Kongeriket Norges Grunnlov

✨ Norge er et fritt og selvstendig rike som ikke kan deles eller selges. Landet styres av en konge eller dronning i et arvelig monarki.AI

✨ Norge skal bygge på en kristen og humanistisk arv. Grunnloven skal sørge for at demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene blir ivaretatt.AI

✨ Den utøvende makten i Norge ligger hos kongen eller dronningen. Hvis dronningen har overta kronen, har hun de samme rettighetene og pliktene som kongen har etter loven.AI

✨ Kongen må alltid tilhøre den evangelisk-lutherske religionen.AI

✨ Kongen kan ikke klandres eller anklages. Det er hans rådgivere som er rettslig ansvarlige.AI

✨ Bestemmelsen fastslår hvem som har rett til å arve den norske tronen. Arven følger en direkte linje der nærmeste og eldste slektninger prioriteres, forutsatt at barna er født i lovlig ekteskap.AI

✨ Hvis det ikke finnes noen arvinger, kan kongen foreslå hvem som skal ta over tronen. Stortinget kan velge en annen etterfølger dersom de ikke er enige i kongens forslag.AI

✨ Loven bestemmer når kongen blir myndig. Når kongen har nådd denne alderen, skal han erklære offentlig at han er myndig.AI

✨ Kongen skal avlegge en ed for Stortinget når han som myndig tiltrer regjeringen. I eden lover og sverger han å regjere Norge i samsvar med landets lover og grunnlov.AI

✨ Kongen skal bo i Norge. Han kan ikke være utenlands i mer enn seks måneder av gangen uten Stortingets samtykke, med mindre han mister retten til kronen. Samtykke fra to tredjedeler av Stortinget kreves for at han skal kunne motta en annen krone eller regjering.AI

✨ Kongen velger en statsminister og minst syv andre medlemmer til et råd. Kongen fordeler oppgavene i rådet. Det er forbudt for nære familiemedlemmer å sitte i rådet samtidig, og medlemmer av Stortinget kan ikke tilkalles.AI

✨ Når kongen reiser innenlands, kan han overlate styringen av landet til statsrådet. Statsrådet skal da styre i kongens navn og følge Grunnloven og kongens instruksjoner. Kongen skal informeres om sakene som avgjøres.AI

✨ Kongen kan utnevne statssekretærer som skal hjelpe medlemmene av statsrådet med deres arbeid. En statssekretær utfører oppgaver på vegne av den statsråden de er knyttet til, etter denne personens bestemmelser.AI

✨ En statsråd må søke om avskjed hvis Stortinget vedtar mistillit. Kongen må godta denne søknaden. Etter et mistillitsvedtak kan statsrådet kun utføre oppgaver som er nødvendige for en forsvarlig embetsførsel.AI

✨ Alle som bor i landet har lov til å utøve sin religion fritt. Den norske kirke er folkekirke og får støtte fra staten. Alle andre tros- og livssynssamfunn skal få støtte på lik linje.AI

✨ Kongen kan vedta og fjerne midlertidige regler om handel, toll, næring og offentlig regulering. Slike regler må ikke være i strid med Grunnloven eller lover fra Stortinget. De gjelder frem til neste Storting.AI

✨ Kongen sørger vanligvis for at skatter og avgifter som Stortinget har bestemt, blir samlet inn.AI

✨ Kongen skal sørge for at statens eiendommer og rettigheter brukes og styres slik Stortinget har bestemt. Formålet er at dette skal skje på den mest nyttige måten for samfunnet.AI

✨ Kongen kan i statsrådet benåde personer som er dømt for lovbrudd. Den dømte kan selv velge om vedkommende vil ta imot benådningen eller sone straffen. I riksrettssaker er benådning begrenset til fritak for dødsstraff, med mindre Stortinget samtykker til annet.AI

✨ Kongen utnevner alle sivile og militære embetsmenn etter å ha rådført seg med statsrådet. Embetsmennene plikter å være trofaste mot kongen og konstitusjonen. Kongelige prinser kan ikke ha sivile embeter.AI

✨ Kongen kan avskjedige statsministeren, statsråder, statssekretærer og enkelte høye embetsmenn uten dom. Andre embetsmenn kan normalt ikke avsettes uten dom, men kan suspenderes. Alle embetsmenn kan avskjediges når de når en lovbestemt aldersgrense.AI

✨ Kongen kan gi utmerkelser til personer for spesielle bragder, men dette skal kunngjøres offentlig. Slike utmerkelser gir ingen særfordeler i forhold til andre borgeres plikter eller retten til statlige jobber. Det er forbudt å gi privilegier som kan gå i arv.AI

✨ Kongen bestemmer selv hvem som skal jobbe i hoffstaten og som hoffbetjenter. Han kan også velge hvem som skal slutte i disse stillingene.AI

✨ Kongen har kommandoen over Forsvaret, men Stortinget må godkjenne endringer i styrken eller bruk av tropper i utlandet. Regjeringen kan som hovedregel ikke bruke militær makt mot innbyggere uten lovhjemmel.AI

✨ Kongen kan kalle ut tropper, starte forsvarskrig, slutte fred og håndtere internasjonale avtaler og sendemenn. Avtaler som er svært viktige, eller som krever ny lov eller stortingsbeslutning, krever samtykke fra Stortinget for å bli bindende.AI

✨ Medlemmer av statsrådet plikter å møte opp med mindre de har lovlig forfall. Det kreves at over halvparten av medlemmene er til stede for at det skal kunne tas beslutninger.AI

✨ Viktige saker og utnevnelser av embetsmenn skal behandles i statsrådet av den ansvarlige ministeren. Beslutningene som tas der, skal deretter gjennomføres av samme person. Enkelte militære kommandosaker kan unntas fra denne behandlingen.AI

✨ Hvis en statsråd ikke kan møte på grunn av lovlig forfall, skal en annen statsråd utnevnes til å føre saken. Hvis så mange mangler at under halvparten av medlemmene er til stede, skal det utnevnes flere personer til å ta sete i statsrådet.AI

✨ Det skal føres protokoll over alle saker i statsrådet, men enkelte diplomatiske og militære saker kan holdes hemmelige. Medlemmer i statsrådet skal si sin mening, men kongen tar den endelige beslutningen. Medlemmer plikter å protestere skriftlig dersom en beslutning bryter med loven.AI

✨ Beslutninger fra kongen er kun gyldige hvis de er kontrasignert. I militære saker gjøres dette av den som har foredratt saken, mens andre beslutninger kontrasigneres av statsministeren eller et annet medlem av statsrådet.AI

✨ Når kongen ikke er til stede, blir beslutninger tatt av regjeringen. Disse beslutningene blir gitt i kongens navn og må undertegnes av statsrådet.AI

✨ Kongen bestemmer hvilke titler personer som kan arve kronen skal ha.AI

✨ Tronarvingen kan delta i statsrådet fra det året vedkommende fyller 18 år. I dette organet har tronarvingen ingen stemmerett og ikke noe ansvar.AI

✨ Prinser og prinsesser med arverett til tronen må ha kongens tillatelse for å gifte seg. De må også ha samtykke fra kongen og Stortinget for å overta en annen krone eller regjering. Brudd på disse reglene fører til tap av arveretten for dem selv og deres etterkommere.AI

✨ Prinser og prinsesser i kongefamilien kan ikke dømmes av andre enn kongen eller den personen kongen utpeker til å være dommer for dem.AI

✨ Hvis kongen dør mens tronfølgeren fortsatt er umyndig, må statsrådet kalle inn Stortinget med en gang.AI

✨ Statsrådet har ansvaret for styringen av riket i perioden fra kongen er mindreårig og frem til Stortinget er samlet og har anordnet regjeringen.AI

✨ Hvis kongen er ute av landet eller for syk til å styre, overtar personen som står nærmest i arverekkefølgen ansvaret. Dette forutsetter at personen har nådd myndighetsalderen. Hvis ikke, er det statsrådet som styrer landet.AI

✨ Stortinget skal velge hvem som skal styre regjeringen hvis kongen er for ung eller ellers ikke i stand til å styre selv.AI

✨ En prins eller prinsesse som leder regjeringen, må avlegge en skriftlig ed for Stortinget. Eden bekrefter at regjeringen skal ledes i samsvar med konstitusjonen og lovene. Eden avlegges kun én gang.AI

✨ Når et styre av formyndere slutter å styre staten, må de legge frem et regnskap for kongen og Stortinget.AI

✨ Hvis Stortinget ikke blir sammenkalt som foreskrevet, har Høyesterett en plikt til å gjøre dette. Denne plikten inntreffer når fire uker har gått.AI

✨ Hvis begge foreldrene til en kongen som er under myndigsalder er døde, og ingen av dem har bestemt noe skriftlig, er det Stortinget som bestemmer hvem som skal stå for oppdragelsen.AI

✨ Hvis det ikke finnes noen tronfølger eller kongestammen er utdødd, skal Stortinget velge en ny konge eller dronning. Frem til dette skjer, styres den utøvende makt etter reglene i § 40.AI

✨ Det er folket som bestemmer lovene gjennom Stortinget. Representantene til Stortinget velges ved frie og hemmelige valg. Innbyggerne har også rett til å styre lokale saker gjennom folkevalgte organer.AI

✨ Norske borgere som er 18 år, eller fyller 18 i valgåret, har stemmerett ved stortingsvalg. Regler for stemmerett for borgere bosatt utenfor riket bestemmes ved lov.AI

✨ Reglene for hvordan man fører manntallet og hvem som skal stå i det, blir bestemt gjennom lov.AI

✨ Stortingsvalg holdes hvert fjerde år innen utgangen av september. Ved ekstraordinære hendelser kan valgtinget forlenges eller utsettes for å sikre at folk får stemt. I spesielle tilfeller kan det vedtas omvalg.AI

✨ Måten valg gjennomføres på skal bestemmes av loven.AI

✨ Norge er delt inn i 19 valgdistrikter. Det er loven som bestemmer hvor grensene mellom disse distriktene går.AI

✨ Stortinget skal ha 169 representanter. Antall representanter fra hvert valgdistrikt bestemmes ut fra både antall innbyggere og areal. Hvert valgdistrikt skal ha minst fire mandater.AI

✨ Valg gjennomføres separat for hver enkelt kommune.AI

✨ Representanter i Stortinget fordeles som direktemandater i hvert valgdistrikt og utjevningsmandater basert på stemmetall i hele landet. Utjevningsmandater gis til partier som har stilt liste i alle distrikter og fått minst fire prosent av stemmene totalt. Listeforbund er forbudt.AI

✨ For å kunne bli valgt som representant, må man ha stemmerett.AI

✨ Enkelte ansatte i staten, inkludert medlemmer av Høyesterett og utenrikstjenesten, har ikke lov til å stille til valg. Medlemmer av statsrådet, statssekretærer og politiske rådgivere kan ikke sitte som representanter på Stortinget.AI

✨ Alle skal som hovedregel stå på valglisten, med mindre man gir skriftlig beskjed om det motsatte. De som blir valgt som representanter, må ta imot valget. Hvis man er valgt i flere distrikter, må man melde fra om hvilket man velger.AI

✨ Stortinget avgjør om de valgte representantenes fullmakter er lovlige. De som har stilt liste ved valget kan klage på dette til Høyesterett. Hvis valget blir kjent ugyldig, sitter representantene til et nytt valg er godkjent.AI

✨ Representanter og vararepresentanter til Stortinget får betalt for reiseutgifter til og fra Stortinget og hjemmet i ferier på minst 14 dager. De får også godtgjørelse for å delta i Stortinget.AI

✨ Stortingsrepresentanter kan ikke holdes personlig ansvarlige under reise til og fra Stortinget eller under oppholdet der, med mindre de begår offentlige forbrytelser. De kan heller ikke straffes for meninger de har ytret i Stortinget.AI

✨ De valgte representantene utgjør Stortinget i kongeriket Norge.AI

✨ Stortinget møtes vanligvis i rikets hovedstad den første hverdagen i oktober hvert år. Kongen kan bestemme at de skal møtes i en annen by dersom det er overordentlige omstendigheter.AI

✨ Kongen kan kalle inn Stortinget til møte når de ikke er samlet, dersom han ser det som nødvendig.AI

✨ Representantene som blir valgt til Stortinget, sitter i denne rollen i fire år etter hverandre.AI

✨ Stortinget oppnevner et riksvalgstyre med fem medlemmer etter hvert stortingsvalg. Visse politiske roller er utelukket fra å sitte i styret. Stortinget kan fjerne medlemmer ved grov pliktkrenkelse, personlige grunner eller i særlige tilfeller.AI

✨ Stortinget velger en president, fem visepresidenter og to sekretærer. Det kreves at minst halvparten av medlemmene er til stede for at Stortinget skal kunne holdes, og to tredjedeler for å behandle forslag til grunnlovsendringer.AI

✨ Kongen åpner Stortingets forhandlinger med en tale om rikets tilstand. Statsministeren og statsrådene kan delta i åpne forhandlinger, men har ikke stemmerett. I lukkede møter kreves det tillatelse fra Stortinget for at regjeringen kan delta.AI

✨ Bestemmelsen fastslår at Stortinget har makt til å vedta og fjerne lover, bestemme skatter og avgifter, og styre statens økonomi og utgifter. De har også ansvar for kontroll med forvaltningen, statsregnskapene og tildeling av norsk statsborgerskap.AI

✨ Alle lover må først foreslås i Stortinget av regjeringen eller Stortingets egne medlemmer. Forslagene må behandles flere ganger før de blir endelig vedtatt eller forkastet.AI

✨ Når Stortinget har vedtatt en lovbeslutning to ganger på rad, sendes den til kongen for sanksjon.AI

✨ En lovbeslutning blir lov når kongen skriver under på den. Hvis kongen ikke godtar beslutningen, sendes den tilbake til Stortinget. I slike tilfeller kan beslutningen ikke legges fram for kongen på nytt.AI

✨ En lovbeslutning kan bli lov selv uten kongens sanksjon. Dette skjer dersom to etterfølgende Storting har vedtatt den samme beslutningen uforandret uten at det er fattet andre beslutninger i mellomtiden.AI

✨ Stortinget bestemmer selv hvor lenge det skal være samlet for å gjøre ferdig sitt arbeid. Kongen må avgjøre om lovforslag skal godkjennes eller forkastes innen utgangen av september.AI

✨ Bestemmelsen fastslår hvordan lover skal utferdiges. De skal utstedes i kongens navn, under rikets segl og med en bestemt ordlyd som bekrefter Stortingets beslutning.AI

✨ Regjeringen plikter å gi Stortinget all nødvendig informasjon i saker de legger frem. Medlemmer av statsrådet har forbud mot å gi uriktige eller villedende opplysninger til Stortinget eller dets organer.AI

✨ Stortinget har anledning til å be Høyesterett om en faglig vurdering av juridiske spørsmål.AI

✨ Møtene i Stortinget er som hovedregel åpne for alle. Det som blir diskutert og vedtatt, skal gjøres kjent for offentligheten, med mindre et flertall bestemmer noe annet.AI

✨ Det regnes som forræderi mot fedrelandet å følge en ordre som har som mål å forstyrre Stortingets frihet og sikkerhet.AI

✨ Riksretten dømmer i saker som Stortinget anlegger mot medlemmer av statsrådet, Høyesterett eller Stortinget for brudd på konstitusjonelle plikter. Retten består av utvalgte medlemmer fra Stortinget og Høyesterett.AI

✨ De alminnelige domstolene i Norge er tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Disse domstolene har ansvar for å behandle og avgjøre både straffesaker og sivile saker.AI

✨ Høyesterett er den øverste domstolen i Norge, og deres avgjørelser kan ikke påklages. Det er bestemt hvor mange dommere retten skal bestå av, og det er en nedre aldersgrense for å bli utnevnt.AI

✨ Domstolene skal kontrollere om lover og offentlige beslutninger er i strid med Grunnloven. De har både rett og plikt til å vurdere om slike regler kan brukes i en sak.AI

✨ Dommere utnevnes av Kongen basert på forslag fra et uavhengig råd. Dommere kan ikke flyttes mot sin vilje eller fjernes fra jobben før fylte 70 år, med mindre det foreligger en dom.AI

✨ Statens myndigheter plikter å sørge for at domstolene styres på en uavhengig måte.AI

✨ Statens myndigheter plikter å følge og beskytte menneskerettighetene. Dette gjelder både rettigheter som står i Grunnloven og i internasjonale avtaler som Norge er bundet av.AI

✨ Alle mennesker har rett til liv, og dødsstraff er forbudt. Det er forbudt med tortur, slaveri, tvangsarbeid og annen umenneskelig behandling. Staten har plikt til å beskytte disse rettighetene.AI

✨ Ingen kan fengsles eller miste friheten uten at det skjer etter loven. Inngrepet må være nødvendig og stå i forhold til saken. Den som er pågrepet eller fengslet, har rett til å få dette prøvd for en domstol.AI

✨ Alle har rett til en rettferdig og offentlig rettssak i en uavhengig domstol innen rimelig tid. Retten kan lukke dørene hvis det er nødvendig for å verne privatlivet eller av hensyn til allmenne interesser.AI

✨ Ingen kan straffes eller dømmes uten at det finnes en lov eller en dom. Man regnes som uskyldig frem til skyld er bevist. Fast eiendom eller hele formuen kan bare tas fra noen hvis verdiene er knyttet til en straffbar handling.AI

✨ Nye lover kan ikke brukes på ting som skjedde før loven ble vedtatt. En lov skal bare gjelde for fremtiden.AI

✨ Loven gjelder likt for alle. Ingen skal behandles forskjellig på en måte som er usaklig eller uforholdsmessig.AI

✨ Alle har rett til å ytre seg og si hva de mener om staten og andre temaer. Det er i utgangspunktet forbudt med forhåndssensur. Folk har rett til innsyn i offentlige dokumenter og til å følge politiske møter og rettssaker.AI

✨ Alle har rett til å starte, være medlem i eller forlate foreninger, inkludert fagforeninger og politiske partier. Det er også lov å delta i fredelige møter og demonstrasjoner.AI

✨ Alle har rett til privatliv, familieliv, eget hjem og privat kommunikasjon. Staten skal beskytte den personlige integriteten, og husransakelse er kun lov i kriminelle tilfeller.AI

✨ Barn har krav på respekt og rett til å bli hørt i saker som gjelder dem. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som berører dem. Staten skal sikre barnets utvikling og trygghet, helst i egen familie.AI

✨ Hvis staten må ta eiendeler eller landområder fra noen for å bruke det til offentlige formål, skal personen få full erstatning fra statskassen.AI

✨ Personer som oppholder seg lovlig i Norge kan flytte og bo hvor de vil i landet. Alle har rett til å forlate landet, med noen få unntak. Norske statsborgere har alltid rett til å komme inn i landet.AI

✨ Samerettslige rettigheter skal beskyttes i samsvar med folkeretten. Staten skal legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.AI

✨ Staten har plikt til å sørge for at det samiske folk kan bevare og utvikle språket sitt, kulturen sin og sitt samfunnsliv i egenskap av å være urfolk.AI

✨ Alle har rett til utdanning, og barn har rett til grunnleggende opplæring. Undervisningen skal tilpasses den enkelte og fremme demokratiske verdier. Staten skal sikre tilgang til videregående opplæring og like muligheter til høyere utdanning basert på kvalifikasjoner.AI

✨ Staten skal sørge for at arbeidsføre mennesker har mulighet til å tjene til livets opphold gjennom arbeid eller næring. De som ikke kan forsørge seg selv, har rett til støtte fra det offentlige. Regler om ansattes medbestemmelse på arbeidsplassen skal bestemmes ved lov.AI

✨ Statens myndigheter skal legge til rette for at alle kan komme sine religiøse og livssynsmessige overbevisninger til uttrykk. Dette gjelder både privat og offentlig.AI

✨ Alle har rett til et helsefremmende miljø og en natur med bevart mangfold og produksjonsevne. Ressurser skal forvaltes slik at også fremtidige generasjoner har denne retten. Borgerne skal ha kunnskap om naturens tilstand og effekten av inngrep.AI

✨ Det offentlige kan ikke gripe inn overfor enkeltpersoner uten at det finnes en lov som tillater det.AI

✨ For å få et embete i staten må man være norsk borger og kunne snakke norsk. Det gjelder spesifikke krav til fødsel, bosted eller naturalisering. Enkelte yrker, som leger og professorer, kan fylles av andre.AI

✨ Stortinget kan med stort flertall gi en internasjonal organisasjon rett til å ta beslutninger som normalt ligger til norske myndigheter. Dette gjelder kun for bestemte områder og kan ikke brukes til å endre Grunnloven. Regelen gjelder ikke hvis beslutningene kun har folkerettslig virkning.AI

✨ Eiendommer som tilhører milde stiftelser skal kun brukes til formål som gagner disse stiftelsene.AI

✨ Odels- og åsetesretten skal bestå og kan ikke fjernes. Det er Stortinget som bestemmer de nærmere reglene for hvordan disse rettighetene skal fungere.AI

✨ Det er forbudt å opprette nye grevskaper, baronier, stamhus og fideikommisser for fremtiden.AI

✨ Alle borgere i staten har i utgangspunktet plikt til å forsvare landet i en periode. Denne plikten gjelder uavhengig av hvor man er født eller hvor mye penger man har. Detaljene om hvordan plikten skal brukes, bestemmes av loven.AI

✨ Det er loven som bestemmer hvordan det norske flagget skal se ut når det gjelder form og farger.AI

✨ Grunnloven kan endres dersom et forslag fremsettes i løpet av tre storting etter et valg. Endringene må ikke stride mot grunnlovens prinsipper eller ånd, og to tredjedeler av Stortinget må være enige.AI