Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Geir Adelsten Iversen, Siv Mossleth og Willfred Nordlund om HMS-kort på bygge- og anleggsarbeidsplasser

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram sak om at det for bygge- og anleggsarbeidsplasser må utstedes kun ett HMS-kort med offentlig kontrollert identitet til alle sjølstendig næringsdrivende og lønnsmottakere, som viser hovedarbeidsgiver og vedkommendes utdannelse. Kortet skal registreres i en sentral offentlig database og skal gi offentlige kontrollmyndigheter mulighet til å koble informasjon til andre offentlige registre i sanntid, jf. adgang etter norsk lov.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen ba i brev av 11. april 2019 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 6. mai 2019 følger vedlagt.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arild Grande, Eigil Knutsen, Anne Sandum og Hadia Tajik, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til at arbeidslivet skal være trygt og seriøst og fremme helse, miljø og sikkerhet.

Komiteen viser til at ordningen med HMS-kort gjelder i bygge- og anleggsbransjen og renholdsbransjen og trådte i kraft henholdsvis 1. januar 2008 og 1. september 2012. I begge bransjer gjelder det krav om at alle arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere skal bære HMS-kort.

Komiteen viser til at hovedformålet med ordningen er å ivareta helse, arbeidsmiljø og sikkerhet på arbeidsplassen. HMS-kort skal bidra til å gi bedre oversikt over aktørene og bedre kontroll med HMS-forholdene. Komiteen viser videre til at HMS-kortene skal gjøre det lettere for tilsynsmyndighetene å identifisere arbeidstakere og virksomheter, og gjennom dette bedre mulighetene for å rette tilsynet dit behovet for kontroll er størst.

Komiteen viser til at tilsynsmyndighetene har fått utvidet hjemmel til å inndra ugyldige HMS-kort, samtidig med at det ble innført sanntidskontroll for flere med HMS-ansvar.

Komiteen anser det som viktig at HMS-kortene fungerer etter hensikten, og at de effektivt kan sørge for bedre sikkerhet og kontroll på bygge- og anleggsplassene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen allerede har styrket ordningen med HMS-kort gjennom flere tiltak. Løsningen med sanntidskontroll ble forskriftsfestet og etablert i 2016. Ordningen gir HMS-aktører som byggherre, verneombud og andre lokale aktører adgang til å sjekke gyldigheten av HMS-kort. Den samme tilgangen gjelder for tilsynsmyndighetene. Dagens løsning innebærer en sanntidskontroll-løsning hvor aktørene får opplyst om HMS-kortet er aktivt og om virksomheten fortsatt oppfyller registreringskravene.

Flertallet viser videre til at Arbeidstilsynet har intensivert kontrollen med HMS-kort. Ved brudd på regelverket kan tilsynet benytte pålegg, tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. Overtredelse av forskriften er også straffbart etter arbeidsmiljøloven. Flertallet fremhever at Arbeidstilsynet i perioden 2015–2019 har fattet 294 vedtak om overtredelsesgebyr for brudd på forskrift om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser, og levert 14 politianmeldelser for brudd på regelverket.

Flertallet vil understreke viktigheten av å gjøre HMS-kortordningen bedre og tryggere for både arbeidsgivere og arbeidstakere, slik at det også i fremtiden kan være et effektivt tiltak for bekjempe arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører.

Flertallet viser til en rekke utfordringer med dagens HMS-kortløsning. Sanntidskontroll-løsningen oppleves ikke som reell, ettersom gyldigheten må kontrolleres på eget nettsted og det kan ta tid å oppdatere data mellom HMS-kortordningen og andre offentlige registre. Kortene er dessuten lette å forfalske, ugyldige kort kan benyttes, og det er utfordringer knyttet til at HMS-kortene benyttes som ID-kort.

Flertallet vil på denne bakgrunn understreke viktigheten av at HMS-kortene er funksjonelle og virker etter hensikten. Flertallet har derfor konkludert med at kortene må kunne benyttes i reell sanntid, og at gyldigheten automatisk må kunne kontrolleres når arbeidstaker ankommer arbeidsplassen, ved elektronisk avlesning. Flertallet mener det er viktig å hindre at kort benyttes av andre enn den de er utstedt til. Kortene må derfor inneholde synlig bilde, navn og fødselsdato. Det er avgjørende at kortene kan knyttes til riktig arbeidstaker.

Flertallet mener videre at kortet kun skal inneholde informasjon som er nødvendig for å finne ut om arbeidstakeren er lovlig på arbeidsplassen. Det er viktig å ivareta personvernet, samt sikre at det kun er arbeidsgiver, byggherre, byggherres representant, verneombud, regionale verneombud, HMS-koordinator (etter byggherreforskriften), bedriften med ansvar for samordning av vernetiltak (etter arbeidsmiljøloven § 2-2), tilsynsmyndighetene og offentlige instanser som skal ha tilgang til informasjonen bak kortet. Flertallet ser frem til at regjeringen får dette på plass snarest mulig, og senest sommeren 2020.

Representantforslaget tar videre til orde for et nasjonalt kvalifikasjonsregister. Flertallet ser ikke nødvendigheten av dette og understreker at det prinsipielt er arbeidsgivers ansvar å ansette kvalifiserte arbeidstakere til oppgavene som skal utføres, og den enkelte arbeiders ansvar å fremlegge kvalifikasjonene.

Representantforslaget tar også opp problemstillingen knyttet til arbeidstakere med flere kort, eller ugyldige kort. Flertallet vil påpeke at utfordringene knyttet til falske og ugyldige HMS-kort vil bli avhjulpet ved elektronisk avlesning av kortene på arbeidsplassen.

Flertallet tilrår på bakgrunn av disse momentene at representantforslaget ikke vedtas.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at statsråden i si vurdering av representantforslaget informerer om at det er grunn til å sjå nærare på HMS-kortordninga, og at statsråden vil ta initiativ til dette. Desse medlemene meiner dette er positivt, samstundes som det hastar med å få på plass ei ny, heilskapleg HMS-kortordning for bygge- og anleggsarbeidsplassar som viser informasjon i sanntid og som kan kontrollerast av offentlege tilsynsstyresmakter for å hindra arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er ei rekkje problem med dagens HMS-kortordning:

Korta blir brukte som ID.

Korta vert lett forfalska.

Det tek for lang tid å få utferda korta.

Ein kan arbeida medan korta vert utferda.

Arbeidsgjevar trekkjer ikkje inn kortet etter fullført oppdrag.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kortet ikkje inneheld informasjon i sanntid som kan lesast av elektronisk med føremål å motarbeida arbeidslivskriminalitet, inkludert sosial dumping. Desse medlemene meiner dette er grunnleggjande svakheiter med HMS-kortordninga som snarast må utbetrast.

Desse medlemene vil difor understreka at tida er overmoden for høgst naudsynte forbetringar av HMS-kortet for bygge- og anleggsarbeidsplassar. For det fyrste må det gjerast endringar for å redusera misbruk av kortet. Desse medlemene viser til det skriftlege høyringsinnspelet frå arbeidsgjevarforeininga Byggenæringens Landsforening (BNL). BNL peikar på at det må etablerast ein funksjon i HMS-kortet som sikrar at ein ved elektronisk avlesing av kortet på bygge- og anleggsarbeidsplassar automatisk får kontrollert at kortet ikkje er meldt sperra eller tapt, at verksemda framleis er registrert i registra, og at personen framleis er registrert som tilknytt verksemda med eit gyldig tilsettingsforhold. Desse medlemene meiner til liks med BNL at det må vera teknisk ukomplisert å etablera ein slik funksjon i kortet. Ein slik funksjon vil vera eit effektivt tiltak for å forenkla og forbetra det offentlege sitt kontroll- og tilsynsarbeid.

Desse medlemene meiner vidare til liks med BNL at det hastar med å kopla HMS-kortet mot innrapporterte opplysingar etter A-ordninga. Desse medlemene meiner det er komplett uforståeleg at det offentlege enno ikkje har etablert ei kopling mellom HMS-kortet og tilgjengelege opplysingar i offentlege register rapportert etter A-ordninga, då dette vil sikra ein langt meir effektiv og treffsikker kontroll av løns- og arbeidsvilkår av personell på bygge- og anleggsarbeidsplassar samanlikna med dagens manuelle påsjåplikt. Desse medlemene vil understreka at dette tiltaketvil vera til stor fordel for det offentlege, samstundes som tiltaket vil vera til gagn for seriøse føretak innan bygge- og anleggsarbeidsbransjen. Arbeidstakarar på bygge- og anleggsarbeidsplassar vil òg sjå verdien av dette.

Vidare er det ein føresetnad for avlesing av sanntidsinformasjon at HMS-kortet følgjer personen – ikkje arbeidsgjevaren. Kvar person skal berre ha eitt HMS-kort. I dag vert det utferda nytt kort for kvar ny arbeidsgjevar. Dette inneber unaudsynt meirarbeid, unaudsynte meirkostnader og svekkjer samstundes kontrollarbeidet. HMS-kortet må visa både hovudarbeidsgjevar og eventuelle biarbeidsgjevarar. Ved registrering av HMS-kort, tinging av HMS-kort og ved endring av arbeidsforhold må arbeidsforhold kontrollerast mot Aa-registeret. All informasjon registrert på kortet må vera i sann tid, dvs. at denne informasjonen vert oppdatert kvart døger. All informasjon på kortet ut over personen sitt namn, fødselsdato, arbeidsgjevar og organisasjonsnummer bør bli lagt i QR-koden til kortet, slik at denne informasjonen berre er tilgjengeleg for kontrollpersonell og anna autorisert personell.

Desse medlemene viser til at sidan HMS-kortet inneheld både bilete, namn og signatur, vert dette i praksis rekna som ei form for ID-kort, og slik utsett for eit betydeleg misbruk gjennom til dømes utlån og forfalsking. Misbruk av kort skjer òg ved at arbeidstakar berre viser kvittering på at søknad om HMS-kort er sendt inn. Difor meiner desse medlemene HMS-kortet som eit ID-kort må tonast ned ved at signatur vert fjerna. Ei kvar validering av kortet må skje gjennom elektronisk avlesing. På bygge- og anleggsarbeidsplassar med kortlesar vil då personar utan gyldig HMS-kort bli avviste.

Desse medlemene byrjar å bli mektig lei av fin prat om arbeidet for å motarbeida arbeidslivskriminalitet inkludert sosial dumping samstundes som lågthengande frukter ikkje vert plukka ned. Ein føresetnad for effektivt kontroll- og tilsynsarbeid er at det offentlege i sanntid ved hjelp av teknologi gjer bruk av innrapporterte opplysingar.

Desse medlemene meiner HMS-kortet for bygge- og anleggsarbeidsplassar skal omfatta alle som arbeider i bygge- og anleggsnæringa, uavhengig av om ein har sin arbeidsplass på ein bygge- og anleggsarbeidsplass eller på eit kontor eller i transport, i reinhald eller andre oppgåver eller fag.

Desse medlemene vil til slutt visa til at HMS-kortet må innehalda kvalifikasjonar (utdanning) som følgjer av plan- og bygningslova, og dette må koplast til eksisterande Nasjonal vitnemålsdatabase. I fyrste omgang bør formell utdanning og realkompetanse koma fram av registeret. Desse medlemene viser her elles til representantforslaget og til det skriftlege høyringsinnspelet frå BNL.

Desse medlemene set på denne bakgrunn fram følgjande forslag:

«Stortinget bed regjeringa snarast leggja fram sak om at det for bygge- og anleggsarbeidsplassar må utferdast berre eitt HMS-kort med offentleg kontrollert identitet til alle sjølvstendig næringsdrivande og lønstakarar, som viser hovudarbeidsgjevar og vedkomande si utdanning. Kortet skal registrerast i ein sentral offentleg database og skal gje offentlege kontrollstyresmakter høve til å kopla informasjon til andre offentlege register i sanntid, jf. tilgjenge etter norsk lov.»

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget bed regjeringa snarast leggja fram sak om at det for bygge- og anleggsarbeidsplassar må utferdast berre eitt HMS-kort med offentleg kontrollert identitet til alle sjølvstendig næringsdrivande og lønstakarar, som viser hovudarbeidsgjevar og vedkomande si utdanning. Kortet skal registrerast i ein sentral offentleg database og skal gje offentlege kontrollstyresmakter høve til å kopla informasjon til andre offentlege register i sanntid, jf. tilgjenge etter norsk lov.

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:114 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Geir Adelsten Iversen, Siv Mossleth og Willfred Nordlund om HMS-kort på bygge- og anleggsarbeidsplasser – vedtas ikke.