Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Henriksen, Jonas Gahr Støre, Anette Trettebergstuen, Trond Giske, Elise Bjørnebekk-Waagen og Runar Sjåstad om en kvalitetsreform for det kommunale barnevernet

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en kvalitetsreform for et bedre barnevern, gjennom å fremme de nødvendige lovforslag og sørge for at følgende initiativ og endringer settes i verk:

1. Barn og foreldre

a) Barns beste skal ligge til grunn for alle tiltak og all hjelp gjennom hele kontakten med barnevernet, og bestemmelsen om dette i barnevernloven må flyttes fra § 4 til § 1, formålet.

b) Brukerperspektiv fra barna selv og foreldrene skal gjennomsyre praksisen og må inkluderes i digitale plattformer som utvikles.

c) I møtet med familiene og barna skal barnas foreldre ha en egen, selvstendig stemme og bli hørt gjennom hele prosessen.

d) Foreldre og barns situasjon skal vurderes felles og hver for seg. Foreldre som blir fratatt barna, skal ha tilbud om oppfølging etter at vedtak om omsorgsovertakelse er fattet.

e) Fosterforeldres stilling skal gjennomgås, og oppfølging og veiledning skal forbedres.

f) Tjenesten må ivareta behovene for kulturforståelse og hensynta språkutfordringer som urfolk, innvandrere og nasjonale minoriteter har.

g) Ettervern bør utvides til 25 år.

2. Rettssikkerhet

a) Alle fylkesnemndene skal ha tilbud om dialog/samtaler forut for behandling av saken i fylkesnemnda.

b) Sakkyndige skal få oppdrag gjennom en søknadsbasert ordning i fylkesnemndene.

c) Akuttvedtak skal alltid underlegges en second opinion-vurdering. Vedtaket skal også alltid sanksjoneres av en ytre instans.

d) Ankemulighetene vedrørende omsorgsovertakelse bør endres, og det må utarbeides klarere kriterier for hvor ofte en ankesak kan reises. Barns hensyn må ivaretas bedre enn i dag.

e) Det må sikres åpenhet for pressen i saker i fylkesnemndene.

f) Muligheten for å stille kvalitetskrav til advokater som skal føre barnevernssaker, må utredes.

g) Det politiske ansvaret for barnevernet skal tydeliggjøres og være klart forankret gjennom egne, årlige kvalitetsbaserte rapporter til kommunestyrene.

3. Organisering, samarbeid og virkemiddelapparat

a) Tjenester som rettes mot barn og unge og deres familier, skal organiseres i samlokaliserte lavterskeltiltak med tverrfaglig kompetanse. Jordmor, helsesøster, psykolog, sosionom og barnevernspedagog skal være minimumsbemanning. Tjenesten kan inkludere andre faggrupper som for eksempel lege, familieterapeut, pedagog, førskolelærere o.a.

b) Formelt, praktisk samarbeid mellom barnevern, skole og frivillige aktører i kommunen som arbeider med tiltak for barn og unge, bør lovfestes.

c) Begrepet akuttvedtak bør erstattes med hastevedtak.

d) Virkemiddelapparatet i Nav/sosialtjenesten må utvides, hjemmehjelp, leksestøtte, støttekontakter o.l. må være tilgjengelig raskt og uten byråkratiske ordninger.

e) Veiledende kriterier for bemanningsnorm i barnevernstjenesten bør utredes.

4. Utdanning

a) Relevante utdanninger må legge sterkere vekt på relasjonskompetanse og styrket kunnskap om familierelasjoner og praktisk lavterskel familiearbeid.

b) Praksis og sosialfaglig innhold skal utgjøre en større andel av relevante utdanninger.

c) Veiledningskompetansen må styrkes, intern veiledning må bli en del av praksisen, og veiledningsarbeidet for fosterhjemsfamilier må bedres.

d) Klasseperspektivet må vektlegges sterkere i utdanningen for å gi studentene en bedre forståelse av hvordan sosial bakgrunn, levekårsstress i fattige familier og språkbarrierer påvirker samhandlingen mellom barnevernet og familier.

e) Det bør legges til rette for flere praksisnære karriereløp for barnevernspedagoger, sosionomer og andre ansatte, og at flere med praktisk erfaring får muligheten til å ta mastergrad og doktorgrad (PhD-utdanning) og å ta kunnskapen med seg tilbake i arbeidet i barnevernet.

f) Det bør legges frem en plan for opptrapping av stipendiatstillinger innen sosialt arbeid og barnevernsutdanninger for å bidra til mer kunnskapsbasert utvikling av profesjonene.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Kristin Ørmen Johnsen, Vetle Langedahl og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til at representantforslaget tar for seg en rekke mål og områder der forslagsstillerne mener det trengs heving av kvaliteten i barnevernet. Komiteen viser til at representantforslaget inneholder en rekke forslag innunder fire overskrifter: 1) barn og foreldre, 2) rettssikkerhet, 3) organisering, samarbeid og virkemiddelapparat, samt 4) utdanning.

Komiteen understreker hensynet til barns beste i alle saker som angår barn, og barns rett til beskyttelse og omsorg som er forankret i barnekonvensjonen, Grunnloven § 104 og barnevernsloven. Videre slår komiteen fast at Norges system og lovverk for å beskytte barn er blant det beste i verden, og at dette må forsvares. Likevel merker komiteen seg at det fortsatt er utfordringer før alle barn får hjelpen de trenger. Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til en rekke rapporter som beskriver utfordringene i barnevernet, inkludert NOU 2016:16 Ny barnevernslov, om sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse, NOU 2017:12 Svikt og svik av 22. juni 2017 og Riksrevisjonens rapport 3:8 (2017–2018) om Bufetats bistandsplikt ved akuttplasseringssaker, som også peker på noen av utfordringene som gjenstår.

Komiteen viser videre til statsråd Kjell Ingolf Ropstads vurdering av representantforslaget i brev datert 26. mars 2019, med vurdering av hvert delforslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til representantforslag 1) Barn og foreldre.

Til forslag 1a) viser flertallet til at Grunnloven § 104 stiller klare krav til saker som omhandler barn, og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn når det skal foretas handlinger og fattes avgjørelser på vegne av barn. Hensynet til å ivareta barnets beste skal også ligge til grunn for barnevernets virksomhet. Flertallet viser til at statsråden i forbindelse med sitt arbeid med ny barnelov, vil vurdere å fremheve dette hensynet i en overordnet bestemmelse innledningsvis i loven.

Til forslag 1b) viser flertallet til at rett til medvirkning fra barn i barnevernet har blitt presisert gjennom endringer i barneloven. Videre viser flertallet til at det gjennom prosjektet DigiBarnevern utvikles nye digitale løsninger for det kommunale barnevernet, som vil bidra til å styrke barn og unges medvirkning. Et nytt digitalt saksbehandlingssystem med et integrert barnevernsfaglig kvalitetssystem skal gi de ansatte veiledning og beslutningsstøtte, og bidra til at barn og unges rett til medvirkning ivaretas og dokumenteres gjennom fasene av en barnevernssak.

Til forslag 1c) peker flertallet på at ved lovendring som trådte i kraft 1. juli 2018, ble barnevernets plikt til å samarbeide med barnet og foreldrene presisert. Det fremgår av loven at barnevernet har plikt til å utøve sin virksomhet med respekt for, og så langt som mulig i samarbeid med, barnets og barnets foreldre. Plikten til å samarbeide gjelder for alle typer saker og på alle stadier av en sak. Flertallet viser også til at foreldre som er part i en barnevernssak, også har partsrettigheter etter forvaltningsloven. Dette innebærer blant annet rett til innsyn i sakens dokumenter, rett til å klage på vedtak, rett til å redegjøre for sitt syn i saken og andre prosessuelle rettigheter i forbindelse med fylkesnemndas behandling av en sak. Flertallet viser til at foreldres partsrettigheter vil bli drøftet i høringsnotatet om ny barnevernslov.

Til forslag 1d) viser flertallet til at barnevernstjenesten allerede i dag har et ansvar for å følge utviklingen til barnet og foreldrene. Barnevernstjenesten skal kort tid etter omsorgsovertakelsen kontakte foreldrene med tilbud om veiledning og oppfølging. Ved lovendring som trådte i kraft 1. juli 2018, ble barnevernstjenestens oppfølgingsansvar tydeliggjort ytterligere ved at det ble tatt inn i loven at barnevernstjenesten skal legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet der hensynet til barnet ikke taler mot det.

Videre viser flertallet til at familievernet kan gi hjelp til foreldre som har mistet omsorgen for barn. Familievernet er en tjeneste med høyt kompetansenivå som kan hjelpe foreldrene i en vanskelig situasjon med henblikk på foreldrenes omsorgsferdigheter. At familievernkontorene arbeider uavhengig av barnevernet, kan også bidra til at de lettere vil kunne etablere tillitsrelasjoner til foreldre som har mistet omsorgen for barn. Flertallet viser til at familievernet har blitt kraftig styrket under regjeringen Solberg.

Til forslag 1e) viser flertallet til NOU 2018:18 Trygge rammer for fosterhjem, som nå er på høring. Det regjeringsoppnevnte utvalget har forslag som kan bedre fosterforeldrenes stilling og forslag som kan føre til bedre oppfølging og veiledning av fosterforeldre. Videre viser flertallet til at regjeringen i budsjettet for 2019 har styrket kommunenes oppfølging og veiledning til fosterhjem med 25 mill. kroner. Midlene skal benyttes til å styrke kvaliteten i den veiledningen og støtten som fosterhjemmene får fra kommunen, samt utvikle faglige verktøy.

Til forslag 1f) viser flertallet til at barne- og familieministeren i forbindelse med ny barnevernslov vil vurdere hvordan behovene for kulturforståelse og hensynene til språkutfordringer best kan ivaretas i loven. Videre viser flertallet til at Kunnskapsdepartementet i sitt høringsforslag til lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. foreslår å lovfeste at offentlige organer skal bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste.

Endelig viser flertallet til at regjeringen i løpet av 2019 skal etablere et nytt opplæringstilbud rettet mot barnevernstjenestene samt en ny videreutdanning for ansatte. Formålet er å fremme større forståelse og sensitivitet i oppfølging av barn og familier med minoritetsbakgrunn, herunder urfolk og nasjonale minoriteter. Flertallet viser også til at regjeringen skal få på plass et opplæringstilbud om barnevernets arbeid med barn og familier med minoritetsbakgrunn som er spesielt rettet mot ansatte i statlig fosterhjemstjeneste og statlige og private institusjoner.

Til forslag 1g) viser flertallet til at regjeringen vil utvide retten til ettervern fra 23 til 25 år. Dette følger av regjeringspartienes samarbeidsavtale, Granavolden-plattformen.

Flertallet viser til representantforslag 2) Rettssikkerhet.

Til forslag 2a) viser flertallet til forsøket med samtaleprosess i fem nemnder, og at evalueringen konkluderer med at samtaleprosess bør bli en permanent ordning i alle fylkesnemnder. Flertallet viser til at statsråden i arbeidet med ny barnevernslov vurderer om dette bør bli en varig ordning som kan tilbys i alle fylkesnemnder.

Til forslag 2b) peker flertallet på at det allerede pågår et arbeid i departementet for å bedre kvaliteten og øke tilliten til det sakkyndige arbeidet, både i barnevernssaker og i foreldretvistsaker, hvor blant annet særdomstolsutvalgets forslag om at sakkyndige i større grad bør oppnevnes av domstolene, ses på. Flertallet viser også til at BLD i 2014 utarbeidet veiledende retningslinjer om bruk av sakkyndige i barnevernssaker.

Til forslag 2c) viser flertallet til statsrådens vurderinger hvor det pekes på at en «second opinion»-vurdering vil være praktisk umulig å gjennomføre, fordi vedtaket innebærer at det må gjennomføres straks. Videre peker flertallet på at det i etterkant av akuttvedtaket følger av dagens lov at vedtaket umiddelbart skal sendes til fylkesnemnda, og at fylkesnemndas leder snarest, og om mulig innen 48 timer, skal vurdere godkjenning av vedtaket. Flertallet viser til at statsråden i arbeidet med ny barnevernslov vurderer tiltak som kan bidra til at barn og foreldre i akuttsituasjoner blir ivaretatt på best mulig måte.

Til forslag 2d) viser flertallet til reglene i barnevernsloven om adgangen til å kreve ny sak om oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse behandlet av fylkesnemnda (sperrefrist). Flertallet understreker viktigheten av at barnets behov for ro og stabilitet må veies mot foreldres rettssikkerhet og muligheten til å reise ny sak om oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse. Videre viser flertallet til at spørsmålet om sperrefrist vil bli drøftet i høringsnotatet om ny barnevernslov.

Til forslag 2e) viser flertallet til at statsråden vil vurdere spørsmålet om åpenhet for pressen i saker i fylkesnemndene nærmere i forbindelse med arbeidet med ny barnevernslov.

Til forslag 2f) viser flertallet til at Bufdir som en del av sine utredninger av krav til kompetanse i barnevernet, skal vurdere mulige tiltak som gjør at advokater som prosederer i barnevernssaker, har relevant og oppdatert kompetanse.

Til forslag 2g) viser til flirtallet at regjeringen foreslår å innføre krav om at barnevernstjenesten årlig skal rapportere til kommunestyret om tilstanden i barnevernet i høringsnotatet til ny barnevernslov.

Flertallet viser til representantforslag 3) Organisering, samarbeid og virkemiddelapparat.

Til forslag 3a) støtter flertallet forslagets intensjon om at flere kommuner bør etablere lavterskeltiltak og styrke det tverrfaglige samarbeidet om utsatte barn og familier. Flertallet mener imidlertid at kommunene selv er i best posisjon til å vurdere hvordan tjenestetilbudet best kan organiseres, og hvilke tilbud det er behov for lokalt. Flertallet viser til at regjeringen vil stimulere til at kommunene etablerer tverrfaglige tilbud, blant annet gjennom tilskuddsordninger der kommunene kan søke om midler. Gjennom barnevernsreformen vil det også foretas endringer i finansieringsordningene i barnevernet slik at kommunene får større mulighet og sterkere insentiver til å prioritere forebyggende tilbud.

Til forslag 3b) viser flertallet til at barnevernstjenesten i dag har plikt til å samarbeide med offentlige instanser når dette kan bidra til å løse barnevernets oppgaver etter loven.

Til forslag 3c) støtter flertallet statsråden i at det er viktig at begrepet gir best mulig uttrykk for den faktiske situasjonen, og viser til at statsråden vil vurdere spørsmålet i arbeidet med ny barnevernslov.

Til forslag 3d) viser flertallet til at hjelpetiltak som hjemmehjelp, støttekontakt og leksehjelp er regulert av annen lovgivning og ikke ytes av arbeids- og velferdsforvaltningen. Videre viser flertallet til at det er utarbeidet retningslinjer for samarbeid mellom barnevernstjenesten og Nav-kontoret. Formålet med retningslinjene er å bidra til bedre koordinering og samordning av tjenester overfor barn, unge og familier som har behov for hjelp fra begge tjenester.

Til forslag 3e) støtter flertallet statsråden i at det må tas på alvor at mange i det kommunale barnevernet melder om kapasitetsutfordringer, og at ansatte opplever arbeidspress. Videre peker flertallet på at det er tverrpolitisk enighet om at det er kommunene som skal ha ansvar for barnevernet, og at dette er viktig fordi det er kommunene som er nærmest til å se hvilke tiltak som bør prioriteres. Flertallet er glade for at regjeringen vil legge til rette for at kommunene kan forvalte sitt ansvar på en god måte. God kommuneøkonomi er avgjørende for å kunne prioritere barnevernet. Det har regjeringen bidratt til blant annet ved at det har vært en økning i antall ansatte på over 23 pst., det vil si 1 149 stillinger fra 2013.

Flertallet viser til representantforslag 4) Utdanning.

Flertallet viser til at regjeringen er godt i gang med å forbedre grunnutdanningene og sørge for økt kompetanse i barnevernstjenestene.

Til forslag 4a) viser flertallet til at regjeringen er i ferd med å ferdigstille nye retningslinjer for helse- og sosialutdanningene, hvor samarbeid med, og medvirkning fra, barn og foreldre med ulik bakgrunn og ulike behov er blant kompetanseområdene som blir fremhevet. Flertallet viser til at relasjonskompetanse også er et sentralt tema i etter- og videreutdanningstilbudet, som er etablert som følge av regjeringens kompetansestrategi for det kommunale barnevernet.

Til forslag 4b) og c) viser flertallet til at Bufdir i sin utredning av kompetansekrav og vurdering av endringer i utdanningsløpet for arbeid i barnevernet blant annet vurderer tiltak som både skal styrke kvaliteten på praksisstudier og gi bedre tilgang til kvalifisert veiledning. Videre viser flertallet til at det også er etablert en videreutdanning i barnevernsfaglig veiledning for ansatte i barnevernet.

Til forslag 4d) viser flertallet til at det er utarbeidet en felles rammeplan for helse- og sosialutdanningene der det blant annet fremgår at studentene skal forstå sammenhengen mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og at de skal kunne anvende dette i sin tjenesteutøvelse. Videre viser flertallet til at dette kompetanseområdet også blir konkretisert i de nye retningslinjene for barnevernspedagog- og sosionomutdanningene.

Til forslag 4e) viser flertallet til at regjeringen har sørget for en betydelig økning i tilbudet om barnevernsfaglige utdanninger, som gir ansatte mulighet til å tilegne seg kompetanse på mastergradsnivå.

Til forslag 4f) viser flertallet til at som en del av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning har regjeringen i løpet av perioden 2014–2017 tildelt 754 nye stipendiatstillinger. Av disse er 403 stipendiatstillinger tildelt universiteter og høyskoler, hvor en del av disse ble tildelt til helse- og sosialfag. Videre ble det i budsjettet for 2017 øremerket stipendiatstillinger til blant annet profesjonsfag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil bemerke at selv om gode intensjoner og mål blir nedskrevet og vedtatt, viser erfaringer at en ikke alltid lykkes med å omsette disse til god praksis. Lovverket er tydelig på hvilke rettigheter barn som er utsatt for omsorgssvikt, har. Til tross for dette finner det sted svikt i rutiner, manglende eller feil saksbehandling, varierende grad av kvalitet på barnevernstjenesten, m.m.

Disse medlemmer ser med bekymring på det som til nå har kommet fram i rapporter og tilsyn med barnevernet. Et gjennomgående bilde synes å være store variasjoner i kvaliteten i barneverntjenesten. Det viser seg at mange barn og unge ikke får et forsvarlig tilbud, omsorg eller oppfølging. I de mest alvorlige tilfellene har vi vært vitne til at liv har gått tapt fordi man mislyktes med å ta vare på dem som trengte det mest.

Disse medlemmer viser til den fyldige fagrapporten «Det å reise vasker øynene» fra Helsetilsynet (2019), som synliggjorde at barnevernet har behov for å fornye, omstille og forbedre seg. Funnene i rapporten viser at det er stor grad av variasjon i om barneverntjenestens arbeid er i tråd med god praksis. Tilsynet finner at i de fleste saker svinger det mellom både god praksis og svikt. Ifølge Helsetilsynet er den mest alvorlige svikten at det i svært mange saker ikke tas i bruk den informasjonen og kompetansen barnevernstjenestene besitter, til å gjøre en grundig vurdering av det enkelte barns behov. Disse medlemmer mener funnene i rapporten er alvorlige, og det må tas grep.

Det er helt avgjørende for tilliten og legitimiteten i befolkningen at barnevernet holder et høyt kvalitetsnivå. I så henseende setter forslagsstillerne søkelys på en viktig problemstilling. Representantene tar opp en rekke forslag med det formål å heve kvaliteten i barnevernet. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev til komiteen, hvor det blant annet vises til at noen av forslagene allerede er ivaretatt i barnevernsloven, mens andre forslag er det igangsatt arbeid med.

Disse medlemmer deler intensjonen til forslagsstillerne, og mener at vi trenger et faglig sterkt og oppdatert offentlig barnevern med nok ressurser. Barnevernet må involvere seg og samarbeide mer direkte med barn og foreldre for å finne gode tiltak og løsninger. Det er også viktig at barna blir hørt i viktige avgjørelser som gjelder deres liv på kort og lang sikt. Videre er det viktig med regelmessig barnevernsfaglig veiledning og oppdatering av både nyansatte og erfarne for kontinuerlig forbedring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens vurdering av representantforslaget i brev til komiteen av 26. mars 2019, der det i hovedsak gis uttrykk for en positiv og imøtekommende holdning. Det fremgår også at statsråden langt på vei deler synet både på utfordringsbildet og på mange av forslagene. Disse medlemmer er imidlertid bekymret over at det ikke er samsvar mellom de ønskene regjeringen gir uttrykk for, og den innsats og oppfølging man kunne forvente i etterkant av innhentet kunnskap, tilstandsrapporter og medieomtalte hendinger. Barn og unge fortjener et engasjement fra myndighetene som faktisk øker rettssikkerheten, bedrer kvaliteten og sikrer en kompetanse og organisering som reelt reduserer svikt og feil i barnevernet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II iverksatte barnevernsløftet, som bl.a. betydde økt vektlegging av brukermedvirkning, og øremerking av midler til flere stillinger i det kommunale barnevern. Dette er ikke videreført av regjeringen Solberg. Disse medlemmer vil understreke behovet for å gjenetablere ordningen med øremerkede midler til flere stillinger.

Disse medlemmer er utålmodige og mener det er behov for at noen tiltak iverksettes raskere enn det statsrådens svar legger opp til. De mange tilbakemeldingene og de alvorlige rapportene som viser til svikt og feil i barnevernet, berører hver dag, hvert år mange barn og unge. Disse har ventet lenge nok på at det utarbeides tiltak som øker rettssikkerheten, bedrer kvaliteten og sikrer en organisering og en kompetanse som i større grad reduserer mulighetene for grov svikt. Kommunene har ansvar for barnevernet og for å sørge for at tjenesten drives forsvarlig. Imidlertid er utfordringene så store at det etter disse medlemmers mening er behov for at man i en periode øremerker statlige opptrappingsmidler til flere stillinger, og at kommunebudsjettene tar høyde for at disse oppgavene kan utføres. Videre må medvirkning systematiseres ved å innføre råd med brukerrepresentanter, for eksempel etter mønster fra helsetjenesten på kommunalt og institusjonsnivå. Svikten og utfordringene i barnevernet har vært kjent i mange år, og var bakgrunnen for at regjeringen Stoltenberg II iverksatte barnevernsløftet i 2010/11. Denne satsingen opphørte ved regjeringsskiftet. Disse medlemmer mener det fremdeles er behov for statlig bidrag til å få tilstrekkelig antall ansatte i tjenesten, og at det er behov for å innføre en bemanningsnorm der den endelige og praktiske utformingen utarbeides sammen med brukerorganisasjonene og ansattes organisasjoner.

Disse medlemmer viser til komiteens høring i saken, og at det i all hovedsak var stor tilslutning til forslaget. Kvalitetsforbedringene i barnevernet som det er tverrpolitisk oppslutning om, og som statsråden peker på, er etter disse medlemmers syn avhengig av at grunnbemanningen økes.

Flere aktører, blant annet Fellesorganisasjonen (FO), Fagforbundet, samt Ideelt barnevernsforum (IB) pekte på at regjeringen har tildelt barnevernet flere oppgaver, og at utviklingen av antall ansatte ikke har tatt høyde for den tid det tar å gjøre de nye oppgavene. Ideelt barnevernsforum beskrev barnevernet slik: Underbemannet og underfinansiert. I tillegg ble det pekt på at mange av de barn og foreldre som i dag får hjelp av barnevernet, har mer omfattende behov for omsorg og hjelp enn tidligere, noe som også krever tid og flere ansatte.

Barnevernet har i dag en kritisk turnover. #heierna-kampanjen mener det er urealistisk å kunne innfri kvalitetskravene uten å øke bemanningen, og at man bør undersøke hva som er årsaken til den høye turnoveren i barnevernet, noe disse medlemmer slutter seg til. Det kan være flere årsaker til dette, som arbeidsmengde og mangel på ansatte, trusler og vold, netthets og det å hele tiden stå i mange viktige moralske og etiske avveiinger der man må fatte avgjørelser man vet skaper store endringer for barn og foreldre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en kartlegging av arbeidsmiljøet i barnevernet, for å finne ut hvorvidt mangel på tid, trusler/vold/netthets o.l. kan forklare høy turnover. Arbeidet skal gjøres sammen med ansattes organisasjoner, og resultatet skal fortløpende presenteres for Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener medvirkning må systematiseres ved for eksempel å innføre råd for brukerrepresentanter, etter mønster fra helsetjenesten på kommunalt og institusjonsnivå.

Sakkyndigordningen er et viktig rettssikkerhetstiltak for barna og foreldrene, og disse medlemmer mener at tilliten vil styrkes dersom det blir større avstand mellom sakkyndige og barnevernet. Second-opinion vurdering bør omfatte alle hastevedtak. Dette skal ikke være en ny vurdering av sakens innhold, men en sikring av at vedtaket og prosessen er juridisk og faglig holdbar og at hastevedtak er det beste tiltaket.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev av 14. mai 2019 til komiteen om nye oppgaver og utviklingen i antall bekymringsmeldinger. Det registreres at frem til 2014 foreslo regjeringen Stoltenberg II totalt 870 øremerkede nye stillinger. Disse er videreført, men regjeringen Solberg har ikke foreslått nye stillinger i det kommunale barnevern i tidsrommet 2015–2019. Dette til tross for at oversikten i statsrådens svar viser at oppgavene vedtatt av Stortinget har økt. Antall bekymringsmeldinger har også økt betraktelig. Det er bekymringsfullt at ikke regjeringen følger opp denne utviklingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en kvalitetsreform for et bedre barnevern, gjennom å fremme de nødvendige lovforslag og sørge for at følgende initiativ og endringer settes i verk:

Barn og foreldre

a) Barns beste skal ligge til grunn for alle tiltak og all hjelp gjennom hele kontakten med barnevernet, og bestemmelsen om dette i barnevernloven må flyttes fra § 4 til § 1, formålet.

b) Brukerperspektiv fra barna selv og foreldrene skal gjennomsyre praksisen og må inkluderes i digitale plattformer som utvikles.

c) I møtet med familiene og barna skal barnas foreldre ha en egen, selvstendig stemme og bli hørt gjennom hele prosessen.

d) Foreldre og barns situasjon skal vurderes felles og hver for seg. Foreldre som blir fratatt barna, skal ha tilbud om oppfølging etter at vedtak om omsorgsovertakelse er fattet.

e) Fosterforeldres stilling skal gjennomgås, og oppfølging og veiledning skal forbedres.

f) Tjenesten må ivareta behovene for kulturforståelse og hensynta språkutfordringer som urfolk, innvandrere og nasjonale minoriteter har.

g) Ettervern bør utvides til 25 år.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette en kvalitetsreform for et bedre barnevern, gjennom å fremme de nødvendige lovforslag og sørge for at følgende initiativ og endringer settes i verk:

Rettssikkerhet

a) Alle fylkesnemndene skal ha tilbud om dialog/samtaler forut for behandling av saken i fylkesnemnda.

b) Sakkyndige skal få oppdrag gjennom en søknadsbasert ordning i fylkesnemndene.

c) Akuttvedtak skal alltid underlegges en second opinion-vurdering. Vedtaket skal også alltid sanksjoneres av en ytre instans.

d) Ankemulighetene vedrørende omsorgsovertakelse bør endres, og det må utarbeides klarere kriterier for hvor ofte en ankesak kan reises. Barns hensyn må ivaretas bedre enn i dag.

e) Det må sikres åpenhet for pressen i saker i fylkesnemndene.

f) Muligheten for å stille kvalitetskrav til advokater som skal føre barnevernssaker, må utredes.

g) Det politiske ansvaret for barnevernet skal tydeliggjøres og være klart forankret gjennom egne, årlige kvalitetsbaserte rapporter til kommunestyrene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en kvalitetsreform for et bedre barnevern, gjennom å fremme de nødvendige lovforslag og sørge for at følgende initiativ og endringer settes i verk:

Organisering, samarbeid og virkemiddelapparat

a) Tjenester som rettes mot barn og unge og deres familier, skal organiseres i samlokaliserte lavterskeltiltak med tverrfaglig kompetanse. Jordmor, helsesøster, psykolog, sosionom og barnevernspedagog skal være minimumsbemanning. Tjenesten kan inkludere andre faggrupper som for eksempel lege, familieterapeut, pedagog, førskolelærere o.a.

b) Formelt, praktisk samarbeid mellom barnevern, skole og frivillige aktører i kommunen som arbeider med tiltak for barn og unge, bør lovfestes.

c) Begrepet akuttvedtak bør erstattes med hastevedtak.

d) Virkemiddelapparatet i Nav/sosialtjenesten må utvides, hjemmehjelp, leksestøtte, støttekontakter o.l. må være tilgjengelig raskt og uten byråkratiske ordninger.

e) Veiledende kriterier for bemanningsnorm i barnevernstjenesten bør utredes.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette en kvalitetsreform for et bedre barnevern, gjennom å fremme de nødvendige lovforslag og sørge for at følgende initiativ og endringer settes i verk:

Utdanning

a) Relevante utdanninger må legge sterkere vekt på relasjonskompetanse og styrket kunnskap om familierelasjoner og praktisk lavterskel familiearbeid.

b) Praksis og sosialfaglig innhold skal utgjøre en større andel av relevante utdanninger.

c) Veiledningskompetansen må styrkes, intern veiledning må bli en del av praksisen, og veiledningsarbeidet for fosterhjemsfamilier må bedres.

d) Klasseperspektivet må vektlegges sterkere i utdanningen for å gi studentene en bedre forståelse av hvordan sosial bakgrunn, levekårsstress i fattige familier og språkbarrierer påvirker samhandlingen mellom barnevernet og familier.

e) Det bør legges til rette for flere praksisnære karriereløp for barnevernspedagoger, sosionomer og andre ansatte, og at flere med praktisk erfaring får muligheten til å ta mastergrad og doktorgrad (PhD-utdanning) og å ta kunnskapen med seg tilbake i arbeidet i barnevernet.

f) Det bør legges frem en plan for opptrapping av stipendiatstillinger innen sosialt arbeid og barnevernsutdanninger for å bidra til mer kunnskapsbasert utvikling av profesjonene.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets merknader og forslag i tilknytning til representantforslag om barnevernløftet II (Dokument 8:49 S (2018–2019)), Innst. 209 S (2018–2019).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener mange av forslagene i Dokument 8:84 S (2018–2019) er nødvendige og gode. Likevel er enkelte av tiltakene i hvert forslag så problematiske at dette medlem ikke kan gi sin støtte til hver «pakke» med forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Landsforeningen for Barnevern sin generelle kommentar i sitt høringsinnspill:

«Representantforslaget tar for seg en rekke forslag hvor representantene selv skriver at barnets beste skal ligge til grunn for alle endringer. Vi i Landsforeningen for barnevernsbarn reagerer likevel på noen av forslagene, og ser en klar tendens til at de styrker foreldrene og de voksnes rettigheter ovenfor barnas.»

Disse medlemmer mener det er avgjørende at foreldre og barn hver for seg har en egen og selvstendig stemme og skal bli hørt gjennom hele prosessen. Barnevernets lojalitet skal alltid ligge hos barnet, derfor den foreslåtte endringen av bestemmelsen om barns beste i formålsparagrafen.

Når det gjelder forslag 2c) i representantforslaget, så deler komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet forslagsstillernes intensjon om second opinion-vurdering av akuttvedtak. Akuttvedtak er svært inngripende og må brukes kun når det er absolutt nødvendig. Disse medlemmer mener at en second opinion-vurdering kan bidra til å kvalitetssikre akuttvedtak.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at det vil være hensiktsmessig å utrede forslaget for å undersøke nærmere i hvilken grad det kan forbedre tjenesten, styrke rettssikkerheten og ivareta barna på en bedre måte.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt second opinion-vurdering av akuttvedtak kan innføres med det formål å kvalitetssikre akuttvedtak som fattes av barnevernstjenesten.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at representantforslagets forslag 2 har flere problematiske sider som gjør at dette medlem ikke kan støtte hele forslaget. Det er sterk motstand fra flere høringsinstanser, spesielt fra barna selv:

Forandringsfabrikken skriver i sitt høringsinnspill:

«..ordning med second opinion kan gi mulighet til å ta mer hensyn til foreldre fordi avgjørelsen tas lenger bort fra barnet, noe som gir mindre rettssikkerhet for barn.»

Landsforeningen for barnevernsbarn skriver i sitt høringsinnspill:

«Vi synes forslaget fremstår som et uklart forslag, men viktigst av alt: et betenkelig forslag. Når man mener at det burde være en second opinion så er det som å legge til grunn at barneverntjenester ikke er i stand til å kunne gjøre kvalifiserte og gode nok barnevernfaglige vurderinger. Dersom formålet er å styrke kvaliteten, og tilliten, til arbeidet barnevernet gjør er vi usikre på om det å legge opp til dette er veien å gå.»

Dette medlem viser også til Fellesorganisasjonens høringsinnspill:

«FO deler ønsket om færrest mulig akuttvedtak, men vi har ingen tro på at en «second opinion-vurdering» vil løse dette. Vi mener at akuttarbeidet styrkes ved andre grep med fokus på faglighet og fagutvikling. Eksempelvis har flere barneverntjenester tatt organisatoriske grep for styrke akuttarbeidet slik at ansatte får mengdetrening og kompetanseutvikling som understøtter beslutningene som må tas.»

Dette medlem støtter synet til barnas organisasjoner og de som organiserer de ansatte i den kommunale barneverntjenesten om at dette forslaget kan svekke barns rettsikkerhet, være vanskelig i praksis, og ikke bidra til å redusere antall akuttvedtak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at en second-opinion-vurdering ikke innebærer en ny runde med samtaler eller ny vurdering av omsorgsevne, men vil være en vurdering av saksbehandlingsprosessen. Barn og foreldre skal ikke gjennom nye møter. Det er en formalitet som skal sikre at formelle sider ved vedtaket er grundig nok vurdert og redegjort for. Nærmere utforming av hvordan det skal gjennomføres i praksis, må skje sammen med berørte organisasjoner i barnevernstjenesten.

Til representantforslagets forslag 2e) vil komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vise til at barnevernet og fylkesnemndene er underlagt taushetsplikt, noe som medfører at mange barnevernssaker som dekkes i media, får en slagside. Disse medlemmer mener at ved å åpne opp fylkesnemndene for media kan allmennheten få bedre innblikk i fylkesnemndas behandling av barnevernssaker.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er positiv til forslaget om åpenhet for pressen i saker i fylkesnemndene, men mener at dette bør utredes nærmere.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man på en hensiktsmessig måte skal gi pressen tilgang til saker i fylkesnemndene for å sikre åpenhet og innsyn, samtidig som de involverte parters rett til privatliv ivaretas.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslagets forslag 2e), som også møtes med sterk motstand fra barnas representanter. Økt tilgjengelighet til fylkesnemnda for mediene er en prinsipielt utfordrende sak, men dette medlem vil lytte til barnevernsbarnas høringsinnspill.

Dette medlem viser til Forandringsfabrikkens Barnevernproffer, som skriver i sitt høringsinnspill:

«Oppsummert kunnskap fra barn sier at åpenhet i nemnda ikke hjelper barn, men kan bidra til at foreldres beskrivelser og perspektiver ensidig får spalteplass, det kan også bidra til kamp mellom barnevernet og foreldre.»

Dette medlem vil også vise til Landsforeningen for barnevernsbarn sitt høringsinnspill:

«Landsforeningen for barnevernsbarn er skeptiske til at vi skal åpne dørene for pressen i behandling av barnevernssaker. Hovedgrunnen til at vi er skeptiske til dette er fordi de private parter, og i særlig grad barna som er parter i disse sakene, vil kunne finne dette svært belastende. Svært mange ungdommer forteller om hvor ekstremt belastende det er i seg selv for dem, å forklare seg, være tilstede og følge med, med så mange personer tilstede i salen. Det er en integritetskrenkelse i seg selv å få livet sitt fullstendig utbrodert, også skal pressen i tillegg være til stedet. Vi ser på ingen måte at dette er greit, og heller ikke nødvendig. Pressen har i dag rett til å kreve innsyn i fylkesnemnds- og rettsdokumenter – noe vi mener burde kvalifiseres til denne åpenheten som er ønsket.»

Dette medlem viser til at også Fellesorganisasjonen er kritiske i sitt høringsinnspill:

«Åpenhet i barnevernets arbeid er viktig. Imidlertid er det å være i fylkesnemnda i seg selv en stor belastning, både for foreldre og barn/ungdom. Dette må veies opp mot hensynet til åpenhet. Slik vi leser forslaget er det ikke lagt inn slike forbehold. FO mener at man ikke kan åpne for pressen i fylkesnemnda uten noen form for konkret vurdering eller samtykke.»

Dette medlem mener derfor at løsninger for økt tilgang til fylkesnemndene for mediene må utredes nøye sammen med både representanter fra mediene, de ansatte, barna og andre berørte, slik at Stortinget kan vurdere dette. Dette medlem mener spesielt barnas innsigelser gjør at Stortinget ikke bør gjøre et generelt vedtak i den form som forslagsstillerne foreslår nå. Dette medlem kan derfor ikke støtte representantforslagets forslag 2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener større åpenhet bør tilstrebes, under forutsetning av at det skjer innenfor gjeldende personvernbestemmelser og selvsagt under den forutsetning at barn og foreldres stemmer vektlegges i utformingen av slik praksis. Det vises til uttalelse i Aftenposten 26. mai 2018 fra direktør for fylkesnemndene, Pernille Pettersen Smith, der hun ønsker mer åpenhet velkommen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til representantforslagets forslag 3 og 4 om bedre organisering og utdanning, som dette medlem støtter. Dette medlem mener det er behov for langt sterkere grep enn å kun utrede en bemanningsnorm for den kommunale barneverntjenesten, og viser til Representantforslag om barnevernløftet II fra representantene Freddy André Øvstegård, Karin Andersen og Audun Lysbakken, Dokument 8:49 S (2018–2019), med forslag om å blant annet innføre en veiledende bemanningsnorm og ta opp igjen det rød-grønne barnevernløftet med opptrappingsplan for øremerkede stillinger til det kommunale barnevernet.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen iverksette en kartlegging av arbeidsmiljøet i barnevernet, for å finne ut hvorvidt mangel på tid, trusler/vold/netthets o.l. kan forklare høy turnover. Arbeidet skal gjøres sammen med ansattes organisasjoner, og resultatet skal fortløpende presenteres for Stortinget på egnet måte.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen igangsette en kvalitetsreform for et bedre barnevern, gjennom å fremme de nødvendige lovforslag og sørge for at følgende initiativ og endringer settes i verk:

Organisering, samarbeid og virkemiddelapparat

a) Tjenester som rettes mot barn og unge og deres familier, skal organiseres i samlokaliserte lavterskeltiltak med tverrfaglig kompetanse. Jordmor, helsesøster, psykolog, sosionom og barnevernspedagog skal være minimumsbemanning. Tjenesten kan inkludere andre faggrupper som for eksempel lege, familieterapeut, pedagog, førskolelærere o.a.

b) Formelt, praktisk samarbeid mellom barnevern, skole og frivillige aktører i kommunen som arbeider med tiltak for barn og unge, bør lovfestes.

c) Begrepet akuttvedtak bør erstattes med hastevedtak.

d) Virkemiddelapparatet i Nav/sosialtjenesten må utvides, hjemmehjelp, leksestøtte, støttekontakter o.l. må være tilgjengelig raskt og uten byråkratiske ordninger.

e) Veiledende kriterier for bemanningsnorm i barnevernstjenesten bør utredes.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen igangsette en kvalitetsreform for et bedre barnevern, gjennom å fremme de nødvendige lovforslag og sørge for at følgende initiativ og endringer settes i verk:

Utdanning

a) Relevante utdanninger må legge sterkere vekt på relasjonskompetanse og styrket kunnskap om familierelasjoner og praktisk lavterskel familiearbeid.

b) Praksis og sosialfaglig innhold skal utgjøre en større andel av relevante utdanninger.

c) Veiledningskompetansen må styrkes, intern veiledning må bli en del av praksisen, og veiledningsarbeidet for fosterhjemsfamilier må bedres.

d) Klasseperspektivet må vektlegges sterkere i utdanningen for å gi studentene en bedre forståelse av hvordan sosial bakgrunn, levekårsstress i fattige familier og språkbarrierer påvirker samhandlingen mellom barnevernet og familier.

e) Det bør legges til rette for flere praksisnære karriereløp for barnevernspedagoger, sosionomer og andre ansatte, og at flere med praktisk erfaring får muligheten til å ta mastergrad og doktorgrad (PhD-utdanning) og å ta kunnskapen med seg tilbake i arbeidet i barnevernet.

f) Det bør legges frem en plan for opptrapping av stipendiatstillinger innen sosialt arbeid og barnevernsutdanninger for å bidra til mer kunnskapsbasert utvikling av profesjonene.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen igangsette en kvalitetsreform for et bedre barnevern, gjennom å fremme de nødvendige lovforslag og sørge for at følgende initiativ og endringer settes i verk:

Barn og foreldre

a) Barns beste skal ligge til grunn for alle tiltak og all hjelp gjennom hele kontakten med barnevernet, og bestemmelsen om dette i barnevernloven må flyttes fra § 4 til § 1, formålet.

b) Brukerperspektiv fra barna selv og foreldrene skal gjennomsyre praksisen og må inkluderes i digitale plattformer som utvikles.

c) I møtet med familiene og barna skal barnas foreldre ha en egen, selvstendig stemme og bli hørt gjennom hele prosessen.

d) Foreldre og barns situasjon skal vurderes felles og hver for seg. Foreldre som blir fratatt barna, skal ha tilbud om oppfølging etter at vedtak om omsorgsovertakelse er fattet.

e) Fosterforeldres stilling skal gjennomgås, og oppfølging og veiledning skal forbedres.

f) Tjenesten må ivareta behovene for kulturforståelse og hensynta språkutfordringer som urfolk, innvandrere og nasjonale minoriteter har.

g) Ettervern bør utvides til 25 år.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen igangsette en kvalitetsreform for et bedre barnevern, gjennom å fremme de nødvendige lovforslag og sørge for at følgende initiativ og endringer settes i verk:

Rettssikkerhet

a) Alle fylkesnemndene skal ha tilbud om dialog/samtaler forut for behandling av saken i fylkesnemnda.

b) Sakkyndige skal få oppdrag gjennom en søknadsbasert ordning i fylkesnemndene.

c) Akuttvedtak skal alltid underlegges en second opinion-vurdering. Vedtaket skal også alltid sanksjoneres av en ytre instans.

d) Ankemulighetene vedrørende omsorgsovertakelse bør endres, og det må utarbeides klarere kriterier for hvor ofte en ankesak kan reises. Barns hensyn må ivaretas bedre enn i dag.

e) Det må sikres åpenhet for pressen i saker i fylkesnemndene.

f) Muligheten for å stille kvalitetskrav til advokater som skal føre barnevernssaker, må utredes.

g) Det politiske ansvaret for barnevernet skal tydeliggjøres og være klart forankret gjennom egne, årlige kvalitetsbaserte rapporter til kommunestyrene.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt second opinion-vurdering av akuttvedtak kan innføres med det formål å kvalitetssikre akuttvedtak som fattes av barnevernstjenesten.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man på en hensiktsmessig måte skal gi pressen tilgang til saker i fylkesnemndene for å sikre åpenhet og innsyn, samtidig som de involverte parters rett til privatliv ivaretas.

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:84 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Henriksen, Jonas Gahr Støre, Anette Trettebergstuen, Trond Giske, Elise Bjørnebekk-Waagen og Runar Sjåstad om en kvalitetsreform for det kommunale barnevernet – vedtas ikke.