Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sheida Sangtarash, Kari Elisabeth Kaski og Lars Haltbrekken om å kreve åpenhet om honorarer fra legemiddelindustrien til helsepersonell

I dokumentet fremmes følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift sikre at helsepersonell som er ansatt i eller jobber på oppdrag for det offentlige helsevesenet og samtidig mottar honorar fra legemiddelindustrien, blir registrert i et åpent, søkbart register som administreres av Helsetilsynet.

Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav til de offentlige komiteene for legemiddelkjøp (LIS-komiteene) om at faglige eksperter ved innkjøp offentliggjør sine interessekonflikter.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til representantforslaget i Dokument 8:52 S (2018–2019). Helseminister Bent Høie har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 23. januar 2019. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det er også blitt avholdt åpen høring 31. januar 2019, der Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Konkurransetilsynet, Statens legemiddelverk, Sykehuskjøp HF, Legeforeningen, Apotekforeningen, Legemiddelindustrien, Norsk Industri og Norsk Presseforbund var invitert til å delta. I tillegg deltok flere andre organisasjoner som selv anmodet om å få delta.

Komiteen vil påpeke at helsepersonellovens formål blant annet er å bidra til tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. Åpenhet om honorarer er derfor viktig for å bevare helsetjenestens legitimitet i befolkningen.

Komiteen viser til at Legeforeningen og Legemiddelindustrien (LMI) er enige om å jobbe for en endring av avtalen om retningslinjer for samarbeid og samhandling mellom leger, for å nå målet om åpenhet. Komiteen setter stor pris på initiativene som er tatt fra profesjons- og bransjehold.

Komiteen viser til komiteens høring, der det tydelig fremkom at alle aktører ønsker en opprydding rundt honorarer fra legemiddelindustrien til helsepersonell.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til helseministerens brev til komiteen, hvor det redegjøres for at det i dag finnes et omfattende regelverk som skal motvirke uheldig samhandling/bindinger mellom helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten og andre aktører. I tillegg til et slikt formelt regelverk er det inngått samarbeidsavtaler mellom sentrale aktører som Legemiddelindustriforeningen, Legeforeningen og de regionale helseforetakene. Disse avtalene gir detaljerte føringer for hvordan samarbeid mellom industrien og helse- og omsorgstjenesten/helsepersonellet skal skje. Det er også fastsatt interne regler for de regionale helseforetakene.

Flertallet vil understreke at alt helsepersonell har en selvstendig plikt til å påse at de driver sin virksomhet i henhold til lov- og forskriftsverk, samt i tråd med retningslinjer/avtaler på sin arbeidsplass. Arbeidsgivere, og da spesielt de regionale helseforetakene og helseforetakene, har plikt til å påse at egne ansatte overholder de retningslinjer/avtaler som gjelder for arbeidsplassen, og også plikt til å legge til rette for at dette er mulig for det enkelte helsepersonell.

Flertallet viser videre til at det fremgår av helseministerens brev at det i flere år har vært arbeidet med å få på plass gode oversikter/rapporteringsordninger for helsepersonells bierverv. Det vil bli arbeidet videre med dette i 2019, og i foretaksmøtet 15. januar 2019 ba departementet i tillegg de regionale helseforetakene sørge for at alle arbeidsgivere i spesialisthelsetjenesten innfører meldeplikt for ansatt helsepersonell i tråd med helsepersonelloven § 19 andre ledd. Denne bestemmelsen innebærer at helsepersonellet skal gi opplysninger om all helsefaglig virksomhet i form av bierverv, engasjementer i annen virksomhet eller privat virksomhet, uavhengig av den enkeltes egenvurdering av konfliktpotensialet.

Flertallet vil også påpeke at etablering av et nytt register over helsepersonell som er ansatt i eller jobber på oppdrag for den offentlige helse- og omsorgstjenesten, og samtidig mottar honorar fra legemiddelindustrien, vil ha administrative og økonomiske kostnader. Slik flertallet vurderer det, er det usikkert om kostnadene ved opprettelse og drift av et slikt nytt offentlig register vil stå i forhold til den merinformasjon man her kan tenkes å få, sammenlignet med det man allerede i dag kan få. Etter flertallets vurdering vil det være mer hensiktsmessig å arbeide videre basert på det regelverk og de systemer og ordninger som allerede finnes, fremfor å etablere et nytt register. Mye av den informasjon et slikt nytt register kan tenkes å skulle inneholde, vil allerede fremgå av de rapporteringer som helsepersonell ansatt i helseforetakene skal gjøre. Dette gjelder særlig nå som det som nevnt er besluttet at rapporteringsordningen skal utvides i løpet av 2019, slik at helsepersonell skal rapportere om all helsefaglig virksomhet.

Flertallet viser videre til helseministerens brev, hvor det fremgår at Sykehusinnkjøp HF over tid har arbeidet med problemstillinger knyttet til habilitet hos eksterne eksperter eller spesialistgrupper. Basert på kartlegging av spesialistgruppemedlemmenes tidligere oppdrag eller arbeid for legemiddelfirmaer er det planlagt møter med spesialistgruppene hvor habilitetsreglene vil bli gjennomgått. I etterkant av dette tas det sikte på å utarbeide retningslinjer som redegjør for habilitetsreglene og hvilke konsekvenser inhabilitet vil ha for den enkeltes adgang til å gi råd. I brev til komiteen har helseministeren uttalt at han vil følge opp at de regionale helseforetakene sørger for at Sykehusinnkjøp HF viderefører dette arbeidet, herunder at man gjennomgår rutiner og samarbeidsavtaler med eksterne eksperter eller spesialistgrupper, inkludert forvaltningslovens habilitetsregler. Dette regelverket skal legges til grunn for disse ekspertene eller spesialistgruppenes rådgivende arbeid for Sykehusinnkjøp HF, og dette vil innebære at den enkelte ekspert må foreta en habilitetsvurdering i hver enkelt sak vedkommende er involvert i. Flertallet legger da til grunn at eksterne eksperter for Divisjon legemidler ved Sykehusinnkjøp HF vil ha en plikt til selv å vurdere sin habilitet, orientere Sykehusinnkjøp HF ved tvil om inhabilitet foreligger, og ha en plikt til å fratre i saker hvor de er inhabile til å gi råd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at helsetjenesten er avhengig av at pasientene og samfunnet for øvrig har tillit til at det er faglige hensyn som ligger til grunn for helsepersonells beslutninger – ikke privatøkonomiske. Dette gjelder særlig for leger, som til daglig tar beslutninger om legemiddelvalg til pasientene sine. Disse medlemmer viser til at helsepersonell ofte opptrer som fageksperter også i andre sammenhenger – for eksempel som vitner i rettssaker, gjennom uttalelser i mediene, eller gjennom innspill i offentlige høringer. Ifølge disse medlemmer bør det derfor være full åpenhet om alle eventuelle økonomiske bindinger som finnes mellom helsepersonell og legemiddelindustrien.

Disse medlemmer viser til at danske myndigheter i 2014 iverksatte en lovendring som påla helsepersonell å oppgi honorarer fra produsenter av legemidler og medisinsk utstyr. Etter denne ordningen offentliggjør Lægemiddelstyrelsen – det danske motstykket til Statens legemiddelverk – et søkbart register med blant annet navn og stilling på helsearbeiderne, hvilke firmaer de har mottatt utbetalinger fra, og hva slags oppdrag de har utført for firmaene.

Disse medlemmer viser til at både legeforeningen og legemiddelindustriforeningen i Danmark overfor Dagens Medisin oppgir å ha positive erfaringer med denne ordningen. Disse medlemmer viser til at den danske ordningen ikke har kommet i strid med personvernlovgivningen, ettersom det er helsepersonellet selv som oppgir hvilke utbetalinger de har mottatt.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Den norske legeforening, som uttaler at en eventuell norsk ordning for åpenhet om honorarer fra legemiddelindustrien bør utformes etter erfaringene med den danske modellen. Ifølge Legeforeningen bør det også være et mål gjøre ordningen minst mulig byråkratisk. Disse medlemmer deler disse vurderingene.

Disse medlemmer registrerer at Legeforeningen har satt i gang et arbeid for å oppnå full åpenhet om utbetalinger fra legemiddelfirmaene, med sikte på at dette skal sikres gjennom samarbeidsavtalen med bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI). Disse medlemmer berømmer initiativet fra Legeforeningen, men ser likevel behovet for en offentlig ordning for å oppnå full åpenhet om utbetalingene.

For det første viser disse medlemmer til at det ikke bare er leger, men også andre grupper helsepersonell, som mottar utbetalinger fra legemiddelindustrien. Slike grupper vil ikke bli berørt av en samarbeidsavtale mellom Legeforeningen og LMI. For det andre viser disse medlemmer til at legemiddelfirmaenes egne rapporter offentliggjøres hver for seg på de ulike firmaenes hjemmesider. En ny samarbeidsavtale vil ikke forhindre at denne informasjonen forblir fragmentert og lite tilgjengelig for folk flest. For det tredje viser disse medlemmer til at en samarbeidsavtale mellom Legeforeningen og LMI verken omfatter legemiddelfirmaer som ikke er medlem av bransjeforeningen, eller firmaer som produserer medisinsk utstyr.

Disse medlemmer registrerer at helseministeren i sitt innspill til saken peker på en rekke bestemmelser i lov og forskrift som berører samhandlingen mellom helsepersonell og industri. Statsråden skriver følgende:

«Regelverk og retningslinjer bør være godt kjent for helsepersonellet og etter min vurdering har vi et regelverk som i all hovedsak må sies å være godt nok. Slik jeg vurderer det virker derfor problemet i større grad å være at regelverket ikke etterleves fullt ut. Dette er et holdningsspørsmål som må ha fokus både hos det enkelte helsepersonell, offentlige og private arbeidsgivere og industrien/kommersielle aktører».

Disse medlemmer bemerker at de nevnte bestemmelsene hittil ikke har hindret at flere millioner kroner som årlig utbetales fra legemiddelindustrien til helsearbeidere, holdes skjult for offentligheten. Således er disse medlemmer uenig med statsråden i at spørsmålet om åpenhet er et holdningsspørsmål som skal overlates til den enkelte ansatte eller den enkelte bedrift. Disse medlemmer kan heller ikke se at statsråden peker på tiltak som vil sikre at opplysninger om helsepersonells økonomiske bindinger blir åpne og tilgjengelige for den brede befolkningen.

Disse medlemmer viser til at en betydelig andel av dem som utfører honorerte oppdrag for legemiddelindustrien, tilhører de fremste ekspertene innenfor de enkelte medisinske fagområdene. De samme ekspertene brukes ofte i spesialistgruppene til foretaket Sykehusinnkjøp HF, som gjennomfører legemiddelinnkjøp på vegne av alle offentlige sykehus. Spesialistgruppene utformer konkurransegrunnlaget for anbudskonkurranser og beslutter ut fra anbudsresultatene hvilke legemidler som brukes i sykehusene.

Disse medlemmer mener behovet for åpenhet om økonomiske bindinger i enda større grad gjelder for helsepersonellet som er med på å bestemme hvilke legemidler sykehusene velger å kjøpe inn til sine pasienter. Disse medlemmer mener derfor det er svært uheldig at det ikke kreves at medlemmene av spesialistgruppene må oppgi om de har fått honorarer fra legemiddelfirmaer.

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift sikre at helsepersonell som er ansatt i eller jobber på oppdrag for det offentlige helsevesenet og samtidig mottar honorar fra legemiddelindustrien, blir registrert i et åpent, søkbart register som administreres av et forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, for eksempel Statens legemiddelverk.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav til de offentlige komiteene for legemiddelkjøp (LIS-komiteene) om at faglige eksperter ved innkjøp offentliggjør sine interessekonflikter.»

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift sikre at helsepersonell som er ansatt i eller jobber på oppdrag for det offentlige helsevesenet og samtidig mottar honorar fra legemiddelindustrien, blir registrert i et åpent, søkbart register som administreres av et forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, for eksempel Statens legemiddelverk.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav til de offentlige komiteene for legemiddelkjøp (LIS-komiteene) om at faglige eksperter ved innkjøp offentliggjør sine interessekonflikter.

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:52 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sheida Sangtarash, Kari Elisabeth Kaski og Lars Haltbrekken om å kreve åpenhet om honorarer fra legemiddelindustrien til helsepersonell – vedtas ikke.