Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2026

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Ingrid Liland, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd, som lyder:

«Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges frem senest den 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.»

Meld. St. 2 (2025–2026) Revidert nasjonalbudsjett 2026 er behandlet under kapittel 2, Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 er behandlet under kapittel 3, og plenarvedtaksdelen av Prop. 95 LS (2025–2026) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga er behandlet under kapittel 4 i denne innstillingen. Kapittel 5 inneholder en oversikt over de enkelte fraksjonenes primærforslag som avviker fra regjeringens forslag. Partienes hovedprioriteringer står omtalt under punkt 2.2 om revidert nasjonalbudsjett, og punkt 3.2 om forslag til endringer i statsbudsjettet for 2025. Kapittel 6 inneholder forslagene fra komiteens mindretall, og kapittel 7 inneholder komiteens tilråding.

Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld. St. 2 (2025–2026) og i Prop. 96 S (2025–2026), viser komiteen til at disse er fremsatt i Prop. 95 LS (2025–2026). Komiteen viser til Innst. 459 L (2025–2026) når det gjelder behandlingen av disse.

Komiteen viser til at forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiet Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble sluttført 7. juni. Det er redegjort for enigheten i punkt 1.1. Komiteen viser for øvrig til at debatten om revidert nasjonalbudsjett avholdes 19. juni 2026, og viser til referatet fra denne. Komiteen viser til at der ikke annet er foreslått eller presisert, slutter komiteen seg til regjeringens forslag og tar regjeringens omtaler til orientering.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Enighet mellom regjeringspartiet Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne om revidert nasjonalbudsjett 2026

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til enighet om hovedlinjene i revidert nasjonalbudsjett for 2026. De foreslåtte endringene, som fremkommer nedenfor, er endringer i forhold til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at bevilgningen til politiet og påtalemyndigheten foreslås økt med 145 mill. kroner som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Flertallet viser til at den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen legger press på politiet i hele landet, og mener at tilleggsbevilgningen også må hensynta den skjerpede sikkerhetssituasjonen på Andøya.

Flertallet viser til at adgangen til legereservasjon mot generisk bytte er en nødvendig medisinsk sikkerhetsventil for tilfeller der bytte ikke er medisinsk forsvarlig, og legger til grunn at de fleste leger benytter adgangen kun der det er tungtveiende medisinske grunner til det. Flertallet merker seg samtidig at reservasjonsgraden for enkelte legemidler er høy uten åpenbar medisinsk begrunnelse, og at de samlede kostnadene knyttet til legereservasjon er økende. Flertallet merker seg på den annen side at den gjennomsnittlige reservasjonsandelen er synkende, og mener på denne bakgrunn at den høye reservasjonsgraden for enkelte legemidler er en problemstilling det er grunn til å følge med på.

Flertallet er enige om å påbegynne innføringen av en helhetlig tannhelsereform. Dette skal skje i tråd med framdriftsplanen beskrevet i Vedtak nr. 67 (2025–2026) og tilhørende merknader i Innst. 2 S (2025–2026), hvor det legges fram et forslag til modeller for en helhetlig tannhelsereform i et høringsnotat høsten 2026, slik at det er mulig å starte innføringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. En helhetlig tannhelsereform må ramme inn tannhelsetjenesten på en måte som bidrar til sosial utjevning og sikrer mer likeverdig tilgang til nødvendig tannhelsehjelp.

Flertallet viser til at Helsedirektoratet våren 2026 kom med definisjoner av nødvendig tannhelsehjelp og tannregulering. Dette danner et viktig grunnlag for å legge frem modeller for en helhetlig tannhelsetjeneste i tråd med merknadene til Innst. 2 S (2025–2026). Flertallet er enige om at en helhetlig tannhelsereform bør ta utgangspunkt i disse definisjonene. Reformen krever gradvis innføring og opptrapping og skal henge sammen med øvrig pågående arbeider, slik at prioriteringene sikrer en helhetlig og bærekraftig utvikling av vår felles helsetjeneste. Gradvis utvidelse av tjenestene avgjøres i det enkelte budsjettår.

Flertallet viser til bemanningssituasjonen i SFO-ordningen og behovet for at SFO kan tilpasses bedre for barn med behov for tilrettelegging. Flertallet mener det er behov for å vurdere flere tiltak for å sikre bedre bemanning i SFO, og ber regjeringen i løpet av høsten 2026 utrede tiltak til hvordan man kan bedre bemanningssituasjonen i SFO, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Flertallet viser til at takstsamarbeidsavtaler mellom fylkeskommuner og Jernbanedirektoratet kan gjøre det lettere å velge å reise kollektivt, spesielt i større byregioner med mange reisende. Flertallet ønsker at regjeringen forsikrer seg om at relevante aktører bidrar positivt til at slike samarbeid kan opprettes.

Flertallet har et mål om mer og ikke mindre offentlig eierskap i jernbanesektoren.

Flertallet anerkjenner den krevende situasjonen i Mantena og er enige om at staten som eier må bidra til å finne løsninger som kan sikre driften og arbeidsplassene i selskapet videre. Selskapet skal fremdeles eies av staten. Mantenas virksomhet i Norge skal ikke privatiseres eller delprivatiseres.

Flertallet er enige om at det ved eventuelle tiltak i håndteringen av situasjonen i Mantena bør søkes etter grep som bidrar til å beholde aktivitet og togvedlikehold i Norge, og som bevarer norsk kompetanse.

Flertallet understreker at jernbanen utgjør en viktig del av samfunnets grunnleggende infrastruktur. For å sikre en utvikling av jernbanen i tråd med samfunnets behov kreves sterk statlig styring, langsiktig planlegging og at beredskap vektlegges tungt. Dette innebærer at staten må redusere sårbarheter i forsyningskjedene og sikre nødvendig tilgang til kritiske komponenter for å ha et robust og stabilt togtilbud i Norge. Flertallet har et mål om at mest mulig av det tunge vedlikeholdet skal gjennomføres i Norge.

Flertallet understreker at staten må sikre tilstrekkelig kontroll over nødvendige innsatsfaktorer som trengs for et stabilt togtilbud. Både under normale omstendigheter og i ulike beredskapsscenarioer forutsetter dette blant annet tilgang på deler, komponenter og tjenester for hele togparken. Utformingen av anbud og jernbanepolitikken for øvrig må bidra til dette.

Flertallet viser til at gammelt togmateriell som forårsaker mange innstillinger og forsinkelser, er en stor utfordring på jernbanen. Disse utfordringene forsterkes av forsinkelser i leveransene av nye tog, som medfører at togene som skal skiftes ut, må brukes lenger enn tidligere planlagt. Disse togene er til dels avhengige av deler, komponenter, utstyr og tjenester som det er begrenset og spesialisert marked for, og som det er viktig fra et beredskapsperspektiv å sikre tilgang på.

Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendig kjøp av varer, komponenter og tjenester som sikrer at togparken, særlig eldre togtyper, er i en slik tilstand at togtilbudet kan opprettholdes, og at beredskapshensyn på jernbanen kan ivaretas.

Flertallet viser til at Stortinget har vedtatt et langsiktig mål om at nye tunge kjøretøy skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2030. Flertallet ber om at utredningen om virkemidler som styrker insentiver for å redusere klimagassutslipp fra fossile lastebiler, busser og andre tunge kjøretøy, herunder en mulig engangsavgift, skal synliggjøre hvordan disse kan innrettes for å bidra til å nå Stortingets mål om tunge nullutslippskjøretøy.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2670 post 73 foreslås økt med 435 mill. kroner for å øke minstepensjon for enslige med 8 000 kroner per år fra og med 1. mai 2026.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 612 post 1 foreslås redusert med 13 mill. kroner for å øke minstepensjon for enslige med 8 000 kroner per år fra og med 1. mai 2026 (Samordning med SPK).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås økt med 2,5 mill. kroner for å øke minstepensjon for enslige med 8 000 kroner per år fra og med 1. mai 2026 (Adm. kostnader).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2670 post 73 foreslås økt med 240 mill. kroner for å øke minste pensjonsnivå for gifte og samboende med 8 000 kroner per år fra og med 1. mai 2026.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 612 post 1 foreslås redusert med 9 mill. kroner for å øke minstepensjon for gifte og samboende med 8 000 kroner per år fra og med 1. mai 2026 (Samordning med SPK).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 671 post 71 foreslås økt med 11,4 mill. kroner i tilskudd til nasjonale ressurssentre på integreringsfeltet. Flertallet ber regjeringen om å evaluere omleggingen av tilskudd til nasjonale ressurssentre på integreringsfeltet inneværende år fra en navngitt til en søkbar ordning. Det skal særlig vurderes hvorvidt kriteriene for tildelingen som er nedfelt i forskriften, er treffsikre og ivaretar formålet med ordningen. I 2026 er det en ettårig overgangsordning med driftstilskudd til følgende organisasjoner:

Minotenk

3 068 100 kroner

OMOD

1 565 500 kroner

LIM

1 532 200 kroner

Utrop

1 151 000 kroner

Samora Forum

1 151 000 kroner

Stiftelsen Fargespill

1 532 200 kroner

Antirasistisk Senter

1 390 000 kroner

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 581 post 70 foreslås økt med 3 mill. kroner for å sikre at mottakere av økt minstepensjon for enslige ikke blir avkortet (bostøtte).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2655 post 70 foreslås økt med 17 mill. kroner for å reversere kutt i minstesats for gifte og samboende uføre med omregnet uførepensjon.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 621 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner til et tilskudd til Stiftelsen Rettferd.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 732 post 70 foreslås økt med 20,5 mill. kroner til økt kapasitet til rehabilitering i Helse Midt-Norge. Flertallet viser til at det bevilges 20,5 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF for økt kjøp av rehabiliteringstjenester i regionen. Bevilgningen skal brukes til å styrke forskningsbasert kompetansemiljø og tilbud innen tverrfaglig og spesialisert kreftrehabilitering, og til å styrke døgnbasert tverrfaglig spesialisert rehabiliteringstilbud til pasienter med nevrologiske sykdommer og nevromuskulære sykdommer.

Flertallet vil understreke at pasienter som er på dagbehandling med opphold, skal få dekket opphold i helgene, når de har behov for og ønsker det.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2752 post 72 foreslås økt med 30 mill. kroner for å gi egenandelsfritak for 16- og 17-åringer innenfor alle helsetjenester, inkludert på sykehus, fra 1. august 2026. Flertallet viser til at det ble vedtatt i statsbudsjettet for 2026 å frita 16- og 17-åringer fra egenandeler hos fastlege og legevakt fra 1. august 2026. Flertallet viser til at den foreslåtte økte bevilgningen også skal frita 16- og 17-åringer for alle helseutgifter som ellers faller inn under dagens egenandelstak. I tillegg til fastlege og legevakt vil det innebære at egenandel fjernes på en rekke andre former for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 231 post 60 foreslås økt med 350 mill. kroner til toppet bemanning i barnehage.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 571 post 60 foreslås økt med 96 mill. kroner for å øke søknadsgrensen for pensjon for private barnehager til 16 pst.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 201 post 21 foreslås økt med 30 mill. kroner til en pilot med redusert arbeidstid i 10 barnehager.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 270 post 74 foreslås økt med 65 mill. kroner til økning i velferdstilskudd til studentsamskipnader og tilskudd til studentboligstiftelser (de som kvalifiserer for tilskudd og lån til bygging av studentboliger) for å skjerme studenter i studentboliger med felles strømmåler fra høye strømpriser. Flertallet viser til at ordning skal utformes i tråd med beskrivelsen i Prop. 96 S (2025–2026).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2412 post 90 foreslås økt med 141 mill. kroner for å øke lånerammen til Husbanken med 2 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak LV.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 5312 post 90 foreslås økt med 1 mill. kroner for å øke lånerammen til Husbanken med 2 mrd. kroner.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 581 post 78 foreslås økt med 2 mill. kroner til kontroll av korttidsutleie til pilotprosjektet Task Force Tromsø.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2412 post 21 foreslås økt med 3 mill. kroner til Husbanken for en utredning av leieboligsamvirke.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 581 post 62 foreslås økt med 50 mill. kroner til et forsøk med tilskudd til kjøp av borettslagsleiligheter. Posten tilføyes stikkordet «kan overføres». Flertallet viser til at det er et økende problem med bostedsløshet i Norge, og at 500 barn er bostedsløse i dag. Flertallet er derfor enige om å etablere forsøk hvor Husbanken kan gi kommunene et tilskudd for kjøp av boliger i nye og eksisterende borettslag på inntil 10 pst. av kjøpesummen. Ordningen skal bidra til å gi flere tilgang til trygge og rimelige boliger, og sikre gode bomiljø for barnefamilier, ved å skaffe flere kommunale utleieboliger og stimulere til at flere boligbyggeprosjekt blir påbegynt.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås økt med 400 mill. kroner til fylkeskommunene, frie inntekter. Flertallet viser til at fylkeskommunenes frie inntekter økes med 400 mill. kroner fordelt per innbygger, der 300 mill. kroner begrunnes med å sikre det fylkeskommunale kollektivtilbudet og 100 mill. kroner for å gi et bedre tannhelsetilbud.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås økt med 50 mill. kroner til fylkeskommunene, frie inntekter til takstsamarbeid. Flertallet viser til at fylkeskommunenes frie inntekter økes med 50 mill. kroner fordelt per innbygger, begrunnes med å dekke fylkeskommunenes utgifter til utvidet bruk av takstsamarbeid med togselskapene.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås økt med 1 000 mill. kroner til et ekstraordinært tilskudd til vedlikehold og mindre investeringer på fylkesveier. Flertallet viser til at frie inntekter til fylkeskommunene fordelt 75 pst. etter fylkesveinøkkel og 25 pst. fordelt per innbygger økes midlertidig med 1 000 mill. kroner for økt vedlikehold av fylkesvei.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1330 post 62 foreslås økt med 495 mill. kroner for å øke midlertidig tilskuddsordning for redusert pris på periodebilletter i fylkeskommunene. Flertallet vil med dette legge til rette for en ytterligere midlertidig prisreduksjon på om lag 160 kroner per måned. Flertallet viser til det pågående arbeidet med å utrede et nasjonalt reisekort for kollektivtrafikk i hele Norge. Det er i påvente av en slik utredning etablert en tilskuddsordning som skal bidra til å redusere prisen på fylkeskommunale periodebilletter. Med tilsagn fra tilskuddet avsatt i statsbudsjettet kunne fylkeskommunene redusere prisen på månedsbilletter med 100 kroner per måned for en periode på 12 måneder. Ordningen styrkes nå slik at fylkene kan redusere prisen ytterligere med om lag 160 kroner per måned for de de siste seks månedene av perioden.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1352 post 71 foreslås økt med 150 mill. kroner til økt innsats på vedlikehold på jernbane.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1352 post 72 foreslås økt med 150 mill. kroner til økt innsats på fornying og mindre investeringer på jernbane.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1315 post 71 foreslås økt med 2 mill. kroner for å utrede utvidelse av rullebanen på Leknes til 1 199 meter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 60 foreslås økt med 5 mill. kroner til natursats.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 61 foreslås økt med 10 mill. kroner til klimasats.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1428 post 50 foreslås økt med 50 mill. kroner til Enova, støtte til tunge nullutslippskjøretøy. Flertallet viser til bevilgning i statsbudsjettet for 2026 til Klima- og energifondet, som blant annet finansierer Enovas støtteprogram for tunge nullutslippskjøretøy. I budsjettforliket er det forslag om å bevilge ytterligere 50 mill. kroner til Enovas program for tunge nullutslippskjøretøy.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1428 post 50 foreslås økt med 50 mill. kroner til Enova, støtte til utslippsfrie anleggsmaskiner. Flertallet viser til bevilgning i statsbudsjettet for 2026 til Klima- og energifondet, som blant annet finansierer Enovas støtteprogram for utslippsfrie anleggsmaskiner. I budsjettforliket er det forslag om å bevilge ytterligere 50 mill. kroner til Enovas program for utslippsfrie anleggsmaskiner.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 62 foreslås økt med 100 mill. kroner til hurtigbåtprogrammet. Flertallet viser til forslag om å øke bevilgningen til Hurtigbåtprogrammet med 100 mill. kroner. Midlene skal forvaltes av Miljødirektoratet gjennom Hurtigbåtprogrammet og vil gå til fylkeskommunale prosjekter etter søknad. Programmet støtter fartøy som bruker fornybare energikilder som hydrogen, ammoniakk, biogass eller ren elektrisk drift.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1301 post 70 foreslås økt med 20 mill. kroner til pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1429 post 74 foreslås økt med 1 mill. kroner til båtene EngebretSoot og Turisten.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1428 post 50 foreslås økt med 1 000 mill. kroner til Enova, for reduksjoner av blandede og biogene klimagassutslipp. Flertallet peker på at Stortinget i behandlingen av Innst. 2 S (2025–2026) og Vedtak nr. 74, 5. desember 2025, ba regjeringen om at 700 mill. kroner av bevilgningen i 2026 til Klima- og energifondet, som forvaltes av Enova, skulle øremerkes til en egen utlysning som skal utløse reduksjoner av blandede og biogene klimagassutslipp fra industri- og avfallshåndtering, med sikte på gjennomføring i 2026 og senest i løpet av første halvår 2027. Flertallet merker seg at Enova har kommunisert at de arbeider med å utvikle et konkurransebasert virkemiddel og vil dele detaljert informasjon om gjennomføringen til markedet før sommeren. Virkemiddelet må notifiseres av ESA, og lanseringstidspunktet for ordningen avhenger av dette. Flertallet merker seg at Enova også har kommunisert at det også vurderes å opprette et virkemiddel som tar ned barrierer mellom fangstleddet og lagringsleddet. Flertallet merker seg videre at regjeringen har varslet at den tar sikte på å legge fram forslag i statsbudsjettet for 2027 om en ordning som gir rett til et fast tilskudd per tonn CO2 for negative utslipp, det vil blant annet si fangst av biogene utslipp eller fangst av CO2 direkte fra atmosfæren. Flertallet viser til forslag om å bevilge ytterligere 1 000 mill. kroner til Enova i 2026 til den første auksjonsrunden for støtteprogrammet for CO2-fangst. Midlene skal utløse reduksjoner i blandede og biogene utslipp. Flertallet ber regjeringen be Enova om å vurdere ytterligere utlysninger, basert på Enovas faglige vurderinger og erfaringer fra den første utlysningsrunden.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 80 foreslås økt med 65 mill. kroner til Oslofjorden: Naturrestaurering i Oslofjorden.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 80 foreslås økt med 10 mill. kroner til Oslofjorden: Statlig vannmiljøtiltak heve båtvrak (fritidsbåter).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 80 foreslås økt med 10 mill. kroner til Oslofjorden: Tilskudd til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 80 foreslås økt med 5 mill. kroner til Oslofjorden: Tilskudd til skjærgårdstjeneste.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 917 post 1 foreslås økt med 5 mill. kroner til Oslofjorden: Oppfølging av forbud mot fiske i nullfiskeområdene i Fiskeridirektoratet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 916 post 30 foreslås økt med 150 mill. kroner til fremdrift i arbeidet med Stad skipstunnel.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 86 foreslås økt med 7 mill. kroner til frivillige klima- og miljøorganisasjoner.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1429 post 74 foreslås økt med 0,5 mill. kroner til vedlikehold av MS Fæmund II.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1152 post 70 foreslås økt med 20 mill. kroner til Bionova til biogassprosjekter innenfor bioøkonomiprogrammet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1149 post 71 foreslås økt med 15,5 mill. kroner til verdiskapningstiltak i skogbruket.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1138 post 70 foreslås økt med 3 mill. kroner til frivillige organisasjoner i landbruket.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1138 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner for å øke støtten til Økologisk Norge.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1138 post 70 foreslås økt med 0,2 mill. kroner til Bondens marked.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1161 post 75 foreslås økt med 2,5 mill. kroner til Fjellstyrene.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1138 post 72 foreslås økt med 0,5 mill. kroner til Norsk senter for økologisk landbruk.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1138 post 70 foreslås økt med 3 mill. kroner. Flertallet viser til at økningen på posten skal gå til følgende organisasjoner: Dyrevernalliansen, GMO-nettverket, Norges Birøkterlag, Norges Bygdekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag, Norsk Gardsost, Norsk Seterkultur, Norske Lakseelver, Spire og Stiftelsen Geitmyra matkultursenter for barn.

Flertallet øker investeringsmidlene i landbruket og viser til at bevilgningen på kap. 1150 post 50 foreslås økt med 50 mill. kroner til bedriftsrettede midler til investering og utvikling.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 3440 post 5 foreslås redusert med 90 mill. kroner til ingen økning i våpengebyrer.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 760 post 70 foreslås økt med 3 mill. kroner til Ønsketransporten.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 760 post 71 foreslås økt med 5 mill. kroner til SAMINOR 3 i regi av Senter for samisk helseforskning.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1429 post 71 foreslås økt med 15 mill. kroner til Sønsteby-stiftelsen for støtte til krigsminnesmerke Bagnsbergatn gård og Islandsmoen.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1429 post 22 foreslås økt med 5 mill. kroner til vernebygget Domkirkeodden.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 260 post 50 foreslås økt med 3 mill. kroner til Samisk høgskole, AI lab.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 300 post 79 foreslås økt med 3 mill. kroner til Davvi - senter for scenekunst.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 300 post 79 foreslås økt med 3 mill. kroner til Sørsamisk teater.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 320 post 75 foreslås økt med 1,5 mill. kroner som tilskudd til litteraturbåten Epos.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 320 post 74 foreslås økt med 1 mill. kroner til musikkproduksjonshuset Bergen Kjøtt.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 351 post 72 foreslås økt med 2 mill. kroner til Støttegruppa 25. juni.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1700 post 71 foreslås økt med 1 mill. kroner til et enkeltstående tilskudd til Foreningen Æresgjeld.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 328 post 70 foreslås økt med 2 mill. kroner til økt støtte til Gudbrandsdalsmusea.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 351 post 72 foreslås økt med 1 mill. kroner til Bergen Pride.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1429 post 71 foreslås økt med 2 mill. kroner til Museet Midt øremerket Sør-Gjæslingan kulturmiljø.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 328 post 78 foreslås økt med 2 mill. kroner til Flyhistorisk senter Kjeller.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 315 post 86 foreslås økt med 2 mill. kroner til Arctic Race.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 328 post 70 foreslås økt med 2 mill. kroner til Vest-Agder-museet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 919 post 61 foreslås økt med 2 mill. kroner til Ungdomsfiske Vardø.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 900 post 81 foreslås økt med 5 mill. kroner til LUP. Flertallet viser til den støtterettslige vurderingen av tilskuddet til Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) i Prop. 96 S (2025–2026). Departementenes vurdering tilsier at tilskuddet må avgrenses til ikke-økonomiske aktiviteter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 916 post 30 foreslås økt med 1,5 mill. kroner til Ro-ro-kai på Nordre kai på Åndalsnes.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 919 post 75 foreslås økt med 5 mill. kroner til økt kompensasjon til fiskere i Oslofjorden.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 170 post 70 foreslås økt med 16 mill. kroner til ettårig støtte til frivillige organisasjoner. Flertallet viser til bevilgning på 16 mill. kroner på kap. 170 post 70. Bevilgningen er en ettårig støtte som fordeles slik på følgende organisasjoner:

Attac

1,5 mill.

Spire

1,5 mill.

Miljøagentene

1,0 mill.

Changemaker

1,5 mill.

Afghanistankomiteen

1,5 mill.

Naturvernforbundet

1,0 mill.

Fellesrådet for Afrika

1,5 mill.

Støttekomiteen for Vest-Sahara

1,5 mill.

Norges Kristne Råd

1,0 mill.

Norway Cup

1,0 mill.

FOKUS

1,5 mill.

Utviklingsfondet

1,5 mill.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 163 post 71 foreslås økt med 50 mill. kroner for å reversere kutt marin forsøpling.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 163 post 70 foreslås økt med 50 mill. kroner til økt klimabistand sammenliknet med Prop. 96 S (2025–2026).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 320 post 74 foreslås økt med 3,8 mill. kroner til Sjiraffen kultur- og Kompetansesenter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 322 post 70 foreslås økt med 3,6 mill. kroner til Brudavolltunet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 61 foreslås økt med 15 mill. kroner til tilskudd sirkulærøkonomiske tiltak. Flertallet ber regjeringen opprette en søkbar tilskuddsordning (toårig) under Klima- og miljødepartementet for sirkulære, tjenestebaserte forretningsmodeller (produkt-som-tjeneste) i kommunal og offentlig sektor, med virking fra 2026. Ordningen skal støtte kommuner og fylkeskommuner som tar i bruk leie-, abonnements- og delingsmodeller, og forvaltes etter modell av klimasats. Det vises til at slike modeller er identifisert som sentrale virkemidler i EUs rammeverk for bærekraftige produkter (ESPR). Det bevilges 15 mill. kroner til ordningen i 2026.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1720 post 1 foreslås økt med 150 mill. kroner til Forsvaret. Økte driftsutgifter etter forlik om LTP.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 328 post 70 foreslås økt med 2 mill. kroner til Avistegnernes hus i Drøbak.

Skatt

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 5501 post 70 foreslås uendret i 2026 i forbindelse med å holde minstepensjonsnivå for enslige skattefritt ved økt ytelse (8 000 kroner fra 1. mai 2026).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 5536 post 71 foreslås økt med 25 mill. kroner for å øke den laveste satsen i CO2-komponenten i engangsavgiften for varebiler fra 300 til 450 fra og med 1. september 2026.

Inndekninger

Flertallet viser til bevilgningen på kap. 1320 post 22, der det foreslås en reduksjon i regjeringens økte bevilgning til vedlikehold av riksveinettet med 350 mill. kroner.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 922 post 73 foreslås redusert med 160,9 mill. kroner for forsinkelser i norsk deltakelse i Secure Connectivity.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 5615 post 80 foreslås økt med 3 mill. kroner for å øke lånerammen til Husbanken med 2 mrd. kroner.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 241 post 21 foreslås redusert med 4 mill. kroner til tiltak for høyere yrkesfaglig utdanning. Forventet mindreforbruk på posten.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 231 post 21 foreslås redusert med 15 mill. kroner til rekruttering av unge utenfor arbeidslivet til barnehage.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 258 post 21 foreslås redusert med 4 mill. kroner til tiltak for livslang læring. Forventet mindreforbruk på posten.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 275 post 21 foreslås redusert med 15 mill. kroner til tiltak for høyere utdanning og forskning, forventet mindreforbruk på posten.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1515 post 22 foreslås redusert med 20 mill. kroner, mindrebehov prosjekt IKT i nytt regjeringskvartal.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 770 post 70 foreslås redusert med 1,8 mill. kroner og kap. 760 post 70 foreslås redusert med 4,8 mill. kroner, ubrukte midler på ferdigbehandlede tilskuddsordninger.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 701 post 21 foreslås redusert med 10 mill. kroner til Digital samhandling.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 470 post 72 foreslås redusert med 1 mill. kroner til tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak, trekke inn ubrukt avsetning til klagebehandling.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1543 post 71 foreslås redusert med 10 mill. kroner for utsatt ordning for funksjonell internettilgang.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1481 post 22 foreslås redusert med 100 mill. kroner for kjøp av Artikkel 6-kvoter, utenfor EU.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 5656 post 85 foreslås økt med 36,5 mill. kroner for økt utbytte Akastor.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 702 post 21 foreslås redusert med 2 mill. kroner for å kutte lønnskostnader knyttet til korttidsoppdrag.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 116 post 70 foreslås redusert med 25 mill. kroner til internasjonale organisasjoner.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 100 post 45 foreslås redusert med 1,5 mill. kroner til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1850 post 70 foreslås redusert med 10 mill. kroner til effektivisering, Gassnova.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1530 post 33 foreslås redusert med 5 mill. kroner til videreføring av byggeprosjekter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 747 post 1 foreslås redusert med 2,9 mill. kroner til kutt DSA, ettårig.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bruke lokalsykehus aktivt i ventetidsprosjektet for å utnytte kapasiteten i sykehusene bedre.»

Flertallet viser til at det er et mål å utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus og styrke den lokale akuttberedskapen, jf. Meld. St. 9 (2023–2024), Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Flertallet viser også til den sikkerhetspolitiske situasjonen og til at lokalsykehus utgjør en viktig del av helseberedskapen. Lokalsykehus kan ha både bemanning, kapasitet og utstyr til å utføre flere planlagte behandlinger på dagtid enn tilfelle er i dag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig legge frem en oversikt over hvilke avløpsanlegg i hvilke kommuner som direkte berøres av EUs reviderte avløpsdirektiv. I oversikten skal det anslås kostnader på så lavt nivå som mulig og minimum på regionalt nivå, som følge av revidert avløpsdirektiv.»

«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag til lovendringer som gir kommunene bedre verktøy for å regulere korttidsutleie lokalt, i løpet av 2026. Høringsnotatet skal inkludere en modell som lar kommunene forby korttidsutleie i hele eller deler av kommunen. Stortinget ber videre om at regjeringen legger til rette for bedre offentlig tilgjengelige data om korttidsutleie.»

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med fylkeskommunene og KS for innspill på hvordan en omstilling av hurtigbåtsambandene til lav- og nullutslippsløsninger kan skje, med virkning for nye anbud fra 2029. Forsterket støtte til teknologiutvikling, infrastruktur og anskaffelser må vurderes for å sikre en forsvarlig omlegging. På bakgrunn av dette ber Stortinget regjeringen legge fram konkrete og tidfestede klimakrav til offentlige anskaffelser av hurtigbåter og hurtigbåttjenester som er håndterbare for fylkeskommunene. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag til oppfølging senest i revidert nasjonalbudsjett for 2027.»

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av særskilte merverdiavgiftsregler for korttidsutleie av fast eiendom via digitale utleieplattformer.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere en mer hensiktsmessig organisering og finansiering av ansvaret for Rjukanbanen, slik at verdensarvforpliktelsene og bevaringskompetanse kan ivaretas på en forsvarlig måte.»

«Stortinget ber regjeringen utrede modeller for boligleie som kan supplere, og ikke konkurrere med, den norske eierlinjen. I utredningen skal det ses hen til Leieboerforeningens utredninger om leiesamvirke. Utredningen skal særlig se på krav til utleierne, forholdet til statsstøtteregelverket, og til EUs ‘Housing Affordable Act’. Det skal også vurderes et pilotprosjekt for leiesamvirke i Tromsø, i dialog med kommunen. Utredningen skal leveres innen 1. mars 2027.»

«Stortinget ber regjeringen utrede, med sikte på å innføre, hvordan lavverdipakker kan ilegges toll og mulig kontrollgebyr slik at det norske tollsystemet harmonerer bedre med våre naboland.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike virkemidler for å redusere mengden tekstilavfall i Norge, herunder utrede en tekstilavgift. Utredningen skal belyse virkningen disse virkemidlene har på gjenbruk og produksjon av klær basert på norske råvarer, mengden import av billige klær og miljøforurensning ved produksjon av klær. Det tas sikte på at en ev. avgift og andre virkemidler kan innføres i forbindelse med statsbudsjettet for 2028.»

«Stortinget ber regjeringen utrede, med sikte på å innføre, fritak for trafikkforsikringsavgift for alle elektriske varebiler, i statsbudsjettet for 2027.»

«Stortinget ber regjeringen påse at Helse Sør-Øst RHF gjennomfører den planlagte tilleggsanskaffelsen av døgnplasser innen hjerte- og lungesykdommer, kompleks epilepsi og pasienter med fremskreden multippel sklerose (MS). Nye anskaffelser innen disse områdene må kunngjøres så raskt som mulig.»

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler som styrker insentiver for å redusere klimagassutslipp fra fossile lastebiler, busser og andre tunge kjøretøy, herunder en mulig engangsavgift. Det tas sikte på høring senest 1. februar 2027.»

«Stortinget ber regjeringen utrede statens EBA-behov i Kirkenes som følge av etableringen av Senter for motstandskraft i nord, og i den forbindelse også vurdere synergier med kommunens arbeid med et beredskapens hus. Stortinget ber regjeringen også bidra til en utredning av en felles satsing på beredskap i Kirkenes for blant annet spesialisthelsetjenesten, brann og redning, DSB og politiet. Det skal særlig vektlegges fokus på totalberedskap og et felles øvings- og treningssenter.»

«Stortinget ber regjeringen bidra til at Ukraina-utstillingen ved Forsvarshistorisk museum kan bli realisert.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at statlige aktører er positive til etablering av takstsamarbeid.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan de reisende kan få et nasjonalt månedskort. Utredningen skal blant annet omfatte én modell som er gjennomførbar for et enhetlig nasjonalt reisekort med en månedspris på 499 kroner, inkludert konsekvenser for finansiering, inntektsbortfall for kollektivselskapene, takstsamarbeid mellom fylker og togselskap og eventuelle rabattordninger for barn, unge, studenter og honnør. Arbeidet skal også beskrive en implementering som trinn for trinn gir billigere og mer sømløse månedskort, og som leder opp mot et enhetlig nasjonalt reisekort, med mulig trinnvis implementering fra høsten 2027. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en status i utredningen og tidsplan for videre arbeid i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»

«Stortinget ber regjeringen utrede med sikte på å gjennomføre et forsøk med redusert pris på månedskort på tog utenfor takstsamarbeidsområdene.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at varige økte utgifter private barnehager har knyttet til AFP i 2026, er del av grunnlaget man kan få økt tilskudd til gjennom søknadsordningen allerede i 2026. Private barnehager som i 2026 har innført avtalefestet pensjon (AFP) med varige økte utgifter, omfattes av søknadsordningen etter § 4a i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Dekningen er oppad begrenset til nytt tak på 16 pst. og forutsetter en gjennomsnittlig underdekning som overstiger 5 pst. Kommunene kompenseres for merutgiftene knyttet til søknadsordningen. Regjeringen skal senest i revidert nasjonalbudsjett for 2027 komme tilbake med en vurdering av søknadsordningens treffsikkerhet og om den fanger intensjonen om å dekke private barnehagers pensjonskostnader.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at dagens ultralydutdanning for jordmødre videreføres med fortsatt akademisk forankring og kvalitet på dagens nivå, innenfor en modell som sikrer større grad av sambruk av kompetanse og utstyr mellom universitets- og sykehusmiljøet, og at utdanningskapasiteten ikke reduseres i overgangsperioden.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at etterbetaling som følge av økt sats for minste pensjonsnivå i alderspensjon i folketrygden i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026 ikke blir regnet med i grunnlaget for bostøtte for måneden etterbetalingen blir utbetalt.»

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2026 nedsette et forskjellsutvalg som skal utarbeide en norsk offentlig utredning for å beskrive omfanget av ulikhet i Norge og foreslå tiltak og virkemidler for å redusere dette. Utredningen skal leveres senest innen 1. mars 2029.»

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med Agder fylkeskommune så raskt som mulig gjennomføre en helhetlig gjennomgang av bompengeopplegget på E39 Kristiansand–Mandal.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem tiltak som kan bidra til boligbygging i områder omfattet av bygdevekstavtaler, der panteverdi/markedsverdi er lavere enn byggekostnadene, gjennom ulike tiltak for risikoavlastning/garanti og komme tilbake til Storinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en konkret og praktisk gjennomførbar modell for hvordan omsetning av brukte varer kan fritas for merverdiavgift innen 1. november 2027.»

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler som kan stimulere til reparasjon av hvitevarer og elektronikk, herunder en delvis gebyrfinansiert bransjeordning ved salg av nye varer, i løpet av våren 2027.»

«Stortinget ber regjeringen utrede regelverk for netthandel med formål om å redusere omfanget av returer, innenfor rammen av felles europeisk samarbeid om forbrukerrettigheter, i løpet av høsten 2027.»

«Stortinget ber regjeringen i løpet av høsten 2027 utrede en annen innretning på CO2-avgiften for skipsfart for å begrense insentiver til å bunkre i utlandet, herunder vurdere en innretning som flytter avgiften til utslippspunktet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler som kan stimulere til mer reparasjon, herunder en tilskuddsordning for reparatørbedrifter. Regjeringen bes komme tilbake til dette i løpet av 2027.»

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger på kap. 1301 Forskning og utvikling mv., post 70 Pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 30 mill. kroner.

Fullmakt til å forplikte staten for investeringsprosjekt

Stortinget samtykker i at kostnadsrammen for investeringsprosjektet Stad skipstunnel økes fra 5 385 mill. kroner til 8 588 mill. kroner.

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2026 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning og gi tilsagn om tilskudd inntil følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år

2027

2028

2029

2030

1352

Jernbanedirektoratet

72

Kjøp av infrastrukturtjenester – fornying og mindre investeringer

26 400 mill. kroner

7 200 mill. kroner

6 800 mill. kroner

6 400 mill. kroner

6 000 mill. kroner

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for drift- og vedlikeholdsarbeider

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2026 kan:

1. forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning, herunder foreta bestillinger og gi tilsagn, inntil følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år

1320

Statens vegvesen

22

Drift og vedlikehold av riksveier

23 320 mill. kroner

8 160 mill. kroner

2. forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning og gi tilsagn om tilskudd, inntil følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år

2027

2028

2029

2030

1352

Jernbanedirektoratet

71

Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold

25 270 mill. kroner

6 890 mill. kroner

6 510 mill. kroner

6 130 mill. kroner

5 740 mill. kroner

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2025–2026)

Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Den økonomiske politikken skal bidra til økonomisk vekst, arbeid til alle, økt kjøpekraft og en rettferdig fordeling. Regjeringen legger til rette for en sterk velferdsstat med gode tjenester som gir folk trygghet for hverdagsøkonomien. Trygghet for økonomien er et av hovedområdene i regjeringens plan for Norge.

Med forslaget til revidert nasjonalbudsjett trygger regjeringen landet, fellesskapet og folks økonomi. Budsjettet forsterker det gode utgangspunktet Norge har i møte med en urolig verden. Regjeringens forslag innebærer mindre bruk av fondsmidler enn i budsjettet som ble vedtatt i høst.

Krigen i Midtøsten har på kort tid endret verdensøkonomien og skapt stor usikkerhet. De siste månedene har økt knapphet på olje og gass og uvisshet om videre forløp i konflikten ført til sterk oppgang i petroleumspriser og andre råvarepriser. Russlands angrepskrig i Ukraina fortsetter å gi vedvarende uro i Europa.

Norge har høy sysselsetting, et næringsliv som investerer for fremtiden og statsfinanser som er robuste. Den registrerte arbeidsledigheten er lav og under det historiske snittet. Til tross for at mange priser fortsetter å stige, anslås det at de fleste husholdninger vil oppleve reallønnsvekst for tredje året på rad fordi lønningene vokser raskere enn prisene. Ansvarlig økonomisk styring ligger til grunn for regjeringens politikk og er en sentral del av regjeringens plan for Norge. Å føre en ansvarlig økonomisk politikk, som bidrar til at lønningene vokser raskere enn prisene, er sammen med en politikk for høy sysselsetting det viktigste regjeringen gjør for å sikre at folk får bedre råd.

Den økonomiske politikken skal ivareta både hensynet til en god konjunkturutvikling og sikre at velferd og offentlige tjenester er bærekraftige over tid. Det krever bevisste valg om hvordan ressursene brukes best mulig, både nå og i årene som kommer. Vi står overfor store omstillinger med knapphet på arbeidskraft, viktige omsorgsoppgaver overfor en aldrende befolkning og behovet for å redusere klimagassutslippene. Vi står også overfor store teknologiske endringer og økt internasjonal uro. Regjeringen vil bidra til at vi kommer gjennom dette på en måte som tar vare på de små forskjellene og den høye tilliten vi har i Norge.

De økonomiske utsiktene preges av økt usikkerhet

Siden i høst har krigen i Midtøsten bidratt til at vekstutsiktene internasjonalt er blitt svakere samtidig som inflasjonen er på vei opp igjen mange steder. Renteutsiktene er også endret på kort tid, og det forventes nå økte renter i flere land. En hovedårsak til svekkede vekstutsikter er en rask og kraftig økning i petroleumsprisene. Uansett hvordan forholdene i Midtøsten utvikler seg, vil det ta tid før energimarkedene normaliserer seg. Det er også vedvarende usikkerhet om handelspolitikken.

Også norsk økonomi påvirkes av det som skjer ute i verden. Gjennom fjoråret tok veksten seg opp etter noen år med svakere utvikling. Fortsatt lav arbeidsledighet, sysselsettingsvekst og god reallønnsvekst tilsier at aktiviteten i norsk økonomi vil holde seg oppe i år og neste år. Samtidig har konflikten i Midtøsten bidratt til økt usikkerhet, og utsikter til høyere prisvekst og renter gjør at både veksten i norsk økonomi og reallønnsveksten nå anslås litt lavere enn i nasjonalbudsjettet. På rentemøtet i mai hevet Norges Bank styringsrenten fra 4 til 4 1/4 pst. Norges Banks prognoser fra mars indikerer at det kan komme én renteheving til i år. Veksttakten i økonomien er like fullt anslått å ligge nær et normalnivå, og arbeidsledigheten ventes å holde seg lav.

God lønnsomhet i industrien, svakere kronekurs, høy prisvekst og lav registrert arbeidsledighet har bidratt til høy lønnsvekst de siste årene. Årslønnsveksten i fjor var på 4,9 pst., vesentlig høyere enn rammen for frontfaget på 4,4 pst. Det ga en betydelig reallønnsvekst. I denne meldingen legges det til grunn en årslønnsvekst i tråd med den anslåtte rammen for lønnsoppgjøret på 4,4 pst. Det tilsier god reallønnsvekst også i år, til tross for høyere anslag for konsumprisveksten.

Usikkerheten om utviklingen fremover er stor. Særlig er det usikkert hva de økonomiske effektene av krigen i Midtøsten blir, og hvordan inflasjonen vil utvikle seg. Det henger blant annet sammen med hvordan en forlenget krig kan forsterke prisutslagene på petroleum, mat, kunstgjødsel og andre råvarer, som allerede har økt mye i internasjonale markeder. Prisveksten i år anslås å bli klart høyere enn lagt til grunn i fjor høst.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2.

Trygg økonomisk styring

Regjeringen legger vekt på trygg styring, og handlingsregelen ligger til grunn for budsjettpolitikken. Finanspolitikken skal bidra til en stabil økonomisk utvikling, både på kort og lang sikt, og brukes til å jevne ut svingninger i økonomien. Høy prisvekst fortsetter å være en hovedutfordring i det økonomiske bildet. I lys av utsiktene for økonomien har regjeringen derfor lagt vekt på å unngå en mer ekspansiv finanspolitikk.

Samlet sett innebærer regjeringens forslag til revisjon av budsjettet for 2026 en bedring av budsjettbalansen på 4,9 mrd. kroner sammenlignet med budsjettet Stortinget vedtok før jul.

Regjeringens forslag til revidert budsjett holder seg innenfor et uttak fra Statens pensjonsfond utland på 2,7 pst., ned fra 2,8 pst. i budsjettet Stortinget vedtok før jul. Dette er i tråd med handlingsregelen, og godt under den forventede realavkastningen på 3 pst. Nedgangen må ses i lys av at fondsverdien ved inngangen til året, som er den verdien uttaksprosenten regnes fra, ble høyere enn anslaget i budsjettet i fjor høst. Verdien på fondet har økt kraftig de siste årene, men siden nyttår år har verdien på fondet svingt betydelig, og det er stor usikkerhet om utviklingen fremover. I innretningen av finanspolitikken i det enkelte år må det tas høyde for at fondsverdien er usikker og at fondet kan falle brått og mye.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen frem oppdaterte anslag for utgifter og inntekter, og foreslår nødvendige bevilgningsendringer. De strukturelle skatteinntektene anslås høyere enn i fjor høst. Oppjusteringen skyldes i hovedsak at lønns- og prisveksten i 2025 ble høyere enn ventet, i tillegg til at anslagene på lønns- og prisvekst både i 2026 og 2027 er justert opp. Høyere utbytter fra børsnoterte selskaper gir også økte inntekter. I motsatt retning trekker stortingsvedtaket fra i mars i år om å sette ned avgifter på drivstoff, som reduserer inntektene med 5,5 mrd. kroner. Som følge av høyere strømpriser øker dessuten utgiftene til strømstønadsordningene, inkl. Norgespris, med 10 mrd. kroner. Også utgiftene under folketrygden øker, først og fremst som følge av høyere lønnsvekst. Forslagene til endringer i utgifter og inntekter utenom skatt er nærmere omtalt i Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026.

For 2026 anslås bruken av fondsmidler å utgjøre 12,6 pst. av BNP for Fastlands-Norge, en økning fra 11,6 pst. i 2025. Det gir en budsjettimpuls i 2026 på 0,9 prosentenheter, opp fra 0,6 prosentenheter i saldert budsjett. Det må ses i sammenheng med at det strukturelle underskuddet for 2025 er nesten 24 mrd. kroner lavere enn anslått i Saldert budsjett 2026.

Ulike offentlige inntekter og utgifter har forskjellig virkning på aktiviteten i fastlandsøkonomien. Beregninger med de makroøkonomiske modellene Finansdepartementet benytter, tyder på at forslaget til revidert budsjettopplegg for 2026 har en nøytral effekt på økonomien.

Skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen foreslår enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene i Revidert nasjonalbudsjett 2026. Endringene anslås samlet å redusere provenyet med om lag 1,1 mrd. kroner påløpt og 550 mill. kroner bokført i 2026 sammenlignet med saldert budsjett for 2026. Helårsvirkningen av endringene er reduserte skatteinntekter på om lag 1,1 mrd. kroner. Følgende forslag har provenyvirkning:

Å øke skattefradraget i pensjonsinntekt. Forslaget anslås å gi et påløpt provenytap på om lag 265 mill. kroner i 2026, som i sin helhet bokføres i 2027.

Å øke grensen for den laveste verdsettingen av bolig i formuesskatten. Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 830 mill. kroner påløpt og 550 mill. kroner bokført i 2026. Medregnet oppdaterte anslag av ny boligmodell og allerede vedtatte endringer i formuesskatten for 2026, anslås endringene å ikke gi bokført provenyvirkning i 2026.

Ved behandlingen av Dokument 8:222 S (2025–2026) Representantforslag om midlertidig suspensjon av veibruksavgift på drivstoff fattet Stortinget 26. mars 2026 vedtak om kutt i veibruksavgiften og CO2-avgiften. Disse vedtakene anslås å gi et provenytap på om lag 5,5 mrd. kroner påløpt og bokført i 2026. Situasjonen i drivstoffmarkedet og virkningen av økte pumpepriser for husholdninger og bedrifter er omtalt i Prop. 95 LS (2025–2026) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

I forbindelse med behandlingen av det ovennevnte representantforslaget anmodet Stortinget regjeringen om å komme tilbake med tiltak som kan avhjelpe situasjonen med høye levekostnader for befolkningen i lys av utviklingen i energimarkedene. Anmodningen utkvitteres med en omtale i Prop. 95 LS (2025–2026) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

I budsjettet for 2026 ble det vedtatt flere endringer i CO2-avgiften på mineralske produkter. Endringene hadde til hensikt å gi en mer effektiv klimapolitikk, blant annet ved at kvotepliktige virksomheter skjermes mot dobbel virkemiddelbruk i form av både kvoteplikt og CO2-avgift. Vedtakene innebar avgiftsfritak for kvotepliktig fastlandsindustri og kvotepliktig innenriks luftfart samt en redusert sats for innenriks kvotepliktig sjøfart.

Departementet iverksatte tiltakene 1. mars 2026, etter at EFTA sitt overvåkningsorgan (ESA) i februar aksepterte endringene. I revidert nasjonalbudsjett 2026 omtaler regjeringen at den vil endre iverksettelsestidspunktet for avgiftsreduksjonene tilbake til 1. januar 2026. For januar og februar gjennomføres fritaket og den reduserte satsen som en refusjon. Forslaget har ingen budsjettkonsekvenser sammenlignet med saldert budsjett for 2026.

Videre foreslår regjeringen å utsette innføringen av CO2-avgift på naturgass og LPG til ikke-kvotepliktige virksomheter med kjemiske og metallurgiske prosesser til 1. januar 2027.

I tillegg foreslår regjeringen enkelte andre mindre justeringer på skatte- og avgiftsområdet. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 95 LS (2025–2026) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

Komiteens merknader

Merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til omtalen av forliket under punkt 1.1 foran.

Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen i liten grad fremmer forslag som hensyntar de problemstillingene samfunnet står overfor; dette gjelder både for innbyggerne og næringslivet.

Disse medlemmer viser til at det på flere områder har vært en negativ utvikling under dagens regjering, og som regjeringen ikke har evnet å forbedre.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen fremhever lav arbeidsledighet i Norge, sammenlignet med andre europeiske land. Disse medlemmer vil understreke at dette er riktig om man ser på arbeidsledigheten isolert sett. Legger man sammen arbeidsledigheten og de som går på AAP og uføretrygd i Norge, er tallet betydelig høyere. Disse medlemmer viser til at det totale utenforskapet i Norge er stort, og er svært bekymret for den negative utviklingen, spesielt blant unge mennesker. Disse medlemmer understreker at dette er arbeidskraft samfunnet trenger, samtidig som de offentlige utgiftene stiger i takt med økt utenforskap.

Disse medlemmer viser til at høye drivstoffpriser er blitt den nye normalen under dagens regjering. Dette har bidratt til at vanlige folk sliter med å få endene til å møtes. Med drivstoffpriser over 20 kroner har disse medlemmer sett behovet for avgiftslettelser og foreslår i revidert budsjett å videreføre kuttet i veibruksavgiften ut året og å halvere CO2-avgiften.

Disse medlemmer viser til at regjeringen gang på gang skryter av at det går så godt i Norge. Faktum er at det på mange områder går feil vei, og regjeringen viser ingen evne til å snu trenden. Disse medlemmer konstaterer at det er svært få tiltak i dette budsjettet som prioriterer folks hverdagsøkonomi og rammevilkår for næringslivet. Disse medlemmer viser til kapittel 3.2.4, hvor Fremskrittspartiets prioriteringer blir redegjort for, prioriteringer som i langt større grad hensyntar den vanskelige økonomiske situasjonen mange nordmenn står i i dag.

Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norges Bank nylig hevet styringsrenten og varslet ytterligere renteøkning i 2026. Under regjeringen Støre har prisveksten bitt seg fast i norsk økonomi. I motsetning til Danmark og Sverige har vi ikke lyktes med å få prisveksten ned til målet.

Norges Bank har påpekt at prisveksten nå i hovedsak drives av innenlandske forhold. Økt prisvekst som følge av Iran-krigen vil komme i tillegg. For å få prisveksten ned på et stabilt nivå ønsker Norges Bank å dempe aktiviteten i økonomien gjennom høyere renter. Regjeringen Støres budsjetter virker derimot ekspansivt og bidrar til økt aktivitet. Det kan føre til at renten må holdes høyere over lengre tid. Regningen sendes til familier med boliglån, kommuner og bygg- og anleggsnæringen.

Ifølge regjeringens økonomimodell KVARTS bidrar budsjettene fra 2024 til 2026 til å øke aktiviteten i økonomien med 1,2 pst. i år. I et normalt år øker aktiviteten med 1,6 pst., så budsjettene er nå en sterk driver for mye av veksten.

Lønningene har de siste årene vokst raskere enn produktiviteten i økonomien. Når bedriftene betaler mer, uten å produsere tilsvarende større verdi, blir resultatet at de øker prisene. Regjeringen har ikke gjennomført reformer som kan løfte produktiviteten og skape rom for lønnsvekst som ikke gir økte prisene. Tvert imot har regjeringen gjort flere negative endringer, som å øke skattenivået og stramme til bedriftenes mulighet for å leie inn arbeidskraft ved midlertidige behov.

Regjeringen viser til at uttaket fra oljefondet faller fra 2,8 til 2,7 pst. av fondets verdi. Fondet var imidlertid nær 800 mrd. kroner større ved inngangen til året enn anslått i statsbudsjettet. De strukturelle skatteinntektene er oppjustert, fordi lønns- og prisveksten ble høyere enn ventet. Utbyttene fra børsnoterte selskaper er høyere. Reduksjonen i oljepengebruken på 4,9 mrd. kroner kommer som følge av anslagsendringer, ikke fra politiske prioriteringer. Oljefondet finansierer nå mer enn hver fjerde krone på statsbudsjettet. Avhengigheten av fondet øker. Det gjør velferdsstaten mer sårbar for fall i finansmarkedene og svingninger i kronens verdi.

Disse medlemmer mener regjeringen gjør lite i møte med voksende utfordringer. Reformer og omstilling uteblir. Ansvarlig økonomisk politikk krever det motsatte. Høyre prioriterer strammere pengebruk og skattelettelser rettet mot arbeid og verdiskaping.

Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er kritisk til omfanget og ikke minst innretningen på regjeringens finanspolitikk. Med en lavere pengebruk og større vekt på skattelettelser og økt barnetrygd ville presset på norsk økonomi og inflasjon vært lavere.

Dette medlem viser til at statlig sektor vokser, samtidig som familier og bedrifter opplever økte kostander og krevende vilkår. Elevene har aldri hatt så lange skoledager, samtidig som læringen har falt. Vi har høyt sykefravær og mange uføre, og gjengkriminaliteten får stadig sterkere fotfeste. De rød-grønnes svar i finanspolitikken er en stadig større stat og høyere oljepengebruk – i stedet for å effektivisere byråkratiet, prioritere klimatiltak som gir høyest effekt, eller å styrke grunnlaget for velferden. Dette medlem savner bedre vilkår for familiene, skattelettelser for folk og bedrifter, tiltak for mer læring i skolen, reformer på arbeidsmarkedet for å få flere i arbeid, og en sterkere satsing på politiet for å gi innbyggerne trygghet.

Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre mener regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026 er en budsjettrevidering uten retning, basert på et vedtatt budsjett som ikke var bra for Norge. Regjeringens forslag bidrar verken til rentekutt, klimakutt, fattigdomskutt eller økt satsing på det Norge skal leve av i fremtiden – som innovasjon og forskning.

Dette medlem mener at regjeringen ikke gjør de nødvendige prioriteringene vi må gjøre. Det er ingen politisk kunst å redusere oljepengebruken noe, når skatte- og avgiftsinntektene øker med 20 mrd. kroner og utbyttet fra statseide selskaper med 5 mrd. kroner. Utfordringen er at de offentlige utgiftene øker med ytterligere 16 mrd. kroner og budsjettimpulsen økes fra 0,6 til 0,9 som i et historisk perspektiv er høyt.

Dette medlem fryktet at både oljepengebruk, offentlige utgifter og budsjettimpuls vil øke ytterligere etter at en avtale om revidert nasjonalbudsjett er på plass. Det var en velbegrunnet frykt. Avtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene øker oljepengebruken med ytterligere 4,8 mrd. kroner. Det viser et flertall som ikke evner å prioritere, men som hver gang løses med økt oljepengebruk.

Dette medlem vil i så måte peke på at Venstre i perioden 2013–2017 framforhandlet åtte budsjettavtaler med den daværende regjering, uten at oljepengebruken ble økt en eneste gang eller at inflasjonen steg. I stedet ble endringene gjort gjennom reelle omprioriteringer, noe som også viste igjen i en rekordlav styringsrente på mellom 1,5 (2013) og 0,5 (2017) pst. Sammenlignet med dagens rentenivå har en norsk familie med et boliglån på 3 mill. kroner nesten 100 000 kroner mer i renteutgifter hvert år.

Dette medlem påpeker at regjeringen lovet folk lavere rente. Det løftet er ikke innfridd, og forslaget til revidert budsjett gjør lite for å rette på det. Det er folk med boliglån som betaler prisen for regjeringens politiske passivitet.

Dette medlem har lagt merke til at representanter fra regjering og regjeringspartiene på inn- og utpust har påstått at revidert nasjonalbudsjett kun er en teknisk revidering av det vedtatte budsjettet, og dermed ikke en arena for nye politiske satsinger. Det er i og for seg teknisk riktig, men det er en argumentasjon som er svært selektiv. Bare for ett år siden la den samme regjering fram forslag til store politiske realiteter gjennom innføring av Norgespris på strøm og en kraftig reduksjon i el-avgiften i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2025. Det samme var tilfellet i 2024 da regjeringen bl.a. foreslo økte bevilgninger til sykehus med 2 mrd. kroner, en økning på 1,6 mrd. kroner til politiet og en omfattende endring av inntektssystemet for kommunene.

Dette medlem viser til at Norge ligger langt bak våre klimamål for 2030. Likevel legger regjeringen frem et budsjett som ikke inneholder de nødvendige utslippskuttene. Det grønne skiftet krever politisk mot – ikke politisk passivitet. Dette medlem finner det oppsiktsvekkende at en regjering med grønne støttepartier legger frem et revidert budsjett som tar Norge lenger unna klimamålene enn for et halvt år siden. Klimapolitikk kan ikke utsettes.

Dette medlem er særlig bekymret for at regjeringen ikke prioriterer det som avgjør Norges fremtid.

Barn og unge trenger en skole som ser dem tidlig, gir dem gode lærere og ruster dem for et arbeidsliv i rask endring. Dette medlem mener regjeringen ikke investerer nok i kvalitet og tidlig innsats i barnehage og skole.

Klima og natur krever handlekraft nå. Dette medlem påpeker at budsjettet mangler de konkrete virkemidlene som faktisk kutter utslipp og stanser naturtapet, snarere skjer det vedtak i Stortinget med Arbeiderpartiets støtte som går i feil retning både når det gjelder klima og natur.

Forskning og innovasjon er Norges viktigste investering i fremtiden. Dette medlem mener å la være å styrke FoU-satsingen er å prioritere i dag på bekostning av morgen. Det er en kortsiktig politikk Norge ikke har råd til.

Dette medlem viser til at regjeringen lovet trygg styring i en urolig tid, men at Norge i stedet har fått et budsjett uten kurs. Et budsjett uten retning er et budsjett uten fremtid.

Dette medlem viser i så måte til Venstres alternative reviderte nasjonalbudsjett for 2026, nærmere gjengitt i kapittel 3 i denne innstillingen, som innebærer en politikk som kutter både utslipp og rente, og som prioriterer barn og unge, klima og natur og forskning og innovasjon.

Sammendrag fra Prop. 96 S (2025–2026)

Hovedinnholdet i proposisjonen

Rammer for finanspolitikken

Regjeringen legger vekt på trygg styring, og handlingsregelen ligger til grunn for budsjettpolitikken. Finanspolitikken skal bidra til en stabil økonomisk utvikling, både på kort og lang sikt, og brukes til å jevne ut svingninger i økonomien. Høy prisvekst fortsetter å være en hovedutfordring i det økonomiske bildet. I lys av utsiktene for økonomien har regjeringen derfor lagt vekt på å unngå en mer ekspansiv finanspolitikk.

Samlet sett innebærer regjeringens forslag til revisjon av budsjettet for 2026 en bedring av budsjettbalansen på 4,9 mrd. kroner sammenlignet med budsjettet Stortinget vedtok før jul.

Regjeringens forslag til revidert budsjett holder seg innenfor et uttak fra Statens pensjonsfond utland på 2,7 pst., ned fra 2,8 pst. i budsjettet Stortinget vedtok før jul. Dette er i tråd med handlingsregelen, og godt under den forventede realavkastningen på 3 pst. Nedgangen må ses i lys av at fondsverdien ved inngangen til året, som er den verdien uttaksprosenten regnes fra, ble høyere enn anslaget i budsjettet i fjor høst. Verdien på fondet har økt kraftig de siste årene, men siden nyttår år har verdien på fondet svingt betydelig, og det er stor usikkerhet om utviklingen fremover. I innretningen av finanspolitikken i det enkelte år må det tas høyde for at fondsverdien er usikker og at fondet kan falle brått og mye.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen frem oppdaterte anslag for utgifter og inntekter, og foreslår nødvendige bevilgningsendringer. De strukturelle skatteinntektene anslås høyere enn i fjor høst. Oppjusteringen skyldes i hovedsak at lønns- og prisveksten i 2025 ble høyere enn ventet, i tillegg til at anslagene på lønns- og prisvekst både i 2026 og 2027 er justert opp. Høyere utbytter fra børsnoterte selskaper gir også økte inntekter. I motsatt retning trekker stortingsvedtaket fra i mars i år om å sette ned avgifter på drivstoff, som reduserer inntektene med 5,5 mrd. kroner. Som følge av høyere strømpriser øker dessuten utgiftene til strømstønadsordningene, inkludert Norgespris, med 10 mrd. kroner. Også utgiftene under folketrygden øker, først og fremst som følge av høyere lønnsvekst.

For 2026 anslås bruken av fondsmidler å utgjøre 12,6 pst. av BNP for Fastlands-Norge, en økning fra 11,6 pst. i 2025. Det gir en budsjettimpuls i 2026 på 0,9 prosentenheter, opp fra 0,6 prosentenheter i saldert budsjett. Det må ses i sammenheng med at det strukturelle underskuddet for 2025 er nesten 24 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett 2026.

Ulike offentlige inntekter og utgifter har forskjellig virkning på aktiviteten i fastlandsøkonomien. Beregninger med de makroøkonomiske modellene Finansdepartementet benytter, tyder på at forslaget til revidert budsjettopplegg for 2026 har en nøytral effekt på økonomien.

Det vises til Meld. St. 2 (2025–2026) Revidert nasjonalbudsjett 2026 for nærmere omtale av den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 95 LS (2025–2026) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige.

I Saldert budsjett 2026 utgjorde det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 584,0 mrd. kroner. I regjeringens forslag til revisjon av 2026-budsjettet utgjør det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 579,0 mrd. kroner.

Det fremmes i denne proposisjonen forslag som øker utgiftene med 15,9 mrd. kroner og øker inntektene med 6,3 mrd. kroner. Da er petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og enkelte endringer som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, holdt utenom. Budsjettsvekkelsen på 9,6 mrd. kroner som følger av disse forslagene, mer enn motsvares av at anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. øker med 15,2 mrd. kroner. Anslaget for de strukturelle skatte- og avgiftsinntektene inkluderer effektene av Stortingets vedtak om midlertidig reduserte drivstoffavgifter. Når det også tas hensyn til økte utgifter som er fremmet og vedtatt før revidert nasjonalbudsjett (0,7 mrd. kroner), reduseres det strukturelle oljekorrigerte underskuddet samlet sett med 4,9 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Budsjettimpulsen, som måler endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien, anslås nå til 0,9 pst. mot 0,6 pst. i saldert budsjett. Økningen skyldes at underskuddet i 2025 ble lavere enn anslått.

Bruken av fondsmidler utgjør 2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2026, en reduksjon fra 2,8 pst. i saldert budsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2026 anslås nå til 466,4 mrd. kroner, mot 456,8 mrd. kroner i saldert budsjett. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Sammenlignet med saldert budsjett øker utgiftene med til sammen 16,7 mrd. kroner. Samtidig øker inntektene med 7,0 mrd. kroner, hvorav anslag for faktiske skatte- og avgiftsinntekter øker med 6,0 mrd. kroner, mens inntektene utenom skatter og avgifter samlet sett anslås å øke med 1,0 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringene til og fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2025 til 2026 anslås til 2,1 pst., mot 1,5 pst. i saldert budsjett og 1,0 pst. i Nasjonalbudsjettet 2026. Økningen sammenlignet med tidligere anslag skyldes både økte utgifter i 2026 og lavere utgifter i 2025. Underliggende utgifter utgjør statsbudsjettets utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige, renteutgifter, utgifter til flyktninger finansiert over bistandsrammen. For å gjøre utgiftene sammenlignbare over tid er det også gjort enkelte andre korreksjoner, herunder at pensjonspremiene i helseforetakene inngår med sin trendverdi.

Komiteens merknader

Merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til omtalen av forliket under punkt 1.1 foran.

Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett for 2026, hvor Fremskrittspartiet ønsker å slippe skaperkraften fri og begrense det offentliges makt. Det offentlige skal ikke påta seg oppgaver som kan løses av enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner. Fremskrittspartiet mener det er behov for å kutte byråkrati og bruke mer penger på investeringer i fremtiden. Samtidig må folk flest, som nå opplever utfordringer med familieøkonomien, helsetilbudet og tryggheten i hverdagen, få erfare å bli hørt av politikerne og staten.

Disse medlemmer følger i revidert nasjonalbudsjett opp dette med konkrete tiltak som vil redusere utgiftene til vanlig folk. Familieøkonomien styrkes ved lavere avgiftstrykk på viktige varer som mat og drivstoff, og både helsetilbudet, eldreomsorgen, justis og samferdselsområdet får betydelige løft sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett preges av manglende tiltak for å sikre trygghet for arbeid og inntekt og vil påvirke husholdningenes økonomiske handlefrihet negativt. Prisøkningene og det høye rentenivået rammer ikke bare dem med dårlig råd, men også folk flest med helt vanlige inntekter. Mange kjenner på kroppen at pengene ikke lenger strekker til. Når man samtidig vet at staten aldri før har tjent like mye penger som nå, mener disse medlemmer det er rom for at mer av statens inntekter tilfaller innbyggerne.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ved flere anledninger har forsikret innbyggerne om at situasjonen skulle bli bedre, og at ting skulle snu. Dette gjorde den i 2024, og igjen i 2025. Fasiten er at renten og prisveksten, særlig på matvarer, har bitt seg fast på et høyt nivå, og utsiktene til nedgang i renten er erstattet med utsikter til renteoppgang, og matvareprisene har steget betydelig.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets helhetlige opplegg for 2026 finnes i partiets alternative statsbudsjett for dette året. I revideringen av statsbudsjettet foreslår disse medlemmer følgende endringer og omprioriteringer i regjeringens forslag:

Halv moms på mat og drikke

Disse medlemmer viser til at handleturen i dagligvarebutikken har blitt betydelig dyrere under dagens regjering, og prisen på matvarer har steget betydelig mer enn den generelle prisveksten.

Derfor foreslår disse medlemmer å halvere momsen på mat fra 15 pst. til 7,5 pst.

Bistand

Disse medlemmer mener norsk bistandspolitikk må endres. Det er i dag for lite fokus på resultatoppnåelse og definerbare mål ved bistandspolitikken. Disse medlemmer mener norsk bistandspolitikk må innrettes på en slik måte at den stimulerer til å gjøre mottakerlandene uavhengige av ekstern bistand. Disse medlemmer mener bistanden må ha definerte måloppnåelseskrav, den må begrenses i tid, og den må være dokumenterbar. Disse medlemmer mener dette ikke i tilfredsstillende grad gjelder for de gitte bevilgninger til bistand. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere bistandsbudsjettet.

Forsvar

Øvingsaktiviteten i deler av Forsvaret er redusert som følge av omprioritering av midler til andre formål. Disse medlemmer mener det er avgjørende for forsvarsevnen at det øves og trenes på et høyt nivå. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn styrke bevilgningene til drift i Forsvaret.

Effektivisering i offentlig sektor

Disse medlemmer legger til grunn at det er mulig å effektivisere driften av offentlig sektor. Derfor vil disse medlemmer ha en avbyråkratiseringsreform som øker bevisstheten rundt hvordan staten bruker dine og mine skattepenger. I alternativt statsbudsjett for 2026 foreslo disse medlemmer å gjeninnføre et effektiviseringskrav til offentlig sektor, og viderefører nå et forsiktig effektiviseringskrav også for resten av 2026 – med unntak for forsvars-, politi- og helsesektoren.

Drivstoffavgifter mv.

Høye bensin- og dieselpriser har blitt en ny normal i Norge. Disse medlemmer vil videreføre det midlertidige kuttet i veibruksavgiften ut året, samtidig som disse medlemmer foreslår å halvere CO2-avgiften. Det er kutt som vil merkes både av næringsliv og privatpersoner.

Justis

Disse medlemmer viser til at det å beskytte borgerne fra indre og ytre farer er statens kjerneoppgave og grunnlaget for dens legitimitet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets hovedprioritering innen justissektoren er å styrke politiet. Disse medlemmer viser til at situasjonsbildet er i stadig endring. Internasjonale kriminelle nettverk har en økende tilstedeværelse i Norge, og utgjør dermed en stadig større trussel mot det norske samfunnet. Disse medlemmer peker herunder særlig på den økende trusselen fra nettverk med tilhold i Sverige, som er en utvikling Fremskrittspartiet har advart mot lenge. Videre vil disse medlemmer også peke på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, som medfører at politiet får en stadig viktigere funksjon i arbeidet med å beskytte mot handlinger som søker å destabilisere det norske samfunnet.

Transport

Disse medlemmer mener at regjeringens kutt i veiinvesteringer, og at man lar vedlikeholdsetterslepet fortsette å øke i både vei og jernbanesektoren, er uansvarlig og svekker både trafikksikkerheten og driftsstabiliteten i samferdselssektoren. Disse medlemmer mener det er skuffende at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan verken når det gjelder oppstart av flere viktige vei- og baneprosjekter eller øremerkede midler til utbedring og vedlikehold av fylkesveier. Disse medlemmer vil stoppe økningen av vedlikeholdsetterslepet på veinettet og jernbanen og øker derfor satsingen på vedlikehold på disse områdene.

Disse medlemmer mener at den etablerte bompengeordningen skal avvikles. Det er et offentlig ansvar å sørge for utbygging og vedlikehold av veisystemet. Dette skal ikke skyves over på bilistene. Disse medlemmer mener at bompengeutgiftene for bilistene må reduseres, og viser til forslag om å øke tilskuddet til reduserte bompengetakster utenfor byområdene slik at rabatten kan økes til 50 pst. Disse medlemmer mener videre at tilskuddsordningen som i dag er lukket for nye prosjekter, burde omfatte alle bomprosjekter utenfor byområdene, og viser til forslag om å gjennomføre dette.

Disse medlemmer mener det er viktig av både kapasitets- og tryggehetsgrunner med rask oppstart av flere nye prioriterte riksveiprosjekter. Disse medlemmer prioriterer derfor ekstra midler til oppstart av prosjektene rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger, E134 Saggrenda–Elgsjø, E39 Ålgård–Figgjo, E6 Sommerset–Mørsvikbotn og E136 Sjøgata.

Disse medlemmer mener at bilavgiftene skal reduseres, og at dagens bompengebelastning er uakseptabel. Disse medlemmer prioriterer derfor kraftig vekst i ressursene til denne tilskuddsordningen, noe som gjør at det samlet sett kan bli en takstreduksjon på nærmere 50 pst. for veiprosjektene som omfattes av ordningen. Disse medlemmer legger til grunn at strekningen E39 Mandal–Kristiansand skal omfattes av tilskuddsordningen for reduserte bomtakster, noe som vil innebære en betydelig takstreduksjon for denne viktige hovedveistrekningen.

Disse medlemmer mener at bompengebelastningen for norske bilister er urimelig, og at alle riks- og fylkesveiprosjekter, også riks- og fylkesveiprosjekter som omfattes av bypakke/byvekstavtaler, skal omfattes av ordningen med tilskudd for reduserte bompengetakster.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkludere alle bomprosjekter på riks- og fylkesveier samt riks- og fylkesveiprosjekter som omfattes av bypakke/byvekstavtaler, i tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster.»

Stad skipstunnel

Disse medlemmer viser til at Stad skipstunnel er et viktig samferdselsprosjekt som vil bidra til økt sjøsikkerhet, bedre fremkommelighet og mer forutsigbare transportforhold langs kysten. Disse medlemmer setter derfor av penger til videre fremdrift i prosjektet, og understreker betydningen av at arbeidet gjennomføres på en kostnadseffektiv måte slik at tunnelen kan realiseres så raskt som mulig.

Innvandring og integrering

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2026, der det er blitt foreslått å ta imot 0 kvoteflyktninger.

Disse medlemmer mener det er viktig med en integreringspolitikk hvor man møter innvandrere med rimelige krav og klare rammer, blant annet ved å stille krav til gjennomføring av norsk- og samfunnsundervisning og arbeidstrening. Disse medlemmer er opptatt av at kursene i norsk og samfunnskunnskap må holde høy standard, slik at de som har gjennomført og bestått, møter et arbeids- og samfunnsliv som tar dem vel imot. Disse medlemmer mener at gode kunnskaper i norsk er et viktig grunnlag for integrering og for å få innpass på arbeidsmarkedet, og dermed gjøre det mulig å oppnå en ordinær yrkeskarriere. Disse medlemmer viser til at ettersom tiltakene i Fremskrittspartiets politikk og forslag vil medføre færre asylsøkere og flyktninger til Norge, vil også diverse budsjettposter reduseres. Kostnadene til vertskommuner, reiseutgifter, norskopplæring etc. vil reduseres som en konsekvens av lavere mottak.

Disse medlemmer viser til at ytelsesnivået i Norge har bidratt sterkt til at Norge er blitt et attraktivt land for flyktninger. Disse medlemmer viser til at ved å senke ytelsesnivåene vil dette gjøre Norge mindre attraktivt for velferdsmigranter og stimulere til økt yrkesdeltakelse. Disse medlemmer mener at det er grunn til å gå gjennom hele introduksjonsprogrammet og heller innrette systemet slik at det endres til intensiv opplæring innen språk, samfunn, kultur, lover og regler. Deretter vil introduksjonsprogrammet foregå på kveldstid/helger for å kunne kombineres med arbeid. Ved at dagens introduksjonsprogram blir mer arbeidsrettet, vil dette føre til at flere raskere kommer ut i arbeid og blir mindre avhengige av ytelser. Dette vil føre til store besparelser.

Helse

Disse medlemmer vil ha en tydelig satsing på helse- og omsorgsfeltet for å sikre innbyggerne trygge helsetjenester, bedre tilgang til nye medisiner og metoder, og verdige omsorgstjenester for pasienter, eldre og pårørende. Disse medlemmer mener det er svært alvorlig at regjeringen Støre i revidert budsjett ikke følger opp områder der behovet for tiltak er stort, særlig i eldreomsorgen og i sykehusene, som står i en krevende økonomisk situasjon.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke sykehusene for å sikre raskere behandling, kortere helsekøer og et bedre tilbud til pasientene. Syke og eldre skal få hjelpen de trenger når de trenger den. Et sterkere helsetilbud vil også bidra til at flere kan komme tilbake i arbeid, delta i samfunnet og oppleve mestring i hverdagen. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å styrke sykehusene med 1,5 mrd. kroner. I tillegg foreslår disse medlemmer at det bevilges 250 mill. kroner som øremerkes kjøp av ledig kapasitet hos private aktører for å redusere ventetidene.

Disse medlemmer mener at alle eldre fortjener en trygg og verdig alderdom, uavhengig av hvor i landet de bor. Dagens eldreomsorg har i for stor grad blitt et postkodelotteri, der kommunenes økonomi og prioriteringer påvirker kvaliteten på tjenestene. Disse medlemmer mener staten må ta et større ansvar, og foreslår å styrke eldreomsorgen i kommunene med 500 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har fjernet Fondet for etter- og videreutdanning for kiropraktorer. Det innebærer at et viktig kompetansetiltak for en autorisert helseprofesjon står uten finansiering. Disse medlemmer foreslår derfor å sette av 12 mill. kroner til fondet.

Disse medlemmer merker seg også at Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler forebyggende tiltak mot RS-virus for spedbarn i barnevaksinasjonsprogrammet, og at Norge ligger etter resten av Europa på dette området. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 130 mill. kroner til innføring av RS-vaksine for spedbarn.

Disse medlemmer viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett ble gjort en vesentlig styrking av sykehusbudsjettene ut over regjeringens daværende forslag. De private sykehusene har ledig kapasitet på en rekke områder der det i dag er for lang ventetid for å få behandling og nødvendig operasjon. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øremerke midler for å kjøpe private tjenester som tiltak for å redusere ventetidene på sykehusene.

Oljepionerene

Disse medlemmer stiller seg uforstående til at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak nr. 163 (2025–2026) om forbedret kompensasjonsnivå for kjemikalieskadde oljepionerer og vedtak nr. 917 (2024–2025) om å sette av penger til erstatningsbeløp til ofre og etterlatte etter Alexander Kielland-ulykken. Dette handler om å sikre en rettferdig, verdig og endelig kompensasjon for oljepionerne og erstatning for ofre og etterlatte etter Alexander Kielland-ulykken. Disse medlemmer mener det er trist at dette lar vente på seg, og forventer at regjeringen snarest kommer tilbake til Stortinget for å følge opp disse vedtakene.

Medier og merverdiavgift

Disse medlemmer viser til den offentlige debatten om praktiseringen av fritaket for merverdiavgift for aviser og digitale nyhetstjenester. Disse medlemmer understreker at fritaket er et sentralt mediepolitisk virkemiddel, begrunnet i hensynet til ytringsfriheten og behovet for en bred og opplyst offentlig samtale. Gjennom en generell og regelstyrt ordning bidrar fritaket til å sikre befolkningen tilgang til redaktørstyrte nyhets- og aktualitetsmedier over hele landet.

Disse medlemmer merker seg at fritaket er utformet som en rettighetsbasert ordning med objektive vilkår. Det innebærer at støtten gis gjennom skattesystemet etter fastsatte kriterier, og skal ikke gis gjennom skjønnsmessige vurderinger av det enkelte medium eller dets redaksjonelle prioriteringer. Ordningen bidrar dermed til å ivareta prinsippet om armlengdes avstand mellom myndighetene og mediene. Disse medlemmer vil fremheve at dette er en grunnleggende forutsetning for redaksjonell uavhengighet.

Disse medlemmer legger til grunn at praktiseringen av fritaket skal være forutsigbar, konsistent og i samsvar med formålet.

Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen følger praktiseringen av regelverket og ved behov fremmer forslag til ytterligere presiseringer for å sikre en formålsriktig og forutsigbar anvendelse av gjeldende bestemmelser.

Næring

Disse medlemmer mener at ryggraden i den norske økonomien er de private bedriftene som skaper verdier og arbeidsplasser over hele landet. Norge er helt avhengig av innovasjon og ekspansjon i privat næringsliv. Dagens regjering har med flere dramatiske skatte- og avgiftsøkninger bidratt til uforutsigbarhet i rammebetingelsene for norske og internasjonale investeringer i Norge. Disse medlemmer ønsker lavere skatter og avgifter, gode og stabile rammevilkår som gir rom for utvikling, og avbyråkratisering slik at næringsliv kan ha fokus på å skape verdier og arbeidsplasser.

Disse medlemmer har tillit til at markedet vil finne frem til lønnsomme investeringer i fremtidens teknologier og grønn utvikling. Disse medlemmer mener stadig økende subsidier, garantier og statlige lån gjennom «grønt industriløft» er en svak prioritering av skattebetalernes penger og skaper politisk påvirkning av markedsmekanismene. Disse medlemmer mener aktiv næringspolitikk, der staten mener den er best egnet til å plukke ut vinnere i næringslivet, er uheldig. Disse medlemmer mener det er på tide å prioritere skattebetalernes penger bedre, og la markedet styre hvor kapitalen investeres. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere virkemiddelapparatet betydelig, og følger nå opp forslagene fra Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken skal utformes slik at bonden selv skal kunne utvikle sin virksomhet. Disse medlemmer mener at dette skal gjøres ved å erstatte politiske reguleringer og begrensninger med næringsfrihet, noe som vil gi et mer konkurransedyktig landbruk. Disse medlemmer har tillit til at norsk landbruk, gjennom politisk deregulering, vil være i stand til å produsere så mye mat at behovet for overføringer vil reduseres.

CO 2 -avgift

Disse medlemmer understreker viktigheten av at norske bedrifter konkurrerer på samme vilkår som sine europeiske konkurrenter. Høyere avgiftsnivå i Norge medfører en konkurranseulempe for norske bedrifter, ettersom kostnadene øker. Disse medlemmer er derfor opptatt av at Norge har konkurransedyktige rammevilkår, og at skatte- og avgiftsnivå for bedrifter i Norge er sammenlignbare med andre land. En av avgiftene som setter norsk næringsliv i en dårligere konkurransesituasjon, er høye CO2-avgifter. Et annet eksempel er CO2-avgiften på fiske og utenriks sjøfart. Disse medlemmer viser til at flere fartøy bunkrer i andre land, i stedet for Norge, for å slippe avgifter. Disse medlemmer mener derfor at slike tiltak fungerer mot sin hensikt.

Disse medlemmer foreslår derfor å halvere CO2-avgiften, samt å fjerne den for fiskeflåten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen å stille i bero alle kontraktsinngåelser innen rehabilitering i Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF inntil Stortinget eventuelt opphever vedtak nr. 455, jf. Innst. 95 S (2025–2026), og ber regjeringen komme tilbake med nødvendige forslag for å kunne gjennomføre intensjonen i Stortingets vedtak.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til statlig finansiering av eldreomsorg i tråd med SIO-forsøket 2016–2021, i statsbudsjettet for 2027.»

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvor mange pasienter som blir skrevet ut fra rusbehandling uten tilstrekkelig bolig-, arbeids- eller oppfølgingstilbud, og legge fram forslag til tiltak for å styrke ettervernet.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 sikre at arbeidet med et nytt fagsystem i Nav intensiveres, og at kapasiteten på saksbehandling går opp, slik at sykepenger kan utbetales raskere til arbeidstakere og refusjoner til arbeidsgivere behandles mer effektivt. Dette skal bidra til å redusere risikoen og likviditetsutfordringene for de små og mellomstore bedrifter som etter årets lønnsoppgjør får ansvar for å forskuttere sykepenger.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med nysalderingen for 2026 foreslå at posten for Granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene, gjøres til en overslagsbevilgning.»

«Stortinget ber regjeringen snarest igangsette arbeidet med å inngå formelle avtaler for sikret tilstedeværelse av slepebåtberedskap langs Skagerrakkysten.»

«Stortinget ber regjeringen støtte gjennomføringen av EUs nye regelverk som åpner for etablering av retursentre utenfor Europa, og legge til rette for at Norge kan delta i slike ordninger.»

«Stortinget ber regjeringen snarest innlede samarbeid med Danmark, Tyskland, Nederland og Østerrike om etablering av retursentre utenfor Europa for personer uten lovlig opphold, og komme tilbake til Stortinget med en plan for norsk deltakelse.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at eventuelle ubenyttede midler av det ekstraordinære omstillingstilskuddet for frakt mellom Svalbard og fastlandet kan overføres til 2027 samt benyttes til å finne langsiktige fraktløsninger.»

«Stortinget ber regjeringen avstå fra å inngå samarbeid om eller gi norsk tilslutning til det foreslåtte regnskogfondet Tropical Forest Forever Facility (TFFF), herunder å stille statlige lån, garantier eller annen finansiell risikoeksponering til disposisjon for fondet.»

«Stortinget ber regjeringen etablere som en målsetting i kommende NTP for perioden 2029–2040 at vedlikeholdsetterslepet på riksvei skal hentes inn.»

«Stortinget ber regjeringen etablere som en målsetting i kommende NTP for perioden 2029–2040 at vedlikeholdsetterslepet på jernbaneinfrastruktur skal hentes inn.»

«Stortinget ber regjeringen etablere som en målsetting i kommende NTP for perioden 2029–2040 at vedlikeholdsetterslepet på kystinfrastruktur skal hentes inn.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere etablering av en helhetlig nasjonal TT-ordning som sørger for stabilitet og likeverdighet, eventuelt administrert av Nav.»

«Stortinget ber regjeringen om at Stortingets vedtak nr. 467 og 468 (2025–2026) om henholdsvis Svingen og Steinberg stasjon følges opp.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at vertskommuner for flyplasser med internasjonale flybevegelser får dekket sine ekstraordinære kostnader som oppstår ved akutte helse- og omsorgsbehov der personer trenger hjelp fra flyplassens vertskommune. Midlene skal dekkes inn av staten eller fullt ut kompenseres via statsforvalterens skjønnsmiddelordning.»

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2027 øke unntaksgrensen for betaling av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner til totale lønnsutgifter opp til 1 000 000 kroner, og til 100 000 kroner per ansatt.»

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre pengespillforskriften med sikte på å sikre større forutsigbarhet, forholdsmessighet og likebehandling av aktører med lovlig tillatelse når det gjelder kravet til moderat markedsføring, samtidig som hensynet til å forebygge spilleavhengighet ivaretas.»

«Stortinget ber regjeringen stanse innføringen av nye klimakrav til offshorefartøy på norsk sokkel.»

«Stortinget ber regjeringen instruere de regionale helseforetakene om å kjøpe ledig privat sykehuskapasitet for å redusere ventetidene.»

Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Høyre tror samfunnet blir best når enkeltmennesker, familier og bedrifter har frihet til å skape. Derfor foreslo Høyre store skatteletter for folk og bedrifter. Staten skal holde innbyggerne trygge fra kriminalitet og landet trygt fra angrep og trusler. Forsvaret ble foreslått styrket med 1,1 mrd. kroner til trening, aktivitet og utstyr. Politiet fikk økte ressurser, og det ble foreslått hurtigdomstoler mot ungdomskriminalitet i alle politidistrikter. Høyre vil flytte makt og ressurser ut av staten og tilbake til lokalsamfunnet. Kommunene fikk derfor med 4 mrd. kroner i økte frie inntekter og større frihet gjennom færre øremerkede tilskudd. Skolen fikk et tydelig læringsløft med satsing på lærere, grunnleggende ferdigheter, realfag, mer tilpasset undervisning og et sterkere lag rundt elevene. Sykehusene ble tilført mer midler for å redusere ventetider, og ressurser ble foreslått flyttet fra administrasjon til behandling. Private barnehager fikk full dekning av pensjonsutgifter.

Disse medlemmer viser til at formålet med revidert nasjonalbudsjett er å legge frem nye prognoser og justeringer i vedtatt budsjett, og legger dette til grunn for sitt forslag. Forslaget er oppsummert i tabellen under.

Disse medlemmer foreslår å redusere oljepengebruken med totalt 7,4 mrd. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett, og 2,5 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Norges Bank har nylig hevet renten og varslet ytterligere økt rente, fordi prisveksten har bitt seg fast. Noe av det viktigste vi nå kan gjøre for innbyggernes økonomi, er å holde igjen på budsjettets utgiftsvekst og slik dempe presset på renten.

Samtidig foreslår disse medlemmer å redusere subsidier og unødvendige utgifter, slik at inntektskatten kan senkes for å gi folk bedre økonomi. Totalt utgjør Høyres forslag i statsbudsjettet 2026 og revidert nasjonalbudsjett at en vanlig familie får 10 000 kroner lavere skatt på sin inntekt.

I tillegg heves grensen for vanlig verdsettelsesrabatt for primærbolig i formuesskatten til 20 mill. kroner. Dette vil motvirke de uheldige utslagene av regjeringens nye verdsettelsesmodell for bolig, og dessuten gi flere pensjonister uten boliglån bedre økonomi.

Disse medlemmer foreslår at økningen i gebyrer til Politiets våpenforvaltning utgår, og er kritisk til at regjeringen har valgt å velte kostander over i økte gebyrer fremfor å ta ut gevinster fra digitalisering.

Disse medlemmer går imot regjeringens reduksjon i bistand til utdanning og mot marin forsøpling, og foreslår isteden å redusere regionale midler som forvaltes av ambassadene, og tilskudd til sivilsamfunn.

Disse medlemmer avviser regjeringens forslag om en fullmakt til å forplikte Norge til et risikabelt lån på 30 mrd. kroner til Tropical Forest Forever Facility. Hvordan ordningen skal virke, hvilken risiko den innebærer for Norge, og hvor mye støtte som vil bli tilgjengelig for regnskogen, er uavklart.

Disse medlemmer foreslår å omprioritere noe av økningen som er foreslått til drift og vedlikehold av riksvei, for å legge til rette for bedre fylkesveier og at Stad skipstunnel kan startes opp. I vedtatt budsjett for 2026 ble det satt av midler for å starte bygging av Hamar stasjon. Regjeringen utsetter nå prosjektet, blant annet fordi utbyggingen over Åkersvika er forsinket. Det er ønskelig med rask fremdrift, og disse medlemmer forventer at regjeringen i statsbudsjettet for 2027 kommer tilbake til Stortinget om muligheten for å realisere Hamar stasjon.

Kap.

Post

Endring fra regjeringens forslag

Tusen kr

100

45

UD. Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

-1 500

116

70

Internasjonale organisasjoner

-25 000

159

75

UD. Regionbevilgning bistand

-500 000

161

70

UD. Ikke redusere i bistand til utdanning

80 000

163

71

UD. Ikke redusere bistand til bærekraftige hav og bekjempelse av marin forsøpling

100 000

170

70

UD. Bistand til sivilt samfunn

-320 000

231

21

Rekruttering barnehage

-15 000

241

21

Tiltak for høyere yrkesfaglig utdanning. Forventet mindreforbruk

-4 000

258

21

Tiltak for livslang læring. Forventet mindreforbruk

-4 000

260

50

Ikke videreføre og trappe opp antall studieplasser i folkedans

-5 900

275

21

Tiltak for høyere utdanning og forskning. Forventet mindreforbruk

-15 000

315

86

Arctic race og Tour of Norway

10 000

400

1

JD. Driftsutgifter, overførte midler fra 2025

-20 000

21

JD. Spesielle driftsutgifter, overførte midler fra 2025

-10 000

23

JD. Spesielle driftsutgifter, overførte midler fra 2025

-10 000

451

1

DSB. Driftsutgifter, overførte midler fra 2025

-20 000

470

72

Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak. Ubrukt avsetning

-1 000

572

60

Tilskudd til fylkesvei. Øker Høyres satsing til 1 mrd. kroner

500 000

701

21

Digital samhandling

-10 000

702

21

Lønnskostnader knyttet til korttidsoppdrag

-2 000

747

1

DSA. Engangstiltak

-2 900

770

70

Ubrukte midler på ferdigbehandlede tilskuddsordninger

-6 600

916

30

Kystverket. Nyanlegg og større vedlikehold (Stad skipstunnel)

100 000

917

1

Prisrådet for havbruk. Ikke utvide antall årsverk

-500

922

73

Forsinkelser i norsk deltakelse i Secure Connectivity

-160 900

1320

22

Statens vegvesen. Riksvei. Deler av økning omprioriteres

-350 000

1428

50

Enovas fond. Reduksjon i næringsstøtte

-1 500 000

1481

22

Kjøp av Artikkel 6-kvoter utenfor EU

-100 000

1515

22

Mindrebehov Prosjekt IKT i nytt regjeringskvartal

-20 000

1530

33

Statsbygg. Byggeprosjekter

-5 000

1543

71

Utsatt ordning for funksjonell internettilgang

-10 000

1600

21

FIN. Spesielle driftsutgifter, overførte midler fra 2025

-30 100

1720

1

Forsvaret. Forlik om LTP

150 000

1825

60

Tilskudd til energitiltak i kommunale bygg

-200 000

1850

70

Gassnova. Effektivisering

-10 000

2410

1

Manuell saksbehandling av ny ordning for avskriving av studiegjeld

-2 000

2412

90

Husbanken. Øke lånerammen med 2 mrd. kroner. Nye lån

141 000

3440

5

Utsette regjeringens foreslåtte nye gebyrer i våpenforvaltningen

91 000

5312

90

Husbanken. Øke lånerammen med 2 mrd. kroner. Avdrag

-1 000

5325

54

Ubenyttet tapsavsetning Grønn industrifinansiering

-622 500

5501

70

Formuesskatt. Vanlig verdsettelsesrabatt for boligverdi til 20 mill. kroner

285 000

72

Inntektsskatt. Personfradraget økes med 3 181 kroner

680 000

5615

80

Husbanken. Øke lånerammen med 2 mrd. kroner. Renteinntekter

-3 000

5656

85

Økt utbytte Akastor

-36 500

5672

86

Bane NOR. Driftskreditt avvikles

-500 000

D.

D.

Teknisk. 90-poster trekkes ut i beregning av oljepengebruk

-140 000

Sum

-2 527 400

Reduserte inntekter er ført som positive tall i tabellen for oversiktlighet.

Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at revidert nasjonalbudsjett er en revidering av budsjettet som ble vedtatt i høst, basert på ny informasjon, ikke en full ny budsjettrunde der forslag ifm. statsbudsjettet gjentas.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for inneværende år. Her foreslås det å kutte i statlig byråkrati, næringsstøtte og klimatiltak med liten effekt, samtidig som familier, unge og bedrifter får mulighet til å skape mer ved å sitte igjen med mer gjennom lavere skatter.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett foreslo å styrke kommune- og sykehusøkonomien og øke pensjonen for enslige minstepensjonister. Samtidig ble det foreslått å bruke ressursene bedre i skolen, gjennom å gjøre skoledagen kortere og bruke ressursene som frigjøres til høyere lærerlønninger og mer tid for lærerne, til å følge opp elevene i tråd med OECDs anbefalinger. Det ble også foreslått en halv mrd. kroner ekstra til kjøp av trykte lærebøker i skolen, for å styrke lesing og leseglede og redusere digitale forstyrrelser.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjettet tok til orde for å reformere sykelønnsordningen uten å kutte i ytelsene, slik at arbeidsgivere får sterkere insentiver til å følge opp og legge til rette for at langtidssykemeldte kan komme tilbake i jobb. Budsjettforslaget prioriterte klimatiltak i fattige land der man får de største klimakuttene, samtidig som det styrket bistanden til helse og utdanning for verdens fattigste med om lag 3 mrd. kroner.

Med andre ord, Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjettet la opp til å oppnå mer ved å bruke ressursene bedre:

Økt valgfrihet for familiene til å velge når man vil få barn (studenter og andre unge foreldre som har vært lite i arbeid, får rett på foreldrepenger på minst 3 G), hvor mange barn man vil ha (skattelette per barn og økt barnetrygd), og når man vil sende barnet i barnehage (økt kontantstøtte). Økningen i barnetrygden alene gir 5 000 færre fattige barn.

Et kvalitetsløft i skolen gjennom kortere skoledager som muliggjør høyere lærerlønninger (med 50 000 kroner over to år), mer tid for lærerne til å følge opp elevene (to timer mer kontaktlærertid i uken) og flere trykte lærebøker (0,5 mrd. kroner).

Kutt i formuesskatten på arbeidende kapital, innføring av et skattefradrag for alle unge på 100 000 kroner og reform av sykelønnsordningen, for å stimulere til verdiskaping og arbeid.

Økt bevilgning til sykehus og sykehjemsplasser, høyere pensjon for enslige minstepensjonister og en styrking av kommuneøkonomien, slik at barnehage, skole og eldreomsorg får bedre vilkår.

Flere politifolk, økt inntak til Politihøgskolen og flere tollbåter og utstyr for å bekjempe narkotika- og gjengkriminalitet.

Dette medlem fremmer i denne innstillingen forslag om enkelte utgiftsøkninger og avgiftsreduksjoner samtidig med forslag om utgiftsreduksjoner, slik at oljepengebruken blir lavere enn regjeringens forslag.

Justissektoren

Dette medlem viser til at det er fremkommet svært alvorlig kritikk fra Riksrevisjonen av regjeringens styring av Politiets sikkerhetstjeneste. Dette medlem mener det er helt nødvendig å styrke tjenesten med økte bevilgninger. Det er etter dette medlems syn også behov for å styrke påtalejuristene i Politiet.

Bolig

Dette medlem viser til at hele 7 357 husstander var avhengig av midlertidig botilbud fra kommunen i 2025, ifølge SSB. Dette er det høyeste antallet bostedsløse som er blitt registrert i SSBs undersøkelser. Tallene viser en økning på 280 husstander sammenlignet med 2024, og så mange som 2 942 siden 2021. Dette medlem mener det er behov for å styrke bostøtten og boligsosiale tiltak, i lys av økte levekostnader og økningen i tallet på bostedsløse. Dette medlem viser også til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett styrket lånerammen i Husbanken med 5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til statsbudsjett, for å kunne gi lån til flere barnefamilier og vanskeligstilte og la eldre få søke om lån i Husbanken.

Helse

Dette medlem foreslår på helseområdet 150 mill. kroner til hormonbehandling på blå resept, slik at kvinner slipper å betale full pris for medisin som øker livskvaliteten til svært mange. Videre foreslår dette medlem midler til RS-vaksine for nyfødte, og støttet flertallet på Stortinget i vår som banet vei for tilgang på en vaksine som hindrer barn fra å bli alvorlig syke. Dette medlem foreslår også 35 mill. kroner til likepersonsordningen for foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon, i tråd med enigheten mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i vår. Mange foreldre som venter barn med funksjonsvariasjoner, står ofte i en sårbar og krevende situasjon. Det har vært mange eksempler på foreldre som sier de får mangelfull eller ubalansert informasjon fra helsevesenet.

Dette medlem viser til at bevilgningene til sykehussektoren ikke holder tritt med den faktiske pris- og lønnsveksten. Regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett dekker ikke engang forutsetningene regjeringen selv la til grunn i statsbudsjettet for 2026. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett foreslo en økning på nær 1,5 mrd. kroner til sykehussektoren.

CO 2 -avgift for fiskeriene og kjemisk industri

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett foreslo å fjerne CO2-avgiften for fiske i nære og fjerne farvann, fordi den fører til at mange fartøyer bunkrer i utlandet på en måte som verken tjener klimaet eller næringen. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti støttet den midlertidige fjerningen av avgiften fra april til september, i lys av de kraftige prisøkningene i kjølvannet av krigen i Iran. Dette medlem foreslår at avgiftsfritaket forlenges til å gjelde ut året.

Dette medlem viser til at regjeringens forslag om en brå innføring av CO2-avgift på naturgass og LPG for virksomheter med kjemiske og metallurgiske prosesser ble stanset i vinter. Dette medlem er bekymret for at mange av de bedriftene som ville blitt berørt av en slik avgift, vil få store økonomiske problemer og ha få muligheter til å implementere ny, utslippsreduserende teknologi på kort sikt.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre CO2-avgift på naturgass og LGP for virksomheter med kjemiske og metallurgiske prosesser i forslag til statsbudsjett for 2027.»

Private barnehager

Dette medlem reagerer på at regjeringen ikke har foreslått full dekning av private barnehagers pensjonsutgifter, i tråd med barnehageforliket. Dette medlem understreker at den økonomiske situasjonen for mange mindre, private og ideelle barnehager er svært anstrengt, og at regjeringens forslag til dekning av pensjonsutgifter langt fra gir en likebehandling med kommunale barnehager slik Stortingets intensjon var.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2027 fremme forslag om full dekning av dokumenterte pensjonsutgifter for alle private barnehager.»

The Tropical Forest Forever Facility

Dette medlem viser til tilsagnsfullmakt XLIV der det foreslås å yte lån på inntil 30 mrd. kroner til the Tropical Forest Forever Facility. Dette medlem viser til at ordningen innebærer at pengene skal investeres i statsobligasjoner eller privat gjeld i fremvoksende økonomier. Tanken er at dette skal gi høy avkastning som kan bidra til å finansiere bevaring av regnskog, men risikoen er stor fordi mange av disse landene har ustabil økonomi og sårbare valutaer. Norge vil få betalt renter og noe av avkastningen hvis alt går bra, men dersom fondet taper på investeringene, skal Norge og de andre sponsorlandene ta de første tapene. Med et slikt opplegg risikerer Norge å tape hele eller store deler av kapitalen. Professor Arild Angelsen ved NMBU har brukt ord som «spekulasjon», «gambling», «magi» og «akrobatikk» for å beskrive fondets modell, ifølge Aftenposten 29. mai. Dette medlem mener denne ordningen er en uansvarlig måte å forvalte offentlige midler på og støtter ikke regjeringens forslag til fullmakt XLIV om å yte dette lånet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trekke Norge ut av the Tropical Forest Forever Facility.»

Sikkerhetstiltak ved Jødisk museum i Oslo

Dette medlem viser til at politiet bruker store ressurser på å beskytte sikkerheten til jødiske institusjoner, og at Politiets sikkerhetstjeneste advarer mot terroraksjoner mot jødiske mål i Norge. Likevel har ikke regjeringen imøtekommet søknaden fra Jødisk museum i Oslo om 4,5 mill. kroner til nødvendige sikkerhetstiltak ved museet.

Dette medlem reagerer på dette avslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å bevilge midler til sikkerhetstiltak ved Jødisk museum i Oslo i forslag til statsbudsjett for 2027.»

Postkodelotteriet

Dette medlem vil understreke betydningen av tydelige og rettferdige rammevilkår for pengespillpolitikken. Uklare regler om hva som utgjør «moderat markedsføring» skaper uforutsigbarhet og kan føre til ulik behandling av aktører. Dette medlem mener det er nødvending å tydeliggjøre forskriften, slik at regelverket praktiseres mer forutsigbart og forholdsmessig for sivilsamfunnet som mottar midlene. Dette vil bidra til bedre rammevilkår for ideelle lotterier og sikre viktige inntekter til sivilsamfunnet, samtidig som hensynet til å forebygge spilleavhengighet fortsatt ivaretas.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre pengespillforskriften når det gjelder kravet til moderat markedsføring, for å sikre større forutsigbarhet, forholdsmessighet og likebehandling av aktører som har tillatelse til å drive pengespill, samtidig som hensynet til å forebygge spilleavhengighet ivaretas.»

Forliket om revidert nasjonalbudsjett

Dette medlem viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett som ble inngått av de rød-grønne partiene 7. juni 2026. Dette medlem viser til at barnefamilier med høy boliggjeld bærer den største byrden fra de høye rentene, og reagerer med skuffelse på at barnetrygden ikke økes, slik Kristelig Folkeparti foreslo i sitt alternative statsbudsjett for inneværende år.

Dette medlem understreker videre at forliket heller ikke kommer til å bedre rammevilkårene for næringslivet, eller til å bedre barnas lesing og læring når de rød-grønne nok en gang ikke prioriterer flere trykte lærebøker i skolen.

Dette medlem er glad for at forliket innebærer en økning til enslige minstepensjonister, noe Kristelig Folkeparti prioriterte i alternativt statsbudsjett med en økning på 6 000 kroner med virkning fra 1. januar. Samtidig reagerer dette medlem på at de rød-grønne partiene ikke klarer å prioritere noe ned når nye satsinger skal finansieres. I stedet øker bare pengebruken.

Dette medlem mener at landet trenger en ny kurs. En kurs der man investerer for fremtiden og lar folk og bedrifter sitte igjen med mer gjennom lavere skatter, samtidig som man klarer å kutte i statlig byråkrati, næringsstøtte og klimatiltak med liten effekt.

Dette medlem foreslår følgende endringer i forhold til regjeringens forslag (mill. kroner):

Kap.

Post

Beskrivelse

Beløp (mill. kr)

100

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

-1,5

116

70

Internasjonale organisasjoner

-25,0

225

75

Rosa kompetanse skole og barnehage

-1,1

226

21

Nasjonale prøver, barne- og ungdomsskolen

-140,3

231

21

Rekruttering barnehage

-15,0

241

21

Tiltak for høyere yrkesfaglig utdanning. Forventet mindreforbruk

-4,0

258

21

Tiltak for livslang læring. Forventet mindreforbruk

-4,0

275

21

Tiltak for høyere utdanning og forskning. Forventet mindreforbruk

-15,0

322

70

Nasjonale kulturbygg. Moster Amfi

1,3

351

72

Kjønns- og seksualitetsmangfold. Tilskudd til Rosa kompetanse

-0,4

443

1

Påtalejuristene i politiet

50,0

444

1

PST

300,0

430

1

Kriminalomsorgen

-55,0

490

21

Stoppe overføringen av Trandum utlendingsinternat til kriminalomsorgen

-13,0

571

60

Øke søknadsgrensen for pensjon i private barnehager til 16 pst

96,0

572

60

Rammetilskudd fylkeskommuner. Notodden lufthavn

10,0

581

70

Bostøtte. 10 pst. økning

245,0

581

78

Boligsosiale tiltak

10,0

553

63

Regional- og distriktsutvikling Interreg og Arktis 2030

-27,2

701

21

Digital samhandling

-10,0

732

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser. Reversere deler av ny bioteklov

-111,0

732

70

Avvikle heroinassistert behandling

-65,0

770

70

Ubrukte midler på ferdigbehandlede tilskuddsordninger

-6,6

781

79

Likepersonsordning for foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon

35,0

2751

70

RS-vaksine for nyfødte

65,0

2751

70

Hormonbehandling på blå resept

150,0

909

73

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

-75,0

916

30

Stad skipstunnel, fremdrift i arbeidet

100,0

919

73

Kompensasjon for CO2-avgift (CO2-avgiften for fiskeriene foreslås fjernet)

-213,0

922

73

Forsinkelser i norsk deltakelse i Secure Connectivity

-160,9

1428

50

Klima- og energifondet: Reduksjon av rammen for mer effektiv bruk av midlene

-1000,0

1481

22

Kjøp av Artikkel 6-kvoter utenfor EU

-100,0

1515

22

Mindrebehov Prosjekt IKT i nytt regjeringskvartal

-20,0

1530

33

Statsbygg. Byggeprosjekter

-5,0

1543

71

Utsatt ordning for funksjonell internettilgang

-10,0

1720

1

Forsvaret. Forlik om LTP

150,0

1850

70

Gassnova. Effektivisering

-10,0

3440

5

Ingen økning i våpengebyrer

90,0

5325

54

Ingen flere subsidierte lån (Grønn industrifinansiering), tilbakeføring av tapsavsetning (inntekt)

-300,0

5656

85

Økt utbytte Akastor (inntekt)

-36,5

Sum endringer i utgifter og inntekter

-1 122,2

5543

70

CO2-avgiften for fiskeriene fjernes

320,0

Sum (endring i oljepengebruk)

-802,2

Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2026 med de forslag til et ansvarlig og helhetlig opplegg for både utgifter, inntekter og skatte- og avgiftsopplegg som er foreslått der. Dette medlem viderefører i store trekk prioriteringene fra Venstres alternative statsbudsjett for 2026, men foreslår også en styrking av akutte forhold som har oppstått gjennom året, slik revidert nasjonalbudsjett i utgangspunktet skal brukes. Dette medlem vil spesielt peke på økende arbeidsledighet blant unge og en passiv klima- og miljøpolitikk som slike eksempler.

Dette medlem viser til at regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2026 er et budsjett som ikke tar de nødvendige grepene for å ruste Norge for fremtiden. Regjeringens forslag mangler tilstrekkelig satsing på de områdene som avgjør om man lykkes som kunnskapssamfunn og skaper flere muligheter: Skolen, forskning og innovasjon, og en troverdig klimapolitikk som faktisk kutter utslipp.

Dette medlem viser i så måte til Venstres samlede alternativ til revidert nasjonalbudsjett, der Venstre omprioriterer om lag 14 mrd. kroner, med om lag 9 mrd. kroner på utgiftssiden og 5 mrd. kroner gjennom skatte- og avgiftssystemet, og bruker 1 mrd. kroner mindre i oljepenger enn regjeringens forslag, og 6 mrd. kroner mindre enn avtalen mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne legger opp til. Det er mulig å prioritere det viktige uten å øke oljepengebruken. Dette medlem mener dette er den riktige retningen i en situasjon der presset i norsk økonomi fortsatt er høyt og handlingsregelen bør håndheves med disiplin.

Barn og unge

Dette medlem er urolig for den retningen norsk skole er på vei. Resultatene fra internasjonale studier viser at norske elever henger etter på grunnleggende ferdigheter, og bemanningsutfordringene i barnehagene er alvorlige. Regjeringen løser ingen av disse utfordringene i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem vil styrke kontaktlærerordningen ved å gi alle kontaktlærere på 1.–10. trinn én ekstra skoletime til oppfølging av den enkelte elev. Det vil gi rom for den relasjonsbyggingen og tidlige innsatsen som forskningen peker på som avgjørende for læring. Dette medlem foreslår i tillegg videreutdanning for 1 000 flere lærere i emner som styrker grunnleggende ferdigheter, og styrker laget rundt eleven i levekårsutsatte skoler med en ekstra miljøarbeider, helsesykepleier og spesialpedagog på hver skole.

Dette medlem viser til at søkertallene til barnehagelærerutdanningen er urovekkende lave, og at dette på sikt vil forsterke bemanningskrisen i sektoren. Dette medlem vil derfor innføre en studielånsavskrivningsordning for barnehagelærere tilsvarende den som gjelder for lærere i skolen, og bevilge midler til 1 000 flere ansatte i barnehagene. Dette er ikke uttrykk for en «syk kultur», men en investering i barns tidlige utvikling. Dette medlem vil også gjeninnføre tilskuddet til svømmeopplæring i barnehager, som flertallet av uforståelige årsaker fjernet i budsjettavtalen for 2026. Anslagsvis 20 000 barnehagebarn kan få svømmeopplæring til høsten, dersom ordningen gjeninnføres.

Dette medlem foreslår videre å innføre en nasjonal boksjekk på 450 kroner til alle elever på 5. og 8. trinn, etter modell fra Tyskland og Frankrike, som et tiltak for å stimulere til leseglede og styrke barn og unges tilknytning til bøker og lesing. Dette medlem foreslår også å utvide tilskuddsordningen til innkjøp av fysiske bøker til videregående skole.

Dette medlem foreslår også flere andre tiltak som kan styrke læring i skolen: 50 mill. kroner til en nasjonal ordning med sommerskole, flere Newton-rom og å utvide ordningen med tilskudd til utstyrs- og læringsarenaer til videregående skole.

Dette medlem viser til at for mange barn vokser opp i familier som lever i vedvarende lavinntekt. Dette medlem foreslår derfor å heve inntektsgrensen for rett til gratis kjernetid i barnehage til 800 000 kroner, gi gratis sommeraktivitet for barn og unge til 25 000 barn, og 50 mill. kroner til en tiltakspakke for barn og unges deltakelse i idretts- og fritidsaktivitet.

Studenter

Dette medlem viser til at Stortinget så sent som 21. april 2026 vedtok (vedtak nr. 615):

«Stortinget ber regjeringen sikre at studentboliger med fellesmåling av strømforbruk omfattes av Norgespris som husholdningsforbruk per boenhet eller en tilsvarende fullgod ordning som kompenserer for økte strøm- og fjernvarmeutgifter, og komme tilbake til Stortinget senest innen revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

Dette medlem konstaterer at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak. Dette medlem har forståelse for at det kan være statsstøtterettslige problemstillinger med en slik ordning, men finner det særdeles underlig at regjeringen ikke følger opp den midlertidige løsningen regjeringen selv skisserer som mulig. Dette medlem foreslår imidlertid å bevilge de 65 mill. kroner som regjeringen anslår at dette vil koste, og er tilfreds med at dette også er en del av den framforhandlede avtalen om revidert nasjonalbudsjett.

For å styrke studentenes økonomi ytterligere, og for at det i det hele tatt skal være mulig å være student på heltid, foreslår dette medlem å trappe opp studiestøtten til 1,4 G, eller tilsvarende 191 168 kroner. Det betyr en økt studiestøtte på om lag 1 900 kroner per måned. Dette medlems ambisjon er å øke studiestøtten til 1,5 G og at den deretter reguleres i tråd med grunnbeløpet.

Arbeids- og boligmarkedet for unge

Dette medlem er bekymret for situasjonen for unge i arbeidsmarkedet. Over 100 000 unge er utenfor arbeid og utdanning, og ledigheten blant unge under 24 år er over 15 pst. I tillegg ser man en faretruende trend der stadig flere unge som har fullført høyere utdanning på bachelor- eller masternivå, ikke har en relevant jobb å gå til. Tallene har doblet seg i perioden Jonas Gahr Støre har vært statsminister, uten at det synes å bekymre regjeringen nevneverdig. Dette er ikke et tegn på at unge mangler vilje eller evner, det er et tegn på at inngangsbillettene til arbeidslivet er færre enn på lenge.

Dette medlem mener derfor det er behov for et krafttak for å skape flere muligheter for unge, og gi unge relevant og nødvendig arbeidserfaring. Dette medlem foreslår derfor å kutte arbeidsgiveravgiften med en tredjedel for unge under 23 år, etter svensk modell, og fjerne arbeidsgiveravgiften helt for ansatte under 16 år. Dette medlem foreslår i tillegg å opprette 1 000 nye traineestillinger i statsforvaltningen og styrke tilskuddsordningen for sommerjobber for 15–18-åringer med 50 mill. kroner, eller tilsvarende 2 000 sommerjobber. Dette medlem foreslår også å øke lærlingetilskuddet.

Disse tiltakene gir unge konkret arbeidserfaring og lavere terskler inn i arbeidslivet.

Dette medlem viser videre til at boligmarkedet, spesielt i de største byene, er svært krevende og at det er vanskelig for unge å få kjøpt sin første bolig. Dette medlem foreslår derfor å fjerne dokumentavgiften for førstegangsetablerere. For en bolig med en kjøpesum på 3 mill. kroner medfører det en besparelse på 75 000 kroner. Dette medlem foreslår også å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner, hvorav 2,5 mrd. kroner øremerkes startlån-ordningen.

Forskning og innovasjon

Dette medlem understreker at forskning og innovasjon er Norges viktigste langsiktige investering. Dessverre er dette områder som ikke er prioritert av regjeringen eller flertallet. Snarere er dette områder som til stadighet opplever kutt og uforutsigbarhet.

Dette medlem foreslår å styrke grunnleggende forskning og strategiske forskningsprogram via Norges forskningsråd med til sammen 200 mill. kroner, og øke bevilgningene til næringsrettet forskning og industrielle partnerskap med 200 mill. kroner. Dette er satsinger som bygger det kunnskapsbaserte næringslivet som skal bære velferdsstaten videre. Dette medlem vil i tillegg tilføre 877 mill. kroner til presåkornfond og fond-i-fond-ordninger gjennom Investinor, for å styrke kapitaltilgangen i tidligfase og ventureøkosystemet. Man vet at behovet er der, og man vet at Investinor sterkt ønsker å sette fart på venturemarkedet. Likevel er beskjeden det samme år etter år fra regjeringen og flertallet: null kroner.

Dette medlem foreslår også å styrke helseteknologiordningen, øke grunnbevilgningene til både samfunnsvitenskapelige og teknisk-industrielle forskningsinstitutt, tilskudds- og låneordninger for nyetablerere og gründere, inkubasjonsprogrammet, klyngeprogrammet, miljøteknologiordningen og katapult- og testfasiliteter. I sum er dette den kraftfulle innsatsen for å øke forskning og innovasjon Norge trenger, men som regjeringen og flertallet glemmer.

Klima og natur

Dette medlem viser til regjeringens såkalte plan for Norge der det framgår at regjeringen vil kutte utslipp og skape jobber på en forutsigbar og rettferdig måte. Videre skal regjeringen ifølge seg selv ivareta natur, redusere norske klimagassutslipp, nå Norges klimaforpliktelser i nært samarbeid med EU og bidra til utslippsreduksjoner i andre land gjennom kjøp av klimakvoter og regnskogsatsingen.

Det eneste sporet av noe av dette i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er ytterligere midler til kjøp av klimakvoter. Ingen nye tiltak for reduserte klimagassutslipp her hjemme. Ingen nye tiltak for å ivareta natur. I stedet er det bl.a. foreslått kutt i regnskogsatsingen, kutt i bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling og kutt i klimasatsordningen, som reduserer klimagassutslipp i kommunene.

I tillegg kommer politikken regjeringen fører og får flertall for i Stortinget, som medfører tap av natur, som ny motorferdsellov og nye letelisenser etter olje og gass i sårbare områder nær eller i iskanten.

Dette medlem mener det er behov for en helt annen offensiv i miljø- og klimapolitikken enn det dagens regjering og flertall fører. Dette medlem viser i så måte til Venstres forslag til omprioriteringer der Venstre foreslår å øke bevilgningen til kollektivtransport og grønn omstilling med om lag 2,5 mrd. kroner. I tillegg kommer en rekke forslag til endringer i skatte- og avgiftssystemet som både gjør det mer lønnsomt å ta grønne valg og mindre lønnsomt å forurense.

Dette medlem foreslår bl.a. å redusere prisen på månedskort i kollektivtransport og tog med 100 kroner per måned og i tillegg redusere prisene på enkeltbilletter på tog med 20 pst. I tillegg foreslår dette medlem å øke bevilgningene til fornying av jernbane, med særlig prioritet for Sørlandsbanen, Jærbanen og Ofotbanen. Dette medlem foreslår videre å støtte omlegging til nullutslipp på ferger og hurtigbåt, innføre støtte til pilotprosjekter for å stimulere mer samkjøring, øke vrakpanten på gamle fossilbiler og øke bevilgningene til Enova med 700 mill. kroner øremerket tiltak for utslippsreduksjoner i industri og avfall, og utrulling av infrastruktur for hydrogen og biogass til tungtransporten. Dette medlem foreslår også å bevilge mer penger til tiltak for å redde Oslofjorden og øke bevilgningene til både klimasats og natursatsordningene.

I sum er det en kraftfull politikk der klima og natur faktisk blir rammene for all politikk.

Dette medlem viser til at det i regjeringens grønne bok for 2026 framkommer at Norge ligger langt bak sine egne klimamål og -forpliktelser. I forhold til den såkalte innsatsfordelingsforordningen (klimaavtalen med EU) er utslippsgapet mellom tiltak og forpliktelser på 13,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter. I tillegg klarte «tidenes grønneste flertall» det kunststykket å bli enige om et statsbudsjett for 2026 som øker utslippene med ytterligere 700 000 tonn. Det er riktignok sendt på høring et forlag om krav til nullutslippsløsninger ved offentlige anskaffelser av bygge- og anleggsarbeid, som kanskje, kanskje ikke, gir utslippsreduksjoner på 400 000 tonn gitt innføring fra 1. januar 2027.

Dette medlem viser også til foreløpige utslippstall fra SSB som viser at Norges samlede klimagassutslipp gikk ned med 1,2 pst., eller tilsvarende 500 000 tonn. Med det tempoet vil man nå Norges klimaforpliktelser for 2030 først om 26 år, i 2052.

Dette medlem anerkjenner at det er en god del viktige tiltak som er en del av avtalen om revidert nasjonalbudsjett, og som også inngår i tabellen under over tiltak Venstre foreslår, og som vil ha effekt på norske klimagassutslipp på sikt, men som ikke kan måles direkte. Dette medlem vil imidlertid påpeke at avtalen om revidert nasjonalbudsjett, i likhet med avtalen om statsbudsjettet for 2026, medfører økte klimagassutslipp i 2026 i forhold til regjeringens opprinnelige forslag, bl.a. fordi at flertallet nå er enig om å videreføre de midlertidige avgiftskuttene på fossilt drivstoff til minst september.

Dette medlem mener at man trenger en helt annen og mer offensiv klima- og miljøpolitikk enn det dagens regjering fører. Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til omprioriteringer i revidert nasjonalbudsjett foreslår tiltak som minst kutter utslipp med 2,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Venstres tiltak

Anslått utslippseffekt

Avvikle midlertidig fritak for CO2-avg. og heve til 1 850 kr/tonn fra 1. juli 2026

Ca. −200 000 tonn/år eller 1 mill. tonn i perioden.

Oppheve Stortingets vedtak om fritak for veibruksavgift + innføre regjeringens satser

Ca. −150 000 tonn/år eller 750 000 tonn i perioden

Gjeninnføre grunnavgift på mineralolje

Usikker, men reduserer utslipp

Trappe opp HFK/PFK-avgift tilsvarende CO2-avgiften

Begrenset, anslagsvis −5 000 tonn/år eller 25 000 tonn i perioden

Avgift på mineralgjødsel (ny)

Ca. 0,7 mill. tonn over 2026–2030 ved full innfasing

I tillegg foreslår Venstre en rekke tiltak som vil ha effekt, men som ikke kan måles direkte.

Venstres tiltak

Beløp (mill. kr.)

Klimaeffekt

Grønn bok-vurdering

Reduserte jernbanepriser, 20 pst. + utbedringstiltak

568,0

Reduserte utslipp

Jernbanens største bidrag til å nå klimamålene kommer fra utslippsreduksjoner ved overføring av transport til jernbane.

Reduserte priser månedskort kollektiv og jernbane, 100 kr

442,0

Reduserte utslipp

Positiv, ikke kvantifisert

Nullutslippsferger (kompensasjonsordning)

100,0

Reduserte utslipp

Bevilgningen til Hurtigbåtprogrammet anslås en effekt av den foreslåtte tilskuddsrammen for 2026 på 246,7 mill. kroner – bevilgningene kunne bidra til å redusere utslippene med om lag 11 000 tonn CO2-ekvivalenter fram mot 2030. Tilsvarende logikk for ferger

Enova: Tiltak industri/avfall (hydrogen, CCS)

500,0

Reduserte utslipp langsikt

Positiv, ikke kvantifisert for 2026

Hydrogen og biogass (Enova)

200,0

Reduserte utslipp

Positiv, ikke kvantifisert

Klimasats – reversere kutt

123,7

Reduserte utslipp (kommunale klimatiltak)

Positiv

ENØK-skattefradrag

200,0

Reduserte utslipp (energieffektivi-sering)

Positiv, langsiktig

Økt vrakpant (3 000–5 000 kr)

79,0

Raskere bilparkfornyelse → reduserte utslipp

Usikker – avhengig av hva som kjøpes

Elbilsubsidier (mva.-fritak til 400 000 kroner, omregistreringsavgift)

1 200,0

Stimulerer elbil-kjøp → reduserte utslipp

Positiv

Momsfritak på frukt og grønt

2 050,0

Omlegging av kosthold

Positiv

Momsfritak på omsetning og reparasjon av brukte klær, sko mv.

350,0

Mer ombruk, mindre produksjon

Positiv

Dette medlem viser videre til at det er behov for å styrke virkemiddelbruken for å nå målet om at alle nye lastebiler skal være nullutslipps- eller biogasskjøretøy, og for kraftfulle tiltak for å stimulere til energieffektivisering, særlig når ordningen med Norgespris i realiteten har fjernet de fleste incitamenter. Dette medlem viser til forslag om å øke avskrivningssatsene for elektriske vare- og lastebiler og forslag om å innføre en prøveordning med skattefradrag for ENØK-investeringer, nærmere gjengitt i kapittel 4.3.2 i denne innstilling.

I tillegg fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke virkemiddelbruken for å nå målet om at alle nye lastebiler skal være nullutslipp eller gå på biogass gjennom å utvide det nasjonale bompengefritaket for nullutslippslastebiler fra 2030 til 2035.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en alternativ modell for beregning av nettleie til lading av tunge kjøretøy.»

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for 10 TWh redusert strømforbruk i bygg innen 2030 med konkrete virkemidler og tiltak for å nå fastsatte mål. Denne planen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for 8 TWh solkraft innen 2030 med konkrete virkemidler og tiltak for å nå fastsatte mål. Denne planen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge til rette for solkraft på grå areal, og komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en alternativ innretning på strømstøtten (Norgespris) som ivaretar insentivene for energieffektivisering, lokal energiproduksjon og smart strømstyring. Utredningen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, med sikte på innføring fra 1. januar 2027.»

Dette medlem viser videre til at det prisverdig ble bevilget mer penger til kollektivtransport i regi av fylkeskommunene i budsjettavtalen for 2026, men det vil være store økonomiske utfordringer når en rekke anbud skal fornyes i 2027. Dette medlem viser videre til at regjeringen 5. mai 2026 lyste ut 70 nye leteblokker for olje og gass i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet gjennom TFO-ordningen (tildeling i forhåndsdefinerte områder). Av disse blokkene ligger 38 i Barentshavet, hvor enkelte områder er i nærheten av iskanten. Dette medlem mener at det ikke bør deles ut nye utvinningstillatelser i disse områdene.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en langsiktig plan for økt finansiering av fylkeskommunal kollektivtransport, basert på prognoser for kostnadsutviklingen, og et styrket tilbud i tråd med faglige anbefaleringer for å oppfylle nullvekstmålet og målene i klimaloven.»

«Stortinget ber regjeringen ikke dele ut nye utvinningstillatelser nord for iskantsonens sørlige grense, definert ved et gjennomsnitt på 0,5 pst. isfrekvens i april måned i tidsperioden 1995 til 2024.»

Andre tiltak

I tillegg til hovedprioriteringene som er gjengitt over, foreslår Venstre også en rekke andre omprioriteringer i revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Dette medlem viser bl.a. til at regjeringen har valgt å redusere bevilgningene på en rekke bistandsposter som både rammer klima, natur og regnskog, og viktig bistand til land og områder med store utfordringer. Dette medlem foreslår å reversere samtlige av kuttene som ikke er begrunnet med nye anslag eller endringer som følge av inngåtte avtaler.

Dette medlem viser videre til at Norge aldri har tatt imot færre kvoteflyktninger enn hva Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har blitt enige om for 2026. Dette medlem mener det er direkte pinlig, og foreslår å øke antallet med 1 000 kvoteflyktninger. Dette medlem legger til grunn at om lag halvparten vil ankomme Norge i løpet av 2026, og den resterende del i 2027.

Dette medlem viser videre til at det er flere flyktninger og asylsøkere som i utgangspunktet har fått avslag på sine søknader om oppholdstillatelse, men som likevel har vært i Norge i svært mange år, bl.a. fordi det ikke er mulig å returnere dem til opprinnelsesland. Dette medlem viser til at det med jevne mellomrom har blitt gjennomført engangsløsninger for denne gruppen, slik at de likevel har fått oppholdstillatelse. Dette dreier seg om et fåtall personer, og dette medlem mener at det bør finnes en løsning slik at disse kan få oppholdstillatelse i Norge.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte innføre en engangsløsning for lengeværende flyktninger og asylsøkere, slik at disse får oppholdstillatelse i Norge.»

Dette medlem mener det er behov for å trappe opp antall politi til 2,5 per 1 000 innbyggere. Dette medlem foreslår derfor å øke opptaket til Politihøgskolen med 50 denne høsten, men mener også at det er behov for en konkret og forpliktende opptrappingsplan.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en forpliktende opptrappingsplan for en politidekning på 2,5 per 1 000 innbyggere.»

Dette medlem viser til at en samlet norsk Idretts-Norge ønsker et nytt nasjonalt toppidrettssenter (NNT). Dagens senter oppfyller hverken dagens eller morgendagens krav for å kunne videreutvikle norsk toppidrett. I 2024 ga Oslo kommune en byggetillatelse som utløper i mars 2027. For å komme i gang før byggetillatelsen utløper, må byggingen igangsettes nå innen utgangen av 2026. Dette medlem støtter bygging av et nytt toppidrettssenter, og viser i så måte til Venstres alternative statsbudsjett for 2026 der det ble foreslått en startbevilgning som ville muliggjøre byggestart i 2026. Dette medlem viser videre til at det er behov for å ha nødvendig framdrift i prosjektet, og forslår derfor å bevilge 10 mill. kroner for å dekke kostnader knyttet til realiseringen av nytt nasjonalt toppidrettssenter og for å muliggjøre byggestart i 2027.

Dette medlem mener det er avgjørende at Stortinget i revidert nasjonalbudsjett gir sin tilslutning til at et nytt toppidrettssenter skal realiseres, med byggestart før byggetillatelsen utløper.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at nytt nasjonalt toppidrettssenter realiseres, og komme tilbake til Stortinget med forslag til finansiering i statsbudsjettet for 2027.»

Dette medlem viser til en ny rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI), laget på oppdrag fra Oslo Metropolitan Area (OMA) og Lysakersamarbeidet, som viser at riktig utbygging av Lysaker kollektivterminal vil gi store årlige besparelser. Ved å velge løsningen som ivaretar både byutviklingen og fremtidig jernbanekapasitet, vil den ekstra investeringen være dekket inn av årlige besparelser i løpet av kun 4–5 år.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i den videre planlegging av Lysaker kollektivterminal legge til grunn alternativ 15 i Transportøkonomisk institutts rapport 2153/2026 Økonomiske konsekvenser av en ny bussterminal på Lysaker.»

Dette medlem viser videre til at veidirektøren nylig har meldt om en ny vurdering av mulige kutt og optimaliseringer i prosjektet E39 Storehaugen–Førde. Dette medlem viser til at prosjektet allerede har vært gjennom omfattende kostnadsoptimalisering, og kostnadene har blitt redusert med 1 mrd. kroner som følge av å droppe to tunnelløp. Dette medlem mener at det er viktig at Statens vegvesen holder opp framdriften i prosjektet, og at en eventuell ny kostnadsoptimalisering må gjennomføres parallelt, uten at det går ut over framdrift eller utfordrer gjeldende reguleringsplan.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre maksimal fremdrift på bompengeproposisjon og gjennomføring av KS2 for prosjektet E39 Storehaugen–Førde.»

Dette medlem viser ellers til tabellen under der alle Venstres forslag er oppført. Dette medlem foreslår bl.a. midler til flere jordmødre og bedre fødselsomsorg, økte bevilgninger til aktivitetshjelpemidler, tilskudd til pensjonsutgifter til private barnehager i tråd med Stortingets forlik, gjeninnføre tilskuddsordningen for utleieboliger, øke kompensasjonsgraden i AAP-ordningens to første år, innføre en lønnstilskuddsordningen til kommuner for sykepleiere som tar master i psykisk helse, rus og avhengighet, videreføre Stad skipstunnel, trafikksikkerhetstiltak i kommuner og fylkeskommuner med høyt turisttrykk, og styrke Mattilsynet m.m.

Oppfølging av egne representantforslag

Dette medlem viser til at Venstre etter at statsbudsjettet for 2026 ble vedtatt, har fremmet ni ulike representantforslag i Stortinget. I tillegg har representanter for Venstre vært medforslagsstiller på enkelte andre. Dette medlem mener at det er en uting at partier fremmer en rekke til dels svært kostnadskrevende representantforslag som de selv ikke følger opp i egne alternative statsbudsjett. Dette medlem viser derfor til listen under om hvordan Venstre følger opp egne initiativ dette halvåret i sitt forslag til endringer i revidert nasjonalbudsjett.

Forslag om å midlertidig suspendere den nye modellen for beregning av formuesverdi på bolig (Dokument 8:97 S (2025–2026)) følges opp gjennom forslag om å heve innslagspunktet for såkalt «dyr» bolig til 20 mill. kroner.

Forslag om en nasjonal strategi for trafikksikker, bærekraftig og verdiskapende vinterturisme (Dokument 8:135 S (2025–2026)) følges opp gjennom forslag om å opprette en statlig tilskuddsordning for trafikksikkerhetstiltak i kommuner og fylkeskommuner med høyt turisttrykk og forslag om økt bevilgning til Statens vegvesen for å prioritere sesongbasert tilstedeværelse i områder med særlig høyt turisttrykk.

Forslag om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet (Dokument 8:169 S (2025–2026)) er i det alt vesentlige vedtatt av Stortinget og vil bli fulgt opp på vanlig måte, men i tillegg følges det opp gjennom forslag om å innføre en egen pilot/forsøksordning for samkjøring, f.eks. bompengereduksjon.

Forslag om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring (Dokument 8:237 S (2025–2026)) følges opp gjennom forslag om videreutdanning for 1 000 flere lærere i emner som styrker elevenes grunnleggende ferdigheter.

Forslag om bedre togtilbud og gjenåpninger av togstrekninger på Østlandet (Dokument 8:282 S (2025–2026)) følges opp gjennom økte bevilgninger til utredninger og prosjektering om gjenåpning av strekningene Eidsvoll–Dal og Hokksund–Roa.

Forslag om et langsiktig løft for bemanning i norske barnehager (Dokument 8:263 S (2025–2026)) følges opp gjennom forslag om 1 000 flere ansatte i barnehager og å innføre avskrivning av studielån for barnehagelærere tilsvarende det som eksistere for «vanlige» lærere.

Forslag om et forutsigbart togtilbud i Oslo-området (Dokument 8:62 S (2025–2026)) er vedtatt av Stortinget og vil bli fulgt opp av regjeringen. Andre forslag har ingen budsjettmessige konsekvenser, eller kan finansieres innenfor eksisterende budsjettrammer, som forslag om nye utredninger eller stortingsmeldinger.

Dette medlem foreslår følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026:

Dep.

Kap.

Post

Tiltak

Bokført (mill. kr)

DEL 1. ØKTE UTGIFTER

1.1 Barn og unge

KD

225

70 (ny)

Sommerskole

50,0

KD

225

75

Newton-rom

10,0

KD

226

21

Tilskuddsordningen til innkjøp av fysiske bøker utvides til vgs.

21,8

KD

226

22

Videreutdanning for 1 000 flere lærere i emner som styrker elevenes grunnleggende ferdigheter

108,0

KD

226

63

Tilskuddsordningen til utstyrs- og læringsarenaer utvides til vgs.

29,8

KD

226

65

Skolemiljø- og beredskapsteam

50,0

KD

272

71

Norskkunnskap i utlandet/sendelektorer

4,5

KUD

326

76 (ny)

Nasjonalboksjekk, 450 kroner per elev på 5. og 8. trinn

57,0

KDD

571

60

Kontaktlærere. En ekstra skoletime 1.–10. trinn

894,0

KDD

571

60

Styrke laget rundt eleven med en miljøarbeider, en helsesykepleier og en spesialpedagog i alle grunnskoler i levekårsutsatte områder

103,5

KD

2410

1

Studielånsavskrivning, barnehagelærere (får først reell effekt i 2027)

0,6

KDD

571

60

1 000 flere ansatte i barnehager

305,0

KD

231

70

Svømmeopplæring, barnehager. Tilsvarer 20 000 barn, høsten 2026

41,0

KDD

571

60

Økt inntektsgrense for rett til gratis kjernetid i barnehage til 800 000 kroner

20,0

BFD

846

61

Gratis sommeraktivitet for barn og unge, tilsvarende 25 000 barn

20,0

BFD

846

61

Tiltakspakke for barn og unges deltakelse i idretts- og fritidsaktivitet

50,0

AID

634

74 (ny)

Sommerjobb 15–18. Tilskudd per jobb på inntil 25 000 kroner

50,0

KDD

590

65

Styrke og utvide områdesatsingen til Lillestrøm og Sandefjord

25,0

KDD

572

60

Økt lærlingetilskudd > 10 pst.

220,0

FIN

2309

1

1 000 nye trainee-stillinger i statsforvaltningen

250,0

KD

270

74

Strømstøtteordning, studentboliger/samskipnader

65,0

KD

2410

50

Avsetning til utdanningsstipend

350,8

2410

72

Økt studiestøtte > 1,4 G

15,4

2410

90

Lån til Statens lånekasse for utdanning

1 242,4

Sum barn og unge

2 741,4

1.2 Forskning og innovasjon

HOD

701

60

Helseteknologiordningen. Mer tid til pasientoppfølging

50,0

KD

285

71

Strategiske forskningsprogram

100,0

KD

285

72

Langsiktig, grunnleggende forskning

100,0

KD

285

73

Grunnbevilgning samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutt

50,0

NFD

952

50

Presåkornfondordningen

52,5

952

95

Kapitalinnskudd, presåkornfondordningen

150,0

NFD

952

50

Investinor, fond-i-fondkapital

175,0

952

95

Kapitalinnskudd, Investinor

500,0

NFD

2421

50

Tilskudds- og låneordninger, nyetablerere og gründere

75,0

NFD

2421

70

Inkubasjonsprogrammet

25,0

NFD

2421

71

Klyngeprogrammet

25,0

NFD

2421

76

Miljøteknologiordningen

50,0

NFD

2426

71

Katapult og testfasiliteter

50,0

NFD

920

70

Næringsrettet forskning + IPN

200,0

NFD

920

71

Grunnbevilgning teknisk-industrielle institutt

50,0

DFD

1540

21

StartOff-ordningen

5,0

Sum forskning og innovasjon

1 007,5

1.3 Klima og natur

KLD

1420

21

Bekjempelse av pukkellaks

10,0

KLD

1420

60

Natursats

50,0

KLD

1420

21

Oslofjorden

25,0

KLD

1420

79

Opprydningstiltak i Oslofjorden

25,0

SD

1320

74 (ny)

Pilot: Støtteordning for samkjøring

100,0

SD

1352

70

Reduserte priser på jernbanen med 20 pst.

318,0

KDD

1330

62

Reduserte priser på månedskort kollektivtransport og jernbane, 100 kroner per måned

286,0

SD

1352

70

Reduserte priser på månedskort kollektivtransport og jernbane, 100 kroner per måned

156,0

SD

1352

72

Fornying av jernbaneinfrastruktur på Sørlandsbanen, Jærbanen og Ofotbanen

250,0

SD

1352

73

Prosjektering og planlegging, jernbane: Dobbeltspor Stokke–Torp–Sandefjord, dobbeltspor Jærbanen og mulig gjenåpning av strekningene Eidsvoll–Dal og Hokksund–Roa

35,0

KDD

572

60

Nullutslippsløsninger på fergesamband (komp.ordning)

100,0

KLD

1400

76

Grønt landtransportprogram

2,0

KLD

1420

61

Klimasats

123,7

KLD

1420

62

Framtidens hurtigbåt

50,0

KLD

1420

75

Økt vrakpant til 5 000 kroner

79,0

KLD

1428

50

Enova: Tiltak for utslippsreduksjon i industri og avfall

500,0

KLD

1428

50

Hydrogen og biogass

200,0

KLD

1482

73

Klima- og skoginitiativet

65,2

ED

1825

70 (ny)

Kompensasjonsordning for fjernvarmeprodusenter

75,0

Sum klima og natur m.m.

2 449,9

1.4 Andre tiltak

UD

144

21

Norec, drift

2,9

UD

144

70

Norec, utvekslingsordning

10,0

UD

151

70

Fred og konfliktløsning

30,0

UD

159

71

NORDEM/OSSE

15,0

UD

159

75

Afrika

40,0

UD

159

76

Asia

20,0

UD

159

77

Latin-Amerika og Karibia

25,0

UD

161

70

Utdanning

80,0

UD

163

70

Miljø og klima

55,0

UD

163

71

Marin forsøpling

100,0

UD

164

71

UN Women

40,0

UD

172

70

Verdensbankens fond for de fattigste (IDA)

100,0

KD

224

70

Støttegruppa 25. juni

2,0

KD

260

50

100 nye studieplasser jordmorutdanning

5,4

2410

50

0,0

KUD

315

85 (ny)

Nytt nasjonalt toppidrettssenter

10,0

KUD

323

70

Nye Rogaland teater og Stavanger Museum

10,0

JD

442

1

Økt opptak Politihøyskolen. 50 plasser fra høsten 2026

21,6

JD

440

1

Økt opptak Politihøyskolen. 50 plasser fra høsten 2026

2,7

JD

440

25

Økt opptak Politihøyskolen. 50 plasser fra høsten 2026

1,0

JD

444

1

Økt opptak Politihøyskolen. 50 plasser fra høsten 2026

0,1

JD

490

1

Økt opptak Politihøyskolen. 50 plasser fra høsten 2026

8,3

JD

490

73

1 000 flere kvoteflyktninger. Lagt til grunn at halvparten kommer i 2026 og resten i 2027

1,6

JD

490

75

1 000 flere kvoteflyktninger. Lagt til grunn at halvparten kommer i 2026 og resten i 2027

5,4

AID

670

1

1 000 flere kvoteflyktninger. Lagt til grunn at halvparten kommer i 2026 og resten i 2027

1,7

AID

671

60

1 000 flere kvoteflyktninger. Lagt til grunn at halvparten kommer i 2026 og resten i 2027

58,4

AID

671

61

1 000 flere kvoteflyktninger. Lagt til grunn at halvparten kommer i 2026 og resten i 2027

2,1

AID

672

60

1 000 flere kvoteflyktninger. Lagt til grunn at halvparten kommer i 2026 og resten i 2027

5,1

AID

2661

79

Aktivitetshjelpemidler

50,0

AID

2651

70

Reform av AAP. Komp.grad økes til 80 pst. i første år, og 70 pst. i andre år (fra dagens 66 pst.). Innføres fra 1. oktober pga. omlegging hos Nav.

750,0

KDD

571

60

Pensjonsutgifter private barnehager

100,0

KDD

581

76

Gjeninnføre tilskuddsordning for utleieboliger

90,0

KDD

2412

90

Økt låneramme Husbanken med 5 mrd. kroner. 2,5 mrd. kroner øremerkes startlån

352,0

5312

90

Økt låneramme Husbanken med 5 mrd. kroner. 2,5 mrd. kroner øremerkes startlån

2,0

HOD

732

72

Flere jordmødre/opprettholde bemanning på fødeavdelinger i sommer. Totalt 75 mill. kroner

40,9

732

73

Flere jordmødre/opprettholde bemanning på fødeavdelinger i sommer. Totalt 75 mill. kroner

14,4

732

74

Flere jordmødre/opprettholde bemanning på fødeavdelinger i sommer. Totalt 75 mill. kroner

10,6

732

75

Flere jordmødre/opprettholde bemanning på fødeavdelinger i sommer. Totalt 75 mill. kroner

9,1

HOD

732

72

Regionalt senter for spiseforstyrrelser (RASP) OUS

14,0

HOD

732

77

Refusjonstakster for laboratorieanalyser

138,5

2711

76

Refusjonstakster for laboratorieanalyser

39,0

HOD

760

70

Sex og samfunn

1,0

HOD

765

62

Rusmiddelanalyse, Oslo

2,0

HOD

765

73

Lønnstilskuddsordning til kommuner for sykepleiere som tar master i psykisk helse, rus og avhengighet

5,0

BFD

846

21

Driftstilskudd, Sendt Bort

3,0

NFD

900

75

Industrialiseringssenter for gjenvinning av kritiske og strategiske råmaterialer

2,0

NFD

905

21

Database for materialsidestrømmer til mineralindustrien

2,0

NFD

916

30

Stad skipstunnel

150,0

LMD

1115

1

Mattilsynet

10,0

SD

1320

1

Statens vegvesen. Økt tilstedeværelse i områder med høyt turisttrykk.

10,0

SD

1320

69 (ny)

Tilskuddsordning for trafikksikkerhetstiltak i kommuner og fylkeskommuner med høyt turisttrykk

50,0

DFD

1520

21

SOS Skagerak

5,0

Sum andre tiltak

2 149,8

Sum økte utgifter

8 348,6

DEL 2: INNDEKNING OG OMPRIORITERING

KDD

571

60

Avvikle grunnskoletilskuddet

-700,0

KDD

571

60

Redusert timetall i grunnskolen med en uketime

-875,0

BFD

844

70

Avvikle kontantstøtteordningen

-295,0

BFD

880

70

Rammetilskudd, Den norske kirke

-100,0

BFD

881

70

Tilskudd, tros- og livssynssamfunn

-45,0

NFD

909

73

Nettolønnsordningen. Nytt tak på 190 000 kroner per ansatt

-73,0

NFD

954

70

Administrasjon, Petoro AS

-200,0

LMD

1150

73

Prisnedskrivningstilskudd for korn

-200,0

SD

1320

22

Vedlikehold av riksveier

-150,0

SD

1320

73

Reduserte bompengetakster utenfor byområdene

-450,0

KLD

1420

74

CO2-kompensasjonsordningen

-2 000,0

KLD

1481

22

Klimakvoter

-300,0

DFD

1511

30

Hammersborgtunnelen

-100,0

DFD

2445

30

Prosjektering, nytt regjeringskvartal

-100,0

AID

2650

70

Reform av sykelønnsordningen

-2 701,0

2650

71

Reform av sykelønnsordningen

-56,0

2650

75

Reform av sykelønnsordningen

-154,0

FIN

2309

1

ABE-kutt på 0,7 pst. Gjelder ikke helseforetak, kriminalomsorg, UH-sektoren og støtteordninger under KUD

-917,0

Sum inndekning og omprioritering

-9 416,0

DEL 3: SKATTE- OG AVGIFTSOPPLEGGET (negative tall = lettelser)

FIN

5501

70

Øke grensen for «dyr bolig» i formuesskatten til 20 mill. kroner

-285,0

FIN

5501

72

Skattefradrag for ENØK-tiltak. Forsøksordning

-200,0

FIN

5501

72

Forbedre opsjonsskatteordningen. Taket for samlede driftsinntekter på 80 mill. kroner oppheves og Fintech innlemmes i ordningen

-20,0

FIN

5501

74

Økt avskrivningssats for elektriske varebiler > 40 pst.

-10,0

FIN

5511

70

Innføre «Temu-toll» etter modell fra EU fra 1. oktober

36,0

FIN

5521

70

Heve mva.-fritaket for elbiler til 400 000 kroner

-800,0

FIN

5521

70

Momsfritak på bildeling og kortidsutleie av elbiler

-150,0

FIN

5521

70

Momsfritak på omsetning av brukte klær, sko, elektronikk, husholdningsvarer mv.

-150,0

FIN

5521

70

Momsfritak på reparasjon av klær, sko, elektronikk, husholdningsvarer mv.

-200,0

FIN

5521

70

Momsfritak på frukt og grønt

-2 050,0

FIN

5531

70

Økt tobakksavgift 5 pst.

100,0

FIN

5536

75

Fjerne omregistreringsavgiften for elbiler

-400,0

FIN

5538

70

Oppheve Stortingets vedtak om fritak for veibruksavgift fra 1. juli og innføre regjeringens forslag til satser fra 1. januar 2026

710,0

71

Oppheve Stortingets vedtak om fritak for veibruksavgift fra 1. juli og innføre regjeringens forslag til satser fra 1. januar 2026

1 340,0

FIN

5542

70 (ny)

Gjeninnføre grunnavgift på mineralolje

825,0

FIN

5444 (ny)

70 (ny)

Avgift på mineralgjødsel (ny)

185,0

FIN

5543

70

Avvikle midlertidig fritak/redusert sats for CO2-avgift og heve sats til 1 850 kr/tonn fra 1. juli 2026

2 065,0

FIN

5548

70

Trappe opp avgift på HFK og PFK tilsvarende CO2-avgiften

30,0

FIN

5565

70

Fjerne dokumentavgift for førstegangskjøpere av bolig

-750,0

FIN

5565

70

Fritak for dokumentavgift for næringsbygg som transformeres til bolig

-60,0

FIN

5700

72

Redusert arbeidsgiveravgift for unge under 23 år (inkl. 23-åringer). Arbeidsgiveravgiften reduseres med 1/3 for den andel av inntekten som ikke overstiger 35 000 kroner/mnd. etter svensk modell

-930,0

FIN

5700

72

Fjerne arbeidsgiveravgift for personer under 16 år

-13,5

Sum skatte- og avgiftsendringer

-727,5

DEL 4: ØKTE INNTEKTER

JD

3490

3

ODA-godkjente utgifter som følge av 1 000 flere kvoteflyktninger

9,8

JD

3490

6

ODA-godkjente utgifter som følge av 1 000 flere kvoteflyktninger

2,0

ED

4860

1

Gebyrer, Havindustritilsynet

160,0

NFD

5325

54

Tilbakeføring tapsavsetning, Grønne industrilån

300,0

KDD

5615

80

Renteinntekter som følge av økt låneramme Husbanken med 5 mrd. kroner

8,0

KD

5617

80

Renteinntekter som følge av øk studiestøtte = 1,4G

15,4

FIN

5309

29

Salg av statlig eiendom

200,0

Sum økte inntekter

695,2

Sum alle endringer (mindre oljepengebruk enn regjeringen)

-1 035,1

Avtalen om revidert nasjonalbudsjett

Dette medlem viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Dette medlem anerkjenner at det er flere tiltak i avtalen som også Venstre har i sitt alternative opplegg, og slik sett medfører forbedringer. Dette gjelder bl.a. økt bemanning i barnehager, tilskudd til strømstøtte til studentboliger, økt låneramme i Husbanken, lavere pris på månedskort i kollektivtransport og jernbane, økt vedlikehold og fornying på jernbane, økte bevilgninger til Enova til punktutslipp og tunge nullutslippskjøretøy, tiltak for Oslofjorden og enkelte delvise reverseringer av bistandskutt når det gjelder marin forsøpling og klima og miljøbistand. Den store forskjellen er at Venstre prioriterer alt dette uten økt oljepengebruk, mens flertallet nok en gang finansierer økt offentlig forbruk med økt oljepengebruk og nesten uten en eneste reell omprioritering. Det er dårlige nyheter for alle som har boliglån, fordi det bidrar både til økt press i økonomien og økt press på renten.

Den store mangelen i avtalen er at det er ikke ett tiltak som gir unge flere muligheter, en reell vei inn i arbeid eller inn i sitt første hjem. Snarere er det kutt, om enn små, i ordninger som kunne gjort det.

Dette medlem mener at Norge er et land med store muligheter. Likevel har man en generasjon som gjør alt riktig, tar utdanning og søker jobb etter jobb, uten å slippe inn. Avtalen om revidert nasjonalbudsjett gir dem ingenting å starte med. Dette medlem viser til at ledigheten blant nyutdannede med mastergrad er den høyeste siden minst 2000, 9,5 pst. ifølge NIFUs kandidatundersøkelse for 2025. Blant dem med realfag er den 21 pst. Stadig flere tar mer utdanning fordi de ikke finner relevant arbeid, 29 pst. i 2025 mot 11 pst. to år tidligere. SSB melder samtidig at ledigheten nå øker mest blant de yngste. Når det gjelder bolig, innebærer avtalen at Husbankens låneramme øker med 2 mrd. kroner, men uten å øremerke noe til unge førstegangskjøpere. Fem partier er enige om å bruke 5,6 mrd. kroner mer. Mye gikk til gode formål, men ikke ett av tiltakene gir unge en reell vei inn i jobb eller inn i eget hjem.

Dette medlem tar også til etterretning at de fem partiene som har blitt enige om en avtale om revidert nasjonalbudsjett, ikke prioriterer en krone til tiltak som bidrar til økt læring i skolen, og ikke en krone til økt innovasjons- og forskningsinnsats. Det er dessverre ikke overraskende, men likevel ganske oppsiktsvekkende.

Dette medlem viser til at det i avtalen framkommer ny informasjon om enkelte anslag og forsinkelser. Dette medlem foreslår derfor mindre justeringer i det helhetlige oppsettet over. Konkret foreslår dette medlem å redusere prisen på månedskort for både fylkeskommunal kollektivtransport og jernbane med ytterligere 50 kroner, totalt 150 kroner fra 1. juli 2026, finansiert gjennom en del ny informasjon om anslag etc., nærmere gjengitt i tabellen under.

Dep.

Kap.

Post

Tiltak

Bokført (mill. kr)

DEL 5: JUSTERINGER ETTER AVTALEN OM RNB

NFD

922

73

Forsinkelse i norsk deltakelse i Secure Connectivity

-160,9

DFD

1515

22

Mindrebehov, IKT i nytt regjeringskvartal

-20,0

ED

1850

70

Effektivisering, Gassnova

-10,0

NFD

5656

85

Økt utbytte Akastor

-36,5

KDD

1330

62

Reduserte priser på månedskort kollektivtransport og jernbane med ytterligere 50 kroner = totalt 150 kroner

143,0

SD

1352

70

78,0

Sum alle justeringer

-6,4

Mindrebruk av oljepenger enn flertallet

-5 844,1

Dette medlem viser til fullmaktsforslag XLIV om fullmakt til å forplikte staten til utbetaling av lån til Tropical Forest Forever Facility på inntil 30 mrd. kroner, utbetalt over 2026–2035, gitt at betingelsene for norsk deltakelse er oppfylt.

Dette medlem støtter i utgangspunktet norsk deltakelse i Tropical Forest Forever Facility, men vil gitt den usikkerhet som er skapt rundt deltakelse, og at de foreslåtte betingelsene for deltakelse framstår for uklare, ikke støtte fullmaktsforslag XLIV Fullmakt til å forplikte staten til utbetaling av lån til Tropical Forest Forever Facility nå. Dette medlem mener at Norges andel på 20 pst. framstår svært høy og at definisjonen av «bærekraftig finansieringsmodell» i beste fall er uklar.

Dette medlem mener at det beste er at regjeringen trekker forslaget i revidert nasjonalbudsjett og i stedet kommer tilbake med et nytt og oppdatert forslag i forbindelse med framleggingen av statsbudsjettet for 2027.

Endringer i skatte- og avgiftsreglene

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2025–2026)

Det vises til meldingens kapittel 1 og til Prop. 95 LS (2025–2026) for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering, og viser til sine respektive merknader nedenfor og i Innst. 459 L (2025–2026).

Komiteens medlem fra Venstre viser til omtale av Venstres forslag til endringer i revidert nasjonalbudsjett 2026, nærmere gjengitt i kapittel 3 i denne innstilling og til Innst. 459 L (2025–2026) om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen der det framkommer at Venstre foreslår en rekke endringer i skatte- og avgiftsvedtakene for 2026. Under punkt 4.5.3 flg. følger en nærmere omtale og forslag til vedtak knyttet til disse.

Økt skattefradrag i pensjonsinntekt

Sammendrag fra Prop. 95 LS (2025–2026)

Overslaga for pris- og lønsvekst for 2025 og 2026 har auka samanlikna med overslaga til Nasjonalbudsjettet 2026. Det inneber at minste pensjonsnivå òg aukar meir enn det som tidlegare er lagt til grunn. Auken i minste pensjonsnivå gjer at einslege med minste pensjonsnivå vil måtte betale skatt på pensjon med vedtekne skattereglar for 2026.

Pensjonsskattefrådraget er eit skattefrådrag som reduserer skatten på pensjon. Frådraget har vorte tilpassa slik at minste pensjonsnivå for einslege skal vere skattefritt.

I det vedtekne budsjettet for 2026 er pensjonsskattefrådraget 37 100 kroner. Skattefrådraget vert trappa ned med aukande pensjonsinntekt. Innslagspunktet for nedtrappinga i trinn 1 er 284 950 kroner, og frådraget vert trappa ned i dette trinnet med 16,7 pst. Det betyr at for kvar krone med pensjon ut over innslagspunktet vert skattefrådraget trappa ned med 16,7 øre. Innslagspunktet for nedtrappinga i trinn 2 er 436 050 kroner, og satsen for nedtrappinga er seks pst. Frådraget vert dimed fasa ut ved ei pensjonsinntekt på 634 000 kroner med reglane i dag.

Skattefrådraget medfører at det ikkje vert berekna skatt av ei pensjonsinntekt på inntil 286 411 kroner i 2026. Dette er under det oppdaterte overslaget på minste pensjonsnivå for einslege på 288 686 kroner i 2026.

I tråd med tidlegare praksis legg departementet til grunn at minste pensjonsnivå for einslege skal vere skattefritt. For å unngå at minstepensjonistane skal betale skatt i 2026, foreslår departementet difor å auke pensjonsskattefrådraget. For å gje ein god sosial profil på skatteletten foreslår departementet å målrette han mot lave pensjonsinntekter ved å

auke pensjonsskattefrådraget til 37 600 kroner

auke innslagspunktet for avtrappinga i trinn 1 til 288 700 kroner

auke innslagspunktet for avtrappinga i trinn 2 til 436 850 kroner

auke satsen for avtrappinga i trinn 1 til 17,4 pst.

Framlegget vil gje skattelette opp til ei pensjonsinntekt på 436 850 kroner. Ein går ut frå at framlegget vil redusere provenyet med ein heilårsverknad på 265 mill. kroner i 2026. På usikkert grunnlag legg departementet til grunn at heile beløpet vert bokført i 2027.

Departementet syner til framlegg om endring i skatteloven § 16-1 tredje ledd tredje punktum og framlegg om endringar i Stortinget sitt skattevedtak for inntektsåret 2026 § 6-5. Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde frå og med inntektsåret 2026.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at endring i skatteloven § 16-1 er behandlet i kapittel 2 i Innst. 459 L (2025–2026). Stortingets skattevedtak § 6-5 er det som blir behandlet her.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til forliket om å opprettholde skattefriheten for minstepensjon ved økt ytelsesnivå.

Flertallet fremmer følgende forslag til vedtak B. a under kapittel 7 Komiteens tilråding til erstatning for regjeringens forslag:

«I

I stortingsvedtak 18. desember 2025 nr. 2747 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2026 (Stortingets skattevedtak) vert det gjort følgjande endringar:

§ 6-5 skal lyde:

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 39 100 kroner.

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 294 200 kroner i trinn 1 og 437 100 kroner i trinn 2.

II

Vedtaket tek til å gjelde 1. januar 2026.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til regjeringens forslag i proposisjonen om endringer i § 6-5 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2026.

Stortingsvedtak om fastsetting av finansskatt på lønn og om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2026

Sammendrag fra Prop. 95 LS (2025–2026)

I § 1 i stortingsvedtaket om fastsetting av finansskatt på lønn for 2026 er det ei tilvising til næringshovudområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering. Tilsvarande tilvising finst i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2026 § 4 tredje ledd fyrste strekpunkt. Standarden vart endra i september 2025. Finansierings- og forsikringsverksemd vart då flytta til næringshovudområde L «Finansiell tjenesteyting». Det vert gjort framlegg om å endre høvesvis § 1 og § 4 i vedtaka, slik at tilvisingane vert korrekte. Endringane har ingen materiell verknad og vert foreslått å ta til å gjelde straks. Sjå framlegg til stortingsvedtak om endringar i Stortingets vedtak om finansskatt på lønn for 2026 § 1 og stortingsvedtak om endringar i Stortingets vedtak om avgifter mv. til folketrygden for 2026 § 4.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag om endringer i § 1 i stortingsvedtak om fastsetting av finansskatt på lønn for 2026 og endringer i § 4 i stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2026, jf. forslag til B. b og B. c under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Omtalesaker

Pris på bensin og diesel i veitransport

Sammendrag fra Prop. 95 LS (2025–2026)

Det vises til punkt 9.1 i proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Tiltak mot høye levekostnader – anmodningsvedtak nr. 600 (2025–2026)

Sammendrag fra Prop. 95 LS (2025–2026)

Det vises til punkt 9.2 i proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Venstre har med undring lest Arbeiderparti-regjeringens utredning om hvor lite formålstjenlig det er å følge opp forslaget som Arbeiderpartiet selv foreslo og fikk flertall for, bl.a. med stemmene fra Venstre, i Stortinget 26. mars 2026 knyttet til målrettede tiltak mot høye levekostnader. I debatten om forslaget sa Arbeiderpartiets leder av finanskomiteen, Tuva Moflag, følgende:

«Arbeiderpartiet inviterer Stortinget til å be regjeringen i det reviderte budsjettet komme tilbake med konkrete tiltak som kan avhjelpe situasjonen med de høye levekostnadene for folk. Vi foreslår at regjeringen i denne sammenhengen bes vurdere skatte- og avgiftslettelser eller andre kompensasjonsordninger.

Arbeiderpartiet sammen med våre samarbeidspartnere har vist at vi kan lage kraftfulle tiltak som hjelper folks økonomi innenfor en ansvarlig ramme, på en måte som ikke gjør vondt verre. Vi inviterer våre samarbeidspartnere og hele Stortinget til å være med på dette forslaget.»

Det var en invitasjon dette medlem og Venstre tok på alvor.

I den samme debatten gjentok flere av Arbeiderpartiets representanter samme budskap, f.eks. Frode Jacobsen som påpekte at:

«Arbeiderpartiet vil gjøre det vi kan for å hjelpe folk og bedrifter i en krevende tid og usikre tider – det har vi vært tydelige på hele veien – men det gjøres gjennom vedtak i budsjetter og med tiltak som faktisk løser problemer for dem som trenger det aller mest.»

Partikollega Jone Blikra sa:

«Vi sier nei til forhastede løsninger og sier ja til tiltak som er målrettede, treffsikre og ansvarlige. Vi skal hjelpe folk, men vi skal gjøre det på en måte som sikrer forutsigbarhet, ikke bare i noen uker framover, men over tid.»

Og Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Tonje Brenna, avrundet debatten med:

«La oss være enige om det vi er enige om: Det er riktig å gjøre noe for folk.»

På bakgrunn av alle disse fagre ord var det grunn til å tro at regjeringen faktiske ville komme med noen tiltak i revidert nasjonalbudsjett. Det var jo hele poenget for dette medlem med å stemme for forslaget. Dette medlem konstaterer imidlertid at det – i motsetning til i Venstres omprioriteringer nærmere gjengitt i denne innstilling – ikke er ett nytt tiltak eller forslag i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett som bidrar til reduserte levekostnader.

Dette medlem anser på denne bakgrunn ikke Stortingets vedtak nr. 600 som oppfylt.

CO2-avgiften på mineralske produkter

Sammendrag fra Prop. 95 LS (2025–2026)

Det vises til punkt 9.3 i proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Grunnrenteskatt og naturressursskatt for vannkraft – nedre grense – anmodningsvedtak nr. 523 (2025–2026)

Sammendrag fra Prop. 95 LS (2025–2026)

Det vises til punkt 9.4 i proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Avgift på mineralske produkter – anmodningsvedtak nr. 59 (2025–2026)

Sammendrag fra Prop. 95 LS (2025–2026)

Det vises til punkt 9.5 i proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

USAs tollskifte og betydning for Norge

Sammendrag

Boks 2.3 omtaler USAs tollskifte og betydning for Norge.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Endringer i skatter og avgifter med påløpt effekt i beregningen av det strukturelle underskuddet

Sammendrag

Boks 3.4. omtaler at endringer i skatter og avgifter fra 2027 vil inngå med påløpt effekt i beregningen av det strukturelle underskuddet.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

Engangsavgiften for varebiler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til forliket om å øke den laveste satsen i CO2-komponenten i engangsavgiften for varebiler fra 300 til 450 fra og med 1. september 2026.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I stortingsvedtak 18. desember 2025 nr. 220 om engangsavgift på motorvogner mv. for 2026 vert det gjort følgjande endring:

§ 3 fyrste ledd bokstav b nr 2 skal lyde:

2. CO2-utslipp

per g/km

kr

0–100

450

101–150

600

over 150

1 200

II

Endringa under I tek til å gjelde 1. september 2026.»

Merverdiavgiftsfritak for elektroniske aviser

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at merverdiavgiftsfritaket for elektroniske aviser gjelder omsetning av elektronisk avis. Dette innebærer at nettaviser som legger ut mye av sitt nyhets- og aktualitetsstoff åpent, kan risikere å måtte flytte mer av dette innholdet bak betalingsmur for å kvalifisere til fritaket. Dette er etter disse medlemmers syn ikke i tråd med lovgivers intensjon om å støtte opp under en fri og allment tilgjengelig presse.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fritaket for merverdiavgift på omsetning av elektroniske aviser praktiseres forutsigbart, herunder at åpent tilgjengelig nyhets- og aktualitetsinnhold skal regnes med som en del av det samlede redaksjonelle produktet når det vurderes om publikasjonen oppfyller fritakets kriterier. Regjeringen bes ved behov fremme forslag for Stortinget».

Disse medlemmer viser ellers til behandlingen av Høyres Representantforslag 8:244 S (2025–2026), der Stortinget enstemmig har sluttet seg til å utrede et plattformnøytralt fritak for merverdiavgift for nyhetstjenester.

Forsøksordning med fradrag for ENØK-tiltak

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag i Innst. 459 L (2025–2026) om å innføre en prøveordning med skattefradrag for enøkinvesteringer i egen bolig for å motvirke negative effekter på etterspørsel etter solcelle-anlegg, varmepumper mv. som følge av innføringen av Norgespris på strøm. Forsøksordningen skal pågå så lenge ordningen med Norgespris videreføres.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I Stortingets vedtak nr. 212 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2026 gjøres følgende endring:

Ny § 6-7 skal lyde:

§ 6-7Forsøksordning med ENØK-tiltak

Fradrag etter skatteloven § 6-87 (ny) tredje ledd er maksimalt 35 000 kroner.»

Arbeidsgiveravgift

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternativ til revidert nasjonalbudsjett for 2026 har foreslått en rekke ulike tiltak for å stimulere at flere unge kommer i jobb, bl.a. tilskudd til sommerjobb og 1 000 nye traineeplasser i statsforvaltningen. Dette medlem vil også innføre redusert arbeidsgiveravgift for en andel av lønn for unge mellom 19 og 23 år etter svensk modell, der arbeidsgiveravgiften reduseres med en tredjedel av den andel av lønn som er under 30 000 kroner per måned.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I Stortingets vedtak nr. 213 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygd for 2026 gjøres følgende endring:

§ 3Satser for arbeidsgiveravgift etter sone, nytt femte ledd

(5) For arbeidstakere mellom 19 og 23 år skal satsene i første ledd være

Sone I: 9,4 pst.

Sone II: 7,1 pst.

Sone III: 4,3 pst.

Sone IV: 3,4 pst.

Sone IVa: 5,3 pst.

Sone V: 0 pst

av den andel av inntekten som er under 35 000 kroner per måned. For andel over 35 000 kroner gjelder satsene i første ledd

II

Endringene under I skal gjelde fra og med arbeidsgiveravgiftstermin 4/2026.»

Merverdiavgift

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag i Innst. 459 L (2025–2026) om å innføre momsfritak for hhv. frukt og grønt, reparasjon og bruktsalg knyttet til klær, sko, husholdningsartikler og fritidsvarer og bildeling av og korttidsleie av elbil. Dette medlem foreslår også å heve innslagspunktet for momsfritak for kjøp av elbil fra 300 000 kroner til 400 000 kroner.

Avgift på tobakksvarer mv.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternativ til revidert nasjonalbudsjett 2026, hvor det foreslås at avgiftene på tobakksvarer med unntak av snus økes med 5 pst., gjeldende fra 1. juli 2026.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«I Stortingets vedtak nr. 219 om avgift på tobakksvarer mv. for 2026 gjøres følgende endringer:

§ 1 Fra 1. juli 2026 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt

Kr

Sigarer

3,48

per gram av pakningens nettovekt

Sigaretter

3,47

per stk.

Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning

3,47

per gram av pakningens nettovekt

Skråtobakk

1,41

per gram av pakningens nettovekt

Snus

1,02

per gram av pakningens nettovekt

Sigarettpapir og -hylser

0,0532

per stk.

E-væske med nikotin

5,65

per ml

Tobakk til oppvarming

3,47

per gram av pakningens nettovekt

Andre nikotinvarer

0,5332

per gram av pakningens nettovekt»

Omregistreringsavgift

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative opplegg for revidert nasjonalbudsjett for 2026 hvor det foreslås en rekke tiltak for å kunne nå Norges klimamål og bidra til en grønn omstilling. Et viktig tiltak er å stimulere til en raskere utskifting av bilparken fra biler med forbrenningsmotor til nullutslippsbiler. Selv om nesten alt nybilsalg nå er nullutslippsbiler, er det fortsatt svært mange biler med forbrenningsmotor på norske veier. For å gjøre det rimeligere for personer som ikke har råd til en ny elbil, foreslår dette medlem å fjerne omregistreringsavgiften for nullutslippsbiler.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«I Stortingets vedtak nr. 223 om omregistreringsavgift for 2026 gjøres følgende endringer:

I

§ 1 bokstav b skal lyde:

Personbiler med forbrenningsmotor

II

§ 2 ny bokstav d skal lyde:

d. Personbiler som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde.

Nåværende bokstav d til l blir bokstav e til ny bokstav m.

III

Endringene under I og II trer i kraft fra 1. juli 2026.»

Grunnavgift på mineralolje og biodiesel mv (ny)

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å gjeninnføre grunnavgiften på mineralolje og biodiesel mv. på samme nivå som var foreslått av regjeringen i 2023, gjeldende fra 1. juli 2026.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«§ 1 Fra 1. juli 2026 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende produkter per liter:

a. mineralolje: kr 0,36

b. biodiesel: kr 0,36.

For produkter til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med følgende beløp per liter:

a. mineralolje: kr 0,23

b. biodiesel: kr 0,23.

Avgiftsplikten omfatter ikke flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly og drivstoff som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

§ 2Det gis fritak for avgift på mineralolje og biodiesel som

a. utføres til utlandet

b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel

c. innføres

1. som reisegods

2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet

d. leveres til eller innføres av

1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred

2. Den nordiske investeringsbank

e. kommer i retur til registrert virksomhets lager

f. brukes til skip i utenriksfart

g. brukes i fartøy i næring i innenriks sjøfart

h. brukes til fiske og fangst i nære farvann

i. brukes til fiske og fangst i fjerne farvann

j. brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet

k. brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen eller biodieselen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt

l. brukes i sildemel- og fiskemelindustrien

m. brukes til fremdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

Miljøavgifter på mineralske produkter mv.

Komiteens medlem fra Venstre stemte mot stortingsflertallets vedtak nr. 591, 592, 593, 594, 595, 596 og 597 (2026) om å midlertidig fjerne eller redusere flere satser i CO2-avgiften. Dette medlem mener at det både er en feilslått økonomisk politikk og en feilslått klimapolitikk. Dette medlem foreslår at disse vedtakene oppheves fra 1. juli 2026 og at det generelle nivået i CO2-avgiften økes tilsvarende 1 850 kroner per tonn fra samme tidspunkt.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I Stortingets vedtak nr. 228 om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

§ 1 Fra 1. juli 2026 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

a. Mineralolje (generell sats): kr 4,97 per liter.

Mineralolje til

ikke kvotepliktig innenriks luftfart kr 4,69 per liter

kvotepliktig innenriks sjøfart kr 2,73 per liter

fiske i fjerne farvann kr 1,24 per liter

fiske i både nære og fjerne farvann kr 2,66 per liter.

b. Bensin: kr 4,26 per liter.

c. Naturgass (generell sats): kr 3,67 per Sm3

Naturgass til

kvotepliktig innenriks sjøfart kr 2,03 per Sm3

veksthusnæringen kr 2,05 per Sm3

fiske i fjerne farvann kr 0,92 per Sm3

fiske i både nære og fjerne farvann kr 2,29 per Sm3.

d. LPG (generell sats): kr 5,53 per kg.

kvotepliktig innenriks sjøfart kr 3,08 per Sm3

veksthusnæringen kr 3,07 per Sm3

fiske i fjerne farvann kr 1,38 per Sm3

fiske i både nære og fjerne farvann kr 3,45 per Sm3.»

HFK og PFK

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstre alternativ til revidert nasjonalbudsjett for 2026, der det foreslås å øke avgiftene på innførsel og innenlandsk produksjon av HFK og PFK tilsvarende 1 850 kroner per tonn fra 1. juli 2026.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I Stortingets vedtak nr. 230 om avgift på HFK og PFK for 2026 gjøres følgende endringer:

§ 1 Fra 1. juli 2026 skal avgift på HFK og PFK betales med kr 1,850 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) som den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer.»

Veibruksavgift på drivstoff

Komiteens medlem fra Venstre stemte mot stortingsflertallets vedtak nr. 599 (2026) om et midlertidig fritak fra veibruksavgift. Dette medlem mener at det både er en feilslått økonomisk politikk og en feilslått klimapolitikk. Dette medlem foreslår at disse vedtakene oppheves fra 1. juli 2026 og at det regjeringens opprinnelige forslag til satser for veibruksavgift for 2026 innføres fra samme dato.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I Stortingets vedtak nr. 224 om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer:

§ 1 Fra 1. juli 2026 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift på drivstoff med følgende beløp:

a. bensin kr 4,25 per liter

b. mineralolje kr 3,00 per liter

c. bioetanol kr 2,15 per liter

d. biodiesel kr 3,00 per liter

e. naturgass kr 3,12 per Sm3

f. LPG kr 4,07 per kg»

Dokumentavgift

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternativ til revidert nasjonalbudsjett 2026, hvor dokumentavgiften for førstegangsetablerer og når næringseiendom omgjøres til bolig eller boligseksjoner, fjernes.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«I stortingsvedtak nr. 242 om dokumentavgift for 2026 gjøres følgende endringer:

§ 2 bokstav a og b skal lyde:

a. første gangs kjøp av fast eiendom som utløser krav om dokumentavgift av fysiske personer bosatt i Norge

b. omgjøring av næringseiendom til bolig eller boligseksjoner

Nåværende bokstav a til l blir bokstav c til ny bokstav n.»

Andre forslag

Komiteens medlem fra Venstre viser til at den nye begrensningen om maksimalt 80 mill. kroner i driftsinntekter gjør at mange teknologibaserte oppstarts- og vekstselskaper i praksis ikke får tilgang til opsjonsskatteordningen – selv om de ellers oppfyller kravene som Stortinget har satt. Mange teknologibaserte selskaper har forretningsmodeller som gjør at de raskt når høye driftsinntekter uten nødvendigvis å være modne eller økonomisk solide selskaper. De går ofte med store underskudd og har derfor relativt sett lav lønnsevne. Nettopp av den grunn er disse selskapene avhengige av muligheten til å utdele opsjoner til sine ansatte for å sikre tilgang på kompetanse i den kritiske oppstarts- og vekstfasen. Dette medlem mener at konsekvensene av regjeringens forskriftsfastsettelse er i direkte motstrid mot intensjonene i Stortingets vedtak.

Dette medlem finner det også svær underlig at fintech-bedrifter ikke er omfattet av opsjonsregelverket. Dette er bedrifter som har akkurat de samme utfordringer som andre tech- eller oppstartsbedrifter.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å endre forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 som følger:

§ 5-14-12 første ledd bokstav a skal lyde:

a. selskapets gjennomsnittlige antall årsverk var 150 eller færre og balansesum var 200 mill. kroner eller mindre, i inntektsåret før tildelingstidspunktet

§ 5-14-12 første ledd bokstav f skal lyde:

f. maksimalt 30 pst. av selskapets samlede lønnskostnader er knyttet til en eller flere av følgende:

omsetning av eiendom eller råvarer,

langtidsutleie av lokaler eller boliger,

juridisk rådgivning, revisjon eller regnskap, og»

Dette medlem viser videre til at EU har innført en toll på varer fra Temu, Shein og andre som var omfattet av et tidligere tollfritak for pakker med verdi under 150 euro, gjeldende fra 1. juli 2026. Avgiften som ilegges, er 3 euro per varetype i hver pakke. Dette medlem mener at utfordringene knyttet til varer fra Temu, Shein mv. er nesten like store i Norge som i EU, og at anslagsvis ankommer mellom 15 og 20 millioner pakker hvert år. Dette medlem har også registrert at regjeringen og klimaministeren mener at dette er et problem, men har vist seg rimelig handlingslammet i møte med det. Dette medlem mener at ordningen som er innført av EU, også bør gjøres gjeldende i Norge.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest fra 1. oktober 2027, foreslå å innføre en toll på varer fra Temu, Shein mv. etter modell av ordningen som innføres i EU fra 1. juli 2026.»

Oversikt over partienes forslag til endringer sammenliknet med regjeringens forslag:

Kap.

Post

Formål

Prop. 96 S

A, SV, Sp, R og MDG

FrP

H

KrF

V

Utgifter(i tusen kroner)

100

Utenriksdepartementet

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

138 804

123 804(-15 000)

138 804(0)

137 304(-1 500)

137 304(-1 500)

138 804(0)

115

Næringsfremme, kultur og informasjon

21

Spesielle driftsutgifter – kulturfremme

10 988

10 988(0)

7 988(-3 000)

10 988(0)

10 988(0)

10 988(0)

70

Kultur- og informasjonsformål

38 241

38 241(0)

28 241(-10 000)

38 241(0)

38 241(0)

38 241(0)

116

Internasjonale organisasjoner

70

Pliktige bidrag

1 807 994

1 782 994(-25 000)

1 807 994(0)

1 782 994(-25 000)

1 782 994(-25 000)

1 807 994(0)

118

Utenrikspolitiske satsinger

74

Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.

37 444

37 444(0)

27 444(-10 000)

37 444(0)

37 444(0)

37 444(0)

76

Russland

29 600

29 600(0)

14 600(-15 000)

29 600(0)

29 600(0)

29 600(0)

77

Norges forskningsråd – utenriksområdet

60 000

60 000(0)

55 000(-5 000)

60 000(0)

60 000(0)

60 000(0)

141

Direktoratet for utviklingssamarbeid(Norad)

1

Driftsutgifter

445 286

445 286(0)

435 286(-10 000)

445 286(0)

445 286(0)

445 286(0)

21

Spesielle driftsutgifter

30 541

30 541(0)

27 541(-3 000)

30 541(0)

30 541(0)

30 541(0)

144

Norsk senter for utvekslingssamarbeid(Norec)

1

Driftsutgifter

79 009

79 009(0)

74 009(-5 000)

79 009(0)

79 009(0)

79 009(0)

21

Spesielle driftsutgifter

10 602

10 602(0)

8 602(-2 000)

10 602(0)

10 602(0)

13 502(+2 900)

70

Utvekslingsordninger

143 477

143 477(0)

123 477(-20 000)

143 477(0)

143 477(0)

153 477(+10 000)

71

Rekruttering til internasjonale organisasjoner

70 000

70 000(0)

60 000(-10 000)

70 000(0)

70 000(0)

70 000(0)

151

Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

70

Fred og konfliktløsning

365 260

365 260(0)

315 260(-50 000)

365 260(0)

365 260(0)

395 260(+30 000)

73

FNs innsats for reform og fredsbygging

238 138

238 138(0)

208 138(-30 000)

238 138(0)

238 138(0)

238 138(0)

152

Menneskerettigheter

70

Menneskerettigheter

683 993

683 993(0)

583 993(-100 000)

683 993(0)

683 993(0)

683 993(0)

159

Regionbevilgninger

70

Midtøsten og Nord-Afrika

1 038 815

1 038 815(0)

838 815(-200 000)

1 038 815(0)

1 038 815(0)

1 038 815(0)

71

Europa og Sentral-Asia

328 817

328 817(0)

298 817(-30 000)

328 817(0)

328 817(0)

343 817(+15 000)

72

Afghanistan

316 241

316 241(0)

166 241(-150 000)

316 241(0)

316 241(0)

316 241(0)

75

Afrika

1 819 022

1 819 022(0)

1 419 022(-400 000)

1 319 022(-500 000)

1 819 022(0)

1 859 022(+40 000)

76

Asia

401 503

401 503(0)

251 503(-150 000)

401 503(0)

401 503(0)

421 503(+20 000)

77

Latin-Amerika og Karibia

118 432

118 432(0)

68 432(-50 000)

118 432(0)

118 432(0)

143 432(+25 000)

161

Utdanning, forskning og offentlige institusjoner

70

Utdanning

566 798

566 798(0)

566 798(0)

646 798(+80 000)

566 798(0)

646 798(+80 000)

162

Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi

72

Fornybar energi

1 019 358

1 019 358(0)

619 358(-400 000)

1 019 358(0)

1 019 358(0)

1 019 358(0)

163

Klima, miljø og hav

70

Miljø og klima

1 488 811

1 538 811(+50 000)

938 811(-550 000)

1 488 811(0)

1 488 811(0)

1 543 811(+55 000)

71

Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling

132 100

182 100(+50 000)

132 100(0)

232 100(+100 000)

132 100(0)

232 100(+100 000)

164

Likestilling

70

Likestilling

273 319

273 319(0)

193 319(-80 000)

273 319(0)

273 319(0)

273 319(0)

71

FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling(UN Women)

100 300

100 300(0)

100 300(0)

100 300(0)

100 300(0)

140 300(+40 000)

170

Sivilt samfunn

70

Sivilt samfunn

2 570 665

2 586 665(+16 000)

1 770 665(-800 000)

2 250 665(-320 000)

2 570 665(0)

2 570 665(0)

172

Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

70

Verdensbanken

1 271 109

1 271 109(0)

871 109(-400 000)

1 271 109(0)

1 271 109(0)

1 371 109(+100 000)

201

Analyse og kunnskapsgrunnlag

21

Spesielle driftsutgifter

53 265

83 265(+30 000)

53 265(0)

53 265(0)

53 265(0)

53 265(0)

224

Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

70

Freds- og menneskerettighetssentre

183 188

183 188(0)

183 188(0)

183 188(0)

183 188(0)

185 188(+2 000)

225

Tiltak i grunnopplæringen

64

Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge

250 246

250 246(0)

194 984(-55 262)

250 246(0)

250 246(0)

250 246(0)

70

Tilskudd til sommerskole

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

50 000(+50 000)

75

Grunntilskudd

112 451

112 451(0)

112 451(0)

112 451(0)

111 351(-1 100)

122 451(+10 000)

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter

760 443

760 443(0)

760 443(0)

760 443(0)

620 143(-140 300)

782 243(+21 800)

22

System for kompetanse- og karriereutvikling

1 928 656

1 928 656(0)

1 928 656(0)

1 928 656(0)

1 928 656(0)

2 036 656(+108 000)

63

Tilskudd til utstyr og læringsarenaer på 1.–10. trinn

190 920

190 920(0)

190 920(0)

190 920(0)

190 920(0)

220 720(+29 800)

65

Tilskudd til skolemiljøteam og beredskapsteam

125 000

125 000(0)

125 000(0)

125 000(0)

125 000(0)

175 000(+50 000)

231

Barnehager

21

Spesielle driftsutgifter

782 798

767 798(-15 000)

782 798(0)

767 798(-15 000)

767 798(-15 000)

782 798(0)

60

Toppet bemanning i barnehagene

800 000

1 150 000(+350 000)

800 000(0)

800 000(0)

800 000(0)

800 000(0)

64

Dekning av pensjon for private barnehager

0

0(0)

341 000(+341 000)

0(0)

0(0)

0(0)

70

Tilskudd til svømming i barnehagene

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

41 000(+41 000)

241

Tiltak for høyere yrkesfaglig utdanning

21

Spesielle driftsutgifter

19 412

15 412(-4 000)

19 412(0)

15 412(-4 000)

15 412(-4 000)

19 412(0)

258

Tiltak for livslang læring

21

Spesielle driftsutgifter

92 905

88 905(-4 000)

92 905(0)

88 905(-4 000)

88 905(-4 000)

92 905(0)

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler

45 923 819

45 926 819(+3 000)

45 923 819(0)

45 917 919(-5 900)

45 923 819(0)

45 929 219(+5 400)

270

Studentvelferd

74

Tilskudd til velferdsarbeid mv.

94 138

159 138(+65 000)

94 138(0)

94 138(0)

94 138(0)

159 138(+65 000)

272

Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning

71

Tilskudd til tiltak for internasjonalisering

181 124

181 124(0)

181 124(0)

181 124(0)

181 124(0)

185 624(+4 500)

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

21

Spesielle driftsutgifter

53 086

38 086(-15 000)

53 086(0)

38 086(-15 000)

38 086(-15 000)

53 086(0)

285

Norges forskningsråd

71

Strategiske forskningsprioriteringer

3 330 463

3 330 463(0)

3 330 463(0)

3 330 463(0)

3 330 463(0)

3 430 463(+100 000)

72

Langsiktig, grunnleggende forskning

1 807 590

1 807 590(0)

1 807 590(0)

1 807 590(0)

1 807 590(0)

1 907 590(+100 000)

73

Grunnbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

262 757

262 757(0)

262 757(0)

262 757(0)

262 757(0)

312 757(+50 000)

300

Kultur- og likestillingsdepartementet

79

Til disposisjon

10 918

16 918(+6 000)

10 918(0)

10 918(0)

10 918(0)

10 918(0)

315

Frivillighetsformål

85

Nytt nasjonalt toppidrettssenter

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

10 000(+10 000)

86

Idrettstiltak

47 650

49 650(+2 000)

97 650(+50 000)

57 650(+10 000)

47 650(0)

47 650(0)

320

Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

74

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

500 540

505 340(+4 800)

500 540(0)

500 540(0)

500 540(0)

500 540(0)

75

Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

340 465

341 965(+1 500)

340 465(0)

340 465(0)

340 465(0)

340 465(0)

322

Bygg og offentlige rom

70

Nasjonale kulturbygg

521 200

524 800(+3 600)

521 200(0)

521 200(0)

522 500(+1 300)

521 200(0)

323

Musikk og scenekunst

70

Musikk- og scenekunstinstitusjoner

3 195 285

3 195 285(0)

3 195 285(0)

3 195 285(0)

3 195 285(0)

3 205 285(+10 000)

326

Språk- og bibliotekformål

76

Nasjonalboksjekk

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

57 000(+57 000)

328

Museer m.m.

70

Det nasjonale museumsnettverket

2 723 065

2 729 065(+6 000)

2 723 065(0)

2 723 065(0)

2 723 065(0)

2 723 065(0)

78

Andre museums- og kulturverntiltak

91 680

93 680(+2 000)

91 680(0)

91 680(0)

91 680(0)

91 680(0)

335

Medieformål

79

Norsk rikskringkasting AS – NRK

7 758 700

7 758 700(0)

7 008 700(-750 000)

7 758 700(0)

7 758 700(0)

7 758 700(0)

351

Likestilling

72

Kjønns- og seksualitetsmangfold

44 055

47 055(+3 000)

44 055(0)

44 055(0)

43 655(-400)

44 055(0)

74

Bevilgning til LIM

0

0(0)

2 000(+2 000)

0(0)

0(0)

0(0)

400

Justis- og beredskapsdepartementet

1

Driftsutgifter

481 514

481 514(0)

481 514(0)

461 514(-20 000)

481 514(0)

481 514(0)

21

Spesielle driftsutgifter

14 504

14 504(0)

14 504(0)

4 504(-10 000)

14 504(0)

14 504(0)

23

Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting

14 927

14 927(0)

14 927(0)

4 927(-10 000)

14 927(0)

14 927(0)

430

Kriminalomsorgen

1

Driftsutgifter

6 532 021

6 532 021(0)

6 632 021(+100 000)

6 532 021(0)

6 477 021(-55 000)

6 532 021(0)

440

Politiet

1

Driftsutgifter

25 435 118

25 435 118(0)

25 940 118(+505 000)

25 435 118(0)

25 435 118(0)

25 437 818(+2 700)

25

Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning

202 120

202 120(0)

202 120(0)

202 120(0)

202 120(0)

203 120(+1 000)

70

Tilskudd

49 861

49 861(0)

55 361(+5 500)

49 861(0)

49 861(0)

49 861(0)

442

Politihøgskolen

1

Driftsutgifter

784 629

784 629(0)

784 629(0)

784 629(0)

784 629(0)

806 229(+21 600)

443

Påtalemyndigheten i politiet

1

Driftsutgifter

1 788 400

1 788 400(0)

1 838 400(+50 000)

1 788 400(0)

1 838 400(+50 000)

1 788 400(0)

444

Politiets sikkerhetstjeneste(PST)

1

Driftsutgifter

1 882 354

1 882 354(0)

1 982 354(+100 000)

1 882 354(0)

2 182 354(+300 000)

1 882 454(+100)

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1

Driftsutgifter

1 675 969

1 675 969(0)

1 675 969(0)

1 655 969(-20 000)

1 675 969(0)

1 675 969(0)

455

Redningstjenesten

71

Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten

106 047

106 047(0)

121 047(+15 000)

106 047(0)

106 047(0)

106 047(0)

470

Fri rettshjelp

72

Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

95 988

94 988(-1 000)

95 988(0)

94 988(-1 000)

95 988(0)

95 988(0)

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter

1 429 578

1 429 578(0)

1 289 578(-140 000)

1 429 578(0)

1 429 578(0)

1 437 878(+8 300)

21

Spesielle driftsutgifter, asylmottak

2 763 491

2 763 491(0)

2 005 636(-757 855)

2 763 491(0)

2 750 491(-13 000)

2 763 491(0)

60

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

451 111

451 111(0)

390 728(-60 383)

451 111(0)

451 111(0)

451 111(0)

70

Stønader til beboere i asylmottak

675 666

675 666(0)

585 070(-90 596)

675 666(0)

675 666(0)

675 666(0)

73

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak

10 500

10 500(0)

10 500(0)

10 500(0)

10 500(0)

12 100(+1 600)

75

Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet

3 881

3 881(0)

3 881(0)

3 881(0)

3 881(0)

9 281(+5 400)

553

Regional- og distriktsutvikling

63

Interreg, Arktis 2030 og det norske Barentssekretariatet

170 950

170 950(0)

170 950(0)

170 950(0)

143 750(-27 200)

170 950(0)

560

Samiske formål

50

Samisk språk, kultur og samfunnsliv

782 881

782 881(0)

704 593(-78 288)

782 881(0)

782 881(0)

782 881(0)

567

Nasjonale minoriteter

73

Kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur

25 120

25 120(0)

23 295(-1 825)

25 120(0)

25 120(0)

25 120(0)

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd

202 055 193

202 151 193(+96 000)

202 555 193(+500 000)

202 055 193(0)

202 151 193(+96 000)

201 902 693(-152 500)

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

56 772 766

58 222 766(+1 450 000)

56 922 766(+150 000)

57 272 766(+500 000)

56 782 766(+10 000)

57 092 766(+320 000)

581

Bolig- og bomiljøtiltak

62

Forsøk med tilskudd til komunale kjøp av borettslagsleiligheter

0

50 000(+50 000)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

70

Bostøtte

4 280 000

4 283 000(+3 000)

4 283 000(+3 000)

4 280 000(0)

4 525 000(+245 000)

4 280 000(0)

76

Utleieboliger

26 664

26 664(0)

26 664(0)

26 664(0)

26 664(0)

116 664(+90 000)

78

Boligtiltak

39 242

41 242(+2 000)

39 242(0)

39 242(0)

49 242(+10 000)

39 242(0)

590

Planlegging og byutvikling

65

Områdesatsing i byer

144 850

144 850(0)

144 850(0)

144 850(0)

144 850(0)

169 850(+25 000)

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter

15 650 356

15 652 856(+2 500)

15 650 356(0)

15 650 356(0)

15 650 356(0)

15 650 356(0)

21

Opprette et nasjonalt Nav-ombud

0

0(0)

5 000(+5 000)

0(0)

0(0)

0(0)

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse

1

Driftsutgifter

14 140 000

14 118 000(-22 000)

14 140 000(0)

14 140 000(0)

14 140 000(0)

14 140 000(0)

621

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

70

Frivillig arbeid

117 569

118 569(+1 000)

117 569(0)

117 569(0)

117 569(0)

117 569(0)

634

Arbeidsmarkedstiltak

74

Tilskudd til sommerjobb for unge

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

50 000(+50 000)

77

Varig tilrettelagt arbeid

2 401 674

2 401 674(0)

2 427 674(+26 000)

2 401 674(0)

2 401 674(0)

2 401 674(0)

670

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

1

Driftsutgifter

380 417

380 417(0)

362 246(-18 171)

380 417(0)

380 417(0)

382 117(+1 700)

671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

60

Integreringstilskudd

17 283 194

17 283 194(0)

15 442 435(-1 840 759)

17 283 194(0)

17 283 194(0)

17 341 594(+58 400)

61

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger

2 208 087

2 208 087(0)

1 888 153(-319 934)

2 208 087(0)

2 208 087(0)

2 210 187(+2 100)

71

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

249 410

260 810(+11 400)

249 410(0)

249 410(0)

249 410(0)

249 410(0)

672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1 424 407

1 424 407(0)

1 239 560(-184 847)

1 424 407(0)

1 424 407(0)

1 429 507(+5 100)

701

Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten

21

Spesielle driftsutgifter

194 978

184 978(-10 000)

194 978(0)

184 978(-10 000)

184 978(-10 000)

194 978(0)

60

Tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste

152 568

152 568(0)

152 568(0)

152 568(0)

152 568(0)

202 568(+50 000)

702

Beredskap

21

Spesielle driftsutgifter

37 861

35 861(-2 000)

37 861(0)

35 861(-2 000)

37 861(0)

37 861(0)

703

Internasjonalt samarbeid

21

Spesielle driftsutgifter

17 243

17 243(0)

12 243(-5 000)

17 243(0)

17 243(0)

17 243(0)

72

Tilskudd til Verdens helseorganisasjon(WHO)

23 566

23 566(0)

17 566(-6 000)

23 566(0)

23 566(0)

23 566(0)

705

Eldreombud

1

Eldreombud

0

0(0)

5 000(+5 000)

0(0)

0(0)

0(0)

710

Vaksiner mv.

23

Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper

237 408

237 408(0)

367 408(+130 000)

237 408(0)

237 408(0)

237 408(0)

714

Folkehelse

74

Skolefrukt mv.

20 996

20 996(0)

10 498(-10 498)

20 996(0)

20 996(0)

20 996(0)

732

Regionale helseforetak

70

Særskilte tilskudd

2 135 959

2 156 459(+20 500)

3 853 459(+1 717 500)

2 135 959(0)

2 070 959(-65 000)

2 135 959(0)

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

94 288 247

94 288 247(0)

94 258 247(-30 000)

94 288 247(0)

94 288 247(0)

94 343 147(+54 900)

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF

33 319 714

33 319 714(0)

33 309 714(-10 000)

33 319 714(0)

33 319 714(0)

33 334 114(+14 400)

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

24 651 913

24 651 913(0)

24 831 913(+180 000)

24 651 913(0)

24 651 913(0)

24 662 513(+10 600)

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF

20 857 006

20 857 006(0)

20 847 006(-10 000)

20 857 006(0)

20 857 006(0)

20 866 106(+9 100)

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

4 869 095

4 869 095(0)

4 869 095(0)

4 869 095(0)

4 758 095(-111 000)

5 007 595(+138 500)

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter

1 563 387

1 563 387(0)

1 512 087(-51 300)

1 563 387(0)

1 563 387(0)

1 563 387(0)

747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

1

Driftsutgifter

219 464

216 564(-2 900)

219 464(0)

216 564(-2 900)

219 464(0)

219 464(0)

750

Fondet for etter- og videreutdanning for kiropraktorer

70

Fondet for etter- og videreutdanning for kiropraktorer

0

0(0)

12 000(+12 000)

0(0)

0(0)

0(0)

760

Kommunale helse- og omsorgstjenester

21

Spesielle driftsutgifter

436 238

436 238(0)

936 238(+500 000)

436 238(0)

436 238(0)

436 238(0)

63

Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

2 281 062

2 281 062(0)

2 573 062(+292 000)

2 281 062(0)

2 281 062(0)

2 281 062(0)

70

Tilskudd

463 479

464 679(+1 200)

463 479(0)

463 479(0)

463 479(0)

464 479(+1 000)

71

Kompetanse-, forsknings- og rekrutteringstiltak

311 221

316 221(+5 000)

311 221(0)

311 221(0)

311 221(0)

311 221(0)

765

Psykisk helse, rus og vold

72

Frivillig arbeid mv.

664 082

664 082(0)

664 082(0)

664 082(0)

664 082(0)

666 082(+2 000)

73

Utviklingstiltak mv.

148 570

148 570(0)

148 570(0)

148 570(0)

148 570(0)

153 570(+5 000)

770

Tannhelsetjenester

70

Tilskudd

498 447

493 647(-4 800)

498 447(0)

491 847(-6 600)

491 847(-6 600)

498 447(0)

781

Forsøk og utvikling mv.

79

Tilskudd

65 235

65 235(0)

65 235(0)

65 235(0)

100 235(+35 000)

65 235(0)

840

Tiltak mot vold og overgrep

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv.

165 915

165 915(0)

176 415(+10 500)

165 915(0)

165 915(0)

165 915(0)

844

Kontantstøtte

70

Tilskudd

700 000

700 000(0)

700 000(0)

700 000(0)

700 000(0)

405 000(-295 000)

846

Familie- og oppveksttiltak

21

Spesielle driftsutgifter

52 483

52 483(0)

52 483(0)

52 483(0)

52 483(0)

55 483(+3 000)

61

Tilskudd til inkludering av barn og unge

758 356

758 356(0)

758 356(0)

758 356(0)

758 356(0)

828 356(+70 000)

880

Den norske kirke

70

Rammetilskudd til Den norske kirke

2 756 412

2 756 412(0)

2 756 412(0)

2 756 412(0)

2 756 412(0)

2 656 412(-100 000)

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

70

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn

1 284 542

1 284 542(0)

1 284 542(0)

1 284 542(0)

1 284 542(0)

1 239 542(-45 000)

900

Nærings- og fiskeridepartementet

75

Tilskudd til særskilte prosjekter

34 077

34 077(0)

34 077(0)

34 077(0)

34 077(0)

36 077(+2 000)

81

Tilskudd til Leverandørutviklingsprogrammet

5 371

10 371(+5 000)

5 371(0)

5 371(0)

5 371(0)

5 371(0)

905

Norges geologiske undersøkelse

21

Spesielle driftsutgifter

83 916

83 916(0)

83 916(0)

83 916(0)

83 916(0)

85 916(+2 000)

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

2 579 000

2 579 000(0)

2 930 000(+351 000)

2 579 000(0)

2 504 000(-75 000)

2 506 000(-73 000)

916

Kystverket

30

Nyanlegg og større vedlikehold

466 599

618 099(+151 500)

616 599(+150 000)

566 599(+100 000)

566 599(+100 000)

616 599(+150 000)

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

532 900

537 900(+5 000)

532 900(0)

532 400(-500)

532 900(0)

532 900(0)

919

Diverse fiskeriformål

61

Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt

2 281

4 281(+2 000)

2 281(0)

2 281(0)

2 281(0)

2 281(0)

73

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

640 400

640 400(0)

320 200(-320 200)

640 400(0)

427 400(-213 000)

640 400(0)

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

48 766

53 766(+5 000)

36 266(-12 500)

48 766(0)

48 766(0)

48 766(0)

920

Norges forskningsråd

70

Tilskudd til næringsrettet forskning

1 157 200

1 157 200(0)

1 157 200(0)

1 157 200(0)

1 157 200(0)

1 357 200(+200 000)

71

Grunnbevilgning til teknisk-industrielle institutter

573 167

573 167(0)

573 167(0)

573 167(0)

573 167(0)

623 167(+50 000)

922

Romvirksomhet

73

EUs romprogrammer

655 480

494 580(-160 900)

655 480(0)

494 580(-160 900)

494 580(-160 900)

494 580(-160 900)

952

Investinor AS

50

Risikokapital

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

227 500(+227 500)

95

Kapitalinnskudd

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

650 000(+650 000)

954

Petoro AS

70

Tilskudd til administrasjon

454 512

454 512(0)

454 512(0)

454 512(0)

454 512(0)

254 512(-200 000)

1115

Mattilsynet

1

Driftsutgifter

1 704 919

1 704 919(0)

1 704 919(0)

1 704 919(0)

1 704 919(0)

1 714 919(+10 000)

1138

Støtte til organisasjoner m.m.

70

Støtte til organisasjoner

51 460

55 660(+4 200)

51 314(-146)

51 460(0)

51 460(0)

51 460(0)

72

Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk

9 406

9 906(+500)

4 703(-4 703)

9 406(0)

9 406(0)

9 406(0)

73

Nasjonalt senter for fjellandbruk

4 358

4 358(0)

2 179(-2 179)

4 358(0)

4 358(0)

4 358(0)

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket

42 432

57 932(+15 500)

42 432(0)

42 432(0)

42 432(0)

42 432(0)

73

Tilskudd til skog- og klimatiltak

86 000

86 000(0)

91 000(+5 000)

86 000(0)

86 000(0)

86 000(0)

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

50

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

2 640 253

2 690 253(+50 000)

2 369 503(-270 750)

2 640 253(0)

2 640 253(0)

2 640 253(0)

73

Pristilskudd

6 601 303

6 601 303(0)

6 601 303(0)

6 601 303(0)

6 601 303(0)

6 401 303(-200 000)

74

Direkte tilskudd

17 886 445

17 886 445(0)

16 998 278(-888 167)

17 886 445(0)

17 886 445(0)

17 886 445(0)

1151

Til gjennomføring av reindriftsavtalen

75

Kostnadssenkende og direkte tilskudd

153 300

153 300(0)

128 024(-25 276)

153 300(0)

153 300(0)

153 300(0)

1152

Bionova

70

Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket

185 000

205 000(+20 000)

92 500(-92 500)

185 000(0)

185 000(0)

185 000(0)

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

75

Oppsyn i statsallmenninger

18 837

21 337(+2 500)

18 837(0)

18 837(0)

18 837(0)

18 837(0)

1301

Forskning og utvikling mv.

70

Pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser

28 400

48 400(+20 000)

14 200(-14 200)

28 400(0)

28 400(0)

28 400(0)

71

Norges forskningsråd

65 100

65 100(0)

30 100(-35 000)

65 100(0)

65 100(0)

65 100(0)

73

Tilskudd til Innovasjon Norge

36 300

36 300(0)

18 300(-18 000)

36 300(0)

36 300(0)

36 300(0)

1315

Tilskudd til Avinor AS

71

Tilskudd til pålagte oppgaver

2 219 500

2 221 500(+2 000)

2 221 500(+2 000)

2 219 500(0)

2 219 500(0)

2 219 500(0)

1320

Statens vegvesen

1

Driftsutgifter

5 192 500

5 192 500(0)

4 842 500(-350 000)

5 192 500(0)

5 192 500(0)

5 202 500(+10 000)

22

Drift og vedlikehold av riksveier

12 012 300

11 662 300(-350 000)

12 412 300(+400 000)

11 662 300(-350 000)

12 012 300(0)

11 862 300(-150 000)

30

Riksveiinvesteringer

9 067 000

9 067 000(0)

9 267 000(+200 000)

9 067 000(0)

9 067 000(0)

9 067 000(0)

31

Beredskapsportefølje, oppstart

0

0(0)

150 000(+150 000)

0(0)

0(0)

0(0)

33

Fredrikstadbrua

0

0(0)

50 000(+50 000)

0(0)

0(0)

0(0)

69

Tilskudd til trafikksikkerhetstiltak i kommuner med høyt turisttrykk

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

50 000(+50 000)

73

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

870 400

870 400(0)

2 210 400(+1 340 000)

870 400(0)

870 400(0)

420 400(-450 000)

74

Forsterket veioppmerking, trafikksikkerhet

0

0(0)

20 000(+20 000)

0(0)

0(0)

0(0)

74

Tilskudd til forsøk med samkjøring

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

100 000(+100 000)

75

Tilskudd fylkesveier

0

0(0)

1 000 000(+1 000 000)

0(0)

0(0)

0(0)

1321

Nye Veier AS

70

Tilskudd til Nye Veier AS

6 998 200

6 998 200(0)

7 178 200(+180 000)

6 998 200(0)

6 998 200(0)

6 998 200(0)

71

Tilskudd til Nye Veier AS, drift- og vedlikehold

0

0(0)

250 000(+250 000)

0(0)

0(0)

0(0)

1330

Særskilte transporttiltak

62

Tilskudd til kollektivtransport

620 000

1 115 000(+495 000)

620 000(0)

620 000(0)

620 000(0)

1 049 000(+429 000)

1332

Transport i byområder mv.

66

Tilskudd til byområder

4 249 000

4 249 000(0)

3 699 000(-550 000)

4 249 000(0)

4 249 000(0)

4 249 000(0)

1352

Jernbanedirektoratet

1

Driftsutgifter

422 400

422 400(0)

322 400(-100 000)

422 400(0)

422 400(0)

422 400(0)

21

Spesielle driftsutgifter – utredninger

130 700

130 700(0)

80 700(-50 000)

130 700(0)

130 700(0)

130 700(0)

70

Kjøp av persontransport med tog

5 709 800

5 709 800(0)

5 709 800(0)

5 709 800(0)

5 709 800(0)

6 261 800(+552 000)

71

Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold

7 509 000

7 659 000(+150 000)

7 657 000(+148 000)

7 509 000(0)

7 509 000(0)

7 509 000(0)

72

Kjøp av infrastrukturtjenester – fornying og mindre investeringer

7 853 600

8 003 600(+150 000)

8 053 600(+200 000)

7 853 600(0)

7 853 600(0)

8 103 600(+250 000)

73

Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer

8 741 500

8 741 500(0)

8 861 500(+120 000)

8 741 500(0)

8 741 500(0)

8 776 500(+35 000)

1370

Posttjenester

70

Kjøp av posttjenester

2 012 000

2 012 000(0)

1 812 000(-200 000)

2 012 000(0)

2 012 000(0)

2 012 000(0)

1400

Klima- og miljødepartementet

71

Internasjonale organisasjoner

103 114

103 114(0)

78 114(-25 000)

103 114(0)

103 114(0)

103 114(0)

76

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak

124 746

124 746(0)

112 746(-12 000)

124 746(0)

124 746(0)

126 746(+2 000)

1410

Kunnskap om klima og miljø

73

Norges forskningsråd

450 718

450 718(0)

375 718(-75 000)

450 718(0)

450 718(0)

450 718(0)

1420

Miljødirektoratet

1

Driftsutgifter

1 001 992

1 001 992(0)

977 992(-24 000)

1 001 992(0)

1 001 992(0)

1 001 992(0)

21

Spesielle driftsutgifter

832 692

832 692(0)

830 692(-2 000)

832 692(0)

832 692(0)

867 692(+35 000)

31

Tiltak i verneområder, tiltak for villrein og naturrestaurering

263 502

263 502(0)

243 502(-20 000)

263 502(0)

263 502(0)

263 502(0)

32

Statlige erverv, vern av naturområder

376 997

376 997(0)

276 997(-100 000)

376 997(0)

376 997(0)

376 997(0)

60

Tilskudd til Natursats – tiltak og planlegging for natur i kommunene

144 826

149 826(+5 000)

144 826(0)

144 826(0)

144 826(0)

194 826(+50 000)

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning

149 084

0(-149 084)

74 084(-75 000)

0(-149 084)

149 084(0)

272 784(+123 700)

61

Tilskudd til klimatiltak, klimatilpasning og sirkulærøkonomi

0

174 084(+174 084)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning

0

0(0)

0(0)

149 084(+149 084)

0(0)

0(0)

62

Tilskudd til grønn skipsfart

42 400

142 400(+100 000)

42 400(0)

42 400(0)

42 400(0)

92 400(+50 000)

74

CO2-kompensasjonsordning for industrien

7 252 000

7 252 000(0)

7 252 000(0)

7 252 000(0)

7 252 000(0)

5 252 000(-2 000 000)

75

Vrakpant og tilskudd til innlevering og behandling av kasserte fritidsbåter og kjøretøy

413 212

413 212(0)

413 212(0)

413 212(0)

413 212(0)

492 212(+79 000)

77

Tilskudd til fagspesifikke miljøorganisasjoner

10 049

10 049(0)

7 049(-3 000)

10 049(0)

10 049(0)

10 049(0)

78

Tilskudd til friluftslivsformål

234 048

239 048(+5 000)

234 048(0)

234 048(0)

234 048(0)

234 048(0)

79

Oppryddingstiltak

492

492(0)

492(0)

492(0)

492(0)

25 492(+25 000)

80

Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur

328 908

413 908(+85 000)

308 908(-20 000)

328 908(0)

328 908(0)

328 908(0)

86

Tilskudd til frivillige klima- og miljøorganisasjoner og klima- og miljøstiftelser

67 676

74 676(+7 000)

52 676(-15 000)

67 676(0)

67 676(0)

67 676(0)

87

Tilskudd til natur og friluftsliv i områder berørt av landbaserte vindkraftverk

22 718

22 718(0)

17 718(-5 000)

22 718(0)

22 718(0)

22 718(0)

1422

Miljøvennlig skipsfart

70

Tilskudd til private

38 858

38 858(0)

33 858(-5 000)

38 858(0)

38 858(0)

38 858(0)

1424

Statens villreinfond

30

Statlige tiltak for villrein i områder berørt av vannkraftregulering

3 000

3 000(0)

0(-3 000)

3 000(0)

3 000(0)

3 000(0)

1428

Enova SF

50

Overføring til Klima- og energifondet

6 604 808

7 704 808(+1 100 000)

5 254 808(-1 350 000)

5 104 808(-1 500 000)

5 604 808(-1 000 000)

7 304 808(+700 000)

1429

Riksantikvaren

22

Flerårige prosjekt kulturmiljøforvaltning

39 611

44 611(+5 000)

39 611(0)

39 611(0)

39 611(0)

39 611(0)

71

Tilskudd til fredet kulturmiljø i privat eie

149 459

166 459(+17 000)

149 459(0)

149 459(0)

149 459(0)

149 459(0)

74

Tilskudd til fartøyvern

76 472

77 972(+1 500)

76 472(0)

76 472(0)

76 472(0)

76 472(0)

1481

Klimakvoter

22

Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6

515 000

415 000(-100 000)

215 000(-300 000)

415 000(-100 000)

415 000(-100 000)

215 000(-300 000)

1482

Internasjonale klima- og utviklingstiltak

21

Spesielle driftsutgifter

62 160

62 160(0)

31 160(-31 000)

62 160(0)

62 160(0)

62 160(0)

73

Klima- og skoginitiativet

3 877 516

3 877 516(0)

1 877 516(-2 000 000)

3 877 516(0)

3 877 516(0)

3 942 716(+65 200)

1500

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

1

Driftsutgifter

248 149

248 149(0)

242 649(-5 500)

248 149(0)

248 149(0)

248 149(0)

1511

Prosjekter tilknyttet nytt regjeringskvartal

30

Ombygging av Ring 1

1 045 000

1 045 000(0)

1 045 000(0)

1 045 000(0)

1 045 000(0)

945 000(-100 000)

1515

Departementenes digitaliseringsorganisasjon

22

Større IKT-/digitaliseringsprosjekter

614 747

594 747(-20 000)

614 747(0)

594 747(-20 000)

594 747(-20 000)

594 747(-20 000)

1520

Statsforvalterne

21

Spesielle driftsutgifter

95 759

95 759(0)

95 759(0)

95 759(0)

95 759(0)

100 759(+5 000)

1530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

33

Videreføring av byggeprosjekter

4 190 000

4 185 000(-5 000)

4 190 000(0)

4 185 000(-5 000)

4 185 000(-5 000)

4 190 000(0)

36

Kunstnerisk utsmykking

62 613

62 613(0)

54 613(-8 000)

62 613(0)

62 613(0)

62 613(0)

1540

Digitaliseringsdirektoratet

21

Spesielle driftsutgifter

21 320

21 320(0)

21 320(0)

21 320(0)

21 320(0)

26 320(+5 000)

1543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

71

Funksjonell internettilgang til alle

10 000

0(-10 000)

10 000(0)

0(-10 000)

0(-10 000)

10 000(0)

1600

Finansdepartementet

21

Spesielle driftsutgifter

64 516

64 516(0)

64 516(0)

34 416(-30 100)

64 516(0)

64 516(0)

1700

Forsvarsdepartementet

71

Overføringer til andre

102 195

103 195(+1 000)

112 195(+10 000)

102 195(0)

102 195(0)

102 195(0)

1720

Forsvaret

1

Driftsutgifter

49 756 703

49 906 703(+150 000)

50 106 703(+350 000)

49 906 703(+150 000)

49 906 703(+150 000)

49 756 703(0)

1810

Sokkeldirektoratet

21

Spesielle driftsutgifter

55 000

55 000(0)

155 000(+100 000)

55 000(0)

55 000(0)

55 000(0)

1825

Energieffektivisering og -omlegging

50

Klima- og energifondet

1 300 000

1 300 000(0)

650 000(-650 000)

1 300 000(0)

1 300 000(0)

1 300 000(0)

60

Tilskudd til energitiltak i kommunale bygg

200 000

200 000(0)

200 000(0)

0(-200 000)

200 000(0)

200 000(0)

70

Kompensasjonsordning til fjernvarmeprodusenter

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

75 000(+75 000)

1850

Klima, industri og teknologi

70

Gassnova SF

100 000

90 000(-10 000)

100 000(0)

90 000(-10 000)

90 000(-10 000)

90 000(-10 000)

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter

6 300 000

6 300 000(0)

5 260 000(-1 040 000)

6 300 000(0)

6 300 000(0)

5 633 000(-667 000)

2410

Statens lånekasse for utdanning

1

Driftsutgifter

479 794

479 794(0)

479 794(0)

477 794(-2 000)

479 794(0)

480 394(+600)

50

Avsetning til utdanningsstipend

9 988 228

9 988 228(0)

9 988 228(0)

9 988 228(0)

9 988 228(0)

10 339 028(+350 800)

72

Rentestøtte

3 742 813

3 742 813(0)

3 742 813(0)

3 742 813(0)

3 742 813(0)

3 758 213(+15 400)

90

Økt lån og rentegjeld

46 428 447

46 428 447(0)

46 428 447(0)

46 428 447(0)

46 428 447(0)

47 670 847(+1 242 400)

2412

Husbanken

21

Spesielle driftsutgifter

12 879

15 879(+3 000)

12 879(0)

12 879(0)

12 879(0)

12 879(0)

90

Nye lån

29 739 000

29 880 000(+141 000)

29 739 000(0)

29 880 000(+141 000)

29 739 000(0)

30 091 000(+352 000)

2421

Innovasjon Norge

50

Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger

1 141 980

1 141 980(0)

941 980(-200 000)

1 141 980(0)

1 141 980(0)

1 216 980(+75 000)

70

Basiskostnader

185 088

185 088(0)

147 588(-37 500)

185 088(0)

185 088(0)

210 088(+25 000)

71

Innovative næringsmiljøer

129 703

129 703(0)

97 203(-32 500)

129 703(0)

129 703(0)

154 703(+25 000)

74

Reiseliv, profilering og kompetanse

609 021

609 021(0)

509 021(-100 000)

609 021(0)

609 021(0)

609 021(0)

75

Grønn plattform

311 400

311 400(0)

155 700(-155 700)

311 400(0)

311 400(0)

311 400(0)

76

Miljøteknologi

351 457

351 457(0)

251 457(-100 000)

351 457(0)

351 457(0)

401 457(+50 000)

90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet

65 850 000

65 850 000(0)

65 850 000(0)

65 850 000(0)

65 850 000(0)

66 202 000(+352 000)

2426

Siva SF

71

Tilskudd til testfasiliteter

218 496

218 496(0)

218 496(0)

218 496(0)

218 496(0)

268 496(+50 000)

2445

Statsbygg

30

Prosjektering av bygg

302 300

302 300(0)

302 300(0)

302 300(0)

302 300(0)

202 300(-100 000)

2650

Sykepenger

70

Sykepenger for arbeidstakere mv.

64 110 000

64 110 000(0)

64 120 000(+10 000)

64 110 000(0)

64 110 000(0)

61 409 000(-2 701 000)

71

Sykepenger for selvstendige

1 890 000

1 890 000(0)

1 890 000(0)

1 890 000(0)

1 890 000(0)

1 834 000(-56 000)

75

Feriepenger av sykepenger

3 710 000

3 710 000(0)

3 710 000(0)

3 710 000(0)

3 710 000(0)

3 556 000(-154 000)

2651

Arbeidsavklaringspenger

70

Arbeidsavklaringspenger

56 586 000

56 586 000(0)

56 586 000(0)

56 586 000(0)

56 586 000(0)

57 336 000(+750 000)

2655

Uførhet

70

Uføretrygd

141 350 000

141 367 000(+17 000)

141 367 000(+17 000)

141 350 000(0)

141 350 000(0)

141 350 000(0)

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

79

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

79 465

79 465(0)

79 465(0)

79 465(0)

79 465(0)

129 465(+50 000)

2670

Alderdom

73

Særtillegg, pensjonstillegg mv.

11 310 000

11 985 000(+675 000)

12 160 000(+850 000)

11 310 000(0)

11 310 000(0)

11 310 000(0)

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

76

Private laboratorier og røntgeninstitutt

1 390 000

1 390 000(0)

1 390 000(0)

1 390 000(0)

1 390 000(0)

1 429 000(+39 000)

2751

Legemidler mv.

70

Legemidler

15 050 000

15 050 000(0)

15 050 000(0)

15 050 000(0)

15 265 000(+215 000)

15 050 000(0)

2752

Refusjon av egenbetaling

72

Egenandelstak

8 580 000

8 610 000(+30 000)

8 580 000(0)

8 580 000(0)

8 580 000(0)

8 580 000(0)

2800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring til fondet

521 505 600

521 505 600(0)

590 887 500(+69 381 900)

521 505 600(0)

521 505 600(0)

521 505 600(0)

Sum utgifter

2 964 516 032

2 969 420 632(+4 904 600)

3 027 268 893(+62 752 861)

2 962 235 632(-2 280 400)

2 963 640 332(-875 700)

2 966 075 132(+1 559 100)

Inntekter(i tusen kroner)

3440

Politiet

5

Gebyr – våpenforvaltningen

136 702

46 702(-90 000)

38 702(-98 000)

45 702(-91 000)

46 702(-90 000)

136 702(0)

3490

Utlendingsdirektoratet

3

Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

5 628

5 628(0)

5 628(0)

5 628(0)

5 628(0)

15 428(+9 800)

6

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

10 500

10 500(0)

10 500(0)

10 500(0)

10 500(0)

12 500(+2 000)

3953

Nysnø

50

Uttak Nysnø

0

0(0)

445 000(+445 000)

0(0)

0(0)

0(0)

4860

Havindustritilsynet

1

Gebyrinntekter

92 312

92 312(0)

92 312(0)

92 312(0)

92 312(0)

252 312(+160 000)

5309

Tilfeldige inntekter

29

Ymse

400 000

400 000(0)

400 000(0)

400 000(0)

400 000(0)

600 000(+200 000)

5312

Husbanken

90

Avdrag

14 717 000

14 718 000(+1 000)

14 717 000(0)

14 718 000(+1 000)

14 717 000(0)

14 719 000(+2 000)

5325

Innovasjon Norge

54

Tilbakeføring av tapsavsetning til Grønn industrifinansiering

300 000

300 000(0)

300 000(0)

922 500(+622 500)

0(-300 000)

600 000(+300 000)

5501

Skatter på formue og inntekt

70

Trinnskatt og formuesskatt mv.

157 659 000

157 659 000(0)

157 274 000(-385 000)

157 374 000(-285 000)

157 659 000(0)

157 374 000(-285 000)

72

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere

206 312 750

206 312 750(0)

206 312 750(0)

205 632 750(-680 000)

206 312 750(0)

206 092 750(-220 000)

74

Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum

129 450 000

129 450 000(0)

129 450 000(0)

129 450 000(0)

129 450 000(0)

129 440 000(-10 000)

5511

Tollavgiftsinntekter

70

Tollavgift

3 300 000

3 300 000(0)

3 300 000(0)

3 300 000(0)

3 300 000(0)

3 336 000(+36 000)

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift

420 970 000

420 970 000(0)

417 470 000(-3 500 000)

420 970 000(0)

420 970 000(0)

417 620 000(-3 350 000)

5531

Avgift på tobakksvarer mv.

70

Avgift på tobakksvarer mv.

7 700 000

7 700 000(0)

7 550 000(-150 000)

7 700 000(0)

7 700 000(0)

7 800 000(+100 000)

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift

7 180 000

7 205 000(+25 000)

6 930 000(-250 000)

7 180 000(0)

7 180 000(0)

7 180 000(0)

75

Omregistreringsavgift

1 900 000

1 900 000(0)

1 900 000(0)

1 900 000(0)

1 900 000(0)

1 500 000(-400 000)

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin

1 615 833

1 615 833(0)

925 833(-690 000)

1 615 833(0)

1 615 833(0)

2 325 833(+710 000)

71

Veibruksavgift på autodiesel

3 045 000

3 045 000(0)

1 740 000(-1 305 000)

3 045 000(0)

3 045 000(0)

4 385 000(+1 340 000)

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje mv

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

825 000(+825 000)

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO2-avgift

17 332 000

17 332 000(0)

14 782 000(-2 550 000)

17 332 000(0)

17 012 000(-320 000)

19 397 000(+2 065 000)

5544

Avgift på mineralgjødsel mv.

70

Avgift på mineralgjødsel

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

185 000(+185 000)

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

70

Avgift på hydrofluorkarboner(HFK) og perfluorkarboner(PFK)

540 000

540 000(0)

540 000(0)

540 000(0)

540 000(0)

570 000(+30 000)

5565

Dokumentavgift

70

Dokumentavgift

15 500 000

15 500 000(0)

15 500 000(0)

15 500 000(0)

15 500 000(0)

14 690 000(-810 000)

5615

Husbanken

80

Renter

7 464 000

7 467 000(+3 000)

7 464 000(0)

7 467 000(+3 000)

7 464 000(0)

7 472 000(+8 000)

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter

13 917 662

13 917 662(0)

13 917 662(0)

13 917 662(0)

13 917 662(0)

13 933 062(+15 400)

5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

85

Utbytte

32 011 900

32 048 400(+36 500)

34 011 900(+2 000 000)

32 048 400(+36 500)

32 048 400(+36 500)

32 048 400(+36 500)

5672

Bane NOR

86

Tilbakeføring av driftskreditt

0

0(0)

0(0)

500 000(+500 000)

0(0)

0(0)

5700

Folketrygdens inntekter

72

Arbeidsgiveravgift

283 011 000

283 011 000(0)

283 011 000(0)

283 011 000(0)

283 011 000(0)

282 067 500(-943 500)

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet

456 823 934

456 823 934(0)

478 196 038(+21 372 104)

456 823 934(0)

456 823 934(0)

456 823 934(0)

5999

Statslånemidler

90

Lån

95 715 506

95 715 506(0)

77 596 450(-18 119 056)

95 715 506(0)

95 715 506(0)

95 715 506(0)

Sum inntekter

3 030 498 845

3 030 474 345(-24 500)

3 027 268 893(-3 229 952)

3 030 605 845(+107 000)

3 029 825 345(-673 500)

3 030 505 045(+6 200)

Sum netto

-65 982 813

-61 053 713(+4 929 100)

0(+65 982 813)

-68 370 213(-2 387 400)

-66 185 013(-202 200)

-64 429 913(+1 552 900)

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

20

Statsministerens kontor

1

Driftsutgifter,økes med

1 809 000

fra kr 119 657 000 til kr 121 466 000

21

Statsrådet

1

Driftsutgifter,økes med

10 000 000

fra kr 185 886 000 til kr 195 886 000

41

Stortinget

1

Driftsutgifter,reduseres med

5 200 000

fra kr 1 287 041 000 til kr 1 281 841 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

16 800 000

fra kr 280 381 000 til kr 263 581 000

45

Norges institusjon for menneskerettigheter

1

Driftsutgifter,økes med

488 000

fra kr 35 793 000 til kr 36 281 000

55

Granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene

1

(Ny) Driftsutgifter,bevilges med

22 000 000

61

Høyesterett

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1,økes med

3 000 000

fra kr 145 381 000 til kr 148 381 000

100

Utenriksdepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

10 559 000

fra kr 5 030 834 000 til kr 5 020 275 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

25 000 000

fra kr 113 804 000 til kr 138 804 000

103

Regjeringens representasjon

1

Driftsutgifter,reduseres med

41 442 000

fra kr 61 354 000 til kr 19 912 000

105

Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner

1

Driftsutgifter,økes med

4 300 000

fra kr 66 451 000 til kr 70 751 000

115

Næringsfremme, kultur og informasjon

21

Spesielle driftsutgifter – kulturfremme, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med

3 000 000

fra kr 10 988 000 til kr 7 988 000

70

Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

10 000 000

fra kr 38 241 000 til kr 28 241 000

116

Internasjonale organisasjoner

70

Pliktige bidrag,økes med

35 100 000

fra kr 1 772 894 000 til kr 1 807 994 000

118

Utenrikspolitiske satsinger

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71, 72, 73 og 76,økes med

2 200 000

fra kr 72 776 000 til kr 74 976 000

74

Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.,reduseres med

10 000 000

fra kr 37 444 000 til kr 27 444 000

76

Russland, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

15 000 000

fra kr 29 600 000 til kr 14 600 000

77

Norges forskningsråd – utenriksområdet, kan overføres,reduseres med

5 000 000

fra kr 60 000 000 til kr 55 000 000

140

Utenriksdepartementet

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

5 500 000

fra kr 99 506 000 til kr 105 006 000

141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

1

Driftsutgifter,reduseres med

7 100 000

fra kr 442 386 000 til kr 435 286 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

3 000 000

fra kr 30 541 000 til kr 27 541 000

144

Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

1

Driftsutgifter,reduseres med

5 000 000

fra kr 79 009 000 til kr 74 009 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

4 866 000

fra kr 13 468 000 til kr 8 602 000

70

Utvekslingsordninger, kan overføres,reduseres med

30 000 000

fra kr 153 477 000 til kr 123 477 000

71

Rekruttering til internasjonale organisasjoner, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 70 000 000 til kr 60 000 000

151

Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

70

Fred og konfliktløsning, kan overføres,reduseres med

80 000 000

fra kr 395 260 000 til kr 315 260 000

73

FNs innsats for reform og fredsbygging, kan overføres,reduseres med

30 000 000

fra kr 238 138 000 til kr 208 138 000

74

Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv.,reduseres med

25 201 000

fra kr 417 386 000 til kr 392 185 000

152

Menneskerettigheter

70

Menneskerettigheter, kan overføres,reduseres med

100 000 000

fra kr 683 993 000 til kr 583 993 000

159

Regionbevilgninger

70

Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres,reduseres med

200 000 000

fra kr 1 038 815 000 til kr 838 815 000

71

Europa og Sentral-Asia, kan overføres,reduseres med

45 000 000

fra kr 343 817 000 til kr 298 817 000

72

Afghanistan, kan overføres,reduseres med

150 000 000

fra kr 316 241 000 til kr 166 241 000

73

Ukraina og naboland, kan overføres,reduseres med

30 500 000

fra kr 14 413 100 000 til kr 14 382 600 000

75

Afrika, kan overføres,reduseres med

440 000 000

fra kr 1 859 022 000 til kr 1 419 022 000

76

Asia, kan overføres,reduseres med

170 000 000

fra kr 421 503 000 til kr 251 503 000

77

Latin-Amerika og Karibia, kan overføres,reduseres med

75 000 000

fra kr 143 432 000 til kr 68 432 000

161

Utdanning, forskning og offentlige institusjoner

70

Utdanning, kan overføres,reduseres med

80 000 000

fra kr 646 798 000 til kr 566 798 000

74

Norges forskningsråd – utviklingsområdet, kan overføres,reduseres med

15 800 000

fra kr 182 300 000 til kr 166 500 000

162

Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi

71

Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres, reduseres med

100 000 000

fra kr 1 427 966 000 til kr 1 327 966 000

72

Fornybar energi, kan overføres,reduseres med

400 000 000

fra kr 1 019 358 000 til kr 619 358 000

163

Klima, miljø og hav

70

Miljø og klima, kan overføres,reduseres med

605 000 000

fra kr 1 543 811 000 til kr 938 811 000

71

Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres,reduseres med

100 000 000

fra kr 232 100 000 til kr 132 100 000

164

Likestilling

70

Likestilling, kan overføres,reduseres med

80 000 000

fra kr 273 319 000 til kr 193 319 000

71

FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women),reduseres med

40 000 000

fra kr 140 300 000 til kr 100 300 000

170

Sivilt samfunn

70

Sivilt samfunn, kan overføres,reduseres med

800 000 000

fra kr 2 570 665 000 til kr 1 770 665 000

172

Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

70

Verdensbanken, kan overføres,reduseres med

400 000 000

fra kr 1 271 109 000 til kr 871 109 000

71

Regionale banker og fond, kan overføres,reduseres med

1 700 000

fra kr 1 143 100 000 til kr 1 141 400 000

73

Gjeldslette, kan overføres,reduseres med

29 900 000

fra kr 482 730 000 til kr 452 830 000

179

Flyktningtiltak i Norge

21

Spesielle driftsutgifter,økes med

654 447 000

fra kr 2 703 135 000 til kr 3 357 582 000

200

Kunnskapsdepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

2 330 000

fra kr 428 100 000 til kr 425 770 000

201

Analyse og kunnskapsgrunnlag

21

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

1 400 000

fra kr 54 665 000 til kr 53 265 000

70

Norges forskningsråd – forskning om utdanning og forskning, kan overføres,reduseres med

65 721 000

fra kr 250 655 000 til kr 184 934 000

220

Utdanningsdirektoratet

1

Driftsutgifter,økes med

700 000

fra kr 432 694 000 til kr 433 394 000

225

Tiltak i grunnopplæringen

64

Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge,reduseres med

78 019 000

fra kr 273 003 000 til kr 194 984 000

65

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg,reduseres med

33 000 000

fra kr 261 000 000 til kr 228 000 000

68

Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen,reduseres med

7 869 000

fra kr 391 059 000 til kr 383 190 000

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

7 000 000

fra kr 753 443 000 til kr 760 443 000

22

System for kompetanse- og karriereutvikling,reduseres med

2 500 000

fra kr 1 931 156 000 til kr 1 928 656 000

227

Tilskudd til særskilte skoler

78

Tilskudd,reduseres med

1 855 000

fra kr 225 847 000 til kr 223 992 000

228

Tilskudd til private skoler mv.

74

Private videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning,reduseres med

14 000

fra kr 27 438 000 til kr 27 424 000

77

Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsbevilgning, økes med

14 000

fra kr 45 412 000 til kr 45 426 000

229

22. juli-senteret

45

(Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1,bevilges med

4 976 000

231

Barnehager

64

(Ny) Dekning av pensjon for private barnehager, bevilges med

341 000 000

241

Tiltak for høyere yrkesfaglig utdanning

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

2 000 000

fra kr 21 412 000 til kr 19 412 000

253

Folkehøyskoler

71

Tilskudd til Folkehøgskolerådet,reduseres med

700 000

fra kr 7 161 000 til kr 6 461 000

256

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

21

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

1 900 000

fra kr 17 599 000 til kr 15 699 000

257

Kompetanseprogrammet

70

Tilskudd, kan overføres,økes med

9 559 000

fra kr 232 786 000 til kr 242 345 000

258

Tiltak for livslang læring

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 102 905 000 til kr 92 905 000

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler, kan nyttes under post 70,økes med

31 108 000

fra kr 45 892 711 000 til kr 45 923 819 000

70

Private høyskoler, kan nyttes under post 50,økes med

636 000

fra kr 2 329 562 000 til kr 2 330 198 000

270

Studentvelferd

75

Tilskudd til bygging av studentboliger,økes med

383 528 000

fra kr 863 443 000 til kr 1 246 971 000

272

Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning

71

Tilskudd til tiltak for internasjonalisering, kan overføres,reduseres med

44 502 000

fra kr 225 626 000 til kr 181 124 000

72

Tilskudd til tiltak for høyere utdanning, kan overføres,reduseres med

12 647 000

fra kr 80 478 000 til kr 67 831 000

273

Kunnskapssektorens tjenesteleverandør – Sikt

50

Virksomhetskostnader,økes med

1 900 000

fra kr 225 839 000 til kr 227 739 000

274

Universitetssenteret på Svalbard

70

Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard,økes med

10 360 000

fra kr 190 727 000 til kr 201 087 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med

1 000 000

fra kr 54 086 000 til kr 53 086 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med

3 306 000

fra kr 75 987 000 til kr 79 293 000

285

Norges forskningsråd

1

Driftsutgifter,økes med

7 302 000

fra kr 766 513 000 til kr 773 815 000

21

Spesielle driftsutgifter,økes med

9 814 000

fra kr 105 450 000 til kr 115 264 000

71

Strategiske forskningsprioriteringer, kan overføres,reduseres med

78 337 000

fra kr 3 408 800 000 til kr 3 330 463 000

72

Langsiktig, grunnleggende forskning, kan overføres,reduseres med

69 210 000

fra kr 1 876 800 000 til kr 1 807 590 000

288

Internasjonale samarbeidstiltak

21

Spesielle driftsutgifter,økes med

1 250 000

fra kr 13 487 000 til kr 14 737 000

72

Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner,økes med

6 585 000

fra kr 463 081 000 til kr 469 666 000

73

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon,reduseres med

86 050 000

fra kr 3 902 355 000 til kr 3 816 305 000

74

EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett,reduseres med

8 858 000

fra kr 1 293 080 000 til kr 1 284 222 000

75

UNESCO-kontingent,reduseres med

2 362 000

fra kr 24 933 000 til kr 22 571 000

300

Kultur- og likestillingsdepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

1 000 000

fra kr 210 141 000 til kr 209 141 000

79

Til disposisjon,økes med

5 000 000

fra kr 5 918 000 til kr 10 918 000

315

Frivillighetsformål

71

Strømstøtteordning for frivillige organisasjoner,økes med

65 700 000

fra kr 63 600 000 til kr 129 300 000

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg,økes med

29 555 000

fra kr 400 745 000 til kr 430 300 000

86

Idrettstiltak,økes med

50 000 000

fra kr 47 650 000 til kr 97 650 000

325

Allmenne kulturformål

1

Driftsutgifter,reduseres med

500 000

fra kr 76 288 000 til kr 75 788 000

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

5 000 000

fra kr 22 200 000 til kr 27 200 000

70

Norges forskningsråd, kan overføres,reduseres med

11 800 000

fra kr 32 300 000 til kr 20 500 000

334

Film- og dataspillformål

1

Driftsutgifter,reduseres med

500 000

fra kr 148 128 000 til kr 147 628 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

6 400 000

fra kr 7 977 000 til kr 1 577 000

50

Filmfondet,reduseres med

3 490 000

fra kr 693 000 000 til kr 689 510 000

75

Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres, økes med

3 490 000

fra kr 22 910 000 til kr 26 400 000

78

Film- og dataspilltiltak,økes med

1 000 000

fra kr 43 330 000 til kr 44 330 000

335

Medieformål

73

Medietiltak,reduseres med

10 000 000

fra kr 41 230 000 til kr 31 230 000

79

Norsk rikskringkasting AS – NRK,reduseres med

750 000 000

fra kr 7 758 700 000 til kr 7 008 700 000

350

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

1

Driftsutgifter,økes med

3 000 000

fra kr 36 276 000 til kr 39 276 000

351

Likestilling

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med

1 000 000

fra kr 46 390 000 til kr 45 390 000

74

(Ny) Bevilgning til LIM,bevilges med

2 000 000

352

Nedsatt funksjonsevne

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71,reduseres med

2 000 000

fra kr 26 430 000 til kr 24 430 000

400

Justis- og beredskapsdepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

6 555 000

fra kr 488 069 000 til kr 481 514 000

71

Tilskudd til internasjonale organisasjoner,reduseres med

500 000

fra kr 23 318 000 til kr 22 818 000

73

Tilskudd til Norges forskningsråd, kan overføres,reduseres med

5 200 000

fra kr 98 617 000 til kr 93 417 000

410

Domstolene

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61 post 1, reduseres med

32 300 000

fra kr 3 650 053 000 til kr 3 617 753 000

414

Forliksråd og andre domsutgifter

1

Driftsutgifter,økes med

17 631 000

fra kr 384 219 000 til kr 401 850 000

430

Kriminalomsorgen

1

Driftsutgifter,økes med

103 000 000

fra kr 6 529 021 000 til kr 6 632 021 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

3 000 000

fra kr 61 684 000 til kr 58 684 000

433

Konfliktrådet

1

Driftsutgifter,reduseres med

2 806 000

fra kr 218 315 000 til kr 215 509 000

70

Tilskudd,økes med

2 806 000

fra kr 61 348 000 til kr 64 154 000

440

Politiet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 443 post 1,økes med

458 366 000

fra kr 25 481 752 000 til kr 25 940 118 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

2 300 000

fra kr 37 346 000 til kr 39 646 000

46

Investeringer i Schengen IT-systemer, kan overføres,reduseres med

16 600 000

fra kr 179 939 000 til kr 163 339 000

48

Tildeling fra EUs grense- og visumfinansieringsordninger, kan overføres,reduseres med

58 003 000

fra kr 282 110 000 til kr 224 107 000

70

Tilskudd,økes med

5 500 000

fra kr 49 861 000 til kr 55 361 000

73

Internasjonale forpliktelser, mv., kan overføres,økes med

8 056 000

fra kr 864 721 000 til kr 872 777 000

442

Politihøgskolen

1

Driftsutgifter,økes med

38 100 000

fra kr 746 529 000 til kr 784 629 000

443

Påtalemyndigheten i politiet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1,økes med

98 000 000

fra kr 1 740 400 000 til kr 1 838 400 000

444

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

1

Driftsutgifter,økes med

100 000 000

fra kr 1 882 354 000 til kr 1 982 354 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1

Driftsutgifter,økes med

9 200 000

fra kr 1 666 769 000 til kr 1 675 969 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

72 800 000

fra kr 145 570 000 til kr 218 370 000

454

Redningshelikoptertjenesten

1

Driftsutgifter,økes med

170 300 000

fra kr 1 246 408 000 til kr 1 416 708 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

182 789 000

fra kr 1 456 977 000 til kr 1 639 766 000

455

Redningstjenesten

71

Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten,økes med

15 000 000

fra kr 106 047 000 til kr 121 047 000

457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

1

Driftsutgifter,økes med

1 464 000

fra kr 574 900 000 til kr 576 364 000

461

Advokattilsynet

1

Driftsutgifter,økes med

32 000 000

fra kr 56 891 000 til kr 88 891 000

21

(Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1,bevilges med

2 022 000

466

Særskilte straffesaksutgifter m.m.

21

(Ny) Spesielle driftsutgifter,bevilges med

1 861 534 000

70

Juridisk bistand,reduseres med

1 828 677 000

fra kr 1 828 677 000 til kr 0

470

Fri rettshjelp

21

(Ny) Spesielle driftsutgifter,bevilges med

921 175 000

70

Juridisk bistand,reduseres med

921 175 000

fra kr 921 175 000 til kr 0

471

Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning

72

Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning,økes med

75 680 000

fra kr 124 320 000 til kr 200 000 000

473

Statens sivilrettsforvaltning

70

Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning,økes med

110 000 000

fra kr 500 000 000 til kr 610 000 000

475

Bobehandling

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med

16 260 000

fra kr 173 259 000 til kr 189 519 000

480

Svalbardbudsjettet

50

Tilskudd,økes med

72 300 000

fra kr 571 062 000 til kr 643 362 000

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter,reduseres med

129 707 000

fra kr 1 419 285 000 til kr 1 289 578 000

21

Spesielle driftsutgifter, asylmottak,reduseres med

278 691 000

fra kr 2 284 327 000 til kr 2 005 636 000

22

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse,reduseres med

6 034 000

fra kr 21 675 000 til kr 15 641 000

30

(Ny) Ombygginger, ankomstsenter for asylregistrering og mottak, kan overføres,bevilges med

5 000 000

60

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak,økes med

38 471 000

fra kr 352 257 000 til kr 390 728 000

70

Stønader til beboere i asylmottak,økes med

82 898 000

fra kr 502 172 000 til kr 585 070 000

72

Assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres,reduseres med

30 650 000

fra kr 110 100 000 til kr 79 450 000

74

Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv., kan overføres,reduseres med

27 809 000

fra kr 93 585 000 til kr 65 776 000

75

Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet, kan overføres,reduseres med

595 000

fra kr 4 476 000 til kr 3 881 000

500

Kommunal- og distriktsdepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

1 750 000

fra kr 315 223 000 til kr 313 473 000

560

Samiske formål

50

Samisk språk, kultur og samfunnsliv,reduseres med

78 288 000

fra kr 782 881 000 til kr 704 593 000

567

Nasjonale minoriteter

73

Kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur, kan overføres,reduseres med

1 825 000

fra kr 25 120 000 til kr 23 295 000

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd,økes med

502 083 000

fra kr 202 053 110 000 til kr 202 555 193 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd,økes med

150 417 000

fra kr 56 772 349 000 til kr 56 922 766 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte, overslagsbevilgning,økes med

3 000 000

fra kr 4 280 000 000 til kr 4 283 000 000

587

Direktoratet for byggkvalitet

22

Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, kan overføres,økes med

5 000 000

fra kr 45 859 000 til kr 50 859 000

595

Statens kartverk

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45,økes med

6 200 000

fra kr 1 103 929 000 til kr 1 110 129 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45,økes med

41 700 000

fra kr 332 935 000 til kr 374 635 000

600

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

3 420 000

fra kr 314 202 000 til kr 310 782 000

601

Utredningsvirksomhet, forskning mv.

74

Tilskudd til Norges forskningsråd, kan overføres,reduseres med

27 416 000

fra kr 172 100 000 til kr 144 684 000

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter,økes med

69 180 000

fra kr 15 581 176 000 til kr 15 650 356 000

21

(Ny) Opprette et nasjonalt Nav-ombud,bevilges med

5 000 000

22

Forsknings- og utredningsaktiviteter, kan overføres, økes med

1 500 000

fra kr 75 792 000 til kr 77 292 000

611

Pensjoner av statskassen

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med

1 000 000

fra kr 18 000 000 til kr 17 000 000

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med

373 900 000

fra kr 14 513 900 000 til kr 14 140 000 000

621

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

63

Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres,reduseres med

29 500 000

fra kr 174 546 000 til kr 145 046 000

634

Arbeidsmarkedstiltak

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 7 747 541 000 til kr 7 737 541 000

77

Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres,økes med

17 500 000

fra kr 2 410 174 000 til kr 2 427 674 000

79

Funksjonsassistanse i arbeidslivet, kan overføres,økes med

10 000 000

fra kr 156 875 000 til kr 166 875 000

647

Kompensasjonsordning for oljepionerene

70

Kompensasjonsutbetalinger til oljepionerene, overslagsbevilgning,økes med

4 000 000

fra kr 434 000 000 til kr 438 000 000

660

Krigspensjon

70

Tilskudd, militære, overslagsbevilgning,reduseres med

1 000 000

fra kr 15 000 000 til kr 14 000 000

71

Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning,økes med

1 000 000

fra kr 55 000 000 til kr 56 000 000

666

Avtalefestet pensjon (AFP)

70

Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med

30 000 000

fra kr 4 680 000 000 til kr 4 710 000 000

667

Supplerende stønad

70

Tilskudd til personer over 67 år med kort botid, overslagsbevilgning,økes med

15 000 000

fra kr 430 000 000 til kr 445 000 000

71

Tilskudd til uføre flyktninger med kort botid, overslagsbevilgning,reduseres med

15 000 000

fra kr 395 000 000 til kr 380 000 000

670

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

1

Driftsutgifter,reduseres med

1 171 000

fra kr 363 417 000 til kr 362 246 000

671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

60

Integreringstilskudd, kan overføres,reduseres med

1 992 747 000

fra kr 17 435 182 000 til kr 15 442 435 000

61

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning,reduseres med

551 187 000

fra kr 2 439 340 000 til kr 1 888 153 000

672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,reduseres med

177 375 000

fra kr 1 416 935 000 til kr 1 239 560 000

61

Kompetansekartlegging i mottak før bosetting, reduseres med

374 000

fra kr 813 000 til kr 439 000

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

1 420 000

fra kr 332 959 000 til kr 331 539 000

701

Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med

30 000 000

fra kr 224 978 000 til kr 194 978 000

60

Tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste,økes med

30 000 000

fra kr 122 568 000 til kr 152 568 000

703

Internasjonalt samarbeid

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

5 000 000

fra kr 17 243 000 til kr 12 243 000

71

Internasjonale organisasjoner,reduseres med

57 100 000

fra kr 255 017 000 til kr 197 917 000

72

Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO),reduseres med

6 000 000

fra kr 23 566 000 til kr 17 566 000

704

Norsk helsearkiv

1

Driftsutgifter,reduseres med

1 500 000

fra kr 77 951 000 til kr 76 451 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

1 500 000

fra kr 9 696 000 til kr 11 196 000

705

Eldreombud

1

(Ny) Eldreombud,bevilges med

5 000 000

710

Vaksiner mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

8 590 000

fra kr 306 703 000 til kr 298 113 000

22

Salgs- og beredskapsprodukter m.m., kan overføres, økes med

13 383 000

fra kr 182 900 000 til kr 196 283 000

23

Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper, kan overføres,økes med

105 777 000

fra kr 261 631 000 til kr 367 408 000

714

Folkehelse

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

3 700 000

fra kr 139 946 000 til kr 136 246 000

74

Skolefrukt mv., kan overføres,reduseres med

10 498 000

fra kr 20 996 000 til kr 10 498 000

79

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

700 000

fra kr 85 835 000 til kr 86 535 000

732

Regionale helseforetak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

1 500 000

fra kr 20 806 000 til kr 22 306 000

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75,økes med

1 716 000 000

fra kr 2 137 459 000 til kr 3 853 459 000

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF,reduseres med

712 501 000

fra kr 94 970 748 000 til kr 94 258 247 000

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF,reduseres med

60 488 000

fra kr 33 370 202 000 til kr 33 309 714 000

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF,økes med

200 385 000

fra kr 24 631 528 000 til kr 24 831 913 000

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF,økes med

31 313 000

fra kr 20 815 693 000 til kr 20 847 006 000

76

Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning,økes med

5 000 000

fra kr 33 605 140 000 til kr 33 610 140 000

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning,økes med

253 500 000

fra kr 4 615 595 000 til kr 4 869 095 000

78

Forskning og nasjonale kompetansetjenester, reduseres med

7 950 000

fra kr 1 352 477 000 til kr 1 344 527 000

86

Driftskreditter,økes med

369 000 000

fra kr 2 318 000 000 til kr 2 687 000 000

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter,reduseres med

44 705 000

fra kr 1 556 792 000 til kr 1 512 087 000

742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

23 000

fra kr 16 955 000 til kr 16 932 000

745

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter,økes med

1 916 000

fra kr 1 612 978 000 til kr 1 614 894 000

746

Direktoratet for medisinske produkter

1

Driftsutgifter,reduseres med

61 000

fra kr 458 591 000 til kr 458 530 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

17 911 000

fra kr 51 970 000 til kr 69 881 000

747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

1

Driftsutgifter,reduseres med

30 000

fra kr 219 494 000 til kr 219 464 000

748

Statens helsetilsyn

1

Driftsutgifter,reduseres med

148 000

fra kr 185 912 000 til kr 185 764 000

749

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

1

Driftsutgifter,reduseres med

92 000

fra kr 42 143 000 til kr 42 051 000

750

Fondet for etter- og videreutdanning for kiropraktorer

70

(Ny) Fondet for etter- og videreutdanning for kiropraktorer,bevilges med

12 000 000

760

Kommunale helse- og omsorgstjenester

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 70 og 71,økes med

503 550 000

fra kr 432 688 000 til kr 936 238 000

60

Kompetanse, rekruttering og innovasjon,reduseres med

5 050 000

fra kr 1 339 773 000 til kr 1 334 723 000

64

Kompensasjon for renter og avdrag,reduseres med

24 200 000

fra kr 921 200 000 til kr 897 000 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med

1 000 000

fra kr 462 479 000 til kr 463 479 000

71

Kompetanse-, forsknings- og rekrutteringstiltak, kan nyttes under post 21,reduseres med

5 000 000

fra kr 316 221 000 til kr 311 221 000

765

Psykisk helse, rus og vold

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72,reduseres med

9 700 000

fra kr 205 623 000 til kr 195 923 000

74

Kompetansesentre, kan overføres,økes med

4 000 000

fra kr 412 374 000 til kr 416 374 000

75

Vold og traumatisk stress, kan overføres,økes med

1 292 000

fra kr 318 470 000 til kr 319 762 000

780

Forskning

70

Norges forskningsråd, kan overføres,reduseres med

71 400 000

fra kr 446 722 000 til kr 375 322 000

800

Barne- og familiedepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

1 000 000

fra kr 181 514 000 til kr 180 514 000

70

Norges forskningsråd, kan overføres,reduseres med

9 683 000

fra kr 50 500 000 til kr 40 817 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858 post 1,økes med

10 500 000

fra kr 165 915 000 til kr 176 415 000

841

Samliv og konfliktløsning

23

Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning,reduseres med

2 500 000

fra kr 6 453 000 til kr 3 953 000

842

Familievern

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70,reduseres med

6 800 000

fra kr 437 625 000 til kr 430 825 000

843

Adopsjonsstøtte

70

Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning,reduseres med

1 700 000

fra kr 4 300 000 til kr 2 600 000

844

Kontantstøtte

70

Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med

24 600 000

fra kr 724 600 000 til kr 700 000 000

845

Barnetrygd

70

Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med

79 000 000

fra kr 30 309 000 000 til kr 30 230 000 000

846

Familie- og oppveksttiltak

63

Tverrsektorielt tilskudd til forebyggende tiltak for barn og unge,reduseres med

1 000 000

fra kr 519 796 000 til kr 518 796 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

21

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

3 500 000

fra kr 56 448 000 til kr 52 948 000

72

Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 23,økes med

3 500 000

fra kr 151 259 000 til kr 154 759 000

855

Statlig forvaltning av barnevernet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 22,reduseres med

89 358 000

fra kr 5 068 777 000 til kr 4 979 419 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

1 642 000

fra kr 34 173 000 til kr 32 531 000

856

Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 22,reduseres med

616 000

fra kr 181 439 000 til kr 180 823 000

22

Kjøp av plasser i private omsorgssentre, kan nyttes under post 1,reduseres med

35 000 000

fra kr 272 434 000 til kr 237 434 000

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

1

Driftsutgifter,økes med

12 800 000

fra kr 698 067 000 til kr 710 867 000

865

Forbrukerpolitiske tiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50,reduseres med

152 000

fra kr 2 964 000 til kr 2 812 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med

152 000

fra kr 3 965 000 til kr 4 117 000

882

Kirkebygg og gravplasser

60

Rentekompensasjon – kirkebygg,reduseres med

11 625 000

fra kr 96 625 000 til kr 85 000 000

883

Kirkebevaringsfondet

1

Driftsutgifter,økes med

8 350 000

fra kr 17 875 000 til kr 26 225 000

60

Tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, kan overføres,reduseres med

7 850 000

fra kr 400 000 000 til kr 392 150 000

70

Driftstilskudd bevaringsstrategi,reduseres med

500 000

fra kr 8 287 000 til kr 7 787 000

900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

530 000

fra kr 544 979 000 til kr 544 449 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

3 450 000

fra kr 75 551 000 til kr 79 001 000

25

Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger,reduseres med

2 500 000

fra kr 12 119 000 til kr 9 619 000

71

Miljøtiltak Raufoss,økes med

1 700 000

fra kr 4 766 000 til kr 6 466 000

80

(Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft,bevilges med

176 000

85

(Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning,bevilges med

300 000

903

Norsk akkreditering

1

Driftsutgifter,reduseres med

2 600 000

fra kr 89 100 000 til kr 86 500 000

904

Brønnøysundregistrene

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

75 300 000

fra kr 215 172 000 til kr 139 872 000

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Driftsutgifter,økes med

1 500 000

fra kr 74 100 000 til kr 75 600 000

30

Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres,reduseres med

1 500 000

fra kr 13 500 000 til kr 12 000 000

31

Miljøtiltak Løkken, kan overføres,reduseres med

6 700 000

fra kr 19 000 000 til kr 12 300 000

32

Miljøtiltak Folldal, kan overføres,reduseres med

19 300 000

fra kr 65 000 000 til kr 45 700 000

907

Norsk nukleær dekommisjonering

1

Driftsutgifter,økes med

8 100 000

fra kr 450 300 000 til kr 458 400 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

115 100 000

fra kr 530 046 000 til kr 414 946 000

31

(Ny) Tomtekjøp,bevilges med

779 800 000

908

Institutt for energiteknikk

72

Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur,økes med

17 500 000

fra kr 61 000 000 til kr 78 500 000

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning,økes med

450 000 000

fra kr 2 480 000 000 til kr 2 930 000 000

910

Sjøfartsdirektoratet

1

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 544 600 000 til kr 546 600 000

916

Kystverket

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 45,økes med

19 500 000

fra kr 1 217 100 000 til kr 1 236 600 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1,reduseres med

19 500 000

fra kr 207 099 000 til kr 187 599 000

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter,reduseres med

1 300 000

fra kr 534 200 000 til kr 532 900 000

23

Prisråd for havbruk,økes med

500 000

fra kr 17 900 000 til kr 18 400 000

919

Diverse fiskeriformål

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,økes med

9 571 000

fra kr 1 563 195 000 til kr 1 572 766 000

73

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift,reduseres med

320 200 000

fra kr 640 400 000 til kr 320 200 000

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres,reduseres med

2 500 000

fra kr 38 766 000 til kr 36 266 000

920

Norges forskningsråd

70

Tilskudd til næringsrettet forskning, kan overføres,reduseres med

62 900 000

fra kr 1 220 100 000 til kr 1 157 200 000

72

Tilskudd til marin og maritim forskning, kan overføres,reduseres med

62 200 000

fra kr 517 700 000 til kr 455 500 000

922

Romvirksomhet

70

Kontingent i European Space Agency (ESA),økes med

16 900 000

fra kr 273 442 000 til kr 290 342 000

71

Internasjonal romvirksomhet,reduseres med

13 100 000

fra kr 712 971 000 til kr 699 871 000

73

EUs romprogrammer,reduseres med

31 000 000

fra kr 686 480 000 til kr 655 480 000

923

Havforskningsinstituttet

1

Driftsutgifter,økes med

12 500 000

fra kr 899 250 000 til kr 911 750 000

924

Internasjonale samarbeidsprogrammer

70

Tilskudd,reduseres med

12 300 000

fra kr 405 600 000 til kr 393 300 000

940

Internasjonaliseringstiltak

70

(Ny) Eksportfremmetiltak,bevilges med

20 000 000

951

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

72

Tilskudd til opprydding kulldrift,reduseres med

5 000 000

fra kr 134 000 000 til kr 129 000 000

954

Petoro AS

70

Tilskudd til administrasjon,økes med

688 000

fra kr 453 824 000 til kr 454 512 000

1115

Mattilsynet

1

Driftsutgifter,økes med

3 000 000

fra kr 1 701 919 000 til kr 1 704 919 000

1135

Veterinærinstituttet

50

Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, reduseres med

3 000 000

fra kr 124 494 000 til kr 121 494 000

1137

Forskning og innovasjon

71

Forskningsaktivitet – Norges forskningsråd, kan overføres,reduseres med

25 700 000

fra kr 198 200 000 til kr 172 500 000

1138

Støtte til organisasjoner m.m.

70

Støtte til organisasjoner,reduseres med

146 000

fra kr 51 460 000 til kr 51 314 000

72

Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk, reduseres med

4 703 000

fra kr 9 406 000 til kr 4 703 000

73

Nasjonalt senter for fjellandbruk,reduseres med

2 179 000

fra kr 4 358 000 til kr 2 179 000

1142

Landbruksdirektoratet

75

Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning,økes med

161 300 000

fra kr 79 000 000 til kr 240 300 000

81

Tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark, kan overføres,reduseres med

12 000 000

fra kr 19 000 000 til kr 7 000 000

1148

Naturskade – erstatninger

71

Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning, reduseres med

30 400 000

fra kr 173 100 000 til kr 142 700 000

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

53

(Ny) Utvikling av metodikk for flerbruk i skogbruksplanleggingen,bevilges med

3 500 000

60

Flaskehalsprosjekter for veier for skogbruket, kan overføres,reduseres med

15 000 000

fra kr 25 000 000 til kr 10 000 000

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres,reduseres med

15 500 000

fra kr 57 932 000 til kr 42 432 000

73

Tilskudd til skog- og klimatiltak, kan overføres,økes med

5 000 000

fra kr 86 000 000 til kr 91 000 000

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

5 000 000

fra kr 39 200 000 til kr 44 200 000

50

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond,reduseres med

270 750 000

fra kr 2 640 253 000 til kr 2 369 503 000

72

(Ny) Kompensasjon for tap – kadmium i løk, overslagsbevilgning,bevilges med

7 000 000

74

Direkte tilskudd, kan overføres,reduseres med

888 167 000

fra kr 17 886 445 000 til kr 16 998 278 000

1151

Til gjennomføring av reindriftsavtalen

75

Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres,reduseres med

25 276 000

fra kr 153 300 000 til kr 128 024 000

1152

Bionova

70

Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket,reduseres med

92 500 000

fra kr 185 000 000 til kr 92 500 000

1300

Samferdselsdepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

1 000 000

fra kr 202 700 000 til kr 201 700 000

1301

Forskning og utvikling mv.

70

Pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser, kan overføres,reduseres med

14 200 000

fra kr 28 400 000 til kr 14 200 000

71

Norges forskningsråd, kan overføres,reduseres med

35 000 000

fra kr 65 100 000 til kr 30 100 000

72

Norges forskningsråd – NTP-formål, kan overføres,reduseres med

6 100 000

fra kr 68 600 000 til kr 62 500 000

73

Tilskudd til Innovasjon Norge,reduseres med

18 000 000

fra kr 36 300 000 til kr 18 300 000

1315

Tilskudd til Avinor AS

71

Tilskudd til pålagte oppgaver, kan overføres,økes med

294 800 000

fra kr 1 926 700 000 til kr 2 221 500 000

1320

Statens vegvesen

1

Driftsutgifter,reduseres med

350 000 000

fra kr 5 192 500 000 til kr 4 842 500 000

22

Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under postene 29, 30 og 32,økes med

1 003 300 000

fra kr 11 409 000 000 til kr 12 412 300 000

28

Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres,reduseres med

100 000 000

fra kr 2 585 600 000 til kr 2 485 600 000

30

Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under postene 22, 29 og 32 og kap. 1332 post 66,økes med

200 000 000

fra kr 9 067 000 000 til kr 9 267 000 000

31

(Ny) Beredskapsportefølje, oppstart,bevilges med

150 000 000

33

(Ny) Fredrikstadbrua,bevilges med

50 000 000

61

Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene,reduseres med

50 000 000

fra kr 400 000 000 til kr 350 000 000

72

Tilskudd til riksveiferjedriften, kan overføres, reduseres med

180 000 000

fra kr 3 904 500 000 til kr 3 724 500 000

73

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene,økes med

1 340 000 000

fra kr 870 400 000 til kr 2 210 400 000

74

(Ny) Forsterket veioppmerking, trafikksikkerhet, bevilges med

20 000 000

75

(Ny) Tilskudd fylkesveier,bevilges med

1 000 000 000

1321

Nye Veier AS

70

Tilskudd til Nye Veier AS,økes med

180 000 000

fra kr 6 998 200 000 til kr 7 178 200 000

71

(Ny) Tilskudd til Nye Veier AS, drift- og vedlikehold,bevilges med

250 000 000

1330

Særskilte transporttiltak

70

Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes,økes med

60 400 000

fra kr 1 238 300 000 til kr 1 298 700 000

1332

Transport i byområder mv.

63

Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres,reduseres med

290 000 000

fra kr 1 940 000 000 til kr 1 650 000 000

66

Tilskudd til byområder, kan overføres, kan nyttes under kap. 1320 post 30,reduseres med

770 000 000

fra kr 4 469 000 000 til kr 3 699 000 000

1352

Jernbanedirektoratet

1

Driftsutgifter,reduseres med

100 000 000

fra kr 422 400 000 til kr 322 400 000

21

Spesielle driftsutgifter – utredninger, kan overføres,reduseres med

50 000 000

fra kr 130 700 000 til kr 80 700 000

71

Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, kan nyttes under post 70,økes med

148 000 000

fra kr 7 509 000 000 til kr 7 657 000 000

72

Kjøp av infrastrukturtjenester – fornying og mindre investeringer,økes med

200 000 000

fra kr 7 853 600 000 til kr 8 053 600 000

73

Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan nyttes under post 74 og kap. 1320 post 32,økes med

120 000 000

fra kr 8 741 500 000 til kr 8 861 500 000

77

(Ny) Kompensasjon til godstogselskaper etter uforutsette hendelser,bevilges med

150 000 000

1358

Norske tog AS

70

Lån, kan overføres,reduseres med

232 400 000

fra kr 808 400 000 til kr 576 000 000

90

Lån, kan overføres,reduseres med

697 300 000

fra kr 2 425 300 000 til kr 1 728 000 000

1370

Posttjenester

70

Kjøp av posttjenester, kan overføres,reduseres med

200 000 000

fra kr 2 012 000 000 til kr 1 812 000 000

1400

Klima- og miljødepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

5 830 000

fra kr 367 222 000 til kr 361 392 000

21

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

12 000 000

fra kr 80 945 000 til kr 68 945 000

71

Internasjonale organisasjoner,reduseres med

25 000 000

fra kr 103 114 000 til kr 78 114 000

76

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres,økes med

15 000 000

fra kr 97 746 000 til kr 112 746 000

1410

Kunnskap om klima og miljø

73

Norges forskningsråd, kan overføres,reduseres med

122 800 000

fra kr 498 518 000 til kr 375 718 000

1412

Meteorologiformål

70

Internasjonale samarbeidsprosjekter,reduseres med

9 113 000

fra kr 174 841 000 til kr 165 728 000

1420

Miljødirektoratet

1

Driftsutgifter,reduseres med

13 900 000

fra kr 991 892 000 til kr 977 992 000

21

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

50 000

fra kr 830 742 000 til kr 830 692 000

30

Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder, kan overføres,økes med

1 800 000

fra kr 23 054 000 til kr 24 854 000

31

Tiltak i verneområder, tiltak for villrein og naturrestaurering, kan overføres,reduseres med

30 050 000

fra kr 273 552 000 til kr 243 502 000

32

Statlige erverv, vern av naturområder, kan overføres,reduseres med

103 250 000

fra kr 380 247 000 til kr 276 997 000

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres,reduseres med

198 651 000

fra kr 272 735 000 til kr 74 084 000

62

Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres,økes med

22 400 000

fra kr 20 000 000 til kr 42 400 000

77

Tilskudd til fagspesifikke miljøorganisasjoner, reduseres med

3 000 000

fra kr 10 049 000 til kr 7 049 000

80

Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur, kan overføres,reduseres med

20 000 000

fra kr 328 908 000 til kr 308 908 000

86

Tilskudd til frivillige klima- og miljøorganisasjoner og klima- og miljøstiftelser,reduseres med

15 000 000

fra kr 67 676 000 til kr 52 676 000

87

Tilskudd til natur og friluftsliv i områder berørt av landbaserte vindkraftverk, kan overføres,reduseres med

5 000 000

fra kr 22 718 000 til kr 17 718 000

1422

Miljøvennlig skipsfart

70

Tilskudd til private, kan nyttes under post 21,reduseres med

5 000 000

fra kr 38 858 000 til kr 33 858 000

1424

Statens villreinfond

70

(Ny) Tilskudd til tiltak for villrein i områder berørt av vannkraftregulering, kan nyttes under post 30,bevilges med

4 000 000

1428

Enova SF

50

Overføring til Klima- og energifondet,reduseres med

1 350 000 000

fra kr 6 604 808 000 til kr 5 254 808 000

52

(Ny) Tilskudd til landstrøm, kan overføres,bevilges med

29 094 000

1429

Riksantikvaren

21

Spesielle driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 34 172 000 til kr 36 172 000

22

Flerårige prosjekt kulturmiljøforvaltning, kan overføres,økes med

5 000 000

fra kr 34 611 000 til kr 39 611 000

71

Tilskudd til fredet kulturmiljø i privat eie, kan overføres,reduseres med

2 000 000

fra kr 151 459 000 til kr 149 459 000

1471

Norsk Polarinstitutt

1

Driftsutgifter,økes med

12 000 000

fra kr 211 577 000 til kr 223 577 000

21

Spesielle driftsutgifter, Troll forskningsstasjon, kan overføres,økes med

25 000 000

fra kr 139 537 000 til kr 164 537 000

23

Eksterne prosjekter, kan overføres,økes med

7 000 000

fra kr 113 000 000 til kr 120 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

35 000 000

fra kr 132 000 000 til kr 97 000 000

1481

Klimakvoter

22

Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6, kan overføres,reduseres med

85 000 000

fra kr 300 000 000 til kr 215 000 000

1482

Internasjonale klima- og utviklingstiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 73,reduseres med

31 000 000

fra kr 62 160 000 til kr 31 160 000

73

Klima- og skoginitiativet, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

2 065 150 000

fra kr 3 942 666 000 til kr 1 877 516 000

1500

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

6 500 000

fra kr 249 149 000 til kr 242 649 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med

500 000

fra kr 46 952 000 til kr 46 452 000

1510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

1

Driftsutgifter,økes med

91 501 000

fra kr 774 261 000 til kr 865 762 000

22

Fellesutgifter,reduseres med

10 000 000

fra kr 131 988 000 til kr 121 988 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

5 000 000

fra kr 12 333 000 til kr 7 333 000

1515

Departementenes digitaliseringsorganisasjon

1

Driftsutgifter,økes med

32 200 000

fra kr 466 729 000 til kr 498 929 000

22

Større IKT-/digitaliseringsprosjekter, kan overføres,reduseres med

3 000 000

fra kr 617 747 000 til kr 614 747 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

10 000 000

fra kr 25 020 000 til kr 35 020 000

1520

Statsforvalterne

1

Driftsutgifter,økes med

5 500 000

fra kr 2 565 444 000 til kr 2 570 944 000

1530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

33

Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres,økes med

40 000 000

fra kr 4 150 000 000 til kr 4 190 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

400 000 000

fra kr 2 122 000 000 til kr 1 722 000 000

1533

Eiendommer utenfor husleieordningen

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

2 000 000

fra kr 75 500 000 til kr 73 500 000

1534

Erstatningslokaler for departementene

1

Driftsutgifter,reduseres med

108 450 000

fra kr 154 050 000 til kr 45 600 000

1540

Digitaliseringsdirektoratet

23

Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres,økes med

52 000 000

fra kr 531 674 000 til kr 583 674 000

25

Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres,reduseres med

38 100 000

fra kr 152 758 000 til kr 114 658 000

1543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1

Driftsutgifter,økes med

4 550 000

fra kr 297 726 000 til kr 302 276 000

22

Nytt nødnett, kan overføres,økes med

100 000 000

fra kr 100 000 000 til kr 200 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

2 900 000

fra kr 18 264 000 til kr 21 164 000

70

Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres,økes med

22 100 000

fra kr 401 161 000 til kr 423 261 000

1560

Tariffavtalte avsetninger mv.

72

Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene,reduseres med

3 500 000

fra kr 47 000 000 til kr 43 500 000

1565

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

1

Driftsutgifter,økes med

6 000 000

fra kr 60 000 000 til kr 66 000 000

90

Utlån, overslagsbevilgning,økes med

4 700 000 000

fra kr 7 200 000 000 til kr 11 900 000 000

1600

Finansdepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

15 830 000

fra kr 484 134 000 til kr 468 304 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

4 850 000

fra kr 59 666 000 til kr 64 516 000

71

Forskning og allmennopplysning – Norges forskningsråd,reduseres med

3 200 000

fra kr 46 800 000 til kr 43 600 000

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

1

Driftsutgifter,økes med

7 000 000

fra kr 1 180 937 000 til kr 1 187 937 000

1610

Tolletaten

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

10 000 000

fra kr 383 176 000 til kr 393 176 000

1618

Skatteetaten

22

Større IT-prosjekter, kan overføres,reduseres med

76 200 000

fra kr 733 945 000 til kr 657 745 000

1620

Statistisk sentralbyrå

1

Driftsutgifter,økes med

1 650 000

fra kr 799 383 000 til kr 801 033 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,reduseres med

400 000 000

fra kr 33 600 000 000 til kr 33 200 000 000

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning,reduseres med

50 000 000

fra kr 2 850 000 000 til kr 2 800 000 000

1633

Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med

2 000 000 000

fra kr 11 500 000 000 til kr 13 500 000 000

1650

Statsgjeld, renter mv.

89

Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,økes med

791 400 000

fra kr 20 081 400 000 til kr 20 872 800 000

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

98

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,reduseres med

15 985 000 000

fra kr 61 143 000 000 til kr 45 158 000 000

1700

Forsvarsdepartementet

1

Driftsutgifter,økes med

2 327 000

fra kr 875 657 000 til kr 877 984 000

71

Overføringer til andre, kan overføres,økes med

11 000 000

fra kr 101 195 000 til kr 112 195 000

73

Forskning og utvikling, kan overføres,økes med

1 929 000

fra kr 166 531 000 til kr 168 460 000

78

Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres,reduseres med

527 375 000

fra kr 1 780 231 000 til kr 1 252 856 000

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1

Driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

438 468 000

fra kr 8 625 617 000 til kr 8 187 149 000

47

Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 post 45,økes med

1 860 839 000

fra kr 6 060 819 000 til kr 7 921 658 000

1716

Forsvarets forskningsinstitutt

51

Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt,økes med

3 159 000

fra kr 375 165 000 til kr 378 324 000

1720

Forsvaret

1

Driftsutgifter,økes med

940 706 000

fra kr 49 165 997 000 til kr 50 106 703 000

71

Overføringer til andre, kan overføres,økes med

33 196 000

fra kr 51 282 000 til kr 84 478 000

1730

Forsvarshistorisk museum

1

Driftsutgifter,økes med

5 600 000

fra kr 199 784 000 til kr 205 384 000

21

(Ny) Spesielle driftsutgifter – gaver og donasjoner, kan overføres,bevilges med

19 000 000

1735

Etterretningstjenesten

21

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

1 776 000

fra kr 4 838 629 000 til kr 4 836 853 000

1740

Statens graderte plattformtjenester

1

Driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 1740 post 45,økes med

5 500 000

fra kr 702 806 000 til kr 708 306 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

24 000 000

fra kr 155 333 000 til kr 179 333 000

1750

Militær støtte til Ukraina

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 1750 post 79,økes med

19 852 214 000

fra kr 28 610 000 000 til kr 48 462 214 000

79

Tilskudd til militær støtte for Ukraina, kan overføres, kan nyttes under kap. 1750 post 21,reduseres med

19 819 449 000

fra kr 38 596 000 000 til kr 18 776 551 000

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 post 45,reduseres med

269 119 000

fra kr 2 903 657 000 til kr 2 634 538 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1710 post 47,reduseres med

2 437 948 000

fra kr 34 295 093 000 til kr 31 857 145 000

48

Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres,reduseres med

359 355 000

fra kr 650 000 000 til kr 290 645 000

1791

Redningshelikoptertjenesten

1

Driftsutgifter,økes med

190 806 000

fra kr 608 658 000 til kr 799 464 000

1800

Energidepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

1 420 000

fra kr 269 264 000 til kr 267 844 000

1810

Sokkeldirektoratet

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

100 000 000

fra kr 55 000 000 til kr 155 000 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

62

Fordeling av inntekt fra avgift på vindkraft,reduseres med

28 200 000

fra kr 360 000 000 til kr 331 800 000

75

Strømstønadsordning, overslagsbevilgning,økes med

2 950 000 000

fra kr 1 900 000 000 til kr 4 850 000 000

77

Norgespris for strøm, overslagsbevilgning,økes med

6 300 000 000

fra kr 9 100 000 000 til kr 15 400 000 000

78

Norgespris for fjernvarme, overslagsbevilgning,økes med

600 000 000

fra kr 500 000 000 til kr 1 100 000 000

79

Strømstønad for fjernvarme, overslagsbevilgning,økes med

140 000 000

fra kr 35 000 000 til kr 175 000 000

1825

Energieffektivisering og -omlegging

50

Klima- og energifondet,reduseres med

650 000 000

fra kr 1 300 000 000 til kr 650 000 000

1850

Klima, industri og teknologi

73

Norges forskningsråd, kan overføres,reduseres med

95 000 000

fra kr 1 085 000 000 til kr 990 000 000

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter,reduseres med

1 040 000 000

fra kr 6 300 000 000 til kr 5 260 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

1

Driftsutgifter,økes med

5 400 000

fra kr 474 394 000 til kr 479 794 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1,økes med

2 900 000

fra kr 72 662 000 til kr 75 562 000

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

228 865 000

fra kr 9 759 363 000 til kr 9 988 228 000

70

Utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

424 811 000

fra kr 4 372 783 000 til kr 4 797 594 000

71

Andre stipend, overslagsbevilgning,reduseres med

11 096 000

fra kr 575 428 000 til kr 564 332 000

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning,reduseres med

471 325 000

fra kr 4 214 138 000 til kr 3 742 813 000

73

Avskrivninger, overslagsbevilgning,økes med

373 552 000

fra kr 2 481 532 000 til kr 2 855 084 000

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,økes med

387 417 000

fra kr 46 041 030 000 til kr 46 428 447 000

2412

Husbanken

1

Driftsutgifter,økes med

1 500 000

fra kr 523 352 000 til kr 524 852 000

90

Nye lån, overslagsbevilgning,reduseres med

1 719 000 000

fra kr 31 458 000 000 til kr 29 739 000 000

2421

Innovasjon Norge

50

Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger,reduseres med

149 250 000

fra kr 1 091 230 000 til kr 941 980 000

70

Basiskostnader,reduseres med

43 700 000

fra kr 191 288 000 til kr 147 588 000

71

Innovative næringsmiljøer, kan overføres,reduseres med

32 500 000

fra kr 129 703 000 til kr 97 203 000

74

Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres,reduseres med

100 000 000

fra kr 609 021 000 til kr 509 021 000

75

Grønn plattform, kan overføres, kan nyttes under post 50, 71 og 76,reduseres med

155 700 000

fra kr 311 400 000 til kr 155 700 000

76

Miljøteknologi, kan overføres,reduseres med

100 000 000

fra kr 351 457 000 til kr 251 457 000

2426

Siva SF

70

Tilskudd,økes med

950 000

fra kr 49 996 000 til kr 50 946 000

2429

Eksportkredittordningen

90

Utlån,reduseres med

7 900 000 000

fra kr 14 900 000 000 til kr 7 000 000 000

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

30

Investeringer,reduseres med

600 000 000

fra kr 36 100 000 000 til kr 35 500 000 000

2445

Statsbygg

33

Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med

204 976 000

fra kr 3 640 059 000 til kr 3 435 083 000

39

Byggelånsrenter, kan overføres,reduseres med

50 000 000

fra kr 231 000 000 til kr 181 000 000

49

Kjøp av eiendommer, kan overføres,økes med

225 000 000

fra kr 38 019 000 til kr 263 019 000

2470

Statens pensjonskasse

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

-875 000 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

666 000 000

3 Avskrivninger

115 000 000

4 Renter av statens kapital

4 000 000

5 Til investeringsformål

90 000 000

6 Til reguleringsfond

-20 000 000

Sum:

-20 000 000

2530

Foreldrepenger

70

Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning,økes med

1 261 000 000

fra kr 29 269 000 000 til kr 30 530 000 000

71

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning,reduseres med

5 000 000

fra kr 730 000 000 til kr 725 000 000

72

Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning, økes med

20 000 000

fra kr 770 000 000 til kr 790 000 000

73

Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning,reduseres med

4 000 000

fra kr 18 000 000 til kr 14 000 000

2531

Bidragsforskott

70

Forskott til utbetaling,økes med

30 000 000

fra kr 735 000 000 til kr 765 000 000

2541

Dagpenger

70

Dagpenger, overslagsbevilgning,reduseres med

437 000 000

fra kr 16 867 000 000 til kr 16 430 000 000

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

70

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning,reduseres med

85 000 000

fra kr 1 100 000 000 til kr 1 015 000 000

2620

Stønad til enslig mor eller far

70

Overgangsstønad, overslagsbevilgning,økes med

26 000 000

fra kr 1 514 000 000 til kr 1 540 000 000

72

Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning,reduseres med

2 000 000

fra kr 43 000 000 til kr 41 000 000

73

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,økes med

2 000 000

fra kr 5 000 000 til kr 7 000 000

2650

Sykepenger

70

Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning,reduseres med

630 000 000

fra kr 64 750 000 000 til kr 64 120 000 000

71

Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning,reduseres med

70 000 000

fra kr 1 960 000 000 til kr 1 890 000 000

72

Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning,reduseres med

150 000 000

fra kr 4 460 000 000 til kr 4 310 000 000

75

Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning,reduseres med

10 000 000

fra kr 3 720 000 000 til kr 3 710 000 000

2651

Arbeidsavklaringspenger

70

Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning,økes med

680 000 000

fra kr 55 906 000 000 til kr 56 586 000 000

71

Tilleggsstønad, overslagsbevilgning,reduseres med

15 000 000

fra kr 154 000 000 til kr 139 000 000

72

Legeerklæringer,økes med

5 000 000

fra kr 490 000 000 til kr 495 000 000

2655

Uførhet

70

Uføretrygd, overslagsbevilgning,økes med

567 000 000

fra kr 140 800 000 000 til kr 141 367 000 000

75

Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning,reduseres med

8 000 000

fra kr 94 000 000 til kr 86 000 000

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

70

Grunnstønad, overslagsbevilgning,reduseres med

21 800 000

fra kr 1 891 800 000 til kr 1 870 000 000

71

Hjelpestønad, overslagsbevilgning,økes med

11 800 000

fra kr 2 748 200 000 til kr 2 760 000 000

73

Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning,økes med

7 000 000

fra kr 147 000 000 til kr 154 000 000

74

Tilskudd til biler,reduseres med

159 700 000

fra kr 1 299 700 000 til kr 1 140 000 000

75

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler,reduseres med

361 900 000

fra kr 5 821 900 000 til kr 5 460 000 000

76

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester,reduseres med

35 000 000

fra kr 555 000 000 til kr 520 000 000

77

Ortopediske hjelpemidler,reduseres med

18 200 000

fra kr 3 058 200 000 til kr 3 040 000 000

78

Høreapparater,reduseres med

200 000

fra kr 1 210 200 000 til kr 1 210 000 000

2670

Alderdom

70

Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med

990 000 000

fra kr 96 840 000 000 til kr 97 830 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med

2 510 000 000

fra kr 197 400 000 000 til kr 199 910 000 000

72

Inntektspensjon, overslagsbevilgning,økes med

1 150 000 000

fra kr 46 390 000 000 til kr 47 540 000 000

73

Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning,økes med

720 000 000

fra kr 11 440 000 000 til kr 12 160 000 000

2680

Etterlatte

70

Omstillingsstønad mv., overslagsbevilgning,reduseres med

10 000 000

fra kr 1 750 000 000 til kr 1 740 000 000

71

Barnepensjon, overslagsbevilgning,reduseres med

20 000 000

fra kr 1 830 000 000 til kr 1 810 000 000

74

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,økes med

100 000

fra kr 100 000 til kr 200 000

75

Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning,reduseres med

100 000

fra kr 1 100 000 til kr 1 000 000

2686

Stønad ved gravferd

70

Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning,økes med

30 000 000

fra kr 370 000 000 til kr 400 000 000

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

70

Spesialisthjelp,reduseres med

21 000 000

fra kr 3 271 000 000 til kr 3 250 000 000

71

Psykologhjelp,reduseres med

14 000 000

fra kr 451 000 000 til kr 437 000 000

72

Tannbehandling,økes med

11 860 000

fra kr 3 508 140 000 til kr 3 520 000 000

76

Private laboratorier og røntgeninstitutt,reduseres med

238 000 000

fra kr 1 628 000 000 til kr 1 390 000 000

2751

Legemidler mv.

70

Legemidler,reduseres med

519 000 000

fra kr 15 569 000 000 til kr 15 050 000 000

71

Legeerklæringer,reduseres med

10 000 000

fra kr 36 000 000 til kr 26 000 000

72

Medisinsk forbruksmateriell,økes med

3 400 000

fra kr 2 626 600 000 til kr 2 630 000 000

2752

Refusjon av egenbetaling

72

Egenandelstak,reduseres med

456 000 000

fra kr 9 036 000 000 til kr 8 580 000 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

62

Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71,reduseres med

15 000 000

fra kr 630 000 000 til kr 615 000 000

70

Allmennlegehjelp,reduseres med

69 000 000

fra kr 7 939 000 000 til kr 7 870 000 000

71

Fysioterapi, kan nyttes under post 62,reduseres med

19 000 000

fra kr 1 919 000 000 til kr 1 900 000 000

72

Jordmorhjelp,reduseres med

1 000 000

fra kr 111 000 000 til kr 110 000 000

73

Kiropraktorbehandling,reduseres med

8 500 000

fra kr 18 000 000 til kr 9 500 000

75

Logopedisk og ortoptisk behandling,reduseres med

7 000 000

fra kr 450 000 000 til kr 443 000 000

2756

Andre helsetjenester

70

Helsetjenester i annet EØS-land,reduseres med

3 000 000

fra kr 12 000 000 til kr 9 000 000

71

Helsetjenester i utlandet mv.,økes med

167 800 000

fra kr 652 200 000 til kr 820 000 000

72

Helsetjenester til utenlandsboende mv.,økes med

85 000 000

fra kr 435 000 000 til kr 520 000 000

2790

Andre helsetiltak

70

Bidrag,reduseres med

18 000 000

fra kr 278 000 000 til kr 260 000 000

2800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring til fondet,økes med

69 381 900 000

fra kr 521 505 600 000 til kr 590 887 500 000

97

(Ny) Overføring, korreksjon for overskudd/underskudd i statsregnskapet,bevilges med

4 487 839 000

3045

Norges institusjon for menneskerettigheter

1

(Ny) Inntekter fra offentlige foretak,bevilges med

488 000

3100

Utenriksdepartementet

1

Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene,reduseres med

8 400 000

fra kr 33 344 000 til kr 24 944 000

2

Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene,økes med

40 800 000

fra kr 275 500 000 til kr 316 300 000

70

(Ny) Tilbakebetaling av kapital fra INSTEX SAS, bevilges med

1 538 000

3141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

1

(Ny) Diverse inntekter,bevilges med

900 000

2

(Ny) Garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland,bevilges med

2 000 000

3200

Kunnskapsdepartementet

3

Inntekter fra fremleie,reduseres med

1 492 000

fra kr 4 662 000 til kr 3 170 000

3225

Tiltak i grunnopplæringen

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter,reduseres med

11 760 000

fra kr 176 687 000 til kr 164 927 000

3285

Norges forskningsråd

1

Inntekter fra oppdrag,reduseres med

6 286 000

fra kr 12 536 000 til kr 6 250 000

2

Inntekter fra refusjoner mv.,økes med

8 262 000

fra kr 12 328 000 til kr 20 590 000

3288

Internasjonale samarbeidstiltak

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter,reduseres med

1 434 000

fra kr 19 383 000 til kr 17 949 000

3334

Film- og dataspillformål

2

Inntekter ved oppdrag,reduseres med

6 400 000

fra kr 8 321 000 til kr 1 921 000

3400

Justis- og beredskapsdepartementet

1

Diverse inntekter,reduseres med

3 011 000

fra kr 6 819 000 til kr 3 808 000

3410

Domstolene

1

Rettsgebyr,økes med

8 073 000

fra kr 211 000 000 til kr 219 073 000

3440

Politiet

1

Gebyr – pass og ID-kort,reduseres med

70 000 000

fra kr 832 662 000 til kr 762 662 000

2

Refusjoner mv.,reduseres med

50 000 000

fra kr 281 401 000 til kr 231 401 000

5

Gebyr – våpenforvaltningen,reduseres med

98 000 000

fra kr 136 702 000 til kr 38 702 000

6

Gebyr – utlendingssaker,reduseres med

7 049 000

fra kr 367 389 000 til kr 360 340 000

8

Refusjoner fra EUs grense- og visumfinansieringsordninger,reduseres med

24 591 000

fra kr 237 175 000 til kr 212 584 000

3442

Politihøgskolen

2

Diverse inntekter,økes med

5 000 000

fra kr 24 934 000 til kr 29 934 000

3451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

3

Diverse inntekter,reduseres med

5 960 000

fra kr 42 020 000 til kr 36 060 000

3461

Advokattilsynet

1

Bidrag fra advokater og forvalterordning,økes med

32 000 000

fra kr 57 204 000 til kr 89 204 000

3490

Utlendingsdirektoratet

1

Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter,økes med

2 819 000

fra kr 8 222 000 til kr 11 041 000

3

Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

1 216 000

fra kr 6 844 000 til kr 5 628 000

4

Asylmottak, ODA-godkjente utgifter,økes med

774 935 000

fra kr 1 828 399 000 til kr 2 603 334 000

7

Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter, reduseres med

7 260 000

fra kr 20 409 000 til kr 13 149 000

8

Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

48 815 000

fra kr 113 504 000 til kr 64 689 000

3587

Direktoratet for byggkvalitet

85

Diverse inntekter,reduseres med

55 000

fra kr 115 000 til kr 60 000

3595

Statens kartverk

1

Gebyrinntekter tinglysing,økes med

6 700 000

fra kr 489 139 000 til kr 495 839 000

2

Salg og abonnement m.m.,økes med

32 400 000

fra kr 171 966 000 til kr 204 366 000

3

Samfinansiering,økes med

15 500 000

fra kr 207 200 000 til kr 222 700 000

3605

Arbeids- og velferdsetaten

5

Oppdragsinntekter mv.,økes med

47 680 000

fra kr 22 320 000 til kr 70 000 000

3672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

12 789 000

fra kr 62 398 000 til kr 49 609 000

3704

Norsk helsearkiv

2

Diverse inntekter,reduseres med

500 000

fra kr 3 116 000 til kr 2 616 000

3710

Vaksiner mv.

3

Vaksinesalg,økes med

10 311 000

fra kr 288 661 000 til kr 298 972 000

3714

Folkehelse

4

Gebyrinntekter,reduseres med

824 000

fra kr 25 274 000 til kr 24 450 000

3740

Helsedirektoratet

5

Helsetjenester til utenlandsboende mv.,økes med

60 000 000

fra kr 100 000 000 til kr 160 000 000

3746

Direktoratet for medisinske produkter

2

Diverse inntekter,økes med

15 000 000

fra kr 38 504 000 til kr 53 504 000

3748

Statens helsetilsyn

2

Diverse inntekter,reduseres med

123 000

fra kr 1 123 000 til kr 1 000 000

3855

Statlig forvaltning av barnevernet

60

Kommunale egenandeler,økes med

101 000 000

fra kr 3 080 850 000 til kr 3 181 850 000

3856

Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter,reduseres med

41 467 000

fra kr 233 649 000 til kr 192 182 000

3903

Norsk akkreditering

1

Gebyrinntekter og andre inntekter,reduseres med

11 600 000

fra kr 70 840 000 til kr 59 240 000

3907

Norsk nukleær dekommisjonering

3

(Ny) Leieinntekter for tomt i Halden,bevilges med

17 400 000

3910

Sjøfartsdirektoratet

2

Maritime personellsertifikater,økes med

2 000 000

fra kr 31 928 000 til kr 33 928 000

3953

Nysnø

50

(Ny) Uttak Nysnø,bevilges med

445 000 000

4300

Samferdselsdepartementet

90

(Ny) Tilbakebetaling av obligasjonslån,bevilges med

562 000 000

4320

Statens vegvesen

4

Billettinntekter fra riksveiferjedriften,økes med

50 000 000

fra kr 805 000 000 til kr 855 000 000

4358

Norske tog AS

85

Gebyrer,reduseres med

3 800 000

fra kr 9 900 000 til kr 6 100 000

4420

Miljødirektoratet

40

(Ny) Salg av eiendom og innløsning av festetomter i statlig sikrede friluftslivsområder,bevilges med

1 800 000

50

(Ny) Overføringer fra andre statlige regnskaper, bevilges med

2 000 000

4424

Statens villreinfond

50

(Ny) Overføring fra Statens villreinfond,bevilges med

7 000 000

4471

Norsk Polarinstitutt

1

Diverse inntekter,økes med

7 000 000

fra kr 11 500 000 til kr 18 500 000

21

Inntekter, Antarktis,økes med

30 000 000

fra kr 30 000 000 til kr 60 000 000

23

Eksterne forskningsprosjekter,økes med

7 000 000

fra kr 113 000 000 til kr 120 000 000

4481

Salg av klimakvoter

1

Salgsinntekter,reduseres med

392 381 000

fra kr 1 617 874 000 til kr 1 225 493 000

4515

Departementenes digitaliseringsorganisasjon

1

Diverse inntekter,økes med

6 700 000

fra kr 622 000 til kr 7 322 000

2

Brukerbetalinger,økes med

25 700 000

fra kr 35 844 000 til kr 61 544 000

4565

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

1

Gebyrinntekter, lån,økes med

6 000 000

fra kr 45 000 000 til kr 51 000 000

90

Tilbakebetaling av lån,økes med

800 000 000

fra kr 17 200 000 000 til kr 18 000 000 000

4567

Gruppelivsforsikring

1

Premieinntekter,reduseres med

5 000 000

fra kr 149 000 000 til kr 144 000 000

4618

Skatteetaten

1

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr,reduseres med

3 500 000

fra kr 23 500 000 til kr 20 000 000

5

Gebyr for utleggsforretninger,reduseres med

10 000 000

fra kr 55 000 000 til kr 45 000 000

86

Bøter, inndragninger mv.,reduseres med

88 000 000

fra kr 2 038 000 000 til kr 1 950 000 000

89

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt,økes med

12 000 000

fra kr 15 000 000 til kr 27 000 000

4634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

85

(Ny) Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling,bevilges med

100 000

4700

Forsvarsdepartementet

1

Driftsinntekter,økes med

2 700 000

fra kr 15 055 000 til kr 17 755 000

4710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1

Driftsinntekter,reduseres med

396 336 000

fra kr 7 461 795 000 til kr 7 065 459 000

4720

Forsvaret

1

Driftsinntekter,økes med

7 958 000

fra kr 724 289 000 til kr 732 247 000

4730

Forsvarshistorisk museum

1

Driftsinntekter,økes med

5 142 000

fra kr 14 433 000 til kr 19 575 000

2

(Ny) Gaver og donasjoner, inntekter,bevilges med

19 000 000

4760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

1

Driftsinntekter,økes med

342 500 000

fra kr 37 632 000 til kr 380 132 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter,reduseres med

2 567 000

fra kr 4 324 844 000 til kr 4 322 277 000

48

Fellesfinansierte investeringer, inntekter,økes med

436 700 000

fra kr 650 000 000 til kr 1 086 700 000

4791

Redningshelikoptertjenesten

1

Driftsinntekter,økes med

190 806 000

fra kr 482 425 000 til kr 673 231 000

4810

Sokkeldirektoratet

3

(Ny) Salg av undersøkelsesmateriale,bevilges med

25 600 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter,økes med

1 600 000

fra kr 700 000 til kr 2 300 000

89

Purregebyrer,økes med

2 089 000

fra kr 119 133 000 til kr 121 222 000

90

Redusert lån og rentegjeld,økes med

773 422 000

fra kr 16 649 252 000 til kr 17 422 674 000

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend,økes med

9 090 000

fra kr 8 499 755 000 til kr 8 508 845 000

5312

Husbanken

90

Avdrag,økes med

564 000 000

fra kr 14 153 000 000 til kr 14 717 000 000

5325

Innovasjon Norge

53

Tilbakeføring av ubrukte tiltaksmidler,økes med

32 290 000

fra kr 91 000 000 til kr 123 290 000

70

Låneprovisjoner,reduseres med

10 800 000

fra kr 77 000 000 til kr 66 200 000

92

Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag,reduseres med

15 500 000

fra kr 22 400 000 til kr 6 900 000

5329

Eksportkredittordningen

70

Gebyrer m.m.,reduseres med

5 000 000

fra kr 30 000 000 til kr 25 000 000

90

Avdrag på utestående fordringer,reduseres med

1 300 000 000

fra kr 8 800 000 000 til kr 7 500 000 000

5351

Overføring fra Norges Bank

85

Overføring,reduseres med

31 472 000

fra kr 20 100 000 000 til kr 20 068 528 000

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

347 500 000 000

2 Driftsutgifter

-47 100 000 000

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-2 100 000 000

4 Avskrivninger

-43 800 000 000

5 Renter av statens kapital

-5 600 000 000

Sum:

248 900 000 000

30

Avskrivninger,økes med

4 500 000 000

fra kr 39 300 000 000 til kr 43 800 000 000

80

Renter av statens kapital,økes med

700 000 000

fra kr 4 900 000 000 til kr 5 600 000 000

5460

Eksportfinansiering Norge

85

Inntekter fra avviklede midlertidige ordninger,økes med

301 000 000

fra kr 723 700 000 til kr 1 024 700 000

5501

Skatter på formue og inntekt

70

Trinnskatt og formuesskatt mv.,reduseres med

743 000 000

fra kr 158 017 000 000 til kr 157 274 000 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift,reduseres med

3 500 000 000

fra kr 420 970 000 000 til kr 417 470 000 000

5531

Avgift på tobakksvarer mv.

70

Avgift på tobakksvarer mv.,reduseres med

150 000 000

fra kr 7 700 000 000 til kr 7 550 000 000

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift,reduseres med

250 000 000

fra kr 7 180 000 000 til kr 6 930 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin,reduseres med

690 000 000

fra kr 1 615 833 000 til kr 925 833 000

71

Veibruksavgift på autodiesel,reduseres med

1 305 000 000

fra kr 3 045 000 000 til kr 1 740 000 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO2-avgift,reduseres med

1 750 000 000

fra kr 16 532 000 000 til kr 14 782 000 000

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

70

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene,økes med

1 100 000

fra kr 670 980 000 til kr 672 080 000

5603

Renter av statens kapital i statens forvaltningsbedrifter

80

Renter av statens faste kapital,reduseres med

50 000 000

fra kr 2 745 000 000 til kr 2 695 000 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

80

Av statskassens foliokonto i Norges Bank,reduseres med

2 185 000 000

fra kr 7 810 000 000 til kr 5 625 000 000

82

Av innenlandske verdipapirer,økes med

53 900 000

fra kr 1 849 900 000 til kr 1 903 800 000

84

Av driftskreditt til statsbedrifter,reduseres med

489 310 000

fra kr 1 861 800 000 til kr 1 372 490 000

5607

Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

80

Renter,reduseres med

263 000 000

fra kr 3 663 000 000 til kr 3 400 000 000

5613

Renter fra Siva SF

80

Renter,økes med

26 900 000

fra kr 10 600 000 til kr 37 500 000

5615

Husbanken

80

Renter,reduseres med

1 019 000 000

fra kr 8 483 000 000 til kr 7 464 000 000

5616

Kommunalbanken AS

85

Aksjeutbytte,økes med

60 000 000

fra kr 700 000 000 til kr 760 000 000

5617