagen til å gå opp, skoler legges ned og eldre blir underernærte på grunn av manglende bemanning på sykehjemmene. Rødt vil ta et oppgjør med Forskjells-Norge og sikre mer penger, makt og framtidstro til folk flest. Derfor foreslår Rødt å endre skattesystemet slik at vanlige folk sitter igjen med mer, og styrke velferdstjenestene over hele landet.

Dette medlem viser til at de rikeste i dag slipper billigere unna i skattesystemet enn de som lever av å selge arbeidskrafta si. Det vil Rødt gjøre noe med. I Rødts alternative statsbudsjett foreslår Rødt å kutte skattene til de med under 800 000 kroner i inntekt i året og ta grep for at folk flest sitter igjen med mer. Til gjengjeld foreslår Rødt å øke skattene for de med høyest inntekt og formue og å skjerpe skatteleggingen av selskapsoverskudd og bankvirksomhet for å sikre finansiering av velferdstjenestene.

Velferdsstaten er sikkerhetsnettet som tar oss imot når vi blir syke, arbeidsløse og gamle, og grunnlaget for at vi kan leve trygge liv. Dette medlem mener at velferden må styrkes, og ikke bygges ned, i urolige tider. Derfor foreslår Rødt å øke ytelsesnivået i velferdsstaten, å reversere smålige kutt som rammer de som har minst fra før av, og å starte gjennomføringen av en tannhelsereform som gjør at det ikke blir dyrere å gå til tannlegen enn til fastlegen.

Dette medlem mener at det har vært en bekymringsfull utvikling i velferdstjenestene de siste årene. Rødt vil sørge for at det er nok folk på jobb i velferdsstaten, og at de har vilkårene de trenger for å gjøre en god jobb. Rødt foreslår å sette av en solid pott til å løfte bemanningen i barnehagen, skolen og helsevesenet. Rødt foreslår også en økning på 5 mrd. kroner i frie midler til kommunene og fylkene for å sikre bedre velferd og levende kommuner.

Rødt vil øke inntektene til folk

Kostnad (i mill. kroner)

Minstepensjon

1 295

Uføretrygd minstesats

1 755

AAP minstesats

574

Studiestøtte

455

Barnetrygd for enslige forsørgere

717

Gi flere rett på bostøtte

290

Engangsstønad, overgangsstønad, sosialhjelp og fribeløp for uføre, m.m.

3 239

Totalt

8 325

Rødt vil styrke velferden

Kostnad (i mill. kroner)

Gjennomføre første trinn i en tannhelsereform slik at det ikke skal bli dyrere å gå til tannlegen enn til fastlegen

3 758

Øke bemanningen i barnehage, SFO og barnevernet

2 331

Redusere frikortgrensen til 2 500 kroner og kutte andre egenandeler i helsevesenet

1 771

Styrke kommuneøkonomien gjennom økte frie inntekter

4 000

Styrke sykehusøkonomien og øke bemanningen, styrke fødsel- og barselsomsorg og stanse kuttene i psykisk helsetilbud

1 000

Opprettholde tilbudet, sikre flere avganger og holde prisene nede gjennom en krisepakke til kollektivtrafikken

1 850

Innfase gratis skolemat i grunnskolen

450

Totalt

15 160

Rettferdig miljøpolitikk

Det haster å kutte utslipp for å stanse de verste utslagene av de menneskeskapte klimaendringene. Likevel signaliserer regjeringas forslag til statsbudsjett at de er i ferd med å gi opp ambisjonen om å kutte utslipp i Norge. I stedet foreslår regjeringa å bruke opptil 15 mrd. kroner på at fattigere land skal gjøre jobben for oss.

Dette medlem viser til at Rødt i mai 2025 publiserte en klimaplan som viser hvordan utslippene kan kuttes fram mot 2035 på en effektiv og rettferdig måte. Denne planen preger også Rødts alternative statsbudsjett.

Rettferdig omstilling kan ikke bare være et slagord, men er helt nødvendig for å få ned utslippene. Når de rikeste kan kjøpe seg fri, mens vanlige folk ikke har råd til å ta miljøvennlige valg, mister klimapolitikken folkelig legitimitet. Derfor foreslår Rødt en egen klimaskatt for de aller rikeste og en mer progressiv flyavgift.

Rødt foreslår å øke CO2-avgiften raskere enn regjeringa, og å fjerne det nye fritaket for kvotepliktig innenriks luftfart. Samtidig vet Rødt at flate avgifter rammer urettferdig. Derfor foreslår Rødt å innføre en ordning der økte inntekter fra CO2-avgiften tilbakeføres gjennom en «klimarabatt» til folk med lav inntekt og i distriktene.

Rettferdighet danner også grunnlaget for Rødts oljepolitikk. Rødt foreslår å bruke næringspolitiske virkemidler for å sikre en trygg omstilling og fremtidige arbeidsplasser i leverandørindustrien. Å fortsette som før er etter dette medlem sin vurdering å vente på en markedsstyrt krasjlanding.

Rødt foreslår også å øke finansieringen av utslippskutt i industrien og øremerker midler til karbonfangst og -lagring på avfallsanlegg. For å gjøre det enklere å velge miljøvennlig foreslår Rødt å styrke kollektivtilbudet i hele landet, senke billettprisene og sette av penger til bedre og raskere jernbane mellom de største byene. Rødt foreslår også å satse mer på energieffektivisering som kommer både husholdningene og næringslivet til gode.

Dette medlem viser til at landets kommuner og fylker er avgjørende i klimaomstillingen. For at utslippskutt ikke skal gå på bekostning av velferden, trenger kommunene mer penger. Rødt foreslår videre en kraftig økning til Klimasats og Natursats, som må gjøres til permanente tilskuddsordninger for kommunene.

De kommende tiårene vil Norge måtte tilpasse seg klimaendringene. Mer ekstremvær krever styrket sivilt beredskap, flom- og skredforebygging og sikring av infrastruktur. Rødt foreslår å øke selvforsyningen og samtidig gjøre matproduksjonen mer bærekraftig.

Natur, blant annet skog og våtmark, lagrer karbon og beskytter oss mot konsekvenser av klimaendringene samtidig. Dette medlem mener at løsninga på klimakrisen ikke er å bygge ned mer norsk natur, enten det dreier seg om vindkraft eller å gå løs på vernede vassdrag.

Dette medlem mener at klimapolitikken må være effektiv, rettferdig og på naturens premisser.

Godt å leve i hele landet

Dette medlem viser til at mange kommuner mangler penger til grunnleggende tjenester. Både i distrikter og i byområder blir tilbudet lagt ned eller sentralisert, og det blir kuttet i velferden. Ansatte må løpe stadig raskere for å holde hjulene i gang. Den utviklingen må vi stanse.

Rødt foreslår å øke de frie inntektene til kommunene kraftig. Hovedproblemet i mange kommuner er at det er for lite penger. Oppsparte midler er nå brukt opp, og kassa er tom. Dette medlem mener at kommunene må få et løft som gjør det mulig å gi et bedre velferdstilbud til innbyggerne.

Fylkeskommunene er viktige for å skape gode lokalsamfunn over hele landet. Rødt foreslår derfor å øke de frie inntektene til fylkene. Rødt foreslår også å øremerke store beløp til vedlikehold av fylkesveier og til lokal kollektivtransport. Dette medlem viser til at bussruter blir lagt ned mange steder. På få år har driftskostnadene økt kraftig. Rødt foreslår grep for å sikre at bussen fortsatt kommer.

Dette medlem viser til at kommunene i dag må betale dyrt for å låne penger for å bygge og investere. På få år er renteutgiftene økt kraftig. Selv om kommunene låner fra en statlig bank, drives den på kommersielle vilkår. Rødt foreslår at kommunene skal få låne penger til lavere rente.

Regjeringas forslag til statsbudsjett inneholder forslag til et kutt i sosialhjelpen til barnefamilier, ved at barnetrygd igjen skal føre til avkortet sosialhjelp. Rødt tenker motsatt. Når alt er blitt dyrere, må vi skjerme dem som trenger pengene mest. Derfor foreslår Rødt å reversere det usosiale kuttet og å øke inntektsgrensene i bostøtten. Da vil bostøtten øke og flere får rett til støtte.

Rødts viktigste satsinger

Beløp (i mill. kroner)

Øke kommunenes frie inntekter

4 000

Øke fylkeskommunenes frie inntekter

1 000

Redusere rentenivå på lån fra Kommunalbanken med 0,25 pst.

350

Opprette 100 kommunale fastlegestillinger som rekrutteringstiltak

83

Trygghet i og utenfor arbeid

Dette medlem mener at et mer rettferdig arbeidsliv er avgjørende i kampen mot Forskjells-Norge. Derfor foreslår Rødt å bekjempe sosial dumping ved å sette av penger til nye stillinger i Arbeidstilsynet og Havindustritilsynet til tilsynsaktivitet, flere stillinger i Økokrim til å følge opp arbeidslivskriminalitet, og å styrke bevilgningen til Fair Play Bygg Norge.

Rødt vil at alle som kan og vil, skal få jobbe, og foreslår derfor å øke fribeløpet for uføre til 1 G, slik at de som mottar trygd, kan få jobbe mer uten å bli økonomisk straffet for det. Rødt foreslår også å opprette flere varig tilrettelagte arbeidsplasser. Rødt ønsker en opptrappingsplan for de laveste ytelsene, slik at ingen skal bli fattige av å være gamle eller syke i Norge. I første omgang foreslår Rødt å øke minstepensjonene, minstesatsen i uføretrygd og minstesatsen i AAP-ordningen.

Dette medlem mener at dagens pensjonssystem er blodig urettferdig. Det straffer folk med lav lønn og tunge yrker. Derfor foreslår Rødt å fryse levealdersjusteringen for pensjonister i 2026, som et første steg mot å reversere pensjonsreformen.

Rødt vil ha et Nav som hjelper folk fremfor å kontrollere dem. Derfor foreslår Rødt å kutte i den rådgivende overlegetjenesten og i kommunikasjonsavdelingen og å sette av penger til nye årsverk i etaten for å få ned saksbehandlingstiden.

Regjeringa har foreslått en erstatning for oljepionerene på 8 G. Forslaget gir inntrykk av at helsa deres er mindre verdt enn helsa til nordsjødykkerne, som fikk en erstatning på 65 G. Rødt foreslår å sette av penger til en erstatningsordning for oljepionerene som er på samme nivå som det nordsjødykkerne fikk.

Rødts viktigste satsinger

Beløp (i mill. kroner)

Øke fribeløpet til 1 G slik at trygdede kan jobbe mer uten å bli trukket i trygd

762

Øke minstesatsene for pensjon, uføretrygd og AAP med 15 000 kroner

3 624

Tiltakspakke mot sosial dumping

52

Øke erstatningsbeløpet til oljepionerene til 65 G

4 400

Kraftfull politikk mot klima- og naturkrisen

Rødt foreslår å styrke arbeidet med å ta vare på norsk natur – både til lands og til havs – med over 1 mrd. kroner. Fordi skogen er en nøkkelressurs for biologisk mangfold og karbonlagring, foreslår Rødt å øke i bevilgningene til skogvern betydelig. Innsatsen for restaurering av ødelagt natur, samt bedre kunnskap og kartlegging, får også et betydelig løft i Rødts alternative statsbudsjett.

Dette medlem mener at Norge har et særskilt ansvar for flere arter. Derfor foreslår Rødt å øremerke mer midler til villrein, men også til beskyttelse av villaksen og bedre rovviltforvaltning. Den alvorlige situasjonen i Oslofjorden krever statlig støtte til nitrogenfjerning og reell samordning av innsatsen.

Dette medlem mener at omstillingen til lavutslippssamfunnet og klimatilpasning krever mer handling enn regjeringa legger opp til. Industrien har fortsatt potensial for store utslippskutt, og derfor foreslår Rødt å reversere regjeringas kutt i punktutslippsprogrammet. Rødt tror ikke på å få ned strømforbruket gjennom skyhøye priser og et dysfunksjonelt kraftsystem. I stedet foreslår Rødt å prioritere økt støtte til energieffektivisering og elektrifisering av kollektiv- og tungtransport gjennom Enova.

Landets kommuner og fylker spiller en avgjørende rolle i klima- og miljøarbeidet. Derfor foreslår Rødt å styrke de vellykkede ordningene Klimasats og Natursats med nær 0,5 mrd. kroner til sammen. Norge må ta ansvar for egne utslipp, og ikke betale fattige land for å gjøre jobben for oss. Derfor foreslår Rødt å redusere bevilgningen til kvotekjøp og å reversere regjeringas kutt i Klima- og skogsinitiativet.

Rødts viktigste satsinger

Beløp (i mill. kroner)

Øke bevilgningen til frivillig skogvern

500

Øke tilskuddet til klima- og naturtiltak i kommunene

450

Øke innsatsen for Oslofjorden

210

Øke støtten til energieffektivisering

500

Til kamp mot helseforskjellene

Forskjellene i samfunnet speiles i helsen. Folk med dårlig råd har både dårligere helse og dårligere tilgang til helsetjenestene. Dette medlem mener at helsehjelp da må bli billigere, ikke dyrere. Rødt foreslår å senke frikortsgrensen og å utvide egenandelsfritaket for 16- til 18-åringer. Rødt foreslår også å reversere regjeringas usosiale økning i ikke møtt-gebyret og egenandelen ved sykehusbesøk.

Rødt jobber for at det ikke skal koste mer å gå til tannlegen enn fastlegen. Rødt foreslår å starte innfasingen av en ordentlig tannhelsereform med å ta regningen for folk med de største utgiftene, gi gratis tannregulering for alle under 18 og styrke refusjonsordningene og gi bedre tilgang til tannbehandling for folk som har utfordringer med psykisk helse, rus eller som har blitt utsatt for overgrep og tortur. Rødt foreslår også å reversere regjeringas foreslåtte kutt i stønaden til personer med sterk nedsatt evne til egenomsorg.

Dette medlem mener at innsparingskrav presser fram kutt i lokalberedskapen, i det psykiske helsetilbudet og i fødselsomsorgen. Rødt mener både bemanningen og sykehusøkonomien må styrkes. Derfor foreslår Rødt å frigjøre sykehusene fra markedsprinsipper og stykkprisfinansiering og å flytte penger fra konsulentbruk og skyhøye lederlønninger til å bedre det faktiske velferdstilbudet.

Psykisk helse påvirkes av livssituasjon og økonomi. Rødt foreslår å sette av midler til en pilot for å få gjeldsrådgivere inn i psykisk helsevern, styrke Fontenehusene, frivillig rusforebyggende arbeid og overdoseforebyggende arbeid. Rødt foreslår også å sette av midler til flere LIS-1 og AKS-stillinger og til helsesykepleiere og helsestasjoner i kommunene.

Rødts viktigste satsinger

Beløp (i mill. kroner)

Innfase gratis tannhelse

3 758

Styrke sykehusøkonomien: Øke bemanninga, styrke fødsels- og barselsomsorg og stanse kuttene i psykisk helsetilbud

1 000

Redusere frikortgrensen til 2 500 kroner og kutte andre egenandeler i helsevesenet

1 771

Styrke tilbudet for rusomsorg og psykisk helse

40

Flere folk på jobb i barnehagen og skolen

Dette medlem mener at det er avgjørende at det finnes folk på jobb som har tiden og ressursene de trenger for at alle barn og unge skal få en god oppvekst og utdanning.

Dette medlem viser til at vi har en bemanningskrise i barnehagen. Ansatte beskriver en hverdag preget av høyt arbeidspress og en følelse av å ikke strekke til. Da er det ikke rart at én av tre barnehageansatte ser for seg å slutte.

Rødt foreslår å prioritere bemanning i barnehagen på tre måter. For det første foreslår Rødt å starte jobben med å sikre pedagogisk nærvær hele dagen. For det andre foreslår Rødt å toppe bemanningen i alle barnehager med mer enn 50 barn. For det tredje foreslår Rødt å øke overføringene til kommunene med flere milliarder kroner sammenlignet med regjeringas budsjett, slik at de kan oppfylle bemanningsnormen i barnehagene.

Også i skolen er de ansatte under press. Rødt foreslår å nedprioritere å bruke tid og arbeidskraft på poengløse internasjonale undersøkelser, noe som frigjør hundrevis av lærerårsverk i året. Rødt foreslår også å sette av midler til å ansette flere i SFO for å følge opp barn med krav på støtte. Rødt foreslår å fase inn en ordning for gratis skolemat i grunnskolen, slik at alle elever får tilgang på et sunt måltid på skolen.

Rødt vil sikre at alle har lik tilgang på utdanning, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å øke studiestøtten, stipender og tilskudd til studentvelferdstiltak, herunder studentboliger.

Dette medlem viser til at Norge vil mangle nesten 100 000 fagarbeidere i 2035 dersom vi fortsetter på dagens kurs. For å unngå dette foreslår Rødt å satse på yrkesfag og fagskoler og å sette av penger til å øke utstyrsstipendet og læringstilskuddet.

Rødts viktigste satsinger

Beløp (i mill. kroner)

Toppe bemanningen ved å ansette et ekstra årsverk til alle 2 500 barnehager med mer enn 50 barn fra høsten 2026

769

Ansette 1 000 flere barnehagelærerårsverk for å sikre pedagogisk nærvær hele dagen

822

Gjeninnføre ordningen med kutt i studiegjeld for personer i distriktetene

794

Øke studielån og -stipend med 15 000 kroner i året fra og med studiestart høsten 2026

455

Pålitelig og klimavennlig transport i hele landet

Dette medlem viser til at kollektivtransporten over hele landet trues av dårlig økonomi og rutekutt. I fylke etter fylke meldes det nå om prisøkning og rutekutt. Busstilbudet står overfor en kollaps og for å bli satt mange år tilbake i tid. Det kan vi ikke akseptere.

Rødt foreslår derfor en stor kollektivkrisepakke til fylkene, som hjelper dem med å opprettholde tilbudet, holde prisene nede og fortsatt gjennomføre den grønne omstillingen.

Dette medlem mener det trengs en storopprydning i norsk jernbane. Høyresidas oppsplitting av jernbanen har ført til kaos og pulverisering av ansvar. Flere og flere mister troen på at jernbanen er et forutsigbart transportmiddel, mens byråkratiet i de mange jernbaneselskapene vokser.

Rødt foreslår å øke nivået på vedlikehold og fornyelse av jernbanen kraftig, å satse på godstransport, å gjennomføre viktige investeringer på blant annet Ofotbanen og å gjøre det gratis å ta med barn på tog.

Nå må det bli vanlige veiers tur. Rødt foreslår å legge ned Nye Veier AS. Selskapet har som oppgave å bygge mer og større motorvei raskere. Firefelts motorvei med 110-sone skader natur, ødelegger matjord, øker klimagassutslippene og utkonkurrerer jernbanen. Rødt foreslår heller å øke bevilgningene til fylkesveiene og å opprette en ny pott til ras- og skredsikring av riksveiene.

Rødts viktigste satsinger

Beløp (i mill. kroner)

Krisepakke til kollektivtrafikken for å opprettholde tilbudet og sikre flere avganger

2 300

Øke tilskuddene til fylkesveier (utbedring, vedlikehold, ras- og skredsikring, gang- og sykkelvei)

1 200

Øke vedlikeholdet og fornyingen av jernbanen

500

Opprette ny pott øremerket ras- og skredsikring av riksveiene

500

Bærekraftig matproduksjon på norske ressurser

Dette medlem mener at landbruket er grunnlaget for matsikkerheten vår, og for aktivitet, bosetning og trivsel i levende bygder.

Skal vi nå målene Stortinget har satt om å øke sjølforsyningsgraden i Norge til over 50 pst., trenger vi målrettede tiltak for å produsere mat på norske ressurser, og for å gjøre inntekten, arbeidshverdagen og livet som bonde attraktivt.

Rødt foreslår å vri deler av landbrukssubsidiene bort fra kraftfôrintensive produksjoner og over til produksjoner basert på norske ressurser. Rødt foreslår også å sette av penger til å ta mer av jorda i Norge i bruk, ved å gi støtte til grovfôrproduksjon, drenering og jordforbedring og ved å styrke forsøksordninga med teigbaserte tilskudd.

Bønder trenger også trygghet ved svangerskap, fødsel og sykdom. Dessverre gjør dagens regelverk det vanskelig for bønder å leie inn hjelp ved sykdom, svangerskap eller barsel. Rødt foreslår å styrke velferdsordningene slik at bønder ikke skal trenge å gå i høygravide i fjøset.

Rødt foreslår å flytte midler fra hogst i gammel og vanskelig tilgjengelig skog, til en overgang til naturvennlig fleralderskogbruk. Videre foreslår Rødt å sette av midler til å sikre at vi har veterinærer over hele landet, og å etablere et senter for alternativer til dyreforsøk. Rødt foreslår også å styrke Matsentralenes arbeid med å bekjempe matkasting og hjelpe folk som lever i fattigdom.

Rødts viktigste satsinger

Beløp (i mill. kroner)

Sjølforsyningspakke for å ta jorda i bruk (utmarksbeite, distriktstilskudd og istandsetting av jord)

500

Forbedre velferdsordningene i jordbruket ved svangerskap, fødsel og sykdom

310

Krafttak for veterinærdekking

55

Øke støtten til klimatiltak i jordbruket via Bionova

50

Trygge sivilsamfunn

Rødt vil styrke kriminalomsorgen gjennom et kriminalomsorgsløft for både ansatte og innsatte. Rødt foreslår å øke bemanningen i kriminalomsorgen og å sette av midler til et bedre aktivitetstilbud og fem nye rusmestringsenheter til de innsatte. I tillegg foreslår Rødt å øke tilskuddene til frivillige organisasjoner innen kriminalomsorgens virke.

Dette medlem viser til at Rødt tar kriminalitetsbekjempelse og forebygging på alvor. Rødt foreslår å styrke politidistriktene i hele landet, og har en egen pott til Oslo politidistrikt og nærpoliti i Oslo. Videre foreslår Rødt å styrke Konfliktrådets oppfølging av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, SLT-arbeidet i kommunene og SaLTo-sekretariatet i Oslo.

Dette medlem mener at Norge må ta et større ansvar for å hjelpe mennesker på flukt. Derfor foreslår Rødt å ta imot flere kvoteflyktninger. Rødt foreslår også å bedre vilkårene for asylsøkere og flyktninger som bor på asylmottak. Rødt foreslår å sikre et bedre aktivitetstilbud til barn på asylmottak, og å gi asylsøkere flere timer norskundervisning enn det regjeringa foreslår.

Det er ikke lommeboken din som skal avgjøre om du får rettshjelp når du trenger det. Dessverre er det fremdeles mange som faller utenfor det offentliges ordninger for rettshjelp. Derfor foreslår Rødt å øke støtten til særskilte rettshjelpstiltak.

Rødt foreslår også å styrke domstolene og å reversere regjeringas kutt til tolker. Rødt foreslår å øke bevilgningene til Sivilforsvaret og til de frivillige organisasjonene innen sivil beredskap.

Rødts viktigste satsinger

Beløp (i mill. kroner)

Styrke kriminalomsorgen med økt bemanning og bedre tilbud for de innsatte

183

Trappe opp innsatsen for å bekjempe og forebygge kriminalitet

145

Ta imot 5000 kvoteflyktninger i tråd med FNs anbefalinger

938

Styrke ordninger for rettshjelp og samfunnsberedskap

87

Levende samfunn langs hele kysten

Fisken har vært levebrødet langs kysten vår i hundrevis av år og kan fortsette å være det ved fornuftig forvaltning og fordeling av fiskeriressursene. Ved nyttår innføres det nullfiskesoner i Oslofjorden. For å sikre forutsigbarhet for fiskerne i Oslofjorden og deres familier foreslår Rødt å sette av mer penger enn regjeringa til omstilling og å opprette en egen kompensasjonsordning for inntektsbortfall for fiskerne.

I nord er fiskere og fiskeriavhengige samfunn rammet av kvotenedgang, og Rødt foreslår derfor å sette av penger til omstilling og krisetiltak i kystkommuner. Rødt foreslår å kutte i CO2-kompensasjonen for den forurensende trålerflåten og å heller sette av penger til utbedringer av fiskerihavner langs kysten i nord, for å legge til rette for innovasjon og satsing i kystfiskeflåten.

Rødt foreslår å sette av midler til støtte for sirkulær gruvedrift og gjenvinning av kritiske mineraler. Rødt foreslår å heve taket for nettolønnsordningen for norske sjøfolk, slik at vi sikrer lønnsvilkår på sjøen og marin kompetanse i Norge.

Rødt foreslår å videreføre dagligvaretilsynet som en egen enhet, slik en samla bransje har ønsket. Rødt foreslår også å starte arbeidet med å få på plass beredskapsbutikker i Norge og mener at beredskapsbutikker og matberedskap er for viktig til å overlate til dagligvaregigantene alene. Derfor foreslår Rødt å sette av penger til statlig medfinansiering og medeierskap i beredskapsbutikker

Rødts viktigste satsinger

Beløp (i mill. kroner)

Styrke nettolønnsordningen for norske sjøfolk

139

Opprette pott for ideelle aktører hos Innovasjon Norge

50

Øke støtten til sirkulær gruvedrift og gjenvinning av mineraler og metaller

40

Sette av midler til statlig medfinansiering og eierskap i beredskapsbutikker

30

Kvinnefrigjøring

Dette medlem mener at regjeringa svikter kvinnene i årets budsjett. Det gjør Rødt noe med.

I kampen mot vold, voldtekt og vold i nære relasjoner foreslår Rødt å øke bevilgningene i justissektoren. Rødt foreslår å styrke politiets etterforskningsarbeid, løfte påtalemyndighetene for en mer effektiv behandling av volds- og seksuallovbrudd og å gi midler til kompetanseheving i politi og rettsvesen på vold, voldtekt og samtykkeloven.

Kvinnehelse har alltid vært et nedprioritert felt. I Rødts alternative statsbudsjett foreslås det å sette av midler til et pilotprosjekt for abort i primærhelsetjenesten og begynne innfasing av gratis prevensjon til alle under 25 år. Rødt foreslår å styrke behandlingstilbudet for kvinnespesifikke lidelser i sykehusene og å innfase legemidler for hormonbehandling i overgangsalderen på blå resept.

Dette medlem viser til at likestillingen ikke har kommet langt nok. Kvinner opplever fremdeles diskriminering og vold. Rødt foreslår å styrke krisesenterøkonomien og å øke tilskuddene til incest- og voldtektssentre og Vold- og overgrepslinjen. Rødt foreslår å øke støtten til kvinneorganisasjoner og LHBTI-organisasjoner og til å forebygge av vold i nære relasjoner. Rødt foreslår også å sette av midler til likestillingstiltak, deriblant til forskning og prøveprosjekt for arbeidstidsreduksjon.

Rødts viktigste satsinger

Beløp (i mill. kroner)

Styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner, vold mot barn, voldtekt og overgrep

75

Fremme likestillingen ved å sette av midler til forskning og prøveprosjekt om arbeidstidsreduksjon

50

Styrke krisesenterøkonomien og øke støtten til kvinneorganisasjoner

105

Styrke helsetjenester til kvinnehelse

130

En bedre barndom

Barnetrygden er en av de viktigste velferdsordningene vi har for å motvirke fattigdom i barnefamilier. Dette medlem peker på at deler av barnetrygden dessverre spises opp av prisveksten. Rødt foreslår å prisjustere barnetrygden for alle barn og å øke satsene for utvidet barnetrygd for enslige forsørgere. Rødt foreslår å reversere regjeringas foreslåtte kutt i engangsstønaden, i overgangsstønaden til enslige forsørgere og i sosialhjelpen til barnefamilier.

Dette medlem mener at det er fellesskapets ansvar å sørge for at alle barn får vokse opp i trygge omgivelser. I stedet for å overlate omsorgen for de aller mest sårbare barna og ungdommene våre til kommersielle og profittmotiverte aktører, foreslår Rødt å styrke det statlige barnevernet og å erstatte kommersielle enkeltkjøp med langsiktige rammeavtaler med ideelle aktører.

Rødt foreslår også å gi tilskudd til veiledningsmidler for nyutdannede og nyansatte i kommunal barnevernstjeneste. Rødt foreslår å styrke det offentlige barnevernet i Oslo og å påbegynne overføringen av enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år til barnevernet.

Dette medlem peker på at Rødts alternative statsbudsjett prioriterer tiltak som trygger familier, og som legger til rette for at flest mulig kan delta i fritidsaktiviteter og frivillighet. Derfor foreslår Rødt å styrke frivilligheten, blant annet ved å øke støtten til utstyrssentralene i hele landet og frivillige ferietiltak for barn.

Rødts viktigste satsinger

Beløp (i mill. kroner)

Prisjustere barnetrygden og øke satsen for enslige forsørgere med 500 kroner i måneden

1 326

Styrke det offentlige barnevernet og overføre de yngste enslige mindreårige asylsøkerne til barnevernet

428

Styrke frivilligheten og tilbud for barn og familier med dårlig råd

70

Holde barnetrygden utenfor ved beregningen av sosialhjelp

650

Kultur for alle

Kunst og kultur spiller en sentral og selvstendig rolle i samfunnet. Dette medlem mener at grunnmuren for tilgjengelige kulturopplevelser og et profesjonelt kulturliv er trygghet og gode arbeidsvilkår. Derfor foreslår Rødt å opprette flere arbeidsstipender for kunstnere og å øke stipendsatsene, og øke bevilgningene til utstillingshonorarer og til tilskuddsordninger som Norsk kulturfond. Rødt foreslår å bevilge midler til å styrke og starte opp to kunstnerallianser. Disse ordningene tetter viktige hull i trygdesystemet for kunstnere som arbeider oppdragsbasert.

Dette medlem vil at kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle barn og unge uavhengig av familiens økonomi. Rødt foreslår å innføre makspris på kulturskolen og gratis inngang for barn på alle museer som mottar driftstilskudd.

Dette medlem viser til at Rødt satser på fellesarenaene i en tid hvor forskjellene øker. Rødt foreslår å gi mer til de lokale ildsjelene gjennom å styrke frivilligsentralene og øke støtten til fritidsklubber. Biblioteket er i mange norske kommuner den viktigste kulturinstitusjonen og samlingsplassen. Rødt foreslår å styrke bemanningen slik at folkebibliotekene kan forbedre tilbudet og tilgjengeligheten for alle innbyggere.

Ytringsfriheten trues rundt om i verden. Rødt foreslår derfor å øke pressestøtten og satse på en styrking av vårt kulturelle mangfold. Rødt foreslår å opprette en innkjøpsordning for samiskspråklig litteratur til skole- og folkebibliotekene og bevilger midler til å utvikle og styrke samisk, kvensk og skogfinsk kulturutøvelse.

Rødts viktigste satsinger

Beløp (i mill. kroner)

Bedre økonomien til kunstnere og kulturarbeidere

107

Innføre makspris på kulturskolen og gratis inngang på museum til alle under 18 år

82

Styrke folkebibliotekene og støtteordninger for litteratur

96

Sikre et bredere mangfold i presse og kulturliv

54

Internasjonal solidaritet

Dette medlem mener at den internasjonale situasjonen har nådd kokepunktet. Etter flere års folkemord fortsetter Israel å okkupere Palestina med støtte fra USA. Russland bomber skoler og barnehager i Ukraina, mens NATO-landet Tyrkia herjer i Irak og Syria. Donald Trump truer med å gjenoppta atomprøvesprengninger i USA.

Likevel har ikke verden brukt mindre penger på fred og konfliktløsning på 15 år. Dette medlem mener at budsjettforslaget som er lagt fram av regjeringa, ikke gjør nok for å snu denne trenden, men at det tvert imot kutter i nødvendig bistand til Afrika. Rødt foreslår derfor å gi betraktelig mer til nødhjelp, fredsarbeid og utviklingsarbeid enn det regjeringa gjør.

Dette medlem mener at Norge må gjøre mer for å stanse forbrytelsene mot menneskeheten som foregår i Palestina. Vi må innføre sanksjoner mot Israel og trekke oljefondet helt ut av den israelske økonomien. Norge må jobbe for at Israel straffeforfølges internasjonalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Rødt foreslår å støtte gjenoppbyggingen av Gaza med 0,5 mrd. kroner mer enn det regjeringa foreslår.

Atomnedrustningens tid er forbi og verdens kjernevåpenmakter øker nå sine lagre. Moderniseringen av verdens atomvåpenarsenaler, samtidig som atommakter trekker seg fra kontrollavtaler, fører verden inn i et nytt atomvåpenkappløp. Det fins ingen vinnere av en atomkrig. Norge må gjøre sitt. Rødt foreslår å styrke bevilgningene til FNs arbeid for fred, konfliktløsning og kjernefysisk nedrustning, og til organisasjoner i Norge som jobber for fred.

Rødts viktigste satsinger

Beløp (i mill. kroner)

Øremerke tilskudd til gjenoppbygging i Gaza

500

Reversere kutt i bistand

1 384

Økt støtte til fred og kjernefysisk nedrustningsarbeid

395

Øke støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner, herunder fagforeninger, kvinneorganisasjoner og organisasjoner for urfolk og skeives rettigheter

65

Et forsvar for Norge, og ikke for stormaktsinteressene

Det er urolige tider i verden. For å motvirke økt stormaktsrivalisering og sikre lav spenning i våre nærområder må Norge ha sterkere selvstendig forsvarsevne. Derfor må vi styrke det nasjonale forsvaret. Dette medlem mener at dette er en forutsetning for at Norge er premissleverandøren for militær aktivitet på norsk territorium.

Rødt sier nei til amerikanske baser og kjernefysisk eskalering i norske nærområder. I stedet foreslår Rødt å innrette forsvarsinnsatsen mot å forebygge krig og motvirke konflikt.

Selv om det er enighet på Stortinget om å styrke det norske forsvaret, inneholder regjeringas forslag til statsbudsjett en rekke punkter som flytter fokus bort fra Norge og over til amerikanskledede utenlandsoppdrag. Dette medlem mener at å knytte oss tett opp til USA undergraver Norges troverdighet som en forsvarer av folkeretten og kan føre til at vi bidrar til å destabilisere en allerede utrygg verdenssituasjon.

Rødt foreslår å kutte i pengene som brukes på USA og NATO. I stedet foreslår Rødt å prioritere nye stillinger, personelltiltak og anskaffelser av luftvern som vil utbedre kritiske mangler i den nasjonale forsvarsevnen.

Etter innspill fra fagforbundene foreslår Rødt å sette av penger for å sikre at Forsvarets ansatte beholder sine pensjonsrettigheter. Rødt foreslår også å øke tilskuddene til oppfølging av krigsveteraner og å styrke tiltak for å bekjempe seksuell trakassering og mobbing i forsvarsgrenene.

Rødts viktigste satsinger

Beløp (i mill. kroner)

Opprette nye stillinger, heve pensjonene og styrke personelltiltak i Forsvaret

1 281

Fremskynde innkjøp av langtrekkende og bakkebasert luftvern

900

Forbedre personellnære bygg, herunder brakker, kaserner og lærersteder

300

Kutte midler til militæroperasjoner i utlandet

- 351

En sosial boligpolitikk

Dette medlem mener at boligmarkedet er en forskjellsmaskin. Den norske boligsektoren er blant de minst regulerte i Europa, og boligdrømmen forblir en fjern drøm for stadig flere. Rødt mener at alle skal ha rett til et godt og rimelig sted å bo, uansett om man leier eller eier.

Dette medlem mener at Husbanken må gjenreises som et verktøy for en mer sosial boligpolitikk. Derfor foreslår Rødt å øke utlånsrammen til Husbanken kraftig. Da kan flere få startlån. En høyere utlånsramme vil også sikre at flere kommuner kan låne penger til å bygge kommunale leieboliger, og at flere får støtte over de andre ordningene.

Boligbyggingen i Norge er rekordlav akkurat nå. Mange i bransjen frykter for fremtiden. Å styrke Husbanken har en dobbel funksjon. Det gjør at hjulene raskt kan komme i gang igjen, slik at det bygges og rehabiliteres mer, samtidig som bransjen kan holde på viktig kompetanse.

Mange opplever problemer på leiemarkedet. Grådige og dårlige utleiere bryter lover og regler. Rødt foreslår å opprette et forsøk med et eget utleietilsyn etter modell av Arbeidstilsynet. Rødt foreslår også å øke støtten til Leieboerforeningen slik at de kan hjelpe flere.

Rødts viktigste satsinger

Beløp (i mill. kroner)

Øke lånerammen til Husbanken med 10 mrd. kroner

10 000

Gi flere tilskudd til kjøp av egen bolig

255

Sikre at flere får rett på bostøtte med økte satser

290

Styrke leietakeres rettigheter ved å opprette prøveordning med husleietilsyn og øke støtten til Leieboerforeningen

8

Skatter og avgifter

Rødt vil endre skattene og avgiftene slik at forskjellene blir mindre og vanlige folk sitter igjen med mer.

I sitt alternative statsbudsjett foreslår Rødt å kutte skatten til det store flertallet av befolkningen med flere tusen kroner i året og å øke den for personer med høye inntekter, store formuer og betydelige aksjeutbytter.

For å finansiere nye velferdssatsinger, økt bemanning og bedre kommuneøkonomi foreslår Rødt å gradvis trappe opp skattene på selskapsoverskudd og finansvirksomhet. Selv om rike eiere påstår at skattene er høye i Norge, er sannheten at dagens skattenivå er 22 mrd. kroner lavere enn da Jens Stoltenberg gikk av som statsminister i 2013. Rødts skattemodell viser at det er mulig å både kutte skattene til vanlige folk og øke de samlede inntektene til fellesskapet for å finansiere viktige velferdsreformer.

En mer progressiv inntektsskatt

Rødts modell vil gi lavere inntektskatt for alle de som tjener under drøyt 800 000 kroner i året, tilsvarende minst 75 pst. av befolkningen. Rødt foreslår å øke frikortgrensa til 150 000 kroner.

Rødt foreslår å øke skattene for de med høyere inntekt, og særlig for de med over 2 mill. kroner i årlig inntekt.

Rødt foreslår å begrense skattefradrag på renter til å kun gjelde for de første 8 mill. kronene av lån (60 G). Dette gjelder per person, slik at et par kan ha et boliglån på opptil 16 mill. kroner før man berøres av endringene. Fordi det i hovedsak er svært velstående personer som har høye lån, vil dette gjøre skattesystemet mer omfordelende.

Det er arbeidsfolk som skaper verdiene i samfunnet, ikke rike eiere og arvinger. Derfor foreslår Rødt å kutte i skattene på arbeid og øke skatten på utbytte og aksjegevinster. Rødt foreslår også å fjerne skjermingsfradraget, som er en skatterabatt som gjør det mulig for rike aksjeeiere å ta ut en andel av utbyttet sitt helt skattefritt. For å skjerme vanlige lønnsmottakere som sparer i fond, og for å gjøre skattesystemet mer progressivt, ønsker Rødt å innføre et bunnfradrag på 10 000 kroner for slike inntekter.

Samlet sett vil Rødts foreslåtte endringer øke skatteinntektene fra utbytte med anslagsvis 8 mrd. kroner i 2026. Om lag 90 pst. av dette betales av de 5 pst. rikeste i Norge. De foreslåtte endringene øker skatteinntektene – inkludert utbytteskatt – med omtrent 13 mrd. kroner i 2026, sammenlignet med regjeringas forslag. Til sammen gir Rødts forslag om lag 17 mrd. kroner i redusert inntektsskatt til personer med inntekt under 800 000 kroner.

Fordelingseffekt av Rødts forslag til skatt på inntekt og utbytte, sammenlignet med regjeringas budsjettforslag

Inntektsintervall (kr)

Antall personer

Snittinntekt (kr)

Rødts endring i skatt på inntekt og utbytte (kr)

Av dette: Rødts endring inntektsskatt (kr)

Av dette: Rødts endring utbytteskatt (kr)

0–100 000

305 300

36 000

-

-

-

100 000–200 000

201 200

153 000

-3 800

-3 800

-

200 000–400 000

838 200

317 000

-3 200

-3 200

-

400 000–600 000

1 110 100

499 000

-6 400

-6 400

-

600 000–800 000

936 100

696 000

-6 300

-6 500

200

800 000–1 mill.

561 100

889 000

-1 300

-1 500

200

1–2 mill.

602 400

1 295 000

22 300

20 300

2 000

2–3 mill.

65 300

2 367 000

88 300

73 300

15 000

Over 3 mill.

36 000

6 011 000

304 300

153 300

151 000

Sum/gj.snitt

4 655 700

680 000

2 700

900

1 800

En mer progressiv formuesskatt

Dette medlem peker på at formuesulikheten har økt betydelig de siste tiårene og er langt høyere enn ulikhetene i inntekt. Fordi de høyeste formuene lenge har økt raskere enn lønnsveksten, har den økonomiske eliten mer makt over den norske økonomien enn i manns minne. En knøttliten gruppe mennesker kontrollerer store selskaper med tusenvis av arbeidsplasser og utøver betydelig påvirkning på lokalsamfunnene våre, naturen og miljøet. At formuene til landets milliardærer har fortsatt å øke kraftig mens Arbeiderpartiet har vært i regjering, viser at det er behov for en langt mer omfordelende skattepolitikk.

Det er ikke et mål i seg selv at flest mulig skal betale formuesskatt. For å vri formuesskatten mer mot toppen av formuespyramiden foreslår Rødt å øke bunnfradraget til 2,2 mill. kroner. Anslagsvis 100 000 færre personer vil betale formuesskatt med Rødts modell. Til gjengjeld foreslår Rødt å øke skattesatsene for større formuer og å innføre en tredje sats rettet mot de med over 100 mill. kroner i formue.

Mens Rødt ønsker å beholde rabatten på primærboliger med en verdi på opp til 10 mill. kroner, foreslår Rødt å fjerne rabatten på boliger over denne grensen. Endringen gjelder per person, slik at et par kan eie en bolig sammen til verdi av opptil 20 mill. kroner uten å bli berørt av endringen. Rødt foreslår også å fjerne rabattene på aksjer, driftsmidler og oppdrettstillatelser, som i dag i all hovedsak kommer rike aksjeeiere til gode.

Totalt sett vil Rødts forslag til endringer i formuesskatten øke skatteinntektene på formue med om lag 15 mrd. kroner i 2026.

Fordelingseffekt av Rødts mer progressive formuesskatt, sammenlignet med Ap

Nettoformue (kr)

Antall personer

Andel personer

Rødts forslag rel. til Ap

Under 5 mill.

4 063 300

87 pst.

-

5–10 mill.

434 200

9 pst.

1 800

10–50 mill.

147 600

3,2 pst.

30 200

50–100 mill.

6 500

0,14 pst.

269 800

Over 100 mill.

4 200

0,09 pst.

1 912 000

I alt

4 655 700

100,0 pst.

2 800

Økt skatt på store bedrifter og banker for å finansiere nye velferdssatsinger

Dette medlem peker på at høyresiden i skatteforliket 2016 fikk med seg Arbeiderpartiet og Senterpartiet på å kutte skatten på overskudd i selskaper fra 27 til 23 pst. I dag er satsen helt nede på 22 pst., etter at regjeringen Solberg brøt forliket og kuttet selskapsskatten med ytterligere 1 pst.

Dette medlem peker på at Rødt har lagt fram beregninger som viser at å gradvis trappe opp selskapsskatten over fire år vil gi tilstrekkelige inntekter til å finansiere nye velferdsreformer som gratis tannhelse. En slik opptrapping ville hovedsakelig vært rettet mot selskaper med store millionoverskudd, og ikke små og mellomstore bedrifter. I Rødts alternative statsbudsjett for 2026 foreslås det å starte med å øke skattesatsen fra 22 til 23 pst. Fordi selskapsskatten betales etterskuddsvis av overskuddet året før, vil den foreslåtte endringen ikke gi noen provenyeffekt for 2026. I 2027 vil endringen anslagsvis gi 4,8 mrd. kroner i økte skatteinntekter.

De siste årene har bankene gått med rekordstore overskudd. Fra 2023 til 2024 økte DNBs overskudd med nesten 35 pst. Dette medlem mener det er uholdbart, når mange norske familier samtidig sliter tungt med å betjene lånene sine. Finansielle tjenester er unntatt merverdiavgift, men bankene må betale en ekstra finansskatt på sitt overskudd. Denne ekstraskatten dekker bare inn deler av fordelen med å slippe moms, og ifølge Finansdepartementet subsidieres dermed næringen indirekte med over 13 mrd. kroner i året. Rødt foreslår derfor å øke den ekstra finansskatten fra 3 til 4 pst. i 2026. Økningen vil være første del i en opptrappingsplan for å øke finansskatten slik at hele subsidien blir fjernet. Den foreslåtte endringen vil ikke gi noen provenyeffekt i 2026, men anslagsvis 1,44 mrd. kroner i økte skatteinntekter i 2027.

Rødts klimarabatt

Hvis vi skal få oppslutning om nødvendige klimatiltak, må vi sørge for at kostnadene for dem er fordelt på en rettferdig måte. En politikk som reduserer forskjellene, vil også få ned utslippene, fordi de med høye inntekter og formuer også har høyest klimagassutslipp.

Rødt foreslår derfor økte skatter for de med høye millioninntekter og store formuer, som skal flytte penger fra luksusforbruk og investere dem i utslippskutt. Samtidig foreslår Rødt å innføre en klimarabatt som tilbakebetaler inntektene som kommer fra økt CO2-avgift og økte flyavgifter. Den foreslåtte rabatten utbetales som et årlig beløp til alle med under 500 000 kroner i inntekt, med tillegg for de med inntekt under 250 000 kroner og for de som bor i de minst sentrale kommunene.

Rødts klimarabatt (kroner)

Kommuner i sentralitetssone 1–4

Kommuner i sentralitetssone 5–6

Inntekt 0–250 000

2 400

3 000

Inntekt 250–500 000

1 800

2 400

Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til merknad under pkt. 2.1.2.7 over, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til et kriterium i mandatet for Statens pensjonsfond utland som utelukker investeringer i land der den nasjonale økonomien i vesentlig grad bygger på vedvarende folkerettsstridig okkupasjon.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere effektene av Norgespris og eksisterende strømstøtte, og innen revidert nasjonalbudsjett for 2027 komme tilbake til Stortinget med et forslag til endringer i ordningen som bedre ivaretar hensyn til energieffektivisering, lokal energiproduksjon, forbrukerfleksibilitet og fordelingseffekter.»

«Stortinget ber regjeringen øke antall kvoteflyktninger til 5 000 i 2026 og den åpne kvoten til minst 200.»

«Stortinget ber regjeringen fortsette arbeidet med å estimere verditap for Statens pensjonsfond utland knyttet til klimaendringer, inkludert en scenarioanalyse for ulike temperaturøkninger, og sørge for at dette omtales i detalj i neste års stortingsmelding om Statens pensjonsfond.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate Statens pensjonsfond utland å investere i unotert infrastruktur for fornybar energi også i utvalgte fremvoksende markeder.»

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn for klimapolitikken at CO2-avgiften på mineralske produkter skal trappes opp til 4 000 2020-kroner per tonn innen 2030.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å erstatte dagens flypassasjeravgift med en flyseteavgift, som gir bedre insentiver for utslippsreduksjon og effektiv bruk av kapasitet i luftfarten.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om at merprovenyet fra økte avgifter på fly og fossilt drivstoff skal tilbakeføres til samfunnet gjennom en ordning for klimabelønning, der alle norske statsborgere, inkludert barn, mottar en årlig utbetaling. Utbetalingen skal være geografisk differensiert, slik at personer bosatt i mindre sentrale områder mottar en høyere kompensasjon. Det resterende provenyet skal fordeles til næringslivet gjennom omstillingsfond for utslippsfri luftfart og næringstransport.»

«Stortinget ber regjeringen utrede fjerning eller innstramming av tollfritaket for varer under 3 000 kroner i VOEC-ordningen, med sikte på å sikre rettferdig konkurranse og redusere miljøskadelig forbruk.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norge følger opp EU-kommisjonens forslag om tollreform og innføring av gebyr ved direkteimport, og vurdere harmonisering med EUs kontrollmekanismer for netthandel.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en kontrollavgift på netthandel fra aktører utenfor EU/EØS, og sørge for at provenyet bidrar til å styrke tilsyn og kontroll med miljø- og produktkrav.»

«Stortinget ber regjeringen utrede, med mål om å innføre, en eksportavgift på avfall som sendes til forbrenning i andre land.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å innføre merverdiavgiftsfritak for butikkhandel med brukte varer og for reparasjonstjenester, som ledd i å fremme sirkulær økonomi, redusere ressursbruk og styrke insentivene til gjenbruk og vedlikehold.»

«Stortinget ber regjeringen ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i denne stortingsperioden, og stanse alle bevilgninger til mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Norge skal innføre et nasjonalt moratorium og jobbe for et internasjonalt moratorium på mineralvirksomhet på havbunnen.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for ansvarlig nedtrapping av norsk petroleumsvirksomhet med mål om utfasing av utvinning innen 2040, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026. Planen skal legges frem for Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2027.»

«Stortinget ber regjeringen avstå fra å tildele nye utvinningstillatelser for petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel i inneværende stortingsperiode.»

«Stortinget ber regjeringen innen 20. mai 2026 legge frem forslag om en permanent produksjonsavgift på petroleumsproduksjon på norsk kontinentalsokkel, som trappes opp til minimum 60 øre per liter olje, og 40 øre per standardkubikkmeter gass, innen 2030.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå en lovendring som gjør at den innførte produksjonsavgiften på olje og gass går til klimafinansiering.»

«Stortinget ber regjeringen planlegge en gradvis opptrapping av CO2-avgiften på utslipp fra petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen til 4 000 2020-kroner per tonn CO2 innen 2030.

«Stortinget ber regjeringen ikke gi flere tillatelser til å elektrifisere olje- og gassinstallasjoner med kraft fra land.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for opptrapping av CO2-avgift til 4 000 2020-kr/tonn innen 2030.»

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med fylkeskommunene, Entur og relevante operatører innføre et nasjonalt månedskort til 499 kroner som omfatter reiser med all fylkeskommunal kollektivtransport, region- og fjerntog, ekspress- og langdistansebusser og ferger. Det nasjonale månedskortet skal være tilgjengelig for kjøp fra og med 1. februar 2026.»

«Stortinget ber regjeringen utsette nye utlysninger gjennom TFO-ordningen inntil en strategi for sluttfasen til norsk petroleumsvirksomhet er behandlet i Stortinget.»

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å lage en strategi for sluttfasen til norsk petroleumsvirksomhet. Utredningen skal legges fram innen utgangen av 2026.»

«Stortinget ber regjeringen nedsette et hurtigarbeidende utvalg som skal vurdere om det å ha eierandeler i israelske selskaper bryter med Norges folkerettslige forpliktelser. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. april 2026 og skal ha bred sammensetning hvor minst to skal ha folkerettslig kompetanse og minst to være representanter fra sivilsamfunnet i Norge.»

Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Norge er mulighetenes land, bygd på rike naturressurser og sterke institusjoner med utgangspunkt i verdier som frihet, menneskeverd og nestekjærlighet. Samtidig har landet noen utfordringer. Staten eser ut, samtidig som familier, bedrifter og kommuner opplever økte kostnader og krevende vilkår. Elevene har aldri hatt så lange skoledager, samtidig som læringen har falt til et kritisk nivå. Norge har et høyt sykefravær og mange uføre, og gjengkriminaliteten får stadig sterkere fotfeste.

Dette medlem vil legge om kursen. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslås det å kutte i statlig byråkrati, næringsstøtte og klimatiltak med liten effekt, og la familier, unge og bedrifter sitte igjen med mer gjennom lavere skatter. Det foreslås å styrke kommune- og sykehusøkonomien og øke pensjonen for enslige minstepensjonister. Samtidig legger dette medlem opp til å bruke ressursene bedre i skolen, gjennom å gjøre skoledagen kortere og bruke ressursene som frigjøres, til høyere lærerlønninger og mer tid for lærerne til å følge opp elevene i tråd med OECDs anbefalinger.

Dette medlem vil reformere sykelønnsordningen uten å kutte i ytelsene, slik at arbeidsgivere får sterkere insentiver til å følge opp og legge til rette for at langtidssykemeldte kan komme tilbake i jobb. Dette medlem vil prioritere klimatiltak i fattige land der vi får de største klimakuttene, og styrke bistanden til helse og utdanning for verdens fattigste. Med andre ord – dette medlem vil oppnå mer, ved å bruke ressursene bedre.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslår følgende hovedgrep for neste år:

Økt valgfrihet for familiene til å velge når man vil få barn (studenter og andre unge foreldre som har vært lite i arbeid, får rett på foreldrepenger på minst 3 G), hvor mange barn man vil ha (skattelette per barn og økt barnetrygd), og når man vil sende barnet i barnehage (økt kontantstøtte). Økningen i barnetrygden alene gir 5 000 færre fattige barn.

Et kvalitetsløft i skolen gjennom kortere skoledager som muliggjør høyere lærerlønninger (50 000 kroner o. to år, 25 000 kroner år 1 fra høsten 2026), mer tid for lærerne til å følge opp elevene (to timer mer kontaktlærertid i uken) og flere trykte lærebøker (en 0,5 mrd. kroner i 2026, totalt 1,5 mrd. kroner over tre år).

Kutt i formuesskatten på arbeidende kapital, innføring av et skattefradrag for alle unge på 100 000 kroner og reform av sykelønnsordningen, for å stimulere til verdiskaping og arbeid.

Økt bevilgning til sykehus og sykehjemsplasser, høyere pensjon for enslige minstepensjonister og en styrking av kommuneøkonomien, slik at barnehage, skole og eldreomsorg får bedre vilkår.

Flere politifolk, økt inntak til Politihøgskolen og flere tollbåter og utstyr for å bekjempe narkotika- og gjengkriminalitet.

Dette medlem reagerer på budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt – uten Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Dette medlem viser til at nettopp faren for denne kaotiske parlamentariske situasjonen var noe Kristelig Folkeparti advarte om før valget. Dette medlem viser til at forliket ble lagt frem så kort tid før komiteens frist at det er umulig for opposisjonen å få behandlet det på en forsvarlig måte.

Dette medlem vil understreke at forlikspartiene ikke viser evne til å prioritere, men i stedet øker oljepengebruken betydelig. Forliket innebærer økt uttak av oljepenger med til sammen om lag 6 mrd. kroner nå og i nysalderingen, og varige utgiftsøkninger finansieres i stor grad med engangsinntekter fra anslagsendringer.

Dette medlem er isolert sett positiv til styrkingen av kommuneøkonomien, men peker på at budsjettforliket verken gjør at familier flest eller bedrifter sitter igjen med noe særlig mer, det løser ikke utfordringene i skolen, ei heller gjør det nok for å ivareta de eldre eller å møte kriminalitetsutfordringene.

Dette medlem er bl.a. kritisk til avviklingen av tilskuddet til veiledning av nyutdannede lærere som Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for under Solberg-regjeringen. Dette tilskuddet gjør at nyutdannede lærere kan få avgjørende hjelp og støtte fra mer erfarne lærere i løpet av lærernes første undervisningsår. Når tilskuddet fjernes, risikerer man at tallet på lærere som slutter i løpet av det første året, bare øker. Skolen trenger det motsatte, nemlig bedre vilkår for lærerne for å løfte læringen.

Dette medlem fremmer følgende forslag fordelt per bevilgningsramme (mill. kroner):

Dep.

Kap.

Post

Tiltak (tall i mill. kr)

Beløp

Rammeområde 1: Statsforvaltning

DFD

1530

36

Kunst i offentlige rom

-10,0

DFD

2445

30

Statsbygg, prosjektering: Droppe prosjektering Bygg B og E i regjeringskvartalet

-100,0

SUM Rammeområde 1: Statsforvaltning

-110,0

Rammeområde 2: Familie og forbruker

BFD

840

73

Stine Sofie senteret

5,0

BFD

842

1

Familievern, Driftsutgifter

25,0

BFD

842

70

Kirkens familieverntjeneste

5,0

BFD

844

70

Kontantstøtte: 11 mnd. støtte og sats 10 000 kr fra 1.8.2026

202,0

BFD

845

70

Økt barnetrygd til 2250 kr, fra 1.3.2026

3 075,0

BFD

846

61

Tilskudd til å inkludere barn og unge

100,0

BFD

846

62

Tverrfaglige team i foreldretvistsaker, pilot

5,0

BFD

855

1

Barnevernet i Oslo, likebehandling m. resten av landet

78,0

BFD

881

77

Nasjonaljubileet 2030

10,0

BFD

2530

70

Utvide foreldrepermisjonen med fire uker (2 mrd. påløpt)

0,0

BFD

2530

70

Fjerne tredelingen og ha fri fordeling (179 mill. påløpt)

0,0

BFD

2530

70

Foreldrepenger på min. 3G for alle foreldre fra 1.7.2026

412,0

BFD

846

63

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, flyttes ikke til BFD, men beholdes i HOD

-472,2

BFD

2530

71

Engangsstønaden erstattes av foreldrepenger m. minsteytelse på 3 G fra 1.7. 2026

-228,0

SUM Rammeområde 2: Familie og forbruker

3 216,8

Rammeområde 3: Kultur

KUD

315

60

Tilskudd til frivillighetssentraler, prisjustering

17,5

KUD

320

55

Kulturfondet: Innkjøp av trykte bøker til skolebibliotekene

30,0

KUD

320

55

Skuespiller- og dansealliansen

5,0

KUD

322

70

Kunstnernes hus – oppstartsbevilgning rehabilitering

10,0

KUD

325

60

Regionale kulturfond

25,0

KUD

328

78

Frolands verk, prosjektstøtte

1,0

KUD

335

73

Kristelig pressekontor

0,5

KUD

320

55

Norsk kulturfond

-80,0

KUD

320

72

Dansesatsing

-10,0

KUD

322

50

Kunst i offentlige rom, ikke nye midler

-13,4

KUD

328

70

Nasjonalt museumsnettverk, bl.a. ikke økt støtte til Nasjonalmuseet (33 mill.)

-50,0

KUD

334

50

Film- og dataspillformål Filmfondet

-93,0

KUD

334

73

Regionale filmvirksomheter

-25,0

KUD

334

78

Film- og dataspilltiltak

-3,3

KUD

335

73

Medietiltak: Tenk – Senter for kildebevissthet

-20,0

KUD

351

72

Kjønns- og seksualitetsmangfold: Nominell videreføring av regjeringen Solbergs nivå

-24,0

KUD

351

72

Rosa kompetanse

-0,8

SUM Rammeområde 3: Kultur

-230,5

Rammeområde 4: Utenriks

UD

118

76

Russland. Sivilsamfunn og uavh. medier

3,0

UD

159

71

Europa og Sentral-Asia. Sivilsamfunn, russisk hybridkrig

40,0

UD

159

75

Afrika

1 000,0

UD

161

70

Utdanning

1 000,0

UD

162

72

Fornybar energi: Økt garantiramme på 25 mrd. kr, finansieres m. garantipremier fra garantimottakerne

0,0

UD

165

71

Norfund klimainvesteringsfond – risikokapital

1 666,7

UD

165

72

Norfund risikokapital, Ukraina-fondet

166,7

UD

165

91

Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd, under streken

5 000,0*

UD

165

92

Norfund kapitalinnskudd Ukraina-fondet, under streken

500,0*

UD

164

73

Sårbare grupper (moderne slaveri, msk m. red. funksj. evne )

200,0

UD

170

70

Sivilt samfunn

200,0

UD

171

70

UNDP

100,0

UD

171

71

UNICEF

100,0

JD

480

50

Svalbard kirke

1,5

UD

115

22

Spesielle driftsutgifter, næringsfremme

-15,2

UD

115

70

Næringsfremme, kultur og informasjon

-32,0

UD

115

71

Næringsfremme

-15,9

UD

117

79

EØS-finansieringsordningen. Holde tilbake midler ifm. EUs toll

-819,0

UD

117

80

Den norske EØS-finansieringsordningen. Holde tilbake midler ifm. EUs toll

-747,0

UD

162

72

Fornybar energi: Finansiering m. garantipremier fra garantimottakerne

-375,0

UD

179

21

Flyktningtiltak i Norge flyttes fra bistandsbudsjettet til AID

-782,0

JD

480

50

Svalbard: Red. etterspørsel e. barnehage pga. økt kontantstøtte

-0,1

SUM Rammeområde 4: Utenriks

1 691,8

Rammeområde 5: Justis

JD

400

1

Politiet: Sikkerhetstiltak Jødisk museum, Oslo

4,5

JD

410

1

Hurtigspor unge lovbrytere i alle politidistrikt

90,0

JD

430

1

Kriminalomsorgen

100,0

JD

430

1

Kriminalomsorgen. Doble antall soningsplasser for barn (17 flere plasser)

108,8

JD

430

70

Frivillige org. innenfor kriminalomsorg og oppfølging

12,0

JD

433

70

KFUK Forandringshuset, avhopperprogrammet

5,0

JD

440

1

Politiet, økt bemanning

300,0

JD

440

1

Kripos: org.krim, menneskehandel, nettrelaterte overgrep

50,0

JD

440

1

Barnehusene

5,0

JD

442

1

Øke inntaket på Politihøgskolen m. 125 plasser

110,7

JD

470

72

Fri rettshjelp, rette opp kutt

33,0

JD

410

1

Ikke videreføre nye tingretter

-28,1

JD

430

1

Kriminalomsorgen: Mer soning med fotlenke

-55,0

JD

440

1

Dyrepoliti avvikles

-26,0

JD

466

70

Salærer, prisjustrere satsen

-49,5

SUM Rammeområde 5: Justis

660,4

Rammeområde 6: Innvandring, regional utvikling mv.

KDD

560

50

Tospråklighetstilskudd

5,0

KDD

567

72

Jødiske veivisere i Midt- og Nord-Norge i regi av DJST

1,5

KDD

567

72

Ikke-religiøse, jødiske organisasjoner

1,0

KDD

581

79

Gjeninnføre tilskudd til heis i hjemmet, tilsagnsramme 60 mill.

6,0

KDD

2412

90

Husbanken, 5 mrd. kr i økt låneramme: Bolig vanskeligstilte, eldre søke om lån, under streken

354,0*

AID

671

60

Integreringstilskudd. 900 flere overføringsflyktninger

172,2

AID

671

60

Integreringstilskudd: Flytting av utgifter fra bistandsrammen

782,0

AID

671

71

Integreringsarbeid i regi av frivillige og ideelle org.

10,0

KDD

553

63

Interreg (omfatter ikke Arktis 2030)

-54,3

KDD

553

65

Omstilling og utvikling i kommuner med særlige distriktsutfordringer

-30,0

KDD

553

66

Bygdevekstavtaler

-25,0

KDD

5615

80

Husbanken, renter

-8,0

SUM Rammeområde 6: Innvandring, reg. utvikling

860,4

Rammeområde 7: Arbeid og sosial

KUD

352

70

TV Bra og URO (Utviklingshemming, Rus, Opplysning)

4,7

KUD

352

71

Universell utforming og økt tilgjengelighet

2,0

AID

605

1

500 flere VTA-plasser, adm.

22,0

AID

605

1

Enslige minstepensjonister, økt pensjon, adm.

2,5

AID

621

70

Humanitære tiltak for EØS-borgere

10,0

AID

634

77

VTA-plasser, 500 flere

56,0

AID

2620

70

Stønad til enslig mor eller far: Overgangsstønad, rette opp kutt

76,0

AID

2620

72

Stønad til enslig mor eller far: Stønad til barnetilsyn ifm. arbeid, rette opp kutt

15,0

AID

2620

73

Stønad til enslig mor eller far: Tilleggsstønader og stønad til skolepengar, rette opp kutt

2,0

AID

2650

70

Sykepenger: Arbeidsgivere får et større finansieringsansvar for langtidsfraværet, uten kutt i ytelsene for arbeidstakere, jf. Sysselsettingsutvalget del II, fra 1.7.2026

331,3

AID

2661

70

Grunnstønad. Personer m. nedsatt funksjonsevne, prisjustering

38,2

AID

2661

71

Hjelpestønad. Prisjustering

61,8

AID

2661

70

Brillestøtte for barn. Sats 1 økes med 800 kr

19,2

AID

2670

70

Enslige minstepensjonister, økt pensjon m. 6 000 kr

500,0

AID

605

1

Nav: Omprioritering fra tillitsreformen til andre formål

-325,0

AID

612

1

Mindreutgift pga. økt pensjon enslige minstepensjonister

-16,0

AID

640

1

Oppfølging av nytt innleieregelverk som KrF er imot

-15,5

SUM Rammeområde 7: Arbeid og sosial

784,2

Rammeområde 9: Næring

NFD

2426

71

Norsk katapult

40,0

NFD

2460

54

Tapsavsetning risikoavlastningsordning for norsk eksport til Ukraina ifm. dobling av garantirammen fra 630 til 1260 mill. kr

126,0

NFD

901

21

Mareano-programmet

25,0

NFD

900

75

Særskilte tiltak

-10,0

NFD

909

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, regjeringen Solbergs modell

-275,0

NFD

919

73

Kompensasjon for CO2-avgift, fiskeriene (CO2-avgiften for fiskeriene foreslås fjernet)

-640,4

NFD

930

70

DOGA

-5,0

NFD

940

21

Internasjonaliseringstiltak

-10,0

NFD

2421

74

Eksportfremme

-98,3

NFD

3953

70

Nysnø avvikles

-900,0

NFD

5325

54

Ingen flere subsidierte lån (Grønn industrifinansiering), tilbakeføring av tapsavsetning

-560,0

NFD

2421

50

Innovasjon Norge. Ikke utbetalinger neste år til batterisatsing bl.a.

-400,0

NFD

2421

70

Innovasjon Norge. Innspill til nasjonal og regional politikkutforming

-42,6

NFD

2421

74

Reiseliv mv.

-250,0

NFD

2421

75

Grønn plattform

-150,0

SUM Rammeområde 9: Næring

-3 150,3

Rammeområde 11: Landbruk

LMD

1138

75

Dyrsku'n, rette opp kutt

1,8

LMD

1142

60

Veterinærtjenesten

50,0

LMD

1142

60

Veterinærvakt: Stimuleringstilskudd for kommuner/vaktdistrikt

75,0

LMD

1142

81

Beredskapstilskudd i Nord-Norge

14,0

LMD

1138

76

Ikke innføre ordning for rekruttering til matbransjen

-10,0

SUM Rammeområde 11: Landbruk

130,8

Rammeområde 12: Olje og energi

ED

1820

75

Strømstøtte: 100 pst. kompensasjon for priser o. 50 øre per kWt ekskl. mva., inkl. fritidseiendommer

10 360,0

ED

1825

50

Enova, ENØK i bygg og husholdninger

200,0

ED

1800

71

Norsk oljemuseum

-10,0

ED

1810

21

NVE: Geologisk kartlegging, havbunnsmineraler

-75,0

ED

1820

77

Norgespris for strøm

-9 100,0

ED

1820

78

Norgespris for fjernvarme

-500,0

ED

1825

60

ENØK-tiltak i kommunale bygg

-300,0

ED

1850

73

Petroleumsforskning

-100,0

ED

1850

75

NORWEP, forutsetter at private finansierer

-45,0

SUM Rammeområde 12: Olje og energi

430,0

Rammeområde 13: Miljø

KLD

1400

76

Grønt landtransportprogram

3,0

KLD

1420

61

Klimasats. Lokale klimatiltak

300,0

KLD

1420

62

Miljødirektoratet Tillskudd til grønn skipsfart

40,0

KLD

1420

73

Tilskudd til rovvilttiltak

20,0

KLD

1420

80

Miljøtiltak i Oslofjorden

30,0

KLD

1420

85

Runde miljøsenter. Årlig støtte og støtte til autorisering

5,0

KLD

1420

74

CO2-kompensasjon: Støttetak på 200 mill. kr per bedrift

-1 600,0

KLD

1428

50

Klima- og energifondet: Reduksjon av rammen for mer effektiv bruk av midlene

-2 000,0

KLD

1481

1

Driftsutgifter, kjøp av klimakvoter

-3,0

KLD

1481

22

Kjøp av klimakvoter

-300,0

KLD

1482

73

Internasjonale skogtiltak

-100,0

SUM Rammeområde 13: Miljø

-3 605,0

Rammeområde 15: Helse

HOD

708

1

Gjenopprette Eldreombudet

8,5

HOD

732

70

En oppfølgingstime med fysioterapeut e. fødsel

26,0

HOD

732

70

100 nye LIS1-stillinger, fra høsten 2026

50,0

HOD

732

70

Kvinnehelsepott

15,0

HOD

732

70

Barnepalliative team

33,0

HOD

732

70

Døgnplasser psykisk helsevern, gradvis opptrapping

144,0

HOD

732

72-75

Drift, RHFene: Opprettholde aktivitet og holde ventetider nede. Utdanningsstillinger for jordmødre og sykepleiere.

1 200,0

HOD

760

61

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, flyttes ikke til BFD

472,2

HOD

760

61

Nasjonalt røykesluttprogram

81,0

HOD

760

63

1000 flere sykehjemsplasser

224,4

HOD

760

70

Verdighetssenteret

2,0

HOD

760

70

Ønsketransporten

3,0

HOD

760

70

Pårørendeavtalen, implementering (10 mill.) og pårørendeorg. (5 mill.)

15,0

HOD

760

70

Harry Benjanmin ressurssenter, kontakt m. foreldre og ungdom

0,5

HOD

760

70

Amathea

21,0

HOD

765

21

Rask psykisk helsehjelp, 8 nye team

50,0

HOD

765

60

Opptrappingsplan psykisk helse

100,0

HOD

765

71

Pårørendesenteret

9,5

HOD

765

72

Tilskudd frivillige og ideelle aktører, rus og psykisk helse: Gatehospital: Opprettelse i Trondheim og Kr.sand, prisjustering for Oslo og komp. for bortfall av midler til Bergen.

75,0

HOD

765

72

Tilskudd frivillige og ideelle aktører, rus og psykisk helse

75,0

HOD

765

72

Livslosen, selvmordsforebygging Lovisenberg

5,0

HOD

765

73

Modum bad, Institutt for sjelesorg

1,0

HOD

780

70

Forskning på kvinnehjertehelse

21,5

HOD

781

79

Kontaktfamilieordning, tilskudd til pasientorg.

35,0

HOD

2711

72

Tannhelsestønad for pers. m. nedsatt evne til egenomsorg, reversere kutt

35,0

HOD

2755

72

Jordmortjenesten, 100 nye jordmødre og barnepleiere

63,0

HOD

2790

70

Gratis prevensjon til alle kvinner

18,0

HOD

732

70

Avvikle heroinassistert behandling

-65,0

HOD

732

72

Øke ikke møtt-gebyret m. 20 pst.

-69,3

HOD

732

72-75

Regionale helseforetak: Skjerpet effektiviseringskrav administrasjon. Skal ikke gå ut over pasientbehandling

-100,0

HOD

732

76

Reversere deler av ny bioteknologilov

-222,0

HOD

760

60

Nettlege, pilot avvikles

-70,0

HOD

2752

72

Øke egenandelene med 10 pst.

-300,0

HOD

2755

70

Reversere fritak for egenandel hos lege for de mellom 16 og 18 år

-32,0

SUM Rammeområde 15: Helse

1 925,3

Rammeområde 16: Kunnskap

KD

201

70

Forskning, nasjonaljubileet 2030

1,0

KD

225

66

Hvite busser. Halvering av skoleklassenes egenbetaling

17,6

KD

225

75

Lister kompetanse

4,0

KD

226

21

Innkjøp av fysiske lærebøker. Totalt 1,5 mrd. kr o. tre år

500,0

KD

226

61

Tilskudd til skolebibliotekene

100,0

KD

226

21

Bedre seksualundervisning i lærerutdanningen

3,0

KD

226

21

Dembra: Kurstilbud til lærerstud., lærere, skoleledere mv.

10,0

KD

226

21

Veiledningsordning for nyutdannede lærere i grunnskolen

50,0

KD

228

70

Tilskuddet til friskoler økes m. 4 pst. for å dekke adm. utgifter

303,2

KD

228

72

Yrkesrettede vid. skoler (bibelskoler, kunstskoler mv.), rette opp kutt

27,4

KD

228

76

Skoleskipene Gann og Maritim vgs

6,0

KD

228

82

Kapital- og husleietilskudd, friskoler

20,0

KD

253

70

Folkehøgskoletilbud til unge utenfor arbeid og utdanning

20,0

KD

260

50

40 studieplasser i nukleære fag

1,0

KD

260

50

UiO, Teologisk fakultet, professorat jødiske studier

1,5

KD

260

50

Samisk høgskole

5,0

KD

260

70

Private høyskoler: Retter opp kutt, bortsett fra BI, Høyskolen Kristiania og DMMH

23,6

KD

285

71

Forskning. Kjernekraft, herunder fusjon

30,0

KD

2410

50

Studiestøtte: 12 mnd. 2 G for studenter m. barn 1–2 år

317,1

KD

2410

70

Studiestøtte: 12 mnd. 2 G for studenter m. barn 1–2 år

12,4

KD

2410

70

Studiestøtte: Reversere forslag om å red. omgjøring til stipend fra 40 til 15 pst. av lån for folkehøgskolestudenter

97,3

KD

2410

70

Stipendordning for studenter utenfor EU/EØS, fra 1.8.2026. 100 mill. kr helårseffekt

41,7

KD

225

75

Rosa kompetanse skole og barnehage ved foreningen FRI

-2,2

KD

226

21

Nasjonale prøver, halvering

-280,5

KD

275

21

Spesielle driftsutgifter

-10,0

SUM Rammeområde 16: Kunnskap

1 299,1

Rammeområde 17: Samferdsel

SD

1315

71

Planleggingsmidler, Leknes lufthavn, forlenget rullebane

2,0

SD

1320

22

Riksveier, vedlikeholdsetterslep

150,0

SD

1320

30

Planleggingsmidler E39 Storehaugen–Førde

15,0

SD

1352

72

Styrke arbeidet med fornying, særlig Sørlandsbanen og dobbeltspor Jærbanen

90,0

SD

1352

73

Planleggingsmidler dobbeltspor Stokke–Sandefjord, for å sikre fremdrift

50,0

SD

1320

22

Riksveier drift og vedlikehold, omprioritering til kollektiv og rassikring

-500,0

SD

1330

76

Entur

-10,0

SD

1352

71

Bane Nor, gevinst konkurranseutsetting

-150,0

SUM Rammeområde 17: Samferdsel

-353,0

Rammeområde 18: Rammeoverføring til kommunesektoren

KDD

571

60

Kommunene: Økt lærerlønn. 25 000 kr økning fra 1.8.2026. 50 000 kroner o. 2 år

1 547,1

KDD

571

60

Kommunene: To timer mer kontaktlærertid i uken fra 1.8.2026

1 780,0

KDD

571

60

Kommunene: Frie midler, bl.a. til barnehagebemanning

3 500,0

KDD

572

60

Fylkeskommunene: Kollektivtransport og rassikring

500,0

KDD

571

21

Spesielle driftsutgifter

-5,0

KDD

571

60

Grunnskolen: Kortere skoledag til finsk nivå: 23 færre uketimer o. to år, 11 færre uketimer år 1 fra høsten 2026, SFO-tiden utvides

-1 243,0

KDD

571

60

12 timer gratis SFO 1.–3. trinn forbeholdes husholdninger m. inntekt u. 2 mill. kr

-1 690,0

KDD

571

60

Barnehage: Redusert makspris forbeholdes husholdninger m. inntekt u. 2 mill. kr

-375,0

KDD

571

60

Mindreutgift pga. økt pensjon enslige minstepensjonister

-16,0

KDD

571

60

Redusert etterspørsel etter barnehage pga. økt kontantstøtte

-308,6

KDD

572

60

Tannhelse: Avvikle redusert egenandel for 21–28-åringer

-840,0

SUM Rammeområde 18: Kommunesektoren

2 849,5

Rammeområde 19: Tilfeldige utgifter og inntekter

FIN

2309

1

ABE-reform 1 pst. Sykehusene og kriminalomsorg skjermes.

-3 140,0

FIN

2309

1

Statlige leiekostnader gitt regjeringskvartalets arealnorm

-204,0

SUM Rammeområde 19: Tilf. utgifter og inntekter

-3 344,0

Rammeområde 20: Finansadministrasjon

FIN

1610

1

Tolletaten: To nye patruljefartøy

30,0

FIN

1610

45

Tolletaten: En ny mobil skanner

40,0

FIN

5603

80

Statens fond Tromsø avvikles

-400,0

SUM Rammeområde 20: Finansadministrasjon

-330,0

Rammeområde 21,22: Inntektsøkninger

HOD

5572

75

Sektoravgift tobakk økes for å finansiere røykesluttprogram

-81,0

ED

5582

75

Havindustritilsynet: Finansiere m. sektoravgift som Finanstilsynet

-174,0

NFD

5656

85

Argentum, utbytte

-600,0

SD

5672

86

Bane Nors driftskreditt avvikles

-500,0

SUM Rammeområde 21,22 Inntektsøkninger

-1 355,0

Kap.

Post

Beskrivelse (tall i mill. kr)

Bokført

Påløpt

Rammeområde 21: Skatter (neg. tall er skattelettelser)

5501

70

Formuesskatt: Boliger med verdi o. 8 mill. kr verdsettes med 100 pst.

2 065,0

2 065,0

5501

72

Går imot regjeringens forsøk m. arbeidsfradrag

500,0

500,0

5501

70

Redusert formuesskatt på arbeidende kapital: Redusert verdsettelse fra 80 til 60 pst. på aksjer og driftsmidler

-5 400,0

-5 400,0

5501

72

Arbeidsfradrag for unge (født 1991–2006) på 100 000 kr

-4 000,0

-4 000,0

5501

72

Øke og forenkle foreldrefradraget til 50 000 kroner per barn for barn 1 og 2 og 100 000 kroner for barn 3 og videre

-1 300,0

-5 100,0

5501

72

Øke skattefradrag for gaver til frivillighet fra 25 000 til 50 000 kr og 100 000 kr for næringsdrivende

0,0

-120,0

5501

74

Stenge for bruk av flertrinnsmodellen ved omgjøring av eksisterende utleieleiligheter til borettslag

0,0

-700,0

5501

74

Går imot regjeringens forslag til reduksjon av nedre grense i grunnrenteskatten for vannkraft

0,0

-800,0

5501

74

Redusere effektiv sats i grunnrenteskatten på havbruk til 20 pst.

0,0

-800,0

SUM Skatter

-8 135,0

-14 355,0

Avgifter

5521

70

Fjerne mva-fritaket for elbiler

6 600,0

7 500,0

5526

70

Alkoholavgift: Særavgiftsutvalgets (NOU 2007:8) forslag om 10 pst. økning i 2008, reell økning

1 400,0

1 550,0

5526

70

Alkoholavgift: Halvering av innførselskvoten

950,0

1 050,0

5531

70

Avgift på tobakksvarer, 15 pst. økning

930,0

1 010,0

5555

70

Avgift på sjokolade og sukkervarer, gjeninnføring, 2020-satser

1 500,0

1 600,0

5556

70

Avgift på sukkerholdige alkoholfrie drikkevarer, regjeringen Solbergs forslag RNB 2021

850,0

925,0

5543

70

CO2-avgift, fritak for fiskeri

-960,0

-1 100,0

5543

71

CO2-avgift, veksthusnæringen, mindre økning enn regjeringens forslag

-11,0

-12,0

SUM Avgifter

11 259,0

12 523,0

SUM Skatt og avgift

3 124,0

-1 832,0

Nøkkeltall, Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2026

Mill. kroner

Satsinger

34 790,6

Innsparinger

-33 420,2

Skatter og avgifter

-3 124,0

SUM (mindre oljepengebruk)

-1 753,6

Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge står foran store omstillinger i årene som kommer. Klimautfordringene blir tydeligere for hvert år, samtidig som verden ikke har vært mer urolig siden andre verdenskrig. Vi vet at det ikke lenger holder å skyve problemene foran oss. Vi må modernisere tjenestene våre, styrke Ukraina og vårt eget forsvar, få fart på innovasjonen og omstille økonomien i tide. Likevel har politikken under denne regjeringen vært preget av nøling, utydelige valg og prioriteringer som ikke møter de reelle utfordringene landet står overfor.

Dette medlem mener at Norge kan mer. Vi har kunnskapen, ressursene og mulighetene til å ta en tydeligere posisjon i det grønne skiftet, styrke økonomien og sørge for at folk og bedrifter faktisk får bedre tjenester for pengene som brukes. Det krever en annen kurs enn den regjeringen fører: Mindre symbolpolitikk, mer gjennomføring; mindre byråkrati, mer handlingskraft; færre runde formuleringer, tydeligere resultater.

Dette medlem mener at Venstres alternative statsbudsjett for 2026 er et reelt og gjennomførbart alternativ til regjeringens forslag. Venstre viser en klar retning: mer frihet for mennesker og bedrifter, sterkere og mer målrettede grep for grønn omstilling, og en smartere bruk av fellesskapets penger. Målet er enkelt: Norge skal ikke bare følge utviklingen – vi skal lede den, med tjenester som faktisk fungerer og en økonomi som står sterkere i møte med framtiden.

Dette medlem peker på at Norge har noen store utfordringer vi må løse, og 2026 blir et helt avgjørende år for å løse dem.

Mangel på folk. Vi må få flere i arbeid.

Klimakrise. Vi kan og må nå klimamålene.

Kunnskapskrise. Vi må prioritere det viktigste i skolen.

Kollektivtransportkrise. Vi må satse mer for å unngå kollaps.

Kriminalitet og utenforskap blant unge. Vi kan og må snu utviklingen.

Statlig rikdom, kommunal fattigdom. Vi må gjøre ting enklere, effektivisere og digitalisere mer og prioritere riktigere.

Sikkerhetspolitisk krise. Vi må gjøre langt mer for at Ukraina skal vinne krigen.

Dette medlem mener at Venstres budsjettforslag samlet gjør det mer lønnsomt å jobbe, skape arbeidsplasser, ta grønne valg og satse på kunnskap og utvikling. Norge trenger en ny kurs, en kurs som viser at Norge kan mer.

I sum omprioriterer Venstre om lag 56 mrd. kroner fordelt med om lag like store deler på statsbudsjettets utgiftsside og i skatte- og avgiftsopplegget.

Budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt

Dette medlem viser til den inngåtte avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt av 29. november 2025. Det er dessverre en avtale som skrinlegger alle norske klimamål i uoverskuelig framtid. Avtalen er triste nyheter for klima, norsk næringsliv og en ansvarlig økonomisk politikk. Avtalen innebærer alt annet enn «tidenes klimabudsjett», slik enkelte av avtalepartnerne forsøker å framstille det. Det er positivt at enkelte av Arbeiderparti-regjeringens kutt i natur- og klimatiltak reverseres, og det var helt nødvendig å sikre at det ikke blir kollaps i kollektivtransporten neste år, men avtalen bidrar til å øke de norske klimagassutslippene, ikke redusere dem.

Dette medlem konstaterer at statsminister Jonas Gahr Støre per nå har mislykkes med å sikre et flertall for statsbudsjettet 2026, og Miljøpartiet De Grønne har mislykkes i å gjøre Støre grønnere, slik de lovet at de var de eneste som kunne, før valget. Det at et flertall per nå ikke stiller seg bak statsbudsjettet for 2026, er en regelrett tuttifrutti-kollaps. Resultatet av flertallets kollaps og den inngåtte avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt har som konsekvens at de norske klimagassutslippene økes og at det blir vanskeligere for Norges Bank å senke renten. Det igjen har store konsekvenser for norske husholdninger, norsk næringsliv og norske kommuner.

Dette medlem viser videre til at det i den inngåtte avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt framkommer en rekke nye opplysninger om anslagsendringer mv. Dette medlem vil understreke at dette er noe spesielt, all den tid dette medlem stilte spørsmål til Finansdepartementet om hvorvidt det fantes slike (Venstres budsjettspørsmål nummer 316), og fikk til svar at

«Anslag på bevilgningsbehov gjøres i forbindelse med de ordinære budsjettfremleggene. Det er ikke foretatt nye anslag på bevilgningsbehov etter at statsbudsjettet for 2026 ble lagt frem.»

Dette medlem viser til at det i avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt fremkommer følgende nye anslagsendringer og opplysninger:

Dep.

Kap.

Post

Tiltak

Mill. kr

AID

3640

86

Overtredelsesgebyr (anslagsendring)

30,5

AID

605

1

Endret periodisering av utgifter ifm. oppfølging av pensjonsforliket

25,5

FD

4760

45

Tilbakebetaling forlik om NH90

3 300,0

DFD

1515

22

Mindrebehov Prosjekt IKT i nytt regjeringskvartal

40,0

ED

1825

60

Lavere etterspørsel etter tilskudd til energitiltak i kommunale bygg

100,0

HOD

701

21

Digital samhandling, mindreforbruk pga. forsinkede prosjekter i satsingen, Steg 2

30,0

KLD

1471

45

Kjøp av materiell til forskningsstasjonen Troll, periodisering

95,0

NFD

3950

50

Tilbakeføring av tapsavsetningsmidler fra lån Norwegian Air Shuttle

59,0

NFD

5325

53

Innovasjon Norge. Tilbakeføring av ubrukte tiltakspakkemidler (beløp = endring mellom Venstres alt. budsjett og avtalen)

16,0

NFD

5460

85

Eksfin. Lånegarantiordning for små og mellomstore bedrifter (beløp = endring mellom Venstres alt. budsjett og avtalen)

425,0

NFD

1428

50

Anslagsendring: Midlertidig energitilskuddsordning til næringslivet, ubenyttet bevilgning

800,0

SD

1332

63

Anslagsendring: Oppdatert prognose for bruk av statlige midler til Fornebubanen i 2026

190,0

Sum anslagsendringer:

5 111,0

Dette medlem justerer derfor Venstres alternative budsjett med å øke overføringene til kommunesektoren tilsvarende 5 111 mill. kroner, fordelt med 4,5 mrd. kroner i økte frie inntekter til kommunene, og 611 mill. kroner i økte frie inntekter til fylkeskommunene.

Ut over dette støtter ikke dette medlem noen av de øvrige endringer i avtalen når det gjelder budsjettendringer eller endringene i skatter og avgifter som de samme partiene har blitt enige om, ut over de som allerede ligger i Venstres alternative statsbudsjett. Dette medlem registrerer også at Venstre nå reduserer elavgiften mer enn det Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har blitt enige om. Det framstår som svært spesielt at avtalepartnerne er mer opptatt av å redusere avgiftene på fossilt drivstoff enn strømregningen for norsk næringsliv. Etter dette medlems syn blir det dobbelt feil.

Dette medlem støtter videre følgende «verbaler» eller anmodningsvedtak i den inngåtte avtalen: 1, 5, 6, 8, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16 og 17.

I sum medfører Venstres samlede opplegg en oljepengebruk som er om lag 5 mrd. kroner lavere enn det som framgår av budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt.

Flere må i arbeid

Dette medlem vil påpeke at regjeringens egen perspektivmelding viser at Norge vil få stor mangel på arbeidskraft i årene som kommer, særlig innen helse og omsorg. Bare i denne sektoren vil det mangle 180 000 ansatte, mens samlet sysselsettingsvekst i økonomien er anslått til kun 75 000 personer.

Mangelen på arbeidskraft krever reformer og bedre ressursbruk. Det krever en målrettet politikk som gjør det mer lønnsomt å jobbe, som gjør det enklere å komme til Norge for å jobbe, som gjør det lettere å starte en bedrift for seg selv og kanskje noen til, samt insentiver for å ansette flere lærlinger, og det krever ikke minst tiltak for å inkludere flere i arbeidslivet.

Regjeringen har dessverre på mange områder valgt å gjøre det vanskeligere. Inkluderingsdugnaden og arbeidsorientert uføretrygd er blitt avviklet. Dette gjør det vanskeligere å få flere inn i arbeid. I tillegg har regjeringen strammet inn midlertidige ansettelser og innleie, som er viktige veier inn i arbeidslivet. Regjeringen foreslår også å skrinlegge Stortingets vedtak om å gjøre det enklere å rekruttere spesialister fra utlandet.

I tillegg må skattesystemet og trygdesystemet endres slik at det lønner seg å jobbe. Dagens systemer har for få insentiver ved å gå fra trygd til arbeid. Unge og innvandrere rammes særlig hardt, fordi deltidsjobber ofte gir lite ekstra inntekt etter skatt og reduksjon i ytelser.

Dette medlem viser til at nye tall fra Nav i november 2025 viser at arbeidsledigheten blant unge mellom 15 og 24 år øker, og er rekordhøy. Samtidig viser de samme tallene at 35 000 unge ønsker å jobbe mer enn i dag. Målrettede tiltak for denne gruppen, som f.eks. et eget arbeidsskattefradrag for alle unge i jobb, må derfor prioriteres.

Dette medlem foreslår derfor en kraftfull pakke på over 15 mrd. kroner for å få flere i jobb og flere til å arbeide mer. Dette medlem foreslår betydelige skattelettelser for alle inntekter, å øke frikortgrensen til 150 000 kroner, samt egne og målrettede arbeidsskattefradrag til både unge og eldre, og dette medlem foreslår en omlegging av ordningene med sykelønn og arbeidsavklaringspenger som gir større insentiver til å komme tilbake i jobb raskere, samtidig som ordningene får en bedre sosial innretning enn i dag. Dette medlem foreslår også at eldre arbeidstakere over 70 får rett på sykepenger og at det skal være mulig å fortsette med opptjening av pensjon etter fylte 75 år. I tillegg er det viktig at Nav ikke bare har en forsterket innsats mot unge, men at dette også gjelder for eldre aldersgrupper som står i fare for å falle permanent ut av arbeidslivet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at flere eldre kan jobbe lenger, gjennom å fremme forslag til endringer i folketrygdloven § 3-15 tredje ledd og § 8-3 første ledd slik at eldre arbeidstakere både kan tjene opp pensjon etter fylte 75 år og få rett på sykepenger etter fylte 70 år.»

«Stortinget ber regjeringen gjennom Nav iverksette en forsterket sysselsettingsinnsats rettet mot aldersgruppen 55–66 år for å sikre at flere står i arbeid lenger og for å motvirke aldersdiskriminering i arbeidslivet.»

I tillegg foreslår Venstre en rekke grep for å bedre de sosiale ordningene og rettighetene for selvstendig næringsdrivende både når det gjelder fødselsomsorg, sykepenger, pensjon, dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Regjeringen har lenge lovet å styrke disse rettighetene. Det løftet er nå erstattet av et nytt løfte om en informasjonskampanje.

Regjeringen foreslår flere fornuftige grep når det gjelder økt satsing på varig lønnstilskudd og VTA-plasser for å få flere uføre i arbeid. Det er grep som dette medlem og Venstre støtter, men det er for lite for sent. Dette medlem foreslår derfor å doble regjeringens økning både når det gjelder varig lønnstilskudd og VTA-plasser. I tillegg foreslår dette medlem en betydelig økning i ordningen med midlertidig lønnstilskudd, tilsvarende 1 000 ekstra plasser.

Dette medlem vil peke på følgende hovedgrep for å få flere i arbeid:

Skattelettelse for alle arbeidsinntekter og egne skattefradrag for unge og eldre

Få flere uføre til å jobbe mer gjennom å øke inntektsgrense før avkortning av pensjon, flere VTA-plasser og dobling av regjeringens støtte til varig lønnstilskudd

Reform av sykelønnsordningen og ordningen med arbeidsavklaringspenger.

Flere i arbeid

Mill. kr

Økt personfradrag = skattelette for alle på 2 500 kroner

9 800,0

Jobbskattefradrag for unge, 50 000 kroner

1 700,0

Jobbskattefradrag for personer over 70 år, 50 000 kroner

350,0

Øke frikortgrensen til 150 000 kroner

1 190,0

Innføre en rett til sykepenger for personer over 70 år som er i arbeid

160,0

Økt inntektsgrense i uføreordningen fra 0,4 til 0,75 G, fra 1.7.2026

523,0

Varig lønnstilskudd

40,0

500 flere VTA-plasser

78,0

Midlertidig lønnstilskudd (1 000 flere plasser)

260,0

Reduserte gebyr, arbeidstillatelse for borgere utenfor EØS

40,5

Reform av AAP-ordningen: Kompensasjonsgraden i det første året økes fra 66 til 80 pst. I år to reduseres den til 70 pst. og i år tre til 66 pst.

715,0

Senket inngangskrav til arbeidsavklaringspenger til 40 pst. av redusert arbeidsevne, som del av sykepengereform

55,0

Økt lærlingetilskudd og lærlingefond etter britisk modell

220,0

Fritak for arbeidsgiveravgift i ett år for arbeidsgivere som ansetter en person med flyktningstatus

270,0

Forbedring i sosiale rettigheter (fødsel, dagpenger, sykepenger, pensjon og AAP) for selvstendig næringsdrivende

326,0

Sum alle tiltak for å få flere i arbeid og flere til å jobbe mer

15 727,5

Omlegging av ordningene med sykelønn og arbeidsavklaringspenger

Dette medlem har lenge tatt til orde for å endre sykelønnsordningen i tråd med anbefalingene fra ekspertgruppen til sysselsettingsutvalget (NOU 2019: 7). Det går kort fortalt ut på at refusjonsgraden i sykepengeordningen reduseres fra 100 til 80 pst. etter seks måneder, med unntak av personer som har aktiv sykemelding. De vil beholde 100 pst. kompensasjon. I tillegg foreslås det en rekke andre endringer, bl.a. et større økonomisk ansvar for arbeidsgivere etter 16. sykedag, og en mulighet til å forlenge sykeperioden ut over ett år, men da med samme kompensasjonsgrad som i arbeidsavklaringspengeordningen (maksimalt 66 pst. av inntekt inntil 6 G). Hensikten med denne omleggingen er å få folk raskere tilbake i jobb og begrense den store utgiftsveksten som har vært knyttet til sykepenger. Siden denne regjeringen overtok, har utgiftene til sykepenger økt med nesten 20 mrd. kroner, hensyntatt lønnsvekst.

I dag er det også slik at det er en stor grad av langtidssykemeldte som ikke kommer tilbake i jobb. Ifølge en SSB-rapport fra juli 2024 var 59 pst. av kvinner og 41 pst. av menn ikke tilbake i jobb i året etter siste langtidssykemelding. I veldig stor grad går disse over til ordningen med arbeidsavklaringspenger, noe som betyr en brå nedgang i kompensasjonsgrad/inntekt og få reelle insentiver til å komme tilbake i jobb. Særlig etter at AAP-ordningen ble endret til å i prinsippet være en «evigvarende ordning».

Dette medlem viser til at Venstre ofte er blitt kritisert for at vårt forslag til endring i sykelønnsordningen er «usosialt» og rammer de svakeste. Dette medlem mener at dagens ordning, som «alle» forsvarer, er vel så usosial. Selv om den enkelte har gode utsikter til å komme tilbake i jobb (f.eks. kreftbehandling, kompliserte bruddskader og enkelte psykiske lidelser) blir stønadsgraden automatisk kuttet fra 100 pst. til 66 pst. Det er både dramatisk for den enkelte, unødvendig og «usosialt». Dette medlem foreslår derfor en omlegging av ordningen med både sykelønn og AAP for å gjøre ordningen mer sosial og for å hele tiden gi insentiver til at den enkelte skal komme raskere tilbake i jobb.

Konkret foreslår dette medlem at kompensasjon i sykelønn endres i tråd med tilrådingen fra ekspertutvalget, altså 100 pst. kompensasjon de første 6 månedene, og 80 pst. de påfølgende 6 månedene (men 100 pst. for personer med aktiv sykemelding). I tillegg foreslår dette medlem at kompensasjonsgraden i AAP økes fra 66 pst. til 80 pst. det første året, 70 pst. i år 2, og deretter 66 pst. (som i dag).

Hensikten med omleggingen er 1) at nedtrappingen fra sykelønn til arbeidsavklaringspenger skal være mindre dramatisk, 2) at endringen henger logisk sammen med endringer i sykelønn, 3) at personer som med stor sannsynlighet til å komme tilbake til arbeidslivet i løpet av det første året etter endt sykelønnsperiode beholder samme kompensasjon og 4) et mye større insentiv enn tidligere for den enkelte til raskere avklaring og retur til arbeidslivet.

Vi kan og må nå klimamålene

Dette medlem viser til at klimaendringene utgjør en alvorlig og langsiktig trussel mot fremtidig sikkerhet og velferd. Norge har forpliktet seg til å kutte utslippene med minst 55 pst. innen 2030, og med 70–75 pst. utslippskutt innen 2035. Likevel har norske utslipp kun gått ned med 12 pst. de siste 35 årene. Skal vi nå målene, krever det en helt ny kraft i klimapolitikken.

Et grunnleggende premiss for å lykkes er at det må lønne seg å ta klimavennlige valg, og det må koste mer å forurense. I dag er det ofte motsatt: Det kan være dyrere eller mer krevende å reise grønt, spise klimavennlig eller reparere fremfor å kjøpe nytt. Dagens skatte- og avgiftssystem gjør at både husholdninger og bedrifter møter barrierer når de vil velge bærekraftige løsninger. Denne ubalansen må rettes opp slik at rammebetingelser og virkemidler trekker i samme retning – mot lavere utslipp.

Samtidig trengs det mer lederskap i klimapolitikken. Det holder ikke å sette nye mål uten å følge dem opp med konkrete planer og tydelige ansvarsforhold. Norge trenger en styring som gjør politikken mer bindende, gir retning og sikrer at summen av enkeltvedtak faktisk bringer landet nærmere klimamålene. Helhetlige planer, tydelig ansvar og uavhengige faglige vurderinger er avgjørende for å lykkes.

Det er store muligheter for utslippskutt i alle sektorer. I industrien finnes et stort potensial for å kutte utslipp, men det krever bedre insentiver og sterkere satsing på sentrale løsninger som karbonfangst og -lagring. Det samme gjelder transportsektoren, hvor det må legges til rette for en raskere overgang til nullutslippsløsninger i både veitrafikken og skipsfarten, samtidig som det bygges ut bedre alternativer som kollektivtransport, sykkel og tog.

Dette medlem viser til at regjeringen i perspektivmeldingen selv peker på at av utfordringene i tiårene fremover vil særlig klimaendringer og omstillingen til et lavutslippssamfunn påvirke utviklingen i realkapitalen. Tilgang på realkapital, som eksempelvis bolig, bygg, anlegg, maskiner og annet utstyr, er grunnleggende for effektiv utnyttelse av arbeidskraft og naturressurser. For at realkapitalbeholdningen i Norge skal kunne opprettholdes over tid, kreves både vedlikehold av eksisterende strukturer og nye investeringer i tråd med teknologisk fremgang og andre utviklingstrekk i økonomien. Regjeringens hovedproblem er at de ikke følger opp sine egne analyser med en politikk som løser utfordringene. Snarere er regjeringens politikk både dyr og dårlig. Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag kutt i en rekke ordninger som bidrar til omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge, og ber samtidig om fullmakt til å bruke 15 mrd. kroner til å kjøpe klimakvoter, eller bidra til teknologiutvikling og nullutslippsløsninger i andre land. Det blir dobbelt feil.

Dette medlem viser til at Venstre denne høsten også har fremmet et eget forslag i Stortinget om en plan som sørger for at Norge kutter utslipp og når klimamålene (Dokument 8:3 S (2025–2026)). Dette ligger nå til behandling i Stortinget, og mange av forslagene som fremmes i dette initiativet, følges opp i Venstres alternative statsbudsjett for 2026.

Venstres hovedgrep for å redusere klimagassutslippene

Dette medlem viser til at følgende tiltak er hovedgrepene i Venstres alternative statsbudsjett for å redusere klimagassutslipp og nå Norges klimamål og klimaforpliktelser.

Økt CO 2 -avgift: Prising av klimagassutslipp er det viktigste virkemiddelet vi har for å sikre omstilling og lavere utslipp. Venstre foreslår derfor å øke CO2-avgiften gradvis til 3 000 kroner (2020-kroner) per tonn i 2030.

Et grønt skattesystem: For å sikre grønn vekst er det avgjørende at vi både priser utslipp, stimulerer til mer miljøvennlig adferd og reduserer skattene til både personer og næringsliv. Venstre foreslår derfor å redusere skattenivå betydelig både på arbeid og på norsk eierskap. I tillegg foreslår vi omlegginger i momssystemet, som gjør at grønne valg lønner seg.

Støtte til omstilling: For å akselerere omstillingen i næringslivet og industrien foreslår Venstre å øke bevilgningene til Enova med 3,5 mrd. kroner, som blant annet kan gå til punktutslippsprogrammet i industrien og energieffektiviseringstiltak. Dessuten vil Venstre styrke og endre den samlede forskningsinnsatsen med over 1 mrd. kroner, styrke Miljøteknologiordningen, Bionova og legge til rette for økt digitalisering og satsing på kunstig intelligens.

Momsfritak på frukt og grønt og full moms på kjøtt: Venstre vil gjøre det dyrere å spise mat med høyt klimaavtrykk, og billigere å spise klimavennlig og sunt. Venstre foreslår derfor å øke momsen på kjøtt og gjøre det langt billigere å spise frukt og grønt.

Klimasats: Klimasats er en viktig støtteordning for omstilling og utslippskutt i kommunene og fylkeskommunene. Venstre foreslår å videreføre Klimasats og styrke ordningen med 200 mill. kroner.

CO 2 -fangst: Avfall er en av hovedkildene til klimagassutslipp, og uten en plan for dette vil vi ikke komme i mål med våre langsiktige klimamål. Venstre foreslår derfor en tilskuddsordning for planlegging av karbonfangst og -lagring ved avfallsanlegg i de store byene og til gasskraftverket på Melkøya. I tillegg foreslår Venstre en negativ CO2-avgift for fangst og lagring av biogent avfall.

Overgang til nullutslippsløsninger i andre sektorer enn veitrafikken: For å nå klimamålene er det helt avgjørende at også båt- og flytransport gradvis legges om til å være basert på nullutslippsløsninger. Derfor foreslår Venstre å innføre krav om nullutslippsløsninger på hurtigbåter, servicefartøy i havbruksnæringen og offshorefartøy m.m. og øke støtten til testarenaer og utviklingskontrakter for utslippsfri luftfart.

Et grønt og moderne transportsystem: Det må lønne seg å ta miljøvennlige valg. Med Venstres budsjett blir elbiler billigere enn fossile kjøretøy. Venstre foreslår å redusere prisen på månedskort i kollektivtransport og på tog med 200 kroner, styrke kollektivtransporten i fylkeskommunene med 1 mrd. kroner, forbedre jernbanetilbudet og øke tilskuddene til klimavennlig byutvikling. Venstre foreslår også å fortsette støtten til nullutslipp i tungtransporten og øke bevilgningen til Grønt landtransportprogram.

Klimaansvar utenfor Norges grenser: Norges ansvar stopper ikke ved landegrensene. Venstre foreslår derfor å styrke Klimainvesteringsfondet og regnskogssatsingen med henholdsvis 1 350 og 170 mill. kroner.

Venstres grønne bok

Dette medlem viser til at Norge har forpliktet seg til å kutte 22,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter innen 2030 gjennom innsatsfordelingsforordningen i klimaavtalen med EU. Det er et ambisiøst mål, men det er både nødvendig og fullt mulig å nå dersom vi tar i bruk effektive virkemidler og setter retning i klimapolitikken, og det er en avtale vi ikke kan «kjøpe oss ut av», gjennom bruk av kvotekjøp fra land utenfor EU/EØS.

Gjennom en rekke år har vi hørt en regjering som med skråsikkerhet har hevdet at de har en plan for å nå klimamålene i 2030 og er i rute for å nå dem. I alle årene har regjeringen vist til sin egen «grønne bok». Dette viser seg – slik Venstre har hevdet i de siste fire årene – at ikke stemmer. Regjeringen har basert sine analyser på helt urealistiske forventninger om bl.a. klimakutt i jordbruket og effekt av økt bruk av biodrivstoff av tvilsom karakter. Norge har rett og slett kastet bort fire år med den politikken som har vært ført de siste årene.

Det viser årets «grønne bok» med all tydelighet. Regjeringens faktiske og planlagte politikk fører bare til at Norge kutter 8,7 millioner tonn fram til 2030. Det etterlater et betydelig utslippsgap: 13,4 millioner tonn som må kuttes for å nå målet og forpliktelsene vi har inngått. Selv om regjeringen legger inn bruk av engangskvoter som allerede er avtalt med EU, og som også Venstre støttet, vil Norge likevel mangle 7,6 millioner tonn for å levere på avtalen.

Dette medlem mener dette er både pinlig og svakt. Derfor foreslår dette medlem en tydeligere og mer treffsikker politikk som både kutter utslipp og moderniserer økonomien. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative opplegg oppnår 17,7 millioner tonn i kutt – mer enn det dobbelte av regjeringens forslag – og reduserer utslippsgapet til 4,4 millioner tonn. Når bruk av engangskvoter inkluderes, viser Venstres forslag at Norge ikke bare når målet, men har 1,4 millioner tonn i en nødvendig kvotereserve.

Forskjellene skyldes først og fremst at Venstre prioriterer virkemidler som virker: en tydeligere opptrapping av klima- og miljøavgifter, sterkere satsing på utslippskutt i transport og sjøfart, større innsats i jordbruket, og økt bruk av Enova, Klimasats og karbonfangst i avfallssektoren.

Kort sagt: Regjeringens opplegg er ikke nok til å nå klimamålene. Dette medlem mener at Norge kan mer. Vi har kunnskapen, ressursene og mulighetene til å ta en tydeligere posisjon i det grønne skiftet. Dette medlem viser gjennom Venstres alternative statsbudsjett hvordan Norge kan gjøre det – og hvordan vi kan skape nye muligheter, nye jobber og en mer moderne økonomi på veien dit.

Virkemidler for å nå målet om 50 pst. kutt i innsatsfordelingsforordningen

Regjeringens forslag

Venstres forslag

Opptrapping av klima- og miljøavgifter

2,3

4,3

Endrede krav til biodrivstoff

3,3

3,3

Virkemidler i veitrafikk

1,0

2,9

Virkemidler sjøfart

0,7

3,6

Virkemidler industri

0,5

0,8

Forbud bruk av fossil gass permanent oppvarming

0,9

0,9

Virkemidler i jordbruket

0,7

2,6

CCS på avfallsforbrenningsanlegg

0

0,45

Enova

0

1,1

Klimasats

0,1

Overlapp mellom målrettede satsinger og endrede klima- og miljøavgifter

-0,7

-1,9

Totale utslippskutt 2026–2030

8,7

17,7

Utslippsgap for å nå målet i 2030

13,4

4,4

Engangskjøp av kvoter (avtalt med EU)

5,8

5,8

Hvor mange tonn mangler for å nå målet?

7,6

-1,4

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for nærmere redegjørelse for hvordan disse tallene framkommer.

Dette medlem foreslår også en rekke andre virkemidler og tiltak i Venstres alternative statsbudsjett som har en positiv effekt på Norges klimagassutslipp, men hvor det ikke har vært mulig å beregne de konkrete utslippseffektene.

I motsetning til andre partier velger Venstre heller ikke å legge inn «hobbybaserte» anslag i sin «grønne bok».

Øvrige virkemidler og tiltak i Venstres alternative statsbudsjett som gir raskere omstilling og reduserte utslipp

Mill. kr

Økt satsing på jernbane og kollektivtransport, inkl. reduksjon i månedskortpris på 200 kroner på all kollektivtransport

4 380,0

Mva-fritak på reparasjon og brukthandel av sko og klær, elektronikk og husholdnings- og fritidsvarer

680,0

Øke flypassasjeravgiften

580,0

Miljøteknologiordningen

100,0

Forskning klima og miljø

75,0

Økt vrakpant

168,0

Klimatilpasning

289,0

Energieffektiviseringstiltak

500,0

Diverse mindre satsinger (sirkulærøkonomi, biogass, klimatilpasning, Natursats, utslippsfrie anleggsplasser, utslippsfri luftfart)

225,0

Klimainvesteringsfondet og klima- og skoginitiativet (bistand)

1 516,0

Innføre en ultra-fastfashionavgift (verbalforslag som fremmes i innstillingen til skatte- og avgiftsproposisjonen)

Ta vare på naturen

Naturen forsvinner bit for bit. Arealer bygges ned uten helhetlig oversikt. Arter mister leveområdene sine, skoger flatehogges, myrer dreneres, og fjorder fylles med avfall og avrenning fra jordbruket. I byer og tettsteder forsvinner nærnaturen som betyr mest for folks hverdag. Det biologiske mangfoldet – selve grunnlaget for livet på jorda – taper terreng. NRK har tidligere avslørt at det har vært over 44 000 inngrep i norsk natur på bare fem år. Det er behov for langt mer målrettet og forpliktende politikk for å ta vare på naturen.

Norge har dessverre en regjering som viser total mangel på ledelse for å ta vare på og restaurere norsk natur i tråd med Naturavtalen. Naturmeldingen som regjeringen la fram i fjor høst, bidro i liten eller ingen grad til å møte naturkrisen. Regjeringens forslag til statsbudsjett følger opp den samme trenden. Det er i og for seg fint at det foreslås 100 mill. kroner til tiltak for å redde Oslofjorden, men det finansieres med kutt i andre ordninger og regjeringens samlede satsing på natur er igjen i sum en reduksjon i forhold til året før. Det er ingen sammenheng mellom regjeringens retorikk og politikk når det gjelder å ta vare på naturen.

I forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslår regjeringen kutt når det gjelder naturrestaurering, kutt i skogvern, kutt i Natursats-ordningen og kutt i opprydningstiltak uten annen begrunnelse enn at det er innsparingstiltak. Natur er med andre ord nedprioritert av regjeringen.

Dette medlem mener vi må verne og restaurere mer natur. Særlig er situasjonen i Oslofjorden kritisk. Dette medlem foreslår derfor en tredobling av innsatsen i forhold til regjeringens forslag, fra 100 til 300 mill. kroner. Vi vil spesielt peke på at det er behov for en felles og koordinert støtteordning til nitrogenrensing for kommunene langs Oslofjorden. Venstre foreslår mer midler til oppryddingstiltak i forurenset sjøbunn og styrker tiltakene mot marin forsøpling. Dette medlem foreslår styrket satsing på restaurering av myr, vannforvaltning og bekjempelse av fremmede arter, og økt tilskudd til vannmiljøtiltak, kalking, anadrom laksefisk og bekjempelse av pukkellaks. Samtidig ønsker dette medlem mer midler til tiltak for å ivareta sunne bestander av villaks og villrein.

Dette medlem vil selvfølgelig reversere regjeringens kutt og foreslår å styrke innsatsen til frivillig skogvern i Norge med 400 mill. kroner. Skog er det økosystemet som har størst rikdom av arter og mest variert naturmangfold. Skogvern og overgang til et miljøvennlig skogbruk er noe av det viktigste vi kan gjøre for å bevare det verdifulle naturmangfoldet. I tillegg til å styrke skogvernsatsingen i Norge foreslår dette medlem å styrke også klima- og skogsatsingen internasjonalt med 166 mill. kroner i vårt forslag til statsbudsjett for 2026.

Klimasats har blitt et av kommunenes viktigste verktøy for å kutte utslipp. Skal vi snu naturkrisen, må vi gi kommunene et tilsvarende verktøy for å øke satsingen på natur – for å restaurere myr, gjenåpne lukkede bekker, bekjempe inntoget av fremmede arter, styrke planarbeider og kartlegge natur. På samme måte som kommunene får støtte til å kutte utslipp, må kommunene få støtte fra staten til å bekjempe naturkrisen. Derfor foreslår dette medlem 100 mill. kroner mer enn regjeringen til Natursats – en støtteordning etter modell fra Venstres initiativ.

I tillegg går dette medlem mot regjeringens storstilte satsing på kartlegging av havbunnsmineraler og foreslår også kraftig reduksjon i tilskudd til bygging av skogsbilveier, gjødsling av skog og skogsdrift i vanskelig terreng. Alle disse subsidiene bidrar til mindre natur og naturmangfold.

Dette medlem viser til at Venstre denne høsten også har fremmet et eget forslag i Stortinget om en konkret handlingsplan for naturen (Dokument 8:4 S (2025–2026)). Dette ligger nå til behandling i Stortinget og mange av forslagene som fremmes i dette initiativet, følges opp i Venstres alternative statsbudsjett for 2026.

Dette medlem vil peke på følgende hovedgrep for å ta vare på naturen:

Et krafttak for Oslofjorden

Økt skogvern

En rekke større og mindre satsinger for å ta vare på natur og arter

Ta vare på naturen

Mill. kr

Oslofjorden (tiltak for vannkvalitet, nitrogenrensing, samordning og omstilling m.m.)

240,0

Frivillig skogvern

400,0

Klimatilpasning

290,0

Oppryddingstiltak i forurenset sjøbunn

200,0

Natursats

100,0

Tiltak for å ivareta naturen (pollinerende insekter, truede naturtyper og arter, tiltak mot fremmedarter)

50,0

Kartlegge natur, grå arealer og restaurerbar natur

25,0

Tilskudd til vannmiljøtiltak, kalking, anadrome laksefisk og bekjempelse av pukkellaks

25,0

Prioriterte tiltak for villrein

10,0

Tiltak i verneområder og naturrestaurering

25,0

Tilskudd til vertskommuner med store nasjonale verneområder

15,0

Tiltak mot marin forsøpling

25,0

Tilskudd til friluftsaktivitet

35,0

Naturrestaurering (tareskog og blå skog m.m.)

20,0

Stiftelsen Nasjonalt villakssenter

8,0

Runde miljøsenter

5,0

Økte midler til flom- og skredsikring

117,0

Sum alle tiltak for å ta bedre vare på naturen

1 590,0

Kollektivtransportkrisen må løses

Kommunenes Sentralforbund og de fleste av landes fylker melder om at det er krise i kollektivtrafikken. Flere fylker rapporterer om betydelige kostnadsøkninger som følge av nye og mer miljøvennlige anbud neste år. Konsekvensen kan bli en ond spiral der det blir dyrere billetter og kutt i kollektivtilbudet. Altså et dårligere og dyrere tilbud for de reisende. Dette er ikke noe som har kommet plutselig, men er en lenge varslet krise. Likevel velger regjeringen å overse problemet, og gjør i realiteten ingen ting i forslaget til statsbudsjett for å løse utfordringene mange kommuner står i. Dette medlem foreslår derfor en ekstra bevilgning på 1 mrd. kroner til fylkeskommunene neste år, for å videreføre dagens tilbud.

Mer og billigere kollektivtransport

Det må bli enklere, bedre og billigere å reise miljøvennlig. Når kollektivtransporten er det mest praktiske og rimelige valget, vil flere også ta det i bruk. NAFs Trafikantbarometer 2025 viser at mange gjerne reiser med kollektivtransport dersom tilbudet blir billigere. Hele 56 pst. sier at de gjerne bruker kollektivtransport til og fra jobb. Et forbedret kollektivtilbud innebærer flere miljøvennlige reiser og større frihet i hverdagen for folk flest. Erfaringer fra Tyskland viser at billigere kollektivtransport også kan redusere utslippene i transportsektoren betydelig. Derfor foreslår dette medlem å bruke 1,75 mrd. kroner på å redusere månedskortprisene med 200 kroner på kollektivtransport og tog. Sammen med én mrd. kroner ekstra for å opprettholde kollektivtransporttilbudet i fylkene og styrking av byvekstavtaler og økt tilskudd til klima- og miljøvennlig byutvikling, sikrer dette medlem og Venstre bedre og billigere kollektivtransport for alle.

Dette medlem vil også at klimamålet for 2050, slik det er formulert i klimaloven, legges til grunn ved reforhandlinger av byvekstavtalene, og i større grad legge til rette for grønn godstransport gjennom sømløse overganger fra bane til sjøtransport, spesielt i den nordligste landsdelen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge klimamålet for 2050 fra klimaloven til grunn ved reforhandling av byvekstavtalene, i tillegg til nullvekstmålet, i tråd med klimautvalgets anbefalinger for langsiktige planer som NTP.»

«Stortinget ber regjeringen bidra til at transportetatene legger til rette for å realisere en ny grønn godskorridor mellom Oslo, Bodø, Harstad og Tromsø, gjennom å få på plass en sømløs overgang mellom bane og sjø i Bodø.»

Flere tog i tide

For at kollektivtransporten skal være et reelt alternativ til bil, må den være pålitelig. Vi må kunne stole på at toget går. Altfor ofte opplever de reisende tekniske problemer, innstilte avganger eller tog som ikke er i rute. Løsningen er ikke boller og kaffe til passasjerer som må vente på tog som ikke går, men en politikk som fører til økt regularitet, bedre vedlikehold og nye og mer moderne togsett.

Under denne regjeringen har bevilgningen til jernbane reelt sett blitt redusert hvert eneste år. Denne merkelige prioriteringen følges dessverre også opp i årets forslag til statsbudsjett, der de samlede reelle bevilgningene til jernbaneformål (kap. 1352 og 1354) er foreslått redusert med 1,3 mrd. kroner. Korrigert for prisvekst er bevilgningen til jernbane (kap. 1352) i regjeringens forslag for 2026 over 8 mrd. kroner lavere enn det som var tilfellet i den regjering Venstre var en del av i 2021.

Dette medlem støtter imidlertid regjeringens hovedprofil om å øke bevilgningene til drift og vedlikehold i jernbanesektoren, men mener det er behov for større bevilgninger enn det regjeringen foreslår. I tillegg mener dette medlem at det ikke kan gå på bekostning av nye investeringer. Etter dette medlems syn er det viktig at framdrift i viktige jernbaneprosjekter, bl.a. videre utvidelse av Vestfoldbanen, fortsetter med uforminsket styrke. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett, hvor vi foreslår å økte bevilgningene til drift, vedlikehold, planlegging og utbygging av jernbane med 1,3 mrd. kroner.

Satsing på fylkesveier i distriktene

Fylkesveiene i Norge er i mange områder i så dårlig stand at det utgjør en stor risiko for innbyggernes sikkerhet. Mange føler seg utrygge på veiene når de skal til skole, jobb eller fritidsaktiviteter. Veistandarden er ofte skremmende lav, med fylkesveier preget av hull, sprekker og rasutsatte strekninger. Fylkesveiene er de viktigste veiene i hverdagen for mange, og derfor mener dette medlem at det er riktig å prioritere vedlikehold av fylkesveiene og sikring mot ras og skred – på bekostning av enkelte store riksveiprosjekter. Dette medlem foreslår å styrke bevilgningene til vedlikehold og opprustning av fylkesveier med 500 mill. kroner.

Dette medlem vil peke på følgende hovedgrep for å stimulere til økt miljøvennlig samferdsel i 2026:

Sikre kollektivtilbudet i alle fylker

Billigere månedskort (200 kroner) på all kollektivtransport og tog

Få jernbanen tilbake på sporet

Miljøvennlig samferdsel

Mill. kr

Reduserte månedskortpriser kollektivtransport og tog (200 kr i reduksjon)

1 750,0

Kollektivtransport i fylkene

1 000,0

Økt statlig andel store kollektivprosjekt i byene

200,0

Belønningsmidler til byvekstavtaler

100,0

Tilskudd til klima- og miljøvennlig byutvikling Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyene (Tønsberg, Sandefjord og Larvik)

45,0

Vedlikehold, jernbane

800,0

Fornying og mindre investeringer, jernbane

250,0

Planlegging jernbane

200,0

Økt kryssingskapasitet Fredrikstad–Kornsjø–(Öxnered)

20,0

Nullutslipp, nye hurtigbåtanbud

50,0

Grønt Landtransportprogram

2,0

Testarena og utviklingskontrakter for utslippsfri luftfart

20,0

Sum alle tiltak for å styrke kollektivtransport, jernbane og miljøvennlig samferdsel

4 437,0

Nullutslippsløsninger må alltid lønne seg

Den norske elbilpolitikken, som Venstre har stått i bresjen for i flere tiår, er en suksess. I oktober var 97,4 pst. av alle nye personbiler som ble solgt, nullutslippsbiler. Årsaken til suksessen er en kombinasjon av økonomiske virkemidler (lavere avgifter), billigere drivstoff og reguleringer (bompenger, ferger, parkering etc.). Vi er svært nær ved å nå Stortingets fastsatte mål om at alle nye personbiler skal være nullutslippsbiler i løpet av 2025, men vi er ikke i mål. Derfor er regjeringens forslag om å redusere innslagspunktet for mva.-fritak fra 500 000 kroner til 300 000 kroner fra 1. januar 2026 og avvikle det helt fra 1. januar 2027 både uheldig og uforutsigbart. Det er en bred enighet om at mva.-fritaket bør fases gradvis ut, når Stortingets mål er nådd, men regjeringens forslag vil få dramatiske konsekvenser.

En undersøkelse InFact har foretatt for Elbilforeningen, viser at så mange som 26,1 pst. av respondentene svarer at de heller vil kjøpe en fossilbil neste gang de skal kjøpe ny bil, dersom regjeringens forslag til endringer blir vedtatt. Det er dramatisk, og mange års vellykket politikk kan bli satt mange år tilbake i tid. I tillegg vil det øke norske klimagassutslipp betydelig. Dette medlem viser til at det framgår av budsjettspørsmål som Venstre har stilt, at regjeringen ikke gjort noen analyse av endringer i etterspørsel eller økning i klimagassutslipp som følger av sine egne forslag, men har anslått at inflasjonen (konsumprisindeksen) vil øke med 0,1 prosentpoeng i 2026 som følge av forslaget. Regjeringens politikk vil trolig både ha negativ effekt på etterspørsel etter nullutslippsbiler, norske klimagassutslipp og inflasjon.

Dette medlem mener at vi må føre en politikk som fortsatt belønner nullutslippsbiler, både når det gjelder personbiler og varebiler. Derfor foreslår Venstre en rekke tiltak som forsterker en slik politikk. Dette medlem foreslår bl.a. at det nye innslagspunktet for mva.-fritak innføres fra 1.4. slik at de som allerede har bestilt en ny nullutslippsbil, men som først får den levert i starten av 2026, slipper en betydelig ekstraregning. I tillegg foreslår dette medlem å fase ut mva.-fritak med 100 000 kroner de neste årene, slik at grensen i 2027 er 200 000 kroner, i 2028 100 000 kroner og fullt faset ut i 2029. Det gir større forutsigbarhet for både bilbransjen og forbrukere.

Dette medlem foreslår i tillegg en rekke andre endringer som gjør nullutslippsbiler billigere, og fossilbiler dyrere. I tillegg foreslår dette medlem å øke vrakpanten fra 3 000 til 5 000 kroner for å stimulere til en raskere utfasing av de mest miljø- og trafikkfarlige bilene.

I tillegg til forslagene og tiltakene som er nevnt over, er det viktig at alle reguleringer og regelverk stimulerer til nullutslippsløsninger, og da særlig når det gjelder nullutslippsløsninger for varebiler og tungtransport.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringen som har vært på høring, om å bruke ledig kapasitet i kollektivfeltene til elektriske vare- og lastebiler.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal regel om at elektriske varebiler og lastebiler på el, hydrogen og biogass får bompengefritak i hele Norge ut 2030.»

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte endre regelverket knyttet til nasjonalt løyve for varebil slik at batterielektriske kjøretøy gis en vektgrense på inntil 4 250 kilo.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre den nasjonale regelen for elbiltakst i bomringen på maks 70 pst. av fossiltakst.»

Dette medlem vil peke på følgende hovedgrep for en politikk som fortsatt belønner nullutslippsbiler:

En mer langsiktig og forutsigbar utfasing av mva.-fritaket for elbiler

Lavere trafikkforsikringsavgift og redusert firmabilbeskatning for elbiler

Bompengefritak for alle elektriske varebiler

En politikk som fortsatt belønner nullutslippsbiler

Mill. kr

Endret virkningstidspunkt for mva.-fritak for elbil til 300 000 kroner gjelder fra 1.4. og fase gradvis ned med 100 000 kroner hvert år

875,0

Redusert trafikkforsikringsavgift for elbiler

170,0

Redusert firmabilbeskatning for elbiler

190,0

Innføre mva.-fritak på kortidsutleie av elbiler

80,0

Tilskudd til ladestasjoner på riksvei 890 mellom Tana og Berlevåg og fylkesvei 8850 mellom Kirkenes og Nyrud

3,0

Økt vrakpant

168,0

Øke grensene i ny engangsavgift for biler med forbrenningsmotor

240,0

Tilskudd til bompengefritak for elektriske varebiler

200,0

Fritak for trafikkforsikringsavgift for alle elektriske varebiler

20,0

Sette CO2-komponenten i engangsavgiften for varebiler til 50 pst. av personbiler

570,0

Sum alle tiltak for å styrke nullutslippsbiler

2 516,0

Mer kunnskap, fra barnehage til forskning

For mange piler peker i feil retning i norsk skole, og det er for mange elever som ikke lærer å lese, skrive eller regne godt nok. Svake grunnleggende ferdigheter gir økt risiko for frafall, lavere mestring og svekket livsmestring. Derfor må vi tørre å prioritere det som virkelig betyr noe: At alle elever lærer det de trenger for å lykkes – både i skolen, i arbeidslivet og som borgere i et demokratisk samfunn.

I dag er det slik at norske barn og unge har lavere leselyst og dårligere leseferdigheter enn før. Derfor er tilgangen på fysiske læremidler av god kvalitet viktig. Utdaterte eller manglende læremidler begrenser lærernes pedagogiske valgfrihet, og elevene går glipp av verktøy som kan gi dem læring og leselyst. Videre er det viktig at vi styrker og satser på både bibliotek og skolebibliotek, fordi leselyst og leseglede utvikles like mye utenfor klasserommet som på skolen.

Læreren er den aller viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring. Alle elever skal ha tilgang på en kvalifisert, faglig sterk lærer som både har nok tid og nok frihet til å kunne følge opp elevene sine.

Regjeringen er dessverre opptatt av alt annet enn det som er viktigst i skolen. Det er symbolpolitikk knyttet til russetid og innføring av ordninger som mobiltelefonforbud og lesekvarter som de fleste skoler for lengst har gjennomført, i stedet for en grunnleggende satsing på læring, kunnskap og lærere.

Den største utfordringen i skolen er at lærere har for liten tid til å være lærer og til å følge opp hver enkelt elev. Dette, kombinert med en svært kritisk kommuneøkonomi mange steder som fører til at støttefunksjoner som miljøarbeidere, helsesykepleier og spesialpedagoger fjernes, og at regjeringen har fjernet ordningen med lærerspesialistordning som bidro til å styrke fagmiljøene på den enkelte skole, fører til en svært kritisk situasjon på mange skoler og i mange klasserom. Lærerne gjør en fantastisk jobb, men tiden strekker ikke til.

I stedet for å styrke laget rundt eleven svekker regjeringen laget og overlater enda mer av ansvaret til den enkelte lærer.

Dette er en utvikling vi må stoppe og snu. Dette medlem viser til at Venstre derfor foreslår en rekke tiltak i sitt alternative statsbudsjett som både vil gi lærere mer tid og som vil øke kunnskapen og lærelysten i norsk skole. Dette medlem foreslår å gi hver enkelt kontaktlærer en ekstra time hver uke til å følge opp elevene sine, kombinert med at det samlede timetallet i grunnskolen reduseres med en time per uke. Dette medlem har registrert at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har «tenkt høyt» om redusert timetall. Det er i og for seg bra med høyttenkning, men det er enda bedre med handling, slik Venstre gjør i sitt alternative statsbudsjett.

I tillegg foreslår dette medlem å styrke laget rundt elever i levekårsutsatte områder med en miljøarbeider, en helsesykepleier og en spesialpedagog ekstra på alle grunnskoler i levekårsutsatte områder i Oslo, Bergen, Drammen, Skien, Stavanger, Trondheim, Fredrikstad, Kristiansand, Gjøvik, Halden, Indre Østfold, Larvik, Sarpsborg, Tromsø, Sandefjord og Lillestrøm.

Dette medlem foreslår også å innfri alle søknader om støtte til skolemiljøteam. I år er 8 av 10 søknader avslått. Dette medlem foreslår også å utvide ordningen med beredskapsteam ved å doble antall kommuner som får støtte til å etablere slike team på sine skoler. Dette medlem vil også gjeninnføre lærerspesialistordningen med i første omgang 1 000 lærerspesialister, øke tilskuddene til fysiske lærebøker og skolebibliotek og sikre fullføringsreformen gjennom å øke bevilgningene til tiltak som motvirker fravær og frafall fra videregående skole. I sum foreslår Venstre en styrking av innsatsen på om lag 2 mrd. kroner

Dette medlem viser til at Venstre denne høsten også har fremmet et eget forslag i Stortinget om løft for læring og en styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter (Dokument 8:10 S (2025–2026)). Dette ligger nå til behandling i Stortinget, og mange av forslagene som fremmes i dette initiativet, følges opp i Venstres alternative statsbudsjett for 2026.

Dette medlem vil peke på følgende hovedgrep for å styrke læring og de grunnleggende ferdighetene i skolen:

En uketime mer til alle kontaktlærere

Styrke laget rundt eleven i alle grunnskoler i levekårsutsatte områder med en spesialpedagog, en miljøarbeider og en helsesykepleier

Motvirke fravær og frafall i skolen

Skole, kunnskap og lærere

Mill. kr

En skoletime ekstra kontaktlærertid per uke for alle lærere 1.–10. trinn.

890,0

Styrke laget rundt elever i levekårsutsatte områder med en miljøarbeider, en helsesykepleier og en spesialpedagog ekstra på alle grunnskoler i levekårsutsatte områder i Oslo, Bergen, Drammen, Skien, Stavanger, Trondheim, Fredrikstad, Kristiansand, Gjøvik, Halden, Indre Østfold, Larvik, Sarpsborg, Tromsø, Sandefjord og Lillestrøm

103,5

Skolemiljø- og beredskapsteam

187,0

Etterutdanning for lærere som underviser i grunnleggende ferdigheter og oppretting av kutt i generell videreutdanning av lærere

216,2

Lærerspesialistordningen (1 000 nye)

30,0

Tilskudd til fysiske lærebøker

25,0

Tilskudd til skolebibliotek og bøker

30,0

Tiltakspakke for å redusere fraværet i grunnskolen

200,0

Tiltak mot fravær/frafall videregående skole

200,0

Psykisk helse i skolen

20,0

Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljø

25,0

Ikke avvikle den øremerkede tilskuddsordningen til helsestasjons- og skolehelsetjeneste

0,0

Stiftinga Pirion

0,4

Vitensenter

22,8

Talentsenterordningen utvides til alle vitensentrene

9,8

Sum alle tiltak for skole, kunnskap og lærere

1 959,7

Flere ansatte i barnehagene er viktigere enn lavere pris

I de siste årene har stortingsflertallet prioritert lavere barnehagepris til alle. Det har medført økt etterspørsel i barnehagene uten at det har blitt bevilget penger til en tilsvarende bemanningsøkning. Det igjen fører til økt press på barnehageansatte, med den konsekvens at sykefraværet er høyt og vikarbruken tilsvarende, som igjen har ført til at søkertallene til barnehagelærerutdanningen har stupt de siste årene. På mange måter er barnehagepolitikken inne i en ond spiral.

Dette medlem mener at tiden for å prioritere pris over bemanning definitivt må være over. Vi kan ikke være så opptatt av lav pris at vi ender opp med å akseptere for dårlig kvalitet. Barnehagene skal være for alle barn. Da må det også være nok voksne til at alle barn får et fang å sitte på.

Derfor foreslår dette medlem å øke barnehageprisen til 1 500 kroner for alle, men samtidig innføre gratis fulltids barnehage for alle familier med en husstandsinntekt på under 800 000 kroner. Merinntektene fra økt barnehagepris skal uavkortet gå til å ansette flere i barnehagene, og dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen tilsvarende 1 250 flere årsverk i landets barnehager.

For å rekruttere flere til barnehagelæreryrket foreslår dette medlem at ordningen med sletting av studielån for lærere utvides til også å gjelde barnehagelærere, uavhengig av hvor i landet barnehagelærere jobber eller bor.

Dette medlem vil peke på følgende hovedgrep for å få en barnehage med flere voksne og hvor de som har vanskeligst økonomi, får gratis barnehage:

1 250 flere ansatte i barnehagene

Gratis heldagsplass i barnehage for alle med husstandsinntekt under 800 000 kroner

Sletting av studielån for barnehagelærere

Barnehage

Mill. kr

Økt bemanning, barnehager

1 000,0

Gratis fulltidsplass for alle barn fra familier med husstandsinntekt på under 800 000 kroner

250,0

Innføre en ordning med sletting av studiegjeld for barnehagelærere

142,4

Svømmeopplæring i barnehager

42,0

Sum alle tiltak for skole, lærere og barnehage

1 434,4

En bedre studenthverdag

For at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle, må studentenes økonomiske situasjon bedres. Å ha en deltidsjobb ved siden av studiene kan for mange være en god måte å skaffe seg yrkeserfaring og en romsligere økonomi, men det må også være mulig å studere på heltid. Dette medlem vil derfor feste studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G), og trappe den opp til 1,5 G, øke inntektsgrensen for hvor mye en student kan tjene før stipendet reduseres, og sikre ordninger som gir studielån til påfyll av kunnskap og kompetanseheving. Studenter som har eller får barn i studietiden, må også få økt studiestøtte.

Konkret foreslår dette medlem å øke studiestøtten med 15 000 kroner i året, eller 1 400 kroner per måned i de 11 månedene studiestøtten utbetales, og øke inntektsgrensen med 25 000 kroner før stipend avkortes mot inntekt.

Studenter som jobber deltid, vil få merkbart bedre økonomi av Venstres forslag om å øke frikortgrensen fra 100 000 kroner til 150 000 kroner. En student som tjener 140 000 kroner, vil få en skattelette på 10 000 kroner med Venstres forslag.

Dette medlem foreslår også å styrke tiltak for en bedre studentvelferd, og da særlig psykisk helsehjelp, og bygge 1 000 flere studentboliger enn det regjeringen foreslår.

Dette medlem vil peke på følgende hovedgrep for å få en bedre studenthverdag:

Økt studiestøtte og økt inntektsgrense for studenter

Flere studentboliger

Økt frikortgrense

Studenter

Mill. kr

Økt studiestøtte til 1,4 G = 15 365 kroner i økt støtte (+ 1 400 per måned)

365,0

Hevet inntektsgrense før avkortning i stipend. Grensen heves fra 224 709 kroner til 250 000 kroner

87,8

Innføre 12 mnd. studiestøtte for studenter med barn (får først budsjetteffekt i 2027)

0,0

Reversere forslaget om å redusere satsen for omgjøring av lån til stipend for folkehøyskoleelever

97,3

Studentvelferd, inkl. psykisk helsehjelp

25,0

1 000 flere studentboliger

130,2

Reduserte gebyr, oppholdstillatelse for studenter

6,9

Øke frikortgrensen til 150 000 kroner

1 190,0

Sum alle tiltak for å forbedre studentøkonomi og studentvelferd

1 902,2

Forskning og høyere utdanning må styrkes

Status etter fire år med dagens regjering er at Norge er dårligst i Norden både når det gjelder samlet FoU-innsats som andel av BNP og offentlig finansiert FoU som andel av BNP. FoU-budsjettet i Norge har hatt en realnedgang i tre av de fire foregående årene. Heldigvis foreslår regjeringen en langt bedre forskningsinnsats i forslaget til statsbudsjett for 2026, men det er grunn til å frykte at forskning igjen blir en salderingspost i de pågående budsjettforhandlingene og at reduserte forskningsbevilgninger er nødvendig for å finansiere Arbeiderpartiets flause når det gjelder avskrivning av studielån i distriktskommuner.

Dette medlem vil gjenreise Norge som forsknings- og innovasjonsnasjon. Norsk næringslivs konkurransekraft må styrkes gjennom mer satsing på og bedre tilrettelagt samarbeid med forskningssektoren. Det må innføres nye modeller og spleiselag for forskning som skjer i samarbeid med bedrifter. Mer forskning må kommersialiseres og foregå i nye bedrifter som skaper jobber og verdier.

Bevilgningene til næringsrettet forskning i sektordepartementene må økes betydelig. Det må legges bedre til rette for flere finansieringskilder for norske forskere, for eksempel private fond og stiftelser, gaveforsterkningsordninger og andre tiltak som gjør det mer attraktivt for private å gi økonomiske bidrag til forskning.

Dette medlem vil også styrke basisfinansieringen i UH-sektoren etter flere år med realnedgang og opprette flere studieplasser, og da særlig i IKT- og realfag hvor etterspørselen etter kompetent arbeidskraft i både norsk næringsliv og i offentlig sektor er særlig stor. I sum medfører Venstres forslag en styrket innsats for forskning og høyere utdanning på om lag 1,3 mrd. kroner mer enn regjeringens (opprinnelige) forslag.

Forskning

Mill. kr

Grunnforskning

100,0

Grunnbevilgning samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutt

100,0

Næringsrettet forskning

200,0

Grunnbevilgning teknisk-industrielle institutter

50,0

Forskning på klimavennlig teknologi

50,0

Havforskningsinstituttet

50,0

Forskning, dyrevelferd og økologisk matproduksjon

10,0

Forskning på kvinnehelse

40,0

Forskning, miljøvennlig samferdsel

25,0

FORREGION. Forskningsbasert innovasjon i regionene

60,2

Reduserte gebyr, oppholdstillatelse for forskere

0,2

Bedre SkatteFUNN-ordningen

340,0

Redusert petroleumsforskning

200,0

Sum tiltak for en styrket forskningsinnsats

825,4

Høyere utdanning og flere studieplasser

Mill. kr

Økt basisfinansiering UH-sektoren

250,0

50 nye stipendiater innen STEM-fag

30,0

1 000 nye studieplasser innen IKT og realfag

79,9

Flere studieplasser jordmorutdanning (300), PPU (250) og psykologi UiS

34,5

Videreføre samme antall plasser i sykepleierutdanning ved Høgskolen i Molde, Nord Universitet og UiT

20,0

Sámi allaskuvla (samisk høgskole)

6,0

Norskkunnskap i utlandet

4,5

Nynorske læremiddel i høgare utdanning

2,0

Agder Vitenskapsakademi

2,3

Nasjonalt senter for jordobservasjon, Tromsø

25,0

Sum alle tiltak for høyere utdanning og studieplasser

454,2

Forebygging av utenforskap og ungdomskriminalitet

Ved hvert eneste valg har Arbeiderpartiet kommet med en eller annen form for ungdomsgaranti som skal sikre alle jobber eller utdanning. Likevel er det over 100 000 unge som ikke er i jobb eller utdanning. Utviklingen går heller ikke i riktig retning. Nye AKU-tall fra november i år viser en rekordhøy ledighet i aldersgruppen 15–24 år.

Det er tragisk. Aller mest tragisk for de det gjelder. De som føler at storsamfunnet har gitt dem opp. Noe som igjen fører til kriminalitet, rus, psykiske problemer og i verste fall ekstremisme i ulike valører.

Vi må gjøre mer for de som er utenfor jobb eller utdanning, og vi må sette inn tiltak som gjør at færre havner der. Dette medlem vet hvor vi må starte. Det er i skolen. Mye er gjort dersom vi får flere til å fullføre og alle til å lære grunnleggende ferdigheter.

Vi må sette inn innsatsen der den virker: Ikke flere ufaglærte i skolen slik som resultatene er med fire år med regjeringen Støre, men flere lærere med mer tid til å følge opp hver enkelt elev. Det er ikke forbud mot Supernytt i storefri som hindrer utenforskap. Det er oppfølging, tilpasset opplæring og lærere som har tid.

Vi må sikre at barn og unge som sliter med psykiske problemer, får umiddelbar hjelp. Nå må mange vente i flere måneder, på tross av garantier om det motsatte.

Og vi må gjøre porten inn i arbeidslivet videre, ikke smalere slik denne regjeringen har gjort. For mange unge – og spesielt de som tidvis har vært utenfor – er det å få arbeidserfaring gjennom tidsbegrensede arbeidsforhold selve nøkkelen, at de får prøvd seg, får lov å feile og få en ny sjanse. Derfor er det å stramme inn på adgangen til midlertidige ansettelser, slik at unge kan få prøve seg i arbeidslivet, helt feil. Derfor er det å innføre forbud mot innleie fra bemanningsforetak helt feil. Dette medlem vet at det er mange unge som nettopp får innpass i arbeidslivet gjennom kortere oppdrag og engasjement. Derfor blir regjeringens politikk dobbelt feil.

Dette medlem vet også at deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter eller idrett er svært viktig for å forbygge utenforskap blant barn og unge. For mange opplever imidlertid at det er økonomiske barrierer som hindrer deltakelse. Det er for dyrt for mange som vokser opp i lavinntektsfamilier. Derfor foreslår dette medlem å bruke 0,5 mrd. kroner på en tiltakspakke for barn og unges deltakelse i idretts- og fritidsaktivitet. Dette medlem konstaterer også at regjeringen i motsetning til nysalderingen i 2023 og 2024 ikke finner midler til dette i årets nysaldering. Det betyr at det blir færre barn – særlig barn i lavinntektsfamilier – som får tilbud om idretts- og fritidsaktiviteter neste år.

Dette medlem vet i likhet med regjeringen at det er størst andel utenforskap og ungdomskriminalitet i levekårsutsatte områder. Derfor vil dette medlem styrke og utvide områdesatsingene og styrke laget rundt eleven med en miljøarbeider, en helsesykepleier og en spesialpedagog ekstra på alle grunnskoler i levekårsutsatte områder. I tillegg vil dette medlem innfri alle søknader fra kommuner som ønsker skolemiljøteam, og utvide ordningen med beredskapsteam.

Bak hver enkelt ungdom med høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd skjuler det seg ofte en historie med kompleks problematikk knyttet til faktorer som rus, sosial eksklusjon, sosioøkonomiske utfordringer, lav skoledeltakelse, psykiske og fysiske helseutfordringer, skjøre relasjoner og omsorgssvikt. Derfor er det viktig at laget rundt barnet er bredt sammensatt av de riktige og viktige aktørene i den unges liv. Representanter fra politi, skole, helsevesen og barnevern må jobbe sammen for å styre ungdommen vekk fra en kriminell løpebane. Og de må lytte til ungdommens egne ønsker om hjelpetiltak.

Allerede i 2023 foreslo Venstre en særlig forebyggende innsats som rettes inn mot de unge som er i risikogruppen for å bli trukket inn i kriminelle miljøer. Hvis vi skal stoppe tilstrømningen til de kriminelle miljøene, må vi få tak i disse ungdommene. Derfor foreslo Venstre tett oppfølging av ungdommer som står i fare for å begå alvorlige lovbrudd, blant annet ved én-til-én-oppfølging av og tverrfaglige team rundt disse ungdommene.

Denne idéen har heldigvis de andre partiene, inkludert regjeringen adoptert, men for regjeringens del skorter det fortsatt på finansiering og gjennomføring. Som på så mange andre områder vet ikke regjeringen effekten av det en gjør. Regjeringen kan ikke svare på hvor mange unge kriminelle som blir omfattet av sin egen «satsing» på en-til-en-oppfølging med 70 mill. kroner, men skyver i realiteten ansvaret over til kommunene.

Dette medlem foreslår derfor en reell en-til-en-oppfølging etter modell av den Venstres byråd for sosiale tjenester i Oslo har iverksatt og at denne testes ut i tre politidistrikt i løpet av 2026, i Oslo, Øst og Agder. Dersom erfaringene er så gode som Venstre tror, bør ordningen rulles ut i alle politidistrikt i 2027. Dette medlem foreslår også at bevilgningene til etterforskning av ungdoms- og gjengkriminalitet økes og at det både etableres et exit-program og et landsdekkende hurtigspor i domstolene for unge lovbrytere. På den måten blir det enklere å komme seg ut av en kriminell løpebane enn i dagens tidkrevende og tungrodde system.

Dette medlem viser til at Venstre denne høsten også har fremmet et eget forslag i Stortinget om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet (Dokument 8:12 S (2025–2026)). Dette ligger nå til behandling i Stortinget, og mange av forslagene som fremmes i dette initiativet, følges opp i Venstres alternative statsbudsjett for 2026.

Dette medlem vil peke på følgende hovedgrep for å forebygge og bekjempe ungdomskriminalitet:

0,5 mrd. kroner i en tiltakspakke for barn og unges deltakelse i idretts- og fritidsaktivitet

Styrke laget rundt eleven i levekårsutsatte områder og frigi tid for kontaktlærere til å følge opp hver enkelt elev

En reell en-til-en-oppfølging av unge lovbrytere

Forebygging av kriminalitet og utenforskap

Mill. kr

Økonomi som barriere. Tiltakspakke for barn og unges deltakelse i idretts- og fritidsaktivitet, inkl. fritidskortordning i kommuner med høy andel barn i fattige familier

500,0

Mellomfinansieringsordning, idrettsanlegg. Raskere bygging, flere inkluderingsarenaer

40,0

Styrke og utvide områdesatsingene. Ordningen utvides til Sandefjord og Lillestrøm

65,0

Laget rundt eleven styrkes med en miljøarbeider, en helsesykepleier og en spesialpedagog ekstra på alle grunnskoler i levekårsutsatte områder. Gjelder 95 grunnskoler i Oslo, Bergen, Drammen, Skien, Stavanger, Trondheim, Fredrikstad, Kristiansand, Gjøvik, Halden, Indre Østfold, Larvik, Sarpsborg, Tromsø, Sandefjord og Lillestrøm

103,5

Skolemiljø- og beredskapsteam

187,0

En skoletime ekstra kontaktlærertid per uke for alle lærere 1.–10. trinn

890,0

Tiltak mot fravær og frafall i skolen

200,0

Tilskudd til sommerjobb, 1 000 flere personer omfattet av ordningen

28,0

Opprettholde aktivitet i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) ved OUS og andre tiltak for å styrke psykisk helsehjelp for unge

75,0

Ikke avvikle den øremerkede tilskuddsordningen til helsestasjons- og skolehelsetjeneste

0,0

Barnevern, Oslo

225,0

Økt lærlingetilskudd og innføring av lærlingefond etter britisk modell

220,0

Skattefradrag for unge i jobb

1 700,0

Sum tiltak for å forbygge kriminalitet og utenforskap

4 233,0

Ungdomskriminalitet

Mill. kr

En-til-en-oppfølging av unge lovbrytere

200,0

Exit-programmer for ungdoms- og gjengkriminelle

15,0

Økt etterforskning og irretteføring av ungdoms-, gjeng- og organisert kriminalitet

75,0

Landsdekkende hurtigspor for unge lovbrytere

25,0

Sum tiltak for å bekjempe ungdomskriminalitet

315,0

Tiltak for å bekjempe øvrig kriminalitet og styrke domstoler og rettssikkerhet

I tillegg til en målrettet satsing mot ungdomskriminalitet foreslår dette medlem også en rekke tiltak for å styrke domstolene, kriminalomsorg og rettssikkerhet, bl.a. økt sakskapasitet og bedre digitale løsninger i domstolene, styrke førstelinjetjenesten for rettshjelp og forhindre tilbakefall blant kriminelle ved å øke bemanning og ordninger rettet mot psykisk uhelse i fengsler.

Dette medlem foreslår også flere målrettede tiltak for å styrke kriminalitetsbekjempelse på viktige områder som cyberkrim og organisert kriminalitet. Dersom vi skal klare å bekjempe organisert kriminalitet, må vi lykkes i to ting: Vi må strupe rekrutteringen inn i organisert kriminalitet, og vi må strupe pengesekken til gjengkriminelle. Mange unge lovbrytere blir rekruttert av organiserte bakmenn. Forebygging av ungdomskriminalitet og bekjempelse av organisert kriminalitet henger med andre ord tett sammen.

Domstoler, kriminalomsorg og rettssikkerhet

Mill. kr

Økt saksbehandlingskapasitet, domstolene

50,0

Økt digitalisering, domstolene

50,0

Salærsats, tolker

20,5

Etablering av en riksdekkende førstelinjetjeneste for rettshjelp

196,0

Spesielle rettshjelptiltak. Økt støtte til Jussbuss, Jurk, Gatejuristen, NOAS

20,0

Økt bemanning i norske fengsler

50,0

Bedre psykisk helsehjelp i fengslene

25,0

Sum tiltak for å styrke domstolene, kriminalitetsforebygging og rettssikkerhet

411,5

Annen kriminalitetsbekjempelse

Mill. kr

Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3). Styrket innsats mot cybertrusler og cyberkrim

50,0

Forebygging av organisert kriminalitet i politidistriktene

100,0

Kripos. Enhet for etterforskning av internasjonale forbrytelser

15,0

Inndragingsteam i hvert politidistrikt

50,0

Dyrepoliti. 10 nye årsverk.

17,6

Sum øvrig kriminalitetsbekjempelse

232,6

Færre barn i lavinntektsfamilier

Den mest grunnleggende urettferdigheten i Norge er at ikke alle barn har like muligheter når de vokser opp. Derfor er det helt avgjørende at vi som politikere gjør vårt ytterste for at alle barn får en trygg oppvekst uten fattigdom, og med frihet til å bli den de vil.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at andelen barn som vokser opp i familiefattigdom, har økt fra 7,6 pst. i 2008 til 9,9 pst. i 2023. Til tross for en godt utbygd velferdsstat og gratis utdanning tyder nyere forskning på at barn i lavinntektsfamilier har fått mindre sosial og økonomisk mobilitet over tid. Det betyr at effekten levekårsutfordringer har for barn, også følger dem inn i voksenlivet. Økningen i andelen barn som lever i fattige familier, og effekten fattigdom har på barns livsmuligheter, er etter dette medlems syn et kraftig signal om at man ikke gjør nok for å sørge for å løfte flere familier ut av fattigdom.

SIFO-rapporten «Familiefattigdom. En undersøkelse av materielle mangler og økonomisk utrygghet i barnefamilier» (2025) viser at norske barnefamilier har opplevd en betydelig forverring i levekår under dyrtiden. Til tross for at den offisielle statistikken viser en nedgang i andelen barn som bor i lavinntektshusholdninger, viser rapporten at mange familier sliter med å dekke helt grunnleggende behov. Enslige forsørgere er spesielt utsatt. Halvparten av familier med enslige forsørgere sliter med å ha råd til nok og sunn mat til barna sine, og mange har måttet hoppe over måltider eller latt være å kjøpe nødvendige matvarer. Selv med økte sosialhjelpssatser viser data fra januar 2024 at mange barnefamilier på sosialhjelp ikke klarer å dekke nødvendige behov.

Dette medlem viser derfor til en rekke forslag i Venstres alternative statsbudsjett for å bekjempe fattigdom i barnefamilier og utjevne sosiale forskjeller. Venstres hovedgrep er, i tråd med anbefalingene fra ekspertgruppen om barn i fattige familier, å kraftig øke og skattlegge barnetrygden. Dette medlem foreslår i tillegg å øke sosialhjelpssatsene med 15 pst. for barnefamiliene, og fortsatt holde barnetrygden utenfor beregningsgrunnlaget. Det siste er særlig viktig dersom barnetrygden økes kraftig og skattlegges. En slik økning vil medføre inntil 3 255 kroner i økt sosialhjelp per måned for en enslig forsørger med to barn. I sum foreslår Venstre tiltak for nærmere 3,5 mrd. kroner for å bekjempe fattigdom og utjevne sosiale forskjeller i barnefamilier, jf. tabellen under.

Dette medlem viser til at Venstre denne høsten også har fremmet et eget forslag i Stortinget om en helhetlig og forpliktende tiltakspakke for å utjevne og bekjempe sosiale forskjeller (Dokument 8:11 S (2025–2026)). Dette ligger nå til behandling i Stortinget, og mange av forslagene som fremmes i dette initiativet, følges opp i Venstres alternative statsbudsjett for 2026.

Dette medlem vil peke på følgende hovedgrep for å redusere antall barn som vokser opp i familier i vedvarende lavinntekt:

Øke og skattlegge barnetrygden

Øke sosialhjelpssatsene for familier med barn og holde barnetrygden unna beregningsgrunnlaget for sosialhjelp

Styrke tiltak og tilskudd rettet mot enslige forsørgere

Færre barn i lavinntektsfamilier

Mill. kr

Barnetrygd

1 000,0

Utvide småbarnstillegg til enslige forsørgere til 8 år

9,1

Økonomi som barriere. Tiltakspakke for barn og unges deltakelse i idretts- og fritidsaktivitet, inkl. fritidskortordning i kommuner med høy andel barn i fattige familier

500,0

Gratis sommeraktivitet for barn og unge

20,0

Barnevern, Oslo

225,0

Videreføre engangsstønad på 2025-nivå

134,0

Styrket bostøtte

145,0

Tilskuddsordning for utleieboliger

90,0

Styrke områdesatsingene

65,0

Jobbsjansen

43,5

Flere VTA-plasser

78,0

Opprette et sosialt investeringsfond etter dansk modell

50,0

Ikke avvikle ordningen med overgangsstønad for enslig far eller mor

63,0

Økt og forbedret stønad til barnetilsyn til enslige forsørgere

37,0

Avlastningstilbud for enslige forsørgere

5,0

Foreldrestøttende tiltak

10,0

Styrke og utvide områdesatsingene

65,0

Laget rundt eleven styrkes med en miljøarbeider, en helsesykepleier og en spesialpedagog ekstra på alle grunnskoler i levekårsutsatte områder, og antall skolemiljø- og beredskapsteam økes

290,5

Stønad til tannbehandling for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg

35,0

Gratis fulltidsplass i barnehage for alle som faller inn under ordningen med 20 timer gratis kjernetid i barnehage, gjeldende fra 1. august 2026, og øke inntektsgrensen til 800 000 kr

250,0

Øke veiledende sosialhjelpssatser for barnefamilier med 15 pst.

395,0

Veksttilskudd (tilskudd til kommuner som har særlig høy økning i folketall, men samtidig relativt sett lav skatteinngang)

125,9

Hovedstadstilskudd (for å dekke Oslos utfordringer med høy andel lavinntektsfamilier)

200,0

Sum tiltak for å redusere barnefattigdom

3 480,5

Et krafttak for idrett, kultur og frivillighet

Det har en selvstendig verdi at ikke alt i samfunnet er organisert gjennom det offentlige eller det private markedet. Frivilligheten er en viktig del av sivilsamfunnet, og frivillighet har en sterk plass i norsk kultur. Det offentlige skal ikke styre frivilligheten, men legge til rette for den.

Innsatsen til de frivillige organisasjonene utgjør en stor verdi, men iveren etter frivillig arbeid blir mindre av å møte byråkratiske og dårlig tilpassede ordninger. Dette medlem vil gjøre hverdagen deres lettere ved å forenkle registreringsordninger og rapporteringskrav for frivillige organisasjoner og heve inntekts- og omsetningsgrenser for å bli omfattet av innrapportering av lønn, arbeidsgiveravgift og moms.

For dette medlem er breddetilbudet i idretten det viktigste, enten man er aktiv i idrettsforeninger eller driver med egenorganisert idrett. Det må legges til rette for idrettsarenaer som kan brukes av mange idretter og aktiviteter på ulike nivåer. Derfor foreslår Venstre noen viktige og store grep i sitt alternative statsbudsjett. Det første er en storsatsing på en 0,5 mrd. kroner mot økonomi som barriere for å delta i idretts- og fritidsaktiviteter, som består av to komponenter. Den ene er en tilskuddsordning for å etablere et fritidskort på 2 000 kroner til alle barn mellom 6 og 17 år i de 10 kommunene med størst andel barn i familier med vedvarende lav inntekt. Den andre er tilskuddsordning som går til lokale fritidskasser, aktivitetsguider og utstyrssentraler, slik at også barn og unge utenfor byene med fritidskort får en større mulighet til å delta.

Det andre er at Venstre foreslår at staten etablerer en mellomfinansieringsløsning for bygging av idrettsanlegg. Den går i korte trekke ut på at så fort et idrettsanlegg har fått tilsagn om tippemidler, forskutterer staten hele beløpet slik at bygging kan komme i gang så raskt som mulig. Tippemidlene tilbakebetales deretter til staten i stedet for kommunen eller idrettslaget som har fått tilsagn. I realiteten blir det en form for rentestøtte (eller rentetap) for staten, men et svært viktig tiltak for raskere bygging av nye eller rehabiliterte idrettsanlegg.

En satsing på barn og unge og breddeidrett står imidlertid ikke i veien for at det også er en offentlig oppgave å tilrettelegge for toppidretten. Toppidrettsutøvere er rollemodeller for barn og unge og bidrar til rekruttering og økt aktivitet. Dette medlem vil derfor at staten skal bidra med nødvendige midler for å realisere et nytt toppidrettssenter i Norge. Det er helt nødvendig for å opprettholde Norges posisjon som en idrettsnasjon.

I dag opplever vi en frivillighetskrise i idretten med en økende mangel på trenere for barne- og ungdomsidretten. Dette er en av de viktigste oppgavene å løse framover. Dette medlem vil gjøre det lettere å være frivillig, ved å styrke rammevilkårene til idrettslagene. Digitale løsninger, flerårige søknader og forenklet rapportering er derfor viktige bidrag fra det offentlige.

Dette medlem vil peke på følgende hovedgrep for å styrke idretten og frivilligheten i Norge:

Styrke innsatsen mot økonomi som barriere for deltakelse i idretts- og fritidsaktivitet med 500 mill. kroner

Styrke og forenkle skatteordninger for idretts- og frivillige organisasjoner

Raskere bygging av idrettsanlegg

Idrett

Mill. kr

Økonomi som barriere. Tiltakspakke for barn og unges deltakelse i idretts- og fritidsaktivitet, inkl. fritidskortordning i kommuner med høy andel barn i fattige familier

500,0

Nytt toppidrettssenter. Startbevilgning

142,5

Utøverstipend

20,0

Tilskudd til internasjonale sykkelritt

10,0

Mellomfinansieringsordning, raskere bygging av idrettsanlegg

80,0

Aktivitetshjelpemidler. Utstyr til para-utøvere m.m.

50,0

Avvikle ordningen med uttaksmerverdiavgift på gratis eller rabatterte billetter for kultur- og idrettssektoren

10,0

Heve grensen for skattefradrag for gaver til frivillige. Heves fra 25 000 til 50 000 kroner

120,0

Skattefri inntektsgrense, frivillige org. Heves fra 10 000 kroner til 15 000 kroner

28,0

Heve grensen for mva-omsetning for frivillige organisasjoner. Heves fra 140 000 kroner til 250 000 kroner

150,0

Økte grenser for å betale arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner. Økes fra 800 000 totalt/80 000 per person til 1 000 000 totalt / 100 000 per person

2,2

Sum tiltak for å styrke idretten og deltakelse i idrett

1 112,7

Frivillige organisasjoner og frivillighet (ut over tiltak beskrevet over)

Mill. kr

Frivillighetssentraler

20,0

Frivillig beredskap

50,0

Videreføre øremerkede tilskudd til Antirasistisk Senter (ARS) (6,075 mill.), Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) (1,26 mill.), Minotenk – minoritetspolitisk tenketank (4 mill.), MiRA Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn (4,15 mill.), Multikulturelt Initiativ og Ressursnettverk (0,5 mill.), Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) (3,13 mill.), Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering (OMOD) (2,04 mill.), Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) (5,35 mill.), LIM – Likestilling, integrering, mangfold (2 mill.), Utrop (1,5 mill.), Caritas Norge (3 mill.), Samora (1,5 mill.), Stiftelsen Fargespill (2 mill.) og Bydelsmødre (1 mill.)

0,0

Frivillig helseberedskap. Tilskudd til bl.a. Røde Kors, Norsk Folkehjelp og NKS

20,0

Økt støtte til Biologisk-dynamisk Forening (BdF) (2 mill. kr), Dyrevernalliansen (0,5 mill. kr), NOAH (1 mill. kr) og Matsentralen Norge (6,5 mill. kr).

10,0

Økt støtte til Norecopa

2,0

Foreningen Norden

0,8

Noregs Mållag

0,6

Endometrioseforeningen

2,0

Sum tiltak for å styrke frivilligheten

105,4

Kreative næringer og et mangfoldig kulturliv

Et liberalt samfunn legger til rette for alle ytringsformer. Dette medlem vil ha sterke kulturinstitusjoner og et fritt kulturliv som blomstrer. Kultursektoren har et stort potensial for utvikling. For dette medlem er det viktig å satse på utvikling av kulturell og kreativ næring og å styrke eksporten av norsk kultur for å nå nye markeder. Det vil gi oss et nyskapende og bærekraftig kulturliv og gi norske kulturaktører muligheten til å både gi og hente internasjonale impulser. Derfor foreslår dette medlem å styrke ordninger som legger til rette for profilering av Kultur-Norge i utlandet.

Det er sterk etterspørsel etter norske kunst- og kulturuttrykk. De siste tiårene har norsk kunst- og kulturliv blitt mer internasjonalt orientert, og stadig flere deltar på internasjonale arenaer, i prosjekter og samarbeid. Samtidig utgjør eksportinntektene en beskjeden andel av den samlede omsetningen for de norske kulturbransjene, sett opp mot våre nordiske naboland. Det er grunn til å tro at potensialet er betydelig større enn det som realiseres i dag, og det er store muligheter for det som kan formidles og selges digitalt eller i fysisk format, i nettbutikker, på strømmeplattformer eller i butikker og andre visnings- og utsalgssteder.

Dersom vi skal få til det nødvendige løftet for kreative næringer, må virkemiddelapparatet samles, fornyes og forsterkes. Målet må være å bygge et styrket apparat som kan bidra til produksjon, distribusjon, internasjonal vekst, bedriftsutvikling og innovasjon. Dette må inkludere de etablerte feltene innenfor kreative næringssatsinger som utøvende kunst, visuell kunst, musikk, litteratur, film, dataspill, tv, radio, trykte medium, arkitektur, design, reklame og kulturarv. Samtidig må man være åpen for nye kreative felt, særlig innenfor teknologi og bygging av immaterielle verdier.

Parallelt med å se på hvordan man kan tilpasse det eksisterende virkemiddelapparatet, bør det vurderes å opprette en egen organisasjon som har som hovedoppdrag å støtte næringskjeden for kulturelle og kreative næringer, med særlig oppmerksomhet på eksport. Dette kan være et selskap etter inspirasjon fra Innovasjon Norge, men som i mindre grad baserer støtte på innovasjonskriterier, men jobber strategisk med å støtte den kreative industrien, i samarbeid med sentrale aktører, relevante organisasjoner, utenrikstjenesten og det eksisterende virkemiddelapparatet.

Det ligger et uforløst næringspotensial i filminsentivordningen. Dette medlem foreslår å gi filminsentivordningen et solid løft, som et første skritt mot å gjøre ordningen regelstyrt. Ordningen tiltrekker seg flere internasjonale storproduksjoner til Norge. Den bidrar til å sysselsette norske filmskuespillere, regissører og manusforfattere, og andre yrker i filmbransjen, og den bidrar til å øke kompetanse og kunnskap i bransjen. I tillegg nyter hotell- og servicenæringen og andre lokale næringsaktører godt av ordningen, fordi produksjonene som kommer hit, benytter seg av deres tjenester. Flere filmproduksjoner her til lands er også strålende norgesreklame og bra for den norske reiselivsbransjen.

Kunst- og kulturfeltet er preget av mange enkeltstående frilansere og selvstendige næringsdrivende. Det er også viktig for utviklingen av næringen at flere får muligheter til å skaffe seg stabil inntekt og sosiale rettigheter. Det vil sikre større forutsigbarhet og sørge for at flere orker å stå lenger i kulturyrker.

Derfor foreslår dette medlem en rekke tiltak for å styrke de sosiale rettighetene til selvstendig næringsdrivende i sitt alternative statsbudsjett, både knyttet til foreldrepenger, sykelønn, dagpenger, pensjon og arbeidsavklaringspenger. I sum er det et betydelig løft som vil komme alle selvstendig næringsdrivende til gode.

I tillegg foreslår dette medlem å styrke Skuespiller- og dansealliansen (SKUDA), som sikrer dansere og skuespillere inntekter og rettigheter mellom eksterne tilsettingsforhold og oppdrag. Dette medlem foreslår også å bevilge midler til å realisere en Musikerallianse, etter modell av SKUDA.

Dette medlem vil peke på følgende hovedgrep for å legge bedre til rette for kunst, kultur og medier:

Styrke de sosiale rettighetene til selvstendig næringsdrivende innenfor kunst- og kulturfeltet.

Styrke filminsentivordningen.

Gjøre momsfritaket for nyhetsmedier plattformnøytralt.

Kultur og kulturminner

Mill. kr

Norsk kulturfond – arrangørstøtte til barnefestivaler

5,0

Foreningen Norden

0,8

Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA)

6,0

Musikeralliansen

7,5

Norsk publikumsutvikling

2,0

Bergen kjøtt

1,0

Norwegian Arts Abroad

10,0

Griegkvartalet

10,0

Arktisk Filharmoni

10,0

Operaen i Kristiansund

3,0

Teater Manu

2,0

Kreativ Eksport Norge

5,0

Noregs Mållag

0,6

Det Norske Samlaget

1,0

Ordboksarbeid ved UiB

2,0

Nynorsk kultursentrum

1,0

Det Internasjonale Barnekunstmuseet, Oslo

5,3

Avvikle ordningen med uttaksmerverdiavgift på gratis eller rabatterte billetter for kultur-

og idrettssektoren

10,0

Insentivordningen for film- og serieproduksjoner

75,0

Noneda – Norsk nettverk for dataspillbedrifter

1,0

Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI)

12,0

Dataspill

20,0

Gjøre momsfritaket for nyhetsmedier plattformnøytralt

200,0

Fredede kulturminner i privat eie

5,0

Bygningsvern

5,0

Fartøyvern

5,0

Verdensarvsentre

10,0

Forbedring i sosiale rettigheter (fødsel, dagpenger, sykepenger, pensjon og AAP) for selvstendig næringsdrivende

326,0

Sum alle tiltak for å styrke kulturtilbudet og kulturminnevernet

741,2

En ny næringspolitikk for omstilling, vekst og nyskaping

Norge står foran en omfattende omstilling de neste tiårene – fra en olje- og gassøkonomi til en ny kunnskapsbasert økonomi. Det vil skje uavhengig av syn på olje- og gassnæringen. Samtidig er den internasjonale maktbalansen i endring, både geopolitisk med USA og Kina i spissen, og teknologisk med den revolusjonerende utviklingen innen kunstig intelligens (KI) og annen teknologi.

Til tross for disse store utfordringene mener dette medlem at Norge mangler en helhetlig strategi for fremtiden. Vi mangler en tydelig politisk retning. Vi forvalter, men vi leder ikke an basert på en klar visjon og strategi. Manglende satsing på fremtidsrettede teknologier, på kunnskap, innovasjon og omstilling gjør at Norge risikerer å havne skikkelig i bakevja. For å sikre Norges posisjon i den globale maktkampen må vi gjøre store og nødvendige grep før det er for sent.

Norske teknologimiljøer er fulle av talenter og ideer. Men de mangler det som virkelig trengs: forutsigbare rammevilkår, kapital i vekstfasen og politisk vilje til å bygge opp norsk næringsliv og norske teknologibedrifter systematisk. Dette medlem vil spesielt peke på følgende helt nødvendige grep:

redusere offentlig forbruk og unødvendig regelverk og byråkrati for å frigjøre ressurser til vekst og innovasjon

føre en næringspolitikk som stimulerer konkurranse og fremmer verdiskaping

tiltrekke oss de beste talentene innen teknologi, forskning og næringsliv

legge til rette for at gründervirksomheter kan blomstre og skalere internasjonalt

knytte oss tettere til EU

føre en forutsigbar klima- og energipolitikk.

Norge må handle nå – ellers risikerer vi å bli en tilskuer til fremtidens økonomiske og teknologiske utvikling. Næringspolitikken under dagens regjering og flertall har vært preget av uforutsigbarhet, skatteøkninger og kutt i ordninger og forskning som bidrar til innovasjon og bedriftsetableringer. I tillegg har en vedvarende høy rente, høye strømpriser, høy pris på innsatsfaktorer, et stadig mer komplekst regelverks- og rapporteringsregime og mangel på kompetent arbeidskraft gjort hverdagen for mange norske bedrifter mer utfordrende.

NHOs nylig framlagte rapport «Norsk konkurransekraft – Veien til vekst» slår fast at Norge ligger bak sammenlignbare land på kritiske områder for konkurransekraft. Norge er for svake på innovasjon, for trege på klima- og energiomstilling og sårbare i en verden som utvikler seg raskt.

Regjeringens svar på utfordringene er kort oppsummert ingen ting. Det skatteregimet som har ført til en flukt av investorer og gründere ut av Norge, videreføres uendret. Det kuttes systematisk, og til dels dramatisk, i ordninger som bidrar til innovasjon og grønn omstilling, og alle varslede forbedringer i sosiale ordninger og rettigheter for gründere og selvstendig næringsdrivende er nå erstattet av en informasjonskampanje.

Dette medlem tar utfordringene på alvor. Derfor foreslår Venstre betydelige lettelser og forbedringer i skatte- og avgiftssystemet for norske bedriftseiere og investorer på over 6 mrd. kroner.

Derfor foreslår Venstre å styrke – og ikke svekke, som regjeringen foreslår – viktige verktøy for grønn omstilling som Enova, Miljøteknologiordningen og Katapultordningen (test-infrastruktur for bl.a. grønn skipsfart og helseteknologi), samt en betydelig satsing på forskning og på studieplasser innen IT- og teknologifag som etterspørres spesielt i næringslivet, og vi styrker innsatsen på digitaliseringsområdet med økte bevilgninger til bredbåndsutbygging, KI-satsing og støtte til norske bedrifter som deltar i viktige EU-program. I sum foreslår Venstre økte bevilgninger på om lag 5 mrd. kroner, jf. tabellen under.

Venstre foreslår å styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter og mest mulig likestille disse med ordinære arbeidstakere. Det betyr at det blir mindre risikofylt å starte opp sin egen bedrift, eller å utvikle en bedrift fra et enkeltpersonforetak til noe som kan vokse og bli en viktig drivkraft i norsk næringsliv.

Dette medlem viser til at Venstre denne høsten også har fremmet to egne forslag i Stortinget om hhv. en ny næringspolitikk for en ny tid (Dokument 8:1 S (2025–2026)) og om forenklinger for norsk næringsliv for minst 12 mrd. kroner (Dokument 8:29 S (2025–2026)). Disse ligger nå til behandling i Stortinget, og mange av forslagene som fremmes i disse initiativene, følges opp i Venstres alternative statsbudsjett for 2026.

Dette medlem vil peke på følgende hovedgrep for omstilling, vekst og nyskaping:

Et skatte- og avgiftssystem som belønner det å starte, utvikle, eie og drive bedrift i Norge.

En kraftfull satsing på innovasjon og teknologiutvikling

Gjøre hverdagen enklere for gründere, oppstartsbedrifter og selvstendig næringsdrivende.

Innovasjon og grønn omstilling

Mill. kr

Enova. Punktutslippsprogram, elektrifisering av vare- og nyttetransport m.m.

3 000,0

Enova. Energieffektiviseringstiltak, 150 mill. kr øremerkes bedrifter i NO2

500,0

Tilskuddsordning for planlegging av CCS ved avfallsanlegg ved de store byene

400,0

CCS Melkøya

50,0

Miljøteknologiordningen

100,0

Biokull. Investeringsstøtte og teknologiutvikling

50,0

Bionova. Program for biogassproduksjon

50,0

Pilotprosjekt, utslippsfrie anleggsplasser

21,6

Testarena og utviklingskontrakter for utslippsfri luftfart

20,0

Medfinansieringsordning for KI-prosjekter i offentlig sektor (inkl. kommunesektoren)

100,0

Næringsrettet forskning, hvor 100 mill. kr øremerkes tidligfase teknologioverføring (FORNY-programmet) og flere nærings-pHd-stillinger

200,0

1 000 nye studieplasser i IKT- og realfag

79,9

Statlig medfinansieringsordning, DIGITAL

30,0

Senter for gjenvinning av kritiske og strategiske råmaterialer

15,0

EU-program

40,0

Videreføre nivået på tilskudds- og låneordninger for etablerere og bedrifter

94,0

Inkubasjonsprogrammet

30,0

Modne klynger og innovative næringsmiljøer

50,0

Katapultordning og testfasiliteter

200,0

Helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste

27,4

En ny EU-utredning (viktig for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser ref. EUs toll og kvoter på norske jernlegeringer)

5,0

Jenter og teknologi

1,0

Kreativ Eksport Norge

5,0

Kulturfremme

5,0

Næringsfremme

5,0

Norwegian Arts Abroad

6,3

Etablere en egen fintech-avdeling og styrke veiledningstjenesten i Finanstilsynet

15,0

Sum tiltak for innovasjon, teknologiutvikling og grønn omstilling

5 105,2

Gründere, oppstartsbedrifter og selvstendig næringsdrivende

Mill. kr

Investinor. 250 mill. kroner til tidligfasekapital (såkorn og venture) og 150 mill. kroner til fond-i-fond-mandatet

400,0

Videreføre nivået på tilskudds- og låneordninger for etablerere og bedrifter

94,0

Sykelønnsordning, selvstendig næringsdrivende. Endres til 100 pst. kompensasjon (fra 17. sykedag) i seks måneder, 80 pst. kompensasjon etter det

153,0

Økt rett til foreldrepenger til gründere. Enkeltpersonforetak/gründere som tar ut lite eller ingen lønn fra foretaket i oppstartsperioden, begrenset til de første tre årene, får rett på foreldrepenger begrenset til 4 G

75,0

La selvstendig næringsdrivende beholde opptjente rettigheter til dagpenger i inntil to år

90,0

Heve grensen for fradrag for pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende

5,0

Utvide ordningen med å beholde AAP mens du etablerer egen virksomhet

3,0

Opprette et sosialt investeringsfond etter dansk modell

50,0

Videreføre StartOff-ordningen (program for innovative offentlige anskaffelser rettet mot oppstartselskaper

7,5

Akselerator for norsk forsvarsindustri

10,0

Brønnøysundregistrene

15,0

EU-program

40,0

Gi enkeltpersonforetak rett til å velge årlig mva.-termin og heve omsetningsgrensen til 3 mill. kroner

0,0

Forbedring i opsjonsskatteordningen

20,0

Sum alle tiltak for gründere, oppstartsbedrifter og selvstendig næringsdrivende

962,5

Mer digitalisering og bruk av ny teknologi

Regjeringen la i september 2024 fram en utmerket digitaliseringsstrategi, med en rekke konkrete tiltak om mål som dette medlem støtter helhjertet. Regjeringens utfordring, eller problem, er at få – om noen – av disse tiltakene følges opp med nødvendige bevilgninger eller endringer i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. Varslede tiltak i digitaliseringsstrategien som digital lommebok til alle, elektronisk ID til alle, en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens, tilbud til alle om å utvikle grunnleggende digitale ferdigheter, etablering av et dataetisk råd, styrke medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter eller utprøvingsarena for regulatoriske og teknologiske utfordringer er ikke fulgt opp med en krone i forslaget til statsbudsjett for 2026.

På konkret spørsmål fra Venstre om hvilke forslag til bevilgninger, fordelt på poster og kapitler, i forslaget til statsbudsjett 2026 som er en konkret oppfølging av løfter og ambisjoner i regjeringens digitaliseringsstrategi, svarer Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet at «Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ikke en samlet oversikt over slike bevilgningsforslag».

Snarere kuttes bevilgningene til f.eks. bredbåndsutbygging med over 90 pst., eller 380 mill. kroner fra 2025 til 2026, på tross av at regjeringens eget mål om full dekning med inntil 100 Mbit/s hastighet innen 2025 ikke er nådd. Som på andre områder erstatter regjeringen et ikke oppnådd mål med et enda mer ambisiøst mål (1 Gbit/s innen 2030), bare litt lenger fram i tid.

Skal ambisjonen i digitaliseringsstrategien bli noe annet enn ambisjoner, er det behov for et krafttak for digitalisering, ikke minst i offentlig sektor. Regjeringen slo selv fast i Perspektivmeldingen 2024 at

«Den teknologiske utviklingen gjør det mulig for offentlig sektor å møte brukerne på nye måter. Digitalisering og bruk av ny teknologi kan gi økt produktivitet, frigjøre arbeidskraft og gi innsparinger.»

En mer målrettet satsing på digitalisering og bruk av bl.a. kunstig intelligens er også et viktig tiltak for å sikre bærekraften i velferdsstaten og offentlige finanser i framtiden. Dette medlem foreslår derfor en rekke tiltak som i sum utgjør over 1,2 mrd. kroner, for å styrke digitaliseringsinnsatsen og stimulere til bruk av ny teknologi, på statsbudsjettet for 2026.

Dette medlem vil peke på følgende hovedgrep for økt digitalisering i Norge:

Fortsatt fart på bredbåndsutbygging i distriktene

En egen støtteordning for KI-prosjekter i offentlig og kommunal sektor

Flere studieplasser i IKT- og realfag

Digitalisering

Mill. kr

Medfinansieringordningen for digitaliseringsprosjekter (ordningen utvides til å gjelde kommunesektoren og avvikle krav til gevinstrealisering)

100,0

Medfinansieringsordning for KI-prosjekter i offentlig sektor (inkl. kommunesektoren)

100,0

Bredbåndsutbygging i distriktene

200,0

Et nytt forskningssenter for næringsrettet digitalisering

50,0

Beredskapslager for sentrale IKT-komponenter

50,0

Økt digitalisering, domstolene

50,0

Statlig medfinansieringsordning, DIGITAL

30,0

Digitalisering i kommunale helse- og omsorgstjeneste

29,6

Tilskudd til digitale helsestasjoner for ungdom

20,0

1 000 nye studieplasser i IKT- og realfag

79,9

Etablere en egen fintech-avdeling og innlemme fintech-selskaper i opsjonsskatteordningen

15,0

Redusere maksimalt beløp for skattepliktig fordel av telefon og bredbånd betalt av arbeidsgiver Senkes fra maksimalt 4 392 kroner til 3 000 kroner

480,0

Sum alle tiltak for økt digitalisering

1 204,5

Kvinnehelse og fødselsomsorg

Dette medlem mener vi trenger en helt annen systematikk i arbeidet med kvinnehelse. Det må settes av penger til kvinnehelse i forskning, folkehelsepolitikk og behandling. Helseproblemer knyttet til overgangsalderen kan være en av årsakene til at mange kvinner i 50-årene faller utenfor arbeidslivet. En tredjedel av alle kvinner har betydelige helseplager i overgangsalderen. Mange kan imidlertid få god hjelp av hormonbehandling, men behandlingen oppleves som kostbar, og kriteriene for å få medikamenter på blå resept er svært strenge. Dette medlem vil derfor at hormonbehandling som hovedregel skal være på blå resept.

Det er krise i føde- og barseltilbudet mange steder. Dette medlem vil derfor utdanne flere jordmødre og prioritere tiltak som bidrar til å beholde de som jobber i det offentlige helsevesenet. Jordmødre er våre beste fødselshjelpere og bør konsentrere innsatsen nær kjerneoppgavene. Dette medlem vil få på plass en bedre, mer sammenhengende og helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.

Dette medlem vil peke på følgende hovedgrep for bedre kvinnehelse og fødselsomsorg:

Hormonbehandling ved overgangsalder på blå resept

Flere jordmødre og styrket fødselsomsorg

Videreføre refusjon til laboratorieanalyser utført av private gynekologer m.m.

Kvinnehelse og fødselsomsorg

Mill. kr

Menopausal hormonbehandling (overgangsalder) i blåreseptordningen

200,0

Ikke avvikle refusjon for laboratorieanalyser rekvirert av private leger som ikke har avtale med det offentlige

258,0

Forskning på kvinnehelse

40,0

Kvinnehelsehus

20,0

Endometrioseforeningen

2,0

Flere jordmødre og styrket fødselsomsorg. 100 flere jordmødre fordelt på helseregioner

111,0

300 plasser jordmorutdanning. 2-årig master for sykepleierutdannede

8,2

Fødeavdeling, Alta

10,0

Tilbud om 1 time fysioterapi for alle kvinner etter fødsel

26,0

Sum alle tiltak for bedret kvinnehelse og fødselsomsorg

675,2

Psykisk helse og rusbehandling

God psykisk helse er like viktig som god fysisk helse. Psykisk sykdom og uhelse er et økende problem, spesielt blant ungdom. Årsakene til dette er sammensatte, men alle må være trygge på at de kan få kvalifisert hjelp når de trenger det. Dette medlem mener at lavterskeltilbudene i kommunene må styrkes, og at samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene må utvides.

God forebygging rettet mot familier, barn og ungdom er viktigere enn noen gang. Psykisk helse må prioriteres innenfor førstelinjetjenesten, og hjelpen må gjøres mer tilgjengelig. Dette medlem vil styrke rådgivningstjenester og ideelle aktører som jobber forebyggende innenfor psykisk helse, og ha flere psykologer med offentlig avtale for å få ned ventetiden til psykologtjenester.

Dette medlem vil spesielt prioritere å styrke ordningen med rask psykisk helsehjelp. I dag mangler 247 kommuner RPH-tilbud, og finansieringen skjer av kommunene selv, mens staten henter ut store deler av gevinsten gjennom reduserte sykepenger, AAP og bevilgninger til spesialisthelsetjeneste. Folkehelseinstituttet har beregnet en samfunnsøkonomisk gevinst på 5,26 kroner for hver krone som brukes på RPH. Dette medlem vil i første omgang innføre en statlig tilskuddsordning som dekker 50 pst. av kostnadene, og utvide ordningen til 50 nye kommuner i 2026.

En god rusomsorg tar utgangspunkt i den enkelte rusavhengiges situasjon. Veien til hjelpeapparatet må være så kort som mulig for dem som trenger hjelp med problematisk rusbruk. Alle som gjennomgår avrusning, må sikres et tilbud om videre rusbehandling senest etter 24 timer, samt tilbud om ettervern. For Venstre er det spesielt viktig å styrke tilbudet innenfor det kommunale rusarbeidet. Dette medlem synes derfor det både er merkelig og beklagelig at regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til kommunalt rusarbeid med 44 mill. kroner og avvikle tilskuddsordningen til barn og unge med psykiske plager, problematisk rusmiddelbruk og behov for sammensatte tjenester. På den annen side er det svært positivt at det nå foreslås å etablere egne FACT ung-team og RusFACT-team.

Dette medlem vil peke på følgende hovedgrep for raskere psykisk helsehjelp og bedre rusomsorg:

Innføre statlig medfinansiering av ordningen med rask psykisk helsehjelp (RPH) og utvide ordningen til 50 nye kommuner i 2026

Videreføre den øremerkede tilskuddsordningen til helsestasjoner og skolehelsetjeneste

Videreføre bevilgningene til kommunalt rusarbeid

Psykisk helse og rus

Mill. kr

Bedre psykisk helsehjelp i fengslene

25,0

Psykiatrigrupper i politidistriktene

20,0

Psykisk helse i skolen

20,0

Psykisk helsehjelp, studenter

25,0

Opprettholde aktivitet i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) ved OUS

19,0

Ikke avvikle den øremerkede tilskuddsordningen til helsestasjons- og skolehelsetjeneste

0,0

Rask psykisk helsehjelp (RPH)

175,0

Fontenehus

5,0

Psykisk helsehjelp, Svalbard

5,0

Tiltak for forebygging av selvmord og selvskading

20,0

Tannhelsetjeneste for pasienter med psykiske plager og ACT/FACT

10,0

Kommunalt rusarbeid

44,0

Overdoseforebygging

5,0

Pårørendesenteret

9,5

Sum alle tiltak for å styrke psykiatri- og rusomsorg

382,5

Mer bistand til verdens fattigste, Gaza og Sudan

For første gang har regjeringen Støre lagt fram et forslag til statsbudsjett der den samlede bistandsinnsatsen utgjør én pst. av BNI. Det skyldes dels at en stor andel bistand går til Ukraina som følge av den økningen et samlet storting vedtok i fjor vår, etter initiativ fra Venstre. Og det skyldes at anslaget for BNI er lavere i 2026 enn i 2025. I sum er derimot de samlede bevilgningene til bistand redusert med om lag 1,3 mrd. kroner i forhold til 2025, og en rekke bistandsmottakere og bistandsområder kuttes reelt og betydelig.

Men når USA avvikler mesteparten av sine bistandsprogrammer og store europeiske land reduserer sine bistandsbudsjetter, kan det få dramatiske konsekvenser for mange mennesker verden over. En ny studie publisert i tidsskriftet The Lancet Global Health anslår at 22 millioner mennesker, hvorav over fem millioner barn, kan miste livet som følge av redusert bistand de neste årene.

Samtidig er de globale bistandskuttene også et sikkerhetspolitisk problem, og Venstre mener norsk bistandspolitikk både handler om å hjelpe verdens fattigste og om å ivareta norske sikkerhetspolitiske interesser. Når USA trekker seg ut og Europa svekker sin bistand, åpner det seg en dør som Kina har vist vilje og evne til å benytte seg av. Dette medlem viser til at Venstres alternative budsjettforslag legger opp til en styrket bistandsinnsats med 1,9 mrd. kroner og en omprioritering av ytterligere 875 mill. kroner innenfor bistandsbudsjettet. Dette utgjør milliardsatsinger på fattigdomsbekjempelse og klimainvesteringer i utviklingsland.

Stor støtte til Ukraina, både sivil og militær, er bra og i Norges grunnleggende sikkerhetspolitiske interesse, og dette medlem mener at støtten til Ukraina må dobles.

Ukrainas kamp er en kamp for europeisk sikkerhet, folkeretten og den regelstyrte verdensordenen Norge er avhengig av. Et vellykket ukrainsk forsvar av suverenitet og territorium er det mest kostnadseffektive sikkerhetspolitiske tiltak for Norge på lang sikt. Alternativet – en aggressor som lykkes med maktendring av grenser – vil gjøre Europa farligere, dyrere og mer uforutsigbart i tiår framover. Støtten til Ukraina må derfor være tilstrekkelig, forutsigbar, raskt tilgjengelig og målrettet for å dekke både militære, sivile og økonomiske behov.

I likhet med det som skjedde i mars i år, der et samlet storting etter initiativ fra Venstre vedtok å øke støtten til Ukraina med 50 mill. kroner, mener dette medlem at økt støtte til Ukraina best skjer gjennom enstemmige vedtak og egne prosesser i Stortinget og ikke som en del av den ordinære budsjettbehandlingen. Dette medlem viser i så måte til behandlingen av Venstres forslag om styrket norsk støtte til Ukraina for frihet, rettsstat og europeisk sikkerhet (Dokument 8:9 S (2025–2026) som allerede ligger til behandling i Stortinget, som en egnet måte å gjøre dette på.

Økt bistand

Mill. kr

Gaza

200,0

Afghanistan

20,0

Regionbevilgning, Afrika (særlig økt innsats i Sudan)

400,0

UNAIDS

50,0

Utdanning

150,0

Klimainvesteringsfondet – risikokapital

350,0

Klimainvesteringsfondet – kapitalinnskudd

1 000,0

Kjernestøtte til UNDP

100,0

Kjernestøtte til FNs barnefond (UNICEF)

100,0

Kjernestøtte til Verdensbankens fond for de fattigste (IDA). Går til de fattigste landene sør for Sahara. 1 krone inn tilsvarer 4 kroner til effektiv fattigdomsbekjempelse

200,0

Klima- og skoginitiativet

166,0

ODA-godkjente utgifter til flyktninger i Norge som følge av 2 000 flere kvoteflyktninger

52,4

Bistand: Småskala landbruk

500,0

Bistand: Finansiere garantiordning for fornybar energi med garantipremier, ikke med tapsavsetning, jf. hovedregelen i økonomiregelverket

375,0

Sum endret og økt bistand

1 913,4

En sterkere kommuneøkonomi

Kommuner og fylkeskommuner opplever stramme økonomiske rammer, og selv med en betydelig økning i de samlede bevilgningene i statsbudsjettet for 2026 vil dette vedvare. I tiden som kommer, vil mangel på arbeidskraft bli en enda større utfordring. Derfor må kommunene og fylkeskommunene omstille seg i raskere takt for fortsatt å kunne møte innbyggernes behov.

Den store utfordringen for kommunesektoren er at det ikke er samsvar mellom det ansvar kommunene er pålagt, de statlige overføringene og de reelle politiske påvirkningsmuligheter lokaldemokratiet har. Dette medlem vil gi kommunene mer ansvar, men det forutsetter større enheter. Enkelte kommuner kan fint håndtere oppgaver som i dag ligger på et regionalt eller statlig nivå. Dette medlem vil derfor gå bort fra prinsippet om at alle kommuner må gjøre det samme.

I 2026 er det noen akutte kriser som må løses. Kollektivtransportsituasjonen i fylkeskommunene, bemanning i barnehager og kunnskapsmangel i skolen. Det er hovedprioritetene i Venstres alternative statsbudsjett når det gjelder kommunesektoren. Skal dette løses, må det bevilges mer penger, og det må prioriteres og omfordeles mellom ulike kriterier for tilskudd.

I sum foreslår Venstre å styrke kommuneøkonomien med 8,3 mrd. kroner, hvorav 6,3 mrd. kroner er økte frie inntekter. De frie inntektene fordeles med 3,92 mrd. kroner til kommunesektoren og begrunnes særskilt med behov for økt bemanning i barnehage- og skolesektoren, og 2,41 mrd. kroner til fylkeskommunene, og begrunnes særskilt med behov for økte bevilgninger til bedre rutetilbud og lavere priser på kollektivtransport og til å gjennomføre fullføringsreformen i videregående opplæring.

Dette medlem foreslår også ytterligere to grep som vil bedre kommuneøkonomien betraktelig. Det første er at staten tar over ansvaret for BPA-ordningen for å sikre alle brukere likeverdige tilbud. Små kommuner har for lite ressurser til å følge opp den lovfestede ordningen på en adekvat måte. Det andre er å gi kommunene lavere rente på lån. Det foreslår dette medlem at skjer på to måter:

Det første er at vektingen av kommunale lån settes lik statlige lån (i praksis medfører det at staten garanterer for kommunale lån). Dette er noe Venstre har foreslått i lang tid, og dette medlem registrerer at Senterpartiet nå også mener det samme, selv om det ikke ble gjort noe som helst da de hadde både kommunalministeren og finansministeren.

Det andre er at staten endrer formålet med eierskapet i Kommunalbanken fra «høyest mulig avkastning over tid» til «å tilby kommunesektoren lavest mulig rente innenfor ansvarlige økonomiske rammer». De siste årene har regjeringen tatt et helt unødig utbytte fra Kommunalbanken som heller kunne og burde gått til å redusere bankens marginer gjennom lavere rente på lån til kommunesektoren.

0,5 pst. lavere rente medfører reduserte rentekostnader for kommunesektoren på om lag 4 mrd. kroner, eller tilsvarende det samlede netto underskuddet i kommunesektoren i 2024.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ansvaret for BPA-ordningen kan overføres fra kommunene til staten, og fremme nødvendige forslag til lov- og bevilgningsendringer senest i forbindelse med framleggelsen av forslag til statsbudsjett for 2027.»

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme forslag om å sette vektingen av kommunale lån lik statlige lån, f.eks. gjennom en statlig lånegarantiordning.»

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme forslag om å endre formålet med statens eierskap i Kommunalbanken fra ‘høyest mulig avkastning over tid’ til å tilby kommunesektoren lavest mulig rente innenfor ansvarlige økonomiske rammer.»

Dette medlem foreslår i tillegg en del interne omprioriteringer innenfor overføringene til kommunene og fylkeskommunene slik at de er bedre i stand til å prioritere kjerneoppgavene. Det er viktigere at fylkeskommunene har penger til å sikre kollektivtilbudet enn å tilby tilnærmet gratis tannlegebehandling for den aldersgruppen med best tannhelse. Det er riktigere å kutte en skoletime i uken for å frigjøre mer tid for lærere og kontaktlærere til å følge opp elevene. Det er bedre å øke barnehageprisen med 1 krone og 50 øre dagen for å få nok barnehagelærere, og heller gi gratis barnehage til de som trenger det mest.

Dette medlem vil peke på følgende hovedgrep for en sterkere kommuneøkonomi:

Øke kommunesektorens frie inntekter

Billigere lån til kommuner og fylkeskommuner

Styrke tilskudd til digitalisering, klimatilpasning og klima- og naturtiltak

Kommunesektoren

Mill. kr

Statlig overtakelse av BPA (verbalforslag)

0,0

Lavere vekting av kommunale lån = reduserte rentekostnader for kommunesektoren (verbalforslag)

0,0

Økte frie inntekter kommunene (nettosum)

3 915,4

Økt frie inntekter fylkeskommunene

2 411,6

Medfinansieringordningen for digitaliseringsprosjekter utvides til å gjelde kommunesektoren

100,0

Medfinansieringsordning for KI-prosjekter i offentlig sektor (inkl. kommunesektoren)

100,0

Bredbåndsutbygging i distriktene

200,0

Styrket bostøtte (= redusert sosialhjelp)

145,0

Tilskuddsordning for utleieboliger

90,0

Styrke områdesatsingene

65,0

Skolemiljø- og beredskapsteam

187,0

Natursats

100,0

Klimasats

191,9

Klimatilpasningstiltak i kommunene

89,6

Økt statlig andel i store kollektivprosjekt og økt støtte til belønningsordning, tilskudd til klima- og miljøvennlig byutvikling

345,0

Helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste

27,4

Digitalisering i kommunal helse- og omsorgstjeneste

29,6

Tilskudd til digitale helsestasjoner for ungdom

20,0

Psykisk helse i skolen

20,0

Rask psykisk helsehjelp (RPH)

175,0

Kommunalt rusarbeid

44,0

FORREGION. Forskningsbasert innovasjon i regionene

60,2

Sum alle tiltak rettet mot kommuner og fylkeskommuner

8 316,7

Bolig, kvoteflyktninger, dyrevelferd m.m.

Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett er en del andre satsinger og tiltak som ikke er listet opp i noen av tabellene foran eller i skatte- og avgiftsopplegget. Dette medlem vil spesielt peke på forslag om 2 000 kvoteflyktninger, økt satsing på dyrevelferd med over 100 mill. kroner på ulike tiltak og innføring av selvstendig uttaksrett for fedre og medmødre når det gjelder foreldrepermisjonsordningen.

Dette medlem foreslår også flere tiltak for å bedre situasjonen på boligmarkedet, både for å bygge flere boliger og for å gjøre det enklere for unge og andre førstegangskjøpere av bolig å komme seg inn på boligmarkedet. Bl.a. foreslår Venstre å øke Husbankens lånerammer med 5 mrd. kroner for å hjelpe flere inn på boligmarkedet, og å halvere dokumentavgiften for førstegangskjøpere av bolig, og på sikt fjerne den helt.

Bolig

Mill. kr

Halv dokumentavgift for førstegangskjøpere av bolig

375,0

Innføre saldoavskriving for utleieboliger for profesjonelle eiendomsaktører (billigere å bygge)

100,0

Tilskuddsordning for utleieboliger

90,0

Ingen generell avvikling av «flertrinnsmodellen» når det gjelder nybygging av boliger i nytt borettslag (skattelette)

25,0

Øke Husbankens lånerammer med 5 mrd. kroner

Sum alle boligtiltak

590,0

Dyrevern

Mill. kr

Forskning dyrevelferd (inkl. oppdrettsfisk)

60,0

Mattilsynet, økt tilsynsaktivitet knyttet til dyrevelferd

20,0

Dyrepoliti. 10 nye årsverk

17,6

Alternativ til dyreforsøk, inkl. etablering og drift av et norske 3R-senter

12,0

Økt støtte til Dyrevernalliansen (0,5 mill. kr) og NOAH (1 mill. kr)

1,5

Sum alle tiltak for bedret dyrevern

111,1

Enkelte andre tiltak

Mill. kr

Fylkesveier

500,0

2 000 kvoteflyktninger

333,5

Tilskudd til utvidet norskopplæring for flyktninger fra Ukraina

116,7

Økt produksjonskapasitet SMB for å motvirke flaskehalser i produksjonskjedene

125,0

Regelrådet

10,0

Uavhengig råd for klima- og energipolitikk

10,0

Selvstendig uttaksrett for fedre og medmødre (budsjetteffekt i 2027)

0,0

Sum andre tiltak

1 095,2

Usosiale kutt fra regjeringen

Statsminister Støre advarte så sent som 4. september om at det ville bli flere «usosiale kutt» dersom det ble regjeringsskifte.

Med dette bakteppet skulle vi tro at budsjettforslaget fra regjeringen – som jo var ferdig før statsministerens advarsel – ikke inneholdt spor av en slik politikk.

Men i regjeringens budsjettforslag er det bl.a. foreslått kutt i engangsstønad, kutt i overgangsstønad til enslig mor eller far, kutt i stønad til barnetilsyn for enslige forsørgere, kutt i integreringstilskudd, kutt i norskopplæring for ukrainere, kutt i tilbud til tiggere, kutt i studiestøtte for folkehøyskoleelever, kutt i barnetrygd, kutt i stønad til tannbehandling for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg, kutt i antall kvoteflyktninger for å nevne noe. Man kan si mye om disse kuttene, men særlig sosiale er de ikke.

Dette medlem viser til at Venstre foreslår å reversere alle slike usosiale kutt foreslått av regjeringen. Dette medlem støtter heller ikke regjeringens forslag om at barnetrygd igjen skal telle inn i utmåling av sosialhjelp.

En bærekraftig velferdsstat

Perspektivmeldingen som ble lagt fram høsten 2024, er svært tydelig på at framtidens velferdsstat er under press og at vi må ta grep for å sikre en bærekraftig velferdsstat for framtiden. Perspektivmeldingen peker spesielt på en eldre befolkning, et altfor høyt sykefravær og frafall fra arbeidslivet og mer effektiv bruk av ressursene.

Dette medlem legger derfor vekt på tiltak som effektiviserer offentlig sektor slik at vi får mer igjen for pengene. Dette medlem vil gjeninnføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (med unntak av helsesektoren, kriminalomsorgen og høyere utdanning) med et prosentvis kutt på 0,75 pst, som vil gi reduserte offentlige utgifter på ca. 2 mrd. kroner. I tillegg foreslår dette medlem et gjennomgående effektiviseringskutt på de fleste statlige direktorat med ytterligere 5 pst.

I tillegg foreslår dette medlem – i tråd med anbefalingene fra perspektivmeldingen – en egen medfinansieringsordning for å få fart på implementering i bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor og en rekke tiltak for å få flere i arbeid og flere til å stå lenger i arbeid.

Pensjon

Ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) har gått fra å være en målrettet ordning som skulle treffe sliterne i arbeidslivet som hadde behov for tidligpensjon, til å bli et generelt lønns- eller pensjonstillegg for arbeidstakere over 62 år som har tariffavtale, og hvor staten tar minst en tredjedel av kostnadene. Statens kostnader til ordningen er i 2026 over 4,6 mrd. kroner og er økende, en økning på 7,8 pst. fra 2025 til 2026.

Dette medlem har i og for seg ikke noe mot at AFP videreføres, men da som en ren avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver uten statlig bidrag. Dette medlem foreslår derfor å avvikle det statlige bidraget til AFP for nye mottakere fra 2026. Dette medlem foreslår også å øke avkortningen av pensjoner for gifte og samboende pensjonister tilbake på nivået fra 2015. Grepene gjør pensjonssystemet mer bærekraftig over tid og sikrer fremtidige generasjoner økonomisk handlingsrom

Et nytt system for sykepenger og arbeidsavklaringspenger

Sykefravær kan være en stor belastning både for de som er syke, og for samfunnet. Norge har blant verdens høyeste sykefravær, noe som må sies å være et stort paradoks i et land med god folkehelse og et helsevesen i verdensklasse. Utgiftene til sykelønn har økt med nesten 20 mrd. kroner – korrigert for lønns- og prisvekst – på de fire årene denne regjeringen har styrt.

Gjennom utallige offentlige utvalg og anbefalinger fra internasjonale organisasjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har diagnosen vært klar lenge: Sykefraværet er ikke rekordhøyt fordi nordmenn er mer syke enn andre, men fordi sykelønnsordningen har for svake insentiver til å komme tilbake på jobb. Dette handler både om insentivene for arbeidstaker, som har 100 pst. sykelønnsdekning fra dag én, og for arbeidsgiver, som ikke har noen kostnad ved sykefravær etter at staten tar over fra dag sytten.

Dette medlems forslag til å få ned sykefraværet er å gjennomføre endringene som ble foreslått av Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe (NOU 2019:7). Den nye modellen har ulike regler for gradert sykemelding og 100 pst. sykmelding, og vil føre til et lavere sykefravær og en styrket arbeidslinje. Målsettingen er at både arbeidsgivere og arbeidstakere skal få en sterkere økonomisk interesse i å ta i bruk graderte sykemeldinger og legge til rette for at arbeidsforholdet blir gjenopptatt så raskt som mulig.

Samtidig åpner systemet for lengre sykemeldingsperioder enn i dag dersom det tas i bruk graderte sykemeldinger, og når det er gode utsikter til at arbeidstaker kommer tilbake i jobb. En slik omlegging av systemet for sykemeldinger vil være bra for den enkelte, styrke arbeidslinjen, øke verdiskapingen, inkludere flere i arbeidslivet og vil spare fellesskapet i direkte trygdeutgifter. Det vil kort sagt være bedre for alle. I tillegg foreslår Venstre en omfattende reform av ordningen med arbeidsavklaringspenger, som er mer sosial og som gir større insentiver for å komme raskere tilbake i arbeid, nærmere redegjort for tidligere i dette dokumentet.

Strømstøtte, Norgespris og CO 2 -kompensasjon

Dette medlem viser til at Venstre ikke foreslår endringer når det gjelder strømstøtte eller Norgespris i sitt alternative statsbudsjett. Det skyldes først og fremst at Venstre lovet velgerne før valget at Norgesprisordningen skulle videreføres ut 2026, og fordi svært mange har inngått en avtale om Norgespris som binder dem til ordningen ut 2026. Dette medlem er av den oppfatning av løfter før valg også skal gjelde etter valget, spesielt i det første statsbudsjettet etter et valg.

Dette medlem viser til at Venstre foreslo en alternativ modell i forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2025, basert på Høyres «tryggpris-løsning», som både ville gitt næringslivet reduserte strømkostnader og som i langt større grad ville gitt forbrukere insentiver til strømsparing og energieffektivisering enn Norgespris-modellen.

Dette medlem mener at det er helt avgjørende at modellen for Norgespris evalueres og justeres dersom den skal videreføres. En undersøkelse fra Elhub tyder også på at det er de mest velstående og ressurssterke som har inngått avtale om Norgespris, og ikke de som først og fremst har behov for reduserte kostnader knyttet til strømregning.

Dette medlem foreslår videre å redusere CO2-kompensasjonsordningen betydelig, i tråd med anbefalingene fra regjeringens eget Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser. Det gjør vi av flere grunner. For det første støtter Venstre i utgangspunktet ikke den inngåtte avtalen som regjeringen har inngått med industrien om å videreføre ordningen til 2030, med en totalramme på hele 50 mrd. kroner for perioden. For det andre er dette medlem helt enig med SSB, som etterlyser effektene av ordningen og som mener at den ikke kan klassifiseres om et positivt miljøtiltak, og regjeringens eget finanspolitikkutvalg som i sin siste rapport skriver at

«Næringsstøtte fordekt som klimapolitikk, for eksempel CO2-kompensasjonsordningen, kan fortrenge mer effektiv klimapolitikk» og «berettigelsen for CO2-kompensasjonsordningen faller bort når kraftprisen ikke ligger an til å øke sammenlignet med historiske priser.»

For det tredje vil ordningen fort være uforenlig med EUs klimatollforordning CBAM, som regjeringen prisverdig vil tilslutte seg, særlig om ordningen utvides til å gjelde indirekte utslipp. Og for det fjerde går store deler av totalbeløpet til bedrifter som går med svært store overskudd, og tilsvarer en subsidie på over en mill. kroner per ansatt hos disse bedriftene. Dette medlem foreslår derfor å kutte den delen av ordningen som ikke går til klima- og energieffektiviseringstiltak.

Dette medlem viser også til at Venstre foreslår en rekke andre reduksjoner i støtteordninger og subsidier i vårt alternative statsbudsjett. I sum medfører endringene Venstre foreslår over varig innsparing på offentlige budsjetter, over 20 mrd. kroner per år.

Et skattesystem som stimulerer til arbeid, investeringer og grønn omstilling

Dette medlem mener at skatte- og avgiftssystemet både skal være omfordelende, bidra til grønne og verdiskapende valg og gi forutsigbarhet både for personer og bedrifter. Dette medlem vil innrette skatte- og avgiftssystemet slik at det skal lønne seg å arbeide, eie og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser og å ta grønne valg.

Derfor foreslår Venstre å gi skattelette på 2 500 kroner for alle arbeidsinntekter over 200 000 (grensen for å betale skatt, ut over trygdeavgift) og å innføre et arbeidsfradrag på 50 000 kroner både for unge og eldre arbeidstakere. Dette medlem foreslår videre lettelser i formuesskatten både for «vanlige» formuer og ikke minst rettet mot gründere, investorer og eier av norsk næringsliv. Dette medlem foreslår betydelige omlegginger innenfor merverdiavgiftssystemet som bidrar til å gjøre det enklere å ta grønne valg, og dette medlem priser utslipp høyere gjennom økte klima- og miljøavgifter og avgifter på fossile kjøretøy.

Regjeringen har de siste 3 årene tappet norsk næringsliv for mer enn 50 mrd. kroner i form av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften og gjennom øvrig økt nærings- og eierbeskatning og økt utbytteskatt, samtidig som det i beste fall er gitt moderate skattelettelser til vanlige folk. Det er verken forutsigbart eller god næringspolitikk. Regjeringens selvpålagte frys av samlet nivå på skatte- og avgiftssiden gjør det umulig å ta store grep og/eller det fører til uforutsigbarhet, slik den brå reduksjonen av mva-fritak for elbiler medfører i årets forslag. Dette for å kunne finansiere lettelser i elavgift som regjeringen allerede hadde lovet før valget.

Skatt på inntekt

Dette medlem viser til at Venstre i sum foreslår lettelser i inntektsskatt på 11,1 mrd. kroner (ikke medregnet redusert utbytteskatt). De viktigste grepene er å øke personfradraget med ca. 11 500 kroner, som medfører en lettelse i alle inntekter over 200 000 kroner på 2 500 kroner. I tillegg foreslår dette medlem å øke frikortgrensen (inntektsgrense for å betale trygdeavgift) med 50 000 kroner til 150 000 kroner. Det betyr at ingen som tjener under 150 000 kroner, betaler skatt, og en skattelettelse på 11 700 kroner for inntekter på 150 000 kroner i forhold til dagens regler, og en lettelse på om lag 2 700 kroner på en inntekt mellom 150 000 og 200 000 kroner. Dette grepet vil spesielt gi lettelser for studenter og andre som jobber deltid.

Dette medlem foreslår videre å innføre et skattefradrag for alle unge mellom 18 og 35 år på 50 000 kroner, som trappes ned mot inntekt med 30 pst. Det betyr at det på samme måte som regjeringens «skattelotteri» er inntekter som er nærmest det nye nivået for å betale skatt (ut over trygdeavgift), som får den største lettelsen, mens fradraget trappes ned mot inntekter med 30 pst. deretter. I Venstres modell vil inntekter rundt 300 000 kroner (litt avhengig av omfang av skattefradrag ut over standardfradrag) få de største lettelsene, mens fradraget vil bli trappet helt ned for inntekter over ca. 500 000 kroner. Dette vil spesielt stimulere unge som ikke er i jobb eller som jobber deltid, til å jobbe mer. Dette er også Venstres motsvar til regjeringens «skattelotteri». Dette medlem synes det er svært spesielt at en regjering som på inn- og utpust sier at de er «mot å veie og måle» eller behovsprøve, og tilhengere av like universelle løsninger for alle, velger å innføre et skattelotteri, der noen utvalgte kan få en skattelette på over 30 000 kroner, mens andre med samme inntekt ikke får noe.

Dette medlem foreslår i tillegg et «flatt» skattefradrag for arbeidstakere over 70 år på 50 000 kroner. Det betyr at alle over 70 år som har en samlet inntekt over 250 000 (igjen litt avhengig av fradrag), vil få en skattelette på 11 000 kroner. Dette vil, sammen med forslagene om å gi rett til sykepenger (70 år) og pensjonsopptjening (75 år), gjøre det mer attraktivt for eldre arbeidstakere å stå lenger i jobb.

Dette medlem foreslår i tillegg en rekke andre endringer i skattesystemet når det gjelder personinntekt som både gjør det mer attraktivt å spare til egen pensjon, eie og investere i egen bedrift. Dette medlem foreslår bl.a. å redusere den skattbare «fordelen» av bruk av mobiltelefon og bredbånd betalt av arbeidsgiver og heve den skattefrie kilometergodtgjørelsen til samme nivå som statens satser. Det siste er både forenklende for arbeidsliv og Skatteetaten, noe som kan frigjøre ressurser til andre og viktige oppgaver.

Skatt på næringsliv og norsk eierskap

Det er behov for et skattesystem som er innrettet slik at det stimulerer til omstilling og til investeringer i nye og fremvoksende næringer, og som spesielt underbygger potensialet i vekstbedrifter. Et unødig høyt skattenivå, brå endringer og nye dårlig funderte og mangelfullt utredede skatteendringer, i tillegg til særnorske skattearter og -satser bidrar til det motsatte.

Konsekvensen av en slik politikk svekker etableringstakten i det private næringslivet generelt og er effektive investeringshindre i den type selskaper vi trenger for å omstille norsk næringsliv i en mer bærekraftig og innovativ retning.

Dette gjelder ikke minst endringene i formuesskatt og utbytteskatt som er foretatt etter regjeringsskiftet høsten 2021. De rammer særlig kapitaltilgangen til virksomheter som har høye oppstarts- og driftskostnader, og som er avhengige av kontinuerlig kapitalinnhenting for å vokse, noe som bl.a. påpekes av Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018:5). Og det rammer gründere som tar ut liten lønnsinntekt i en oppstartsfase, men som samtidig foretar store investeringer med betydelige tekniske verdier, men som ikke kan realiseres. Dette medlem foreslår derfor lettelser i nærings- og eierbeskatning på om lag 6 mrd. kroner (inkl. lavere utbytteskatt. Dette medlem foreslår både å senke formuesskatten på «arbeidende kapital», dvs. å senke verdsettelsesrabatten på aksjer mv. fra 80 til 70 pst., og å senke den statlige satsen i trinn 1 med 0,1 prosentpoeng. Disse endringene vil bety lettelser for alle som i dag betaler formuesskatt.

Endringer i momssystemet

Dette medlem viser til at Venstre foreslår flere endringer i mva-systemet som gjør det enklere å ta grønne og sunne valg, bl.a. å fjerne moms på all frukt og grønt, samtidig som momsen på kjøtt økes, i tråd med både kostholdsråd og klimaråd. Dette medlem vil fjerne moms på reparasjoner og salg av brukte klær, fritidsartikler og elektronikk, korttidsleie av elbiler og på elektroniske nyheter, og gjøre utfasingen av mva-fritaket på elbiler mer forutsigbart enn det regjeringen foreslår, og som både bilbransjen og interesseorganisasjoner har reagert sterkt på.

Samtidig foreslår dette medlem å avvikle det ulogiske momsfritaket for elektrisk kraft i Nord-Norge. Venstre støttet heller ikke regjeringens og stortingsflertallets vedtak om lavere moms på vann- og avløpsgebyr og foreslår å videreføre denne på ordinært nivå, i tråd med anbefalingene fra regjeringens Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser.

Endringer i momssystemet

Mill. kr

Momsfritak på all frukt og grønt

4 800,0

Momsfritak på reparasjon og omsetning av brukte klær, elektronikk mv.

680,0

Momsfritak på kortidsutleie av elbil

80,0

Reduksjon i mva-fritak for elbil skjer fra 1.4.2026 og trappes ned med 100 000 kroner per år

875,0

Ordinær sats (25 pst.) på kjøtt

3 200,0

Avvikle fritak for mva. på elektrisk kraft i Nord-Norge

670,0

Videreføre ordinær sats på vann- og avløpsgebyr

3 700,0

Øvrige endringer (nyhetsmedier, frivillige org mv.)

430,0

Sum alle endringer

705,0

For en vanlig familie vil Venstres endringer i mva. for matvarer gi følgende positive utslag, basert på SSBs forbruksundersøkelse og oppjustert til 2025-priser:

En husholdning med 1 person vil spare 700 kroner årlig.

En husholdning med 2 personer (to voksne) vil spare 1 000 kroner årlig.

En husholdning med 4 personer (to voksne, to barn) vil spare 1 500 kroner årlig.

Miljø- og bilavgifter

Dette medlem har i flere tiår vært tilhenger av et grønt skatteskifte. En slik politikk er også støttet opp av flere ulike regjeringsoppnevnte utvalg. Kort fortalt medfører et grønt skatteskifte at det blir dyrere å forurense og å ta miljøfiendtlige valg, mens det blir mer lønnsomt å ta grønne valg. Den meste effektive måten å gjøre dette på er å øke prisen på utslipp gjennom økte avgifter på utslipp og fossile transportmidler, men samtidig gi merinntektene tilbake i form av lavere skatter på personer, eierskap og næringsliv og lavere avgifter på miljøvennlige alternativ. Disse prinsippene følger vi opp i Venstres alternative budsjett. Avgiftene på utslipp og fossile transportformer øker med 9,5 mrd. kroner, mens skatter for personer og næringsliv reduseres med 16 mrd. kroner. I sum medfører Venstres samlede skatte- og avgiftsopplegg netto lettelser på om lag 7 mrd. kroner.

Påløpt (mill. kr)

Bokført (mill. kr)

Fjerne fradrag i særskatt for CO2-avgift for petroleumsnæringen og øke CO2-avgiften tilsvarende ordinær sats

Overføres til SPU og påvirker ikke budsjettbalansen

10 000,0

5 050,0

Øke grensene i ny engangsavgift for biler med forbrenningsmotor

260,0

240,0

Sette CO2-komponenten i engangsavgiften for varebiler til 50 pst av personbiler

620,0

570,0

Fritak for trafikkforsikringsavgift for alle elektriske varebiler

40,0

20,0

Redusert trafikkforsikringsavgift for elbiler

350,0

170,0

Reversere lettelser i veibruksavgiften 2022–2025

2 250,0

2 100,0

Redusert elavgift til 6 øre kWh

1 290,0

900,0

Gjeninnføre grunnavgiften på mineralolje

1 950,0

1 750,0

Trappe opp CO2-avgiften til 3 000 kroner per tonn i 2030 (2020-kroner)

2 080,0

1 905,0

Ikke innføre et generelt fritak fra CO2-avgift for kvotepliktige virksomheter

526,0

482,0

Innføre en ordning med negativ CO2-avgift

370,0

370,0

Avgift på mineralgjødsel, 200 kr/kg

217,7

217,7

Ultra-fastfashion-avgift (verbalforslag)

0,0

0,0

Økt avgift på avfallsforbrenning

615,0

565,0

Trappe opp avgiften på HFK og PFK tilsvarende avgiften på CO2

65,0

60,0

Avvikle fritaket i NOX-avgiften for enheter omfattet av miljøavtale med staten om reduksjon av NOX-utslipp

850,0

650,0

Videreføre flypassasjeravgiften på 2024-nivå

640,0

580,0

Sum endringer i bil- og miljøavgifter

10 603,7

9 459,7

I sum utgjør endringene Venstre foreslår i skatte- og avgiftssystemet. en netto skatte- og avgiftslettelse på om lag 7 mrd. kroner.

Påløpt (mill. kr)

Bokført (mill. kr)

Personbeskatning (ekskl. utbytteskatt)

12 006,0

11 152,0

Formues- og utbytteskatt

5 760,0

5 460,0

Øvrig næringsbeskatning

682,0

217,0

Momssystemet

652,5

705,0

Bil- og miljøavgifter

10 603,7

9 459,7

Øvrige endringer (netto)

222,5

242,2

Sum alle endringer (netto skatte- og avgiftslettelse)

7 414,3

6 906,5

Oversikt over partienes forslag til rammevedtak

Oversikt over forslag til netto rammevedtak fra de respektive partier. Avvik fra regjeringens forslag i parentes. Alle tall i 1 000 kroner.

Komité

Nr.

Prop. 1 S (2025–2026) Gul bok

A, Sp og R

FrP

H

SV

R

MDG

KrF

V

Kommunal- og forvaltningskomiteen

1

Statsforvaltning mv.

22 711 700

22 790 500 (+78 800)

22 102 087 (-609 613)

21 219 690 (-1 492 010)

21 520 700 (-1 191 000)

22 552 000 (-159 700)

22 771 700 (+60 000)

22 601 700 (-110 000)

22 322 700 (-389 000)

Familie- og kulturkomiteen

2

Familie, forbruker, kirke og trossamfunn

78 516 480

79 255 180 (+738 700)

77 614 080 (-902 400)

79 150 480 (+634 000)

79 861 480 (+1 345 000)

80 541 180 (+2 024 700)

112 382 807 (+33 866 327)

82 205 480 (+3 689 000)

78 322 580 (-193 900)

3

Kultur og likestilling mv.

27 351 838

27 423 838 (+72 000)

21 498 368 (-5 853 470)

26 897 373 (-454 465)

27 918 838 (+567 000)

27 665 048 (+313 210)

27 889 238 (+537 400)

27 121 338 (-230 500)

27 782 920 (+431 082)

Utenriks- og forsvarskomiteen

4

Utenriks

57 173 495

57 184 995 (+11 500)

40 789 884 (-16 383 611)

55 442 930 (-1 730 565)

58 866 495 (+1 693 000)

57 595 647 (+422 152)

89 989 731 (+32 816 236)

58 864 932 (+1 691 437)

57 894 795 (+721 300)

Justiskomiteen

5

Justis

50 423 915

50 623 745 (+199 830)

52 136 915 (+1 713 000)

50 578 260 (+154 345)

50 741 956 (+318 041)

50 767 915 (+344 000)

51 005 557 (+581 642)

51 084 315 (+660 400)

51 125 215 (+701 300)

Kommunal- og forvaltningskomiteen

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

26 108 487

26 199 237 (+90 750)

19 434 691 (-6 673 796)

25 241 667 (-866 820)

27 555 869 (+1 447 382)

27 430 220 (+1 321 733)

28 525 093 (+2 416 606)

26 968 887 (+860 400)

26 817 187 (+708 700)

Arbeids- og sosialkomiteen

7

Arbeid og sosial

710 471 668

710 587 068 (+115 400)

709 934 668 (-537 000)

707 691 797 (-2 779 871)

711 817 668 (+1 346 000)

720 359 518 (+9 887 850)

711 087 568 (+615 900)

711 255 868 (+784 200)

702 078 668 (-8 393 000)

Utenriks- og forsvarskomiteen

8

Forsvar

169 093 153

165 809 653 (-3 283 500)

166 793 153 (-2 300 000)

166 893 153 (-2 200 000)

169 093 153 (0)

169 093 153 (0)

169 093 153 (0)

169 093 153 (0)

165 803 153 (-3 290 000)

Næringskomiteen

9

Næring

9 915 654

8 953 754 (-961 900)

6 921 254 (-2 994 400)

7 625 178 (-2 290 476)

9 887 204 (-28 450)

10 200 654 (+285 000)

10 560 054 (+644 400)

9 205 754 (-709 900)

8 525 254 (-1 390 400)

10

Fiskeri

2 923 238

2 945 438 (+22 200)

2 267 838 (-655 400)

2 765 338 (-157 900)

2 573 238 (-350 000)

2 914 938 (-8 300)

2 572 738 (-350 500)

2 282 838 (-640 400)

2 598 438 (-324 800)

11

Landbruk

33 884 588

34 027 988 (+143 400)

29 704 586 (-4 180 002)

31 921 180 (-1 963 408)

34 415 588 (+531 000)

34 370 588 (+486 000)

34 391 938 (+507 350)

34 015 388 (+130 800)

33 020 498 (-864 090)

Energi- og miljøkomiteen

12

Olje og energi

-172 686 112

-172 989 112 (-303 000)

-173 561 112 (-875 000)

-172 907 712 (-221 600)

-172 634 112 (+52 000)

-172 330 812 (+355 300)

-176 549 112 (-3 863 000)

-172 256 112 (+430 000)

-172 614 436 (+71 676)

13

Miljø

23 936 203

23 986 453 (+50 250)

17 314 019 (-6 622 184)

21 563 004 (-2 373 199)

25 817 403 (+1 881 200)

24 307 203 (+371 000)

30 217 203 (+6 281 000)

20 331 252 (-3 604 951)

23 229 403 (-706 800)

Kontroll- og konstitusjonskomiteen

14

Kontroll og konstitusjon

947 147

939 147 (-8 000)

929 147 (-18 000)

922 676 (-24 471)

947 147 (0)

947 147 (0)

947 147 (0)

947 147 (0)

912 747 (-34 400)

Helse- og omsorgskomiteen

15

Helse

299 975 220

300 435 158 (+459 938)

305 475 724 (+5 500 504)

300 840 765 (+865 545)

301 230 220 (+1 255 000)

306 673 920 (+6 698 700)

301 685 720 (+1 710 500)

301 900 520 (+1 925 300)

301 092 882 (+1 117 662)

Utdannings- og forskningskomiteen

16

Utdanning og forskning

95 992 769

96 783 429 (+790 660)

95 391 744 (-601 025)

95 201 799 (-790 970)

96 648 969 (+656 200)

99 263 824 (+3 271 055)

97 633 669 (+1 640 900)

97 291 869 (+1 299 100)

98 628 669 (+2 635 900)

Transport- og kommunikasjonskomiteen

17

Transport og kommunikasjon

99 522 225

99 906 025 (+383 800)

104 645 525 (+5 123 300)

99 024 625 (-497 600)

96 335 225 (-3 187 000)

95 691 575 (-3 830 650)

104 453 675 (+4 931 450)

99 169 225 (-353 000)

98 751 225 (-771 000)

Kommunal- og forvaltningskomiteen

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

273 474 209

279 188 909 (+5 714 700)

274 681 709 (+1 207 500)

278 611 674 (+5 137 465)

283 362 209 (+9 888 000)

284 597 779 (+11 123 570)

280 274 209 (+6 800 000)

276 323 709 (+2 849 500)

279 797 332 (+6 323 123)

Finanskomiteen

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

5 900 000

5 900 000 (0)

-5 400 000 (-11 300 000)

2 000 000 (-3 900 000)

5 900 000 (0)

5 897 000 (-3 000)

5 900 000 (0)

2 556 000 (-3 344 000)

3 705 000 (-2 195 000)

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

45 189 427

45 223 427 (+34 000)

45 599 427 (+410 000)

44 854 427 (-335 000)

45 253 927 (+64 500)

45 256 307 (+66 880)

45 371 427 (+182 000)

44 859 427 (-330 000)

44 628 427 (-561 000)

21

Skatter og avgifter

-1 862 746 244

-1 862 692 244 (+54 000)

-1 811 310 244 (+51 436 000)

-1 846 992 244 (+15 754 000)

-1 895 045 244 (-32 299 000)

-1 891 383 244 (-28 637 000)

-1 900 829 044 (-38 082 800)

-1 866 125 244 (-3 379 000)

-1 855 839 744 (+6 906 500)

22

Utbytte mv.

-67 164 254

-67 164 254 (0)

-70 364 254 (-3 200 000)

-67 664 254 (-500 000)

-67 164 254 (0)

-67 806 254 (-642 000)

-67 164 254 (0)

-68 264 254 (-1 100 000)

-67 664 254 (-500 000)

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-69 085 194

-64 681 666 (+4 403 528)

-67 400 791 (+1 684 403)

-69 118 194 (-33 000)

-85 096 321 (-16 011 127)

-65 394 694 (+3 690 500)

-17 789 783 (+51 295 411)

-68 566 808 (+518 386)

-69 081 341 (+3 853)

Statens lånebehov

Sammendrag fra Prop. 1 S (2025–2026) Gul bok

Fullmakt til å ta opp statslån o.a.

Statens lånebehov for neste år følger av budsjettforslaget. Lånebehovet oppstår ved at statlige kapitaltransaksjoner i budsjettet finansieres med låneopptak. Vanlige kapitaltransaksjoner er statsbankenes utlån til sine kunder og refinansiering av forfalte statslån. Det er lagt opp til at finansieringsbehovet i hovedsak blir dekket ved opptak av nye, langsiktige lån innenlands. Av hensyn til markedet for statspapirer søkes det normalt å jevne ut den langsiktige opplåningen over flere år. For 2026 foreslås det en fullmakt på 150 mrd. kroner for opptak av nye, langsiktige lån.

Statens kortsiktige opplåning i markedet skjer ved salg av statskasseveksler, som er papirer med løpetid på inntil tolv måneder. For 2026 foreslås det en ramme på 75 mrd. kroner for utestående volum i kortsiktige markedslån.

Både rammen for opptak av langsiktige lån og rammen for kortsiktige låneopptak tilsvarer de respektive rammene for 2025.

For andre kortsiktige lån ber regjeringen om en fullmakt uten konkret beløpsgrense. Regjeringen ber i tillegg om at den generelle fullmakten til å inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler blir videreført. Det bes også om fullmakt til å gjennomføre sikkerhetsplasseringer knyttet til slike avtaler.

Forslagene til fullmakter er omtalt nærmere i avsnitt 7.3 i proposisjonen, og forslagene er sammenfattet i tabell 7.3 i proposisjonen. Dersom Stortinget vedtar de fullmaktene det her bes om, vil Finansdepartementet gi Norges Bank fullmakt til å dekke lånebehovet og eventuelt inngå derivatavtaler samt gjennomføre sikkerhetsplasseringer knyttet til disse.

Det vises til generell omtale av statsgjeldsforvaltningen i Meld. St. 1 (2025–2026) Nasjonalbudsjettet 2026.

Sammensetningen av statsgjelden

Tabell 7.1 viser størrelsen på og sammensetningen av statens bruttogjeld ved utgangen av de to siste årene og første halvår i 2025.

Tabell 7.1 Sammensetningen av statsgjelden

Mill. kroner

31.12.23

31.12.24

30.06.25

Langsiktige lån1

516 825

566 030

575 933

Kortsiktige markedspapirer2

50 000

49 000

47 000

Andre kortsiktige lån3

142 704

158 521

99 550

Statsgjelden

709 529

773 551

722 483

1 Lån med lengre løpetid enn ett år.

2 Lån med løpetid inntil ett år.

3 Kontolån fra statsinstitusjoner mv.

Kilde: Finansdepartementet.

Statsgjelden består av langsiktige lån, kortsiktige markedspapirer og andre kortsiktige lån. Staten dekker behovet for langsiktig finansiering ved å selge statsobligasjoner i det innenlandske markedet gjennom auksjoner og syndikeringer. Den kortsiktige opplåningen i markedet skjer gjennom salg av statskasseveksler i auksjoner. Statskasseveksler er omsettelige lån uten kupongrente. Andre kortsiktige lån omfatter alminnelige kontolån fra statsinstitusjoner og statlige fond, samt eventuelle kontolån fra institusjoner som i særskilte tilfeller kan pålegges å plassere overskuddslikviditet som kontolån til staten.

Statens lånebehov og behovet for lånefullmakter

I tråd med lov om Statens pensjonsfond blir det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet foreslått dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Samtidig blir statlige kapitaltransaksjoner dekket ved nye låneopptak og/eller ved å trekke på statens kontantbeholdning. Staten tar opp lån blant annet for å finansiere statsbankenes utlån til sine kunder, store poster er utlån fra Husbanken og Statens lånekasse. Netto finansieringsbehov, i 2026 er anslått til 34 mrd. kroner. I tillegg benyttes statlige låneopptak til å dekke avdrag på den gjelden som staten allerede har tatt opp. I 2026 planlegges det å refinansiere statlige låneforfall på 61 mrd. kroner. Staten har ut fra forslagene i denne proposisjonen et brutto finansieringsbehov i 2026 på 95,6 mrd. kroner, jf. tabell 7.2.

Tabell 7.2 Statens finansieringsbehov i 2025 og 2026

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2025

Gul bok 2026

A

Oljekorrigert overskudd på statsbudsjettet

-445,8

-452,2

B

Overført fra Statens pensjonsfond utland

445,8

452,2

C

Overskudd før lånetransaksjoner (A + B)

0,0

0,0

D

Utlån til statsbankene, aksjetegning o.l., netto1

112,5

34,4

E

Statens netto finansieringsbehov (D – C)

112,5

34,4

F

Gjeldsavdrag2

63,8

61,1

Statens brutto finansieringsbehov (E + F)

176,3

95,6

1Medregnet tilbakeføring fra statens kontantbeholdning til Statens pensjonsfond utland i 2025.

2Dette gjelder avdrag på langsiktige statslån.

Kilde: Finansdepartementet.

I vurderingen av statens lånebehov tas det normalt utgangspunkt i statens brutto finansieringsbehov, jf. tabell 7.2. Videre tas det hensyn til virkningen av statens transaksjoner på likviditeten i pengemarkedet. Pengemarkedet blir tilført likviditet når staten betaler avdrag på gjelden eller øker netto utlån fra statsbankene, mens opptak av statslån inndrar likviditet fra markedet. Siden underskuddet på statsbudsjettet blir dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond utland, påvirker ikke statsbudsjettet den samlede likviditeten i pengemarkedet. Samtidig er det slik at noen poster på statsbudsjettet påvirker balansen på budsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning, men ikke likviditeten i pengemarkedet. Det gjelder renter og overføringer fra Norges Bank.

Tidligere ble det korrigert for disse postene i lånebehovet, slik at opplåningen, og dermed likviditetsinndragningen, ble økt med et beløp tilsvarende renter og overføringer fra Norges Bank. Korrigeringen førte til at utestående statsgjeld og innestående på statens konto i Norges Bank hvert år økte tilsvarende overføringsbeløpet og rentene fra Norges Bank. Denne korrigeringen opphørte fra og med statsbudsjettet for 2025. Nå er det opp til Norges Bank eventuelt å gjennomføre denne likviditetsinndragningen som del av likviditetsstyringen.

Selv om anslaget på lånebehovet skulle endre seg, justeres ikke den planlagte opplåningen gjennom budsjettåret. Det antas at aktørene i kapitalmarkedet ønsker forutsigbarhet i opplåningen, slik at store eller hyppige endringer i opplåningen vil kunne medføre dårligere lånebetingelser for staten. Det har heller ikke blitt korrigert dersom faktisk lånebehov i regnskapet blir større eller mindre enn anslått i budsjettet. Norges Bank kan imidlertid justere opplåningen slik at lånetransaksjonene over tid er likviditetsnøytrale.

Tabell 7.3 gir en samlet oversikt over gjeldende lånefullmakter for 2025 og forslag til nye fullmakter for 2026. I tillegg ber regjeringen om at fullmakten til å inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler blir videreført, og at det gis fullmakt til å foreta sikkerhetsplasseringer hos motparter i rentebytteavtaler.

Tabell 7.3 Fullmakt til å ta opp statslån i 2026

Mill. kroner

Fullmakt for 2025

Utnyttet per 30.06.25

Forslag til fullmakt for 2026

Nye langsiktige lån

150 000

79 000

150 000

Kortsiktige markedslån

75 000

47 000

75 000

Andre kortsiktige lån

Ubegrenset

126 000

Ubegrenset

Kilde: Finansdepartementet.

Fullmakt til å ta opp langsiktige lån

Statens lånebehov blir dekket ved å ta opp nye, langsiktige lån innenlands. Finansdepartementet legger normalt opp til å søke å jevne ut opptakene av langsiktige lån. Formålet er at store svingninger i finansieringsbehovet fra ett år til det neste ikke skal slå ut tilsvarende på opplåningstakten. Et samlet anslag på opplåningen i 2026 er om lag 96 mrd. kroner. Et ønske om relativt stabile låneopptak fra år til år kan øke dette.

For å ta hensyn til usikkerhet, er det hensiktsmessig med en lånefullmakt som er noe høyere enn planlagt opplåning. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn om at fullmakten for 2026 til å ta opp nye langsiktige lån innenlands blir satt til 150 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette tilsvarer fullmakten som ble gitt for i år.

Fullmakt til å ta opp kortsiktige markedslån

Fullmakten for kortsiktige markedslån er utformet som en ramme for maksimalt utestående beløp. Regjeringen foreslår at fullmakten til å ha utestående kortsiktige markedslån settes til 75 mrd. kroner i 2026, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette tilsvarer fullmakten for i år.

Fullmakt til å ta opp andre kortsiktige lån mv.

Fullmakten for andre kortsiktige lån omfatter alminnelige kontolån fra statsinstitusjoner og statlige fond samt eventuelle kontolån fra institusjoner som kan pålegges å plassere overskuddslikviditet som kontolån til staten. Fullmakten omfatter også eventuelle plasseringer som er gitt som sikkerhet fra motparter i rentebytteavtaler. Størstedelen av andre kortsiktige lån er innskudd fra operatørbanken for skattebetalingsordningen.

Lånene under denne fullmakten er gjeld av en slik karakter at en ikke bør fastsette en beløpsgrense. Det foreslås at Finansdepartementet for 2026 får fullmakt til å ta imot slike plasseringer som kontolån uten at det blir satt en beløpsgrense, jf. forslag til romertallsvedtak. Da unngår en at staten eventuelt må avvise innskudd fordi fullmakten ikke er stor nok.

Fullmakt til å inngå derivater mv.

I gjeldsforvaltningen kan rentebytteavtaler brukes for å styre rentebindingen på gjelden sammenlignet med det som følger direkte av en strategi der opplåningen spres på løpetider opp til 20 år. Rentebytteavtaler gir staten fleksibilitet til å endre den gjennomsnittlige rentebindingen på gjeldsporteføljen uten at selve opplåningen blir endret.

Det følger av statens avtaler med motpartene i rentebytteavtalene at motparten må innbetale kontantsikkerhet på konto i Norges Bank dersom rentebytteavtalene har en netto markedsverdi i statens favør som er over avtalte terskelnivåer. Dette reduserer statens risiko for tap hvis en motpart får betalingsproblemer. Norges Bank har reforhandlet de fleste slike avtaler slik at også staten vil måtte betale sikkerhet ved nye rentebytteavtaler. Slike tosidige avtaler er markedspraksis mellom banker, og etter hvert også for statsgjeldforvaltere. Innskudd som sikkerhetsstillelse skiller seg fra vanlige bankinnskudd ved at det potensielle tapet er svært begrenset. Volumet av sikkerhetsstillelsen vil være tilnærmet lik markedsverdien av rentebytteavtalene, slik at netto markedsverdi av stilt sikkerhet tillagt rentebytteavtaler er nær null.

Det bes om fullmakt til å inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler samt å gjennomføre sikkerhetsplasseringer knyttet til slike i 2026, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering, og slutter seg til regjeringens forslag.

Omtale av særskilte saker

Prinsipper og praksis for budsjettering av lånetransaksjoner

Sammendrag

Rammeverket for finanspolitikken skiller mellom ordinære utgifter og lånetransaksjoner. Ordinære utgifter på statsbudsjettet finansieres med skatte- eller oljeinntekter og slår ut i handlingsrommet i finanspolitikken. Ordinære utgifter veies opp mot hverandre i budsjettprosessen. Lånetransaksjoner er formuesomplasseringer og prinsipielt sett å betrakte som utlån fra statskassen. Lånetransaksjonene finansieres ved at staten tar opp lån. God og konsistent praksis for budsjettering av lånetransaksjoner er viktig for å unngå omgåelser av handlingsregelen og for å ivareta statsbudsjettets funksjon som finanspolitisk styringsverktøy.

Med virkning fra 1. januar 2020 ble det presisert i § 7 annet ledd i lov om Statens pensjonsfond at «Staten skal ikke lånefinansiere utgifter på statsbudsjettet så lenge det er midler i Statens pensjonsfond utland.» Med utgifter menes ordinære utgifter til drift, investeringer og overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner, som inngår i det oljekorrigerte underskuddet.

For at hensynet til handlingsregelen og statsbudsjettet som finanspolitisk styringsverktøy skal ivaretas, er det fastsatt to vilkår for at en bevilgning skal kunne budsjetteres som lånetransaksjon:

1. Tiltaket må gi en forventet avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen.

2. Avkastningen må være finansiell og stamme fra inntekter i et marked.

Begge vilkårene må normalt være oppfylt for at en bevilgning skal kunne budsjetteres som lånetransaksjon. De to vilkårene er nærmere beskrevet i avsnitt 8.1.1 i proposisjonen.

Nærmere om vilkårene for budsjettering av lånetransaksjoner

Det første vilkåret sier at tiltaket må gi en forventet avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen. For at en plassering skal gi tilstrekkelig finansiell avkastning må staten kunne forvente å få like godt betalt for risikotaking som det en finansiell investor vil kreve i samme situasjon. Det er altså ikke av betydning hva staten alternativt kunne fått i avkastning i for eksempel Statens pensjonsfond eller statens innlånsrente gjennom statsobligasjoner, fordi risikoen her vil være en annen.

Vurderingen av den finansielle avkastningen er fremoverskuende, og vurderingen må derfor baseres på forventet fremtidig avkastning. Den forventede avkastningen for staten skal sammenlignes med hva som ville vært en markedsmessig avkastning for den aktuelle investeringen. En markedsinvestor vil kreve høyere forventet avkastning desto større sannsynligheten er for tap. Markedsmessig avkastning er dermed et uttrykk for den avkastningen som svarer til risikoen i plasseringen.

Differansen mellom statens forventede avkastning fra investeringen og markedsmessig avkastning, utgjør en forventet mindreavkastning. Denne mindreavkastningen er sentral i vurderingen av riktig budsjettmessig håndtering. Dersom det forventes en mindreavkastning, kan det ikke legges til grunn at avkastningen svarer til risikoen ved plasseringen, og kravene til budsjettering som lånetransaksjon er dermed ikke oppfylt.

I mange tilfeller vil det ikke være en observerbar markedspris eller markedsmessig avkastning. I slike tilfeller kan staten benytte en uavhengig rådgiver for å vurdere under hvilke betingelser en markedsaktør ville gjort tilsvarende investering.

Det at private investorer deltar i en finansiering på samme vilkår som staten, er normalt et argument for at investeringen kan anses som markedsmessig og dermed svare til risikoen ved plasseringen. Dette gjelder blant annet når staten deltar i emisjoner i børsnoterte selskaper på lik linje som andre investorer.

Hvorvidt privat deltakelse er en reell markedstest, må imidlertid vurderes i hvert enkelt tilfelle, herunder i lys av hvilke andeler av investeringen henholdsvis staten og private investorer tar, og i noen tilfeller porteføljesammensetning og ordningens utforming. Insentivene for en privat medinvestor til å gjøre markedsmessige vurderinger kan for eksempel svekkes av en forventning om at det vil være krevende for staten å la et selskap gå konkurs (implisitt statsgaranti), eller dersom staten må ta tap foran private investorer. I slike tilfeller deltar ikke staten og private investorer på samme vilkår. Private investorer kan også i enkelte tilfeller ha andre motiver enn ren finansiell avkastning.

Nye statlige virkemidler inneholder ofte et element av at staten gjør noe annet enn markedet gjør. For eksempel kan det være støtte i form av lavere rente eller lengre løpetid på et lån, eller det kan være gjennom begrensninger eller pålegg i et investeringsmandat. I slike tilfeller kan ikke staten forvente samme avkastning som en privat investor ville kreve.

Det andre vilkåret sier at avkastningen må være finansiell. Statlige realinvesteringer, i for eksempel veier, kan ha høy forventet nytte i samfunnsøkonomisk forstand som følge av tidsgevinster. Statlige realinvesteringer skal imidlertid etter vilkårene budsjetteres som ordinær utgift i statsbudsjettet siden avkastningene de gir ikke er finansiell.

Videre sier det andre vilkåret at den finansielle avkastningen må stamme fra inntekter i et marked. Det innebærer at inntektene ikke kan baseres på støtte gjennom statlige bevilgninger. For eksempel vil et lån der avdrag og renter finansieres av staten, eller en egenkapitaltilførsel der avkastningskrav innfris som følge av statlige tilskudd, ikke gi inntekter som stammer fra et marked, og vilkåret vil dermed ikke være oppfylt.

For statlig eide selskaper må budsjetteringen av kapitaltilførsler også ses i sammenheng med utbytte. Utbytter budsjetteres som ordinære inntekter. Tas det utbytter fra et selskap samme år som selskapet tilføres kapital, har praksis vært at utbytte settes til null. Dette for å unngå at det tas ut kapital fra selskapet som finansierer ordinære utgifter på statsbudsjettet, samtidig som selskapet tilføres kapital som ikke påvirker budsjettbalansen. Dersom det i årene i forkant av en kapitaltilførsel er tatt store utbytter, eller det planlegges med store utbytter i påfølgende år, må det vurderes hvorvidt en kapitaltilførsel kan budsjetteres som lånetransaksjon eller for eksempel må skje gjennom tilbakeholdt utbytte. Dette er relevant for de selskaper der staten i stor grad kan fastsette størrelsen på utbyttene, det vil si de heleide unoterte selskapene.

Fordeling med en andel ført som ordinær utgift

Så lenge vilkårene for å budsjettere som en lånetransaksjon ikke er møtt, er hovedregelen at hele beløpet skal budsjetteres som en ordinær utgift. Det er likevel praksis for at det kan budsjetteres med en andel som ordinær utgift og det resterende som en lånetransaksjon. Dette gjelder blant annet for investeringsporteføljer hvor den forventede avkastningen ikke svarer til risikoen, eller utlånsordninger der renten er lavere enn i markedet eller lavere enn risikoen for mislighold skulle tilsi. I slike tilfeller kan andelen budsjettert som ordinær utgift betegnes som risikokapital og representerer den risikoen staten tar utover hva en markedsaktør ville gjort gitt avkastningen. Andelen som lånetransaksjon kan da forventes å tilfredsstille de nevnte vilkårene.

Ved opprettelsen av nye virkemidler, hvor staten skal gjøre noe annet enn det som vil bli realisert gjennom markedet, vil det forventes lavere avkastning enn markedet ville kreve. Nøyaktig hvilken fordeling som da skal legges til grunn, kan være krevende å fastsette siden det sjelden vil foreligge et godt tallgrunnlag for henholdsvis forventet og markedsmessig avkastning. Andelen risikokapital fastsettes i slike tilfeller sjablongmessig.

Staten har flere ordninger hvor næringslivet kan få tilgang på egenkapital, lån og garantier. Blant annet som følge av lavere avkastning enn forventet i de første rundene med såkornfond og Investinors direkteinvesteringer, har man de senere årene i all hovedsak lagt til grunn en fordeling av nye bevilgninger med 65 pst. som lånetransaksjon og 35 pst. som ordinær utgift for denne typen virkemidler. Sjablongen gjelder blant annet for bevilgninger av kapital til Nysnø Klimainvesteringer AS.

Overfor mottaker av midler kan staten stille andre forventninger enn det som må tas høyde for i budsjettsammenheng. For eksempel vil staten overfor et selskap kunne uttrykke forventning om at en portefølje eller et fond opererer på markedsmessige betingelser sammen med private investorer og leverer avkastning til staten på hele investeringen. Samtidig kan det i budsjettet være behov for å bevilge en andel som ordinær utgift fordi man forventer en avkastning som ikke svarer til risikoen. Uavhengig av budsjetteringsmåte vil staten ved et utlån ha en fordring på hele lånebeløpet med renter på lik linje med andre långivere.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv.

22 102 087 000

2

Familie, forbruker, kirke og trossamfunn

77 614 080 000

3

Kultur og likestilling mv.

21 498 368 000

4

Utenriks

40 789 884 000

5

Justis

52 136 915 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

19 434 691 000

7

Arbeid og sosial

709 934 668 000

8

Forsvar

166 793 153 000

9

Næring

6 921 254 000

10

Fiskeri

2 267 838 000

11

Landbruk

29 704 586 000

12

Olje og energi

-173 561 112 000

13

Miljø

17 314 019 000

14

Kontroll og konstitusjon

929 147 000

15

Helse

305 475 724 000

16

Utdanning og forskning

95 391 744 000

17

Transport og kommunikasjon

104 645 525 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

274 681 709 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

-5 400 000 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

45 599 427 000

21

Skatter og avgifter

-1 811 310 244 000

22

Utbytte mv.

-70 364 254 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-67 400 791 000

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026 komme tilbake til Stortinget med forslag om å avvikle Prisrådet for havbruk og redusere grunnrentesatsen til 15 pst.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til innretning og nivå på fradrag i dokumentavgiften for førstegangskjøpere under 35 år.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen avvikle Nysnø klimainvesteringer og fullføre avviklingen i 2026.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen legge frem et nytt og målrettet forslag som tetter skattehullet knyttet til bruk av borettslagsmodellen for rene utleieaktører, uten å ramme boligutviklere som bruker modellen til nye prosjekter.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innrette og forenkle exit-skattereglene slik at beskatning baseres på realiserte verdier og ikke begrenser mobilitet av personer og eiendeler inn og ut av landet.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av å forskyve reduksjonen av innslagspunktet for mva. på elbilkjøp til 300 000 kroner fra 1. januar til 1. april 2026.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen styrke offentlige organers kontrollvirksomhet og komme tilbake med konkrete tiltak mot svindel mot offentlige ordninger.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen stanse arbeidet med å innføre miljøavgift på mineralgjødsel.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen utsette innføring av krav om lavere kadmiumnivå i gulrot og løk.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen ikke overføre Sivas inkubasjons- og næringshageprogrammer til Innovasjon Norge.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen stanse prosessen med å overføre Trandum til kriminalomsorgen.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen stanse prosessen med å implementere Politidirektoratet i politiets post (kap. 440 post 1) på statsbudsjettet.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen avskaffe ressursallokeringsmodellen som ressursfordelingsmodell i politiet, og innføre en modell der politiets reelle behov ligger til grunn for ressursfordeling.

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen etablere målstyring der politiet måles på avverget organisert kriminalitet og svindelforsøk.

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen ivareta Advokattilsynets uavhengighet ved at tilsynet ikke tas inn i fremtidige forslag til statsbudsjett.

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen øremerke tilskudd til fylkesvei til vedlikehold.

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med nødvendige lovforslag til strømstøtteordning for næringslivet.

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med målrettede tiltak for å redusere strømprisbelastningen i næringslivet og utjevne prisforskjeller mellom prisområder.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2027 avvikle CO₂-avgift for virksomhet som er og vil bli kvotepliktig.

Forslag 21

Stortinget ber regjeringen videreføre at kontraktsansvaret for fristbruddordningen ligger hos regionale helseforetak.

Forslag 22

Stortinget ber regjeringen vurdere utvidet politiattest for helsepersonell og komme tilbake til Stortinget innen sommeren 2026.

Forslag 23

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at også godkjente Inn på tunet-gårder uten medlemskap i Inn på tunet Norge SA kan motta tilskudd.

Forslag 24

Stortinget ber regjeringen igangsette prostatakreftscreening for menn fra 45 år i løpet av 2026.

Forslag 25

Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide mammografiscreeningen til 45–74 år.

Forslag 26

Stortinget ber regjeringen justere terskelverdien for vurdering av Nye metoder og komme tilbake til Stortinget innen sommeren 2026.

Forslag 27

Stortinget ber regjeringen sikre tannbehandling for eldre i sykehjem/hjemmetjenester og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forslag 28

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ordning for stamcellebehandling i Norge og/eller støtte til behandling i utlandet.

Forslag 29

Stortinget ber regjeringen snarlig innvilge refusjon for vaksine mot helvetesild.

Forslag 30

Stortinget ber regjeringen oppheve taket på antall bytter av fastlege.

Forslag 31

Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets vedtak om meldeplikt ved mistanke om vold/overgrep mot eldre.

Forslag 32

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til statlig finansiering av eldreomsorg i tråd med forsøket 2016–2021, senest ved revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Forslag 33

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til finansiering av ressurskrevende tjenester som reduserer kommunenes egenandel, senest ved revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Forslag 34

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre refusjon for kiropraktorbehandling til 2024-nivå.

Forslag 35

Stortinget ber regjeringen øke investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser til 60 pst. av faktisk kostnad.

Forslag 36

Stortinget ber regjeringen utvide livmorhalskreftprogrammet etter modell fra Sverige.

Forslag 37

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å finansiere Wegovy på blå resept senest ved revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Forslag 38

Stortinget ber regjeringen legge frem en opptrappingsplan for filminsentivordningen med mål om regelstyring.

Forslag 39

Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om regelstyrt mva.-kompensasjon til frivillige organisasjoner.

Forslag 40

Stortinget ber regjeringen følge opp Voldtektsutvalgets utredning om å fullfinansiere voldtekts- og incestsentrene og komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for sentrene, med mål om statlig fullfinansiering.

Forslag 41

Stortinget ber regjeringen gjeninnføre gaveforsterkningsordningen for kunst og kultur.

Forslag 42

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre plattformnøytralt mva.-fritak for elektroniske nyhetstjenester.

Forslag 43

Stortinget ber regjeringen sørge for at en større andel av tippemidlene tilfaller barne- og ungdomsidretten.

Forslag 44

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å nedbetale bompengegjeld etter modell fra Gardermobanen.

Forslag 45

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengeordningen i transportsektoren.

Forslag 46

Stortinget ber regjeringen utvide tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster til alle riksveiprosjekter utenfor byområder.

Forslag 47

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at elbiler med rekkeviddeforlenger behandles som andre elbiler med hensyn til engangsavgiften.

Forslag 48

Stortinget ber regjeringen fjerne omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken.

Forslag 49

Stortinget ber regjeringen avvikle krav/ordninger for utslippsfrie anleggsplasser.

Forslag 50

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for opptrapping av pensjonen til minstepensjonister opp til EUs fattigdomsgrense.

Forslag 51

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for å sikre at det er nok midler til å søke om, og få innvilget, aktivitetshjelpemidler hele året.

Forslag 52

Stortinget ber regjeringen styrke bevilgningen til Notodden Lufthavn for å sikre nødvendig beredskap, opprettholde tårntjenesten og ivareta kritiske trenings- og utdanningsfunksjoner.

Forslag 53

Stortinget ber regjeringen utløse opsjon på kjøp av SAR Queen (AgustaWestland AW101) før avtalen går ut ved årsskiftet, for å sikre helikopterkapasitet for Forsvarets 330-skvadron ved redningshelikopterbasen i Tromsø.

Forslag 54

Stortinget ber regjeringen utløse opsjon for anskaffelsen av tre AW 169-maskiner fra Leonardo Helicopters, i tråd med opsjonen i kontrakten fra 2017.

Forslag 55

Stortinget ber regjeringen utløse deler av opsjonen på å kjøpe nye tog på Rørosbanen.

Forslag fra Høyre:

Forslag 56

Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv.

21 219 690 000

2

Familie, forbruker, kirke og trossamfunn

79 150 480 000

3

Kultur og likestilling mv.

26 897 373 000

4

Utenriks

55 442 930 000

5

Justis

50 578 260 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

25 241 667 000

7

Arbeid og sosial

707 691 797 000

8

Forsvar

166 893 153 000

9

Næring

7 625 178 000

10

Fiskeri

2 765 338 000

11

Landbruk

31 921 180 000

12

Olje og energi

-172 907 712 000

13

Miljø

21 563 004 000

14

Kontroll og konstitusjon

922 676 000

15

Helse

300 840 765 000

16

Utdanning og forskning

95 201 799 000

17

Transport og kommunikasjon

99 024 625 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

278 611 674 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

2 000 000 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

44 854 427 000

21

Skatter og avgifter

-1 846 992 244 000

22

Utbytte mv.

-67 664 254 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-69 118 194 000

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 57

Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv.

21 520 700 000

2

Familie, forbruker, kirke og trossamfunn

79 861 480 000

3

Kultur og likestilling mv.

27 918 838 000

4

Utenriks

58 866 495 000

5

Justis

50 741 956 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

27 555 869 000

7

Arbeid og sosial

711 817 668 000

8

Forsvar

169 093 153 000

9

Næring

9 887 204 000

10

Fiskeri

2 573 238 000

11

Landbruk

34 415 588 000

12

Olje og energi

-172 634 112 000

13

Miljø

25 817 403 000

14

Kontroll og konstitusjon

947 147 000

15

Helse

301 230 220 000

16

Utdanning og forskning

96 648 969 000

17

Transport og kommunikasjon

96 335 225 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

283 362 209 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

5 900 000 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

45 253 927 000

21

Skatter og avgifter

-1 895 045 244 000

22

Utbytte mv.

-67 164 254 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-85 096 321 000

Forslag fra Rødt:

Forslag 58

Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv.

22 552 000 000

2

Familie, forbruker, kirke og trossamfunn

80 541 180 000

3

Kultur og likestilling mv.

27 665 048 000

4

Utenriks

57 595 647 000

5

Justis

50 767 915 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

27 430 220 000

7

Arbeid og sosial

720 359 518 000

8

Forsvar

169 093 153 000

9

Næring

10 200 654 000

10

Fiskeri

2 914 938 000

11

Landbruk

34 370 588 000

12

Olje og energi

-172 330 812 000

13

Miljø

24 307 203 000

14

Kontroll og konstitusjon

947 147 000

15

Helse

306 673 920 000

16

Utdanning og forskning

99 263 824 000

17

Transport og kommunikasjon

95 691 575 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

284 597 779 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

5 897 000 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

45 256 307 000

21

Skatter og avgifter

-1 891 383 244 000

22

Utbytte mv.

-67 806 254 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-65 394 694 000

Forslag fra Miljøpartiet De Grønne:

Forslag 59

Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv.

22 771 700 000

2

Familie, forbruker, kirke og trossamfunn

112 382 807 000

3

Kultur og likestilling mv.

27 889 238 000

4

Utenriks

89 989 731 000

5

Justis

51 005 557 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

28 525 093 000

7

Arbeid og sosial

711 087 568 000

8

Forsvar

169 093 153 000

9

Næring

10 560 054 000

10

Fiskeri

2 572 738 000

11

Landbruk

34 391 938 000

12

Olje og energi

-176 549 112 000

13

Miljø

30 217 203 000

14

Kontroll og konstitusjon

947 147 000

15

Helse

301 685 720 000

16

Utdanning og forskning

97 633 669 000

17

Transport og kommunikasjon

104 453 675 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

280 274 209 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

5 900 000 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

45 371 427 000

21

Skatter og avgifter

-1 900 829 044 000

22

Utbytte mv.

-67 164 254 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-17 789 783 000

Forslag 60

Stortinget ber regjeringen legge til et kriterium i mandatet for Statens pensjonsfond utland som utelukker investeringer i land der den nasjonale økonomien i vesentlig grad bygger på vedvarende folkerettsstridig okkupasjon.

Forslag 61

Stortinget ber regjeringen vurdere effektene av Norgespris og eksisterende strømstøtte, og innen revidert nasjonalbudsjett for 2027 komme tilbake til Stortinget med et forslag til endringer i ordningen som bedre ivaretar hensyn til energieffektivisering, lokal energiproduksjon, forbrukerfleksibilitet og fordelingseffekter.

Forslag 62

Stortinget ber regjeringen øke antall kvoteflyktninger til 5 000 i 2026 og den åpne kvoten til minst 200.

Forslag 63

Stortinget ber regjeringen fortsette arbeidet med å estimere verditap for Statens pensjonsfond utland knyttet til klimaendringer, inkludert en scenarioanalyse for ulike temperaturøkninger, og sørge for at dette omtales i detalj i neste års stortingsmelding om Statens pensjonsfond.

Forslag 64

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate Statens pensjonsfond utland å investere i unotert infrastruktur for fornybar energi også i utvalgte fremvoksende markeder.

Forslag 65

Stortinget ber regjeringen legge til grunn for klimapolitikken at CO2-avgiften på mineralske produkter skal trappes opp til 4 000 2020-kroner per tonn innen 2030.

Forslag 66

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å erstatte dagens flypassasjeravgift med en flyseteavgift, som gir bedre insentiver for utslippsreduksjon og effektiv bruk av kapasitet i luftfarten.

Forslag 67

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om at merprovenyet fra økte avgifter på fly og fossilt drivstoff skal tilbakeføres til samfunnet gjennom en ordning for klimabelønning, der alle norske statsborgere, inkludert barn, mottar en årlig utbetaling. Utbetalingen skal være geografisk differensiert, slik at personer bosatt i mindre sentrale områder mottar en høyere kompensasjon. Det resterende provenyet skal fordeles til næringslivet gjennom omstillingsfond for utslippsfri luftfart og næringstransport.

Forslag 68

Stortinget ber regjeringen utrede fjerning eller innstramming av tollfritaket for varer under 3 000 kroner i VOEC-ordningen, med sikte på å sikre rettferdig konkurranse og redusere miljøskadelig forbruk.

Forslag 69

Stortinget ber regjeringen sikre at Norge følger opp EU-kommisjonens forslag om tollreform og innføring av gebyr ved direkteimport, og vurdere harmonisering med EUs kontrollmekanismer for netthandel.

Forslag 70

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en kontrollavgift på netthandel fra aktører utenfor EU/EØS, og sørge for at provenyet bidrar til å styrke tilsyn og kontroll med miljø- og produktkrav.

Forslag 71

Stortinget ber regjeringen utrede, med mål om å innføre, en eksportavgift på avfall som sendes til forbrenning i andre land.

Forslag 72

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å innføre merverdiavgiftsfritak for butikkhandel med brukte varer og for reparasjonstjenester, som ledd i å fremme sirkulær økonomi, redusere ressursbruk og styrke insentivene til gjenbruk og vedlikehold.

Forslag 73

Stortinget ber regjeringen ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i denne stortingsperioden, og stanse alle bevilgninger til mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Norge skal innføre et nasjonalt moratorium og jobbe for et internasjonalt moratorium på mineralvirksomhet på havbunnen.

Forslag 74

Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for ansvarlig nedtrapping av norsk petroleumsvirksomhet med mål om utfasing av utvinning innen 2040, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026. Planen skal legges frem for Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2027.

Forslag 75

Stortinget ber regjeringen avstå fra å tildele nye utvinningstillatelser for petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel i inneværende stortingsperiode.

Forslag 76

Stortinget ber regjeringen innen 20. mai 2026 legge frem forslag om en permanent produksjonsavgift på petroleumsproduksjon på norsk kontinentalsokkel, som trappes opp til minimum 60 øre per liter olje, og 40 øre per standardkubikkmeter gass, innen 2030.

Forslag 77

Stortinget ber regjeringen foreslå en lovendring som gjør at den innførte produksjonsavgiften på olje og gass går til klimafinansiering.

Forslag 78

Stortinget ber regjeringen planlegge en gradvis opptrapping av CO2-avgiften på utslipp fra petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen til 4 000 2020-kroner per tonn CO2 innen 2030.

Forslag 79

Stortinget ber regjeringen ikke gi flere tillatelser til å elektrifisere olje- og gassinstallasjoner med kraft fra land.

Forslag 80

Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for opptrapping av CO2-avgift til 4 000 2020-kr/tonn innen 2030.

Forslag 81

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med fylkeskommunene, Entur og relevante operatører innføre et nasjonalt månedskort til 499 kroner som omfatter reiser med all fylkeskommunal kollektivtransport, region- og fjerntog, ekspress- og langdistansebusser og ferger. Det nasjonale månedskortet skal være tilgjengelig for kjøp fra og med 1. februar 2026.

Forslag 82

Stortinget ber regjeringen utsette nye utlysninger gjennom TFO-ordningen inntil en strategi for sluttfasen til norsk petroleumsvirksomhet er behandlet i Stortinget.

Forslag 83

Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å lage en strategi for sluttfasen til norsk petroleumsvirksomhet. Utredningen skal legges fram innen utgangen av 2026.

Forslag 84

Stortinget ber regjeringen nedsette et hurtigarbeidende utvalg som skal vurdere om det å ha eierandeler i israelske selskaper bryter med Norges folkerettslige forpliktelser. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. april 2026 og skal ha bred sammensetning hvor minst to skal ha folkerettslig kompetanse og minst to være representanter fra sivilsamfunnet i Norge.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 85

Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv.

22 601 700 000

2

Familie, forbruker, kirke og trossamfunn

82 205 480 000

3

Kultur og likestilling mv.

27 121 338 000

4

Utenriks

58 864 932 000

5

Justis

51 084 315 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

26 968 887 000

7

Arbeid og sosial

711 255 868 000

8

Forsvar

169 093 153 000

9

Næring

9 205 754 000

10

Fiskeri

2 282 838 000

11

Landbruk

34 015 388 000

12

Olje og energi

-172 256 112 000

13

Miljø

20 331 252 000

14

Kontroll og konstitusjon

947 147 000

15

Helse

301 900 520 000

16

Utdanning og forskning

97 291 869 000

17

Transport og kommunikasjon

99 169 225 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

276 323 709 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

2 556 000 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

44 859 427 000

21

Skatter og avgifter

-1 866 125 244 000

22

Utbytte mv.

-68 264 254 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-68 566 808 000

Forslag fra Venstre:

Forslag 86

Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv.

22 322 700 000

2

Familie, forbruker, kirke og trossamfunn

78 322 580 000

3

Kultur og likestilling mv.

27 782 920 000

4

Utenriks

57 894 795 000

5

Justis

51 125 215 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

26 817 187 000

7

Arbeid og sosial

702 078 668 000

8

Forsvar

165 803 153 000

9

Næring

8 525 254 000

10

Fiskeri

2 598 438 000

11

Landbruk

33 020 498 000

12

Olje og energi

-172 614 436 000

13

Miljø

23 229 403 000

14

Kontroll og konstitusjon

912 747 000

15

Helse

301 092 882 000

16

Utdanning og forskning

98 628 669 000

17

Transport og kommunikasjon

98 751 225 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

279 797 332 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

3 705 000 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

44 628 427 000

21

Skatter og avgifter