Innstilling til Stortinget fra samferdselskomiteen
Ingress
Innstilling fra samferdselskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg, Mímir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen om å si opp trafikkavtalen med Go-Ahead Norge på Sørlandsbanen, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien og Bengt Fasteraune om forenkling og avbyråkratisering i jernbanesektoren og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Ole Herman Sveian og Bengt Fasteraune om å legge ned Jernbanedirektoratet
Innledning
Dokument 8:299 S (2025–2026) fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg, Mímir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen om å si opp trafikkavtalen med Go-Ahead Norge på Sørlandsbanen
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen si opp trafikkavtalen med Go-Ahead Norge på Sørlandsbanen med umiddelbar virkning og videreføre driften i offentlig regi.»
Dokument 8:302 S (2025–2026) fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien og Bengt Fasteraune om forenkling og avbyråkratisering i jernbanesektoren
I dokumentet fremmes følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen avvikle aksjeselskapet Norske tog AS og overføre eierskap og ansvaret for togmateriellet til Bane NOR SF.
Stortinget ber regjeringen overføre eierskapet til Mantena AS til Bane NOR SF.
Stortinget ber regjeringen gjennomgå Bane NORs oppgaver med mål om at selskapet skal fokusere på sin kjernevirksomhet og forbedre leveransen av infrastruktur til sine kunder.»
Dokument 8:303 S (2025–2026) fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Ole Herman Sveian og Bengt Fasteraune om å legge ned Jernbanedirektoratet
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen straks igangsette nedleggingen av Jernbanedirektoratet»
Det vises til dokumentene for nærmere redegjørelse for forslaget.
Komiteens behandling
Komiteen besluttet å behandle de tre representantforslagene samlet i én innstilling. Samferdselsminister Kamzy Gunaratnam har uttalt seg til forslaget i Dokument 8:299 S (2025–2026) i brev av 30. september 2026, til forslaget i Dokument 8:302 S (2025–2026) i brev av 1. oktober 2026 og til forslaget i Dokument 8:303 S (2025–2026) i brev av 28. september 2026. Brevene følger som vedlegg til denne innstilling. Det ble åpnet for skriftlige innspill om alle tre forslag. De mottatte innspillene er sammen med sakenes dokumenter tilgjengelige på sakenes sider på stortinget.no.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Liv Gustavsen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Even H. Eriksen, Tom Einar Karlsen, Anniken Refseth, og Solveig Vestenfor, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Margit Bye,viser til Representantforslag 8:299 S (2025–2026) om å si opp trafikkavtalen med Go-Ahead Norge på Sørlandsbanen. Komiteen viser til at togselskapet drifter trafikkpakke 1 Sør og at denne avtalen er gjeldene fra desember 2019 til desember 2027. Komiteen viser til at forslagsstillerne mener driften av togstrekningen over tid har vært vesentlig dårligere enn hva trafikkavtalen krever og at manglende leveranse over tid må medføre at avtalens sanksjonsmidler benyttes. Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener trafikkavtalen med Go-Ahead Norge bør sies opp med umiddelbar virkning.
Komiteen viser videre til Representantforslag 8:302 S (2025–2026) samt Representantforslag 8:303 S (2025–2026) om forenkling og avbyråkratisering i jernbanesektoren samt om å legge ned jernbanedirektoratet. Komiteen merker seg at forslagstillerne foreslår at eierskap og ansvaret for togmateriell og vedlikehold bør være hos infrastrukturforvalter samt at Bane NOR SF skal konsentrere seg om sin kjerneoppgave. Komiteen viser videre til at forslagsstillerne mener opprettelsen av Jernbanedirektoratet ikke har oppfylt sine formål om økt gjennomføringsevne og forenklet styring av sektoren. Komiteen merker seg at forslagsstillerne vil avvikle Jernbanedirektoratet og fordele oppgavene på Samferdselsdepartementet og Bane NOR SF.
Forslag om oppsigelse av trafikkavtalen med Go-Ahead Norge på Sørlandsbanen
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at trafikkavtalen med Go-Ahead Norge varer fra desember 2019 til desember 2027. Ifølge statsrådens vurdering av forslaget er det ikke juridisk grunnlag for å si opp trafikkavtalen, og en slik oppsigelse på kort varsel vil også innebære en risiko for de reisende ved at det kan bli et lengre trafikkavbrudd. Flertallet viser til at driftsstabiliteten for togtilbudet på Sørlandsbanen har vært vesentlig dårligere enn hva som er forutsetningen i trafikkavtalen. Flertallet merker seg at gammelt materiell med dårlig vedlikehold har bidratt til dette, men også nedslitt baneinfrastruktur, som preger store deler av jernbanenettet, har betydning. Flertallet viser til at vedlikeholdsetterslepet er enormt og at regjeringen og samarbeidspartiene har lagt opp til at infrastrukturen fortsetter å forfalle i 2026. Fortsatt økning i vedlikeholdsetterslepet er også utgangspunktet for regjeringens statsbudsjett for 2027 samtidig som nye og oppdaterte togsett er forsinket med flere år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet var mot jernbanereformen og konkurranseutsettingen av persontogtrafikken. Disse medlemmer mener oppsplittingen og konkurranseutsettingen har gitt en mer fragmentert jernbane og gjort det betydelig vanskeligere å styre sektoren helhetlig.
Disse medlemmer mener tilbudet på Sørlandsbanen ikke har vært godt nok. Passasjerene skal kunne forvente at avtalte tog går, at kapasiteten er tilstrekkelig og at operatøren leverer i tråd med trafikkavtalen. Go-Ahead må derfor følges tett opp og holdes ansvarlig for sine forpliktelser i den tiden som gjenstår av avtalen.
Disse medlemmer mener samtidig at en umiddelbar oppsigelse av trafikkavtalen ikke i seg selv sikrer passasjerene et bedre togtilbud. En operatørendring må forberedes grundig av hensyn til både passasjerene, de ansatte og den løpende togdriften. Disse medlemmer viser til at det er Jernbanedirektoratets vurdering at det ikke foreligger et tilstrekkelig juridisk grunnlag for å si opp avtalen med Go-Ahead.
Disse medlemmer viser til at regjeringen allerede har valgt en annen retning enn regjeringen som gjennomførte jernbanereformen: Når Go-Aheads avtale utløper i desember 2027, skal statlige Vy overta togtrafikken på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen gjennom en midlertidig direktetildelt trafikkavtale. Regjeringen har eksplisitt begrunnet dette med at statlig kontroll over togtilbudet er viktig, og at direktetildeling kan gi bedre kvalitet enn konkurranse.
Disse medlemmer mener derfor at løsningen ikke er å gjennomføre en forhastet endring av operatør nå, men at løsningen må være å stille tydelige krav til Go-Ahead resten av avtaleperioden og sikre en trygg og godt forberedt overgang til statlige Vy.
På denne bakgrunn støtter disse medlemmer ikke forslaget om å si opp trafikkavtalen med Go-Ahead nå.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen gjennom ideologiske omkamper, uforutsigbarhet og endrede rammevilkår har svekket konkurransen i norsk jernbane. Disse medlemmer viser til at det har vært utfordringer med driften av Sørlandsbanen, men merker seg at dette ikke skyldes selskapet Go-Ahead, men drift, vedlikehold og materiell som er statens ansvar. Disse medlemmer viser til at Høyre fortsatt mener at konkurranse om å få kjøre tog på norske banestrekninger er til det beste for togpassasjerene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne er enig i premissene til forslagsstillerne. Jernbanereformen har gitt Norge en fragmentert sektor med uklare styringslinjer og totalt fravær av politisk styring. Disse medlemmer vil samle jernbanesektoren, og redusere antall aktører og opprette tydelige ansvarslinjer slik at det er mulig å få tilbake politisk oversikt og kontroll over sektoren.
Disse medlemmer deler frustrasjonen til de reisende på Sørlandsbanen. Det som skulle være flaggskipet i reformen, har vist seg å være det mest katastrofale anbudet for de togreisende i Norge. Disse medlemmer mener det er behov for en grundig opprydning i sektoren, og at den feilslåtte markedsliberaliseringen av jernbanen må opphøre.
Disse medlemmer merker seg statsrådens svarbrev, og deler vurderingen om at det ligger en vesentlig risiko for driftsavbrudd dersom trafikkavtalen sies opp før ny operatør er helt klar til å ta over driften. Disse medlemmer mener derfor det er bedre for de reisende at overgangen mellom operatørene går som planlagt.
Medlemen i komiteen frå Raudt viser til at Go-Ahead Norge skal levere ein regularitet på minst 99,5 pst. Selskapet kan altså innstille ein av to hundre avgangar. I 2025 leverte selskapet 90,0 pst. på Sørlandsbanen. I første tertial 2026 var talet 72,7 pst. Då vart meir enn kvar fjerde avgang heilt eller delvis innstilt, av årsaker selskapet sjølv har ansvaret for.
Denne medlemen viser til at statsråden skriv at hovudårsaka er feil på toga og etterslep i vedlikehaldet. Selskapet har mangla tog til å køyre ruta det har lova. No køyrer Go-Ahead eit nedskalert tilbod på Sørlandsbanen fram til 22. november.
Denne medlemen merkar seg at Jernbanedirektoratet har trekt i vederlaget, med om lag 30 000 kr per innstilt avgang. Likevel fall regulariteten frå 90,0 til 72,7 pst. Denne medlemen meiner det viser at trekk i vederlaget ikkje gir passasjerane fleire tog.
Denne medlemen viser til at direktoratet sjølv skriv at vesentleg avvik frå kravet til regularitet kan vere mislighald. Denne medlemen meiner 72,7 pst. mot eit krav på 99,5 pst. er eit vesentleg avvik. Ein kontrakt er ein lovnad. Når ein kontraktør ikkje leverer det selskapet har lova, er det kontraktbrot. Då skal avtalen seiast opp. Slik er det i næringslivet elles, og slik må det vere når staten kjøper togtrafikk for fellesskapet sine pengar.
Denne medlemen merkar seg at statsråden åtvarar mot minst tre månader utan tog dersom avtalen blir sagd opp. Denne medlemen meiner åtvaringa seier mest om korleis jernbanen er organisert. Staten eig toga gjennom Norske tog, og staten eig Vy. Likevel reknar direktoratet med at staten ikkje kan halde toga i gang utan selskapet som ikkje leverer.
Denne medlemen viser til at direktoratet greidde ut eit operatørbyte på kort varsel allereie i 2025. Regjeringa har hatt over eitt år til å førebu seg. Denne medlemen meiner staten alltid må ha ein plan for å ta over når ein operatør sviktar. EU sitt regelverk for kjøp av persontransport opnar for naudtiltak, der styresmaktene kan tildele drifta direkte i inntil to år.
Denne medlemen merkar seg at statsråden skriv at Arbeidarpartiet stemte mot jernbanereforma og konkurranseutsetjinga. Denne medlemen meiner Sørlandsbanen viser kvifor. Når eit privat selskap sviktar, står passasjerane att utan tog, og staten står att med ansvaret. Vy tek over trafikken frå desember 2027. Denne medlemen meiner pendlarane på Sørlandet ikkje skal måtte vente så lenge.
Denne medlemen meiner Sørlandsbanen viser kva som skjer når staten gir frå seg den direkte kontrollen over eit samfunnskritisk togtilbod, gjennom lange trafikkavtalar med kommersielle operatørar. Når operatøren over tid ikkje leverer, må omsynet til passasjerane vege tyngre enn omsynet til kontrakten. Denne medlemen står difor fast ved at avtalen med Go-Ahead Norge skal avsluttast, og at persontrafikken på Sørlandsbanen skal drivast i offentleg regi.
Denne medlemen meiner lærdomen må takast med når nye avtalar blir utforma. Krava må vere reelle. Leverer ein operatør over tid ikkje det staten har bestilt og passasjerane har fått lovnad om, må kontrakten kunne avsluttast.
Denne medlemen fremjar følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringen si opp trafikkavtalen med Go-Ahead Norge på Sørlandsbanen med umiddelbar virkning og videreføre driften i offentlig regi.»
Om organiseringen av jernbanesektoren
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at jernbanereformen har gitt tydeligere oppgavefordeling og ansvar i sektoren. Det er imidlertid rom for forenklinger og for å kunne flytte mer ressurser fra byråkrati til vedlikehold og fornying av infrastruktur.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at jernbanereformen førte til en omfattende oppsplitting av ansvar, oppgaver og kompetanse i jernbanesektoren. Disse medlemmer mener at oppsplittingen har skapt flere organisatoriske grensesnitt, et omfattende behov for kontraktsstyring og svakere forutsetninger for helhetlige prioriteringer mellom infrastruktur, togmateriell, verksteder, vedlikehold og togdrift.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at jernbanen under regjeringen Støre har blitt utsatt for stadige ideologiske omkamper, uforutsigbarhet og endrede rammevilkår. Samtidig har satsingen på samferdsel blitt vesentlig redusert. Disse medlemmer ønsker å bruke mindre penger på byråkrati og planlegging og mer på utbygging.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt mener det haster å gjennomføre endringer i jernbanesektoren som reduserer antall aktører og som forenkler strukturene. Disse medlemmer er enig i at norsk jernbane står overfor betydelige utfordringer som krever langsiktig satsing på drift, vedlikehold og fornying, men at utfordringene ikke bare kan løses av økte bevilgninger alene. Jernbanen er et sammenhengende system der ansvaret for viktige innsatsfaktorer som er gjensidig avhengige av hverandre, i dag er fordelt mellom mange parter med ulike styringslinjer, avtaler og ansvarsområder. Disse medlemmer merker seg at regjeringens egen gjennomgang av sektoren har vist at det er mangler ved ansvars- og rollefordelingen, styringslinjene og samhandling mellom aktørene i sektoren.
Disse medlemmer mener svakhetene i dagens organisering er så store at det er nødvendig at Stortinget tar politiske grep for å sørge for en organisering som sikrer bedre ressursbruk og at ansvaret kan plasseres tydelig hos aktørene. Disse medlemmer mener at flere styringsavtaler og koordineringsmekanismer ikke er tilstrekkelig for å møte konsekvensene av den fragmenterte organiseringen av jernbanen. Disse medlemmer mener det derfor at arbeidet med forenkling av organiseringen ikke bør utsettes, men gjennomføres parallelt med den forsterkede innsatsen på drift, vedlikehold, fornyelse og anskaffelse av nytt togmateriell. Disse medlemmer viser for øvrig til bakgrunnen for forslagene i Dokument 8:302 S (2025–2026) og Dokument 8:303 S (2025–2026).
Medlemen i komiteen frå Raudt deler vurderinga til forslagsstillarane av at jernbanen er splitta opp utan grunn. Ansvarslinjene er uklare, og mykje av styringa skjer gjennom kontraktar mellom statlege verksemder. Riksrevisjonen kallar det ei fragmentert organisering med mange aktørar. I dei statlege verksemdene auka talet på direktørar frå 30 til 59. Denne medlemen meiner erfaringane etter jernbanereforma viser at det trengst ei grunnleggjande endring.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne stiller seg bak forslagsstillers bekymring over utviklingen i jernbanen, og konsekvensene av oppsplittingen etter jernbanereformen av 2016. Dette medlem mener likevel at organiseringen av jernbanen er for omfattende til å behandles stykkevis i representantforslag, uten et helhetlig beslutningsgrunnlag.
Forslag om forenkling og avbyråkratisering
Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå Bane NORs oppgaver med mål om at selskapet skal fokusere på sin kjernevirksomhet og forbedre leveransen av infrastruktur til sine kunder.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Bane NOR har blitt en stor og mektig aktør i jernbaneforvaltningen men som ikke evner å ivareta sin kjerneoppgave som er utbygging og vedlikehold av infrastruktur. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte forslagstillernes intensjon om å gi Bane NOR enda flere oppgaver og makt i sektoren. Disse medlemmer mener at Bane NOR sine dårlige resultater og den sørgelige tilstanden til jernbaneinfrastrukturen viser behov for bruk av målestokkonkurranse som har vært gjennomført med gode resultater i veisektoren med etableringen av Nye veier AS. Disse medlemmer legger til grunn at det samme bør skje for jernbaneinfrastrukturen, og at Nye Veier gjøres til en fullverdig konkurrent til Bane NOR når det gjelder utbygging og vedlikehold av infrastruktur. Nye Veier er allerede etablert som jernbaneutbygger gjennom ansvaret for Fellesprosjektet FRE16, der det forventes at regjeringen snarlig følger opp Stortingets vedtak om utbygging med forslag til oppstartsmidler. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets forslag om å etablere målestokkonkurranse i jernbanesektoren, jf. Dokument 8:228 S (2025–2026), Innst. 269 S (2025–2026) samt Fremskrittspartiets tidligere forslag om endringer i jernbanereformen, herunder å overføre jernbanedirektoratets oppgaver til Samferdselsdepartementet, jf. Dokument 8:79 S (2023–2024), Innst. 240 S (2023–2024).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at utfordringene i jernbanen ikke kan organiseres bort. Gammel og slitt infrastruktur, vedlikeholdsetterslep, mangel på togmateriell og begrenset kapasitet krever langsiktig finansiering og politisk prioritering. Samtidig mener disse medlemmer at sterk statlig styring er en forutsetning for at jernbanesektoren effektivt klarer å møte disse utfordringene. Disse medlemmer mener at regjeringens satsing på vedlikehold, fornying og nye tog må følges av et fortsatt arbeid for å forenkle og tydeliggjøre rolle- og ansvarsdelingen og styrke det helhetlige ansvaret i sektoren. En omorganisering nå vil medføre høy risiko for at vi ikke lykkes med flere av forbedringene vi er i gang med allerede, for eksempel innføringen av tilbudsforbedringen på Østlandet fra desember 2027.
Disse medlemmer viser til at regjeringen siden 2021 har tatt viktige grep for å gjenreise sterkere og mer helhetlig statlig styring og mer tydeliggjøring av hvem som har ansvar for hva i jernbanen. Tilbakeføringen av Spordrift til Bane NOR, samlingen av Vy og Flytoget og endringer i styringen av sektoren som det blant annet er redegjort for i statsbudsjettet for 2027 viser en annen retning enn den forrige regjeringens oppsplitting og konkurranseutsetting.
Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti-regjeringen har laget en tydeligere strategi for jernbanen, utformet et gjennomgående plansystem som sikrer sammenheng mellom Nasjonal transportplan, de årlige budsjettene og operative planer i jernbanevirksomhetene, slått fast felles mål og prioriteringer, innført tiltak for å håndtere risiko og samarbeide bedre på tvers i sektoren.
Flere selskaper, styringslinjer og kontraktsforhold kan svekke helheten, øke administrasjons- og transaksjonskostnadene og gjøre det vanskeligere å plassere ansvar for leveransene. Det kan også være utfordringer med å samle alle oppgaver i én virksomhet. For eksempel Bane NOR ville fått et stort spenn av oppgaver, som kunne gått på bekostning av kjerneoppdraget som er å utvikle og holde åpen infrastruktur for togtrafikk.
Disse medlemmer mener målet i seg selv ikke må være å samle flest mulig oppgaver i Bane NOR, men å organisere jernbanen slik at passasjerene får et bedre tilbud og fellesskapets midler brukes mer effektivt.
Disse medlemmer mener Arbeiderparti-regjeringen bør vurdere ytterligere tiltak for å styrke styringen av sektoren slik at sammenhengen mellom infrastruktur, togmateriell, verksteder og vedlikehold utvikles helhetlig. Arbeiderparti-regjeringen må ha sterkt fokus på etterlevelse av tiltakene som er innført, følge opp tiltak for bedre kostnadskontroll og styring av store investeringsprosjekter, prioritere fornying og vedlikehold av infrastruktur og materiell og være tydelig på de viktigste prioriteringene for jernbanen de nærmeste årene: Gjennomføre tilbudsløftet på Østlandet fra desember 2027, bygge ferdig Indre Intercity og Trønderbanen, ivareta sivil og militær beredskap og sikre infrastruktur og tog som fungerer i det daglige.
Disse medlemmer viser til forslaget om å avvikle aksjeselskapet Norske tog AS og overføre eierskap og ansvaret for togmateriellet til Bane NOR SF. Disse medlemmer deler forslagsstillernes vurdering av at anskaffelse og forvaltning av togmateriell må ses tettere i sammenheng med infrastrukturen. Disse medlemmer mener imidlertid at en innlemming av Norske tog i Bane NOR reiser spørsmål om rolleblanding. Disse medlemmer støtter ikke dette forslaget.
Disse medlemmer viser til forslaget om å overføre eierskapet til Mantena AS til BaneNOR SF. Disse medlemmer mener staten må sikre langsiktig kontroll over kritisk verkstedkapasitet og kompetanse for vedlikehold av jernbanemateriell. Mantena har en sentral rolle i dette arbeidet. Disse medlemmer mener derfor at videre organisering og eierskap må vurderes ut fra hensynet til beredskap, kompetanse, kapasitet, kvalitet og effektiv ressursbruk, og ikke ut fra et mål om ytterligere konkurranseutsetting eller oppsplitting.
Disse medlemmer er enig i at bruk, vedlikehold og investeringer i materiell, infrastruktur og serviceanlegg må henge tett sammen. Innlemming av Mantena i Bane NOR vil innebære en endring i dagens rolle- og ansvarsdeling i jernbanesektoren, men ikke endre de grunnleggende premissene for at vedlikehold av tog fortsatt er en tjeneste som togoperatørene står ansvarlig for og eventuelt må løse i egenregi eller kjøpe i et marked. Mantena er en av flere leverandører i den sammenheng.
Disse medlemmer viser til omtalen av offentlig eierskap i jernbanesektoren og av utviklingen av jernbanen i enigheten mellom regjeringspartiet Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne om revidert nasjonalbudsjett, jf. Innst. 450 S (2025–2026).
Disse medlemmer mener det nå ikke vil være hensiktsmessig å innlemme Norske tog AS og Mantena AS i Bane NOR SF. Samtidig må det være lav terskel for å gjennomføre ytterligere tiltak, herunder organisatoriske, dersom måloppnåelsen ikke blir bedre.
Disse medlemmer viser til forslaget om å gjennomgå Bane NORs oppgaver med mål om at selskapet skal fokusere på sin kjernevirksomhet og forbedre leveransen av infrastruktur til sine kunder. Disse medlemmer støtter at Bane NORs oppgaver og prioriteringer gjennomgås fortløpende, og legger til grunn at det er noe Arbeiderparti-regjeringen vil vurdere. Formålet må være å styrke selskapets evne til å levere en trygg, tilgjengelig og driftsstabil infrastruktur, redusere unødvendig administrasjon og sikre at mer av ressursene brukes nær den operative virksomheten.
Disse medlemmer understreker samtidig at en gjennomgang av kjerneoppgavene ikke må brukes som begrunnelse for ny oppsplitting, privatisering eller konkurranseutsetting. Målet må være sterkere helhetlig statlig ansvar, ikke flere kontrakter og nye organisatoriske grensesnitt.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne viser til at statsråden i svaret på Dokument 8:299 S (2025–2026) skriv at Arbeidarpartiet stemte mot jernbanereforma. Regjeringa har sete sidan 2021. Arbeiderpartiet har hatt fem år på å rydde opp i ei reform partiet sjølv var imot. Desse medlemene meiner passasjerane har venta lenge nok.
Desse medlemene merkar seg at regjeringa sjølv har flytta Spordrift tilbake til Bane NOR, og slått saman Vy og Flytoget. Regjeringa samlar altså jernbanen, men ein bit om gongen. Desse medlemene etterlyser kva regjeringa konkret vil gjere med organiseringa av jernbanen, og når. Det er ikkje nok å be Stortinget vente. Rådgivende Ingeniørers Forening skriv i høyringssvaret at dei same problema går att i evaluering etter evaluering, og at dei difor ser ut til å vere strukturelle. Desse medlemene meiner fleire oppdragsbrev ikkje løyser eit problem som ligg i sjølve organiseringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter forslaget om å gjennomgå Bane NOR sine oppgaver, og viser til at dette forslaget er i tråd med tidligere forslag fra Høyre.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen avvikle aksjeselskapet Norske tog AS og overføre eierskap og ansvaret for togmateriellet til Bane NOR SF.»
«Stortinget ber regjeringen overføre eierskapet til Mantena AS til Bane NOR SF.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at Stortinget sist behandlet organiseringen av jernbanesektoren samlet i Meld. St. 27 (2014–2015) På rett spor. Siden da har flere instanser pekt på at roller og ansvar mellom Samferdselsdepartementet, Jernbanedirektoratet, Bane NOR og de øvrige statlige selskapene er uklare og delvis overlappende. Disse medlemmer viser særlig til KPMGs kartlegging fra 2023, og til at Bane NORs konsernsjef fratrådte i 2025, blant annet med begrunnelse i styringsstrukturen.
Medlemene i komiteen frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne viser til svaret frå statsråden på Dokument 8:302 S (2025–2026), der statsråden skriv at ho er einig i premissane for forslaga. Statsråden skriv òg at potensialet er stort for meir heilskaplege prioriteringar mellom skinner og tog. Likevel ber statsråden Stortinget vente til tiltaka regjeringa har sett i verk, har fått verke.
Disse medlemmer mener det er på tide med en ny stortingsmelding for jernbanen, som kan se på organiseringen i helhet og vurdere alternative løsninger.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om organisering, ansvars- og oppgavefordeling i jernbanesektoren. Stortingsmeldingen skal vurdere alternative modeller, herunder en felles transportetat.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil konsolidere jernbanen ut over nedleggelsen av direktoratet. Dette medlem merker seg at statsråden peker på at sektorregelverket stiller krav til at Bane NOR ikke skal kunne påvirkes av interessekonflikter. Etter dette medlems syn har ikke statsråden synliggjort at en organisering av Mantena og togmateriellet under Bane NOR i seg selv medfører en slik konflikt.
Dette medlem mener at ettersom det er Samferdselsdepartementet som gjennom trafikkavtalen bestemmer at operatøren skal benytte statlig eid materiell, er det ingenting som tilsier at Bane NOR ikke kan stå for eierskap, finansiering, anskaffelse og utleie av materiellet etter fastsatte og ikke-diskriminerende vilkår. På samme måte kan verkstedkapasiteten gjøres tilgjengelig på objektive og ikke-diskriminerende vilkår.
Dette medlem mener eventuelle juridiske og organisatoriske avgrensninger mot trafikkplanlegging og ruteleier kan gjøres internt i selskapet.
Dette medlem anerkjenner allikevel statsrådens bemerkning om at Bane NOR vil få et bredere spenn av oppgaver. Dette medlem viser derfor til at Bane NORs fokus må ligge på å forbedre jernbanen i Norge.
Dette medlem viser til Riksrevisjonens undersøkelse av Bane NORs eiendomsvirksomhet (Dokument 3:19 (2025−2026)). Rapporten viser at det store markedsverdier i eiendomsporteføljen, men at det er gitt lite overskudd og utbytte til jernbaneformål siden etableringen av konsernet. Dette medlem viser videre til at Riksrevisjonen finner at det økende omfanget av kommersielle eiendommer som boliger, hoteller og næringslokaler utenfor stasjonsområder i liten grad understøtter jernbanen. Riksrevisjonen finner at det blant 50 prosjekter som selskapet utvikler, er 3 verksteder og 4 stasjoner, og at det er klart flest utviklingsprosjekter som betegnes som bolig eller næringslokale.
Dette medlem merker seg at Riksrevisjonen
«ser en risiko for at Bane Nor kan nedprioritere kjerneoppgaver innenfor jernbanen og forvaltning av jernbanerelatert eiendom dersom foretaket gjennom datterselskapet i stor grad styrer porteføljen etter avkastning.».
Dette medlem mener dette illustrerer behovet for at Bane NOR fremover får et tydeligere ansvar for å drive med jernbane, at man gjennomgår de øvrige oppgavene Bane NOR driver med for å sikre at fokuset skal være kjernevirksomheten og forbedring av leveransen av infrastruktur til kundene sine.
Medlemen i komiteen frå Raudt meiner oppsplittinga på jernbaneområdet må reverserast. Målet er éi statleg jernbaneetat med heile ansvaret for spor, togmateriell, vedlikehald, billettar og kjøp av togtrafikk. Bane NOR, Norske tog, Mantena, Entur, Baneservice og Jernbanedirektoratet bør samlast i etaten. Denne medlemen viser til at Raudt har fremja dette i Dokument 8:27 S (2026–2027).
Denne medlemen meiner primært at løysinga ikkje er å gjere Bane NOR til eit større statsføretak. I eit statsføretak styrer statsråden gjennom føretaksmøtet, og eit styre står mellom departementet og verksemda. I ein etat går styringslinja beint frå statsråden. Då er det tydeleg kven som har ansvaret. Rådgivende Ingeniørers Forening skriv at det bør vurderast om Bane NOR som statsføretak med eige styre gir godt nok grunnlag for heilskaplege og langsiktige prioriteringar. Denne medlemen meiner svaret er nei.
Denne medlemen støttar likevel forslaga i Dokument 8:302 S (2025–2026), fordi dei samlar det som høyrer saman. Togmateriellet og vedlikehaldet høyrer saman med sporet. Denne medlemen meiner kjerneoppgåvene til Bane NOR er spor, vedlikehald og verkstader. Eigedom utan tilknyting til jernbanen bør skiljast ut.
Denne medlemen understrekar at kompetansen og verkstadkapasiteten i Mantena må takast vare på. Ei omorganisering må gi meir vedlikehald i eigen regi. Ho må ikkje brukast til meir konkurranseutsetjing eller privatisering av kjerneoppgåvene i jernbanen. Denne medlemen viser til at Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2026 slo fast at Mantena skal vere eigd av staten, jf. Innst. 450 S (2025–2026).
Denne medlemen merkar seg at statsråden åtvarar mot omstillingskostnader. Denne medlemen meiner òg oppsplittinga kostar kvart år. Jernbanedirektoratet brukte 20 pst. av driftsutgiftene på konsulentar i 2025. Denne medlemen meiner regjeringa må leggje fram eit opplegg for samlinga.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at sektoren er organisert annerledes i både Sverige og Finland, der vei og jernbane ligger sammen under henholdsvis Trafikverket og Väylävirasto. En Difi-rapport fra 2016 fant at en mer helhetlig planlegging av vei og bane i Norge kunne gi store synergieffekter, og anbefalte en ny vurdering av et felles transportdirektorat når sektoren hadde høstet erfaringer med den nye organiseringen etter jernbanereformen. En klarere organisering kan etter dette medlems syn også bidra til å løse dagens utfordringer med uklare roller og styringslinjer i jernbanen.
Forslag om å legge ned Jernbanedirektoratet
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen straks igangsette nedleggingen av Jernbanedirektoratet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Jernbanedirektoratet ikke har oppfylt sin rolle som koordinerende enhet i jernbaneforvaltningen og at dette er oppgaver som fremover bør ivaretas av Samferdselsdepartementet. Disse medlemmer støtter forslagstillernes synspunkt om å avvikle Jernbanedirektoratet, men forutsetter at det er Samferdselsdepartementet som skal ivareta direktoratets tidligere oppgaver.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at Jernbanedirektoratets oppgaver skal ivaretas av Samferdselsdepartementet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at jernbanen er et komplekst system, der infrastruktur, togmateriell og trafikkavtaler må ses i sammenheng. Disse medlemmer mener derfor det er behov for sterk statlig styring, tydelige ansvarslinjer og god koordinering mellom aktørene.
Disse medlemmer viser til at Jernbanedirektoratet har en sentral rolle i den langsiktige utviklingen og koordineringen av togtilbudet. En nedleggelse innebærer ikke at oppgavene forsvinner, men at de må flyttes til andre deler av staten. Forslagsstillerne konkretiserer ikke hvilke oppgaver som skal overføres til Bane NOR SF, og hvilke som skal legges til Samferdselsdepartementet.
Disse medlemmer mener at organiseringen av jernbanen må vurderes ut fra om den gir et bedre togtilbud, tydeligere ansvar og mer effektiv bruk av fellesskapets ressurser. En nedleggelse av Jernbanedirektoratet nå vil ikke i seg selv løse utfordringene i jernbanen. Prioriteten må være bedre punktlighet, mer vedlikehold og fornyelse og sterkere statlig styring av sektoren.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er fornuftig å gjennomgå oppgaver og ansvarsfordeling i sektoren. Disse medlemmer mener det ikke er hensiktsmessig å legge ned Jernbanedirektoratet før denne gjennomgangen foreligger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Jernbanedirektoratet med dagens ordning skal ha ansvaret for den strategiske helhetlige og overordnede koordineringen og planleggingen i jernbanesektoren i Norge, men mener det er helt åpenbart at direktoratet tvert imot har bidratt til en uoversiktlig, uklar og ineffektiv styringsstruktur. Dette medlem viser blant annet til at Bane NOR har fått påløpt kostnader til tilpasning av tog som er for lange for stasjonsanlegg og verksteder, som følge av manglende samhandling med Norske tog ved anskaffelse av nye togsett. Videre leverte Bane NOR og direktoratet avvikende anbefalinger ved behandlingen av inneværende Nasjonal transportplan. Dette medlem merker seg også at regjeringen gjennom budsjett- eller skriftlige spørsmål verken kan redegjøre for hvordan samhandlingen i sektoren foregår, eller for hvordan pengene brukes. Når regjeringen styrer de andre etatene og selskapene gjennom årlige oppdragsbrev, underbygger dette at direktoratet er et overflødig forvaltningsledd.
Dette medlem mener at behovet for stadig flere mekanismer for å styre sektoren, på tross av et direktorat som skal ha ansvaret for den overordnede koordineringen, viser hvor komplisert organiseringen er. I innledningen i oppdragsbrevet til Bane NOR for 2026 heter det:
«Tildelingsbrevene til Jernbanedirektoratet og Statens jernbanetilsyn og oppdragsbrevene til Bane NOR SF, Norske tog AS og Entur AS utgjør det samlede styringsbudskapet fra departementet til jernbanesektoren ved inngangen til året. Departementet forutsetter at Bane NOR SF gjør seg godt kjent med alle styringsdokumentene til Norske tog AS, Entur AS, Statens jernbanetilsyn og Jernbanedirektoratet. Dette er viktig for å sikre en helhetlig og koordinert utvikling av jernbanen.»
Dette medlem mener dette illustrerer at det er for mange aktører, og klarer ikke se at direktoratet har en nødvendig rolle i dette systemet.
Dette medlem merker seg også at statsråden peker på sammenslåing av Vy og Flytoget og innlemming av Spordrift AS i Bane NOR som nødvendige grep for å utnytte kapasiteten og å forbedre tjenestene. Dette viser at regjeringen anerkjenner at å samle funksjoner og selskap vil å oppnå bedre samhandling og enhetlig styring. Dette medlem er skuffet over at Arbeiderpartiet tilsynelatende ikke er villig til å gå lenger i å gjøre strukturelle grep.
Dette medlem mener at statsrådens svarbrev til Dokument 8:303 S (2025–2026) bygger på en problematisk holdning til forholdet mellom Stortingets politiske bestilling og regjeringens ansvar for å følge opp Stortingets vedtak. Dersom representantforslaget vedtas, er dette en politisk bestilling om å legge ned en av de underliggende etatene som etter forslagsstillernes oppfatning ikke bidrar til forbedringer på jernbanen, ikke en bestilling av et konkret organisasjonskart. Det er regjeringen som disponerer departementet, underliggende etater, virksomheter og embetsverk, og dermed har forutsetningene og ansvaret for å komme tilbake med den konkrete oppgavefordelingen som følger opp Stortingets vedtak. Oppgaver som av faglige, rettslige eller habilitetsmessige grunner ikke bør ligge hos Bane NOR, kan legges til departementet eller eventuelt en annen egnet statlig virksomhet. Det avgjørende i forslaget er at Jernbanedirektoratet ikke opprettholdes som eget forvaltningsledd.
Medlemen i komiteen frå Raudt viser til at Jernbanedirektoratet har vorte ein innkjøpsorganisasjon, som kjøper både togtilbod og infrastrukturtenester gjennom avtalar. Denne medlemen støttar forslaget i Dokument 8:303 S (2025–2026). Denne medlemen meiner likevel at oppgåvene til direktoratet ikkje skal flyttast inn i eit statsføretak. Direktoratet er i dag ein etat som statsråden kan instruere. Oppgåvene skal ligge i Samferdselsdepartementet til dei kan leggjast inn i ein samla jernbaneetat.
Jernbanen er nasjonal infrastruktur. Han skal styrast etter behova i samfunnet, ikkje gjennom ein oppsplitta selskaps og marknadsmodell.
Forslag fra mindretall
Forslag fra Høyre, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen gjennomgå Bane NORs oppgaver med mål om at selskapet skal fokusere på sin kjernevirksomhet og forbedre leveransen av infrastruktur til sine kunder.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen legge til grunn at Jernbanedirektoratets oppgaver skal ivaretas av Samferdselsdepartementet.
Forslag fra Senterpartiet og Rødt:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen avvikle aksjeselskapet Norske tog AS og overføre eierskap og ansvaret for togmateriellet til Bane NOR SF.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen overføre eierskapet til Mantena AS til Bane NOR SF.
Forslag fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om organisering, ansvars- og oppgavefordeling i jernbanesektoren. Stortingsmeldingen skal vurdere alternative modeller, herunder en felles transportetat.
Forslag fra Rødt:
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen si opp trafikkavtalen med Go-Ahead Norge på Sørlandsbanen med umiddelbar virkning og videreføre driften i offentlig regi.
Komiteens tilråding
Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget ber regjeringen straks igangsette nedleggingen av Jernbanedirektoratet.
Bygger på
12Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
12. juni 2026
Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen
12. mai 2026
Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen
19. mars 2024
Ikke i vårt datasett
- Dokument 8:228 S (2025-2026)
- Dokument 8:27 S (2026-2027)
- Dokument 8:299 S (2025-2026)
- Dokument 8:302 (2025-2026)
- Dokument 8:302 S (2025-2026)
- Dokument 8:303 (2025-2026)
- Dokument 8:303 S (2025-2026)
- Dokument 8:79 S (2023-2024)
- Meld. St. 27 (2014-2015)